K7 nr 02 - 1978 by NHH Alumni

nr. 2 %978 .ges

Organ for

andelshĂ¸yskoles Studentforening

-r ." ....

OM VÆ:RET.. ORGAN FOR NHHS NR.

2 - 78

REDAKSJONEN AVSLUTTET 22. OKTOBER

I REDAKSJONEN: PER OTTO LARSSEN INGRI D NORSTE IN SVE ND AUBERT TEGNER: BJØRN I. BASBERG FOTO: TERJE STORJORD TRYKK: NHHS-TRYKK

DEADLI NE NESTE NUMMER: 15. NOVEf1BER.

Mangelen på ko ntinuitet skaper store pro b lemer arbeide t i studentorgane ne. Hyppige ' utskiftnin av styre r, komite er og r e daksjoner fØrer til a tida går med til å skaffe seg oversikt o v er op gaver og arbeidsmåte. Of t e rekker man ikke å b skikkelig varm , i t r ø ya fØr funksjonstida e r ov

De nne mangelen på kontinuitet har vært spesiel t tydelig i tilfell e t K7 Hoved. De to numr e ne so~ er komme t ut i " moderne tid" har vært frittstående temanumre, hovedsake lig med eksterne bidrags yte re. De t e r innlysende at en a v is som komme r ut spora disk ikke blir b e traktet som et e g net f o rum fo r d e b a tt, og debattinnleggene har da ogs å uteb li tt. De tte f Ører i sin tur til a enhver ny r e daksj o n må ut på leting ette r s t off , uten no e som he lst s tartgrunnlag fra forg jenge r ne. Re sul t atet bl ir gjerne lav u t givelses f r e kve K7 Hov e d var me nt å skull e vær e e t organ f or fa gl i g d eba t t ved NHH. Di ss e j n t ens jone ne h a dde d e n sitte nde reda ksjon t e nkt å fØlg e opp. K7 bØl k u nn e gi et bru kba rt bilde av "hva som rØ re r s e h e r ve d HØysko l en. Et slikt b i lde k a n man d ann e ved presen ta sjoner av in s titutt e r, avd el i nge r me d vid e re, deb attinnle g g fra stude nte r o g ansatt e, bokanmelde i ser, etc .

Men fremdeles er kontinu itetsprobleme t der. FØr K7 k an fylle oppgave n som f agl ig o rgan o g bli etabl e rt som sådan, må ma n si k re a t b ladet kom me r u t jevnlig. I e t i nnlegg i Bulle for noen uker siden ble det ski s sert noen forslag om hvo rdan problemet kan l Øse s . Blan t a nnet ble det foreslått å trekke HØysko l ens administrasjot inn i a rbeidet. Reaksjo n ene på innlegget er av en eller annen grunn uteblitt. "Al l e s nakker om været , me n ingen gjør noe med det", heter det vi sst nok. " Ingen snakker om K7 Hoved, og det har si n e gr u nner" - er det en brukba r analogi?

FATTIGE OG RI KE LAND TO ULIKE PERSPEKTIV. AV KARL PEDERSEN

AV ARNE SELVIK

ERAT DEMONSTRANDUM. AV EIVIND STENSHOLT

,I - HVA ER DET?

VI LØKONOMUTDA NNINGA OG SMÅI NDUST RIEN. AV HALVOR UTGÅRD

NGENNHH-REKTOR HAR HATT FØRER KORT ". INTERVJU MED REKTOR OLAV HA RALD JENSEN

KANMELDELSER

Studiet av fattige og rike land:

TO ULIKE PERSPEKTIV Av KARL PEDERSEN I synet på rike og fattige land o g forskjellene mellom disse finnes det i dag et utall fors kje llige teor i er. I d e tte innlegget v i l jeg argume n tere for at de t (i alle fall i prinsippet) er mulig å de le alle diss e t eo r i ene i to grupper, da etter hvordan d e forklarer hvorfo r noen land er rike og andre fat t ige og hvordan de mener pro ble me t skal kunn e lØses. Statens offen tliga utredningar i Sveri ge (SOU 41 /7 3) ga i 1973 ut en rap port me d tittelen "Forskning for utve ckling ". I denne rapporten legges det stor v ekt på en slik todeling. Den bruker betegnelsene den deskripti ve skolen og den st rukture ll e skolen i st udi et av r ike og fattige land. Jeg skal kor t skissere hva som kjennetegner de to skolene. (For en kritikk av denne todelingen, se Hats Lundahl og Bo Sodersten: "Forskning for utveckling" i Ekonomis k Debatt nr . 2/74).

e n eller fl ere av disse dimensjone l forbedre s . I sammenlikningen mel l om rike og fe tige la nd, i mpliserl'l- dt>tte synet. c (kl: som ma n g l er i fatt i ge land, e r de t me r eller mindre ove rf lod på i rike land. FØlge l ig anbefales de fatt i g e land A Øke k o ntakten med de rike f or å få del i der e s erfaringe r. Utvikling blir 5åledes et spørs mål om overfØring a v kapital, teknologi osv. fra rike t i l fatti ge la nd. Implisitt i denne typen t eo ri, ligger det en antakelse om at ethvert lands utvik l i ngsprosess fra et li t e til et mer utviklet samfu nn prinsipielt er de n samme uansett tid og sted. DEN STRUKTURELLE SKOLEN

Den stru k tu relle skolen derimot, definerer ikke fattigdo m som et DEN DESKRIPTIVE SKOLEN mangelproblem, men heller som et re las j onsproblem. VerdensØkonomien Den deskriptive skolen defin~rer f atbe traktes som en struktur hvor de t tigdom som en uforde laktig pla s sering finnes ove ro rdn e de ( ri ke land) og langs en serie d ime ns jone r: ~ . - økonomiske (investeringsnivå~ nasjo- underor dnede aktØrer (fattige land ) Samhandel (i vid fors tand) mellom nalinntekt o . l . ) de overordn ede og de underordnede - teknologiske (produkt i vitet o.l.) -- demografisk e ( fØdselst a ll, dØdsfall, a ktø r e r i denne strukturen er ikke på like vilk år - de overordnede befolkn i ngsvekst o.l.) får mer ut av denne samha ndel en enn - sosiale (helseforhold o.l . ) d e unde rordnede, dvs . samhandelen - p syko lo giske (prestasjonsbehov, e r asymmetrisk. I dette perspektivent re p re nØrkrefter o.l .) . e t blir rikdom og fa t t igdom to ij vilke(n) av di sse dimensjonene den lI nkelte t eo r etike r i nnenfor denne sko- s ider av samme sak. j en legger vekt på,varierer. på samEn forutse tn ing for at e t fattig ~\e måten som et fattig l and karak land skal komme igang me d en utt eriseres av en ufordel akti g plasv iklingsprosess er her e nten at se ring langs di s se dimensjon e n e , d e ts posisjo n i den eks i sterende u å karakteris e res et ri kt land aven strukt uren forandr e s t il det bedre, mer f orde laktig pl as s e ring. Utvikeller at de strukturelle forbinlin g (som pro se ss) betyr i dette p e rd els e ne med de overordnede aktØre ne spektivet at et lands pos i sj on langs brytes.

