K7 nr 02 - 1972

N-orges Handelshﾃｸvs ko ' 81BlIOTEKET

27

f p 197 ..

nr.2 mars 1972

9. ﾃ･rgang

ORGAN FOR NORGES HANDELSHﾃ郎SKOLES STUDENTFORENING -

Gd

pOske

FINN GUSTAVSEN gjesteskribent i K7. Se side 11 .

LEGEMIDDEL

Lilleborg tilbyr et legemiddel mot hull i tennene Praktisk talt alle mennesker i Norge har hull i tennene. Særlig har · ····~ antall hull steget hos barn. I de senere år har man tatt i bruk fluorpreparater for å snu denne utviklingen, tildels med meget gode resultater. Pensling av tennene med fluor og skylling med fluoroppløsninger er for lengst tatt i bruk i folkeskolen. Nå er fluorbehandling blitt tilgjengelig for alle ved at fluor tilsettes tannkrem .

SOLIDOX jluor et legemiddel mot hull i tennene.

For a t en fluortannkrem skal virke effektivt, må man stille flere kra v til sammensetningen.

Vi må ha en effektiv fluorforbindel se i til strekkelig mengde i tannkre men. Her har Lilleborg valgt natriummonofluorofosfat i 0,8% konsentrasjon som ved forsøk i utlandet har vist seg å styrke tannemaljen vesentlig mot syreangrep .

Vi bør ha et rensemiddel som hjelper til å fjerne belegg fra tennene uten å svekke fluortil setningen. Vi har valgt polymetafosfat (P.M.F) som ikke reduserer fluorvirkningen og samtidig er et mildt, men effektivt middel til å gjøre tennene rene for belegg. Fluortannkrem basert på denne hovedbasen - 0,8% monofluorofosfat og polymetafosfat (P.M .F) - har

i tester i mange land gitt en betydelig reduksjon av antall hull i tennene.

SOLIDo xjluor virker altså på to måter: P .M.F renser tennene effektivt Fluoret gjør tannemaljen sterkere.

Det finnes intet vidundermiddel som gjør slutt på tannråte. SOLIDOXfluor er bare et hjelpemiddel til å minske faren for hull i tennene.

Fortsatt er fluorpensling og fluorskylling nyttig, riktig kosthold og regelmessig besøk hos tannlegen er fremdeles like viktig.

Men vi kan love : .Regelmessig bruk av SOLIDOX fluor reduserer risikoen for hull i tennene.

Lilleborg garanterer kvaliteten

K-7 9. ÅRGANG NR. 2 MARS 1972 Utgitt av NORGES HANDELSHØYSKOLES STUDENTFORENING RedaktØr:

Jan Ole Vanebo

Red.sekretær:

Gunnar Myrvang

Red.medlemmer:

BjØrn Sælen Per M. Pedersen Bent Bugge

F orretningsfØrer:

Tormod Irgens

Adr. Helleveien 30, 5000 Bergen TIf. 259966

Utgiveren har intet redaksjonelt ansvar.

NHH-STUDENTENE OG SAMFUNNET Et forslitt tema kan man si. Javel, men saken har så mange sider at en ikke fort kan gjøre seg ferdig med dem. P,r oblemstil!ingen om NHH's politiske funksjon har blitt debattert fØr, bl.a. i en av de mange utmerkete forelesningene i innfØringskurset til sivilØkonomistudiet. Derfor lar vi den politiske siden ligge nå.

Et annet aspekt, imidlertid, er hvordan samfunnet ser på oss. Hvordan blir vi vurder t av folk flest, hvis folk da har gjort seg opp noen begrunnet mening om NHH og studentene der. Hvordan blir vi sett på av myndighetene, av næringslivet og ikke minst interessant, - av andre studenter.

Veldig firkantet blir det sagt at NHH er de konservatives og de reaksjonæres hØYborg, at her hersker det gode borgerskaps milj ø med studenter som bruker blazer og grå bukser som dagligantrekk. SelvfØlgelig er det galt, men det passer utmerket inn i utenforståendes skjematenkning. enkelte Resultatet av EF-avstemningen vil antakelig

bekrefte det bildet noen Ønsker å skape av oss. Prosenttallene viser jo at det er en sterk meningsforskj ell i EF -spØrsmålet som i andre politiske saker ved NHH. Men som regel blir det bare vist til at NHH er det eneste hØyere lærested i landet hvor flertallet stemte for EF, for fortsatt å bruke det som konkret eksempel.

Hva gjør vi så for å markedsfØre oss selv?

Etter min mening for lite. Et grotesk eksempel var diskusjonen i salen etter teaterstykket .Svartkatten» SØndag den 27. februar. Der ble NHH betegnet som «Kapitalismens ynglekasse» og en skole «hvor man ble opplært til å bedra arbeiderne» . Provoserende påstander fremsatt med hensikt?

Okay, men ikke en av de tilstedeværende NHH-studenter sa seg uenig eller prØvde å nyansere begrepene. Var man enig eller fant man påstandene for grove? Av hensyn til ikke-studenter og alle universitetsstudentene som var tilstede, burde man i hvert fall ha påpekt de progressive tendenser som gjør seg gjeldende ved NHH for tida. Dette er ikke skrevet som noe Ønske om å konkurrere med universitetsstudentene i venstreradikalisme, det er tross alt ikke tilfeldig hvem som studerer hva ... , men som et Ønske om å rokke ved enkelte firkantede oppfatninger om NHH-miljØet.

Jeg har en fØlelse av at det er en Økende erkjennelse om at miljØet vårt er for isolert og bærer preg av det. Videre at dette er uheldig og at vi bØr rette på det. Økende samkvem med andre utdanningssØkende synes å være utveien. Studentsenteret kan kanskje gjøre sitt. At en del NHH-stuaenter tar valgfag ved universitetet er også en kontaktskapende faktor, på samme måte som de geografistudenter som er her er det.

Konklusjonen blir at miljØdager og gjentagne klagesanger over våre egne problemer ikke er noe lØsning. BØr vi ikke sØke utover og på den måten se våre problemer i et annet lys, også for å skape vårt «image. som er i pakt med de rådende forhold?

G.MYRVANG.

K7's utmerkede fotograf er REIDAR SAUGSTAD. Han var også ansvarlig for bildene i forrige nummer.

3

REKTORS SPALTE: Et spØrsmål som ofte reises er: Hva er NHH's målsetting, og hvem definerer denne målsetting?

SpØrsmålet aktualiserer seg på en rekke ulike plan, bl.a. i offisielle formålserklæringer, i den politikk som fØlges i de lØpende interne avgjØrelser, og i den såkalte ideologiske debatt.

Offisielt fastsatte formålserklæringer for NHH er bare fremkommet 2 ganger: da regjeringen fastsatte vedtekter ved opprettelsen i 1936, og da Stortinget vedtok loven om NHH i 1963.

Etter vedtektene fra 1936 var det HØYskolens formål .å meddele en på vitenskapelig grunnlag hvilende undervisning til utdannelse av :forretningsmenn og handelslærere samt å fremme 'den vitenskapelige forskning på de områder HandelshØyskolen omfatter».

Etter loven av 1963 har NHH «til formål å drive akademisk undervisning og vitskapeleg forskning innanfor Økonomi, administrasjon og tilhØyrande fagområde>.

Den mest iØynefallende forskjell i de 2 formålsbestemmelser tør være at de personlige objekter «forretningsmenn og handelslærere» er forsvunnet, mens den opprinnelige faglige avgrensning «de områder HandelshØyskolen omfatter» er nærmere presisert som «Økonomi, administrasjon og tilhØrende fagområder».

