K7 nr 05 - 1974

Norges Handelshøyskole BIBLIOTEKET

Nr.5 NOVEMBER II.ÅRGANG

1974

HANDELSHØYSKOLES STUDENTFORENING

STUDENTENES MØTESTED når det er snakk om klær.

SPESIALSERVICE MOT FREMVISING AV STUDIEKORT VI TA R KNEKKEN PÅ INFLASJONEN, SE TILBUDENE:

GENSERE, hØy hals , masse r av f a rver SKJORTER, god kvalitet , mye å vel ge i SPORTSJAKKER, RUFSEJAKKER , unde r halv pri s DYNEJAKKER, norsk toppkva l i t e t NB!

Vi har et f lott utvalg i Dongery og

kr. 4 9 ,kr. 49,kr. 98 ,kr. 14 9 ,-

Cordfløyelsbukser

NB!

Velkommen 1t1

EIDEN BOM ~

STRANDGATEN

52

Disponent: Siviløkonom P. Eidenbom

Utr,itt av NOrrES HANDELSHØYSKOLES STUD[NTrOR[NING

NP . 5

NO VLM BLR 11 . 11 RCAtJr

1 974

tfor t en J1au p, en Reda kt Ør : ped. f'1e d l . : I'arit Buc h - HolD Bjrrn I .. Basberp, Fredrik rredh,6i ror r . fr r . : Per Il . Svae

Hel l eveie n 30 , 5000 Bergen.

Tlf . : ( 05 ) 256 1 3 9 Tr ykkeri :

[ide , 5000 Be r ge n

Redaksjonelt avsluttet 15.11.1974

innhold: Lede r • • ••••• • •••. . • • •• •••••••••••••••••••••••••• : •••• s i de Rektors spalte •. • • • .. .•• • • .•• • • • •••••••••••••••• • •••• side I sØke lv set : R[ KLAM[ - Olav M. Benestad : [tikk i markedsfrringen ••• side Charles Philirson : formynder eller ... ? . . . . . side Beri t !,arsnes , Ls ther Lau t}en , Dagrun Olsen , Kvinnen i reklamen •••••• • •••• s i de ,loLan A.rnd t : Bevi ss tgj Ørin g el' i kke u myndi g gjØring • • ••••• • •••••••••••••••• s i de Ar e La n"~l~ oen , Odel tforh a uG , RcklaJ:\en , - samfunnsfientlig 0E l ega l isert lrgn ? . . . . . . . .. s i de Rundebordsdebatt : .••• • ..••.••••• • ••••••••• • • side Jan [ . Askildsen Gro fl a tner [i v inc; ~' agnus finn Jebsen

rr a f orcni ng~!ls arbe j d ... . .... ... . . .. . . . . . . . . . . . . .... side Vi presenterer : Oktetten • . • •.• • .• • •.•.•••.•• •• .••••.•••••.• side E li d e l av v l\rt r'il ø: Brefronte . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . • side Are Langno ~ n : Repl k~ til rcktor .. •• .••••.•••••••. • • • sicle

1+ 5

7 10

13 15 17 21

25 27

28 30

3

K-7 hoved tar i hØstens siste nummer sikte på å belyse det kontraversielle tel:1aet "n:arke ds f Ør i n g ".

MarKedsfØring er imidlertid et svært innholdsrikt begrep, o g vi har valgt å konsentrere oss om "reklame". kedaksjonen har gjennom sitt stoffvalg tilstrebet å tilgodese såvel tilhengere av markedsfØring, som de der konsekvent setter likhetstegn mellom markedsfØring og markedsforfØring.

Som seg hØr og bØr, g ikk ikke forrige K-7 hoved, "skattenummeret", over i historien uten diskusjon.

Det har vanket såvel ros som ris.

Når undertegnede imidlertid finner det påkrevet å kommentere den omtale NHH (inkl. K-7 hoved) fikk i STUDvest 14/74, e r ikke dette fordi K-7 hoved ikke Ønsker kritikk, me n fordi det er på hØy tid å sette et spØrsmålstegn ved den redaks jonelle linje STUDvest (red. nandelslærer stud. Håvard Teigen) legger opp til.

Er den uansvarlige, sjikanØse redaksjonelle linjen bevisst, eller mener STUD-

vest at dens artikler er i overens_ stemmelse med de faktiske forhold?

En kan hevde at lite tilJitsvek kende artikler i STUDvest ik ke er noe nytt og hØrer saktens til de ting her i livet en kan leve ~ed. s å sant så sagt, men den som lntet skriver samtykker med STUDvest.

Tilbake til K-7 hoved.

Det har tidligere vært vanlig at SivilØkonom foreningen har påkostet "markedsfØringen" (utsendelsen) av K-7 hoved til sine medlemmer.

Fra SivilØkonom forenin gen meldes det om anstrengt Økonomi, og de ser seg dessverre ikke lenger i stand til å påkoste distribusjonen. kedaksjonen mener derfor det er på tide å få en ansvarlig debatt om K-7 hoveds fremtid, g jerne i K-7 hoveds egne spalter.

Valget av ny redaksjon nærmer seg . Herav fØlger a t nes te K-7 hoved vil være fØrt i pennen aven ny redaksjon.

Avtropp~nde penneknekter benytter anlednlngen til å takke for oss, og vi Ønsker etterkommerne lykke til med K-7 hoved i kommende vAr sernes ter.

Fredrik Fredhøi

HUSUONDET Helsefonde t er oppre tte t ned de t for nål å gi næl"nere bes te n. te y te Iser u tover de so n: tr ygdekon tore t og andre offen tlige ins ti tusjoner er forrlik te t t 1:1 etter loven. . .

De t er et begrense t beløp so n er s ti l t ti l d ispos 1. s J on.

Studen tene kan søke o nbidrag.

Søknad sendes STUDENTSEKPETARIATET. Parkveien l .

Wl4 Bergen - Universi te te t

4

De n 2 7. september i år la egje ri ng en ende~ig frem de~ re e lle r kanskJe en kan Sl n~a~beid ede, Stortingsmelding :011\ den videre utbygging~ ~ring av hØg.re utdanninli" (St . me ld.nr. 17 (1974-75». ~ tte sk jedde l; år etter frem~gge ls en. av den forrige regjerings me ldlng om samme emne (s t. me ld .nr. 6 6 (1972- 73 », wm ble trukket tilbake etter ~gje r ings skiftet. En m~ vel kunne s i at det tok adsk illi g lengre tid enn ven te t fØr den nye mel ding ble ferdig.

Det e r ennå i kk e mulig å si hvo r dan HØyskolen vil få saken til behan dling.

Den forrige _ l di ng ble behandlet i tilkny tn in g til RektormØtene, som uurbeidet en fellesuttalelse til ~par te mentet, bilagt særut~ le l se r fra de enkelte universi~ te r og vitenskapeli g e hØyskoler. æt nes te RektormØte, som holdes i Tr omsØ 18-19. november i år , ri l sel vsagt drØfte dette spØr;mål . Uansett behandlingsmåten w de t imidlertid viktig at nest mu lig setter seg inn i leldi ng en.

De t vil neppe være riktig å for e t a noen vurdering av meldingens mkel th e ter fØr HØyskolen har ~ tt de n opp til vurdering, men men ge nerelle merknader kan kans kje ha interesse.

St.meld. nr . 17 er forelØpig tis t e le dd i en lang rekke utre dni nger og meldinger. Starter ri me d Universitets-og hØyskolewmitee n av 1960 (Kleppe- k omiteen), ~n v i sn art se tilbake på 15 års ltre dn ing sarbeid.

Kleppe- k omi teens innst i ll ing fikk sin Stortings~ldi ng i 1961- 62 .

Videreltdan ni ngs komi teen (Ottesen(Qmi t ee n) ble så nedsatt i 1965. ~n s f em delinnstillinger kom i ~en e 196 6-70 og avfØdte en livli g d ebatt , foruten a t de t ~ e i n nhe ntet et stort antall ttta l e ls er fra institusjoner,

o rganisasjoner osv.

Og så, i 1973 og 1974 har vi da fått de to nye Stortingsmeldingene.

Har så dette omfattende utredningsarbeid m. v . til nå g itt tilsvarende resultater? Ja, om dette vil nok meningene variere.

I St.meld. nr 17 hevde s det således at Kleppe- komiteens innstilling fikk stor betydnin g for arbeidet med utbygging av universiteter og hØyskoler i 60-årene og fØrst i 70- ~ rene, og det kan sikkert sies.

Men leser vi denne innstilling om igjen i dag, s ynes det nok også som om ikke få viktige forslag er blitt liggende.

- Og skal en forsØke å vurdere St .meld . n r. 66 og nr. 17 mot Ottesen-komiteens mange forslag, må en vel kunne si det samme. Om dette er en fordel eller en mangel, vil det selvsagt også kunne være ulike meninger om .

Men på ett punkt har det skjedd meget, o g det gjelder utbyggingen av distriktshØyskolene.

Ottesenkomiteens arbeid på dette område ble forsert etter samråd med departementet, og allerede i 1969 Vedtok Stortinget en fem års prØvedrift med distriktshØysko ler.

Etter l. j anuar 1975 vil distriktshØyskolenes drift komme over på permanent basis.

DistriktshØyskolesystemet, hvor også definisjoner og organisasjonsform nå er blitt et politisk spørsmål, dominerer St .meld.

5

nr. 55 og 17. la. 40% av sidetallet i begge meldinger omhan,dler de spesifikke problemer vedrØrende dette system.

De spesifikke problemer vedrØrende universitetene og de vitenskapelige hØyskoler legger i motsetning bare beslag på ca. 11% av sidetallet i St. meld. nr. 65 og 8% i St.meld. nr. 17.

Denne mangel på balanse gir forhåpentlig bare uttrykk for den aktuelle, politiske interesse for de to deler av det hØyere utdannings system.

Det er mange likhetspunkter mellom St.meld. nr. 65 og nr. 17, men også karakteristiske forskjeller. Et par eks'empler kan nevnes: St.meld. nr. 65 behandlet langt mer i detalj det utgangspunkt den hadde i Ottesen- komiteens innstillinger og de innhentede uttalelser, mens St.meld. nr. 17 har distansert seg mer, ikke bare i tid, o g den kommer nesten ikke inn på de ulike institusjoners og organisasjoners uttalelser.