FOTBALLKAMP ELLER MARATONLØP? Den o ve nfo r n evn t e s vens ke offentlige ~tr ed ning e n billedliggj ør disse t o prins i ppielt forskj~llige tilnærmingsmåte n e på følg e nde måte (s. 21) : - De t deskri ptive syn e t kan sammenliknes med e n løpsko nkurranse hvo r all e h ar starte t fra samme u tga ngspunkt men hvor noen har s akket akterut på vei mot målet. - For å beskrive det strukturelle synet , kan vi forestille oss noen pro fesjonel l e fotball-lag som s piller sammen i en serie. Noen av disse er mer framgangsri ke enn andre og drar således s tørre publikum, noe som medfører større inntekter. Følgelig kan de tilby sine spillere bedre tren ingsmuligheter, bli enda mer framgangsrike og tjene enda me r penge r. Dette medfører at de har råd til å kjøpe opp de dårligst e l agene s beste spillere, og sålede s b lir disse dårlige lage n e enda då rligere og får det stadig vanske ligere med å beholde sin posisj on i serien, fo r ikke å snakke om å f orbedre den. Det følger av denne ill u strasjonen at den strukturel l e sko l en betoner konf l i kten i forholdet mellom rike og f attige la nd , me ns den deskriptive sko l e n står for et mer utpreget harmo ni-s yn . UFO RENLIGE UTVIKLINGSSTRATEGIER? Når man s kal vu r dere diss e to skolene, så er det vans ke lig å ta et kate gorisk s ta ndpunkt for den ene og mo t d en andr e . Er det en be skrive l se av den faktiske situasjonen man e r ute etter, så sier d e t seg se lv at d e n deskriptive s k olen har noe for seg. Er man der imo t ute etter

en årsaksanalys e , s å s y nes den s trul turelie sko l e n å ha mer å bidra med I et slikt perspektiver den deskriptive skolen stort sett opptatt av symptomene på og i kk e de bakenforliggende årsakene til fa t tigdommen.Følge l ig ka n d e n vanskeli g fø re til de rik t ige konklusjone n e når det gjelder spørsmålet om hvi lke n strategi som må følges for at utviklingsprosessen skal komme igang. Hed et strukture lt utgangspunkt vil strategikonklusjoner trukket på bakgrunn av d e n deskriptive skolen, gjerne føre til en (i alle fall relativ) forverring av fattigdommen. Siden disse to skolene som nevnt peke r mot utvikl ingsstrategier som tilsynelatende er ufore nl ige , mener jeg d e t er viktig å få disku tert disse probl emene skikk el i g. Dette innlegget e r derfor ment som i nnledning til en debatt .

Ka rl Pe dersen. Sivi l Økonom NHH 1975. avdelings e k samen ( samfunn sØk .) 1978. Stipendiat NHH 1978 , samf . øk. fagseksjo n. Arbe ider s ærlig med u tvik lings - og ulikevektsøkonomi. HØy~re

101- hva er det'! Av Arne Se1vik IndustriØkonomisk Institutt er en av HØyskolens nærmes -t e naboer , både i fysisk og fagli g forstand. Instit uttet ble opprettet i 1 975 med formål: "A gjennomfØre utredninger og studier som skal bi dra til å skape et bedre og sikrere b ebeslutningsgrunnlag for de po litiske myndi gheter, offent-

Arne Selvik er fungerende direk t Ør ved IndustriØkonomisk Institutt, Bergen. Han er sivilØkonom fra NHH og cand. po lit. fra Un ive rsite te t i Bergen, og har tidligere jobbe t som bl.a. NAVF-stipe n d iat og som prosjektlede r ved IØI .

lige orga n e r, kredit tinstitusjoner , bedrifter samt industri '.~ ns og arbeidstakernes orgarli sas joner i spørsmå l som gje lder industriutvikling og forholdet industri/samfunn". Med dette utgangspunkt e r det startet opp et 20-talls prosjekter , som spenner over 5 pr i oriterte akt ivitets områd er : bransjeana l yser , småbedriftsforskning , regiona l industriutvikling, a rb eidsmarked- og sysselsetting sforhold o~ industripolitikk . Disse omradene representerer ipstituttets nåv ærende spesialise ringsfelt, og forskning på nye område r vil bli satt igang i takt med instituttets ekspans j on . IndustriØkonomisk Institutt har gjen nomfØrt studier av lavprisimport, innredn ingsindustrien , sysselse ttingsutvikl ing , kraftutbygging og kons ekvenser av eventue l l ilandfØri n g av olje for bare å nevne noen. Rapport er fra disse prosjektene er til gjengelig ved henve nd else til instituttet. IØI er nå i gang med studier av kvinner i industrien, kraftinte ns iv industr i, samarbeid mel lom småforetak, industriutvikling i byene, ensidige industristeder, etableringshindringe r og virk ni nger på investeringer av distriktstiltak. Disse prosjektene er nærme r e be skrevet i instituttets årsberetninger, forprosjektrapporter og arbeidsprogram. Dermed har IØI bare så vidt skrapt i overfla ten av det som finnes av viktige

indu striøko n omiske utfordringer, og særlig i forbindelse med beho v et for langsiktig industriog energi po litikk ligger det k r e vende forsk n ings o ppgaver foran os s . IØ I er en t'rittstå e n d e sta t li g i n st itusj d n med eget styre o g r Ad . Instituttet får d e t me ste av sine midler direk t e over s ta tsbudsj e ttet under Industride p artementets bevilgning, men ha r også inn t e k ter fra oppdragspr o sjekter (total budsjett f o r 1 9 79: 7 mill. krone r). Ek semple r på o p pdragsgive r e e r: d eparteme nter, o ffentlig e utval g , fy l ke~ og industrien s organ isas j o n e r~ P r osjekte ne har som regel e n v ar i ghe t fra ~ - 2 år og u tfø re s av e n fast stab f ast ansa t t e fors k ere, s amt prosjekt me da r be ide re på ti d s begrense d e e ng a sj e men t e r . For sk e r s taben h ar e n tve r r f a g l i g sammens etning a v øko nome r , g eog ra fe r, sos iologe r o g inge n iøre r og tel l er i hø s t 1 5 an s a tt e. I l ø p et av d e nær me ste å rene v i l d e t bli ansatt 2- 3 v e lkvalifiserte øk o nomer p r. år . . I ti l le g g t i l i ns titutt e ts egne a n sat t e u t f ø r e s en v i k tig d el av v irksomheten a v f or skere o g studente r ved an dr e i ~ s ti tus j o n e ~ Ha n de l s h ø ysko len e r instituttets v i kti gste samarbei dspa rtne r, og e n vesent li g de l a v a rbe ide t s o m hi tt i l har v ær t utf ø rt er bl it t t i l gjennom d e l t a kel s e a v Høys k o lens ans a tte. Me n ogs å f orskere og s tuden t er v e d a n d r e øko nomiske og tek niske f a gmi l jø i No rge o g ut l ande t deltar i

