K7 nr 03 - 1972 by NHH Alumni

BIBLIOTEKET

2 7 Sf P. 1972

nr.3 mal 1972

9. ﾃ･rgang

RGAN FOR NORGES HANDELSHﾃ郎SKOLES STUDENTFORENING -

Hovedtema i dette nummer: Handelslﾃｦrerstudiet og det videregﾃ･ende studium.

Når De får studiemidlene utbetalt på er det lettvint å sette noe inn Legg vekt påposthuset, postsparebankbok. Med pengene på har De god orden på det ipostsparebankboka økonomien. Samtidig nyter De godt av rekke andre fordeler: praktiske- *enPostsparebanken gir trygg oppbevao o ring av studiemidlene, samtidig som ogsa nar De får renter av pengene. Pengene er lette å få tak i når De har det gjelder * bruk for dem , fordi postsparebankboka kan brukes over hele landet. studie * Postsparebanken er ansvarlig for at pengene ikke blir betalt uttil uvedkommende. De er derfor trygg for pengene midlene ... selv om boka skulle komme bort.

* Ved å benytte Postsparebanken opparbeider De et kundeforhold som vil være gunstig om De seinere trenger lån f.eks. til boligformål.

bruk

POSTSPAREBANKEN

25/ 188/ 72 S

- banken alle kan nå -

K-7 9. ÅRGANG NR. 3 MAI 1972 Utgitt av NORGES HANDELSHØYSKOLES STUD ENTFORENING RedaktØr:

Jan Ole Vanebo

Red.sekretær:

Gunnar Myrvang

Red.medlemmer:

BjØrn Sælen Per M. Pedersen Bent Bugge

ForretningsfØrer:

Tormod Irgens

Adr. Helleveien 30, 5000 Bergen Tlf. 259966 Utgiveren har intet redaksjonelt ansvar.

KADEMISK B RNEHAGE! KommuniJms jonen mellom studenteT og lærere er ilJæe alltid like god. Vi haT også setlt tendenser heT v,e d NHH som tyder på de to grupper har snakk'e t forbi hverandre, eller enda verre, de n ene gruppen, studentene, har ,t alt for dØve ører. Årsaken til dette kan selvfØlg,elig vær€ flere. I ,enikielte tilfelle er studen1ilaitiik!k oppfattet som insinuerende personangrep, og på den måJten har det ikke kommet i stand noen dialog. Det er betenkeHg del1Som ' det i vesentlige spØl1smål kommer velbegrunnede argumenter fra studenter som av:f\eres med at delt er person angrep, og at argumentene rett og slett ties ihjel. Det er en kjent sak at studentene og forsåvidt også andr,e ,g rupper benytteT seg av en PTovokatorisk uttrykksform både i skrift og tale. I mange tilfelle benyttes en slik form :f\or å fmmkalIe 'e t svaa:-, og for å få i gang en debatt. Jeg ser ikke bort fra at

kommun1ikasjonssvWkten som hersker ved enkelte institutter ved en del universiteter skyldes at studentene har gått for langt hva usaklighet o,g personangrep angår. Men her ved NHH har jeg vanskelig for å skjØnne at dette er tilfelle, og det ville bli uho1dbart d6I1som en dia}og med enkelte peTsoner i hØyblokka betinger at stu dentene ter seg slik framtredende personer i hØyblokka helst ser de bØr gj øre. En slik kOIllSesjon til stolthet og prestisje vil det neppe være mange studenter som kunne godta, u aIllSett politisk oppfatning. Det er vel nØkternt sett gl10teskt dersom en seriØs debatt om faglige spØrsmål ikke kommer i stand p.,g.a. at en eller annen blir tråkket på tærne. Da er det nærliggende å tro at det er andTe motiv-e r som Hgger bak en avventende holdnin1g fTa hØyblciklkas tolk. P å MiljØdJalg en ble det fra en av hØybllokkas representanter som deltok i diskusjonen om studentenes medbestemmelseSIrett uttalt at han v ille ha seg :f\rabedt å få sin livssituasjon bestemt ut fra tilfeldige stemningsbØlger blant \SItude1lltene. Dersom dette er en utbredt oppfatning kan det tyde på at det er lenge igjen fØr studentene har noen reell innflytelse på de 'a vgjØrelser _som tas v'e d NHH, og det Vlitner om en holdning som gjenspeiles hos ,e nkeilte i den mMen de opptatter studenterIS meninger og engasj ement på. La meg imtdlertid til slut,t understreke at jeg tar 'a vstand fra fOl1sØk på å grove i folks privatliv for p å den måten å score bill1g-e journalistisk-e poeng. Det har også riktignok forekommet, men det er vanskelig å se at krasse angl1ep på meninger og oppfatninger behØver å gå utenfor den presse-etiske ramme som også husor,g an bØ,r være v,a rsomme på. J .O.V.

Av innholdet: Rektors spalte .......... . ..... s. 4 Videregående studium

s. 6

Samfunnsvitenskapelig fakultet i Breiviken . .. .. .

s. 16

Gjesteskribent

s.18

Myten om et alternativ .... . ... s. 20

REKTORS SPALTE: Ved siden av unde~\"iSl!ling er vitenskapelig forsklIling .nevnt som en av NHH's oppgaver, både i den opprinnelig,e formålserklæring fra 1936 og i den n§. gjletlde.nde iflg. loven av 1963. Det er fortskning'soppgav-e nsom konstituerer NHH som 'e n vitenskiapeUg institusjon. Når instituSljonen kan ,g i den i hØyskoleloven omtalte «akademiske undervtsning» er det fordi ansv~et for underv,iSIllmgen hviLe'r hos personer som har sin basis i farskn.ing. Det er dette forhold som betingelI' forskjellen mellom belgrepene «skole» og «hØyskole. (hØyskole da . oppfattet i betydnIDglenakademisk institusjon på universitetsnivå). NHH's studeIlIter har ofte den uva.ne i skrift og tale å omtale NHH som «skolen». Med denne terminDlogi bidr,a r de til å degradere institusjonen. Fenomenet er i og for seg forståeUg, ettersom studentene med Dette el1er urette 'Ofte fØler seg mindre berØ<rt av institusjonens for-s kningsoppgaver enn av dens undervisningsoppgaver. Studentene burde Hkeveil hDnDrere forskningsfunksjonen ved å ,'Omtale institusjonen med betei&nelsler som «hØyskolen», «handelshØyskolen» el1er gjerne .NHH., men i hvert fall aldru «:skolen •. Det er forresten ikke fritt for at enkelte av hØYskDlens lærere praktJserer samme slendrian som studentene på dette området. FDrskning er kar,a kterisert ved at den arbeider med å innvinne helt ny errkj'e nnelse. Den i egentlig f.orstand akademiske lærer forutsettes selv å ha per:sonlig erfaring på dette punkt og hans ideale 'Oppgave som lærer ,e r å hjelpe sine studenter fremover mot den vitenskapelig,e erkj ennelses froTiitområder. Atkomsten til de ansvarlige vitenskapelige stillinger ved en akademisk institusjon skjer derfor prunsipielt med utgangspunkt i kandidatens tidligere meritter som forsker, idet præumpsjonen er at hans innsats her anses å gi den beste pro&n-o se f.or hans evne til fortsatt arbeid for ytterligere utvidet erkjennelse, 'Og for å kwme bringe sine studenter fremover mo t det samme mål. Om presumpsjonen alltid holder eir en sak for seg, - i p<raksis el' det neppe til å unngå at det klan forekommeal1e mulige kombinasjoner av gode .og mindr,e gode forskere 'Og gDde og mindre gDde pedagoger. Menneskeilig

utilstr,e kkelighet bØ'r likevel ikke være noen grunn til å oppgi å le~e en ideell målsetting til grunn fDr virlksomheten. Karakteristisk fDr de akademiske institu_ sjoner er at de hevder «forskni.ngems frihet. - dvs. de kvalifisellite f.orskeres <rett til selv å velge sine fO!I'Skningsoppgav,e r. Dette til atskillelse fra institusjoner som driver med «oppdragsforskning., der insifJitusj onen Som sådan rett nok vanligvis står fru,tt med hen_ syn ,t il hvilke oppdrag den vil motta, men der den enkelt-e medarberder har plikt til å utfØre de 'Oppdrag han pålegges av sin insti_ tusjDn. Retten til selv å ve1ge sine fDrskningsopp_ ga\"er er antageEg en av de mest attraktive sider ved den akademiJSlke 'karriere. Det gir den enkelte ulistrakt flTihet til å bruk,e sine evner ut fra indiv~duelle inter.esser 'Og anlegg. Det åpner mulighet for utfoldelse i alle retninger, - både n år det gjeld'e r den rent teor,e tiske grrunnforskning og når det gjelder den mer praktisk Dr1enterte nyttefODskning. Presumpsjonen er igjen at anvendelse av den dispDnible kapasJiJtet ut fra individuelle prefeDanser vil gi en optimal effekt for institusjonen SDm helhet. Dette er antagelig også l1iktig - som tendens betraktet, 'Og på de omDåder som dekkes av forskningen. Men det impliserer 'Også viss-e begæ,ensninger med hensyn til d'e forskningsomDåder som blir valgt. I og med at disse blir valgt ut fra indivrduelle pref'e ranser får insti1Jusj.onen som sådan bare en belg renset styring på hvilke forskningsoppgaver som blir tatt opp. Dette i motsetning til undervisningsDppgavene, der insUtusjonen Ig jennom de !kollegiale organers kDntroll olg p<riorttering har relativt detaljert styrmg p åarlen av, 'Og innholdet i den undervisning som Øookes gitt. En hØrer underUden uttrykt den oppfatning at hØyskoLens forskningsaktiviteter er mer Jiormå1Jsd irigerlt enn univell'sitetenes. Dette er prinsiprel:t bare riktd.g i den forstand at uni\"ersitetene åpner muligheter for forskning innenfo<r et stø,r re spektrum av helt selv;s tendige fagområder (f.eks. jus, medisin, teDlog.i osv.l. Styringsonganene ved den enkelte inJSiitusjon, in casu hØyskolen, setter visse rammebetingelser fO'!' fDrslkningen innenfor institusjonen, men hvordan Lorskningen vil arte seg innenfor de gitte rammebetingelser er-i utstrakt gIr,a d avhengig av den enkelte forsker.

