K7 nr 03 - 1970

-. nr.3 mai 1970 7. ﾃ･rgang

- ORGAN FOR NORGES HANDELSHﾃ郎SKOLES STUDENTFORENING -

N H H OG

Fellesbanken as OPRETTET AV NORSKE SPAREBANKER

OSLO: HOVEDKONTOR: KIRKEGATEN 14路16 路18 TRONDHEIM: AVDELINGSKONTOR: LILLETORVET

GROBUNN K-7 N r. 3 MAI 1970 7. ÅRGANG Utgitt av NORGES HANDELSHØYSKOLES STUDENTFORENING HovedredaktØr:

Claes V. Smith

RedaktØr, hovednummer:

Ole Berrefjord

Redaksjonssekretær :

Einar Offer-Ohlsen

Redaksjonsmedlemmer:

Merete Hagan Roar Skaaraan

ForretningsfØrer:

Tor Busch

RedaktØr, Bulletin:

Lasse Gjertsen

Adr. Helleveien 30, 5000 Bergen Tlf. 59 966 - 59 139 Utgiveren har intet redaksjonelt ansvar.

INNHOLDET : .. SivHøkonomi» - en kaiptalistisk ideologi?

Den politiske student .......... . .......

Teknologisk kontroll eller opplyst handling ...... . .. . . . .. . ... .. ...... . .

Utkast til en politisk teori .. . ........... .. Sure innlegg fra leserne» . . ..... .. .....

Utdyping av et .. haleheng» . . . . . . . . . . . . ..

Må siviløkonomene være lakeier for monopol kapitalen . . .... . . . . . . . . . . . . . .

NHH som modell for Ottosen . . . . . . . . . . . .

System og samfunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nytenkning må til ved NHH ! .. . .... . . . ..

Sivi>!økonomenes samfunnsengasjement . .

Kritikk og realisme . . . ....... . .... . . . ..

Søkelys på reklamen ........ . .. . ......

Sludentseminarer ved NHH - en misbrukt mulighet . ... .... . . .. ...... . .... . . . ..

Vå rens valg i NHHS . . ... . . . . . . . . . . . . . ..

4 7

9 10 12 13

15 16 21 22 25 27 31 35 36

Svært få av oss kan i dag med hånden på hj ertet si seg fornØyd med det samfunn vi lever i. Dertil er de uheldige virkninger av vårt samfunnssystem blitt for omfattende.

Flere og flere fØler en Økende avmakt overfor den utvikling vi er inne i, samtidig som flere og flere benekter ethvert ansvar for den samme utvikling og de uheldige virkninger. Det synes nesten som samfunnsutviklingen er i ferd med å glippe ut av vårt herredØmme.

Håpet om at det ikke er for sent å gjØre noe, har likevel medfØrt at det i den senere tid har utviklet seg en bred og alvorlig debatt omkring de målsettinger vi bØr sette oss. Samtidig har en også kunnet konstatere en tiltakende massiv og u nderbygd kritikk av vårt samfunn. Men både målsettingsdebatten og kritikken er innledende manØvre til det det egentlig dreier seg om: Hvordan skal vi f å bukt med de uheldige virkningene og de urettferdigheter som rår?

På bakgrunn av disse tanker ga redaksjonen fØlgende emne for dette nummer: NHH; og Samfunnet: Oppgaver og Ansvar. Denne hov edtekst ble så supplert med en rekke problemstillinger og spØrsmål som vi mente var relevante å ta opp her ved NHH. Det er fØrste gang hovednummeret blir lagt opp på en slik måte, at en utlyser et emne og lar dette danne rammen omkring hele nummeret.

Hvilke erfaringer kan en så trekke utifra dette fØrste forSØket?

Da vi planla oppgaven trodde vi at det skulle være spØrsmål som måtte engasj,e re alle som er tilknyttet NHH. Derfor henvendte vi oss ikke bare til studentene, men . også til forsker- og undervisningskreftene.

At disse sistnevnte med unntak av to, uteble, er bare å slå fast. At de ikke er opptatt av disse spØrsmål er nærliggende å tro. men det ville dog være for ille å trekke en slik konklusjon. SØren heller!

Blant studentene viser det seg derimot at viljen til å ta for seg disse spØrsmål,e ne er sterkt utbredt. Og som metode betraktet tror vi emnenummer vil være vel verdt å satse på ved utarbeidelsen av framtidige utgaver.

OVER TIl NESTE SIDE

Vi befinner oss som fØr nevnt stort sett på målsettings- og kritikkstadiet. At vi vel ikke kom særlig lenger denne gang, er likevel ikke tegn på stagnasjon eller makteslØshet.

Ved å utbre disse tanker her på NHH, er en et langt stykke på veien. For bare forståelsen av vår ,e gen situasjon og vårt samfunn kan danne grobunn for den handling som må til. Men skal denne grobunn munne ut i handling, er det også nØdvendig at vi tar konsekvensen av våre analyser. Og det er på dette området arbeidet nå må settes inn.

Ellers er det bare å henvise til innleggene. Enk,e lte vil vel etter lesning av disse konkludere med at NHH er på god vei til a bli en sosialistisk maurtue. Men dessverre er det også her et stykke igjen.

OBo

JONAS ANTON CHRISTOPHERSEN :

"SIVILØKONOMI" - EN KAPITALISTISK IDEOLOGI? Det forhold jeg vil sette sØkelyset på i denne artikkelen, er om det å være sivilØkonom er en profesjon som kan tenkes uavhengig av det kapitalistiske klassesamfunn vi har i vårt land idag, - og om ikke en kritikk av vårt Økonomiske system må innebære at en motarbeider de forhold som skaper et behov for sivilØkonomer, dvs. selve siviØkonomenes raison d'etre.

Skal en kunne si noe om disse tingene, må en gå til innholdet i sivilØkonomstudiet og finne ut i hvilken grad dette er bestemt av tilfeldigheter, den forbindelse NHH som forskingsinstitusjon har med næringslivet og andre mektige i vårt samfunn, eller om andre gruppers (arbeidere, småbrukere, fiskere etc. faktiske interesser har noen mu-

4

lighet til innflytelse på virksomheten. Dette vil antakelig bli tatt opp av andre i dette bladet, jeg har tenkt å gå særlig innpå hvordan de 900-1000 studentenes forventninger til NHH er helt avgjØrende for innholdet i undervisningen og hvorfor. Dette nesten selvfØlgelige poeng finner jeg all grunn til å understreke, fordi det er helt grunnleggende for den holdning vi skal innta overfor NHH. I de innpå 2 årene jeg har gått her på NHH, har det vært en tydelig tendens i studentmiljØet bort fra det homogent studentikose i retning av et stØrre samfunnsengasjement der «radikale. og -liberale. grupperinger har virket opinionsdannende.

Dette er sjØlsagt gledelig. NHH-studentene

har på sett og vis blitt mer modne for den debatt som lenge har vært i full gang p å universitetene. Men på den annen side har det også fØrt til at en tilslØrende eskapisme og naivitet hos liberale og «verdikonservative> har fått utbredelse. Dette har gitt seg utslag i artikler av typen «SivilØkonomer i et velferdssamfunn>, -Mål og verdier i et industrialisert samfunn. , og «krav> fra studentene om en akseptabel målsetting for NHH - som om man ikke tØr erkjenne at NHH og studentene der allerede har en temmelig klar målsetting med sin virksomhet. Hva er ellers grunnen til at det sØker såpass mange til NHH, folk som om noen få år vil ha funnet seg forbannet vel til rette i samfunnet?

Grunnholdningen til disse dannede og humane direktØrer in spe synes å være: «Klarer vi å putte inn i sivilØkonomstudiet passende mengder menneskevennlighet, kritikk og annen vederkvegelse for våre sarte sjeler - da vil selv de mest rabiate universitetstudentene respektere vårt studium• .

Men etter min mening m å den NHH-student som har satt humanisme og kritikk opp på sitt program, ledes til å vurdere temmelig nØy,e sin egen faktiske stilling - ja, kanskje endog motarbeide den. Man vil nemlig komme til at vårt Økonomiske system oppr ettholder og forsterker klassemotsetningene, med stadig Økende avmakt for de mange og tiltagende makt for de få. Hvis man ikke erkjenner dette, vil det fØre til slike episoder som når den blå Øyde NHH-student fikk nærmest sjokk da en tØff forretningsmann sa rett ut at hans primære mål var å tjene p enger, at en synes det er ubehagelig å hØre p å industriledere som i Klubben forkynner at de sier opp 40 arbeidere for å Øke den n orske velstand. - NHH-studenten skjelver og ber: «Gud hjelp meg å bli en snill k apitalist>. Man tenker uvilkårlig på de t yskerne som ikke visste noe om det som f oregikk i Auschwitz, Dachau og slike steder - ener på forrige århundredes kapitalistbarn som ikledd matros dress eller h vite kjoler lekte i grØnne parker og lærte seg dannethet, fjernt fra barnearbeidernes dØdsslit i gruvene.

Etter min mening kan ikke NHH-studentene trØste seg selv med at andre studenter også stort sett vil måtte jobbe innenfor det k apitalistiske system. NHH-studenten utdannes nemlig fØrst og fremst for å administrere og utvikle dette system. Eller er ikke så tilfelle?

La oss se på hva slags målsetting NHHstudenten kan tenkes å ha med sitt studium: 1) Litt forenkla sagt: Skaffe seg en god jobb med sikre inntekter og trygge sosiale vilkår, mot å yte visse tj enester (karrierejegeren ·e r bare et utbredt spesialtilfelle>.

2) Være interessert i Økonomi og administrasjon som forskingsfelt - finne ut hvordan det Økonomiske system virker, og ut fra det ta stilling til det.

Dette er målsettinger som vel sjelden er klart uttrykt hos noen, begge kan være tilstede, men på forskjellig vis. Stort sett vil en hevde at den andre målsettingen virker tilforlatelig og vitner om et hØyere refleksjonsnivå. De fleste vil for seg selv og andre bruke dette som et alibi som særlig framtrer i festtaler og i akademiske forsamlinger. Men når de forskjellige monopolkapitalbedriftene i EKKOs regi innbyr til middager, konferanser og reiser med private jetfly til bedriftene, er vel virkeligheten en annen. Hykleriet florerer. Samtidig som liberale ledere for en rekke institutter, som f.eks. markedsØkonomi og arbeidspsykologi og personalforvaltning, interesserer seg for de dypere livsproblemer og snakker om en ny humanistisk markedsfØringsfilosofi, om ,arbeidernes følelse av medbestemmelsesrett- , - så griper de uteksaminerte ekspertene med begjærlighet de jobbene som, betales best. Og resultatet ser vi jo: En reklame som mer og mer ensretter våre verdier og normer - en stadig stØrre ufrihet for folk i valg av arbeid. Og når progressive samfunnsØkonomer anbefaler lesning av Mar~ Baran & Sweezy, Galbraith osv. - så må studentene hvert semester prioritere «eksamensrelevant. stoff for i det hele tatt å gjennomfØre studiet på normaltid med bra slingringsmonn) og noenlunde respektabelt tellende resultat. Og de fleste studentene krever at pensum skal være mest mulig «nyttig., skal en ikke helt tape i kampen med BI-kandidatene og lignende individer om de beste jobbene. Er det kanskje disse forholdene som får ellers bra fyrer i HØyblokka til å se så resignerte ut?

Men hva så? Skal vi som konklusjon avvise NHH og sivilØkonomstudiet? Mitt svar må bli både ja og nei. Ut fra det ovenstående må vi erkjenne at NHH idag har en utvilsom politisk funksjon, og at det

OVER TIL NESTE SIDE

5

ikke lar seg gjøre å endre på dette i en fei og uten en bevisst politikk - som dog ikke må innebære en total ignorering av NHH, en holdning som ofte preger kulturradikaltinspirerte kretser.

J eg har her diskutert interessene bak NHH slik de kommer til uttrykk gjennom rekrutteringa, studieopplegget og de stillinger en sivilØkonom i kraft av sin utdannelse får i næringslivet og dets teknokratiske tilretteleggere hos myndighetene. Disse interessene styrker sin posisjon betraktelig ved at det i og rundt NHH-studentenes og sivilØkonomenes miljØ gror opp et nett av organisasjoner som i kraft av at de nå engang har etablert seg, blir betraktet som udiskutable og selvfØlgelige: SivilØkonomforeningen, et frimurerpreget laug som antagelig betrakter seg sjØl som upolitisk - men som grunner hele sin eksistens på opprettholdelse av klassesamfunnet, og som derfor må forsvare dette. Det er likeledes «naturlig. at utvalg/ organisasjoner av typen EKKO og AIESEC har sine faste plasser i NHHS's styre - men dette er nok et bevis på hva NHH-studentene vil her i livet.

Og ellers har vi Foreningen For, pluss en rekk,e private bedrifter som gjør det mulig for NHHS å drive en utstrakt virksomhet som sikkert mange studentforeninger vil misunne oss - men forutsetningen for den-

ne støtten må vel være at vi ikke tråkker noen på tærne.

