K7 Bulletin #3 2017 by NHH Alumni

Økonomi NHHs Arbeidsmarkedsundersøkelse for 2016

Intersection Exploring opportunities with CEMS

SIDE 18-19

SIDE 21

Sport Sykkel-VM: Større enn Vinter-OL SIDE 23

Magasin Portrettet: Julie Bergan til Bergen SIDE 25-27

Tirsdag 21. februar 2017 • Årgang 54 • nr. 3 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

K7 BULLETIN

RINGNES DELTE UT

GRATIS ALKOHOL. – LOVBRUDD,

SIER JUSPROFESSOR

– Vi skal som ansvarlig aktør følge alkoholloven. Dette tar vi på høyeste alvor, sier Ringnes.

– Dette var en ekstra utfordrende kveld, sier leder for Vaktkorpset.

NYHETER

www.k7bulletin.no Helleveien 30 5045 Bergen

K7 Bulletin tirsdag 21. februar

Daglig leder Sondre Dahl Lillestrand

Sportsredaktør Søker

Ansvarlig redaktør Eivind Langdal

Intersectionredaktør Henrik Hedegaard

Nyhetsredaktør Erik Bucher Johannessen

Journalister Anne Lene Asche Carl Bache Caroline Grundekjøn Eskil Forshaug Jonas Hasle Jonas Ludvigsen Federica Fabiano Frederik Tonning

Magasinredaktør Sebastian Valenzuela Økonomiredaktør Audun Flatebakken

Mikhail Eek Mjelde Ole Andreas Øverland Tobias Apeland Salomonsen Torbjørn Sandmo Markedsansvarlig Carl Bache Fotoredaktør Svetlana Olonina Francesca Barberio Art/Creative Director Viktoria Gaidukova

Grafisk utforming Anup Kumar Saha Ariola Cela Astrid Nygaard Audun Strøm Dina Mikalsen Elisabeth Spilde Erik Shikerin Fabian Johnson Fawziiyya Muhammad Fredrik Olsen Halvard Sandvik Jansen Hanna Reistad Henrik Eikefjord Maria Vatnøy

Marika Jonsson Mylinh Vu Natalia Drozdova Natalia Muscher Niusha Baradaran Sarah Schwind Solène Lerouge Viktoria Gaidukova Trykk Schibsted Trykk Forsidebilde Viktoriia Gaidukova

ØMERKE ILJ T M

Trykksak

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

UTTRYKKET «POLITISK KORREKT» ER EN HERSKETEKNIKK

Leder Tips: red@k7bulletin.no

Når jeg kom inn på NHH på lørdag for å arbeide med denne utgaven, luktet det øl. På gulvet lå det tørkepapir slengt omkring. Det hadde vært fest dagen før. NHH-ere liker å feste, og som trønder kan jeg selvsagt ikke gjøre annet enn å nikke anerkjennende. Ok, iblant blir det litt vel mye (at innsamling til fattige barn i Afrika er ensbetydig med fest, er ikke selvsagt på noen måte). Men stort sett går det greit. Det som skjedde i Aulaen på fredag under arrangementet «Full Moon Party», er derimot ikke greit. Dette skulle være ølsmaking. Men ifølge våre kilder (som alle sier det samme, og som vi anser som pålitelige), var det ikke smaking. Det var drikking. Det var utdeling av gratis alkohol i store mengder. Hvorfor er det et problem? Fordi det muligens er ulovlig. Dette skulle være en pangintroduksjon til ølsortimentet til Ringnes, NHHS’ nye ølleverandør. I stedet ble det skivebom. Ringnes fikk utdelt en bra hånd i første runde, og overspilte den. Iveren til å innynde seg blant NHH-studentene viste seg å bli større enn fornuften. Det er selvsagt ikke garantert at loven er blitt brutt. Det er et spørsmål myndighetene må besvare. Men de argumentene som taler imot lovbrudd, er svake. For eksempel hevdes det at siden arrangementet var lukket, har det ikke noe å si at det ble delt ut gratis alkohol. Men det er vanskelig å argumentere for at det var lukket. Hvem som helst kunne få tak i billett, og det ble ikke sjekket om folk som var tilstede faktisk var NHH-studenter (og vi vet med sikkerhet at flere av dem ikke var det). At det var gratis utdeling, er det heller ingen tvil om. Billettene var gratis, og hverken KKU, KS, eller noen andre grupper i NHHS har betalt for dette. Det er kun Ringnes som har stått for det finansielle. Ifølge paragraf 8.6a i Alkoholloven spesifiseres det også at utdeling er ulovlig om det er utført i «markedsføringsøyemed». Om dette var tilfellet her, kan selvsagt diskuteres. På den ene siden er Ringnes allerede inne i NHHS, og skal i teorien derfor ikke ha et behov for å markedsføre seg for oss. Men hvis Ringnes allerede har sjarmert oss, hva er poenget med å gi oss gratis drikke? Kan det virkelig ikke være et motiv her om å tjene penger? Ja, man kan gjerne si at dette var en gave eller premie. Man kan også kle på en hund et kjede og kalle den ordfører. Den er fremdeles en hund. Det viktige er ikke hva man kaller det, men hva det er, og dette lukter markedsføring. Noen vil kanskje spørre hva problemet med gratis alkohol er. For forbrukeren, i dette tilfellet NHH-studentene, er det selvsagt ikke så aller verst med fri bar. Men hvis skjenkebevillingen til NHHS inndras, er ikke det så veldig kult. Kommer det til å skje her? Sikkert ikke. Det kan bli en prikk eller to, men siden NHHS ikke har noen av dem fra før, vil det ikke gjøre varig skade. Men rutinene bør skjerpes. Dette bør ikke skje igjen. .

