K7 nr 02 - 1971

nr.2 818t.fQj~

1191 A'PR'; J!1t

mars 1971

S . ﾃ･rgang

ORGAN FOR NORGES HANDELSHﾃ郎SKOLES STUDENTFORENING -

. EEC - QUO Vadis NORGE?

Europa-kommisjonens hus i Briissel

SKADEFORSIKRING LIVS· OG PENSJONSFORSIKRING - ALT PÅ ETT STED

Hvorlor bære De sparer så det monner når De kiøper i

Hatleveien 1 Telefon 59269

sø løngt" Alle kolonialvarer 10% billigere.

Tilbud 5-30% billigere. Øl og mineralvann i kasser 10% biligere.

De finner meg i Helleveien 44, Hatleveien 1, vegg i vegg med Hatleberg.

Helleveien 44 Telefon 56553

PERSPEKTIVER

K-7 NR. 2 MARS 1971 8. ÅRGANG Utgitt av NORGES HANDELSHØYSKOLES STUDENTFORENING RedaktØr:

Jan-Arne Farstad

Red.sekretær:

Georg Arnestad

ForretningsfØrer:

Åge Halvor Salin

Red.medlemmer:

Eivind Petershagen FrØystein Gjesdal Jon Erik SØrlie

Adr. Helleveien 30, 5000 Bergen Tlf. 59966

Utgiveren har intet redaksjonelt ansvar.

AV INNHALDET: Norsk pengepolitikk og Wernerplanen ......... . .......... . .

4

EEC og dyrtid

8

Sosialpolitikk i EEC

11

Om suverenitetsspørsmålet ... . . .

13

Om fagrørsla

15

Fiskerigrensa

17

Distri ktspol iti kken

21

Allmennfag i distriktshøgskolane ..

28

Tre av redaksjonsmedlemmene er ueinige i redaktørens syn på EEC. Dei legg fram sitt syn på side ....

7

Økonomisk ble EEC en suksess fra det Øyeblikk Roma-traktaten begynte å virke i 1958. Integrasjonen og det åpne marked utløste stor energi i de seks land. Spesielt for land som Italia og Frankrike, med sine store utviklingsproblemer. Vest-Tyskland fikk også sine fordeler - kanskje den største var å bli akseptert av sine naboer som en respektabel nasjon igjen. De små land fikk større innflytelse enn de noensinne hadde hatt på det kaotiske europeiske kontinent.

Den Økonomiske integrasjon fortsetter.

Sterke strØmninger i retning av et dypere fellesskap er åpenbare omkring i de forskjellige land. Storbritannia, Eire, Danmark og Norge sØker om medlemskap. En rekke andre land, deriblant Sverige, fØler seg mer og mer trukket til Brussel. Men den Økonomiske integrasjon bØr ikke være det avgjØrende for hvorvidt vi skal velge å gå inn i EEC - det bØr de politiske aspekter være.

Disse aspekter vil selvsagt avhenge av den politiske vilje som finnes innen de enkelte land. La oss imidlertid fastslå at EEC er kommet for å bli og vil spille en stadig større rolle i utformingen av vår verdensdel enten vi liker det eller ei. Politisk vil det som skjer i Europa berØre Norge enten vi går med eller bli stående utenfor. Det avgjØrende er imidlertid at ved å stå utenfor har vi ingen innflytelse på de beslutninger som fattes i Europa, - beslutninger som altså vil innvirke på forholdene i vårt land.

Kan det være dette vi Ønsker? I så fall må det bero på misforstått nasjonalfØlelse.

Teknologien og produksjonsmetodene har allerede oversteget snevre nasjonalgrenser - problemer som inflasjon og forurensning likeså. Det er derfor på det overnasjonale plan man må arbeide med disse spØrsmål.

På en av EEC-forelesningene ved HØYskolen ble det hevdet aven fremstående EEC-motstander at mennesket lever på mikro-planet og fØlgelig må lØsningene på eventuelle problemer også finnes der. Det hØres vakkert ut - rent umiddelbart. Men det man totalt overser er at samkvemet mellom alle verdens nasjoner i hØyeste grad skjer på makroplanet. Og de lØsninger man finner frem til der, vil selvsagt få innvirkning for det enkelte menneske. Det er derfor banalt bare å snakke om mikro-planet. D et er nede på det helt lokale plan og på deL europeiske plan samtidig, at lØsningene ligger.

JAF

Norsk pengepolitikk og Werner-planen AV PROFESSOR STEN THORE Den 9. februar vedtok EEC-landene en modifisert versjon av Wernerplanen. Under planens fØrste etappe, som strekker seg frem til den 1. januar 1973, skal medlemslandene forberede de skritt mot en valutaunion og en monetær union som er planens endelige mål. De formelle forpliktelsene er tills videre relativt upresise, planen må nærmest sees som en deklarasjon om felles hensikter.

Hvis Norge blir oppattt som medlem innenfor EEC, så vil vi kunne bruke denne fØrste etappe som en overgangsperiode under hvilken vi må orientere om våre pengepolitikk. Formålet med denne artikkel er å beskrive de omstillinger som vil bli nØdvendige.

Den fØrste realitet som man må se i øynene er at det vil bli nØdvendig å avvikle det system for direkte regulering av den private kreditt som er blitt brukt her i landet i lØpet av største delen av etterkrigstiden. Denne regulering har hatt to aspekter: tak for det private kredittvolum, og forskjellige ordninger for plassering av et relativt permanent utbuddsoverskudd av statsobligasjoner. Werner-planens hele ånd er frie kapitalmarkeder, og det vil være umulig innenfor rammen aven monetær union å holde et helt nasjonalt obligasjonsmarked i ulikevekt i årtiender, slik som er gjort her i Norge. Ulikevekt betyr diskriminering, og det er opplagt at fØrst må en slik nasjonal diskriminering fjernes fØr det kan komme på tale å fjerne diskrimineringen mellom forskjellige medlemsland.

Men hvis utlånstaket tas vekk, hvordan vil det da være mulig for norske myndigheter å holde kreditten innenfor de realØkonomiske rammer? Alle EEC-land bruker i dag forskjellige ordninger med reservekrav for banker for indirekte styring av kredittekspansjonen. Erik Brofoss var under slutteri av sin tjenesteperiode inne på tanken at også her i Norge skulle vi binde kredittvolumet på denne måten, og Norges Bank har i de siste par år gjort flittig bruk av sekundære reservekrav. Denne politikk har hittil vært mislykket i den forstand at man har ikke greidd å binde den private kreditt med reservekrav alene. De primære reservekrav er fremdeles små her i landet; den naturlige fremgangsmåten ville være å stramme inn disse betydelig. I EEC-landene er det alminnelig å bruke spesielt hØye. primære reservekrav for utenlandske bankinnskudd, hensikten er å binde de sterke svingninger i primærlikviditeten som fØlger av strØm-

4

ningene av «hot money » over landegrensene.

Werner-planen forutser som et sluttmål en felles valuta og en europeisk federal sentralbank. Et interessant spØrsmål er hvem som i en slik fjern fremtid vil kunne «trykke » europeiske penger, inter-franc eller eurobancor eller hva de nå måtte komme til å hete. Også hvis myndighetene i Bryssel vil få adgang til å finansiere felles utgifter ved kort opplåning i den federale sentralbanken, så er det vanskelig å tenke seg at de nasjonale stater skulle si fra seg adgangen til å finansiere nasjonale utgifter ved opplåning i sin egen sentralbank. Det jeg prØver å si er at jeg har vanskelig for å tenke meg en situasjon hvor Norges finansdepartement ikke lenger skulle ha lov å låne i Norges Bank. Det· heter i Wernerrapporten at spØrsmål om de offentlige budsjetters stØrrelse og finansieringen av underskudd resp. plasseringen av ev. overskudd må betraktes som et felles EEC-anliggende, men dette vil sannsynligvis ikke forhindre et relativt stort mål av nasjonal frihet når det kommer til fin-styring av pengemengden.

Pengemengde-politikk har i våre dager kommet til å oppleve litt aven renessanse i USA ved den s.k. . monetaristiske skolen».

Pengemengde-politikk kan drives på forskjellige ambisjonsnivåer. På et lavere ambisjonsnivå kan myndighetene prØve å styre primær likviditeten i landet. P å et hØyere ambisjonsnivå er siktepunktet å styre den totale pengemengden.

SpØrsmålene om pengemengde-politikkens muligheter og virkninger er til stor del empiriske spØrsmål. Systematiske empiriske undersØkelser av disse forhold er ikke foretatt i Norge.

Etter min mening vil det være nØdvendig

å raskt begynne å bygge opp et norsk pengemarked som en fØrste forsvarslinje mot lettbevegelige europeisk . hot money ».

Med pengemarked mener man markedet for korte . penger » (1 dag til 3 uker): statsk asseveksler, korte statsobligasjoner, korte lån mellom banker. Vi har nesten ikke noe m arked for slike korte papirer her i Norge i det hele tatt. Statskasseveksler som er en sentral finansieringskilde for den britiske Treasury ble introdusert i Norge 1942, men er benyttet kun i liten omfang. Kun en m eget liten del av den norske statsobligasjonsmassen er kort fordi nesten alle obligasjoner her i landet har en loddtrekningsklausul slik at størsteparten av obligasjonene forfaller lang tid fØr de blir korte, og de gjenværende har en resterende lØpetid som kun er kjent som en sannsynlighet. Det ek sisterer ikke noe organisert marked her i landet for korte lån mellom forretningsbanker og finansielle institusjoner innbyrdes, tilsvarende f.eks. amerikanske Federal F unds, eller det engelske <inter-bank market ».

Eurovalutaene har oppstått som et komplement til de nasjonale pengemarkeder. Eurovaluta er korte lån i Europa. Euromark f.eks. er tilgodehavender i vesttyske forretningsbanker som lånes ut utenfor VestTyskland. Eurodollarmarkedet har hatt en nærmest astronomisk utvikling og omfatter i dag over 45 milliarder dollars. Størsteparten av disse penger er midler som eies av europeer og lånes ut til europeer.

Hensikten med Werner-planen er å liber alisere alle pengebevegelser mellom EEClandene. Det betyr at norske banker som har knapp likviditet vil kunne låne opp uhindret på euromarkedene; omvendt i en situasjon av tilfeldige likviditetsoverskudd vil norske banker kunne plassere disse midler utenlands på euromarkedene. Det vil da lett kunne bli heftige svingninger i Norges betalingsbalanse og i den norske primærlikviditet. Det er på denne bakgrunn jeg har kalt et norsk pengemarked som en cfor-

svarslinje». Hvis norske banker i stedet kan dekke en midlertidig likviditetsknapphet på et innenlands pengemarked, resp. plassere midler i korte norske papirer, så vil disse svingninger i betalingsbalanse og primærlikviditet kunne unngås.

Når svingningene mellom EEC-landenes valutaer blir mindre, og hvis etter hvert kursene . blir ugj enkallelig låste, slik som Werner-planen forutser , så vil de forskjellige nasjonale pengemarkeder og kapitalmarkeder knyttes enda nærmere til hverandre, og utrymmet for nasjonal rentepolitikk blir alt mindre. Et felles rentenivå både på korte og lange papirer vil tendere å slå igjennom i alle land.

Det korte felles rentenivået vil bli knyttet til eurodollarrenten, og den lange obligasjonsrenten til renten på euroobligasjoner.

Euroobligasjonsmarkedet vil kanskje bytte karakter og emisjoner i den europeiske betalingsenhet vil bli mere alminnelig. Allerede i januar i år er det av EEC-myndigheter lagt ut lån i en ny betalingsenhet som kalles . European currency unit » og som er lik verdien av EEC-landenes valutaer etter dagens valutakurs; kjØperen vil ved forfall få velge selv i hvilken valuta han Ønsker betaling.

EEC-landene drives i sine bestrebelser i retning aven monetær union av Ønsker om å frigjØre seg fra avhengigheten av dollaren.

Noe paradoksalt vil sannsynligvis resultatet av unionen bli det motsatte: rentedannelsen på eurodollarmarkedet vil slå igjennom i de nasjonale europeiske pengemarkeder enda hardere enn i dag, og avhengigheten av dollaren større.

Som avslutning vil jeg tillate meg å nevne, at hvis dette er den hensikt som driver EEC-ivrerne i Norge, så er det ikke nØdvendig å gå veien om Bryssel. En monetær union med dollaren kan vi i Norge etablere unilateralt, uten å forhandle med noen. Jeg mener at en atlantisk markedsunion med USA ville være et bedre alternativ for Norge enn EEC.

Når de meningsløse bestemmer - av referat fra et lærerrådmøte Rafto framsatte deretter flg. forslag til avstemning: •Medlemmer av Lærerrådet lØrdag 27. februar 1971 foreslår at fun~sjonærer og vitenskapelige tjenestemenn og studentrepresentanter ved Norges HandelshØyskole i Bergen tar seg fri en dag i vår-semestret 1971

for å diskutere HØyskolens langsiktige målsetting ».

