K7 #11 2017

Nyheter

Magasin

Sprengt kapasitet på grupperom

Sterke kvinner Portrett: Linda Vidala

SIDE 8-9

SIDE 25-28 Tirsdag 7. november 2017 • Årgang 54 • nr. 11 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

K7 BULLETIN SÅ MYE SØKER

STUDENTMEDIENE

OM I

LØNN

FOR LØNN: Martin Sorge Folkvord, ansvarlig redaktør i Studvest.

MOT LØNN: Karoline Kongshaug, eksternansvarlig i Kjernestyret i NHHS.

SIDE 2, 4-6

Bergen: – Bakstreversk å nekte lønnede stillinger, sier SriB-redaktør.

KJERNESTYRET 2017

NYHETER: Kompasset snart ferdige

SIDE 8-9

Trondheim: – Ikke noe mål å få lønn, sier Under Dusken-redaktør.

BULLE BESØKER «UKJENT» SPORT SPORT: Aikido: Liten sport - stort potensial

SIDE 22

STUDENTERSAMFUNNETS LEDER

TETT PÅ: Oda Bjerkan

SIDE 35

2

NYHETER

K7 www.k7bulletin.no Hel­le­vei­en 30 5045 Ber­gen

K7 Bulletin tirsdag 7. november

Daglig leder Marie Blekastad

Sportsredaktør Fredrik Tonning

An­svar­lig re­dak­tør Audun Flatebakken

Intersectionredaktør Henrik Hedegaard

Ny­hets­re­dak­tør Erik Bucher Johannessen

Jour­na­lis­ter Aleksander Ragnvaldsen Amalie Halle Christensen Anna Dulsrud Mageli Anne Lene Asche Anoosh Iqbal Christoffer Grande Erlid Dyveke Bergh Poulsson Eirik Helgaker Eivind Langdal

Ma­ga­sin­re­dak­tør Caroline Grundekjøn Økonomiredaktør Jonas Hasle

Ellen Lie Håkon Frisell Krattum Jarand Reiersen Marte Blix Iversen Martine Hirth Mikhail Eek Mjelde Sebastian Valenzuela Trygve Opheim Mar­keds­an­svar­lig Carl Bache Fo­to­re­dak­tør Francesca Barberio Sindija Liepina

Art/Crea­tive Director Fawziiyya Muhammad Maria Vatnøy Gra­fisk ut­for­ming Alicja Piotrowska Anneline Solberg Anoosh Iqbal Anup Saha Emeline Picard Erik Shikerin Even Karlsrud Fabian Johnson Halvard Sandvik Jansen Hanna Reistad Ingrid Skori

Ingrid Beisland Ingvild Rooth Jing Land Kristína Halušťoková Magnus Kristoffer Liaaen Magnus Torvund Marie Ilona Kramarics Borg Mylinh Vu Sahil Sadana Sebastian Valenzuela Trykk Schib­sted Trykk Magasinforside Jennifer Maria Forfang

ØMERKE ILJ T M

24

59

1

9

Trykksak

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

Leder Tips: red@k7bulletin.no

SE MOT TRONDHEIM, SENTRUM Studentmediene i Bergen har til sammen budsjettert med lønnskostnader for nesten 1,2 millioner kroner for 2018. Totalt ble det søkt om rundt 6,5 millioner kroner fra Velferdstinget Vest (VT) fra alle søkerorganisasjonene. Lønnede verv til studentmediene utgjør dermed en betydelig andel av de totale midlene søkt om til Velferdstinget.

Tatt i betraktning budsjettkomiteens endelige instilling 25. oktober, er det lite sannsynlig at Studvest, Studentradioen i Bergen (SriB) og Bergen Student-TV (BSTV) får absolutt alt de har søkt om. Den endelige summen avgjøres under VTs budsjettmøte 18. november. Det gjenstår å se hva den endelige summen blir, men at den ender i millionklassen er nok ikke et bomskudd.

Det er ingen tvil om at én million kroner av VT-budsjettet kan bli brukt til mange gode formål. Ansvarlig redaktør Martin Sorge Folkvord i Studvest, samt ansvarlig redaktør Mikkel Kvenås i SriB, mener at å lønne enkeltpersoner i Bergens studentmedier er eksempler på slike gode formål.

– Jeg er enig i at hvis man kan drive frivillig og gjøre det like godt, skal man gjøre det. Men vi klarer ikke å gjøre det, etter å sett på resultatet av kuttede verv i høst, sier Folkvord, som legger vekt på at Studvest er i stand til å levere gjennom eksamensperioden som følge av de lønnede stillingene.

Det er nok sant at Studvest, så vel som SriB og BSTV, leverer et bedre produkt fordi de får lønn. Lønn er en ytre motivator for arbeidsinnsats som gjør det mulig ta per-

misjon fra studiene. Særlig er det naturlig at man jobber mer i eksamensperioden med lønnede stillinger enn uten – det er det vanskelig å argumentere mot. Spørsmålet man likevel kan stille seg er om alternativkostnaden ved å koste på seg lønnede verv er positiv eller negativ. Det er naturligvis et vanskeligere spørsmål å besvare.

Det som er interessant å se på er hvordan studentmediene i Trondheim (Under Dusken, Radio Revolt og Student-TV) klarer å levere hele året, inkludert i eksamensperioden, uten en eneste krone til lønn for enkeltstillinger. Det kan selvfølgelig diskuteres om de tilsvarende studentmediene i Bergen leverer dårlige eller bedre produkter, men det er vanskelig å si at det som Trondheims-mediene leverer er under mål,

selv uten noen lønnede verv.

VT-leder Mia Milde sier at VT kan fjerne lønnede verv fra semesteravgiften dersom de ønsker, selv om de ikke har noen planer om å gjøre det.

– VT har mulighet til å ha med i reglementet eller lignende at utbetalinger ikke skal gå til honorering av verv, men det er ikke noe vi har til dags dato.

Velferdstinget Vest burde få opp øynene og se til Trondheim. Det trengs naturligvis midler til utstyr og drift, men mediene i Trondheim viser at det er fullt mulig å drive god, dyptgående mediedekning uten en krone til lønnede verv.

K7 Bulletin mottar støtte fra Velferdstinget Vest.

K. Sy­vert­sen

Leserinnlegg

#Historieløs For noen år siden, før Dropbox fantes, hadde alle kontorene en PC med et felles lagringsområde for gruppen. På Kjernestyret sitt filområde ligger det notater tilbake til 1994, da Knut Arild Hareide var leder. Jeg kan derfor lese meg opp på tidligere erfaringer fra informasjonsansvarlige, eller bare se rundt på gamle bilder og logoer for nostalgien sin skyld.

Arkivering er viktig og stort sett har det blitt gjort automatisk av at folk brukte PCene på sitt kontor til studentforeningsarbeidet. Jeg har nå vært aktiv i it.gruppen siden 2014, og en utvikling som har foregått siden jeg begynte er at flere og flere kommer innom og leverer tilbake datamaskinene sine. «Vi bruker dem ikke

lenger». Selvfølgelig ikke, de aller fleste foretrekker å sitte på sin egen mac eller PC når de skal få gjort noe. Om noe må lagres så har man en «Underutvalg - Leder» mappe på dropbox og putter alt der.

Kjempeenkelt.

Dette fungerer selvfølgelig helt fint, og er praktisk. Dropbox kan åpnes på både mobil og PC, og logges inn overalt. Hva skjer så når man får en etterfølger? Det er ikke noe problem, ettersom man kan bare dele denne mappen når neste leder skal komme på banen. Problemet oppstår når man som fersk leder må sjekke opp i noe som skjedde for tre år siden. «Hvor er originalfila til logoen vår?», «Hva gjorde de når dette skjedde i UKEN12?», «Har vi

noen dokumenter fra forrige gang vi hadde jubileum?». Ja da er det bare å begynne å grave, ringe leder for fem år siden og spørre. Kanskje har hun slettet filene for å få plass på dropboxen til andre ting? Da skulle du ønske at du hadde et godt arkiv.

Så hva blir da løsningen? Vi kan ikke tvinge alle til å bruke PCer på kontor igjen, det blir for dumt. Nei, løsningen er ganske enkelt at vi må skaffe oss en felles plattform for cloudlagring i NHHS. Det har vi nå gjort, Office 365 er anskaffet for NHHS. Det eneste som mangler er at vi tar det i bruk. Det blir litt ekstra jobb, enda en innlogging å holde styr på (slapp av, det er i det minste den samme som på nhhs.no). Gevinsten for NHHS er stor på

sikt, og selv om det koster alle sammen littegrann å passe på dette framover, så vil NHHSere om 80 år takke oss for at vi gjorde det!

Målet er at alle underutvalgene har gått over i løpet av februar 2018. Om du nå sitter der som leder og tenker at dette er noe din gruppe trenger. En felles plattform alle i gruppen kan logge seg inn på, få tak i felles filer, og for eksempel planlegge i teams. Send en mail til system@nhhs.no og sikre at dine etterfølgere har de beste forutsetninger for å mestre sitt verv.

Joachim Aae, informasjonsansvarlig Kjernestyret

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 7. november

3

BULLE #11 I DENNE UTGAVEN NYHETER 2 Leder 2 Leserinnlegg: Info-KS 3 Foreningsmøte #4 4-5 Studentlønn til få 6 Studentlønn kan forbys 8-9 Sprengt kapasitet FOTO: SILVIA HYROSOVA, FOTO NHHS

KOSTBART FOR NHH-SYMPOSIET Torsdag 26. oktober ble årets fjerde og siste foreningsmøte avholdt i Aulaen på NHH. På dagsordenen sto blant annet resultatgjennomgang fra NHH-Symposiet 2017 og en større investeringssøknad fra K7 Minutter.

Christoffer Grande Erlid cge@k7bulletin.no En av de større sakene på møtet var en gjennomgang av resultatet fra årets NHH-Symposium, «Keeping Up With the Millennials», som ble arrangert på vårparten i år.

Under gjennomgangen ble det presentert at resultatet fra årets konferanse landet på i overkant av 129 000 kroner.

Tallene kan derimot bli større etter en eventuell momsrefusjon, men i skrivende stund er ikke dette blitt gjennomført.

Avvik på inntektsiden Under gjennomgangen av årets resultater ble det presentert at det foreligger flere negative avvik på inntektssiden. Årets konferanse fikk blant annet færre sponsorer enn forventet, som resulterte i at sponsorinntektene ble lavere enn budsjettert. Samtidig ble også markedsinntektene lavere enn det som var lagt til grunn i forutsetningene. Økte kostnader Utover at inntektssiden ble tynnere enn forventet, ble også kostnadssiden ved årets konferanse tyngre enn tidligere.

En av årsakene til dette var at man i år satset mer på formatet og utformingen av Aulaen. Som følger var det satt av mer i budsjettet til sceneløsning og teknisk utstyr enn tidligere. Dette var imidlertid planlagt og kjent i forkant av konferansen.

Fra salen ble det stilt spørsmål om årets sceneløsning var mye mer kostbar enn tidligere, og om det var snakk om beløp i hundretusener-klassen. Dette ble bekreftet.

Utover dette ble det presisert at cater-

ing-kostnadene ble nærmere 20 000 kr høyere enn antatt, som naturligvis også har innvirkning på resultatet.

Mer offensiv i fremtiden Avslutningsvis ble det stilt spørsmål om hvilke erfaringer arrangørene sitter igjen med, og hva de vil bringe videre for å sikre bedre resultater for fremtidige NHH-Symposier.

– En viktig erfaring man må ta med videre til fremtidige arrangement er å være mer på offensiven når det gjelder anskaffelse av hovedsamarbeidspartnere. En må gå tidligere ut, og sørge for at man får skaffet flere sponsorer, oppfordret Margit Abel Grape, leder for NHH-Symposiet 2017. Ønsker nytt audiosystem i Aulaen En av møtets andre sentrale saker var gjennomgangen av en investeringssøknad fra K7 Minutter. Søknaden gjaldt oppgradering av audiosystemet i Aulaen, nærmere bestemt intercom-systemet, som skal bære preg av slitasje og ikke tilfredsstiller de tekniske behovene til studentforeningen i dag.

Søknaden ble fulgt av en stemmerunde blant de fremmøtte på møtet. Resulatet viste et klart flertall for at søknaden skulle innvilges.

Instruksendringer for PU og FU På agendaen for møtet sto også instruksendringer for Profileringsutvalget (PU) og Fagutvalget (FU). PUs instruksendring gjaldt i grove trekk oppdateringer fra tidligere instruks, slik som ordformuleringer og innhold i paragrafene. Ansva-

10 Nye NHHS-grupper 11 Kompasset 2017 12 Siv Jensen på NHH 13 Leserinnlegg: Avbrekk

ØKONOMI OG SAMFUNN 14-15 Hvordan redde seg fra krise

ret for informasjonsskjermene på skolen flyttes også fra informasjonsansvarlig til annonseansvarlig.

FUs instruksendring kom på bakgrunn av organisatoriske endringer som er gjort på NHH den siste tiden. Instruksen ble sist endret tilbake i 2013, og var følgelig utdatert i henhold til dagens praksis. I grove trekk gjør instruksendringen det mer oversiktlig å vite hvilke representanter som sitter i hvilke utvalg.

Tre nye interessegrupper i NHHS Tre nye interessegrupper presenterte seg også på foreningsmøtet. De nye gruppene er NHHI Bowling, NHHS Artem og NHHI Fitness.

Er du nysgjerrig på de nye gruppene?

Les mer om dem i saken på side 10.

ENGLISH SUMMARY Thursday the 26th of October, the fourth and last FM of 2017 was arranged in the Aula at NHH. As last time (FM#3), the meeting was mostly held in english. Some of the most central cases was an economic review from NHH-Symposiet 2017 (Keeping Up With the Millennials), an investment application from K7 Minutter and changes in the administrative instructions for Profileringsutvalget (PU) and Fagutvalget (FU).

16 Brexit-status 17 Strides om norsk bistand 18 Passivt aksjeeierskap 19 Aksjekvelden

INTERSECTION 20 (Don´t) go green 21 Jokes

SPORT 22 Aikido

MAGASIN 24 Briefing 25-28 Linda Vidala 29 Kvinner i film 30-31 Bulle krasjer: Gravidyoga 32 Bullequiz 33 Gro Harlem Brundtland 34 Kulturkapital 35 Tett på: Oda Bjerkan 36 Baksiden

4

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 7. november

FOTO: ADRIAN BRUDVIK, STUDVEST

Sekssifret honorar: Studvest-redaktør Martin Sorge Folkvord mottar en lønn på 130.000 kroner.

STUDENTLØNN TIL NOEN FÅ Bergens studentmedier har til sammen over én million i lønnskostnader.

I Trondheim klarer de seg helt uten lønn.

Erik Bucher Johannessen nyhet@k7bulletin.no Eivind Langdal el@k7bulletin.no

18. november skal Velferdstinget Vest (VT) fordele en gitt andel av semesteravgiften. Potten er på over fem millioner, og en stor del av denne vil gå til lønnede verv – hvor mye bestemmes 18. november.

Studvest søker om 818.360 kroner fra Velferdstinget. Deres budsjetterte lønnskostnader er på 653.890 kroner.

– Vi har søkt om lønn fordi vi ønsker fire redaktører som kan lage avis på heltid, sier Martin Sorge Folkvord, ansvarlig redaktør i Studvest.

– Dere skriver i deres søknad at honorerte verv gir dere mulighet til å jobbe også i eksamensperioden. Men er det ikke greit at også folk som jobber i studentmediene fokuserer på eksamen?

– Selvsagt skal en student som jobber i studentmediene fokusere på eksamen!

Men hvis vi ikke har noen med lønn som faktisk kan fortsette å jobbe når studentene går inn i eksamensbobla, så har vi ikke lenger en kritisk avis som tar opp kritikkverdige forhold i eksamensperioden, sier Folkvord.

– Det ville vært et kjempeproblem, for hele semesteret til en student avgjøres i eksamensperioden, og det er utrolig viktig at noen sørger for at det avdekkes om noe skjer på uryddig vis, legger han til.

Som eksempel trekker han frem Studvest-saken om eksamensjuks på NHH våren 2016.

– Der var det utstrakt juks som ble annullert etter at Studvest skrev om det.

Hadde vi bare hatt frivillige, ville de sittet på lesesalen heller enn å jobbe med den saken.

Ingen lønn i Trondheim I Trondheim har man studentavisen Under Dusken. Deres redaktør, Marie Lytomt Norum, mener lønn ikke er nødvendig for dem.

– Vi er en frivillig studentorganisasjon.

Det er ikke noe mål for oss å få lønn, sier Norum.

For at de ansatte skal få jobbe med eksamen, tar avisen fri på slutten av semesteret. Norum tror ikke lønn ville forbedret produktet deres.

– Vi er en gjeng med engasjerte journalister som ønsker å skrive og utvikle oss, i tillegg til at vi har et godt sosialt miljø. Jeg tror at disse faktorene er like viktige for et å skape et innholdsrikt og kreativt produkt, sier hun.

Norum forteller at avisen ikke sliter

med rekrutteringen.

– Det er populært å være med i Under Dusken, og vi har mange nye søkere hvert semester. Det er mer ansvar å være redaktør, men det er ofte flere søkere der også.

Under Dusken er en del av paraplyorganisasjonen Studentmediene i Trondheim, som også omfatter Radio Revolt og Student-TV. Ingen av disse organisasjonene har lønnede studentverv.

SriB: – Mindre velferd uten lønn Studentradioen i Bergen (SriB) har søkt om 735.000 kroner til Velferdstinget, og har 312.178 kroner i budsjetterte lønnskostnader. Ansvarlig redaktør i SriB, Mikkel Kvenås, ønsker ikke å si noe mer om denne saken, utover det han sa til K7 Bulletin tidligere i år.

Da mente han at hvis han var avhengig av å jobbe eller studere for å få stipend ved siden av jobben som ansvarlig redaktør, tror han ikke at han ville kunne utført jobben på en tilfredsstillende måte.

– Dersom målet med studentorgan-

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 7. november

Budsjetterte lønnskostnader i Bergens studentmedier

Kilde: Velferdstinget Vest.