Den enkeLte forsker er lik·evel underlagt andre f ormer for i viI'kelLgheten meget rigid k;ontroll, fØrst og fremst den som utøves på delt faglige plan mel10m forskerne innbyrdes, innenfm og utenfor den enkre lte institusiion. FOI1skningens resultate!r blir kontinuerIirg ut vekslet .og prøvet innenfor fOI'·skClrnes egen krets, .og den enkelte forsk.ers I1enomme og karriere er i hØY grad avhengig av d en anerkj ennels,e o,g aksept hans resultat få r hos faglwllegene. Dette gir seg bLa. uttrykk i det beirnharde bedØmmelsessystem som her-

skeI' ved de akademiske institusjon er, d er opprykk i det formelle akademiske hi,e rarki skjer etter åpen vilt enskapeHg bedØmmelse ved fagkolleger som selv har bevist sin vitenskapel1ge kompetanse. Dette eT en del av prisen som forskerne m il betale fior forskningens frihet, - den som driver fri forsk ning må også ,tåle en fri og åpen kritikk. Det sier seg for Øvdg SleIv at dette gjelder ikke bare i fagli>g, men ogsil i samfu'IlruSmessig sammenheng. Dag eoward.

Apropos ikoner og smugling I fØ rste nummer hadde vi en artikkel om EKK O's Sovj et-ekskurso on. Artikkelen inneholdt bl.a. en historie om en av ek!skursjonsdeltakerne som hadde fått kjØpt en ikonfigur f or en billig penge. Figuren var sil smuglet gj,ennom tollen. For det fØrste må man ta avstand fra kunstsmugling i !regi av ekskursjoner fra Høyskolen . Det hØre r ingen sted hjemme at man p å ekskursjoner, for en stor del finansiert a v H Øysikoien, som gjes·t er i et annet land, f oretar denslags handlinger. Nå v iser det seg imidlertid at saken fikk

en altfor stor dimensjon i K7 's oppslag. En fjær blir fort til fem hØns i slike historier. Så også i dette tilfellet. Det ,e r blitt gjort forSØk på rå verdsette gjenstanden. Den er blitt forelagt dliverse kunsthandlere og de fleste av disse har funnet ,g jenstanden av t vHsom kunstnerisk verdi. Ingen har på langt nær villet a.ntyde slike v'e rdier som var nevnt i K7's artikkel, men tvert imot betraktelig mindre belØp. ForØvrtg bØr ikke slike ep1so:1er gjenta seg på fremtidige ekskursj,oner. Konsekvensene kan bli langt alvorligere enn i dette tilfellet.

Tradisj o n og kvalitet

~sa

PILSNER ØL

el i-

A lS Hansa Bryggeri, Bergen

TEMASIDER:

HANDELSLÆRERSTUDIET OG DET VIDEREGÅENDE STUDIUM Ved Norges Hande1shØyskoie vil det fra hØsten 1972 bli satt i gang et videregående studium som bygger på avlagt sivilØkonomeksamen. MAL GRUPPER 1. SivilØkonomer som Ønsker lektorkompetanse i den hØyere Sikole, hovedsakelig Økonomisk gymnas og distrikthØyskoler. 2. Framtidig.e lærere og forskere ved hØYskolen selv. 3. De som tar sikte p å framtidig virke i privat næringsliv, offentlig administrasjon, frittstående undervisnings- og forskningsinstitusjoner etc., og som Ønsker en faglig utdannelse som går utover det nivå som sivilØkonomeksamen representerer. TIDLIGERE STUDIUM 1. Licentiatstudiet. F-o r de deler av det Økonomisk-administrative fagområde ,s om dekkes av hØyere sivilØkonomeksamen, vil det bli krevet at en som Ønsker å få en avhandling bedØmt for licentLatgraden har bestått hØyeDe sivilØkonomeksamen. F-o r å få licentli.atg,paden vil det dermed bare kreves en avhandling og eventuelle prØver med direkte tilknytting til denne, samt en prØveforelesning. 2. Handelslærerstudiet. Handelslærerstudiet med bcd·r iftsØkonomi som spesialfag vil gå inn i det ny,e studium. En som har bestått hØyere sivilØkonomeksamen med pedagogisk seminar, vil ha en tilsvarende pedagogisk utdannelse, men sterkere faglig bakgrunn, enn en med handelslærereksamen etter n åværende ordning 2 • Det vil fremdeles bli anledning til å ta han·delslærereksamen i almenne fag etter den n ågjeldende ordning. Som en overgangsordning vil det bli anledning å bli tatt opp erbter gammel ordning inntil 1/9 1974. OPPTAKSKRAV For opptak krev es avlagt universitet:s- eller hØyskoleeksamen i lag som er relevante for HØyere -a vdelings studium med laudabel karakter. For SivilØkonomeksamen menelS

med dette eill hoved!karakter ikke dårligere enn 5.0. For de ,s om il{jke tilkedsstiller kra_ vene kan Avdelingsstyret fastset,te kontroll_ prØver for å s ikre den nØdvendige dyktighet i fagkretsen. Her må bemerkes at Student_ Jloreningen i all saksbehandling har gått imot -e t slikt opptakskrav s om ikke grunnes på kapas-i tetsbegrensningeiI'. er skrivende stund har ikke kollegiet tatt endelig standpunkt til opptakskravet.) STUDIEINNHOLD Studiet omfatter 3 fagområder, bedrifts_ Økonomi, samfunnsØkonomi og adferdsviien_ skap, og er by.giget opp i to trinn: 1. De tre fØrste semestiI'e med avsluttende grunneksamen. 2. Det 4. semester med Pedago-g isk seminar eller hovedoppgave_ I de tre fØrste semestrene velger man ett av de tre fagområdene som hovedfag, de to andre ,s om stØttefag. D et gis undervisningstilbud ved skolen. I Styringsutvalgets forslag til studieplan er det nevnt 22 kurs som skal tilbys innemor hver toårs-syklus. Undervisningen -e r ikke obHgator1sk, man kan like gj erne fØlg.e undervisning andre steder eller lese på egen hånd. Ved slutten av 3. semester blir det obligatorisk eks-a men i de tre fag. Det gis både obligatoriske og valgfrie oppgav'e r mnen hvert fag. I 2. del vil de som tar sikte på pedagogisk virksomhet gjennomg.å Pedagogisk seminar. De Øvrige velger ert spesialfag innenfor ett av de tI'e fagområdene som avsluttes med en hovedoppgave. I forbindelse med hovedoppgaven holdes en muntlig prØve. VALGFRIHET Studiets valgfrihet vil l1gge i 1. Valg av hovedoppgave 2. Valg av hovedfag 3. De valgfrie oppgaver til grunneksamen. For det sistnevnte vil den reelle valgfælihet aV'henge av stØlI'relses:5oI'holdet mellom de obliJgatorLske og v,a lgfrie oppgaver, og hvor mange og forskjellige områder de valgfrie oppgavene spenner over.

J{i\Ri\KTERGIVNING Det gis karakter for hver av de tre eksamen e til grunneksamen, fm Pedagogisk semina r og f,e lles for hovedoppgave med muntlig p r øve. Karakterskalaen blir den samme som for SivilØkonomeksamelI1, fra O til 9. Det vil ikke bli gitt hovedkarakter. STYRINGSUTVALG Utvalget består av 1 formann og 4 eller 5 medlemmer, hvorav 2 studenter ved HØyere avdeling. Arbeidsoppgavene blir den lØpende admin istrering av studiet samt å gi råd og veiled llling til studentene om deres studieplaner . KURSTILBUD F Da den forelØpige kursplanen, 15/ 2-72, kan fØlgende kursIl!avn nevnes:

Data-analyse Kalkulasjon og priSbeslutninger MarkedsfØering Samfunnsøkonomi:

Mi:kroØkonomisk teori MakroØkonomisk teori Den offentlige sektors Økonomi Monetær Ølmnomi Internasj onal Økonomi Administrasjon- og adferdsfag-

Bedrif tsØkonomi:

Personlighetspsykologi Sosialpsykologi og sosiologi Organisasjons- og administrasjonsteori og praksis Kommunika's jon OrgantsaSljonsutvikling ved psykologiske og sos1alpsykologtske modeller, bedriftspedagogikk.

