K7 nr 01 - 1975 by NHH Alumni

NR:I FEBRUAR . 1975 12. ÅRGANG

ORGAN FOR NORGES HANDELSHØYSKOLES STUDENTFORENING

~ø~~~~

ø~O~O~q~

GtJTGJ)GA~~~GLSGE

~OGRGGE

' Q~ . ~~ J:'AI LILLEBORG

AlS Denofa og Lilleborg Fabriker satser på høyt kvalifiserte medarbeidere En bedrifts ekspansjon og videreutvikling er helt avhengig av høyt utdannede og kunnskapsrike mennesker med driv og pågangsmot . I utpreget grad er dette tilfelle for Denofa-Lilleborg som i dag er et av landets største industriselskaper med en omsetning på ca. 700 millioner kroner. Produksjonsspekteret er rikt og omfatter efter hvert stadig nye områder, men ryggraden i selskapets virksomhet er olje- og fettprodukter, vaske~idler og hygieneartikler. Produksjonsanleggene er beliggende i Oslo, Fredrikstad, Moss og Trondheim, med sentraladministrasjonen i Oslo. I alt beskjeftiger bedriften ca. 1.600 ansatte. Denofa-Lilleborg satser på høyt kvalifiserte medarbeidere. Det er den enkeltes innsatsvilje som i hovedsak er avgjørende for ens utvikling innen selskapet, og det legges stor vekt på personlig initiativ og pågangsmot. Det er videre bedriftens linje å prioritere de ansatte når høyere stillinger skal besettes. Endelig betyr bedriftens størrelse og ekspertise at det kan være interessant å avansere diagonalt, hvilket Denofa-Lilleborg alltid er åpen for. Denofa-Lilleborg sikter på fortsatt ekspansjon. Dette avhenger selvsagt av om man sl3r inn på riktige veier, om veksten i samfunnsøkonomien vil fortsette, nasjonalt og internasjonalt. For å ivareta de krevende, men også inspirerende arbeidsoppgaver som denne utvikling fører med seg, søker Denofa-Lilleborg å knytte til seg unge, dyktige mennesker. Arbeidsmiljøet er i høy grad preget av unge mennesker som vil noe med sin utdannelse. Det er inspirerende å arbeide i et slikt miljø, - og det e( lærerikt .

AfS DENOfA OG LI LLEBORG FABRI KER Tilsluttet Borregaard A.S Sandakerveien 56 Oslo 4

NR . l 12.

FEBRUAR 1975 ARGANG

•

Utgitt av NORGES HANDELSHØYSKOLES STUDENTFORENING

Helleveien 30, 5000 Bergen .

Red aktØr: Erik Gjellestad Red .medl . : Dag Arnes en Gunnar Rydning Kerstin Marthinsen Forr.fØr.: Harald Gjerding Sissel Krohn-Hansen

Tl';.:

(05) 25 61 39

innhold: Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . • . . . . • . . . • . . . . . . . • . . . . . . .. side

Rek tors spalte ••••••••.•••••• ~ ••••••••••••••••••••••• side I sØkelyset: HØYERE ØKONOMISK UTDANNELSE I NORGE

Jon Hidle : Dipl omØkonomstudiet ved BI •••••••••• Ivar Kristi an slundi: Handelsaka demie t ••••••••••• Svein Ov e Faksvåg: DistriktshØysko len •••••••••• Einar Torrissen: Trondheim Øko nomiske FaghØysko l e Svein Jacobsen: Øko nomisk College •••••••••••••• Odd Sollien: SivilØkonomer - d en merkantile elite i norske bedrift er? •• •••• •• I

•••••••••••••••••••••

side 8 side 12 side '14 side 16 side 18

side 20 Trond BØrresen: Vi dereu tdannelse for sivilØkonomer i Europa? •••• ·• •.•••• •••••• side 22 Punch & Musikk v/Direksjonen H-74 .................... s ide 26 Formannen har orde t .....•••••••••...•.•..•..•.. • .••• side 29

********

At't er en gang har det vært re daksjonsskifte i K7 hovednummer, men noe særlig nytt representerer vel neppe de nye pamper. Vi har vært i kontakt med SivilØkonomforeningen, og K7 vil i inneværende semester igjen ' bli distribuert til foreningens medlemmer. Dog må vi ta et forbehold for de kommende numre, da denne utsendelsen er en belastning for K7's økonomi. Alt avhenger av annonseinntektene, og det er vel ikke umulig at man rundt om i bedriftene har sett seg nødt til en viss innstramming av reklamebudsjettene i disse "nedgangs"-tider. Vi har som de forrige redaksjoner satset , på temanumre. Temaet denne gang - "hØyere Økonomisk utdannelse i Norge" - håper vi vil vekke interesse, og kanske anspore til innlegg/debatt ,i K7' s spal fer? Det burde være aven viss verdi både for vordende og værende siviløkonomer å få vite litt om studieopplegg mm. på disse andre institusjonene. Vi har også tatt med en artikkel som bryter noe med selve temaet, men som likevel (mener vi) passer godt inn i sammenhengen: en beskrivelse av de videreutdannelsestilbud som foreligger for siviløkonomer. Av plasshensyn innskrenkes det her til skoler i Europa, men dersom det er interesse for det vil vi i et senere nummer også ta for oss skoler i USA, evt. andre land. I slutten av forrige semester ble det fra enkelte hold rettet kritikk mot at det bare ble utgitt temanumre, slik at det ble liten anledning for d~n menige stude~t til å 'utfolde seg i K7's spalter. Vårens redaksjon har ved flere _' anledninger invitert studentene til å komme med innlegg uavhengig aV ,tella, lIIen noen sådanne er ikke

blitt mottatt av redaksjonen. Vi tar det hele til inntekt for tan_ ken om at K7 er mer egnet som ~t organ der ulike temaer blir tatt opp til behandling, enn som et rent debattforum for .studenter/ lærere. Til dette er K7 Bulle med sin ukentlige utgivelse mer egnet, selv om ~et i Bulle av plasshensyn ikke alltid er like lett å komme med lange og uttømmende innlegg. En annen ting er at Studentforeningen nå - mens vi ennå er tidlig i semesteret - burde ta opp til diskusjon Qm K7 hoved slik det fremtrer i dag, har noen eksistens. berettigelse i det hele tatt. Nevnte antall innkomne innlegg tyder på laber interesse blant studentene, og Økonomien har i de siste semestre vært anstrengt slik at Studentforeningen har måttet tre stØttende til. Kanskje kunne en total forandring av K7's opplegg/innhold fØre til at interessen for bladet tiltar, slik at også den inneværende redaksjon få~ sin, etterfØlgere. Dersom noeh måtte ha tanker og ideer om en ny utforming av K7, ville vi sette pris på å hØre fra dere. God fornØyelse !

REDAKSJONEN

R."ektors spalte

Et s e ntralt spørsmål både for studentene og de ut eks ami nerte kandidater er om de t nå og i 'fremtiden er beho v for den utdanning Høyskole n gir. Og det dominerende utdanninøsprogram her er s elvs agt siviløkonomutdanningen. H ~ ysk ol en,

I de n s enere tid er det av NAVF blit t offentliggjort f lere analys er av markedet for sivil~ k ono mer m.v., og noen av de vurde rin ger som er foretatt, er di rekte oppsiktsvekkende. Men på tro.s s av oppslag i avisene ha r vurderingene vakt forbausende l iten oppmerksomhet. Se l v få~ j eg i nnrø mme at det f~rst er arbei det med Høyskolens budsjettf ors l ag for 1976 og langtidsbuds j ettet 1977-80, St.meld. nr. 17 (197 4-75): Om den videre ut by gging og organisering av h ~ gre utdanning, m.v., som har gjort det klart hvilken be tydni ng vurderingene eventuelt kan f å. Jeg tenker her bl.a. på HØyskolens egne planer for en e vent ue ll ekspansjon, sentralmyndi ghetenes utbyggingsplaner m. v. Av de mer iØyenfallende vurde ri nger kan nevnes: l . He le 12,9% av de uteksamine rte sivilØkonomer hØsten 1972 bl e a ns ett å være . "arbeidsl edi ge " pr. 15.5.1973 (NAVF, Ut redni ng 1974:1). Virkningen a v de tte sjokk-tall, blir i mid l e rtid unektelig noe mind r e når vi seneee får vite (NAVF, Utredning 1974:8) at ba r e 1 ,3\ av de uteksaminerte s i vi l Økonomer våren 1973 pr. 1 5.11. 1973 hadde "vanskelighe t er på arbeidsmarkedet", noe "arbei dsledighet" nå var blitt omdØpt til.

