K7 nr 05 - 1972 by NHH Alumni

'Norges Handelshﾃｸyskole BI B LIO TEKE T

1 fl NOV. 1972

nr.5 november 1972 9. ﾃ･rgang

HANDELSHﾃ郎SKOLES STUDENTFORENING -

r( for\;Avansert lesestoff , viderekomne voksne. Nytt album

i handelen n책! 2

~-'----$--

\ I

) ~

K-7 9 . ARGANG NR. 5 NOVEMBER 1972 Utgitt av NORGES HANDELSHØYSKOLES STUDENTFORENING Redaktør:

Gunnar Myrvang

Red.medlemmer:

Stein Lavik Ivar Pettersen Eivind Mossige (EKKO) Georg Backer (Fag .utv .)

Inge Kr. Nilsen Johan Lyngvær Adr. Helleveien 30, 5000 Bergen Tlf. 259966 Utgiveren har intet redaksjonelt ansvar.

Forr.førere:

NHS-KONGRESSEN ble ikke omfattet med stor interesse fra den menige NHH-student. Det kunne man tydelig se av antallet observatører på foredragene og tilstedeværende på avslutningsmøtet i Klubben. Det burde ikke være temaet ~Økonomi Økologi - Politikk» som virket kjedelig. Kanskje er man skeptisk til NHS-kongresser p.g.a. negative assosiasjoner fra tidligere møter, eller er det grunnkursjaget som legger en klam hånd over all aktivitet utover pensumlesning? Imidlertid kan ikke Kongressen 1972 sies å ha blitt skjemmet av overdreven nordisk forbrødring med dertil hørende utskeielser slik ryktene vet å fortelle om tidligere kongresser. Bortsett fra en episode, gikk det hele stort sett rolig og pent for seg. Det skulle derfor ikke være noen grunn til ikke å aktivisere seg sterkere, ettersom Kongressen tok opp et kontroversielt tema, »Er bedriftsøkonomien milj øfiend tlig?»

Noe svar på dette provokatoriske spørsmål ga Kongressen ikke, men man fikk ihvertfall en slags konfrontasjon mellom to forskjellige samfunnssyn. Og etter mitt syn gikk ikke skillelinjene mellom sosialister og tilhengere av markedsøkonomien, men mellom teknokrater og populister. Sagt på en annen måte har man på den ene side de som har tro på en stadig sterkere utvikling av teknologien som en utvei til å løse samfunnets ulike miljøproblem . Dette vil ha som konsekvens at dagens utvikling med sterk sentralisering og urbanisering vil fortsette som en følge av det som kalles stordriftsfordelene. Disse hevder at å sette opp forskjellige politiske idealer som går på tvers av industriens og profittens interesser er urealistisk og en form for virkelighetsflukt. Stikk i strid med teknokratenes syn står populistene. Den populistiske ideologi prioriterer de små samfunn med et allsidig næringsliv, ut fra argumentet om at et slikt . samfunn har flere bein å stå på enn industrisamfunnet med et lite differensiert næringsliv. Her trekkes Sunndalsøra fram som et eksempel, dette samfunnet er jo helt og holdent avhengig av sin aluminiumsindustri. Primærnæringene legges ned og alle baserer sin eksistens på storindustrien som i dette tilfelle har vist seg å få svært få ringvirkninger i form av annen industri. Populistene er den eneste ideologi som tar direkte utgangspunkt i den økologiske krisa som karakteriseres ved ressursøding, miljøødeleggelse , befolkningseksplosjon og en derav følgende sult eller feilernæring for 2/3 av jordens befolkning. Populistene ønsker et desentralisert sy. stem med stor makt delegert til det enkelte lokalsamfunn. På den annen side ønsker man ikke å ta i bruk ny teknologi hvis denne viser seg å kunne skade miljøet. Miljøfarlige produkter må også fjernes fra produksjonen. Men til dette trengs vel en sterk sen tralmyndighet? Dette lyder som å slå seg selv på . munnen, men en overbevist populist har sikkert et svar også på dette_ Når det er sagt, skal det også sies at populismen har elementer i seg som utvilsomt vil bli av stor gjennomslagskraft i norsk politikk i åra framover. Nesten alle de politiske ungdomsorganisasjoner er i større eller mindre grad preget av disse ideer, noe som kom klart til uttrykk i EF-kampen.

Sl"'" ISU\1'tI Med en konto i Bergens Privatbank vil De få god oversikt over Deres økonomi. De vil også kunne benytte vår utstrakte spesialservice for studenter, med muligheter for STUDIELAN - TILLEGGSLAN FORSKUDDSLAN - ETABLERINGSLAN

BERGENS PRIVATBANK

DAHL VASK HAUKELANDSVN.2B.TLF.290900 Innleveringssteder: Vaskebutikken - Kaigaten Logen - Ole Bulls plass 10% STUDENTMODERASJON

NHS-kongressen viste hvor vanskelig det er å få istand en dialog mellom to så diametralt forskjellige syn. Industriens talsmenn hevdet av motparten ikke turde ta opp den utfordring som ligger i å løse hverdagens miljøproblem som er en trussel mot oss alle, og at luftige samfunnsteorier var lite konstruktive. Til det ble det sagt at miljøproblemene nettopp var en flukt av vårt samfunnssystem

og at vi derfor trengte eJ? ny ideologi. Populismen er en ny ideologi, en slags ideologisk »prøvepakke». Men den rent ideologiske drøfting har vel blitt noe forsømt på bekostning av rent konkrete aksjoner. Det dreier seg her om radikale tanker som er en utfordring til teknokrater så vel som til dogmatiske marxist-leninister. Den populistiske ideologi er vel verd debatt .

G.M.

Rektors spalte Departementets budsjettforslag for 1973 viser for NHH's budsjett en sluttsum pa kr. 17 .511.000. Ser en bort fra bevilgninge ce til paviljongbygg (kr. 500.000 i 1972 og kr. 1.100.000 i 1973 - kr. 340.000 til inventar i paviljongen) viser driftsbudsjettet en stigning på 17% fra 1972 til 1973 . Lønnsbudsjettet (inkl. trygder) er økt fra 10 .552 til 12.579 tusen eller med 19 ,2%. Lønn til nye faste stillinger er bare økt med 3,5 %, mens selve lønnssatsen for de faste stillinger er økt med 14,75 %. Trygdeutgifter alene er økt med 28 %. Tilsvarende tall for alle universiteter og akademiske høyskoler under ett viser en stigning på driftsbudsjettet (altså uten byggebevilgninger) fra 620,6 til 72 ,3 millioner, altså med 16,4%. Stigningen i lønnsposten er fra 400,4 til 475,6 millioner, altså 18,8 %. Herav utgjør stigningen i lønnsposten inkl. trygder 7,9% før reguleringen av lønns- og trygdesatsene . Budsjettet for NHH ligger altså i ove rkant av gjennomsnittet når det gjelder det totale driftsbudsjett (17 ,0/ 16 ,4%) og lønnsbudsjett (19,2/18,8%) , men m .h .t. den reelle vekst i lønnsbudsjettet ligger NHH betydelig under gjennomsnittet, - 3,5% ved NHH mot 7 ,9 % totalt for den akademiske sektor (tallene er dog ikke helt sammenlignbare da NHH-tallet gjelder bare faste stillinger og uten trygder, mens totaltallet gjelder lønn" til faste stillinger samt andre lønnsposter, inkl. trygder). Rent konkret har NHH fått følgende nye stillinger i 1973 : l professorat i samfunnsøkonomi (internasjonal økonomi) l professorat i administrativ databehandling l leder av EDB-avdelingen l lektor/amanuensis l bibliotekar l vaktmeste Sett i relasjon til den akademiske sektor totalt har NHH i 1973 fått 6 av 260 nye stillinger (2,3%) mot i 1972 8 av 520 nye stillinger (1,5%) og i 1971 Il av 532 nye stillinger (2, l %). Sett i denne sammenheng er altså NHH tross alt relativt gunstig stillet i 1973.

Hittil i denne oversikt er bevilgningen sett i relasjon til forholdene i den akademiske sektor under ett. Som det bør ha fremgått , kan en i denne sammenheng neppe si at NHH har grunn til å føle seg spesielt tilsidesatt . En annen sak er det at departementets forslag ligger langt under Høyskolens egne ønskemål. Høyskolen foreslo i alt 16 ordinære nye stillinger og 6 ekstraordinære (og fikk 5 ordinære og I ekstraordinær ADB-professoratet). I lønnsbeløp representerte NHH's eget forslag en bevilgningsøkning på 13 ,7%. Sett på denne bakgrunn er jo den oppnådde reelle økning (3,5 %) skuffende . Beklagelig var det således at man ikke fikk de 6 rekrutteringsstillinger man hadde ønsket seg, heller ikke nye kontorassistenter. Det kan imidlertid reises spørsmålet om det budsjettforslag Høyskolen avga egentlig var realistisk under de rådende forhold. I det langtidsprogram som regjeringen fremla i 1969 for perioden 1970- 73 var det regnet med en total vekst i undervisnings- og forskningssektoren på i alt 16% i løpet av 4-års perioden , - altså gjennomsnittlig 4% pr. år (regnet fra utgangspunktet). Dette ex ante tall kan man sammenligne med den faktiske stigning i nasjonalproduktet som ex post er beregnet til 4,2 % for 1969 , 3,5% for 1970 og 4 ,7% for 1971 . Selv om veksten for vår sektor således var beregnet å skje noenlunde i takt med økningen i nasjonalproduktet, så representerte denne veksttakt likevel en vesentlig reduksjon i relasjon til forholdene i I 960-årene, da veksttakten i sektoren ofte lå på 12 - 15 % pr. år. Når Høyskolen derfor høsten 1971 utarbeidet sitt forslag om en økning i lønnsposten fra 1972 til 1973 på 13,7%, kan mansiat dette var et forslag på linje med den veksttakt man hadde vennet seg til i l 960-årene, og at man i det avgitte forslag egentlig ikke hadde tatt noen notis av de signaler som var gitt m.h.t . den påregnelige veksttakt iflg. langtidsprogrammet for 1970-1973. Det er ikke å vente at den akademiske sektor, eller NHH spesielt, skal føle seg tilfreds med denne oppbremsing av veksten som langtidsplanen forutsetter, og som regjeringens budsjettforslag for 1973 gir et klart uttrykk for. Men man kan i alle fall ikke si at denne oppbremsing kom uventet. Dag eoward