Bedrif tsØkonomisk teori rnnfpr ing i operasjonsanalyse Finansliering

Ellers kurs i: Økonomi, EDB, Matematisk statistikk og Matematiske metoder i sosialvitenskapene.

il :

ALL FORSIKRING PA ETT STED DET ER EN FORDEL også for skoleelever og studerende

FORSIKRINGSAKTIESELSKAPET

VESTA

UVSFORSIKRINGSSELSKAPET

HYGEA

STUDENTTINGET Studentsenteret Parkveien 1, tlf. 25 51 95 Kontortid: Mandag-fredag kl. 11.00-13.00

ST møter våren 1972:

Torsdag: 25. mai (valgmøte pluss ordinært)

or ie

ARNE KINSERDAL:

BEDRE FAGLIG OG PEDAGOGISK TILBUD Intervju: GU NNAR MYRVA NG SpørsmåLet om h v ordan handels lærerstudiet v il utvikle seg i lys av det videregående studium synes å være et aktuelt tema. K7 h.a r i den forbindelse hatt en samtale med høyskolelektor Arne Kinserdal, som i dag er ansvarlig for handels lærerstudiet for die studenter som veige r bedriftsØkonomi som spesialfag . Handelslærerstudiet ved NHH ble opprettet i 1938. Antall uteksaminerte kandidater hittil er ca. 150. Sø kni-n,gen har imidlertid Økt sterkt de siste år med 21 sØkere både i 1971 og våren 1972 .. Handdslærerstud'iet var fra fØrst av innrettet på å utdanne lærer,e t il handlelsskolene. Men med opprettelsen av økonomisk gymnas i 1950, med økende Økonomisk linj e ved det vanlige gymnas og med distriktshØyskolene i 1969, er det klart at behovet for han dølslærere har Økt kraftig.

K7: HØyskolen har i da,g to videregående studier: Handelslærersltud~et og Licenciatstudiet. Det fØJ:isue tar sikte på å ,g i sivilØkonomer lektorkompetaIn!Se i den h Øyeæ skolen, mens det andre er et forskning,s ori'e nt€rt studium som har til f'Ormål å dekke HØyskolens eget rekrutteringsbehov. Hvorfor slå disse to studier ,s ammen som har såpass forskj ellige siktepunkt? A.K. : La meg fØrst presis ere målsetJtJingen med handelslæl1erstudiet. Det er både å gi en faglig videDeutdannelse i spesialfaget og en pedagogisk uudannel'se. Felles fo'r licenciaustlidiet 'Og handelslærerstudiert er utgang'spunktet (sivilØkonomeksamen) og en faglig videreutdannelse på dette gr>unnlag,et. Det skulle ikke være IlJoe i veien for å samkjØre studenter med fo,r skj ,e llig yrkesvalg p å dette punkt. Dessuten bliJl' ,e n ikke Hcenciat fØ'r en har skrevet en avhandling. Det kommer i tillegg til eksamen fra den hØyere avdeling. K7: Er tilbudet til handelslærerstudentene i dag for dål'lig? A .K .: Det har vært et press f'Or å få forbedret Handelslærerstudiet og det ert' enighet om ,a't det ikke har vært gjort nok med dette studietilbudet. I påvente av det nye videregående s tudium, ha" det ikke vært noen særlig utvikling i penS'l im. Slik tilbudet foreligger i dag er det en generell viderefØring og :Dorbedring av det n åværende opplelg get, både ;faglig og pedag'Ogisk. Den faglig,e delen vil bli ivaretatt de tre fØrste semestrene

og den pedagogiske delen de,t fjerde. I det videregående studium vil det foruten høynet faglig nivå bli større muligheter for valg.

Når det ,g jelder den pedagogiske delen, vil det t eoretiske fortsatt bli gjennomfØrt ved samar beidet med Univeæsitetet i BEll1gen. Vi håper å !runne få pLass til Økonomisk fagmetodikk i det videregående studvet, noe som er blitt savnet av studentene tidli'g ere. Økonomisk fagmetodi'kk er vi,e t diskusjon og pæobIemstillinger ved gjennomfØringen aV undervisningen i Økonomi ved ulike skQleslag. Vi ØnskeT å ,t a 'o pp det som skjer av forsØk og ekspeTimenter i skoLen. Som et ledd i å ,styl1ke den pedagngiske delen har vi nå et fur1s1ag inTI'e i departement'e t 'Om en høyere stilling for å ivareta denne siden av læreretudiet. OPPTAKSKRAVET K7: Opptakskravet på 5.0 har mØtt massiv motstand blant studentene. Er dette et ufravikelig krav? A.K. : Dette ex bare behandLet ei avdelingssty.et for Økonomiske fag (i skrivende stund 24/ 4) og der var det flertall f.or en .opptaksgrense på 5.0. Jeg stemte selv fQr .og mitt hovedargument er hensynet til den enk'e lte student, J ·eg mener ait en student som ikke er k valifisert for studiet, se~v vil bli slmdelidend e, og at man trenger en dokumentasjon som f . eks. sivilØkonomeksamen for å bevise sin lmmpetaruse. K7: EJamkteren ti de Økonomiske fag burde vel telle mer enn 'gj 'e nllomsnittskarakteren? A.K: Dette spØrsmålet har mang'e sider. Det k an nok tenkes eksempler på pussighetJer her (f.eiks. a,t det -er «mest lØnnsomt » å forberede språkkarok,terer fOir å tilfredsstille .opptakskravet). Men normalt vil det nok v ære samsvar mel10m gjennomsnittskarakter,e n 'Og karakterene i de Økonomiske fagen e. Dessuten Imn 'e t system hvor bare kavak terene i de Økonorruis!k:,e f'a g,e ne telleT få uh eldige viTkninger på interesseTI og innsatsen ti valgfagene i sivilØk.onOlffiStlUdie,t. K7: IfØlg,e professor C.owards notat fra 1968 om Handelslærerstudiet var det akutt læver nØd, og det var derfor ØllJskelig med særlig stor tilgang til studiet de nærmeste år, En opptaksgren's e på 5.0 vil vel bevirkie det m otsatte? A.K. : Det kan man kanskje si, men det nye t ilbudet kan og,s å viTke mer tiltrekkene. Dessu ten ·e r det pr. i dag 53 handelslærerstuden ter. M.h .t. den store etterspØrselen har den sammenheng med den 'enorme ekspallsjonllll a v Øk.onomiske linjer som har skjedd fra 1960 til i dag. Her vil en saJllliSy<nligvis

ikk'e få den samme Økningen i åra som kommer. Vi har ellers en ung lærerstab og utskittmgsbehovet er neppe stort f.orelØpig. Når det gjelder distriktshØysiko1ene, vil disse representere et k'l'av om bedre kvalifi,serte lærere. Her vil .opptakskravet 'e tter min mening medv,kik<e til dette. MISVISENDE KARAKTERER K7: Professor Coward dokumenterer også i sitt notat at 54 % av sØk'e rne til Handelslærerstudiet ikke hadde Laudabel hovedkal1akller til sivilØkonomeksamen i peri.oden 1959-1968. Ved Handelsil.ærereksamen derimot viste karakterene ett tydeli<g endret bilde. Her hadde det f.oregått en tydelig faglig vekst. Med opptakskrave,t på 5.0 vH altså over halvpartJen av deTI tradisjonelLe SØkermasse bli utelukket, samt1dig som det viser seg at disse gjØr det bra til Handelslærereksamen. A.K.: De blir forsåvidt ikke utelukket da de kan avlegge ny eiksamen der karakteren er dårlige. Noen «dårlige. sivilØkonomer k,a n nok bli gode lærere. Men jeg synes vi må se på hva som gavner skolen på lengere sikt. J 'e g vhl ~kke negHsje'l'e pedagogisike evner, men det må Immbineres med faglig kvalirtJet. Når det 'g jelder karakterene ved HandelslæDel'eksamen, kan det vel tenkes at f.orskjellig be:dØmmels'e snivå er noe av åTsaken. Det må veJ være en viss karakterfordeling også her. KURSTILBUDET K7: Vil kurstilbudet slik det nå komm'e r fram i utk,ag1et til studteplan kunne bli endretelleJ1 er det 'e ndelig? A.K.: I dag er kursrtilbudet begrenset fordi V'i har begrensede lær,e rkreftler. Etter de aller fØrste år må en kunne forvente at tilbudet blir utvidet med utvidet lærerstab. Studentenes ønske. må også till<e:gges vekt. K7: Er du enig i at den tilbudte fagkrets rammer handelslærerntudeTItene mest? Studiet ser altså ut til å ,s kjffie mer til formålet om et elitestud.ium enn til å kvalifisere sivilØkonomer til aæbeid i gymnas eller andre skoleslag. A.K.: Målsettmgen kan da ikk'e ha bUtt fODstått. Vi har med å gjØre tre kategioæier studenter: de som senere vil gå inn i forskningsstillinger, de som skal bli lærere og de som sikter på j.obber i 'Offentlig forvaltning eller næringslivet. Alle tre kategorier. må en ta hensy<n til ved det nye studiet.

Forts. s. 17.

