K7 nr 02 - 1973

nr. 2 april 1973 10. 책rgang

K-7 10. ÅRGANG JliR.2 APRIL 1973 Utgitt av NORGES HANDELSHØYSKOLES STUDENTFORENING Redaktør:

Håvard Teigen

Redaksjonsmedlemmer : Ole Widme Birgit Helene Jevnaker Forretningsførarar: Per Håvard Kleven Geir-Ove Skogø Adr. Helleveien 30, 5000 Bergen Tlf. 25 99 66 Utgiveren har intet redaksjonelt ansvar.

Leiar I dette nummeret fell det seg naturleg å ta

finansieringa av K-7 Hovednummer opp til diskusjon. Dette skulle ha vore gjort før, men vi som steller med dette organet trong vel som mange andre litt ekstra for å vakne opp. (jfi-. artikkelen »FrierijOvertramp» s. 23) Hovednummeret blir i dag delt ut gratis til NHH-studentar og eindel kontaktar utanfo r NHH. Trykkinga av avisa i den form og det opplag den har i dag er ganske kostbar, i overkant av krAOOO pr. nummer.

Hovednummeret er organ for NHHS, men av ein eller annan grunn er det etablert eit prinsipp om at trykkings- og spreiingskostnader skal bli dekt gjennom annonseinntekter. Dette har gjeve seg mange og tildels alvorlege utslag: ( l ) Det har vorte svært vanskeleg å få forretningsførar. Dette av gode grunnar.

Forretningsførarjobben har vorte ein av dei mest tidkrevande og ansvarsfulle i NHHS. (2) Talet på nummer som kjem ut kvart semester og storleiken på kvart nummer

blir ikkje avgjort av NHHS, men av den inntektskjelda vi har: Annonsørane.

(3) Vi som jobbar i avisa sit stadig med ei underkommunisert kjensle av at vi ikkje står fritt i høve til dei som i røynda finansierar avisa. Denne mangelen på fridom gjeld både innhaldet i avisa (politisk farge og emneval) og plassering av annonser.

Punkt l er det evige problemet til valkommiteen og eg skal ikkje knyte fleire kommentarar til saka.

Punkt 2: Hovednummeret er NHHS sin avis.

Det skal presentere miljø og meiningar til resten av samfunnet. Gje informasjon. Det er vanskeleg å forstå at det skal ve re nokon samanheng mellom behovet NHHS har for å gje slik informasjon og den meir eller mindre tilfeldige tilgangen på annonseinntekter til kvar tid ..

Dersom NHHS meiner at det ikkje er ein slik samanheng, bør dei velge ein finansieringsmåte som gjer at studentane sjølve kan avgjere kor mange nummer som skal kome ut.

Punkt 3: Mange hevd ar framleis at pressa er like »fri» sjøl om ho er økonomisk avhengig av annonser fra næringslivet. Eg veit ikkje om det er nokon som går rundt med slike førestellingar her på NHH. I tilfellet ber vi om at dei studerar nøye det brevet som våre forretningsførarar har funne det naudsynt å sende til potensielle annonsørar. Det er flaut at talsmenn for eit NHHS-organ på dette viset må krype til »Kjære næringslivsmann» for å gje politiske forsikringar.

Dette er ikkje primært eit åtak på forretningsførarane. Eg vil gjerne slå fast at dei gjer ein framifrå innsats og jobbar godt. I ein slik pressa arbeidssituasjon er det imidlertid lett å gjere visse overtramp. Dette.har skjedd i denne situasjonen, men NHHS har sjølveit ansvar gjennom dei arbeidsvilkår og den organisasjon Hovednummeret har fått.

NHHS kan ikkje vere tent med dette. Eg fattar heller ikkje kva for filosofi som ligg bak at næringslivet skal betale vår avis.

På denne bakgrunn vil det på fyrste møte i NHHS etter påske bli fremja eit forslag om at NHHS garanterar ein verdig levemåte for sit eige organ. Korleis dette reint teknisk blir gjort har mindre interesse i høve til det overordna prinsippet: EI FRI PRESSE. H.T.

3

REKIDRS SPALTE Vi er nå allerede kommet langt inn i et forhåpentlig godt - arbeidssemester, og de utenomfaglige aktiviteter ser stort sett ut til å trives. I og med at også vi ansatte nå er blitt knyttet til en organisert helsetjeneste, får vi imidlertid i tur og orden beskjed om at kondisjonen burde ha vært bedre. Skal vårens parole bli: Større oppslutning o m trimløp , fotb alltrening m.v.?

H ø y sko le ns informasjonsorgan, »NHH-nytt», søkes nå utbygd, slik at det kan gi fyldigere opplysninger om det som foregår på Høyskolen . Redaktør er undervisningskonsulent Kjell Sletten. For de som ønsker nærmere opplysninger f.eks. om paviljongbygget , som nå heldigvis skyter raskt i været, Høyskolens forhold til Norges Fiskerihøgskole e.l. , er det bare å gå til »NHH-nytt».

Redaktøren vil for øvrig sikkert være takknemlig for tips om saker det bør gis nærmere informasjon om.

Etter at budsjettbehandlingen var overstått, har Kollegiet , i tillegg til de løpende saker, besluttet å ta opp på fritt grunnlag en del sentrale problemområder ved Høyskolen.

Hittil har en hatt en generell meningsutveksling omkring Høyskolens administrasjon og ledelse. Administrativt Forskningsfond og Norges Handelshøyskoles Kursvirksomhet, og idet dette skrives har en tatt opp spørsmålene omkring omlegningen av siviløkonomstudiet. Formålet med disse drøftingene er i mindre grad å nå frem til konkrete vedtak, selv om det ikke sjelden kan bli resultatet. Siktepunktet er mer å få avklart prinsipielle synspunkter, få brakt på det rene om det foreligger problemer en ikke er oppmerksom på, osv . Et unntak blir imidlertid kanskje arbeidet med omlegningen av siviløkonomstudiet, hvor det kan være meget som taler for at Kollegiet bør gripe relativt håndfast inn for å få en fortgang i arbeidet.

Når dette leses, er det forhåpentlig allerede tatt initiativ for å føre studieplanarbeidet videre. Det kan imidlertid i alle tilfelle ha interesse å si litt om sakens gang hittil.

Den omfattende omlegning av siviløkonomstudiet, som fant sted i 1963, var opprinnelig mer tenkt å være et utgangspunkt for en kontinuerlig revisjon enn en 4

fast ramme for en lengre årrekke fremover. I den anledning ble det nedsatt et studieplanutvalg, som skulle kartlegge behov for endringer og avgi en årlig rapport om sitt arbeid. Dette utvalg avga en rapport ved utgangen av 1964, men arbeidet er senere ikke blitt fulgt opp.

Etter at studieplanutvalget i 1965 må sies å ha avgått ved en stille død, ble det vel 3 år senere, dvs. i april 1968, foretatt en nyetablering aven bredt sammensatt studieplankomite. Styret i NHHS oppnevnte for øvrig en egen Studentenes studieplankomite i januar 1969, og den hadde allerede i mai s.å. sin innstilling klar. Den første rapport fra Høyskolekomiteen kom i mai 1970, og i april 1971 avga den sin rapport nr. 2.

Det var alminnelig enighet om, da de nevnte rapporter ble avgitt, at omlegningen av siviløkonomstudiet var en høyprioritert hastesak, og Høyskolen forpliktet seg således både i sitt finiårsbudsjett for 1972-75, avgitt 11.8.1970, og sitt budsjettforslag for 1972, datert 28.1.1971, å topp-prioritere omlegningen, etter utbyggingen av Høyere avdeling, med sikte på en nødvendig kvalitetsforbedring. I dag kan en bli i tvil om disse løfter kan bli innfridd i rimelig tid før utløpet av perioden 1972-75 .

Det er et par forhold som faller i øynene når en forsøker å få en oversikt over sakens gang i de årene som er gått siden studieplan-

komiteens første rapport ble avgitt. Det første er den generelle enighet om at komiteens rapporter er av høy kvalitet, at arbeidet fortjener sterk anerkjennelse, og at de fleste hovedtrekk i forslagene kan sies å ha blitt akseptert som det grunnlag en revisjon av siviløkonomstudiet bør bygge på. Det annet er at det på tross av at saken har vært behandlet en rekke ganger i lærerrådet, ko llegiet, avdelingsstyrene, fagseksjonene og studentforeningen, ikke har vært mulig å få noen effektiv fortgang i saken. Det er neppe for sterkt tatt i å si at en siden 1970/71 ikke er kommet stort nærmere en praktisk løsning på de sentrale spørsmål en omlegning av studiet reiser, enn umiddelbart etter at komiteens innstilling ble avgitt.

Det kan selvsagt være en rekke forklaringer på at hele arbeidet med en revisjon av siviløkonomstudiet kan stå i fare for å stagnere. Noen vil kanskje kunne peke på at miljøet tilsynelatende delvis lider aven »diagnostiseringsnevrose», som vanskeliggjør en overgang fra alminnelig filosofering omkring målsettinger og prinsipper til praktisk handling. Andre vil kunne hevde at selve den organisatoriske form arbeidet etterhvert har fått, er svært lite effektivt, og at en må finne frem til enklere former for fremdrift. Atter andre vil muligens kunne si at det neppe kan være noe særlig stort behov for en omlegning, når det synes å være en såpass liten vilje til å få &jennomført en revisjon .

