K7 nr 02 - 1975

Norges ff

nd~lshøyskfll E

BIBLIOlEKET

Nr. ~11975 APRIL 1975 t2.ARGANG

ORGAN

FOR

FN'S

NORGES

HANDELSHOYSKOLES STUDENTFORENING

INTERNASJONALE KVINNEÅR 1975

P\

{J N-H H's FORHOLD TIL ARBEIDS - OG NÆRINGSLIV

KVÆRNERKONSERNET

Kværner Brug AlS - .l"oss Rosenborg Verft flis - !'~Ir,:,ns Verksted AlS - Thune EureKa I-./S - Mesna Bru ' , P IS Kværner Brugs KjØleavdeling AlS - Sørumsard Verkstpd Als _ Thune Maskiner AlS - Kvaerner Engineering AlS - Hartvig Andresens Elektriske Byrå AlS - Datahjelp AlS - Kvaerner (U.K) Ltd. - KværRer Brug (Deutschland) G.m.b.H. Kvaerner Moss Inc., U.S.A.

KVAæRNER INDUSTRIER AS p o s t b o I< s

2

3 7 l 6

Gb ,

o

s l o

l

•

lB]

Utgitt .av NORGES HANDELSHØYSKOLES STUDENTFORENING

~)[~

NR. 2/3

APRIL 1975

12. ARGANG

RedaktØrl Erik Gjellestad Red.medl.: Dag Arnesen Gunnar Rydning KerstinMarthinsen Forr.fØr.: Harald Gjerding Sissel Krohn-Hansen

Helleveien 3D, 5000 Bergen.

Tlf.: (05) 25 61 39

innhold: s: i de

4

Rektors spalte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . • . . . .' ... • .•.... , ... side

5

Leder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..

Per Gr Øho lt: NHH - nærinssliv . En eller t o verdener? ••••••••••••••••••••••••••••• side 10 Svein Dalen : NHH ' sforhold til arbeids - og næringsliv . . . . . . . . . . . . . . . .. .... , . . . . . . . s i de 15 Hans Malterud: Næringslivet - forbundsfelle eller fiende? ••••••••••• i • • • • • • • • • • • side 18 Dagrun Olsen : 1975 - Det Internasjonale Kv inneår •••• s i de 20 Wenche Be rthelsen: Likestilling - hvilke veier fØrer til målet? ..•....•••••.••• side 22 Randi Heum : Kv innekrav og samfunnssys t em •••••••••••• s i de 26 Fundebordsdebatt om kvinnesak ••••••••••••••••••••••• side 28 Del tagere: GØ ril Onarheim Ola Barkved Mar it Kolsum Guy Belgeau Elisabeth Dokka og Marit Bach Holm : Kvinne li ge sivilØkonomers stilling til studiet , arbeid og fanilieliv .........•••..•.••••.•.... side 32 Gre te Aasland Grotmol og Jorunn Dombu : Kvinnelig sivilØkonom - quo vadis? •••.••..•.•••.••••••• side 36 Ka ri Wærne ss: Kvinner i den akademiske ve r de n •••••• ~ side 39 Pål Storrusten : Likeverd , tjenersinn og kjærlig het . Om Bib elens kv innesyn •••••••••• siile 42

Formann en har ordet ••.....•........•.••.•.•......... si de 44

3

At det er nedgangstider, er vel noe mange i dag ~erker på kroppen, og dette gjelder ikke minst redaksjonen i K7 Ho~ed.

Det har nemlig dette se~esteret vist seg svært vanskelig å få inn annonser til bladet , selv flere av våre mest trofaste annonsØrer gjennom de siste årene har sviktet oss.

Og det krever vel ikke altfor stor grad av Økono misk tankegang for å skjØnne at reduserte annonseinntekter fØrer til at pro b lemene med å få b ladet til a bære seg b lir større.

Dette er ut gangspunktet for at K7 Hoved denne bangen foreli gg er so~ et dobbeltnu mmer .

Under skudd er ikke til ~ unngå, men etter nøye vurderinger og kon sultasjoner hos trykkeriet har vi kommet til at dette vil bli redusert betraktelig ved å utgi et dobbeltnummer fremfor to "enkleIt, Te maene bla d et tar opp denne gang er kvinnesak og forhol d et mellom NHH og næringslivet.

Ved siden av ar~ikler som tar for seg kvinnesak på det mer generelle plan , finnes der innlegg som behandler kvinnen i det akademiske miljØ - med en naturlig tilknytning til NHH .

Selv de mer forherdede "antikvinnesaksmenn " og -"kvinner" burdF bli skremt av noe av det materiale artikkelforfatterne legger frem.

Vi tenker f.eks. p~ den l Ønns kurve som vises i artikkelen om kvinnelige sivilØkonomers

stilling etter endt utdannelse.

Redaksjonen har også avholdt en rundebordsdebatt om kvinnesak med studenter som representerer ulike politiske syn, og det vil frentå at oppfatningene omkring kvinnesak også er hØyt forskjellige.

I det hele tatt er det vår oppfatning at kvinnen og hennes problemer er et mye omdiskutert terna ved NHH , og det er vårt håp at dette nUf!'.mer av K7 kan bi d ra til å fØre nye r ø ster og synspunkter inn i de b atten.

Tanken om å bed re forholdet mellom NHH og næringslivet er jo ikke ny, og etter initiativ fra SivilØkonomforeningen har vi gjort dette til vårt annet hoved_ tema.

Formannen i NSF har et konkret forslag til hvordan dette muli g ens kan g jøres , og rektor knytter endel kommentarer til dette innlegget.

I tillegg har vi latt en representant fra næringslivet og en student få uttale seg on dette forholdet, FØr d enne redaksjonen takker for seg , vil vi igjen komme inn på K7 Hoveds fremtid.

I forri g e nummers leder provoserte vi til e debatt om bla d et og d ets , fremtidi form , Og det kom gjennom K7 Bu lle tin bl.a. frem forslag om å endre K7 Hoved til en slags semesterrapport som i te kst og bilder beretter om forrige semesters begivenheter ved NHH. For å vurdere dette og eventuelle andre forslag har redaksjonen foreslått a t det blir nedsatt en komite, hvis sammensetning og mandat skuI være fastlagt n år dette leses.

Til slutt vil den sittende redaksjon takke for se g , og Ønske våre etterkommere lykke til!

***** 4

da k sj o nen har bedt om at også spalte blir nær knyttet tiL tt- a V d ette nummers _h ovedtema, dvs: rho ld et mellom hØyskolen og det v~ ~lle r næringslivet . Det gjør jeg ed gled e . Imidler~id kan det fØre, il e t no e lengre ~nnlegg enn vanl~g.

:nn e

et kunne i denne forbindelse være ris t end e å fØlge opp de mange posiiv e ta nk er som form~nnen i ~?rs~e ivil øko nomers Foren~ng tar opp ~ itt in n legg og i d e gjengitte for lag fr a sivilØkonomenes fagutvalg. et e r i ngen tvil om at formannen her eke r p å vesentlige, til d els Ømme ~k ter , og at forslagene bØr g i imuls er til initiativ o g revi d ering er. år jeg allikevel vil nØye meg med oen me r g enerelle synspunkter på orhold et mellom HØyskolen og næringsive t e ller det praktiske liv, er det ord i j eg tror det har interesse å 3 f rem til en klarere bakgrunnsramme or drØ f tingen av d ette forhold.

i

~m

en vite nskapeli g hØyskole har org es HandelshØyskole som sine hovedppgav er å sØke nye kunnskaper innunn et gj ennom forskning, og å foridl e k un nskaper - basert p å båd e fgen og andres forskning - videre H l and r e, så vel til egne studenter ~om an d re interesserte. Det er innenror e n s lik ramme - som riktignok er ~ id og e lastisk, men allikevel av sent ra l b etydnin g - som ogs å de aktuelle kon taktproble mene må betraktes .

Og utv iklingen i Norg e har etter min rurd er ing etter hvert gjort det ~ larer e hvor HØyskolen bØr sØke sin f las s i nnenfor rammen. ~ s en e re år har ~ygg ing av andre

gitt en sterk utØkonomisk/administ ra ti v e og postgymnasial ut d anningsalte rna tiver i Norge. Her spiller de to - å ri g e Økonomisk/administrative ~t u d ie ne ved distriktshØyskolene, Tron dh e im Økonomiske FaghØgskole og ~on om i sk College i Oslo en sentral ro ll e. Dessuten har vi flere private postgymn asiale skol _e r på området.

Disse utdanningsalternativene, som gir HØyskolen en verdifull avlastnin~ når det gjelder undervisningsoppgave I ha~ bl.a~ fØlgende kjennetegn: De er relativt korte. De har hittil, og må i en fremtid som vi i dag kan overse , konsentrere se g om i det vesentlige å form idle kunnskaper som ikke byggeI på e g en forskning.

Norges HandelshØyskole har i dag og i en uovers k uelig fremtid derfor som sitt nasjonale hovedansvar å SØke nyE kunnskaper:innvunnet gjennom forsknir på d e områder .som er spesifikke for institusjonen, men også å være hovedformidleren inni det nasjonale milj9 av forskning i andre land. Denne oppg ave er på ingen måte begrenset til egne stud enter, men bØr tilsi en utbygging av faglig kontakt med distriktshØyskolene mm. og en stØrre veki på å formi d le egen og andres forsknir til d en interesserte allmennhet.

HØYSkolen vil i denne forbindelse selvsagt fortsatt legge betydelig vekt på den akademiske grunnutdanninE i sivilØkonomstudiets fØrste del,men d et er en forutsetning for den nye studieplan at samordningsproblemene, dvs. fØrst og fremst en rimelig innpassing av studentenes eksamener fra distriktshØyskolene m.v. blir lØst på en mer effektiv måte .

5

Det som er sagt, tilsier en viss forskyvning når det gjelder ressursinnsats fra en fØrste grunnutdanning over til de videregående deler av siv.Øk.studiet, til HØyere avdeling, til licentiatstuGiet, hvor forØvrig en eventuell utbygging til et mer systematisert doktorgradsstudium skal vurderes, til HØyere revisorstudium m.v.

En slik linje vil på den ene side gi en avsla~pet gjensidig stimulans mellom de "konkurrerende" innledende Øk./adm. studier, og på den annen side fØre til at HØyskolens nasjonale forskningsansvar mer naturlig kan kobles sammen med kunnskapsformidlineen.

I den forstand en slik utvikling i alle tilfeller må fØre til at stØrre vekt blir lagt på mer avansert undervisning og på forskning, er en kritikk mot HØyskolen for å være for "teoretisk", "avansert" e.l. etter min vurdering ikke relevant. Nærings~ livet og andre har jo her utmerkede alternativer i kortere, mindre forskningspregede undervisningsprogrammer Ved andre institusjoner, og jeg kan umulig se at det er rasjonelt for HØyskolen å legge hovedvekten på en konkurranse med disse. Vi har alle vår misjon, og en rasjonell, nasjonal differensiering. synes det eneste fornuftige.

Men når så meget er sagt, står allikevel hovedspØrsmålene igjen: Har en på HØyskolen lagt seg på en for "teoretisk" linje innenfor den antydede ramme? Har kontakten med norske virkelighet, særlig med arbeids- og' næringslivet, vært for dårlig? Disse spørsmål kan tillempes både på forsknings- og undervisningsaspektet.

Personlig tror jeg spørsmålene i ganske stor utstrekning kan besvares bekreftende, men problemene er mer innflØkte enn en av og til får inntrykk av. På grunn av problemenes omfang, blir det her bare anledning til et par merknader.

Gjennom de siste 10-15 år har ikke få forskere ved HØyskolen fått en internasjonal anerkjennelse av betydelig omfang. Både i Økonomisk

6

grunnlagsforskning og teori, innen kapitalmarkedslæren, operasjonsanalyse m.v. har HØyskolens lærere skapt et internasjonalt navn for s selv og HØyskolen, fått sine navn knyttet tillæremodeller, vunnet internasjonale priser, blitt kalle til Fellows i internasjonalt frem_ stående, faglige foreninger osv.

Dessverre er alt dette særdeles li kjent i Norge, og en rekke av de arbeider som ligger til grunn for denne anerkjennelse,er lest av yt terst få personer i Norge, utenfor HØyskolen. Her har det sviktet i HØyskolens informasjonsvirksomhet, i forfatternes innsats for å kanal sere arbeidene eller mer populære bearbeidinger av dem inn i det nas nale miljØ m.v. Men det er også va skelig å vekke selv en beskjeden interesse blant utenforstående for mer grunnleggende arbeider aven i helt liten vanskelighetsgrad.

Det er imidlertid alltid blitt utfØrt omfattende anvendt og ofte svært jordnær forskning ved HØysko len, men i de senere år har slike forskningsområder fått en rask utvikling, ikke minst gjennom etable ringen av HØyskolens Senter for anvendt forskning. Den siste årsberetning , fra Senteret (NHH-nytt, januar/februar 1975) omfatter en ganske lang liste over forskningsprosjekter som er tatt opp i samarbeid med private foretak, offent lige instanser, organisasjoner o.l At det som regel må gå en ikke lit tid fra et prosjekt tas opp, til resultatene kan offentliggjØres og bli kjent, skulle det være unØdven dig å understreke.

Det preg forskningen til dels har. hatt, har naturlig i noen grad OgSi influert undervisningen. Slik vil det være ved en institusjon som Ski og må legge en sentral vekt på å f( midle kunnskaper basert på egen og andres forskning. Men også her har det skjedd, og skjer, en markert utvikling i takt med forskriingsutviklingen.

Når det gjelder undervisningen, er det imidlertid nØdvendig å sette kunnskapsformidlingen inn i et vis! perspektiv.

s åka lte handelshØyskoler - et

~røv r i g lite dekkende ord som dessten et t er hvert er blitt brukt og 'sbruk t slik at d et i dag har et ~rnnte li g utflytende innhold - har idli ge re hatt et nokså ulikt preg uli ke land, med USA opp til 195 0 rene s om de ubetinget mest "prak{ske " . Her kunne man ofte helt Ile r i vesentlig grad konsentrere tudi en e om i usedvanlig grad jordære og beskrivende emner, og det ar e nk elte ste d er intet i veien or å v elge hovedområder innen så p es ~ el 17 ~agområ?er som drug stores, r edl tt glvln g og lnkasso osv. tvi kl i n g en i USA fØrte etter hvert il a t k andidatene fra mange business cho ol s rikti g nok ble tilsynelatende vært så "bruksferdi g e" fra eksamensord et , me n samti d i g ble de ofte så ite g e nerelt anvendeli g e o g utvikings d yk ti g e at det inntråd te en ' er i ta b el krise. Etter et par større tre dn in g er av forholdene satte det å i nn en ga nske kraftig reaksjo~. et bl e utviklet helt nye studielan er med hovedvekt på g enerelle nal ys er og metoder, og snart fikk ..an en g ruppe ledende institusjoner o~ i hØ y grad fortjener betegnelsen I 'teore t isk". Slik er det fremdeles, ten a t d et dermed ikke skal være agt a t ikke pendelen enkelte steder svingt e s å pass langt ut at den senere ~r 'sv ingt noe tilbake. - Men ingen som i d ag kan kalle s~g orientert m den totale utvikling i USA, vil Istå at det er den utpregede "prak-

tiske" undervisning so~ dominerer innen de mest anerkjente institusjoner. Det ville også være direkte uriktig å si at Harvard-mØnsteret og den form for case-undervisning som karakteriserer dette mønster, har Økt i betydning eller endog klar1 forsvart sin tidligere plass. Bortsett fra typiske post-experienceprogrammer hvor forskningsbasis ansel mindre betydningsfull, synes Harvard , mønsteret nå gjennom en lengre årrekke å ha vært på defensiven. Men allikevel finner vi her usedvanlig verdifulle innslag i Økonomisk/administrativ utdanning, innslag som i større utstrekning burde tas i bruk her hjemme.

Det er o g så verdt å merke seg at inn · slaget av lærerkrefter fra praksis, sær~i g når det gjelder anvendelsen av praktiske eksperter på timebasis e.l., har et relativt lite omfang i regulær undervisning ved amerikanske business schools. For at en business school skal kunne bli medlem av den anerkjente fellesorganisasjon for slike institusjoner i USA , The Ameri can Association of Collegiate School of Business, noe som er en betingels for å få den nØdvendi g e faglige status, er regelen at bare en mindre del av den vanlige undervisning skjer g jennom timelærere. Uten at undervisningen i vesentlig grad legges opp og gjennomføres av faste lærere med vanlig akademisk status, anses en institusjons faglige miljØ simpelthen ikke å være akseptabelt.

HnBUDNOET He~sefonde t

el' CTppl'e tte t med de t fOl'ltål å gi næl'/rI!l'e bes temte y te~sel' u tovel' de som tl'ygdekon tol'e t og andl'e offen tZige ins ti tusjonel' el' fOl'pZik te t til ettel' ~oven • De t el' et begl'ense t b, _øp som el' s ti~ t ti~. disposisjon.

Studen tene kan søke O" bidl'ag. søknad sendes STVDENTSEKRETARIATET, Pal'kveien ~, DO~4 Bel'gen - Vnivel'si te te t

7

Når det er sagt såpass meget om forholdene i USA, er det fordi vi vel på dette området har mottatt rikere impulser derfra enn fra de fleste andre land, men også fordi at kri~ikk av hjemlige forhold av og til på en lite dekkende måte bruker amerikanske forbilder. - Dette innebærer imidlertid ikke at Norges HandelshØyskole f .e ks. ikke i større utstrekning burde sØke å trekke praktiske eksperter inn i sin undervisning. Tvert i mot tror jeg at en større anvendelse av praktiske gjestelærere, som kan gjennomfØre ikke altfor små undervisningsopplegg, innen en del fagområder ville være meget verdifull . For Øvrig er det jo allerede ikke få praktiske eksperter som hvert år yder meget verdifulle bidrag ved HØyskolen gjennom gjeste forelesninger, seminardeltagelsem.v.

Men jeg tror nok at optimum nås relativt hurtig når det gjelder slike innslag.