Voteringsresultat : 8 for, 2 mot, 18 blanke.

Forslaget var dermed ikke vedtatt.

(Vedtak forutsetter «flertall av de tilstedeværende) .

5

STUDENTENES MØTESTED når det er snakk om klær!

Spesialservice mot fremvisning av studiekort.

Gode tilbud for fritid og hverdag • Høyhalsed~ gensere - mange farger kr. 39,• Moderne poplinskjorter - Slim-line kr. 29,- og 39,• Moderne benklær i stort utvalg fra kr. 79,- til 120,NB! Lewis cordfløyel er studentenes favoritt

kr. 88,-

Høyskolestudentene er populære kunder hos oss!

Velkommen ttl hyggelig handel!

EIDENBOM~ STRAN

6

o

GATE N

52

Disponent : Siviløkonom P. Eidenbom

ORGE OG EEC

-

tre redaksjonsmedlem mers syn: FØrst vil vi gjerne få slå fast at vi mener internasjonalt samarbeid er en helt nØdvendig forutsetning for at vi ska11mnne lØse de problemer vi står overfor i Europa og i verden forØvrig. Vi anser imidlertid EEC for å være en svært lite tjenlig måte å organisere et slikt samarbeid på. Etter vår mening m å internasjonalt samarbeid være samarbeid mellom suverene, demokratiske nasjoner , forpliktet av den felles nytte de vil ha av samarbeidets resultater. Et medlemskap i EEC vil innebære at enkelt-menneskets innflytelse på beslutningsprosessen i samfunnet reduseres. Dette kan ikke aksepteres i en situasjon der folkestyret alt trues av fjerndemokratiet og teknokratiets makt. En skal rope hØyt og lenge for å bli hØrt i Bergen rådhus. Hvor mye vanskeligere må det ikke bli å n å fram til teknokratene i Brussel. De franske og tyske bØnder og fiskeres voldsomme demonstrasjoner den siste tida skulle væ re et godt nok eksempel på det. Disse for hold forsterkes ytterligere ved det faktum at det ikke finnes noe effektivt - for ikke å sn akke om demokratisk - organ i EEC som kan overta den makten vi fraskriver oss. På denne måten representerer EEC et skritt i retning 'av internasjon.a l <laissez faire .' Vi vil på dette grunnlag avvise ethvert forsØk på å gj Øre spØrsmålet om EEC til et spØrsmål om for eller imot samarbeid i Europa.

Hvilke fordeler har Norge av et medlemskap i EEC? La oss fØrst konstatere at begrepet -Norges interesser » er svært lite veldefinert. Liksom det innen landet hersker ulike politiske syn, finnes det også motstriden e politiske og Økonomiske interesser. Erkj ennelsen av dette forhold må danne utgan gspunktet for enhver debatt om EEC. Det blir derfor bare meningsfylt å stille spØrsmålet slik: Vil medlemskap i EEC tjene ar beidernes, b Øndenes, fiskernes , utkantbefolk ningens, studentenes eller skoleelevenes intereresser? Vi kan konstatere at det ikke er disse grupper som går i brodden for norsk medlemskap, men at det tvert imot er blant talsmenn for disse grupper vi finner de argeste motstanderne av EEC. Det er mye som tyder på at disse kjenner sine egne

interesser. Hvem er det så som presser p å for å sikre norsk medlemskap i EEC? Det er storkapitalen, og alt tyder p å at også den er seg sine interesser bevisst. Vi, for v år del, har i alle fall liten tro på at de grupper som alltid har motarbeidet eller i beste fall stilt seg lIkegyldig til folk flests interesser, plutselig står fram og skal fØre oss inn i det forgjettede land.

Dette er ikke bevis mot EEC, men det burde være tilstrekkelig til gjØre en skeptisk og motivere videre spØrsmålsstilling.

Som vanlige nordmenn m å vi spØrre oss: Er det frie kapitalmarked til vår fordel - det frie arbeidsmarked, den frie etableringsretten? Vi mener svaret må bli nei. EEC vil bety hardere konkurranse og hardere press for skoleelever og studenter, splitting og svekking av arbeidsfolks makt generelt, redusert livsgrunnlag for utkant-Norge, og pressproblemer i tettstedene. Vi kjenner denne utviklingen. Vi mener den m å stoppes. EEC p å sin side representerer tvert imot en forsterkning av den. Det er storka pitalen som har behov for EEC i konkurransekampen. Økonomene kan ikke engang påvise fordeler i kroner og Øre for folk flest.

Vi mener til slutt det er vesentlig grunn til å rette sØkelyset mot den politiske filosof; som er rådende blant de i praksis så mektige teknokratene i Brussel. Deres syn kommer til uttrykk gjennom Colonnaplan, Wernerplan, Davingnon-rapport osv. osv. Disse planene kan best karakteriseres ved det faktum at det er Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC som trykker dem, distribuerer dem og argumenterer på grunnlag av dem - og ikke regjeringen eller EEC-tilhengerne. Det samme gjelder forØvrig i nesten like hØY grad «Roma-traktaten ».

Vår konklusjon må bli: EEC reduserer våre muligheter til å forme vår egen hverdag i pakt med våre egne interesser.

Intet samarbeid i Europa på Roma-traktatens grunn!

Avbryt forhandlingene i Brussel!

G .A .

E.P. F .G.

7

EEC OG DYRTID AV HELGE YTTERDAL

Dyrtid har vi når lØnnsØkninger stadig undermineres av stigende priser og hØyere avgifter. En ytterligere definering skulle være unØdvendig, i og med at de fleste av oss vel har merket dyrtiden på kroppen siste året.

I lØpet av 1970 steg konsumprisindeksen med 10.6 prosent. Det var derfor en overraskelse for mange å få servert de siste tallene fra Statistisk Sentralbyrå som kunne fortelle om en uventet sterk reallØnnsØkning på hele 7.9 prosent. Da spØr man uvilkårlig seg selv hva man skal stole mest på: sin egen lommebok eller tallene fra Statistisk Sentralbyrå.

Ved å gå tallene fra Statistisk Sentralbyrå etter i sØmmene kommer vi frem til interessante resultater. For gruppen lØnnstakere (som bl.a. omfatter direktØrer med fast gasje, o.U, trygdede og pensjonister steg den disponible nominelle inntekt med 18.5 prosent i 1970. Ved å deflatere dette tallet med prisstigningen (10.6 prosent), kommer vi frem til en reallØnnsØkning på 7.1 prosent:

( 118,5 X 100 ....:.. 107 1) 110,6 -:' Tallet fra Statistisk Sentralbyrå på 7.9 prosent kommer frem ved en approksimasjon (18.5 - 10.6 7.9) o i" gir altså et noe for hØyt tall. . Nå steg antall sysselsatte i perioden med hele 2.7 prosent, og da er vi nede i en reallØnnsØkning pr. hode på 4.3 prosent:

=

( 107,1 X 100 _ 1043) 102,7 ' , Beregningene er foretatt på grunnlag av tall hentet fra Statistisk ukehefte nr. 7/71.

Men ennå er vi ikke ferdig. Tidligere fantes der en levekostnadsindeks for industriarbeiderfamilier, men den brukes ikke lenger. I stedet har vi altså fått en konsumprisindeks som omfatter alle grupper av befolkningen under ett. Med .et trylleslag ble Norge et klasselØst samfunn hvor direktØrer og ' hjelpearbeidere slås sammen til en stor lykkelig familie: m .a.o. direktØrer som i stor

8

utstrekning fastsetter sin gasje selv, slås sammen med lavtlØnnsarbeidere som må rette seg etter strenge tariffer.

Det er innlysende at konsumprisindeksen gir et skjevt bilde av forholdene for lavtl Ønnsgrupper som bruker hele sin inntekt til dagligvarer og husleie. Her kan jeg f.eks. nevne at i konsumprisindeksen vurderes husleieutgiftene til 7 prosent av den disponible inntekt, mens en husleieutgift på 20-25 prosent av inntekten slett ikke er uvanlig for en arbeiderfamilie i pressområdene. Når vi så vet at utgiftene til dagligvarer og husleie er de poster som sterkest har vært rammet av prisstigningen gir det grunn til ettertanke. Tall fra pressen de siste ukene tyder da også på at erikelte lavtlØnnsgrupper har hatt reallØnnsnedgang i 1970. Det samme antar jeg vil være tilfelle også for grupper med lav eller ingen lØnnsglidning, f.eks. de ansatte her ved HØYskolen.

Ser vi så på beregninger fra ' Aukrustutvalget, antar man at situasjonen i år vil bli ytterligere forverret og vi kan vente en reallØnnsnedgang for barnerike familier og pensjonister (man regner med at trygdede ektepar vil få en reallØnnsnedgang på 0.7 prosent i 1971). Her skal vi merke oss at beregningene er foretatt på grunnlag av forventninger om prisutviklingen i 1971 som var sprukket allerede i desember 1970! Dette er dystre tall fra et offentlig utvalg, og det var jo også noe av dette man ville rette på ved å innfØre lØnns- og prisstopp. Prisstoppen ble innfØrt med virkning fra 17. november i fjor. Indekstallene for desember samme år viste en stigning på 1.4 poeng dette er langt over gjennomsnittet for en vanlig måned uten prisstopp og selv over månedsgjennomsnittet for 1970, hvor konsumprisindeksen som tidligere nevnt steg med 10.6 prosent. Prisstoppen er m.a.o. en illusjon. ' I denne situasjonen er det så forbudt ved lov å kreve hØyere lØnn, (m.a.o. Økt utbytting av arbeidsfolk), Hv()rdan er det så med studentene og dyrtiden blir de rammet? Vi rammes selvsagt av den generelle prisstigningen, o:,

n oen kompensasjon for den har vi ikke fått.

I tillegg til dette har Studentsamskipnaden fr a 1. september 1971 planlagt bJusleieØkning for alle hybelhusene i Bergen. 20 kroner for enkelthybler og 40 kroner for dubletter. l t illegg kommer en 20 prosent Økning p a kantineprisene. Ser vi på dublettene, er dette den andre husleieØkningen i år. Et ektepar som fØr nyttår i år betalte 310 kr oner for sin dublett, betaler n å 350 kroner, og må etter 1. september ut med 390 kroner!

På grunn av dyrtidsutviklingen er Samskipnaden tvunget til å fØlge med i galoppen fo rdi den ikke får noen stØtte fra staten for å holde husleiene nede.

Så kan man spØrre seg om der er noen sammenheng mellom dyrtiden og Norges sØknad om medlemskap i EEC. I hele den vestlige v erden er man nå inne i en Økonomisk krise som bl.a. gir seg utslag i en ukontrollert prisstigning. Med den utadvendte Økonomi Norge har, er det klart at denne utviklingen virker inn på prisnivået her i landet også (bl.a. gjennom importprisene) . Men når så mye er sagt, er det også lett å p åvise at vår sØknad om EEC-medlemskap i vesentlig grad har forsterket dyrtidsutviklingen. En forutsetning for EECm edlemskap var at SØkerlandene innen 1/1 1971 tilpasset sine skattesystemer til den felles skatteordning man hadde innen EEC, og vi fikk som kjent momsen i stedet for vår t idligere omsetningsavgift. Det er i dag allm ent akseptert at dette ikke var et steg i retning av lØnnsutjevning, men at omleggingen la Økte byrder på lØnnstakere som bruker hele sin inntekt på dagligvarer, husleie, strøm og brensel.

Hvem var det imidlertid som ivret sterkest for momsen og hvem er det som tjener p å den? Monopolkapitalen selvsagt. (Nå rynker en del av leserne på nesen, for man liker ik ke denslags «floskler ». Men med den monopoliseringen vi nå opplever i den vestlige verden, blir begrepet både fruktbart og m eningsfylt, og ingen skulle vel ha bedre fo rutsetninger for å forstå det enn NHHstu denter >. Mens arbeidsfolk, pensjonister og utdanningssØkende får stadig større problemer med å få pengene til å strekke t il. opplever vi gigantiske profitter og aksjegevinster i skipsfarten og grener av industr ien.

For å konsolidere norsk storkapital for et eventuelt EEC-medlemskap må strukturrasjonaliseringen og konsentrasjonstakten i nor sk næringsliv forseres. Dyrtiden er et

middel til å fremme en slik utvikling. P å den måten rammer dyrtiden ikke bare arbeidstakere, men også fiskere , bØnder og selvstendig næringsdrivende som bukker under i konkurransen med storkapitalen.

Dyrtid betyr Økt.e priser, Økte skatter og avgifter og Økt folketrygdspremie for arbeidsfolk. Storkapitalen får skattelettelser og st øtte til strukturrasjonalisering: selskapsskatten reduseres fra 30 til vel 26 prosent, investeringsvarer fritas for moms (mens vanlige lØnnstakere betaler 20 prosent moms, slipper kapitaleierne med en investeringsavgift på 13 prosent). Som om ikke dette var nok brukes folketrygdens fond og fondet for arbeidslØshetstrygd til å strukturrasjonalisere folk vekk fra sine ar beidsplasser (A l S Låneinstitutt for Strukturrasjonalisering - Strukturfinans) .