I og for seg kan det sikkert være en god del i de nevnte og andre forklaringer. Imidlertid tror jeg at en i hvert fall ikke bør

akseptere et eventuelt synspunkt om at den nåværende studieplan er bra nok som den er inntil misnøyen blir så stor at en revisjon tvinger seg frem av seg selv. Kritikken av f.eks. arbeidspresset i de første semestrene, de mange grunnkurseksamener, vekten på plenumsforelesninger i studiets første del, spenningen mellom undervisningsopplegget for 3 år og den faktiske studietid på &jennomsnittlig ca. 4 år, de iøyenfallende ulikheter i opplegg og krav i de enkelte seminarer, den manglende balanse mellom foretaks- og samfunnsøkonomi i de høyere kurs osv., kan ikke tilbakevises bare med en henvisning til at det ikke har vært mulig å få en tilstrekkelig fortgang i arbeidet, eller med at alt vil bli bra hvis en løser enkelt problemene hver for seg. Det spiller liten rolle om man her vil snakke om en ny studieplan, en revisjon, en omlegning e.l. I alle tilfelle bør en nå søke en koordinert løsning på de problemer som har samlet seg opp.

Kollegiet har, når dette skrives, tatt sikte på å få slått fast de endringsforslag som det stort sett er enighet om, og med utgangspunkt i denne ramme å få fastsatt et stramt tidsprogram for en utforming av de praktiske tiltak som kan gi kjøtt og blod omkring et slikt skjelett. Forhåpentlig har, når dette leses, alle interesserte reagert positivt på et slikt initiativ. Det er nå gått i hvert fall 5 år siden det organiserte arbeid med en omlegning av siviløkonomstudiet ble tatt opp.

Kan vi være bekjent av at 5 års arbeid skal løpe ut i sanden?

OLA V HARALD JENSEN

SKOLEMATERIELL BØKER PAPIR

5

Planene for et industriøkonomisk institutt Av SVEIN RANDA

Svein Randa gjev i denne artikkelen eit kort oversyn over planene for eit industriøkonomisk institutt. Utan å ta stilling til heile sakskomplekset peiker han på eindel moment som vi bør stille spørsmålsteikn ved: - Er vi tent med ein overgang til anvendt forskning?

- Korleis harmonerar målsetjinga om at instituttet skal bli ein sentral faktor i industripolitikken i framtida med den fare det er for at det offentlege blir i mindretal i styret?

- Er vi tent med ein aukande tendens til å skilje forskning og undervisning?

etterspørselsstudier, analyser av mulig!letene for å utnytte den tekniske utvikling, finansieringsproblemer. Det tilrådes av faglige grunner at instituttet legges til Bergen. Utvalget er kommet til at IØI administrativt bør sortere under Industridepartementet, dvs. at dette departementet har ansvar for offentlige til~kudd og oppnevner instituttets styre formelt. Styringsorganer for IØI er et styre på 12 medlemmer, fra Ind.dep. O), Finansdep. O), LO (3), Norges Ind.forb. (2), NHIF O), NTNF O), Strukturfinans O) - 2 på fritt grunnlag. I tillegg kommer et faglig råd på 15 medlemmer.

IØI er til å begynne med ment å beskjefI juni-71 ble det ved kongelig resolusjon oppnevnt et utvalg med det mandat å regi- tige en forskerstab på 12-15 personer, strere og vurdere behovet for et industriøko- vesentlig sosial- og siviløkonomer. Finannomisk institutt, dessuten å foreslå organi- sieringen bør etter utvalgets mening hovedsering og bemanning av et slikt institutt , dets sakelig dekkes av staten. Det heter videre at tilknytningsform til Industridepartementet IØI bør ta sikte på å dekke ca 1/3 av sitt og til brukerne, og finansiering av instituttet. budsjett ved oppdragsinntekter og en del kan Utvalget kom 11 /8 1972 med en innstilling dekkes ved tilskudd fra det private næringssom jeg her skal referere hovedpunktene fra . liv og fra utlandet.

Så langt innstillingen. Den har vært foreUtvalget finner at det er behov for et ' uavhengig industriøkonomisk institutt (løl) , lagt NHH og Universitetet i Bergen til med formål »å foreta på eget initiativ eller uttalelse og jeg skal her referere deler av etter på oppdrag industriøkonomiske utred- disse. Begge institusjoner uttrykker glede og ninger og undersøkelser for offentlige or- forventning og ønsker å bidra aktivt til å ganer, institusjoner, industribedrifter og realisere planene. Begge sier seg enige i næringslivets og arbeidstakernes organisa- behovet for IØI, og enige i formuleringen av sjoner.» Av oppgaver nevnes bransjestudier, formålet og av forskningsoppgavene. NHH

6

ser dette som en mulighet til å bringe spørsmål ved planene om et industriøkoinnsatsen på den økonomiske delen av den nomisk institutt. Jeg skal ikke her legge opp industrielle forskning opp på et nivå som kan til noen stor meningsutveksling om dette måle seg med den teknisk/naturvitenskape- tema. Jeg vil heller prøve å lufte noen lige delen av industriforskningen. UiB hevder momenter som en bør ha i minne når denne at man dog ikke må oppfatte dette behovet saken ' senere kommer opp, og som vel også snevert økonomisk, forskning som skal være burde vært tatt opp når innstillingen ble med på å utforme den framtidige industri- vurdert av de institusjoner den i første rekke politikk trenger like meget kunnskapsgrunn- berører. lag innenfor samfunnsvitenskapelige fag som Jeg er ikke negativ til at man oppretter geografi, sosiologi, psykologi, offentlig institutter som skal forske ved ulike sider av administrasjon og organisasjon, som innenfor de næringsgrener vi har i vårt samfunn. Men bedrifts- og samfunnnsøkonomi. M.a.O.: IØI jeg stiller spørsmål ved den måten det gjøres blir så bredt definert at det omfatter alle på. Det er verdt å merke seg at verken UiB aspekter ved den industrielle utvikling og eller NHH med en setning tar opp de denne utviklings samspill og avhengighetsfor- prinsippielle sidene ved oppdragsforskning. hold med samfunnsutviklingen generelt.

Man må også se dette i sammenheng med Ingen av institusjonene vil vurdere den den økende tendens til å skille forskning og organisasjonsmessige tilknytning til Ind ustri- undervisning, og den økende tendensen til dep., men begge framhever verdien aven egen forskning innen næringslivet. I 1970 ble fysisk/geografisk tilknytning til et allerede det til forskningsarbeid i Norge tilsammen eksisterende forskningssted, dog uten at det brukt 900 mill., derav 59% fra det offentlige innkorporeres organisasjonsmessig i dette og 36% fra næringslivet. Stigningstakten hos forksningssted, men opprettes frittstående. næringslivet var dobbelt så stor som hos det Hva gjelder IØls styre, ser NHH at det offentlige. Ca 30% av midlene gikk til helst reduseres fra de foreslåtte 12 medlem- læresteder. Like mye gikk til næringslivets mer, til fordel for en rask og ukomplisert laboratorier. Og lærestedenes andel synker. beslutningsprosedyre. UiB er enig i en sterk Det betyr en reduksjon i den uavhengige representasjon fra brukersiden i styret, og forsknings- og undervisningstradisjon uniant yder at rådet også bør være brukerorien- versiteter og høyskoler representerer. Og tert. Ingen har gjort vesentlige innvendinger dette er en fare jeg mener IØI vil forsterke. mo t at det offentlige, ved den representasjon Et spørsmål her kan være hvorfor man ikke so m er foreslått , faktisk risikerer å komme i vil legge det under Kirke- og Undervisningsmindretall i IØls styre, noe som harmonerer departementet. svært lite med intensjonene om at IØI skulle Et annet moment er den vridning bort fra gj øres til en sentral faktor i utformingen av grunnlagsforskning som IØI vil representere. fra mtidens industripolitikk. Finansieringen Det er ikke hevet over enhver tvil at det grunnlag den anvendte forskning bygger på, bør etter begges mening hovedsakelig skje fra statens side, men man regner med at opp- er et riktig grunnlag, at den bygger på verdier dragsinntektene bør stige over tid »for å sikre og teorier som er utforsket og grundig en bedre kontakt mellom IØI og de organer vurdert. Det kan være at man tenner bål på som vil ha nytte og bruk for den forskning en dynamittkasse utan å ha undersøkt om som blir gjennomført» som det heter i noen har tømt den.

Dessuten er det underlig at NHH og UiB uttalelsen fra UiB. Til sist lokaliseringen. Ut fra en oppsum- som frie institusjoner ikke protesterer mot mering av de fordeler det vil medføre, slutter den mulighet at næringslivet kan komme til uttalelsen fra NHH med at IØI bør lokali- å kontrollere forskningen ved IØI ved å få seres til NHH. Ut fra en oppsummering av flertall i styret. omlag likelydende fordeler slutter UiB med .

Denne artikkel er vesentlig ment å være at IØI bør lokaliseres til Det Samfunnsviten- orientering om planene for uttalelsene om et skapelige Fak ultet ved Universitetet industriøkonomisk institutt. Og den er ment Bergen . som en etterlysning av aspekter som jeg Man k unne, på bakgrunn av innstillingen mener burde vært vurdert og som bør . og uttalelsene om den , reise en god del vurderes når saken blir fremmet.

7

NØK NORSKE ØKONOMISTUDERENDES KONTAKTFORUM AV CHRISTIAN BONGE, FORMANN AU/N0K

Det hersker i samfunnet i dag, og også innen næringslivet, en ganske stor forvirring når det gjelder de ulike økonomiske utdannelsestilbud som ytes : De fleste kjenner til sosialog siviløkonomutdannelsen, mens derimot studentene ved BI og kanskje spesielt Handelsakademiet og Distriktshøyskolene kjemper for å få anerkjent sin utdannelse .

Også blandt de økonomistuderende selv gjør det seg gjeldende en stor mangel på informasjon om de ulike studier. Det kan ofte synes som om rene tilfeldigheter kan virke avgjørende inn ved valget av økonomistudium.