Stilling

Studvest

SriB

BSTV

Ansvarlig redaktør (100 %)

130 000

140 000

130 000

Nyhetsredaktør (100 %)

130 000

0

0

Kulturredaktør (100 %)

130 000

0

0

Fotoredaktør (100 %)

130 000

0

0

Daglig leder (50 %)

50 000

72 000

30 000

Teknisk sjef (50 %)

0

57 600

30 000

Arbeidsgiveravgift

83 890

38 578

26 790

653 890

308 178

216 790

Totalt

isasjoner er å spre velferd til studenter så er det bakstreversk å nekte lønnede stillinger. Velferden blir dårligere av å ha ledere som ikke er fullstendig fokusert på oppgaven, la Kvenås til.

BSTV med lønn fra 2014 Bergen Student-TV (BSTV) har budsjettert med lønnskostnader på 216.790 kroner i deres søknad til Velferdstinget.

– Etter at vi innførte lønnede honorarer i 2014 er det mange flere studenter som bruker BSTV. Vi ser at det gjør organisasjonen mye bedre, sier Stian Amundsen Grundstad, styreleder i BSTV. Grundstad ser ikke for seg at de kunne kuttet i de lønnede honorarene uten at dette ville påvirket driften deres kraftig.

– Da ville vi måtte gå ned på antall medlemmer. I dag bruker vi mye på tid på opplæring av nye medlemmer. Uten lønn ville det vært vanskelig å holde på disse.

Grundstad forteller at det totale budsjettet ikke har økt siden de innførte lønnede verv.

– Vi har kuttet på reiseutgifter, sosiale utgifter og teknisk utstyr.

Styrelederen understreker at BSTV ønsker en så liten grad av lønnede verv som mulig.

– For oss holder det med et lønnet heltidsverv. Vi registrerer at andre organisasjoner opererer med flere lønnede verv enn oss, sier Grundstad.

Eksternansvarlig i NHHS er mot lønn Karoline Kongshaug, eksternansvarlig i NHHS, sier det ikke er greit at studentmediene tar ut lønn.

– Og det mener jeg på et pragmatisk grunnlag. Jeg tror vi får mer igjen for hver krone om det går direkte til studentaktivitet, sier Kongshaug.

– Studvest sier at lønn gir dem mulighet til å jobbe eksamensperioden, en tidsperiode hvor andre aviser reduserer aktiviteten. Er ikke det et godt argument for lønn?

– Man vet hvilket ansvar man tar på seg når man går inn i en redaktørstilling.

Da kan man fint ta høyde for det i begynnelsen av semesteret, og også ha tid til å skrive avis mellom slagene på slutten av semesteret. Er man nok frivillige blir det heller ikke alt for mye på hver. I tillegg er det en uvurderlig erfaring å ta med seg inn i videre karriere, sier Kongshaug.

– Studentmediene sier de trenger lønn

for å opprettholde dagens driftsnivå. Hvis de reduserer driftsnivået og samtidig slutter med lønn, kan man øke velferden i studentbergen da?

– Ja, man må se på nettoeffekten. Dessuten er det flere frivillige aviser i Bergen, som i dag konkurrerer på budsjettmessig skjeve vilkår, og som kan tette eventuelle tomrom. I tillegg er det ikke sikkert at studentmediene driver bedre med lønn.

Lønn til kun noen få i organisasjonen kan virke negativt på dynamikken og den øvrige frivilligheten.

Prinsipielt mot lønn Stoff er en av studentmediene i Bergen som ikke mottar lønn. Det holder de fast ved.

– Vi har som prinsipp at ingen verv skal lønnes av semesteravgiften, fordi vi har en tanke om at vi kan gjøre en god jobb uten lønn, sier Ingrid Marie Vikhammer

5

Sandvik, ansvarlig redaktør i Stoff.

– Blir det urettferdig konkurranse når noen av studentmediene mottar lønn, og andre ikke?

– Når det kommer til konkurranse, mener jeg det er bra vi har forskjellige studentmedier, og at ingen har monopol.

Vi må ta vare på de studentmediene som finnes.

Sandvik sier det er greit at det er visse verv som kan ta seg betalt, fordi de er såpass tidkrevende. Samtidig presiserer hun at det at er veldig få verv som kan ta seg betalt. Hvem som bør få lønn eller ikke, overlater hun derimot til de som har ansvaret for det.

– Vi får sette vår lit til de som fordeler pengene, og at de vet hva de gjør.

K7 Bulletin mottar selv støtte fra Velferdstinget Vest, men har lovfestet å ikke gi lønn til noen av sine medlemmer.

ENGLISH SUMMARY Three of the student media organisations in Bergen (Studvest, SriB and BSTV) have salary costs exceeding 1 million NOK. They claim these costs are necessary in order to deliver a satisfactory product. Under Dusken, a student newspaper in Trondheim, have no wages, and say they don’t need it. The leader of Velferdstinget says wages for student organisations could in theory be forbidden, but there is no demand for this now.

Imot lønn: Karoline Kongshaug mener lønn kan påvirke frivillighet.

FOTO: LIUBOV NIKITINA, FOTO NHHS

6

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 7. november

FOTO: JENNIFER MARIA FORFANG, FOTO NHHS

Andre prioriteringer: Hvis alle søkte om lønn, kunne det fort bli andre prioriteringer, sier VT-leder Mia Milde.

STUDENTLØNN KAN FORBYS Velferdstingets leder sier lønnspraksis kan forbys om det er ønskelig.

Eivind Langdal el@k7bulletin.no

Mia Milde, leder av Velferdstinget Vest, lønnede verv, sier Milde at hun ikke har kan fortelle at de har mulighet til å gjøre tatt stilling til det. noe med lønnede verv, om det var ønsket – Det er opp til Velferdstinget som av representantene. demokratisk organ å avgjøre dette – Velferdstinget som organ har både spørsmålet. Jeg er saksforberedende orkontroll over hva penger brukes til, og gan, samtidig som jeg utfører politikken vedtaksmyndighet over hvor mye penger Velferdstinget vedtar. en organisasjon skal få.

Milde sier det er VT har mulighet til å ha vanskelig svare på hva med i reglementet eller som ville skjedd om Potten er den lignende at utbetalinger flere organisasjoner samme uansett hvor hadde begynt å budsikke skal gå til honorering av verv, men det er jettere med lønn, og mange som får lønn ikke noe vi har til dags legger til at det måtte eller ikke. dato, sier Milde. vært Velferdtingets Milde forteller videre vurdering. at lønnede verv ikke er – Potten er den MIA MILDE, VELFERDSTINGET VEST noe Budsjettkomiteen samme uansett hvor er blitt bedt om å ta mange som får lønn med i vurderingen. eller ikke. Hadde alle – Vi kan gå mot lønnede verv i dag der- begynt å budsjettere med lønn, kan det som det er ønskelig. I tillegg kunne man godt hende det ville vært andre prioritspilt det inn til Budsjettkomiteen under eringer enn i dag.

Velferdstingets møte 14. oktober da de la frem foreløpig innstilling. Det var ingen – Ingen tvil om at vi er bedre representanter som ba Budsjettkomiteen Martin Sorge Folkvord, ansvarlig redata utgangspunkt i eller basere seg på hon- ktør i Studvest, legger til at hvis et Studorerte verv i deres vurderinger i dette vest-kutt hadde skapt mer velferd totalt møtet, som vil si at det ikke ble fokusert sett, er det en debatt han er villig til å ta. på i deres endelig innstilling.

Han synes akkurat det er en viktigere debatt enn en prinsipiell diskusjon om det Hva om flere søkte om lønn? burde være lønnede verv eller ikke.

Når hun blir spurt om hva hun mener om – Vi har det beste produktet. Vi har flest

lesere. Vi blir sitert desidert oftest i større medier. Konsekvensene av det vi skriver er størst: Vi fikk blant annet bort obligatoriske studieturer på UiB, som sparer studenter millioner. Med jevnheten og hyppigheten av publiseringene våre, så er det ikke tvil om at vi leverer et bedre produkt, sier han.

– Men bør da studentmedier som ønsker å bli bedre, begynne å budsjettere med honorerte verv?

– Det må man gjerne gjøre, og så må Velferdstinget ta avgjørelsen om det er bedre anvendte penger der, hos oss, eller et annet sted.

– Hvor skulle de pengene komme fra, i så fall?

– De pengene finnes ikke – det søkes jo om for mye som det er i dag. Så da blir det som nå: Velferdstinget må vurdere hvor de får mest velferd for pengene de deler ut.

Mer støtte med nettavis Folkvord kan fortelle at hvis Studvest var en ren nettavis, ville de søkt om mer støtte til Velferdstinget.

– Annonsesalget gjør nemlig ennå at vi går i pluss på papiravisa. Så samtidig som nett skal være vårt hovedfokus, siden det er der vi kan nå ut til flest mulig studenter, velger vi å holde på papiravisa når vi fortsatt går i pluss på den, sier Folkvord.

– I tillegg er en fordel med papiravisen at den lar oss nå ut til studenter som er nye i Bergen, legger han til.

Forøvrig mener han at man godt kan argumentere mot lønnede verv.

– Jeg er enig i at hvis man kan drive frivillig og gjøre det like godt, skal man gjøre det. Men vi klarer ikke å gjøre det, etter å sett på resultatet av kuttede verv i høst. Så da er det opp til Velferdstinget å veie lønnede verv til oss opp mot alternativkostnaden, sier Folkvord.

ENGLISH SUMMARY The leader of Velferdstinget says wages for student organisations could in theory be forbidden, but there is no demand for this now among the representatives.

The chief editor of Studvest says that they would have applied for more support from Velferdstinget if they stopped publishing the newspaper on print. The reason is that they have a positive cash flow from the newspapers because of its advertisements.

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 7. november

DOKTORGRAD VED NHH Er du kreativ, analytisk og ambisiøs?

Søk PhD-stipend ved NHH • • • •

Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap Institutt for foretaksøkonomi Institutt for samfunnsøkonomi Institutt for strategi og ledelse

Søknadsfrist: 1. februar 2018

nhh.no/phd

7

8

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 7. november

32% Skala fra 1-5, der 5 er best

28% 22% 16%

1

2

3

4

3% 5

I hvilken grad opplever du at du har tilgang til arbeidsplass som tilretteleger Kilde: Hentet fra rapporten "Studenters meninger" av Fagutvalget for grupparbeid når du trenger det?

SPRENGT KAPASITET PÅ GRUPPEROM NHH-studentene hadde booket Aulaen til gruppearbeid for to uker i eksamensperioden.

Det ble kansellert, selv om rekordmange studenter gir økt etterspørsel etter grupperom.

Erik Bucher Johannessen nyhet@k7bulletin.no

Eksamensperioden betyr hjemmeeksamener og mange av dem er gruppebaserte. Ifølge leder i Fagutvalget, Frid Helén Hop, var det avklart at Aulaen kunne brukes til slike aktiviteter.

– Læringsmiljøutvalget (LMU) hadde booket Aulaen før sommeren til gruppearbeid for to uker i eksamensperioden.

På grunn av undervisning og eksamener gikk booking ut, forteller Hop. Utbredt problem Aulaen kunne lettet på trykket blant studentene som trenger et grupperom.

82 prosent av studentene er fra middels til veldig misfornøyde med tilgangen på arbeidsplass som er tilrettelagt for gruppearbeid (se graf). Dette avdekker undersøkelsen “Studentenes meninger” som ble gjennomført av Fagutvalget (FU) i våres.

– Mangelen på grupperom er et utbredt problem. Studentenes svar var som forventet ut i fra de tilbakemeldingene vi har fått tidligere, sier Hop. – Hvordan kan det være en så stor mangel på grupperom når NHH-nybygget sto ferdig så sent som i august 2013?

– Det kan ha sammenheng med at det har skjedde mye på undervisningsfronten i den perioden. Undervisningen har blitt mye mer sentrert rundt gruppearbeid, og

flere hjemmeeksamener gjennomføres i grupper. Slik det er nå kunne vi trengt flere etasjer til med grupperom i nybygget, svarer Hop. Kommunikasjonssjef på NHH, Kristin Risvand Mo, er klar over at studentene opplever mangel på grupperom.

– Vi forstår godt at studentene ønske flere grupperom, og vi har felles interesse i at studentene skal ha best mulig forhold å studere i, sier hun.

Risvand Mo roser arbeidet til Fagutvalget og oppfordrer studentene til å foreslå løsninger.

– Det er veldig bra at Fagutvalget jobber med dette, og vi tar selvfølgelig gjerne imot forslag fra studentene på hvordan vi bedre kan utnytte de arealene vi allerede har.

Ingen utveksling på høsten Det har aldri vært flere studenter ved NHH enn det er denne høsten, ifølge Hop, som også er fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret. En av grunnene er at bachelorstudenter ikke lenger har mulighet til å dra på utveksling på høsten.

– Det er veldig synd at dette skaper ytterligere press på kapasiteten, sier Hop. Hun er usikker på hva fordelene er ved at bachelor-utveksling kun er mulig på våren.

– Hvis man får frem fordelene og ulempene ved at det kun er utvekslingsmuligheter på våren kunne man eventuelt tatt en ny vurdering av hvilken praksis som fungerer best.

Risvand Mo forklarer bakgrunnen for at skolen ikke lenger tilbyr bachelor-utveksling på høsten: – I 2014 ble studieplanen for bachelorprogrammet endret. Det var et ønske om en mer strømlinjeformet studieplan, der kursene studentene tok på ut-

veksling i større grad ble kvalitetssikret.

Derfor valgte man å kun tilby utveksling på våren, sier kommunikasjonssjefen.

Hun ser ikke for seg at det vil være aktuelt å gjeninnføre bachelor-utveksling på høsten.

– Kombinasjonen av at vi får mange innvekslingsstudenter på høsten og at relativt få av våre egne studenter reiser på utveksling, kan gjøre at skolen oppleves som ekstra full, sier Risvand Mo.

Leder i Fagutvalget: – Vi kunne trengt flere etasjer med grupperom, sier Hop.

Kommunikasjonssjef: – Vi forstår at studentene ønsker flere grupperom, sier Risvand Mo.

FOTO: AUDUN ROALD STRØM, FOTO NHHS

FOTO: NHH

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 7. november

9

FOTO: FRANCESCO CILIA, FOTO NHHS

Fullt: De 32 grupperommene i nybygget er ikke nok til å tilfredsstille studentenes behov.

– Vi tar grep Risvand Mo deler oppfatningen til Frid Helén Hop om skolen ikke er godt nok tilpasset grupperarbeid.

– Det er derfor vi planlegger noen grep i 2018.

Et av disse grepene handler om å undersøke hvordan biblioteket bedre kan tilrettelegges for gruppearbeid.

– Det har blitt sendt ut et forslag på anbud. Hvis forslaget går gjennom vil det kunne innebære en dobling av antall gruppearbeidsplasser i biblioteket. I første etasje vil det bety at mange av bokhyllene fjernes. Det vil også bli store endringer i andre etasje, forteller Frid Helén Hop. NHHs prosjektsjef, Anne Line Grepne, opplyser om at det er planlagt en delvis omgjøring av bibliotekets arealer, som vil starte før jul og bli ferdig på nyåret. NHH ønsker å investere i flere gruppebord og

tilrettelegge for mer gruppearbeid både i 1. og 2. etasje. Dette vil redusere antall lesesalsplasser noe.

– Plassen i andre etasje er allerede ganske godt utnyttet. Noen lesesalsplasser vil måtte vike for arbeidsplasser som er beregnet for to og to, f.eks studenter som skriver masteroppgave sammen. Håpet er at dette vil lette noe av trykk etter grupperom i nybygget, sier Grepne.

Den kommende rehabiliteringen av NHHs eldste bygningsmasse har også fokus på å tilrettelegge for økt samarbeid og samhandling. Skolen vil ikke få større arealer, så Grepne kan ikke love flere grupperom etter rehabiliteringen.

– Skolen er ikke godt nok tilrettelagt for gruppearbeid slik det er i dag. Derfor vil det bli gjort diverse grep i forbindelse med rehabiliteringen for å prøve utnytte plassen bedre. En viktig del av rehabi-

literingen er å gjøre flere av de store arealene bedre egnet til gruppearbeid, for eksempel Aulaen, sier Grepne.

ENGLISH SUMMARY

Ventilasjon Varierende ventilasjon på grupperom og lesesal oppfattes også som et problem blant mange av studentene. Frid Helén Hop i Fagutvalget kan fortelle at de også har fått inn meldinger om dette.

Det er Statsbygg som eier NHH-nybygget. Ifølge Risvand Mo, har nybygget ventilasjonsanlegget hatt andre tidsintervaller enn hovedbygget.

– Statsbygg har nå utvidet tidene slik at samme tider gjelder for hele byggget, sier hun.

På hverdager vil ventilasjonen stå på fra 06:00 til 23:00, mens tidene i helgene vil være 07:00-22:00.

– Disse tidene vil gjelde ut eksamensperioden, forteller Risvand Mo.

The exam period has started and there many group based exams. Many students have trouble finding work spaces that are suitable for group work. According to a report by the student council, 82 per cent of the respondents range from being partly satisfied to very unsatisfied. The student council are aware of the problem with the lack of group rooms. NHH says that changes will be made in the library in order to accommodate for this problem.

FC OG FK 1936 FERDIGE MED SLUTTSPILLET K7 Bulletin skrev i årets åttende utgave at NHHs tredjelag i fotball, NHH FC, utfordret andrelaget, NHH FK 1936, til internkamper for å utfordre 1936 sin posisjon som andrelag.

I fjor måtte FC ta steget ned i 7. divisjon etter å ha havnet på 2. plass i 6. divisjon.

Grunnen var at FK 1936 rykket ned fra 5. til 6. divisjon. FK 1936 og FC tilhører samme klubb, og én klubb kan ikke ha mer enn ett lag i en og samme divisjon.

Siden den tid har begge lag spilt en rekke kamper og fotballsesongen 2018 er avsluttet. NHH FC vant til slutt 7. divisjon, avdeling 2 i Hordaland fotballkrets.

NHH FK 1936 endte på 8. plass i 6. divisjon, avdeling 1. Vanligvis ville FC rykket opp, men fordi 1936 befinner seg i 6. divisjon vil FC bli værende i 7. divisjon.

Hvorvidt det faktisk blir internkamp mellom de to lagene er enda ikke kjent.

