K7 bulletin #10 2017 by NHH Alumni

Nyheter

Magasin

Nok et valg uten konkurranse

Portrettet: Morten Molden

SIDE 8-9

SIDE 25-28 Tirsdag 24. oktober 2017 • Årgang 54 • nr. 10 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

K7 BULLETIN NYTT KS:

YGGDRASIL

— VI VIL KJEMPE FOR HVER ENESTE

KVADRATMETER SIDE 4-6

Byggestart våren 2019 og byggeslutt januar 2021. – Alle vil merke at det bygges, sier NHHs prosjektsjef. NU-NETTSIDEN

NYHETER: Vil videreutvikle nettsiden

SIDE 6-7

– Studentene skal få vite hva som skjer med deres lokaler, sier nyvalgt KS-leder Marius Hauahei.

ÅPNE FOTBALLAG PÅ NHH

SPORT: Vil gi flest mulig anledning til å spille

SIDE 23

JUSSFORMIDLINGEN

KOMMENTAR: En statlig langfinger

SIDE 12

NYHETER

K7 www.k7bulletin.no Helleveien 30 5045 Bergen

K7 Bulletin tirsdag 24. oktober

Daglig leder Marie Blekastad

Sportsredaktør Fredrik Tonning

Ansvarlig redaktør Audun Flatebakken

Intersectionredaktør Henrik Hedegaard

Nyhetsredaktør Erik Bucher Johannessen

Journalister Aleksander Ragnvaldsen Amalie Halle Christensen Anna Dulsrud Mageli Dyveke Bergh Poulsson Emile Schjønsby-Nolet Eirik Helgaker Eivind Langdal Håkon Otterlei Jarand Reiersen

Magasinredaktør Caroline Grundekjøn Økonomiredaktør Jonas Hasle

Marte Blix Iversen Nicolai Steckmest Lars Grønn Sebastian Valenzuela Markedsansvarlig Carl Bache Fotoredaktør Francesca Barberio Sindija Liepina Art/Creative Director Fawziiyya Muhammad Maria Vatnøy

Grafisk utforming Anneline Solberg Anoosh Iqbal Ariola Cela Dina Mikalsen Emeline Picard Elisabeth Spilde Fabian Johnson Henrik Eikefjord Hanna Reistad Ingrid Skori Kristína Halušťoková Magnus Kristoffer Liaaen Magnus Torvund Marie Ilona Kramarics Borg Mylinh Vu

Petter Fredrik Hemnes Sahil Sadana Sebastian Valenzuela Trykk Schibsted Trykk

ØMERKE ILJ T M

Forsidebilde Alicja Piotrowska Forside magasin Benedetta Belotti

Trykksak

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

Leder Tips: red@k7bulletin.no

ET VALG UVERDIG MORGENDAGENS LEDERE Ved årets stortingsvalg var det en valgoppslutning på 77,6 prosent. Det betyr at andelen som lot være å stemme ved stortingsvalget, var høyere enn oppslutningen for høstvalget ved NHHS. Valgdeltakelsen i høstvalget endte på skarve 18,1 prosent, hvilket gjør 2017 til det tredje året på rad med en deltakelse under 20 prosent. Det er en katastrofe for enhver som bryr seg om engasjementet i NHHS, mildt sagt. Det var kun konkurranse for stillingene som leder av Karrieredagene og IKT-ansvarlig i Næringslivsutvalget. Her konkurrerte til sammen fem modige førstekullister om stemmene. Hyll til Næringslivsutvalget for å være dyktige til å motivere de nye medlemmene sine for å søke interne stillinger. Men sett bort ifra dette lysglimtet med

studentengasjement, var det temmelig labert. Flere tiltak har vært foreslått for å løfte valgengasjementet i studentforeningen. Åpne valg, der kandidater kan promotere seg så lenge de vil, har blitt foreslått. Det er, og har lenge vært, en evig diskusjon om hvorvidt det skal legges mer til rette for å stille til enkeltstillinger fremfor blokker. Nytt av året var at valgutspørringen ble kortet ned. Nedkortingen ble gjort fordi den tidligere varte svært lenge, og mange av tilskuerne gikk underveis. Med valgets resultat er det klart at det er mye mer som må på plass enn å korte ned på utspørringen. Påtroppende informasjonsansvarlig Anders Dovran i kjernestyret 2018 har satt seg som en kampsak å danne en

arbeidsgruppe for å evaluere valgordningen. Han skal overveie de mulige tiltakene ovenfor. Det er en svært viktig oppgave, og bør gjøres meget grundig. Problemet Dovran bør ta fatt på, er at det ikke er nok konkurranse om stillingene. Få opp konkurransen! Konkurransen er svært viktig: Den er viktig for å sikre engasjement rundt valget, rett og slett fordi valg med konkurranse er mer spennende. Det er en indikator på studenters vilje til å engasjere seg. Konkurranse er viktig for å sikre studentdemokratiet. For at et valg skal leve opp til navnet sitt, burde det nemlig eksistere et «valg» i ordets fulle betydning. Man kan spørre seg om en valgdeltakelse på 18,1 prosent, og et valg med nesten totalt fravær av konkurranse, er

verdig en studentorganisasjon som skal bestå av «morgendagens ledere». Svaret er et klart nei! Flere forklarer derimot fraværet av konkurranse med at «jo, men det er jo forståelig at folk ikke ønsker å tape valg». Det er fullt og helt forståelig at man ikke ønsker å tape et valg. Det er ikke gøy å tape, i hvert fall ikke et valg. Men morgendagens ledere må tåle å tape. Hvis vi skal fortsette å kalle oss «morgendagens ledere», noe som er en svært tung tittel, må vi tåle motgang bedre enn noen andre. For hvis det én ting man er sikker på å møte i næringslivet så er det nettopp motgang.

K. Syvertsen

Leserinnlegg

DU GÅR JO SISTE ÅRET – DA HAR DU VEL JOBB DA, ELLER? Det er den tiden på året igjen – tiden når femtekullister skal finne sin første jobb etter studiene fra august neste år. Og med alle fristene som noteres ned i kalenderen kommer også det usunne jobbpresset snikende, som Jodel har vært et godt eksempel på – her det av florerer av kommentarer rundt jobb og internships. Jeg går selv siste året på NHH, og har tidligere aldri tenkt på jobbpresset som et stort problem fordi jeg aldri har kjent det på kroppen selv. Men denne høsten skjønner jeg hvordan det har måtte føltes for mine tidligere medstudenter. Det er her jeg tror mye av problemet ligger: Som yngre kullist tenker man ikke over hvor

mye en kommentar kan ha å si. «Åja, har du ikke fått jobb ennå?» eller: «Du går jo siste året – da har du vel jobb da, eller?» Sistnevnte kommentar fikk jeg høre to ganger på én uke i starten av september. September! Det er i underkant av et år før man skal starte å jobbe. Jeg vil si det er ganske lang tid i forveien, og jeg reagerte veldig på at spørsmålet ble stilt snarere som en antakelse enn et faktisk spørsmål. Og det mest sjokkerende var at det ble stilt av to førstekullister, uavhengig av hverandre. Hvis det hersker en antakelse og forventning om at alle NHH-studenter har jobb et år i forveien blant førstekullister blir jeg skremt, og jeg kan fortelle dere

at dette absolutt ikke stemmer. Derfor oppfordrer jeg dere også til å ikke stille et slikt spørsmål som en antakelse. Spør heller om de har begynt å tenke på jobb eller om de vet hva de vil jobbe med etter studiene. Det er en langt bedre måte å spørre på fordi det ikke bidrar til å forverre presset og stresset femtekullister, og andre som søker internship og sommerjobber, allerede skaper for seg selv. For ja, å få spørsmålet om jeg ikke har jobb et år i forveien svir; det skaper en følelse av at man ikke er like god som sine medstudenter. Nå må dere ikke misforstå meg. Jeg synes det er kjempebra at NHH-student-

er er så ambisiøse og ønsker å få seg jobb; det er nok av ungdom som ikke har den tankegangen. Men når presset man legger på seg selv, og andre, gjennomsyrer alt og tærer på selvtilliten så har det gått for langt. Så jeg har en oppfordring til alle: Ikke la oss bidra til å skape et jobbpress for allerede stressede medstudenter ved å formulere spørsmålet om de har jobb som en antakelse; still heller spørsmålet som et faktisk spørsmål. Og bare så det er sagt: Nei, ikke alle femtekullister har jobb et helt år før de er ferdig på NHH. Ingvild Rooth

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 24. oktober

BULLE #10 I DENNE UTGAVEN

Kommentar

NYHETER

STUDIESTØTTE SKATTELETTELSE

2 Leder 2 Leserinnlegg Jobbpress 3 Kommentar Statsbudjett 4-5 Nye KS - Yggdrasil

AIRBNB PENDLERFRADRAG

6 NU sin nettside 7 RS´ referater 7 NHH om byggesaken 8-9 Lite konkurranse i NHHS

STATSBUDSJETTET SKAPER MINDRE MORO ENN FORVENTET Regjeringens forslag til statsbudsjettet 2018 ble lagt frem torsdag 10. oktober. Nytt i år er beskatning av korttidsutleie av bolig, ved f.eks AirBnb, mens andre satser har blitt opp- og nedjustert. Effektene for studenter er blandet. September markerte den tiende måneden på rad med fall i bruttoledighet og arbeidskraftundersøkelses-ledigheten (AKU-ledigheten) har falt fra 5,0 prosent til 4,2 prosent fra juli 2016 til juli 2017. Som et resultat av ekspansiv penge-og finanspolitikk siden oljeprisfallet i 2014, så er det tydelig at den norske økonomien er forbi konjukturnedgangen. Dette reflekteres med at i 2018 skal det være en nøytral finanspolitikk, og konsekvensene av det for studenter blir som diskutert i denne artikkelen. Mer å rutte med, men mindre morro I likhet med i fjor, er det lagt frem et forslag om å redusere skatt på alminnelig inntekt med 1 prosentpoeng, fra 24 til 23 prosent. Tar vi utgangspunkt i at bare 10 prosent av studentmassen ikke har noe form for inntekt, hverken deltidsjobb eller sommerjobb, så kommer dette de fleste til gode. Videre blir det lagt frem et forslag om å øke lavsatsmomsen, den såkalte “morroskatten”, fra 10 til 12 prosent. Morroskatten gjelder i all hovedsak varer og tjenester innen reiseliv og kultur, blant

annet persontransport, kino, museer og fornøyelsesparker. Den effektive satsen kan forventes å være enda høyere ettersom at næringsdrivende mest sannsynligvis øker prisene sine tilsvarende. Morroa stopper dessverre ikke der. I og med at mellomsatsen på moms er 15 prosent spekuleres det videre at lavsatsen fjernes i sin helhet under stortingsperioden, noe som innebærer at det kan bli enda dyrere å ha det morro som student i de neste årene. AirBnb og pendlerfradrag For oss studenter som ikke er fra Bergen og er folkeregistrert i en annen kommune, så har man hatt mulighet til å kreve pendlerfradrag for kost og losji hvis man jobber i Bergen utenfor studieperioden. Eksempelvis hvis man har en sommerjobb og bor i sin leide hybel i Bergen kunne man krever 200 kroner i fradrag for kost per døgn, i tillegg til satser for boutgifter. Årets forslag er å fjerne fradraget for kost. For en østlending som jobber 40 dager i sommermånedene i Bergen, så øker skatten dermed med 2000 kr i forhold til i fjor. Hvis man var så heldig å få jobb i hjemkommunen og virkelig får følelsen av ferie, har AirBnb og Lotel vært attraktive måter å leie ut sin tomme hybel i Bergen på. Dette har sjeldent ført til gevinst, men hjulpet med å redusere tapet man får av å betale for en leilighet man ikke benytter. I 2018 foreslås det å skatte av utleie som

har en varighet på mindre enn 30 dager, og med andre ord avvike fra den tidligere fastsettelsen som tilsa at leieinntekter var skattefritt så lenge det ikke oversteg 20.000 kroner per år. Årets forslag er å skatte inntektene i likhet med fritidsboliger man benytter selv, hvor de første 10.000 kronene er skattefritt. Med andre ord, bør du sette husleien på maksimalt 5.000 kroner i juni og juli månedene hvis du vil unngå beskatning. Lars Grønn

STATSBUDJSETTET Statsbudsjettet anslår den norske statens forventede utgifter og inntekter for det neste kalenderåret Regjerings forslag til statsbudsjettet for kommende år blir lagt frem om høsten Stortinget vedtar det endelig budsjettet normalt i desember Det vedtatte budsjettet omtales ofte som saldert budsjett

10 Ny gruppestruktur 10 NHHI-leder om VT 11 Karakterpress på jussen 12 Jussformidlingen 13 Glimt*

ØKONOMI OG SAMFUNN 14-15 Økonomisk krise 16-17 Jarands sparespalte 18 Autonome skip 19 Bulle forklarer

INTERSECTION 20-21 Optimistic nihilism

SPORT 22 Kommentar VM98 23 Åpne fotballlag NHHI

MAGASIN 24 Briefing 25-28 Morten Molden 29 Gourmetspalten 30-31 Kunstgarasjen 32-33 Møt bergenskunstnere 34 Kulturkapital 35 Tett På: Vilde Thorud 36 Baksiden

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 24. oktober

VIL KJEMPE FOR NH Det nyvalgte kjernestyret, Yggdrasil, lover å stå opp for studentenes interesser under rehabiliteringen av NHH. – Vi vil kjempe for hver eneste kvadratmeter, sier leder Hauahei. Erik Bucher Johannessen nyhet@k7bulletin.no

Den kommende rehabiliteringen av skolen er en av fanesakene til det påtroppende kjernestyret (KS). Det sittende kjernestyret har vært tungt involvert i hvordan fordelingen av arealer skal se ut etter ombyggingen. Påtroppende KS-leder Marius Hauahei hyller det sittende kjernestyret for deres arbeid med å ivareta studentens interesser i denne saken. – De har vært utrolig effektive når det kommer til byggesaken. Den jobben de har gjort for NHHS har vært veldig bra. De har skapt et samarbeid med NHH som kanskje ikke har vært like bra tidligere. Dette er noe vi må bygge videre på, sier Hauahei. Byggestart våren 2019 Rehabiliteringen av NHH er ventet å starte våren 2019 og vil omfatte høyblokken, lavblokkene og aulaen. Hvilke kontorlokaler som vil tilhøre studentforeningen er allerede bestemt. NHHS vil beholde lokalene i servicebygget, mens kontorene i nybygget vil bli erstattet med lokaler der opptakskontoret holder til i dag. – I programmet til Yggdrasil står det formulert at «man skal opprettholde studentenes interesser i ombyggingen av NHH». Hva betyr egentlig dette? – Når man skal forhandle med NHH om hva som skal skje under byggeprosessen, er det viktige å tenke på alle ressursene og studentene tilknyttet NHHS. Det sittende kjernestyret har jobbet med utformingen av skolen og kjempet for hver eneste kvadratmeter som tilhører NHHS. Dette vil vi også gjøre, svarer Hauahei. NHHs prosjektsjef Anne Line Grepne er skolens interne prosjektleder for rehabiliteringen. Hun skriver følgende i én mail til K7 Bulletin angående ombyggingen: – Hvis alt går som planlagt blir det trolig innflytting senest ved semesterstart i januar 2021. Det gir en byggeperiode på 18 måneder. (Se side 7 for egen sak). Sette ned arbeidsgruppe For å skape kontinuitet i arbeidet med «byggesaken», vil Hauahei sette ned en arbeidsgruppe bestående av medlemmer fra det påtroppende og sittende kjernestyret. Formålet til arbeidsgruppen blir å

sikre studentenes interesser. – Vi er veldig for at studentene skal få vite hva som vil skje med deres lokaler når vi finner ut av det. Vi ønsker ikke å holde noen ting hemmelig, sier Hauahei. Han understreker at det kan komme endringer rundt hva som vil skje under ombyggingen. – Det er nødvendig for oss å være sikre på hvordan ting vil bli under byggeprosessen før vi informerer studentene. Det ville vært svært uheldig hvis vi informerte om noe som ikke var helt bestemt og dermed endret seg i ettertid. Inkludering av masterstudenter Det andre hovedmålet for Yggdrasil er å styrke inkluderingen i studentforeningen. – Mange kjernestyrer har hatt som mål å øke inkluderingen. Hvorfor har også dere valgt dette som en kampsak? – Det enkle svaret er at det fortsatt trengs. Vi kan ikke gå vekk fra det arbeidet som det nåværende kjernestyret har lagt ned for å inkludere spesielt utvekslings- og internasjonale studenter, svarer Hauahei. Yggdrasil ønsker å ha et spesielt fokus på å bedre inkluderingen av masterstudenter. – Inkludering av masterstudenter handler om tre grupper studenter: eksterne studenter som er helt nye til NHH, de internasjonale masterstudentene, men også interne studenter som har gått på skolen hele tiden, sier Hauahei. Ifølge Yggdrasil, har det vært for lite fokus på inkludere masterstudenter. – Gruppene som rekrutterer nye medlemmer under Rekrutteringsuken henvender seg først og fremst til førstekullistene da disse kan utvikle gruppen videre, fordi de sannsynligvis vil være med i fem år, sier Hauahei. Langsiktig strategi Det sittende kjernestyret, Kompasset, lovet å få på plass en ny langsiktig strategi for studentforeningen innen året var omme. Planen var at denne skulle presenteres på årets siste foreningsmøte 26. oktober. Den langsiktige strategien blir ikke ferdig til den tid. Yggdrasil ønsker derfor å videreføre arbeidet som har blitt gjort. – Vi ønsker å bli ferdig med den langsiktige strategien så fort som overhodet

FOTO: ALICJA PIOTROWSKA. FOTO NHHS

Yggdrasil: Det nyvalgte kjernestyret i NHHS. Fraværende: Kristoffer Bakke, Ingelin U

mulig, sier Hauahei. Den nåværende langsiktige strategien, som ble utarbeidet i 2014, går ut på dato 1. januar neste år. Ifølge Hauahei, er en langsiktig strategi noe studentforeningen er nødt til å ha. – Vi er såpass mange mennesker i NHHS at hvis man ikke peker ut noen viktige retninger, så blir det totalt kaos. Med felles retningslinjer og mål som alle gruppene kan følge og jobbe mot, får vi

en mye mer samarbeidsvillig og forent organisasjon. Hauahei opplever at den nåværende langsiktige strategien har blitt brukt i varierende grad innad i studentforeningen. Yggdrasil ønsker å konkretisere den neste langsiktige strategien. – Det skal bli enklere for alle undergruppene å bruke strategien som et verktøy. De skal kunne vite hva som er NHHS’ strategi slik de kan legge seg opp til den

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 24. oktober

HHS I BYGGESAKEN

Uthaug og Thomas Molumby.

og arbeide mot å oppnå NHHS’ felles mål, sier Hauahei og fortsetter: – For at den langsiktige strategien skal bli tatt aktivt i bruk, er man helt avhengig av at den kommer ut til studentene på en helt annen måte enn det den har gjort tidligere. Den nyvalgte KS-lederen tviler på om de fleste vet at studentforeningen har en langsiktig strategi. – Det har vært en fin blekke som du

kunne finne hos org.sek. eller på nettet. Alle i NHHS skal vite at vi har en langsiktig strategi og forstå viktigheten av den, sier Hauahei. Yggdrasil ønsker at en ny strategi skal være på plass i løpet neste semester slik at den jobbes med og integreres høsten 2018. – Jeg har stor tro på at vi skal klare å få plass strategien i løpet av våren, avslutter Hauahei.

