K7 Bulletin #05 2012 by NHH Alumni

K7 BULLETIN www.k7bulletin.no

Foto: Morten Steine

Tirsdag 20. mars 2012 • Årgang 49 • nr. 05 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

expedition amundsen Tidenes eventyr

Foto: Daniel Bernstein

side 20-21

UKEN som bommet

BULLESAMTALEN Ingvild Almås om fattigdom og vekst

Portrettet

Gjermund Bråten

Leder, side 4-7

En smakebit på

UKEN12

Foto: Ole Kristian Hermansen

side 36-37

Foto:Merete Solheim Larsen

Krimnovelle Hvem drepte Norman?

• Kaoset • Feilberegningen • Billettsalget Foto: Vegard Breie

Foto: www.davelangdale.com

side 12-13

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 20. mars 2012

LEDER Tips: Red@k7bulletin.no

En ond sirkel UKEN nærmer seg slutten, og snart kan vi gjøre opp vår dom. Så langt har det vært en blandet opplevelse. Lørdagens hendelser satte fokus på et alvorlig problem i UKEN og NHHS. Man lærer ikke av sine feil, og det gjør at utviklingen på mange områder står på stedet hvil. Køproblemene på lørdag er et tydelig eksempel på dette. Det er ikke noe nytt i NHHS’ historien at innslipp er problematisk, og UKEN10 hadde også problemer med å behandle sine gjester skikkelig. Likevel ser det ikke ut til at problemene har en løsning i sikte. For hvem skal gjennomføre endringen når horisonten er så kortsiktig? UKEN-ledelsen og Kjernestyret har få insentiver til å gjennomføre endringer som andre høster gevinsten av på et senere tidspunkt.

for alvor. Samarbeidet som vi nå lanserer med Studentersamfunnet markerer et første skritt mot en integrering med sentrum. Vi håper å bli tatt godt imot. I NHHS er det mye snakk om å se til sentrum. UKEN ønsker å bli en festival for hele Bergen, men i år har vi sett få tegn til dette. Vi håper å vise at det er fullt mulig å være en NHH-student og ta en aktiv rolle utenfor Eidsvågneset. Dette bør kanskje være et prioriteringsområde for oss alle.

Kan det være en mulig løsning på problemet? Flere langsiktige styreverktøy er nødvendig. Representantskapet har som hovedformål å tegne de langsiktige linjene, men det er vanskelig å se at de er mer motiverte for det enn Kjernestyrets leder. Saliba Korkunc lover i denne utgaven å ta med seg erfaringen fra lørdagens hendelser, og lære noe av dem. Vil det neste Kjernestyret også gjøre det?

Tiden er moden Studenter fortjener en stemme i samfunnsdebatten. Bulle har en rolle å spille utenfor NHHs korridorer, og nå har vi modnet

K7 BULLETIN w w w. k7 bu l le t i n . no Helleveien 30 5045 Bergen 55 95 92 08 t w it ter.com / k7 bu l let i n red@k7 bulletin.no

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

PFU er et klageorgan oppnevnt av fra Norsk Presseforbund. og fra almennheten, Organet som har medlemmer presseorganisasjonene

behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, Organet som har medlemmer fjernsyn og nettpublikasjoner)

fra presseorganisasjonene

Adresse: Rådhusgt. 17, Pb. Sentrum 0101 Oslo og46fra allmennheten, Telefon: 22 40 50 40behandler Fax: 22 40 klager 50 55 mot E-post: pfu@presse.no pressen

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

A ns v a rl ig red a k t ø r Ky r re K je l le vold Nyhet sred a k t ø r Si lje Bra ndt z æg Su nd fø r

Jou r n a l ister A nd rea s L . Fa rberg Si men S let sjøe C h r i s Fa sse l a nd L i n n H a lberg Ø y v i nd Fred r i k sen A nd res Da h l A n ne Wenc he Ni l sen Ja kob R . Fug l set h A r i ld Våg nes T hea Sø r v ig Østbye Hog ne U l l a E l len B a l ke Hveem A d r i a n Me k k i Ei n a r Bl i x Hu seby Stef fen Stensr ud Freder i k Gjerde Em i l Bjø r nst ad

Intersec t ion Dor i s B a ier Ja kob R . Fug l set h FFi n lo Moore B én ie Ig i ra nez a A n nonser (Markedsansvarlig) Eiv i nd Hopl a nd Gi m se m a rked@k7 bu l let i n.no Ø konom i a nsva rl ig A nd res Da h l oko @k7 bu l let i n.no Fotored a k tør Da n ie l B er nstei n foto@k7 bu l let i n.no

Graf isk ut for m i ng Maud Dav id A nja Ø i set h Da n ie l Hu ndv i n M a r t i n a Siebenbr u n ner Dor i s B a ier Ni kos Tsag k a ropou los O rsolya Ti nód i A l i x i a B ou let A nd ré Bu h agen Nat a l i a D roz dova M i k ke l von der Fe h r Myh re E len a Tragadu st i s

A r t D i rec tor M i k ke l von der Fe h r Myh re Creat ive D i rec tor M i k ke l von der Fe h r Myh re Tr yk k Med i at r yk k

ØMERKE ILJ T M

1 Trykksak

Maga si nred a k t ø r St i ne V idd a l Ø i

K7 Bulletin - Tirsdag 20. mars 2012

NYHETER

Kommentar

Foto: Wikipedia.com

Er gresset brunere på den andre siden? Samtidig som Norge diskuterer hvorvidt den nyvalgte SVlederen er skikket for jobben, bygges det opp til presidentvalg i USA. Kontrastene er overveldende.

egnet arbeid. Likevel sitter man med følelsen av at det er grenser for hvor mye ugagn det er mulig å gjøre i norsk politikk. Vi har råd til gjennomsnittlige politikere, og i det store og hele finnes det en underforstått enighet om driften av AS Norge. Kontrastene er derfor tydelige til situasjonen i USA, som er preget av dype kulturkonflikter og store økonomiske utfordringer.

Kulturkrigenes hjemland Jakob R. A. Fuglseth jf@k7bulletin.no

Påtroppende SV-leder og avtroppende statsråd Audun Lysbakken har fått sin andel mediedekning de siste ukene, etter en noe lemfeldig omgang med statlige midler. Han er for så vidt ikke den eneste norske statsråden som kunne trengt en pause, mange skulle nok gjerne sett at karpemunnradarparet Anne-Grete Strøm-Erichsen og Magnhild Meltveit Kleppa fant mer

og fremst avgjøres av den samlede befolkning, men av de få statene hvor befolkningen faktisk kan tenkes å falle ned på begge partier. USA er en topartistat hvor begge sider har dyp mistro til motparten, hvor kompromiss er et fremmedord. Man tar gjerne i bruk store ord for å beskrive forskjellene mellom partiene, og begge parter beskylder motstanderen for å ødelegge landet.

It’s the economy, stupid

En politisk kronikk i denne utgaven av K7 Bulletin tar opp tilstanden i den republikanske primærvalgkampen i USA. I utgangspunktet kunne man oppsummert med slagordet «Anything but Obama», men det ville vært en tanke unyansert. For engasjementet bak kampen om å bli president i verdens mektigste land bygger på tiår med dype motsetninger i befolkningen. Skillelinjene går blant annet på økonomi, geografi, religion og utenrikspolitikk.

Når man bare har to partier i et land er det naturlig nok de uavhengige velgerne i midten som blir avgjørende. Mens den jevne demokratiske eller republikanske velger fremstår urokkelig i sin stemmegivning, finnes det flere faktorer som til enhver tid preger synet til uavhengige velgere. Den viktigste av disse er økonomien. I motsetning til i Norge hvor priser og arbeidsledighet ikke fenger voldsomt som tema, er man som politiker i USA svært avhengig av økonomien for å bli gjenvalgt.

Et tydelig tegn på den politiske splittelsen av USA er at presidentvalgene ikke først

Heldigvis for politikerne er ikke økonomien en nøytral størrelse hos

velgerne.

På med nisselua

Man kan stille seg spørsmålet: Om tilstanden er såpass kritisk i USA, hva da med resten av verden? Svaret virker lite oppløftende. USA er kanskje ikke den ledestjernen de en gang var, men fremstår like fullt som et land verdt kampen rundt presidentvalget. Det er dessverre mange land og regioner i verden hvor dette derimot ikke synes å være tilfelle. Fra arbeidsledighet og gjeld i Sør-Europa til evigvarende konflikter i Midtøsten, fra overbefolkning og fattigdom i Sørøst-Asia til den store håpløsheten kalt Afrika - spørsmålet synes ikke å være om gresset er brunere på den andre siden, men hvorvidt det i det hele tatt er gress der. Da er det godt vi kan dra nisselua godt nedover ørene og prise oss lykkelig over at en småfeministisk eks-statsråd utgjør en av våre største kilder til indignasjon.

Jakob R. A. Fuglseth er kommentator i K7 Bulletin

Sommerjobb som konsernsjef Vil du lede 7000 medarbeidere og 500 ansatte i én måned? (månedslønn kr 100.000) Ta testen og søk innen 31/3 – konsernsjefen.no

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 20. mars 2012

UKE-følelsen ødelag Politiet og UKEN tømte lokalene etter lørdagens D. D. E . - ko n se r t . Forvirringen rådet ved innslippet til konserten. Kyrre Kjellevold red@k7bulletin.no

– Det er veldig beklagelig at ikke alle fikk med seg hele konserten, men så vidt vi forstod på de gjestene vi snakket med, så var de fornøyd med konserten, og glade da de hadde kommet inn. Slik beskriver PR-ansvarlig Hanne Henriksen situasjonen under lørdagens D.D.E.konsert i Aulaen på NHH. Konserten som skulle avsluttes med en fest i Kjelleren, endte i Bergenskulda når politiet rådet UKE-styret å stenge bygget. I forkant hadde mange fått ødelagt konsertopplevelsen av kaoset som rådet i innslippet til konserten. – Det var veldig tett program og mye folk på bygget, så vi visste at det var en utfordrende lørdag, sier Henriksen.

Nesten fryktinngytende

Medisinstudent Silje Modell var tilstedet på konserten, og er sjokkert over hva hun opplevde i innslippkøen: – Det var nesten fryktinngytende, for å sette det på spissen. Vi sto tilsammen én time i den køen, og selv om folkene som sto rundt meg ikke var truende, hissige eller av de som faktisk presset seg fram, opplevde jeg å bli klemt så hardt inntil de at det var vanskelig å puste og holde beina på bakken.

Innrømmer ubehag: – Vi fikk info om knuffingen, og det er veldig beklagelig dersom det var flere som følte det var ubehagelig å stå i køen. Men det var jo netto

men ble heldigvis løftet opp av gode hjelpere i køen. NHH-student og høyrepolitiker Sondre Rasch var også tilstede, og mener hele situasjonen var uoversiktlig.

Hun skisserer en regelrett kamp om å komme seg inn i bygget.

– Informasjonsflyten kunne vært bedre. Det er forståelig at det var en uoversiktlig situasjon, men å stå så lenge i kø uten å bli fortalt hva som skjedde var frustrerende. Rutinene for å håndtere en slik situasjon kan sikkert bli bedre, men her har jeg full tillit til at arrangørene vil ta lærdom, sier Rasch.

– Da køen beveget seg til siden, var det særlig ekkelt å se at de som stod ytterst ble dyttet ned trappen og kanskje opplevde å falle på grunn av det. Mange falt rett loddrett,

Etter råd fra politiet og skjenkekontrollen ble lokalene stengt, og folk forsøkt sluset ut. Dette opplevde flere som

Ubehagelig trangt

ubehagelig, blant annet Rasch. – Da konserten var avsluttet gikk alle mot utgangen. Køen stoppet raskt opp og det ble ubehagelig trangt, idet enkelte forsøkte å komme seg fremover på tross av at man ikke kom noen vei. Ettersom det ble klart at vi ikke kom noen vei, gikk jeg og en del andre tilbake i aulaen og avventet der. Folk beskriver det som en regelrett kamp å få tak i ytterklærne. – At alle måtte til garderoben samtidig førte til en oppsamling der. Jeg misunner ikke de som styrte garderoben den kvelden, det må ha vært krevende. Det ville overraske meg om jeg var den eneste som ikke fant

frakken min den kvelden, sier Rasch

Men det var jo nettopp det, sier Velgaard.

Bekrefter køtrøbbel

Kjelleren skal være åpen

UKENs pressesjef Erlend Velgaard bekrefter at køen var for stor. – Planen var jo ikke at køen skulle bli så stor. Det er sjeldent at det er problemer under UKENs konserter og at det er knuffing og stort press i køen, men sånn ble det nå, sier Velgaard Han beklager at det forekom uheldige episoder. – Vi fikk info om knuffingen, og det er veldig beklagelig dersom det var flere som følte det var ubehagelig å stå i køen.

UKEsjef Matz Ruud beklager den brå avslutningen, og håper folk ikke fikk ødelagt konsertopplevelsen. – Det er beklagelig at man fikk kuttet festen i Kjelleren tidlig, for der var det jo strengt tatt en time igjen som folk kunne ha oppholdt seg der senere. Så det er veldig trist. Det må også sies at alle våre billetter er til konserter og arrangementer, og det fikk alle de som hadde billetter oppleve. Han vil ikke spekulere i hva folk måtte føle av tap. – Vi kan ikke legge oss

K7 Bulletin - Tirsdag 20. mars 2012

Nyheter

gt av køkaos Tweets Mange konsertdeltagere delte sin skuffelse og frustrasjon på twitter. Torbjørn Eide @T_Eide @leetlabo Bjarne stod distansen til de grader. NHHS derimot? Stryk. Kjøt i basaren? Er da nokon som lage god kok på golvet så er da #DDE

Steffen Stensrud @steffenstensrud Det er ikke slik at man kan benytte den ledige kapasiteten fra Tiesto konserten på DDE, godt jeg fikset BED015 fro fremtidige UKEstyrer Foto: Ole Kristian Hermansen

opp det, sier UKENs pressesjef Erlend Velgaard

opp i hva folk føler, men vi har forståelse for at enkelte er skuffet. Vi selger først og fremst billetter til konsert, ikke til kjelleren. Men hensikten var at kjelleren skulle være åpen, sier Ruud Kjelleren skal være åpen i resten av UKEN, lover han. – Man bør jo kunne regne med at kjelleren var åpen. Det pleier den å være, og det skal den jo også være. I går ble ikke det resultatet, sier Ruud

Vi skal lære av dette

Kjernestyrets leder Saliba Andreas Korkunc beklager lørdagens hendelser. - Det er veldig synd at gjestene på lørdag under UKEN ikke fikk

den opplevelsen de forventet, da bygget ble stengt noen timer for tidlig. Han lover å lære av hendelsen. – Vi kommer til å ta lærdom av det som har skjedd for å

unngå lignende hendelser i fremtiden. Vi kommer til å ta en grundig gjennomgang av denne saken, med fokus på hva som gikk galt, og hvordan vi kan forbedre rutinene våre.

Derfor ble bygget stengt • Flere forsinkelser i forberedelsene til D.D.E.-konserten medførte stor kødannelse på lørdagens konsert. Dette førte til et stort press på de som ventet på innslipp, og man prioriterte da å forflytte vakter fra Kjelleren til inngangen. Beslutningen om å stenge Kjelleren ble da tatt. Når konserten var over, valgte UKE-styret i samråd med politiet og skjenkekontrollen å stenge bygget. Beruselsesnivået var utenfor kontroll. • Politiet og skjenkekontrollen var ikke tilgjengelig for kommentar, men lørdagens hendelser vil trolig få konsekvenser for driften av NHHS.

Jeg påtar meg skylden for stengingen, som BFU-leder feilet jeg i å følge opp kvaliteten på matteundervisningen til UKEstyret

Finn Magnus Eliassen @FinnMagnusE Køen står stille. #uken #dde @anneviken ja, det er viktig avl brukes riktig for å nettopp luke ut slike egenskaper. Sykdom, utseende og atferd kan påvirkes av avl.

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 20. mars 2012

Passerer 5 millioner

Mandag 19. mars passerte folketallet i Norge 5 millioner. Den første millionen mennesker i Norge ble nådd i 1822, den neste i 1890 etter at barnedødeligheten hadde falt sterkt på 1800-tallet. Norge hadde i en periode den høyeste folkeveksten i Europa, skriver BT søndag. Professor Ståle Dyrvik ved UiB tror norske kvinners ammetåke kan ha en forklarende kraft. – På 1700-tallet døde cirka tredjeparten av alle nyfødte i løpet av en måneds tid. Fra slutten av 1700-tallet begynte dette å endre seg. Jeg tror dette har sammenheng med at mødrene satset på langvarig amming. Dette forbedret oppvekstsjansene kraftig, forteller Dyrvik til BT.s

Vasket håret på bibliotek

Bergen bibliotek ved Busstasjonen fikk uventet besøk lørdag da en rusmisbruker brukte herretoalettet til å vaske håret sitt. – Han sa han pleide å vaske håret sitt der hver dag. At det var noe problem, kunne han ikke skjønne. Han syntes nok det var litt mange regler på biblioteket, sier et vitne til BA.no. Merete Greve Løberg, avdelingsleder ved biblioteket avkrefter likevel at de narkomane har blitt lesehester. – De fleste som bruker biblioteket er helt vanlige, kjekke folk. En del bruker aviskjelleren som varmestue. Og så er det noen som oppfører seg på en måte som er forstyrrende for andre brukere, sier hun til BA.

