K7 nr 03 - 1978

- - -- - - - -,--- -.

--

j

'l

ENIG? OF-GAN FOR N ~; H S NR. 3 - 78 kEDAKSJ ONEN AVSLUTTET b . LESEr-IBER REDfIKSJONEN : PE R OTT O LARSSEN I NGRID NORS TE IN SVEN D AUBERT

TECNER: BJØ RN I. BASB ER G

FOTO: TE RJ E STORJORD

TI\ YKK: NH HS- TRYKK

ADRESSE : K7HOvED' NHH

HELLEVE IEN30 5000 BERCEN ,~~ .. ~~ !

DEADLI NE NESTE tWfJEF: (l f:EBRU P,R

Hø y e r e læres t e de r har of t e et off i s iel t organ fOI in st itu s j o n en . :Et organ s o m bring e r st,or e o g små nyh e te r av b å d e i n te rn , og e kst e rn int e r e ss e og s e gi r e t b i lde a v det fo r sknings- og und e r v isnings miljØ som fin nes i t ilknytning til i nstitusj one n På NHH ha r v i i dag to o rganer s o m muli ge ns likn på det vi an t yd e t ove n f or: NHH- n y tt og K7 Hoved.

Vi som sitte r i reda ksjon e n av K7 Hoved nå h a r f sØkt å t a opp interes sante emner som d e t a r bei d e me d i nærmil j ø e t og som burd e kunn e finn e l e s e r e båd e i og ~tenfor NHH- mil j øe t. ~ till egg har vi l forsØkt å ho l d e e n noe nl u nde sta nda rd p å l ayout~ no e som f .eks . Bu l l e ikk e ka n klar e på grunn av stort t i dsp r es s .

NH H- nyt t e r Høysko l e ns o f fisie l le o rgan . Her fin man me dd e l e ls e r f ra a dm i nis t ras jone n, f. eks . bu d sje tt, ans e tt e l s e r , fr a tr ede l ser m. v ., samt en k e ar ti kl e r. Av f a gpo l i tiske d e b a tt e r v i h ar regi st i d e t te bl a d e t , står d e batten om b r uk av bin'd e st som et f ore l øpig hØyd epun k t.

Mange av høysk o l e mil j Øe ts lær de e r f l in k e til å s kri ve i mponere nde artikler s o m publisere s i lik impo ne r ende organer : Bedrifts ø konome n, SosialØko nomen , Sta tsøkonomi s k tidss k r i ft etc. De t e r ik k vår me ning å f ore slå a t NHH bør h a e t a l tern a t i v t i l diss e f , g tids skriftene . ~mbi s jons nivået f o r fa g lig NHH-o rg a n b ør legges ~o e l a v e r e , slik at o gså andr e enn de faglige kano n er tør ko mme me d i nnlegg. , I

Pga. mangl e nd e r es surser ~il et b lad i tråd med tankene oveu van sk e lig ha l ive ts r et t dersom de t skal basere s kun på stude n te n e s arb e id s k apa s i t e t A arbeide me d 'de n t e kn i sk e s ide av det å l age e i o ffset-avis er svær t i nte r e ssa n t i s eg s e l v, me n bØ r , ifk e vær e en t re ma nns r edaksjo n s ho vedo p p ga ve . Ka ns k Je hadde det vær t en t a nk e å få i s t a " e n lill e fusjon" mel l om K7 Ho v ed og NH H- ny tt ?

I

•

Er d e t noen SO m ~a r op~ v år h a n s k e (so m f mrØ v rig har vært - kast e t fØr)? I s å fall t ref f e s vi i . Bull e s spALter utpå nyår e t. Ve lkomme n sl<al du , ' være !

I ar tikkelen tas det utgangspunkt i spesielle arbeidssØkergruppers beho, for tilpa s ning av arbeidsordninger til deres personlige mulighete r.

Større fl ~ ksibilitet i arbeidsvilkårene er ofte en forutsetnin~fo r at endel yrkespassive, f.eks. kvinner som utfØrer ulØnnet omsorgsarbeid, kan tilby sin arbeidskraft på det ordinære lønnsarbeidsmarkedet.

Vil industrien kunne praktisere større fleksibilitet i arbeidsordningene Hva med de mindre bedriftene - der mange kvinner er sysselsatt - er de bedre i stand til å tilpasse arbeidsvilkårene p.g.a. en evt . mindre byrå kra tisk oppbygging av bedriftsorganisasjonen?

For fatteren skisserer forslag til et forskningstema på bakgrunn av er faringer fra e n undersØkelse av industrien på Osterøy.

BIRGIT HELENE JEVNAKER: BEHOV FOR TILPASSEDE ARBEIDSORDNINGER

på plassering av arbeidstiden i dØgnet, i uken og året .

Relat ivt store grupper i yrkesaktiv alder, f.eks. grupper av kvin ner , ungdom, eldre og yrkesva lghemmede, har Ønsker om og behov f or et lønnet yrkesarbeid, men har probl eme r med å tilby sin arbeidskraft på ordinære arbeidsbetinge lser.

Når det gjelder de andre arbeidsordningene, kan her kor t nevnes at f.eks. fleksibilitet i form a v utplassering av arbeid i hjemmet muliggjØr sysselsetting av arbeidssøkere som av forskjellige årsaker e r bundet til hjemmet.

Ved mer f 10ksibl e arbeidsordn inger kan industribedr i ftene tilpasse I seg slike o ft e skjulte "lommer " f a v arbeidskraftressurser . Ul ike type r tilpasninger kan være aktuelt , f.eks. med hensyn til arbeidstidsordninger , arbeidsdelings former, arbeidsutp lassering og knoppskyting (etableri ng av nye småbedrifter fr a ~ "mo derbe drift er ") .

Arbeid stidsordningene synes å være en kritisk faktor i d en ne for~ indelse, og en tenker da ikke bare på lengden av den alminnelige a rbeidstid - daglig, ukentlig og på årsbasis , men også

NOEN PROBLEMSTILLINGER For å kunne oppnå individuelt ti lpa ssede arbeidsavtal e r, er d e t nØd vendig at arbeidsplasstilbydere har kjennskap til arbeidssøkerens behov og muligheter. Tilpasningen til s åka lte marginale arbeidssøkergrupper vil være betinget av muligheten for å tilpas se arbeidsvilkår til de spesiell e behov og forutsetninger hos disse gruppene .

Hvo rd an skal slik informasjon formidles på et urbant arbeidsmark ed preqet av mer unersonlinø

q

eller sekundære relasjoner mellom partene?

De sekundære relasjonene er e t r esu ltat av are~idsdelingen, og det hevdes at stadig større deler av det lØnnede arbeidslivet blir byråkratisert i den forstand at ;rkesstrukturen er hierarkisk ordnet, rollene er upersonlige og arbeidsavtalene er standardiserte i form av upersonlige, forret ningsmessige kontrakter . (Se f . eks . G. Hernes , Forhandlingsøko nomi og blandingsadministrasjon, 1978, og B . T . Asheim, NOU 1978 : 3.)

Er slik informasjonsutveksling mellom arbeidsgiver og spesielle arbeidssøkere et mindre problem på rurale arbeidsmarkeder - innen for lokalsamfunn - der personkontakten ikke avgrenses til bare yrkesrollen? Er tilpasning til arbeidstakernes behov l ettere å få i stand i mindre industribedrifter der partenes totale livssituasjon kanskje e r mer synlig?

Hvilke virkninger vil så fleksible arbeidsordninger kunne få for bedriftene på f.eks . arbeidsutfØrelse, organisering av arbeidet (i forhold til produksjonsutstyr, ansattes kvalifikasjoner, arbeidsledelse etc.), forholdet til de Øvrige ansatte og arbeidsmiljØ osv . ?

ERFARINGER FRA OSTERØY Gjennom Osterøyundersøkelsen (se Lars MjØs' artikkel et annet sted i dette nummeret) har det oppstått behov for å kartlegge slike forhold nærmere. Vi oppdaget

flere originale arbeidstilpasning er gjennom denne bedriftsunder søkelsen i Osterøyindustrien .

Flere bedrifter har f.eks . arbeidstid tilpasset arbeidstak ernes behov og muligheter . Noen iønnstakere får begynne til ulik tid avhengig av bussforbindelse .

Andre arbeidstakere har l engre arbeidsdag i vinterha lvår et mot at det er 4 dagers uke om somme re, Den siste ordningen e r kommet i stand fordi arbeidstakerne er små brukere på si og fordi det harmo nerer med sesongvariasjoner i , salget. - NyrekrutLering av tidli ere opplærte kvinner et ter en hj~ meperiode med omso rg for barn, c r relativt vanlig innen tekstil. utplassering av m;~skiner hjemme hos arbeidstaker forekommer i fle: tilfelle. En relativt betydelig bedrift innen sin bransj e (b~ utstyr) har "divisjonalisert seg " gjennom denne arbeidsordningen , som i neste omgang har fØrt tll at disse arbeidstakerne er blitt selvstendige bedrifter som virker SOlO nnderleverandører til "mod er bedriften" (Jevnaker og Mjøs: Samarbeid i OsterØyindustrien, IØI 1978) .

Hvordan oppsto disse tilpasnings formene? Hva betyr f . eks. det lokale industrimiljØ for framv ek av slike ordninger? Hvi l ke virk-

ninger har ordningene for bedrifte n og de ansatte?

VIDERE FORSKNING Disse forholdene vil kunne undersØkes nærmer e i et delprosjekt om "Fleksibl e arb e ids o rdninger i industri e n" s o m e r for e slått i IØI's pro gram for 1979. En vil b e nytt e Oste røyund er søke lsen til å skape e n først e innsikt i forhold som gjelder arbeids o rdninger, arbe idsm i ljø og arbe idsma rk e dstilpasnin g i små o g me llomstore indust r i b e drift e r Oq i lokal industr i mi ljøsamme nh e ng . Oppmerksomh e t e n vil særlig bli rette t mot "v e ks e lbrukarb eid skraft" (g rupp e r som v e ksl e r me l l om å ut før e fl e r e ty pe r arbei d) og spe si e lt kvi n n e lige a rb ei dstak e re.

De l pro sj e kt e t vil fo r midl e konk r e t e l ø s ni n ger/tilpasni n gs strategie r som s y n es å vær e vi rks omme p å Osterø y og som kan dan n e p rinsipi el l e modell er som kan overføres t i l andr e næri ngs miljØe r .

Avslutningsvis vil vi påpeke at større fleksibilitet i arbeidet kan være til fordel for alle arbeidstakergrupper. Tidligere leder for N.A.F., Kaare N. Selvig, formulerte dette slik på N.A.F.'s nylig avholdte kvinnekonferanse: "Slike ordninger har kanskje en spesiell betydning for kvinner.

I virkeligheten tror jeg vi her står overfor en mer alminnelig utviklingstendens i retning av ! gi den enkelte større valgmuligheter." (Arbeidsgiveren nr. 18, 19.11.78) (Vår understrekning). på grunn av reiseavstand og vanskelige kommunikasjoner, yrkeskombinasjon e r, aktivitet utenfor arbeidslivet m.v. synes de~ å være et utbredt o g Øke nge Ønske om større fleksib i lite t og Økte tilbu o m delt i dsarbeid o gs å for yrk e s akt i v e ( s e f . eks. St.me ld . nr . 14, 1977-78, s. 25).

Kans k je viser de t seg at små be d r iftene har en ·smådrifts f ordel" når d et gj elder å bryne seg mot disse u t for dr ingene om s tørre flek s ib i litet i arbeidet?

BETYDNING De lpros j e kt e t må sees i sammenheng me d prior ite rte målsetti ng e r i Lang tids pro gramme t 1978-81 h vor Regjeri n ge n sier at den vil stimu lere til Økt bruk a v bl.a . fleksible a rb eidstidsavtaler. I forb i nd e lse med dette e r d e t nedsat t et of f e ntli g u tval g f o r å utr e de bl.a: de Økonomiske , syssels~tt ings ' mess l g e , administrat iv e og s o sial e mul ighet e r for at arbeidsta k e r e ;som Ønsk e r det , i større grad skal kunne v e l ge me ll o m arbei d og f ritid.

Birgit Helene Jevnaker er s i vilØkonom (NHH 1975) med off entlig administrasjon og organisasjonskunnskap mellomfag i til legg.

Ved IndustriØkonomisk I nstitutt har hun arbeidet på Sotrapros jekte t og OSterøy-undersøkelsen under prosjekte t "Samarbeid for mindre industribedrifter · .

DUF JW JON ERIK SORUE Ved IndustriØkonomisk Institutt har en nylig avsluttet et prosjekt om små industri for e taks bruk av Distriktenes Utbyggingsfond. Hovedproblemstilling e n for unde rsØk e lsen har vært i hvilken utstrekning denne gruppen b e drifter har mottatt støtte fra DUF sammenligne t med større foretak og deres produksjonsfilialer og datterselskaper, og hvorled e s fondets virkemid ler er til passet småfo r e tak e n e s spesiell e b e hov. Småfore tak er avgrenset til å omfatte industribedrift e r me d und e r 20 sys sels atte og lokale eierintere sser. Undersøkels e n bygge r p å et mat e r i al e om Distriktenes Utbyggi ngsfonds virksomh e t i Te l e mark fylk e i pe rioden 1970 t.o.m. 1975. Prosjektet inngår som e n de l av hovedprosjektet "Samarbeid for mindre industribe drifter."