2. Gjennomsnittslønnen til de nye sivilØkonomer lå våren 1973 blant de laveste blant de undersØkte, akademikiHll! , d. v. a • på en årslønn av ca. 45.000,og var pr. 15.11.1973 bare steget med ca • .240,- pr år for de som da var nye kandidater. - Selv om nye s i vi l Økonomer som melder s~g inn i Norske SivilØkonomers Forening, neppe er helt representative for alle kandidater, stusser en allikevel når 1972-kullets kandidater ifØlge NSF' s lØnns~tatistikk (Passiar, nr 62, november 1974) pr. 1.9.1973 hadde en årslØnn på kr 52.952,-. 3.

Det antas på grunnlag av over sysselsettingens fordeling på ulike sektorer (NAVF, Utredning 1974: 8), at det vil væee balanse mellom tilgang på og behov for sivi løkonomer omkring 1976-77. Etter 1976-77 antas det å bli et raskt overskudd på sivilØkoIlomer • regneeksem~ler

Da det er de vurderinger som trekkes på grunnlag av den sistnevnte utredning: "Behovet for jurister, sosialøkonomer og siviløkonomer i tidsrommet fram til 1985", som ubetinget kan få

størst konsekvenser, skal jeg i det fØlge'nde nøye meg med noen supplerende merknader til denne. At vi allerede om 1-2 år skal ha delket behovet for sivilØkonomer i Norge, for deretter å få et raskt Økende overskudd, står i ~. rkert kontrast til det alminnelige inntrykk en har ved HØyskolen, og øyensynlig også bl.lot sØkere, studenter og kandidater. Og vurderingene synes også å samsvare dårlig med enkelte generelle forhold som det kan være naturlig å stille vurderængene opp mot. Disse inntrykk og forhold behØver ikke å bety at det er vurderingene i NAVF's utredning som er feilaktige. Men de gJør det unektelig nærliggende å ta NAVF'sutredning noe nærmere i øyesyn. Saken er nemlig at enten har HØyskolen, sØkere til-stUdiet m.v. inntil i dag bygd sin planlegging på delvi s feilaktige forutsetninger, eller så risikerer vi at HØyskolen, sØkerne, sentralmyndighetene m.v. nå radikalt reviderer grunnlaget for sin planlegging på grunnlag av feilaktige vurderinger' fra NAVF. Særlig faretruende blir den siste mulighet når en i St. meld. nr. 17 (1974-75), s. 33 i tilsynelatende motsetning til alle de grunnleggende forbehold som tas overfor utredninger av denne art, leser fØlgende: "Det materiale som blir lagt frem i disse (NAVF-)utredningene, vil være av betydning for den konkrete planlegging for utbyggingen av de forskjellige uni versi tetss tudier. Il For å få underkastet NAVF, Utredningl974:8, en .kritisk analyse, er det nå tatt kontakt med Norske SivilØkonomers Forening og Norges HandelshØyskoles Studentforening, slik at . disse kan bidra med -sine synspunkter, og at sakkyndig utvalg av HØyskolens lærere er blitt bedt om å analysere prognosegrunnlaget nærmere.

Ihvertfall fØr resultatet av analysene forelig ger, synes det liten grunn . t i l å anbefale en eventuell revur dering av HØyskolens politikk som går ut på så langt råd e r å sØke å tilfredsstille e t terspØrselen etter studieplas s er fra alle som er kvalifise r t for og som Ønsker å gjennomgå sivilØkonomstudiet ved HØyskolen, eller til å understØtte de impulser NAVF - utredninge ns vurderinger allerede kan gi utdanningssØkende ungdom m.h.t. ikk~ å sØke.til sivilØkonomstudiet. For a begrunne dette litt nærmere, s kal jeg utdype e t enkelt punkt i den antydede kontrast mellom NAVF's vurderinger og enkelte generelle forhold: SivilØkonomutdannelsen i Norge har en langt kortere historie enn i de Øvrige nordiske land, og antall studenter og uteksaminerte kandidater - sett i forhold til folketallet - har i de Øvrige land alltid ligget på det flerdobbelte av i Norge. På tross av dette synes det ~ på noen sikt å forutsees noe overskudd på sivilØkonomer i de Øvrige nordiske land. Selv i Sverige, som både har hatt en usedvanlig stor tilgang på. sivilØkonomer i de senere ar og et alvorlig overskudd av mange akademiske grupper, vurderes situa.j6nen ~ slik (SOU 1~73:2: U 68, s. 135): "F~r per10den 1975-80 fortsetter nyrekrutteringsbehovet (f~r administrativ och ekonomisk hOgskoleutbildning) att Oka medan utflBdet tenderar att stagnera. Detta leder till att skillnaderna minskar och under 1980-talet kan BvergX1 br1st omt1llstr!mn1n en sta nerar X nuvarande II un erstre .ung ore tatt Det er særdeles vanskelig uten videre å kunne forstå at hittil upåaktede forskjeller mellom Norge og ~e andre nordiske land skal fØre t11 at en i generasjoner flerdobbwlt tilgang på sivilØkonomer skal gi et antatt fremtidig underskudd i de Øvrige nordiske land, mens 'vi i -Norge står overfor et umid-

nerr.

~1l>art

og raskt v.::lKsende

ove~

.Jcødd 1

De t .om er sagt, må ikke oppfattes .om noen "forhåndsdom" over NAVF's utredninf 1974:8. Men det er grunn ti l å st Ile bl.a. fØlgende spØrsØlå l: a) Er analysene av sysselsettinge ens fordeling på sektorer, og de fo rutsetninger som er tatt i denne forbindelse, et tilfredsstillende el le r tilstrekkelig grunnlag for å trekke relativt håndfaste konklusj oner m.h.t. behovet for en enkelt ty pe akademisk arbeidskraft frem t il 1985? b) Er det · tatt tilstrekkelig nenwyn til tidligere erfaringer som vi se r at faktiske behov ofte kan bl i t il og med aven helt annen s tØrrelsesorden en prognosedata? c ) Er det tatt tilstrekkelig hensyn til at arbeidsmarkedets behov hverken ~r eller bØr være den eneste, eller kanskje endog

Apropos

den viktigste, bestemmelsesgrunn for valg av utdannelsesvei, utdanningskapasitet m.v~ d) Er det egnet til å vekke misforståelser overhodet å snakke om beregnbare "behov" for en enkelt type areeidskraft så langt inn i fremtiden som 1985? Den tidligere nevnte svenske utredning UGS hevder således (s. 9B)'-pten di<mensjo"7 nering av utdannelseskapasitet på noe lengre sikt, f.eks. fra begynnelsen av 1980-årene, ikke kan · bli en planlegging for å dekke "behovet", men at et "behovsgrunnlag" eventuelt i et slikt tilfelle må oppfattes som et uttrykk for en pølitisk målsetting. Hvis dette er r~kt~g, kan det tidligere siterte utsagn fra St.meld. nr. 17 (1974~75) komme til å bety a ~ sentralmyndighetene kan la imp:. :..sitte politiske målsettinger bli av betydning for fastsettelsen av sine pOlitiSke målsettinger m.h.t . utbyggingen av studiekapasiteten:

OLAV HARALD JENSEN

økottomi

DET KAN VISE SEG LØNNSOMT A KONTAKTE OSS NAR DET GJELDER REISEOPPLEGG AV ENHVER ART. ER DE F.EKS. OPPMERKSOM pA HVOR MYE SOM KAN SPARES VED BRUK AV VART OPPLEGG "FLYING STUDIES"? VI MØTER GJERNE TIL KONFERANSE VED STØRRE OPPLEGG SOM GRUPPEREISER \ SEMINARER, KON GRESSER O.L.

