K7 nr 02 - 1970 by NHH Alumni

nr.2 mars 1970

7. årgang

- ORGAN FOR NORGES HANDELSHØYSKOLES STUDENTFORENING _

ADM INISTRASJONSBYGGET VED ET PRODUKSJONSSTED FOR SIVILØKONOMER

Tradisjon og kvalitet

~sa PlLSNER ØL

• AlS Hansa Bryggeri

Bergen

K-7 Nr. 2. MARS 1970 7. ARGANG Utgitt av NORGES HANDELSHØYSKOLES STUDENTFORENING HovedredaktØr :

Claes V. Smith

RedaktØr, hovednummer:

Ole Berrefjord

Redaksjonssekretær:

Einar Offer-Ohlsen

Redaksjonsmedlemmer:

Merete Hagan Roar Skaaraan

ForretningsfØrer:

Tor Busch

RedaktØr, Bulletin:

Lasse Gjertsen

Adr. Helleveien 30, 5000 Bergen Tlf. 59 966 - 59 139 Utgiveren har intet redaksjonelt ansvar.

GRUPPER

De artikler og innlegg som presenteres i K7 hovednummer kan uten hensyn på emne deles i to grupper. Den ene gruppen består av de innlegg som vi ber studenter og andre skrive for oss. Da etter at vi har antydet et så og si konkret emne. Den andre gruppen består av de innlegg som kommer inn uoppfordret. Den siste gruppen er klart i mindretall. Dette kan selvsagt skyldes at vår «etterspØrselskampanje», i form aven plakat om innleveringsfrist for stoff, er noe svak. Men i tillegg kommer, og en kan være tilbØyelig til å tro det er det viktigste, at debatten omkring hovednummerets funksjon ikke på noen måte har vært avklarende nok. A avklare debatten i noen få ord er nå etterhvert blitt ganske vanskelig. Men om vi sier at hovedfunksjonen må være å gjenspeile de ting som skjer og de tanker som rØrer seg blant studentene ved NHH, håper vi ennå en gang at ingen skulle være

usikker på om det de har på hjertet, passer for hovednummeret. Så noen ord om den gruppen som i grunnen er mest interessant: De uoppfordrede innI eggs gruppe. I den senere tid har denne i det alt vesentligste tatt for seg emner som kan grupperes under betegnelsen: Målsetting kontra system. Noen vil vel kanskje riste på hodet og snØfte i nesa n år de atter ser disse to ord stilt sammen. men det er ting som tyder på at blant studentene, også ved NHH, blir dette stadig færre og færre. Da bortsett fra enkelte. som en har grunn til å tro ser denne diskusjonen omkring vårt samfunnssystem som en trusel mot sine egne, subjektive interesser. Men mye tyder på at diskusjonen omkring dette akkurat er størst og mest intens i studentkretser. En grunn til at det er slik. kan være at vi som studenter ennå står forholdsvis fritt og ikke er så meget bundet av det system vi setter et spØrsmålstegn ved. Og hva så med alle dem som ikke så og si daglig streifer borti e~ eller annen studentavis eller har daglig omgang med studenter i form av diskusjoner av nevnte slag? Har de de samme tanker og meninger omkring problemet? Av handlinger og uttalelser som kommer fra politikere i ledende stillinger, folk i bedriftslivet og endog mennesker en skulle tro var i en ganske nær befatning med studentene, ser en at forståelsen av problemet er ganske overfladisk og popbetont. Derfor må fØrste skritt på veien være å få de tanker som rØrer seg blant studenten ut til de andre grupper i samfunnet. Og det på en slik måte at de bryter ned myten om at det studentene «maser » om, bare er et utslag av det som så smukt blir kalt generasjonsmotsetninger. De eldres trøst om at studentene nok «vokser det av seg med tiden » er et bedrag. Er det å vokse noe av seg at en blir nedkjempet av mennesker en m å arbeide for og adlyde innenfor et bakvendt system? Vel, hva kan så K7 hovednummer gjøre ved det? Vi håper at noen av de artikler som allerede er skrevet, har medfØrt at vi er et stykke på vei. Men at det er langt igj en forstår en jo fort ved å se seg litt omkring på den HØyskole vi går og på det samfunn vi lever i. Vi har et organ, i form av K7 hovednummer, som viser ansikt i begge disse leire, dog i en altfor liten grad i den siste; men allikevel, bruk det da!

OB Fotos : Erik Holst

FRIVILLIG PRAKSISORDNING NOEN BEMERKNINGER Debatten ved NHH har i den siste tiden dreid seg om målsetninger, medbestemmelsesrett, studieplaner, om å bli seg sin situasjon bevisst og en drØss andre mer eller mindre halvfilosofiske, men ikke desto mindre meget viktige problemstillinger. I relasjon til disse virker derfor en «frivillig praksis-ordning» kanskje en smule fattig p å politiske perspektiver - den har i alle fall ikke fenget v åre «aktive's » store interesse, og det er beklagelig. Imidlertid har vi unngått tidkrevende, tradisjonell komitevirksomhet, og har kommet så langt med prosjektet at alt peker i retning aven prØveordning allerede til sommeren. Og det har allikevel vært forelagt og kommentert av næringslivet, departementer, næringsorganisasjoner, institutter og seminarledere og i lesende stund også for NHHS.

DEAR GIR, WE

ARe lODi'ING FORA600D MAAAfÆR.."

BEHOVET Den frivillige praksis-ordningen vil langt i fra være noe revolusjonerende tilskudd til vårt studieopplegg. At prosjektet faller i skyggen ved NHH i dag, er naturlig, men ikke desto mindre tror vi at dette opplegget

vil ha en betydning som man ikke bØr underslå eller underv urdere. Behovet for praksis-ordningen fremgår klart av de kommentarer vi har mottatt fra ovennevnte institusjoner, og kan grupperes i følgende: Gjensidig behov for kontakt mellom næringsliv og NHH/ studentene. (Dette går meget sterkt frem av undersØkelsen blant studentene og kommentarene fra næringslivet.) Studentenes behov for å anvende teori i praksis. Forskernes behov for å være a jour og ha fØling med de aktuelle problemstillinger i næringslivet. Adm. dir. Nils Vogt i Norges Industriforbund har uttrykt seg således: -Den foreslåtte ordning vil uten tvil bety mye for de interesserte studenter. Ved siden av å Øke forståelsen for teorien, vil studenten kunne få en dypere generell innsikt i forretningspraksis, som vil kunne komme både dem og næringslivet til gode efter endt studium. » OPPLEGGET Selve opplegget og gjennomfØringen kjenner vel de fleste til: Utgangspunktet er at bedrifter tar studenter fra NHH i arbeid om sommeren, enkeltvis eller i grupper, for å la dem beskjeftige seg med et nærmere spesifisert problemkompleks innenfor bedriften. Det er her ment at bedriftene skal kunne få analysert og gjennomgått eventuelle problemer innenfor sin organisasjon. Arbeidsområdene kan være så mange og vi kan bare nevne: MarkedsfØring - Regnskapsopplegg - OrganisasjonsspØrsmål - Lagerproblemer Transport - Rutineopplegg og kontorrasjonalisering