Småfor e t a k e nes bruk av Distrikt e nes Utbyggingsfond e r både avh e ngig av at DUF-virk e midlene har et innhold som er tilpasset småfo r e tak e n e s b eho v og 3V at utbyggingsfond e ts organer forvalt er virkemidl e n e på e n måte som gjør at denn e bedriftsgruppen har evne til å nyttiggjØr e s e g tilbud et.

SMAFORETAK UNDERREPRESENTERT BLANT DUF-BRUKERE Av i alt 331 industribedrifte r som var i virksomhet i 1975 i de 15 utbyggingskommunen e i Telemark, har 38% mottatt tils agn om støtt e fra DUF i den undersøkte 6-årsperioden. Småforetakene er betydelig underrepr e sentert i brukergruppen. Andelen småforetak som har fått tilsagn om støtte fra DUF er 27% sammenlignet med 64% for den resterende gruppe av bedrifter. Andelen er spesielt lav for småforetak med under 10 sysselsatte. 23% av bedrift e ne i denne gruppen har g j ort bruk av fondets virkemidler ' sammenligne t med 57% av småfo r e t a k e n e me d 10-19 sys s e lsatte . ~~NG L ENDE

IN FO ~ S J O N:

T i lsagn om støtte fra Distriktenes Utbyggingsfond forutsetter at b e driftene har fremmet en søknad. Det er derfor naturlig å

se nærmer e på småforetak e n e s e vnE til å skaffe seg informasj o n o m utbygging sfond e ts virk e midl e r og deres evne til å fremme sine interesser i form aven skr i ttli< sØknad . Undersøkelsen omfa t t e r b l a. intervjue r me d 6 0 bedri f tsl e dere fra ulike typer bedrifte r .

Halvparten av disse bedrift e n e har ikke sØkt om DUF-m i dl e r i den aktuel le periode n . Grup pen ikke-sØkere består av 22 småfo r e ' tak og 7 andre bedrifte r. De t e r slAende kontrast e r me d h ensyn ti . hvilken kjennskap b e drift ene h a r til utbyggingsfondet. En t r e dj e -

I

Jon Erik sørlie er s i vilØkonom (NHH 1974) og can:L{XJlit. med 00vedfag i offentlig administrasjon og organisasjonskunnskap (UiB 1978) Han er ansatt ved IØI siden august 1976, hvor han har arbeidet på prosjekte t "Samarbeid f o r mindre industribedrifter" med ansvar for et delprosjekt om småfo retaks bruk av DUF , m.v .

d el av småforetakene kjenner overhod e t ikke til hvilke virkemidler DUF forvalter, mens resten av små foretakene har mangelfull informasjon om de finansieringsmulighe tene fondet representerer.

De 7 a ndre bedriftene er alle relativt godt orientert om de enkelte DUF-virkemidlene.

Mangle nde informasjon blant småforetakslederne gir seg også uts lag i bedriftsledernes vurdering av sjansene til å få innvilget en eve ntuell søknad til DUF. Bare 27 % av lederne i småforetakene hadde tro på et positivt svar på en eve ntuell sØknad til fondet s ammen lignet med 86 % av lederne i andre bedrifter. 4 av småforetaksl ederne mener kategorisk at det i kke ha r noen hensikt å SØke, mens hele 55% av denne gruppen bedrifts l edere er usikre på om fondet vil støtte bedrifter av deres type.

FØlgende utsagn gir et bilde av begrunne lsene hos de små foretakslederne som har liten tro på at DUF vil støtte deres bedrift: - "ikke i denne bransjen, små sagbruk er forhåndsdømt".

- "ny ttelØst så lenge en ikke ha r folk ansatt."

- "DU F ikke for småbedrifter, nødve ndig med budsjetter og planer som vi med folkeskolen ikke er i stand til å lage". "ny tter i.kke å komme med en SØknad om 50.000, da ville en bare bli ledd av".

- "Bedrifter som flytter til kommunen får all mulig støtte men vi som allerede er her, er det ikke så farlig med".

- "har inntrykk av at en må ha sto re tall på papiret for

at DUF skal reagere".

FØlgende eksempel illustrerer at informasjon om DUF er vanskelig tilgjengelig for småforetak.

En småforetaksleder i Vest-Telemark kunne fortelle at han da han skulle skrive en søknad til fondet, hadde lånt et eksemplar av DUF-brosjyren "Rettleiing for SØkere" av kontorsjefen i kommunen. Eksemplaret var pent innbundet i plast og måtte leveres tilbake etter meget kort tid.

Såvidt bedriftslederen visste fantes det ikke andre eksemplarer av brosjyren i kommunen.

KRAV TIL SØKER: I en DUF-sØknad forventes bedriften å fremlegge sine investeringsplaner med detaljert kostnadsoverslag og analyse av markedsutsikter, samt å , redegjØre for sysselsettingseffekt, endring i produksjonsvolum, kapitalbehov og finansieringsplan. Disse krave ne til en sØknad kan stilles opp mot informasjon om små foretaks bruk av budsjetter og skriftlige planer. Av de 37 intervjuede småforetakene i Telemark er d~t kun 4 bedrifter som gj~r bruk av skriftlige planer med en tidshorisont utover et år.

UndersØkelsen viser at småforetakslederne må gå til personer utenfor bedriften for å få hjelp med å utarbeide SØknaden, mens andre. be-

drifter stort sett utarbeide r søknaden på egenhånd . 20% av sm~ fore ­ ta k en e utarbei det søknaden pa egen hånd s ammenljgnet med nærme r e 90 % av d e andr e bedr ifte ne.

STØTTE TIL IN VESTER IN GER I REALKAPITAL: Fo nd e ts virkemidler e r ut e lukk e nd e av f inans iell karakter. Det d r eier seg om lån, garanti f or l å n e ll e r uli ke forme r for tilskudd. Und e rf o rst åt t finn e r vi her en antag e lsE om at kapital e r k~apph e tsfakt o r e n ved e tabl e rin gen av industriarbeidsplass e r i utbyggingsområd er e ll e r at industrivirksomhet i disse områdene bedriftsøkonomisk s e tt er mindre lønnsomt enn tilsvarend e virksomhet i mer s e ntral e strØk 00 at det sål ede s er nØdv e ndig m~ d en "kompe nsasjon" e ll e r et "lokkemiddel" i form av tilskudd og billige lån.

En alternativ modell for etablering av industriarbeidsplass e r vil være å formholde innsatsfaktoren "l ede lse" som knapph e tsfaktor og bruke veiledning i Økonomisk/administrat ive spØrsmål og tilskudd til bruk av e kstern kompetans e som virk e midl er .

Distriktenes utbyggingsfond forutsetter ve d å l egge e ns idig vekt på virkemidler f o r investe r i ng e r i r ealkapital at e n bedrift b e sitt e r den n ødve ndige admini stra tive k a pasite t. De tte innebær e r at stor e og vele tablerte o r gani sasjoner komme r i e n p riviUgert stilling.

VIRKEMIDLENE TILPASSET " KNOPPSKYT ING": I fØr e seg ne n e for DUF fremheves flere av virkemidlene som dir e kt e stimulans til omloka l iseri n g av industrivirksomh e t. Det he t e r bl. a . a t foruts etnin gene f or bruk av investe r ingsti lskudd e r at d et kal påvi rk e lokaliseringen og ikk e bare tjene som e n ge n e r e ll subsidieri ng.

Små industriforetak e r som reg e l f ora nkret i e t l oka ls amfunn, og nå r det e r tale om utvid e ls e r, skjer det som reg e l i tilknytn i ng til e ks isterend e anlegg. Nye t a bl e ring av små f oretak bygg e r s om o ft e st på eie r en s kj e nnskap t i l et loka lt mark ed el l e r på r es surser knyttet til lokalmiljØet .

Småforetaksledere s tarter opp i d e t miljØet de kj e nn er . Hv i s i nvesteringstilskuddet skal virke avgjørende inn på realiseringen av et småbedriftsprosjekt, må d et bety at b e driften ikk e makter å gj e nnomfØre inve steringe n e ~t e n støtte fra fondet. For å oppna maksimalt tilskudd må småfo r etak derfor argumentere me d e n vanskelig f i nansiell situasj o n, mens de for bedrifter som vurderer flytting e ller knoppskyting, er tilstrekk e l ig å påpe ke at de har alternative lokaliseringsmuli g heter og at det mest nærligge nde e r å ut vi de i tilknytn ing ti l e ksisterende v irksomhe t.

AVSLUTNING: Unde rsøkelsen i Te lemark vis er at småforetakene er betydelig forts. s. 30

9

lE r NBR marxpist?

AV ROAR ØRUNBORG Fr 3 tid ti l an nen cjø re s de t fo rsø k r& ~ f~ j ca n ~ debatt om hvordan deL ~n de rv ises på NHH. Vi veL alle hva SOffi bli r r e s ul tatet av sl i ke for s øk .

Je r h&pe r de rfor at e n de ba tt om hva ll et unde r vises i v il ha s tørre l i VS: !Ir af t.

J eg t a r det for r itt a t ~ n av m&l s ett i ngene ~ed und e r v i s nin ge n e r å br inge fage ne (te or ie ne) i kontakt ~ ed de n øk onomi s ke virkeli ghet som offi[i r oss . En v i k t ig mo t i ve r e nd e fakto r i lær e fra sessen er at en pa denne måten fa r a ns ku e l iggjo rt t e or ienes hensik t smessighet .

1va e r så hensikten med øk on omi ske teo ri e r (som t r oss a l t utgjø r en ve sentlic de l av det vi s kal l ær e ) ? "ensik t e n med t.; o r i.e r e r å k unne pr edike re vi r knince n av vå r e ha ndlin -

ger . En vesentlig egenskap ved er teo r i er derfor at den gir en ko r rel virkelighetsbeskrivelse , skjønt kr~ vet til teorienes anvendelighet oft( reduserer dem til forenklede abstrru sjoner av virkeligheten . Hvilke tee rier som g ir den rikt 1ge virkel i l hetsbeskrivelse e r derfor ikke muli i Det vil alltid være å svare pa. snakk om mer eller mindre rikti ge teorier som har til hensikt å beskr: ve bare en del av virkeli ghet e n.

KRISE? Økonomer er ikke så rent sjelden ue · nige seg imellom om hva som er del rikti g (st)e beskrivelse av virkeli g· he ten . Og sa nar det g jelder a for· klare årsakene til og veien ut a v d. pågaende økonomiske krise (om økon o· men e i det hel e t att er villi ge ti : å kalle de t for noe annet e nn e n sp· s i e ll type konjunkturnedgang , st a g· flasjon) synes det a herske stor u e: ni ghe t, kansk j e vi skulle dris te os , ti l a s i ta f a t t het, b l ant økonomene I fø l ge det vi lær e r i pensum ~ er veien ut aven øko nomisk k r ise a ve ge e t sett av vi rkemidl e r og malset t i nger utif r a de økonomiske styrin g. mode lle r som er utvikl et . Det er ve rken bevi st e l le r mo toevist at ak· ti vite ten i det økonomiske system pa denn.e må t en k a n j usteres ~pp o, ne d me d f orsk je lli ge vi r kemidl e r ute n at s ystemet so m s ådan ( over t få r an dre ege nskape r mhp r egul erbar· het og s ty r bar het . Men det t e e r ve egentlig en forutsetning i de model · le r s om brukes av kapitalistiske øk no rne r. Marxistiske økonomer he v der på s i n side nettopp a t det kapitalis ti ske økon omiske sys tem vil utvik le s eg gje nno m " kr ise r" sliK at sy s temets funksjo ne ll e ege nsk ape r endres.

10

Ro ar Br u n bo r g .

S iv i li n ge ni Ør NTH (kj e mi l inj en ) 1 9 73 .

S i v il Økonom NHH 1 9 78 . P . t . lær e r i h a nde l s fa g ve d f a na Yrk e ssk o l e .

J e g fø l e r meg på l a ng t nær kompetent t i l il ko mme nær me r e Inn på hvo rd an ma rx i ste r an a l y s e r e r det ka pital istIske økonomi s ke s ys te m og k r i se f e n? menen e i særdele shet , noe s li kt vII d e ~ he ller i kke være plass t i l i en art I kk e l s om det t e , men jeg vi l ne vn e et pa r e l e men t e r f r a marxist is~ an al yse so m, s å vi d t j e g kan fors ~a e r r elevan te også f o r kapit alistIske øko nom e r i de r e s a na lys e av dagens økon o mi s ke s itu as j on .