«Nærings livs dødaren» K7 intervjuer 'Bjørn O. Gil/berg NHH har igjen hatt besøk av engasjerte og engasjerende Bjørn O. Gillberg. Hvis det mot formodning skulle være noen som ikke vet hvem Bjørn O. Gillberg er, kan det opplyses at han er en svensk forsker som særlig er opptatt av forurensningers langsiktige virkninger m.ht. menneskers arveanlegg. Men mest kjent er han fra sine opptredener i norsk og svensk TV, der han med irriterende skråsikkerhet på sine egne resultater går til angrep på vaskemiddelfabrikanter og tilvirkere av kunstige næringsmidler. Gillberg er et yndet intervjuobjekt både av enkeltpersoner og presse, noe også K-7 fikk føle. Han var nemlig så opptatt den tida han tilbragte på NHS-kongressen at intervjuet måtte foregå i en bil mens Gillberg ble kjørt til Flesland. -Du hevder i boka »Miljø-Økonomi = Politikk» at forskere som i miljøvernets interesse angriper offentlige myndigheter og industribedrifter blir utsatt for represalier ved at forskningsbidragene blir skåret ned, kan du innestå for dette? -Ja, definitivt. Jeg kan jo bare ta mitt eget tilfelle , i begynnelsen av min karriere ble jeg oversvømt av stipend. Jeg ble sendt til alle verdens kanter for å holde foredrag. Men da jeg begynte å anvende mine kunnskaper på samfunnet, altså da jeg begynte å bli farlig for de som har makt, ble jeg straks fattigere på forskningsbidrag. Dette var ingen tilfeldighet, for våre resultater har i flere tilflelle ført til at miljøfarlige foretak har gått konkurs eller at de har lidd milliontap. Da ble det

plutselig sagt at min forskning ingen interesse hadde for samfunnet, at jeg var usaklig og mine resultater var uvederheftige. Dette viser tydelig at det er maktgrupper i Sverige som helst så at jeg og mine medarbeidere la ned virksomheten. Da stipendene forsvant , gikk folk til innsamling avpenger for å gjøre meg istand til å fortsette. Pengene er blitt avsatt til et fond som har til formål å fremme miljøvennlig forskning.

-Du har bestemte oppfatninger om hvordan forskningsretningene bestemmes og hvordan forskningspolitikken defineres. -Ja, i Sverige har vi den vanvittige ordning at svært mange professorer arbeider som konsulenter for store konserner f. eks.

Wallenberg. Disse professorene sitter også ofte i nemder som har til oppgave å vurdere og bevilge penger til forskningsoppgaver , de har også meget stor innflytelse på forskeres videre avansement i det akademiske hierarki. Reportasjer i svenske aviser i august 1971 viste at »Styrelsen for Teknisk Utvecklings» biotekniske nemd var dominert av profestilknytning til Wallensorer med bergkonsernet, og at , det meste av bevilgninger nemda delte ut, gikk til foretak der professorene virket som konsulenter. Professorene har ikke sjelden store ekstrafortjenester fra foretak som produserer miljøfarlige produkter. Det er derfor ikke til å undres at de derfor har en slags dobbel lojalitet. - Trekker du dine forskningskollegres integritet i tvil? -Ja, det er nettopp det jeg sier. Jeg påstår ikke at de er korrumperte , at de er kjøpte . Men ingen skal fortelle meg at en konsulentlønn på 30-40 .000 kr. i året ikke skaper lojalitet overfor arbeidsgiveren. Dessuten blir en selvsagt også påvirket av sine sosiale forbindelser, osv. Det fører til at disse professorer aldri sier noe de ikke burde si, de offentliggjør aldri resultater som kan skade sin oppdragsgiver.

-Hva kan enkeltpersoner som feks. Ralph Nader eller Bjørn Gillberg gjøre for å løse miljøkrisa ? -En løsning fins bare dersom det blir skapt en sterkerst mulig opinion mot overflødige tilsetningsstoffer i maten og miljøfarlig industri. En slik opinion må ha sin basis utenfor de etablerte partier, for ingen eksisterende partier kan idag fange opp disse nye strømninger. Slike utenomparlamentariske grupper er imidlertid en trussel mot demokratiet, sier politikerne, men det er ikke sant. De representerer en trussel mot politikerne, derfor liker de ikke oss. Vi har i Sverige ca. 100 grupper som arbeider aktivt rundt om i landet for å skape en opinion. I tillegg har vi stiftet en sentral organisasjon, Miljøcentrum , som hittil har sju ansatte. Herfra formidler vi foredragsholdere og utstillinger utover landet. -Du hevder at Sveriges nasjonale bransjeorganisasjoner går de multinasjonale konsernes ærend. Hvordan er dette mulig?

- Det skjer fordi disse bransjeorganisasjoner ofte har blitt startet og blir drevet av multinasjonale konserner. De sørger så for å knytte til seg små nasjonale foretak som ikke er klar over at de blir brukt som staffasje. Når da bransjeorganisasjonens formann uttaler seg på vegne av bransjen, legger han fram konsernenes synspunkter. Dette har vi sett eksempler på både i »vaskemiddel»- og »tannkremkrigem>.

- Mener du at Norge og Sverige bedre kan løse sine miljøproblemer utenfor EF? - Ja, EF domineres i enda sterkere grad av de multinasjonale konserner, og lovgivningen vil alltid tilpasse seg de som har makt i samfunnet, særlig såsom EF på det nåværende tidspunkt ikke har noen enhetlig miljøvernlovgivning. Derfor vil man rette seg etter de gjeldende normer i EF . Men Norge og Sverige vil selvsagt bli påvirket gjennom sine handelsavtaler, man vil ikke kunne innføre miljøverntiltak som virker konkurranseforvridende .

-Retter du ditt skyts hovedsakelig mot de private foretak eller de offentlige myndigheter? -Bedriftene kan angripes for å neglisjere miljøverntiltak, men i siste instans er det de lovgivende myndigheter og folkevalgte organer som må utpekes som syndebukk . Det er disse som må vise sitt ansvar og vedta tilstrekkelige tiltak. En annen ting er at en privat bedrift kan du stevne for retten , det kan du ikke med en offentlig institusjon, f.eks. Folkhalsen (Helsedirektoratet i Norge). Disse institusjoner har blitt en stat i staten og her må det komme en lovforandring. I det amerikanske system har man ihvertfall den fordelen at man kan stevne offentlige myndigheter for retten og ha mulighet for å vinne. Det har Ralph Nader vist . -Hvor er myndighetene mest lydhøre for kritikk, i Norge eller Sverige? -Absolutt i Norge. I Sverige har det utviklet seg en usvikelig tro på politikerne, en altfor sterk autoritetstro. Politikerne har i tråd med dette fått altfor stor tro på sin egen ufeilbarlighet. Og det er ingen heldig utvikling i et demokrati.

I løpet av kongressen fikk vi samlet en del av deltagerne til en samtale. I »panelet» var Island repr. ved Petersson, Danmark ved Sverre R. Christensen, København, Finland ved CIas Gøran Hagstrøm, Sverige ved Vivian ne Weber fra Stockholm. Fra bedriftsøk. instit. i Oslo: Yngvar Svendsen og fra NHH: Pål E .. Holthe. Omdanningen av NHS (Nordiske Handelshøyskolers studentunion) til NESU (Nordiske ekonomistuderandes studentunion).

K7: Anser dere det for positivt at man omdanner NHS til en organisasjon der alle øk. studerende har adgang? Svendsen, BI: Det er ikke akkurat noen ny organisasjon. Det er ønskelig å få med flere, f.eks. BI, og det er nok å forandre navnet og noen få paragrafer. NHS var iferd med å skli ut på en viss måte, høyskolene ble for isolerte og det utviklet seg til å bli en pampeorganisasjon og ikke en arbeidsorganisasjon. Det er nød-

vendig med nye og flere syn. Håper det skal lykkes å blåse nytt liv i denne organisasjonen. Holthe, NHH: NHS kun med handelshøyskoler som medlemmer har vært en ren pampeorganisasjon og representantene har stort sett festet. Det må være riktig å bygge opp en organisasjon hvor man kan drive aktivt politisk arbeide, hvor man kan tjene både økonomistuderendes og samfunnsøkonomiske interesser. Hagstrøm, Finl: NHS har til en viss grad vært en pampeorganisasjon, men skulle man ta inn alle økonomistuderende, så vil organisasjonen bli for tungrodd. Jeg tror NESU også i framtiden bør innrettes på de som studerer foretagsøkonomi. Wber, Sver: Jag skulle fråga nu, det ar vad ni menar med pamp? BI: Man har en del groteske eksempler fra tidligere, f.eks. fra Gøteborg. Man dro på kongress for å drikke og ha det fint på den