- Analyse og økonomisk planlegging. EKKO-utvalget ved NHH vil være ansvarlig for det praktiske opplegg, og fungere som et koordinerende bindeledd mellom bedriftene og studentene. DET VIDERE ARBEID Den videre utvikling av prosjektet og hvilken betydning praksis-ordningen kan komme til å få i fremtiden , vil i sterk gnid være avhengig av hvordan starten blir dvs. resultatene av sommerens forestående prØveordning. Vi mener at det i fØrste omgang er riktig å konsentrere seg om et mindre antall

meget positive bedrifter, hvor det er stort håp om godt forarbeid og samarbeid. Forberedelsen vil bli lagt opp fleksibelt, slik at hver enkelt av de utvalgte bedrifter vil bli gjenstand for «spesialbehandling». Vi Ønsker nemlig ikke p å det nåværende tidspunkt å generalisere og låse opplegget fast i prinsipper og rammer som forelØpig ikke har fått anledning til å vise sin eksistensberettigelse. Ved å gå så vidt grundig og forsiktig i gang, håper vi å kunne skaffe oss gode erfaringer, fornØyde deltakere og ikke minst - et godt referansegrunnlag for den videre utbygging. Steinar Arvesen. Harald Knoph .

o::

I-

l- lU) I

•• ...... --I

= Cl:

ca z::

-...... ~

«= ~

W C :J I-

U) U)

Torstein Dahle

OVER TIL NESTE SIDE

Ved andre norske universiteter og hØYskoler har det i lengre tid vært praksis å engasjere studenter til forsknings- og undervisningsarbeid, og denne praksis er nå i ferd med å etablere seg også her på NHH. Noe egentlig nytt fenomen er det heller ikke hos oss, idet man også tidligere har hatt studenter ansatt i vit.ass.-stillinger eller spesielt engasjert til assistentarbeid. I det siste har imidlertid interessen for slike ordninger steget sterkt på flere hold, og det er fØrst nå at man kan begynne å snakke om at en praksis er i ferd med å etablere seg. For de vitenskapelig ansatte på HØyskolen er det et stadig stigende behov for assistenthjelp til forskjellig slags prosjektarbeid. Dette behovet sØker man nå delvis å dekke ved å engasjere studenter. Det kan gjØres ved engasjement i vit.ass.-stilling (såkalt vit.ass. Il eller Ill) på heltid eller deltid, eller det kan skje ved spesielle, individuelle avtaler. I dag er det ansatt folk i begge kategorier, og det er liten tvil om at det i tiden fremover vil skje en ' sterk stigning av antall engasjementer. Et annet område hvor det vil være meget aktuelt å bruke studenter, er i undervisningen. Her på NHH har vi allerede så smått begynt å bruke studenter som undervisningsassistenter i det forberedende kurs i matematikk. (Dessuten er det studenter betalt av HØyskolens fonds som driver russiskkursene) . P å mer uformell basis har man også med godt resultat brukt eldre stud en-

ter som assistenter i enkelte seminarer. Det vil utvilsomt være Ønskelig med en betydelig ekspansjon av denne virksomhet i tiden fremover, både for å bedre undervisningstilbudet ved mer utstrakt bruk av gruppeundervisning, og for å avlaste Høyskolens vitenskaIJelige personale for undervisningsoppgaver. Det fremgår av det jeg hittil har sagt at det på Høyskolen er en rekke arbeidsoppgaver som studentene med fordel kunne ta seg av. Saken har imidlertid også en annen side enn det rene behov for arbeidskraft. En utvidet studentassistentordning vil stille HØyskolen mye sterkere når det . gjelder rekruttering til vitenskapelige stillinger, siden en rekke studenter på grunn av sin erfaring fra HØyskolens forskningsmiljØ vil være atskillig mer motivert for å fortsette ved H Øyskolen etter avlagt eksamen. Dette er meget viktig, idet en rekke meget velkvalifiserte folk i dag forsvinner fra HØYskolen fordi de på et tidlig tidspunkt er blitt engasjert utenfra. Ytterligere et viktig resultat ved en mer utstrakt bruk av studentassistenter er den bedrede kontakt mellom studenter og forskere. Dette vil kunne få stor betydning for miljØet ved HØyskolen. Som det fremgår av det jeg her har skrevet, anser jeg det som gunstig for alle parter at man engasjerer studenter i forsknings- og undervisningsarbeid, og det er å håpe at man fra NHHs side vier dette felt Økende oppmerksomhet.

ZODIAK Zodiak er avledet av zodiakus som betyr dyrekretsen. Den klassiske utformingen av zodiaken finner De i NKP's merke. Det betyr' ikke at vi er astrologer som her inn i fremtiden og som spør etter hvilket stjernebilde De er født under. Det eneste vi tør si er at alle bør ha sin forsikring. For ingen er født under en så heldig stjerne at ikke forsikring i en eller annen form øker tryggheten . Og trygghet er det beste.