Det var dengang arbeidet for opprettelsen av NHH tok til, og den fØrste formålserklæringen ble konsipert, naturlig å knytte formålsbestemmelsen til utdannelsen aven bestemt type av fagfolk. Universitetet utdannet teologer, jurister, medisinere, filologer, realister, og hØyskolene utdannet ingeniØrer, tannleger, veterinærer, agroUQmer. Opprettelsen av NHH var et tiltak for å skaffe næringslivet et brohode blant de akademiske yrker.

Formålsbestemmelsen av 1963 skiftet trykket fra utdannelsen av fagmannen til studiet av (og forskningen i) faget, uten å presisere i hvilket yrke faget ble forutsatt brukt. Bestemmelsen representerer for så vidt en «objektivisering» av formålserklæringen.

Men like selvfØlgelig som det er at studiet av f.eks. medisin eller jus forutsettes brukt i lege- eller advokatyrket, vil det da være at studiet av «Økonomi og administrasjon» skal

tjene som forberedelse for senere praktisk Økonomisk og administrativ virksomhet. ~ Når NHH undertiden henges ut som Så~ kalte leverandØr av ekspertise til næringsli. vet, så er dette ikke mer merkelig enn at f.eks. det medisinske og juridiske studium leverer ekspertise til sine felter av samfunns. livet.

Bortsett fra de to foran anfØrte erklærin. ger har samfunnet; representert ved regje. ring og Storting, ikke gitt noe eksplisitt di~ rektiv om NHH's målsetting. (Etter eksa. mensloven av 1969 er det åpnet adgang for Kongen til å gi forskrifter om eksamen og fag ved de akademiske institusjoner, men det forutsettes at institusjonene selv skal fremme forslag om slike forskrifter. Fore. lØpig er ingen slike bestemmelser gitt for NHH).

Det i lovs form fastsatte direktiversåPaBII rundt formulert at det krever nærmere .presisering. Praktiseringen av NHH's målsetting skjer da gjennom den poiitikk som fØll' 'ges i de lØpende avgjØrelser som treffes ,NHH's styringsorganer. . , . - :', De styringsorganer NHH for tiden har, er med lovhjemmel sammensatt av lærere andre vitenskapelige tjenestemenn samt stu. denter. (Formentlig vil ved neste lovrevi. sjon også ikke-vitenskapelige tjenestemenn komme med.) Styreformen representerer altså et rent indre selvstyre, - ingen utenfor. stående interessegruppe har noen represen. tasjon i styringsol'ganene.

Har utenforstående da overhodet noen mu. lighet for å påvirke HØyskolens målsetting, politikk og lØpende avgjØrelser?

Det er klart at HØyskolen som statsinstitu· sjon er underlagt Storting og regjering og dermed er avhengig av statens lovgivnings. myndighet, budsjettpolitikk og administrative praksis i den forbindelse (f.eks. stillings. struktur, arbeidsbetingelser o.U. Men det forhold at HØyskolen selv utformer sine budsjettforslag, betyr at staten egentlig her bare kan trekke opp grensene for hvor langt HØYskolens egne Ønsker kan imØtekommes.

Det er også klart at HØyskolen deltar i forskjellige former for samarbeid med andre institusjoner (f.eks. gjennom rektormØter, nasjonale fagseksjoner og ved representa. sjon i forskjellige former for offentlige eller halvoffentlige komiteer og utvalg). Men HØY1 skolen vil alltid være autonom i forhold til rekommendasjoner som fremmes av slik. organer, og den vil selv avgjØre om den vi

og

inngå i varig forpliktende samarbeidstiltak.

P å lignende vis kan det komme inn til I1øysk olen forslag som utarbeides av forskj ellige typer av eksterne instanser. HØYskolens styringsorganer vil da selvstendig avgjør e om slike forslag skal behandles og i tilfelle antas eller forkastes.

I1vis en skal tale om muligheter for ekstern innflytelse p å utformingen av H Øyskolens m ålsetting, politikk og lØpende avgj Ørelser , m å det være via arten av de forslag som fra ek sterne organer fremmes overfor HØYskolen.

Men det er i alle tilfelle HØyskolens egne styringsorganer som avgjØr om slike forslag skal følges. Det er da de meninger som medlemm ene av styringsorganene har, som i siste omgan g blir avgjØrende, slik disse utkrystalliseres ved vedtak, eventuelt flertallsvedtak, innenfor rammen av den gjeldende struktur av de enkelte organer.

Det er p å dette punkt at rent ideologiske innflytelser kan gjøre seg gjeldende. Det enkelte medlem av styringsorganene kan være tilhengere av den ene eller den andre ideologi, og han vil da - så langt han finner det forenlig med sitt embets ansvar: eller i samsvar med det gjennom valg mottatte mandat - kunne legge denne sin innstilling til grunn for sine standpunkter til oppfyllelsen av HØyskolens målsetting og utformingen av dens politikk.

Slik vil det vel alltid være i ethvert organ.

Men hensikten med å trekke dette fr em i den foreliggende forbindelse har vært å pointere at innflytelse utenfra p å HØyskolens styre og stell bare kan virke via de synspunkter som hevdes av HØyskolens egne r ette vedkommende, - ikke via noen form for direkte ekstern innflytelse i styringsorganene.

DAG COWARD.

STUDENTTINGET Studentsenteret Parkveien 1, tlf. 25 51 95 Kontortid: Mandag-fredag kl. 11.00-13.00 ST møter våren 1972: Tirsdag: 21. mars, 25. april Torsdag: 25. mai (valgmøte pluss ordinært)

ALL FORSIKRING

pA ETT STED

DET ER EN FORDEL -

også for skoleelever og studerende

FORSIKRINGSAKTIESELSKAPET

LIVSFORSIKRINGSSELSKAPET

VESTA ' N.~~~

HYGEA 5

ENQUETE : K7 Hovednummer har invitert 5 personer til å deLta i en enquete. Valget • falt på tre studenter og to representanter fra hØyblokka. Nedenfor vil en finne spØrsmålene som ble stilt de fem, samt de fantasirike svarene (1) .

SpØrsmål 1. Vi tenker oss at du plutselig fikk myndighet til å foreta forandringer (les forbedringer) i siviløkonom-studiet. Hva ville dette rent konkret resultere i?

Spørsmål 2. I samme åndedrett blir du utnevnt til mHjØsjef ved HandelshØyskolen. Hvilke tiLtak til forbedringer av miljØet kunne en da vente seg?

Spørsmål 3. Du har kanskje av og til Ønsket at du kunne hypnotisere foLk til å gjøre det du Ønsket? Om du virkelig kunne, hvem ville du helst hypnotisert og til å gjøre hva?

JAN ARNE MUNKEBY:

l . Jeg tror ikke vi får en bedre verden ved å akseptere samfunnsutviklingen slik vi ser den utfolde seg i dag mer eller mindre selvstendig. Dagens nybakte sivilØkonomer er imidlertid produsert for å opprettholde denne ekspansjon. Når vi snakker om fremgang tenker vi på størrelser som netto nasjonalprodukt, effektivitet, produktivitet og hva det nå heter alt sammen. Slike tankebaner forsterkes kraftig mens man går på NHH. Tall og modeller dominerer. Psykiske og fysiske forhold ved arbeidstakere og konsumenter er kun bibetingelser. Selve mennesket er blitt en ting. De fleste er vel enige om at det endelige mål for all aktivitet må være størst mulig og jevnt fordelt velvære fysisk og psykisk sett både i sosial og individuelle sammenheng. Det er min bestemte mening at dette ikke må bli et utopisk mål, det må gjelde både på kort og lang sikt. Dette fremkommer sjelden på HandelshØyskolen.

