K7 nr 02 - 1974

P!';', IOTEKET

1 At R.

1~74

N r.2 MARS

1974

11. ÅRGANG

ORGAN

FOR

NORGES

HANDELSHCVSKOLES

STUDENTFORENING

Utgitt

NORGES

av

HANDELSHØYSKOLES

STUDENTFORENING He lleveien 30

NR .

2 11.

Redak tØr:

MARS

1974

5000 Bergen

ÅRGANG

Tlf. OS/256139

Arne Eystein Bronder

Forr. fØrere:

Red. me dl.: Terje V. Aldri n Lay out :

Kjell Arvid Berland Jakob Roa l kvam

Haakon Skaarer

Tegner og

Wenche Bertelsen

lab. sjef:

Per Thorsteinsen

Fotograf:

Christian H. Kjellberg

innhold: Le de r . . . . . . . . . . . .

side

5

Re k tors spalte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side

6

!

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

•

I sØ kelyset: Olje-Norge Tore Lorentzen: NordsjØo ljens virknin g for norsk Økono mi på kortere og lengre sikt •••••••• side

9

Arve J ohnsen: Statoi ls rolle i framtidig norsk o ljepolitikk •••••••••••••••••••••••••••• side 12 HerbjØrn Hansson: Noen r ef l eksjoner om de internasjonale oljeselskapers plass i energibildet ••.•••••••••••.••••••••. side 16 Einar Hope: Økonomiske virkninger av Økte energikostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 19

Bernt Stilluf Ka rlsen: Veksten i energiforbruket •••••• side 23 En de l av vårt miljØ: Arne Fosstvedt: NHHs Kursvirksomhet ••.•••••••••••••••• side 26 We nche Berthelsen: Kvinnegruppa ••••••••••••••••••••••• side 29 Vårens villeste eventyr, stafetten BI - NHH ••••••.•••••••.••• side 32 Bj Ørn Svendsen/Jan Klov land: HØyere avdeling og NHH s videreutdanningspolitikk •.•••••••••••• side 34 Fra foreningens arbeid ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• side 36 Vi presenterer: EKKO-utvalget, ved Gudbrand Jevne •••••••••••• side 38

3

~~ ~p f:.q LILLEBORG

AlS Denofa og Lilleborg Fabriker satser på høyt kvalifiserte medarbeidere

En bedrifts ekspansjor.l og videreutvikling er helt avhengig av høyt utdannede og kunnskapsrike mennesker med driv og pågangsmot . I utpreget grad er dette tilfelle for Denofa-Lilleborg som i dag er et av landets største industriselskaper med en omsetning på ca . 700 millioner kroner. Produksjonsspekteret er rikt og omfatter efter hvert stadig nye områder, men ryggraden i selskapets virksomhet er olje- og fettprodukter, vaskemidler og hygieneartikler.

Produksjonsanleggene er beliggende i Oslo, Fredrikstad, Moss og Trondheim , med sentraladministrasjonen i Oslo. I alt beskjeftiger bedriften ca . 1.600 ansatte.

Denofa -Lilleborg satser på høyt kvalifiserte medarbeidere. Det er den enkeltes innsatsvilje som i hovedsak er avgjørende for ens utvikling innen selskapet, og det legges stor vekt på personlig initiativ og pågangsmot. Det er videre bedriftens linje å prioritere de ansatte når høyere stillinger skal besettes. Endelig betyr bedriftens størrelse og ekspertise at det kan være interessant å avansere diagonalt, hvilket Denofa-Lilleborg alltid er åpen for.

Denofa-Lilleborg sikter på fortsatt ekspansjon. Dette avhenger selvsagt av om man slilr inn på riktige veier, om veksten i samfunnsøkonomien vil fortsette, nasjonalt og internasjonalt . For å ivareta de krevende, men også inspirerende arbeid soppgaver so m denne utvikling fører med seg, søker Denofa-Lilleborg å knytte til seg unge, dyktige mennesker.

Arbeidsmiljøet er i høy grad preget av unge mennesker som vil noe med sin utdannelse.

Det er inspirerende å arbeide i et slikt miljø, - og det er lærerikt.

AfS DENOFA OG LILLEBORG FABRI KER - Til sluttet Borregaard A .S Sandakerveien 56 Oslo 4

~fl)fl\: Re daks jonen takker for den gode mottag els en som forste nummer av K7 har få t t.

I a nnet nummer retter vi sokelyset mot energien , og da særlig oljen og hva den vil bety for Norge. For å be l yse dette emnet har vi fått innl egg både fra NHH og fra folk utenfra . Vi håper at også dette nummeret vil falle i smak og ber om stot t e og bidrag til neste nummer, so~ vil komme ut over påske.

Are ts forste K7 Hovednummer inneho l dt en del nye spalter. Blant dem va r " En del av vårt mi lj o"hvor vi on ske t å presentere ulike innslag i våre daglige omgivelser.

Denne gang presenterer vi foruten Kurs vi r kso mheten, også Kvinnegruppa på NHH. Denne gruppen er et av de si ste tilskuddene til miljoet på

NHH .

Vi vil gjerne komme med noen betra ktn inger om vårt NHH-miljo.

Det forste bekjennskap en vordende NHH- st udent får med dette miljoet, e r vanligvis gj ennom "Vi begynner på NHH". De t t e hef te t gir en god i de om hvor bredt, omfattende og ak tivt vårt mi lj o er.

Hva kan så grunnen være til at vi har et så vidt aktivt miljo?

For st o g fremst er NHH en skarpt " avgrenset, se lvstendig enhet , både administrativt, fysisk og undervisnin gs messig . Man foler at man tilhorer en institusjon.

For det annet er vi fremdeles så få at vi kjenner hverandre ganske god t . Selv med fire årskull på 22 5 k jenner vi de fleste medstuden te r i alle fall 3.,' 'ltseende .

Den s åkalte fremmedgj~ring er svært begre nset.

Studentmassen er homog en. De fle st e studenter og andre som har sit t virke på NHH, har sivilokonom st udie t til felles, det være seg s om studium, tidligere studium ell er undervisningsemne.

Si s t, men ikke minst, er det viktig a t studenten har tid, anledning

og lyst til å arbeide med "utenomfaglige aktiviteter". Tid og anledning er opparbeidet gjennom den slakk man etter hvert har fått i studiet ved å forlenge det til fire år.

Hva betyr så miljoet for den alminnelige student? Vi tror at det har en meget viktig funksjon. Våre debatter og foreninger er preget av aktivitet og saklighet, og man diskuterer sak fremfor person. Den mer festlige del av miljoet gir NHH-studenten god anledning til å fungere sosialt, og den okende studentrepresentasjon gir oss verdifull kompetanse og erfaring i komitearbeid og administrasjon. Denne anledning studenten har til å delta aktivt i komite- og administrasjonsarbeid kompenserer i alle fall delvis f~r den praksis både Gustav A. Ring og Rolf Roem Nielsen etterlyste i sin omtale av studieplanen i forrige nummer.

Det finnes også en del negative sider ved miljoet på Hoyskolen.

En av de viktigste er vel isolasjon vis-a-vis våre omgivelser. Vi tror likevel at vårt miljo er så bra at det bor bevares og bygges videre på.

Heldigvis er vi ikke fornoyd med miljoet, og vi arbeider derfor for å forbedre det og utvide det ved å invitere andre inn i våre omgivelser, slik som for eksempel Kulturutvalget gjor; Det må vel likevel slås fast at skal vi holde på vårt gode miljo, må vi bygge på de spesielle forhold ved NHH. Ved å utvanne det særegne vil miljoet bare brytes opp, men vi bor likevel være åpne for inntrykk utenfor og utenfra studentkretser. I så henseende bor vi vel håpe på mer interesse fra Hoyblokkens side; For å verne om miljoet på NHH må ikke Hoyskolen bli så stor at miljoet "sprekker". En viss grad av homogenitet må opprettholdes, og det må være tid og anledning for studenter til å engasjere seg slik de gjor i dag.

Dette er viktige momenter å være oppmerksom på, spesielt i en tid med en ny studieplan under utforming.

La oss bevare NHH-miljoet som det store aktivum det er!

5

Midt i semesteret - mens vi forbereder oss til vårens eksamener og venter på studieplankomiteens innstilling - kan vi kanskje for en gangs skyld vende blikket fra de helt dagsaktuelle problemer og i stedet se litt på et av de evig aktuelle sporsmål ved en akademisk institusjon . Et eksempel på et slikt alltid aktuelt og brennbart sporsmål er vurderingen av våre akademiske lærere som lærere . Dette er noe som studentene nok har interessert seg mer for enn lærerne selv, og det bor vi lærere bare se som en stimulans.

Imidlertid er det en ikke liten uenighet om de muligheter studentene har for å gi relevante og rettferdige "karakterer" til sine lærere og verdien aven slik vur dering .

La meg da straks - for ikke å bli misforstått - gi mitt kompliment til studentenes evne til å finne frem til utmerkede kandidater til "bronsesvampen" , selv om jeg samtidig må få gi uttrykk for tvil om en slik belonning er det mest egnede middel til å fremme det generelle formål i hoyne det akademiske undervisningsnivå.

De vanskeligheter en oyensynlig har med å få forslag til kandidater, kan også mulige n s tyde på at jeg ikke står helt alene i dette syn.

Visse sider aven akademisk lærers undervisningsmessige problemer kommer best frem ved å bli satt helt Då spissen : La oss tenke oss at stu-· dentene ved Plato ns akademi ble spurt om sin mening om Platon som lærer .

Er det helt usannsynlig at ikke flertallet da med atskillig rett kunne ha sagt at Platon ikke i tilstrekkelig grad evnet å kommunisere med dem; "at hans lære ikke var tilstrekkelig relevant ut fra dagens brennende problemer i Aten, og at han i urimelig grad la sine forelesninger på et nivå som gjorde det umulig for andre enn en eksklusiv krets av studenter å folge ham?

6

Et slikt eksem pel retter bl .a. sokelyset mo t folgende sporsmå l: I hvilken grad bor a kademisk under_ visning ta sikte på maksimal intellektuell skolering eller på å ti lfredsstille studentenes aktuelle interesser og onsker? I forst nevnte tilfelle kunne en kanskj e si at bare de aller beste studenter og kolleger var menings berettigede, mens en i det sist e tilfelle kanskje burde finne frem til et demokratisk valg av de lærere som var mest akseptable for det store flertall.

I virkeligheten vil ingen av oss gå inn for noen av disse yttertilfellene, men soke en rime lig avveining av kryssende inte resser: Vi vil ha akademisk kvalitet, men kombinert med evne til pedagogisk klarhet og til å vekk e interesse. Bare de færreste, men noen av de beste studenter, vil vurdere hoyt en dodsens kjedeli g lærer som vitenskapelig rager hoyt i sin undervisning.

Sanns ynligvis vil det også bare være en liten minoritet som flokker seg rund t en lærer som med spiri tuelle betraktninger skjuler sin fagli ge inkompetanse.

Hva som er en god lærer, er meget vanskelig å definere. For det forste kan den som er en god lærer for en student, være en dårlig lære r

f or en annen, noe som er lett å slå fa s t ved å sparre studentene i neste n hvert eneste auditorium . Det vi ser seg for avrig at det ofte er en s ystematisk forskjell i synet på en lærer mellom de som er midt i s t ud iet , og de som ser tilbake på s tud iene en tid etter eksamen . For det a nnet varierer en lærers evne t il å lære fra seg med særdeles ma ng e rammefaktorer: det er nok å nevne forskjellen mellom elementer og avansert undervisning , mellom s t or e og små auditorier , mellom f or e lesninger, seminarer og råd gi vi ng på kontoret osv . For det t r edj e kan lærerdyktigheten vari er e s terkt med formålet med under vi sningen og med studentenes ak se pt av dette formål, f.eks. om må le t er å gi konkrete kunnskape r eller trening i bestemte meto der , å stimulere studentene til s elv å arbeide videre med en pr o bl emkrets , å åpne nye tankebaner, å utvikle evnen til å vurdere konf likter mellom flere motstridend e målsettinger, å stimulere ti l bevisstgjaring m.h.t. a k tuel le problemer e.l .

Me d atskillig forenkling kan en i mid l ertid kanskje si at en lærer vanl i gv is blir vurdert ut fra tre hove d s yns punkter : personligheten, me todene og innholdet.

De t er liten tvil om at studentene i be tydelig grad kan vurdere en lærer s pers onlighet og de metodene han el le r hun anvender , og kanskje bedre enn no en andre . Det er de som har skoe n på, som kjenner hvor den trykker , hvilket betyr at studentene se l v best vet når de lærer noe , og nå r lærerne er hjelpsomme i læreprose s se n og viser en genuin interesse i si tt emne og i kommunikasjons prose s s en.

