K7 nr 04 - 1972

Norges Handelshﾃｸyskole BliLIOTEKET

k:. 9 OKT, 1972

nr.4 oktober 1972

9. ﾃ･ r gang

ORGAN FOR NORGES HANDELSHﾃ郎SKOLES STUDENTFORENING -

Instituttene, Ekko-utvalget og andre som planlegger faglige ekskursjoner bør ta kontakt med oss for et rimelig og effektivt reiseopplegg.

Hva med en studietur til U-land? Nye billige priser gjør nå dette mulig. Ta kontakt med direktør Erdal som vil sette Dem på »sporet».

REISEBUREAU - TARNPLASS 5 - TELF. 21 1080

Vi tar selvsagt også hånd om det daglige reisebehov og minner om at flyprogrammet for julen nå er klart og vi kan notere bestillinger som bør være på 75% fast plass.

Nå har vi 5 Fosse-forretninger.

Hatleberget v/Eidsvågst.

Prestestien i Åsane Varden Fyllingsdalen Kronstad Birkeveien

GUNSTIGE TILBUD HVER UK

2

Torsdag åpent til kl. 19.00 Lørdag 08.00 - 14.00 Ellers 08.00 - 17.00

K-7 9. ARGANG NR. 4 OKTOBER 1972

Utgitt av NORGES HANDELSHØYSKOLES STUDENTFORENING Redaktør :

Gunnar Myrvang

Red .medlemmer :

Stein Lavik Ivar Pettersen Eivind Mossige (EKKO) Georg Backer (Fag.ulv.)

Inge Kr. Nilsen Johan Lyngvær Adr. Helleveien 30, 5000 Bergen Tlf. 259966 Utgiveren har intet redaksjonelt ansvar.

Forr. førere:

NHH's utvikling

messig henseende ville det være en gunstig utvikling fordi en kunne få større tverrfaglig kommunikasjon og dermed utvikling av nye forskningsretninger.

NHH's faglige isolasjon skyldes dels den geografiske situasjon i forhold til UiB. Studentene og de ansatte ved NHH har liten kontakt med UiB , noe som vil bedres ved et fastere samarbeid . Vår nåværende miljømessige isolasjon er vel ingen tjent med.

Vi har idag en situasjon med kapasitetsvansker både ved SV og NHH. Disse problemer kunne løses i fellesskap. Av hensyn til en harmonisk byutvikling i Bergen er det nødvendig at et SV-nybygg ikke kommer på Nygårdshøyden. Dermed ligger forholdene til rette for en slik utnyttelse av NHH's tomt i Breiviken.

Og for å sitere Jens Chr. Hansen direkte: Det nye samf. vitenskapelige fakultets bygg reises i Breiviken. NHH integreres formelt og reellt i utbyggingsplanene. Det tas sikte på høy utnyttelsesgrad av tomten. Behovet for velferd og service søkes tildels dekket utenfor området, f.eks. ved utvidelse av Hatlebergs kafeteriakapasitet og gjennom samarbeid med Bergen kommune om idrettsanlegget på Stemmemyren. Samtidig settes det ned en komite med mandat å legge fram

l vårsemesterets siste nr. av K-7 skrev dosent Jens Chr. Hansen en artikkel under tittelen »Samfvitenskapelig fakultet i Breiviken». Vi finner artikkelen så vesentlig at vi velger å behandle den på lederplass idet vi inviterer andre ansatte og studenter til debatt om saken.

Jens Chr. Hansen sier at debatten om NHH's videre utvikling har gitt sørgelig få resultater, noe som i all hovedsak skyldes manglende evne og vilje til å se de muligheter som åpner seg ved et aktivt samarbeide med Universitetet i Bergen. Riktignok eksisterer det en samarbeidsavtale med UiB, men dette har ført til lite konkrete resultater. Å samordne siviløkonomstudiet med de samfunnsvitenskapelige studier ved UiB vil bety en langt større valgfrihet for studentene. En vil få et større fagtilbud for økonomistudenter som ønsker å ta med samf.vitenskapelige fag i sin eksamen, og for studenter ved SV som ønsker å ta økonomiske fag som delstudium . Det skulle ikke være andre grunner enn treghet, konservatisme og innslag av prestisje som hindrer en integrering av siv.øk.-studiet i det SV-fakultets fagtilbud.

Dette ville videre bevirke bedre utnyttelse av knappe ressurser i undervisning og forskning, noe som er meget viktig på bakgrunn av de siste års forverring i forholdet mellom antall lærere/studenter. Også i forsknings-

forslag om hvordan NHH og UiB praktisk og formelt kan sluttes sammen.

Etter i hovedsak å ha gjengitt Jens Chr. Hansens synspunkter, som vi fullt ut kan slutte oss til, inviteres det hermed til debatt.

G.M. AV INNHOLDET:

Studentuken 1972 Økonomi og sosiologi. . .

Formann Jan R. Stavik . . .

Mannen de ikke ville slippe inn i næringslivet . . . . . . . . . . . . . . . . .

Islandsseminaret . . . . . . . . . . . . . . .

Miljøberikeren Palle Pernevi . . . . . . .

6 8 10

13 17 21

3

moteriMlige lelsMlær lor HAm Og HEnnE mOTER lor mEnn

0ress!J.'1ornet ~ ~ Buens ~Iørsle Ulualg I herreMlær STRAN DGT. S3

-

BE RGEN

er verd et srudium

BØKER PAPIR

4

.

Rektors spalte Den som sikter på en karriere innenfor våre akademiske institusjoner må i dag normalt regne med å starte i en vitenskapelig assistentstilling. Siden kan han eller hun rykke opp i stipendiatstilling, fo r så - om forutsetningene ellers er til stede - via lektoreller amanuensis-stilling kanskje å havne i dosentur eller professorat.

Dette mønster er faktisk forholdsvis nytt.

Ved NHH var det således så sent som i 1960 ikke en eneste vit.ass.-stilling og bare 3 stipendiatstillinger. I dag har Høyskolen over sta tsbudsjettet 12 stipendiat- og 18 vit.assstillinger. I tillegg arbeider det ved NHH en rekke stipendiater o.l. finansiert gjennom andre kilder.

Målet for en rent akademisk karriere er vel helst å bli professor. Av Høyskolens for tiden 22 professorer er 18 etter vitenskapelig bedømmelse rekruttert fra lavere stilling ved NHH, mens bare 4 er kommet direkte »utenfra». Hø'y skolen har altså i overveiende grad vært henvist til selv å tilrettelegge rekrutteringen til toppstillinger. Det har ligget i forholdenes natur at denne rekruttering vesentlig er skjedd ved »training on the job», - dvs. ved at man ved siden av å utføre en vanlig lærergjerning, også har arbeidet videre på sin vitenskapelige meritering. Den gj ennomsnittlige tid mellom avlagt høyskole juniversitetseksamen ,og ansettelse i professorat er for den nåværende professor-stab ca.

18 år. Dette tall fører oss åpenbart tilbake langt forut for den tid det åpnet seg muligheter for å oppnå vit.ass. - eller stipendiatstilling. Av de 22 professorer hadde 11 fra 20 til 29 års tjeneste bak seg før professorat et, mens bare 6 ble professor så hurtig som i løpet av 9-12 år. Av de siste kom 3 »Utenfra» mens 3 hadde gjennomgått en normal karriere-stige innenfor institusjonen.

Høyskolen har for tiden 23 professorater, 10 dosenturer og 54 lektor- eller amanuensis ·stillinger. Av de 64 sistnevnte har 25 sin akademiske grunnutdannelse fra NHH, mens 24 (vesentlig ikke-økonomiske faglærere) har grunnutdannelse fra andre institusjoner (15 stillinger er i øyeblikket under besettelse eller er ubesatt). I alt 32 av de 49 i funksjon har avansert innenfor systemet siden sin

førs te ansettelse ved NHH, igjen et uttrykk for den enkeltes arbeid med sin fortsatte vitenskapelige meritering.