U niversitetenes Reisebyrå Studentsenteret - Parkveien 1 Tlf. 233190 - 233191

GOi)?lomøkonom stu<tiet ved BI vi BI-stuel. Jon Hidle Studiet strekker seg over 6 semestre og omfatter en obligatorisk samt en valgfri del. Ved slutten av 3. semester må en ha valgt et primærfag (en holiedfaggruppe). En kan velge mellom fØlgende faggrupper: Matematikk/statistikk m/ EDB anvendelser MarkedsfØring Investering og finansiering Organisasjonsfag Blant disse faggrupper skal en så velge et primærfag samt et sekunqærfag. 11ålsettingen er å utdanne diplomØkonomer som skal ha inngående kjennskap til regnskaps- og organisasjonsfagene, og at de skal være godt orientert innen iuridiske og handelstekniske fag. Undervisningen omfatter fØlgende fag: I Regnskap, investering og finansiering . 1.Regnskap med skatterett - Del l - LØnnsomhetsanalyse, kalky1emodeller og driftsregnskap Del 2 - Regnskapsanalyse og vurdering med skatterett L.Grunnkurs i investering og finansiering omfatter fØlgende emner: - Kapitalbehovsberegninger Investeringsmode1ler Investering under usikkerhet Kapitalstruktur Finansieringskilder Kapitalkostnadsproblematikk Dividendepolitikk 3.Spesialiseringskurs i investering og finansiering Ut fra faglig innhold . kan disse valgfrie kurs deles inn i grupper: - Regnskapsorienterte kurs . - Investering/Finansieringsorienter-te kurs

•

Il Kvantitative metoder 1.Tilleggskurs i matematikk for ikke realister 2.Statistikk der - en tar fOr seg grunnleggende begreper og metoder innen sannsynlighetsregning og statistikk som: - sannsynlighetsmodeller - stokastiske variable - sannsynlighetsfordelinger - estimering - hypoteseprØving - tidstrekkanalyse og prognostise ing 3.Patematikk - matematiske emner som har betydning for bedriftsØkonomiske problemer: - matrise - determinant - partiell derivasjon - integrasjon og differensiallign. 4.0perasjonsanalyse Hensikten er å gi en grunnleggende innfØring i emnet hvor en bl.a. tar for seg: - lineær programmering - nettverksmodell er - lagermodeller - dynamisk programmering - kØteori og simuleringsmetodikk ' 5.Videregående kurs i Statistikk og operasjonsanalyse for de som velger å beholde faggruppen som primærfag eller bifag. . III Organisasionsfag 1.Bedriftslære med tank og forsknin lære - bedriftslære har til hensikt å en innfØring i moderne bedrifts Økonomisk terminologi - bedrift ens oppbygging - virkemåte - og avhengigheten bedrift - samfunn banklære tar for seg de områder av bankenes virksomhet som er a interesse for forretningsfolk forsikringslære - hensikten er I gi en innfØring i de viktigste, skadeforsikringsformer som er a stØrst betydning for bedriftene 2.0rganisasjonsteori. Her går en igjennom organisasjonenes utvikli - deres struktur og sosiale omgivelser 3.Personaladministrasjon hvor en b] gjør rede for personalpolitiske virkemidler, grunnprinsipper 'or

effek tiv personalplanlegging og lederu tvikling. 4 Admin istrasjonsteoridel log 2. 'r or$14rin~ av he2r~sapparat, . videre en innfØring i organisas jonspsYkologi samt planleggingsog ko ntrollteori. I kurset inngår et a dministrasjonsspill for å s imul ere toppledelsens styring av en bedrift i en konkurransesituas jon . 5 prakt isk bedriftsadministrasjon. ' Her t ar en for seg de praktiske s ider ved bedriftsledelse. 6. Drifts- og produktsadministrasj~n. Gjennom kurset legges det vekt pa a dministrasjon av styrings- og planl eggingssystemer, videre å skape forst åelse · for anvendelse av operasjon sanalyse, EDB teknikk og systemteori.

faring ved at de på egen hånd Ci mindre grupper) utarbeider et infjrmaSjonssystem fra problemdef nisjon og målsettmngsformuler ng til ~rdig makrosystel . kar og regi terorgarlisasjon. 3.EDB a vendeIse. De stddenter s m velger å beholde faget matematikk/ statistikk tar i siste semester et kurs i EDB-anvendelser. Hensikten er å gi en dypere innsi~t i praktis} anvendelse av EDB.

V Markedsføring 1.Innføring i markedsfØring. Dette kurs skal gi en generell innfØring i markedsføringsprosessen. 2.MarkedsfØringsledelse. Undervisningen dekker målsettingsproblematikken, behov for og prinsippene i totalplanleggingen for bedriften og delplanleggingen for markedsføringen, strategisk bruk av handlingsparametre, behov for kontroll og kontrollsystemer . 3.Spesialiseringskurs. Kurset "Konkurranserett og inte rnasjonal handelsre tt" e~ obligatorisk for alle som velger faggruppen Markedsføring som primær. eller bifag, og kommer i tillegg til de øvrige kurs studenten er pålagt å fØlge.

I V Databehandling 1. Elektronask databehandling (EDB) Målse ttingen er å gi en generell innfø ring i .EDB. maskinens OPPbygging og virkemåte samt mulig heter og begre~sninger ·. Kurset: gir i nnføring i programmeringsspråket BASIC, med hovedvekt på programkartlogikk og BASIC programmering. 2.Administrativ databehandling (ADB) VI Juridiske og sosialøkonomiske fag - Del 1 · - ADB l gir en inl)fØring i systemarbeidet via foreles1.Generell sosialØkonomi nin ger, samt case-arbeid hvor - MikrOøkonomiske emner tar for en arbeider sammen i små grupper. seg: - Del 2 - ADB 2 utgjør en utdypning konsumentteori og viderføring av enkelte av de bedriftsteori emn er som er behandlet under ADB markedsteori l. Studentene gis praktisk er- Makroøkonomiske emner Del I tar

sentra It i by ogbygd . VESTLANDSBANKEN

opp emner som: makroØkonomiske begreper og sammenhenger makroØkonomisk teori makroØkonomisk problemstilling makroØkonomi og Økonomisk politikk - Makroøkonomiske emner Del Il Forelesningene bygger på grunnlaget som er lagt under del I og belyser hvilke finans-, pengeog kredittpolitiske virkemidler myndighetene har til rådighet og hvordan endringer i disse virkemidler virker inn på den Økonomiske utvikling. I denne generelle del av kurset diskuterer en i hovedsak finanspolitikkens rolle som styringsmiddel i Økonomisk politikk. I tillegg til den generelle del må stu d enten velge et av 2 kurs: a) penge og kredittpolitikk b) makro"lkonpr.:isk planlegoging I.Rettslære inklusive arbeidsrett Hensikten er å gi studentene kunn skaper om de rettsforhold de mØter i det praktiske liv. Arbeidsrett med ' en oversikt over d e mest sentrale lover og bestemmelser som regulerer forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstager. l Ir Språk

en kan velge mellom engelsk, fransk !ller tysk. Undervisningen omfatter: SkjØnnlitteratur og nyere hi s torie, samfunnsforhold - Økonomiske emner

~ BE'RGENS

VIII Diverse aktiviteter I.Administrasjonsspill 2.~ raktisk seminar XI Diplomoppgave Hensikten med diplomoppgaven er at hver enkelt student skal få vise i hvilken grad han eller hun er i stand til å anvende de kunnskaper som er erhvervet i studieti d en ve d l Øsning av et se l vv al g t problem. Oppgaven utar b eid es av fra l til 3 studenter alt etter arbeidsmengde. Arbeidet med diplomoppgaven påbegynnes i de fleste tilfelle i 6. semester mens hovedarbeidet utfØres i et 7. semester.

Noen betra k tninger o mk ring studiet Studieopplegget ve d BI endres forholdsvis ofte. Det er etter min mening positivt at man på den måten sØker å ha et aktuelt studieopplegg til enhver ti d . Slike endringer krev.er imidlertid god kommunikasjon faglig ledelse/ student om man skal ly k kes fullt ut. I dag må man d essverre kunne si at dette ikke v irker til f redsstillende. P . g .a. d å rlig informasjon opplever man blant annet at svært mange a v studentene vet lite om hva de går til når de velger primær og sekundærfag.

TIDENDE

- et studium verdt!

I lØ pe t av studietiden avlegger ma n flere eksamener ~om med f ordel kunne vært slatt samm~n. vi de re bu rd~ de t ha vært mullg å for de le antall eksamener mer je vn t på de fire fØrste s e mestrene. s vært mange av de casene som g jennomgåes i 5 . og 6 . semes ter

er " gammeldagse ", - de bygger ofte p å u t enlandske cases som b eskriver forhold o g problemst illinger s om ikke lenger er sær l ig relevante. Men med det fleksible studieo pplegget som BI har , burde d ette være en svakhet som lett lar seg rette på i fremtiden.

HUSHONDEl He ~se fonde t er oppre t te t ",ed de t for rrå ~ å gi nær rrere bestemte yte~ser utover de som trygdekontoret og andre offen tZige ins ti tusjoner er forp~ik te t ti~ etter ~oven • Det er et begrense t be~øp son: er 8 ti~ t ti~ d isposisjon. S tuden tene kan søke o rr bidrag. Søknad sendes STUDENTSEKRETARIATET. Parkveien ~ . fIO~4 Bergen - Univer s i te te t

HANDELSAKADEMIET ved Studiedirektør dr. I. Kristianslund

Handelsakademiet er en privat handelshØyskole i Oslo og ble grunnlagt i 1967. Det er organisert som et aksjeselskap som . drives på "non-profit" basis.