EEC og storkapitalen er blitt en trussel mot store deler av vårt folks levestandard: arbeidere, bØnder, fiskere , pensjonister, selvstendig næringsdrivende og utdanningss;Dkende. Vi har valget mellom å solidarisere oss med storkapitalen eller med majoriteten a v det norske folk. Det burde være et enkelt valg.

ER HAN KANSKJE I REDAKSJONEN LIKEVEL?

9

EEC og skipsfart AV TORKEL HASLE Romatraktaten forutsetter en felles transportpolitikk, men forelØpig er skipsfart og , luftfart holdt utenfor bestemmelsene i trak( taten.

FØrst noen tall for å belyse Norges stilling som skipsfartsnasjon: Pr. 1/ 1-70 var Norges handelsflåte på 18.7 mill. bro tonn som tilsvarer noe over 9% av verdensflåten, og dette gir Norge en 4. plass blant verdens skipsfartsnasjoner. Flåtens netto valutabidrag utgjorde i 1969 4.4 milliarder kroner, og 95 % av skipsfartens bruttoinntekter opptjenes i utenlandsk valuta.

Norsk skipsfart er helt avhengig av opprettholdelsen av prinsippet om fri konkurranseadgang i internasjonal skipsfart, men i de senere år har flere land innfØrt proteksjonistiske tiltak for å verne om sin egen skipsfart. Dannelsen av Consultative Shipping Group, bestående av de 11 skipsfartslandene i EEC og EFTA + Japan, og som arbeider for at prinsippet om fri konkurranseadgang opprettholdes, kan sees på som et mottrekk til denne tendensen, og er dessuten et eksempel på at det allerede foregår et nært samarbeid mellom EEC og EFTAland. De samme land er også gjennom OECD's liberaliseringskode forpliktet til å fØlge en slik politikk.

Med unntak av Nederland er Fellesmarkedslandene et cunderskuddsområde . for skipsfartstjenester, dvs. de er netto importØrer av skipsfartstjenester. Fellesskapet er således et stort og ekspanderende marked for norske skipsfartstjenester. Dette vil ytterligere forsterkes hvis Storbritannia kommer med i EEC, da dette land som marked for norsk skipsfart betyr mer enn de andre EFTA-land til sammen.

Det er antatt at man om ikke så svært lenge vil utforme en felles skipsfartspolitikk innen EEC, og det vil være av vesentlig betydning at Norge kan være med på utformingen av retningslinjene for en slik politikk. Et utvidet EEC vil også stå sterkt når det gjelder å beskytte og fremme prinsippet om fri konkurranseadgang i internasjonal sjøtransport, som jo er av fundamental betydning for norsk skipsfart.

10

~~, ~

VI"

l sp./t

1-

KVALITETS ....",

GILDE "'17

KONTROLL ","""' <c

S S E ~

~4-

GILDE kjøttvarer

sma/ær alltid godt!

Produseres og leveres av

VESTLAN D S K E SALSLAG

Sosialpolitikk i EEC AV HAvARD TEIGEN Tilhengjarane av E EC ser det til vanleg som si fremste oppgåve å tilslØre verknade ne som EEC vil ha på ymse felt. Dette gjeld naturlegvis og sosialpolitik ken. «Kvart land har hØve til å føre sin nasjonale politikk på dette felt . , heiter det. Noreg vil på ingen måte påverkast på nok o anna felt enn det som er traktatfesta.

Kvifor er dette feil? J au ganske enkelt av den grunn at til dØmes sosialpolitikk ikkje kan sjåast isolert frå samfunnet elles.

Sosi alpolitikken underlagt rammevilkdr

Det er i ljos av dette det er livsvik tig å bli klar over kva EEC vil fØre til i sosialpolitisk sam anheng pd lengre sikt. I alle land og i alle Økonomiar er sosialpolitikken underlagt rammevilkår. I EEC veit vi kva dette dreier seg om: Sosialpolitikken er der tvinga inn i dei former som ein liberalistisk Øk onomi gjev p l ass til.

Derfor er frie rØrsler for kapitalen, fri flytting av arbeidskraft og fri etableringsrett" det einaste natur lege og rette utgangspunkt for drØfting av sosialpolitikken i EEC. Vi veit at dette vil fØre til stØrre kapitalkonsentrasjonar, til større byar og eit raskt aukande tal på framandarbeidarar. Ein ting sldr oss: Denne politik ken kan i alle hØve ikkje vera diktert ut frå eit sosialpolitisk synspunkt. Dette er da også riktig. Heile Rom atrak taten er bygt opp omkring dei behov næringslivet meiner å ha. Einskildmennesket sine mest elementære og naudsynte behov er glØ ymt. Dette hØyrest brutalt ut. Det er det og. Eg inviter ar med dette alle EEC-tilhengjarar til å leite fram ein einaste artik kel i Roma-traktaten som set mennesket og sosialpolitikken i sentrum.

Romatraktaten og sosialpolitikken

Sosialpolitikk og «sosiale vedtak» står omskreve fra § 117 og utover i traktaten. Dette er trist lesnad avdi sosiale tiltak her har ein fullstendig defensiv karak ter. Dei sosialpolitiske «målsettingar . i Romatraktaten er i så måte det beste dØmet på dei ramevilkår som eg fØr har trekt opp.

Ein konstaterer kaldt og nØkternt som i §§

l21 og 125, at det fri arbeidsmarked i seg ;jØlv er rota til ei livskraftig plante med sosiale problem. Med andre ord: FØresetnadene for Fellesskapet er i seg sjØl"!. klientskapande.

Når så dette er konstatert, skal sosialpolitikaren få sleppe laus. Han skal drive sosialpolitikk under fØlgjande fØresetnader: - Rovdrift i effektivitetsjag.

- Sterile drabantbyar. «Bomaskin. som heim. Asfaltleikeplass for barn. - Bilk Øar, tilskiting av miljØet. - Lang veg til arbeidet. Brakkeliv.

Liten kontakt med familien.

Dette er ein framifrå illustrasjon på den maktesløyse ein i og for seg velmeinande sosialpolitikar vil stå overfor. Han får ikkje hØve til å ta ondet ved rota. Sosialpolitikk blir frelsesarmeverksemd underlagt jungellovene til det uopplyste pengeveldet. Vi får med andre ord sosialpolitikk av type: Korleis legge inn gymnastiske Øvringar for å hindre yrkesnevrose. ALTSA: Korleis leg ge tilhØva tilrette sd arbeidaren kan reprodusere si eiga arbeidskraft tit neste dag.

Dette er i det minste alle samde om.

Lik lØn for likt arbeid.

I heile Romatraktaten er det berre ein artikkel på det sosialpolitiske området som er av forpliktande karakter. I artikkel 119 heiter det at det i lØpet av fyrste etappe skal kvar medlemsstat syrgje for at prinsippet om lik IØn for likt arbeid for mannlege og kvinnelege arbeidarar skal gjelde. «Fyrste etappe» som det her blir referert til, gjekk ut tidleg i 1960-åra. P r. april 1970 er situasjOnen denne: I Frankrike tener mannen 27.15 pct. meir enn ein kvinneleg arbeidar, i Tyskland 42.79 pct., i Belgia 47.38 pct., i Nederland 68.47 pct. og i Luxembourg tener mannen heile 83.55 pct. betre!

Nå er dette gjennomsnittstal som referer det vi også kjenner til frå Noreg, nemleg at kvinnene stort sett får underordna stillingar.

Men kva med lik IØn for likt arbeid?

For Tyskland som på dei fleste område innanfor sosialpolitikken ligg lengst framme i desse landa, har veke avisa «Der Spiegel. kartlagt dette forholdet i ein lang artikkel

11

25. januar i år. Her påviser avisa at det også er stor ulikskap i IØn for nØyaktig samme arbeid.

Lengre arbeidsveke i Tyskland

Vedtak om kortare arbeidstid har ofte vorte sett på som milepelar i sosialpolitisk samanheng. Vi skal her sjå på utviklinga i siste 3-årsperiode i dei tre største EEC-landa.

Tala er pr. april 1970: Frankrike 45.8 t (46.4 t . i 1967), i Tyskland 44.2 t. (42.2) og i Italia 42.5 t. (44 O. Dette er tal av stor interesse. I alle landa er arbeidstia vesentleg lengre enn i Noreg.

Men vi ~er og noko anna: I Vest-Tyskland har arbridstida auka sid an 1967 med heile to timar. Vi ser her ei utvikling som går p å tvers av den politiske målsetting. Ar beidsveka er offisielt 40 timar i Vest-Tyskland i dag.

Dette er eit konkret dØme på korleis det går når kapitalen får frie vengeslag. Tyskland har pga. ro i arbeidslivet, hØg teknologi og gunstige lokaliseringstilhØve hatt stor tiltrekningskraft på investeringane. Dette har fØrt til eksplosivt behov for arbeidskraft, framandarbeidarar og lengre arbeidstid. Når slike krefter blir sett i sving har ikkje sosialpolitikaren meir han skulle ha sagt enn O-en i fattigkommisjonen.

Det klasselause sjukehuset:

I EEC har dei eit typisk amerikansk livssyn p å mennesket sin rett til sosiale ytingar.

er verd et studium 12

Mykje pengar gjev rett til betre sosiale tilbod. Typisk i så måte er klasseinndelinga p å sjukehusa. I dei fleste vest-tyske sjukehus har vi her ei tredeling. På klasse 1 og ~ finn vi dei som har pengar til å betala ein større eller mindre del sjØlv. Desse blir på alle vis prioritert framfor dei som ligg på klasse 3 og blir finansiert av sjuketrygda.

I Tyskland blir «ungdomsopprørarar » og andre klisjear brukt på dei som går i brodden for kravet om «det klasselause sjukehus ». Dette siste berre som eit dØme på den ~tore ulikskap i sosialpolitisk tankegang i Norden og EEC-landa.

. . . lik lønn for kvinner og menn for likt arbeid ...

SVERRE STUB:

etyr EEC-medlemskap tap vsuverenitet?

Norge er en naturlig del av Europa. Vårt lan ds beliggenhet, vår stØrrelsesorden og næringsstruktur gjør at vi er nært knyttet til og sterkt avhengig av de Øvrige land i Vest-Europa. Dette innebærer bl. a. at de beslutninger som treffes av andre land i Vest-Europa ofte får en viss betydning også for Norge. Når så beslutninger fattes av m ange vest-europeiske land i fellesskap er det ikke lenger snakk om - en viss betydnin g », men ofte om avgjØrende betYdning.

Fo r mell eller reell innflytelse?

F or å ta et eksempel så kan Norge i dag nat urligvis treffe suverende beslutninger når det gjelder vår egen valutakurs, men kan vi reellt unngå konsekvensene av vedtak fattet i andre land om endring i deres valutakurser? Dette eksempel belyser det for hold at det ikke er spØrsmålet om rent for mell suverenitet som er av interesse for et land. Den reelle innflytelse er langt viktigere. Et av de av.gjØrende spØrsmål når det gj elder vårt lands forhold til Det europeiske fe lleskap m å derfor være hvorvidt vi vil ha stør st innflytelse på v år egen utvikling i eller utenfor EEC. D et er klart at medlemskap i EEC vil bety at Norge, i likhet med de andre medlemsland, må avstå noe av sin nasjonale suverenitet . Til gjengjeld blir vi med på å utøve suverenitet i fellesskap, og da vel å merke med land som p å forhånd har avgitt en betydelig større del av sin suverenitet enn vi behØver å gjøre. Det er nemlig de store land som må gi avkall på størst innflytelse ved å gå med i et forpliktende samarbeid, bl. a. fordi det tradisjonelt har vætt slik at de store land har dominert i sterk grad i internasjonal politikk, ofte uten å ta hensyn t il de små lands meninger.

E n enkeltstats muligheter til å treffe virk elig suverene avgjØrelser er ofte illusor iske. Ikke minst gjelder dette de små land,

og det er p å denne bakgrunn man må se BeNe-Lux-Iandenes iver efter å få mer overnasjonal myndighet i EEC's organer. Gjennom voteringsreglene i EEC's organer er de små medlemsland sikret en langt større innflytelse enn deres stØrrelse tilsier. I Ministerrå det, hvor de viktigste avgj Ørelser treffes , har hvert land til og med veto-rett.

Dette betyr at det ikke er mulig å gjennomfØre tiltak innen EEC som strider mot ett lands vesentlige interesser. OverfØrt p å norske forhold betyr det bl. a. at det ikke vil være mulig å gjennomfØre en almengyldig poli tikk i EEC som er i klar strid med Norges Ønske om å kumle opprettholde en spredt bosetting.

