K7 Bulletin # 1 2013 by NHH Alumni

K7 BULLETIN

Foto: Kai Erspam er, BC Foto

www.k7bulletin.no

Tirsdag 29.januar 2013 • Årgang 49 • nr. 1 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Vi trenger en uavhengig gjennomgang av NSO. – Kjernestyret i NHHS Side 6

magasinet - tirsdag 23. 2012

K7Magas

inet

Portrettet: Fabian Stang om depresjonene, suksessen og norsk kultur. Side 29

Ordførere ns reise

Fabian Stan g

•

Hvordan bli rik

•

Input

•

om depresjo nene, suks essen og norsk kultu r

Studentm at

•

Quiz

•

Bullet

•

29 Tett på

Norsk Studentorganisasjon:

Lever fett på dine penger • 270 000 kroner i lønn • Gratis iPad, smarttelefon og medlemskap i treningsstudio • Fire møter til 750 000 kroner • Lokal tillitsvalgt vil kaste ledelsen Side 4, 5 og leder

Inn på Stortinget Førstekullist på NHH har sikret seg plass på Løvebakken. Side 9

Rødt på børsen

Side 34-37

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 29. januar 2013

Leder

Der kjempene blir til Med ny visuell profil har NHH trimmet valpefettet og spisset selvtilliten. Verden er klar til å bli beveget.

Tips: red@k7bulletin.no

Troner over studentene På ett år har Norsk studentorganisasjon (NSO) blitt én million dyrere å drive. Organisasjonen, som skal tale studenters sak, brukte 750 000 kroner på fire landsstyremøter. Alle i styret mottar lønn og frynsegoder som iPad, smarttelefon og medlemskap i treningsstudio. I følge nestleder André Almås Christiansen er denne pengebruken helt nødvendig for å holde hjulene til organisasjonen i gang. Har Almås rett i dette, eller er vi vitne til nok en topptung organisasjon uten kontakt med grasrota? Både i sentrum og i Sandviken bruker engasjerte studenter uhorvelig mye tid på frivillig arbeid. CV-rytterne, vil kanskje noen kalle dem, men det kan umulig være hele forklaringen. Det er vanskelig å se for seg at studenter vil legge ned så mange timer i arbeid de ikke finner det minste engasjerende. Kall det gjerne den moderne dugnadsånden. Studentene raker ikke løv i Merino-bakken eller plukker søppel utenfor Kvarteret, men viser gjennom sitt frivillige arbeid en moderne dugnadsånd. De engasjerer seg, blir en del av en gruppe - og jobber gratis. Dette står i sterk kontrast til NSO. Så, hvorfor betaler NSO så mye til sine medarbeidere? Er arbeidet mer krevende? Ville ingen ha talt studentenes sak dersom de ikke hadde fått utlevert iPad og treningskort første arbeidsdag? Det er heller motsatt, hevder journalist og forfatter Daniel Pink. I boken Drive skriver han om nettopp denne driven som motiverer folk til å prestere. Han viser til forskning fra et incentiveksperiment ved Massachusetts Institute of Technology og stiller store spørsmål til hvorvidt pengepremier gir høyere innsats. Ved arbeid som krevde kreativ tenkning, var det ikke ikke materiell belønning som fikk forsøkspersonene til å prestere bedre, men opplevelsen av autonomi, mestring og mening. Materiell belønning ga overraskende resultater – dem gjorde det faktisk verre. For at folk skal være engasjerte og gjøre en god jobb, må de ha frihet, et ønske om å bli bedre og en meningsfull visjon, mener Pink. Ikke iPad-er, smarttelefoner og gratis skyss. Elevorganisasjonen (EO) prioriterer annerledes enn NSO. De har riktignok langt mindre penger å rutte med, men arbeidet blir likevel gjort. I EO er det viktig at de tillitsvalgte kjenner på kroppen hvordan det er å være elev. Kun to i styret blir lønnet, og betalingen er låst til laveste lønnstrinn. Det er ikke lønnen som er motivasjonen for å jobbe i EO, det er selve jobben. Da dronning Marie Antoinette under den franske revolusjonen lurte på hvorfor fattige som klaget over at de ikke hadde brød på bordet, ikke bare kunne spise kaker, var det nettopp fordi hun ikke ante hvordan sultne mennesker hadde det. Det var ikke et uttrykk for vond vilje, men avstanden mellom dronningen og de hun representerte, hadde blitt for stor. Er vi vitne til noe tilsvarende blant lederne i NSO?

Vi spoler tilbake til en gang i 1936. Verden er i svart-hvitt, og Norges Handelshøyskole skal åpnes. Det første kullet NHH-studenter noensinne sitter i salen i sine fineste gamasjer. En mektig mann har talt lenge, men inspirerende. Slutten nærmer seg, han tar sats, og møter de unge, beundrende blikkene. «I skal skape Eder en stilling i livet, men samtidig skal den høie streben der ligger bak Eders virke, det skal være å gavne det land og det samfund hvori I er satt til å arbeide.» Det er Handelshøyskolens far, Kristoffer Lehmkuhl, som snakker. Statsråden som var sta nok til å skaffe finansieringen som endelig opprettet en handelshøyskole i Norge, på tross av 1930-tallets dystre økonomiske depresjon. Han fortsetter: «Det er samfunnsånd og borgerånd som skal være ledetråden i all Eders ferden.» Disse setningene fra Kristoffer Lehmkuhls beskriver mer enn noe annet hva Norges Handelshøyskole dypest sett er. Og de beskriver hva som er NHHs ansvar i det norske samfunnet - å foredle talenter til å bli dem som driver nasjonen videre. På vårt beste er vi det ypperste, og vi skal gjøre vårt ytterste for å være en god kraft i samfunnet. I dag lever vi i en tid med andre utfordringer enn de Lehmkuhl kjempet mot for å opprette NHH. For nasjonen Norge handler det om å finne noe konkurransedyktig å leve av etter oljen tar slutt. For NHH handler det å hevde seg i den globale konkurransen om talenter og fagfolk mot andre læresteder. Det er en klar sammenheng mellom de to. Skal Norge fortsette å hevde oss i den globale økonomien, må vår beste handelshøyskole være skjerpet.

avduker sin nye visuelle profil og logo – den mest synlige manifestasjonen av NHHs identitet – og går tilbake til røttene. Den nye logoen sier driv og eleganse. Den er skarp og dynamisk. Den gylne fargen forteller om en eksklusivitet som er basert på prestasjoner. Skrifttypen er funksjonalistisk, som var den estetiske hovedretningen i Norge på Lehmkuhls dager. Tenk funkishusene i Oslo, som Ekeberg-restauranten. Den norske funksjonalismen, sammen med den skandinaviske minimalismen, ble en inspirasjon til den amerikanske modernistiske stilen fra 60-tallet som vi kjenner fra for eksempel tv-serien Mad Men. Slik sett er NHHs nye logo et nikk til kapitalismens finest hour – USA, Manhattan og Wall Street på 50- og 60-tallet – og er samtidig en hyllest til funksjonalismen, det eneste designuttrykket Norge har bidratt til som har fått internasjonal anerkjennelse over tid. Derfor er det logoen symboliserer helt NHH. Den treffer ekkoet av Lehmkuhls tale til førstekullistene i 1936: Jobb hardt, kom deg opp og frem, og ved å gjøre det vil du gagne det samfunnet du er en del av. Dermed blir logoen et symbol på ambisjon og vilje. Med skarphet og eleganse viser den veien mot det ypperste. Som funksjonalismen løftet norsk design ut i verden, ber den deg som NHH-student om å gripe mot stjernene. Ta tak, hold fast og hold ut.

Simen Sletsjøe er spesialist i corporate branding og kommentator i K7 Bulletin

Derfor føles det befriende når NHH

K7 BULLETIN PFUer er klageorgan PFU et et klageorgan oppav Norsk nevntoppnevnt av Norsk Presseforbund.

www.k7bulletin.no Helleveien 30 5045 Bergen 55 95 92 08

Presseforbund.

Organet som har medlemmer

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene fra presseorganisasjonene og og fra allmennheten, fra almennheten, behandler behandler mot pressen klager klager mot pressen i i presseetiske spørsmål presseetiske spørsmål (trykt presse, radio,radio, fjernsyn og (trykt presse, fjernsyn nettpublikasjoner) og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusgt. 17, Pb. 46 Adresse: Rådhusgt.17 0101 Oslo Pb.Sentrum 46 Sentrum Telefon: 22 40 50 0101 40 Oslo Telefon: Fax: 22 22 4040 50505540 Fax:pfu@presse.no 22 40 50 55 E-post: E-post: pfu@presse.no

twitter.com/k7bulletin red@k7bulletin.no Ansvarlig redaktør Tiril Johansen Gudevold Nyhetsredaktør Håkon Block Vagle

Magasinredaktør Mathias Juell Johnsen Journalister Joachim Bacha Ellen Balke Hveem Anna Eitrem Eivind Hopland Gimse Kyrre Kjellevold Petter Lindheim Reinem Oda Aspebakken Sværen Jonas Zackrisson Torp Intersection Nadine Bibi

Mehreen Iftikhar Irina Isakova Damla Kayhan Rujuta Vaidya Luke Whyte Økonomiredaktør Ingrid Hognaland

Økonomiansvarlig Olav Stenvik Fotoredaktør Kristina Hopland foto@k7bulletin.no

Sportsredaktør Øyvind Fredriksen

Forsidefoto Vasilisa Sayatskaya Joakim Bratlie Kristina Hopland

Markedsansvarlig Lisa Beliakova

Art/ Creative Director Daniel Hundvin Kårbø

Grafisk utforming Benedicte Hvide Sagvaag Mikkel von der Fehr Myhre Truc Nguyen Jens Aass Grete Helle Andre Buhagen Martina Siebenbrunner Trykk Mediatrykk ØMERKE ILJ T M

1 Trykksak

K7 Bulletin - Tirsdag 29. januar 2013

NYHETER

KOMMENTAR

Foto: Olga Fedotova, BC Foto

NHHS trenger flere tapere Noen må dumme seg ut for at vi i fellesskap skal vokse. Samfunnsendring er sjansespill, og de aller fleste som begir seg ut på det feiler. Siden størstedelen av oss ser ut til å mislike stor risiko, er det få som har en gründer i magen, eller en visjonær politikerspire. Bør vi da ta mer vare på de som faktisk har det?

Poenget hans er ikke vanskelig å oppfatte. Uten at noen tar sjanser, skjer heller ingen utvikling. Utfordringene kommer når vi som ikke liker risiko bygger systemer der risiko skal fjernes, og dermed hemmer samfunnets utvikling. Dette kan for eksempel være sosiale normer som vektlegger konformitet og tradisjoner.

Tilfeldighetene rår Hærførere, kjendisgründere og historiske lederskikkelser. De har alle sammen det til felles at de gutset, og vant. Den som feiler blir raskt glemt hvis ikke mageplasket har en viss underholdningsverdi. Hva avgjør så hvem som blir seierherrer? Stort sett tilfeldigheter, mener risikoeksperten Nassim Nicholas Taleb. Forfatteren bak bøker som The Black Swan og Antifragile – bøker du burde ha lest som opplyst økonomistudent – mener vi også står i gjeld til de menneskene som feilet og som ble regnet som fiaskoer. De kunne oftest ha gjort suksess hadde tilfeldighetene spilt seg ut annerledes, skriver Taleb.

Flokkdyr og annerledestenkere Hvordan ser vi NHH-ere så på risikotaking? Vi ser ut til å klynge oss til tradisjonene, og troen på at vervene våre i Studentforeningen skal gi oss både et karrierefortrinn og en lønnsforhøyelse. Egenkomponerte konsepter som UKEN har i liten grad endret seg de siste tjue årene, og med et hederlig unntak av Symposiet, ser vi ut til i stor grad å trives med status quo. Vi har bygd oss et system nettopp som det Taleb advarer mot. Som vektlegger at ledere skal følge tradisjoner og NHHStankegangen, fremfor å tenke nytt og ta sjanser. På sikt kan dette hemme

Studentforeningens utvikling. I forlengelsen av dette bør man spørre seg hvordan NHHS-kulturen påvirker oss. Tallet på nystartede bedrifter blant stud. NHH er ikke noe å være stolt av, men skyldes det at studentmassen som går her er mindre kreative og risikovillige enn motparter på for eksempel NTNU? Eller kan svaret ligge i at vi rett og slett dyrker verdier som ikke passer inn i personligheten til en gründer? Sistenevnte spørsmål bringer oss tilbake til kjernen i Talebs poeng. Vi bør belønne mer de som er villige til å ta risiko på egen bekostning. I NHHS er det som flokkdyr du får din belønning, ikke som annerledestenker. Trengs tilrettelegging? Samfunnet trenger mennesker som lever i illusjonen om at det går an å endre det bestående, og som har egoet til å tro at nettopp de kan gjøre det. Slike mennesker blir ofte kalt ”the greater fools”. De som går foran oss andre, og som regel feiler. Norgeshistorien er fylt til randen av slike

mennesker. Thor Heyerdahl var av en slik karakter, selv om det han trodde på og ønsket å bevise, til slutt skulle vise seg å være feil. Kanskje vil slike mennesker alltid bryte gjennom omgivelsenes hindringer, og at det som for oss virker som høye murer, vil bli stakittgjerder i deres øyne. Men det er betimelig å spørre seg hvordan vi kan legge til rette for at flere tar sjansen, også innad i NHHS. Både vår egen Studentforening, og samfunnet forøvrig, er avhengig av det.

Kyrre Kjellevold er kommentator i K7 Bulletin

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 29. januar 2013

Syv millioner i løn Helt nødvendig for å motivere oss, sier NSOs nestleder. – Ledelsen må kastes, sier lokal NSO-tillitsvalgt. Håkon Block Vagle nyhet@k7bulletin.no Tiril Johansen Gudevold red@k7bulletin.no

Mathias Queseth er tillitsvalgt i Norsk Studentorganisasjon (NSO). Nå tar UiB-politikeren et kraftig oppgjør med egen organisasjon. Han forteller om galopperende kostnader, et landsstyre som svidde av 750 000 kroner på fire møter og en massiv sløsekultur. Rammer tilbudet i Bergen NSO er den nasjonale interesseorganisasjonen for studenter. Alle studenter på innmeldte høyskoler betaler gjennom semesteravgiften 64 kroner i året til studentorganisasjonen. – Det gir meg en vond smak i munnen at NSO-toppene tar ut sekssifrede lønninger, mens studentorganisasjoner ellers må kutte til benet. NSO sløser, og det skjer på bekostning av det lokale studenttilbudet, raser Queseth. Gratis iPad og treningskort Queseth er forbløffet over at NSO-toppene også får gratis iPad-er, smarttelefoner, busskort og treningstimer dekket av organisasjonen. Dette er en grådighetskultur, mener han. – Hvorfor i all verden skal toppledelsen få disse frynsegodene når de har så høy lønn i tillegg? Vanlige studenter som må klare seg på 7 000 kroner i måneden, får ingenting, men de er nødt til å betale for dette gildet, hevder han. Fire møter til 750 000 kroner I 2012 arrangerte NSO fire landsstyremøter utenom landsmøtet. Disse kostet til sammen 750 000 kroner. Svært provoserende, mener UiBpolitikeren. – Når ledelsen i NSO sier de må bruke så mye penger for at

Foto: Helene Ringen, Foto NHHS VIL kaste ledelsen: Tillitsvalgt Mathias Queseth mener NSO sløser bort millioner. – Ledelsen bør kastes, raser han.

folk skal gidde å komme, blir jeg kraftig provosert. På Kvarteret står studenter frivillig og pusser glass til langt på natt og i NHHS jobber folk knallhardt uten å få én krone. Da skulle det ikke være nødvendig med dyre hotellopphold og middager for å holde motivasjonen oppe i NSO, sier Queseth. – Byråkratiet løper løpsk UiB-politikeren advarer nå mot at pengebruken har nådd ekstreme høyder. Et eksempel på det er at ledelsen bruker 50 000 kroner bare på

tidsskrifter, og at den har ansatt personer i 9 administrasjons- og konsulentstillinger til å assistere seg selv.

kroner fra studentene og hadde til sammen 17,7 millioner å rutte med. Til tross for store ressurser har ikke studentorganisasjonen

Studenter på innsiden av NSO-systemet sitter på godene, og de har tatt hele styringen. Mathias Queseth, tillitsvalgt i NSO

Det viser at byråkratiet har løpt løpsk, sier Queseth. – Noen få sitter på godene NSO mottok i fjor 13,3 millioner

klart å bedre den økonomiske situasjonen for studentene, mener Queseth. – Studenter på innsiden av NSO-systemet sitter på

godene, og de har tatt hele styringen. De kjenner ikke lenger studenthverdagen på kroppen. Det har helt klart gått ut over viljen til å stå på kravene og gjøre en innsats, sier han. Kom ikke til orde UiB-politikeren forteller at han forgjeves har forsøkt å ta opp pengebruken som tillitsvalgt, men at dette har møtt liten forståelse hos ledelsen. – Det er helt umulig å nå frem. På landsmøtet ble for eksempel viktige debatter stanset før kritiske røster fikk ordet, sier

K7 Bulletin - Tirsdag 29. januar 2013

Nyheter

nn og frynsegoder landsstyremøtene. – Det å samle folk fra hele landet koster en del penger, og det er ikke så lett å gjennomføre slike arrangementer til en lavere kostnad. Dette er reelt sett hva det koster. Det er nok ingen som deltar som sitter igjen med følelsen om at det har vært en luksushelg, svarer Christiansen. Han har ikke opplevd at diskusjonen om studentorganisasjonens kostnader har blitt stoppet. – Dette har jeg aldri opplevd selv, og jeg håper folk kommer og snakker med oss hvis de ikke føler at de når fram, legger han til. Mener regjeringen har sviktet Nestlederen i NSO mener studentene vil se resultater i fremtiden, men innrømmer at det har skortet på gjennomslag så langt. – Sittende regjering har ikke kjempet nok for studentene sier Christiansen. – Viser liten respekt Mathias Queseth mener NSO må drive mer på linje med andre studentorganisasjoner. Det betyr nøkternt utgiftsnivå og høy terskel for å lønne tillitsvalgte. Han er ikke imponert over de resultatene organisasjonen har oppnådd, og mener ledelsen må kastes. – Mange i NSO lever i en annen virkelighet enn vanlige studenter. De har liten respekt for hvordan de bruker andre folks penger, sier han. Foto: Vasilisa Sayatskaya, Foto NHHS Helt nødvendig: Nestleder i NSO, André Almås Christiansen, er uenig i kritikken og mener organisasjonen driver nøkternt.