Grovt sett kan man si at forholdet mellom rekrutteringsstillinger, mellomstillinger og toppstilli nger (inkl. dosenturer) ved NHH er tilnærmet 1:2: l. En slik sammensetning ville 1 en statisk populasjon kunne representere en relativt b alansert stillingsstruktur. Allerede som teoretisk modell har imid lertid dette mønster åpenbare svakheter. Dertil kommer at ved NHH atskiller den faktiske alderssammensetning seg vesentlig fra de forutsetninge r en slik teoretisk modell ideelt sett impliserer. Rekrutteringsgruppen i en institusjon skal tjene dels som erstatning for såkalt naturlig avgang, og dels skal den danne grunnlag for institusjonens vekst. Ved NHH har erstatningsbehovet foreløpig gjort seg gjeldende bare i beskjeden utstrekning, så rekrutteringens funksjon har i det vesentlige vært å sikre veksten . Den vitenskapelige stab har i løpet aven 12-årsperiode økt fra 31 til I 17 , men da i meget ujevn takt for de enkelte grupper. Rekrutteringsgruppen er som nevnt økt fra 3 til 60 , altså med 900%, og mellomgruppen er økt fra 7 til 54, eller med 670%, mens toppstillingsgruppen bare er økt fra 21 til 33, altså med 57 %.

En slik sammensetning ville i en statisk populasjon innebære at rekrutteringsgruppen var overdimensjonert i forhold til mellomgruppen, slik at man måtte vente en sterk avskalling, og videre at sjansene for avansement fra mellomgruppen til toppgruppen var sterkt begrensede.

Imidlertid er situasjonen ved NHH ikke statisk men dynamisk preget. Høyskolen tar sikte på en fortsatt ekspansjon i antallet av både mellomstillinger og toppstillinger. Og den regner med at den har ansvar ikke bare for rekrutteringen til eget behov, men også ~or . rekrutteringen til andre forskningsmstltusJoner og lærersteder. Endelig må en regne med at det som en følge av den ø.ko~omiske virksomhets gradvise overgang hl »mtelhgensproduksjoID> vil bli et økende behov for vitenskapelig skolert ekspertise også i næringslivet. Det skulle derfor ikke være grunn til pessimisme m.h.t. utsiktene for de unge som i dag føler seg kallet til en vitenskapelig karriere innenfor de felter NHH kan forberede for.

Dag eoward

5

Student.,uken 1972

-

av S t ein Lavik Lars Henrik Berge - NHH-studen t og Ukesjef 1972 - er ingen hyppig gjest på lesesalen i disse dager. Studentsenteret på Nygårdshøyden er hans tilholdssted det mes te av døgnet, påstår han selv - selv om vi har vanskelig for å tro det, etter forgjeves å ha forsø kt å treffe ham fire ganger på Ukestyrets kontor. Senteret er for første gang tatt i bruk som åsted for Studentrevyen, hvilket betyr en vesentlig fordel både økonomisk og teknisk i fo rhold til tidligere da man var henvist til Ole Bull Kino.

- Revyen danner grunnlaget for årets UKE. Studentrevy i Bergen arrangeres for 14. gang - første gang var i 1946, og siden har den vært fremført med vekslende hell hvert annet år. Først i 1966 våget man seg på å arrangere full UKE, og siden da er det vel blitt en slags tradisjon av det og. Man håpet vel å ta konkurransen opp med Trondheimsstudentene, men dette forsøket har vist seg å være delvis forfeilet. Bergen har et større og således mindre intimt studentmiljø, og jeg tror heller ikke byens befolkning er så opptatt av hva som skjer i studentkretser som de er i Trondheim. Men nok om det, i år satser vi på en UKE som strekker seg over mer enn to uker, fra 13 . til 29. oktober.

K7: Kort om de viktigste arrangementene?

LHB: Revyen er som nevnt grunnpillaren i UKEN - 72. Med to forestillinger hver kveld . i hele perioden kjører vi hva jeg vil kalle tradisjonell revy med en moderne vri. Vi venter oss mye av revyen - jeg kan forresten nevne at vi selvsagt har hatt profesjonell instruktør, nemlig Per Lillo Stenberg fra DNS. Dessuten har vi nattklubb. Boles Klubb. Hvor alle som vil kan slenge innom.

Hvor de skal slenge innom vil vi holde hemmelig foreløpig, men skjenkerettsbestemmelsene gjør at det blir et offentlig sted.

Et tiltak vi venter oss mye av, er en kunstutstilling i Bergen Billedgalleri. Det blir en tema-utstilling om moderne kunst i et større perspektiv. I forbindelse med utstillingen blir det arrangert en viseaften 27. oktober. Vi har her innledet samarbeidet med artister fra viseklubben Niclus, men ellers er det full anledning for folk å ta med seg instrument og selv innta scenen. Av andre

6

arrangementer kan vi nevne grillsalg på torget torsdag 19. oktober, inntekten herfra . går til veldedige formål. Fra et annet arrangement - rebusløp som er åpent fo r hele byens befolkning - håper vi selv å få et overskudd. Til slutt vil jeg nevne at Il studentorkestre fra hele landet - inkludert Dirmus - vil samles i Bergen 21.- 22. oktober og under mottoet »Smash» nok vil gjøre sitt til å sette farge på byen.

K7: Hvor stort er budsjettet for UKEN? LHB: Budsjettet er på 70 000 kr. , og UKEN er ment å finansiere seg selv. Vi får ikke støtte fra noe hold, et eventu elt underskudd - hvilket vi nok må regne med at det

Lars Henrik Berge

Foto: Ivar Pettersen

blir - dekkes imidlertid av et fond for overskudd fra tidligere revyer. De største inntektskilder vil foruten revyen og rebuslø pet bli salg aven UKE-plate som inneholder de beste melodier fra revyen, samt salg aven UKE-bok.

K7: Hvor mange studenter er engasjert i arbeidet med UKEN - 72?

LHB: For øyeblikket er omlag 150 studenter i sving, hvorav under lOer fra NHH. Dette er langt fra tilstrekkelig, manglende interesse fra studentenes side har bl.a. ført til at vi må leie en del vakter til revyen, noe som selvsagt påfører oss store utgifter. Mannskapsmangel er også en av grunnene til at vi har måttet avlyse et par arrangementer.

K7: Hva tror du er årsaken til at NHH-studentene viser så liten interesse for å være med å arrangere Uke? LHB: Det er vanskelig å si. UKEN er unektelig »studentikos»-preget, og her har jo NHH-studentene meg bekjent ord på seg for å ligge langt fremme i løypa. Tidligere var også NHH-studenter i mye større grad med på å arrangere Uke, men særlig i år har interessen vært liten. Det kan skyldes det lukkede miljøet på NHH, og det faktum at Studentsenteret i år er det stedet der alt som vedrører UKEN skal skje. Jeg har inntrykk av at senteret betraktes som Universitetsstudentenes domene. Men en slik utvikling er stikk imot hensikten, UKEN skal jo nettopp være en samlende faktor for alle studentene i Bergen.

K7: Hvor kommer byens befolkning inn i bildet?

LHB: Et av de viktigste aspekter ved UKEN er nettopp å vise ansikt utad mot byens befolkning, altså å vise hvordan studentmiljøet i Bergen fungerer. Vi har funnet det for ambisiøst å satse i større målestokk på å trekke utenforstående inn i miljøet, og selv om nattklubben er åpen for alle revypublikumet slipper forresten gratis inn og vi i tillegg vil forsøke å vise besøkende Studentsenteret med sine mange funksjoner av faglig og fritidsmessig art, betyr ikke dette annet enn at vi ønsker å »åpne» studentmiljøet litt mot omverdenen.

