K7 nr 03 - 1974

Nr.3 MAI

1974

11. ÅRGANG

Utgitt

NORGES

av

HANDELSHØYSKOLES

STUDENTFORENING NR. 3

MAI 1974 11. ARGANG

Helleveien 30 5000 Bergen Tlf. O5 - 5 2 613 9

Re da k tØ r:

Arne Eystein Bronder

Te gner o g

Re d. me d l.:

Te rje V. Aldrin

lab. sjef: Per Thorsteinsen

Haakon Skaarer

Foto g raf:

Christian Kjellberg

Trykkeri:

Garnæs,

Lay o ut:

Wenche Berthelsen

Forr . f Ørere: Kjell Arvi d Berland Ja ko b Roalkvam

5000 Bergen

Ut g ivelsespoststed: 5000 Bergen

innhold: Le d er ............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side

5

Re ktors spalte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side

6

I sØ kel y s e t: Ba nkso sialiserin g Fi n n B. He n ri kse n: Forretnin gsban k ene o g samfunnet ..•..••.•••••.•.••••• si d e

9

Per Kle ppe : En presentasjon o g b e g runnelse a v DNA 's de p rivatiserin g sforsla g ••••• side 13 Kå re Willoc h : Sosialiserin g - til hvilken pris?.side 17 Gerhard Stoltz: "Demokratiserin g en" o g bankenes fun k sjon •••••••••••••••• side 20 SV NHH: Om ban k sosialisering ••••••••••••••••••••• side 23 Thomas Knutsen: Demok ratis k "de mo k ratiserin g "? •• side 29 En de l av vå rt mil jØ : Per Thorsteinsen: Direksjonsmusikken ••••••••••••• side 3 3 Pe r Gr Øholt: "Vi rev o lusjonære" •..••.••••••••••••••••••• si d e 3 6 Fr a forenin g ens arbe id •••••••••••.•••••.••••••••••••.•.• side

39

Vi presentere r: Arne Eystein Bronder: Praktikantutvalget AIESEC •• side 41

3

LØKKEN VERK

PRODUSENTER AV KOBBERHOLDIG SVOVELKIS OG FERROSILISIUM

* STATUEN "BERGMANNEN"

PÅ LØKKEN VERK

KUNSTNER PROFESSOR PER PALLE STORM

4

Hoved temaet denne gang er banksos ialisering, eller hva AP har l an se rt som "deprivatisering av bankv esenet" .

Den banksosialisering f.eks. SV snakk er om, og den deprivatisering AP omtaler, er utvilsomt av hoyst uli k karakter, men siden begge forsla g medforer at vi i realiteten får s tatseide banker, kan vi ikke se annet enn at sosialisering må vær e rette betegnelse.

Vi tror at en slik banksosialiser in g representerer en betenkelig utv ikling. For det forste må vi i kke la oss forlede til å tro at vi kan s osialisere sektor etter sektor av vå rt okonomiske (samfunns)liv uten også å ende opp med et sosialis ti sk samfunn.

For det annet kan vi ikke se hvi lk e vesentlige fordeler en sosiali sering av bankene skulle kunne med fo re.

I fo lge AP er det ikke konkurransefor men man vil vekk fra. De onsker å beho lde bankene som selvstendige, konkurrerende enheter.

Nei , det er næringslivets makt man vil til livs. Bedre da å samle al l makt hos politikerne; de er utvi l somt de best kvalifiserte på ethvert område~ Naturligvis må det private bankves en være med på å gjennomfore de planer som er trukket opp gjennom en demokratisk planlegginsprosess.

M en vi lærer i arbeidspsykologi at ris i koen for at dårlige planer blir gj ennomfart, er storst dersom planlegge r og leder er samme person. Vi tror det er viktig for vårt demo- krat i å bevare de selvstyrte okonomisk e enheter, slik at di sse kan utgj ore et korrektiv til de folkevalg t e organer, liksom de folkevalg t e organer naturligvis utgjor et ko rrektiv til den private næring s sektor.

Denne gunstige interaksjon bor kunne lede til at bankvesenet ikke blir unodig sentralisert, og at vi unngår den okede byråkratisering vi er redd en eventuell sosialiser i ng ville medfore.

Vel, dette var noen få politiske refleksjoner på fallrepet; tred j e nummer er nemlig også denne reda ksjonens siste nummer.

Nå som vår tid er ute, håper vi at det vil komme en debatt om K-7 Hovednummer. Vi mener at bladet har en klar oppgave som kontaktorgan mellom NHH og de miljo sivilokonomer vil virke i. Miljaet her på NHH er et nokså lukket miljo, og derfor bor vi være villige til å ofre litt for å holde en kontakt utad.

Slik som bladet nå drives, kommer hvert nummer på minimum kr.6.0 00 ,-.

Det er med gratis artikler og gratis lay-out. Annonseinntektene er svært ustabile, og det er liten kontinuitet i redaksjonen.

Vi kunne tenke oss at redaksjonen ble valgt for et kalenderår, med forretningsforere som baserte sitt arbeid på flere faste annonsorer.

Samtidig er det nodvendig med stotte og interesse fra så vel NHHS og Hoyblokken og Norske Sivilokonomers Forening. l'1ulighetene for bladet vårt er store, interessante og mangeartede, men for man går videre, bor man vite hva som onskes, og om disse mål kan oppnås med de ressurser som står til bladets rådighet.

La oss få en debatt om K-7 Hovednummer!

Redaksjonen

5

Like for påske behandlet Kollegiet preliminært flere viktige forslag m. v . som i de nærmeste uker bor droftes videre, ikke minst blant studentene, slik at de vedtak som treffes for sommeren, kan bli best mulige .

Det er for tiden tre sDorsmål under behandling som kan " endre den ytre studiesituasjon i ikke liten grad . Det forste gjelder en mulig okning i opptaket til sivilokonomstudiet , en sak som for ovrig ble behandlet i denne spalte i K- 7 , nr .

1 i år . Det annet gjelder det nye opptaksreglement med supplerende regler , og det tredje - som fremdeles er under arbeid i et eget utvalg - sporsmålet om innforing av nye undervisnings terminer.

Da sporsmålet om okt opptak som nevnt allerede har fått sin omtale , skal jeg her noye meg med å r eferere hovedpunktene i konklusjonen fra Budsjettutvalget , som har utredet saken . Utvalget er av den mening at Hoyskolen må vise forsiktighet m.h . t . en ytterligere okning av studenttallet utover den okning på ) studenter pr . år som langtidsbudsjettet regner med frem til 1979 .

Likevel mener utvalget at det forsaksvis bor være mulig å ake opp taket med anslagsvis 2) studenter, da bl . a . kapasiteten på lærersiden synes å gi dekning for dette. Det må imidlertid være en klar forut setning f or en slik okning at det stilles til disposisjon flere kollokvierom og lesesal plasser Budsjettutvalget mener videre at storrelsen av opptaket bor være unde r kontinue rlig vurdering og utelukker ikke at det ved senere opptak vil være aktuelt å ake antallet yttel'ligere .

Det synes etter utvalgets forslag klart at et sentralt punkt blirhvor store arealer som kan frigjores til kollokvierom og lesesalplasser .

Dette er et sporsmål som nå må gis hoy prioritet av det utvalg

6

som vurderer romfordelingen i hoyblokken m.v. etter innflytting i Merinobygget.

Kollegiet har tidligere ved tatt at det nye opptaksreglement ikke kan tas i bruk for 197) p . g.a . a t potensielle sokere må kunne få vite hvilke regler som blir lagt til grunn for utvelgelsen av de studenter som kan opptas, i god tid på forhånd .

I januar 1973 avga et eget utvalg en innstilling med utkast til nyt t opptaksreglement , og etter at de tte utkast var behandlet i de faglige organer , ble det nye reglement vedtatt av Kollegiet i mars 1973 .

Et internt, administrativt utva lg har i mars 1974 gitt et forslag til supplerende regler for beregni ng av tilleggspoeng for tilleggsutdanne ls e og praksis, og har fått frist til 1 . mai når det gjelder regler for utregning av poeng for sokere med studenteksamen og for jamforing av eksamensresultatet for sokere me d andre eksamener med resultatet ti l studenteksamen .

Det er altså ennå noe tidlig å vurdere det nye opp tak sreglemen t i sin helhet. Det er imidlertid klart at det vil fore med seg ganske store endringer . Blant annet vil d en nåværende gruppeinndeling av sokere med ulik utdanning måtte falle vekk, og det må

skj e en samlet r angering av alle s ok ere etter fallende opptakspoeng .

Videre må all tilleggsutdannelse og praksis vurderes klarere ut fra den virknin g slik/utdannelse og pra ksis har m. h . t . å styrke sokerens r ee lle studiekompetanse . De fore l op i ge 'forslag går bl. a . ut på en okning av mulige tilleggspoeng for t il leggsutdannelse og en reduks j on a v mulige poeng for praksis , uten a t det i dag er mulig å si hva de t endelige resultat vil bli .

Nå r det gjelder til l eggsutdannelse , går hovedfors l aget videre ut på hoyere tilleggspoeng for deleksa men er ved universitet og viten s ka pelige hoyskoler enn for eksa mener fra andre institusjoner .

De t vil kunne gjore seg ulike meninger gjeldende m. h.t . hvor langt en bor gå i tilleggspoeng , hvor l an gt en skal gå m. h . t . å oke poeng t a l let for lengre praksis eller l engre tilleggsutdannelse , hvordan en skal inndele ulike former for t i l leggsutdannelse m. v . - Kolle gie t må ta sikte på å sluttbehandle denne sak uten fornyet behandling i a ndre organer , men er selvsagt bare interessert i synspunkter fra andre .

Sporsmålet om nye undervisnings t er miner ble tatt op p på bakgrunn av nyordningen ved Universitetet i Osl o~ men uten at det er tatt noe f orhandsstandpunkt til om en lig nende ordning bor anbefales ved Hoysko l en.

I januar i år anmodet Universite t e t i Oslo , etter en inngående int er n behandling , Departementet om å godkjenne at bestemmelsene om undervisnings terminer blir endret s li k at hovedregelen b l ir et host semester fra 22 . august til 20 . de sember og et vårsemeste r fra 15. j anua r ti l 15. juni . Det er imid l ertid klart understreket at denne omlegging ikke skal endre omfanget av den samlede undervisningsplikt, som er 28 uker i året , men ta sikte på å gjo r e de to semestr e like lange, nemlig 14 uker hver , mot nå 12 uker i hostsemestret og 16 uker i vårsemestret. r til l egg gis studentene en mulighet for å starte opp sitt arbeid noe tidligere i hos tsemestret , u t fra det synspunkt

at selvstudium uten forelesninger heller bor skje etter at studentene har fått delta i undervisningen enn for de har gjort dette .

For Hoyskolens vedkommende kan det , foruten å få droftet en eventue110mlegging av undervisnin~s ­ te r minene , være verdifullt å fa en vurdering av om det ikke ville være verdifullt med en noe fastere og klarere oppdeling av semestrene i undervisnings- og eksamensperioder Det utvalg som skal vurdere spors målet om semesteroppdelingen , har fått en frist til 1 . mai for sin uttal el se . r tillegg til de nevnte saker som gjelder selve studiesituas j onen , bor det nevnes at Parkeringsutvalget har avgitt en fyldig rapport med kommentarer til den parkerings undersokelse som ble foretatt i fe bruar . Utvalget har fremmet for slag om en rekke detaljtiltak for 1974/75 , men foreslår dessuten at man fo l ger utviklingen noye med sikte på fremtidige tiltak . Utval get har bl . a . kommet til at okono mi - og miljohensyn tilsier at en ikke bor utvide parkeringsarealene på tomtens ovre platå , men at en eventuelt opparbeider 12-14 nye plasser nede ved Merinobygget . Ut valget foreslår videre bl.a . at hovedinnkjorselen sperres for al l annen trafikk enn lastebiler og busser , slik at privatbilene le des direkte inn på parkeringsplas sene . Dette antas bl . a. å fore ti l mindre skjemmende og uhensikts messig parkering i hovedinnkjoringen og foran studentseksjonen, og forhåpentlig også til mindre ulov lig parkering foran hovedinngangen .

Det er nå bare å håpe at privat bi l istene vil slutte mannjevnt opp om en ordning som gjorslutt på den mi l jo - odeleggels e som den nåværende parkeringspraksis forer til , spesielt i hostsemestrene .

Det burde være unodvendig at et mindretall av parkeringssyndere skal skape en storre uvilje blant alle oss andre mot privatbilismen enn de n vi allerede er i ferd med å få .

OLAV HARALD JENSEN

7

Deprivatisering , de~okratisering , sosialisering. Hva innebærer disse uttrykkene? I realiteten det samme blir det hevdet . ' I forbindelse med den bebudede stortingsMlding om demo k ratisering av forretningsbankene, har K- ? fors~kt å be lyse problemstillingen i et eget te~anu",n,er . Det har lykkes oss å skaffe meget konpetente artikkelforfattere, o g vi håper at vi ned dette numner kan bidra til å klarg jøre visse sider ved saksko mplekset . Sosialisering av bankvesenet vil tydeligvis bli en av de viktigste saker i inneværende stortingsperiode. Fra ~ange hold er blitt reist tildels meget sterk kritikk ~ot den behandlingsf ormen saken har fått. Likeledes viser det seg at opi nionen har sti Zt seg meget skeptisk ti l tanken o n, en sosialisering av forretningsbankene. Det er derfor av stor betydning å få tilfredsstillende belyst -alle sider av saken, og la alle berørte parter få anledning til å uttale seg før beslutning fattes.