økende grad i instituttets arbeid. I d e n første tiden førte Industri ø kono misk institutt en noe omfl akk e n d e tilværelse i Hø ybl o kke n, Paviljonge n og Høy skol e ns l okaler i Me rinobygget . I dag 2 dis p~n e rer IØI s el v ca . 2 . 0 0 0 m me d moder ne kon t or- o g u n dervisn i ngslokaler i Me rinobY1get, o g leier ut 700 - 800 m av di s se til NHH. Ins t ituttet e r i disse dage r i ferd med å kj øpe inn nytt EDB-utsty r sammen me d NHH og vil sannsynligvis få en 30% eierandel i Høy s kolens d a taanl e g g. Og så på andre fe lte r er der et go dt s a marbe id med Hø yskolen. De t er in gen h e mme l igh e t at I n du striøkon o mi sk I nsti t u t t h ar h att s i ne oppsta r ti n g s vans k er . I løp et a v de c a . 2 ~ å r det h ar fo re gått fo rs k n ing ved ins t itu t t et, ha r både f ors ke re og direktø r er komme t og g å tt, og det ha r vært lange o g vanske l ige avkla r ingsdebatte r inte r nt o g i i ns ti tuttet s sty ri n g s orga n er. Det syne s s o m o m de n v a nskeligst e s t a rt fase n e r over , og arb e idsv i l k å rene ved instit ut t e t er gra dv i s bli t t b edre . Det v il imidler tid all tid v i l l e k unne s t å s t ri d o m i nst ituttets f u n ksjon og de f o rs k n ings p rosje k t er s om t i l enhv er ti d u t føres d e r. Det er å håpe at ins tit ut te t s a rb eid kan bi d r a til å inte n sive r e deba tten om i ndu s t r i ens f remtidi ge mu l i gheter og probl e me r i norsk Økon o mi , o g at I ØI kan tj e n e s om e t b i nde ledd me llom f agmi l jøet v ed Hand e l s h øysko l en og b e slu t ningstakere i i ndus t rie n , f orval t ningen og org a n isa s jon ene .

quod erat emonstrandum EIVIND STENSHOLT: I l øpet av fØ r ste semester ved HØY skolen hender det visst at den nye s tudent ser opp fra sine ma triser og integraler og tenker a t veien f r em til sivilØkonomstatus og i n nsats i landets næringsliv foreløpig ikke f or t oner seg aldeles som ventet. Såvidt j e g forstår er dette noe av bakgrunnen for dt K7'c r ndaksjon Øns ket noen o r d f ra lære rhold om sivil øko noms tudi e ts propy leer, d v s. me t odekur se t i mat e matikk, til gl ede (?) for d e m som på disse tid e r tr e d e r inn i t emplets hall.

nye studiepl ane n. En komite med to fagl ærere f r a me t o d e kurs ene i ma t e mati k k og sta t is tikk o g e n Økonom fr hver av f agseksj one ne saumfor p å ny både metode kurse ne og s ivilØk o no mstudiets behov fo r "metoder " . Matematikk- kurset fortsatte prakt i s~ talt ue n dre t s l i k de t va r b l itt e t te ligne n de ko mitebehandling i 1 9 73. Ordning e n me d Øv elses grupper er av e ldre dato ; de for e gikk opprinneli g i studentforeningens regi , men ha r n lenge hatt e n plass på de n offis i e l studieplan.

Kanskje var kursets gaml e b e tegnelse " J orberedende ", bedre i den forstand at d e n ikke f o respeilet noen umiddelbar avkastn i ng i form a v bedre gre p på ho vedfa g ene. Hotive ring e n, som det nå skal he te, kommer jo i fØlg e studi epl a n e n hove dsak e li g s e n e r e . s å er det da kans kje på s in pl a ss e n gan g i blant å minn e om hvordan metod e ku r se ts form og innhold e r b l itt t il. Sis te gang kurset va r i stØp es k jeen s k jedde det i forbindelse med den

"Hode l lbygging " vi l si å bes k rive de (økonomiske) virke l ighe t man stude re med et sett av begrepsdan nelser o g tagelser.En modell bØr være reali st i sk, dvs . gi e n akseptabel gjengivel s e av d e t utsnitt av virk e lighe t e den p ås t å s å r e pre sente r e . I s eg se er en mo dell e t mat e matisk obj e kt. Den er de rfor som oftest p r e s e nter t i vanlig mate mati sk språk: va r i able og fu nk s jon e r er k nytte t samme n ve d ligninger e ll er u l ikhe t er . St udie t av modellens egens kaper e r en mat e matisk oppgave .

Eivind Stensho l t , f. 1938, er hØyskole k to r i mat e ma t ikk . Han ble ca nd.r e a l i 1 96 4 og dr . philos . i 1977 . Ha r vært ansatt ve d NHH s i d e n 1 967.

Hetodek u rset skal g i den Ønskede b ak grunn for slike studier s enere, f .ek i mikroØko n omien som ikke kan te n k e s uten gjennomgangstemaet "maks i "meri ng under bibe t inge l ser". Studie pl ane n gjengir nØyak t ig og onjektivt de t stoffet som ska l tile gnes. Hen d e t synes a ll tid a ktue l t å komment e r e arten av tilegne l se . Kursopplegget k ri tiseres u nde rtiden for å v~ r e preget av bevisføringe r . Dette e r f or d et fØrs t e f a ktisk ga lt men gir f o r så vidt for e l e s e r ne e n viss "f eedback": d e t e r no e n s o m ikke f år tak i h v a et b evis e r. De t me s te av for e l e sninge n e går med ti l å f å fr e m meningen med definisjone r o g teore mer og plassere dem i forhoL

til hverandre i et helhetsbilde . Når et b evis virkelig blir forelest, tjener d e t gjerne flere formål enn bare å tv inge -auditori e t til å innrØmme rik t i gheten a v en påsta nd. F . e ks. er et i nduksjonsbevis for formelen n

E i 2 = 1/6. n(n+l) (2n+l)

både e n illustrasjon a v en va n li g resonnementstype o g en Øvelse i bruk av E-nota sjonen. Bete gnelse n "b evis " bruke & altså undertiden fe ilakt i g om alt som ikke er regneoppskrifter egne t til utenatlæring. Et bevis er simpelthen en begrunnelse for at en på stand er riktig. Fo r det annet v il et kurs preget av ute natlærte regneoppskrifter ikke h a noe n funksjon som metodekurs for d e t se nere studium. Man kan f.eks. lære seg teknikken med "Lagrange-funksjonen" oog dermed programmere seg selv ti l å utfØre visse håndgrep i vel til rettelagte, standardiserte oppgaver. Men dette er hensiktslØst o m man ikke forstår hva metoden skal brukes til, og a ltså er i stand til å i llustrere oppgaven med ni våkurver og res t r i ks jonsmengde . Og k an ma n fØrst det, e r d e t e nk el t å innse geometrisk at me toden e r r ikt ig . Dermed kan utenat l æri n gen sløyfes. Dessuten får man k ontr ol l ert at regningen er r i kti g . Den som nøyer seg med utenatlæring, h a r lite igjen f or i nnsatsen . Strukturert læring er Øko nomisk læring. Men da må man of t e selv gripe tømmene. Hvis man kommer til foreles ning el l er l es esal me d den vage hensikt å b e nytte no en timer til et visst a nta l l side r t e o ri el l er oppgaver, b li r utbytt e t rime ligvis mind r e e nn om man har sti ll et seg selv et kon k ret spø rsmål som f. e ks. :

Hvorfor er ln(xy)= lnx + lny? Rendyrket utenatlæring betyr i ntelle tuell abdikasjon. Det er inge n go d start på et studium.