K. Syvertsen

Hersketeknikk. Egentlig hater jeg det ordet (dog ikke av en mer seriøs grunn enn at det irriterer meg). Men jeg føler jeg må bruke det likevel. For når det kommer til å kalle noen politiske korrekte, er det ingen andre ord som passer. Ikke misforstå. Det finnes en øvre grense for politisk korrekthet i samfunnet. På det verste kan det skade ytringsfriheten. I tillegg tror jeg det er sunt å være litt politisk ukorrekt iblant. Faktisk kan bruken av det være et sunnhetstegn; et hint om at gamle sår er blitt helbredet (at vi gikk fra å krige med svensker, til å vitse om dem, er et godt eksempel på det). Men vi trenger en viss mengde politisk korrekthet i samfunnet. Det handler rett og slett om respekt og høflighet; å erkjenne at ikke alle sår er helbredet enda. Og det krever jo så lite. Det er litt som å vaske hendene etter å ha gått på dass: Du må ikke gjøre det, men det er så lite bryderi er at det er vanskelig å argumentere mot det. Dessuten veier fordelene så jævlig opp for bakdelene (no pun intended). Ikke alle er enige. Politikere som ikke er politisk korrekte er i vinden for tiden (og i alle hjørner av verden). USA har Trump. Asia har Rodrigo Duerte. Europa har Geert Wilders og Marine Le Pen. Norge har Ulf Leirstein. Folk er lei av det etablerte, og til en viss grad skjønner jeg det. Politisk korrekthet har ført til at mange forkler sine egne meninger, enten ved bruk av oppfinnsom språkdrakt, eller

ved å holde dem skjult helt til man går til stemmeurnene. Om jeg ikke er enig i meningene disse folkene har (for de er ofte ufyselige), føler jeg likevel sympati. Jeg hadde ikke ønsket at de skulle legge lokk på mine meninger, og har derfor ingen rett til å gjøre det samme mot dem. Men det må sies: Mange av de som gjør opprør mot politisk korrekthet, er også skyldige i å bruke uttrykket som en hersketeknikk. Det er blitt et stempel man fester på meningsmotstanderne; noe man slenger fra seg i håp om å stenge av debatten (når man heller burde fortsette den). Folk med dette stempelet blir personer man ikke en gang gidder å snakke med. I stedet for å høre på hva andre mener, går man inn i ekkokammeret. Dette er selvfølgelig hyklersk. Man kan ikke beskylde andre for å stoppe debatten, samtidig som man gjør det selv. Ikke stemmer det alltid heller. Folk kan ha mange grunner til å være politisk korrekte. Ikke alle som sier «mørkhudet» eller «svart» går rundt med et ønske om å rope «neger». Ikke alle som snakker om likestilling er mannehatere. Kanskje er man bare høflig. Og hva problemet med å være høflig er, vet jeg ikke. Kanskje det er derfor jeg ikke er president? Eivind Langdal, ansvarlig redaktør ILLUSTRASJON: ANUP SAHA, GRAFISK NHHS

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 21. februar

BRIEFING Facts and figures

NORSK ØKONOMI Handlingsregelen foreslås å senkes! Den norske stat blir derfor mindre avhengig av oljeinntekter, og sjansen for Hollandsk syke reduseres.