P å denne bakgrunn er det sterkt beklagelig at den hjemlige EEC-debatt i stor grad foregår p å det rent formelle plan. Altfor mange henfaller til formalistiske bokstavfortolkninger av juridiske bestemmelser og bryr seg lite om hvordan avtaler og bestemmelser blir praktisert. Derfor har da også mye av debatten om disse spØrsmål her hjemme blitt direkte misvisende og fØrt t il en ubegrunnet skepsis hos mange.

Werner-plan og Davignon-rapport

EEC-motstandere i Norge, og ikke minst her ved NHH, skremmer med Wernerplanen og Davignon-rapporten og påstår at Stortinget vil få sin innflytelse og myndighet redusert omtrent til kommunestyrenivå .

Det er påstander som får mange til å bL skeptiske - naturlig nok. Men påstandene har lite med faktiske forhold å gjøre.

For å ta Davignon-rapporten fØrst, så går den ut på halv-årige konsultasjoner mellom medlemslandenes utenriksministre. Lenger har man altså ikke tenkt å gå . Snakket om felles utenrikspolitikk fastlagt av felles organer er ikke aktuelt. Den diskusjon foregår stort sett bare blant EEC-motstandere i Norge. I EEC er det fremmede tanker. I

13

tiliegg bØr nevnes at Norge har gått mye lenger på nordisk plan enn man ifØlge Davignon-rapporten og de vedtak som er fattet i den forbindelse skal gjøre på europeisk plan.

Når det gjelder Werner-planen om det Økonomiske og monetære samarbeid så er den i hovedsak lagt på is. Forslaget om å opprette overnasjonale organer for å samordne medlemslandenes Økonomiske og monetære politikk vant ikke tilslutning blant alle de seks. Den resolusjon som ble vedtatt av Minsterrådets medlemmer 9. februar innebærer kun meget forsiktige skritt i retning av nærmere Økonomisk og monetært samarbe.d Det finnes derfor ikke grunnlag for å hevde at Norge, om vi blir medlem av EEC, vil måtte overlate utforming og styring av Økonomisk politikk til EEC-organer.

Multinasjonale selskaper

Det er ikke så svært interessant at Stortinget kan fatte vedtak om vår industriutvikling, når premissene for disse vedtak i stor grad ' blir fastlagt av store internasjonale selskaper. Større kontroll med multinasjonale selskaper vil således være nØdvendig for å styrke landenes suverenitet. En slik kontroll kan imidlertid ikke utøves av enkeltstater alene, iallfall ikke av de små land. Også på dette område vil derfor Norges innflytelse og handlefrihet Øke om vi

går med i EEC, fordi det bare er i fellesskap at landene blir sterke nok til å danne en motvekt til kapitalsterke internasjonale foretak.

Supermaktene

USA og Sovjet spiller en altfor dominerende rolle i verden i dag. Vest-Europa er spesielt avhengig av USA. Kun et VestEuropa som er sterkt både Økonomisk og politisk kan ha håp om å gjøre oss mer uavhengig. Samarbeid og effektiv utnyttelse av ressursene vil således stille oss i en mer uavhengig stilling overfor super-maktene.

Et , sterkt Vest-Europa vil dessuten i betydelig grad kunne redusere supermaktenes dominans, og på den måten redusere blokkpolitikkens betydning.

Dette er i seg selvet sterkt argument for at Det europeiske fellesskap bØr utvides til å omfatte også de land som nå -forhandler med sikte på medlemskap.

Tradisjonelt har de store land diktert de små i internasjonal sammenheng. Det er derfor de små land, som Norge, som har mest å vinne ved et samarbeid der avgjØrelser treffes i fellesskap. De fordeler vi får ved at alle de andre må avstå suverenitet er langt større enn ulempene ved at vi selv må avstå noe suverenitet.

For Norge er det derfor ikke primært et spØrsmål om å avstå suverenitet - men om å Øke vår reelle innflytelse.

ZODIAK Zodiak er avledet av zodiakus som betyr dyrekretsen. Den klassiske utformingen av zodiaken finner De i NKP's merke.

Det betyr ikke at vi er astrologer som ser inn '.i fremtiden og som spør etter hvilket stjernebilde De er født under.

Det eneste vi tør si er at alle bør ha sin forsikring. For ingen er født under en så heldig stjerne at ikke forsikring i en eller annen form øker tryggheten.

Og trygghet er det beste.

Norsk Kollektiv Pensjonskasse '~ Murhjørnet - Bergen - Telefon 11 020

14

Lønnsarbeidere og Fellesmarkedet AV OLAV T. BERGO Sammendrag fra politisk informasjon for AUF-ere, bygd på samtaler med faglige tillitsmenn i EC. Ett av de kravene arbeiderbevegelsen ma stille til internasjonalt samarbeid er at det m å styrke arbeiderbevegelsen pd bekostnin{; av kapitalkreftene.

Hva er forholdet i EEC? 1. Arbeiderbevegelsen har knapt nok rådgivende myndighet i EEC's organer.

2. Kapitalkreftene får friere spillerom og favoriseres f.eks. i Romatraktaten.

Dette synet ble støttet av alle de represen· tantene fra europeisk fagbevegelse vi traff: sosialdemokrater og sosialister så vel som kristelige og kommunister. I Kull- og Stålunionen hadde fagbevegelsen en forholdsvis sterk stilling. , Den gikk ikke alt for kraftig im ot arbeidernes interesser» opplyste An'~ d r ew Springuel fra FGTB (belgisk LO) . Da Romatraktaten ble utformet ble imidlertid fagbevegelsen satt :flullstendig til side. Og dette preger Romatraktaten (dette sies også i grunnlagsdokumentene til FGTB's ekstraor dinære kongress i slutten av januar 1971) .

Den Økonomiske og sosiale komite (CES) er det eneste organ innen EEC som er tiltenkt å gi plass for fagbevegelsen. Sett fra fagbevegelsens synspunkt fungerer ikke denne i det hele tatt. Det var alle fra sosialdemokrater til kommunister enige om.

For det fØrste er det regjeringene som velger det enkelte lands representanter.

F agbevegelsen har bare innstillende myndighet.

For det andre er den Økonomiske og sosiale komite kun rddgivende. Det er Rådet!

K ommisjonen som bestemmer og der er fa gbevegelsen ikke representert.

For det tredje er det ikke engang mulig for fagbevegelsen å få opp de sakene de Øn sker - det er Kommisjonen og Rddet som

fastlegger dagsorden.

Dette har gjort at fagbevegelses-diplomatiet som er bygd opp i Brussel er henvist til å drive lobby-virksomhet overfor Rådet og Kommisjonen. Både sosialdemokratene, de kristelige og de såkalte kommunistiske fagbevegelser har bygd opp sekretariater i Brussel. (Det finnes også et fellessekretariat for den liberale belgiske og den fascistiske italienske fagbevegelsesgrenen.) Disse sekretariatene - som stort sett representerer 'agbevegelsens innsats på EEC-nivå - er fullstendig uten betydning i forhold til den kampen fagbevegelsen fØrer i det enkelte land. Fortsatt er det kampen innen den enkelte nasjon som krever fagbevegelsens innsats. Samordningen på EEC-nivå er me-

g~t beskjeden og er bare et spedt svar på samarbeidet mellom kapitalkreftene innen EEC. «Det har aldri vært aksjonert for å få gjennomfØrt saker på EEC-nivå i europeisk fagbevegelse», opplyser Jean Bourhis i CFDT (tidligere kristelig, nå sosialistisk i Frankrike) . Det eneste som har vært gjort er symbolske stØtteaksjoner når arbeiderne i et annet land er i konflikt. Selv om Norge ikke skulle bli medlem i EEC var CFDT således sterkt interessert i å utvide kontakten med norsk arbeiderbevegelse - særlig norsk LO. CGT - såkalt kommunistisk ga uttrykk for det samme, noe som vel skulle love godt for arbeidet med et sosialis . tisk Europa-program.

Romatraktaten sier meget klart fra a t Økonomien skal organiseres etter liberalistiske kapitalistiske prinsipper: - fri kapitalbevegelse - fri bevegelighet av arbeidskraft - fri etableringsrett.

Den delen av traktaten som omtaler sosialpolitikken er imidlertid holdt i vage og uforpliktende ordelag. Alt som har vært

15

gjort på det sosialpolitiske område har vært med ett unntak. Det var knesatt et prinsipp om at når en arbeider må flytte til et annet land, skulle han være garantert ikke å tape de sosiale ytelsene han hadde krav på i heimlandet. Men selv om dette var gjennomfØrt som prinsipp var det langt igjen i praksis.

Etter 12 år var dette det eneste konkrete som var oppnådd gjennom EEC's organer.

Listen over hva som er lovet i traktaten og ikke oppfylt ble lenger. Ett eksempel ble nevnt spesielt: Artikkel 119 i Romatraktaten forplikter EEC til å gjennomfØre lik lØnn for likt arbeid for mannlige og kvinnelige arbeidere innen 31.12. 1964. Ingenting ble gjort. EEC «glemte» at de hadde lovet lik lØnn. Så suverene er Kommisjonen og Rådet at da fagbevegelsen krevde mØter om dette - og etter mange henvendelser fikk det - oppnådde fagbevegelsen ingenting . Bare lØfter ' om nye mØter, nye utredninger. Nå er seks år gått siden likelØnnen skulle ha vært gjennomfØrt. Pr. i dag ligger en kvinnelig arbeider betydelig lavere enn en mannlig.

Floskelbruken i avsnittet om sosialpolitikken i Romatraktaten blir enda mer påfallende når en ser på virkningen for trygdesystemet i Frankrike. Trass i at traktaten lover en utjevning av leve- og arbeidsforhold på et «stadig hØyere nivå» (artikkel 117) er satsene i det franske trygdesystemet redusert som et ledd i EEC harmonisering av sosialpolitikken. (Dette ble opplyst av Livio MascareIlo - generalsekretær i CGT).

Selvsagt har det vært sosiale framskritt i de seks EEC-landene. Men dette har vært utredninger, innstillinger , statistikk -

resultat av arbeiderbevegelsens innsats i det enkelte land . Typisk i så måte er den lØnns-

Økningen som skjedde i Frankrike i 1968 ved de såkalte Grenell-forhandlingene. Disse hadde en klar sammenheng med storstreiken i mai-juni det året og ikke med medlemskapet i EEC. I andre tilfelle kan det være vanskeligere å finne klare sammenhenger, men i de tilfellene EEC-medlemskapet virker inn, slår det like gjerne uheldig ut for fagbevegelsen. EEC har favorisert konsentrasjonene av kapital, og fagbevegelsen har ikke maktet å svare på utfordringen fra de store flernasjonale selskapene. Her

var fagbevegelsen i Storbritannia og USA kommet atskillig lenger, påpekte talsmannen for FGTB. Det er blitt sagt at arbeiderbevegelsen !

EEC står svakt. Vel er den splittet og svak målt etter medlemstall. Men de topptillitsmenn i FGTB, CFDT og CGT vi var i kontakt med, var langt mer politisk bevisst og klare i sine standpunkter enn de norske lederne.

Når EEC's arbeiderbevegelse likevel står svakt kan det bare forklares med at deres motstandere står så mye sterkere.

Kapitalkreftene opptrer ikke bare som arbeidskjØpere - de har i årtier hatt kontrollen med statsapparatet og regjeringsmakten. Når stor-kapitalen mØtes eksisterer ingen kommunikasjonsproblemer. Når fagbevegelsen forsØker å samarbeide for å svare på utfordringen mØter de en mengde praktiske og politiske vanskeligheter - for eksempel at sosialdemokratisk fagbevegelse ennå ikke har anerkjent at en må samarbeide med såkalte kommunister, slik som norsk LO. Tilhengerne av norsk medlemskap har fors Økt å gjØre det til et poeng at fagbevegelsen i EEC «slutter opp om EEC-samarbeidet ». Dette er å forvrenge problemstillingen fullstendig. Integrasjonen av de seks er kommet så langt at ingen kan melde seg ut.

Alternativet nei til EEC eksisterer ikke for fagbevegelsen innen EEC. Derfor er det selvsagt heller ingen som velger dette alternativet.

En annen sak er det at hele fagbevegelsen innen EEC er sterkt kritisk til hele Fellesskapet. Den kritikk de reiste lå i mange tilfelle svært nær den kritikk EEC-skeptikerne i norsk arbeiderbevegelse har reist.

Men for oss er alternativet nei til EEC mulig. For fagbevegelsen innen EEC er det bare ett alternativ - kjempe inne)1-for sin virkelighet for å fremme arbeiderbevegelsens interesser. På samme måte kjemper norsk arbeiderbevegelse mot norsk og internasjonal kapitalisme. Og i denne kampen er internasjonal solidaritet et sterkt våpen. Den beste støtte vi kan gi våre kamerater på kontinentet er en effektiv kamp mot norsk og fremmed kapital i Norge .

