K7 nr 03 - 1973

,

'

".

l.

,

• LI" i,, ( u

nr. 3 Oktober 1973 10. årgang

- ORGAN FOR NORGES HANDELSHØYSKOLES STUDENTFORENING Rapport fra

C H I L

E \

Av dagens Tekst (er) :

Norman svarer på fagkritikk.

Siviløkonomforeningen inn bakveien?

M aktforholdene utredes .

SosialistiskValgforbund STEMTE DU SOSIALISTISK VALGFORBUND? SV trenger mer enn din stemme. Du bør sjøl mer direkte bidra til å påvirke utviklinga i norsk politikk.

Du kan bli medlem av Sosialistisk Valgforbund ved å tegne medlemskap direkte til SV. Du kan også melde deg inn gjennom å tegne medlemskap 1 et av de partier Sosialistisk Valgforbund består av.

Dersom du 0.n sker å stå 1 et av de partier Valgforbundet består av kan du ogs~ tegne støttekontingent til SV direkte ved å krysse av 1 SV's rubrikk.

Send inn slippen idag:

Jeg ønsker opplysning om/medlemskap t (stryk det som ikke passer) Sosialistisk Valgforbund gjennom: O O O O

SOSIALISTISK VALGFORBUND direkte.

Sosialistisk Folkeparti.

Demokratiske Sosialister - AIK Norges Kommunistiske Parti.

Adre::;se: ..... ... ... .". . .. .............. . .. . ...... " ..... . .

Slippen sendes til: Sosialistisk Valgforbund. postboi{s 7615, St. Olavs plass, Oslo 1. Postgiro: 2209898.

2

K-7 Hovednummer har skiftet ham.

Okonomiske vansker gjorde et billigere ytre nadvendig . Formatet er blitt mindre, og avisen er ikke lenger så blank i pelsen .

Men selv om det ytre kanskje ikke er så tiltrekkende som far, ansker vi å kompensere dette med starre indre kvalitet i form av godt stoff. - Hva er godt stoff?

Siden K-7 Hovednummer distribue ~ es gratis, er ikke godt stoff det samme som lettlest stoff som selger. Hov ednummeret har vært, og bar være et seriast organ.

For å oppfylle en slik målsetting er redaksjonen avhengig av hjelp fra leserne i form av artikler og innlegg . Hovednummeret skal både være et internt organ og et organ for kontakt med grupper utenfor NHH. Spaltene skal være åpne for L-________________________~--~ så vel studentpolitiske som for samfunnspolitiske saker i videre forstand. Dessuten skal K-7 Hovednummer være et forum for fag debatt o~ -kritikk .

NHH rna ta opp, så vel i forskning som i undervisning, de prRblem som i dag er de sentral e i vårt samfunn.

- Okologi, dist r iktsproblem , akonomisk vekst, arbeidsmarkedsproblem, utbytting og akonomisk imperialisme, for å nevne noe i stikkordsform .

Vi må bryte ned det naive objektivitetskriteriet som mange akonomer beskytter seg bak. Det er på tide å innse at den ako nomiske vitenSkap , like lite som an~re samfunnsvitenskaper, kan fWlgere naytralt i samfunnet. Okonomien er ingen verdinaytral vitenskap. Det akonomer foretar seg, ell er unnlater å foreta seg (qua akonomer) har konsekvenser for samfunnsutvi klingen. Dette må vi erkjenne .

En slik erkjennelse får konsekvenser for så vel undervis ning som forskningspolitikk. Den tvinger akonomen til å velge .

Han må velge hvilke interesser han, i egenskap av akonom, vil tjene .

Hvor står vi, og hvor ansker vi som akonomer å stå i denne sammenheng? Hvilke interesser tjener vi i dag, og hvilke interesse r ansker vi å tjene?

Dette er sparsmål vi ikke kommer utenom .

K- 7 10 . ÅRGANG NR.3 OKTOBER 1973 Utgitt av NORGES HANDELSHOYSKOLES STUDENTFORENING Redaktar: Ole Widme Redaksjonsmedlemmer: Trond Vatn Odd Nordhaug Lay-out: Arild Hagen Forretningsfarere: Ragnar Jullum Arnt S . Buvik Adr.: Helleveien 30, 5000 Bergen Tlf. : 25 99 66Utgiveren har intet redaksjonelt ansvar .

3

Rektors

spalte De forste uker av hostsemesteret er alltid spennen1e .

Blant annet venter en utålmodig svar .på sporsmål som: Hvordan er det nye studentkull? Hvordan kommer Hoyskolens budsjett for neste år til å se ut?

Det f or ste sporsmål begynner allerede å bli avklart, og det på en hyggelig og posi tiv måte. Mindre hyggelig og positivt blir nok svaret på det annet sporsmål når forslaget til statsbudsjett blir offentliggjort 5. oktober.

Denne dato er vel passert når dette leses, men det er allerede offentliggjort klare signaler bl . a. i Langtidsbudsjettet, som neppe ~ir grunn til tvil .

De akademiske institusjoner, og dermed ogsa Hoyskolen, vil bare få en liten reell okning i bevilgningene. Det vil således fortsatt bli trangt om plassen, både fysisk og når det gjelder allokeringen av midler mellom ulike sider av virksomheten, mellom gamle og nye tiltak osv.

Fysisk sett foler vi alle på kroppen at det er for trangt .

Kanskje det derfor kan ha interesse å se litt på utviklingen siste år og utsiktene fremover . . Studenttallet denne host ligger omkring 100 hoyere enn for et år Siden, dvs. på ca. 1200. Men dette skyldes ikke at tallet på studenter i sivilokonomstudiet har okt . Tvert imot er tallet etter de foreliggende oppgaver gått ned, riktignok med bare 8 . Dette fremkommer slik: Hosten 1972 og våren 1973 ble det uteksaminert 224 sivilokonomer og i tillegg sluttet 13 studenter uten å ha tatt slutteksamen, dvs. tilsammen 237 , mens tallet på nye studenter i host er 229.

Enkelte er kanskje noe f orbauset over denne tendens etter de senere års stigning i gjennomsnittlig studietid. Svaret ligger helt enkelt i at denne stignin~en nå synes å ha stoppet opp. De siste data viser bl.a. at 15% av 1970-kullet tok slutteksamen på 3 år eller kortere tid, mens tallet for 1969kullet var 14%. På den annen side bruke "bare" 21% av 1969kullet mer enn 4 år på studiet, mens tallet for 1968-kullet var 24% Hele okningen i studenttallet skyldes altså okt tilgang til andre studier. Mest markert gjelder dette handelslærerstudiet , hvor det siste år er blitt opptat~ 61 nye studenter, mens bare 14 er blitt uteksaminert. I Hoyere avdeling er det kommet til 11 nye studenter, mens ingen er ennå nådd frem til eksamen.