KAPITALAKKUMULASJON Se ntra l t i de n ma r xistiske a nal ys e av det kapit a l i stiske økon omiske s y or s t em stå r be g r e pene pr ofit t ra t e kapi t al akkumul a s jon , s o m Ha rx fo r s il vidt ha r felle s me d økon om e r som A. Smith o ~ Ri card o . De vil de rf o r på in gen mate vi r ke so m fr emm e de l e me n te r i det pe ns um s om aller e de und e rv ises .

At profi t t r at en s f all er de n s en t ra le fakt o r som s t y r e r det ka p i tali s t isl,e sy s te m på ve ie n mo t krisen e r en o mdisku t e r t hy potese s e l v b l ~n t m a r xi ~ ­ t e r. Men e n di sk us jo n på det r en t vIte ns kap s t eo r et i s ke plan bl an t disRe ( j mf disk us jo nen me l lom El s te r oG Skjervhei m i Da gb l ad et fo r et pa r uke r s i d e n ~, behøv e r ikke væ r e t il hi nder for at te or i e n ka n ha i nte r es s e fo r s t ud . NHH s o m e n de l a v hans ku nn skap o m marxisme . Teo ri ene s t år fo r tsa t t s e nt r a lt hos de fle ste ma rxi s t iske øko nome r. At det ka n vær e i ntere s sant å se nær mere på be g repe t 1,

l'

s j on skull e vær e i nn l ys e nde . Be drl te ne se r in ve s t e r in ge r i ny te k nol . e i fo r å s pa r e a r beidsk r af t som e t av de vi k ti~s te vi r kem idl e r i ko n_ r an s en . s å le ng e ka p jlal ak k umul a s~ ne n k l a rer å s ka pe f lere a rbe i ds pl. se r enn de n r as j ona l i s e r er ve kk vil v i i kk e få sy ss e lsettin g sp r o bl em e ~ Man ge men e r a t den a ktue ll e s y s s e~ se tti ng s pro ble matikk net t o p s kyl del den økte kap i t a l int e nsite t i p r o d~ s j on en .

Ma r x ha r f o rø v r i g bar e l ag t e t ~ r ]a ~ f o r en a na ly s e a v det ka pital ti ske sys le me t. De t f tnnes uli ke C fa t nin Gc r ocså blant marx i s t e r ~ hvor da n r'1 a rx ' a nal y s e r e dskap s kal an ve nd es . Nå r det r; je l de r de t akt\ c] l e " k ri se fen o me n" gå r mye a v uenighete n på i hvil ke n [ rad ma n s kal 1e[ (;e ve l,l på uH ke fo r k l a ri n ~ sv arl ah l e , s J so m st at e ns r ecul e r e nde r~ le , rn on o polis e r i ngsg r ad el l e r d~ f a l l e nde pr o f itt r ate . De t er he l i l,k e s ikk e r t s li k noen av marxist

11

tudiet av fattige og rike land:

o ULIKE PERSPEKTIV

· EN KONKRETISERING Av KARL PEDERSEN

Denn e artikke l en er ment som en utdyping og en konkretisering av et innI eg jeg skrev i forrige nummer av K7. Jeg argumenterte der for at det kan være f ordelak tig å dele de forskjellige teoriene om nasjoners rikdom og fattig dom i to: Den strukturelle skolen som betoner konfliktene i forholdet mel l om rike og fattige land, og den deskriptive skolen som representerer et mer harmoni - preget syn.

Jeg ha r valgt å i:o nkretisere disse abstrakte begrepene gjennom en presenta sjon av to forfattere, som naturlig hØrer hjemme i, og har vært (og er) bl ant de mest toneangivende innen hver sin av de to skolene.

Som rep resentant for den deskripti ve sko len har jeg valgt w.w.

Rostow, professor i Økonomisk historie og rådgiver for bl.a. presi dent Kennedy i sin tid.

Som rep resentant for den struktur el le skolen har jeg valgt S. Am in, professor i Økonomi og l eder for FN's institutt for utvikli ng og planlegging i Dakar.

Je g skal her kort presentere hva j eg oppfatter som hovedtrekkene · i disse to forfatternes teorier.

Framstillingen må nØdvendigvis li over flatisk og kategorisk, ærmcst karikaturmes sig. Jeg ser eller ikke bort fra at andre kan ha andre oppfatninger om hva som e r hovedtrekkene.

w.w.

Rostow

Rostow åpner boken sin "The stages of economic growth" fra 1960 med fØlgende utsagn: "Denne bok framlegger en Økonomisk historikers måte å generalisere den moderne histories utvikling på. General· iseri en tar form av et sett utviklingsstadier". Han spesifiserer fe m slike stadier og sier videre: "Man kan karakterisere ~ samfunn som i Økonomisk hen-

seende hØrende til en av de fem fØlgende kategoriene: det tradisjonelle samfunn, forstadiet for gjennombruddet, gjennombruddet ("take-off"), utviklingen mot modenhet :.' g masseforbrukets epoke".

FØr jeg ser nærmere på hva som iflg. Rostow særpreger hvert enkelt av disse fem stadiene, vil jeg påpeke at dette betyr at ~ lle land i prinsippet gjennomløper den sar.ur,e utviklingsprosessen, selv om Rostow tillater individuelle variasjoner. DVE. at i prinsippet står de fat tige landene i dag overfor de samme problemene som de rike landene sto overfor i de tidligere stadiene av sin utvikling.

Fem stadier Stad. I. Det tr ~~ isjonelle saærunc Kjennetegnet av enkel teknologi og følgelig lav produktivitet.

Stad. Il. FO " stadiet for gjennombruddet: I d e tte stadiet omdannes det tradisjonelle samfunnet slik at det kan utnytte den mest moderne teknologien som foreligger på det aktuelle tidspunktet. En av de mange forutsetningene for det er at kapital konsentreres i hendene på folk som er interessert i å utnytte denne moderne teknologien kommersielt. I En~land vokste disse forutsetningene fram av seg selv. I de fleste andre land har påvirkning fra mer framskredne land hatt større eller mindre innflytelse i skapingen av forutsetningene for gjennombruddet.

Stad. Ill. Selve gjennombruddet: I dette stadiet får de krefter som trekker mot modernisering og Økonomisk utvikling, og som i stad. I kun har skapt enklaver av moderne aktivitet, dominere!lde innflytelse på samfunnsutviklingen. Det bygges opp en Økonomisk struktur som skaper en selvvedlikeholdende vekst- og utviklingsprosess. FØlgende tre innbyrdes avhengige betingelser må være oppfylt iflg. Rostow: l) En stigning i de produktive investeringe n e fra 5 e ller mindre til over 10 % a v nasjonalinnte kt e n.

2) Utvikling av e n e ll e r fl e re b e tydelige industrielle sektore r i hurtig Økonomisk ekspansjon.

3) Tilstedeværelse eller en hurtig oppbygging aven politisk, sosial og industriell ramme, som utnytter impulsene til ekspansjon i den moderne sektoren og de potensielle ytre effektivitetsvirkninger av gjennombruddet og som gir den økonomiske utviklingen en konstant karakter. Denne betingelsen impliserer en betydelig evne til å mobilisere kapital fra hjemlige kilder (i tillegg til evt. kapitalimport) .

Stad IV. Utviklingen mot modenhet: I dette stadiet spres den moderne teknologien til hele Økonomi e n samtidig som Økonomien differensieres og får "flere bein I st! på enn de (få) førende sektorene i forrige stadium. Denne differensieringen foregår på en slik måte at økonomien utgjør en integrert helhet.

Stad. V. Masseforbrukets epoke: Denne epoken kjennetegnes av hØY realinntekt pr. innbygger og fØlgelig hØyt konsum.De fØrende sektorene i Økonomien er de som' produserer varige forbruksgoder og tjenester .

Rostow spekulerer også litt over om det følger et stadium etter Stad. V, men j e g skal ikke komme inn på det her.

Kritikk

De n ne teori e n e r bl i tt kritis e rt a v f l e re grunn e r . Se f.eks.

Ku z ne ts: "Notes on the take-off" i Ro s tow (red. ): "The economics o f tak e -off into sustained growth"

fra 1965, Baran og Hobsbawn "The stages of economic growth" Ky klos 1961, 0sterrud: "Utv kli ngsteori og historisk endring" 19 78 kap. 2. Vi skal her imidle rtid kun se på den typen kri tikk som har å gjøre med Rosto w's behandling av forholdet mell om land, da spesielt forhold et mel lom de land som i dag er rike og de land som i dag er f attige .

Som n e v nt h evde r Rostow på dette punktet at kontakt me llom et tilb ak e liggende land og e t langt framskr e dent land, vil bidra til å s kape forutsetning e ne for gj ennombruddet i det tilbakeliggende landet, selv om han innrømmer at visse former for kontakt (f. e k s. kolonisering) også kan ha v i sse uh e ldige konsekvens er .

Dvs . alt i alt vil kontakten allt id være en udelt ford e l for de t ti lbakel igge nd e landet .

Ti lhenger ne av den strukturelle skole n h ar kritisert dette syns punkt et på følgende måte: I et histo r is k perspektiv har kontakten mellom de i dag rik e land og de i dag fattige land vært ave n slik karakter at den ikke ha r skapt forutset'.li ng ene forgje nnombruddet over i en selvved likeholde nde ve kstprosess i de f attige landene . De n har tve rt i mot blokkert mulighetene for å få i g an~ e n slik vekstp roses s.

Rostow's stadieteori er kanskje en brukbar beskrivelse av denne prosessen? Men samtidig har den skapt underutvikling av de i dag fattige land. Underutviklingen gir uttrykk for den ovenfor nevnte blokkeringen. Det betyr at d e n situasjon de fattige land b e finn e r seg i i dag, er kvalitativ t forskjellig fra den situasjonen de rike land befant seg i fØr de kom i gang med sin mod er nis e ring.

Utvi k ling og underutvikl ing er sål e des to kvalitativt forskjellige pros e sser, men samtidig er det iflg. d e strukturelt orien ter te teoretikerne viktig å påpeke a disse to prosessene er gjensidig avhengige. Siden de i dag fattige land har vært (og er) strukturelt unde rlagt de rike landene, så betyr det at underutv iklingsprosessens karakter er beste mt av utviklingens kara kter , dog ikke entydig b estemt, for den avhenger også av de spesielle inte rne forholdene som opprinnelig preget de forskjellige fattige landene på de t tidspunkt de ble underlagt d e i dag rike landene.

s. Amin

Amin er som nevnt en av de mest tone an give nde innenfor det vi har kalt den strukturelle skolen.

Hans forfatt er skap er meget omfatt ende . J eq baserer meg på føl gende: " L'acc umulat ion a l'echell e mondiale" fra 1970 og Me r konkret: Hvi s vi betrakter Ro stow ' s tr a disj o nelle samfunn "Le devel oppemen t inegal" fra 197 : som noe " opp rinn e lig", dvs . uut(8i ss e bØkene f inne s etterh vert vi kle t, så viser historien a-t-oversatt til mange forskjellige verde nsøkonomien har skapt utspråk), samt "Underutveckling och ..;; V;;;i=k;;l;;:i::n=g::....:f::.o.:r.-:d:e:....:i--=d:.:a::g:....:r:..:i~k..::e~l:.:a:n:.:.d:.:._ _ _ _---.:.b=-e=r::.o~a:.:.n:..:d::..:e=--.:.i dag" i Zeni t nr. 30.

del rikes verd

~ føttig~s--"erd

"'- ~~~ ' ~~~2~ .-

p -

-- '--.-- -

"

-- ,

",-'

Je g skal kort skissere hvordan Amin fra ms tiller utviklingspros e ssen i de i dag rik e land (som han kaller sentrums land) og und erut viklingspros e ssen i de i dag fattig e land (som han kall e r p e riferiland) og samme nhengen me llom disse. Samtidig skal jeg skissere hvorfor Amin men e r und e rutviklingen blokkerer for utvikling over i en selvvedlikeholde nd e vekstpro s ess. Framstillinge n kan bar e bli skiss e me ssig. Spe si e lt kommer j eg ikke til å gå inn på spørsmål som har me d drivkreft e ne bak utviklingen/und erutv ikl i ngen å gjør e .

Amin diskut ere r til f o rskjell fra Rostow diss e spørs mål e ne nokså grundig.

Amin h evder a t d e n moderne verdensØkonomi e ns f ra mvekst kan b e skrives v e d hj e lp av fir e stad ier.

Samtidig disk u ler~ r han hva som karakteris e r e r t i den fØr denne framv e kst e n.

Stad. I: Den førkapitalis t iske e poke (~ 1 500).

St ad . Il: Ha ndelskap ital i sme ns e l. me rkantilisme ns e poke (1500 1800): Dett e st~ di e t kj e nnete gnes aven utstr J kt handel (e l. plyndring?) mell om Europa og r e ste n av ve rden. Denne handelen fØrer til en massiv ove rfØring av riku oLl fra periferi landene til Europa. Kapital er iflg. Rostow en viktig forut-

setning for gjennombruddet. Dvs. denne handelen bidrar til å skape e n av forutsetningene for gjennom brudde t i Europa, samtidig som den bidrar til å fjern e e n a v forutsetningene fra pe riferien .