Uorges HandelshØyskole er en hØyskole med markert "professional school"karakter , spesielt når det gjelder sivilØkonomstudiet, og den har relativt klart definerte oppgaver, innenfor rammen av nasjonale utdanningsinstitusjoner. Disse oppgaver har den aldri kunnet, og vil sannsynligvis heller aldri kunne, lØse så godt som Ønskelig er. Gode forslag og relevant kritikk må den derfor i kke bare fi nne seg.i, me n være g lad for, ap forsØke å ta hensyn til så langt som overhodet råd er.

dage ns miljØ er det så langt fra ne fare for at forskere eller student, vil miste noen verdifull akademisk jomfrudom gjennom empiri og kontak" med det praktiske liv. Sannsynligv: er det større sannsynlighet for mal kerte påvirkninger fra forskere og studenter til forskningsobjektene, omvendt, og en eventuell frykt for usaklig påvirkning fra det prakt isJ liv overfor anvendt forskning har med d agens akademiske bevissthetsn : en klar prinsesse-på-erten-karaktel

På de n annen side: Norges Handelshl skole er selvsagt ikke "næringsliv, hØyskole" , like lite som den er "statsforvaltningens hØyskole" e.l.

Den har således ikke til oppgave hverken å utfØre den forskning el lE undervisning som enkelte utenforstående måtte anta er i overenssten melse med næringslivets Ønsker ellE krav. Slike representative Ønsker eller kraver det forØvrig ingen se kan påstå at de har kunnet formulet bortsett fra at de mest innsiktfull representanter for det praktiske li er av ~ den mening at det ikke er noen vikt i g forskjell på en forsk nings - og utdanningspolitikk sett ut fra g enerelle samfunnsmessi g e synspunkter og fra arbeids- og nær· ingslivets perspektiver.

For Øyeblikket synes det å være en ikke lite utbredt oppfatnin g at særlig sivilØkonomutdannelsen er for "teoretisk" og at mange nyutdar nede sivilØkonomer har for store tilpasnings0anskeligheter når de Innenfor den ramme HØyskolen må og kommer ut i praksis~ Det er ingen grunn til ikke å ta slike synspunkskal arbeide, kan svært meget gjøres for å ta hensyn til "brukerinteresser" ; ter alvorlig. Men en må her også t, for å utbygge kontakt og samarbeid med i betraktning b l.a.: HØyskolen hvel ken kan eller vil prioritere "bruk1 det praktiske liv m.v. Det synes her ferdighet" på bekostning av g enere] f .eks. å være en lite tilfredsstiltilpasnings- o g utviklingsevne , og len de situasjon hvis en relativt stor for å sette saken på spissen: Det E del av den mest krevende forsk nin gs ingen grunn for ~ n arbeidsgive~ til innsats konsentrerer seg ensidig om å ansette en sivilØkonom hvis det et internasjonalt milj Ø uten at det blir gjort alvorlige forsØk på å forvesentlige for ham er å få en arbei midle resultatene av denne innsats tak er som funksjonerer godt det også inn i det nasjonale miljØ som fØrste året , uten hensyn til hva dog finansierer innsatsen. han kan yte på lengre sikt.

Det ville også være vanskelig å forstå hvis forskere som har mikroØkonomiske enheter som ervervsmessige foretak o.l. som sitt forskningsområde, i for stor ' utstrekning isolerer seg fra sine egne forskningsobjekter. I

8

Det er etter min mening direkte gal å kreva at en person som har gjenne gått en len g re akademisk utdanning som skal gi ham et grunnlag for et helt livs yrkesaktivitet, momentan1 skal kunne overta relativt krevendE

arb eidS oppg aver • . En "in~ kj Ørings er ioc e" aven VlSS varlg h et bØ r d et her være . Enk elte synes i d ag å h a lat t pe n d elen svinge altfor l a n gt . r etni ng av Ønsker OP.! " g ryte f erdige" ~e krutt er . og undervisningsinstitu sjo ner som Øns k er å til p asse seg til sli ke Ønsker , vil sannsynligvis på noe sik t stå overfor liknende pro ble mer som mange amerikanske busin es s sc hools i 50 - å ren e . Men n år dette er sa gt, e ~ det også k lart at st?re til pasn lngspro blep.!e r bØr unngas .

Omverde nens vurderinger aven aka de mis k in stitusjon er et særdeles ver difu llt korrek t iv til læ re rnes og stud ente nes egne vurderi n ge r , o g de fles te institusjoner , også HØyskolen , har forsØmt seg m. h .t. å tre kke slike vurderinger mer aktivt i nn i s in planle gg ing m. v . Så len g e ik ke ko ntaktflaten er bre d no k o g ak tuel l nok , oppstår det imidlerti d

ofte eiendommelige timelag-fenomene : Omverde n ens inntrykk blir i for sto: utstreknin g bestem t av ko nta k t med kandidater sop.! h ar vært noen ti d i praksis og s å ledes har gjen nomgått et studium som li gg er en del år til· bake i tiden . Så le d es gikk mange i p raksis ut fra at en relativt do mi nerende del av undervisningen ved HØ y skole n var re gnska psp re g et lenge etter at dette ikke lenger var til felle . på samme p.!åte p.!å det gå en rekke år fØr en stØrre vekt på an ven d te probl emer kan influere omv eI" de nens inntrykk av hva dag ens sivil· Øko n omer st år fo r. Dette er et for ho ld som de t p å kor t sikt er lite å gjøre noe med . Men det er ikke for meget sagt at i hvert fall en de l a\ den kritikk so p.! enkelte synes å reti mot HØyskolen i dag , f a kt isk er en g ledelig bekre ft else på at de linjer som utviklinge n har f u lg t gj ennom dE siste år , er riktige .

Studieservice BERGENS PRIVATBANK Bergens Priva tbank har i årenes løp systematisk·bygget ut sin stu·

dies er vice for ungdom under utdannelse. Våre tilbud dekker idag b ehov for

1. Forskuddslån - maksimum kr. 3.000,-.

2 . Tilleggslån - kr. 4.000,- pr. år for hvert av de tre siste studieår. Maksimum kr. 12.000,-.

3. Studielån - etter individuell vurdering.

4. Etableringslån - etter individuell vurdering.

Velkommen i Bergens Privatbank for en samtale om hva Studieservice kan bety for deg i utdannelsestiden.

9

NHH - NÆRINGSliV. EN EllER TO VIRDENER 7• ved

Per Groholt r OR MANN I DEN NORS KE SI VI Lyl Korlor·l r OR I: rHN G

La meg ta utgangspunkt i en ut b redt, og etter min meni ng representativ , holdning som jeg finner innen næringslivet med hensyn ti"! dette forhold: VI SPILLER IKKE pA LAG. Sammenligner vi forholdet HandelshØyskolen - næringslivet med tilsvarende forhold ved No rges tekniske hØgskole, finner vi her et langt st ø rre samspill - en lagånd . For HandelshØyskolen er det mange unntak og nyanser i bildet, men jeg er intuitivt overbevist om at det hoved~ syn jeg finner , er representativt og det dekker mitt eget syn.

La meg sØke å skjære litt gjennom disse problemene, selvom det skulle· b li noe unyansert i forsØk på å gripe fatt i en del grunnproblemer i de tte . forhold. Jeg deler diskusjonen i tre - fØrst HandelshØY skolen (hØyblokken) og de retter studentene og så næringslivet. De samme synspunkter gjelder delvis også for forholdet hØyskole -forvaltning.

En akademisk institusjon som en handelshØyskole bygger på et helt annet grunnlag og en annen funksjon enn en bedrift . De akademiske kriterier, objektivitet , institusjonell og individuell frihet er udiskutable premisser - også i lagspill . De samme kriterier ha r fØrt til at hØyskolen

10

dag står delvis isolert i fo rh ol d til næringslivet , samtidig son de n synes å nyte hØy akadenisk anerk j en. neIse. I de senere ;lr ha r jeg reg i str~rt en voksende erk jennelse b l an hØysko l ens l ærere av dette problem og et klart Ønske om ~ finne veie r ut av isolasjonen uten tap av den akademiske frihet, og her li gge r da de t evige grunnprohlem i slike fo rhold . i

Ser vi p;, studentene er f.li tt hovedinntrykk at de egentlig ikke er s ~ opp tat t av dette fo r ho ld - hØysko le næringsliv - da de har vesentlig rn e ko rtsikti g e interesser ~ ivareta i lØpet av den snaue studietid . De st denter SO~I har meninger og er men in dannende innen studentkretser , syne' ~ ha en kritisk holdning overfo r de samme næringsliv som de selv ska l u ;, virke i . Ilenne holdning bygge r på etter min mening, uvitenhet , po litiske meninger og den alminnelig e samfunnskritikk som næringslive t st overfor . Denne holdning blant s tude

ten e v irker tilbake r5 hØyskolens hol dn i n r. og muligheter for ri realisere en fru ktbar kontakt med næringslivet.

nu mmer av K7 . mer om onfanf" ritering.

"en de t st,l rste rroblem , etter min nen ing , ligger i næringslivet selv.

I sin vurdering av dette forholdet sk ol e/ næringsliv - tar næringslivet s A A s i utelukkende kortsiktige ~y t teh e nsyn , siivel ni: r det p,jelder kv a li f ikasjoner hos sivil0konomen son ve d prosjekter og kontakt med h0y sko len. Unntakene er ikke mange nok t il ti endre hovedmØnsteret.

Sa)'ltid i r, synes det ti være, OgS[l innen næ rin r, slivet , en gryende forst Aei s e for d isse problemene - at vi nA sp i lle pA lag.

Pfi denne bakgrunn skal jeg noe forkortet rjenri de forslag son SivilØkonor:1enes l'agutvalg (l'U) er korlJnet med etter en. ett firs arheid med prohlerlenc .

Denne gryende forst ,i else tror jeg ha r s in vesentli ge 'l rsak i den samf unns kritikk som nærinr,slivet har orrlev et i lØpet av ~O - 5 rene. Denne kr itikk er delvis herettiget . De fl e s te man snakker med i næringslivet v~ Jk je nner seg sitt samfunnsansvar og oe s n dels denne kritikk . S~lenge de i U ,e naLter tI omsette denne erkj enne lse i handlin g , er kritikken forts att like beretti get . n et er i norSJ. nærinr,sliv en g ryende vilje ti l ha n d ling , !!l en e n utLrystalliserin g a v et reelt handlings mØ nster er en la n g p rosess . [l e t er her j e g tror hØys J. o len me d studentene og sivil ,i'ko n ome ne r i' len g re sikt l.an r,i et vcs cn tlir: hidrag , selvo m vi il. ke skal l l1 ]; ], e ,iynene for de o'n fattende J1ro hl ei le r vi st ;t r over f or av stivel pral.t isk so rl nv mer grunnlegi:ende ~ rt .

Ut f r a det so m er su g t f oran, hlir min ko nklu s jon at h1i ys kolen Of: n;r:ri n i: slivet lever i hve r sin ver den . Jeg vil understreke at denne ko nk lusjon er b asert pA mi ne er,nej s uh jc ktiv e vur de ringer o g st Ar he lt r ", Llin rei:nin g . n e bY P.i: er rlo r r ;l en omf a tt e nu e konta k t me d h(iy blo k Len , s t ud en tene o g næringslivets folk p,j ennom de siste 3-5 tI r. Lt positivt t r ek ~ i utvi k lin e en finner vi i m~ l­ s etn inpen f or cl en nye studieplan, men e ll e rs syn e s studentene og nær i n gsliv e t fortsatt fi være i hver s in i solerte verden.

Det s ynes A være bred enighet om Øn s ke li r, heten av bedre kontaJ ~ t hØy s kol e - næringsliv, noe som tydeli g fr em gA r av de Øvri ge innler g i dette

snrller seg for m og ressursprio-

rrohle~ ' ene

Disse forslag md sees son utganpspunkt for viu e re diskusjoner. Un der utarbeidelsen har det vært uformell kontakter med enkelte l ærere of, stu Jenter ved h~i yskolen op folk fra ·n æringslivet. Det forelirger ingen avtiller.

DEL I omfatter mer Jirerte forholde hØyskole - nærinesliv/forvaltning og DLL Il or:1fatter hØysko l e - sivi l Økono mer. Beg ge deler tas med her da d e er ulike si der av samme silk. nEL I: li [lYSKOLL - N/WINGSLI V/l'OR \.!ALTNWG 1. Kontaktgruppe Ni lli - nærincsliv!

forvaltning Kontaktgrupp ene h a r til f orPl ,l1 ; ! fre mme J ~ ontakten l'1elloPl NId l Og nærin g slivet/forvaltnin g en. Gruppene etableres etter initintiv aven e11 flere lærere ved Nld l innen avgrense omr~der . Lærer fra Nl ill er koor d inat f o r r,ruppen . l'orm og omfang nv medvirkninr m5 avtnl e s nær Pl er e . l'U ka) formidle kontakt og fUTlEere SO Jll r ;, ( g ivere i Valg av me d le n1n er til kontaLt g ruPl'ene .

2. ressurspersoner fra næringsliv/ forvnltninc fU f oresl:ir at h(lyskolen utvider onlnin!,en n ed for e lesninr,er/ser.linaI easeJeltakelse fra nærin g sliv/forvaltnin g . Delta gelsen b o r skj e i mange f orn er or innenfor ulike tid~ ramner. lItgi ftene de}~ kes av vedkommende bedrift/institusjon, kombineI med mulig honorar fra t;llll . Hl vil tilhy assistanse med gj ennonfØ'ring ordninrer i den utstrekning dette E Ønsket av hØysko l en . Kontakti~rurper kun være en naturlig formidlings instans.

3 . Cases fU anser det so m særlir viktig d

11

hidra til at det produseres aktuelle cases fra norsk næringsliv/forvaltning til hruk i \lndervisning og SOP.1 grunnl ag for forskningsprosjekter. FU anser kontaktgruppene som en naturlig kanal for utvikling av cases. il~jyskolen orienterer ru om casevirkso~lheten og vil ta opp ~g støtte forslag som kan fremme arheidet med caseinnsamling.

4. Anvendt forskning

ru

vil se det som Ønskelig at hØysko l en orienterer om de lØpende forskningsprosjekter. FU kan overfor hØysko l en fremme forslag til forsknings prosjel:ter, og kan etahlere ad. hoc grupper i denne forhindelse.

finansieringsformer og mulighete r .

Ulant de former som bØr sØkes dek kl er studen t enes seminarkontakt med hedr ifter.

6. HØstkonfe ran se

FU anser I1Østkonferansen som et vi l tig forum fo r bred kontakt hrysko l, nærings l i v/fo rva l tnin t; . HØs tkon fe r· ansen bØr utvikles vide r e for de tt, fOn.I'U slik at det år li g skjer en bred presentasjon fra hØyskolen og norsk næringsliv . FU her om at dem sak tas opp til hred drØfting med alle interesserte snarest .

DEL I I: HpYSKOLC -

S I VIL0I\ONOI~En

skole -

5.

l. r.runn ut dannelse/videreutdanne ls , prinsippet hØr de ulike aktiviteter, jfr . punkt 1-4, i hvert enkelt tilfelle sØke en egnet finansieringsform. ]let b~jr gj ennomfØres en kartlegging av de mulige finansieringskilder/ prinsipper for de enkelte typer av tiltak.

ru oppnevner en egen prosjektgruppe son legger frem en innstilling om

FU etab lerer en egen studieplan gruppe med sæ r lig sikte på rådgivn overfor llØyskolen. I samarheid med hØysko l en hØr FU medvirke til ~t d arrangeres en 5rl i g studieplandag med hØyskolen , l ærer, student~nes tillitsmenn , sivilØkonomer (FU) og representanter fra næringsliv/forvaltning . Det er Ønskelig at hØyskolen o ri enterer FU om stutiieplan

ERFARINGEN VISER at det lønner seg å kjøpe Campelens

-E!_L __ I ___ ®

~ fiskeredskaper fordi De er varige De er flskellge De er· sterke

** *

12

Skriv, ring eller kom innnom, - vi står til tjeneste med opplysninger og tilbud

2. Et t erutdannelse for

sivil~konomer

l ~y sko len

påtar seg det fagli~e an svar fo r uta rb eidelse og gjennomf øring av et etterutdannelsesopplegg f or si vil Økonomene .

FU ha r å rlige møter med hØyskolen om sivilØkonomenes etter~tdanne lse og FU e tablerer en kontaktgruppe med hØ y skolen innen etterutdannelse.

I sammenheng med ette r utdanne l ses vir ksom he t en bØ r det vokse u t et br ede re g runnlag fo r kontakt hØy s kole/forvaltning . Det b~r le gges særlig v e kt på etterutdannelse innen området ledelse. 80 % av sivilØkonomene sitter i lederstillinger.

3. Si vil Økono menes vårkonferanse

4. Nytt fra hØyskolen Informasjonsvirksomheten fra hØyskolen til sivilØkonomene ansees so meget mangelfu ll og b~r bygges ut.

Dette kan kombineres med Pas siar, BedriftsØkonomen og/eller i eget organ, Nytt fra hØysko l en . ru foreslår at egne sider i Pass iar brukes for dette formål (8 gange r pr. å r), og at hØysko l en utpeker en stoffansvarlig fra hØyskolemiljØ. Ny tt fra hØysko l en bØr også inneho lde stoff fra studentvirksomhe t. lIøysko l en finner frem til en egnet kon taktmann som samarbeider med NSF generalsekretær .

De fleste forslagene ta l er for seg selv. Jeg skal bar~ komme med enkel kommentarer til noen av punktene .

DEL I

Det a rrangeres å rlig en to dage r s vårko n feranse med b r ed d·e l takeise fr a hØy skolens l ærer e . Opp le gge t bØr gj ennomfØres som en spesialko nfe ranse et t er gruppep rin sippet , og ligge r å et hØyt faglig , emp iri sk ni vå . Dette bØr være en profesjonell ko nfe ranse i seminarform hvor man særlig s Øke r å f å frem empirisk mater ial e innen de ulike far,o mr åd er , f ortrinnsvis fra norsk nær ingsliv og fo rvaltnin g med s ærlig vekt på l e de l s e . Konferansen bØr sees i s amme nheng p.l ed kontaktgruppene , CBs e virksomh et og anvendt forskning , og mø nsteret bØr utvikle seg g ra dvis.

