K7 nr 01 - 1978

Norges Handelsh酶yskole BIBLIOTEKET

- 8 SEPT. 1978 t

K7 -HOVED NR. 1- 78

路3. verden - en utfordring for oss

NHHS

K-7 Ho ved , er ment å være et f ag lig o rien t e rt o rga n d e r hovedmålset t ing e n er å pres en t ere et bestemt emne b el y s t fr a ul i k e s ider . Vi har de n ne ga ngen valgt å se n ær mere p å u tvikl i ngs hjel p - utvi k l i ngslande n e s p r obleme r . En av g r unn ene til at v i ha r val gt dette e mnet er den dis k usj o n som f o r t iden foregår her på HNN a n gå e nd e o ppstart i ngen a v e t særo mr åde i utv ikl ingslande nes pro blemer . Vi håper dette numme r a v K-7 HO,v ed k an t i lfØre denne debatten enkelte argumenter.

Vi vil med dette takke de som har vært vennlige A bid ra me d artikler. En spesiell takk til professor Gerhard M. Gerh ardsen for hans hjelp ved utarbeidels e n av dette nummeret.

Høyskolebibl i ote kar Odd R. Rogn e Stud. NHH Rolf Domste i n " Albert BjØrnsund Einar Drangs holt

I NN H O L D

I

Professor Ger hard Me i del I Gerhardser,; TENDENSER I VA RT FORHOLD TIL UTVIKLl1K,SLAND OG NOEN TANKER OM SI VI LØKONOMERS

PLA;~.i>

I

BISTANDSARBEI DET

Si de

J

•

9

•

12

Vitenskaplig konsulent Tertit Aasland, STUDIET AV POLITISK UTViKLING I U-LAliu

Direktør Arne Arnesenl NORSK NÆRINGSLIV OG U-LANDENE

Direktør Leif E. Christoffersen.

NORD-Sm PROBLEMATIKKEN OG VERDENS BA1\ (EN

11

3 pr o fe ssor Gerhard Meidell Gerhardsen TENDENSER I VART FORHOLD TI L UTVIKLINGSLAND OG NOEN TANKER OM SIVILØKONOMERS PLASS I BISTANDSARBEIDET spør man om sivi lØk o n ome r kan gjøre nytt e for s eg i bistandsarbeidet overfor utvik l ingsla n d , b lir svaret ut e n videre ja. Mange er allerede fullt engasjert i sl ik t a rbe id , og det er ingen t vil om at de r es spes i e lle utdannelse har be t y dd no e meget posi t i vt i alle de c a. 25 år s om er gå t t siden d en spe de b e g ynne ls e med Ke r ala p r o sjekte t i I ndia.

Fo r å kaste l ys ove r no en av d e arbeids oppga ver s om for e l i gger, skal jeg tr ekke frem no e n eks empl er og da f Ørst sk i ssere n o en hovedtrekk i u-lande ne s pro bl eme r.

Se lv om disse lande n e e r mege t forskjellige, så er d e t e n k el te hoved tr ekk som er f el les for mange.

De a ller f les te u - l and l i gge r i tro pi ske strØk, no e som alt i a lt e r et h andic ap, o g i nnbyg ge rne hør e r t il andre ras er e n n den hv ite .

De ha r i den s e nere t id hatt en rask Økn i ng i b e f o lkninge n , j a i de n grad at det tal e s om befolknings e k s plosjon . Store folke v and r inger er ikke le nger mulig, og det b lir et voldsomt p ress inne n h v ert lands gren ser.

Alle u-l and har ennvidere en uj evn inntektsfordeling, lav gjennomsnit tlig inntekt og en utbr e d t fattigdo m. Og dermed er de i nn e i den o nd e sirkel . Fattigdom fØrer til underernæring og det igjen til s y kdom og r ed us e rt arbeidsevne. Gjennomsnittlig leve alder er lav, og det er ma ng e analfabeter. Æ Fo r næri ngslive t er den e n stor ulempe at det er då r lig infra -s truk t ur . hdmini s trasjonen er lite e ffekt i v, og korrupsjon er d essverre utbredt . ord bruket, som e r l ite produk tivt , er den vik t igs te nær ingsve i . Det ~ r lite industri, men m. h. t . indus t r ialisering er d e t sto r f o rs kjel l la nd e ne i mellom. Den ris i kovill i ge k a pita l satser ofte førs t og fremst på hande l . Mange utviklingsland eksporterer vesentli g r åvar e r.

De fl este u-land er t idligere kolonier under europei sk e land og fr e mtre r s o m "nye" politiske e nheter som er inne i "de stig ende f orventni ng e rs r evolusjon". utv ikli n gsla nd enes målsetting kan kort sammenfa t t es v ed å si at de ønsker e n ny verdensorden som bringer rask Øko n o mi sk vekst.

Hv ilke f aktorer er d e t som fr e mmer forandring o g v e k s t?

De n v ikt igs te a v alle produksjonsfaktorer er me nne sk e t selv. Ku n ne vi ba r e t a vare på de uvirksomme henders store arbeidskraft som hver dag re nn er ut i sanden, var det ikke så farlig. Dette er en oppfatning som nå v inne r terreng. Men fu l l sysselsetting er ikke det enes te vilkå r fo r Økonomisk utvikling.

Det ka nskj e vik t igste v i lkår er vilje n t il forandrin g, viljen til å la tse noe på å gjennomfØre en forandring. Den må være til stede hos la nde ts lede r e , og den bør h a gjennomsyret hele fol k et.

Xu nn ska er og mØysommeli g i nnhentede e r fa ringe r som gjør det mulig å r u e unnskapene i produksjonsprosessen er derfor nødvendig . Noe av et a ll er fØrste som rnA gjøres, er da å sette i gang eller e ven tu elt

omlegge og forbedr e et u nd e rvisn ingssys tem, og u ndervi sning og opplæring på høyeste plan bety r ikke bare skolegang , men også forsk ning.

Undervisning og fo r skning er en betingelse fo r a t næringslive t skal kunne utvikle seg . Det er dette som er med på å s kape mil jØ. Og miljøet er igjen en forutsetning for at en "oppfinn erstand" og en "arbeidslederstand" kan oppsti og trives.

Ti lga ng pl re a lkap i tal har samme nh e ng med dette og er en vesentl i g f o r utset ni ng fo r økonomis k v eks t i u-landene, som det har vært det hos oss . At det er lite kapital i u- l andene , gjelde r generelt, og kapitaldann e lse e r nØdvendig for en øko nomisk utvikling. Men hva slags r o l le kapitalen skal sp i lle og hvilken skikkelse den ik lær seg, skifter med himmel st røkene og avhenger av rentesats, arbeids lønn, kunnskapsnivå og mange andre for hol d.

Også når det gjelder kapitaldannelse i u- l a nd , er det en "ond sirkel-o Den beskjedne nasjonalinnte kt betyr at li t e kan spares og omda nn e s til kapital, noe som Igjen betyr li ten p rodu ktivi tet, og r es ultate t er l av intnekt.

De t er d e rfor gledel ig I k o nstatere at det l i kevel er gitt fremover .

I dne såka lte Pea r son-ra ppo rten som ble pres entert under tittele n "Partners in Development", ble det sål edes bl.a. uttalt at utvi kli ngs land ene faktisk selv fr emskaffe t størstedelen av sin investerings kapital. Dette er en opps ikts vekkende prestasjon fordi en høy sparer ate oppnådd på et lavt inntektsnivå i nnebær er e t betydel ig o f fet.

Det som de t ha r vært pekt på i den se ne re tid , er at spari ng er minst i d e aller fattig ste land , o g at den bis t and som hittil har vært g itt, i alt for li ten u t s t rekning har nådd fram til de fat t igste.