6. DIVISJON MENN AVD. 1

7. DIVISJON MENN AVD. 2 LAG

K

V

U

T

MF

P

1

NHH 3 (FC)

14

10

2

2

31

32

31

2

Øystese 2

14

9

1

4

18

28

6

29

3

Fotlandsvåg

14

8

0

6

13

24

7

9

25

4

Varegg 4

14

6

3

5

12

21

2

8

2

20

5

Hausvik

14

6

3

5

10

21

4

5

7

-2

17

6

Årstad

14

6

2

6

6

20

16

4

4

8

-17

16

7

Samnanger

14

2

4

8

-15

10

NHH 2 (FK 1936)

16

4

3

9

-15

15

8

Hordvik

14

0

1

13

-75

1

9

Valestrand Hjellvik 2

16

4

3

9

-26

15

10

BI Bergen 2

0

0

0

0

0

0

10

Bergenskameratene

0

0

0

0

0

0

10

Fana 3

0

0

0

0

0

0

LAG

K

V

U

T

MF

P

1

Dale

16

10

5

1

24

35

2

Vaksdal

16

10

1

5

19

3

Myrdal

16

9

2

5

4

Lindås

16

8

1

5

Voss 2

16

6

6

Sleipner

16

7

Trane

8

Tabellene er oppdatert søndag 4. november

10 NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 7. november

STADIG NYE GRUPPER I NHHS Mens debatten rundt sosiale opptak og pengestøtte til NHHI har rast, inkluderes stadig nye grupper i NHHS. Eirik Helgaker eh@k7bulletin.no Ved forrige foreningsmøte (FM#4) ble tre nye grupper opprettet: NHHS Artem, NHHI Bowling og NHHI Fitness.

Artem starter en gruppe for kunstinteresserte, Bowling ønsker å være en gruppe for de som vil begynne å spille bowling og Fitness vil skape engasjement for de som vil løfte vekter med andre interesserte.

Stor diskusjon om studentgrupper I den siste tiden har det blitt diskutert mye rundt sosiale opptak i idrettsgrupper og generell inkludering i studentgrupper. Til tross for dette fortsetter NHHS å vokse.

De nyeste gruppene er alle enige om at flere grupper kan skape større inkludering. Leder i Artem, Kristine Støten, håper at gruppen kan bidra til økt inkludering.

– De fleste nyoppstartede grupper ønsker å bidra til større inkludering, men dette er naturligvis vanskelig å få til i

starten, da gruppen fortsatt er relativt ukjent. Vi vil jobbe aktivt for at Artem kan bidra til et enda mer inkluderende studentmiljø ved å tilby noe som kan appellere til studenter på tvers av kull, alder og kultur, forteller Støten.

Starter grupper av ulike grunner I tillegg til NHHS Artem, ønsker NHHI Bowling og NHHI Fitness å bidra til å skape nye arenaer for interesser i studentmiljøet på NHH. Leder i NHHI Bowling, Henrik Våge Opheim forteller at de ønsket å skape noe nytt.

– Vi var et par gutter som etterhvert ble til seksten, med ønske om å starte noe nytt og drive med noe annet enn tidligere, uten å gjøre det veldig tidkrevende, forteller Opheim.

Leder NHHI Fitness, Sebastian Sommer, forteller at de derimot ønsket å dek-

ke en etterspørsel de visste var der.

– Vi startet NHHI Fitness fordi NHH mangler et ordentlig tilbud til gutter som driver med styrketrening. Det er mange studenter som trener styrke og vi ønsker derfor å kunne fungere som en portal for de som vil møte flere kompiser med samme elsk/hat-forhold til vektstengene, sier Sommer.

kan omgås med hvem man vil uavhengig av hvilke ulike interessegrupper man er med i. Nei, dersom det ikke er plass eller tilbud til noen som ønsker det. Tror dog at netto inkludering er positiv og forhåpentligvis vil NHHI Fitness bidra til å øke denne inkluderingen, legger Sommer til.

Tror flere grupper skaper økt inkludering Både Opheim og Sommer tror på at flere grupper kan føre til en økt inkludering av studenter.

– Tror du flere grupper skaper økt inkludering?

– Ja, det er klart. Et inkluderende miljø handler ikke bare om å ha et stort antall grupper, men også om å ha muligheten til å være med i grupper med interesser utenom det vanlige. Det var en av årsakene til at vi valgte å starte et bowlinglag.

Det er ingen tvil at NHHIs lave terskel skaper mer inkludering , forteller Opheim.

Sommer har mer delte meninger rundt hvorvidt flere grupper fører til mer inkludering.

– Både ja og nei. Ja, dersom man har et stort nok tilbud og så lenge man fortsatt

ENGLISH SUMMARY After recent discussions about the recruitment processes, new groups are being included into the student union at NHH. The leaders of NHHS Artem, NHHI Bowling and NHHI Fitness all agree that an increase in student groups increases inclusion of students. Artem wants to attract the art-interested, Bowling wants to attract people interested in bowling, and Fitness wants to create a group for guys interested in lifting weights.

NHHS Artem: Fra venstre til høyre: Mari Jansson, Magdalena Ilic, Kjersti Løvstad Lømo-Hansen og Kristine Støten.

FOTO: JENNIFER MARIA FORFANG, FOTO NHHS

NYHETER 11

K7 Bulletin tirsdag 7. november

FOTO: VILDE KOCH FREDRIKSEN, FOTO NHHS

Kjernestyret 2017: Kompasset overgir snart staffettpinnen videre til Yggdrasil.

KOMPASSET SNART VED ENDEDESTINASJONEN Kompasset er snart ferdig som kjernestyre.

Bulle har snakket med dem for å høre hvordan året har gått.

Anne Lene Asche ala@k7bulletin.no

Året i Kjernestyret (KS) er noe alle de eksisterende medlemmene er enig om har vært en unik og god erfaring. Prosjektansvarlig Mari Larsen forteller at selv om det, til tider, har vært utfordrende, har det også vært en veldig god opplevelse.

Noe av det som fremheves som den beste opplevelsen er alle de ulike studentene styret har møtt gjennom året og muligheten de har fått til å bli enda bedre kjent med NHHS. Det beste ved å sitte i KS er at man kommer så nært på så mange studenter. Man får møte veldig mange greie mennesker og følge opp mange av deres prosjekter, og dette har gjort året veldig bra, forklarer internansvarlig August Aase Boge.

Også leder Mats Erik Wøien trekker frem både det å bygge relasjoner til flere i studentforeningen, men også det at han gjennom Kjernestyret har fått delta i alt som skjer i NHHS. Man er utrolig heldig når man sitter i KS. Det skjer så mye i NHHS , og ikke alt er i regi av oss. Faktisk er jo det aller meste som skjer i regi av andre, og vi er utrolig heldige som kan være med å hjelpe til å fasilitere for så mye kult. det er det som gjør at vi har Norges beste studentforening.

Bratt læringskurve Medlemmene i Kjernestyret er enig om at det har vært et lærerikt semester. De har blitt bedre kjent med både seg selv og hverandre, og ikke minst med studentforeningen. Wøien forteller at hvordan KS har representert NHHS i planene for oppussingsprosessen som en av sakene som har vært mest utfordrende, men også som kjernestyret samlet er mest fornøyd med.

Det har vært utfordrende, og da er det ekstra gøy at det er den saken vi trekker frem som noe vi er veldig fornøyd med.

Jeg tror det er gjennom den saken jeg har lært mest om meg selv. Det er et eksempel

på noe av det man får ved å være i KS. Man blir satt inn i så mange situasjoner som er store og viktige. Man lærer veldig mye om seg selv og hvordan man håndterer slike situasjoner. Hvor mye jeg har lært om meg selv dette året, er noe av det som har vært gøyest, forteller Wøien.

Mål å inkludere flere Kjernestyret forteller også at førstekullsuken er noe som de er spesielt fornøyd med, og spesielt det tilbudet som har blitt utviklet for de internasjonale studentene.

Dette gjelder både faddertilbudet under FKU, men også arbeidet som har blitt gjort med å holde tillitsvalgtseminar og FM på engelsk, og å inkludere internasjonale studenter i ulike prosjekter.

Sæther mener imidlertid at det fortsatt er arbeid som kan gjøres for å inkludere enda flere i studentforeningen.

Noe jeg gjerne skulle visst, og som jeg fortsatt ønsker at jeg visste, er hvordan man kan nå ut til de studentene som ikke er en del av forskjellige grupper eller i studentforeningen. Det er mange som sitter og føler at de ikke blir inkludert, samtidig som det finnes mange gode tilbud for å få folk med. Jeg skulle gjerne ønske at vi visste hvordan vi skulle nå ut til dem, og

at de turte å komme til oss.

Markedsansvarlig, Christian Ziesler, fremhever imidlertid at NHHS er en aktiv studentforening som vokser hele tiden. Han er veldig fornøyd med at Kjernestyret har mottatt mange søknader om å opprette nye grupper så langt dette semesteret.

ENGLISH SUMMARY Kompasset are almost finished with their time in Kjernestyret.

The board members all agree that the year has been a great chance to get to know both the student union and themselves better. The things they are most proud of as a group are how they have handled NHH’s rebuilding plans and the increased inclusion of international students in NHHS.

12 NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 7. november

FOTO: SVETLANA OLONINA, FOTO NHHS

På NHH-besøk: Siv Jensen gjestet Aud Max og holdt foredrag om hovedtrekkene i Statsbudsjettet 2018.

SIV VIL REFORMERE NORGE Finansminister Siv Jensen har store planer for et forbedret og reformert Norge. Dette fikk NHH-studentene et innblikk i gjennom neste års statsbudsjett.

Martine Hirth mh@k7bulletin.no

Tirsdag 31. oktober gjestet finansminister og FRP-politiker Siv Jensen Norges Handelshøyskole, til et fullsatt Aud Max. Jensen var invitert for å presentere statsbudsjettet for 2018, og informere om utarbeidelsen og utfordringer videre. Før finansministeren entret scenen fikk de fremmøtte høre fra kommunikasjonssjef Therese Riise Wålen og førstekonsulent for finansavdelingen, Jon Kristian Skaaland, om hvordan økonomifaget blir brukt i arbeidet med statsbudsjettet.

– Utarbeidelsen krever mye av politikerne, og handlingsrommet for å bevilge penger til de ulike formålene er begrenset, sa Skaaland.

Skaaland er tidligere NHH-student og startet å arbeide i Finansdepartementet i 2017. Han trekker frem en spennende hverdag, med store utfordringer og økonomifagene blir flittig brukt i ulike sammenhenger.

– Menneskene i Finansdepartementet er naturligvis like menneskelige som alle andre, men som profesjonelle byråkrater er de ikke lette å bevege. Kristin Clemet har uttalt om de ansatte i Finansdepartement at de sier «nei» før de sier «hei» når man hilser på dem.

Milliardbudsjettet Regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2018 ligger på 1 325 milliarder kroner, og det er mange poster som krever sin del.

Skaaland viste til den bolken som vil få bevilget flest midler under dette års statsbudsjett, den mye omtalte Folketrygden, som inkluderer alt fra pensjon til trygd.

– Det er nok flere som tenker at når et nytt statsbudsjett skal lages, så begynner man med blanke ark og en stor andel

poster som man ønsker å bevilge penger til, sa Skaaland.

Det Skaaland ønsket å presisere, er at en stor del av statsbudsjettet består av faste utgifter som må videreføres fra år til år. Handlingsrommet for fordelingen av penger for regjeringen er ikke så stort som man skulle tro, og det finnes som oftest ikke så mye plass til nye prosjekter.

Fremtidens utfordringer Det finnes flere utfordringer for fremtidens politikere og utarbeidelsen av nye statsbudsjett. Et tema som ofte blir diskutert, er den økende andelen eldre og hvordan alle skal få nyte av folketrygdens ytelser.

– Her må det gjøres tiltak for at fremtidens trygdesystem skal være like velfungerende som i dag, og dette krever innsparingstiltak, mente Skaaland.

På en annen side så er sparetiltak det mest politisk krevende en kan gjøre som politiker. Likevel understreket Skaaland at politikere alltid må være på jakt etter kutt, selv om det er stor sjanse for refs både fra befolkning og pressen i ettertid.

Etter litt informasjon om hvordan finansdepartementet arbeider og statsbudsjettet blir til, kom Siv Jensen frem til stor applaus fra salen.

– Politikk for vekst og økt sysselsetning Finansministeren startet sitt foredrag med å presentere sitt budskap for statsbudsjettet: – Konjunkturnedgangen er endelig over, fastslo Jensen og pekte på veksten i fastlandsbedriftene, petroleumsinvesteringer og den økte sysselsettingen.

Det blir ført en ekspansiv og bærekraftig finanspolitikk, hevdet ministeren, og poengterte videre at finanspolitikken må tilpasse seg de nye utfordringene i økonomien. I tillegg må det bli tatt hensyn til fremtiden når det gjelder handlingsregelen, og videre bruk av pensjonsfondet, sa hun.

Prioriteringer fører til resultater For å tilpasse seg de nye utfordringene mente Jensen at det må prioriteres, istedenfor å bevilge litt penger til alt. Ved å prioritere formål vil man kunne se gode resultater. Det burde ikke være en konkurranse blant politikerne om å bevilge mest penger, mente hun.

– For å oppnå en styrket vekstevne i økonomien vil man være nødt til å vise til resultater og ta følgende diskusjoner som vil oppstå, sa Jensen.

Hun har et ønske om å reformere Norges samfunnsutvikling ved bruk av reformer, og mener det er et viktig bidrag for å kunne håndtere de økte kostnadene i samfunnet.

– Vi må tørre å innrette politikken og ikke tviholde på sånn det var før, sa Jensen.

Med det ønsket Jensen at politikerne skal ta bort postene i statsbudsjettet som ikke er like viktig lenger, og frigjøre ressursene til andre formål. I fremtiden burde man ta i bruk flere reformer og dette vil videre skape resultater i det lengre løp, konstaterte finansministeren.

Oppfordring til studentene Finansministeren avsluttet sitt foredrag med å komme med en oppfordring til de fremmøtte studentene:

– Kvalifikasjoner vil være avgjørende for arbeidsmarkedet og en økende vekst fremover, og det er her dere må fortsette det videre arbeidet.

Norge har en høyt utdannet befolkning, som viser seg i utgiftene til utdanning i statsbudsjettet, forteller. Likevel er det viktig både økonomisk og samfunnsmessig at man fullfører graden man har startet på, og ikke avslutter før man har oppnådd en bachelor/master eller et fagbrev, avsluttet hun.

ENGLISH SUMMARY

Last week, Siv Jensen together with Jon Kristian Skaaland and Therese Riise Wålen from the Ministry of Finance was invited talk about the Government proposition to the state budget for 2018. Skaaland informed the students about the process of making the budget and the challenges for the future.

The Minister of Finance spoke about the cyclical upturn in the economy and about prioritizing spending that will leave the best results. Jensen ended her presentation with encouraging the students to finish their degrees.

NYHETER 13

K7 Bulletin tirsdag 7. november

Leserinnlegg

AVBREKKS TI BUD I EKSAMENSPERIODEN Eksamensperioden nærmer seg med stormskritt. Enten du føler deg godt forberedt, eller tenker at hele dette kom veldig brått på, er det vanskelig å ikke la seg påvirke av det plutselige sterke fokuset på skole og karakterer. Det er lett å bli oppslukt i dette karakterjaget, men det er viktig å passe på å også få inn andre impulser. Vi har derfor laget 10 bud vi anbefaler å se på for å forhåpentligvis ha en litt enklere eksamensperiode.

pensum, men også for å dele frustrasjon i eksamensperioden.

det. Legg opp dagen slik du selv føler for det, da blir du også mer produktiv.

4.

8.

Planlegg aktiviteter på kveldstid slik at du har noe å se frem til i løpet av dagen.

Det er ingen hemmelighet at eksamensperioden kan bli monoton, så tenk ut mer fargerike kvelder som gir deg energi til morgendagen.

Jobb der det passer deg. Ikke alle blir produktive av å sitte på salen hver dag.

1.

5.

Husk å trekk frisk luft. Treningssenter er vel og bra, men litt høstluft i lungene kan bidra til bedre humør og velvære!

Ta deg tid til å dra på hundekos. Kontakt med dyr fører til at kroppen produserer mer av stoffet oksytocin, som er bevist å føre til økt velvære og mindre stress.

2.

6.

Husk på de virkelige faktaene. Kantinesnittet kan til tider virke skyhøyt, men realiteten er annerledes. Alle har fag som de trives med, og fag de ikke trives med. Sånn er det.. Kanskje var ikke BED2 ditt fag. Hva så?

Benytt deg også av de andre tilbud på skolen og rundt deg. Kjøp pepperkaker på Rema 1000, dra på eksamensåpent i Klubben, eller slå av en prat med han nye i kantina. Verdt hvert åndedrag. Virkelig.

3.

7.

Finn en god kollokviegruppe. Det er slitsomt å stå fast alene, og en kollokviegruppe kan bidra for økt forståelse for

Jobb når det passer deg. Selv om andre setter seg på salen klokken 7 om morgenen, betyr ikke det at du også må gjøre

9.

Vis forståelse for at folkene rundt deg er stresset og har andre behov enn deg selv.

Det er ikke greit å høre at din måte å studere på ikke er god nok. Vis respekt!

10.

Ta en pause med gode venner, og snakk med noen utenfor NHH-boblen. Det kan være nyttig for å se ting i et annet perspektiv og prate om noe annet enn eksamen.

Om du har dette litt i bakhodet blir forhåpentligvis eksamensperioden bli både enklere og morsommere. Avbrekk har mange tilbud fremover, blant annet eksamensåpent i samarbeid med KKU og Hundekos. Vi håper på å se så mange av dere som mulig på disse arrangementene.

Det er viktig å fokusere på skolen, men det er enda viktigere å fokusere på seg selv. Lykke til!

Kasper Lie Asdal og Thomas Gulli

PhD Scholarships in Finance The Department of Finance is currently inviting applications for new doctoral scholarships starting August 2018. The PhD program focuses on developing doctoral students’ theoretical knowledge and methodological skills required to become successful researchers in the area of finance. We encourage applications from students with solid quantitative skills, who have a strong background in disciplines such as finance, economics, statistics, and mathematics, and who possess strong communication and analytical skills.

We welcome research interests, theoretical or empirical, in areas such as asset pricing, corporate finance, corporate governance, portfolio management, banking, market microstructure, and behavioral finance. Upon graduation, we expect our graduates to be employed at leading academic institutions, at international or national regulatory organizations, or in the financial industry. The Department of Finance consists of highly international faculty (over 15 nationalities) with PhDs from some of the world’s best universities (Berkeley, Ohio State University, University of Chicago, USC, among others). The department has a strong focus on research in both asset pricing and corporate finance and hosts a research center in each area. The doctoral programme is an important element of the department’s research agenda and of BI’s vision of being one of the leading research business schools in Europe. Selected candidates will be working closely with faculty and will join a group of 8-10 PhD students in the department.