St ad . Ill : Kon k urrans ekapita l ismen (1800 - 1880): De t er i de nne pe rioden gjennombruddet (den industri elle revolusjon) finn e r sted i de viktigste s e ntrums l andene. De tt skaper en ny internasjonal arb e ids de ling hvo r s e nt rumsl anden e ek sportere r lette industrivare r til pe rif e rilanden e samtidig som d e importerer råvarer (jordbruksprodukter og min e raler), noe som bjdrar til å fremme und e rutviklingsprosess e n i periferien av følg e nde grun n e r: - Ko nkurr ansen fra bil l ige e urope is ke industrivarer tar raskt arbeidet fra d e fl es te håndverke rn e .

- De som i periferien tjen e r på de int e rnasjonale arbeidsdelingen, og som sål ede s kunn e h a bidratt til investe ring e r i i ndustrivirkso mh e t , er ofte jordeie re som bruk e r e n stor de l a v inntekt e n e sin e til luksusforbruk.

Samtidig er konkurrans e n fra Eur opa e n e ff e ktiv hindring f o r a , d e som tross alt e r interesse rt i å inve stere i i ndustrivirksomh e t, kan gjør e d e t. De t e r fØlgeli g me r innbyd end e å satse pe ngen e i ha nd e lsvirks o mh e t.

Alt i alt før e r d e nn e i nt e rnasjonale arbeidsd e l ingen t il a t det i per if e riland e ne blir ød e lagt flere a rb eids pla sse r e nn d e t blir skapt (i mots e tn i ng til s e ntrur..slandene De arbeidsledige blir tvunget til enten å sats e på å finne et levebrød i et allerede overbefolket

Sentrum · periferi

l a ndbruk eller i e n raskt voksende se rvice -s e ktor. Det er her vi finne r grunnlaget for den relative ove rbefolkning som preger mange av periferilandene den dag i dag .

Stad . IV: Non o po l e ne s og impe ri alisme n s e poke (1880 ~ ) : De tte stadi e t d e kker Rostow's st adiu m I V og V, utviklinge n mot mo d e nhet og mass e forbrukets e po ke i s e ntrumslanden e , basert på e n di f f e r e nsi e ring av øko nomi e n på e n måte som utgjør e n int e g re r t h e lh e t og på r ea llØ nn ~ ­ øk n i nger. De t som iflg . Amin k je nn e tegn e r dette stadiet til f o rskj e ll fr a d e t forrig e , er kapita l e k spor t e n fra s e ntrums l a nd e ne til pe rif e r i e n i form av p ri va t e i nv e st e ring er . F, r 1945 i nve ste r e s d e nn e ka p ital e n på e n måt e som utdyper d e n internasjona l e arb e idsde linge n e tabl e rt i f o r r ig e stadium, nemlig stort s e tt i r åsto ffut vi n ni n g : gruvedr ift og eksport jordbruk. Dvs . d e n industrialis e ringen og diff er e nsie ring en av økonomien som skjer i s e ntrum , finner ikke sted i pe riferien. Ette r 194 5 skjer det imidlertid e tterh ve rt e n viss d iffe r ensie ring, id e t d e n ut en l andske kapital e n (sammen me d e n del inne nland sk kapital) e tt e rhve rt f i nn e r vegen i nn i l e tt industrivareproduksjon, fØr st b a se rt på importsubstitusjon av v a r e r for ove rklass e n, s e ner e o gs å d e lvis bas ert på ut e nla nds ke mark e d er . Kap i talvare se kto r e n mangl e r l e ng e fullste ndig , me n i d e sen e r e år e ne ha r d e t også oppstått en viss k a pi talvare produk s jon i no e n p e r i f e ril a nd.

Bety r dett e at periferilanden e er i ferd me d å industrialiseres på samme måte som s entrUiolslandene slik Rostow hevder? Svaret er nei ifl g . Amin. FØr jeg skissere r be g runn e lsen hans, e r d et nØdvendig å gi en kort presentasjon av strukturen i et sentrums lands hhv. periferilands økonomiske syste m, slik denne manifesterer seg i dag. Amin me ner at et Økonomisk syste m kan deles i fir e sektorer: Kapitalvaresektoren, luksuskonsumvares ektoren, massekonsumvar e sektoren og eksportsektor e n, og at samme nheng e n mellom disse sektorene er forskjellig i sentrums - og perif e ril a nd.

Sentrumslandene p r eges av e t sel v · s e ntr e rt Øko nomisk system.

Selvsentre rt betyr i d e nne forbin delse at det utvikl e r seg som en differensiert , men integrert h e lhet, og at ut vi klinge n e r base rt på det Øko nomisk e syste mets egen indr e dynam i kk. Dvs . det e r ikke und e rlagt (i alle fall ikke sæ"rli c sterke) krav fr a andre land; ut- viklingen e r e n i nnadr e tt e t selvvedlikeholdende prosess . Ne r spe sielt h evder Amin at d e domin e re nde sektorene i et slikt s~lv ­ s e ntr e rt Økonomisk system er kap i talvaresektore n o g massefcirbruks vares e ktor en . Det eksisterer en intim samme nh e ng me ll o m disse to sektore n e . Eksport- og luksusforbruksvar es e kto r en oppstår etterhv e rt som e n naturlig d e l av d e tt e syste me t. Forholdet til utlandet er her bestemt av den indre dynamikk e n i systemet og e r på ingen måte avgjØrende for hvordan utviklingen skal arte s eg.

Et p e rifert økonomisk sy stem funger e r ganske ann e rledes . De n h i storiske bakgrunn en f o r d e t s fram ve kst s kiss e rt e vi ovenfor i f o rbin d e ls e me d framstilling e n av Amin's stadieteori . Nod er ne Øko nomisk virksomhet komme r der ikk e fØrst og fr e mst i stand som fØlge av initiativ f ra lande t s e l v , me n som følg e av et t e rspØrs e l og init i a tiv fra s e ntrumsland. Det skape r

16

da e n e kspo rt o ri e nt e rt, dvs. utadr e tt e t økono misk struktur, h vor den dominer e nd e s e kt o ren e r e ksports e ktor e n. De n ne e r nært knytt e t til (og d e rme d a v h e ngi g a v ) s e nt e r e t. Kop l i ng s e f fe kt en e til de andr e s e kto r e n e i Øk onomien e r s må .

De t o p pst år riktig no k e n v i s s luksusva r e pro duksj o n og evt. e n l ite n k a p italva r ep ro duks jon b und et til e k s p o r ts e kto r e n,me n d e n på man g e måt e r v ik t ig st e s e kto r e n i e t s e l v s e ntr e rt Økono misk syst e m, n e ml i g ma s s efo rbruksvares e ktor e n, utebli r. De t s k y ld e s først og fr e mst d et l a v e lØnnsnivå e t, s o m igj e n skyl des d e n uh e ldige sos i a l e struk tur e n s k ap t a v s e ntrums land e n e s in ntr e n ge n i p e rif e riland e n e . De so m tj e n e r på d en n e produksjon e n / h a nd e l e n, e r e n lite n ove rkl a s se , o g d e r e s e t te rspørs e l r e t te r s eg sto rt s e tt e tt e r luksu svar e r. Fo rskj e ll e n me ll o m e t s elvs e ntr e rt og e t p e rif er t Øko nomisk sy st e m k an illu s tr e r es sl i k: Avgjør e nd e koplin g i e n s e lvs e ntr e r t øk o nomi r-IASSErO R8H UK

EKSPO RT

t

KAP ITALVA RER

L UKS US FO RB RUK

Av r jøre nd e Jo_o pl ing i en p e rif c e Økonomi

J ___

De t er s å vidt jeg forstår Amin ' s at e t t e rspØ r s e l e n e tt e r mass e f orb ru k s va r e r i kk e k a n bl i h ovedt~se

gå ove r t i l å bli e n se l v s e ntr e rt Økono mi, h vor s om nev nt d e n viktigst e kopling e n e r me llom massef o rbr ukss e kto r e n og k ap ital v ares e kt o r e n, ut e n a t d e t skj e r drasti sk e e n dring e r i r e l a s jone ne me ll om ri k e og f a tti g e l a n d .

Den diff e r e nsi er i ng e n som e t t e rh v e rt o pp stå r i d e t p e rif e r e ø ko no mis k e s ys t emet , dan n e r inge n integ r e rt he lhe t på s a~ne måt e n s o m i e t s e nt ru ms l a nd , i d e t som n evnt massefo r bruksvar e s e ktor e n man gl er . Ars a k en til at de l av e lønning e ne i kk e k an st i g e og sål e d e s l e gg e g runnl age t f o r mass e f o rbruk s s e kto r e n, er d e rsom j eg to lke r Am i n rik t i g , e n s e lv- , motsige ls e inne by gd i e t uta d r e tt e t pe rif e rt Øk ono misk sys t e m: De n domin e r e nd e s e kt o r e n , e ks ports e ktor e n, e r sto rt s e t t b a s e rt på ut e nlandsk kapit a l . .

De n v i k t i gs t e å rs a k e n t i l a t pri v at e ut e nland sk e bedr i ft er finn e r d e t l ønns om t å f o r e ta i n ve ste rin ge r i p e r i f e r i e n, e r d e t l ave l Ønnsn ivåe t. De t la v( lØnnsn ivåe t hindr e r o ppbyg g inge n ave n mod e rn e ma s sefc rbruk s v il r e -s e kt o r. De rs om myn dig h e t e n e i p e r i f e r i l a nde t till a t e r l Ønn s niv å e t å Øk e , så f o rs v inn e r d e ut e nla n d sk e b e drift e n e s o m de har bas e rt s i n ut v ikl i ngs str at e gi på .

Hvis vi me d ut v ikling i e t perif e r iland f or s tår ove rga n g e n fr a e t p e rif e r t ø konomisk sy s te m ti l e t se l vse n t re r t , så b ety r d e tt e at e n u tadr e tt e t u tvi kl i ng ss t r a t eg i bl o kk e r e r for utvi kl i n g e n. ~å bak g r u nn av d e tt e anb e fa l e r Ami n e t bru d d me d d e n u tad r et t e de utvik l i n g sst r a t eg i e n o g fØlg e l ig me d v e rd en sma rk ed e t, me d e n på. l'

r

'

me d sikte på en gradvis overgang til e n s e lvsentr e rt Økonomi konsen tr e rt omkring mass e forbruksva re- og kapital va res ek torenA. I dette p e rspektivet betyr d e n industria lis e ring e n som finn e r ste d i mange p e rife riland i dag, i kk e no e ann e t e nn en utdypin q a v und e r utviklingen .

De nn e ko nklusjonen e r (selvsagt ) on,strid t. Se f. e ks. øste r r-'.,d: 0tviklingst eo ri 00 h istoris k e nd r i ng " 1978, kap: 5. Vi skal h e r se nærmer e på synspunkten e t il Marc u ss e n og Tor~ s o m i "The Ivory Coast - Towards a selfce nt e red d e v e l o pme nt ? ", gjengitt i Worm (red. ): "Industrialization, d e v e l o pme n t a nd t h e d e mands for a ne w inte rn atio nal econo mic ord e r" 1978 , på e mpiri s k grunnlag argume nt e r e r for at Elfenbenskysten e r e t e k s e mpel på e t perif e riland hvor utviklingen i dag er i f e rd me d å e rstattes av tenuens er som p e k e r mo t en s e l vsentre .r t Økonomi på tross av e n utadrettet utvikli ng sstr ateg i. Arsakene til d e t er at myndigh e t e n e i landet bevisst h ar fØrt e n politikk med sikte på å få i gang e n slik overgang til en se lvs e ntr e rt økonomi, samtidi g som den inte rnasjonale Økonomisk e kris e n h a r fØrt til at de multin a sjonale s e lskape n e s vilje til å inve st e r e i pe r ife ri e n har økt ~ e tr a k te l ig . p å bakgrunn av d e tt e h ev u e r Marcus s e n og To rp a t Amin und e rv urd0r er h a ndl e frihet e n til myndigh e t e n e i e t perif e riland, s amtidig som h a n l eg g e r for stor ve kt på at av h e ng igh ete n me ll o m rik e og f a ttig e l and e r e nsidi g , dvs . ikk e gj e n sid ig.

De me n e r der f o r at d e t ikke , s om s ier , e r nØdv e ndig for e t per-

~m in

Ole;

iferiland å bryte med verdensmarkedet for å utvikle en selvsentrer1 Økonomi og således øke mulighetene for å få i gang en selvvedlikeholdende vekst og utvikling.

Elfenbenskysten må for å lykkes, gå inn på et slags kompromiss når det gjelder lønnsnivået. Det kan ikke være for hØyt, for da forsvinner de utenlandske inve storene Samtidig kan det ikk e vær e for lav' for da forsvinner grunnlaget for masseforbruksvaresektoren.

Videre er landet avhengig av gunstige forhold på verdensmarkedet for produktene sine, ellers bryter eksportsektoren sammen, noe som vi : s e tte en effektiv stopper for veksten.