St.meld. nr. 55 gikk relativt langt i analysen av fremtidige kostnadsanslag og kapasitetstall, mens St.meld. nr. 17 er nesten påfallende tilbakeholdende og generell m.h.t. tallfesting innenfor disse områder. - Den generelle vekstprosent er imidlertid den samme i begge meldinger, nemlig 3-4% årlig realvekst, hvilket definitivt betyr en avskrivning av hØyere utdanning som en spe~iell vekstsektor i overskuelig fremtid.

Da den vekst som bibeholdes, dessuten skal kanaliseres til distriktshØyskolesystemet og de to nye universiteter, blir det lite eller intet igjen til de Øvrige institusjoner.

Spesielt for Universitet i Oslo slås det klart fast at det ikke skal være noen vekst i det hele tatt. Allikevel er det et spørsmål om ikke den planlagte tilnærmede nullvekst eventuelt må komme til å ramme hårdest de utdanningsveier som er knyttet til en eneste institusjon av sitt s lag i Norge, neml ig NHH., NLH og NVH. En kan ikke se at melding-

ene overhodet berØrer de spesielle problemer dette forhold reiser.

Begge me ldin gene er enige om at det ikk e er Økonomisk g runNlag for å tilfredsstille Ottes enkomiteens ansl å tte behov for ca.

100.00 0 studiepla sse r i 1985, men setter 80.000 plasser s o m et realistis k må l en eller annen gang i annen halvdel av 80-årene inklusive studieplasser for ' forsker - og etterutdanning.

Melding nr. 66 f o r sØk t e å illustrere inte nsj onene m. h .t. fo rdelin gen av de 80 . 000 studieplasser på universitetene, de vitenskapeli g e hØyskoler og distriktshØyskole sys temet, mens melding nr. 17 er meget tilbakeholdende på dette punkt. degge meldinger understreker hvordan antall oppnåelige studieplasser avhenger av sudietidens lengde, forutsatt g itte bevilgn inger. Blant annet på denne måten fremheves institusjonenes eget ansvar for antall studieplasser, og det er klart at flere studieplasser med kortere studietid skal prefereres fremfor færre plasser med lengre studietid. Et sterkt uttryk k for dette er prioriteringen av distriktshØyskoles ystemet. At differansen mellom anslått behov og kapasitet generelt vil måtte fØre til lukkede studier, er nærmest selvsagt, men melding nr. 17 synes å utt ry kke seg noe forsiktigere enn nr. 6 6 når det gj elder prinsipiell holdning til lukking.

Spesielt om Norges HandelshØys kole sies det lite i St.meld. nr. 17, og neppe no e av betydning når det gjelder den fremtidige utvikling. den konsekvensene av St.mel d . nr. 17 blir store for HØyskolen hvis de retningslinjer og den ramme som her risses opp, sk al bli bestemmende i de kommende 10-15 år. En ting blir i hvert fall da klar: hØyskolens utvikling blir i dominerende grad avhengi g av den evne o g vilje vi selv har til sammen å utnytte og eventuelt reallo ke re de ressurser vi i dag rår over.

OLAV HARALD JENSEN

6

GEtikk 1 UMarkedsføringen Av OL AV

M. BENESTAD

Jep, er blitt bedt o~ å skrive en arti kk el om etikk i markedsfØringen .

Det te kan gjø re s på forskjellige må t er, alt etter hvilke kunnskaper en sit ter inne med på det gitte tid s punkt og hvor god tid og plass en har til di sposisjon . Je~ blir nØdt til å begrens e meg til spredte ante g nelser . [t ik ken vil avhenge av hvilket mora ls yn en tar som ut ga ngspunkt . De t p, l S forskjeller mellom ulike etis ke sko ler , men også visse grunnr~e r_ som synes å være n okså allment aks epte rt bl ant dem som i det hele tat t v il glJ med på å drØfte etiske spø rsmå l . En slik grunnregel er at an dre men nesker skal oppfattes som Med menQ§ s~r , og ikke som manipuler bare obj ekter -som kan u t nyttes for å tn fred sstille egne behov . Utnytting De utbytting av andre mennesker vil de fles te si er uetisk , enten det p, jel de r mennesker i nåtid eller frem tid. Inne n de forskjellige moral syst em e r vil en dessuten ha etiske nor mer som går mer eller mindre langt inn på det Økonomiske området. En kan f .eks . tenke på den kristne etikk som s ie r at man ikke kan tjene både r,ud og Mammon , noe som vel innebærer at all aktivitet som har fortjeneste ell er profitt som primær målsetting , er uet isk .

Selv om en kan finne etiske normer og reg ler , må en også være klar over at vi rke lipheten ofte er så komplisert at et iske re r, ler kan komme til lJ stå i kon fl ikt med hverandre ; - i a l le

er

fall om de skal til passes rammene for vårt Økonomiske system. SpØ rsm å let vil derfor også bli om vårt Økonom iske system ~ødvendi ggjØ r uetiske handlinger innen markedsfØringen .

Dette er et uhyre vanskelig spørsmå l å besvare, op, ut fra n åvæ rende kunnskaper vil jeg heller ikke g jøre noe fors Øk på det . Men noen spØ rsmål må en i alle fall ku nne stille . Innen moderne markedsanalyse med dens til hØrende markeds teknikker blir forbrukeren i stor utstrekning sat t inn i sys te rnet som et obj ekt s kal tl.lfred ss tirre- eorif1:ens r oduKsjo ns planer . Kan en så klare å kombinere denne behandling av mennesket som objekt med et syn på det som med~ menneske? I hvor sto r grad må en fØl ge systemets krav for å unng å å bli utkon ku rrert, og i hvor stor grad er det mulig å innrette se g etter samfunnets og forbrukerenes reelle behov? Krever hensynet til de ansattes arbeids p lass er og bedriftens over levelse metoder som isolert sett er uetiske , og hvilke sosiale konsekvenser har s like eventuelle uetiske meto de r?

MarkedsfØringen kan he ll e r ikke betraktes isolert fra produksjo nen .

Dersom produksjonen i seg selv skulle være etisk uak septabel, er det vanskeli g å godta omsetning ut fra etiske kriterier. Når de t gje l der produktutvi klinp,en , må en sØke kriterier for den etikk som li gp er til grunn . IIvorf or utvikles nye produkter

som

7

- er det for å få solgt mer av samme vareslag ved kunstige modellendringer, eller er det for å avhjelpe åpenbare mangler i samfunnet og for den enkelte forbruker? Etiske kriterier får videre betydning for ressursforvaltningen som ligger til grunn for produktutviklingen. En god forvalter vil overlevere de forvaltede ressurser videre til neste generasjon i like god stand som han overtok dem i.

Fornybare ressurser bØr derfor etter etiske kriterier ikke utnyttes i større grad enn de kan fornyes, og ressurser som ikke kan fornyes, må utnyttes i så liten g ra d som over ho de muli g . Der det er mulig, må ressursene resykleres etter bruk.

Eksemp ler på fornybare ressurser er fisk, skog, etc., og av ikkefornybare ressurser kan nevnes olje (kan heller ikke resykleres) og metaller (kan til en viss grad resykleres).

Videre

må en se på forv a ltnin g en av den omli ggende natur.

Uenne bØr o g så bevares mest muli g i samme tilstand som en overtok den i.

Det vil si at forurensninge r, klimatiske o g Økolo g iske Ødeleggelser vil være uetiske. Vil så markedsfØringen bidra til å Øke det samlede forbruk i en grad som overskrider det ressursmessig etisk forsvarlige? Er det ikke noe paradoksalt at vi i en verden med knappe ressurser, der vi heller burde strebe etter å holde forbruket nede av hensyn til senere generasjoner, s kal oppf ordres til å forbruke varer som vi ellers ikke ville fØle noe Ønske om å bruke? Jeg vil gjerne sitere statsminister Bratteli fra hans foredrag på Forbrukerrådets landsmØte i år, der han sa: "Behovet for mange av de nye t in g blir fØ l ba re fØ rst når tingene er produsert og leg ges fram for salg.

Det fortoner seg ofte slik at produk-

Våre ca. 50 kunder bekrefter at ideene bak vår etablering er riktige : Ideen om gjennomført grundig arbeid, som ellers i industrien.

Ideen om teknisk kyndige medarbeidere, som kan snakke både målg'ruppens og oppdragsgivers språk. Ideen om dyktige samarbeidspartnere, på tekniske og merkantile spesialiteter, som sammen med oss dekker problemene forbundet med markedsføring til industrien.

Ideer som er prøvet i praksis.

Ideer som De også kan trekke fordeler av.

:jljI

rrl

industriell markedsføring as

Autorisert reklam ebyrå i Fabritius-gruppen .

P.B. 1276 - Vika, Oslo 1 Tlf (02) 41 0230

8

sjonen blir ~t mål i seg selv, den sk aper Sl. tt ege t behov. Og ~ an ikke tingene sel v over~ vi se fol~ om at det er behov for d e m, vl.l reklamen sørge for det" .

De rsom vi ser litt nærmere på de n de l av markedsføringen som gå r unde r navn a v reklame, må ~ s å d ens fremstilling av virkel igh e ten kunne vurderes i et etis k pers pek ti v . Den verden som mø te r oss gjennom den moderne rekl a men, g jenspeiler bare en ~ l a v virkeligheten slik den oppf a t tes av mennesker.

Den viser et up roblematisk verdensbilde der samfunnsmessige motsetninger i kk e k ommer til uttrykk.

Feno• ne ! politikk eksisterer knapt nok l. reklameverdenen, o g de Nli g i ø se høytider er bare for br uks regulerende begivenheter.

Den behagelige reklame til værelsen bloms trer midt i en verden med kri g o g atter krig, ulykker og w si a l e problemer.

Vi påvirkes t il å rette oppmerksomheten mot rel at ivt ubetydelige personlige detal jer, mens vesentlige spørsmål som krever bred deltakelse for å løses, får mindre oppmerksomh e t.