måten . Sver: Det protesterer jeg på. Jeg var selv i Gøteborg. Det var nok endel fester der, men også endel deltagere som hadde interesse av emnet transportøkonomi. Hos oss kan hvem som helst reise på kongressen, og dette har ført til at de som har interesse av det har reist flere ganger. Problemet med kongressene er kanskje ofte at foredragene ikke er så interessante som man hadde håpet. Dette har lett for å føre til at man fester istedet. Kunne foredragene blitt interessantere , h adde man nok kommet lenger. BI: Når det gjelder pampeorganisasjon kan man se på en annen ting, nemlig bespisningen her. Mens alle andre studenter spiser av sin matpakke sitter en isolert klikk av delegater og får servert kostbare snitter. Christensen, Danm. : Det er noe piss å trekke frem det der med maten. Jeg personlig er vokset fra å sove i en sovepose på en gymsal. Det er beundringsverdig hva NHH har gjort for å gjøre det behagelig for delegatene . Man har måske skutt over målet , jeg vet ikke hva det er for noe skitt dere pleier å få å spise her. NHH: Med pampeorg. mener jeg en org. der studenter som er godt inne i de politiske saker bruker organisasjonen til å sko sine egne interesser uten å la andre som ønsker det komme opp . Danm.: Det ville være galt om man skulle ønske at NHS skulle bli en vanlig studentorganisasjon , da ville man kanskje også her få den samme splittelsen som i de nasjonale studentorganisasjoner. Jeg tror ikke man kan ha annet i NHS enn en utveksling av faglig viten. For københavns vedkommend e har vi andre organer hvor vi driver stud entpolitikk . De som har vært deltagere p å disse kongresser fra oss har imidlertid vært lite aktive i student politikken . Derfor har ikke kongressene ført til den kontakten de kl!nne ha gitt. K7: I forbindelse med slike emner som på denne kongressen bør vel organisasjonen kunne ta politiske beslutninger. Danm. Det har jeg ingen ting i mot , hvis man først har behandlet problemet skikkelig kan man godt fatte politiske beslutninger og diskutere økonomiske systemer. K7: Er pamper i studentpolitikken et særnorsk fenomen? Finl: Hos oss er størstedelen av studenter

inaktive, men det har vært stort sett forskje llige representanter ved ko ngressene.

Økonomi og økologi K7: Hvordan har det faglige utbyttet av denne kongressen vært? BI: Et meget svakt punkt er at det har vært

~II

.yj

GliIllt fra NHS-kongressen

avsatt for liten tid til diskusjon der delegatene kunne gi uttrykk for sin opfatning. Men emnet er meget relevant for oss. En bedriftsøkonom får stor makt i bedriftene , og burd e hatt økologi som et hovedfag. NHH: Det har vært skilt for sterk t mellom øk. og politiske elementer i denne problematikken . Dette sterke skille har uheldige konsekvenser: Nevner man at øk . vekst skaper forurensing, blir man slått i hodet med at man må ha øk . vekst for å redusere forurensingene. Mer tid bør avsettes til gruppediskusjoner. De rent faglige økonomiske innleggene har vært veldig teoretiske i motsetning til de praktiske problemene vi står overfor. Andre problemer som er glemt er f.eks. miljøproblemene på den enkelte arbeidsplass som også er meget sentrale . Vi har kun konsentrert oss om en liten del av den miljøproblematikk vi står overfor, der økende rasjonalisering og spesialisering har stor betydning. Danm. Jeg hadde ventet å få vite noe om hva forurensningsproblemene betyr i mikroøkonomisk perspektiv, hva de betyr for den enkelte bedrift . Men dette har jeg ikke fått høre noe om. De biologiske kjennsgjerningene som jeg kjenner til fra fjersynet har jeg fått repetert, ogjeg takker for det. . Når det gjelder disse problemene så vil jeg dog ikke si at økonomene er de sorte dyr med 6 ben. Det er ingeniørene som styrer, de skulle lære mer om økologi. Sver: Også jeg etterlyser foretagsiden i problematikken , men dette kan kanskje skyldes at industrien er redd for å ta opp dette . Vi bør nok finne hvem som har skylden for forurensingene, og la dem få betale. Finl: Hos oss er det treindustrien som

forurenser mest , men den klarer vi oss ikke uten . K7: Er bedriftslederne redde for å bli syndebukker? Fin l : Jeg kan forstå deres redsel , de blir beskyldt for å være de store forurensere. Men de fleste bedrifter vet ikke hvor mye de forurenser. Sver: Man kan ikke si: vi kan ikke laste dem fordi de ikke vet. Da forskyver vi problemene inn i fremtiden . Vi må nok prioritere annerledes, ha nye holdninger til samfunnet , ellers kommer vi ingen vei. K7: Hva sier Island? Petersson, Island: Vi har ingen forurensingsproblemer på Island , men vi kan nok lære av deres feil. NHH: Hvem har ansvaret? Det blir alltid konsumentene som betaler, men skylden faller på systemet. Hver enkelt bedrift kan ikke pålegges skylden. Det er systemet som gjør det livsnødvendig for dem å maksimere fortjenesten , målsettingen har samfunnstrukturen pålagt den enkelte be-o drift. Danm : Andre systemer forurenser også. Rus serne forurenser minst like mye som andre industriland, og de er vel ikke drevet av profitt. Intet system er bedre enn de mennesker som lever i det. Sver: Det å legge skylden på systemet er å gjøre det hele enda mer ugripelig. BI: Man sier det er det enkelte menneske det kommer an på. Jeg tror det økonomiske systemet kan påvirke det enkelte menneske og omvendt. Det er visse verdinormer vi må diskutere , normer som er et resultat av det økonomiske systemet.

Snakk med

Den norske Creditbank om bankforretninger i inn- og utland 11

Nå har vi 5 Fosse-forretninger.

Hatleberget v/E idsvågst . Prestestien i Åsane Varden Fyllingsdalen Kro nst ad Birkeve ie n .-

GUNSTIGE TILBUD HVER UK

Torsdag åpent til kl. 19.00 Lørdag 08.00 - 14.00 Ellers 08.00 - 17.00

ETTER NHS-KONGRESSEN

av nordisk samarbeide. Han mente at vi Så er kongressen over, noe som vel de fleste økonomistudenter har et spesielt behov for har merket. I forbindelse med den fikk vi to dette, eftersom vi i fremtiden får internasjoNHS-ordførere i tale. nale problemer å hanskes med. Tidligere ordfører, Atle Sundelin (han Når man hadde gått inn for en nyordning, som bl.a. innredet Campus) kunne fortelle at NHS så dagens lys like etter siste verdens- så hadde det flere grunner. For det første mente han at studentenes preferanse har krig. Da følte man et virkelig behov for samarbeide mellom de nordiske land. Siden endret seg siden 1950-tallet. Dette ikke minst fordi massemedia og bedre kommudengang har aktiviteten gått opp og ned. Man startet med at formennene i med- nikasjoner har muliggjort internordisk kontakt på så mange andre områder og nivåer. lemsforeningene møttes, siden utvidet man Kontakt for kontaktens egen skyld var det det til kongresser og seminarer. På disse kongresser lå hovedvekten lenge på de mer derfor vanskeligere å legitimere i fremtiden. studentpofitiske ting. For 4-5 år siden Fremtidig studentkontakt må drives på et mer seriøst plan. begynte man så å ta opp mer faglige emner. I samarbeid med Nordisk Råd og ForeninNavneendringen har blitt nødvendig p.g.a. gen Norden har man arbeidet med studentut- at man i Sverige driver og oppløser de gamle veksling og gjensidig godkjennelse av eksame- handelshøyskoler, og gjør dem til økononer. miske fakulteter. Norge har også til nu vært Han kom så inn på svakhetene ved en for snevert representert, og dette av formelle organisasjon som NHS der medlemsskapet er . årsaker, mente han. frivillig. Uten fast sekretariat blir det gjerne Det har i det siste vært reist berettiget med de gode forsetter og meget arbeid for kritikk mot at ordføreren reiste for meget, ordføreren. resultatene har ikke stått i forhold til utgifSundelin mente derfor at en slik organisa- tene. Eftersom disse reiser for fremtiden vil sjon måtte ha en begrenset målsetting. Den falle nesten helt bort, kan man imøtese en bør bare drive en informativ og utvekslende besparelse på ca. 6.000 kr pr. år på denne virksomhet. Resolusjoner bør man unngå da post. Man legger nemlig opp til kun et de lett kan skade enkelte av medlemmene. styremøte i året. Man bør derfor, mente han, holde virksomI fremtiden vil man legge større vekt på heten på et beskjedent nivå med kun et små seminarer, hvortil hver medlemsforening begrenset antall arrangementer. Til de faglige kan sende en delegat. Man tenker å ha 3 arrangementer bør man ta ut folk etter seminarer i året: Et studentpolitisk i forbinfaglige kriterier, mens man til de student- delse med styremøtet, et studentutvalgspolitiske seminarer bør ta ut folk etter hva seminar og et ekspertseminar som det som de har gjort for foreningen. nylig var i Island. Kongresser kan også i Til slutt poengterte han at det viktigste er fremtiden arrangeres om noen av medkontakten mellom de nordiske studenter, og lemmene skulle ønske å stå som arrangør. ikke nødvendigvis de konkrete resultater. For fremtiden legger man opp til et Derefter fikk vi snakke med nuværende sentralisert info-utveksling. Ordføreren skal NHS-ordfører Kurt Silfver fra Helsinki. Før være ansvarlig for dette, da i samarbeid med han ville komme inn på NHS/NESU's frem- seminararrangørene. Til nu har all info gått tidige oppgaver, poenterte han betydningen Over til 8. 31 13

