K7 nr 01 - 1977

?

-

l

Ende lig kan tlnyell K7-Hovednr. se d a gens lys, et forum for debatt om f a gene ved NHH. l dette fØrste nr . av bladet er de fleste emnene i a r t iklene hentet fra tema som vil b li tatt o pp på Fagkritisk Dag . Fo r ordens skyld vil redaksjon e n gjø r e oppme rksom på at ogs å LO ble forespurt om å skrive e t innlegg, men p.g.a. tids· nØd k unne ikke det la seg gjøre i det te nr.

Fa g kr i tikk er ikke noe nytt fenomen, men debatten · har tidligere sporadisk pågått i "gamle" K7Hovednr. o g K7-Bulletin som ikke har vært særlig velegnet til det f o rmålet. lIGamle tl K7- Hovednr. kom f o r s jelden ut og hadde den siste tiden temanr., hvilket betØd at et svarinnlegg kunne b li både uaktuelt og malplassert i neste nr. K7-Bulletin har den f o rdel at det kommer ofte ut, men den t iden fagkritikkdebatten f o r eg ikk i spaltene, vokste den så i sidetall at man kunne risik e r e at ikke b ladet ble lest.

K7 -Bu lle tin har dessuten en layo ut som ikke egner seg så godt til lengre innle gg.

"Nye " K7-Hovednr. er e n synte se av "gaml e " K7-Hovednr. og K7Bu ll e t i n . Meninge n er at det skal komme såpa ss ofte u t at innhol det fra forrig e nr. ikke er glemt når neste nr. kommer ut, og at f o rmen er slik at det blir lest helt fra l-kull opp til 9.etg.

Det e r mange emner som ikke blir behand let, e ller s o m det er dårlig d e kning av , i pensum i dag.

Ek~ e mpelvis kan det nevnes r essurso g mi l jØvern, t eori om arbeidsmu rkedet, oppbyggingen av fagorgan isasjonene, en d.iskusj o n om verd igrunnlaget den vestlige Økono mie n bygger på o ~ v. Vi håper at denne nye utgaven av K7-Hovednr. s kal v ise seg å være levedyktig, o g o pp f o rdrer all e t i l å yte s i tt b id rag s lik at K7 -Hovcd n r. kan b li et f o r um s om s ikre r ko n t inuiteten i fagkritikkdebatten. l det te prøv enummeret av K7-lloved si tte r det . b ~ re studentrepresentanter i redaksjonen, men fra og med n este nr . v il der og bli represen tanter fra "HØyb~okken".

Redaksjonen for dette nr. består av : Pe r Brevik, Ingrid Stange, ·Dagrun Waa g .

MIKRoøKONOMlEN OG DISTRIKTSPOLITIKKEN I en annen artikkel fra redaksjonen er det nevnt at man må forutsette og forenkle virkeligheten for å kunne bygge Økonomiske modelle~ Viktige sider av virkeligheten kan da gå tapt, dette vil bli utdypet angående et felt innen forts. s. 33

innhold: Ledere

s. l

Rektor har ordet

s. 2

FU-formannen har ordet

s. 3

Omtale av artiklene

s. 5

R. Brunborg: NHH's an s var i ressurs- og miljøforvaltning

s. 6

J. Whist: Økonomisk informasjon og den nye aksjeloven s. 8 O. Nordhaug: Økonomisk informasjon, aksjeloven og d e ansattes interesser s.16 F . Fr. Gundersen: Grensene for d e ansattes medbestemmelsesrett s.20 R.H. Kahrs: Økonomisk informasjon fra bedriftens synspunkt

s.22

O. Berrefjord: Den forhandlingsØkonomiske utfordring

s.26

FAGKRITIKK Den 6. o ktober arrangeres Fagkritisk Dag på skolen. For at alle skal kunne delta uten fa f o r å gå glipp av faglige gullkorn, er der i o rdinære forelesninger denne dagen. Dette un streker viktigheten av emnene som tas opp.

I alle fag o g vitenskaper er det kritiske bli vel så viktig som alle de teorier og modeller som oppstår . Man kan vel også si at nye teori o g modeller oppstår som en kritikk av de ek.1 forts. 8. 25

- 2 -

Rektor har ordet ØKONOMISK INFORMASJON - TIL HYGGE, NYTTE ELLER BYRDE? Enhver arbeider i en akademisk vingård er løpende konfrontert med informasjonsproblemer: er informasjoner en verdi i seg selv, ligger verdien i den nyt te en kan gjøre seg av informasjoner, eller informasjoner et hav som vi

s tadig holder på å drukne i?

Innenfor de Økonomiske fagområder er disse

problemer neppe mindre enn innen andre områder.

Ethvert studium er - og bØr være - preget aven stor prosjon lIidle curiosity".

Jo mer aktivt en studerer, jo videre utsyn vil en Ønske seg over kunnskapshavet , s lik at en med et bedre eller dårligere falkeblikk kan oppdage det som kan danne utgangspunkt for ny erkjennelse, i hvert fall for en selv . så får da hver enkelt forsØke å finne ut hvor generelt eller spesielt en vil de f i nere sin erkjennelse. Den rent leksikale informasjonsinnsamling bØr i denne forbindelse ha begrenset interesse.

For meget "idle curiosity" kan lett bli en avsporing for det handlende menneske. Til grunn for enhver tankebasert Økonomisk handling ligger en, bevisst eller ubevisst, handlingsmodell hvor en eller flere målstørrelser sØkes optimalisert eller satisfiert. Og for å finne en lØsning på et slikt problem trengs det data og en kartlegging av betingelser. Jo lØsere i fisken modellen er , jo mindre disiplinerte og selektive blir de data- og betingelsesinformasjoner som en sØker å samle inn. Det behØver ikke være noe galt i det. Tvert imot kan en mer udisiplinert og mindre selektiv informasjonsinnsamling være et fruktbart trinn på veien til en disiplinert informasjonsselektiv sluttmodell.

Allikeve l er det ikke bare en overdrivelse å si at informaSjoner til hygge er mange , til nytte få.

Det er sagt at den som lærer fornuftig, ikke forsØker å huske mest mulig, men søker å finne ut hva han eller hun trenger av informasjoner og hvordan de le ttest kan finnes.

Det økonomiske liver i dag karakterisert av enorme mengder informasjoner, og daglig kommer nye til gjennom aviser, tidsskrifter og bØker, forelesninger, seminarer og foredrag osv. Det udisiplinerte handlingsmenneske kan da lett gripes av et febrilsk forsøk på å "følge med". Skulle en gjøre et slikt forsøk rasjonelt, kunne en kanskje si at vedkommende legger ensidig vekt på å oppdage "ski ft" i Økonomiske forhold, men forsØmmer å studere funksjonssammenhengene mellom de sentrale faktorer. Det er viktig å oppdage skift, men da må en vite tilstrekkelig om funksjonssammenhengene til å forstå betydningen av skiftene.

Hvis ikke, blir forsØket på å "følge mecj" lett en uutholdelig byrde, uten selv den glede som en leksikal "idle curiosity" kan gi.

"Godt må en dyrke, men ikke for godt, ti det bringer tap". Professor Ragnar Frisch brukte denne livsvisdO;-av Plinius som motto for sin "Innledning til pro-

duksjonsteorien". Men mottoet kan også overfØres til Økonomisk informasjon. Det er også et optimum for Økonomisk informasjon, selv for studenter ved No rges Handelshøyskole.

Olav Harald Jensen

108849

- 3 -

F. U. formannen har ordet

Vi har nå l o gt bak oss to år med den nye studieplanen, men å prøve å komme med noen vidløftige konklusjoner om suksess eller fiasko, er det uten tvil altfor tidlig å prøve på. Imidlertid vil jeg trekke frem noen enkeltsaker i forbindelse med studieplanen som har vært i fokus blant studenter og lærere.

Det er tydelig gjort forsØk på en større grad av integrering av de enkelte bedriftsøkonomiske og samfunnsØkonomiske fag i den nye studieplanen i

forhold til den gamle. Dette som et forsØk på å

gi oss et mer helhetlig overblikk over fagområdene - et meget vikt mål. I de innledende arbeidene med den nye studieplanen var da også en mye sterkere integrering foreslått enn det man endelig falt ned på.

En slik integrering av tidligere små kurs i større blokker står da også i konflikt med andre hensyn, som å skape et felksibelt oppleg som skal kunne passe flest mulig. I tillegg er det mange som mener at små, heller intense kurs i

større grad er det som bør særprege

en hØyskole, og som også er en faktor som fremmer den større effek tivitet v ed hØyskoler sammenliknet med universitetene. Dette er no riktig -

forutsatt at det er samme og Ønskede type lærdom man til-

egner seg i

små "grunnkurs" s?m i større enheter der flere fagfelt

er integrert, noe jeg velger ikke å tro.

Det vil her måtte foretas en avveining, noe som nok kontinuerlig vil komme til å skje, og pendelen kommer til å svinge fra tid til annen. Dette viser seg allerede innen kurset i BedriftsØkonomisk a nalyse, der det nå er satt igang et tredje kull (77-kullet) ette e t tredje revidert opplegg. Om dette viser seg bedre enn de foregående, er det vanskelig å uttale seg om, erfaringsg.runnlaget er alt for spinkelt til det, med ett kull pr. opplegg.

- 4 -

~ ting er i

hvert fall sikkert, og det er at det siste reviderte

kur s o pplegget i Bedriftsøkonomisk analyse egentlig kun er de gamle fi re bedriftsøkonomiske grunnkursene satt sammen pA et ark i en viss r ekkefølge, med to eksamener henholdsvis etter 2 . og 4. kurs.

Dette er vel ikke meningen!!!

Et problem i denne forbindelse bØr dog nevnes, og det er den i dag gitte stillingss t rukturen man har innenfor den bedriftsøkonomiske fagse ksjonen samt de tilgjengelige lærebøkene som ofte er laget med henblikk på de gamle grunnkursene. Dette må

godt~s

som et

fakt um i dag, men ikke i morgen. Skulle man finne den nåværende struk turen formålstjenlig m.h.p. forskning, burde man sterkt vurde r e

(som det har vært nev nt av lærere innen seksjonen) å utvikle

lære rnes undervisningskompetanse til å dekke flere bedriftsØkonomiske områder. på de nne måten ville man få en mer fleksibel lærerstand som i større grad enn i dag kunne klare å se kurset Bed.anal. som en enhet og ikke som fire grunnkurs. I tillegg kunne man lage vel integrerte unde rvisningsplaner uten å risikere de meget hyppige skiftinger av l ærere, som er veldig uheldig for såvel lærere som studenter.