K7: Vedrørende det å vise studentene ansikt utad - er UKEN representativ for studentmiljøet i Bergen?

LHB: UKEN som institusjon er upolitisk,

hvilket i seg selv sier at den ikke er representativ for hver enkelt student eller student~ miljøet i sin helhet. Således rekrutteres medarbeidere hovedsaklig blant studenter for hvem begrepet »studentikos» fremdeles betyr noe. Dette er selvfølgelig uheldig, idet det har lett for å føre til et uønsket klikk- og pampesystem. Jeg finner imidlertid grunn W , å presisere at alle studenter har vært invitert til å være med å arrangere Uke. ' K7: Møter styret motstand fra enkeltpersoner eller grupper, f.eks. på grunn av sin innstilling om at UKEN skal være upolitisk?

Over til s. 8.

KALENDARIUM - UK

Fredag 13. oktober: Ukeåpning på Ole Bulls IJ""~'_ Urpremiere - revy - Sent Ukeball - Grand.

Lørdag 14. oktober: Studentpremiere - revyen.

Bypremiere - revyen.

Søndag 15. oktober: Åpning - Boles klubb.

Mandag 16. oktober: Åpning - utstilling Bergen Billedgalleri.

Torsdag 19. oktober: Grillsalg - Blomstertorget.

Fredag 20. oktober: Gamlekarenes fest.

Lørdag 21. oktober: SMASH. Søndag 22. oktober: SMASH - rebusløp.

Fredag 27. oktober: Viseaften - Bergen Billedgalleri.

Søndag 29. oktober: Revyen spilles for siste gang.

Avslutning Boles klubb.

Avslutning Uken - 72.

7

Har økonoruen «bruk for» sosiologi?

AV ASBJØRN BRATHEN Dette er et spørsmål som etter hvert har blitt aktuelt for NHH-studenter. Det er nå blitt åpnet adgang til å ta grunnfag ved Universitetet som valgfag i siviløkonomstudiet, og det har til nå vist seg at det er sosiologi som appellerer. Redaksjonen har bedt meg komme med noen synspunkter på sosiologiens relevans fo r økonomen . Spørsmålet er etter min mening viktig å få diskutert ford i vår spesialisering i økonomi mangler en motvekt i tverfaglig samfunnsvitenskapelig virksomhet.

Jeg vil først forsøke å forklare hvordan sosiologien kan utvikle en sunn, kritisk holdning hos økonomen til moderne økonomisk teori og modelltenking. Deretter vil jeg angripe de som mener at sosiologien slik den brukes i dag er et sesam-sesam til en virkelig forståelse av vårt samfunns problemer.

Det som med en gang må slås fast er at borgerlig økonomisk teori ikke har vært i stand til eller villig til å ta hensyn til den kritikken som er rettet mot den fra andre samfunnsvitere og vitenskapsteoretikere. KriStudentuken, over fra s. 7

LHB: Man kan si det slik at vi har møtt

»passiv mostand» i den forstand at vi fra enkelte hold er blitt møtt med fullstendig likegyldighet når vi har bedt om bistand i vårt arbeide med å arrangere UKEN. Men aktiv motstand - som f.eks. i Oslo der det ble arrangert demonstrasjoner for å få stoppet revyen - har vi ikke møtt. Når det gjelder dette med at vi ønsker UKEN skal være upolitisk, er dette et generelt standpunkt fra vår side - ingen skal skremmes fra å delta i våre arrangementer!

K7: Er det lønnsomt å være Ukesjef?

LHB : Hvis du tenker på det økonomiske nei. Enkeltmedlemmenes innsats er ikke betalt. Men et visst utbytte har man vel likevel. Man lærer kanskje litt om organisering, i tillegg til at det er en interessant jobb hvor man treffer mange mennesker. På

8

tikken fra vitenskapsteoretikerne blir ikke tatt opp her. Dette ikke fordi jeg ikke mener at kritikken har noe for seg, men fordi den kommer på kanten av dette emnet.

Knut Arild Larsen forsøker i en artikkel i Observator nr. 3/ 72 å beskrive den typiske økonoms møte med sosiologien: »Den typiske økonom vil møte mange nye tanker i sosiologien. Samtidig vil han, paradoksalt nok, dra kjensel på sosiologiens fortolkninger av virkeligheten. Disse minner han nemlig om den verden han fattet, kanskje uten å kunne gripe i ord, fø r sosialøkonomiens mekaniske verdensbilde erobret hans ideer. Samfunnet er noe mer enn en sum av Robinson Crusoer, og det er særlig dette tillegget som er sosiologiens studieobjekt, og som gjør samfunnet til noe fo rskjellig fra en maskin. » Økonomisk teori snakker om økonomiske subjekter som opptrer i egenskap av konsumenter, arbeidere, kapitalherrer osv. - og som handler i overensstemmelse med visse synsmåter som det gjelder å undersøke. Det dreier seg altså om handlingene til bærerne tapssiden kommer naturlig nok at det går utover studiene. Personlig regner jeg med å tape ett semester.

K7: Er det kamp om å bli Ukesjef, eller måtte du trues til å ta stillingen?

LHB: Selv ønsket jeg et annet verv i Ukestyret, men på det konstituerende møtet var det bare tre personer tilstede, og en av oss måtte jo ta vervet.

K 7: Mener du studentene i Bergen bør fortsette å arrangere studentuke?

LHB: Jeg mener selvsagt at UKEN har en misjon - ellers hadde jeg ikke vært Ukesjef.

Men den stadig avtakende interessen blant studentene gjør det hele vanskelig å administrere. Dessuten er jo også studentene vårt viktigste publikum, og det er klart at dersom ikke interessen for arrangementet tar seg opp' igjen, bør man ta spørsmålet om å avvikle Studentuken opp til ny vurdering.

av sosiale roller. Sosialøkonomien skjærer på sett og vis ut et område av samfunnets rollestruktur - et område som den mener lar seg analysere ut fra enhetlige teoretiske synsvinkler. For sosialøkonomien er studiet av markedsforholdene det sentrale. Modellte nkningen som sosialøkonomien beskjeftiger seg med er forsøk på å abstrahere den sosiale virkelighet. Men markedsforholdene blir etter hvert behandlet som et selvstendig og autonomt. område i det sosiale liv. Dette området behandles isolert fra andre områder, o g til og med på en slik besynderlig måte at den synes å eliminere betydningen av slike ting som ellers pleier å bli tatt hensyn til i forklaringen av sosiale forhold.

Typisk for sosialøkonomien er at adferd forklares som optimale valg blant ulike handlingsalternativer. I sosiologien anlegger en i tillegg det synspunkt at adferd formes av normer og forventninger som er rettet mot individet. I økonomisk teori ser en bevisst bort fra hva som bestemmer preferansene i nyttefunksjonen. Det er selvfølgelig nødvendig å gjøre forenklinger, men en bør vite hvilkee , forenklinger. Hvem er så normsenderne i samfunnet?

Tjener normene særinteresser?

I sosiologien foregår mye av studiet på »forutsetningsplanet. » Og mange er ikke på jakt etter et sett av forutsetninger for en gang i framtida å kunne bygge en stor, flott sosiologisk modell. De finner studiet på »forutsetnirigsplanet» meningsfyllt av andre grunner.