Eligible applicants must have completed a Master of Science degree with thesis work, a research Masters/M.Phil degree, or a comparable degree relevant for the specialisation in Finance by the early autumn of 2018, with a grade point average of B or higher. Application deadline: Feburary 1, 2018.

More information and instructions on how to apply may be found on BIs webpage: https://bi.easycruit.com/vacancy/1937961/45433?iso=gb

ØKONOMI & SAMFUNN

K7 Bulletin

tirsdag 7. november

Presidenten til unnsetning: Obama signerer loven som muliggjør hjelpepakken i 2009.

HVORDAN REDDE SEG FR USA og Europa ble begge truffet av finanskrisen.

Kun USA skjønte hva de måtte gjøre for å redde seg ut av den.

Eivind Langdal el@k7bulletin.no Da finanskrisen var et faktum i 2007, var det ikke bare realøkonomien som fikk seg et sjokk. Også økonomisk teori ble truffet hardt. Mens makroøkonomene var på sitt mest selvsikre i årene før krisen, fikk de i etterkant en brå oppvåkning. Kraftige resesjoner hørte fortiden til, hadde de sagt.

Da finanskrisen førte til den verste resesjonen i USA siden Den store depresjonen i 1929, var det klart at dette resonnementet ikke stemte.

I realøkonomien førte krisen til enorm arbeidsledighet med en topp på 10 prosent

i 2010, samt et stort fall i økonomisk vekst. På teorisiden fikk man forsterket gamle skillelinjer: på den ene siden hadde man saltsvannsøkonomene, hvis syn på økonomien var i tråd med keynesiansk teori (altså at staten kan gripe inn og fikse krisen). På den andre siden hadde man ferskvannsøkonomiene, hvis tilnærming var mer markedsorientert.

Obama og hjelpepakken I USA var det førstnevnte gruppe som fikk størst innflytelse, mye takket være valget av Barack Obama som president i 2008. Allerede i februar 2009 signerte Obama en hjelpepakke på 787 milliarder dollar, med det formål å stimulere økonomien til ny vekst.

Hjelpepakken høstet kritikk fra alle kanter. Ferskvannsøkonomene hevdet den ikke vil ha noen effekt, med det argument at økt statlig forbruk ville fortrenge privat forbruk. Men også saltvannsøkonomene var kritiske. Mange av dem hevdet faktisk at 787 milliarder var

et for lite tall. Også sentralt var argumentet om at en for stor del av pakken kom i form av skattekutt, som keynesianere bare regner for å være delvis effektivt i kriser, fordi konsumentene sparer for mye av kuttene.

Hva er galt med sparing?

Sparing er en naturlig del av enhver økonomi. Fordi sparing er lik investeringer, er det derfor nødvendig for å skape økonomisk vekst. Men i økonomiske kriser snus dette på hodet, spesielt hvis man havner i en likviditetsfelle. Dette er et fenomen som oppstår hvis sparelysten er større enn investeringslysten, selv når renten er satt ned til null (som var akkurat det som skjedde i USA etter finanskrisen). Fordi sparing på sikt ikke kan være høyere enn investeringene, vil folk miste inntekt og jobber helt til balansen gjenoppstår.

I en likviditetsfelle slutter pengepolitikk å virke. Å sette renten lavere enn null har lite effekt. Saltvannsøkonomene hevder at

dette er tidspunktet hvor staten kan gripe inn ved å øke sitt forbruk og kjøre budsjettunderskudd, og dermed nøytralisere det private spareoverskuddet. Obamas hjelpepakke hadde nettopp det formålet.

Hvor effektivt var hjelpepakken? Ferskvannsøkonomene holdt i tiden etter den fast ved sin posisjon, og hevdet den hadde enten ingen eller negativ effekt. De pekte på det faktum at BNPen i USA sank med 2,9 prosent i 2009. Saltvannsøkonomene fikk derimot hevn i 2010, da økonomien vokste igjen, nærmere bestemt med 2,5 prosent.

Staten bør ikke spare Ikke alle lot seg overbevise, og ikke alle ønsket å bli overbevist. I et senere infamøst sitat sa republikanernes minoritetsleder i Representantenes, John Boehner, følgende: «Amerikanske familier strammer beltet, men ser ikke at staten strammer sitt belte.»

Boehners argument var tilsynelatende svært elegant. Hvis det private markedet

K7 Bulletin tirsdag 7. november

ØKONOMI OG SAMFUNN 15

peiske land som hadde stor offentlig gjeld.

Historier om grekere som ikke betalte skatter, som lot staten vokse, og som pensjonerte seg tidlig, ble en del av den allmenne diskursen i hele den vestlige verden. Det hadde gått for langt, mente mange, og tiden var inne for forandring.

Nå skulle staten spare.

I hele eurosonen ble det beordret sparepolitikk, som i praksis betydde at stater måtte sette opp skattene og redusere forbruket, altså det motsatte av det keynesianerne generelt anbefaler. Fra Tyskland, som raskt tok på seg en ledende posisjon i eurosonen, ble det satt store krav til andre land: Italia fikk en teknokratisk regjering, som ble satt inn med et mandat om å utføre store kutt, og Hellas ble presset hardt.

Tyskerne satte derimot ikke like store krav til seg selv. Faktisk var Tyskland et av de landene som drev mildest sparepolitikk i denne perioden.

FOTO: PETE SOUZA, OFFICIAL WHITE HOUSE PHOTO

RA EN KRISE måtte nedbetale gjeld, hvorfor skulle ikke legg sin egen valuta, som gjør at de ikke staten gjøre det samme? USA hadde tross vil gå tom for penger. Offentlig gjeld er alt en offentlig gjeld på over 80 prosent i et enda mindre problem i en finanskrise, 2009, og hadde ikke hvor prioriteringen vært gjeldsfritt siden bør være å få folk i 1835. Problemet er arbeid (et land med Fordi sparing er lik at USA ikke er en mange arbeidslehusholdning, men dige er tross alt i investeringer, er det en økonomi. Og lite stand til å betderfor nødvendig for å når alle sparer samjene lån). tidig i en økonomi, skape økonomisk vekst. krymper den, slik Krisen i Europa Men i økonomiske at ingen egentlig Ikke lenge etter reduserer gjeldsbyfinanskrisen traff kriser snus dette på USA, gikk Eurorden. Dette er kjent hodet, spesielt hvis pa inn i sin egen som spareparadokkrise. Mens USAs set, og har vært en man havner i en arbeidsledighet aldel av pensum blant likviditetsfelle. dri gikk høyere enn saltvannsøkonome i 10 prosent, toppet lang, lang tid. blant annet Hellas Betyr det at offentlig gjeld ikke er et problem? Selvfølgelig seg på 27,9 prosent i 2013. I Spania steg ikke. Men det er ikke et like stort prob- ledigheten blant unge til langt over 50 lem som mange tror. USA skylder først prosent.

I likhet med USA var det mange euroog fremst penger til seg selv, og har i til-

Tom for ammunisjon Europa mente de hadde teorien på sin side. Mye av argumentasjonen for sparepolitikken var nemlig bygget på forskning fra Havard-økonomen Alberto Alesina, som hevdet at statlige forbrukskutt var assosiert med økonomisk vekst. Men effekten viste seg å derimot være liten. Mens USA sakte, men sikkert trakk seg opp fra hengemyren, ble Europa hengende igjen.

Senere kunne Det internasjonale pengefondet (IMF) påvise at Alesinas forskning ikke hadde et så sterkt statistisk grunnlag som man først hadde trodd: historiene om suksessfull sparepolitikk skjedde i kontekster som var for forskjellig fra den europeerne befant seg i til å danne et godt sammenligningsgrunnlag.

En av disse historiene fant man i Canada på midten av 90-tallet, hvor offentlige kutt ble fulgt av økonomisk vekst. Problemet var bare at Canada på den tiden også hadde høye renter, som kunne kuttes for å begrense skadene som oppstod av de statlige kuttene. Europas renter var derimot historisk lave etter finanskrisen, og ble etterhvert også negative. Den europeiske sentralbanken gikk med andre ord tom for ammunisjon.

Problemet var euroen USA og eurosonen er omtrent like store, sett ut fra antall innbyggere. Hvis USA hadde klart seg med én valuta så lenge, hvorfor skulle da Europa ikke gjøre det samme? Slik var det sikkert mange som tenkte da euroen ble innført på slutten av 90-tallet. Økonomer, derimot, var skeptiske da, og er blitt mer skeptiske siden.

Størrelsen til tross: Det finnes mange forskjeller mellom USA og Europa. Selv om de er størrelsesmessig like, skiller de seg ut på et vesentlig område: arbeidskraftsmobilitet. Mens en amerikaner lett kan pakke kofferten og reise fra Texas til California uten videre problemer, vil kulturelle og språklige barrierer gjøre det vanskeligere for italieneren å bli tysker.

Dette har enorme implikasjoner for hvorvidt Europa er et optimal valutaområde eller ikke. Områder med høy arbeidskraftsmobilitet, som USA, kan til tross for størrelsen fint klare seg med én valuta. I Europa, hvor mobiliteten er lavere, skaper dette problemer, da ledige i et land ikke lett kan flytte til et annet.

Asymmetriske sjokk I tidsperioder uten økonomiske kriser ville ikke disse problemene være synlige. Faktisk vil europeere nyte godt av muligheten til å slippe å veksle mellom valutaer når de reiser mellom land. Men hvis ett land i eurosonen treffes av et sjokk som er større enn et sjokk i et annet land i sonen, bør man begynne å bli bekymret.

Dette var selvfølgelig nettopp dette som skjedde i Europa. De fleste land ble rammet av finanskrisen, men noen ble hardere rammet enn andre. Hvis alle landene hadde egen valuta, kunne de tilpasset reaksjonen til sin egen situasjon. Eksempelvis kunne Hellas, som ble hardere rammet enn Tyskland, sette en lavere rente. Men når man har én valuta, har man også bare én rente, og de som setter renten må derfor finne en sats som passer alle. Det har vist seg å være nesten umulig. Veksten i europeiske land skulle raskt vise seg å være svært dårlig.

Lærdommen fra krisen Hvordan slutter denne historien? Selv om det tok lang tid, gikk USA etter hvert ut av krisen, og når et normalnivå på slutten av Obamas periode som president, akkurat tidsnok for Donald Trump å ta æren for suksesshistorien. Saltvannsøkonomene vinner i den teoretiske arenaen. Ferskvannsøkonomene, som predikerte lite vekst og høy inflasjon, må se seg tapt av virkeligheten uten at de nødvendigvis tar lærdom av det.

I Europa går det også etter hvert bra for de land som Tyskland, som var blant de som ble mildest rammet av krisen, og som også benyttet seg minst av sparepolitikk. For land som Hellas, som ble hardt rammet og samtidig ble presset til å utføre kraftig sparepolitikk, er horisonten på det beste gråfarget. Hellas har fremdeles en arbeidsledighet på godt over 20 prosent.

Det er derimot lys i tunnelen. Mens ferskvannsøkonomene i USA ikke har innrømmet å ha tatt feil, har forkjemperne for sparepolitikken forvunnet fra den offentlige diskursen i Europa. Selv om det aldri ble foretas en helomvending i politikken, er eksperimentet med sparepolitikk stille blitt erklært for å være rimelig dødt.

Så får man bare bare håpe at man har tatt lærdom til neste gang.

Kriseøkonomen: John Maynard Keynes inspirerte mange økonomer under Den store depresjonen til å bruke staten som kriseløsning.

FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

16 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 7. november

FOTO: UK HOME OFFICE

Statsminister i Storbritannia: Theresa May

FOTO: EUROPEAN PEOPLE'S PARTY

President i EU-kommisjonen: Jean-Claude Juncker

FORTSATT INGEN BREXITLØSNING I SIKTE På tross av enkelte fremskritt, viser forhandlingene mellom Storbritannia og EU seg å være langt mer strevsomme enn antatt. Men det ser ut til at det muligens kan være et gjennombrudd på trappene i desember.

Håkon Frisell Krattum hf@k7bulletin.no

Talen Storbritannias statsminister, Theresa May, holdt i Firenze i september ser foreløpig ikke ut til å ha hatt stor påvirkningen på det som av enkelte betegnes som en skyttergravskrig mellom britiske myndigheter og EU. De steile frontene later til å vedvare, og britenes håp om å bli ferdige med første del av forhandlingene, selve skilsmissefasen, har dratt ut i tid.

Kan tidligst komme videre i desember Britene hadde et håp om at de skulle kunne gå videre til del to av forhandlingene, som omhandler en fremtidig avtale med EU, innen utgangen av oktober.

Dette har ikke EU gått med på. Det ser ut til at det tidligste tidspunktet en kan gå over til fase to vil være på under det neste planlagte møte, med samtlige av EUs regjeringssjefer tilstede, i desember, melder Politico.

Ikke mulig å stikke av fra regningen Forhandlingsleder Michel Barnier gjorde det tidlig klart at det kreves fremskritt på tre områder før en kan gå videre til:

grenseavtale med Irland, EU-borgeres rettigheter i Storbritannia, samt at britene betaler for de «finansielle forpliktelsene» de har til EU. Og på tross av steg i positiv retning på disse spørsmålene, er ikke EU fornøyd med fremdriften.

The Guardian skriver at britene har tilbudt 20 milliarder euro for å dekke sine finansielle forpliktelser, noe som er langt unna de 50-100 milliardene som Brussel har forespeilet seg. Jean-Claude Juncker, presidenten i EU-kommisjonen, sammenlignet dette med å «sitte i en bar med 28 øl, og plutselig drar noen av kollegaene dine uten å betale for sin halvliter. Det går bare ikke.»

Mangel på løsningsvilje Britiske forhandlere, med Brexit-minister David Davis i fortroppen, har kritisert EU for å ha en lite pragmatisk tilnærming til forhandlingene. Det britiske forhandlingslaget hadde håpet at Barnier skulle gis et mer større mandat, slik at han også kan begynne å diskutere en eventuell overgangsfase før fase en er overstått, rapporterer Financial Times. Men EU har, med Frankrike og Tyskland i bresjen, «holdt linjen», de har ikke vært villige til å utvide

Barniers mandat.

De har likevel gått med på å starte interne forberedelser for en eventuell overgangsfase. En undersøkelse foretatt av Dalia Research viser at det er langt større oppslutning blant EU-borgere for en «tøff»-linje i forhandlingene, enn en mykere linje.

Utfordringer for May, også i egne rekker Theresa May møter også motstand i egne rekker som følge av ideen om en overgangsfase, skriver Financial Times.

Flere parlamentsmedlemmer er av den oppfatning av at Brexit betyr Brexit, og at en eventuell overgangsfase frem til 2021, som blant andre finansminister Philip Hammond har foreslått, ikke innebærer et reelt brudd med EU. Forbereder seg på alle scenarier En talsperson for statsministeren sa at regjeringen vil diskutere hvordan Storbritannia skal forberede seg på å eventuelt ende opp uten en avtale med Brussel.

Men Brexit-minister Davis insisterte på at de jobber hardt for å oppnå en avtale med EU.

Konsekvenser uten en avtale Å ende opp uten noen form for avtale vil få store konsekvenser for både Storbritannia og EU, da EU og EØS utgjør 50 prosent av førstnevntes eksport. Politico Europe anslår også at antall tolldeklarasjoner vil øke fra 55 millioner til 255 millioner uten en avtale, noe som vil være en enorm belastning for det britiske tollvesenet.

Dette vil også føre til høyere priser i butikkene i Storbritannia, da de må betale langt høyere avgifter enn før. Og i verste fall vil alle flygninger mellom Storbritannia og EU stoppe opp, og det samme vil være tilfellet med flygninger til USA, da de ikke lenger er en del av «EU-U.S. open skies agreement».

Kniving internt i Whitehall?

På fredag ble det klart at DExEU, departementet med ansvar for Brexit, mister sin tredje minister på fire måneder, i følge Financial Times. Det skal være av helsemessige årsaker at Baronesse Anelay har gått av, men det har fått ryktebørsen til å spekulere i hvem som egentlig koordinerer britenes strategi, Downing Street eller DExEU?

ØKONOMI OG SAMFUNN 17

K7 Bulletin tirsdag 7. november

STRIDES OM NORSK BISTAND Kritikken mot bruken av bistandsmidler har ikke stilnet den norske givergleden. Både statlige og private givergaver er blant de høyeste i verden.

Trygve Opheim hf@k7bulletin.no – Jeg ser på det som en borgerplikt å delta i TV-aksjonen. Jeg skal inn med alt jeg har av engasjement og energi, sa musiker Helene Bøksle til NRK i anledning årets TV-aksjon.

Arrangementet til støtte for UNICEF er et av de siste i en lang rekke nyheter om norsk giverglede; kronerulling for å finansiere sykkel-VM, en halv milliard i bistandsmidler til utdanning og en økning i bistandspotten på én milliard siden i fjor.

Vedvarende giverglede Nordmenn er i verdenstoppen både med hensyn til statlige bistandsoverføringer og individuelle bidrag ifølge Charity Aid Foundations (CAF) rapport for 2017. Ifølge deres spørreundersøkelse gir 55 prosent av befolkningen penger til veldedighet, og 30 prosent bruker noe av tiden sin til veldedige formål. Norge har

fremdeles et stykke opp til verdensleder Myanmar, hvor 91 prosent av befolkningen gir penger til veldedighet, og 51 prosent bruker tid på veldedighet.

Problematiserer bistand Likevel er ikke alle overbevist om at pengeoverføringene og engasjementet har noe for seg. Etter at VG i forrige uke meldte at Røde Kors hadde feilinformert givere om bistandsprosjekt på Haiti startet en diskusjon om offentlige bistandsmidler og individuelle bidrag til veldedighetsorganisasjoner.

– Jeg har for lengst sluttet å gi noe til Røde Kors, men etter dette er jeg bare enda mer sikker på å aldri gi dem noe støtte. Skal også sørge for at min arbeidsgiver stanser støtte av lån og utstyr til organisasjonen, skrev en leser etter avsløringene.

