K7 nr 03 - 1971 by NHH Alumni

nr.S s.

mal 1971 ﾃ･rgang

ORGAN FOR NORGES HANDELSHﾃ郎SKOLES STUDENTFORENING -

K-7 8. ARGANG NR. 3 MAI 1971 Utgitt av NORGES HANDELSHØYSKOLES STUDENTFORENING RedaktØr:

Jan-Arne Farstad

Red.sekretær:

Georg Arnestad

ForretningsfØrer:

Age Halvor Salin

Red.medlemmer:

Eivind Petershagen FrØystein Gjesdal Jon Erik Sørlie

Adr. Helleveien 30, 5000 Bergen Tlf. 59966

Utgiveren har intet redaksjonelt ansvar.

Studieplankomiteens innstilling Innstillingen fra Studieplankomiteen blir forhåpentlig gjenstand for bred debatt i tiden som kommer. Meget kontroversielt antas komiteflertallets forslag om å dele inn det fremtidige studiet i en 2 + 2 års avdelingsordning å være. Studentrepresentantene i komiteen, Ole Roar Opsahl og Stein Johannesen, har da også dissentert på dette punkt. Denne dissens gir vi vår tilslutning. Flertallet i komiteen argumenterer for en avdelingsordning på fØlgende fire punkter: a) En avdelingsordning vil gi muligheter - for bedre organisering av studiet. Man Ønsker å holde undervisningen innenfor særområdene og faget Økonomisk analyse på et faglig sett hØyt nivå, slik at man vil forutsette gode og enhetlige forkunnskaper hos studentene. Disse forkunnskapene skal gis i fagene Økonomisk teori, informasjon og organisasjon, og må derfor nØdvendigvis i tid gå forut for den .hØye:re. delen av undervisningen.

b) Det vil være behov for å dele et såvidt langt studium opp i etapper som bl.a. vil kunne gi studentene en fØlelse av at noe er tilbakelagt. c) Det kan oppstå tilfeller av at studentene av ulike årsaker ikke Ønsker å fortsette studiet etter at de er ferdige med de grunnleggende fag (1. avdelingsfagene) . d) På lang sikt kan det tenkes at undervisningen i det som inngår i 1. avdeling overtas av andre institusjoner, slik at H øyskolen konsentrerer sin virksomhet om 2. avdeling. Når det gjelder punkt a, er det meget vanskelig å innse at kravet om gode forkunnskaper skulle tilsi en formell deling av studiet. I likhet med det dissenterende mindretall tror vi at kravet om bestemte forkunnskaper meget vel kan tilgodeses i et 4-årig sivilØkonomstudie som ikke er oppdelt i avdelinger. Forutsatt at det avholdes prØver innenfor de ulike fagområdene, skulle heller ikke punkt b nØdvendiggjØre overgang til en avdelingsordning. Tar vi utgangspunkt i dagens situasjon, er det meget lett å registrere progresjon i studiet ved hjelp av det meget store antall eksamener. Problemer skulle heller ikke oppstå på dette området om studiet ble utvidet med ett år. Når det gjelder de i punktene c og d nevnte problemer, vil disse også kunne lØses uten en fremtidig avdelingsordning. Ja, vi vil ikke unnlate å bemerke at det til dels er en avdelingsordning som skaper disse problemene. Motstanden mot en eventuell avdelingsordning skyldes ikke minst vår frykt for at en slik ordning vil presse studentene inn i et bestemt mØnster. Dette anser vi ikke som Ønskelig. Mindretallet i komiteen påviser klart at nettopp en slik utvikling vil bli konsekvensen av det foreslåtte avdelingssystem. (Se mindretallets vedlegg), Vi er enige med studentrepresentantene i at: «Ingen gruppe studenter behØver derfor å tape på at det defineres et enhetlig 4-årsstudium, mens mange sannsynligvis har mye å vinne. » Og konklusjonen er utvilsomt riktig: «Det fremtidige sivilØkonomstudie bØr defineres som et 4-årig studium, med 7 ulike fagområder, med stor grad av mulighet for individuelle studieopplegg, men med visse krav om Ønsket studiemessig progresjon ». ForØvrig henviser vi interesserte til komite-innstillingen. JAF

PROFESSOR STOLTZ :

EEC, DYRTID OG STATISTIKK Helge ytterdal strever i K7 nr. 2 svært med å vise at det går dårlig med reallØnnsutviklingen. Nå er det for det fØrste bare å si at selv en reallØnnsØkning (i disponibeL reallØnn ) på vel 4 prosent på et år slett ikke er å forakte. Det er vel omtrent hva man kan vente seg i det lange lØp med den vekstevne som vår Økonomi viser. En slik reallØnnsØkning i takt med den . normale. produktivitetsØkning innebærer selvsagt at fordelingsforholdene i samfunnet ikke blir endret. Det kan man gjerne beklage. Men hva skal man gjØre ved det? Det kan altså hE;!ller ikke ha skjedd stØrre endringer i fordelingen i 1970, noe som også fremgår av det Statistisk ukehefte, som ytterdal bygger på. Det heter nemlig der, i tilknytning til den opplysning han gjengir om Økning i lØnnsinntektene på 18.5 prosent (nominelt): . For andre inntektstakere (hovedsakelig selvstendig næringsdrivende og selskaper )sett under ett Økte den nominelle disponible inntekt, etter forelØbige tall, med 16.8 prosent fra 1969 til 1970. ' Tar vi så, i tråd med ytterdals beregning, hensyn til at tallet på lØnnsmottakere er gått noe opp, og tallet på selvstendige vel noe ned, kommer vi til at det ikke kan ha skjedd noen stØrre forskyvning mellom lØnnsmottakere og andre i 1970. Dette er i samsvar med