Jo mer oppmerksomhet som konsentreres om et felt, jo min dre blir det igjen til de andre.

Kan s å reklamens fremstilling av virke ligheten være etisk forsvarl ig?

En må videre regne med at rek la mens idealisering av de unge og d e vakre som alltid er sosialt vel l y k kede og har mange mennesker å være sammen med, vil virke fru strerende og deprimerende på dem e n kan kalle taperne på det sos iale område, Dersom de ann on serte produkter ikke gir let te re sosial omgang, må en kunne regne med at en eventuell depr e sjons tilstand bare blir for ve rre t.

Kan de t så finnes eti s k e kriterier som forsvarer rek lamens idealiserin g av de unge, vak re og de sosialt vellykkede?

En må videre vurdere konsekve ns ene av den motsetningen en har me llom reklamens stimulering av behov og man g e menneskers man g le nde evne til å tilfredssti ll e behovene.

Den leveforme n som blir sol g t g jennom

reklamen, vurd e rer såvel økonomisk som sosial fremg an g me g et hØyt.

De samme statussymboler holdes for å være ø nskeli g e for alle og Settes i forbindelse med ens suk sess som menneske.

De som sosialt og ø konomisk står svakest, vil føle et konstant misforhold me llom sine ønsker OE sine økonomiske muligheter for å få dem tilfredsstilt.

J m ikke dette misforhold fører til ulovlige fors ø k på å tile g ne s eg de ettertraktede varer, kan tvan g sauksjone r bli resultatet.

Konstituert lensmann Gunnar Falck Olsen uttalte til Arbeiderbladet den 28 . mars i år: "Fo lk skaffer seg statusvarer, lokket av fristend e . annonser, tenker at kroneverdien s yn ker og at det er like greit å handle i da g o g betale i morgen.

Det går ikke etter planen, o g dermed har vi tvangsauksjonen gående.

Bare her ved Nesodden lensman nskontor er det berammet 70 tvangsauksjoner nå • ••• Når det gjelder avbetalin g sprob lemene, s kyldes de sikkert også det enorme annonse- og reklamepresset folk er utsatt for i dag.

En får inntrykk av at en kan skaffe seg tildels kostbare og fristende varer nærmest " g rati s ". Om det heller ikke går så langt som til tvangsauksjon, vil reklamens og markedsførigens stimulering av materielle behov kunne føre til at mange påtar seg stressende, o g derved sosi a lt og p syk i sk uhe l d i g e arbeidsoppgaver for å bli økonomisk i stand til å oppfy lle sine stimulerte ønsker om ma teri e ll ve l s tan d . Sl ike konsekvenser av markedsføringen må også tas i betraktnin g når den skal vurderes i etisk per spektiv.

A foreta en fullstendig og allsidig analyse av etikkens muligheter innenfor markedføringen vil være umulig i løpet aven relativt kort artikkei. Jeg har derfor nøyd meg med å stille noen spørsmål og peke på noen proble mer.

Oppfordringen om å løse dem i praksis går videre til etisk ansvarsbevisste markedsførere.

*'

9

Gf'ORMYNDER ELLER., ... ?

FOR BRUKEROMBUDSMANN CHARLES har tatt

PHILIPSON imot

vår utfordring .

Mar kedsloven av 16 . juni 1972 base r er seg på et utbygget saklig h e t skrav . St andarden i kravet er b litt strengere når en sammenligner med ko n k urr anseloven av 1922 . For må l e t med å " sakliggjØre" markeds f Ør i n gs l oven er fØrst og fremst å gi f orbr ukern e et bedre grunnlag for val g i ma r kedet . De t er om å gjøre at r ek la me og markedsfØrin g gir best muli g i nformasjon , slik at forbruk e rn e f å r e t best mulig grunnlag for val g me l lom de f orskjellige prod u k t e r. Om ma n her vil snakke om be sky tt e l se , er ve l noe aven smaksak .

Do g e r det en fullstendig misfor s tåe l se å t ro at markedsloven u my ndiggjØr forbrukerne. Det sentrale e r t ye r t i mot å gi forbrukerne et bes t muli g grunnlag for å treffe s ine val g . A snakke om formynder r o ll e i denne forbindelse er sål edes fullstendig forfeilet .

De t er grunn til å - understreke tr e f ak t orer i relasjon til be hov e t fo r å etablere et best mulig g runnl ag for forbrukerens valg.

FØl g e nde forhold gjØr seg gjeldende: l . Dårlig tid Jeg tenker på yrkeskvinnen som i l Øpet a v kor t tid skal kjØpe inn for f a mili en i en selvbetjeningsbutikk .

Den ga mmeldap.se service og inform a sjon f r a butikkinnehaveren eller ekspe d i t 0 r en e l ler ekspeditørens si de , fo r e l igger ikke . Det er derfor vi kt i g a t emballasjen g ir fyldes gjØ re nde i n formasjon og bilde av inn hol de t.

10

2 . StØrre investeringer Den store reelle velferdsØkning som har skjedd i Vest-Europa i de siste 20 år , har medfØrt en for andring j forbrukets sammensetni~g .

De såkalte vari ge forbruksvarer h~r fått en stadig større p la ss på bud sjettet . Det dreier seg tildels om fo~skjellige utstyr som skal gjØr e drlft og vedlikehold av hjemmet e n klere , her kan eksempelvis nevnes hva man har av kostbart utstyr i e t moderne kjØkken . For hyggens skyl d har vi radio, stereo og kanskje farge-TV . I fritiden har vi båt og forskjellig annet fritidsutstyr . Og vi har hilen . Forhruket av disse t in er fire - fem ganger så stort som de t var for 20 å r siden .

Hensett til dette er de t viktip at prisopplysninger og produkt - ·co lØfter er rikti ge . For den jev ne f or bruker dreier det seg ofte om sto r e inveEteringer . I tille gg dreier de t seg tildels om komplisert, teknis~ utstyr som en vanlig forbruker ik ke er i stand til å vurdere.

3 . Den profesjonelle markedsfØrer står overfor den uprofes jonel le forbruker . Produsentene og selgern e er profesjonister og spesialiste r, som har som opP?ave å produsere e ll e

selg e s ine produkter. For b ru k ~ren å si n s i d e, er amat ø r. Ve d sI den av ~i t t eg entli g e yrke s kal d e k j Øpe g be tjene s aven lan g r e k ke prod~kt e r og t j e n es ter. De t e r p~ d e n ba kgr unn i kk e å vente at forb ru ker n e skal væ re lik e d ykt ige nå r de t gjel d e r å kj Øp e , som produ s enten e ti l å p r od usere, e ller s e l g eren til å se lg e. Lt annet tr e k k i b il d et e r at p rod usenten o g sal g ssi de n har l an g t lettere for å org anis e re seg og d e rved gjøre sine felle s intere s s er g jeldende.

Disse tre vikti g e momenter må en ha i erindrin g en når en s kal se på fo r b r ukernes val gad g an g o g val g mul igh eter. Det er vel en gliden d e ov ergan g mellom hovedhensynet bak lov e n om å etablere et best muli g gr un nlag for valg, o g mere beskytt e l se sverdige tiltak. Jeg vil ikke på no en måte leg~e s kju~ på a~ o ma r ke d sloven ogsa tar slkte p a a besky tte forbrukerne mot altfor p å gåen d e eller underfundi g e påvirknin gsm etoder • Man må forØvrig være klar over at m a rkedsfØri~gsloven i hØY grad er i den seriØse markedsf Ørers inter e sse. Markedslov e n tar o g s å sikte på å beskytte markedsfØrer e n mot re kl ame som er i strid mot god forret n ingsskikk. Også den seri Øs e mark edsfØrer er interessert i at det re ag eres raskt mot utvekster.

J eg skal ikke her og nå kommentere nærmere uttrykk som "den svake for b ruker". Jeg vil gjerne se den som argumenterer mot at det er behov for beskyttelse mot s ærlige former for spekulativ reklame. Som eksempe l kan nevnes endel annonser som lov e r at man blir velstående på relat i vt kort tid, hvis man investerer samt idig som man får enerett på visse ag en turer. Det dreier seg om annonser som retter seg mot allmenheten. Jeg ka n legge frem erfaringsmateriale som viser at selv e n akademisk eksame n ikke beskytter mot å bli lokket til å foreta investeringer som me dfØ rer tap. Ved spekulativ annon s ering er det særlig vikti g at Fo rb rukerombudsmannen kan reagere ra sk t • .

Den id6skisse som MiljØverndepartementet har sendt ut angående lov om produktkontroll, må ve i sees på bak g runn av at forbrukersamfunnet er i ferd med å bli et verd iladet ord med negativt forte gn.

Det er blitt et ord som spiller på enkelte uheldige sider ved vårt velferdssamfunn - overforbruk, sl Øsin g o g rovdrift på ressurser.

SpØrsmålet er om man kan forsvare å la utviklin g en gå sin gang uten at det gjøres noe fra samfunnets side.

Hensikten med forslaget er å etablere Økt kontroll med produkter forbrukerne tilbys ut fra helsemessige forhold, men også ut fra hensyn til milj Ø (forurensende, støyende og forsØplende produkter).

Også nytteeffekten har vært inne i bildet.

Det står ikke til å nekte at etter ideskissen vil meget vidtgående fullmakter bli gitt det offentlige. Skissen har også vært utsatt for sterk kritikk, bl.a. fra Norges Industriforbund og Norges Ma.rkedsforbund Det vil fØre for langt for meg å ta opp disse spørsmål til behandling her. Det som vel må være på det rene, er at man ikke lenger kan lukke øynene for de spørsm ~ l som er tatt opp til vurdering i ideskissen.

Jeg har for mitt vedkommende vanskelig for å tro at de problemer det her er tale om vil kunne lØses gjennom den vanlige markedsmekanisme. I så fall er vel det eneste alternativet at staten tar seg av oppgaven. Og så viktig med et internasjonalt pers pektiv. Men så blir spørsmålet: Hvilken pris er man villi g til å betale ?