Det at vi retter våæ angrep mot interessene bak NHH må bety at vi går aktivt imot de institusjonelle forhold som opprettholder NHH-studentens politiske stilling idag. Dette vedrØrer denslags aktiviteter jeg nevnte i forrige avsnitt, men det går også på om det er hensiktsmessig, ja direkte skadelig å ha en spesiell HandelshØyskole som i så hØY grad er bygd opp om sivilØkonomstudiet. Å fremfØre et slikt syn i sin ytterste konsekvens betyr at en vil komme i konflikt med svært mange NHH-studenter. Men den konflikten er der allerede, selv om den ikke er kommet klart til uttrykk ennå. Hvis målsettning nr. 2 ikke bare skal bli et alibi, men reelt et primært mål for NHH, må vi vurdere om ikke man bØr nedlegge hele greia (som bl.a. på flere steder i Sverige) og la det bli den delen av universitetet som skal sysle med Økonomi/administrasjon. P ersonlig ser jeg fram til den dag ordet «sivilØkonom. er ute av norsk vokabular.

P.S. Det har ikke vært min mening å angripe enkeltpersoner - tvertimot anerkjenner jeg aUe gode viljer på NHH og det arbeid de har utr,e ttet, og som jeg med denne artikkelen har villet viderefØre.

UNG DRIKK 6

DEN POLITISKE STUDENT AV ERIK NORD

I februarnummeret av K7 ba man tre studenter uttale seg bl.a. om Ønskeligheten av å politisere studentforeningen ved NHH. Alf Hildrum p åpekte i den forbindelse at pr oblemet var galt formet, forsåvidt som foreningen i en viss forstand allerede er politisert. Dermed berØrte han et forhold som ,e r åpenbart for enhver radikaler, men som mange konservative nekter å innse, n emlig at tilsynelatende politisk nØytrale h andlinger også har politiske konsekvenser (jfr. GØran Pairns : «Indoktrineringen i Sverige . ) samt at politisk passivitet har like bet ydningsfulle politiske konsekvenser som politisk aktivitet. For resultatet av passivitet er at man ikke oppnår resultatet av aktivitet.

Vi kan si at de to adferdstyper har like store konsekvenser, men med motsatt fortegn . Hele denne tankegangen kan karaktiser es som ideen om «det politiske men-

betydning ens eg,e n virksomhet, og ikke minst passivitet, har for det system man befinner seg i.

Det er synd å si at denne tankegang gjØr seg gjeldende ved NHH. Istedet forsØker man her å fremstille den Økonomiske teori som politisk nØytral, ved siden av at man beskjeftiger seg svært lite med konflikten mellom bedriftsØkonomiske interesser og samfunnsinteresser. I kapitlet om <formål og fagområde . i studieplanen for -69 understrekes prioriteringen av studiet av foretakenes Økonomiske problemer, samt at de samfunnsØkonomiske fagene ,e r ment å «gi studentene forståelse av de samfunns Øko-

OVER TIL NESTE SIDE

n eske • .

For ethvert menneske er dette i og for seg en ' viktig erkjennelse. For studenter er den im idlertid spesielt viktig, da ferdigutdannete ak ademikere får stillinger i yrkeslivet som m edfØrer stØrre makt, myndighet og ansvar enn hva som er tilfellet for de fleste andre yrkesgrupper.

Nå er det i seg selv problematisk nok å avgjØre om mennesket overhodet er underlagt absolutte moralske imperativer. Dette er et filosofisk problem som jeg ikke skal ta stilling til her. Den faktiske situasjon er imidlertid heldigvis den at de fleste av oss har viss e felles idealer om mellommenneskelige forhold , visse felles forestillinger om hva som er rettferdig, godt og riktig. Mitt poeng er da at i krysningspunktet mellom den ne felles moral, og forståelsen av mennesket som politisk venn, reiser det seg et krav til mennesker generelt og studenter i sær deleshet om at man erkjenner sin egen rolle i samfunnet, erkjenner hvilken faktisk

7

nomiske vilkår (uthevet av meg) bedriftene arbeider under>. Sosiale konsekvenser nevnes overhodet ikke.

Vi vet at til bedriftenes interne og eksterne miljØ hØrer: fremmedgjØring, sinnslidelse, forurensning , naturØdeleggelse, støy, stressing, undertrykkelse av visse samfunnsgrupper, utbytting, krigfØring og oppr u stning. Dette er i dag vilkår, men det er like mye konsekvenser! Og ingen vil kunne bestride at den Økonomiske struktur i samfunnet bidrar til å fremkalle slike fenomener. P å hvilken måte og i hvilken grad er et spØrsmål som må tas opp i såvel undervisning som forsl:ning ved NHH. Det er fullstendig uakseptabelt at en samfunnsvidenskapelig institusjon som NHH er så samfunnsuansvarlig som den er i dag.

Pa denne bakgrunn må Studieplankomiteens forelØpige innstilling sies å være en helt perspektivlØs affære. Med utsØkt sans for det bakvendte har komite,e n hoppet over hele målsettingsproblematikken og nØydd seg med en omstrukturering av det eksisterende fagstudium. For en som er interessert i å endre studiets målsetting, blir innstillingen dermed temmelig v,e rdilØs.

De siste par år har det vært tegn til Økende fagkritisk aktivitet ved NHH. Dannelsen av Faglig Front er- symptomatisk for denne utvikling. Det er å h åpe at man i fremtiden v il oppleve en ytterligere politisering (i tradisjonell forstand) av miljØet ved hØyskolen. For samfunnsansvar kan bare betros politisk bevisstgjorte!

I den nye grillavdelingen på

Chianti Restaurant vil De finne stort utvalg av RIMELIGE OG GODE GRILLRETTER

Studentkonto En studentkonto i Bergens Kreditbank gir Dem oversikt og orden i studieøkonomien - og åpner mulighetene for tilleggslån og etableringslån.

Forhør Dem nærmere i banken.

Christiesgt. 9 Danmarksplass Landås Vågsalm . 14-22 -

IKKE STØRST -

8

Telefon 16600

MEN EFFEKTIV

Laksevåg , Damsgårdsgt. 22a Jernbanen

ELGE YTTERDAL :

T EKNOLOGISK KONTROLL E LLER' PPLYST HANDLING Jeg skal her forsØke å komme med noen betraktninger over den forskning som i dag d r iv es innenfor samfunnsvitenskapene, og da også innenfor Økonomi, ettersom det er et sentralt fagområ de p å NHH. Den «positivistiske» tenkemåte som vi har overfØrt fra naturvitenskapene, har gjort samfunnsvitenskapene til teknologiske instr ument som har gitt oss bedre kontroll over samfunnet, på samme måte som naturvitenskapene har gitt oss bedre kontroll over n aturen. Konsekvensene av denne forsknin g begynner nå å melde seg, og den har fra flere hold vært utsatt for kritikk.

En god del av denne kritikken går ut p å at menneskelig adferd er forskjellig fra naturprosesser i den forstand at d en ikke er git t en gang for alle, som et faktum. Dette ber Ører sterkt det eksistensielle problem, om vår skjebne er determinert, eller om vi som mennesker har mulighet til å foreta frie valg.

Selv om samfunnsvitenskapene - i pakt m ed tradisjonelle vitenskapelige, metodologiske normer - pretenderer å være objek tivt deskriptive (d.v.s. gi en verdi-nØYtral beskrivelse av empiriske fakta ), er det en illusj on å tro at så er tilfellet. De er i hØY grad normative i den forstand at de ska per normer for vår tilværelse. Eksempler på dette er sosialØkonomien som etterhvert kom så langt at den fikk politisk anv endelse, og den betydning forskjellige skoler innenfor organisasjonsteorien (f.eks.

Scientific Management og Human-Relationskolen) har hatt på vår organisasjonsstruktur.

J eg vil ikke her påstå at naturvitenskapene utelukkende er deskriptive - vi kan jo bar e tenke på moderne atomfysikk, biologi og medisin, som i hØY grad har skapt nor mer for vår eksistens, imidlertid er dette problemer som faller utenfor i denne sammenheng. Det jeg vil gjØre er å sette spØrsmålstegn ved det positivistiske viten-

Bare et bilde?

skapssyn som er rådende innenfor samfunnsvitenskapelige forskning, og herunder også den forskning som drives på NHH. Den positivistiske samfunnsvitenskap har nØdvendiggjort en «objektiv», «verdi-nØYtral > beskrivelse av sosiale fenomener, og vi har fått en instrumentell og operasjonell vitenskap om samfunnet. Ved å fremstille sosiale sammenhenger som «natur-lover » legges grunnlaget for et deterministisk syn på utviklingen. Når man i Norsk Veiplan

OVER TI L NESTE SIDE

9

finner at i 1980 vil ca. 80 % av det norske folk bo i byer og tettsteder og at p å samme tid vil hver tredje nordmann' ha bil, betraktes dette av de fleste som en ufravikelig utvikling. Dette syn legitimeres også fordi prognoser og trendanalyser går over til å bli offentlig politikk de selvoppfylles.

Vitenskapen blir på denne m åten et instrument for «utviklingen >. Den blir en tjener for den ideologi som til enhver tid er rådende, men en lenke for menneskene. V år frihet blir frihet til å tilpasse seg utviklingen.

Man må her spØrre seg hvilken funksjon vitenskapen skal ha. Skal den være et teknologisk instrument i det vel-funksjonerende samfunn, eller skal den bidra til å frigjØre menneskene. Det siste burde ideelt sett være vitenskapens målsetting, men for å komme dit, må det metodologisk grunnlag for samfunnsforskningen og dens anvendelse revurderes.

Det som motiverer en kritisk samfunnsutvikling, er nettopp interessen for autonomi for individet og for samfunnet den grunnleggende interessen er her frigjØringen av mennesket. Tradisjonell samfunnsvitenskap har, som naturvitenskapene, hatt som mål å frembringe lovmessig viten, for på den måten å få Økt kontroll over samfunnet. Men denne kontrollen fØrer til at noen blir kontrollert. Når kunnskap om menneskelig adferd konsentreres hos dem som har makt i samfunnet, blir vitenskapen et middel til manipulasjon.

Kritisk samfunnsvitenskap sØker også å skaffe kunnskap om lovmessige sammenhenger, men den nØyer seg ikke med det.

Den påtar seg utover dette, å gripe ideologisk fastfryste, men i prinsippet foranderlige avhengighetsforhold: med andre ord å avslØre hva som er «kvasi-natur» i vitenskapens fremstilling av menneskelig adferd.

Den metodologiske rammen for kritisk samfunnsvitenskap henger sammen med begrepet selvrefleksjon, som tjener til å frigjØre individet fra objektiverte krefter. I den grad ideologisk bestemte lovmessigheter finnes , regner man gjennom informasjon med at utgangsbetingelsene for slike lover blir forandret, og at de om nØdvendig kan oppheves.

Dette syn impliserer at samfunnsvitenskapene politiseres, i den forstand at vitenskapsmannen ikke kan fraskrive seg det politiske ansvar som anvendelsen av hans forskningsresultter medfØrer. Vi m å bryte ut av den rådende Weberianske tese om at «forskeren skal være verdi-nØytral>. Dette syn medfØrer nemlig at vitenskapsmannen blir teknokrat i den forstand at han angir midlene til å nå mål han ikke kan stilles til ansvar for. Hvordan er f .eks. ansvaret hos de Økonomer som gjorde Hitlers politikk mulig? Jeg mener ikke at eksempelet har politisk relevans for norske forhold , men det har i hØyeste grad relevans for vitenskapsmannens oppfatning av seg selv og sin virksomhet.

Synet på vitenskapsmannen som moralsk og politisk jomfru må brytes ned - han foretar bevisste handlinger og må utsettes for kritikk og stilles til ansvar for det han gjØr, eller kansje mest for det han ikke gjØr. Han må engasjere seg i problemer som er fundamentale for vår videre eksistens.

Det gjelder umyndiggjØrelsen av mennesket innenfor teknostrukturen i vårt velfunksjonerende samfunn, forurensning av våre omgivelser, rovdrift på naturressurser for å oppnå kortsiktig profitt uten hensyn til kommende generasjoner, produksjon av sosialt sØppel i en verden hvor 3/ 4 av menneskene sulter. Vitenskapsmannen har ansvar for dette, han kan ikke lenger sitte i sitt elfenbenstårn som politisk blindebukk.

UTKAST TIL EN POLITISK TEORI Jeg vil rette en takk til Leiv Gronnevet, BjØrn Egeland og Johnny Walker uten hvis go:ie ideer, utrolige hjelpsomhet og aldri sviktende interesse dette arbeidet kunne blitt ferdig p å halvparten av tiden.

Utviklingen går fort -) . Det er vanskelig å

10

være besittende klasse i et samfunn under forandring. Den fØlgende teori er et forsØk på å etterkomme vår elites behov for forutsigbarhet. Teorien er ikke nØytral og må sies å være sterkt verdiladet. Den lyder: «Den som bærer et blått slips med hvite

prikker vil innen et politisk spekter definert fra venstre til hØyre være plassert alt etter prikkenes stØrrelse og antall slik at store og få prikker tilsvarer en plassering langt til hØyre, og små og mange prikker tilsvarer en plassering langt til venstre ».

Venstrebegrensningen går et sted i Arbeiderpartiet, mens hØyrebegrensningen er Bernt Ingvaldsen med en stor hvit prikk på baksiden av slipset.