Høyskolelektor med boligtilbud til kapital . sterke studenter Av Stein Lavik

I motsetning til de fleste mennesker slår Edvard Vogt seg ikke til ro før han får satt sine ideer og planer ut i livet. Denne egenskap har ført til at han idag er utdannet som teolog, jurist og sosiolog. Og denne ytterst allsidige utdannelse får han bruk for daglig som Pater i den Katolske kirke, som forsvarer i retten for personer og grupper som selv ikke er sterke nok til å hevde sine rettigheter overfor samfunnsbyråkratiet, og som Høyskolelektor i sosiologi. Hans sterke samfunnsengasjement har videre ført til at han sitter som bystyremedlem for Venstre. Og han er grunnlegger av og drivkraften bak Seletunstiftelsen, som han selv kaller en ny . type åpen, økologisk niske-organisasjon. Stif- ' telsen fungerer som en paraplyorganisasjon spm gir plass for mange typer tiltak og underorganisasjoner, som alle har det til felles at de er rettet mot menneskelig og samfunnsmessig utvikling. Stiftelsen eier studiestedet Seletun ved Kalandseidet og eiendommen Herman Fossgt. 9 på Nygårdshøyden. Her er bl.a. kontorer og møtelokaler for en jordbruksorganisasjon »Alternativt Jordbruk» og for Boligbyggelaget Selegrendbevegelsen. 14

K7 : Hvilken »filosofi» ligger bak Selegrendbevegelsen? Vogt: I 1963 kjøpte jeg et større område i Fana som ble kalt Seletun. Vi bygget stedet ut ved å kjøpe gamle bondehus i Hardanger og Sunnfjord og flytte dem hit . Her arrangerer vi nå seminarer og andre møter hver week-end. Navnet »SeletuID> antyder at det menneskelige , vennesæle og fredsæle står i forgrunnen. Ordet »seD> er siden brukt også i noen av våre andre tiltak, og iselegrendene håper vi å kunne skape gode, menneskelige lokalsamfunn hvor folk utvikler seg og løser problemer, ikke skaper problemer slik det ofte skjer i mer upersonlige boligområder. Alt arbeide på Seletun er utført ved dugnad, og det var dette som ga meg tro på at den største utnyttede ressurs i boligreisingen er den menneskelige evne og vilje til innsats: Beboerne selv må kunne delta i både planlegging og oppbygging av sitt miljø. Selegrend Boligbyggelag ble så dannet. Opprinnelig tenkte jeg på selvbyggervirksomhet i mer vanlig forstand, men den fysiske bygging av egen bolig er nå kommet mer i bakgrunnen. I stedet har en funnet å legge vekt på beboerens direkte innflytelse

på og deltakelse i planleggingen og admiboligmiljøer blant ikke-studenter som i Hestnistrasjonen av grenda som helhet, også etter haugen Selegrend burde bli vanlige. at selve byggeprosessen er over. K7: Hva er så feil med den boligbygging som K7: I den første selegrenden i Midtbygda i foregår i dag? Asane er det planer om et kollektiv for 8 Vogt: Bortsett fra at boligbygging i dag er utdanningssøkende. Hvordan stiller [eks. altfor dyrt, er kanskje den største feilen at Studentsamskipnaden seg til dette? de fleste nye boligområder vesentlig består Vogt: Vårt tilbud i Hesthaugen Selegrend av unge barnefamilier. I et virkelig lokal- gjelder ikke bare for studenter, men det viser samfunn bør alle aldersgrupper og menneske- seg at andre utdanningssøkende ikke har en typer være representert, hvilket vi håper å organisasjon med ressurser til slike prooppnå i våæ selegrender. sjekter. Studentsamskipnaden har uttrykt Videre består boligområdene i dag vesent- interesse for studentboliger i vanlige bomillig aven samling leiligheter, mens felles- jøer, men samskipnaden finner likevel at den anlegg, boservice og andre samarbeidstiltak ikke kan investere i et slikt prosjekt, men må får rent for liten plass. Selve boligområdenes . konsentrere all planlegging på Fantoft Il. struktur hindrer menneskelig kontakt og Selegrendbevegelsen har satt tilside to hus utvikling. Særlig når det dreier seg om og tilbyr 8 hybler med fellesrom til stuhøyblokker, men ofte også i villastrøk hvor denter som vil delta i planleggingen og som en annen form for isolasjon gjør seg gjel- kan reise litt kapital selv. Når de er ferdig dende. med studiene vil de få tilbake innskuddet Leilighetstypene i dagens boligbygging er justert for prisstigning, og deretter vil vi basert på normalfamilien og gir ikke plass for forhåpentlig kunne tilby hyblene innskuddsandre typer husholdninger som bl.a. kan fritt. bryte ensliges isolasjon. Eksperimenter med kollektive husholdninger er nesten utelukket K7: Har dere fått respons på artikkelen i i nye boligstrøk. »Stud Vest» hvor dere tilbyr den enkelte student å være med på prosjektet mot et K7: Er Studentsamskipnadens utbygging av innskudd på ca. kr. 10 OOO? studentboliger i tråd med dine ideer for Vogt: Vi har ikke fått så stor respons som jeg boligbygging? hadde ventet, og hovedårsaken til dette er Vogt: Jeg ser mange negative aspekter ved nok at det vil ta forholdsvis lang tid før konsentrasjon av tusener av studenter på hyblene står ferdig, omlag ett år. Grunnen til isolerte områder langt utenfor bykjernen. at vi ønsker å komme i kontakt med Jeg har kritisert Studentskipnaden for ikke å interesserte allerede nå, er at alle fremtidige ha grepet mulighetene ved sentrum, f.eks. på beboere i selegrenden bør være med å Gyldenpris, med gangavstand til Universi- planlegge sin bolig og sitt bomiljø. I alle fall tetet og sentrums mange kontaktmuligheter. er det fremdeles anledning til å være med på Her kunne det godt bygges høyblokker for prosjektet, og interesserte ved NHH kan ta tusener av studenter uten at det skapes en direkte kontakt med meg eller skrive til ghetto. Men dette burde bare være ett av Selegrendbevegelsen, Postboks 1046, 500 I mange typer tilbud, og hybelopplegg i gode Bergen.

GOD OG BILLIG MAT Moderasjon mot kjøp av billetthefte

TORGSTUEN TORGET 7 BERGEN

BOKANMELDELSE:

Norsk Populisme Norsk Populisme er en bok skrevet av Populistiske arbeidsgrupper i Bergen. Boka kom ut i vår, og bidragsytere er bl.a. flere NHH'ere - nemlig Knut Heen, Bjørn Sælen og Frøystein Gjesdal. Høyskolelektor Harald Knudsen gir her en vurdering av bokas ideer. PAG, Norsk Populisme; Det Norske Samlaget, Oslo, 1972. Noen refleksjoner. Christian Bay's kronikk i Dagbladet den 18. oktober 1972 poengterer betydningen av »to politiske miraklen): nomineringen av McGovern som demokratenes presidentkandidat og Nei-seieren ved folkeavstemningen i Norge. Begge hendelser representerer populist-seire. Mens den amerikanske (McGovern-)populisme nå synes å ha liten mulighet for å resultere i større politisk forandring i U.S.A., har den norske Neipopulisme allerede demonstrert sin maktpotensial. Opposisjonen mot norsk EF-medlemskap bygget i stor utstrekning på tradisjonelle opposisjonsdannelser i norsk politikk: i Oslo de radikale akademikeres og arbeideres opposisjon mot kapitalherrer og embetsstand, og utover landet det jevne folks opposisjon mot sentrale styresmakter og utenlandsk påvirkning og kontroll. Det var like liten enighet om de endelige verdier og endelige mål innen nei-bevegelsen som det tradisjonelt har vært innen norsk venstrepolitikk. Paradokset har solid tradisjon i partiet Venstre's politiske historie : på den ene side fundamentalist-kristne Røyselander og på den annen side Oslo-Venstre og det radikale Unge Venstre - sosialistvennlig og religionskritisk. (At Røyseland i den aktuelle debatt har kommet på ja-siden betyr at han er totalt ute av takt med sine" velgere i provinsen - ikke at disse har forlatt sine tidligere standpunkter).

Populismens bidrag er å bevisstgjøre disse tradisjonelle opposisjonsdannelser politisk og å styrke alliansen mellom arbeidere (de som ennå ikke er »kjøpt» av sosialdemokratiet), akademikere, bønder og fiskere. Populismens muligheter for å påvirke synes betydelig øket etter folkeavstemningen, men det må være klart at det å skape en allianse omkring endelige mål og verdier er noe langt vanskeligere og umuligere enn å danne en allianse omkring et enkelt beslutningsalternativ. At Kommunistene og Vestlandske Indremisjon stemmer likt betyr ikke at de har samme målsetning. Forat populistene skal vinne frem må de produsere programposter som er akseptable for alle leddene i det som ovenfor

Ei bok frå PAG Populistiske Arbeidsgrupper i Bergen Sveinung TIme . Nil..... ,...ther . H.n. PederNn Terje Eller1un .