8

Forretningsbankene og samfunnet. av

FI NN

B.

HENRIKSEN

Fin n B . Hen r iksen , adm. dir. i Berg ens Privatbank . Han er aand . j ur . f ra 1945 og tok sen e re Adm. Forskn . Fonds ad m. k urs. B l e tidlig ansatt i c'BP me d avbrudd av dommerf UZZ rre ktig p r aksis i 1946 og gi k k s ene r e gradene til han i 1968 b l e adm . di r •.

Med le m aV en r ekke styrer og ut va lg .

For re t nin gsbankene , de res or ganisasj on og vir keområd e h ar d et siste hal vå r vær t gj enstand f or en i nngå end e deb a tt . Denn e a r tikke l er ikke men t som et innl e gg i diskusj onen , men so m en opp s ummer ing av de l ovre gle r o g be stemme l se r som i dag danne r rammen f or f orre t ningsbanke nes v i r k s omhet . Artikkelen er ment som bakgrunns s t off f or andre innleg g som jeg fo rstå r vi l komme i samme nummer av d e t te bladet .

Da vå r e f orste forr etn i n gsban ker bl e o pprettet i midten a v f orr ig e 'år hundre , var d e t f or å ska f f e k r edit t i fors t e re kk e t il næri ngs liv et . Kred i ttf or midling og her under ga ranti virksomhet e r f ortsatt bankenes sentrale vir keområd e . I ti l l e gg har b etal i ngsformid l i n gen både i nnenlands og u t enland s bl itt en ve s entl i g opp gav e , og end e l i g har f orretning sbank ene e tt er hve r t utv iklet f or s kj elli ge f orme r fo r ser vi cev irk s omhe t i ti l knytning til hoved op pgav ene .

Tar vi f or os s den samlede kre ditt s ekto r, er det et ma rke r t he kk ved utviklin ge n at det har fore gå tt en bet yd eli g utbygg i ng av kred i t tf ormi dl i ngs appar ate t i statlig e lle r halv s tatlig r egi. Sær lig gjennom den s i ste 2 5- års pe.ri ode h ar ~ r r e t nin g sb ankene s andel av den årli ge k r edi t tilgang vær t synkend e .

,Deres andel av de saml ede u tlån f r a alle kredittinstitusjoner utg j or nå 24% mot 41% i slutten av 40årene . Kredittsektoren for ovrig er i det vesentlige investerings rettet . Det har foregått en strukturel l innsnevring av forretnings bankenes kr edittkapasitet , samtidig som utviklingen har gitt deres ut'lånsvirks omhet en klarere profil i retning av driftskreditter og kort siktige i nveste r ingslån til nærings livet , byggelån av alle s l ag , og personlige l å n .

Forretningsbankene er okonomiens altmul igmenn , n oe som igjen kr ever en hoy grad av fleksibilitet og hurt i ghet i beslutningsprosessen .

Grunnlaget fo r å drive forretnings bankvirksomhet er i alle relasjon~ at banken har en uomtvistelig soli di tet. En bank hvi s okonomi'sk styrke betviles , vil i lopet av meget kort ~id måtte innstille sin virksomhet .

Enhver diskusjon av ban kenes inntjeningsevne må sees ~å ba~grunn av denne helt vesent l lge kJenns gjer ning . Bankene har tradisjo nelt f ort en fo r siktig u t byttepoli tikk , og bortsett fra ska tte r ha r

9

inntjeningen for ovrig vært ployd tilbake i virksomheten nettopp for å styrke soliditeten.

Forretningsbankloven av 196 1.

Det var forholdene under og umiddelbart etter forste verdenskrig som ga, stotet til en egen lovgivning om forretningsbankene. De mange bankinnstillinger illustrerte klarere enn for hvor sterkt forretningsbankvirksomheten er vevet inn i samfunnsmonsteret , og hvor viktig det er å sikre bankenes sunnhet.

Aksjebankloven av 1924 ble i 1961 avlost av den någjeldende lov om forretningsbanker som representerer en modernisering og videre utbyg ging av den forste lov.

Forretningsbankene er organisert som aksjeselskaper, og den alminnelige aksjelovgivning gjelder for banker i den utstrekning forretningsbankloven ikke bestemmer noe annet . De storste norske forretningsbankene har rundt regnet 20 . 000 aksjonærer hver, og den enkelte aksjonærs stemmerett er innrammet.

Forretningsbankloven har detaljerte bestemmelser om en banks stiftelse og vedtekter, om aksjekapitalen og om bankens forskjellige organer. Helt sentral er bestemmelsen om konsesjonsplikt. Både ved opprettelse aven ny bank og ved etablering av filialer aven eksisterende, trenges det myndighetenes tillatelse . Det ville fore for langt å gå inn på de forskjellige regler om bankenes organer og deres myndighet . Jeg vil allikevel nevne at i de storre banker oppnev nes i dag 1/4 av representantskapet av Kongen etter forslag fra Norges Bank. Representantskapet velger igjen en kontrollkomite som har vidtgående plikter til å overvåke bankens virksomhet.

Banklovens bestemmelser om hva bankene kan drive med og hvorledes de skal drive, er relativt detaljerte . Av hensyn til , likviditeten er bankene pålagt å holde en bestemt prosentsats av sine forpliktelser i kontan ter og lett omsettbare papirer som stats- og statsgaranterte obligasjoner .

10

Totalt engasjement til en enkelt kunde må ikke overstige en viss prosent av bankens egenkapi tal, og det er fasts att grenser for en banks adgang til å eie fast eiendom og aksjer.

Bankene har ikke anledning til å drive handel, industri eller sjotransport, og banksjefer kan heller ikke sitte som styremedlemmer i slike selskap. For å sikre de viktigste tillitsmenns integritet, er det meget detaljerte bestemmelser om i hvilken utstrekning slike tillitsmenn har adgang til å oppta lån i banken. Slike engasjement skal under enhver omstendighet være spesielt godtatt av kontrollkomiteen som betryggende sikret.

Lov om Bankinsueksjonen av 1956.

Bankinspeksjonen er et offentlig kontrollorgan for forretningsbanoker og sparebanker, boligsparelag og visse andre kredittinstitusjoner.

Kontro llen er grundig og omfattende.

Kredittinstitusjonene må regelmessiG sende inn omfattende oppgaver til Bankinspeksjonen som igjen foretar kontrol l på stedet på grunnlag av de innsendte rapporter. Den har da adgang til absolutt samtlige dokumenter i banken , og opplysningsplikten fra bankenes side er absolutt.

Penge- og kredittloven av 1965.

Siktepunktet for den lovgivning jeg her har gjennomgått, er bankenes sunnhet og styrke. Forretningsbankenes evne til å svare sine forpliktelser må være hevet over tvil hvis den moderne pengeokonomi overhodet skal fungere. Med den stabile okonomiske utvikling vi har hatt siden 1945, er denne målsetting ikke lenger så langt fremme i den alminnelige bevissthet som i mellomkrigstiden. Interessen har i stigende grad rettet seg mot forretningsbankenes rolle som kredittformidlere og da særlig deres ulånsvirksomhet.

Det er alminnelig erkjent at den årlige tilgang på kreditt må avpasses etter de mål som er satt for den realokonomiske utvikling. Det krever en styring gjennom kredittpolitikken. Inntil den annen verdenskrig lå penge- og kredittpoli-

t ikk en tradisjonelt innenfor sentra lbankenes enemerker . Det dominer ende virkemiddel var diskontoendri nge r som ble anvendt for å påvirke landets valutabalanse. Utvik l in gen etter den annen verdenskrig var preget av andre virkemidler, i f or ste re kke statsbudsjettet og dir ekte reguleringer . Etter hvert kom kred ittpoliti s ke tiltak til å s pi lle en storre rolle, og i nasjonal budsjettet for 1966 er det for f or ste gang satt opp kvantitative mål for den samlede kredittutvik l ing og mål for utlånsokningen for de ul ike grup per av kredittinstitutt er , det såkalte kredittbuds jett .

Styringsansvaret for kredittpoli t ikken har hele tiden ligget hos myndighetene. I visse faser ble det inngått avtaler mell om myndighetene av bankene om hvilken utlånsvekst forretningsbankene burde sik te på , men avtaleteknikken falt bor t etter at vi fikk penge - og kr edit tloven i 1965 . Bankene aksep te rer selvsagt myndighetenes kompetanse og intensjoner , samt idig som begge parter -har vist po s iti v interesse for et lopende sam-

arbeid om de sporsmål kredittpoli tikken reiser , et samarbeid som jeg tror har vokst seg stadig sterkere.

Loven om adgang til regulering av penge- og kredittforholdene av 25 . juni 1965 stiller en rekke virkemidler til myndighetenes dis posisjon . 1 medhold av loven kan Kongen utferdige bestemmelser om likviditetsreserver , valutadekningsreserver, tilleggsreserver , plasseringsplikt , d irekte utlåns regulering for visse kredittinsti tusjoner , hoyeste rentesats for utlån og emisjonskontroll . Departementet (Finansdepartementet) kan også kreve oppgaver over rente satser .

Reglene om likviditetsreserver har vært anvendt siden loven tråd te i kraft.

Tilleggsreserver kan kreves for den del av utlånsstigningen som går utover myndighetenes måltall .

Det er enighet om at denne bestemmelse bare bor nyttes i kortere perioder , og den var senest i bruk fra mai til desember i fjor .

Når bankene pålegges å holde lik-

Snakk med oss om: Finansprogrammet for medlemmer av NSF

Kjentfolk i forsikring STORTINGS GT. 22 - OSLO 1

TLF _ 334400

Representerer :

STOREBRAND - FORENEDE LIV

11

viditetsreserver og tilleggsreser ~iss overlappi n g .

Tonean givend e ver etter kredittloven , er hensik e r pl asseringspl ikten på 33% o g ten prinsipal t å styre utlånsut primærreservekravet på 8% . Det viklingen ved å binde en storre vil i praksis si at en for r etni n gs_ eller mindre de l av bankenes vi r ke - bank må skaffe seg kr.1 70 ,- i innmidler til andre formål enn utlån . skudd for å kunne låne ut kr . 100 ,- .

Kredittlovens regler om plasse ringsplikt ble tatt i bruk i 1969 .

La meg til slutt kort resymere For tiden skal forretningsbankene at forretningsba n kvirksomheten i plassere 33% av veksten i for dag er en effektivt regulert og valtningskapitalen i norske ihenkontr ollert samfunnsfunksjon , og dehaverobligasjoner . Bak reglene at der er l iten plass for den mak t om plasseringplikt ligger forst mystikk som enkelte liker å omgi og fremst onsket om å kunne kana oss med . Vel går styringen i de t lisere en del av forretningsbanvesentlige på det kvantitative, mer ken es tilgang på virkemidler til i et oko"nomisk system som vårt , obligasjonsmarkedet som igjen er sti l ler jeg meg tvi l ende ti l om en ,kapital ki lde f or stat og kommuner , formålsbestemt regulering av ut l åns for andre låneinstitusjoner og i aktiviteten l ar seg håndtere i prak no en grad også for storre bedrif Sis , enn si om den vil være rasjo ter. Samtidig vil det være klart nel l. at plasseringsplikten og reglene At det kan fi nne sted en menin gs om likviditetsreserver og tilleggs brytning mellom myndighetene og reserver griper inn i hverandre bankene om mål og midler , må i s eg når det gjelder de praktiske konselv være verdiful lt , når det samtidig er på det rene at bankene sekvenser . Likv i ditetsreserve klart aksepterer den po l itikk mynreglene er ikke bare et styrings dighetene bestemmer seg for . Et instrument for utlånsvirksomheten , l angt mer fremtredende trekk i bi lmen bidrar også til å kanalisere kapital til statskassen og obligadet er det samarbeid som har utv i ksjonsmarkedet . Plasseringsplikten let seg på br ed basis . Ett sted på sin side har ikke bare en kana har selv den samfunnsmessige styliseringseffekt , men begrenser i ring sin ' grenseverdi . Sporsmål e t hoy grad forretningsbankenes ut l åns - er om ikke partene her , som i så mange andre av livets forhold, bor evne .

Slik reservekrav og plasserings soke balansen i en måteho l dsstanplikt brukes i dag , skjer det en dard .

HILMAR REKSTEN

12

En presentasjon og begrunnelse av DNA's deprivatiseringsforslag . av

PER

KLEPPE

K~eppe. finansminister .Ti d~. h ande~smin. og'statssekr. i

Per

Finansdep .. Gjennom sitt arbeid som sjef for Arbeiderbev. utr. konto r er han ofte b~itt utpekt. som DNA's sjefsideo~og. H an har hatt mange ti~~itsverv innen partiet .A v utdann e~se er han can d . oecon. fra Os~o .

Ar be iderpartiet har alltid vært opp t att av forholdet mellom sam,f unnet og bankene , men når partiet de s enere årene har aktualisert s por smålet , er det ut fra innfalls vinkelen demokratisering . Det konkr e te forslag som nå droftes 1 ble f ors t vedtatt i det såkalte Vemokr a t iprogram i 1971, et "handlingspr o gram for 1970- årene" . Det er i kke lenger nasjonalisering, statsov er tagelse , som er målet, men samf unnsinnflytelse med bibehold av bank ene som desentraliserte , innbyrd es konkurrerende enheter .