Vanskelighete n e for metodekurset ska pes av den grunnleggende motsige ls e mellom studieplan og opptaksordning . Forsk jellige kategori e r av stude nte r har hØyst ulik e arb e idsby rd er for an seg når de s t ar t er l. s e ptember, og ifØlge studiepl a n e n ska l denne ulikh eten bli u tli g n et i l øpet av tre måne d e r . Hvis studiet skal gjennomfØres på samme normaltid og med samm utbytte av alle kategorier, må arbei pres s e t bli ulikt, men det er unødve dig å konsent r ere ulikheten til fØrs semester og e t t eneste kurs. En enke reform ville være å presentere "repe tisjonskur s et" i fØrste del av vårseme steret som en regulær del av unde r v i s ni ngen for dem som trenger me r t id. Fær re vil l e bli betegnet so "ette rs l e per e" og flere vi l le kanskj få e n po si tiv ho ld ning t il metodefa gene.

Siviløkonom. utdanninga o småindustrien Av HALVOR UTGÅRD Det e r vel få som har høyrt historia om den fortvilte småbedriftseigaren som ringjer NHH for å klage over sonen si n, den nyutdanna siviløko nomen. Sbnen e r i ferd med å øydeleggja heil e bedrif ta me d forsØka sine på å l age rutiner og prosedyre r for alle ting. Det er ikkje det at pros edyrene og rutinene er dårleg e , d e i hØver berre ikkje for eit småfore tak. Histor ia er sann og fort e l litt om d ei vanskane si v ilØkonomen møter i s måi ndustrien. Arsaka til at du ikkj e har høyrt henne er nok at NHH aldri har brydd s eg om d enne delen av indust rien i Noreg. Utan at eg kan prove d et , trur eg at berre ein prosent av si vil økonomane arbeid e r i småindu stri en i dag. Når ein veit at 90 % av indu s triverks e mdene i Noreg har un der 50 sysse lsette og samstundes sysselset 31% av arbeidstakarane i indust r ien, burde også denne delen av industrien interessere o ss. NHH har alltid lagt vinn på å hald e s eg på ei t hØgt nivå når det gjeld bedriftsØkonomisk utdanning. Mange te oriar og opp l egg har vorte direkte p'anta over frå USA til NHH, utan at ein har teke omsyn til dei e ndr a tilhøve dei skal funger 0 i. Undervisninga har vore lagt opp med tanke på storindustrien og Øvre delar av statsforvaltninga. Småindustrien har al dri hatt nokon plass i undervisni ngsopp l egge t og aktivitetane ved skulen. Eg trur faktisk det er r ett å seie at NHH h ar vore fiendsleg innstilt ovanfor småindustrien . Sivi løkon oms tudi et er miljØskadd når d e t gjeld økonomiske model lar. ' ~de llan e vi lær er er det ofte b erre større verksemder som kan nytta . Eksempel her kan vere simul er ing og inv e steringsanalys e . De tt e e r verktøy so m småindustri e n va nsk e l eg kan

nytte . Kven har til dØmes hØyrt om investeringsanalys e r på kr.5.000 .i små ind ustri e n? Teoretiske mo de ll er viktige reidskap i undervisni ng og praktisk a rb ei d, men vi må ha modellar som o g hØver for småind ustrien. Gjennom h ei le studietida lærer v i o m ulik e form e r for stpr driftsfØ remone r i marknadsførin g , produks jon osv. Ein høyrer aldri om stordr ift ulemper, smådriftsfØremoner og smådriftsulemper. Vi får med andre ord eit lite nyansert bilete av bedriftsfunksjonen. Derso m NHH t e k inn bedrifter i undervisningsopplegget, er det be rre store verksemder (dØme: Norsk Hy dro og Kongsberg Våpenfabrikk) som ver inviterte . Grunngjevinga er at det b e rre e r dei, med sitt straumlin je forma opplegg, som er av intere sse for oss . Småbedriftene er for små og usystematiske i si framf erd til å vere av interesse. Kven skape r så haldningane som rå der mellom småindustrien og storsamfunnet, også representert ved NHH? Staten si haldning til småindustrien er tvetydig. på den ei ne sida yn skj er dei flest mogelege nyetableringar for å ut vikle indu st ri strukturen og auke sysselsettinga . på d en andre sida ynskjer dei be st mogeleg kontroll med industrien . Dette oppnå r d ei gjennom detaljr egule ringar og dir ek te kontroll . Det er langt lettare å kontrolle r e få store verksemder i e it formelt organisas jonssystem som d et sta te n har, enn å kontroll e r e mange små . Små verkse md e r manglar også e ksper tise til å møt e stat e n i f o rhandlingar . He r vil eg l egg j e til at r ege l verke t til staten skaper store vanskar f o r småindustri e n

b!d e organisatorisk og økonomisk. Dei to viktigaste organisasjonane i arbe idslivet , LO og NAF, har vist lita intere sse for småindustrien . Gr unne n til det er nok at større verk semder er med på å auke makta dei ra . I småindustrien går of tast kon takta føre s eg direkte mellom partane utan innblandin g av o rga nisa sjonar utanfrå . Små industrien sjølv er for dår l eg or gani s e rt til å kunne fremje interes sene sine p å ein god måte . Indu strien er vanlegvis organ is e rt bransjev is og ein finn småindustri inna nfor alle bransjar. Dette fører til at småbedriftene v e rt isol e rt e og har vanskeleg fo r å samarb eide . Dei har heller ikk je den organisato r is ke styrken t il å setj e av store ressursar til slike f e ll es aktivi tetar. Det merkelege er at det er eit dial ek tisk tilhøve mel lom rådande teor i ved NHH og rådande haldningar i storsamfunnet el les . Rådande tankegang hos leia rane i storsamfunnet vil verke inn på den økonomiske t eo rien som er rådande v ed NHH. SaL~tu ndps vil rådande teori ved NHH mate rialisere seg i nye siviløkonomar som v e rt leiarar i storsamf un n et. Læra rane ved NHH har berre sporadis k vore opptatt av småindustrien sine arbe idsvilkå r. Mogelege årsaker til det er studieopplegget ved skuI en som ik kje inspirerer til forskning om s måindustrien , tidlegare utdannin q og e rfaring. Denn e situasjonen finn ein og ve d mange andre handelshøgskular . Eks empe l på unntak er Handel s høgs kulen i Stockholm .