Det kan reises to innvendinger mot teorien. Den fØrste henger sammen med teoriens gyldighet. Teorien er for tiden partiell den gjelder bare de mennesker som bruker slips i sitt yrke. 17. mai, julaften og på generalforsamlinger i større bedrifter er teorien generell for da er vi alle festkledde. De som ikke bærer slips ved slike anledninger tilhØrer en av utgruppen i samfunnet vårt og må hjelpes. En kan tenke seg at Rikstrygdeverket yder nedskrivningsbidrag i forbindelse med slipskjØp. Det er således ingen innvending mot teorien at bare et fåtall mennesker dag har blå slips med hvite prikker.

Den andre innvendingen er mer fundamental. En oppdeling i venstre og hØyre gir bare god mening hvis begrepene knyttes til en konkret politisk praksis. Slipsteorien må sees i sammenheng med den politiske risiko i samfunnet. Små og mange prikker innebærer en betydelig politisk risiko, mens en hvit prikk bak på slipset skulle tilsi at den p olitiske risiko var lik null. Den politiske r isiko kan noe forenklet defineres som sjansene får en forandring av samfunnet.

Det er vel tvilsomt om bildet bekrefter teorien (mrk. ruter istedenfor prikker), men det viser da i alle fall et slips.

En har fundert meget på hvordan en skulle utvide teorien til også å omfatte rØde prikker på blå/ sort bunn. Slips med striper og strikkeslips er så godt som uutforsket.

En er selvopptatt med å skrive en bok om «Risk Aversion in Manual Shaving>, men en vil sette stor pris på om andre fØrte ens arbeid videre.

MacBird

*)

Aftenposten 26 / 10-1969.

DE ER ALLTID VELKOMMEN! ORDEN - OVERSIKT MED KONTO I BANKEN Her kan studielån i Statens Lånekasse og andre midler De disponerer gå inn j sparekonto el/er sjekk-konto.

VESTLANDSBANKEN

11

SURE INNLEGG FRA LESERNE "

"

Jeg har nettopp lest marsnummer,e t av K7 og jeg må si at jeg ble temmelig forbauset da jeg leste redaksjonens kommentar til artikkelen: «Hvordan norske bedrifter lØser forurensningsproblemet. .

Innbiller dere dere virkelig at et kommunistisk system noen gang vil gi slipp på en så praktisk institusjon som peng,e vesenet?

Det hverken kan eller vil.

Jeg går ut fra at dere som alternativ til et kapitalistisk system ikke ser noe annet enn kommunisme.

Det kommunistiske system idag har like mye bruk for penger som et kapitalistisk.

Det er bar,e små samfunn på et lavere teknisk utviklingstrinn som ville kunne klare seg uten penger.

Hva man ser er at den innviklede floke av statsdirigering resulterer i en lite effektiv utnyttelse av pengemengden, hvorav en kraftig mangel på kapital til de mest nØdvendige fornyelser av produksjonsmidlene.

Skal en derfor snakke om pengers makt og hvordan disse knebler vår handlefrihet så er ikke det kapitalistiske system det rette å rakke ned på. Den byråkratiske hengemyr som knebler det enkelte individs handlefrihet i ett hvilket som helst av de kommunistiske diktaturene vi idag kjenner til, er så skremmende at jeg ikke kan skjØnne at noen virkelig kan tro at et slikt system vil virke. Så paradoksalt det enn kan virke i teorien.

Disse regimers foregangsmenn og idegivere var minst like så idealistiske som en del av systemets tilhengere i den vestlige verden er idag, og like blåØyde. Se på resultatet!!

Både det kapitalistiske og det kommunistiske systems utvikling inntil i dag har

12

gått i stikk motsatt retning av hva Marx og Hegel forutsa.

I stedet for å samle seg på færre og færre hender, har eiendomsretten til produksjonsmidlene i våre vestlige land vist en tydelig tendens til å splitte seg på flere og flere hender. Både absolutt og relativt sett, og i alle samfunnslag.

Og i stedet for å bevege seg mot det klasselØse samfunn, har hver eneste kommuniststat på forblØffende kort tid nådd et stadium hvor det er tydelig skille mellom de forskj ellige lederskiktene i samfunnet, og hvor en person som ikke deler den offentlige oppfatning av tingenes orden er uten muligheter til å komme noen vei.

Eksempler til å bekrefte mine påstander har jeg utelatt for å gjØre innlegget kortere.

De er tallrike og lette å finne i dagspressens nyheter ute- og hjemmefra.

Min mening er at et demokratisk kapitalistisk system er bedre egnet til å bygge videre på, og gir flere muligheter til variasjoner enn det kommunistiske system. Et kapitalistisk samfunn er ikke bundet aven «bibel» som Kapitalen og det Kommunistiske Manifest med sine absolutte og sanne svar på alt.

Hilsen Jon Andreas DahL. stud. oecon.

UTDYPING AV ET " HALEHENG " Jeg antar at den setning som har fått Hr. J on A. Dahl i harnisk, lØd som fØlger: «Dette vil da betinge at vi fØrst tar fatt i vårt kapitalistiske system og frir oss fra pengenes makt, slik denne i dag utØves og knebler vår handlefrihet».

At Dahl da resolutt konkluderer med at vi Ønsker et kommunistisk system (som f.eks. det sovjetiske) kan bare grunne i to årsaker: 1) At han ser mØrkeblått når han presenteres for ordet kapitalistisk system. 2) At han som forsvar for vårt nåværende system febrilsk viser til dagens kommunistiske land i et forsØk på å av spore en kritisk debatt omkring vdrt samfunn. (Dette siste ·e r forØvrig et meget vanlig knep som f.eks. de reaksjonære ofte benytter seg av).

Likevel synes jeg det er hyggelig at vi fikk en slik reaksjon på vårt «haleheng». En slik blottstilling av disse argumenter, er et ypperlig utgangspunkt for en videre argumentasjon for det sosialistiske samfunn.

En kritisk analyse av vårt samfunn avdekker ganske raskt en rekke misforhold og urettferdigheter. Som f.eks. ulike muligheter for de ulike samfunnslag, diskriminering av minoriteter, underutbygd sosialomsorg osv.

I tillegg kommer da alle bivirkninger av vårt produksjonssystem som vårt samfunn, slik det styr·es, heller ikke vil kunne l Øse utifra sin hovedmålsetting, stØrst mulig profitt for våre bedriftsenheter. Og da profitt målt ene og alene i penger. Det sier seg selv at et slikt mål tilsidesetter en rekke og langt v iktig.ere verdier i et mellommenneskelig miljØ. Med andre ord har målet tvunget oss

inn i en situasjon hvor penger, som opprinnelig var ment som et hj elpemiddel, i dag utØver den stØrste makt overfor mennesket.

Det er klart vi nå må fri oss fra denne makt. Og det kan bare gjØres ved også å ta hensyn til de an:l.re verdiene ved å bygge disse inn i målsetting·e n slik sosialismen gjØr det.

Det burde likeså være helt på det rene at en sosialistisk revolusjon i vdrt land vil være helt fåfengt i dag. En vil da antakelig bare få bekreftet at et middel kan være med på å Ødelegge målet. Strategien må bygge på dagens situasjon samt den sosialistiske målsetting. Og det tilsier at vi må gå veien om reformer. Men i motsetning til den flikking på og vel i grunnen perfeksjonering av det kapitalistiske system som har blitt foretatt i sosialdemokratiets navn, må det en kan kalle del-reformene alle være strengt underlagt hovedmålet, å komme fram til et samfunn som bygger på menneskeverdet. Og det er å ta fatt i det kapitalistiske system.

Skal denne strategien lykkes, må menneskene mobiliseres politisk, dvs. at vi alle stilles i et aktivt forhold til det samfunn vi lever i.

Og dette må også være en oppgave for NHH. Å se sin oppgave som ene og alene å tjene fag vitenskapen uten også å erkjenne sitt ansvar overfor de omgivelser en i så stor grad er med på å forme , grenser til galskap. En galskap som de fleste universiteter og hØyskoler i vårt land er besatt av.

For studentene må oppgaven være å påvise denne galskap overalt hvor den dukker opp, og å arbeide for å få den vekk.

OLe Berrefjord.

13

fra~-

SKADEFORSIKRING LIVS· OG PENSJONSFORSIKRING - ALT PÅ ETT STED

14

• OLAV TERJE BERGO :

MÅ SIVILØKONOMENE VA!RE LAKEIER FOR MONOPOLKAPITALEN? Det ble i et tidligere nummer av K7 spurt etter en vurdering av NHH-studentenes politise engasjement. I svarene ble det operert med definisjoner av begrepet «politisk engasjement»som utelukket noe av det viktigste: Hvordan oppfatter studentene sin egen situasjon som student ved NHH og sin fremtidige situasjon som sivilØkonom. Vurderer han de eventuelle alternativene han har i studiesituasjonen og som ferdig utdannet Økomom? Setter han dette valget mellom alternativer i sammenheng med maktforholdene i det samfunnet han befinner seg i?

Enten den enkelte NHH-student er seg bevisst disse valgene eller ikke, dreier det seg om valg som har politiske implikasjoner.

En trenger ikke kjenne seg manipulert for å være manipulert. Ikke engang den som manipulerer trenger forsåvidt å være seg sin manipulering bevisst.

Men finnes det alternativer? Kan sivilØkonomene i sin studietid og yrkeskarriere tjene andre interesser enn makthavernes?

Er det mulig som sivilØkonom å solidarisere seg med de underpriviligerte eller blir en slik solidaritetserklæring bare et munnhell.

Siden det etter hvert finnes så mange sosialistiske studenter ved NHH må det iallfall eksistere en forestilling om at en slik reell solidaritet er mulig. Og det på tross av at NHH-studiet i hele sitt opplegg synes å ta sikte på å tjene de som allerede sitter med makten. Indisier på at det er slik finnes i overflod - selv når en definerer NHH-studiet så vidt som hele det (dominerende) faglige og politiske miljØ ved NHH. Næringslivet oppfattes fØrst og fremst som eierinteressene. Arbeidernes synspunkter, organisasjoner og interesser har knapt sluppet til overhodet. Når innledet f.eks. en fagforeningstillitsmann eller arbeider

Klubben? Bedriftsledere og bedriftseiere har derimot flittig vært invitert.

De bedriftSØkonomiske kalkulasjons- og regnskapsmetoder som doseres er systemkonforme. De legger opp til profittmaksimalisering/ kostnadsminimalisering som tjener den enkelte bedrifts-eier. Det legges ikke fram kalkulasjons- og regnskapsmetoder som kan lØse den kroniske sosiale og Økonomiske krisen kapitalismen har fØrt det norske samfunnet inn i. Slike lØsninger vil nØdvendigvis - i mange tilfeller - måtte stå i motsetning til det den enkelte kapitalist ville oppfatte som sine interesser. Den enkelte bedrifts-eier vil f.eks. være interessert i at staten dekker kostnadene bedriften påfØrer samfunnet i form av forurensninger og sosiale problemer framfor selv å måtte f.eks. bygge et kostbart renseanlegg. En slik usosial handlemåte forsterkes ved at bedrifts-eieren gjerne er den siste som virkelig får fØle forurensningen på kroppen. Det vil være lettere for en bedriftseier enn for en arbeider å kapre en villa i et strØk uten stØY og forurensninger - rett og slett fordi bedrifts-eieren i regelen vil ha mer penger.

At undervisningen ved NHH tjener de etablerte maktgrupper i samfunnet modifisieres noe av HØgere kurs i samfunnsØkonomi, - og i noen grad av grunnkurset i mikro -Økonomi.

At doseringen er relativt ensidig betyr ikke nØdvndigvis at resultatet av doseringen er gitt for den enkelte student. Mye vil selvsagt avhenge av den enkeltes holdning til det som blir dosert. NHH-studiet kan oppfattes som en anledning til innsikt i hvordan kapitalismen i Norge fungerer en innsikt som siden kan brukes mot systemet. Men NHH's rekrutteringsgrunnlag har til nå gjort denne usikre faktoren forholdsvis betydningslØs.

OVER TIL NESTE SIDE

15

Støtten til de streikende Kiruna-arbeiderne og streiken for moms-kompensasjon er uttrykk for en holdnings-endring. Men om en går nærmere inn på arbeidet f.eks. i EKKO-utvalget og AlES EC vil en nok fortsatt finne en hØY grad av ensidighet. Det er eiersiden, eierinteressene og deres problemer en i det vesentlige er opptatt av.

Arbeidernes problemer og interesser ser en ikke engang ut til å være oppmerksom på. I enda mindre grad innser en at det finnes motsatte interesser mellom arbeiderne og eierne. Dermed blir konfliktutjevning svaret p å konflikter i arbeidslivet. En oppfatter ikke at konfliktene er resultatet aven institusj ona lis ert konflikt-si tuasj on.

Solidaritet mellom flertallet av sivilØkonomene og de underpriviligerte er ikke mulig innen NHH-studiets nåværende ramme. Men for deler av student-massen kan det finnes slike alternativer. Dannelsen av FAGLIG FRONT viser jo nettopp at letingen etter konstruktive alternativer til den nåværende indoktrineringen er kommet inn i en mer bevisst fase. En demokratisering av universitetet og hØgskoler vil gjøre en slik leting lettere. En redusert avhengighet av næringslivet ville virke i samme retning.