F0 retatte undersakelser viser imidle r t i d at studentene, i hvert fa ll fo r d e har nådd de videregående tr inn, har mindre evne til å vurdere lær erens innsikt i sitt fag o ~råde og d et faglige innhold i undervis ni ngen. Ikke sjelden kan et fler tal l av studentene i mer elemen tær e kurs foreta klare feilvurderi nger aven lærers faglige kompe tans e . Her er vurderingen til kol le ge r , lesere av vedkommende lærers

vitenskapelige arbeider m.v. langt mer pålitelige .

Det som er sagt ovenfor , er ikke særlig originalt, og det står ne ppe heller i motsetning til den alminne lige oppfatning blant studenter eller lærere. Allikevel kan merk nadene kansk j e til en viss grad tjene til en avklaring aven debatt som ofte er for lite nyansert, og til en starre gjensidig forstå else mellom studenter, lærere m. v., f.eks. når det gjelder kriterier for ansettelse, forfremmelse o.l. Den kombinerte forsknings- og undervisningsmålsetting for vitenskapelige institusjoner tilsier at kravene til faglig kompetanse må være en conditio sine lua non for akademis ke lærere, selv om en slik betingelse rent pedagogisk kan gi vitenskapelige institusjoner et visst handikap i f orhold til rene undervisningsinstitusjoner . I denne rent faglige vurdering kan studentenes synspunkter vanskelig bli mest tungtveiende. på den annen side har det sikkert i en del tilfeller vært f or liten vilje til å legge tilstrekkelig vekt på vurderingen av lærerens pe dagogiske evner o g innsats, f . eks. når det gjelder å velge mellom faglig kompetente sakere m. v. Det bor imidlertid understrekes at en her står overfor store problemer, f.eks . når en skal v elge mell om en saker som er kjent, og en som over hodet ikke er k j ent s om lærer ved institus j onen, når det kan tenk es at utenforliggende forhold kan innvirke på vurderingen , osv. Men manglende kjennskap eller utenforliggende forhold kan selvsagt like meget influere kollegers vurdering som studentenes. Et grunnleggende problem en her står overfor, er at faglig kompetanse regelmessig er langt mer dokumenterbar enn pedagogisk kompetanse . Sparsmålet er da ·om ikke pedagogisk kompetanse i re lativt stor utstrekning kunne g j a res mer dokumenterbar. Her ligger det en ikk e liten o ppgave og ven ter på sin lasning.

OLAV HARALD JENSEN

7

IJ

[I

E

Verdens energiforsyning idag og i fremtiden har i de siste seks ~åneder Vært et problem som opinionen har vært opptatt av. Energispørsmålet ble aksentuert ved den aktuelle oljekrisen, som Var en følge aV konflikten i Midt-Østen. Denne situasjonen, med merkbar mangel på petroleumsprodukter i den vestlige verden. har endret seg vesentlig i 1974. For tiden anses oljeforsyningen å være tilfredsstillende i de fleste vestlige land .

Energiproblematikken er imidlertid fortsatt like aktuell • Oljekrisen vekket opinionen og gjorde den bevisst den vanske lige energisituasjon verden befinner seg i på lengre sikt ..

Det foregår idag en intens debatt og på denne bakgrunn var redaksjonen ikke i tvi l om tema valg for annet nummer av K-7 .

Vi har måttet begrense området og har derfor konsentrert oss om oljen som energikilde og spesielt de probleMr No rge står overfor i egenskap av oljeproduserende nasjon. Likeledes har vi forsøkt å belyse de følger stigende energikostnader vil få for den økonomiske utvikling. Et strids3pø rs"ål i norsk oljepolitikk er de private selskapers rolle,og i hvilken grad det offentlige skal engasjere seg i oljebiZdet. Vi har forsøkt å belyse også dette spørsmål uten egentlig å sette de to parters interesser opp ~ot hverandre .

Endelig har vi berørt problemstillingen: n ullvekst i energiforbruket. Dette er et oTlTåde so" burde vært belyst i et ege~ temanummer . De problemer som rei s es her er så omfattende og komplekse at de ikke kan klargjøres ved en kort artikkel .

Det hevdes at en ansvarlig energipolitikk bør være og før ener senere vil bli b asert på hovedmålsettingen "Reduksjon i energiforbruket" i stedet for som idag "Vekst i nasjonalproduk te t" ~

NORDEN

FORSII<RING Vi gjør forsikring enklere 8

Nordsjooljens virkning for norsk okonomi på kortere og lengere sikt. av

TORE

LORENTZEN

Tore Loren tzen er cand. oecon. fra Universitetet i OsLo i 1972.

E r nå forsker i Fonde t for markeds- og distribusjonsforsk ning, som bLe opprettet av Stortinget i 1971. Arbeidsområde er ekstern handeL, lied hovedvekt på oLjeaktivitetenes importog eksporteffekter .

Olj.emilliarder kan slippes los i et sjeikdomme, fordi det ikke har et næringsliv å ta hensyn til. Vi er et hoyt utviklet industriland med et næringsmonster bygget opp på Nor ge blir det forste moderne indu- skog, fisk og billig vannkraft. stril and som har nettoeksport av Gjennom en stor offentlig sektor ol je . Men også når oljebronnene er ~ar vi.langt på vei en planstyrt tomme , skal folk bo i landet, og en- okonoml med malsettinger om inndr ing ene skjer så raskt, at få av tektsfordeling, bosettingsmonster os s makter å folge med. og næ~ingsstruktur. Når det legges opp tll en langsom utviklingstakt _ For 10-15 år siden var det få for aktivitetene i Nordsjoen, er eller ingen som trodde at Norddet nettopp for å ha kontroll med sj oen skulle inneholde drivver- de okonomiske virkningene. di ge olje - eller gassforekomster • . Oljee~gasjementet vil på den ene I lope t av 1974 kan vi bare fra sld?n gl landet inntekter gjennom Ek ofisk pumpe opp nok olje til avg1fter, royalty, og skatter til å dekke vårt eget dagsbehov .

S~at?n . Disse vil lope opp i 8-1 2 mllllarder kroner allerede i 1978 .

Mange drammer om at oljeinntekte- I 1966 satte Esso det farste ne kan brukes til å ta bort alle bo ret i havbunnen på norsk sekinntektsskatter : "Når staten får to r. I dag er det over 100 penger på annen måte , hvorfor må hull på vår kontinentalsokkel. vi fortsette å betale skatt?" . Inntektene fra oljeutvinning har - En virksomhet som var ukjent i ~kke motpost i okt vareproduksjon No rge for bare får år tilbake, l Norge. De kommer inn i akonomien vi l i år sysselsette mellom 10 som en "gave" utenfra. Hvis alt og 15 tusen mennesker. ~kal gå til priva~ konsum, vil det Konsekvensene må bli store når et lkke være nok innenlandsproduserte varer til å dekke en ettersporselsli~ e land som Norge over kort tid bll r engasjert i en helt ny næring. okning av slik storrelse.

9

I stortingsmeldingen om petroleumsvirksomhetens plass i det norske samfunn, er det beregnet at 1 milliard i okt privat forbruk vil kreve en sysselsettingsoking på rundt 5000 lonnstakere. Kampen om arbeidskraften er bare så vidt begynt, vi kan vente ytterligere press uansett hvordan statens inntekter disponeres.

Virkningene vil bli ytterligere forsterket i den full-sysselsettingssituasjonen vi har i Norge.

Hvis ettersporselen på sikt kan vris mot importerte varer, kan en storre del av oljeinntektene i framtida brukes til å redusere skattene.

Myndighetene må likevel ta hensyn til at progresjonssatser og skatteprosenter er et viktig virkemiddel for å jevne ut inntektsfordelin~en.

Langt vanskeligere enn å ansla statens inntekter, er det å måle inntektene fra vridninger av industriproduksjonen og overgang fra andre næringer til oljebasert industri. Vi vet at norske skipsverft med Akergruppen i spissen i lopet av få år har plassert Norge blant de ledende i verden når det gjelder konstruksjon og bygging av mobile borerigger. Med sin riggkonstruksjon H-3 har Aker vist at no~sk know-how kan konkurrere med land som har lange tradisjoner i produksjon av oljeutstyr. De vanskelige værforholdene i Nordsjoen stiller krav til utstyret som vi har gode forutsetninger for å lose.

Produksjonsplattformer i betong er blitt en norsk spesialitet.

Oljetanken på Ekofisk markerte et gjennombrudd for norske betongentreprenorer som tidligere har bygget for utnyttelse av vannkraft.

Mer enn 35 oljeboringsrigger eies helt eller delvis av norske interesser. Dermed truer Norge USA's stilling som verdens fremste oljeletingsnasjon.

Markedet for levering til oljevirksomheten i Nordsjoen er avhengig av konsesjonstildelinger og hvor mange nye strukturer som oppdages. Det er vanlig å anslå de 3amlede utgiftene innen 1980 til omkring 300 milliarder kroner. Av disse vil ca. 1/3 eller 100 milliarder kroner bli brukt i den norske sektor. (Med den utbyggingstakt

10

som nå er foreslått av regjerin_ gen, vil belopet bli omlag halvert Ser vi bort fra investeringer i borerigger o~ supplybåter, vil det potensielle marked for norsk indu_ stri være omkring 160 milliarder kroner, el~er 20-25 milliarder kro_ ner hvert ar.

For store deler av verkstedsindu_ strien vil de tekniske problemer ved en omstilling til produksjon to oljevirksomhet relativt lett kunne overvinnes. Nåværende produktsort1 ment kan modifiseres eller den kno . how som ligger i bedriftene, kan ut nyttes til å framstille nye produk_ ter.

Vi kan se på Akergruppens oljeengasjement som et naturlig skift i skipsverftenes produksjonsprogram I hovedtrekk er det de samme anlegg som benyttes, selv om det nye verf_ tet i Verdal bare skal bygge borerigger.

Hittil har vi sett lite til nyetablering av oljeengasjerte bedr1f ter. Bare forsyningsbasene driver en virksomhet som er ny i Norge.

De fleste basene finnes nå i Stavangerområdet. Men oljeboringene vil etter hvert strekke seg lengre nordover, og interessen for å opprette servicebaser ble i fjor så stor at regjeringen innforte etabl. ringskontroll for baser. Den ville unngå at hver eneste kommune langs kysten planla et oljesenter.

Vi må vente at basene i framtida vil trekke til seg mekaniske bedrifter, reparasjonsverksteder, cateringvirksomhet osv. Når basene legges ved sjoen, ofte utenfor tet~ bebyggelsen, må kommunikasjonene bygges ut. De vil bryte inn i vårt nåværende distribusjonssystem for varer og tjenester slik at også handelsnæringen vil gjennomgå forandringer.

I en situasjon med full sysselsetting vil norske bedrifters levering til Nordsjoen skje på bekostning av levering til andre innenlandske næringer, og eksport. For å opprettholde aktivitetsnivået i andre deler av okonomien, må disse leveringer kompenseres ved import.

Avhengig av hvor stor del som går til norsk sektor i Nordsjoen, vil underskuddet på varebyttebalansen

bli betydelig forverret. Eksportsor ti mentet i vareeksporten må vi regne med blir endret i retning av st6r r e andel råvarer og lavt bearb eidede produkter. Eksport pr oduksjonen vil bli kapitalintensi v og energiintensiv. på den annen side vil eksport aV rå olje, gass og petroleumspr odukter gi landet valutainntekt er til å finansiere import over s kuddet.

Olj eeventyret eller - marerittet som noen helst vil kalle det, er bare så vidt begynt i Norge . Det er f or tidlig å kunne si hva som vi l s kje i årene framover ut fra hva vi har sett hittil. Spor vi bedr iftsledere om framtidsplaner , oppdager vi fort at de tilsammen vi l oke sysselsettingen mer enn den totale tilgangen på arbeids kr a f t . Kata l oger over bedrifter som tilbyr o l jeindustrien sine vare r og tjenester, har preg av å være onskelister . Det er vanskel ig s pesielt for mindre bedrifter å ko mme inn i et marked som er prege t av konservative og tilvante i nnk j opsformer . Vi har også sett at å bygge oljeboringsrigger kre ver e t underleverandorsystem som er h e lt forskjellig fra ski psbyg gi ng . Beslutninger om varetype og komponents pesifikasj on tas ofte langt fra Norge. Derfor kan av st anden mellom oppdragsgiver og pr odusent bli et alvorlig hinder fo r de mindre industribedriftene .

Vi bor derfor ikke ha for optimisti ske forestillinger om Norge som pr od usentland for utstyr til oljebor i ng.

Li kevel har de bedriftene som al lerede er en gasjert, vært imponer ende ti l pasningsdyktige.