Arb eiderpartiets program går ut på at forretningsbankene skal gj ore s t il "demokratiske s3.mfunnsinst itusjoner" . Partiet tar sikte på a t Stortinget skal gi sin tilsl utning til dette prinsippet i f orb i ndelse med droftingen av den St or t ingsmelding om sporsmålet som nå u t arbeides i Finansdepartementet .

De r etter skal sporsmålet utredes vi der e i en bredt sammensatt komite.

Det alternativ som Arbeider partiet har festet seg ved er at bankene gjores om fra aksjeselska per til stiftelser, altså selveiende institusjoner . Partiet går videre inn for at Stortinget skal velge fler tallet av re presentantskapet som igjen velger styret. Det bor bli bredt sammensatt , eg Stortinget bor gi veiledende regler for representantskapets valg av styret . Stortinget bor også fastlegge gene relle retningslinjer f or styrets virksomhet.

Hva er så bakgrunnen f or forslaget? La meg begynne med å slå fast at bankene er en helt nodvendig del av et moderne samfunn . De kan ikke betraktes s om en del av næringslivet på linje med f.eks. industribransjene . En annen sak er det at forretningsbankene i Norge i sin tid i det vesentlige op psto ved initiativ fra lokale nærings drivende . Det nære forh oldet mellom forretn i ngsbankenes o g nærings livets lederskikt er stort sett blitt op prettholdt gjennom tidene.

13

Et av de virkemidler som tidlig Dette gjenspeiler seg i sammensetningen av forretningsbankenes styrer ble tatt i bruk for å lose oppgaver. som privatbankene ikke tok seg til og også i den filosofi som er strekkelig av, var opprettelse av gjengs innen bankenes ledelse. særlige statsbanker. Den forste kom så tidlig som i 1851. Senere Denne nære ensidige kontakten har det kommet mange statsbanker mellom banker og næringsliv er som hver supplerer privat- og fremdeles til stede, til tross sparebankene på avgrensede områ for store endringer både i bankeder. I dag dominerer statsbannes "brukergrupper" og i det polikene markedet for lange lån. Det tiske monster som bankene arbeider er ennå en rekke uloste oppgaver innenfor. I den debatt som nå någår om bankvesenets fremtid , har når det gjelder statsbanksystemet, man lagt vekt på at de såkalte både hva angår utvidelse av dets bruke rgr upper må hares. Det er i virkefelt og samordning mellom seg selvet rimelig krav . Nærings- statsbankene innbyrdes og mellom livet er selvsagt en viktig brudem og andre kredittinstitusjoner . kergruppe, men også utenfor nærings- Statsbankenes organisasjon og arlivet er det store brukergrupper. beidsmåte, derunder graden av deStat og kommuner er blitt viktige sentralisering av deres virksomhet , kunder for bankvesenet. Det almin- vil bli vurdert nærmere. Men vi har etter all sannsynlighet det nelige publikum , forbrukerne, har meste av oppbyggingsperioden for i akende grad satt sitt preg også på forretningsbankene, både på inn- statsbankene bak oss.

Sparebankene har alltid vært skytersiden og som låntakere. Men "deprivatiserte" institusjoner. i tillegg til de direkte bankkunDe er inne i en interessant strukder har vi alle dem som indirekte turendring både når det gjelder er mer eller mindre avhengige av organisasjon og virkeområ~e. Sambankvesenets disposisjoner. I funnet har også interesse i å denne vide forstand vil brukerbe styrke de tradisjonelle bånd melgrepet omfatte storparten av det lom sparebanker og lokale folkenorske folk. Distrikter og branvalgte organer . sjer er avhengige av kredittmulig Bankkrisen etter den forste heter og -vilkår. Samlet vil banverdenskrigen avfodte en lovgivkenes disposisjoner ha betydning ning hvis primære hensikt var å for den okonomiske utvikling . sikre innskyteren og bankenes Bankene utover altså en sentral kunder mot at bankene kunne gå samfunnsfunksjon. Det sporsmål konkurs eller måtte be om akkord. reiser seg naturlig om det ikke er De sikringsbestemmelser vi har i rimelig å knytte beslutningsprosessen i bankene nærmere til det dag - med Bankinspeksjonen som representative demokrati som ellers offentlig kontrollorgan - gir i gir uttrykk for folkemeningen, og praksis trygghet for at en slik som nyttes til å fatte vedtak eller bankkrise ikke vil kunne innangi retningslinjer om forhold av treffe igjen. generell betydning for samfunnet.

Etter den andre verdenskrigen Når bankene driver en virksomhet har det vært sett på som en hosom er nodvendig for at samfunnet vedoppgave å sorge for at kre skal fungere på en tilfredsstildittinstitusjonenes virksomhet lende måte, og som angår alle deler ble innordnet under myndigheteav samfunnet, er det ikke da rimenes okonomisk-politiske opplegg 1 lig at styringssystemet for bankene og da særlig de som tar sikte pa konjunkturregulering. Ved kre organiseres på en annen måte enn f.eks. for industribedrifter? dittloven av 1965 har vi fått et lovgrunnlag som gir oss mulighet Dette er bakgrunnen for Arbeiderfor å regulere hovedstorrelser partiets forslag om at bankene i likviditetstilforselen og derbor gjores til samfunnsinstitusjoigjennom - atskillig mer indiner.

14

r ek t e - den ettersporsel som er ba s ert på kreditt. Det mangler nok en del på at disse midlene vi rk er med tilstrekkelig noyakti ghet.

Men det er en rekke sider ved f orr et ningsbankenes virksomhet s om en ikke kan og ikke bor kontr ol lere ved detaljerte regler og kontroller. I motsetning til f. ek s. statsbankene er forretQingsbankene "altmuligmenn". De patar seg et stort og varierende ~ n t all oppgaver.

Det er i f ors te rekke de som må represent ere fleksibiliteten i kredi t tsystemet . Det ville være uhen siktsmessig vesentlig å re du sere den handlefrihet bankene har i dag, ved en ytterli gere utbygging av regelverk og kontrollordninger. Banks tyrene må ha betydelig handlefr i het og et betydelig ansvar.

Nå r Arbeiderpartiet har gjort s t yr ets sammensetning til en hovedsak i kravet om bankreform, er det ut fra det pr insipielle syn at så sentrale samfunnsoppgaver som dem bankene skjotter, bor tillegges styrer som represent erer hele det samfunn som berores av bankenes virksomhet.

Den oversikt over sammensetningen av bankstyrene som Bankf or eningen har utarbeidet, bekr efter det inntrykk man har ha t t av at de stort sett rekrutt er es fra en begrenset krets .

Vi mener at den ensidige tilknytti n g til næringslivsmiljoene bor er s tattes aven re kruttering der al l e deler av samfunnet anses verdi g representasjon i bankstyrene.

Vi vil selvsagt opprettholde kr avet om at det skal dreie seg om dyktige og kloke mennesker.

De t er også rimelig at næringsl iv srepresentanter får plass i styrene ved siden av medlemmer fr a andre samfunnsgrupperinger.

Men en prinsipiell endring må

finne sted: hele styret - og ikke bare enkelte-av-medlemmene - må betrakte seg som safunnsrepresentanter og ikke som representanter for særgrupper. Dessuten må den grunnleggende tankegang, den filosofi som preger styrets virksomhet endres i takt med at de blir og oppfatter seg som samfunnsrepresentanter. Den næringslivsfiloso~i som i dag i stor grad dominerer bankene, må vike plassen for en tankegang på linje med den som vi finner i våre folkevalgte organer.

Det er ikke tale om å fire på kravet om rime~ig lonnsomhet for bankene. Vi onsker heller ikke å erstatte det vi oppfatter som en maktkonsentrasjon i privatbankene med en maktkonsentrasjon i departement og andre offentlige organer. Disse bor derfor ikke få noen instruksjonsmyndighet over bankene, men som nå ove sin innslyteIse ,gjennom utformingen av den generelle kredittpolitikk. Bankene bor også i fremtiden være uavhengige og innbyrdes konkurrerende.

Den store forandringen bor komme i sammensetningen av de styrende organer og den fil osofi de legger til grunn. Det vil o~så gjore det mulig for Stortinget a vedta generelle retningslinjer for bankenes virksomhet som de vet vil bli fulgt opp. Slike retningslinjer kunne for så vidt myndighetene allerede gi i dag, men det har liten mening hvis en ikke har sikkerhet for at de tas hensyn til.

Det er sagt at vårt forslag vil ~ore til sentralisering.

Det er ikke vår hensikt. Tvert imot onsker vi et desentralisert bankvesen, men med styrende organer som vi kan ha tillit til vil folge opp hovedretningslinjene i den politikk som våre folkevalgte organer trekker opp, uten at det blir behov for en utbygging av detaljerte regler og kontroller.

lS

Rieber & Søn konsernet omfatter i dag 7 avdelinger og datterselskaper som driver industri ogleller handel og har produksjon 9 forskjellige steder på Østlandet, Vestlandet og i Trøndelag. Hertil kommer flere datterselskaper i utlandet.

Konsernet har 1200 ansatte og omsetter for bortimot 400 mill. kroner pr. år. Dets arbeid er internasjonalt, en stadig større del av salget foregår på det globale plan.

Eksport av teknisk I kjemisk I merkantile kunnskaper i form av produksjonsklare anlegg innenfor plast- og næringsmiddelindustriens spesialområder, er en av oppgavene.

RIEBER & SØN KONSERNET RIEBER BYGG, Bergen Rieber & Søn AlS' Landbruksavdeling, Bergen Rieber & Søn AlS TORO Næringsmiddelindustri, Bergen Rieber & Søn Plastic-Industri AlS, Bergen K71 - Industrier AlS, Bergen Belton AlS, Heggedal Rieber & Søn AlS, Trondheim LONDON - KØBENHAVN - GØTEBORG - ROUEN

A1

16

Sosialisering - til hvilken pris? av

KARE

WILLOCH

Kår e WiZZoch er stortingsrepr. fra OsZo(H) fra Z95?form . og par Z. Zeder for Høyre fra Z9?O Can d. oecon. OsZo fra Z953 og ble under dir. i Industriforb. i 1965. Han er medlem aven rek ke bedriftsstyrer. komiteer og utvalg.

Arb eiderpartiet taler om "demokratis ering" av forretningsbankene, ell er "deprivatisering" og om å gjore bankene til "samfunnsinstitusjoner". Man taler om "stiftelser.", og har også snakket om at man vil gjore forretningsbankene til noe i l ikhet med sparebankene. Dette er f or virrende og i virkeligheten vil ledende, fordi man unnlater å bruke det eneste ord som virkelig med ett ord kan få frem hovedsaken, nemlig ordet sosialisering. Man har kanskje forstått at sosialiser in g av slik virksomhet ikke er noen populær tanke. Og ifolge utt al elser fra statsråd Kleppe selv har man "funnet at mange av innvendingene mot en sosialisering i den tradisjonelle mening er relat iv t tungtveiende" (Norske Sosialokonomers Forening 4.4.1973). Og så kaller man det altså noe annet .

Nu kan man selvsagt ikke fjerne de sakl ige innvendinger ved et skifte av terminologi . Efter min mening er det derfor bare ett ord som kar akt eriserer Arbeiderpartiets forslag , og det er banksosialisering.

Det er i virkeligheten dette de hittil offentliggjorte skisser bet yr.

Arbeiderpartiets planer vil innebære at aksjonærene i bankene skal utloses , slik at de private eiere forsvinner. Når dette er skjedd, vil Stortinget efter Grunnloven kunne bestemme hva det vil med hensyn til ledelsen av bankene og disponeringen av midlene , på samme måte som når det gjelder annen statseiendom. Bankene blir reelt statseiendom, selv om man velger en spesiell organisasjonsform. Det er dette som kjennetegner sosialisering. Uansett hvilket organisasjonsmonster man velger i forste omgang, vil veien ligge åpen for en ytterligere maktkonsentrasjon på statens eller politikernes hånd og for en ytterligere byråkratisering .

Det dreie.r seg al tså her om meget vidtgående tiltak, som kan få både prinsipielle og prakti&ke folger av stor rekkevidde. Allikevel er selve saksforberedelsen i denne sak oppsiktsvekkende dårlig. Det burde være en selvfolge at en så stor sak blir utredet meget grundig, med delta~else av alle de beror te fagomrader og interesser,

17

slik at man på forhånd får den best mulige oversikt over alle virkninger. Dette vil imidlertid Arbeiderpartiet i kke være med på.

Arbeiderpartiet vil at Stortinget farst skal fatte prinsippbeslutning om sosialisering,og så får man siden se hvorledes dette skal gjennomfares. Arbeiderpa rtiet og Regjeringen vil med andre ord ikke medvirke til at Stortinget kan få det mest mulig fullstendige grunnlag for å vurdere Regjeringens forslag til prinsippbeslutning. Når Arbeiderpartiet opptrer på denne måten, skaper det selv formodninger om at man er forberedt på at en bred offentlig utredning ville gi argumenter mot partie ts tanker og planer, som med styrke kunne anvendes mot den konklusjon man tenker seg. Jeg vil ikke nale med å karakterisere Arbeiderpartiets fremgangsmåte som uforsvarlig.

Når man ikke har fått en bred og representativ utredning, er det selvsagt vanskelig å ha full oversikt over alle virkninger av et inngrep av den type som Arbeiderpartiet nu planlegger. Jeg vil likevel trekke frem enkelte hovedpunkter .

Det er klart at forslaget vil få betydelige akonomiske konsekvenser.