Queseth. Mener de driver nøkternt Nestleder i NSO, André Almås Christiansen, er uenig i at organisasjonen sløser med penger. – Staben på kontoret er helt essensiell for at vi som politisk valgte skal få gjort det arbeidet som er ønsket av oss. Dette er investeringer som vil slå tilbake på studentene på en veldig god måte, sier han. Han mener studentene vil få god valuta for pengene. – 64 kroner i året er en utrolig

liten sum for en organisasjon som jobber så profesjonelt og gjennomført som det NSO gjør.

– Skal man gjøre et godt arbeid, er man nødt til å ha et godt arbeidsmiljø, god helse og nok penger til å klare seg. Dette

Jeg tror studentene også ser at det er veldig rasjonelt å drive organisasjonen på denne måten, påpeker han.

Dette er investeringer som vil slå tilbake på studentene på en veldig god måte. André Almås Christiansen, nestleder i NSO

Nødvendige frynsegoder Christiansen mener frynsegodene er nødvendige for at hjulene på studentorganisasjonen skal gå rundt.

er helt vanlig logikk når man skal få ansatte i en organisasjon til å prestere. Skal man takle 60-, 70- og 80-timers uker er dette minimalt for å få det til.

Kan ikke gjøres billigere Nestlederen i NSO har ingen forståelse for at det rettes kritikk mot pengebruken på

Må ta utmeldingsdebatten Han oppfordrer studenter til å sette seg inn i saken, og hevder det trengs et studentopprør dersom NSO skal komme tilbake på rett kurs. – Utmelding av NSO vil ironisk nok være et av de mest effektive tiltakene for å styrke studentkulturen i Bergen. Det ville frigjort enorme beløp, noe studentene umiddelbart ville ha merket. Pengene ville da ha gått til ting studentene har et forhold til og faktisk bryr seg om, sier Queseth.

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 29. januar 2013

Krever harde kutt

Foto: Erik Stavne Stubsjøen, Foto NHHS Ikke imponert: Leder av Studentpolitisk utvalg, Trygve Lehne, mener NSO kan og bør klare seg med mindre penger, og at en gjennomgang av NSO er nødvendig.

Ipadene skal vekk, sier Trygve Lehne, leder av Studentpolitisk utvalg. Han stiller knallharde krav til NSO. Tiril Johansen Gudevold red@k7bulletin.no Håkon Block Vagle nyhet@k7bulletin.no

Pengebruken i Norsk Studentorganisasjon er ekstravagant og unødvendig. Det vitner om en kultur hvor folk skal ha betalt for alt, sier Lehne. Som høyskolens studentpolitiske leder er han også medlem av Kjernestyret, som styrer studentforeningen NHHS.

I strid med våre verdier Lehne har liten sans for at NSO hevder de trenger godene. Han mener NSO står i skarp kontrast til NHHS, hvor ingen ledere får betalt lønn, men hvor engasjementet er i norgestoppen. – Det skal gå an å drive en studentorganisasjon uten ni ansatte pluss seks fulltidsbetalte tillitsvalgte. NSO burde slanke administrasjonen, og heller ansette studenter enn profesjonelle byråkrater, sier han. Kulturproblem Lehne mener at NSO lager en ukultur, hvor den lette tilgangen på penger skaper en forventning om at man skal lønnes for alt man gjør. – Det kan fort bli farlig, mener Lehne, og påpeker at det er lett å venne seg til dyre goder, men vanskelig å kutte dem ut. Hvis

kjernestyret får det som de vil, blir iPadene noe av det første som ryker. Skal inn og kutte – Vi må ta tak i situasjonen og handle nå. Jeg mener vi må ha en uavhengig gjennomgang av NSO, for å identifisere hvordan

kutte kraftig i overføringene til organisasjonen.

vurderingen og melde oss ut, sier Lehne.

Syk organisasjon Hvis NSO skulle fortsette pengegaloppen, er det ikke umulig at flere høyskoler og universiteter melder seg ut. – Jeg vil ikke ta noen

NSO sutrer om penger Han retter en klar advarsel til NSO-toppene, og er ikke imponert over innsatsen deres for studentene så langt. – I media og studentpolitikken

Hvis NSO skulle fortsette pengegaloppen, er det ikke umulig at flere høyskoler og universiteter melder seg ut. Trygve Lehne, leder i Studentpolitisk utvalg

organisasjonen kan drives effektivt, sier Lehne. Han har ikke tro på at ledelsen eller et internt utvalg vil kunne endre dagens situasjon. På NSOs landsmøte i april stiller han seg i spissen for et initiativ for å

utmeldingsdebatt nå. Først skal vi gå inn og forsøke å rydde opp. Vi må finne ut om pengebruken er en barnesykdom eller permanent lammelse. For det er helt klart, dersom ting fortsetter som nå, kan Foreningsmøtet ta

har NSO et fast refreng, nemlig mer penger. Det tror jeg oppfattes som sutrete og gir lite resultater. For å få gjennomslag hos politikerne, må organisasjonen bli mer nytenkende, sier Lehne.

K7 Bulletin - Tirsdag 29. januar 2013

Nyheter

Kan fint drive billigere – De tillitsvalgte skal føle elevtilværelsen på kroppen. Slik får vi ekte engasjement, mener leder i Elevorganisasjonen. Tiril Johansen Gudevold red@k7bulletin.no Håkon Block Vagle nyhet@k7bulletin.no

K7 Bulletin treffer EOlederen på vei til møte med kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Han har gjerne tips til hvordan NSO kan drive billigere.

− NSO er helt klart den organisasjonen som ligger oss nærmest. Vi kan fint sammenlignes, sier Fjeldavli. Elevorganisasjonen driver for en brøkdel av NSO-budsjettet, men kan likevel vise til flere mediesaker på trykk enn NSO. Det er organisasjonen stolt over.

Får minstelønn − Vi har to studenter ansatt i 40 %-stillinger, og ellers drives organisasjonen på en sterk frivillighetskultur. Vi har et sentralstyre på 12 personer som alle jobber gratis. I ledelsen er det bare leder og generalsekretær som får lønn, forklarer Fjeldavli. Denne lønnen er låst til lønnstrinn 1 i Statens

Lønnsregulativ, for tiden 214 000 kr. Fjeldavli forteller at organisasjonen setter sin ære i å holde byråkrati og lønnskostnader på et minimum.

Jobben er motivasjonen − Det er viktig at de tillitsvalgte i en interesseorganisasjon for elever, selv kjenner på kroppen hvordan det er å være elever. Våre tillitsvalgte er alle genuint opptatt av det de driver med. Det er givende å jobbe med nasjonal politikk, og det er motivasjon nok. Og så er det noe som heter respekt for andres penger, avslutter EO-lederen med et smil.

Foto: Elevorganisasjonen Indre motivasjon: Axel Fjeldavli vil ha ekte engasjement.

Slik bruker de pengene *Tallene er fra 2012

13 650 000

1 260 000

Statsstøtte

3 550 000

2 154 000

17 200 000

3 415 000

Landsstyret

750 000

110 000

Lønn til styreleder

270 000

214 000

Lønn til styremedlem

270 000

7 295 000

1 281 000

830 000

63 500

Reiser til utlandet

225 000

15 000

220 000

20 000

2 053 340

995 000

15 personer

4 personer

44 stk (200 000 studenter)

350 stk. (180 000 elever)

Sum inntekter

Personalkostnader

Interne komiteer

Seminarpott for ledelsen

Konferanser

Ansatte Antall medlemsinstitusjoner

Størrelse

Medlemskontigenter

Utgifter

Inntekter

NSO

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 29. januar 2013

TALENTJAKTEN ER I GANG! Har du lyst til å kickstarte karrieren din som trainee i Visma?

Visma tilbyr fire traineeprogrammer: • • • •

Management Trainee - for deg som vil bli leder i fremtiden Økonomi Trainee - for deg som vil jobbe med økonomi Lønn/HR Trainee - for deg som vil jobbe med HR og lønn IT Trainee - for deg som vil jobbe med teknologi og innovasjon

BEDRIFTSPRESENTASJON Fra en lokal spiller til en internasjonal aktør – hva er hemmeligheten til Visma? Vismas divisjonsdirektør Bjørn Ingier (tidligere stud.nhh) har vært med på reisen, og forteller deg hemmeligheten!

Dag: Torsdag 31. januar 2013 Tid: kl. 17:15 Sted: Agnar Sandmo Auditorium Bespisning: Middag i Campus Søknadsfrist: 03.02.13 Visma.no/karriere/student

K7 Bulletin - Tirsdag 29. januar 2013

Nyheter

Førstekullist på Stortinget

Foto: Kristina Hopland, Foto NHHS Politisk stortalent: Erik Skutle fra Bergen startet på NHH forrige høst. I fjor vant han Unge Høyres årlige eliteskole som første bergenser siden starten av kurset i 1960.

For førstekullisten Erik Skutle blir høstens Stortingsvalg ekstra spennende. Han står nemlig i fare for å bli valgt inn. Joachim Bacha jb@k7bulletin.no

Erik Skutle fra Bergen ble ifjor nominert til den viktige syvendeplassen på Hordaland Høyres nominasjonsmøte for årets Stortingsvalg. Når den siste tidens meningsmålinger viser rundt 40 prosent oppslutning for Høyre i Hordaland betyr det syv stortingsplasser for partiet, og fast plass på Stortinget for Skutle.

– Er man en politisk nerd som meg, er dette en av de største mulighetene en får, smiler Skutle.

Kan få innpass som vara Så fremt det blir borgerlig regjering, vil 22-åringen få plass på Løvebakken. Det gjelder også om Hordaland Høyre kun tildeles seks stortingsplasser. Erna Solberg er nemlig nominert til førsteplass på partilisten, og en borgerlig regjering finner naturligvis plass til Høyres partileder. – Da vil jeg møte som fast vara for henne hele fireårsperioden, forklarer han.

Har dette vært et mål for deg? – Jeg har ikke jobbet systematisk mot det, men er man politiker vil en sette ideene sine ut i livet, sier Skutle, som i dag arbeider som politisk rådgiver for byråden for barnehage og skole i Bergen.

– NHH er krevende Å kombinere en slik stilling med studier ved NHH byr på utfordringer. – NHH er krevende, man kan ikke bare være litt til stede og forvente toppkarakterer, sier Skutle. Han angrer likevel ikke på at han startet studiene på handelshøyskolen forrige høst, og har allerede relatert pensum til politikken. – På NHH lærer man mye om tankegangen som kreves i arbeidslivet. Man må tenke over hva man faktisk velger bort, når man velger å gå for et annet prosjekt. Litt som alternativkostnad, forklarer han.

Ønsker å kombinere Om alt går som Skutle vil, og han havner på Stortinget fra høsten av, blir det lite tid til studier. – Jeg var inne hos

informasjonsavdelingen på høyskolen og hørte hvordan det var med tanke på permisjon, men det var ikke akkurat presedens for en situasjon som dette, ler han. Selv om Bergen byttes ut med Oslo de neste fire årene, vil Skutle prøve å ta så mange fag som mulig.

– Det blir nok litt kleint å sitte i matteforelesning med Per Manne som 26-åring. Hvis Hadia Tajik klarer å kombinere ministerpost med masterstudier i litteraturvitenskap, bør jeg klare å bli ferdig med bacheloren på fire år, forteller han.

7 politiske saker • • • • • • •

EU-medlemskap: Positiv. NRK-lisens: Negativ. Jeg er prinsipielt i mot. Oljeutvinning i Lofoten: Positiv. Utbygging av lyntog: Negativ. Men jeg er for å ruste opp eksisterende jernbaner. Formueskatt: Negativ. Eiendomsskatt: Negativ. Men synes kommuner skal få velge selv. Bomfinansiert vei: Positiv. Det er rett og rimelig. Bedre med bomvei enn ingen vei.

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 29. januar 2013

Kjøpte dyrt utstyr for «å teste» – Kan verke råflott, seier Erik Lundberg, leiar i driftsavdelinga ved NHH, om investeringa. Oda A. Sværen oas@k7bulletin.no

Prosjektorar, lerret og smartboard som er installert for undervisninga skal helst berre brukast fram til sommaren, forklarer driftsavdelinga ved NHH. Dyrt men nyttig Lundberg og Atle Askeland, også frå driftsavdelinga, estimerar ein kostnad på opp mot 100 000 kroner for utstyret, monteringa og programmeringa, men meiner dette har vore ei god investering tross prisen. – Me har vore heilt avhengige av å ha undervisning i aulaen under byggearbeidet, og hadde behov for å kunne visa fleire flater, svarer Lundberg på spørsmål om hovudgrunnen til innkjøpet av nytt utstyr. Han meiner denne investeringa har vore viktig for å ha god kvalitet på undervisninga i aulaen, og for å vera sikker på å ha utstyr som alltid verkar. Askeland understrekar at

smartboardet, som er særs kostbart, er mobilt og dermed kan brukast i andre lokale enn aulaen. Utprøving av utstyret – Dette er ein fyrste versjon av det utstyret som skal installerast i nybygget, seier Erik Lundberg og fortel at dei har hatt stor nytte av å få prøvd ut prosjektorane og smartboarda. Dei er begge einige om at det hadde blitt knapp tid til testing, dersom dei ikkje kunne gjort dette før nybygget vert ferdigstilt. – Det har vore ein nyttig lærdom å få teste både betjening og styring av utstyret, då dette er ganske kompliserte saker, fortel Atle Askeland. NHHS ikkje gode nok Sidan både NHH og NHHS har prosjektorar og lerret i aulaen, er det no dobbelt opp av dette. Lundberg er likevel klar på at dette ikkje er sløsing med ressursar. – Me vurderte eit samarbeid med NHHS, men kom fort fram til at det er ein udiskutabel fordel å ha kontrollen sjølv, seier Eirik Lundberg. Ein av årsakene til dette er at det er mykje omkoplingar som kan gå galt dersom utstyret blir brukt av studentar.

Foto: Erik Hapnes, Foto NHHS Oppgradering: Aulaen får nytt utstyr til en verdi av 100 000 kroner.

verkar til ei kvar tid, seier Lundberg og Askeland, og vil derfor ha kontroll over utstyret, koplingar, reservedelar og eventuell service. Kan låne bort Dei nemner også at NHHS sitt utstyr er av ein viss alder, og at det er ein årsak til at nyinvesteringa var nødvendig. Lundberg understrekar at NHHS sjølvsagt kan få låne skulen sitt utstyr til passande arrangement, noko dei allereie har gjort.

– Det viktigaste er at utstyret

Ikkje undervisningsfri aula Skulen har tidlegare sagt at det ikkje skal vera undervisning i aulaen etter nybygget er ferdig, sidan den ikkje er eigna for dette, men dette er gått tilbake på. Fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret, Peder Engesæth, synes ikkje aulaen er eigna som undervisningslokale. – Det vil vera uheldig å ha undervisning i aulaen på fast basis, meiner han, men legg til at han synes det er greitt å nytta den i nokre tilfelle. – Me kan ikkje garantere for at det ikkje blir undervisning

i aulaen, men det er i

utgangspunktet ikkje meininga, seier Lundberg og fortel at det likevel kan bli noko undervisning der, slik det var før bygginga starta og. Det er dermed ikkje planar om at det nye og kostbare utstyret skal flyttast over i nybygget då det blir ferdig. – Men utstyret og aulaen kan og vil brukast til andre ting enn undervisning, understrekar Lundberg.