Tiësto-konsert ble mill Det store teltet på Koengen var halvfullt da en av verdens største DJer spilte for UKEN. Ledelsen er taus. Andres Dahl andres.dahl@gmail.com Fredrik Gjerde fredrik.gjerde@hotmail.com Tall K7 Bulletin har fått tilgang til viser at det kun var rundt 2000 publikummere under Tiëstokonserten. Dette bekreftes også av kulturjournalist i Bergensavisen (BA), Ørjan Nilsson. – Dette tallet har jeg fått av sikre kilder, men de er anonyme. Det var tydelig at konserten ikke var utsolgt, da det var masse plass igjen inne i teltet. Dette var et nytt konsept som fungerte meget bra. Opplegget var prima og det var bra stemning i teltet. Sånn totalt sett ser jeg på Tiëstokonserten som vellykket, sier Nilsson

En russefest: – Tiesto var stor da dagens studenter var russ. For meg virker dette som en intern fest på NHH, der blårussen kan drikke seg full, kommenterer B

Holder tilbake salgstallene

Totalt reklamerte Uken med 4500 billetter til Tiëstokonserten, som ble solgt til 490 kroner stykket. K7 Bulletins beregninger viser tapte billettinntekter verdt mellom 900.000 og 1.200.000 kroner. Resultatet for UKEN10 var 852.000 kroner. UKEN ønsket ikke innledningsvis å svare på K7 Bulletins spørsmål eller kommentere salgstallet, men svarte etterhvert gjennom sin pressesjef, Erlend Velgaard. – Dette er standard prosedyre, og vi går ikke ut med tallene uansett. UKENs resultat vil bli lagt frem på Foreningsmøtet, og da får vi vite om det har gått bra eller dårlig, sier han. Samtidig innrømmer han at konserten ikke var utsolgt.

– I teltet var det plass til 3500, og vi fikk dessverre ikke solgt ut alle billettene. Vi solgte mye i døren. Konserten var uansett vellykket, stemningen var på topp og det føltes på ingen måte glissent i teltet, forklarer Velgaard.

UKE-sjefen fornøyd

UKE-sjef Matz Ruud stiller seg bak Velgaards uttalelser, og

sier Ruud.

det hele tatt gå i null.

Ruud mener også at prosjektet har vært godt planlagt.

Læringsprosess

– Hele teltprosjektet, inkludert artistbooking, gikk igjennom en nøye risikovurdering, uttaler han. Likevel har kilder i bransjen K7 Bulletin har snakket med

– Jeg har ikke fått endelig salgstall, så det du har er nytt for meg, sier økonomiansvarlig i Kjernestyret, Micael Ueland, om det lave billettsalget som K7 Bulletin presenterer for ham. – Jeg har ikke vært med i

Dette er standard prosedyre, og vi går ikke ut med tallene uansett. Erlend Velgaard, Pressesjef UKEN12 viser til standard prosedyre. – Det er standard prosedyre for konsertarrangører at det ikke opplyses om salgstall med mindre det er utsolgt og man kan lese det av kapasiteten,

sagt at konsertteltet alene har kostet mellom 300 - og 400 000 kroner. Om utstyr og rigging sier de samme kildene at rigging i et så stort format koster veldig mye, og mener at en skal selge veldig godt for å i

planleggingen med tanke på budsjett og risiko. Uansett er det vanskelig å få nøyaktige publikumsestimater på forhånd. Datarock-konserten under Jubileumsuken er et eksempel på dette, sier han.

Ueland mener at å tjene penger ikke alltid er viktigst. – Det at UKEN ikke tjener penger på dette pionérprosjektet er kanskje ikke så viktig, da dette gjerne er en del av en større læringsprosess.

Utgått på dato

Einar Engelstad, musikkritiker i Bergens Tidende, mener at Ukens program bærer preg av liten oppfinnsomhet og nyskapning. – Altså D.D.E., god dag! Morten Abel er utgått på dato. Tiësto var stor da dagens studenter var russ. For meg virker dette som en intern fest på NHH, der blårussen kan drikke seg full, kommenterer Engelstad. På spørsmålet om UKENs

K7 Bulletin - Tirsdag 20. mars 2012

Nyheter

Barillo Pizzeria stengt etter skattesnusk

Politiet i Bergen aksjonerte sent torsdag og natt til fredag 9. mars mot tre serveringssteder i byen. Kontrollen endte med at to ble stengt, deriblant NHH-studentens kebebleverandør Barillo Pizzeria. De to serveringsstedene som nå er stengt i inntil en uke, har alle gjentatte brudd på serveringsloven. Det er blant annet avdekket forsøk på skatteunndragelse, dårlig mathygiene og brudd på skjenkebestemmelser, opplyser Hordaland politidistrikt til BA. Det var derimot ikke Mattilsynet som fattet vedtak om å stenge Barillo. – For vårt vedkommende hadde vi ikke noe spesielt å utsette på ved Barillo Pizzeria, sier Hilde Berge, seksjonssjef i Mattilsynet til BA.

Astroforskere i meteoritt-himmelen

– Dette er helt rått, sier Knut Jørgen Røed Ødegaard til Aftenposten. De nylige meteorittfunnene i hovedstaden har engasjert astrofysikeren og hans kone. Paret forteller at steinen som ble funnet på Ekebergsletta kan være 4,7 milliarder år gammel, altså eldre enn vår egen jordklode. – Den kan fortelle oss om solsystemet og vår egen planet. Det som er inne i steinen er fra før vårt solsystem ble til. Dette er en gullgave for forskingen, forteller astroparet. Røed Ødegaard tror det kan finnes flere steiner i området, og oppfordrer turgåerne til å ta med soppkurven og plukke meteoritter.

lionfiasko Foto: Aida Vardanyan

Foto: Kai Erspamer Halvtomt telt: Etter mange års prøvelser fikk UKEN12 endelig til telt, men det store publikums- antallet uteble.

Foto: Thomas Borgen Ha

BT-anmelder Engelstad

forutsetninger mener Engelstad at disse er svært gode. – Problemet er nok at ingen har kontakt med grasrota som må til for å skape en bra kulturell festival. UKEN har ressurser og økonomi til å hente inn noen nye og spennende artister, men dette har de definitivt ikke fått til i år. De som sitter på toppen og har bestemt dette har total mangel på kulturell sans, sier han Engelstad var tilstede under konserten på tirsdag, og mener

at UKEN har tatt unødvendig stor risiko ved å leie inn et stort eventtelt til kun én konsert og en ølfestival.

Foto: Ole Hermansen God stemning: - Opplegget var prima og det var bra stemning i teltet, forteller Ørjan Nilsson, kulturjournalist i Bergensavisen.

– Jeg går ut ifra at UKEN ikke fikk dette teltet gratis og da må man i hvert fall ha tre til fire store konserter før man tjener penger. På en annen side hadde det jo vært bra å ha det i Aulaen på NHH som rommer rundt 1000, mye mindre kostnader enn det teltet, legger han til.

UKEN12 • Tiësto – tidenes største UKE-arrangement. • Uken har i sin promovideo vist til 4500 tilgjengelige billetter. Salgstall viser under 3000 solgte billetter. • Dårlig billettsalg kan påføre NHHS store tap.

Foto: Aida Vardanyan Headliner: Ukestyret hadde troen på Tiesto som trekkplaster.

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 20. mars 2012

«BI’S RESEARCH COMMUNITY AND MANY OF THEIR PROFESSORS ARE INTERNATIONALLY RECOGNIZED.»

Alberto fra Portugal tar en dobbel master i økonomi og ledelse og finans

Handelshøyskolen BI tilbyr masterstudier som gir deg en bredt sammensatt kompetanse som er ettertraktet på det globale arbeidsmarkedet. BI leverer i dag internasjonalt anerkjent forskning innen en rekke fagfelt, og i de fleste masterstudiene undervises det på engelsk av anerkjente professorer og forelesere fra hele verden. Tar du en master på BI får du også muligheten til å ta deler av graden ved en utdanningsinstitusjon i utlandet. Dette gir nyttig internasjonal erfaring som kan være avgjørende i et stadig mer globalisert arbeidsmarked. Les mer om våre 7 ulike internasjonale heltids masterstudier på bi.no/msc

TYNGDEN DU TRENGER

K7 Bulletin - Tirsdag 20. mars 2012

Nyheter

Lanserer frokostsamarbeid

Foto: Tina Færøvik Samarbeid: I april inviteres det til en live Bullesamtale i samarbeid med Studentersamfunnet. F.v.: Leder Studentersamfunnet i Bergen Maria Dyrhol Sandvik, økonomiredaktør i K7 Bulletin Bendik Støren, leder Aktueltkomiteen i Studentersamfunnet Constance Jessen Holm og medlem i Aktueltkomiteen Halvor Ripegutu.

I samarbeid med Studentersamfunnet skal B u l le s a m t a le n for første gang arrangeres live.

– Vi på Studentersamfunnet er veldig glade for å kunne samarbeide med Bulle. Avisen er en naturlig samarbeidspartner for oss på flere måter. Mange studenter ved NHH er jo svært opptatt av samfunnsrelaterte spørsmål, og det er helt klart at de interesserer seg for mye av det vi i Samfunnet har møter om,

spekter av saker, de har meget høy frekvens og er svært aktive.

fortsatt skolen mangler til en viss grad, sier han.

Støren synes det er viktig at Samfunnets tilbud blir bedre presentert for NHHstudentene.

Ønsker flere NHH-studenter

– Verden er jo tverrfaglig. Det er naturlig å søke samarbeid med folk som sitter på annen

Leder for Studentersamfunnet, Maria Dyrhol Sandvik, legger ikke skjul på at flere NHHstudenter er svært ønsket i organisasjonen. – De er veldig flinke folk som

Ida Kjørholt ida.kjorholt@hotmail.com

Det er Halvor Ripegutu fra Studentersamfunnets Aktueltkomite og Bendik Støren fra Bulles økonomiredaksjon som har initiert arrangementet. Sammen har de invitert Høyre-politiker Torbjørn Røe Isaksen og NHH-professor Øystein Thøgersen til en live Bullesamtale i skolens personalkantine 12. april. Der skal det blant annet settes spørsmålstegn ved om finansnæringen har blitt for stor for sitt eget beste. Ripegutu, som selv er student ved NHH, mener samarbeidet mellom de to organisasjonene er viktig for begge parter.

Verden er jo tverrfaglig. Det er naturlig å søke samarbeid med andre. Bendik Støren fra K7 Bulletin om samarbeidet med Studentersamfunnet sier han.

Et viktig bidrag

Økonomiredaktør i K7 Bulletin, Bendik Støren, er en av flere som bidrar til den såkalte Bullesamtalen, som han selv definerer som «den gode samtale om økonomi og samfunn». Han tror Samfunnet har mye å bidra med på NHH. - Samfunnet tar for seg et bredt

kompetanse enn oss på NHH. På sikt burde det være et mål at Samfunnet kan føle seg hjemme på skolen vår, sier han. Også Ripegutu mener at NHH kan dra fordel av Samfunnets tilstedeværelse. – NHHS er jo en fantastisk studentforening, men akkurat den utstrakte møtevirksomheten som Samfunnet driver med tror jeg

er interesserte i kultur. Vi håper uansett at samarbeidet med Bulle kan inspirere flere til å sjekke ut hva vi har å by på, sier hun. Frokostmøtet er åpent for alle og finner sted i personalkantinen på NHH torsdag 12. april klokken 9.

Fakta • Studentersamfunnet i Bergen ble stiftet i i 1934. Det er et politisk uavhengig forum for samfunnsog kulturdebatt drevet av studenter. De fleste av

sitter på en helt egen og unik kompetanse. Hun mener derimot ikke at NHH-studenters bidrag kun begrenser seg til å jobbe med økonomirelaterte spørsmål. – På den ene siden kan de bidra med å bringe mer av økonomifaget inn i Samfunnets program, men på den andre siden er det selvfølgelig også mange NHH-studenter som

deres møter avholdes på Det Akademiske Kvarter. • Bullesamtalen er et fast innslag i K7Bulletin der kjente personligheter diskuterer økonomiog samfunnsrelaterte spørsmål med en av avisens journalister.

Nyheter

This is your invitation to join an organization offering greater opportunity, greater challenge and greater satisfaction. An organization dedicated to teamwork and collaboration. An organization working in the forefront of technology, helping 94 of the Fortune Global 100 to reinvent business. Our capabilities are so broad, you can even change jobs without ever changing companies. Talk to Accenture and discover how great you can be. Visit accenture.no/jobb

K7 Bulletin - Tirsdag 20. mars 2012

Join Accenture Management Consulting in Stavanger Accenture Management Consulting professionals focus on strategy and take responsibility for organizational change and business transformation. As an Analyst you will gain core consulting skills across a variety of projects for our clients in the Oil & Gas industry. Our office in Stavanger is one of 22 Energy Hubs in the Global Accenture Network. You will work extensively with the customer and top professionals in high performing teams with access to a wealth of information, innovation and expertise. The work we do is challenging, interesting and meaningful.

Professional Skill Requirements

We offer comprehensive professional development as well as the ability to balance professional challenges with your personal life. The sheer variety of work we do, and the experience it offers, provides an unbeatable platform from which to build a career.

Please apply online at accenture.no/jobb and enclose your CV, a cover letter and your high school and university transcripts. We will begin the processing when all attachments are submitted.

• Relevant masters degree , a or one to two years professional experience • Track record of strong academic results • Eagerness to contribute in a teamoriented environment • Ability to work creatively and analytically • An understanding of technology and its application • Good communication and interpersonal skills • Ability to meet client travel requirements, when applicable

Vårt råd:

Nyheter

Invester i deg selv! (Start en spareavtale i dag)

Spar litt. Spar fast. Spar lenge. Skal du ha frihet til å gjøre det du ønsker i framtiden, er det viktig å legge en god spareplan. Hvorfor ikke begynne å investere i deg selv, du også. Opprett en spareavtale i SKAGEN. Du kan begynne med et lite beløp. Hos oss kan du tegne en spareavtale på kun 250 kroner i måneden. Som fondsforvaltere har vi i SKAGEN bare én oppgave, nemlig å gi kundene best mulig avkastning for den risikoen de tar. Vår fokus på reelle verdier, kombinert med sunn fornuft, hardt arbeid og en godt utviklet intuisjon, har gjort SKAGEN til en av Skandinavias ledende fondsforvaltere. SKAGEN er stolt hovedsponsor av Studentforeningen ved NHH. Vi ønsker hele Bergen, og studentene spesielt, lykke til med UKEN 12! www.skagenfondene.no/spareavtale

Kunsten å bruke sunn fornuft

Melvær&Lien Idé-entreprenør

K7 Bulletin - Tirsdag 20. mars 2012

økonomi

K7 Bulletin - Tirsdag 20. mars 2012

BULLESAMTALEN Ingvild Almås diskuterer myter om fattigdom og økonomisk vekst.

- Forskjellen mellom fattig og rik er st Ingvild Almås er en ny norsk forskningskomet. Hennes doktorgradsavhandling knuser myter om fattigdom og økonomisk vekst. Ellen Balke Hveem ellenbalke@gmail.com

Du har jo skrevet en doktorgrad om at fattige land er fattigere enn vi tror, og at måten vi måler hvor rikt et land er på kanskje er litt feil. En av artiklene fra avhandlingen skal blant annet publiseres i American Economic Review. Kan du fortelle litt om funnene dine? Det er to hovedmåter som har blitt brukt til å sammenligne inntekter mellom land. Hovedutfordringen er at vi ønsker å sammenligne en tanzaniansk inntekt med en norsk inntekt, også er det mange forskjeller mellom Norge og Tanzania. Den tradisjonelle måten er å bruke valutakurs. Man regner inntekten om til samme valuta, for eksempel dollar, også sammenligner vi de to inntektene som nå er i samme valuta. Problemet med det er at prisnivåene er ulike. Prisnivået i Tanzania er lavere, og som nordmenn vet vi jo at omtrent uansett hvor vi drar, så er det rimeligere, man kommer lenger med vår inntekt enn man gjør i Norge. Derfor har man kommet opp med kjøpekraftjusterte mål, som skal gjøre opp for disse prisulikhetene. Siden alle vet at det fines prisulikheter mellom land, har det blitt ansett som en veldig god idé.

Trenden er at alle skal bruke disse kjøpekraftjusterte målene. Problemene med disse, er helt annerledes enn problemene man har med valutakurs. Det er det jeg har fokusert på: Målene kommer fra en veldig god idé, men så er det veldig store svakheter knyttet til dem, det viser også funnene mine. Det har det blitt fokusert velig lite på disse svakhetene, selv om tallene er veldig mye brukt.

Hva har du funnet, da? Det jeg har funnet er en systematikk, vi overvurderer fattige lands inntekt - jo fattigere du er, jo mer er din

Det jeg har funnet er en systematikk, vi overvurderer fattige lands inntekt - jo fattigere du er, jo mer er din inntekt overvurdert Ingvild Almås

inntekt overvurdert.

På hvilken måte er det overvurdert? Hvilke mål er det du bruker? Jeg har brukt en veldig enkel sammenheng som er det vi kaller en økonomisk regularitet. Det jeg har tatt

utgangspunkt i, er at jo rikere du er, jo lavere andel av budsjettet ditt vil du bruke på mat. Ideen er at en fattig person vil bruke en stor andel av budsjettet på mat, en rik person vil bruke en liten andel av budsjettet på mat - og dette er det vi kaller Engels lov. Det som er ideen her, er at hvis man kan identifisere denne sammenhengen, kan man bruke denne regulariteten til å fortelle hvor rik en person er. Du kan estimere sammenhengen mellom en persons budsjettandel for mat, og hvor rik personen er. Fordelen med en budsjettandel i forhold til en realinntekt, er at du ikke trenger å bry deg om prisnivået. En budsjettandel vil være uavhengig av generelt prisnivå, selv om prisnivået varierer mellom land.

Så istedet for å bruke store mål som valuta eller prisnivå, har du sett på enkeltpersoner? Jeg har brukt såkalt mikrodata, altså husholdningsundersøkelser og sammenlignet husholdningers budsjett.

Det må ha vært datainnsamlingsjobb?

enorm

stor

Nå har jeg ikke gjort dette selv, men brukt ulike mikrodatakilder, for eksempel fra Verdensbanken. Likevel har det vært en stor jobb, for jeg har måttet gjøre mange ulike datakilder sammenlignbare, og mikrodata er også veldig detaljerte data.

Det er jo veldig oppsiktsvekkende at ingen har stilt spørsmålstegn ved måten ting har blitt gjort på før? Det har vært litt debatt om det, men mye mindre enn det man skulle tro ut ifra hvor mye disse dataene blir brukt. Det jeg har funnet, er at for eksempel Tanzania har en inntekt som er overvurdert med en faktor på fire - altså at man må dele innteken deres på fire for å finne det jeg finner er den sanne inntekten. Da er man nesten tilbake til valutakursbaserte mål. For å komme til de valutakursbaserte målene for fattige land, må man dele de kjøpekraftsjusterte tallene på fem. Ved valutakursbaserte mål vil man finne en mye større spredning i inntekter i verden, og enda større spredning enn det jeg har funnet, men jeg har funnet nesten like stor spredning som valutakursmålene. Det var overraskende for meg. Det som var mest overrraskende var ikke at du fant at ulikheten var undervurdert, men at det var så store effekter,. Effekten er så store, at du faktisk må si at for de fattigste landene, gir valutakursmetoden mer presise data enn hvis man bruker de kjøpekraftjusterende tallene. Det var veldig overraskende, for man vet at det finnes prisulikheter mellom land.