For å prøve å bøte på noen av disse forholdene , har økonomistudentene i Norge opprettet et eget organ, N.0.K. N.0.K. ble opprettet på et møte i Molde den 21/10 1972 . Medlemmer er studentforeningene ved BI, Handelsakademiet, NHH, Sjøkrigsskolens Intendanturlinje, Sosialøkonomisk Institutt (Oslo) samt ved distrikthøyskolene i Nordland, Møre- og Romsdal, Rogaland og Telemark og Trondheims økonomiske Faghøyskole, slik at i alt 3500 studenter står bak organisasjonen. Forumet skal virke som et

impuls- og kontaktorgan, der man skal drøfte faglige og organisasjonsmessige spørsmål som reiser seg på de ulike lærestedene, samt andre problemer i forbindelse med økonomistudiet. Møter holdes i midten av hvert semester, og ~rrangementet skifter mellom medlemmene.

Det meste av arbeidet er hittil lagt ned på det organisasjonsmessige plan, men det arbeides også med å samle stoff til en felles brosjyre om de ulike økonomistudier på post-gymnasialt nivå som tilbys i Norge.

Kirke- og Undervisningsdepartementet er anmodet om å yte økonomisk støtte til utgivelsen av brosjyren, som man håper kan bli distribuert rundt om til alle gymnas og arbeidskontorer her i landet. Det er forumets mål å få brosjyren ferdig til trykking og distribusjon våren 1974.

N.0.K. er ennå ungt, og resultatene av arbeidet har ennå ikke begynt å vise seg. Det er imidlertid min tro at N.0.K. vil kunne utvikle seg til å bli et nyttig organ for utveksling av ideer og løsninger på problemer man møter som økonomistuderende i Norge.

DE ER ALLTID VELKOMMEN! ORDEN - OVERSIKT MED KONTO I BANKEN Her kan studielån ; Statens Lånekasse og andre midler De disponerer gå inn ; sparekonto eller sjekk-konto.

VESTLAN DSBAN KEN

8

Fremmedgjøring og vårt økonomiske system AV EIRIK VATNE

Eirik Vatne tar i denne artikkelen for seg begrepet og fenomenet fremmedgjøring.

Emnet er [rem-medgjøring i de privatkapitalistiske samfunn, fra [rikonkurransesamfu nnet og over i vårt nåværende regulerte storkonsern-kapitalistiske samfunn.

En av hans konklusjoner er at kapitalistens fremmedgjøring har avtatt, samtidig som arbeiderens avmakt har økt.

Pål Erik Holte tok i sin artikkel økonomi vs økologi i siste nummer av K7 opp et problem som i dagens samfunnsdebatt står sentralt. Han kom også så vidt inn på fremmedgjøring og de problemer som dette skaper. I denne artikkelen vil jeg prøve å spinne litt videre på denne tråden . Jeg vil her ta for meg noen aspekter ved fremmedgjøringsproblematikken. Disse er på ingen måte uttømmende.

Fremmedgjøring er et problem som særlig i den senere tid har opptatt stadig flere samfunnsforskere. Skjønt begrepet fører tilbake til Hegelog Marx, er det først i den senere tid problemet for alvor er tatt opp.

Vi kan på en forenklet måte si at fremmedgjøring er alt som får mennesket til å glemme at det lever i en verden det har skapt selv, og som det står det fritt å forandre.

Fremmedgjøring er altså en tilstand hvor våre egne handlinger blir til en fremmed makt som står over og mot oss i stedet for å bli kontrollert og behersket av oss. Utifra dette vil jeg prøve å vise at vårt kapitalistiske system virker fremmedgjørende på oss.

En egenskap ved det privatkapitalistiske system, er at det er i markedet alle økonomiske forhold blir bestemt. Markedsøkonomien blir styrt av lover som fremstår som upersonlige, objektive og upåvirkelige. I et atomistisk marked med fri konkurranse kan i teorien ingen påvirke de økonomiske lover.

Individet vil da føle at det verken kan styre eller påvirke økonomiske forhold . Det anonyme eller ukjente i de sosiale krefter er altså noe som er innebygd · i konkurransekapitalismen. Vi har med andre ord skapt et økonomisk system som ingen har herredømme over. Vi står fremmed overfor de krefter som er de viktigste i vår utvikling.

I I

Mennesket har bevissthet, det kan tenke, reflektere over seg selv som en del av naturen, og omskape naturen. Av denne grunn virker menneskelige tanker og menneskers verk inn på naturen. Vi kan omforme naturen og gjennom det skape de ' produksjonsforhold vi lever under. For- \ holdet mellom mennesket og naturen blir et I dialektisk forhold der det foregår en gjensidig bearbeiding. Naturen blir mer og mer omformet av mennesker, samtidig som mennesket blir mer og mer omformet av de produkter det har skapt. Vi ser her en annen form av fremmedgjøringen. I vårt høyt industrialiserte samfunn er vi til daglig omgitt aven mengde produkter av vår egen innsats i bearbeidingsprosessen. I denne pro-I sessen har vi fått en spalting mellom mennesket og det produkt det har skapt. Mennesket er ikke lenger herre over det produkt det har skapt. Dette produkt står fram som en selvstendig makt utenfra gitt, som tvinger mennesket til å arbeide for seg. Vi er fanget i et nett vi selv har laget. Arbeideren må slite for å opprettholde livet på det av samfunnet definerte eksistensnivå. Bedriftslederen må stadig investere, konkurrere og ha vekst som I mål. Maskinene og utviklingen bestemmer over mennesket og ikke motsatt.

Det kapitalistiske system og det industrielle samfunn har altså ført til at mennesket ikke kan realisere seg selv som et fritt Og j skapende vesen. Vi fungerer delvis som automater styrt av krefter vi selv har mistet herredømme over. Systemet selv forårsaker umenneskelighet. I og for seg kan ingen person anklages for den urett som finner sted. Arbeideren er inkarnasjonen på den »umenneskelige» avmakt, kapitalisten er inkarnasjonen på den »umenneskelige» makt.

Vi er alle fanger i systemet, men det er ikke tvil om hvor jeg ville vært om jeg kunne velge mellom skiftarbeider Olsen eller bansjef Olsen. Av dette kan vi si at vi i en fremmedgjort situasjon har en subjektiv bevissthet som er en mystifisert og fordreid forståelse ,av oss selv og våre omgivelser. For å kunne komme ut av denne tilstand, må vi være i stand til å gripe hvordan vi selv er determinert av de materielle betingelsene i vår tilværelse. Vi må erkjenne sammenI hengen i vårt sosiale system.

Det tradisjonelle frie marked uten innflytelse av noen eksisterer ikke lenger. I det seinkapitalistiske samfunn er maktforhol-

9

dene i svært mange bransjer noenlunde oversiktlige. Vi har fått store sammenslutninger som driver det vi kaller monopolistisk konkurranse og som behersker mange av de variabler en er avhengig av. I konkurransekapitalismen sto alle hjelpeløse overfor de sosiale krefter som · dirigerte samfunnet og alle som levde i det. Dette ble også følt på kroppen, av de som ledet produksjonen. At en ikke hadde kontroll over sine egne omgivelser, som en direkte var avhengig av, ble følt som uholdbart. Ettersom produktivkreftene utviklet seg, ble konkurransen om profitt stadig skjerpet. Dette medførte en stadig utvidet produksjon. ParallelIt med denne produksjonsøkning skjedde det en utvikling som muliggjorde innføring av nye produksjonsmetoder. En får en forandring i produktiviteten for maskiners vedkommende slik at den samlede kapitals tekniske sammensetning øker. Dette har utviklet seg videre til våre dagers høyt spesialiserte og mekaniserte kjempekonsern. Denne utvikling ligger i kapitalismens indre logikk.

Utviklingen har medført at mange produsenter har falt av lasset, og dermed har vi fått en tilstand der det ofte er bedriftene som setter prisen selv gjennom en prisleder. Priskonkurranse er et sjelden fenomen i vårt samfunn. De store investeringer i produksjonsutstyr og produktutvikling, den langvarige produksjonsprosess fra ide til ferdig produkt og investeringens bundethet til spesielle prosesser har medført behov for planlegging. Planlegging ~ksisterer altså fordi produsenten ikke lenger kan sette sin lit til markedsmekanismen. Han har følt avmakt overfor de anonyme krefter i markedsøkonomien. Dette har ført til forsøk på å kontrollere disse krefter, noe som i stor grad har lykkes. Produsenten har med andre ord for en stor del opphevet fremmedgjøringen i det kapitalistiske system for sitt vedkommende.

Dette har han gjort ved å avskaffe markedsmekanismen og få kreftene under rasjonell kontroll. Denne kontroll blir utført på kapitalens premisser. Jeg sier ikke at dette har skjedd overalt , men tendensen er tydelig i alle framskredne land i den kapitalistiske verden.

Den prosess som gjennom markedet skulle føre til at alle hadde like stor makt (eller rettere sagt avmakt) er ødelagt. Produsenten har følt sin fremmedgjøring og har utifra sine interesser søkt å fjerne denne 10

usikkerhet. Konsumenten på sin side har ikke fått kontroll over sin del i markedsprosessen. Produsenten har tilrevet seg mye av den makt konsumenten hadde. Dette har produsenten gjort ved selv å fastsette prisene, gjennom styring av konsumet ved reklame, markedsføring etc. Noen usikkerhetsfaktorer kan best løses i samarbeid med staten, som f.eks. tilgang på kvalifisert arbeidskraft, forskning etc. Et annet alvorlig problem som krever statstiltak er svingninger i den samlede etterspørsel. Her kommer staten inn som regulator. Av denne grunn vil mange av statens oppgaver være å administrere kapitalismen på en måte som først og fremst tjener produsenten. (At staten er et organ som på mange vis er dominert av produsenters interesser er et annet aspekt som det går for langt å vise her.)