Store donasjoner Private donasjoner til veldedige organisasjoner er ikke alene om å bli kritisert. I 2016 ga Norge 36,5 milliarder kroner i bistand ifølge NORAD, direktoratet for utviklingssamarbeid. Mens utenriksminister Børge Brende kalte norsk bistand i «verdensklasse», er andre mer kritiske. Under valgkampen uttalte Sylvi Listhaug at deler av bistandspengene går «rett ut vinduet».

– Det som er det viktigste for meg er ikke å bruke mest, men at pengene kommer frem. Vi har sett nok av rapporter der

pengene går rett ut vinduet eller i lommene til diktatorer som har kjøpt våpen på skattebetalernes regning. My av pengene som er brukt har gått i feil hender, sa Sylvi Listhaug i debatt med KrFs Knut Arild Hareide på Dagsnytt 18.

Også tidligere NORAD-direktør Per Ø.

Grimstad og tidligere bistandsminister Tom Vraalsen har vært kritiske til bruken av bistandsmidlene: – Vi må ikke la bistand være et fristed der politikere og administrasjon kan bruke penger på det som passer dem.

Og som egentlig etter vår mening er utviklingssamarbeid i reell forstand, for de fattigste deler av verden, skrev de to i en felles kronikk i Aftenposten, 12. juli i år.

– Bidrar til utvikling Tidligere utenriksminister, Børge Brende, trekker på sin side frem at regjeringen har bidratt til utvikling gjennom statlige bistandsbevilgninger.

– I 20 år har Norge, gjennom det statlige investeringsfondet Norfund, bidratt til å skape arbeidsplasser og styrke næringslivet i utviklingsland. Vi ser gode resultater og det inspirerer til fortsatt satsing, skriver Børge Brende i et tilsvar.

– Å bidra til å utvikle bedre skattesystemer og fordelingspolitikk i utviklingsland er viktig, men det løser ikke de viktigste utfordringene innenfor fattigdomsbekjempelse: Å mangedoble de fattige landenes egen verdiskaping, skriver han videre.

Ett prosent målet Norge er ikke det eneste landet i Europa med en pågående debatt om bruk av bistandsmidler. Den konservative politikeren Jacob Rees-Mogg uttalte i en parlamentarisk debatt at den britiske regjeringen nærmest «kaster penger på bistandsorganisasjoner» for å nå målet om å bruke 0,7 prosent av brutto nasjonalinntekt i bistandsbevilgninger.

– Hvorfor skal vi gi penger til bistand, mens vi ikke klarer å mette de som bor i landet vårt? spurte han salen.

Tidligere utenriksminister Børge Brende: Forsvarer prioriteringen av norske bistandsmidler.

FOTO: CF-WESENBERG

CAF World Giving Index ranking

CAF World Giving Index score (%)

Hjelpe fremmede (%)

Donere penger (%)

Frivillighetsarbeid (tid i %)

Myanmar

1

65

53

91

51

Indonesia

2

60

47

79

55

Kenya

3

60

76

52

51

New Zealand

4

57

65

65

41

USA

5

56

73

56

41

Australia

6

56

66

63

40

Canada

7

54

67

61

35

Irland

8

53

61

60

39

De forente arabiske emirater

9

51

71

55

27

Liberia

14

46

75

18

46

Island

15

46

44

68

26

Thailand

16

46

51

68

19

Iran

17

45

61

50

25

Zambia

18

45

69

33

33

Tyskland

19

45

58

55

22

Norge

20

45

49

55

30

Kilde: CAF

18 ØKONOMI OG SAMFUNN AKTIVE FOND I et fond som handler aktivt forsøker en aksjemegler å slå indeksen ved å kjøpe og selge enkeltaksjer på vegne av kundene sine.

Analytikeren som styrer fondet gjør analyser på selskaper og sektorer og prøver å finne gode kjøp, og samtidig selge selskaper som presterer dårlig.

Har generelt sett en del høyere kostnader, i siktet halvannen prosent av investeringsmidlene for de mindre dyre alternativene.

K7 Bulletin tirsdag 7. november

Utviklingen av Dow Jones-indeksen siden november 2016 22000

20750

19500

Kilde: FactSet Research Systems

18250 08.11.16 22.11.16

25.01.17

01.03.17

27.03.17

14.07.17

INDEKSFOND OG ROLLEKONFLIKT Mangel på utøvelse av eierskap kan koste investorer dyrt over lang tid. De bør derfor ta en grundig gjennomgang av sine investeringer. Med etiske retningslinjer hos noen fondsforvaltere kan man unngå de mest skadelige selskapene.

Jarand Reiersen jr@k7bulletin.no

dig som indeksfond kan være bedre enn aktive fond når det gjelder avkastning så finnes det kostnader til eierskapsutøvelse som ikke bør spares på –Det er helt riktig at en stor fordel med indeksfond er at man sparer en del kostnader. Men man burde ikke nødvendigvis spare på alle kostnadene, sier Alexander Cappelen, professor og nestleder ved Institutt for samfunnsøkonomi.

FOTO: NHH

Alexander Cappelen: Professor ved NHH Indeksfond blir ofte omtalt som den investeringen som gir best avkastning, men det finnes også problemer med passive investeringer. Tilbyderne av indeksfond har i lang tid hatt som prinsipp å la være å stemme ved generalforsamlinger i selskaper. Disse pensjonsfondene eier aksjer på vegne av sine kunder, og bør derfor sørge for at selskapene blir i samsvar med deres interesser. Dermed blir det klart at selv for en investering som indeksfond, bør en være kritisk i hvordan forvalteren ivaretar interessene sine.

Hvis man mener det er feil, eller ikke har kapasitet til å investere aktivt, så finnes det alternative investeringsstrategier. Passive investeringer som bankinnskudd, rentemarkedet og indeksfond er gode alternativer til investeringer. Samti-

Småsparere obs på rollekonflikt For småsparere blir det stadig viktigere å plassere pengene sine steder hvor de har tillit til forvalteren. Informasjon om en langsiktig investeringsstrategi og ikke bare kortsiktig jag etter resultater er viktig for kunder av spareprodukter.

– Det absolutt viktigste her er at indeksfondene tenker på hva som er i porteføljens langsiktige interesse, sier Cappelen.

Videre forteller han at forvalterne ofte blir evaluert på sine kortsiktige resultater.

Selv om dette er viktig for lønnsomheten til selskapene forvalteren jobber for, går dette på bekostning av deg som kunde.

Det blir da enda viktigere for småsparere og pensjonssparere å finne ut hva som er best for deres portefølje.

– Dette er ikke i den enkelte sparer sin interesse. Det jeg som pensjonist er interessert i er hvordan verdien av min portefølje ser ut når jeg skal pensjonere meg, sier Cappelen.

Greit å gi fra seg ansvaret for småsparere For småsparere forteller Cappelen at det er veldig vanskelig å følge investeringer hvis man skal følge enkeltselskaper. Til

tross for dette så sier han man kan investere i fond hvor man har tillit til at forvalterne tar etikken på alvor. Likevel understreker han at man bør stille seg noen spørsmål til hvor man plasserer pengene sine.

– Det er ikke urimelig å ta inn over seg at det følger med visse forpliktelser når man er eier og tjener penger på noe. Og man kan ikke tenke på at det er unødvendig kostnader som kan kuttes, det er en moralsk forpliktelse man har som eier.

Man tjener på noe, man er med på å medvirke til at en type produksjon eksisterer og da må man ta et ansvar, sier Cappelen.

Ser positiv trend hos institusjonelle investorer I spørsmålet om det er vanskeligere å forholde seg til mange småinvestorer, viser

Cappelen entusiasme overfor pensjonsfond.

– De fleste aksjer i USA er eid av pensjonsfond. Disse har ofte veldig sammenfallende interesser, så det er helt naturlig at de samarbeider, forteller han.

Ved at investorer samarbeider så kan de forhåpentligvis få selskapene til å handle i eiernes beste interesse, siden disse som oftest sparer til egen pensjon. Statens Pensjonsfond regnes som et av disse pensjonsfondene og Cappelen ser at disse store investorene tar et større ansvar i forhold til styring av selskaper nå enn tidligere.

Statens Pensjonsfond Utland hadde tidligere som prinsipp at de ikke skulle stemme ved generalsamlinger. Etterhvert ble denne ordningen reevaluert og fondet tar nå ofte en aktiv rolle i eierskapet sitt.

INDEKSER OG INDEKSFOND Indekser er en samling av aksjer som skal illustrere hvordan en bransje, de største industribedriftene e.l utvikler seg.

En indeks er et vektet gjennomsnitt av utvalgte akjser som kan representere en bransje eller et bestemt marked.

Eksempler på indekser er Oslo Børs, S&P 500 og DAXindeksen. Man kan ikke kjøpe indeksen i seg selv, men man kan kjøpe verdipapirer som gjenspeiler disse.

Et indeksfond forsøker å følge utvikling i en av disse indeksene. Noen av de største indeksfondene gjenspeiler S&P 500 indeksen, som er de 500 store amerikanske selskaper.

Indeksfond har ofte lave kostnader, typisk opp mot en halv prosent per år.

ØKONOMI OG SAMFUNN 19

K7 Bulletin tirsdag 7. november

DEN STORE AKSJEKVELDEN Mandag den 23. oktober ble den store aksjekvelden i Bergen avholdt. Hensikten med arrangementet var å opplyse om aksjesparing samt de siste trendene i makrobildet.

Aleksander Ragnvaldsen ar@k7bulletin.no

Mer enn 600 personer var samlet på «Den store aksjekvelden» i Bergen. Det er organisasjonen AksjeNorge som står for arrangementet. AksjeNorge er en organisasjon som skal stimulere til sparing blant den norske befolkningen. Lene Refsvik er daglig leder i AksjeNorge, og mener formålet med den store aksjekvelden er at mannen i gata skal øke forståelsen for aksjer som spareform.

– Formålet er å skape en møteplass for alle som ønsker mer kunnskap om aksjemarkedet. Dette er i tråd med stiftelsen AksjeNorges formål: Å øke kunnskapen om aksjemarkedet i Norge, med fokus på langsiktig sparing i aksjer og aksjefond, sier Refsvik.

Nordmenn har mer å gå på Det blir stadig vanligere blant nordmenn å spare i aksjer. Likevel er det et stort potensiale, og det er manglende kompetanse som holder folk tilbake fra å investere i aksjemarkedet.

– Nordmenn blir flinkere og flinkere til å spare i både fond og aksjer, men vi ligger fortsatt langt bak befolkningen i andre land vi liker å sammenligne oss med på dette punktet. Når det gjelder kunnskap og kompetanse, er det nettopp mangel på dette de fleste oppgir som grunn til ikke å investere mer i aksjemarkedet.

AksjeNorge arbeider derfor for å øke kunnskapen , slik at enda flere skal kunne ta gode og langsiktige investeringsbeslutninger, med en god forståelse av både avkastning og risiko, sier Refsvik.

Dagsaktuelle foredrag fra fondsaktører AksjeNorge hadde med seg rekke aktører som tilbyr tjenester innenfor kapitalforvaltning og sparing, og flere av dem holdt foredrag. Temaene på foredragene rangerte fra siste makronytt, investeringsråd og ikke minst ekspertenes sektor- og aksjetips fra scenen. Det ble også pauser med mulighet til å møte de ulike deltakerne på stand med noe lett å spise underveis.

Mange av foredragsholderne hadde fokus på å øke investeringsforståelsen for den enkelte investor samt oppdatere om dagens situasjon. Nordea og DNB Markets fremla et positivt syn på makrobildet og tror på videre vekst fremover drevet av høyere inntjeningsvekst og aktivitetsnivå i de store økonomiene. Odin hadde blant annet fem investeringsråd for dårlig avkastning, for å belyse feil folk ofte gjør i aksjemarkedet. Holbergfondene fremstilte en fondsportefølje som et fotballag, for å vise at ulike aksjefond kan ha hver sin funksjon i en portefølje. Pareto Securitues snakket om viktigheten av risikostyring, og at den gjennomsnittlige norske aksjehandler ofte kan ta svært høy

FOTO: AKSJENORGE

Kveldens konferansier: Lene Refsvik er daglig leder i AksjeNorge og fungerte som kveldens konferansier. risiko.

Sparing er viktig for studenter Til tross for rekordhøye aksjekurser, dannet de fleste foredragsholderne et positivt investeringsbilde for tiden fremover.

Likevel var det et gjennomgående fokus på risikoreduserende faktorer. Diversifisering og lang investeringshorisont ble trukket frem som de aller viktigste.

Refsvik har også noen tips til studenter når det gjelder sparing. Hun nevner at

det er viktig å komme i gang tidlig.

– Alle bør investere sparepenger i aksjer fordi det er i aksjemarkedet man historisk sett har kunnet oppnå størst mulig avkastning på sparepengene sine over tid.

Når det er sagt føler nok mange studenter at de ikke har så mye å spare. Da kan det være viktig å huske på at selv små summer blir store over tid. En månedlig spareavtale i et aksjefond er et godt sted å begynne, sier Refsvik.

Aksjemarkedet er ikke bare en arena

for å spare, det er også en god mulighet for å lære om dynamikken i næringslivet. Dette kan være svært nyttig praktisk innsikt for økonomistudenter som skal ut i arbeidslivet.

– Men invester også gjerne direkte i aksjer på børsen når du har anledning. Begynn i det små og utvid din portefølje etterhvert. Eier du aksjer får du førstehånds erfaring med dynamikken i næringslivet.

Det kan være vel så lærerikt som å sitte på skolebenken, avslutter Lene Refsvik.

INTERSECTION

K7 Bulletin

Tuesday November 7

(DON’T) GO GREEN!

This article presents some of the criticism on the current trend of using green labels by companies for their products.

By Anoosh Iqbal Intersection@k7bulletin.no

Going for "Green Environment" means pursuing practices and lifestyle that are nature-friendly and support a sustainable environment. Over the last two decades, our environment has suffered more than since its inception. Pollution, deforestation, damaging food chains and human activities have played a role of an enemy more than a savior for his land. Blame it on capitalism or just on increasing demands of a better future, our mother Nature has suffered substantially till now. However, recently, tables are trying to turn a bit. At least, man has taken his actions into account.

A new wave has taken over making people opt for sustainable way of living.

Companies and organizations have started programs showing their concern towards environment depletion and their contribution in reversing this.

As responsible as this initiative looks, there is a dark side to this too. While some organizations are actually taking global warming and environment depletion seriously, others are just using it as another mainstream trend to enhance their brand value. Positive publicity coming with any project that supports "Corporate Social Responsibility" or "Go-green" campaigns can actually shift consumers’ perspective about the credibility of their brand. Currently, our generation is concerned about not leaving behind a healthy world for upcoming generations. The guilt is taking over and any brand that helps us in reducing our guilt by association through their CSR campaigns, just grabs more attention (and sales).

Fraudulent Practices: Due to these and many other similar reasons, now we find many firms using this initiative for their goodwill.

M a n y third-party companies have come in the market with "Green-Tags" as their product. They provide verified certificates to brands over their products and practices.

These companies, however, have unqualified professionals at the back end for providing these certificates. For instance, a company named "Tested-Green" was busted by Federal Trade Commission (FTC) in 2011 for selling verified certificates and consumer data to companies at around $600. They earned millions in this process. After the raid though, consumer confidence in green labels reached its low in 2011. Hence, through these manipulative practices, these sub-standard companies are not just exploiting consumers’ concern about healthy environment, but also damaging their future confidence in the entirety of this initiative. Why would anyone pay for a product that might hold a fraudulent certificate?

FOTO: RAQUEL MARTINEZ

Unsustainable costs: Now, I would peek into the other side of this picture; the company’s perspective.

Not that this initiative has been taken advantage of currently, but it also seems unprofitable for firms in the long run.

Even though it contributes positively with the brand name of a company and helps them in shaping a planet-friendly image in front of consumers, it certainly does not complement their profit goals. It’s hard to quantify its formal goal (positive image), but it’s latter consequence (declining profits) is quantifiable. Working cost efficiently is considered a core element for any business. But when you plan going for

green elements, it means you are shifting to methods costing twice or thrice your current cost budget. It can work for a short period of time using company’s internal capital, however, thinking of it as a longterm practice would just lead to negative profits. Therefore, going green does not really lead to a sustainable business which leads to my second concern: Considering this, are businesses really going green considering lack of incentives in this process or are they just using it as a sugar-coat for their brand name?

Hence, through this article, I have presented some underlying issues in "GoGreen" initiative that are normally not shed light on. This initiative is revolutionary (no denial on that), but it is not currently aligned to every player’s goals. And that’s the area we need to work on for the betterment of our future generations.

INTERSECTION 21

K7 Bulletin Tuesday November 7

JOKES

I’ve given up asking rhetorical questions. What’s the point?

By Henrik Hedegaard intersection@k7bulletin.no

The calendar says November – the most meh month of the year. The weather is terrible and the scarcity of daylight makes you think back to those long summer nights with a feeling of desperate longing.

Winter is coming and Christmas holidays are still more than a month away. On top of this, exams are approaching thick and fast. People are clocking in 12-hour shifts at the study halls and Donald Trump is more likely to get the Nobel Prize than you are to get a table at the library.

November truly is the gloomiest month of the year. An unavoidable purgatory of darkness and cold preceding the sprinkling lights of December.

To alleviate potential feelings of misery, I thought it only appropriate to write about something cheerful.

Therefore, this article will delve into the art form that is jokes - an age-old exercise that, if executed properly, has the power to brighten our day and make us fire milk out of our nose with laughter.

The obligatory dictionary reference A quick look in the dictionary will tell you that a joke is “something said or done to provoke laughter or cause amusement, as a witticism, a short and amusing anecdote, or a prankish act.” As is often the case, the formal explanations of dictionaries do not really do justice to the subject. Imagine an alien knowing nothing of human culture reading the above statement.

Would he/she/it understand exactly what constitutes a joke? While jokes are a very common form of human communication (and have been around since at least ancient Greece) they prove a difficult concept to properly explain on paper. Psychologists, linguists and philosophers have for years attempted to tackle the question of why jokes can evoke responses of laughter, resulting in a lot of different theories on the subject.

?

As usual, Freud thinks that you are a pervert The philosopher Immanuel Kant believed that humor happens when incongruity exists between what we expect and what actually happens. Example: A woman walks into a library and asks if they had any books on paranoia, to which the librarian responds: “They’re right behind you!!!” The reason why you might have chuckled at this joke (or at least exhaled a little out of your nose) was because you didn’t expect the scenario to be resolved in the way that it did. The librarian’s response – the punch line - not only references back to the initial setup but also constitutes an unexpected resolution to the narrative (aaand I have now successfully killed the joke by explaining it back to you).