Foto: Lene Tangerås Forsket: Ingvild Almås har brukt Engels lov til å undersøke hvor rik en person er.

Du har tidligere sagt at Kina bare er en fjerdedel så rikt som vi tror det er. Hva vil noe sånt ha å si for verdensøkonomien? Det vil ha noe å si for veldig mye. Nå er dette én studie som viser det, og den er sjokkerende. Dette må altså følges opp slik at vi kan se at funnene holder, men

K7 Bulletin - Tirsdag 20. mars 2012

økonomi

tørre enn antatt hvis dette viser seg å holde, så har det noe å si for mange ting, egentlig alle makroøkonomiske analyser som involverer inntekter i fattige land. Når det gjelder OECD-land, finner jeg at de gjør det ganske bra med disse kjøpekraftjusterte målene, så for dem vil ikke

Hvis Kina er en fjerdedel så rikt som det vi tror, vil det skyve veldig mange flere under fattigdomsgrensen Ingvild Almås

funnene mine ha så mye å si. Men derimot for alle makroøkonomiske analyser som inkluderer fattige land, for eksempel om vi ser på om global ulikhet har økt eller sunket de siste årene, vil det påvirkes i stor grad av funnene mine. Det samme gjelder for dette med om kinesisk valuta er undervurdert slik USA har foreslått ved flere anledninger. Det vil ha en veldig stor effekt å vite hvor stor økonomien i Kina egentlig er. Det samme gjelder “når vil Kina gå forbi USA”-diskusjonen, som har vært diskutert de siste årene. Det vil altså påvirke mange makrøkonomiske analyser.

Har vi overvurdert veksten i Kina? Kina har hatt en enorm vekst, det vet vi. Det er veldig positivt hvis man er opptatt av global ulikhet eller av fattigdomsreduksjon. Kina er ikke det landet som har størst andel fattige, men det er det landet i verden der flest av verdens fattige bor, fordi det er en så høy populasjon. Hvis Kina er en fjerdedel så rikt som det vi tror, vil det skyve veldig mange flere under fattigdomsgrensen. Det vil ha store implikasjoner for både hvor stor fattigdommen er i verden, men også for fattigdomsreduksjonen. Det som skjer hvis du må dele inntekten til Kina på fire og bruker de eksisterende veksttallene, kommer vi ganske raskt under det såkalte subsistence level (altså det nivået på inntenkt man trenger for å overleve). Også verdensbanken har skrevet ned Kina sin inntekt, ikke så dramatisk som det jeg foreslår, men de halverte Kina sin inntekt over natten i 2007, eller de skrev den ned med 40 prosent, for å være mer presis.

Hvis det er slik at vi har feil oppfatning av disse landene, burde vi oppføre oss annerledes mot dem enn vi gjør nå? Jeg tror svaret er ja. Nå har jeg ikke gjort analyser på dette, og sitter derfor ikke med klare svar her. Man kan ta tusenårsmålene som et eksempel, hvor man har sett at det blir rapportert om fattigdomsreduksjon. Av ti mål, er det for målet om fattigdomsreduksjon at man rapporterer at man har gjort det best. Hvis det viser seg at datagrunnlaget for den rapporteringen er feil, så har man kanskje ikke lykkes der heller. I tillegg kan tallene mine ha effekt for hvordan vi evaluerer bistandsprosjekter og hvordan vi evaluerer liberaliseringstiltak. Det er altså mange typer analyser som dette vil kunne ha en effekt i forhold til.

Ja, sant, men hvis det er så store sprik

mellom det vi tror og hvordan verden faktisk er, hvorfor tror du ingen andre har evaluert metodene vi bruker? Tror du det er noe som noen tjener på? Det som var min motivasjon da jeg begynte med dette, var at det var skummelt å ha ulike mål som gir veldig ulike resultater. Da kan man jo bare bruke det målet som gir den konklusjonen man selv ønsker, ikke sant? Som forsker er det viktig å påpeke svakheter, men jeg ser det vel ikke som min oppgave å si hvem som kan ha brukt det strategisk og ikke, men jeg ser at det er muligheter for at det kan ha skjedd.

Påstandene du gjør er oppsiktsvekkende, hvor sikker er du på at de holder vann i forhold til måten som er blitt brukt i så mange år? Jeg er rimelig sikker på at dette ikke er den endelige

Det er skummelt å ha ulike mål som gir ulike resultater. Da kan man jo bare bruke det målet som gir den konklusjonen man ønsker Ingvild Almås

konklusjon på hva som er forskjellen mellom rike og fattige land. Jeg ønsker ikke å si at alle nå skal begynne å bruke budsjettandel på mat for å identifisere inntekt. Jeg mener altså ikke at jeg har funnet det endelige svaret. Men det jeg mener, er at det er en pekepinn på at vi må jobbe hardere med både å identifisere hvor godt vi gjør det med kjøpekraftjusterte mål, men også på at man må bruke flere ressurser på å måle fattige lands inntekter, for for det ser ut til at vi gjør det veldig bra på rike lands inntekter. Vi vet jo at man blant annet bruker mye mer penger på innsamling av data i rike land. Så det kan jo peke på at hvis man er villig til å sette av en del av bistandsbudsjettet på å måle riktig, så kan man komme lenger. Jeg mener både at vi må følge opp med mer forskning for å se om dette holder vann, og at man også må følge på med ressurser for å gjøre målene og dataene bedre.

Er rangeringen av hvilke land som er fattigst den samme, eller er det forskjell mellom dine anslag og verdensbankens anslag? Nei, rangeringen er ganske lik. Nå har jeg bare gjort dette for ti land, så det kan jo undersøkes mer, men hovedfunnet er at det er større spredning, og at forskjellen mellom fattig og rik er større enn vi trodde. Det er klart at tallene mine vil ha implikasjoner for mange ting, for eksempel internasjonal ulikhet, hvor stor er internasjonal ulikhet, og hva har skjedd med den de siste 30 eller 40 årene. Noen kjøpekraftjusterte mål har konkludert med at ulikheten har sunket de siste tiårene, mens valutakursbaserte mål vil si at ulikheten har økt i den samme perioden.

Foto: Daniel Bernstein

Ingvild Almås • Førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole • Forsker innen områdene Cost-of-living measurements, International Income Comparisons og Behavioral and Experimental economic • Første norske kvinne som er eneforfatter bak en artikkel i det prestisjetunge tidsskriftet American Economic review, med artikkelen International Income ineqaulity: Measuring PPP-bias by estimting Engel curves for food • Er også knyttet til ESOP- senteret ved Universitetet i Oslo

ØKONOMI

K7 Bulletin - Tirsdag 20. mars 2012

GJESTEBULLIST Dag.O Hessen diskuterer bytteøkonomiens utvikling og påpeker at økonomer og biologer kan lære mye av hverandre.

Bytteøkonomiens evolusjon Økonomiens utvikling har sin paralell i evolusjonen av symbiose. Resultatet er et system så robust at det kun kan felles av sin egendynamikk, skriver biologen Dag O. Hessen Det er en fascinerende øvelse å lete etter parallelle trekk i natur og kultur. Ofte kan slike trekk gjenspeile at de kulturelle fenomenene har en direkte biologisk basis, av og til kan det bare illustrere at utvikling av systemer følger visse generelle regler som gir en overflatisk likhet – en konvergent evolusjon. Og ofte er det ikke så enkelt å vite om det første eller siste er tilfelle, men tradisjonelt har biologer og økonomer hatt mer å lære av hverandre enn man kanskje skulle tro. For eksempel kan fenomener som konkurranse og samarbeid tolkes forbausende likt med biologiske eller kulturelle briller på, slik Thomas Hylland Eriksen og undertegnede nylig har diskutert i boken ”På stedet løp – konkurransens paradokser”. Ikke minst når det gjelder teorier om rasjonelle aktører av typen Homo oeconomicus som er nøyaktige det samme som biologisk rasjonelle aktører. Det handler om å maksimere egen fitness (eller økonomisk utbytte). I forlengelsen av dette ligger de spillteoretiske analyser hvor økonomien og biologien utveksler ideer og hvor vi snakker om de samme prinsipper, trolig også de samme drivkrefter. Og videre i forlengelsen av dette igjen ligger analyser av samarbeidskonstellasjoner og gruppedynamikk hvor aktører i natur og kultur viser til dels forbausende like trekk. Og kanskje er analyser av samarbeidets evolusjon også relevant for å forstå utvikling av fenomenet bytteøkonomi. Både en evolusjonsbiolog og en økonom vil tenke at samarbeid mellom rasjonelle, nyttemaksimerende aktører alltid vil inneholde et element av ”what´s in it for me?” Vektlegger man inn dette aspektet står ikke samarbeidet i noen motsats til konkurransen, det er ofte bare konkurranse forflyttet til gruppenivå. Evolusjon av bytteøkonomi har sin parallell i evolusjonen av flercellede organismer, eventuelt symbiosen. Symbiose er som kjent et samarbeid der begge parter har nytte av forholdet, og det er en bytteøkonomi av typen at den ene parten gir fotosynteseprodukter til den andre som til gjengjeld kanskje byr på trygge omgivelser eller næringsstoffer. Korallrev er formidable strukturer basert på bytteøkonomi. Også våre egne celler er bygget opp etter synteseprinsippet; mitokondriene som er cellenes kraftverk, var i tidenes morgen en frittlevende bakterie. Og når sant skal sies er vi strengt tatt vandrende kolonier der bytteøkonomien er et førende prinsipp, en menneskekropp huser 10 ganger flere bakterieceller enn humane celler… Det er allikevel først de differensierte, flercellede, organismer som er interessante paralleller dukker opp, for her vil differensierte celler bytte varer og tjenester til noe som sammen blir en helhet – organismen. Det felles mål i denne sammenhengen er å skape en enhet som er maksimalt dyktig til å lage kopier av seg selv, altså å videreføre egne gener. Trinnet over dette igjen er det sosiale samfunn, og dette er naturligvis også basert på bytteøkonomi. Et maursamfunn har så mange spesialiserte typer av individer likheter med de spesialiserte cellene i en flercellet kropp at noen har valgt å definere den som en slag organisme. Til og med reproduksjonen er outsourcet til noen ytterst få individer.

Det er ikke for ingenting at Bert Hölldobler og Edward O. Wilson valgte å kalle sin formidable bok om sosiale insektsamfunn for The Superorganism. De starter da også med ”Why colonies are superior” – for de er det.. Men den menneskelige bytteøkonomi står ikke i noen rettlinjet utviklingslinje fra maur, her er det snakk om

favør. Denne logikken og formen for alliansebygging er like utbredt i sterkt individualistiske samfunn som i samfunn der kollektivet står sentralt, og den er ikke noe vi har monopol på. Sjimpansene er eksperter på intriger og allianser i kampen om posisjoner og sex. Regelen om at no man is an island gjelder overalt, og poenget er at også individet nyter godt av fellesskapet.

Evolusjonært er bytteøkonomien en overlegen strategi framfor den gamle enhver-skaffer-og-fikser-alt-selv strategi parallelle utviklingstrekk siden alle komplekse enheter er basert på en form for arbeidsdeling og bytteøkonomi. Våre nærmeste slektninger blant primatene, sjimpansene, har langt mindre sofistikert bytteøkonomi enn maur, men de har en sosial bytteøkonomi gjennom allianser – you scratch my back if I scratch yours. Gruppen har strenge rangordninger og en klar indre justis, men balansen mellom forpliktelser og fordeler slår ut i felleskapets

Vår egen sosiale bytteøkonomi har dype evolusjonære røtter, mens den egentlige bytteøkonomien av typen min fisk mot ditt vilt er kulturelt betinget. Den reelle bytteøkonomien har sitt utspring i jordbrukssamfunnet etablering for drøyt 10 000 år siden da det med ett ble periodevis overskudd av én type produkt, som korn eller husdyrprodukter. Siden kyr og tønner med korn ikke alltid nødvendigvis var så hensiktsmessige måleenheter

K7 Bulletin - Tirsdag 20. mars 2012

kom metallet inn som en slags felles bytteenhet, og dermed var veien kort til myntene. Evolusjonært er bytteøkonomien en overlegen strategi framfor den gamle enhver-skaffer-og-fikser-alt-selv strategi fordi den gir muligheten for spesialisering og med det økt produksjon og tilgang til goder, selv om den riktignok også innebærer den samme svakhet som vi ser ved spesialiststrategier i naturen: man risikerer å male seg inn i et hjørne om man satser på en smal nisje som blir utdatert. Bytteøkonomi er også en evolusjonært stabil strategi som ikke er åpen for snikere eller cheaters, siden det er snakk om å bytte like for like der og da. Den inneholder ikke alle de sosialt mer sofistikerte elementer av tillit som et mer komplekst samfunn bygger på (men som igjen forvitrer om samfunnet blir for stort, og aktørene for anonyme i forhold til hverandre). Men altså: det viktigste med bytteøkonomiens evolusjon er at det innebar nøyaktig den samme forbedring som overgangen fra encellet til flercellet liv, det muliggjorde større konstellasjoner, mer spesialisering, det frigjorde tid og etablerte grunnen for samfunn utover den enkle familiegruppen. Man kan, for å låne

ØKONOMI

et annet uttrykk fra biologien, si at bytteøkonomien fasiliterte pengeøkonomien – det vil si at den tilrettela for neste utviklingstrinn ved å skape de strukturer og samfunnsforhold som dannet grunnlaget for pengeøkonomien, som så utkonkurrerte bytteøkonomien og henviste den til lokale randsoner. Noen omtaler bytteøkonomiens dager med nostalgisk blikk siden dette var før kapitalen festet sine tentakler på alt og alle, men evolusjonen kikker seg som kjent aldri over skulderen –

det er ingen vei tilbake. Bytteøkonomien la grunnlaget for neste trinn i den sosiale evolusjonen; etablering av bystatene, industrialiseringen og med det kapitalismen – som har vist seg så robust som system at den kun kan felles av sin egendynamikk. Den er blitt en suksess som system betraktet, men konsekvensene av alle de akkumulerte sosiale og miljømessige eksternalitetene som følger med på lasset kunne Adam Smith rimeligvis ikke forutse. Det er imidlertid en annen historie…

Dag O. Hessen • • • •

Professor i biologi ved UiO Mottatt en rekke priser for sitt forsknings- og formidlingsarbeid, bl.a. UiOs formidlingspris (2008) og Akademikerprisen (2010) Medlem Norsk Vitenskapsakademi Kjent fra tvprogrammet Lyngbø og Hærlands Big Bang

Debatt

K7 Bulletin - Tirsdag 20. mars 2012

Debatt

Kronikk

Vi vil ha dine meninger. Kronikk 600 ord. Deadline til neste avis er torsdag 12. april. Send til red@k7bulletin.no

Foto: The Examiner

Obamas drømmescenario Få dager før det republikanske nominasjonssirkuset inntar presidentens hjemstat, går det mot en forlenget primærvalgkamp. Et splittende kappløp mellom fire kandidater som alle er milevis unna en valgseier. Den tidligere partiformannen for republikanerne, Haley Barbour, sa før “Super Tuesday” at nominasjonskampen i verste fall kunne bli avgjort på nominasjonsmøtet i august. Fjorten delstater senere hersker det fortsatt stor usikkerhet om hvorvidt Mitt Romney kan oppnå de 1144 nødvendige delegatene, eller om Santorum og Gingrich kan hente igjen forspranget. Det eneste som er sikkert er at krigen fortsetter, helt til siste nødvendige delegat er sikret. For i motsetningenes parti er det ennå ingenting som tyder på samling.

Etterlengtet arbeidsro

I skyggen av drakampen som splitter opposisjonen har presidenten tilsynelatende fritt spillerom. En selvsikker Obama ytret nylig at han har fem år igjen på å løse oppgavene. Dette er et klart skifte i holdning fra bare et år tilbake i tid. Troen på gjenvalg er stigende i det hvite hus. Presidentens sjefsstrateg, David Axelrod, uttalte i starten av nominasjonen at en lang prosess på

republikansk side ville være en stor fordel. Desto mer ressurser kandidatene bruker på intern nominasjonskamp, desto færre ressurser og mindre tid har de på å angripe Obama. I kjølvannet av “Super Tuesday” og de påfølgende nominasjonsvalgene er det akkurat dette som skjer. Det kan se ut som fokuset nå skyves fullstendig over på ren taktisk spekulering. Et delegatspill som glemmer republikanernes hovedoppgave i 2012, å bytte ut leietakeren i det hvite hus. Samtidig som de republikanske kandidatene eskalerer svartmalingen av hverandre, har den sittende presidenten startet valgkampen i et forrykende tempo. Både Barack Obama og Joe Biden har den siste uken gjennomført en serie opptredener for å samle inn penger til valgkampen. Angrep på republikanernes økonomiske politikk kombineres med effektiv polariserende retorikk og fokus på oppnådde mål. Så lenge det ikke finnes en tydelig motkandidat, har presidenten fri vei framover.