I sosiologien forsøker man å analysere samfunnets ulike institusjoner, bl.a. politiske og økonomiske institusjoner. Kunnskaper om slike institusjoners funksjon i samfunnet brukes i dag ofte til enda større manipulasjon og kontroll over menneskene. Det slike kunnskaper bør brukes til er en avdekking av den sosiale virkelighet. Kunnskapene må brukes i folkets tjeneste og ikke vendes mot menneskene. Slik sosiologiske og psykologiske forskningsresultater ofte brukes idag f.eks. i markedsføringen og arbeidspsykologi mener jeg eksempler på hvordan større kunnskaper om mennesket og samfunnet brukes mot mennesket. Kunnskapene må brukes til å gi menneskene makt over de institusjoner som vi setter til å styre oss.

Hvorfor mener jeg så likevel at sosiologien

slik den anvendes i dag ikke kan gi noen riktig forklaring av vårt samfunns problemer?

Sosiologene forsøker i dag å forklare hvorfor mennesket opptrer som det gjør, med sin sosiale bakgrunn og i sine sosiale omgivelser.

En slikt studium kan skape økonomer som er kritiske til sitt fag, men dette er ikke nok.

Det sosiologene må gjøre er å forsøke å forklare hvordan sosiale strukturer utvikler seg avhengig av hvordan et samfunn velger å organisere sin produksjon. Hos oss vil dette konkret si : Hvordan henger våre sosiale strukturer sammen med den kapitalistiske produksjonsmåte? Hvordan er sammenhengen i et feudalt samfunn eller i et sosialistisk samfunn? En slik synsvinkel vil utvikle en dialektisk forståelse av kreftene i samfunnet og legge forholdene til rette for å tvinge sosiologene til å ta stilling til problemene.

Etter min mening er muligheten for å bli »radikal» ved å studere sosiologi grunnfag minimal. Kritisk blir man nok, men ikke radikal. Sosiologien slik den presenteres hos oss kan tvertimot virke tilslørende på hvordan kreftene virker i vårt samfunn. Muligheten for å bli revolisjonær vil jeg anta er mindre ved å studere sosiologi enn ved å lese Odd Svilands bok om kontorrasjonalisering.

Men den muligheten NHH-studenten har til å komme i kontakt med miljøet ved sosiologisk institutt og andre studenter er forsåvidt en grunn god nok til å velge sosiologi som valgfag.

Formann Stavik, over fra s. 11

K-7: Ser du på det som et forsmedlig nederlag når Styret blir nedstemt i Foreningen? l.S: Nei, absolutt ikke. IIslandsaken f.eks. var vel Styrets forslag lite gjennomtenkt.

K-7: Hvis dere blir nedstemt på et prinsipielt politisk grunnlag? l.S: Vi må bare da rette oss etter studentenes høyeste organ, nemlig Foreningen.

Hvis det var noenlunde anstendig frammøte og ikke avstemningen foregikk på morgenkvisten, måtte en jo bare se i øynene at den venstrevri som har foregått her de siste åra hadde blitt forsterket. Fra mitt politiske synspunkt er det interessant å se i hvor stor grad dette vil fortsette.

9

V i presenterer:

Formann Stavik Intervjuer: Gunnar Myrvang K-7 har hatt en samtale med vår nye formann Jan Stavik. Samtalen kom inn på både faglige og politiske spørsmål og forløp som følger:

,lr

K-7: Styret ba i vår studentene stemme på ~ seg som et team, fordi de hadde utarbeidet programmet sammen. Betyr det at tendensen ~ går i retning av valg på styrer med egne politiske programmer i likhet med Studentersamfunnet?

J. S: En slik tendens kan registreres, ja.

Dette er nok et resultat av den skarpe politisering en har fått, særlig så en dette i vårsemesteret i forbindelse med EF-saken.

Ellers er det ikke ulogisk at Styret ønsker å bli valgt som et team enten de nå er på politisk eller annet grunnlag. Som regel er det en gjeng som kjenner hverandre, har arbeidet sammen og som ønsker å arbeide sammen. Det kan heller ikke være noen lett situasjon slik en hadde siste høst der formannen ble valgt sammen med hele det andre kandidatstyret. Jeg ser det imidlertid som en katastrofe hvis vi her skulle få samme Jan Stavik situasjon som i Oslo der de forskjellige Foto: Ivar Pettersen grupperinger ikke er på talefot i det hele tatt. Her kan vi slåss i Klubben om kvelden K-7: Har du savnet et konservativt forum og være like gode venner dagen etter. Jeg her på skolen, f.eks. BKSF avd. NHH? tror ikke at en situasjon som i Oslo er J. S: Ikke jeg personlig, nei. Vet fo rresten sannsynlig her, men det kan komme etter- ikke så nøye hva BKSF står for uteno m at de som' studentene blir mer og mer politisk tallmessig har skrumet inn omtrent til bare et bevisste. En slik utvikling ville jeg sterkt styre. beklage.

K-7: Hvordan kan NHHS best brukes til å K-7: Dere presenterte dere før valget som tjene studentenes interesser? kandidater med lyseblå politisk kulør. Kan J.S: Der har vi jo interesser på to plan, de du forklare hva det innebærer? interne og de interesser vi har felles med J. S: Dette med lyseblå ble hengt på oss av andre utdanningssøkende. Jeg mener det de progressive på skolen. Grunnen til at vi gjelder å komme mest mulig med i de tok opp navnet var denne plakaten i korri- besluttende organer der pensum, fo relesnindoren hvor det stod : »Boikott de reaksjo- ger og seminartilbud blir bestemt. Her tas nære.» Jeg mener at ingen i Styret gjør seg det viktige avgjørelser i fagseksjonene. Hvis fortjent til en slik betegnelse. Det er forøvrig vi kunne komme inn på de mer uformelle vanskelig å definere hva Styret står for fagseksjonsmøtene, ville det væ re et skritt i politisk. Når det gjelder EF er det 7 for og 3 riktig retning. Jeg vil ellers nevne hybelhusimot, så der er vel en konservativ vri. saken. Etter Merinospinneriets konkurs var Forøvrig er vi mer interessert i å gjøre jobben det synd at ikke NHH kunne tatt et initiMiv vår enn å bli sat t i båser.

JO

for å skaffe hybler ved Merinospinneriets boikott av diverse demokratiske organer et hybelhus. tjenlig middel, slik NHHS vedtok å gå til i M.h. t. fellesinteressene er det de økono- fjor? miske saker som er mest i forgrunnen , f.eks. l. S: Boikott kan bare brukes i nødsfall. stip.-& låneordningen . Det er et berettiget Studentene utelukker seg jo da fra organer krav at studentene skal få beholde rentefrie de selv har valgt seg inn i. Man bør i størst lån i studietida. Dette er jo en prøveordning mulig grad benytte seg av disse organer hvor over et år etter at behovsprøvingen falt bort. man har innflytelse. M.h.t. til den konkrete Det var forøvrig en latterlig bestemmelse saken med boikott p.g.a. Filosofiseminaret (behovsprøvingen) . har jeg inntrykk av at det ble gjort til en K-7: Hva mener du om at stud.org. som merkesak av enkelte grupper her på skolen.

NSU engasj erer seg så sterkt i politiske saker, K- 7: Men det var jo stor interesse for f. eks. EF-saken? seminaret blant studentene.

Jeg synes det er riktig at studentene l.S: Jeg er jo enig i at vi bør ha den engasj erer seg politisk - selvfølgelig. M.h.t. innflytelse slik at vi får de seminarer vi til EF har saken etter min mening kommet ønsker. Her er det mye upløyd mark . Jeg har for mye i forgrunnen , men det er jo en inntrykk av at man i Høyblokka setter seg politisk vurdering i hvor stor grad EF vil få sammen og spør den og den o m vedkominnflytelse på universitetspolitikken. Jeg mende har tid og kapasitet til overs. På den mener altså at man har fått en noe skjev måten tror jeg tilbudet kan bli noe tilfeldig. utvikling i forbindelse med de store bevilgK-7: Blir den menige student tilstrekkelig ninger i f.eks . EF og Vietnamsaken i forhold informert om beslutninger som angår dem og blir de aktivt tatt med i beslutningsprostil det som er NSU's formålsparagraf.

