Onsdag 27. februar 2019 • Årgang 56 • nr. 1 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole
NYHETER Ingen middagsserving på Merino Åpningstider 0800 til 1500
ØKONOMI & SAMFUNN Børsklubben spår børsåret 2019 – Tror på norske sparebanker
MAGASIN TETT PÅ: SOL-kongen Flokenes Vil ha mer fokus på “soft skills”
s. 6-7
s. 12-13
s. 23
80 prosent har A eller B-snitt på master
Over 7 av 10 på bachelor går ut med A eller B – Studentene burde ikke føle at de må ha A eller i B i alle fag, sier fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret Jonas Ludvigsen. – Vi uroer oss ikke over snittet på bachelor, sier prorektor Linda Nøstbakken.
s. 4-5
NYHETER
PORTRETTET: DÅRLIG VANE
Jakker forsvinner på NHH-arrangement
Bli bedre kjent med rap-gruppen fra Loddefjord
s. 8-9
s. 20-21
2
LEDER
K7 Bulletin onsdag 27. februar
K
arakterer, konting og fangens dilemma
Det er få ting studenter bryr seg så mye om som karakterer, spesielt NHH-studenter. I denne utgaven kan du lese om hva karaktersnittet på bachelor og master faktisk er. Faktum er at det er snitt er tett opp mot B både på bachelor (3,76) og master (4,07). Dette er overraskende gitt at man ofte hører at gjennomsnittsstudenten er en C-student. Det stemmer beviselig ikke. Hva er så grunnen til det relativt høye karaktersnittet på NHH? En del av forklaringen på bachelor kan være den sterke «konte-kulturen», slik fagpolitisk ansvarlig Jonas Ludvigsen i Kjernestyret påpeker. Konting utgjør ti prosent av alle eksamensforsøk på bachelor. Hvorvidt dette er høyt eller ikke er vanskelig å si noe om da vi ikke har tall fra andre utdanningsinstitusjoner. På masternivå er derimot konting mye mindre utbredt samtidig som karaktersnittet er høyere (4,07). Konting kan derfor bare være en del av forklaringen. På den ene siden er NHH-studenter generelt svært ambisiøse og har høye mål for seg selv. At man ønsker å forbedre karakterene sine når man får mulighet til det, er derfor helt naturlig. Det er i den en-
kelte students interesse å gjøre nettopp dette. Om det er i samfunnets og NHHs beste interesse er derimot mer usikkert. Det er et fangenes dilemma. Hver enkelt student er tjent med å pynte på snittet, men det beste for alle hadde kanskje vært at ingen gjorde det. Utstrakt karakterpynting er dyrt for NHH, og hvis det innebærer kontesemestere for studentene, kommer man senere ut i arbeidslivet. I alt snakket om karakterer er det viktig å huske på hva karakterer er til for. Karakterer skal på den ene siden fungere som mål på hvor mye man har lært i et fag. Samtidig er karakterene kanskje først og fremst ment som et selekteringsverktøy for arbeidsgivere. Er du på slutten av masterstudiet og skal søke din første fulltidsjobb vil nok karakterene dine veie tungt. Søker du din andre eller tredje jobb, er det langt mindre relevant. Over tid vil erfaringen og ferdighetene du har opparbeidet deg være langt viktigere. Din karakter betyr mer enn dine karakterer i det lange løp.
K. Syvertsen
NYHETER
4-5 De fleste NHH-studentene har A- eller B-snitt 6-7 it.gruppen har flyttet servere til Merino 7 Ingen middagsservering på Merino 8-9 Jakker forsvinner under NHH-arrangement 10 Google Norge-sjef: – Akademia henger ikke med i utviklingen
ØKONOMI & SAMFUNN
12-13 Børsklubben spår børsåret 2019 14-15 Facebook i hardt vær 16-17 Er AI, maskinlæring og robotisering landbrukets svar på global oppvarming?
INTERSECTION
18 Venezuela and the "resource curse"
K7 MAGASIN
19-21 PORTRETTINTERVJU: Dårlig Vane 22 TETT PÅ: Daniel Flokenes – SOL-kongen 23 REISEBREV: Hvis du noen gang utveksler til Rotterdam School of Management
Økonomiansvarlig Jarand Reiersen
K7 www.k7bulletin.no Helleveien 30 5045 Bergen
Ansvarlig redaktør Erik Bucher Johannessen Nyhetsredaktør Erling Østgård Økonomiredaktør Odin Alnæs Magasinredaktør Aarcha Zenya Intersectionredaktør Tobias E. Biller Journalister Audun Flatebakken
FOTO: MELISSA JUSTIANTO, FOTO NHHS
Håkon Frisell Krattum Lene Skodven Johannessen Marte Blix Iversen Sunniva Ingholm Trond Strandholmen Fotoredaktør Francesco Cilia Nikita Kruglikov Art Director Helene Nitteberg Nordstad Grafisk utforming Abbera Ramanan Carl Henrik Stensvehagen Bache Chanthiya Kandiah Daria Alexandrova Elisabeth Splide
Erik Shikerin Fabian Johnson Hedda Sofie Borgen Henrique Campos Ingrid Beisland Jennifer Maria Forfang Margaux Snoeck Maria Vatnøy Phoung Nguyen Sebastian Valenzuela
Forsidebilde Pressebilde NHH Magasinforside Melissa Justianto Trykk Schibsted Trykk
ØMERKE ILJ T M
24
59
1 Trykksak
PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no
9
Kontakt oss på: red@k7bulletin.no
Karriere i Finansdepartementet
Hva kan vi tilby deg?
Som nyansatt hos oss har du en reell rolle i departementet fra første stund, og du vil få mye ansvar. Hos oss vil du kunne anvende og utvikle kunnskapen fra skolebenken på dagsaktuelle problemstillinger, og gi råd til politisk ledelse i saker på ditt fagområde. Samtidig får du tett oppfølging av dyktige ledere og kollegaer som hører på dine synspunkter. Ditt arbeid er viktig for departementet, og du vil få en variert arbeidshverdag med høyt tempo.
Studentengasjement for økonomer: Engasjementet er en god mulighet til å bli bedre kjent med Finansdepartementet. Samtidig får du anledning til å arbeide med utfordrende og samfunnsnyttige oppgaver i et sterkt fagmiljø, samt få et innblikk i samspillet mellom økonomi og politikk. Se søknadsfrister, og mer informasjon om studentengasjement samt ansettelser på www.jobbifin.dep.no.
4
NYHETER
K7 Bulletin onsdag 27. februar
70%
Karakterfordelingen til uteksaminerte kandidater fra bachelor og master i 2018
60% 50%
40%
30%
20% Master Bachelor
10%
0%
A (4,5-5,0)
B (3,50-4,49)
C (2,50-3,49)
D (1,50-2,49)
E (1,00-1,49)
DE FLESTE HAR AELLER B-SNITT PÅ NHH Karakterstatistikk K7 Bulletin har fått innsyn i viser at mer enn 8 av 10 masterstudenter oppnår A- eller B-snitt på vitnemålet. På bachelor er andelen 7 av 10. Audun Flatebakken af@k7bulletin.no
Tall for 2018 viser at gjennomsnittlig karaktersnitt på vitnemål fra bachelor var 3,76 på bachelor og 4,07 fra master, der A tilsvarer 5 og B tilsvarer 4 og så videre. I 2017 fikk 70,2 prosent av bachelorstudentene B-snitt (3,5-4,5) eller høyere, mens hele 84,5 prosent av masterstudentene fikk det samme. Rektoratet: ikke bekymret for snittet – Vi uroer oss ikke over snittet på bachelor. Det skriver prorektor for utdanning ved NHH Linda Nøstbakken i en mail til K7 Bulletin. Hun forklarer det høye snittet med at det går dyktige studenter på NHH. – Vi rekrutterer relativt flinke studenter
til NHH, så det er naturlig at snittet blant våre studenter er høyere enn det man finner i tilsvarende studieprogrammer ved mange andre utdanningsinstitusjoner, skriver hun. Nøstbakken viser til en rapport fra Senter for Økonomisk Forskning fra 2013 som viser at NHH fremstår med en noe streng karaktersetting i forhold til andre universiteter og statlige høyskoler. Tallene viser at snittet på bachelorstudiet har økt fra 3,52 i 2013 3,76 i 2018. På master i økonomi og administrasjon har snittet holdt seg stabilt de siste årene. Nøstbakken har ikke noen forklaring på økningen på bachelor. – Er det karakterinflasjon? – Det er vanskelig å svare på dette. Av tabellene du viser, er det en økning i
2018, men det er vanskelig å si om dette er et positivt avvik dette ene året, eller om det er en del av en positiv trend, skriver Nøstbakken. Markant høyere snitt på master – Hvorfor er gjennomsnittlig karaktersnitt ut master markant høyere enn for bachelor? – Det er vanskelig å svare eksakt på dette også, men en del av grunnen har nok å gjøre med at studenter på master kan velge kurs og spesialiseringer selv. På bachelor er det i langt større grad gitt hvilke kurs man må gjennom. – Hvordan skal snittet være på sikt? – Vi har ikke definert et mål for dette. Alle de som setter karakterer bruker gitte vurderingskriterier, og vi er opptatt av
å sikre kvaliteten i disse vurderingene, skriver Nøstbakken. Ikke et mål å normalfordele På spørsmål om det er et mål at karakterene skal normalfordeles på sikt, svarer Nøstbakken at dette ikke er noe det jobbes mot. – Hver enkelt eksamen skal vurderes opp mot gitte vurderingskriterier. Mange ganger kan en da ende opp med en slags normalfordeling av karakterer, men et ønske om normalfordeling skal ikke bestemme karakterene, forteller hun. Konting kan bidra til høyt snitt Fagpolitisk ansvarlig Jonas Ludvigsen i Kjernestyret i NHHS og leder for Studentutvalget synes snittet er noe høyt. Han
NYHETER
K7 Bulletin onsdag 27. februar
5
Grafen viser utviklingen i karaktersnitt for ut bachelor og master fra 2012 til 2018.