As with most other things, Sigmund Freud thought that humor is about sex and aggression. Laughter and hilarity are simply reactions that we produce to relieve sexual or aggressive tension.

This release is triggered by the dramatic or surprising occurrence in the punch line. Think about that when reading the following: What do you call a psychic little person who has escaped from prison? A small medium at large. Did you find that funny? If yes, you must be a pretty tense person, because that was a lame joke.

Joking for the betterment of society Joke telling is a versatile sport.

While mainly used as a tool to create humor, jokes can have different purposes depending on the context. They can, among others, be used to improve the appeal of an argument, to find comedy in tough situations or to point out what is wrong with society. There are very few (if any) situations in which any joke telling in some form is inappropriate, and humans have an uncanny ability to make fun of most things.

As we are living in a time characterized by increasing ideological divides

...?

!

and the emergence of social media echo chambers, telling A sample of short jokes jokes is arguably more important than ever. Telling a joke is a shamelessly stolen from cooperative effort, which requires that the teller and the audience the internet. mutually agree on the presented narrative.

You see, comedy does not work without communication; it needs What did the pirate say when he a certain amount of underturned 80 years old? Aye matey standing and listening to come to life. Jokes can therefore be very handy when attempting to bridge the gap between parties fundamentally in disagreement.

I couldn't figure out why the frisbee While telling a joke might not kept getting larger. Then it hit me. convince people to change their views, it can create an increased willingness to listen to what the other person has to say.

This is my step ladder.

So go out there and tell as many jokes I never knew my real ladder. as possible. It does not matter if they How many Freudian psychoanalysts does it take to are laughchange a lightbulb? out-loud Two. One to change the lightbulb and one to hold hilarious the penis. I mean father. I mean ladder!. or cringingly dry like the ones your The other day, my wife asked me to pass her dad tell. As lipstick but I accidentally passed her a glue long as the intent stick. is to make people She still isn't talking to me. listen and laugh, humor will often appear out of even the most unlikely places. HowevWhenever someone says, 'I don't believe in coer, if you are still incidences.' I say, 'Oh my God, me neither!’ wondering how (By Alasdair Beckett-King) exactly to go about crafting the perfect joke, I will leave you with this I don’t like the new pound coin, but then again, nugget of wisdom: I hate all change.

What is the differ(By Ken Cheng - winner of best joke at Edinence between a burgh Fringe Comedy Festival 2017) good joke and a bad joke timing.

SPORT

K7 Bulletin

tirsdag 7. november

LITEN SPORT – STORT POTENSIAL Har du noen gang hørt om aikido? Jeg hadde aldri hørt om sporten før jeg ved et tilfeldig søk kom over den på Bergens Studentidrettslags nettside, så sporten måtte selvfølgelig prøves.

Fredrik Tonning sport@k7bulletin.no I Norge er det mange idretter som «alle» kjenner til, for eksempel fotball, sykling, håndball og langrenn. På en fuktig onsdagskveld i oktober var jeg så heldig å få teste ut, en for meg helt ukjent kampsport, aikido. Sporten har rundt 500-1000 medlemmer på landsbasis og kommer opprinnelig fra japanske Morihei Ueshbia som samlet hans kampkunst study inn i kunsten. Aikio regnes nemlig som en kampkunst, ikke kampsport. I et lite rom tre etasjer under bakken på Samfunnsvitenskapelig fakultet (SV) holder den lille sporten til.

– Vi bruker våpen, mandager sverd og onsdager spyd, forteller instruktør Mathias Alerini.

– Bruken av våpen er for å få til en helhetlig trening av forsvar/angrep fordi det forandrer situasjonen, utdyper han.

Instruktøren kommer selv opprinnelig fra Frankrike, men flyttet til Norge for 15 år siden. Han har vært instruktør siden 2003 og forteller at kunsten er stor i hjemlandet.

– Kunsten har omtrent 50 000 medlemmer i Frankrike og «alle» i Paris kjenner til kunsten. I gaten der min instruktør holder til er det for eksempel tre aikidodojoer.

Krevende rulleøvelser Sentralt i kunsten ligger kjernemuskulatur, pusteteknikker og etikette. Etiketten vises gjennom bukking til motstander, treningrom («dojo») og instruktør («sensei»). Sporten er utrolig krevende, spesielt for noen som aldri verken har sett eller drevet med kampsport.

– Det er ekstremt mye nytt i begynnelsen, så man må være tålmodig, sa Alerini til meg før treningen startet og dette stemte godt.

Etter en oppvarming bestående av flere puste- og tøyningsøvelser skulle man gjennomføre en rekke krevende rul-

leøvelser. Rulleteknikk er viktig i sporten både med tanke på beskyttelse, men også for å unngå skader.

På tross av mine ikke-eksisterende kampsport ferdigheter, var det likevel en stor grad av villighet i inkludering og testing av mine ferdigheter. Gjennom nøye og personlig veiledning fikk jeg dermed kjenne på forskjellen mellom film og virkelig liv, det er ingen spøk.

Opp, ned, rull, opp, ned, rull, fokuset på teknikk kom tydeligere og tydeligere frem etter hvert som tiden gikk.

– Vi vil ha en perfekt teknikk, forklarer Alerini.

Etter en rekke rulleøvelser, som da føltes noe underlig, ble trening av kampsituasjon mer og mer tydelig. Gjennom en rekke simuleringer av slag og fall i par, fikk begge kontinuerlig trening. I motsetning til karate er det spark i svært liten grad involvert, men balanse, riktig «skritt» og korrekt rulleteknikk utpekte seg som avgjørende for korrekt forsvarsog angrepsteknikk.

Reelle simuleringer Selv om jeg etter hvert måtte kapitulere på grunn av en vond skulder, var det også fascinerende å se sporten fra sidelinjen. I siste del av treningen tok man frem spyd.

Ved å bruke spyd forandret hele situasjonen seg, nærkampen ble med større avstand, og forsvars-/angrepstaktikken forandret seg helt. Spydene skulle inn i mageregionen samtidig som man trente på parrering og motangrep.

Man må ha nøye fokus, for selv om man er opptatt av begges utvikling, er i prinsippet alt lov.

– Aikido har effektive teknikker hvor i prinsippet alt er lov. Vi har ingen konkurranser. Har man et reglement går man glipp av en del teknikker og muligheter, forklarer Alerini.

FOTO: FREDRIK TONNING

Sensei: Mathias Alerini har vært instruktør i aikido siden 1998.

FOTO: FREDRIK TONNING

FOTO: FREDRIK TONNING

K7 Bulletin tirsdag 7. november

Synes du NHH-matten er vanskelig?

Prøv programming isteden - i Visma jobber vi kun med tallene 0 og 1 Næringslivet krever stadig mer av de nyansattes teknologikompetanse. Nordens største software-konsern ønsker derfor å bidra til å styrke IT-interessen på NHH ved å invitere til programmeringskurs i Python den 16. November klokken 14:00.

Ved å øke IT-kompetansen vil du bli enda bedre rustet til å møte de teknologiske utfordringene næringslivet står overfor i fremtiden.

Håper vi sees på kurs!

Påmelding skjer via: nu.nhhs.no For spørsmål kontakt Malin på malin.brandtun@visma.com

SPORT 23

24 FACTS AND FIGURES

K7 Bulletin tirsdag 7. november

BRIEFING Jeff Bezos

Bull

Amazon leverte nylig sterke tall for tredje kvartal. Etter resultatslippet steg Amazon med 13 % i verdi og formuen til gründeren Jeff Bezo følgelig med 6,4 milliarder dollar.

Bear SSB

SSB er i hardt vær for tiden. Anklager om å presse ut forskere med andre meninger og utsette upopulær forskning er blant anklagene. Integriteten til den statlige institusjonen ser ut til å ha blitt svekket.

«Sammensetningen av Schibsteds ledelse er umoderne, ikke fremme i skoene og «bad for business».»

HANNE SKARTVEIT OM SIN ARBEIDSGIVERS LAVE KVINNEANDEL I LEDELSEN

900 milliarder dollar Apples markedsverdi, den høyeste noensinne

62 dollar Prisen for ett oljefat per fredag 3. november

«Jeg blir litt oppgitt av å høre at jeg skal ha hatt politiske motiver.»

SSB-SJEF CHRISTINE MEYER OM TIDENS STYR RUNDT SSB

4,1 % Arbeidsledighetsraten i USA, laveste siden 2000

7338 dollar Prisen for en bitcoin per fredag 3. november

K7 MAGASIN STERKE KVINNER

26 MAGASIN

Vi har blitt enige om å møtes på hotellet Linda bor i anledning hennes konsert i Bergen denne kvelden, og rett over tre tripper Vidala inn i lobbyen.

– Sorry, jeg var ute også hadde jeg glemt mobilen, unnskylder hun seg.

Hun er ikledd sort fra topp til tå, og bærer på en liten vannflaske og en iPhone dekket av et lilla cover. Hun legger fra seg tingene på sofaen og smiler bredt.

Første gang på scenen i Bergen Tidligere i år slapp Linda og Skurk låta Bængshot, som skulle vise seg å gjøre enorm suksess. De to har reist rundt og spilt flere steder, men det er første gang Linda

K7 Bulletin tirsdag 7. november

spiller på en bergensk scene i kveld.

– Jeg har vært mye i Bergen, men det er første gang jeg spiller her, sier Linda og smiler spent.

Ingen foreldre på nakken Linda kan fortelle at hun ofte blir assosiert med sangen Bængshot.

– Er det et stempel du vil bli kvitt?

– Har du kommet ut med en sånn låt så må du forvente deg å bli husket for den.

Samtidig vil jeg jo at folk skal høre litt flere låter, det er liksom ikke bare Bængshot.

– Hva tror du gjør at den slo så godt an?

–Det er lættis refreng. Jeg ler fortsatt når jeg hører Skurk skrike “Bængshot mafakka.”

Bængshot fikk en del kritikk da den kom ut, på grunn av tekstinnhold preget blant annet av rusmidler, men Linda tror ikke vil påJeg ler fortsatt når jeg teksten virke unge til å ta dårlig valg. hører Skurk skrike – Vi sang på “Bængshot mafakka.” sanger selv da vi var små som er ganske drøye, men det var på engelsk. Det er forskjellen.

Jeg håper og tror ikke at det blir noe stress for kids, man

MAGASIN 27

K7 Bulletin tirsdag 7. november

FRØKEN PATTAYA Linda Vidala er dama bak låta du garantert har slitt med å få ut av hodet i sommer. Å være kvinne i et mannsdominert yrke krever pågangsmot og viljen til å ta plass. Det har Linda lyktes med.

Vi har alle litt engler og demoner. Det er kult når folk tør å være ærlige om det i musikken.

Marte Blix Iversen mbi@K7bulletin.no Foto: Magnus Torvund, FOTO NHHS

skjønner at det er mye kødd når man hører på den.

Rapperen kan fortelle at hun heller ikke har fått noen foreldre på nakken etter utgivelsen.

– Jeg har bare fått videoer av foreldre som filmer barnet sitt mens de spør hvilken sang det vil høre på, og barnet svarer: – Er du skækk eller?

Skurk, Lindas makker, mistet jobben i barnevernet etter de utga sangen.

– Ville dere gjort noe annerledes hvis dere skulle gjort det om igjen i dag?

– Nei, jeg tror ikke låten ville slått an på samme måte hvis den ikke hadde vært så drøy som den er. Det er selvfølgelig litt kjipt med jobben, men Skurk har jo rappa

om drugs i flere år tidligere og samtidig jobbet der. Det utslagsgivende må ha vært mengden oppmerksomhet Bængshot fikk.

Ungjentene på første rad På spørsmål om beste egen konsertopplevelse, svarer Linda Trænafestivalen. Hun legger imidlertid samtidig til at hun liker å spille på intime scener fremfor store scener.

– På mindre scener har jeg muligheten til å få en annen kontakt med publikum. Synes faktisk det er litt kjipt med store scener, der det er gjerder en meter fra scenen, i tillegg til at det er så langt ned.

Linda legger det ene benet over det andre og tar hendene på kneet.

– Jeg liker å high five publikum og ofte hvis noen stikker frem mobilen og vil at jeg skal snappe noe, så gjør jeg gjerne det.

På spørsmål om hvem hun oftest ser stå fremst i publikum, er hun ikke i tvil.

– Jentene. Unge jenter på sånn 17+. Gjerne en jentegjeng, sier hun og smiler hjertelig som om hun forestiller seg konsertsituasjonen.

Mindre plass til damene Da jeg forteller at utgavens tema er sterke kvinner,

28 MAGASIN

«ooo’er» hun og lener seg tilbake. Hun virker stolt, og jeg spør videre om hun kjenner på det å være kvinne i et mannsdominert yrke.

– Ja, jeg gjør jo det. Det er liksom litt mindre plass til oss kanskje. Linda tenker seg om et øyeblikk før hun kommer med et eksempel: Hun forteller om da hun spilte på musikkfestivalen slottsfjell tidligere i år. Sluttkonserten var sterkt NMG- preget. Det vil si hiphop- og rapbasert musikk. – Jeg sto backstage med Myra, som jo er veldig aktuell innenfor NMG. Hun spilte ikke, men jeg spilte, sier Linda mens hun rister lett på hodet. – Da begynner man jo å lure på hvorfor det. Hvorfor er ikke hun på scenen?

Jeg spør om hun føler hun blir tatt godt imot av mennene i miljøet på tross av til tider manglende plass. Linda smiler hjertelig.

– Å ja. De er inkluderende. Jeg tror det som gjør at man kanskje får mindre plass er at det ligger litt inkorporert i hvordan man har vokst opp, jeg tror ikke gutta tenker over det når sånne ting skjer.

K7 Bulletin tirsdag 7. november

Vi sang på sanger selv da vi var små som er ganske drøye, men det var på engelsk.

Det er forskjellen.

Best på eget språk Linda har ikke alltid vært i gamet. Tidligere drev hun med pop.

– Hvordan gikk du over til norsk og rap?

– Jeg sang engelsk pop, og lagde videoer som jeg brukte lang tid på å planlegge med styling, dansere, kulisser og tjo-hei.

Linda fekter med hendene og sier at det føltes ut som om hun gikk inn i en rolle når hun sang.

På en rap workshop, lagde Linda sammen med to andre jenter en låt kalt Skitzo. Hun forteller at hun ikke hadde nerver, og bare storkoste seg på scenen.

Linda skrur av korken på flaska og tar en liten slurk før hun sier entusiastisk: – Det er mye chillere å ikke være så nervøs, og også å kunne formidle på sitt eget språk.

Linda legger til at det ikke bare var workshopen som endret retningen hennes.

– Jeg har alltid hatt hiphop-folk rundt meg. Alle jeg har hengt med har vært rappere, produsenter eller what ever.

Fan av ærlighet Opp igjennom har rapperen hatt mange forskjellige forbilder.

– Jeg har alltid hørt på Kanye West, var super Nirvanafan, og digga stilen til MIA. Det som er likt for alle er nok at de skiller seg ut og er ærlige. Det er for eksempel mange som syntes Kanye West er crazy, men alle er vel litt crazy. Linda tar en tenkepause. – Vi har alle litt engler og demoner. Det er kult når folk tør å være ærlige om det i musikken.

Linda poserer i hotellobbyen. Hun forteller at hun får hjelp til å sette sammen antrekk til konserter, men at hun selv står for resten av stylingen.

Det er greit å ha på hetta når man er i Bergen, eller? Vidala blir med oss ut i Bergens gater på tross av regnet som yrer ned.

Glad i naturen Jeg ønsker å vite mer om dama bak musikken, og forteller at jeg har hørt at hun er yoga instruktør. Linda smiler.

– Ja, jeg gjorde ferdig yogalærer kurset i Japan nå i september, med Madonnas tidligere personlige trener som lærer, nikker Linda stolt.

Akkurat nå praktiserer hun det bare selv hjemme, men en gang ønsker hun å bo i varmere strøk og etter hvert kanskje ha studio der og gjøre yoga sessions på morningene.

Da jeg spør om nåværende bosted, forteller Linda at hun leier en crib bak tryvannstårnet.

– Jeg var lei av byen, jeg er veldig glad i natur og ro.

Der jeg bor nå har jeg hage og en liten trebro fra hagen til inngangsdøren min.

Linda nikker da jeg sier hvor idyllisk det høres ut.

– Jeg må måke snø hver morgen om vinteren da. Hos meg har det kommet snø allerede. Linda kikker ut på det triste bergensværet.

– I dag er det jo bare super bergensvær. Jeg har egentlig pleid å komme hit hver gang det er fint vær, ler hun mens hun snur seg bort fra vinduet.

K7 Bulletin tirsdag 7. november

MAGASIN 29

STERKE KVINNER TAR HOLLYWOOD MED STORM Kvinnelig hovedrolle i «Star Wars: The Force Awakens» «Wonder Woman», «Hunger Games»-triologien og «Hidden Figures». Har sterke kvinneroller kommet for å bli?

Mikhail Eek Mjelde mem@k7bulletin.no

Kvinner har alltid hatt en sentral rolle i film, og det er langt mellom filmer som totalt overskygger kvinnelige prestasjoner (jeg klarer bare å komme på «12 Angry Men», «Locke» og noen flere). Likevel har vi sett en utvikling i nyere tid. Det mest observerbare trekket er ikke bare at det brukes mer blekk på kvinnelige prestasjoner i manuskriptet, men at de gjøres sterkere og mer identifiserbare med større handlingskraft og røst.

I det ekstreme vil utviklingen på lerretet kunne skape ekko inn i den store likestillingsdebatten. Denne artikkelen skal imidlertid håndtere langt enklere tematikk til tross for den interessante relasjonen mellom film og politikk. Målet med artikkelen er simpelthen å snakke om utviklingen, og om industrien nyter godt av mer velskrevede kvinnelige karakterer.

Jeg må si jeg føler litt på presset når jeg skal formulere meg i en slik artikkel. Her er fallgruvene, og potensialet for å bli stemplet som diskriminerende, høyere enn i normaltilfellet. Jeg skal derfor trå varsomt og la sakligheten seire (forhåpentligvis).

Utviklingen Med tanke på kvinners plass i film er det virkelig ingen tid som kan sammenliknes med dagens. Før kunne det gå år mellom gangene solide kvinneskikkelser viste seg på storskjermen. I dag må vi gjerne vente et par premierehelger.