Dette impliserer endret undervisning på NHH . Jeg tenker her på felter som sosialfilosofi, «regnskapsfØring- over IIWmleskelig utvikling av velvære siste året i enhver bedrift, alternative organisasjonsmodeller hvor effektivitetsmålsettingen erstattes konkret med størst mulig sosial og individuell tilfredshet. Produktutviklingen må få direkte sammenheng med konsumentene og lØsrives mer fra profittbegjær. P sykologi undervisning må ikke gi grunnlag for manipulering av underordnede, men til å hjelpe sideordnede. Osv., osv.

D en som tror at størst profitt på lang sikt gir størst velferd, bØr ta seg en tenkepause

6

2. J eg tror ikke man kan snakke om ett miljØ ved NHH, det er mange små. Personene innen det enkelte miljø er bundet sammen av forskjellige forhold, såsom geografisk fellesskap, politiske oppfatn inger, religion, felles valgfag, kollokviegrupper , idrett osv. De aller fleste vil finne sitt miljø etter en del sØken vil jeg tro. P ersonlig hadde jeg store problemer den fØrste tiden her på NHH. Det ble mye fyll av det. Janteloven må Øyeblikkelig innfØres på HØYskolen. Fremdeles er mange studenter høye

på pæ ra. Det er det ingen grunn til.

Mannssamfunnet skulle jeg gjerne ha fjernet om j eg hadde kunnet. Lesepresset må reduser es slik at sosial aktivitet kan få muligheter til å utfolde seg.

J eg v ille videre som miljØsjef, skaffe flere v algmuligheter for fritidsaktiviteter.

Dessuten m åtte det gå an å organisere «mixing •. Med det mener jeg at man ga studenter muligheten til å oppgi interessefelt b ~de på det fysiske såvel som det åndelige plan og at jeg bidro til at felles interesser ble koblet sammen. La meg til slutt nevne at over dreven bruk av alkohol vanligvis bare er et utslag av udekkete behov i sinn og kropp . Til vern av seg selv og medstudenter bØr disse ta en tenkepause .

3. D et er en betenkelig metode som stilles til disposisjon, men skitt la gå. Jo, det måtte være at hele HØysimlen, studenter og lærere, tok et års permisjon fra «studiene».

Denne tiden skulle tilbringes i jobber eksempelvis som ekspeditØr, fisker, fabrikkarbeider, pensjonistsengeliggende, pasient i psykiatr isk institusjon og alt med utsikt om evig en gasjement.

H er var det fristende a angi spesielle navn i H Øyblokken, fok som etter min mening tr enger en tenkepause . Jeg mener at skal m an drive anvendt forskning, så m å man drive det der det er behov for det og med d et mener jeg til direkte fordel for de som h ar det vanskeligst Økonomisk og psykisk, f. eks. her i samfunnet.

-

ERLING STEIGUM:

1) I likhet med alle andre her på skolen mener også jeg at mye kan forbedres i sivilØkonomstudiet. En åpenbar svakhet med studiet i dag er alt for mange eksamener.

Når m an skal opp i tre-fire grunnkurs hvert semester, blir det ikke snakk om studi er i vanlig forstand . Tvert i mot fremmer det nåværende studieopplegg febrilsk pensumpugging der eksamenstatiske overveielser bestemmer hvilke bØker vi bØr «satse» på. P r insipielt mener jeg at eksamenssystemet er en svært uheldig og ofte urettferdig evaluer ingsform, men p å kort sikt kan systemet likevel forbedres ved: 1) HØyden en eksamen pr. år . 2) Bort med muntlig eksamen som i dag kun har en rent rituell funksjon. 3) Mindre fingradert karaktersystem (m aks. 4-5 karakterer) . 4) LØsere pen-

sumopplegg med stor grad av frihet ti' å velge alternativ litteratur. 5) Ved evaluering av eksamensbesvarelsene skal en i større grad premiere orginalitet, teoretisk fantasi og kritisk sans og i mindre grad kjennskap til spesielle teknikker og ukritisk «oppgulp» av lærebØkene.

Når det gjelder faglig innhold savner jeg en behandling av det politiske asjekt ved de Økonomiske vitenskaper. I alt det matematiske og tekniske er det viktig å ha for øye at Økonomi er et samfunnsfag, og at Økonomers viirksornhet (teoretisk o'g pxaktisk) har enorme (politiske) konsekvenser for det samfunn vi lever i.

2) Sa dere forbedringer? En person som f år så stor personlig makt m å jo bli korrupt, noe som neppe fØrer til forbedring av milj ;zlet (for andre enn meg)!

Men bortsett fra det tror jeg ikke en person kan gj øre så meget med miljØet. Ta f.ek s. festmilj Øet som hevdes å være utskjemt av fyll, hærverk, «sjekking. osv.

Man m å her studere årsakene til utskeielsene fØr en kan finne eventuelle lØsninger.

Fyll kan til dels skyldes frustrasjoner som fØlge av problemer og stress i studiesituasjonen, derfor kan et mer humant faglig

7

klima med mindre vekt på konkurransen og prestasjonene rette meget opp. Fyll kan og ha sin bakgrunn i usikkerhetsfØlelse eller fØlelsen av å være anonym og fremmedgjort i miljØet, og dettr. vil gjøre større utslag jo større arrangementet er og jo iler der er som kjenner få eller ingen andre.

Derfor: Intet salg av Øl på kjempearrangementene, i større grad arrangering av mindre lukkede tilstelninger der fler kjenner hverandre slik at den sosiale kontroll kan virke mer effektivt. I mange grupper blir det ansett som positivt at noen av og til tar seg et «realt fyll.. Altså må folks verdier endres, hvilket i alle tilfeller er en langvarig prosess.

Og så .damene» da. Det er mange som klager over at det bare kommer «småfans» på NHH-dansene. Det forunderlige er at det kommer damer i det hele tatt til et slikt kvinnefiendtlig miljø, hvor de utelukkende blir sett på som kjØnnsobjekter. En slik holdning gjelder nok generelt i vårt «mannssamfunn. men eksponeres spesielt tydelig på NHH-dansene. Som illustrasjon av disse holdningene, sa Per Fjeld-veggen.

3) Bortsett fra min fremtidige eksamenskommisjon i muntlig, som jeg gjerne så hypnotisert til å stille de «rette» spØrsmål, kunne jeg tenke meg å hypnotisere medlemmene av K7-redaksjonen, slik at de lot være å stille slike provoserende spØrsmål.

BITTEN JEVNAKER:

1) Større valgmulighet, f.eks .til å legge vekt på sarrilunnsØkonomien fremfor bedriftSØkonomien. For tiden er det . alt for mange baller i luften - et lite akademisk studium - da fordypning er rent praktisk umulig. For stort pensum i eie enkelte «småfag» forsterker dette - og det hele ender lett opp i en ren eksamenslesing.

Dette er jo ikke nye argumenter, men mitt inntrykk er at studiet er alt for oppstykket - og at man ikke får «oversikten» fØr det siste studieåret. Burde man ikke fatte sammenhengen i det hele fØr - . nette ville blant annet bidra til å motivere den enkelte utover eksamens «truselen ». . .

Jeg savner også en klar redegjØrelse av hvilke interesser som kjemper mot hverandre i samfunnet - og som vi fremtidige Økonomer må sees i sammenheng med.

8

2) Jeg ville støtte den Økte politiseringen av miljØet - da dette åpner øynene på folk - skylappene rives vekk - og vi tvinges til å revurdere vår menneskelige situasjon.