det store navn i

~ KAFFE

myndighetenes målsetning og kanskje noe av det mest bemerkelsesverdige ved situasjonen : det ser ikke ut tiL at momsen har hatt noen fordelingsmessige konsekvenser av betydning mellom de stØrre grupper i

samfunnet. At det sa innen gruppene kan forekomme forskyvninger , er noe man alltid må regne med. Det stabile i situasjonen bekreftes også av noe som står lenger ned i oversikten i Statistisk ukehefte (og som kunne spart Ytterdal for regnestykket) : c. . • beregninger viser at lØnnstakerhushold i de lavere og midlere inntektsgrupper (inntekter på 18.000 kr. og 29.000 kr. for skatt i 1970) med en inntektsutvikling i mellom 1969 og 1970 som gjennomsnittlig for mannlige industriarbeidere, oppnådde en reallØnnsforbedring varierende mellom ca. 4 prosent og ca. 7 prosent alt etteT inntekt og forsØrgelsesbyrde. » Det opplyses videre at for inntekter på 70.000 kroner er stigningen mindre. Dette kan kanskje være et lite supplement og korrektiv til statistikken. Jeg overlater til leserne å vurdere om dette gir grunnlag for sterke angrep på EEC, moms og dyrtid. La oss gjerne holde oss utenfor EEC, men på holdbare premisser. G. StoUz.

Svar til GERHARD STOLTZ fra HELGE YTTERDAL Jeg strever da 'slett ikke svært med å vise at det går dårlig med reallØnnsutviklingen. Jeg benytter meg tvert imot av tørre tall fra offentlig statlstikk for å korrigere tall fra den borgerlige presse (og delvis fra Statistisk ~entralbyrå) som kunne fortelle om en reallØnnsØkning på 7.9 prosent i 1970. Nå klarte jeg riktignok å redusere tallet til å vise en reallØnnsØkning på 4.3 prosent pr. hode, men det var et enkelt regnestykke, og jeg synes det var bryet verd. For meg er det en vesentlig forskjell på 7.9 prosent og 4.3 prosent i denne sammenheng, og siden Stoltz ikke kommenterer tanet går jeg ut fra at også han finner det å være riktig. Nå mener Stoltz at jeg kunne spart meg for regnestykket ved å se litt videre i Statistisk ukehefte. Der ville jeg nemlig finne at man i lavere og midlere inntektsgrupper hadde en reallØnnsforbedring på ca. 4-7 prosent. Dette tallet var jeg da også klar over, men ved slike beregninger må man alltid sammenlikne relevante tall, og ved å deflatere tallet 7.9 på en nØyaktig (i stedet for en tilnærmet) måte, og samtidig ta hensyn til sysselsettingsØkningen, blir det korrekte tall 4.3 prosent. Jeg er enig med Stoltz i at en reallØnnsØkning på vel 4 prosent ikke er å forakte. At dette, ifØlge Stoltz, innebærer at fordelingsforholdene i samfunnet ikke blir endret det beklager jeg så gjerne, det håper jeg Stoltz også gjØr. På spØrsmål om hva man skal gjØre ved det, tror jeg at det eneste svaret jeg kan gl er at vi må stille oss på det arbeidende folks side i kampen mot Økt utbytting. Norsk og internasjonal arbeiderbevegelses historie har vist at de Økonomiser resultat arbeiderne har oppnådd, har de nådd gjennom faglig og politisk kamp. At situasjonen nå er tilspisset, viser de «ville. streikene vi hadde rundt om i landet i fjor. Et spØrsmål som jeg mener er interessant, og som jeg også tar opp i forrige innlegg, er overgangen fra en levekostnadsindeks for arbeiderfamilier i byer og industristeder til en konsumprisindeks hvor hele folket slås

sammen i en stor gruppe. Det er bl. a. på dette grunnlag jeg stiller meg tvilende til reallØnnsutviklingen for enkelte lavtlØnnsgrupper fordi de har en konsumsammensetning som gjØr at konsumprisindeksen gir et feilaktig bilde av deres virkelige levekostnader. For å underbygge denne påstanden kan jeg nevne at i den tidligere levekostnadsindeksen (1959) var vekttallet for matvarer ca. 43 (totalindeks: 100) mens i konsumprisindeksen (1968) er tallet ca. 30. I motsatt retning har tallet for biler endret seg fra 2.8 til ca. 10. Samtidig vet vi at husleieutgifter teller ca. 7, og jeg nevnte i mitt forrige innlegg at en husleieutgift på 20-25 prosent av disponibel inntekt ikke var uvanlig for arbeiderfamilier i pressområdene. Da var jeg beskjeden. Med den prisstigningen vi har hatt på boliger siste året (de er unntatt fra prisstoppen), vil jeg våge den påstand at en husleieandel på 30-40 prosent ikke er uvanlig for arbeiderfamilier i pressområdene. På denne bakgrunn skal vi se litt på det tillegg arbeiderne fikk 1. april i år. Det ble gitt et tillegg på 7.5 Øre pr. time pr. poeng, men verdien av hvert poeng er anslått til 10 Øre pr. time pr. poeng. Til dette sier Svein Tinnesand (formann i Faglig opposisjon i Rogaland) i et interVju i Orientering 13/ 71: «Den faktiske prisstigningen på de varer som er vanlige i arbeiderfamilier har steget mer enn det som kommer til uttrykk på konsumprisindeksen. Vi får bare 3/ 4 kompensasjon for stigningen på indeksen •. Den dårlige kompensasjonen skyldes at prisstigningen på matvarer, bolig, brensel o.l. er langt stØrre enn totalstigningen på konsumprisindeksen. Konsumprisindeksen burde vært erstattet (ev. supplert) med en levekostnadsindeks utformet i samsvar med forbruket i vanlige arbeiderfamilier. Så til EEC, MOMS og DYRTID. Jeg vet at ,det er mange som avviser dyrtidslinjen på fØlelsesmessig grunnlag fordi de assosierer den med «visse» politiske oppfatninger. På den annen side er det klart at sammenhengen mellom EEC, moms og dyrtid ikke er