ENGLISH SUMMARY During the annual autumn elections in the student union, a new executive board (KS), was elected. The new KS, Yggdrasil, had as one of their campaign causes to look after the interest of the students and NHHS

during the upcoming rehabilitation of the school. What areas will belong to NHHS after the building process have been decided. The new KS now wants to see to it that no groups loses their areas during the rehabilitation.

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 24. oktober

FOTO: SKJERMDUMP

NU-nettsiden: IKT-ansvarlig i Næringslivsutvalget ønsker å videreutvikle den nåværende nettsiden.

NU VIL VIDEREUTVIKLE NETTSIDEN Næringslivsutvalget ved NHHS planlegger å forbedre nettsiden og øke datakapasiteten. Tidligere leder Linda Roald i it.gruppen er bekymret for at det kan bli mye arbeid for dem. Audun Flatebakken red@k7bulletin.no Næringslivsutvalgets (NUs) nettside brukes hyppig av bedrifter som ønsker å fronte seg for studentene og for å holde bedriftspresentasjoner, samt karrieredagene. I tillegg brukes siden av studenter som ønsker å melde seg på til bedriftspresentasjoner, eller benytte seg av NUs jobbsøkerportal. Grunnet stor pågang opplever dessverre noen at siden krasjer når de melder seg på til bedriftspresentasjoner. I tillegg er det andre ting som kan forbedres. IKT-ansvarlig Frikk Mikael Medalen i NU ønsker at dette skal bli bedre. Jobber kontinuerlig med nettsiden – NU ønsker å gi brukerne våre en sømløs brukeropplevelse. Derfor jobber vi kontinuerlig med å videreutvikle nettsiden. Akkurat nå jobber vi med å etablere en ordning som gjør det lettere å justere nettsidens kapasitet i perioder med høy trafikk, skriver Medalen i en mail til K7 Bulletin. Han forklarer at det i dag er it.gruppen som mauelt styrer kapasiteten til siden og at det er en tidkrevende prosess som de prøver å unngå. Nettsiden skal bli bedre når den nye ordningen kommer på plass. Medalen har i tillegg ambisjoner om at NU kan utvikle nettsiden på andre områder: – Vi har mange ideer, men ønsker også gjerne innspill om nye løsninger både fra brukerne og samarbeidspartnerne våre. Videreutvikling av nettsiden krever imidlertid høy teknisk kompetanse og finansielle midler. Dette er noe NU ikke har tilgang til i dag. Blant idéene er et køsystem for påmelding til bedriftspresentasjoner. Imidlertid påpeker Medalen imidlertid at dette kan

være for mye jobb for funksjonen det gir. Bekymret for it.gruppens arbeidsmengde Tidligere leder i it.gruppen, Linda Roald, er enig med Medalen i at NUs nettside trenger vedlikehold og videreutvikling, men er redd for at det skal gå på bekostning av ressursene til it.gruppen. – It.gruppen kjenner ikke til oppbyggingen av dagens nettside. Det er ikke sikkert at vi har mulighet til å videreutvikle den, fordi de har et stort system som er spesialkodet. Det er vanskelig å sette seg inn i og vil kreve mye tid av knappe ressurser i it.gruppen som allerede er overarbeidet, sier Roald. It.gruppen støttet i 2015 NUs investeringssøknad om å utvikle nettsiden fra et profesjonelt utviklingsselskap. Roald, som da var leder, forklarer at it.gruppen støttet forslaget for å frigjøre egen kapasitet. – Hovedgrunnen til at vi støttet løsningen med eksternt utviklede nettsider var at det var veldig mye jobb for it.gruppen å hjelpe NU tidligere. Det var en viktig grunn til at NU fikk nesten en halv million for å investere i en ny nettside i 2015. Hun forteller videre at it.gruppen ikke har vært involvert i utviklingen, som ble utført av Keyteq på oppdrag av NU og NHHS, noe som hun mener vil gjøre det vanskelig å hjelpe NU. Likevel anbefaler hun NU å ta kontakt med it.gruppen. – Jeg vil anbefale NU å ha kontakt med it.gruppen for å se hva it.gruppen kan bidra med, men jeg tror som sagt det vil bli vanskelig for it.gruppen å videreutvikle nettsiden selv. Dagens leder for it.gruppen, Kim Luong, ønsker enn så lenge ikke å kommen-

tere saken. – Vi holder på å diskutere det, så jeg har ingen kommentar foreløpig, skriver Luong i en melding til K7 Bulletin. I kontakt med it.gruppen NU har kontaktet it.gruppen, slik Roald oppfordrer til, fordi NU mangler kompetansen til å videreutvikle siden på egenhånd. – Vi vet at it.gruppen har kompetansen som trengs for å videreutvikle nettsiden, men undergruppen må selv avgjøre om de ønsker å ta del i et samarbeid med NU. Vi har imidlertid opprettet kontakt med dem, og ønsker å gå inn i dialog om et tettere samarbeid, forteller Medalen. NU har allerede vært i kontakt med Tidligere leder i it.gruppen: Linda Roald

NUS NETTSIDE NUs nettside ble utviklet eksternt av IT-selskapet Keyteq i 2015. NU fikk innvilget investeringssøknaden under et ekstraordinært foreningsmøte vårsemesteret 2015 på 416.656 kroner fra NHHS. NU fikk i tillegg støtte fra Deloitte på 125.000 kroner til utvikling av siden. Før investeringen var NUs sider en del av nhhs. no. Da brukte it.gruppen store ressurser på å utvikle siden, som da hadde større utfordringer enn i dag. It.gruppen skrev i forkant av investeringen i NUs nettside en støtteerklæring til NU der de skrev at de anså løsningen som god, og håpet at den ville gjøre NU mest mulig selvstendig fra hjelp fra it.gruppen. NU har undersøkt muligheten for å la Keyteq videreutvikle siden, men har avslått tilbudet av økonomiske årsaker. Aktuelt: NUs nettside trenger videreutvikling, og NU er i samtaler med it. gruppen om å samarbeide for å gjøre det internt i NHHS.

FOTO: JOYCE DENG, FOTO NHHS

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 24. oktober

Keyteq for å få et anslag på hva kostnaden ved ekstern utvikling ville være. Medalen forklarer derimot at selskapets tilbud er avslått fordi det ble for dyrt. K7 Bulletin har ikke fått innsyn i det eksakte beløpet, grunnet fortrolighet mellom NU og Keyteq. – Var det i etterpåklokskapens navn riktig å la nettsiden bli utviklet eksternt? – Før NU fikk ny nettside i 2015, hadde nettsiden svært begrensede funksjoner. Behovet for nye og brukervennlige tjenester var derfor i aller høyeste grad til stede. I samråd med Studentforeningen ble det besluttet å utvikle nettsiden eksternt, da NHHS ikke hadde kompetansen og ressursene til rådighet, skriver Medalen, og legger til at det var et riktig valg på det tidspunktet, selv om NU i dag ser på muligheter for å videreutvikle nettsiden internt. – Arbeidet til Næringslivsutvalget har blitt enklere og bedre med eksempelvis scannere til inngangen av en bedriftspresentasjon, en fungerende jobbsøkerportal og bedriftenes mulighet til å hente ut rapporter egenhendig, forteller Medalen.

Lar gruppene finne ut av det selv Informasjonsansvarlig Joachim Aae i kjernestyret (KS) forteller at KS ikke har blandet seg inn i utviklingen av NUs nettside, men overlater det til gruppene selv. – Jeg kjenner ikke til de konkrete problemene med NUs nettside som trenger videreutvikling. Det har i hvert fall vært litt problem med hosting, men det trengs det ikke nødvendigvis videreutvikling til, sier Aae. Aae var selv leder it.gruppen i 2016, og kan derfor fortelle at det å bedre «hostingen», eller øke datakapasiteten på siden, ikke trenger å være en stor sak: – Det handler om å teste seg frem med å øke båndbredden. Det kan NU finne ut av ved å prøve seg frem selv. Aae forteller også at Keyteq har levert et godt produkt. – Det er litt feil å si at det var galt å utvikle siden eksternt. Det har vært et såpass stort prosjekt, og det er ikke sikkert om det hadde vært nok kapasitet i it.gruppen til å utføre et slikt prosjekt. Man kunne kanskje diskutert om Keyteq

Informasjonsansvarlig i KS: Joachim Aae

IKT-ansvarlig i NU: Frikk Mikael Medalen

FOTO: HENRIK EIKEFJORD, FOTO NHHS

var riktig leverandør og sånt, men samtidig har de jo laget et godt produkt i all hovedsak. – Kan it.gruppen bistå NU med videreutviklingen av nettsiden? – Vel, på det generelle planet er jo it.gruppen et serviceorgan i NHHS, så de skal jo kunne kontaktes. Men det er riktig at det kom en støtteerklæring fra it.gruppen i 2015 om at de ønsket å frigjøre kapasitet, sier Aae. – Sånn som det er nå, er det noe som gruppene sannsynligvis klarer å ordne opp i på egenhånd. Det må være opp til gruppene om de ønsker om å samarbeide eller ikke. Stort sett løses sånne ting på gruppenivå. Men når det blir snakk om investeringssøknader vil det gå runden med KS og eventuelt RS, avhengig av hvor stort beløpet er, sier Aae.

ENGLISH SUMMARY The Business Committee at NHHS (Næringslivsutvalget) is planning to develop its website. In 2015, the IT company Keytech created a new website for the Business Commitee. The website is used by students to sign up for company presentations and as a portal to search for work. Many students experience problems with the website because of capacity problems that occur when many people try to sign up for the limited spots at the same time. The website therefore needs redeveloping and the Business Commitee are in talks with the IT group about

FOTO: TIM BOELCKE, FOTO NHHS

REFERATER KAN VÆRE TAPT Flere år med referater mangler fortsatt fra Representantskapet. – Referater kan være tapt, sier leder Hans Falck. Erik Bucher Johannessen nyhet@k7bulletin.no I årets fjerde utgave skrev K7 Bulletin at Representantskapet (RS), NHHS’ øverst valgte organ, ikke hadde publisert referater siden mai 2016. Siden den gang har referater for våren 2017 blitt publisert. Referatene for høsten 2016 og hele 2015, 2014 og 2013 er fortsatt ikke å finne på studentforeningen sin nettside, nhhs.no. Nåværende leder Hans L. Falck i RS forklarer i en mail til K7 Bulletin årsaken bak at de nevnte referatene ikke ligger ute på nett. – Jeg har hatt dialog med min tidligere

leder og det ser ut til at tidligere mangel på tydelig definerte ansvarsroller er grunnlag for at de ikke ligger ute, skriver Falck. I 2016 fikk NHHS nye nettsider. Siden den gang har det stått på nhhs.no at referater for 2015, 2014 og 2013 snart vil komme. RS-leder Falck skriver videre at referater kan være tapt: – Det er mulig at referatene har gått tapt i overgangen til den nye nettsiden. Viktigheten av RS-arbeidet Nestleder Sondre Økland i RS understreker i en mail til K7 Bulletin viktigheten av at arbeidet til RS er så gjennomsiktig og forståelig som mulig. – Det er viktig at stud.nhh kan forstå og følge arbeidet RS driver med på generell basis, sier Økland. – Vet du hvorfor det mangler referater for høsten 2016, og hele 2015, 2014 og 2013?

– Høsten 2016 er ett semester før jeg fikk møterett, etter å ha blitt valgt inn, og ett år før jeg ble en representant. Det ville kun vært spekulasjoner fra min side, svarer Økland. Leder i kjernestyret (KS), Mats Erik Wøien, understreker at innstillingene er viktigere enn referatene. – Det er synd dersom referater har gått tapt. Likevel er det innstillingene til enkeltsakene som er viktig, da informasjonen i de eksterne referatene er begrenset, sier Wøien. Representantskapet har ansvaret for den langsiktige økonomiske utviklingen i studentforeningen. Organet skal også kontrollere kjernestyret og resten av studentforeningen. Representantskapet skal blant annet behandle investeringssøknader som er for store til å vedtas av KS, det vil si investeringer på over 30 000 kroner. Investeringer for over 100 000 kroner må godkjennes på Foreningsmøtet.

– ALLE VIL MERKE BYGGINGEN

Om under ett år starter den 18 måneder lange rehabiliteringen av NHH. Erik Bucher Johannessen nyhet@k7bulletin.no Det er NHHs prosjektsjef Anne Line Grepne som er Handelshøyskolens interne prosjektleder i rehabiliteringsprosjektet. Hun skriver i en mail til K7 Bulletin at rehabiliteringen av NHH er ventet å vare i 18 måneder, med forventet start våren 2019 og slutt i januar 2021. Grepne forteller at alle på skolen kommer til å merke ombyggingen. – Vi kommer alle til å merke at det bygges, både ansatte, studenter og besøkende. Ombyggingen vil dreie seg om en full oppgradering av høyblokken, samt ny klimaskjerm og tekniske anlegg i lavblokker og aula. Støy vil være en problematikk i løpet av de 18 månedene byggingen foregår, ifølge Grepne. – I eksamensperiodene vil byggingen skje på ettermiddags- og kveldstid, slik at man unngår støy under eksamen. Når det gjelder undervisningen må nok tåle noe støy, men gjennom god planlegging regner vi med at det skal bli «til å leve med» Prosjektsjef Grepne maner studentene til å se lyset i enden av tunnelen. – Det vi må huske er at i enden av rehabiliteringen sitter vi igjen med et bygg som er blitt bedre for både studenter og ansatte. Oppgraderingen av aulaen vil gjøre det lettere å gjennomføre arrangementer der, deler av NHHS får nye kontorlokaler, og ikke minst, NHH får en rekke nye læringsarealer som er bedre tilpasset- og muliggjør - moderne undervisningsformer, skriver Grepne. For øyeblikket er byggeprosjektet inn i Samspillsfasen. Grepne forklarer hva den innebærer: – Her detaljplanlegges prosjektet i et samarbeid mellom brukerne, byggherre, entreprenør, arkitekt og tekniske rådgivere. NHHS deltar i flere brukergrupper for arealer som de har særlig interesse av. Etter samspillsfasen skal planene til politisk behandling med tanke på finansiering av prosjektet og deretter skal prosjektet ytterligere detaljeres. Det er et stramt løp frem mot Prosjektsjef: Anne Line Grepne

FOTO: NHH

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 24. oktober

NHHS-valg: Kandidatene og blokkene under årets høstvalg sto på stand utenfor studentkantinen.

NOK ET VALG UTEN KONKURRANSE Minimal konkurranse ga igjen lav valgoppslutning under årets høstvalg i studentforeningen. Erik Bucher Johannessen nyhet@k7bulletin.no

Hver høst og vår arrangeres det valg i NHHs studentforening (NHHS). Under årets høstvalg var en rekke enkeltstillinger og blokker oppe til valg. I år var det kun konkurranse på stillingene som leder for Karrieredagene og IKT-ansvarlig i Næringslivsutvalget (NU). Begge stillingene er underlagt NU. Lite konkurranse er symptomatisk for valg i studentforeningen. Årets vårvalg i april var et unntak. Da var det konkurranse til to styrer: to blokker stilte mot hverandre til styret i Klubb- og KulturutValgansvarlig: Tina Elise Beisland

FOTO: HILLEVI LEKNES, FOTO NHHS

valget og to blokker stilte til styret i studentlekene Bergen Challenge. I tillegg var det konkurranse på en rekke stillinger. Laber konkurranse Det er underutvalget Profileringsutvalget (PU) som arrangerer valgene i NHHS. Valgansvarlig Tina Elise Beisland i PU er fornøyd med at alle stillingene ble fylt i årets høstvalg, men synes det er synd med så lite konkurranse. – Mangel på konkurranse er et problem hvert eneste år. I år lagde vi en valgfilm som vi oppfordret underutvalgene til å dele med sine medlemmer. Det var et forsøk på å skape mer konkurranse, sier Beisland. Ifølge Beisland, kan det være flere grunner til at det er så lite konkurranse. – At hele styrer blir valgt inn som blokker fører til lite konkurranse. Det er krevende å samle sammen syv-åtte personer som skal stille sammen. I tillegg er frykten for å tape et valg for høy, mener Beisland. Informasjonsansvarlig Joachim Aae i kjernestyret (KS) satt i Valgstyret sammen Beisland. Sammen med resten av Valgstyret hadde de det overordnede ansvaret for årets høstvalg. Aae er ikke overrasket over fraværet av konkurranse.

– Det er synd, men samtidig er lite konkurranse heller regelen enn unntaket i NHHS-valg. Ifølge Aae, burde ikke målet være konkurranse for konkurransens skyld. – Konkurranse er et sunnhetstegn på at de som ønsker å stille til en stilling faktisk gjør det. Sånn sett er det positivt med konkurranse, sier Aae.

Informasjonsansvarlig Aae deler inntrykket til Beisland. Han tror at valgoppslutningen er korrelert med graden av konkurranse. – Det er forståelig at valgopplutningen er lav når konkurransen er lav. Folk gidder ikke å stemme når det bare er én kandidat eller blokk som stiller til hver stilling eller styre.