·9

Debatten om det videregående studium i startgropa AV BJØRN VINDHEIM

Som dert; vH være kj enrt er det meningen å sette i gang det nye videregående studium \'led NHH ira hØ,s ten av. Avdelingssty,ret far Økanamiske fag har g.odkjent st yring.s utvalgets farnlag til r·e glement, og via Kollegiet skal så dette 'reg1ement, sannsynl1gvis uforandret, sendes ,t il departementet. Den Larmelle siden ved igangsetJtelsen sypes derfor å være i arden. Fra studentenes side har man ikke fått del!1 debatt am det nye opplE\gget sam ville vært ØnskeUg. Dette skyldes havedsakeLig den behandlmg denne saken har fått i de ulike administrative or.ganer. Jeg tenker da i fØ",ste rekke på den infal1ffiasjon sam er blitt oss studenter til del. E1elles for all den informasjon som er blitt oss til del er at den er holdIt i meget «generelle velll!dinger •. Ved behandling av de skriv sam vi har mattatt har man hele tiden hatt en fØlelse av at vi viSISte fo", lite til egentlig å kunne tJa stilling til hvordan det nye opplegget ville ta seg ut i praksis. Et tegn på detJte fikk man da NHHS, samlet til fareningsmØte så sent som 17/ 2 1972, fant å måtte vedta en uttalelse der det het alt man på det davævoode tidspUIlikt fant å måtte ta avstand fra :fastsettelsen ,a v 5.0 sam nedre apptaiksgrell1.se, 'o g .a t man farbehaldt seg æMen til å kamme tilbake ttl saken på et senere tidspul1lkt. Det samme forhald har .også gj.ort seg gjeldende i debatten rundt viktuge saker sam: ,s trukturering, Laglig mnhald, reell valgLrihet i .opplegg av fagkrets osv. Det har hele tiden vært en forutsetning at man ville komme tilbake ml den .e gentl1ge deba.t t når man hadde mer konkrete haldepunkter. Det som ,s kj'e dde var iJmidlertid at man i n este .omgang fikk :liorelaglt elt utkast til :reglement. Dermed 'e[" man kommet i den situasjon at man på sett og vis tar stilling til am man skal ha studiet, fØr man tar stilling til studiets innhoM og utLorming.

Det synes klart at i alle fall til å begyn. ne med vil det nye .opplegget ikke kunne tilby reelle alternativer m.h.t. valgfrihet i app1eg'get. Det ble påpekt fra studentenes side at dett:e samlsynli!gvUs vilLe ramme handelslærer.studentene hardest. Man har re. gistrert med glede at dette vant forståelse i HØyblakken, med det ,v esultat at det g;amle oppleg'g et tilbys paral1e1t til og med .opp.tak 1/ 9 1974. Et annet like viktig paeng har i skrivende stund møtt liten focstå!else. Det gjelder kravet ·o m at man på forhånd måtte fastsette en nedre apptaksgr·e nse :fiar det videregående studium. Fastsettelsel!1 aven slik .oPPtaksgrense ville i så fall være i strid med de retningslinjer som det arbeides etter på alle andre hald illl:Ilel!1 undeirvisningssektOJ"en. Der er havedprinsippet at man skal .oppta studenter så langt kapas~teten gjør det Jiorsvarliig. Hos oss vil prinsippet bli at man på forhånd fastsetter 'et .oppiakskrav, .og tar ikke inn flere, til tross for at kapastteten skulle tilsi at det kunne bli .opptatt det mangedabbelte. F.or ikke .å brin,ge i1nn i bi1det avsporende assasiasjoner skal jeg 'Omhyggelig la væve å nevne stikkard som «forverra le'\nevillkår. osv., selv am det i dette tilf.ellet er Lristende. Sam det vil framgå så er det nå, etter at reglementet for en 's tar dlel er vedtatt, at debatten, og kanskj,e kampen, om utformingen egentlig tar til. Det næ.rmer sE\g' med raske skritt semester.a vslutning og med det Økit e"kJsamenspress, med det dertil synkende akitivitetsnivå i studeIlJto[\g,a nene. Jeg vil imidlertid så innstendig jeg kan appfardre med-studenter 'Og mentng'sf,e ller i HØyblokken 't il å fØlge deIlJne saken med spesi'e ll oppmerk's amhet i tiden framav·er. Det er nå det skal avgjøres hviLket tilbud vi og våre ·e tterfØlgere skal bli møtt med etter endt havedeksamel!1.

LITEØKONOMER ELLER HANDELSLÆRERE Intervju : JAN OLE VANEBO K7 har i forbindieLse med vårt hovedtema i dette nummer, HandeLsLærerstudiet og Det videregående studium, hatt en samtale med to handelsLærerstudenter. Valget faU på Lars FaHan og TorbjØrn GladsØ. De to er naturlig nok mest opptatt av hva som vil skje med det gamle handelslærerstudiet etter integreringen etter det nye opplegget, men de har også begruwnende synspunkter på andre sider ved det videreg ående studium, slik det etter komite nr. 2 ser ut til å bli. K 7: PI1oressor Mossin har uttalt .a t Handelslærer studiet iJIDke er noe studium. Kommentar t il det? GladsØ: Et studium er eUle r min mening det h ver enk!elt studemt gjør det til. Det avhen ger ikke av antall undervisninlg stimer i Aud. A f. e~s. Fa llan: Jeg har vanskelig for å ta Mossin helt alvorlig på det punktet. K 7: Kan dette tolkes slik at dere er såre fornØyd m ed handelslærerrstudiet slik det eksis ter er pr. dato? GladsØ: Her kan en anlegge forskjellige synspunkter. Når det gj·e ldeT mine forventningeJr ba,s en p å forhåndsopplysning'er i studieplan f .eks. kan jeg å.kke si at jeg er skuff et, men selvfØ·l gelig kan en ha bestemte meninger om hvoI1dan studiet ideellt sett burde vært lagt opp. F allan: Jeg er fornØyd med at hovedoppgaven har fått ,e n ,s å vidt framtredende plass. Men jjor øvrig synes jeg undlerv1snångstilbudet er magert. Jeg tenk,e r i denne forbindelse p å den begrensede va1gfriheten og det faktum at samfunnsØkonomien er neglisjert.. Men det vesentlig:ste ankepunkt er likevel fagmeoodikkJen som er lite utviklet. Det bØr være et veldig vesent lig element å kunne anven de ped!agogisk teori i delll undervisningssituasjon vi kO'm mer i. Nå lærer en riktignok noe gjennom hospiteringlSvirksomhet, mem det er ikke nok. Det med fagmetodikk ser forØvrig heller ikke til å få noen fram tredende plass når llandielslærerstudiet integr eres i det videregående studium. K- 7 - Hvilke bev,e ggrunner har der·e for å gj ennomfØre handelslæperstudiet? Gl adsØ - Mitt primære mål er å' lære mer bedr iftJSØlkonomi, samt idig som jeg tållegger de senere valgmuhgheter en viss betydning.

Lars Fallan

FaLlan Med lektorkompetanse regner jeg med å st å frd.ere i valg av arbeid og bosted. En ser jo eksempler på at de fleste jobber s om tilbys sivilØkonomer ligger i tettsteder. K-7 - Hva med arbeidsmengden i handelslærerstudiet sa mmenlignet med f .eks. i sivilØkonomstudie t'.?

FaHan - En står friere enn i siviløkonomstudiet ettersom ek's amen kommer helt til slu tt i stu diet. Den vesentrtge del av tida brukes til å skrive hovedoppgav,e n. GladsØ Opplegget er at studie,t skal gjennomføres i lØpet av et,t år, og det innebærer etter min mening en størI'e ,a rbeids byrde elliIl i sivilØk'Onom/ltudiet. Men forhol det er jo at svært få tar det på ett år . K-7 : BØr handelslærerstu di-et få eksisterre &om eget studium? FaHan - Bortsett fra den o verrgangsordnmg Slom er nØdvendJig for å imØtekomme sivilØkonomsbudernter som har tatt silde p å det eksisterende hand'e lslærest udium, har jeg få i'llnv,endinger mot å in.jjegrere handelslærer,a spirantene i ,e t videregående stu dium. Både handelslærerstuden1ler og .forskernspir,a ntene har Jielles interesser m.h:t. opplegg i et videregående stu dium. Begge gruppene har behov for en bredest mulig faglig bakgrunn. Særlig handelslærerne vil møte nye krav i og med at Økonomiske emner blir valgfag i reformgymnasene og at DistriktshØysklol€llle får behov for Here lærere med god Økonomisk og pedagogisk skoLer,i ng. Det er imidlertid for tidlig å si om disse behov vil bli tils,t rekkeUg dekket i det nye studiet. GladsØ - Av hensyn til dem som har b egynt på sivilØkonomstudiet med Handelslærerstudiet for øy,e , vil det ikke være rett å fj 'erne denne muUgheten for et videre gåend e studium. D e har jo da b'e gynt på bristende forutsetninger. Et annet aIigument eT tidsmomentet. SivilØkonom-studiet vil vel om ganskle kort tlid bli u tvidet til 4 år. Dessuten må en regne med at pedagogisk semin a'r blir utvidet til ett år i nærmeste frem tid. Resultattet kan bli en enda stør,r e mangel på handelslærere. K-7 - Burde ikke sivilØ,k onomsbudiet få sinendelig€ plattfomn fØr en detaljert legger opp til et v ideregå,e nde stu dium? FaHan - En må vokte seg .for ikke å låse fast en studieplan som ikke klan tilpasses det nye sivilØkonomstudiet, og som tar hensyn til det faglige innhold i dette. Men tids ,press er vel et stikkord i denne sammenheng. GladsØ - En stu dieplan m å s,tadig kunne justeres og endres etter krav'e ne som stilles til enhver tid. F Ølgelig må studieplanen for det videregående stu dium legg,e opp til en fleksibel ordning. K-7 - H va med opptakskravet på 5,0?