Da det nor ske Fo nde t f or hjel p til underutviklede land ble opprettet i 1952, var det en meget g od og saklig deba t t i Stortinget . Resultatet ble det såka lte Indo-No r wegi an Projec t i delstaten Ke rala i Sør-vest-India hvor flere norske sivi l økonomer sammen med andre fa gfolk gj orde en vese n tlig innsats.

I 19 61 ble det fre mla gt en inns til ling fra "Utvalget for u tr ed ni ng av spørsmilet om Nor g es hje lp til utviklingslandene". Det ble der foreslått at Norges to tal e u tvikling shjel p straks skulle bringes opp til 1/4 pros ent av net t o nasj onal produkt f or så gradv is å Økes. Nå er b evilgni ng en (for 1978) som kje nt kommet o pp i l prosent.

Etter som man skred fram i FN ' s først e " utv ikli ng sdekade ", 1960-Aren bl e det b ehov for et nytt utval g. Ona r h eim-utvalget avga inns tilling i desember 1966 "om den vide r e utb ygging av Norges bistand til utviklingsla ndene". Det b l e slått fast at "hjelpen utgjør en nØdvendig og naturlig oppgave for industrilandene og der fo r inngår som et ledd i de r es politikk " .

Utvalget for eslo blant anne t at den faglige bilaterale bis ta ndsvirksomhet burde konsentreres om et geogra fisk se tt fo rhol dsvis b e grenset område. Utvalget regnet ikke med at private kap italoverf øring e r til u -land ville få noe stort omfang i d e nærmeste år.

I Stortingsmelding nr. 29 (1971 -72 ) "Om enkelte hovedspØrsmål vedrØrende Norges samarbeid med utviklingslandene", fremla Utenriks-

5 departeme ntet forslag om tilpasning og viderefØring av gjelde nde retningslinjer. Det viktigste og me st omfatte nde dokume nt i denne fo r bindel se er St.me ld. nr. 94 ( 1974 - 75) om "Norge s ø konomiske s amkv em med u t vikling s la n dene".

Meldinge n inneholder e t ve Id a v o pplysn inger, men noe n ve sentl ig fora ndr ing b le ik k e for e slå t t .

NORAD' s Råd formulerte en målsetti ng i 1970 . Etter d e nne s k ulle ma n bidra t i l å : - f r e mme e n ra ske s t mu lig veks t og u t v ikl i n g og b edre men ne s kenes li vsv ilkår i de fattige la nd , - fr emme en j evnere i nn tekts fordelin g o g redu s e re g runn lage t for sos i ale konflikter i de f attige land, - le tte fr emveksten av e t organi s e rt v e r den s samf un n .

For å fremme de n n e må lset ti ng fo r eslo Råde t at Norge bl.a . bu r de "prio ritere de land h v is my ndig h ete r fØre r e n utviklingsor i ente r t o g sosia lt rettferdig p o litikk" og vid e r e fr emme o v er f Øring av "know-h ow· og k a pital blant annet i form av priva te inv este ring e r som e r t il fo rd e l både for mottagerland og gi v erland . . . . . .

De t har vel ofte vært slik at ingen av partene egentlig har v is st hva det var mest behov for, og så har man gått igang med å g j øre et eller annet som begge aprter mente var nyttig. Når det gjelder Norg e s h j elp til India, så var det i en Storti n gsdebatt i 1952 n e vnt s å f o rskje ll ige områder som dambygging , fis ker i utvi k ling og prOduks jon av mysost. Dette er nå blitt ann e rl e d es, men noen samlet og ko nsi stent plan har vi ennå ikke fått.

En av FN's store f o rt je n es t e r i 1950-årene er at det er skapt gunstig k lima for Øko nomisk kartleggi n g av ressurser og behov, og Øko nome r h a r e n ves e ntlig oppgave i å vide refØre dette arb ei d e t. De t er nå blit t meget klarer e hv o r utils trekkelig h j elp fra utlandet er dersom d e n ikke virk e r s om en s nØba ll som ruller videre og blir s t ørre med andre k r efte r enn dem so m impo rt e r e s . Det gjelde r derfor å gi ut v i kl ingslanden e en "intell e ktuell infrastru k tur " i et system som admi nistrativt, intellektue l t og på a nne n måte kan gjøre nytt e av råd og ka p ital fra utlandet. tien de må og s å få en handelspolitisk b eg unstigel se som g ir best mulig grunnlag for en ekspansjon av den Økonomi ske virk s omhet de a l lerede har.

Norge s / s ama r beid med utviklingsla ndene har hatt et klart faglig preg .

I India bl e "The Indo-Norwegian Project " i 1 972 overla tt helt til indi sk l edelse. Det som da ble i gjen i Kerala en tid, var et hav fors kningspr o s jekt som Norge hjalp FAO og Forente Nasjoners Utv ik lingsp ro gra m med å g je n nomføre. Nå er også det avsluttet, og hje l p til f i skeriu tv ikling, som var så domi n e r e nde i utviklingshjelpens før st e år, utgjø r nå e n meget bes kjede n ande l av NORAD's saml ede budsj ett .

Et h elt n y tt område for sama rbei d med utvikl i n gs land er fo r l e n gst t at t opp med utgangspunkt i de drØft el ser som har for e g ått i UNCTAD .

I Stortingsproposisjon n r . 122 som ble fremlagt av Utenr i k s depa rte mente t i april 1977 , ble de t fore slått at Sto rt ing e t skul le g i Kong e n fullmakt til ! iverksette et s y stem med gene relle tollpr eferans er for i mport av varer fra utviklingsland i samsvar med d et o p p leg g som er u tarbeidet i fellesskap av de nordiske land.

6 Hvor langt man her skal strekke seg er et skjØnns spørsmål. Men d et må i alle fall være galt å gjøre som vi har gjort hittil, å p å legge importen fra u - land kvantitative restriksjoner. Man kan hjel pe disse landene ved å åpne det norske marked f or industrivarer som k a n være konkurransedyk tige m.h.t. pris og kva li tet. Norske bedrifter-ran ikke hevde seg i konkurransen med slike varer, og må eventuelt få hjelp til den nØdvend ige omst illing.

Denne korte sammenfatnin g skulle være tilstrekkelig til å vise at "utviklingshjelp" spenner over et vidt område hvor en lang rekke bedriftsØkonomiske og samfunnsØkonomiske problemer ligger klart i dagen.

Sivi l økonomens oppgaver i bistands arbe idets forskjellige team kan etter min oppfatning presiseres i fØlgende punkter: (l) Bidra til å se den store øko nomiske og s o siale sammenheng i de t utviklings land man skal hjelpe og så me dv i rke t il å planlegge på dette grunnlag.

(2) Def in ere oppgavene for en rasjonell intell e k t uell og materiell in f rastruktu r, og bidra til en rask u t b y gging aven slik infra s t ruktur.

(3) Medvirke til e n næringspolitisk og bedriftsøkonomisk lØsni n g a v de mange problemer som oppstår under en h ur tig endring i u -lande næringsliv og utenriks ha nd e l.

(4) Delta i hensik t smessig undervisning, opplæring og forskning som ka n gi bis t and sarbeidet en størs t mulig "mu l itp l ikasjo n sef fek t". ( 5 ) Medvi r ke ti l e n saklig og faglig debatt o m utviklingshje lpe n og den s ammenheng de t er mellom denne o g n or sk nær i ng s liv .

Det neste spø rsmål bl i r så hvordan en siv ilØkonom ska l s ka ff e seg spesielle kval ifikasjoner for arbeid i og for u-la n d . Et t er min oppfatning er det en stor fordel å komme med mens man ennå e r ung .

Det er derfor spesielt gledelig a t studentene ved NHH har vist sA stor i n teresse for A få et spes i elt kurs på dette o mrådet i s tudi et. annen avdeling.