Det er et meget godt samarbeid mellom studenter og le d else ved Handelsakademiet, et samarbeid som begge parter verdsetter og har hatt glede av.

Et a~ourfØrt og vel integrert stud1um .

Lærere med allsidig erfaring

Fagkretsen omfatter bedriftsØkonomi/regnskap/finansiering, langtidsplanlegging, matematikk, sosialØkonomi, næringsØkonomi/ oljeØkonomi, organisasjon og administrasjon, operasjonsanalyse, markedsfØring, EDB, systemanalyse, statistikk, rettslære, engelsk og tysk. Handelsakademiet legger stor vekt på å gjøre kandidatene skikket til å tre direkte ut , i det praktiske liv ved å gi dem rik erfaring i lØsning av praktiske problemer. Samtidig sørger man imidlertid også for å gi studentene faglig modenhet og en sunn analytisk legning ved å la dem få et solid teoretisk grunnlag. Sagt i en setning: Man studerer teori ved Handelsakademiet, men ikke for teoriens egen skyld. Studentene er med på utformingen av studietilbudet StudiedirektØr dr. Ivar kristianslund er hovedansvarlig for det faglige og administrative opplegg ved Handelsakademiet, og er den øverste daglige leder. Handelsakademiets faglige råd er et rådgivende organ for StudiedirektØren og står sentralt i utformingen av retningslinjene for undervisningen fagkrets og pensum. Rådet bestÅr av representanter fra det private næringsliv samt StudiedirektØren, HandelsØkonomisk Studentforening, Det faglige studentråd og Handelstlkonomenea Forening.

Det er ca. 20 lærere ved Handels. akademiet, og for de fleste av disse er lærergjernin gen en b e skjeftigelsesom g å r parallelt m aktiv virk somhet i næringslivet. Ved å basere seg på lærere fra næringslivet oppnår man å få en kontinuerlig feed-back derfra. Fleksibilitet og kvalitet fremfo kvantitet

Et slikt opplegg fO,rutsetter imi lertid at akademiet ikke blir fo , stort. For tiden har man ca. 350 studenter, og man tar sikte på at student-tallet ikke skalover. stige 4-500. Med datTe uegrensede studenttallet ~ r det mulig å oppnå stor grad av fleksibilitet i studieopplegget, slik at man stadig kan tilpasse seg de skiftende behov i næringslivet og den offe lige forvaltning. Med dette oppI kan man også dekke behovet for lærere med hØyt kvalifiserte og dyktige forelesere. En annen fordel ved en såpass liten institusjon er at man har større muligheter for å aktivisere den enkelte student, ' idet den enkelte slipper å få fØlelser, av at han forsvinner i den store massen. Den stør!lt!e. og forsåvi~t eneste merkbare ulempen ved at institusjonen er liten er at arbeidet

med reklame og P.R. blir vanskel ige re , og det tar lenger tid . fØr i nst itusjonen blir kje nt. Hand elsakademiet har to studiet ilbud , nemlig et 3 - årig heldagss tud ium til Han de ls Økonom og et 2-årig kve ldsstudium til Han delskand idat . De n overveiende de l av s tud entmassen studerer til Handelsøkonom . Handelskan dida t studiet er en del a v h andelsØko nomstudiet , slik at i nte resserte og dyktige handels kand idater kan gå videre og bli hande lsØkonomer .

VET DU - - - - at Studia er vettlandets ttørtte fagbokhandel? at Studia eies av Studentsam· skipnaden i I!i-'oen? at Studia er. "Jike avhengig av ttudentene som ttudentene av Studia? at Studia importerer litteratur . fra praktisk talt hele verden?

Videregående studier i USA

at Studia takker flir litteratur· forslag fra ttudentene?

Hand elsakademiet har opprettet kont akt med flere universiteter i US A. Handel s Økonomer med hØY fagl ig . standard kan fortsette sine studier frem til en Master of Business Admin istration Degree. Dett e kan gi kandidatene adgang til å benytte sivilØkonomtittelen. Hand elsakademiet har opprettet en s tipendieordning for kvalifiser te SØkere.

at Studia har spesialrabatter pl kompendier og ttudentut· gaver?

Ved Arizona Sta te University, University of Arizona og Univer sity of Houston får HandelsØkonomer etter a vtale "advanced status" på l ike linje med kandidat er som er uteksaminert fra and re europeiske handelshØyskol er. Han delsØkonomer kan sålede s fu llfØre et MBA studium på ett år.

at Studia gir 10% rabatt pl all utenom·skandinavisk littera· tur, ved batalt semesteravgift Qg kontant betaling? at Studia lagerfører all norsk skjønnlitteratur, leksika og andre oppslagsverker som ut· kommer? at ttørre verker kan kjØpes pA avbetaling - ' etter avtale uten tillegg i prisen? at Studia har agan seksjon for kvinne·samfu nnsl itteratur 7 at Studia kan .. nde deg bro·

sjyrer over litteratur i ditt interessefelt ? at Studia formidler utenlandske vitenskapelige tidsskrifter? . at Studia lagerfører handlernes bokreol?

bok·

at Studias medhjelpere er like hyggelige pA utsalgene N.H.H., B.T.S. Qg P.K.1. som ved ' vart hovedutsalg Student_tren

*** SVÆVE RU ,

UNIVERSITETSBOKHANDEL

Vi underho Zder ved Deres arrange Iren ter

5014 Bergen-Universitetet Telefon: 2111 60 N.H.H. 25 66 00 P.K.1. (Fellesbygget) 29 36 41 B.T.S. 2198 27

Ring (O 5) 2 56Z39

OH I

VED SVEIN OVE FAKSVAG STUD. HØYE R E AVD.

Distriktshøyskolen

I 1965 oppnevnte regjeringen den såkalte Ottesen-komiteen. Denne komiteen kom så med et prinsippforslag om at all hØyere utdannelse utenfor universiteter ,og de eksisterende h~yskoler skulle organiseres i et særskilt system, under betegnelsen distriktshøyskoler (DH). DH er ment å 'være et alternativ til universiteter og andre høyskoler. DH skal kunne gi kortvarig yrkesutdannelse, utdannelse som finnes i andre akademiske institusjoner, forskjellige fOrmer for etterutdannelse, og DH skal også dekke fagområder som ikke direkte sikter på yrkes- eller studiekompetanse. Fra hØsten 1969 ble det igangsatt prØved ri ft av DH i 3 regioner! Prøveperioden varte helt til l.jan. 1975. Alle DH startet med Øk./adm. linje. I dag har vi 6 DH fordelt ' på 7 steder. 5 av disse har Øk./adm. linje. Det er Agder, MØre og Romsdal, Nordland, Rogaland og Telemark. Den Øk./adm. linjen ved DH utgjør i dag bare en del av det totale studietilbud ved DH. Selv om det skal utbygges DH i hver region (fylke) i landet, er det lite sannsynlig at flere hØyskoler får tildelt den Øk./adm. ' linje. Il Den Økonomisk/administrative linje Det Øk./adm. studiet skal normalt kunne gjennomføres på 2 år. Studieplanen er bygd opp slik at knapt 60 %av studiet omfatter obligatoriske fag, og vel ~O % valgfrie fag.