4,1 4,0 3,9 3,8
B FOTO: KRISTIAN SWEENEY, FOTO NHHS
3,7
Fagpolitisk: Jonas Ludvigsen
3,6 3,5 3,4 3,3
C
Master Bachelor
2012
2013
2014
påpeker at «kontekultur» kan bidra til høyt snitt på høyskolen. – Man ser muligens at karakterene er høye fordi folk konter fag utelukkende for å forbedre karakter. Ludvigsen har ikke noen sterk formening over akkurat hvor snittet bør ligge. – Er studentene gode nok til at snittet er B, så ok. Hvis man får C, så skal det bety at man kan pensum. Studentene burde ikke føle at de må ha A eller i B i alle fag. Statistikken over gjentaksprosenten på NHH, viser at på bachelor utgjør konting omtrent ti prosent av alle eksamensforsøk. På master er tallet fire prosent. Gjentaksprosenten består av studenter som tar opp eksamen med og uten ståkarakter i faget. Mener karakterer ikke er «alt» Ludvigsen tror at karakterenes betydning blant studentene kan bli lagt for mye vekt på, og han trekker frem viktigheten av å gjøre andre ting ved siden av studiet. – Jeg tror folk overvurderer hvor viktige karakterene er for å få jobb. Å gjøre relevante ting utenfor studiene kan nok helt fint veie opp dersom man skulle fått noen D-er eller E-er her og der. Karakterer burde være sammenlignbare – Optimalt burde man gi karakterer som var sammenlignbare på tvers av universiteter, selv om det vanskelig lar seg gjøre, sier Ludvigsen Linda Nøstbakken forteller at det benyttes eksterne sensorer for å gjøre karakterer sammenlignbare med andre universiteter og høyskole: – Sammenlikner dere snittet med andre institusjoner? For eksempel med BI, eller andre liknende studier? – Det er folk som gjør denne typen sammenligninger. Vi bruker også ekstern sensur på mange av eksamensbesvarelsene, blant annet for å sjekke at vi bruker karakterskalaen på samme måte som man gjør ved andre institusjoner, skriver Nøstbakken.
2015
2016
2017
2018
FOTO: PRESSEFOTO NHH
Prorektor: Linda Nøstbakken
Gjenntak som prosent av totalproduksjon for Bachlor Konteprosent 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
Gjenntak som prosent av totalproduksjon for Master Konteprosent 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
6
NYHETER
K7 Bulletin onsdag 27. februar
FOTO: ALICE DE SEJOURNET, FOTO NHHS
Flyttet servere: Systemansvarlig Thomas Gulli (t.v.) og leder Eirik Gjeldnes i it.gruppen jobbet natt og dag for å flytte serverne.
IT.GRUPPEN HAR FLYTTET SERVERE TIL MERINO It.gruppen har etter mye jobb flyttet serverne over til Merino. – Da vi var ferdige, ble vi bare nødt til å ta en øl, sier Gjeldnes. Audun Flatebakken af@k7bulletin.no Flyttingen til Merino nærmer seg med stormskritt for NHHS-underutvalgene som holder til i kontorlandskapet. Først ute til å begynne flyttingen er it.gruppen, som drifter og forvalter studentforeningens IT-ressurser. Mandag 18. februar ble de ferdige med å flytte serverne sine til Merino. – Vi flyttet tidligere primært for at vi skulle være klare til NHH-Symposiet. Det er hovedsakelig for at K7 Minutter og de andre NHHS-gruppene ikke skal få serverproblemer underveis, sier leder Eirik Veland Gjeldnes i it.gruppen. Nå driftes alt som skjer på PC’ene på kontorene i Hovedbygget gjennom serverne på Merino, og det er klart for resten av NHHS-gruppene som skal flytte. De trenger bare å ta med seg datautstyret,
så vil de kunne bli koblet til på Merino, forteller Gjeldnes og systemansvarlig Thomas Gulli. Jobbet natt og dag gjennom helgen Torsdag kveld den 14. februar startet Gjeldnes og Gulli å flytte ned sammen med en gruppe på seks-syv personer fra it.gruppen. Planleggingen har foregått i flere måneder. – Under den første økten fortsatte vi arbeidet frem til klokken fire natt til fredag. På fredag begynte vi igjen fra ett om dagen til klokken ti lørdag morgen. Det siste arbeidet fullførte vi mandag, da vi ble ferdige ved ti-tiden på kvelden. Da vi var ferdige, ble vi bare nødt til å ta en øl, sier Gjeldnes. Selv om it.gruppen nå har flyttet serverne ned til Merino, står fremdeles kontoret for tur. It.gruppen har blitt tildelt et større kontor på Merino enn hva de hadde tidligere, hvilket Gulli og Gjeldnes setter pris på. Når gruppen flytter til det nye kontorlokalet er ennå ikke fastsatt. – Vi har ennå ikke bestemt oss når vi skal flytte resten. Vi kommer nok til å gjøre det når de andre gruppene også begynner å flytte, sier Gulli. Flyttingen for underutvalgene og prosjektorganisasjonene i NHHS vil foregå mellom 28. mars og 5. april.
Positivt innstilt på å flytte Hverken Gjeldnes eller Gulli tror at miljøet internt i gruppen kommer til å svekkes av flyttingen, noe flere grupper er spente på: – Jeg tror miljøet kommer til å bli bra på Merino også, i hvert fall om nok folk kommer til å henge her. Før vi startet flyttingen var jeg noe skeptisk, men etter å ha vært her og flyttet serverne har jeg blitt positivt overrasket og jeg tror det skal gå fint, sier Gulli. – Det vil også være flere forelesninger som kommer til å gå på Merino, så da har man et insentiv for å komme, skyter Gjeldnes inn. God erfaring for it.gruppen Det var få problemer som ble møtt underveis i arbeidet. – Det var en svitsj som ikke fungerte som den skulle. Men alt i alt fungerer det bedre nå enn før vi flyttet, forteller Gulli. Flyttingen har også gitt medlemmene av it.gruppen viktig erfaring: – Systemene som ble flyttet ble satt opp for fem til syv år siden, før vi startet på skolen. Det å ta alt fra hverandre og sette det sammen ga oss muligheten til å se hvordan alt hang sammen. Vi har funnet ut hva vi trenger å ha oppe og hva vi ikke trenger, sier Gjeldnes.
ENGLISH SUMMARY IT servers moved to Merino The IT group in NHHS has moved its servers down to the Merino building. The IT Group is hence the first NHHS group to start moving to the new office area in Merino. The group's members started moving Thursday night, on the 14th of February. They worked day and night through the weekend, and finished the following Monday night.
No dinner at Merino Students and faculty are soon going to have to move down to Merino. They should not expect to be served dinner by Sammen at Merino. Sammen will in fact only serve breakfast and lunch between 0800 and 1500. Dinner will still only be served in the old canteen.
NYHETER
K7 Bulletin onsdag 27. februar
7
REHABLITERINGEN AV NHH 28. mars - 5. april
Flytteperiode for NHHS • Alle grupper med kontor i Kontorlandskapet og Fløien må flytte. • Flyttebyrået vil stå for selve flyttingen • Antatt nedetid for gruppen er beregnet til én dag FOTO: ERIK TEIGE, FOTO NHHS
Gamle SiB-kantinen: Sammen vil kun tilby frokost og lunsj til sultne studenter og ansatte på Merino.
INGEN MIDDAGSSERVERING
PÅ MERINO Sammen-kantinen på Merino vil ha åpningstider fra 0800 til 1500. Erik Bucher Johannessen red@k7bulletin.no Det vil tilbys frokost, lunsj og varmretter, men skal studentene og ansatte ha middag må de ta den bratte turen opp til Servicebygget. Det forteller Gunnar Christensen, prorektor for fagressurser og HR, til K7 Bulletin. Sammen med prosjektleder Eivind Drange, er han ansvarlig for flytteprosessen ned til Merino som skolen nå skal ta fatt på. Deler av fagstaben og administrasjonen har allerede begynt flyttingen. Mellom 28. mars og 5. april vil også studentforeningen flytte ned til kontorer på Merino. Prorektor Christensen tror det er noe annet enn kantinetilbudet som studentene vil merke mest. – Den største forskjellen for studentene blir nok distansen til Circle K. Bachelorvalgfag kan bli på Merino Prorektor Christensen kan fortelle at tre institutter fra Høyblokken vil flytte ned: institutt for finans, institutt for foretaksøkonomi og institutt for regnskap og revisjon – Opp mot halvparten all undervisning vil foregå på Merino under rehabiliteringen, forteller Christensen. – Jeg vil tro at flere bachelorvalgfalg også vil flyttes ned dit, men dette er ikke bestemt ennå, sier Drange og legger til: – Vi har stor forståelse for studentforeningens ønske om at bachelorstudentene også skal komme ned til Merino. 5. april vil være siste ordinære undervisningsdag. Dette er gjort for å sikre at tilnærmet all
undervisning er ferdig før rehabiliteringen begynner. Flere eksamener vil derimot bli lagt til Merino, som kan skilte med 200 eksamensplasser. Ikke bekymret for toalettkapasitet Rehabiliteringen av Hovedbygget til NHH vil innebære at toalettene i studentgangen mellom Aula-inngangen og Hovedinngangen forsvinner. Eivind Drange er ikke bekymret for dårlig toalettkapasitet av den grunn. – Ved arrangementer i Aulaen og Kjelleren vil vi åpne for bruk av toalettene i Servicebygget, hvor det er kapasitet for 5000 mennesker, sier Drange. – Toalettene i underetasjen ved Akademika skal dekke hele det anbefalte behovet ved slike arrangementer. Drange understreker samtidig at gitteret som tidligere har blitt brukt til å sperre av Servicebygget vil måtte stå oppe, og at noe ekstra vakthold dermed må påregnes. Mangler 20 millioner til Aulaen Det store ubesvarte spørsmålet rundt rehabiliteringen av NHH, er hvorvidt Aulaen blir inkludert i prosjektet eller ikke. Ifølge Drange og Christensen, avhenger dette av om Statsbygg som ny huseier er villig til å sikre den nødvendige finansieringen. – Det mangler 20 millioner pluss moms til finansiering, forteller Christensen. – Det er vanskelig å si når det kommer en avklaring, men det kan komme så sent som til høsten, sier Drange. Han kan likevel forsikre alle Uken-entusiaster om at Uken 20 ikke blir rammet, da en eventuell rehabilitering av Aulaen tidligst vil starte etter dette. Skulle Aulaen bli en del av prosjektet, vil det bli lagt nytt gulv og scene. Det vil også komme en ny bar og lagerrom. Det vil også etableres heis mellom Kjelleren og Aulaen, uansett om Aulaen rehabiliteres eller ikke.