I denne for bindels e k an d et være verd A minn e om at d e t i fler e semester fra o g med vår-semesteret 1966 b le tilbudt s e minar i emnet "U tv iklingslandenes Økonomiske og sosiale problemer". Det var stor tilslutning fra studentenes side, og mange gode A-semi nar ble s kre (Se bilag A) .

Uten at jeg vil blande me g inn i den strid som er opps t ått angående fo r slaget om e t komponert s ærområde i u-I andsøkonomi , v il jeg s om a v s lutning på disse betraktninger minne o m at s l ike k u rs er n yt t ige o g v ik t i ge både for dem som ska l arbe ide i u-land og fo r dem s o m s være med på A tilpass e no rsk næringsliv t il de n øk ende konkurra n se f r a " l a vtlØnnsland " . Det meste av utdanne lse f or a r beid i u-la nd v il de fle ste mA t t e hente i felt - a rbeid, me n d a vil man se at hele . . gene rel l e u tdannelse som åiviløkonomstudiet u t gjør , er en nyttig o g nØdv endig b a l l as t .

BILAG A

7

U-LANDSSEMI NARER PA A-N I VA VE D NO RGE S HANDE LSHØYSKOLE (Samf.

=

Samf unns Økonomisk s e mina r .

H

~

HØ s t s e mestre t .

V = Vå r s emes t r et) Anders e n, Al f r e d:

J apan s h a v f iske. Samf . H. 1 9 66.

Al ve stad, Ole -Bert e l :

Fi ske ria i Ghana . Samf. V. 1 9 6 9.

Dyrnes , Terje : Utvikli ngsla n de t I~ dia . En oversikt over In d ia s Økonomi s ke pro bleme r og d e n 9konomiske plan l e gging etter frigj ør ~n gen.

Samf . V. 1 966 .

Edva r d sen, Rolf: Ku n nsk ap en e s in n virkning på d en Økon om iske se k t oren i u t v ~ k l~n gs la nd e ne .

Sa mf. V. 1 966 .

Gundersen, R. Y.: Sider ve d våre dage r s s terke fol k ev e k s t me d spesiell ve k t på Ind1a so m r e present a n t f or u - lande ne o g den tredje verd en.

Samf. H. 1969 .

Haug, Tormod: Økonomi sk utnytte l se a v vas s dragene i India .

Samf. H. 195 9 .

Hermo , Ola v : MEK ONG- PRO SJ EK TET . En ove r sikt over u tbyggings . p l a ne n, o g e t fo r s Øk på en v u rd e r i n g av de ns Øko n omi sk e ko n sekven s e r . Samf . V"; 19 6 6 .

Haa var dt un, Arn e : Kaff ~ i i nternas j ona l hand e l. Anvende lse a v Samf . V. 19 6 6 . r åvare r e gul e r e n de a v t ale r.

Jak o b se n, Od dv ar: J ordbruk i And es fjel la . Befolkning s - og e rnærin g s prOb l e m i COlomb i as , Ec uad o rs, Pe r us og Bo l ivia s hØyland . Samf . H. 1 969 .

Kar ls e n, Rol f W. : Tra n s po rt f orme r i Vest - Af rika o g deres jn n vi rkn ing på den ø kon omi ske vek s t.

Samf. V. 1 966. ,Levin, J an: Kaka o i interna s jon a l ha n d el og d e n s bet y dning f o r Ghan a . Sam f. V. 196 6 .

Line s , Ni ls Arnt: 1 96 6.

Madagas kars Øko no mi ske s i tua s jon .

Sam f. V.

LØke n, Hal v or : Sys s e l s e tti ng s mØ n s t e r o g Øk o nomisk vek s t i ll us tr ert ved e k semple r fra S p an~a .

Samf . V. 1 96 6 .

Niss e n, Dag : No r ge o g u t v ik l i n gs hj e lp. En v ur de ri n g av d e n Økonomisk e s tø tte No rg e yder u t vikl~ng s land set t ~ r e l as j o n til hva Norge sel v har mottat t a v økonomisk støtte i t~d s ­ rommet 1945 - 19 66 . Sa mf. V. 1967.

Riise, Helga:

La ndsbyenes sti l ling i India.

Samf. H. 19 6 9 .

•

8 Råheim, Magne: Fi nans i erin gs problemer i ind isk f abri k ki ndu stri.

Samf. V. 1966.

Sælen, BjØrn og Kjell J . Havnevik: U-landenes situasjon i verdensØkonomien.

Samf. V. 1973.

SØrbotten, Audun: Industriens utvikling og betingelser i Pakist Samf . V. 1967.

Thjømøe, Ulf: Befo lkningsek splosjon o g matvareproblemer i av den nye Aswandammen.

Samf . V. 1966.

Våland, Stig:

Mexicos Økonomiske ut v ikling.

Sk y~

Samf . V. 1967 .

Aase, Øystein: Jordreformer i India og deres Økonomiske betydni Samf. V. 1966.

I

9 Vite nskapelig konsulent Tertit Aasland STUDIET AV POLITISK UTVIKLING I U-LAND Når man på noen få sider skal behandl e e t hundretalls nasjoners politiske utv i kling gjenno m et par decen ni er, er det nØdvendig med b ru tal forenkling. Også ellers er det behov fo r stereotyper for å me s t re mangfoldigheten. Skal disse være noe n lunde brukbare, må de ta utg angspunkt i vesentlige tr e kk ved d isse l a nd enes politi s ke s y s t em.

Oppgaven he r er å t a for seg de politiske aspekter ved en gruppe l and som imidlertid er skilt ut ve d Økon omiske kriter i er, enten den en k le u-lands - definisj o nen bygget på gjennomsn i ttlig nasjonali nntekt pr. innbygge r, eller et sett med kriterier , derunder in n tek t , a lfabe tiseringsgrad, industrialiseringsgrad o.fl., som brukes t i l å s kille ut MUL-gruppen.

Når det gjelder informasjon om de politiske forhold, er det et sprang fra massemedianes omtale av symptomer, som etterlater et i nntrykk av kaos, kupp og korrupsjon, til de n akademiske behandling a v det som gjerne betegnes "politisk utvikling" eller "politisk mode rnisering" .

De fleste av de land som vi i dag betegner som u-land er tidl i gere kolon ier, eller avhengige områder. Langt de fleste fikk sin politiske selvstendighet etter forhandlinger mellom moderlandet og repr.esentanter for nasjonalistbevegelsene. Den nasjonale reisning var mange steder langvarig, som i India, med voldelige innslag ikke bare fra kOlonimaktene, men også fra befolkningens side, som i Kenya.

Men bare relativt sjelden har man hatt ma ngeårig krigfØring med mobi lisering aven vesentlig del av befolkningen. Bare meget sjelden har det foregått en revolusjon slik at det nye landet kunne begynne selvste ndigheten med rent bord.

I de t idligere portugisiske kolo niene , som nylig ble selvstendige, har vi hatt en tilnærmet slik situasjon. Dette betyr bl.a. at dersom vi tar utgangspunkt i tiden f or landenes selvstendighet og så betrakter de politiske institusj oner, så var de i det vesentlige importvarer. Dels v ar det slike som hadde vært i bruk gjennom lengre tid fordi koloni ma kten bygget på dem. Det gjelder bl.a. administrasjon, politi og h ær. Andre politiske institusjoner var nyplantet, særlig slike s om utgikk av valg.

Det kom også etterligninger av andre av mode r landets i nstitusjoner, opprettet på eget initiativ, og det gjaldt bl . a . p artier, handelskamre, kooperasjon og fagforeninger. ~1en ofte ha dde de en rekruttering og et formål som fØrte til at lite annet e nn b etegnelsene var felles med de europeiske modellene .

