K7 nr 05 - 1970

nr.S november 1970 7. ﾃ･rgang

HANDELSHﾃ郎SKOLES STUDENTFORENING -

ﾂｷZT

Fellesbanken aS OPRETTET AV NORSKE SPAREBANKER

OSLO : HOVEDKONTOR: KIRKEGATEN 14 路 16路18 TRO N DHEIM : AVDELINGSKONTO R : LILLETORVET

1 I

K.-7 NR. 5. NOVEMBER 1970 7. ARGANG

Utgitt av NORGES HANDELSHØYSKOLES STUDENTFORENING RedaktØr:

Ole Berrefjord

Redaksjonssekretær:

Einar Offer-Ohlsen

Redaksjonsmedlemmer:

Knut Hagan FrØystein Gjesdal Geir Svegården

ForretningsfØrer:

Eivind Petershagen

Adr. Helleveien 30, 5000 Bergen Tlf. 59 966 - 59 139 Utgiveren har intet redaksjonelt ansvar.

INNHOLDSFORTEGNELSE

SE SIDE 26

o

DEMOKRATI PA

NHH

)

I vår ble spØrsmålet om å åpne lærerådsmøtene ved NHH fOll' alle ansatte og studenter ved institusjonen tatt opp etter inititativ fra Faglig Front v/NHH. Den gang ble a vgjØrelse i saken utsatt.

En avgjØrelse ble fattet i lærerrådets møte den 17. okt. Da ble det vedtatt, etter forslag Ira to vitenskapelige assistenter: «Lærerrådets møter er åpne for alle ansatte og studenter ved NHH. Bare stemmeberettigede har tale- og forslagsrett. Lærerrådet kan etter vedtak dispensere fra denne r egel. » Som menige studenter har vi altså blitt innvilget såkalt observ'a tørstatus. Man skal ikke kimse av vedtaket. For de av oss som vil benytte seg av det, betyr det Økt innsikt i hva som skjer i ett av hØyskolens organer og bedre kjennskap til hvilke meninger som der kommerr til ·uttrykk. At vi ved å være tilstede vil få Økt innflytelse på a vgjØrelsene, er også mulig.

Men skal åpningen av lærrerådet få noen praktisk betydning fOll' oss, må vi presse på for å få flest mulig saker av prinsipiell art opp til avgjØrelse i dette organet. Alltid når det er nØdvendig må det rettes anmodning til lærerådet om å få innvilget tale- og / eller forslagsrett. Men når det er sagt, må det og sies at vedtaket ikke gir noen grunn til å gi seg gledesrusen i vold.

Ett skritt på veien mot demokratiske forhold ved NHH vil det fØrst være n år alle organer ved hØyskolen, som f. eks. avdelingsstyrene og kouegiet, blir åpnet på liknende måte. Et neste skritt vil det være når det blir innfØrt uinnskrenket tale- og forslagsrett. (Et forslag fra studentene om dette for lærerådets vedkommende ble regelrett nedstemt.) I tillegg må det sikres at alle saker, og spesielt alle av prinsipiell betydning, blir tatt opp til avgjØrel,se på de åpne møtene. Men en løsn:ng av spØrsmålet - å oppnå fullt ut demokratiske forhold ved NHH - synes å måtte sprenge den eks~stel'ende oppbygging av hØy~kolens o~­ ganer. En «sprenging- som synes klart av hengig av «sprengninger. på andre felter innenfor vårt samfunn. Målet - demokratiske forhold ved NHH - må derfor hele tiden sees i sammenheng med samfunnsutviklingen forØvrig. Og arbeidet mot målet, likeså.

Skal vi lykkes i dette arbeidet må vi ikke slå oss til ro med dette vedtaket. Lærerådet er bare ett - kanskje også ubetydelig ledd i avgjØrelsesprosessen ved NHH.

OB

I

Neste nummer :

SOSIALPOLITIKK

I forrige semester viet vi et av K7's numre til et bestemt emne, nemlig . NHH og samfunnet oppgaver og ansvar.. Vi i redaksjonen var ganske godt fornØyd med forsØket, i hvert fall så godt fornØyd at vi har tenkt å prØve det en gang til, denne gang med emnet SOSIALPOLITIKK. Og det akter vi å gjØre i neste nummer.

Men sosialpolitikk er det vel ingen grunn til å trekke inn i debatten på NHH? Jo, vi mener det. I vårt såkalte velferdssamfunn finnes en rekke grupper som på ett eller annet vis er satt utenfor det . normale. samfunn. Vi tenker på grupper som de ufØre, de sinnslidende, de psykisk utviklingshemmede, de narkomane, alkoholikerne, lovovertrederne, de eldre og samene.

Dette er mennesker på skyggesiden i vårt samfunn - mennesker som lider, som er ensomme eller fattige.

Hvilke faktorer er det som bidrar og har bidratt til å gjøre deres stilling vanskelig?

Hvilken vei skal en gå for å lØse deres problemer?- Er dagens sosialpolitikk egnet til det? Vår påstand er at i Xårt samfunnssystem, preget av rasjonalisering, konkurranse og effektivitetsjag, virker sosialpolitkken kun som et . offentlig renovasjonsvesen. - den fjerner dem som ikke kan brukes i vårt produksjonssystem, og plasserer dem på institusjoner o. l. for behandling. Man konsentrerer seg om noen av virkningene av vårt gale system, men er ikke i stand til å gjøre noe med årsakene.

De nevnte grupper er alle spredte og ulike og har liten makt i samfunnet. De er sjelden i stand til selv å kjempe for sin sak - det er det vi som må gjøre. Vi kan ikke si at deres sak er deres egen sak. Deres sak er vår sak.

Det er bl. a. denne erkjennelse som har fått oss til å ta opp problemet. Og vi kunne tenke oss at fØlgende spØrsmål ble tatt opp: 1) Hvordan drives sosialpolitikk i Norge i dag, hva kan vi være fornøyd med og hva må gjøres annerledes?

2) Er det mulig å se sosialpolitikken isolert fra det som skjer i samfunnet ellers?

3) Vil det være mulig å bygge inn sosiale premisser i vårt samfunnssystem - eller

4

skal vi finne oss i bedriftsledernes samstemmige kor om at rasjonalisering, mekanisering, tidsstudier og normal prestasjonskrav må fortsette av hensyn til konkurransen?

4) Kan vi tillate oss å «hoppe av» utviklingen, dvs. gi slipp på anerkjente nasjonalØkonomiske verdimål, og istedet la menneskene og deres behov lede samfunnet?

5) Skal vi praktisere en distriktspolitikk som tar hensyn til at folk i utkantstrøk gjerne vil fortsette å bo der - eller skal vi dikteres av teknologiske og økonomiske argumenter om at sentralisering er nødvendig? I den forbindelse: Har det noen betydning om vi blir med i EEC? 6) Er begrepene stress, avfolking av bygdene, press på byene, bolignØd, mentale forstyrrelser og sinnslidelser «naturnØdvendige» fenomener eller resultater av vårt samfunnssystem?

Vi mener at vi som studenter, samfunnsmedlemmer og framtidige sivilØkonomer ikke kan lukke øynene for slike spØrsmål.

Derfor tar vi dem opp. Vi håper på bred debatt, og alle innlegg er selvsagt velkomne.

Som vanlig er innlegg fra HØyblokka spesielt velkomne - dere er vel ikke redde for å snakke ut om dette?

nSAKSBEHANDLING" Etter ",alget li NHHS våren 1970 sendte Olav Bergo sitt mø't eprogram inn som forslag til ,g jesteforelesninger ved NHH. På prog,r ammet sto blant andre forelesere fra fagbeve,g elsen.

F orslaget ble behandlet i Avdelingsstyret for De Økonomiske Fag, hvor det ble fattet

fØlgende

vedtak:

Forslaget oversendes Lor gj esteforelesere med pålegg om å inkalle en studentrepresentant ved behandlingen.

Den 29. septembeJr 1970 skrev komiteens formann fØlgende til Olav Bergo: ~oordineringskomiteen

Student Olav Terje Bergo, Norges HandelshØyskole.

Koordineringskomiteen for gjesteforelesere har fått ~versendt listen over foredragsholdere og emner som ble fo:eslatt ved. valget på ny formann i NHHS våren 1970, men som lkke vant tllslutning.

Komiteen · viser til de retningslinjer som den har.vedtatt skal fØlges ved koordineringe~ av gjest~forelesnlnger.

Som det fremgår av vedlagte SIrkulære tIl Høyskolens lærere kreves det altså begrunnelse for forslag av emne, foredragsholder, dennes inteiesse for emnet, reise- og oppholdskost nader m.v.

Komiteen vil som sin forelØpi g e mening si at listen med forslag neppe kan prioriteres særlig hØyt .

Gjenpart av dette brev sendes Avdelingsstyret for Økonomiske fag.

Med [hilsen

(

,

,fiwi.[;rl

\I''rtLINAv\ 1'o.UAi,!,.Yv\.

Arnljot Strømme Svendsen forman n

Som en ser var saken blitt realitetsbehandlet. Ved denne behandlingen var studentrepresentanten ikke blitt innkalt. De form elle krav som brevet refererrer, har aldri fØr blitt praktisert foran en gj esteforelesning som studentene har :Iloreslått.

PENSUM LITTERATUR •• .

Fra DernheI1g & Mc Dougall: . Macroeconomics> har VIi sakset fØlgende fra side 293 under hovedavsnittet: .Concluding remarks on growth economics»: cEconomic growth is, of course, a great

Når det gjelder programmets tilslutning blant studentene, var den gj engse oppfatning foran valget i vår at Bergo's program hadde den stØ.rste tilslutning. At han likevel ikke vant valget, vet vi alle skyldes hans dype rØtter i den sosialistiske leir.

blessing. It is what enables the individuals in society to look forward to rising living standards. It is, moreover, a great social solvent. When all can look forward to rising levels of well-being, the pressure for redistribution of the! existing pie is reduced. > Så vet vi altså det!

5

:;:

.NØDSARBEID FOR SIVILØKONOMER AV OLAV BERGO Dersom studietidens lettvinte studentekstremisme .overlever h.ovedeksamen er det n.ok av sysselsettingsmuligheter. Sosialistiske sivilØk.on.omer - mer eller mindre frigj.ort fra b.orgerlig tenking - kan med den innsikt NHH har gitt dem i norsk hverdagskapitalisme tenk'es å gjøre nytte f.or seg flere steder i systemet. Men det f.orutsetter at en er villig til å .oppgi mulighetene f.or en borgerlig karriere - med den inntekt .og status det gir.