Avslutning Jeg har her forsØkt å skissere vis , hovedtrekk ved teori e ne til en for fatter innenfor den deskriptive skolen og en forfatter innenfor den strukturelt orienterte skolen. Jeg har også sett litt på sammenhengene og motsetningene mellom disse og noe av kritikken som kan reises mot dem. Som påvist, så fØrer disse to teorityp e ne til forskjellige konklusjoner når d e t gjelder spørsmålet om liva slags strate gi et fattig land skal velge for å få i gang ut vi klingsprosessen. Kritikken av d e t o sk o len e p e ker imidlertid på a t d e b egge trekker vel bastant e konklusjon e r,og at tid e n kans kj e er mod e n for e t me r nyansert syn. Bety r d e t a t gr unnlag e t for mot se tning e n me llom d e m pr i f e rd med å fall e bort?

~-,-er

En utfordring til

Øø~''101dul

Av ARILD HOLT· JENSEN Ol av Bene stad : Ov e r ve kst e ll e r lik eve kt? Ind u strisamfunn e ts sammenbrudd - skisse av e t nytt likevektsamfunn. MiljØko , Osl o 1978 . 206 s.

Ol a v Be n e sta d s ny e bok "Ove r ve kst e ll e r like ve k t?" er blit t til på g run nlag a v e t seminarti l bud Bene stad ga i 1976 me ns h a n v a r ansatt på NHH . Noe n av d e studenter som d e l t ok i s eminaret ha r o gså s k r e v e t d eler av b o ka.

Boka pre s e nt ere r u t e n tvil e n alvorlig utf o rdring til tradis jonell Økonomisk tenkning. Det er målkonflikt ene mellom tradisj o ne ll Økonomis k og nyere Økologisk t e nkning s om e r utgangspunktet for boka. FØrste d e l av boka tar for s eg ut vik lingen av industr i ve kstsa mfunn e t og de r ess ursmes s ige Økologiske og sosiale kons e kve nser av d e nne utviklinge n.

Likeve ktsamfunn et , e n samfunn s mod e ll som i stor gr a d h e nte r sin e grunn l egge nd e prinsi ppe r fra den Økologiske v itens ka p, s et tes opp som alt e rnativ til v e kstsamfunn e t .

Andre halvdel en av boka skiss e r e r prinsipper for d e n Økonomi ske produksjon og struktur i likevekt samfunnet, og den strategi forfatter e n mener det er nødv e nd ig å fØlge for å ut vi kl e et sl i kt samfunn . I e t viktig sist e kapitte l gjØr han red e for hvo rf o r d e n nåværende sente r-p e rif er i-struktur e n i forhold me llo m i-land og u-lan d må avlØses aven s e lvbergings struktur hvor grunnlaget f o r utvikling lig ge r i det e nk e lt e l a nd e ller grupper av u-land . De n e ksisterende internasjonale arbeidsde ling må da e rstatt e s aven d e se n tra l isert produksjonsstruktur.

De t blir ikk e l e ng e r r åvareprise r o g b e dr e h ande l s b e tingelser som blir u-l a nd e n es h ovedkrav. Kr ave t blir sn arere å stanse råvarestrØmmen fra d e n fattig e d e len av ve rd en til den rik e f o rdi utviklingsland e ne har b e hov for dis se r e ssurs e ne se l v til nåvær e nde og fr e mtidig forbruk.

V ELSKREVET Ben estads bok e r velskreve t og gir e n klGr fr e mstil l ing av d e me st sentra l e probl e msti ll ing e r vå rt samfun n står ove rfor n å ve d i nnl e dningen til 1980-åre ne .

De t e r forøvrig velsignet å l ese e n b o k skreve t av e n akad e mik e r som e r så l e ttl e st og fri for " fr e mme dgjØrend e " språkbr uk o g uforklarte fr e mme dord. Dette g jØr at b oka bØr kunne f i nn e e n stor l eserkret s. Boka e r no k f or mye av et programskrift t i l å kunn e bli s e ntral pensumbok på univ e rsitets- og høyskol e nivå, men j e g syn e s de n bØr kunn e in ngå s o rr anb e falt l e sning , spesielt i f o rbinde ls e me d seminare r og l ignende .

Po litisk e r d et i dag inter e s s ant å konstate r e at boka ikke l e v e r e r noe e nsidig angr e p på det kapitalistisk e fri-k o nkurrans e syste m.

De t und e rstr e k es riktignok at produksjonsve kst me r e ll e r mindr , e r en b eti ng e ls e for å overleve i et fri-k onkurrans es amfunn, me n i e t lik e ve ktsamfunn må produk sjo nsutviklingen kontrolleres Bo ka kost e r kr. 27.- og k a n b es till e s fra miljØko Postboks 4725 Sofi e nb e rg OSLO 5.

)

1

I

(Illustrasjonen er fra boka.)

o g fØlgelig er det nødvend~g med kr aftige endringer av markedsøko nomien. på den annen side sie s det ganske klart at både fo rholdet til den materielle produk sjonen og forholdet til nature n gjør en marxistisk ideologi be tenkelig ut fra et Økologisk synspunkt. Marx hadde ikke syn fo r at naturen kunne ha en egenve rdi uavhengig av menneskene og at naturressursene var noen be grensende faktor for menneske l ig aktivitet. Utvikling av et glo balt likevektsamfunn krever en idealistisk, solidarisk holdning overfor de fattige i utviklingslandene, marxistene tillegger ikke idealisme noen politisk verdi. "Faren ved den marxistiske ideo logi er derfor at de n lett fØrer til en kampholdning for egne krav, som vil kunne sve kk e solidariteten med den fattig e verden", sier Be ne stad.

UKEVEKTSAMFUNN I vurderingen av de politiske mul igh e t e r for å gj e nnomfØre e t likevektsamfunn er det t yde li g at forfatt e r e n har best tro på den politiske kraft i grasrotbeve gelsene slik som "Fremtiden i våre h e nd e r", Norges Naturvernfor bund og SNM. Blant de politiske partien e gis Venstre og Senterpartiet en viss kredit, me ns SV karak te ris e res som splittet og med fl e rtall e t hengende fast i d e n tra di sjon e lle lønnskamplinja. Forfatter e n konkluder e r med at det blant de politiske partiene er vanskelig å finne virkelig konsekvent støtte for likevektspolitikk.

fig 3, Fro.-lidt" i v're he...t.r ?

Fig ~ ,

Kri~n

er. . I~'18

Personlig tror jeg, som politisk engasjert i Venstre, at dette skyldes to forhold. For det første at den politiske tenkning omkring likevektsØkonomi ennå er kommet såvidt kort at det har vært vanskelig politisk konkret å utforme handlingsprogrammene. Forhåpentligvis vil Benestads bok være en hjelp her. For det andre vil alltid politikerne i Stortinge og kommunene stå overfor det dilemma at politikk nesten ene og alene består i dagsaktuelle voteringstema som umuliggjør forslag om (og det betyr votering over) omfattende og prinsipielt n~e virkemidler som bryter med tidligere politikk og internasjonale avtaler. I politikken vil en dessverre lett miste troverdighet dersom en fremmer forslag som i utgangspunktet forutsetter et annet samfunnssystem.

Som anmelder kunne jeg godt ha trukket fram del utsagn i boka som e r diskutable eller som jeg er uenig i. Men jeg finner det lite hensiktsmessig å gjøre dette. I en bok som plØyer opp så mye ubearbeidet mark som denne, er det ikke til å unngå at det kommer diskutable og ikke helt veldokumenterte påstander. Boka skal ikke dØmmes på dette, men på den inspirasjon den kan gi for videre tenkning og for det samlede tankegods den represent e rer. Jeg vil ikke anse det for umulig at denne boka kan få samme betydning for den fagØkonomiske debatten som Ottar Brox' bok: "Hva skjer i Nord-NorgE fikk for debatten i sosiologi og samfunnsfag. Det er en viktig bok som ikke minst Økonomer og politikere bØr ta seg tid til å lese!

101- prosJe.tet: ff

ømør-IIe!d for Jnindre

industril;edriftf!r» Av BIRGER M. VIKØREN Det generelle formålet(slik det er f o rmul er t i 10I's Arbeidsprogram, 1976) er: å kartlegge omfanget og arten av e ksist erende samarbeidsordninger mellom mindre c ,C; størr p foretak i norsk industri, og erfaringer med dette.

- å klargjør e vilkår og betingelser for samarbeid , og utvikle metoder og prinsipper for organisasjon av samarbeid på ulik e områder , herunder selskapsog avtalerettslige forhold.

- å vurdere samarbeidsordning e r i r e lasjon til andre tiltak med sikte på å f orbedre de mindre foretaks situasjon og muligheter.

- å medvirk e til at forslag til samarbeidsordninger prØves i praksis, og foreta evaluering av resultat er og erfaringer me d dette".

I det følgen de beskrives oppgavene som er pl an lagt viderefØrt og gjennomfØ rt i 1979 innenfor dette "samarb ei dsprosjektet".

Mål Et overor dn e t

mål for "Samarb eidsprosjektet" er formulert i det opprinneli g e "Arb e idsprogram" (1976) f e,r 101' s aktivit e tsområde nr. 2: å klargjØre de spesielle vi lk å r som mindre b e drifter arb ei d e r under, - å identifisere ko nkr e t e pr o blemstilling e r f o r nærme r e analys e r, - å utvikle metoder, systeme r, organisasjonsformer og andre h . e l emi d l er for s ty r i fl. q Oql_ _ _

kontroll som er tilpass et de mindre for e taks behov - å analysere virkninger av industripolitiske tiltak over~ for disse f oretak ".

Interessen for d e mindre bedrifters situasjon og ut viklings muligh e ter er stor både i ind ustr iØkonomisk og distriktspolitisk sammenh e ng. Behovet for bedre innsikt i denne bedriftsgruppens spesiell e vi l kår ansees som særlig viktig.

I St.me ld. nr . 22 (1977/78) under strekes d ette behovet og konklusjon e n e r her at: "Forskningen om d e nne industrigruppens strukturproblemer vil bli styrket. IndustriØkonomisk Institutt (I0I) e r i gang med forskning uavhengig disse spørsmål". (s. 40).

Samarbeidsstimu l erende tiltak og virkemidler e r blant de virkemid ler som foreslås til forbedring av d e mi ndr e b e drifters situasjon og utviklings mulighete r.

Også i forbindelse med større industriforetak er småskalavirksomhet av inte resse. Ikke bari i forbindelse med foretak e ts underleverandØrnett men også som aktuelt omorganis e ringsalt e rnativ Divisjonaliseri ng e r e t aktu e lt b e g r e p i d e nn e samme nh e ng .

I de n s e n e r e tid e r int e r e ss e n fo produksj o nsvirks o mhet i mindr e e nh e t e r (småskalat e kno l ogi og s måskal afo rd e l e r) blitt vesentlig forst e rk e t og samtidig spredd seg fra å gjelde smA håndverkspregede industriforetak i e t distrikts_ _.JP~Q;u.J.li..tt.Ji..::SiJks.....po.e.eJ:r~SU;QUei:.lk:l.tt.l.j~,,~t;.lj""JL...a.!""""g..j~9i1oJwdiloea..

industriØkonomisk småskalavirks o mhet i internasjonal sammenheng.

Be grepet samarbeid er blitt tils v arende utvidet og fått Økende internasjonal betydning.

Som en fØlge av denne utviklingen er det naturlig at samarbeidsprosjektets omfang utvides til l) å tillate en planlagt gjennomfØring av et samnordisk prosjekt i Nordisk Ministe rråds regi, 2 ) iverksetting og evaluering av samarbeidsstimul e rende tiltak i praksis, og 3) til å studere småi ndustrisamarbeid i internasjonal (u-land) sammenheng.

Arbeidet innen prosjektområdet startet opp hØsten 1976. Meningen var den gang at prosjektet skulle strekke seg over 3 år. I 1979 vil flere av delprosjektene være inne i en avsluttende fase. En sluttr apport for de aktiviteter som har vært i gang i denne perioden vil etter planen foreligge i 1979.

Det nevnte samnordiske prosjektet e r et sentralt delprosjekt i denne sammenheng. Det vil inngå som en integrert del i samarbeidsp rosjektet.

FØ r vi påto k oss det samnordiske prosjekte t (i 1978) var planen d e n å sluttfØre samarbeidsprosj ekte t i 1978 / 79. I forbindelse me d de t samno rd i sk e e ngasj e me nt bl e di sse planene i no e n grad fo rs kjØvet. Med hensyn til de i g a n g vær ende norske delprosj e kt e ne: - e r en landsomfatte nd e und e rs Øk e lse bl an t e t r e pr e s e n t a t ivt utvalg mindre industribedrifte r i en forelØpig avslutnings (utskrivingsfase) og vil resul-

tere i en forelØpig rapport i lØpet av året.

- er bransjesamarbeidsundersØkelse (Vestlandske Fartygbyggjarlag) i en avslutnings(utskrivingsfase og ventes ferdig i lØpet av året - er fase I i OsterøyundersØkelsen ferdig og en arbeidsrapport er under trykking.