K-7: Er du prinsipielt imot bevilgninger til sessen? l. S: Dette er et sen tralt punk t. De fleste eksterne formål? l .S: Jeg mener prinsipielt at solidaritet bør tillitsmenn føler at de sitter i Hø yblokken og vises ved at man gir av sin egen pung. Det er må ta avgjørelsene på egen hånd. Ved refeså lett å bevilge når det ikke dreier seg om rater blir det riktignok prøvd å informere. ens egne penger. Derfor har jeg tatt til orde Styret j Fagutv. vil nå starte åpne studentutvalgsmøter annenhver torsdag kveld i m ot bevilgninger på prinsipielt grunnlag.

K-7: Tror du bevilgningsdebatter skaper Klubben for å aktivisere »grunnplanet». Den større polarisering i studentpolitikken enn nye studieplanen er en viktig sak og det vil resilusjoner? være kjedelig om Fagutv. alene skulle repl .S: Vanskelig å si. Det ble etter debatten resentere studentene. På disse åpne møtene om bevilgninger til PRR i vår gitt uttrykk for vil ellers faglige og politiske saker bli tatt at venstrekreftene på skolen følte seg provo- opp. sert. Jeg beklager en slik reaksjon på en K- 7: Hva er semesterets viktigste oppgaver avgjørelse. for styret?

K-7: Har NHH-studiet slik du ser det noen l. S: Idrettshallsaken er viktig. Her har jeg bestemt politisk slagside? vært i kontakt med Foreningen For og det l. S: Ja, i den forstand at NHH skal har vært snakket om en gym. sal til ca. l mill. utdanne økonomer som skal arbeide i det Millionen er ikke vanskelig å skaffe, men eksisterende samfunn og dermed støtte opp problemet er »bare» å betale den tilbake! Vi om kapitalismen. Men å si det så sterkt at det skal kontakte Dep. om de kan ta på seg foregår politisk påvirkning i forelesningene amortiseringen av lånet. Ihvertfall må vi få vil jeg ikke. kjørt renter, drift og vedlikehold over på K-7: Ønsker du sterkere stud.representa- Staten. Hvis ikke det går iorden, må vi ut sjon i Høyblokken? med tiggerstaven, men vi ønsker ikke å bli l.S. Selvsagt. Her tror jeg vi kan hente avhengig av private interesser. Vi skal ha en impulser fra DH og BI, hvor studentene later hall som er vår! til å ha større innflytelse enn vi har, spesielt Ellers må Studieplansaken arbeides med. når det gjelder studiets faglige innhold.

Vi vil her presse på Høyblokken, for vi har K-7: Hvilke midler er de beste for å få inntrykk av at arbeidet står i stampe. gj ennom sine krav i Høyblokken. Er f.eks.

Over til s. 9.

u

Dette er Elkemkonsernet [E( :::\

Elkemhuse t Pest boks 5430 Maj orstua - Oslo 3

Alumlnlumdlvls/onen Engineering Dlvlslon Ferrolegerlngsdlvls/onen Grubedivis/onen Isolas/onsdlvls/onen Forsknlngsdlvls/onen

ELKEM

HILMAR REKSTEN

Lån og stipendier fra Statens lånekasse kan heves hos oss.

Apn din ' «studiekonto» i nærmeste bank:

SPA.REBANKEN Filial 0yjordsveien -

12

vis fl vis NHH

r,;.

lJ'.l.

~

Mannen som de ikke ville slippe lnn 1 næringslivet Noen strøtanker etter en del framstøt på arbeidsmarkedet Overskriftens parallell til tittelen på et norsk folkeeventyr (»Smeden som de ikke torde slippe inn i helvete») må ikke tas for alvorlig.

Siviløkonomen det her skal berettes om, betraktet slett ikke næringslivet som noe helvete, men som smeden i eventyret gjorde han atskillige tapre forsøk på å komme inn i næringslivet, altså. Til slutt traff også han en St. Peter som satte døra på gløtt til et annet rike, nemlig vitenskapens, der han foreløpig har kilt seg fast, som smeden kilte fast slegga i himmerikes dør. Så får vi se hvor lenge det varer. Det er tydeligvis det eneste mannen duger til.

Det begynte i god tid før eksamen i vår.

Min kone og jeg hadde funnet ut at vi trivdes i Bergen og ville prøve å bli her. Jeg begynte å studere annonser og oppslag og søkte på alt jeg fant. Atte søknader ble det til slutt. Stort sett gjentok det samme seg. Først skrive en skriftlig søknad (slikt tar tid!) med blottlegging av liv og levnet. Og selvfølgelig måtte hver gang sannheten om mine egenskaper og interesser strekkes så langt anstendigheten rakk i retning av den potensielle arbeidsgivers ønsker.

Derpå fulgte en periode med optimisme og sterk forventning. Etter noen tid (den kunne være meget lang) kom det et brev. Innkalling til konferanse. Så var det å trekke i penjakke og slips. Skulle man klippe og barbere seg?

Offeret ble ansett for stort. Akk, kanskje det hadde vært offeret verd?

Intervjuet foregikk høflig, men bevisst.

Det var få kroker i min eller min kones personlighet man lot stå mørke. Jobben og de medfølgende plikter ble omhyggelig beskrevet. Og endelig spørsmålet: Hvordan synes De så dette virker, tror De at De vil trives med oppgavene? Da burde man vel svare ydmykt og entusiastisk JA! for all verden. Jeg var antakelig verken ydmyk eller entusiastisk nok. Lønn og arbeidsforhold måtte jeg selv spørre om. Slikt snakker man ikke om i et ansettelsesintervju. En ung

siviløkonom skal være rasjonell og maksimerende på bedriftens vegne, ikke på egne.

Ett sted dristet jeg meg forresten til å spørre etter bedriftens målsetting. Spørsmålet ble fulgt av dyp og pinlig taushet .

Nå fulgte en ny periode med ny optimisme, ny forventning. Men nå gikk det raskere. Snart kom brevet: Vi takker for interessen, men beklager. ..

Som sagt søkte jeg alt jeg kom over. Noen stillinger burde jeg vite lå alt for høyt. Men angsten for å bli gående på trygd dreven til alt. De samme bange anelser førte til et telefonisk svar på en annonse fra Bergens Seilforening. Man hadde ingen ting imot siviløkonomer der i gården , men jobben ville nok passe bedre for en pensjonert skipper. ..

Dog, angsten viste seg så langt fra å være særlig overdrevet. Hva kunne så all denne negativiteten komme av? Lå årsaken i min person, eller var det vår moderne tids strukturelle forhold som var u te og gikk?

Eksamener og karakterer var ikke det jeg manglet. Men kanskje jeg tvert imot var for skoleflink? Jeg manglet praksis, og norske bedriftsledere setter prak tisk erfaring overmåte høyt. »De har jo gode karakterer, De, men ... » var en replikk som gikk igjen. Det rådet nok en viss frykt for at den unge poden skulle drømme seg bort i vitenskapelige tenkemåter og glemme bedriftens hverdag. »De kan nok ikke regne med at det blir noe anvendt matematikk her i bedriften». En var redd for at en »slik mann» ikke ville interessere seg for jobben og søke seg bort etter et år eller to. Og noen var redd for at hans rene akademiske sjel ville bli rystet over synet aven profittmaksimerende hverdag og ikke tåle overgangen.