Per Manne dynket i konfetti Studenter fra BI, NTNU og NHH konkurrerer om å lage sin versjon av den kjente lottoreklamen. Anna Eitrem ae@k7bulletin.no

Det har blitt laget mange reklamefilmer om lottomillionæren, men denne gangen skal reklamen være tilpasset studenter. Lagene som deltar er fra NTNU, BI Oslo og NHH. Lottoreklamen er første oppgave, mens hoveddelen skal løses i Oslo 13.-14. februar. Konkurransen er iscenesatt av konsulentfirmaet Bekk.

Jentelag Studentene Bitte Brenne Dreier, Caroline Jenssen, Hanna Renee Aanesen og Marie Skjelbred representerer NHH i konkurransen. – Vi var ganske nervøse for innspillingen, og brukte god tid på planleggingen. Alt måtte klaffe med kamera, konfetti, dansere, elever og lærer. Gjennomføringen gikk mye bedre enn forventet, forteller Skjeldbred. Manne på laget Det var mange som stilte opp frivillig til reklameinnspillingen, blant annet professor Per Manne. Filmen begynner med at han holder en forelesning for trøtte elever, noe som raskt skifter, og plutselig kommer Extravadance dansende inn i auditoriet,

samtidig som konfetti blir skutt fra alle kanter. Foreleseren ble for anledningen ikledd en fargesprakende partyhatt. – Jeg synes resultatet ble veldig bra, men vil helst ikke ha slike overraskelser i alle mine forelesninger, kommenterer Manne. Krydrer matten På spørsmål om hvorfor han stilte opp i reklamen forklarer Manne at han har forståelse for at det kan være behov for å gjøre matematikkundervisningen litt mer festlig i blant, og at dette er en måte å gjøre det på. – Jentene fortjener all honnør for et gjennomarbeidet opplegg, sier han. Foto: Marie Skjelbred og Kai Erspamer, Foto NHHS

K7 Bulletin - Tirsdag 29. januar 2013

nyheter

www.sparebank1.no/trainee

Konserntrainee Søk konserntrainee i SpareBank 1 Gruppen innen 31. januar Som konserntrainee får du: Fire trainee-perioder på seks måneder i ulike selskaper i SpareBank 1 Gruppen Personlig utvikling blant annet gjennom personlig kartlegging og coaching Traineekoordinator som følger deg opp og administrerer programmet Sosiale arrangementer med nåværende og tidligere traineer Personlig fadder som følger traineene gjennom programmet Faglig utvikling med utfordrende arbeidsoppgaver, kurs, seminarer og fagmøter

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 29. januar 2013

Lite nytt i finansinstitutt

Foto: Daniel Bernstein, Foto NHHS

NHH skiller ut finans i separat institutt, men studentane vil merke lite, seier ny instituttleiar. Ingrid Hognaland ih@k7bulletin.no

Dei fleste handelshøgskulane NHH konkurrerer med har eit institutt for finans. No har også NHH oppretta finansinstitutt.

Finans har tidlegare vore ein del av institutt for foretaksøkonomi, men frå 1. januar i år er det organisert under eit eige finansinstitutt, og blir dermed NHH sitt sjette institutt. – Rundt 40 prosent av masterstudentane tar finansprofilen (FIE). Finans er eit stort fagfelt og ved å ha eit eige finansinstitutt blir det enklare å synleggjera fagfeltet, seier Jøril Mæland, instituttleiar ved NHH sitt nye institutt. At fagfeltet er synleg er særleg

viktig når høgskulen skal rekruttera fagfolk innan finans. – Rekruttering skjer ofte internasjonalt og då er det greitt å vera organisert likt som andre. Dei fleste andre nasjonalt leiande handelshøgskular i Norden har eit eige finansinstitutt og då er det naturleg for oss å også ha det, forklarer instituttleiaren. Lite merkbart for studentane I storleik blir NHH sitt nyaste institutt blant dei minste. Det er per i dag 13 tilsette, og ikkje alle som underviser i FIE-fag er overført til finansinstituttet.

Institutt for finans skal også ha eit eige doktorgradsprogram, og instituttleiaren håpar interesserte NHH-studentar vil søka seg til det innan 1. februar.

– På kva måte vil studentane merka at NHH no har eit eige institutt for finans? – I første omgang vil dei nok ikkje merka det noko særleg. Me vil tilby dei same kursa, men me håpar å kunna utvikla FIE-profilen til å bli endå betre, og å kunna tilby nye kurs, seier Mæland.

Opprettinga av eit nytt institutt vil medføra auka kostnadar blant anna i form av administrasjonskostnadar. – Me håpar og trur at gevinstane vil bli høgare enn kostnadane. Målet er å auka kvaliteten på forsking og undervising i finansfaget. Eit mindre institutt kan dessutan gi gevinstar gjennom at det kan bli enklare å styra, seier Jøril Mæland.

Professor glemte første skoledag Skulle jeg hatt forelesning nå? spør en overrasket professor. – Trist, sier kjernestyret. Håkon Block Vagle nyhet@k7bulletin.no

Mens et Audmax fullsatt av førstekullister hadde ringt etter foreleser og ventet forgjeves, fant K7 Bulletin professorene pratende ved Lehmkuhl-statuen. Etter et

raskt møte med administrasjonen la duoen seg flate. – Forklaringen er enkel. Vi hadde planlagt at førstekull skulle starte opp på onsdag. Det hadde ikke blitt videreformidlet. Vi hadde aldri fått med oss at det var annonsert oppstart på mandag, sier Bertil Tungodden. Peder Engesæth, fagpolitisk ansvarlig i kjernestyret, reagerer på den åpenbare glippen. – Dette var trist. SAM10 er et veldig spennende fag, og det var dumt at dette skulle bli det første møtet studentene har med faget.

Professor Bjorvatn, som også er bachlor-dekan, forteller han vil sørge for bedre rutiner for å unngå denne typen feil i fremtiden. Han lover personlig å komme sterkt tilbake for engasjerte studenter. – Vi hadde planlagt både å starte og avslutte med et smell, men dette var ikke helt den smellen vi hadde tenkt oss, avslutter dekanen.

Foto: Jacob Mørch, Foto NHHS

K7 Bulletin - Tirsdag 29. januar 2013

nyheter

VI SØKER AMBISIØSE TALENTER TIL VÅRT TRAINEE-PROGRAM Foto: Bennett Next Reklamebyrå/Ingvild Suorza Svean

BDO har hatt en eventyrlig vekst gjennom de siste årene! Vi søker ambisiøse og modige talenter som ønsker å utfordre markedet sammen med oss! Vårt toårige traineeprogram vil gi kandidatene en helhetlig selskapsforståelse og en unik breddekompetanse gjennom arbeidserfaring innen spennende forretningsområder som revisjon, rådgivning og foretaksservice. Er du ambisiøs og modig? Send en søknad på www.bdo.no/stillinger! For mer informasjon, kontakt vår rekrutteringsansvarlig: Katrine Feyling - tlf 23 23 76 05 - katrine.feyling@bdo.no, eller se www.bdo.no BDO - Et bevisst valg

økonomi

K7 Bulletin - Tirsdag 29. januar 2013

økonomi – BULLESAM Forhåpentligvis en god samtale om økonomi og samfunn

OPPRETTHOLDER PRISENE: Jan F. Qvigstad mener serieflaks i økonomien og lite nybygg kan holde prisene oppe.

Avlyser dommed Flere varsler nå om boble og dommedag i det norske boligmarkedet. Jan F. Qvigstad, visesjef i Norges Bank, tar det hele med ro. Eivind Hopland Gimse eg@k7bulletin.no

I de siste årene har boligprisene steget flere ganger raskere enn prisnivået på alt annet. Denne stigningen har også vært mye større enn stigningen på inntjeningen ved å leie ut bolig. Mange mener at dette er et tegn på at

boligmarkedet nå er overpriset, og vi er inne i en større boligboble.

tror dette kan ha noe med dårlig regulering av nye boligtomter: Tilbudssiden på boligmarkedet fungerer for dårlig.

Mener du at bolig i Norge er overpriset? – Den norske befolkningen har aldri vokst så mye som den gjør nå – «ever». Dette er nok med på å holde prisen oppe. I tillegg bor fremdeles mye av den nye befolkningen trangt og dårlig, slik som mange av arbeidsinnvandrerne. Dersom disse begynner å etterspørre samme boligstandard som alle andre kan vi se at prisene øker enda mer enn den gjør i dag. Den veldig høye inntektsveksten vi har i Norge er nok også med på å forklare prisøkningen. Noe annet som kan holde boligprisen oppe er det lave antallet påbegynte byggeprosjekter de siste årene. Jeg

For å oppsummere, vi i Norges Bank har laget prognose for boligprisene, og mener at boligprisen trolig vil øke med 5-6 prosent de neste årene. – Ser du likevel noen farer for boligmarkedet i tiden fremover? – Den høye inntektsveksten i Norge er med på å drive boligprisen, og grunnen til den høye inntektsveksten er at vi i de siste årene har hatt serieflaks: Det har vært høy oljepris, vi har hatt bedring i bytteforholdet med

K7 Bulletin - Tirsdag 29. januar 2013

økonomi

MTALEN – Dersom prisveksten snur eller bremser, hvilke konsekvenser kan det ha for norsk økonomi? – Erfaringen i Norge er at folk klarer å betjene gjelden sin uansett, så i utgangspunktet virker det ikke problematisk. Problemet er at de gjør dette ved å redusere forbruket. Da er det smalhans. Halvparten av Norges BNP kommer fra omsetning av forbruksvarer, så mindre etterspørsel skader mange bedrifter. Når disse bedriftene gjør det dårlig mister folk jobben, og etterspørselen kan synke enda mer. Hvis dette gjør at bedriftene ikke får betalt lånenev sine, får vi problemer i banksektoren. Bankene taper altså ikke penger på boliglånene direkte, men på at folk reduserer forbruket, og at næringslivet dermed blir skadet. Sånn sett kan et fall i boligprisene gi dårligere tider og høyere arbeidsledighet i Norge.

Det er også viktig å merke seg at risikoen ved å kjøpe bolig ikke er symmetrisk: Dersom boligprisen går opp med 10 prosent sitter man fremdeles igjen med egenkapitalen, mens dersom boligprisen synker tilsvarende sitter man nesten bare igjen med gjeld. Det bør folk tenke gjennom: Vi har en positiv prognose for fremtiden, men boligkjøp har en stor nedsiderisiko. For å sikre seg mot svingninger tror jeg det enkle ofte er det beste. Folk bør finne og kjøpe boligen de trenger, og samtidig ha en økonomi som tåler både oppganger og nedganger på rundt 10 prosent. På den måten tåler man både gode og dårlige tider. Det nye egenkapitalkravet på 15 prosent gjør at førstegangskjøpere må venne seg til å spare opp midler før de blir boligeiere. Det mener jeg er en god ting.

Folk bør finne og kjøpe boligen de trenger, og samtidig ha en økomomi som tåler oppganger og nedganger på rundt 10 prosent. På den måten tåler man både gode og dårlige tider Jan F. Qvigstad, visesentralbanksjef i Norges Bank.

– Er det noe spesielt du mener førstegangskjøpere bør tenke gjennom før de handler? – Jeg antar de fleste som kjøper bolig gjør en investering for mange år frem i tiden, og da må de ta hensyn til at renten ikke alltid vil være 2-3 prosent. En normal styringsrente er kanskje på 4 prosent, og en vanlig boliglånsrente 5-6 prosent. Samtidig må man huske at dersom renten er unormalt lav nå, kan den potensielt være unormalt høy i fremtiden. Det er heller ikke opplagt at inntektsveksten vil fortsette å være like høy.

Utover det kan verden være vond og vanskelig, og jeg tror en god utdanning som kan brukes i flere bransjer er den beste sikring mot dårlige tider. Vi er en øy i Europa, men det er ikke opplagt at vi alltid vil være et annerledesland. Da er omstillingsdyktighet verdifullt.

Foto: Erik Stavne Stubsjøen, Foto NHHS

dagen utlandet, varene vi har importert har vært billige, vi har hatt godt arbeidstilbud. Strukturelle reformer har gitt stor vekst. Ja, vi har hatt veldig flaks. Det er ikke gitt at vi har den tilsvarende flaksen de neste 30 årene. Hvis vi går tilbake til en mer normal inntektsvekst, kan dette påvirke boligmarkedet negativt. I tillegg kan det være problematisk hvis uroen fra resten av Europa sprer seg hit til Norge. Eksempelvis, hvis alle 28-åringer i Norge ser at det er vanskelige tider og utsetter sine boligkjøp et år eller to, vil dette føre til et veldig stort boligfall. Vi har, som sagt, våre prognoser for fremtidig prisutvikling, men vi tror samtidig det er et stort utfallsrom: Prisene kan øke mer, og de kan øke mindre.

Foto: Erik Stavne Stubsjøen, Foto NHHS Ikke bekymret: Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad er ikke bekymret for en boligboble.

ØKONOMI

K7 Bulletin - Tirsdag 29. januar 2013

GJESTEBULLIST K7 Bulletin inviterer til skriverier om det meste mellom himmel og jord - fra et økonomisk perspektiv.

Norge – en viktig aktør på den g Da Winston Churchill ved inngangen til 1. verdenskrig tok avgjørelsen om å bygge britisk «naval supremacy upon oil» var han neppe klar over hvor avhengig verden ville bli av denne energibæreren i løpet av de neste 100 årene. At olje fremdeles en av våre viktigste energikilder og påvirker budsjetter, handelsbalanser, inflasjon, levestandard og er kilde til internasjonale konflikter, er det liten tvil om. Hvor lenge oljen vil opprettholde denne dominerende rollen, er det derimot ingen som vet. Vår avhengighet gjør oljen til et maktmiddel Olje har hatt en unik posisjon i det globale økonomiske system i det 20. århundre. Betydningen av olje kan ikke sammenlignes med noen annen råvare eller energikilde på grunn av oljens allsidighet. Derfor har heller ingen annen råvare vært så nært knyttet til nasjonale strategier og global politikk som olje. Vårt moderne samfunn er mer eller mindre avhengig av olje i alle ledd. Mens billig kull ga drivkraft til jernbane, dampskip og fabrikker under den industrielle revolusjonen, har billig olje gitt drivstoff til biler, fly og skip. Verdens oljeressurser er svært ujevnt fordelt, hvor et lite antall stater hovedsakelig i Midtøsten har råderett over store deler av de billig produserbare reservene. Verdens avhengighet til olje som energikilde gjør oss svært sårbare overfor de store svingningene vi har sett i oljeprisen de senere årene og gir derfor oljeeksportørene stor global politisk og økonomisk makt. Med begrenset tilgang til verdens oljeressurser og ressursnasjonalisering på den ene siden, og en økende etterspørsel etter olje fra fremvoksende økonomier på den andre, venter vi at konkurransen om verdens tilgjengelig olje vil tilspisse seg ytterligere fremover. Dette kan bidra til store svingninger i oljeprisen også i årene fremover, og vil by på store utfordringer for verdensøkonomien. Norges betydning bør ikke undervurderes Selv om Norge kun kontrollerer rundt 0,4 % av verdens samlede oljereserver, eksporterer vi over 80 % av all oljen vi produserer. Den selges i vesentlig grad til Europa, men også til USA, Canada og Chile. I perioder hvor verden preges av stor politisk uro i sentrale oljeproduserende land, og frykten for produksjonsforstyrrelser kan drive oljeprisen mot rekordhøyder, øker Norges betydning i det globale oljemarkedet betraktelig som en sikker, pålitelig og politisk stabil oljeleverandør. Den arabiske våren i 2011 og den senere tids uro i Syria, Yemen, Iran, Irak og Saudi Arabia har ikke ubegrunnet gitt en markant økning i markedets bekymring for fremtidig oljeleveranser, på tross av at det fremdeles er nok olje tilgjengelig i markedet til å dekke dagens behov. Denne bekymringen gir seg til kjenne gjennom et ekstra påslag i oljeprisen eller en såkalt fryktpremie. Store oljeimportører som China, Japan, India og EU blir dermed mer avhengig av at politisk stabile land som Norge opprettholder en høy og jevn oljeproduksjon

som kan bidra til å motvirke en økende produksjons- og leveranseusikkerhet og dermed fryktpremien, fra de mektige oljeeksporterende landene i Nord Afrika og Midtøsten (MENA regionen) i tillegg til Russland, Nigeria, Angola og Venezuela.