Til en viss grad vil de tre forannevnte deler av det norske samarbeidsprosjektet integreres i det Samnordiske prosjektet.

Oppgaver FØlgende konkrete arbeidsoppgaver er planlagt gjennomført i lØpet av 1979: l) Sluttrapport til Nordisk Ministerråd, som innebærer: spesialkjØringer i samarbeid med SSB av datagrunnlaget i dE landsomfattende undersØkelsen.

- utprØving av hypoteser og pra~ tiske samarbeidsforsØk på Osterøy (fase Il og Ill).

- bearbeidete prosjektrapporteringer og case-referanser fra norske forhold (Vestlandske F, tygbyggjarlag, Askvoll/FjalaforsØket o.a. relevante norskE prosje.kter) .

- arbeidsoppgaver i Sverige, Fil land og Danmark (nærmere defi nert etter et samnordisk arbe mØte ved årsskiftet) .

Sluttrapporte n v il vær e klar i 1\ et av 1979.

2) Vider e fØring av sama rb e idspro sjektets a rb e idso ppg aver forØvrig: - I samarbeid me d STI, UNV og C terØy Ind u strilag gjennomfØre

fase Il og fase III i "Osterøyprosjekt e t".

- Sluttrapportering fra samarbeids· aktivite t e ne i perioden 1976 / 79.

- I samarbei d med-NHH-B foreta litteraturove rvåking og løpend e formidlinq av småbedriftslitteratur og a~nen relevant informasjon til utvalgte adressater i aktuell e brukergrupper.

- Eve ntu e ll viderefØrinq av eller avslutning og sluttrapportering fra e t samarbeidsforsØk blant industrifor e tak i Dalsfjordområd e t.

Samtl ige av de n '" vnte arbeidsoppgavene har til siktemål å bidra til løsning av de oppgaver som er nevnt for prosjektet: - gjennom den landsomfattende undersØkelsen "å kartlegge omfanget og art e n av samarbeidsordninger" blant mindre industribedrifter (og delvis se på betingelsene for, og e rfaring e r med slikt samarbeid) .

- qjennom bransjestudien (Vestlandske F~19byggjarlag) og Osterøyprosjektet (studie av samarbeidsformer i aktive småbedriftsmiljØer samt utprØving av konkrete samarbeidsstimulerende tiltak) å studere ulike samarbeidsordninger for å klargjøre særlige betingelser for slikt samarbeid (som gjelder bedrifter i visse stØrrelseskategorier, bransjer og lokaliseringsforhold) og å "utvikle forslag til samarbeidsordninger, medvirke til at slike tiltak prØves i praksis og foreta evaluering av resultater og erfaringer ved dette."

- gjennom sluttrapporten analyseres samtlige delprosjekter med

Cand.polit. Birger M. Vi kØren e r ntdannet sosi o log ved Uni ve rsit e t e t i Bergen. Han har mange års praksis som konsulent og r ek lamemann i næringsli vet . I fler e år var han også knytt e t til Utviklingsselskape t for Næringsliv på Vestlandet som konsul e nt. Sid en august 1976 har Birger Vikøren vært lede r for e t pros j e kt om samarbe id for mindre bedrifte r v e d IndustriØkonomisk Institutt i Bergen .

h e nblikk på å "vurdere samarbeidsstimulerende tiltak i r elasjon til andre industripo litiske virkemidler med sikte på å forbedre de mindre bedrifters situasjon og muligheter ."

Samarbeid med andre prosjekter Gjennom det samnordiske prosjektarbeidet vil andre prosjekter innenfor samme område i alle nordiske land bli samordnet. Delarbeidsoppgaver vil ta utgangspunkt i eksisterende prosjekter og forsknings-/utredningsmiljØer i Danmark, Finland, Sverige og Norge i denne forbindelse. forts. s. 31

AV JONNY BOLBEit I "K7 Hoved", nr. 2-78 fyrer Ha lvo r Utgård aven bredside mot storfo ret ak sdom inans en i s ivi lø konomutdannelsen. Han fyrer a v med skarpt i pennen og kan ikk e un ng å å tr effe - for skudd e ne er mange, o g målet er b~de s to rt og iøyenfallende. Hans frem st i ll ing topper s eg i følgende setning: "Spø rsmålet e r no korlei s NHH kan verte ei n høgskule d er det også er plass til småind ustr i en ".

Som studen t er Utgård naturlig no k opptatt av at det gies "plass ti l småindustri e n" i undervisni ng e n, o g en d e batt o m dette vil e tt er min mening vær e viktig.

Likeve l vil j e g i denne omga ng !,e gre ns e me g til å t a opp no e n få spørsmål som knytt e r s e g til fo rskning på småindustri, fo rd i jeg a ns e r sl ik fors k ning for å væ r e en nødv e nd i g f oruts e tning f or et he ld ig gr e p på småi ndustri i undervisn i ng.

De nn e samme nh e nge n mellom f o r skni ng og und ervi sning e r s ærlig fre mtr ede nd e i e n ledende akad e misk i nst i tusj o n, hvor lære r~ e s u nd e rvisnings interesser i tor utstr e kning blir farget av le re s forskningsinteresser.

Et godt undervisningsoppl egg vi l derfor på l e ngr e sikt kr e v e nær ti lknytnin g til empi r i ske og t e ore tisk e f or sknin g spro s j e kt e r.

IGNORERT AV AKADEMIKERE De ssverre hdr små industr iens og s måfo r etake n es økonomikk og s o s i o logi i det sto re og hel e vært i gnorert av akad e mi sk e forsk ere.

(Et vesentlig unntak er markeds-

Økonomenes undersØk e lser av småforetak i varehandelen.)

I stor utstrekning s ynes d en utbredte mangelen på vitenskapelig nys g j e rrigh e t å være resultat av tradisjonspregede, u v itenskapel ige holdninger: Organisas jonsteoret ikeren fremstiller småforetaket som et så enkelt og u komplise rt system at mulige fo r skni n gsprosjekter synes å måtte gi selvinnlysende ko nklusjoner. Økonomen holder så fast på sin overbevisning om at småforetaket er identisk med den profittmaksimerende entreprenØren at han sj e lden har brydd seg om å gjennom fØr e undersøkelser av dets faktisk adferd. Den mod e rne konstruktør av matematiske foretaks-modeller betrakter smAforetaket som sA trivielt at det ikke fortjener seriØse studier. Re sultatet av diss e holdninger , som klart er dominerende innen de profesjonell e forsk e res subkulture r, e r at både samfunns- og adferdsvitere fØrst og fremst v e nder seg mot de større for etak , som umiddelbart synes å re pre sente re en sterke re faglig utf ord ring.

TILPASNINGSARGUMEN En gang iblant blir mang e len på småforetaksforskning påpek t og kritisert. Forsøkene på å møt e denne kritikken er som oftest kjenn etegnet aven ukritisk bruk av et "t i lpasningsarg ument". Dette ar g ume n te t går i h ovedtrekk e ne ut på at ko mpl e ks e mod e ll e r og for malis e rte prosedyrer for storforetak kan tilpasses småforetak e n og dere s probleme r. Ar gume ntet foruts et t e r at d e n primære forskj e ll me llom problemlØsning i

24

store 00 små foretak er en forskjell i grad snarere enn en for skjell i art.

Et problem med tilpasningsargumentet er at det i bare begrenset uts~rekning er vitenskapelig verlflsert. Dette problemet reiser to spørsmål som begge representerer en klar utfordring til forsker ~: (l) I hvilke tilfeller er tilpasnlngsargumentet gyldig?

(2) I hvilke tilfeller er tilpas" ~lngsargumen tet ikke gyldig?

Vltenskapelig vprifiserte svar på disse spørsmålene vil kunne være av betydning både for teoretikere og praktikere.

I de tilfeller d a tilpasningsa rqu -

me~tet viser seg å være gyldig,·

star man overfor en klar und e rvisnlngsop~gave: Det blir aktuelt å meddele hva denne tilpasningen innebærer, og hvordan modeller utv iklet for storforetak i praksis kan skreddersys til småforetakenes problemer. I mange tilfeller kan dette være såpass vanskelig at det blir nØdvendig å gi studentene innsikt i en små foretaksøkonomikkens skreddersøm.

I de til feiler da tilpasningsagrumentet viser seg å ikke være gyldig, står man overfor nye, konkrete forskningsoppgaver: Det blir aktuelt å utvikle og teste en serie nye modeller og prosedyrer som er direkte anvendbare i småforetakenes problemsituasjon.

Resultater frd slik forskning, bl.a. på innovasjonsi:rr:,blemer , synes å indikere at dette kan gi Øket innsikt og dermed være praktisk nyttig.

Jonny Holbek Siv.ing. fra NTH 1966 Ph.D. ved Northwestern University 1975 Ansatt ved NHH siden 1976 .

UDOGMATISK Det er vesentlig å understreke at man i diskusjonen om småforetak bØr ha en udogmat~sk holdning til bruk e n av klassifiseringskriterier (taksonomiproblemet) . Skillet mellom små;n,~llstl'i og storindustri såvel som skillet mellom'småforetak og storforetak har tradisjonelt vært uttrykt ved antall ansatte , aktivaverdi , eller årlig salg. Et ekse mpel på alternativt kriterium er antall profittsentra i foretaket (Joseph W. I4cGuire). Videre bØr man være villig til å vurdere hvorvidt større lse som begrep egentlig er så nyttig som begrepets hyppige bruk synes å indikere; kanskje leder inndelingen i 'smått' og 'stort ' oppmerksomheten bort fra kriterier som i enkelte sammenhenger kan være mer fundamentale. Under enhver omstendighet bØr det utvises åpenhet forts. siste side

SMÅINDUST. ·1 · ømø-r beid Av Lars Mjøs Samar b e id mellom industriforet a k b l i r o ft e trukk e t fram som no e po sitivt både i o ffentlige ut re d n inge r og innstillinger, av i nd us tri e ns e gn e intere ss e orga nisasjo ne r o g i industriøko no mi sk s måfo r e taksfo rskn i n g .

Fo r mi nd re f ore t a k tr e kk e s det fr am a t samarb e i d e r: - e n nØd ve ndig b e tinge ls e f o r å oppnå sto rdr i ftsf o rd e l e r - e n aktu e ll stra t e gi f o r t i lpasnin g t i l ko mpl e ks e og kr e ve nde f o rho ld i omgive l se ne - e n aktu e ll strate g ; for å kunne dra ford e l e r av nye mark e dsmuligh e t e r.

En pluss e n skal alt så bii me r e nn to .

slags samarfbeid? ~m

Orde t s amarbei d stø t er d u på i al l s amfunns de b at t. Orde t bruk e s i mange ul i k e b e tydning e r, ogs å n år d e t g jelder samarbe id me llom bedri fter. Det dekker et mangf o ld av hØy s t ulike samarbe idsforme r og - o rdnin g e r.Samarbeid mellom bedr i ften e kan dr e i e s e g om ordinære kj Øp/ sa l g relasjon e r eller det kan b e te gn e e n uf o rmell kontakt mello m b ed r ifts lede r e i f o rskjell ige samme nhenge r. I praksis kan d e t d r e i e s e g om sama r b e i d i nn e nf o r e n e l l e r fler e ave n i ndustribe d r i fts hov e d f unksjo n e r s o m f.eks. innkjøp , pro duks jo n, sal g , prod uk t u tv i kl i ng elle r a dm i nis tr a sjo n. De t kan b e tegne e ie rs a ma r b e i d om f el l a s f o r e t a ge ner (j oint ventur e) eller samarbeid me llom b e d ri ftsenheter innen fo r e tt o g sa~me konsern. Fusjoner, b e dr iftsoppkjØp og andre former for

e ierintegrering i bedriftslivet bl i r også omtalt som samarbeid.

Samarbe idet kan innebære større e ll e r mindre grad a v fri v illighet, og partene kan i kort e re eller l e ngr e tidsrom være bundet av formelle avtaler.

Det sier s e g selv at det e r l e tter å kartlegge om~ang og art av forme lle og registreringspliktige samarbe idsordninger enn uformelle frivillige ordninge r. Frivillig samarbeid a v uformell karakter som for eksempel alminnelig erfaringsutveksling mellom små-bedriftE ledere og alminnelig "enighet" om gjensidig å stå til tjeneste for hverandre både personlig og i virksomhets-samme nhenger lar seg ikke så lett k a rtlegge og analysere. Ikke desto mindre er det grunn til å anta at nettopp slike relasjoner kjennetegner aktive og (bedriftsøkonomisk sett) sterke lokale industrimiljøer.

I off e ntlige do k umenter oppfattes o ft e bedriftssamarbeid som en fast, formell og forpliktende ordning. Ordene eierintegrasjon, sammenslutning og fusjon bli r o fte n e vnt sammen med ordet samarbe i d. (S e f.eks. årsberetn i ng 1977 for Omstillingsfondet, Utviklingsfondet o g Industrifo nd e t).