28 nye studenter er tatt opp til det hoyere revisjonsstudium, mens det i vår ble uteksaminert 19 kandidater fra det tidlig-

4

ere ett-årige heldagsstudium i revisjon som Kursvirksomheten har arrangert. Kursvirksomheten har videre i host fått 21 nye deltagere i sin ett-årige utdannelse i personaladministrasjon, som ikke ble arrangert siste år. Endelig har antall studenter i geografi fra Universitetet okt med 20, dvs. fra 78 i fjor host til 98 i dette semester.

I tillegg til det okte plassbehov p .g.a. okningen i studenttallet, har utvidet gruppeundervisning i grunnkursene ffi.V. stilt okte krav til undervisningsrom.

Dette har særlig gått ut over Kursvirksomheten, som relativt sterkt har fått skåret ned .antall disponible rom-timer i Hoyskolens lokaler for· sin videregående undervisning i bedriftsokonomi om kvel dene . Dette er en beklagelig situasjon, som imidlertid forhåpentlig kan endres noe fra neste semester.

Og dermed er vi over i fremtidsutsiktene.

Mange, og da særlig blant lærerne, er nok for optimistiske når det gjelder den avlastning som det nye paviljongbygget med sine ca. 900 m2 vil gi fra neste semester. Ved planleg gingen i 1967 var tanken at dette bygg skulle kunne lose de mest presserende behov for kontorer og undervisningsrom m. v. for et par år fremover, dvs. til senest 1970. I alle tilfelle er det klart at paviljong en ikke loser de aktuelle rombehov, men at en her får en mulighet f or en viss tilpasning til gamle og nye oppgaver er heldigvis kl a rt.

He ldigvis synes det imidlertid å være visse muligheter for Hoyskolen til å kunne få leie lokaler på ca. 1 .400 m2 i hyggelig nærhet. Det er riktignok mange skjær i sjoen, men hvis denne sak går i orden, vil Hoyskolen ikke bare kunne få en effektiv utnyttelse av ressursene i de nåværende bygninger.

Det vil kunne skje en bedre samling av kreftene ved at Administrativ t Forskningsfond kan flytte tilbake fra sine leid e lokaler i sentrum, og ved at det ikke lenger blir behov for leseplass på Hatleberg. Dessuten kan nye sentrale opp gav er tas opp , og Hoyskolen kan delta aktivt i losningen av oppgaver utenfo r den nåværende ramme for undervisning og forskning.

Det er ovenfor lagt hovedvekten på kapasitetsproblemet sett fra et undervisningssynspunkt. Detaljer i kapasitetsprob lemet når det gjelder forskning, administrasjon m.v. må dessverre ligge til en annen gang.

Til slutt bare et hjertesukk når det gjelder en annen side av plas sbehovet: Hoyskolen har en plassering, midt i et herlig friområde, som neppe mange lignende institusjoner har maken til. Meget av dette område har også kunnet bli utlagt til parkeringsplass, uten at det har odelagt altfor meget av helhetsinntrykket . Men aldri har vel antall biler vært storre enn i host, og aldri har man funnet biler hensatt på fler e o g mindre egnede steder. Særlig tror jeg mange med meg hver dag foler direkte fysisk-estetisk smerte ved å se den vakre innkjoringen fra Helleveien og veien rett foran studentseksjonen f ullsa tt av parkerte biler fra kl.8 om morgenen, til og med for parke ringsplassen så å si er tatt i bruk. Jeg vet ikke om det er flest ansatte eller studenter som av ov erdrevne makelighetshensyn ikke kan tenke seg å gå fra parkeringsplassen, men uten helhjertet stotte fra studentene tror jeg i hvert fall at det er meget vanskelig å få bedret forholdene.

Det gleder derfor mitt hjerte at K 7 Bulletin nå systematisk synes å ha gått inn for å kritisere parkeringssyndere. (forts. neste side)

5

EKKO

•

I

USA

AV KJELL LILLERUD

Som kjent er en av EKKO-utvalgets oppgaver å arrangere ekskursjoner for studentene. I den sammenhen~ er det sikkert mange som husker velregisserte turer til bade Israel og Sovjetunionen. Denne hosten trommer EKKO igjen sammen til en stor-ekskursjon, nemlig tilostkysten av USA. Turen går av stabelen i perioden 1.-15. oktober og vil bestå av 30 studenter pluss faglig leder, forsteamanuensis Victor D. Norman.

Studieemnene for turen omfatter 3 områder av stor interesse så vel for norsk næringsliv som for en generell okonomist-administrativ utdannelse som NHH bedriver: - norsk eksport på USA-markedet - norske shippingtjenester overfor USA - amerikanske oljeselskapers interesse for Nordsjoen.

I tillegg vil man bes oke 2 amerikanske universiteter for å få et inntrykk av "graduate"- okonomisk/administrativ utdannelse, samt få kontakt med norske studenter ved slike læresteder.

For å dekke disse emnene tilfredsstillende vil man besoke norske bedrifters eksportkontorer, norske skipsmeglere og redere, amerikanske oljeselskaper samt amerikanske myndigheter innen disse områd.ene.

Avreisen fra Bergen finner altså sted 1. oktober, og forste oppholdssted er New York City. Her blir oppholdet på 6 dager, og av bes oksmål kan nevnes: Norhouse, Eksportrådet, Texaco, Seabrokers, Fretheim, Exxon, Bjelland, FN etc.

Deretter går uten til Boston, hvor universitetene Harvard og MIT vil bli besokt. Oppholdet .her er på 3 dager. ' Siste oppholdssted er Washington D.C. hvor bl.a. Department of Commerce, Federal Maritime Administration og det Nasjonale Oljeråd skal besokes.

Hjemkomsten til Bergen skjer mandag 15. oktober tidlig om morgenen.

Budsjettet for ekskursjonen balanserer på ca. 90.000 kroner. Disse pengene er skaffet til veie gjennom velvillig stotte fra næringslivet, intern stotte fra NHH, samt et bidrag fra FFNHH. I tillegg kommer så egenandelen på den enkelte deltager som beloper seg til 1.000 kroner.

Det har på forhånd vært arbeidet innen ovennevnte emnegrupper med forelesninger, gruppediskusjoner og lesing på egen hånd, og det vil etter gjennomforingen av turen bli utarbeidet en fyldig rapport som EKKO håper vil være av nytte både for næringslivet og hoyere læresteder.

Målet bor selvsagt være: Færrest mulig privatbilister blant Hoyskolens ansatte og studenter og mest mulig effektiv utnyttelse av parkeringsplassen av de som virkelig må sies å ha et behov for å bruke Hoyskolens område som lagerplass for sin bil hver dag. Jo lenger tid det går for en må gripe til et system med parkeringstillatelser, eventuelt med parkeringsavgifter o.l., jo bedre. Men fortsetter "utviklingen" som hittil, vil et system for rasjonering og parkeringskontroll snart måtte presse seg frem. For det er forhåpentlig ingen som vil gå inn for å omskape det meste av Hoyskolens friområde til en asfaltorken?