I den obligatoriske delen er det mest generelle fag innen Økonomi og administrasjon. Denne delen skal være et grunnlag for valgfagen e, og kan sammenlignes med tilsvarend e grunnkurs ved sivilØk. studiet. Studentene kan i den valgfrie del en kombinere fag på ulike måter og utifra forskjellige formål Studentene kan i den valgfrie del en kombinere fag på ulike måter og utifra forskjellige formål. Et av formålene med s.lik valgf rihet er at en kan få fagli g fordypelse og spesialisering innen bestemte om råder. Kombinasjonsmulighetene skulle også kunne gi smidigere overganger til universiteter og andre hØyskoler. Den valgfrie delen kan, som den obligatoriske , være oppdelt i flere fag, eller den kan være ett fag (eks. grunnfa g ved universitetet). Ett valgfag over ett semester kan faglig sammenlignes med et B-seminar ved NHH . Studentene skal og utfØre en skriftlig seminaroppgave på lignende måte som A-seminar ved NHH.Men det er lagt større vekt på dette arbeidet ved DH, bl.a. blir oppgaven evaluert med egen karakter. Foruten den Øk./adm. linje har man nært beslektede linjer ved DH. En kan nevne 2-årig studieretning i transportfag, i offentlig administrasjon, i skipsfartsfag og i EDB; 2!-årig studium i fiskerifag med hovedvekt på fiskeriøkonomi og 3-årig studieretning i teknisk/ Økonomiske fag. nI En vurderinf? av den Økonomisk! administrative l~nje Det kan reises samme kritikk mot det oppdelte studiet ved DH som det har vært reist mo t det nåværende sivilØk. studium. Men innholdet i fagene ved den Øk./adm. linjen er mer fleksibelt og kan lettere tilpasses nye forhold. Videre gir kursoppdelingen større muligheter for deltidsstudenter og for videreutdannelse. Dette er ikke så lite vesentlig ved et desentralisert system. Den kritiske, holdn~~~e.~

ti l l ærestoffet burde vært større blant studentene, men dette gjelder 6g lik e mye ved NHH. Nå er det forslag om at DH skal ha en faggruppe som b etegnes almennfag, men om dette vil bi dra til en mer kritisk holdni ng er noe usikkert. Kontakt en mellom undervisningspe rsonalet og studentene er meget god -, i alle fall sammenligne~ med d e større hØyskolene og un~ver sitetene . Det er få steder studentene ha r så mye å si som ved DH. De er med på alle viktige beslutni nger som tas, og de er likestilt med de andre interessegruppene på hø yskolen .

DH virke r positivt på næringsli ve t i di striktet. En del av de uteksamine rte kandidatene blir værende i distriktet, samt at en del av de ansatte i bedriftene

videreutdanner seg ved DH. Det er h 7r en ve~se~vi:kning, der næringsl~vet ogsa g~r ~mpulser til kurs på DH. Som oppsummering kan en si a t den ~k./adm.linje gir en bra utdannelse ~nnen sitt fagfelt, spesielt når en tar hensyn til at studietiden er 2 år. St~die~ilbudet er et godt alternat~v t~l et lengre studium. Når det gjelder BH-systemet bærer d 7t et visst preg av rasjonaliser~ng, men et desentralisert system som DH gir.store muligheter til videreutdannelse, etterutdannelse og deltidsstudier. Etter min mening er opprettelsen av DH noe av det mest positive som har skjedd innen u~dervisningssektoren på lange t~der.

ERFARINGEN . VISER ;

at det lønner seg å kjøpe Campelens

~®fiSkeredSkaper fordi * De er varige * De er fiskellge * De er sterke Skriv, ring eller kom innnom, - vi står til tjeneste med opplysninger og tilbud

Tr.heim Økonomiske Faghøyskole Av stud. NHH

HISTORIKK Skolen tar hvert år opp ca. 70 studenter til et 2-årig studium i Økonomi og admin'istrasjon. Dette . studiet er relativt nytt. Man startet hØsten 1~66 (4 år fØr DH ble opprettet) og etter mindre omlegninger i . -69 har man i Trondheim hatt et studietilbud som gir samme kompetanse som det Økonomisk/ administrative studie··t>· ved . en av landets distriktshØgskoler. . STUDIETS INNHOLD Det faglige opplegg/innhold må derfor bli temmelig likt det som DH har. De fag studieplanen omfatter,kan deles i to grupper: obligatoriske og valgfag. De obligatoriske fagene legger beslag på omlåg 60\ av undervisningstiden og valgfagene resten. Man har i dag mulighet til spesialisering innen tre fagområder: I. Regnskap og revisjon 2. MarkedsfØring 3. EDB og systemering . eller man kombinerer disse ved å velge valgfag fra flere av gruppene. Meningen er at de obligatoriske fagene skal gi en viss innsikt i problemstillinger og metoder, ' mens valgfagene skal gi mulighet . for en hensiktsme,sig spesialisering.

'Einar Torrissel

Jeg finner ingen grunn til å gå nærmere inn på innholdet i de enkelte fagene. For noen er det omtrent det samme som tilbys i tilsvarende grunnkurs ved NHH, for andre igjen noe forskjellig; slik at man har hatt visse "vansker" med å få godkjent disse som likeverdige med grunnkurs ved sivilØkonomstudiet. UNDERVISNINGS FORMEN Undervisningsformen er noe forskjellig sammenlignet med NHH. Man har lagt stØrre vekt på gruppeundervisning i form av oppgaver, cases o.l. I enkelte fag har man også med hell forsØkt gruppeeksamen. Gruppeundervisningen fØrte til mer aktiv innlæring, stØrre (lettere) kontakt lærer-elev og også til trening i problemlØsning i grupper. Skolen . disponerer over 14 koll okvierom og man ble sterkt anbefalt å benytte disse. STUDENTAKTIVITETER Skolen har lokaler i NidarØhallen, og studentene disponerer idre;tsanlegget der flere timer i uken. Kantine har man også i samme bygget. Studentforeningen er medlem av DHL på lik linje med alle DH-skolene og også medlem av NØK. Ellers har men en rekke interne utvalg, - fagutvalg, romutvalg, festutvalg og idrettsutvalg. Festutvalget arrangerer sammenkomster for studentene. Idrettsutvalget arrangerer trening to ganger i uka og avholder turneringer i . bordtennis, volley-, bånd- . og basketball.

Nygårdsgt.6 Her finner du Arbeidsformidlingens nye avdeling for høyere utdannet arbeidskraft ARBEIDSFORMIDLING INFORMASJON RADGIVNING

, Å~rbeids - ditt kontaktledd t"";Iormidlingen med bedriftene

Avdeling for høyere utdannet arbeidskraft Fylkesarbeidskontoret i Hordaland Tlf.: 31 1090 17

ØKONOMISK COLLEGE Av stud. NHH Svein Jacobsen

I 1970 ble det opprettet et Økonomisk studium ved Oslo Handelsgymnasium kalt økonomisk College. Studiet er delt i to avdelinger hver lagt opp som en selvitendi~ enhet og med avsluttende offentlig eksamen. De som Ønsker det, kan således få sitt vitnemål og slutte etter l. avdeling. Opptaksvilkårene er til l. avdeling examen artium (alle linjer) eller tilsvarende utdannelse, mens 2. avdeling bygger på bestått l. avd. Det blir hvert år tatt opp ca. 50 studenter, mens antall sØkere som regel har ligget endel hØyere. Formålet med studiet er å gi utdannelse for stillinger i næringsliv og forvaltning, men de fleste går der for å skaffe poeng til videregående studier, som f.eks. NHH. I l. avdeling foreleses fagene databehandling, bedriftsØkonomi, sosialØkonomi, rettslære og språk (fransk, tysk og engelsk). Alle fagene er obligatoriske utenom språkene, hvor man velger ett. I 2. avdeling kan man velge mellom en økonomilinje og en Administrasjonslinje. Felles for de to linjene erst~tis~ikk, fina~sie~ing, språk, organ~sasJon og sos~,alf~],osofil politikk. Det sistnevnte faget har til formål, gjennom gruppearbeid og diskusjon, å gi studentene et samfunnsmessig totalperspektiv.

på økonofuilinjen foreleses skat t . rett, Økonomisk analyse og regn skap & revisjon, mens det på ' Administrasjonslinjen foreleses i statsfc;>rfatningsrett, kommuna lforv~ltn~ng, pe~sonalforvaltni ng/ arbe~dspsykolog~ og saksbehandl ins

Undervisningen blir gitt i vari er. ende form ved bruk av forelesni nge klasseundervisning og gruppearbeie P~nsum i de enkelte fag tilsvar er sann noenlunde grunnkursnivået på NHH. Det er tross de't te svært van. skelig å få godkjent mer enn et par eksamener som grunnkurs. Med den nye studieplanen og de nye opptaksvilkårene ved NHH, vil øk . College ha utspilt sin rolle som ;n overgang mellom artium og NHH, ~~et . eksa.men fra College ikke vil g~ t~lleggspoeng. Men hva med et s~mar~eid mellom NHH og College l D~str~ktshØyskolene ? Hvorfor ikke gi studentene anledning til å ta l. avdeling på NHH ved disse s kol ne, for så å fortsette med 2. avd her. Dette ville medfØre små endringer i pensum på College, men store besparelser m.h.t. plas s og undervisningskapasitet her på NHH.