Oppme ld i ngen til eksamen i vår v i ste til fulle studenters evne til å nytte systemet fullt ut til egen fordel (ingenting galt i de t ! ). Blant 75-kullet var det over 110 med bestAtt prøve i Bed. anal. l som meldte seg opp på nytt, samtidig med at de skulle opp til 2.prøve. Det var studenter som fra fØr hadde karakteren 7 som meldte seg opp pA nytt. "Kunne jo flakse å få en S'er eller 9 ' er" . Skulle en slik praksis få utfolde seg, vil det få en rekke uhel dige konsekvenser, og derfor bør man sette en stopper for denne praksisen. Dessuten ville det bety at man allerede etter 2 år med den nye studieplanen som man har arbeidet med i årevis, vill e gi opp å la den kunne representere en reell plan for den enkelte, noe jeg ikke synes man bØr. Derimot synes det for meg klart at en del mindre justeringer må foretas for å sikre en jevnere belastning m.h.p. eksamener og lesepress (reell arbeidsbyrde), Og i kke som nå la antall eksamener pr. semester være gitte størrels er utfra et overordnet ønske om å skape et mest mulig jevnt anta l l forelesningstimer pr. semester.

Jan Pe n ne

- 5 OM INNHOLDET I DETIE NUMMER I anledning Fagkritisk Dag, har vi i dette nummer .a v K7-Hoved tatt inn artikler s om f o rhåpentligvis kan danne en bakgrunn for den diskusjon som kommer opp.

Vi h ar prøvet å trekke inn representanter for ulike interessegrupper, både f r a det teoretiske og praktiske plan.

Roar Brunbo rg: "NHH' s ANSVAR I RESSURS- OG MIWØFORVALTNING".

Ro a r Brunbo rg tar utgangspunkt i St. melding nr. 25 (1977-78), hvor " Regje r i nge n y il ta initiati v til å styrke undervisninger på dette felt i No rge, både faglig og Øko nomisk". Han mener at forskning og undervisning innen ressurs- og miljØvern bØr være en utfordring til NHH, og han hevder at problemstillingen vil være like viktig enten man jobber i det offentlige eller i det private. Roar Brunborg går på Ill-kull og har engasjert seg sterkt for å gi problematikken en plass ved HØyskolen.

Jarl Whist: "ØKONOMISK INFORMASJON OG DEN NYE AKSJELOVEN".

Soussjef Jarl Whist i Andresens Bank Als tar for seg den nye aksjeloven av 4.6. 76 sett fra brukersiden. Han mener loven er et viktig bidrag til at Økonomiske beslutninger i fremtiden vil bli tatt på et bedre grunnlag.

Men til tross for den positive konklusjonen, peker han også på punkter som burde vært med i loven, spesielt nevner han problemet regnskap og inflasjon .

Odd No rdhaug : "ØKONOMISK INFORMASJON, AKSJELOVEN OG DE ANSATIES INTERESSER".

SivilØkonom Odd Nordhaug hevder i sin artikkel at maktforholdet i bedriftene ikke er b litt endret med den nye aksjeloven. Når viktige avgjØrelse r skal tas, er det kapitaleierne som bestemmer. For at dette skal endres, er det "nødvendig at fagforeningene får muligheter til å e nga sje r e e k sper t i se på s ine egne premisser når vesentlige beslutninger om bedr i f t e nes framt i d s kal fa tte s ".

Fridtj o f Fr. Gundersen: "GRENSENE FOR DE ANSATIES MEDBESTEMMELSESRETI" .

Profe s sog Fridtj o f Fr. Gundersen hevder ·i sin artikkel at når den enkelte bedrif t mi ster mulighete n til selv å ta avgjØrelser, vil også de ansattes medbestemmelse sr e tt r e duseres. Han mener dessuten at for at de ansatte s ka l ku nn e h a flertallet i b e dr i ftsforsamlingen, må de være medeiere i bedr i ften.

Robe rt He i berg Kahrs: "ØKONOMI SK INFORMASJOO FRA BEDRIFTENS SYNSPUNKT".

Direktør Robert Heibe r g Kah rs tar for seg enkelte generelle spØrsmål i forbinde lse med øko nomisk i nformasj o n. Han he v der bl . a. at hemmeligholde lse a v in f o rmasjon ikke er n o e mål i seg selv, men at det ut fra k onku rran semes si ge hensyn i enkelte situasjoner er nødvendig.

Ole Be rre f jor d : "DEN FORHAN DLINGSØKONOMISKE UTFORDRING".

S iviløk o n om Ole Berrefjord hevder at den økonomi v i har i dag er en "fo r h andl i ngsøkonomi" . De v ik t igste beslutninger tas i forhandlingssi tua s joner me l l om de berørte p arter. Han mener en undersØkelse av maktfo rhold må ta utgangspunkt i dette.

- 6 -

NHHs ansvar i ressurs - og mi/joforvaltning Roar Brunborg Siv il Øk o nomstud i et ved NHH har utviklet seg mot å bli stadig mer samf unns o rientert. Dette har skjedd parallelt med en holdn i ngsendri ng i samfunnet forøvrig. Man er gått bort fra den rene bedr ifts ø konomiske målsetting o g snakker mer om bedriftens sosiale a nsvar og satisfiering. Erkjennelsen av at bedriftene er integrerte d ele r av et større hele har ført til at også studentene i stadig større grad Ønsker å trekke inn ikke-økonomiske fag i studiet, sl ik s om sosiologi og off.adm. Ønsket om også å ta opp fagområder som r e ssurs- og miljØvern h a r hittil strandet på manglende underv is ningstilbud både i og utenfor NHH. Utvi k lingen tyder på at det i fremtiden i stadig større grad vil være v åre kunnskaper om naturressursene og naturmiljØet (Økologien) s om fo rteller oss hv i lke rammebet i ngelser Økonomien skal arbeide under. Det vil i fremtiden også bli stilt økende krav til helhe t s syn i den offentlige planlegging. Forvaltningsapparatet for naturre ss ursene bygges i Norge opp (i miljøv erndepartementets regi) med hensyn pA A kunne arbeide pA tvers av de etablerte sektorene.

Noen sitat fra S.meld. nr . 25,

(om regional planlegging, forvaltninga

a v naturressursene, kap. 2, Retningslinjer for naturressurspolitikken) vil illustrere dette: " Regjeringen har gitt Miljøverndepartementet ansvaret for helhetsvurdering og samordning av den samlede forvaltningen av naturressursene .

Innenfor den sentrale forvaltning innsbarer dette at de respektivs fagdepartementer i samarbeid med Miljøvsrndepartementet skal pAse at planer og tiltak innenfor vedkommende sektor undergis en tilfredsstillende ressurspolitiek vurdering fØr saken legges fram for Regjeringen og event uelt for Stortinget ••. • • • •• . En helhetsvurdering vil ogaA omfatte analyaer av den gjenaidige avhengighet og innbyrdes pAvirkning mellom bruken av de forskjellige ressur sene, og vurdering av samfunnsmeaeige konsekveneer pA kortere og l engre sikt av alternat i ve brukøformer .

-

7 -

Hvilken r o lle venter vi så at en utdanningsinstitusjon som NHH skal

ha i det te bildet? I dag finner ca. 30% av siviløkonomene sin arbei, p l a s s in ne n de n o ff e ntlige sektor og det er vel ingen grunn til A an ta a t denn e andelen kommer til å synke i de nærmeste årene. I og me d a t all o ffentlig planlegging i fremtiden skal ta hensyn til en fo rs va rli g f o r v alt n ing a v naturressursene, vil det bli stillet nye kr av til utdannin g sbakgrunnen til de sivilØkonomer som skal arbeide i det o ffentlige og deres innsikt iressursproblematikken. Regjerin kommer også inn på dette i St.meld. 25

Il

(1977-78):

Bl . a. på g r unnlag aven internasjonal konferanse om miljØvernutdanning i

1977 vil Reg j e ringen ta initiativ til å styrke undervisningen på dette f e lt i No rge . både faglig og økonomisk."

Og så d e s ivilØkonomer som ansettes i den private sektor vil ha beho fo r

in n sikt i ressurs- og miljøvernspørsmål, sAvel i den interne

p lanlegg in g som i den daglige kontakt med statlige og kommunale m:' ndigheter. Bedriftene er ofte de som fØrst får beskyldningene om u f o rs v arlig ressursbruk rettet mot seg. Klarer bedriftene selv å ska p e et "beslutningsmiljø" som vil sørge for en forsvarlig res-

3urs- og miljøf o rvaltning, eller er offentlig detaljregulering en nØdvendighet?

De t er fremdeles mye upløyd mark nAr det gjelder integrering av ressurspolitiske hensyn i

forvaltningen. Utforming av premisser og

spørsmålet om h v ordan en skal bruke så v el Økonomiske som adrninistra tive v irke midler er i en fase hvor det er behov for nytenkning.

Jeg vil no k en gang sitere fra St.meld. 25 (1977-78)

for A illu-

strere dette: Det er en viktig del av ressursforvaltningen

A styrke

forskning og utviklin

i nnen de felter som berører disponeringen av naturressursene ..... .

Det er også beho v f o r betydelig styrking av den tverrfaglige forskning omkr i ng sammenhengen mellom u like former for ressursutnyttelse og samfunnspl anlegging."

He r b u rde det ligge en stor utfordring ogsA til NHH om A søke å styrke sin kompetanse og etablere et forsknings- og undervisning mil j ø på dette felt. Hittil h a r NHH dess v erre bare motstrebende g i t t e tter for studentenes k ra v om å be v ege seg inn på dette felt.

- 8 -

informasjon

qg

den nye

ak~ieloven So u s~ j e f

Jarl Whist, Andresens Bank A!S

Be hovet for relevant Økonomisk informasjon.