Den internasjonale arbeiderbevegelse ville bli svekket i den kampen om ogsa norsk LO skulle underkaste seg Roma"traktatens liberalistiske kapitalisme.

16

\

FISKERIGRENSA AV LEIV GRØNNEVET

I EECs fiskeripolitikk som tok til å gjelde fr å 1. februar i år, er eit av hovedprinsippa at fiskarar frå alle medlemslanda skal ha lik r ett til å fiske innanfor fiskerigrensa til kv art einskild medlemsland. Unntak fr å dette kan gjerast innanfor ei 3-milsgrense for ein periode på 5 år i område der den lokale busetnaden er sterkt avhengig av fiske . For dei noverande EEC-medlemene er dette eit. sv æ rt lite offer å gjere - det er knapt meir fisk att innanfor fiskerigrensene. Eit unntak er deler av den franske atlanterhavskysten: der det og er gjennomfØrt særordningar.

Etter den debatt vi har hatt omkring fiskerigrensa, sit folk flest truleg att m ed det inntrykket at 12-milsgrensa er vere eller ik kje vere for busetnaden langs kysten vår.

Det er difor grunn til å sjå nærare p å kva saka gjeld og i kva for samanheng vi bØr vurdere den.

Dei norske fiskeria vert ofte sett p å som eit reint kystfiske. Dette er berre delvis rett.

I S pr-Norge er fisket innanfor fiskerigrensa av lite omfang: fiskarane frå denne delen av landet driv havfiske. Snurpe fisket etter sild, m akrell og lodde går i stor grad fØre seg utanfor fiskerigrensa. I Nord-Norge sØr for Lofoten er fiskeressursane innanfor 12-milsgr ensa små og lite lokkande for norske fi skarar og end å mindre for utanlandske.

Det fiskerigrensesaka eigentleg gjeld, er fi sket innanfor 12-milsgrensa frå Lofoten og nordover. I dette området fiskar vi årleg kr ing 350.000 tonn torskefisk. D ette svarar til 35 pet. av den norske totalfangsten målt i verdi. For resten av norsk fiskerinæring har 12-milsgrensa liten verdi og vår havfiskeflåte frå Vestlandet kunne betra sine fangstvilkår ved at den noverande fiskeripolitikken til EEC vert gjeldande i eit utvida fellesskap. Det som for oss er «havfis;ke på fjerne farvatn » vil vere kystfiske for dei lokale fi skarane: jamfØr den redsla dei skotske fiskarane har for norske b åtar i eit utvida EEC. Frå norsk side gjev vi avkall på dei fØ r emunane vi kunne få ved å fiske innanfor andre lands fiskerigrenser. Vi har ikkj e godteke EEC sin fiskerigrensepolitikk. Vi

krev at medlemslanda skal få einerett til fisket innanfor eigne fiskerigrenser. Danmark har kravt råderett innanfor 12-milsgrensene for FærØyane og GrØnland. I Storbritannia tyder debatten i den siste tida på at også dei vil krevje råderett innanfor 12mils grensa, i alle h Øve for Skottland, Shetland og Hebriderne. Felles for alle desse områda er at den lokale busetnaden i stor grad er basert p å fiske innanfor eigen fiskerigrense.

Også for Norge er fiskerigrensa meir eit r egionalt enn eit nasjonalt spØrsmål. P å kysten frå Lofoten og nordover er over 70 pet. av folket direkte eller indirekte knytte til fisket. For dei som bur her, har f iskerigrensespØrsmålet fØrt EEC-debatten inn i kvardagen p å eit plan som er skjØneleg. For ein som tilsynelatande kan få livsgrunnlaget sitt endra radikalt om vi kjem med i EEC utan ein ny fiskeripolitikk, er det mager trØyst i heilskapssyn og visjonar.

Om fiskerigrensa tel lite i norsk Økonomi sett under eitt, kan den bety mYkje for den kyststrekninga det gjeld. I samsvar med vår distriktspolitiske målsetting er spØrsmålet difor viktig. Det er likevel fleire faktorar som gjer at vi ikkje skal overvurdere betydninga av å kunne ha fisket innanfor 12milsgrensa for oss sjØlv.

Den noverande fiskeripolitikken i EEC gjev oss h Øve til å regulere fisket innanfor grensa dersom vi ikkje diskriminerer fiskarar frå andre land. Vi kan velje å forby trålfiske innanfor grensa - det vil i praksis seie at vi får ha området innanfor grensa for vår tradisjonelle kystflåte. Dette vil likevel vere ei dårleg lØysing då fiskeindustrien og busetnaden frå Lofoten og nordover i aukande grad er avhengig av trålfiske også innanfor grensa, noko som jamvel tidlegare trålmotstandarar no skjØnar. Vi kan til d Ømes lØyse dette problemet ved å gje trålarane hØve til å fiske inn til ei 6-milsgrense i visse område. Jamvel om trålarar frå Storbritannia, .Vest-Tyskland og Frankrike fekk same ' retten, vfl det ikkje gjere tilhØva for dei norske fiskarane dårlegare enn dei har vore i 60-åra. Vi skal vere

17

merksame på at fram til 1. november 1971) hadde trålarar frå Storbritannia, Vest-Tyskland og Sovjetsamveldet rett til å fiske inntil 6 mil frå land. Vi har såleis ikkje hatt «rein. fiskerigrense meir enn 3 månader og vi veit eigentleg ikkje om det betyr særleg mykje å ha det.

Nye driftsmåtar, som fiske med fabrikktrålarar, har vist at det kan drivast IØnsamt fiske utanfor fiskerigrensene. Dei minsteprisane på torsk og sei som Ministerrådet i EEC har fastsett for 1971, ligg 40-50 pct. over våre fiskeprisar. Dette hØge prisnivået vil kunne stimulere fiskarane i EEC-landa til å bygge opp ein stor trålarflåte som vil kunne fiske IØnsamt utanfor vår fiskerigrense. Dersom Storbritannia og Danmark kjem med i EEC, og vi vert ståande utanfor, vil vi kunne oppleve at EEC vert sjØlvforsynt med fisk - teken utanfor vår fiskerigrense. Då står vi att med fiskerigrensa vår, men færre marknader å selje fisken til. Eit sterkt intensivert fiske utanfor fiskerigrensa vil og

kunne redusere vårt fiske innanfor grensa.

Eit av dei viktigaste spØrsmåla for fisket i det nordaustlege Atlanterhav i tida frametter vil vere å få til avtalar for å regulere fisket. Bestandane er i dag altfor hardt utnytta og utsiktene frametter er dystre om det ikkje lukkast å kome fram til ein internasjonal avtale. Ein slik avtale vil truleg gå ut på at dei landa som no fiskar i området, EEC-landa, Storbritannia, Sovjetsamveldet og Norge deler den forsvarlege fangstmengda mellom seg. Dersom vi får slike kvoter, vil kvart land vite kor mykje det kan fiske. I ein slik situasjon vil vår 12milsgrense bety mykje mindre enn i dag.

La det likevel vere klårt: Eg ynskjel' sjØlvsagt at vi skal få eineretten til alt fiske innanfor vår fiskerigrense, og er samd i at vi krev det under tingingane. Men også denne saka må vi sjå i samanheng, og ta med alle dei faktor ane som avgjer den faktiske verdien av norsk einerett til fiske innanfor vår 12-milsgrense.

Dette er EIkemkonsernet [?( :::x

Elkemhuset Postboks 5430 Majorstua · Oslo 3

AlumInIumdIvIsjonen EngIneerIng Dlvlslon FerrolegerIngsdIvIsjonen GrubedIvIsjonen Isolasjonsdivisjonen Forskningsdivisjonen

ELKEM

RI Ik

~

For deg med personlig smak og krav til moteriktige kvalitetsklær UNDERETASJEN

UNG MOTE FOR HAM OG HENNE STRANDGATEN 53, BERGEN

18

EC

- en politisk og økononisk union AV OLE BERREFJORD

OffentliggjØrelsen av Werner-planen på norsk ser nå ut til å ha hatt virkning både på m otstandere og tilhengere av EEC. Blant m otstanderne har overbevisningen om EEC som et kapitalismens krampetrekkende m akkverk blitt sterkere, mens tilhengerne fØlgelig har fått det ekstra travelt med å bortforklare hele planen. Dette siste ble tydelig forsØkt i en artikkel som . Aftenposten»s medarbeider i Bryssel, Fredrik Bolin, skrev den 7. mars og som ble offentliggjort i en rekke aviser under tittelen «Werner-planen i dag: Et historisk akt· stykke».

Bolins artikkel åpner med en klar konstatering av at Werner-planen ikke lenger eksisterer i de politiske realiteters verden.

Den argumentasjon og de opplysninger Bolin så kommer med for å underbygge sin påstand kan nok langt p å vei forsvares hvis spØrsmålet det hele dreier seg om er selve egennavnet Werner-planen. Men det er jo selvsagt ikke det det dreier seg om. At det norske folk har reagert på Werner-planen er fØrst og fremst et resultat av at det har sett og forstått det som er det relevante i denne saken, nemlig de intensjoner og de realiteter som ligger til grunn for planen og som ikke kan bortforklares som historiske aktstykker.

Kjernepunktet i Werner-planen er at EEC skal gjennomfØre en Økonomisk og monetær u nion. En slik union innebærer at de viktigste beslutninger om Økonomisk politikk blir tatt på fellesskapsnivå og fØlgelig at den nØdvendige myndighet blir overfØrt fra det nasjonalt plan til fellesskapsplan. I vedtaket av 9. februar 1971 bekrefter Rådet enda en gang sin politiske vilje til å gjennomfØre en slik union. Men, og det er det tilhengerne nå klynger seg til, det ble også vedtatt å gå noe mer forsiktig fram enn hva Werner-planen tilsa. I stedet for å vedta planen i sin helhet, ble det besluttet å påbegynne fØrste etappe

med visse endringer fra Werner-gruppens forslag. Bolin sier det slik i sin artikkel: «EEC har ikke vedtatt Werner-planen. De seks regjeringer har kun bestemt seg for en uhyre forsiktig begynnelse - nærmest på eksperimentbasis - på veien mot den Økonomiske og monetære union de Ønsker å opprette. » Det kan ikke sies tydeligere at et norsk medlemskap i EEC vil innebære at vi slutter oss til en Økonomisk og monetær union i Vest-Europa og må innordne oss 'Inder denne. Ser en dette i sammenheng .ned grunntanken i Davignon-planen, at målet må være et Europa som utad taler med en stemme, trer konturene av den fulle politiske union klart fram. SpØrsmålet det norske folk nå må ta stilling til er ikke om vi skal tre inn i et markedssamarbeid, men om vi er villige til å tre inn i en Økonomisk og politisk union på livstid.

HVORFOR ØKONOMISK UNION Utviklingen innenfor enhver kapitalistisk Økonomi resulterer fØr eller siden i et krav fra kapitals id en om at staten må opprette legale organer som kan ivareta deres interesser. Dette skjer på et tidspunkt da den rene kapitalistiske liberalisme bryter sam·· men, eller for å si det med andre ord: på det tidspunkt da det private næringsliv innser at det må ha staten som aktiv stØttespiller for å kunne sikre sin profitt og dermed overleve.

Opprettelsen av EEC var et eksempel på hvordan staten for ikke å si statene trekkes med. Roma-traktaten er på mange måter en lov som slår fast at kapitalkreftene innenfor EEC skal få fritt spillerom med velsignelse fra myndighetene. Det er også en lov som viser en klar vilje til å bevare det kapitalistiske samfunnssystem, og som dermed prØ·ver å kneble den historiske utvikling. I dag er man innen EEC stilt overfor nØdvendig-

19

heten av å gjennomfØre en Økonomisk og monetær union. Dette viser at den historiske utvikling ikke lar seg kneble - selvsagt.

Bestemmelsene i Roma-traktaten var ikke tilstrekkelige for kapitalinteressene over lengre tid og kravet om nye organer presset seg fram. At kravet også ' denne gang ble innfridd, er en selvfØlgelighet så lenge det er kapitalkreftene som utgjØr den sterkeste part i samfunnets indre maktforhold. At kapitalkreftene, ved hjelp av sitt nye verktØY EEC, skal prØve å beholde og styrke sin posisjon i dette maktforholdet, må resultere i den samlede arbeiderbevegelses fulle motstand mot EEC. Men også andre forhold tilsier at det norske folk motsetter seg et medlemskap i den vesteuropeiske Økonomiske og monetære union.

NORSK NEI TIL ØKONOMISK OG MONETÆR UNION

Et norsk medlemskap i EEC vil som fØr nevnt medfØre at vi blir ' innlemmet i et stor kapitalistisk samfunn hvor beslutningsprosessen både er mer uoversiktlig og langt mer sentralisert enn hva tilfellet er i det norske kapitalistiske samfunn. For alle de som tror at man kan lØse de problemer som et kapitalistisk samfunn til enhver tid produserer, ved å desentralisere beslutningsprosessen i samfunnet og satse på lokalmilj øene, må et medlemskap i EEC nå fortone seg helt uakseptabelt.