Det er dessverre slik at studiets overfladiskhet virker til en tilsvarende overfladiskhet i holdningen hos studentene. En hemningslØS full - som representerer et utstrakt selvbedrag - har hittil vært det korlsiktige lØsenet på den enkeltes stress, fØlelsen av ikke å strekke til, ensomhetsfØlelsen, ærgjerrighet. For hva er grunnen til at kaffe & kulturkveldene ikke har fått den etterlengtede virkning? Vi må snart akseptere oss selv slik vi er slutte å plassere hverandre i båser - og tørre å være sg selv. Som et eksempel kan jeg nevne at «ociginaler. ikke blir godtatt med en gang for hva de er og hva nytt og hvilke særpreg de kan bringe til miljØet. La oss komme frem bak vårr'e masker - enten det er i dusjen eller på discouteque - og la den menneskelige kommunikasjon ikke dØ hen i et innlært ordspill.

Rent praktisk ville jeg focsØke å gjøre kantina hyggeligere - det må jo være forferdelig å opptre på den scenen.

Videre arbeide for idrettsanlegget blant annet ved å sette igang kronerulling i dis-

triktet her -. Bomberommet og den nåværende situasjon ville jeg forsØke å «oppfriske. ved tilsvarende dusjkabinett for guttene.

3) Jeg ville hypnotisert interjuveren til ikke å stille et så dumt spØrsmål.

ANSGAR PEDERSEN: 1. J eg ville fjerne ordet «bedriftsØkonomi> i alle fa gplaner på skolen og konsentrere tilgj engelige (ressurser i arbeidet med å Øke innslaget av det som i amerikansk litteratur kalles . management. og _business administration ». Dette ville medfØre en markert endring av vår nåværende studieplan og våre undervisningsformer. En stor del av undervisningen ville bli gjennomført som case-undervisning, n oe som igjen ville innebære større plikter for studentene m.h.t. å forberede seg til und ervisningstimene. Studentene ville få et langt større medansvar for undervisningen enn de har i dag.

Det skillet vi nå har mellom Økonomiske fa g og andre fag ville bli mindre og fagenes betydn ing vil ikke bli målt etter i hvilken grad de var istand til å knytte ordet Økonomi til sitt navn, men etter hva de hadde å gi til lØsning av de oppgaver sivilØkonomer ]jlir stillet overfor.

2. F or å bedre miljØet ville jeg fØlge to hovedlinjer. Det burde bli mye lettere å forlate Høyskolen på et tidlig tidspunkt i studiet uten derved å betrakte seg selv som taper.

For å oppnå dette måtte studieplanen legges slik opp at det hvert semester var minst et kurs som kunne danne en naturlig avslutning på et kort studium. Kursene kunne være klart yrkesorienterte eller også egne seg som en del i et annet studium. Vi måtte gjøre kursen e slik at avlagt eksamen ga en aksep tabel grunn til å forlate skolen uten at studenten e hadde grunn til å fØle seg som tapere.

Den andre linje jeg ville arbeide etter var å begrense studenttallet og institusjonens vekst. Et miljØ blir aldri bedre, men svært ofte dårligere ved Økt stØrrelse på institusjonen. Hvis studietiden forlenges eller vi legger opp t il et hØyere studium, innebærer dette standpunkt at opptaket til ordinært sivilØkonomstudium begrenses i forhold ti~ nåværende opptak. Betingelsen for å følge en slik hard linje er at vi oppnår en lØsning som antyd et i mitt svar på spØrsmål 3.

3. J eg ville hypnotisere de politikere som

hadde avgjØrende ord ved utbygging av Høyskolen. Fikk jeg dem bare for meg, skulle jeg overbevise dem om at de burde gå inn for å bygge ut en og helst to andre hØyskoler i Norge i tillegg til NHH. Tre skoler av NHH's stØrrelse ville i praksis tilsi et fritt studium, tre forskjellige studietilbud med vekt på ulike emner og problemstillinger, og fremfor alt en sunn tevling om studenters og myndigheters gunst.

EDVARD VOGT: 1. Jeg ville kreve fire års variert praksis fØr opptak. Dernest et passende antall timers innsats i studentorganisasjoner eller politisk partivirksomhet eller humanitære aksjoner under studiet. FØrst med en erfaringsbakgrunn kan teori bli meningsfylt.

2. Når alle må delta i organisasjoner og aksjoner innenfor og utenfor NHH, vil miljØproblemene i den form de nå har, slutte å eksistere. Arkitekten burde for Øvrig ha anbrakt en mangslungen felleskantine for hØyblokk og lavblokkbeboere der hvor nå Biblioteket befinner seg, med mangfoldige Økologiske nisjer for stambord og småmiljØer.

9

tett system av iliusjoner. Det jeg Ønsker meg er å kunne knipse med fingrene på den måte som hypnotisØrer pleier å avslutte seansene med, slik at folk våkner opp og oppdager virkeligheten og begynner å handle i samsvar med denne. Måtte dette iallfall bli sosiologiens rolle innenfor NHH.

Nøkkelen til Matskapet Hos OJAKO er alle varer 10% billigere.

Tilbud 5-30%. Øl og mineralvann i kasser 10%.

Hvor mange tilbud vet jeg ikke, men alle fall over 100.

Velkommen innom

Kanskje en ekstra etasje kunne innredes over biblioteket hvor studenter og lærere kunne møtes på halvveien? Det blir neppe vanskelig å finne anvendelse for den overflØdige kantinen i 9. etasje. Student-kantinen kunne bli idrettshall og/ eller ekstra lesesal, samt fortsette som mØtelokale.

3. De fleste menn og kvinner er allerede hypnotisert. De lever i et fullstendig vann -

er verd et studium 10

Hatleveien 1, vegg i vegg med Hatleberg.

OJAKO Helleveien 44

det er ~trQtn$ ~ibtttbt også!

FOLKEBEVEGELSEN MOT KAPITALBEVEGELSEN Av FINN GUSTAVSEN EECs friheter er det stDrslagne tilbud som nå går inn i sin avgjØrende lanseringsperiode i Norge. MarkedsfØrere er storkapitalen og HØyre, DNA- og LO-ledelsen.

De fØrste er det kapitalistiske samfunnets herrer , de andre er dets administratolrer.

Til arbeidsfDlk over det ganske land går tilbudet om frie kapitalbevegelser. Hvorfor griper ikke platearbeider Hansen det med begjæ rlighet? Går det som Melander og Cappelen Ønsker, kan han satse sparepengene sine på <liksjer og verdipapirer i Hamburg og Bryssel istedenfor å fumle på Oslo BØI1S· Hvorfor jubler ikke sveiser Olsen - som Willoch og Bratteli - over den frie etableringsr ett, over muligheten til å etablere fabrik ker, banker, grossistfirmaer og varehus i Ruhr-Gebiet Og hvorfor er det ikke noen begeistring å spore hos bygningsarbeider Johansen som hos Selvig og Aspengren - over den komm ende frihet på arbeidsmarkedet i Mun chen og Roma? I dag bor han på brakk e i Oslo, nå foreligger Paris' .bidonvilles» som en lysende mulighet?

Kanskje kameratene Hansen, O;Sen og Joh ansen begriper at frihetene i Roma-traktene ikke er for dem. At frihe- ' tene er for andre; for dem som har kapital å bevege, ressurser å etablere med, Økonomisk makt til å utnytte det frie arbeidsmarked til det det er: tvangen for arbeidskraften - menneskene - til å flytte dit k apitalen trenger den.