Norsk Kollektiv Pensjonskasse ·~ Murhjørnet - Bergen - Telefon 11 020

DET HOYERE SIV.OK.STUDIET· HVORDAN BOR DET UTFORMES? AV LASSE REINHOLDT formann i NHHS våren 70 Innstillingen fra komiteen for utredning av det videregående studium ved NHH har skapt en ganske omfattende debatt i HØYskolens og NHHS' organer. De spØrsmål som har blitt reist er bl.a. : Er det behov for et slikt studium? Er det studiet komiteen har skissert opp, Ønskelig? Hvis ikke, hvilket fremtidig studium Ønsker vi? Svaret på det fØrste spØrsmålet må bli et absolutt ja. NHH har pr idag kun to videregående utdanninger, handelslærerstudiet og lic. studiet. Karakteristisk for begge er at de er nokså ustrukturerte, begge i sterk grad basert på individuell lesing under veiledning av H øyskolens lærere. Det er ingen tvil om at det er et sterkt Ønske om et mer strukturert opplegg av disse to studier. I h vor sterk grad dette bØr skje, vil bli berØrt senere i innlegget. Den stigende SØkning til utenlandske , master » studier (eks. vis USA, Danmark cand. mercJ er også en indikasjon på et utbredt Ønske blant sivilØkonomer om en utdanning på et hØyere nivå enn den nåværende siv.Øk.eksamen innen det Økonomisk-administrative felt. Svaret på spØrsmål 2, om Ønskeligheten av det studiet komiteen har skissert opp, m å

bli et avgjort nei. Komiteen skisserer opp en genereLL Økonomisk videreutdanning mens et mål ved et videregående studium bØr være fordypning . Den foreslår et bredt kursprogram som minner sterkt om vårt nåværEn a e grunnkurssysL€m, med småkurser (gj . snittlig 4) av et semesters varighet. Et slikt opplegg vil fØre til et opphakket, eksamens orientert studium, uten særlige muligheter for fordypning, og med liten tid til og mulighet for en selvstendig, kritisk vurdering av dets faglige innhold. Når det gjelder eksamensordningen, foreslår komiteen et eksamenssystem ganske likt v årt nåværende med samme karakterskala. Dette medfØrer som tidligere nevnt, eksamensorientert lesing, som har liten pedagogisk verdi og har innebygget mange muligheter for et tilfeldig og uriktig bilde aven kandidats fagkunnskaper. Det bØr i parentes bemerkes at komiteen heldigvis ikke har bundet seg til dette systemet. En tredje grunn til at det er vanskelig å akseptere innstillingen, er at den ganske klart presiserer Ønskeligheten av et minimum opptakskrav, forelØpig satt

OVER TIL NESTE SIDE

OVER FRA FORRIGE SIDE til et snitt på 5.0. Til dette er å si at et studium kun bØr lukkes ut fra kapasitetsmessige hensyn, ikke ut fra sØkerens snittkarakter. En slik grense betinger nØdvendigvis ikke at den som blir opptatt, har de nØdvendige kvalitetsmessige forutsetninger til å kunne gjennomfØre studiet. Som man ser, så er det ganske mange ankepunkter mot den fØrste innstillingen sett fra vår side. Hvordan bØr så et hØyere studium være utformet ? Etter et bredt og generelt sivilØkonomstudium bØr studiet utformes slik at det gir muligheter for spesialisering og fordypning. Dette kan skje innen x antall ganske bredt definerte emneområder, hvor grensene ikke er for rigide, men at de samtidig sØrger for en viss linjedeling. Det danske cand. merc. studiet bygger delvis på dette prinsipp. Rent praktisk vil dette bl.a. kunne gjennomfØres ved å Øke antall kurs som bygger på hverandre og at man da tar en bestemt sammensetning av slike kurs. For å unngå eksamensrettet, opphakket lesing av disse, bØr man ha mulighet til å fØlge kurs over min. 2 semestre, og

eksamensordningen bØr i langt sterkere grad bygge på «paper> prinsippet (et selvstendig, skriftlig arbeid på grunnlag av kurslitteraturen) . Når det gjelder opptaket, så bØr sØkerens selvstendige vurdering av egne kvalifikasjoner og motivering for å gjennomfØre et slikt studium være opptakskriteriet. Jeg forutsetter da og tror bestemt at en sivilØkonom etter 3-4 års studier er l stand til å gjØre dette. Hvis man av kapasitetsmessige grunner må lukke studiet, bØr man, under forutsetning av et fordypningsstudium, i langt sterkere grad ta hensyn til sØkerens kvalifikasjoner innen hans spesialområde, og ikke l åse seg fast til snittkarakterEn som opptakskriterium. Etter den grundige behandling innstillingen har hatt i NHHS, tror jeg at de momenter som her er trukket frem er ganske representative for studentene. På dette grunnlag vil jeg komme med det postulat at hvis disse momenter ikke blir tatt hensyn til av den komiteen som nå arbeider videre med innstillingen, vil det hØyere sivilØkonomstudiet ved NHH bli lite attraktivt, og NHH studentene vil fortsatt sØke seg til utenlandske læresteder for videreutdanning.

STEREOANLEGG-

Tandberg Huldra 9

SE OGSÅ VÅRT PLATEUTVALG I UNDERETASJEN

.~Rt;~NI~ANDel. '1f H"'ØRNET VED TINGHUSET

TIL EIN VORDANDE SIVILØKONOM Den lågaste årsinntekta for det kullet som i 1958 blei uteksaminert frå NHH, var i slutten av 60-åra 32.000 kroner. Du beit deg straks merke i dette, og du lurte sterkt på kva slags sivilØkonom dette k unne vere, som etter så mange år ikkje h adde klart å komme seg hØgare opp på inntektsskalaen. Slik skal det i alle fall ikkj e gå med deg. Med din intelligens, d.i framdrift, ditt Ønskje om posisjon, så kan d u ikkje ein gong tenkje deg 32.000 som byrjarlØnn. KTava dine går mykje lenger og med dei gode karakterane dine - og tittelen - skulle du vere i stand til å nå langt, til å bli eit godt fØredØme for andre som vil fram i strebarsamfunnet. Du skal sanneleg vite å nyte fruktene av 3 års harde studiar. Framtidsutsiktene synes å vere dei aller beste. MotfØrestillingar har du ikkje. Så lenge lØnna er god og sjansane for opprykk betre, er du omtrent vill eg til å akseptere alt. Du h Øyrer med mellom dei veloppdragne, 10vande, initiativrike unge i Noreg; sjØlv om enkelte kanskje ville kalle deg eit fargelaust p rodukt av eit samfunn på avvegar. Men

det forstår du ikkje; kanskje er du for intelligent til å skjØne det; kanskje er alle tankane dine retta framover mot 70.000 slik at problema av i dag ikkje opptar deg. Du les sjeldan aviser - berre sporten og nytt frå næringslivet - og du ler av studentar ved andre hØgskolar og universitet som demonstrerer og renn omkring og let skyte ned. Du er heller roleg og avbalansert og den lysande framtidige karriera di er ofte i tankane dine. Omgrepa hØg inntekt, sosial satus og Økonomisk makt er for deg det same som ordet lykke. Eller kanskje reflekterer du aldri over omgrepet lykke? Eller er du alt i din unge alder så fullstendig absorbert av det gode samfunnet at lykke er eit ord som forlengst har forlate ordforrådet ditt? Har det måtte vike plass for maksimering og optimalisering og draurnen om 70.000? Eg Ønskjer deg all mogleg hell på vegen framover mot ditt nirvana, og vonar at du ein gong vil vakne opp av dvalen. Men eg trur det ikkje ..... . Ein ven.

er verd et studium 9

IDRETTSHAL'L

ved

NHH

AV FORMANNEN IIDRETTTSUTVALGET: KARSTEN AUBERT

Dusjen og doen ved idrettsanlegget.