En f o rretningsbank har som andre Økonomiske enheter et løpende b e h o v for Økonomisk informasjon i forskjellig henseende. Da den ø konomiske informasjon er grunnlaget for lØpende beslutninger, e r det nØdvendig og viktig at informasjonen er så entydig som mulig. I tillegg til de selskapsrettslige bestemmelser i aksjel oven som regulerer den lØpende virksomhet, er forretningsbankene brukere av aksjeloven med hensyn til Økonomisk informasjon på to hov e dfelt. Viktigst er naturlig den løpende utlåns- eller kredittgi v ningsvirksomhet. Det er her selvsagt at det er i såvel bankenes som kundenes interesse, at den økonomiske informasjon som utveksles mellom partene i denne relasjon, må gi en så ri k tig b eskrivelse av de Økonomiske forhold som mulig. Denne informasjon er grunnlaget for at den riktigst mulige kredittbeslutning kan treffes. Utviklingen i de senere år har i så henseende vært meget positiv, og jeg tror man i dag kan si a t det er en god dialog med hensyn til utveksling av Økonomisk informasjon mellom bank og kunder. De mest sentrale punkter i den nye aksjeloven i så henseende vil bli behandlet i det e tterfølgende.

Det andre viktige felt med hensyn til vurdering av Økonomisk informasjon, er den løpende vurdering av bØrsnoterte selskap i veiledningsøyemed for kjØp og salg av aksjer.

Riktigst mulig

Økonomisk informasjon vil her være sentral, i såvel vurderingen av den riktige aksjeplassering med hensyn til valg av selskap og ti dspunktet for kjØp og salg, som i utviklingen av et egenk apitalmarked generelt i Norge. En utvikling av dette marked,

- 9 -

- et marked som burde ha langt større oppmerksomhet i Norge, - er naturligvis i første rekke avhengig av at myndighetene får øynene opp for dette markeds muligheter og betydning, men det synes også klart at Økonomisk informasjon presentert på en riktig og relevant måte, er en nødvendighet for at dette marked kan f~

økt betydning.

på basis a v det behov som eksisterer for Økonomisk informasjon vil jeg i det etterfølgende forsØke å gi en vurdering av aksjeloven av 4/ 6-1976 i relasjon til denne informasjon, samt gi min egen v urdering av hvorvidt loven står for en positiv utvikling og er tilstrekkelig god fra en informasjonssynsvinkel.

Sentrale bestemmelser i aksjeloven av 4/6-1976 med hensyn til Økonomisk informasjon.

Når det gjelder økonomisk informasjon, er det naturlig at tyngden av de paragrafene som vil bli kommentert, er å finne i regnskapskapitlet, dvs. i kapitel Il. Man vil imidlertid også finne sentrale paragrafer i kapitel l, 8 og 9.

Konser-ndef inisjon: Aksjeloven tar i § 1-2 sikte på å innlemme

i

et "konsern"

I

de selskaper hvor selskapene reelt sett samarbeider som en Økonomisk enhet. Ut fra en direkte eierbetraktning blir et selskap å betrakte som deltager i konsernet (datterselskap) når det eies av et selskap (morselskapet) som har mer enn 50% av aksjene i datterselskapet. Konsernbegrepet er imidlertid i paragrafens annet ledd betydelig utvidet, idet det er nok at et selskap har bestemmende innflytelse over et annet selskap, og har en betydelig andel i driftsresultatet, for at selskapene betraktes so m mo r- o g d a t t e r s elskap. I denne konstellasjon er det ikke nØdven d ig me d ei e rd o minans. De tte er en betydelig utvidelse av konse rnb eg r e pe t i forhold til aksjeloven av 1957, en utvidelse som ta r sikt e på å være reell i det praktiske liv, kfr. de mange 51-49 k o nst e ll asjo ner o g situasjoner med indirekte kontroll uten at direkt e a ksjebesiddelse eksisterer.

- 10 -

I tilknytning til konsernparagrafen kan det være interessant å nev ne reglene i §§ 11-12 og 11-13. Disse krever at årsberetningen ska l gi opplysninger om: l . n ntall aksjonærer 2. navn og kapitalandel for aksjonærer som eier mer enn 20% av aksjene i et selskap 3 . aksjebesittelse uansett stØrrelse for medlem av styre og representantskap, samt revisor og adm. direktØr.

De t skal her presiseres at aksjebesiddelse under pkt. 2 og 3 ska l medregne aksjer som eies av ektefelle, mindreårige barn e ller av selskap som vedkommende aksjonær har slik innflytelse over som nevnt i konsernparagrafen. Dersom man får den åpenhet og renhet i

denne opplysningsplikten som loven foreskriver,

v il opplysninger om aksjonær forholdene gi vesentlig informasjon i såvel forståelsen av selskapenes regnskaper som eventuelle øko nomiske disposisjoner mellom selskaper i konsern i videste f o rstand.

I tilknytning til opplysningsplikten er det interessant

å nevne reglene om "insider trading" i § 8-6 samt meldeplikt fo r aksje-transaksjoner for personer under pkt. 3, samt andre ledende ansatte i selskapet, direkte og indirekte.

Revisjonsberetning: Regler om denne finner vi i § 9-9. Det skal her gledelig registreres at revisjonsberetningen nå skal følge årsberetningen slik at denne blir en integrert del av årsoppgjøret. Man får nå håpe at dette vil gi en vesentlig hevning av revisorberetningenes k v alitet, slik at de vil bli det nØdvendige korrektiv til årsoppgjøret som den er ment å være, hvilket vil gi en nivåhevning av den Økonomiske informasjon.

Arsoppgjørsbestemmelsene: Når det gjelder årsoppgjørsbestemmelsene i relasjon til riktig Økonomsik informasjon, vil jeg i tillegg til kravene om entydig pre sentasjonsteknikk §§ 11-5 og 11-6, trekke frem en del sentrale paragrafer med korte kommentarer.

-

11 -

Go d regnskapsskikk. § 11-4 forutset ter at år so ppgjøret skal settes opp i

samsvar

med dette begrep . For å fylle dette beg r epet med innhold, har Sta tsautorisert e Revis o rers Fo rening en

komit~

i arbeid, og

d et ska l her bli inte r e ss a nt å se hvilket innho ld våre fremste eksperte r på om r å d e t v il gi dette begrep. Det virker i dag som d e tte arbe i de t vil ta noe tid, me n det er klart at innholdet av d e nne e ks per tutredning v il være vesentlig for hvor god den ø ko no mi ske i n form a sj on basert på årsoppgjøret vil bli i fremtiden.

Verdians e tt e lser.

Med h e nsyn til v erdiansettelser er det to forhold som bØr nevnes, ne mlig fast eiendo m og verdipapirer. Når det gjelder verdifastsettelse av fast eiendom, er det reglene om oppskriving som er av størst interesse. § 11-10 gir spesifiserte og relativt strenge regler med hensyn til disponering av oppskrivningsbeløpet.

Ma n vil således kunne få relativt gode verdiansettelser på fast eie ndom, men paragrafen burde kanskje gått så langt som å innf øre oppskri v ningsplikt.

Mer diffust er det med verdiansettelsen

for verdipapirer, i det l oven gir anledning til å betrakte verdipap i rer som både oml øpsm i d ler o g anl e ggsmi dler uten at det gis k lare retningslinjer. Det e r inte nsj o nene bak aksjekjøpet i e r v ervelse sØyeblikket som skal være bestemmende. Lovgiverne har he r e tt e r min o ppfa tning skapt et altfor diffust verdianse ttel se skr i terium, o g i relasjon t il Øk o no misk informasjon e r d e tte na t urligv is bekl a geli g . Det er som kjent her som på a ndr e o mrå de r "tillatt å o mbestemme seg". Når det gjelder verdiansettelse a v varelag er, v il jeg komme spesielt tilbake til d ette sene r e .

Offentlighetsparagrafen.

En meget sentral bestemmelse med h ensyn til økonomisk informasjon f inner man i den såkalte of fentlighetsparagrafen § 11-14 som bestemme r at årsoppgjøret med revisjonsberetning skal sendes Handelsregisteret senest en måned etter fastsettelsen. Dermed blir regnskapet tilgjengelig for enhver som måtte Ønske å se det.

- 12 -

For økonomisk informasjon og Økonomisk vurderinger, er det klart at denne bestemmelse vil være av sentral betydning, spesielt ved bedriftssammenligninger og bransjeanalyser. Det er klart at når man kan sette et selskaps Økonomiske informasjon i riktige pe rspektiv, vil man oppnå betydelige fordeler i sine vurderinger. spesialregler for større selskaper.

Fo r større selskaper definert som selskaper med over 10 mill. i to talbalanse, bØrsnoterte selskaper eller selskaper

m~d

mer enn

20 0 ansatte, har man fått spesialregler for varelagerreserver, i n v esteringer, strømningsanalyse og delårsrapporter. Når det g j e lder informasjoner omkring investeringer, strØmningsanalyse o g delårsrapporter, så er det klart at disse bestemmelser er vesentlige med hensyn til Økonomisk informasjon og her igjennom s elskapenes drift og økonomiske stilling.

Dette gjelder naturligv i s ikke minst opplysningene om varelagerres er vene totalt og be v egelsene i disse, som vel er det mest s e ntrale for de fleste selskaper, men som jeg skal komme tilbake til, kan det v ære tvilsomt hvorvidt selskapene i praksis vil komme til å etterleve lovens intensj o ner.

ArbeidsmiljØ.

T il slutt vil jeg ne v ne at § 11-12 pålegger selskapene plikt ti l å redegjøre i sine årsberetninger for arbeidsmiljøet og de ti ltak som gjøres på dette felt. Informasjonene på dette området må na turl igv is sees i

sammenheng med den nye arbeidsmiljøloven,

o g det synes klart at Økonomiske pålegg i relasjon til arbeidsmiljø, vil være svært v esentlige for en riktig økonomisk informasjon.

S pesielle svakheter med hens y n til Økonomisk informasjon i den ny e aksjel o vens regnskapskapitel .