De nye institusjonene ble gjerne så vidt prØvekjØrt fØr uavh e ng i ghetsdagen , men noen egentlig innkjøri ngsperiode er de t sjelden tale om.

Tar man så et tilbakeblikk på landene i SØr-Asia som ble selvstendig i slut ten av 1940-årene, på de første i Afrika fra slutten a v 50Ar ene og så "rushet" i fØrste h alvdel av GO-årene, så kan man vel sl at deres fØrste politiske institusjoner dels er oppgitt, dels bibehold t, men da ofte uten A funksjonere etter sin eller kolonimaktens hensikt.

10

Alt i 1958, 11 år etter uavhengigheten, hadde man det fØrst e mi lita k u pp l Pakistan, men omverdenen forklarte de t med at det var et kuns tig land me d særlig startv ans k eligheter, og trøst e t s eg med at d e mo k rat i e t fort satt b lomstret i India . Urolig og kritisk ble man fø r s t under I ndira Gandhi s un n t a kstilstand , hvor også kjente pol i t i ker e bl e f e ngslet o g u t e nl andske journaliste r utvist. I Ghan a blE Nkruma h sty r t e t v ed et mil i tær kupp i 1966; det var ik k e det al l er fØ r ste, o g l angt fr a d e t s is te i Afrika. Andre afr i kanske land hadde leg al i se rt e l l e r de facto ettpart i system. Omverd e nen fest et seg til s ynelatende ste rkest ved to tr e kk ve d ut v ikl i ngen: Man ment å kon s tatere at demokrat iet ikk e f ikk f ot fest e , demo k ratiet bl e gjerne synonymt med g ra den av " compe t itiven e ss" i d et pol i tis ke li~ gj e rn e må l t ved antall p a r tie r. Det annet trekk man fester seg ved, v ar manglende stabilite t, de ls va r de t hyppig skifte i ledende politi s k p ers o nell uten at man fulgte ell e r at man ha dd e etabl e rte n o r me r for sl i kt sk i fte, eller s e lve institusjonene for svant; d e t var regi meskifte omgitt a v voldsomh e ter, uro og r e pressive v i rk emi dl er .

Studi e t av polit i kk i land i den tredje verden skjØt fart i vår de av verden i 1960 - årene, o g tyngdepunktet for denne forskning lå so meg e t ann e t nyt t inne n sta t svitenskapen på den tid i Amerika. De t begynte med enkeltlandsstudi e r, og forskere og i n stitusj one r bl e områ despesialister. Det var Sør-Øst- Asia-spesialister, a frikani ste , og Midt-Østen-kjenne r e. I e n situasjon med utvikling av ny e metodem for å studere politisk adf e rd , me d compu t er-teknikk og behandl ing av store meng d e r data ble ambi sjo nene større. Komp a rative ana lyser med i nneby g get håp om å kunne forklare me r kom i skudde t. Det man konsentrert~ seg om v a r politisk utvik l ing, ofte betraktet som ide tisk me d politisk moderni se r ing. Det var langt fra noen enig he t om hva som utgj o rde p o litisk utvikling, el l er om hvordan den kun ne måles. Heller ikke om det var noe som var en følge av andre end rln~ i samfunnet, særlig moderniseringsp ros essen, med ind us tria liser ing, urbanisering, større lese k yndighet, spredning av mas semedier , Økonomisk vekst, mobilisering osv. ell er om politisk utvikling snarere var e n forutsetning for at samfunnet ku n ne bevege seg fr emo ver .

Akademikere s ø kte etter sarrunenheng mellom politisk utvikling på den ene side, og variable ' hentet fra sosial og økonomisk struk tur, fra den politiske k u ltur og innen selve det politiske syste m,.

Men uansett di sse teoretiske variasjoner var begrepet politi sk utv i kl i ng nær k nyttet til for s kernes eg en bakgrunn, og pre fer anse f o r eg e t po l it is k system , eller snarere dere s idealoppfatning av dette. Det dr e ier seg om en utvikling henimot et vestlig idea l av det repre s en tative liberal e d e mo krati, med politisk konkurranse som en pa rallell ti l markedsøkono mi e n, og med r e plika av de kj ente polit i s ke insitutsjoner . De t vil si slike som va lg mellom fle r e part ie r, med rela tivt bred, me n ikke for intens politisk delta kel. ' me d interesseorga ni s asjoner, privateide nyhetsmedie r, et form elt skille mellom administratorer og po litikere.

Funksjonsanalytikere la nserte seg sel v som verdifrie og uten "bi•• • Ved å ta u t g a ngspunkt i de funksjoner som må f ylle s i et hver t politisk system, og så under s øke hvi l ke strukturer sqm fyller di ••e funksjone r i det . enkelte politiske system og se på hvordan de t g"r skulle de lØsrive seg fra sin egen nas j onale bakgrunn. Etter funksjons analytikerne s oppfatning foreg år de t politisk utvikling nAr

11 det skjer en differensiering av samfunnsstruk turene sl ik at de bli r spes ialisert for s i ne særlige funksjoner, når man får inter esseorga nisasjoner som fremf Ører krav, politiske part ier som agreerer dem osv. Det pokitiske systems opprettholdelse ble det sentrale for skningso bjekt og det fØrte til en konservativ e lle r status q uo orientering .

Som svar på kritikken om at denne betraktningsmåte var svært statisk, f ørte denne "skolen" inn "capability"-begrepet. Man fikk politisk u tvikling når det politiske system Økte sin evne ti l å me stre de ulike kriser som det ble utsatt for. Man talte om de s tore utfo r dringe r som systemet ble stilt overfor: identitetsproblemet, legitimitets p roblemet, proble met med å mobilisere ressurser og fo rdele goder o g gi anlednin g til deltakelse. Innen denne teo reti s ke rammen ble ulanden es særlige problemer ofte fremstilt som et r esultat av at disse kr i sene, som alle politiske system må overv in ne, korn på en gang eller for n ær innpå hverandre i tid, eller i gal r e kkefØl ge . De ble derfor vanskelige å makte.

Her skal bare nevnes noen av d e t rekk ved u- l and ene s om skaper vanskeligheter for levedyktige politiske systemer og som funks jons analytikere og andre har trukke t inn i sine analyser. for det fØrste , mangelen på nasjonal identitet og p robleme ne forbundet med na sjonal integrasjon . Bakgrunnene er velkj e nte, bl . a. er grensene, ikke minst i Af r ika, trukket tilfeldig og slik at de splitter folkegr upp e r og også fører andre sammen p å tve rs av språk og kulturelle ulikh eter . Få nasjoner har et lingua fr a nea, ofte har de heller ing en , felles historie. Ved sin styreform og administrative inndelin g forsterket og utdypet ofte kOlonimyndigheten e disse skiller.

Misjo n svirksomhet kunne fØre inn ny splittelse. Koloniområdenes inte grering i moderlandenes Økonomi berØrte de enke lte distrikt e r ulikt og det ble manglende balanse i introduksjon av pengeØkonomi, moderne kommunikasjoner, helsestell og undervisning . Her ligger nettopp ofte grunnlaget for s enere interessemotsetninger og innbyrdes mistillit i de nye nasjoner.

Den annen krise eller utfordring som ofte trekkes f r am, er mangelen på legitimitet i det politi ske system. De politiske inst it usjoner er nye, uten røtter i samfunnet, eller de er overtatt e tte r kolonimyndighetene og assosiert med et und ertrykkelses- og utbyttin gssystem. Det finnes i k ke prØvete, anerkje n te måter å lØs e konflikter på , n ettopp i en tid hvor disse synes overveldende . De nye institusjoner når slett ikke ut til alle deler av befolkningen, ofte er det b are et mindretall som kan bruke dem.