Jeg husker godt den tiden da jeg gikk på gymnaset. Jeg gikk på Handelsgym i Oslo, og vi hadde 2 timer gym i uka, (mens alle andre gymnas hadde 4 timer). Gymsalen var en ombygd garasje og det var 4 store sØyler midt i den. De var kledd med gummimatter slik at vi ikke skulle skade oss hvis vi lØp mot dem. Faget kroppsØving var i det hele tatt svært dårlig stillet der. Det kan kanskje synes underlig at jeg trekker fram dette her, men jeg gjør det fordi jeg synes det er interessant å trekke paralleller fra forholdene der til dem vi blir møtt med her ved NHH. Jeg skal ikke forsØke å beskrive de lokalene vi n å må bruke dersom vi Ønsker å trene, men bare konstatere at de er uegnet til å drive idrett i. Jeg fØler meg fristet til å stille et banalt spØrsmål: Har ungdom som utdanner seg innen Økonomi like stort behov for fysisk trening som annen ungdom? Til dette vil vel alle fornuftige svare «ja, selvfØlgelig» men «de sentrale myndigheter» sier NEI. Usaklig utsagn kanskje, men ikke helt grunnlØst.

EN NØDVENDIGHET Det var en skandale av dimensjoner at n ybygget ved NHH ble oppfØrt uten gymn astikksal i 1963. Og skandalen blir ikke m indre om vi sammenligner oss med andre, n oe dette eksempel skulle vise: Norges LandbrukshØyskole, As: 400 studenter Idrettshall og idrettskonsulent siden 1947. Norges HandelshØyskole, Bergen: 900 stud enter et bomberom og fire dusjer i lokaler med fuktig, usunn kjellerluft, intet r enhold. Man skulle tro det kunne gå an å flikke litt på det lille vi har, men det er helt h åplØst. Vi blir møtt med en kroppsfiendtlig, lite velvillig innstilling fra HØyskoleadministrasjonens side. En henvendelse fra studentenes side for å skifte ut de håplØst gammeldagse kranene i dusjen ble for en st und siden avslått p.g.a. kondensproblemer. Idrettsutvalget har nylig mottatt en innst illing fra Sandene-komiteen, som ble nedsatt av Kirke- og Undervisnings departement et for å vurdere bl.a. idrett og idrettsanlegg. I kapitlet om universiteter og hØyskoler går d et fram at Bergen er sterkt diskriminert n år det gjelder idrettsanlegg. For Universitetet er det dog en lysning, for deres vel ferds- og idrettsbygg vil snart stå klart. K omiteen har imidlertid ikke nevnt et ord om NHH, vi er helt oversett. Men den samme k omiteinnstilling har en vakker frase om at studentene burde ha idrettsanlegg i umidd elbar nærhet av studiestedet, slik at man skal kunne utnytte pauser mellom lesing og forelEsninger o.l .til trening. Det må være h elt klart at bygget ved Universitet ikke vil v ære noen reell forbedring for oss, for kun de aller ivrigste vil være villige til stadig å r eise den lange veien fram og tilbake til b yen for å trene. Det kan derfor ikke være sæ rlig tvil om at oppfØrelse aven idrettshall h er ved NHH er et hØyst rimelig krav. Uten å k unne vise Ul noen statistikk, tØr j eg påstå at d et største fysiske forfall finner sted nettopp i studieårene, og vi, som om kort tid vil ha d e aller dårligste muligheter for trening av alle studenter i Norge, skulle derfor være spesielt godt disponert for alle de sykdomm er som grunner i dårlig fysisk tilstand. No en naive, blåØyde NHH-studenter tror at det kan bedre vår situasjon når og hvis Bergen Kommune bygger en idrettshall på

Stemmemyren. Man må da være klar over at dette vil bli den eneste hallen i Nordre bydel, og jeg har grunn til å anta at studentene vil komme til kort i kampen mot de lokale idrettslag om treningstider. Det vet vi som har kjempet med husmorlag og guttemusikkorps om noen usle treningstimer på folkeskolene i nærheten. Dersom vi i det hele tatt slipper til i hallen, vil de få timene vi blir tildelt, bli tatt av grupper som allerede er aktive, og den jevne student merker ingen bedring. Og da har vi ikke oppnådd noen bedring som vi kan være tilfreds med.

OVER TIL SIDE 21

Garderoben.

STUDENTENES MØTESTED når det er snakk om klær! Vi ønsker våre venner på NHH velkommen. • • •

- Spesialservice mat fremvisning av studiekort SKIDRESSER i poplin og terylene. Smarte modeller for sportsfolk! SETT: 110.- 136.GENSERE I STORT UTVALG! Her kan du velge etter eget ønske 35.- 45.- 59.- 69.- 93.TERYLENE og CORD FLØYEL-BENKLÆR Stort utvalg til rimelige priser : 76.- 79.- 89.- 105.-

Velkommen til hyggelig handel!

EIDENBOM~ STRAN

GATE N

Disponent : Siviløkono m P. Eidenbom

HVORDAN NORSKE BEDRIFTER LOSER FORURENSNINGSPROBLEMET Av Erik Thurmann-NieLsen; Norsk Hydro Man er omsider blitt klar over at industriens forpesting av lufta er i ferd med å Ødelegge vår natur for alltid. Det kan vises til mange forstemmende ekserrupler - de verste i USA , hvor også utviklingen på dette området har kommet lengst. Hos oss er en del av kritikken rettet mot de private industribedrifter som ofte er fristet til å velge Økt fortjeneste på kort sikt framfor å påta seg det det vil koste å forebygge forurensningene. Vi lar her en aktuell bedrift, Norsk Hydro forsvare seg. Artikkelforfat teren, siv.ing. Egil Thurmann-N ie lsen , har i en årrekke arbeidet med miljØve rn ved konsernets fabrikker på HerØya. I 1969 vant han Industriforbundets store prisoppgave med en av handling om luftforurensningsproblemet.