Amerika kan bety at Norge snart må søke nye havner for levering av rundt 5 prosent av vår oljeeksport. Vi venter likevel ikke at skiferrevolusjonen vil utkonkurrere norsk olje fra verdensmarkedet. Skiferolje er fremdeles en dyr produserbar olje og det naturlige produksjonsfallet er

Vi anser skifer-oljen som den marginale oljen, og den utgjør dermed ingen stor trussel for norsk oljeproduksjon. Thina Saltvedt, Senior makro- og oljeanalytiker i Nordea Markets

Vil ikke utkonkurrere norsk oljeproduksjon I USA har derimot et teknologisk gjennombrudd og høy oljepris gjort produksjon av olje fra skiferformasjoner lønnsomt. Dette har skapt et paradigmeskift for amerikansk oljeproduksjon. USAs skiferproduksjon og økende oljesandproduksjon i Canada kan gjøre NordAmerika nær selvforsynt med olje. Dette kan redusere USAs avhengighet til politisk ustabile land som Irak, Venezuela og Nigeria. Økende oljeproduksjon i Nord-

stort allerede etter ett års produksjon. Vi anser skiferoljen som den marginale oljen og den utgjør dermed ingen stor trussel for norsk oljeproduksjon. Høy oljepris øker Norges oljerikdom Vi måtte vente i over 100 år fra Yale-professor Silliman introduserte verden for olje til det norske oljeeventyret startet med funnet på Ekofisk i 1969. Norges fremtidige oljerikdom og eksportinntekter avhenger av reserver,

K7 Bulletin - Tirsdag 29. januar 2013

ØKONOMI

globale oljearena

Foto: Flickr

Norge har skaffet seg enorme verdier gjennom effektiv forvaltning av petroleumsforekomstene. For den norske staten er høy oljepris positivt på kort sikt, selv om det oppleves mer tyngende for norske forbrukere. En høy oljepris bidrar til å øke etterspørselen etter alternative energikilder. Dette kan presse opp prisene på andre energiformer som elkraft og gass, og matvarer som brukes til produksjon av biodrivstoff. Stigende oljepris svekker på denne måten husholdningenes kjøpekraft. På den annen side vil husholdningene nyte godt av at Statens pensjonsfond blir større. Det vil redusere skattebelastningen og understøtte pensjonsrettighetene på noe lenger sikt.

En høy oljepris og fallende produksjon har de siste årene gitt insentiver til økt leteaktivitet, økte investeringer i oljeproduksjonsanlegg og politikernes vilje til å åpne opp for oljeleting/produksjon på ny områder. Store funn som Johan Sverdrup, Skrugard og Havis er et resultat av dette. De siste tre årene har skapt enorm optimisme og investeringsvilje på norsk sokkel. I tillegg har delelinjeavtalen med Russland, som endelig kom i havn etter 40 års forhandlinger, åpnet opp for nye muligheter i uutforskede områder i Barentshavet. Det

høye aktivitetsnivået på norsk sokkel byr likevel på visse utfordringer fremover. Hvis for mange prosjekter igangsettes samtidig vil det kunne bli knapphet på rigger og kompetent arbeidskraft. Vi ser allerede tegn til at mangel på ingeniører og geologer presser opp lønningene i oljesektoren. Det er en risiko for at lønnspresset i oljesektoren kan smitte over på den øvrige økonomien. Dette kan gjøre at Norge blir mindre konkurransedyktige på det internasjonale markedet fremover.

Thina Saltvedt • • • • •

Senior makro- og oljeanalytiker i Nordea Markets. Har doktorgrad i valutasikringsstrategier og Master of Science i international business fra University of Manchester Institutt of Science and Technology. Er også utdannet diplomøkonom fra BI. Har studert skatterett ved Universitetet i Oslo. Før hun startet i Nordea jobbet hun i Norges Bank i avdelingen for Finansiell stabilitet og analyse.

Foto: Privat

leting og produksjon fra nye felt, men også av utvinningsgraden på eksisterende felt, oljeprisen, miljø/ klimapolitikk og forbrukernes preferanser. I følge OD står petroleumssektoren i dag for 26 prosent av Norges totale inntekter, 48 prosent av eksportinntektene og 24 % av verdiskapningen i landet. En høy oljepris bidrar til å øke oppbyggingen av Statens Pensjonsfond – Utland. Over tid vil dette gi økt statlig handlingsrom for utgiftsøkninger og/eller skattelettelser.

økonomi

K7 Bulletin - Tirsdag 29. januar 2013

Mannen bak uttrykket: Lagrange Kven var eigentleg denne Lagrange som er blitt kjent som ein metode? Joseph Louis Lagrange er ein kjent matematikar og astronom som blei fødd i Italia i 1736, men som levde mesteparten av livet sin i Frankrike og Tyskland. Då Lagrange var ung var han ikkje særleg interessert i matematikk, og han skulle bli advokat, noko far hans hadde planlagt. Interessa for matematikk blei vekka i han då han las om Halley sitt arbeid frå 1693. Lagrange studerte ved universitet i heimbyen Turin, og inspirasjonen han fekk av Halley si bok og frå ein lærar i Turin bidrog til at han bestemte seg for å gjera karriere innan matematikk. Berre 19 år gammal blei Lagrange i 1755 matematikkprofessor ved den kongelege artilleriskulen i Turin. Han fekk god kontakt med Euler, som var matematikkdirektør ved akademiet i Berlin, og brevveksla etter kvart mykje med han. Som 30-åring overtok han i 1766 Euler si stilling som matematikkdirektør i Berlin. Dette var det ikkje alle som var like begeistra for, særleg ikkje eldre professorar som hadde jobba lenge ved akademiet i Berlin. I løpet av tida han var i Berlin arbeidde Lagrange blant anna ein god del med algebra. Det var under opphaldet i Tyskland at han presenterte han det me kjenner som metoden med lagrangemultiplikatoren. I 1804 ga han også ut ei bok der lagrangemultiplikatoren var ein sentral del av innhaldet.

Foto: www.lagrange.it

I 1787 forlot han Berlin til fordel for Paris og han blei medlem av Académie des Sciences, der han blei resten av karrieren. Napoleon tildelte i 1808 Lagrange den franske fortenesteordenen æreslegionen (Légion d´honneur). I april i 1813 blei han tildelt Grand Croix av Ordre Impérial de la Réunion. Tre veker seinare døydde Lagrange.

Kjelde: The MacTutor History of Mathematics archive, University of St Andrews Scotland Ingrid Hognaland er økonomiredaktør i K7 Bulletin

Nyttemaksimerende fyll gitt statlige betingelser? Vi har tatt for oss en viktig utgiftspost for mange studenter, nemlig fylla! Det er dyrt å være student. Hørt dette før? Ja, det har vi òg. Du er kanskje en av dem som har «nettbankangst» etter fuktige kvelder? Da er du sikkert ikke klar over hvor mye slankere fylla gjør lommeboken din. La meg derfor gi deg et forsiktig anslag. Tenk deg at du i snitt drar ut en gang i uken. Du bruker 150 kroner på drikke slik at du kommer deg opp på stemningsnivået i løpet av vorset. På byen drikker du 3 øl til 75 kroner hver og når du trasker hjem kjøper du en kebab og Villa Farris til 100 kroner. Hele affæren summeres opp til 475 kroner. Gjennom året vil du da bruke nærmere 25 000 kroner – tilnærmet 25 prosent av studielånet. Mange ønsker kanskje å føre opp fylleutgiftene under en post for investeringer i nettverksbygging, men allerede dagen derpå kan investeringen vise seg å være verdiløs. Er du uheldig kan du i verste fall stå i fare for å måtte nedskrive goodwill på nettverket du allerede hadde. Hvis du likevel ønsker å være kostnadsbevisst har vi satt sammen et scenario, som hjelper deg med nettopp dette: Planlegg å dra ut samme dag som du har levert inn semesteroppgaven du har jobbet kontinuerlig med de siste 48 timene. Du har selvfølgelig hatt dårlig tid og har derfor

nedprioritert næringsinntaket. På vei til vorset stopper du innom Lehmkuhlhallen for å ta en knallhard intervalløkt, og som den barmhjertige personen du er har du før treningen vært innom Haukeland og gitt blod. Hvis du ønsker mindre helsefarlige tiltak, men fortsatt ønsker å spare penger, kan du bytte ut kebab med nistepakke, spasere hjem fra byen eller benytte deg av

”Tøm Tankene” ved semesterslutt. Et alternativ er jo også å drikke mindre. Øystein Sandvik, Lars-Erik Nordby og Lise Marit Klever, Økonomiformidlingen

K7 Bulletin - Tirsdag 29. januar 2013

Debatt

leserbrev

Vi vil ha dine meninger. Leserinnlegg 200-300 ord. Deadline til neste avis er torsdag 7. februar. Send til red@k7bulletin.no

Velkomne kilo For første gang ble det arrangert en masterfadderuke etter jul, og Campusfestivalen tok like etter fatt på sitt første år. Vi er fortsatt i januar og allerede har NHHS fått to nye tilskudd til aktivitetskalenderen. Dette gir studentforeningen en fantastisk fin bredde og viser at vi klarer å være innovative i en ellers tradisjonstung forening. For når det gjelder tradisjoner så står jubiléer på rekke og rad med Sangria og Optimum som fyller tredve, og Direksjonsmusikken blir femti. Uttrykket «1-2-tradisjon» brukes ofte på NHH, og tradisjoner er viktige for en studentforeningen. Derimot gir det like mye glede å se initiativ til noe nytt som ivaretagelsen av noe gammelt. Aller best er det når disse to er i skjønn forening som under lørdagen på Campusfestivalen da Direksjonsmusikkens

Gamle Venner feiret sine 45 år, og man kunne se partyhatter i karakteristisk rosa på første rad på festivalen. Det er fortsatt slik at det er det yrende engasjement som gjør alt som skjer i NHHS mulig, enten man steker vafler, rigger scene eller som fadder forklarer forskjellen på en trakt og trakten i kjelleren. Akkurat som meg selv vokser studentforeningen i bredden og utfordringen blir da å gjøre plass til alt som skjer på skolen. Heldigvis har vi kloke hoder og en aktivitetskalender med arrangementsbooking som ofte ligger ett halvår i forveien sammenlignet med høyblokka. Jeg ser veldig frem til fortsettelsen av både Campusfestival og Masterfadderuken, for du vet hva de sier, mer å ta i mer å være glad i.

Foto: European

Kristoffer Marø, leder av kjernestyret

Foto: Erik S. Stubsjøen og Kai Erspamer, Foto NHHS

Trenger du et sted å b o? Vi har ledige boliger på Hatleberg fra janua r!

Bolig Bolig

t k a nt

! s s o

Telefon: 55 54 50 00 Epost: bolig@sib.no - Web: www.sib.no/bolig Facebook: facebook.com/studentboligene

SPORTEN

K7 Bulletin - Tirsdag 29. januar 2013

SPORTEN En utfordrende vår i ve Har du tips? sport@k7bulletin.no

Lehmkuhlhallen sprenges samtidig som idrettsforeningen vokser. Det nye NHHI-styret har en stor jobb foran seg. Øyvind Fredriksen of@k7.bulletin.no

NHHI-styret er allerede godt i gang med årets arbeid. Som samlingsorganet for 33 aktive lag, vil en aktiv idrettsforening bli enda større. Tre nye lag har kommet til, hvor NHHI Friidrettsjentene er det siste laget underlagt studentforeningens idrettsforening. Aktiviteten gir resultater i studentidrettsfestivalene. – NHH ble den beste skolen under Bergen Challenge, og NHHI er det idrettslaget med tredje flest representanter under Studentlekene i Trondheim. Vi er enda bedre representert enn Oslo Studentidrettsforening, på tross av at de har flere tusen medlemmer, sier hall- og ressursansvarlig i NHHI, Christian Magnus Knap. Pressede halltider Ettersom de fleste lagene bruker Lehmkuhlhallen til treninger, medfører et større antall lag også et større press på idrettshallene. Med nedleggingen av SiB Sentrum har røster vært engstelige for at halltidene i hallen blir enda mer presset. NHHI-styret kan avkrefte at dette vil få direkte konsekvenser. – SiB Sentrum skal legges ned i 2014, så årets hallmatrise vil uansett ikke påvirkes av færre treningstimer. Det finnes heller ingen håndballbane i treningsanlegget, hvilket betyr at det kun vil være speilsalen og eventuelt styrkerommet som opplever presset, forteller Knap. - Alle blir ikke fornøyde Årets hallmatriser byr likevel på utfordringer, og leder for NHHI, Lena Aronsveen, mener det vil bli vanskelig å tilfredsstille alle

en stor jobb: Hallmatriser og sponsoravtaler er bare noen av oppgavene NHHI-styret får bryne seg på denne våren.

ønsker fra gruppene. – Hallmatrisene kan bli vanskelige i og med at kapasiteten i Lehmkuhl allerede er sprengt. Det er vanskelig at alle blir fornøyd, forteller hun og legger til at flere lag kan skape ytterligere problemer. Likevel er hun optimistisk. – Nå er det 33 lag i NHHI, og rundt halvparten ønsker halltid. Det er plass til flere lag, men ikke alle kan trene i Lehmkuhlhallen. Prioriterer seriøsitet Årets hallmatrise vil, som

i tidligere år, basere seg på seriøsitet og oppmøte. Under første kriteriet vil faktorer som liga- eller turneringsspill ligge.

så får de ikke «prime time» med en gang. Man må se at de bruker treningstiden sin og at laget holder seg sammen over tid, etter

Foreningsmøtet (FM) har mandatet til å godkjenne eller underkjenne nye idrettsgrupper. Dette gjøres ofte av et samstemt

Hallmatrisene kan bli vanskelige i og med at kapasiteten i Lehmkuhl allerede er sprengt. Det er vanskelig at alle blir fornøyd. Lena Aronsveen, leder i NHHI

Eventuelle nye lag må belage seg på mindre gunstige treningstider. – Er det snakk om et helt nytt lag,

at de har blitt tatt opp på FM, forteller Knap. Vil ta vare på eksisterende lag

FM. I tiden fremover vil dette kunne skape problemer for NHHI med tanke på de pressede

K7 Bulletin - Tirsdag 29. januar 2013

SPORTEN

ente for NHHI NHHI under BC12 • 6 gull, 0 sølv og 6 bronse i studentmesterskapene.

• 3 gull, 3 sølv og 3 bronse i studentcup. • Herre-gull: badminton, futsal, innebandy, lacrosse, motbakkeløp, squash, håndball og fekting. • Herre-sølv: volleyball og bordtennis. • Herre-bronse: basket, futsal, motbakkeløp, halvmaraton, squash og sjakk. • Dame-gull: håndball. • Dame-sølv: tennis. • Dame-bronse: innebandy, håndball og tennis.

Deltakerne deltok i • Studentmesterskap og studentcup. • Studentmesterskap er et norgesmesterskap for studentidrettslag tilknyttet Norges Studentidrettsforbund (NSI), der vinneren kan kvalifisere seg til Student-EM. • Studentcup er en idrettsturnering for studentidrettslag tilknyttet NSI.

Dette er NHHI-styret • Leder: Lena Aronsveen • Økonomiansvarlig: Eirik Tveit • Hall- og ressursansvarlig: Christian Magnus Knap • Informasjonsansvarlig: Oda Solbakken • Arrangement: Peder Hjermann • Samarbeid: Christina Lund Foto: Joakim Bratlie, Foto NHHS

halltidene. – Det er FM som bestemmer, og da burde vi kommunisere at dette kanskje vil ramme andre lags treningstider. Vi vil jo ha nye lag, men vi må ta vare på lagene vi har også, svarer Aronsveen på spørsmål om scenarioet der hallkapasiteten er sprengt og det ikke finnes halltider igjen. Knap skyter inn at et alternativ kan være å redusere halltidene fra to timer til én og en halv time på kveldstid. Gir mulighet for sponsorer

På tross av pressede halltider, kan NHHI også gå ut med at de jobber for å gi lagene informasjon om særavtaler med tanke på sponsorer. Aronsveen kan fortelle at dette ikke har blitt tydeliggjort før, og ønsker å endre denne praksisen. Hun ser muligheten for at lagene kan skaffe seg gode avtaler. – Jeg tror flere av lagene, iallfall de gode lagene, kunne hatt sjansen til å skaffe seg sponsorer. De som spiller i serie og er ganske gode vil kanskje trekke

inn noen. Sponsorprosjektet er fremdeles på forsøksstadiet og kan i teorien skape forskjellen mellom lagene. Derfor vil lag som ikke mottar støtte fremdeles få muligheten til å søke støtte fra NHHI. – Lagene kan også søke om støtte fra oss, da vi har en pott å dele ut hvert år. Alle lag kan gjerne søke om midler, svarer Aronsveen. Klare for kick-off – Vi skal arrangere kick-off med NHHI onsdag 30. januar.