Men målet må være å utdanne revolusjonære

sivilØkonomer. Bare ved å bryte med vårt nåværende system kan vi lØse de problemene dette systemet skaper.

Mens vi snakker om lakeier . ..

NHH SOM MODELL FOR OTTOSEN

AV FRØVSTEIN GJESDAL I vårt samfunn er Universitetet sett på som en produksjonsbedrift - for videreforedling av artianere kunne en si. Teoretiske modeller for utdanningssystemet tar utgangspunkt i dette ved å behandle hvert utdanningstrinn som en «aktivitet» og deretter foreta en input-output analyse (Markovkjede) Leontiefmodell osv.) Vi skal her ta samme utgangspunkt.

UtdanningsmodeHen.

Input forutsettes gitt. Det fØrste problemet blir å analysere output. For teknokratene er ikke dette noe verdiproblem. Ouput er ganske enkelt akademisk arbeidskraft tilpasset samfunnets behov. Derfor kan en si at d€n post-gymnasiale utdanningen fungerer på det kapitalistiske systems premisser.

Problemet er da redusert til å bestemme samfunnets behov og det er et teknisk

16

spØrsmål. Utifra vårt kjennskap til det nåværende samfunnssystem, kan vi utlede hva den ideelle akademi~er da blir: En spesialist dvs. en som kan svært my€ om svært lite.

Videre fØlger det at hans spesialområde ikke er bestemt av hans egne interesser, men av samfunnets behov på de enkelte felter. Kvantitativt kan vi si at det må utdannes så mange akademikere som mulig.

Skulle det utdannes for mange, kan dette brukes til å holde lØnningene nede samtidig som akademikere kan benyttes i arbeid som krever lavere kvalifikasjoner.

Etter slik å ha bestemt output, fØlger det umiddelbart at selve utdanningssituasjonen «aktiviteten. må ha fØlgende karakteristika: Det må for det fØrste opprettes nålØyer i form av titler som i praksis er eneste adkomst til visse områder i arbeidslivet. En kan t .eks. ikke bli lege uten å ha passert

cand. med. eksamen. Deretter kan en så ved å opprette obligatoriske pensa, fagkombinasjoner o.s.v. lære det de skal lære. Videre må studiet være effektivt. Siden antall akademikere framleis er for lite, og siden eff·e ktiv utnytting av produksjonsfaktorer er et ideal i vårt samfunn, må studentene presses så hardt som mulig. Av dette fØlger igjen at Ottosen i motsetning til Aristoteles ikke kan stole på . interesse eller vitebegjær som drivkraft i undervisningssituasjonen, men må skape et karaktersystem og et studieopplegg med streng,e tidsrammer som framtvinger «maksimal innsats» på interessens bekostning. Dette er også en fØlge av at fagenes innhold også er bestemt av samfunnets behov. Samtidig oppnår en ved en slik studiesituasjon at studentenes lyst til studier utover det rent matnyttige ganske enk,e lt kveles. Dvs. et slikt studieopplegg skaper «lydige> akademikere som ikke setter spØrsmåltegn ved systemets ramme.

Denne veridfulle egenskapen får en så å si på kjØpet.

Utdanningsmodellen og NHH .

Hensikten med å drØvtygge denne modellen nok en gang, er at vi skal forsØke å vise hvor godt den passer med studiet ved NHH. Til slutt skal vi se på en del fØlger dette har for den enkelte student og for samfunnet.

La oss fØrst se på fagenes innhold. Ved siv. Øk. eksamen og obligatoriske pensa i de grunnleggende fagene kan en sikre seg at studentene lærer det som Ønskes. Ved «valgfrie. seminarer og valgfag kan en videre sØrge for at kandidatene har differensierte tilleggskunnskaper slik at de mer fleksibelt kan tilpasses det en definerer som samfunnets behov. Det er viktig å ha på det rene at studentenes valg hittil har vært begrenset til valg mellom tilbudte fag og seminarer, slik at denne valgfriheten sett fra systemets side alltid har vært av sekundær betydning.

Det vil her ikke bli tid til en detalj ert analyse av de enkelte fag. Generelt kan det imidlertid sies at det synes som om det er alminnelig enighet blant studentene om fag,e ne er mer egnet til å interessere en EDBmaskin enn et menneskelig vesen.

Studiets form er på mange måter mer interessant, kanskje spesielt fordi det akkurat nå er i stØpeskj een. Det må imidlertid understrekes at dette er skrevet fØr innstillingen fra studieplankomiteen foreligger.

Som nevnt innledningsvis er det slutt på den ·tid da en kunne stole på studentenes kunnskapstØrst som drivkraft i studiesituasjonen. En fØlge av dette var at en måtte se seg om etter et «optimalt» karaktersystem, en gradering av eksamensbesvarelsene som fikk studentene til å slite. Graderingen måtte ikke være for grov.

Det ville fØre til at studentene anså det håplØst å avansere, og heller ikke fryktet nedsetting sterkt nok. FØlgen ville bli mindre enn maksimal innsats (jamfØr det nye karaktersystemet i gymnaset). Det er mye som tyder på at heller ikke et for fingradert system er optimalt. De enkelte trinn blir for små og ubetydelige - noe som kunne fØre til en «greier du ikke den, så greier du ikke den. mentalitet blant studentene. Det synes altså ikke å være uten grunn at NHH (liksom de medisinske fakulteter) har valgt et karaktersystem som ligger mellom gymnasets og Universitetets tradisjonelle.

Et annet aspekt ved studiesituasjonen ved Universitetet wm rasjonaliseringsekspertene tydeligvis har bitt seg merke i er arbeidsintensitentens utvikling over tiden. Det er åpenbart at den er mye hØyere i et eksamenssemester enn ellers. Dette var en riktig godbit for ekspertene. Hva kunne vær,e mer naturlig enn å innfØre eksamen hvert semester. Det er denne tankegangen som ligger bak grunnkurseksamenene. Det må være klart at det her ikke er «nØdvendige» eksamener det dl"eier seg om. Det er akkurat de samme fagene som en blir prØvet i til hovedeksamen. Men det har to åpenbare fordeler for systemet. For det fØrste Økes arbeidsintensiteten vesentlig, for det andre blir studentene tvunget til å eksamenslese stoffet to ganger - noe som skulle fØre til at det «satt. bedre.

Et interessant spØrsmål er imidlertid hvordan det «sitter>. Det burde være hevet, over enhver tvil at et slikt studieopplegg effektivt forhindrer studentene fra å for·· dype seg i stoffet. Kunnskapene blir på denne måten ikke iboende kunnskaper i vanlig forstand , men blir utvendig - snarere å sammenlikne med redskaper. Dette synes ikke å bekymre systemet som bare er ute etter å maksimere seg sjØl. Det blir vel snarere betraktet som en fordel som en får på kjØpet. Eller kanskj,e det er en primærmålsetting det og?

OVER TIL NESTE SIDE

17

Da grunnkurs eksamen ble innfØrt, m å det ha v ært ett aspekt som bØd p å problemer.

Valgfagene som vanligvis tas etter 3., og 4. eller 5. semester - ett eller to av gangen ville da komme oppå grunnkursstrukturen.

Dette hoppet en imidlertid elegant over v ed å forskyve skriftlig valgfageksamen til en m åned fØr grunnkurseksamen med muntlig midt i mellom. Konsekvensene for studentene hoppet en likså greit over, skj Ønt det i praksis betyr to m åneders sammenhengende eksamenslesning de semestrene det her er sn akk om. Alle og enhver m å kunne skjØnne at dette må f å katastrofale konsekvenser for studentenes holdning til stoffet.

Vi skal så gå over til to tilsynelatende «liberale » sider ved studiet. For det fØrste gj,e lder dette forelesningene som på NHH er frivillige i motsetning til det som er forutsetningen ved grunnfag på Universitetet.

H v a betyr så dette? For det fØrste sparer det foreleserne for den fullstendige umulige oppgave å kontrollere hv,e m som er til stede, og h vem som ikke er det. Hva det videre vil bety avhenger i aller hØyeste grad av h v ordan en vurderer forelesningenes funksjon. En mulighet er at en ser på forelesningene som et supplerende tilbud for studenter som ikke greier å tilegne seg stoffet på egenhånd. I så tilfelle har en kun med en lØnnsom segmentering å gjØre. En annen mulighet er at en anser forelesningene som et komplementert gode dvs. et kommunikasjonsmiddel (på linje med en bok) der de deler av pensum som ikke er trykte legges fram for studentene. I så fall vil forelesningene i virkeligh'eten være tvungne for dem som Ønsker å stå til eksamen eller vil oppnå en karakter som svarer til innsatsen. Alt dette kan variere fra foreleser til foreleser og fra forelesning til forlesning. Nærmest sannheten kommer en vel om en sier at forelesningene likså godt kunne vært erstattet med lesning, og da mister spØrs målet sin betydning. Bortsett da fra at studentene får et falsk,t inntrykk av frihet - noe en ikke skal undervurdere betydningen av.

Det andre «liberale» aspektet er mer problematisk. Vi forSØker her å vis e at studieformen er skapt for å maksimere systemets output kvantitativt og kvalitativt. Hvordan kan dette forenes med det faktum at det ikke er tidsfrister eller tvangsoppmelding til eksamen ved NHH slik at studentene kan studere så lenge de vil. Eller kan de kanskje ikke det? Formelt kan de nok det, men

18

i realiteten ser det nokså annerledes ut. A påstå at studentene står fritt· når det gjelder valg av studietid, innebær,e r i virkeligheten at en ser helt bort fra de krefter som driver mennesket til å arbeide. Det at en oppretter en norm i form aven «normal> studietid vil u vilkårlig fØre til at den enkelte student vurderer verdien av sitt eget arbeid i forhold til denne normen. I praksis vil derfor systemet virke som et karaktersystem i en annen dimensjon. De som ikke greier å fØlge med i galoppen vil utvikle skyldfØlelse - noe som kommer klarest fram når en forSØker å kompensere for den. I tillegg kommer en rekke andre momenter som virker i samme retning. Det kan by på problemer å vike av fra det oppsatte programmet. De studentene s om kommer rett, eller nesten rett fra gymnaset vil være vant til å arbeide strengt etter program, mens de studentene som er eldre vil ha alle interesser av å gj Øre studiet unna så fort som mulig. Dette argumentet har vært brukt i andre forbindelser.

I virk,e ligheten tilsvarer kanskje sivilØk. studiet i dag et fire-fem års universitetsstudium. Ved å sette en norm p å tre år oppnår en at en vesentlig prosent av studentene virkeHg gjennomfØrer studiet på tre år, mens den store majoritet i alle fall ikke bruk'e r mer enn fire. Vi har altså med en utspekulert markeds differensiering å gjØre.

(- «Dikobraz» .)

Konklusjon: Ottosen har mye å lære av studieformen ved NHH. Systemet er dynamisk. Utviklingstendensene er derfor av største interesse. For det fØrste endres grunnkurspensa nesten kontinuerlig. Alle vil forstå at det aldri er p å tale å redusere dem. Alt taler derfor i retning av at det foregår en gradvis utviding av pensummengden. Dessuten kommer det til at studentene i stor utstrekning ikke makter å komme igjennom studiet på tre år, men tvertimot må utsette eksamen flere semestre. De kommer derfor i utakt med planen, mens normen mister sin verdi qua norm. Dette igjen betyr at en revisjon av studieplanen er uunngåelig. Erfaringene andre steder fra viser at myndighetene i en slik situasjon vil kreve utviding av pensa og tvungne tidsrammer - om de tør - som kompensasjon for Økt studietid. For studentene kan resultatet bli at de kommer dårligere ut enn fØr.

Hva med studentene . ..

Når det gjelder den enkelte student kan en være fristet til å si at et system som ikke tar hensyn til mennesket er et umenneskelig system. «Vitenskapen. human relations hadde en kortvarig blomstring da det b1e klart det var penger å tjene også i denne sektoren. Det synes likevel å være klart at dette er ennå et felt der en står så godt som på bar bakke - trass i at det er over 100 år siden Marx lanserte sine banebrytende ideer også på dette område.

Ett synes imidlertid å være klart: Liksom samfunnet er også mennesket et system et .system som utvikler ulike sett egenskaper alt etter hvordan deres ytre omgivelser er (se Erich Fromm: cA revolution of hope. o.a.) Dette har planlegg,e rne nektet å innse.

Det kan derfor være fruktbart bare å peke på endel problemstillinger. De hØyt spesialiserte fagene og den overfladiske form for læring som nØdvendiggjØres av den nåværende studieformen er hver for seg faktorer som virket til å fremmedgjØre studentene. Sammen med det harde studiepresset f Ører dette til at hele studiesituasjonen fØles som en kvelning - der verdifulle menn es'kelig egenskaper neglisjeres og forkrØples . . . . Og hva med samfunnet?

Når det så gjelder fØlgene for samfunnet skulle debatten på det område etterhvert ha f oregått så lenge at momentene burde være klare for de aller fleste. - skjØnt en vet jo aldri. Vi skal her innskrenke oss til to punkter.