SivilingeniØr Erik Thurmann -Nielsen

b earbeidet forurensningsspØrsmål i Norsk H ydro siden 1953. Formann i Den Norske IngeniØrforenings Gruppe for luftrenhold. Styremedlem i det nylig etablerte Luftforskningsinstitutt, vinner av Industriforb undets prisoppgave 1969 om forurensningsp roblemene.

Siden 1961 har Norsk Hydro investert 27 millioner kroner i gassrenseutstyr i sine fabrikker på HerØya . . I samme tidsrom har de samlede investeringer på HerØya vært ca. en milliard kroner. slik at tiltak med sikte på reduksjon av gass - og stØvutslipp ligger p å ·ca. 2,7 prosent av de totale investeringer. Allerede for 12 år siden begynte Norsk Hydro systematisk å bearbeide forurens ningsproblemene, og konsernet har i dag en egen stabsgruppe som er heldagsansatt for dette formål. Daglig måles det utslipp fra over 100 utslippssteder på HerØya. Det er oppnådd betydelige resultater, selv om synsinntrykket ikke alltid later til å gå i samme retning. For eksempel er det totale st;!5vutslipp redusert til omkring en tredjedel i lØpet av de fem -seks siste år. til tross for at det i samme tidsrom har vært en meget betydelig produksjonsØkning. Det ligger mange enkelttiltak bak dette positive resultat. I vår magnesiumfabrikk er det for eksempel installert et elektrostatisk stØv filter som veier 120 tonn og har et volum på 900 m 3. I stØrrelse svarer dette til fire middelsstore blokkleiligheter satt oppå hverandre. Men omkostningene tåler

OVER TIL NESTE SIDE

OVER FRA FORRIGE SIDE ikke sammenligning. Det ferdig installerte filter kom på ca. 1,7 millioner kroner, og driften krever 100 kW, eller ca. 10 ganger så meget som de fire blokkleilighetene tilsammen. I vår nye FullgjØdselfabrikk er tilsvarende installert gassrenseutstyr for 3,2 millioner kroner, eller noe over to prosent av det det kostet å bygge fabrikken. Fabrikkene på HerØya har 10-12.000 filterposer i drift. Det blir tilsammen 1518.000 m 2 filterflate, tilsvarende to fotballbaner med internasjonale mål. Hver pose koster mellom 50 og 100 kroner og må gjennomsnittlig skiftes en gang i året. For å skaffe oss informasjoner om luftens stabilitetsforhold og bevegelsesmØnster, er det plasert en rekke meteorologiske observasjonsposter i forskjellige hØyder. Via databehandling forSØker vi å komme frem til en matematisk modell til hjelp ved vurdering av fØlgene av utslipp i atmosfæren. Nå er ikke industrien alene om å forurense luften. Her må vi også ta med en lang rekke andre menneskelige aktiviteter fra den tilsynelatende uskyldige bråtebrenningen til rØyk fra boligoppvarming og bilens exhaust. Noen oversikt over disse kildenes andel i det totale forurensningsbildet i Norge har vi ennå ikke. De siste beregninger i USA går ut på at vel 60 prosent av forurensningene der kommer fra transportsektoren, mens bare knappe 20 prosent tilskrives industrien. Det stigende forbruk av olje har gitt svoveldioksyd en bred plass i omtalen av forurensninger. Dette gjelder ikke bare Norge. Her stØter vi på de globale sider av forurensningsproblemet. Vinden kjenner ingen nasjonale grenser, men fØrer med seg forurensninger fra et land til et annet. Like viktig som at forurensningsproblemene bearbeides nasjonalt, er det derfor at man også internasjonalt kommer frem til akseptable lØsninger, og at alle er villige til å betale hva det koster for å få renere luft. De fleste oljeselskaper har utviklet prosesser som gjØr det mulig å fjerne mesteparten av svovelet fra oljen under raffineringen. ForelØpig er det likevel ikke satt igang noen produksjon, fordi investeringsbehovet er så enormt at oljeprisen vil Øke vesentlig. Problemet er tilsvarende i industrien. I de fleste tilfelle er det teknisk mulig å rense avgassene, og det store spØrs-

mål er bare hvor meget det er mulig å ofre av penger. Den sterke interessen vi har hatt for forurensningsproblemet her i landet i den senere tid, har gjort at det blant annet nå er opprettet et norsk institutt for luftforskning og en rekke utvalg som er igang med utredninger og forslag til lovverk. RØykskaderådet er blitt styrket og industrien ytterligere engasjert i arbeide med sine luftforurensningsproblemer. Telemark fylke ligger kanskje litt foran, idet kommunene, RØykskaderådet og industrien i distriktet sammen har opprettet Tilsynsutvalget for Luftforurensninger i Nedre Telemark. Utvalget har eget laboratorium, og en rekke undersØkelser er satt igang. Alle tiltak det siktes mot, er mer eller mindre av restriktiv karakter. Det later til at få har tenkt på at saken også kan fremmes gjennom insiterende bestemmelser. Jeg sikter her til momenter som tollfrihet, mer elastiske avskrivningsmuligheter, avgiftsfritakelse for utstyr som enten pålegges anskaffet eller anskaffes på eget initiativ for å begrense utslipp av forurensninger. Derved ville slike anskaffelser bli mer attraktive og sannsynligvis også mer overkommelige selv for små bedrifter. Interessant i denne forbindelse er det at Sverige nettopp har vedtatt en lov om statsbidrag til industriens vann- og luftforurensningsmottiltak. Man kan få bidrag opp til 25 prosent

OVER TIL NESTE SIDE

av anleggets kostende, begrenset oppad til 2,5 mill. kroner. Luftforurensningsproblemet er En stor oppgave. Vi har vært sammen om å skape det. Nå må vi også samarbeide om lØsningen.