Likeledes vil et medlemskap være uakseptabelt for alle som tror på samfunnsbedring ved aktiv distriktspolitikk. Med de prinsipper om sentraldirigering og kontroll av Økonomien som Werner-planen skisserer, tror jeg man vil få en redusert effekt i den norske distriktsutbygging. En må her ta i betraktning at med de distriktsproblemer som eksisterer på kontinentet, vil det være et konstant konkurranseforhold mellom medlemstatene om Økonomiske midler til distriktsutbygging. Men all erfaring viser at slike fraser ikke er tilstrekkelig innenfor en slik Økonomi som EEC skisserer.

Mange hevder at går vi inn i EEC, vil det ikke lenger kun være utkantstrØkene og storbyene i Norge som får fØle distriktsproblemene på kroppen. Innenfor EEC vil hele Norge bli et distriktsproblem og på den måten vil vi fa en Økning i disse problemer og en redusert kvalitativ levestandard. Personlig anser jeg dette for meget mulig og det er på ingen måte nisseluepolitikk eller

20

blind nasjonalfØlelse som gjØr en skeptisk innstilt overfor en slik sannsynlig utvikling.

Det er også anfØrt i begrunnelsen for å skape en Økonomisk og monetær union at man skal styrke sin stilling overfor andre land som ikke er medlem. Dette synes å m åtte ramme u-landene ekstra hardt. Med den ubalanse som i dag eksisterer innenfor verdenssamfunnet med hensyn til forholdet mellom i-land og u-land er det forkastelig at man skal presse fram en blokk i Europa for å styrke sin stilling og dermed Øke ubalansen. Her kan det innvendes at det er fØrst og fremst sin stilling overfor USA man vil styrke, og at man ikke kan se noe forkastelig i det. For mitt vedkommende har en avveiing for og imot i dette tilfellet likevel klart gått i favØr av mot. Selv om EEC er e t faktum, ser jeg det som lite Ønskelig at Norge skal gå inn i Fellesskapet og p å den m åten stØtte aktivt opp om en nykolonialisme og imperialisme som bØr hØre fortiden til.

Vi vil i tiden framover sannsynligvis bli presentert det faktum at venstre-kreftene innenfor Fellesskapet langt på vei gir sin tilslutning til Werner-planen og dens intensjoner. Bakgrunnen for dette er at de etter å ha fått redusert sin reelle innflytelse fram til i dag, nå ser som eneste mulighet til på lang sikt å oppnå sine mål å gå via overnasjonale organer. Dette bygger da på den triste kjennsgjerning at de tross alt er innenfor EEC og neppe kan lØse seg fra Fellesskapets bånd--..

Fos oss som ennå står utenfor EEC, er den politiske og Økonomiske union uforenli g med vårt syn på samfunnsbyggingen og med vårt Ønske om selv å ta h å nd om vårt lands utvikling. Dette er ikke å si nei til internasjonalt samarbeid.

.. . det forhandles sjelden på la veste plan ...

EC, Norge og distriktspolitikken AV VEBJØRN WALDERHAUG Mange EEC-motstandere forsØker å gi in ntrykk av at Norge ikke vil kunne opp r ettholde sin bosetting i utkantsområdene om vi går inn i Det Europeiske Fellesskap, fordi Romatraktaten angivelig ikke skulle gi r om for en effektiv distriktspolitikk. Rum at r aktaten inneholder ikke noe eget kapittel om felles distriktspolitikk. Men selv om de t fØ rst og fremst er de enkelte medlemslanrI som har ansvaret for å fremme distriktspoli t ikken i sine land, finner man i Romatrakt aten en rekke bestemmelser som har betydn ing for distriktspolitikken. I innledningen h eter det således at man Ønsker . å styrke den Økonomiske enhet mellom (EEC-)1andene og sikre disse en harmonisk utvikling v ed å minske forskjellen mellom de forskjellige områder og bedre de minst begunstige des stilling».

Den tilsynelatende mest utbredte misforst åelse av Romatraktaten er troen på at den inneholder et absolutt forbud mot statsstøtte.

Dette er ikke riktig. Artikkel 92.3 sier gansk e k lart at statsstøtte kan betraktes som forenlig med det felles marked når den . har t il formål å begunstige den Økonomiske ut v ikling i områder hvor levestandarden er u sedvanlig lav, eller _ hvor det er alvorlig u nderbeskjeftigelse. > Videre hvor den . har t il formål å lette utviklingen av visse nær ingsgrener eller visse Økonomiske områder, forutsatt at den ikke endrer vilkårene for samhandelen i et omfang som strider mot den felles interesse. > Statsstøtte med et distriktspolitisk siktemål blir i dag benyttet i en rekke EEC-land - som i Norge.

A vandre bestemmelser i Romatraktaten som har betydning for distriktsutbyggingen, k an det være verdt å nevne art. 39 og 42 om landbrukspolitikken, art. 49 om det frie ar b eidsmarked, art. 75 og 80 som omhandler den felles transportpolitikk, og ikke minst

bestemmelsen om Den Europeiske Investeringsbank som kan yte lån og garantier til prosjekter som tar sikte på utbyggingen av mindre utviklede områder (art. 130) .

Ved en eventuell norsk tilslutning til EEC blir distriktspolitikken som nevnt fortsatt innenfor de norske myndigheters ansvars område. Den norske politikk på dette område omfatter en rekke tiltak, både når det gjelder utbygging av infrastrukturen, industrireisning og utbygging av næringslivet i strØk med svakt næringsgrunnlag. Blant de viktigste virkemidler finner vi lån og tilskudd til kommunenes grunnlagsinvesteringer i vekstområder, lån og garantier gjennom Distriktenes Utbyggingsfond for toppfinansiering ved anlegg av bedrifte";, tilskudd til flytting og starting av bedrifter og til opplæring av arbeidskraft, og visse skattelettelser for å stimulere til industrireisning i utbyggingsområdene. Lignende tiltak er i anvendelse i de forskje'llige EEC-land, og endog skarpere lut brukes: Restriktive tiltak som etableringskontroll benyttes i Frankrike, og de direkte stØtteordninger i enkelte andre land overgår de nye norske stØtteordningene. Man kan derfor trygt regne med at disse distriktspolitiske virkemidler vil godkjennes ved et eventuelt norsk medlemskap.

Imidlertid knytter det seg spesielle distriktspolitiske problemer til våre primærnæringer på grunn av de store virkninger jordbruks- og fiskeripolitikken har på bosettingsmønsteret. På grunn av den lave folketettheten byr det på vansker å opprettholde en balansert bosetting, og nettopp dette spØrsmål er et av hovedpunktene i Norges forhandlinger med EEC. I denne forbindelse kan det være nyttig å peke på et par viktige bestemmelser om landbrukspolitikken i Romatraktaten (her inngår også fiskeripolitik -

21

ken): Det skal tas hensyn til «landbruksnæringens særlige karakter som fØlger av landbrukets sosiale struktur og den strukturelle og naturgitte forskjell mellom de forskjellige landbruksområder. (art. 39.2). IfØlge art. 42 kan Rådet tillate at det gis støtte «a) for å beskytte bruk som er ugunstig stillet som fØlge -av strukturelle eller naturgitte forhold, b) innen rammen av programmer for Økonomisk utvikling.»

Blant ann.et på bakgrunn av disse bestemmelser, og det faktum at de felles organer i EEC nå er sterkt opptatt av at medlemslandenes distriktspolitiske innsats Øker, e,r det ikke urealistisk å regne med at den norske holdning til de spesielle problemer som knytter seg til jordbruk og fiske,

.. . mer må gjøres for å fremme yrkesopplæring og geografisk mobilitet ..•

22

vil finne støtte under forhandlingene. Et moment som styrker denne antagelse, er at en spredt bosetting rent militærstrategisk er av stor betYdning for Norge, spesielt NordNorge.

En aktiv distriktsutbygging setter store krav til samfunnet, blant annet ved utviklingen av infrastrukturen i de tilbakeliggeI\de områder, og ikke minst ved de inntektsoverfØringer som finner sted fra sterke til svakere næringer. Av denne grunn vil en stabil Økonomisk vekst være en forutsetning for at disse viktige samfunnsoppgaver kan lØses, og en stabil vekst i norsk Økonomi er igjen avhengig av at Norge finner en heldig lØsning på markedsspØrsmålet.

Multinasjonale konsern og kontrollen med dei AV PER SELVIK

Det har vore snakka mykje om fri kapitalrØrsle og EEC, og kva dette vil bety :':or landet vårt om vi går inn i EEC. Ein tenker sæ rleg på kva for verknader dei multinasjonale konserna vil ha på Økonomien vår og samfunnsliv i det heile. Eg skal prØve il. gi ei slik analyse her. Som dei fleste veit, er m ultinasjonale konsern eit utslag av utviklinga i det monopolkapitalistiske systemet, og ei analyse av dei multinasjonale konsern a blir derfor ei analyse av monopolkapitalen.

Ein monopolkapitalistisk Økonomi er kar akterisert av at ei bedrift eller eit fåtall bedrifter dominerar markedet. P oenget er at det ikkje fins priskonkurranse, slik at prisen vert fastsett med solid monopolprofitt. Nå vil nokre hevda at forbrukaren vil ny ta godt av dei eventuelle stordriftsfordeler som ei m onopolisering fØrer med seg. Men praksis viser noko anna. Eit særmerkt eksempel er den overpris som dei store oljekonserna tek på oljeprodukt i Norge i forhold til den pr isen som små uavhengige importØr ar bruk ar i Sverike (30-40).

Det er avgjerande for forståinga av det m onopolkapitalistiske systemet at ein forstår dei grunnleggjande · ·mollrSeiingane som eksisterar i eit slikt syste~ Eg vil forSØka å klargjera desse motseiiIj'gane med å referera litt frå Baran & SWEle"l ys cMonopoly Capital> om korleis monopolkapitalen i USA ytr ar seg.

Monopolk apitalistens mål er å auke profitten . SjØlv i såkalla «komplekse organisasjonar. med «komplekse mål» er og må dette ver a det fremste målet fordi berre oppfyllin ga av dette gjer det mogleg å oppfylla andre mål som f.eks. ekspansjon, handlefridom etc. leit monopolistisk marked vil den

einskilde bedrifta som regel konkurrera med reklame og ikkje med pris. Dette betyr at dersom ein har overproduksjon av ei vare, vil ein auka salsinnsatsen i staden for il. senka prisen. Samstundes vil bedrifta halda kostnadene (og dermed lØnningane) så lågt som mogleg. Men konsekvensane av eit slikt system i makro er at tilbodet i markedet aukar, medan kjØpekrafta til konsumentane går ned (relativt). Resultatet blir, som vi ser i USA i dag, at overproduksjon og fattigdom eksisterar side om side. Derfor er monopolkapitalismen i ein tilstand av truande stagnasjon.

Medan arbeidaren sitt åk er å kjempa for meir IØn som vert overvelta i hØgare prisar, blir monopolkapitalisten sitt problem å finna nye investeringsåpningar for det stadig aukande overskotet. I USA utgjorde overskotet 46.9 % av BNP i 1929, i 1963 56.1 % av BNP. Tala er henta frå Baran & Sweezys Monopoly Capital, der overskot vert definert (så kort som mogleg) som «forskjellen mellom det eit samfunn pro duser ar og kostnadene med å produsera det». I jakta på investeringsåpningar vil stadig fleire unyttige varer bli produsert og reklamen stadig meir manipulatorisk.

Kven er så den griske pengepugaren som utsug arbeidsfolk på denne måten? Den bevisst griske utsugaren eksisterer nok ikkje i dag. I dag har vi fått ein ny type som verkar atskillig meir sympatisk og som ikkje eig, men berre leiar bedrifta. «Konsernmenneske » kallar nokre han. Hans suksess er bedrifta sin suksess, og bedrifta sin suksess er avhengig av at kapitalen akkumulerer progressivt. Som Marx uttrykte det, gjer konkurransen «at den einskilde kapitalist merkar dei ibuande lovene i den kapita-

23

listiske produksjonen som lover som er påtvungne utanfrå. » Det som tel, er ikkje kva bedriftsleiinga ynskjer å gjera, men dei atferdsmØnstra som funksjoneringa av systemet tvingar leiinga til å fylgja.

Kvifor kjem så ikkje denne krisa som systemet ber i seg? - Det er i hovudsak 3 grunnar til det.

Ei gigantisk slØsing, sær leg reklame- og salskostnader, som utgjer nærmare 10 % av BNP i USA. Den Økonomiske iri;lperialismen, utbyttinga av u -landa.

Amerikansk militærengasjement, Øydelegging av produktivkrefter.