Ma nge har vært opptatt av at de tradis j onelle normer henger i også på det politiske område t, og at endringer henimot mer moderne holdninger er nødvend ig for at de politiske institusjoner som nasjonalforsamling og statsadministrasjon skal virke. så no e n av de hovedinnvendinger som har vært reist mo t denne forskning o mk r i n g u-landenes politisk e system.

For det fØrs t e har disse forskerne ikke vær t opptatt av polit i kkens i nnhold, hva s lags "fordeling av goder" som faktisk skjer . De ha r ikke s pu r t: "Hvem nyter godt av den politikk som blir ført?"

De ha r konse n trert s in interesse o m studiet av det pol i tiske sys tem for å se om d et fu n ksjonerer, uten å interessere seg for h v ilken "pol i c y" d et pro d us ere r, for hvem?

12 Meget har nok vært skrevet om "the ris i n g expectations" hos b efol k ninge n i de nye , selvstend ige stater, og de n frustrasjon som følge r når d i ss e forventning e r i så lite n utstrekning blir innfridd. Oppmerksomhe t en var imidlertid re t tet mo t denne som en kil de til uro som k u nne t rue det politiske sy s tem og stabili teten.

At gapet Økte mellom fattig og rik og at selv elementære behov i kke ble tilfredsstillet hos store de l er av befolkningen, gikk i n n i analysen av det politiske system.

Den annen fundamentale svakhet ved denne forskningen var a t den i trakk inn påvirkninger utenfra i studiet av det enkelte lands utvikling, det enk elte u-land ble knapt pl ass ert i det internasjonale samfunn . Man kunne nok snakke om kul ture ll på v irkning utenfra f.eks. gjennom underv isning s system og massemed i e r, og o m nytten av handel og eve ntu elt av , tek n isk b i stand. Men man så bort fr a den uhyre begrensete manØvreringsfr i het disse land enes ledere ha r.

At de n politiske selvstendighet bl e en formell frihet når den ikke ble etterfulgt av Økonomis k sel v ste ndighet, ble lenge forbigått i taushet.

Und er kampen fo r Gullkystens s el v stendighet hadde Nkrumah i 19 49 anbefalt : "Seek ye first the political kongdom, and all the t hings will be added unto you". U-landene selv fikk erfare at forhåp ningen ikke slo til. Hen i akademiske kretser var det mange som lenge overså at det grunnlegge nde fellestrekk ved disse politiske s ysteme var deres fattigdom og den utbytting de var gjenstand for .

Reaksjonen mot disse forsØmmelser skjedde hovedsakelig ute nfo r den politiske vitenska p , og kan an tydes v ed stikkordene fra Rostow og "take-of f"-optimisme til imperial i s me- og a vhengighetsteo rier .

Det var snar e re e n innflytelse fra so s ialØkonomi og histo r iefo rskni enn nytenkn ing innen statsvitenskapen, som førte til at man f ikk en parallell som her kan i llustreres v ed stikkordene: fra funksj onsanalyse og sy stemteori t il ny-marxisme .

En begynnende tilknytning ligger i de utgaver av sentrum-peri feri mOdellen, hvor et sen t ralt el emen t er det brohode den interna sjonale kap italisme skaffer seg i u-landet, altså i per i fe ri en.

Ellers er de t vel nettopp det endrede syn på beg repet underut vikll~ og på fattig domme ns årsak er som oppmerk somhe ten nå e r re tte t mot: At u-landenes fatt igdom i kke er et spørsmål om å ha blitt heng ende et t er i den eneste mulige utv iklingsl inj e , den som i -land har gAtt foran i. At fattigdom ikke er en mangelsykdom so m kan kureres bare ved tilsetting av tekni s k k unnskap, entrep renø rånd og even tuel t kapital. At det ikke gir inns i kt å betegne u-landene som u-u tviklet og henvise dem til en statuska teg ori.

At det e r nyttigere å stude re underutviklingen som en p rosess, med v e kt på den histori ske besk rivel se av h vordan u-land ene s relasjone r med i-land har utviklet seg . Dette vet man nå e'n del om, slik som Ød eleggelsen av den tradisjonelle økonomi, integrer ingen a v kolo n i o mråde r i moderlandenee Økonomi, som råvareprodusenter og ferdigvar e av t ake r e , og med t appi~ av overskuddet produsert av den unde r tryk t e befolkning s a rbeid skraf Og om hvordan denne integ rering en skjedde på moderl a ndets betingel. e og muliggj ort ved politis k makt. Man vet mer o m d en situasjon de tidligere kolonier sto i d a selvstendighets dagen o ppra n t og d e beti ngelser som deres eksis tens som uavhengi g e s ta t er har vær t i s i den .

I

13

Direktør Arne Arnesen NORSK NÆRINGSLIV OG U-LANDENE Det har i de siste par år vært en markant Økt interesse i nnen norsk nær ingsliv for u-landenes markeder. Dette gjelder i fØrste rekke mulighetene for å kunne eksportere norskproduserte varer, men det ha r og så kommet ti l uttrykk en interesse for å etablere bedrifter i disse landene.

Denne interesse ha r sin umiddelbare bakgrunn i de problemer som norsk næri ngsliv i dag står ove rfor . U -Iande~e har tidligere ikke vært in teres sante markeder for norske bedrifter. Dette har hatt sammenheng me d at man har hatt tilfreds still ende markeder hj emme og i andre industrialiserte land. U-landenes markeder ligger langt borte og det k nytter seg mye usi kkerhet og uvit enhet til forholdene i disse land.

Når norsk næringsliv nå står overfor a vse tningsvanskel igheter , er det let t å forstå at man rette r øynene mot nye markeder. Og d e t er fo rsåvidt heller ikke uventet at mange kommer til NORAD og spØr hva som kan gjøres ved hjelp av u-hjelpsmidler og andre v irkemid ler . på denne ba k grunn kan det være nyttig å få avklart nærmere hva som er hen s ik ten med bistandsmidlene og hvilke muligheter næringslivet har for å gjøre en innsats i u-landene.

Norges forho ld ti l u-land ene må idag ses på innenfor rammen aven ny Økonomisk verde n sordning. Tradisjo n elt h a r Norg e s forhold til disse land vært ensidig prege t ~ a v u-hjelp, mens h andel og andre tiltak har b e tydd li te . Med sitt kra v om en ny Økonomisk ve r densordn ing ønsker u - landen e å Øk e samhandelen bl . a . med Norge b åd e g j e nnom avsetting av egne var e r og ved å kjØpe kapitalvare r som de trenger til sin egen Økonomiske ut v ikling. Dessuten Ønsker de økte tilførsler av private i nvester i nger , ko bl e t samme n med over fø ri ng av kn ow-how og teknologi. 'lORAD 's oppgave er i f Ørs te r ekke å t a seg av bistanden, og denne ska l primært ta sikte på å oppfyll e grunn l eggende menneskelige beho v (mat, helse , utda n ning, bopel, sysse l sett i ng ) i u- l ande n e. Stor t ing e t har b es t emt a t no r sk e u- Iandsmidler skal sett e s inn i de fat tigst e grupper i disse l an d ene . Gjennom de tiltak NORAD støtter i de 9 hovedsa ma rbeidsland som Stortinget har besl u ttet man skal a rbeide sammen me d, tar man si kte på å f inangiere bestemte prosjekter og programme r og å stille faglig bistand til rådighet. Bistanden gå r til å f inansiere prosjekter og programmer som mott akerland en'e pr iorite rer . StØrstede l en a v midlene blir brukt i u-landene . Dessuten levere s en d e l varer som komme r i tillegg til prosjektene og programmene.