Knut He-en

. Ole Joh." Elonger

Blørn S.len . Terje Sch•• thun . Fr.ystetn G/Hd.1 Sverre R.rtvell . R.gn.r NU,en . R.gnhlld H~t Audgunn Olled.1

ble kalt tradisjonelle opposisjonsdannelser. Forat dette skal kunne komme istand er det nødvendig at enkelte grupper innen koalisjonen oppgir gamle kjepphester og at visse spilleregler stadfestes ettertrykkelig. Sosialistene må en gang for alle legge ned sin motstand mot kristendommen . Den norske befolkning er gjennomgående meget kristendoms-bevisst, selv om ikke alle er like åndsfylte. Hvis en allianse skal dannes mellom liberale akademikere, arbeidere, bønder og fiskere og godtfolk må det gis en garanti for at religionen ikke bare blir tolerert, men endog respektert som en hjørnesten i vårt samfunn og kulturelle tradisjon. Det norske folk vil heller ikke gi opp eiendomsretten! Populismen må stille seg som beskytter av selveiende bønder og fiskere, mot teknokratiet og storkapitalismen. Hva så med eiendomsretten i industrien og storbyene? Skal storindustrien eksproprieres - skal det gis kompensasjon hvem skal betale? Norsk Populisme gir intet svar på dette. Man ønsker desentralisering, men hvor stort spillerom skal man gi teknokratidjevelen? Galbraith's ideer fra The New Industrial State brukes til å påvise - inkonsekvent - at høyere funksjonærer er drittsekker, mens lavere funksjonærer og arbeidere er uskyldige. Tragedien med Marcuse's »One-dimensional Man» er nettopp at funksjonærer og arbeidere har latt seg kjøpe av teknokratiet, eller det industrielle system . Han er like en-dimensjonal enten han befinner seg høyt eller lavt på funksjonærstigen. Dog er Norge ingen New Industrial State, og den norske arbeider ingen amerikansk »Hardhat». Norsk industri har få bedrifter som av Galbraith ville bli klassifisert som »mature corporations». Sekvensen er ikke reversert i norsk økonomi. Men den kan bli det. Målet for en populistisk industripolitikk må være å tilpasse industrien økologiske og menneskelige kriteria og beskytte samfunnet mot teknokratiets klamme hånd - det være seg statlig eller kapitalistisk teknokrati. Statsmannen Mammon må ikke diktere verken distrikspolitikk eller utenrikspolitikk, og må heller ikke få diktatorisk myndighet gjennom »dyrtiden's» paradoks. Populismen har maktpotensial. Machiavelli's prins ville ha gode muligheter som

populist i dagens Norge. Øko-katastrofen er daglig realitet for 2/3 av verden s befolkning og den sannsynlige frem tidstilstand for vår verden hvis vi ikke legger om k ursen radikalt . Kapitalismens maktsentre i U. S.A., Japan, og EF kan ikke fornek te seg selv og står tilsynelatende uten evne til å fin ne løsninger på de problemer de selv skaper. Mens Sovjetstatens teknokrati-diktatur allerede lenge har vist seg som en uakseptabel modell overfor det norske folk, har det amerikanske mammon-diktatur først mylig avslørt seg selv i Asia og Latin-Amerika. Man gj ennomskuer at »frihetens forsvarer» ikke ønsker frihet, men bruker slagord om frihet som et middel til å tilfredsstille egne b ehov: krig og »u-hjelp» i friheten s navn, på menneskehetens bekostning. Verden mangler en modell. Et »godt» samfunn - et økologisk sunt samfu nn. Naivt har man trodd på utvikling. Men verden har ikke nok resurser. Hvis alle land var blitt utviklet ville vi alle være døde . Øko nomiske vekstrnodeller for u-land s-utvikling har validitet kun på skrivebordet. Hvis alle u-landene gjorde som Japan ville ingen av dem kunne gjøre det . Vår levestandard - målt i forbruk av materielle goder - er mulig bare sålenge ikke . alle oppn år det sam me. Populistene har forsøkt å vise til en samfunnsmodell som tilfredsstiller kravene til økologisk harmoni og so sial su nnhet. JEG ER IMPONERT . PS. En vordende siviløkono m må forklare dem (populistene) at prisen e på råvarer fra u-land ikke sam tidig kan være for høye (»protein-imperialisme» - u-landenes egen befolkning har ikke råd til selv å kjøpe mat) og for lave (utbytting). Det er i det hele tatt en rekke områder innen populismen hvor vordende siviløkonom er kan gj øre en innsats: u-Iandsproblematikk, bedriftsform er , markedsføringssystemer. Det er et stykke igjen før populistene har sitt m anifesto . Mitt oppdrag fra K-7 var å stimulere til debatt omkring Norsk Populisme. Jeg hå er ovenstående er tilstrekkelig provoserende.

•

DE ER ALLTID VELKOMMEN! ORDEN - OVERSIKT MED KONTO I BANKEN Her kan studiel책n i Statens L책nekasse og andre midler De disponerer g책 inn j sparekonto eller sjekk-konto.

VESTLANDSBANKEN

HILMAR REKSTEN

det store navn i

~ . 18

•

FAGKRITIKK •

•

A drive fagkritikk kan prinsipielt skje på to måter. Enten å kritisere faget for å forbedre det på dets gjeldende premisser. Det vil i vårt tilfelle si å søke å videreutvikle og forbedre de økonomiske metodene og teoriene uten å stille spørsmålstegn ved de politiske forutsetninger som de bygger på. Eller man kan kritisere faget for å forandre premissene, dvs. nettopp å stille spørsmålstegn ved de politiske forutsetningene . Det er klart at de økonomiske fagene som vi leser gjenspeiler en viss oppfatning av ·virkeligheten. De beskriver det økonomiske liv i samfunnet og de skal anvendes på samfunnet. Derfcr kan de aldri betraktes løsrevet fra dette. Og derfor er de i sitt vesen høyst politiske enten man liker det eller ikke. A framstille det vi leser her på NHH som eksakte og objektive teorier av naturvitenskapelig type er i seg selv høyst uvitenskapelig. Jeg mener at den økonomien vi leser bygger på en myte om interessefellesskap mellom arbeidere og kapitalister, dvs. mellom de som lever av å selge sin arbeidskraft og de som lever av å kjøpe arbeidernes arbeidskraft. (Hvem har skapt den kapital de lever av? Er det »deres egen» kapital som har den magiske evnen at den vokser? Eller er det ikke slik at de har tilegnet seg og disponerer noe som hele folket har vært med å skape? - Folkets eiendom skal folket selv disponere! ) Fordi studiet har en fundamental politisk karakter og fordi det bidrar til tilsløring av de objektive økonomiske samfunnsforholdene, vil jeg derfor hevde at bare en progressiv fagkritikk kan ha verdi. Bare den stiller spørsmålstegn ved studiets politi~ke karakter og konsekvenser. All annen fagkritikk gjør det ikke, og kan derfor aldri

tjene folkets interesser og medvirke til sosial frigjøring. En videreutvikling av metodene for profittmaksimering og av de såkalte arbeidsvitenskapene vil i sin konsekvens bety økt utbytting og manipulering av folk flest. Ut fra det som hittil er sagt er det klart at en progressiv fagkritikk må defineres vidt og derfor også alltid være en generell samfunnskritikk. Her kommer vår særegne stilling som NHH-studenter naturlig inn . Vi studerer bedriftsøkonomi og samfunnsøkonomi og har ut fra våre fagkunnskaper visse forutsetninger for en skikkelig forståelse av hvordan vårt politisk-økonomiske system virker. Og med våre fagkunnskaper har vi derfor særegne muligheter til å tjene vanlige folks interesser. På grunn av studiets fundamentale politiske karakter stilles vi nemlig overfor det politiske valg : Hvem skal vi tjene? Hvilke interesser skal vi vise solidaritet med? Hv,ordan man skal fungere politisk både som student og som ferdig siviløkonom, avhenger av dette valget . Til slutt vil jeg si at nettopp fordi NHH er kapitalismens høyborg blant høyere læresteder her i landet, bør fagkritikken utgjøre en vesentlig del av vår interessekamp. Ved å drive en bred progressiv fagkritikk, tar vi også aktivt del i det norske folkets interessekamp. Vi har alle sammen forutsetninger for å delta i denne fagkritikken. For om vi bare har lest Sviland eller vi holder på med høyere kurs, så har vi alle støtt på en måte å betrakte mennesker på som må bekjempes og avvises! ARNULF M. ELVEVOLD (Ill)

D u kan bli ungdomsabonnent ved TEATRET for kr. 9.-

TEAT1@; DEi\' NATIONALE S(T:\ F

Det gir deg disse fordeler: • • • •

Billetter for ca. halv pris To rabattkuponger å kr. 2.50 20 % rabatt på alle andre teatre i landet Fritt valg av dag og plass på Hovedscenen og Lille Scene • 3 dagers forkjøpsrett. o

GA I TEATRET TIL KINOPRIS Abon nementshefter fåes kjøpt på teatret, i Universitetsbokhandelen og i Studentforeningene.

Kort om studentstatisti kken

1971

Tallmaterialet bygger p å 37% av de som tok eksamen 1971. Halvparten hadde fast arbeid før eksamensresultatet forelå, den andre halvparten hadde ikke . 4 7% oppnådde stilling gjennom svar på annonse, 16% gjennom NHH (oppslag eller annet ), 16% ved tidligere arbeid. De forskjellige stillingene fordelte seg med 26,5 % på offentlig adm. , 16% på industri og 16% på forskning/ undervisning. Oslo trakk som vente t de fleste nyutdannede siv.øk. med 47 %, 19% på Bergen, ellers fordelte det seg p å h ele landet , l person i Haag, Nederland . Bedriftens

størrelse varierte endel: 23% av siv.øk . ble ansatt i bedrifter med hhv. 1-49 og 250-499, 16% i bedrifter med 50- 99 og 1000-4999 , ellers 14% i bedrifter med 100- 249 medarbeidere. De nyutklekkedes virkefelt lå vesentlig på regnskap med 16%, deretter budsjett med 14%, finansiering med 10%, organisasjon/rasjonalisering med 9%, salg/ rek!. med 7%, EDB og statistikk begge med 6,5%, sekkepost 28 % (avrundede tall). De nuytdannede tjente for 39% vedkommende fra 39000- 40999 , for 27 % vedk. fra 41000 - 42999 , og for 18% fra 43000- 44999. I forhold til gjennomsnittet 1970 lå gjennomsnittet 1971 10,2% høyere totalt sett, fordelt med - 10,8% for Oslo, 8,35 % for Bergen, og - 8,4% for andre steder. 18 % ble kalt konsulenter i sin nye stilling, 13% ganske enkelt siv.øk ., hver av gruppene økonomisk sekreta", forsker og førstesekretær fordelte seg med 7% hver. 44% valgte videre utdannelse , 36% gjorde ikke, mens altså 20% var usikre . Av videre utdannelse var sosiologi, jus og NHHK mest populære. (Prosentene er bygget på forskjellige antall eksakte svar, endel unnlot å svare på endel spørsmål) . E.M.