Det kan trygt fastslås at man befinner seg på et særdeles prohlemfylt område. Det har også vært kritisert at en ideskisse har vært sendt ut til hØring. I denne forbindelse må en ikke glemme at den fremgangsmåte som er benyttet gir de interesserte anledning til å gi uttrykk for sine synspunkter p å et

Il

tidlig tidspunkt i beslutningsprosessen . Er ikke dette bare et gode? Det er fremfor alt om å r,jøre at man får en saklig diskusjon av de brennbare problemer som her fore ligger . La oss bare håpe at de pol itiske " overtoner " ikke blir så forstyrrende at det i for sterk r,rad

g~r

ut over sakligheten i debatte r Det som er særlig viktig er at man s~ lanft det er mulip" får brar,t faktum på det rene og får analyse~ problematikken, slik at man på e t saklig grunnlag får registrert enighet eller uenighet med det fo slag som fremlegges.

Har du oversikt over ANSVARET? Sjekk din bilforsikring i tide med FOASI KRr NGSAKTIESELSKAPET . ..."SI:-,

LI VSFORSIKRINGSSELSKAPET

VESTA' ""';"> HYGEA

BEST I VEST 12

GJ(v innen

1

reklamen

ved BERIT AARSNES ESTHER LAUGJN DAGRUN OLSEN En de fini s jon av markedsfØrin g GjennomfØrin g av de aktivi~eter som består i å tilpasse var er o g tjen e ster . til markede!s behov og behovsmul~gheter, o g a di r ige re strø mmen av vare~ og tje ne s t e r fra.pr?dusent ~~l forbru ke r . Lt v:-k~~g ledd 1. de!t 7 ar be id et er a lon formere og pav~rke for bruk ere slik at det skapes pos it i ve innstillinger til producen te ns tilbud. o De t er disse salgs- og reklamet il ta k ene, og spesielt hvordan kvi nn en blir mis b rukt i reklame~ye me d , vi vil konsentrere oss om i den n e artikkelen.

Re k lamen skaper forestillingen om e t idealmenneske, o g dette ide al mennesket er, s om seg hØ r . o g bØr, veltilpasset, v a~ker og ~~k: De t te sår usikkerhet ~ oss, v~ v~l pr Øve å etterligne mOdellen, og kj Øpe r det reklamen dikterer.

HAN f r emstilles som tØff, aggressi v o g beslutsom. h UN e~ ~ndig og fo rs varslØs, men samt~d~g pen, el e ga n t og effektiv.

Re k lamekvinnen sp i ll e r forskj el l i ge roller (mor, husmor, el s ke ri nne, sexobjekt) alt etter hva pr odusenten Ønsker å oppnå. oom mo r er hun alltid tilstedevær en de, mens hun med ynde og el e ga n se trøster mi n stemann som ha r slå tt seg. Hun vet at melk gi r n y e krefter o g at familien li ker "mors kjØttkaker" på boks.

Og a t mellomleggspapir og en persi llekvast i nistepakken gjør lu n che n til en feststund for he nne s mann.

Re k lamekvinnen er alltid oppla g t og uthvilt, med d e n hviteste kl e s va s k en i nabolaget. f o ts por etter s Ølete barnes t Øvle r er ikke noe problem, s å r:

lenge hun har en hvit tornado som vasker for henne.

FØr var det kjedelig å vaske gulv, men det var f Ør hun fant sitt merke. Nå vet hun hva de andre husmØdrene vet o g vasker så rent at det syns.

Shoppingturene til supermarkedene er bare en lek med den n y e shoppingbilen av s~ste modell.

Reklamekvinnen er allt~d velstelt og hun vet hvordan hun skal ~ekkes menn.

Hun er derfor attrakt~v og sensuell.

IfØrt siste nytt fra.

Paris, parfyme som nattens dronn~ng og vannfast make-up, konkurrerer . , hun ut sine medsØ"tr e og e r ob r e r !J1\,I . i n kvise er ikke lenger noen grunn for å si nei takk til et kino-besØk.

Nå kan den raskt og effektivt kamufleres med hudfarget krem. Med diverse kosmetiske preparater blir hun vakker o g skjØnn og kan trygt gå ut og møte verden.

Reklamekvinnen er sexy. Med en veldreiet kropp, et intetsigende smil, håret dandert i en forlokkende frisyre, sitter hun på bilpanseret og appellerer til mannens kjØpelyst.

KjØp, da vel o g mannen kjØper.

Reklame for nattklubber, pornofilmer etc. viser at kvinnen er å betrakte som sa ~gsvare. Hun selges ikke direkte i kg. eller meter, men tilbudene er varierte, iallefall for en velspekket lommebok. r Øler han se g en som , f;ister annonsen sogar med en oppblasbar dukke som så gjerne trøster. ~ vinnen markedsfØres som en ting, en liten hyggegjenstand, uten egne tanker og fØlelser.

Markedsverdien fastsettes etter hennes ytre attributter, o g hennes eksistens består i å tilfredss tille mannens behov.

En sjelden gang kommer reklamekvinnen ut i arbeidslivet. Hun er den fØdte sekretær, smilende med en ring av selvtillit. Men det hender hun har problemer, Hvorfor unngår juniorsjefen henne?

En veninne visker henne i øret at hun må bruke bakteriedrepende såpe - og verden smiler tilbake.

Reklamekvinnen tenker ikke på karriere. hun er ikke for dyktig

13

i sitt arbeid og heller ikke plagsomt intelligent.

Det er ukvinnelig. l stedt står hun alltid til rådighet og tjeneste for mannen (han er jo så klok) og gjør så gjerne litt rutinearbeid.

Da kan hun samtidig tenke på barn og hjem, for det er jo hennes hovedoppgave.

Dersom hun ennå ikke har fått slike oppgaver, kan hun sitte ved skrivemaskinen og tenke på sitt utseende, d rØmmehelten og Mallorcaturen mens hun venter på å bli gift.

Vi kan slå fast at i reklamens verden har ordtaket: "Kvinne er kvinne verst" - fremdeles aktualitet.

Reklamen oppfordrer ikke til søstersolidaritet, men spiller kvinnene ut mot hverandre.

Kvinnene konkurrerer med hverandre om de kjekkeste mennene, vakreste hjemmene og de flinkeste barna. gg hjelpemidlene i konkurrans e n det er (selvfØlgelig) produktene det reklameres for.

Hvem blir hovedsakelig brukt som salgsobjekt? - ~ vinnen. Og hvem er den største forbruksagenten? - Svaret er kvinnen. Gjennom

14

re klamen appellerer man til k vinnen som forbru ker (tradis jonelt besØrger hun de daglige innkjØp for mann, Darn og seg selv) - og hun er sle v hoveda genten for denne appellen.

Kvi nnen blir ireklameØyemed brukt både estetisk og seksuelt og SELGER SEG SELV TIL SEG

SELV!!

Reklamen er direkte kjØnnsdiskriminerende i det den i sin holdning nedvurderer kvinnen.

Hun er redusert til et sexobjekt , vakker og tiltrekkende, men utstyrt med en hØnsehjerne.

Reklamen er indirekte kjØnnsdiskriminerende i det den virker konserverende på det tradisjonelle kjØnnsrollemØnsteret. Et rollemØnster som i seg selv er kvinnediskriminerende.

Dette påvirker våre holdninger og vår adferd, ikke minst gjelder dette barn og ungdom som er mindre stabilisert og derfor lettere å påvirke (til godt og ondt).

Konsekvensen er at en utvikling blir hemmet, en utvikling mot et samfunn der mann og kvinne er likeverdige.

Bevisstgjøring ef ikke umyndiggjøring Av JOH AN

ARNDT

Mege t ty d er p ~ at k onsu~erisrnen ka n komme til å få sitt endelige g j enno ~ b rud d her i landet i mid t en aV 197 0-åre ne .

Denne bevegel s e , hvis formål kan utt rykke s ved stikkordene bes k yt t e l s~ informas jon og innflytelse , g riper in n i n aktforholdet mel lon kjØrer og selger i markedet.

Det er derfor i kke særlig oppsiktsvekkende at det er de l e r av næringslivet son mer el ler min d re akti0t reotarbeider kon sume rismens krav. NØkkelord i kri tik ken er "umyndiggjØre l se " og "of fe ntlig forb ru kerbyr åkrati ". ~en lite er å vinne ved å for sØk e å bre mse opp fo r b ruk er poli t i s ke r eformer ved å s t emp le dem son kamuflerte forsØk )'d å ek spa nd ere den st atl ige sektor fo r eks pans jonens egen skyl d .

Det er vel ege ntlig vanskelig å konme ut enom at hoveddrivkrafte n er erk jen nelsen om at makt -forholde t mell om kjØper og sel g er ikke er så symmet risk som frikonkurranse ell er forhandl ingsnarkedsr"ode llen inn ebæ rer .

I de fleste fo r b ru ke rkjØ p e r forholdet det at kjØperen er ama t ø r , mens selgeren er profes j o nell . I forhold til se l geren har kjØ peren begrenset evne til å inn saml e , lagre , fremt a og nyttiggj\l r e s eg informasjon o g Jlar små res su r s er å stil l e opp med i en eve n t ue ll konflikt . Ndr det gje l de r sel ge rens valg av konkurransemidler Sd som produktutforming el l er pris-

fastsettelse , har kjØper lite d irekte innflytels e .

Det som forc g~r av markedsundersØkelser skjer på selgerens initiativ og p remisser , og er derfor en tilstopp e t kommunikasjonskanal for kjØperen i de fleste tilfeller .

Den påvirk ningsmuli ghe t som gjenstår er kjØp ell e r ik ke - k j Øp .

Men for mange nØdvendighetsartikler de r alterna tiver mangler , kan det være vanskelig å utnytte en slik veto-makt . Videre kan det være problematisk for selgere å tyde de signaler kjØp eller ikke kjØp innebærer.

"Markedets demokrat i' er ellers et demokrati der stemmene er veiet med kjØpek raften.

En annen d riv k raft bak konsumer ismen er at enkeltforbrukeren på kort sikt lett suboptimerer både i forhol d til samfunnets intere ss er o g i forhold til sine egne lang siktige interesser.