Den lete - og borefase s om vi nå har i Nordsjoen, vil bli etterfulgt av en produksjons - og viderefored-

lingsfase. Blant annet viser Statoi l /Hydro/Saga - samarbeidet at olje- og gassbasert kjemisk industri kan bli en betydelig ny næring i Norge.

Politikernes hodepine for fram tida skyldes i for ste rekke utsiktene for lavtlonnsnæringene. Det store arbeidskraftbehovet innen oljeindustrien presser l onnsnivået opp. Rundt om i landet er det fiskere , jordbrukere , anleggsarbei dere , ansatte i fiskeindustri, kon feksjonsindustri osv. som ikke vi l la mulighetene til å t j ene mer innenfor oljebransjen gå fra seg .

Vi har nå en anledning til å trappe ned subsidiert og lavproduktiv virk somhet ti l fordel for en effektiv og inntektsbringende oljeindustri.

Motforestillingene skyldes virk ning på bosetting og ons ket om å opprettholde primærnæringene i j ord bruk og fiske. Strukturendringer i næringslivet er ofte en brutal omstilling for eldre arbeidstakere.

Hvor store forandringene vil bli, avhenger av hvordan de sk j ulte arbeidskraftreservene ikke-yrkesaktiv~ kvinner representerer , kan mobilIseres . Ved h oyere l onnsinnte kter i distriktene vil etters Dorselen i lokalmarkedene oke . Vi kan ikke se bort fra at multipl i kat oreffekter i sin tur har positive r e gionale virknin ger s om kan bremse flytting til mer urbane områder .

På riktig lang sikt er det en viktig oppgave å hindre at konsentrasjonen om en oljenæring ensidig blir rettet mot virksomhet på kon tinentalsokkelen. Når all olje og gass er hentet opp, vil det på ny bli omstillingsproblemer . Ansla gene for Nordsjoreservene antyder utvinning helt fram til år 2100.

Med så vid tidshorisont er det et problem for våre barnebarns barn og generaajonen etter dem!

11

Statoils rolle i framtidig norsk energipolitikk. av

ARVE

JOHNSEN

Arve Johnsen er administrere n de direk tør i Sta toi l . Utdanne t sivi løkono rr, fra NHH, cand . j u r. f ra Universite te t i Os lo og MA i sosialøkono rr.i fra Universi t y of Kansas • Har vært ansatt i Eksportråde t og kom senere til Norsk Hydr o inntil han i 197 1 ble utnevnt til s ta tssekretær i Industri ae parteræntet. I 1972 ble han s å utnevnt til adrr.. dir. i Statoi l.

Energiforsyningen på verdensbasis og verdens befolkningsutvikling er så vel samtidens som framtidens viktigste problemstillinger . De hoyt industrialiserte samfunn l egger i stigende grad beslag på ener gi, og det er en nær sammenheng mellom okt leve- og livsstandard og et okt energiforbruk . Bruken av de forskjellige typer energi har unde r gått store endringer i lopet av de siste 100 år - fra ved og kull over til olje , gass og atomenergi . Vannkraft som er en meget viktig energibærer i Norge , betyr lite iverdensmålestokk.

I et langtidsperspektiv - som vi bor anlegg e - vil olje og naturgass bli en stadig knappere r es· surs. På den annen side må en kunne anta at kull , atomenergi og senere solenergi vil bli stadig viktigere energibærere. Olje og gass kan ved rask bruk bli en kor tere episode t Norges historie.

Vi bor innrette oss slik at vi gjor bruken av oljen og gassen til en epoke ved å gå skrittvis frem, det vil være forstandig ressurspolitikk både nasjonalt og internasjonalt.

12

Perspektivene for virksomhete n på petroleumssektoren og Stato i ls perspektiver henger noye sammen .

Flere forhold enn den omtalte hovedenergibalanse er bestemmende for perspektivene . For det forste vil den lopende forsyningssitua sjon i verden spille en rolle .

Tallene for tilbud a v og ettersporsel etter olje viser at i 1972 var det tilnærmet balanse mellom tilbud o~ ettersporsel.

Balansen er na borte . Det er en åpenbar mangel på olje og gass , o g det er i dag klart se lgermonopo l på dette området.

For det annet vil det statlig e element i ene r gisektoren - herund er olje og gass - bli utvidet . De tte antas å ville skje ved at den enkelte stat satser på or~anise r t virksomhet på disse omrader - eksempelvis gjennom statsselskaper som ENI i Italia og ELF-ERAP i Frankrike. Lignende tendenser kan spores i andre land . Samtidig med dette ser man en utvikling som spesie lt tilgodeser statsse lskaper på de respektive lands kontinentalsokke l uten å stenge selskap med annen nasjona li tet ute.

For det tredje vil det bli en enda nærmere direkte kontakt mellom d e enkelte lands myndighet i sporsmål om virksomheten på kontinentalsokke len,

nn h va som har vært tilfellet innkomme i gang. Dette gjelder særStatsolj eselskapenes rolle lig i de tilfeller hvor en må legog b etydning vil i denne samlede sam- ge rorledninger.

Tiden fra forste menheng i hvert fall ikke bli mindre investeringstidspunkt etter funn enn de n er i dag, sannsynligvis vil og til produksjonsstart er lang. dis se selskaper bare bli enda vikDet kreves betydelig kapital i tig ere midler for myndighetene i den denne perioden for den årlige konsamled e energi - og industripolitikk. tantstram overstiger det årlige For ovrig må det understrekes at kapitalbehov til investeringer. når ma n her taler om perspektiv, så Problemet for nystartede oljeselgjelde r det for mange tiår framover. skaper forsterkes ved at de både Et ek sempel for å belyse dette: skal skaffe fremmedkapital, betale Den fo rste konsesjonstildeling av renter på denne samtidig som den blokke r på den norske sokkelen skjed-nodvendige egenkapital skal bygges de i 1965 . Phillipsgruppen fikk den opp.

I Statoil vil det være behov gan g tildelt områder som har vist for oppbygging av egenkapital i seg å være ' de beste hittil.

Forst milliardbelopklassen fra 1973 og 10 år senere - nemlig i 1975 kommer fram til begynnelsen av 1980-årene de fo rste avgiftsinntekter av noen for driftsinntektene kommer med stor re lse til den norske stat fra noen tyngde. det te funnet, fordi da begynner reDet b l ir som Faraos drammer som gul ær produksjon av olje og gass Josef tydet - forst de sju tomme gjenno m Norpipe-rorledningene .

Der- aks og de sju magre kyr, og så de som en videre forutsetter at rorled- sju fulle aks og de sju fete kyr. nin gs systemet er i drift i de neste Riktignok var rekkefolgen den mot 30 år - dels på grunnlag av Ekofisk satte i drammen - de gode år kom og de ls på grunnlag av andre funn foran de dårlige - men det hang så er en kommet fram til år 2005 . kanskje sammen med at petroleums industrien og dens kapitalbehov Det e r m.a.o. slik at det vi gjor i dag på kontinentalsokkelen , er ikke var særlig utviklet på den tid retnin gsgivende for lang tid framJosef levde.

Dessuten må en regne ove r. med at det vil ta 9-10 år fra et Dett e er også situasjonen for funn blir gjort og til investerinSta toi l.

Det monster som legges gene er gjenvunnet, slik at også nå i de forste år av selskapets liv, når det gjelder antall år, må vil bli retningsgivende for tiår "drommebildet" justeres .

Staten vil imidlertid få bet ydefram ov er . Men det vil også ta tid for innsatsen gir resultater.

Det lige inntekter fra virksomheten på er mang e år mellom våronn og hostsokkelen ganske snart, forst fra onn i oljeindustrien . Benytter vi Ekofisk og deretter fra Frigg. Beeksemplet fra Ekofiskfeltene,så vilop av noen storrelse vil komme fra ser de t at det kan gå 10 år fra 1975 og utover . kons esj onstildeling og til oppstarMed den rolle Statoil er satt t i l ting a v produksj on .

I den 10-årså spille, så er det åpenbart at selperi od en er det ingen driftsinnteks~apet vil ha stort behov både f or ter fr a funnet, kun utgifter. egen- og lånekapital.

Det v i l derStatoi l vil i så henseende ikke være for være både naturlig og viktig at i no en vesensforskjellig situasjon . en ikke u vesentlig del av statsinnOgså i Statoils tilfelle må en regne tektene fra kontinentalsok k e len med en l ang og kapitalkrevende oppployes tilbake via Statoil for invebygg in gsperiode . steringer i petroleumssektoren .

De t er et faktum at oljevirkDette vil ytterligere understreke og somh et på kontinentalsokkelen er styrke det statlige element på dette kapi talkrevende. Denne virksomviktige virksomhetsområde i Norge i heten er karakterisert ved bl.a. de kommende tiår. en l et efase med stor risiko, komFor ordens skyld bor det vel på Plis er t utstyr for feI tutbyggi"ng dette punkt understrekes a t det på ved funn og en relativt lang utsikt ikke er skattebetalernes penbygg in gsperiode for produksjon kan ger som vil bli benyttet på den

~i1 nå .

13

, norske kontinentalsokkel. Det er verdier Staten allerede eier på sokkelen som skaper de inntekter som Staten i ne ste omgang sette r inn for å vide reutv ikl e disse ve rd ier , bl . a. gj ennom kapita l oppbygging i Statoil . Det er fornuftig samfunnsplanlegging .

Må lsett i ng en med vi r ksomheten på sokk el en er n ettopp at den skal komme hel e samfunn et ti l gode z og at den skal skje på en s li k mate at den kan tilpasses d et norske samfunn o g dets nær ingsliv . Omf anget av vi rkso mheten på sokkelen og tempoutvikling en er derfor viktig.

Jeg har al l erede pekt på at bruken av de statsfi nansi el l e inntek ter blir viktig . Kanskje er de indirekte vir kning er i vårt næringsliv som folg e av virksomheten ute på sokkelen enda mer betyd ning sful le.

Statoil ser det som en sentral oppgave å medvirke til en storst mulig bruk av n orske varer og tje nester der diss e er konkurransedyktige.

Det er allerede man ge eksempler på gode r esultater for norsk industri i petroleumsindustrien, f . eks . gjennom l everans er av pl attfo r me r og

tur biner . Sysse lsettingsvirkni ngen f or den landbaserte i nd ustri som leverer varer og tjenes t er til pe tro l eumsindustrien, vil bli enda mer omfattende i å r ene framover enn den har vært hittil. Det behove r ikke bli noen ulempe - forutsatt at vi i Norge makter å styre virk_ somheten på sokkelen slik at den fordeles i tid og spres geografisk på land. Statoil vil i samråd med myndighetene bidra til en skri ttvis utvikling på kontinentalsokke len slik at ikke oppgavene blir for mange og konsentrerte .

Den skrittvise metode betyr ikke at vi skal stoppe utviklingen , men at vi skal ta den tid vi tren ger f~ å bygge virksomheten inn som en del av det norske samfunn og næringsli v uten altfor stort fordoyelsesbesvær.

At det i denne framdriften vi l være et sterkt behov for nær kontakt mel . lom sentrale og regionale myndighe_ ter - herunder også mellom myndi ghetene og Statoil - etter hvert som det praktiske arbeid tar form , er det ingen tvil om . I det hele· ta t t er behovet for samfunnsstyring på dette felt meget stort .

BØKER BØKER BØKER for fag og fritid finner du i:

UNIVERSITETSBOKHANDEL 5000 BERGEN

TLF. 2 l l t 60

PR E KLINISK INSTITUTT

TLF. 29 36 41 STUDENTSENTRET

BERGE N TEKN ISKE SKOLE

TLF. 21 9827 HANDELSHØYSKOLEN TLF. 2565 00

14

Vi har i den senere tid sett bor medvirke til en samordning og til lOP til en velkjent debatt i konsentrasjon av de norske interes Norge - nemlig den at Statens ser innenfor norsk petroleumsindur olle i petroleumssektoren ikke stri . " må bl i for sterk . Debatten har Statoils målsetting er omfattende, ves en tlig gått ut på å peke på og det er også selskapets virksombehovet for begrensninger av h e t i dag - vel et år etter oppstarstatoi ls , virksomhet, samt det tingen. Statoil arbeider med en tradisjonelle argument at denne rekke oppgaver på grunnlag av de virkso mhet loses bedre av private vedtak og retningslinjer s om er trukenn sta tlige organisasjoner . ket opp av Stort inget, Regjeringen Denne problemstilling er forf eilet . og Industridepartementet. Vår oppHovedopp gaven i en norsk sammengave er å ivareta felless kapets forheng er å bygge opp et oljemilja retningsmessige interesser på petro s om be st mulig utnytter begrensede leumssektore n på best mulig måte r essur ser . Oppgaven for Statoil både på kort og lengre sikt, og ogsa består dels i å gjore dette gjenå forene forskjelligarted e industrinom si n egen organisasjonsoppbygelle interesser på dette området . ging og dels å samordne de norske Denne oppgave burde kunne samle alle intere sser innenfor de retningslingode krefter i dette land - både pojer som myndighetene har trukket litiske og industrielle. En god utopp. vikling for Statoil vil også være Stortingsme lding 76 fra 1970 -71 til gagn for hele det norske samfunn. er ogs å på dette punkt en god veiDet å kombinere interessante arbeidsleder idet det påpekes at det neppe plasser og en rimelig bedriftsokonovil være mulig for flere enn en elmisk lonnsomhet med gode ringvirkninl er i hoyden to norske grupper å ta ger for samfunnet er til sjuende og skrit tet fullt ut til å bli et olje - sist vår viktigste oppgave. Den oppselskap i internasjonal forstand. gaven vil vi i Statoil sake å lose Deret ter heter det: " Det er derfor på best mulig måte.