Tradisjon og kvalitet

~5a

PILSNER ØL

• A lS Hansa Bryggeri, Bergen

Fagutvalget

viktigste oppgave: å holde studentene løpende underrettet om aktuelle saker via Foreningsrnøter, innlegg i K7-Bulletin o.l. Derved kan man få igang diskusjon hvor nye synspunkter kan komme frem, noe som letter Fagutvalgets oppgave. Vanskeligheten er imidlertid at responsen ofte er dårlig, og dermed blir det Fagutvalget selv som bestemmer hva som er studentenes beste . En ordning som er tatt i bruk i det siste , er åpne møter hvor alle studentene er invitert til å diskutere en eller flere av de mest aktuelle saker. Resultatet er positivt, men det kunne selvfølgelig ha vært bedre . Dette er i grove trekk Fagutvalgets hovedoppgaver. Det ville tatt for mye plass å gå i detalj her, men noen flere konkrete saker kan jo nevnes. Foruten arbeidet med den nye studieplanen har høstens viktigste saker vært utarbeidelsen av et studentseminar, arbeidet med å få igang såkalte studentpanel til forelesningene i grunnkurs og høyere kurs og det generelle undervisningstilbud neste semester. Dessuten har det blitt utført mye rutinearbeid som bl.a . fordeling av kollokvierom , valg av tillitsmenn og gjennomgåelse av sakspapirer for all møtevirksomheten. Nok en gang har Fagutvalget levd opp til sitt rykte som Høyskolens mest overarbeidete studentorgan. G .B.

Fagutvalget er uten tvil et av de viktigste studentorganer ved NHH, og består av 9 valgte representanter pluss formannen i NHHS. Foruten sistnevnte sitter også formannen og viseformannen i fagutvalget i styret i Studentforeningen , noe som viser hvor viktig utvalgets oppgave blir ansett å være. Arbeidsområdet er dessuten ganske stort, og dekker alt som har med studentenes faglige situasjon å gjøre. På NHH som på andre utdanningssteder er studentenes medinnflytelse stadig voksende på mange felter, og det er etterhvert blitt et anselig antall studentrepresentanter i Administrasjonens organer. I Kollegiet sitter formannen i NHHS som fullverdig medlem og en valgt studentrepresentant som observatør. Videre har Fagutvalget 6 og 4 representanter i avdelingsstyrene for henholdsvis økonomiske og allmenne fag, og 3 representanter i hver av fagseksjonene, alle med full stemmerett. I disse organer får studentene via sine Studentpanel - en måte å forbedre forelesrepresentanter ta del i diskusjon og avstemninger og pensum på? ning over saker som både direkte og indirekte har innvirkning på studiet . Dessuten På initiativ fra faglærerne ble det i begynnelkan de selvfølgelig også ta opp saker av sen av dette semester tatt ut såkalte studentspesiell studentinteresse. Dette viser et annet aspekt ved ordet panel i grunnkursene B7 (Bedriftsøkonomedinnflytelse. Det er ikke nok bare å miske analyseproblemer) og B 13 (Arbeidskunne si ja eller nei. For studentene er det psykologi og personalforvaltning). Panelene besto av ca. 5 studenter, hvis oppgave var å viktig også å ha et ord med i laget FØR holde kontakt med foreleseren og gi reaksjosakene kommer til avstemning. I dette arbeid ner på innholdet av kurset. Dette fant er Høyskolens mange komiteer viktige, og de Fagutvalget var en ide som var verd å bygge fleste har også en eller to studentrepresenvidere på, og ved siden av å ta initiativet til tanter. Som eksempel kan nevnes gruppene tilsvarende panel i de to høyere kurs i som arbeider med det faglige innholdet av samfunnsåkonomi, har utvalget arbeidet med den nye studieplanen. mulighetene for å opprette panel i alle Studentene som sitter i Høyskolens organer og komiteer er der for å ivareta studengrunnkurs og høyere kurs. tenes egne interesser, men for å kunne gjøre._ Systemet burde ha alle forutsetninger for det effektivt , må man vite hva det er å føre til en kvalitetshevning av forelesninger studentene vil. Dette er kanskje Fagutvalgets og kursopplegg. Det å holde forelesninger i

et stort auditorium for opptil 200 studenter er ingen lett oppgave , og kontakten mellom faglærer og studenter biir derfor minimal i de fleste tilfelle. Oppret k Isen av studentpanel vil kunne bedre på dett~ forholdet ved at medlemmene ved siden lY å komme med egne synspunkter, også kan log bør) bringe frem sine medstuden ters reaksjoner. Dette burde foreleseren være meget interessert i, for med det nåværende system er antall studenter i auditoriet stort sett det eneste målet han har på hvordan forelesningene blir mottatt. Når det gjelder pensum så stiller saken seg litt annerledes. Faglæreren bestemmer dette helt og holdent på egen hånd , og det at pensum både må godkjennes i fagseksjonen og i avdelingsstyret, hvor studen tene også har representanter, innebærer sjelden eller aldri problemer. Grunnen er at pensum vanligvis ikke er klart før kort tid før det skal opp til godkjennelse, og derfor er det ingen som har tid til å sette seg så godt inn i detaljene at han kan vurde re om pensum er godt eller dårlig, hva su m eventuelt bør legges til eller trekkes fra. Dette forholdet vil kunne rettes på hvis studentene kom inn i oppleggingen av pensum helt fra starten av, og her kan studentpanelene spille en stor rolle. Etter å ha fulgt en forelesningsserie i et semester, vil medlemmene av et panel ha et rimelig grunnlag for å uttale seg båd e om opplegget av forelesningene og om innholdet av pensum. Når så forelesningsserien planlegges på ny , vil disse erfaringene kunne brukes. Det beste ville være om medlemmene av panelet selv ku nne diskutere pesumopplegget med faglæreren , men det ville by på praktiske problemer. En del av de aktu elle studenter vil nemlig på planleggingstidspunktet enten være midt oppe i hoved eksamen eller ute i jobb. En annen mulighet vil være å la panelet fylle ut et skjema med opplysninger om og forslag til endring av forelesningsserien. Skjemaet vil så bli oppbevart av Fagutvalget, og Fagutvalgets representanter vil holde kontakten med faglæreren når pensum planlegges. Også denne metode vil by på problemer, spesielt fordi Fagutvalgets arbeidsbyrde vil bli vesentlig øket, men prinsipielt sett skulle det ikke være noen grunn til ikke å gå inn for en slik ordning.

Studentpanlene vil på årsbasis berøre ca. 100 st udenter, og for at systemet skal bli vellykket er man avhengig av at disse gjør en aktiv innsats. Fagutvalget er også avhengig av bred stø tte fra studentene under den videre utarb eidelsen av systemet. Det er viktig å finne en ordning som kan gli inn som en naturlig del av studiet , og bli akseptert både av faglærere og studenter. Hvis alt går som planlagt ,' v.il studentpanelene bli tatt opp til godkjenning i Avdelingsstyret for Økonomiske f!ig i november, og de vil da eventuelt bli tatt" i bruk allerede neste semester. G.B.

Nøkkelen til Matskapet Hos OJAKO er alle varer 10% billigere. Tilbud 5-30%. 01 og mineralvann i kasser 10%. Hvor mange tilbud vet jeg ikke . men i alle fall over 100. Velkommen innom

Helleveien 44

EN FREMTID I NORSK INDlSTRI På få år er vår gamle produksjonsramme »sprengt». Ekspansjonen på nye og gamle områder preger i dag vår virksomhet. Ved å være åpne for friske tanker og ideer - i organisasjon, produksjon og salg -

for å kunne

utnytte

de grenseløse muligheter som

vitenskap og teknikk vil åpne for oss i de kommende årtier, håper vi stadig å ligge foran utviklingen ute og her hjemme. Derfor er vi alltid på ja kt efter nye krefter med sol id utdannelse, klar hjerne og den rette fighting spirit! DYNO INDUSTRIER A.S er et industriforetagende med ca. 2400 ansatte og med en årlig omsetning på ca. 500 mill. kr. Konsernets virksomhet spenner i dag over et vidt felt innen følgende grupper: Sprengstoffer Kjemi Plast og Emballasje Maskiner m.v. Stikk innom vårt kontor i Bergen, DYNO INDUSTRIER AVD. BERGEN A.S, Komediebakken 9 eller ta kontakt med hovedkontoret i Oslo. DYNO INDUSTRIER A.S, Tollbugt. 22, Oslo 1, tlf. 41 0200.