åpenbar for alle, selv blant dem som på saklig grunnlag er villig til å forstå den. Jeg vil kalle det en direkte sammenheng som jeg skal vise på fØlgende måte: 1. Momsen er et EEC-forberedende tiltak. Det var et krav overfor sØkerlandene om å tilpasse sitt skatte- og avgiftssystem til det som praktiseres innen EEC. 2. Momsen utgjØr hoveddelen av den usedvanlig sterke prisstigningen siste året. ClO.6 prosent hvorav virkningene av momsen utgjorde 6.1 prosent). Prisstigningen, som :fjor Øvrig har vært enda sterkere på viktige matvarer og husleier, har hardest rammet de grupper som bruker nesten hele sin inntekt til disse formål. M.a.o. skjerpet dyrtid for disse gruppene. 3. Norsk næringsliv er i ferd med å konsolidere sin stilling foran vår eventuelle inntreden i EEC. Dette fØrer til ytterligere stigende priser og Økt utbytting av arbeidsfolk. Den fØrste påstanden skulle være unØdvendig å kommentere ytterligere fordi den er ukontroversiell og ikke noe å tverre ut. Den andre påstanden er etter det jeg tidligere har sagt selvinnlysende. De som likevel vil hevde at alle grupper har fått full kompensasjon for momsen, bØr reflektere litt over det jeg tidligere har sagt om konsumprisindeksen som måleinstrument for levekostnadene i arbeiderfamilier. Man fikk kompensasjon for den antatte prisstigningen på 5.8 prosent - den viste seg å bli 6.1 prosent. Når man så vet at konsumprisindeksen vurderer levekostnadenen i lavtlØnnsgruppene for lavt, er det all grunn til å

..,.....

anta at momsen betØd en forverring for disse gruppene. Den tredje påstanden derimot får sikkert skeptikerne til å tvile. Den vil kanskje virke mer troverdig hvis jeg sier det samme med næringslivet,s egne ord. Norske Håndverksog Industribedrifters Forbund sier bl. a. i et brev om EEC til Utenriksdepartementet 25. mai 1967: «Det er ellers grunn til å peke på at lØnnsstigningen og stigningen i sosiale omkostninger setter mange bedrifter i en vanskelig situasjon. Det er nØdvendig å redusere stigningstakten på dette felt hvis våre bedrifter skal ha en gunstig utgangsposisjon i EEC . Norsk næringsliv er offensivt innstilt, men det m å også ha betingelser som gjØr at det kan kjempe. » Jeg sier ikke at det sitter noen «slemme kapitalister » på toppen i norsk næringsliv og bevisst bestemmer at n å skal vi ha dyrtid og Økt utbytting, men jeg sier at det kommer som et resultat av den strategi våre bedriftsledere og ansvarlige politikere må h andle etter i den situasjon vi nå står oppe i, og med det Økonomiske system vi har. Dette systemet er slik innrettet at ved en konflikt mellom folkets interesser og kapitalens krav til profitt, må folkets interesser vike. Det er ikke Borten eller Bratteli eller direktØr ditt og direktØr datt som bestemmer utviklingen i Norge i dag. De vil sikkert ,folks beste» alle sammen. Poenget er at de styres av langt sterkere krefter som ligger utenfor deres kontroll, nemlig kapitalens krefter. For de som vil erstatte dette system med et system der folket selv styrer, blir kampen mot EEC og dyrtid en viktig kamp.

]

DAHL VASK Bøkeveien 20 -

Bergen

Innleveringssteder: Vaskebutikken - Kaigaten Logen - Ole Bulls plass 10% STUDENTMODERASJON

STUDENTENES MØTESTED når det er snakk om klær!

Spesialservice mot fremvisning ,av studiekort.

Sommertilbud med smell i! ti FROTTESKJORTER - mange farger fra ....... ... Kr. 14,50 • HØYHALSETE GENSERE - mange farger ........ Kr. 39,00 8 MODERNE SKJORTER - «Slim Line» ...... Kr. 29,00-39,00

BUKSER -

BUKSER

il TERYLENE/ KAKIBUKSER m/ perma press 59,00-69,00 • LEVIS CORDFLØYEL - mange farger. .. . 88,00-92,00 ø MODERNE NYE BENKLÆR .... . . 79,00-95,00-120,00

Høyskolestudentene er populære kunder i vår forretning!

Velkommen til sommerhandel !