Depar tementets oppfatning at Staten

Tradisjon og kvalitet

~sa

PILSNER ØL

• AlS Hansa Bryggeri, Bergen

15

Noen refleksjoner om de internasjonale olje selskapers plass i energibildet . av

HERBJORN

HANSSON

He rbjørn Hansson er stud. NHH og har engasjert seg aktivt i arbeidet rred energispørsmål •

forst og fremst den stadig tilta gende nasjonalisme i de arabiske oljeproduserende land . Denne ut viklingen har fortsatt, og de store , multinasjonale oljeselska pene står i dag overfor en situa sjon hvor de er i ferd med å miste grepet på de storste o ljeforekomstene i verden. Krigen i oktober 1972 har påskyndet og aksellerert denne nasjonalistiske linje . Så Hele energisituasjonen er særledes er selskapene i ferd med å deles labil. I TV ser vi eksper miste en tradisjonelt sterk makt tene diskutere hvor store nedskjæ posisjon . Araberlandene har ringer araberlandene har foretatt . med storre eller mindre grad av Er det 8%, 10 , 15, 20 eller in~en­ enhetlig opptreden - stadig for ting? De fleste beregninger gar sakt å få bedre priser og storre ut på at der har vært en reell ned- inntekter av sine naturressurser . skjæring av leveransene fra araber- Produsentland enes krav og frem landene totalt sett. Ette r siste stat for å få mer innflytelse ove r krig i Midt - Osten har produsentoljeselskapene ble manifestert landene demonstrert sin styrke, og gjennom opprettelsen av OPEC i vi ser nå konturene av nye forhold.

1961 • Spesielt gjelder dette for de multi Imidlertid har ikke organisa nasjonale oljeselskaper . Hvorvidt sjonen - som oljeselskapene var det blå lys brenner for disse , skal lite begeistret for - hatt noen forbli usagt, men de vil utvilsomt storre gjennomslagskraft for ve d inn ta en annen plass i totalbildet i nngangen av dette tiåret . Dette enn det som har vært tilfellet hit- har primært sin bakgrunn i to fo rti l. skjellige forhold: Frem til begynVed begynnelsen av 1970- årene nelsen av 1970-årene har .det sto rt hadde det på mange måter oppstått sett vært overskudd på olje og en usikker situasjon for de domioljeprodukter i verden . Samtidi g ner ende oljeselskapene i verden . har man gel på enhet i araberver Dette kan synes som et paradoks denen vært en viktig årsak til å al l den tid ettersporselen etter redusere OPEC's betydping . De t o bensin , olje etc. var storre enn sis t e krigene i Midt-Osten har no en gang for . Av momenter som snudd dette forholdet , og spesiel t bidro til denne situasjonen var etter krigen i oktober har arabe rne

16

lært at enighet dem imellom er avgjare nde for OPEC sin styrke . I dag har vi også selgers marked for olje o g oljeprodukter . Mot slutten av 60-årene ble USA nettoimportar av ol j e fordi produksjonen der ikke var s tor nok til å dekke okningen i forb ruket. Denne overgangen fra kjaperS til selgers marked har satt OPEC -landene i stand til å sette makt bak sine krav .

I 1972 ble det sagt i OPEC at innen 1980 skulle man overta 51% av oljeselskapenes interesser i de enke lte produsentland. Dette krav ble ytterligere styrket etter siste krig . Situasjonen er nå slik at OPEC -landene mer eller mindre selv kan diktere betingelsene. Selskapene har blitt den svake part i forhold et overfor produsentlandet .

Det te forer til at man horer ingen ell er få protester fra oljeselskapene s side . Skal de ha en fremtid, må oljeselskapene finne samarbeids for mer med regjeringene i produsentlandene.

Et eksempel på dette er den siste avtale som BP og Gulf Oil inngikk med regjeringen i Kuwait i begynnelsen av februar (1974). Med ayeblikkeli g virkning har Kuwait tatt over 60% av aksjene i Kuwait Oil Company.

Det te selskap var tidligere eiet av BP o g Gulf Oil i sin helhet.

Men presset på oljeselskapene kommer ikke bare fra produsentlande ne .

I store deler av den vestlige verden har oljeselskapene blitt sterkt kritisert. Det blir hevdet at selska pene har bidratt til å forsterke oljekrisen . Det har også blitt fremkastet påstander om at selskapene er årsakene ti l krisen . Det står fremdeles igjen å få disse påstander dokumentert . Anklagene har gått ut på at de ulike land i Europa har forr forholdsvis mindre petroleum enn andre . Men hvis dette gjelder for alle la ndene , må man jo sparre om hvo r oljen ble av?

En ting synes imidlertid kl art .

Oljeselskapene spilte en aktiv rolle for å hjelpe Neder l and da oljeboikotten slo til for fullt.

Båter med olje fra bl . a . Venesuela ble omdirigert til Nederland for å avhjelpe den akutte krise der p . g.a. fullleveransestopp fra araberlan dene .

Imidlertid er denne nye situasjonen på mange måter kjærkommen på visse hold . Man horer nå ofte krav om at staten må overta selskapenes distribusjonsapparat. Sentralise ringstanken har altså nådd oljetilforselen også Statsoljeselskapene vet iallfall å ta pris for sine produkter - det hersker det liten tvil om . Norsk Hydro krevde f . eks .

Har du oversikt over ANSVARET? Sjekk din bilforsikring i tide med FORSIKRINGSAKTIESELSKAPET

LIVSFORSIKRINGSSELSKAPET

VESTA

UVGEA

17

4 ganger prisen for krisen inntrådte . Dette var i Danmark . Det italienske statsoljeselskap Agip tilbod en stund (i desember -73) bunkers til pr iser 7, 5 ganger over f or - krise - nivå.

De internasjonale ol je selskaper (de 7-8 'storste) holdt samtidig mul igens p . g . a . konkurransesitua sjonen eller sitt eget rykte priser som lå på det dobbelte av nivået for krisen . Men det er vel alltid slik at produsenter , distributorer etc . vil bli mistenkeliggjort i en tid med knappe ressur se r.

Et a nnet argument mot oljesel skapene er det gode regn skapsår som 1973 ble . Det var et godt år for selskapene . Dette skyldes den oppgan ge n som verdenskon junktur ene oppv i ste i 1972 og 1973 . Den tid lig er e omtalte sterkt okende etter sporsel resulterte i storre omsetning og bedre fortjeneste . Når oljeselskapenes f ortjeneste blir kopl et sammen med krisen etter

siste kr i g z må vi huske at beslu tningen om a skjære ned på leveransene ble publisert 17 . oktober 1973.

En påstand om at de to resterende månede r i 1973 skulle være hoved kilden til det gode resul tat , vi rker i seg selv urimelig .

Ser vi på en kalkyle f or 1 lite r bensin , vil vi egentlig ikke være i tvil om hvor pen gene ta r veien!

Det stadig tilbakevendende pro blem er da hva som skal settes i stedet for oljeselskapene . Er statsmonopoler losningen ? Jeg tror det ikke . Den ekspertise som oljeselskapene er i besittelse av, har samf unnet br uk fo r. For Nor ges vedkommende betrakte r jeg ol j eforekomstene i Nordsj oen som en nasjonal ressurs , og den bor forvaltes deretter. Således mener jeg ikke at selskapene skal få operere s om de Vil, men gj ennom fornuftig regulering og lovgivni ng vil vi ha et fleksibelt system som alle vil være best t j ent med.

ZODIAK Zodiak er avledet av zodiakus som betyr dyrekretsen. Den klassiske utformingen av zodiaken finner De i NKP's merke.

Det betyr ikke at vi er astrologer som ser inn i fremtiden og som spør etter hvilket stjernebilde De er født under.

Det eneste vi tør si er at alle bør ha sin forsikring. For ingen er født under en så heldig stjerne at ikke forsikring i en eller annen form øker tryggheten.

Og trygghet er det beste.

Norsk Kollektiv Pensjonskasse t Murhjørnet - Bergen - Telefon 211020

18

Okonomiske virkninger av fikte energikostnader av

EINAR

HOPE

Ei na r Hope er førsteananuensis ved s a nfunnsøkononisk institutt på NHH Tred forsk n ingsfe Zt næringsøkono ni og en ergip r obl.enatikk •

1 . Innledning .

I de siste månedene har vi oppleve t dramatiske be givenhet er i ma rkedene for petroleumsprodukter , og sporsmål vedrorende energiproduksjo n og energianvendelse har i det hele kommet sterkt frem i de n off entlige debatt . Denne deba tten har vært nokså forvirrende, og har vel for s t o g fremst bidratt ti l å avdekke hvor lite vi egentl i g vet om de prose sser som styrer ene rgianvendelsen i okonomien , og hvo r lite oppmerksomhet vi har ofre t på dette . Sett ut fra et rent for skningsmessig synspunkt kan det de rfo r være visse ting å glede seg ov er i den fore l iggende " krisesituasj on" : Det er åpenbart at vi må br uk e langt mer energi på studie t av energi , enn tilfellet har vært til nå , for bare gjennom okt kunns kap og forståelse for de kompliserte sammenhenger av teknologis k og okonomisk art som vi står over for i energisektoren , kan vi gjore oss håp om å få i stand en ~e r fornuftig disponering av våre e ~ e rgir essurser.

Når det spesielt gjelder situasjonen i oljemarkedene , har vi ved en politisk hand l i ng fra OPEC - landenes s~de fått t i l disposisjon e t uhyre intere s san t material e som vi l kunne gi da tati lfang til okonomisk forskni ng i årevis fremover .

2. Ut viklingen i energikostnade r.

Ut tryk ket "okte energikostnader" i overskriften må presiseres nærmer e . For en okonom er det na-

turlig å relate r e det til formen på tilbudskurven for energi .

Okte energikostnader kan da enten bety at tilbudskurven for energi er stigende, slik at en ettersporselsokning må tilfreds stilles ved okte kostnader , el ler at det har funnet sted et skift oppover i kurven . Vi må videre gjore det klart for oss om det er tilbudskurven på kort sikt eller l ang sikt det er tale om . Når det gjel d er spors målet om de okonomiske virk ninger av endringer i energikostnadene , kan man dessuten ikke betrakte kostnadsutviklingen for energi isolert , men må se den i sammenheng med ut viklingen i det generelle kost nadsnivå i okonomien . Det vil være en meget viktig oppgave fremover å skaffe oss bedre informasjon om de forho l d som be stemmer ti l budskurven for ener gi på kort og lang sikt , hvordan ny tekno l ogi til virke inne , hvordan endringer i konkurranse forholdene i energimarkedene vir -

19

ker inn på energiprisene, og hvordan det relative kostnadsforhold mellom energi og andre varer kan tenkes å utvikle seg.

I de siste 10-15 år har vi grovt kunnet observere folgende utvikling: a)Energikostnadene har falt i forhold til det generelle kostnadsnivå for produksjon av varer og tjenester, dvs. at energi er blitt billigere i forhold til andre varer. b)Prisen på olje har falt i forhold til andre energipriser, dvs. at det relative prisforhold mellom olje og andre energibærere har endret seg.

Begge disse forhold har hatt avgjorende innvirkning på utviklingen i det samlete energiforbruk og i energiforbrukets sammensetning.

Ved forste oyekast kan den siste tids begivenheter tyde på at dette utviklingsforlopet er blitt snudd helt om: Både vil energikostnadene absolutt sett og relativt sett oke, og prisen på olje vil. stige i forhold til andre energlpriser. Av mange grunner vil imidlertid dette være en forhastet slutning.

For det forste har ikke oljemarkedene ennå funnet tilbake til en kortsiktig likevektstilstand etter de sterke forstyrrelsene som de har vært utsatt for. Den kortsiktige likevektspris vil hoyst sannsynlig ligge en del lavere enn de prisnoteringer som vi kan observere i dag, hvis ikke uforutsette forstyrrelser igjen skulle inntreffe.