Selv om vi finner mye positivt i denne artikkelen, vil vi likevel, for egen regning, sette et stort spØrsmålstegn ved artikkelforfatterens uttalelse om å veie lØsningen av luftforurensningsproblemet mot bruk av penger. Her finnes bare en prioriteringsrekke, og det er den hvor lØsningen av dette problemet står på toppen, uansett hvor mye det enn måtte koste å lØse det. Dette vil da betinge at vi fØrst tar fatt i vårt kapitalistiske system og frir oss fra pengenes makt, slik denne i dag utØves og knebler vår handlefrihet. OB & EOO

1984?

-og når det så dekkes

til fest, kommer «slektsølvmønstrene» med i bildet sammen med lysestaker og bruks-sølv for øvrig fra

JAN BLOM:

MÅL OG VERDIER I DE INDUSTRIALISERTE SAMFUNN Vi har fått inntrykk av at CarL Chr. Hansens tanker omkring siviLØkonom i et veLferdssamfunn har skapt reaksjon hos en deL av våre Lesere, og at fLere innLegg omkring måLsettingsprobLemer i samfunnet viL være ønskeLig . Den etterføLgende artikkeL er skrevet i forbindeLse med et seminar i sosioLogiske probLemer og metoder i mars 1969 av daværende stud. NHH, nåværende vit . ass . Jan BLom. ArtikkeLen er såLedes ikke heLt fersk, men ikke desto mindre tror vi at det han har å si oss er veL så aktueLt nå som da - og - de probLemer han tar opp er sLike vi aUe er nØdt tiL å refLekt,e re over.

Under oppbyggingen av våre industrielle samfunn har vi blitt nesten utelukkende opptatt av dette å Øke produksjonen. Produksjon og Økonomisk vekst er blitt en dominerende målsetting i våre samfunn. Mens vi tidligere anstrengte oss i sØken etter Gud og Frelsen (m.a.o. religiØse mål) , er det nå en stadig Økende materiell levestandard og herredØmme over naturen som hovedsakelig opptar oss. Vi har blindt Økt produksjon som mål for vår streben uten å ha tenkt gjennom om det finnes andre mål og uten å ha vurdert disse alternative mål eller verdier. At Økonomisk vekst var en oppgave av større viktighet i våre samfunn (de industrialiserte) i forrige århundre, ja endog for 50 år siden, med den sult og nØd som da eksisterte blant store aeler av befolkningen, det er noe få av oss vil bestride. Men den sult og arbeidslØshet som berettiget prioriteringen av Økonomisk vekst er overvunnet i vår samtids velferdsstater. Dermed er hovedargumentet for en prioritering av Økonomisk vekst også bortfalt.

MIDLET ER BLITT MÅLET Den Økonomiske vekst var bare ment å skulle være et middel til å oppnå et bedre liv. Etter hvert har imidlertid dette middel

utviklet seg til å bli et mål i seg selv, et mål som våre liver underordnet. En stadig Økende deling, spesialisering og mekanisering av arbeidet, en stadig stØrre grad av urbanisering har gjort oss til tjenere av produksjonsapparatet i stedet for å bli dets herre. Vi ser på oss selv som en vare, vårt mål å bli en suksess dvs. å selge oss så dyrt som mulig til produksjonsapparatet. Vår verdi som mennesker blir vurdert ut fra vår salgbarhet, ikke ut fra våre menneskelige egenskaper, kjærlighet, fornuft eller kunstneriske egenskaper. Lykke er identisk med konsum av nyere og bedre varer, sex, alkohol og sigaretter. Idet vi ikke har noen annen selvfØlelse enn den som konformering med massene gir, er vi utrygge, engstelige, avhengige av akseptering. I stadig større grad bygger vi vår identitet på tilegnelsen av slike symboler som reklamen forteller vil inngi respekt og beundring hos andre. Vår oppmerksomhet er rettet mot synbare og kjØpbare symboler, og vi oppfatter vår utilfredshet som uttrykk for mangel på slike symboler (de materielle goder) . Ved å bruke all vår energi på å

OVER TIL NESTE SIDE

erverve k j øpek raft t il å skaffe oss det samfunnet vil selge, er vi nyttige for det etablerte produksj onsapparatet, om ikke like nyttige for oss selv og vår kultur. Dette at vi vier vårt liv til industristatens mål, Økt produksjon, Økt konsum og teknologisk fremskritt, og neglisj erer andre verdier k an alts~. delvis ses på som en tilstivning i den holdning man inntok overfor de dårlige Økonomiske forhold som eksisterte tidligere.

FRA MANGEL TIL OVERFLOD Men etter som våre samfunn er endret fra fattige mangelsamfunn til overflodssamfunn, hvorfor har ikke vår holdning, den ensidige sØken etter materiell fremgang, endret seg? Forklaringen må delvis være den systematiske påvirkning i retning av å opprettholde og konsolidere den ensidige verdipre feranse som vi blir u tsatt for gjennom massemedia som aviser, ukeblad og film. E t annet moment som har en viss betydning er antagelig det faktu m at Økonomiske målsettinger er lett kvantifiserbare, mens andre (de immaterielle) ikke er det. Fakta om produktivitet og effektivitet utkonkurrerer fØlelsesmessige, moralske og humanitære argumenter. FØlgen er at vi p.g.a. våre behov for å se resultater og se dem raskt, neglisjerer de immaterielle mål og verdier. Galbraith, Marcuse og Fromm, for bare å nevne noen, mener vi i dag står ved et veiskille med to alternative utviklingsretninger. Ikke et valg mellom kommunisme og kapitalisme, men mellom: Robotisme dvs. en fortsettelse av det vi gjør i dag, nemlig ensidig å prioritere Økonomisk vekst, hvilket vil fØre til vannvidd og undergang og «en frigjØring fra overflodssamfunnet , .