Ad 1: Kontaktgrupper hØr sees på so en av man g e mulige former for kanta virksomhet. tlan bØr være fors i kt i g med for stor g rad av formaliseri ng.

Kanskje er Økt direkte rerso nli g - ko takt det veseritli ge .

Det er Viktig at denne kon ta k t skjer i åpne former , og at resultatet av virksomheten forelegges hØyskolens o r ganer fØr de tas med i undervisning og forskning .

Ad 2/3: HØyskolen bØr forsikre seg om at de som deltar fra nærin gs live er kompetente, og at de l egg er frem

Mindre jobbing på si'!

Om Lånekassen ikke har bidratt med hva du håpet og trodde, finnes det likevel andre muligheter

I(

enn småjobbing på si'. Prøv Kreditkassen. K-konto for studielån gir flere muligheter.

I(REDIYI<ASSEN

Studielån

Torgalm

11 ,

13

grundig hea r he idet ma teriale som vi rkeli g er ny ttig for undervisning/ fo rsknin g ( og ikke fo rkledd PR-virksomhet) . Se lvkritikk fra hed rift ene er vil:tiC. Ad 4: Omr5det er sen tralt, men vel allerede tatt h~nd om cje nno m Sen ter for anvendt forskning og det kommende IndustriØkonomisk Insti tutt. :lvem som

he lst har vel i uaE anledning til ~ for esl5 forskn in gsp r osjekte r overfor hØyskolen , og ru vil ve l ha r e være en av de mange.

Ad 5: llet t e punkte t hØ r vel utsettes e r mer avl;laret.

~konta];tformen

Ad 6 : Det e r vel me r et spØ r sm~ 1 om noe som a lt er etahlert.

Drikk Florida- _ -1-' ap-pelsIner

ti roliost Rik på C-vitaminer.

1 I inneholder saften av 20 pressete appelsiner.

Drikkes ublandet.

~dereutvikle

DEL Il --

Ad 1 : N5 r det kommer til stykket , er de t vel begrenset hva et ru kan hidra med idet det forutsettes g run dig innsikt i det konkrete studieopplegg. Un sket om og initiativ til kontakt mn vesentlig komme fra hØY skolen. !le tt e er et sentralt punkt og vil f5 stadig voksende betydning , sæ rl ig n~ et t e r at studietiden utvides til 4 ~ r.

~:

I n~ r fremtid e r det ventet en av kla rin g fra de polit isk e my ndigheter.

De t er hl . a . i kke k lart om etter utdannelse sY.a l formid l es a v hØy sko l e el ler gjennom interesseor ganisasjoner .

Re ssursprohlemene e r k riti ske -ag en Øk t innsats P~ dette omrAdet rnA ikke g~ ~t over grunnutdannelsen .

Ad 4: Al le er klar over at informaS}"Oi1 ivaretas dti rl ic i dal' . !let e r et sp6rsm~1 om adminis trativ e ressurs er . §

§

§

Som tidligere nevnt , m~ disse forslag sees som l;onkrete idcgrunnlap for videre diskusjon . Sæ rli g viktig er ele t ri finne frem til hva som h(ir prioriteres . Etter min mening e r ressurspersoner fra næringsliv/ fo rvaltning , cases, anvendt forskning og etterutdanne ls e nA de viktigste.

14

o IRE I

KSJONSMUSIKKEN

avspiller sin kUltiverte, monumentale og dyptf~lte hornmusikk mot et mindre (05)256139

NHB's forhold til arbeidsog næringsliv a v Svein

Dalen

Norsk Produktivitetsinstitutt Utgan g sp unktet for disse betraktnin ger e r et sa mti d i g bidrag i K7 fra formanne n i Norske S ivil Øko no mers Foren in g , Pe r Grøh6 lt . Hans hovedsyn er, k ort sa mmenfattet , at !-IllE som h~ysko le ik k e har den n Ødvendige ' kon ta kt med d et arbei d sliv ( b edrifter og of fe ntlig administrasjon m. v . ) som k andida tene fra NHH senere skal vir k e i . Gr Øholt g ir på d ette gpu nnlag i d eer til forbedring av situa sj one n .

Je g d eler i ho ve dtr ek ke ne GrØholts syn, men vil i d et fØ l g ende f Øre inn i disk usjonen en del mom enter av e n n o e annen karakter enn han gj Ør . på de nne måt e håper jeg b est å e f te rkomme anmod ni ngen om å g i noe n bid ra g til en debatt om f 6 r hol d et mellom NHH på d en €ne sid e og arbeid s - og nærin gs l ivet på d en annen .

Ik ke b are "næringsliv".

Av fb r mulerin g ene fo ran vil d et fre mgå at je g b evisst ikke bare ta l er om et udefinerbart "nærings li v " . Betegnelsen nærin gs liv sikter ve l primæ rt til de n p rivat~apital­ i stiske sektor av vår samfu nn s Øko nom i? En slik be te g nelse d e kke r i a lle fal l d å rli g store o mråder a v inte resse for sivi l Økonomer , so m fo r eksempel statsadministra s ~ o ne n , kommuna l forvalt nin g , stat ll ge eta ter og statlig/kommu nal forre tningsdrift m. v . Ut fra e ge n p:a k sis vil j e g også se tte et spØrs mal st egn ve d om samvirkeorganisa s j o ne ne , "s osia le" o g " kulture l le" orga nisasjon er m. fl . uten videre kan inklud eres i d et upresise " nær ings liv" . For å orlentere tan -

ken i annen retnin g nytter j e g derfor bevisst arbeids- og nærin gsl iv om den p art som mottar kandidater fra NHH , og som NH H i sine aktivit 7ter innen forskning og undervisnlnp, n Ød vendi gv is må ha et forhold til.

En ny situasjon?

Mens universitetenes rolle i forhold til samf unnet har y,rt gj enstand for omfattende deb att ,synes d et som NHH stort sett i kk e har vært omfat tet aven slik debatt . En mulig grunn kan være at arbeids - og næringslivet sto rt sett har vært tilfreds med NHH sli k den har virket.

GrØholts syn g ir imidlertid liten dekni n g for en slik forklaring .

En a nnen grunn ka n vær i at NHH ' s le d else ikke ha r vært innstilt på å utfordre til en slik deb att. HØy skolen har vær t mer enn opptatt med å ta hånd o m d en veldig e utvidelse av aktivitetene s om har funnet sted d et siste l O- ci ret . Studentallet har Økt , og studiet er b litt utvi d et og omlagt . Lærerkreftene og administrasjo n en har ne pp e ha tt særlig over s k ud d til ogs å å vurdere d e forand rin g er i omgivelsene som skulle bet in g e en viss selvransakelse.

I K7 for feb ruar 1 975 tar i mi d lertid Rektor opp ett av d e kritiske momen ter i forhold til omgivelsene. Ha n p e k er på mulighetene for at sivil Øko nomene kan møte en ny syssel settingssituasjon i lØpet av de nær meste år . En slik helt ny situasjon vil u betinget fØ re til kraft i g d e batt om sivil Øko no mut d anningen i Norge .

15

For min del vil jeg ikke utelukke en slik utvikling på bak g runn av så vel den Økte tilgang på kandidater fra distriktshØyskolene som andre utdanningsformer. Det kan være tegn som ty d er på at kandidater fra dis trikthØyskoler, BI og andre læresteder efterhvert efterspØrres mere enn sivilØkonomer. En forklari ng på en slik utvikling k an blant annet sØkes i d et ga mle stridstema " Teori og praks is". I K7 nr.l/197 5 tar Odd So llien opp flere intere ssante synsmd ter nettopp i en slik sar,1menheng .

Tre nges flere ben d st å p å?

Tradis jo nelt skal NH!I , som universi teter og hØy s ko ler ellers, basere sin vir ksom het på f orsknin g og under visnin g . De institus j oner som event uelt kan komm e til 6. kon kurre re me d lll i ii når det g jel d er ka ndi eiater til arbeieis - og næringslivet, dr iver stort sett bare un d ervisnin g . Ef ter min menin g gir dette et for snevert f elt for en fullverdig ut d annin g på ei e Økonomisk/administrative fag Ol"rcider .

Men har i'IlIll vært i stand til å o verfØre til arbei ds - og nærin gslivet oppfatninp,er o m d ette ? !lar ikke fo rskningen ve d HH!l stort set t vært en eksklusiv aktivite t for HØyblok ke n, med svært liten inte gr asjo n i d et omgi vende.sam f unn? I d et sis te har t eg n tydet på at HØyskolens ledelse er klar over denne situasjon . " Sentret f or anven dt forsk nin g O og d et fo rest å en de "Institutt for Ind ust ri Øko nomi" kan være eler1enter som knytter verdifull utrednin g o g forskning til store og betydeli g e brukergrupper .

Gj enno m ~ g en aktivitet h ar j e g erfaring for at NHH har me g et å fare med når det gj elder over fØ rin g av forskni n gresultater til p raksis.

Det er mitt bes temte inntrvk k at alt for få innen arbeids- og n~rin gs liv er på d et rene me d sli k e muli gh eter.

Gj ennom Kursvirksomheten har NHH nåd d go d t ut til en rek k e br~ker­ grupper på ut d annin g sområ d et. Denne form for ekstensjon-virksomhet har HØyskolen hØstet anerkjennelse for .

Det må vel imi d lertid erkj ennes at NHH K i de senere år ikke er gitt de muligheter som tidligere for tjenestefull innsats berettiger?

16

I en tid hvor voksenopplæringen er inne i en eksplosiv utvikling, synes det so m om NHH har forsØm t (ikke har fått budsjettmidler til? en eneståen d e sjanse til å p lasserE seg sterkt i arbei d s- og næringslivet me d s ine uta d rettede kurs tilbu d . Få aktiviteter, om noen, ligger bedre til rette for NH H når d et g j elder å skaffe seg flere ben å st å på.

Administrativt f orskningsfo nd bØr o g så nevnes. AFF synes å ha seilt i motvind i f lere år~ og dets b ety dnin g som f orbindelsesledd til arbei d s~ og nærin g sliv er nepp! hva d et engang var . MotbØ ren synes i midlerti d "å avta, o g forutset ningene for revitaliserin g og utvidelse av virksomheten bØr avgjort være tilstede. Mange har gode Ønsker for at en slik utvikling kan skapes.

De aktiviteter som nevnes foran, e, alle vel etablerte, men for flere a d em gjelder at de lever på for lite f ot. Det er kanskje mere et spØrsmål om utvi d else av beståen de akti_ viteter enn eta bl erin g av nye ben å st å på? SkjØnt noen nye aktiviteter som antydet av Gr Øholt bØ r vel over veies?

Per sonli g savner jeg i hØy grad en ordnet in f ormasjonsvirksom h et fra NHH , og da sikter jeg særli g til de t behov som arbei d s- og næringslivet har . Me d det nedslagsfelt som ute k saminerte kandidater alene utg jØr, skulle en systema tis k informa sjon om fors knin gs oppgaver, undervisnin g stilbud, ekstensjonsvirksom_ het - i d et h ele tatt: kunnskaps formidling - være en takknemlig oppgave .

Teo ri og praksis.

De t har vært - o g vil måtte være _ et spenningsfelt mellom HØyskolens teoriformidling på den ene si d e, og d et praksis behov som arbeids- og næringslivet opplever , på de n annen si de. Men behØver ~ ette g apet å væ~ så stort? Kan det ikke sl å s en del broer over klØften?

En av IEli! ' s professorer har utmynte ord et " diffikultivere" . Han har nok rett i at både lærerkrefter og stud enter tenderer til å nytte en f agsjargong som dessverre oppfattes

som "t eori". Det er et avgjort faresi gnal når fe~ske kandidater på vei ut t i l praksis fØler behov for kursvi r k somh et med det formål å "avlære" en d e l av hØyskoleballasten, slik at de k an få bedre grep på de oppgaver de v ente r å møte i daglig arbeid.

Men fØrst og fremst bØr sivilØkonomen ha særlige forutsetninger for å se sammenhengen mellom den enkelte virksomhet og dens omgivelser. En slik sammenheng stiller betydelige krav både på teoriområdene og på praksissiden. .

De t er i vår samtid klare tegn til ko nf likt mellom eksperter og generali s t er , mellom teknokrater og legmenn . Fo lk flest opplever de faglige e kspe rter som stående altfor langt· f r a d et praktiske liv og d e krav til s und t bondeve tt som i praksis alltid vi l ha sin misjon.

De t kan være gode grunner for å ta opp igjen det Ønske mange har hatt om en obligatorisk praksistid fØr opptak ved NHH , eller i lØpet av studietiden. Johan Borgen har et sted g itt uttrykk for det sy~ at omgang med sag og Øks i ung alder kan spare en for mye sjeleliv i eldre å r. Kanskje synsmåten kan ha noe for seg også når den overfØres til vår fagsammenheng?

De n u tdanning sivilØkonomene får, burd e i stor utstreknin g iffiØte komme s l ike k rav. Det karakteristiske ved s i v i lØkonomen er vel nettopp inns lag et av tverrfaglighet, se lv om hove d forankringen er Økonomiske f a gområder . Denne tverrfaglighet bØr blant annet, som også Odd Soll ie n obse rverer i den foran nevnte a rt ik kel , inkludere en hØy grad av i nn s ikt i bedri f tens sosiale sys tem.

Il- Se blant annet "Universitetets rolle. Fo rholdet mellom de akademiske institusjoner og arbeids· og næringslivet", Un iversitetsforlaget 1969.

ARNA BRUK AlS ARNA BRUK MØBELFABRIKKEN A.B Spesialitet apl_tue-. lO\'tIroms- og Mksjonsm.t>lar

ARNA BRUK KAROSSERIFABRIKKEN A.S

Adr. 5260 Indre Arna- Telefon(05)241600

,

NÆRINGSLIVET FORBUNDSFELLE ELLER FIENDE

;> •

av

stud. NHH Hans Malterud

Det er en kjensgjerning at det store flertall av norske sivil~ konomer sØker arbeid i næringslivet (industri, handel etc.) Jeg skal ikke her ta stilling til om dette skjer fordi arbeidsoppgavene er attraktive eller fordi det er mangel på alternativ sysselsetting.

I næringslivet bØr man imidlertid være oppmerksom på den skepsis som gjør seg gjeldende blant blivende sivilØkomomer mht. den måten næringslivet ivaretar sine funksjoner.

Dette forholdet gjenspeiler den samfunnskritikk næringslivet er blitt utsatt for de siste 10-15, årene.

Kritikken går på at man i for stor grad prioriterer oppfyllelse av bedriftsØkonomiske mål.

Problemer med forurensning, nelsef arlige arbeidsplasser osv. forblir ofte ulØst inntil det konkrete påbud.

Disse etterkommes sjelden uten hØylydte beklagelser, noe som neppe styrk~r tiltroen til næringslive t. ~ tter mitt skjØnn er det meget ~ lagelig at det eksisterer en

be-

tillitskrise i studentenes forhold til næringslivet. Et varig mots etningsforhold kan i lengden bli en alvorlig belastning for næringslivet , o g det må derfor være i alles interesse at motsetningene avdempes.

Det må derfor treff e s tiltak for å gjenopprette tilliten.

18

I næringslivet synes det å være en Øke nde erkjennelse at kritikken er berettiget på mange punkter. :'langlende kunnskap synes imidlertic å være en alvorlig hindring ved forsØk på å imØtekomme kritikken.

Bedriftsledelsen disponerer ikke det nØdvendige "Økonomiske verktØy" for styring av virksomheten i mer samfunnsgagnlig retning.

rier kan det være på sin plass med et lite historisk tilbakeblikk. ~ år det f. e ks. e ksisterer forurensende industribedrifter, s kyldes dette at de er etablert i en tid da ingen ~enkte på miljØvern og det fØ lg elig lkKe fantes noen "renseteknologi".

Beslutninger om opprettelse o g ut forming av bedriftene ble truffet lenge fØr ve lferdsstaten Norp, e ble en realitet.

Med tiden har det skjedd en teknologisk utvikling mht. rense teknikk , r essursbe sparende produksjonsmetoder osv. slik at det sjelden er et teknisk prob lem å bedre forholdene.

På den Økonomiske sektoren har det ikke skjedd noen tilsvarende bedri~ Nær in gsl iv og offentlige myndigheter vurderer fortsatt investerin~ personalpolitikk osv. etter rent bedriftsØkonomiske kriterier. Det~ gjØres fordi man ikk'e har noe bedre alternativ.

Positiv vilje til endring er ikke nok, de t trengs metoder for re gnskapsfØrsel og resul tatbere gning som styr~r den - Økonomiske virksomhet i Ønsket retning

r en e nkel te norske bedrift har hve rk en kapasitet eller ekspertise ti l s elv å utvikle et "sosialr e gns kap" som tilgodeser alle le gi t ime interesser i virksomheten. fo r ut e n bedriftens ansatte og eiere ko mme r hensynet til lokalsamfunnet, mi l j ø vernin teresser osv. i nn i bi l d e t . I reformarbeidet som blir nØdve n di g for komponering av nye øk ono miske metoder må bedrifter og myndi gheter støtte seg på økonomisk ek spe rtise . Her har NH H en viktig r o lle r å fylle.

Sl ik j eg ser det, er alts å nærings l ive t avhengig av et samar b eid med b l. a . ' :HH for å kunne "forbedre" s e g . På denne bak g runn er jeg i pr ins ippet positiv innstilt til en ut vi det kontakt mellom hØyskole og næri ng sliv . r or skolens lærere og s t ud e nter er det imidlertid av avgjØre n d e betydning at samarbeidet f inne r akseptable former.