Eit av dei sterkaste krava til monopolkapialen er at han må få bevega seg heilt fritt

dit som han finn at profitten er hØgast. I USA har monopolkapitalen fullt ut fått oppfyllt dette kravet. Kva så med den europeiske monopolkapitalen? - I Europa vert utviklinga hindra av ei rekke mindre nasjonal statar. Kravet er at desse m å fjernast og bli erstatta med fØderalstaten EEC, som kan I.:eskytta og legga forholda til rette for mo nopolkapitalen. Å svara ja til EEC er å svara ja til auka utbytting av norske arbeidsfolk, og det er å danna ei ny imperi<llistisk stormakt ved sida av USA og SovjetUnionen, eit nytt bidrag til den felles fron ten mot dei fattige folka i verda.

Skal vi vera med på dette?

SlUD\iSU\1\Ci Med en konto i Bergens Privatbank vil De få god oversikt over Deres økonomi. De vil også kunne benytte vår utstrakte speSialservice for studenter, med mulighete r for

STUDIELAN - TILLEGGSLAN FORSKUDDSLAN - ETABLERINGSLAN

BERGENS PRIVATBANK 24

orsk jordbruk

•

I

EEC· PERSPEKTIV

AV JON ERIK SØRLlE Det er alminnelig erkjent at norsk jordbruk vil representere den største hindring for et norsk medlemskap i EEC. Jordbruket r epresenterer også innen Fellesskapet stadig et av de største permanente problemene og t il enkelte tider har problemene blitt sterkt aksentuert. Vi kan bare tenke på problemen e i forbindelse med endringene av valutap aritetene til Vest-Tyskland og Frankrike i 1969.

Hva er det som er så spesielt med jordbruket, og hvorfor knytter det seg i alle hØyt utviklede land særlig store problemer t il denne sektoren? Generelt må man si at dette har som sitt utgangspunkt tidligere t iders næringsstruktur og produksjonstekn ikk. Dette har medfØrt at man både i Norge som i de fleste land på Kontinentet, h ar en bruksstruktur som er dårlig tilpasset den aktuelle produksjonsteknikk.

For en forståelse av utviklingen er det også viktig å være oppmerksom på at efterspØrselen efter jordbI1uksvarer i land på Norges utviklingsnivå har stagnert. Prod uktene kan nok stadig forbedres på veien fr a jordbruket til endelig forbruker, men dette gir ikke Økte inntekter til den primære j ordbruksproduksjon. Det er derfor små muligheter for næringen under ett å bedre det Økonomiske resultat ved å Øke produksjonsvolumet Disse bemerkningene er et viktig utgangspunkt for å forstå behovet for de markedsordninger som eksisterer i EEC for jordbruksprodukter.

Ordningenes viktigste funksjon er å stabilisere produktmakedene slik at det bl.a. ikke oppstår store svingninger i produktprisene. Dette har også vært et av de viktigste formålene med de norske omsetningsorganisasjonene.

L ITT OM EEC'S JORDBRUKSORDNING: I prinsippet er nå alle produsentene i EEC st ilt overfor de samme produsentpriser slik at man oppnår at de produsenter som har best naturgitte betingelser for de enkelte pr odukter holder seg til disse, mens andre pr odusenter som har andre forutsetninger h older seg til andre produkter. Produsentpr isene er holdt på et, efter norske forhold, lavt nivå for de fleste produkter. Prisene

man opererer med er såkalte «målpriser», som nærmest er en avtale mellom bØndene og EEC om hva man i gjennomsnitt skal holde som produsentrpriser. Det var opprinnelig helt forpliktende for Fellesskapet at disse prisene smulle holdes. Efter hvert er de imidlertid blitt mindre forpliktende, idet det nå også skal tas hensyn til hvilke finansielle konsekvenser en viss pris impliserer.

Hvis prisene synker ned til en viss minstepris, er det offentlig forpliktet til å foreta stØttekjØp. Den produksjon som markedet ikke kan avta, avleirer" seg således i offentlig lagre, konkret dreier dette seg om tørrmelk og smør.

Fellesskapet opererer med et mer fleksibelt system overfor eksportØrland av jordbruksprodukter enn f.eks. Norge. Her i landet er det stort sett importforbud, mens EEC-landene i stedet benytter seg av toll og importavgifter. Disse er elastiske, slik at importprisen + toll og avgifter til enhver tid ikke kommer lavere enn prisnivået innen EEC for tilsvarende produkter. Man oppnår på den måten at importen ikke er med å undergrave det internt avtalte produktprisnivå. Inntektene som kommer inn ved import avgiftene går for 900% vedkommende inn i det såkalte Landbruksfondet.

Dette er i prinsippet ment å benyttes til å dekke kostnadene ved bl.a. markedsreguleringene og eksport av overproduksjon. Disse har imidlertid efterhvert blitt enormt kostbare, slik at bare 1/3 av utgiftene nå dekkes ved importavgiftene. Resten må bevilges direkte fra medlemslandene. De land som for tiden får utbetalt mer enn de betaler inn er Frankrike og Nederland, mens Vest-Tyskland, Italia og Belgia har underskudd.

Når det gjelder virkemidler det offentlige i de enkelte medlemsland kan benytte for å fremme nasjonale målsettinger for jordbruket, er prinsippene klare. Både av Romatraktaten og av efterfØlgende vedtak i Rådet fremgår det at tilskudd fra det offentlige som vil forvri konkurranseforholdene er utelukket.

I traktatens artikkel 42 er det imidlertid gift bestemmelser om at subsidier kan benyttes for å støtte bruk og områder som er vanskeligstilt av strukturelle eller naturgitte

25

årsaker og som er ledd i utbyggingsprogrammer.

PERSPEKTIVER FOR JORDBRUKET:

Det er i alle land i Vest-Europa gjort store anstrengelser for å styrke jordbrukets produktivitet gjennom tiltak av ulike slag. Det har fØrt til at jordbruket har fått en sterk redusert sysselsetting, samtidig som den er blitt en meget kapitalkrevende næring. Selv innenfor EEC har dette vært en politikk som har vært underlagt de nasjonale regjeringer ved at det har vært disse som har stått for struktur- og sosialpolitikken i jordbr uksnæringen.

Innen EEC er det imidlertid en klar linje om at det er Ønskelig med en sterk effektiviseringspolitikk. InntektSØkningen til jordbrukerne er således forutsatt å komme gjennom bedre effektivitet og ikke ved Økning av produsentprisene.

Det er i dette lys de to Mansholt-forslagene må vurderes. Det fØrste forslaget, som m Øtte sterk motstand fra mange hold, var ment som et utgangspunkt for strukturdeL' batten. Mansholt beregnet i denne den minimale ressursbruken som er nØdvendig for å forsyne EEC-landene med jordbruksvarer.

Som en viderefØring ble det utarbeidet et mer moderat forslag til hvordan den fremtidige jordbruksstrukturen i Vest-Europa bØr se ut. Dette forslaget ble utarbeidet i nært samarbeid med de vest-europeiske landbruksorganisasjonene, noe som fØrte til at disse også måtte innlede et nært forpliktende samarbeid. Det er således efterhvert etablert et godt samarbeid mellom Brussel og landbruksorganisasjonene. Det er også blitt klart for de enkelte landbruksorganisasjoner at den nåværende bruksstruktur . ikke gir muligheter til å sikre landbruksbefolkningen en rimelig inntekt i fremtiden.

Strukturpolitikken her hjemme står ikke i noe motsetningsforhold til den politikk som har vært fØrt innen EEC, selv om inntektsm ålsettingen ikke har vært like sterkt knyt.tet til effektiviseringstiltak.

Hvilke perspektiver er det så som foreligger for norsk jordbruk? LandbruksØkonomisk institutt har utarbeidet prognoser for utviklingen i sysselsetningen i jordbruket.

Utgangspunktet har vært den utvikling som har funnet sted siden 1945 og den nåværende jordbrukspolitikk. For Østlandet viser den en halvering i antall sysselsatte fra 1960 til 1985, mens de tre nordligste fylkene bare vil sitte igjen: med 10 tusen bØnder i 1ge5

26

mot 25 tusen i 1960. Norge må således sies å ha en forholdsvis rask strukturendring i jordbruket allerede, og vi kan derfor ikke godta å akselerere den nåværende tiIpasningshastighet. Norges problem i Brussel blir på denne bakgrunn å komme frem til ordninger som gir anledning til å holde en rimelig hastighet i vår nedtrapping av jordbruksbefolkningen.

Dette vil selvsagt ha vesentlige konsekvenser for det norske bosetningsmØnster. l dag er det jordbruksnæringen som danner d et primære grunnlag for bosetningen i landdistriktene. - - - - - I forbindelse med forslagene om landbruksordningen innenfor Fellesskapet er det også klart presisert at regional avfolkning ikke blir akseptert. Man er således innstilt på å se den generelle nærings- og spesielt industripolitikk i klar sammenheng med m ålsetningen for jordbrukspolitikken.

FORUTSETNINGER FOR NORSK EEC-MEDLEMSKAP Ved en overgang til produsentprisene innen EEC vil både nivået og forholdet mellom produktprisen endre seg betydelig, noe som fremkommer av fØlgende oversikt som angir omtrentlige priser pr. kg i norske kr. i 1969: Norge EEC 0,90 0,76 Melk .. . . ... . . ........ .

0,94 0,69 Bygg .. ..... . .. . ... . .. .

1,11 0,78 H vete .. . ..... . .. . ..... .

8,45 9,18 KjØtt, storfe . ... . . .. ... .

6,30 6,44 KjØtt, gris .... .. . . .. ... .

Dette bildet viser at det særlig er kornproduksjonen som er utsatt, mens melkeproduksjonen kombinert med kjØttproduksjon vil være alternativet.

Med den nåværende produksjonssammensetning i Norge vil vårt jordbruk lide et inntektstap på ca. 50 %, forutsatt de nåværende produktpriser og jordbruksordninger i EEC anvendt på norske forhold uten overgangsordninger eller særordninger. En produksjonsomlegging vil kunne redusere dette tallet til 20-25 % avhengig av hvilke driftsforutsetninger man bygger på. De foretatte beregningene er således et grunnlag for å komme frem til norske særvilkår under forhandlingene i Brussel.

Den antydede norske produksjonsomlegging knytter det seg mange usikre faktorer til, og den vil under alle omstendigheter ta lang tid. Det er nemlig ingen enkel omlegging å endre produksjonen fra ensidig korn-

produksjon til melk og kjØttproduksjon på våre flatbygder. Dette betyr at EEC's jordbruks ordninger vil gi et helt uakseptabelt inntektstap for norsk jordbruk, særlig på k ort sikt, som vil medfØre alvorlige sosiale k onsekvenser.

En realistisk vurdering av hva som kan oppnås i forhandlingene med Fellesskapet t ilsier at det neppe kan oppnås generelle avvik fra Fellesskapets produsentpriser.

Dette gjelder særlig de lagringsdyktige og lett transportable varene. Skal man imidlert id klare å tilfredsstille behovene for f.eks. k onsummelk på Vestlandet og særlig i NordNorge, vildet antagelig være helt nØdvendig å fravike de felles priser. En slik ordning vil ikke være i strid med traktaten fordi dette er områder som klart er ugunstig stillet b åde av naturgitte og strukturelle forhold og som sådan har krav på stØtteordninger. Det m å imidlertid ansees som mer tvilsomt om h ele Norges jordbruk vil bli ansett å lide av de nevnte svakheter.

Nå er det imidlertid ikke riktig kun å se på jordbruksinntektene ved en vurdering av denne næringens stilling. I mange deler av landet betyr inntekten fra skogbruket like m eget. Det er antatt at treforedlingsindustrien vil kunne Øke sine inntekter med vel

200 mill., hvorav det aller meste må antas å komme den primære skogproduksjon til gode pga. skogeierens sterke stilling i forhandlingene om tømmerprisene, og som kjent eies 2/ 3 av all produktiv skog i Norge av bØnder. En hØyere tømmerpris vil også medfØre at skogområder som tidligere ikke var drivverdig, vil bli trukket inn i foredlingsprosessen.

Hvilke betingelser Norge vil kunne oppnå for jordbruket ved at EEC-medlemskap er forelØpig meget usikkert. Noen grunn til total svartmaling foreligger imidlertid ikke, men det gjenstår å se forhandlingsresultatet fØr man kan ta et endelig standpunkt til om vårt jordbruk vil <overleve. en norsk inntreden i Fellesskapet på en tilfredsstillende måte. Ved en vurdering av forhandlingsresultatet må man også ha klart for seg at jordbruket i dag kun sysselsetter 10 % av yrkesbefolkningen, at bare 1/3 av bØndene har jordbruket som eneste yrke, at inntektsoverfØringene til jordbruket i 1969 var 1.7 milliarder og at en spredt bosetning i fremtiden under alle omstendigheter i sterkere grad vil være avhengig aven utbygging av små- og mellomstor industri og i mindre grad avhenge av sysselsetningen i jordbruket.