EIDENBOM~ STRANDGATEN

Disponent : Siviløkonom P. Eidenbom

GEORG :

TØYSERlER Det har hendt store ting sidan siste nummer kom ut. M. a. har det vore demonstrasjon i Stortinget. Etter alt å dØme heile to stykke. La oss referere frå den eine: - Det var da heller ingen ordinær demonstrasjon, men den rene pØbelopptreden. Ingen som var vitne til herjingene fØlte noe annet enn avsky. En eldre redaktØr sammenliknet den massive tankelØshet og fanatisme som ble utvist med unghirden og Hitlerjugends opptreden under nazist yret. (Stortingsmann Ingvar Helle, V, til . Stavanger Aftenblad», VJ Den andre demonstrasjonen gjekk visst fØre seg på ein noko annan måte. -Streikekomiteen på studentbyen på Sogn og Kringsjå kommer til å anmelde politiet for voldsbruk ved utkastelsen fra stortingsbygningen sist fredag». (-Arbeiderbladet>, AP , OsloJ Dei uavhengige (les: konservative) avisene våre har riktig hatt det hugnadsamt etter denne hendinga. Ein del av miseren ved Creditbankens mislykka aksjon er blitt oppattretta no. Rampen ( = SUF) har fått gjennomgå. Det har endeleg gått opp for borgarskapen kva som er på ferde. Demokratiet er i fare. Det må reagerast. Likevel -store straffer er vi ikke tilhengere av. Noen dagers grØftegraving kunne kanskje være fint, med eller uten sko. (NH&ST) VØrdsame demokratar (vi kjempa mot Hitler) margfrys. Stortinget er blitt krenka. All makt i denne sal. (lkkje sant?) Dessutan argumenterer ein r le med SUF og lampeknusarar, Celler var (det politiet som knuste ein lampe?) Det må då vere måte på kor langt demokratiet skal strekke seg. Fridom medfØrer ansvar. Og i Sovjetunionen har dei ikkje lov til å demonstre i det heile. Til og med langt hår er forbode. Vi har det godt, vi. Tolerante er vi og. Men det er klart at det går for vidt når NRK sender Kjell GjØstein Resi, den tidlegare redaktØren i • Orientering. for å dekke tumultane i Stortinget. Såleis fekk heile Norge med han sjå -hvorledes hans tidligere orientering hadde båret frukt. (NH&ST). På heimlege trakter har vi ettter initiativ

av våre lokale raddispampar (= svært engasjerte unge menneske til venstre for Unge HØyre ) for fØrste gang vedtek ein resolusjon med stØtte til det kjempande folket i SØraust-Asia, som det heiter. Det var i alle fall vakre ord, sjØl om det tok si tid fØr dei impliserte kunne finne fram til ei formulering som alle kunne godta. Og om resulusjonen ikkje har andre verknader, så medfØrer han i alle fall at angsten og urokjensla ved NHH aukar og at ein herverande professor får stØtte for sine teoriar om dei venstreradikale kreftene som Øydelegg idyllen ved HØgskulen vår. Der var også demonstrasjon inne i byen med stØtte til dei kjempande. Dessverre fekk ein ikkje tid til å vere med på denne. Det var rett fØr eksamen, og noko omsyn må ein trass alt ta. Litt må ein tenkje på seg sjØl og karakterane. Eller som eit eller anna menneske ein gong sa i eit intervju: -Men denne radikale ungdommen, på tross av sin revolusjonsbegeistring så er den jo så småborgerlig også. De kan glØdes av den voldsomste revolusjonsentusiasme, men de trekker seg tilbake for å fullfØre sine eksamener. På den ene siden vil de gjerne stå på skansen, på den andre viser de en rØrende omsorg for sin egen akademiske karriere. Vi fØlte iallfall ord som en slags forpliktelse. Spania. Vi var jo med. Jeg savner noe der. Det blir for mye talerstol. Vi hadde sikkert funnet veien til Angola, Vietnam og Mocambique også. Man snakker så mye om Marx og fremmedgjØring og slikt, men det hos Marx som har talt mest til meg er at filosofens oppgave er ikke å forklare verden, men å forandre den. Det er det viktigste budskap Marx har til oss. Vi har for mange tolkere og for få som handler. I dag sitter ungdommen i organisasjonene og lager utredninger i stedet for å gripe direkte inn. På meg virker det som om de sitter og lager Ønskelister til julenissen>. No trur du sikkert at dette er noko reaksjonært vrØvl av ein eller annan tulling . Men det er akkurat det det ikkje er. Informasjonssjef i Norsk Utviklingshjelp, Leif Vetlesen, er visstnok ein av dei som har fått merke på kroppen kva det vil seie å vere

r adikal. Men dette intervjuet er over tre år gammalt, og mykje har forandra seg sidan d en gong. Ikkje sant? I alle fall har ein fått n ye merke på jakkeslaget. Utan at det treng å bety så svært mykje. Det kan då i grunn en vere greitt å vise kvar helst ein står. Elles har vi fått oss ny formann, og han h eit er ikkje Johannesen. Har kanskje ikkje vår fremste mann i inneverande semester h att namnet Johannesen, og attpå alt også vore frå Bergen? Litt må ein skifte på det og. Ikkje det at Johannesen har vore dårleg til å svinge klubba, sjØl bm vi nede på det sagnomsuste grunnplanet ikkje har hatt den r ette kontakten med han. Men det er vel vår eiga skuld. Vi tenkjer på eksamen og lar oss ikkje engasjere. Rett nok seier Mao at det er massane som er dei verkelege heltane, men det gjeld vel berre i Kina, og dessutan er vi heller ikkje maoistar. Så her på NHH er vi nØgde når vi får gjere vår borgarplikt kvart