I lØpet av studietiden er diet lett k.onsekvent å avvise liJkt .og ulikt s.om «framstØt fra m.on.op.olkapitalen. . utsagnet er vel s.om regel k.orrekt, men neppe interessmt. Alle s.osiale .og p.olitiske f.oreteelser vil på en elle]r annen måte ha sammenheng med de rådende maktf.orh.old. Så lenge n.orsk Øk.on.omi preges av m.on.op.olisering .og statsapparatet i regelen går st.orkapitalens ærend, kan knapt n.oen p.olitiske framstØt frigjØres fullstendig fra makthavernes premisser. Mulighetene ligger i en bedre situasj.onsanalyse enn makthaverne, men så lenge en seuter likhetstegn mell.om m.on.op.olkapital'ens hensikter .og framstøtets resultater - er en fullstendig hjelpelØs (jmfr. SUF).

Svakheten ved -e n k.ompromisslØs avvising av «m.on.op.olkapitalens framstØt. vil avslØres et~r hvert s.om studietidens relative uavhengighet nærmer seg slutten. De som vii.! .overleve i kapitalismen må værsåg.od arbeide innenf.or systemet. Det er ikke revisj.onisme. Det er nØdvendighet.

Nå finnes det lommer i kapitalismen (jmfr. KONTRAST: «Steder å være i kapitalismen. - tidsskriftet s.om NHH's bibliotek dessverre ikke er interessert i) . ottar Br.ox mener utkant-N.orge er en slik 1.0mme andre mener faglig-politisk arbeid på arbeidsplassene er mer effektivt. Det kan .også være andre .oppfatninger .om hv.or en bØr plassere seg.

6

LOKAL PLANLEGGING I den nye Bygnings1.0ven ble det åpnet adgang f.or 1.0kal planlegging. På det k.ommunale nivå startet generalplanlegging, .og regi.onplanlegging ble introdusert f.or å k.o.ordinere planlegging .over k.ommunegrensene.

I sommer ble det fØrste utkast til regi.onplan lagt fram: regi.onplan f.or HallIingdal.

Denne regi.onen består av seks k.ommuner med st.ore likheter i næringsstruktur, sosiale .og Øk.on.omiske pr.oblemer. J.ord- .og sk.ogbruk er de 1l1adisjonelle grunn æringene men .også turismen har tradisj.oner (med GeilD SDm sentrum). Etter hvert har de andre bygdene tatt .opp kDnkurransen, med hver sin spesielle fDrm f.or turisme.

Hallingdalsvassdraget er av de sterkest utbygde i landet. Reguleringen ble sluttfØrt i lØpet av 1960-årene .og er -e t skDle-eksempel på hVDrdan det .offentlige (staten .og OSlD kommune) via en rettsoppfatning .og ekspr.opriasjDns-prinsipper SDm er håplØst fDreldet i f.orhD1d til dagens verdi - d~rekte utbytter utkantene. Når statens kapitalistiske industripDlitikk krever mer energi, tar den seg til rette der den finner u-ut]b y,g de vassdra,g - uten å ta det ringeste hensyn til kDmmunale pr.otester.

MOTSETNINGER MELLOM UTKANTER OG SENTRALADMINISTRASJON Det er åpenbart mDtsetninger til stede mellom utkant-bygder .og pDlitiSke myndigheter - .og hva 's .omer viktigere - de .oppfattes s.om m.otsetninger av f.olkevalgte k.ommunep.olitikere. F.or pr.ogressive sivilØk.onomer kunne det være en mulighet å gå inn i IQkal planlegging.

Nå er rnmmebetingelsene temmelig stramme - kDmmunal .og fylkesk.ommunal Øk.on.omi er så anstrengt at finansiell med-

virking fra statsapparatet er en nØdvendighet. Og stat.<ltapparatet er så byråkratisert og teknokratisk at det neppe lar seg bevege så svært lall!gt bort fra storkapitalens premisser. Men gj€innOm et bevisst arbeid kan en i det minste være med å avdekke motsetningene mellom det kommunestyrene Ønsker (og i små kommuner fungerer de forholl dsvis demokrati,sk) og det statsapparatet Ønsker å tvinge igjennom. Etter hvert som en deselIltralisert lokal pLanlegging bygges ut er det åpenbart at maktkanalene kan snus.

Dermed kan utkantene leg·g e rammebetingelser fQr landsdelsplanene - ikke omvendt som det fungerer i da,g. Med ·e n godt utbygd lokal planlegging ville vi neppe blitt belemret med teknokrat.iske produkter som VestlandsplanelIl, ØsUandsplanen og TrØndelagsplanen.

Nå er samfunnsplanlegging en forholdsvis ukjent affære i Norge. Det drives stort sett

bare i Finansdepartementets planleggingsavdeling. Lokal planlegging har stort sett dreiet seg om disponering av arealer, planlegging av veger, vann og kloakk. Kort sagt har det gått ut på å 1egge forholdene til rette for boligbygging og industrireising.

Etter h vert er det blitt litt av et konkurranseforhold mellom utkantkommuner for å tiltrekke seg småindustri. For ordfØrer og formannskap er det prestisje i å Øke folketallet og tallet på arbeidsplasser i kommunen. DeUe - og mye til - gir staten og næringslivet et openbart overtak ovedor s . ake u ,kantlkommuner. ForhåpentEg vis vil sivilØkonomer i framtida "ære mer beviss,t om hva det i!Ilnebæær å velge arb oi.jspla ~ s.

Skal en engasj el'e 's eg i et monopolisert næringsliv som utbytter arbeidere og forbrukere - i ,e t byråkratis~ rt statsapparat med sterk klassekarakter eller i små u tk an:!m.nmUl1Jer som på grunn av gjennomsikt,; ge forhold og sm §. muHghet er for intr'ger i kulisS1!ne fungerer forhoLsvis demokrat isk. Valget er ikke likegyh ig,

ISTRIKTSHØVSKOLENE OG DEN ANDELSHØVSKOLSKE RASJONALITET Av FRØVSTEIN GJESDAL Det brygger opp til strid om den Økonomisk-administrative linjen ved distriktshØYskolene. Uenigheten gjel:!.er selve m i ls'€lttin gen :Dor dette nye skoleslaget. Norg"~s HandelshØyskole har vært sterkt involvert i det spillet SQm har foregått bak kulissene i denne saken, og problemstillingene som reises har stor r.e1evans til debatten ' omkring vår egen institusjon. K7 vil i denne artikkelen forsØke å kaste lys over de syn som her har tørnet sammelIl, og forsØke å vurdere den rolle NHH har spilt i denne sammenheng.

DistriktshØyskolen har vært en realitet i 2 år. Hittil er det bare den Økonomisk-administrative linjen som er kommet ordentlig igang. Opplegget til denne linjen er unnfanget og satt ut i livet av Norges HandelshØyskole, og undervisningen er grovt sett modellert et.ter de to fØrste åra ved NHH. Det er mange grunner til at det nettopp

er den Økonomisk-administrative linjen som har kommet fØrst ut i starten. NHH må kredi tere.s for inLiativet og rask planl e.gg:ng. Litt har det kanskje og hatt å si a t NHH har hatt erfaring med liknende un dervisning tidligere gj ennQm kursvirksomhe~en og grunnkurs på HØyskolen.

Sett i e:t videre perspektiv kan det ogS } være fristende å trekke fr : m NHH's samfunnsmessige funksjon her. HandelshØyskolen som statlig organ, leverer velu ~ dannet Økonomisk-admil11istrativ arbeidskraft til næringslivet. Samtidig er im1dlertid også Høyskolen bindeledd i kommunikasjonen den motsatte v·e gen. Den artikulerer meget effektivt behov og krav, og presser på for å få dem akseptert i de besluttende organer.

Det seinkapitalistiske næringslivet beSØrger tilbudet av arbeidsplasser og er derfor en meget effektiv pressgruppe i utdanningsspØrsmål. I Ottosen-komiteens forslag om

OVER TIL NESTE SIDE

7

distriktshØyskoler så man straks en mulighert til å redusere det påståtte underskuddet på Økonomisk-administr-a tiv arbeidskraft.

Det kan i denne forbindelse nevnes at andre grupper har hatt vanskeligere for å fremme sitt syn. Volda-Ørsta opplegget står frem deles i stampe. Det bØr kanskj e legges til at det i og for seg ikke -e r noe galt eUe-r unaturlig i at systemet fungerer på denne måten.

KURSOPPLEGGET La oss så kort se på hvordan det to-årige administrative kurset er lagt opp: Undervisninga foregår i separate kurs a ett semesters varighet., er sterkt yrikesrettet og minner som nevnt mistenkelig om de to fØrste åra av sivilØkonomistudiet. Med Faglig Front teDffiinologi kan ·e n si at kursene tar sikte på å dosere instrumentell kunnskap tilpasset næringslhrets behov.

En har altså valgt il. kjØre på et avpolitisert studium, og har delr v-e d tilsynelatende fullstendig ignorert den debatten som har vært fØrt på NHH og andre steder om kritisk holdning og teknokratiets politiske funksj on i samfunnet. Dett.e kan synes særlig betenkelig på distriktshØyskolene som ikke er tenkt å være aklademiske institusjoner i vanlig forstand - vg som er isolert fra forsknings- og universitetsmiljØ for Øvrig.

(Se K7 nr. 4 1969) Nettopp derfor kunne det kanskje vært Ønskelig at de politisk engasjerte som rektor eoward så sterkt hyllet i sin tale til de nye studentene hØsten 1969 <ET 1. Is ept. 1969) hadde fått en plass i opplegget til distriktshØySkoLen. En av dem som har engasj.e rt seg mest fvr et slikt syn er universitetsLektor dr. philos Gunnar Skirbek'k som i en artikke'l i Syn og Segn nr. 10 1969 tar opp spØrsmåLet målsetting for dLstriktshØyskolene. Han peker her på at det el' et helt nytt skoleslag som skal formes, og at det derfor el' nØdvendiig med en grundig målsettingsdebatt for at ikke de ski eiv'e sidene v'e d vårt nåværende undervisningssystem også _s kal gå igjen heil'.