Forutsetter at vi ikke Ønsker det fØrste alternativ. Altså må vi gå inn for det andre, en frigj Øring fra overflodssamfunnet. Hva innebærer det nå at vi velger en frigjØring fra våre samfunn slik de er i dag? H va er et overflodssamfunn? D e avanserte industristater er rike, kraftige, relativt velfunksjonerende, de er overflodssamfunn. Vi står overfor en frig jØring ikke fra fattige samfunn og i de fleste tilfelle ikke fra terrorsamfunn, men fra samfunn som tilfredsstiller menneskenes materielle og til og med i stor grad menneskenes kulturelle behov, et samfunn som for å bruke et slagord tilbyr godene til en stadig større del av befolk-

Jan Blom

ningen. Dette innebærer at vi står overfor en frig jØring som tilsynelatende stØrstedelen av befolkningen u,:ke Ønsker. De sosiale mekanismer, manipulering, indoktrinering og u ndertrykkelse, er ansvarlige for denne tilsynelatende mangel på Ønsker og for integreringen av opposisjonelle krefter i det etablerte system. Hvorfor må vi forandre våre samfunn når det viser seg at de er i stand til å bekjempe fattigdom bedre enn noen gang, når de muliggjØr en stadig kortere arbeidstid og en stigende levestandard? Vi skal ikke her foreta en inngående kritikk av våre samfunn og påpeke nØdvendigheten av forandringer, men begrenser oss til å nevne noen stikkord: - F remmedgjØring. - Sinnslidelser. - Forurensning. - NaturØdel eggelser. - StØY. - Oppjaget tempo. - Undertrykkelse av visse samfunnsgrupper. - Økende ulikhet mellom rike og fattige land. - KrigfØriD'g og opprustning.

OVER TIL NESTE SIDE

OVER FRA FORRIGE SIDE Mens det objektive behov for forandring er klart til stede, gjør ikke det subjektive behov seg gjeldende. Det subjektive behov, for forandring blir undertrykket på to måter: 1. Ved tilfredsstillelse av de subjektive behov. 2. Ved en massiv vitenskapelig manipulering og administrering av behov, dvs. ved en systematisk sosial kontroll av såvel vår bevissthet som vår underbevissthet. Denne kontroll er gjort mulig bl.a. ved Økende innsikt i psykologi. Denne innsikt brukes som et effektivt instrument i manipuleringen. Forskjellen mellom de subjektive og objektive behov medfØrer nØdvendigheten aven spesiell strategi. Hvem kan sette i gang den nØdvendige utvikling henimot en frigjØring fra våre overflodssamfunn? Hvem kan gå i spissen for en slik kvalitativ forandring? Det må bli de opposisjonelle grupper i samfunnet som ennå ikke er nØytralisert og integrert, og blant disse må det bli de som i kraft av sin priviligerte stilling kan trenge inn i det ideologiske og materielle slØr som massekommunikasjonen og indoktrineringen representerer, nemlig vi - de intellektuelle. UtgjØr vi således en revolusjonær klasse? Neppe, men vi har en avgjØrende forberedende funksjon. Alene er vi ikke og kan vi heller ikke utgjØre en revolusjonær klasse, men vi bØr være den katalysator som fremskynder reformene. Vi er i stand til å se det klare motsetningsforhold mellom vitenskapens frigjØrende muligheter og dens undertrykkende og trellbindende bruk. A trekke frem dette motsetningsforhold for folks bevissthet, slik at det vil virke som reformenes katalysator, det er en av våre viktigste oppgaver i dagens situasjon. Hvordan skal vi så gå fram? Gjennom utdannelse, men utdannelse i en ny og videre betydning. Gjennom utdannelse som er noe mer enn tilføring av kunnskap i betydningen evne til å utfØre operasjoner. Gjennom utdannelse som bl.a. innebærer en kritisk vurdering og stillingtagen til målsettinger og verdier i et videre perspektiv. SpØrsmålet om mer konkret hvilke midler og metoder vi bØr bruke for å nå de mål vi setter oss, er av stØrste viktighet, og ville naturlig passe inn i drØftelsen her. Vi vil jo handle, ikke bare diskutere.

Jeg vil her begrense meg til å nevne utdannelse i en ny og videre betydning som et middel for å frigjøre oss fra overflodssamfunnet. NHH som utdanningsinstitusjon står her sentralt. Men undervisningen og forskningen ved NHH foregår i et altfor snevert perspektiv. Studentenes innflytelse er begrenset. Vi bØr ikke henfalle til illusjoner. Men verre ville det være om den defaitisme og passivitet som eksisterer skulle fortsette. Studentenes oppgave må være å få NHH til å ta konsekvensene av den sentrale rolle HØyskolen kan spille i å forandre vårt samfunn.

Q U O . VADIS?

Norske Folk arbeider med alle former for livs- og pensjonsforsikring og er landets største selskap i sitt slag med en forvaltningskapital på ca. 3.6 milliarder kroner. Hovedkontoret har 380 ansatte. Vi arbeider i moderne lokaler sentralt beliggende i Vest-Vika i Oslo. Vi har distriktskontorer i en lang rekke byer, bl. a. i Bergen. I felten har vi ca. 1000 representanter. Selskapets opplæringsprogram sikrer den interesserte ansatte gode fremtidsutsikter.

_ s ~~~"'~~II~!L== ?lowæ ~

~...

~= ~

Livs- og Pensjonsforsikring AlS

Med tanke på fremtiden 19

EN FREMTID I NORSK INDUSTRI

På få · år er vår gamle produksjonsramme , som navnet står for «sprengt». Ekspansjonen på nye og gamle områder preger i dag vår virksomhet. Ved å være åpne for friske tanker og ideer - i organisasjon , produksjon og salg - for å kunne utnytte de grenseløse muligheter som vitenskap og teknikk vil åpne for oss i de kommende årtier, håper vi stadig å ligge foran utviklingen ute og her hjemme. Derfor er vi alltid på jakt etter nye krefter med solid utdannelse, klar hjerne og den rette fighting spirit! Norsk Sprængstofindustri Al S er et industriforetagende med ca. 2000 ansatte med en årlig omsetning på ca. 350 mill. kroner. Konsernets virksomheter spenner i dag over et vidt felt innen følgende grupper : Sprengstoffer Kjemi Plast og Emballasje Maskiner m.v.

NORSK SPRÆNGSTOFINDUSTRI AlS Tollbugt. 22 - Oslo 1 - Tlf. 41 0200

OVER FRA SIDE 11

IDRETTSHALL .... Jeg gjentar: Egen hall på HØyskolens område er et berettiget krav. Vi forlanger ingen giganthall i luksusklasse, bare en ganske alminnelig gymnastikksal, som vi selv kunne disponere over, ville være et fantastisk framskritt for oss. Når v i skal peke ut syndebukker for at forholdene er som de er, så slipper vi ikke helt fri selv. Vi gjør ikke nok for å få gjEnnom kravene. Forslaget om hall har vært reist flere ganger, men et positivt resultat synes i dag utopisk. Kanskje er vi for snille her på NHH, kanskje vi ikke roper hØyt nok. For

hvis vi ropte høyt inn i Ørene på Bondevik og hans kamerater i departementet, da måtte de vel forstå at vårt kraver berettiget.