6

C HILE Galopperende inflasjon og verdens best svartemarked for dollar AV BERNT STILLUF KARLSEN

Bernt KarZsen besøkte ChiZe for et par måneder siden.

Han bringer her noen inntrykk fra denne nasjonen s om nyZig bZe offer for et fasoistisk miZitærkupp.

Forholdene i Chile har vært langt fra normale denne vinteren (juni/juli) . Særlig på det okonomiske området hersket det mer eller mindre kaotiske tilstander. Koppergruvestreiken ved El Teniente har svekket Chiles betalingsbalanse med ut landet i faretruende grad. Et utviklingsland som Chile har på ingen måte råd til å gå glipp av ca. 5 mill. kr. i ute nlandsk valuta pr. dag p.g.a. en streik.

Det enorme gapet mellom behovet f or valuta til å importere nodvendige varer, og tilforselen av valuta, har fort til en fantastisk svartebors for US-dollar. Dollaren er særlig populær for sin "stabilitet", i motsetning til den chilenske escudos som raser nedover, og som ikke er konvertibel.

En del av dollartilforselen på svartemarkedet kommer fra de få turistene som finner det tilrådelig å oppholde seg i lande t. Myndighetene forsoker å hindre denne tilforselen ved å tvinge alle besokende til Chile å veksle inn 10 dollar pr . dag man vil oppholde seg i landet. For disse ti dollar får man 1500 escudos som man greier seg utmerket med .

Svarteborsen innbyr imidlertid til å bruke mer penger.

Kursen på dollar lå i slutten av juni 1000% over bankkursen .

For 10 dollar får man 15000escudos på svartemarkedet, mens

7

banken vil gi en 1500. I desember 1972 var dollarkursen på svartemarkedet "bare" 100% over den offisielle. Jo storre de nasjonale problemene i Chile blir desto mer er chilenerne villig til å betale for å få tak i utenlandsk valuta.

Det er ikke bare på dollarmarkedet man merker den galopperende inflasjonen. De to siste årene har leveomkostningene steget med 200-300% i Chile. Prisene på matvarer og tjenester stiger så og si fra dag til dag.

For utlendinger som veksler sine dollar på svartemarkedet er imidlertid Chile landet der alt koster "intet". En buss-' tur gjennom Santiago får man for 1 ore. Den beste nattklubben for 4 personer for 3 dollar. Et par sko 4-5 kroner , bukser, skjorter 8-10 kroner og et måltid på en restaurant 4 kroner osv. Tar man og ~anger disse prisene med 10 , kommer man opp i bankkursenpa dOllar, og da blir også prisnivået mer forståelig.

Kapitalkreftene i Chile bidro på ingen måte i Allendes forsok -på å stabiliere forholdene. Det ble hovet inn enorme fortjenester på inflasjon og svarteborsing. Samtidig bidro man generelt til å svekke Chiles okonomi, og dermed også hovedfienden, sosialismen til Allende.

Et typisk eksempel på denne oppf orselen er hva som skjedde med sigarettene. For ca. It år siden fantes det nok av billige sigaretter i Chile. Så gikk en del kapitalister sammen og kjopte opp hele produksjonen. Det slapp kun minimale mengder ut på markedet de vanlige veiene. Resultatet var sigarettkoer, som det fremdeles er nok av i Santiago, og sterkt stigende priser. På svartemarkedet slapp man ut en viss begrenset mengde, til priser ca. 400% over det normale.

Overskuddet av det som var produsert, hadde man ingen vanskeligheter med å få eksportert til de andre Sor-Amerikanske landene. Til tross for at sigarettproduksjonen skal ha okt med 30% etter at Allende overtok, har det aldri vært van skeligere å få tak i sigaretter,og prisene har aldri vært hoyere.

Dette er et typisk eksempel og en typisk fremgangsmåte f or hva som har skjedd med vare etter vare i Chile. Det ville være naivt å tro at ikke hoyrekreftene i landet brukte sin kapital på en måte så den svekket Allendes regjering mest mulig. Nå har de altså lykkes i sin politikk.

Leif Hoegh & Co AlS ' • 8

MAKT

Vi bpinger her et intervju med professor Gudmund aernes ved Universitetet i Bergen.

Hernes er leder for en utpedningsgruppe som ble nedsatt av regjeringen for å utrede maktforholdene i Norge.

Etter intervjuet sitter vi igjen med et inntrykk av at makt er et svært så ømtålig emne . .... .

K?: Så vidt vi forstårskal dere utforske maktforholdene i vårt samfunn.

Kan du kort skissere hvilke oppgaver eller områder dere i første rekke konsentrerer dere om?

G.H.:Jeg kan da vise til det mandatet vi har fått. Grovt skissert går dette ut på at vi: l) skal lage en teoretisk avklaring av selve maktbegrepet.

2) skal gjøre fem forskjellige områder til gjenstand for særskilt empirisk analyse. Disse er: Økonomiske maktgrupperinger organisasjonene i arbeids- og næringslivet det administrative apparat multinasjonale selskaper massemedia .

Disse empiriske analysene skal så danne grunnlaget

9

for en beskrivende oversikt over maktforholdene i det norske samfunn.

I tillegg til det som er nevnt i mandatet, står det oss fritt å ta opp andre spØrsmål som vi måtte mene er relevante.

K?: Kan du nevne konkrete eksempZer på sZike spørsmåZ? G.H.:Den regionale dimensjonen er ikke eksplisitt nevnt i mandatet.

I et land som Norge er det naturlig å komme inn på den. Konkret kan jeg f.eks. nevne spørsmål i forbindelse med kraftutbygging. Her kan forholdet mellom lokale og sentrale interesser og forholdet mellom lokale politikere og sentral ekspertise i _ direktorater være av interesse. k?: Hvordan er dette forskningsarbeidet organisert?

G.H.:Vi er en forskergruppe på tre medlemmer: en Økonom, en statsviter og en sosiolog. Ved siden av den administrative funksjon, tar denne gruppen seg av den teoretiske og den beskrivende delen av oppgaven.

Av personell ellers kan jeg nevne at medlemmene av forskergruppen har en vit.ass. hver . Dessuten har vi en sekretariatleder og det nØdvendige kontorpersonell.

I tillegg til dette har vi anledning til å engasjere andre forskere, dels på kontrakt, dels fast ,

K? : Regjeringen satte ned et rdd som så vidt vi forstår skaZ bistå forskerne med råd og oppZysninger, Stemmer det?

G.H. :Ja .

K?: Hvem sitter i dette rådet?

G.H.:Rådet har i alt 24 medlemmer, Disse er representanter fra interesseorganisasjonene og fra de politiske partiene.