FRP-VELGERE

De ble lovet kraftig økning i oljepengebruken. Fremover er dette lite sannsynlig.

Bull Bear

FOTO: HENRIK EIKEFJORD, FOTO NHHS

70 %

«Morsomt at det kommer i dag.» Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank når han hørte at den nye handlingsregelen ble annonsert på samme dag som årstalen til sentralbanksjefen.

«Det må gjøre litt vondt i Frp-sjela.» Snorre Valen (SV) diagnostiserer Fremskrittspartiet etter forslaget om ny handlingsregel.

«Til det norske folk: bytt skimerke!» Aftenposten trykket sitt korteste debattinnlegg på mange år. Sitatet over er hele innlegget, og omhandler Therese Johaug.

Antall aksjer i oljefondet fremover, ifølge regjeringens forslag. Hevet fra 62,5 %.

3% Handlingsregelen fremover, hvis regjeringen får det som den vil. Senket fra 4 %.

24 dager Antall dager Michael T. Flynn satt som nasjonal sikkerhetsrådgiver i USA, noe som er bunnrekord.

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 21. februar

FOTO: VIKTORIA GAIDUKOVA, PHOTO NHHS Lovbrudd: Ringnes serverte gratis alkohol i aulaen på Norges Handelshøyskole. Ifølge juseksperter har de brutt loven.

RINGNES REFSES FOR MULIG LOVBRUDD

Ringnes delte ut gratis alkohol på NHHS-arrangement. – Ulovlig, mener ekspert på skjenkeregler. Eivind Langdal, Ole Andreas Øverland, Anne Lene Asche red@k7bulletin.no, oao@k7bulletin.no, ala@k7bulletin.no

– Det var ingen restriksjoner på hvor mye vi kunne drikke. Da det var bare noen minutter igjen, var det bare å gå og spørre om å få fire pils, forteller NHH-student Kristoffer Bakke. Fredag 17. februar arrangerte Klubbog Kulturutvalget (KKU) «Full Moon Party» i kjelleren på Norges Handelshøyskole. I forkant av arrangementet avholdt Ringnes «ølsmaking» i Aulaen, hvor det ble delt ut gratis øl til studentene. Bakke forteller at det var god stemning under arrangementet. – Folk ble fulle! Det var leker og konkurranser. Det var også en bar med voksne folk fra Ringnes, og der var det bare å gå og si hva du ville ha. På storskjermen på siden av scenen var det en loop med logoen til Ringnes, sier Bakke. Ifølge kommunikasjonssjef Nicolay Bruusgaard i Ringnes var dette et separat arrangement, som skulle gi studentene en mulighet til å bli bedre kjent med stu-

dentforeningen NHHS’ nye ølleverandør. Juseksperter kritiserer Ringnes Eskild Freibu driver Advokatfirma Freibu AS. Han har bevillingssaker som spesialfelt, og mener Ringnes er på tynn is, hva alkoholloven angår. – Så lenge det ikke tas betaling som i alle fall dekker kostprisen på alkoholen som deles ut, utgjør dette et klart brudd på alkoholloven, sier Freibu. Han henviser til alkohollovens paragraf 8-6a, som forbyr utdeling av alkohol i forbindelse med markedsføring. Freibu er ikke den eneste som er kritisk til arrangementet. – Det er ikke lov å ha tilbud på alkohol, markedsføre alkohol, eller gi vekk alkohol som premie eller smaksprøver, og det vet Ringnes veldig godt, sier Hans Fredrik Marthinussen, jusprofessor ved UiB. Marthinussen sier dette åpenbart fremstår som et markedsføringsopplegg. Han

er overrasket over at Ringnes gjør dette. – Dette er brudd på en hel haug med bestemmelser. Jeg går ut fra at Ringnes legger seg helt flate, fortsetter Marthinussen. Utfordrende for Vaktkorpset Ola Flytøren, daglig leder for Vaktkorpset i NHHS. Flytøren sier beruselsesnivået under arrangementet var høyt. Han opplevde arrangementet som mer utfordrende enn normale NHH-fester, og tillegger gratis alkohol mye av skylden for dette. Flytøren understreker imidlertid at han opplevde at vaktene hadde god kontroll under hele arrangementet. – Etter ølsmakingen ble alle sendt ut gjennom nødutgangen i aulaen og det ble tatt en ny vurdering av beruselsesnivået til alle gjestene i studentinngangen. Det var veldig effektivt for å luke ut de som hadde fått for mye.