For s tudentenes vedkommende vil omfang o g utformin g av kontakten mellom NHH o g næringslivet gi en in di r ek te påvirkning av forholdene ved sk olen . ~ jenno~ omfattende kontak t med næringSlivet kan nok lære r ne gjøre lærestoffet mer prak t isk anvendbart for studentene , f . eks . ved en noe hyppi gere bruk av c ases . Det må her presiseres at det ik ke er menin g en at mid delmådi ge me to d er og tvilsom p raksis s k al t r ek ke s frem i case - f orm.

Underv isni ngen må generelt le g ges på et gansk e annet abstraksjonsnivå enn i va n l i g aRvendte metoder i nærings l ive t idap .

åpen og gjensidig påvirkning vil partene kunne rydde av,veien mange av vrangforestillingene de har om hverandre.

For skolens folk må de " være lettere å nå frem med konstrul tiv kritikk enn når partene kast er sten fra hvert sitt glasshus. ' :)år studentene og lærere kan holde seg lØpende orientert om utviklingen i næringSlivet, unngås dessuten at det forutsettes kritikk som skyter over målet.

Om det åpnes for en utvidet kon tak' med næringslivet, !ilå man ikke tape av syne at NHH må beholde sin selv, stendige stilling.

F, t samarbeide må utformes på skolens'premisser, ~ vilket innebærer at den akademiske frihet bevares undervisning og forskning ved NHH må fortsatt være på et hØyt akademisk nivå ~ Øyskolens orga ner må ha styrinf med omfang og utforming av kontakten mellom skole og næringsliv ~ Dette siste punktet berØrer det egentlige problemet man står overf or: Et prinsippvedtak om utvidet samarbeId er ikke nok. r en praktiske utforming av kontakten er av avgjØrende betydning for et fruktbart samarbeid. Jeg fØler meg ikke kompetent til å komme med råd og anbefalinger i dette spØrsmålet og jeg nØyer meg derfor med å gi min prinsippielle tilslutning til et utvidet samarbeid.

Problemområdet er imid le rtid av så vidtrekkende betydni n g at også studentenes organer bØr engasjere seg i arbeidet med utforming aven praktisk samarbeidspolitikk.

Lærere og administrasjon ved NHH vil k omme i direkte kontakt med nærings l ive t s representanter. ~ jennom

KLUBB STAR INTEAM VI TAKKER FOR TILLITTEN SOM BLE VIST OSS VED VALGET .

NA KAN DERE HA DET sA GODT !

1~

1975 - Det Internasjonale Kvinneår av Stud. NHH Dagrun Olsen Fordommer, vaner og fi rhundrega mle tradisjoner - gjenspeilt i de Økono miske og sosiale forhold - har medvirket til A undertrykke kvinnen.

Denne undertrykkelsen har varierende grad og form i de ulike kulturer.

Og den konkretiseres eksempelvis i begrensning av retti ghe ter, Øko no misk avhenr,ighet m.v.

En av de vikti gs te ber,ivenhetene i kvinneåret er den int e rnasjonale kon feransen i Mex ico City, fra 23. juni til 4. juli. Kvinnens stillin~ i den tredje verden vil særli g bli drØftet på konferansen. Konferansen skal mun ut i en aksjonsplan. Betydnin ge n av et slikt tiltak e r det vanskelig å 5 ne tte er en del av bakgrunnen for at no e om, virknin gene vil fØrst vise FN 's Generalforsamlinr, ha r be slutt e t at 1975 skal være internasjonalt kvin - 'seg etter at det har gåt t en tid. DE alvorligste innvendin ge n som allere( nenr. Det er spesielt pA fØlgende nå kan fastslås er at de kv inne ne se felter FN tenkes n kunne gjØre en er mest undertrykke t ikk e vil være innsats: representert på konferansen. l) Fremme likestilling mellom kjØnnene.

Norge støttet kvinneåret gjennom 2) Arbeide for at kvinnene få r full egne bevilgninger til tiltak i 1975 deltakelse i de samlete utviklings- ved bevilgninger til konferansen i bestrebelser.

Me xico, ved stØtteerklæringer, og 3) Anerkjennelse av den verdi det ved å opprette en Hovedkomite for ligger i at kvinner i hØyere grad markeringen av kvinneåret. Hovedfnr mulighet til A styrke ve rdens- komiteen ble nedsatt i mars 1974 fre 'den ~ og består av ca. 50 representanter fra forskjelli ge organisasjoner.

Dette kan sammenfattes i mottoet fo r Justisminister Inger Louise Va lle .{ ret: Likestilling - Utvikling - Fred. er formann for komiteen. Arbeidsutval ge t skal planlegge og gjennom~'Ia nge forslag til t:i,.ttel og slagord fØre tiltakene. Eva Kolstad, reprefor Aret verserte, fØr det endelig sentant til FN's Kvinnekommisjon, ~le vedtatt at 1975 skulle hete det er leder for Arbeidsutvalget. internasjonale kvinneåret. Av de forslag som var mest aktuelle kan jeg Mange forhold tyder,på at det inter nevne "The Year against Discriminasjonale kvinneåret vil være e~ nation on the r:rounds of Sex". Denne seremoniell begivenhet uten praktis tittelen i forkortet form ble til betydning. Allerede ved forespØrs"the DOr:S year", og dermed ble dette lene om vi skulle ha et kvinneår, forslaget forkastet. var det manglende vilje og interess I den senere tid har et stigende antall kvinner e nr,asjert seg i likestillingsspØrsmål. 'Reg jering er verden over viser Økende forstAeise for at en fortsatt undertrykkelse av kvinnen er slØsing med mennesklige ' ressurser.

20

blan t me dlemslandene. Og da beslutnin gen om ~vinneåret kom, var FN all erede p a presset en rekke kompromis se r, - noe so~ gjør kvinneåret mi ndre s la gkraftIg. Det er viktig ~ ha kl a rt for se g at FN kun er et in i t iat iv takende organ, en beslutnin g om et kvinneår vil derfor avheng e av de nasjonale og lokale mynd igh ete rs positive vilje.

Noe av pe ssimis men omkring kvinneva r b e rettiget. Det har vist seg at be vilgnin gene har vært få og l ave, in itiative t til aktiviteter eT i ho ve dsaken overlatt kvinnene sel v. De tte til tross for at FN's Ge neral s e kretær Kurt Waldheim proklamert e : " FN 's internasjonale kvinneår er ikke b are for kvinner.

De r kan b li o g bØr være en anlednin g fo r oss alle - menn og kvinner • t il å f oren e vå re krefter for å gjøre de f undamentale menneskeret tigh e t ene og det dertil hØrende ans var til hele menneskehetens eie". ~ r et

Det fo r utsettes at alle kvinner har fulles i nt e r ess e r på tvers av klassedel ingen i samfunnet. Selv om vi har ul ik e politiske g runnsyn må vi sammen k jem~e frem en holdnin gsend ring slik a t kj Ønnsrollem Ønstret en dres . I n f orutsetter eni ghet om

at likestillin r kan gjennomf0 res innenfor rammene av samfunnsystemet, en forutsetning det pr. idag råder stor uenighet om.

En fare med å lanse r e et år (1975) som et kvinneår er at det kan bii oppfattet dithen at nå skal alt snu' på hodet . Nå skal kvinnene tilrane ' seg mannens privilegier og bli lik mannen. Det som egentlig er meningeI er at kvinnene skal verdsettes på lik li?je med mannen og ha de samme ~ ettighetene som menneske. I Norp,e har vi kommet langt i dette arbe{de1 i forhol d til andre land. Men dette fakta må ikke brukes som argument mot det arbeidet som nedleg ges i likestillingsspørsmålet i Norge.

E~ ann~n ~are

er atokvinnesak og llkestllllngsspprsmal får så stor oppmerksomhet at folk flest blir lei bg f å r det i vrangstrupen.

Ti~ tr~ss for innvendingene kVInne a re~ ~ar d~t fØrt med

mot seg en r e kke .posltlve.tlng. Informasjon o~ kVInnens stIlling sprees. Vikt 7ge p rople mstillinger blir gjennom· dIskutert og dette kan få store v!rkninger på lang sikt. På denne ma ~en kan 1?75 være et steg på veIen mot lIkestilling, utvikling fred. '

HALFDAN GRIEGLTD. SHIPOVVNERS

21

LIKESTJLLIN G-hvilke veier fører til målet? av Stud. NHH Wenche Berthelsen Men de som skulle utvikle en strategi for kvinnefrigjØring, ble nØdt til å stille spØrsmålstegn ved de mål som var satt (av menn) for samfunnet som helhet.

Dessuten måtte de få klarhet i hvilke muligheter og beskrankn inger ulike samfunn gav for å oppnå en tj~nlig form for likestillingifrigjØring.

Det var her uenigheten og splittingen av kvinnekampen oppstod.

Ulikeretninger innen kvinnebevegelsen som en konsekvens av ulike mål og ulike analyser Likestilling - er det et entydig definert mål?

En diskusjon om hva som er målet for den kamp for likestilling som kvinnene i dag utkjemper er nyttig dersom vi skal fors Øke å trekke opp mulige linjer for hvorledes denne kampen best kan fØres.

I kvinnesakens fØvste periode var målet utelukkende å oppnå de samme rettigheter, plikter og ansvar som menn hadde.

Det var tanken om likhet og frihet - uansett rase, k jØnn na~ litet, religion e.l. som var ideologien bak kampen.

Fordi diskriminering er uØnsket og uakseptabelt i henhold til alment aksepterte verdinormer, u lir en likestillingskamp med et slikt mål betraktet som rettferdig, og den vil også kunne regne med almen tilslutning; i hvert fall verbalt.

Og svært mange stiller opp kun dette ene målet d.v. s . a t muligheter, rettigheter, plikter og ansvar skal fordeles likt mellom kvinner og menn i samfunnet.

Personlig betrakter jeg også dette som likestillingskampens nØkkelproblemstilling.

22

Kvinnefronten representerer en utviklingsretning innen norsk kvinnebevegelse som egentlig ikke krever noen spesiell samf unnsanalyse, men som arbeider med en rekke konkrete saker som presenteres som kvinnekrav.

I praksis har dett~ likevel vist seg stort sett å være rent Økonomiske krav som har passet godt inn i marxist-l'eninistenes l Ønnskampstrategi . ~ vinnefronten besvarer ikke eksplisitt hvilke mål vi skal kjempe ~ot eller hvilke midler vi må bruke Gjennom konkret arbeid skal vi få klarhet i hvilke beskrankninge r f.eks. vårt kapitalistiske system setter for likestilling.

De le gger generelt stor vek t på Økonomisk frigj Øring og mindre vekt på individuell frigjØring.

Andre grupper , som f. e ks. Clarac ruppen i Bergen, oppfatter imidlertid det kapitalistiske systemet som en så stor hindring for likestillingskampen, a~ det f Ørst og fremst er samfunnssystemet som må bekjempes.

Man krever m.a. o . e n erkjennelse av at sosialisme er en nØdvendig forutse tning for kvi nn efrigjØring.

Et he l t annet ut ga n gspunkt har feminis tbe vege lsen .

Den leg g er s in hov ed vek t på de n enkeltes bevisst æt om k vinneundertryknin g . Den le gger også vekt på fors t åelse for h vo r ma n gesidig kvinneunder try kki ngen er og tar 'avstand fra all e for sØk på å redusere kv inneun der trykk in g til rent formelle, økonom isk -juridiske faktorer.

Som · Astrid Brekken skriver i e n artikkel i Pop ulis t nr l 1 975: " Vi vil ne ppe ha tt p roblemer med å oppnå li k l Ønn ha dde de t ikke vær t for den psy ko lo gisk e og se ks uelle disk riminerin g.

De t som he l e ti de n l igge r ba k e r at mannen har rett til å domine re fordi han er mann . " Ln konsek vens av et slikt syn blir at fe min iste ne l egger stor vekt på ho ldn ing sendrin g er og ofte mindre ve kt på å endre samfunnsstruk tur er el ler s a mfunnssystem.

Kv inn ekamp - primært en kamp mo t di sk rimi nering eller en kamp under~~dne t andre politiske må l? ~ v inn eb eve g elsen består som vi har se tt av forskje lli ge retninger som gi r ul i k e for k larin ger på hvorfor kv in nen er undertry k t og som ha r ul ike mål for samfunnet og derfor og så sti.l ler uli ke krav til pre mi s sene for likestillingen.

I n te res sant i den sammenheng synes je g det e r å se litt på de premisser me nn setter for kvinnef ri g j Ørin gen .

Svær t mange menn ser på kvinneka mpen som interessant ene og alene i de n utstrekning den fremmer det f o r dem primære, u verordnede po li t iske mål de ha r for samfunnet f orø vr ig . Således forsØker stadi g so si al ister å knytte sosialisme og k vin nesak ulØs e lig sammen.

Kv in ne r b lir oppmuntret til å delta i de n vanlige klassekampen, mot a t man lover dem likestilling nå r k lassekampen fØrst er utkjemp et . ne n la meg sitere Astrid Brekk en nok en gang: " a a risike re r vi å stå igjen med kvinneka mpe n når klassekampen er over."

De t er imi d lertid ikke bare s o si alis ter som Ønsker å definere premiss ene og må lene for kvinneka mp en . I Populist nr l 1975 står de t så ledes å lese: "Det blir min

pås tand at en kvinnekamp som ikke knyttes til en strategi for en annen samfunnsutvikling og en annen Økonomi, - vanskelig kan inkludere en reell frigjØring; Dermed kan en populistisk strate g i gi et bidrag til kvinnebevegelsens gr unnleggende strømninger, og kvinnebevegelsen ta del i arbeid et rror å bryte den nåværende utviklin g ." Tenk det da, vi kv inner skal få et teo~etisk bid ra g fra menn, og som ta kk for hjelpen s ka l vi på arbeide for de mål d e setter som overordnet.

I mine øyne er en sli k ~anke g an g ganske avslØrende, - e n h elt annen s a k er at jeg personlig i en viss utstreknin g deler vedkommende manns syn og derfor gje rne så at likestill ingsk ampen ~å lan g t som muli g - s t ø ttet opp om og fremmet nettopp disse målene.

Poenget er bare at ved å betrakte k vinnesak som underordnet mål så risikerer vi å forsinke utvi k li ng en katastrofalt, og i realiteten .innebærer det også at vi nekter å be trak te likestilling som et selvstendig og rettferdi g mål i seg selv.

Vi god tar m. a . o . en diskriminering av mennesker på bakgrun n av kjØ nn, - J ersom i kke de t å fjerne d is kr imineringen samtidig støtter opp om de overordnede ø nskemå l vi har for s a mfunnet.

Dette finner jeg hØyst skremmende . Je g k rever å bli betra k tet som li keverdig - hva enten det medfØrer at jeg er med på å skape et bedre eller et då rli ge re samfunn i f Ørste omgang. ;'ien som de fles t e andre har ~eg også en drØm (en visjon, s om det er blitt så popul ært å kalle det i kv innesakskretser) om at likestillin g skampen s k al fØre til så mege t mer - eller la meg hel ler si til så meget annet enn at kvinnen skal bli lik mannen slik _ han er i dag. ,len jeg k an ikke kreve at alle ha r de samme drØmmer som jeg har om fremtidens samfunn .

Det j eg uten videre finner å kunne kre~ ~ r a t vi i fØr s te omgang blir utsatt for litt mindre diskriminerin g og undertrykking, s lik at vi f å r litt større mulighet til å delt i diS'i<USjonen, planleg g ingen o g styrin ge n av fremtidens samfunn.

23

. ~re

tiden vil s~ kunne vide hvilvei flertallet av det norske folk, ~ vinner og menn i fellesskap, vil stake ut og enes om som best og mest gunstig for samfunnsutvikl ingen for ø vrig. ~ en

og miljøskadde mennesker. Verre e: det enn~ at vi antakelig har fatt en meget sterk økonomisk vekst - noe som burde vært helt uakseptabelt fra et ressursøkonomisk synspunkt.

Men samtidig som det alts~ vil vise seg for kostbart for samfunnet e r det i mellomt~de~ ogs~ blitt l~ngt mer kostbart a fInne en ny løsning Ln velkjent diskusjon er den som J)ersom produksjonen er basert på . p~g~r om h vorvidt holdningsendfull sysselsetting, D ~ hel tid ringer er tilstrekkelig for ~ oppn~ for b~de kvinner og menn o g vi likestilling.

Let interessante for så pl~tselig blir nødt til å skjære meg i denne sammenheng er først ned ~ll halv kapasitet, fordi vi og fremst tidsperspektivet - ikke har Innsett at deltidsarbeid er den teoretiske debatten om hvorvIdt løsen, - j a, da vil det utvilsomt holdningsendringer virkelig fører skape enorme prOblemer. Alts~: frem eller ikke.

Jeg er ganske ti?sf~ktoren er viktig i likeenkelt ikke villig til ~ vente p~ stIllIngskampen - vi har ikke råd at hOldDingsendringer en eller annen til å utsette den. gang i fremtiden skal føre til De tt e s a st , s~ vil j eg ta s t erk t ønsket ikke- d iskriminerende adfel'd. avstand fra e~hvert forsøk p~ ~ J eg ønsker ~ p~skynde prosessen ved svek~e betydnIngen av holdningsh jelp av politiske og økonomiske endrInger. Det var utvilsomt en virkemidler. innrømmes skal det holdn~ngsendring i retning av økt ogs~ at jeg ser en viss mulighet for forstaeise for det dypt urett-, at holdningsendringeraldri vil ferdige i at kvinner ble diskrikunne bli tilstrekkelig, - om jeg s~ minert utelukkende fordi hun var var utstyrt med en engels tolmodi g kvinne, s om startet kvinnekampen het, ville jeg muligens aldri kunne At vi i dag ogs~ har en drøm _ . høste av det kvinne forkjempere har eller la meg heller si en rekke s~dd.