7. august - 12. august
Kjelleren stenges helt • • • •
Ingen 17.mai feiring i Kjelleren Ingen eksamensfest for førstekull i Kjelleren Åpnes en uke før FKUFOTO: VILDE NAKKIM Kan komme kortvarige stengninger i tillegg
April 2020
Aulaen • • • •
Ikke bestemt om aulaen blir inkludert En eventuell rehabilitering vil skje etter Uken 2020 Vil da komme nytt gulv og scene Vil bygges heis mellom Kjelleren og Aulaen
Desember 2020 Innflytting • • •
Planlagt innflyttning i løpet av desember 2020 Hvis Aulaen uteblir kan det bli innflytting i oktober Alt skal være klart til vårsemesteret 2021
8
NYHETER
K7 Bulletin onsdag 27. februar
JAKKER FORSVINNER UND
FOTO: TONE JELSNESS, FOTO NHHS
Ny jakke: Viktor Hager har nå kjøpt ny jakke etter Barbour-jakken hans forsvant under konserten med Kjartan Lauritzen.
Førstekullist Viktor Hager er en av mange som har mistet jakken sin under et arrangement i Aulaen. – Vi vurderer garderober, sier Kjernestyret. Erling Østgård nyhet@k7bulletin.no
De siste eksemplene på problemet er fra Backlines 35-års jubileum med Kjartan Lauritzen lørdag 9. februar. På Facebookgruppene «NHH - Glemt og mistet» og «Vi som begynner på NHH» etterlyste flere studenter mistede klesplagg i etterkant av konserten. Førstekullist Hager mistet en Barbourjakke, som typisk koster 3000-4000 kroner ny. Han mener det er trist at man ikke har mulighet til å gå på konsert uten å frykte for at jakken skal bli stjålet. – Jeg la jakken min i en hylle før konserten, og etter konserten var den borte. Jeg hørte i ettertid at jakker bare ble slengt rundt på bakken. Nå har han kjøpt seg en Hugo Boss-
jakke, etter å ha mistet den forrige. Hager mener det trengs en endring slik at det kan bli en slutt på problemet. Vaktkorpset: – Arrangør har ansvaret Det er ifølge leder for Vaktkorpset, Lennart Harlinn, den enkelte arrangør som har ansvaret for garderobeløsningen på sine arrangementer. – Om de ønsker en utvidet garderobeløsning utover det som fant sted under konserten til Kjartan Lauritzen, har de mulighet til å gjøre dette på eget initiativ, sier Harlinn. Det er også viktig å bemerke at jakkene henges opp på eget ansvar, påpeker
Harlinn. Det er hengt opp skilt om dette. Vaktkorpsets ansvarsområde er først og fremst sikkerheten for gjestene og ansvaret for området forøvrig. Vaktkorpset har også ansvaret for å ivareta skjenkebevillingen NHHS besitter ved å se til at alle gjeldende lover og regler følges. – Utover dette bistår vi likevel med andre oppgaver så godt det lar seg gjøre, gitt at det ikke går på bekostning av vårt ansvarsområde, følger han opp. Kjernestyret: – Vurderer garderober Siden omfanget av problemet er blitt så stort, kommer nå også Kjernestyret på banen.
NYHETER
K7 Bulletin onsdag 27. februar
9
DER NHH-ARRANGEMENT «Noen hadde tatt ut kortene mine og nøklene mine, for å så legge de i vinduskarmen ved siden av. Forbanna irriterende, er ikke alle som har mulighet til å legge jakken på et rom i kjelleren» Juni Holberg: Mistet jakken sin under Oktoberfest. FOTO: PRIVAT
«Jeg
kjente heldigvis han som hadde tatt med feil jakke hjem. Jeg husker at det var flere andre som ikke fant jakkene sine, men vet ikke om det løste seg for dem» Henrik F. Martinsen: Mistet jakken sin under førstekulls eksamensfest.
FOTO: HENRIK EIKEFJORD, FOTO NHHS
VK-leder: Lennart Harlinn peker på at jakker henges opp på eget ansvar.
FOTO: TONE JELSNESS, FOTO NHHS
«Tyveri skal ikke skje på NHH, og at det likevel har forekommet er beklagelig» – KS-leder, Kasper Lie Asdal
– Vi har begynt å se på mulighetene for å sette opp garderobe på noen store arrangementer. Dette vil kreve noe mer arbeidskraft, men det kan virke som at en slik løsning er nødvendig, sier Kasper Lie Asdal, leder i Kjernestyret. På spørsmål om KS oppfordrer folk til å henge fra seg jakkene utenfor aulaen svarer Asdal at de i utgangspunktet gjør det. Samtidig er viktig å huske at det skjer på eget ansvar. –Tyveri skal ikke skje på NHH, og at det likevel har forekommet er beklagelig. På grunn av frykten for å miste jakker, henger enkelte studenter fra seg jakker på lesesaler og på underutvalgsrom under arrangementene der det er åpen garderobeløsning. Asdal opplyser at det er forbud mot å oppholde seg utenfor skjenkeområdet dersom man er beruset, å bruke underutvalgsrom er dermed forbudt. – Når det gjelder lesesalene er det viktig å huske på at det er et område hvor studenter skal kunne arbeide uten å bli forstyrret, og dette bør man respektere, fortsetter han.
Vaktkorpset: Låser kontorer og grupperom Også Harlinn i Vaktkorpset misliker praksisen. – Før starten av vakten gjennomfører vaktsjef en låserunde på bygget, og låser kontorer og grupperom slik at gjester ikke har mulighet til å komme seg inn. Dette gjøres ettersom kontorer og grupperom i første etasje befinner seg utenfor skjenkeområdet. Vi ønsker derfor at man ikke legger fra seg klær på kontorer og grupperom, fordi det krever unødvendig mye tid og ressurser av vaktsjef å låse opp for at gjester skal hente klær og eiendeler. Det kommer altså ikke noen permanent løsning på problemet med det første. Dersom man har mistet noe, er det likevel ifølge Asdal og Harlinn en enkel ting man burde gjøre. – Organisasjonssekretæren i Studentforeningen, Unni, får inn mange plagg som er blitt glemt eller mistet på skolen. Hun har kontor rett ved siden av Kjernestyret, så vi vil anbefale alle som mangler noe å gå innom henne.
FOTO: KRISTIAN SWEENEY, FOTO NHHS
KS-leder: Kasper Lie Asdal sier Kjernestyret vurderer å innføre garderober.
ENGLISH SUMMARY Jackets are disappearing at NHH parties and concerts on a regular basis. It is the organizers' responsibility to offer a wardrobe solution if they want to. The Executive Board are considering warderobes as a solution to the problem. Meanwhile, if you have lost something you should check with the Organizational Secretary in NHHS which functions as the school’s lost and found and is situated next to the Executive Board's office.
10 NYHETER
K7 Bulletin onsdag 27. februar
Google Norge-sjef:
– AKADEMIA HENGER IKKE MED I UTVIKLINGEN – Det skapes et større og større gap mellom det studentene lærer og det arbeidsgiverne forventer at studentene kan.
Erik Bucher Johannessen red@k7bulletin.no
Det sier Google Norge-sjefen Jan Grønbech til K7 Bulletin. 14. februar gjestet han Studentsymposiet på NHH for å snakke om nye teknologiske trender. – Akademia er ikke i nærheten av å henge med i den teknologiske utviklingen. Dette er ikke et problem unikt for NHH, men et globalt utdanningsproblem, mener Grønbech.
FOTO: JENNIFER MARIA FORFANG, FOTO NHHS
Store endringer: «Country Director» Jan Grønbech i Google Norway pekte på at den gjennomsnittlige levetiden til verdens største selskaper har sunket betraktelig de siste 50 årene.
FOTO: JENNIFER MARIA FORFANG, FOTO NHHS
Debatterte: Studentsymposiet la opp til debatt mellom (f. v) Jan Grønbech (Google), Svein Tore Holsether (Yara), Bjørn Vihovde (EY) og konferansier Jacob Mæhle.