DH -

MOTEKSPERTISE

DistriktshØyskolene må sees i et samfunnsmessig perspektiv; skal vi få til en demokratisk og rasjonell kontroll med samfunnsutviklinga slik at vi kan være sikker på at den tjelller våre interessex slik vi oppfatter dem, - er det idag nØdvle ndig å fordele makten utover og nedover. Et viktig

8

hj elpemiddel her kan være det Sbrbekk kaller motekspertise - en ekspertise som skal kaste krHisk lys over teknokratenes informasdoner. Det vil allUd vær·e ert skille mellom «er» og «bØr» sier han - meil.lom virkeligheten slik den manifesterer seg og de konsekvenser erkj enneisen av disse forhold skal få for polittisk handling. Ofte kan det være grunnlag for stor uenighet om det som faktisk «er» også.

Skal distriktslhØyskoIenie tjene distriktenes interesser er det derfor vik,tig at de setter folk istand til å «~ikke ekspertene i kortene'.

Dette kan bare oppnåes ved å innfØre et element av kribkk og politisk refleikteert holdning i studiet. Undervisninga må væere emansipator1sk, ikkJe teknokra,tisk. Hittil, si,e r Skirbekk i den nevnte artikkel, er det bare sentraladministrasjonen og næringslivet som har f'å tt utdannet og lØnnet sine eksperter. Moteksper<tene skal væDe folk,e ts eklsper·tise.

ALLMEN NFAG VED DH Dette synete-r blitt nærmere konkretisert gj ennom arbeidet til en offentlig komite med Kåre Rommetveit som formann og Gunnar Skirbekik som sekretær. Utva1get skulle vurdere p1aruer for allmennfa,g i distriklishØyskolenel og innstillin,g a for.e lå 6. des. 1969. Allmenn1la,g,a er her f'OIrutsaot,t å skulle ta 3/ 20 av studiet ved hØyskolen og skal være obligatorisk. For Øvrig sier komiteen: «Allmennfaga må ikkj e bli presentert som noko heilt ulikt dei yrkeskvalifiserande faga, men som fag som og gjer betre innsyn i korleis desse yrikeskvalifiserande faga funger,er i samfunnet og k'Orleis dess'e faga er bygde opp vitskap leg sett».

Det er utarbeidet tre altern~tiy.e kuers med tyngdepUillkt innen ·e mnegruppene naturressurser, pLanlegging og kultuI1arbeid. Komiteen karakteriserer kursene med stikkorda «å overleve», «å leve vettug» og «å leve mermeskev'e rdig» henholdsvis,. Emner som f.eks. opiruionsdanning vill komme naturlig inn i alle kursene. Kort klan nevnes at der skaJ finnes elementer av bl.a. keritisk sosiologi og Økonomi, Økologi og a,t underrvisninga hele tiden skal knyttes til konkrete sa,mfunnsproblem på alLe nivåer herundeJ' bØr det være kontakt med lokalsamfunnet omkring distriktshØyskolen. Undervisninga skal foregå som seminareer og tut'Orials 'Og det skal legges vekt på et skriftlig arbeid.

HVORDAN NHH HAR STILT SEG TIL ALLMENNFAGA VED OH. Opplegget kan knapt karakteriseres som r evolusjonært, men har Hkevel møtt anseelig motstand på enkelte hold siden innstillinga ble off.entliggjort. Gunnar Skirbekk kan overfor K7 opplyse at kommentarene jamt over har vært positive, men at to v,esentlige grupper har reagert negativt. For det fØrste er det studentene ved distriktshØyskolene som klager - sikkert med rette - over stort arbeidspess på forhånd. Imidler tid har det aldri vært komiteens hensikt å Øke studentenes ,a rbeidsbyrde. Forutsetning,e n har hele Uden vært at allmennfaga må integreres i studiet på bekostning av an dre fag. Her har en imidlertid støtt på vansker idet det naturlig nok har vist seg problematisk å få endret det eksister,e nde opplegget, skjØnt det aldri har vært forutsetningen at NHH's opplegg skulle være endelig.

Her kommer vi inn på den andre gruppen som har stilt seg negativt, og som nok kan komme til å utgjøre den alvorligste hindr ingen. Det gjelder Norsk Arbeidsgiverforening og Norges H andelshØysklO1e. NAF's reaksjon må delvis bero på misforståEiliier he vder Skirbekk og karakteruserer argumentasjonen rom noe vindskjeiv. Også NHH's grunngiving karakteriserer han som relativt tynn, og han beklager at NHH aleine fik k så sterk hand om opplegget i s,t arten.

NHH gikk til og med til den ytterlighet å

forlange komiieen oppIØst(!!) . Saken er nå i departementet.

Striden står om hvorvidt allmennfaga skal være obligatoriske - eller frivillige luksusfag. Komiieen ser selv på opplegget som en nØ:lvend:g, integrert praktisk-kritisk eIel a J sel. e fagstu diet. A basere det på fri vill:ghet ville med det st u diepress som rår, i prak3;s innebære at de som kjente proble.,:slillingene fra fØr, ville srudere dem nok en gang.

Dermed ville mye av hensikten falle bort.

Skal vi til slutt komme med en personlig vurdering av den ro11e NHH har spilt i dellllle sak,e n, må det fØrs!1; sies at det i og for seg ;kke er rart at NHH (dvs. administrasjonen) går imot et kritisk element i studiet på dis~iktshØyskolene så lenge de betrak ter det som overflØdig i sivilØkonomstudiet.

Overraskende kan det heller ikke sies å være om vi ser på NHH (fremde1es admJ som integretrt i den tekno-strukturen som bruker under visningssystemet til å reprodusere seg selv og sin egen rasjonalitet. Det må imi ::'le'r tid påpekes at det kritiske elemen: ikke ,e r foresHtt bare av dem som ser med skepsis på selve teJkno-strukturens rasjonalitet. Integrert selvrefleksjon kan sees p i sO.TI en utbygging av demokratiet for å kon :rollere utviklinga - et skritt også konser , ati Il e bØr applaudere - om de kjenner s~ne egne in:eresser. Det er del'for naturlig å la denne artikkel munne ut i en oppfordr ing til admin~st.rasjonen om å revurder e sin hol :~ ning i denne saka.

det store •

navn I KAFFE

~

9

STUDENTENES MØTESTED når det er snakk om klær!

Spesialservice mot fremvisning ,av studiekort.

noen godbiter for høsten: NB! • NY UNG AVDELING MED LEVIS-BUKSER NB! OG SMARTE BENKLÆR NB! • DRESSER i stort utvalg. Fra 385,- - 725,-. NB! NB! • JAKKER fr,a 225,- - 485,-.

NB!

II

SMOKING MED TILBEHØR TIL ARSFESTEN! Vi har det korrekte og moderne utstyr. Komplett.

Velkommen til hyggelig handel!

EIDENBOM~ STRANDGATEN

52

Disponent : Siviløkonom P. Eidenbom

10

II

PPLÆRING I KONTORTERROR OM ODD SVILAND's BOK :

«ANALYSE AV KONTORARBEID»

AV JONAS CHRISTOPHERSEN Denne boka er jo ingJen nyhelt på det n onske bokmarkedet, den har gj EillIlom m ange hØstsemestre vært ,e n bestselger i b okhandelen på NHH. De fleste kj enn er den , den !regn es i>om en glod bok her på sk olen, og i hØyei>tegrad eksame,fIJsrelev,a nt.

Det skulle vel derfor kanskje vær'e unØdvendig å komme med noen <bokanmeldelse- , ville mange mene. Men samtltdig og i sammenheng med at det er en <god. pensumbok, gir den en aldri så liten pek'e pinn på hva man bl.a. ik,an bruke en sivilØkonom til i det vakkert omtalte «praktiske arbeidsliv., noe som er med på å forklare hvorfor sivilØkonomer ofte er upopulæJ:le blant ar beidsfolk, og blir sett på som en slags gestapister. Og det er det som gjØr boka til Sviland interessant: den Ifortjener omtale fOI1di den forteller oss noe om sivhlØkonomstudiet og dets oppdragsgiver: det kapitalistiske system, og hvordaill dette tLttrykkeil' seg konkret i det vi kaller rasjona1iJserdng.

RASJONALISERINGENS FORMAL Men er n å rasj onalisering så galt da, vil m ange spØ'r,re. Er delt nå ilkke bar'e rett og riktig at funksjonærene begynner å fØle på kroppen det press som arbeiderne i fabrikken har fØlt i mange år? Og så vil m ange l. -kullister som nå er ei ferd med å lese denne boka innvende mot nØdvendighe: ten av å henge Svilands verk ut, her står det da b åde gilde og fornuftige' tanker om en effektivisering av kontorene som må k omme alle til gode. Sanlt nok: ocdet l'asjon aHsering har noe med JloI1l1uft1ggjØrelse å gj øre. Qg når SvilanJd se,tt,er opp fØLgende 3 h ovedformål med kontoranaly,s en: <l. Forbedring av kontorarbeidets resultater 2. Reduksj ,o n av kontorarbeideIts kostnader 3. Forbedring av kontorets arlbeiJdsforhold., ja, da må vel ,a lle interesser være dekket.

Jeg er redd for at det er de=e idealistiske

progmmerklæring som gjØr at de fleste blindt aksepterer den brede plass Svilands nokså utilslØrede beslkrivelse av terroristiske teknikker og metoder tildeles i boka.

Og her er jeg ved mitt hovedpoeng: Hvorfor har vi en Sllik bok i pensumet ved Norges HandelshØyskole? Hvorfor har vi ikke som pensum slike beretninger om norske arbeidsforhold som en finner i Kontrast nr.

21: <Arbeid i Norge. ? En skjØnner straks at det siste spØrsmålet nærmer ,seg det absurde. Den praktiske konsekvens av Kon1rasi's beskrivelser måtte være at vi ble med i arbeidernes k,a mp mot kapitalismen, men det er jo ikke demor vi går p å NHH. Det er bare kapitalistene og deres hj elpere som kan betale' en sivilØkonom. Men hva s[ags tjenest-er er det en sivilØkonom betales for, og hva i Svilands bok er mest nyttig i den forstand at det er det som vil bli brukt i pr,a ksis? Da må vi se litt på det lmpitalistiske system.