Men dermed er vi. over i de mer strukturelle forhold. Det ser ikke ut til å råde noen udelt tillit i næringslivet overfor kandidater fra akademiske institusjoner. At en ikke kan fordra hylende revolusjonære, er kanskje Over til s. 23.

13

En siviløkonom forbruker:

G. C. Rieber Intervjuer; Ivar Pettersen De erfaringer som en del av de nyutdannede siviløkonomer har gjort, har fått K 7 til å besøke en representant for arbeidsgiverne. Direktør Rieber hadde i sin tid besøk av den arbeidssøkende Knut Anthon Mork. G. C. Rieber er et konsernselskap som både eier selfangstfartøyer og skotøyfabrikker, datterselskapene er spredt utover landet samt en bedrift i Canada. Dir. Rieber har opp gjennom årene intervjuet mange siviløkonomer, og burde være en kjenner av vår stand.

K 7: Er det lett å få tak i siviløkonomer?

- Ja, svært lett, grunnen er vel overproduksjon.

- Hva er Deres inntrykk av de nyutdannede siviløkonomer?

- De gjør seg gale forhåpninger. Man får ikke interessante stillinger med en gang man skal ut i næringslivet, stillinger f.eks. i hjertet av bedriften , på topp-planet. Man bør være forberedt på en vanskelig krise når man skal ha arbeid.

Det er en stor fare forbundet med det å studere fra man er 7 til 25 år. Man lærer ikke hva det vil si å arbeide.

Plutselig står man så overfor en helt ny livssituasjon, man skal plutselig yde noe.

Dir. Rieber kommer så innpå sin »kjepphest» nr. 1: - Jeg tipper at 90 % av siviløkonomene fra NHH går til de offentlige etater, hvor man får være enten man kan noe eller ikke, eller de søker til de såkalte sikre kjempebedrifter som Norsk Hydro.

De små og mellomstore bedrifter er det få som går inn i, til tross for at det er muligheter også til å sette i gang noe eget.

Kredittinstitusjonene vet å verdsette person. lig tiltakslyst like så mye som økonomisk sikkerhet, tror jeg.

Men samfunnet legger ikke forholdene til rette for at det skal friste med et mindre foretak. Det er galt, det er tross alt de små og mellomstore bedrifter som har lagt grunnlaget for vår velstand. Det var bedrifter med ledere som ville noe. Det spørs vel imidlertid om man kan vente at unge menn vil arbeide 10-12 timers dag på hobbybasis.

Det blir dessverre stadig færre slike ar-

14

beidsplasser hvor den enkelte kan få utfolde seg, bedriftene skal liksom være store i dag.

K 7: Denne utviklingen mot færre og større enheter, monopoliseringen, er ikke det en naturlig utvikling, som ikke er bestemt av ideer om hvordan det bør være?

- Kanskje naturlig, og den er ikke bare av det gale. Noen bedrifter skal gå inn, men det bør også kunne komme nye i stedet. Det er muligheter for småbedrifter, man kan alltid finne en nisje hvor det er plass. Ta f.eks. en ting som utstopping av dyr. Ingen fra NHH ville tenke på det. Jeg kunne nevne 8- 10 lignende eksempler.

Samtalen vender tilbake til vår utdannelse ved NHH: I dag vil man ha - Den er for

Dir. Rieber Foto: Ivar Pettersen

Du kan bli ungdomsabonnenr ved

TEATRET for kr. 9.-

TEAT~ \)\ \: NATIONALF SU \: \

Det gir deg disse fordeler : • • • •

Billetter for ca. halv pris To rabattkuponger a kr. 2.50 20 % rabatt på alle andre teatre i landet Fritt valg av dag og plass på Hovedscenen og Lille Scene • 3 dagers forkjøpsrett.

(~Å I TEATRET TIL KINOPRIS Abonnementshefter fåes kjøpt på teatret, i Universitetsbokhandelen og i Studentforeningene .

spesialister på de enkelte felter. Jeg ser . imidlertid først og fremst 'på rilannen, ikke på karakterer, jeg må kunne samarbeide med ham, og han må kunne gi meg skikkelig fe edback. Gode karakterer er ikke det samme som at han passer i mitt team. Jeg tror jeg ville foretrukket en mann med økonomisk gymnas og 4 år i bedriften, fremfor en siviløkonom. Tidligere skulle det være en siviløkonom i styret, i dag ville jeg kanskje like gjerne ha en psykolog.

Om miljøet ved Norges Handelshøyskole.

- Her ligger noe av grunnen til at kun få går inn i de små foretak. Miljøet ved skolen har ingen bakgrunn i næringslivet. En kjøpmannssønn har forutsetningen for å bli kjøpmann, han har den miljømessige bakgrunn. Studentene ved NHH blir imidlertid rekruttert fra alle slags miljøer. Utdannelsen ved NHH burde vært knyttet sterkere til næringslivet. Sommerjobber er bra, men ikke tilstrekkelig. Mange av studentene vet ikke hva de vil, bortsett fra å få utdannelse.

K 7: Kan ikke NHH slik den er på avstand fra næringslivet, være en positiv kritisk

faktor? De har vel sikkert lagt merke til det politiske engasjement som også gjør seg gjeldende blant NHH studenter.

- Det er mange studenter som sier, »man skal ikke gjøre" $lik og slik i Afrika». Det er dumt. De burde sette seg inn i forholdene .

Høyden 10% av studen tene er politisk aktive. De som vil arbeide vil ikke bruke natten på møter og resolusjoner.

K 7: Synes de ikke 10% aktive er ganske mye? .

- Det vil forandre seg når man blir eldre.

Forandringen har kanskje ikke noe med fornuft å gjøre, men i arbeidslivet kan de ikke være så bastante. Jeg spør ikke etter politisk oppfatning når jeg ansetter. Det er mannen jeg er interessert i. Vi har mange SUF-ere blant oss, og de er ofte blant de mest bedriftsvennlige.

K 7: Tror De en sosialistisk siviløkonomforening kan ha noe for seg?

- Hvis man som gruppe kan holde seg sammen og dyrke sine egne ideer, så vil man nok til slutt også tro på dem.

Dette er den første observasjon K7 har gjort om bedriftslederes syn på vår politiske aktivitet. Det ser ikke ut til at tilliten til oss er svekket.

15

SlU\l\\S\\\1\t\ Med en konto i Bergens Privatbank vil De få god oversikt over Deres økonomi. De vil også kunne benytte vår utstrakte spesialservice for studenter, med muligheter for

STUDIELAN - TILLEGGSLAN FORSKUDDSLAN - ETABLERINGSLAN

BERGENS PRIVATBANK

skjenk Dem et

•• Bergens

Eplemost

~16

EN KORT RAPPORT TI L ISLANDSSEMINARlET I tiden 18.- 22. september ble det av holdt et NHS-seminar i fiskeriøkonomi i Reykjavik.

Som en av representantene fra NHHS ved se minaret, vil jeg her forsøke å komme med noen av de inntrykk som sitter igjen etter en o pplevelsesrik uke. Disse inntrykk vil for det vese ntligste være av faglig art , da »det utenomfaglige» vil kreve altfor stor spalteplass, og kanskje passe bedre i et mindre seriøst medium.

Seminaret strakte seg over 5 dager, hvorav den første bestod aven kort åpningshøytidelighet og et besøk ved Islands fiskeindustriskole. En dag var satt av til besøk på Vestmannaeyjar, Islands største fiskeby, hvor vi fikk komplementert og justert seminarets teoretiske betraktninger med litt av den praksis som finner sted i et samfunn som er 100% avhengig av fisket.