J eg tror ogs~ at det vil bli drømmer - o m at likestilling ikke vanskeligere og mer kostbart ~ bare vil føre til økt rettferdiggjennomføre likestilling, j o lenger llet, men ogs~ til et bedre tid som g~r. samfunn for mennesker generelt, det forteller bare hvor viktig La meg ta et konkret eksempel. det er at kvinner blir frigjort Rett til lønnet arbeid ' har vært 'et fra det gamle mønsteret og tildelt sentralt krav fra kvinner i urbane lederpo~i~joner i s~vel økonomiSk miljøer, - et krav som vi etter som.r~llgløst og pOlitisk liv. hvert har fått en viss forståelse Og sa l dag er holdningsendringer for, og i hvertfall i en konjunkhos den enkelte av største betydnin~ turoppgangsperiode vil vi kunne Hvordan skal vi kvinner i det hel gjøre oss visse forh~pninger om at tatt makte ~ utkjempe en kvinneka!p dette blir innfridd. d en hvorledes - h~a ~nten den m~tte foreg~ i risikerer vi ~ få det innfridd? Jo, sos7all~mens, populismens eller vi blir høyst sannsynlig tilbudt kapItalIsmens navn, dersom det ikke heltidsarbeid f ordi holdningsenf~nt sted en holdningsendring hos drInger neppe på dette tidspunkt har vare menn som gjorde at de s~vel ført til forståelse for at vi må aks~p~erte v~r deltagelse i det satse p~ deltidsarbeid og at dette polItIske liv, som avlastet oss i m~ gjelde både kvinner og menn.

Ln slik hOldningsendring vil sannsyn- v~rt daglige arbeid slik at vi i d~t ~ele tatt f~r et.snev av sjanse ligvis først komme når vi har sett tIl a delta i noe som helst: resultatene av det ~ trekke begge parter i fullt arbeid utenfor hjem~ ~ et. v i vil finne ut at omsorgsUlike overordnede m~l og ulike f unksjonen ikke blir tilstrekkelig strategier til tross - e r det noe ivaretatt, og at b~de kvinner og som samler i kampen for kvinnefrimenn vil bli utsatt for et ut~gjøring? lelig press. vi f~r følelseskalde Holdningsendringer - e t tilstrekkeliS virkemiddel i kvinnekampen?

24

J a ko nk lusjonen fra min side på ali e d is se spredte betraktninger om den l ik estillingskampen som foregår i dag , rr,å være at de~te Erimært er en kamp for rettferd1ghet som alle _ uan se tt politisk oppfatning - kan og bØ r delta i. Men det er videre en kamp som hver enkelt må utforme et ter s in egen overbevisning om hva so m i s tørst utstrekning vil gavne me nne skeh eten.

I den utstrekning vi men e r å kunne skape et bedre sa mfunn dersom kvinnekampen legges op p e t ter en spesiell strategi, skal vi se lvsagt fØlge nettoppp ~en s tr a t eg ien.

Perso nlig har jeg tro på at en li kes ti llingskamp vil g i størst . bi drag til samfunnets beste dersom den bygg er på de beste tradisjonene in nen vå rt vestlig-demokratiske system , Jam ti d i g som vi s u pple r e r de tte sy stemet med nye og hØYs~ nØdve nd i g e reformer.

J eg er samti dig h elt ut enig med feminist e ne i at det er meningslØst å ku tte trå dene mellom det personlige og de t som gjelder samfunnet.

Ho ldn ing sendringer og endringer på sa mfunn s p lan er ulØselig k nyttet s a mme n . Imidlertid tror jeg vi gjør kl ok t i å endre endel samfunnsstrukt ure r "kunstig", i den utstrekning de t er politisk vilje til det, u ten å ve nte på at holdningsendringer sk al ha vunnet innpass hos alle

berØrte parter. Jeg Ønsker o~så mer og mer - e tterhvert som ID1n forståelse for Økologiske problemer Øker (det siste er kanskje mer et håp enn et faktum) - å fØre en likestillinQskamp som ikke under noen omstendighet går på bekostning av lØsningen av disse problemene, men som forhåpentligvis også kan fØre til bedret balanse mellom mennesket og . naturen, - og mennesker o g s amfunn i mellom . .

d en uansett personlige mål og strategier, s å har jeg hatt den glede å konstantere at det er så uendelig mye vi kvinner (og antak elig også menn) kan enes om og arbeide for i fellesskap - la oss derfor holde frem om det. Som Atle Hagtun så utmerket uttrykker det i en artikkel i det tidligere omtalte bladet Popu list : " ENS EGEN PRAKSIS VISER VEI MOT DET SAMFUNN EN JOBBER FOR A SKAPE. Er det ikke et minimum av samsvar mellom teori og praksis kan vi ikke forvente tr6verdighet og opp.slutning om vår politikk~" (Uthevelsen er foretatt av meg) Dette er noe vi kvinnesaks forAjempere burde legge oss på hjerte og sinne.

Jeg vil derfor avslutte med å 0PPfordre·al~e til å arbeide i felless kap - for fellesskap - lokalt og globalt!

25

KVINNEKRAV OG SAMFUNNSSYSTEM av stud. NHH Randi Heum

:IZlr f lere O[c flere kvinner icag reiser se~~ til f;j r :;- [nr sine Lrav Oc, ,r('ttirheter , er det hlitt et stadir f'l(' r

!, ~o! trcnrcncJ.e

~~'(~ rsr~ ål

Jcnne kafl!'cn sLll ["res .

(let SC~~

to

hoveusyn:

q,O.

bvorL~8n

lier viser den ene

sicen har en te orier som tar ut ~ angs­ punkt i kvinneundertrykkingen i den sanfunnsnessiQe sammenheng den forel;onr:e r .i. "t, de n ~nncn side har en teorier son

~~j(~ r

Je t 1:C!pi-

talistisLc sar:[unn til rjenstcllld for ~nalyse, dvs. ser r~ kvinnens roll e i den Silrl funnsr,' ess i g e nroduk sj0nen (sn!! 0rS;"' inl.luc1erer l\je l" met). Lanren f0r f ri r:j(' rin g blir med c!c tte ut rnngsnunl:t en k<lnr SO P' kvinnene har t"il f elles I' ed andre unclertryl:te pru"rer snli' ] ' je m ~'er mo t klassesamfunnet . 'litt svn er at denne frinir'rino il:l, c l~r spp rjennonfdre"il~der <> v :", rt ~, a) ' i talistisf:e s,m"ullns - syste n .

Men en sa m funnsen(lrir1i~ alene er Hl; e 1101: , en w" i tille gg O[:S;'\ plldre en hel roi1sse !\olclnill(Ter . Lil roegi llustrere dette necl e~ rar eksel:1rler fra lrhlllede 8rbei(!srlasser i Lergellson rådet. .\ rhe i ds k raft r es e rve "ed en inclustribedri rt hil de ansatte om n f~ installert et fu k tighetsanlegg, da de Vilr rlilget av den trlrre luften i p roduksjonslokalet.

(T0rr luft kan sen kient være meget rlagsont.) !lette kunne l ed elsen ikke goclta , d<l det hle for dy rt. Lort ti d etter orrdage t man ini(llertiel at nroduJ tene hle skadet av dpn t"rre l~ften, hvor!';"1 fuktie hetsanlegg straks hle installert .

26

nette viser at bedriftsledelsen ta r sine beslutninger ut f ra avkastning r~ investert J;ari till vurdert i hec1riftsfi J.; onOJ;l i s}, fo rstiln d . l. ensy n e t til arheidernes helse og vel V2; re er av underordnet betydning .

Ar heide rne f ,~ r være der s 'i l enge de e r istand til 3 re n roelusere sin arbeidskraft , de r e ~ter hlir det de t orfentli~es 0rpgAve ~ ta seg av den , dvs , de skyves over !'~ trygde hLl<~sje tt et .

Ln sliJ ' hetra k tnin g s rl?" te forutsetter at en ha r en Arheids~ra f treserve 'i t ~re r~ .

I:vinnen ha r trac1isjonelt ut rjort en stor elel av ele nne r eserven . tJo r de t gjelde r rnrolen on kvin ners re tt til l Ønnet arheid, kan no k dette delvis g jennomfØres innen dagens sal'lfunns-syste n , nen det v il da skje r~ hekosninc av at andre grurrer, Leks. eld re, f unksjons he mmede , ungdol'l og frennedarheide re, hlir en arheidskraftreserve. De t te kan illustreres ved at andelen g ifte kvinner i 10nnet arbeid 0kte fra 9,S~ til 20~ i pe rioden 196 0 - 72 , ne ns andelen av yrkesaktiv hefolkning In stabi lt rundt 38%. ne tte kan delvis skyldes lengre utdanning , ne n det kan likevel ikke forklare det hele .

Dersom en istedet t ar sitt utgang srunkt i alles rett til lØnnet arbeid (jfr. r: runnlovens §llO) , vil dette ikke kunne lØses s5 lenge rrivatØkonomiske vurderin ger skill leg ges til r,runn . Ved andre ord ; holdningsendringer fØrer iJ.;!:e frem .

Fors kj e llshehandling rr-anne t eksempel kan en ta fra en nn en p roduksjonshedrift, der en arak tis erer en lØnnsform som er en ko mb ina sjon av akkord og timelØnn, dvs . g r unnlØnn pluss bonus. Dette ys t eme t fØrer til store $kjevheter sel l om kvinne- og mannslØnn. Kvin~en e a r heider p~ en avdeling der as kins topp medfØrer b~rtfall av ~onus, noe som ikke er tilfelle.på den avdelingen der mennene arbelder. r ~ nn en e s hØyere lØnn blir bl.a. forkla rt ved at deres arbeid ~r Iller fy s isk anstrengende. I vlrke.li ghete n vil det konstante press og mono tone arbeidet kvinnene har (de står ved EDB-styrte maskiner' r~ leng re sikt virke minst like fys isk og psykisk nedbrytende. At kv i nne nes forhold i denne bedrift en er då rligere enn mennenes, i ll ust r eres ved at ingen av mennene kun ne t enke seg ~ overta kvinnenes ar beid , g itt like lØnnsbetingelser.

I denn e bedriften finner en også kjØnnsm essige ulikheter når det gj elde r sykelØnn. net e r klart at dette er forhold som e r kvinnediskriminerende.

Kvi nn e ne blir utnyttet som arbeidskraft , og de mannli ge arbeidskamera tenes holdninger er undertrykke nge. A skille mellom kvinner og og me nn på en arb eids p lass, repre~ 5 ~nte rer en svekkelse av solidarite t en mellom kjØnnene i deres f elle s faglige kamp.

Et an n et problem en kan ta opp i forbi n delse med dette, er kvinnens dobbe ltarbeid, dvs. kombinasjonen

hj em/yrke. Tradis j on'el t har kvinnens sosiale og Økonomiske tilknytning til hjemmet vært sterkere enn mannens. Dette hindrer eller gjØr det vanskeligere for kvinnen å delta i organisas~ jonsliv. Jeg tenker her spesielt på fagforeningsarbeid og tillitsverv i tilknytning til dette.

Husarbeid! barnepass etc. fratar kvinnen bade tid og krefter til å aktivisere seg innen de faglige arbeid. Klubharbeid må som regel drives på fritiden. Dette har resultert i at fagforbind som er kvinnedominerte, .genirelt er svake, og har vanskelig for å presse frem sini krav. Disse gruppers lavtlØnnsprofil kan delvis forklares ut fra dette. (jmf. forbund som Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbundet og Bekledningsarbeiderforbundet kontra Jern- og 'letallarbeiderforbundet) • Disse og lignende forhold kan nok l Øses innenfor vårt nåværende samfunnssystem, gjemnom tilrette~ legging fra mynaighetene og holdningsendringer hos den enkelte.

Det er derfor viktig å arbeide både for holdningsendringer og rettferdige krav. En må imidlertid ikke skape illusjoner om at disse kravene kan lØses under kapitalismen. En rekke av dem, som f .r igjØring og alles rett til arbeid, peker ut over systemet, og deres lØsning forutsetter systemendringer.

ODD RAMBØL

27

R.,UNDEBORDSGJJEBATT DELTAGERE GORIL ONARHEIM OLA BARKVED

Il

MARI T KOLSUM

II

GUY BELGEAU

III

K7: 1975 er av FN proklamert som Det Internasjonale Kvinneåret med motto: Like stilling - Utvikling - Fred.

Lr det behov for et eget kvinneår , og kan et slikt tiltak bidra til å fremme likestilling mellom kjØnnene?

Ola: Til fØrste delen vil jeg svare

]a7 Et kvinneår kan bidra til å fremme like stilling fordi folk nØdvendigvis må begynne å tenkeoverproblemene . Men det blir ikke likestilling selv om man har et kvinneår , det er noe som må skje over et lengre tidsrom. Kvinneåret kan bidra til å sette fingeren på direkte skjev heter. Disse kan man få vekk , og det kan settes litt større fart på holdningsendringene.

C;;uy: ,Jeg vil heller svare tja enn Ja på dette spørsmålet . Jeg tror ikke det er nØdvendig med et kvinneår for å få i gang holdningsendringer . Visse skjevheter kan man helt sikkert peke på , men jeg stiller et visst spØrsmålstegn ved nytten av å ha et helt år til dette. - Et kvinneår kan også ha en negativ side , ved at folk stiller seg lunkne til problemene fordi de får proppe t Ørene fulle av kvinnes a k og derfor blir lei det.

Mar i t : Jeg er e nig me d Ola ; det er for e t eget kvinn e år . Og det en i fØrste omgang håper på er at folk blir seg bevisst likestillings spØrsmålet. Om d e re a gerer positivt eller negativt er fo r såvidt ui n teres-

behOV

28

sant i fØrste omgang. Reaksjone n e til en viss grad avhengig av hv a som gjøres i dette kvinneåret.

Kvinnens situasjon pr. idag må f·re i sØkelyset. Det har allerede vært endel slike aktiviteter: i forti n d else med 8 . mars , videre vil det bli arrangert flere seminarer i FN ' s regi. Men kvinneåret er også blitt misbrukt på mange områ der .

Jeg leste senest i går om at de t e skapt moter tilpasset kvinneåret .

Slike faktorer har selvfØlgelig k u negativ virkning , og vil snarere hemme enn fremme likestilling.

GØr'il: Jeg er litt redd for at man ved et kvinneår ser kvinnens pro blemer helt isolert Dg ikke i samme n heng med problemene ellers i samfunnet. Som du sier Marit så f å r man rettet oppmerksomheten mo t kvinnens problemer , men er det ikk slik at man bare ser på dem og ikk setter det inn i en helhets samme nheng .

K7: Har dere n oen tanker om hvord a 'ii'i<vinneundertrykkelsen" oppsto?

Guy: I tidligere tider var det større behov for muskelkraft, de tt bl . a . fordi man måtte dra på jakt og fiske som jo er tun gt arbeid • . på det området er det ingen som diskuterer om menn er sterkere enn kvinner . Der har de et overtak , o g det har mennene benyttet seg av .

I dag er ikke muskelkraft av lik e

stor betydning , men dette har hengt i gjen og mennene har beholdt sin l ederposisjon i samfunnet. ~ri t:

Det e~ nok rikt'i-g; som Guy S1er . Menn v1ste seg sterkest fysi sk, og kvinnene hadde et "handicap" pga barnefØ d sler. Diss e fysiske s kil nader burde i kke h a noen prakti sk betydning i dag, like vel har vi k vi nneundertrykking i stor stil.

G@ri l: Jeg kan bare si meg enig i det de andre har sagt.

Ola: Kv innen måtte være hjemme og pass e barn og hjem , mens mannen kom i de n pos isj on at han fikk utforme t maktf orholden e i samfunnet. De nne utfo rm ingen s kjedde he le ti d en på manne ns premisser.

rende. Videre burde en få mer informasjon, fom de faktiske forhold pr. idag. Folk er ikke kl~r over hva kvinner Ønsker og hvor~ de står Det er forskjellsbehandling i oppdragelse , utdannelse, yrkesvalg, ansettelse, videreopplæring, lØnn etc., derfor må vi få flere kvinner og menn med i kampen. Det nytter ikke for en liten gruppe å få endret det som skal gjelde alle kvinner.

GØ ril' : Jeg er ikke sikker på om kV1nnefrigjøring kan virkeliggjøres gjennom kvinneorganisa sjoner. Jeg har prØvd å lese noe om de forskjellige kvinneorganisasjoners syn, men jeg farit veldig lite om hVa de egentlig vil utfØre i handling. : Målene er klare, men man kan vel ikke si at det er nok . Jeg tror at man kan få frem en kvinnefrigjØring i praksis gjennom de ulike politiske partier og ved det den enkelte gjør i sitt nærmiljØ.

Ola: Jeg må si ja til den fØrste delen , men man må spØrre seg hva man skal frigjØre seg fra. Jeg mener vi er undertrykket av det samfun'nssystem vi har i dag også mennene. Vi må prØve å forandre det Økonomiske system. Det er en av forutsetningene for å få kvinnefrigjØring .

MARIT KOLSUM Marit : Kvinneundertrykki n g oppsto leng e fØ r d en tid . Men d et var fØr st under stemmerettskampen at kvin nene begynte å kjempe ~ for sine rettigheter.

K7 : Er kvinnefrigjØring nØdvendig, 9g h vo r d an gkal den i tilfelle virkeligg jØres? ~:

Ja , kvinnefrigjØring er nØdv e ndig. En kamp for å få virkeligg jort dette må d a bli en kamp for like rettigheter, en kamp for ho ldningsendringer og for forkastels e av forel ded e normer. Det må være en kamp mot de samfunnssystem som i dag virker kvinnediskrimine-

GUY BELGEAU

2

GØril: Hvorfor må det Økonomiske sys teln forandres?