Drivkraften i det k,a pitalistiSke system kan enkelt tLttrykkes ved at det gj elder å presse så mye ut av arbeidet som det under de til enhver tid rådende forhold (politiske m.m.) er mulig, for å styrke kapitals id en: Nå ser vi at det 'e r målsettingene om lavest mUllig kostnader og best mulig inntjeningsevne som teller og blir bestemmende i Svilands bok, alt annet som f.eks. kontorets arbeidsforhold blir un deroI:.dn et og ' sekundært i forhold til dette. Og det er i lys av dette \'li bØr studere de Svilandsk'e teknikker, .o g det er virkning,e ne av teknikkene som får meg til å bruke ordet kontorterror.

La oss .så ' se på hva Sviland skriver om disse ting.

BEDRIFTEN ELLER FUNKSJONÆRENES PROBLEMER? I kapitel 4, om <Spesiel1e teiknikker. kommer forfatteren fØrst tnn på analysen av

OVER TIL NESTE SIDE

11

arbe:dsfordelingen på et kontor. Og det denne analysen bl.a. tar sikte på er å fjerne sLke fla~kehalsesituasjoner som når: -Frk. Olsen arbeider på spreng Lor å bli ferdig , m ens frk. Hansen har tid .både til avislesing og diverse annet. (Huff, slemme frk. Hansen!) Og det er jo klart at slike naskehalser må fjernes fØr en kan foreta slike opera" sj onsanalyser og «-forbedringer. som beskriv,e s senetre i boka. Eller som Sviland selv uttrykker det: <Arbeidstlempo og moral vil på lenger sikt influeres av de svakeste ledd.. Altså må de svakeste ledd vekk, enten det er organisasjonen eller personer det er snakk om. Og at det er viktLg at _moralen. er så hØY som mulig skjØnner en ved å lese litt foran i boka om -MenneskeHge problemer•. Joda, man tar nok hensyn til menneskelige problemer, men problemer for hvem? For bedriften selvsagt. Man etrkj enner at det ikke er maskiner man har med å gjøre, men individer hvis «psykologi. kan væve til hinder for å få gjennomfØr,t rasjonalisering. Dette kommer stadig fram i boka i set ninger som f.eks. «Derimot er det naturligvis psykologiske problemer forbundet med en systematisk måling av kontorarbeid.. Og -VanHge forh01d som kall. medfØre motstand mot ny'e forslag er: ... det finnes. en alminnelig treghet hos oss alle, ... a1t nytt virker i begynnelseltl vanskeligere, ... det ·e r naturlig at vi fØler en viss ~sikkerhet overfor nye ting,.. .viser den foretatte undersØkelse faktisk at je,g ikke har fylt min stilling tilfredsstillende? osv.

(Legg merke til den ,t ilsnikelse den solidar iske <vi>-formen representerer.l Disse tingene e.r utvilsomt riktige å peke på. Det er bare det at fra Svilands og kapitalistenes side gjelder det ikke å forstå at det kan være fullt ut legi:timt for en arbeider å hevde disse ting. Han vet at diet eneste han kan stole på er hans egen arbeidskraft, han har ingen kontroll over og står i et motsetningsforhold til kapitalen. Nei, for Sviland gjelder det å forklare på psykologiserende vis disse «problemene», slik at man ved hjelp av arbeidspsykologi, -motivering. og samarbeidside,o logier kan tilslØre de reelle forhold og SØke å minimere -motstanden •.

Sitat fra boka igjen: - De fleste rasjonaliseringsfolk vil være enige om at denne motstand kan reduseres ved: ... en korrekt holdning fra ledelsens side,. . . gi ·e n åpen motivering for hva som vil skje, ... bruke tiden. osv.

12

HARDERE ARBEIDSPRESS Men tilbake til a,rbeidstempo'e t. Mange vil vel hevde at f .eks. mekanisering kan bare være et gode på et kontor, og kan gjøre arbeidet lettere. Og det er jeg selvsagt enig i, jeg har da heller ikke sagt at r.asjonalisering bare forverrer arbe1dsvilkårene. Det j eg har sagt er at dette er ikke det primære. Og ettersom kap itÆllistene ifØl.g'e kapitalismens natur sØker å hevde seg best mulig i konkurransen med andre kapitalister, blir det nØdvendig og rasjonelt å tenke kynisk med henblikk på sine ansatte, og Øve mest muHg kontroll med dem. Og det er her jeg spore[' trekk i kapitalismen og i Svilands bok (eller f .eks. i de «31 lederskapsprinciperna» som ble brukt i Kiruna) som minner om og kan utV1ikle seg til fascistiske og totalitære metoder. Det er bare gradsforskjeller mellom de teknikk'e r som blir beskrevet sist i boka og dem tyske nazister brukte for å sikre sitt system. MeUmnisering kan være bra nok, helsemessig,e grunner er nevnt i boka, men som regel fØrer meikaniseringen til at folk blir sagt opp, og arbeidspresset blir større på dem som . er igjen. Sita,t : «Arbe1det til fakturaskriverske frk. MØrk er fordelt på de andre damer». Og dermed er V1i over i operasjonsanalysene, og forbedriJng av arbeidsteknikken. Vitsen med dette må jo være at arbe~dsgangen skal bli så stram og strØmlinjet at det ikke blir snakk om «sLingringsmonn» der funkSjonærene kan ta noen pustepauser. Iallfall ik!ke flere pusrt;epauser enn det bedriftslegler har funnet ut er nØdvendig for å ikke slite ut arbeidskraftlen mer enn det er regningssvarende. Som forfatteren sier: «Vi ser n å på den enkelte opevasjon: utføres den så god~t som mulig?

Slike operasj onsanalyser har fØrst og fremst vært knyttet til -tidsstudieteknikken og akkordsetting. FØr åkkorder innfØres, gj·e nnomfØres metodestudier, og det er en alminnelig erfaring at de f leste metoder kan forbedres ved slike analyser •. Hlustra.s!ionen med en

arbeider i en skrustikke :s om klemmer hardere og hardere til er faktLsk god. J 'e g skal ikke gå inn på de enkelte teknikker, bare nevne stikkord s.om -Venstre-hØyre-håndsanalysetr» , . Filming av bevegelser» (Skjult kamera det best,e ?) , «Mann-maskin analyse» , «Gjenganalyse. , MTM, MeD, alt går på det fysiske aspekt ved en .operasjon, alt kan leses i Svilands bok.

Hva blir k onsekvensene av dette? Jo, arbeids.gang,e n, produktiviteten og den enkelt es effektivitet blir prosjektert utfr a de til enhver tid gj eldende beste metoder. D isse m etoden e danner en nOI1m, og de blir et

E )OI{T)e

S Cl U SE

.

dscosh::ak

vi ønsker alle som leser K? spesielt v e lkommen .

Inni-Carine & Gunnar Holm

........ i

.

Vi er gjerne behjelpelig med opplegg til spesi-

krav. Og de som ikke klare,r å henge på lasset i den stadig villeæ og villere, fart, faller av. Man får psykis:IDe og fysisk e lidelser som resultat, og den som ikke ser det terroristisk e i dette, han må være blind.

MARXISMENS POLITISKE ØKONOMI En anmeldelse av boken til Deneik, Herlitz og Lundwall: «Marxismens politiska økonomi », Zenitserien .

AV JAN ERIK KARLSEN

Positiv r es pons fra

biff - sultne NHH-studenter har gitt inspirasjon.

Vi ta kker for godt samarbeide også i våre se l skapslokaler .

For studenter og andDe som har savnet en skikkelig grunnbok i marxistisk Økonomi, foreligger det nå på bokmarkedet et godt og l,esverdig tilbu d. Baken heter <Marxismens politiska ,e konomi - en introduktion. og er u tgitt av Tidsskriftet «Zenit. og sk revet av tr-e svensker ved navn Deneik, Herlit!Z og L u ndwall. Opphavet til boken var et kurs i marxistisk Økonomi for mellomfagstudenter ved GØteborgs universitets nasjonalØkonomiske institu tt. Boken gir seg ikke ut for å vær,e elt oversiktsverk over Marx' Økonomiske filosofi eller over marxistiSk litteratu r på det området. Den utelater bl. a.

Marx' penge- og jordrenteteorier og tar heller ikke med den marxistiske disku sjonen om de Økonomiske lovene under sosialismen. Men boken gir ,e n pedagogisk og . lettfatte1ig fremstilling av de viktigste områder innen marxistisk Økonomi.

Dessver,:æ utarter forenklingen i boken noen gangelr, slik at eksemplene og de vurderinger som foretas blir altfor stiliserte og dell s uriktig,e. Overforenklingen resulte'rer noen ganger i at man ikke får den totaliserende forståelse man er ment å gis.

Men når det ler sagt, opphØrer også de vesentligste innvendinger mot boken.

OVER Til NESTE SIDE

13

Det er ikl<e s å rent lite de tre forfatterne h ar f:: tt plassert innen bokens 260 sider.

Siktemålet er klart relatert til grunnlagsprobLEmene ,i moderne Økonomi.

Den politiske økonomiens oppgave er å b ehan dle den samfunnsmessige siden av produksjonen. Av d et fØlger at den ikke kan være den samme uansett hvilke produksjonsforhold som rår. For Marx var det n aturlig å ta utganspunkt i datidens kapita listiske samfunn, netmUg i konku rransekapitalismen. I dag må imidlertid marxismens politislke Økonomi undersØke de Økonomiske lover som virker under kapitalismens monopolkapitalistiske og imperialistiske stadium. .

Den marxistiske Økonomien utgjØr en del

av den marxistiske v'erdensoppfammgen den historiske materialismen. Marxismen ut.går fra at den materielle produlksjonen u tgjØ,r basis for all virksomhet. Derfor blir også pro:iu ksjonsforholdene avgjØrende for de politiske, reu,giØse og juridiske relasjon enes - overbygIJJingens - struktur.