Den samfunnsmodellen vi opererer med deler beslutningene inn i to kategorier - de politiske som fastsetter målsetting og rammevilkår, og de tekniske som skal tas med sikte på å maksimere målsettingen innenfor rammevilkårene. I praksis bryter denne modellen sammen på alle vesentlige punkter ganske enkelt fordi der er umulig å skjelne mellom tekniske og politiske beslutninger.

I den Økonomiske sektor er dette stjerneklart. SivilØkonomene som nesten utelukkende utdannes til teknokrater, vil ,e tter endt studium få arbeid i et næringsliv som i aller hØyeste grad er opptatt med å påvirke målsetting og rammevilkår i samfunnet på det politiske plan - altså problemer som en ikke i det hele tatt forberedes til å lØse gjennom studiet. Dette er en av de sterkeste sjØlbevarende tendensene i systemet.

Denne tendensen forsterkes ytterligere ved at kun de mest interesserte studentene makter å gi seg i kast med studier av disse problemer etter endt studiedag. At det heller iklte er meningen at de skal gjØre det vises ty'delig av det fakutm at det er særdeles vanskelig å oppdrive lokaliteter til slik aktivitet.

Til slutt er det nØdvendig å si noen ord om grunnlaget for denne kritikken. At studiet ved NHH er fullstendig underordnet det kapitalistiske system kunne jo et stykke på veg vært rettferdiggjort hvis det hadde vært et rasjonelt system det dreide seg om.

Når en imidlertid har en sterk mistanke om at det er det motsatte som er tilfelle, blir det hele dobbelt irrasjonelt og farlig.

Og til slutt - ingen må tro at studentene står i en særstilling i samfunnet i dag. De aspekter av samfunnet som de lider under har tilsvarende fØlger for andre grupper. Og nettopp det at det er en så nær sammenheng mellom systemet og disse lett påviselige fØlger, gjØr at ingen må narres til å tro at det er tilstrekkelig med litt flikking her og der. Det er samfunnet som må danne utgangspunktet.

19

STUDENTENES MØTESTED når det er snakk om klær!

Vi ønsker våre venner på NHH velkommen.

- Spesialservice mot fremvisning av studiekort • •

MODERNE FRITIDSKLAR til vår og sommer I STORT UTVALG! TERYLENE og CORD FLØYEL-BENKLAR Stort utvalg t il rimelige priser: 76.- 79.- 89.- 105.-

Velkommen til hyggelig handel!

EIDENBOM~ STRANDGATEN

52

Disponent: Siviløkonom P. Eidenbom

20

SYSTEM OG SAMFUNN Det er moteriktig å være engasjert.

Man skal «sette spØrsmålstegn ved mål og verdier» skal <stille seg kritisk til det bestående system».

Det t 2les meget om det norske samfunn, om elet system dette er innrettet efter, og det levnes ikke meget ære. En populær angrepsmåte er å regne opp de store ulØste problemer vi står overfor, og betrakte disse som bevis på at systemet m å forandres. Nu holdes denne debatten ofte i svært utflytende og lite presise ordelag, det er stundom vanskelig å vite om det med en systemforandring menes et regjeringsskifte, en eller annen form for vekkelse eller innfØringen av et opplyst diktatur. Men tar man Ønskene om systemforandring alvorlig kan det reises to innvendinger. For det fØrste er det lite fruktbart å sammenligne, implisitt eller eksplisitt vårt funksjonerende samfunn med et ikke nærmere definert idealsamfunn hvor alle problemer blir lØst fØr de dukker opp. En debatt må for å være fruktbar oppholde seg i virkelighetens verden, en verden fyllt av sØrgelig ufullkomne mennes-' ker.

Det annet ankepunkt, og det er alvorligere, er at det ofte synes meg som om det settes likhetstegn mellom et system og de mennesker som gir systemet dets innhold.

Jeg vil i det fØlgende betrakte dette nærmere, med henblikk på vårt eget samfunn.

Vårt system er, slik jeg oppfatter det, bestemt av tre sett med rammebetingelser.

Disse er for det fØrste vårt politiske systemdet representative demakrati- for det andre det sett av rettigheter vi anser som naturlige: rettssikkerhet, talefrihet, det som måtte gjenstår av eiendomsrett m .m., og for det tredje organiseringen av det Økonomiske liv, vårt kapitalistiske næringsliv. Jeg oppfatter her kapitalisme som en organisasjonsform karakterisert ved stikkordene marked, konkurranse og profitt, som i og for seg er uavhengig av eierforholdene.

Disse rammebetingelsene besitter en stor grad av fasthet. Likevel har man f.eks. sett hvorledes de kollektive organer langsomt har vunnet terreng på bekostning av individets rettigheter, dette viser at systemet er

AV NILS FOSTVEDT

fleksibelt, det blir forandret av de menneskene som opererer innenfor det.

Vå rt system, slik jeg forsØksvis har skissert det, er efter min mening i aller hØyeste grad levedyktig. Jeg ser derfor svært negativt på den tåketale om forandring av systemet, om revolusjon som man kan hØre fra studenthold. Men hva med de mange problemer vi står overfor, forurensning, urbanisering, klØften mellom de rike og fattige land?

Disse kan utmerket godt lØses innenfor det betående system (i den grad det er mulig å tenke seg en lØsning) såfremt de mennesker som opererer systemet går inn for det. Og her er vi ved et avgjØrende punkt. Hvem opererer systemet? Noen skyver alt personlig ansvar fra seg ved å hevde at det er noen usedvanlig fæle fyrer, monopolkapitalister kallet, som bestemmer som de vil i dette land. Selvfølgelig har en skipsreder eller en generaldirektØr adskillig stØrre innflytelse enn en stud. NHH. Men som alle andre mennesker i dette land har også NHH-studentene sitt å si, og vekten av de menige i samfunnet overgår langt den makt de store i næringslivet sitter med.

Det er de politiske organer som har det avgjØrende ord. Disse organer kan legge forholdene til rette for en lØsning av problemene, innenfor systemet, hvis det er vilje til stede. Det er f.eks. i prinsippet ingenting i veien for at u-hjelpen blir Økt til det mangedobbelte. Forutsetningen for at dette kan skje er at det er stØtte for en slik prioritering i folket, til syvende og sist hos den enkelte.

I all debatt om politikk og system, om målsettinger og verdier savner jeg dette aspektet, det personlige. Det er så velsignet enkelt å stille store krav til andre. Langt vanskeligere er det å stille de samme krav til seg selv. Dette forekommer da også langt sjeldnere. Men i lengden hjelper det lite med idealistisk munnbruk, hvis den enkelte ikke tar konsekvensen av sine standpunkter, med det personlige ansvar som fØlger med. Det m å være lite tilfredsstillende kun å «protestere for all verden, men fØlge villig med p å ferden».

21

NYTENKNING MÅ TIL VED NHH! AV LEIF SL'E TSJØ E

Det er prisverdig at K7 vil ta opp forholdet omkring en produksjonsutvikling som lØper lØpsk. Man blir (cf. påskenummeret av Bulletinen) bedt om å ta del i diskusjonen, og jeg tar gjerne i mot oppfordringen.

HØrte forleden dag Terje Stigens hØrespill «Den rØde sommerfuglen». I dette grinende ironiske, ja beske, spill mØter man en idealistisk skjØnnhetssØker (og <unyttig» borger) som i 15 år ikke har prestert noe annet enn å jakte på den underskjØnne rØde sommerfuglen , et unikt eksemplar avarten, I iveren, idet han endelig greier å fange den inn, stamper han ut i en hengemyr og blir sittende fast der, prisgitt snille medmennesker. To beinharde og «nyttige. samfunnsborgere kommer forbi, kompanjonger i et firma som gir seg av med produksjon av klosettskåler. Gjen ta tte ganger berØmmer de seg selv for den stadig og enormt stigende kurve i deres salg. For Øyeblikket arbeider de med å avsette slike skåler til Bak-India, hvor imidlertid ikke folk helt har grepet

22

ideen (de setter seg ved siden, i skyggen) men dog allikeveL .. Kompanjonge ne blir nØdt til å rekke skjØnnhetsSØkeren en hånd.

Det er bare det at de hjelper ham ned i blautmyra, for så er de kvitt ham og hans evindelige babbel.

Nå er ikke parallellen til vår egen situasjon helt god. Det er gått noen tid (minst 3 år!) siden Stigen skrev sitt spill, og alt går jo så rivende fort nå. For å være helt «up to date » burde kompanjongene gått med i samme sluket, for det er jo nettopp det som truer alle i dag, hva enten man er fremgangsrik produsent eller motta gen de kunde (og her tar vi også med alle underlige og uproduktive skruer).

Ja, fort går det. Det ,e r fØrst i de siste 2-3 år at verden er blitt klar over at likevekten i naturen er ved å forstyrres totalt. Det er så det stØkker i en, men det har heldigvis den positive bivirkning at atombombe og andre militære trusler kommer i bakgrunnen. Hvis dette siste holder stikk og ikke bare er en personlig (kort)slutning hos meg selv, da er PROBLEMET på vei fra det militære og over til det sivile (sosiale) plan.

Hva betyr så dette ? Jo, nettopp det at mens vi tidligere sto makteslØse, overfor kjerne fysiske våpen og desslike, så er vi nå i besittelse av v isse muligheter til inngripen.

Det er så mangt som er håplØst skakt her i verden: matmangel, overbefolkning, Økende gap mellom rike og fattige (både land og personer, altså både internasjonalt og nasjonalt (tenk på USA) etc., etc. Men forurensningene, og den åpenbare truselen disse representerer for hele vår tilværelse, har plutselig inntatt fØrsteplassen på vår huskeliste. Det synes meg som om det ville v ære

rimelig og såve betydningsfullt om all verdens handelshØyskoler satset mere, i undervisning og forskning, nettopp på dette punkt, og at de gikk inn i et verdensomspennende samarbeid både for å hjelpe positivt og å avhjelpe (d .v.s. sØke å motvirke skadevirkninger). Det er visst en gigantisk om-prioritering som må til.

Hva man i K7 vil diskutere, er selvsagt ikke bare det aspekt som heter forurensninger, men jeg tar likevel med en liten ( ?) ting som viser hvor langt vi plutselig er kommet. Det er aUerede en arbeiderforening her i Norge (i et «sykt. fabrikkmiljØ) som å pent har sagt at de for i år avstår fra videre lØnnskrav hvis de (og familiene) bare kan få ren luft å puste i! Det er et interessant tidens tegn, men selvfØlgelig er det

rivende galt at en gruppe arbeidere skal betale prisen p å denne måten. Det er kollektivet som må betale, her i Norge og overalt ellers. Verden er blitt en og alt berØrer alle. Selv får vi massevis av forpestet luft fra England og Kontinentet. Det skulle vise at dette kjenner ingen grenser.

Nå, det var ikke meningen å fØre samtalen for mye inn på det kapitlet der, men det tØr v ære klart at det er diverse signaler som må endres. Vil det ikke være naturlig at NHH og HØysko1ens studenter tar aktiv del i denne diskusjonen, og den omorientering som skal til? Skal vi i det hele tatt overleve på denne v år jord, må noe skje på det samfunnsmessige og på det internasjonale plan. Vi er fremme ved et veiskille utviklingen, der alLe har ansvar for alle.

ZODIAK Zodiak er avledet av zodiakus som betyr dyrekretsen. Den klassiske utformingen av zodiaken finner De i NKP's merke.

Det betyr ikke at vi er astrologer som her inn i fremtiden og som spør etter hvilket stjernebilde De er født under.

Det eneste vi tør si er at alle bør ha sin forsikring. For ingen er født under en så heldig stjerne at ikke forsikring i en eller annen form øker tryggheten.

Og trygghet er det beste.

Norsk Kollektiv Pensjonskasse ·~ Murhjørnet - Bergen - Telefon 11 020

Lån og stipendier fra Statens lånekasse kan heves hos oss.

Apn din «studiekonto» i nærmeste bank:

SPA.REBA.NKEN Filial 0yjordsveien -

vis å vis NHH

23

TRYKKLUFT I NORSK NÆRINGSLIV 50 år er ingen lang tid . I trykkluft er det praktisk talt hele historien.

Og historien om trykkluft i utviklingen av norsk næringsliv er igjen historien om Atlas Copco.

Atlas Copco Al S i Norge er det eldste datterselskap i konsernet, stiftet under navnet Norsk Aktiebolag Diesel Motorer i 1916. Det svenske moderselskapet ble grunnlagt i 1873 under navnet Aktiebolaget Atlas , og produksjonen besto den gang vesentlig av jernbanevogner, skipskjeler og dieselmotorer.

I dag er konsernet verdenskjent under navnet Atlas Copco, og produksjonen er konsentrert om trykkluftutstyr. Med sine 30 datterselskaper og representanter i over 80 land dekker det verdensmarkedet innen sin bransje.

Hvilken betydning har så trykkluft hatt for utviklingen av norsk næringsliv? Blant de faktorer som har medvirket, har trykkluft spilt en større rolle enn mange andre. Takket være den har vi i de senere år kunnet bygge ut kraftkilder som naturen så rundhåndet har gitt oss. De som har utført arbeidet, i høyfjellet og langt inne i tunneler, arbeid som ikke har vært uten farer, og som aldri har vært lett eller behagelig , selv med det mest moderne utstyr, har fått erfaring og har prestert resultater som savner sidestykke. På en fremragende måte har de vært med på å skape det nye industri-Norge, noe som nordmenn i sin alminnelighet ikke er klar over.