De øvrige tre dager, den teoretiske delen, var lagt opp slik at vi hver dag sammen behandlet en større oppgave. Det ble gjenno mført på det vis at vi først fikk et innledningsforedrag som grunnlag for videre debatt. Deretter ble det avsatt tid slik at deltagerne enkeltvis eller i grupper kunne arbeide med oppgaven, og så avsluttet man ved at deltagerne kom sammen igjen for å stille spørsmål og diskutere. Foredragsholderne var alle ledende økonomer med tilknytning til fiskeriene, bl.a . forstanderen av Islands fiskeriforening.

Seminarets tite l var: »Fiskeriene som grunnlag for finanslivet», men naturlig nok ble utvidelsen av fiskerigrensen et gjennomgangstema både i foredragene og diskusjonene. Den første oppgaven skulle ha omhandlet »bedriften av fiskebåteD>, men foredragsholderen, cand.eeon. Jonas Blondal, gikk rett på sak og tok for seg de biologiske og økonomiske aspekter ved resurssutnytteisen i havet. Han la stor vekt på å drøfte fordeler og ulemper ved forskjellige former for begrensning med hensyn på å bevare havets resursser. Foredraget ga innt rykk av, og det ble bekreftet i debatten etterpå, at Island ikke hadde noen klar definert målsetting i sin fiskeripolitikk.

Dette virket noe underlig og spørsmålet reiste seg· da om det ikke var noe forhastet å utvide fiskerigrensen, all den tid man manglet målsetting for styringen av det nye territorium og man visste at landets trålerflåte var under sterk oppbygging. Det ble imidlertid klart at Island ikke under noen omstendighet alene kunne fiske så mye som det i dag fiskes der, og at den raske utvidelsen først og fremst skyldtes redselen for at bestanden skulle desimeres eller kanskje forsvinne helt. Blondal kunne også fortelle at den islandske regjering har nedsatt en komite som skal finne fram til hvord~n Island på best måte kan forvalte sine resursser for å sikre bestanden og det økonomiske grunnlag for landets eksistens.

I oppgaven om Islands fiskeindustri og dets markeder fikk vi fortalt hvordan Island på en noe uvanlig måte hadde bygd opp sitt Over til s. 19

Nøkkelen til Matskapet Hos OJAKO er alle varer 10% billigere.

Tilbud 5-30% .

01 og mineralvann i kasser 10%.

Hvor mange tilbud vet jeg ikke. men alle fall over 100.

Velkommen innom

Helleveien 44

17

,.

Redaksjonen har mottatt en rapport fra EKKO-utvalget om NordNorge-ekspedisjonen i mars. Av plasshensyn har vi ikke kunnet trykke artikkelen. Den er imidlertid gjengitt i siste nr. av tidsskriftet Plan & Arbeid, som er å finne på Tidsskriftrommet.

Vi bringer istedet et bilde fra ekskursjonens besøk på Mack. Det er tydelig at produksjonsprosessen ble omfattet med interesse. Fotograf er Per Gunnar Hjorten.

EKKO utvalget EKKO-utvalget (Eksekusjons- og kontaktutvalget) er det yngste av utvalgene i NHHS. Det ble opprettet 1966.

Vår oppgave er bl.a. å bringe informasjon om NHH og siviløkonomstudiet til almenheten og næringslivet. Vi formidler kontakt mellom Høyskolens studenter og næringslivet, og vi forsøker å gi studentene informasjon om forskjellige bransjer og bedrifter.

Dette foregår vesentlig ved foredrag og debatter i »Klubben», hvor det deltar represen-

18

tanter fra næringslivet sammen med Høyskolens lærere og studenter.

En av våre viktigste oppgaver er å formi dle kontakt mellom bedriftene og eksamenskandidatene om tiltredelse i aktuelle stillinger for siviløkonomer, og ca. halvparten av de 70% som skaffer seg stilling før de tar hovedeksamen benytter seg av vår ordning.

EKKO-utvalget er behjelpelig med å arrangere informasjonsmøter mellom interesserte bedrifter og studenter fra avgangskullet.

Slike arrangementer bør fortrinnsvis holdes tidlig i semesteret av hensyn til eksamenspresset.

Gjennom EKKO-Praktikantutvalget

skaffer vi også tilbud om sommerjobber i større norske bedrifter for våre studenter.

Disse jobbene er som regel av høyeste faglig kvalitet, og de gir verdifull praksis for praktikantene. Noen av disse jobbene kan tas i forbindelse med A-seminar-arbeider.

Disse· våre forsøk på kommunikasjon med omverdenen skjer også gjennom en »omfangsrik» eksekusjonsvirksomhet som i den senere tid har resultert i utbytterike »utflukteD) til bl.a. Israel og Sovjet. Våren 1972 arrangerte vi en ukes studietur til Nord-Norge som må betraktes som meget vellykket.

Formålet med »EKKO» er altså et toveisekko, fra omverdenen inn i NHH-miljøet og fra dette til omverdenen .

E.M. Isl~ndsseminaret,

over fra s. 17

marked i USA. Da de i etterkrigsårene tjente godt på saltfiskeksport til østblokklandene, brukte de profitten til å bygge ut en stor agentkjede i USA. I dag tar USA 42.5 % av

Islands fiskeeksport, og da prisen på det amerikanske marked i løpet av de siste 3 år har steget fra 21 til 47 cent/ lb., har det betydd et stort oppsving for Island .

Den siste oppgaven var i sin helhet viet utvidelsen av Islands fiskeriterritorium. Det hele utviklet seg etterhvert til en ren norsk disputt med de samme argumenter som vi kjenner fra debatten i norsk presse, og her ved NHH. Heller ikke her oppnådde man noen enighet, men vi fikk da i et hvert fall en morsom diskusjon. I det hele tatt viste det seg at nordmennene alltid var de mest aktive, verken danske, svenske eller finske deltagere hadde forutsetning til å hevde seg i debattene.

Seminaret ble så avsluttet med et cocktailparty i fiskeriministerens hjem og deretter med en stor middag på Hotel Loftleidir. Her ble NHHS' gave, en diger saks med navnet »TrålklippeD), overrakt våre islandske venner under stor jubel. Dagen etter fikk vi vite at nok en engelsk trål var senket. Vi er ikke sikker på at det var vår saks som ble benyttet, men la oss leve i håpet.

Svein Randa.

19

ZODIAK Zodiak er avledet av zodiakus som betyr dyrekretsen . Den klassi ske utfo rmingen av zod iaken finner De i NKP's merke.

Det betyr ikke at vi er astrologer som her inn i fremtiden og so m spør etter hvilket stjern eb ilde De er født under.

DE;t ene ste vi tør si er at alle bør ha sin forsikring . For ingen er født under en så hel dig stjerne at ikke forsikring i 8n 811er annen form øker tryggheten.

Og trygghet er det best e.

Norsk Kollektiv Pensjonskasse ~ . MlJrhjørnet - Bergen - Telefon 11 020

Den populære restaurant me~

20

atnlosfære

MILJBOERIKEREN · PALLE PERNEVI Intervju av Pettersen & Myrvang I anledning av at NHH's miljø er blitt beriket med en abstrakt stålskulptur, har K-l tatt en prat med opphavsmannen til verket, Palle Pernevi. Han er svensk og har et landsted på Lyrøen, en øy som hører til Bohusldn. På øya bor det 4-5 andre kunstnere, altså et kunstnermiljø hvor man henter sin inspirasjon fra naturskjønne omgivelser.

Det er for det meste offentlige institusjoner som er Palle Pernevis oppdragsgivere, og det kan man jo forstå dersom alle arbeider er like omfattende og kostnadskrevende som »Trioglitt».

Palle Pernevi driver ikke bare med skulpturer, men også med noe maling og tegning.

Kl: Apropos malerier, det er delte men.inger om Sitters utsmykning i sentralhallen.

Hva synes du?