Livslang læring blir viktigere Han mener det viktigste med å studere er nettopp å lære å lære. Evnen til å tilegne seg nye «skills» vil bli viktigere enn noensinne, ifølge Grønbech. – Det som blir viktig for arbeidsgivere fremover er å fortsette med læring på arbeidsplassen og gjennom hele karrieren. Grønbech viser til at hos Google opererer de med minimum 100 timer med opplæring av hver enkelt person i selskapet i løpet av et år. Det utgjør omtrent fem prosent av tiden man tilbringer på jobben. CEO Svein Tore Holsether i Yara var også tilstede under Studentsymposiet og debatterte den fremtidige arbeidsplassen. – Ting er i så stor endring at vi ikke klarer å forutse hva som er de viktigste tingene man burde kunne om fem år, sier Holsether på spørsmål om fremtidens utdanningssystem. Han mener i likhet med Grønbech at bedriftene må et større ansvar for å å sikre arbeidstakerne kontinuerlig opplæring. Norge har samtidig et godt utgangspunkt fordi vi har verdens dyreste ansatte, ifølge Yara-sjefen. – Vi har hele tiden måtte tenke effektivitet og teknologi. To milliarder jobber forsvinner I presentasjonen sin «Thoughts on Sustainability and the Future» fokuserte Google-sjef Grønbech på de store omveltningene arbeidsmarkedet står overfor. – To milliarder jobber vil forsvinne de neste årene, men fire milliarder nye jobber vil komme til, fortalte Grønbech.
Det er spesielt jobber innenfor de «tre D’ene» som vil automatisere (Dirty, Dangerous og Dull). Men også typiske «NHH-jobber» innen regnskap og revisjon vil overlates til maskiner. Eksponensiell teknologisk vekst står bak disse endringene, skal vi tro Grønbech. – Barna våre vil oppleve større teknologisk endring hver måned, enn hva mine foreldre opplevde i sin levetid, fortalte Grønbech. Mange anvendelser av ny teknologi I fremtiden vil vi se mange nye anvendelser av teknologi. Grønbech pekte på et radikalt utsagn fra Stanford-forskeren Toby Seba: «Innen 2025 vil alle nye biler være elektriske og autonome. Oljeprisen vil være 5 dollar per fat». Grønbech spådde at vi i fremtiden vil se langt færre bilfabrikanter. Markedet for biler vil lignende mer på markedet for busser slik det er i dag. Også helsesektoren vil bli påvirket. Snart vil hva du etterlater i toalettet være en av de viktigste kildene til informasjon om helsen din.
ENGLISH SUMMARY On February 14 the country director at Google Norway, Jan Grønbech, spoke about future technological trends at the Student Symposium at NHH, organized by the NHH Symposium. He said that there is an increasing gap between what students learn and what employers expect that they know. Grønbech believes that the ability to acquire new skills will be increasingly important in the future workplace.
K7 Bulletin onsdag 27. februar
NYHETER 11
MAURUS KEINMOSER, BERGEN ISO: 100 S: 1/6 A: 2.8
12 ØKONOMI OG SAMFUNN
K7 Bulletin onsdag 27. februar
BØRSKLUBBEN SPÅR BØRSÅRET 2019 K7 Bulletin tok en prat med Børsklubben om hva de tror om børsåret 2019. – Vårt fokus for 2019 blir å beskytte nedsiden. Erik Bucher Johanessen red@k7bulletin.no
FOTO: NORA THERESE SAGEIDET, FOTO NHHS
Børsklubben: Ola Trovatn (t.v.) og Erlend Godager har troen på norske sparebanker i 2019 og har valgt å investere i Sparebanken Midt-Norge.
Leder Ola Trovatn, sammen med Erlend Godager og rundt 20 andre utgjør Børsklubben på NHH. De forvalter et eget fond, Investeringsklubben (IK) NHHS, med en forvaltningskapital på rundt 1,8 millioner kroner på vegne av rundt 80 aksjonærer. Muligheter hos sparebankene I valget om hvor man skal være investert mener de det er viktig å skille mellom markeder som går bra, men allerede er priset høyt, og markeder som er priset lavt og hvor det er større muligheter for avkastning. Trovatn og Godager tror det kan være gode muligheter for stabil avkastning hos
norske sparebanker i 2019. – Sparebanker har historisk hatt en ganske begrenset risiko og betaler store utbytter. Folk er nødt for å betale boliglånet sitt og det innebærer dermed en sikker cash flow, sier Trovatn. Han mener at sparebanker kan være mindre utsatt ved et boligprisfall enn andre finansielle institusjoner. – Sparebanker er ofte eksponert mot mindre urbane strøk, som ikke har tatt del i den enorme boligprisoppgangen vi har sett. Det begrenser risikoen ved et boligprisfall. Godager peker på at sparebanker også er mindre påvirket av markoøkonomiske
Børsklubben NHH • Består av circa 20 medlemmer • Forvalter fondet Investeringsklubben (IK) NHHS • Fondet har circa 80 aksjonærer • Møtes ukentlig for å “pitche” selskaper • Aksjeforslag sendes til aksjonærene i IK • Et flertall i IK må godkjenne kjøp/salg
ØKONOMI OG SAMFUNN 13
K7 Bulletin onsdag 27. februar
Aksjer i Investeringsklubben NHHS Sparebanken Midt-Norge Aker Borregaard Evry Kid Kværner NRC Storebrand Subsea 7 forhold utenlands og klarte seg bedre enn andre aksjer under nedgangen i fjor høst. IK NHHS er selv investert i Sparebanken Midt-Norge (MING). Børsklubben er også positive til følgende aksjer, som eies av fondet i dag: Aker, Borregaard, Evry, Kid, Kværner, NRC, Storebrand og Subsea 7. Styr unna offshore supply Børsklubben har som sitt viktigste fokus for 2019 å begrense nedsiden (risikoen for tap) i aksjemarkedet. De mener det er spesielt én bransje man burde styre unna i 2019. – Det er hvertfall én vi kan nevne her og det er Offshore Supply (forsyningsskip, red.anm). Der er det alt for stor kapasitet, for mange båter og for mye gjeld. Det er stor fare for runder med refinansiering som vil utvanne aksjonærene, forklarer Godager.
– Jeg ville ikke anbefalt noen å sette pengene sine i sektoren før problematikken rundt kapitalstruktur er adressert, legger Trovatn til. Oljepris og Oslo Børs Børsklubben tror at oljeprisen, som alltid, vil være viktig for utvikling en på Oslo Børs gjennom året. De tør derimot ikke å spå hvilken vei det svarte gullet vil gå. – Det er svært mange eksterne faktorer som påvirker og ting endrer seg fort. Å spå oljeprisen er kanskje 50 prosent skill og 50 prosent luck, forteller Trovatn. Han tror at dagens oljepris på 60-70 dollar fatet bør kunne gi gode utsikter for Oslo Børs, og understreker betydningen av stabilitet. – Det viktigste for oljenæringen er kanskje stabilitet i oljeprisen. Hvis vi skal se at oljeselskapene investerer mer penger, må de være trygge på hvilken pris de skal planlegge med, forklarer Trovatn. Faresignaler i verdensøkonomien Med Norge som en liten åpen økonomi, vil naturlig nok internasjonale makroforhold også være viktig for utviklingen på Oslo Børs. – Vi har sett at veksten i verdensøkonomien har flatet litt ut. Måten markedet reagerte på slutten av 2018 tyder på at det finnes faretegn. Vi forventer at det kommer mer støy i løpet av året, som gjør at man må tenke litt mer på nedsiden i aksjene man kjøper, sier Godager. Han mener det finnes flere faresignaler i verdensøkonomien i dag man bør være
obs på. – Arbeidsledigheten i USA er på sitt laveste på 50 år, rentekurvene er i ferd med å invertere og prisingen i markedet generelt er høy. Det er blant de faktorene som pleier å være på plass før store børsfall. Gjeld og renteheving Et annet mulig faresignal er mangelen på pengepolitiske verktøy på grunn av svært lave renter. – De fleste sentralbankene har lite å gå på da rentene er lave eller negative. Man har ikke noe å redde markedet med hvis det skulle gå dårlig, forteller Godager. Børsklubb-leder Trovatn mener det er fornuftig at vi fremover sannsynligvis vil se renteøkninger fra Norges Bank. – I det store bildet er det bra at renten kommer opp. Det gir litt mer handlingsrom hvis det skulle bli behov for det. Samtidig vil man kunne stagge den gjeldsveksten som har vært, spesielt i Norge. Godager innvender at det nylig har kommet mer «duete» kommentarer fra USA på renten. Begrepene «duete» og «haukete» er to ulike oppfatninger om hvor renten skal på bakgrunn av den økonomiske utviklingen. Et «haukete» syn sier at rentene må være høye for å stagge inflasjonen, mens et «duete» syn innebærer at rentene må være lave på grunn av lavt inflasjonstrykk. – Hvordan Norges Bank setter styringsrenten er avhengig av hva som skjer i USA. Den siste utviklingen kan gjøre at det kommer litt færre rentehevinger
enn man trodde for noen måneder siden, forklarer Godager. Fordeler hos Investeringsklubben Trovatn og Godager understreker at IK NHHS har flere iboende egenskaper som skiller dem fra andre aktivt forvaltede fond. – I Investeringsklubben har vi null i honorarer, frie mandat og relativt liten forvaltningskapital. Vi kan investere i flere indekser og gå inn i mindre likvide posisjoner som andre aktive forvaltere ville slitt med på grunn av størrelse. Det kan være en kilde til meravkastning for oss over tid. De siste to årene har fondet imidlertid gjort det dårligere enn indeks. Det har sin forklaring, mener de. – Det som har gjort at vi har slitt de siste to årene er at vi har hatt mindre oljeeksponering enn indeksen på Oslo Børs. Når oljeprisen gikk opp, spesielt i fjor, så var det en grunn til at vi falt bak. Laks har vi heller ikke hatt, og det gikk veldig bra i fjor, forklarer Trovatn. Fjerner man lakse-aksjer fra Oslo Børs, var børsen ned totalt sett i fjor. Det forklarer mesteparten av forskjellen mellom Investeringsklubben og indeks i fjor, ifølge Godager. Trovatn påpeker at til syvende og sist vil det å begrense nedsiden være vel så viktig som å finne de riktige vinnerne i aksjemarkedet i 2019. – Hvis du har åtte aksjer som gjør det veldig bra, og to som gjør det veldig dårlig, kan det ødelegge all meravkastning.