Trykkluft har også vært med på å effektivisere vår industri. Den ble tidlig et viktig hjelpemiddel i byggingen av vårt vei- og jernbanenett.

Også til sjøs har den fått betydning , og en tiltagende mekanisering ombord vil skape et stadig større behov.

I husbygging har trykkluft lenge vært anvendt for grunnarbeider. I de senere år er den også tatt i bruk på selve bygget.

Summen av det hele betegner en fremgang for vårt firma som alle nordmenn nyter godt av, og Atlas Copco Al S er glad fo r å ha vært med. Gjennom sitt samarbeid med ingeniører og moderne «rallare» har firmaet virket som «clearingsentral » for disse menns erfaringer, flere har dratt fordel av deres dyktighet og gjort norsk ingeniørkunst kjent langt utenfor landets grenser.

24

SIVILØKONOMENS SAMFUNNSENGASJEMENT AV OLE CHR. GULLI Er sivilØkonomen selvopptatt, karriere syk og materalistisk? Det er han sikkert - og i like stor grad som folk flest - sannsynligvis h verken verre eller bedre. Han behØver ikke skamme seg over sitt <samfunnsengasj ement. - men har neppe heller grunn til å rose seg. Han er «typisk».

Som student var han samfunnskritisk og viet mye av sin tid til diskusjon av tidens sentrale spØrsmål. Han var seg bevisst sitt ansvar som «medborger» og kritisk selvransaken cie når det gjaldt sine egne synspunkter og motiv er.

Men hvor ble det av ham? Ble hans engasj ement drept av sj efsproblemer, overtid og avdrag på den nye leilighet? «Slik er det, slik m å det være og slik vil det alltid være. . - Skal vi konkludere og toe våre hender?

Men stopp litt! Noe må vel kunne gjøres?

På LandsmØtet i Norske SivilØkonomers Forening i 1969 ble blant annet fØlgende tillegg vedtatt i forening,e ns for m ålsparagraf: . Foreningens formål er .. . .a, b, c, d, e .... å medvirke til at medlemmene også engasj er es i spØrsmål på det Økonomiske, humanitære og kulturelle område.'

Det nye Hovedstyret, som velges i begynnelsen av mai, blir det fØrste som må se på hvordan målsettingen kan gjØJ:les om i handling. Oslo-avdelingen har imidlertid tatt konsekvensen og nylig etablert en egen gruppe for samfunnsspØrsmål, hvis formann er medlem av styret.

Denne gruppe vil i fØrste rekke ta opp spØrsmål hvor bedrift og samfunn eller bedrift og individ kommer i konflikt, men også spØrsmål hvor sivilØkonomene har spesielle forutsetninger for å uttale seg eller gjøre en innsats.

Formålet med a,rbeidet er å påvirke eller skape en opinion, reise og gjerne også lØse

formann NSF - Oslo konkr,e te problemer, engasjere sivilØkonomene og bid ra til større informasjon om spesielle samfunnsspØrsmål.

Arbeidet vil bli utfØrt av spesielle prosjektgrupper, som blir nedsatt for hver enkelt oppgave. Man sØker her å få med sivilØkonomer med spesiell ekspertise i og / eller interesse for det konkrete prosjekt. På denne måten bØr i alle fall 20 - 50 sivilØkonomer til enhver tid være dIrekte engasjert i arbeidet, samt en hel del andre gjennom informasjon og debatt i våre tidsskrifter.

Enkelte oppgaver kan være små, som f.eks. å få en int,e rnasjonal kapasitet til å holde foredrag med forhån dsomtale, presser eferater og eksklusivt inter vju i TV for å få de aktuelle synspunkter frem. Eller et slikt opplegg kan være en del av et større prosj ekt, som strekker seg over år med et sett a v virkemidler og variert m ediabruk.

Det er ikke tilstrekkelig å skape et internt diskusjonsforum for samfunnsspØrsmål.

Skal vi oppnå noe, blir informasjon en vesentlig del av spillet.

Vi vil neppe oppnå de store resultater på kort sikt. Det blir nØdvendig å prØve seg frem og finne sin form. Og det er mange oppgaver som venter - sannsynligvis altfor mange - i fØrste rekke når det gj elder miljØvern, u-Iandsproblematikk og regionalplanlegging. Her må da også ligge oppgave r som egner seg for et samarbeid mellom «sivilØkonomstuderende», NHH og sivilØkonomene ?

Den nye samfunnsgruppen gleder seg til å ta fatt på arbeidet. Vi håper selvfØlgelig også at den nyuteksaminerte sivilØkonom ikke skal bli mer opptatt av karriere og personlig Økonomi enn at han kan vie noe av sin tid til positivt og giv ende samfunnsarbeid gjennom en forening som NSF. Kanskje vi kan oppnå noe sammen der vi som enkeltpersoner fØler at det er nyttelØst?

25

Stedet hvor alle studenter kan få sine behov for mat og drikke dekket KIOSK ÅPEN UTOVER KVELDEN. VARER BRING ES

er verd et studium

For deg med personlig smak og krav til moteriktige kvalitetsklær UNGDOMMENS MOTESENTER UNDERETASJEN

26

SVERRE STUB :

KRITIKK OG REALISME

Frihet?

Vår målsetting må være et menneskevennlig samfunn.

En selvfØlgelighet, vil mange si. Javel, men likevel et nyttig utgangspunkt sålenge denne målsetting ikke er oppfylt, og enkelte trekk ved utviklingen går i retning av mindre menneskelighet.

Et nyttig utgangspunkt også fordi de alternativer som presenteres av de mest hØYrØstede samfunnskritikere på venstre flØY på mange måter peker i retning av mindre menneskelighet.

J eg tenker spesielt på enkeltmenneskets frinet. Sammen med trygghet må frihet være fundamentalt i et menneskevennlig samfunn. Men enkeltmenneskets frihet kan aldri sees isolert fra fellesskapets interesser, og derfor er enkelte inngrep i friheten nØdvendig når det oppstår en konfliktsituasjon mellom individ og fellesskap. Et eksempel er begrensninger i utØvelsen av eiendomsretten. (kfr. f .eks. Strandloven) .

Vi lever i et konsumentsamfunn. Et variert produkttilbud er et verdifullt gode, men har også visse betenkelige sider. Det ville imidlertid være reaksjonær politikk å sette

vårt forbruksmØnster flere år tilbake i tiden, og urealistisk å gå inn for en reduksjon av vårt forbruk. Derimot kan og bØr vi dempe Økningen i forbrukerjaget. Dette er viktig ikke minst med et globalt siktemål .~or Øye.

Vi må stille spØrsmålet: hva skal vi produsere? Skal vi i det hele tatt gjennom produktutvikling skape nye «behov> i vår del av verden, sålenge fundamentale og primære behov som mat, klær, medisiner utdannelse etc. på langt nær er dekket i andre deler av verden ?

For kort tid siden fikk jeg en gratisprØve i postboksen på Hatleberg. Den inneholdt en nyhet fra Lilleborg, «Comfort. , som gir tØyet «luftig mykhet. . Har virkelig Lilleborgs vaskepulvere så dårlige kvalitet at tØyet trenger efterbehandling med «Comfort. ? Er det ikke vitterlig så at «Lilleborg garanterer kvaliteten?

Reklamens makt er stor. Hvor stor vet vi lite om. Informasjon om nye og bedre produkter er nØdvendig, men reklame kan også virke direkte fordummende. Reklamens hovedsiktemål må være å gi nØktern informasjon. Reklame utover det kan vi godt unnvære. Og det er derfor grunn til å efterlyse den etiske holdning hos mange produsenter.

Vår produksjon skal ikke primært ha et forbrukermotiv, men tjene et menneskelig trivselsformål. Det bØr derfor overveies å innfØre reklamekritikk i de media som bringer reklame. Dessuten bØr Forbrukerrådet styrkes, og forbrukerundervisning inngå i skolen.

Som sivilØkonomer vil vi en dag ha betydelig medansvar og medinnflytelse i samfunnets utvikling. Vi må være med i prioriteringen av behovsdekning, sett i et globalt perspektiv, og vise et etisk ansvar i anvendelsen av samfunnets ressurser.

Vi må jage efter profitt uten hensyn til konsekvensene, f.eks. når det gj elder forurensninger. Et forurenset samfunn er ikke et menneskevennlig samfunn, og vi må derfor være helt innstilt på å betale det det koster å lØse forurensningsproblemene.

OVER TIL NESTE SIDE

27

Samtldig må vi imldiertid ikke glemme at det er et . IØnnsomt» næringsliv vi alle lever av, og som gjør det mulig å lØse samfunnets problemer. Heller ikke skal vi glemme at profitt kan være et insentiv for mange, og at dette kan gi resultater som hele samfunnet har glede av. l dag er det ofte et motsetningsforhold mellom målsettingen til multinasjonale konserner, som behersker store internasjonale markeder, og,. forbrukernes interesser. Disse konserner må derfor under strengere kontroll, og det kan best skje gjennom overnasjonal myndighet i interparlamentariske organer, f.eks. et utvidet EEC. l alt vi foretar oss, det være seg innen næringslivet, offentlig administrasjon, det politiske liv, innen forskning og undervisning, og ikke minst som privatmennesker i det daglige liv, må vi ha menneskelig frihet og trygghet fox øye. l vårt såkalte velferdssamfunn finnes det fortsatt grupper og enkeltmennesker som ikke har tilfredsstillende sosial trygghet. Disse som er <falt utenfor. må vies spesiell oppmerksomhet. Det må skapes mer likeverdig behandling. Som studenter må vi i utformingen av våre låneog stipendkrav overfor myndighetene ta konsekvensen av dette. Ellers blir alt snakk om solidaritet og medmenneskelighet bare tomme ordklisjeer. Kanskj,e er det blitt det allerede i dag??

Kravet om likeverdig behandling må gjelde på alle områder, også i arbeidslivet.

Jeg ser f.eks. ingen grunn til å opprettholde skille mellom arbeider og funksjonær. Er det egentlig noen grunn til å skille klart mellom de funksjoner en arbeider utøver, og det arbeid en funksjonær gjØ? Det bØr bli lik arbeidstid for flest mulig ansatte, og sosiale fordeler som i dag begunstiger enkelte grupper, bØr fjernes. Her vil vi som sivilØkonomer ha en oppgave å arbeide for når vi går ut i arbeidslivet.

Kravet om likhet må primært gå på like muligheter, f .eks. til utdannelse. Derigjennom kan det individueLle i menneskene utvikles, og gjøre menneskene ulike, i positiv forstand. Ulikhet i betydning individualisme er en forutsetning for et pluralistisk samfunn og den beste garanti mot manipulering.

Forskningen representerer store muligheter, men også alvorlige trusloer. Forskningen her ved NHH er intet unntak i så måte.

Det må være et krav at forskningen er mest mulig fri, men folkevalgte organer må ha

28

avgjørelsen når det gjelder prinsipielle og normgivende aspekter. Det er politikernes ansvar å utnytte forskningens resultater i sin samfunnsplanlegging. Hittil har politikerne sviktet på dette grunnleggende område, og det må derfor etableres et langt bedre samarbeid m ellom forskningsinstitusjoner og folk,e valgte organer.

Tilsvarende er det viktig med bedre kontakt mellom velgerne og de valgte representanter, for å styrke demokratiet, og mellom forbrukere og produsenter for å styrke et virkelig fritt konsumvalg. I dag har vi fritt konsumvalg bare i detalj , men ikke når det gjelder den store produksjonskvern. Overfor den står den enkelte forbruker makteslØs, og dette forhold må endres ved utvidet kontakt og en mer etisk holdning p å produsenthold.

Det er skjevheter i vårt samfunn. Mye kan og bØr endres. Men vi må ikke i v år streben efter et mer menneskevennlig samfunn miste av syne alt det positive som preger dagens samfunn. Vi har et meget godt utgangspunkt, kanskje bedre e nn noe annet land, for den videre utvikling. De endringer som bØr foretas kan utmerket godt skje innen det samfunnssystem vi allerede har. Personlig kjenner jeg ikke noe system som er mer menneskevennlig når teori settes om i praksis.

Et samfunn der frihet og trygghet settes i sentrum må være et samfunn i stadig forvandling. Oppgaver kan best lØses og problemer best forebygges gjennom stadige reformer der vi til enhver tid har de verdifulle sider ved tidligere erfaring som fundament. Mennskelig frihet og trygghet, kjennetegnet på en konservativ politikk, krever at vi ikke lØsriver oss fra fundamentet.

T~e~asse ,

~

j'

Elek'trisk ,.,. kr~ft ')<'<'''''''=' Ant책ll , 책:ri.satte

o

varens nye dressmote Elegant dress i ren, ny ull. Med v책rens nye motedetaljer: Store, spisse slag m/ stikninger.

Enkeltspent og 2-knapps.

Se v책rt utvalg p책 Herrekonfeksjonsavd.

30

FREDRIK VOGT LORENTZEN :

SØKELYS PÅ REKLAMEN Det omtrentelige reklameforbruk har vært anslått til ca. 500 mill. kroner i 1967.

Utenriks-, Industri- og Kommunal og Arbeids-departementene tilsammen brukte det samme året noe under denne sum. Det er med andre ord betydelige ressurser det her dreier seg om.