DYNO INDUSIRIER A:S

NORSK SPRÆNGSTOFINDUSTRI AlS - GRUBERNES SPRÆNGSTOFFABRIKER Al S

GJESTESKRIBENT:

MATZ SANDMAN Det er forsåvidt godt å være tilbake igjen. Kanskje mest fordi en merker at det meste er ved det gamle , kullistene er ennå ivrige på diskoteket. For alt jeg vet er det de gamle dansøser fra min tid som traver der ennå. Det er jo billig øl og nye »spillere» hver sesong. De første av 2-kullistene har begynt å gi faen. Wesselstuen gir og tar. Øl og penger. Dessuten forlenger den livet. Iallefall studiet. 3-kullistene anfører de mer storstilte politiske vyer ved første bordrekke i kantina. Også der er alt ved det gamle. Argumentene overlates nye generasjoner kullister, men noe særlig mer virkelighet blir det ikke ut av det. Det er koselig i kantina, kaffen er svelgbar og det følger velvære med å behandle alle verdens problemer med Breivika som utgangspunkt. Og hvis virkeligheten fortoner seg noe anderledes for de »utafoT», så skyldes det at de er manipulerte, og da er det jo ikke så lett å gjøre rede for seg. Og så har vi jo fått et lite innslag av marxist-leninister rund t kaffen de siste åra. Hvem kan vel som de gi oss luft under vingene, inn i den tenkte virkelighet og de virkelige tanker. Hverdagen er en ting, gamle Hammersborg og onkel Ludvig frå Amerika gir liksom mere fres over politikken. Og så er det oss eldre, da. Vi som besøker huset av og til, for å se om det er innført nytt studieopplegg siden sist. For da gjelder det å få med seg det gamle opplegget i den stadig mer antikvariske samlinga av akademiske kunnskaper. Redaktøren ba meg egentlig skrive om den aktuelle politiske situasjon. Med en trykningstid av KTs dimensjoner, er det vel en viss fare for at den blir noe uaktuell. Størst spenning knytter det seg vel til situasjonen i Venstre og Arbeiderpartiet. Tilhengerfraksjonen i Venstre med Seip i spissen er blitt bekymret over å fjerne seg fra

arbeiderbevegelsen - etter aldri å ha vært i nærheten av den . Den gode Seip ble blåere og blåere etterhvert som han blåste seg opp i sitt EF-engasjement. Og Røyseland - den gamle hærføreren som ikke lenger har annet enn sine medaljer å omgi seg med - forsøker å gi historisk tyngde til dette høyst situasjonsbetingende maktkamp i Venstre. Seip satset alt på EF og tapte. Det er bakgrunnen for at han nå forsøker å ødelegge Venstre så meget som mulig før han gjør sitt formelle sorti. Venstre blir mindre og mindre og Venstre-problemene større og større. Slik vil det være for Vinglemennene - når svingene blir for krappe faller fler og fler av lasset både til høyre og venstre. Et inside-tips går ut på at det vil opptre et nytt parti i endel fylker ved neste valg . Seip vil sikkert kalle det Radikale Venstre - når en kommer så langt ut til høyre kan en bli radikal i den retningen også. Men størst spenning påkaller selvfølgelig situasjonen i Det Kongelige Norske Arbeiderparti - skjønt kongelig - det er ikke akkurat hoff-etikette som praktiseres i det partiet om dagen. Opposisjonen i partiet - som vant i EF-kampen - er på offensiven. Informasjonskomiteen fortsetter sin virksomhet ufortørnet de fleste steder. Partiledelsen kaller det fraksjon - og det har de selvfølgelig rett til. En meningsgruppering er det i alle fall - sterkere enn noen gang, med en halv million velgere i ryggen. Også Martin Tranmæl dannet i sin tid meningsgrupperinger. Han ville at den politikk han representerte skulle bli partiets politikk. Martin klarte det, han. Nå er det over 50 år siden. Kanskje det var på tide å skape en Tranmæl-jubileum. AIK ville være en glimrende fest-komite i så måte. Den (AIK) representerer en tyngde som ikke lar seg stoppe av sentralstyreanmodninger. Det vil ta lang tid å opprette enhet i DNA. Vi gir oss i alle fall ikke. Og hvem skal da. .. .... Og neste gang skal jeg skrive om Folkebevegelsen. Det lover jeg! Matz Sandman

OVERGANG FRA S. 7

næri ngslivsdødaren -Du er blitt beskyldt for å offentliggjøre alarm rapporter for å fremme din egen PR. - Ja, det fins politikere og bedriftsledere som sier det. Dette er en enkel måte å tilbakevise kritikk på. Hva slags PR skulle jeg være interessert i ved å legge meg ut med flest mulig direktører og offentlige tjenestemenn? Jeg kunne vel ha hatt det mye bedre om jeg hadde holdt kjeft. At folk klarer å si slike ting avspeiler bare personen selv og hans skitne fantasi .

-Hvordan vurderer du det nye norske Miljøverndepartementet? -Det er det vanskelig å si noe om. Jeg syntes det var interessant at en biolog, en fagmann, var sjef for det, men den nye mannen kjenner jeg ikke til. Et slikt departement kan bare ha en positiv funksjon hvis det tør ta til motmæle mot andre offentlige disposisjoner. Hvis det derimot skal virke som en sandpåstrøer, blir det bare staffasje , et miljøvernalibi. Hvis det nye dep. studerer de feil man har gjort i Sverige, og ikke kopierer disse, skulle det være gode muligheter.

-Kan økonomene gjøre noe for å avhjelpe miljøvernproblemet? -Ja, enormt mye. Vi må få et nytt økonomibegrep som tar med i produktkalkylene de samfunnsmessige kostnader som forurensningene forårsaker. Den utfordring som ligger i å kvantifisere disse kostnadene må økonomene så avgjort ta opp. Vi må gå bort fra den herskende filosofi med profittmaksimering og over til et økonomibegrep som er i pakt med de økologiske realiteter. En økonomisk grunnsetning er mest mulig fornuftig forvaltning med knappe ressurser, dette er også et ypperlig økologisk begrep.

-Er du en profet for kapitalismens avskaf felse? -De forskjellige ismer i øst og vest opptar

meg lite. Vi ser like formidable miljøproblemer på begge sider av jernteppet. Det er den moderne industristaten som er den egentlige årsak til problemene. Derfor må vi fram til en ideologi som er egnet til å løse disse problemer. Både i øst og vest er der maktkonsentrasjon som berøver folket innfly.telse, det være seg partiapparatet eller de store konserner. Situasjonen er vel egentlig verst i øst med bare en maktgruppe. Jeg ønsker en organisering av samfunnet i mindre desentraliserte enheter med stor makt til folket . Vi må også ha en sterk planleggingsinstitusjon som kan luke vekk miljøfarlige teknologiske nyvinninger og miljøfiendtlige produkter. En helt ny politikk må vokse fram, og det fort! Miljø och Framtid heter en avis som Bjørn O. Gillberg redigerer. Den kommer ut en gang i måneden og har til oppgave å informere om aktuelle miljøspørsmål og bringe vitenskapelige forslag til løsning på problemene, vel å merke vitenskapelig stoff som enhver kan lese og ha utbytte av. Det sier seg sjøl at det er vanskelig å starte og drive en ny avis i denne aVisdødens tid. Derfor, du som er interessert i forurensningsproblematikk og økopolitikk ,. tegn abonnement! Adr. : Miljø och Framtid Box 7114, 40232 Gøteborg.

K-7 Hovednr. At K-7 Hovednr. har økonomiske vansker er ingen nyhet. I fjor insisterte man på å få det sagt eksplisitt i instruksen at K-7 skal være økonomisk selvbærende. Bladet er derfor helt og holdent avhengig av annonseinntekter. Når disse kilder da ser ut til å tørke ut, kommer man i akutte vansker. For det forrige nummers del klarte vi såvidt å komme iland økonomisk sett . M.h.t. dette nummeret har det vist seg å være svært vanskelig å få nok annonser til å dekke

PER GRØH OL T:

S iviløkonomen og s amfunnsansvaret INNLEDNING La oss dele siviløkonomene opp r 3 grupper når det gjelder forho ldet til samfunnsansvaret. l . De siviløkonomer som arbeider aktivt med spørsmålet, som er meget bevisst sitt samfunnsansvar og som handler deretter også ved utøvelse av stilling. 2. De som har den samme bevissthet, men hvor personlige forhold eller omgivelsene legger hindringer i veien for realisering av ansvaret. 3. De som stiller seg fullstendig likegyldig til hele spørsmålet. Den første gruppe - som heldigvis teller et stort antall vil forhåpentligvis gledes over at det nå skal skje noe også i siviløkonomenes regi. Den andre gruppen vil forhåpentligvis se at det nå blir mulighet for hjelp og støtte til å »komme i gang». Den tredje gruppen kan ikke unngå å få impulser og påvirkning og vil sannsynligvis bruke uttrykk som »belæring» og »formynderskap» hvor meget vi enn søker å legge vårt engasjement slik at dette ikke blir effekten - hverken tilsynelatende eller i realiteten.

trykkeomkostningene, som beløper seg til ca. 3.500 kr. pr. nummer. Vi ser det som lite heldig at vi utelukkende er avhengige av annonsørenes goodwill. Denne gangen måtte vi utsette deadline noen dager for å få inn annonsene. Verre er det imidlertid at vi av den samme grunn ser oss nødt til å kutte ut et planlagt tredje num mer i høst. I det korte høstsemesteret ser det ut til å være umulig å tøye annonsørenes velvilje så langt som til annonser i tre num mer.