Stor ti ng et h ar bestemt at norsk bista n d skal være ubundet, dvs. at var er og tjene ster skal skaffes d er d e kan kjøpes b i lligs t . Fors åvidt a ngår fagf o l k v il ma n av prakt iske grun ne r s tort s e t t rekru ttere dis se på d e t no r s ke marked. Nå r de t gj eld e r de u lik e pros jekter ma n er e ngas j ert i, brukes det o fte no rsk ut s tyr, dels fordi u- la ndene ønsker d ette o g dels for d i no rsk e fag fo lk er best kje n t med b r u ken a v s likt utstyr . Når det g j elde r leve ranser av varer under ka tegor i en b are b is ta nd (som u tgjør ca . 20% a v den saml.ede bistand) ,

14 blir dis se ofte kjØp t i No r ge fordi man e r konkurrans edykti g i samsvar med Storti n gets bestemme l se om at der no rske vare r te t og pris kan konkurrere, skal me n fo r etrekk e s l i k e. Dette i praksis at en g od del a v norske u -h jelpmidler fi n ner ve i e n ti l det nors ke markede t. I sin virk somhet benytter NORAD seg uten av norske konsulenter og entreprenører.

og derm i kva libe t yr t ilbak e dess-

NORAD's hovedoppgave er å sette igang en Økonomisk og sosial utvik li ~ blant de fattigste gruppe r i de mest tilbakestående land . Man tar sikte på å bygge opp en mennesk e lig og fysisk i nf rastru ktur i diss e landene. En slik in fra s truk tur er fo rutsetningen for at man i det hele tatt skal kunne komme i g ang med en produktiv Økonom is k virksomhet. I denne forbindelse spiller vurderingen av de sosio-Økonomiske forhold, herunder teknolo gi val ge t, sto r betydning. De t er vik tig at det man gjør passer i n n i de lok a l e forhold .

I samsvar med u- l andenes krav om e n ny økonomisk verdensordning h ar man fra norsk s ide i ga n gsatt og tar sikte på å i gangsette .a n dre støttetiltak som kan virke befo r drende på norsk næringslivs engasjement i u-landene. Dette er tilta k som kommer i tillegg til en tradisjon el l bistand . U- l and ene l egger nå s tor vek t p å å ku nn e nytti ggjøre s eg slike ti l tak , så san t de anvendes p å virksomheter som de s e lv p rioriterer . Behove t fo r k a p i tal og kno w- how er eno rmt.

NORAD ka n stø t te p riva te b e d ri ft e r i f o r binde lse med forunderSØk e l ser s o m t a r sik te på etabl e ring av bedrif t e r i u- l a nd. Ha n ha r konstat e r t a t no rske b e drifter er lite v illig til å satse mi d l e r i omr å d er som er lite kj e nt og hvor det kan g j ør e s e g gjeldende en v iss risiko Det er heller ikke l e t t å skaffe til veie o pplys n ing er om forh o ldene i land e t. For å a v l as t e næring slivet f or d e n u t gifts me ssige risiko kan NORAD f i na ns i ere s li k e f o run de r sØkelser med oppt i l 10 0 prosent i Norg e s 9 h ovedsamarbe i d sland og 50 pro se nt i andre u-la n d. I 1977 ble det gitt s t øt te til i alt 29 f o runders Øk els e r ti l en sum av 1, 5 mill . kr.

I ti ll egg har man en s t atlig garantistØtteor d n ing s o m bru k es i fo rb ind e ls e med pr ivate inves te ringe r. De t e r Garanti-Instituttet fo r Eks po r t kreditt som gir g ara nti e n , men NORAD s ka l vurd ere den utvi k li ngsfremmende ef f ekt . ' Garanti e n g is mot politisk r i siko.

Den n e o rdnin g en har hi t til v ær t lite benytte t . I 1 9 77 ble 3 s Øknader behandl et o g godkjent til e n samlet sum av 5 mill . kr .

I d irekte tilknytn i ng til p rivate i nvesteringer kan NORAD finansi ere bistand til f.e k s . veier og sko l er ( in fr a s t ruktur ) . Fo r uts etninge n er da at b istanden ha r bredere s a mf unns mes s i g e nyttevirk ning er, og ikke ba re ko mme r ve d kommende bedri f t til go d e .

I t il l e g g til de n vanlige ga r antiordn ing s o m gj eld e r for e ksport, er det o pprettet e n særordn i ng for g a ra n ti er i fo r bindelse med e kspor t t i l u -land , hvor risikoen er særl i g stor og hvor o g så kr e dit t -t i derul l e n g de er v iktig . He r e r det igj e n Garanti-Instit uttet for Ekspor tkred i tt s om treffer beslutningen etter at NORAD har f o retatt en a nb e f a ling b as e rt på en vurder i ng av transaksjonens u t vikl ingsfremmende virkning. Garantien dekker normalt 75 prosent tap mot komme rsiell risiko og 85 prosent når det gjelder politisk risiko. } unntakstilfeller kan man gå h øyere . Av 38 SØknader i 1977 anbefalte NORAD i alt 27 til en samlet kontraktv e rd i av 2,6 mi ll iarder kr. De viktigste

15 transaks j o ner man støttet var leveranser av skip, byggematerialer og utstyr til sosial boligbygging og til kraft- og kommunikasjonsutbygging. Når det gjelder skip, har Handelsdeparte mentet med St ortingets tilslutning nå adgang til å la være å innhente NORAD's uttalelse når det gjelder vanskeligstilt norsk industri. Dette er gjort fordi NORAD's behandlingsmåte er tidkrevende og fordi man stiller relativt strenge krav m.h.t . den utviklingsfrerrmend e virkning.

Nylig er det også innfØrt en statlig rentestØtteordning ved eksport.

Ordningen administreres a v Garanti-Insti t uttet for Eksportkred i tt og Handelsdepartementet og ta r sikte på å prioritere eksport f r a vanskelig stilt norsk industri. Det er forutsetningen at det drei e r seg om eksport av kapi t alvarer og tjehester som er egnet til å fr e~~e Øko nomis k vekst og som u-landene selv prioriterer . Handelsdepartementet kan imidlertid se bort fra eller la være å innhe nte NORAD's uttalelse. Til denne ordning er d et bevilget l mil l iard kroner som som i hove d sak er brukt til å subsi diere eksport av s kip . Av ramme n er det satt av 125 mi ll. kr. til annen eksport. Disse midl er d ekkes utenom bi s tandsbudsjettet.

Endel ig bør omtales en planl ag t låneo rdning f or indu strielt samarbe id .

De nne ord ningen er i prinsippet godkjent av Stortinget, men et ende lig forslag er ennå ikke lagt fram. Ordninge n tar sikte på å kun ne skyt e til lånekapi tal til fellesbed rifte r som oppre tt es med medvi rkning av no rsk industri. Siktepunktet er å v ære k apita lav lastende og lånene skal g i s på fordelak t ige betingelser. Ordning en ska l tilgodese u-landene s b e hov for privat k a pital og know-how . De prosj ek t e r som skal kunne st~tes, må de rfor være kla rt prioritert i vedkommende u-land. De n ne ordningen er d et stor interesse for i Norge s hovedsamarbeidsland og vil kunne bety et insitament f or nor sk næri ngsliv til å stille kapital og kunnska per til rådighet for disse land.

Som nevnt er NORAD's oppgave i for bindels e med næringsl ivets f rem støt å vurd e re den utviklingsfremmende vi rkn ing. Hva som er utv i klingsfremmende er vanskelig å avgjøre i al le saker, men man følger stort sett fØlgende kri te rier, nemlig at transaksjonen skal - bid r a til å skape nyttig produksjon av varer og/eller tjenes ter i vertsla nde t - skape lØnnsomme arbeidspla sser som bedrer d e sosiale og Økonomis k kår i distriktene - bedrer utenriks Økonomien gjen nom importsparing eller eksportØkning - da nner gru n nlaget for annen Økonomi sk virk s o mhet - u tnytter og foredler vertslandets egne rå varer - omfatter planmes s ig opplæring a v lokal arbeidskraft på alle skikt - er lo k alisert i relativt næri n gss vak e d istrikter - anvender en teknologi som er tilpasset vedkommende utvikl i ngslands beho v.