Torbj ørn Gladsø

Fallan Med det skriken de b ehov for hande,l slærere vi h ar i dag, forekommecl' det meg u ansvar'lig å sette en opptaksgl'€nse som vil begcl'ense tilgangen ytterligere. Samtidig begår manen stor urett ved å legge kun hovedkarakter til grunn for bedØmmels'e n av faglig d)"ktighelt. For en lærer vil sosial-t og moralsk engasjoernent også være sideI" ved hans faglige dyktighet. GladsØ - Jeg er heJt enig med Fallan. En slik oppiailægrense er det ikke nØdvendig å fastsette fØr en ser hvor stor SØkningen til studiet blir. K-7 - Virker opp1eglget for det videregåend,e stu dium tilfredsstillende? Fallan Sett fra handelslærersynspunkt har jeg en del i!l1JJ.vendingler. K ravene til et handelslærerstudium må ta mtt utgangspunkt i den undervisningssituas jon lærerne skal u t i. Det er positive ting ,i opplegget til det nye studium, men hvi,s en ser det i forhold ill kravene i gymnas, p å distriktshØyskoler og i opplæring generelt, så må fa<gmetodikForts. s. 14

Studentkonto En studentkonto i Bergens Kreditbank gir Dem oversikt og orden i studieøkonomien - og åpner mulighetene for tilleggslån og etableringslån. Christiesgt. 9 Forhør Dem nærmere i banken. Danmarksplass

BERGENS KREDITBANK A -S Vågsalm. 14-22 -

IKKE STØRST -

Telefon 21 6600

MEN EFFEKTIV

Landås Laksevåg, Damsgårdsgt. 22a Jernbanen 0vregt. 14 Oasen Bydelsenter Fyllingsdalen

skjenk Dem et

•• Bergens

Eplemost

er verd et studium

Forts. fra s. 12

ken få en frennskutt plass. Det klan jeg ikke se at den har fått i det nye opplegget. Jeg tenker her på det som ståT på s~de 2 i komitE~innstillingen som lyder: I studiets 4. se'mester vil de studentene som tar sikte på pedagogisk virksomhet gj,ennomgå pedagogisk seminarr, eventuelt kombinert med en v1ss 1lagpedagogisk. fardypThing ved HØYSIkolen. Ordet ev'enrtue1t burde i denne sammenheng vært utelartJt. Dessuten synes jeg det er et skritt tiJbake at hovedoppgaven bortfaller for dem som sikter på lærel'gjerningen. Den er ,s om tidligere nevnt noe av det mest positive med handelslærerstudiet slik det er i dag. GladsØ: Jeg synes det er positivt i 's eg selv at det nå ser ut til å komme et organisle rt og struktU'rert undervisn1ngstilbud fra HØYskolens side. Det innebærer større valgmulighet,og dessuten f.år samfunnsØkonomile n en mer r.e ttmessig plass i det nye studiet. Men jeg vil gjerne fremhe'v e det med tidsrammen. 6 til 61h årer lang tid. K7: Er der,e ædd hensikten er å utdaThne elir1JeØkonomer?

GladsØ: Ja det lmn se slik ut. Fallan: Ja, ettersom studentene i to år har

kjempet mot opptaikiskravet på 5.0 uten å bli hØl't, kan det se slik uti. K7: F år eksamen en bred plass i det videl'egående studium? Gladsø: J eg synes det er et !framskritt at man har gått bort fr:a eksamen i hvert enkelt kurs. Fallan: En må spØrre seg hva hensiMen med en eksamen er. En ek'Samen i tradisjonell fonstan:d mener joeg er un Ødvend1g i et slikt studium. Et godtkj ent skriftlig arbeid innenforspesialfa,g et bØr være tilstrekkelig. K7: Hva med .s amarbeid med universiJtet og andre hØyskoler og en fleksibel mdning med eksamener? GladsØ: Tverrf.agltg samarbeid er viktig og bØr prioriteres hØyt. Fallan: Studentene bØr få størst mulig valgfrihet og det betinger jo samarbeid med andre utdanningsinstit'UJSjoneæ. Jeg håper virkelig ,at ,s amarbeidet og konrtakten med andre utdanningsinstitusjoner blir bedre enn det er i dag.

Under2i år? I forbindelse med den Internasjonale Jernbaneunion's 50 års jubileum 1972 - gis et enestående tilbud til ungdom under 21 år. Tilbudet «INTER-RAIL 72» gir rett til 1 måneds ubegrenset reise på annen klasse over 23 europeiske lands jernbanestrekninger. Unntatt er det land hvor INTER-RAIL billetten selges - her er moderasjonen 50 prosent. <<lNTER-RAIL 72» gjelder i tidsrommet 1/3-30/11, og koster kr. 470.-. Ved å fylle ut et innleggsblad i billetten etter nærmere regler, får De også refundert kr. 23.50 når blanketten tilbakeleveres salgsstedet etter avsluttet reise. Be om brosjyre i reisebyråene.

De trenger en velfortjent ferie etter studiene!

Velkommen oppom -

eller ring

WINGE REISEBUREAU - TARNPLASS 5 - TELF. 211080

ZODIAK Zodiak er avledet av zodiakus som betyr dyrekretsen . Den klassiske utformingen av zodiaken finner De i NKP's merke. Det betyr ikke at vi er astrologer som ser inn i fremtiden og som spør etter hvilket stjernebilde De er født under. Det eneste vi tør si er at alle bør ha sin forsikring. For ingen er født under en så heldig stjerne at ikke forsikring i en eller annen form øker tryggheten . Og trygghet er det beste.

Norsk Kollektiv Pensjonskasse ·~ Murhjørnet - Bergen - Telefon 2110 20

Når du har reiseplaner, ring eller kom innom. Billettene kan vi besørge bragt eller sendt. Vårt rutenett for studentfly dekker i år langt flere strekninger enn noen sinne før - Europa, Amerika, «nære» og «fjerne» østen samt Nord- og Sør-Afrika.

Alt dette i tillegg til hva vi kan tilby av ferieforslag innen- og utenlands. Vårt sommerprogram er ferdig om kort tid. Velkommen innom til en reiseprat.

STUDENTENES REISEBYRA Studentsentret, Parkvei 1

Telefon 2331 90 -

SAMFUNNSVITENSKAPELIG FAKULTET I BREIVIKEN AV JENS CHR. HANSEN 1. Debatten om NHH's videre utvikling (studieopplegg, stilHngspolitikk, forskn1ngspoHtilkk, utby,ggingsplaner) har li de siste tre-mre år fØrt til skuffende få konkrete resultater. HØyskolens politikk synes i hov,e dtrekk å ha væm en vente-og-se-politikk. Realitets~wlgjørelser utsettes ,g jennom langv,a dge komiteutredninger og omstendelig og sen saksbeha:ndling. Gang på gang slår det meg at en av hovedår,s akene til den statiske politikk som fØ'l'es, skyldes manglende evne eller vilje til å ,s e de muHgheter for utvikling s om liggea: i et lakti~ t samarbeid med Un,ivensftetet i Bergen. 2. Stud1eopplegget, både for lavere og hØyere g'r ad, bØr kunne samordnes med samfunnsviteru;:kapeHg embetseksamen. Det videregående studium ved NHH, etter de opplegg som forelig,g er, kan lett s ammenlignes med 'e t hovedfagsstudium ved UiB. Seminaropplegg og va1g~ag kan samkjØres med studieopplegg og undervisnilngstilbud ved UiB. Det skulle ikke være noen andre vesentlige hindringer enn tlreghet og kons'ervat1sme som kan s tille seg i veien for ganSik'e enkelt å gjØre sivilØkonomstudiet til en studieretning i Det samfunnsvitenska:peli:ge fakultet. Det vil fØrst og fl'emst gi den enkeLte student stØrre valgfrihet i sitt studieopplegg. Det vil også være Lettere å åpne sivilØkonomstudret som et delstudium ved SV-fa.kultetet enn som en HØysko1eseiklSklusive eiendom. 3. Stillingspolitikken vil stå sentralt i debatten i årene fremover. Om en skal ta signalene fra KUD alvorlig, kan det ventes en strammere budslj<etrtramme i år,e ne fremover enn den vi har ha:tt til nå. Nye stillinger fØlger ikke automatisk Økning ,a v studenttallet, den' faglige begrunnelse må være patent. I snart 15 år har våI1e universiteter og hØyskoler gjennomgått en ubrutt og rask vekst. Departementet ,a ntyder nå at de akademiske institusjoner bØr se Utt nærme:re på den stillingsfoI1deling som er blitt resultatet av denne femtenårige veksten. Det ville vært et mirakel om resultatet aven slik l'ask, ofte ne:sten kaotisk vekst ville ha blitt en optimal siill1ngsfordeling, og depa,r tementet insinuere:r nok at en aldri så liten intern omfordeling kan bidra ikke uvesentlig til å Øke universitetenes og hØyskolenes tilbud.