S tudentane har o~s~ vist li ta interess e for sm,~indu s tr i en. Ei av Jrsakenr er nok den ~å ten vi vurd ~ re~ karrier e sjansane på. Arb e id i s tor industrie n gir høve til spesialisering og opprykk. Prestisjen ved ei toppstilling i storindustrien er stor . Ei anna årsak, og kanskje den viktigaste , er sjølve studi eopplegget Vi får ikkje inspirasjon til å verte oppta tt av småindustrien. Gjennom studieopplegget vert vi pens a inn på e i t spor der det ikkje e r plass til småindustrien. Spørsmålet er no korleis NHH kan verte ein høgskule der det også er plass til småindust r ien . For det er ik kj e t v i l o m at skul en , med s in verdi f or bedriftsøkonomisk forsk n ing og undervisning, både kan gi mykj e og ha stor nytte av nærare konta kt med småindustri e n . Eg trur ikkje det er naudsynt med noko n revolusjon for å få dette til. Denne revolusjonen må t te i så fall vere i form av ei mentalitetsendring. Ein bør gå k ritisk gjennom heil e undervisningsopplegget for å sjå korleis e in kan g ' eit r e ttf e rdi~ bilete av all e bedriftstype ne (frå små til store) sine vilkår (kostnadsstruktur, organisasjonsform, f ~remon er og ulemper) . på d enne måten vil studentane få ei meir nyansert haldning til og ha lettare for å sjå samanhenge n mell om ulike driftsformer i bedriftslivet. Dessutan bør ein opp rette eit eige særo mråde i 2. avdeli ng retta mot småindustri en . Dette kan då vere eit tilbod til d e i som tek sikte på å arb ei de i småi ndustrie n e ll er e r særsk i lt opptatt av denne d e len av industrien . Her bør ein få Forts. s.

16.

Rektor Olav Harald Jensen:

INGEN NHH-REKTOR HAR HATT FØRERKORT! - Jo .pa, det e r riktig at re k tor ved Norges Handelshøyskole aldri har hatt førerkort for bil. Tilfeldigvis har det vært slik i hele skolens historie. Men jeg tror ikke dette er en viktig kvalifikasjo n! Det er r ekto r Olav Harald Jensen som kan bekrefte denne hittil mest pla usible t eori om bakgrunnen for valg av rektorer ved NHH, uten at vi derfor straks skal trekke den konklusjon at HØyskolen alltid har manglet styring. Av diskres jonshensyn lar vi saken ligge foreløpig, og fyrer løs fra vå r rikholdige spørsmålssamling: - Hvilke egenskaper bør prege en rektor ved NH H? Er det for eksempel evnen til kompromisser eller en sterk personlighet man har mest bruk for? - Det viktigste er lojaliteten overfor HØyskolens faglige organer, og overfor "den kollektive oppfatning". Det er klart at rektor også kan virke som en katalysator for å få ting til å skje, men han bør aldri dominere. - Er det mulig at en ikke-Økonom noen gang blir valgt til rektor ved Handelshøyskolen? ~ Jeg håper da at det skal kunne gå an. Det er helt vanlig ved andre handelshøysko ler å ha ikke-økonomer som rektor. Jeg ser ingen vektig grunn for at ikke h vilken som helst

Olav Harald Jensen. FØdt 8.08.191 7. Artium 1937. Hande lsgym 1939. NHH 1941. Handelslærer 1942. Videre studier i USA og ved Universitetet i Oslo. Dosent NHH 1955. Professor i bedr.Øk. 1960. En rekke st yre - og komiteverv, bl . a. formann Studentsamskipnaden i Bergen 1964-69. Rektor NHH 1973-78.

faglig re ~ resentant skal kunne bli valgt som rektor. - Eksisterer det noe motsetnings fOI1 hold mellom Økonomiske og allmenne fagområder her på NHH? - Nei, det kan man vanskelig si . Det er klart "at det e r forskjellig sy nspunkter, men det er ikke homogene meninger som utkrystallise rer seg i et avdelingsrnessig motsetningsforhold.

Ikke skjev rekruttering - Det synes å v ære påtakelige forskjeller i det studentpolitiske bildet på NygaardshØyden og ute i Breiviken. Hva tror du er årsaken til dette , kan det for eksempel være skjev sosial rekruttering ti l NHH? - Jeg tror ikke forskjeller mellom studentgruppen e kommer av noen s kjE sosial rekruttering. Slik jeg se r det, vil det alltid være forskje ll . på de som sØker seg til medisin, dl som sØker seg til NTH , og de som Ønsker å bli sivilØkonomer osv. Je tror altså ikke forskjellene e r so' sialt betinget, men at de bunner i forskjellige interesser. Forskjeller i de politiske miljØen har med uttrykksformen å gjøre. Jeg tror vi har de samme politiske grupperingene her ved NHH som ved Universitetet, selv om styrkefor-

ho ldet mellom gruppene på d e t enke lte sted selvfØlgelig varie r er fra tid til annen . Her ved NHH er miljØe t forholdsvi s oversiktl i g , noe som fØ r er ti l at den studentpoli tiske aktivi t e t ta r fo r del a ktige utt rykk sfo r me r. - I Af te n posten 28. augus t i år står d et på fØr s t e side å lese at d e t er b åde Ønskelig og nØdvendig med en nandelshØyskole n umme r to i No rge. ge t er deg som uttal er dette. Vill e du ikke heller sett at man sat5et på utvide lse r her i Bergen? - Jeg har ikke sagt at man må få en ha ndelshØyskole til, jeg har sagt at vi må få en alternativ sivilØkonomutdanning. Når det gjel der utbygging, mener jeg at NHH's politikk må vær e å komme frem til et mål for fremtidig ,omfang som ka n engasjere og forplik te alle ved HØyskolen. let mål man nå har fastsatt, nemå ta opp 350 siv.Øk.studenter pr. år , er nettopp en slik målsetting som et stort flertall ar eni g om. Det er klart at enkelte kanskje ville ha gått lenger og at an dre ikke ville ha gått så langt som 350. Hen når man nå har avgi tt en pr insipputtalelse med 350 som utbyggi ngsmål, ville jeg synes det var uhe l di g om noen nå fre mmer alternative synspunkter. ~ig

Seriøs vurdering v iktig - Et utbyggingsmål på 350 forut setter bygningsmessig ~ u t videlser ved Høys kolen. Vil disse også omfatte prosjekter som hybelhus, gymsal, barnehage, s c ene og evt. ny aula? - All e de ting dere n evner, uten om h ybelhus, e r det vik ti g å vur dere seriØst i forbindelse med bygningsmessige utvidelser. Hybel hus kommer inn under Samskipnadens ansvarsområde, og jeg s yn e s ikke de t vil være riktig å e tabl ere en ny praksis ved byggi ng av hybelhus. Men en skal ikke se bort fra at både HØyskolen og Foreningen For kan medvirke til at studentene får skikkelige boforhold. - Ved tilsetting av ny hØyskoledirektØr i vår e tterkom man en anmodning fra sØkerne om anonymitet. Er . ikke dette i strid med offentlighetslov en? - Saksbehandlingen er nå tatt opp med Ju stisdepartementet, og vi har ennå ikke fått svar på om min fre mgangsmåte kan kritise r es. Imid lertid var det i denne saken et spør smål om alminne l ig anstendighet, av h e ns yn t il et par av sØkerne. Skull e fr e mgangsmåten v ise seg å v ære "gal", s å vil jeg gjerne ta skylden.

5tudietid

Iire~og

et baIvt år?

~akgrunnen for at man i studieplanen utvidet rammen for sivilØkonomstudiet til fire år?