Svak valgoppslutning Evaluering av valgordningen Samtidig som konkurransen var laber Påtroppende informasjonsansvarlig i gikk valgoppslutningen så vidt opp fra i Kjernestyret Anders Dovran har som en fjor til 18,12 prosent. Valgoppslutningen av sine kampsaker å evaluere dagens valhar falt de seneste gordning. Håpet er å årene, fra et topskape mer konkurpunkt i 2011 med ranse og høyere Utenom konkurransefak47,30 prosent (se valgoppslutningen. toren er det usikkert hva tabell og graf). ValAae er positivt til å gansvarlig Beisland evaluere valgordsom påvirker valgtror at det er en ningen, og peker oppslutningen og konkur- på at åpne valg kan sterk sammenheng mellom graden av være en mulighet. ransegraden i negativ konkurranse og – Én ide kunne eller positiv retning. valgoppslutningen. vært å ha et åpent – Vi så det på valg der kandidater vårvalget. Da var ville kunne starte å JOACHIM AAE det konkurranse til promotere seg selv to blokkstyrer og når de måtte ønske. flere enkeltstillinger. Det ga en oppslutI dag kan kandidatene kun promotere ning på 35 prosent, sier Beisland. seg selv over tre dager. Aae tror at et åpne

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 24. oktober

FOTO: SILVIA HYROSOVA, FOTO NHHS

valg kan gi høyere valgoppslutning. – Det er mulig at et åpent valg kunne gitt høyere oppslutning, men dette er langt fra sikkert. Valgoppslutningen påvirkes av en rekke faktorer, blant annet graden av konkurranse og utformingen av valgordningen. Utenom konkurranse-faktoren er det usikkert hva som påvirker valgoppslutningen og konkurransegraden i negativ eller positiv retning, sier han. Endringer i valgutspørringen Nytt av dette høstvalget var at kun stillinger med konkurranse fikk spørsmål under valgutspørringen, i tillegg til kjernestyret, Symposiet og Representantskapet (RS). Ved sist vårvalg var det anledning til å stille spørsmål til alle kandidatene,

uavhengig av om det var konkurranse på Det var valgansvarlig Beisland, samstillingen eller ikke. Det førte til en veldig men med resten av Valgstyret, som gikk lang valgutspørinn for å fjerne ring. muligheten til å Informasjonsansstille spørsmål til Folk gidder ikke å stemme kandidater uten varlig Aae forteller at det tidligere har konkurranse, utennår det bare er én kandivært slik at en del om KS, Symposiet dat eller blokk som stiller og RS. mennesker har gått før valgutspørrin– Tanken bak til hver stilling eller styre. gen har vært ferdig, denne endringen nettopp fordi den var å kutte ned på JOACHIM AAE har vart så lenge. Et tiden og dermed av målene med den få flere studenter nye ordningen var til å sitte helt ut, å korte ned på valgutspørringen, slik at samtidig som vi fikk mer tid til viktigste flere ville være tilstede gjennom hele ut- stillingene, slik som kjernestyret og Representantskapet, sier Beisland. spørringen.

Two weeks ago the yearly autumn election in the student union was held. There was only competition for two positions that were up for election. Only 18 per cent of NHH students used their vote. Lack of competition and low turnout is typical for elections in NHHS. As seen by the graph, the turnout has been going down since 2011.

Valgoppslutning høstvalg i NHHS 2008-2017

47,3% 41%

ENGLISH SUMMARY

40% 34% 27%

2008

2009

2010

27%

2011

Kilde: Informasjonsansvarlig Joachim Aae i kjernestyret.

2012

25%

2013

2014

17,8%

2015

2016

18,1%

2017

10 NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 24. oktober

– DET ER EN HOLDNINGSENDRING SOM MÅ TIL Representanter i VT har truet med å kutte i støtten til NHHI hvis de ikke endrer regler for opptak. NHHI-leder Jørgen Kjos er i tenkefasen for å finne ut en løsning. Audun Flatebakken red@k7bulletin.no Under høstsemesterets andre møte i Velferdstinget Vest (VT) ble pengestøtten for studentidretten i Bergen diskutert. NHHI fikk mye pepper av representantene for at VTs pengestøtte også kommer lag som praktiserer såkalte sosiale opptak til gode. «Vi mener at opptak skal være gjort på bakgrunn av kjerneaktiviteten til organisasjonen, ikke hvor fet du er på fest», skriver VT-representantene Sondre Riisøen, Øyvind Hatland og Stian Skarheim sammen med leder av Studentparlamentet ved UiB, Håkon Mikalsen, i et leserinnlegg til Studvest. På VT-møtet 14. oktober, der det skulle

diskuteres om VT skulle ha en innstilling til idrettsorganisasjoners opptaksprosesser, ble det truet med at NHHI ikke burde få én krone i støtte med mindre de endret vedtektene sine. Det er ikke Kjos enig i: – Å kutte hele støtten er ikke riktig. Jeg synes folk var litt vel krasse under debatten. De fleste pengene går tross alt til seriøse lag, og alle midler går til støtte for sportslige midler, sier Kjos. Likevel er Kjos åpen for å gå i dialog om å endre NHHIs instrukser for opptak. I dagens retningslinjer for NHHI-lag står det at «et NHHI-lag må gjennomføre sportslig opptak av nye medlemmer minst én gang i året». – Lagene har mye frihet i dag, men i fremtiden vil de kanskje i større grad få frihet under ansvar. Det er en holdningsendring som må til. Rappoterte situasjoner fra et opptak kan resultere i nærmere undersøkelse av opptaksformen til det aktuelle laget. Vi er også åpne for å gå i dialog, sier Kjos og forteller videre: – Planen er å se hva vi kan gjøre. Vedtektene kan ikke praktisk endres på bare noen uker. Skal ha en løsning klar i november Kjos forteller at det enda ikke er kommet frem til en løsning om hva som kommer

til å være den endelige vedtektsendringen, men sier at planen er å komme med noe mer konkret til budsjettmøtet i VT i november. – Nøyaktig hva løsningen skal være vet vi ikke, sier Kjøs. Kjos forteller at NHHI-styret har vurdert andre løsninger slik som loddtrekning og åpne grupper, men mener at disse alternativene ikke er problemfrie. NHHI-styret er i samarbeid med Kkernestyret i NHHS for å komme frem til en løsning. Kjos synes ellers at har blitt rettet mye kritikk mot NHHI. – Det er blitt sagt at vi gjør det samme år etter år, og bare sier at vi skal forbedre oss. Det stemmer ikke. Det er mye som har kommet frem uten et forsøk på å gå i dialog. Jeg synes det er kommet uforholdsmessig mye kritikk av NHHI. NHHS endret vedtektene sine i fjor under debatten om alkohol på opptak. Dette er eksempel på et problem som er behandlet og forbedret. I år har vi ikke mottatt noen klager om alkohol på opptak. Nå skal vi jobbe med å bedre reglene for opptaksprosessene. Neste helg skal NHHI-lederen, sammen med representanter fra NHHI-styret, på NSI-samling, og der vil de forhøre seg

med andre studentidrettsorganisasjoner. – Jeg ønsker forhøre meg om hvordan andre studentorganisasjoner gjennomfører sine opptak og lære av det, sier Kjos.

DETTE ER SAKEN: På bakgrunn av K7 Bulletins utgave 26. september, der det ble skrevet om om pengestøttet fra VT til NHHI-lag, diskuterte Velferdstinget (VT) Vest 14. oktober om VT skulle stille krav til hvordan idrettsorganisasjoner gjennomfører opptak. Under diskusjonen ble det truet med at NHHI kunne miste sin støtte, som av Budsjettkomiteen ble innstilt på 440.000 kroner for 2018, dersom NHHI ikke endrer sine opptaksrutiner. Aktuelt: NHHI-leder Jørgen Kjos er i tenkefasen for hvordan NHHI skal oppdatere retningslinjene for opptak, slik at NHHI kan få den fulle støtten fra VT.

VIL ENDRE NHHS’ GRUPPESTRUKTUR Et nytt forslag om å endre gruppestrukturen i NHHS skal legges frem på årets siste foreningsmøte. Forslaget innebærer at underutvalg og interessegrupper kan rokkeres.

Audun Flatebakken red@k7bulletin.no

Denne høsten er det fremmet et forslag om en ny strukturering av grupper i NHHS. Forslaget skal bli diskutert på årets siste foreningsmøte. Deretter skal det stemmes over på første foreningsmøte 2018. Forslaget går blant annet ut på at det ikke lenger skal være egne instrukser for hver gruppe – det skal heller bli én samlet instruks for for både underutvalg og interessegrupper. Hensikten er å klargjøre hva underutvalg og interessegrupper er, for at man skal kunne skille på grupper i denne instruksen. Endringen åpner i tillegg opp for at noen grupper som i dag er underutvalg, vil bli omgjort til interessegrupper og omvendt. Det er tidligere KS-leder og informasjonsansvarlig Dina Mikalsen og Linda Roald, sammen med nåværende KS-leder Mats Erik Wøien, som har utarbeidet endringsforslaget. – Mye av hensikten med det nye forslaget

er å klargjøre hva underutvalg skal være, sier Mikalsen. Hva er underutvalg? Under dagens regler er det ingen klare lovfestede bestemmelser for hvilke grupper som skal være underutvalg og hvilke grupper som skal være interessegrupper. De fleste har likevel en formening om, eller fått høre av andre, at underutvalg er grupper som skal ha en «organfunksjon», eller en «driftsfunksjon» i NHHS. Men det er derimot ikke skrevet ned noe sted i lovtekstene at det gjelder, og det er uenighet om hvilke grupper som er en del av NHHS’ drift. Dette foreslås nå å endres: – Vårt forslag innebærer at vi lager tre underkategorier til underutvalg. Disse er «sosiale og miljømessige satsningsgrupper», «prosjektorganisasjoner» og «datterselskap», forklarer Roald og Mikalsen,

og legger til at underutvalg beholdes under hovedkategorien, men definisjonen snevres inn.

Endret gruppestatus Endringen innebærer at noen grupper som i dag er underutvalg vil bli gjort om til interessegrupper. – I forslaget vårt kommer det frem hvilke grupper det vil gjelde. Dersom disse gruppene er uenig i endringen av deres gruppestatus, kan de stille med benkeforslag, forteller Mikalsen. I tillegg til å klargjøre forskjellen mellom underutvalg og interessegrupper, foreslås det å opprette en egen kategori

ENGLISH SUMMARY Linda Roald, Dina Mikalsen og Mats Wøien have put forward a proposal to change the group structure in NHHS. The purpose behind the proposition is to clarify what a subcommitee is and what a interest group is. The proposition would separate today’s subcommitees into three sub categories: «social and environmental commitement groups», «project organizations» and «subsidiaries».

for datterselskaper. Her vil NHHS Consulting og K7 Bulletin falle inn. Tanken med datterselskapene er at de skal ha egne kontrakter med NHHS, ettersom det i per i dag ikke er så mange av dem.

UNDERUTVALG OG INTERESSEGRUPPER Underutvalg i NHHS: NHHS har per i dag 30 underutvalg. Det er ikke tydelig forklart i instruksene hva et underutvalg er, men de fleste har en formening om at underutvalg skal ha en driftsfunksjon. Eksempler på underutvalg er KKU, Næringslivsutvalget, Fagutvalget og Grafisk NHHS. Interessegrupper: Interessegrupper tar ingen del i driften av NHHS, og gruppene er juridisk og økonomisk uavhengige NHHS. Eksempler på interessegrupper er NHHS Seiling, NHHS Case Club og NHHS Vinum. Aktuelt: Det vil komme forslag om å endre instruksene for underutvalg og interessegrupper, med hensikt for å klargjøre og forenkle hva som er underutvalg og interessegrupper.

NYHETER 11

K7 Bulletin tirsdag 24. oktober

FOTO: COMMONS.WIKIMEDIA.ORG

Dragefjellet: Det juridiske fakultet på Universitet i Bergen holder til på Dragefjellet.

KARAKTERPRESS PÅ DET JURIDISKE FAKULTET Det juridiske fakultet har lenge ønsket å dempe karakterpresset. Studenter ved fakultetet mener derimot at fakultet har like mye ansvar for presset som private aktører. Emile Schønsby-Nolet esn@k7bulletin.no Karakterpress har vært et problem det på juridisk fakultet i en årrekke. For å forhindre dette presset har fakultetet tatt grep. Private aktører nektes nå bedriftspresentasjoner på fakultets område, med unntak av jusstudentenes karrieremesse Arbeidslivsdagene, også kjent som ALD. K7 Bulletin har snakket med flere studenter som er kritiske til fakultet. En av disse er er jusstudenten «Kristoffer», som ønsker å forbli anonym av hensyn til fremtidige jobbmuligheter og derfor er gitt et fiktivt navn. Han mener at fakultetet driver med spill for galleriet når de på den ene siden nekter private en plattform på fakultetet i pressbekjempelsens navn, og på den annen side selv bidrar til karakterpresset. Krav om B-snitt til arbeidsgruppeledere Arbeidsgruppeledere er en stilling ved fakultetet der du får ansvar for studenter på første og andre studieår. I stillingen leder man en obligatorisk kollokviegruppe, gir innføring i juridisk skrivemåte og retter studentenes oppgaver. JSU, Juridisk Studentutvalg, har tidligere gått i dialog med fakultetet om å fjerne kravet om B-snitt til arbeidsgruppelederstillinger. – Dette gikk fakultetet faktisk med på. Nå tar de utgangspunkt i gode resultater,

men ser til personlige egenskaper også. Problemet er at man ikke har kontroll på hvorvidt de faktisk har endret praksis. Man risikerer at «B-snittet» lever videre, sier JSU-leder Sausan Hussain. Jusstudenten «Kristoffer» peker på at det oppstår flere problemer når du først har fått arbeidsgruppelederstilling. – Når man først er blitt arbeidsgruppeleder oppstår det en favorisering. Arbeidsgruppeledere har for eksempel muligheten til å ta opp fag på høsten og har tidligere hatt egne seminarer for rekruttering til universitetskarrierer. Det fungerer også som et godkjentstempel som kommer godt med når man konkurrerer om de ettertraktede, men få, traineeplassene. Karl Harald Søvig, dekan ved det juridiske fakultet, presiserer at resultater er en nødvendighet å se til når man ansetter studenter. – I arbeidsgruppelederstillinger krever vi sterke faglige prestasjoner. Likevel ser vi til personlig egnethet og erfaring. Jeg opplever sånn sett at fakultetet praktiserer en mindre hard karakterlinje enn tidligere. Studentkampanje mot karakterpress De to foregående årene har JSU arrangert Jusspust-kampanjen, som skal sette fokus på karakterpresset. JSU mener fakultetet

har respondert godt på denne. – Professorene er enige i budskapet. Fakultetet har til en viss grad også vært samarbeidsvillige, men om vi har sett en faktisk forandring i måten fakultetet håndterer press på, kan jeg ikke si mye om per nå, sier Hussain. Søvig er enig i at fakultetet har jobbet godt med Jusspust-kampanjen. – I tillegg ønsker professorene i undervisningen å formidle at karakterer kun er et mål for å se hvor flink du er på skriftlig eksamen, hvor studentene jobber under tidspress og uten tilgang til kilder. Du kan ha mange andre juridiske kvalifikasjoner. Derfor vurderer fakultetet å ta inn andre vurderingsformer for å kartlegge studentenes ferdigheter, sier Søvig. Kristoffer er klar over at fakultet riktignok har støttet JSU i Jusspust-kampanjen, men han har inntrykk av at det er mest som troféstøtte. Professorene gir formaninger ved starten av hvert kurs, der de poengterer at C er en god karakter. Kristoffer er kritisk til effekten av dette. – Problemet er at tiltaket ikke føles ”ekte”. Man kjøper ikke at en professor i rettsvitenskap forteller deg at C er en god karakter, i all den tid de åpenbart ikke har overvekt av C på sitt eget karakterkort. Egen traineeordning Fakultetet har nettopp lansert sin egen forskerlinje. Denne har representanter fra fakultetet omtalt som sin egen «traineeordning». – Dette skjer samtidig som fakultet aktivt bekjemper traineeordninger gjennom de private. Når fakultetet operer på denne måten er det faktisk ikke verre enn å si at da er de også en av ”dem”, sier Kristoffer. Inntaket til forskerlinjen er imidlertid ikke satt i stein helt enda.

– Vi skal i møte med fakultetet om forskerlinjen. JSU ønsker å påvirke fakultetet i hvordan de tar opp kandidater til forskerlinjen, sier JSU-leder Hussain. Dette bekreftes av dekan Søvig, som presiserer at forskerlinjen kan være en pekepinn for hvor egnet man senere vil kunne være som forsker. Svarer på kritikken Til kritikken avfeier dekan Søvig at det dreier seg om dobbeltmoral fra fakultet. – Fakultetet ønsker selvsagt at det er flinke folk som kan være undervisere og forskere. Det ligger i universitets natur at vi stiller faglige krav til de ansatte. Dette er heller ikke unikt for juridisk fakultet, men gjelder alle akademiske disipliner.

ENGLISH SUMMARY The faculty of Law at the University of Bergen (UiB) has long wanted to reduce the psychological pressure surrounding grades among law students. However, several students at UiB believes that the faculty is contributing to this pressure by having internal employments based on grades, and the faculty’s own “scientist-traineeship”. According to “Kristoffer”, the faculty have sugarcoated the amount of pressure the faculty inflict upon the student. This claim is partly supported by the interest group of the law students and rejected by the faculty administration.