Vi vet at etterspørselen under kapitalismen stadig må øke fordi en har et tilbakevendende krav om økt avsetning (vekst).

Disse to forhold må klaffe ellers vil en få store overproduksjonskriser. Her kommer selvfølgelig reklamens stigende betydning inn. Men denne styring av etterspørselen har samtidig en annen oppgave som medfører en form for fremmedgjøring. Samtidig som den bringer etterspørselen under kontroll, leverer den en aldri sviktende propaganda for goder i det hele tatt. Følgen er at vi aldri får nok. I moralsk henseende er vi alle enig i at de materielle goder ikke er en målestokk for hva mennesket har prestert , men i virkeligheten anser vi der for gitt at det blir sett på på denne måten. Goder er blitt et mål i seg selv. Vårt økonomiske system utvikler dermed den mennesketype det krever, - et menneske som en kan stole på vil forbruke sin inntekt og arbeide stabilt fordi det alltid vil ha behov for mer.

Produsenten har ved delvis å frigjøre seg fra sin fremmedgjøring fått stadig mer makt over den annen part, konsumenten. Konsumenten kan bare frigjøre seg fra sin fremmedgjorte tilstand ved å skjønne - få innsikt i de maktforhold som idag behersker vårt økonomiske system. Ved å finne fram til disse maktforhold vil han også finne de viktigste kreftene i vår sosiale utvikling. Han vil finne ut hvem som bestemmer over de krefter som bestemmer hans tilværelse. Først når han har denne innsikt kan han frigjøre seg fra disse krefter og bli herre over sin egen situasjon.

Marionetteteater ved NHH?

/\--

NHH's teatergruppe innstuderer nå i all hemmelighet den sosialrealistiske komedie »Macchiavelli». Som i alt dagsaktuelt teater hentes stoffet fra nærmiljøet, og alle nøkkelpersoner spiller seg selv i stykket. Rollebesetningen er ikke preget av særlig bærekraftig skuespillertalent, men så er den da også uinteressant i forhold til intrigen.

Uten å røpe for mye av handlingen, kan vi fo rtelle at den er bygget over et utdannelsesmiljø, litt høyere enn vanlig siviløkonomstudium x), hvor regelsettende (lovgivende), fo relesende (utøvende) og ansettelsesinnstillende (dømmende) makt er samlet i stort sett de samme hender.

Det dramatiske poeng oppstår i det øyeblikk den professoralt utseende gruppe unisont avsier sluttreplikken : »Nei!» som et svar på det hele tiden underliggende spørsmål: »Kan søkeren være bedre enn alle de som har ammet ved våre forelesningstavler og svelget efter våre regler?» x) Vil omtrent tilsvare vårt Høyere Avdelings studium.

Hvis man ikke nylig hadde iakttatt et lignende poeng ved Trøndelag Teaters siste >Peer Gynt»-oppsetning, ville ideen med å la inhabilitetsminister Trygve Olsen spille den symbolske »Skyggen» være akseptabel.

Premieren på stykket vil kunne finne sted neste sommer, og innholdet må derfor også betraktes som futuristisk, foreløpig. Som alt moderne teater, vil oppførselen foregå midt blant publikum - uten egentlig scene og utelukkende med de nakne, bygningsmessige kulisser. Men får man publikum med seg?

Skuespillernes amatørmessige foredrag av rollene og den gamle, velbrukte intrigen levner tvil. Vi får imidlertid håpe at den nye teatersjef har korrektivets kraft i seg.

Hvis ikke, må vi minne om bohemens evig-gyldige 7 .bud: »Aflad aldri med at gjøre skandale i Christiania Theater.» (Og ikke i andre teatre heller).

Bjørn Asbjørnsen .

11

Etter en godt! ) siviløkonomeksamen har en idag anledning til et høyere studium Høyere Avdeling - som skal erstatte licenciat- og handelslærestudiet. To studenter skisserer her opplegget og kommer med sine vurderinger.

~ha!HA I fjor høst ble Høyere Avdelings studium satt igang ved NHH. Studiet har altså snart pågått i to semestre, og vi synes det er på tide å oppsummere noen av de inntrykk som vi sitter igjen med. La oss først si ' litt om studiets oppbygning.

Studiet omfatter tre fagområder, nemlig bedriftsøkonomi, samfunnsøkonomi og adferdsfag. Studentene velger ett som hovedfag og de to andre som støttefag. Hvert enkelt fagområde er sammensatt av flere kurs. Styringsutvalget som er HAs faglige organ, har som en norm foreslått at studentene bør ta 6 kurs innenfor hovedfaget og 2 kurs innenfor hvert av støttefagene. I tillegg forutsettes studentene kjent med »elementæn> matematikk og statistikk. For studenter med matematikk valgfag fortoner dette seg forholdsvis enkelt. Andre er tvunget til å arbeide en god del med disse fagene.

Dette er ikke å forstå slik at vi anser matematikk og statistikk som fremmedelementer i studiet. I flere av kursene er det et uttalt behov for kunnskaper innenfor kvantitative fag. Det avlegges derimot ingen eksamen i disse emnene.

Standardopplegget ifølge studieplanen er at studentene konsentrerer seg om hovedfaget og støttefagene i de tre første semestrene. Ved slutten av det tredje semester blir det avholdt en grunneksamen med obligatoriske og valgfrie oppgaver innenfor fagområdene. Denne eksamen definerer innholdet i studiet, og er ment å skulle reflektere det som den enkelte student har valgt å konsentrere seg om. Det gis med andre ord ingen formell eller tellende eksamen innenfor det enkelte kurs. Studenter som ved avbrutt studium ønsker å få godskrevet sin deltakelse

12

på et ku:s, må kunne dokumentere overfor faglærer at han har oversikt over kursets innhold. Dette kan skje ved at vedkommende besvarer en skriftlig oppgave eller "ed at vedkommende har en mer eller mindre »uformelb> samtale med foreleseren. Samme ordning gjelder for de som ønsker å teste sin forståelse av og innsikt i et kurs. Noen fast ordning med »term-papen> har det imidlertid ikke blitt.

I fjerde semester kan studenten skrive en spesialoppgave innenfor sitt hovedfag.

Emnet er selvvalgt. Noen konkretisering hva angår innhold og omfang har vi ennå ikke fått. Det er allikevel på det rene at studenten ikke skal presentere noen grunnleggende forskningsresultater i så måte: De som ønsker å gå inn i undervisningssektoren, skal følge et pedagogisk seminar det siste semesteret. Det tas sikte på å tilby et slikt seminar på NHH. Det er på den annen side et spørsmål om kurstilbudet i sin nåværende form er egnet for de som har til hensikt å gå inn i undervisning i handelsgymnasier.

Omfanget av og innholdet i grunneksamen er foreløpig et uklart punkt - vi har jo ikke erfaring fra tilsvarende eksamener. Usikkerheten gjelder hvorvidt grunneksamen vil tilgodese kandidater som har lagt opp individuelle lesekurs på siden av det ordinære kurstilbud. Dersom så ikke er tilfelle, blir valgfriheten ved HA illusorisk.

Det er allikevel prinsipiell enighet om at alle studentene skal tilgodeses i så måte.

Kurstilbudet har vært desidert best innenfor samfunnsøkonomi. Tilbudene innenfor bedriftsøkonomi og adferdsvitenskap har ikke vært på høyde med dette. Dette har dessverre ført til en glidning i retning av

samfunnsøkonomi som hovedfag. Selvom vi vet at tilbudet er avhengig av bemanningssituasjonen innenfor det enkelte institutt, synes de fleste av oss at dette er et klanderverdig forhold . Spesielt er det beklagelig at en handelshøyskole ikke skal kunne produsere et bedre og bredere tilbud innenfor bedriftsøkonomi. Det er særlig de som planlegger å konsentrere seg om bedriftsøkonomi eller ad ferdsfag, som rammes av dette.

Individuelle lesekurs kan til en viss grad bøte på disse problemene. Slike lesekurs blir lagt opp på den måten at studenten eller en gruppe studenter setter seg i forbindelse med en kompetent person i Høyblokken og sammen med ham lager en leseliste innenfor det akt uelle emnet. Valgfriheten består som nevnt i å velge hovedfag og å kunne ta individuelle lesekurs. Lesekurs gjør med andre ord studiets rammer videre, samtidig som det representerer en effektiv utnyttelse av knappe personalressurser i Høyblokken.

Det synes klart at det i kursene blir lagt liten vekt på det som kan kalles »praktiske problemstillinger». Til nå har det vært en slagside til fordel for teoretiske studier.

Dette henger mye sammen med at et vid ,"' '!gående studium innen økonomi i en viss utstrekning må bli ganske teoretisk. Det er ikke i første rekke »næringslivets behov» som er søkt dekket ved opprettelsen av HA .

Studiet synes å være mer kvalifiserende for undervisning, forskning og offentlig administrasjon. Dette er antakeligvis sammenfallende med interessene til flertallet av oss.

Studentantallet ved HA er idag l 9. Alle er uteksaminert fra NHH. Opptakskravene var 5.0 i hovedkarakter samt 5.0 i karakter til hoved eksamen. Opptakskravene skal til enhver tid fastlegges av Kollegiet med anledning til dispensasjon .

Erik Holm

Pål Erik Holte

La oss snakke forsikring sammen!

Du vet hva du trenger av trygghet.

Vi kan si deg hvorledes du best kan få det. Velkommen til en hyggelig prat omkring dine personlige forsikringsproblemer.

vKi:sS':rA (::::~ iiOYGEA ..... ,,,Y«"~

13

NESU - Samarbeidsorgan for økonomistuderende i Norge Av TERJE HAUGER

NESU - hva er nå det? Eldre kullister husker vel NHS som var organisasjonenes tidligere navn. Mange forbandt papirmølle og selskapsklubb med det navnet. Terje Hauger, som har vært på det første seminaret arrangert i NESU's regi, forteller her hvordan den nye organisasjonen arbeider.