Ge nerelt må man kunne si at så lenge regnskapskapitlet tar sikte på entydig presentasjon, skal bygge på "god regnskapsskikk" og

- 13 -

de s s uten g ir en del spesifiserte regler, så burde man være s ik r et e t godt resultat, men det er ikke alltid like lett å leve o pp til intensjonene. Jeg vil her spesielt trekke frem t re for ho ld som jeg synes er dårli g beh a ndlet i den nye aksjelo vens r egnskapskapitel. l . Mange l på entydig defi n isj o n a v s e lskapenes netto resultat.

Fo r den som studer e r o pp s tillin g smø nst e ret for resultatregns ka pet nøyere, v il ma n o ppdage at d et sentrale begrep Re s u lta t fØr bokføring s disposisjoner, er et resultatbegrep som k an inneholde betydelige elementer a v ekstrao rdinære po s t e r og at regnskapsoppstillingen ikke krever noen presentas jona v et resultatbegrep fØr ekstraordinære poster trekkes i nn i

bildet. Mot dette kan sies at det naturlig v is ikke

ska l meget dyktighet til for å

korrigere for dette, men en

sli k " privat korreksjon" burde være helt unødvendig, og er ikke all tid l e tt å foreta f o r ikke - re g ns kapsky ndige. Det sa v nes s ål ede s e t resultatelement s o m gir e t b ilde o m ne ttoresultatet av bed r iftenes ord i nær e virksomhe t. Ut fr a en k reditt v urderings sy n sv inkel og finans a na l y t i sk i n t eresse , er de tte e n unØdvendig svakhet.

2 . Varelagerreservebegrepet.

Lov en påbyr større selskaper å gi opplysninger om varelagerreser v ene og bevegelsene i disse, hvilket er positivt og ri k tig. Man vil imidlertid ved litt nøyere lesning finne u t at man mangler definisjoner på hvorledes varelagerets verdi og da naturlig også reservene skal verdisettes. Dette medfører at det fremdeles blir opp til hver enkelt bedrift å f astsette sin reserv e n øytrale v erdi av varelageret, dvs. de n v erdi som skal til grunn fØr man kommer til en difinisjon a v b egrepet reserve. I praksis v il dette medfØre, at kun den of fisielle prisfallsrisiko reser v e n v il komme til syne i årsregnskapene, og ikke reserv er som skriver seg fra forskjellige vu rderingsprinsipper. Bakgrunnen for denne antagelse er at man ikke har fAtt noen skattemessig a v klaring pA hva som skal godkjennes som reservebegrep . Etter min oppfatning burde

- 14 -

loven klart h a definert v erdiansettelsesprinsipp, kombinert med at skat t emy ndighe tene samtidig burde kommet med regler for hva so m ville a ksepteres skattemessig. Uten denne a v k larin g v il det fremd e les være svært va nskelig å trenge til bun ns i hvor ledes det vir keli ge resultatet av v irksomheten har vær t .

3 . Betinget skattefri egenkapital for investeringsformål.

Det er beklage lig at den nye aksjeloven har o pprettholdt de gam le reglene o m behand lingen av betinget skattefrie avsetninge r, som f.eks. di st riktsutbyggingsfond. Det som skjer e r at den skattefrie ande le n tas inn i regnskapet som inntekt, mens ne dskrivingsandelen benyttes til nedskrivning og reduksjo n av den bokfØrte verdien av aktivene. Man får således fortsatt et system hvor egenkapital kan komme og gå fra et år til et annet . En enkel løsning på dette vi lle ha vært at avsetningene ti l enhver tid burde vært bokført på passi v asiden, dog forøv rig med de samme regnskapsmessige skattemessige effekter som tidligere. Man v ille da fått et langt klarere bilde av bed riftenes inntjente egenkapitalsituasjon, og naturligvis herav en l ang t bedre økono misk informasjon.

Do tre f o rhold som her e r nevnt er etter min oppfatning sentrale nå r de t gjelder riktig Økonomisk informasjon, og det er synd at e n ellers godt gjennomarbeidet lov, spesielt med hensyn til reg nskapskapitl e t, har fått disse svakheter.

Ko nklusjoner.

Fra en kredittvurderings- og en finansanalytisk syns v inkel, er de t klart at aksjeloven av 4/ 6-1976 sterkt bidrar til en bedret og en riktigere Økonomisk informasjon. Loven har gitt en god avk laring på en konserndefinisjon dersom lovens intensjoner fØl ges opp. Man har fått betydelig åpenhet i aksjonærkonstellasj oner både med hensyn til aksjesits og "insider trading".

Ar soppgjøret inneholder bedrede bestemmelser med hensyn til

- 15 -

ko nsernoppgjør, offentlighet i regnskapene, delårsrapporter, v e rdiansettelser, fonansie r ings analyse og arbeidsmiljø, samt at l oven definerer en entydig presentasjonsform for regnskapene.

Alle disse forhold er vi kt i g e el e ment e r å gi brukere, eiere, f ina n sieringsinstitusj o ne r og o ffentligheten et godt bilde av d en Økonomiske virks omh e t, o g på denne måten er det klart at d e n nye aksjelov en b i drar t il en bedret utvikling. Dessverre er d et s om nevnt tidlig e r e noe n s v akheter i regnskapskapitlet med he nsyn til entyd i g r esulta tbe g rep, for lite operative varelage rr e servebestemmelser , sam t at d en betinget skattefrie egenka pi t al har fått en for svak behandling .

Ti l sl utt vil jeg nevne et f or h o ld som overhodet ikke er benevnt i l oven. Dette gjelder re g nskap og inflasjon. Mens det i land som England, USA og Nederl a nd er en betydelig debatt med hensyn ti l hvorledes inflasjone n påvirke r regnskapene og behovet for å t rekke dette inn i regnskape ne, så er dette ikke nevnt konkret i den nye aksjeloven. Rik ti gno k har man i bestemmelsene om oppsk ri v ning mulighetene fo r å r ef l e ktere mer reelle verdier enn de bo kfØrte i regnska pene, men dette er ikke et pålegg. Det er

unektelig litt påtagel ig at me ns man i utlandet diskuterer behov fo r nye regnskapssystemer , t i l dels basert på andre verdier en n de historiske, så h ar man i No rge v ed lanseringen aven ny ak sjelov latt problemstillinge ne vedrØrende inflasjon utebli lls te ndig. La meg imidl e rt id ikke avslutte med denne negative kommen ~ ar,

men konklud e r e med at d e n nye aksjelov en i relasjon

ti l ø ko norn,isk informas jon er et v erdifullt bidrag, spesielt fra en k re d ittvurderings- og fin a nsanal y tis k synsvinkel, og at den gir godt håp om at Øko nomis k e beslutninger i fremtiden vil bli tatt p å et bedre grunnl ag enn ti dli g ere.

- 16 -

økonomisk

informasjon, aksjeloven

og de ansattes interesser Odd Nordhaug Fra l.

januar 1977 trådte den nye aksjeloven i kraft. Denne loven

regulere r aksjeforetak både på det styringsmessige, f o rmelt selskaps juridiske og regnskapsmessige plan. Den såkalte bedriftsdemo k r ati- o rdningen er knesatt gjennom aksjeloven, og loven er således også politisk svært v iktig.

Det kan ikke herske tvil om at loven innebærer en solid sementering av k a pitaleiernes maktposisjon i Norge. Den inneholder overhodet

i kke bestemmelser som vesentlig svekker eller begrenser eiernes muli gheter til å avgjøre bedriftenes skjebne og fremtid. Fortsatt vil det v ære slik at kapit a leierne etter eget forgodtbefinnende kan l egge ned foretak og flytte kapitalen til mer lønnsomme prosjek ter. Således lyder §13-l i

loven:

"Når ikke annet er bestemt i lov, treffes beslutning om å opplØse aksjeselskap av generalforsamlingen."

Her går det frem at et fåtall av kapitaleiere også for fremtiden skal ha full rett til å kullkaste skjebnen for sAvel ansatte som f or lokalmiljøet omkring bedriften med et pennestrøk. k!~~_~~y!g~~_!~fQ~æ2~jQ~_~!!_g~_2~~2~~~_

DNA-regjeringen gav i framlegget til ny aksjelov uttrykk for at det ikke var grunn til å utvide informasjonsplikten overfor de ansatte.

Aksjeeiernes krav på informasjon ble imidlertid ansett som så viktig a t e n tok inn lovbestemmelser om dette.

Til tross for dette finnes det i loven enkelte positive elementer sett fra de ansattes synsvinkel. Et av disse er bestemmelsen om · s tyrets plikt til å gi en redegjørelse om arbeidsmiljøet i

års-

- 17 -

be r et ningen. Dette gjelder i bedrifter med mer enn 10 ansatte (j §1 1-12). I tillegg skal det gis en oversikt over de tiltak som e g jennomført på arbeidsmiljøsektoren det siste året.

De rs o m de ansattes representanter i styret er uenig i ledelsens vu rdering av arbeidsmiljØet - kan de etter loven (§11-2) kreve redegjøre lse for sin dissens inntatt i årsberetningen. Denne muligh e ten kan nyttes som "ris bak speilet" og gjøre det enklere å presse gjennom forbedringer i det indre miljøet.

Etter den nye loven skal antallet styreverv pr. person begrenses t il fem for foretak med mer enn 100 ansatte. Dette kan virke ti å redusere en del av den makt gjengangerne i styrer og represent

skap/bedriftsforsamlinger har. Likevel betyr det ikke noe nevneverdig skritt i retning av å bryte ned kapitaleiernes maktposisj Makten vil fortsatt være konsentrert på få private hender - og lo vbestemmelsen vil fØre til økt bruk av "stråmenn" i bedriftsstyrene.

Konklusjonen er at den nye aksjeloven inneholder svært få bestem, meIser som tar sikte på å verne om de ansattes interesser.

Kapit~

e iern e har fremdeles gjennom generalforsamlingen og styringsrett i bedriftene de ansattes fremtid i sine hender. Da loven ble for beredt , ble Justisdepartementets innsats konsentrert om vern av

aksjeeier nes og kreditorenes interesser. LO uttalte under "høring b lan t o rganisasjonene at en må komme bort fra forestillingen om a beslutningene i bedriftene hovedsakelig angår aksjonærene: " Sl ik e t ing vedrører o fte vel så meget de an s atte og det lokalsamfunn

bed riften ligger i. Dersom dette er riktig, tilsier det at hele vår aksje l o vgivning bØr utforme s under større hensyntagen til de ansatte o g sam-

funnet enn hva tilfellet har vært hitt il og Landsorganisasjonen vil be at dette SpØr smålet må bli tatt opp snarest mulig."