K7 : HviZke organisasjoner?

G.H. : LO, Fiskeriorganisasjonene, Bondeorganisasjonene, Kredittorganisasjonene, Industriforbundet, Rederforbundet, og de fleste politiske partiene.

K?: Dette er jo nettopp de organisasjonene som har makt. A pZassere disse i rådet er veZ å sette bukken tiZ å passe havre-

sekken?

G.H. : Jeg tror ikke de vil kunne hindre oss i å ta opp proble :-!lstillinger som vi Ønsker å ta opp, Derimot kan de være behjel~ pelige med å skaffe oss den informasjon vi trenger, K?: HviZken funksjon er dette rådet egentZig ment å skuZZe ha?

G.H.: Det skal ifØlge mandatet gi "faglig bistand og veiledning" i forbindelse med undersØkelsen. Men det vil ikke ha ansvar for de innstillinger som fØlger av utredningsarbeidet, Hvis du spØr om min personlige mening om dette rådet, så er den: Som et korrektiv til det akademiske miljØet, er det nyttig å få med den praktiske ekspertise disse rådsmedlemmene har. De problemstillinger en vanligvis stiller internt i akademiske fag, trenger ofte et slikt korrektiv. Vi har likevel fri adgang til å forske om det vi vil. k?: Det er ofte sZik at de premisser en forsker ut fra~ Zangt på vei er bestemmende for de konkZusjoner en kommer fram tiZ.

ViZ dette rådet fungere som en sZik premissZeverandør tiZ forskergruppen?

G.H.:Rådets medlemmer kan komme til å peke på problemstillinger vi har oversett. Men også i ~like tilfelle vil vi stå fritt til, på faglig grunnlag, å vurdere om og i tilfelle på hvilken måte disse skal tas opp.

K?: Er det en fare for at dere fungerer som et "trenerings organ". i den forstand at poZitiske initiativ bUr utsatt

70

under henvisning til at en må vente på resultatene fra denne undersøke lsen?

G,H ,: Gen erelt er det en fare ved alt forsknings- og utredningsarbeid at det kan brukes på den måten, Men jeg tror neppe det vil bli særlig aktuelt for denne utredningen, fordi jeg tror myndighetene er like spente som mange andre på hva de tte kan resultere i, K7 :Betrakter du dette som en måte å drive politikk på?

G,H,:For det fØrste: All forskning har politiske implikasjoner , For det andre: Mand atet sier at det vi legger fram skal være med å gi grunnlag for en debatt om hvordan demokratiet i Norge fungerer, Det er derfor klart at dette arbeidet har et politisk islett, K7 : Betyr dette at dere fungerer som politikere?

G,H ,: Nei , uansett hvem som ble satt til å gjøre de oppgavene mandatet peker på - dette mandatet er svært detaljert - så ville de nok gripe problemene an på mye den samme måten, For eksempel når det gjelder Økonomisk makt, Her ville enhver fort komme inn på spØrsmå l om konsentrasjon, fusjoner etc, K7:Hvorfor svarer du så forsiktig?

G,H , :Ordet makt har en odiØs klang, Få vil vedkjenne seg at de har makt, Av den grunn er det også nØdvendig å ikke opptre på en slik måte at ens egen oppfatning kommer i veien for det arbeid en skal utfØre, K7: Er det av frykt for å komme på kant med rådet at du uttrykker deg så forsiktig?

G , H ,: Nei, vi har et godt forhold til rådet, Men dersom jeg kom med en uttalelse som kunne mistolkes, så er det nesten umulig å innhente den, Det ville kunne skade vår data-innsamling , Derfor er jeg tilbakeholden med å gi intervju, Dette er det andre intervjuet jeg har gitt om dette prosjektet, Poen get for meg er at vårt arbeid ikke primært skal gi seg uttrykk i intervjuer i aviser og tidss krifter, men i de rapporter vi legger frem, At de kan bli gjenstand for debatt og krit ikk, er en annen sak, Vi Ønsker med andre ord å arbeide på den måten det er vanlig at forskere arbeider på,

Lå'n og stipendier Ira Statens lånekasse kan heves hos oss.

Apn din -studiekonto-

I nærmeste bank:

SPAREBANKEN Filial Øyjordsveien -

vis å vis NHH

11

NSF oppretter fagutvalg

AV PER A. HEUM

Universitetene og høyskolene er i dag i en situasjon som truer den grad av autonomi de har hatt.

Utviklingen fra å ha et samfunnskritisk universitet til å få et universitetskritisk samfunn er i full gang.

Det er nok å tenke på hvorledes bevilg ningene til høyere utdanning og høyere utdannings institusjoner har utviklet seg.

Utsiktene i regje ringens langtidsprogram kan heller ikke karakteriseres som lyse.

r stadig storre grad opplever en også at eksterne , ikkefolkevalgte pres sgrupper blir etablert. Så vidt Jeg har fOrstått, planlegger Norske Sivilokonomer s Forening a opprette et internt fagutvalg. Dette fagutvalg er tiltenkt tre hovedoppgaver : 1. Etterutdanning av sivilokonomer 2. Formidling av forskningsoppdrag 3. Påvirkning av sivilokonomenes grunnutdanning.

Virksomhetsområdene tilsier at NHH 's fagorgan må være oppmerksom på opprettelsen av et slikt fagut valg. Det er også viktig å være klar over utvalgets sammensetning. Fagutvalget skal nemlig bestå av: - en fra bedriftsokonomisk fagse ks jon på NHH - en fra samfunns okonomisk fagseksjon på NHH - en fra statsadministrasjonen - en fra en salgsavdeling - en fra en okonomiavdeling - en fra selvstendige konsulenter - en fra en personalavdeling - en fra organisas jonen NSF - formannen i NSF's kursvirksomhet.

Det kan tenkes at det er flere, men det kjenner jeg ikke til.

Medlemmene av fagutvalget skal være sivilokonomer, og NSF skal plukke dem ut selv. De skal altså ikke oppnevnes av de instanser de liksom skal "representere". Ved at NSF 's fagutvalg ikke formelt knyttes til noen institusjon, unngår en debatt om onskeligheten av fagutvalget fra de institusjoner hvor utvalget onsker å få innpass.

Som en skj onner, vil fagutvalget engasjere seg på mange områder. Etterutdanning er vel noe en sivil okonomf orening naturlig beskjeftiger seg med. Mer betenkelig er fagutvalgets tiltenkte funksjon som forskningsf ormidler. Oppdragsforskningens konsekvenser er lite debattert. Etter min mening må denne forskning skje under kontroll - enten ved et politisk valgt styre - eller ved at institus jonen selv bestemmer sin J~E.7]{rlJ?gspo:V ti.~k • .

12

Forskningen må tjene en samfunnsmessig riktig utvikling.