Snakk med oss om: Finansprogrammet for medlemmer av NSF

qulli

~<>kk

Kjentfolk i forsikring S TOR TIN G S GT. 22 . O S LO 1

TL F. 33 44 OO

Representerer:

STOREBRAND - FORENEDE LIV

DENNE . PLASSE N VAR RESE RVERT FOR DEM MED EN ANNONSE I K-7, NAR DE 1000 ØKONOMISTUDENTER OG 2500 SIVILØKONOMER.

Hva

med en stillingsannonse?

SIVILØKONOMER - den merkantile elite . 1 norske bedrifter ,? Av Odd Sollien

Odd Sollien er personalkonsulent i en større norsk bedrift, hvor han har vært ansatt i 5 år. Aret 1973/74 var han student ved NHH's ettårige personaladministrasjonskurs.

• Tradisjonelt har sivilØkonomer hatt, og har fortsatt, en fremtredende plass innen norske bedrifters administrative apparat. Og med rette, må man ha lov til å si, for det er ikke læreranstalter i Norge som har hatt muligheter til å forsyne bedriftslivet med ressurser som har kunnet gjøre dem rangen stridig, ihvertfall ikke på et mer overordnet administrativt plan. At sivilØkonomenes utdannelse ikke dekker hele feltet administrasjon like godt, har ikke forhindret at sivilØkonomene i stor grad har ' besatt administrative toppstil~ linger i norske bedrifter. Det er dermed ikke sagt at denne evnen til å være en god leder kan læres f.eks. ved NHH. Det kreves aven god bedriftsleder visse egenskaper som ikke kan læres hverken her ' eller der ~ visse selvutviklede egenskaper som besluttsomhet, utholdenhet, dristighet og lederevne. Disse egenskapene finnes hos mennesker i større eller mindre grad, og erfaring vil være det som i størst grad vil vise i hvilket monn ,~: hver enkelt besitter disse egenskapene.

Noe av årsaken til at sivilØkono_ mene har en så fremtredende plass skyldes vel bedriftslivets, og ikke minst sivilØkonomenes egne overdrevne fØlelse av å tilhØre eliten i Økonomisk/administrativ retning. Denne fØlelsen, hvis den er riktig, er vel ikke lenger begrunnet. Til det har BedriftsØkonomisk Institutt kommet frem til, et studieopplegg som kan gi bedriftene verdifulle ressurser på Økonomiske/administrative områder, ressurser som i mange tilfeller rent bakgrunnsmessig kan være bedre egnet enn den utdannel_ sen NHH kan gi. Det ville- være uinteressant å komm inn på hvor man kan få den beste Økonomiske/administrative bakgrunn ved NHH eller ved BI. Det er tilstrekkelig å nevne at disse 'to utdannelsesstedene gir bedriftslivet ressurser som supplerer hver andre hva angår kvalifikasjoner og kompetense, og ressursene enten de er utdannet her eller derfra, d~k ker bedriftenes krav til bakgrunn på en tilfredsstillende måte. Det som kjennetegner utdannelsen ved BI er at den er meget praktisk betont. Man har her innsett behove for å knytte en nær kontakt mellom den teoretiske del av utdannelsen og det som i praksis foregår i bedriftene. Derfor brukes mange representanter fra ulike bedrifter som forelesere. DiplomØkonomene fra BI har da også stort sett mege lett for å kunne tilpasse seg arbeidssituasjonen i en bedrift og bedriftene får en verdifull med arbeider produktiv på relativt kor tid. Utdannelsen ved NHH er vesentlig mer teoretisk lagt opp. Det er å håpe a~ man i det nye studie~

oppleg get tar sikte på et bedre samarbeid med representanter fra ulike bedrifter for på den måten å hi nd r e at forskj ellen mellom teo ri og praksis blir for stor. Det er imidlertid ikke til å komme f r a at den vekt som er lagt på et br edt teoretisk utdannelsesopplegg ved NHH også gir studentene spesiel le f ortrinn fremfor utdannelsen ve d BI . Noe som kan merkes når studen t ene går ut i arbeidslivet. Det te fo rtrinn er av akademisk art NHH ti l fØrer sine studenter et mer

overordnet syn på det administrat i ve områ d et og gjør studentene i stand til å vurdere ut fra et makro-p e r spektiv på mange områder. Dette er vel noe av grunnen til at siv ilØk o nome~ egner seg godt til s t illinger av koordinerend e og pl anleggende art. Evn en ti l å se samspillet og avhengi ghet en mellom de ulike s y stemer i en bedrift og i samfunnet blir mer og mer verdifull etterhvert som forand r ingene i samfunnet skjer så r as kt . Ettersom si~ilØkonomene også har sp e sialkunnskaper på ulike Økonomiske og administrativeområder, gjø r de tte dem i stand til å prakt i sere den såkalte "helikopterevnen" . Denne "helikopterevnen", dvs. å kunne se sammenhengen og samspil let mellom de ulik,e elemen-

~er

i"en bedrift og i samfunnet, og samtidig kunne "gå ned" og lØse konkrete arbeidsoppgaver i overensstemmelse med det man ser er fornuftig i samspillet mellom de uli ke elementer, er egenskaper og kunnskaper som bedrifter i dag og i større grad i fremtiden vil ha stort behov for.

Til tross for denne gode tro på sivilØkonomstudiet, vil je g ikke unnlate å komme med noen innven. ding er til studiet. Som nevnt er det viktig å se samspillet mellom de ulike systemer i samfunnet. Ved å se på de tre elementære s ystemer i en bedrift, nemlig det Økonomiske, det a dministrative o g det sosiale, så vil målet for en bedrift være å s kape et samspill, en balanse mellom disse systemene. Ved NHH har man sluntret med å se betydningen aven nØdvendi g balanse mellom det sosiale system og de to andre. Sivil Økonomene er tekno krater, men det er å håpe at man ved det nye studieopplegget gir studentene en større innsikt i det ' sosiale system og dets betydning for at de tre systemene kan ha et harmonisk forhold til hverandre. Man har jo Administrativt Forskningsfond ved NHH, hvorfor bruker man ikke ressurser derfra i større utstrekning i sivilØkonomundervisning en ?

SKIPSMEGLERE BERGEN

OSLO

VIDEREU10ANNELSE FOR SIvllØKONOMER I EUROPA? Av studievei1eder ved NHH Trond Børresen

Et betydelig antall av de sivilØkonomer som blir uteksaminert hvert år, s~ker videre utdannelse. Handelslærerstudiet har trukket til seg flest sØkere de senere år. HØyere avdelings studium, universitetsstudier og videregående studier i USA med sikte på en Master- eller Doktorgrad, har også vært aktuelle studietilhud. I denne artikkelen vil jeg orientere om enkelte andre videreutdannelsestilbud. Det dreier seg i hovedsak om "management-skoler" som har "vokst til" i Europa i de senere år: 1. INSEAD

2. IMEDE 3. CEI

4. lESE 5. ISA 6 . NEM I

Dette er skoler som tilbyr kurs av både kortere og lengre va~ighet til universitetsutdannede kvinner og menn som er ansatt på ulikt nivå i organisasjonen og som har ulik a dmini strativ erfaring og bakgrunn. : det fØlgende er det beskrevet I enkelte kurs som en anser velegnet for forholdsvis nyutdannede sivilØkonomer. INSEAD - Institut Europeen d'Administration des Affaires. Sted: Fontainebleau,

Frank~ike

(l).

INSEAD's POST GRADUATE PROGRAM har som formål å gi utdannelse i led e lse av internasjonalt orienterte bedrifter til kvinner og menn som er i begynnelsen av sitt praktiske

virke; TIeltakerene i dette progra met vil normalt ha universitetsutdannelse samt 2-3 års prakt isk erfaring ved opptak. (Praksis er ingen nØdvendig betingelse). Programmet strekker seg over la mndr. (september - juni), og er delt i to. FØrste del består av grunnleggende kurs som er obliga_ toriske for alle deltakere i programmet, mens annen del gir anledning til spesialisering ut fra personlige interesser. Deltakeravgiften: FF 18.500 inklu derer skolepenger samt lunch 5 dager i uken ved INSEAD. Man ansI de totale utgifter for d ette programmet til minimum FF 32.000 for enslige (1975). SØknadsfrist: 15.mars 1975 for studiene som starter opp i september. IMEDE - Institut pour

l'~tude

des

M~thodes ' de Direction de l'Entre-

prise. Sted: Lousanne, Svei ts (2). IMEDE ble etablert i 1957, og ha som formål å utdanne mennesker til tjeneste i internasjonale selskaper. Det program som er mest aktuelt for yngre sivilØkonomer er THE