Alle piler i riktig retning

Da Ronald Reagan ble gjenvalgt som president i 1984, opplevde man en reduksjon i arbeidsledigheten på 1,4 prosent i de siste tolv månedene før valget. I ettertid er dette blitt pekt på som en av hovedfaktorene som spilte inn på valgresultatet. Selv om arbeidsledigheten under Jimmy Carter var nesten tilsvarende, så var det trenden som var utslagsgivende. At nye arbeidsplasser ble skapt og at man opplevde en positiv utvikling for folk flest. Denne trenden kan også Barack Obama ta med seg inn i valgkampen. Med en arbeidsledighet som har gått ned fra 9,1 prosent i august til 8,3 i februar, ser man klare tegn til

forbedringer. Stadig flere får jobb og økonomien er på rett vei. Samtidig viser en meningsmåling fra Gallup.com at stadig flere amerikanere er optimistiske til utsiktene for å få en ny jobb. Dette er kanskje presidentenes sterkeste kort i valgkampen, nemlig at de realpolitiske resultatene synlig påvirker velgerne i en mer positiv retning. Utviklingen gjør seg også gjeldende på andre arenaer. Den siste tiden har flere meningsmålinger vist en økende oppslutning rundt den sittende presidenten, og stadig flere amerikanere er fornøyd med jobben han gjør. På flere målinger oppnår Barack Obama over 50% oppslutning, en sterk trend som kan bli helt avgjørende om den holder inn mot valgdagen. Dessverre for republikanerne er det enda flere dårlige nyheter. Meningsmålinger som setter Obama opp mot de republikanske kandidatfeltet, viser en tydlig ledelse i den sittende presidentens favør. Han leder på de fleste målinger mot Romney, og har ofte en tosifret ledelse på Santorum og Gingrich. Alle piler peker altså i riktig retning for Obama.

Republikansk kaos

Da Mitt Romney bestemte seg for igjen å forsøke å bli republikanernes presidentkandidat, hadde han nok håpet på en enklere vei frem. Forsøket på å fremstille seg selv som en erkekonservativ har fullstendig mislykkes. For sterke er assosiasjonene til tiden som guvernør og innfører av helsereformer som i mistenkelig grad minner om “Obamacare”. Dette harmonerer lite med den konservative grasrotas inbitte korstog mot demokratenes helsereform.

Mitt Romneys fortid som direktør i Bain Capital har også svekket hans tillit i den hardtarbeidende middelklassen. En følelse av at Romney ikke forstår vanlige folks utfordringer har bredt om seg og vil garantert bli et angrepspunkt for Obamaleiren i en eventuell valgkamp. Når den konservative motstanden manifesteres i tre motkandidater som alle nekter å gi opp, så vitner dette om et sterkt splittet parti. I realiteten kan de se ut til å bli et oppgjør mellom Romney og Rick Santorum. Likevel er det nettopp at Gingrich nekter å gi opp som kan bli dødsstøttet om ingen oppnår det magiske delegattallet før nominasjonsmøtet i august. Rick Santorum med støtte fra Newt Gingrichs støttespillere kan om de oppnår nok delegater, forme en koallisjon som til sammen knuser Romneys drøm om det hvite hus. Problemet til republikanerne er kanskje at det ikke har noen virkelig god kandidat. Men skal de ha noen som helst sjanse til å skifte ut den sittende presidenten, må de snart støtte opp om en kandidat, samle seg rundt en felles agenda og begynne den lange valgkampen. For akkurat nå ligger det ikke an til et presidentskifte, Obamas drømmescenario er i ferd med å bli virkelighet.

Olav Drevdal er kommentator i K7 Bulletin.

Debatt

K7 Bulletin - Tirsdag 20. mars 2012

Kronikk

Vi vil ha dine meninger. Kronikk 600 ord. Deadline til neste avis er torsdag 12. april. Send til red@k7bulletin.no

Om NHH-studenters evaluering av kurs i bachelorprogrammet Fagpolitisk i Kjernestyret, Fagutvalget og bachelordekan Lars Mathiesen varsler endringer i kursevalueringene. Stud.NHH har blitt anmodet om å evaluere kurs i bachelorprogrammet i tre omganger, en gang midt i og to ganger i slutten av semesteret, hvorav en via et skjema med tre spørsmål i regi av Fagutvalget og en elektronisk undersøkelse med flere spørsmål i regi av Studieadministrasjonen (STU). Mange undersøkelser, lite synlig tilbakemelding til den enkelte student og manglende informasjon blant studentene om hva undersøkelsene brukes til har medvirket til lav oppslutning. Gjennomsnittlig svarprosent i STUs 39 undersøkelser på bachelornivå høsten 2011 var 31 %. Oppslutningen om studentenes egne undersøkelser var på tilsvarende nivå. Med så lav svarprosent er det en sjanse for at de synspunkter som framkommer ikke er representative og dermed en fare for at det fattes vedtak som er basert på feil grunnlag. Dette innlegget har som siktemål å informere stud.NHH om hva kursevalueringene brukes til og oppfordre til økt deltakelse. Videre kan vi meddele at fra dette semester av reduseres undersøkelsene til å omfatte én midtveis evaluering i regi av Fagutvalget og én sluttevaluering i regi av STU. Fra høsten av vil sluttevalueringen ikke bli gjennomført i alle kurs. Samlet sett blir dermed omfanget av spørreskjema redusert og vi håper dette bidrar til større innsats på de gjenværende.

NHHs undersøkelse

I henhold til Utdanningsog forskningsdepartementets Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler, skal akkrediterte institusjoner ha et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten. Studentevalueringer skal være en del av systemet, men ikke nødvendigvis så omfattende som det NHH har hatt. Gangen i arbeidet er at STU gjennomfører kursevalueringen, lager rapporter per kurs og på aggregert nivå – fordelt på institutter og kurstype. Den kursansvarlige får tilgang til den enkelte students svar og kommentarer og rapportene for sitt kurs, og han utarbeider en rapport hvor følgende forhold kommenteres: • Form for underveisevaluering (tilbakemelding fra studentene om undervisning). • Hovedtendenser i henhold til studentevalueringen av kurset. • I hvilken grad er It’s Learning anvendt i dette kurset?

• Hvordan og hvor godt er etikk integrert i undervisningen? • Den kursansvarliges vurdering av kurset. • Endringer/videre planer for kurset. Denne kursrapporten oversendes instituttledelse og PBU, som i tillegg mottar aggregerte oversikter og detaljerte rapporter for kursene fra STU. Forelesernes kursrapporter, samt aggregerte oversikter behandles i PBUs første møte i det påfølgende semester. Studentene har to av sju representanter i dette utvalget. Kurs som på spørsmålet om totalvurdering får en skår under 3 (middels) blir fulgt opp. I første omgang samtaler instituttstyrer med foreleser(e) og man finner i fellesskap fram til justeringer. Ved gjentatt skår under 3 vil PBU gripe inn. Dekan samtaler med alle styrere hvert semester og kurs- og evalueringsrapportene er et sentralt tema. Høsten 2011 lå skåren på totalvurderingen av de 39 kursene i intervallet 2.7 – 5. Kun to evalueringer var under 3. For de 10 obligatoriske kursene lå skåren i intervallet 3.3 4.7. Kun et fåtall kurs har hatt skår under 3 to år på rad, og i de tilfeller det har skjedd har man tatt grep. Som leder i PBU føler jeg at systemet fungerer etter intensjonen. Studentenes evalueringer gir NHH nyttig informasjon til å kvalitetssikre undervisningen; problemet er den lave svarprosenten hvorved undersøkelsen kan villede heller enn veilede mht endringer.

Fagutvalgets undersøkelser

Fagutvalget v/kullrepresentantene vil fortsette å gjennomføre midtveisevaluering. På grunn av dårlig oppslutning om studentpanel gjennomførte man dette semester en skriftlig undersøkelse som ble utdelt i forelesning. Dette ga betydelig høyere svarprosent. Evalueringen er nå mer representativ og derfor et bedre verktøy i ”kampen for forbedringer”. Svakheten ved en skriftlig evaluering er at den ikke gir like omfattende kommentarer som et studentpanel. Høsten 2012 gjennomføres derfor midtveisevalueringen både vha en skriftlig undersøkelse for alle og et studentpanel for dem som vil bidra med utdypende kommentarer. Alle svar og kommentarer fra midtveisevalueringen legges inn i Excel og sammenfattes i en rapport som blir sendt til kursansvarlig. Videre har kullrepresentantene en samtale

med foreleser(e) der rapporten gjennomgås og man diskuterer eventuelle forbedringer. Rapporten fra midtveisevalueringen er også av verdi sammen med sluttevalueringen i forhold til om det skal foretas justeringer i undervisningsopplegget før neste semester. I tillegg får Fagutvalget et inntrykk av hvor fornøyd stud-NHH er med de ulike kurs og blir oppmerksom på saker man bør ta tak i og jobbe med videre.

Informasjon til stud.NHH

Som det fremgår har studentrepresentanter i PBU tilgang til alle rapporter i STUs undersøkelse, dog ikke den enkelte students kommentarer. Videre har Fagutvalget all informasjon fra egne undersøkelser, inklusive kommentarer. En bredere offentliggjøring av resultater må balansere to hensyn: Ønsket om åpenhet og behovet for konfidensialitet. Undersøkelsene er del av et system for å kunne forbedre undervisningen slik vi har skissert foran, og må ikke bli en gapestokk. Åpenhet tilsier at alle berørte får kunnskap om det man bidrar

med, men informasjonen må maskere enkeltopplysninger. Omtalene av det enkelte kurs spriker, noen vil ha flere eksempler andre færre, noen synes foreleser gikk for raskt fram andre mener motsatt, og omtalene inneholder bemerkninger som kan være rosende, men også direkte sårende. Gjennomsnitt og andre mål som de vi nevnte foran er en vanlig måte å rapportere på. Jfr. oppsummeringen av evalueringene av høstens bachelorkurs som ble sendt ut via It’s Learning i januar. Men med lav svarprosent kan også gjennomsnitt gi et feil bilde, for eksempel dersom et flertall av de misfornøyde svarer, mens de kanskje mange flere som stort sett er fornøyde i liten grad tar seg tid til å svare. Det er derfor viktig at alle bidrar med evaluering av de kurs man tar. Lise Haavi (Fagutvalget), Caroline Kleiven (Fagpolitisk NHHS) og Lars Mathiesen (Leder Programutvalget for Bachelorutdanningen - PBU)

K7 Bulletin - Tirsdag 20. mars 2012

Debatt

Kronikk

Vi vil ha dine meninger. Kronikk 600 ord. Deadline til neste avis er torsdag 12. april. Send til red@k7bulletin.no

Kapitalforvaltningen i NHHS I høst sang jeg om kapitalforvaltning som skal opp og stå. Det er veldig mye jeg har lyst å si om kapitalforvaltning, for det er veldig mange hensyn å ta, og en kronikk blir litt for lite. Uansett – jeg gir det et forsøk. Over flere år har det bygget seg opp en betydelig kapitalbeholdning i NHHS som står i banken. Våre bankinnskudd er delt inn et sikkerhetsfond og andre kontoer. Sikkerhetsfondet er nå på over 1.000.000 kr, og kan kun brukes etter et vedtak fra Foreningsmøtet, studentforeningens øverste organ, og skal ligge der som en sikkerhet for dårlige tider. Så hva er målet for kapitalforvalting? Eller, bedre formulert: Hva er målet med midlene vi sparer opp på konto? Jeg mener at det ikke er et mål i seg selv å ha så store beløp vi har i banken. Penger på bok er ikke det som gir oss i studentforeningen verdi, men det er de mulighetene de representerer som gir verdi. Spørsmålet er når det kommer en mulighet som vi mener gir såpass mye verdi at det forsvarer å bruke en større del av midlene våre. Skal vi bygge Fløien2/Ulriken (flere kontorer), skal vi bygge et eget klubbhus et steinkast fra NHH eller feire jubileet, og oss selv, enda en gang? Frem til vi har et formål

vi vil bruke de oppsparte pengene våre på er det min og Representantskapets oppgave å sørge for at beløpet vi kan bruke er størst mulig, når den tid kommer. Representantskapet sitter med som et kontrollorgan og har ansvar for den langsiktige økonomiske styringen i NHHS. Som et startpunkt er det viktig å se om det faktisk er noe vi kan forvalte. Hva er likviditetsbehovet i løpet av et år? Det kan være vanskelig for den jevne NHH(S)-student å se hvordan vår likviditetssituasjon er, da de tallene de har å forholde seg til er det som blir presentert per 31.07 og 31.12. Disse tallene viser ikke svingningene i kapital, dessuten er dette tidspunkter der vi typisk har mye penger på konto grunnet fakturering før sommerferien og i desember. Som en start på kapitalforvaltningen har det først og fremst vært viktig å se på hva vi faktisk trenger av likviditet. Jeg vil ikke tillate at studentforeningen skal lide på grunn av midler som er bundet i langsiktige aktiva. I løpet av de siste to årene har det laveste nivået for bankinnskuddene våre (se figur) vært rundt 3.500.000 ekskludert sikkerhetsfondet. Snittet ligger på 6 millioner, og per dags dato

har vi rundt 7 millioner. Vi har altså 3,5 millioner som står der til en rente på 2,8%, og som danner grunnlag for en potensiell tapt meravkastning. Vi ser altså at vi har flere millioner som kunne gått inn i det jeg vil kalle en forvaltningskapital. Men vent litt! d med investeringer? Investeringer er en del av likviditetshistorikken, og de 3,5 millioner som bunnivå vil gi et godt bilde, gitt et «jevnt» investeringsnivå.

og en i rentefond. Deretter fordeles investeringen over de forskjellige fondene til for eksempel Skagen. Nøkkelen er å spre risiko. Det er også et poeng at vi skal ha en mindre andel i aksjefond enn rentefond. Porteføljen vil bli balansert (det vil si ”nullstilt” til den andelen aksjefond/rentefond som vi har bestemt) hver periode (hver måned, uke, avhengig av hvor ofte vi ønsker det).

Så hva er mulighetene våre? Jeg ser to muligheter for forvaltningen: Bedre alternativ i banken eller fond. Selv om vi har et fantastisk investeringsmiljø på NHH vil jeg ikke anbefale å «plukke» vinneraksjer. De potensielle tapene er alt for store. Man kunne sett for seg at vi satt sammen et team som plukket ut en portefølje. Det har vi studenter til, men jeg mener det ville vært for mye administrasjon, og risikoen ikke lav nok. I banken kan vi binde pengene i 12 måneder, og dermed oppnå 0,85%-poeng høyere rente. For å se på fondsmuligheter har jeg satt meg ned med Skagen (en av våre hovedsamarbeidspartnere), og sett på muligheter. Det er mange spennende muligheter de presenterer. Det mest forsvarlige mener jeg er en rebalanseringsstrategi, der man bestemmer seg for en andel i aksjefond

Akkurat hvilken strategi vi skal følge skal sees nærmere på. Det viktigste for meg er at rammeverket er på plass. I dag står det svært lite i loven for NHHS eller andre instrukser om kapitalforvaltning. Jeg mener det må gå helt klart ut fra instrukser hvilke risikoprofil vi vil ha for våre investeringer, hvilken tidshorisont vi har og tydeliggjøre hvem som har beslutningsmyndighet. Forvaltningen av våre oppsparte midler fortjener et godt rammeverk. Det er ikke slik at vi kan prøve oss frem, for da kan det fort gå galt. Når alt over er sagt, så er det klart at vi er i en veldig heldig situasjon. Penger i banken gir oss en trygghet, og ikke minst gir oss muligheter til å skape enda mer.

Micael Ueland Økonomiansvarlig Kjernestyret 2012

STUDENTIMPULSER GRATIS ARRANGEMENT KUN FOR STUDENTER

YOUNG DREAMS M/ STRYKEKVARTETT

GRATIS MAT

FRIKAR

GRATIS INNGANG

MACHINE BIRDS

CHRISTIAN IHLE HADLAND & CHARLIE SIEM TORE RENBERG & FRODE GRYTTEN ALAN ØYEN & CARTE BLANCHE ERLEND O. NØDTVEDT

TRANSITEATRET

BERGEN DOMKOR

KONFERANSIER: PEDRO CARMONA-ALVAREZ NHH REVY

B0KA DJ’S

IMMATURUS «DAGENS DUMME STUDENTER» SAMTALE MED JOSTEIN GRIPSRUD

QUIZ RADIOKAFE

SE HELE PROGRAMMET PÅ WWW.FIB.NO/STUDENTIMPULSER

LOGEN

20. APRIL KL. 18.00

SPORTEN

K7 Bulletin - Tirsdag 20. mars 2012

SPORTEN

Har du tips? sport@k7bulletin.no

Lurkenmedlemmer med kjem Det nærmer seg påske, og skiturer på fjellet med Kvikk Lunsj som proviant er gode stikkord. Tre L u r ke n m e d le m m e r tjuvstartet høytiden med 100 kilometer på ski. Øyvind Fredriksen oy.h.fred@gmail.com

Torsdag 1. mars tok Lurkenmedlemmene Kristin Bjartnes, Jørn Erik Toppe og Lars Skintveit fatt på Expedition Amundsen. 72-timersløpet som strekker seg over 100 kilometer langs Hardangervidda har blitt omtalt som «verdens barskeste skiløp» av arrangørene. Som om ikke distansen i seg selv er imponerende, skulle deltagerne også trekke med seg en 40-kilos tung pulk med proviant og nødvendig utstyr for å overleve på Hardangervidda. – Vi så plutselig at Extreme Eidfjord arrangerte noe de kalte Expedition Amundsen. Vi leste litt om det og fant ut at det kanskje var noe vi skulle melde oss på. De hadde arrangert et prøveløp tidligere i år, og da hadde ingen av deltagerne fullført ettersom de hadde møtt både storm og en meter med løssnø, forteller Jørn Erik om ideen bak påmeldingen.

Spreke: De tre Lurkenmedlemmene gikk 100 kilometer på ski over Hardangervidda under løpet Expedition Amundsen. Trioen beskriver løpet som åre

Fra ideen til selve gjennomføringen hadde trioen egentlig planlagt å trene godt i forveien, med både skiturer og pulktrekking som forberedelser. Så langt kom de aldri. – Vi hadde en tur hvor vi gikk i fire timer, og det var det vi fikk av trening før vi dro av gårde, sier Kristin.

Vekslende forhold

kom til andre checkpoint 21.00 var det ikke noe særlig poeng i å gå videre, og vi slo leir. Det blåste noe grenseløst.

Forsvaret, og ble ledet av broren til Alexander Dale Oen, olympisk mester i svømming. Disse klarte på utrolig vis

Vi måtte rett og slett bare legge oss ned igjen og vente til uværet ga seg Kristin Bjartnes, deltager Expedition Amundsen

Expedition Amundsen er et løp med en individuell konkurranse og en lagkonkurranse. Lurken-medlemmene deltok i sistnevnte, som startet 08.00 torsdag morgen. Værgudene var på riktig side den første delen av etappe 1, men mot midten av dagen hadde værgudene ombestemt seg. Da hadde trioen tilbakelagt 40 kilometer på én dag.