12 NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 24. oktober

FOTO: ADRIAN BRUDVIK/STUDVEST

Kommentar

EN STATLIG LANGFINGER TIL JURIDISKE TJENESTER Regjeringen har lagt frem forslag til statsbudsjett for 2018. Det er stort sett gledelig lesning. Det ser ut til at staten etterhvert har begynt å innse at å drive et samfunn med utgifter som ligner mer på en fest i boligen til Jay Gatsby enn et statsbudsjett ikke er så lurt. Samtidig er det ikke bare gledelig lesning, Vi bruker fremdeles rundt 40 millioner kroner på en sykelønnsordning som har introdusert begrepet «sykedager» og Norge lønner fremdeles over dobbelt så mange byråkrater enn «byråkratmonsteret» EU. Det er derfor direkte sinnsykt at vi på et budsjett på 1 325 milliarder kroner ikke fant plass til «magre» 15 millioner kroner til fri rettshjelp. Angrep på sårbare grupper Rettshjelp er blant de viktigste tjenestene vi tilbyr over statsbudsjettet. Regjeringens foreslåtte kutt er intet mindre enn et dramatisk angrep på de absolutt svakeste i samfunnet. Kuttene føyer seg inn i en lengre utvikling der rettshjelpgruppene mister stadig mer og mer ressurser. Dette gjelder samtlige rettshjelsptilbud i Norge. Jussbuss mister en fjerdedel av livsgrunnlaget sitt. Jussformidlingen i Bergen mister 1,6 millioner kroner og kan dermed ikke dekke lønninger til egne ansatte. Jushjel-

pa i Midt-Norge halveres og må sammen med Gatejuristen og Barnas Jurist kanskje legge ned. Rettsliggjort samfunn Fri rettshjelp er viktig i et demokratisk samfunn. Ikke bare fordi det å kutte i fri rettshjelp utgjør et direkte angrep på de mest sårbare gruppene i samfunnet vårt, men også fordi rettshjelp spiller en økende viktig rolle i samfunnet vårt. Dette skyldes to hoSEvedfaktorer; Vi lever i det samfunnsvitere velger å kalle et «rettsliggjort samfunn». I Stortingsinnstilling nr. 252 (2004-2005) slås det fast at «sosiale og kulturelle problemer blir i økende grad formulert som rettskrav. Domstoler og andre rettsorganer øker sin kompetanse på bekostning av politikk og forvaltning». Man ser her en maktforskyvning fra den politiske til den rettslige sfære. I utgangspunktet er dette positivt. Rettsliggjøring bidrar til å sikre at politikerne og forvaltningen ikke vilkårlig kan nekte borgerne tilgang til velferdstjenester. Likevel betyr det også at man får et økt behov for tolkning av rettsregler. Rettsliggjøringen betyr også at man får stadig mer komplekse juridiske saker som ikke lenger kan løses av saksbehandlere uten juridisk embetseksamen.

Dyrt med rettsak Men hva skjer når vanlige mennesker ikke har råd å få besvart rettsspørsmål? Det er dyrt å ta en sak til domstolene. En mindre rettssak kan koste deg alt fra 100.000-300.000 kroner. Men en slik utvikling i rettslige kostnader vil stadig flere saker tas til forlik. Da er det viktig å ha et rimelig støtteapparat, for vederlaget for advokatkonsultasjon er bakgrunnen for den stive prislappen på å ta saker til retten i utgangspunktet. Allerede i dag har de færreste råd til å ta saker til en advokat, og langt mindre til retten. Dette er i en tid hvor rettsliggjøringen virkelig får fullt gjennomslag. Utviklingen er problematisk fordi det rettsliggjorte samfunnet fordrer at vi trenger flere og bedre rettshjelpstjenester. Tjenester som ikke spiser opp lommeboken til ubemidlede. Tjenester som Jussbuss, Jussformidlingen og JURK. Realiteten er at dersom kuttene gjennomføres vil det være fatalt for tilbudet rettshjelpstilbudet til befolkningen. Vi risikerer at kombinasjonen av et samfunn der tjenester rettsliggjøres og en stadig større terskel for å søke juridisk hjelp, resulterer i et samfunn der vi får en rettslig underklasse. En stadig voksende gruppe

mennesker som er rettslig analfabeter uten evne til å sikre seg mot juridisk misbruk. Rettshelpstilbudet burde utvides Utviklingen peker i retning av at staten, heller enn svekke, burde ekspandere det frie rettshjelpstilbudet. Per i dag, der norsk rett både er komplekst og virkelighetsnært for den jevne borger, er det i grunn allerede ikke akseptabelt at juridisk hjelp ikke tilbys av profesjonelle ferdigutdannede jurister. Studentene har heldigvis påtatt seg å fylle den rollen staten burde fylle. La de i det minste fortsette med det. Hvertfall når vi husker på at statsbudsjettet er på omtrent samme størrelse som i fjor. Særlig når 15 million utgjør en promille av de 1 325 milliardene vi pøser ut i en sløsete velferdsstat. Fri rettshjelp er blant de viktigste oppgavene politikerne forvalter i årets budsjett. Dersom kuttene videreføres på Løvebakken når de vedtar statsbudsjettet, har vi fått et statsbudsjett som unødig forlater de egalitære verdiene det norske samfunnssytemet er bygget på. Emile Schjønsby-Nolet

NYHETER 13

K7 Bulletin tirsdag 24. oktober

VILDE KOCH FREDRIKSEN DUBAI MARINA F/7.1 ISO 1000

1/640 s 24 mm

ØKONOMI & SAMFUNN

K7 Bulletin

tirsdag 24. oktober

FOTO: BÅRD GUDIM

Skeptisk: Halfdan Fenwick Grangård sår tvil om teoriene om et snarlig bear market.

NÆRSTÅENDE ØKONOMISK KRISE? Vi har nå hatt åtte svært gode år med positiv markedsutvikling verden over. Økonomien blomstrer stort sett og pilene peker oppover. Men møter oppgangen snart veggen? Vi ser nærmere på teoriene. Håkon Otterlei ho@k7bulletin.no Jonas Hasle jh@k7bulletin.no

Du har kanskje en selvsikker venn eller et familiemedlem som kommer med dommedagsprofetien sin hver gang dere møtes: «Markedet krasjer snart! Vi har jo sett det før! Markedet går i syklus og det skjer snart igjen!» Finanshistoriker, Charles Kindleberg skrev flere bøker om krakk og kriser og kom til den konklusjonen at finanskriser i snitt gjentar seg hvert tiende år. Tidligere formann for sentralbanken i USA Paul Volcker uttalte ironisk at hvert tiende år har vi den største krisen på 50 år. Seniorøkonom i Handelsbanken og tidligere NHH-student Halfdan Fenwick Grangård er derimot skeptisk til en syklusteori. – Det har jeg ikke tro på. Så langt har

ingen klart å få gi meg gode grunner til at markedet skal bevege seg i 7-års sykluser. Hvis man graver lenge nok i tall, kan man finne det meste, mener han. Fundamentale faktorer De siste åtte årene har vi hatt et såkalt «bull market», som vil si at pilene stort sett har pekt oppover. David Wessel, direktør hos Hutchins Center ved Brookings Institution, mener oppgangen skyldes lave renter og risikovillighet hos investorene. Siden Donald Trump ble innvalgt som president har blant annet S&P 500-indeksen gått opp 19 prosent. Dette er den mest omfattende og allsidige indeksen i det amerikanske aksjemarkedet. Samtidig har enkelte storbanker i USA steget med 40 prosent i verdi. Wessel argumenterer med at den økonomiske optimismen knyttet til Donald Trumps overraskende valgseier mangler grobunn. – Da Trump ble innvalgt som president var det et inntrykk av at han skulle kutte skatter, mer penger skulle gå til infrastruktur og reguleringer skulle fjernes. Nå, et knapt år etter valgseieren, er det lite å se av disse valgløftene, sa Wessel til National Public Radio 11. oktober. Han mener også at Trumps forhandlingsevne og konflikten med Nord-Korea bør ha en utslagsgivende faktor. – Vi ser stadige nye uroligheter med forholdet til Nord-Korea og manglende forhandlingsevne i Trumps administrasjon, noe en skulle tro ville stresse markedet. Likevel ser vi aksjemarkedene fortsette å blomstre upåvirket, sa han videre. Fenwick Grangård er heldigvis ikke enig i Wessels resonnement og peker på andre faktorer for oppgangen.

– Dette er et resultat av vedvarende pengepolitiske stimulanser, en overgang fra stram til løsere finanspolitikk, og at husholdninger/selskaper har kommet et stykke på vei i prosessen med å redusere gjeldsnivåene sine. Da trenger ikke husholdningene spare like mye, og selskapene kan begynne å investere. Sentimentsindikatorer tyder på oppside sammenlignet med det vi har fått av harde tall som BNP, men i det store og det hele har «harde tall» bekreftet sentimentet gjennom året. Jeg vil derfor ikke si at dette er drevet av sentiment, eller urealistiske forventninger til stimulanser fra myndighetenes side, sier han. Hva om skatteplanen til Trump feiler? Det ligger også en stor frykt i luften for hva som kommer til å skje hvis Trumps ønskede økonomiske politikk får gjennomslag. En selskapsskatt på kun 15 prosent ble lovet da han ble valgt som president. Markedene har tilsynelatende reagert svært positivt på dette, spørsmålet er hva som skjer hvis planen til presidenten feiler. USAs finansminister, Steve Mnuchin, frykter konsekvenser om skatteplanen til Trump ikke får gjennomslag. – Hvis skatteplanen til Trump gjennomføres, vil markedet gå videre oppover. Men det er ingen tvil om at hvis planen mislykkes, vil vi se en reversering av en signifikant del av oppgangen den siste tiden, sa Mnuchin til Politico Podcast nylig. Det er tydelig at optimismen er større på andre siden av Atlanterhavet. Handelsbankens representant er langt mer positiv. – For aksjemarkedenes del; ikke så

mye. Forventningene til hva han kan få til er nå så lavt stilte at nesten alt vil være en positiv overraskelse. IMF nedjusterte nettopp sine forventninger til BNP-veksten i USA på grunn av at det nå ser ut som det er lite sannsynlig at Trump får til noe særlig skattekutt for selskapene. Forventningene også andre steder er lave, så alt i alt tror jeg at det ikke har spesielt mye å si om han ikke leverer stort, men det vil kunne ha en litt negativ effekt på sentimentet i husholdningene og småselskapene der det fortsatt ser ut til å være en liten «Trump-effekt» igjen, sier Halfdan Fenwick Grangård.

CAPE-RATE CAPE-raten er inflasjonsjustert aksjeindeks delt på gjennomsnittlig avkastning over en tiårs periode. Høyere enn gjennomsnittlig rate antyder lavere enn gjennomsnittlig avkastning. CAPE ratioen kan være nyttig til å anslå realavkastning over en tiårs periode.

KREDITTSPREADING Renteforskjellen mellom statsobligasjoner og foretaksobligasjoner. Salt på en annen måte, den renten som vanlige lånetakere må betale utover NIBOR (interne rente mellom norske banker).

ØKONOMI OG SAMFUNN 15

K7 Bulletin tirsdag 24. oktober

Markedsutviklings på New York Stock Exchange siden valgdagen

Dow Jones-indeksen opp med 3200 poeng siden Trump-seier 22000

Indeksen Indeksen når 21000 Indeksen opplever 8 dager nedgang når 20000

Indeksen stenger på over 19000 20750

19500

Ny toppnotering

Trump innsettes

Trump vinner

18250

Kilde: FactSet Research Systems

08.11.16 22.11.16

Caset USA Det var her den forrige finanskrisen hadde sin grobunn. Boliglån til mennesker uten betalingsevne, overbelåning, og altfor høy risikovillighet. Det var dømt til å feile. Heldigvis har banksektoren lært, slik at dette ikke skjer igjen. – Man skal huske på at dette er den verste resesjonen globalt siden Den store depresjonen på 30-tallet. Det er lite som tyder på at vi får en ny en med det første. Reguleringen og kapitaliseringen av bankene er bedre enn før krisen de aller fleste steder. Det vil si at bankene er mer robuste, og at det skal mer til for å trigge en bankkrise, sier Fenwick Grangård. Statistiske teorier Den anerkjente økonomen og nobelprisvinneren Robert J. Shiller har samlet his-

25.01.17

01.03.17

torisk data som argumenterer for at en finanskrise kan forekomme i nærmeste fremtid. Shiller argumenterer for at et CAPEraten historisk sett har vært høy i forkant av krakk på aksjemarkedet. Forholdstallet overgikk 30 i august, noe som bare har skjedd to ganger i historien før: under finanskrisen i 1929 og Dotcom-boblen 1997-2002. Shiller påpeker også at veksten av den sammensatte S&P-avkastning er historisk høy. Endringen var på 13,2 prosent fra andre kvartal i 2016 til andre kvartal i 2017, noe som står i sterk kontrast til den gjennomsnittlige endringen per år siden 1881 som er på 1,8 prosent. En skulle tro at en slik positiv endring kun var et tegn på gode tider, men også her bruker Shiller historisk data til å se saken fra en annen

27.03.17

14.07.17

side. I alle de tretten tilfellene av finanskriser, hvor finanskrise defineres som en generell nedgang på 20 prosent, det amerikanske markedet har gjennomgått viser det seg at samtlige kriser har etterkommet sterke økonomiske måneder med en gjennomsnittlig endring i avkastning på 13,3 prosent i forhold til det forekommende året. Fenwick Grangård stiller seg litt mer positiv til denne teorien. – Det er vanskelig å utelukke et utfall som det med høyt prisede aksjemarkeder, særlig USA, og lave kredittspreader (se faktaboks). Samtidig ser vekstmomentumet så godt ut akkurat nå at det er vanskelig å se noen klare triggere for et «bear market» på kort sikt. Kanskje kan sentralbankenes innstramminger etterhvert føre til en reprising av aksjer med realøkono-

miske konsekvenser særlig i USA? Vits å spekulere? Er det noe vits å spekulere på denne måten? Peter Lynch sa en gang: «Ingen har noensinne vært i stand til å forutsi markedet. Å gjøre dette er et totalt tidsfordriv». Fenwick Grangård er enig i Lynch og kommer følgelig med en oppfordring til investorer generelt. – Jeg er ikke enig at det ikke finnes folk som har bedre forutsetninger for å tolke markedsimplikasjonene av ny informasjon. For folk flest vil jeg ikke anbefale å prøve å «slå» markedet. For folk flest anbefaler jeg fond, og diversifisering av porteføljen kan være en god måte å oppnå bedre avkastning over tid og/eller lavere svingninger i porteføljen.

CAPE-rate siden 90-tallet INDEKS

40 35 30 25 20 15

Kilde: www.quandl.com

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2012

2014

2016

ÅR

16 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 24. oktober

0 0 0

10 00

SLIK MELKER DU BSU-EN

I forrige utgave kom K7 Bulletin med noen tips for å hjelpe deg med å kvitte deg med de helt unødvendige faste kostnadene i løpet av bare én måned. Denne gangen er det hvor pengene er, om de kan flyttes og til hvilke investeringer, som er tema. Jarand Reiersen jr@k7bulletin.no

Å snakke om privatøkonomi og penger kan være vanskelig. Opptil 100 prosent av de som har nevnt privatøkonomi for venner eller bekjente er enten døde eller kommer til å dø. Selv om dette er et stort faretegn i seg selv, så behøver det ikke være slutten. I dag skal vi prøve å vise hvordan man kan benytte seg av de forskjellige banktilbudene som finnes i verden, og hvordan de kan utnyttes som student. Del 1: Research Det første steget er research. Ved å undersøke hvilke kontoer du har, så kan du få en oversikt over hvilke bankrenter kontoene dine høster. Det kan godt være at du har alle kontoene dine i én og samme

bank, men det kan like godt være at helt andre banker tilbyr betydelig høyere renter for tilsvarende sparekontoer. Har du tenkt på det? Ved å sjekke tilbud på for eksempel BSU, høyrente- og brukskonto i forskjellige banker, så er du langt på vei. Hvis du finner ut at du kan få tak i en høyere rente i en annen bank, så er det selvfølgelig lurt å flytte BSU-en konto eller sparekonto. Å bytte konto kan ta mindre enn et kvarter, i hvert fall når du får dreisen på det, og det kan spare deg for tusenvis av kroner i alternativkostnader over en tiårsperiode – tusenvis.

Brukskonto, et sted med forbedringspotensiale Den første type konto vi skal se på er brukskontoen. Når det er snakk om kontoen til bankkortet, så er det beste du kan gjøre å ha null kroner på konto. Du tenker kanskje nå at det betyr at du skal gå og kjøpe den jakken du har ønsket deg så lenge? Svaret er selvfølgelig nei. Grunnen til at du egentlig ikke vil ha en eneste krone på brukskontoen, er for å kunne investere pengene andre steder. Hver bidige krone som ligger på brukskontoen er en tapt mulighet til å samle

søte renter. Men vent nå litt, hvis du ser mer praktisk på det, så mener du at det hadde det vært ganske kjipt å ikke kunne kjøpe mat, og at det derfor er nødvendig å ha noe på brukskontoen kontoen også? Det har du rett i. Selv den beste sparer må også kjøpe knekkebrød i ny og ne, og kanskje han til og med nyter en maisboks i helgene. Drikke får han selvsagt fra springen. Så hvis du akkurat har nok på brukskontoen til å dekke de månedlige knekkebrødutgiftene, eller andre utgifter om du også trenger det, så er du godt på vei til å kunne kalle deg en sparer. Hvis du derimot begynner å fylle opp brukskon-

toen, så er det bare å slutte med det, og plassere pengene på en sparekonto, men aller helst BSU.

Unngå smekkfull sparekonto (Sprekkfull lommebok eller bankkonto) Hvis du faktisk kommer til det stadiet av livet hvor du sjekker renten på sparekontoen din, så kan du få litt av et sjokk. Selv om mange banker velger å kalle disse kontoene for «høyrentekonto», eller «plassér pengene dine her og bli styrtrik-konto», er faktisk en rente på rundt én prosent ikke helt uvanlig. Det kan være du tenker at det er helt «ok» å få en rente på omkring én prosent. Du er kanskje godt

FORDELER MED BSU (HENTET FRA DNB) 20 % skattefradrag på årets innskudd - opptil 5 000 kroner hvert år Bankenes beste innskuddsrente Kan spare valgfritt beløp Pengene du setter inn blir ikke bundet til bolig før ved årsskiftet

ØKONOMI OG SAMFUNN 17

K7 Bulletin tirsdag 24. oktober

REGLER BSU Du kan spare i BSU til og med det året du fyller 33 år Du må ha skattbar inntekt hvis du skal ha skattefradraget Du kan spare 25 000 kroner i året inntil 300 000 kroner totalt i BSU Hovedregelen er at du kan bare sprette kontoen én gang

oppdratt og tar til takke med det du får. Akkurat som at du kunne leve med å få en halvkjip ullsokk i gave av en gjerrig onkel på julaften som tiåring (å gi halvkjipe gaver derimot ingen dum idé, men det er en annen sak), kan du leve med å forrente sparepengene dine med én prosent i dag. Men hvis vi ser på inflasjonen, som Norges Bank ønsker å holde på rundt to og en halv prosent, er det som å sakte se verdiene dine gå opp i røyk. Selvfølgelig så blir ikke antall kroner mindre, men år for år reduseres mengden varer og tjenester du får kjøpt for dette beløpet. En sparekonto som kan dekke mange måneder med utgifter, og som sjelden eller aldri blir brukt til overføring til brukskonto, kan være penger som gjerne burde investeres. Ved å investere deler av dette i for eksempel et globalt indeksfond, kan du øke potensiell avkastning, men da må du også tåle høyere risiko. En tommelfingerregel er at du ikke skal investere mer enn at du har råd til å tape alt. Det er tross alt viktig å ha nok igjen her for uforutsette utgifter, slik som knekkebrød, som kan overføres til en brukskonto – hvis det er katastrofe såklart. Fra forrige spalte så har du forhåpentligvis klart å legge unna et par slanter. Dermed så har du et godt utgangspunkt til å vurdere plasseringen av pengene dine på forskjellige kontoer. Hvis du tenker at aksjemarkedet og investeringer virker for risikofylt for deg, så er det mulighet til å benytte seg av BSU-ordningen for å mangedoble renten din. Del 2: Benytt deg av BSU-triks Selv om du ikke har høy nok inntekt til å benytte deg av skattefradraget, så er det fortsatt gunstig å spare i BSU. Ved å flytte pengene dine inn på konto i begynnelsen av året, og ut før årsskiftet unngår du å låse pengene dine til boligsparing. Innskudd og uttak iløpet av samme kalenderår er helt uproblematisk, og binder ikke pengene til boligsparing. Det er først hvis pengene står der over nyttår, at pengene blir låst til bolig. Fordelen her blir dermed at det er mulig å få cirka tre ganger så høy rente på pengene dine, helt uten å øke risikonivået. Ved å bruke mindre enn en halvtime per år så er det mulig å opptjene flere hundre kroner i ekstra renter, hvert eneste år. Ulempen her blir at det kun er mulig å sette inn 25 000 kroner per år, så hvis du tar penger inn og ut ett år, så kan du fortsatt bare gjøre det med 25 000 kroner året etter. Rentene blir

stående på BSU konto og forrentes videre på BSU kontoen.