De t tenkes da på de klassiske eksempler bilbruk , bruk av " effektive", men fo r urens ende vaskemidler, r Øyk in g , alkohol misbruk osv .

De forbrukerpolitiske tiltak på de tte område bØr blant annet sikte på å bev isst gjØre forbrukeren slik at han/hun bedre forst å r sin egen situas jon og settes i stand til å innvirke på denne .

Sett fra hele markedsfØrings sys t eme ts side burde en slik bev i sstgjØr in g av forbruker ne gjØ re at systemet fungerer bedre .

Nå r det gjelder konsunerisme ns framtidige kurs , vil jeg få b eme rke

15

at diskusjonen hittil har dreid seg altfor meget OD midler og al tfor lite om mål . . Det synes som om de batten er un de rla g t en slags Greshams lov - at de fun dame nt ale p ro b l ems t il li ng e blir fordrevet av de min d r e fundam en tal e . For eksempe l de t diskuteres hvilke fullDa k t er myndighetene eventuelt skal få i den kommende l ov om produktkontroll.

De t har vært antydet en sla gs fØdselskontroll for produkter p å g runnla g av nyttekriteri er .

Men vi har ennå ikke bestem t h va som er nyttig , for hvem , under hvilke omstendi g he t e r, o g i hv il ke henseende r.

Er det så at de t e r folkets nytte som skal le gges til grun n , h vordan skal vi så si kre oss at de offen t lig e fullma k ts have r e virkelig tjener folket? Skal vi ansette " gjennomsnittsforbrukere " som tjene stemenn og g i dem gjennoDs n itt s l Ønn , eller s k al de t offentli ge pålegges å ho l de gående

et g i gantisk Gallup - appatat fo r å fastslå folks grunnle g ~ende beho v og fan ge opp svingninger i disse?

Diss e spørsmå l kan vel neppe besvares fØr målene er nærmere p r esisert .

Det er videre å h&pe at kon surnerismen et t er h v ert lØsriver seg fra sin ma t e r ialistiske for h i s tori e med understreknin g av Øk t l evestandard o g Økonomisk v eks t.

Det nye forbruke r politiske perspek tiv bØr også omfatte forho l d som l ivskvalitet , Økologisk li kevek t og li kesti lli ng .

Derfor må forbruker _ pol it iske spØ r små l etter hve rt bli et fa st gjennomfående e le me nt i den a l minnelige politiske deba tt.

Konsumerisme bØr bli et spØrsmå l om demokrati i videste forstand .

*

AlS HJALMAR BJØRGE Sldpsmeglere Kronprinsesse Marthas plass 1 Oslo 1

16

GREKLGAMEN, _samfunnsfientlig og legaliserf løgn? av Are Langmoen og Odd Norhaug

Re klamen har aner langt tiloak e i historien og er således intet nytt fenomen.

Allerede i den romerske oldtid var reklamen på pl ass, - på Forum Romanum kun ne man f.eks. finne utstilt tav le r med tilbud av forskjellig slag.

Si den den gang har imidlertid rek l amen gått igjennom en voldsom utv ik ling, særlig ved den moderne kapitalismes fremvekst i de vestl ig e land.

Reklame er ikke lenger en nØktern form for kommunikasjon mel lo m produsent og forbruker den e r blitt en mektig, forbrukers ty re nde vitenskap.

St adig mer avanserte metoder er tatt i bruk, fØrst og fremst er diss e hentet fra etablerte vitenskape r som psykologi og sosiologi.

Samt i dig har reklame og markedsfØr ing blitt mer og mer sammenvev d med de bestående samfunnsforhol d - vi mØter den nærmest til all e tider og på alle steder, enten vi vil eller ikke. ke klamens store utbredelse gir grunn til å sette en del kritiske spø rs målstegn ved den.

Det vil da være sentralt å spØrre hvem rek la men tjener, h vordan den fun ge rer samfunnsmessi g og hvilke virkn inger den har på det enkelte ind iv id.

Tradisjonelt har dessverre rek la men vært utsatt for relativt lite kritikk. Av norsk litteratur som på samfunnskritisk vis tar for se g reklamen, er det svært lite å vel ge i.

Reklamedebatten viste en viss oppblomstring på -60 tallet.

Den gangen markerte også en del verdik onservative (Ole-Erik Yrvin m. f l.) seg i motstanden mot tradisjonell r eklamevirksomhet og måten den fungerte på.

De siste femseks år ser det imidlertid ut til at kritikken har forstummet noe i alle leire. r boka "La Publicite" av Verdier og de Plas, -forØvrig et ensidig forsvarsverk for dagens reklame, heter det at reklamen må rette seg etter visse regler som samfunnet bØr sette for å verne forbrukerne.

De to hovedreglene som nevnes er: l) Reklamen skal bare anvende en argumentasjon som er i overenss temmelse med sannheten.

2 ) Reklamen skal bare støtte samfunnsgavnlige produkt~.

Dette er selvsa~t idealiserte normer : men det kan være av interesse å undersØke i hvilken grad dagens reklame klarer å leve opp til disse normer.

Reklamen skal være sannferdig.

Sannhet er dels et filosofisk begrep som det er vanskelig å gi noen god definisjon av. Men i vår sammenheng kan vi bruke det i betydningen "i overensstemmelse med virkeligheten".

Når det f.eks. heter om en type tannpasta at den gir brukeren " e n ring av selvtillit", vet alle at dette er lØgn og således i kke e r i_pa kt med det etiske sannhetskrav til reklamen.

Men om det virkelig hadde vært slik at bruk av denne tannkremen hadde fØrt til et " pling" (som i reklamen) og en hvit ring av selvtillit, -hadde reKlamen da plutselig vært sann?

Nei, ikke nØdvendigvis, i og med at den da eventuelt kun hadde

17

fortalt s annheten om ~ n faktor innenfor en større helhet.

Sannhet må stå for en he lhet der ~lt vesentlig er forsØkt i nkludert.

Det betyr at også ne gative sider ved en vare må nevnes om r eklamen skal være sann. " Vår" tannpastare klame sier f.e ks . intet om de skadelige slipevirkn i n gene produktet har på t ennene (for å gjøre dem hvite.)

Det den sier er derfor direkte usant samtidig med at den gi r et ufullstendi g og skjevt bilde av den verden den gir uttrykk for fors Øk på å be s kr i ve.

Nå vil det alltid være o pp til produsenten/selgeren å avgj ø r e hvilke sider ved varen som skal komme til forbrukernes kunnskap.

Reklame er en temmel ig k apitalk revende virksomhet og som sådan er den , brukt i stor utstreknin g , forbeholdt bare et f å tall.På denne måten blir reklamen en form for meningsutveks ling mellom kapitalsterke produs enter . Når bilprodusenter i USA finner ut at det er lØnnsomt for d em å produsere biler med begrenset levetid, - mer begrenset enn strengt tatt nØdvendig ut fra tekni ske hen s yn, s å er det selvfØlgelig at det ikke nevnes i annonsene.

På denne måten blir konsumentene fØrt bak lyset ved at de som bestemmer hva det skal legges vekt på i kommunikasjonen fra produsent til forbruker tar utgan gspunkt i hva de mener produsenten . er mest tjent med.

Så l enge ba r e positive sider ved et produkt bidrar t il å fremme salget, blir de negative bevisst holdt tilbake. Slik vil det alltid være under et tradisjonelt privatkapitalistisk system, der profittu tsiktene bestemmer hvordan markedsfØringen skal skje. En god forretningsmann ville bli en dårlig forretningsmann dersom han begynte å opplyse markedet om negative egenskaper ved sine produkter.

Vår konklusjon er altså at sannhetskriteriet for reklame er uoppnåelig under vårt kapitali stiske system.

Selv gjennom den strengeste lovre gulering vil man ikke nå detaljnivået i en slik

18

utstrekning at reklamen n å r en tilfredsstillende hØy g rad av sannhet .

Det er selvsagt ikke med dette sagt at reklame, i den grad den vil være nØdvendig, nØdvendigvis vil være sann under andr e samfunnssystemer (f. e ks. e t sosialis tisk).

Reklamen skal bare støtte samfunns.

--Hva innebærer egent li g ordet "samfunnsgavnlig"? Det er det heller ikke så enkelt å g i et uttØmmende svar på.

J e g repet vil selvsagt bli vurdert ulikt av f o rskj e lli ge personer fordi preferansestrukturen er subjektiv.

De t er derfor i kke mul ig å trekke opp noe vanntett ski ll e mellom ~vnlige produkter.

Ønsker De blest og rore!

D IRE KSJONSMUSIKKEN

avspiller sin kultiverte , monune ntale og dyptfØl t e hornmusikk no t et mindre ho n orar . Ri n (05)256139 hva som er , samfunnsgavnlig og hva som ikke er det. Et mål har vi likevel i den samfunnsØko nomiske lØnnsomhet, - g jerne forsØkt kvantifisert gjennom cost-benefitanalyser.

Ser man imidlertid empirisk og ikke så strengt teoretisk på det, f innes det produksjonssektorer som

n ka n anta at koster mer samfunnsmas sig enn de gir ut fra marginalmet raktninger.

Det er f. e ks. petere s s ant å notere seg at f.eks. ln . . k . d t' p 'l ind ustr~, tobak s~n us r~ og ~koho lindustri spiller en ~ mine rende rolle i vestens reklamer~a tis tikker. Dette er alle ~ dus t rier som vi må kunne an ta har l~ga ti v samfunnsmessi g IØnnsomhet,~el v o m rentabiliteten for det en; el te foretak innen bransjen ventel i g er god.

I o g med at samfunnets produks jonsk apasitet er begrenset, b lir det et spØrsmål om preferanser når det skal avgjøres hva den~e kapasi teten skal brukes t~l.

Det syn es svært tivilsomt at det er mes t s amfunnstjenlig å benytte svære summer til reklame for produkter som de m vi nettopp nevnte, pri vatb iler, a lkohol og t?bakk, for å h olde denne produksJonen oppe på et hØyt nivå .