En slik revurdering av siillmgsstrukturen der UiB og NHH sees under ett, kan etter mitt skjØnn fØre til en bedre fordeling av lærere p å emner enn den vi har i dag. Det er 'en s ØI1ge]j,g sannhet at samarbeidsavtalen mellom UiB og NHH stort sett bare fungerer på papiret. Med noen få unnt,a k karak_ teriSeres fiorholdet mellom de to insii:tusjo_ ner ved faglig isolasjon. Man sensurerer hverandres kandidater, man holder enkeUe forelesninger som vikarer, det 'e r så, men man kooroonerer ikke bevissIt undervisning og forskning. UiB opprettet ert profiessorat i Økonomi, som det ikke har klart å få besatt, og prØver å penbaI1t å byg,g e opp et Økonomisk fagmilj Ø 5 km fra Breiviken. NHH på sin side opprett,e r nye srtillinge'r i samfunns_ fag som er godt dekket i byen. Den slags dublering og dobbeltkjøring 'e r u:r:asjonell. Vi kunne brukt stilLingene på en bedre måte. 4, ForSkni'l lJgspolitikk ,e r et pretensiØst ord. Nye forskningsa-etninger utvrkler seg raskt - spesielt i samfunnSlt1a:gene - i grenselandet mellom trad1sjonelle fa'g områder. Det er for få slike grenseområder på NHH - i et utvidet samfunnsviten~kapel:iJg Lakultet ville det vært mange fler. 5. En vesentlig grunn til NHH's faglige isolasjon skyldes den g!eografiske :1solasjon i forhold til Universitetet. Med sine bU!Udne studieopplegg ha.r NHH-1s tudenten beskjedne muligheter for å benytte seg av UniverSitertets undervisningstilbud. De aIliSaitte ved NHH har også en meget beskjeden kontakt med UiB, noe som fremgår av et seminararbeid av Torkel Hasle (BomØIliSter, reisevaner og tilknytning til sentrum for ansatte ved NHH). 6. HvoI1dan skal man så bedl'e sambandet mellom institusjonene? De byggeplaner man har, gir utgangspunktet for noen tanker omkring dette spØrsmålet. Arbeidsforholdene ved SV-fakuLt etet ,e r dårlige, men nytt by~ for samfunnsLag ligger mange år frem i tiden. Univelrsiteiets vekJSt har vært J.an,gt raskere enn man hadde tenkt seg da planene for utbygg1ngen av NygåirdshØyden ble laget, og denne raske veksten har ha,tt uheldige virkninger for bysamfunn,e t, spesielt for NygårdshØyden. Jeg mener at et universiForts. s. 22

For ts. fra s. 9

K 7: I utlmstet til studieplan går det fram at forkunnskaper i matematikk u,tov'e r for beI'edende prØve-nivå'et er nØdvendig. BØr søkerne ha matematikk valgfag? A.K.: I ubgangspunkrfJet kan vi dlk!ke kreve matte valgfag .. Da ville jo vi baTe kanalisere de studenter med matemaltisk legning til studiet, og det el' ikke meningen. Men toodensen i bedriftsØkQIlomien går i retning av Økt anv endelse av matematikk og 5't atistilkk, så man er avhengi,g av ,e t visst minimum av kvantitative metoder. Derfor er det nok riktig å si at det ex en dr,e ining mot kvantitative metodex. K 7: Vil det bli samme mulåghete,r som nå til å ta f.ekis. Økonomisk geografi eller et spr åkfag som spesialfa,g? A. K.: Ja. D et er imidlertid iik'ke helt klar.t hvordan tilpasningen blir i relasjon til det ny,e opplegget..

K7: Kravet om rettslære valgfa,g går vel nå bort? A.K.: Jeg anser det som borti-alt. Det samme er tilfelle med kravert om et ån, praksis fl'a forretning,s livet. K7: Det ser ut til å ,g å i Deming av mange og korte kul's. Er dert :iJktke en fare for at stu diet blir opphakket og eksamenSDettet? A.K.: K'UtI"senes IlIormallengde el' på ett semester, men heller ikke det er i sin ,e ndelige form. En av mål:settingene ved studiet er man skal kunne fordype seg i ,s toff,e t. På den annen side har man hensynet til valgfTiheten og dette synes best ivaretatt ved kOl'te kurs. K7: Vil det nåværende H andelslærerstudium bli opprettholdt i sin nåværoode fODffi de fØDSte tre år? A.K.: Ja, jelg vil gjerne presisere at alle som har begynt på NHH i den hensikt å fortsette på HandelslæTeI"Studiet, skal få anledning til det i Handelslæremtudiets nåværende form. Opptak etter det gam}e opplegget vil skje fram til 1/9 1974.

For deg med personlig smak og krav til moteriktige kvalitetsklær UNDERETASJEN

UNG MOTE FOR HAM OG HENNE STRANDGATEN 53, BERGEN

DE ER ALLTID VELKOMMEN! ORDEN - OVERSIKT MED KONTO I BANKEN Her kan studielån j Statens Lånekasse og andre midler De disponerer gå inn i sparekonto eller sjekk-konto.

VESTLANDSBANKEN

Gjesteskribenten: ARNE SELVIK - Det er jo mennesIvet, samfundsmaskinen skal tjene. Set fra den sistnævntes synspunkt er dette en gene. » Piet Hein.

Har vi et menneskesyn, vi trofaste Mercurs tjenere? l tilfelle ja, hvordan skapes et slikt menneskesyn, og hvilke konsekvenser har det? Ser vi på menneskets utvikling som målet for tilværelsen, eller ser vi på mennesket som produksjonsfaktor, konsument og «sand i maskineriet»? l teorien har vi nok allerede skjøvet både Webers og Taylors menneskemodell til side og erstattet dem med et mer raffinert, og, sikkert nok, et mer riktig bilde av mennesket. Større vekt på atferdsvitenskapene i bedriftslivet er et tegn på dette. Men har vi egentlig tatt konsekvensen av nye erkjennelser, eller har vi atter gjen presset det inn i våre kjente og «kjære » modeller? Tar vi utgangspunkt i «menneskets spesielle situasjon », eller baserer vi oss på observerbar atferd i et gitt samfunnsmØnst~r, og bruker dette til å forutsi atferd? J eg vil prØve å vise at det siste dessverre er tilfelle, og skissere noen uheldige konsekvenser dette har. Noen vil hevde at spØrsmål som disse i grunnen er noe naive og uinteressante. Det er j o mennesker som styrer utviklingen av samfunnet, vil de si, og aldri har man oppl evd maken til den levestandard som vi har hos oss i dag. Men, bli med på en liten tankeflukt, legg modellene ned i skuffen en stund, glem hele grunnkurspensu m og alle de gode foredragene som du har hØrt av «næringslivets menn », kutt ut EEC-debatt og journalistisk pennefekteri - vær litt «urealistisk » og fordomsfri en stu nd. <Mennesket i en hvilken som helst kultur vil alltid være et uttrykk for den menneskelige natur, men et uttrykk hvis spesielle form vil være bestemt av vedkommende samfunnsorden ».

«Lykkes det ikke for en person å oppnå frihet, spontanitet og selvrealisering, kan han sies å ha en alvorlig defekt om vi går ut

fra frihet og spontanitet er ettertraktelsesverdig for enhver. Om et f l ertall i et hvilket som helst gitt samfunn ikke når et slikt mål, oppstår en defekt som skyldes vedkommende samfunnsmØnster ».

«l ' dag opplever vi en person som opptrer og fØler seg i likhet med en automat, som aldri opplever noe som er virkelig hans, som bare opplever seg selv som den person han tror han ventes å være; hvis k unstige smil

har erstattet ekte latter, hvis lØse snakk har erstattet samtal er som gir mening ; hvis dumpe fØlelse av formålslØshet er k ommet i stedet for virkelig smerte. » - «To t ing kan sies om denne person. H an lider av en man-

'111

1 [I

gel av spontanitet og individualitet som kan fortone seg uhelbredelig. Samtidig er han ikke vesentlig forskjellig fra millioner av an dre i samme stilling. Til de fleste av dem gir kulturen mønsteret som gjør dem i stand til å leve med en defekt uten å bli syke ». Disse tre betr aktningene fra Erich Fromms bok «Det sunne Samfunn » kan danne bakgr unn for hans studier av den «spesielle menneskelige situasjon». Jeg vil i det komm ende forsyne meg ganske fritt fra nevnte bok. D et er samfunnet som er sykt og ute av lage, ikke menneskene, hevder sosialpsykologen Fromm. Derfor må samfunnet forand res og tilpasses den menneskelige natur - i stedet for at menneskene strever med å tilpasse seg konformitetens galskap. Hva e'r egentlig meningen med livet? Og hva er lØsningen på den vanskelige «menneskelige situasjon»? Mennesket er fundamentalt sett preget av sin isolasjon og hjelpelØshet overfor naturen. Det viktigste for mennesket blir da, hevder Fromm, å sØke tilknytning med andre mennesker. Forholdet t il våre medmennesker er i bunn og grunn det eneste som kan gi vår tilværelse meni n gsfylt innhold.