BSU-MELKING Logg på nettbank til en tilbyder. Enkelte tilbyr dobbel rente ut første året når du oppretter BSU.

større. Over lang tid så det mest sannsynlig at du kommer til å tjene på det, selv om historisk avkastning såklart ikke garantere noe for fremtiden. Med det sagt, så kan et globalt indeksfond være et godt første steg som investor. Dette er på grunn av at man får spredd risikoen sin til forskjellige regioner av verden, og utallige forskjellige bransjer. Det sparer deg også tid, fordi du nemlig slipper å analysere enkeltaksjer eller markeder – det er hvis du ikke prøver å analysere verdensøkonomien da – og som vi alle vet er tid spart lik penger spart. Tabell som viser beløpet etter 10 år, med 25 000 investert første året, med renters rente.

Merk at sparing i indeksfond er mer risikofylt. Man skal gjerne ha en spareperiode på minst 5 år for å investere penger her, på grunn av at markedet kan svinge ganske mye på et enkelt år. Historisk sett så er det veldig konservativt å regne med en avkastning på henholdsvis fem og seks prosent, så det kan være større oppside enn i dette regnestykket For å runde av Vi håper du har fått litt bedre innsikt i hvilke muligheter som er til stede i forvaltningen av pengene dine. Det er ikke alltid store beløp som skal flyttes for at det kan bli store beløp over tid.

Opprett kontoen og flytt et beløp fra sparekonto til BSU-kontoen.

Ta pengene ut igjen før nyttår. Det kan hende du må kontakte banken for dette, men det er ikke mer enn en epost unna. Du får fremdeles rentene!

Gjenta så prosessen helt til du er klar til å benytte deg av skattefradraget, eventuelt at du ønsker å låse pengene til boligsparing. Husk også at det tar 12 år å fylle opp kontoen. Dermed bør en starte sparingen for fullt senest når man er 22 år, hvis man ønsker å fylle opp 300 000 til man er 34 år.

Ved å benytte seg av den gode renten så er det flere hundrelapper å hente hvert år på å bruke denne metoden. Rentene blir låst inn på BSU kontoen, men du har fortsatt de 25 000 kronene tilgjengelig. Vurdér globale indeksfond Et globalt indeksfond kan være et ypperlig alternativ for deg som har penger som har stått ubrukt lenge, eller vet at du ikke trenger dem. I et indeksfond så kan du drastisk øke avkastningen din, men svingningene i verdiene dine blir også

Alternative investeringer

Avkastning første år

Over 10 år med renters rente

Sparebank (1,2 % rente)

300

28 167

Lav BSU-rente (3,2 % rente)

800

34 256

6 089

BSU-triks (3,5 % rente)

875

35 265

7 089

Investering (5 % avkastning)

1 250

40 722

12 555

Investering (6 % avkastning)

1 500

44 771

16 604

Differanse minstmest lønnsomt

18 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 24. oktober

FOTO: OLE MARTIN WOLD

HAVETS TESLA

Yara Birkeland: Modellen av null-utslipps-båten Yara Birkeland.

Det har vært mye snakk om selvkjørende biler som en av de store trendene i verden. Mye tyder på at shipping-bransjen kan stå overfor en lignende revolusjon. Aleksander Ragnvaldsen, Nicolai Steckmest ar@k7bulletin.no, ns@k7bulletin.no

Shippinginteressenter skryter på seg at beskjedne 90 prosent av all handel foregår til sjøs. Et paradigmeskifte innen en av verdens største industrier vil føre til ikke bare en lett bris og krusninger innen økonomien, men et fremskritt som vil gi utslag likt det beboerne i Florida har erfart den siste tiden. Klarer Norge, med sine utallige rederier, å følge strømmen inn i en mer effektiv og kompetitiv industri, eller vil vi holde vedlike vår tradisjonelle flåte og kanskje kullseile i skyggen av større og mer tilpasningsdyktige nasjoner? Nordmenn i front med førerløse skip «Havets Tesla» er kallenavnet Wall Street journal ga Yara Birkeland, som ser ut til å bli verdens første kommersielle fartøy som skal seile uten kaptein og mannskap i 2020/2021. Det autonome containerskipet blir i disse dager testet i skipsmodelltanken til SINTEF. Yara Birkeland er et samarbeid mellom de norske selskapene Kongsberg Gruppen og Yara, der Kongsberg Gruppen står for teknologien og Yara er kjøper. Olje- og energiminister Terje Søviknes var svært entusiastisk da det endelige designet til Yara Birkeland,

ble presentert i havlaboratoriet hos SINTEF i slutten av september. – Dette er et ekstremt viktig prosjekt. Vi ser at innovativ industri går sammen med vår allerede verdensledende maritime næring og skaper et helt nytt kapittel i norsk maritim historie. Dette kan være starten på noe helt fantastisk stort i den globale sammenheng, sa Søviknes til pressekorpset i havlaboratoriet. Energiministeren er svært positiv til at Norge ser ut til å innovere den maritime industrien med autonome skip. – Det gir helt nye muligheter til å flytte gods fra vei til sjø. Det gir også en mulighet til å få verdiskapning i maritim sektor i tiårene som kommer, men selvfølgelig også en mulighet til å kutte CO2 utslipp og være med på den globale dugnaden som vi må ha for å bevege oss mot lavutslippssamfunnet i 2050, avslutter Søviknes. (Søviknes' uttalelser er hentet fra Hegnar.no). Regner med å spare 40 000 turer med lastebiltransport Bakgrunnen for at industriselskapet Yara skal bygge det elektriske og selvkjørende skipet er for å frakte gjødsel fra Yaras produksjonsanlegg i Porsgrunn til container-

havnene i Brevik og Larvik. Å flytte transporten fra vei til sjø innebærer å kutte 40.000 turer med dieseldreven lastebiltransport i året, ifølge gjødselselskapet. Kostnaden for Yara Birkeland vil angivelig ligge rundt 25 millioner dollar, noe som er tre ganger så dyrt som et skip med tilsvarende størrelse. Til tross for dette ligger det også økonomiske incentiver bak prosjektet. Driftskostnadene vil nemlig bli kuttet med rundt 90 % i følge tall fra Wall Street Journal. Det elektrisk drevne skipet har nemlig verken behov for mannskap eller drivstoff, som utgjør brorparten av kostnadene til driften av fartøy. Gradvis overgang til helautonom Skipet skal etter planen blir sjøsatt innen slutten av 2018. De første turene vil skipet være bemannet med et lite mannskap, samt en kaptein. I løpet av 2019 skal det testes med fjernstyring, antakelig fra trafikksentralen til Kystverket i Brevik. Etter planen vil Yara Birkeland i 2020 seile som verdens første autonome, kommersielle fartøy. Fremstøtet, eller grunnstøtet? Shipping er beryktet som en høyst kom-

petitiv og endrende industri på kort sikt. En slikt paradigmeskifte industrien står overfor vil kreve stor tilpasningsdyktighet blant Norske interessenter og aktører. På Sjølogistikkkonferansen i Stavanger sa Ørnulf Jan Rødseth, seniorforsker ved SINTEF Ocean og daglig leder for Norsk Forum for Autonome Skip, til Shortsea Shipping at det kreves innsats fra alle aktører for å få til en slik tilpasning. – Testing av autonome skip avhenger av offentlige støtteordninger. Storskala endring i transportsystem krever inngrep fra myndighetene. Autonome skip krever ny infrastruktur i seilingsleder og havn, sier Rødseth til Hegnar.no Det har seg slik at det ikke er oppfinnerne eller forskerne som kan tilrettelegge en slik omstilling. Før et kapabelt, delvis- eller fullt selvstyrende skip engang kan bli sjøsatt, er det krevd massive investeringer i nye havn-løsninger og operatørsentraler. Det må skje store strukturelle omstillinger for utdannede sjøfolk som livnæres av industrien. Norsk industri er avhengig av sjøtransport, og en flytende overgang fra det gamle til det nye er imperativt for at industrien ikke skal havarere, grunnstøte, eller forlise.

ØKONOMI OG SAMFUNN 19

K7 Bulletin tirsdag 24. oktober

BULLE FORKLARER: HVORFOR DUMME FOLK IKKE VET AT DE ER DUMME Eivind Langdal el@k7bulletin.no

Året er 1995. McArthur Wheeler er på vei inn i en bank. Ansiktet sitt har han smurt inn med sitronjuice, fordi han tror det vil gjøre ham usynlig. Wheelers logikk er enkel: Siden sitronjuice kan brukes for å skrive usynlige brev som blir synlige når de holdes nær varme, vil det også gjøre ansiktet hans usynlig. Senere samme dag blir Wheeler arrestert, fordi noen har kjent ham igjen på kameraopptak. Han skjønner ingenting. Så langt har han levd i troen at han er en stor kjemiker, men får seg en stor overraskelse når han ser opptak. Han vinner aldri noen pris for sin ekspertise, men han blir derimot inspirasjonen til en studie som senere skal bli ikonisk. Studien blir gjort av David Dunning og Justin Kruger i 1999, og gir senere opphavet til det som blir kalt Dunning-Kruger-effekten. Den sier følgende: • Personer med lav kompetanse overvurderer sine egne evner. • Jo høyere kompetanse folk får, jo bedre blir de til å disse evnene. • De med høyest kompetanse vil i undervurdere egne evner. Hvorfor skjer dette? Dunning og Krugers hypotese er at de inkompetente mangler evnene til å forstå hvorfor de er inkompetente. På den andre siden har man de flinkeste, som i mange tilfeller ikke forstår at det som er lett for dem, ikke også er lett for andre. OBS! Merk at Dunning-Kruger-effekten ofte misforstås. Det den sier er at de inkompetente ikke forstår hvor inkompetente de er. Den sier ikke at de tror de er like smarte som eksperter (selv om dette naturligvis ofte forekommer).

100

Hvordan den faktisk er

Prosentil

Hvordan verden ville vært uten Dunning-Kruger

Prosentil

100

DE INKOMPETENTE UNDERVURDERER SIN EGEN INKOMPETANSE. HVORFOR SKJER DETTE?

50 FIRKANT: Gjettede poeng SIRKEL: Faktisk poeng

TREKANT: Faktisk poeng = Gjettede poeng

Første kvartil

Andre kvartil

Tredje kvartil

Fjerde kvartil

Første kvartil

Andre kvartil

Tredje kvartil

Fjerde kvartil

INTERSECTION

K7 Bulletin

Tuesday October 24

LIVE LIFE KNOWING THAT NOTHING MATTERS IN THE END It is not as depressing as it sounds. Henrik Hedegaard intersection@k7bulletin.no

-13.8 billion

INSPIRATION AND LITERATURE

• This article was inspired by the video Optimistic Nihilism by Kurzgesagt. Kurzgezagt is a Munich based youtube channel specializing in science and philosophy. Their videos are both beautifully animated and well explained, so that everyone can understand. • The article was also inspired by the books Sapiens and Homo Deus by Yuval Noah Harari, which attempt to explain the history and future of humanity.

Homo sapiens Our en hist tire ory !

-4.5 billion

Creation of earth 1. Humans (7.3 billion) 2. Cows (1.5 billion) 3. Sheep (1.1 billion) 4. Pigs (1 billion) 5. Goats (860 million)

we are here

MOST POPULOUS MAMMALS OF THE EARTH

+ 5 billion

Death of the sun

INTERSECTION 21

K7 Bulletin Tuesday October 24

Part one – The Special Ones We humans tend to think that we are somehow significant. Historically, we have often dabbled with the idea that we are on some level separated from the rest of the universe, that we are a unique type of intelligent beings which everything else naturally revolves around. We once held the belief that the Sun revolved around Earth, which conveniently put us at the center of what was then the known universe, and many of us still adhere to religions preaching that an almighty Creator made us in his image. When looking at the mark that we have made on Earth, it is not difficult to see how we might have come to the conclusion that we are indeed special. Using our adaptability, we have managed to conquer every continent, connecting previously isolated areas into one global ecosystem. Our coordination skills have allowed us to form massive societies almost inconceivable in their complexity. With our intelligence, we have created technology that serve to enhance human capabilities, making it easier to do the dishes, communicate with each other on an unprecedented scale and even destroy ourselves as a species. The numbers case for our specialness is also pretty compelling. The modern human, Homo sapiens, first appeared in Africa only around 200,000 years ago, a mere split-second in the 4.5 billion year history of Earth (not to mention the 13.8 billion(!) year history of the universe). At the time, our genesis did not really constitute any particular landmark, as we were only one of at least six human species inhabiting the Earth. Among these was Homo neanderthalensis or Neanderthals, which, in addition to being both larger and physically stronger than modern humans, shared 99.7% of our DNA. In a relatively short amount of time, however, all other human species perished, meaning that we were the only ones left. Our mental faculties along with our ability to adapt and corporate allowed us to become the sole remaining species of the homo genus and paved our way towards changing the world. Collectively, we are now the most successful mammal species in history counting 7.3 billion. Domesticated animals existing solely for the purposes of food, utility and companionship to humans comprise the rest of the top

ten. In addition we have, during our short time on Earth, contributed greatly to the extinction of 50 % of the world’s mega fauna (animals weighing more than 40 kilograms) through hunting and human expansion. This means that extraordinary animals like the Australian marsupial lion, the North American giant ground sloth and the mammoth, which inhabited the planet far longer than we currently have, all ceased to exist not long after we came along (I recommend googling these animals – they are quite awesome). While mass extinctions are completely natural from an evolutionary standpoint, we are the only species to be the major cause of one. In fact, we are the only species in history to significantly impact and change Earth’s geology and ecology. As human population continues to grow and our needs increase, so does our impact on everything from the climate to flora and fauna. We even have our own epoch named after us: The Anthropocene – the age of humankind. From a planetary perspective, there is no denying that humans have had more global influence than any other species in history. Part two – Existence is scary and confusing It is not difficult to understand why humans historically have had a need to feel special. Human existence is scary and confusing. Having developed consciousness a few hundred thousand years ago, the world was a strange place for us. It was filled with other beings, some of which could be eaten, others that could eat us. There was liquid stuff that we could drink and things that could be used to make other things. During daytime, a weird yellow ball above us provided light and warmth, while at night the sky was lit up by twinkling lights. Looking at the intricate design of our surroundings, we came to the natural conclusion that the world was made for us. The inevitable dread from knowing our own mortality made us seek comfort in the belief that some omnipotent force had created everything and was looking out for us in both life and death. This made everything much less scary and confusing. However, the older we got the more we learned about the world around us and ourselves. We learned that nothing

was made for us, everything just is. We learned that we are not the center of the universe and that, in fact, the universe is much older and larger than we thought it was. We learned that we are merely biological organisms made of many small dead things that make up bigger things, which are not dead. We learned that we live on a pale blue dot moving around a medium-sized star in a quiet region of one arm of an average galaxy, which is part of a galaxy group that we will never leave. This group, in turn, is only one of thousands that, together, make up a galaxy super cluster which itself is only one in a thousands in what we call the observable universe. We will never be able to comprehend the exact size of the ever-expanding universe. It is simply too big. Size, however, is not the most worrying aspect that we have to deal with. Time is. Or put more specifically; the ever dwindling amount of time that we have at our disposal. To illustrate, imagine that you are lucky enough to live to 100. This means that you have a total of 5.200 weeks at your disposal. If you are 21, about the age of the average NHH student, you have 4.108 weeks left. If you plan to live to 85, you have 3.328 weeks left. This seems like a long time, but also not really. After your time is up, death awaits. All of the biological processes inside you will come to a halt and the dynamic pattern that is you will stop being dynamic. Your body will dissolve until there is nothing left and disappear forever. Some believe that there is some part of us that we cannot see or measure, but we have no way to find out. Life on Earth might be all we have, which means that death is permanent. You will simply cease to exist and every single experience in your life will vanish with you. This is not as scary as it sounds though. If we do not remember the billions of years before our birth, being dead will most likely make eternity fly by. Trillions of years will pass without us even noticing and our passing will have been but a microscopic event in an infinite universe. At some point a nearby supernova, an incoming asteroid, nuclear warfare or something completely different will wipe out humanity. Eventually the universe itself will die and nothing will ever change again. Everything that has ever been will come to an end.