Vender vi blikket tilbake har vi historiske karakterer som Dorothy fra «Wizard of Oz» (1939), Maria fra «The Sound of Music» (1965), Princess Leia fra «Star Wars» (1977) og Ripley fra «Alien» (1979). Slike karakterer la grunnlaget for at kvinners tilstedeværelse i film ikke bare var ment til å lage halvklein seksuell spenning med en mannlig motpart.

I dag er listen mangedoblet, og noen definerende karakterer for nåtiden er gitt i ingressen. Utviklingen har med andre ord vært sunn, men den har likevel ikke utelukkende vært positiv. I samtlige Michael Bay-filmer og i «Fast & Furious»-serien ser vi eksempelvis at kvinner skrives ned både i IQ-poeng og i bekledning. Det er i høy grad en form for provoserende seksualisering som ikke fortjener scenetid. Hvem kan vel glemme Megan Fox sin karakter i «Transformers» som lener seg over bilpanseret med nesten ikke-eksisterende shorts og magetopp?

Den beste beskrivelsen på dagens utvikling er dermed en tautrekkingsduell. Vi har noen «onde» manusforfattere som ønsker å tjene ekstra på å kunne presse en spretten rumpe inn i traileren, og noen «gode» manusforfatterne som satser på at overbevisende kvinnelig dialogføring vil sikre et minst like stort billettsalg. Foreløpig ser det ut til at det siste seirer, og den nymoderne utviklingen er at selvsikre og smarte kvinner trumfer dumme og deilige.

Hva fungerer dårlig?

J e g Hva støtter som fungesagt ikke den re bra? semi-pornografDet faktum iserende biten av kvinILLUSTRASJON: FRANCESCA BARBERIO at kvinnelige helner som noen regissører tefigurer er relativt sniker inn i håp om å øke bilnymotens gjør at det liglettsalget. Når det er sagt syns jeg ger et større overraskelsespotensial det er like provoserende i de tilfellene hvor ved kvinnekarakterer i film. På en måte vil en plottvist mannskarakteren er skrevet overdrevent evneveik. Jeg kunne være mindre forutsigbar dersom den involverer så «Hidden Figures» i sommer og denne fremstillingen en kvinne simpelthen fordi det klassiske scenarioet er var mildt sagt provoserende. Det er flott at filmen skilat mannsrollen definerer handlingens viktigste forløp. drer tre sterke kvinner som får muligheten til å jobbe for Jeg sier ikke at det burde være slik, men at det i øyeb- NASA (og det er en sann historie, så det er et faktum). likket foreligger en meget utnyttbar mulighet for å lage Men (!) at NASA-sjefen bare står og klør seg i hodet hele ordentlige gåsehud-øyeblikk basert på noe så enkelt som filmen gjør vondt i sjelen. Fremstillingen av ham var fakå la kvinnen stå i sentrum for handlingen. For eksem- tisk så ekstrem at jeg mot slutten av filmen var usikker pel mistet de fleste pusten under «Star Wars: The Force på om han klarte å legge sammen 2 + 2. Det er ikke ett Awakens» når Rey ble den første kvinnen til å beherske fiber i kroppen min som tror på sistnevnte beskrivelse. jedikrefter.

Du blir enkelt og greit ikke sjef i NASA hvis du er et nek.

Mer åpenbare positive sider med utviklingen er at ster- Det hele føltes ut som en form for overkompensering ke kvinnekarakterer gjør filmer langt mer troverdig. Dy- som følge av en lengre periode med svakere kvinneroller namikken mellom mann og kvinne i det virkelig liv er, i film. som alle vet, så mye mer enn tiltaksløse kvinner satt opp mot «kjappe-i-replikken-menn». Den fornyede relas- Konklusjon jonen vi nå observerer i film, med mer handlingssterke Utviklingen er i høyeste grad velkommen, men det er kvinner, skaper dermed langt større realisme og gjenk- viktig at vi ikke går inn i en periode med overkompensjennelighet. ering hvor mannsrollen fordummes.

30 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 7. november

GRAVI

D

GA YO Bulle krasjer

Norges sterkeste kvinner beviser at det er kult å ha en kule på magen. Bli med inn på YogaVayu, der gravide styrker kropp og sjel for ikke bare én, men to personer.

Amalie Halle Christensen Foto: Jennifer Maria Forfang, Foto NHHS

Den sure høstvinden har pisket meg i ansiktet helt siden jeg steg ut av bussen i Olav Kyrres gate. Med god hjelp fra Google Maps finner jeg endelig inngangen til yogasenteret, og jeg løper mot smijernsdørene for å søke ly fra uværet. Inne i et simpelt, men moderne lokale finner jeg endelig varmen. Her ligger altså YogaVayu, et moderne yogatilbud plassert midt i Bergen sentrum. I dag skal jeg få oppleve en yogatime for samfunnets sterkeste kvinner – nemlig de gravide.

Stillere enn på sal 6 Innenfor dørene finner jeg meg selv i et venteareale, der jeg blir møtt av dempede lys og lyden av vann som koker. Naturelementene går igjen i interiøret, og hadde det ikke vært for den litt klamme stillheten, hadde jeg senket skuldrene i de ellers avslappende omgivelsene.

Ikke passer jeg helt inn heller. Foran meg tripper nemlig et knippe gravide kvinner i sokkelesten. De er ikledd

fargerike tightser, og viktigst av alt bærer de stolt rundt på hver sin babymage.

Heldigvis kommer instruktøren meg snart i møte, og etter henne følger faren bærende på et spedbarn. Samtidig som han pakker barnet godt inn i en barnevogn og rygger ut døren, blir jeg ønsket velkommen av instruktøren.

Rundt oss er stemningen mellom de andre kvinnene en smule usikker, men etterhvert varmes de opp for hverandre og small-talken settes i gang. Jeg synes det er flott å se fremtidige mødre samle seg, alle med et felles ønske om å ta vare på seg selv og barnet. Kanskje gravid-yoga er noe jeg selv har lyst til å prøve, dersom jeg en dag blir gravid?

Vekslende nesebor og syngende skåler Sakte men sikkert beveger vi oss inn i treningsrommet, og vi passerer et skilt der det står «stilleområde». Som

om det ikke kunne blitt noe stillere enn det allerede er.

Kvinnene er opptatte med å finne alle de riktige klossene som skal brukes i løpet av gruppetimen. Aldri har jeg sett såpass mye yogautstyr på en gang, og det er rart å tenke på at hver bit har et formål. De fleste damene vet like lite som meg, men heldigvis er det noen som har stilt opp matten og arrangert utstyret før. Snart har alle satt seg til rette, lent seg tilbake på sine kreasjoner og med magene vendt mot taket.

Lyset dempes ytterligere, og et soundtrack skrus på.

Det tar meg et par google-søk etter «asian sound bowls» og «syngende boller,» men til slutt kommer jeg frem til at tibetanske sangskåler er temaet til dagens playlist.

Etter at instruktøren har introdusert oss, setter jeg meg i et hjørne for å beskue hva timen gravidyoga faktisk går ut på. Jeg er litt redd for å forstyrre timen, men alle ser ut til å være for opptatt av å gjøre den første pusteteknikken til å ense meg. Selv om shutterlyden fra kameraet

K7 Bulletin tirsdag 7. november

høres ut som pistolskudd blant lyden av sangskåler, er alle dypt fokuserte på å puste inn det ene neseboret og ut det andre. Dette skal tydeligvis balansere de to sidene av hjernen, og man skal bli avslappet, fokusert, og energisk på samme tid. Med såpass mange fantastiske perks, lurer jeg på om jeg ikke skal prøve det ut i eksamensperioden.

Selv om jeg sitter musestille og prøver å være så usynlig som mulig, henvender instruktøren seg til meg. Hun vil rose den perfekte matchen gravidyoga er for temaet vårt «sterke kvinner.»

– Det er en styrkeprøve å gå gjennom en prosess som en gravid kvinne, ta vare på et annet menneske, og samtidig passe på sin egen kropp.

Stemmen er svak og ordene er uttalt sakte og pedagogisk. Et par kvinner nikker der de sitter i lotus-stilling. Jeg innser at kun en som har gått gjennom et svangerskap vet hvor slitsomt det kan være – både fysisk og psykisk. Det er både vakkert og krevende å skape et helt menneske, bære det rundt inne i seg, og vite at hele ditt liv er i ferd med å endre seg kun i løpet av ni måneder. Jeg er usikker på om jeg er tøff nok selv, eller om jeg eier dedikasjonen ved å ta vare på et annet liv. Hvor herlig høres det ikke ut å være helt fri, i stedet for å slite med morgenkvalme og cravings etter tunfisk med sylteagurk.

På den andre siden, må det største man kan oppleve være å bringe et annet liv til verden. Ingen minner er mer verdifulle enn de fra fødselen, for det finnes kanskje ikke noe som er mer magisk enn å bli mor.

Hvorfor gravidyoga, egentlig?

Nysgjerrig på å få en innsikt i både yoga og det å være gravid, spurte jeg ut Marianne Thon Sørensen, en av deltakerne. Med ett års erfaring innen yoga, og seks måneder på vei i svangerskapet, er hun mer enn kvalifisert til å besvare spørsmålene mine. Hun har altså drevet med yoga både før og etter hun ble gravid, og det er spennende å spørre hva som har endret seg.

– Vel, jeg har jo en mage som kommer litt i veien, ler hun mykt.

Rundt oss går de andre damene smilende, og smalltalken har igjen tatt seg opp. Det ser ut til at starten på en hyggelig vennegjeng er formet.

Marianne forteller videre at yoga har vist henne hvor mye hun faktisk får til, fysisk og psykisk, selv om hun er gravid. For vordende mødre er altså ikke svangerskapet et hinder for selvrealisering og avslapping.

– Det viktige med yoga er at det lærer oss å bli mer observant på hva som skjer med sinnet og kroppen. Når vi gjør yoga, får vi tid til å reflektere rundt hvordan vi egentlig har det.

Hvordan refleksjoner rundt vår livskvalitet har noe å gjøre med å puste vekselvis inn med det ene neseboret og ut med det andre, vet ikke jeg. Fremdeles høres hun så selvsikker og avslappet ut, at jeg tror på hvert ord.

Yogaen har, ifølge Sørensen selv, hjulpet henne til å bli en avslappet person. Hun forteller at mange gravide trenger å stresse ned, siden stress har en negativ innvirkning på både fosteret og selve svangerskapet. Selv får ikke Sørensen startet dagen skikkelig uten å gjøre litt yoga.

– Da kjenner jeg at kroppen er helt med meg utover dagen. Jeg finner ikke roen skikkelig hvis jeg ikke gjør yoga på morgenen.

– Så du tror du er sterk?

Marianne forteller at mange kvinner kjenner på en enorm sårbarhet når de blir gravide.

– Man har gjerne gått hele livet og trodd at man er en sterk kvinne, helt til man havner i denne situasjonen. For noen er det mer planlagt enn andre, sier hun lattermildt.

Som gravid er det nemlig mange ting man ikke har kontroll på i det hele tatt. Kroppen endrer seg, hormonene går berserk, og det mest nevneverdige av alt er kanskje hvor mye frihet man mister. Det vil komme mange utfordringer, som vil ligge utenfor ens kontroll.

– Hvis du trodde du var en sterk kvinne så får du prøve å bli gravid. Da får du virkelig kjenne på hvordan det er å være en svak kvinne. For det å våge å være sårbar, det er kanskje den største styrkeprøven.

Tilbake i det bitre høstværet tenker jeg over hvor beundringsverdige kvinner er. Selv om jeg i mitt stille sinn er sjeleglad for at jeg ikke planlegger å bli gravid på noen år, må jeg innrømme at Marianne fikk svangerskapet til å høres vakker ut. Å pushe seg selv gjennom ni måneder for et annet menneske, må være noe av det mest utrolige vi kvinner gjør i livet.

Jeg gjemmer et lite smil i det store skjerfet mitt når jeg tenker på de ‘tøffe’ gutta på Lehmkuhl. De tror de er sterke der de pøser på med vekter, men de skulle bare visst hva vi jenter en dag skal bære på!

MAGASIN 31 De gravide damene på YogaVayu i Bergen sentrum møtes ukentlig for styrke kroppen under svangerskapet. Ved å lære ulike pusteteknikker forbereder de seg også på selve fødselen

32 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 7. november

BULLEQUIZ Siste utgave, og siste sjanse for denne avisen under nåværende redaktører å hedre kvinner. Derfor vil denne quizen omhandle dem. Så test ut dine kunnskaper om dem, og se om kvinner virkelig er fra Venus og eventuelt om menn virkelig er fra Mars.

1

Vi bygger opp fra det elementære, akkurat som atomene. På hvilken dato markeres kvinnedagen?

8

Dette landet scorer altså, overordnet best i å likestille kvinner og menn.

Hvilket land er på andreplass?

15

2

9

16

I hvilket land ble det først arrangert en nasjonal kvinnedag?

3

En av grunnene til at det ble arrangert kvinnedag, var for å kjempe for at kvinner skulle få allmenn stemmerett. Hvilket land var det første som innførte dette, og i hvilket år?

4

Det fjerde land ut i verden med allmenn stemmerett for kvinner, var Norge. Hvor mange år etter New Zealand kom Norge med dette? To års slingringsmonn.

Nylig kom også Forbes ut med sin liste over verdens mektigste kvinner. Hvem topper listen?

10

Og på hvilken plass kommer vår egen statsminister, Erna Solberg på?

11

I byen mellom de syv fjell er UKEN 18 i full planleggingsfase. Hvilke fem bra damer skal opptre under festivaldagen 8. mars? Ett poeng for hver du klarer å nevne.

12

Når vi først er i musikkverdenen, hvilken kvinnelig artist har vunnet flest Grammy-priser? Bonuspoeng for antall priser.

5

Siden vi allerede er på hjemmebane, hvem var Norges første kvinnelige statsminister?

6

Forrige spørsmål var vel kanskje for lett, så derfor beveger vi oss til en annen statsleder. Hvor mange år har Angela Merkel vært forbundskansler i Tyskland?

7

En bibelsk kvinne skal ha stått ved Jesu side under hans lidelser. Hvilken Maria var dette?

Kvinner og politikk: Hvilket land scorer høyest på Global Gender Gap Index av World Economic Forum?

13

Hvem var Simone de Beauvoir?

14

En annen politisk aktiv kvinne, som også var kunstner befant seg i Mexico mellom 1907 – 1954. Hun hentet inspirasjon fra indiansk kultur, og lagde skarpe skildringer av smerte og kvinners lidelser.

Hva het hun?

Ifølge en fransk legendefortelling dro denne Maria til Provence for å kristne Gallia. Hun ble så til en helgen etter hennes død. Hva er navnet på en annen profilert kvinnelig fransk helgen? Hint: Hun kjempet under hundreårskrigen.

17

Hundreårskrigen var en krig mellom Frankrike og England.

Fra England kommer også den kvinnelige monarken som har regjert lengst. Hvem er dette? Bonuspoeng for antall regjerende år.

18

Nok en gang, tar vi helomvending tilbake til Bergen. Hva heter ordføreren, og hvilket parti representerer hun?

19

En tidligere byrådsleder for Bergen har også havnet i regjering. Hvilken stilling har hun, og hva heter hun?

20

Også avslutter vi med politikk. Hva heter det feministiske partiet som ble opprettet så sent som i 2015 i Bergen?

QUIZMASTER: SEBASTIAN VALENZUELA

6. 12 år (!)

5. Gro Harlem Brundtland.

4. 20 år etter.

plass.

10. Hun havnet på en verdig 46. altså).

9. Angela Merkel (for en dame,

3. New Zealand, 1893.

8. Norge.

2. USA.

7. Island.

1. 8. mars.

kjønn.

ngstid på 65 år (foreløpig).

og forfatter av Det annet 13. Fransk filosof, politisk aktivist, 12. Beyoncé, med sine 21 priser.

Ary, Tusvik og Tønne.

Storbritannia, med regjeri17. Dronning Elizabeth II av 16. Jeanne d’Arc. 15. Maria Magdalena.

11. AURORA, Amanda Delara,

14. Frida Kahlo.

FOTO: PRIVAT

20. Feministisk Initiativ.

Mæland.

19. Næringsminister Monica derpartiet.

18. Marte Mjøs Persen fra Arbei-

MAGASIN 33

K7 Bulletin tirsdag 7. november

FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Gro Harlem Brundtland under Verdens økonomiske forum i 1989

EN LITEN HYLLEST TIL LANDSMODEREN Anna Dulsrud Mageli adm@k7bulletin.no

NRK sender i høst dokumentarserien «Da vi styrte landet», en serie hvor de seks siste, nålevende statsministrene deler minner og erfaringer fra deres liv på toppen. I den første delen blir vi kjent med Norges første kvinnelige leder Gro Harlem Brundtland. Som kvinne i dagens Norge er det lett å glemme at et samfunn med høy grad av likestilling ikke alltid har vært tilfelle. Det finnes folk som har måttet kjempet en nokså hard kamp. Av den grunn ønsker jeg her å vie litt spalteplass til Brundtland og hennes liv i politikken.

Brundtland var utdannet lege, og engasjerte seg sterkt i kampen for selvbestemt abort på syttitallet. Hun mente det var feil at det skulle være opp til en spesialist eller en gynekolog å bestemme «en kvinnes skjebne», og uttalte seg mye i media. Dette førte til at daværende statsminister Trygve Bratteli (AP), personlig spurte henne om hun ønsket å tre inn i regjeringen. Brundtland følte straks på presset: Skulle hun, som argumenterte sterkt for likestilling takke nei til en slik posisjon? På begynnelsen av syttitallet var hele ni av ti representanter på stortinget menn, og at kvinner talte høyt, og mot,

menn var uvanlig. Gro hadde selv fire kvinne. barn, og visste at livet ikke ville bli som Brundtland fremstår som en dame med hun hadde planlagt dersom hun takket mye temperament, humor, styrke og ikke ja til stillingen. Likevel gjorde hun det, minst pågangsmot. Da hun la regjeringog ble i 1974 den første kvinnelige mil- skabalen i 1986 skulle den bestå av minst jøvernministeren. Senere satt hun tre førti prosent kvinner. Hele åtte av atten perioder som statsminister. statsråder var kvinner, og «kvinBrundtland forteller i neregjeringen» la føringer NRK-dokumentaren at for senere regjeringshun både direkte og dannelser. Det høres indirekte ble underkanskje ikke så trykket som kvinne. rart ut i dag, men Spesielt trekker på den tiden hun frem Høyres skapte det store Kåre Willoch, som medieoppskonsekvent kalte lag verden henne fru Brundtover.