Overgangen fra NHS til NESU. NHS (Nordiska Handelshøgskolornas Studentunion) var tidligere den organisasjon som skulle ivareta samarbeidet mellom studentene ved handelshøyskolene i Norden.

Etter en revurdering av NHS' målsetting og arbeidsformer, ble man enige om å forsøke å få det nordiske samarbeidet inn på et nytt spor. Formelt skulle dette skje ved å oppløse den gamle organisasjonen og danne en ny som skulle ha navnet NESU (Nordiska Ekonomie Studerandes Union). Den nye organisasjonen tok til med sitt arbeid fra årsskiftet 1972/73.

En viktig endring i og med overgangen fra NHS til NESU var at man utvidet adgangen til medlemsskap fra å omfatte studentfore· ningene ved de tradisjonelle handelshøy . skolene til å gjelde studentforeningene ved alle læresteder i Norden, der man har en utdannelse . som leder fram til en økonomeksamen på akademisk nivå. Dette har bl.a. åpnet muligheten til at Bedriftsøkonomisk Institutt i Oslo og økonomilinjene ved de svenske universitetene kan delta i organisasjonen.

14

NESU's arbeidsfonner.

Størsteparten ar arbeidet innen NESU vil foregå på 2-3 dagers seminarer der det deltar en representant for hver av medlemsforeningene. Man ønsker altså å komme bort fra de gigantarrangementene som preget NHS' virksomhet. I NESU's vedtekter vil det bli slått fast at det hvert år skal arrangeres 3 seminarer. Ett av disse skal ta opp internasjonale studentpolitiske spørsmål. Det andre skal ta opp aktuelle undervisnings- og utdanningsspørsmål. Emnet for det tredje seminaret kan variere, men hovedformålet med dette skal være å ta opp til mangesidig belysning et tema som er relevant for økonomistuderende. I tillegg til disse seminarene kan det arrangeres en kongress, som vil bli et mer omfattende arrangement, men der man også skal kunne ta opp alle spørsmål som er relevante for økonomer.

NESU - seminaret i Vasa.

Det første arrangementet i regi av den nye organisasjonen ble avviklet i Vasa i dagene 21. og 22. februar, der undertegnede var NHHS' representant. Seminaret i Vasa samlet representanter for studentforeningene ved Il læresteder, og det ble behandlet spørsmål som gikk på opptakskriterier og innholdet i siviløkonomstudiet. Videre ble det foretatt en kartlegging av studentenes muligheter for imlf1ytelse ved de forskjellige institusjonene, dette som en forberedelse til et seminar som skal arrangeres i Oslo i slutten av april der man skal diskutere

studentenes muligheter til å påvirke de besluttende organer ved universiteter og hø yskoler. I denne forbindelse er det interessant å merke seg at i Finland arbeider studentorganisasjonene for tida for å få gjennomført et representasjonssystem der hver person som er knyttet til lærestedet likegyldig om vedkommende er professor eller student - skal ha en stemme i valget av medlemmer i de besluttende organer. Dette gir uttrykk for et helt annet syn på studentrepresentasjon enn det som gjør seg gjeldende f.eks. her på NHH. Uten å gå inn på en lengre diskusjon om hvilke fordeler og ule mper et slikt system ville ha for den ene eller annen part , er jeg overbevist om at et slikt system vil kunne fjerne de kunstige skillelinjer som etter min mening idag eksisterer mellom studenter og ansatte.

Når det gjelder behandlingen av de andre emnene, ble dette også for det meste en kartlegging av forholdene ved de forskjellige lærestedene. For opptakskriterienes vedkommende viste det seg at det i Danmark og Island blir tatt opp alle som har bestått studenteksamen, mens det i de andre landene tas opp et begrenset antall. Det system som benyttes i Danmark og Island gir uttrykk for det synspunkt at alle som søker skal få prøve seg på det studium de vil.

Antall ferdig uteksaminerte kandidater blir allikevel begrenset ved at en stor del av studentene faller fra i løpet av studiet. I de landene som har åpen adgang til studiet el det bare 30 - 50% av studentene sorr. fullfører, mens det tilsvarende tall i de andre landene ligger på 90 - 95 %.

En litt spesiell opptaksordning praktiseres ved Handelshøgskolan i Stockholm der 75 % av studentene blir tatt opp på grunnlag av de tradisjonelle opptakskriteriene - slik som karakter ved studenteksamen, tilleggsutdanning, praksis osv. - mens de resterende blir tatt opp på bakgrunn aven psykologisk tilpasningstest. Man hadde der positive erfaringer med dette systemet.

Hva selve studiet angår ble det fra hver av deltakerne gitt en orientering om oppbyggingen av og innholdet i de respektive studier. På bakgrunn av dette ble det avdekket endel problemstillinger som det viste seg å være interesse for å få diskutert mer inngående. Dette gjaldt f.eks. hvor stor grad av valgfrihet man skulle ha i studiet, hvor

store muligheter det skulle være for il spesialisere seg innenfor de økonomiske emner, hvorvidt det i studiet skulle legges vekt på økonomisk teori kontra anvendt økonomi osv. Denne diskusjonen viste at det fantes en hel del spørsmål av felles interesse, og jeg tror Vasa-seminaret har lagt et godt grunnlag for NESU's videre arbeid med undervisningsog . utdanningsspørsmål, selv om slike spørsmål bare utgjør en del av NESU's arbeidsfelt , tror jeg at Vasa-seminaret var en god start på organisasjonens arbeid.

NESU's lover.

I utkastet til lover for organisasjonen blir det i målsettingsparagrafen lagt ensidig vekt på studentpolitiske og utdanningsmessige spørsmål. Da dette utkastet ble behandlet i NHHS, gikk foreningen klart imot at NESU's framtidige arbeid skulle foregå innenfor en så snever ramme. Det ble gitt uttrykk for at NHHS ønsket at NESU også skulle ta del i samfunnsdebatten i Norden på områder der det er naturlig at vi som økonomistuderende deltar. NHHS formulerte disse tankene som et endringsforslag til NESU's lover, som gikk ut på at NESU også skulle ha som målsetting »å virke for en positiv økonomisk utvikling i Norden». Dette endringsforslaget ble så sendt til de andre medlemsforeningene til uttale1se .

Etter at det nå har kommet en del negative reaksjoner på denne formuleringen, har ~tyret i NHHS gått inn for et nytt endringsforslag som vil lyde: »NESU skal engasjere seg i spørsmål som angår den økonomiske utvikling i Norden». Grunnen til at vi går inn for denne tilsynelatende svakere formuleringen er at vi ikke ønsker at NESU-samarbeidet skal strande p.g.a. spissfindige tolkninger av enkelte -lovparagrafer. Forøvrig skulle realitetene i denne nye formuleringen fullt ut dekke intensjonene i det opprinnelige vedtak som NHHS gjorde og som ble satt som en betingelse for NHHS' framtidige deltakelse i NESU. Da det i NESU's program for 1973 allerede er vedtatt å arrangere et seminar der emnet dekkes av vårt endringsforslag, kan jeg ikke se at de andre medlemsforeningene kan ha noe grunnlag for å gå imot dette endringsforslaget. Jeg tror derfor at vi gjennom NESU kan se fram til et positivt nordisk samarbeid.

15

Forutsetninger + Teori

7;

Virkelighet

VED OLE WIDME (RED.)

Deltakere på filosofi-seminaret her ved NHH legger i denne artikkelen fram noe av det de har arbeidet med på dette seminaret. De tar utgangspunkt i en av de modellene vi gjør flittig bruk av her ved NHH, og drøfter de forutsetningene denne modellen bygger på.

På bakgrunn aven slik drøfting kommer de fram til konklusjoner som burde interessere og provosere såvel studenter som forelesere og forskere til ettertanke, debatt og handling. Artikkelen er redigert av Ole Widme.

I tilegg til mange andre interessante problemstillinger har vi på filosofi-seminaret sett litt på den økonomiske teorien vi lærer her ved NHH. Vi har i det vesentlige konsentrert oss om en drøfting av de forutsetningene som de teoretiske modellene eksplisitt eller implisitt bygger på. Dette er problemstillinger som skjelden eller aldri blir tatt opp i forelesninger og/eller pensum i de økonomiske fag her ved NHH. Vi mener det er viktig å få en diskusjon om det faglige innholdet i studiet, bl.a. utfra de problemstillinger som blir reist her.

For å gjøre diskusjonen mer konkret skal vi ta utgangspunkt i »Ressursallokeringsmodellen».

På bakgrunn av denne modellen kommer en fram til at en oppnår optimal tilpasning ved frihandel. På grunn av plassmangel kan vi ikke her ta opp de teoretiske resonnementer som leder opp til denne konklusjonen. Vi skal i stedet se på hvilke grunnleggende forutsetninger denne modellen bygger på, og hva disse forutsetningene egentlig innebærer.

Når vi bruker denne modellen er det ikke fordi den er spesielt interessant, snarere er det fordi den utfra vår problemstilling er helt ordinær. Modellen bygger nemlig på forutsetninger som gjelder for svært mange andre modeller som blir brukt i økonomisk teori.

Modellen er her framstilt med to varer eller to sektorer. De forutsetningene som blir presisert nedenfor gjelder også om modellen blir utvidet til n varer eller sektorer.