semester. Vi er i alle fall med og bestemmer. Så då får det vere det same om vi ikkje veit korleis vi blir styrte. Studentbyråkratiet lyt ein stakkar berre bØye seg for. Men det er våre interesser det forfektar, det bØr ein ikkje tillate seg å tvile på, sjØl om kommuonikasjonen mellom studentpamp og studentmasse stadig blir redusert. Opne styremøte var ein gong på tale. Har du forresten hØyrt makan til tull? Kan du ikkje lese dei velutfØrte referata? Du må ikkje bli storforlangande. Berrefjord jr. vil sikkert styre oss med fast hand. Men der finst vel dei som kan tenkje seg å stikke kjeppar i hjula for han også. Gi oss informasjon du Berrefjord jr. og prØv å skape eit større engasjement blant massane, og du vil lykkast betre enn kva mange sitjande tillitsmenn har gjort. Og sidan dette er siste nummer fØr ferien, får ein seie vel møtt til hausten.

SlUD\ISI\\1\&1 Med en konto i Bergens Privatbank vil De få god oversikt over Deres økonom i. De vi l også kunne benytte vår utstrakte spesialservice for studenter, med muligheter for STUDIELAN - TILLEGGSLAN FORSKUDDSLAN - ETABLERIN-GSLAN

BERGENS PRIVATBANK 9

trumf varens o

herremoter Vårens ruter finnes i mange variasjoner i årets dressmote. Fra de store markerte overrutinger - til de mer diskrete. Se vårt utvalg i vårens nye dresser på Herrekonfeksjonsavd.

Opium for folket? Fra Etzioni (ed.): READINGS ON MODERN ORGANI ZATIONS har vi sakset følgende fra en artikkel av Donald M. Michael : Some long-range Imp li cations of computer Technology for Human Behaviou r in Organizations . Artikkelen er pensum i Høyere kurs .

In addition to the proliferation of already fa miliar ways of getting more . kicks » and culture out of living, a less familiar method seems to be an exellent bet for widespread popula rity. I refer to psychedelic, or hallucin ogenic, or experience-widening chemicals. Now prohibited by the government except for licensed research, these agents are nevertheless being used quietly by all sorts of p eople, many of them sober and sensible, enthralled with the intensity of immediate a esthetic and emotional experience av aila ble in this way. The toxicity level of these

agents seems to be remarkably small for most people. They are nonhabit forming and could be produced very cheaply. They may provide a splendid counterbalance to the constraints of highly computerize, systematized work environments, thereby allowing some the best of both worlds, much as the drudgery and privation of the medieval peasant was made more bearable by the vision of heaven and the splendor of the Church. Legally or illegally, I expect these chemical agents to be in wider use in the years ahead.

Tradisjon og kvalitet

~sa

PILSNER ØL

• AlS Hansa Bryggeri, Bergen

Vårens valg i NHHS Nok et valg er gått over i historien. Det ble denn e gang heldigvis ikke noe bulgarsk valg, og spenningen holdt seg til det siste. Fra valgkomiteen var innstilt en gruppe radikale kandidater til styre-vervene med Ole Berrefjord som formann . Som motkandidater til disse stilte en gruppe som kalte seg det miljØkritisKe alternativ med Tor Aase Johannessen som formannskandidat. Valgets showinnslag ble besØrget av Henry Larsen da han på valgmØtet hoppet inn som formannskandidat med et pro·g ram som fikk selv Aase Johannessens kjendisliste til å blekne. Larsens linje var den milj Øvennlige. Selv dette hjalp ikke, Ole Berrefjord ble valgt til formann med 287 stemmer. Tor Aase Johannessen fikk 198 stemmer og Henry Larsen 52 stemmer. Altså klar overvekt til Berrefjord. Etter valgmØtet var det ikke noen særlig tvil om hvem som ville bli formann , spenningen gjaldt fØrst og fremst hvorvid det ville bli et enhetlig styre. Det gikk som man fryktet, Berrefjord ble valgt til formann med Aase Johannessens styre. Det var vel det verste som kunne hende for begge parter. Det var jo fra begge hold gjort kjent at man stilte til valg som grupper. Betydningen av dette synes imidlertid å ha gått NHH-studenten hus forbi.

De som stemte på Berrefjord, stemte også for det program hans gruppe hadde lagt opp til. Det fortoner seg underlig at man ikke tok konsekvensen av dette og valgte inn hele gruppen. Hvordan kunne dette skje? Et splittet st yre var sikkert Ønskelig fra enkelte hold. Med et amputert styre ville den «politisering » som enkelte har en kronisk redsel for neppe komme. For majoriteten ble det imidlertid enkeltpersonene som fikk betydning. Valget ble et personvalg. En av grunnene til dette kunne være at Berrefjord på forhånd neppe visste hvor sterkt han sto, og det ble fØlgelig ikke i begynnelsen poengtert sterkt nok at man stilte til valg som gruppe. Informasjonen om dette n å dde vel heller ikke frem til alle. For å unngå situasjoner som denne bØr man kanskje overveie å gå over til en ordning som praktiseres andre steder, at man ved valg av formann også automatisk har valgt styre. Utviklingen i NHHS tyder på at en slik ordning vil komme f Ør eller senere. HØSTENS PROGRAM

Selv om utfallet av valget ble et splittet styre, vil man sikkert oppnå et godt samarbeid. Blant de oppgaver som bØr stå sentralt i h Østsemesteret kan nevnes: Utredning av lesesalsituasjonen. SpØrsmålet om gymnastikksal.