Det skal foregå i Aulaen. Dette er nytt, og det gleder vi oss veldig til, forteller Aronsveen med en entusiastisk stemme. NHHI kick-off er en årlig tradisjon der medlemmene fra idrettsforeningen samles for å få en klar og god start på det nye året. Plassproblemer i Klubben gjør at man er avhengige av å bruke Aulaen, og med enda flere medlemmer blir dette eneste utvei. NHHI-styret forventer enda bedre stemning i handelshøyskolens festsal.

– Å ha NHHI kick-off i Aulaen kommer forhåpentligvis til å bli bedre for alle, både for deltagerne og for oss som arrangører. Dette er noe veldig mange kommer på, avslutter Aronsveen med et lurt smil.

news

K7 Bulletin - Tuesday 29. January 2013

intersection An emerging superpower in crisis Internal strife, a threat of war, and an ever dwindling economy has cast its shadows over India. Rujuta Vaidya rv@k7bulletin.no

Tug-of-war Are the Indian people assuming command over their own destiny in these tough times, or are they really just going with the flow? Pessimists say that nothing is really changing; the distribution of wealth is still extremely uneven, the politicians are still corrupt and that India is still a largely patriarchal society. It seems as though India is stuck in a game of tug-of-war; a step forward, always being followed by a step back. While on the social and cultural front, Indian women are taking a stand, the scandals, corruption and lack of transparency in the government makes India seem like a backwards country. The recent riots might be a clear sign of improvement. Foto: media.salon.com

A new, powerful middle class Rape is depressingly common in India. And so is the eminent death of the victim, mainly by suicide. Therefore, it came as a surprise that recent gang rape of a female medical student caused uproar. One of the reasons put forward was that she belonged to India’s emerging middle class. As one Indian said it: She could have been anyone. The girl was just doing what so many people like her are doing every day and every week. As a victim, she was the friend, sister or daughter of an entire social group. 19th century sex laws Whatever the reasons for the uproar, it has awakened the country. Five of the six men suspected of the crime have been charged with murder, rape and kidnapping. They could be hung, as murder is punishable by death by Indian Law. The 6th man is under investigation as he could be under 18 and thus might be judged in India’s juvenile court. However, the case has also pressured

ONE STEP FORWARD: The indian woman finallly takes a stand.

the government to change the country’s outdated sex laws, most of which date back to the British Empire. The authorities have set up a committee lead by an eminent judge to give recommendations

This is a step in the right direction. It is also admirable that the committee has withstood public pressure and rejected the death penalty.

is only increasing as time goes by. People get outraged, but they are never surprised. It seems as though the Indian public has lost all expectations. On the recent 650 page report on the issue, Anil Bairwal, of

“The brutal rape and murder of a young woman, a woman who was a symbol of all that new India strives to be, has left our hearts empty and our minds in turmoil.” President Pranab Mykherjee

for further action. One of the committee’s proposals is to abolish the so called “twofinger” test. During the test, an examining doctor inserts his fingers in a rape victim’s vagina to determine whether she is “habituated to sex”.

Corruption is still rife Politics in India is wrought with corruption. Politicians are regularly caught pulling scams which are worth anything between 13 billion USD and 34 billion USD. Sadly the list of fraudulent actions

the Association for Democratic Reforms campaign group revealed to The Guardian: –There have been so many reports before. Little of this is new. Most is what a government should already be doing. The key thing is to do something with the

K7 Bulletin - Tuesday 29. January 2013

News

recommendations. The complications of death penalty The recent hanging of the lone terrorist survivor of the 2008 Mumbai Attacks, sparked mixed reactions in India – a lot were pleased, and some were not. Some say that the timing of hanging was very political as it came one day before the winter session of the parliament and just weeks before a major state election. In reaction a right-wing popular blog Media Crooks tweeted: Who hung Kasab? Us. Wait & Watch. They were referring to the Congress government’s, the ruling government, use of Kasab to try and win the state elections. R. Jagannathan, a prominent columnist wrote in an article published on FirstPost in regards to the Kasab case, “we are now in a situation where only politicians will decide who to hang - and that too when it is beneficial to them politically.” It will be interesting to see if this is true in the rape case as well, and if the Indian public will care.

“Politicians decide who to hang, and then only when it benefits them.” R. Jagannathan

Interesting times ahead for the new emerging superpower This is a very interesting year for India, with elections looming in 2014, the ruling government might do everything in its power to please the public. This could mean hanging the five men, which could be damaging for India seeing that both Afghanistan and Pakistan legalized hanging just recently, or the government could pleasantly surprise us all. However, here is no reason to think that India is destined to abuse women. As India shifts from being a poor, mostly rural place to an urban, wealthier and modern one, more women will study, take paid jobs and decide for themselves whom to marry or divorce and where to live. Whether it is the people who bring about this change or the Government would be interesting to see. Maybe one could hope to see the two entities work together?

Foto: th03.devianart.net ONE MORE STEP: More women will study, take paid jobs and decide for themselves whom to marry or divorce and where to live.

The biggest recent scandals in India 2012

The coal mining scandal

The Ministry of Coal sold the rights to mine without competitive bidding.

Worth: 33 billion USD

2012

Karnataka Wakf Board Land scam

27,000 acres of land in the state of Karnataka was to be donated to the poor, but illegally taken by politicians instead.

Worth: 39 billion USD

2012

Uttar Pradesh NRHM scam

The politicians in the state of Uttar Pradesh in India embezzled money from the National Rural Heath Fund which helps to improve health care delivery in rural areas.

Worth: 1.82 billion USD

2010

2G spectrum scam

The politicians undercharged mobile companies for frequency allocation.

Worth: 32.15 billion USD

www.pwc.no/karriere

Hva er ditt neste steg?

Søknadsfrist for fast stilling er torsdag 24. januar. Les mer og søk på pwc.no/karriere. © 2013 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer ”PwC” seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS og PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited. Foto: Annette Larsen

K7 Bulletin - Tuesday 29. January 2012

News

Welcome to NHHS - Feel yourself at home! Is there room for you in one of the student groups as an international student? Irina Isakova ii@k7bulletin.no Luke Whyte lw@k7bulletin.no

If you have already attended at least one class this semester, you probably noticed various stands with freebies, information leaflets and party music on your way to the auditorium. No, these stands were not giving out left over Christmas presents; they were recruiting new members to student groups in full swing! So, what is NHHS, and is there a place for you there as an international student?

A little information NHHS, established in 1936, is the university’s student association that grew to become one of the most active student unions in Norway. Most Norwegian students choose to get involved in various activities from organizing conferences to playing some wild music in the basement. As for the international students, the situation is more complicated: Many admit that they have encountered problems trying to join a certain group. So is there any “discrimination”? What are the roots of the problem, and are there possible solutions? We asked both leaders of the student groups and our lucky international classmates who managed to become a part of most “Norwegian” groups of NHHS.

Competence is the key. Both Runar Wiksnes, Head of Human Relations at NHH-Symposiet and Stine Flågan, President of the Promotion Committee (PU) have pointed out that the main criteria when choosing a student for a certain position is his qualities, motivation and experience. – There are certain positions that involve communication in Norwegian, says Stine; they, of course, can be offered only to those who are fluent in Norwegian. It should also be mentioned that the situation did improve – Symposiet already has four international students at the moment, all hired in the first round of recruitment. Stine also confirms: “In 2009, PU was an all-Norwegian group. Now, ¼ of our members come from other countries”.

The causes and cures of the problem Even though many argue that an average NHH student speaks better English than his peers in most of the other countries,

IMPROVEMENT: The number of student groups that have room for internationals is increasing every year.

Runar admits that many Norwegians in his group are still more confident in using their native language. Jessica Li, an international master student from the US who is a part of Teknisk Gruppe (TG) tries to see both perspectives before coming to rushed conclusions: –At first I thought it was incredibly discriminatory and unfair not to let internationals into NHHS groups. Even though we are unfamiliar with the language, it is still possible for us to contribute. On the other hand, forcing these groups to hold all their meetings in English would be making the considerably

bigger Norwegian student body bend over backwards to accommodate the minority. She concludes: – If you go on exchange to France or China, you wouldn’t expect to gain admittance into any student groups if you didn’t speak the local language. So, why should Norway be any different? Matthew Creuso Kilroy, a member of Næringslivsutvalget (NU), believes that both students’ and groups’ effort is needed to improve the current situation: – An international student has to be open and do his best to be integrated, but this wouldn’t change anything

unless Norwegians show a certain level of tolerance towards them. As Jessica points out, the problem lies solely in the common language: – If there was a common language, there wouldn’t be any issues with integration. So, I honestly don’t believe our isolation is due to cultural differences or anything like that. All in all, there is no easy way to integration and there is still a significantly long way to go. But keep in mind that it is indeed a mutual process, and effort from both parties is needed to come to a desired result.

It would be foolish of us to exclude international students as they may be more qualified and suitable for a certain position”. Runar Wiksnes

news

K7 Bulletin - Tuesday 29. January 2013

Foto: Eivind Hopland Gimse, Foto NHHS

New in town A city guide with places that you can actually afford! Luke Whyte lw@k7bulletin.no Damla Kayhan dk@k7bulletin.no

Of course you knew Scandinavia was not the cheapest place on earth before you came here, but maybe you just cannot help feeling a bit disappointed since you cannot enjoy the city as much as you wish because of the prices.

extensive menu with salads, sandwiches, wraps and a “soy burger” option for all the burgers. You might have to wait a while to get a table especially in the evenings. However, this is indeed one of the best places in town for a casual night-out with friends, and there is a 20% student discount if you do not forget your semester card!

Naboen (Sigurds gate 4)

We know that you have probably heard about the infamous Thursday nights at Zacharias and all the other bars with student prices in your first week here. But, what about the restaurants? Yes, we know eating out is expensive in Norway, but so is alcohol! So, perhaps it is time for a night out at the restaurant instead of the club.

Dark, moody and perfect to escape the rain, Naboen is a rare gem in the city. From the street you will see a semi-formal restaurant serving specialty Norwegian meals such as reindeer; but the place also has a secret underground bar which is affordable, laid back and the perfect setting for dinner and drinks after university. The meaty cannibal toast (79kr) will satisfy your steak cravings while the bar boasts a fantastic range of Norwegian beers and ales, a favourite being “Triple Tiger” (89kr/0.5L) which is guaranteed to get you well jolly as it contains 9% alcohol.

Inside (Vaskerelvsmauet 7)

Café Opera (Engen 18)

Known to have the best burgers in town, Inside is one of the places you should definitely visit when it comes to eating out. The place looks like a simple hard rock bar from outside, but it also offers an

There is guaranteed to be a respectable crowd at every time of day in Café Opera where you can find decent food at affordable prices. The opportunity to eat outside gives it a wonderful variability, and

the ambience of the café itself is a winner. Upstairs is usually crawling with students who are playing chess, reading magazines, studying in groups or simply gazing out the window into the park over the road. Do not feel obliged to get a main meal here; the sandwiches are fantastic, as are the homemade cakes. The homemade aioli with potatoes is also worth a try. The coffee and drinks are good, but do not come expecting an Italian standard brew.

Kafe Spesial (Christies gate 13) You can spend an entire year in Bergen without noticing this out-of-sight little café located in a small alley. Even though it does not look quite fancy, it is still a nice place to hang out with friends, and it is indeed one of the most affordable places you can find in town: You can even get a glass of beer with your meal, and still leave the place without paying more than 100 kroner. You will find that the food is fairly decent, and the veggie lasagne is tasty beyond your expectations.

Kaffe Misjonen (Øvre Korskirkeallmenning 5) Norwegians can be strangely proud of their cuisine even when it comes to “lutefisk”, however you will discover that they are less likely to be offended when

you are complaining about coffee. So, if you are fed up with the awful Statoil coffee and yearning for a cup that does not make you want to rip your tongue out afterwards, do yourself a favour and pay a visit to Kaffe Misjonen which is known to be the best coffee house in town. The place has a very minimalistic atmosphere with an effortlessly urban feeling to it where you can spend hours just reading or surfing on the net while enjoying your refreshingly delicious drink with a dessert.

K7 Bulletin - Tuesday 29. January 2013

News

Economy Explained Foto: dragonartz

What does non-farm payroll statistic really mean? Mehreen Iftikhar mi@k7bulletin.no Nadine Bibi nb@k7bulletin.no

For those in the know, the first Friday of the month brings significant activity with it, and not just because it is the start of the weekend. If you ever find yourself on a trading floor at the time the US NonFarm Payroll statistic is released by Bureau of Labour Statistics, you would quickly become overwhelmed by the sudden commotion as currency sale orders fly in. The data reflects job growth in the US over the preceding month, which is a good indicator of consumer confidence in the market and affects most economic activity. As with a lot of economic indicators, one of the important things is how far the released number deviates from the forecast. A general rule of thumb is that if the actual number is greater than that forecast, it is good for the US currency and vice versa.

For the year 2013, the non-farm employment is predicted to rise by 155,000 in January. This predicted increase in employment is the same as the actual figure for December 2012 and healthcare, construction, and manufacturing are forecasted to be the major contributors for

this rise. The unemployment, however, is speculated to be unchanged at 7.8% which point to stagnation in the U.S. economy despite the post-sandy rebound predictions by analysts. For any country, the employment data is a good tool to gauge the economic health.

More jobs mean higher production and wages; which in turn means economic growth, and consequently a strong currency. This relationship also works the other way round as one can fairly predict if a currency is losing strength.

magasinet - tirsdag 23. oktober 2012

magasinet - tirsdag 23. 2012

K7 magasinet

Ordførerens reise

Fabian Stang om depresjonene, suksessen og norsk kultur

Fabian Stang

•

Hvordan bli rik

•

Input

•

Studentmat

•

Quiz

•

Bullet

•

29 på Tett

magasinet - tirsdag 29. januar 2013

K7m

Hvem: Fabian Stang Alder: 57 ĂĽr Jobb: OrdfĂ¸rer i Oslo Aktuell: Hyllet som leder etter 22. juli

magasinet - tirsdag 29. januar 2013

Borgermesteren Fabian Stang synes lave forventninger et er supert utgangspunkt, og glaner på folk når han venter på trikken. Livet har ikke alltid vært enkelt, men han blomstrer som ordfører i Oslo.

Tekst: Ellen Balke Hveem | Foto: Kristin Ward Heimdal, Foto NHHS

Det er en isende kald januardag i Oslo. Overalt haster folk hjem fra jobb, men inne på ordførerens kontor venter Fabian Stang med et bredt smil om munnen. Han kler ordførerkontoret. Det var det ikke alle som trodde da han tok jobben og raskt fikk et klovnestempel, noe Fabian selv ser ut til å ha tatt med knusende ro. – Det var jo et supert utgangspunkt! ler ordføreren hjertelig mens han lener seg tilbake i stolen. – Da var det i grunn nok å gjøre en ålreit jobb for å overbevise dem. Det hadde vært mye verre om de trodde jeg var den supermannen, men så var jeg bare meg allikevel. Siden han trådde til som ordfører i Oslo i 2007 har han gått til brakende gjenvalg og populariteten har skutt i været – til tross for manges spådommer. – Jeg tror at vi i mange sammenhenger blir møtt med fordommer. Det er mange som skaper seg et bilde av sine medmennesker, og det er ikke alltid at det stemmer. Jeg har alltid prøvd å være meg. Mor var skuespiller, og det er ikke jeg, så jeg prøver å være meg og jeg håper det holder.

Forventninger Som sønn av skuespiller Wenche Foss og fabrikkeier Thomas Stang er han vant til at det stilles forventninger til ham. Likevel er det hans egne forventninger som har tynget ham mest. – Det er klart at jeg hadde jo foreldre og folk rundt meg som sa at ‹‹deg kan det bli noe av, du har anlegg for ditt og datt››. Det var nok likevel mine egne forventninger som etter hvert ble den største utfordringen, forteller Stang, som i sin ungdom valgte en krevende studievei. – Jeg bestemte meg ganske tidlig for at jeg skulle bli advokat. Den gangen var det ganske lett å komme inn på jussen, men det var tålelig vanskelig å komme ut som advokat i andre enden. Jeg er litt makelig anlagt og skled bare så vidt gjennom videregående, så da hadde jeg nok et litt krevende utgangspunkt. Stang legger hendene i fanget og forteller videre med det samme brede smilet. – Den første dagen på jussen sa han som tok oss i mot at ‹‹se godt på den som sitter ved siden av dere, for en av dere kommer til å stryke innen dere er ferdig››. Da gikk alvoret opp for meg. Trodde du at det kom til å bli deg? – Nei, jeg hadde ganske klare forventninger om at jeg

skulle klare det. Det er utrolig hva vi mennesker får til hvis vi først bestemmer oss, men jeg måtte ha et lite spark i baken først.

virkelig sliter, slik at de kjenner at de er til nytte og kjenner at man er med på å drive dette samfunnet frem, tror jeg det er det aller viktigste vi kan gjøre.