Part three – Optimistic Nihilism It seems like the cruelest joke in existence has been played on humankind. We became self-aware only to eventually realize that the story is not about us. We learned that we are just another temporary stage in a history going back billions of years and that the universe will continue to exist long after we are gone. These facts can inspire questions about the meaning of our being and create existential dread in a lot of people. There is however a positive spin to be put on our place in the universe, which is much less worrisome and anxiety-provoking. The fact that we only get one shot at life might be scary, but it is also quite liberating when you think about it. If life is all that we get to experience, then it is the only thing that matters. If everything eventually comes to an end, the stakes of existence will be much smaller. Every humiliation we have ever suffered will be forgotten. Every mistake that we have made will not matter in the end. If existence has no intrinsic meaning or value, then we get to decide what makes our lives meaningful. Humans will almost certainly cease to exist at some point, but before we do, we get to explore life and the world around us. We get to experience feelings, uncover knowledge and pursue happiness - whatever that might be. The fact that we are even able to think about how we want to live our lives is kind of incredible. It turns out that we are not separate from the universe, but very much a part of it. Accepting this also means accepting the fact that we are truly free in a universe-sized playground and therefore might as well attempt to be happy and explore as much as possible. There are still much left to discover, like the existence of other intelligent life and the actual mechanics of consciousness. There are also plenty of planets to visit, diseases to cure, happy feelings to be experienced and Fast & Furious movies to be seen. This is our one shot at life and we are currently live on air. There are no rehearsals and no reruns. The camera is rolling and it is on you, so try and do what makes you happy. Bonus points if you make other people happy and top grades if you contribute to the better of humanity.

End of the universe...

SPORT

K7 Bulletin

tirsdag 24. oktober

Kommentar

HVORFOR SNAKKER VI FORTSATT OM SANKTHANSAFTEN 1998? Gjennom idrettshistorien er det noen øyeblikk som setter seg ekstra fast: 1982, Oddvar Brå brekker staven på ankeretappen. 2010, Thor Hushovd blir verdensmester i landeveissykling. 2013, Magnus Carlsen blir verdensmester i sjakk for første gang. Ett minne virker likevel å trumfe alle disse, nemlig sankthansaften i 1998. En kamp som i 2014 ble beskrevet som det største sportsøyeblikket i «Norges 100 største sportsøyeblikk – historien bak bragdene, 1885-2014» Spørsmålet er hvorfor denne kampen, denne dagen, dette året betyr så mye at man fortsatt nevner det nesten 20 år etter? Det er flere grunner: 23. juni 1998, Marseille, Frankrike. Etter at Norge har spilt uavgjort mot både Skottland og Marokko, ser det vanskelig ut å nå 8-delsfinale. I siste kamp møter

Norge giganten Brasil, mens Skottland og Marokko møtes innbyrdes. Marokko går tidlig opp i 1-0, og deretter opp i 2-0 rett etter pause. Stillingen i Brasil-Norge er på dette tidspunktet 0-0. Norge er ute av VM. I det 77. minutt går Brasil opp i 1-0 ved Bebeto, drømmen om åttendelsfinale ser ut til å knuses. Men fem minutter etter sender Stig Inge Bjørnebye en lang pasning i rom retning Tore André Flo. Han vender av sin oppasser, legger ballen i høyre hjørnet. 1-1. Det er denne scoringen som gir utspring den historiske setningen: «Vi har scoret i Marseille. Vi har scoret mot Brasil». Håpet og drømmen om sluttspill lever. Kunne Norge virkelig slå Brasil med spillere som Cafu, Roberto Carlos, Rivaldo og Ronaldo? I det 88. minutt avblåses Tore André Flo

i 16-meteren til Brasil, straffe til Norge. Kjetil Rekdal er sikker. 2-1. «Norge scorer. Vive la Norvège. Olé Norge». Det første tapet for Brasil siden 1966 (i et VM-gruppespill) var et faktum. Norge var klare for åttedelsfinale, i et VM i fotball, andre gang på 60 år. Etter at kampen ble avblåst strømmet folk til gatene rundt Karl Johan og sang. I dag er vi langt unna den samme situasjonen. Selv om åpningskampen i kvalifiseringen alltid gir et håp til den norske fotballfansen, slukkes drømmen om sluttspill som regel ganske tidlig. Etter åpningstap i kvalifiseringen mot Tyskland, 0-3, som videre ble etterfulgt av flere tap, og dårlige prestasjoner snakker man ikke lenger om muligheten for å nå sluttspill, men «hvor mye taper vi med i dag?». I en tid hvor norsk toppfotball svikter, er

det ofte lett å se tilbake på de gode øyeblikkene, for å glemme den vonde smaken av hvordan det ser ut i dag. 58. plass på FIFA-rankingen, kun ett lag i europeisk turneringsspill, få spillere med jevnlig spill i de øverste divisjonene, nok engang ikke sluttspill, langt i fra 1998 tallene. 1998. VM. Frankrike. Dette er tre ord som for mange i Norge aldri glemmes, ikke bare fordi Norge kanskje hadde sitt beste mannskap noensinne, men også på grunn av en spesiell kamp. Som det eneste landet i verden som aldri har tapt mot fotballstormakten Brasil (2-2-0) og den historiske utvikling i nåtid er det ikke så rart at vi fortsatt snakker om 23. juni 1998. Fredrik Tonning

FOTO: FREDRIK TONNING

SPORT 23

K7 Bulletin tirsdag 24. oktober

FOTO: FREDRIK TONNING

Plassutfordringer: Med flere lag blir banekapasiteten ytterligere presset. Bildet er fra en NHH FK 1936-trening i høst.

ÅPNE FOTBALLGRUPPER PÅ NHH Åpne grupper, uten forpliktelser, er det i dag få av i NHHs idrettsforening, i sterk kontrast til sentrum. Nå viser det seg at noen fotballgrupper ønsker å la alle de som vil, få spille ball med dem. Fredrik Tonning sport@k7bulletin.no

Flere ganger i år har K7 Bulletin tatt opp NHHS’ manglende antall åpne grupper. Selv om enkelte grupper nå forsøker å åpne seg mer opp, er det fortsatt ikke flere som er helt åpne, uten forpliktelser. Under FM#3 i høst ble den nye fotballgruppen NHHI Breddefotball presentert med et uttalt mål om å la flere spille ball. – Dere har som mål om å være en åpen gruppe? – Det kommer an på hvordan du definerer åpen gruppe. Vi skal holde døren åpen for så mange som mulig, så lenge som vi kan. Men det er klart at et fotballag må sette et tak, på ett eller annet tidspunkt, svarer Erik Skutle, leder på NHHI Breddefotball. I tillegg til Breddefotball har NHHI i tillegg International F.C. Gruppen har rom for alle studenter og begge kjønn. – Vi er åpne på den forstand at vi består av alle mulige studenter, bachleor, master, norske og internasjonale. I tillegg har vi åpne treninger for alle, også jenter, sier Nady Metwally, leder i NHHI International F.C.

Alle skal med International F.C. som per i dag består av 24 spillere ønsker å la alle få spille i løpet av sesongen: – Vi prøver å involvere alle. Spiller du ikke denne kampen, spiller du mest sannsynlig den neste. Forrige semester fikk alle spille ligakamper, noe vi igjen prøver å få til dette semesteret. Grunnet få antall kamper blir dette likevel tøft, sier Metwally. Til tross for at International F.C. til vanlig er et guttelag har de i år hatt med seg en jente på trening, Metwally sier at forbundsreglene gjør at hun ikke kan spille offisielle kamper. – Vi har en jente som har trent med oss siden starten på semesteret, men i ligakamper kan hun ikke spille på grunn av forbundets regler. Likevel deltar hun på treningskamper og spilte i den innbyrdes fotballcupen avholdt på NHH, som vi til slutt vant. NHHI og KS med bidrag Breddefotball-lederen forteller at at både kjernestyret (KS) og styret i NHHI har bidratt i prosessen med oppstarten av det nye laget. Dette til tross for at dette ikke i utgangspunktet gagner dem selv. – Vi opplevde at både KS og NHHI var veldig åpne og veldig interessert i å få et nytt tilskudd og et nytt lag. Og det gjelder jo selv om det blir mer konkurranse om treningstider, søknadspenger, så har alle vært interessert i å hjelpe. Selv om det ikke er i deres umiddelbare egeninteresse at det blir flere om beinet, så det er veldig hyggelig, sier Erik Skutle. – Erik Skutle forteller at det i utgangspunktet ikke er i deres egeninteresse å hjelpe med å etablere flere lag, hvordan stiller NHHI seg til dette? – Jeg forstår hva Skutle viser til, men er likevel litt uenig. Det vil selvfølgelig

bli større kamp om bane- og halltider ved etableringer av nye lag, likevel er det i NHHIs primærinteresse å få flest mulig med. Jeg stiller meg derfor som jeg sa i innstilling positiv til Breddefotball, svarer NHHI-leder Jørgen Kjos, før han fortsetter: – Søkeprosessen om støtte vil være lik som i dag, hvor alle må søke om midler. Når det kommer til bane- og halltider vil det bli et ytterligere press, men vi vil at flest mulig skal med, og anser derfor nytten større enn kostnaden. Kjos innrømmer at det vil være problematisk videre med enda flere nye lag i fremtiden på grunn av en kapasitetsgrense. Likevel peker han på at det fortsatt er flere ubenyttede tider på Stemmemyren. – Det er i dag tidspunkter hvor banene på Stemmemyren er ubenyttet. Samtidig er det fortsatt større etterspørsel enn tilbud på NHH etter lag, derfor bør det nye styret kontakte kommunen slik at flere av disse tidene kan benyttes, sier Kjos. Viktig med det sosiale Ifølge en spørreundersøkelse gjennomført av Sentio på oppdrag fra Studvest, Velferdstinget Vest, Studentparlamentet ved UiB og BIS Bergen mener nesten halvparten av de spurte ved NHH at studentforeningen er svært viktig for deres sosiale liv. I likhet med de spurte mener Skutle at det sosiale i en gruppe er helt avgjørende. – I likhet med de aller fleste gruppene på NHH er det sosiale ganske viktig. På denne skolen er du nødt til å ha venner til å gjøre helt trivielle ting som å spise lunsj med, men også noen og diskutere faglige spørsmål med. Hvis man ikke har det, sliter man. Så det er en viktig del av det å bli kjent med folk, avslutter Skutle.

Leder i Breddefotball: Erik Skutle

FOTO: FREDRIK TONNING

Leder i International FC: Nady Metwally

FOTO: FREDRIK TONNING

24 FACTS AND FIGURES

BRIEFING

K7 Bulletin tirsdag 24. oktober

«Det er sikkert mangt og meget en kan kritisere Siv Jensen for, men et politisk ukorrekt karnevalsantrekk? Hvor humørløs er det mulig å bli?» DAVY WATHNE, SPORTSANKER I TV2

Ine Marie Eriksen Søreide

Høyre-politikeren blir Norges første kvinnelige utenriksminister, et viktig skritt for norsk likestilling.

Bull

«Vi ser en synkende tro på verdiene om fri handel og internasjonal handel – og glemmer samtidig at følgene av proteksjonisme er instabilitet, konflikter og fattigdom.» GEORGE W. BUSH’ INDIREKTE KRITIKK MOT TRUMP

$600 millioner

Trumps reduksjon av formue i inneværende år

Bear

5,3 millioner Nye Netflix brukere i tredje kvartal

43 millioner NOK Verdien av gullet som blir skylt ned i sveitsisk kloakk hvert år

John Flannery;

Den nye sjefen i General Electric er i hardt vær for tiden. Et svakt år har gitt vanskelige forutsetninger for den nye sjefen, hvor selskapet leverer skuffende tall for tredje kvartal. Fremtidsutsiktene er heller ikke gode. Anslått resultat per aksje har nærmest halvert seg for 2017.

nr. 58 Norges nye FIFA-ranking etter seieren over Nord-Irland og San Marino.

K7 MAGASIN

KUNSTNERE I BERGEN

26 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 24. oktober

KUNSTARKITEKTEN

Morten Molden har en lang og vellykket arkitektkarriere bak seg. Nå er arkitektkontoret omgjort til atelier, og han satser for fullt på kunsten. Caroline Boman Grundekjøn cg@k7bulletin.no Foto: Benedetta Belotti, FOTO NHHS Solen skinner for en gangs skyld i Bergen når vi møter Morten Molden utenfor Grieghallen. Det er en elegant herre med krøllete, grått hår og et lite, stilig skjerf som er knyttet elegant rundt halsen som går oss i møte ved Grieg-statuen. Vi hilser og kommenterer det gode været

før vi setter oss inn i bilen han har parkert i nærheten. Morten tilbød seg å hente oss i sentrum for deretter å vise oss huset på Bønes som han har tegnet sammen med konen sin, Mette. De er begge arkitekter, og sammen har de bygd arkitektkontoret Mette og Morten Molden A/S. Blant firmaets mange oppdrag kan for eksempel nevnes den røde paviljongen ved hovedinngangen til Grieghallen og området rundt denne byens hjerterom. – Vi vant arkitektkonkurransen i konkurranse med blant annet Snøhetta, forteller Morten stolt om det sistnevnte prosjektet. – Plassen var nærmest gjengrodd av busker og trær før. Nå står Grieghallen og troner sånn som den skal gjøre, legger han til. Tegnet sitt eget hus Vel fremme i Bønes, ankommer vi et moderne trehus med et naturalistisk preg. Det viser seg å ha åpne rom-

løsninger, store vinduer og en praktfull utsikt over vannet. Fra stuevinduet kan vi se over til Edvard Griegs hus, Trollhaugen. Veggene er prydet med flere av Mortens kunstverk og rommene er innredet med usedvanlig stilige møbler som sklir rett inn i det fancy hjemmet. – Vi bygget dette huset i 1982, - ti år etter at vi hadde flyttet til Bergen og rukket å etablere oss her, forklarer arkitekten. Vi beveger oss ned to etasjer til atelieret hans, som var deres kontor i 30 år. Her er veggene prydet av bilder av bygninger de har tegnet og plakatannonser for flere av Mortens kunstutstillinger. Rommet er også fylt av mangfoldige kunstverk fra Mortens egenproduserte samling. – Selv om jeg i de siste årene kun har drevet med kunst, har det vært litt vanskelig å frigjøre meg helt fra mitt forrige yrke, sier Morten og utdyper: – Mange av bildene mine er preget av geometriske for-

MAGASIN 27

K7 Bulletin tirsdag 24. oktober

“Insert Quote”

– En kan si at jeg ikke lever av kunsten, men jeg lever for den mer, og jeg vil si at kunsten min er farget av arkitekturen – på godt og vondt. Kunsten må bety noe Det er ikke bare geometriske former som går igjen i kunsten til Morten. Selv om mye av kunsten kan fremstå som abstrakt, har den alltid noen konkrete elementer. – Jeg føler ikke det er nok å bare påføre farger på en abstrakt måte. Det er mange som ikke engang vet hva fargekombinasjonen betyr, og for meg så er det veldig viktig at kunsten må bety noe, påpeker Morten engasjert. Han gir oss en kort leksjon i kunstformen som oppstod på 1880-tallet: symbolismen. Den var en motreaksjon til naturalismen, og hadde som mål å uttrykke ideer som skjulte seg bak den ytre sanseverden ved å tale til intuisjon og følelser gjennom bruk av symboler.

– Det jeg jobber med er å uttrykke ett eller flere symboler som formidler mer enn det som er innenfor bildets rammer. Mitt mål er at bildet skal gi publikum assosiasjoner som fører dem litt videre. Det er min drivkraft, utdyper han og legger til: – Jeg jobber med post-symbolisme, og jeg kjenner ikke til mange kunstnere som jobber på samme måte. Det er også en sterk sammenheng mellom Mortens symbolbruk og tittelbruk. Han understreker at han anser det viktig å gjøre motivet tydelig for publikum, men de må selv tolke bildet dithen de ønsker. Som eksempel viser han oss et maleri kalt «Submarine,» som tydelig er av en ubåt. Under ubåten har han malt et område med lysere farge, som kanskje kan symbolisere at man aldri vet hva som skjuler seg under overflaten eller hva man har i vente. Dette er det opp til publikum å tolke. – Tittelen betyr mye for meg i produksjonen, gjentar kunstneren.

Grafisk kunst De siste ti årene har Morten benyttet seg av kunstformen digital grafikk. Det er en uttrykksform som kombinerer tegning, fotografi og digital bearbeiding. – Grafikken har vært en stor del av min produksjon i mange år. Spesielt da jeg også var arkitekt benyttet jeg grafikk, fordi det tar så mye mindre plass, forklarer Morten og utdyper: – Grafikken har for meg vært en helt annen uttrykksform enn maleriene. Det er ingen tvil om at Morten er en erfaren kunstner som har uttrykt seg gjennom ulike former. Selv poengterte han at også arkitektur er en kunstform, og det er kanskje en av årsakene til at han endte opp med å studere faget. For å komme inn på arkitektstudiet ved NTNU, kunne man enten komme inn med gode karakterer eller med å vise til tegninger/kunst. Morten kom inn på begge kvotene. Han begynte nemlig sin kunstnerkarriere svært

28 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 24. oktober

tidlig. – Jeg hadde min første separatutstilling i Levanger i gymnasiden, og jeg begynte å selge kunst allerede da. Siden den gangen har jeg alltid laget kunst, men det er først etter at arkitektselskapet ble avsluttet at jeg fikk mer tid til det, forteller han. Godt kunstmiljø på NTNU På NTNU hadde han flere kunstfag, og den kjente norske kunstneren Håkon Bleken var en av dem som underviste ved høgskolen. Bleken ble en stor kilde til inspirasjon for Morten, og han var også et stort forbilde for ham. Morten forteller at på tiden han studerte arkitektur, bestod studiet av flere kunstfag. Fire-fem av lærerne var kunstnere, og Morten trivdes svært godt med de mer kreative fagene. – Studietiden min i Trondheim var veldig bra. Jeg var kjempefornøyd med oppgavene vi fikk på skolen og med det faglige innholdet, som var en god miks av kunst og arkitektfag. – Jeg var også med på å arrangere UKA et år, som var veldig gøy. Studietiden var rett og slett en fest som varte i fem år. Møtte konen på NTNU Når vi spør om hva hans aller beste studieminne er, kommer svaret fort; – Jeg møtte konen min på NTNU. Hun gikk kullet under meg, og jeg husker enda første gang jeg så henne. Det var på hennes immatrikulering. Det kan nesten se ut som at han drømmer seg bort til øyeblikket han så henne for første gang, og

Atelieret hans bærer enda preg av å ha vært et arkitektkontor. Her ser vi arkitekttegninger rullet sammen i hyllen.