L a oss så bevege oss over til samfunnsplanet. Mental sunnhet kan egentlig ikke defineres ved individets tilpasning til det sam funn som vi tilfeldigvis er fØdt inn i, men tvert imot ved samfunnets tilpasning til menneskets behov. Men h vordan er det mulig at mennesker med spesielle behov for samhØrighet, identitet og kjærlighet kan overleve i et samfunn som ikke har menneskelig utfoldelse som sitt primære mål? D et som kjennetegner mennesker i vårt samfunn er en evne til tilpasning og en ster k undertrykkelse av menneskelige behov. Men hvordan er så dette mulig? En vesentlig faktor er fremmedgjØring, menneskets evne til å tenke i abstraksjoner og kvantiteter. Vi snakker om «en bil til 50.000 kr oner », «en mann som er verd en halv million», vi snakker om mennesker som varer på et persorrlighetsmarked: . sivilØkonom med representativ kone », for eksempel. Om tingene kunne snakke, ville en skrivemaskin p å spØrsmålet , Hvem er du ?» svare: . J eg er en Ford ». SpØr du en mann: . Hvem er De? » svarer han: ! , Jeg er fabrikant » eller : «Jeg er en IBM-mann» eller . Jeg er

sivilØkonom». Svaret hans minner mye om hva en talende ting ville ha sagt. Slik opplever han seg selv, ikke som en mann med kjærlighet, frykt, overbevisning, tvil, men som en a bstraksjon som fyller en viss funksjon i det sosiale systemet, og er fremmedgjort fra sin egentlige natur. Hans fØlelse av verdi er avhengig av suksess, om han har solgt seg selv fordelaktig, om han er «vellykket». Hans kapital er hans kropp, hans sinn og hans sjel, 'Og hans oppgave i livet er å investere fordelaktig, å gjøre fortjeneste på seg selv. Menneskelige dyder som vennlighet, h øflighet og v elvilje blir forvandlet til varer, «godbiter» i personlighetspakken som kan innbringe en h Øyere pris p å personlighetsmarkedet. I dag har autoriteten som får oss til å handle som vi gj ør, forandret karakter, den er ikke å pen, men anonym, usynlig, fremmedgjort. Ingen, hverken en person, en ide eller en moralsk lov stiller noen fordring. Likevel er vi alle like mye eller mer konIOrme enn i et intenst autoritært samfunn. Ingen er autoritet, bare «Det». Hva er det? Profitt, økonomiske nØdvendigheter, markedet, «sunn fornuft» , folkeopinionen - hva «man» gjør, mener og fØler. Den anonyme autoritets lover er like usynlige som markedslovene - og like utilgjengelige. Hvem kan angripe det usynlige? Hvem kan trosse Ingen? Lewis Mumford sier dette om vår nåværende sivilisasjon : «Den skarpeste kritikk mot moderne sivilisasjon er at den bortsett fra kriser og katastrofer forvoldt av mennesker, ikke er m enneskelig interessant. En slik sivilisasjon kan til slutt ikke frembringe annet enn et massemenneske, ute av stand til spontan, selvbestemt virksomhet, i beste fall t ålmodig underdanig, disiplinært til ensformig arbeid i en nesten rØrende utstrekning, men stadig mer uansvarlig etter hvert som valgmulighetene begrenses mer og mer ... Faren i fortiden var at mennesker ble slaver. Faren i fremtiden er at mennesker blir roboter. Roboter gjør ganske visst ikke opprør. Men ifØlge m enneskets natur kan ikke roboter sunnhet.

leve og

bevare sin mentale

Altså, resultatet av vår modeUtenkning er p å mange måter skremmende og på vei bort fra mennesket. Forts. s. 22

MYTEN OM ET ALTERNATIV AV TORBJØRN JOHANNSON De fleste meningsmålinger i EF-spØTsmålet har hLttil tilbudt folk valget mellom medlemsskap, annen tilkll1ytni!Ilg eller overhodet ingen tilknytning. Dertte er en helt urealistisk pr.oblemstilling - og SVlarene blir der etter. Kjennsgjerningen er at uansett hva vi bestemmer oss for nå, .går vi i!Iln i en helt ny situasjon. Det er derforr heller ingen av våre stortingspoHtilkere som tror at vi kan stå uten noen forrm for tilknytning til EF. - Motstanderne innrØmmer også dette i og med de ·anbed'aler en frihandelsordning som «alternativ». Jeg vil her forrsØke å ' avlive myten om at det eksisterer noe slikt alternativ til et fullt EF-medlem&Skap. FØrst noen Økonomiske aspekter. Det mest sannsynlige og realistiske vil være en form for frihandelsavtale etter dE't mØnster s venskene har sØkt om. Sverige har som kjent sØkt om et samarbelid med EF på grunnla,g av § 113 i Romatraktaten som er langt videre enn hva de andrr'e nøytrale land vil ha. Etter EF-utspillet overfor Sverige, (et forhandlings grunnlag) har man n å fått et bilde av det «svenske mØnster». I .sin nåvæI1ende form er dette helt uakseptabelt f.or Sverige. Det er ikke overraskende når man s·e r på resultatet. Som utgangspunkt for debatten om en eventuell handelsavtale bØr 2 Lorhold omkring EFTA-sama.rbeidet være klart: 1) Ved Danmarks og Englands inntreden i EF er EFTA i realiteten opplØst. 2) En handelsavtale med EF er en langt mer snever 's amarbeidsform enn EFTA-samarbeidet. Det er derfor dir,e kte misvisende når enkelte bruker uttrykket «frihandelsavtale. som en mulig lØsning flOr Norge. Det er spesielt 2 forhold som gjØr en slik sammen1igning ,gal: a) Ved en handelsavtale vil EF ,g jøre gjeldende en beskyttelsesklausul som gir Fe[1esskapet ensidig ,rett til å gj ennomfØ,r e beskyttelsestiltak for sine egne næringer. I EFTA har vi hverken hatt beskyttelsesklausuleT eller noen av de usikkerhetsmomenter disse betyr. Det faktum at en handelsavtale kan sies opp :fior visse val'ers vedkommende nærmest uten varsel, vil kunne bli en sterk utviklingshemmende faktor i norsk økonomisk liv. Dert er uhyre tvilsomt om norsk næringsliv vil fore ta ,s å store inv,e steringer med mindre man er

sikret en varig tollfri adgang på markedet i likhet med europeiske konkurrenter. Spe_ sielt gj'e lder dette de deler av vår industri - den såkalte intelligensi!Ildustrjen - Som er avhengig av store markeder for videre ekspansjon. Det er langt fra usannsynlig at denne usikkerheten vil stimulere til norsk etablering innen EF i stedet for utbygging av produksjonen i vårt eget land. Et aktuelt eksempel i denne sammenheng er Frionors etableringsplaner i AmsteTdam. Selv om dir ektØren i Fri.onor Senterpartimannen Asper - er EF-motstander og går inn for en handelsavtaIe, har han åpent innrømmet at uten fullt medlemsskap vil Frionor måtte etablere seg ri Nederland. Dette vil bety et direkte sysselsettingstap på oa. 500 arbeids_ plasser i Nord-Norge. D et skuUe ikke være nØdv,e ndig å nevne at dette strider mot norsk distriktspoUti.æk som markedsmotstanderne bruk€'r som argument mot fullt norsk medlemsskap! b) Det andre :liorhold som skiller en handelsavtale med EF fra frihandelssam_ arbei1det i EFTA, er at det i EFTA finnes en institusjon EFTA-rådet hvor hvert enkelt 'a v medlemslandene har kunnet ivareta sine interesser og være medbestemmende i .organisasjonens kurs og utvikling. Noe slikt or.g an vil vi ikke få unde,r en handelsavtale med EF. Et argument som brukes i debatten er at EF's tollsatser er blitt såpass redusert gjennom GATT's forhandlinger at det ikke spiller noen rone hvilken tilknytningsform Norge får, det vises bl.a. til at eksporten fra Norge til EF og EFTA Økte %-vis like meget det siste ID-året. Ser man litt nærmere på denne statistikk,e n, vil man fort se at 'e ksportØkningen til EFTA pil'imært gj.a ldt foredlede varer, mens eksportØkningen til EF hovedsaklig gjaldt råvarer og halvfabrikata hvorav en stor del eksporteres på tollfrie kvoter av midlertidig k,a rakter. Dette f.orhold er meget vikti:g spesielt når vi trekker frem utviklingen fremover: Vi vil snart måtte innse at vårt lands Økonomiske fr,e mtid vil måtte baseres på en utbygging og utvikling av VlåT f.oredlingsindustri i og med vi blir stadi'g mer fattig på naturr'e ssurser: Fiskeforekomstene vil bli stadig mindre. Vj importerer i dag halvparten av tømmeret til tre-