Utbrent

Likevel understreker ordføreren at det ikke bare er enkelt å drive med omsorg, – Det er litt tve-egget. Vi klarer ikke å utvikle et samfunn som tar vare på de som har det vanskelig hvis ikke vi stimulerer enerne, hvis ikke vi stimulerer talentene til å utvikle seg og drive denne butikken fremover så vil det ikke være ressurser tilgjengelig til å ta vare på de som sliter. Vi kan ikke bare drive med bløt omsorg.

På nittitallet slet Stang med angst og depresjon, og sto på et tidspunkt frem i næringslivet som utbrent – Jeg fikk en tung depresjon, og det var ikke lett, men da jeg fikk det hadde jeg kommet såpass langt i livet at jeg tror jeg tålte å si at ‹‹vet du hva, nå er jeg sliten. Nå orker jeg ikke mer››. Det hadde vært verre i studietiden. Jeg var advokat, jeg hadde familie og barn. En depresjon er tungt, men jeg hadde levert en del. Stang hadde likevel ikke store kvaler med å gå inn i politikken, hvor man hele tiden skal leve opp til velgernes forventninger. – Forventninger er det jo på alle nivåer, om du er bussjåfør, ordfører eller regnskapsansvarlig i en bedrift, så må du levere. Der tror jeg det beste er å bare gjøre jobben sin så godt man kan.

Vi kommer nok aldri til å komme på bergensnivå når det kommer til selvforherligelse

Plass til alle Fabian Stang virker som han er litt ekstra opptatt av de som har det vanskelig i samfunnet, og kommer stadig tilbake til temaet om de svake, kanskje nettopp fordi han selv har befunnet seg på et vanskelig sted i livet. – Vi perfeksjonerer oss hele tiden, og vi blir spesialister på mye rart. Vi har vært på månen for lenge siden og vi har kunnskaper innenfor medisin som er helt utrolige. Hva som har skjedd de siste hundre årene er jo i og for seg et under. Jeg tror det beste vi kan gjøre fremover er å vise at vi er et samfunn hvor det er plass også til de som ikke kan levere hundre prosent. Han mener at hvis vi kommer i en situasjon hvor vi skyver ut alle som ikke er helt på topp hele tiden, så har vi gjort samfunnet en bjørnetjeneste. – Det å ha et tilbud om arbeidsoppgaver for de som

Når trikken er presis Stang er kjent for mange som en mann som prøver å se lyst på livet, og takknemligheten skinner igjennom, også når han snakker om Oslos budsjett. – Når vi vedtar et budsjett – jeg tror det er 46 milliarder kroner vi snakker om i Oslo – så er det for meg ikke bare et tall, men det er et uttrykk for hvor privilegerte vi er. Jeg liker å stoppe opp litt og tenkte at ‹‹vi er jammen meg heldige som er i en så fantastisk situasjon at vi har 46 milliarder kroner å bruke på det vi bryr oss om.›› Tror du at folk er flinke til å gjøre det, eller tar vi det for gitt? – Nei, litt sånn satt på spissen, så tror jeg mange legger best merke til når trikken er forsinket, og ikke klarer å glede seg over at den som oftest er presis. Jeg pleier heller å bruke energi på i si ‹‹oi, i dag var den presis igjen!››, ordføreren knipser fornøyd med fingrene. – Jeg tror det er bedre. Det gir kraft til å løse de mange utfordringer som gjenstår.

Oslo-identitet Fabian Stang er glad i å snakke om Oslo, og med en gang et spørsmål om Oslo kommer opp, har han mye på hjertet og tar ikke mange tenkepauser. – Jeg ønsker å være med på at det bygges opp en Oslo-identitet og en stolthet i forhold til det vi har her. At den blir litt rausere og varmere enn det den kanskje har vært. Vi kommer nok aldri til å komme på bergensnivå når det kommer til selvforherligelse, men en mellomting tror jeg kanskje er det viktigste målet mitt. – Når ting funker i Oslo, så bidrar det til at andre ting funker i resten av landet. Jeg vil ikke at skal bli et motsetningsforhold mellom Oslo og resten av landet, men et samarbeidsforhold.

magasinet - tirsdag 29. januar 2013

Den norske kulturdebatten Når vi først snakker om Oslo-identitet, blir det vanskelig å dy seg. Hva syntes ordføreren om debatten om norsk kultur? – Nei, den vil jeg ikke være med på! Det synes jeg er noen skikkelig tullete greier. Altså, det var jo bare for å prøve å hetse innvandrere. Ordføreren lener seg fremover, tydelig provosert over at debatten har fått så mye oppmerksomhet, før han fortsetter. – Norsk kultur, det er sånn vi lever og oppfører til enhver tid. Det er en dynamisk prosess, og den har ikke noe med geitost eller ski å gjøre, men med hvordan vi oppfører oss mot de som lever rundt oss. Stang rister litt oppgitt på hodet, før han sier sitt siste ord om den saken: – Nei, det der er gammaldags, det har vi slutta med.

Ingen fasit

– Det å lære å leve livet sitt av noen andre, det tror jeg rett og slett ikke går. Fabian Stang har levd gjennom mang en krise, både personlige og samfunnsmessige, men å få livsvisdom av ‹‹gamle gubber››, det har han ingen tro på. Likevel har han gjort seg en del erfaringer gjennom sine 58 år.

– Hvis vi kunne levet studentlivet med de erfaringer som livet gir, ville det jo vært helt spinnvilt herlig! Du ville lest akkurat passe, du ville visst hvordan du skulle behandle kjærlighetssorg og du ville satt pris på den friheten man har. Men sånn er ikke verden skrudd sammen, så vi må dessverre gjøre oss de erfaringene selv.

Nysgjerrigper

Det å lære å leve livet sitt av noen andre, det tror jeg rett og slett ikke går

Hender det at du spør, da? – Nei, det tør jeg ikke å gjøre! ler ordføreren. – Altså, jeg spør hvordan folk har det og sånn, da. Men når jeg venter på trikken, sitter jeg og glaner på folk og synes det er veldig spennende. Vi må være nysgjerrige på hverandre, det er viktig.

Lærer man det med tiden, altså? Hvordan man skal behandle kjærlighetssorg? – Man lærer det vel gjennom livet. Men, man må lære selv, og det er jo litt fascinerende med livet også. Det finnes ingen bok, man må ut der og gjøre ting selv, svarer Stang kryptisk. Fabian tenker seg litt om, før han fortsetter – Det viktigste jeg kan videreformidle må nok være noe sånt som ‹‹vær nysgjerrig, ikke utsett å finne ut av noe du er interessert i til i morgen hvis du kan gjøre det i dag.››

Klokken nærmer seg slutten på vår tid med ordføreren, og han følger oss ut. På vei ut av ordførerens kontor er en gang med malerier av de tidligere ordførerene i Oslo.

Stang omtaler seg selv som en veldig nysgjerrig type. – Det hender jeg smugtitter på folk når de ikke ser meg. Da tenker jeg ‹‹Hvor skal de hen? Hva er innholdet i deres liv nå? Hvordan har de det? Hva er de opptatt av?›› Også har jeg lært masse om hvordan de har det, sikkert uten at det stemmer, men jeg lar fantasien lære meg å kjenne mange mennesker.

Skal det males et slikt maleri av deg også? – Ja, men det blir jo ikke før jeg går av som ordfører i Oslo, svarer ordføreren med et glis om munnen – Jeg liker å si at han eller hun som skal male meg kanskje ikke engang er født enda.

magasinet - tirsdag 29. januar 2013

Input Vitenskaplig påfyll fra verden til høyblokka Klima

Psykisk helse

Teknologi

Obama lover ny kamp mot klimaendringer

Simulert romfart gir søvnproblemer

DNAtamaskin

«Vi, det amerikanske folk, tror fortsatt at våre forpliktelser som amerikanere ikke bare gjelder oss selv, men også for ettertiden. Vi vil svare på trusselen klimaendringene utgjør, vel vitende om at en unnlatelse av dette ville være å forråde våre barn og fremtidige generasjoner. Noen kan nekte for den overveldende bevismengden, men ingen kan unngå virkningene av rasende branner, ødeleggende tørke og kraftigere stormer. Veien mot bærekraftige energikilder vil være lang og vanskelig. Men amerikanere kan ikke motstå denne overgangen. Vi må lede den».

At å delta på en årelang romferd i nærmest total isolasjon ikke vil gå knirkefritt for seg, vil virke åpenbart for de fleste. Men hvordan vil astronautenes psyke påvirkes? The Guardian melder at forsøkskaninene som deltok i den 520 dager lange, simulerte romferden til mars utenfor Moskva, Russland, slet med søvnproblemer. Det ti millioner dollar dyre prosjektet, kalt Mars500, ble satt i gang av den Europeiske romfartsorganisasjonen og det russiske instituttet for biomedisin. Selv om deltakerne var plukket ut som «de beste av de beste», klarte de ikke holde humøret oppe i den isolerte boksen. Søvnproblemer, mangel på døgnrytme og tegn til depresjon preget det meste av «reisen». Steven Lockley, en nevroforsker som var involvert i prosjektet, sier at dette viser at forskjellige døgnrytmer kan bli et problem som vil hemme et mannskaps evne til å utføre oppdrag på en romferd til mars.

IT-bransjen trenger en erstatter for silikon, og de to forskerne Ewan Birney og Nick Goldman fra European Bioinformativs Institute kan ha funnet en mulig løsning i DNA. De publiserte nylig en rapport i Nature om hvordan de klarte å lagre Shakespears samlede sonetter, en PDF av den første artikkelen som beskrev DNAets struktur, et 26 sekunders klipp av Martin Luther Kings «I Have a Dream»-tale, en tekstfil med en komprimeringsalgoritme OG et bilde av instituttet ved hjelp av DNA.

– Obama i innsettelsestalen

Dyr

Verdensrommet

Kroppen

Lyttende torpedo skal redde retthvalen Den store bardehvalen retthvalen har fått navnet sitt av hvalfangere grunnet at det var «den rette hvalen å fange». Det er derfor kanskje ikke så overraskende at denne arten også er utryddingstruet, og per dags dato finnes det kun 500 individer igjen. Dette gjør at hvert individ kan regnes som kritisk for artens overlevelse. Overvåking av hvalene er imidlertid svært vanskelig, da selv pattedyr på størrelse med busser blir som nåler i høystakken i Atlanterhavet. Forskere fra Woods Hole Oceanographic Institution i Massachusetts har kommet med en mulig løsning, nemlig en selvdrevet, torpedoformet drone som lytter etter hvalsang. Ved hjelp av denne håper de å kunne kartlegge hvalenes bevegelse for å hindre påkjørsler fra skipsnæringen, som utgjør en tredjedel av dødsfallene til arten.

Et solsystem likt vårt eget?

Omfanget av ADHD øker Det har lenge vært vanskelig for forskere å fastslå om antallet barn med ADHD faktisk øker, eller om tallene kun gjenspeiler en økt bevissthet rundt diagnosen. En ny rapport, publisert i amerikanske JAMA Pediatrics, ser imidlertid ut til å kaste lys over saken. Forskningen, som skiller seg ut ved at man har inkludert langt flere individer og kun inkludert data fra utdannede leger, er den mest omfattende hittil og tilsier at antallet ADHD-barn har økt med hele 24 prosent fra 2001 til 2010.

Letingen etter nye solsystemer med planeter som kan ligne vår egen foregår for fullt, men selv om antallet oppdagede planeter øker hurtig, er det få som virker forlokkende å besøke. I forrige ukes American Astronomical Society-møte i California, ble det offentliggjort lovende funn rundt stjernen Vega. Det er snakk om to «støvete» asteroidebelter med et tomrom i mellom. Dette tomrommet må være laget, og opprettholdt av noe, som igjen tyder på at det finnes planeter i solsystemet som ligner mer vår egen. Et kjærkomment tegn til forskere som for det meste har oppdaget supervarme gassplaneter tett inntil stjerner. Ikke akkurat verdt lysår med reising.

magasinet - tirsdag 23. oktober 2012

Raddisen pĂĽ Oslo bĂ¸rs 34

magasinet - tirsdag 29. januar 2013

Tidligere leder av Rød Ungdom Mímir Kristjánsson har levd som aksjetrader i tre måneder. – Som å spille Football Manager, bedyrer han. |

Tekst: Kyrre Kjellevold Foto: Joakim Bratlie, Foto NHHS

Venstreradikaleren som til vanlig befinner seg i redaksjonen til Klassekampen har lenge vært opptatt av rikdom og rike mennesker. For to år siden resulterte det i boken De superrike: sytekultur og kravmentalitet blant norske milliardærer. Denne gangen er det ikke lynsjing av Rimi-Hagen, Olav Thon eller John Fredriksen som står på agendaen, men et lang mer ydmykt mål. Siden 1.november har han levd som aksjetrader på 20.000 kr fra stiftelsen Fritt Ord, og opplevelsene kommer snart i bokform. – Jeg ønsker vel ikke å ta noen, men å finne ut av om vanlige folk som meg har forutsetninger til å forstå seg på aksjetrading, sier Kristjánsson. Han møter meg på Nobels Bopel. Sittende på barstol og omringet av folk i ullgensere er han i sitt naturlige habitat. De oppmøtte disiplene skaper god bakgrunnsstøy for samtalen som jeg forsøker å starte. Bokprosjektet har fått arbeidstittelen «Slik blir du superrik», og kan vitne om at Donald Trump har visket ham i øret. Det er vanskelig å se for seg radikaleren med Finansavisen under armen og mobilen koblet mot aksjekurser. I følge Kristjánsson var ikke overgangen så vanskelig. – Er det lett å motivere seg for å stå opp om morgenen når målet er klassereise? – Nei, men det er sykt lett å motivere seg for å stå opp når man skal spille, og børsen oppleves som et spill. Du sitter på internett og handler med tall, og det går opp og ned og frem og tilbake. Det føles som å spille Football Manager eller drive med live-betting.

Sjakkmatt

Kristjánsson ble raskt varm i trøya. – Du har et distansert forhold til pengene du handler med, og jeg må innrømme at jeg måtte stoppe midt i perioden fordi jeg ble for avhengig av spille. Jeg tapte penger ved å rett og slett bli for varm. Gjennomføre for mange transaksjoner. Det ble gøyere å trade enn utfallet som kom ut av det pengemessig. Jeg har nå en roligere profil. Du fremstår jo som en ganske risikovillig person. Er det andre karaktertrekk du deler med Idar Vollvik? – Nå er ikke jeg like dum som Idar Vollvik da. Generelt sett er det en ting jeg trodde jeg skulle takle bedre, og

det er stress. Jeg selger meg jevnt over alt for tidlig ut av selskaper, og har ikke den roen jeg tror du må ha for å fungere skikkelig på aksjemarkedet, erkjenner Kristjánsson. Noen direkte nytte av politisk erfaring i finansverdenen mener han er vanskelig å se. – Jeg vil nok heller dra sammenligningen mot idretten og vinnermentaliteten som eksisterer der. Hvis du ikke vinner er det på en måte din egen skyld. I politikken er du avhengig av å bli godt likt, og det er du ikke i finansverdenen.

Forbudte takter

Journalistens tilgang til det lukkede rom kan være større enn menigmannens. Noe også aksjespekulanten tilstår. Du er jo kjent for å trives på innsiden av både tilfeldige kvinner og maktmennesker. Har du så langt greid å hente ut litt forbudt informasjon? – Jeg prøvde å få innsideinformasjon om SAS en gang, fra en bestekompis som er politisk rådgiver i Nærings- og handelsdepartementet. Men uansett hvor mye jeg skjenket han og godsnakket, ville han ikke ut med noe. Jeg prøvde dog hos staten, og det er jo ikke det letteste stedet å få innsideinformasjon. Etter snart fullført eksperiment advarer Kristjánsson folk mot å tro at børsen innebærer rask profitt.

I politikken er du avhengig av å bli godt likt, og det er du ikke i finansverdenen. Mímir Kristjánsson

– Mannen på gata bør holde seg langt unna. Det er et irrasjonelt system som det er umulig å få noe forutsigbarhet i.

Sats på travbanen istedet

toppen av Høyblokken. Ola Nordmann burde holde seg unna aksjespekulasjon, sier han bryskt. – Det er mye bedre at folk satser på travbanen, for der er det lettere å bli spesialist og gjøre gode gevinster. Det er ikke risikopremier på travbanen, men det er spekulasjon. Tapsmulighetene er langt mer oversiktlige når du spiller på hest. Professoren tror ikke partifarge har noe å si for om man lykkes på børsen. – Jeg tror folk forstår at man må være dyktig for ikke å tape penger på travbanen. I aksjemarkedet tror jeg vanlige mennesker, uavhengig av partifarge, kan gå inn og tro at de kan beskytte kapitalen ved å være aktiv. Dette er feil. Det kreves også ekspertise her selv om det kanskje ikke er like åpenbart. Han rister på hodet av Kristjánssons spillavhengighet. – Forutsetningen for at du kan være aktiv spekulant er at du er disiplinert. Det er noe annet enn å ha is i magen. Å være disiplinert vil si å begrense tapsmulighetene dine. Delvis ved å begrense størrelsen på de posisjonene du tar i utgangspunktet, men ikke minst at du følger dem. Så må du kunne spørre deg selv når ting ikke går som planlagt, om det er noe galt med din ide eller om det er markedet det er noe galt med. Hvis du mener sistnevnte blir du sittende.