Markedsutvikling: Grafen viser utviklingen i markedsverdien av fondet Investeringsklubben NHHS sammenlignet med Hovedindeksen på Oslo Børs.
14 ØKONOMI OG SAMFUNN
K7 Bulletin onsdag 27. februar
FOTO: BRIAN SOLIS
Omstridt: Facebook CEO og gründer Mark Zuckerberg har hatt en tøff tid de siste årene med økende antall skandaler og avsløringer rundt nettgiganten.
FACEBOOK I HARDT VÆR Facebook sliter. I takt med sviktende brukertall i vestlige land faller aksjen betydelig på den amerikanske børsen. Tilliten til mediegiganten er på et historisk bunnpunkt. Odin Alnæs okored@k7bulletin.no En av de som har bestemt seg for å kutte ut Facebook er professor i tjenesteinnovasjon og leder av Center for Service Innovation (CSI) ved NHH, Tor Wallin Andreassen. «Det paradoksale er at mens brukerne kan leve uten Facebook, kan ikke Facebook leve uten brukerne», skriver professoren i en artikkel i Bergens Tidende publisert 5. januar 2019. Stadig flere blir bekymret for om personvernet deres blir godt ivaretatt av det sosiale mediet. – Jeg har ingenting å utsette på selve appen, men det er deres forretningspraksis eller kanskje mangel på nettopp det som er problemet. At jeg fikk bruke Facebook gratis fordi de levde av mine data var OK
til å begynne med, men vokste over tid som en smerte for meg. Jeg innså at jeg var offer for nettverkseffekten: alle andre var på Facebook og da måtte jeg også være der, forteller Andreassen til K7 Bulletin. Dråpen i begeret – Men, med Cambridge Analytica i tillegg til Russlands involvering i den amerikanske valgkampen 2016 fikk jeg nok. Her var et selskap uten omtanke for sine brukere med tanke på propaganda, påvirkning og manipulasjon. At de også ville integrere mine data med andre aktører var dråpen i begeret. Det er ikke bare Andreassens beger som har rent over. I Business Intelligence kan man lese at Facebook
var det sosiale mediet blant alle sosiale medier med den laveste tilliten i 2018, og også størst nedgang fra 2017. Det er kanskje ikke så rart, med tanke på at de i 2018 ble avslørt for å ha lekket personlig informasjon tilhørende millioner av brukere, som senere ble brukt til politiske formål, i den velkjente Cambridgde Analytica-skandalen. – Tillit er noe man må arbeide for å få. Nå har de revet den ned, hevder professoren. Facebook-aksjen har falt betydelig på NASDAQ-indeksen etter skandalen i 2018. Håper på en nykommer – I lys av kritikken selskapet har fått den
siste tiden, hvordan tror du Facebook vil forsøke å endre seg i årene fremover? – Genuint håper jeg at en annen aktør kommer med et reelt alternativ og at de kan etablere det uten å bli kjøpt opp av Facebook. Med 2,3 milliarder aktive brukere har Facebook tilnærmet monopol. Kobler du dette med brukernes «fear of missing out» (FOMO) har de de facto monopol. Slik sett har Zuckerberg lite incentiv til å justere seg. – Derimot ville mye skje dersom annonsørene snudde ryggen til Facebook. Derfor tror jeg at ledelsen i Facebook vil arbeide hardt for å overbevise dem om at Facebook er det beste stedet å annonsere. Og da må de vinne brukernes tillit. Her nytter det ikke å snakke, men å handle.
ØKONOMI OG SAMFUNN 15
K7 Bulletin onsdag 27. februar
FOTO: HENRIK EIKEFJORD, FOTO NHHS
Slettet Facebook: NHH-professor Tor W. Andreassen.
Har klart å holde seg unna – Hvordan har de første ukene uten Facebook vært? – Å unngå å bruke Facebook har vært helt uproblematisk. Jeg har ikke hatt noe savn eller sett rosa elefanter i rommet. Noe av forklaring på at «suget» ikke har vært der kan være at jeg har dekket behovet for sosiale medier gjennom Twitter, LinkedIn og min egen blogg. Totalt sett har sannsynligvis ikke tiden jeg bruker på SOME gått ned, men jeg føler meg bedre ved å ikke være en del av Facebook, og ikke minst slippe å se alle de «lykkelige utstillingsbildene», mener professoren. Facebook-forskning At sosiale medier kan ha uheldige psykiske bivirkninger, har forskere vært på sporet av en god stund. Det har vært særlig mye diskutert med tanke på barn og unge. Kanskje bidrar sosiale medier til urealistiske forventninger som vi ikke har godt av? Hallgeir Sjåstad, psykolog og forsker i FAIR Insight Team på NHH, viser til to ferske forskningsartikler som kan si oss noe rundt denne problematikken. Enkeltstudier blåses opp i media – Kan forskningen si noe om koblingen mellom bruk av sosiale medier og lykke? – En mye omtalt studie av Jean Twenge fant en positiv korrelasjon mellom bruk av sosiale medier og depressive symptomer hos ungdom. Det vil si at de som har tegn på depresjon har en tendens til å bruke mer tid på sosiale medier enn de som ikke har tegn på depresjon. Jeg er umiddelbart usikker på årsakssammenhengen her, og synes at slike enkeltstudier har en tendens til å bli blåst veldig opp i mediene, sier
Sjåstad. Han kan også fortelle om et ferskt tilsvar ledet av Taylor Heffer. Her baserte de seg på longitudinelle data som hadde fulgt en stor gruppe ungdommer og unge voksne over en periode på 2 til 6 år. Denne studien fant ingen effekt av sosiale medier på depressive symptomer, men de fant en sammenheng i motsatt retning: Når deltagerne allerede var triste og nedstemte, så endte de opp med å bruke mer tid på sosiale medier i ettertid. Altså, problemet ser ikke ut for å begynne med sosiale medier, ifølge Sjåstad.
forskningsmessig grunnlag for å si at sosiale medier er entydig negativt eller at det går på helsen løs. Her tror jeg rett og slett at andre ting betyr mye mer – slik som god søvn, fysisk aktivitet, gode venner, og en studiehverdag eller en jobb som man trives med.
Varierende resultater – En tredje studie, fra Stanford-miljøet, brukte et eksperimentelt design til å kunne si noe mer om årsak-virkning. En stor gruppe individer ble rekruttert på bakgrunn av at de var villige til å deaktivere Facebook-kontoen sin. – I den ene betingelsen ble deltagerne tilfeldig utvalgt til å gjøre nettopp det, mens deltagerne i kontrollgruppen ble bedt om å fortsette som før. Her viste resultatene at de som koblet seg fra Facebook i fire uker følte seg lykkeligere og mer tilfreds med livet i ettertid, og det bidro også til mindre bruk av sosiale medier i etterkant av studien. – Dette betyr at resultatene spriker, sier Sjåstad.
Sprikende resultater: Psykolog og førsteamanuensis Hallgeir Sjåstad viser til forskning på sosiale medier og effekten de har på lykke.
Andre faktorer viktigere for lykke – Gjør altså Facebook det vanskeligere å leve ut lykken og det gode liv? – Kanskje kan mindre bruk av Facebook og sosiale medier gjøre folk litt lykkeligere ved å frigjøre tid og krefter til andre ting, hvis det er det de vil. Men så langt jeg kan se, finnes det ikke
Consumers are king Som en avslutning ønsket jeg å høre med Tor W. Andreassen om han hadde noen tips til dem som kanskje tenker litt på å kutte ut Facebook, ettersom han selv har vært uten i to måneder.
– Det er lett å droppe Facebook. Men det som gjør det vanskelig er at Facebook er vevd inn i livene våre i forbindelse med effektiv kommunikasjon mellom undergrupper på Facebook. Men jeg er alltid optimist og tenker på et brukeropprør som et godt pressmiddel for å få frem alternativer. Det finnes virkelig gode alternativer for effektiv kommunikasjon. – Og husk: «consumers are king when they vote with their feet and take their business somewhere else», avslutter professoren.
FOTO: PRESSEBILDE NHH
16 ØKONOMI OG SAMFUNN
K7 Bulletin onsdag 27. februar
ER AI, MASKINLÆRING OG ROBOTISERING LANDBRUKETS SVAR PÅ GLOBAL OPPVARMING?
Sommeren 2018 var en katastrofe for mange norske kornbønder. Lite nedbør og høye temperaturer førte til svært dårlige avlinger som kan ha kostet samfunnet opptil 5,5 milliarder kroner. Håkon Krattum hk@k7bulletin.no
Det fryktes at dette bare er forsmaken på hva både Norge og resten av verden kan forvente i årene som kommer. Samtidig forventes det at jordens befolkning vil vokse betraktelig i årene som kommer, og dermed også matbehovet. Finnes det likevel måter å håndtere disse utfordringene på? Det viser seg at både robotisering, maskinlæring og kunstig intelligens kan bøte på disse utfordringene som en del av sekkebetegnelsen «agritech». Dette kan være alt fra å bruke droner til å holde løpende kontroll på jordsmonnet til å skape programvare som er i stand til å vite nøyaktig når det lønner seg å vanne avlingene.