Koste seg: Bakke forteller om høy alkoholflyt og god stemning.

FOTO: FRANCESCA BARBARIO,PHOTO NHHS

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 21. februar

Leder for KKU, Henrik Gagnås, fremhever også at det under begge arrangementene ble passet nøye på at beruselsesnivået ikke på noe tidspunkt ble for høyt. Ifølge Gagnås var det ingen fra NHH – hverken studenter, KKU eller kjernestyret – som måtte ta kostnaden for alkoholen, som ble delt ut gratis. Det var heller ingen som måtte betale for billettene til arrangementet. – Det var Ringnes som betalte alt, sier han. Arrangementet skulle være lukket – Det var en forutsetning for oss at det var et lukket arrangement. Hvis det viser seg at det ikke var tilfelle, er det ikke bra, sier kommunikasjonssjef i Ringnes, Nicolay Bruusgaard. Bruusgaard var ikke selv til stede i aulaen, men forteller at Ringnes’ ansatte i aulaen oppfattet arrangementet som lukket. – Vår oppfatning er at dette var for studenter, og at deltakerne meldte seg på med navn, og at dette ble sjekket i døra, slik at navn og billett matchet, sier Bruusgaard. Han understreker at selskapet er opptatt av å følge lover og regler. – Ringnes skal som en ansvarlig aktør følge alkoholloven. Det tar vi på høyeste alvor, sier Bruusgaard. – Vi har ikke informasjon som tyder på at loven ikke har blitt fulgt. Vi var tydelige overfor studentene på at dette var et lukket arrangement. Ellers skal vi følge det opp, fortsetter han. Ingen gjesteliste Flytøren forteller at arrangementet ikke hadde noen gjesteliste, og at dette heller

ikke er vanlig. Han sier også at hvem som helst kunne komme inn i aulaen, såfremt de hadde billett og ikke var for beruset. – Det var ikke noen gjesteliste med navnene på dem som kunne komme inn i aulaen, sier Flytøren. – Vi sjekket heller ikke om de som deltok på arrangementet var studenter, forteller han. Flytøren forteller at de kun sjekket at deltakerne var gamle nok, og at de ikke var åpenbart beruset før de ble sluppet inn i aulaen. Han skryter også av sine ansatte. – I går gjorde vaktene en kjempeinnsats ved å nekte adgang, sørge for at åpenbart berusede personer forlot lokalet og ikke minst tok de vare på folk. Jeg er virkelig stolt av den jobben de gjorde! På Facebook oppfordret også KKU folk som hadde billett og som ikke kunne delta på arrangementet til å gi billettene sine videre til andre. KKU forteller at det heller ikke ble sjekket navn eller student-ID da billettene ble delt ut i speilsalen i nybygget på NHH. – Det var ingen gjesteliste. Det ble kun sjekket legitimasjon, sier Gagnås. Dette er i strid med Ringnes’ oppfatning av hvordan arrangementet skulle foregå: – Hvis det slik at mannen i gata kan få tak i en billett, er ikke dette et lukket arrangement. Hvis det i praksis ikke er et lukket arrangement, er det noe vi må ta opp med studentene, sier Bruusgaard. Ifølge KKU ble det delt ut 500 billetter til arrangementet. De anslår at det var rundt 250-300 tilstede i Aulaen. Advokat Freibu mener arrangementet ikke kan betraktes som lukket. – Eier og leier av lokalet kan bruke dette til eget lukket arrangement hvor kun an-

satte deltar, men dersom alle studentene ved NHH kunne hente billetter, og det er en ekstern aktør som står for arrangementet, høres dette ut som et arrangement som faller utenfor dette unntaket. Min oppfatning er derfor at dette bryter med alkoholloven, sier Freibu. Vil kontakte skjenkekontoret senere Ifølge Mats Erik Wøien, leder av KS i NHHS, ble det i forkant av arrangementet tatt en vurdering på om det var lovlig i samarbeid med Ringnes. – Vi ønsket å gi alle tilstedeværende studenter muligheten til å bli kjent med sortimentet til Ringnes. Enkelte typer er kostbare, og uvante for studentene, og man ønsket å gi alle muligheten til å prøve de ulike typene, uavhengig av økonomi, sier Wøien. Det er Wøien som står ansvarlig for studentforeningens skjenkebevilling. Han fremhever at NHHS er veldig opptatt av å ikke komme i strid med skjenkereglene: – Vi er svært opptatt av at NHHS ikke skal bryte loven, og vil i ettertid kontakte skjenkekontoret for å avklare eventuelle usikkerheter.