Selv om vi egentlig bare skulle slappe av i et par timer, fant vi ut at stormen ikke hadde gitt seg da vi våknet for første gang. Vi måtte rett og slett bare legge oss ned igjen og vente til uværet ga seg forteller Kristin.

å manøvrere seg igjennom stormen, og stod til slutt igjen som vinneren av lagkonkurransen. Det andre laget som trosset stormen ble nødt til å slå leir fire kilometer etter forrige checkpoint, og fikk derfor ikke godkjent hviletiden sin.

– Vi fikk stormen midt i ansiktet. Slik holdt det på i rundt seks timer. Da vi

To andre grupper fortsatte gjennom stormen. Det ene laget representerte

Søkte spenningen

– Dag to var en knalldag. Da gikk vi

i 17 timer, inkludert de fire timene med hvile. Under pausen lå vi kun ute i solen og slappet av og koste oss. Da kunne vi også prate med de andre lagene, forteller Kristin. – Føret denne dagen var knallbra. Ettersom det hadde vært forholdsvis mildt dagen før, var det nesten speilblank is. Det var litt skummelt nedover, men det var også et grådig raskt føre. På flatene var det helt supert. Denne dagen gikk trioen hele 60 kilometer, og passerte mållinjen på tiden 39 timer og 5 minutter. Tiden holdt til en tredjeplass, noe som var langt over forventningene før løpet startet. Da de kom i mål ventet en liten festivalcamp og god mat og drikke. – Det var skikkelig motiverende å kunne gi på de siste milene. Det var

K7 Bulletin - Tirsdag 20. mars 2012

SPORTEN

Ny skolerekord under BBL-testløp

Får reise til Frankrike

Forrige tirsdag var det testløp til Bergensbaneløpet (BBL) i april. 1991-modellen Sondre Hove Andersen satte skolerekord med tiden 13:29. Det tilsvarer en snittfart på 5,1 meter i sekundet. Raskeste jente var Stafkoms egen Tiril Flognfeldt Rieker. Den bankettansvarlige jenta sprang 2,4 kilometer på 8:52, og kan ta seg en velfortjent skål!

Tre fotballspillere fra Kautokeino er tatt ut til samelandslaget som skal spille vennskapskamp mot Occitania i Frankrike i slutten av denne måneden.Foruten om veteranen Mikkel Ole Eira, er denne gangen også Nils Johan Eira og Frank Ole Vars kontaktet av landslagssjef Svein Ole Sandvik. Samtlige av spillerne fra Kautokeino gleder seg til kampen. – Det varmet hjertet mitt da Sandvik ringte, sier Nils Johan Eira til NRK Sápmi, som også har snakket med Frank Ole Vars: – Selv om jeg hadde planer om å delta i Saami Ski race da, var det lett å takke ja til samelandslagskampen

mpeprestasjon

Foto: Kai-Otto Melau På tur: Deltagerene tar fatt på det 72 timer lange løpet.

Foto: Jørn Erik Toppe

Foto: Jorunn Røegh Storm: Lurkenmedlemmene måtte søke ly for stormen som brøt ut under løpet.

ets eventyr.

store lavvoer i målområdet, og det var en herlig følelse å komme inn i varmen og spise god mat. Man blir jo litt lei av feltrasjoner av typen spagetti bolognese, understreker Jørn Erik. Lurken-trioen mener at spenningen knyttet til et slikt løp var hovedårsaken til at de meldte seg på, i tillegg til den generelle friluftsinteressen. Neste år vil

de gjerne ha flere turkamerater. – Vi vil iallfall være med på det her en gang til. Vi oppfordrer og utfordrer andre studenter, både fra Lurken, NHH og ellers i Bergen til å bli med som for oss har vært årets eventyr.

Expedition Amundsen • • •

Hva: 72-timers turløp over Hardangervidda Distanse: 100 kilometer Regler: Tre obligatoriske hvilecheckpoints med obligatoriske 8 timers hviletid, der de fire første timene må fordeles på de to første checkpointene, og de resterende 4 timene må brukes opp på det siste. Førstemann i mål.

Foto: Per Olve Tobiassen Tung last: Deltagerne måtte trekke med seg en 40 kilo tung pulk med proviant og nødvendig utstyr.

news

K7 Bulletin - Tuesday 20. March 2012

intersection

Challenges with crossing th International students and Norwegians at NHH tend to have limited interaction. Making cross-cultural friends demands effort, but can be rewarding in the end. Jakob Fuglseth jf@k7bulletin.no Doris Baier baier@k7bulletin.no Sometimes it may seem that the international students coming to NHH become part of a completely separate community. By only taking lectures in English, they have fewer opportunities to interact with Norwegians in school. In addition, many internationals live at Hatleberg, where they mostly share floors with other international students. They have their own parties and activities, and might not see the need to leave their social bubble and get to know Norwegian students. But what if an international student wants to make friends with Norwegians, or take an active role in student life at NHH? What are the difficulties and challenges internationals meet, and how can these be overcome?

Hard to leave the comfort zone

The leader of the International Committee, Kamilla Berg, thinks that both International and Norwegian students have difficulties reaching out of their comfort zone. While internationals have the Hatleberg-community, Norwegians have their own friends and social groups, be it official NHHS groups or more informal connections. – If you want cross cultural friendship, it is important that both groups reach out, Kamilla explains. She says language shouldn’t be a big problem, because most Norwegian students have a good level of English. But this isn’t enough: “Norwegians can be self-centred, and are most comfortable with speaking Norwegian,” she clarifies. On the other hand, internationals often have their restrictions as well. They find it easier to interact with other internationals, because they are in the

Paralell communities: International and Norwegian students at NHH often live in seperate communities. – If you want cross cultural friendship, it is im

same situation. In comparison they find Norwegians to be colder and harder to talk to.

Get a boy- or girlfriend

– One way to get to know more Norwegians and to learn the language at the same time is to get a local boyor girlfriend, Klara Sjo says. Klara is the assistant professor who teaches Norwegian to international students at NHH. She also recommends to join a sport or music group at NHH or anywhere else in Bergen. – Getting to know Norwegians is not harder than getting to know locals in

any other country. It takes effort with all nationalities, Klara believes. The trend of internationals staying with each other is not unique to Norway. Klara points out that full-time Master students have it easier than exchange students, since they are in Norway for a longer time. It makes more sense to put effort into getting to know Norwegians and learning the language when you are staying for more than one semester.

Different networks

– Norwegians are already well established in both formal and informal networks, Anne Kari Bjørge points out.

Bjørge is an associate professor at NHH in the field of international business communication. – This means that the locals typically aren’t open to befriending people who will only be in the country for a short while. At NHH the student organization is very active, but most of the information and events are in Norwegian. This creates a barrier for students who don’t speak Norwegian. The networks in NHHS have both official and unofficial channels of communications. For international students this means that they miss much

K7 Bulletin - Tuesday 20. March 2012

News

he culture gap

4 in the hallway 1. Do you think it is hard to become friends with Norwegians if you are an international student? And why? 2. What are the usual ways to find friends… a) If you are Norwegian? b) If you are an international? 3. Any advice how to make Norwegian friends?

Maud David

Foto: Simen Sveen

From France

1. Yes, there is a language barrier, and you can’t socialize as much even though everyone is fluent in English. 2. b) International students tend to stay together, go to the same classes etc. In France you can become friends quite quick, I find it easier for people to make friends there. 3. It helps to be part of the student organization. If you try to learn a little Norwegian, be patient and don’t try to push people it should help.

Janu Ramchandani

Foto: Simen Sveen

From India

1. I actually think not, as long as you can initiate conversation. Norwegians are a bit reserved, and don’t like to take the first step. Once you get to know them they are very warm and tend to make friends for a long time. 2. b) I feel it’s the same everywhere, shares activities, parties, groups in school etc. 3. Try to learn about the culture and language. I think Norwegians appreciate that you have an interest in their country.

Eirik Dingsør

mportant that both groups reach out, says the Leader of the International Committee.

information on student life at NHH. While Norwegians are fantastic English speakers, they tend not to if given a choice. – There are psychological thresholds to use other languages than your native tongue, Bjørge explains. She underlines that this is one of the reasons Norwegian language courses are vital for foreigners who want to participate both professionally and socially in Norway.

Befriending Norwegians

Summing up, it can be challenging to get to know Norwegians, but not

impossible. The thing to ask oneself is if you are willing to put in the effort. Your time at NHH can be great spent with only other internationals, but it will be more generic and in some ways it could have been spent anywhere. Putting in a little effort, either by joining a student group or learning Norwegian will widen your international experience. Norwegians tend to use longer time to make friends than people from more southern cultures, but if you get a Norwegian friend you can be sure it’s not just a thing of the moment.

1. Yes, since as an international you have all classes with other internationals. It is hard to get to know Norwegians if you are here for one semester, since this is often too short to join a student group. It is also the case that Norwegians have many friends already and are less inclined to make new ones. 2. a) Sport clubs, student organisations and other freetime activities. 3. Go to events at Klubben and join the student organisation.

Hogne Ulla From Norway

Foto: Joakim Bratlie

Foto: Daniel Bernstein

From Norway

1. No. Many internationals think we are cold, but you just have to scratch off the surface and you see we are actually really nice. Also, keep in mind that it is easier to get to know us when we party or are drunk. 2. a) At student homes like Hatleberg, in class and in student organizations. 3. Take the first step, smile at everyone, greet after class, be yourself and do not be afraid to take on responsibility in student organizations.

news

K7 Bulletin - Tuesday 20. March 2012

intersection

Foto: deepbluesheep A second chance: Should we allow nuclear power a second chance? Ultmately, nuclear offers many solutions, and could be an acceptable complement to a renewable based economy.

Nuclear: Saviour, or Sayonara? A balance must be struck, between our fears of nuclear power, and the fearsome potential of climate change. Ffinlo Moore moore@k7bulletin.no

Last week, I attended a memorial organised by UiB and NHH students to the Tsunami disaster in Japan last March, held in the student centre. The anniversary started me thinking about the aftermath of the disaster; the strength of global support for Japan, and the backlash against nuclear energy it sparked. Fukushima was an unexpected crisis, adding to an already terrible situation – and it pulled the perception of nuclear to an all-time low. Many people distrust nuclear energy. Radiation, its main pollution, is invisible but highly risky, its waste lasts for eternity, and in the

worst case, it can render entire areas uninhabitable. To a certain extent the risks are misunderstood, but in the end, nuclear power is a choice that sits uneasily with people. The strength of our distrust was made clear this week, one year on from the Fukushima meltdown. Protesters in San Francisco, England and Japan all rallied against the continued use of nuclear. At the same time, there are other key figures, such as Bill Gates and David McKay, key advisor

creased safety of these plants, high energy output and cheap fuels – fuels which were once waste. One type of reactor, the integral fast reaction, supported by David McKay, is able to use existing nuclear waste as fuel. Thorium is another type, and the reaction is at a low enough temperature and is designed such that it can never meltdown. Furthermore, the waste of these two plants is thought not to be able to be used in a weapon. When it comes to the fuel of the future, the

The battle lines are drawn between nuclear and renewable energy. Ffinlo Moore, about the fuel of the future

to the UK government, who believe new nuclear (Generation IV) will be acceptable.

Generation IV nuclear or Renewables?

The situation of nuclear at present is an interesting one, perhaps the most interesting of all alternative energy forms. Advocates of new technologies like to promote the in-

battle lines are drawn between nuclear and renewable energy. Both offer solutions, and both offer problems. Renewable energy has seen fantastic growth, but the growth has primarily been driven by subsidies. However, that is changing; a 2011 report by the IPCC highlighted that renewable sources rapidly becoming cost-effective compared to fossil fuels. At the same time, new nu-

clear will need much more new investment.

Do we need Nuclear?

According to many, like George Monbiot, yes we do. He is a rare breed: an environmentalist (writing for the Guardian Newspaper) publicly in favour of nuclear. He sees it as a solution that meets the needs of a densely populated land like the UK. He also raises concern over the protests we have seen: by stopping nuclear, we will push up already rising carbon emissions further and faster. At the same time, Greenpeace, Friends of the Earth and the German Green party are all firmly against nuclear. A world without nuclear could be achieved by energy efficiency measures and expanding renewables. It has been estimated that the US wastes 59% of energy each year; if we were able to cut down this even by half, nuclear’s share of the energy economy could be removed. Ultimately, nuclear offers many solutions, and could be an acceptable complement to a renewable based economy. However, it is up to us, as a society, to decide whether or not the risks are acceptable. On the path to energy transition, we must choose where to invest, and, at present, nuclear looks like it is on the way out.

K7 Bulletin - Tuesday 20. March 2012

News

Foto: www.hovefestivalen.no An unanswered question: Lizzy Grant or Lana Del Rey?

Lana Del Rey, a controversial rebirth Revealed last summer by Video Games, a haunting single, Lana Del Rey is the new music phenomenon that divides the critics. Why so much hate? Because “Lana Del Rey” is not her real artist name. And Born to Die is not her first album.

despised by all or most music bloggers. The second is that the first point is irrelevant.”

New packaging

In 2008, her name was Lizzy Grant; her hair was platinum blonde and her lips were less fleshy. Above all, her first EP, followed by an album released on an independent label, are a huge flop. Her revival as a retro icon, in 2011, is quickly unmasked by the gendarmes of authenticity, including the blog HipsterRunoff, who accuses her of having shaped her new image thanks to shots of

was recently questioned about this case on a French talk show and felt offended which caused the scene to be cut and added fuel to the fire.

The “ Lana Bashing “

So what?! Bob Dylan is Robert Allen Zimmerman, the Ramones are not siblings and the parents of The Strokes are not plumbers. Lana Del Rey is not the first artist to invent herself an identity, like David Bowie and Madonna before her. And from Coldplay to Lady Gaga, hits makers accused of plagiarism are

I have always been nervous on stage; I am not a born exhibitionist. Lana Del Rey

Bénie Igiraneza igiraneza@k7bulletin.no Ever wondered how to revive a career and create the buzz among music critics? It is simple just follow the example of Lana Del Rey. “There are two things to know about Lana Del Rey,” says NPR, “the first is that she is

collagen injections (which she denies - come on, it is so obvious!). Worse, we also learn that she had actually signed with Interscope (Universal) one month before the launch of the “home-made” clip Video Games. And though she swears she entirely writes her own songs, she used some help of collaborators on several tracks. She also faces charges of plagiarism of a Greek singer; she

not that rare anymore. The “Lana bashing” skyrocketed after her deceiving, boring and uninspired performance on Saturday Night Live in mid-January. “It’s like watching a 12 year old daughter pretending to sing in front of her mirror,” fiercely declares the actress and singer Juliette Lewis on Twitter. Del Rey replied: “I have

always been nervous on stage; I am not a born exhibitionist.”

Mixed critics

The BBC, meanwhile, remains hypnotized by “the cinematographic pop “ created around Lana Del Rey especially in the music videos of Video Games, Born to Die, Blue Jeans, or the heady Dark Empire. On the album itself, Pitchfork says: “For all her cooing about love and devotion, the album is the equivalent of a simulated orgasm, an incendiary collection of songs that burn without passion.” The advice of The Guardian is “to listen to music while ignoring the words.” Lana sings her ruptures, talks about James Dean and a difficult life. The lyrics “No one knows how hard even life was / no one knows what life even like was / I wish I was dead “ sound a little hollow with a millionaire father who supported her career and has connections in the music industry. Still, how could you not be hypnotized by Lana Del Rey, sulky and sensual at the same time? Especially with her voice, gently swaying between Nancy Sinatra and Kate Bush. The true/fake indie pin up is even making her way into the fashion world by inspiring a Mulberry bag. Forget about Lizzy Grant, 2012 is all about Lana Del Rey.

magasinet - tirsdag 7. september 2012

Best når det kreves Vår vekst og suksess avhenger av våre medarbeidere. Vi ser derfor etter deg som vil være best når det kreves. Vi legger vekt på at du er engasjert og modig, og opptatt av både egenutvikling og teamarbeid. Ser du for deg at du kan trives i en organisasjon som utfordrer deg til å vokse, håper vi at du søker jobb hos oss. 26

kpmg.no/karriere

magasinet - tirsdag 7. februar 2012

Stjerner på scenen

Med strålende innsats av revyaktørene, ble UKEN 12 sparket i gang. Bulle tar deg med inn i første halvdel.

Gjermund Bråten

•

Revyanmeldelse

•

Dykk i arkivet •

Krim

•

Korrektur

•

Quiz

•

Bullet

magasinet - tirsdag 20. mars 2012 Alder: 21 Fra: Torpo i Ål kommune, Hallingdal Høydepunkt: 1. plass Dew Tour, Slopestyle Breckenridge Sponsorer: Nike 6.0, Nitro Snowboards, Oakley, Monster, Swag

magasinet - tirsdag 24. januar 2012

Svever høyt Nordmenn flest har tulipaner i hagen. Gjermund Bråten har sin egen snøbrettpark. Skrevet: Øyvind Fredriksen | Foto: Vegard Breie Snøføyka står bak brettet. Den kalde vinden blåser inn i hjelmen. Han gjør noen justeringer på farten før han treffer hoppkanten. Adrenalinet pumper. To saltoer og 900 grader rundt. Hoppet er langt. For langt. Et hopp som vanligvis gir han en silkemyk landing gir han nå hard medfart. – Det er kanskje ikke så lurt å banne på TV. Vi befinner oss på Torpo, en bygd i Ål kommune med omtrent 500 innbyggere. Et uvanlig håndtrykk med venstrehånda møter meg idet jeg stiger ut av bilen.

Jeg er en ekstremt dårlig taper

run stod Gjermund på toppen av seierspallen i en av de to største konkurransene en snowboardkjører kan vinne. Det harde arbeidet hadde endelig lønt seg. – Det var en helt drøy følelse. Akkurat der og da hadde jeg slått dem alle. Gjermund er tydelig stolt av prestasjonen idet vi er på vei tilbake igjen med reservenøkkelen i hånda. Likevel er det noe som mangler før karrieren når et klimaks: Seier i X-Games. Den aller største konkurransen. Om Dew Tour Breckenridge er Champions League, er X-Games selve finalen. Helt siden det første snowboardhoppet har Gjermund drømt om deltakelse i denne elitekonkurransen, og timene han har brukt i skibakkene har stort sett handlet om dette. Julen 2010 fikk han sin første invitasjon. Han skulle til X-Games. En måned senere ble guttedrømmen knust.