Resultatene må offentliggjores slik at de ikke bare er til gavn for en liten maktelite. Det er lite trolig at et fagutvalg med den sammensetning som her er foreslått, vil være det rette organ til å avgjore hvilken forskning samfunnet er best tjent med. Vel kan en si at institusjonene står fritt til å ta på seg forskningen, men når fag utvalget allerede har sikret seg et bein innenfor institusjonen NHH ved å ha representanter som sitter i NHH's fagseksjoner, blir Hoyskolens handlingsfrihet redusert.

Det samme kan sies om fagutvalgets onske om å innvirke på sivilokonomenes grunnutdanning. Fagutvalgets sammensetning innebærer at det nesten ensidig vil artikulere næringslivets interesser, og disse synspunkter vil bli bragt rett inn i Hoysko lens fagorganer. En slik utvikling er farlig. Representantene som sitter i fagseksjonene, vil nytteg som brekkstang til å få fram fagutvalgets synspunk ter, - det være seg både på pensum og studieopplegg .

En akademisk institusjon har plikt på seg til å fremme en kritisk holdning til samfunnet. Jeg vil understreke at kritikk ikke er ment som noe negativt, men snarere at det har et positivt siktemål. Det er jo den kritiske virksomhet som gjor at en erkjenner nodvendigheten av forandringer. Dersom næringslivet, imidlertid, som ofte har klare interesser av dagens samfunn, aktivt skal presse på i f.eks. NHH's pensumopplegg , vil Hoyskolen gradvis miste sin stilling som akade misk institusjon.

Jeg er klar over at Sivilokonomforeningens fagutvalg er foreslått som et internt utvalg sammensatt av foreningens medlemmer. Vi kan.altså ikke gjore noen innvendinger til at det opprettes. Fagutvalget skal heller ikke knytte formelle kontakter til institusjonen NHH, men derimot komme inn bakveien ved å la to av utvalgets medlemmer ha sin arbeidsplass på Hoyskolen. Det er viktig å være oppmerksom på dette - både på utvalget - og det tegn i tiden det representerer. Det vil være interessant å hore hvordan Hoyskolen og de som arbeider der, stiller seg til at de på en slik måte får redusert sin handlingsfrihet.

13

VICTOR D. NORMAN

Teori kontra

virkelighetsoppfatning Vi presenterer her et svar fra Victor D. Norman på en del av den fagkritikken som i den senere tid har kommet til uttrykk. bl.a. gjennom K-? Hovednummer.

Norman tar særlig for seg to artikler som har stått i tidligere nummer av Hovednummeret (nr. l og 2 . 1973).

Med denne artikkelen håper vi at debatter. om den økonomiske teorier. vi lærer her på NHH.for alvor kan komme ·i gang.

I de siste utgavene av K-7 Hovednummer finner man i et par artikler tildels sterk kritikk av okonomikken både som vitenskap og som studium ved NHH. Den ene artikkelen er skrevet av Pål Erik Holte, som er student ved Hoyere Avdeling, mens den andre artikkelen er resultatet av arbeider i filosofi seminaret ved Hoyskolen. Spesielt for sistnevnte artikkel gjor det seg gjeldende så vidt store misforståelser at man lett kunne avfeie kritikken med noen ironiske bemerkninger. Imidlertid rorer begge ved enkelte meget sentrale problemer som fortjener alvorlig diskusjon. Uten derfor i detalj å imote gå de mer åpenbare feil i artiklene, vil jeg knytte noen kommentar er til dem.

14

Frikonkurransemodellens forutsetninger Tar vi for oss den ofte anklagede, og enda oftere misforståtte, frikonkurransemodellen for markedslikevekt i en lukket eller åpen okonomi, kan den sammenfattes på folgende måte: 1. Hver konsument eier visse kvanta av forskjellige innsatsfaktorer. Disse kan han leie bort i faktormarkedene (eller han kan la det være), og derved skaffe seg en viss pengeinntekt. Denne inntekten kan han så bruke til kjop av varer og tjenester. Forutsetningene hva angår konsumentenes adferd er at de tilpasser sitt tilbud av innsatsfaktorer og sin ettersporsel etter varer og tjenester som prisfaste nyttemaksimerere.

2. Hver produsent har en gitt, kjent teknologi, som er uttrykt i en produktfunksjon. Gitt denne teknologien, og gitte priser på varer og innsatsfaktorer, tilpasser han så sin etterspersel etter innsatsfaktorer , og sitt tilbud av varer, på en slik måte a t hans profitt maksimeres.

3. Det hersker likevekt i alle markeder f or varer, tjenester og innsatsfaktorer.

Ut fra dette kan vi lett imetegå noen av de innvendinger deltagerne i filosofi-seminaret reiser mot modellen: For det forste impliserer modellen intet om homogenitet av fors kje llige innsatsfaktorer: Dersom direkt erer og skiftarbeidere virkelig er forskjellige·innsatsfaktorer, vil de i modellen bli oppfattet som forskjellige innsatsfaktorer, med forskjellig av lenning. For det andre impliserer modellen intet om mobilitet av innsatsfaktorer mellom regioner eller land: Dersom innsatsfaktorene (enten på grunn av konsumentenes pref eranser eller av andre grunner) ikke er mobile, vil de i modellen heller ikke bli oppfattet som mobile. I stedet vil samme innsatsfaktor i forskjellige regioner (eller land) få forskjellig avlonning (i den utstrekning handelen mellom regioner eller land ikke forer til utjevning av faktorprisenel. For det tredje impliserer modellen intet om at alt· arbeid inneværer samme grad av "lyst" eller "ulyst". Tvert imot ligger det nettopp i modellen at den enkelte konsument selv avveier alternative anvendelser av sin arbeidskraft (og andre innsatsfaktorer s om han eier ) både på grunnlag av arbeidets karakter , og på grunnlag av dets avlenning.

En annen sak er det at vi ofte komme r med ytterligere f or enklende forutsetninger når vi som okonomer skal fremstille teorien - hva enten dette er i skriftlige utredninger eller i forelesninger. Når f.eks. undertegnede i auditorium A reduserer antall innsatsfaktorer til to, og kaller disse arbeidskraft og kapital, gj ores dette utelukkende fordi det er lettere å tegne to-dimensjonale diagrammer enn å tegne n-dimensjonale sådanne. Jeg skal imidlertid innromme at vi ofte kunne være flinkere til å understreke at dette er en fremstillingsmessig forenkling, og at vi samtidig burde presisere hvorvidt - og på hvilken måte - resultatene kan generaliseres til et hvilket som helst antall varer, innsatsfaktorer og innenlandske regioner.

15

Maktbegrepet.

Nå horer ovenstående inn under det jeg vil kalle forståelige misforståelser. Den mer alvorlige kritikk av frikonkurransemodellen ligger i påstanden om at den er urealistisk, ved at den ser bort fra maktforholdene i samfunnet. Denne kritikken reises både av Holte og av deltagerne i filosofi-seminaret, og jeg skal derfor vie den noe storre oppmerksomhet.