Dersom vi tenker i a l te rnativkostbaner: Er det virkel ig ingen produksjon samfunnet vil l e være mer tjent med i stedet for bi l- o g alkoholproduksjonen? på hvi lket grunnlag tas produksjonsves l utningene? Det diskuteres ofte i f ors k jellige fora hvorvidt pri vatb ilens utvikling har vært til vel sig nelse, og meningene ..·er svært del t e. I annonsene er dette pro ble mfri tt: Putt en tiger på tan ken , r askere, a terkere og smi d ig e re enn noensinne.

Ved å

delta i samfunnsdebatten med sin påvirknin gs effekt, blir reklamen klart politisk.

Og med bruk av så store summer som det i dag brukes i reklamen, blir dens politiske betydning o g så temmelig omfattende,selv om den naturligvis er vanskeli g å kvantifisere.

Den eneste måten en kan sikre seg mot at det reklameres for samfunnsskadelige varer på, er i Norge ved å sette reklameforbud, slik det nå er planlagt for tobakk her i landet. viljen til det vil kanskje etter hvert omfatte en del produkter (f. e ks. d e direkte og åpenbart helsefarlige), men . hvem tror at vi innen overskuel~g fremtid vil få reklameforbud for privatbiler? Vi tror det ikke.

Under et privatkapitalistisk produksjonssystem vil det være profittmaksimering som avgjør hva som skal produseres og hvor mye reklame som skal benyttes for de enkelte varer og tjenester. Hensynet til samfunnsgavnlighet må komme i annen rekke hvis man ikke fabler om at en ny mennesketype vil kunne skapes gjennom holdningsendringer, en mennesketype som har nådd et hØyere erkjennelsesnivå og bare kjØper samfunnsgavnlige varer og tjenester, -uavhengig av forsØk på forbruk~styrin~ gjennom reklame m.v.

V~ ~ar t~d­ l igere konstatert at man ~kke kan nå særlig langt i å begrense

19

reklamen ved lovregler, s å på hvilken måte skal da en slik " hØyere erkjennelse" hos kon sumentene kunne nås? En slik endring fortoner seg utopisk under det rådende samfunnssystem. ~eklamen karakteriseres ved at den forsØker å få folk til å tro at de fleste "goder" er innenfor hans eller hennes rekkevidde.

Dette gjelder også goder som forbrukeren allerede en gang for alle har gitt avkall på.

Det betyr at han (hun) må kjempe en konstant og permanent kamp mot et mindreverdighetsko~pleks.

Historien viser hvordan dette ~ enkelte tider er forsØkt utnyttet ved hjelp av innfØring av nye betalingsformer som kreditt og avbetaling.

Som media vil reklamen velge dem som vil kunne gi et ut fra produsentens synspunkt best mulig resultat.

Dette betyr at aviser, ukeblader og ti dsskrifter med kapitalsterke lesekretser vil ha stØrre muligheter for annonseinntekter enn organer med lesere i den mindre velstående del av befolkningen.

Av mange andre kan dette være en av årsakene til at 9 av Norges 10 største aviser er ikke- s osialistiske.

Som allerede nevnt et Dar

ganger har reklame og mark e dsfØring i seg selv en klar polit i sk funksjon.

Den vikti ~ ste er at de legitimerer kravet til Økt forbruk, - e n av drivfjærene i kapitalismen.

Kapitalismen må ekspandere for å overleve.

Det at kravet til Økt forbruk stimuleres, gjør at reklamen er en av Økologiens og ressurssituasjonens verste fiender.

Fordi reklamens oppgave er å fre ~me enkeltbedrifters lØnnsomhet, e r den nØdt til å komme i konflikt med en forsvarlig ressursutnytting.

Den er ubØnnhØrlig lenket til vekstsamfunnet og samtidi g en av forutsetningene for dette . f or å skape Økologisk balanse, e r det nØdvendig med en omfordeling av rikdom mellom fattige og rike land. Her spiller igjen reklamen en negativ rolle ved at den nærmest ensidig o ppmuntrer til Økning av konsumet i de rike land.

Dette må alltid gå på bekostn ing av fattige land, - a irekte eller indirekte.

Fordi reklamen stimulerer til Økt konsum og bruk-og- kast mentalitet, v irker den Økeleggende på to politiske hovedmål: 0 kologisk balanse og forsvarli g ressursf ordeling.

* HILMAR REKSTEN

20

R"UN DEBOR DSGDEBATT DELTAGERE

JAN E. ASKILDSEN

Il

GRO FLATNER I EIVIN D MAGNUS Il FINN JEBSEN IV K7: Kan reklane skape kunstige behov ?

J a n E , : P eklamen kan skape kunst ige behov. Den skaper en forbr uksho ldning som sier at en må ha et hØ yt forbruk for å være "l ykkel i g " og oppnå en status i samfunn et. Det introduseres stadi g nye varer en må ha for å kunne komme på et visst prestis j enivå .

Ei vind: Reklamen spiller på andre ti ng en n saklig informasjon. Den skaper etterspØrsel etter såkalt sosialt sØppel. Peklamen benytter se g av p sykolo g iske hjelpemiddel for cl på virke etterspØrselen et te r mer eller mindre unyttige var er. ~ : Rek lamen skaper nok et visst kunstig behov, men je g tror det hel e e r en del overdrevet .

Fi nn: Me nnesket har visse g runnle ggend e behov av forskjellige sla g. Je g tror ikke reklamen er i st and t il cl skape behov ve d si d en av diss e. Derimot kan nok reklamen på virke den måten en del av disse be hovene realiseres på. En slik på virkn ing er imidlertid et utslag av hele samfunnsutviklingen , ikke ba re av reklamen.

K? : Gjø r rnarkedsføringsinnsa tsen var er og tjenes ter dyrere?

Ja n E. : At reklame Øker sal g et og

man dervec ooonår stordriftsfordeler stemmer k anskje, men gir se g ik ke utslag i redus e rte priser slik konsekvensen burde være . Amerikan s k unders Økelse viser at de varer det reklameres mest for relativt sett er de dyreste . Det reklamen faktisk fØrer til er en monopolisering , som skjer på to mJter . For det fØrste vil forbrukerne kjØpe ett merke .

For det andre vil svakere enheter bli utkonkurrert eller kjØpt opp av de st ø rre . MarkedsfØring krever stor kapital ! rivind : Det er konsumentene som må betale markedsfØringskostnaden . Jeg vil ikke se bort fra stordriftsfordeler , men på den annen side er den med på å knekke småbedriftene . Det skal en ganske stor innsats til for å komme med i konkurransen i dag , noe som prefererer de store be driftene.

Gro : Hvis man ikke hadde reklame ville en hel del produkter ikke være kjent . En ville ikke kunne få den samme omsetning og derved ikke så lave gjennomsnittskostnade~ . Jeg tror i motsetning til AsklIdsen at svært få bedrifter kommer i en monopolsituasjon .

Finn : HarkedsfØring omfatter en rekke aktiviteter som i seg selv er nØdvendige for å kunne omset te varer og tjenester. I normale tilfeller tror jeg markedsfØrin gsinnsats samlet bidrar til bed re og billigere produkter . Den

21

bidrar også til å tilpass e produktene til brukernes behov . I spesiRlle tilfeller med f. eks . mettede markeder og kamp om markedsandeler , kan nok imidlerti d enkelte markedsfØringsaktiviteter , og da kanskje f0rst og fremst r eklameinnsats , virke unØdvendig hØy og derfor fordyrende .

K?: Din nening on· de t sa nfunn .

rekla~eløse

Jan E~: Det må v~re det ideelle , og kan bare forekomme i de t sos ialistiske samfunn . De t sosiali stiske samfunn trenger ikke stille de samme .krav til næringsliv i ekspansjon som det kapitalistiske samfunn. Reklamen er , op, fØrer til , slØsing med ressursene .

Eivi!lSL: Reklame er sterkt kny ttet til vårt nåværende Økonomiske system . Jeg går inn for et de sentralisert system bygp,et på lokalsamfunnet som i st0rst mu lig grad er selvforsynt med varer og tjenester . I et slikt samfunn_ er reklame på den måte vi ser i dag unØdvendi g . Men saklig info rmasjo n må allikevel eksistere .

Jeg kan vanskelig tenke meg et samfunn på vårt utviklingstrinn uten noen form for reklame.

Gro.: I dag har vi mulighet for å velge produk ter , og for å kunne det må vi ha informasjon . Vi skal heller ikke utelukke det positive i konkurransen SOHI reklamen el' en del av .

Finn : Om vi Ønsker et samfunn med hØyt l Øpe n de privat konsum , vil det reklamelØse samfunn v ære en utopi.

K?: lIa r konsu Ir·en tene behov for Forbrukeronbudsnannens " for nynderake " besky ttelae ?

Jan t .: Selvsagt trenger vi ham .

Det er reklamen som er formynd-

22

ersk , ikke forbrukerombudsman nen .

Han er egentlir bare eE lJilrnepike for monopolkapitalen , og er med på å skaff~ reklamekonsulentene et alihi for sin virksomhet .

Ei v iD_d.: Det er behov fOl' s treng ere kontroll m,d hva som sendes ut på markedet . Vi har de rfor bruk for en forbruke r ombudsman n .

Gro.~ Vi trenger ham ; ingen er tjent med feilaktig og gal rek lame. Men folk kan vel vurdere noe selv.

Finn: I fØlge den nye markeds fØringsloven skal forbrukerom budsmannen hindre at det skjer markedsmisbruk overfor forbru kerne. Etter min mening skjer ikke slikt misbruk i særlig grad ,

Jan E .

Askildsen

og vil heller ikke skje hvis en sunn konkurranse oppret t ho l d es.

Det offentlige byråkrati kan de rfor sikkert gjøre noe mer ny tti g enn å beskytte forbrukeren mot sitronbrus og heller innfØre bru s med sitronsmak etc .

K?: Di tt ayn på bruk av kvinnen son. salgsfren;nen de tiltak .

Gro: Jeg synes hele diskusjone n er satt på spissen . Man skal jo ikke glemme at mannen også b ru k es i rekl ame n .