For å vinne kunnskap om samfunnets karakt,e r og utviklingstendenser, m å vi studere produksjonsprosessen den Økonomils ke basis. Løl1Jl.Siall1be1deren eir ikke lØnnsarbeider fordi han Ønsker det, men fordi de kapitalistiske produksjonsforhold forutsetter og skaper en eiendomslØs klasse som tving es til å s'e lge sin arbeidskraft. Det som he·r er sagt er nok årsaken til at boken så st.er1ct belyser produksjonsforholdene veid hjelp av

er verd et studium

Studentkonto En studentkonto i Bergens Kreditbank gir Dem oversikt og orden i studieøkonomien - og åpner mulighetene for tilleggslån og etableringslån.

Forhør Dem nærmere i banken.

Ch ristiesgt. 9 Danmarksplass Landås Vågsa lm. 14-22 -

IKKE STØRST -

14

Telefon 16600

MEN EFFEKTIV

Laksevåg, Damsgårdsgt. 22a Jernbanen

de 'a nalysekategorier Marx skapte.

Boken har derfor elglne k,a pitler om kapitaldannelsen, v,e rdi og merverdi, utsugn ingsgrad, produktivkrefter, produksjonsforh old og klasser.

De deler av Marx som 'er 's pesielt viktige ut i fra et moderne samfunnsøkonomisk synspunkt - f. eiks. analysen av enkel og u tvidet repmduksjon, :fallende. profittrate, teknologiske endringer osv. er utfyllende og godt behandlet.

Likeens 'e r det lagt vekt på Marx' (og andres) oppfatning av de vi<ktigste sider i k lassekampen i det kapitalistiske samfunn - kampen om arbeidsdagens lengde, produksjonen av absolutt merverdi, aJI"beidslØshelt og inntektsfordeling.

Det tredje hovedområdet som belyses er: Kionjun!ktllrer og kIriser, modeI'ne monopolkapitalisme, Økonomisk ]mperialisme, vekstt,eoni og vitensk1ap og ideologi. Dette siste V1itenskap og ideologi er ]kke særlig klargjØrende eller omf·a ttende behandlet, men forfatterne forsØker - om ikke annet - å avgrense den dialektiSke matJeri'a lismen mot de borgerlige kUJnnSikapsteor~ene. . Som helhet må boken vurderes positivt.

Marx utpreget seg ik~e ved å vær'e lett forståelig . Det gjØr heller ikike de fleste av hans tolkere. Men her har vi imidl'e rtid et enkelt og relativt lettfattelig bidrag til tolkningen av marxismens politiJske Økonomi.

UNIVERSITETSBOKHANDEL

Spesialbokhandel for

HANDELSH0YSKOLESTUDENTER N. H. H., Helleveien 30, tlf. 56 500

STUDIA

også i Langesgt.1, telefon 12095

De prekliniske inst. - Årstadvel1 9 . Telefon 93 641

For deg med personlig smak og krav til moteriktige kvalitetsklær UNDERETASJEN

UNG MOTE FOR HAM OG HENNE STRANDGATEN 53, BERGEN

15

DEBATT DEBATT DEBATT DEBATT DEBATT DEBATT DEBATT DEBATT

STUDENT· REPRESENTASJON AV CARL CHR. HANSEN I K7-hovednurnmer nr. 4 1970 har signatureIll OB en lederartikkel om studentrepresentasjonens eksisternsberettigels,e , en lederartikkel som gir 'et nokså grovt og unyansert bilde av vår repl'esentasjon i de fOl'mel1e organer ved NHH. I tillegg er artiikkelen basert på en del forutsetninger som ikke er ekspliSitt formulert, en svakhet som den forØvr.ig har felles med en ikke liten del av den undervisning som drives her ved HØyskolen. Jeg vill fØrst trekke frem noen av disse forutsetning,e ne, for deretter å behandle de enk·e lte ankepunkter ,mot vår nåværende ordning.

Den fØr,s te forutsetninger at NHH-studentene ans'e r full medbestemmelse (one man one vote) som den eneste akseptable lØsning. Dette er på ingen måte et gitt faktum, det kan faktisktenk'e s at en stor del ,a v studentene er mer interessert i å gjennomfØre sivilØkonomstudiet raskt enn i selv å delt,a aktivt i en kontinuerlig og altomfattende beslutningsprosess. Den. arbeidsmengde som kreves for 'e n slik de1tagels'e fremhever OB selv i sin artikkel, og den omtalte studentgruppe vil være bedre tjent med et repr·e sentasjonssystem enn ingen innflytelse i det hele tatt. Det faktum at ca. 850 studenter av 1.000 ikke hadde Ud eller lyst til å deilta i 'e t heldagsseminar om NHH-studentenes medbestemmelse (hØsten 69) ,s ikulle være en god indikasjon på at nevnte forutsetning kan trekkes i tvil. , Den andre forutsetningen er at det eksi'sterer et motsetningsforhold av antagonistisk art mellom studentene og det OB med et villedende samlebegrep kaller «administrasjonen». D ette ville innebære at vitenskapelige ansatte og studenter har så motstrtdend'e målsetninger at en forhandlings ,lØsning, er uakseptabel, og at kamp i ordets egentlige forstand , er studentenes eneste 'måte å fremme sine interesser på. Marx kan nok ha ret,t i mye av sin analyse av sam-

16

funnet, men at vi i v å r situasjon skal kalle studentene for «arbe1d » og de vitenskapelige ansatte for «kapital» synes å være noe malplassert. DeUe understrekes ytterligere av det faktum at det går vel så steil"ke skillelinjer mellom ulike grupperinger blant de vitenskapelige ansatte som mellom disse og s tudentene.

H v is denne andre forutsetningen ikke er realistisk, vil formuleringer som «Situdentrepresentasjonen ... er derfor bare for en stor blØff å regne. En blØff ledelse og administrasjon uten t.vi<l t}ener på å opprettlholde, men s om skader våre interesser» blir hengende lØst i luften.

Etter min mening er det meget tvilsomt om disse to forutsetmngene er h01dbare, jeg mener at repr.e sentasjonssystemet som prin~ sipp er godt 'e gnet tLl å ivareta student enes interesser ved NHH. Et ann et moment er at vår nåværende representasjonsordnring kan gjØres tlil gjenstand for kritikk , og jeg vil derfor behandle OB's fem anrkepunkter.

Det fØrste punktet er at antaJ.lret represen tanterer for lite, noe jeg bare kan si meg eni!g i. Men personlig vil jeg hener arbeide for Økt repr,esentasj,o n, istedenfor å trekke tilbake samtlige representant'e r, s lik OB antyder. Jeg tror at vi på den måten vil få stØrre innvirkning på beslutningsprosessen enn ved å fø~g,e den vei OB stak'e r ut.

At al1beidspresset på repres'e ntantene et ,s tart er jeg også helt enig i. Erfaring tyder rmidlertid p å at dette går ut over den enkeltes prog,r esjon i studiet,og ,a t det ikke går på bekostning .a v ·e n forsvarlig saksbehandling. En Økning ,a v antallet representanter vil også på dette punkt lØse en del problemer, slik at f'l ere vil kunne påta seg tillitsverv uten å tape studieUd i særlig gr,a d.

At det er representasjonssystemet i seg selv som redusere,r studentmassens engas}ement, ,e r en nokså ubegrunnet påstand. Likevel kan man med en viss rett 's i at kommunikasjonen mellom studentrepresentantene og res.ten av studentene ikke virker helt effektivt, men dette problem har to sidetr. En meningsfylt dialog er ,a vheng'i g av at to parter er interessert i å utveksle synspunkter, noe som kan skje gjennom K7, p å ForeningsmØtene og rundt kantinebordene. Nå viser erfaring at det er vanskelig å samle en beslutningsdyktig forsamling når

DEBATT DEBATT DEBATT DEBATT DEBATT DEBATT DEBATT DEBATT f . eks. F'a gutvalgssaker tas opp i Forenin-

gen, så lenge man ikke har en velegnet gulrot i fOl'm av fotballforedvag, etc. At det er repr.esentasjonsprinsippet i seg selv som er årsak til denne manglende inter.esse, har j eg vanskeHg for å akseptere.

OB's fjerde punkt, «praksis viser at våre r epresentanter . ..har en altfor stor tendens til å alliere seg med administr,a sjonen., savner også en nærrneve begrunnelse. Denn e formuleringen bygger på den fØr nevnte «andre forutsetning ., om at det er antagonistiske motsetninger mellom studentene og de vitenskapelig ansatte, en forutsetning j'e g aUerede har funnet lite holdbar. Det er k lart at en del av de vedtak som treffes 'e r i strid med studentenes interesser, men også h er 'e nder man i Ønsket om Økt representasjon.

Det sis·te punktet, om manglende informasjon fra representantene til resten av studentene, har utvilsomt ,e n del s annhet i seg.

En annen side av denne sak er imidlertid at det er gode muHgheter til å sØke informasjon i de tilfelle hvor representanten ikke k larer sin informasjonsoppgave., f. eks. gjennom K7 og på Forening,smøtene. At dette svært sj-elden skj er, slår like mye Wbake på studentene.

Jeg vil konkludere med at repr'e sentasj onssystemet ved NHH absolutt har livets r ett, men det stilLes krav til både representanter og den Øvrige studentmasse for at pr insippet skal virke i o\'erensstemmelse me d intensjonene. RepresentaS(jonssystemet m å ikke b1i en sovepute, men snarere virke som en inspirasjon til aktiv deltakelse i beslutningsprosessen ved NHH.

AMP ELLER AMARBEID? AV MORTEN E. ABEL I forrige !llUmmers leider veiser OB spØrsmålet om studentene ikke bØr bryte samarbeidet i hØyblokkens ovganer og heller konsen tr,ere kreftene om å bygge opp egne interesseorganer. Lederen gir ikke noe kLart

svar, og delt er litt synd. Det er gjerne en lederskribents oppgav,e å gi uttrykk for sitt syn, og når dert gjelder en så kontroversiell sak som dette, hadde det vært interessant om han hadde hoppet ned fra gjerdet, uansett p å hvilken side det ville blitt.

Jeg vil gjerne gå g}ennom de argumentene som legges til grunn, fordi j eg finner endel .a v dem noe tvilsomme.