- Hva er

den,_~ye

- Det var den faglige utvikling og behove t f o'r et studium med tilstrekkelig f aglig status som var hovedsaken da studietiden ble utvidet til fire år. Videre var det et argument at man bu rde ta konsekvensen av at stud i etide n i p r aksis var opp mot fire år all e red e etter den gamle studi e planen . Endelig bØr vi ikke s e bort fr a at Ottosen-ko mit~ens tanker om en viss s t andardis e ring i 2-4-6års-stud i er kan ha hatt en viss betydning. Vi har imidlert i d ikke vært fl i n ke nok t i l å holde studie t i den på de planlagte f i r e år. Al lerede i dag s e r vi tegn på a t d e n e r ' på v ei mot f ire og et h a l v t. Je g syne s de t e r meget vikt ig å fo r t set t e a rbeidet for å få oppfylt s t udiepl an ens intensjoner p å de t te p unkt. Det e r vanskelig å g i noe n s k y lden f or a t opplegget ikke ser u t t il å ho l de . NHH er p r imært i n n ret te t på forskning o g und ervisn ing , ikke p å studiepl anl e ggi n g o g "debuggi ng " (feilretti ng , f o r dem som en n ~ ikke har ta tt EDB og programmer i n g, red.anm. l . - Men besitter i kk e NHH lande ts fremste ek s pe r ti se p å o mrådene organisasjon og la ngtidspl a nlegging, b a r e for å nevne noen f a gområder? - Jeg synes ikk e det er riktig å forlange at akademiske eksperter også skal være eksperter p å å g j ennomfØre det de doserer i pra ks is . Det er svært få som kan være ' ~n s lags "super-praktikere", sel~ , om d ette hadde vært Ønskelig. - Har karakterfrihet i 2. avdeling gjort NHH t i l . en høyskole uten krav? - Nei det vil jeg ikke si . Riktigno k er jeg ikke fullt ut enig i o r dninge n slik den er blitt, men en ka n ikke si åt ikke 2. avdel ing sti l le r store krav. Det kan være at utenfors t ående kan få vanske ligheter med å ski l le ~restasjone r i 2. avdeling fra hverandre, men j eg t ror ikke at dette betyr s å mye. Det har jo vært praksis i alle år at. de fleste har få t t seg jobb fØr e k samen, og dette må jo bety at ka rakterene ikke har h at t noen do-

minerende betydning. Jeg tro r fol tenker at er en mann først kommet gjennom eksamen på NHH, kan d e t være vel verd å prØv e ham. De retter kan man f o reta e n vid e re bedØmming.

NHH meget vel ansett intelrrmasjoaualt - Hvordan er NHH a n s et t som f a glig i nst itusjon ? - De tt e er avhengig av hvilk e t miljØ e n se r det f ra . I n ternasj o nalt e r Norg es Handelshøyskole meget vel ans e tt. I innenl a n dsk e for s kermiljØer har vi hel ler ikke noe å s k amme o ss ove r. An s eel se n i det såkalte praktis k e liv tro r j eg k a n v ari e r e ve l dig , f.e k s. f ra bra ns j e til bransje o g nær ing t i l næri n g . Jeg tror vi finner både meget posi t ive og me get k r itiske ho l d ni ng er . - Hva e r d et s o m ski ll er NHH fra liknende utdanni ngsins t i t usjo n er , som f . e k s . andre h andels høyskole r eller BI? - NHH har alltid lagt stor vek t på samfunnsØkonomi , både Økonomisk teori og prakti s k samfunns Økonomiske emner. Utviklingen viser at dette har fått en stadi g stigende betydning, og jeg ~ro r alt i alt at dette har vær t et positiv t sær trekk ved NHH. Man kan også med en viss rett si at vi tidligere la stor ve kt på regnskap , men dette har etterhvert endre t seg noe. Fram til for no e n år siden hadde vi og så en betyd elig ekspertise inn en grunnforskning. Det t e lede t til en viss kritikk om a t man

ikke var "praktisk" nok. Men jeg tror at miljØet har vist seg å være e n fruktbar plattform for d en anve ndte forsknin g HØyskol e n dri ver i dag.

Impulser fra USA - Er underv isningsopplegg e t ved NHH sterkt preget av impulser fra USA? - Ja,det er nok riktig i stor utstrekning, selv om dette kan vari ere fra fagområde t il fagomr åde. Riktignok kan vi fremdeles se en b e t y delig innflyte lse fra det gamle kontinentale miljØ, men det er nok fØrst og fremst innflytelse n fra USA vi kan merke i studieopplegget slik det er i dag. - I et intervju med deg i K7 nr. 7/66 diskuteres det bl.a. om sivilØkonomstudiet er et akademisk el ler et mer sko~ epreget studium . Hva mener du om dette i dag? - SivilØkonomstudiet e r klart et akademisk studium. Me n de t er to t yper akadem iske studi er: De frie (ma tematiske, na turvitenskapelige, historiske, filosofiske, samfunnsvite nskapelige og liknende fakul teter) og de fprofesjonelle studier (NHH, NTH, medisin, jus, odon tologi etc.). De profesjonel le studier har en noe annen karakter enn de frie. Student e ne går blant annet f o r en stod del gjennom det samme studi et. Dessuten rekrutter e s lærerstaben ved de profesjonelle studier for en sto r del blant personer me d d et samme studiet, og de har da lettere oversikt over hele studieopplegget. At studiet er forholds-

vis homogent binder også lærere og studenter bedre sammen. Studiet ved de profes jone ll e læresteder e r også noe mer programmert enn et fritt studium. Det dreier seg altså om to likeverdige , men forskjellige forme r for akademiske studier . Sivi lØkonomstudiet er noe mer yrkesrettet enn et fritt studium, og dette kan både være e n styrke og en svakhet.

Siviløkonomtittelen - Er det viktig å opprettholde sivilØkonomtitte l e n s om en lovbeskyttet tittel? -NHH still er seg nØytral til de tt e spørsmålet. Det er klart at det har betydn ing for nyutdannete kandidater at eksamen har en benevnelse som forbindes med bestemte utdanningsinstitu-sjoner. Men i og med at s ivi lØkonomstudiet er et lukket studium i Norge , og at mange skaffer seg omtrent samme utdannelse i utlandet, er det en temmelig heterogen masse som Ønsker å inneha tittelen sivilØkonom. Og hvis tittelen skal dekke for mange forskjel l ige utdannelser, e r det klart at noe av vitsen med tittelen faller bort.

- Er oppdrags - og kontraktsforskning med på å uthule den akademiske frihet? - Det er klart at det i og for seg er en viss risiko for det. Men nettopp derfor har de akademiske institusjoner laget rammer for å minske risikoen. Som rettesnor gjelder at man bare skal ta på s~g oppdragsforskning som ville være interessant å utfØre i alle fall, og forskningen skal utfØres på samme måte hva enten det er oppd ragsforskning eller ikke. Som positive sider ved oppdrar; sog kontrakts forskning vil jeg trekke fram at de gir anledning til mer anvendt forskning, og dette gir en bedre kontakt med praksis. Dessuten gir oppdragsforskning inntekter i tider da det ellers er vanskelig å få økte ressurser.