Eivind: Jeg vil till ate bruk av kvinnen i reklamen så sant de t ha r noen relevans til produktet . Bruk av kvinnen i reklame for dame undertøy synes jeg derfor er i orde n, mens en lett påkledd kvinne på et

markedsfØr in g ved en ha n de lsh Øy sko l e , for di den imø tekommer krav om å l ære konkrete teknikker , samtidi g som den berØrer tilknyttede sosiale og e tiske problemstil linger. bil panse r er eks~mpel på r ek lame sont er forkastellp,. rinn: Enig med Eivind. Selv om jeg pr insipiel t har noe mot å bruke kv innen som f . eks . le dd i en rek la~eka mpanje , finner je g p, runn t il å r e agere mot en del av den bruk v i har se tt i de senere år .

Den har vært tildels diskriminer ende, og, i ~ille gg en meget sJ~ak ­ lØs og darl lg f o rm for markeds fØring . ~.: Re klamens bruk av kvinnen

ikke-

Eivind Magnus

Gro Fla "/ner

er med på å stadfeste kjØnnsrollemønsteret og er en del av det ka p i talistiske samfunns måte å undertrykke k vinnen på .

Jan E. : Formålet må være å skape en kritisk holdning til reklame .

En må tre kke frem hvilke kostnader markedsfØring påfØrer samf unnet, og hvilke monopoliserings tendenser den - fØrer til. Je g er k l ar over at dette bare er Ønske tenknin g .

Eivind: Det bØr ta sikte på å utvikle en ansvarsfØlelse for de varer som sendes ut på markedet.

En må få opplæring på alle nivåer , ikke bare markedsfØring for de store bedrifter som jeg ha r inntrykk av at Kotler i sin pensumbok omhandler .

K?: Hvilk en målsettin g bør stu die t av rrarked sføring ha på NH/! ?

Fin n: I forslag til ny studieplan har man valgt å se på markedsfØr in g som en le de l sesfunksjon hvor man særli g vil sette i foku s de probleme r og arbeidsopp gaver be dri ftene s tår overfor i sin kon t akt med markedet. Implisitt i dett e ligg er at man både vil le g ge vekt på administrative problemer - hva markedsfØrin g egentlig er, og de n sammenheng som eksisterer me llom bedrift og samfunn.

Je g syne s dette er en fornufti p, målsetting for undervisnin ge n i

Finn ,Tebsen

23

nØytral, favoriserp r d e Y'CSGursst_

erke og passer fØl gelig H .ke ovel'_ e~s med r etn in gs linj er for NPK ' s V.l . rksomhet .

K7 ; Har rekla",e noen underholdn -

ingsver di ?

K7 : Er det ønskelig å riHat" rekla~e i radio / TV ?

Eiv ind) Man bØr begrense reklame så mye som mu li g og av den grunn bØr man ikke tillate reklame i

NRK .

Finn : Hvis reklame i ra dio/TV kan gjøre li sensene bi lli gere , er jeg så absolu tt for . Et krav m~ det likevel være at reklamen sendes til fastlagte t id spunkter, og ikke midt i de enkelte programmene .

Gro : Jeg er for reklnme f ordi NPK får st ø rre inntekter og kan lage bedre programme r, eventuelt redusere lisensen .

Jan E.: Nei , ut fra en prinsipiell holdning . Dessuten er ikke reklamen

Gro : S,~ absolutt . ,Te g har sett J?eklam,;, i !V i ut' Janclet or, hadde ln gent ~n g l mot det s& lenre reklamen lkke b l e la gt mid t inn i programmene .

Eivind_ : ,T n , filen det t e kommer av at reklamen spiller på andre tine enn det den egentlig s~ulle : neffi~ lir, å være saklig informas~on om forskjellige pr02uktcr . " .

Jan F .: /I.t reklar;len er underhold ende -er uttrykk for at den er manipulerende .

Fin!1_: Et t er min men in,; kan godt laget reklame være mege t under holdende .

**

Klos ter s Red er i o S LO

24

Afs

Bak grunnen for at ieg nå operer i s pal ten "fra foreningens arbeid" er det faktum at vår formann i skrive n de stund befinner seg i Køb e nhavn for å ivareta våre inte re s ser på NESU-kongressen.

Høs tsemesteret går sakte men sikker t mot sin slutt - noe også akt i vi teten i studentforeningen tyde li g bærer preg av.

Både antall sake r s om foreningens styre skal ta s ti lling til og oppslutningen om f oreningsrnØtene viser at den enke ltes preferanser nå i langt større grad er eksamensorientert enn de t tilfellet var for noen uker s iden.

Imidlertid håper vi at de n este foredragsholderne får den op pslutning de fortjener: "Di s tr i ktsutbygging - hvilken vei fØr e r til målet?" - Erling Norvik, 5tta r Brox, og "Offentlig kontra pri vat forvaltning av eiendommer" Ola v Thon, Roar Wik. Så over til det so m har skjedd.

Nå r det gjelder foreningsmøt e n e mener vi i Styret at vi har tat t o pp svært aktuelle og interessan t e temaer som: "Kvinnesaker l ikestilling mulig i vårt sam~ funn ? " , Kaya Irgens.

Dette ble ette r min mening en noe tam fore s tilling selv om få emner er så b re nnbare som nettopp kvinnesak. Muligens hadde man diskutert s eg tom på forhånd da man vedtok støtteresolusjonen til Opplys ningsrådet for Selvbestemt abor t.

Den desidert største oppslutning fikk mø tet den 24.10.

Der skulle bl.a . " Per Fj eld-veggens" skj ebne avgj øre s.

(Per Fjeld-veggen er vegg de k oras j on en i " Kl ubben" på NHH).

I de n s enere tid var det kommet endel innve n d inger mot motivet på veggen: det va r stygt, gammeldags, k vinnedisk r i minerende. Avstemningen viste imid l e r tid et stort flertall for å beva r e veggen.

De r e tter skulle foreningen ta stil l i n g til et resolusjons-forslag fra " De mokratiske Samarbeidsgruppe"

(DSAG) som tok avstand fra regjeringens - forsla g om demokratis ering av forretningsbankene.

Det kom til en "het" debatt med som ventet store meningsforskjeller.

Resolusjonsforsla g et fra DSAG fikk flertall (146/81/10).

Fore d ragene denne kvelden repres e nterte litt av et antik limaks.

J eg har inntrykk av at bankdebatten fortsatte utenfor "Klubben" slik at antall tilhØrere under foredragene var langt færre enn både tittel og innledere hadde fortjent: " Privatbilen - e t privat gode, en kollektiv fiende?": Erling Storrusten (NAF), Tore Sager (TØI) burde da kunne provosere til debatt.

Når en ser hvor mange som forlater foreningsrnØtene fØr forea ragene, kan man sette et spØrsmålstegn ved å ha eksterne innledere.

Når det gjelder hØstens møtepro g ram mener vi i Styret at det har tatt opp svært aktuelle emner samtidig som det har lykkes oss å få tak i noen "kjendiser" til innledningene.

Riktignok tok vi bevisst med noen eksperimentposter som på papiret kanskje ikke var helt attraktive, men vi fant dem så interessante at de burde være beretti g et i NHHS. Når styret komponerer et møteprogram er det helt klart at en må basere seg på toppaktuelle emner og g ode, kjente innledere hvis møtene skal ha appell hos de fleste.

I nnlederne til foredragene påfØrer studentforenin g en en Økonomisk belastning i det vi dekker reise- og oppholdsutgifter.

Av dette kan en slutte at forenin g en til en viss grad prioriterer eksterne innledere til debatt.

Mange studenter tillegger til og med møteprogrammet så stor vekt at det i 'visse tilfelle kan avgjøre styrevalg i NHHS.

Når alt kommer til alt viser det seg imidlertid at det som trekker folk er cte "interne saker" 3 0m behandles på forenin gsmØtene - det være seg banksosialisering eller abort. ?å det tidspunkt da slike saker debatteres er salen fullsatt - bare noen få blir igjen til foredra ge t.

Folk prioriterer studentpolitikken.

MØteprogrammet er kun viktig fØr et valg, nv is det i det hele tatt skal tillegges noen betydning.

De t er dyrt valgflesk!

---Personlig synes jep, at eksterne innledere er verdifullt for vår studentforening, og jeg har et oppriktig Ønske om at vi også for fremtiden kan fortsette med dette innslaget på foreningsmØtene.

I midlertid synes jeg en bØr finne frem til en lØsning som vil fØre til at langt flere finner fored ragene attraktive.

Appropos valg.

Vi står atter o verfor et valg i NHHS. Nok en gang blir det pOlitikk som avgjØr.

SVÆVE RU , Vi underholde r ved De res ar range r.en te r Ring (O

5613 9

Ved NHH har vi etterhver t fått et svært pOlitisert miljØ med de fordeler og ulemper det fØrer med seg.

VOltaire spØr om politikk er annet enn å lyve i rett tid - så vi får se!

Valg tilsier at våre dager i Stude ntforeningens styre er talte. Vi Ønsker våre etterkommere velkommen og lykke til!

fJF.LGF. OTTF.SEN

D 12/174

En fremtid i norsk industri Vi er alltid på jakt etter nye krefter med solid utdannelse, klar hjerne og den rette fighting spirit.

Ved å være åpne for friske tanker og ideer - i organisasjon , produksjon og salg - for å kunne utnytte de grenseløse muligheter som vitenskap og teknikk vil åpne for oss i de kommende årtier, håper vi fortsatt å ligge foran utviklingen ute og her hjemme.

Dyno Industrier A.S er et industriforetagende med ca.

2400 ansatte med en årlig omsetning på ca. 600 mill. kroner.

Konsernets virksomheter spenner i dag over et vidt felt innen følgende grupper: Sprengstoffer, Kjemi , Plast og Emballasje, Maskiner m. v.

DYNO INDUSTRIER AS Tollbugt. 22 - Oslo 1 - Tlf. 410200.