INNHOLD Problemområdet kan deles i 4 . I. HVA ER SAMFUNNSANSVAR Il. HAR SIVILØKONOMENE NOE SÆRANSVAR Ill . HVILKE OPPGAVER STAR VI OVERFOR IV. HVORLEDES SKAL DE REALISERES I. HVA ER SAMFUNNSANSVAR Med samfunnsansvar forstår vi det ansvar som oppstår som følge av at et menneske er et sosialt vesen, dvs, ansvar for å ivareta andre individers frihet, rettigheter og muligheter i vår naturlige streben etter å realisere våre egne mål. Dette er en nøytral, generell definisjon og avgrenser problemene til omverden (direkte eller indirekte forhold til den neste). Hensikten er å få et utgangspunkt som de fleste kan enes om.

Il. HAR SIVILØKONOMENE NOE ANSVAR Har siviløkonomene noe større samfunnsansvar enn andre? Neppe. Som ethvert annet individ har han imidlertid det

For å sikre en tryggere finansieringsform har vi vært i kontakt med Norske Siviløkonomers Forening for om mulig å få istand en abonnementsavtale med NSF's medlemmer. Noe konkret har imidlertid ikke kommet ut .av dette foreløpig. Vi har i høst gått over til offset-trykk, fått trykkeprisen litt ned og har forkortet trykketida noe. Men pengeproblemet er enda uløst.

mOTER lor mEnn

Buens slørsle Ulualg i herreMlær

ZODIAK Zodiak er avledet av zodiakus som betyr dyrekretsen . Den klassiske utformingen av zodiaken finner De i NKP's merke. Det betyr ikke at vi er astrologer som ser inn i fremtiden og som spør etter hvilket stjernebilde De er født under. Det eneste vi tør si er at alle bør ha sin forsikring. For ingen er født under en så heldig stjerne at ikke forsikring i en eller annen form øker tryggheten. Og trygghet er det beste.

Norsk Kollektiv Pensjonskasse '~ Mu rhjørnet - Bergen - Telefon 2110 20

1111111111111

fU~æ VIS A VIS NHH

Stedet hvor alle studenter kan få sine behov for mat og drikke til lavpris.

111111111111 '. 28

særansvar som er betinget av livssituasjonen. Finnes det nå noe fellestrekk ved siviløkonomens livssituasjon? Et slikt fellestrekk må i så fall søkes i utdannelse og rolle i arbeidslivet, og vi kan vel enes om at disse forhold gir siviløkonomer et fellestrekk karakterisert ved en viss innsikt og innflytelse i bedriften. Dette gir i noen grad mulighet til å påvirke bedriftens utvikling, såvel i forholdet til enkeltindivider som gir siviløkonomens særansvar, i tillegg til det generelle ansvar han som individ naturlig har. Vi vil imidlertid konsentrere oss om særansvaret. Ill. HVILKE OPPGAVER ST AR VI OVERFOR , La oss på denne bakgrunn forsøke å systematisere og konkretisere samfunnsansvaret. SPESIELT SAMFUNNSANSVAR (SÆRANSVAR) Her tar vi utgangspunkt i arbeidssituasjonen. To problemområder er allerede antydet. l. Bedriftens forhold til enkeltmennesket »Mennesket i bedriften». 2. Bedriftens forhold til samfunnet - »Bedriften i samfunnet». l. MENNESKET I BEDRIFTEN Generelt skal vi bidra til å realisere bedriftens målsetting innenfor rammen av de eksisterende verdinormer. Såvel målsettingen som verdinormene er under forandring. Den dominerende måsetting er fortsatt rentabilitet og vekst under rimelig hensyntagen til de ulike interessegrupper, individet er en produksj onsf aktor. Som første oppgave ut fra vår arbeidssituasjon bør vi sette: Mennesket som mål (- ikke som middel) . Sentrale punkter er: individets behov for sosial realisering, anseelse og vekst. Viktige midler er medinnflytelse, livslang læring og utfoldelse.

2. BEDRIFTEN I SAMFUNNET Etterhvert som det mQderne samfunn utvikler seg med stadig høyere grad av arbeidsdeling og spesialisering vokser behovet for integrering. Bedriften er en del som må inngå i helheten. Som annen oppgave ut fra vår arbeidssituasjon bør vi sette:

Bedriften i samfunnet. Sentrale punkter er: miljøvern, samarbeid mellom bedrifter, produkt- og reklamepolitikk , optimalisering ut fra samfunnets interesser. SAMFUNNSANSV AR GENERELT »SIVIL0KONOMEN I SAMFUNNET» Foran har vi nevnt at vi vil konsentrere oss om siviløkonomenes ansvar ut fra utdannelses- og arbeidssituasjon, særansvar.et. Vi mener at det også er riktig å ta med noen ord om det generelle samfunnsansvar. Ved realisering av vårt generelle ansvar som menneske møter vi problemer på det globale, nasjonale, lokale og individuelle plan. Globale problemer er befolkningsutviklingen, resursutnytting, forurensing, frihet og ulikhet. Som individ i samfunnet møter vi problemene i form av økt styring og kontroll, stress, generasjonsmotsetninger, ensomhet samtidig med uante muligheter for behovstilfredsstillelse og livsutfoldelse. En kritisk analyse av vår tid viser at vi stå overfor problemer som kan true menneskets eksistens. AV SAMFUNNIV. REALISERING SANSVAR Siviløkonomforeningen hverken kan eller vil bli formynder for medlemmene i samfunnsspørsmål. Foreningens oppgave må være å legge forholdene til rette for - og hjelpe de av medlemmene som ønsker assistanse for å realisere et sterkere samfunnsengasjement. Vi har en rekke virkemidler til disposisjon. Her er en del muligheter blant flere : l. Generell informasjonsvirksomhet gjennom møter, kurser, tidsskrift, massemedia. 2. Samarbeid med høyskoler og studenter innenfor siviløkonomens fagområde . 3. Etterutdannelsesopplegg. 4. Mindre lokale grupper som tar opp problemer i deltagende medlemmers arbeidssituasjon. S. Støtte til medlemmer i verdikonflikter, siviløkonomenes »ombudsmanID>. 6. Utredninger innenfor vårt samfunnsansvar. AVSLUTNING Det er vesentlig at problemene sees på lang sikt - 70 årene og at det er mer spørsmål om å sette i gang en prosess for å utvikle den enkelte siviløkonoms holdning i arbeidssituasjon og livssituasjon enn konkrete engangstiltak .

~~)

UNIVERSITETENES REISEBYRÅ Studentenes Reisebyrå HAR DE REISEPLANER? Ta snarest kontakt med Deres eget reisebyrå i STUDENTSENTERET, Parkvei 1. Få betryggende assistanse av vårt kvalifiserte personale ved alle Deres reisearrangements, kongresser eller møter. Benytt UNIVERSITETENES REISEBYRÅ som gjerne sender sin representant ti I NHH for konferanse! Telefon 2331 90

STUDENTTINGET Studentsenteret Parkveien 1, tlf. 25 51 95 Kontortid: Mandag-fredag kl. 11.00-13.00 Vi vil opplyse om at der er studentpsykolog på Alrek og at man ved å vise studiekort slipper å betale legeregningen.

Fra 5.13

etter NHS-kongressen fra alle til alle og det hele har dermed oftest iøpt ut i sanden. Når det gjelder eksterne kontakter, så blir det også i fremtiden ordførerens oppgave å ta den nødvendige kontakt med NCF (Nordiske Civilekonomers Forening). Han blir også i fremtiden den felles nordiske studentrepresentant på rektorsmøtet. I fremtiden vil NESU ta kontakt med Nordisk Erhvervsøkonomisk Kongress, der våre studenter vil kunne delta når disse kongresser avholdes hvert 3. år. NHS har av mange vært betraktet for å være for kostbar. Tar man med medlemskontingenter og deltageravgifter har man lett kommet opp i samlede årlige utgifter på Nkr 30.000,- for medlemmene. I tillegg kommer så reiseutgiftene for delegater. For fremtiden legger man opp til at 50% av utgiftene skal dekkes med eksterne midler. Selvom man også legger opp til at NESU skal dekke seminarutgiftene ekskl. reiser av egen kasse, mener man å kunne sette medlemsavgiften ned fra vel 60 sV.øre til 40 sV.øre pr. student. For 1973 har man lagt opp til flg . program. Februar: April:

Studentfaglig seminar i Vasa . Studentpolitisk seminar og styremøte i Oslo, forutsatt at BI blir medlem av NESU. Høst: Ekspertseminar i Arhus. Evt. kongress i Helsinki. Vertene (de potensielle) har uttalt at de vil dekke det meste av seminarutgiftene av egen kasse. Til slutt kom han inn på problemet Sverige (de stilte som mange vet kun en delegat). Landet ligger midt i Norden og føler dermed ikke det samme behov for internordisk kontakt som de mer perifere land, Island og Finland i særdeleshet. Han håpet så at overgangen til de mindre seminarer skulle gi organisasjonen nytt liv, og gjøre den til et aktivt forum for oss nordiske økonomistudenter. For et felles forum mente han at vi vil ha behov for også i fremtiden. Nils Petter Beck

Det er til Dem!

Så, Jensen, neste uke kan vi kanskje sette på vektene!

STUDENTENES MØTESTED når det er snakk om klær!

Spesialservice mot fremvisning av stJdiekort.

JULE-TILBUD FOR NHH! 49.50 SKJORTER, 14 farger, flott utvalg 39.50 GENSERE, 10 farger, Høy hals 39.50 59.50 DYNEJAKKER & BLUSER til spesialpris 138.- 149.MODERNE SMOKING og UTSTYR

NB! til unge herrer - vi har det hele!

NB!

(Vår dyktige skreddermester står her GRATIS til disposisjon)

Velkommen ttl

EIDENBOM~ STRAN

GATE N

Disponent: Siviløkonom P. Eidenbom