Sta tsråd Kleppe har hevdet at en omdannelse av de private forretningsbanker til stiftelser ikke skulle medfare omkostninger for staten. Dette kan ikke være riktig.

Når aksjonærene skal fratas eiendomsretten, har de krav på full erstatning. Uansett hvilket beregningsgrunnlag man bruker for å finne frem til aksjenes reelle verdi, vil det i alle fall dreie seg om et meget betydelig erstatningsbelap, antagelig i en starrelsesorden 2-3 milliarder krone r. Se lvfalgelig kan staten låne penger til erstatningene, slik som man kan låne til andre investeringer. Men lån til banksosialisering vil uvegerlig få betydelige virkninger på kredittmarkedet . og mulighetene for å lånefinansiere andre formål.

Det at det til en viss grad kan være mulig å låne til formålet, berettiger ikke til å si at det ikke vil koste noe.

18

Dertil kommer så problemet om hvordan man i fremtiden skal skaffe bankene den kapitaltilfarsel som hittil er fremskaffet ved frivillig aksjetegning. Det er neppe grunn til å tro at bankenes overskudd og evne til selvfinansiering vil stige når politikerne overtar bankstyrene . Resultatet blir at belap som hittil er skaffet ved privat aksjetegning, i fremtiden må skaffes av staten, hvis man da ikke velger den lasning å redusere bankenes utlånsevne.

Det vil altså koste meget å gjennomf are Arbeiderpartiets planer både på kort og lang sikt.

Som nevnt ovenfor, innebærer planen at staten overtar eiendoms retten til bankene . De konstitusjonelle regler om forvaltning av statseiendom betyr at bankene ved gjennomfaringen av Arbeiderpartiet s planer må få en ledelse med klart ansvar overfor Storting eller Re gj ering, og underlagt instruksjonsmyndighet. Dette åpner for den maktsentralisering Arbeiderpartiet sier de vil unngå , og det åpner for den byråkratisering de sier de vil unngå . Det er efter min mening en illusjon å tro at Storting og Regjering skal unnlate å bestemme bankstyrenes sammensetning. Det er ingen grunn til å tro at bankene i denne henseende vil bli behandlet på vesentlig annen måte enn andre statsbedrifter. Dette vil igjen bety at det er overveiende sannsynlig at fremtidens bankstyrer vil bli befolket av politikere.

Jeg vil selvsagt ikke si noe galt om politikere i sin almindelighet.

Men det bar erkjennes at de som regel blir valgt på grunn av andre kvalifikas joner enn utpreget evne til den type akonomisk vurdering som det er særlig behov for i et bankstyre.

Det falger av begrunnelsen for forslaget at kravet til lannsomhet skal svekkes . Det vil igjen svekke bremsene på omkostningsstigningen.

Og man må være klar over at bankene utfarer meget omfattende tekniske operasjoner. Det er ikke på siden av saken å tale om industriell virksomhet i stor skala, med de krav på hensiktsmessig utnyttelse

av ressursene som dette innebærer , krav om rasjonalitet som erfaringsmess ig oppfylles best av privateiede bedrifter .

De t er også overveiende sannsynlig a t utlåns prosedyrene blir byrå krat isert . Etablerte forhold vil bli konservert i hayere grad enn nu, og ressursene mer bundet . Nad vendi ge akonomiske saneringstiltak vil i hayere grad bli utsatt og dermed ofte forstarret . Nye forme r og v irksomheter vil i hayere grad mått e bli politisk akseptert far de kan få den oppfalgning de vil trenge f ra bankene. Dette vil få en uhe ldig forsinkende virkning på for nye lser innenfor næringslivet .

Banksosialisering vil kort sagt ake de samfunnsakonomiske omkostninger og svekke dynamikken i det ako nomiske liv.

Je g tror også man må være klar ove r at banksosialisering vil få vir kninger tilbake på det politiske liv og system .

De folkevalgte organer er alle rede overbelastet . Hv i s disse or gane r også skulle styre bankvesenet , er d et kl art at de folkevalgtes muligheter til å sette seg inn l det myl de r av saker som de bar ta stand punk t til , vil bli ytterligere be grenset . En ekte styrkelse av de mokratiet bar gå ut på å avlaste de sen trale institusjoner , slik at de med fastere hånd kan gripe styringen ov er d e store linjer . For å få dett e til , må en rekke samfunnsmes sige funksjoner utfares av selvstyrte enheter, som selvsagt må one r e re innenfor lovens ramme og and re generelle bestemmelser . Det vest erlandske demokratis overlegenhet skyldes bl . a . at man har skilt ut en så stor selvstyrt pr ivat nær ingssekt or at almindelige folke val gte organer får en overkommelig styringsoppgave . 'Intet land med en dominerende sosialisert sektor har mak tet å utvikle og oppretthol de et r ee lt demokrati .

Ti l slutt f algende o'ppsumme r ing : - Arbeiderpartiets sosialiserings planer for den private del av bankvesenet er uti l strekkelig utr edet , men debatten har a l lerede a vklaret at det bygger på svikt ende premisser.

- Sosialiserin gsplanene vil koste meget store be l ap , både til over tagelsen av bankene og i tiden fremover .

- Sosialiseringen vil ikke l ette , men snarere komplisere , styringen av den akonomiske utvikling , og vil kunne svekke effektiviteten og dynamikken i næringslivet .

- Sosialiseringen vil ikke styrke demokratiet , men vil styr ke maktkonsentrasjonen i sentra l e poli ti ske or'ganer .

Hayre vil arbeide for å bevar e et livskraftig og dynamisk pr ivat bankvesen . Eventuelle svakheter bar rettes opp innenfor denne ramme . Vi trenger et privat bankvesen , som , i samspill bl . a . med sparebankene og statsbankene , kan forb l i en kr af tig ki l de for landets akonomi ske utvikling .

rø r e! /'

o I R E K SJONSMUSIK K EN avs p iller sin kultiverte, monumentale og dyptfØlte hor nmusi kk mo t et mindre honorar.

Ring (05)256139

19

"

Demokratiseringen" og bankenes funksjon. av

GERHARD

STOLTZ

3erhard StoZt_, prorek tor og professor i samfunnsøkonomi ved NHH. Dr . vhiZos . i Z960.

Han har spesi~Zt arbeidet rr.eget med bank-og kredittdpørsmåZ

•

Planene om "demokratisering" eller "deprivatisering" av forretningsbankene har ikke i særlig grad vært begrunnet med at bankene ikke fyller sine funksjoner godt nok . Det er derfor ikke grunn til å vente at en slik reform vil få noen storre innflytelse på den måten bankene utforer sin virksomhet. Noen kommentar kan emnet likevel fortjene.

Det private bankvesen har to hovedfunksjoner. Det tilbyr en utstrakt betalingsformidling, nasjonalt og internasjonalt, og det foretar en kanalisering av kreditt .

På begge disse feltene har bankvesenet lange tradisjoner, men formene og omfanget har endret seg en god del i de siste 10-20 årene.

Endringene har kanskje vært storst i betalingsformidlingen.

Tidligere var bankenes hovedoppgave her å avregne sjekker trukket på spesielle konti. Det var mest næringslivet som benyttet dette betalingsmiddel, og forholdet mellom antall trukne sjekker og gjennomsnittlig innestående på sjekkdisponible konti var slik at fortjenesten for bankene må ha vært ganske bra på denne gren av virksomheten.

I etterkrigstiden har det skjedd to ting i bankenes betalingsformidling: Det er etablert en giro-ordning, og sjekk-konti en stilt til

20

rådighet for vanlige hushold i meget stort omfang. Begge disse tjenestene har etter alt å domme påfort banksystemet langt storre kostnader enn inntekter.

Girotjenesten ble innfort som et mottrekk mot post-giro . En for nuftig samfunnsokonomisk vurdering i starten ville sannsynligvis ha tilsagt at man burde ha latt postverket drive denne virksomheten , og heller ha forsokt å finne frem til et samarbeid om innbetalinge r og avregninger .

Hadde bankene hver for seg vurdert situasjonen, ville de sannsynligvis ha tenkt mer forretningsmessig, og neppe tatt opp denne virksomheten . Bankene opptrer imidlertid i mange saker kollektivt, og v ed slik organisert opptreden vil prestisjehensyn kunne få mye å si.

Heller ikke tilbudet av sjekktjeneste til det brede publikum synes å ha vært tilstrekkelig klart forretningsmessig vurdert. Det er imidlertid skapt en ny situasjon, hvor bankenes tjenesteyting i storre grad enn for tilbys den alminne lige

husholdning. Dette tilbud er kommet f or å bli, og probl emet i fremtiden vi l bare være å sorge f or et hensi ktsmessig system for betaling av di sse tjenestene.

I den andre hovedfunksjonen, kre di ttkanaliseringen , har bankenes vi rksomhet endret seg langt mindre , selv om man også der har vendt seg i noe hoyere grad til det brede publikum. Det er vel på dette området de fleste kritikere av bankenes virksomhet vil finne motiver fo r å gjore bankene til "samfunnsi nst itusjoner". Mange vil hevde at der er skjevheter i kredittallokeri ngen.

Det er vanskelig å vurdere slike utsagn. De fleste argumenter, som har vært gitt for dette synet, har vært utilstrekkelige, men det vil f ore for langt å gå inn på en fulls tendig vurdering her. Det er bare naturlig å peke på at bankene forst og fremst må bygge på en forretni ngsmessig vurdering av låntakerne.

På grunn av rentesituasjonen må . bankene i betydelig grad foreta rasj onering av kreditt. Dette forer t i l at mange bra låns okere ikke får kreditt som forretningsmessig ville ha vært fullt forsvarlig. Slike lånsokere vil lett "finne ut " at der er skjevheter i bankenes allo keri ng av kreditt . Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig. Det avgj orende for om det finnes skjevhe ter i kredittallokeringen, må være om bankene i denne rasjoner ingsprosessen ikke gjennomgående velger ut de beste pros jektene !men f.eks. gir preferanse til lokale foretak).

Nå vil mange mene at bankene ska l ta andre hensyn enn forretningsmessige. Bankene bor , hevdes de t, f.e ks . sorge for kapitaltilf orsel til distrikter med lite utby gget næringsliv. Jeg er ikke overbevist om at dette vil være en r a sjonell politikk. En bank er bl ant annet ansvarlig for sine innskudd. Det innebærer at den bor l egge vesentlig vekt på sikkerhet og innt jeningsevne for de prosjekt er den går inn for. Men det må t i lfoyes at bankene selv aldri har stått sterkt på dette prinsippet.

De vil selv hevde at de l angt på vei tar "samfunnsmessig e hensyn" i sin kredittallokering.

Det kan gjores prins~pielle innvendinger mot dette. Onsker myndighetene å preferere spesielle prosjekter, bor det skje ved spe sielle låneordninger, garantier eller lignende. Dette vil gi en klarere funksjonsfordeling. Det bor vel være politi sk styr t e organers oppgave å ta "samfunnsmessige hensyn".

Hvordan vil det så virke på utove Isen av de to hovedfunksjoner om bankene får en ny ledelse, utgått av et eller annet "samfunnsmessig" utvelgelsessystem?

Det vil så vidt jeg kan se bl.a. komme til å avhenge av hva slags personer som vil bli trukket inn i styringen av bankene.

Når det gjelder betalingsformid lingen J f.eks. kunne man kanskje håpe pa at en reform vi lle fore til en mer bevisst samfunnsokono misk vurdering istedenfor at man tenker ut fra gruppeinteresser.

Dette vil for ovrig også etter alt å domme være den f orretningsmessig sett beste losningen. Men det er vel som allt id stor fare for at nye representanter fort vil falle inn i den "gruppe-tenking" som hittil har vært blant hindringene f or en rasjonell utvikling.

Når det gjelder kredittkanaliseringen, kunne man kanskje håpe på at ledere med sikker politi sk basis ville kunne ta mer eksplisitte forretningsmessige hen syn .

Dessverre er det vel grunn til å frykte en motsatt utvikling: en enda sterkere sammenblanding av forretningsmessige og samfunnsmessige hensyn Et spesielt okonomisk prob l em i forbindelse med en omgjoring av forretningsbanker til en. eller annen slags samfunnseide institusjoner er " egenkapitalproblemet" .

Det har fra bankhold vært fremholdt at dette vil skape vansker.

Av hensyn til innskyterne setter l ovgivningen krav til bankenes egenkapital . Bankene tjener ikke nok til at de kan folge opp kravet, og forretningsbankene må fra tid til

21

annen innby til n ytegning av aksje kapita l. Hvis forretningsbankene opphorer å være aksjeselskaper , vi l denne utveien være stengt .

Jeg ser liten grunn ti l å gå inn på dette forholdet , men vil bare si uten videre at det så vidt jeg kan se ikke reiser noen storre proble mer . Det er ikke engang sikke r t at forretningsbanke n e vilopphore å være aksjeselskaper fordi om de bl ir "deprivatisert" . Det kan i denne forbindelse vises til at Norges Bark hadde private aksjonærer fram ti l 1949 , men de hadde helt fra grunnleggelsen i 1816 være uten innflytelse på valg til styrings organene .

Et annet sporsmål som kan nevnes , er bankstrukturen . Det har som k j ent foregått en konsentrasjonsut vikling i vårt bankvesen . Likevel er tallet på selvstendige banker hoyt her i landet , sammenliknet med

f . eks . de andre nordiske land. Det er mulig at en " de pr i vatisering " vil fore til raskere konsentrasjon.