Borregaard-tremstøt for syttiarene Matvarer Kjemi Papir Cellulose

Stabburet og Denofa-Lille- ' borg integrerer.

Norges største svovelsyrefabrikk basert på Norges nyeste svovelkisgrube er i gang og vil utvide.

Stadig utvidelser i dispersjoner og dispergeringsmidler.

Ny stormaskin for finpapir i 0sterri ke.

Brasils største cellulosefabrikk bygges.

r;;;;;==;-,

BORREGAARD

TR EDVE TUSEN NORSI(E EIERES BEDRIFT

27

DEBATT DEBATT DEBATT DEBATT DEBATT DEBATT DEBATT DEBATT

Allmennfag i distriktshøyskolene Vi finner det prisverdig at K7 har trykket HØyskolens uttalelse i sin helhet. Vi forutsetter også at de av K7's lesere som vil gjøre seg opp en mening om denne saken, vil ta på seg det bryderi å lese komiteinnstillingen om «Allmennfag i distriktshØgskolane», som uttalels~n gjaldt.

I H Øyskolens uttalelse gis det tilslutning til komiteens anfØreIser om at utdanning bØr Øve opp evnen til refleksjon over sam~unnsmessige og vitenskapelige spØrsmål, og at den bØr sette det enkelte individ i stand til å tenke selvstendig og saklig forsvarlig om samfunnsspØrsmål. Det heter videre (s.2) i uttalelsen: «Vi anser at dette også bØr tilstrebes ved utformingen av de nye distriktshØyskolestudiene, bl.a. ved at fag som gir kunnskap om samfunnet gis en viktig plass ved siden av de mer yrkesorienterte fag. » Blant allmennfagene har en i uttalelsen holdt seg til de fag som faller inn under HØyskolens nåværende fagkrets. Noen generell drØfting av behovene for allmennfag og målsettingene for slike fag, som K7 etter lyser, fant vi i denne sammenheng unØdvendig å komme inn på - utover det som her er sagt. Men det som står i vår uttalelse skulle være klart nok.

I vurderingen av selve komiteinnstillingen er det tydelig at K7's medarbeider og undertegnede står langt fra hverandre i syn. I vårt forslag til HØyskolens uttalelse anfØrte vi at en rekke prinsipielle og praktiske problemer som spØrsmålet om innfØring av allmennfag i distriktshØyskolene reiser, iklT~ er tatt opp i komiteens innstilling. V begrunnelse er mer enn en «formell argumentasjon» - slik K7 og StudVest oppfatter den. Vi peker på en del momenter og eksempler som etter vår mening er repre- . sentative for komiteens forslag hva H Øyskolens fagkrets angår. Og når komiteen foreslår innfØrt nye emneområder som «natur-

28

ressurser » og «planlegging» uten tilsynelatende å være klar over innenfor hvilke fag man i dag finner litteratur som er relevant for de problemstillinger den selv skisserer, så er dette mer enn en «glipp ». A bygge opp nye fag og emneområder ved distriktshØYskolene som henger i lØse luften, kan vel ingen være tjent med.

Både K7 og StudVest har vært opptatt av at H Øyskolen har forlangt komiteen opplØst.

Her må det foreligge en misforståelse. Såfremt ikke annet er sagt, er en komite etter vanlig praksis - ferdig med sitt oppdrag når den har avgitt innstilling. Når det ikke lenger eksisterer noen komite, har det ingen mening å snakke om opplØsning. Realiteten i det HØyskolen har uttalt, er at det bØr arbeides videre med saken. Om dette skal skje, og eventuelt i hvilken form , er opp til departementet å bestemme.

K7's medarbeider viser til «det faktum at NHH aldri har vist noen særlig interesse for en utvidelse av de «allmenne» fagområder hverken på DH eller NHH ». Uttalelsen er tvilsom. Enhver med litt kjennskap til det som har skjedd ved H Øyskolen i de senere år, vil vite at dette ikke er det faktiske forhold.

Paul Olav Berg

Jostein LillestØl

Einar Hope

En

Thorolf Ratto

replikk

J eg er svært glad for at Raf to, Berg, LillestØl og Hope har tatt seg tid til å kommentere det jeg har skrevet i K7 om denne saken. Jeg fØler imidlertid at vi ennå ikke er ved kjernen i problemet.

L a meg fØrst peke på et punkt der jeg mener komiteen tar direkte feil. Allmennfagkomiteen er ikke opplØst, men har tvert imot anmodet departementet om å få arbeide videre med det praktiske opplegg for allmennfaga i samarbeid med de berØrte institusjoner. Komiteens innstilling var utelukkende en skisse av det nye faget, skjØnt NHH synes å ha oppfattet den som noe mer enn den var ment å skulle være.

DEBATT DEBATT DEBATT DEBATT DEBATT DEBATT DEBATT DEBATT For det andre s~er Ra:fitokomiteen nå: . Realiteten i det HØyskolen har uttalt er at det bØr arbeides videre med saken.» Det som står i uttalelsen er: «Innstillingen er mindre egnet som grunnlag for det videre arbeid m ed dette spØrsmålet. vi vil der for tilrå at spørsmålet utredes på nytt ... » Og det sier v el noe mer?

Utfra dette blir det i alle fall av vesentlig interesse å få vite på hvilket grunnlag NHH m ener dette videre arbeid bØr foregå. Komiteen sier om dette: «Noen generell drØfting av behovene og målsettingen for et slikt fag .... fant vi i denne sammenheng unØdvendig å komme inn på ... Men det som står i vår uttalelse skulle være klart nok.»

Det er nå nærliggende å tolke uttalelsen dithen at NHH virkelig mener det er behov for en praktisk, kritisk del integrert i det m er yrkesrettete fagopplegg ved DH (se Gunnar Skirbekk: • DistriktshØyskoler, Motekspertise og Populisme» Syn og Segn nr. 9 1969) . I så fall bØr dette også få konsekvenser for studieopplegget ved NHH, og vår egen studieplankomite bØr derfor merke seg NHHs syn i denne saken.

Om denne tolkningen likevel skulle vise seg å være gal, om NHH mener at det ikke er behov for noe «kritisk» fag ved DH, må NHHs holdning til allmennfagkomiteen i så h ØY grad ha tatt farge av dette, at en drØfting av disse grunnleggende spØrsmål

burde vært naturlig i uttalelsen.

Dette mener jeg, så meget mer som jeg tror Raftokomiteen overvurderer de praktiske problemene forbundet med innfØringen av allmennfaga. Det heter i uttalelsen: -Det lar seg neppe gjøre å bygge opp nye undervisningsfag for å belyse bestemte problemstillinger basert på elementer fra ulike universitets og hØyskolefag uten at relasjonene til de ulike fag er klarlagt.» I denne forbindelse kan jeg kanskje henvise til et nytt fagopplegg som i fjor ble utarbeidet ved University of Sussex (se Universities Quarterly autumn 1970). På NHH kunne man f.eks. starte med å innfØre J oan Robinson: . Economic Philosophy» i H . K. i SamfunnsØkonomi, Sverre Lysgaard: . Arbeiderkollektivet » i Arb. Psyk. og Sherman Krupp: .Pattern in Organization Analysis » i Org. Teori. for bare å nevne tre ( << borgerlige») bØker som i skrivende stund tilfeldigvis står foran meg i bokhylla.

Til slutt vil jeg gjerne få beklage min noe klossete uttalelse om utvidelse av de «allmenne fagområder» ved NHH. Det jeg mente å si var at NHH hittil ikke har vist noen interesse for å utvide de «allmenne fagområder i den retning og på det grunnlag Allmennfagkomiteen antyder, og det burde det være dekning for.

FrØystein GjesdaL.

DAHL VASK Bøkeveien 20 -

Bergen

Innleveringssteder: Vaskebutikken - Kaigaten Logen - Ole Bulls plass

10% STUDENTMODERASJON 29

NORGE - en randstat i Europa?

AV NILS FOSTVEDT

Den aktuelle situasjon som igjen har gjort norsk medlemsskap i EEC til et aktuelt og brennbart emne er forårsaket av de britiske forhandlingene i Brussel. Hvis disse skulle fØre frem vil efter all sannsynlighet såvel Storbritannia som Irland og Danmark bli fulle medlemmer av EEC. Samarbeidet i EFTA vil da opphØre. Et rent nordisk samarbeid, NordØk, vil heller ikke være synderlig aktuelt, og spesielt ikke hvis også Sverige kommer frem til en ordning med de seks. Sistnevnte stat har jo sagt seg fullt og h elt villig til å inngå i det Økonomiske samarbeid, men viker tilbake for de politiske aspekter. I en slik situasjon vil Norge stå uten andre reelle alternativer for et europeisk samarbeid enn EEC. Et slikt samarbeid trenger vi å delta i. I Europa idag er situasjonen den at to ikke-europeiske makter, Sovjetsamveldet og USA, er de toneangivende, politisk, Økonomisk, videnskapelig og militært. Europas fremtid bestemmes utenfor Europa. N å er et Europas Forente Stater hverken aktuelt eller Ønskelig. P å mange områder er de små nasjonalstatene langt å foretr ekke for de store enhetene.

Likefullt er det et sterkt behov for samarbeid, og også for overnasjonale organer, p å en rekke felter. Av Ønskelige samarbeidsmål nevner jeg her rent stikkordmessig felter som forurensninger og miljØvern, havforsk ning, kjernefysisk forskning, felles Østpolitikk, valutapolitikk etc. Likeledes å pner d e store felles markeder muligheter for en v idere Økonomisk vekst.

Nå er ikke EEC den ideelle samarbeidsform. Den kontinentale samarbeidsmodell virker ofte fremmed og lite tiltalende, med sin sterke vekt p å de formelle, altomfattende samordninger.

Med sin relativt sterke vekt p å byråkrati og sentraldirigering burde den falle i god jord hos sosialister og andre autoritære ret-

30

ninger. Det virker også som om m an på noen områder, jeg tenker sp esielt p å jordbruk,spolitikken, har bitt over mer enn man klarer å svelge. Men selv om EEC st år langt tilbake for de ideelle ordninger er det langt til de h ysteriske skrekkvisjoner som er blitt rullet opp for oss i en del av propagandaen mot norsk medlemskap. P å de aller fleste områ der v il man neppe merke noen forandring ved\ et eventuelt norsk medlemskap.

Det spØr sm ålet gjelder er derfor om Norge skal spille rand statens rolle i Europa. EEC vil under enhver omstendighet bestå, og vil spille en stor rolle for utviklingen i Norge.

Går vi ikke med, men blir stå ende utenfor et eventuelt utvidet EEC, vil v i m åtte ta utviklingen i Europa som et gitt datum vi ikke kan gjØre noe med, og som vi m å innrette oss efter. Vi vil da få vår fulle andel av de ulemper som enhver utvikling fØrer med seg, uten at v i vil få del i d e udiskutable fordeler det europeiske samarbeid vil gi.

Lån og stipendier fra Statens lånekasse kan heves hos oss.

Apn din «studiekonto» i nærmfi?ste bank:

SPAR~BA.NKEN Filial 0yjordsveien -

vis

a vis

NHH

STUDENTTINGET Langesgt. 1, 2. etasje. Tlf. 12445 - 15195 Kontortid: Mandag-fredag kl. 11.00-13.00.

Studentkonto En studentkonto i Bergens Kreditbank gir Dem oversikt og orden i studieøkonomien - og åpner mulighetene for tilleggslån og etableringslån.

Christiesgt. 9 Forhør D~.m nærmere i banken.

Danmarksplass

Vågsalm. 14-22 -

IKKE STØRST -

Telefon 16600

MEN EFFEKTIV

Landås Laksevåg, Damsgårdsgt. 22a Jernbanen øvregt. 14 Oasen Bydelsenter Fyllingsdalen

market ing

Rieber & Søn konsernet omfatter i dag 8 avdelinger og datterselskaper som driver industri og/ eller handel og har produksjon 11 forskjellige steder på Østlandet, Vestlandet og i Trøndelag.

Hertil kommer 6 datterselskaper i utlandet.

Konsernets omsetning var: i 1964 125 mill. kroner. » i 1968 230 » i 1970 340 » »

RIEBER & SØN KONSERNET Rieber & Søn Al S' Byggevareavdeling , Bergen Rieber & Søn Al S ' Landbruksavdeling , Bergen Rieber & Søn Al S ' TORO Næringsmiddelindustri , Bergen .

Rieber & Søn Plastic-Industri Al S , Bergen Kulkompagniet af 1871, Bergen Al S Norsk Leca, C o Rieber & Søn Al S Trading, Oslo Rieber & Søn Al S, Trondheim LONDON - KØBENHAVN - GØTEBORG STOCKHOLM - HELSINGFORS - ROUEN

J . W . ElDES BOKTRYKKERI A.S