Osterøyundersøkelsel Ved I ØI s tud e r e r vi e nk e l te samar b e idsordn i nger mel l om i ndustr ibedrif te r, der i bl a n t samarbe idsordninger som k an gjøre seg gj e ldende i akti ve småbedriftsmi ljøer. I denne f o rbindelse ho lder

26

de ikke er overlappende som tid ligere. I stedet har de begynt å selge hverandres produkter. En l nende tilpasning har funnet sted i mØbelbransjen.

vi på med e n undersØkelse i Osterøy kommun e som ligger nord-Øst for Bergen. Birger M. VikØren er prosjektleder, Birgit H. Jevnaker og undertegnede er prosjektmedarbeidere. Nedenfor oppsummeres noen forelØpige inntrykk og erfaringer.

I Osterøy kommune er det ca.

6400 innbyggere og 53 industribedrifter inkludert enmannsbedrifter. 86% av bedriftene (eksklusiv enmannsbedriftene) e r "små" (under 20 sysselsatte) mot 77% på land sbasis (1976).

I dette småbedriftsmiljøet e r det en rekke samarbeidsordninger og vi skal se på noen få eksempler.

To tredjedeler av bedriftene deltar i et industrilag. Her har bedriftene bl.a. samarbeidet om bedring av kommunikasjoner (veg, ferge, post, telefon , transport osv.) og om en rekke opplærings tiltak. Den viktigste funksjonen har imidlertid vært at bedriftslederne har fått komme sammen og diskutert sine problemer.

Flere beslagfabrikker har tilpass et hverandres produktspekter slik at

Et par bedrifter har gjennom å l noen av de ansatte få ta med se g "maskinen sin" hjem til småbruke lagt grunnlag for flere nye bedrifter som etterhvert også har tatt opp andre produkter enn und leveransene til "moderbedriften" "Datterbedriftene" (selvstendige foretak) har brukt "moderbedriften" som produksjonsteknisk ressurskilde.

Etter å ha vunnet erfaring i en bedrift på stedet, har en person startet sin egen industrielle se vicebedrift. Denne har hatt oppdrag i en vesentlig del av bedriftene på stedet, og har dermed bidratt til å spre erfaringe og kunnskap mellom bedriftene . .

Bedriftene, selv om de er i samm bransje, oppfatter seg i liten grad som konkurrenter. Derimot er det veldig utbredt at bedriftslederne diskuterer seg ime lom ved f.eks. maskininnkjØp og at bedriftene låner utstyr av hverandre og materialer i et knipetak.

InnkjØpssamarbeid skjer ved at bedriftsledern e reiser på felles innkjøpstur, at de bruker samme råvareleverandØr (som derfor ka n operere med fast, ukentlig kjØre rute), ved at de minste bedriftene kan kjØpe av de større s om kjØper inn i stort, eller ved en kelte fellesinnkjØp for å f.eks. spare transportkostnader.

No e n av disse eksemplene ligger ka nskje på kanten av det som vanl igvis oppfattes som samarbeid.

De t kan være vanskelig å måle e f fekten av slike samarbeidsordn i nge r, men vi tror likevel at de kan ha store marginale virkninger.

De t kan kanskje være disse som sk a l t i l for "I hold e skuta flyte nd e " .

dersom dette oppfattes "å koste mer enn det smaker".

Uformelt

I årsberetningen for Omstillingsfondet 1977 står bl.a. "Samarbeidet skal være forpliktende, både økonom~sk og på andre måter" .

Et spørsmål som kan reises er om en småbedrift for å tilfredsstille kravene i forbindelse med å få støtte til samarbeidstiltak, samtidig må gi avkall på noen av sine smådriftsfordeler. Flere OsterØy-bedrifter har sØkt slik støtte, men har fått avslag fordi samarbeidsordningen ikke var forpliktende nok. Noen sterkere binding tør bedriftslederne ikke våge seg ut på.

De t som karakteriserer de fleste sa marb e idsordningene på Osterøy er at de er frivillige, uformelle og kun "moralsk"forpliktende.

Det e r f.eks. bare to av bedri ft e ne som er datterselskaper av be drifter utenfor kommunen og de rigjennom knytte t til forme l l e , forplikt e nd e samarbeidsav t al e r. Mange av samarbeidso r dn i ngene e r også typisk for hel e industrimiljØet, altså i l ite n grad avhen g ig av bransje, s tØ rrelse o.l.

I s tørre eller mindr e grad vil b e d riftssamarbeid innebære reduk sj o n av e n bedrifts handlef ri h e t ve d si den a v i n ns a tskostna d e r i tid og penger. De tt e e r for ho ld s o m betyr my e spesi e lt for de små bed r iftsenhete n e i indus t rie n. Di s se bedr i f ten e kje n n e t e gne s n e mli g g j e rn e ve d et p e rsonlig lede rskap hvor bedri ft sl e der e ns t i d kanskje e r den s tørste knapph e tsfaktor og h vo r b e d rif ts led e r e n s h a nd lef rih e t o ft e o ppfatte s som e n l i vsbe ti ngel se f o r v irksomhe t e n. Med and re ord kan vi r e gne med at den enkelte velger ikke å samarbeide

Småbedriftenes handlefrihet og fleksibilitet blir ofte regnet som deres "smådriftsfordeler". Å gjøre samarbeidet uformelt kan være en tilpasningsstrategi for ikke å ødelegge disse smådriftsfordelene.

Kan et så positivt virkemiddel som støtte til samarbeidstiltak få en slik utforming at d e t ogs å vil styrke småbedrifte n e s spe sielle f o rtrinn?

Lars MjØs er sivil tjenes tepliktig ved IndustriØkoncmisk Institutt, der han arbeider på prosjektet "Samarbeid for mindre industribedrifter". Han er sivilingeniØr (Nm 1976) og har videreutdanning i miljØvern ved UNrr 1977.

Nyetableringer og indust ripolitik Av 61STEIN ERIKSEN Nyetableringer blir sett på som en viktig forutsetning for nyskaping o g fleksibel struktur i industrien. Industrisektor e ns organisasjoner - og tildels også myndighetene - har slått alarm p.g.a. manglende nyetabler in er av "iverksetter"-typen i de seinere år. En r ekke utr e dninger og for skningsprosjekt er satt i gang for å finne årsaker og e v en tuelle tiltak so kan stimulere nyetableringer uten at utviklingen er dokument e rt. Økonomi ke e ller infrastruktur-virkemidler synes bar e unntaksvi s å "treffe" i verk sette ren. De t e r vanskelig å finn e klare avv ei ning e r mello m småbe drift enE industripolitiske og distriktspol iti sk e funks jon .

En sumnarisk gjenocmlesning av siste årgang dagsaviser og ØkorDlliske fagblad, fortel ler an bred interesse for (de manglende) nyetableringer i oorsk industri. Et av de tyngste utspill har kommet fra adm. dir.

Alf Hernes ved Statens Tekoologiske Institutt, i et intervju med "ØkorDllisk Rawort" ifjor satmer. Ofpslaget lØd; "Alvorlig mangel på nyetableringer", og tok opp behovet for nye småbedrifter fra såvel industripoli tiske san distrikts- og arbeidsmarkedspolitiske vinkler . Det te og andre utspill er fulgt opp av Norges IndustriforOOnd, en rekke bransjeorganisas joner og fylkeskarmunale myndigheter. Også industrisektorens myndigheter - i første rekke In:lustrideparterrentet - har tatt opp den herneske hansken, og har bl.a. gått inn i et konkret prosjektsamarbeid an foroold san hindrer nyetableringer med lroustriforOOndet og Finansdeparterrentet. Sentrale deler av dette prosjektet utføres ved IØI.

Øistein Eriksen er siviløkonom (NHH 1977) med tillegg i offentlig administrasjon og organisasjonskunnskap (UiB 1977). Han er ansatt ved IØI siden oktober 1977, fra mars 1978 san forsker og ansvarlig for bl.a. prosjektet "Etablering, vekst og nedlegging av imustribt-'Clrifter og foretak i Norge".

Industristatistikken har til nå ikke innemldt tall for tilgang e lle r avgang av industribedrifter. ved å se på bedrifta' antallet i statistikken for ulike år, kai en bare finne nettoendr inger med flere innslag av feilkilder. Imidlertid er de ved Statistisk Sentra lbyrå utviklet e t ni tabellprogram for framtidig etablering~ nedlegg ingsstatistikk. Det er praktisk mulig å tilbakefØre denne til 1973 i l av neste år (Hauglard 1978).

Idag kan vi konstatere en sterk interesse for nyetablering:::sp'::r=o~b::"l~ane=r::C,==7~ ansatsen er en ikke-dokUlæntert ~el nye småbedrifter. Denne mangelen pa f isk kunnskap har ført til en h;6yst un sert oppfatning av situasjonen. Når do mentasjonen foreligger kan den i verste fall påkreve at såvel prosjektplaner proposisjoner må skrives an fra grunnen av.

Det er et generelt problem at oppfatning av en gitt situasjon blir klar og beviss først en tid etter at den oppsto. Den rådende oppfatningen an nyetableringer ~ derfor være basert på signaler san ikke lenger har gyldighet. I tillegg til å vise klare forskjeller Jrellan ulike ind stribransjer , tyder f.eks. tall fra mer verdiavgiftsregisteret for Bergen på et positivt skift omkring 1976 (Eriksen og Johansen 1978). Tilsvarende viser en u redning fra Statens Industriverk i Sver~ til positiv utvikling i antall nyetabled

i nger e tter 1975 (Odeen 1978). Vi venter derfor i spenning på kommende tall fra Statistisk Sentralbyrå .

Årsaker og virkemidler I nteressante vurderinger sto å lese i et NTB-sammendrag av et intervju med statssekretær Reidar Engell Olsen i 'l lorges Industri" i november i ' jor ;, "Vi har i øyeblikket sml muligheter til å øke e tableringsaktiviteten i norsk industri . .. . .. Regjeringens tiltak for å sikre full sysselse tting har fØrt til at vi i noen grad har frosse t fast industristrukture n. Fare n ved for f å nye tableringer e r at vi er henvist til de omstillinger som må skje i eksisterende industri . Arsaken til at r-egjeringen ikke har satt i verk spesielle tiltak for å øke nyetableringen i norsk industri, er bl.a . at det ikke finnes noen holdbar statistikk over tilvekst og nedleggelse av industri. Industridepartemente t vil be Industriøkonomisk Institutt videreføre sitt prosjekt om etablering og utvikling av industribedrifter i Norge, og Statis tisk Sentra lbyrå vil bli bedt om å ta med tilvekst og nedleggelse av industribedrifter på s in indus tristatistikk. Arsaken til de f å nye tableringene er lavkonjunkturen og de då rlige fortjeneSt€= mulighetene innen mange bransjer av norsk industri. Industridepartementet vil prøve å bedre forholdene for små og mellomstor e bedrifter. Departemente t vurderer også å Øke industriutleievirksomhet for å stimulere til nyetableringer.

Til nå er de t i alt ført opp 363 industriutleiebygg hvor myndighetene har betalt 44% av kostnadene." (mine uth . ) San nevnt, også i reservasjonen i inter-

juet over, er den antatte utviklingen ikke

dokumentert. Dersom rådende oppfatninger imidlertid viser seg å ha gyldighet, vil jeg tro at såvel myndi gheter som andre industripoliti ske aktører må presse fantasien lenger enn ti l lavkonjunkturjfortjenestemuligheter som årsaker og reising av industriutlei ebygg som vi rkemiddel. Selvsagt har f.eks . lavkonjunkturen en ' generel' dempende effekt på Økonomisk vi rksorrhet.

Men mot dette argumentet kan vi for visse bransjer (f.eks . verkstedsi ndustrien) og ' persongrupper (f.eks. arbeidsledi ge) , ' stille opp industri parallellen til or dtaket om nØden som lærer en spinningens kunst . Med hensyn til industriutleiebygg som virkemiddel , er det tvilsomt om disse motsvarer iverksetterens oppstartingsbehov og forutsetninger for planleq~ på noenlunde l ang sikt.

En engelsk vurdering av nyetableri ngenes behov for produksjonslokaler i første omgang r etter seg mot bakgårdsverksteder o.l. (Falk 1978). Opplysninger fra Distriktenes utbyggingsfond viser at en overveiende andel av norske industriutleieqygg er belagt med "knoppskytinger" utenfra eller l okale bedrifter som tidligere har operert i mdre lokaler. Al tså ikke den typen nyetableringer vi her tar for oss.

To lorhold Hva som kan være grunnleggende årsaker til eventuell nyetableringsmangel, eller mulige, effektive virkemidler for i snu en uheldig utvikling, skal jeg ikke gi noen bestemte synspunkter på her og nå.

Likevel vil jeg trekke fram to foroold sorr synes å være sentrale. For de t fØrste at myndighetene ikke har tilstrekkelig kjennskap til iverksetternes og småbedriftene~ f o rts. s . 31

Brunbor ~

f o rt s . fra s . 10

hevd e r , at det e r e n u unn e Ae li c s k j e bn e for det ka pit al ist iske sy ste ~ at det vi l utv i kle se e gj e nno ~ k r i s er mot et e n de l i e samme nb r u dd .