Dels vi l motstanden i enkel te ban kstyrer kunne falle bort , når det kommer inn fo l k som er bundet ti l å fo l ge en mer samfunnsokonomisk vurderi n g , de l s vil myndighete n e kunne være mi ndre engstel i ge fo r konsen t rasjonsutvikl i ngen.

En mul ig konsekven s av breder e samf unn smessig repres en tasjon i bankl ede l sen , vi l kanskje vær e at tonean givende kretser som nå står ute nfor bankvesenet , kan f å et mer rea l ist i sk syn på bankenes okonomi og der es maktposisjon . De vi l sannsynl igvis oppdage at det ikke er noen så opplagt l ukrativ f or retning å drive bank i Norge i dag .

Kanskje vil de også f inne at den a n give l ige makt, som et ban ks t yre skal være i besittelse av , i v i r k eligheten er ganske beskjeden .

En fremtid i norsk industri

D 12/1 74

Vi er alltid på jakt etter nye krefter med solid utdannelse, klar hjerne og den rette fighting spirit.

Ved å være åpne for friske tanker og ideer - i organisasjon, produksjon og salg - for å kunne utnytte de grenseløse muligheter som vitenskap og teknikk vil åpne for oss i de kommende årtier, håper vi fortsatt å ligge foran utviklingen ute og her hjemme.

Dyno Industrier A.S er et industriforetagende med ca.

2400 ansatte med en årlig omsetning på ca. 600 mill. kroner.

Konsernets virksomheter spenner i dag over et vidt felt innen følgende grupper: Sprengstoffer, Kjemi , Plast og Emballasje, Maskiner m. v.

DYNO INDUSTRIERA:S Tollbugt. 22 - Oslo 1 - Tlf. 41 0200.

22

Om banksosialisering. ved

SV

NHH

En arbeidsgruppe innen SV/NHH har i løpet av vårsemestret arbedet rred sl?ørsmål i ti lknytning ti l sosialisering av bank- og kred~ttvesenet . I denne artikkelen vil den legge frem endel synspunkter på de neVnte spørsmål.

De n arbeidsgruppen som har jobbe t med sporsmålet om sosialise~ r i ng av bank- og kredittvesenet , er ikke nedsatt av SV . Den er u te lukkende et res ultat av gruppemedlemmenes interesse for sporsmål e t . Vi vil understreke at de tanker og ideer som kommer fram i denne artikkelen~ ikke er behand l et i SV . De star folgelig fullt og helt for vår egen regning . Vi vi l også peke på at vi ikke har ber ort de juridiske sporsmål som r e ises i denne forbindelse,samt hv orledes utlosningen a v aksjeka pit a len bor finne sted . La det allikevel være klart at en sosialiseri ng av bank- og kredittvesenet på ko rt sikt ikke vil ha noen nevneverdig innflytelse på den okonomi ske situasjonen i landet. Det er forelopig bare snakk om et e ierskifte.

Framstillingen er dessverre blitt stikkordpreget på grunn av knapp spalteplass. Av samme grunn vil vi ikke gå nærmere inn på argumentene for det foreslåtte tiltak . De burde allikevel være velkjente .

Grunnprinsippet er for ordens skyld at demokratiske organer underlagt fellesskapet må ha full råderett over de verdier som skapes i samfunnet .

Innledningsvis vil vi også gjore oppmerksom på at vi ikke ser noen hensikt i å op prettholde dagens skille mellom forretnings- og spare banker (jfr . den historiske utvikling) . Vi foreslår derfor ett integrert banksystem .

--BEGREPSAVKLARING. Vi nytter med hensikt begrepet "sosialisering" fordi vi på denne måten ved siden av å si noe om det formelle eierforholdet , også sier

23

noe om hvordan driften av bankvesenet arte r seg. Vi vil derfor definere et sosialissrt bankvesen som et bankvesen underlagt fullt demokratisk herredamme og kontraoIl, og som drives etter en målsetting om å oppfylle de planer som er trukket opp gjennom en demokratisk planleggingsprosess. Et sosialisert bankvesen er altså kjennetegnet ved både det formelle eierforholdet og den reelle driftsmåten.

Vi har derfor valgt å se bort fra begrep som "nasjonalisering", "demokratisering", '~deprivatise­ ring", etc. som ogsa har vært fremme i debatten.

OKONOMISK POLITIKK. Bankene yter i dag lån på grunnlag av investorenes kredittverdighet. ,På denne måten driver de rent generelt næringspo~itikk., Bankene har imidlertid ogsa engasJert seg direkte i rasjonalisering av bedrifter og strukturrasjonalisering av næringer. Det er klartoat et sosialisert bankvesen ved a yte kreditt også vil drive næringspolitikk. Dette må derimot ik~e skje planlast. Derfor ~r ~et ~ tilknytning til banksoslallserln~en nadvendig å utarbeide næringspolltiske retningslinjer som b~nkene , skal drive etter. Disse rna ekspll si tt draftes ,grundig i våre poli ti ske or ganer.

I dag er hele penge- og kredittpolitikken på planleggin~sst~diet kjennetegnet ved en p'asslv, tllpasning til den realokonomlske situasjon. En banksosialisering bar falges opp med en aktiv,pe~~e- og kredittpolitikk som mullggJor en samfunnsmessig utvikling i tråd med folkets interesser.

VANSKELIGHETER. Et sosialisert bankvesen vil ikke automatisk medfore full kontroll over penge - og kredittforholdene i Norge fordi det er flere metoder som kan nyttes for å omgå bankvesenet etter en sosialisering. En del av disse problemene kan loses ved å sosialisere hele penge - og kredittvesenet.

Visse okonomiske, sosiale og

24

politiske bånd hindrer også mer eller mindre våre muligheter til å fore vårt samfunn i den onskede retning. En blandingsokonomi av den norske typen innebærer dess uten at investorene saker dit hvor profitten er hoyest og risikoen er lavest. En dirigering av kapital vil også kunne ha innflytelse på den enkeltes vilje til å investere, noe som kan fore til at det offentlige må engasjere _seg sterkere i investeringsprosessen.

Det er vanskelig å få kontroll over kaDitalen utover farstetildelinge~, dvs. den direkte tildeling til låntaker. Kapitalstrom mene vil fore til at kapitalen etter forstetildel i ngen antakelig vis vil stramme inn til de okono miske pressområdene. I tillegg er det viktig å være klar over at de ikke-sosialiserte delene av penge - og kredittvesenet etter all sannsynlighet vil bli utnyttet sterkere enn i dag. Det er her tilstrekkelig å nevne de private finanserings- og investeringsselskapene som har dukket opp i den seinere tid, samt forsikringsselskapene, hypotekforeningene etc. Det kan også bli vanskelig å få kontrollert det grå pengemarked , s jal etter innforing aven maksimalrente. Videre kan det tenkes at sjalfinansiering vil bli nyttet i st orre u tstrekning enn i dag, samt lån på tvers aV,be driftene. Uten nærmere regulerlng vil også utenlandsk kapital kunne trekkes inn .

KREDITTVURDERING Dagens tildelingskriterier er van skelig å få tak på . Allikevel må vi gå ut fra at bankene vurderer lonnsomhet, risiko/usikkerhet, formå l, styre/ledelse, kredittype, garanti/Sikkerhet, utviklingsmulighet, etc. Det synes klart at et sosialisert bankvesen ikke kan nytte de samme kriterier som basis for kapitaltildeling. Dermed er det ikke sagt at disse ikke skal tas i betraktning ved kredittvurdering. Poenget er at det er nodvendig med tildelingskriterier som er i samsvar med de krav som de store folkegrupper stiller til den

Tradisjon og kvalitet

~sa

PILSNERØL

• A lS Hansa Bryggeri, Bergen

~konomiske

utvikling .

Ut f ra dette burde det være kl art at det ikke er tilstrekkelig med et eier - /lederskifte i bankene ut en å ta tildelingskriteriene opp ti l grundig vurdering . Utgangs punktet bor være at kapitalen skal st yres dit hvor arbeidsplassene og arbeidskraften er . Ikke omvendt .

Vi må sjolsagt være klar over at de t vi l forekomme tilfelle hvor vi rksomheter må legges ned . Det er imid l er tid en forutsetning at myndighetene har oversikt ove r ~e tte sl ik at nye bedrifter kan bygges 0p9 mens gamle nedtrappes .

På denne må ten unngår en kata strofer f or lokalsamfunn som i sær li g gra d er avhengig aven bedrift el ler et fåtall bedr ifter .

Kapi taltildeli n gen må videre skj e ti l næringsutbygging som re pr esen t erer god utnytting av na turressur sene ut fra en okol ogi sk vurde r ing . på denne bakgrunn bor en ti l godese primærnæringen e og muligens også ter tiærnæringene , samtidig som res -

.su rskrev ende industrivirksomhet bor bli nedprioritert. Vi må altså ikke som i dag la utviklin gen "drive" oss framover mot vår vilje .

OMLEGGI NG Et reelt demokratibegrep inne holder alles mulighet og rett til innflytelse over avgjorelser som angår dem . I dagens samfunn er makten meget skjevt fordelt mel lom ulike gr upper og personer . En omlegging av bankvesen et må soke å rette opp noe av dette . Et viktig sporsmål i denne forbindelse er hvorvidt det bor legges opp til et se n tralisert elle r desentralisert banksystem.

Et desentralisert system vi l fore ti l den laveste grad av byråkrati sering . Den l okale innf lytelse vi l kunne bli ster k fordi avstan den mellom banken og lokalsamfunnet vil bli minimalisert . En geo gra f isk oppsplitting av ett inte gr ert banksystem vi l også hindre den r essursslosende konkurranse som bankene i dag driver .

25

På den ann en side må en innse at de t kan oppstå konflikter mel l om l okal e disposisjoner og samfunns messige må l settinger. Dette er spesiel t viktig i dag hvo r f l ere lokal samfunn befinner seg i uba l anse og har e t akutt behov f or arbeidspl asser . En må re gne med a t det t e pr oblemet vi l bli mindre ved en endret nær ingspolitikk , men i al le f a ll trenger en et organ som sikrer en avveining og vurde r i ng ut fra hele samfunnets inter esser . I tillegg vil det ofte være behov for lån aven storrel sesorden som overstiger de enkel te bankers kapasitet . Styring av kapital vil også bl i vanskeliggjort dersom banknettet utelukkende har en lokal basis .

Regionbankene vil sjol sagt bli ulike av storrelse . Dette gjel der sær l ig i tilknytning til de store byene som Oslo , Stavanger , Bergen , Trondheim og Tromso. Vi kunne tenke at disse store bankene ivaretar kontakten med utlandet , og at de ovrige region - og lokal 'bankers utenlandskontakt må gå

GRAND-BIFFEN billig & berømt

12 KINESISKE spesialiteter

STUDERENDE MATMONSER møtes på

26

gjennom disse . Dette mul iggjor en ste r k grad av ko n troll med ka pi ta li mport og kapitaleksport .

Vi der e bor det opp rettes ~ ~­ tralråd for bankene : et råd som ve l ges av Stortinget . Dette rå det skal også kunne fore kontro ll med utenl andskontakten . I tillegg bor rådet i ti l knytni n g ti l de år l i ge kredittbudsjet te ne gi råd om fordeling av kapital på ~egion ­ bankene f or å sikre en distrikts messig utvikling i tråd med myndighetenes onsker . Stortinget må vedta fordelingen . En slik f orde ling er nodvendig for at enkelte regioner ikke fullstendig skal tappes for kapital . Sam tidig bor vanskeligstilte distrikter forfordeles for å styrke okono mien i disse . Regionbanken skal så fordele en del av s i n kapital på lokalbankene i sin region .

Lokalbankene kan sjolsagt dispo nere sin kapital fritt innenfor de gitte rammer .

Dette sentralrådet for bankene bor i ti l legg disponere over en del kapital som kan nyttes når

et prosjekt overstiger lokal-/ r eg ionbankenes budsjettmessige r amme . Denne kapitalen kan sikr es gjennom plasseringsplikt for r eg ionbankenes vedkommende . Samt id ig må bankene soke sentralrådet om til deling av kapital for et s likt prosjekt . Avgjorelse om tilde ling vil da måtte bli en Dol itisk beslutning på sentralt hold . Vi utelukker imidlertid i kke at lokal-/regionbanker kan s ama rbeide om finansieringen av pros jekt som er for store for d en enkelte bank.

Vi dere bor en sentralbank , f .ek s . Norges Bank , organisato r isk være underlagt det samme sen tralrådet . Rådet og i siste ins tans Stortinget , bor også være ankeinstans for avgjorelser fattet av bankene . I forste omgang bor imidlertid kommune styrene ha denne funksjon.

REP RESENTASJON I tr åd med bedriftsdemokrati t an ken bor de ansatte være represen tert i bankenes styrende organer . Det offentlige bor være i f le rtall i og med at det her gjelder forvaltning av verdier som er skap t andre steder i samfunnet.

Vi ser ingen andre grupper som trenger representasjon .

Kommunene bor få en sentral sti lling når det gjelder styringe n av bankene. Kommunestyret bor velge det offentliges repre s entanter ti l l okalbanken . Dette bor antakeligvis skje etter hvert ko mmunevalg , og det synes da rimel i g at plassene fordeles i overensstemmelse med partienes oppslu tning under valget.