Ingen ytterligere ambisjoner - Når man studerer din "mel-i ttliste", kan man få inntrykk av at du har hatt ambisjonene i orden - er dette riktig? - Jeg har aldri selv fØlt at jeg har store ambisjoner. Og jeg må si at jeg nå ikke har noen ytterligere ambisjoner. Tvert i mot synes jeg at det er rimelig at yngre overtar når en selv passerer de seksti. Jeg Ønsker nå å konsentrere meg om mine faglige og andre interesser. Jeg har alltid synes det er interessan t å gjøre no e nytt, og så holde på med det noen år. Det

kunne være mo ro nå også å starte med noe helt nytt, men jeg har ingen bestemte planer - jeg skal være på utkikk ! Forts. fra s. il . til eit bes t mogeleg samarbeid med småindustrien sjØlv, slik at det k verte eit kontak tforum mellom NHH og småindustrien. For det trengst Til slutt vil eg håpe at vi kan i gang ein diskusjon om dette tr her på skulen. Det er på tide n skjer også hjå oss.

Hal vor Utgå rd. Gått to år på MØre og Romsdal DistriktshØgskule i Volda - Øk./adm. linje. Går på 76-kullet, og har påbegynt 2. avdeling. Særområder: Samfunnsplanlegging og Nærings- og regional Økonomi. Formann i og en av stifterne av den nyop~rettede Småindustrigruppa.

GODT NYTT FRA MAKTUTREDNINGEN AV C,;ISTEIN ERIKSEN publika s joner fr a d e n omstridte Ma ktutred nin gen h ar lenge vær t iøte sett me d forv e n t n i ng . Nå f oreigger bl. a . e n a rti kk e ls a ml i ng "Forhandli ng s økonomi og bl a nd i ngs dministra s j o n" - s o m løfte r p erpektivet på makt, og p l økono mi, jennom t ake t . Sær lig n l r den l e s e s om en f ort se t tel s e a v d e n t e oetiske studi e n " Mak t o g avma kt".

stitusjoner . ikke p ersoner g i s leseren e n innrlng i ma ktfo rsk ninge n s ulike ~ol er ", og en beg runn el s e for [ I g a v t l l n ærmi ngsmlte i Makt . ~dnin gens arbeid. I e n Ipningslkkel h e t er d et bl. a .: ~led n in gsv i s

'''Hvem har ma kt i Nor ge? " e r d e n Jan lig ste fo r muler i ng av mak t:pørsmåle t . Som s va r ventes i~rn e e n navnel i ste , e n nors k'Fl av promine ns e r , k a n s k j e Lengt no e n grå emlnens e r. 'J.l t red n ing e ns o ppgave har c I u nder s ø k e "de fakti s ke .forhold" i s amf unnet. Og vi c valgt ikke å s øk e ette r en - på-topp-liste av i~divi d er, ~ snar ere I se p å forholdet .l lom politiske og økonomi s ke titu s joner. Da kan det være .1 så rimelig I tale om en k telite a v organisasjoner som , ma~telite av personer, og I røf te hvordan avgjørelsene de tref fer på markeder, i politikken og g j ennom byråkratier spill er s ammen.

For sk a l en undersøke maktfordeli ngen i s a mfunne t , kan en s pørre : Hvo dan fungerer mar -

kedet? Hv ordan fungerer demo k r atie t ? Hvo r d an fu n ge r er b y r å kr a ti et? Og fr emf or a lt : Hvo rda n f ungerer d e i f or hold til hve ra nd re? Il

Svarene på disse s pørsmål gis ikke - og k a n hel l er i kk e gis - pre s ist med to s treke r und er. I boka legges d et v ekt på å f ormidl e makte ns ko mp l e k s i t et. Vi d ere å a nal yser e makt f orho'ld som forho l d,g jennom I k lar legge beslutnings s truk t ur e r og -pr osess e r ; ford e ling a v b eslutnings- o g ikke- be slutni ngs my nd i gh e t, inst i tu~joners d e lt a ke lse, f orme l le og ikke- formel l e på v irkn i n g smuligh e t e r pl ut f al let av e n ' beslutn i n g.

Idealer og v irk elighet Den " pe r f ekte" maktforde ling per c api ta - mak t t il det e nke l te ind i vid - h ar vært lanser t gj e nnom idea l teori e n e og samf unnets styring s s y stemer; Idealma r k edet, idea l-demo k ratiet og ide al-byråkrat i et . Med stikkordene: Konsumentsuverenitet, velgermakt og klie n t s uverenitet. Vi kjen ner alle virkeligheten som en annen , med kartellavtaler og prisreguler i nge r , korporative kanaler og byråkratienes forskjellsbehandling. Vi v e t også a t f.eks. virkelighetsnære økonome r e r kjenner realitetenes utfordringer til teori og modeller . Et g jennomgangste ma i a rtikkels a ml ingen er nettopp cvsta nd mellom ideal og virk e l i ghet, og mell o m ideologi o g r e sultate r. Arsake r og effekter blir diskutert, med maktspektere t som helhets skapende refera n se . Dette er spen-

nende l e sning s om skaper klarhet , - og antakelig fru strasjon hos lesere s o m fort vile t vent e r på i d e al ene s realis e ring. Ette r min oppf a tning har torfatt e rne mak tet å formidle e n makta na lys e me d inngrep i d et sentral e; insti tusjoner, strukturer og besl ut ninger . Ma kt materialiseres i s tyringsmulighe t e r, og ikke a le ne gje nnom tilfeldige persone rs v e rv o g posisjoner. Artiklene kan leses h v er for seg - med åpningsartikk e len som nØdvendig referanse. Samtidig er d et et Ønske om helhet som .gjør at de er samlet melrom--to permer.

Standardverk pA NHH? De t kan reises fl e re argumenter for å trekke denne boka inn som ob l igatori sk l esning for Økonomistudente r, - kanskje særlig for NHH-studentene. For d e t fØrst e gi r den en konsentr ert, verbal repetisjo;l av økonom i ske idealteorier. For de t andre har d en sterke bidra g til forståelse av de v ir ke lige markedenes funksjon som styr ing ssystem , og av de begrensning er og muligheter som ligger i forholdet til andre styringssystem . For d et tredje finnes et e nda viktigere argument: Artikkel samli ng en sammenfatter sentrale elementer av fagene på skolen, og gir dem et antydet helhetsperspektiv. Eks empler på emner som berø re s, er: Økonomi o g Økonomisk politikk, organisasjonst eori, mark e dsØkonomi , foret aks strat egi og samfunnspla nl egg ing . .

Utfordr i ng om en vurd e ring gis dett e til lære r e , fag utvalg og studentpane l.

" ForhandlingsØkonc mi og blandingsadministrasjon" Redigert av Gudmund Hernes Universitetsforlaget.