pOS T-GRADUATE DEGREE PROGRAM IN BUS IN ESS ADMINISTRATION. Kurset strekk er seg over 11 måneder (jan u ar - desember) og skal.gjØre de n e nkelte deltaker bedre ~ stand til å kunne lØse problemer som møt e r ansatte i hØyere administrati ve stillinger i foretak og offe n tlig forvaltning. Sko l e avgiften er Sw.Fr. 12.200 som i nkluderer bØker, instruksjonsmat e r iell og lunch 5 dager i uken ve d I MEDE. SØknadsfrist: Senest 3 må n ed er fØr vedkommende , studiepr og r am tar til . fF I - Centre d'~tudes IndustrielIes ste d : Geneve, Sveits (3). CEI b le grunnlagt i 1946 av Alcan Alumi nium Ltd som en internasjonal ma n ag ement - skole. I 1956 ble institu t t e t om g jort til en stiftelse s om s tår i nær kontakt med univer si t e t et i Geneve. CE I har som formål - gjennom f orsk ning og undervisning - å bi d ra ti l en bedre ledelse, spesielt av in t e r nasjonale foretak og organisas j o ner. CEI tilbyr - i likhet med de f leste andre skoler av denne ar t - en rekke kortere og len g re kur s p rogrammer. Det mest aktuelle ti l b u d for yngre sivilØkonomer er TH E I NTERNATIONAL MANAGEMENT DEVELOPMENT PROGRAM (IMDP), som strekker s eg over 9 måneder. Kursav gif ten er Sw.Fr. 15.000 i ,19731 74 . lE SE - Instituto de Estudios Su pe r iores de la Empresa. Ste d : Barcelona, Spania (4). lE SE tilbyr et 2-årig Masterpr o g r am i "Business economics and Ma na g ement", s~mt ' et 2-3 årig Dokt o r-program i "Business and Ma nag ement sciences". Mas t er-programmet er lagt opp med si k t e på å dyktiggjØre potensielle led e re av internasjonale foretak, og u n dervisningen tar blant annet opp en rekke "cases" av internas j onal karakter. Dok t or-programmet har som et hovedformål å utdanne lærere til undervis n ing på universitetsnivå.

ISA - l'Institut Superieur des Affaires. Sted: Jouy-en-Josas,Frankrike (5). ISA tilbyr blant annet et 18 måneders program som g ir en utdanning som tilsvarer en M.B. A. (Master in Business Administration), og programmet er lagt opp for å mØte behov hos fir maer o g organisasjoner i land med "franske tradisjoner". Skolepenger: FF 14.400 (1975). I tille g g kommer boutgifter, utgifter til mat, kl ær, reiser m.v.

I f Ørste halvdel av pro grammet utdyper en sine k unns kaper innenfor en rekke bedrifts Økonomis k e fagområder som er felles for alle deltakerene i programmet, mens en i siste halvdel har spesialiserings muligheter. I denne delen av programmet er også deltakerene ute i arbeid 2 d ager i uken. SØknadsfrist: 23.mars (1973/74). NEMI - North European Management Institute. Sted: Holmenkollen, Oslo (6). NEMI tilbyr fra og med h Østen 1975 et 4 måneders I NTERNATIONAL MANAGEMENT PR OGRAM for administratorer og fremtidige administrative ledere mellom 30 og 40 år som allerede har endelorganisasjonspraksis og som Ønsker å videreutdanne se g med henblikk på større administrativt ansvar. Fagområder: Management accounting, Economic~, social-, political- and legal aspects of business, Finan~ cial management, General management, The individual and the organization, Marketing management, Operations, Strategy formulation and implementation. Kursavgift: N.kr. 25.000. SØknadsfrist l.mai (hØstprogrammet), l.oktober(vårprogrammet). I tillegg til disse "Managementskolene" kan også nevnes: EUROPA-COLLEGE - Studier omkring Europeisk Integrasjon. Sted: BrOgge, Belgia (7).

Eu~opa-colleget

MASTER-PROGRAM I ENGLAND.

l. Spesialiserte st~dier - tver stI dent studerer enten et administl~tivt, Ø~onomiskl juridisk eller sosialvitenskqplig problemomnåde vedr~rende den Europeiske Integrasjon.

Flere universiteter i England tilbyr Master-program. Masterprogrammene vil gjerne være 2-årige, men for sivilØkonomer vil det ofte være mulig å bli fritatt for eksamener slik at studiet kan gjennomfØres på ett år.

i Bragge tilbyr et l-årig program som består av :

2. Velger i tillegg til dette 4 kurs innenfor andre eller samme spesialiseringsområde , jfr . l. 3. Skriver en frivillig avhandling. Utgiftene til studieåret belØper seg til ~F 105.000, og skal dekke alle lØpende utgifter med unntak av lommepenger, ·reiser, klær o.l. Utenriksdepartementets Kulturavdeling i Norge tilbyr 2 stipend til opphold ved Europa-colleget. Stipendet skal dekke ovennevnte belØp ug sØknadsfristen til stipendet er 28.februar 1975 (sØknaden sendes Kulturavdelingen (8». ForØvrig er sØknadsfristen 15.mai 197 ,5 .

For nærmere opplysninger om stud ie tilbud i England, kostnadsnivå o.l., henvises til studieveiled _ eren.

(l) INSEAD - Boulevard de Con stance, 77305 Fontainebleau , France. (2) IMEDE - Campagne de Belleriv e, 23. chemin de Bellerive, Ouc hy Lausanne, Switzerland. Postadresse: P.O. Box 1059 , CH-IOOl Lausanne, Switzerla nd . (3) CEI - 4. chemin de Conches , 1211 Conches-Geneva, Switze rland . (4) lESE - Universidad de Navarra, lESE, Avda. Pearson 21, Bar c elona - 17, Spain. (5) ISA - Service des Admissio ns de l ' Institut, 78350 Jouy -enJosas , France. (6)

NEMI - Information Office , Kongeveien 26 , OSLO 3.

(7) Europa - college - Informa t io n - and Admissions Bureau of the College of Europe , Dyver 7, B- 8000 Bra gge , Belgium .

D IRE KSJONSMUSIKKEN a v spil l er sin kultiver~e, monumentale og dyptf~lte hornmusikk mot et mindre (05)256139

(8) Kulturavdelingen, Det Kgl . Utenriksdepart ement, 7.juni plassen l, Po s tboks 8114 , Oslo - Dep , OSLO l .

ZODIAK Zodiak er avledet av zodiakus som betyr dyrekretsen. Den klassiske utformingen av zodlaken finner De I NKP's merke. Det betyr ikke at vi er astrologer som ser Inn i fremtiden og som spør etter hvilket stjernebilde De er født under. Det eneste vi tør sl er at alle bør ha sin forsikring. For ingen er født under en så heldig stjerne at ikke forsikring I en eller annen form øker tryggheten. Og trygghet er det beste.

Norsk Kollektiv Pensjonskasse t Murhjørnet - Bergen - Telefon 211020

Studieservice

[(Id

BERGENS PRIVATBANK Bergens Privatbank har i årenes løp systematisk bygget ut sin studieservice for ungdom under utdannelse. Våre tilbud dekker idag behov for 1. Forskuddslån - maksimum kr. 3.000,-. 2. Tilleggslån - kr. 4.000,- pr. år for hvert av de tre siste studieår. Maksimum kr. 12.000,-. 3. Studielån - etter individuell vurdering.

Etableringslån - etter individuell vurdering.

Velkommen i Bergens Privatbank for en samtale om hva Studieservice kan bety for deg i utdannelsestiden.