Agritechs kongstanke er at teknologi skal bidra til et mer effektivt og produktivt landbruk. Ifølge The Economist, er Israel et av foregangslandene på dette området. I et land hvor over halve landarealet er ørken, og hvor det i sydlige deler av landet kan falle mindre nedbør i løpet av et år enn det faller i England i løpet av en dag, stilles det store krav til å bruke det lille man har av vann på en mest mulig effektiv måte. Jordbruksarealet i Norge faller Selv om Norge ligger langt nærmere England enn Israel når det gjelder nedbørsmønster og topografi, viser sommeren som var at heller ikke vi
er forskånet for tørke og de andre konsekvensene av global oppvarming. Og i tillegg til dette viser tall fra AgriAnalyse at jordbruksareal i Norge har falt med 4,3 prosent mellom 2007 og 2016. Disse to faktorene, kombinert med et ønske om å være selvforsynte med de jordbruksproduktene vi har grunnlag for å produsere i relativt stor skala, gjør at det må innoveres for å kunne produsere like mye som i dag. Samtidig viser en rapport fra FN at global oppvarming kan føre til at bønder i blant annet Nord-Amerika og Europa vil kunne høste mer i fremtiden grunnet høyere temperaturer og lengre vekstsesonger, skriv-
ØKONOMI OG SAMFUNN 17
K7 Bulletin onsdag 27. februar
er CNBC. Landbruksdirektoratet skriver at «for de som produserer frukt, bær og grønnsaker har det vært både fordeler og ulemper med det varme været. Mer enn vanlig av avlingene er klare for høsting samtidig, og i tillegg har avlingene også vært tidligere høstemodne.» Dette tyder på at et varmere klima kan være et tveegget sverd for norske bønder. “Presisjonsjordbruk” Nettsiden CleanTechnica skriver at en av de heteste teknologiske trendene i jordbruket for tiden er «presisjonsjordbruk». I følge CleanTechnica handler dette blant annet om å bruke avanserte sensorer, kunstig intelligens og maskinlæring for å studere værmønstre, jordsmonn og vanntilgang. Den enorme veksten i datakraft de senere årene har gjort det mulig å analysere enorme datasett, og ved hjelp av dette avdekke mønstre for å kunne optimalisere kultivering av jord. Alt dette er faktorer som er avgjørende for å kunne produsere mer mat uten økt bruk av innsatsfaktorer. «Presisjonsjordbruk» blir ansett som den neste digitale revolusjonen for landbruket, skriver CleanTechnica, og viser til at teknologien allerede har økt avlingene samtidig som bruken av plantemidler og gjødsel har gått ned.
Norske bedrifter langt fremme med landbruksteknologi Det viser seg at Norge ikke ligger på latsiden når det gjelder innfasing og eksperimentering med ny teknologi i sektoren om en skal tro AgFundernews. Artikkelforfatterne nevner blant annet at det på en av de viktigste konferansene for landbruksteknologi, World AgriTech Innovation Summit 2018, stod norske bedrifter for hele fem av 13 startup-bidrag. På denne listen over selskaper finner vi blant annet et selskap som heter Saga Robotics. Dette er et norsk selskap som, ifølge AgFundernews, har utviklet en robot som kan fjernstyres til å gjøre et vell av oppgaver både i åkeren og i drivhuset. Blant annet bærer roboten med seg UV-lamper som eksponerer hva enn som gror i jorden for en gitt mengde UV-lys. Dette bidrar til å redusere soppdannelse på vekstene, og kan erstatte kjemiske soppmidler skriver nettsiden. En undersøkelse fra Nibio viser at «i norsk kornproduksjon ligger det faktiske avlingsnivået på rundt 60 % av det som kan oppnås i felt under optimale forhold.» Dette tyder på at økt satsning på roboter og lignende løsninger i landbruket kan bidra til mer effektiv utnyttelse av jordbruksarealet som er tilgjengelig. Faktum er at produksjonen i 2015 var nesten like høy som i 2004, på
tross av en nedgang i kornarealet på over 300.000 dekar. Det taler for at det allerede er høstet betydelige produktivitetsgevinster som følge av bedre teknologi og mer effektive løsninger. Mål om utrydde hungersnød innen 2030, men jordens befolkning øker stadig Bedre utnyttelse av tilgjengelig landbruksareal er tvingende nødvendig også på verdensbasis for å kunne møte det økende matbehovet som kommer med befolkningsveksten ventet de kommende årene. FN anslår at jordens befolkning vil nå 9,8 milliarder i 2050, og med dette vil matbehovet også øke. FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har satt som mål å utrydde sult på verdensbasis innen 2030, og de har anslått at den globale matproduksjonen må øke med 70 prosent for å klare dette. Og om ikke dette er et mål som er hårete nok i seg selv, viser en rapport FAO publiserte i fjor at de delene av verden hvor landbruket kommer til å rammes hardest av global oppvarming, er store deler av Afrika, Midtøsten og Sørøst-Asia. Når Afrikas befolkning alene anslås å øke med 1,3 milliarder frem mot 2050, kan en ane konturene av hvor avhengige man er av å utnytte agritech i alle dets former for å kunne produsere mer mat.
“Telefon-bønder” I Kenya har enkelt bønder, som går under betegnelsen «telefon-bønder», tatt i bruk presisjonsjordbruk og høster allerede fordelene av dette, melder BBC. Ved å besvare enkle spørsmål gjennom en app, gjerne hva slags korn de ønsker og hvor de har jorder, viser så appen hvor dette kornet kan kjøpes, når det bør dyrkes o.l., ifølge BBC. Alt later likevel ikke til å være fryd og gammen. Artikkelen trekker frem at det i 2015 kun var én prosent av kommersielle lån i Øst-Afrika som gikk til investeringer i landbruket, og i følge en representant fra FAO bremser også tungrodde reguleringer innen IT og mobilindustrien utviklingen og innovasjonstakten i landbruket. Med 70 prosent av Afrikas befolkning avhengige av landbruk, vil det være avgjørende å satse på presisjonsjordbruk og annen digital landbruksteknologi ,ifølge Financial Times. Dette kan bli avgjørende både i Afrika og resten av verden for å være i stand til å nå FAOs mål om null hungersnød i verden innen 2030.
INTERSECTION
K7 Bulletin
Wednesday February 27
VENEZUELA AND THE “RESOURCE CURSE” Norway and Venezuela have in common that both economies strongly rely on the production and export of oil. However, how can it be the case that Norway is leading the Human Development Index ranking of 2017, whereas Venezuela is ranked 78 out of 189? Tobias E. Biller intersection@k7bulletin.no President Nicolas Maduro was first elected in 2013, leading to years of political turmoil. During the following early elections in 2018, oppositional candidates were excluded from the vote, resulting in most of the opposition boycotting the election and calling it fraudulent. After Maduro’s inauguration for his second six-year term of presidency, the opposition leader Juan Guaido declared himself as interim president on 23 January 2019. Since then, Venezuela has been facing a battle for power between the two competitors with international interference (see figure 1). Current humanitarian and economic situation Today, the people in Venezuela suffer from hyperinflation and shortage of food and medicine, which leads to increasing poverty, starving and illness. At the same time, Maduro prevents aid supply from the U.S. entering the country and denies the presence of a humanitarian crisis. The number of asylum seekers fromVenezuela increased exponentially from about 4,000 in 2014 to more than 232,000 in 2018. The number of migrants and refugees from Venezuela is projected to rise by 2 million up to more than 5 million people in 2019. The inflation rate in Venezuela increased exponentially from 112 per cent in 2015 up to a level of 1.37 million per cent in 2018 and for 2019 and the following years, rates of 10 million per cent are projected. Despite having the most proven oil reserves around the globe, the country’s oil production decreased from 2.37 million barrels per day in 2015 to 1.34 in 2018 with a further drop to 1 million barrels per day expected in 2019.
Figure 1: Politcal statenements related to Venezuela from countries worldwide. Source: BBC. Note: This figure represents a snapshot of 5 February 2019, later policy statements are not included. gets on volatile commodity prices, the crowding out of other sectors, and poor institutions. All of these aspects apply in a certain degree to the development in Venezuela. Responding to a written inquiry, Corbett Grainger (associate professor at the University of Wisconsin and guest professor at NHH) calls Venezuela a clear case of the resource curse and names its weak institutions as one of the main drivers. He claims that “the lack of strong institutions is potentially endogenous, meaning that the oil wealth has prevented the country from creating strong institutions to protect its resources.” Furthermore, he
blames the mismanagement of the national currency for the “collapse of the economy and the political instability”. Inside Venezuela, critics of the government claim that Venezuela's economic crisis was caused by economic mismanagement and corruption, but government supporters blame exogenous effects such as falling oil prices, international sanctions, and the country's business elite for Venezuela's troubles. Comparison to Norway and outlook Venezuela slid into the resource curse due to weak economic, political
The resource curse and other drivers of the crisis If a country clearly faces disadvantages related to their resource wealth, the phenomenon is called the “resource curse”. Empirically, the resource curse can be caused by the dependence of the coun- Figure 2: Real GDP growth rates of Norway and Venezuela. Data: Worldbank try's economy and governmental bud- (2019), OPEC (2018), EIA (2019).
and social institutions, leading to mismanagement of resources, widespread corruption and excessive state intervention. Norway, in the opposite, managed to overcome a potential resource curse with systematized governance and structured oil wealth management. There is a substantial difference in the reliance on oil between these two countries with oil revenues comprising 90 per cent of the Venezuelan and 19 per cent of the Norwegian government’s revenues, leading to different levels of the vulnerability to oil price changes (see figure 2). Grainger states the differences in institutions, the infrastructure, the risk of expropriation and the transparency of the government as major factors leading to different developments in the two countries. In order to overcome the resource course, Venezuela needs to gain back control over their currency and restructure their economic system. Currently, the tensions in Venezuela are increasing and the country is in danger of an outbreaking civil war. However, if they manage to regain stability and establish the right economic and political framework, Venezuela would be able to benefit from their resource abundance and create enormous wealth.