I modellen kommer forutsetningen om at ing~n har makt frem ved antagelsen om prisfast tilpasning fra produsenters og konsumenters side. Allerede her er det viktig å presisere at vi da bare er opptatt av makt utenfor den organisasjon vedkommende produsent eller konsument representerer. Modellen utelukker f.eks. ikke at en person kan ha dominerende makt innenfor familieorganisasjonen, eller at en person innehar all makt i bedriften. (på den annen side drofter heller ikke modellen virkningene av slik intern makt.) La meg også presisere at modellen ikke ser bort fra den makt f.eks. et land kan ha overfor et annet i deres okonomiske forbindelser: Internasjonal handelsteori basert på frikonkurransemodellen tar nettopp opp til bred behandling hvordan et land gjennom sin handelspolitikk kan forbedre sitt bytteforhold med andre land, og derved forverre andre lands handelsmessige posisjon. En del av den makt de industrialiserte land utover overfor utviklingsland både kan og blir derfor tatt opp til diskusjon på grunnlag av denne modellen. Mer generelt utelukker ikke modellen politisk makt - tvert imot brukes nettopp modellen til å vise hvordan politiske tiltak virker. La meg endelig presisere - noe også Holte er inne på - at frikonkurransemodellen tross alt bare er en av flere modeller som blir diskutert i okonomisk teori •. Selv om monopol- og obligopolmodeller kanskje ikke får den plass de har krav på, utgjor de tross alt en del av okonomisk teori, og også en del av den teori som doseres ved NHH. Når dette er sagt, skal jeg ~midlertid innramme at fri konkurransemodellen vies storst oppmerksomhet, og at denne modellen utelukker muligheten for at den enkelte produsent eller konsument har individuell makt i markedet. Dette er i forste rekke et empirisk sporsmål, men selvsnm sådan må det vurderes ut fra tidsdimensjonen i modellen. Det har ofte vært påpekt at frikonkurransemodellen er en statisk modell. Jeg tror det er riktigere å betrakte den som en atemporal mOdell, i den forstand at den dreier seg om en udefinert tidsdimensjon.

Ingen okonomer vil hevde at markedene befinner seg i fri konkurranselikevekt på ethvert tidspunkt, eller at tilpasningen til slik likevekt skjer raskt. Det okonomene sier, er at det rå lang sikt vil være en tendens mot frikonkurranselikevekt og selv dette er det mange okonomer som ikke tror på). Gitt dette, kan vi bare vurdere maktbehandlingen i frikonkurransemodellen ut fra en langsiktig tidshorisont.

Det empiriske sporsmål er da om det er realistisk, innenfor rammen aven slik langsiktig horisont, å anta at den enkelte organisasjon har makt i markedet. Vi er altså ikke opptatt av om en bedrift midlertidig kan ha en maktposisjon i markedet, og derved i en kortere periode opptre monopolistisk.

At dette både er mulig og sannsynlig, tror jeg de fleste vil være enig i. Sporsmålet er om en bedrift (eller en enkeltperson) kan fortsette å inneha en slik maktposisjon, og utnytte denne, over en lengre periode.

16

Bare detaljert forskning kan gi svaret på dette. La meg imidlertid gi et par eksempler som kan tyde på at svaret er mindre klart: De fleste vil fremheve de amerikanske bilprodusentene som klassiske eksempler på organisasjoner som har makt i markedet, og som eksempler på organisasjoner som utnytter denne maktposisjonen. Imidlertid tyder utviklingen i de senere år - med konkurransen fra tyske og japanske produsenter, og den påfolgende omlegning av modellutvalg - på at produsentenes utnyttelse av sin markedsposisjon til produksjon av kostbare biler med "innebygget foreldelse" har fort til en undergravning av deres egen maktposisjon. Sagt på en annen måte: Det at produsentene utnyttet sin maktposisjon, synes å ha fort til at andre, som tidligere ikke kunne konkurrere på det amerikanske bilmarked, har funnet det lonnsomt å ta opp konkurransen. Resultatet synes å ha vært redusert markedsmakt, akkurat som vi skulle vente det fra akonomisk 't eori.

Et annet eksempel som i noen grad ,går i samme retning, angår den makt produsentene utover overfor konsumentene gjennom reklame. En rekke personer, deriblant mange samfunnskritikere, politikere og John Kenneth Galbraith, fremhver stadig reklamen som et eksempel på faktisk makt og manipulasjon i markedet.

Innen empirisk markedsforskning finnes det imidlertid en rekke eksempler på at denne ayensynlige makten ikke er særlig stor i praksis -ihvert fall ikke på noe lengre sikt. Eksempelvis har storre studier av amerikansk sigarettreklame konkludert med at reklamens virknin~er på totalt sigarettsalg er omtrent null, mens virkningene pa de forskjellige produsenters markedsandeler er minimal.

Man kan selvsagt trekke i tvil i hvilken grad disse enkeltstående eksemplene representerer noen generell tendens. Det er imidlertid bare en måte man kan klarlegge dette på, og det er gjennom praktisk, empirisk forskning. Om om eksemplene ikke viser annet, illustrerer de i hvert fall at a yensynlig makt ikke nodvendigvis impliserer reell makt. Som seriase akonomer (i motsetning til lunchbord-politikere) må vi ta konsekvensen av dette, og utsette den endelige dommen over frikonkurransemodellen til vi har eventuell motbevis foran oss.

Inntil så skjer, mener jeg personlig at så vel logikk som "casual empiricism" taler for at frikon kur ransemodellens (manglende) behandling av makt i markedet ikke er en så uhyrlig forenkling som kritikerne vil ha det til.

"The F-twist".

På tross av ovenstående synspunkter , vil de fleste akonomer innramme at frikonkurransemodellen er en grov forenk l ing av virkeligheten, selv på lang sikt. Visstnok vi l mange da pri mært tenke på andre sider ved modellen enn maktaspektet antagelsen om eksakt nytte- og profittmaksimering med velde finerte preferanser og teknologiske muligheter, forutsetningen om at man har like mange perfekte markeder som der er kvalitativt forskjellige goder og innsatsfaktorer, og - ikke minst at man overhodet har markeder for alle goder. Uansett utgangspunkt, vil imidlertid de fleste medgå at modellen i noen grad er urealistisk.