Hun fikk senere inn land, noe som prokjønnskvoteringvoserte henne sterer, lov om svangerkt. I gamle TV-klipp skapspermisjon, hun hører vi folk si at: «Til en prioriterte barnehageslik post er det bedre med FOTO: BERNT SØNVISEN plasser, var veldig opptatt en mann» og «Jeg tror menn av å legge til rette for at begge forelpasser best til denne jobben, de har litt mer erfaring». Slike kvinnefiendtlige drene kunne velge å være yrkesaktive og holdninger påvirket Brundtland, og hun skapte dermed likeverd. Da Norge oppleforteller at hun hadde mange tunge peri- vde økonomisk nedgang i 1987, kjørte oder. Likevel, og av én grunn, fortsatte hun på med store innstramminger, og til hun kampen: det blir lettere for neste tross for upopulær politikk, fikk hun høy

stjerne hos det norske folk.

Men Brundtland møtte mer motgang, i 1996 på hjemmebane. Da begikk den 25-år gamle sønnen hennes selvmord.

Brundtland forteller i NRK-dokumentaren at hun ikke var klar over hva barna måtte gå gjennom med en mor i politikken. De hadde ønsket å beskytte henne, og først da de ble voksne fortalte de om hvordan de hadde måttet leve med kommentarer og spydigheter på skolen, i speideren, militæret osv.

Til spørsmålet om hun mener at jobben hennes var verdt det for landet, så svarer Brundtland: «Det spørs hvem man spør. Noen må merke konsekvensene: de nærmeste som ikke får tid og oppmerksomhet som de ønsker seg. Jeg har ikke hatt et godt liv. Spennede? Ja. Givende? Ja. Men jeg kan ikke si at det har vært godt.»

Etter å ha sett den førtiminutters lange dokumentaren, kan jeg ikke tenke noe annet enn at en må huske å verdsette politikerne, de som har tatt og tar den store kampen for at resten av oss skal få bedre vilkår. Dokumentaren om Kjell Magne Bondevik ligger allerede ute, og videre følger vi Thorbjørn Jagland og Kåre Willoch. Anbefales sterkt!

34 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 7. november

KULTURKAPITAL

I hver utgave av K7 Bulletin anbefaler våre journalister både nye og gamle album, bøker og filmer vi mener det er verdt å få med seg. Lytt, les og se!

Aretha Franklin - Aretha Now Ellen Lie el@k7bulletin.no Aretha Franklin: En sterk kvinne med en sterk stemme!

Med to gull-album og flere hit-singler under beltet, hadde Aretha gjort seg fortjent tittelen «Queen of Soul».

I 1968 var hun imidlertid ikke ferdig med å krydre verden med sin tilstedeværelse. Selv om «Aretha Now» inneholder en del coverlåter, blir sangene helt unike når hun rører ved dem.

Albumet innledes med sangen «Think», en herlig funky gospel drøm, skrevet av dronningen selv. Det eneste å utsette på dette mesterverket er at sangen er for kort!

Videre er sangen «I say a Little prayer», hovedgrunnen til at jeg vil fremme dette albumet. En sang alle har hørt, men glemmer å høre på. Her viser hun seg på det mest

sensitive. Når refrenget slår inn kommer imidlertid den sterke og «fierce» (eneste passende beskrivelse) siden til Aretha frem, teamet opp med helt nydelig koring fra The Sweet Inspirations. Sammen stiger de inn i det øvre sjiktet av himmelsk soul.

Albumet inneholder en rekke melodiske og melankolske sanger. Når Aretha strør sin magi over «Send me on my way» blir det, til Sam Cookes fortvilelse, muligens den ultimate versjonen av sangen.

Albumet har blitt overskygget av hennes mer ikoniske utgivelser, men bør virkelig gjenoppdages. «Aretha Now» er et album som er der for deg, leverer alt du trenger og etterlater deg med en trang til å høre med på dronningen.

Oddbjørn Sættem – Bedriftens finansregnskap: Det analytiske brukerperspektivet Audun Flatebakken red@k7bulletin.no Oddbjørn Sættems kilostunge «Bedriftens finansregnskap» har vært både en byrde og en kjærkommen ledsager på lesesalen for andrekullister siden første utgave i 2014.

Sættem tar deg med på et nesten seks hundre siders langt eventyr i finansregnskapets verden. I likhet med for eksempel eventyret om Espen Askeladden og de gode hjelperne, møter man flere skikkelser i Bedriftens finansregnskap.

I stedet for å treffe på den gamle, krokete kallen og fanten som åt gråstein som hjalp Askeladden å få halve riket og kongsdatteren, introduserer Sættem deg for kornbonden, skattefuten, Eva og Per. Disse personene og eksemplene hjelper deg med å forstå alt fra koblingsprinsippet til oppkjøpstransaksjoner og goodwillberegninger.

Men selv om alle skikkelsene og eksemplene hjelper deg med å forstå finansregnskapets landskap, er «Bedriftens finansregnskap» så mye mer enn en godt illus-

trert lærebok for bachelorstudenter. Ethvert eksemplar av «Bedriftens finansregnskap» bærer nemlig med seg en historie. Nesten som arvesølv deles videre til neste generasjon i en familie, selges Sættems «Bedriftens finansregnskap» hvert år for halv pris av Akademika til neste kull med håpefulle studenter. Det er her den virkelige verdien av boken kommer inn i bildet. Det er fordi «Bedriftens finansregnskap» kan sies å være blant de mest brukte bøkene på bachelorstudiet, kanskje den mest brukte.

Derfor kjøper man mye mer enn et oppslagsverk: Man kjøper kaffeflekkene, markeringene, notatene, merkelapper og kanskje om man er særdeles heldig finner man avtrykket etter en uttørket tåre fra en tidligere stresset student (disse er dog sjeldne, men svært ettertraktede for en ekte kjenner). Så hvis du synes BED2-lesingen er tungt til tider, kan du i det minste glede deg over at du tilfører boken mer patina for hver side du leser, så ikke fortvil.

Snømannen (2017) Amalie Halle Christensen ahc@k7bulletin.no Slik ethvert samfunnsorientert individ har fått med seg, er filmen «Snømannen» (2017) basert på Jo Nesbøs bok «Snømannen» fra 2007. Selv uten en særinteresse for å lese krim foran peisen, er denne filmen høyaktuell, om ikke annet enn for å sjekke ut hva oppstyret går ut på.

Produsert av amerikanere foregår filmen på amerikansk. Selv navnene er uttalt med aksent, noe som ikke faller helt i favør for navnet til protagonisten: Harry Hole.

Han i seg selv fremstår som todimensjonal og overbrukt.

Det eneste som egentlig gir Harry noen særlig dybde er fremstillingen av en ensom type med et litt for høyt alkoholinntak og en ekskjæreste som han må redde. Med andre ord: Vi har sett akkurat samme tøffe, mannlige hovedkarakter før, i andre filmer og med andre navn. Videre er plottet spennende, og fylt med kvaliteten som man kan forvente av en film basert på Norges største krimfor-

fatter. Det som trekker ned her, og som også er grunnen til at man legger fra seg Nesbø sine bøker halvveis inn, er at handlingen til slutt blir langdryg. Innimellom krydres det litt med grafiske scener som viser mordofrene, men en kan spørre seg selv om dette kun er et billig sjokkmoment for å holde spenningen oppe i en ellers litt lunken film.

Det skal sies at filmen viste helt nydelige scener av både norsk natur og av nye settinger, som vil varme opp det nasjonalromantiske hjertet litt. Den intrikate handlingsgangen fortjener også ros, selv om man fort ender opp med å halvsove seg gjennom slutten i Bergen Kinos litt for dype komfortseter. Alt i alt, fortjener filmen et terningkast tre. Heldigvis er sluttspillet forhastet nok til at man kvikner opp, akkurat i tide til å se hvem morderen er!

MAGASIN 35

K7 Bulletin tirsdag 7. november

Leder av Studentersamfunnet

Oda Bjerkan

limske kvinner for å diskutere hvorvidt det å være muslim og feminist var forenlig. I forkant av arrangementet dro vi for å spise middag med Iman Meskini, også kjent som «Sana» fra serien SKAM. Da skal jeg ærlig innrømme at det kriblet litt i magen. Jeg syntes det er stas med sterke, unge kvinner som virkelig påvirker samfunnet de lever i.

– Hvem hadde vært din drømmegjest på middagsbesøk?

– Kan jeg få med to? I så fall velger jeg Kim Jong Un og en tolk på fårikål. Det står forøvrig mellom Trump og han, noe som handler om at en etter et par semestre i Studentersamfunnet verdsetter en god diskusjon og litt motstand. Jeg tror på at det å diskutere og sette motstridende meninger opp mot hverandre fører til utvikling. I dette tilfellet er vel det kanskje litt vel optimistisk, men kan da umulig sitte igjen uten lærdom?

– Du hadde et gøyalt bakgrunnsbilde med ei venninne i et ballrom fra 2013, hvordan kom dere på dette?

– Jeg tror bildet reflekterer at det å holde en debatt i bakhagen ikke var mitt første spontane og halvsprøe påfunn. Jeg husker det som et ubevoktet ballrom med en aldersgrense på 10 år. Jeg så vel mine muligheter og kastet meg inn i en fei, før jeg videre brukte 10 minutter på å overtale venninnen min til å være like hensynsløs og barnslig.

– Hva er dine guilty pleasures?

– Jeg begynte å høre på julesanger 1. oktober.

FOTO: JENNIFER MARIA FORFANG, FOTO NHHS

Jarand Reiersen jr@k7bulletin.no – Du er kanskje en av «Bergens travleste studenter,» har du egentlig tid til å møte oss?

– Jada, jeg har tid til det meste.

– På livshendelser på Facebook står det at du “Mistet jomfrudommen i 2012”?

– Jeg tar meg selv lite høytidelig og det gjorde jeg også første semesteret på videregående skole. Det er først og fremst en såkalt «facerape,» men en så fantasifull en at jeg husker at jeg lot den stå ene og alene for å hylle et kreativt og ondsinnet påfunn. De har kanskje fått nok ære nå, det er tross alt fem år siden.

– Du står også som medlem i Bergen Fallskjermklubb, hvordan ble du med her?

– I Norge må en være 16 år for å hoppe i fallskjerm, så jeg hoppet et tandemhopp på 16 årsdagen min. Når fallskjermen hadde åpnet seg fikk jeg streng beskjed om at jeg ikke fikk lov til å styre fallskjermen. Jeg hadde tross alt ikke billappen. Når jeg omsider fikk bena på jorda bestemte jeg meg for at jeg aldri skulle hoppe i fallskjerm sammen med noen igjen. Skulle jeg hoppe igjen, måtte det bli alene. Første semesteret mitt i Bergen tok jeg to kloke beslutninger: Jeg ble med i Studentersamfunnet og jeg skaffet meg sertifikat i fallskjermsporten. Nå har jeg hoppet 79 hopp alene.

– Hva er din beste historie fra studentlivet so far?

– Jeg kommer til å huske middag og påfølgende debatt med Hege Storhaug da hun besøkte Studentersamfunnet. Vi hadde prestert å gjøre en feilbooking i forbindelse med BIFF for et år siden, så 350 mennesker ble sittende i bakhagen på Kvarteret for å få med seg debatten «Hvem sitt Islam.» På første rad satt et flertall av muslimer. Det var nok først da jeg innså hvor spennende og viktig Studentersamfunnets debattarena kan være.

– Hva er ditt kuleste møte med en kjendis?

– Det første arrangementet jeg produserte i Studentersamfunnet het «Muslim vs. feminist.» Da kom det tre dyktige mus-

FEM KJAPPE Alder: Nettopp fylt 21.

IQ: Dummere enn folk tror.

A eller B-menneske: Stod opp 05:00, men definitivt B-menneske.

Mental alder: Dette handler vel også egentlig om IQ? Holder meg på 21 jeg.

Plan B: Et både merkelig og merkverdig gründerprosjekt.

ILLUSTRASJON: SVETLANA OLONINA, FOTO NHHS

Tirsdag 7. november 2017 Nummer: Siste på en god stund Løssalg: HHN Antall lesere: Alle med godkjent CV-kurs

SANNHETEN BAK NHH!

Sentrumsstudentene har infiltrert Handelshøyskolen. Nå forteller de hva de opplevde.

Det er opptak i et random fotballag i NHHI. Førstissene er oppstilt på fotballbanen, klare for å bli en del av en fet gjeng. Av en eller annen grunn ledes opptaket av Jørgen «Norwegian» Kjos.

– Okey, folkens, på tide å ta av klærne!

Det er umulig for oss å vite om dere er kvalifiserte eller ikke med mindre dere står i Adams drakt, roper Kjos, og spretter litt champagne.

Kjos downer champagnen og lager en ‹GLØGG GLØGG GLØGG»-lyd. Førstissene må putte et egg i rumpa og løpe stafett, uten å miste egget eller dra det dypere inn i anus.

– De blir svette, så teknisk sett er dette et idrettslig opptak, ikke et sosialt ett.

GLØGG GLØGG GLØGG, sier Kjos.

Studvest kjører en spørreundersøkelse.

OMNOMNOMNOMNOM! Klager? Kontakt: 75 51 72 00

Under dynen: Kevin Spacey etter fire øl

Korleis skriv ein nynorsk?

På Høgskulen på Vestlandet (HVL), kor dei bara snakkor nynorsk, er folka febrilske.

– Dette e jo ikkje bra! Vi må stå up for deisse stakkars NHH-studantene. La oss kutta støtten til NHHI. Kutta det med kniv! seier Jason Voorhees Freddy Krueger fra HVL. Kjos synast dette er ufatteleg.

– Eg kan ikkje begripas! Vess Ivar Aasen var i live, villa han snudd seg i grava.

GLAUG GLAUG GLAUG, seier han.

Studvest kjøyrar ei spørreundersakning.

Bucher har godkjent CV-kurs!

Annonser: BI redder Bulle

Nyheter: GI OSS FLERE GRUPPEROM

Shit, de har gode wienere på Circle K!

Ble helt skækk av den pølsa ass!

Nøkkeltall

– Det er jo ingen som liker oss! Sentrum tror NHHS digger oss, men NHHS ser jo på oss som en kvise du ikke kan pirke bort, og som bare blir vondere jo mer man prøver. SNUFS SNUFS SNUFS, sier Flatlusbakken.

Bruce Wayne fikser saken, og skriver et innlegg om hvordan NHHI-debatten bare er et stort rot, ikke helt ulikt filmen «Batman v Superman: Dawn of Justice».

Studvest kjører en spørreundersøkelse.

Thøgersen v Luthor Det er rektorvalg igjen på NHH, av en eller annen grunn. Øystein Thøgersen søker gjenvalg, men blir nå utfordret av ingen ringere enn Lex Luthor. Valget foregår selvfølgelig på sosiale kriterier, fordi NHH. – Før var det jo intervjurunder, men nå er det visst eggstafett. Vet ikke helt hva det er, men det høres spennende ut! sier Thøgersen entusiastisk! Utropstegn!

Lex Luthor ser ut som han har en hemmelig plan.

– Do you know what the oldest lie in America is, Thøgersen? It’s that NHH bases their opptak on idrettslig grunnlag, sier Luthor.

Studvest kjører en spørreundersøkelse.

Bulle er ei kvise K7 Bulletin er lei seg. De føler folk fra sentrum ser på dem som en propagandaavis, etter at de tok NHHI i forsvar.

Redaktør Audun Flatlusbakken gråter tårer.

Fuckings førstekull På Jodel er folk fremdeles spenna gæren.

Spesielt førstekull forpester hele greia med spørsmål om oppgaver og stress.

– Får du pult? spør en av dem.

Ikke lenge etter innfører Erna Solberg dødsstraff mot den vitsen, fordi den er så ræva og oppbrukt. Hele verden jubler.

– Hehe, får du pult? spør en dust.

Han får neglene revet ut og hodet kuttet av.

Kevin Spacey Netlix Snømannen Bulle NHH

SSB Gunnar Bjerkavåg Gunnar Bjerkavåg Bodø Jahn Post

+ Dårlig timing - Kevin Spacey + Slakt + 3 (!) annonser + Nytt eksamensreglement

+ Krangling + Guttastemning + So sorry! + Fønk you up - 24 kilo

CAPS LOCK! Internt i NHHs ganger debatteres lønnede verv. Kommende NHHS-leder MARIUS HIV-OG-HOI HAUAHEI sier dette er noe han kunne tenkt seg.

– Ja, jo, nå er det jo enda en leder i kjernestyret som er fra Kjelleren, så hvorfor ikke shake things up a bit? Ja til lønn! Ja til at alt skal skrives i store bokstaver, sier HIV-OG-HOI HAUAHEI. HIPPIENE I SENTRUM, SOM IKKE ER SÅ MATERIALISTISKE SOM PÅ NHH, SIER OGSÅ JA TAKK TIL LØNN. STUDVEST KJØRER IKKE EN SPØRREUNDERSØKELSE. TL;DR Synes du det ble litt mye å fordøye? Her er en oppsummering.

Jørgen «Norwegian» Kjøs liker egg og sier «GLØGG GLØGG GLØGG». HVL pratar sanneleg nynorsk og likar å kutta i ting! Audun Flatlusbakken gråter tårer. Øystein Thøgersen får seg en overraskelse når han han skjønner hva eggstafett går ut på. Førstekull stresser seg ihjel.

Marius Hauahei liker ting i STORE BOKSTAVER. Dette er ikke basert på noe du har sagt, Marius, vi bare følte for å være litt random. Hadde vært kult om alt du skrev fra nå av var i caps lock, da.

Studvest kjører en spørreundersøkelse.

Bulle-Batman NHH Rosenborg Circle K Paul Manafort Anne Lene

+ Siv Jensen + Seriegull + 5 stjerner + Tiltale + Bjørnar

NHH-student

HHN

NHH

Trump

Trump

NIF

Røde Kors

Fotballrypene

- Rent rullebald

+ CV-kurs

- Utveksling på høsten

- Twitter

+ Twitter

+ Fylla

- Kredibilitet

+ Opprykk