– Jeg føler ikke det er nok å bare påføre farger på en abstrakt måte

det virker som at han er like forelsket i henne den gang i dag. – Var det kjærlighet ved første blikk? – Det uttrykket er nok litt oppbrukt, men det var kanskje det. Vi giftet oss da begge var ferdig med arkitektutdannelsen, og så flyttet vi sammen til Bergen. – Hvorfor akkurat Bergen? Du er jo fra Levanger i Trøndelag? – Konen min kommer fra Bergen, og jeg har en ti år eldre bror som hadde flyttet til byen noen år før meg. Han er også gift med en arkitekt og han har drevet sin virksomhet med sin kone, akkurat som vi også gjorde. Vi er veldig like på den måten. De har tre barn, og alle barna er i dag arkitekter. Vi har to barn, og den ene datteren vår er arkitekt. – Det blir mye spennende fagsnakk i famileselskaper, kan en si, sier han og humrer litt.

1: grafikk-kunstverket «Torsomote» 2: Morten med bronsemedaljen han vant i fjorårets tennis-nm. 3: Maleriet «Hjerneceller» 4: Morten peker på annonseplakater for kunstutstillinger han har holdt.

Vant bronse i tennis-NM i fjor Morten har sammen med kona drevet arkitektkontoret fra deres hjem gjennom nesten hele yrkeskarrieren. Mange ville nok ha funnet det vanskelig å tilbringe så mye tid med ektefellen, men for Morten og Mette har det ikke vært noe problem. – Det har gått veldig bra å jobbe sammen med kona! Vi utfyller hverandres egenskaper på en god måte. Hun er mer systematisk enn meg, og jeg er kanskje mer artistisk. Begge deler trengs for å oppnå et godt resultat, forteller han. Han understreker at det har vært viktig å ha hobbier utenfor jobb for å få noe tid fra hverandre også. – Jeg har spilt tennis i 30 år, og det har jeg hatt mye glede av. Jeg spiller tre ganger i uken, og det er godt for både kropp og sjel. Jeg har faktisk vunnet bronse i NM to ganger, og siste gang var i fjor! Vi får en ekstra omvisning i huset, og Morten viser oss både bronsemedaljen fra tennis-NM og forteller om budskapet bak bildene som henger i stuen. Det råder ingen tvil om at han er en dyktig kunstner som forteller historier gjennom kunsten sin. – En kan si at jeg ikke lever av kunsten, men jeg lever for den, smiler han.

MAGASIN 29

K7 Bulletin tirsdag 24. oktober

HALLOWEEN CUPCAKES SLIK LAGER DU CUPCAKES:

Start med å piske egg og sukker til eggedosis. Pisk først på lav hastighet i fem minutter, deretter på middels hastighet i fem minutter og til slutt på høy hastighet i fem minutter. Smelt så smør, og tilsett kulturmelk. Tilsett så smøret og de tørre ingrediensene vekselsvis inn i eggedosisen. Vend dette forsiktig inn med en slikkepott. Fyll opp formene 2/3 fulle og fordel ca. 3 frosne bringebær i hver cupcake. Stek på 180 grader midt i ovnen i ca. 20 minutter.

SLIK LAGER DU FROSTINGEN:

Pisk smør, melis og vaniljeekstrakt fluffy i en kjøkkenmaskin i ca. 5 minutter. Tilsett kremost og pisk til den er blandet inn. Her kan frostingen skille seg, så ikke pisk for mye.

SLIK LAGER DU PYNTEN:

Del frostingen i tre deler, farg den ene svart og den andre oransje mens den siste delen forblir hvit. Når muffinsene har avkjølt seg kan du begynne å pynte cupcaksene som du vil. Sprøyt ut hvit frosting på noen av muffinsene.

TIL CUPCAKENE TRENGER DU: 2 romtempererte egg 125 gram sukker 150 gram mel 125 gram smør 100 gram (1dl) kulturmelk 2 ts vaniljesukker 1/2 ts salt 1 ts bakepulver TIL FROSTINGEN TRENGER DU: 2 romtempererte egg 125 gram sukker 150 gram mel 125 gram smør

Kjevl ut marispan og lag et øye.

100 gram (1dl) kulturmelk

Til de andre trenger man litt pynt, smelt sjokoladen i mikro eller over vannbad. La den avkjøle seg til ca. 30 grader.

1/2 ts salt

Tegn opp spindelvev og «føtter» til edderkoppene på et bakepapir. Ha sjokoladen i en sprøytepose med lite hull, eller bruk en brødpose, og sprøyt sjokolade over der du har tegnet. Sett det i kjøleskapet til det stivner.

2 ts vaniljesukker 1 ts bakepulver TIL PYNTEN TRENGER DU: Marsipan

Fredrik Solbakk Andersen (20) fra Asker studerer ved NHH. Han var deltaker i Hele Norge Baker våren 2016. Han var den yngste deltakeren, og kom til finalen. Han liker best å bake: boller, brød, kaker og konfekt.

Grønn geléfarge Oransje geléfarge Svart geléfarge Rød geléfarge Sølvperler

30 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 24. oktober

Bulle krasjer

KUNSTGARASJEN Regnet pøser ned i Bergen da jeg går av bybanen på Danmarks plass. I det regnet har rukket å lage små pytter i skoene får jeg endelig øye på kunstgarasjen som skal holde meg tørr den neste halvtimen. Marte Blix Iversen Foto: Jennifer Maria Forfang, Foto NHHS

I sytten dager skal kunstgarasjen huse verk tilknyttet kunstnerisk utviklingsarbeid ved institutt for kunst og institutt for design. På tross av min mildt sagt moderate interesse for kunst og med en håndfull av uhyggelig opplevelser fra kunst og håndverktimene på ungdomsskolen, våger jeg meg nærmere den blå bygningen. Under taket i garasjen står det flere biler parkert langs veggen, og noen gamle sykler står henslengt inntil et gjerde. Lyspunktet i den mørke garasjen er den turkise døren inn til utstillingen. I det jeg åpner døra blir vi møtt av et stort lyst rom. Klesstativet rett til høyre for inngangsdøren er identisk med mitt eget fra IKEA. Det er fylt opp med et par sko og en jakke. Skoene er ballerinasko i semsket skinn, så jeg konkluderer med at de umulig kan være brukt til å komme seg hit. Ei dame sitter bak en slags resepsjonsdisk og stirrer inn i en skjerm. Hun ser overrasket på meg og smiler da jeg har hengt av oss jakkene. Ei annen dame rusler rundt med sekk på ryggen og virker å være opphengt i to enorme lerret formet som kvadrater og tildelt henholdsvis rosa og svart som hver sin heldekkende drakt. Rommet er hvitmalt, og den ene langveggen er dekket av vinduer fra gulv til tak. På vinduene trommer regnet og utenfor ligger båtene på rekke og rad langs bryggene. Vi begynner å se oss rundt i lokalet, som er sparsommelig innredet med bilder på veggene og tepper og an-

dre verk hengende fra taket. Midt i rommet står det en enslig stol med en jakke slengt over. Langs veggen er det plassert klappstoler slik at tilskuerne skal kunne sette seg ned og beundre kunsten. Bare synd tilskuere er sjelden vare denne fredagen. I den trykkende stillheten brer en intens pipelyd seg i det jeg nærmer meg enden av lokalet. Jeg skanner omgivelsene og får øye på en liten kvadratisk kasse oppå et palletårn midt på gulvet. Det viser seg å være et eldgammelt JVC-fjernsyn som sender ut de ubehagelige lydbølgene. På skjermen vises sol, sjø og sommer i usedvanlig dårlig oppløsning. Selvom kassen har potensiale til å fremkalle både tinitus og epilepsi, vekkes barndomsminnene og jeg må smile hjertelig til meg selv i speilbilde i skjermen. Tanken om at TV-en jeg så Mr. Bean på mens jeg lå i senga til mamma og pappa da jeg vokste opp skulle ende på en kunstutstilling, hadde aldri streifet meg.

I forbifarten får jeg øye på en prislapp hengende under noen farger samlet sammen i firkanter. For åtte tusen kroner kan et kvadratisk bilde delt på midten i gult og blått med en liten grønn firkant i hver av de to områdene, bli ditt. Tanken på å gå 24 og en halv krone i minus allerede dagen etter stipendet har kommet inn på konto frister lite, og jeg går fort videre. Mens jeg rusler videre blant kobberspiraler lagt i trehyller og farger most inn i hverandre, lurer jeg på hvor mye jeg kunne fått for min «dansende kvinne» som jeg lagde i niende klasse. Med

MAGASIN 31

K7 Bulletin tirsdag 24. oktober

uproporsjonale kroppsdeler og det læreren kalte uheldige fargekombinasjoner på klærne kommer jeg frem til at det sannsynligvis ikke ville vært spesielt mye. På den ene kortveggen fanges oppmerksomheten min av en ugle som stirrer rett på meg. Ugla sitter i et tre, og i stammen står det skrevet: «Be aware of all enterprises that require new clothes.» Jeg tar meg selv i å trekke linjer til alle kostymene jeg som NHH-student har opparbeidet meg gjennom de utallige eventene som huser enda et utkledningstema, og

QUIZ Hvor mange opptegnede sekanter forbindes Da Vinci’s gylne snitt med? Gi fire land man finner de egyptiske obeliskene i. Hvilket land var frihetsgudinnen i USA en gave fra? Hvilken tårnet?

maling

brukes

på

Eiffel-

Hvilken kjent post-moderne kunstner kjøpte tilbake sin egen kunst? Hvilken kjent kunstner har satt sitt preg på høyblokka i Oslo? Hvor mange kunst- og designlinjer finnes det i dag på norske universiteter og høyskoler (+/- 5)? Hvilket år hadde Norge sist verdensutstillingen?

10 11 12 13 14 15 16 17 18

Hvor finner den sted neste gang? Hva slags bygning er i glass utenfor Le Louvre, i Paris? Hvem mistenkte man for tyveri, da Mona Lisa ble stjålet i 1911? Hvilken kunstner skar av sitt eget øre? Hvilken kunstner står bak Adams skapelse? Hvilke farger har tørkleet til piken med perleøredobben? Hvor mange lag har Dante’s inferno, av Botticelli? Hvilket moderne Disney-verk er basert på et av Shakespeares Hamlet? Hvilken norsk kunstner lagde en rekke malerier under vann?

19 20 21 22 23 24 25 26

Hvilken faktor fører til størst økning i pris på kunst? Hvilken kunstner solgte kun ett maleri før sin død? Hvilken kunstner ligger gravlagt under Antoni Gaudís Sagrada Familia? Hvor mange horisontale bjelker er det i gjerdet på Edvard Munchs “Skrik”? Hvor mye er klokken som henger i treet på Salvador Dalís “The Persistence of Memory”? Edward Hoppers «Nighthawks» (1942) blir brukt i en kaffereklame hvor en dame drikker nettopp kaffe, i maleriet. Hvilket kaffemerke? Hva er Banksy kanskje mest kjent for? Hvilken quizmaster har bursdag samme dag som Claude Monet?

QUIZMASTER: DYVEKE BERGH POULSSON

4. 5. 6. 7. 8.

Tyrkia, Polen, Storbritannia og USA Frankrike Jordan Andy Warhol Picasso 72

9. 1930, i Trondheim 10. Dubaï, 2020 11. En pyramide 12. Picasso 13. Van Gogh 14. Michelangelo

15. Gult og blått 16. Ni 17. Løvenes Konge 18. Marianne Aulie 19. Dødsfall 20. Van Gogh

21. Antoni Gaudí 22. Tre 23. Seks 24. Evergood 25. Å ha ukjent navn 26. Jeg har, hehe.

Nevn tre av verdens seks mest besøkte kunstmuseer.

Kunst, kunstrelatert, kunst ditt og kunst datt. Kunst er så mangt og så lite. Går du rundt på et kunstmuseum, kan du godt slumpe borti en rød strek på et hvitt lerret, en metallbit med store kameralinser rettet mot seg eller noen firkanter som ser ut til å ha blitt fargelagt med hjelp av Paint – alt med en verdi forbi tankenes logiske svar. Men er du først ute – som Mondrian med rutene sine – er du også ansett som nytenkende, unik og muligens talentfull. Man trenger vel egentlig ikke å være først heller, kunst ble det jo av kjolene med rutene på – men en tanke bak, det må det være. Så, hva med deg, er du den fødte kunstner eller den flinke pugger med alle svarene under? Lykke til!

1. Louvre, Metropolitan Museum of Art, British Museum, National Gallery (London), Vatican Museums, Tate Modern 2. To 3. Egypt, Frankrike, Israel, Italia,

1 2 3 4 5 6 7 8

lurer på om bålet som brenner på bakken under ugla er grandisen som måtte vike til fordel for oktoberfesthatten. Jeg kvier meg litt for å gå ut i regnet, men konkluderer med at jeg har fått nok kunst for en stund. Jeg tror ikke jeg har tilegnet meg evner som kan imponere min gamle kunst og håndverkslærer på den lille halvtimen, men det er likevel med en avslappende og lun følelse jeg tar med meg paraplyen og forlater stillheten i kunstgarasjen til fordel for regnets hamring på asfalten utenfor.

32 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 24. oktober

BLI KJENT MED FIRE K Amalie Halle Christensen ahc@k7bulletin.no

AXEL VINDENES Mitt navn er Axel Vindenes, muligens mest kjent fra Bergensbandet Kakkmaddafakka. Egentlig har jeg drevet med en form for kunst fra helt siden jeg var barn, hvor det frem til 2013 har vært mest fokus på musikk. Siden den gang har jeg hatt et økende behov for å utforske nye medium, hovedsakelig olje på lerret. Mine inspirasjonskilder fra kunsten er blant annet David Hockney, Henri Matisse, Edvard Munch og Nikolai Astrup. Mange vil omtale meg som en person som gjør det jeg ønsker å gjøre, ved å bare gjøre det. Mitt første kunstprosjekt startet jeg sammen med min bror, og vi kalte det Bastien Bo – et prosjekt som speiler hele livsfilosofien vår om ’å bare gjøre fete ting’. Ved å både drive med musikk og kunst, kan du si at jeg får brukt andre aspekter av hjernens gleder; musikk er veldig abstrakt, ved dens usynlighet, mens et maleri er mer konkret, i form av sin fysiske tilstedeværelse. Musikk og kunstmaleri er kanskje de eneste aktivitetene jeg kan holde på med i flere timer uten å bli lei. Den 29. september hadde jeg min første utstilling i Oslo, på Galleri Ramfjord. Det var gledens! Der stilte jeg ut maleriet HUS, som også er coveret til bandet mitt, Kakkmadafakka, sitt nyeste album. Samme dag som jeg åpnet utstillingen i Oslo, måtte jeg til Bergen og spille konsert for et utsolgt Verftet, med 1200 skrikende bergensere, hvor vi hadde et trykk på 7x6 meter av det samme coverbildet vårt som backdrop. Oioioi, for en glede det var! Har man penger å investere, kan jeg anbefale bildene mine. Jeg viser allerede tegn til legendestatus på flere områder, og det er gledens. Jeg føler at i kunstverden, musikkverden og i livet generelt, så handler det om å være kul. Dette gjør man ved å gjøre kule ting, fordi man er det man gjør. Og derfor maler jeg kule maleri og lager fet musikk. Håper bildene mine kan gi deg glede. Peace & love Axel

FOTO: PRIVAT

LINA ØGAARD Jeg er billedkunstner og jeg arbeider med tegning, maleri og installasjonskunst. Jeg blir som alle andre påvirket av den virkeligheten jeg er en del av. Jeg er opptatt av de store spørsmålene som: Hva er et menneske? Jeg henter inspirasjon fra naturlandskap og arkitektur; fra kunstverk som på ulike vis berører meg. Jeg inspireres kanskje aller mest av det som oppstår i den kunstneriske prosessen - når jeg overrasker meg selv og den ene handlingen fører til den andre. Jeg tenker at mine verk er både umiddelbare og flertydige, og at de ikke trenger å leses på en bestemt måte. Først og fremst ønsker jeg at de skal berøre. At de skal bety noe for min egen og andres evne til å undres, komme andre mennesker i møte og se verden fra nye perspektiver. Det hender jeg lurer fremdeles. Hva burde jeg ha blitt egentlig? De fleste svarene jeg kan finne på ligger ganske nært det jeg holder på med i dag, og jeg har aldri virkelig lurt på hva jeg skulle bli. De to årene på Kunstskolen i Bergen (KiB), altså før jeg begynte på Kunsthøgskolen, var avgjørende for meg. Det var da jeg begynte å skjønne hva det hele dreier seg om. De har også vært avgjørende i forhold til min virksomhet som lærer i billedkunst. Jeg er ansatt i Bergen kulturskole og har i mange år undervist barn og ungdommer i faget. Installasjonene mine består av skulptur- og interiørelementer, rommaleri og lyssetting som både forsterker og bryter ned rommets arkitektur. Verkets relasjonelle sider og den kroppslige opplevelsen av å være i rommet er viktige faktorer. Rom og landskap går igjen i bildene mine, og iblant en situasjon med et menneske i. Bildene kan være figurative eller abstrakte, eller et sted midt imellom. For tiden holder jeg på med noen store kulltegninger (150 x 200 cm). Kullet har stor spennvidde og er et spennende materiale å jobbe med. Kunsten gjenspeiler en side av meg, men ikke alle. Den viser nok en side av meg som jeg ikke er i stand til å uttrykke på andre måter. Å jobbe med kunst er tidkrevende, og det gir ofte liten inntjening. Min største utfordring som kunstner er å nå dit jeg vil med arbeidene mine. Og nøyaktig hvor jeg vilvet jeg kanskje ikke før jeg er der, eller en stund etterpå, når jeg kan betrakte det jeg har gjort på litt avstand.