Ola: Undertrykkelsen hos. oss er en-fØlge av det kC)pitalistiske systemet vi har i dag. Det er ingenting·som tyder på at dette vil få bort undertrykkelsen av såvei kvinner som menn i fremtiden ... Samfunnsutviklingen tyder aller mest på at det motsatte vil skje. ~: Der et' jeg helt uenig. J 7g kan ikke se at det er nØdvendlg å forandre det Økonomiske system for å rette på de skjevhetene vi har i samfunnet i dag. Jeg håper b are at k~innens fri-o gjØring ikke skal gJøre henne tll en slagS "surrogatma nn" slik at

Marit: Nettopp en av de ting som Iremheves i kvinnesaken er at en ikke skal godta frigjØring på mannens premisser. Vi er ikke villige til å bli en slags "s gatmann" . - Jeg tror at vi må kjØ re parallelt ut med båd e pa og kvinneorganisasjoner. Vi er nØdt til å ha kvinneorganisasjo fordi det i de politiske partier som tross alt har hatt kvinnesak på sine programmer siden fØr stemmeretten, er mest menn . De fØler ikke symptomene på kroppe n på samme måte som en kvinne, som kjempe r med de tte daglig .

K7 : Hva mener dere kan bli det viktigste resultat aven kvinne fri gjø ring?

G?ril: Kvinnen vil forhåpentlig v fa like mu li gheter med en ma nn arbeidsmarkedet, når hu n sØker utdannelse og i en familiesituas mao. bli akseptert på li ke linje med en mann. lloe av det viktigste tror jeg er at kvinnen vil bli Økonomisk uavhengig, som igjen vi fØre til endrede holdninger på andre felter .

Ola : Har vi fått den kvinnefrigjØring jeg vil ha , får vi bare håpe at vi også har oppnådd det vi kjemper for , nemlig et samfunn i likevekt.

GØR IL ONARHEIM alle me nnes k er blir like. Nå r det gjelder virkeligøjØringen, ~ror jeg at alt for mange ytterllggående politiske ideer kombinert med kvinnesak vil gjøre det vanskelig å samle de massene som trengs.

GØ ril: Jeg er enig med Guy i at det er veldig farlig å drive kvinnen mot det karrierepressetog den kravmentaliteten man har i d ag.

Man bØr heller gjennom kvinnesaken få forandret mennenes innstilling.

Hva hjelper det samfunnet om kvinnene blir akkurat lik mennene og at alle lØper fra hjem og barn?

30

OLA BARKVED

~:

Den klassiske kjernefamilien me d mor hjemme og far ute vil vel komme til å endres mest. Dessuten som nevnt at kvinnene etter hvert se l v arbeider utenfor hjemmet og bl ir Økonomisk uavhengige av sine me nn .

Ma r it : Jeg er enig med Ola, og vil ~p oen g tere at en del av målet må være at vi kommer frem til et s a mf un n hvor kvinnene får et reelt~ va lg når det gjelder livssituasjon, noe de færreste kvinner har i dag .

Gøri l : Jeg er enig i at kvinnen i kke h ar noe reelt valg i dag, men je g lurer på om mannen har det i 's ærl i g større grad. Jeg tror kvin nesak en gjør seg selv en b j Ør ne tjenesta ved å fremheve så s terk t forskjellen mel lom mannens og k v innens muligheter .

Marit : Jeg er k lar over at de rravene som samfunnet stiller til mann en er store, selv om de ligger på et annet plan . Mannen har også vis se forventninger han skal leve o pp t il , og at h an be finner se g i e n id eell situasjon tror je g a bs o lut t i kk e. Ne ttopp av den gru nn er vi he ller ik k e villig t i l å ha mannen som forbilde .

K7 : Er problemene omkring kvinnens frig jØ ring/likestilling overdrevne, og i tilfelle på hv il ke områd er?

Ola : Mange mener at det er over drev et i Norge i dag , men der er j eg i kke eni g . Vi må d essuten ikke s e p rob lemen ~ isolert, for i mange land s lit er kvinnene med la ngt s t ørre p roble mer enn de v i ha r i Norg e . ~:

Ja , jeg mener overdrivelser f orek ommer. Of t e trekkes de t inn f ak torer som li gger utenfor kv innes ak en , f .eks. spØrsmålet om NATO , a tomk raft osv . J eg tror det er vans ke lig å f å med seg mangg nok h år e n stor del av de som taler kvinn esak o g så tre kk er in n etter min mening irrelevante politiske prob lemstillinger.

Mar i t: Nei, d et er i kk e overdrevet i d et hele tatt . Det er som en pen de l som fØr s t svinger ut til den ene si d e n ; fo r å stabilisere s e g må de n d a fØrs t svinge ut til den andre. Hv il ke problemer som

'"

skal sees i s .a mmenheng med kvinnefrigjØring vil være avhengig av den enkelte organisasjon. Den feministiske kvinnebevegelse og den radikale har her forskjellige syn.

GØ ril: Forsåvidt synes jeg at det enkelte ganger virker overdrevet , de tte for å tiltrekke seg oppmerk somhet. Jeg tror f .e ks . d et er veldig far li g for hele problemati kke n at man velger en kvinne til et tillits ve rv bare fordi huh er kvinne, og ik k e fordi hun passer til d en oppgaven som skal lØses.

K7: Til slutt: Leser du S irene, og tror -du et b la d som dette i dag dekk er et behov?

GØ ril: Nei, jeg leser det ikke vanllgvis, men har dog tittet i d at et par ganger. Det d ekke r nok absolutt et b ehov, men jeg lurer på om det i kk e ligger på et litt for teoretisk plan for den jevne kvinne og mann. ~: Jeg leser det ikke, men i og med d et store opplaget (32 000) d ekker det no k absolutt et b e hov .

Men d et spØr s om man her fanger opp de rette. Muligens fanger man opp folk som er bevisste fra fØr.

De t er helt sikkert at det er mange kvinner som bare rister på hodet n å r det gjelder kvi nne år og kv innesak, og man burde heller s atse mer på å f ange opp disse.

GUy: Nei på meg også. Jeg tror som Ola at fo l k som kjØper bladet er de som absolutt er enige og opplyste fra fØr om d et som står de r. ~:

Jeg leste Sirene s k ikkelig fØr , men nå b are delvis . Sirene h ar i fØrste rekke tatt sikte på å dekke behovet til de som leser ukeblad. Det er mye novellestoff og end el dårlig stoff etter min mening, d eriblant overdrevet mye sex . De har la g t opp i ukebladstil, bare med en litt ny vri.

Et ter min mening er det tildels et dårlig blad, men dekker sikkert et boho~ - hos visse kvinner i dag.

~:

Takk fo r praten.

31

Kvinnelige NHH- studenters holdning til studiet , arbeid & familieliv av Elisabeth Holthe

og

Denne artikkelen gir et resu~e av vårt A-seminar som bygget på en undersØkelse fva mars 1974 blant alle kvinnelige siv.Øk. studenter på 1970-73 kullet .

Svarprosenten var meget hØy , 98,2 % dvs. 56 stk svarte.

Ca 7,5 % av studentene som er opptatt ved NHlI er kvinner , og denne an d elen er Økende.

Vår undersØkelse viste at en overraskende stor del av foreldrene ikke har artium , dette selv når man tar hensyn til at det er mye mer alminnelig å ta ~rtium nå enn fØr .

Spesielt i de hjem der moren har artium tror vi at jentene er innstilIt på at de også skal ha en hØy almenutdannelse og studere videre .

57,4% av jentene har en av foreldrene i ledende eller selvstendig stilling i næringslivet. Ut fra dette mener vi å kunne slutte at forel d renes yrke er en viktig miljØfaktor for valg av NHH .

32

Marit Buch Holm

De to viktigste av jentenes mot i v for å begynne på NHH var faglig interesse og bra betalte jobberi hØy sosial status . Dette stemme r godt overens med en undersØkelse foretatt på hele 1973 - kullet . De etter det tradisjonelle skillet borgelig/sosialist var pol~tisk innstilling 30% sosialister , 48% borgelig og hele 22% vet ikke .

Det var en tydelig pOlarisering i de to partiene som ligger lengs t fra hverandre politisk , nemlig HØyre og SV , har fått stØrst opp slutning . Videre ser vi at ove r en femtedel av jentene ikke vet hvilket politisk parti so~ står dem nærmest . Noen av disse h ar gitt uttrykk for at de regner se g som konservative og tror ikke sosialisme er noen u ni ver~ al lØs ni på samfunnsproblemene .

De synes mange konservative lukke r Øyne ne for problemer som åpenbart eks isterer.

Disse fØle r seg derfo r ikke tilknytte t til no e spesie lt

art i , men gir uttrykk for en

~kli dn i ng mot venstre.

jenn o msnittlig planlagt studietid fo r jen t ene er den samme som gjenomsn i tt lig studietid for alle s t udent ene, 3,8 år.

D e~te skulle av l i ve h ypotesen om at Je~ter venl ig v ls bruker lenger tl d på si v . Øk . studiet enn gutter . "å r det g jelder valgfags f ordelingen fin n er vi to markerte skiller mellom j ent er og den totale studentmasse.

Det er f ærre som tar rettslære og fl e r e som tar fransk.

Vår un d er ~økel s e viste at påstanden o m at all e j e nter har minst et språ k a bs ulu tt i k ke er riktig .

En o pp sik tsvekken d e stor del av jen tene h ar.ta~t aktivt . de~ i NHH's arbei d v e d a pat a se g tllllt s verv , hel t op p i 85 ,7 % p å et av kullene .

J en t en e har o g s å innehatt d e fleste større verv. Rent statisti s k skal gut t en e inneha hvert verv 15 gan g er , dvs . 7 -5 å r for ett-semesters verv , f Ør e n j ente skal innta plassen.

Bla n t j entene på NHH var over halvpar ten en g as~er~ i kvinnesakssp~rs-. må l fØ r studletlden begynte .

Nar Vl sna kke r o m engasjement , mener vi ikke akti v t ar b eide som feminist , men int ere sse for og positiv hol d ning til li k estilling.

Allikevel er an dele n av jentene som er engasjert Øken de i . lØpet av studietiden .

Dette kan d e ls skyldes at kvinnesaken har e t kraf ti g oppbluss nå, men o g s å at j en tene har fått kjenne problemene me r in n p å kroppen .

Bar e 2 0% av jentene hevder at de fØler det som et press dette at jentene er ~å f å og at de derfor blir lagt s å godt me r k e til. ror å kunne trives på NHH må jentene kunne se p å guttene so m ven ner og ikke som kj Ønnsobjekter.

Vi t ro r de fleste av jentene på NHH er a v d en robuste typen so m t å ler å bl i f le ipet med o g kan svare for se?

Kvin neg ru p pa/NHH har . vært en vesentli g f ak tor til å Øke interessen f or li ke s t illin g blant alle som har sin til kny tning til NHH og 57 % av jentene er med der .

Perso n alforvaltning og samfunnsØko n omiske områder er de fagområder vi fa nt mest populære blant jentene.

Ca . 30% av jentene Ønsker videre utdanning, men i motsetning til hva som ofte blir hevdet hadde svært få pl an er o m å ta handelslærerstudiet.

Svært mange av jentene ønsket ?ri~ært å arbeide innen den offentlige sektor .

Det viste seg også at aspirasjonsnivået lå vesentlig lavere hos jentene enn hos guttene.

Engasjement i kvinnesak Øker som ventet med Økende ambisjonsnivå i ·a rbei d slivet .

Nesten alle de gifte jentene er g ift med a k a d emikere , halvparten med siv. Øk . eller stud. NHH: Id eelt sett bØr mann og k vinne ha sa mm e mu l i ghe t til å gj ø re karriere.

I pra k s i s vil drØftinger ofte f Øre fre m til en l Øsning so m tilfredsstiller b e gg e p arter.

Vi spurte om je nt ene ville være villi g e til å opp g i sin karriere til fordel for sin evt . manns karriere hvis d et s k ulle oppst å en k onfliktsituasjon .

Ca 25% var villige til dette.

Dette synes vi er en liten d el sett i relasjon til den tradisjonelle oppfatning at mannen er h ove d forsØrger og at kvinnen skal ff lge h an dit hvor han kan få ~ est muli g stilling .

Man vi synes d enne andelen er hØy n å r vi tenker på hvilken bakgrunn disse jentene har.

Kvinnen& alvorlig~te konfliktsituasjon kommer i forhbldet mellom barn og karriere.

Fremdeles er d et vanlig at hun har det stØrste ansvaret for barna .

1/3 av jentene Ønsket å være hjemmearbei d ende mens barna er små. " Regner man med at d isse får 2 barn betyr det at jentene blir hjemmeværende i minst 10 år .

Vi synes det er underlig at så mange er villige til å s2tse s;pass på utdanning når d e allikevel ikke har et sterkere Ønske om cl være ute i ar b ei d slivet.

En del av de som svarte at de ville være h jemme selv ga imidlerti d utfyllende ko~m entarer til spØrsmålet.

Det gikk tydelig frem hvilken konfliktsituasjon jentene egentlig f Ølte seg i, og hvilke problemer de fØlte de ville få med å holde seg

33

faglig ajour .

Av jentene som be gynte på ;mh sluttet nesten 20% uten å fullfØre studiet.

Dette er en meg et hØy andel i forhold til de t totale antall SOD avbryter studiet , 7 , 5 %.

Vi skrev til di sse for å få vite h vil k en 0akgrunn de h a dd e og hva de b eskjeftiget s e g me d n å.

Vi fikk svar fra 12 av d e 1 4 som ikke fu ll fØr te studiet .

Fra fallet bl ant jenten e er påfallende stor t b lant d e som k o ~m er fra ø G , h ele 91, 7% kommer fra denne artiur~ slinj en .

Fo r de som kommer f ra andre artiums l injer er no k valp,et av ;iHH mer en e g en b eslut ning enn en naturli g fortsettelse [ ra He le 5 a v 1 2 , dvs . 41 , 7% av d e som svarte på v å rt spØrr es kjema ha r valgt å satse på læreryrket og en ha r v algt å satse på sos i a l skolen .

Det vil alts å si at halvparten av jentene som s lut tet jld lmn gikk over i fag 'som har n, e r rBe d men nes ke r å gjØre og S O l!\ i kke er Sd r;,at eri alistis ke , 4 av d e d vs . typiske je n tey r k er .

12 , dvs . 33 , 3 % har gått ov er på anu re ak a demiske stu d ier , h vor d et he ller ikke er alminnelig med j efiter .

Disse tror vi rett og slett valgte feil valgfelt ford i NHH f alt seg mest naturlig etter

ør .

0G.

* * *

VET DU - - - - at Studia er _ I.ndets st_ ""'khlndel? . t ' Studi. ti. IV StudontJIm· okipnocloni I!i-·";n? at Studi. « ,"Jik.avhengig lY studonUne 10m studentene av Studia? at Studia importerer Ii~ur ' fro proktiok talt hele _don?' at Studia' takkor f<l< Iittlnltur· forslag fra studenten.? at Studi. har _ialrabotter pi ko~ier og studontut· III-? at Studia gir 10% robott pl . 11 utanom-tkandlnavisk litt. .· tur. ved botalt .....esterovgift og kontant _lIng? •at Studia Iegorf_ all norok skj.nnlittoratur. leksika og . ndr. opp~orker 10m ut· kominer? at st.". _kor kan kj~ pi .vbltaling - ' ottar avtalol" .,. uten tillagg i priMn? at Studia har egon siksjon for. , kvinne-tlmfunnslitt«atur? at Studia kan Mndo dag bro· sjyr« over litteratur i ditt int«...tllt? at Studl. formidler utenl.ndokl vitenskapelige tid_rifter? at Studio ~... handlernes bokrool?

SVÆVE RU ,

bok·

at Studios medhjelper' « lika hytgllige PI utMigone N.H.H•• B.T.S. og P.K.I. oom ved ' vArt hovedut181g i St~?

Vi underho Zder ved ' Verøø arrange "øn tør Ring (O [,) 2 f>6Z39

34

=~IHlill UNIVERSITETSBOKHANDEL &014 a..n-Unl......Tllefon:.21 11 80 N.H.H. 25 86 00 P.K.I. {FIUeobypt) 29 38 41 B.T.S. 2198 27

Nyutdannede siviløkonomer, diplomøkonomer og sosialøkonomer tilbys en fremtid som revisor eller konsulent Til vårt kontor i Oslo søker vi på denne måte kontakt med økonomer som har anlegg og interesse for regnskapsvesen , revisjon og rasjonalisering.

Grunnet vår internasjonale tilknytning må vedkommende til en viss grad beherske engelsk skriftlig og muntlig .

Kvalifiserte søkere kan tilbys et interessant miljø.

Vi legger stor vekt på etterutdannelse basert på internasjonalt samarbeid.

Hvis denne appell kaller på Deres interesse, ber vi Dem kontakte oss. Konfidensiell behandling av Deres henvendelse er en selvfølge.

Statsautorisert revisQr Johan C. C. Harr.

ARTHUR ANDERSEN & CO. Frognerveien 22, Oslo 2. Tlf. 564090

35

KVINNELIG SIVILØKONOM -QUO VADIS ?. ved Stud.NHH Grete Aasland Grotmol og Jorunn Dombu

JORUNN DOlmU yrkes~uli[heter ~v in n eli g sivilØkonon?

* Hv il k e

har en

* Ilvilke r o ller og konflikter nøt er hun i arbeids- or, familiesituasjonen? * Vi rker ut dan nel sen konserverende på vårt n å værende nannsdo~inerte sam funn?

Dette er noen av spørsmålene vi behandlet i vårt A-seminar om "Kvinnelige siJilØkonomer i dagens norske samfunn", og vi vil i denne artikkelen gjengi noen av konklusjonene fra vår empiriske underSØkelse.

Siden NHH ble opprettet i 1936 til og med våren 1973 ble bare 73 kvinner uteksaminert ved hØYskolen mot 2629 menn, dvs. 2,7 % kvinrier av samlet antall uteksaminerte studenter. Ca 65 % av kvinnene har avlagt eksamen etter 1966, men på dette ti dspunkt gikk også det totale antall studenter betraktelig opp.

Det relative antall uteksaminerte kvinner har fØlgelig ikke endret seg nevneverdig.

A motivere flere kvinner til å begynne på NHH burde klart formuleres som en målsetting i rekruteringspolitikken.

Som en overgangsordning kan f.eks. kvoteregulering benyttes.