Når det gjelder langtidsutviklingen i oljeprisene, er det vel sikrest å regne med at trenden vil være stigende, men vi vil trolig kunne få temmelig sterke temporere prisavvik fra langtidstrenden i perioder. Dette henger sammen med at nye oljeprodusenter etablerer seg i markedet, at det vil kunne bli vanskelig å holde sammen et produsentkartell når det er overskuddskapasitet i markedet og at ettersporselselastisiteten for olje m.h.t. pris er lav på kort sikt.

20

For det andre er det er sporsmål om hvordan ny teknologi vil påvirke langtidstilbudskurvens form for energi totalt sett.

Det satses i dag sterkt på å utvikle teknologi for utnyttelse av nye energiformer og på teknol?gi for å redusere energibehovet l gitte anvendelser, og en ytterligere kortsiktig ~evnin~ a~ ~ner­ gikostnadene vil bl~ra. tll a l~­ tensivere dette utvlkllngsarbeldet. Potensialet på begge områder synes å være meget ostort. O~ enn energikostnadene pa lengre slkt må antas å oke absolutt sett, er det langt mindre grunn til å vente at de vil oke relativt sett.

I denne forbindelse er det for ovrig grunn til å merke seg at i den utstrekning okte energipriser måtte reflektere okt.~napp­ het på energiressurser, utgJor selve "råenergikostnaden" som regel en forholdsvis liten del ~v den samlete kostnad for energl.

F.eks. utgjor kostnaden for råolje, selv etter den sterke prisstigningen, neppe mer enn 10-15% av de samlete kostnader for ferdigprodukter levert forbruker.

Transport- og distribusjonskostnader utgjor alene 50-60%.

For det tredje kan man ikke betrakte produksjonstiden for energi uavhengig av ettersporsels s iden, selv om dette nok ofte gjores i prognoser for produk~jo~s- og forbruksutvikling. Ogsa pa ettersporselssiden vil det naturligvis finne sted tilpasninger til de endrete energipriser, som igjen vil påvirke produksjonstilpasningen til energiprodusentene, jfr. punkt

3·

..

Kort sagt: Okte energikostnader er ikke noe entydig begrep, og det er usikkert hvordan langtidsutviklingen for disse kan forventes å bli.

I det folgende vil jeg ganske enkelt ta utgangspunkt i at energikostnadene oker i forhold til et tidligere nivå, og at dette hovedsakelig skyldes okte oljepriser.

Derved har vi en situasjon med skift oppover i energitilbudskurven, og en endring i det relative prisforhold mellom olje og andre energibærere.

~

Okonomiske virkninger .

I en fullstendig analyse måtte vi t a for oss virkninger både på primærfor bruks- og sluttforbruksstadiet på kort og lang sikt, herunder en nitid.analyse av substitusjonsmuligheter , og på sluttforbrukss tadiet ville det anta kelig være hens iktsmessig å skille mell om produksjo nssektor og husholdningsse ktor i analysen. Her får vi na ye oss med noen stikkordmessige bemerknin ge r.

For det orivate forbr uk har en rekke akonomiske analyser vist at elast isiteten i energiettersparsel en m.h.t. pris er meget lav på kort sikt , og den direkte kortsiktige virkning for konsumentene aven energiprisakning blir derf or at de stort sett opprettholder sitt forbruk og får en utgiftsakning på sin energiregning noenl und e tilsvarende prisakningen .

Den lave priselastisiteten kan f orklares ved at energianvendels en er knyttet til et anlegg eller a pparatur for utnyttelse av energi , f. ek s. et oljefyringsanlegg, der

selve energikostnaden ofte utgjar en liten del av de årlige kapitalog vedlikeholdskostnader for an legget.

På mellomlang sikt vil konsumentene stå overfor en rekke indirekte prisvirkninger av akte energiprise r i tillegg til de direkte . Dette henger naturligvis sammen med at energi er en innsatsfaktor i produksjonen , og en energiprisakning vil derfor forplante seg gjennom produksjonskjeden . De indirekte virkninger vil man i prinsippet kunne beregne ved en kryss l apsmo dell . Disse virkningene vil imidlertid være små i forhold til de direkte virkninger . Forholdet er nemlig at de direkte energikostna der utgjar en nokså liten andel av de samlete produksjonskostna der for de fleste varer . For industriprodukter totalt utgjar de rundt 5%, og se lv for de mest energiintensive produkter som alumi nium, sement, produkter i kje misk grunnindustri m.v . utgjar de ikke mer enn 10-15% . De store energiforbrukende industriene pro -

Sl\l"\IS1\\1\~1 Med en konto i Bergens Privatbank vil De få god oversikt over Deres økonomi. De vil også kunne benytte vår utstrakte spesialservice for studenter, med muligheter for STUDIELAN - TILLEGGSLAN FORSKUDDSLAN - ETABLERINGSLAN

gf

~,...

BERGENS PRIVATBANK 21

duserer typiske primærprodukter og halvfabrikata , og virkn ingene aven gitt energiprisendring for produktene fra disse industriene på kostnadene for ferdige for bruksvarer blir derfor til en v i ss grad " pulverisert " i produksjonssystemet , og det kan ta lang tid for de fulle virkninger har mel dt seg .

På l ang sikt vil man få en rekke virkninger . For det forste vil sammensetningen av energiforbruket endre seg , ved at olje er blitt re lativt dyrere . Hvor sterk denne endringen vil bli , vil avhenge av de teknologiske substitusjonsmul ig heter og hvilken rolle de relative energipriser spiller for konsumen tens valg . For det andre vil vi kunne få en omlegging av energifor bruket til varer , transportformer m. v . som krever mindre energi pr . enhet . Eksempelvis vil vi etter sporre biler som har mindre bensin forbruk pr. personkm , og vi vil skifte fra fly til tog , alt forut satt at vi blir stilt overfor de reelle energikostnader for de ulike alternativer . Kjenner vi elastisiteten i energiforbruket m. h.t . pris på lang sikt kan vi kvantifisere disse virkningene , men her har vi lite informasjon å bygge på . For det tredje kan akte energipriser fore til at vi endrer e l ler utsetter planer for ~nergianvendelse.

Et eksempel : A bedamme etter salgskampanjer for utendors , private svornmebas senger med oppvarming har dette vært en stor .. salgsartikkel i de senere år . Okninge n i energi prisene kan fore ti l at enkelte nå ve l ger å utsette beslutning om ins t allasjon . Igjen står man vel imidlertid overfor det for ho l d a t andre okonomiske varia b l e enn energipris avgjar valget , f . eks . inntekt , ioynefal l ende forbruk , reduksjon i produksjons og instal lasjonskostnader for svornmebasseng p . g . a . okt erfa ri n g , skalaforhold m. v .

22

Sett ut fra intektssiden kan ak t e energipriser ha to motsatte vi r knin. ger . På den ene side kan okningen i energikostnadene fore til reduser , vekst i okonomien ; anslag som går ut på en reduksjon i den årlige vekstrate i nasjonalprodukt på 1- 2 prosentpoeng er kommet frem , uten at man skal legge for stor vekt på slike tall. En innteksreduksjon vil fore til lavere energiforbruk totalt sett og vil også kunne endre sammensetningen i energiforbruket , og vil derfor virke tilbake på kost nadene ved å frembringe en gitt ene~ gimengde . Den siste virkningen må imidlertid antas å være av under ordnet betydning i forhold til den forste . Inntekselastisiten for e n ~rgi er også lav .

Okte energi priser kan også få innteksfordelingsvirkninger , og a l t annet like vil de bidra til å gjore innteksfordelingen mer ulik . Dette henger sammen med at energi har ka rakter aven nodvendighetsvare , og at budsjettandelen for energi for fo l k i lavere inntek t sgrupper e r storre enn for folk i hoyere inn tektsgrupper . Argumenter som går på inntektsfordelingen , har f . eks . ofte kommet frem i debatten om prissetting på elektrisk kraft i vårt land .

Det siste punkt jeg vil nevne , er virkningen av akte energipriser på takt og retning i den teknologi ske utvikling i energiproduksjon og energianvendelse. Her får jeg bare komme med en trosbekjennelse siden jeg for lengst har brukt opp den plass som dette innlegget var ment å ha : Den teknologiske utvik ling responderer på endringer i de re l ative faktorpriser , og vi vi l i tiden som kommer se en rekke eksempl er på energibesparende tekno l ogisk fremgang i alle ledd fra primærproduksjon , energitran s f ormasjon , transport og distribu sjon t i l sluttanvendelse .

Veksten av

•

1

BERNT

energiforbruket ~ STI LLUF

KARLSEN

Bernt Stilluf Karlsen har "arke rt seg sterkt i miljøverns ake r og har inntatt et bestemt standp unkt hva angår utnyttelse aV naturressurser til energipro du serende forrrå l

•••

I den mo derne og effektive industrista ten Norge snakkes det sta di g om å ake nasjonalproduktet.

Noen e r begynt å stille et grunnle gge nde sporsmål om hva som er nodve ndige og hva som er unodvendi ge go der . De fleste snakker om å effe ktivisere produksjonsapparate t. Mengden av varer oker, mens brukst iden synker . For å holde hjulene i sving kreves ENERGI. Noen har snakket om en energikrise.

VEKSTEN I ENERGIFORBRUKET "Den nåværende samfunnsutvikling skal fortsette.

Industrien skal utb yg ge s , og vi vil trenge mer energi. De tte er en riktig utvikling som v il og må komme."

Denne oppfatning er typisk for "vane framstegets" uansvarlige poli t ikk . Denne utviklingen må vi nå bremse fo r d i vi i et okolo isk sun t Norg ~ allerede har nok el~k t r i sk energi og olje for overskuelig fr emtid. Vi må stille sporsmål$ tegn ve d alle disse prognoser og uttal els er som stort sett er blinde fr emskr ivninger av dagens utvikling.

Vi må s parre etter prognosenes kon sekven ser og forsake å se det hele i en storre sammenh e ng.

Optimi stene hevder at den energi kri se vi kan se konturene av i dag, er forb igående . Prob l emene vil kunne loses med en eksplosiv utv~kl in g inn en teknologien .

Vi vil f~~ne mer olje, atomkraften vil gJor es sikrere , vi vil utnytte so l ener gi og varme fra jordens in-

dre, fusjonskraften vil l ose ener giproblemet for all fremtid . Med all denne nye energi vil vi kunne utvinne mineraler der vi for trodde det var umulig, vannmange l en vil overvinnes fordi vi vi l ha e n ergi til å avsalte havvann , Sahara kan dyrkes opp og gi mat ti l all e som sul ter.

Vi ser at vi her e r på e~ glide s~al~ over mot den rene ~clenceo f~ctlon (det var roru~o l ~gende . a hore ~v? r .langt ~ar t~d l lgere ln~ d~strlmlnlster Flnn Lled va~ sklldd pa denne skalaen) . Teknologlens tilhengere l oser forurensningsproblemene samtidig med det akende ene r gi - og ressursforbruk , ved å si at mer må investeres i forskning .

Likeledes hevder de at med all denne energi v il man utjevne forskje ll en mellom I-land og U-land .

Vi andre , som man kaller pessimistene , har ikke denne gudstroen på teknologiens mulighete r og ufei l barhet . Hvis man ikke greier å l ose dagens forurensningsproblemer , ver -

23

ken teknisk, okonomisk eller politisk, hvorfor skulle det bli så mye lettere i en eller annen ubestemt fremtid? Det okonomiske og politiske system onsker jo vekstfilosofene å beholde stort sett uforandret.

Så onsker man å gi U-landene samme "type levestandard" som oss. La oss gjore det enkelt og si at 20% av jordens befolkning pr. hode bruker 10 ganger så meget energi som 80% av befolkningen. Skulle alle begynne å bruke like mye energi som "vi rike", ville jordens energiforbruk oke med 257%.

En slik utjevning er ikke innebygget i noen av prognosene over energiressursenes varighet.

Prognosene over energiforbruk er bare fremskrivninger av den nåværende trend, dvs. at I-landene oker energiforbruket mest, mens U-landene stadig bruker en mindre %-del av energien.

Et annet uklart utsagn er at en energiressurs vil ha en varighet på f.eks. 300 år med dagens forbruk, og det hores jo betryggende ut. I dagens forbruksmonster er det imidlertid innebygget en eksponensiell vekstfaktor. Hvis vi bruker en vanlig energivektsfaktor, vilovernevnte ressurs' varighet reduseres til 75-100 år, hvilket ikke lyder så betryggende.