MAGASIN 33

K7 Bulletin tirsdag 24. oktober

KUNSTNERE I BERGEN BORGHILD R. UNNELAND Jeg er Borghild Rudjord Unneland og er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen ved avdeling for tekstil (2003). Jeg har siden endt studier bodd og arbeidet i Bergen, og har atelieer i Møllendalsveien 17. Hovedsakelig arbeider jeg med installasjoner, og benytter hverdagsobjekter som viktige virkemiddel. Det som inspirerer meg til å lage kunst er hverdagslige underfundigheter. Små merkelige ting som gjør at jeg plutselig ser annerledes på noe, som vekker meg fra automatiseringen. Ved hjelp av små og enkle virkemidler forsøker jeg å underliggjøre vante situasjoner. Jeg håper at arbeidene mine kan oppfattes som dikt i fysisk form, der sammenhengene som oppstår i møtene mellom ulike objekter, danner assosiative forbindelser – som strofer i et dikt. En kjerne i mine arbeider er forholdet mellom det tenkte og det materielt tilstedeværende. Det kontrastfylte er ofte et utgangspunkt. Noen vil kanskje si at jeg arbeider enkelt og rent og med få virkemiddel. Når det kommer til den største utfordringen ved å være kunstner så varierer det litt. Noen ganger kan det være krevende å finne den gode flyten i prosjektene. Andre ganger kan det være vanskelig å få tiden til å strekke til fordi jeg har så mange jern i ilden samtidig. Økonomisk kan det være krevende å skaffe finansiering til de ulike prosjektene. Noen ganger føler jeg meg som et one man band, der jeg liksom skal være kunstner, revisor, strategiker, tekstforfatter, psykolog og vaktmester i egen bedrift. Helst skulle jeg ønske at jeg bare kunne få lov til å jobbe med kunst på atelieret. Uansett har jeg ønsket å bli kunstner så lenge jeg kan huske. Det kan kanskje høres ut som en floskel, men jeg har ikke hatt noe valg. Det har alltid vært kunsten for meg.

FOTO: PRIVAT

GRETE JOHANNE NESEBLOD Hvem er du og hva slags kunst lager du? Overfladisk så kan jeg si at jeg er kvinne, mor til tre unger, driver Neseblod records og jobber som kunstner. Jeg lager kunst med forskjellig uttrykk, i de siste årene har jeg laget noe som kan kalles tekstilkunst. Men jeg jobber også med mer, for eksempel performance art og videokunst. Det som inspirerer meg til å lage kunst er gleden over å skape noe, og å si noe veldig høyt. Hva vil du formidle gjennom kunsten din? Jeg er opptatt av hvordan man posisjonerer seg i det sosiale rommet; jeg finner relasjoner og mentale strukturer som flyter i hverandre eller som virker motstridende. Når og hvordan bestemte du deg for å bli kunstner? Jeg var fast bestemt på å bli kunstner før jeg visste hva kunst var, haha, altså den gang da jeg var et barn og synliggjorde meg i en søskenflokk ved å lage tegninger og malerier. Hva er din signatur? (eks en teknikk, et gjennomgående tema, e.l.) Min signatur er først og fremst etternavnet Neseblod, som jeg regner som en del av hele mitt konstante kunstprosjekt. Hvordan synes du kunsten gjenspeiler din personlighet? Kunsten gjenspeiler personligheten min ved at en del visuelle valg ligger i meg, slik som materialvalg og fargevalg.

FOTO: PRIVAT

Hva er den største utfordringen ved å være kunstner? Uforutsigbarheten i forhold til økonomi og utstillingsplasser.

34 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 24. oktober

KULTURKAPITAL I hver utgave av K7 Bulletin anbefaler våre journalister både nye og gamle album, bøker og filmer vi mener det er verdt å få med seg. Lytt, les og se!

Milan Kundera – «Tilværelsens Uutholdelige Letthet» Amalie Halle Christensen ahc@k7bulletin.no Milan Kunderas bok «Tilværelsens Uutholdelige Letthet» er ikke en bok for de som leter etter noe lettlest. Romanen åpner med å kritisere Nietzches tanker om at alt vi opplever skjer et uendelig antall ganger. Kundera mener at hvis dette er sant, så har ingenting vi gjør noen egentlig mening. Slik er bokens tone satt, og romanen begynner med den ikke-kronologiske handlingen. Vi er i Praha i 1968, der Thomas lever lykkelig som kirurg og skjørtejeger. Hans liv er helt uten forpliktelser, helt til han møter og forelsker seg i den unge Tereza. Fremdeles har Tomas en elsker som han nekter å gi slipp på, og et trekantdrama oppstår midt i Russlands invasjon av Praha. Tomas og Tereza flykter etter hvert ut av landet til Zurich, og elskerinnen Sabina velger å emigrere til Geneve. Der møter hun en ny elsker, Franz. Han har alt en kone og barn, men

går fra familien til fordel for forholdet han har med Sabina. Gjennom de fire karakterene formidler Kundera sin filosofi. Boken tar derfor med leseren ikke bare på en reise til Praha under den kalde krigen, men også inn i de dype, filosofiske tankene til forfatteren. Det gjennomgående temaet for Kundera sin roman er balansen mellom frihet og ansvar. I boken representerer Tomas og Sabina et liv uten bekymringer, men da også uten mening. Tereza og Franz har begge alt for mye ansvar, men deres liv er rike og meningsfylte. Boken er utrolig interessant, og Kundera er en forfatter alle burde lese en gang i løpet av livet. Som et lite pluss: Boken minner deg stadig på at det du gjør uansett ikke betyr noe i det store og hele. Det anbefales derfor å dra den frem hvis du har hatt en litt røff eksamensperiode.

Susanne Sundfør - «Music For People In Trouble» (2017) Anna Dulsrud Mageli adm@k7bulletin.no Susanne Sundførs mektige stemme treffer sjelen, i alle fall min. På den nyeste platen, «Music for people in Trouble» har Sundfør gått vekk fra den noe elektronikainspirerte sjangeren hun beveget seg inn i, og tatt tilbake mye fra singer-songwriter-stilen hvor hun aller først startet. Det er også i denne sjangeren den nydelige, klokkeklare stemmen hennes kommer tydeligst frem, synes jeg. I det nyeste albumet fremstår hun ganske sårbar, skriver om tunge temaer som bekymrer henne, om miljøproblematikk, folk som har mistet troen på kjærligheten, angst og ensomhet: «I’m as empty as the Earth/An insignificant birth/ Stardust in a universe/That is all that I am worth» («Mantra»). Slike tekster, kombinert med et lydbilde preget av et rolig tempo, sildrende vann og lett gitarspill skaper en helt

utrolig rik plate. Albumet er overhodet ikke rolig i den forstand at det egner seg til en liten middag med stearinlys, for det er også svært dystert: «The almighty scientist/Says most of the universe is empty and gods don’t exist/Well maybe that’s where our love ends up/No holy grail, just an empty cup» («Good Luck Bad Luck»). Personlig foretrekker disse sangene på en kveldstur med et godt headset for å få full «effekt» av musikken.Treffer Sundfør deg, vil hun sette tankene dine i spinn, og gi deg gåsehud. Særlig vil jeg trekke fram den litt melankolske sangen, «Reincarnation», og den mer eksperimentelle låten, «The sound of War» som varer i nesten 8 minutter. Og har du ikke ennå hørt den, må du selvfølgelig lytte til førstesingelen, «Undercover». Her er det bare å omfavne mørket. God høst!

Sand Storm (Sufat Chol) (2016) Dyveke Bergh Poulsson dbp@k7bulletin.no

I et hav av amerikanske Netflix-satsinger, finner vi «Sand Storm», en litt mer utradisjonell, israelsk film. Vi følger en familie på fire døtre, mor, far og, nå også, kone nummer to. Filmen starter med bryllupet til sistnevnte, hvor vi ser at menn og kvinner feirer hver for seg. Også den første konen er med på feiringen og alle tradisjoner skal følges til punkt og prikke. I en beduinfamilie som denne, er det nemlig faren i huset som bestemmer hvem av mennene i samme stamme, døtrene må gifte seg med. En tradisjon som denne er dog ikke alltid like lett å like, og enda vanskeligere å godta om du går på en mer liberal skole og kan få øye for andre. Som Layla, den 18-år gamle datteren vi følger, gjør. Det skal nemlig

ikke være en enkel sak å skulle prøve å overtale faren hennes til å endre mening. Ei skal det være lett å få ansvaret for fire døtre, med alt av klesvask og matlagning det medfølger ute i ørkenen de bor i, når morens forhold til faren plutselig driver henne unna. Derfor bygger også filmen mye rundt nettopp Layla og valgene hun til slutt må ta. Regissøren gjør her en glimrende jobb i å skape naturlige scener som hjelper oss å forstå handlingen. Filmen rekker heller ikke å bli kjedelig, selv om det kommer en god håndfull med replikkløse innslag. Verdt å se for et kort avbrekk, men da helst om man stiller med interesse til kulturforståelse.

MAGASIN 35

K7 Bulletin tirsdag 24. oktober

Bergen Challenge-leder

Vilde Thorud

Eirik Helgaker og Magnus Liaaen eh@k7bulletin.no, mkl@k7bulletin.no

FOTO: FRANCESCO CILIA, FOTO NHHS

– For de uinvidde, hvem er du og hva er Bergen Challenge? – Jeg heter Vilde Thorud, er 23 år og kommer fra Lillestrøm. Jeg anser meg selv som en åpen og nysgjerrig person, som liker å bli kjent med nye mennesker og kulturer. Nysgjerrigheten kan blant annet gjenspeile seg i at jeg liker å engasjere meg i prosjekter, og der kommer Bergen Challenge inn i bildet. Vi i styret ble valgt inn i april, og har allerede jobbet med dette i et halvt år. Bergen Challenge er en studentidrettsfestival som arrangeres her i Bergen av oss NHH-studenter annethvert år - neste gang høsten 2018. Vi forventer rundt 2000 deltakere, så det er ganske massivt når jeg tenker på det. Vi tilbyr, i mine øyne, «the best of both worlds», for å sitere Hannah Montana. Med dette mener jeg at vi tilbyr NM i tjue ulike idretter, samtidig som vi arrangerer en spektakulær bankett for alle deltakere, aulashow og kulturaktiviteter. Så vi er ganske stolte av å kunne presentere både et godt idrettsarrangement og utenomsporstlige aktiviteter. – Hvilken idrett er ikke representert i BC, som du mener burde vært med?

– Kanskje snøballkasting, men problemet der er at det er ganske sesongbasert. Utenom det så er det kanskje de idrettene som det er mange deltakere på, men som er forbeholdt idrettsfestivalene på våren, for eksempel håndball. – Du kan være litt frempå etter det jeg forstår, og en gang var du visst på tokt i Karibien? – Vel, jeg kan til tider ha litt sterke meninger. Da jeg var på ferie i Karibien hadde jeg en finere middag med blant annet noen tyske venner av meg. Under middagen begynner vi å diskutere de etiske forholdene rundt skattereglene i landet, hvor jeg blant annet langer ut over hvor uenig jeg er i skattepolitikken St. Kitts and Navis fører. Litt senere, ca 20 minutter inn i samtalen, hvisker vennen min meg i øret. Han sier at landets finansminister sitter tre stoler bortenfor og har lyttet aktivt til hele samtalen. Litt småflau tier jeg, og drar samtalen over til hvor utrolig fint og godt klima det er på øya. – Jeg har hørt du er glad i techno. Om du hadde fått aulaen til disposisjon for et techno-fest, hvordan hadde det sett ut?

– Jeg har en stor forkjærlighet for techno! Det startet med deep house og har utviklet seg derfra. Det er min form for yoga. Tiden stopper opp, jeg fokuserer godt og blir veldig glad. Jeg hører på techno i alle typer sammenhenger. Som for eksempel når jeg skal sove, vil danse eller hvis jeg bare skal fokusere på lesesalen. Understreker også at jeg ikke bare hører på denne sjangeren - jeg hører også på vanlig kommersiell musikk altså. Hvis jeg kunne styrt en techno-fest i Aulaen, så hadde jeg kjørt på med en kjempefestival med blant annet Dixon, Solomun og Nina Kraviz. Også hadde jeg brukt så mye penger som jeg bare hadde fått tak i på dekor. – Jeg har også hørt at du er svært glad i å reise, hvor er drømmedestinasjonen? – Cape Town! Jeg har veldig lyst til å reise dit. Jeg har vært i Afrika før, men det var i Egypt og jeg føler ikke helt det teller. Grunnen til at jeg har lyst til å reise dit er fordi det er kåret til den fineste byen i verden. Nettopp fordi byen er kjent for vingårdene, en rik kultur og en spennende «underground» scene. Altså igjen «the best of both worlds».

5 KJAPPE Favorittmatt etter trening? En god biff med bérnaisesaus. Hvilket dyr er du? Maur, fordi de er sterke og gode til å samarbeide. Favoriottlåt? Too Much Information, med Dele Sosimi Afrobeat Orchestra. Usain Bolt eller Per Manne? Usain Bolt Plan B? Startup!

ILLUSTRASJON: SVETLANA OLONINA, FOTO NHHS

Tirsdag 24. oktober 2017 Nummer: Ti (hi) Løssalg: 42 Antall lesere: Mer enn Cashmere Cat

ALLE «SKAL» MED Batman er på ferie, men Robin har endelig avslørt korrupsjon på Norges Aller Aller Høieste.

Klager? Kontakt: 932 12 786

Under dynen: Maria og Seb

We will, but group photo first. DAB!

Audun er singel ;) ;)

Annonser: 0 igjen, hvordan skal dette gå?

Nyheter: Hva står L-en i Hans L. Falck for?

Come and taste our delicious food!

U got some of that green stuff cooking?

Nøkkeltall

I denne høstens valg har det nok en gang vært lite konkurranse på stillingene som lyses ut. I tillegg til dette er det enda lavere valgdeltakelse, noe Profileringsutvalget (PU) jobber iherdig med å ordne opp i. – Vi ser at det virkelig er et problem med så høy valgdeltakelse, sier valgansvarlig i PU, Tina ElPacino Beisland og kaster vekk det som tilsynelatende er bilnøkler. De mener det fremdeles er for mange som stemmer på Blank Stemme, den beryktede kandidaten som har gått på NAAH siden det for første gang ble avholdt valg i studentforeningen. Blank Stemme har likevel aldri vunnet et eneste valg. – Jeg føler meg veldig ekskludert, sier Blank Stemme med gråtkvalte toner, og legger til at han skal bytte studiested til Høgskulen på Vestlandet neste semester. Mens dette foregår, hvisker og tisker hele PU bak valgurnen. Ved siden av kan man se en forgreinet kabel som går til fire makuleringsmaskiner, som alle er blitt lånt bort av administrasjonen på NAAH. – Vi er veldig fornøyde med dette lånet, siden da kan vi slippe å faktisk se på alle stemmesedlene som ikke gikk til Yggdrasil, sier ElPacino Beisland og overlater jobben til resten av PU før hun ler sin vei ut av skolen i rektor Thugersens bil.

tilbake. – Hei, hei, hei, roper han før markedsansvarlig Elias Nachspiel bærer ham ut under armen sin. I mens, står en av journalistene fra Morgendagens Næringsliv sammen med fagpolitisk ansvarlig, Tingeling Innehaug. De spør henne ut om hva hun har tenkt å gjøre for å forbedre NAAH-studentenes forhold til skippertakskulturen. – Vi har veldig god dialog med rektoratet, som for øvrig er superfantastisk! Vi skal bygge flere lesesaler når ombyggingsprosessen av skolen begynner, også skal vi endre instruksen i NHHS sånn at vi kan sitte lenger, forteller hun. – Men er ikke dette i strid med…? fortsetter journalisten før han blir hentet av PU og ført videre mot nybygget. Vi følger etter, og ser at det er masse greiner ut fra kontoret til KS, hvor en av dem fører til lesesalene. På alle lesesalene, bortsett fra sal 4, ser vi studenter som prøver å komme seg ut. Vi får kontakt med en av dem via Excel-ark og det viser seg å være Blank Stemme. – Vi ble sperret inne fordi =IF(KS=YGGDRASIL, «JA», «FENGSLES»), sier Blank Stemme før han presiserer at det var på grunn av at de stemte noe annet enn Yggdrasil.

Yggdrasil forgreiner seg Det nyvalgte Kjernestyret (KS) ser ikke noe problem med den lave valgdeltakelsen. Faktisk mener de at det er et veldig velkomment tilbud for inkludering i NHHS. Den nyvalgte lederen, Marius HaugAvHei smiler bare og hilser

Thugersen konspirerer sammen med Dustvest Greinene fra KS sitt kontor er ganske synlige, men det få vet er at røttene til Yggdrasil befinner seg på rektor Thugersens kontor og i Studentsenteret. Thugersen sitter i kontorstolen sin og holder hendene sine foldet. Da vi ser på PC-skjermen hans, ser vi at han har solgt Alfa Romeoen sin til djevelen og aksjeselskapet Von Champisfylla AS.

Studvest Jo Nesbø Snømannen Backline Music NHH

OBOS-ligaen 5. kull IC Lørdag 21.10 Ole Robert Reitan

+ Spørreundersøkelser - Produsent + Slakt - Markedsføring + Alumnikonferanse

+ Nest-Sotra + Show + Beerpong + Fakkeltog mot pels - Humør

– Det har sin pris å kunne bli rektor på Norges Aller Aller Høieste. Jeg måtte degradere fra Turbo-Thug til El-Thug, sier han og veiver nøklene til hans nye Tesla Model X. Dette rett før ElPacino Beisland nok en gang tar bilnøklene. Inne i sentrum derimot, har det jevnt og trutt dukket opp saker om at NAAH får masse mer penger enn Dumiversitetet i Bjørgvin. Ledelsen i Dustvest vil også ha en del av kaken og gnager stadig på Yggdrasils rot for å se om det renner penger ut. – Vi vil også ha en jobb i framtiden, gråter Martin Sorg Voldemort og hulker i seg litt mer trerot. Alle forsøkene deres på å skaffe en framtidssikker jobb har blant annet ført til avsløring av hvor femtekullsshow-billettene ble solgt. – Vi prøvde å forhandle med Lax og Softball, men de har visstnok mindre penger enn oss siden de alle har forbrukslån, forteller Sorg Voldemort. Derfor har Dustvest nå inngått kompromiss med Thugersen om å ikke motta penger fra tidligere rektor Jesusdal. Istedenfor skal de få halve annonseinntekten fra avisen ved NAAH [sensurert navn]. – Nå har jeg snart råd til å begynne på BI! roper Sorg Voldemort med begeistring. På NAAH sitter HaugAvHei og ler. – Lite visste de om at avisen ikke har annonser og at den er gått konkurs, sier HaugAvHei og avslutter med et fint «hei!».

Bulle-Robin MS Alpelue Uken Jodel @nhh Grafisk

- CAKE DAY + Trendy + Høstfest + 300 + Gruppebilde

Bergen

Jagland

Catalonia

Studvest

Tsjekkia

Stud.NHH

NHHI

Brækhus

- kollektivtilbud

+ "Svertekampanje"

- Autonomi

- Metodekurs

+ Trump

+ CV-bilde

- Penger

+ Knockout