Verken

36

yrkesrettlednin g eller utdanning er nØytral fordi yrkesrettlede~ foreleser, pensum etc. stadig understreker og opprettholder det tradisjonelle kjØnnsrolle mØnster og de nedarvede forestil linger om kvinnens plass i samfunnet.

Jobbm uligheter Det var stor eni ghet blant respondentene om at så vel studium som yrke i seg selv e ghet seg like godt for .kvinner som for menn.

Likevel ville 26.5 % av d e uteksaminerte kvinnelige sivilØkonomer ikke val g t eller var i tvil om d e ville val g t sivilØ k onomutdannelsen i d a g . Hva kan årsaken til d ette være?

Etter eksamen f oruts å man g e kvinne problemer med å få jobb på li k lin j e med menn , og d et viste seg at skepsisen langt på vei var bere iget. lIele en fj erded el av de 53 som besvarte dette sp Ørsmålet , fØlte at d e var blitt diskriminert under jobbsØkning . Noen b le automatisk utsjaltet ved gjennomgåelse av SØknadene p. g .a. s~tt kj Ønn.

Andre respondenter hadde opplevd at menn med lan g t då rli g ere kva lifikasjoner enn d e m selv fikk jobb~ n.

Privatlivet ble tillagt stØl"re vekt ved jobbintervju av kvinner enn menn.

Begrunnelser på

vs lag kunne bero pa eventuell~ a 'ftemå l barnefØdsler o.l. Var gl d rs~ k ~lse viser imidlertid at un e ~ , b~ t ' ll tte moment lk ke ~r l egges de lig ve k t ved ansettelser, da særkvin n eli ge si v ilØkonomer er en :~ ab il a r b ei d skraft. Bare 7 av våre res po nd enter h ar h a tt , mer ett avb re kk fra yrkesllvet. enn ute n ha r d e kvinnelige sivilDes s , l' 'kk økonome r gj ennomsnltt 1 9 l oe mer enn 0 ,82 ba r n.

Det s y nte~ a v~re "dri sti g " å ansette en kv:-nne!lg , il økonom - av h ensyn tll s a vel s terne aSln V sa tte som til ek . ' f orbin . d e 1se r. Alt i alt rna d et Sl e s a være en tend ens til å prioritere menn og forb igå k vinner ved ansettelser.

Jobbtyper De kvinnelige sivilØkonomers arbeidsfelt kan deles i tre hovedgrupper; 18 er konsulenter i offentlige etater, 12 er sysselsatt i uhdervisningssektorer og 17 er husmØdre. Bare 11 av de 6~ respondenter hadde annet arbeid.

De resterende var fortsatt stu- ' denter (hovedsaklig handelslærerstudenter) og jobbsØkere. Flesteparten arbeider fØlgelig innen den offentli g e forvaltnin g . Sammenliknet med menn er forholdsvis langt flere kvinner onsatt i det offentlige enn i det private næringsliv. Det offentlige vur-

Gjennomsn it t li g å rsl Ønn fo r mann li ge og kv i nne li ge siv il Øko n ome r e tt e r eks a mens å r og i f ul l y r ke sa kt ivitet.

37

derer sØkere mer etter faglige kvalifikasjoner og eksamensresultater enn etter kjØnn .

Arsaken kan også være at kvinnene bevisst sØker seg til de n off . forvaltning .

De kvin neli ge sivilØkonomers jobber kan kar a kteriseres som. · typiske me llo mstillinrer .

Ingen var plassert i toppsjiktet i yrkeslivet, verken i det offentlige eller i det private næringsliv.

En var kommet over konsu lentnivå i et departement , mens to var produktgruppeledere i private bedrifter .

Derimot var ingen av kvinnene daglig leder/rektor i skolen.

Også lØnnsmessig lå de kvi nnelige sivilØkonomer langt un der gjennomsnittet for sivilØkpnomer.

SE DI Ar.P M '

82 % av respondentene hadde en inntekt som l å mellom 40.000 og 70 . 000 kr/år .

Forskjellen mellom kurvene må sies å være bemerkelsesverdig stor!

Familiesituasjonen 78,5 % av de gifte kvinnelige sivilØkonomene ved NHH er ~ift med sivilØkonomer, og kun en var gift med en ikke-akademiker .

Til tross for samme utdanning. som ektefe llen e , har de kvinnelige sivilØkonomer jobber med lavere anseelse og langt dårl i gere lØnn enn sine men n.

De h ar dessu ten eneansvaret eller hovedansvaret for ar beidet i hjen®et.

Man nens yrke, arbeidsted, overtid og reisevirksomhet hindrer de kvinnelige sivilØkonomer i å satse for fullt på en yrkes karriere.

Ofte er deres boste d en hindring i seg se lv, i det det er vanskelig for to sivilØkonomer å få jobb på samme sted , og det er som regel mannens stilling som avgj ø r hvor familien skal bosette seg.

38

Mange av de kvinnelige s ivilØkonomene fØlte at det ble stilt uforenlige krav til dem, og at ulØselige må lk onflikter dermed oppstår .

De skal oppfylle rolle som mor og hustru , samtidig Som samfunnet og de selv krever at de skal utfolde seg og realisere se g som yrkeskvinner.

To heldag jobber er imidlertid både fysisk o g psykisk umulig for ett menneske .

Denne situasjonen innebærer en latent tendens til konflikt - en konflikt mellom morsi dolet og yrkeskvinne i d olet.

Familien er frem d eles kvinnens hovedansvar : mannen er f2EsØrger, kvinnen besØrger . De kv inneli ge sivilØkonomene fØlte både lyst og plikt til å nytti gg jøre seg utdannelsen .

Det viste se g å være stort samsva mellom . e k te f ellens manglende d el_ takelse i husarbei d o g grad av rollekonflikt hos respondentene .

I de fa milier husarbei d et var en felles byrd e , b le dile mmaet hu~rno yrkeskvinne min d re.

En må i kk e sitte i gj en me d det i nntryk k a t en tar si k te p å å bek mpe menn , selv o m me n n må minste noen av sine tra d isjonelle privi le g ier . Det vi snakker om er f orholdet mel lon arbeids d elin g en . ~ro d u~sjonslivet o g arbeids d eling l f a ml ll e n .

Det Øk te · inn s la g av k vinner i ar b ei d sl i vet Og i det o ff entli g e liv må m e dfØr ~ o g er b etin g et a ven lik e li g f ord eling av o ppgavene i f a ~ il i en . t-~ yten o m ffe n sØ t, li t e n ko ne til s te lle f or s e g ff e r s elv s a g t f or lengst avli v et , i hvert f all blan NHH- stu d enter (?) .

*

I [JEri

fI~fI[JErnl~~E lJE~[JErt

Kari Wærnes s er vitenskapeliE assi stent på Sos iologisk Institutt ved Universitetet i Bergen.

*

En dansk røostrømpe karakteriserer den akademiske ver den som selve in nbegrepet av mannsverdenen fordi "en i denn e verden ikke "forh older seg engasj ert til annet enn teorier og model ler" . rør en ~ar nærmere s t illing til denne pas tanden , kan det være på sin plass å trekke frem en del tall so m viser k vinnens plass i det akademiske miljØ .

I 1972 utgjord e k vinnene 38,1% av de nye s tuden tene ved universiteter og hØysko ler. , vinnean delen av nye studenter er Økende og reflekterer en utvikling i samfunnet ge nerelt og skyldes ikke en bevisst politikk fra univers itetenes side . Kvinne andelen har ikke Økt like sterkt på alle fagområder. Økningen har vært sterkest i de filologiske fag og samfun nsfagene mens den har 0ært ubetydelig innen realfagene.

Hittil ha r ikke Økningen av kvinne andelen ~lan t aye studenter g itt seg s~rl~g sterke utslag i Økning ~v kv~nneand elen blant de uteksam~ner te kand idater. Tendensen ser ut

til å ha gå tt i retninp, aven lave re fullfØringsgrad for jentenes vedkommende, og dessuten ser det ut til at fagene er i ferd m~rl å bli mer kjØ nn ssegregerte . Av de uteksar inerte cand. ohilo l'er i 1961 var 17, 2 % kvinne~ , i 1971 34,7%. Blant 2and.real'ene var kvinneandelen i 1961 14,&% , i 1971 bare ~ , 7% .

I de vitenskapelige stillinEer "minsker andelen kvinner desto hØy ere en kommer opp i lØnns- og prestisjehierarkie t. Tabell l viser si tua sjonen for landet som helhe t i 1972.

Ser vi på kvinneandelen i de ikke vitenskapelige stillinger ved l ærestedene , er det mest typiske trekk at kvinnene utgjØr majoriteten av arbeidstakerne i lavtl Øn nsstilling> e ne . ~ ed Universitetet i Bergen er det 76% kvinne r i disse yrkene. De 1 svarer omtrent til andelen kvinne r i lavtlØnnsyrker ge n erelt. Kontorpersonalet utgjØr største delen av lavtl Ønnsgruppen ved de akademiske læresteder . I Bergen var det i 197~ ansatt 177 kvinner og 6 menn i denne type sti llin ger .

39

ded andre ord: I den akademiske verden er det menn som er de kreative ledere, de tekniske eksperter og de som administrerer mens det stort sett er kv inner som ~rde flittige rutinearbeidere og hjelpe re.

Kvinnene er også sterkt unde~repr­ E's entert i de~ nedsa tte komi feer og utvalg ved de akademiske læresteder: De er underrepresen'tert både i forhold til d~n andel de ut gjør av de ansatte, og også i forhold til kvinneandelen i de utvalg og råd som departementene har neds~tt.

Om en Ønsker endringer i retning av større likestilling, e r det nØdvendig å finne svar på hvorfor situasjonenen er slik den er i dag.

Vi trenger en grundigere forståelse av hvilke mekanismer som bidrar til å opprettholde den skjeve kjØnnsfo rdeling vi har i dag, og spesielt er det viktig å finne frem til de f~torene som lærestedene selv kan gJøre noe med for å endre situasjonen. Generelt sett gjelder det at de normer for adferd som er hensik tsmessige for å nå frem i den akademiske verden er de motsatte av de normer som er tilla g t den kvinnelige kjØnnsro lle.

I den akademiske verden gjelder det å ha en egoistisk verdiorientering, at den beste mann vinner og at personlige hensyn ikke teller.

Kvinner oppdras til å være person orientert, til en altruisk verdiorientering og til å ta mest hensyn til de n svakeste.

De akademiske l æresteder er lagt opp etter den "idealtypiske" s tudent som er en mann som ikke har andre å ta hensyn ~il enn seg selv, og som ikke har andre alvorlige forpliktelser enn å studere. Den " idealtypiske" s tudent har hØy motivasjon, k lar fagplan og gjenn omfører studiet uten avbrudd.

Konkrete ~ksempler på forhold som skaper problemer fdr den som har andre forpliktelser enn å studere: En må møte opp tidlig om mor genen for i det hele t att å få les esalnlass, f orele~ningene e~ spredd utover hele dagen og kan avlyses på et Øyeblikks varsel. Lærerne er

40

vanskeli ge å treffe, o fte må en vise pågåenhet og " henge på" ~o r det hele tatt å få individuell veilednin g .

Kvinner er i mindre grad e nn men n sosialisert til de normer for adf erd som skal til for å klare seg godt i dette systemet.De har mind pågåenhet, Lind re selvsikkerhet o mer uklare fremtids planer enn mennene har. I tille g g er det kvi nene som får den vese n tli gste arbeidsbelastningen om de får bar i studietiden . Det gjelder selv o deres studentmenn i: teorien er aldri s å mye for likestill{ng .

Vi vet ikke hvor det blir av de jenter som faller fra i studie tid Men vi vet at når studenter får barn , ~ r d et f Ørst og fremst kvin nens studier de t går utover .

Lærestedene kan ved praktiske til tak gjø r e det enklere for kvinner med barn å ful lfØre sine studi er.

Opprettelse av flere daphjem s plas e r, konsentrering av forelesni n~e innenfor den tid daghjemmene e r åpne , r eserver te lese salplasse r f st u dentforeldre . Al t dette er til tak som spesie lt vil vær e til for del for studen t jen ter. Ved innfør a v slike tiltak kan en antage lig oppn å at kvinner i stø rr e prad fullfØrer sine studier .

Men Økt fullf Øringsgrad blant jentene medfører ikke automatisk at andelen kvinner som rekruttere t i l de vitenskapelig~ stillinger bli r større. ~ e færreste menn vil tåle å ha som partner en kvin ne s gjør det bedre enn dem på et sam men l ignbart omr åde , enten det nå gj el der oppnådd eksamensresulta t, e ller det gjelde r lØnn og status] yrke. De tte vil kvinner, be visst eller ubevisst, r ette seg etter , o g det svekker konkurranselysten ytterligere.Kvinner som Ønsker å gjøre karrier e i dagens akademiske milj Ø, DØr la være å gifte seg, ikke få barn , o g helst ikke bo i nærheten av sine egne foreldre .

Alle slike nære relasj oner kreve r kvinners tid på en helt annen måt enn menns. Den kvinne som vil til topp s i sy stemet, s elv uten spesielle familieforpliktelser, må

ike vel pass~ nøye påohvordan h~n ruk e r s in tld. Det flnne~ r:emllg llt i d mange rundt en ogsa l der: k de mis k e verden som trenger hJelp, t;t t e, personlig oppmerksomhet og mun tri ng. Som kVlnne er en PPloa lise rt til å stå tildisposi)5 o n for andre mennes k er me d Sln )~ og d ette adferdsmØnster må ~y ~e s om en skal gjøre akademisk lrr i ere. o

l o ss gj ø re det tankeeksperiment fo r esti l le oss at de kvinner som mmer ti l de akademiske læresteder l ike må lbevisste og like konkurn se orie n terte som mennene. Hvorn v ille da miljØet være? Konkurnse n på alle plan ville bli sk il lig s terkere og miljØet ville i harder e o Ønsker mennene det, Ile r er de bedre tj en t med sys tems l ik de t fungerer idag? a kademi sk e læresteder kan endre n sk je ve k jØnnsfordelingen noe d å inn fø re kjØnnskvotering på i ke nivå , dvs. a t en ansetter en det kjø nn som er i mindretall i il l ings t ypen om det finnes en al ifiser t sØker . Et forsiktig rs l ag i d en retnin g har Likestil ngs komi t een i Bergen fremmet o tt e fo rs lag har vakt sterk mot an d, ug det er ikke uventet, da s l ikt p rinsipp vil bryte med me n om at " den beste vinner". e r sko l ene har hatt kjØnnskvot e l I l: on ne ande len (skravert) på for °e lli ge nivå i det akademiske a nningss ystem i 1972.

c ring ved opptak av tiye studenter i lang tid, her til fordel for menn, og det har vært akseptert. Om Universitetet i Bergen vil gå inn for kjØnnskvotering er enda ikke avgjort.

Et universitet med halvparten kvinner i ledende stillinger og halvnarten menn i de underordnede, vil, om det skulle la seg realisere, dntagelig se helt annerledes ut enn vårt nåværende. Den hierarkiske struktur måtte vært "~latet ut", slik at det var færre stillingsnivå å konkurrere om . HvilKe konsekvenser ville en~ slik endring ha for universi tetets "produksjon"? Det er mulig at det ville bli mindre produksjon, ffiålt i antall skrevne ord, n, en det er ikke dermed gitt at den vitenskap som ville produseres ville være av dårligere kvalitet.

Ved å minske fordelene ved sterk individuell konkurranse kunne fordelene ved samarbeid komme tydelige re frem, c g det er jo mulig at flere i fellesskap presterer bedre vitenskap enn summen av de enkeltes innsats. Det er kanskje mulig at et personlig engasjement i modell- og teoriutvikling kombinert med oppmerksomhet og hensynsfullhet overfor samarbeidspartnere kan være like fruktbart for å produsere god vitenskap som et tilsvarende engasjement kombinert med en sterk karriereorientering.

2,5% av professorene 4,1% av dosentene 13,8% av mellomstillingene 11,8% av stipendiatene 15,9% av vit.assistenter av uteksam. kandidater 31,1% av studentmassen

de: s t i l li n g nr. l fra Likestilp,skomit een ved Universitetet r ge n, s.23 .

47,3% av artianerne

41

LIKEVERD, TJENERSINN OG KJÆRLIGHET. OM BIBELENS KVINNESYN av stud. NHH Pålstorrusten

Bibelens budskap er et budskap om kjærlighet. Kjærlighet er i dag et forflatet og devaluert begrep, mens ll ibelen forteller om ruds store kjærlighet og om den kjærlighet som han vil gi mellom mennesker og mellom mann og kvinne. N~ r ruds kjærlighet vrakes, kommer i stedet vAr egoisme inn, og med den: prestisje, selvhevdelse og misunnelse . I de tilfelle ka~p om lØnnsregulativer, "del av kaLa" og egne rettigheter f0res uten ansvar og syn for det felles beste, har det rot i egoismen.

Kamp kan v~re bra og nØdvendig , men rud viser hvor denne kanpen særlig skal fØres: mot v~r egoisme, mot v~r selvsentrerte syndige natur.

"Tjen hverandre.!" byr Bibelen. Jesus vasket disiplenes fØtter som et t egn pil sann kjærlir,Jlet og ydmykhet. Han so m var ruds egen sØnn tok p~ seg en tieners skikkelse. Dette er lederskan~ts paradoks: [n leder i ruds rike er alles tjener, ved sin ydmykhet og sitt tjenersinn viser han ikke unllerlegenhet, men storhet, Det te gir grunnlaget for sant likeverd 'm ellom mennesker! sitt bilde skapte rud menne skene, til mann og kvinne skapte han dem. ~ ann og kvinne tilsammen avspeiler ruds sanne natur. Overfor r ull er man n og kvinne like verdifulle, som ruds harn stilr de like overfor Ilam.

Iler er ikke jode eller greker, mann elle r kvinne, dere er alle 6n i Kristus, sier Paulus. lliant mennesker skal mann og kvinne verllsettes like hOyt. Samtidig taler Bihelen om at de kan ha forskjellige oppgaver og funksjoner. 11an og kvinne er skapt forskjellig: de utfyller hverandre. funksjonene de har kan nok I

42

ha forskjellig prestisje og ansee l i vår verden , men det er vArt samf og vår oppdiagelse som dikterer os hva som for tiden er mindreverdig .