«Kapitalen er mindre mobil enn arbeidskraften., sier bY'råkratene i Bryssel og Oslo: det er lettere - og riktigere - å flytte mennesker enn pengelr.

Herr ene Melander, Willoch og Selvig vet hva slags friheter det dreier seg om - og for hvem. Derfor satser de stort - og lurt.

Som det heter i HØyres fortrolige strategidoku ment som havnet i urette hender: ,For sakens skY'ld bØr vi derfor overfor målgr uppen «arbeidere spille en mer tilbaketrukket rolle, og erkjenne at Arbeiderpartiet/LO, og tildels Europa-bevegelsen, vil ha langt bedre muligheter enn HØyre til å få denne gruppen i tale ».

Kampen om norsk medlemskap kan ikke vinnes uten at den vinnes blant arbeidsfolk.

Og den kampen kan ikke vinnes av Melander, Willoch og Selvig, bare av Cappelen, Bratteli og Aspengren. Men også de fØrste har litt å by på. «Det skal ikke stå om penger», sa Melander Dm den stolI"e kDalisjonens kamp fDr det nykapitalistiske Europa. Det var på generalforsamlingen i Den nDrske Oreditbank, den stølI"ste av de store, som med tilfredshet noterte seg for et overskudd på 103 millioner.

I 1960 skatten I 1970 skatten I 1971 skatten

var oVelI"skuddet 14,4 millioner 9,2. var overskuddet 63,5 millioner 9.0. var overskuddet 103,5 millioner 14,2.

Siden 1. januar 1970 har vi praktisert et vondt stykke EEC a!l.lerede. Melanderne har gjort sine erfaringelI" av den «harmDniserin-·, gen » med EEC som har foregått stadig raskere de siste ti år. LØnnstakerne har gjort sine; av momsen på 20 pI10sent (som Arbeiderpartiet lovet å senke til i15 under valgkampen i 1969), og har betalt regningen for de veldige skattelettelsene meland erne fikk - mot 2 stemmer fra SF i Stortinget.

Verre blir skattesmellen for de små i åra som kommer ettersom EEC-harmoniseringen glir Dver i den fullstendige forening.

Melanderne - og sosialister, ~. vet hva som skjuler seg bak tåkepratet om «frihetene» og om Norges store sjanse til å «bli hØrt>, «være med og bestemme», «forme framtidas Europa ». Monopoliseringen og internasjonaliseringen av kapitalen har i våre dager gått så langt at det har sprengt de nasjonale grenser. Nasjonalstatene med egen lovgivning og med demokratiske spilleregler som til og med kan endre det politiske systemet, er en klamp om nykapitalismens fot i dens jag etter «Økonomisk vekst». Derfor den internasjonale stat, derfor Europas Forente Stater etter mØnster av AmelI"ikas.

Også Europa skal ta!l.e med en stemme: kapitalens.

Derfor: Folkebevegelsen mot Kapitalbevegelsen.

11

Miljødagen

FORSTEMMENDE at PRO-EEC-KAMPANJEN LEGGES I HENDENE PÅ REKLAMEBYRÅ' - Det er mildest talt forstemmende at Europa-bevegelsen overlater EECkampanjen til utenlandske reklamebyråer som tidligere har solgt bensin for FINA, og dessuten vært ansvarlig for salgsopplegg for South State . I annonsene som florerer i den kulØrte ukepresse, spilles det på forholdet mor/barn og andre irrasjonelle følelser.

Vi i Folkebevegelsen mot EF-medlemskap finner dette uhyre smaklØst, og vil i hvert fall ikke fØre vår kamp på de samme premisser. - Det er organisasjonssekretær i Folkebevegelsen mot EEC, Tor Berre, som uttaler dette i et eksklusivt intervju med K7 hvoednummer. Berre, som til tross for trØndersk sindighet kommer i affekt når vi utesker ham om dette reklameopplegget, har tatt seg fri fra filologiske studier på Blindern for å ofre hele sin arbeidslyst og energi på arbeidet mot EF-medlemskap. Han hevder selv at det har vært befriende å komme bort fra den politiske ghettoen på Blindern og i studentersamfunnet, for til gjengjeld å få kontakt med vanlige folk utover det ganske land.

FORHOLDET TIL AKMED:

K-7: Hva med forhaldet til Arbeiderkomiteen mot EEC og Dyrtid, Berre?

Berre: I Oslo jobber vi hver for oss. La meg understreke at SUF er den eneste ga:upperingen som vil opprettholde sin egen antiEEC-gruppe. Folkebebegelsen mot EEC er en tverrrpolitisk ol'ganisasjon som ikke haJl' organisatorisk samarbeid verken til hØyre eller venstre. Solidaritetskomiteen for Vietnam er i grunnen et bevis for hvordan SUF opptrer i fronter, da med eneste formål å vinne makta.

Folk som har forsØkt samarbeid med dem . har dål'lig erfaring p.g.a. at de benytter seg av aksjonsformer og argumenter som er lite heldige. Samarbeid er for SUF bare et ledd i deres politiske arbeid. K-7 : Hva så med den nye Folkebevegelsen for medlemskap?

Berre: Vi vet ennå for lite om den. Vi kjenner imidlertid til at Reidar Karlsen fungerer som leder, og det er jo litt paradoksalt i og med at han er formann i Foreningen Norden. Dannelsen av denne pro-bevegelsen må jo kunne tolkes som en misthllit til Europa-bevegelsen. Folkebevegelsen for er oppbygd etter de samme prinsipper som vår organisasjon. Jeg tror den vil få problemer med slagkraftige enheter i lokalsamfunnene, og her har vi en forse. De har imidlertid den fordel at de behersker størsteparten av pressa. Interessant skal det bli å se hvilken velkomst denne organisasjonen få'r når vi

14

tenker på at «Aftenposten » har uttalt at tverrpolitiske organisasjoner er sand i maskineriet i et moderne demokrati. K-7 : Og Ungdomsaksjonen for?

Berre: Den synes å ha til formål å fram_ stille det slik at de politiske ungdomsorganisasjonene ikke er representative for norsk ungdoms syn på EEC-medlemskap. Betegnende for organisasjonen er det jo at Per Ivar Moe kjØres fram som flagg. Det var jo han som ble intervjuet i forbindelse med aksjonsstart. Personlig mener jeg det er snakk om et rent underbruk av Unge HØyre.

STABIL MOTSTAND:

K-7: Hvordan vurderer Folkebevegelsen motstanden pr. dato?

Berre: Alle ikke-ledende galluper viser konstant motstand i alile store folkegrupper.

Jeg tror at tilhengerne har undervurdert betydning av å sette i gang kampanjen tidlig. En stor del av norske folk har allerede tatt standpunkt, og disse vil det bli vanskelig å påvirke til å endre holdning, all verdens reklamekampanjer og kjendiser til tross. Likevel er vi helt på det rene med at de store Økonomiske ressurser som tilhengersiden disponerer over vil bety en del. Vi skal likevel ikke glemme at vi har lokalutvalg i 320 kommuner, og kontakter i de Øvrige kommuner. Medlemstallet i Folkebevegelsen mot EEC er nå ca. 80.000, og det var artig å registrere et kraftig oppsving etter forhandlingsresultatet forelå.

TAP AV NASJONAL SJØLRADERETT: K-7: Spiller forhandlingsresultatet noen rolle for Folkebevegelsens strategi?