PP: Jag tycker absolut om den. Det er ikke bare hyggelig om folk er overbegeistret over et kunstverk ved første øyekast Det skal stadig kunne være en kilde til ny opplevelse.

Kl: Tror du egentlig at sneversynte økonomistudenter har noe å hente fra ditt kunstverk?

PP: Ja, absolutt. Jeg var her med en rriodell for noen år siden, og da var studentene slett ikke negative . Dessu ten har jeg et ganske godt kjennskap til studentermiljøet, da jeg har vært lærer selv, nærmere bestemt formlærer ved kunstfagskolen i Gøteborg. Dessuten har jeg også vært ved en arkitektskole.

Kl: Det vanlige spørsmål: Hva forestiller verket?

PP: Til det kan man egentlig bare svare at det skal forestille en skulptur.

Kl: ?????

Palle Pernevi kan imidlertid forklare.

- Skulpturen består av tre former som . skal arbeide sammen. De utgjør en dramatisk spenning samtidig som de skal virke assosiative. Den ene av delene er feminin, der er kvinne og bryst. Lenger nede er en klump, et irritasjonsmoment, »klumpen» forestiller verde n.

Denne sensuelle form står i kontrast til del nr to, som er maskulin og aggressiv.

Den tredje del er den sammenføynende

delen, den nøytraliserende part mellom den kvinnelige og mandige form .

Kl: Hvilke intensjoner har du overfor studentene, hvilke reaksjoner ønsker du å skape?

PP: Jeg ønsker den skal være en liten del i en stor miljøsammenheng. Den er derfor plassert i nærheten av studentfløyen, den skal lett kunne sees fra vind uene.

Det har tatt Palle Pernevi 5 år å utarbeide verket. I denne tiden har han også drevet

Palle Pernevi Foto: Ivar Pettersen

21

STUDENTTINGET Studentsenteret Parkveien 1, tlf. 25 51 95 Kontortid: Mandag-fredag kl. 11.00-13.00 Vi minner om Tillitsmannsseminaret på Vatnahalsen Høyfjellshotell 27-29 oktober.

Interesserte sender skriftlig søknad til Studenttinget. -

For

nærmere opplysninger, se oppslag.

HUSK, at når du har planer om en ferie-reise eller studie-reise - ta kontakt med ditt eget reisebyrå .

STUDENTENES REISEBYRA har det største tilbud på de rimeligst reisealternativer, på kortere eller lengre strekninger pr. studentcharter eller pr. «rutegående» transport.

STUDENTENES REISEBYRA står med glede til din tjeneste og besørger billettene bragt eller sendt, etter ønske, til NHH. Husk julen står for døren. Vi kommer snart en tur utover for en reiseprat vedrørende hjemreisen.

STUDENTENES REISEBYRA Parkvei l

DE ER ALLTID VELKOMMEN! ORDEN - OVERSIKT MED KONTO I BANKEN Her kan studielån i Steftens Lånekasse og andre midler De disponerer gå inn i sparekonto eller sjekk-konto.

VESTLANDSBANKEN

22

Tlf. 2331 90

med andre ting, slik at man kan regne 1 års arbeid bak dette verk et. Oppdragsgiveren var som kjent Foreningen For NHH. Samarbeidet med oppdragsgiveren har gått bra.

Han fikk i oppdrag å lage en abstrakt skulptur, og det har han gjort. abstrakt skulptur, og det har han gjort.

Perrievi forteller at han i sin tid var i pengeknipe. En forelskelse i Spania krevde innsats. Han ba om forskudd , og innbød i den forbindelse en representant fra Foreningen For til å se på arbeidet. Oppdragsgiveren var svært fornøyd , Pernevi fikk forskudd - løfte om en god slump ekstra betaling, og dro deretter non stop til Spama.

Dessverre forsent, ellers hadde hun vært tilstede ved overleveringen. Hun er dog knyttet til verket. Hun har skapt de to typene på damen, de med rundt og firkantet hode.

K7: Arbeider du med å nå fram til folket . med din kunst.

PP: Jeg arbeider først og fremst for meg selv. Så kommer det an på ens medmenneskelige følelser, skulpturen skal jo gli naturlig inn i miljøet der den skal stå. Jeg håper at den skal ha apell.

Til slutt gjør Palle Pernevi seg noen tanker om kunstnerens funksjon i samfunnet, og det er tydelig at han har større perspektiver enn at kunstneren skal sitte i sitt a telier og arbeide med verker fylt av inspirasjon og ånd. Nei, kunstneren bør ta aktivt del i hele utformingen av bomiljøet , mener Pernevi.

Han bør bli en like selvfølgelig del av et planleggingskontors stab som f.eks. en arkitekt.

De som vil bli kunstnere bør også få en arkitektopplæring. I Sverige finnes det vellykkede eksemplarer på slikt samarbeid. Der har man også den regel at I % av totale byggeomkostninger skal avsettes til kunstutsmykning ved offentlige arbeider.

Mannen som . .. , over [ra s. 13

ikke forbausende. Men jeg synes også å kunne spore en mer dyptgående mistillit. En tviler på om siviløkonomen kan løse oppgavene som bedriften definerer. Og en vil slett ikke la ham definere oppgaven. I det hele tatt kunne jeg spore liten forventning til det nye en nyutdannet siviløkonom presumptivt burde kunne tilføre bedriften. En ønsket simpelt hen ikke å få vite det. Hva skyldes dette? Manglende informasjon, tilstivnede holdninger, forsvarsposisjon på vegne av et system? Ikke vet jeg, men kløften mellom næringsliv og akademisk institusjon var i alle fall til å ta og føle på.

Endelig må vi spørre om det begynner å stramme seg inn på siviløkonommarkedet.

Det er grunn til å minne om at det snart er ti år siden den nye høyskolen i Breiviken stod ferdig, skulle derfor ikke overraske om overskuddsetterspørselen begynner å bli spist opp. Riktig nok må vi regne med at det er spesielt trangt i Bergen, men ryktene forteller om folk som er blitt både bussjåfører og industriarbeidere på andre kanter av landet.

Da jeg begynte på NHH-studiet, hadde ingen av de nyuteksaminerte problemer med å finne jobber. Men tilbudssiden i siviløkonommarkedet har som kjent et time-lag på minst tre år, noe som i høyeste grad legge'r grunn for svingninger og ustabilitet, minst like ille som i cobweb-modellen. Kanskje slike fenomener kan være ute og gå.

Men etterspørselssiden er også interessant.

En siviløkonom representerer ingen vanlig variabel produksjonsfaktor. Ansettelse aven ung siviløkonom kan representere en viktig langsiktig investering i »human capita!». Den naturlige avgangen av siviløkonomer er liten, så behovet for rene reinvesteringer er lite. Og nyinvesteringer trenger bare bedrifter som ser vekst og ekspansjon som en noenlunde sikker mulighet foran seg. Dette gjør etterspørselen etter siviløkonomer konjukturfølsom. Kanskje det er dette vi merker i dag.

Kanskje skal vi tilbake til trettiåras annonsetekster : »Jurist med laud og sykkel får plass». Framtida vil vise det.

Knut Anton Mork

23

STUDENTENES MØTESTED når det er snakk om klær!

I Spesialservice mot fremvisning av studiekort. I NYTT FOR UNGE MENN! *GENSERE i stort utvalg! fra ........ kr. 39.50. *BLUSER, moderne nye høstplagg ! fra kr. 168.*JAKKER- nye typer! fra ............ kr. 235.I NB! Vi har moderne bukse-utvalg for studentene I

I De beste merkene er her: LEVI'S-STØLE-SEA I Velkommen ttl

EIDENBOM~ STRANDGATEN

52

Disponent : Siviløkonom P. Eidenbom

I