Mens det bAde fra de enkelte u-lands side og f ra norsk næringslivs side er et Ønske om et større engasjement er det klart at ikke alt det sbm produseres i Norge passer inn i u-landenes behov. Riktignok

16

varierer b ehovene fra u-land til u-land - noen er langt mer utvi k le t enn and re - men d e t e r viktig å sikre seg at leveranser som foreta s og de etableringer som gjøres, er klart i n npasset i de lokale foru t setninger. Om norsk nærings liv skal gjøre seg sterkere gjel d e nd e i u-landene , er det viktig at de vier spørsmålet om teknologi lang t større oppmerksomhet. I de n hjemlige debatt s ies det at norsk næri ng livs egen fremtid ligger i stadig å utvikle bedre og mer avanserte teknologiske lØsninger, men det er klar t at i den grad man gj ør de t t vil man samtidig redusere mulighetene for eksport til u-land. t ~ t burde kunne være av interesse for norsk næringsliv å ta sikte pa å p r o dusere va r e r hvor det anvendes en teknologi som er mer rel e va n t for u- l andene.

Eksempel h e r kan være norske bygdekraftverk som spilte en betydeli g rolle i utviklingen av det norske industrisamfunn og som nå igjen er kommet på moten for å muliggjØre produksjon av marginalressurse r her hjemme . Disse kraftverk er enkle å produsere, kre v er lite ved likehold og kan of te passe godt inn i lokale behov i de enkelte u -land.

Man st-r i dag overfor enorme oppgaver i utviklingsland . Det er viktig at man trekke r på u like ressurser og tar i bruk flere virke midler. U-hjelpsmidlene e r tross alt me get begr e nset , mens oppgave n er sto r e og vanske li ge. Det er vikt ig at d isse midler brukes til å s ette u-landene i sta nd til å ta hånd om sin egen økonomiske utvikling, me~ fØrst må grunnlaget l egge s for at en slik utvikling skal komme iga ~g. Det er her bistandsmidlene trenges i fØrste rekke Samt idig er det, som påvist foran, behov for innsats også fra de t private nær ings l iv . Med d e støtteordninger som er etabler t og hvisl når låneordnin~en kommer, v il det være tilgjengelig for norsk nær ingslivet i nteressant tilbud av ulike v irkemidl er. Forutsetningen vil være at t iltakene møter aktuelle og prioriterte behov i u-lande og at de er i aarnsvar med sosio-Økonomiske forut setninger i d isse land .

17 Direktør Leif E. Christoffersen NORD-SYD PROBLEMATIKKEN OG VERDENSBANKEN Som FN-sys temets største t?vesteringsorgan forsøker Verdensvankgruppen (herunde r også IDA og IFC ) å sp ille en brobyggerrolle i for holde t mel lom Nord og Syd - mello m de relativt velstående land innen OECD og OPEC o g på den andre siden det store antall andre land som betegnes som utvik lingsland. Denne brobyggerrollen dekker tre oppgavefelt: - (l ) formidler av kapital som skaffes til veie i OECD og OPEC land for bruk til investeringsobjekter i u~l and; (2) formidler av de t som generelt kalles teknisk bistand - både i fo rbindelse med investeringsprosj ektene og av mer generell karakter; (3) forskning og utrednings arbe id av forskjellige utviklingsspørsmål av global be tydning. For at det i det hele tatt skal være mulig å utføre e n slik rolle i forholdet mel lom rike og fattige land, er det absolutt nØdvendig at Verdensbanken f or t satt klarer å beholde den respekt og tillit den generelt har oppnå dd hos dens 130 medlemsland.

Når de t gjelder kap italoverførsler til u-land, har denne støtten gjort det mul ig for Verdensbankgruppen i senere å å øke ganske sterkt de ressurse r den formidler fra private kapitalmarkeder og f ra offentlige kilde r. Gjennom s a lg av den s egne obligasjoner i de viktigs te kapitalmarke dene i OECD-la nd ene kan den stille til r å dighet fo r u-landene midl er som sa n n sy nligvis ellers ikke vil le ha kommet dem til gode.

Verdens ba nk en har aldri hatt et forfall på et l ån i over 30 år s virksomh et , og d ens investeringer a nsees for å følg e kriterier s om gir en viss trygghet for at de er økonomisk forsvar lige og at de er utviklings fremme nde for motta kerland et . Det er dermed mulig å oppnå lavere rentefot og lengre løpe tid for u-land enn andre eventuelle alternativer.

Lig ne nde fordel er skap e s også til veie gjennom obliga sjonssa lg - og i en k elte tilfeller spesie lle u tgivelser av sli ke - til of fe ntl ige myndigheter i i-land, særlig sentralbanker og andr e statlige finan sinst itusjon er .

Hel t siden slutten av 1960-årene har det vært mange fo rs Øk på å mobi li sere offentlige mid l er gjennom forskjellige investeringsfond innen FN-s y stemet, men de aller fleste av disse har misly-kes og bl itt innstil t på grunn av mangel på oppslutning fra giverlandets side. De som fremdeles eksisterer, som UN Capital Development Fund, er beskjedne i størrelse og synes å ha li ten utsikt til særlig økning i nær fremtid.

Innen det multilaterale systemet er det stort sett bare IDA som hitti l lar hatt en virkelig stor oppslutning p å global basis. Da det ble etabert i 1960, var det nettopp fordi flere i -land mente at Verdensbanken va r vel egnet til å administrere et slikt fond på bakgrunn av s in . ros jekt-ekspertise og erfaringer med å finne fr em til lø sni nger på t ~ k niske og økonomiske problemer i u-la nd.

Denne tilli ten og støtten " ar vedvart. I d a g er IDA's ut lånsramme for 3-års perioden 1978-80 & he l e 7,6 milliarder dollar . De nord iske land h ar vært bla nt IDA's sterkeste s t øt ter. Hovedsakelig går diss e re n tefrie lånene t il land i [r ika og Syd-Asia, der de største fatti g domsproblemene finn es . ' om al le andre av FN is særorganer har Verdensbanken o g IDA sine egne .tyrer og egne makthestemmende organer. En av gru n n ene til at d is se t o orga nisasjonene har klart å opp nå så bred s tøtte t - i- la nd, er at d e har en klar majoritet innen d e styrende organer. De politiske myndighe ter i gi verlandene f o rlanger en viss g a ranti for at en multilateral orga-

8 nis asjon utfØrer sitt a r beid i samsvar med de målsettinger og krav om effektivitet og fagkunnskap som ligg er ti l gru nn for hv er t enkelt la nd s b ista ndpolit i kk. Dette mener man å ha funnet gjennom voterin g sordningen i de to styrene som er b ygget på at stemmevekt t allene e r no enlunde i samsvar med hve rt la nds ka pitalov er f ør ing e ~, og at giverlandene har tilsamme n c a. 2/3 av det to tale stemmetall). Dette prinsippe t som ble bestemt fo r Verdensbankens vedko~~ende i 1944 og IDA . i 1960, er fremdeles en vikti g realitet. Det kan sees fra voteringss y s temet i IFAD , det nye multilaterale spesialfondet som ~te etablert sist vinter som fØlge av Verdens Matvarekonferanse i 197 4 • De tte ny særorganet under FN har større OPEC-deltagelse blant gi v erlandene , men ellers stadfester nØyaktig det sawme prinsippet - nemlig kapitalgi verne har to tredjedeler og mo ttakerlandene en tredjedel av s temme tallet i styret. på den andre siden så er det samtidig helt nØdven d ig at u-landenes i n ter esser i vesentlig grad komme r frem i internasjonale orga ner som sØker å bygge på sama rbeide mellom Nord og Syd. De r som dette ikke skjer, vi l den fort miste sin effek t ivitet og s ine arb eidsmuligheter .