ORGAN ISERINGEN De t er således nodvendig å ko mme fram til et kompromiss me llom disse hensynene, sjol om utgangspunktet må være et de sentralisert system. Det synes da naturlig å satse på en re gional eller distriktsvis oppd eling av landet. Denne oppdel i ngen vil være avhengig av de geografiske forholdene, av den befolkningsmessige konsentrasj on , av den nåværende nærings-

struktur etc. Det er viktig at regionene er naturlig samhorende enheter. Det kan være fordelaktig å folge de administrative kommunegrenser.

Antal l samhorende enheter bor bestemme antall regioner. Vi vil imidlertid anslå mellom 50 og 70 regioner og regionbanker.

I tillegg bor det opprettes minst en lokalbank i hver kommune. Regionbankene bor få en sentral plass innenfor det sosialiserte banksystem. På denne måten vil en få en lav organisasjonspyramide . Regionbankene bor også ha full handlefrihet innenfor relativt vide rammer fastlagt av de folkevalgte organer. Basisen i det foreslåtte banksystem vil således være regionbankene . Lokalbankene bor også sikres en relativt sterk sjolstendig stilling.

Videre bor kommunestyrene innenfor en region velge et nærmere bestemt antall representanter ti l regionbankenes representantskap , og disse kan seg imel lom velge det offentliges representanter i regionbankenes styre.

Muligens bor det være slik at hver kommune skal være representert i det aktuelle styret . Det bor være et generelt prinsipp at ingen av de offentliges representanter sitter mer enn to perioder i bankenes styrende organer.

SPESIALBANKER Vi vil ikke gå særlig inn på opprettelsen av spesialbanker, men bare nevne at det offentlige vil kunne nytte region- og lokalbankene i sin okonomiske politikk. nette vil automatisk redusere behovet for slike spesialbanker.

Fordelen med spesialbanker er imidlertid deres kjennskap til næringspolitikk , næringen, lover og regler etc . Disse bankene vi l også kunne være av stor betydning i reguleringen av den okonomiske aktivitet i landet. Ulempen er hovedsakelig den sentraliserte struktur som folger med.

Det synes al likevel gunstig å opprette tre spesialbanker for henholdsvis primær-, sekundær- og tertiærnæringene for ~ rydde opp i

27

Sl""\ISl\\l\Cl Med en konto i Bergens Privatbank vil De få god oversikt over Deres økonomi. De vil også kunne benytte vår utstrakte spesialservice for studenter, med muligheter for STUDIELAN - TILLEGGSLAN FORSKUDDSLAN - ETABLERINGSLAN

BERGENS PRIVATBANK

den floraen av banker og kreditt institusjoner som er på dette området. Disse bankene vil kunne organiseres i tilknytning til fylkestingene og ha avdelinger rundt i fylket . Utbyggingsavdelingen vil da kunne få et aktivt virkemiddel til å få gjennomfart sin akonomiske politikk.

Videre vil det være anskelig med en del andre spesialbanker, eksempelvis Den norske Stats Husbank.

I tillegg er det nadvendig å opprettholde Postsparebanken med en koplet post- og betalingsformidling, sjal om betalingsformidlingen bar integreres med det avrige bankvesen slik at vi slipper den slasing med ressurser som dagens to gireringssystemer representerer.

28

DET OVRIGE KREDITTSYSTEM Vi har tidligere nevnt at dersom bare bankvesenet blir sosialisert , vil dette lett fare til at de ikke-sosialiserte delene av penge og kredittvesenet vil bli sterkere utnyttet enn i dag . Det er klar t at en aktiv penge- og kredittpoli tikk forutsetter en sosialisering av hele penge- og kredittvesenet .

Dette må sosialiseres for at det skal være mulig å styre landet i en utvikling som tjener de store f olkegrupper . Parallelt må det imidlertid også skje endringer på andre felt innen samfunnet . ' Der som dette ikke skjer , vil et sos i a lisert penge- og kredittvesen ikke tjene sin hensikt .

Demokratisk "demokratisering" ? av

THOMAS

KNUTSEN

Tho ma s Knutsen , stud. NHH. Har pra ks is fra bank. Har engasjert seg sterkt i bankvesenets fremt id ige funksjon .

Arb eiderpartiet s programpost om depri va tiseringen av bankene har fort til stor debatt . Det viser seg at AP har problemer med å skape flertal l for sitt syn. Rent politisk kan man si at de bor~erlige partiene mener at forslaget gar for langt, men s de venstreradikale synes at f or slaget ikke går langt nok - det bar e stotter opp om "mono polkapital en" . Gallupundersokelser viser at de t er stor motstand mot deprivatiser ingsforslaget, også blant arbei der pa rtiets velgere. Og det kan jo vær e interessant å sammenholde di s se fakta med et utsagn fra finansministeren angående de folkeva lgte organer : "De siste (de f olkevalgte organene) gir uttrykk f or flertallets onsker om samfunns utviklingen og dermed den okonomiske ut vikling ~ Med den motstand forslage t moter overalt, er det for en utenforstående vanskelig å forstå hvorfor AP forsoker å tvinge for sla get igjennom .

Hensikten med demokratiseringen er forst og fremst å få bedre samfunnsmessig kontroll over det priva t e bankvesen. I en blandingsokonomi som vår er dette både nod vendig og onskelig. Men hvordan denne kontrollen skal utoves, er de t delte meninger om . I dag har myndighetene meget god kontroll over bankenes utlåns evne via Kredi tt loven. Her står klart definert at myndighetene til enhver tid kan be stemme hvor mye bænkene skal

holde i reserver. Jeg tenker på bestemmelsene om primær - og sekundærreserver, valutadekningsreser ver , tilleggsreserver av utlåns okningen og pla sseringsplikten.

Alle disse krav til reserver er effektive midler til å styre bankenes likviditet og dermed deres utlånsevne. I tillegg har man Bankinspeksjonen s om besoker bankene med jevne mellomrom for å kontrollere at de bestemmelser som myndighetene har gitt, f olges .

Man kan altså slå fast at det allerede eksisterer en ganske god samfunnsmes si g kontroll .

Så vidt jeg har kunnet se, har man ikke rettet direkte kritikk mot konkrete sider av bankenes virke i dag . Man konstaterer i st~det at de som styrer bankene , er i utakt med de folkevalgte or ganers onsker, og at de er illojale .

I tillegg onsker man at bankene skal dirigere mer kapital ut i distriktene . Det finn es ingen statistikk over hvor meget de store f orretningsbankene har gitt av kreditter til distriktene , men jeg tror ikke at det er småpenger det dreier seg om .

29

Dette begrunner jeg ut fra det faktum at det mange ganger er umulig for den lokale bank - det være seg s parebank eller forretningsbank å finansiere mye av den a k tiviteten som foregår. Den lokale bank har r e tt og slett ikke midler. Jeg tror også det er viktig å være klar over at det er et godt samarbeid mellom det private bankvesen og Distriktenes Utbyggingsfond i forbindelse med industrireising i distriktene.

Man sier også at kommuner og fylkeskommuner ikke har anledning til å låne det som onskes, fordi forretningsbankene ikke er interessert i å gi lån til så l a v rente som kommunene / fylkene forlanger. I samme åndedrett er man også misfor~oyd med at de private bankene er uvilli~ til å yte 1. prioritets pantelan. Tradisjonelt skal jo forretningsbankene betjene næringslive t med driftskr editter og kortsi k tige lån. Populært kan man si ~t disse tilbyr risikovillig ka pital på kort sikt, mens sparebankene yter lån med l engre lopetid og bedre sikkerhet. (Dette skillet er i ferd med å viskes ut nå.) I o~ med at forretningsban kene yter lan med mindre krav til si kkerhet, er det bare naturlig at renten er lit t hoyere. Det skal også svare seg å drive bank , og med den kostnadsutvikling man er vitne til i dag - i tillegg til at betydelige deler av kapitalen ikke er lonnsom på grunn av kravene til reserver etc. - må ~an regne med at renten på enkelte lånetyper har steget. Renteinntektene er som k jent bankenes viktigste inntektskilde.

De momenter som j eg så vidt har vært inne på til nå, har bare blitt ne vnt forsi k tig av AP i diskusjonen.

Sannsynligvis ford i man i kke har tilstrekkelig grunn til å kritisere bankene på disse f elt. Men når det gjelder styresammensetningen og de enkel t e styremedlemmers makt, har man br u kt adskillig hardere skyts.

En diskus jon om makt vil alltid være hypotetisk, siden det er svært vanskelig å finne en entydig definisjon av begrepet.

Jeg skal ikke komme med noen definisjon av makt her; jeg bare konstaterer at styrere presentan-

30

tenes maktposis j oner er blitt brukt som et hovedargument for sosialise r ing. Med en maktutredningskomite i arbeid synes jeg det virker no e sokt å bruke dette argumentet nå. Det ville være mer naturlig å vente på resultatet av denne undersokelsen f or man bruker dette som et argument i debatten.

Det er meget mulig at mange styrerepresentanter også har styreverv i andre bedrifter. Men jeg kan ikke se noe galt i det, så lenge de ikke tar beslutninger som er klart partiske og til liten samfunnsmessig nytte. Jeg tror ikke noen - ikke engang AP - kan dra deres faglige kompetanse i tvil.

Man drar heller deres lojalitet til de styrende organer i tvil.

Denne påstand kan synes droy så lenge man ikke underbygger den.

Og jeg har ikke sett andre eksempler på illojalitet nevnt, enn at man på AP-hold klager over de reaksjoner som er kommet på dette sosialiseringsframlegget. Akkurat i denne saken har det kommet fram at de folkevalgte organer ikke representerer flertallets onsker, så kanskje ikke det er riktig å si at disse reaksjonene er illojale.

Det er interesssnt å se hvordan AP tenker seg sitt sosialiserte bankvesen i praksis. Man onsker å beholde bankene som selvstendige enheter i konkurranse med hverandre.

Konkurranseformen er altså en samfunnsgagnlig markedsform. Likelejes skal forretningsbankene betjene je samme kunder som for. Det eneste man onsker å endre, er ansiktene på dem som skal styre. En politiker er med andre ord bedre egnet til å styre en bank enn en med lang erfaring med de problemer som kjennetegner forretningsdrift i Norge i dag. Tidligere f orsok med politisk valgte styremedlemmer har ikke falt ubetinget heldig ut. Finansministeren sier at man ikke onsker å styre bankene med lover og forordninger fra departementet og Norges Bank. Man ~kal bygge forholdet mellom bankstyrer og de statlige organer på tillit. Det er a sette meget store krav til de som blir politisk valgt

'ti l styrene. Vel rna de være partigrunn av endringen, vil være vantro og folge det minste hint fra lige mennesker som har behov for myndighetene og den politiske lesmå lån av og til. Denne kundede I se i landet, men siden de også gruppe blir av stadig storre beska l styre uten innblanding, må det tydning for bankene. Dette komse t tes meget strenge krav til deres mer blant annet av lonnskontof a glige kompetanse. For det å lede ordningen, skattefri banksparing en så stor og kompleks organisasjon og en generell tendens til at so m den man finner i bankene i dag, små sparerne lar bankene oppbevare kan ikke læres over natten. Til sine midler. Som innlånskilde er det kreves både lang erfaring og denne gruppen av vesentlig betydgod utdannelse. Og jeg tviler på ning. Og hvis det vil vise seg om den erfaring man har fått fra at det blir vanskelig for disse po l itisk virksomhet, er tilstrekkeå få lån, er det vel fare for at li g til å drive en moderne storbank. man ikke onsker å sette pengene Man må fremdeles drive på forretsine i banken. Mye av grunnlaget ni n gsmessig grunnlag, det vil si at for bankenes utlånsevne vil falle ka pitalen må aktiviseres på en slik bort dersom disse midler ikke lenmå te at den gir overskudd. Vi har ger blir tilgjengelig. Grunnen se tt nok eksempler tidligere på at til at jeg nevner dette, er en of fentlig drift ikke virker i effek- generell tendens til ~t den jevne ti viserende retning. Mye av det mann taper mest på for mye sensky ldes sikkert manges innstilling tralisering. t il dette - "har man forst fått j obb Den del av forslaget som går på i staten, er man sikret". Bankenes det rent teknisk e ved å omgjore ko mplekse organisasjon og store bankene til stiftelser, bor k omme pa pirmengde vil sikkert være ekstra mer frem i offentlighetens lys. mo ttakelig for ytterligere "byråHvis jeg har forstått rett, s kal kr atisering" og lite effektive araksjekapitalen omgjores til fritt be idsmetoder. Derfor tror jeg at omsettlige obligasjoner med en så so sialiseringen på grunn av okte hoy avkastning at de blir attrakko stnader lett kan medfore at bantive i markedet. Jeg går ut fra ke ne kan bli tvunget - sterkere enn at aksjonærene i kke kan få disse nå - til å plass e re sin kapital der i stedet for aksjer, de må vel få de n kaster mest av seg. full kompensas j on i form av penger.

Jeg er av disse grunner sterkt i Men hvilken verdi skal man benytte tv il om man vil op pnå det man onnår aksjene skal innloses? Etter sker, hvis forslaget settes ut i min mening er vel den matematiske l i vet. At man i en blandings oko nomi verdi den mest rettferdige, uten t renger en viss kontroll over det at jeg skal diskutere dette videre. pr ivate bankvesen, er jeg enig i, Det virker som om arbeiderpartiet me n jeg tror ikke det er nodvendig kjorer frem denne saken for å forned en fullstendig sosialisering soke å holde på de av sine velgere f or å oppnå denne kontrollen. Eksom befinner seg til venstre i pos empler fra andre land viser at man litikken. Av frykt for å miste ~ e d å sosialisere bankvesenet taper flertallet av velgerne har man ne r enn man tjener. Hele adminiikke kalt det for sosialisering, s trasjonen blir mer tungrodd, og selv men for deprivatisering. Likevel om man sier at de forskjellige st yhar man ikke klart å skjule at pror ene skal opptre selvstendig, er det gramposten er omstridt innen pars tor sannsynlighet for at hele betiet.