Sources: Al Jazeera, BBC, CNN, EIA, Financial Times, Forbes, IMF, Norwegian Ministry of Petroleum and Energy, OPEC, UNDP, UNHCR, Reuters, Rystad Energy, Transparency International, Worldbank. Corbett Grainger; Frankel, J. A. (2010); Kumar, Toshniwal & Gupta (2016)
K7MAGASINET: ÆRLIGHET KÅRE SYVERTSENS KULTURMAGASIN
#1
20 MAGASIN
K7 Bulletin onsdag 27. februar
GODE FOLK MED DÅRLIGE VANER
Dårlig Vane er en av de mer etablerte aktørene i Bergensmusikken. Fokuset deres ligger ikke i å jakte på den neste store hitlåten, men i stedet å ha det gøy nå når de lager nytt album. Aarcha Zenya magasin@k7bulletin.no
Fredags ettermiddag kommer to karer vandrende inn på Landmark. Det er Lars-Kristian “Kikkan” Holme og Martin “Hazy” Steen-Hansen, altså to-tredjedeler av rapgruppen Dårlig Vane. Det oser kulhet av dem der de står med «chains» og tatoveringer på armene, og de går med en slags selvsikkerhet som noen beundrer og andre irriterer seg over. De er typiske pøbler som foreldrene dine advarte deg mot, gutter man burde passe seg for. Mine fordomsfulle tanker blir likevel kastet raskt vekk, for jo mer jeg snakker med dem, jo mer forstår jeg at de egentlig bare er to greie gutter som lever livet ved å gjøre det de elsker – å lage ærlig musikk. Unggutter fra Loddefjord Hazy begynte å lage musikk alene i gutterommet da han var omtrent tolv år. Noen år senere ble han bedre kjent
med Kikkan, som holdte på å mekke beats. Før de visste ordet av det, slapp de ut sine første EP under navnet Dårlig Vane, og etterhvert ble kompisen Amadou Jobarteh med. – Han har “man-flu”, så han joiner oss ikke i dag, forklarer Kikkan. – Vi er en rar gjeng, vi er tre forskjellige tryner. Vi var kompiser før, men nå har vi blitt kjent med hverandre på en helt annen måte gjennom musikken. Vi er avhengige av hverandre, vi er en treenighet liksom, sier Hazy. Det er tydelig at det er Bergensgutter jeg sitter og prater med. Ikke bare blir typiske Vestlandsord som kis og preike slengt ut i ny og ne, men de kjenner også alle som kommer gående inn på Landmark. Flere ganger blir vi avbrutt og folk som kommer for å si hei til de to rapperne.
– Vi kommer fra samme sted i Bergen, fra Loddefjord. Det er derfor vi forkortes som DV71, for 5071 var det gamle postnummeret til Loddefjord, utdyper Kikkan. – Vi vokste opp med mange gode folk rundt oss – gode folk med dårlige vaner. Det var sånn vi kom på navnet. Vi følte det var et fett og enkelt navn. Det er vanskelig å komme på et gruppenavn uten at det høres “corny” ut, forteller Hazy. Den lange veien Rapgruppens musikk-karriere startet på en ydmyk måte. De mimrer tilbake til begynnelsen, da de dro til Voss og fremførte som pauseunderholdning. Slike opplevelser var tøffe, men sørget for at de vokste som en gruppe. Medlemmene forteller at nye musikere fort blir berømt ved å legge ut låter på nettet, uten å ha særlig mye erfaring.
FOTO: MELISSA JUSTIANTO, FOTO NHHS
MAGASIN 21
K7 Bulletin onsdag 27. februar
«Vi er oss selv uten tvil, hundre prosent «every time, every day»
– Da Karpe var i byen for noen år siden hørte de oss spille en gig. Chirag kom bort til oss etterpå og sa «wow, det ser jo ut som dere har vært på scenen i ti år». Det irriterte oss, for da hadde vi faktisk vært på scenen i ti år. Folk tror at vi er nye. Ja, vi er kanskje det i Norge, men vi har vært her i Bergen ganske lenge nå. Vi har erfaring, jeg har tips og triks jeg kan gi som andre ikke vet om, forklarer Kikkan. – Men man kan alltid bli bedre, for du blir aldri best.
-Hazy
Ærlighet
«Musikken vår er et bilde av at vi har det fett og at vi nyter livet» Vi er i de beste årene, i begynnelsen av tjueårene og oppover, og vi vil bare ha det gøy, forteller Kikkan. De fleste av låtene til Dårlig Vane er harde og direkte. De kommer med provoserende utsagn, for ærlighet er noe de setter pris på. – Folk spør oss ofte om hva vi synes om nye musikere, og da er jeg også ærlig. Hvis jeg sier at jeg ikke liker noe, så betyr det ikke at jeg hater deg som en person. Jeg synes at det er veldig mye dårlig musikk der ute, og folk som bare vil rappe fordi det er kult. Folk er jævlig sauer, sier Hazy. Kikkan kommer raskt med en kommentar til det utsagnet: – Sånne ting som det der, hvis folk hører det…. – Jeg hater ikke på folk. Jeg er bare ærlig og sier ting som det er. Vi er oss selv uten tvil, hundre prosent «every time, every day», forklarer Hazy.
Kikk
z a H
an
y
Musikken som et utløp Rapperne forteller videre at musikk har en positiv innflytelse på dem: – Jeg er en veldig grei og snill kis, men jeg trenger å få utløp for mye dritt. Det er det jeg bruker musikken til, sier Hazy. Kikkan avslører at han ikke var en engleelev på skolen. Han kom ikke overens med lærerne, men har blitt en bedre person på grunn av musikken. – «Music saved me, rap saved me», spøker guttene. – Musikk har vært bra for oss, men hadde vi ikke vært rappere, hadde vi vært modeller, forteller Hazy. – Jeg synes selv jeg er «beautiful», og det meste går jo på selvtillit. Veien videre Guttene forteller at de som musikere må utforske og utvikle seg. – Det er gøy å utforske. Vi har lyst til å flytte oss litt vekk fra det lydbildet vi har hatt. Vi har gjort mye forskjellig, og nå prøver jeg meg litt på R&B, forteller Hazy. Rapgruppen mener at det er spennende å utvikle seg som artister. Nå holder de på å lage et album med mange nye trekk. Albumet kommer ut før sommeren en gang. De lover at de skal overgå forventningene til fansen deres. – Vi har bygget opp en fast «fanbase», mest med folk som bare liker rap. Vi har lyst til å nå ut til flere, uten å selge oss ut og lage popmusikk. Vi kunne ha lagd russelåter, men du gjør ikke shit du ikke har lyst til å gjøre.
«Vi prøver ikke å lage hits, vi gjør bare det vi elsker» Ja, “Gikk i bakken” ble en hit, men det var bare en tilfeldighet. Vi vil bare gjøre det vi elsker og bygge videre på det.
FOTO: MELISSA JUSTIANTO, FOTO NHHS
22 MAGASIN
K7 Bulletin onsdag 27. februar
Daniel Flokenes SOL-kongen
FOTO: KARENE BEAUVERGER, FOTO NHHS
Trond Strandholmen ts@k7bulletin.no
– Først og fremst: Hvem er Daniel Flokenes? – Jeg er en 28 år gammel mann som er født og oppvokst på Askøy, rett utenfor Bergen. Jeg er interessert i mye forskjellig, men først og fremst opptatt av ledelse og samhandling mellom mennesker. Denne interessen fikk jeg fra Forsvaret da jeg ledet et geværlag. Dette ansvaret ga mersmak. Etter å ha forhørt meg med min tante fant jeg ut at NHH var neste steg. – Kan du fortelle litt om interessen for pokemon, og hvorfor du har en favoritt-pokemon? – Favoritt-pokemonen er Arcanine. Dette bruker å være det første jeg forteller til stor-gruppen i SOL1 når man skal bli kjent med teamet sitt. Pokemon illustrerer godt alternativkostnad. Du kan velge en av seks pokemon, og du har en av fire valgmuligheter å angripe på. Da er alternativkostnaden det du mister ved å ikke velge de andre. – Mine kilder sier at du har hatt masse verv i Bergen Røde Kors, hvorfor akkurat Røde Kors? – Det var ganske tilfeldig faktisk. I starten trengte jeg en sommerjobb og endte opp som fundraiser. Etterhvert fikk jeg øyet opp for alt det bra arbeidet som legges ned i organisasjonen så jeg begynte å engasjere meg for leksehjelp og etterhvert sommerskolen. Jeg synes det å hjelpe andre er veldig givende. – I en undersøkelse fra OECD trekkes det frem at “soft skills” blir stadig viktigere, hvordan
trenes studentene opp til å bli gode i det? – Dette er en kjempestor utfordring. I løpet av bachelorstudiet får man kun utviklet “soft skillsene” sine gjennom SOL1 øvelser. En student som går ut fra Harvard Business School skal ha lært å utøve autentisk ledelse. Hva lærer vi på NHH egentlig? Nylig uttalte CFO i McDonalds at man trenger flere personer som er gode til å kommunisere og utvikle innovasjonsstrategi. Her må NHH være på banen.
5 KJAPPE •
Et eksempel på når god ledelse er viktig: Alltid når flere folk skal samarbeide.
•
Autoritær ledelse/koseklubb-ledelse: Gyldne middelvei.