Fremde l es kan imidlertid analysen aven slik modell være interessant. For å se dette, kan vi tenke oss et enkelt tankeskjema: Virkeligheten er karakterisert ved et sett av

77

betingende faktorer A (handlingsrnotiver, markedsposisjon osv.) som resulterer i et sett av konkrete, observerb ~ re handlinger, ]. ] er altså en konsekvens av A: Virkelighet

A --------]

En teori (eller modell) består på tilsvarende måte av et sett av betingende forutsetninger, ~, og et sett av handlingsimplikasjoner, h: Teori

~

--------------- h

Hensikten med teorien kan dels sies å være å forklare], dels å predikere]. Normalt sett vil vi da kreve av teorien at forutsetningene er "realistiske", i den forstand at det er et visst samsvar mellom ~ og A. Selvsagt kan ikke forutsetningene være identiske med A, siden teoriens karakter av abstraksjon da forsvinner, men et visst samsvar er det ofte naturlig å kreve.

Imidlertid er det uklart om det er riktig å forkaste en teori bare fordi det ikke er samsvar mellom teoriens forutsetninger og vir kelighetens betingende faktorer. Den såkalte vitenskapsteoretiske "F-twist" - eller Friedman variant (etter den amerikanske okonom Milton Friedman) går nettopp ut på at bristende forutsetninger ikke er tilstrekkelig grunnlag til å forkaste en teori hvis hovedhensikt er å forklare og predikere virkeligheten: Siden A normalt bare er ett av mange sett av betingende faktorer som vil produsere virkeligheten ], kan det være fullt ut legitimt å bruke et sett av forutsetninger for å forklare ], selv om forutsetningene ikke har noe med virkeligheten å gjore: A B Virkelighet "F-twist" a

b

Teori

Et par eksempler kan illustrere dette.

Anta at vi er opptatt av å forklare og predikere den virkelighet som består i at biler i et lysregulert kryss stanser for rodt lys og kjorer for gront lys. En teori som kan forklare dette består i at bilforerne er motivert til å trå på bremsen når de ser rodt lys, og motivert til å trå på gasspedalen når de ser gront lys. En annen teori som også kan forklare det observerte fenomen er at trafikklysene sender ut magnetiske stråler, slik at de "rode" strålene fysisk hindrer bilene i å bevege seg videre, mens de "gronne" strålene åpner fysisk adgang for bilene til å bevege seg videre. Den forste av disse teoriene har den fordel at den stemmer noenlunde overens med de faktisk betingende faktorer, mens det for den andre teorien ikke er noe samsvar mellom forutsetninger og virkelighet. Imidlertid er begge teorier like gode når det gjelder å beskrive og predikere (!) virkeligheten. I den grad vi bare er interessert i å kunne si hvorvidt en bil vil stanse for rodt lys, spiller det derfor ingen rolle hvilken av de to teorier vi selger; og det faktum at "magnetteorien" bygger på bristende forutsetninger er derfor i en viss forstand uinteressant.

Mitt annet eksempel går mer direkte på okonomisk teori.

18

Anta at vi forsoker å forklare hvorfor de fleste f orretninger innenfor et avgrenset geografisk område har omtrent. samme pris på sine varer. En teori som kunne forklare dette, består i at hver konspment for hver eneste vare han (hun) skal kjope, reiser rundt inntil han (hun) finner den forretningen s om har lavest pris på vedkommende vare. Dette vil f ore til at de andre forretningene enten vil måtte sette ned prisen på vedkommende vare, eller vil måtte gi opp å selge den. Etter en viss tilpasningsperiode vil vi derfor få en tendens til prisutjevning i det geografisk avgrensede område. En annen teori som kan forklare samme fen omen er at hver forbruker bare i begrenset grad "leter" etter samme vare i forskjellige butikker, men at man - dels gjennom samtaler med venner og kjente , dels gjennom annonser , og dels ved en generell vurdering av butikkenes navn, beliggenhet og storrelse - danner seg et bilde av det generelle prisnivå i forskjellige forretninger, og så mar ginalt tilpasser sin adferd deretter. Ved at forbruker n e som gruppe da vil tendere mot de billigere forretningene, vil man da igjen få samme tendens til prisutjevning.

Igjen har vi a ltså (minst) to ulike teorier som kan forklare (og predikere) det observerte fenomen. Den siste av disse teoriene bygger sannsynligvis på relativt realistis ke forutsetninger, mens forutsetni ngene for den forste teorien - i hvert fall i noen grad - er klart urealistiske. Imidler tid har teori nr. 1 den klare fordel at den er enkel , og langt lettere å utvikle stringent, enn teori nr. 2 . Så lenge den kan forklare virkeligheten (selv om dens forutsetninger ikke bygger på virkeligheten), er det derfor mye som taler til fordel for den "perfekte" teorien.

Man kan være.enig eller uenig i prinsippet bak Friedmanvarianten (og en så fremtredende okonom s om Paul Samuelson har klart tatt avstand fra den). Den peker imidlertid hen på den grunnleggende vitenskapsteoretiske ide bak moderne, po sitiv okonomis k teori - nemlig ideen om meningsfylte hypoteser.

Slik Samuelson presenterte denne ideen i sitt hovedverk Foundations of Economic Analysis, går den ut på at okonomisk teori bare er interessant i den grad den kommer frem til (empirisk) testbare konklusjoner. Friedmans variant går lenger - den sier at så fremt en teori kommer frem til empirisk testbare konklusjoner , er den interessant - selv om forutsetningene er bristende. I begge tilfeller er det på :Conklus jo ~ene - og ikke på premissene - at teorien i siste instans må vurderes . Og vurdert på grunnlag av konklusjonene - repre sentert ved evnen til å beskrive og predikere en rekke viktige okonomiske fenomener - synes jeg at nyklassisk teori basert på frikonkurransemodellen står sterkt.

Velferds okonomikken .

Alt det som hittil er diskutert, dreier seg i realiteten om den positive (deskriptive) delen av okonomisk teori. En stor del av kritikken mot den bestående teori går imidlertid ikke på dette, men på de normative (presk?iptive) utsagn man kommer med i velferdsteorien - hvor jo også frikonkurransemodellen står sentralt. Det er denne velferdsteorien Pål Erik Holte primært går i rette med når han hevder at okonomisk teori "er med på å forsvare og å stotte opp under det nåværende system". Hans kritikk, og en del av kritikken fra deltagerne i filosofi-seminaret, går ut på at velferdsteorien un-

19

dervurderer eksterne virkninger i produksjon og konsum, overvurderer de enkelte okonomiske agenters evne (og vilje?) til å handle rasjonelt, og undervurderer innteksfordelingens betydning.

Velferdsteorien er i f orste rekke en desentraliseringsteori: Med utgangspunkt i visse kriterier for en "god" ressursallokering (kriterier som kan være diskutable, men som ikke innbefattes i den kritikken jeg her er opptatt av), soker man å klarlegge under hvilke omstendigheter disse kriteriene kan tilfredsstilles i et desentralisert beslutningssystem hvor den enkelte beslutningstager maksimerer en delmålsetting.