En må dessverre bare konstatere at denne henstillingen fra b le neglisjert da den nye aksjelov en ble formulert.

LO

al

- 18 -

~~ g~~ ~ a.~_Qg_fege~y~g~!~~·

Den v ik t igste bedriftsøkonomiske målestokken på en bedrifts virksomhet, er regnskapet. Bedriftsregnskapet er i seg selvet h i sto risk d okument, og dets største betydning ligger i at det da nne r grunnl a get for beslutninger om den politikk bedriften s kal følge i framtida.

Da d e ansatte ble representert i styre og bedriftsforsamling i større bedrifter, fikk regnskapet en ny og svært viktig funksjo n som herskerniddel

overfor de ansatte. Muligheten for mani-

pu lering med tall og rapporter gir igjen mulighet for manipulering av mennesker - og innebærer en fare for at tillitsmenn i god tro gjøres delaktig i avgjørelser de ikke ville akseptert om d e hadde

vært korrekt og fullstendig informert.

Reg nskapet spiller en sentral rolle når det gjelder bl.a. følgende avgjørelser: - Investeringer - valg av teknologi - Rasjonalisering - arbeidsmiljø- ytre miljø - LØnnsnivå - velferdsmessige tiltak for de ansatte - Produktvalg - valg av markeder - Nedlegging - flytting - sammenslåing - ytre krefters maktposisjon - f.eks. bankenes innflytelse - Utbetaling av utbytte.

Opp l istingen som kunne vært lengre, viser hvilken sentral betydning regnskapet har. Dette markerer nødvendigheten av at tillitsfolk i fagbevegelsen vinner innsikt på dette feltet.

FØrst da vil bedriftsledelsens muligheter for å manipulere og blØffe de ansatte med regnskapstall bli svekket. Nettopp dette blir i dag i stor grad gjort for å få gjennom beslutninger l edelsen/eierne ønsker ut fra sine interesser. Under lokale l Ønnsforhandlinger har det ofte skjedd at ledelsen

har nyttet

o v erskuddstall fra forretningsregnskapet for å vise hvor svak lønnsomheten og dermed "lønnsevnen" er.Overskuddet vil her som regel være mindre enn i driftsregnskapet - dvs. mindre enn den reelle avkastningen og dermed lØnnsevnen. Dersom en ikke kjenner

- 19 -

ti l forskjel l en me ll o m de to regnskaps typene , kan en forledes t il å tr o at det stå r lan g t dårligere til med bedriften enn det v irk elig gjø r. Dette kan fØre til at lønnskrav, velferdskrav, k ra v om arb e i dsmiljø i nves teringer o .l. modereres fra de ansattes side - til ledelsens og eiernes fordel.

Men det e r ikke bare vesent l ig at de ansatte gjennom sine tillit~ val~ te

blir i sta nd til å tolke regnskaper. Vel så viktig

e r det å ku nne sette seg inn i de forslag til planer som legges f ram for den framtidige politikk i bedriften. Disse kommer til uttrykk i f or m av budsjetter og langtidsplaner, og her legges o fte premissene forvirksomheten i mange år fremover.

Om fa gfo re ning sfolk skaffer seg innsikt i regnskap og bedriftsØkonomi kan dette resultere i at manipulasjon med regnskapstall fra ledelsens / eiernes side gjøres mer raffinert og ugjennomtrengelig . Alle som har et visst kjennskap til regnskap og regnskapsanalyse vet at om fØrst viljen og motivasjonen er til stede, er slik manipulasjon slett ikke vanskelig å gjennomfØre.

Av

denne grunn er det helt nØdvendig at fagforeningene får mulighet til å engasjere ekspertise på sine egne premisser når vesentlige beslutninger om bedriftens framtid skal fattes.

-

20 -

Grensene for de ansattes medbestemmelsesrett Fridtjof Fr. Gundersen De ansa ttes medbestemmelsesrett er for det fØrste avhengig av den ret t bedriften har til å treffe beslutninger. Jo

fl~re

beslu tninger som flyttes ut av bedriftene og over på mer eller mindr e sentraliserte offentlige organer, får de ansattes medbestemmelsesrett.

jo mindre reelt innhold

Det hvor stadig mindre

kan besluttes, er medbestemmelse mindre interessant.

For de t annet e r de ansattes medbestemmelse a v hengig av deres mulighe t for å påvirke de interne beslutninger i bedriften.

Utviklingen s y nes å gå i retning av på den ene side mindre medbestemmelse for de ansatte fordi bedriftenes selvstendighet blir mi ndre og på den annen side større medbestemmelse p.g.a. aksjeloven s regler om bedriftsforsamling, arbeidsmiljølovens bestemmelser om verneombud og det samarbeide med ledelsen som for egår via bedriftsutvalgene.

Efte r aksjeloven er det via bedriftsforsamlingen at de ansatte i b edrifter over 200 ansatte kan utøve den formelle medbestemmel se. Bedriftsforsamlingen velger styret og styrets formann og skal fØre tilsyn med styrets og administrerende direktØrs f orvaltning av selskapet. Hvert av medlemmene kan pA møte i bedr iftsforsamlingen kreve opplysninger om selskapet i den utstrekning de finner det nødvendig. Retten til A kreve opplysnin ger rnA sees pA bakgrunn av at styrets formann og administrerende d irektør har møteplikt i bedriftsforsamlingen og har plikt til A svare og til A foreta undersØkelser dersom dette er nødvend ig før svar gis. Dessuten treffer bedriftsforsamlingen avgjørelse i saker som gjelder investeringer av betydelig omfang samt rasjonalisering eller omlegging av driften som vil medføre større endring eller omdisponering av arbeidsstyrken.

- 21 -

En vi k ti g b egre n s nin g i d A a ns a tt e s medbestemmelse via bedriftsf o r sam lin ge n ligger i at bare en tredjedel av dens medlemmer v el g e s av o g blant de ansatte. Mange ser det som en målsetning a t d e a nsatte ve lger e t flertall av bedriftsforsamlingens

med-

l e mme r. En sl ik ordning vil imidlertid bare være mulig dersom d e a nsa t te og så eier bedriften. Det er innlysende at økonomisk ri sik o o g sty r ing srett må føl g es ad i den forstand at ingen, s el v i kke s tat eller kommu ne, v il skyte inn risikokapital i e n b edr ift h v or kapitalen ikke gir styringsrett. La oss tenke o s s en k apitalintensiv bedrift med 1000 ansatte og som forvalter v erdier for 4 milliarder kroner, dvs. 4 millioner pr. ansatt.

Er det

CL

re~i s tisk

at de ansatte skal kunne behandle denne be-

d riften som en selvbetjeningsbutikk uten kasse o g ta ut de verdier de sel v mener de har behov for og innrette arbeidet p resis som det måtte passe dem? Ikke engang lØnnsomhetsprinsippe1 v ille v ære n o en begrensning f o r de ansattes disposisjoner innenfo r bedriften. Når bedriften er utsuget kunne de bare sØke ans ett e lse et a nnet s t e d.

Dersom d e ansatte overtar eiendomsretten til bedriften, og derme d o gså den Økonomiske risiko, vil full styringsrett for de ansatte være mulig. Men heller ikke dette er realistisk, i alle fall i k ke i vårt eksempel hvor det står 4 millioner kroner bak hver arbeidsplass.

Konklusjonen er at aksjelovens regler virker fornuftige og hensiktsmessige innenfor rammen aven noenlunde rasjonell forvaltning av våre bedrifter.

- 22 -

økonomisk informasjon fra bedriftens

synspunkt

Direktør Robert Heiberg Kahrs Utøve l se a v næringsvirksomhet berører en rek ke in te ressegrupper.

De vik tigs te av disse grupQe r er eierne - det være seg personlige e iere eller aksjeeiere - de ansatte, leverandørene, kundene, det o ffen tlige og lokalsamfunnet. Disse gruppenes interesser v il v ære mer eller mindre nært knyttet til næringsvirksomheten.

Fo r eierne vil deler av eller hele den personlige formue være k ny ttet til virksomheten. For de ansatte foreligger også en meget nær intere sse - det er arbeidsplassen og ofte eksistensgr u nnla ge t det er tale om. Mer

avle~et

blir interessen når

v i komme r til leve randØrer og kunder.

De ulike g ru ppe rs interesser i å få inf o rmasj on kan ved en is o ler t vurde ring vi rke rimelige og beskyttelsesverdige. Ved den ende lige v ur dering må det imidlertid også tas betydelige hensyn til bedr iftens ege n interesse. Denne interessen vil være en sum a v in tere ssegruppenes felles interesse i bedriften. ~lan

kan dr Øfte hva man skal legge i begrepet økonomisk informasjon.

I prinsi p pet kan man si at al l informasjon vedrØrende en bedrift er Økon o misk informasjon da den er et ledd i gjennomføringen av sels kapet s vinni ngs f o rmål . I denne artikkelen vil det ikke være rom fo r annet enn enkelte generelle betrektning er. Jeg vil d erfo r ikke forsøke å trekke noen grense mellom økonomisk og annen form for informasjon.

Gj ennom lovgivning, alminnelige rettsprinsipper samt avtaleverk (f.eks. mellom partene i arbeidslivet), er det trukket opp retnin gslinjer f o r bedriftenes informasjonsplikt ove rfor ulike grupper. Det synes å være en klar tendens i retning av å legge større vekt på ulike gruppers informasjonsbehov fremfor be-

-

23 -

d r i ften e s be ho v for taushet. Under debatten i Odelstinget i for b ind e ls e me d d e n ny e aksjeloven uttalte statsråd Valle bl.a. at "etter at vi i en tid har praktisert offentlighets lovens p ri n sipper f o r f o rva l tningen, knesetter vi nå større åpenhet, i nf o rmasj o n og ko ntroll for aksjeselskapene." Selv om jeg har vanskelig f o r å se parallelle hensyn mellom offentlighet i fo r v altningen o g offentlighet i en konkurransepreget privat nærings v irkso mhet, så er den po litiske trend ganske klar og den er viderefØrt gjennom ny regnskapslov og arbeidsmiljø.