•
• •
Øl/vin: Øl med kompiser, vin til maten. Mest kjøpt på matbutikken: Frosne blåbær og havregryn. En typisk “guilty pleasure”: Synge med til trashy pop når jeg vasker opp.
– Tror du det kommer til å bli et større fokus på “soft skills” og refleksjon rundt læring når renoveringen av gamle bygget er ferdig? – Auditoriene vil bli bygget om og det vil bli et case-auditorium med hensikt å skape et bedre grunnlag for aktiv læring. Dessuten, jo flinkere studentassistentene er, desto større utbytte vil studentene få. En forutsetning er likevel at studentassistentene må få god opplæring og oppfølging, slik det er nå er det endel studentassistenter som ikke engang møter fagansvarlig. – Hvorfor er studentassistentene så viktige? – Først og fremst er studentene billig arbeidskraft, mye billigere enn en professor. Mange studentassistenter fører til tettere oppfølging av studentene. Her får studentene tilgang til kontinuerlig tilbakemelding, kommentarer og svar på spørsmål de lurer på. – Etter å ha undersøkt litt, så jeg at du driver egen kampsportklubb. Kan du fortelle litt om det? – Jeg er økonomiansvarlig i kampsportklubben Bergen HEMA. HEMA står for Historical European Martial Arts. Det vi driver med er at vi finner gamle manualer på kampteknikker, helt tilbake fra middelalderen og renessansen. Vi studerer de og prøver å gjenskape de ulike teknikkene. I hovedsak er det forskjellige former for sverdfekting.
MAGASIN 23
K7 Bulletin onsdag 27. februar
FOTO: KA-CHUN LO, ESN ROTTERDAM
HVIS DU NOEN GANG UTVEKSLER TIL ROTTERDAM SCHOOL OF MANAGEMENT... Ta med ulltøy, kontanter og en dose selvdisiplin! Dette vårsemesteret tilbringer jeg i Nederland, nærmere bestemt Rotterdam. Skuffelsen var ganske stor da jeg fant ut at utvekslingen min skulle bli i Nederland, i en by jeg ikke hadde hørt noen ting om. For bachelorstudenter ved RSM, er året delt inn i trimestere. Hvis du som meg utveksler etter jul, er oppmøteplikt i andre trimester allerede helt i starten av januar. Lang juleferie er med andre ord noe du går glipp av. Du kan for så vidt også se langt etter lang sommerferie, da siste trimester ikke er ferdig før i juni. Skulle du være uheldig å stryke på en eksamen, forkorter det sommerferien ytterligere, da denne må tas opp igjen i juli Velkomsten På tross av negativiteten jeg har presentert hittil, kan jeg varmt anbefale RSM. Skuffelsen jeg opplevde i forkant forsvant allerede første dag på universitetet. Den offisielle velkomstdagen besto av informasjon, rebus i en kald og sur by, og treretters middag. Etterfølgende uke hadde Erasmus Student Network (ESN) et tre dagers velkomstopplegg. Vi var litt skeptiske til å melde oss på siden det kostet ca. 70 euro, men det var definitivt verdt det. I løpet av de tre dagene får du lunsj og middag hver dag, omtrent 15 alkoholenheter, og aktiviteter som blant annet pannekakebåt med ubegrenset mengde pannekaker. ESN har også mange arrangementer gjennom året. Hver tirsdag er det studentdag på “VIP room” med happy hour og ulike temaer hver uke. I tillegg organiserer de turer til andre byer i Nederland og til andre land.
Studiene Selve studiet er ganske likt som i Norge, bortsett fra at eksamen kommer tidlig. Det er få forelesninger og lagt opp til mye selvstudium. Siden trimesteret er ganske kort, kan du risikere å ha din første eksamen allerede i februar. Det er derfor lurt å holde et visst tempo fra start, selv om det er mye gøy man «må» være med på i begynnelsen. Eksamen kan være multiple choice eller åpne spørsmål, og i noen fag er det i tillegg caseoppgaver og innleveringer. . Uteliv og reise Utelivet i Rotterdam er overraskende bra. Det finnes mange barer, noen av de med happy hour, og nattklubber som er åpne til tidlig morgen. En halvliter ute koster som regel rundt 3 euro. Det er en del barer og butikker som ikke tar Visakort, så det kan være smart å ha litt kontanter eller spørre før de tapper ølet i glasset. Nederland er et lite land, og du kommer deg lett til andre spennende byer. Skaff deg sykkel og cruise rundt i det paddeflatte landskapet, eller sjekk appen “9292” for reiseruter med tog. Flixbus har billige bussbilletter til andre byer i Nederland og nabolandene. Amsterdam er også et glimrende utgangspunkt for å fly andre steder i hele Europa til en overkommelig pris. Så, hvis du kommer inn på Rotterdam School of Management, eller hvilken som helst skole i utlandet for den sagt skyld, len deg tilbake og gled deg! Utveksling er en uforglemmelig opplevelse.
with love, Marte Blix Iversen
Onsdag 27. februar 2019 Nummer: Klæbo Løssalg: En slikk og ingenting Antall lesere: Jakkene fra fest
ILLUSTRASJON: NIKITA KRUGLIKOV OG FRANCESCO CILIA, FOTO NHHS
SIER JA TIL KARAKTERINFLASJON PÅ NAAAHH NAAAHH har sett seg lei på at ikke alle studentene får A’er. – Vi lover knallhard karakterpumping fremover.
Klager? Send til ansvarligredaktor@studvest.no
Under dynen: Trond Giske
"Jeg digger bukseselene dine"
Det forteller Linda Nøstoppsaken til Morgendagens Næringsliv til tross for at Bulle-Batman avslørte den enorme karakterinflasjonen som har foregått på NAAAHH de siste årene. – Målet vårt er at alle skal få A’er og B’er, noe annet er uakseptabelt for landets aller, aller høyste. Protester fra studentene Målsettingen til rektoratet går derimot godt hjem hos studentene. – Vi er jo bedre enn de dumme folka på BI og HVL uansett, uttaler Jonas Prebenbråten von Louis Vuitton, fagpolitisk leder for KS og studentrepresentantene. – Selvfølgelig fortjener vi kun A’er. Det er en grunn til at skolen kalles NAAAHH, legger von Louis Vuitton til. Morgendagens Næringsliv har også vært i kontakt med de andre utdanningsinstitusjonene for å høre hvordan det er med normalfordeling og karakterer der. Normalfordeling eller ikke på jussen På jussen er det store uenigheter rundt hvorvidt normalfordeling praktiseres eller ikke, selv om fakultetet gjentatte ganger har blitt beskyldt for ekstrem normalfordeling.
Ansvarlig redaktør har lyst på lønn
Annonser: Finansdepartementet har blitt gøy!
Nyheter: Hugo Boss er det nye Patagonia
"Disse bukseselene er for stramme"
"Mmm jeg elsker bukseseler"
Nøkkeltall
Noreg Giske Merino FM Daniel Flokenes
+ VM-gull - Politisk framtid + Serverar - Frammøte + Konge
Den frittalende jussprofessoren Hansa Martyr-Jussen, sier at jusfakultet aldri noensinne under noen som helst omstendighet har normalfordelt: – Jeg kan forsikre studentene om at vi ikke normalfordeler. Ti kniver i hjertet, sier Martyr-Jussen. – Vi gir bare studentene akkurat det de fortjener. Verken mer eller mindre. Leverer du en D-besvarelse, får du en D – slutt å sutre, uttaler Martyr-Jussen. Sikre kilder Batman har vært i kontakt med, sier derimot at dette bare er kødd og at Martyr-Jussen jazzer med gutta. HVL: ingen bryr seg om karakterer På Høyskolen på Vestlandet er situasjonen en helt annen. Der er de verken bekymret for normalfordeling eller karakterpress. – Hos oss er det ingen som bryr seg om karakterer, sier illeluktende Jason Voorhees Freddy Krueger og tar seg et drag fra vannpipen, som det dufter mistenkelig marihuana av. – Men er dere ikke redde for å ikke få jobb? – Jobb? Hva er det for noe? Vi skal jo bare nave hele livet uansett. Vi går jo bare her fordi vi får betalt for det, sier Krueger og ruller seg en joint med papir fra Dustvest.
Backline Oral Bee Toalettene Kjellarfest Saman
+ Baris - T-skjorte + Ny bakteriekultur - Jakker + Kristoffer Bakke
Batman fikk ikke lov til å ta et drag, og biter derfor Krueger i øyet. Morgendagens Næringsliv blir så saksøkt for 36 millioner kroner av Kruger. Vil gi alle A-snitt Tilbake på NAAAHH går debatten hardt rundt hvordan karakterpraksisen vil bli. Nøstoppsaken og prorektor Therese TheSverd vil også det mye omtalte kantinesnittet til livs. – Her på NHH skal alle sammen være glade hele tiden og smile til hverandre, sier de. – Vi vurderer nå om ikke vi heller skal la elevene få vise frem både kantinesnittet og det faktiske snittet til arbeidsgiverne, så kan arbeidsgiverne få vurdere selv. Rektoratet er ikke redd for at dette vil ødelegge jobbmulighetene til studentene. – 98,8 prosent får relevant jobb etter studiene uansett, sier TheSverd. – Hadde snittet vært A på skolen tror vi at prosenten hadde vært 100. Da vil alle få jobb utelukkende i Pirato og McVimsey, avslutter hun.
Bulle Merino Symp Grupperom UKEN
+ Velferd - Middag + Studvest-PR - Reingjering + Ølbriller
Optimum
Trond Giske
BBB
USA
Oslo S
WFD
Studvest
NHHS
+ Parterapi
- Sjølvkontroll
+ Disco
- Stabil politikk
+ Jenka
+ Sponsorar
- Økonomiforståing
- Internasjonalisering