16

FORUTSETNINGER, OG EGENTLIG INNEBÆRER :

HV A

DISSE

1. Innen hvert land hersker det full mobilitet av produksjonsfaktorene.

Dette impliserer bl.a. kostnadsfri bevegelse av kapital og arbeidskraft fra en sektor til en annen. Konkret vil dette si at dersom en bedrift i utkant-Norge blir nedlagt og kapitalen investert f.eks. i et pressområde som Oslo, så forutsetter en i denne modellen at dette ikke koster noe. Dette til tross for at vi vet at en slik flytting koster samfunnet store summer i form av bl.a. nye grunnlagsinvesteringer i Oslo og uutnyttede grunnlagsinvesteringer i vedkommende utkantbygd. Ved denne forutsetningen holder en altså en sentral del av distrikts problematikken, og dermed økonomiske problem omkring kapitaltap utenfor modellen.

2. Hver av produksjonsfaktorene (arbeid og kapital) er homogene, dvs. at de innbyrdes er av samme kvalitet og får lik belønning.

Dette impliserer at det ikke er noe skille mellom direktør og arbeider, de er av samme kvalitet (homogene). Med denne forutsetningen holder en problemene i forbindelse med den personlige inntektsfordeling utenfor. En forutsetter m.a.o. at endringer i den personlige inntektsfordelingen ikke har velferdsvirkninger. En ser også bort fra at alt som har med karriere- og albuementalitet å gjøre.

3. Det eksisterer ingen forskjell i lyst eller ulyst uansett arbeidets karakter.

Ved denne forutsetningen unngår man behendig å ta opp selvrealiserings- og fremmedgjøringsproblematikken. Det er like trivelig å være samlebåndarbeider i en helsefarlig fa-

brikk som å sitte som administrerende direktør på et trivelig kontor, eller å være selveiende bonde for den saks ~kyld.

4. Sosiale og private grensekostnader forutsettes like.

Dvs. at en forutsetter at eksterne virkninger produksjonen ikke forekommer.

Konkret betyr dette at en ser bort fra foru rensningsproblemet og pendlingskostnadene. Slike kostnader blir ikke betalt av en enkelte bedrift, men av samfunnet og av den enkelte pendler. De sosiale og de private grensekostnader er altså ikke like. At en i mer avansert økonomisk teori forsøker å ta hensyn til dette er en annen sak. dV

5. Et individs velferd avhenger bare av privat konsum.

Det vil si at et individs velferd bare er avhengig av hva dette individet konsumerer,

"a.re. R

ikke av hva andre konsumerer. Med denne forutsetningen har en altså forutsatt at f.eks. misunnelse ikke eksisterer. En har også sett bort fra de virkninger økonomiske endringer, f.eks. endringer av tollsatser, har på andre faktorer som er av betydning for et individs velferd. Dette gjelder faktorer som sosialt miljø, arbeidsforhold og andre mer immaterielle forhold.

6. Velferdsvirkninger av endringer i inntektsfordelingen blir ikke eksplisitt behandlet.

Dvs. velferdsvirkninger av styrkeforholdet mellom kapitalinntekt og arbeidsinntekt blir ikke behandlet i denne modellen. Det blir de heller ikke i forelesninger og pensum ellers i siviløkonom-studiet. At disse problemene blir behandlet i mer avansert økonomisk litteratur er til liten trøst for NHH-studentene.

S4.mf fltnne

t$

t~tI.\ff(rtl\~ kwrvt..

';)

ti L

E~

~

'" C

..,

d

).

~ ~

, Eksfor-t QAF 6 - "ar ( r

inttr tl/U; o"AL

"ris U"i <.

(tu,," S - oj- fr_Jf) ~a.-e.

B

"r.d.u.l(s; 0"$MluU,htf$ - k"rv't 17

7. Maktforhold.

Disse blir overhode ikke tatt i betraktning. I følge denne teorien er maktforholdene i samfunnet altså uinteressante og uten betydning for den enkeltes velferd.

ANDRE BEMERKNINGER OM MODELLEN. Den modellen vi her har tatt for oss er en statisk frikonkurransemodell. Dette innebærer at den ikke er særlig egnet til å belyse det økonomiske systems virkning på økonomisk vekst og utvikling. Den er f.eks. lite relevant i forbindelse med u-Iandsproblematikk.

Et annet forhold som bør nevnes er at det implisitt i denne modellen ligger en forutsetning om at det er mulig å tegne et indifferenskart og si at velferden for det enkelte individ blir høyere når det kommer opp på et høyere nivå, dvs. får flere materielle goder.

Denne forutsetningen bygger på at individets behovsstrukt.ur er konstant. Men dette er temmelig tvilsomt, fordi en må regne med at reklame etc. påvirker individets behovsstruktur.

Sist, men ikke minst, må det nevnes at en i denne modellen forsøker å si noe om hva som er optimal ressursallokering uten å dra inn det økologiske perspektivet. Vesentlige sider av ressursproblematikken blir således ikke reflektert i ressursallokeringsmodellen.

Dette lyder unektelig som en vits, men det er dessverre en realitet.

OPPSUMMERING. En forsøker altså med denne modellen å si noe om hva som er optimal ressursallokering uten å ta hensyn til distriktsproblematikk, . inntektsfordeling, fremmedgjøringsproblematikk, maktfordeling, det langsiktige perspektiv på bruk av naturressurser, og økologisk balanse. Dessuten bygger modellen implisitt på en teori om mennesket (economic man) som i beste fall er ufullstendig, og i verste fall direkte feilaktig. Jamfør forutsetning om konstant behovsstruktur, at velferd bare avhenger av privat konsum, at missunneIse og albuementalitet ikke forekommer etc.

Dette betyr selvsagt at de konklusjonene en kommer fram til i modellen har svært begrenset interesse.

Mot dette kan det hevdes at enhver modell er en abstrahering og en forenkling av virkeligheten, og derfor nødvendigvis må bygge på mer eller mindre realistiske forutsetninger. Det en imidlertid kan kritisere er at de forutsetningene de ulike modellene bygger på ikke blir grundig nok klargjort og drøftet i forelesninger og pensumlitteratur her ved NHH. Dette fører til at de konklusjonene en kommer fram til i modellene alt for ofte ukritisk blir brukt til å si noe om det samfunnet vi lever i. Og en kan også spørre om hvilke interesser i vårt samfunn det er som i første rekke er tjent med dette. Bidrar denne økonomiske teorien til å legitimere det bestående samfunn?

lor HAm Og HEnnE mOTER lor mEnn Buens største utualg i herreBlær 18

AUF-STUD. KVA NO? Av HAVARD TEIGEN

FRA DET STUDENTIKOSE - TIL DET PO LITISKE MILJØ: Milj øet på NHH har ikkje nettopp vore prega av politiske studentlag. Medan universitet og høgskular elles tok stode i politikken gjennom val på klare politiske alternativ, levde NHH lenge i eit isolat der seriøst og gangs arbeid var det same som grunnkurs og eksamenar. Resten av NHH-miljøet skulle ha etiketten »Gøy». NHHS var eit forum for STUDENTIKOS. Dei som stilte til val i denne tida stod ikkje offisielt for ein politikk. (Val-ordninga vi har i dag er ei anakronisme frå den tida).

NHHS var pr. definisjon »upolitisk» og ingen fan n på å stille med »raude» eller »blå» program. VaIet skjedde ofte ved at kandidatane vart lempa på scena av »gjengeID>, og ølflasker stakk fram i alle retningar.

Deretter fekk kandidatane den store tilliten av nøkterne medstudentar, og det var STUDENTIKOST. FAGLEG FRONT Men var Adam lenge i paradiset? Nei. NHH var rett nok der lengre, men det vart ein slutt her og. Plutseleg dukka det opp ei gruppe som kalla seg Fagleg Front. Kva var nå dette for noko? leit nøtteskal kan vi vel si at Fronten hevda at ALT er politisk. Frekt og skammeleg! I alle høve meinte mange at dette var byrjinga til slutten for all hygge på NHH. - Her byrja nemleg folk å appelere til dårlege samvet PA POLITISK GRUNNLAG. Argumenta til Fagleg Front var nye i miljøet. Dei hevda at :

- Studentikose styrer på NHH. FUNGERER politisk i og med at dei er med på il legitimere ein tilstand ved å vere passive.

- Pensum på NHH er politisk. Eit nytt ord: Fagkritikk på politisk grunnlag. er samfunnsstøtte Siviløkonomane nummer ein, dersom dei ikkje er klar over sin funksjon og jobbar mot systemet.

ALTSÅ: Ein stakkars student som berre tilpassar seg etter beste evne og legg seg til vernefarge etter miljøet er eigentleg politisk. »Systemet» er altså som BØYGEN - du kjem ikkje forbi . Det er umogleg å fungere nøytralt. Den einskilde er enten FOR eller MOT. I dag er ikkje dette så framande tankar lenger. Nå er det få som tør å nekte for at slikt er det. Taktikken til dei konservative har endra seg der etter. Alt medan denne gruppa i kretsen rundt Fagleg Front har prega miljøet meir og meir, har dei konservative fått det travelt med å vise til Nixondoktrina: »The silent majority». Flesteparten av dei tause er konservative, blir det hevda.

Nixon har i alle høve vist at dette stemmer i USA. AUF-stud SIN PLASS I BILETET. Kven var det så som stod bak Fagleg Front?

Det er nok ein realitet at AUF-stud. har dominert opp gjennom åra. Mange har sagt at det er same »ulla». Dette er ikkje korrekt, men AUF-stud har nok i røynda vore ein primus motor i fronten .

Dette ser vi kanskje best ved at fronten heile tida har kjøyrt AUF-studarar fram som formaI!!1skandidatar til NHHS. Ein kan der19

for med god grunn hevde at den basilla som etter mange si meining øydela KOSEN på NHH, kom fra denne fast organiserte gruppa.