ALKOHOLLOVEN § 8-6a. Forbud mot utdeling av alkoholholdig drikk i markedsføringsøyemed Det er forbudt å dele ut alkoholholdig drikk til forbruker i markedsføringsøyemed. § 9-2. Reklame for alkoholholdig drikk. Reklame for alkoholholdig drikk er forbudt. Forbudet gjelder også reklame for andre varer med samme merke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk. Slike varer må heller ikke inngå i reklame for andre varer eller tjenester.

ENGLISH SUMMARY According to several law experts, Ringnes, Norway’s largest brewery, broke the Norwegian alcohol law when they served free alcohol in the Aula prior to the “Full Moon Party”. The party was advertised as a “beer tasting”, but access to alcohol was unlimited, according to several attendees. According to Ringnes, it was supposed to be a closed party with a guest list. However, according to Vaktkorpset (VK), this was not the case.

Problematisk: Leder for KKU, Henrik Gagnås, tar potensielle brudd på skjenkeloven på alvor.

FOTO: FRANCESCA BARBARIO. PHOTO NHHS

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 21. februar

NORDENS PESSIMISTER Hva tenker egentlig Millennials om fremtiden? Deloitte har gjennomført en studie for å finne svaret. Her er de viktigste resultatene. Eivind Langdal, Anne Lene Asche red@k7bulletin.no, ala@k7bulletin.no

Norske Millennials fortjener klart tittelen «nordens pessimister» ifølge Marc Jumbert, senior manager i Deloitte. Kun 25 % av unge nordmenn tror at norsk økonomi vil bedres det neste året. Dette er betydelig færre enn hos våre skandinaviske naboland og samlet sett globalt. Norske Millennials stiller oss også mer negative på lengre sikt; det er langt færre norske unge som forventer at de vil ha det bedre enn sine foreldre, enn i Skandinavia generelt. Årsaken til dette er, i følge Jumbert, todelt. – Hovedtrekket er at troen på bedring og optimismen er svakere i Norge enn i

øvrige deler av Norden. Det skyldes både usikkerheten rundt oljeindustriens fremtid, og at vi har det ganske bra i utgangspunktet. Da er potensialet for bedring mindre. Det at norske Millennials ikke nødvendigvis tror de kommer til å ha det bedre enn foreldregenerasjonen er altså ikke nødvendigvis negativt, men heller en refleksjon av det høye velferdsnivået som eksisterer en dag, og en tro på at vi er nære å ha «peaket». Dette synet gjentas av Kjell G. Salvanes, økonomiprofessor ved NHH. – Nivået på inntekt er allerede veldig høyt for foreldregenerasjonen, slik at man

gjerne tenker at det er vanskelig å nå så mye høyere, sier Salvanes.

Selskapene realiserer ikke sitt potensiale Det generelt høye velferdsnivået i Norge gjenspeiles også når norske Millennials skal prioritere hva de ser på som de største utfordringene for fremtiden. Mens klimaendringer, terror, krig, politisk uro, og innvandring alle er på topplisten over hva norske Millennials bekymrer seg over, kommer mer økonomiske problemstillinger som økt ulikhet og arbeidsledighet langt ned på listen. Blant både norske og nordiske Millen-

nials er den klart største bekymringen for fremtiden global oppvarming. Dette er i sterk kontrast til Millennials globalt, som ikke oppfatter global oppvarming som en av de viktigere utfordringene. Dette er, i følge Jumbert, et bekymringsmoment i seg selv. Når det kommer til hvordan disse utfordringene skal løses stiller Millennials seg helt klar på at det er større multinasjonale bedrifter som har det største potensialet til å komme med løsninger, men også at de i dag er langt ifra å leve opp til dette potensialet. – Millennials mener at store multinasjonale selskaper ikke realiserer sitt poten-

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 21. februar

sial til å løse ulike samfunnsutfordringer, sammenlignet med veldedighetsorganisasjoner, mindre og lokale bedrifter, filantroper og «sterke» enkeltpersoner som ifølge Millennials, gjør det de kan. Kun 40 prosent av nordiske Millennials synes multinasjonale selskaper har hatt positiv påvirkning på utfordringer Millennials er opptatt av, for eksempel klimaendring. Nordiske Millennials er jevnt over ikke imponert over multinasjonale selskapers påvirkningsvillighet, uttaler Jumbert. Man ser også at for de bedriftene som bidrar til veldedighet eller andre former for CSR, stiller nordiske Millennials seg skeptisk til hva som egentlig er den bakenforliggende motivasjonen. I stor grad oppfattes dette som et PR-stunt for å forbedre bedriftenes rykte, heller enn et genuint ønske om å komme med en positiv kontribusjon.