Jeg står utenfor huset til Gjermund Bråten, en av Norges beste snowboardere og med selskaper som Nike og Monster i ryggen.

– Jeg hoppa opp på railen, spant rundt og kjente det lugga i brettet. Det var et jævlig kjipt tryn, men ettervirkningene var verre.

Høyre kragebein fikk hard medfart under Oslo-VM, og dette forklarer håndtrykket med venstrehånda. Norske TV-seere fikk høre Gjermund kalle VM-løypa «den dårligste bakken jeg har kjørt» etter fallet, og torpingen møtte kritikk for denne uttalelsen.

Den tredje gangen Gjermund knakk kragebeinet var også den verste. Formen før X-Games var i anmarsj, og alt lå til rette for at guttedrømmen skulle gå i oppfyllelse. Triksene var innøvd og stilen som er så viktig for snowboarderne var på plass. På dagens siste tur og på turens siste rail sa det stopp. Full stopp. Isen under elementet gjorde vondt verre. X-Gamesdeltakelsen ble spolert. Det som skulle bli karrierens høydepunkt ble nå gjort om til en tilskuerplass med bismak.

– Jeg er en ekstremt dårlig taper. Det fikk man kanskje merke under VM i Oslo for noen uker siden. I tillegg skada jeg meg under konkurransen. Da var det ekstra surt. Store deler av intervjuet gjøres i familiebilen. En av brødrene har glemt husnøkkelen i skolesekken, og Gjermund er nødt til å hente reservenøkkelen for å få låst seg inn i huset sitt. I 60-sonen på landlige veier omgitt av høyballer og skog forteller snowboardstjernen om den strabasiøse veien fra å være en beskjeden 16-åring til å bli en selvsikker 21-åring. – Å gå fra å være en rookie med fotballklær fra Torpo til å vinne store mesterskap med støtte fra sponsorer har krevd sykt mye av meg, både som person og treningsmessig. Veien har vært lang og jeg har tryna mange ganger, men det er som med alt anna – du må bare reise deg opp igjen og «gønne» på. Gjermund har alltid likt å vinne. Å få vite at han ikke strekker til trigger han bare til å bli enda bedre. Da han var på opptaksrunde for Norges Toppidrettsgymnas på Geilo fikk han beskjed om at han egentlig ikke var god nok, men at skolekarakterene reddet plassen hans. Fra den dagen har pilen bare pekt oppover. – Nå er store deler av jobben gjort. Jeg har klart å etablere meg i verdenstoppen, og får derfor mange invitasjoner fra ulike konkurranser. Nå kan jeg flyte litt på det jeg har jobba så hardt for å oppnå. Før jul deltok en samlet verdenselite i Dew Tour Breckenridge, et mesterskap som for utenforstående kan sammenlignes med fotballverdenens Champions League i prestisje og status. Etter et nærmest perfekt

Det tok et helt år før Gjermund fikk revansjert seg. Under årets X-Games havnet Gjermund på 6. plass. Og det skal ikke stoppe her. – Jeg vil vinne X-Games.

Det var en helt drøy følelse. Akkurat der og da hadde jeg slått dem alle

Vi er tilbake foran huset til Gjermund. Det eneste mennesket vi kan se er han som kjører brøytebilen. At en av verdens beste snowboardere kommer fra dette stedet høres ut som en skrøne. Til høyre for huset ser jeg likevel en av faktorene som har påvirket Gjermunds karriere. En egen snowboardpark. I hagen utenfor huset har familien Bråten både et railelement og et hopp. – Det å kunne stå opp, gå ut døra og hive på meg snowboardet har selvsagt gjort meg til en bedre kjører. Å kunne eksperimentere med nye ting, gå inn for å spise middag, gå ut igjen og eksperimentere med de samme tingene fører til at jeg har langt bedre stil i det jeg holder på med. Det er ofte forskjellen på første- og andreplass. Bygda på 500 innbyggere har også vært med på å

forme Gjermund som person. På tross av høy selvtillit har det alltid vært viktig for han å holde beina på bakken. Jeg får tilbud om både te og skoleboller da vi setter oss rundt spisebordet. Det skal være slik på bygda. Tre timer unna nærmeste storby har mangelen på urbane påvirkninger trolig gjort Gjermund enda bedre. Enda mer grensesprengende. – Her på Torpo er det langt til kebaben, for å si det sånn. I en så liten bygd er man avhengig av å gjøre noe hele tiden. Jeg er rastløs. Det må skje noe. Gjermund er en opptatt mann. Rastløsheten tilfredsstilles med at livet er travelt. Midt i intervjuet ringer en eiendomsmegler for å høre Gjermunds siste bud. Gjermund er hard i forhandlingene, og står på kravene. Dette kan han. Det kommer helt naturlig. Flerfoldige kontrakter leses med stor interesse hver gang de blir signert, og fremtiden etter snowboardkarrieren er nesten bestemt. – Jeg tenker på å bli agent. Ari Gold, vet du. Det

Her på Torpo er det langt til kebaben, for å si det sånn hadde vært fett. Bransjeerfaring har jeg jo i massevis, sier han og tar en slurk av tekoppen. Det drypper fra takrennene og vinteren, snowboardernes årstid, nærmer seg slutten. En begivenhetsrik sesong er snart over, og torpingen vil trolig ikke dukke opp i nyhetsbildet på et halvår. Det bryr han seg ikke nevneverdig mye om. – Altså, jeg syns det er fett å være i avisa og på TV, men jeg kjører brett først og fremst for å bli best mulig og ha det gøy. Jeg tenker ikke så mye over publisiteten. Koppen med te er drukket opp, og intervjuet nærmer seg slutten. Gjermund har flere gjøremål på agendaen. Det er likevel én ting jeg er nødt til å vite: - Hva er det sykeste du har opplevd? – Det må ha vært et showrenn i Japan. Vi fikk en invitasjon, 20 000 kroner for å møte opp og kost og losji på et ganske fett hotell. Jeg tror faktisk jeg tryna under selve konkurransen, men på arenaen stod 30 000 gærne japanere og digga deg. Der og da følte jeg meg som en rockestjerne. Jeg bestemte meg for å showe litt ekstra på slutten og kjørte kun i stilongs. Etter runnet mitt svingte jeg forbi tilskuermengden, tok av brettet og tok et karatespark for showets skyld. Da tok det helt av, sier snowboarderen med et stort glis. Vårsola treffer ansiktene våre idet intervjuet avsluttes. Påsken er noen uker unna, og kragebeinet til torpingen er snart bra igjen. Gjermund er klar for å suge ut det siste av hva vinteren kan tilby i form av snø og pudder. Denne gangen med en silkemyk landing.

magasinet - tirsdag 20. mars 2012

Vilt, vakkert og vått Litt regn, kø og avstengning til tross. UKEN 12 har så langt hatt mye bra å by på. Bulle gir deg en smakebit.

Foto: Merete Solheim Larsen

UVF – UKENS VIDEREGÅENDE KURS I FESTING Tekst: Andres Dahl og Silje Sundfør Under førstekullsuken i høst fikk nye studenter og faddere et blidt møte med UKENs forkurs i festing. Fredag 9. mars var slitne førstekullister og faddere byttet ut med pamper og prakt, under UKENs videregående kurs i festing. Nå skulle festingen endelig fortsette! Publikum ble kastet ut i en forrykende kavalkade fra de ulike kjellergruppene

og UKE-seksjonene. En rekke av musikkhistoriens største hits i UKEN-format ble spilt og da det var tid for “Mamma” runget jubelen. Under UKElåt sin framførelse var stemningen elektrisk og nummeret ble belønnet med stående trampeklapp fra salen. Showet bar imidlertid preg av dårlig tid under forberedelsene, da ikke alle replikkene satt helt på plass. Alt i alt var UVF et show fylt med god stemning, skåler, allsang og en rekke morsomme nummer.

K7Bulletin: K 1 2 3

ENVY Tekst: Andreas Farberg og Anne W. Nilsen Bulle var på Envy-konserten. Konserten var ålreit. Med unntak av et par dusin ihuga tilhengere i front, var det relativt døv stemning mens Vincent og Nico lagde show på scenen; konserten bar preg av at de fleste ikke kjente mer enn én sang fra rapduoen. Som artister var Envy overraskende profesjonelle til å

være to 1990-gutter fra Oslo; spesielt var Vincents opptreden i tradisjonelle afrikanske klær et artig innslag. Envy fikk folk til å putte henda i været, og det hele tok av da de avsluttet med radiohiten «One Song». Minus for mangel på ekstranummer.

K7Bulletin: K 1 2 3 4

5 67

Foto: Hanne Hjelmungen Lorvik

magasinet - tirsdag 20. mars 2012

Fem på Mario Kart Tekst: Chris Fasseland Foto: Carl August Blydt 1. Hvilket forhold har du til Mario Kart? 2. Hvem er din favorittsjåfør? Hvorfor? 3. Hva er ambisjonene dine for konkurransen? Martin Lycke, 5.kull NHH 1. Jeg har spilt det i løpet av hele oppveksten. Jeg anser det til å være et intenst forhold. I leiligheten spiller vi det jevnlig som en del av den rolige kveldskosen. 2. Toad. Han er jo så rask. 3. Planen er helt klart å ta dette hjem. Tom Hiis Berg, 3.kull NHH

Foto: Thomas Borgen

GOLDEN AGE – FIRE TIÅR PÅ ÉN KVELD Tekst: Jakob R. A. Fuglseth og Thea Sørvig Østbye Golden Age er siste tilskudd i den tradisjonsrike Aulashowtradisjonen på NHH. Publikummet i Aulaen responderte bra på både videokollasjer og sangnumre, og stolfaktoren var tilstede fra første tone. De ble møtt av en

selvironisk og overraskende allsidig Stig van Eijk. Selv om Golden Age nok ikke klarte å leve helt opp til smått legendariske Golden Moments fra Uken10. fikk publikum det de kom for, og Dag Ingebrigtsen gav kvelden en solid avslutning med ønskereprise av «Forelska i lærer’n».

K7Bulletin: K 1 2 3 4

5 67

1. Mitt forhold til Mario Kart er som et langvarig kjærlighetsforhold. Jeg har likt spillet siden jeg var liten, da det kom ut på Nintendo 64. I dag er det fast inventar i leiligheten. 2. Mario. Det er jo han som er personen bak hele spillet. 3. Tar sikte på topp ti.

La det svinge! Tekst: Kyrre Kjellevold Torgallmenningen ble opplyst da 500 mennesker lot seg rive med av dampende rytmer og beveget hoftene taktvis til musikken. Det var lysende rockeringer som skulle håndteres, og det ble gjort med glans. Alle aldersgrupper var representert, og Bulles utsendte noterte seg at det var hos de yngste og de eldste bevegelsene satt best. Det holdt til uoffisiell verdensrekord.

Live Marie Osa, Lærling 1. Jeg elsker Mario Kart! Jeg har spilt det siden jeg var liten, og det er fortsatt like morsomt. 2. Yoshi. Jeg vet ikke helt, men han er jo den skjønneste av alle sammen. 3. Jeg skal ha det gøy. Jeg er fornøyd hvis jeg blir blant de ti beste. Kristine Damli, 1.kull NHH 1. Det er fantastisk morsomt. Jeg må innrømme at jeg ikke spiller det like mye nå for tiden, men jeg spilte det masse da jeg var liten. 2. Wario. Jeg synes han er kul. Han er sleip og går inn for å ødelegge for alle de andre. 3. Jeg skal vinne! Per Holager, Psykologi 1. Mario Kart er veldig gøy! Jeg har spilt det siden jeg var ungdom, men da spesielt på Nintendo 64. Hvordan dette kommer til å gå på Nintendo Wii kommer nok mye an på dagsformen. 2. Luigi. Han er den mer ydmyke broren til Mario. Virker som en ålreit kar. 3. Å ikke tape.

Foto: Kristian Pletten

magasinet - tirsdag 20. mars 2012

Gud, vold og sex Tekst: Linn Halberg

Foto: Oda Myhrvold

Årets revy satte ting på spissen Høye forventninger til tross, årets UKE-revy skuffet ikke. Der 10-revyen hadde "amatør" som konsept, var 12-versjonen profesjonell i alle ledd. Urpremieren, som gikk av stabelen på kvinnedagen 8.mars tok både gamle UKE-pamper og Bulles utsendte med storm. Med Gud, vold, sex og dagsaktuelle temaer var det få grenser som ikke ble krysset. Noen av konseptene kan kanskje kritiseres for å være i drøyeste laget, men gjennomført med en stor dose sjarm og masse humor kommer revygjengen i havn og vel så det. Publikum svelget hver eneste punchline, og UKE-pampene stod på stolene allerede etter fjerde nummer, som forsåvidt var et av revyens beste. Gabrielle-parodien av Benedikte (Sørbye) satte nemlig standarden for sangnumrene. Senere briljerte Rikke (Skytt Iversen) i iBoliva, mens Siri (Sandvik) rørte hele salen med sin

Siris sang. Mens jentene overbeviste med sang, hadde guttene fabelaktige rolletolkninger. Der den evige ungkar Jørgen Festervold digget Rap Poet og Spank that ass, var rektor Jan I. Haaland mer konservativ i sine vurderinger og fremhevet Bittelille Sondre og Mordet på Standplass som sine favoritter. Kronprinsen i Skiskyttermiljøet, Raphael Poiree, fikk endelig sin hevn over kongen Bjørndalen, og til salens fornøyelse gjorde Lars (Rabo Halvorsen) en god figur som Tora Berger. Med godt tekstmateriale, aktører med glimt i øyet og gummiansikt, og gode sangprestasjoner tok årets revy oss med til en ny verden. Vi lot oss overbevise!

K7Bulletin: K 1 2 3 4 5

67 Foto: Joakim Bratlie

Seks om revyen

Christoffer Pahle

Kristin Krohn-Devold

Jørgen Festervoll

Instruktør

arr.sjef UKEN82

UKEsjef 2000

– Da Siri (Sandvik) sang på slutten av andre akt, gråt jeg.

– Jeg har sett hver eneste revy siden 1982 – den i 80’ så jeg på video. Jeg er mektig imponert! Det er en allsidig og jevnt god revy. De er modige, det vises spesielt med den sketjsen fra andre verdenskrig. Den er drøy, men den funker!

– De leverte hele tiden. Jeg kjedet meg ikke ett sekund! Jeg likte best Rap Poet-sketsjen, den var utrolig bra.

magasinet - tirsdag 20. mars 2012

Topp tre 1 iBolivia 2 Rap poet 3 Du har fortsatt ikke ringt meg

Foto: Joakim Bratlie

Foto: Oda Myhrvold

Foto: Joakim Bratlie

Jakob Skarstein

Inger-Lise Skarstein

Jan I. Haaland

Æresfukensjonær

tidl. Høyre-politiker

NHH-rektor

- Jeg likte politikknummeret – som jeg skulle sagt det selv. Det burde sendes før alle partidebatter! De setter det på spissen, men gjennom en humoristisk snert kommer alvoret bedre frem.

– Det var jevnt godt. Et par nummer skiller seg ut; sketsjene med Poiree og Sondre Lerche er to av disse. Godt gjennomført, og veldig gøy!

– Jeg har ikke noe annet en høye forventinger, men de innfrir stadig! Jeg er vel den eneste i salen som har opplevd krigen. Jeg må diskutere litt med meg selv angående det siste nummeret før pause, men det er trykk og jeg er imponert over aktørene! og synes alt i alt det var en bra revy.

magasinet - tirsdag 20. mars 2012

Foto: Kai Erspamer

Avsluttet med storming av scenen Tekst: Arild Vågnes og Chris Fasseland – Bli med opp på scenen, roper vokalisten i duoen Lemaître. De to 19-år gamle Oslo-guttene, Ulrik Denizou Lund og Ketil Jansen, leverte i Campus ved NHH første fredagen i UKEN. Fengende beats, synthesizere og blacklights formet det 45-minutter lange showet. Gutta koste seg, og inviterte like greit publikum opp på scenen for de siste sangene. NHH liker å danse. – Vi er glade for å være her på NHH. I tillegg sies det at det er mye bra damer her, forteller Ulrik.

Ferskingene har blitt svært populære og kan skilte med opptredener i California, Litauen og på Hovefestivalen. Det er tydeligvis mange som har fått øynene opp for indie-elektronika-duoen. Billettene ble nemlig solgt på få sekunder. De rundt 300 oppmøtte fikk valuta for pengene. – Lemâitre lagde et bra show! Det er første gangen jeg hører de live, og du skal ikke se bort i fra at det skjer igjen, sier NHH-studenten Joakim Noraas fornøyd. Da klokken slo ett takket duoen for seg, og gikk ut bakveien. Etter et pust i bakken, og en god, kald drink, gjorde Lemâitre seg klare til å se hva en fest i kjelleren på NHH har å by på. Antallet groupier på NHH er for K7 Bulletin ukjent.

K7Bulletin: K 1 2 3 4

Foto: Kai Erspamer

QUANTUM

St.Orvils

Tekst: Edda Burheim og Stine Viddal Øi

Tekst: Thea Sørvig Østbye og Ellen Balke Hveem

Rødvin i burgunderprakt Klubben kledd i quantumsdrakt Lysene brenner Vinen renner Vekk er all vår tone og takt.

Endelig er vi i mål Fra teltet høres latter og skrål Haben sie øl? Publikumsbrøl Hørte vi noen si: Skål?

Foto: Oda Myhrvold

Fem på Nach Tekst: Steffen Stensrud og Andres Dahl Foto: Joakim Bratlie 1. Hva synes du om konserten? 2. Er dette ditt første UKEN-arangement? 3. Hva synes du om at UKEN er har arrangement i sentrum?

Sunniva Tolsby, 2. kull Medisin UiB 1. Bra, det... Konge. 2. Ja, men vurderer å se revyen. 3. Kult det. NHH i sentrum er positivt.