- Kan midlene benyttes på en bedre måte, både samfunns- og bedriftsØkonomisk?

Er reklamens konsekvenser for det menneskelige sinn de vi helst hadde Ønsket med hensyn på et fremtidig menneskeideal?

Debatten omkring slike problemer kjennetegnes bl.a. av at «faktaene. vanskelig kan kvantifiseres, visse effekter kan ikke med 100 % sikkerhet påvises, osv. Det vil derfor komme inn masse forbehold innskrenkinger osv. som i seg selv vil fylle en hel artikkel, og som jeg derfor ikke går så mye inn på.

Som fremtidige sivilØkonomer er vi mer eller mindre direkte med på å influere på reklamens omfang og innhold. Dermed er vi også medansvarlig for dens gode og dårlige konsekvenser (jfr. artikkel om den politiske student i dette nr. av K7).

Som utgangspunkt vil jeg ta 3 utsagn fra en av reklamebransjens ledende skikkelser: 1) I den utstrekning reklamen bidrar til at næringslivet oppnår gode Økonomiske resultater av sin drift er selvfØlgelig reklamen samfunnsØkonomisk riktig anvendt.

2) Definisjon av reklame: Virksomhet som tar sikte på å influere folks adferdsmØnster, for å få oss til å kjØpe bestemte varer fra bestemte bedrifter.

3) Teknisk ensartethet har fØrt til at konkurransen nu må fØres stadig mer på markedsfØringssiden. Det ideelle bilde av situasjonen forestiller jeg meg slik, efter å ha lest mikroØkonomien og markedsfØringskurset på NHH: Produsentene gjØr grundige undersØkelser blant konsumentene om hvil-

ke preferanser og motiver for kjØp som de har. De produktene som er mest efterspurt blir så produsert, og man bruker reklame for å fortelle folk at det og det produkt med de og de egenskaper nu kan fåes kjØpt.

Folk vet hva de vil ha, og reklame som ikke fØlges opp av god kunderservice og et produkt i overensstemmelse med det reklamerte vil i teorien ikke selge. Ut i fra disse preferanseundersØkelser kan man i mikroØkonomien trekke opp kundens indifferenskart som er med på å bestemme kundens efterspØrsels-struktur. Altså et ganske humant bilde av situasjonen, der produsenten er konsumentens lydige tjener, og reklamen er en uskyldig måte å fortelle konsumenten om varetilbudet.

- Men hva er tilfelle i praksis?

I den ovenfornevnte definisjon ligger det en hel del virksomheter som ikke passer inn i det ideelle bildet. Man skal <influere på . folks adferdsmØnster. Samtidig argumenteres det med at reklamen ikke på langt nær har den skapende makt som mange tillegger den. «Man må ikke undervurdere folk, de reagerer snarere motsatt av det som måtte være hensikten på idiotreklame».

Men er det ikke en illusjon å tro at Norges stØrste selskaper kjØrer år ut og år inn med slike reklamer (jfr. vaskepulver, tannpasta etc.l uten at man vet at dette gir resultater?

Jeg vil ikke mistenke noen i næringslivet for å drive storstilte reklamekampanjer uten å fØlge dem opp med en form for kontroll, f.eks. salgsstatistikk. De vil sannsynligvis heller ikke fortsette med denne reklamen hvis de visste den ikke ga resultater. En annen form for reklame bryter også fundamentalt med det jeg forestiller meg å være det ideelle bildet. Kampen om å skaffe seg en konkurranseprofil. «Reklamen må vekke oppsikt for å heve seg ut fra de andre » hevder den samme reklameekspert

OVER TIL NESTE SIDE

31

foran sitert. Dette kan ikke bety annet enn at reklamen er orientert mot produsenten og ikke informativt mot korl.sumenten (jfr.

Time-artikkel 9. mars 1970). Det mest groteske eksempel på det som reklame kan brukes til, finnes nu beskrevet i bokform: . The SeIling of a President».

Reklamen som kommunikasjonsmiddel mellom konsument og lydig produsent er altså en illusjon. Galbraith skisserer situasjonen i overflodssamfunnet slik: De primære behov er for det meste tilfredsstilt.

Da man ikke kan forlange at folk skal leve slik de gjorde i det tidligere knapphetssamfunn, vil man kunne få solgt, og også legitimere salget aven rekke artikler som ikke ville ha solgt i et samfunn der man var opptatt av å tilfredsstille sine primære behov.

Reklamen får et mye større spillerom enn fØr, da behovene hØyere på behovshierarkiet ikke vil fØles så sterkt og bevisst som de som er lavere nede, f .eks. mat, brukbar bolig etc. Det kjempemessige produksjonsapparatet vi har bygget opp trenger en jevn sysselsetting og et jevnt salg. For å sikre dette, sørger man for å holde folks efterspØrsel ett hakk foran det som produseres, slik at usikkerheten ved den Økonomiske aktivitet minskes. Likeledes kan man klare å gjennomfØre det som kalles «planned obsolesence » ved hjelp av reklame. Igjen et bilde dominert av hensynet til produksjonen, og ikke til mennesket.

Når man kommer inn på det etiske ved reklame, må det sies at Norge er spart for de verste eksesser, men vi har en sterk tendens til den form for reklame som man finner bl.a. i USA. Vi ser en tendens til å prØve å forbinde med produktet en hel del almen vedtatte «goder» som pene unge mennesker, sex, fart, moro, suksess (dette gjelder selvsagt mest for konsumvarene) og fremhever sjelden at man burde kjØpe tannpasta fordi det er sunt for tennene. En bensin går så mye bedre enn en annen, mens det kommer sjelden frem at oljeselskapene låner bensin av hverandre. Man får hØre at dette er bilen man har drØmt om. Er det egentlig det? Man kan si at lØgnen er ikke så stor, men det prinsipielle i dette er det at reklameagenten ikke skal la sin etikk og moral bestemmes av reklamens virkning på publikum, men av sin egen personlige holdning.

Har man godtatt at reklamen for en stor del skaper behov, vil ikke steget være så

32

langt til å godta at det har foregått en kunstig, og unØdvendig oppblåsing av konsumsektoren, mens mange andre presserende aktiviteter (forurensning, boligbygging, byplanlegging, egenkapitalprosenten i selskapene) som det er vanskelig å reklamere for , kommer i annen rekke. . Folk har tross alt rett til å bruke sine egne penger som de vil, uten overformynderi fra Statens side •. Sett ut fra en samfunnsØkonomisk synsvinkel, syntes jeg utsagn som nr. 1 foran, faller helt igjennom. Det som er lØnnsomt bedriftsØkonomisk, er ikke nØdvndigvis lØnnsomt samfunnsØkonomisk. Det kommer inn alternativkostnader. Angående <overformynderiet» fra Statens side gjennom f.eks. skatter, er

A vokse opp.

det å si at det som privatpersoner føler som sine Øyeblikkelige primære behov, ikke nØdvendigvis er det (bl.a. pga. reklamens skapende makt, ensidig orientering mot konsum, enkeltpersonens mangel på innsikt i makrosammenhenger etc.)

Tilslutt endel modifikasjoner. Det jeg her tar for meg, er reklamen som system. En enkeltbedrift vil i et reklameorientert system ikke ha den valgfrihet å kunne slutte med reklame hvis man mener dette er galt.

D ette vil skade bedrift og samfunn i unØdig stor grad.

Videre er ikke all reklame skapende, og det er også store bransjemessige og mediamessige variasj oner i kvalitet målt m.h.p. det . ideelle bildet. ). Men uansett hvordan

man snu r og vender på dette, kan Jeg ikke se annet enn at reklamen sterkt er med på å opprettholde et produksjonsorientert og ikke menneskeorientert næringsliv. Og det er ikke bare den enkelte annonse som bidrar til dette, men hel e det faktu m at hvor man snur og vender hodet, så blir man minnet på at man burde kjØpe noe. D enne kjØpeog byttementaliteten som på denne måten sterkt stimuleres, mener Fromm (i sin bok Om Kjærlighet) er med på å gi vårt personlige liv den en-dimensjonalitet som preger Økonomien. K onklu sjon? Sosialisme, eller en sterk ekstern kontroll av reklamen? Bort med den frie konkurranse, eller fri konkurranse innen mer vel definerte og mer gjennomtenkte rammer enn tidligere?

•

SlUD\ISI\\1\&1 Med en konto i Bergens Privatbank vil De få god oversikt over Deres økonomi. De vil også kunne benytte vå r utstrakte spesialservice fo r studenter, med mul igheter for STUDIELAN - TILLEGGSLAN FORSKUDDSLAN - ETABLERINGSLAN

BERGENS PRIVATBANK 33

STUDENTTINGET - ARBEIDSUTVALGET Langes gate 1, 2. etasje. Telefon 15195.

Kontortid mandag-fredag 11-13.

Torsdag har AU møte fra kl. 11.30.

Kom innom for å få orientering eller for å legge frem saker du vil ha tatt opp.

ST møte Våren 1970: Torsdag 5/ 2, 26/ 2, 18/ 3, 22/ 4, 14/5 og 28/ 5.

Sted: Sydneshaugen skole.

Alle interesserte har adgang.

34

STU DENT'S EM INARER VED NHH EN MISBRUKT' MULIGHET' AV JAN ERIK KARLSEN

«Dess mer mennesker samhandler med hverandre under likeverdighet, dess mer vil de dele verdier og normer og dess mer vil de like hverandre,.

Dette er en anerkjent, men lite påaktet påstand i teorien om hvordan smågrupper dannes. Fordypningsseminarene ved NHH er organisert som smågrupper, men særlig likeverdighet i samhandlingen ,e r det ikke.

Dette er ganske naturlig slik som seminarene er lagt opp i dag, med en leder som representerer autoriteten og fagkunnskapen og som fungerer som «innsatt» dvs. ikkevalgt leder. Uansett om lederen er aldri så liberal og forståelsesfull, vil det likevel være et sterkt influerende element av autoritet i hans ledelse som ikke kan fjernes.

Etter å ha tilbakelagt en del seminarer i ulike emner er det artig å se hvor forskjellig dette elementet av institusjonell autoritet har virket på interesse, oppgavelØsning og ikke minst på intensiteten i kommunikasjonen. Noen av seminarene har vært skoleeksempler på hvordan kommunikasjon ikke kommer i stand. Kommunikasjonssvikten i mange seminarer kan nok ha en del andre årsaker også, som f.eks. dårlig e ller ingen forberedelse til seminarmØtene fra ledere og/ eller studenter, ingen interesse for emnet, pliktig frammØte, uvilje til å samarbeide eller motvilje overfor resten av seminardeltakerne.

Men det pussige er at kommunikasjonen innen saksorienterte smågrupper er nesten lik mellom medlemmene når ingen er spesi'e lt kompentente og når det ikke er noe klart svar til den aktuelle oppgave. Dvs., en får en oppjamning av kommunikasjonen når den «innsatte> lederen ikke er tilstede.

Ved noen institutter på Universitetet i Oslo har man i noen grad tatt konsekvensen av synkende aktivitet i seminarundervisningen. lover ett år har en nå hatt studentseminarer som i stor grad er plassert side om side med den vanlige undervisningen.

Ved Filosofisk Institutt dekker studentseminar,e ne halvparten av undervisningstilbudet, ved Sosiologisk og Psykologisk Institutt er det også mange viktige fagfelter som dekkes.

Professor Dagfinn FØllesdal ved Filosofisk Institutt uttaler at «kvaliteten i studentseminarene vil nok variere. Det verdifulle er imidlertid det engasjement de stimulerer hos stuaentene, kanskj e sterkere enn ved noen annen undervisningsform» , (Sic!) Professor Jan Smedslund ved Psykologisk Institutt sier: «For det fØrste gir de seminarlederne v,e rdifulle erfaringer. For det andre er de avlastende for lærerne. Og for det tredje tar de bort en del av myten om at lærerne trenger å være tilstede under hele undervisningen, .

Denne nyskapningen innen undervisningspedagogikken kunne utmerket godt brukes ved NHH. De foreslåtte opprettede studentassistentstillinger kunne være et utgangspunkt for en slik undervisningsform.

Det spØrs bare om våre forelesere ikke fØler sin undervisningskompetanse truet ved en slik form. Hva vet vel jeg? NHHs stilling som underutviklet institusjon på det undervisningspedagogiske område er vel like mye en funksjon av forelesernes stahet og motvilje mot undervisningsreformer, som av studentenes interesselØshet for forelesningsapati.

Eller hva?

35

o

VARENS VALG I NHHS Valget i Studentforeningen fikk denn e gang et politisk slØr ov er s ~g . Særlig gjaldt dette formannsv ervet der valgkomiteen ha dd:e funnet fram til Olav Bergo, tidli,ge re formann i A- stud. i Ber,g en og erklært sosialis t.

Det var med spenning man ventet p å motkandidater. Lenge så det ut til at Bergo skulle gå til formannsjobben <uten kamp », men i 11. time ble Ole Roar Opsahl foreslått aven gruppe som kalte seg Festlig Front. Resten av gruppen stilte samtidig opp til en rekk e andre tillitsverv, deriblant tre styreposter.