Berre: - Forsåvidt ikke, i og med at det ikke b le for handlet om de ting vi tillegger mest vekt, nemlig Roma-traktatens prinsipper. L ikevel har forhandlingsresultatet av dekket selve EEC-systemet i og med Norges kn efall p å jordbruks- og fiskesektoren. Det at vi så å penbart må oppgi vår nasjonale sj ølråd erett er etter min mening noe av det viktigste med hele EF-spØrsmålet. Det er jo også interessant å registrere at tilhengerne hadde forberedt kampanjestart i lang tid fØr forhan dlingsresultatet var kjent. Ved fiskeriminister Hoems avgang merket vi en åpenbar m angel p å argumenter på tilhengersiden, og fo rsØk ble da gjort p å å kriminalisere Folkebevegelsen. -

groteske eksempler. Jevnt over er det stor overvekt av tilhengerstoff. Et annet problem e r det at sentrale pressekontor her i Oslo sprer stoff om oss til hele landet, og da s toff som ikke alltid teller i vårt favØr. K-7: - Wernerplanen neglisjeres i stor grad i EF-debatten, kQmmentar?

Berre _ . Skånland-rapporten viser at EEC vil utvikle seg i den retning som er skissert i Wernerplanen. Dette vil bl.a. medfØre realisering aven politisk union, og det er innlysende at dette må tillegges stor vekt dersom en er opptatt av nasjonal sjØråderett. K7-tilhengerne mener miljØvernet blir bedre dersom vi blir med i EF? Berre - Når det gjelder livsmiljØet så er det mange momenter som angår det. Bl.a. vil vi f å ganske kraftig stigning i matprisene og dessuten kalkuleres det med en kraftig husleieØkning. Dette har statsråd Kleppe bekreftet, og det er jo ting som angår vårt nære livsmiljØ. Når vi så går over til å diskutere problemene med forurensingene, så er det det å si at disse problemene er av global n a tur og kan fØlgelig ikke lØses av regionale blokkdannelser. Disse må lØses på global basis, gjennom globale organisasjoner. Alt i alt skulle en totalvurdering tilsi et nei til EF-medlemskap, slutter Berre.

DISK RIMINERT I RADIO OG TV: K-7: - Folkebevegelsens forhold til radio og TV? Berre - I rene diskusjonsprogram får vi jo delta, men i nyhetstjenesten blir vi ganske k raftig diskriminert. Det så vi veldig klart i forbindelse med forhandlingene da tilheng erstoff ble lurt inn i stor stil. Vi kunne i denne forbindelse ramse opp ganske

-og når det så dekkes

til fest,

~.

_•• ~ .... .,!(

\/

\.

: '-1.-+ k ' - -Il' ' kommer

"j('

..':-1....

«slektsølvmønstrene» med i bildet sammen med lysestaker og bruks-sølv for øvrig fra

15

FAGKRITISK SPALTE:

Prof. Agnar Sandmo svarer Bjørn Sælen I K7 nr. 1, 1972, har BjØrn Sælen en del kritiske kommentarer til veLferdsteorien, som han ser ut til å oppfatte som en ren apologi for det eksisterende Økonomiske system. Jeg skal i det følgende få knytte noen kommentarer til denne oppfatningen. I et P .S. til sin artikkel antyder Sælen også at de som arbeider med denne delen av det Økonomiske fagområde, er drevet av egoistiske klasseinteresser. Denne insinuasjonen er tydeligvis rettet mot min person; jeg har skrevet flere artikler om velferdsteori, jeg underviser i faget, og jeg lØnnes etter sjefsregulativet. Jeg skal imidlertid ikke gå nærmere inn på denne delen av hans kritikk. Den er åpenbart av mindre interesse dersom en kan vise at hans oppfatning av selve velferdsteorien bygger på vesentlige misforståelser. Og det tror jeg at jeg kan.

SYSTEM OG TEORI

En hovedkonklusjon i velferdsteorien er at et perfekt frikonkurransesystem leder til en Pareto-optimal ressursallokering. Sælen betegner dette som «kapitalismens store forsvarsargument». Det kan det nok være noe i, men det er ikke alle som er av samme oppfatning. Den polske Økonom Oscar Lange ytet i 30- og 40-årene vesentlige bidrag til moderne velferdsteori. Men i sin kjente bok On the Economic Theory of Socialism hevdet han at en sosialistisk Økonomi i praksis var det system som ville komme teoriens frikonkurranseideal nærmest, og at velferdsteoriens optimalitetsbetingelser ville være av størst interesse for sosialistiske planØkonomer. Dette synspunktet har jeg for Øvrig referert i forelesninger. Poenget med å trekke det frem her, er at ingen Økonomer har hevdet at velferdsteorien gir et utvetydig svar på hvilken Økonomisk organisasjonsform som alt i alt er den beste. Teorien gir oss en målestokk for vurderingen av faktiske Økonomiske systemer, men ikke alle sider av de alternative systemene som er interessante, kan måles med den. Den antyder imidlertid at en effektiv ressursallokering kan oppnås gjennom et system med desentraliserte markeder, forutsatt at visse betingelser er oppfylt. Dermed blir den også et nyttig hjelpemiddel til å forstå de problemer som oppstår når disse betingelsene ikke er oppfylt.

16

INNTEKTSFORDELING OG p ARETO-OPTIMALITET

Sælen har selvsagt rett i at Pareto-optimali tet er et begrep som er nØytralt i forhold til inntektsfordelingen. Sagt på en annen måte: Uansett hvor skjev - eller hvor jevn - inntektsfordelingen i samfunnet er, kan vi stille opp kriterier for en Pareto-optimal r essursallokering. Men nettopp derfor er dette optimalitetskriteriet av interesse uavhengig av formen på inntektsforde lingen i samfunnet.

D ette betyr selvsagt at et slikt optimalitetsbegrep er av begrenset etisk betydning.

Dette er bl.a. i mine forelesninger vist ved innfØringen aven velferdsfunksjon. Det er da lett å vise at selv om velferdsfunksjonen respekterer enkeltindividenes preferanseordninger, kan en Pareto-optimalressursallokering godt bli rangert lavere enn en allokering som ikke er P areto-optimal. Men for enhver ressurssallokering som ikke er Pareto-optimal, finnes det minst en annen allokering som er bedre enn denne i velferdsforstand og som er Pareto-optimal.

Etter min mening har velferdsteorien et vesentlig bidrag å yte til forståelsen av Økonomiske ressursallokerringsproblemer ved å peke på den konflikt som ofte er til stede mellom kravet til effektivitet og til rettferdighet i fordelingen. Man lØser ikke denne konflikten ved å kaste vrak på teorien.

IW L LEKTIVE G ODER

VALGMULIGHETER I UNDE RVISNINGEN

Sælen hevder at kollektive goder «faller utenfor systemet». Jeg forstår ikke helt hva han mener med dette. Sammenhengen mellom Pareto-optimalitet og frikonkurranse refererer riktignok til et system med bare individualgoder, men det betyr ikke at teorien neglisjerer de kollektive goder. Tvertimot har det vært lagt ned et stort arbeid på å utvikle et teoretisk apparat for å analysere ressursallokeringen når systemet også omfatter kollektive goder. En del av denne teorien er f.eks. presentert i Leif Johansens Offentlig økonom i kk, og jeg har gjennomgått andre sider av den i forelesninger. Både Johansens og min og all annen Økonomisk analyse av disse problemene som jeg kjenner til, er basert på det velferdsteoretiske begrepsapparat .

Fra og med , siste høstsemester har hØyere kurs i samfunnsØkonomi inneholdt en forelesningsserie over «Ressursallokering og Økonomisk velferd •. Et hovedformål med dette kurstilbudet er å gi studentene en innsikt i samfunnsØkonomiens mekanismer for ressursallokering. D et kan selvsagt rettes kritikk mot det opplegget som er valgt, men ikk e på det grunnlag som Sælens artikkel bygger på.