Hva sier NHH-Symposiet? Imidlertid mener Millennials klart at

store selskap bør ta mer samfunnsansvar, og at deres bidrag til å løse de utfordringene man står overfor i dag bør prioriteres på samme måte som den økonomiske bunnlinja. Margit Abel Grape, leder for NHH-Symposiet, fremhever at dette også vil være viktig for Millennials når de velger arbeidsgiver: – De fleste er opptatt av å bidra til samfunnet og å gjøre et meningsfylt arbeid. Hun fremhever også at mens det er de store multinasjonale selskapene som ultimat sett har størst innflytelse og potensiale til å håndtere de utfordringene man står ovenfor i dag, så forventer hun at det er de mindre selskapene som i hovedsak vil bidra til å ta de første skrittene. Deloitte-rapporten viser også at det er en betydelig mindre andel av nordiske som tror generasjon Z (journ.anm. de yngre enn 18) vil bidra positivt til arbeidsplassen Millennials i forhold til Millennials globalt. Heller enn å reflektere en mangel på te-

oretisk kunnskap og kompetanse, skyldes dette at Millennials i Norden er bekymret for at generasjon Z ikke har de personlighetstrekkene som kreves for å lykkes i arbeidsmarkedet, og at de følgelig vil trenge mye støtte når de går inn i arbeidsstyrken. Millennials har ifølge Marc Jumbert fem konkrete tips til generasjon Z dersom de skal lykkes i arbeidslivet: – Ta ansvar, lær mest mulig, jobb hardt, vær tålmodig, engasjer deg og vær fleksibel. En arbeidsplass i forandring Millennials er temaet for NHH-Symposiet under årets konferanse. Leder Margit Abel Grape og programsjef Eilev Haukaas fremhever at det ikke bare er Millennials som generasjon som skiller seg ut, men også de bedriftene som er opprettet av Millennials. Det er et klart skille mellom mentaliteten til eldre bedrifter, slik vi har mye av i Norge, og Millennial-bedrifter som

i hovedsak går på passiv versus aktiv innovasjon. Mens de eldre selskapene i stor grad fokuserer på å effektivisere egen drift, stiller de få spørsmål til de verdiene de faktisk leverer. Millennial-selskapene beskrives av Grape som mer fleksible. De har et hovedfokus på kunden og de verdiene som skapes for dem, og har dermed i større grad både evnen og viljen til å kontinuerlig gjenoppfinne seg selv. Haukaas trekker frem Google og Statoil som eksempler: – Google startet som søkemotor, men om fem år er de kanskje verdens største bilprodusent. Statoil er fremdeles olje. Kulturen blant Millennial-selskap er, i følge Grape, en refleksjon av måten Millennials tenker om verden og de standardene de setter til sitt eget arbeidsmiljø. – Vi er ganske utålmodige til verden rundt oss. Ting må skje raskere i næringslivet, skal trygghet og fremgang realiseres.

Utålmodige: Margit Abel Grape og Eilev Haukaas i NHH-Symposiet sier utålmodigheten gjør Millennials mer innovative.

FOTO: LISA WURM, FOTO NHHS

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 21. februar

FOTO: MYLINH VU, FOTO NHHS

Første eksterne og første kvinne: Moen legger mer vekt på at hun er NHHs første eksterne styreleder enn at hun er den første kvinnelige.

KAN IKKE LEVE PÅ GAMMEL STORHET Som student var Kari Olrud Moen leder for kjernestyret. Som skolens nyutnevnte styreleder vil hun at handelshøyskolen finner sin plass i et stadig mer digitalisert samfunn. Erik Bucher Johannessen nyhet@k7bulletin.no

Kunnskapsdepartement har utnevnt ny styreleder i forbindelse med overgangen til ny ledelsesmodell ved Norges Handelshøyskole. Tidligere har rektor fungert som både styreleder og faglig ansvarlig, mens administrerende direktør har vært leder for den administrative delen. Fra sommeren vil rektor lede både fagstaben og administrasjonen. Styrelederen vil være en ekstern representant. Det er denne rollen Kari OlsrudMoen har blitt utnevnt til.