Studentkonto En studentkonto i Bergens Kreditbank gir Dem oversikt og orden i studieøkonomien - og åpner mulighetene for tilleggslån og etableringslån. Forhør Dem nærmere i banken.

Vågsalm. 14-22 -

IKKE STØRST -

Telefon 16600

MEN EFFEKTIV

Christiesgt. 9 Danmarksplass Landås Laksevåg, Damsgårdsgt. 22a Jernbanen øvregt. 14 Oasen Bydelsenter Fyllingsdalen

STYRET I NHHS HØSTEN 1971

Høstens formann -

Ole Berrefjord

Nytt opplegg for mottakelse av 1. kullister Muligheten til å gjennomfØre studentseminarer. Engasjere studentene til kritisk vurdering av st udiets faglige innhold. Den Viktigste oppgaven vil som alltid være å engasjere studentene til å ta aktivt del i foreningens virksomhet. Blant de emner som vil bli tatt opp på hØstens mØter er det to som skulle være temmelig aktuelle for oss: Studentenes sosiale og Økonomiske forhold, og våre muligheter for innflytelse på de avgjØrelser som tas vedrØrende hØyere læresteder. Av andre emner kan nevnes: Distriktsproblemer. Den internasjonale monopolkapital. Norsk oljepolitikk. Og forurensningspro blemet. Per Borten vil holde et foredrag om menneskelighet i politikken, og vi vil få en sikkerhetspolitisk «duell» mellom Finn Gustavsen og sjefsredaktØr og major Chr. Christensen. Et nytt innslag i hØst vil bli 3 SØndagsmØter, hvor vi bl.a. kan glede oss til et foredrag av Jens BjØrnebo. HØstens heldagsseminar vil behandle miljØet på arbeidsplassen i norske bedrifter. H er vil det forhåpentligvis komme frem andre synspunkter enn de som doseres ved

(De tre siste vervene var ikke på valg dette semesteret) Formann Ole Berrefjord. Viseformann Torger Reve. Kasserer Kristin Dale. Sekretær BjØrn Vind heim. Klubbformann Truls Evensen. Viseformann Fagutvalget Per Gunnar Hjorthen. Formann i AIESEC Ketil Knudsen. Formannen i EKKO-utvalget Einar Lyford. Formann i Fagutvalget Dag Birkelund. Studenttingsrepresentant Sigurd Troye. Og til slutt den nye redaksjonen K7 Hovednummer: RedaktØr Georg Arnestad. Red. sekretær Jan A. Vanebo. ForretningsfØrer Jostein Myklebust. Redaksjonsmedlemmer: Svein Maastad Age Salin Erling Steigum. Vi Ønsker lykke til! EP.

FOTO for enhver anledning

1f4Jrelø

TLF. 30839 - TORVALM. 6

NHH.

interessert i markedsføring?

er en nndighet. Freias markedsføringsavdeling er en av de største innenfor norsk merkevareomsetning . Ved siden av sjokolade og sukkervarer, markedsfører vi en rekke andre næringsmidler og Holters lys. Vår organisasjon er imidlertid ikke større enn at nye medarbeidere fra første stund vil kunne delta aktivt i alle deler av markedsføringsarbeidet. Den er heller ikke større enn at hver enkelt får eksponert sine sterke sider - og utnyttet disse. Kort sagt : Vi tilbyr et interessant og lærerikt arbeid med gode fremtidsutsikter innen moderne markedsføring. Vi er interessert i kontakt med nyutdannede siviløkonomer, da initiativ og vilje til samarbeid er viktigere enn praktisk erfaring . Seriøs interesse eller «markedsundersøkelse» - vi tar gjerne en samtale. Ring Oslo 381470, siviløkonom Fougli, eller vår Bergensavdeling tlf. 91617, distriktssjef Andersen, for nærmere avtale.

AlS Freia, Johan Throne-Hoistplass 1. Tlf. 381470.

ALTERNATIV LITTERATUR -

ALTERNATIV

INTERNASJONAL ØKONOMI ER INTERNASJONAL POLITIKK Harry Magdoff: Inperialismen i vår tid. Gunnar Adler Kalson: Vestblokkens økonomiske krigføring. Begge er utgitt på norsk av Pax Forlag.

Anmeldt av FRØVSTEIN GJESDAL

Vi skal her omtale to bØker som begge skulle utgjøre interessante og nyttige supplemen t til pensum i internasjonal Økonomi. Tankene som legges fram er riktignok ikke dominert av den ynde som preger Ricardos teorier - snarere tvert imot. <Im p erialismen i vår tid » er et forsØk p å å gi en marxistisk analyse av kreftene bak USAs utenrikspolitikk. Deler av boka har t idligere vært publisert i Monthly Review. Forfatteren Harry Magdoff underviser i økonomi ved New York Scool for Social Resear ch og har tidligere vært ansatt i det amerikanske handelsdepartement! At amerikanske investeringer både i vår del av v erden og andre steder utenfor USA har antatt et ganske betydelig omfang, er noe vi etter hvert er blitt fortrolig med. Magd off forsØker å vise at disse investeringene også er av stor viktighet for amerikansk Økonomi: USA er i dag bare selvforsynt m ed et par metaller og mineraler am erikansk industriproduksjon i utlandet utgjør 40 % av hjemmeproduksjonen - i 1964 utgjorde fortjenesten på investeringer i utlandet 22 % av all fortjeneste etter skatt i innenlandske foretak (andelen blir selvfØlgelig v esentlig større om vi innskrenker basis t il de foretak som er engasjert ute). Aksepterer en denne konklusjonen - og Magdoffs dokumentasjon virker pålitelig må en nØdvendigvis spØrre seg om ikke faget «internasjonal Økonomi» har et noe for snever t utgangspunkt. Kindelberger f. eks. betrak ter verdensØkonomien som et system av relativt autonome, samhandlende nasjonale Øk onomier. Magdoff på sin side ser den som et integrert Økonomisk system der ulike interesser er vevd sammen i et ulØselig nett, f. eks. ved multinasjonale konserner. Denne v erdenskapitalismen er det da han kaller imperialismen imperialismen er det hØyeste stadium i kapitalismen, for å sitere Lenin.