Blitzere, arvinger og radikale islamister

Med børsen ute av bildet som en rikdomskilde for vanlige folk, mener Mímir Kristjánsson at du får håpe storken har tatt deg til riktig familie. – Den letteste måten å bli rik på er å arve. Det viser jo all forskning på overklasse i Norge. De aller fleste som tilhører overklassen i dag, hadde selv foreldre som tilhørte den. Kan lottogevinster eller arv gjøre deg moralsk fordervet? – Ja, men det vil ta lang tid for de som vinner i lotto. Det å være moralsk fordervet vil si å være på utsiden av det samfunnet man lever i, et parallellt samfunn, som for eksempel de radikale islamistene eller de mest utagerende blitzerne. Dette kan være mye sterkere for de som har vokst opp som arvinger i milliardærfamilier.

Finansnestor og professor ved Norges Handelshøyskole, Thore Johnsen, er i klar i talen fra sitt ørnerede på

magasinet - tirsdag 23. oktober 2012

Dette er rådene Mimir Kristjansson ber deg følge hvis du vil bli superrik på Børsen.

1 Ha is i magen. Har du tro på en aksje, så gjelder det å tåle bittelitt 2 motgang. Man faller for lett for det Keynes kaller dyriske krefter, altså en irrasjonell lyst til å hele tida være virksom. Ikke kjøp noe som har nådd toppen. Etter finanskrisen er det heldigvis ikke noe som ligger på toppnivå, så det er enkelt.

Følg med på det som rører seg i selskapene. Et selskap vil nesten alltid stige i forbindelse med presentasjon av en nyhet, type kvartalsresultat, nye flyruter, osv. Da gjelder det å gå raskt inn og ut.

Ikke spre risikoen for mye. Da kan man like godt sette pengene fond. Det gjelder å satse på noen aksjer.

Disse menneskene nekter å la seg integrere i samfunnet, mener han. – De har ikke gått på samme skole som ”alle” andre, de kjenner ikke ”alle” andre og fungerer på en helt annen måte.De lever i en skjermet verden. Jeg tror man blir et godt menneske av å la seg integrere i samfunnet og møte mange forskjellige mennesker.

Uheldige lottogevinster

enn det Kristjánsson hentyder, mener Johnsen. – Det er kvalmt at det er så stor diskusjon om skattlegging av rike mennesker, når man samtidig kan vinne millioner av kroner i lotto helt skattefritt og kun ved å legge noen kroner på bordet. Dette er uheldig.

Nyttige idioter

Når vi snakker om superrike mennesker er det en heldig skipsreder som for det meste stjeler Kristjánssons konsentrasjon.

Professor Johnsen tror de gamle pengers tid er forbi, men deler bekymringen over arvingers sjeleliv. – De som er velstående idag har tjent det selv. Advokater, skipsredere, hotelleiere og andre, har tjent eventyrlige formuer. Det at du har tjent disse pengene er stort sett et resultat av at du har vært flink. Du blir ikke et dårligere menneske av å få betalt for det. Men har du arvet kan du fort bli det.

Det er veldig mye ufortjent rikdom i Norge. Kall det gjerne arv. Tore Johnsen

Han nøler ikke med å kalle en spade for en spade. – Det er veldig mye ufortjent rikdom i Norge. Kall det gjerne arv. At man får ting uten å fortjene det. Klart man kan bli ødelagt av det, men det er jo mange velstående mennesker som forsøker å beskytte barna sine mot dette. De moralske implikasjonene av lottogevinster er større

Kan du oppsummere dine meninger om John Fredriksen for oss innenfor 180 tegn? – John Fredriksen er den største trusselen mot norsk kultur som er mulig å tenke seg. Så Tybring-Gjedde er på helt feil spor? – Tybring-Gjedde er nesten alltid på feil spor, men

han er iallefall på feil spor her. Når John Fredriksen ser seg nødt til å flytte til Kypros fordi han synes Norge er så jævlig, er det godt tegn på at han ikke har noe med norsk kultur å gjøre, sier Kristjánsson. Johnsen er uenig i at Fredriksen utgjør en fare for landet, og påpeker tvert om at han har bidratt med enorme verdier til det norske samfunn. Dog trenger man ikke like hans personlighet, sier professoren. – Han er en nyttig idiot, sier han skrattende

Bli ikke for rik

Slippdato på Kristjánssons nye bok er ennå ikke bestemt, men innen årets utgang skal den befinne seg i bokhyllene, sier han. Det er viktig for Kristjánsson å påpeke at det ikke er rikdom i seg selv som han retter hat mot. – Jeg har ikke noe imot at folk er rike, men det passer meg veldig godt at de som er rike ofte også er usympatiske. Det er de økende forskjellene jeg har et hat mot, og ikke rikdom i seg selv. Men mange rike mennesker er fæle folk. Bli likevel ikke for rik. – Folk må gjerne fantasere om å bli superrik, men jeg mener vi bør nekte dem å få realisert drømmene.

magasinet - tirsdag 29. januar 2013

Foto: Eivind Gimse Hopland, Foto NHHS

Foto: Audum Bakke Andersen, Foto NHHS

Dette er fornuftige råd, sier finansguru Trygve Hegnar. Våre to eksperter er samlet i sin positive overraskelse over Kristjánssons aksjestrategi. Strategien som Kristjánsson har utarbeidet, får overraskende nok støtte av Trygve Hegnar. Finanslegenden, som fortsatt gir akjsespekulantene intravenøs næring gjennom både Finansavisen og Kapital, er nesten 100 prosent enig med Kristjánsson. Dog har han glemt en viktig ting, sier Hegnar. – Poenget er at man ikke vet hva som er toppen. Visste man det, kunne man enkelt shorte aksjen. Redaktøren er ikke snau med å anbefalle egne nyheter, men advarer mot spekulasjon i dem. – Les Finansavisen daglig og Kapital hver 14. dag! Dessverre er det ikke alltid at aksjene stiger ved presentasjon av nyheter. Ofte er den såkalte «nyheten» diskontert i markedet allerede. Ved gode tall kan aksjen faktisk falle når tallene kommer. Spekulasjon i tallfremleggelsen er farlig sport.

Respekt

Professor Johnsen som til vanlig er en svoren tilhenger av passiv forhvaltning, innrømmer at dette ikke var så ille som han hadde forventet. Dog kommer han med noen velmenende tips til den ivrige aksjespekulanten. – Man må ha respekt for markedspriser. De trenger ikke å være riktige, men ikke tro at du alltid vet mer enn markedet. Han bekrefter advarselen fra Hegnar. – Gode og dårlige nyheter kan allerede være fanget opp av markedet, sier Johnsen.

– Kutt tapene tidlig!

Når det gjelder å ha is i magen, mener han det er viktigere å ta en kalddusj tidlig hvis du ser at ideen du

hadde i utgangspunktet trolig var feil. – Det er ikke andelen av gode beslutninger som angir en god trader, men hvordan man styrer posisjonen sin. Dårlige tradere beholder tapssituasjoner fordi de ikke orker å vise tap, sier Johnsen og viser til nyere forskning på aksjespekulanter. Johnsen er enig med Kristjansson i at man bør unnga å spre seg utover når man er en aktiv spekulant, men retter lærerstokken mot de mest ivrige av oss. – Dette forutsetter selvsagt at det ikke er dine penger. Det må jo være slik at pengene er noen andres, men gevinsten er din. Hvis tapet ikke er ditt, er det jo bare å maksimere størrelsen på de aktive posisjoner, sier professoren smilende.

magasinet - tirsdag 23. oktober 2012

stud.mat med Jonas Zackrisson Torp

ukas

råvare Spinat

Supergrønnsak som stammer fra Persia. Inneholder mye vitamin A, vitamin B6, vitamin C, vitamin E, antioksidanter og jern. Velg blader som er helt grønne uten mørke trykkskader. Kan dampes og stues, lages til suppe eller puré, eller brukes som fyll i pastaretter og salater.

Hverdagsveggis Vegetarianer, hmm. Smak på ordet. Sjeldent en favoritt blant oss vanlige kjøttspisere. Vi forstår nok ikke helt poenget. Særinger, hippier, new-agetullinger som synes synd på de søte små kyllingene som vi i 2010 spiste 60 millioner av. Et mareritt for restaurantkokker som altfor ofte kun kan bidra med en kjedelig salat og et par tomater. Jeg har aldri hatt et så ekstremt syn på veggiser, men det har heller aldri vært favorittgjesten. Grunnene kan være mange, men det største ankepunktet er at jeg blir tatt totalt på senga. Jeg har ingen anelse om hvordan jeg skal forholde meg til det, eller hva jeg skal lage. Dette har forandret seg sakte men sikkert på min kulinariske reise gjennom kokebøker, restaurantbesøk, matlaging og et par vegetarianere som har dukket opp. Tanken om å bli fulltids vegetarianer har aldri streifet meg, men konseptet Kjøttfri Mandag i regi av Grønn Hverdag ser jeg på som et godt tilskudd i den kjøttorienterte dietten som flertallet i Norge lever av. Men igjen, en dag i uken? Det virker lite, det virker litt for lett… Men fulltidsveggis? Ikke sjans. Ut av det blå dukket Graham Hill opp som anbefalt video på youtube. Tittel: «Why I’m a weekday vegetarian». Som den matnerden jeg er, sluker jeg det meste av slike klipp, og mr. Hill fikk meg til å tenke. Som han nevner i introen sin er de fleste som er sånn høvelig opptatt av miljøet klar over at kjøttproduksjon er en av de største synderne når det kommer til miljøødeleggelse, fordeling av ressurser og klimagassutslipp. Storfeproduksjon bruker hundre ganger mer vann enn grønnsaksproduksjon. Kjøttproduksjon står for 18 prosent av verdens totale klimautslipp, det er 15 ganger mer en klimagassutslipp fra vegetabilske matvarer. 35 prosent av alt korn som dyrkes går til dyrefor. Kraftfor som dyrene fores med inneholder store deler soya importert fra Brasil, som fører til avskoging av blant annet Amazonas. Et hektar jordbruksareal kan fø 20-25 mennesker om det dyrkes korn og rotfrukter, men kun ett menneske hvis det produseres kjøtt og melk. Nå er det heldigvis ikke så ille i Norge, men et kjapt søk på youtube etter «meat factory» America viser mer enn du vil vite om de 100 milliarder dyrene som slaktes hvert år, kun i USA. Kun et av disse argumentene burde gjøre valget lettere. I tillegg sparer jeg penger, jeg spiser mer variert, jeg spiser sunnere og jeg får utvidet mitt matreportoar på et område jeg tidligere viste svært lite om. Jeg har blitt en Weekday-veggie, eller en hverdagsvegetarianer. Snart har jeg holdt på i en måned. Jeg trodde det skulle bli vanskelig, men det hele har vært en stor miljømessig, kostholdsmessig, økonomisk og kulinarisk åpenbaring. Dessuten smaker egg og bacon latterlig godt på søndag morgen! Foto: Aida Varanyan, Foto NHHS

magasinet - tirsdag 23. oktober 2012

drikkbare

sitat

Meinklang Grüner 2011. 116kr

Økologisk vin fra Østerrike. Enkel, tørr og svært frisk. De grønne aromaene passer utmerket med grønnsaker, selv om motivet på etiketten kan gi inntrykk av noe annet. Prøv denne med suppen, og du har en perfekt kombinasjon!

“En grønnsaksrett med kjærlighet er bedre enn en okserett med hat “ Bibelen, Ordspråkene 15,17

Grønn grønnsakssuppe Dette er en rimelig, mettende og veldig god grønnsakssuppe. Grønne grønnsaker, er kjent for å ha et høyt innehold av vitaminer og antioksidanter, dessuten metter de godt og lenge. Bruk de grønne grønnsakene du kommer over, nedenfor er min favoritt.

Foto: Aida Vardanyan, Foto NHHS

4-6 porsjoner 1 stk gul løk, hakket 1 stk fennikel, hakket 2 fedd hvitløk, finhakket 1 stk purre, kun den grønne delen, vasket godt og hakket 1 pk frisk bladspinat 1 stk brokkoli, i buketter 2 terninger grønnsaksbuljong Salt, pepper, cayennepepper Rømme (kan sløyfes) Omkring 80,-, handlet inn på Rema1000 1. Løk og fennikel surres i en stor kjele i godt med smør, 10 min. 2. Tilsett hvitløk og purreløk, la det surre videre fem min. 3. Sett platen på full guffe, ha i bladspinat og rør rundt til spinaten er halvert i volum. 4. Ha i brokkoli, buljong og vann til det dekker alt i gryten. Kok i ca 15 min til alt er mørt 5. Bruk stavmikser eller en blender og miks til suppen er jevn. 6. Smak til med salt, pepper og cayennepepper. 7. Server med en dæsj rømme, et par hele spinatblader, litt kruspersille, godt brød og smør. 8. Hvis du føler deg mangler noe i suppen, lag en porsjon med linseboller.

Linseboller Foto: Jonas Z. Torp

Foto: Aida Varanyan, Foto NHHS

Linseboller, eller bedre sagt linser, er i mange tilfeller en fullgod erstatning for kjøtt. Her er det egentlig ingen rett eller gal måte å gjøre det på, tilsett de smakene du vil, for linser alene smaker ikke veldig mye. Når du først lager dette, kan du lage mye, og fryse ned i porsjonsposer. Supersmart! 3-4 porsjoner 3,5 dl linser (hermetiske eller på pose) 5 dl grønnsaksbuljong En neve hasselnøtter (finhakket i blender) 1 gul løk, finhakket 2 fedd hvitløk, finhakket 2 dl havregryn 1 ss olivenolje 1 neve frisk gressløk, finhakket salt, pepper, chilipulver 2 egg

Foto: Aida Varanyan, Foto NHHS

Foto: Jonas Z. Torp

1. S kyll linsene, og kok de møre i grønnsaksbuljongen. 2. Tøm av buljongen (spar på den), avkjøl linsene litt og kjør de lett i blenderen. 3. Bland linser med resten av ingrediensene. Er den for løs tilsett mer buljong, er den for tynn tilsett mer havregryn, 4. Lag små boller av miksen, stek på 225 grader i 20 min på bakepapir. Snu bollene halvveis.

7 på scenen

magasinet - tirsdag 28. august 2012

HONNINGBARNA DATAROCK fredag 1. februar fredag 22. mars Kvarteret Kvarteret SUPERFAMILY Bigbang fredag 8. februar lørdag 6. april USF Verftet Kvarteret Turbonegro JONAS ALASKA fredag 26. april lørdag 9. mars Teglverket USF Verftet Hellbillies fredag 15. mars USF Verftet

Kultur i Bergen

Les Miserables 11 år . 2 t 37 min Oscarnominert og stjernespekket nyinnspillingen av Victor Hugos klassiske musikal om den forfulgte desertøren Jean Valjeans (Hugh Jackman) Flight Premiere 25.01.2013 Denzel Washington er oscarnominert for sin tolkning av den heroiske piloten Whip Whitaker, som på mirakuløst hvis nødlander et fly på fylla.

Hansel & Gretel: Witch Hunters Premiere: 01.02.2013 Altaværingen Tommy Wirkola er ferdig med å regissere nordnorske vulgariteter og nazizombier på høyfjellet. Nå skal de heksejagende søsknene Hansel (Jeremy Renner) og Gretel (Gemma Arterton) til pers. Lincoln Premiere: 01.02.2013 Oscarnominerte Daniel Day-Lewis tolker den legendariske 16. amerikanske presidenten, og selv om han ikke har vært å se på lerretet på en stund, ryktes det at han er i rimelig god form. Stem nei Premiere: 08.02.2013 En av Kon-Tikis rivaler om Oscar for beste fremmedspråklige film. Skal diktator Augusto Pinochet få beholde makten i Chile eller ikke? Reklamemannen René (Gael Garcia Bernal), skal få folket til å stemme nei.

Zero Dark Thirty Premiere: 08.02.2013 I denne oscarnominerte thrilleren følger vi den nådeløse CIA-agenten Maya (Jessica Chastain) i hennes jakt på verdens mest ettersøkte mann, Osama Bin Laden.

7 på kino

Django Unchained 18 år . 2 t 45 min Quentin Tarantinos Oscarnominerte film om den hevnlystne afroamerikanske slaven Django (Jamie Fox), ligger for øyeblikket på andreplass på kinotoppen i Norge.