Stort hjerte for NHH 1. august returnerer den tidligere NHH-studenten til skolen,som styreleder. Siden hun gikk ut fra NHH i 1994 har hun vært ansatt i McKinsey, vært statssekretær i Finansdepartementet og er nå konserndirektør i DNB. Det er forkjærligheten for NHH som har motivert henne til å ta på seg styrevervet. – Som mange andre NHH-alumni har jeg et stort hjerte for NHH. Det er en fantastisk bra utdanningsinstitusjon. Samti-

dig må skolen stadig fornye seg. Den kan ikke leve på gammel storhet. Jeg synes at det er motiverende å kunne være med på den prosessen, sier Olrud Moen. Hun tror at den nye ledelsesmodellen med ansatt rektor og ekstern styreleder vil gi en positiv dynamikk. Styreformen på NHH vil ligne mer på den man finner hos større bedrifter der man skiller mellom daglig leder og styreleder. – Utgangspunktet er godt, så da er det bare å jobbe på og få den nye modellen til

å fungere i praksis, sier Moen. Ny rektor skal etter planen ansettes på styremøte i NHH 9. mars. Olrud Moen har ikke hatt en formell rolle i prosessen, men har likevel deltatt i ansettelsesprosessen. – For meg er det viktig å kunne ha en stemme i prosessen, selv om jeg ikke formelt tiltrer før 1. august. Den viktigste jobben til et styre er jo nettopp å ansette daglig leder. – Har du noen tanker om at du er første

K7 Bulletin tirsdag 21. februar

kvinnelige styreleder? – Jeg synes at det bare er morsomt, men legger ikke noe spesiell vekt på det. Det er nok viktigere at jeg er den første eksterne.

– Begge har vært store viktige institus- attraktive kandidater i arbeidsmarkedet. joner i Norge i lang tid. De deler med det Det har styringen av skolen innvirkning også mange av de samme utfordringene, på. Jeg håper at studentene vil merke en slik som å ikke tro at man kan leve på forskjell i form av en positiv utvikling for gammel storhet i skolen, en styrket Roser studentforeningen en ny tid. merkevare og økt Olrud Moen er ikke bekymret for at hun Den nyutnevnte Skolen må finne sin posisjon offensiv satsing på har for lite kjennskap til skolen slik den styrelederen opdet digitale. i et mer digitalt samfunn. er i dag. plever at mange Videre er Olrud Det kommer ikke tydelig – Jeg kjenner selvfølgelig ikke skolen ser på NHH som Moen opptatt av like godt som jeg gjorde da jeg gikk her litt gammeldags hvordan studennok frem i dag. selv 1990-94. På den annen side kjenner på digitalisering. tene kan styrke jeg flere av professorene, som jeg har Det synes å gjelde NHH. Her er møtt gjennom ulike utvalgsarbeid og i både dagens studenter og folk i næring- spesielt studentrepresentantene i styret min tidligere jobb som statssekretær i Fi- slivet som skal ansette NHH-ere. relevante. nansdepartementet. Jeg føler jeg har holdt – Skolen må finne sin posisjon i et mer – Har du en oppfordring til studentene? kontakten hele veien gjennom bl.a. kon- digitalt samfunn. Det kommer ikke tydelig – De jeg kommer til å se mest er stuferanser og gjesteforelesninger. nok frem i dag. Hva skal NHH-kandida- dentrepresentantene. Jeg ønsker at det er Studentforeningen spilte en stor rolle tene preges av? Lærer de nok om andre ærlige og tydelige på de synes er viktig for for Olrud Moen for retningsmo d- videreutvikle NHH. da hun var leder eller og digitaliserOlrud Moen ser at det kan være en fare for kjernestyret Studentforeningen er en ing, og hvordan for at den jevne NHH-student ikke får et i 1993. Engasjedette påvirker an- eierskap til de langsiktige målene til skoav de største aktivaene til mentet hun den dre fagområder len. gang opplevde – Det ligger et ansvar hos begge parter. NHH. Engasjementet der er slik som strategi og tror hun også er ledelse, markeds- Ledelsen har et ansvar for at visjonene svært viktig å holde på. der i dag. føring, osv., spør faktisk betyr noe for studentene, at de – StudentOlrud Moen. ikke blir bare fine slagord. Her kommer foreningen er en av de største aktivaene til Det er disse spørsmålene hun går inn også studentrepresentantene inn med et NHH. Engasjementet der er svært viktig å med i rollen som styreleder. ansvar for å formidle studentens sak til holde på, understreker Olrud Moen. Ledelsesmodellen ved NHH var ikke styret. noe som opptok Olrud Moen da hun selv Gammeldags på digitalisering var student. Likevel mener hun at måten Mimrer om studentforeningen Gjennom sin jobb i DNB ser Olrud Moen skolen styres på er relevant for studen- Nå som Olrud Moen returnerer til NHH, flere paralleller mellom Norges største tene. mimrer hun tilbake til sin egen studietid. bank og Norges Handelshøyskole. – Studentene bør være opptatt av at de er – Studentforeningen var en veldig vik-