Fo r aksjelov ens vedkommende søker man å sikre større åpenhet og informasjon dels

v~d

a v informasjonsplikten

bestemmelser med en positi v utvidelse l~~ s.

regler om årsregnskapets innholdl

o g dels v e d bestemmelser som skal sikre at informas jonen blir tilgjengelig f o r større grupper (f.eks. regler om innsending a v årsoppgjøret til handelsregisteret samt regler o m at aksjebok e n skal være til g jenge lig for enhver). Det som kjennetegner d enne l ovgi v ning, er at bestemmelsene inneholder minstekrav.

Loven fas ts e tt e r kun at det skal gis informasjon om visse avgrensed e forh o ld. Utov er dette er det opp til den enkelte bedrift o m inf or masj o n skal g is .

Hv ilke hensyn er det som berettiger at informasjon holdes tilbake i en bedrift?

For det første bør det slås fast at det ikke er noe mAl i seg selv å hemmeligholde informasjon om en næringsvirksomhet.

Tilstede værelsen av opplysninger som er gradert forskjellig med hensyn til offentliggjøring, bærer i seg kimen til adskillige problemer f o r bedriften.

Imidlertid må man stadig huske at næringsvirksomheter - enten de er pri v ateiet eller det er statlige eierinteresser - eksi-

sterer i et konkurransemiljø såvel nasjonalt som internasjonalt.

Enh ver bedrift må derfor av konkurransehensyn holde en ikke ub etydelig mengde opplysninger skjult av hensyn til sin egen ko nkurranseevne. Dette innser man strak s dersom det er tale om

-

24 -

produksjo n spr o se s ser, lisenser, forml e r etc. enn di sse me r

Men også andre

t eknis k beto n t e informasjoner foreligger det behov

for å hemme ligho lde, f.eks. prisavtaler, påtenkte fusjonsfremstøt

e~ c.

Ko n f likten mello m offentliggjøring og hemmeligholdelse

ser man s t e r k ere aksentuert i

tider hvor vedkommende bedrift

har probleme r. Man kantenke seg en bedrift som planlegger driftsinn skren k ninger. De ansattes behov for rask informasjon for å kunn e innrette seg på nye forhold må erkjennes. Men for tidlig alminnelig kjennskap til e n bedrifts problemet, kan lett lede til fo r s te rkning a v disse.Lev erandØrene blir tilbakeholdende p.g.a. fry kt f o r at service- og reservedeltilgangen kan falle bort . Bedr iftens øk onomi kan på denne måten ytterligere og raske re fo r v erre s. Hvis en bedrift i en slik situasjon får den tilstrek k e l i ge arbeidsro, kan man ri av stormen. på den a nnen side er det en risiko for at opplysninger som blir holdt til bake for lenge kan "bac kfire".

Hvis bed r i ftens stilling ved offentliggjørelsen er blitt meget dårlig, ka n selve grunnlaget for opprettelse være borte. En jevn tilfØrsel a v opplysninger vil formodentlig kunne avdempe denne vi rkning.

Det er v anskelig! si generelt hvor langt en bedrifts informasjon bør gå . Det er klart at der informasjon kreves med grunnlag i lov, av t a le osv., har bedriften en klar - og ofte straffesanksjonert - plikt. Ut over dette rnA man i det enkelte

tilfel~ e

foreta en konkret vurdering. Men under denne vurdering rnA man ta tilbø rlig hensyn til bedriftens behov og ha for øye at dette behov o gsA bestAr av interessegruppenes felles interesse i bedrif ten. Man rnA ogsA huske at det er lettere A se den heldige virkning a v at informasjon i et konkret tilfelle er gitt, fr e mf or det heldige i at informasjon ikke er gitt.

Det er ikke bare lovgiveren som har bevirket større Apenhet innen nær ingslivet. Bedriftene sØker ogsA pA eget initiativ frem til

-

25 -

et åpnere og friere samspill med sine omgivelser. Dette ser vi særlig i forbindelse med årsberetningene som nå i stigende utstrekning forsøker å analysere bedriftens forhold til det samfunn som omgir den. Det er all grunn til å støtte opp under denne utvikling, men det må ikke gå så langt at opplysninger skal frem for sin egen del til forfang for et legitimt og bes kyttelsesverdig behov hos bedriften for taushet.

Fagkritikk (forts. fra side l) sterende - i et forsØk på A ta med synspunkter og variabler som tidligere er kommet i bakgrunnen.

Ut fra en slik pAstand

skulle det være klart at Økonomiske fag, med den flora av motstridende--teorier vi har, absolutt trenger kritiske blikk.

For i det hele tatt å kunne teoretisere virkeligheten trenges sterkt forenklede forutsetninger. Variablene som inngår blir forsøkt definert og satt innen gitte rammer. Mennesket - som

den abs o lutt viktigste variabel - blir "typoligisert" og omforme til no e s om for hvert enkeltindivid

blir ugjenkjennelig. I det

fil o s of iske grunnlaget for en Økonomisk teori er gjerne synet på mennesket sentralt, men når teorien viderefØres blir individene mer og mer omgjort til brikker som forutsettes like i form og innhold. så lenge man er klar over denne og andre sterke begrensninger i økonomisk teori, og tar de forbehold som følger av det , er vitenskapen nyttig - hvis ikke er den farlig.

De em ne r som tas opp på fagkritisk dag går på helt konkrete problemer. Man har valgt to hovedemner: "Økonomisk Informasjon" oh "Perspektiver pA lederroller og , lederutdanning". Det vil bli hovedinnlegg, paneldebatt og gruppediskusjoner om begge emnene, og mAlet er å aktivisere flest mulig og fA flest mulig synspun k ter med. Innen fagkritikk er det en stor mengde emner som alle er svært aktuelle. Uansett hvilke som tas opp, har de en

verdi også som en påminnelse om viktigheten av A stille kritiske spørs mål .

Det er positivt at det ikke bare er studentene som gAr inn for dette, me n at også "HØyblokken" deltar aktivt . Vi hAper denne holdningen gjør s eg gjeldende og så nå når undervisningstilbudet forts.

B.

32

- 26 -

DEN FORHANDLINGS-ØKONOMISKE UTFORDRING Ole Berrefjord

Se lvom svært fa økonomer vil hevde at forestillingen om en fr i k o nkurran se-øk onomi s amsvarer med faktiske f o rhold, og s elvo m det kan henvises t il velutviklede teorier o m markedsi mpe rfeksjon er, star like vel denne forestillingen som sel v e k j e rne n i vestl ige Økonomers syn på det Økonomiske systemet.

Me n tilstanden i vå r "sen-Keynske" Økonomi har mer og mer preg av å væ re en forhandlingsØkonomi. Dvs. et Økonomisk system hvo r de viktigste Økonomiske beslutningene kommer i stand gjennom forhandlinger mellom (lJforetakene i livet ,

produk~j o ns­

(2)mellom foretak og myndigheter og (3)mellom organisasjonene

i arbe ids- og næringslivet. I motsetning til i en frikonkurranse øk o nomi , v il prisene som dannes i et slikt system i vesentlig grad være forhandlet eller a dm inistrert fram, og ikke resultat a v vanl ige markedstilpasninger. Sannsynligheten for at enkeltaktØre r kan oppnå sterke styringsposisjoner og "overveltningsmulighete r"

er

lO

lan gt større i dette systemet enn i en

økonom i hvor det hersker frikonkurranse. I analysene av var Øk o nomis funksj o ns må te rna derfor interessen for maktforholdene i nnenfor systemet overordnes interessen f o r priser og markeder, og systemets helhet rna stilles i fokus. Den Økonomiske teorien bØr av den grunn utvikles videre i et langt nærmere forhold til sosio l og ien, den politiske analysen og de Øvrige s amfun nsv itenska pe lige gr ener. I denne korte artikkelen skal je g sk iss e re noe av bakgrunnen for denne påstanden, og trekke fram ek s emple r på h v ilken hensikt en slik ut v ikling skal ivareta .

Ser vi nærmere pA strukturen i produksjonsli v et, f.eks. i ndu strien, finner vi raskt at det ikke er bildet- aven f rikonku rranse-Økonomi med mange smA atomistiske enheter som trer fram, men relativt sterkt konsentrerte og samordnede br a n sjer med vesentlig innslag av private og offentlige styringsp osisjoner. Det kan gjelde samordningen pA tvers av foretak ved karteller, samarbeidsavtaler

Og

felles representasjon,

eller fAtallsdominansen i monopol- og oligopol-markeder. Og det gjelder den offentlige styringen, enten denne er direkte

- 27 -

eller indirekte. Kort sagt et bilde aven "framskreden markedsøkonomi " med klare offentlige innslag; i norsk politisk dagligta gj er ne om talt som vår blandingsØkonomi. Men i blandingsøkonomien hv erdag blandes beslutningskriteriene, og virkemidler og styringsframstøt støter mot hverandre, dels som fØlge av mangelf kun nskap o m helheten i systemet, dels som fØlge av at Økonomi o g så er maktkamp og

interessemo~setninger.

Stor usikkerhet om

sammenhengene i denne Økonomien gjør det til en preserende o ppgave å finne bedre ut av blandlngsØkonomiens bakgrunn og fu nks jonsmåte. Hva som da kan sies med sikkerhet er at bland i ngsØkonomien har et klart politisk preg, og at analysene følg elig må bevege s eg i en klar politisk analytisk retning.

Skifter vi ut betegnelsen blandingsøkonomi med forhandlingsØkono skulle vi bare med det ha et mer egnet utgangspunkt for videre f o rsknin g . Sistnevnte er en mer presis betegnelse, tross alt, s om peker på at såvel transaksjonsbetingelsene som de lØpende transaksjonene i Økonomien i stadig større grad er resultat av forhandlinger, drakamp og konflikt mellom identifiserbare og selvbe v isste aktØrer. Eksemplene på dette er mange, som lØ nnsf orh andlingene i vår Økonomi om prisen på arbeidskraft, jordbruksforhandlingene og styringen med matvareprisene, fiskeriforhandlinger og politiske beslutninger om avgifter av ulike slag. Videre har vi de mange tilfellene av prissamarbeid mellom foretak og, ofte som motsats til det, de offentlige prisreguleringstiltakene.