AUF-stud UT AV ARBEIDERPARTIET. AUF-stud har i kraft av denne posisjonen vore ein avgjerande miljøfaktor den tida dei fleste studentar i dag har kjent miljøet. Dette er grunnen til at vi her i Hovednummeret spør: »AUF-stud. KV A NO?» Det er nemleg klart at AUF-stud blir oppløyst i den forstand at nesten samtlege av medlemmane går ut av Arbeiderpartiet og AUF. Før vi får svar på dette gjennom .to sentrale talsmenn for laget, skal vi sjå litt på korleis AUF-stud har vore med på 1 endre miljøet gjennom aktivt engasjement i NHHS. Vi kan vel seie at det heile starta for full musikk våren 1970 , da Olav Terje Bergo (AUF-stud) stilte eit klart sosialistisk styre til NHHS. Det vart rabalder. Det gamle studentikose miljø slo til gjennom eit så kalla »upolitisk styre» som til alt overmål kalla seg »Festleg Front». Bergo tapte som venta, men uventa var det at han tapte ganske knapt.

OLE GJ0LBERG Aktiviteten i AUF-stud vil i aller høyeste grad fortsette, - om enn under annet navn og med annen organisatorisk tilknytning.

Etter at laget nå bryter med DNA, vil vi stå framfor en rekke viktige oppgaver. I første rekke blir det en utfordrende oppgave å delta i den konsolidering og samling av venstrekreftene i Norge som vi nå øyner mulighetene for. I skrivende øyeblikk ser det ut til at det skal være mulig å etablere en .fellesliste mellom AIK, SF, NKP og Uavhengige også i Hordaland. Ved siden av at en slik liste vil ha gode muligheter til å erobre 2 mandater ved høstens stortingsvalg, vil et slikt samarbeid også innebære muligheten av en virkelig samling av ' venstrekreftene på lenger sikt.

Sosialistene ved NHH bør og vil delta i dette arbeidet med full styrke!

20

Neste etappe: Ole Berrefjord hadde i to semester herja som redaktør av K-7 Hovedhummer. Her skreiv han ikkje med påhalden penn. Folk viste altså kva han stod for da han våren . 71 stilte som formannskandidat for eit >>raudt>> styre til neste haust. Sensasjonen var eit faktum. Ole vann. Ein mile pel var nådd, og til og med Farmann vakna og slo nyhendet stort opp. Også kapitalinteressene hadde merka seg at det var vårløysing på NHH! Med dette kan vi si at myten om den upolitiske NHH-student er over. Sidan den tid har vi hatt to AUF-studarar som formenn: Våren 1972 Ole Gjølberg og dette semesteret Svein Randa.

Etter denne historikken - som viser eit miljø som har endra seg kvalitativt og fundamentalt, spør vi to av dei som i dag står sentralt i organisasjonen: - BLIR AUF-stud. burte i og med at namnet forsvinn?

- Skal vi kunne ha von om å gå tilbake til »gode gamle dagar»?

PERHEUM. Nei, laget vil bestå, men nå med en organisatorisk tilknytning til AIK. I og med at den organisatoriske tilknytning til DNA da opphører, burde det bli atskillig lettere for interesserte å slutte seg til laget og lagets arbeid.

Vi vil fortsette den politiske praksis på NHH i samme spor som før. Det vil si at vi fortsatt vil arbeide og fremme saker gjennom studentforeningen. Arbeidet i Faglig Front vil gå videre, og vi vil fortsette med studiesirkler og skoleringsvirksomhet.

Vi vil også nedsette arbeidsgrupper og arbeidssirkler som i samarbeid med Sosialistiske Siviløkonomers forening og på egenhånd vil komme med utredninger til nytte for fagbevegelsen. Det er viktig at vi nytter vår kunnskap på det bedrifts- og samfunnsøkonomiske område i en for oss riktig politisk sammenheng. Dessuten vil vi bidra med bakgrunnsmateriale for interpellasjoner våre folk skal ha på Stortinget etter at de er valgt inn ved stortingsvalget til høsten.

Laget vil altså ikke forsvinne verken fra det politiske miljø eller fra studentmiljøet ellers på NHH, men bare gjøre seg enda mer gjeldende.

En kommentar til PAL ERIK HOLT artikkelinr.119?3.

ØKOLOGI OG

POLITIKK ARNULF ELVEVOLD

Vi er enige om alvoret i dagens rovdrift på ressurser og miljøødeleggelse. Jeg vil kalle det voldtekt av vårt livsmiljø.

Vi er enig i at problemene springer ut fra den dominerende produksjonsmåten i verden idag. Holte peker her helt riktig på f.eks. betydningen av den nasjonale og-den internasjonale arbeidsdelingen.

Vi er videre enige om at problemene ikke løses under kapitalismen: Men vi er ikke enige om hva som må gjøres fo r å løse problemene. Hvilken politikk betyr frigjøring? Dvs. frigjøring av produktivkreftene: det veldige potensial av menneskelig arbeid og kunnskap, anvendelsen av alle produksjonsmidler for å skape en rettferdig og rikere verden fri for nød og ødeleggelse av livsmiljøet. Jeg mener at bare kam pen for den sosialistiske revolusjonen kan f rigjøre mennesket fra kapitalens diktatur og rasering. Jeg skal relativt kortfattet begrunne hvorfor:

NATUR og MENNESKE Mennesket er en integrert del av naturen.

Dette er primært ingen filosofisk konsepsjon, men en objektiv beskrivelse. (Hos Holte

[ nederste etasje: Arbeiderne. Ovenpå deres skuldre pengeveldet, ovenpå disse embetsveldet og aller øverst kongeveldet. [flg.

Marcus Thrane en illustrasj'J, - på at arbeiderne til slutt må bære hele byrden.

Elvevold mener tydeligvis at dette kan overføres på øko-krisa.

og Sætra m.fl. er dette uklart.) Gjennom arbeidet påvirker og nyttiggjør mennesket seg av den øvrige natur. Slik er det historiskmaterialistiske syn på det menneskelige arbeid. Dette er utgangspunktet for min kritikk.

Men alt arbeid gjennom historien har ikke vært rettet mot det mål å skape balanse mellom de ulike elementene i naturen Kollosale skogområder er blitt snauhogget for å bygge krigsskip eller utvinne jern til våpensmiing. Utallige plantasjer er blitt anlagt for å presse maksimal profitt ut av jorda og landarbeiderne. I verdenshavene er store fiskebestander nærmest utryddet p.g.a. profitthungrig rovfiske og forgiftning. Dette er eksempler (erosjon utrydding av produktive organismer, forgiftning) som viser at ubalansen mellom naturelementene ikke kan sees 21

løsrevet fra historien og de prod uksjonsmåter som til forskjellige tider har vært rådende.

Hvilke økonomiske og politiske interesser har vært dominerende i den historiske utviklingen? Det har vært de feudale og borgerlige interessene. Franskmennene valgte ikke Napoleon til fører for å la seg slakte ned i tusentall. Heller ikke skrek det tyske folk på lebensraum og krig. Og er det ikke slik i dag også? Så langt tror jeg Holte stort sett vil være enig. Men da blir det ikke et spørsmål om »at vi begynner å leve i samsvar med de økologiske grunnprinsippene» eller at »en utbygging av primærnæringene og spesielt tertiærnæringene vil være naturlig og ønske· lig». Det er moralisme og idealisme som ikke løser noe som helst.

KLASSEKAMP Historien viser klart at økologiske problemer er et spørsmål om klassekamp. De økologiske problemene blir framstilt forskjellig av forskjellige klasser. Det er ingen tilfeldighet.

Et av de siste og klareste eksemplene på dette stammer fra Stockholmskonferansen for natur- og miljøvern . Der sto representanter for de imperialistiske stormaktene opp en etter en og hyklet om hvor tragisk det ville være om u-landene skulle utvikle egne industrier, egne kraftressurser og utnytte sine egne råstoffer. På den måten forfalsker de nasjonal frigjøring i u-landene til et spørsmål om ansvarsløs miljøpolitikk.

Målet er å tilsløre og mystifisere utbyttingen, raseringen og befolkningsutviklingen. Dette er reaksjonær politikk. M.h .t. befolkningsveksten , som av enkelte er blåst opp til selve årsaken og tegnet på den forutsagte økokrisen, er det viktig å fo rstå at den i hovedsak skyldes den relative overbefolkning som er en særegen følge av den kapitalistiske utviklingen. De største relative sprang i utviklingen av de samfunnsmessige produktivkreftene finner idag sted i u-landene. (Det er etter min mening ingen overdreven påstand at f.eks. U.S.A . nok i høy grad er interessert i tingenes tilstand og befolkningseksplosjonen i India. Det gir bl.a . mulighet for veldige kornsalg.)

Som jeg allerede har vært inne på kan ikke løsningen ' på disse problemene ligge i moralske appeller og papirønsker. Disse kan

22

gjennom konsumentopplysning og konsumentorganisering få en viss virkning i land som Norge. Men hva hjelper de i India, i Brasil eller i Nigeria? Fordi de ikke viser hvordan problemene står i forhold til klassekampen antar de selvet borgerlig klasseinnhold. Så lenge ikke kampC!n rettes mot drivkreftene i den miljø- og ressursødende utviklingen, nemlig det kapitalistiske systemet, men bare mot symptomene, er og forblir kampen uten basis i den politiske økonomien og den vitenskapelige sosialisme overhodet. Således kan spørsmålet om å erstatte levestandard med livsstandard for mange bli en rent formell sak. Det blir det også hos Holte. (»Levestandard bør erstattes med livsstandard.») Dette representerer en fare for flukt fra den politiske kampen over til »gode borgerlige fortsetter.»

Til slutt vil jeg ta for meg en del elementer i strategien for økologisk kontroll.

Jeg er selvsagt enig med Holte i at sosialisering av produksjonsmidlene er en nødvendig betingelse, forutsatt at det virkelig er folket som tar over produksjonsmidlene og ikke det øverste stats- og partibyråkratiet.