Overstrømmeade kritikk av Strømme Svendsen Av HELGE RYNNING Arn ljo t Strømme Svendsen : ive rse bo ka nme ldeIser . Bedriftsøkono me n n r. 7/ 78, BedriftsØkonomenes Forlag A/S. Bedri f tsøkonomen er et blad man leser me d glede . Redaksjonen foretar si ne d i sposisjoner med omhu, og sØrge r fo r at den forskriftsmessige st ig ni ng i stoffet finner sted: Strømme Svends ens bokanmeldeIser komme r alltid til slutt . Vi har av ti d s- og plasshensyn valgt å konsentr ere oss om de bØker som er anme ldt i h ø s te ns fØr ste nummer av bladet. Ikk e desto mi ndre kan vi underskrive på a t det tre ngs solid kondisj o n for å f ø lge Strømme Svendsen (ASS) på hans l itterære jaktmarker. I d e tte n umme r e t har han neml ig anmeldt den net t e sum av 19 bØker på tilsamme n 4 475 si d e r. I tillegg til morsmål e t beherske t' han svensk og dansk.

"'»roduktiv anmelder S e r u ten tvil en av landets mest d ukt ive anmeldere. Net topp derfor Je t spesiel t gledelig! kunne 3tate re at hans ma rg inalprodukJite t (stikk i strid med de hypo ;er som doseres ved landets l e d ende "restede r) faktisk er stadig stig~d e : De n e nkelte lesers grens e n ytte :e r ne ml i g til s ine tider eks po n en-It et ter h ve rt som man o rd f or ord des l enger inn i Strømme Svends e n s r underli g e ver de n av underkuede Jvje tiske hverdags mennesker, Ibs e nlnaly ser og spare bank er f r a New Yo rk til Kris t i a n sa nd . Man heves o pp på indi ffere n s k ur ver s o m man knapt ku n ne ane de tåke t e k o nturer a v tidligere, lese ren må k lamre s e g f ast - gr e pe t a v s v imme lhe t - men s nye vy e r a v e rkjennelse åpn e r s e g f o r d e t ind r e bli kk.

Dyptpløyelide analyser La oss se litt nærmere på hvilke kvaliteter s o m kjennetegner Strømme Svendsens skribentvirksomhet innen denne litterære grenen. FØrst er det naturlig å trekke fram hans grundighet og evnen til å gripe de fundamentale problemstillingene i bØkene han vurder er. Han er ikke den som slår my nt på lettvinte omskri v ninger av forlagenes forhåndsomtaler, (vaske sedde ltilbøyeligheten må vel nærmest e st imere s til O. Iblant tar nØyaktigheten nesten overhånd, som når han gj ør oss delaktig i Olmstead's klassiker "New York City Mutual Sav" ings Ba nks , 1819 - 1861". At Bank for Savings hadde si ne kontorer åpne bare 5 timer i uken i 1820-årene, og fØrst i 1850-årene kom o pp i 12 timers kontortid, interesserer nok de færre ste av Bedriftsøkonomens lesere. Man bØr v el kunne formode at de fleste sivilØkonomer i dag disponerer faste konti og har ti l gang til dØgnetrundt service i sin bank . Med jernhard vilje legger ASS s ubjektive vurderinger til side og åpner sitt sinn for forfatterens egne pre misser, selv om mange av bØkene rent ideologisk kan s t å rela t ivt fjernt fr, Strømme Svendsens grunnsyn. Det er n e ttopp denne v urderin g sme s s ige t olerans en som karakter i serer kritik e re a v rang. ASS gjør a lltid e k s plisitt rede f o r de meto dolog i ske foru ts e tnin gene han legger til g runn . p å denne måten blir selv d e mest kri tis ke analysene velbegrunnet . Dette ko mmer spe s ie lt god t frem når han tar for seg verk av me r vit enskape l ig art, f.eks. Fridho l m, Is acson og Magnussons: "Industriali s mens r ot ter . Om f or utsatn i ng a rna f o r d e n i ndustrielIa r e voluti o nen i Sver ige"

)

forts. fra .forrige side (vi_ gjengi r anmeldelsen i sin hel h et). Det svenske småskriftet på 50 tekstsider, eksklusiv noter, forsØker med begreper fra den historiske materialismen å bygge opp e n teo ri for hvordan et samfunn med føydale produk s jonsforhold utvikles til et samfunn med kapitalistiske produksjonsforho ld. De sØk er ankerfeste hos Marx, Lenin, Dobb, 5we e zy m. fl. for å få skjema og rundetider til ' å hol de. Presta sjonen blir noe krampaktig, men er likevel verd å lese .

I Wergelands ånd ASS legger ikke bare he le sitt vidd i hver enkelt, tilsyne late nde ubetydelige anmel d el s e. Mellom linj ene skimtes en varm, samf un ns engasj ert personlighet av format. Ligger Kambodsjas problemer lenger borte enn Etiopia og Angola, spør han - "så vi bare kan ta det med ro og .kons entrere oss om naturvern eg den grønne bølge?" ASS nøyer seg ikke med å seile elegant over grønne bølger, skapt av storm i et vannglass. Stø som en supertanker pløyer han gjennom frådende dønninger, uten noen gang å miste v isjonen: Havet, det evige blå ..... . Hans nesten barnslige glede over å kunne dele sin viten med andre røpes mot slutten av de fleste bokomtalene. Vi har hentet noen tilfeldige eksempler : "En int~rnasj0 n al klassjker som bør bli kjent ogs å i Norge", " Den oppmerksomme l es er kan lære mer av Kunz es få bruddstykker enn av Marx, Lenin og Mao i samtlige 50 bind"

(e mpirisk d ok umentert?? ), "Man bør merke seg for f atternavnet Juri Tri fonovo g ma n b ø r skaffe seg ha ns bøker i ti d e . Her får man noe i gje for lesi n gen" , "De to romanene er v el verd å le s e" osv. I disse s e k ve n ser møter vi S tr ømme Svends e n som f olkeopplysningsmanne skulerneistere n . Sene re generas j o n vil nok vi t e å verdsette hans u t r telig e inns at s på det~e områd et og s idest i lle h am med pionerer s o m W geland , I var Asen og Arild Ed v a rd Se bare hvord an han heroisk k j e mr for utbredelsen av nyttige - me n akk, så tør re ! - bibliografier : "B ib liogra f ier hører ti l våre vi k i gste og nødvendigs te verktøy . Ma bør a l dri nøle med å skaffe seg sli k e når de dukker opp. Forskn i n , fondene b ør oppmun tre til at ma n får f l ere bi bliog r af i er på om råde~ hvo r behovene er store". Etter å ha vært passasjer på de t t uforglemme l ige cruiset i Strømme Svendsens l itterære farvann, si t~ vi kun igjen med ett spørsmål : Hv i all verdens dager gjør han av a bøkene etter at de er behørig les og anme ldt - tonnasjen antar ve l • hvert ikke ubetydelige dimensjon. Man kunne bli fris te t til å tro a opplagsøkningen i hans bokhyller stiger proporsjonalt med antal l s i opplag innen norsk r e d eri næri ng. Derfor foreslår vi at Høyskolen s admin istrasjol! strdks kontrahe rer større del a v Mer inobygget, s l i k ekspansjonsmulighetene til Skipsf økonomisk Institutt ikke strande r kapasitetsrestriksjoner. La oss i legge skjær i sjøen for ASS! Han ferdstrang g ir oss så meget at v e nde bokbunker ikke må få hind re å bunkre mellom toktene .