Hva har " Punch & Mus i kk" t il felles med "Trafikk og Musikk"? kan man spØrre seg. Svært lite! Svært lite! Spesielt bØr man under og etter fØrstnev~te så absolutt unngå enhver befatnlng med venstre forsete aven bil . ' Men musikk er det begge steder , selv Offi vi nok synes Folkestad / i Kar lsen er altfor lite monume ntale l i sitt valg av plater. Kun de mest bastante tangoer ho l d er mål . Hv em er så denne "Punc ~ & Mus ik k "? (og spes ielt d a punch) Jo , det er (hØst)broren til Generalforsamlingen i Direksjons mus ik k en - grunnkurs eksamenens hØydepunkt ! Punch opptrer he r med li k e lang tradisjon bak seg so m wienerschnitzel på generalforsamlingen . Vi kan ikke rØpe oppskriften, men det v elluktende stoffet inneholde r nok eksklusive, kl are såvel som r Øde , po l' ingredie nser til å gi de t e t ' boksta v elig talt flanmende tempe rament. Sli k drikke er a dekvat su bsti tutt for Valium i en hård e ks amensti d , for arrangementet går av stabelen en l Ørdagsaften midt blant grunnkursprØvene, ifjor var det 7. des . Desto mer gledelig for oss utØvere av monumental hornkunst er det at det te komplett, ellevilt studentiØse arrangement får større og stø rre opppslutning. En e kstra gle d e er at d enne Økning synes å komme fra de yngre kull. Ikke bare møter man opp, man pynter seg l Punch & 11usikk har jo foruten en sel.kapelig funksjon, den hensikt å kaste glans over 'direksjonens beretning om det utlØpende semester. Man skal utnevne og hylde en ny direksjon og sist (og ikke fØr det er f o r

sen t) skalorde nskol l eg iet (gen eraldireksjonen) behenge spes ie utvalgte med orde n en "Den op pbl di re ktØr" . Denne finnes i tre grader: Uten stjerne, med stjer og med ko r s . Denne siste er de hØy es te utmerkelse man kan oppnå v ed NHH og gir rett ti l t ittele " GeneraldirektØr av d ireksjonsmusikken" . Vi må me d respekt og sukk me d gi at de n totale oversikt over arrangementet synes umulig å oppnå. Der for er vi svært fornØyd med at fotografen foruten å k nipse av kameraet flere ganger også h ket å fjerne beskyttelseshetten på nevnte apparatur. Resultatet kan beskues på denne og neste side. Ve l møtt igjen ti i generalforsamling i juni! DIREKSJONEN

H -7~

Da Kokken forsvan t overtok s j ef s -skjenker Ha geselI e, me n h e ller ikke han forble l e ng e på s i n po st • • • ••••

Ordens kollegiet med Generald irekt Ør Per Tho rsteinsen på talerstolen un d er utdelingen a v æresbevisningene .

f e st e ns da værend e t i d s p ur t f ol k et f remde l es både f .ende s i t te nde .••• • •••

Den nyutnevnte Ad m. d ir. i Dire k sjonsmusi k ken Morten Haugen h o lder hy ldningstalen til sip forg j enger BjØrn Christensen (tii venste med krus) •

Stedet hvor alle studenter kan f책 sine behov for mat og drikke til L A V P RIS

%UfaJ~ ~Iigvarer ~ I FOKUS

~CFINANS

Il'

SPAREBANKENS . ~ l책neordning for hus, 'ltE9"'~ leilighet, modernisering

Be om brosjyre .

BERGENS SPAREBANK """-und . . . . _ "'-It ",",,-~ - Mlnglr

___

s.rm.n.IuttM r!-.I FjIIl 5perIbri - ...".... og ~ ~ -

...... Spar-.. -

- ""'/OItfIlint~-Cllka~-o.~-a.tI!frt'~

HALFDAN GRIEGLTD. SHIPOWNERS

Formannen har ordet

Et ny tt semester kryper stad1g nærmere den årst1d den har fått S1tt navn etter. Vinteren - hvis man kan bruke en slik be'tegnelse på de t bergenske klima - slipper taket , og sammen med nedadgående fettk onsentrasjon etter julematen, får våren studenter og andre til å våkne av dvalen og komme ut av vinterhiet. Man b11r fakt1sk en aldri så 11 ten s 'mule vårkåt ••••••• La meg få benytte sjansen t1l A takke høstens styre for flott 1nnsats; dere etterlater dere et godt bo. - Hva har så hendt s1den det nye styret etter jul tro sine første u støe og famlende skritt på styrerommet? En hel masse - synes i al l e fall vi. For den vanlige student, her definert som ikkepamp ~ synes kanskje overflaten r oli g, men tar man en titt under møter man en t1lværelse full av møter , pap1rer, komiteer og for ikke å glemme telefoner. Respekten for arLerr telefondame -eller i dette Kvinneår, telefonmann - er s terkt stigende. A besvare telef one r hele dagen uten tilslutt å be f olk dra til et varmt sted, er i kke mindre enn beundringsverd1g o g k rever ikke ubetydelige mengder velvi lje og forståelse. Vi med våre 10-15 telefonbeskjeder daglig s yne s det er mer enn nok, selv om vi vel egentlig ikke ble valgt som t elefondamer/herrer.

I USA foretok man en undersøkelse for å kartlegge det som kalles "unødig ressursforbruk". Mange var kanskje overrasket ove r at universitetene suverent toppet denne listen. Jeg er det ikke. Ord kan 1kke beskr1ve det hav av papir og trykksaker som daglig søles bort på et sted som NHH. Et uttrykk sier at det av og t11 kan være klokt å ve1e sine ord på gullvekt. Skulle man gjøre det samme med alle de unødvendige ord som finner veien til papiret på en hØyskole, ville dette innlegget f.eks. komme gullvekten håpløst til kort. Samtidig med kronisk overbelastning på nevnte vekt opplever verden en 'stadig tiltagende og mer alvorlig mangel på papir"noe som i særlig grad ' rammer dårlig stilte land hvor papir er av stor betydning for mulighetene til å bedre forholdene. Paradoksalt nok er det ofte de verste "papirtigrene" som skriker høyest om vår tids ufattelige sløsing med ressurser. Man skulle kanskje være forsiktig med å kaste sten i glasshus. Hvis ikke glasset knuser, kan man i alle fall risikere å få stenen i hodet •••• ForeningsmØter har vi hatt to av og inaen dette leses har vi sikk~rt dobblet. Rolv Wesenlund sammen med pastor ,Wladimir Braaten (iflR.

folkeregisteret Hans Ivar Kristi-

ansen) og Peter Lindbæk åpne~ årets

sesong med . Fjernsynsteater. Og teater ble det ••••• Uken etter feide Preben- Munthe over Bergen, og ' på programmet torsdag kveld sto i all beskjedenhet fØlgende: Kl. 19.00 -: 21.00: Depresjon og krise i Bergens Handelsforening, og fra 21.15 til 23.00 en omgang lØrinsoppgjør i NHHS. Ingen tvil om at jobb~ som riksmeklingsmann er nØkkelen til utholdenhet og kondisjon. I tiden fremover skal det snakkes kvinnesak og samfunnssystem 13/2

sammen med Karin Hafstad og Berg_ ljot BØrresen. og uken etter får vi besØk av Hans Vatne og Olav Brunvand over emnet pressefrihet. monopoltendenser og statsstøtte. 6/3 behandler Jørgen Randers m.fl . ressurskrise og overbefolkning, og 13/3 er det Torstein Tynning og BjØrn Unnebergsom skal i ilden sammen med jordbruket i lys av oljevirksomhet og matmangel. Og så er det tid for å trekke inn årene for en stund til en forhåpentligvis fortjent påskeferie.

Knut KJost er

SOLSTRAND fJORD HOTn TLF. (05)277 O55

Mindre jobbing på si'! Om Lånekassen ikke har bidratt med hva du håpet og trodde, finnes det likevel andre muligheter

enn småjobbing på si'. Prøv Kreditkassen. K-konto for studielån gir flere muligheter.

I(REDITICASSEN

Studielån

Torga1m .

'r - - •••• - . - ••••••• · '- -------------. I

Vennligst send meg opplysninger

om ulykkesforsikring

I I

Navn:.. . .... . ............. . .... I

Adr.:.......... . . . ......... ....

Send kupongen til Vesta'Hygea, Olav Kyrresgt. 7, 5000 Bergen, eller Akersgt. 18, Oslo 1.

.-_._._--_ .... _..• I Postnr.lsted : .. ..... ... ........ : . I

Du vil se det som en lykke at dui tide tegnet en ulykkesforsikring som i alle fall kan dekke det økonomiske tap en ulykke alltid fører med seg~ FORSIKRINGSAKTIESELSKAPET

VESTA

LIVSFORSIKRINGSSELSKAPET

~hi~'~

HYGEA 31

Oslo - Bergen - BodØ - Elverum - Hammerfest - Harstad - Haugesund - Kristiansand Skien - Stavanger - Tromsø - Trondheim - Tønsberg - Ålesund.

Regn~kapsmaskiner - Faktureringsmaskiner - Kasserermaskiner Kontorcomputere - EDB-anlegg - Terminaler med display, print og CPU - Registrerin~s maskiner for: hullkort, hullbånd, OCR og magnetbåndkassetter.

- og over 5000 fornøyde brukere Dobbelt bokholderienkelt med Kienzle

_lIIIIlIIiil

I~I

Hovedkontor: Klenzle Datasystem NS. Trondheimsveien 154, Qslo 5. Telefon: (02) 379480.