Folket sjøl må eie produksjonsmidlene og selv disponere over de verdier det skaper.

Bare slik kan den nasjonale og internasjonale arbeidsdelingen som kapitalismen og imperialismen har etablert bli opphevet. Under kampen for sosialismen er det viktig å sikre den nasjonale sjølråderetten og stille krav som legger opp til en sjølbergingspolitikk.

Både EEC-kampen og kampen for 50-mils fiskerigrense er derfor av stor betydning for vår nasjonale frigjøring.

Sikring av den nasjonale sjølråderetten og oppbygging aven sjølberga økonomi er altså en forutsetning for sunn bruk av ressursene.

Gjennom folkelige diskusjoner og avgjørelser bør produksjonen utvikles ut fra de nasjonale og regionale forutsetningene. (Kfr. Borgstrøm om China og økologien.)

Kampen for skikkelig økologisk kontroll er derfor en del av klassekampen.

FORSVAR FOLKETS NEI TIL EEC! FRAM FOR 50-MILS FISKERIGRENSE! TIL KAMP MOT IMPERIALISMENS FOLKEMORD OG MILJ0MORD !

KREV ØKOLOGI SOM FAG VED NHH!

FRIERI - OVERTRAMP I Forre tningsførarane i K-J Hovednummer har sendt eit brev til »Kjære næringslivsmann» der dei går langt utover sitt mandat som forre tningsførarar. Vi presenterar her fyrste halvdel av brevet, med eit »hale-svar» fra redaksjonen som orientering til NHH-studen tane og dei ca. 20 firma som har fått breve t.

Kjære næringslivsmann.

Vi, forretningsførerne i K7 Hovednummer, organ for Norges Handelshøyskoles Studentforening, vil gjerne få lov til å fortelle Dem litt om oss selv og vår leserkrets.

Det private næringsliv er skyteskive for angrep fra mange hold i våre dager. Endel av denne kritikken kan være vel begrunnet, en del er det så avgjort ikke. Vårt prinsipielle syn er imidlertid at med det samfunnssystem vi har i dag og forhåpentligvis vil kunne få beholde i fremtiden, er næringslivet, drevet med en privatøkonomisk målsetting, en nødvendig og uhyre viktig del av samfunnsmekanismen. For at en skal kunne forsvare denne utsatte posisjon er det imidlertid nødvendig å holde seg underrettet om de meninger som gjør seg gjeldende i de forskjellige deler av samfunnet , og sist men ikke minst sørge for at omtalen av næringslivet blir en dialog, og ikke en ensidig strøm av overbevisninger fra den ene part. Derfor er det særlig viktig i vår tid at næringslivets menn - og kvinner, tar opp utfordringen fra de kritiske røstene og på saklig vis dels tilbakeviser usaklig kritikk og dels kommer med forklarende og konstruktiv bidrag til den begrunnede kritikk. Vi tillater oss å hevde at en ikke uvesentlig del av dagens enveiskjøring mot næringslivet nettopp skyldes manglende informasjon om de forhold det moderne næringsliv arbeider under, og de målsettinger det har. Med dette innbyr vi Dem til våre spalter, og vi vil sette stor pris på å motta et innlegg fra Dem. Det står Dem fritt å velge emne.

Det er ikke oss gitt å vite hvordan De vurderer det tilsendte nummer av K7, men

om De ikke mener å finne stoff De med rimelighet kunne vente, og om De oppdager ting De ikke ventet å se, vil vi prøve å forklare dette med en påstand om at jo lengre til venstre folk står politisk, dess mer aktive er de på det verbale område - og vice versa, så også ved Norges Handelshøyskole.

Det er derfor vi nå henvender oss til Dem. Vi vil nemlig gjerne se på trykk de holdninger og meninger vi tross alt tror er i overensstemmelse med den samfunnsoppfatning som gjør seg gjeldende hos det store flertall av studentene ved Høyskolen.

Vi tillater oss å se fram til Deres positive svar på vår henvendelse. Ærbødigst Geir-Ove Skogø Per-Håvard Kleven Svar fra Redaksjonen: Dette brevet har forretningsførarane sendt ut til ca. 20 verksemder utan fyrst å legge det fram for redaksjonen. Redaktøren fekk brevet »til vurdering» etter at det var sendt.

Redaksjonen må på det sterkaste ta fråstand fra brevet, og da vi er valt av medlemmane i NHHS ser vi det som korrekt å ta vår reaksjon inn i dette nummeret. Dette er og naudsynt for å orientere dei i næringslivet som kan bli lura av brevet.

I instruksen for K-7 hovednummer er det eit klart og prinsippielt skille mellom det redaksjonelle og forretningsmessige.

Dette er vanleg og naudsynt i alle aviser, men det er særleg viktig i eit organ som blir finansiert på den måten som K-7. (Jfr. tema på leiar-plass).

Hovednummeret skal i sin heilskap drivast på annonseinntekter. Ut i fra dette har vi i redaksjonen presisert instruksen særleg på det punkt at vi steller med det redaksjonelle , forretningsførarane med økonomien.

På tross av skriftleg og muntleg instruks har Skogø og Kleven, i eigenskap av forretningsførarar, nytta kontaktnettet til K-7 hovednummer til å fremje sitt syn på politikk gjenerelt og det politiske bilete på NHH spesielt. Skogø og Kleven skulle ikkje ha hatt

23

serlege van skar med å fremje dette synet gjennom K-7 sine spalter, men det som har skjedd her er geriljaaktivitet som skaper uholdbare tilstander.

Forretningsførarane skriv vid are : »Med dette innbyr vi Dem til våre spalter, og vi vil sette stor pris på å motta innlegg fra Dem. Det står Dem fritt å velge emne.»

Her tek forretningsførarane steget inn i redaksjonen, - og dei gjer det like godt så grundig at dei definerar ei redaksjonell linje framover utan å kontakte redaksjonen.

Vi må da berre gjere det klart at når forretningsførarane snakkar om »våre spalteD> så er deira spalter pr. instruks debet og kredit i K-7 sitt rekneskap. »Kjære næringslivsmann» er da sikkert velkomen med innlegg på Debet.

Redaksjonen har ikkje med dette sagt at vi ikkje ynskjer innlegg fra næringslivet - fra arbeidarar, direktørar og kapitalinteresser. Vi vil imidlertid ikkje godta at andre gjer dette på vegne av redaksjonen.

Håvard Teigen

Birgit Helene Jevnaker Ole Widme

INNHOLD

Leiar. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 3 Rektors spalte. . . . . . . . . . . . . .. 4 Planene for et industriøkonomisk institutt. . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 6 Norske 0konomistuderendes Kontaktforum N0K . . . . . . . . .. 8 Fremmedgjøring og vårt økonomiske system... ... ... .... .. .... . 9 Marionetteteater ved NHH . . . . 11 Aha! HA .................. 12 NESU samarbeidsorgan for økonomistuderende i Norden. .. 14 Forutsetninger + Teori " Virkelighet. . . . . . . . . . . . . .. 16 AUF· Stud. Kva no? . . . . . . . .. 19 0kologi og politikk. . . . . . . . .. 21 Frieri - Overtramp. . . . . . . . . .. 23

ZODIAK Zodiak er avledet av zodiakus som betyr dyrekretsen. Den klassiske utformingen av zodiaken finner De i NKP's merke.

Det betyr ikke at vi er astrologer som ser inn i fremtiden og som · spør etter hvilket stjernebilde De er født under.

Det eneste vi tør si er at alle bør ha sin forsikring. For ingen er født under en så heldig stjerne at ikke forsikring i en eller annen form øker tryggheten.

Og trygghet er det beste.

Norsk Kollektiv Pensjonskasse t Murhjørnet - Bergen - Telefon 211020

24

Nå har vi 5 Fosse-forretninger.

Hatleberget v/Eidsvågst.

Prestestien i Åsane Varden Fyll ingsdalen Kronstad Birkeveien

GUNSTIGE T ILBUD HVER UK

Torsdag åpent til kl. 19.00 Lørdag 08.00 - 14.00 Ellers 08.00 - 17.00 25

Tradisjon og kvalitet

~S(l

PILSNERØL

• A l S H ansa Bryggeri , Bergen

UNIVERSITETENES REISEBYRA Studentenes Reisebyrå HAR DE REISEPLANER? Ta snarest kontakt med Deres eget reisebyrå i STUDENTSENTERET, Parkvei 1.

Få betryggende~ assistanse av vårt k\(.alifiserte personale ved alle Deres reisearrangements, kongresser eller møter.

Benytt UNIVERSITETENES REISEBYRA som gjerne sender sin representant til NHH for konferanse!

Telefon 23 31 90

26

STUDENTTINGETS ARBEIDSUTVALG Kunngjøring v~rende søknadsfristen for annonsestøtte til studentprasen, arrangements - tildelinger gjennom n, daghjemsplasser i Jekteviken, Festspillguider, Norsk-britisk sommerseminar, stillinger i Stud-Vests redaksjon o.a. slis ni opp pl oppslagstavlene.

F0LGMED!

RESERVERT

HILMAR REKSTEN

27

STUDENTENES MØTESTED når det er snakk om klær!

Spesialservice mot fremvisning av studiekort.

SKJORTER, 14 farger, flott utvalg39.50 49.50 GENSERE, 10 farger, Høy hals39.50 59.50 DYNEJAKKER & BLUSER til spesialpris 138.- 149.MODERNE SMOKING og UTSTYR NB! til unge herrer - vi har det hele! .

NB! (Vår dyktige skreddermester står her' GRATIS til disposisjon) .'.:'

'

.

EIDENBOMt

STRANDGATEN

52

Disponent: Siviløkonom P. Eidenbom

ID.a.GID'I'II:II.u _ _