Har du et arrangement du vil promotere? Send mail til magasin@k7bulletin.no

magasinet - tirsdag 23. oktober 2012

g limt* FOTOGRAFENES FAVORITTER

41 Arild Hartveit ¬ Lake Manyara National Park ¬ Canon EOS 7D ¬ ISO 100 ¬ EF70-200mm f/2.8L USM @ 200mm ¬ f/6.3 1/320

magasinet - tirsdag 29. januar 2013

Tekst: Øyvind Fredriksen Hvem av rogalendingene Arne Tjora og Trygve Lehne kan mest om Stavanger? Bulle tester.

Ja, jeg klager

Quizmaster: Petter Reinem

Enda en høytid har passert, flerfoldige milliarder har blitt brukt på juleshopping, og på nyttårsaften gikk siste del av desemberbudsjettet opp i røyk. Det hersker en velstand over den norske befolkningen. Likevel klager vi. Slapp av, dette blir ikke en preken om at vi heldige i Norge ikke burde klage når det finnes sult her i verden. Den serveres nemlig 365 dager i året.

Foto: Kai Erspamer og Erik S. Stubsjøen, Foto NHHS

Jeg, som alle andre, klager. På været. På forelesere som ikke gjør en god jobb. På folk som klapper for piloter. Et menneske kan virkelig ikke ha det godt nok. Det finnes alltid forbedringspotensial. Det er likevel én ting som irriterer meg mer enn noe annet: TV-lisensen. Jeg kan ofre en slump med penger til Norsk Rikskringkasting for å få et TV-tilbud «uten reklame», men da krever jeg et godt tilbud tilbake.

Arne Tjora Økonomiansvarlig i Kjernestyret

trygve Lehne Eksternansvarlig i Kjernestyret

Vs.

Da må jeg si Arne Tjora og Kristoffer Marø! Her bør jeg i alle fall få humorpoeng.

To menn fra Stavanger besitter to av de mest sentrale statlige TJA NEI embedene i norsk økonomi. Hvem er de to?

Jan Haaland er jo fra Stavanger. Han må være den ene. Helge Lund er jo ikke fra Stavanger. Gjedrem … Jeg sier Rune Bjerke.

Hm ... da sier jeg på 70-tallet.

Tore Tang kan sies å være Stavangers nasjonalsang. NEI JA I hvilket tiår ble den skrevet?

Det må være 70-tallet elle 80-tallet. Jeg sier 80.

Eh ... hmm ... Hareide? Jeg har jo ikke peiling NEI på fotball!

Det er jo et arbeidsredskap for grus og hage.

To kommuner mot nord, Sola mot vest og Sandnes mot sør. Fire, altså.

Hva heter Vikingtreneren?

Hva er en «grafsa»?

NEI

Hvor mange kommuner grenser til Stavanger?

Ah! Si det. Det var i Hvorfor kalles Stavanger alle fall en bok av Arild TJA «kaninbyen»? Rein.

Hm ... Da sier vi Bondevik 1. Dette var hardt!

NEI

Når hadde Rogaland sist NEI oljeminister? NEI

K 1 2½ 3 4 5 6 7

Grafsa? Aner ikke. Fotballbane med gress.

Hm ... greit. Rennesøy, Sandnes, Sola og Randaberg. Fire.

Kaninbyen! Kaninbyen. Noe å gjøre med playboys? Ja, siden vi er flest playboys i landet.

Einar Steensnæs. Willoch-regjering på 80-tallet.

K 1 2 3½ 4 5 6 7

Svar: 1: Jan I. Haaland og Svein Gjedrem 2: 80-tallet (1981) 3: Kjell Jonevret 4: Et hageredskap 5:Fire 6: Alexander Kielland skrev det 7: Bondevik II

Det er jo han Kjell Jonevret. Han svenske.

Under fjorårets eksamensperiode trengte jeg å koble av med litt hjernedød underholdning. Jeg tenkte Dan Børge eller kanskje Tande P kunne få meg i bedre humør, men neida. Programmet «Grønn juleglede» gikk på en søndag 19.30 – i beste sendetid – på riksdekkende TV. Jeg så hele programmet, men fy feite så forbanna jeg var over at kronene mine gikk til å sponse dette pisset. Og ikke få meg til å tenke på at NRK droppet VM i fotball for å ha muligheten til å produsere Melodi Grand Prix. Selv om det burde vært umulig å få Alexander Rybak mer irriterende, så klarte NRK det. Med glans. At NRK skal være så mistenksomme at de sender en liksom-torpedo på døra for å sjekke om du har TV, er også smålig. Da jeg fikk «lisens-folka» på døra for første gang, lukka jeg ikke opp. Det har jeg fortsatt med. For de som lurer, så åpner jeg døren for Jehovas vitner. I motsetning til NRK, så krever de ikke penger, har en vennlig tone, takker pent for småkakene jeg setter frem og hamrer ikke i stykker døra mi. Ja, jeg klager.

Kjernestyrets peneste gutt Jeg så deg i baren i Klubben, slik jeg har sett deg før. Høy og kjekk. Nå var du i kjernestyret, rett i ryggen, med autoritet. I natt skulle jeg slå til; du skulle bli min, og du skulle ikke slippe taket før jeg slapp deg. Musikken dunket en grov rytme. Du skrånet ut på dansegulvet, jeg fulgte etter. Jakttid. Jeg presset meg inn i klyngen, og danset meg innpå deg. Med ett fikk vi øyekontakt. Det kilte. Et lite slemt smil fra meg. Men du sendte meg det fårete gliset ditt og kikket etter hvert en annen vei. Jeg prøvd å danse tett inntil deg, men du merket det ikke. Var jeg bare luft for deg, eller lekte du? Jeg begynte å bli irritert, og måtte uansett ha en ny drink i baren. Der var allerede Christian, og som vanlig ville han spandere. Jeg lot ham gjøre det, og bestemte meg for å leke litt med ham isteden. Når du kom bort, skulle du se at jeg kunne velge og vrake på øverste hylle. Jeg trengte faktisk ikke deg! Jeg kunne kose meg, jeg! Men så kunne jeg ikke det. Jo mer Christian flørtet, jo mer kjente jeg hvor sterkt jeg savnet deg og hvor heftig jeg trengte deg. Christian drog meg ut på dansegulvet. Jeg danset tett med ham, men førte oss dit hvor jeg sist hadde sett deg. Chris lot seg selvsagt føre, men jeg kunne ikke vente et sekund på å riste ham av meg. Det var derfor en stor lettelse da jeg fikk øye på deg. Samtidig presset Christian seg inntil meg bakfra, og jeg kjente hvor stor han var. Han lente hodet sitt inntil øret mitt og pustet meg på halsen. Det pirret meg litt, men jeg lot som ingenting. Det gjorde ham bare enda mer interessert. Hvem vet, kanskje jeg kunne ha dere begge i kveld? Jeg pleier jo å få viljen min, og tanken og alkoholen gjorde meg vill av lyst. Men blikket ditt var hele tiden rettet en annen vei. Hvem var det du så på? Jeg prøvde å se i din retning, men det var jo bare gutter der? Jeg lurte på om du hadde tankene dine et annet sted i kveld – men du virket jo glad, ikke bekymret. Senere forstod jeg. Den natten ble jeg ikke med Christian hjem, men gråt meg i søvn, fordi jeg aldri vil kunne få deg. Dette er min hevn. Kjære, hjertet mitt blør for deg.

magasinet - tirsdag 29. januar 2013

Politkerspiren: : Sunniva har utforsket politikkens mange sider.

Den politiske NHHS-stjerna Sunniva Adam diskuterer Brad Pitt med Monica Mæland hos frisøren. Nå utforsker hun igjen sine kulturelle sider. Tekst: Håkon Block Vagle Foto: Daniel Bernstein, Foto NHHS Vi hører du er blitt styregrossist? En seriøs pike må jo komme seg opp og frem i verden, eller hva? Jeg skaffer meg kunnskap, og det er spennende å bli kastet inn i ting som er nytt. Så da blir det litt SiB, Samordna Opptak og nå også Festspillene i Bergen. Du bytter mellom hatter i mange farger og fasonger? Jeg utforsker mine kulturelle sider, kan du si! Nå kommer jeg rett fra frisøren, der jeg traff byrådsleder Monica Mæland. Vi hadde en lang samtale om hvorfor ikke Brad og Angelina har giftet seg ennå. ...og resultatet? Det er jo selvsagt en viss koordinering i topp-politikken; vi vil jo unngå konflikten som oppstod mellom Kristin Halvorsen og Siv Jensen, der Kristin hevdet Siv stjal hennes hårsveis. Så jeg gikk for Kleopatra-looken, Monica bare stripet litt. På toppen av studiene, får du egentlig tid til alt sammen? Hehe, vel, nå for eksempel, så har jeg egentlig gruppearbeid i SOL40. Alt dette høres jo vel og bra ut, men det er ikke noen skjelletter i skapet som kan velte en ellers glitrende karriere?

Vel, i 2009 var jeg med Unge Venstre på tur til Geneve. Der gikk vi på en bar og koste oss så mye at vi bestemte oss for å gå der neste dag også. Det vi ikke hadde skjønt, var at det var et bordell vi var på! Det fikk vi vite av en azerbeijansk menneskerettighets-aktivist. Hva gjorde du da? Gjennomførte du sivil arrest av samtlige klientell og ansatte i kvinnefrigjøringens navn? Nei. Jeg gikk opp på scenen, jeg! Jeg var jo ikke helt overbevist av han aktivisten, og ville teste ut om det stemte. Så jeg forsøkte å danse, for å se om det kom noen kjøpere. Jeg danset en ganske vill lokkedans, litt som Timon og Pumbas hula i løvenes konge. Fungerte det? Nei! Jeg var en særdeles mislykket hore. Til dere der ute: Hvis du vil lykkes som hore, må du danse sakte og ute av takt. Hvor ser du deg selv om 20 år? Jeg er fra Fredrikstad, og der har det nettopp åpnet et litteraturhus. Drømmen nå er at jeg skal være sjef der om 20 år, men realiteten om at Østfoldinger ikke egentlig er særlig intellektuelle vil nok kanskje gjøre at bygget er blitt til en enorm Bingo innen den tid. Men min intellektualitet er kanskje også forbipasserende, så kanskje adm.dir på Bingo’n kan passe meg godt da?

Sunniva Adams Styregrossist, ex-KS og sveitsisk hobbystripper

CV i NHHS Internansvarlig i Aksjonsstyret (2010) Vokalist i Big Business Band (2010-) Medlem av Markedsgruppen (2011-2012) Internasjonalt ansvarlig i Studentpolitisk Utvalg (2011) Eksternansvarlig i Kjernestyret (2012) Leder av Studentpolitisk Utvalg (2012) Styremedlem Studentsamskipnaden i Bergen (2013-) Styremedlem Samordna Opptak (2013) Arbeidsgruppen som arrangerer Vibber

Fem kjappe Estimert IQ:

– Altså, jeg tok en sånn IQ-test hos NRK! Da fikk jeg 80, men så var det noe feil med testen, men det kan godt være at jeg er tidenes dummeste som er kommet inn på NHH.

Beskriv deg selv som et dyr:

– Sjiraff. For jeg strekker meg til nye høyder!

Plan B:

– Da skal jeg bli russisk popstjerne og dommer i Russiske Talenter.

Personlig forbilde: – Mamma.

Beste NHH-fest:

– Big Business Night. Selv om jeg fikk hjernerystelse den ene gangen.

Morgendagens Næringsliv www.mn.no

Storstipend Symp-tirsdag Nr. én Årg. tilbake Løssalg: Samme som AP Antall lesere: Oslo

Lavmål

UiB-studenter går egne veier Hver femte UiB-student tar ikke studiepoeng. Mange bruker i stedet tiden på egenstudier av NHHmiljøer. Selvlært er vellært, heter det, og det er nettopp dette som ligger til grunn for at stadig flere studenter ved Universitetet i Bergen dropper jaget etter akademisk progresjon og nødvendige studiepoeng, og heller skaffer praksiserfaring gjennom såkalt feltarbeid.

Fra drop out til drop in

Morgendagens Næringsliv har møtt en gruppe med sosialantropologistudenter som har gått sammen for å drive fellesstudie uavhengig av skolen. Begrunnelsen for dette er at lite praksis i studiet gjør overgangen fra studie til arbeidsliv til en unødvendig krevende omstilling. – Utdanningen i Norge gir ikke tilstrekkelig praktisk trening, sier sosialantropologistudent ved UiB og kommende drop-out Jørgen Bjørgen, før han fortsetter: – Vi gjør det for å unngå «praksissjokket» i arbeidslivet. Gruppen med medlemmer nikker anerkjennende til det som blir sagt, men det går fort over til kollektiv hoderisting når undertegnende spør om de frykter at dropout på skolen egentlig kun vil resultere i fast jobb på en jalla drop-in frisørsalong. MN fortsetter med et retorisk spørsmål: – Så dere oppnår ingen akademisk grad, men stor grad av manglende selvinnsikt? Ingen svarer. Undertegnende slår seg til ro med uttrykket «den som tier samtykker».

NHH-feltarbeid

En rekke fagområder skal studeres i fellesskap før de kan krones med tittelen som «autodidakt sosialantropolog». Deriblant sikter gruppen av studenter seg mot 60 egenstudie-poeng i faget misantropi, noe som skal opparbeides gjennom feltarbeid på NHH-studenters lacrosse-trening og torsdager på Feliz. Her skal de sosiale sider i et avgrenset saueflokkaktig monosamfunn studeres.

NØKKELTALLENE

Gruppen frykter ikke at en manglende universitetsgrad fører til en fremtid som arbeidsledig. De mener selv de har et fortrinn til studiepoeng-rytterne på universitetet uten en skikkelig praktisk tilnærming til faget de studerer. – Den kulturelle kapitalen vi opparbeider oss gjennom feltarbeidet kommer til å være tusen ganger mer verdt enn en arvehytta andre har på Tjøme når alt kommer til alt.

Fytti rakkern

NSO + $$$

Januar + storstipend

SOL020 + kvinnebedårer

HF - studiepoeng

MS - velferd

Rektorvalg - kvinnelig favoritt

Foto: Kristin Ward Heimdal, Foto NHHS

#hællæ2013

Nyheter: Sløsing Annonser: U-hjelp Under dyna: Mastern EtterBørs: 7

Lance Armstrong 2013 MS DGV NHH

- alt + nyttårsforsetter - Fugger’n + 45 -rektor

Bulle Twitter Jan Ubøe Campus Victor Norman

+10 medlemmer - porno + konting - stud.NHH - makt

NHH-student, CV-rytter og leder for bissniss-utvalget, Preben Alexander Pulitzer, har liten tiltro til UIB studentenes fremgangsmåter. – Hvem faen bryr seg om kunnskap og praksis? Eksamen er alt som teller, de får deg dit du skal. PWC fikser resten. Dessuten kommer de aldri til å kunne blende inn med oss. De kan ha de samme klærne, men ikke den arrogante holdningen. Det tar årevis med trening, sier han med stolthet i stemmen. Videre tror han ikke at studeringen av NHHstudentenes adferd er en like dum idé. – Der kan de nok lære ett og annet av hvordan vi ter oss, og det er jo en god ting. Se på meg for eksempel, her har du jo selve malen på en vellykket person. Det snakkes om gamle penger, biff på hverdager og skylapper som hindrer distraherende og unødvendige refleksjoner over livets mening, før det sprettes en «Vino fizefino» på vei inn i drosjen som kjører i retning sentrum. Brått kommer en annen drosje og legger seg i rumpa på den første. Ut av vinduet siver sigarrøyk og hodet til Bjørgen som oppildnet roper «Fella! Fella! Fella!». MDN ønsker de egenrådige studentene lykke til, og håper på at de ikke mister selvstendigheten og sjelen på veien.

Preben da! Du måtte jo ikke nyse så fælt!

p u d d e r

Det hjelper ikke å sjonglere når ballene havner utenfor bildet.

– Dessuten har vi opprettet hver vår Instagram-konto, slik at vi kan ta øyeblikksbilder av all treningen og alt av drinker vi kjøper på byen. Dette trolig den mest naturlige måten å gli inn i slike NHHmiljøer.

Liten tiltro

t i l

Lover godt.

Feltarbeidet skal gjennomføres ved at gruppen inntar rollene som sosiale kameleoner, og de hevder å ha avsatt tusenvis av kroner hver på engelsk revejaktaktige merkeklær i deres felles budsjett for at de på mest naturlig måte skal blende inn blant observasjonobjektene.

p u n g e n

Limbo og airpiano.

– Gjennom deltakende observasjon skal vi se på hvordan NHH-studenters sosiale selvstendighet og sjel forsvinner ved hyppige og langvarig deltakelse på slike arrangementer. Arbeidet kommer vi til å dokumentere med «før og etter»-bilder av førstekullister – helt fra fadderuken i august til de avlegger sin siste eksamen våren etter, forklarer Bjørgen.

*MN oppfordrer alle til å ta unødvendig risiko, drite i skredfare og sikkerhetsutstyr. #YOLO