Kort sammenfattet kan resultatene sies å være at frik onkurransesystemet - dersom det eksisterer i den rendyrkede form j eg tidligere har skissert - vil være et slikt "optimalt" desentraliseringssystem, f orutsatt at det ikke finnes eksterne virkninger i systemet. Videre har man vist at et frikonkurransesystem hvor prisene er modifisert, fremdeles kan være optimalt selv med visse typer av eksterne virkninger.

Det er intet grunnlag for å kritisere dette som teori.

Som sådan er det bare en rekke logiske slutninger. Det man eventuelt kan angripe okonomene for, er formodningen om at dette har noe med faktiske markedsokonomier å gjore. Og legg merke til at okonomene da ikke kan forsvare seg med noen "F-twist": Dersom markedsokonomien i praksis ikke tilfredsstiller frikonkurransemodellens forutsetninger, er det heller ingen grunn til å anta at den har frikonKurransemodellens optimalitetsegenskaper . Hvis for eksempel konsumentene i praksi s ikke er stringen te nyttema~{ simerere, kan vi ikke med rimelighet anta at det faktiske konsummonster er Pareto-optimalt . Siden Friedman-varianten kan brukes til forsvar for po sitiv, men ikke normativ teori, kan det være lettere å godta den positive del av teorien enn å ekseptere velferdsteoriens praktiske interesse. Det er da også mange okonomer som forkaster de velferdsokonomiske utsagn som irrele vante, samtidig som de selv arbeider med den positive del av nyklassisk teori.

Når dette er sagt, vil jeg imidlertid som min personlige mening påpeke at velferdsteorien trolig har betydelig praktisk interesse, av tre hovedgrunner: (1) Som jeg allerede har påpekt, tyder mye på at markedssystemet i det lange lop minner om frikonkurransemodellen. Dette gjelder særlig maktforhol dene: men det gjelder trolig også de enkelte agenters evne til a maksimere sin lJyt te og/eller profi tt. (2) I den grad markedssystemet ikke i praksis faller sammen med frikonkurransemodellen, setter velferdsteorien oss i stand t~l å identifisere hvor markedet eventuelt svi-kter . (3) I den utstrekning markedssystemet på grunn av eksterne virkninger ikke er optimalt, kan velferdsteorien fortelle oss noe om grensene for desentralisering. Det vil her fore for langt i detalj å ta opp disse punktene. Spesielt det siste har imidlertid såvidt nær tilknytning til Holtes kritikk, at jeg vil ofre litt plass på det.

Holte peker på at alt i det okologiske og okonomiske system henger sammen. Dette er ingen overraskelse for okonomer , som alltid har tatt utgangspunkt- nettopp i det komplekse sett av sammenhenger som eksisterer mellom individuelle beslutninger. Det velferdsteorien forteller oss, er at disse sammenhengene i noen grad kan tas hensyn til i priser - sagt teknisk kan man via priser i noen utstrekning separere beslutnin-

20

gene, slik at desentraliser ing er muli g. Eksterne virkninger er da de virkninger som kommer i tille gg til de enke l te beslutningers vi rkni n ger via pr isene og mar kedene . Et sentral t prob lem i velf erdst eorien er spor små le t om det er mulig å internalise r e sl ike ekster ne virkninger, slik at o gså diss e på en eller annen må te tas hensyn til i mar kedene . Det man da er opptatt a v , er hv or dan de enkel te beslu t ningse nhe t er må re organiseres for at internalisering s kal finne sted . Det syne s umiddel bart klart a t en slik r eor gani ser i ng må re s ult ere i storre beslutningsenheter enn t i dlige r e , s lik a t graden av desen tralis er i ng i syste met blir redus er t . Vel f e r dsteorie n kan imidlertid bidra til å bel ys e hvo r langt man kan gå i r et ning a v små b eslu tnings enhete r , og hvo r s tor grad av sentra l isering man er nodt ti l å a ks epter e .

Jeg ka n i kke med mi n be ste vi lje se hvordan dette kan f or tc lkes som anti - okologisk . TV8rt i mot t r odde jeg at oko l o ger ne t t opp var op ptatt av desentraliserings pr oblematikke n o g pr oblemene omkr i ng en reor ga nisering a v samfunnet s l i k a t d en enke l te be s lutningsenhe t ta r hensyn til de totale virkninger av dens handlinger . Dette er , som vi ser, nettopp hva ve l fer dsteorien ogs å er opp tatt av . Forsk j ellen mell om velferd s teor ien og de mer mo tebetonte deler av okol ogi s k teor i er at fo rstnevnte konkret kan anvise en metod i kk f or desen t r al i sering , noe d e sistnevnte fremd ele s ikke kan .

La oss snakke forsikring sammen!

Du vet hva du trenger av trygghet.

Vi kan si deg hvorledes du best kan få det. Velkommen til en hyggelig prat omkring dine person lige forsi kringsproblemer.

~~"""

FORSIKRINGSAKTIESElSKAPET .

~~.Sl"

\lESTA:

UVSFORSIKRINGSSElSKAPET

HYGEA 27

Med en konto i Bergens Privatbank vil De få god oversikt over Deres økonomi. De vil også kunne benytte vår utstrakte spesialservice for studenter, med muligheter for STUDIELAN - TILLEGGSLAN FORSKUDDSLAN - ETABLERINGSLAN

BERGENS PRIVATBANK

ZODIAK Zodlak er avledet av zodlakul aom betyr dyrekretoen. Den kl ...llke utformingen av zodl. ken flnner De I NKP's merke.

Det betyr Ikke at vi er aalrologer 10m ur Inn I fremtiden og som · spør etter hvilket Itjern. bUde De er fedt under.

Oet eneate vi IØr II er at aUe ber he lin forsikring. For Ingen er fed! under en "' heldig stjerne at Ikke forlikrIng I en eller annen form øker tryggheten.

Og trygghet er det beale.

Norsk Kollektiv PensjonsklIsse t Murhjømet - Bergen - Telefon "211020

22

Vi mi nner om at sØknadsfristen for dansearrangement, Californiastipend, annonsestøtte og Økonomisk støtte går ut i slutten av oktober. Se oppslag.

Samtidig nevner vi , datoene for hØstens ST-mØter: 17.10. kl 19.15 7.11. kl 19.15 ValgmØte : 28.11. kl 19 .15

Studentsekretariatet ,

'

STUDENTENES MØTESTED når det er snakk om klær!

Spesialservice mot fremvisning av studiekort.

39.50 49.50 SKJORTER, 14 farger, flott utvalg39.50 59.50 GENSERE, 10 farger, HØY halsDYNEJAKKER & BLUSER til spesialpris 138.- 149.MODERNE SMOKING og UTSTYR NB! til unge herrer - vi har det hele!

NBI (Vår dyktige skreddermester står her GRATIS til disposisjon)

Velkommen

111

EIDENBOM~ STRANDGATEN 52

Disponent: Siviløkonom P. Elde,nDol