2012 og tiden er inne UKENs største noensinne St. Orvil i telt Ble nattens helt Og i rampelyset fikk skinne

Martin Schütt, 4. kull NHH, fUKENsjonær 1. Fantastisk ræva! Nei det var ikke det faktisk, storkoste meg, Tiesto er tidenes racer. 2. Overhodet ikke. 3. Fantastisk glad for at vi ikke bare holder oss her ute og gnåler, vi må gi noe til sentrumsstudentene som ikke har så mye artig å finne på.

magasinet - tirsdag 20. mars 2012

Foto: Ole Kristian Hermansen

D.D.E. – Konger av Aulaen Tekst: Jakob R. A. Fuglseth og Emil Bjørnstad Samme hvilke kjente artister UKEN får på besøk: Lite kommer opp mot det trøkket D.D.E. skaper når de setter i gang. I går kunne man faktisk si gjenskapte, siden bandet også gjestet UKEN 08. Færre trønderthugs og mindre flygende øl til tross, D.D.E. gikk rett hjem hos publikum. – Aulaen på NHH er en av Norges beste studentscener, med et utrolig trykk, og vi håper vi får lov å komme tilbake, sier en fornøyd Bjarne Brøndbo etter konserten. Bandet nevner videre at kvelder som dette er med på å gi energi etter 20 år med trønderrock. Etter å ha varmet opp publikum dro D.D.E. i gang sin enestående rekke allsangnumre. – E6 var høydepunktet, vi utfordret Aulaen og de svarte storveies, forteller bandet. De likte også når salen dro i gang klassisk stadionstemning med riffet fra ”Seven Nation Army”. Mange i salen var knapt født da D.D.E. startet opp, og bandet er klare over at de spiller for nye generasjoner. – Det er artig å spille for de som var små når vi slo gjennom. Av responsen på konserten å dømme var følelsene gjensidige. Foto: Ole Kristian Hermansen

Rebecca Larsen, 2. klasse Sandsli vgs 1. Veldig gøy, vellykket. 2. Ja, men jeg tror jeg skal på flere. 3. Det spiller ingen rolle for min del, så lenge det er bra, er jeg med.

Odd Anders “Oddy the Body” Rundhovde, Bodybuilder, Bergen 1. Fantastisk, helt utrolig. 2. Ja, men vi skal på flere, det må vi for det var jævlig bra. 3. Perfekt, jeg bor i sentrum og jeg synes det er bare gøy.

K7Bulletin: K 1 2 3 4 5 6

Bjørn Atle Steffensen, Kristiansand 1. På en skala fra én til ti, var musikken ti. Lokalene var fem. 2. Ja, jeg har ikke tenkt til å være med på noe mer. Tiesto var det eneste. 3. Synes det er jævlig bra at studenter gjør sån.

magasinet - tirsdag 20. mars 2012

Noen døde

En krim i

Skrevet av: Ky Redaksjonsmøtet var over, og Kåre Syversen stresset gjennom korridorene for å finne kilden til tonene som hamret han i øret. Han var ingen ekspert på klassisk musikk, men mente tonene kunne være Beethoven, trolig Skjebnesymfonien. På vei ned trappen foran biblioteket s t o p p e r musikken p l u t s e l i g opp. Bulles utsendte har allerede peilet inn arnestedet for levenet, og beveger seg mot personalkantina. Han observerer konturene av en krøllete skikkelse forsvinne ned mot Merino, men er for opptatt av å løse de mystiske

faktisk ikke så mye på det.

Cappelen til Aftenposten

Rektor Haaland baner seg vei gjennom mengden, med tårer i øynene.

Statistikkguru Jan Ubøe misbruker ikke sjansen for noen minutter i rampelyset. – Det er sannsynlig at dette skyldes tilfeldigheter. Folk kan dø under en pianokonsert av naturlige årsaker.

– Victor, Victor! Skriker han ut og faller på knærne foran den blåkledde skikkelsen. Tårene pipler ut fra øynene hans, og lammelsen inntreffer. Med tommelen plassert i kjeften, legger han seg i amøbestilling ved siden av sin mentor. Bak seg ser Kåre at direktør Hope er ankommet. Med brysk stemme navigerer han seg frem, og får massen på avstand.

Dagen derpå

– Hva skjer her, Kåre? – Victor har kastet inn håndkleet. – Jeg tror jeg trenger en øl. En kald Hansa fra mitt eget fat, sier Hope og forsvinner.

Plikter kaller

tonene til å følge etter han. – Ta det litt piano professor, noen av oss har faktisk arbeidet i dag, sier Kåre sarkastisk til den blå skikkelsen som henger over klaveret i kantinen. Ingen svarer han, og Kåre beveger seg derfor raskt bort til pianoet. Synet som møter han er Victor Norman, enda mer livløs enn hans forelesninger. Munnviken er fylt av spytt, og ansiktet har stivnet i et slags the Joker-glis. Han kjenner etter puls, men finner ingen. Litt som forrige Tiësto-konsert. Det absurde i situasjonen griper han et øyeblikk, men han rister seg løs. Bak seg hører han tilrop. – Det har endelig tørna for han, roper folkemengden unisont. Kåre snur seg og oppdager mange kjente fjes, og et par som viker unna hans blikk. En del fiender har h a n skaffet seg opp gjennom årene, og noen glemte elskerinner. I gjeld står han til ingen. – Norman er dau, sier han uttrykksløs. Han følte

Tårefylte nekrologer begynner å poppe opp og sterkest er den til Høyreleder Erna Solberg, som avslutningsvis fritt siterer Billy Joel’s Piano Man: – We were all in a mood for a melody, and you got us feeling allright.

En stillhet senker seg. Skolens ledelse har enten søkt styrkedråper eller blitt handlingslammet. Hva nå, tenker Kåre. Plutselig blir han avbrutt av en kløft. Foran seg trer nemlig den yndige Cilia frem. Skolens samvittighet bærer fortsatt våre laster på sine skuldre,

Kåre bråvåkner i en svettepøl. Konturen han så forlate åstedet har hjemsøkt han natten gjennom. Skjelvende snubler han mot badet, mens gårsdagens hendelser blir oppsummert i slow motion. Hvem var det han så? Fyren hadde krøller, men han fikk aldri sett nærmere på ansiktet. Det kunne ikke være tilfeldig at han hengte seg opp i dette. Normans morder var gjemt et sted i gårsdagens ensemble. Krøllete mennesker kan da ikke bli mordere, tenker Kåre. De er jo enten jøder eller klovner, kanskje begge deler. I dag betaler vel menn også for å få permanent, noe han tok sterk avstand fra. Selv hadde han aldri lagt

Jeg ser rett og slett ikke de økonomiske motivene. Hvorfor drepe noen hvis du ikke tjener på det? Micael Ueland, sjef for NHHS -pengebingen

tenker Kåre mens han kveler sarkasmen.

skjul på sin borgerlige oppdragelse, og var glødende opptatt av at håret skulle ha et perfekt fall.

– Har noen ringt politiet? – Ingen, så vidt jeg vet, sier han... – Ring politiet, Saliba, så kan vi alle fortsette dagens plikter, befaler Cilia blidt. – Jeg har spinningtime om en time, og et fly å rekke i morgen tidlig. Den assyriske krigeren gjør som dronningen befaler, og publikum begynner å flytte på seg. Kåre øyner en sjanse til å komme seg ubemerket vekk fra situasjonen, og beveger seg hjemover.

I mellomtiden...

VG.no varsler at den profilerte professoren er død og omstendighetene mistenkelige. Politiet vil foreløpig ikke gå ut med mistenkte. BT kan melde at partifelle Monica Mehland har løst saken.

På Rema møter han Qvale, som ikke er vond å be om teorier. – Jeg tror han ble kvalt, og det var trolig Cilia som gjorde det. – Hva? Kåre aner et personlig motiv i Qvales beskyldninger. – Dama er uerferaren og gal. Det holder i massevis. Dette er ikke tiden for å flytte makt, tenker Kåre. Han avfeier Qvale og trasker videre.

Hvor er insentivene?

– Det ble rett og slett for mange offentlige utredninger på han, sier Mehland.

Kåre snubler inn på Kjernestyrets kontor. Stedet der han oppholder seg på pur faenskap. Åpenhetens grenser skal testes, og når dagens studentledelse har gått til valg på åpne dører, så betyr det at de har installert svingdører på sitt kontor. Han hadde ikke dårlig samvittighet.

Kollegaene i høyblokken er heller ikke redde for å uttale seg:

Nettsideoppdateringsansvarlig Tobias Munter har allerede skylappene på.

– Han var alltid den største blant oss, og her på bygget vet vi at størrelsen teller, sier en åpenhjertig

– Det kan ikke ha vært en ansatt eller student ved skolen. Her på Handelshøyskolen er vi alle

magasinet - tirsdag 20. mars 2012

elige krøller

i to deler.

yrre Kjellevold eksemplariske medmennesker. Sjef for NHHS-pengebingen Micael Ueland går dypt inn i menneskesinnet. – Jeg ser rett og slett ikke de økonomiske motivene. Hvorfor drepe noen hvis du ikke tjener på det?

Kåre er en utålmodig fyr, og greier ikke å vente. Han burde jo uansett vært del av det styret. Bulle hadde i senere tid satt fokus på mange kritikkverdige forhold i høyblokken, og han var klar til å selv løse problemene hvis det trengtes.

Litt heismusikk

I heisen møter han en lystig Cappelen.

Det er sannsynlig at dette skyldes tilfeldigheter. Folk kan dø under en pianokonsert av naturlige årsaker. Jan Ubøe, statistikkguru Den forførende Solfrid sitter i perfekt positur, og lar frontpartiet besvare spørsmålet. – Jeg tror det må være en naturlig forklaring på dette. Utålmodigheten og opphisselsen treffer Kåre etter å ha lyttet til Solfrid. Hvor var den røveren Saliba? – Hjemme med feber, sier Solfrid. Han forlater blondinen skjelvende av sinne. Febersyk på en dag som denne?

En salig kløft

Kåre trenger kaffe og det fort. Han kan ikke la følelser forkludre mesterhjernen. Svaret måtte ligge i NHHS, men et motiv virket milevis unna. Plutselig kjenner han en hånd stryke ham nedover siden. La det ikke være Steffen Stensrud, tenker Kåre. Han snur seg og ser rett inn i øynene på Cilia. – Hvordan går det kjære? Holding up? Han mumler et eller annet, men øynene er transfiksert på blusen hun har på seg. Den var gjennomsiktig og overlot få ting til samvittigheten. Han hadde lært seg til aldri å bli hypnotisert av kvinnebryster, for på NHH var det nok av svarte hull å la seg fange i. Denne gangen var ikke viljestyrken tilstede, og han falt ned i hullet. – Alt bra eller? Cilia må skjule smilet.

– Jeg har trumfet gjennom at Normans kontor blir mitt. Nå er det ikke bare kona som sier jeg er størst. Det finnes rettferdighet i verden. Den akademiske selvtilliten var et forunderlig fenomen. Her snakker Cappelen om størrelsen sin, dagen etter at en nær kollega tok kvelden.

så ille at det ikke er godt for noen, tenker Kåre.

Styrerommet

En påfallende stillhet fyller korridoren i niende etasjen. Kåre kjenner det snøre seg sammen i magen. Noe er galt. Fryktelig galt. Hope går med bestemte skritt bortover gangen, mens han må mobilisere alle krefter for å forflytte seg en meter. Et dyrisk skrik skjærer gjennom stillheten. Selv Hope skvetter til. Det er på et språk han ikke kjenner igjen. Noen sekunder går, mens de to mennene samler seg. Ingen har lyst til å gå først. Stemningen er klam. Kåre må til slutt ta ledelsen, og tar Hope i hånden. – Dette skal gå bra, sier han trøstende. Han visste at dette var løgn. Dette kom ikke til å ende godt. De er ti meter unna styredøren når de hører glass knuses. Kåre styrter fremover på rent instinkt. Døren slås opp, og synet som møter han får han til å gispe etter luft. Han ser konturen igjen, og de umiskjennelige krøllene... Hvem er dette krøllete mennesket? Er vedkommende ansvarlig for uhyrlighetene? Les mer i neste Bulle.

Reisen opp til niende etasje tar en evighet. Underveis melder direktør Hope sin ankomst. Han ser sliten ut, og det lukter fyll lang vei. – Det ble noen gravøl i går ja. Frafallet av Norman kommer likevel til å slå positivt ut på driftsbalansen vår. Han var en eiendel vi hadde avskrevet for lengst, og nå kan vi få en produktivitetsgevinst ved å la Cappelen her ta over kontoret hans. Det er aldri

Kåre er i en annen verden. Det var som all verdens sannhet lå i dette frontpartiet, og det fortalte ham noe han har grunnet på i tolv timer. Den kvinnelige intuisjonen var blitt overført til han. Han visste hvem morderen var.

Jakten på kransekaken

Hvordan skulle han fortelle verden om sin mistanke? Han hadde klokketro på egne analytiske evner. Motivet var dog fortsatt uklart. Første telefon må gå til Saliba, som ikke svarer på gjentatte forsøk. Neste på listen er Rektor, og han beveger seg raskt til hans kontor. Den sjarmerende kontordamen i forværelset avviser han høflig og bestemt. – Rektor er på styremøte i niende etasje, men skulle vært tilbake for en halvtime siden.

magasinet - tirsdag 20. mars 2012

En garps bekjennelser Du er en skitten liten pike, fortsatt

Og det er helt greit

Det evige jaktmarked i kjelleren er et virilt lite sted. Her kan man finne alt fra indrefileter, sushi, skinkestek og surkål. OK, forhåpentligvis lite surkål, men du tar poenget. Tettsittende kjoler, stramme skjorter og fargerike kårbånd. Det finnes noe til enhver for dem som leter. Som kjent vandrer det mange små korte skjørt, og tidvis små frøken truseløse, rundt på dette jaktmarkedet. De jakter, og blir jaktet. En typisk situasjon kan illustreres ved hjelp av den kjente sketsjen tittelen her har fått sitt navn fra: Hun: «I’m a sexy little bitch, mmm.. Tror jeg legger skjørtelengden og trusa igjen hjemme i kveld”. Han: «wow! Må få meg noe av det! Bli med på nachspiel?» Hun: «Å nei, ikke ta meg, ikke ta meg… Jo ta meg, ta meg, og så kan du binde meg rundt et tre og slå meg på rumpen. Jeg er en skitten liten pike!» Bøyetesten kan heldigvis brukes til så mye mer enn å sjekke skjørtelengden før man forlater hjemmet. Har du først glemt å gjennomføre denne, og strømpebukse og truse bare er et fjernt, varmt minne, kan du alltids ta en enkel bøy i en mørk krok i kjelleren når kløen blir for kraftig. Et godt gammelt ordtak sier tross alt at dersom det klør – klø tilbake, og noen ganger er det jo greit å ha noen andre til å klø for deg. Men husk at etter den søte kløe, kommer noen ganger den sure svie, enten i form av walk of shames søndag morgen med maskara på kinnet og håret i ei røys, eller de litt mindre behagelige tingene som kan føre til liten legetur. Og kjære, kjekke, smarte stud.nhh. Skulle du falle for fristelsen, noe du så altfor ofte gjør; bruk kondom. Du vet aldri hvem av dine medstudenter som har dykket i arkivet før deg. At kondomer er dyre for en fattig student er faktisk ikke et gyldig argument: Disse får du nemlig gratis tilsendt i posten fra Gratiskondomer.no

Foto: Aida Verdanyan

Hva har Svæverister og våre nye landsmenn til felles? Dette samme språklige karaktertrekket deles også av barn, vestlendinger og nordlendinger. Det Korrektur snakker om er garpegenitiven. Garp var et kallenavn for de hanseatiske kjøpmennene i Bergen i middelalderen, og i tillegg til handel, kultur og dannelse tok disse danskene og tyskerne med seg noe lumskt til Norge: En overdreven bruk av genitivene sin og sine. Den beleste leser kjenner antihelten Garp fra den amerikanske forfatteren John Irvings underfundige «Garps bok». Han har ikke noe med denne historien å gjøre. Hvorfor er denne garpegenitiven så lumsk? Korrektur forklarer: Hvis man skal understreke at et glass med vin tilhører en mann ved navn Olav, vil man som regel skrive «Olavs pils», eller «Olavs glass med øl», om man vil. Legg merke til at det ikke skal brukes apostrof. Blant forvorpen fiskerslekt på Torgallmenningen er det imidlertid like vanlig å høre «Olav sin pils». Glasset med

øl tilhører fortsatt Olav, men den beduggede bergenser sier det på en mer kronglete måte. I muntlig tale er det meste lov, også (kanskje spesielt) på Vestlandet; ved skriftlig kommunikasjon bør man imidlertid, som alltid, prøve å fremstå som en velutdannet herre fra Oslo. For å uttrykke eiendomsforhold, bør man nesten alltid forholde seg til enkel genitivs-s, som i det ovennevnte eksempelet. «Olav sin øl» gir et småbarnsaktig inntrykk som svekker troverdigheten til kommunikatoren. Skulle det finnes noe unntak fra denne regelen, er det i forbindelse med eieform av lengre uttrykk, eller når ord slutter på en s-lyd, som i eksemplene: • Herr Astrup fra Nationaltheatret sin hatt • Stradivarius sine fioliner Garpene, eller hanseatene, klarte som kjent aldri å etablere seg i Oslo. De måtte nøye seg med Vestlandet. Korrektur håper det samme vil gjelde for deres lumske genitivsform.

Anne Wenche Nilsen

Av Andreas L. Farberg og Simen A. Selmer Sletsjøe

magasinet - tirsdag 20. mars 2012

Bergensbaneløpet rulles i gang 12. april og Bulle har testet lederskapets kunnskaper hos NHH og BI. Quizmaster: Adrian Mekki

Foto: Zhang Jie Einar Blix Huseby

NHHs ti bud

Aleksander Omre Fon

Jeg sier 1973!

JA TJA

Hm, det var opprinnelig to JA studenter fra NHH som ville TJA prøve å opprette noe ekstremt.

Eh, det har vært 10 BI seiere og NEI JA 29 NHH-seiere.

JA TJA

Hva var bakgrunnen for at løpet ble opprettet?

Jeg vet faktisk det har altså. Eh. Lang tenkepause. Det var JA noen studenter ved NHH som TJA ville toppe en stafett som gikk fra Oslo til Trondheim eller noe sånt.

Hvor mange av de hittil 39 løpene har blitt vunnet av NHH og BI?