Selvom organisasjonene og myndighetene stAr fremst i disse eksemplene, Koples ogsA foretak og myndigheter stadig tettere sammen gjennom "konkurranse-kompenserende" tiltak av typen offentlig anskaffelsespolitikk, offentlige utviklingskontrakter og offentlig risikofinansiering. Eller det kan vere forhandlinger i denne skjæringsflaten som følger av lovene om etalberingskontroll, produktkontroll, arbeidsmiljø o.l. Dette er lover som i stor grad vil slA ut i prisforhold, ikke minst i prisforholdet mellom norske produsenter og de utenlandske. Summerer v i opp, kan vi si at den rene bedriftsØkonomiske kalkylen er utv annet som Økonomisk beslutningskriterium, og at begrunnelsen b ak dette ligger i den politisk aksepterte mAlIIettingen om A legge mer samfunnsØkon omi ske eller sosiale kriterier til grunn.

- 28 -

v e nd e r v i o ss til det politiske språket igjen, gjelder dette a mbisjone n o m å ha et "mykt samfunn" til forskjell fra et hvor den markedsø k o n o miske funksj o nsmåten tillates å slå ut i raskere str ukturendringer og større usikkerhet pa bransje-, foretaks - s å ve l som indi v i d p l an . Fo rhandlin g sØkonomien er m.a.o. en følge av stadi g flere enkeltaktØrers kamp for å oppnå en slags sosia l ga r a nti f o r s ine interesser. Mye tyder dessuten på at når n o en først har er o bret en slik "forhand lingsrett", er den mi n i malt opplØselig -

ja, at vi her står o v erf o r en

f undamenta l "rat c het - effe k t"; u t v iklingen går fram, men ikke t ilbake.

En vese ntlig årsak bak disse tendensene er å finne nettopp i den gje n s idige utviklingen a v politiske ambisj o ner og politiske

i n t ~_esse o rganisasjoner .

flyt ter inll i

t ilslutningen til

t O lln ed r app ~n gene

hand e lssamkvemet den s l utning v i

Na r OQ så f o r e ta k ene

forhand l i ng s Qkonorden f o r fullt, er vel

~ed

v i k t~ Qstp

i " det ve stlige

f o rklnrlna~f nk t o r pn i

en til-

v år åpne Øk o n o mi ikke hadde særlig mange

muligheter til å stille o ss helt utenfor - iallefall ikke uten fundam en ta le omlegginger av v år Øk o nomi. Det som nå skjer, er at sli k e o mlegginger k ommer like v el, men på en noe mer defensiv

m a n ~r

enn om v i hadde valgt dem s o m bevisste ledd i

e n handel sp o litisk strategi o v erfor utlandet . Logikken bak omleggingen er enkel, og o gså nærmest paradoksal; ettersom konkurran sen utenfra tiltar, tvinges norske f o retak mer og mer o ver i p o litikken for å unndra seg de negative virkningene.

De n mobil itet og omstilling konkurransen dikterer til dem "s om vil være med på leken", aksepteres ikke av aktØrer som " i kke vi l tåle steken". Eller en noe annen vri som er inspire rt a v Økonomen Oskar Lange; når konkurransen virkelig er konku rranse, går profiten ned. Og når profiten går ned, re tter f o retakene "salgsinnsatsen" mot statsmyndigheten. Som e n bergve rksdirektØr nylig avsluttet e n aktuell kommentar om ber gve r k e n es situasj o n: "Derfor blir det til syvende og sist e n polit isk v urdering hvor langt man er villig til å gA for å bid r a til å opprettholde drift." Hans v esentligste argument for d e t v ar hen v isningen til at bedriftene ofte lå i små l Ok a lsam funn, o g at det følgelig skulle være større politisk inte r esse i å opprettholde enn å akseptere den bedriftsØkon o miske k al kylen.

- 29 -

Når konkurransen dessuten fører til sammenslutning 6g sterkere produksjonskonsentrasjon, vil foretakene generelt bli sterkere po litiske aktØrer; deres politiske egenkapital går opp, mens deres økonomiske egenkapital blir relativt mindre - det siste ikke minst drevet fram av de inflasjonsmo tiverte disposisjoner på finansieringssi4en. Dette

g~r

slutningen om at når det større behovet for politiske lø sninger går sammen med sterkere politiske foretak, gir dette f o rsterkede forhandlingsøkonomiske tendenser i det økonomiske systemet.

Et annet utslag av deltakelsen i den internasjonale konkurransen, sett med norske hØykostnadsØyne, er at kapital må substituere a rbeidskraft i de bransjer hvor vi har ambisjoner om å hente våre valutainntekter. Investeringene som er nØdvendige i denne retningen blir o fte så store at hele bransjer må samordnes, og at staten må inn for å sikre såvel forsyningen av risikovillig storkapital som gå god for de politiske løsninger som må til for å få slike st o ranlegg i sving. Er det f.eks. utenlandsk lånekapital det står om, krever utenlandske kreditorer ofte s tatsgara n ti . Tendensen om at norske foretak forhandler med staten før de slutter a vtaler med sine utenlandske forretningsforbindelser er derfor klart tilstede. Siste store tilfellet på dette va r garantien til Kværner-gruppens Iran-kontrakt.

Det synes å være et generelt trekk at mens liberaliseringen i handelen mellom landene har tiltatt langs de tradisjonelle tollpolitiske landeveier, har proteksjonismen fått en ny mulighet langs de nasjonale forhandlingsøkonomiske.

For vårt vedkommende er det fØrst og fremst politiske ambisjoner om velstandsØkning og omfordeling som driver dette fram. VAre eksportrettede bransjer skal utgjøre selve ryggraden i vAr ·overføringsØkonomi~ · Gjennom valutainntektene skal vi gis

muligheter for import av det vi ikke kan produsere fordelaktig selv, og gjennom overfØring fra de som tjener mye til de som stAr seg svakere oade Økonomiske arenaer, fordeles forbruket mer etter behov. Denne enkle skissen er begrunnelsen bak velferdsstaten, og den fungerer bra som rettesnor sA lenge den økonomiske veksten stAr ved lag og den internasjonale konkurranSen er overkommelig.

Verre blir det A drive velferdsstat og avskjæring av negative eksterne effekter (mykt samfunn) i

-

30 -

e n "kontrak sjonsØkonomi" hvor veksten reduseres ved at importen øker og eksporten avtar. Politikerne snakker om å stramme inn livremma, men hvilke muligheter har en egentlig for det, og hvilke ef fekter vi l det i sin tur få for Økonomien så sådan?

Derf or: De ltakelsen i den inte rnasjonale konkurransen, ambis jOnen' om en utstrakt ove rfØringSØkonomi

og de

kontraksjonSØ konom iske tend en sene stiller i dag strenge kr av til de forh andling søkonomisk e løsn ingene. I denne s ituasjonen ve nder mange seg mot forhandlingsØkonomien, hel ler enn på de tr e andre faktorene. Reaksjonen er gjer ne ideo logisk preget og beveger seg langs to motsatte mod e ller . Den ene foreSkriver en ferd mot en renere markedSØkonomi, me ns den andre som synes å stå ideologisk langt svakere, t enker seg et sprang over i en slags friksjonsløs planøkonomi.

Begge lei rene burde likevel vite at skal en komme videre, må en ta u tgangspunkt i hva som er, og skal jeg bedØmme de t o alte rnativen e, vi l jeg si at det fØrste antakelig er det mest urea listiske - særl ig som følge av den "ratch et-effekten" jeg var inne på tidligere.

Men som sagt , det trengs mer teo retisk arbeid som omhandler dagens Økonomiske system, og ikke minst må en her trekke inn konsekven sene av at dagens Økonomi ikke er en konsumentenes suverene Økonomi fØrst og fremst, men institusjonenes Økonomi fo retak enes, organisasjon enes og de offentlige organers. Fra e n Økonomisk teori som baserer seg mye pA enkle psykologiske an takels er om individuell adferd, rnA en over i en teori som ~

langt s tørre grad baserer seg pA funderte ansatser o~ "ins titusj onenes psykologi", pA den psykologien som virker når koll ektive r e r de nandlende enheter, enten den ne adferden re tter seg mot i nterne el l er eksterne forhold. Dette taler fo r en orien tering henimot mer strukturelt og sosialt betingede PSYkOlogi- ansats er bak den Økonomiske teorien .

I f orlengels e n a v dette må det utvikles e n langt mer sammenføyd Økonomisk te or~ som omfatter koplingene mellom mikroni ~Aets overlegninger og mak r oØkon omisk motiverte stimu li av ulike .l ag . Med veks te n i mengden av sterke enkeltaktØrer ~ Økon omien, en ten sli k tyngde baserer seg p A økonomiske eller mer tradl.jonel l e politiSke ressur ser, Øker i n n slaget av torhandlingsøkonomiske a llokeringsmekanismer .Avel som graden av selektivitet i dem.

S lik sel ek tivitet forsterker

-

31 -

i sin tur tendensen mot en forhandlingsØkonomi osv. Hva dette skulle vi se er at forhandlingsøkonomi er affiserings- og reaffiseringsøkonomi, med Økonomisk og politisk bytte som vesent ligste innslag.

Som det er viktig å sikre maktfordeling

i en markedsØkonomi, vil det også være maktpåliggende å finne ut av styrkeforholdet mellom aktØrene i et forhandlingsØkonomisk styringssystem. Dette innsynet er ikke minst avhengig aven mer velutvik let teori o m systemets basis og Økonomiske funksjonsmåte . F.eks. kan det meget vel tenkes at de som tjener mest på et slikt system, og som gjennom sin praksis utvikler det, ideologisk sett er de fØrste til å forne k te det.