Siden 1960 har vi i Norge doblet vårt energiforbruk. Vi levde jo bra i 1960 også, og det er vel de færreste som vil påstå at vi har det dobbelt så bra i dag. Amerikaneren bruker dobbelt så mye energi som nordmannen. Er han dobbelt så produktiv, dobbelt så rik, dobbelt så lykkelig? Svaret må bli tre ganger nei. Perspektivanalysene frem mot 1990 sier at vi vil doble nåværende energiforbruk i god tid for 1990. Vil levestandarden oke i samme tidsrom? _Muligens vil levestandarden oke målt i antall nye ting, men hva med livskvalitet og trygghet?

Det okte energiforbruk er på vei til å få en negativ grensenytte.

Vi må slutte å tro at hoyt energiforbruk er det samme som en sikker indikator på hoy livsstandard.

På tre punkter må en angripe den sterke veksten i energiforbruket.

24

for det forste kan vi ikke basere hele samfunnsutviklingen på at den dagen en energiressurs blir knapp, har teknologien funnet en ny ressurs til oss. Med den vekst vi ser i energiforbruket i dag, vil "vekslingen" mellom den utbrukte eller den maksimalt belastede ressurs og den nye energiressurs, måtte foregå i et stadig okende tempo. Hvis teknologien skulle svikte i en "veksling", eller det bare ble et opphold på 5-10 år for vi kunne ta i bruk ytterligere energi, ville dette fore til en katastrofe av slike dimensjoner at en redusert vekt i forbruket i dag langt vil være å foretrekke.

(Det virker helt idiotisk av et sivilisert samfunn å lope mot et stu p , i håp om at noen skal ha bygget en bro over til den andre siden når er kommer frem.)

For det andre forutsetter okningen i energiforbruket tilsvarende sterke okninger i utnyttelsen av andre knappe ressurser, som mineraler, skog og vann. Dette forer igjen til sterke forurensningsproblemer. Det er nok å nevne C02, svovel og nitrogenoksyder i luften, avfallsstoffer som kvikksolv, klorerte hydrokarboner og plastprodukter. Med den nåværende teknologiske utvikling vil det neppe være mulig å lose disse problemene i takt med okningen av forurensningene.

Tiden blir for knapp, utgiftene for store, og flere av problemene krever en ny okonomisk og sosial politikk. Et angrep på veksten i energiforbruket vil automatisk fore til at teknologien må endre målsetting fra vekst til likevekt.

(Det er to måter å s~oppe en bil på, enten bremser man riktig med god tid, eller så stopper en brått mot en mur.)

For det tredje må vi sporre oss hvor store tilleggsbelastninger det okologiske systemet tåler. Har vi lov til å eksperimentere med den okologiske balansen ~lik vi gjor i dag, og slik vi i enda sterkere grad vil gjore med et okt energiforbruk?

Målsettingen må i forste omgang væte å redusere veksten i energiforbruket. La oss bare skissere en

del lo sningsmomenter: 1 )For at energiforbruksproblemet s ka l kunne loses på lang sikt,må befo lkningsokningen stanses raske s t mulig. Dette er minst like vik tig i Norge som andre steder.

Ut en O-vekst i befolkningen vil energiforbruket hoyst sannsynlig ha innebygde tendenser til å oke i t ak t med befolkningsokningen.

2 ) Den særlig kraftkrevende industri i Nor ge må nedbygges.

3) Av godstransporte n går i dag ca.

30% av lasten med bil, mens ca.

20% går med jernbane. Bilen br uk er ca. 55% av energiforbruket i godstransport, mens jernbanen bruker under 5%. Godstransporten med bil må nedprioriteres i forhol d til jernbanetransport . ~) P r i vatbilen bruker 8-10 ganger så mye energi pr . passasjer km som T- ba nen og trikken (ved normalt bel egg). Vi må få en overgang t i l kollektive transportmidler i t e t tb ygde strok.

5) Slo s ingen må reduseres f.eks. f l ombelysningen av hager, kirker og kontorbygg (også NHH) . Reklameski lt er som lyser hele natten, og gatebelysning når ingen trenger den , må også reduseres. Videre har vi en privat slosing i hushol dningene i Norge .

6)Energibesparende teknologier innen industrien må oppmunstres.

7)Resirkulering av avtall . Her vil vi få både en direkte og indirekte virkning. Av f.eks. organisk avtall vil en kunne få hoyverdige råstoffer, samt en del av vekten vil gå over til energinyttige gasser. Energiforbruket ved resirkulering er adskillig mindre enn det som vinnes inn. Det er i dag kun prismekanismen som gjor at dette ikke skjer i storre grad.

8) " Soppelproduksjonen" (unyttige og motepregede klær, lose oyenvipper osv.) må reduseres.

9)Produktene som slippes ut på markedet, må ha minst mulig "innebygget slitasje" , dvs. de skal være lag et for å holde lengst mulig, ikke for å bli en del av "bruk og kast" mentaliteten.

(Engangsflasker er den ytterste konsekvens aven slik mentalitet.)

En annen utvikling enn "vanefremskrittet" er mulig, og vi kan skissere den allerede i dag. Det krever imidlertid at vi er villig til å ofre okning i nasjonalproduktet som et velferdsmål. Sannsynligvis er vi også nodt til å ofre den årlige okning i realinntekten. Sporsmålet er om vi ofrer noe av livskvalitetenog tryggheten av den grunn.

DE ER ALLTID VELKOMMEN! ORDEN - OVERSIKT MED KONTO I BANKEN Her kan studielån i Statens Lånekasse og andre midler De disponerer gå inn i sparekonto eller sjekk-konto.

VESTLANDSBANKEN

25

Erl ri fl I [llJ lJtiJri

rnil~ij:

~lJ~SlJl~~S[]rn~ETErI av Arne Fostvedt '.

Arne Fostved t J direktør fo r NHHs kursvirksomheter •

1. HVA ER NHHK? Norges Handelshoyskoles Kursvirksomhet er en stiftelse opprettet ved NHH i 1958/59 med midler fra et eget fond . Penger til dette fondet ble gitt ved avviklingen av Krigsforsikringen for Varelagre . Norges Handelshoyskole oppnevner styret for Kursvirksomheten. Til å begynne med var avkastningen av Fondet den viktigste inntektskilden . Etter hvert har de inntekter som selve virksomheten bringer , gjennom avgifter, ved siden av forskjellige bevilgninger til stotte av driften, fått stor re dimensjoner . De totale inntekter er likevel for små og begrenser omfanget av virksomheten som gjerne kunne vært adskillig storre .

for Norges Handelshoyskoles fago mråde til andre enn de ordinære studenter ved Hoyskolen. Oppgav en er således å soke å realisere en del av det som ligger innenfor d en såkalte 3. oppgave for Hoyskolen.

De to forste er undervisning og forskning . Den 3. oppgave er fortsatt den sentrale for Kurs virksomheten . Vi forsoker å nå ut til flere enn det begrensete antall opptatte studenter ved NHH .

Vi mener for så vidt at eksklusi vitet i denne forbindelse er en uting. Vi regner med at andre o g mer varierte undervisningsmetode r må tas i bruk når en soker ut ti l en videre krets . Vi tror også a t den tiden det tar for ny kunnskap å nå ut og komme til proving og anvendelse i praksis, må kunne kortes ned . Kunnskapsdistribusjon ser vi altså som en viktig oppgave . Vi soker kontakt med kunnskapssokende og brukere i vide kretser og mener at kontak t begge veier er nyttig og riktig .

Med yrkesnærhet folger forplikt else ' til å bidra til profesjone ll utvikling på flere måter. Noe av det viktigste en kangjore her på våre fagområder er å prove å f å frem en egnet lederopplæring fo r forskjellige målgrupper .

3. ARBEIDSOMRÅDER 2 . KURSVIRKSOMHETENS OPPGAVER Kursvirksomheten skal gi under visning og spre opplysning innen-

26

3. Virksomheten dekker flere ho ved områder . Det har vært en akmi nneli g regel at en ikke nodvendigvi s skulle binde seg til bestemte tiltak i len-

gr e tid, men hele tiden forsoke å ta opp aktuelle undervisnings- og inf orma sjonsoppgaver. Etter hvert har imid lertid noen av tiltakene fått nokså godt etablerte former, men vi ,er også klar til å foreta forandringe r med d i s s e . , . .

Fra 1963 har Kursvlrksomheten tllbudt kveldsundervisning. Denne har vært holdt 15-20 steder i landet.

Den kalles "Videregående undervisning i bedriftsokonomi" for å markere at undervisningen ligger på post -gymnasialt nivå. Det forutse tt es i prinsippet studenteksamen elle r tilsvarende grunnlag, men je tte skal ikke hindre noen i å begynne om de bare kan folge undervi sni ngen og gjore seg nytte av den.

An ta ll deltakere ligger mellom 2 . 000 - 2 . 500 pr. år (regnet som ett kurs 'i et semester) .

Kursvirksomheten har videre sokt å utvik le ett-årige spesialutdanni nge r. Den forste var en utdanning i per sonaladministrasjon. Den tilbys fo rtsatt annethvert år. Vi har gjort visse forsok med markedsforing på s amme måte og har ikke gitt opp de tte . Vi har i noen år hatt en utd anning i revisjon. Denne har nå gå tt over til Hoyskolen som en utdanni ng frem til hoyere revisoreksamen , men det kan fortsatt ligg e op pgaver her for Kursvirksomheten.

Det a rbeides med planer for ettårig utd anning eller utdanning av lignende a rt også på andre områder hv or det kan være behov, og hvor det er ko mpe tanse og kapasitet for det på NHH .

Int eressen for videreutdanning er gan ske sterk hos sivilokonomer. De som f ortsetter sin utdanning ved Hoy sko len, ved Universitetet og andre hoyskoler, ved universitetet i USA pg andre land, utgjor et sto rt antall. Vi mener at interess en for etterutdanning i forskjellige former også er ganske sterk og har s ammen med No rske Sivilokonomers For ening laget et system for etterutdan ning. Dette er for tiden baser t på studier i grupper på grunnlag a v et materiale tilrettelagt fag li g o~ pedagogisk på en hensiktsmess i g mate, og med den nodvendige vei le dning. Det regnes i år med

ca. 300 deltakere fordelt på en rekke kurs.

Endelig avholdes det hvert år en rekke kurs konferanser og seminarer, som korter~ kurs på f.eks. 2-3 dager, sommerkurs og studieseminar på 2-3 uker, opplegg innenf~r enkelte bedrifter osv. Hvert ar holdes det en såkalt Hostkonferanse i Bergen, gjerne i den forste uke i november.

En del informasj onsoppgaver av forskjellig art, herunder bokutgivelser, er under utvikling.

4.

VIRKSOMHETEN FREMOV ER

Som nevnt er vi ved Kursvirksomheten som ved andre lignende institusjoner, innstillet på kontinuerlig tilpasning. Vi er midt ' inne i, o g ledd i en faglig utvikling. Vi må ta opp nye oppgaver som så senere kan overtas av andre. Vi må se det som en hovedsak hele tiden å utvikle faglige opplæringsprogrammer med tilhorende lærestoff.

Som mer spesielle oppgaver kan nevnes utvikling av nye tilbud og nytt materiale for kveldsundervisning. Vi må forsake å ' legge bedre til rette for lengre og bedre or ganiserte stud i er for deltidsstudenter.

Begrepet "O pen University" burde kunne bli en realitet ved NHH. Vi burde ikke stå fremmed overfor voksenopplæringens voksende krav. Vi burde også f orsoke å realisere mer av det som ligger i "livslang læring" - og for flere. Vi burde forsoke noe sterkere enn vi har gjort hittil, å finne frem til forskjellige former for lederopplæring.

Vi tror vi har en oppgave når det gjelder bedriftsopplæring, og vil legge storre vekt enn hittil på å organisere kortere kurs.

Av storre alminnelige oppgaver kan nevnes f olgende: Det er et ganske stort og akende behov hos dem som soker sin utdanning som deltidsstudenter og utenom de mer regulære institusjoner,for formell godkjenning av den utdanning og opplæring en har vært igjennom. Hittil har vi lagt

27

storst vekt på den reelle kompetanse . Vi er imidlertid nodt til å finne frem til egnete former også for den formelle kompetanse .

Vi tror ikke det bor legges unodige hindringer i veien for dette.

Erfaringen viser videre at det er nodvendig å ha et vel utviklet og tilpasset faglig og kontormessig administrativt apparat for kursvirksomheten . Det alt vesentlige av den faglige bistand sokes ved NHH. En hel del må også sokes utenfor Hoyskolen . Denne kanalisering og organiserin~ og hjelp fra alle gode krefter ma skje ved hjelp av et godt kompetent lektor- og konsu lentapparat.

Vi håper at vi hele tiden kan ha en god stab av medar beidere .

Endelig er det naturligvis en forutsetning at administrasjon og

undervisning kan finansieres.