I skrivende stund ser jeg s lutningsprosessen blir sentralisert. at stortingsgruppa går imot finansDet er vel sannsynlig at man må ministerens forslag om en bred saksr egne med en viss endring i fordeutredning. Den onsker en prinsippl ingen av kreditt, hvis forslaget avgjorelse om saken straks stors k ulle gå tgjennom. Man onsker at tingsrneIdingen foreligger.

La oss b ankene skal betjene de samme kunhåpe at Stortinget stemmer ned ford er som for. Næringslivet skal slaget, det ville være synd om man f ortsatt være den viktigste kunden. i et demokrati ignorerte flertallet De som da eventuelt vil lide på i folket.

31

IIHH-studenter: •

velkommen til Holm's hver kveld

•

sønd. og onsd. open house

•

mandag: gammel-popens venner

•

grillen åpner kl. 19.00

Student-Kro

Apent alle ukedager for alle (Over 20)

er bygget for dem som liker å nyte et må ltid i ro- og samtidig ha muligheter til å benytte vårt lekre dansegulv.

A la carte- gjester kan bestille bord i Mat og vinstuen alle ukedager. (Minimenyen serveres fortsatt i restauranten - unnt. freda g og lØrdag.)

Kong Oscarsgt. 45 - Tlf. 21 44 77

32

Erl

[Jfli ri1lJ lJr.ri rnil~ij: ved Per Thorsteinsen

Dir.mus ' tone høi og kZar Zyde maa i aUe dar ~ ~~~ (Direksjonsmusikkens gamZe venner . )

De t te kjente sitat uttrykker vel ne t topp det onske de fleste sitter i gj en med som har opplevd Direk s j onsmusikkens enestående tolkninger av så vel kjente som ukjente mu s ikkstykker .

Da Direksjonsmusikken ble bedt om å presentere seg i spal ten "En de l a v vårt miljo" , oppsto der vi s se problemer med hensyn til pr e sentasjonsformen . Våre vedtekt er fastslår nemlig at Direksjons mus ikkens formål nettopp er å "mo ti vere den ensidige dyrkelse av verbale og logiske uttrykksmid ler i vår tid, ved å dyrke og fre mme forståelsen for kultivert monumental og dyptfolt hornmusikk" Vi forsokte derfor forst å komme f re m til den ordning at vi enten

stiftet inn i bladet en plate med vår kjenningsmelodi " Direktoren", .eller nedtegnet denne ved hjelp av noter . Da imidlertid det forste ikke lot seg gjore på grunn av vanskelighetene ved å trykke pla ter i Off- set , og det andre vi l le blitt noe problematisk å tyde for den jevne leser , har vi likevel som et unntak funnet å måtte omforme vå r e kjære notetegn ti l bokstaver .

Direksjonsmusikken og NHH , man kan ikke nevne det ene uten straks å tenke på det and r e , eller omvendt . .

Disse to institusjoner klli~ne ikke eksistere uavhengig av hverandre .

Dir . mus . selvsagt ikke uten NHH som samlende faktor , men også NHH som uten sitt orkester ikke vil l e kunne op prettholde sin nåværende tiltreknings kraft på vordende studenter .

Faktum er jo at en rekke lovende unge menn og kvinner s oker seg hit nettopp på grunn av den PR og det miljo Dir . mus har skapt . I en ti d da en stadig sterkere tendens ti l " seriosialisering" gjor seg gjel dende ved alle hoyere læresteder , er det godt at man fremdeles kan skape et miljo ved siden av det rent faglige og politiske , og hva er vel da bedre enn å benytte ve lklingende hornmusikk til dette formål?

Foruten å virke som en rent miljoskapende faktor , kan også nevnes to and r e f orhold som kommer den enkelte stude n t direkte ' til gode : 1. Ved at en del studenter er medlemmer av Dir . mus ., fr i gjores plasser på en eller s ove r fylt lesesal, og

33

så vel med som uten instrumenter , ble det avslutningsdagen arrangert en gedigen monumentalkonsert av borgermesteren i byens "konsert hall". For fullt hus og stormende jubel fullfarte Dir . mus . til tross for en del indisponible medlemmer Direksjonsmusikkens 10t-års og instrumenter, en hel times kon 'karriere har vært en sammenhensert, hvis haydepunkt kom da kvin gende rekke lysende suksesser ner og barn hastig forlot salen som for alltid vil stå prentet etter to raskt på hverandre fal geninn i musikkhistorien. Våre tur de haglskudd . Dir . mus . marsjerte neer , så vel i nnen- som utenlands etter konsertens slutt ut på gaten har foruten å ake forståelsen for hvor vi straks ble passet opp av monumental og dyptfalt hornmusikk en av byens hotelldirektarer, som bidratt til å skape varige venn bad på forfriskninger i sitt hote ll. skapsbånd mellom NHH og andre inHensikten med denne "smaring" stitusjoner . Ikke få av våre verkom det fram var å overtale oss ter har stått med tårer i aynene til senere å komme tilbake med den dagen Dir . mus . atter har vendt tilbud om gratis opphold på hans sine neser mot Bergen . Selvfalgelig hotell . Slike fremragende repre har det hendt at orkesteret i sin sentanter for norsk musikkliv ville streben etter å oppnå den fullkomne være glimrende reklame for ham . hornale tilfredsstillelse har komNevnes kan også at etter endt turne met i skade for å overspille , men ble samtlige deltakere tildelt di man har ofte til slutt kommet til plom av arrangarene for sin innsats . full forståelse med publikum.

Direksjonsmusikken er jkke bare Jeg skal ikke her rippe opp i Direksjonsmusikken, men omfatter alle de turneer som er blitt gjennom- for tiden også to undergrupper , fart i årenes lap, men vil som ekOmpha-knaben og Amanduskvartetten . sempel på Dir . mus . good-will-skaDen farstenevnte b~står for ayeb l ikpende virksomhet berette litt fra ket av Direksjonsmusikkens medle mvår nylig avsluttede reise til Ansa- mer og opptrer ca . en gang hver t o lekene i Grantown on SpBY i Skottsemester ifart morsomme hatter . Pa land . Etter diverse opptredener repertoaret står tysk "bierstube 2 . Gjennomsnittskarakteren for sivilakonomer holdes nede på et rimelig nivå .

34

musi kk " me d dertil horende bier .

Det har hendt at tilhorerne har dan set etter denne musikken . Amanduskva rtette n tar seg av det klassiske .

Her blir stykker av Mozar t , og andre f re mfort til det ugjenkje nne l ige .

Kvartetten er fo r ovrig en kvintett , i de t den består av to t r ompeter, en " bar yton, e~ trombone og en ke l ner .

Alle d isse sider ved Dir . mus . musi kals ke virksomhet er pr esentert på LP- plater utgitt ved orkeste r ets 10- års jubileum i host . Platen be s tår av to forsider , som begge er bli tt behor ig presentert i radioen , og den som ennå ikke har sikret seg det te klenodi um, bor snarest hen vende seg til Di r . mus . med kr. 30 ,klar i kontan ter . Bestillinger kan også mottas utenbys f ra .

Til s l utt må også n evnes Di r eks jonsmusikkens Gamle Venner (DGV ) hvis edle og se l voppofrende innsat s bidrar til at or kesteret i kke skal komme i aku tte monetære van skeli gheter . Foreningen består f or t i den av over 300 medlemmer som a l le har det fe ll e s mål å s ikre a t Di r . mus . ikke skal mo te noe n hindr inger i sin vir k somhe t f or d en monumentale hornmusikks fre mme og vel .

AMAN DUSKVARTETTEN

35

n

•

III

r fllllJ IlJ S ~ IJ ri ærflil

LITT OM SIVILOKONOMFORENINGEN OG OM FAGUTVALGET

Per Grøholt er nyvalgt formann i Siviløkonomforeningens styre og er dessuten medlem av Siviløkonomenes Fagu tva lg .

på landsmotet i Stavanger i mars - 74 ble det valgt nytt hovedstyre i Sivi l okonomf oreningen . For forste gang ble hovedstyret valgt på et politisk (ikke partipolitisk) program . Hovedpunktet i programmet samlet seg om sivilokonomens ansvar overfor individ, bedrift og samfunn .

"Hovedstyret vil arbeide for virke liggjoring av sivilokonomens ansvar i næringsliv og forvaltning .

Dette ansvar omfatter : 1 . Bedriften - utvikling og lonnsomhet .

2 . Mennesket i bedriften - individet som et mål i seg selv .

3. Bedriften i samfunnet - ressursforbruk , okologi , totalnytte .

(J fr . notat om samfunnsansvaret til Landsmotet i Trondheim , Passiar nr .

51 )

Dette ansvar bor være med i bedrif tens målsetning og danne det verdimessige grunnlag for bedriftens beslutninger , jfr . cost/benefit

36

tankegangen. Vi bor være med å bygge ut videre dette beslutning s grunnlag . Hovedstyret vil arbeide aktivt mot dette mål.

1. Gjennom alle organer i foreninge n og lokalavdelingene .

2 . I direkte sa ma rb eid med andre f ore ninger , organisasjoner , næringsliv og forvaltning .

3 . Ove rfor den enkelte sivilokonom ."

La meg komme med noen utfyllende kommentarer .

Rekke folgen i programmet 1 . Bedri ft 2 . menneske og 3 . samfunn - sier intet om prioritering i den enkelte beslutningssituasjon . Ofte vi l lonnsomhet være hovedkriteriet , men hvor man samtidig soker å ta rime lig hensyn til individ og s amfunn . I andre bes lutninge r bor menneskelig e hensyn være avgjorende . I atter andre situasjoner kan det være sporsmål om å finne en veid tilpa sning me llo m to eller tre av delmå l ene individ , bedrift og samfunn .

Dersom det er enighet om ho vedmålene , bor sivilokonomen ut fra sin arbeidssituasjon , arbeide for at bedriften tar sin målsetni ng opp til diskusjon og at menneske i bedriften , og bedriften i samfunne t kommer med i målsetningen . Det er her særlig viktig å arbeide for at målsetningen ikke bare blir et glansbilde, men en levende realite t.

'Den enke l te sivilokonom bor bidra til at informasjonsgrunnlaget i be d riften utbygges slik at beslutningene kan treffes på et bredere grunnlag i overensstemmelse med en mer omfattende målsetning .

Dersom det ikke er mulig å på virke bedriften til å realisere en mer omf attende målsetning , bor den enkelte sivilokonom - hvis mulig , t a opp sitt arbeidsforhold til ny vurdering .

Dette var litt om vårt ansvar s om jo også dels er - og i alle f all blir , studentens ansvar. Ved å påv i rke studieopp l egget og ved å be om k l argjoring av bedriftens målsetning for ansettelsesavtale i nngås , kan også dere være med å ~ irk el iggjore ansvaret (i den gr ad man er enig) . s å kort om Fagutvalget .

Fra enke l te studenter har det kommet frem kritikk fordi vi i kke har svart på Per Heums inn l egg i K- 7, nr . 3/73 om Fagut valget . "Vi ville tie artikkelen i hje l."

Av to grunner onsket jeg ikke å s vare på Heums innlegg .

Fo r det forste ble jeg av Heum f ore l agt innlegget på forhånd, men han var uvillig til å rette på å penbare feiltolkninger. Hva som s kulle være med var ikke saklig vur dert . På et slikt grunnlag er det vanskelig å få en fruktbar diskusjon .

For det andre er rammen for Fagu tvalgets virksomhet ikke klarlagt , o g når f orslag foreligger , vil dette b l i tatt opp med Hoyskolen ( inkl. studentene) og andre .

Så til selve Fagutvalget . Vi har 'hatt tre moter , og formålet med disse motene har vært å sette oss i nn i vårt virkeområde, sivilokono menes gr unnutdannelse , videreutdan n e l se , etterutdannelse og anvendt f orskning innen vårt fagområde.

Til de t te trenger vi enda ett eller t o moter mer. Forste forutsetning f or at vi skal kunne mene noe i det h e l e tatt , er at vi kjenner bedre t il hva vi eventuelt skal mene noe om. Under våre mo t er er det blitt y tte rli gere klart hvor nodvendig dette er . Heri ligger kanskje en

av de vesentlige formål med et fag utvalg - å bringe en gruppe av si vilokonomer med sentrale stillinger i næringslivet og forvaltning og med faglige interesser til et kun skapsnivå innen vårt (F.U . ) virke område som kan gi grunnlag for meingsfylt dialog med hoyskole og nærings l iv.

Her er det viktig at dialogen skal skje med alle utdannelsesin stitusjoner innen vårt fagområde og med næringslivet. Vi er ikke et organ for næringslivet. At vi i denne sammenheng trekker på si vilokonomer med sentrale stillinger innen utdannelsessektoren,er naturlig og selvfolgelig .

I lopet av hosten vil Fagutvalget utarbeide en rammeplan for dets virksomhet som vil bli forelagt Hovedstyret . Når forste utkast til en slik plan foreligger, vil det være naturlig å diskutere den med Hoyskolen og med interesserte re presentanter for næringsliv og forvaltning .

Når vi er kommet så langt , får institusjoner , studenter og bedrif ter finne ut om de vil ha noe med oss å gjore .