I et slikt system vil et land knapt kunne forholde seg passiv til politiske avgjØrelser som treffes av andre land, men vil hØyst sannsynlig forsØke å verne om sine egne interesser. Hvordan gjØr så USA det? Vi skal kort referere hovedlinjene. FØrst og fremst gjelder det å bevare det liberalistiske markedssystemet (:=: forsvare den frie verden), som gir storkonsernene hØve til Økonomisk dominans. Det er viktig å sikre avkastningen på lengre sikt ( :=: sØ rge for stabile politiske forhold ). Dernest er det viktig å hindre proteksjonisme i mindre målestokk ( :=: misforstått nasjonalisme) . Ideologisk ladet språkbruk i parentes. I dette systemet, imperialismen, vil det da være to hovedtyper land. Rike land og typiske U-land - preget av ensidig sammensatt eksport utsatt for prisfluktuasjoner, stadige devalueringer, voksende gjeld både i utenlandsk og egen valuta samt ingen eller liten Økonomisk vekst. Det boka imidlertid ikke drØfter er i hvor stor grad disse forhold er Økonomiske nØdvendigheter, eller om imperialismen kan tilpasses slik at en utvikling kan komme i gang innenfor systemet. Likevel tar vi neppe munnen for full om vi sier at i studiet av internasjonal Økonomi kan imperialismeteorien gi v iktige forklaringer som tradisjonell teori ikke greier å fange opp. Militærpolitikken utgjØr en spesiell side ved imperialismen. USAs militære nærvær over hele kloden har vokst fram samtidig med det Økonomiske engasjement. Det behØver selvfØlgelig ikke være noen sammenheng. Fenomenet har ifØlge Magdoff to sider. På den ene siden utgjØr etterspØrselen etter rustningsvarer en stor del av aggregert etterspØrsel særlig innenfor den konjunkturformende investeringsvaresektoren. Med ett unntak utgjØr utenlands og militær etterspØrsel mellom 30 og 40 % av etterspØrselen i alle investeringsvareindustriene - noe som

19Jen betyr at mange av disse industriene tar fra 80-100 % av overskuddet fra slike leveranser. I tillegg kommer at militære kontrakter er relativt sikre og inkluderer forskning og utviklingskostnader. Når en tar i betraktning at produksjonsstrukturen er stiv av tekniske og politiske årsaker, skjØnner en hvor viktig militærvesenet er for Økonomien, (jfr. f . eks. også den plass rustnings- og romfartsindustrien har i ei bok som Ansoff: «Corporate Strategy»). P å den annen side - her kommer Vietnam-krigen inn i bildet -- vil imperialismen på enkelte frontavsnitt måtte forsvares med våpen. Dersom USA taper i Vietnam, vil dette så usikkerhet om det imperialistiske system, og undertrykte folk i andre land vil kunne fatte håp og reise seg mot undertryk'kelsen. En kan si at dette er en mer realistisk utgave av Dominoteorien. Magdoffs analyse er marxistisk i den forstand at marxismen i alle fall bidrar til å utfylle analysen. Den svenske Økonomen Gunnar Adler Karlssons studie av den vestlige embargopolitikken står derimot helt på egne bein. En kan si den er et «case-study » i hvordan politikk blir Økonomi i internasjonal sammenheng - og som så dan en mikrostudie i hvordan imperialismen kan fungere. Boka er en nØktern framlegging av fakta og analyse uten forsØk på normativ vurdering. Etter å ha lest noen sider finner en snart ut hvorfor de store verbale kraftanstrengeiser er unØdvendige: De faktiske forhold er talende nok i seg selv enda så enkle de i virkeligheten er. For såvidt er tittelen «Vestens Økonomiske krigfØring» unØdig bombastisk. Embargopolitikken gikk i korthet ut på at de vestlige land kom sammen og satte opp lister over varer som ikke skulle eksporteres til kommunistland. Det gjeldt «strategiske» varer fra v å pen til hårkammer i plast. Fra et forfatningssynspunkt var denne aktiviteten noe tvilsom for enkelte lands vedkommende (blant dem Norge). Den ble derfor i all stillhet ledet aven hemmeligkoordinasjonskomite (Cocom) i Paris. Et interessant poeng er at de vest-europeiske land hele tiden motarbeidet embargopolitikken, og at det derfor utelukkende var amerikansk press (f. eks. i samband med Marshallhjelpen ) som fikk politikken til å fungere på et vis. Cocom eksisterer fremdeles, men har liten praktisk betydning fordi amerikansk press på Vest-Europa ikkke lenger er så effektivt som det var like etter krigen.