Hittil har dette lykkes for både Verdensbanken og IDA. Dette kommer klar t frem i di skusjonen og en Ny Økonomisk Verdensordning, der ulandenes krav i nkluderer en videre Økning av l å nekapasiteten for begge organer.

Sett i rela s jon til d e totale kapitaloverfØringer mellom Nor d o Syd er de mi dler som kanaliseres gjenno m multi l aterale organer meget små.

De offentlige overfØringene f ra OECD-landene til u-land gikk ned fr a 0,52 av BNP i 1 960 til 0,35 i 1976, hovedsakelig på grunn av mindr e Økning enn tidligere i bilateral bistand som utg j Ør over to tredjedel av all offentlig utvikling sbi stand (ODA). Selv om den multilatera le delen av ODA kunn e vise en firedobling mellom 1970 og 1976 , hovedsakelig fordi Verdensbanken og IDA ekspanderte k ra ftig - og siden di s 'to utgjorde nesten 80% av multil aterale kapitaloverføringer, så ble det bare tota l t så vidt en dobli ng av ODA me l lom 1970 og 1976. Mest· parten av denne økningen ble motarbeidet av inflasjonseffekten. på den and re siden Økte de offentlig-garante rte pr~va te kapi taloverføringer fra OECD-land ti l u-land fra 6,9 milliarder dollar i 19 70 til 21,1 milliarder i 1976. I tillegg kom of f entlige bid rag for å r næringslivets e ks portmulig~eter t il u-land (nesten 3 mil l i arder i 19 76). Da denne private delen av kapitaloverføringene e r generer mer kortsiktig bas is enn både bilatera l o g multilateral ODA, så e dette en årsak til den forholdsvis større private gjeldsbyrde s o rr står utestående hos u - la ndsregjeringene. pr. 31.des .19 75 utgjord private långiver som myndighetene i mottakerlandet hadde gitt g ar for hele 173,9 milliarder dollar. Dette inkluderer ikke gjeld s om uten offe ntlig gara nti. Heller ikke er det medregnet kor t siktig g under et Ar. Til sammenligning var u-landenes totale gjeld til b i , långivere70,3 milliarder dollar pr. 31.des. 1975, og deres gjeld t multilaterale institusjoner på 37,0 milliarder. Så leng e landene i v iser mindre polit i sk vilje til A gi offent lig bistandshjelp i forn a v g aver, (d i s se utg jorde 6,5 milliarde r i 1976), sA vil en s tørre ekspansjo n av lInevirksomheten unde r ODA katego r ier, særl ig slike som under IDA's meget gunstige bet ingelser, være med l hjel pe gjeld byrdene f or landene i Syd. Teknisk bistand flpansieres av Verd e nsbankgruppen i stadig Økende grad under de fo rskjellige prosjekttypene . De to siste årene ble de t

19

inkludert ca. 200 millioner dollar Arlig for teknisk assistanse til u-land i denne forbindelse. I tillegg ber FN's Utviklingsprogram (UNDP) Verdensbanken pAta seg rollen som "executing age ncy" for mange av dets "Technica l Ass istance"-pro sjekter. Etter som Verdensba nken i senere Ar har slAtt kraftig inn på prosjekttyper som har hovedvek t på Økonomisk bistand til lavere inntektsgrupper i u-land, så har dette medført en markant Økning i behov for finansiering av teknisk bistand. Dette angår ikke minst prosjekter som støtter landsbygdutvikling, famili eplanlegging , slumklarering , ernæringsprogrammer o.l. Samtidig med slike prosjekt- komponenter yder Verdensbanken også teknisk bistand av mere generell karakter - gjennom sekto ranalys e r, gjennom landanalyser som gjøres for hvert enkelt land på en årl i g basisi gjennom kursvirksomheten ved Economic Development I.nstitute som stilles til rådighet for offentlige tjenestemenn fra u-land, og ved direkte bistand t il planleggingsarbeid innen toppadministrasjonen i ulike u-land - samt i forbindelse med koordineringsarbeid innen FN-systemet og også med andre bistandsorganer under "Consult ative Aid Groups" som Verdensbanken er blitt bedt om å arrangere for mange land, særlig Afrika og Asia.

Verdensbankens forskningsarbeid har hatt en sterk ekspansjon i de siste 10 Ar. De fem forskningsdepartementene dekker vel 150 heltidsforskere på flere forskjellige felt av utviklingsproblematikken.

Videre finansieres en god del forskningsarbeid ved andre institutter og univer.siteter rundt om i verden. Særlig forsØker man A prioritere de som er etablert i u-landene selv. I forbindelse med den større vekt som nå legges på landbruket innen utlånsvirksomheten, og særlig matproduksjonen for eget bruk i~llntagerlandet, så har Verdensbanken sammen med FAO og UNDP vært i teten for å bygge opp de 12 internasjonale forskningsinstitutter for tropisk landbruk. som nA støttes av 29 bistandsorganer.

Til syvende og sist er det u-landenes egne oppfatninger om nytten av prosjektene, om teknisk bistand og om det mere almene forskningsarbeid som er avgjØrende for om Verdensbanksgruppen kan fortsatt spille en viktig brobyggerrolle mellom Nord og Syd. på bakgrunn av den meget sterke støtte som ledelsen i Verdensbanken har fått fra u-landsrepresentantene i styret for de nye målsetningene og for ekspansjonen av lånevirksomheten i de siste 10 Ar, sA har man grunner \ til A være optimistiske. For A styrke u-landenes muligheter til å legge fram sine egne oppfatninger om nytten og effektiviteten av / Verdensbankgruppens arbeidsfelt, så ble det nylig vedtatt at alle ~ avsluttede prosjekter, som hittil gjennomgår resultatsevalueringer lav de t ekniske avdelinger innen staben og para llel t aven separat avdeling, Operations Evaluations Department (som står ansvarlig ~.di rekte til styret), nå skal også gjennomgå en dyptgående resultatsevaluering av hver enkelt mottakerland. I like stor utstrekning ar t de tte gjort for l identifisere den lardom 80m ken trekk •• fra tid l iqr e r e prosjekter til nytte for de nye prosjektformuleringene som kontinuerlig foregår i mange ulike sektorer.

Gjennom ,like tiltak forsøker verdenlbankqruppeft , finne frem til'

arbeidsoppgaver og arbeidsmetoder 80m skaper tillit 09 respekt bAde Nord og Syd.

i j

20 FOTNOTER: l) IDA står for Interna tio nal Deve l opment As sociat i on og er e spesialfond som administreres av Verdensbanken for rentefr lån ti l prosjekter i de fattigste u-land. Det finansieres offentlige budsjetter i 26 OECD- og OPEC-land o g fra o vers på Verdensbankens regulære driftsbudsjett. IFC står for In national Finance Corp. som støtter private prosjekttyper i feller myndighetene i mottakerlandet Ønsker en tredjepart ellers to-sidige for h oldet mellom utenland ske private inve s inger og landet selv . IFC er meget l iten i relasjon t il IDA er e n meget viktig del av gruppens totale arbeidsfelt.

2) på grunn av den s p esielt sterke nord i ske opp slutningen i I har den nordiske eksekutive direktØren i I DA 's styre det fj største stemme-vekttal l et av de 20 s tyremedlemmene .

3) IFAD står for In t ernat ional Fund for Agricultural Investmen Det har hovedsete i Roma .

\