26

~) 2

(] ~ T ETTErJ Den vi k tigste historiske be~iven~et i Norr es lIandelshØyskoles hlstorle fan t s tecJ h(sten 19~5 . Da ble sanp, gr u ppe n O KT~TTEN stlftet . ror den ~o~ en nå ikke måtte ha stiftet be: kjents ka p ~ed oss , k~n det væ~e pa si n p lass med noen f a opplysnln p,er : En ok te tt er , som de aller fleste ;e t , en p,ruppe på åtte medlemmer.

OKTETTEN bes t år av fra 7-15 sang gla de NH IJ - studenter ~om ser det sor.\ sin p rimære oppgave a glede sep' selv, og gj en nom dette også som regel a ~d re . Vi velger med ujevne mellomrom u t sanger som vi synes det er mo r som t å synge , og som vi synes kl i ng er bra i firstemte arrangeme nte r . Vå rt repertoar har for t i de n ingen spesiell slagside , da vi har prØvd j dekke en rekke forsk j e ll ige stilarter . Tidligere var ne gro spi rituals ~ovedingredie~sen i r eper toaret - na er dette blltt ut s pe dd med norske folkeviser , no r sk e og svenske drikkeviser, Bel lma n , Taube , madrigaler fra 1500 ta l le t , musical - melodier m. m. m.

Val ge t av melodier er forsåvidt helt vi l kå r lig , men siden vi er etterspurt i t i lde ls svært vide kretser , har vi for sØ k t å spre oss mest mulig.

Det vil fØre for lan g t å g i en uttØmmend e oversikt over alle vi bØr ha g le det ved vår sang (da trengt e vi mi ns t to nunmer av K7 ) , men f o r ~ a nt yd e bredden nevner vi i f len g : Pr i ns es se He nedikte av Danmark , hele de t r ad iolvttende norske folk , Bcr ge ns - av~elingen av I . O. G. T ., del ta gere på " Go - go diskotek" , medlemme r a v Lindås Sanitetsforening , div ers e fotgjengere o ~ bu ss jåfØrer , pas ie n ter ved Neve ng å~den og an~ r e st uden ter , ~ . rn . ~ . m . Vl pass~r.s il ­ le d es inn i n ær sagt alle mllJØ e r , no e som opplagt må tilskrive s kor sa nge ns egenskaper som nytelsesmid de l .

1~/3 var det neste virke li g store åriHandelshØyskolens histor ie. Da gjorde OKTETTEN ser, nemlig ud Øde lig ve d utgivelse aven praktfull LPplate. ( Der lot vi forØvrig de ~ ikke helt ukjente Sv~veru '- k0ret sll,pe til på baksiden) . Bildet du ser , er tatt ved denne ~eget selebre beg ivenhet . Platen kan fremdeles skaff~s ve d henvendelse til OKTETTEN , NHH .

Høsten 1975 vil en om mulig enda stØ~re begi ve n het finn e sted - da feirer OKTETTEN sitt l O - ~r s jubileum .

Vi vil allere de nå orpfordre alle til å merke seg det te, jub ileet vil selvs~gt bli behØrig feiret . StikkordE er: HØstkonferansen 1975.

Til slutt: ØNSKER DE MUSIKALSK UHDERHOLDNIlJG AV HØY KVALITET TIL EN RIME LIG PRIS? VED E ~ HVER ANLEDNI NG: KONTAKT OKT E TT E N NHH , 5000 Berge n tlf: (05) 25 61 39

27

IlEN BRED FRONT))

Til tross for sitt "tendensiØse " navn, er Brefronten ikke en po litisk orp,anisasjon. Snarere tvert imot . Brefronten er en fjellsportgruppe dannet av friluftsinteresserte NHH-studenter . Navnet har sin opprinnelse ved at gruppen ble ser monielt dannet ved bref ro nten av HardangerjØkelen . Dette skjedde i september 1972.

Interesse for fjellturer gene relt finnes blant mange som kommer til NHH. Men det trengs et aldri så lite snev av initiativ for å komme se g ut av byen og opp på fjellet i helgen. For det fØrste tre nger man (de aller fleste) turfØlge.

For det andre tren ger man opplysn inger om terren g og turmuli gheter som man kan nå for en helg.

Det er disse to behov Brefronten forsØker å dekke ; å skape et miljØ hvor folk med interesse for fjell liv kan treffes, og bli kjent for senere å danne turf Ølge . Vi Ønsker cgst å drive informasjon om virksomheter i Bergen Turlag.

Brefrontens viktigste oppgave er å være miljØskaper. " For å oppnå dette arrangerer vi forskjellige former for fellesarrangementer. Det har vært vanlig å ha et par turer i semesteret. Vi har oppsØkt områder

28

som Finse op, HardangerjØkelen, Au rl andsdalen , StØlsheimen , Storurdi m. m. på disse turene har man en virkelig god sjanse til å komme i kontakt med likesinnede.

Uto ver dette har vi hatt samlinger på Kra mbua og enkelte medlemsmØter i Klubben i samarbeid med Bergen Turlags Fjellsportgruppe . Dessuten har vi hatt en rekke sosiale kvelder i fo r binde lse med enkelte turer hvor de t vises lysbilder og Itmimre s ".

Det bØr også nevnes at Brefronten formidler rabattsalg med opp til 15 % rabatt for sine med l emmer ~os forhandlere av fjellsport ut s tyr. Vi selger ogs å liggeunderlag ( for overnatting på snØ ) Brefronten fØyer seg inn i rekken av de mange positive utenomfaglige gruppe r som har sitt tilhold ved NHH . Den betyr mye for de som benytter seg av den ren~ trivselsmessig og "sosialt . Brefronten er med på å fremme et aktivt turmiljØ og gjen nom det skape muligheter for en konstruktiv utnvttelse av fri tid en .

-

Eivind Magnus

Sna r t er det igjen vin ter ned sol og snĂ˜ J 0 0 " B r e 'ron ti stene" d~a r til fjells .

*

29

Replikk til rektor I forrige utgave av K7 hovednummer rettet rektor tildels hardt skyts mot studenter som i',2r til det skritt å tilby sine seminararbeider til salg.

Dessverre ble det ikke i samme spalte nevnt noe om at fremgangsmåter av den karakter rektor viser til for mange studenter er en nØdvendighet.

A-seminarer er obligatoriske for HØyskolens studenter og fØrer med seg utgifter som kan være temmelig va nskelig å dekke for den enkelte student.

I dag yter HØyskolen en stØtte på ca 1/4 av kostnadene, æens 3/4 må dekkes av den enkelte student. Siden produksjonskostnadene lØper opp i temmelig hØye belØp, blir belastningen temmelig seor, og når disse kostnadene ikke er tatt hensyn til ved oppsettelsen a v rammen for lån og stipend, tvinges en del studenter til å forSØke å dekke kostnadene.

Det er bakgrunnen for at enkelte studenter forSØker å selge sine arbeider til hva rektor i sitt i nnlegg kall'er " o fte til forholdsvi s hØy pris" , hva som er hØY pri s får stå for rektors egen re gning.

Ordet "forholdsvis" kan t o l kes på mange måter, men det er nok bare de aller færreste som kan d r Ømme om å få igjen så mye for si ne seminararbeider at de får alle s ine kostnader dekket. Er prisen sa t t "forholdsvis hØyt" dersom hele virksomheten går med underskudd s e l v når det ikke trekkes inn ko stn a der i forbindelse med studentenes eget arbeid med stoffet?

Forøvrig kan nevnes at studenter som skriver hovedoppgaver på unive rsitetet har en betydelig be d re stØtteordning enn HandelshØyskolens studenter.

Vi dere må det være en selvfØlgelig rett for oss studenter at vi kan behandle våre arbeider slik det måtte passe for oss.

På A-seminar-

30

arbeidene stå r det tryk t en k lar og tydelig passus om a t HØy s k olen ikke vil gå god for noe a v seminararbeidets inhold og at det er utfØrt som en del av unde r v isningen ved NHH Det ene til f el l e s o m re k tor viser til hvor det ble r e a ge rt fra en bedrift gjen n om e t f o rar get brev, skulle således være å anse som et enkeltstående tilfelle som ba r e berodde på en kjedeliR misforståel se fra vedkommende firmas side . Vid ere viser rektor til "en rekke fe i l adresserte innbetalinger som gje l d er slike arbeider ". Denne rekken er imidlertid ikke særlig lang , - så vi~t jeg har kunnet br i nge på det rene dreier det seg om 4- 5 t i lfe ll e r Et så lavt antall av åDenbare mi s forståelser kan neppe være noe stort problem for HØyskolen , - s elv om det selvfØlgelig er beklage l ig at slike misforst2elser oppstår .

Are Langmoen •

våre 2 t nedarbeidere el" sresieLlt innstillet på å ta hånd on FORRETHINGS RED.' ER og STUDIEREISER . i grupper eller individ uell t .

Dessu ten hal" vi Ves tLande t s s wrs te FERIEA VDELI1'1G for reiser til Syden - eLZ~ r ti l fLc e lls • Ring - elle r kon oppon VELKOM!1Ell

:

WINliE TARNPLASSEN

5.

tlf . 2l lO 8 0

•

en

Oslo - Bergen - Bodø - Elverum - Hammerfest - Harstad - Haugesund - Kristiansand Skien - Stavanger - Tromsø - Trondheim - Tønsberg - Alesund.

Regnskapsmaskiner - Faktureringsmaskiner - Kasserermaskiner Kontorcomputere - EDB-anlegg - Terminaler med display, print og CPU - Registreringsmaskiner for: hullkort, hullbånd, OCR og magnetbåndkassetter.

-og over 5000 fornøyde brukere Dobbelt bokholderienkelt med Kienzle Iij~iiiill

l~l

Hovedkontor: Kienzle Datasystem AlS. Trondheimsveien 154, Oslo 5. Telefon: (02) 379480.

31

MINI MATSENTER LAVPRIS BUTIKKEN MED MINI-PRISER VI FØRER ALT I DAGLIGVARER HOS MINI KAN STUDENTENE HA KONTO-ORDNING FISK OG FISKEMATBUTIKK I SAMME . HUS

VELKOMMEN HOS MINI-MATSENTER HELLEVEIEN 44. TL~. 256563