K7

rmt1rm;m~;;;;;! HOV S' ONUM M E" l\ .

DIT LØN N1::R 5b"G I

37

Når det gjelder FOTO bør

De se

vårt utvalg

!'nna ~oto a.s Vågsalm. 3

tlf.211S16-213129

UNIVERSITETENES REISEBYRÅ Studentenes Reisebyrå HAR DE REISEPLANER? Ta snarest kontakt med Deres eget reisebyrå i STUDENTSENTERET, Parkvei 1.

Få betryggende assistanse av vårt kvalifiserte personale ved alle Deres reisearrangements, kongresser eller møter.

Benytt UNIVERSITETENES REISEBYRÅ som gjerne sender sin representant til NHH for konferanse!

Telefon 2331 90

Har du oversikt over ANSVARET? Sjekk din bilforsikring i tide med FORSIKRIN GSAKTIESELSKAPET

VESTA

38

~~'sla

?;.",~

LIVSFORSIKRINGSSELSKAPET

HYGEA

F~fI Je g vil også denne gang starte spalten med en oversikt over hva som har skjedd på foreningsmotene siden forrige nummer av avisen.

De n 7. mars hadde vi besok av st ortingsrepresentant Einar Forde fr a Arbeiderpartiet. Han ble st ilt sporsmålet "Hvor går DNA?", og han valgte å svare på det ved å trekke opp grensen mellom Arbeiderpartiet og Sosialistisk Valgforbund. Han konsentrerte seg med andre ord om forholdene til venstre fo r DNA og partiets utvikling. Jeg synes han holdt et bra foredrag hv or han klargjorde disse grenselinj ene på en grei måte. Tre uker senere hadde vi besok av Michael Gr undt Spang og Fridtj of Feydt til en dialog om KROMs rolle i norsk kr iminalpolitikk. Det ble dessverre ganske sent på kvelden innen de to i nnlederne kom i gang, slik at motet ble heller dårlig besokt. Men siste uk e for påske var det heldigvis bedre igjen. Da holdt Kåre Willoch e t foredrag han hadde kalt "Grunnl e ggende feilvurderinger ba k sosial i smen". Den opprinnelige intensj on bak dette motet var å få en holmgang mellom en sosialist og en ko nservativ politiker om mål og midl er i norsk politikk. Men dessverre kunne ikke SV skaffe en motinnleder t i l motet, så Willoch kom alene.

Medlemmer av SV-laget her på skolen f orberedte seg imidlertid grundig, så vi fikk en god og interessant deba tt med utgangspunkt i foredraget.

Men Studentforeningen er noe mer enn bare foredrag med "kjendiser".

Vi har behandlet en rekke viktige s ak er som kan få betydning for så ve l studentene som Hoyskolen i framt i da. Den storste og mest vidtrekkende saken må Industriokonomisk I n stitutt kunne sies å være. Vi har ha tt en intern komite i sving til å se på onskeligheter av et slikt ins t itutt og onskeligheten av å lokali sere det til NHH. Komiteen fant a t det eksisterer et behov for et s l ikt institutt, og den foreslår at

fI~~EI[]

:

instituttet tilbys lokaler i Merinobygget forutsatt at dette ikke går på bekostning av andre aktiviteter på NHH. I vedtak av 28. mars sluttet Studentforeningen seg til disse synspunkter vedrorende 101.

Av mer intern karakter, men likevel ikke mindre vesentlig for studentene er sakene som angår omlegningen av Sivilokonomstudiet.

Studieplankomiteens arbeid er nå i nne i avslutningsfasen, og innstillingen ventes å- foreligge i forste halvdel av mai. Det har vært ganske heftig debatt om sammensetningen av fagområdene i 2. avdeling i den nye studieplanen, så vi går nok relativt livlige tider i mote når den endelige innstilling foreligger. I tilknytning t i l disse faglige sporsmål kan nevnes at Studentforeningen har gått imot et forslag fra EDB-avdelingen om å sette i gang et valgfag ~ EDB fra hosten av. Forslaget fra avdelingen innebar et meget teknisk opplegg som vi fant ikke dekket studentenes onsker for undervisning på disse fagområder. Blant annet på bakgrunn av vårt vedtak er forslaget forelo pig trukket tilbake.

Vi har i dette semester også deltatt på en del konferanser og moter med andre studenter i forskjellige organisasjoner som Studentforeningen er medlem av. DUK, De UtdanningssOkendes Kontaktutvalg, har arrangert en konferanse hvor integrering i utdanningsvesenet og velferdstiltak for de utdanningssokende var hovedtemaene. NSU har hatt sitt 19. landsting med valg av nytt AU, og mange saker av tradisj onell karakter, og våre representanter gjorde så vidt meg bekjent en god jobb på landstinget. Dessuten har det også qette semester vært mote i Norske Okonomistudenters Kontaktforum hvor vi moter studenter fra Distriktshoyskolene, Bedriftsokonomisk Institutt og andre videregående okonomistudenter og diskuterer felles problemer. Denne organisa-

39

sjonen har ikke fungert særlig til fredsstillende, men det er å håpe at det kan bli litt mer ut av den etter hvert. Hvis ikke bor hele organisasjonens berettigelse taes opp til bred debatt. I disse dager skal også NESU , Nordiska Eko nomi Studerandes Union 1 avholde sitt OrdfoTandemote i Abo i Finland .

Så det er ikke tvil om at Studentforeningen vår deltar i det som skjer på studenthold på så vel nasjonal som internasjonal basis.

I begynnelsen av april arran gerte Studentforeningen en innsamlingsaksjon ~il inntekt for de torkerammede i Ost- Afrika . Aksjo nen kom i stand etter et vedtak i foreningen , som også bevilget 500 kr . til formålet. Innsamlingen innbragte ca. 3.600 kr. slik at vårt totale bidrag til aksjonen "Afrika Sulter" ble på noe over 4.000 kroner .

Til slutt vil jeg knytte noen kommentarer til semesterets siste store begivenhet i Studentforenin_ gen, valget for neste semester .

Det vil foregå 2 . og 3. mai . Det går over to dager fordi det den forste dagen arrangeres et valg mote hvor kandidatene presentere r seg og sitt program , og så fore går stemmegivningen den andre dagen .

Dette er dager i spenning for så vel kandidater som velgere . Va lgkampen går som regel for seg i stor stil med plakater , lopesedle r og diskusj oner ,rundtkantinebordene .

Når valget så endelig er kommet til ende , og stemmene er talt opp , kan vi bare onske de som skal ove rta styre og stell etter oss , lykke til i deres arbeid f or studentenes i nteresser .

Pål Jacobs en

ZODIAK Zodiak er avledet av zodiakus som betyr dyrekretsen. Den klassiske utformingen av zodlaken finner De i NKP's merke.

Det betyr ikke at vi er astrologer som ser Inn i fremtiden og som spør etter hvilket stjernebilde De er født under.

Det eneste vi tør si er at alle bør ha sin forsikring. For ingen er født under en så heldig stjerne at ikke forsikring i en eller annen form øker tryggheten.

Og trygghet er det beste.

Norsk Kollektiv Pensjonskasse t Murhjørnet - Bergen - Telefon 211020

40

lJi IJrEisElrliEirElr: IJrr.~ii~r.rlilJilJr.I~Eli

flIE~E[1

ved Arne Eystein Bronder

AI ESEC er den franske forkortelsen fo r den internasjonale organisasjon av handelshoyskole - og sosialokono mi studenter . Denne internasjonale or ganisasjonen ble startet for 26 år si den i Stockholm , og NHH var med på de tte initiativet . Formålet den gangen var utveksling av praktikante r landene imellom selv om målet va r noe mer generelt definert. Side n den tid er oppgavene til AIESEC bl it t betraktelig mer omfattende og di fferensierte. Mange steder er de t AIESEC som driver hoyskolenes ut enomfaglige aktiviteter og innehar en stilling som nærmest tilsvarer den funksjon styret i NHHS har på NHH. Praktikantutvalget AIESEC på NHH har imidlertid opprettholdt praktik antutvekslingen som eneste op pgave. Praktikantutvekslingen gj ennom AIESEC foregår på byttebasi s. For hver NHH- student som drar ti l utlandet , må det skaffes en prakt ikantstilling for en utenlandsk s t uden t her i Norge . Denne delen av Pr aktikantutvalgets virksomhet er de t som er mest arbeidskrevende , og s om studentene som ikke arbeider i Al ESEC, får minst kontakt med. Arbeidet med å skaffe praktikantstill i nger til utenlandske studenter ha r fort til at Praktikantutvalget AI ESEC er et av de storste utvalgene her på NHH , med 13 studenter og en de ltids an s a tt sekretær .

Som inte rnasjonal organisasj6n har AI ESEC vist seg levedyktig og i sta di g ekspansjon . AIESEC har et int ernasjonalt sekretariat i Brussel i Be lgia som jevnlig står i kontakt med de over 50 medlemslandene. Når

en internasjonal organisasjon har vist seg så levekraftig som AlESEC , er det ofte fristende for de som sitter i sentrale posisjoner, å ut nytte det gode kontaktnettet som AI~SEC er,til nye og i og for seg interessante oppgaver . Her har Norge sett det som sin oppgave å få AIESEC til i forste rekke å konsentrere seg om praktikantutveks lingen og å holde det andre inter nasjonale arbeidet på et s likt nivå at det ikke går på bekostning av praktikantutvekslingen .

Hvert år, i mars må'ned, avholdes det en internasjonal kongress hvor politikken for neste år be stemmes, og det velges folk til de sentrale posisjoner innen AlESEC . Det viktigste ved kongressen er imidlertid utvekslin gen av praktikantstillingene .

41

Me llom 4 . 000 og ) . 000 st udenter får her t il budt pr akt i kant jobber i over )0 l and , og hvert å r a r beides det for å bedre dette t il budet .

I de siste år har interessen for praktikantoppho l d i utlandet endret seg noe .

Tid l igere var praktisk talt alle prakti kantoppho l d korte oppho l d med språkutbyt tet som det viktigste . Nå er det heller ikke så en estående å være en internasjo na l organi sasjon , og reiser til utlandet er blitt svært vanlige . Det er derfor ikke fullt så f ristende med praktikant stillinger i ut l andet når man får meget godt betalte sommerjobber her hjemme .

Praktikantoppholdene er derfor nå inndelt i t r e kategorier: de korte på 4 til 12 uker , de middels lange på 12 til 20 uker og de l angva r ige på over 20 uker .

Det er en klar preferanse blant eldre studente r for leng r e og sterkt fagorien terte praktikantopphold . AIESEC saker å ake ande l en av disse praktikantoppholdene og håper derved å ti l by bedre kvalifiserte studente r til bedriftene, og mer interes sante still inger til sine studenter .

AIESEC - Norge mener at også praktikant opphold av var i ghet fra 4 uker og oppover også er av stor .verdi som språkpraksis og som praktisk anvendelse av de teo retiske kunn skaper studentene får gjennom studie t.

AIESEC - Norge er derfor meget interessert i å opprettholde og utvide sin kontakt med næringslivet og stats - og kommuneforvalt ningen . Av den grunn er AIESEC - Norge delt i tre lokal e komiteer . To av disse har Oslo og Akershus som arbeidsområde . Disse loka l komiteene holder til på Bedriftsako nomisk Institutt ved Universitetet i Oslo .

Den tredje komiteen, Praktikantutvalget AIESEC ved NHH, tar seg av resten av Norge.

De tre komiteene koordineres aven sel vstendig nasjona l komite, som også represen terer AIESEC - Norge utad .

AIESEC - Norge håper på et fortsatt godt samarbeid med næringslivet og stats - og kommuneforva l tningen , og ber alle som er interesse r t i å delta i praktikantutvekslinger e ll e r i å hjelpe oss på annen måte , om å skrive ti l oss .

Adressen er : AIESEC NHH He ll eveien 30 )000 Bergen

Spar ca. kr. 30 pr. fargefilm

du leverer til fremkalling og kopiering.

2 nye Kodak fargefilmer og ferdige bilder til samlet pris.

Har du nok film kan du få 1 pakke blitzcuber og 1 fotoalbum eller 20% rabatt.

Kvalitet Du kan være trygg for at bildene dine skal få den beste behandling ford i KODAK har en meget omfattende kval itetskontroll.

BilledgarantI Husk : Du betaler bare for de bildene du er fornøyd med.

Bonus Photo Hvis du bruker Kodacolor X-126 fargefilm , får du Bonus Photo.

Maxi bilder 25 % større enn vanlige bilder.

Silk eller blank overflate etter valg .

OBS! Har du uavhentede bilder fra før påske, vil du også få samme tilbud .

Eksempelet : Spar kr. 30,- . .. er for 126/20 film .

Hos oss får du alltid tilbake ny. Kodak film.

Hurtig levering FARVEBILDER FRA Kodak

sfrFmsnesil

-

42

_ _ TEK N ISKE A l S _ _ _

Torggt. 1 D - Vetrlidsalm . 15

Bedriftsøkonomisk Institutt og Morges Handelshøyskole ~ ~ -t 7

1 _ _

' ~

løper

KIENZLE STAFETTEN OSLO/BERCiEN 14·16mai 1973

DENNE PLASSEN VAR RESE RVERT FOR DEM MED EN ANNONSE I K-7, NAR DE 1000 ØKONOMISTUDENTER OG 2500 S I VILØKONOMER.

Hva

med en stillingsannonse?

~)

GARNÆS7469