Si den det nå ser ut til å være en ak septert tese at utdanning og opplæ ring skal være fri eller i alle fall koste lite for dem som får ut danning, og mindre enn hva det ege nt. lig koster , så blir det naturligvis her et problem om dekning av under skudd . Vi mener at slik forholdene har utviklet seg , må det være en offentlig oppgave å bidra vesentlig mer enn hittil til å holde Hoyskolens extension-virksomhet i gang som et moderne og tidsmessig tilbud til en storre krets av in teresserte. Vi håper å få en vik tig plass i et mer ordnet bilde enn det fortoner seg i dag, og hvor organisasjon og finansiering har en klar, enkel og rettferdig form.

skjenk Dem et

Bergens 28

••

en presentasjon ved Wenche Berthelsen Kvinnegruppa tor nå være kjent av de f leste som studerer på NHH, selv om det fremdeles hersker en del t vil_ om hva den egentlig står f or. Når vi nå vil bruke K7 Hovednummer som informasjonskanal J er d et derfor ikke primært for a nå s tudentene, men utfra et onske om også å informere næringsliv og Si vi lokonomfor sningens medlemmer om hva som rorer seg hos den kvinnelig e studentmasse her på Hoyskol en.

Kv innegruppa startet sin virksomhe t hosten 1972 etter initiativ fra 4-5 kvinnelige NHH-student er. Ideen var at de kvinnelige NHH- studentene burde motes en gang i mel lom for å diskutere felles probl eme r, for å trene seg opp til å gi s itt besyv med i laget på forening smoter og i andre diskusjonsfo ra og kanskje også for ganske enke lt å kunne bli bedre kjent med hv erandre.

Man startet opp ganske uformelt ut en å definere verke,n organisa sj onsform , gruppens målsetting eller dens virkefelt. Dette forte ti l at det oppstod tvil om hvorvi dt gruppen anså seg tilknyttet al lerede etablerte kvinneorganisa sj one r, hvorvidt den var partipol i tisk orientert, hvem som egentli g stod bak osv.

Al le disse sporsmål er avklaret i da g, og jeg er tilboyelig til å tr o at det var til gagn for Kvinnegrup pa at den ikke i sin tidligste periode låste seg hva avgjorel ser på disse felter angikk.

Grupp en kunne dermed utvikle seg i t rå d med de onskemål og behov vi e tter hvert fant var til stede, ist ed enfor at vi måtte tilpasse os s Kvinnegruppa.

Etter hvert utviklet det seg dog visse retningslinjer for vår virksomhet , og vi folte til slutt at tiden var moden for å definere - for oss selv og andre - hvilken plattform vi skulle velge å stå på.

Dette forte til at folgende ble vedtatt på plenumsmote 25/2: Plattform for Kvinnegruppa .

"Kvinnegruppa er et partipolitisk uavhengig forum, primært for jenter med tilknytning til NHH. Vi vil soke å kjempe mot kjonnsdiskrimineringegn og bedre kvinnens vilkår i dagens samfunn. Vi vil prove å skape et aktivt miljo gjennom bevisstgjoring og engasjement i kvinneproblemer og aktuelle samfunnssporsmål.

På bakgrunn av denne ramme for gruppens virksomhet, vil skolering av medlemmene stå sentralt i gruppens arbeid. For ovrig skal Kvinnegruppa soke å skape et engasje rende miljo for sine medlemmer.

Fullt medlemsskap gis bare til de kvinnelige NHH-studentene. Vi er imidlertid interessert i å knytte kontakt også med andre kvinner som foler seg tilknyttet NHH, og onsker derfor å tilby assosiert medlemsskap til disse, forutsatt at de har deltatt på to plenums-

29

moter. I generelle saker vil begge medl ems typer ha stemmerett, men i saker som tydelig bare vil berore NHH-studenter, vil ikke assosierte medlemmer kunne avgi stemme.

Medlemsskap er imidlertid ikke påkrevet for å ta del i gruppens arbeid, og alle interesserte vil ha full tale- og forslagsrett."

Kvinnegruppa har en enke l organisasjon. Vi har et arbeidsutvalg bestående av 3 stykker, som velges en gang i semesteret .

Disse har i oppgave å arrangere plenumsmoter, for tiden hver tredje uke. Ved siden av disse ~vholdes gjerne mindre gruppe ~oter hvor vi diskuterer og forbereder innlegg om de emner som skal taes opp på senere plenumsmoter.

Gruppemotene ivaretar på en fin måte den sosiale og miljoskapende funksjon Kvinnegruppa er ment å ha, mens plenumsmotene i særlig grad ivaretar skolerings- og kunnskapsfunksjonen.

De emneområder vi hittil har beskjeftiget oss med, er eksempelvis: abortproblematikken, reklamen - og spes ielt da misbruk av kvinnen i reklameoyemed, diskriminering av kvinnen av Statens Lånekass e , bomiljo, institusjonsbarn og liknende emner.

Det har altså hittil vært lagt vesentlig vekt på problemer som tar for seg kjonnsdiskriminerin~en.

Vi onsker imidlertid også a gå utover dette, og for vårens plenumsmoter finner vi flg. forslag til temaer: "Moms - et urettferdig skattesystem?", "Nordsjooljens innvirkning på Norge", "Idehistorie", "Hva står de ulike partier f or i norsk politikk i dag?", "Kvinnens stilling på arbeidsmarkedet" og " Kvi nnediskriminering i Siviloko nomforeningen". Det er m.a.o. bare 2 av 6 moter som vil gå direkte på kvinnens situasjon i kommende periode.

Emnet "Kjonnsdiskriminering i Sivilokonomforeningen" er spesielt interessant fordi det har

30

direkte relevans til vår situasjon som fremtidige sivilokonomer. Foranledningen til at dette emnet onskes tatt opp er bl.a. at vi har merket oss en del hyggelige skriv hvor stadig sivilokonomer med koner inviteres. Det er vel på tide at også Sivi lokonomforeningen blir oppmerksom på at det eksisterer kvinnelige sivil oko norner, som av hoyst naturlige grunner ikke har koner, men derimot ofte menn , de kunne være interessert i å ha med ved slike anledninger. Vi håper at slik unodig diskriminering snart vil være en sags blott, og håper for ovrig at vi kan få i gang fruktbar dialog mellom Sivilokonomforeningen og Kvinnegruppa nettopp ved å presentere vårt syn gjennom K7.

Diskusjonsaktiviteten har også fort til at visse praktiske tiltak har blitt satt ut i livet.

Vi har hele tiden onsket en l i kere kjonnsmessig fordeling he r på Hoysko len. For å ta aktivt del i bestrebelsene for å oppnå dette ble vi enige om å trykke en brosjyre hvor vi oppfordrer også piker til å soke opptak på NHH. Vi peker på at det er viktig at også kvinner får en solid utdannelse, at okonomi er et felt som angår oss alle. Vi gir opplys ning om hvilke yrkesmuligheter studiet gir, og oppfordrer til slutt alle interesserte til a henvende seg til "NHH-jentene" dersom de onsker ytterligere opplysninger.

Vi har fått meget positiv respons på denne brosjyren så vel fra de skoler den er blitt distribuert til som fra Likestillingsrådet og fra Norsk Studentunion. Brosjyren har også fått rosende omtale idagspres sen og i fjernsynet. Interessant vil det bli å se om dette f orer til en markant okning i antall piker som soker opptak neste studieår .

Om vi lykkes i våre bestrebelser, må det private næringsliv og den offentlige administrasjon se det som en utfordring å benytte seg av den hoyt kvalifiserte kvinnelige

arbei dskraf t som da kan tilbys .

Det skal vel en viss nyt enk i ng ti l f ra disse sekt or er s s i de f or å i nnse hvilke positi v e samfunnsmessige virkninge r dette vil få på l itt

lengr e sikt, men vi håper å bli · mott med forståelse for våre krav og syn . Vi håper og tror at så ve l kvinnesaken gener elt som Kvinnegruppa spesielt vil seile i medvind i tiden som kommer .

MINI MATSENTER LAVPRIS BUTIKKEN MED MINI- PRISER VI FØRER ALT I DAGLIGVARER PRISEKSEMPEL: VOSSAKORV, KALRABISTAPPE, 3 RASPEBALLER KR 6.80 HOS MINI KAN STUDENTENE HA KONTO-ORDNING FISK OG FISKEMATBUTIKK I SAMME HUS

VELKOMMEN HOS MINI-MATSENTER HELLEVEIEN

44 . TlF. 256563

31

Vål'en~ ville~te liV ÅRENS VILLESTE EVENTYR" - ble den kalt - gigantstafetten mellom NHH- og BI-studente'ne fra Oslo til Bergen.

Den gikk forste gang av stabelen våren 1973 og ble en stor suksess. Det er nå helt klart at den også skal lopes denne våren fra 14. til 16. mai.

Bakgrunnen for tiltaket er de dårlige trenings- og mosjonsforholdene på de to lærestedene.

Begge institusjonene har langt over 1000 studenter og ansatte, men mangler fullstendig enhver form for idrettsanlegg eller gymnastikksal. Den eneste mulighet for aktivitet var å ta naturen i bruk, og for å inspirere til trim, utfordret NHHS sine kolleger ved BI til stafettdyst.

Vi håper føLgende biLLed~ontasje om tri "aktiviteten på NHH viL paraLysere BI- guttene : Se bare hvor diskret for~annen i Studentforeningen kniper verdifuLLe rætre ved å ta en Liten snarvei .

eventyr.

Oppslutningen om fjorårets stafett var over all forventning,foruten de 230 som fikk lope på de 2 lagene, var atskil lig flere med i forsokene på å kvalifisere seg . Interessen foran årets "eventyr" er om mu lig enda storre . Her på NHH har en f . eks. arrangert trim stafetter for tremannslag, hvor deltakelsen har vært enorm. Kon kurransen om plassene på laget er skarp, men likevel er det masseidretten og hver enkelts utbytte som står i fokus.

Et slikt kjempearrangement koster atskillig, og vi satser på selvfinansiering gjennom reklameinntekter. Vi er derfor avhengige av velvilje fra næringslivet, og om noen i den forbindelse kunne tenke seg å ~re stottende til, tar vi selvfolgelig imot enhver stotte.

STAFlJTTKOMITEEN v/NHH .

De so m trodde det var sirkus tok aLtså feiL.

32

Heretter blir det vel vanskelig å benekte a t ane her på NHH er bak mål, men denne lite åndfulle spøk Var en realitet unde~ sist avholdte TRIMstafett her på NHH.

,Vi sk je rper oss med Liv og lyst til tross fo r e n sporadisk føldse aV først å mis te Ly ste n for så å miste Li vet under mange og Lange treningsturer.

Dy pe ti lfe Her av korra hadde /ran først un der den påfølgende til st elning i Klubben.

Vi ser her trimdeltagerne rred hver sin fortjente Solo på farvet flaske. Lakrissigarettene som noen har plassert /rellom fingrene røykes for å få opp blodets lakrisinnhold, noe sa rr. er nødvendig for å føre en taktisk samtale på HØYskolenivå. Ved dette bord var det BI fikk nådestøtet.

33

Høyere avdeling og NHHs videreutdanningspolitikk.

Debat ten o m HA-studiets fre mtid på NHH har i den siste tiden vært in tens. I forrige numITer brakte vi handeZsZærerstudent Lasse ReinhoZdts syn på NHHs videreutdanningspoZitikk, og denne gang har vi mottatt innZegg fra HA studentene Jan Tore KZovZand og Bjørn Svendsen .

Bjørn Svendsen og Jan Klovland

I studentpressen har det i den senere tid kommet flere innlegg som til dels sterkt kritiserer NHH's videreutdanningspolitikk .

Spesielt har man konsentrert seg om det man mener er svakhetene ved Hoyere Avdelings studium. At det skapes debatt om HA-studiet, er bra. At argumentasjonen i stor grad bygger på feilaktig informasjon, er mindre bra . Vi vil ta for oss de argumentene mot Hoyere Avdelings studium som etter vår mening er feilaktige, og i tillegg komme med supplerende opplysninger om studiet.

Hoyere Avdelings innhold og struktur. ~ennomgående kritiseres HA-studiet for å være matematisk, teore tisk og ensidig forskningsrettet.