OB synes å ha fortapt seg i det marxistiske analyselSkjema for motsetningene i s amfunnet, og han prØver å applisere det p å NHH. Tankegangen synes å være slik: P å samme m åte som hovedmotsetningen i samf unnet går mellom kapitaleiere og arbeidere, går hovedmotsetning'e n på NHH mellom studenter og administrasjon. I en ,s ak de,r to grupper har grunnleggende interessemotsetninger, er det ikkJe grunnlag, for å komme til enighet, fordi det ikke er argumentene som er avgjØrende, men de bakenforli<ggende motsetningene. Konklusjonen av dette er at strategien må bli: Nei til dialog og sa:rnarbeid, j,a til kamp.

Uten at jeg voil ta ,o pp gyldigheten av denne analysen i samfunnsperspektiv, vil jeg sette et stort spØrsmålsIt egn ved gyldigheten av dette i realasjon til NHH. FØr man kan gå videre i OB's argumentasgonskjede, m å bruken av begrepet «administrasjonen. klargjØres. Skal artikklen ha noen særlig mening, må «administrasjonen. oppfattes som et samlebegrep som omfa,t ter undervisnings- og forskruingskreftene ved NHH, og ikke det som tr,a disjonelt blir kalt adJministrasj onen.

SpØrsmålet blir da om det finnes grunnleggende interessemotsetninger mellom studenter og undervisnlngs- og for,s kruingskrefnene. OB tar dette som en a prlori forutsetning, han tar ikke spørsmålet opp til diskusjon i det hele tatt. Ser man nærmere på dette, vil det vel vise seg at det omvendte er tilfelle, i ane fall på lang sikt. For å ta et eksempel: Det kan væve snakk om fovdel1ng av ressurser f. eks. t ill undervisning og forskning. Her kunne det tenkes at de to grUippene har motsatte interesser på kOiri sikt. På lang sikt ,e r det i alle :liall sikkert at man ville ha den felles interesse å arbeide for å få utvidet myndighetenes bevilgningsramme, slik at alle formål bLe bedr,e tilgode-

OVER TIL NESTE SIDE

17

DEBATT DEBATT DEBATT DEBATT DEBATT DEBATT DEBATT DEBATT sett. Ved et samarbeid vB man da kunne samordne sine krav og stå sterkere ov'erd'or mynd1ghetene. Jeg tror ik~e forutsetningen om grunnleggende iJnteressemotsetninger er holdbare, den må i tilfelle belegges nærmere. Holder ikk,e denne forutsetn!i.ngen, ramler det fØ·r ste (og største) .a rgumentet sammen.

Det andre argumentet om for stort arbeidspress, er greit nok. Konsekvensen av det må være å arbeide for ~t rerpres'e ntasjon. Likevel tror jeg at studentrepresentantene ofte er bedre forberedtt enn mange representanter fra hØyblokken.

Kritikken om at studentmassens engasjement reduseres ved at ansvaret overføres til represelntanter, slår bare ,tilbake på disse representantene, som ikke i tilstrekkelig grad rådspØr foreningen i vikitige saker, men synes å være ,a v den oppd'atning at de har fått en slags blanko-fullmakt li og med at de er valgt.

Det fjerde angrepspunktet er at representantene tenderer til å alliel1e se,g med «administrasjonen>, og til og med forsvare denne overfor s,t udentene på grunnplane'h .

En m relvillig tolkning av dette, sibatert kan være at forfatteren mener at alle avgjØrelser tatt av «administrasjonen. nØdtvendiJgvis må være uheldige og ikke kan forsvares.

Det vil alltid være en far,e for at studentrepresentantene blir inkorporert i systemet og derved «nØytraliseres>, men også her synes forutsetningen å være at vi har med to homogene grUJpper å ,g jøre, med grunnlegg,e nde interessemotsetninger.

Argumentet om manglende informasjon fra representanroenes side, slår fØrst og fremst tHbake på representantelOIe og ikke systemet.

Vårt nåværende sy,s tem er langt fra perfekt, men å forkaste det fullstendig og trekke seg ut av det, ,e r etter min mening Me klok poHtikk. Skal vi komme frem til en bedre lØsning, er den eneste realistiske vei å bygge vdcdere på det Vli har ved gradvis å prØve å forbedre det. A bryte fullstendig med det nåværende system vil bare være fornuftig, hvis muligheten til reformer ilkke er tilstede.

18

MOTSETNINGER AV OLE BERREFJORD Jeg vil fØrst uttrykke min glede over at to av studentr,e presentantene i 'e n sl1k grad ble engasj ert i disse spØrsmål. Men litt 's ynd synes jeg jo det er atenkeIte av de tolkninger som bUr prestert, 's narere vitner om en fØlelse av å bli truff·et på sme ,e gne tær, enn å være interessert i representasjonssy,srtemets virkemåte i praksis. J,e g skal prØYle å unngå å fialle L samme gruve.

A innrØmme at lederartikkelen i forrige nummer for ro.a nge kunn'e virke noe knapp, skal jeg være den fØrste til å gjøre. Jeg skal SØke å bØte på dertte ved å redegjØre nærmere for mine .s tandpunkter.

J eg antydet 5 argumentpun:kter som en bakgrunn for å erkjenne at vi bUJl'de bryte ned myten om stUJdentr,e pres,entasjonens praktiske betydning. Dette fordti jeg mener systemet ikke fungerer tilfredssItillende for oss og at første skritrt på veien mot nye alternative arbeiidsmåter nettopp 'e r en slik erkj,e nnelse. At denne erkjennelsen her ofte vil grense opp mot selvlkritikken, skulle ikke gj Øre dens rolle som cfØrsteskritt> mindre betydelig.

Av de 5 punktene er det særlig ett det er uenighet om. J ,e g sIDal konsentrere denne artikkelen om ..dette punktet. Det kan formuleres i fØlgende spørsmål: Finnes dert motsetninger mellom oss på grunnplanet og

DEBATT DEBATT DEBATT DEBATT DEBATT DEBATT DEBATT DEBATT de i hØyblokka som ikke lar seg lØse innenf ar da,g ens system? Abel 'Og Hansen mener nei, je.g mener ja. Abel 'Og Hansen går via Marx, så å si, fØr de svar.er nei. Jeg vil gå via eksempler rra virkelLgh€,'len.

Ta eksempler er 'Omtalt 'i dette nummer.

Det gj elder saksbehandlingen i Koardine'ringslmmiteen og NHH's cdI1apsfa.rs Øk, på en diskilktJshØyslmlekomite. I :sak,e n am Me.rkantHt Forskningsfond har det 's kjedd me,g et bak: kulisserne :i HØyblakka, som har s,~ar rele v'aln s for 'a VlgjØrelsen, mein som stU!dentrepresentantene ikke har flått infarmasjol!l om. I vallg av penSlUm!ttter.a tur og fagoppl egg slipper suuden,tDepI1esen,tant ene ikke gj efinam med fJoI1s1ag som betingeIr l'1adikale endringer. En prafessar kan ,endre pell1Jsum et~er eget :f1argadtbefinnende.Og slik kunne en f'artsette. Felles :fjor behandlingen av diss e s::ke.ne, er at delt s å å s,i drives serusur averfar studentJElne.

Nå beviser dette i seg selv ikke at det finnes intereSSematsetninger. Men en må i tillegg innse at NHH ikke e,r 'e i øy far seg selv Ulten sammenherng med ,s amfunnet f.arØvrig. Abel og Hansens tvil am ,a t det gåir an å «app~tsere det marxisrtisk,e analyseskjema på NHH. (ml'k. uttrykket - det er ikke mitt), rØper etter min mening en f ullstendig misfarståelse av problemati!kken: NHH og samfUJllIlet. Når en !Tekker NH H inn som den meget vikæ1ge brikke d en 'e r i dagens ruOI1ske ·og intemasj'o nale kapitalistiske system, ser en at administrasjonens (folk i HØyblokka) interesser faller sammen

med kapitalens. Kapitalen ,er interessert i et merk,a nthlt farskningsfand, et ensre,t tet pensum, appdrag.s ins,t itutter, ensidig infarmasjan til stu dentene fDa bedriftsledere 'Osv. (jfr. ekspemplene over). Så lenge vi lever innenfar et kapitalristisk system, vil NHH's administrasjan ivareta kapitalens interesser, uansett om enkelte av hØyb1dkkia s falk kan ha aldri si't gade sasialistiske forsetter.

M studenten e har sam'm enf.a<llende interesser meid ,a Dbeiderne vil vel far enkeUe virke noe uvant på nåværende tidspunkt.

Men ettersom storkapitalens press på befalkningen stadig. blir sterkere, vil bildet av denne side i interessematsetningen bH tydeligere og tydeligell'e. Far de av oss sam trar på at det sasialistiske system må erstatte det kapitalistiske, er salidariseringen med arbeidernes inte'r esser klar. Det er våre interesser. Skal vi satse på reformer, vil disse måtte bli aven slik .a rtat vi ikke vii kunne kamme utenom en kamp.

Når det gjelderr de 4 .a ndre punktene j,e g satte 'Opp, ,e r det langt på vei enighet mellam ass. Både av frykt far ,a t jeg vil falle inn i palemikkens irrganger og av hensyn ,til plassen, velger jeg å la Abel og Hansens 'behandH'n g av disse stå urørt. Ser man bart ifra endel slaivspaI1k., mener jeg de i seg selv ,e r et ,g odt utgangspunkt far en videre debatt.

Til slutt: jeg håper ikke Carl Chr. Hansen U!t av det j eg har skrev,e t slutter at det er et antaganistisk matsetningsfarhald mellom ass ta.

STUDENTTINGET Langesgt. 1, 2. etasje. Tlf. 12445 - 15195 Kon tortid : Mandag-fredag kl. 11 .00- 13.00.

19

P .

Q~ ~~ J:',q LILLEBORG

,

T

I

A IS Denofa og Lilleborg F abriker satser på høyt kvalifiserte medarbeidere En bedrift i sterk ekspansjon er helt avhengig av høyt utdannede og kunnskapsrike mennesker med driv og pågangsmot. - I utpreget grad er dette tilfelle for Al S Denofa og Lilleborg Fabriker. Dette selskapet som er et av landets største kjemiske industriselskaper, har hatt en meget sterk utvikling de siste årene. «Omsetningen har økt sterkt og vi er nå oppe i ca. 430 millioner», sier administrerende direktør Chr. Fredrik Blom jr.

Hva er det egentlig AlS Denofa og Lilleborg produserer?

Produktspekteret er temmelig rikt, men ryggraden i selskapets virksomhet utgjøres av vaskem id ler, hygiene, olje og fettprodukter.