Fronten definerte seg stort sett som upolitisk i tradisjonell forstand , noe også der,e s møteprogram og ideologiske plattform (Fronten's eget uttrykk) skulle komme til å vise.

Det bygget m .a.o. opp til en hard v algkamp som nådde sitt hØydepunkt un der v algdebatten som denne gang ble holdt i NHHs aula.

Nytt av året var et panel som så og si bombarderte kandidatene med spØrsmål, og særlig framme i debatten var kandidatenes målsettinger og hvilken rolle de ville spille som tillitsmenn i NHH S. Det skilte seg raskt ut et

mar k ert m eningsskille mellom d e to formannskandidater. A si at Festlig Front hadde fest som sitt hovedpoeng vil være å sette den i et urettferdig uheldig lys, men det ble slått fast at det politiske engasjement i Bergo's program var vesentlig større og gje nnomgripende.

Enkelte hevdet at valget sto mellom en kandidat som ville politisere foreningen og en som ville hindre en politisering. Det vil dog være trist om velgerne har oppfattet det slik. Resultatet av valget blir da så meget mer deprimerende. Dette siste ikke sett utifra hvilken kandidat som vant, men utifra hvordan stud. NHH oppfattet det hele.

Da valgresultatet forelå , viste det seg at foreningen hadde avslått å ha en «politisk. formann. Bergo oppnådde 191 stemmer, mens Opsahl gikk a v med seieren med sine 277.

Noe «close race » bIe det altså ikke.

A v de andre kandidatene som Festlig Front stilte (8 i alt) , var det bare to som ikke ble valgt.

STEREOANLEGG-

Tandberg Hul dra 9

SE OGSÅ VÅRT PLATEUTVALG I UNDERETASJEN

BERt;ENI~ANDrl.1.i H"'ØRNET VED TINGHUSET

36

Styret i NHHS hØstsemesteret 1970 ble:

(De tre siste vervene var ikke på valg dette semesteret.)

Formann:

Ol e Roar Opsahl

Viseformann:

Torkel Hasle

Kasserer:

Bj Ørn Einar Bj erke

Sekretær:

Siri Pettersen

Viseformann i Fagutvalget:

Helge Dalseg

Formann i Klubbutva~get:

Svein Svendsen

Formann i A lESEC:

Sven Bjerke

Formann i Fagutvalget:

Carl Chr. Hansen

F ormann i Ekkoutvalget:

Steinar Arvesen

Studenttingsrepr. I:

Morten Abel

Etter å ha studert studentens matlyst er jeg kommet til følgende konklusjon:

Saken er biff ~ Ps.: Siden sist har vi fått grill - stort biff-utvalg på la carte. vår nye

a

37

~

LEIF HØEGH &CO AKTIESELSKAP

OSLO

Hvorlor bære

sø løngl" Alle kolonialvarer 10% billigere.

Tilbud 5-60% billigere. Øl og mineralvann i kasser 10% biligere.

De finner meg i Helleveien 44, Hatleveien 1, vegg i vegg med Hatleberg.

NORDRE BYDELS STØRSTE LAVPRISFORRETNING

Velkommen til

Qj ~!{g Tlf. 59 296 -

38

58 485

Philips short-wave transmilters fOT international broadcasting Philips 33 rpm re'cords Phili ps paper Philips reinforced consuuction lamps Philips Philishave 3 de luxe Philips cathode-ray tubes Philips low-voltage lamps Philips moulded tag stripS Philips teievIsIo n plcture lubes for colour and monochrome Philips cone loudspeakers PhIlips dayllght-blue lamps Phil ips mOnitor tubes Ph ilips matchmg transformers Philips oven lamps Philips flYlng-spot scanners Philips loudspeaker cab,np' Ph ilips standard Signal generator Phi lips anti-insect ' Philips c eramlc ' Philips x-ray .

Philips po'compa,' Ph, llr hir ·

Phi lips projection C.r . .tubes Phi lips dlrect VISIon plcture lubes Phi li ps eirco phone loudspeaker Ph ili ps Im-stereo-multi plex generator Ph ili ps x·-ray tat?les Ph ili ps show-wmd~w lar:nps Phi li ps portable radiOS wlth compact cassette recorder Philips broadcast studio equl pmen t Phili ps three-light lamps Phili ps 1 2-inch records Phili ps glass Phili ps Ilxed capaeitors Phili ps Colorenla l amps Phili p S cordless shavers Phili ps came ra tubes PhIhps sound columns for ,"door and outdoor use Phi li pS mod ular pulsegeneralo r Phili ps Phllinea l amps Phili p s Instrument cathoderav tubes Philips d"ver un its PhilIps vari able resistors Phih ps lampholders Phi li ps radar cathode-ray tubes Phili ps re - entrant horns PhIlips tranSistor analyser PhIhps celling suspended colu mn s Philips nlg ht lamp (Inca ndescent) Philips c old-cathode tubes Phili ps headph ones Phili p s phase-Iocked synchronous amplllier Philips terminals Phili p s tomog raph s Phili ps mgh t lamp (glow) Philips plug-in lamps Philips am table radll?s Philips broadcast aerlal system s Phili p s 23" vhf table tv set and co n soles for rtma (525 li nes) system Phili ps connec tmg clips Philips blmetal Phili ps ferTItes for rad io, audiO and television Philip s endless loop casse ttes fo r tape re corders Philips gomomelers PhIlips Oscll1ofl u x 2000 PhIlips toys Philips computers Philip s office equipment Philip s electromc desk calculators Philips fuse-hol ders Philips 11·' multi standard porta ble tv set for ccir and

Philips o1fice intercommUnicatlon systems Philips ra in bow generator Ph ili ps image intensifiers Philips telephone lamps Ph ilips newsreel lamps Philips vhf and uhf television transmitters Ph ilips ap rec ords Philips miners' lamps Philios np;lrhn ..... f _____ lO ~

PhiliRS large thyratrons Philips Ph,lmea lamps Phi lips watersaving thermostats Philips language laboratory eqUlpment Phi li ps boat lamps Philips ignitrons Phi l ips teaching machines Phi l ips current-mdicator lamps Philips linear measuring system Philips snor-numerical ·ontrol for machine tools 'illps aircrc;ft lamps ' os automatlc density ' I systems lam ps for medical ~tereo

radios 'el combming -:i dence

Philips piezomagnetic ceramlCS Philips products of thermosetting and therm o plastlc materials Philips quartz IT heat lamps fo r Industrial purposes Phi li ps curling sel Phi li ps blmetal relay Phi li ps quartz ir lamps for copymg purposes Phili ps relay tubes Phi l ips 35/70-mm projectors Ph ilips automatlC clarillers Philips quartz hea ters for comfort heati ng Philips neu l ron generator tubes Philips monochrome and colour large -screen television prOJectors Ph il ipS magnetic filters Philips fm tuners Philips electrocardiographs Philips neon glow lamps Philips all-transistor hl-fi stereo ampllfiers Philips transistorised and channelised hl recelver systems Philips fluo rescent lamps Philips plastics Philips hairtflmmer Philips TL I rellector fluorescent lamps ' 1·lIlips beam deflection tubes ·'ips transmitting pentodes 'e in radio sondes sound-fdm exciter, '!ma and micropro-

'ps

mot.

Phlli paraU Phihp$' Philips Philips la' Philips lea

pholocondu Philips simulta interpretmg systs,

iftep S:1J.~:.~!~i~~!:~;~!~'!I!I!'!I'l~~~~~Il~~!!!!!!~~~~~'I!B.f!IIlIlJIl!!!!!.'!"!'"

Philips electron microscopes Philip s 19" multistandard dual pur pose portab le tv sel for cci r and 625/819 lines belglu m / france system Philips m oulds

Philips wedge-base I tubes Philips Philips photo de power Philips mductlve transmission systems Philips sub-miniature lamps Phil ips transmltl ing tubes Philips sound and ligh t proJects Philips ac vo ltage stabilizers Philips motor drive modules Philips motorcar lamps Philips rectlfying tubes for transmIlting purposes Philips functlonal musIC

i ~:Mul~l~or

"$I .., .- -'o'" ~ "!- .... ~ ; .~.~ ~~8Øftif- ·; .

Philips stereo radiograms Philips aerials Philips disc seal triodes Philips all-band amplifiers Philips pre-amplifiers and for individual antennes monitoring equ ip ment (45-900 mc/sl Phil ip s linea lamps Philips proportlon al co unter Phil ips exhaust tubes lubes Ph ili ps COllapsable Philips complete outlit ol h oodha :rdryers alrports with lelecom-~ Philips proJection lamps munication and data systems (vertical ) Philips graded gJass-seals Ph ilips measuring diodes Philips deepfreezers Philips film strips Ph ilips control panels

Philips pres Philips uhf tunefs ~.:.

Philips hand hairdryer Philips lamps for general pholographic and eine lighting Philips surge arrestors Philips electrometer tu bes Philips measuring Instruments Ph ilips professional 16-mm prOJectors

g~g~m'b l~1 ri:ii~~l:icfre nif9~~fiitteIs~;tlieh eslef~l~~o~~lbS ~

t~rs

Philips mue n Phi lips large-scree n cardlosco pe .

Philips 23" mull lst<lndard table tv se t and consoles for CCir and 6 25 / 819 lines belglum/f rance ~ys tem Philips transmlUmg, receiving and modu latlon equ i pment l or convey mg data on telegraph c! rcl.lits Philips audlo -plug s

.

Incanaescent • anddlscharge lamps Phll!ps re char geable PhiIlshave shavers Philips voltage refere nce tub~s . . .

Ph ilips festIVe IlIumlnatlon lamps Philips loudhailers Phi lips steppi ng motors Philips progra.mme seleclors Ph ilips refJecllonscope

Philips am plifler accessories lamps Phihps hearing-ald tubes Philips rac kbuildlng equlpment Philips mult.i -pu rp.ose photographl c eqUlpment Philips lustre and cand le lamps Philips x- raV gene ralors Philips am / fm po rtable radi OS

Philips sound delay equlpment Philips Comptaluxflood colpr lamps Philips decade counter/ sel~ct ion tubes Philips w ireless ri paging systems Ph ilips transceive rs Ph ilips Attralux lamps

Phihps large thyratrons

ro~:~~~t~i~~1 :,~:I~. ~~or

~~i::~~ ~~I~~~ing bloclcs

Ph ilips Comptalux larnps

~~::l~~ ~~~:r~~ ~~~~'Il~zers

~~:~s Pln~

proJector Jamps Ph! lips frequency mixers Phi lips eine- and 70 mm flu orograph ic cameras Ph ilips mITrOT condenser lamps Philips all-transistor, battery -operated portable rad.iog rams .

Ph ilips television studiO eQu lpment

Ph il ips lamps for narrowand home ci nema Ph ili ps tubing and rod from varlOus types of glass and lOT. ~pecial purposes P.hlllps thyra~rons Ph ilip s fu nctlonal music

~~~. ~~a~~~

gaS-cl'lrO~OgraPhS

Philips and accessories.

Philips electroniC proximity detectors Ph ilips stand for ventriculography and cerebral anl;l lography Philips central aerial systems Philips nation-wide telecommu nlca tion networks Philips glass - to -melal seals Phili ps apron Iloodlights

Philips thermocouples Philips 35 - mm projectors Philips direct display counters Philips arc lamps and rectifiers Philips automatic programme seieclors Philips Tl c lamps Ph ilips semi-automatic c02

I SI· 91'f I II'S .

~

Philips patient monito ring

~p

/f. ~n~aT~asd:~~ps

iuh~~~S character indicating

Ph!l!p s Irain lamps PhIli ps small thyratrons Ph ilips dlctation machines Phi lips ta p e recorders

~i~~i~inl;mps lor optical

. o nI ps 10 to easufl e p nt Philips .reflector ir h eat lamps for rearlng of ani mals .

Philips all-transistor hl - fi stereo luner amp ~i fiers Philips hf transmItters for all modes of Iransmission. i nclud i ng ssb. dsb, isb and fsk

o beacons ml-manufactured tec~nical products Phil ~ ps Tl x lamps Phil ips zene r diodes Phil ips lenses PhilIps complete sound systems Philips slimline lamps Phi li ps rectifier diodes

Philips piezomagnetic

Philips audio control desks

Philips projection C.f. tu bes

fo r studio use

re ~ roduc ers

hl

we.l~ers

ro~i\~J::/,'i~itg~i~gseeast lamps

Ilt PhIli

~~m~~ ~~~~ob~~~e~e~~~3:~

Legg merke til rammen om denne annonsen , og konsernmerket på toppen . Vi bruker utstyret som en fast vignett for våre personal-annonser.

Mulighetene for personlig initiativ og utvikling er gode hos oss, fordi vi har mange avdelinger og datterselskaper både innen- og utenlands, og fordi vi har gleden av å ta del i en rik utvikling .

Konsernets vekst skyldes bl.a. at arbeidet i eksportsektoren blir stadig mer omfattende.

Behovet for velutdannete medarbeidere som kan sprog , og som er fortrolig med forholdene i andre land , er derfor stigende.

Når De neste gang ser en annonse med dette utstyr og et tilbud De mener kan passe for Dem , vil vi gjerne motta Deres henvendelse .

• ~IEBER & S8K ~ Bergen

J . W. ElDES BOKTRYKKERI A . S