Når det gjaldt n Øytrale land som Sverige, hadde USA egne ambassadefunksjonærer som oppsØkte svensk storindustri direkte for å forklare hvilke kjedelige konsekvenser Øst-handel kunne få . Embar gopolitikken kunne aldri bli effektiv. Tildels kunne Sovjet i stort mon substituere, tildels foregikk det en gigantisk smugling - særlig fra Vest-Tyskland. Dessuten var det en relativt enkel sak å forfalske skipingsdokumenter, eller omdirigere skip i å pent hav, for ikke å snakke om det problem frihavnene p å Kontinentet representerte. Den eneste virkning politikken hadde på Øst-Blokken var formodentlig at den ga Stalin et hØve til å knytte satellittstatene nærmere til Sovjet. Dette gir grunn til å stille et viktig spØrsmål. Hvorfor tok USA alt trØbbelet i samband med gjennomfØringen av embargopolitikken n å r den aldri kunne få noen betydning. Den eneste forklaring undertegnede kan finne, men som Karlsson ikke drØfter, er at den var et ledd i den ideologiske krigf Øringen, en krigfØring som like mye er ettet innover som utover. Vi skal imidlertid huske p å at dette er Amerika der f . eks. (for å sitere -The New Yorker » - av alle blad) 120 fredelige mennesker som demonstrerte mot Cambodsja-invasjonen i juni i fjor måtte taes under legebehandling etter at de var blitt angrepet av rasende bygningsarbeidere, for som en av arbeiderne sa i Fjernsynet: «Jeg ville drepe min egen sØnn om han skjendet det amerikanske flagg som betyr så meget for meg. » Kanskje err det fåfengt å lete etter rasjonalitet. P å et punkt er denne anmelderen uenig med forfatteren. Han forsØker nemlig å trekke den generelle konklusjon at Økonomisk boikott aldri kan gi tilfredsstillende resultater. Likevel må det vel kunne antydes at sanksjoner mot små land med utadvendt Økonomi (Norge?) ville kunne få betydelige konsekvenser. Den totale amerikanske boikott av Cuba kan tjene som eksempel. Denne politikken - som krefter i Norge er med på - er på alle måter avskyelig. Formålet er å ramme det cubanske folk Økonomisk og derved indirekte fremme politisk ufrihet (et land som sulter kan ikke ha politisk frihet ifølge Lenin) , - slik at man skal kunne trekke den konklusjon at kommunismen er despotisk og ineffektiv. Logikken er slm"emmende uansett effekten. Til slutt litt om oversettelse. «Vestblokkens Økonomiske krigfØring » er til-

fredsst illende oversatt fra svensk - bortsett fra at kommunistlandene kan kalles østLandene, men østen er noe annet. «Imperialismen i vår tid » er ikke tilfredsstillende over satt. Elementære blundere: Fattighet i sted et for fattigdom , dobbeltregning er en statistisk feilkilde og har intet med dobbeIt bokholderi å gjøre, Verdensbanken bØr konsekven t kalles Verdensbanken på norsk og ik ke den internasjonale banken, og The F eder al Reserve Act bØr om det skal oversettes, gies en mindre tvetydig oversettelse enn - den fØderale reservelov». P ax Forlag ville stått seg på å legge mer arbeid i det sp råklige. Det har kanskje mer å si for om en bok skal bli lest, enn en ofte tror. sg.

STUDENTTINGET Langesgt. 1, 2. etasje. Tlf. 12445 -15195 Kontortid: Mandag-fredag kl. 11 .00-13.00.

er verd et studium 17

ZODIAK Zodiak er avledet av zodiakus som betyr dyrekretsen. Den klassiske utformingen av zodiaken finner De i NKP's merke. Det betyr ikke at vi er astrologer som ser inn i fremtiden og som spør etter hvilket stjernebilde De er født under. Det eneste vi tør si er at alle bør ha sin forsikring . For ingen er født under en så heldig stjerne at ikke forsikring i en eller annen form øker tryggheten . Og trygghet er det beste.

Norsk Kollektiv Pensjonskasse ·~ Murhjørnet - Bergen - Telefon 11 020

Stedet hvor alle studenter kan få sine behov for mat

og drzokke til lavpris. KIOSK ÅPEN UTOVER KVELDEN. VARER BRINGES

Lavpris. DE ER ALLTID VELKOMMEN! ORDEN - OVERSIKT MED KONTO I BANKEN Her kan studielån i Statens Lånekasse og andre midler De disponerer gå inn i sparekonto eller sjekk-konto.

VESTLANDSBANKEN

Alltid i toppen Ford er med i alle billøp av betydning - fra Le Mans til Mjøsa Rundt. Og det ligger en klar hensikt bak: K valiteten i hvert enkelt produkt skal bekreftes. Et billøp er en påkjenning som stiller de strengeste krav til detaljer og konstruksjon, og bare det aller beste går til topps. Men løpsdeltagelsen tjener også en an-

nen hensikt. Her vinnes erfaringer, som igjen føres tilbake til Fords fabrikker - og produktene. Hver eneste Ford-eier har altså nytte av denne virksomheten, fordi den bidrar så sterkt til å garantere kvaliteten. Nettopp derfor deltar Ford i billøp hjemme og ute. Og derfor er også Ford alltid å finne i toppen.

- mer for pengene

Banken for hele landet

Fellesbanken a·s OPRETTET AV NORS KE SPAREBANKER

J. W. ElDES B O KTRYKKERI A.S

•