Bedriften og dens datterselskaper har produksjonsanlegg i Oslo, Moss, Fredrikstad , Trondheim og på Moelv. Tallet på ansatte er ca. 1800.

I de siste årene har vi ekspandert på nye områder ; maling og matvarer er stikkord som angir retningene. Bak bedriftens produktutviklingsprogram står vel utbygde laboratorier med velutdannede ingeniø rer og kjemikere, samt en sterk og godt utviklet marketingorganisasjon.

Avansements-muligheter?

I de siste årene har disse vært gode. Det henger selvsagt sammen med den sterke ekspansjon som har foregått. Om ekspansjonen skal fortsette, avhenger blant annet av om veksten i samfunnsøkonomien for øvrig fortsetter. Men det er ingen grunn til å legge skjul på at vi ser lyst på fremtiden.

De regner altså med fortsatt stort behov for høyt kvalifisert arbeidskraft?

Ja, i høyeste grad , og derfor legger vi også stor vekt på videreopplær ing. Folk som begynner hos oss og har høyere utdannelse, går først gjennom en introduksjonsprogram som dekker både de merkantile og produksjonstekniske sektorer. I tillegg gis det opplæring gjennom interne og eksterne kurser. I mange tilfeller inngår også trening i utlandet. Vi går således bevisst inn for å bygge opp våre folk .

Arbeidsforholdene?

Vi har et ungt, dynamisk og inspirerende arbeidsmiljø. I vårt nye 10 etasjes administrasjonsbygg i Oslo, er plassforholdene meget tilfredsstillende. Vi har nå fått samlet alle våre merkantile avdelinger i Oslo under ett tak. Dette frigjør plass også for våre tekniske avdelinger.

For unge, dyktige mennesker venter en lang rekke krevende, men også inspirerende arbeidsoppgaver i AlS Denofa og Lilleborg Fabriker.

· 20

SIVILØKONOMEN - SIVIL TEKNIKER ELLER SOSIAL ØKONOM? Dette innlegget er et angrep på HØgere kurs i

samfunnsØko7Wmi.

Det som foregår ved norsike universiteter o,g hØgskoler har selvsagt sammenheng med de sosiale og politiske forhold i samfunnet ellers. Den liberale illusjonen om et fritt universitet kan bare bli et luftslott så lenge det ØkonomisIDe systemet forutsetter at det g jøres forskjell på mennesker. Kmv, verdier og vurderinger fra de som styrer og steller i stat.sapparatet så vel som i det pl'ivate næringsliv slår igjennom universitetenes elf enberuJtårn og styrer mer eller mindre direkt'e forskning og undervisning.

For NHH's vedkommende er den direkte k ontakten med ei,ersiden i næringslivet åpenbar. «Næringslivet» oppfattes av rektor eoward som en mengde hierar1ciske strukturer der a11e pusler lykkelig omkring med sitt lille ansvarsområde. Og på toppen av h ver pyramide sitter det en snill og fader1ig eier og iv,a retar de ansættes ve og vel.

Når ,e n tenk,e r eUer en slik harmoni-modell er delj; naturlig og politisk nøytralt å h olde kontakt utelukkende med de såkalte «toppfolkene. i næringslivet. Men denne h armoni-modellen er falsk . Det skulle være n ok å vise til de mange konfliktene i a rbeidslivet dette året for å vise det. Når en legger en slik konfliktmodell til grunn blir d et i hØg grad en politisk handling å invir e utelukIDende direktØrer, skipsredere, amb assadØrer og bedriftseiere til NHH (jmfr. serien av Kristof'e r Lemkuhl forelesninger).

Det er en nær sammenheng mellom den til enhV'er tid rådende Økonomiske teori og d e sosiale og Økonomiske forhold den skal forklare. (Det er selvsagt ikke noe en-en-

forhold. Marxistisk Økonomisk teori har siden kapitalismens barndom vært borgerrlig Økonomis motstykke og er tilsvarende nedvurdert av de «ledende. Økonomer. Et unntak er Øst-Europa der marxismen-leninismen blir benyttet til å legitimel"\e den nye overklassens undertrykkelse).

Da Vesten var inne i en dyptgående Økonomisk og sosial krise i 1930-åra kom Økonomisk teori og reddet det kapitalistiske systemet. Siden den Ud har borgerlige Økonomeæ nærmest operert som medisinmenn for det bestående. Keynsik Økonomisk teori har vist seg å være ,e n «box of tools> som staten med hell har kunnet benytte i sin konjunktur-regulerende politikk. Ved å manipulere med N (sysselsettingen) i produktfunksj onen kan 'e n oppnå optimal utnytting av reis sursene. Og det er vel og bra. Det som glemmes er at det er mennesker sam manipuleres. På den måten oPPØves sivilØkonomer til å betrakte arbeidskraft bare som et objekt for Økonomens disposisjoner.

Nå ville det være naivt å tro at NHH isolert kan frigjØres fra kapitalismens krav.

Men vi kunne da i det minste rasle litt med lenkene. Det ville være et kraftig klirr om vi kunne fremme forståelse for ·og innsikt i det faget som :faktisk er hovedfag wd NHH: Økonomi. I dag er formålet ikke å formidle innsikt .og kritisk holdning. Idag fo,r midles Økonomien fØrst og fremst som en • box of tools» . NHH-studiet er en innfØring i teknikker og metoder - fØrst og fremst. Dette manipuleres studentene til å konsentrere sg om via et ekstremt stramt studie- og eksamensoppJegg.

I .Plan for sivilØkonomstudiet. sies det at formå let med studiet er å oppØve evnen til å se sammenhenger. BRAVO! Og alle, vil

OVER TIL NESTE SIDE

21

være eni'g i at makromodeller kan gi en fruktbar oversikt over probleme'r. Spes~elt gjelder vel dette Keynes-model1ene i Lei!!'

J'o hansen: Offentlig Økonomikk. Men en Økonomisk modell har bare mening i forhold til en sosial situasjon. Nå,r modeWlen abstraheres bort fra virk,e ligheten kan den nok fortsatt være interessant som matematikk. Men den har ingenting med Økonomi å gjØre lenger. Det er mitt bestemte inntrykk av HØyere kurs i samfunnsøikonomi er blitt et repeteringskurs i matematikk forberedende. Det kan vi kanskj e trenge, men et integrasjonskurs i Økonomi hadde vel vært mer interessant.

OLav Terje Bergo.

LTP VA AR KR PERT

MbO

"Meningsløst som biellers klingen ... ?"

Javel- vi forstår det.

For oss derimot, som er ansatt på ES , forteller forkortelsene om omfattende rasjonaliseringstiltak, om avanserte styresystemer og om ledelsesverktøy som er i daglig bruk for å forme vår planlagte fremtid.

Appellerer et slikt ekspansivt miljø i en storbedrift? I så fall kontakt oss. Vi trenger personer med en slik innstilling .

~ e LEKT R IS K BU R E~U ELEKTRONIKK - TELETEKNIKK Middelthunsgt. 17 - OSLO 3. Telefon : 461820

22

SOSIALISME/KAPITALISME, ER DISSE MÅL ELLER MIDLER? AV FREDRIK VOGT LORENTZEN

Dette skulle være en meget viktig problemstilling for NHH's studenter, som nesten utelukkende er henvist til studier og undervisning i kiapitalistisk teom. De teorier og metoder som det undervises i på NHH, og som må innlæres under ,g anske sterkt tidspJ;'ess, kan få preg av å være ·e t mål i seg setlv, (og ik'l~e bare et middel) i jungelen av dagHge gjØl1emål og mangel på grunnleggende debatt på NHH.

«Fastsetting av mål. kj'e nnetegnes bl.a. v ed stikkordene «vurdering, avv'e iing av flere faktorers betydning mhp. en Ønsket, fremtidig tilstand • . Man er arkitekten som gir handlingene retning, og det ,e r middelet som skal realisere disse «Ønskede tilstander • . MiddeLet har isolert sett ingen selvstendig mening, dens v,e rdi kan bare sees i r elasjon til dets mål. For å forkorte språkbruken, vil j eg kalle . teknikere. de som er b eskjeftiget med å optimalisere middelets effektivitet uten selv å kunne sette nevnev erdig spØrsmålstegn ved dets mål/prinsipp er, eller være med å fastsette dem (forØvrig uten forkleinelse for de som måtte br uke denne tittel) , Det samfunn som vi som siv.Øk. senere sk al ut og ,a rbeide i, har ,e fter min mening h att en tendens til å «,s ubstituer,e . mål med m iddel. Som fØlge av denavbeidsfordeling som kjennetegneJI' moderne Økonomier, både

kommunistliske og kapitalistiske, er de aller fleste av oss henvist til å arbeide innen rammebetingelser som trek~es opp for oss ovenifra. Vi er alle mer eller mindre teknikere. Selvsagt kan vi se f01'lIIl.ålet med den handlingen vi gjør, men bar,e innen den horisont vi har erhvervet oss/ fått utLevert, - vi er og blir et ledd i kjeden av mål og middel,en liten, fØyelig del av et målmiddel hierarki.

Et eksempel: En mann er ansatt i en bedrift som la,g er ,g eværer. Disse selges blant annet til 'e t land i kdg. Er vedlkommende en «nøytral. t~niJker som bare er med å optimalisere sin egen arbeidsprosess, innen den rammen som er satt for ham av bedriftsledelse, myndigheter etc. (f.eks. at geværlØpet har de kvalitative mål) eller kan man si at v,e dlwmmende er detlvis ansvarlig for de mål som ,g evæJ'et er produsert for, og dermed også , delansvarlig for de fØlger salget måtte medrfØre?

Pga. den vidtgående ,a rbeidsfordeling,er altså handlingenes dypere mening skilt fra seil.ve det å handle. Man får et samfunn med visse krefter som bestemmer de endelig'e mål, mens mestepaI'lten av befolkningen nedover i arbeidsfordelingshierarkiet får presentert middelet som mål på de ulike trinn. Deres aktiviteter optimeres mhp. det

OVER TIL NESTE SIDE

23

som teknikffi'en ser som sinle endelige mål, men som i virk!eHgheten bare er andres midler. Man blir tekniker, man styres og manipuleres med (ofte ubevisst) .