Bibelen lærer at alt arbeide er li nØdvendig og verdifullt. Ilusmo ren settes like hØyt som yrkeskvin nen, arbeideren or. bedriftslederen o g vice versa.

Nå r Gud gir retningslinjer i si tt ord, er det ikke for § gj~re live t vanskelig for oss. ruds vilje e r god og fullkommen, han vet hva s om tjener oss best . rud har en vilj e også med ekteskapet. Skaperen sa : Derfor skal mannen forlate sin f a og sin mor og holde seg til sin hustru , og de to skal være ett .

I et ekteskan er det altså ruds mening at de ikke lenger skal væ re to selvstendige og egenr å dige in di vider ned nøye regul~rte og de fi ne rettigheter og plikter overfor hve andre. rud vil skare et harmonisk ekteskap der mann og kvinne leve r i tjeneste for hverandre . Det sk je der fundamentet får være Jesus se l og hans tjenende sinnelag f5r pre dem.

De r.if te kvinner skal underordne' sine me nn, skriver Paulus . De tte kj ente orllet er mye r.lisbrukt . ' ,la) synes ~ n ene at 6rdet gir ~a nnen tillatelse til ~ undertrykke . ~e n plikt for den ene m edf~rer ikke re for den andre! Om du kjØrer p5 fOl kjprsvei, gir ikke det deg rett t i A kjØre ned alt so m ko mm er . i elin vei. Tvert i rlOt har' Bibelen noen sterl:e ord til manne n: han skal e J:e sin hustru som seg selv . lian s, gi seg til henne, tjene henne på I me mAte som Jesus tjente oss og g sep, seiv for oss! lIans ho l dning 5

llts § vær e en ganske annen enn under' ryk }:erens ! Forholdet skal ikke være ;re g e t av ma k~ og,selvhevdelse, men IV r es pek t , kjærlIghet og tjenerjinn • . i l eser om mange kVInner i Bibelen. es US had de o ~ te kontakt med kvinner, ,r han s J10 1dnlng var den , samme som I ~ er f or menn. Han hadue nære venner l ant dem UTarta og I'aria), helbredet em tjen te de m, ~iste dem alltid ~s; e kt og kjærlighet. En av dem v,r en s amar it anske kvinnen (Johs. 4). ti l snak ke en ukjent kvinne slik esU S gj o r de var hØyst uvanli g , hun li r derfo r svært forbauset. En anen gang , red der Jisus en kvinne fra hl i ste i n e t. Han har omsdr g spesiIt for sa mfunnets utst ø tte, un~er­ ry kt e, f o raktede, de so m har tun g t bære. Vi ser o gs å at det ~ar kviner s om fØ rst fikk se Jesu tomme grav ~ f i kk i opp drag å gå med budskap il " hrØ dre ne". Og de fØrste so m ot t ok e~ an g eliet i Europa var ~vin­ er.

innpass, er kvinnenes plass som re gel lan~t fra lik~verdig. " ; ~ s~akker om "kvinnefrigjØring". ' l n a sp 0 rre: frihet fra hva og til hva? Det er godt og riktIg at kvm:nen får frihet til utdannelse adgnng til alle yrker, lik lønn' for likt arbeide, samme sosiale anseelse og rett til ikke å bli utnyttet til spekl!lati.ve formii l (reklame, pornog rafl) •• "en Ønsker vi en frigjØring som ogsn betyr frigjØring fra an~var, normer og moral? Bibelen sier at ikke å fØlge de retningslinjer ~uu hRr.sa~t ~or sin skapning, men h~ller, il ga sIn egen vei, ikke fØrer tIl ~rlhet, l:1 en til .trelldom og avh?ngl ghet RV se g selv og sin egoistIske natur. "Til frihet har Kristus fri g j?rt oss", sier raulus, " men bruk Ikke friheten til A dyrke din e gen egosentriske natur, men tjen J.lv?ran d re i kjærlighet!" En slik f rIhet vil virkelig tjene kvinnekampen til gode!

vi nn en har utvilsomt vært mye underrykk et opp gjennom å rhundrene. Kirens me nn har ik ke p å noen må te vært let t f r i . Lg ne hensyn o g man gelfullt UdS fo r~ ol d ,har g ~ort a t sann kj æri eh et Ikke har f ~ tt fylle alle ris tn e og pre ge deres f orhold til fdm e~ ne sker: D er~s holdninger o g ~ n d ll n ger, mn o ~ s a forst a ~ ut fr~ e r ~ s samtI d . LIk e vel er Jeg over~v l s t om at uten evangeliet ville ~k e kvinnene hatt den posisjon de r?S S a lt h a r i dag. Jesus satte I nne ne me get hØ yt i forhold til 'n samti d . Og vi ser at i de land r k ris t en domm en a ldri har hatt

Bevisstgj Øring er positivt men en be!isstgj Øring til selvdyr'ing er tVIlso m. BevisstgjØringen bØr være ii finne kvinnens plass i ~uds skaper !erk, og den er ikke som sangfuglen l " Duk kehjemmet". rud vil at kvinner (o g menn) skal være forstandige, tenksomme mennesker. Nen kvinne frig j~ring m0 ik ke gå ut pii li gjøre kv~nn~n Ilk mannen i ett og alt, men fInne frem til hva kvinnens ~pesielle plass i skaperverket er: En pla~s i harmoni med mannen, skaperVerket og Skaperen; Et liv med ~u d s kj ærli ghet i tjeneste for hverandre. r ørst da blir sant likeverd en realitet!

I

*

Stedet hvor alle studenter kan få sine behov for mat og drikke til LA VPRIS

:KoufaJ4 Jagbgvarer ~ I FOKUS

43

Form-annen har ordet Forholdet til HØyblokken har i den senere tid tilspisset seg.

Fø lgende uttalelse ble enstemmig vedtatt på foreningsmøtet 10.4.75: "NHHS samlet til møte 10.4.75 vil på det sterkeste ta avstand fra behandlingen av innføringskurset " Ø konomikken~ id~grunn­ lag og rammebetingelser" i Samfunnsøkonomisk Fagseksjon 10.3.75. Ved å vedta et innføringskurs som på vesentlige punkter avviker klart fra studieplanens intensjoner, h ar fagseksjonen unnlatt å vise reskpekt for vedtak tidligere fattet i HøYSkolens besluttende organer.

InRføringskurset var av avgjørende betydning for at studentene kunne gi sin tilslutning til den nye studieplanen. Etter behandling av kurset i Samfunns~ Økonomisk Fagseksjon er det klart at grunnlaget for denne tilslutning er vesentlig svekket.

NHHS krever at Samfunnsøkonomisk Fagseksjon snarest tar opp inn~ føringskurset til ny behandling i et ekstraordinært møte.

NHHS krever at det da vises respekt for de vedtak Høyskolen tidligere har fattet i studieplansaken."

Studentene har tre representanter i SamfunnsØkonomisk Fagseks jon og i Reglement for avdelingsstyret heter de t i § 15, 2 . 1edd, at to medlemmer i fagseksjonen kan kreve møtet innkalt. Studentrepresentantene ba på bakgrunn av vedtaket i NHHS om at innfØringskurset måtte bli b ehandlet på et ekstraordinært møte i SamfunnsØkonomisk' Fagseksjon, men dette ble av styr~t i fagseksjonen avvist fordi man ikke fant at

44

det foreiå gode g runner til å avholde møte.

Det står i ovennevnte reglement ikke noe om at det tilligger styret i fagseksjonen å vurdere n ødvendigheten av å innkalle til ekstraordinært møte.

Skal bestemmelsen om at to av medlemmene skal kunne kreve møtet innka.l t ha noen som helst verdi, ~å en gå ut fra at det er hos disse en vurderin g av berettigelsen og behovet for et møte må ligge.

NHHS ba deretter om at innføringskurset måtte bli behandle t på møte i Øko nom isk Avde lin g 1 8 .4.75.

Når dette leses er utfallet av dette møtet kjen t, o g det er å håpe at man har f unnet en l øsninE på prob lemene. f erine saken har imidlertid reist helt fundamentale sDørsmål av prinsippiell ka Ra kter .

Studentene er representert i HØy skolens ulike organer fordi man har funnet det rimeli g at studentene skal ha muli ghet til å påvirke og være med på å fatte beslutninger som direkte angår deres egen arbeidssituasjon.

Denne mulighet er imid lerti d svært begrenset, id e~ stude ntene i alle Høyskolens besluttende organer kun ut~jø r et lite mindretall. Så le d es er studentene alltid avhengi av stø tte fra andre for å vinne frem med sitt syn, o g -en konse kvens er også at HØyb lo kken alltid vil kunne avg 4Øre en sak til sin fordel.

D bes l ut nin g er som fattes i HØY-

b ~o kke n b lir likevel ofte til som

et komp rom~~s mellom de ulike syn. <t udiep lansaken var nettopp preget ~ v e n sl ik tautrekking mellom a ar t ene . J ppfatningene om hva et Piv i løkonomstudium skal inneholde sar na t u rlig nok delte, og dette ~av seg utsla g i ulikt syn ~å utf ormi ng en av den . nye studleplanen.

Et t er e t om f~ttend e arbeid kunne det im id ler t ld le gges frem et fo r slag til ny studieplan som alle par ter k unn e g i sin tilslutnin g .

De nne pl an ble så behandlet i Hø yskol e ns orga ner før den ble vedtatt f ø rst i Økonomisk og Alme nn Avde lin g og til sist i Koll egi et .

Og her e r je g ved de t p rinsi pp i e l le . rla n må ku nne vente at HØyskole il se r seg for pliktet av fattende ve dta k og at de t arbeides for at di s se resp ek teres. Etter studenten es opp fa tnin g unnlot man nettopp å vise sli k res pe kt ved behandlingen av in nfØ ringskurset i Samfunns~ k ono mi sk Fagseksjon. .

Nå r stu de ntene av enkelte kritiseres f o r å v is e man g lende respekt for det ved tak som ble fattet ved benan dli ng en av i nnfØrin g skurset i Sa mf un nsØ konomisk Fagseksjon, er ikke de tte bare å sette saken på hodet, det v is er en total man g el på for s tåel se for hva saken egentl i g gje lder .

Det er nemli g fa g s eksjon en se lv, og slett ikke studen t ene , s om ved å ve d ta et innfØri ngsk urs i strid med stud ie~ lane ns in tensjone~ viser mangel på re spe kt for tidli gere vedtak.

Skal stude ntre pr eSentasjon i HØyblokk ens bes luttende organ ha noen h ensikt, må det være en f o ru ts e tning at studentene har visshet fo r at de be slutninger som f attes ad demok ratisk vei respekt ere s . De t ~r av stor prinsipiell be t ydn ing at HØyb lokken ikke ak s ep terer at man setter seg utove r tidli gere vedtak, noe som vil i nnebære at studentenes påvirk nings mul igh et blir sterkt red use r t og de n demøkratiske sak sgang uthulet på det groveste.

Når de tte er s a g t vil jeg få avs l ut te med å understreke at

forholdet og samarbeidet mellom studentene og HØyblokken jevnt over er godt og at studentene i mange saker mØtes med forståels e.

Det er nettopp for at et slikt forhold skal kunne opprettholdes og utvikles at det må vises respekt for de avgjØrelser man i fellesskap kommer frem til.

Arene går og planene for den påtenkte og forgjettede idrettshallen ved NHH ligger fremdeles og samler støv i en eller annen departementsskuff.

Vi har banket stØv av de papirene vi. har overtatt fra tidligere styrer og sammen med konsulent Furnes har vi utarbeidet et forslag til et brev til departementet. Gamle argumenter har fått en oppusnin g og et helt nytt har kommet til.

Behovet for barnehage for ansatte og studenter blir stadig mer presserende og vi synes det ville være naturlig at man så de to prosjekter i sammenheng, b l.a. pv kostnadsmessige grunner.

Brevet ble forela g t Kollegiet som vil behandle . ~et på nytt etter at man har foretatt visse endringer og innhentet enkelte tille ggs opplysninger.

Arbeidet med en form for bedriftsl e ge ordnin g for studentene lunter bedageli g mellom alle de som må kontaktes i sakens anledning. f orhåpentligvis vil det fra' HØyskolens side være muli g å finne passende lokaler ... o g da mangler vi bare en doktor og utstyr: Ettersom dette er et økonomisk spØrsmål og Sams kipnaden vil måtte stå sentralt ved finansieringen, e r kan~kje ikke tiden den aller beste for å langere prosjektet.

Den tradisjonelle oppramsing av avholdte foreningsrnøter: 6. 3.

"Limits to growth" , Jør~en Randers viste kurver og fortalte sammen med professor Agnar Sandmo og forsknin g ssjef Helmer Dahl. f lere studenter hadde heldigvis såpass man g lende vitenskaplig respekt at de deltok i diskus jonen. Konklusjon: Det får være grenser ... men hvor er de??

4S

10.3. "Norsk selvforsyning og jordbrukets plass i olje-NOrg e o~ en sultende verden." Stortingsrepresentantene Torstein Tynning op BjØrn I~neberp sna~ket matforsyning bÅde nasjonalt o g globalt. r et ble etterhvert riktig sent op det var nok mange som ble opptatt av de lokale matfors yningene og evakuerte opp på kj Økkenene pÅ Hatleberg. rØr vi var kommet s A langt, ~ adde vi disku~ tert 3 resolusjonsforslag om for1,01dene i Portugal som etter mye om og men ble til en uttalelse som ble vedtatt enstemmig. I et politisert studentmlljØ er det positivt at man av og til kan kaste prestisjehensyn og taktikk på båten og samles når man i hovedsak er enig.

J g når det g jelder Portugal var alle enige om Ønsket om en demikratisk utvikling i ~andet. ~ evnes kan også en uttalel~e som fremhever behovet for at man o g så på NHH arbeider for å fjerne kjØn~ rJ sdiskriminering og fremme likestiling.

Som se~ sØmmer et student~amfunn mæd respekt for seg selv, var formaldebatten en vesentlig del også av denne saken .• som til~ lutt bel vedtatt med stort flertall.

10. 4 . "Reklame- informasjon eller manipulasjon?" Innledere .var Joacim Holter fra Reklamebyrået Holter, Young & Rubicam, Olav Benestad som e~ formann i"Aksjonen for Sann reklame" o g Lars OftedahlBroch i Forbruker og Administra-, sjonsdepartementet.

I debatten som fulgte de tre innledningene ble det manipulert, informert og reklamert i kjØnn forening. bei var enighet om ai reklamen inneholdt,elementer både av informasjon og manipulasjonmen ikke om hvilke~ del som var den dominerende. Hvilken kateg ori " Colgate som gir en rin g av selvtillit" ~ Ører til, og ikke minst "alle gronkene som er kommet til byen" '< Ører til, ble det opp til den enkelte å av g jØre. . ~rkedsfØring hadde imidlertid stått sentralt tidligere på dagen.

På revisjonsmØtet som startet allerede kl. 16. 00 prØvde tid-

46

ligere pamper å bygge opp ~t troverdig "image" overfor publi_ k um mens andre var opptatt av å tvil omkring produktets (gamle tillitspersoner med sin semester rapport) holdbarhet. Styrets såkalte dugnadsutgifter ble det springende punkt. t ~ns noen men at pilsen hadde flommet i forrige semester kunne de anklag_ ede bedyre sin edrulig-het.

Enkelte mente sågar å kunne påvis klare sammenhenger mellom tillits personers drikkferdighet og deres politiske oppfatninger.

Skal en trekke noen konklusjoner fra revisjonsmØtet må det bli at det er behov for en aVklaring.

Med klare retningslinjer vil man kunne unngå de stadig tilbekevendene ' debatterom styrets rekvisisjoner. FØr en foretar en offentlig svstraffelse av tidligere pamper skal man også ha i tankene det stor~ arbeid de samme personer nedlegger til NHHS' s beste. Vurderes rekvisisjonene i et slikt lys blir de for små å re g ne. hevisjonsmØtet var ferdig ved halv syvtiden og allerede syv begynte det -ordinære forenin g srnØt FØr foredragene som jeg har nevnt ble innfØringskurset beha~dlet og den . vedtatte resulusjon skulle gi tydelig uttrykk for hvordan studentene ser på saken.

Videre ble det vedtatt en uttalel med oppfordring om at det avholde en folkeavsemnin g for å av g jøre om Ber g en Storkommune skalopplØs NHHS vedtok å anbefale befolkning å ste mme for et forslag om opplØ nin g .

Innsamlin gen " Fyll mager - i kke graver" sto o gså på pro grammet, sammen med forsla g til resulusjon til Vietman ble saken utsatt til forenin g smøte uken etter.

Det stunder mot val g og ikke min mot eksamen. Forhåpentligvis vi valgfeberen gripe om seg og blan se g med eimen av panikk o g svett som driver rundt i lesesalene. oss som ikke har tilbragt så mye tid over pensum er 'det fristende å g jøre Bulleredaksjonens eksame motto til vårt e get: "Måtte de siste bli de fØrste ..• "

Knut

Kloster

Oslo - , Bergen - BodØ - Elverum - Hammerfest - Harstad- Haugesund - Kristiansand ' Skien - Stavanger -Tromsø -11'ondheim - Tønsberg'" Ålesund,

Regnskapsmaskiner- Faktureringsmaskiner - Kasserermaskiner Konto(computere - EDB-anlegg ~ Terminaler med display; print og CPU - Registreringsmaskiner for: hullkort, hullbånd, OCR og magnetbåndkassetter,

-og over 5000 fornøyde brukere Dobbelt bokholderienkelt med Kienzle _~iIIi

I=.nI

Hovedkontor: Kienzle Datasystem AlS, Trondheimsveien'l54, 0810 5. Telefon: (02)379480,

47

-

~

BERGENS TIDENDE - et studium verdt!

SKIPSMEGLERE BERGEN

OSLO

JOACHIM

~m(~&~~