Nei, det har jeg ikke peiling på.

Det er Usain Bolt. Han har vel løpt på 8,47 var det vel.

JA TJA

Han løp vel uten joggesko, da?

Hva er verdensrekorden på 100 meter og hvem har den?

Hvor mange seere fulgte i JA snitt NRKs 7-timers sending TJA av Bergensbanen.

JA NEI

K 1 2 31/2 4 5 6 7

Leder Stafkom

Når ble BBL arrangert for første gang?

Hva heter løpet som arrangeres i Oslo rundt samme tid som Grete Waitz-løpet NEI som går etappevis mellom JA brune puber og hvor etter sigende ingen enda har klart å fullføre?

Uff. Nei, 120 000?

Charlotta aarestad

Vs.

leder BBL - BI

Det vet jeg! 14 mai 1973!

NEI JA Ja! Hehe.. Vi har vunnet 30, de har vunnet 9!

NEI JA

Eh, hm. Vent litt. – (tenker lenge.) Det tror jeg faktisk ikke jeg vet.

Som om ikke det var nok, må du bruke flerfoldige timer hver uke på treningssenteret for å holde tritt med den stadig mer uoppnåelige ideal-NHHkroppen. Du tenkte det var nok? Neida, det stopper ikke der heller. Alle festene på NHH, med UKEN i front, må man jo være med på. Gjerne også bruke tirsdagene på Wineyard og torsdagene på Feliz også. Slenger man inn en lørdag på Jacoben også, så begynner det å ligne noe. Som vår gjesteforeleser Wilhelmsen i SOL020 så treffende sa det så har alle fått utdelt 24 timer i døgnet. Det handler bare om hvordan du bruker tiden din. Så bruker vi tiden vår riktig, eller gjør vi faktisk alt dette kun fordi det er forventet av oss? Jada, vi blir godt trente, får mange venner og er flinke på skolen. Det er heller ingen tvil om at det skaper en helt unik vinner- og lederkultur på NHH at vi har en slik kollektiv tankegang, men det kan fort gå på bekostning av noe. Blesten rundt at tunge verv fører til en forlenget studietid, at enkelte fort kan bli utbrente med oppgaver hengende over seg 24/7, og at de som ikke klarer å innfinne seg i denne kulturen faller utenom NHH-miljøet. Som oppvokst Bærumsgutt vet jeg også at sosiale krav raskt kan føre med seg en hel haug med negative sider, og de som faller utenfor blir isolert. På NHH kan det i ytterste konsekvens ende med at folk slutter på skolen. Man hører bare solskinnshistoriene. Mørketallene kan være store.

Det er Usain Bolt på 9,58.

Er det ikke synd at vi ikke kan få med alle bare fordi vi har skapt en ideal-profil som alle sikter etter, men som ikke alle passer inn i? Vi er en skole som oppmuntrer til mangfold. Alle bør få finne sin plass.

Hm, Hurtigruten hadde jo vanvittig mange. Eh… på NRK, hm, JA NEI 7 timer, hm. 376 000?

Etioperen Abebe Bikila satte verdensrekord i maraton under OL i Roma i 1960. Han JA NEI skilte seg ut fra de andre deltagerne på utstyrsfronten. Hvordan?

Som Bibelen har NHH sine egne ti bud, dog ikke skrevet ned i en stor, tykk bok. Sagt på en annen måte – for å være “vellykket” i NHH-forstand må du ha en del ting på plass. Mange verv i studentforeningen, helst tunge og prestisjefulle, er et must. Du må i tillegg klare deg bedre enn gjennomsnittet på skolen, gjerne ispedd et par toppkarakterer for å vise spisskompetansen din – som McKinsey så fint kaller det.

Hva var spesielt? Han sprang barbeint!

Studentforeningen er selvfølgelig en fantastisk mulighet, men vi har kanskje trukket det litt for langt nå. Bruk påsken godt, kjære medstudenter. Legg deg ned på sofaen, glem studentlivet og gå tilbake til barneskolen igjen - der den største bekymringen var om du løp som sistemann ned til fotballbanen, og endte opp som keeper.

K 1 2 3 41/2 5 6 7

Svar: 1. 1973 2. Ryktene er mange 3. NHH 30 BI 9 4. Tom Waitsløpet 5. Usain Bolt - 9.58 6. 176 000 7. Løp barbeint

magasinet - tirsdag 7. februar 2012

‹‹Det er jo egentlig ik ke en nyhetssak , det har allti d vær sånn. Men t det er sik kert flott å ta tak i. ›› – UKE-sje f Matz Ru u d om d iskrimin ering i Kj elleren. Påskeferie i uke 13

SEIL Et hvitt seil alene

I tåken i det blå hav!..

Hva søker han i landet lang t unna?

Hva forlot han ved hjem met s grenser? Der leker bølgene - vinden suser,

Og mas ten bøyer seg og knir ker...

Husk å ta deg litt fri!

O ve - han søker ikke lykk en Og han løper heller ikke fra!

Bulle ønsker deg en go d påske!

Under ham er havs trøm men s lyseblå lys, Over ham skinner den gyln e sol...

Men han er opprørsk og spør etter stormen,

Som om det var i stor men det var fred!

Mikhail Ler monto v

Siste sjanse til å se revyen! Se uken.no for tidspunkter

? 13th April

5. mars 2 . 8 : 2 UKEN 1

len rkda y M l i s tiva ril. Skife 3. ap 1 . 1 1 o m/ ok.c o b e c or HH f Se fa N g a l i enSk Lurk info mer

der visning i Gramatikkun SAM040: lder - gjaldt å gjelde - gje - har gjuldet

BBL 2012

Bergensban

eløpet 12-14. apri l mello m Osl o og Berge n arrangeres

magasinet - tirsdag 7. februar 2012

Dykk i arkivet

- et historisk tilbakeblikk i K7 Bulletins arkiver

BULLETIN Mandag 27. september 2004 • Årgang 12 • nr. 09 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Har du hørt historien om Statoil-burgeren, torvgaffelen og taekwondoklubben? Vi tar deg med i Bulles tidsmaskin, og skrur klokken tilbake til 2004. Mens den jevne NHH-student stod i ølregnet under Internaften høsten 2004, utspilte det seg litt av noen scener på hamburgersjappe number uno, Statoil Helleveien. En sulten gruppe studenter satte kursen mot Statoil for å kjøpe nattmat. Der ventet en gjeng lokale tenåringer, og da studentene snek i køen startet et munnhuggeri.

Studentene begynte å plukke tomatskiver av hamburgerne sine og kastet dem på en femten år gammel jente Nattmatsultne NHH-studenter

«Studentene begynte å plukke tomatskiver av hamburgerne sine og kastet dem på en femten år gammel jente». Tenåringene gikk i været og et par timer senere startet et slagsmål mellom ungdommen og noen studenter. «Omtrent 100 andre studenter var tilstede, men stod bare å så på uten å hindre klammeriet». Etter hvert fikk et par kreatinknaskende vakter spredd studentene og fikk dem til å gå hvert til sitt. «Barnslig oppførsel, grising og slåssing på Statoil høres ut som et nachspiel på en dårlig bygdefest». Slik beskrev Bulles leder episoden under Internaften. Hvorvidt bygdeassosiasjonen var en tilfeldighet er ikke godt å si, men en høygaffel spilte hovedrollen i en annen episode. For i firedraget løp en stakkars 17-åring for livet opp til Hatleberg. Bak han fulgte en tidligere NHH-student med en torvgaffel. «17-åringen som ble slått i ryggen måtte sy sju sting».

Politiet, Securitas og NHHs SWAT-team, Vaktkorpset, var raskt på plass og fikk pågrepet gjerningsmannen. «Ved taekwondoklubben ved Hatleberg ble vedkommende pågrepet med torvgaffelen i bagasjerommet». K7 Bulletin hadde snakket med «mannen med ljåen». Han kunne avkrefte at han var innblandet i den første Statoil-episoden. Hans raseri involverte nemlig en 12 centimeter lang, kjøttlignende gjenstand. «Jeg kom Statoil cirka klokken 4 for å kjøpe meg en pølse. Da jeg skulle ta min første bit av pølsen, slo en ung gutt til den så jeg fikk den i trynet. Han lappet til meg og sa ”Kom igjen. Jeg skal denge deg, din jævla student”». Men det skulle imidlertid mer til før raseriet slo til. «Det var først da jeg oppdaget at jeg hadde fått ketchup over hele den nye skjorta mi, at jeg ble ordentlig sint». Selv da var ikke planen å gå til angrep, men da han fant en torvgaffel bestemte han seg. «Han gikk tilbake og slo 17-åringen to ganger over ryggen før han stakk av». De lokale ungdommene hevdet sin uskyld, og ville ikke ta på seg ansvar i saken. De kom istedet med følgende brannfakkel.

Kom igjen. Jeg skal denge deg, din jævla student Sunn bergensungdom «NHH-studentene oppfører seg som en gjeng rike pappagutter». Statoils daglige leder med det klingende navnet Patricio Castillo, stilte også opp i Bulle. Han var «stort sett fornøyd med studentenes oppførsel». Dog kunne han vise til et par artige episoder: «Det største problemet er griseri. Etter fester på NHH ser det ofte ikke ut på Statoil dagen etter. Han har også funnet studenter sovende i vaskehallen og buskene rundt». Vi lar Bulles leder få siste ord i saken, og håper også dagens studenter lar bananene ligge. «Å være full er ingen unnskyldning for å oppføre seg som apekatter, selv om noen tydeligvis tror det» PS! I samme utgave testet Bulle-redaksjonen snus. En velkjent type gikk av med seieren. «Ingen over, ingen ved siden. Kongen av snus, rett og slett. Etter å ha gått gjennom 21 bokser snus, kunne panelet bare konstatere at ingen kunne måle seg med kongen av det sorte gull – Generalen».

Arkivert og skrevet av Hogne Ulla 37

magasinet - tirsdag 20. mars 2012

glimt*

FOTOGRAFENES FAVORITTER

Joakim bratlie

And Spring arose on the garden fair, Like the Spirit of Love felt everywhere; And each flower and herb on Earthâ&#x20AC;&#x2122;s dark breast rose from the dreams of its wintry rest. - Percy Bysshe Shelley

FOTO NHHS

magasinet - tirsdag 20. mars 2012

på

Økonomisk styr: Det er ikke alltid lett å holde kontroll på Studentforeningens økonomi, men Micael tar fatt – med en barytontrall og et smil om munnen.

Veien mot BBL virket først overkommelig for Micael Ueland. Så kom februar og årsregnskapet. Tekst: Thea Sørvig Østbye Foto: Daniel Bernstein Du har jo nederlandske aner, hvorfor er du ikke høy og tynn som nederlendere flest? Gudene vet (gudene vet nok, Micael anmrk). Det må ha skjedd en feil på veien. Norsk pluss nederlandsk blir sikkert lav og rund. Har du noen tulipanløker i safen da?

trenger det. Så nå spiller jeg mellom regnskapsføringen. Hvis du hører sure toner ute i gangen, er det nok meg. Kjeder ikke regnskap deg? Nei, jeg elsker tall. Selv om jeg er kreativ er jeg også en tallgutt. Rollen som økonomiansvarlig passer meg bra, men det blir fort noen sene kvelder. Jeg kan vel beskrives som arbeidsnarkoman. Det høres ikke helt sunt ut, det aktivitetsnivået ditt i NHHS. Folk sier så, men jeg får så mye energi av det og elsker det. Jeg passer på å ta en frikveld av og til, men det blir vel for sjeldent. Jeg får i meg mat og prøver å få til en joggetur i ny og ne.

Nei, men jeg har tresko. Og så er jeg jo obligatorisk fan av Tiësto.

Apropos jogging, hvordan egentlig veien mot BBL?

Som tidligere elev på Steinerskolen har du hatt en kreativ oppvekst. Føler du at eurytmi er et fag som faller deg naturlig?

Det startet veldig bra i januar. Men så kom februar og årsregnskapet – det var brutalt. Da falt formen, men jeg humpet meg i alle fall gjennom testløpet.

Vel, det har jo bidratt til at jeg kom inn her da, men jeg har kanskje blitt litt hjernevasket.

Trives du i tights?

Er det du som har brakt pianoet inn på KS-kontoret? Ja. Jeg liker å synge, så da jeg fant et nedstøvet piano i gangen tok jeg en call på at vi låner det til noen

går

Overraskende godt. Men det er en skrekkblandet fryd knyttet til tightsen. Du vet liksom hva som kommer med tightsen, at du skal ut å løpe. Hva tror du folk ikke vet om deg? Det er nok ikke så mange som vet at

Tett

jeg har sunget opera. Jeg drev mye med musikk som ung, og tok sangtimer. Jeg er baryton. Men det var i gamle dager. Nå er stemmen mer rusten, og jeg har ikke tenkt å dra frem operaen igjen, selv ikke på aulascenen. Arbeidsnarkoman og operasyngende steinerskoleelev, det er vel det jeg er.

Du virker som en gladlaks – blir du aldri sur? Nei, jeg kan ikke huske sist jeg var sur. Sure folk gjør meg heller ikke sur. Jeg gir dem heller en klem. Det er generelt for lite klemmer i studentforeningen Hvis du skulle beskrive deg selv med en limerick, hvordan ville det lyde? På Steiner’n leste han poesi Form og farge, og eurytmi Men så kjente han duften av nhh(s)luften Nå styrer han studentforeningens økonomi

Micael Ueland

Økonomiansvarlig i Kjernestyret

CV Micael

Økonomiansvarlig i Kjernestyret, leder Regnskapsgruppen, nestleder Regnskapsgruppen, ukeentreprenør UKEN10, økonomiansvarlig i jubileumskomiteen, langsiktighetsgruppen, forprosjektgruppen NHH Club, ankeorganet for disiplinærsaker

Fem kjappe:

Plan B: Operasyngende mattelærer. Beskriv deg selv som et dyr: Det må bli en glad bjørn, jeg er jo litt rund i kantene. Estimert IQ: Mer enn Tobias i KS. Mental alder: Jeg føler meg som 22, men jeg blir kanskje oppfattet som 40. Det virker utrolig trist, men jeg omtales som den glade pappaen i KS. Hatsang på vors: Jeg må innrømme at Justin Bieber ikke er helt det som får meg til å «drekka på».

Morgendagens Næringsliv www.mn.no

Kamelåså Danskkvota bliver brukt her. Nr. Firs. Årg. Måske den bedste. Løssalg: Fem og en halvtres. Antall læsere: Ni og en halvsfems.

Isbjørnjakt på NHH

Tre (tilfeldige) om lukkingen av Barillo

@barillo: Hæ, er dere stengt? Dama og jeg har venta i over en time! Godt jeg har hockeypulver. #denfølelsen

Skinnet som forsvant: Det ble sist observert i Høyblokken på NHH. Jakten på det sagnomsuste isbjørnskinnet kan nå være over.

Jeg har tro på at det amerikanske folket vil velge det rette. God bless America!

Isbjørnskinn er fredet, men ikke på NHH. I årevis har en bamse vært sporløst forsvunnet, men Morgendagens Næringsliv kan avsløre at det har levd gode dager i Risør. Finansiert av fattige nordlandsfiskere på attføring, var bamsen en gave til Handelshøyskolen for å finansiere deres tilværelse. Dette var i de dager Viktor Normann nøt late dager som rektor, og

det falt seg naturlig at dyret inntok hans kontor. Der ble det likevel ikke lenge.

– Den døyver smerten

Etter en åpenbaring fra oven fikk Morgendagens Næringsliv innsikt i bamsens forsvinningsnummer, og det sammenfaller med Normanns egen politiske ferie. En sen kveld tok den spranget ut i fangenskap i en svart søppelsekk. Luskende ut av høyblokken ble nemlig Norman observert av flere kollegaer. Tynget av samvittigheten, uten tvil. – For å fungere i den virkelig verden trenger jeg lukseriøse omgivelser. Det døyver smerten av å innse realitene, sier han i et åpenhjertig tilbakeblikk til Morgendagens Næringsliv.

NØKKELTALLENE Jeg er 120% imot stenging! Uansett! Hva er en barillo egentlig?? Si det da!

Nei, se der ja! Igjen! Bra!

Nyheter Uken Annonser Fler Under dyna: 4 kakestykker EtterBørs +12

Han gir seg ikke, og tar i bruk sterke ord. – En isbjørn er ingen kjæledegge. Tilkall dyrevernerne!

– Tilkall dyrevernerne

– Jeg har ingen kommentar, sier Normann kort.

Det har ikke lykkes Morgendagens Næringsliv å fotografere bamsen i sitt nåværende habitat. Zoolog Peter Bøckman mener det er problematisk at et arktisk dyr befinner seg så langt syd som Risør. – Dette er på grensen til dyreplageri. En isbjørn trenger drivis og sel, ikke seilbåter og halvfeite rikinger.

Torgallmenningen + 497 lysende ringer

Norge + 5 000 124 folk

Stud.NHH - karaktersnitt?

Paradise Hotel - 1 kul kis

Barillo - 13:00 - 23:00

+ 3 paranoide journalister + 4 gentlemen - 235 gentlemen - 1 Nybyggsak(x3) +15 Limericks

Spanking poet + 1 stort blått merke Internasjonale studenter + svarte børs Stud.NHH + alkoholforbruk Tiësto + 1 BI-bartender Svensk Hollywoodfrue - Fattigdom

Bamse med utsikt

Morgendagens Næringsliv tviler på at Normanns stakittgjerder vil bli stormet, men er nysgjerrig på professorens kommentar.

Kan du bekrefte at bamsen har det godt? – Den har fin utsikt over skjærgården fra min skrivestue, og jeg har ikke hørt den klage. Dyrevernerne er en negativ eksternalitet, som vi kan rette opp med avgifter.

I got 99 problems…

Flott og snevert

Maks kapasitet + 300 korfolk

Bulle MS Stud.NHH Bulle Schütt

Normanns hamskifte til politikken medførte et behov for luksuriøse omgivelser. Det koster jo å være en mann av folket. Kvalene må ha plaget ham lenge, men produktivitetsgevinsten av et bjørneskinn må ikke undervurderes. Han solgte jo seg selv lenge etter at skinnet var tatt.

S W O N G

…but Lysbakken ain´t one!