Da jeg ikke helt har utelukket sannsynligheten for injurieSØksmål - f.eks. fra Oslo Handelsgymnasium, folkene bak NHH's nybygg i 1963, HØyskolens administrasjon, Sandene-komiteen, naive, blåØyde NHH-studenter, Bergen Kommune og/ eller Kjell Bondevik og hans kamerater - vil jeg gjøre oppmerksom på at i slike tilfelle stiller K7's red. sekr. og jeg oss solidarisk ansvarlige for denne arti,k kel.

Ja, hva kunne en vel vente seg. A la studenter få 14 dager på seg til å skrive «anmeldelser» av pensumlitt€ratur, er vel for optimistisk - selv ved en institusjon som NHH. Men er det for mye å håpe at presentasjonen av ideen i forrige nummer har startet en prosess hos en del studenter som vil munne ut i noen ord til «bokspalten »? Svaret blir jo at det får tiden vise. (Så enkelt var det.) Derfor vil det ikke være på sin plass å kommentere eller beklage fåfengt bruk av spalteplass på nåværende tidspunkt. Bare en ting er sikkert: Interessant skal det bli å se hva tiden viser.

FOTO , TOR BERGSTR0M

BRUK NATURVETT! 21

UNG DRIKK EN KONTAKTSKAPENDE STORINDUSTRI MED RIKE TRADISJONER -

i ekspansjon med fremtidsperspektiver! Forskning , utvikling og formgiving i industri og handel gir dagens ungdom mange muligheter når de rykker ut i arbeidslivet. I en storbedrift som EB er de mest moderne hjelpemidler tatt i bruk, også i de merkantile avdelinger, for at arbeidet skal kunne drives rasjonelt. Store utvidelser og nyanlegg viser et fremtidsrettet firma .

~eLEKTRISK BURE~U MIDDELTHUNS GT. 17 - TELEFON : 461820 - OSLO 3

AV INNHOLDET : Praksisordning .. . .... . . . .. . . ... . .... 4 Studentassistenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Høyere siv.øk.studiet . . .. . . . .. ... . ... 7

Idrettshall ved NHH . .. . ..... .. .. .. . 10 Luftforurensning . .. . .. . .. ... . .. . .... 13 Mål og verdier i de industrialiserte samfunn .... . .. . .. 16

Dette er Elkem-konsernet 1. Siso Kraltverk Arskapasilel: 700 mill. kWh. 2. Salten Verk Arskapasilet: 80000 lonn

ferrosilisium, basis 45 % silisium.

Ca. 125 ansatte.

3. AlS Sulitjelma Grube,

6. Elkemhuset, Oslo Konsernledelse og sentraladministrasjon Ca. 115 ansatte. Engineering Division Konstruktører og leverandører av elektriske smelteovner.

Ca, 110 ansatte.

Produksjon : 90000 tonn svovelkis. 6000 tonn blisterkobber. Edelmetaller 3000 tonn sinkkonsentrat. Kraftforsyning. Jernbanedrift.

Ca. 750 ansatte.

Elkem 's andel 92 %.

4. Mosjøen Aluminiumverk Arskapasitet: 90000 tonn råaluminium og legeringer.

Ca. 800 ansatte. Eierforhold: Elkem 50 %, Alcoa 50 %.

Masal Aluminium AlS Salgsselskap for aluminium. Eierforhold : Elkem 50 %, Alcoa 50 %.

5. Skorovas Gruber

ArsRåpasilet: 160000 lonn s\!,o'lelkis. C~. ~OO ansatte.

7. E!kem-Rockwool Fabrikker: Larvik, Moss og Trondheim. Arskapasitet tilsamme n: 40000 tonn steinull 50000 ml Isopor. Ca. 250 ansatte. Elkem 's andel 50 % ,

8. Porsgrunn Elektrometallurgiske (PEA) Arskapasitet : 60000 tonn ferromangan. 40000 tonn silikomangan. Ca. 340 ansatte.

9. Fiska. Verk Ferrosilisium, kalsium-sil isium og silisium-metall. Arskapasitet tilsvarende: 60000 tonn ferrosilisium, basis45 % silisium 60000 tonn elektrodemasse. Ca. 420 ansatte. 10. Lista Aluminiumverk

Under bygging. Arskapasitet fra 1971: 35000 tonn råaluminium. Eierforhold : Elkem 50 %, Alcoa 50 %.

Elkemhuset Postboks 5430 Majorstua

Osl03

Bedrifter hvor 25 010 av aksjekapitalen eies av Elkem AlS : Norge :

KIS AlS Fesil-Nord & Co. Fin nsnes. Arskapasitel : 20000 tonn ferros ilisium, basis 45 % silisium. Ca. 50 ansatte. Grong Gruber NS Røyrvik. Kobber- og sinkkonsenlral er. Under an legg. Nederland : Ups Alum inium N. V. , Drunen. Ekstrudering og valsing av alu minium. Produksjon av ferdigvarer i aluminium. Ca. 400 ansatte. Storbritannia: Alcoa of Great Britain Umited, Droitwich. Produksjonsan legg i Swansea, Barking, Aylesbury og Leamington. Ekstrudering og va lsing av aluminium. Produksjon av ferdigvarer i alum inium. Ca. 3000 ansatte.

ELKEM~

Ford Capri: Bilen De alltid har drømt om. Den nye Ford Capri er en bil som bare overrasker: Først ved det elegante, sporty utseendet, så ved det raffinerte og smakfulle interiøret og den gode familieplassen, deretter ved de mangfoldige valgmulighetene. Familiebil og sportsvogn i ett. Dyr? Langtifra. Den koster langt mindre enn De tror når De har sett nærmere på den. For ikke å snakke om når De har prøvekjørt den! De kan velge mellom 6 kraftige Ford-moto-

rer med 64, 78, 80, 93, 113 eller 144 HK. Interiør- og eksteriørdetaljer kan bestilles etter smak og behov. Og hovedkomponentene er velkjente og gjennomprøvde Ford-konstruksjoner. Velkommen til en prøvetur - opplev den nye Ford Capri!

Ford viser veien med Capri -og til hvilken pris!

"Mw - mer for pengene

J . W , ElDES B OKTRY K KERI A . S