Ingen av de synspunkter som han hevder, er blitt underslått i forelesningene, og de er også godt dekket i pensumlitteraturen, noe han for Øvrig selv dokumenterer ved sitt sitat fra Dorfman. Det står derfor u klart for meg hva han ønsker å oppnå gjennom sitt krav om større valgmuligheter, og det ville også være av interesse å få vite hvilke alternativer han mer konkret har i tankene.

Sovjet-ekskursjonen var en suksess.

Det har i første rekke deltagerne æren for.

Men valg av reisebyrå er også viktig.

Snakk med oss enten det gjelder ferie eller forretningsreise Velkommen oppom - eller ring

WINGE REISEBUREAU - TARNPLASS 5 - TELF. 211080

KREDITKASSEN Torga1m. 11 , 5000 Bergen , telefon 217770, telex 42760

17

HOLMGANG mellom

TRYGVE DE LANGE og TORSTEIN DAHLE Ledere: Myrvang og Pedersen

K 7: I et brev fra Libertas ble næringslivet advart da AP tok over regjeringsmakten om . at nå ble det hardeTe tider. Har man inntrykk av at det spiller noen rolle hvem som sitter med regjeringsmakten?

T. d. L. SelvfØlgelig spiller det en rolle hvem som styrer. Av AP's program og partiets politikk i praksis går det klart :llram at det betyr en skjerping for næringslivet.

Brevet var bare en oppsummering av AP's tidligere uttalelser.

T . D.: Mens den borgerlige regjeTing inntok en vaklende holdning til EEC-spØrsmålet, har AP fØrt en fast medlemskapslinje. Den nåværende regjering er monopolkapitalens tro tjener, mens Borten-ministeriet mer rep'r esenterte småborgerskapet og bØndene.

K7 : Driver AP sniksosialisering?

T. d. L: Nei, en åpenbar sosialisering med stadig stØI1l'e overfØring av penger og makt til statlige organer. Dette begrenser den enkeltes frihet i stor grad.

T . D .: AP-regjeringen og norsk monopolkapital har de samme målsettinger når det gjelder å administrere bedriften Norge, nemlig profittmaksimering. Det er en sterk konsentrasjonstendens i Norge i dag, noe som reduserer de næringsfriheter Libertas kjemper for.

T .d.L.: Monopolkapitalen er en floskel.

Men jeg nærer en sterk skepsis til konsentrasjonen i næringslivet. Dette er noe som svekker markedsmekanismen.

Imidlertid anser jeg den statlige «monopolkapitah for den farligste fordi den har lov og autoritet i ryggen. Vi må tilstrebe en balanse mellom stat og næringsliv som sikrer den enkelte den stØrst mulige frihet.

K7: Er sosialistiske sivilØkonomer en selv-

18

motsigelse slik som hevdet blant annet av «F armand»?

T. d. L.: Nei, det kommer an på hva en vil bruke sin eksamen til. Jeg er imidlertid bekymret over sosialister hvor de enn befinner seg, og tallet på sosialis,teT går her på NHH som ellers opp og ned. Dere er bare oppe i en uheldig periode, stort sett il'åder fornuften!

T. D. SivilØkonomer utdannes til å bli næringslivets tro tjenere. Det Økende antall sosialister blant oss har nok sammenheng med utviklingen i kapitalismen, men det kreves en viss politisk påvirkning, og personlig vil jeg arbeide for at flest mulig NHH-studenter skal bli sosialister.

K7: Viser ikke det beryktede SUF-notatet fra Den norske Creditbank at næringslivet ser spØkelser ved hØylys dag når det gjelder venstreradikale mennesker?

T. d. L. : Nei, den gang var SUF-infiltrasjonen et faktum. Notatet avdekket disse forhold, noe som har bevirket at vi i dag ikke har de samme farer for infiltrasjon.

SUF har ingen sjanser på arbeidsplassene lenger, arbeidsfolk reagerer på SUF's språkbruk og arbeidsmåten deres.

StØtten til Stalin har gjort SUF til skamme.

T. D.: SUF-notatet kom ikke overraskende. Det var et forsvar fra mOI?-opolkapitalens side mot krefter som motarbeider deres interesser. SUF gjØr et godt arbeid på arbeidsplassene og den marxistisk-leninistiske klasseanalyse blir forstått av arbeiderne.

K7 : Vivil komme litt inn på lØnnsoppgjØret. Mens enkelte gruppar krever lØnnSØkning p å opptil 20 prosent, svarer NAF at det ikke er grunnlag for lØnnSØkning over-

hodet i den nåværende situasjon. Her kan også nevnes at det fra presumptivt objektivt hold, nemlig sjefsdirektØr i Norges Bank, Knut Getz Wold, blir manet til måtehold.

Hva er mest realistisk?

T. D.: Jeg forstår godt Getz Wold og NAF. Det er nØdvendig og Ønskelig med måtehold slik kapitalistene ser det. Men hvordan har folks levevilkår utviklet seg?

Det har vært en kolossal prisØkning. Prisstoppen som ble tatt i bruk var ingen prisstopp men en slags pri&egulering. Folk flest har fått dårligere levevilkår og det er nØdvendig med kraftige lØnnsØkninger.

T. d. L.: Dale svarer galt. I 1971 var det høyer e reallØnnsØkning enn vi har hatt fØr.

Sit uasjonen i dag kan oppsummeres slik: det er veTre å være arbeidslØs enn ikke å få noen reallØnnsØkning. Men jeg skulle tro det blir realQØnnsØkning i alle fall. En må også ta i betraktning at trYlg deavgiftene er avhengig av lØnnsutviklingen. Trygdeavgiftene har jo blitt en hard bær for mange bedrifter.

K7: Forslag til lØsning av lavtlØnnsprobblemet?

T. d. L.: Hre kreves det solidaritet i arbeidstakernes rekker. Noen må gi avkall på noe for at andre skal komme bedre ut.

T . D.: Jeg var enig i det med trygdeavgiftene. Dette setter fart i nedleggelsen av mange bedrifter. Igjen ser en at staten trekker inn ressurser som gjØr det lettere

for monopolkapitalen å knekke småbedriftene. Ellers er det bemerkelsesverdig at en Libertas-representant maner til solidaritet blant de fagorganiserte.

K7: Hva ville dere som statsminister forandre på i norsk Ølmnomisk politikk?

T.d.L. : Jeg ville ned[egge den statlige dominans og privatisere der det overhodet var mulig. I boligpolitikken ville dette avstedlmmme langt bedire forhold for mange mennesker. Jeg tror også at jeg ville overfØre utlånene fra Husbanken til private banker.

Ellers ville jeg sette kraftige reformer igang i Statsadministrasjonen for å ;rasjonalisere denne. Idag bygger jo Statsadministrasjonen på en grunnvoll som ble lagt i slutten av forrige århundre. Jeg tror at det er enighet om dette langt inn i visse SF-kretser.

T . D.: Jeg har ingen interesse av å bli regjeringssjef, forsåvidt vill~ jeg være like langt. Men jeg har et langt annet siktepunkt med mine reformer . . Jeg har ingen tr o på at noen norsk regjering i dag utformer det samfunn vi Ønsker. Hva som sies på Stortinget er av underorflnet betydning.

Det er en fiksjon å tro at samfunnet styres av Storting og Regjering. Staten er i dag med på å opprettholde det kapitalistiske system. Det eneste fornuftige i dag er å arbeide for en sosialistisk revolusjon.