34

Med hensyn til matematikken holde s det i hostsemesteret et innforingskurs i matematiske metoder og re sultater. Kursinnholdet er spesielt relatert til okonomiske problems tillinger, og abstraksjonsnivået er lavere enn til matematikk forbe redende. Det er ikke eksamen i kurse t, og intensjonene bak tilbudet er å gi deltakerne en bedre forståelse av den matematikk de måtte komme bort i gjennom HA- studiets ovri ge undervisningstilbud. Gjennom sit t valg av studieretning kan den enkelte student i stor grad selv bestemme mengden av matematikk i sitt ~ensum. Kursene i adferds fag er selvfolgelig temmelig frie for matematikk . I de aller flest e bedriftsokonomiske kurs inngår ikke forståelse av rent matemati ske problemer som noen vesentli g del. I samfunnsokonomiske kurs benyttes matematiske formuleri nger noe mer, men metoder og pro blemstillinger er i stor grad de samme som hoyere kurs i samfunnsokonomi til sivilokonomeksamen.

Når det gjelder studiets teo re-

t iske retning, mener vi det er r ik tig at et to års tilleggsstudium etter sivilokonomeksamen bor i nne holde en del teori. Det gjelder likevel her som for matemati kken at den enkelte selv i s tor grad k~n velge om han ~il l eg ge tyngden av arbeidet pa pr ak tiske eller teoretiske problemstillinger. Et moment her er a t hovedoppgaven som skrives i sis te semester, gir meget god anl ed ning til å anvende kunnskaper man har tilegnet seg i sivilokonoms tudiet og HA-studiets tre f ors te semester på praktiske problemer. Spesielt er dette aktuelt f or bedriftsokonomi hovedfag.

Er HA-studiet spesielt innrettet på f orskerutdanning? Vi mener nei, i gje n må vi vise til valgfriheten i studiet. For mange av oss som går på Hoyere Avdeling i dag, har måle t vært en utdannelse som gir bedr e yrkesvalgmuligheter enn sivilokonomstudiet. Med pedagogisk semi nar i f j erde semester gir HAs tud iet, som det nåværende handelslære rstudium, lektorkompetanse for ha nd elsgymnas. Med hovedoppgave gi r studiet undervisnlngskompetans e v ed distriktshoyskolene. Hoyer e Avdelings studium har som målse tt ing å gl et utdanningstllbud som omfatter: 1. Hoyere administrative stillinger, samt saksbehandler- og utr ederstillinger i offentlig administrasjon og privat næringsliv.

2. Undervisningsstillinger på gymnasie- og postgymnasialt nivå.

3. Vitenskapelige stillinger innen forsknings- og undervisningssekt oren.

Me d de muligheter den enkelte HA- s tudent i dag har t ! l fordypnin g på sine interesseområder Z mene r vi studlet dekker denne malsettin gen.

Opp t akskrav.

Min s tekravet for opptak til HA har hit ti l vært 5.0. i gjennomsnitt ·for okonomiske fag til sivilokonomeksamen o g til hovedeksamen. Etter at ett kull nå har vært gjennom grunneksamen, som tas etter tre semestre, har d ette opptakskravet blitt tatt

opp til ny vurdering. Det er bred enighet blant studenter og lærere ved HA at det vil være uheldig å opprettholde dette kravet. Argumentene for å fjerne kravet er velkjente. Vi viser f.eks. til innstilling vedrorende handelslærerutdannelsens tilknytning til Hoyere Avdelings studium. For ovrig har kravet bidratt til å skape en del uheldige og uriktige forestillinger om studiets karakter.

Styringsutvalget for HA, som består av to studenter og fire lærere, har derfor enstemmig anbefalt overfor Kollegiet at denne opptaksgrense faller bort fra hosten 1974.

Undervisningstilbud.

Etter vår mening har undervisningstilbudet hittil vært gjennomgående godt, selv om det er onske om et bredere og mer problemorientert tilbud innen visse områder. Det burde f.eks. være mulig å få et bredere tilbud innen regnskapsfag gjennom en koordinasjon med revisorstudiet. Foruten tilbud gjennom forelesninger i de mest sentrale emner gis det også anledning til å ta individuelle lesekurs og spesielt utarbeidete kurs under veiledning. Erfaringene hittil viser stor spredning i interessesfæren, fra konsentrasjon om fag som organisasjonsteori og psykologi til et mer kvantitativt preget opplegg.

Hovedvekten ligger imidlertid på generell okonomisk teori.

Ressursutnyttelse.

Med de ressurser som Hoyskolen i dag anvender til HA-studiet, er det klart at det er kapasitet nok for et undervisningstilbud til langt flere studenter enn tilfellet er i dag. Vi mener imidlertid at det er en dårlig losning på dette problemet ensidig å lete etter feil ved HA. HA-studiet er ennå ikke noe endelig strukturert studium. Gjennom allmannamoter og representasjon i styringsorganer har studentene en relativt stor innflytelse på studiets utvikling.

Vi håper derfor at debatten fremover kan konsentreres om hvordan NHH's videreutdannelsespolitikk skal utformes for å tiltrekke flere studenter. Selv mener vi at Hoyere Avdelings studium er et godt grunnlag å bygge videre på.

35

F~FI

FIJ~ErllrI[lEriS

fI~~EI[J

:

Redaksjonen arbeider nå hardt for å at vi forst på det neste mote kom folge opp suksessen fra semesterets fram til en uttalelse vi kunne samforste avis. Om mitt bidrag til les om . Vi rakk derimot å vedta e n denne spalten vil bidra til dette, uttalelse til stotte for Solsjeni t vil jeg helst ikke uttale meg om, syn og andre opposisjonelle i Sovj e det får det være opp til andre å Debatt-temaet denne kvelden var Ar vurdere . Det er ikke lett å folge beiderpartiets forslag til sosiali opp det forrige nummeret, ei heller sering av bankvesenet. Vi hadde pro er det lett å yte sin skjerv til minente gjester med statsråd Klepp e denne spalte . Noen lesere er kjent i spissen , og dette var tydeligvis med forrige nummers innhold, mens populært. Over 300 mennesker var andre ikke en gang har sett det og samlet i Klubben, og flesteparten vil således ha problemer med å se holdt ut til den interessante deba t kontinuiteten . Derfor vil jeg konten ble avsluttet henimot midnatt . sentrere meg om noen spesielle teMOMS som skattesystem vekket dess maer som står sentralt i Foreningens verre ikke den samme interessen ti l daglige virksomhet. neste mote. Da var det ikke mer enn Det er da mest naturlig å starte så vidt vi var beslutningsdyktige , med noen kommentarer om den viktigsteog til det kreves 75 tilstedeværende del av det som foregår i NHHS, fore- Jeg håper dette var et utslag av ningsmotene . Siden forrige utgave uheldige omstendigheter og ikke et av K7 har vi hatt to slike. På det uttrykk for en tendens med synkend e forste av disse hadde vi avsatt god interesse for foreningsrnotene . I så tid til behandling av Studieplanfall er den demokratiske saksbeha nd komiteens innstilling om 2. avdeling . ling og beslutningsprosess som tra Etter som forrige nummer av avisen disjonelt har eksistert i NHHS, i a l stort sett var full av stoff om stu- varlig fare. Utover i semesteret diepl anen, vil jeg ikke gå nærmere vil vi stå overfor mange viktige og inn på dette her. Jeg vil bare nevne vanskelige saker som vi må ta stand -

36

punk t til , og da er det nodvendig at om dette kunne utvikles til å bli en fo re ningsmotene er representative fastere gjensidig ordning . Dette arfor d en totale studentmasse. beidet er kun på det helt forberedArb eidet i styret er naturlig nok ende plan, og verken mulige finansi domi nert av forberedelse av de saeringskilder eller et eventuelt fagker s om kommer til behandling på lig opplegg er diskutert ennå . Det for eningsmo tene. Dessuten legger synes som om dette kan bli et ganske de rent administrative sporsmål beomfattende arrangement, og det synes sla g på mye tid. Vi arbeider i til- for meg nodvendig å trekke Hoyskolen leg g med et par spesielle prosjekter som sådan inn i arrangementet hvis som kan være verdt å nevne . Styret det noen gang skulle komme på tale . har nå fått kartlagt arbeidssitua Dette kan i hvert fall gi oss nye sjo ne n for de ulike studentutvalg impulser utenfra , så det skal bli og i nteressegrupper av mer utenomspennende å se hva det videre arbeid fag li g karakter . Håpet er at denne vil fore til.

Pål Jacobsen kar tl eg ging av behov og de mulighe ter s om står til disposisjon , vil fore til e t konkret forslag til forandringer i studentfloyen som kan imotekomme de id ekkede behov . I samarbeid med Fagut valget vil vi utrede mulighetene for å etablere en storre kontakt med pol ske okonomistudenter. Dette arbeid e t er kommet i gang som folge av AI\INON.5~R I K7 en ra pport fra de deleg~ter vi hadde HOVE'ONUMM E"l\. på seminar i Polen i host. I flere år nå har vi blitt invitert til slike DIT LØNNY::R .sf'G I semi narer i Polen, og deltakerne har hver gang gitt uttrykk f or at dette ligg e r på et meget hoyt faglig nivå, og at det således er av stor verdi.

Ut f r a dette er det derfor onskelig

37

E~~IJIJTlJflL[lET

ved Gudbrand Jevne

Ekskursjons- og kontaktutvalget (EKKO) har som formål å formidle og stimulere kontakten mellom studentene og næringslivet. Utvalget skal også spre informasjon til næringslivet og andre om sivilokonomstudiet. EKKO ' s virksomhet er i stor grad konsentrert om moter oå NHH , som omhandler aktuelle problemstillinger for næringslivet, presentasjon av hele næringer eller rene kontaktmoter mellom bedrifter og studenter.

EKKO arrangerer hvert år en hovedekskursjon enten innen- eller utenlands. I fjor gikk denne til USA, i år er denne planlagt til Tsjekkoslovakia. Vi står også bak flere bedriftsbesok til bedrifter i Bergensområdet.

En av EKKO's viktigste oppgaver er å formidle kontakt mellom bedrifter og eksamenskandidater og spre informasjon om ledige stillinger.

Hvert år arrangerer mange bedrifter kontaktmoter med avgangskullet for å tilby stillinger i sin bedrift.

Her er vi interesserte i å komme i kontakt med flere som gjerne vil presentere seg for studentene.

Mange studenter benytter disse kon taktmotene til å skaffe seg stil-

38

ling for de tar hovedeksamen .

Utvalget har et eget praktikant. utvalg, som utelukkende arbeider med formidling av praktikant job ber i sommerferiene for ikke ferdi _ ge studenter. Det er et stort behov blant studentene for slike j obber, hvor man kan få omsatt noen a~ teoriene i praksis . Ordningen er basert på at studentene skal t a et praktikantopphold etter to års stu dium , da man har vært i gjennom de fleste fagområder på grunnkurs nivå .

I år fors oker vi å oke antall fo rmidlede jobber, bl.a . ved å ta kontakt med et mye st orre antall be drifter enn tidligere. Nærmere opplysninger om denne ordningen kan fås ved henvendelse til EKKO pra ktikantutvalg .

o

IRE KSJONSMUSIKKE N

avspiller sin kultiver te, monumenta l e og dyptfØl t e hornmusikk mot et mindre honorar.

Ring (05 ) 256139

noraudit a.s r-

i

INTERESSERT I REVISORYRKET? Revisjonsselskapet NORAUDIT AlS ble i 1969 dannet av 36 selvstendig praktiserende statsautoriserte revisorer i 16 byer. Vi er representert i: Arendal Bergen BodØ Drammen

Hamar Harstad Kristiansand S Larvik

~-1 01de

Notodden Oslo Porsgrunn

Sarpsborg Stavanger Trondheim Ålesund

Internasjonalt samarbeider vi med: THORNE BINDE R SEIDHAN I NTERNATIONAL GROUP som har repres ent a n t er i 35 land.

Til flere av våre stedlige r epresentanter sØkes medarbeidere.

Vi er interessert i kontakt med studenter som har anlegg og interesse for revi soryrket.

Revisjon er et meget selvstendig arbeid som stiller store faglige krav til utøveren. Vi Ønsker derfor å rekruttere medarbeidere med den beste utdannelse. For å gjøre våre medarbeidere best mulig kvalifisert, satser vi aktivt på intern opplæring såvel ~eoretisk som praktisk. Hvert år arrangeres NORAUDIT's medarbeiderkonferanse hvor medarbeidere og partnere deltar.

Det enkelte revisionskontor har mege t variert klientportefØlje.

Dette gir grunnlag for interessante arbeidsoppgaver for våre medarbeidere.

Dersom De er interessert, vennligst kontakt oss direkte.

Tlf.

(02)

33 42 20

NORAUDIT AlS - REVISJONSSELSKAP Skippergaten 29, Oslo l Statsautoriserte revisorer Hedlemmer av Norges Statsautoriserte Revisorers Forening

DENNE PLASSE N VAR RESE RVERT FOR DEM MED EN ANNONSE I K-7. NAR DE 1000 ØKONOMISTUDENTER OG

Hva

med

2~00

SIVILØKONOMER,

en still i ngsannonse?