ÅPENHET Ette r ~ in men in G kan de økono mi ske t eo r i e r so ~ t ar s i tt ut g angspu nk t i Har x ' a naly sere dskap o /::sA ha i n t e re s se f or d e m so m oppfatter seg s o m tra d isjone ll e k aiitalis t iske økono me r. Man g le nde a pen h et o ve rf o r a ndr es tanke r k an g j ø r e øko no men e in k ompe te n t e o G sette de m i e n f a g li g b ru~evj e .

De ka n ko mm e i opin i on e ns A misk r e d itt f o r di de i kk e k l a rer fo ru t si f r e ~tide n o g helle r i k ke k l a r e r A g i besk j ed o ~ hvi l ke vi rke ~ id l e r so m b ø r br uke s .

Kap itali s ti s k e øko no me r ha r i altf o r st o r Gr a d be sk je f t i ge t seg med d en r e nt mat e r i e l l e (f ysiske ) si d e av l ike v e k ts si t ua sjo ner i de t økon o miske system . Økonom i ske situ a sjone r l a ne t f r a li kevekt , oC e'l1 ne r som [ r ens er i nn p A sos i ologi og stat s v i t enska p h ar vært f or sømt . ·John K. Ga i b ri cht har d a også a n t yde t at vi s tA r o ve rf o r e n økonomkr ise s na r e r e e n n en økonomis k l,ris e .

Hvorfo r i k ke t a no e n t i me r a v f o rel es ni ng en e so m er f ordel t ti l samf u nn søkonom i oe g i stude n t e ne e n ko r t fat t et fr e~ sti ll i n g a v s e nt r al e p un kt er i det ma r x i st iske a na l ys e r e d skapT sa ~t hv o rdan ma r xi s ti ske ø ko n o ~e r fo r sø k e r å anve nde d e t t e p A d a Gens øko no mis ke s i t uasjon . Om h øyh l okka se l v ma ng l e r e k s pe r t i se p& d e t t e fe l t s k ulle d e t ikk e være umu l i ~ å skaf f e Gje s t e for e l e s e re a nd r e s t e d e r f r a .

De t som i d en ne for b inde l se ka n t r e kkes f ra m a v m a r xi s tisl~ t eo r i kan i l, ke uten vi d e re avv ises ba r e fo rd i det • e r ~ a rxi sti s k . Hell e r ikke k an d et a vvi se s ( s li k d e t gj øres a v enke lt e øk on o mer) ford i noen marx i s t er me d s i n påsta nd om muli g h e ten f o r e t sammenbrudd i d et kap italis t i s ke sys tem e tt e r andr e øk o no me r s meni ne se t te r s e g ut en f o r en h v er se riø s økono mi sk d e b~ t t : De t er ~ e ll e r i~e go d nok av vl s nln gs g r u nn a p eke pa a ll e d e dogm a t iske o g ti l de ls uv iten s k a p e l j ge for s øk på å u t n ytte Mar x t i l sne 'I r e politi s k e må l h vo r d e t påst å s a t M ~ r x har f ork l a r in g e n p å all e skj eve sl d e r ved d et k a pital i st i sk e økon o misk e syst e m.

Sørlie forts. fra s. 8

underrepre sentert blant brukernE i Distriktenes Utbyggingsfond sammenlignet med større foretak og deres produksjonsfilialer og datt e rselskaper.

Dette kan see s i samme nheng me d utt a l e lser i fondets å rsmelding d e r d e t vurdere s som s ~ rlig e ffektivt i henhold til måls e tt i nc om å skaffe nye arbeidsplasser, . å forSØke å få bestående b e drift e r t i l å flytt e fra pressområde I t i l svakere utbyg de omr å d e r.

Fonde ts sty r e nd e organe r har o g s å tidligere g itt uttrykk f o r de n o pp fa tni ng a t d e n fr e mtid igE e k s pa nsjon i indu str ie n i s terk grad v i l v ære ko n s e n tr e r t om all erede b e s t ående bedri ft e r som e r l o k a lis e rt i d e sto r e s er tra.

Me g e t tyd e r på at s i tuasjon e n i dag e r e n ann e n . De n ste rk e i nt E e s se n f o r nyetabl e ringe r i d a ge n ind u s t ripo l i t isk e si t ua s jon omfatt e r i hØY g r a d ny e småfore t ak med r o t i l oka l s a mf unn e t . Utvik l e n i an t a l l i ndus t riarb e i d sp l ass i vå r e s t ø r r e by e r d e s i ste å r e n o g e t t i l t age nd e po li tisk ø n sk e o m' å opp re tte i nd us tri sysse l se tt inge n i bye ne , i nn e b ære r a t nye t ab l e r ing e r i d i strik t e n e i fr e t id e n i l a ng t h Øy e r e g r a d v il av h e ng e a v l o k a l e ti ltak . De tte gj små f or e t a k e ne t i l e n me g e t vikti målgruppe for Di strik t e n e s Utbyg gingsfo nd .

De n n e u nd e r s øk e l s e n p e ke r på ma n l e nd e i nf o rmasjon og ma n g l e nd e e v ne t i l å f ormul e re si n e inve st e r i n gsp lan e r ·sk r i ft l ig s o m e n av hove då rsa ke n e ti l at småfo r e t ak i k ke gjø r br uk av DUF . De t t e und st rek e r b e hove t f o r d e n nyoppr e tt e d e o r d n i nge n me d informasjo o g ko n ta ktformid l i ngskon s ul e n te r f o r små f o r e t a k . Ette r pl a n e n ska al l e f yl ke r i nn e n 1982 h a s itt I NKO-ko nto r med tr e kon s u l ente r Re s ultat e t av d e nn e und e rsØk e ls e v is e r nødv e nd ig h e t e n av o p psøk e n v irk somh e t og at s måfo r e t a k e ne f h j e l p t i l & u t f o rme søkn a d e r ti l o f f e nt l i g e orga ne r . INKO- ko nsul e t e ne bØr og s å på l i tt si kt f å de fu nksj o n a t d e f o rm i~ l e r info rma

, n om småforetakenes spesielle

Vikøren forts. fra s. 22

, tr ik tenes Utbyggingsfond s11k t Sde k rav som stilles til en søer i h øyeJ;"e grad b~ir ;ilpasset åfo re takenes arbe1dsmate.

Det er dessuten ,innledet faglig og finansielt samarbeid med fØlgende institusjoner/prosjekter:

J ~ov o g forutsetninger til bl:~.

riksen forts. fra s. 29 I v og forutsetninger. Regelverk og ~or­ ifter er koopliserte og kan bety et 10rmas jonsproblan. søknader an ulike forfa r støtte stiller krav til budsjetingsrutiner og fonnalisert planlegging , l ang sikt, og er derfor ikke tilpasset erksetteretableringens virkelighet. Et "rkEmiddel kan derfor i pr~sis ha liten fekt p.g.a. manglende tilpasning I!'ellan rval tere og brukere (sørlie 1978). annet problan kan være mang~l på til'enge lige og lønnscmæ produktidOOl:i.

I is det er h:lld i argumentet em at nyskapsaktiviteten i økende grad er satt i sten innenfor eksisterende mellanstore og r e :irxl.ustrifore~, er det grunn til å a t iverksetternes tilgang til "frie" finansieringsdyktige produktideer, er userL Innstramning av kreditt og forkan forsterke dette argumentet i ksen og Vatten 1978). t er derfor et spørsmål an ikke nyetaberi ngs-interessen også bØr fØre til en i tisk vurdering av virkEmiddelbruk. Det " i nteresse ms myndighetene for å gå ut ler lån, støtte og infrastiruktur. Probe ligger delvis i å formulere behove pr esist.

,"

bedrifter har naturligvis ikke bare en ustrip::>litisk funksjon. De tjener are distriktsp::>litiske og sysselsettingsrmål i små lokalsamfunn. Imidlertid er av s tor betydning som "stØtfangere" i ustriproduksjonen under større og minsvingsninger i økonc:rnien.

l) NHH og UNV (Utviklingsselskapet) : ' "Samarbeid om bruk av EDB-basert informasjonsformidlingssystem" (i forbindelse med Osterøy-prosjektet: Fase Ill).

2) Omstillingsfondet/STI, Vestlandsavdeling: "Gruppesekretær for en samarbeidende bedriftsgruppe" • 3) STI i Oslo og Bergen: "Samarbeid om utvikling av et opplæringsprogram for samarbeidende bedrifter."

4) UNV (Utviklingsselskapet for næringsliv på Vestlandet): "Utvikling og utprØving av modeller for kopling av konsultative ressurser ved hØyere undervisnings institusjoner og en gruppe samarbeidende bedrifter. Osterøy fase Ill".

6) V~. xjo/NPI: "Samarbeid mellom små og mellomstore i ndustribedrifter for teknologioverfØring og bedriftsetableringer i U-land."

Resultatene fra prosjektaktivitetene vil bli SØkt formidlet til: - offentlige myndigheter på sentralt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå.

- forvaltnings-, finansierings- og veiledende organer overfor mxndr bedrifter.

- småbedriftsgrupperinger i bransj organisasjoner og andre interesseorganisasjoner (sentrale forbund og lokale foreninger).

- samarbeidsgrupperinger (eks.

Osterøy Industrilag, Vestlandske Fartygbygsjarlag, medlemmer i UNV 0.1.).

- medlemsinstitusjoner o~ personer i Norsk Forum for forskning, utredning og undervisning vedrØ~ende mindre bedrifter (ca. 90 adresser) .

- abonnenter på NHH-B's Dokumentasjon av litteratur om mindre bedrifter (ca. 70).

'INNHOLD: BI RGIT HELE NE J EVN AKER : SMÅIN DUSTRI OG FL E K S I ~ L E ARB EI DSO RDN I NGER

r• I !

t.

J O i~ ER I K SORL! E :

DUF

N ~R

I KKE UT TI L SMÅFO RETA K

ROAR BRU NBORG : ER NHH MA R XP ~ S T ?

KAR L FEDERS EN: STUDIET AV . FATTI GE OG RI KE LAND: TO ULIKE PE RSPE KTl V - EN KONKRET I SER ING ARI LD HOLT - JEN SEN : .1 EN U T FO R D ~INC T IL H0 YB LOKK A? ( BOKANM. ) BI RGER ~ . VI K0 REN : IOI- PROS J EKTET: " SAMARBE I D FOR MINDR E IN DUSTRIBEDRl rT EP " J ONNY HO LBEK: FORSKN li, G OM SM,\ I NDlJS TRI L/\R S

hJ os :

SMAI NDUSTRI - SAMARBEI D (I STEIN [R IK SEN : NYETABLERIN GER OG INDU STRI POL ITI KK

k n ytn i ny ti l små I n d us t ri e n s p robl e me r . Id ee l t b Ør d e t e ksiste r e e n g j e nsid ig p å vi r k n in g me l lom forsknin g , und e r v isni n g og p r a ks De n n e g j e n s idig e påv i r kn in g ka n me d u tbytte see s s o m e n prose ss kara k t e r i s e rt ve d p l an l ag t lærin g (s e k v e n s e r av type n , p lanl e gg i ng prøv ing - feilin g - p l anleggi ng-~ y . g . a . d e t d ial ek tisk e f o rho ld me lom parten e i den ne p r o s e ss e n, e r d et ikk e) n ø d v p n d i g ,å ve nt e rne å tr e k k.•> S I11,) i nd ustx l e ns prob l e rne x i n n i un d~ rvi s n i n q e n t iL a l l . s p,,'lr's mål ol11kr l n q t.i lpasfl i n 05 .:I r ' , ulI" n l, t e r av k La rt . S m; [ n T . t , ·n· \. k s t i t ,"r L'[' , <-i l · n " t- p r b t t..' cn(~ r ,,, , t r ' ·hq . ' r ilnilJy t, ,;ke \' ( ,k t ljlY t p l"<>b l . mIØ sni n 9 n å .

Bo l b e k f o r ts . fr a s . 2 4 f9r at arb e id e t med å s o rter e ut e mn er o g probl e me r h vor ti l p as nin g s a~ ~ wap nt e t h ar g yl digh e t ~a n gi impul se r ti l al t er nativ f or e t aks kl a s sifis e r i ng p å l e ngr e sik t . Imidl ertid bØr ikk e en sli k åpe n l"). e t led,e o ppme rkso mh e t e n bort f r a d e t som e r d e n mes t nær l i g gend e og p r e s s e re nd e u tfo rd r i ng i d 8 nn e sa nml pn h e nq : S ma f or c: tak en c s p r o bleme r s o m L" Il\'" ( or f o r s k n in y og unde rv is n i n g , I' e ns i k t.e n me d li sUl l " k rit i sk . sl'>,rsmi'll s l c9 r. " , ' d t i l p ?' s ni n q s d t (J umcn t ,-, L h a r f Ør !: t o g flL'lOS t v ær t å an t yd e e t po t e ns i e l t n y t tiq u tg a ngsp u n kt f o r f o r s k n in g l t11-

f

I