."

19

-

ZODIAK Zodiak er avledet av zodiakus som betyr dyrekretsen. Den klassiske utformingen av zodiaken finner De i NKP's merke.

Det betyr ikke at vi er astrologer som ser inn i fremtiden og som spør etter hvilket stjernebilde De er født under.

Det eneste vi tør si er at alle bør ha sin forsikring. For ingen er født under en så heldig stjerne at ikke forsikring i en eller annen form øker tryggheten.

Og trygghet er det beste.

Norsk Kollektiv Pensjonskasse .~ Murhjørnet - Bergen - Telefon 211020

Studentkonto En studentkonto i Bergens Kreditbank gir Dem oversikt og orden i studieøkonomien - og åpner mulighetene for tilleggslån og etableringslån.

Ch ristiesgt. 9 Forhør Dem nærmere i banken.

Danmarksplass

BERGENS KREDITBANK A-S Vågsalm . 14-22 -

IKKE STØRST -

Telefon 21 6600

MEN EFFEKTIV

Landås Laksevåg, Damsgårdsgt. 22a Jernbanen 0vregt. 14 Oasen Bydelsenter Fyllingsdalen

MILJØVENNLIG FRITIDSTILBUD MiljØet balanserer på den

kriti~ke

lina

Lor tiden, og det ~kulle vel ikke forundre

noen om de for~kjellige tillit~menn i ufaglige (og faglige) ~tyre og ~tell til sine tide[" fØler ~eg en ~mule fru~trerte og går litt lei etter alle vondord om miljØet ~om ~tadig faller.

Det kan vel derfor være på tide å understreke at det såvisst ikke er de igangvæ rende aktiviteter det er noe i veien med.

Styret, klubbutvalget, kulturutvalget, idrettsutvalget og alle de andre gjØtr en kjempeinnsats det er all grunn til å være takknemlig for. Studentene tilbys da også en

20 )

mengde arrangementer av svært stor verdi her ved skolen: Gode foredrag, verdifulle debatter, stor underholdning, både musik alsk og verbalt, dans OØrdagsdansen er bra den, stort sett som man Ønsker den) og masse masse annet.

Det skulle således være innlysende at det ikke er mangelen p å aktiviteter og fritidstilbud det er noe i veien med. Alt ligger framifrå tilrette for et godt miljØ. Her er flere og bedre utenomfaglige tilbud enn jeg vet om på noen annen utdanningsinstitusjon.

Nei, det er nok mye den enkelte student

,som bØr gå i seg selv og rette på saker og ,ting. Det er oftest der det skorter. Er det je g som er med og skaper en dårlig ånd?

Er d et jeg som ikke kan holde kjeft når noen opptrer i Klubben? Som ikke stiller på utkommanderingene? Som stihler på alle arran gementer, men finner noe å sette fingeren på allikevel, uten å yte noe selv?

Som er så opptatt av derivering og lesing at jeg ikke har fått øynene opp for de verdier de utenomfaglige aktiviteter gir, og derfor ikke benytter meg av noen av dem?

Man snakker så mye om prioritering av verdier i vårt samfunn i dag. Materielle ver dier er fordØmt. De samme menneskene har selv ikke fått øynene opp for at aldri ' har vel tilbudet av immatrielle tilbud vært større, aldri har vel folk vært mindre opptatt av å benytte seg av dem.

La oss bedre miljøet ved å benytte de mange mulighetene som står til disposisjon for oss her , ved skolen. ~ Og kanskje være ,med selv å framskaffe flere om det er noe 'vi savner. f Måtte de forskjellige studenter som har 'tillitsverv ta dette som en blomst til seg selv for at de bidrar ' med sitt til de ulike aktivitetene, og dermed miljØet. Selvsagt har d e mye igjen ' for det personlig, - og det har i sannhet de andre studentene også, selv om det ikke alltid vises i ens opptreden. p.

FOR 7 5 A R SID E N lste mars 1897 BICYKLE-RYTTERE gjør veiene usikre. Igaar ved 1f25-tiden overkjØrte en yngre handelsmand en diakonisse paa den nye Maldevei. Det saa stygt ud.

Baade rytteren og damen blev liggende i sølen. De havde ganske vist ligget der endnu, om de ikke havde kommet op igjen.

x.

Vi har undersØgt sagen hos vedk. handelsmand, der oplyser at han ringde i betimelig tid. To diakonisser, som gik foran, snudde sig og saa, der kom en rytter farende. Den ene gik til siden, mens den andre sprang tvers over veien og midt imod bicyklen, saa hun for overende og rytteren af hesten længst bort paa veien og slog sig adskilligt, dog ikke værre, end at han er i sin forretning idag. Diakonisserne gik sin ~et ~ ud en å forhøre sig om rytterens befindende der han laa i veien IlJoksaa hjælpe~ lØs. Nogen andre spadsereIJJde kom til og hj.alp ham tilrette. c

Fra Bergen beretter «Bergens Aftenblad»: En mand blev indbragt i fyldearresten igaar aftes efter aa ha nydt sprit i fast form. Denne delikatesse hadde han nydt som paaleg paa smØrrebrØd.

NB! DEADLINE NESTE NR. 25. APRIL.

Lån og stipendier fra Statens lånekasse kan heves hos oss.

Apn din «studiekonto» i nærmeste bank:

SPA.REBA.NKEN Filial 0yjordsveien -

vis El vis NHH

ilt

21

Når du har reiseplaner, ring eller kom innom.

Billettene kan vi besørge bragt eller sendt.

Vårt rutenett for studentfly dekker i år langt flere strekninger enn noen sinne før - Europa, Amerika, «nære» og «fjerne» østen samt Nord- og Sør-Afrika.

Alt dette i tillegg til hva vi kan tilby av ferieforslag innen- og utenlands.

Vårt sommerprogram er ferdig om kort tid.

Velkommen innom til en reiseprat.

STUDENTENES REISEBYRA Studentsentret, Parkvei 1

Telefon 2331 90 -

91

Stedet hvor alle studenter kan få sine behov for .mat og drikke til lavpris.

VARER BRINGES

x,ulaJ~ Lavpris.

VIS A VIS NHH

HILMAR REKSTEN

22

UNIVERSITETSBOKHANDEL

Spesialbokhandel for

HANDELSH0YSKOLESTUDENTER N.H.H., Helleveien 30, tlf. *256500

STUD lA

Studentsenteret, Parkveien 1, tlf. *21 51 95

De prekliniske inst. - Arstadvei 19 - Tlf. 293641

DE ER ALLTID VELKOMMEN! ORDEN - OVERSIKT MED KONTO I BANKEN Her kan studiel책n i Statens L책nekasse og andre midle,. De disponerer g책 inn ; sparekonto eller sjekk-konto.

VESTLANDSBANKEN

STUDENTENES MØTESTED når det er snakk om klær!

Spesialservice mot fremvisning av studiekort.

I

VÅREN NÆRMER SEG! Moderne nyheter for unge menn: • Nye tweedjakker og blazere i godt utvalg fra kr. 285,00 • Benklær, smarte nye modeller fra . . . . . . . . .. kr. 98,00 • Skjorter, velg selv i fasonger og farger! . ... kr. 49;50 NB! VI HAR LEVI'S -

UTVALGET FOR STUDENTENE!

Høyskolestudenter er populære kunder hos oss!

Velkommen lti

EIDENBOM~ STRANDGATEN

52

Disponent: Siviløkonom P. Eidenbom

J. W. ElDES BOKTRYKKERI A.S • BERGEN