Denne problemstillmgen har også rele'vans for NHH-studenten. Undervisningen på NHH legger lite opp 1li:l debatt og klargjØrende diskusjoner om de prinsipper som innholdet av hele vårt underviJSningstilbud bygger på. Kapitalismen blir fæmstilt som et mål, O:lltel av naturgitt opprinnels'e. Dens lover og den mennesketype man implisitt forutsetter kan for mange av oss virke naturgitt. Og da må vi selvsagt bygge et Økonomisk system som best mulig stemmer ovevens med det man tror er «menneskenaturen • . Men hva om det fantes en vekselvirkning mellom det mennesket er idag, og virkningene av det systemet vi bygget opp for samfunnet, nettopp basert på dette menneskesynet? Med aI'll'dre ord, kalIl ikke vårt sosiale-Økonomiske system være selvrealiserendel slik at vi får akikurat den mennesketypen vi satte opp som «gitt natur. til å begynne med?

Dermed får ikke en siv,Øk.'s lille arbeidsplass i ,e n bedrut bare de sm å , lokale virkninger han selv så gjerne beskj edent ser at de gjør. Han ffi' med på å utvikle noe av betraktelig større omfang, og vel og merke uten ,a t han sellv kan ta sti:lling til om dette er av det gode eller onde, fordi han iikke vet om slike Slammenhenger. Han har nemlig ensidig satt opp den Øk'o nomiske funksjon, og ikapitalistiisk-Ø!konomiske ,a ktiV1iteter som mål, og kan derfor ikke se lenger enn det. (DetSlamme gjø,r seg selvsagt gjeldende, innenfor en sosialisltisk Økonomi, i de pl1aktiskeeksempler vi ser i dag).

Hadde man i det minste tatt modellenes rammebetingelser og fundamentale prinsipper opp som det problematiske og politisk ladete stoff det er, ville man i hvertfall ha blitt klar over at det man underviser i på NHH bare er 'e n av f'l er,e Il'ealist'is!ke modeller fo]) v,i rkeJigheten, og at dens premisser ofte !kan være svæ])t så feilaktige og grunne. Innen den horisont vi opparbeider oss kan vi fØle oss som ,arkite!kteT, - vi har fritt valgt ikJapitalismen .gjennom valget av NHH som studieplass. Men har vi godtatt systemet gj ennom dyp innsikt i dette og

24

andre Økonomiske systemer, eller er godtakelsen bUtt påsneket oss gjennom et NHHstudium som virket tillokkende efter endt artium, v,e lstrukturert studieplan, og sikret arbeid med god lØnn når vi er lierdi.ge her?

Med dette vil je.g ikke si at man nØdvendigvis skal forkaste kapitalismens premisser.

Poenget er å få et mest mulig bevisst forhold til dem, slik at man er klar over sine handlingel1S ytterste konsekvenser når man senere går inn i arbeidsliv'e t. Derfor bØr man ved NHH innfØre bl.a.: 1. filosofi forberedend,e, spesielt lagt opp for vårt studium 2. bredere undervisningstilbud, både i obligatoriske og valgfrie f,a g, om ,a lternative Økonomiske teorier 3. en undervisIliingsform som er mindre «hpre-og-ta-imot-rettet. , og mer (oppfatt-ogvurder-dis!kuter-ret1Jet. 4. mer medbestemmelsesrett for studentene.

VI MINNER OM SIDE 4: SOSIALPOLITIKK

KJENDISKÅTSPALTA Etter at fa'b rikkeier Alf R. Bjercke har innstiftet et stipendium på 20 hele kroner for kj endiskåte avpasset etter handelshØYskoleforhold slår vi til igjen! Juryen for dette gedigne stipendium har allerede hatt møte og bestemt at stipendiet skal gå til de i HØyblokken som de siste 10 år har utgitt vitenskapeHge arbeider som har hatt minst 5 lesere. (Det ,e r ingen betingelse at de 5 må være ansatt i HØyblokken,) Juryen har allerede funnet fI1em til en mann som er i denne lykkelige situasjon, nemlig BjØrn Egeland (også ka1t «overklassens skrekk. ).

V.i gratulerer med stipendiet.

Juryen har også diskutert kjendiskåtlistens sammensetning og hvem topper denne gang? En ambass'adØr uten nisselue som el' i Brussel og integrerer, nemlig Norges forhandlingsleder med F,e llesmarkedet, ambassadØr SØren Christian Sommerfelt. Og hva har han med seg,? Kofferten er full av fØrstecteriverte, annen deriverte, nyttefunksjoner og konstantledd som gir Norge en strålende strategi og gjør alle sammen lykkelige og glade. Men hva gjør aristrokraten Sommerfelt hvis konstantleddet er positivt og Georges Pompidou negativ? Da ringer Sommerfelt NHH og ber 1000 mann komme til Brussel for å derivere Fellesmarkedet i stumper og stykker. Derivere nec-esse est, v ivre non est necesse!

Hva har 'e gentlig deriV'aSjon med kjendiskåthet å gjøre? Alle vet jo hvordan man stiger i gradene, i Høyblokken! Her fØlger oppskriften: 1. Man laver et problem ingen er interessert i og som har null betydning i virkeligheten.

2. Man tar n antall horri ble forutsetninger.

3. Man derhnerel' fØrste gang og man er stipendiat.

4. Man finner den annenderiverte og man er høyskolelektor.

5. Man finner de partielle deriverte og man e r prof essor!

Så enkelt er det! Hvis noen eir i tvil, derhner kjendiJSikåJtheten med hensyn på lØnnsregulativet og ,a lle vil se at oppskriften stemmer!

Dermed over til månedens r anking basert på det magiske speil [ Sara Milfords pudderdåse:

Nr. 1. AmbassadØr Sommerfelt. (! Brussel og integrerer,) Nr. 2. Jan Mossin. (Har vært i Amerika og derivert .•.hvis noen fortsatt skulle være 1 tvil.)

Nr. 3. Karl Henrik Borch. (Bærer sin korrespondansemappe som han vil, bedre kjent som de licensiatstuderendes spillende trener - har vært i Amerika og derivert,) Nr. 4. Terje Hansen. (Også identisk med portefØljeteoretikernes «Bettong. har vært i Amerika og derivert,) Nr. 5. Agnar Sandmoe. (Økonomikkens Arne Nordheim,) Nr. 6. Carl Julius NorstrØm. (! Amerika og deriverer og hvor han leter etter den tredje som leste licensiatgradavhandlingen hans,) Nr. 7. Olav Harald Jensen. (Fra Amerika nå viJ. også jeg derivereD Nr. 8. Gunnar FlØystad. (I Amerika og annenderiverelr. ) Nr. 9. Kåre Petter Hagen. (Deriverer implisitt - til Amerika for å derivere???)

Nr. 10. Jostein Aarrestad. (Hvorfor skal mine derivasjoner alltid holdes utenfor?)

Venteliste A : FrØystein Wedervang. (Samfunnsøkonomiens snikende ullteppe.) Og Gerhar d Stoltz. (Hele Br eivikens Erik Pierstorff,) Venteliste B: Rolf Johan Hage. (Organisasjonsteoriens Rolf Johan Hage.)

25

INNHOLDSFORTEGNELSE:

~~, ~.j..

4

",'" KVALITETS ~'"

" Saksbehandling»

5

GILDE "''9'

Olav Bergo : Nødsarbeid for siviløkonomer ....................

6

Frøystein Gjesdal : Distriktshøyskolene og den handelshøyskolske nasjonalitet ..........

7

Jonas Anton Christophersen: Opplæring i kontorterror .. . ..... . .

11

Jan Erik Karlsen : Marxismens politiske økonomi ............

13

ap./t

1-

Presentasjon av neste nummer .. ..............

l

KONTROLL ; < C' 4 -<.. s 5 E~

Tre debattinnlegg om studentrepresentasjonens betydning : Carl Chr. Hansen : Studentrepresentasjon ......... . ....

16

Morten E. Abel : Kamp eHer samarbeid? . . . . .. .. . . .. .. ...

17

Ole Berrefjord: Motsetninger . .

18

Siviløkonomen - sivil tekniker eller sosial økonom? . . ........

21

Fredrik Vogt Lorentzen : Sosialisme! kapitalisme, er det mål eller midler? . . . . . . . . . . . . . . . . ..

23

Kjendiskåtspalta .. .. . . .. . . : . ....

25

GILDE kjøttvarer

sma/ær alltid godt!

Produseres og leveres av

VESTLAN DS KE SAL S LAG

26

VELKOMMEN TIL ELiNGAARD Vi innbyr også i år til førjulssammenkomst for NHH-studenter på Elingaard i dagene 16.-19. desember.

På programmet står et lynkurs i taleteknikk samt diskusjon om «Foretaksintegrasjon og kapitalmakt », «Norge inn i EC? » og «Eksportmarkedsføring i EC». Påmeldelse på Studentforeningens kontor.

KURSVIRKSOMHETEN ELiNGAARD-SKJOLDNES

Elingaard er en gammel herregård i Onsøy i Østfold som Libertas overtok i 1947 og hvor organisasjonen nå driver en omfattende kurs- og konferansevirksomhet om næringspolitiske spørsmål.

Def er her def foregårl

I det nye Vest-Vika, like nedenfor Victoria terrasse, ligger Storebrand og Iduns moderne og praktiske bygg.

Her er hovedkontoret til landets største forsikringsselskap, Storebrand . He r knyttes også alle tråder til de samarbeidende selskaper innen Storebrand-g ruppen .

Storebrand og samarbeidende selskaper hadde i 1969 en brutto premieinntekt på 627.289.000 kroner. Overskudd før skatter 24.467.000 kroner. Egenkapital 176.707.000 kroner og tekniske reserver for egen regning 532.591 .000 kroner.

Over 600 personer har sin arbeidsplass på hovedkontoret.

Hver dag sender vi ca. 3.500 brev. Store pengebeløp går også ut av bygningen. Storebrand betaler ut gjennomsnittlig ca. 1,1 millioner kroner pr. arbeidsdag i erstatninger for skader.

Storebrand er i dag en betydelig faktor i norsk næringsliv.

Her er det muligheter og fremtid for siviløkonomer.

~tortbrilnb FOR

SIKKERHETS

SKYLD

J . W. ElDES BOKTRYK K ERI A.S