for edlingsindUSltrien, vannkraftsressursene er sn art utbygget - i alle fall den del vi vil utbygge, osv., osv. En videreforedling av pI1OdukBjonen i Norge vil være en vesentHg forutsetning for en utby.g ging av næringslivet, ikke mins't i dist riktene. En fortsettelse av delt såkalte <høstnin~bruket» hVlor vi eksporterer råvar er og halvfabrikata til foredlingsindus.t rien i andre land, ville bety at Norge måtte gi a vkall på store muligheter. Dett·e er muligheter s'Om kun fullt medlemsskap vil kunne by oss. «Trygge» markeder, dvs. markeder som gir mulighet fo.T minst mulig risikofylt pLanlegging, vil kuIltlle gi opphav tUen mer spesialisert 'Og avansert industripr'Oduksj'On. Dette vil i pra~is si at en Økende del av var ebeh'Ovet må dekkes ved import, mens den mer spesialiserte indusiT'iproduksj'On i øk ende utstrekning vil måtte finne sme markeder utenfor Norge. Det er vesentlig at man i delbatten om EF 1kike stiner seg blind på dagens markedsforhold, men gjør -e t forsØk på å se fremo ver 'Og vurdere hva som i fl'emtiden kan gi oss den Ø/kon'Omtske sikkerhet vi vil Ønske. Ved en IsLik vurdering vil det springe en i øynene hv'Orledes N'Orge vil bli stadig mer avhengi,g av inte'r nasjonale Dorhold, vi k·a n hvis vi vil være med på å bestemme dem eller kun passivt tilpasse oss hva de andre ut fra sine interesser måtte bestemme. Gjennom våre forhandlinger 'Om fullt medlemsskap har Norge bl.a. 'Oppnådd særordnin ger for landbruket 'Og garantier for våre fisk eri'er. Dette er iIlIllrØmmelser fra EF's side som vil være utenJljeHge ved en handelsavtale. -Belskyttelsen av det n'Orske landbruk kan bli gjort illusorisk ved at EF sannsynHgvis vil kreve fri impol't av matvar er på det norske marked, samtidi,g som

BENYTT

de vil unnta fisk fra denne 'Ovdningen fordi EF sel v vil ha behov for beskyttelse mot norsk ftskeeksport. Det kan i sannhet virke litt oppsiktsv'~ende at våre primærnæringers organiJsasjoner kan gå inn foren handelsavtale hvor vi må gi ,a vkall på beskyttelse av v,åI'e egne utsatte nær~ng,er, mens EF vil innfØre beskyttelse på sine fØlSlOmme næringsgrener. Det er våre prumæmæringer som i vesentlig grad utgjør bosettingsgrunnlaget i utkantlSlOmrndene. Markedsmulighetene for primærnæringenes pr'Odukter vil bli svekk'e t ved en handelsavtale i forhold til fullt medlemsskap 'Og de=ed vil og]så mul~ghetene til å dr.ive dtstriktspolitikk bli dårligere. SenterparUets maTlkedsutvalg stilte opp en del Ønskemål i forbindelse med en handelsaVltale. Både forureIliSIlin&spr.ablemelIlJe, valutaproblemene og k'Ontrollen med de multinasjonale konserner var noen av de f'Orhold som ble fremhevet hvor det var nØdvendig med fellestiltak med EF. Det må være litt av et tanke<klo rs for Sp i dag nå'r partå,e t se·r hvor begrenset en handelsavtale er. Kravene som Sp stilte tii en handelsavtale vil sannsynUgvlis ~ke kunne innfris uten fullt norsk medlemsskap. Blir Norge stående utenfor beslutningsprosessen i Europa i årene fremover, vil det bety et langt alvorligere suverenitetlstap e= de b egrensede suveII'enitetsoverfØringer et fullt medlemsskap innebæær. Uansett resultatet i denne 'Omg,a ng går vi inn i en helt ny fase. Ingen kan vente å 's e sin reelle posisjon ufomndret når de andre org.a niserer seg. La oss ikke være så selvgode å tro at Europas progressive krefter kun finnes innenfor Folkebev,e gelsen, innser vi at dette tkke er tilfelle, skulle ikke valget falle så særlig vanskelig.

SKILLINGS BANKEN TIL A LANE I -

TIL A SPARE I

Gjesteskribent forts. Hva er så alternativet? Jo, vi må erstatte våre modeller med menneskesyn. Vi må beholde industrialismen som metode - ikke som livsform og religion. Men vi må desentralisere arbeidet og staten slik at de får menneskeLige proporsjoner. Vårt eneste a~ ternativ til faren for robotvelde er humanistisk fellesskap. Problemet er å gi alle del i arbeidet, opplevelsen. Mennesket må atter bli det enestående i samfurunet og aldri være et middel, en ting som blir brukt av andre eller en selv. Kapital må tjene arbeid, ting må tjene liv, den skapende utfoldelse må være målet som alt i samfunnet må tjene. Ingen endring må skje ved makt, den må ikke være valg mellom kapitalisme eller kommunisme, men mellom robotisme og humanistisk fellesskapssosiaHsme.

Samfunnsvitenskapelig fakultet, forts. fra 6.16 tet på Ny,g år<dsihØyodener et v,e rdifullt, ja uunnværlig bidrag tål Be'l 'gens sentrumsfunrosj-oner, men at den l'aSroe utbyg,g ing,e n fører tH en uheldig utvi!kling av miljØet i denne bydelen. En dempning ,a v by,g geprogrammet på NygårdshØyden er en forutsetning for ,a t det Ønskede sluttresultat: et universitet integrert i byen, skal nåes. Slik utviklmg,e n nå skj er, kan man frykte at Universitetet blir et fremmedlegeme tål kritasJon for byen. Samtidig haT NHH sine plaSsproblemer, og dem har man snakket om lenge, men ikke lØst. I de sis,t e par år har man vaklet fra den ene mulige provisorielØsning til den annen, halvhj,ertert: og uten sterk vilje til å gjellJl1.omfØre pl:anene. 7. Kunne man ikke overveie å lØse disse to utbyggiJngsproblemene ved å få laget en disposisjonsplan for hele NHH's område i Breiviken, der ett alternativ formuleres !Slik: Det nye samfunnsvitenslmpeHge fakmltetsbyg'g reises i Breivlliken. NHH integreres formelt og r,eiellt i utby~ingsplanene. Det tas sikte på en hØY utnyttelsesgrad av tomten. Behovet for velferd og service SØkes tildels dekket utenfor området, f ..eks. ved utvidelse av Hartleber,gs kafeteriakapasitet og gjennom samarbeid med Bergens k-ommune om idrettsanle,g,get på Stemmemyren. 8. Samtidig settes det ned en komMe med det mandat å legge frem forsla,g om hvordan NHH og UiE praktiSk og fOl1llle1t kan sluttes sammen.

Til DEG SOM RYNKER PA NESEN OVER DEN PLANLAGTE ØKTE U-HJELP kjære bror som i Latin-Amerika bor du må slutte å gi bananer, krydder og te til våre bord kan du da ikke se at sØlv, bomull og tinn forsvinner til oss i nord en amerikansk dollar inn det gir fire dollar mer til meg , det vil si enda større fattigdom for deg fra det sultne kor i Rio de Janeiro lyder en klang som bLir møtt aven sang fra Santiago: «Du europeer som drikker vår kaffe kan du da ikke skimte den fattige mexikaner» han ligger der i skitten såvidt synlig i dritten filler i laser mens v i maser om sylskarp press og økende stress!

kjære brØdre som i Latin-Amerika døde i fattigdom for v å r rikdom skrik til oss fra dØdsriket s lik at vi kan fatte at vi må skatte vår underdel av verden betraktet som kropp Latin-Amerika må o p p det er nødvendig for organismen og vil bety slutten på imperialismen men fØrst må Peer innstille seg på å gi igjen litt mer . ..

sarvodaya (= alles vekst og utvikling, et samfunn i hvilket alles sanne vel ble sØkt og virkeliggjort.) bit

B.B.

STUDENTENES MØTESTED når det er snakk om klær!

Spesialservice mot fremvisning av studiekort.

VÅREN ER HER! Moderne nyheter for unge menn: • Nye tweedjakker og blazere i stort utvalg fra kr. 285.• Benklær, smarte nye modeller .......... fra» 98.• Skjorter, velg selv i fasonger og farger .. .. fra » 49.50 NB! VI HAR LEVI'S -

UTVALGET FOR STUDENTENE!

Høyskolestudenter er populære kunder hos oss!

Velkommen til

EIDENBOM~ STRAN

GATE N

Disponent: Siviløkonom P. Eidenbom

Rieber & Søn konsernet omfatter i dag 7 avdelinger og datterselskaper som driver industri ogl eller handel og har produksjon 8 forskjellige steder på Østlandet, Vestlandet og i Trøndelag. Hertil kommer 6 datterselskaper i utlandet. Konsernets omsetning var: i 1964 110 mill. kroner » i 1968 196 » i 1971 320» »

RIEBER & SØN KONSERNET Rieber & Søn AlS ' Byggevareavdeling, Bergen Rieber & Søn Al S ' Landbruksavdeling, Bergen Rieber & Søn AlS ' TORO Næringsmiddelindustri, Bergen Rieber & Søn Plastic-Industri Al S , Bergen Kulkompagniet af 1871, Bergen Rieber & Søn Al S Trading , Oslo Rieber & Søn AlS, Trondheim LONDON - KØBENHAVN - GØTEBORG STOCKHOLM - HELSINGFORS - ROUEN

J. W. ElDES BOKTRYKKERI A . S -

5000 BERGEN