Trekker vi nå inn ideo l og ien igjen, er vel likevel det mest fremtredende trekket at f o r h andlingsØkonomien ikke har noen ideologisk forankring, på linje med Adam Smiths eminente begr unnelse for frikonkurranse-Økonomien eller Keynes' innsikt i makroøkonomiske sammenhenger. Som disse to henvisningene vis er, nærer slike ideologiske forankringer seg av store teo retikeres oppme rks omhet mot sin samtids problemer. Forhandlin Økonomiens ideologiske fattigdom og ditto perspektivløshet har d erfor ikke bare sammenheng med at den kan være av relativt ny dato, men ogsA at den har vært gjenstand for liten teoretisk interesse. Den er praktikernes pragmatiske verk, og lite influert av eksplisitt teoretisk interesse. Denne interessen synes imidlertid nØdvendig om ikke forhandlingsØkonomien skal utvikle seg til et system hvor de sterkestes innsyn utmanøvrer de svakestes interesser - slik som alle tidligere Økonomiske systemer har tendert til. MAlet

om

demokrati og maktspredning, hVa enten det formuleres fra det tradisjonelle venstre eller høyre i politikken, vil derfor være meningsløse uten en langt bedre forstAeise for den strukturelle utviklingen i vAr politiske Økonomi.

Som alle andre grener av samfunnsvitenskapen er heller ikke Økonomisk teori historieløs, og den største utfordringen til den Økonomiske tenkernAten gjelder nA A korte ned avstanden mellom modellenes konstruksjon og realitetenes verden. Dette kan Ødelegge noe av elegansen i de Økonomiske modellene, men hva gjør det hvis de som erstatning evner A Øke relevansen.

-

32 -

s om følge av den d y ptgående krisen i de vestlige Økonomier, vil det po litisk-økonomiske klimaet hardne til i årene som kommer. Un d er en slik situasjon er det viktig at den teoretiske o g i deolo giske fattigd o men ikke driver oss tilbake til i nadekvat e p o litiske løsninger med klassisk liberalistisk opph av, men at ferden videre sikrer fellesskapstanken.

Alle såka lte ansvarlige partier hevder den siste retningen på verbalpl a net . La oss håpe at tiden vi har foran oss ikke gjør diss e målene til skamme. Det er som sagt greit nok ' å utø ve ve lferdsstatlig aktivitet i en vekstØkonomi, mens vi må ha et enda mer velutviklet verktØy enn det Keynske om vi s kal klare det i en senkapitalistisk kontraksjonsøkonomi.

Fagkritikk (f o rts. fra s. 25) i 2. avde ling skal endelig fastlegges. Her har v i virkelig mulighet e n f o r å ta inn fagområder som tidligere er blitt nedprioritert . Vi t en ker da spesielt på særområdet Ressurs- og Miljøvernøkonomi . Dette e r et fag s om v il bli mer o g mer sentralt etterhvert .

Det har vært g lemt tidligere - noe s o m bare bØr gi det e n høyere pr ioritet nå. Utvalget for dette særområdet mener at undervisningst ilbudet og k apasiteten er f o r liten til at det skal tilbys som e get særområde, og flertallet har derfor gått imot at det tilbys.

De prinsipie lle sider ved saksbehandlingen vil v i ikke komme inn på her. Men beslutningen om ikke å ville tilby Ressurs- og Milj ø vern- Øko no mi er o verraskende. Norges Handelshøyskole har et ansvar som landets eneste undervisningsinstitusjon på

dette

p l a net. Mens ressursproblematikken tillegges stadig større vekt ellers i samfunnet, foreslås det her at man ikke engang legger vei e n åpen for en oppbygging av faget. Fagkritisk holdning er ogs å de t å innse at nye problemstillinger dukker opp, og - ikke min st - å ta følgen av det. red .

- 33 mDrrot eorie n. I teorien for arbeidsmarkedet er det gjort en mengde s ter k t f o r e nklede forutsetninge r . Bl.a . er arbeidskraften mobil, be idsstok k en består av _atomoster os v. Riktignok blir forutsetning modif is e rt både i lærebØker og på forelesninger, men det er et f h o ld som i alle fall vi i redaksjonen savner modifisert.

I teor i en s e r man helt bo rt fra at samfunnet og arbeidsstokken er bygge t o pp a v familier, d v s. i de fleste tilfeller en arbeidsfØr k v inn e , en a rbe i dsfØr mann + e ve ntuelle barn. Når man i modellen te nk e r , seg a t omi ster, h a r det va nl i g v is betydd at man har sett pl hele familien som en e nh e t og de t har i de fleste tilfeller igjen betydd at man har se tt p å mannen som arbeidstaker.

Vi vet a t d et i dag e r sto r unders y ssel s etting blant kvinner. Ar k raftu n d e rsø ke l s en f o r 1975 v iser at 20 000 kvinner v ar arbeidss Det er i k ke vå r me n ing å påstå at underkapitlet om arbeidsmarkeda in ne n mi kr o t eorie n h ar " skyl de n" for de n ne ubalanse på arbeidsmar kedet, det v i v i l v ise er at mange offentlige tiltak for å bedre sys s e l se ttingen byg ger p å den v anlige mikroøkonomiske tankegangen o g a t de tte h a r fått og

kan f å uheldige k o nsekvens e r for syssel-

se t tingen av kv i nne r .

Det er spe si e lt i d i strik t e ne at unders y ss e lset t ingen er størst.

(No en t a ll ka n b e l y se dette : I oslo var yr kes frekvensen for kvinn 43,5% og på Stord i ~ rdaland var yrkes frekvensen 23,6%). De fles distriktspolitiske tiltak har vært rettet mot å skape balanse pl arbeidsmarkedet, bl.a. for å hindre utflytting.

(Eks . Distriktenea

Utbyggingsfo nd , Industrivekstanlegg osv.).

Ut ifra tradisjonell tankegang (som bygger på mikroteorien)

er i

kvinner aktører i markedsproduksjonen, de er derimot aktØrer i pr duksjonen i hjemmet. Kvinnenes økonomiske interesser blir vanligvi ansett ivaretatt gjennom utbygging av arbeidsplasser for eller potensielle mann. Mange offentlige tiltak har ikke hindret utflytt i ng fra distriktene, og vi tenker da spesielt på utflytting av kvinner. Eks. var tallforholdet "kvinne pr. 100 mann" i alderen 20-39 år på landsbasis 95. I Sogn og Fjordane var tallet 86 og i Oslo 101!

Foreløpig er ikke undersysselsetting av kvinner sett pl som noe al vorlig økonomisk problem, og i alle fall ikke utflyttingen av kvin

-

34 -

fra distrikten e. Den offentlige politikk frem til i dag på dette området har for det meste sett på tiltak for mannen, og dette har ig jen skapt problemer for kvinnene.

Dersom en bygger en offentlig politikk på en forenkling av virkeligheten, kan det få hØyst uheldige konsekvenser. For når utgangspunktet er som galest, kan som kjent resultatet bli som originalest.

Når vi samtidig vet at

mang~

sivilØkonomer kommer til A være med på

å planlegge norsk politikk, er det på sin plass å

komm~

nærmere inn

på mangle ne ved teorien som politikken bygger på.

prøvenummer prøvenummer PROVENUMMER prøvenummer

Dette er et ;>rø venu'I\lTler er der fo r både

som måt te komme. b li annonsert

-'lV

"n y e" k7-hovednummer, op, redaksjonen

mottakeli~ o ~ N~r

takknemli g fo r kritikk op, reaksjoner

det gjeld er neste nummer vil deadline

i eod tid, OR d er er selvf Øl p,eli g plass til

reaksjo ner som må tte komne =-, ·i in nel Q,2 frr. d e tte n umme r og også fr a fa p, kri tisk

da ~ .

red.

.GODES/TATER ...

,; i,, ·ce a u!" :oorli es a re 60% of p r cj'.zsJ o r s il1 c l ", de d ...

.'0 ter,

t ho s e of po l i tieans

.;hb woul d a n o ttr ac t i v e If ou n "' p i r l j u s t o ut of

• •• E. :,........ c 'Z: .:e :

iiiq :-. Sc h o ol be c ome o c flll (' i r l o r a p ros t i t u t e? o

•

•

r:,~.:ep c i [; e :

i n wO l't ime

Ihy do nore un rr.a." r i ed tJ o me n l o se

th an in pea ceti /r.e?

fl

..

t he:' r virgirzi

.. ( !-1i cr o ec on omi c ' Theo ry J

... t hr o ugh a ma d e r n ad v e I' ti sin g ca mp ai gn b i k i ni e d gi rl po si n g wi t h

han d p o we r

rcamle t e /Ji th a pl"B

t o ol J •••

r Ka H e l': I/a rke t i np

.. • o c h i

had

~

1anagemen t

s t iiZ l e t f iir sy".b ol en f e/r " n:anue ll b ea r b e t i ng " k Us

"a n me d :'o r del in

las

• • • t i'l e

Cl

( Si " mon s: Th e e c o l ogy of n a t1ira l res

t

i,q sue

otOT'J o f

a

e n bil e. aven vacker f l icka ••• D .r

t he Sandi l1Qvia n ai rZ i ne SAS ' a ma.(!a z in e

Swed~sh

a i r h es t e s s a nn o u nc i n p : " fe 've just

lan d e d a t Fo r ne b u a i r p ort in Oslo . ba c k t e n y e ar s . "

( 'He Doppi

This is an e o f

o u t i t h a s a se r i o us e d pe

P l e as e s e t l' 0 ur ',JatohBs

t he o l d es t ,' ;oke s i n tthe boale

t o i t in fl or/MY ,

r e f lectin g the lOIl

h a t e r e la tio n s h i p be tw e e n su ed es and 1I0rwe g ian s. a s wa"b

jok e s a b o u t S we d e a a n d Nor we gians a s

Englos ;,,·e n c:n d S c o ts /ren - S O/re o f

t h er e are about

the rr: th e sa Me jok es.

p articu la r ane h a s a c ertain r i n p of truth.

aut

Norwa y is a litt

ol d,fa s hi on e d u h e n c orr:p are d lJi t h o t h er Sc a ndi navian coun tri ••• r Fr a lI orwa y S u rve y i .. • 3 us i n e ss /,i r ms b s pan ec ono~i c 3 ~ O T'

p r ob l e m b eca me

t a pe p ," e o o d s. .

co

tur >!

The Eao

to a 8 a lss o ri snt a t i on,

as

th

On e o: s ~o rt ag e o f eusto msrs rath.l" ( Ko Her: t'larke t ing Uanag.'"