NYHETER

tig del av opplevelsen for meg. Jeg studerte jo også, men det var foreningen som ga meg noe ekstra. Det ga ledelseserfaring og mye moro. Alt fra å koste rekeskall i førstekullsuken til å håndtere mer dramatiske hendelser knyttet til enkelte studenter. Mange av mine beste venner er fra tiden her. – Noe av det aller morsomste var å arrangere førstekullsuke for de nye studentene høsten 1993. Å få ønske dem velkommen til en uke med fest og moro, og litt smådrypp av alvor. Det er kanskje enkelthendelsen jeg husker best.

ENGLISH SUMMARY Kari Olrud Moen has been appointed as the next chairperson of the board at NHH. She is both the first external and the first woman to be to the head of the board. The appointment happens in connection to the change of management model at NHH, from elected to appointed rector. Olrud Moen says that NHH needs to find its place as a business school in an ever more digitalized world.

Må følge med i tiden: Kari Olrud Moen sier at NHH må være på tå hev.

FOTO: MYLINH VU, FOTO NHHS

10 NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 21. februar

SENTERPARTIET I MEDVIND I januar hadde Sp en oppslutning på nærmere 30 % i Hedmark. I februar fikk de hele 9,1 % på landsbasis. Hva er det som gir Senterpartiet denne driven? Jonas Ludvigsen jl@k7bulletin.no

Sentralstyremedlem i Senterungdommen, Chase Alexander Jordal, trives svært godt med situasjonen Senterpartiet nå befinner seg i. Han mener mye av årsaken til veksten skyldes at de sakene Senterpartiet i lang tid har hatt eierskap til er i vinden. – Internasjonalt kan man se en økende skepsis til overnasjonale organisasjoner og avtaler, og i Norge er det kun Senterpartiet som har vært konsekvente på en tilsvarende politikk, sier Jordal. Et viktig prinsipp for Senterpartiet er holdningen om at menneskene nærmest problemet er de som trolig er best egnet til å løse det. I flere land, som USA, Frankrike og Nederland, er tilsvarende holdninger stadig fremvoksende, uten sammenlikning forøvrig. – Vi har ingenting annet til felles med

Donald Trump i USA, Geert Wilders i Nederland, og Marine Le Pen i Frankrike, enn at vi er skeptiske til den stadig økende globaliseringen, og mener de beste løsningene ligger innad i nasjonalstatene, sier Jordal. Et populistparti? I kjølvannet av den siste tids markante vekst for Senterpartiet har partiet blitt stemplet som et populistisk parti av flere meningsmotstandere. Dette avfeier Jordal, og stiller samtidig spørsmål ved definisjonen og bruken av begrepet «populistparti». – Er det dumt med et parti som fronter meninger som er populære hos folket? spør han, og følger opp med at sakene Senterpartiet nå scorer velgere på er saker de har frontet siden tidlig på 90-tallet. Med andre ord er det velgerne som har

kommet til Senterpartiet, og ikke omvendt. Mye av veksten Senterpartiet har hatt i det siste kan spores tilbake til da Trygve Slagsvold Vedum tok over partiet våren 2014, og i en alder av 35 år ble partiets yngste leder noensinne. Ifølge Jordal har Slagsvold Vedum en enorm karisma og fungerer som en samlende karakter for hele partiet. Partilederen er populær blant sine egne, men møter til stadighet kritikk fra andre hold. Kritiseres for retorikken Partiets leder, Trygve Slagsvold Vedum, har blitt kritisert for retorikken han bruker. Blant annet har Unge Høyres leder, Kristian Tonning Riise, kritisert Vedum for å bruke farlig retorikk og avfeie kunnskap og ekspertise som en del av den offentlige debatten.

Jordal mener derimot det er viktig med et Senterparti som er tydelige i sin sak, og sier at på samme måte som man kan vri statistikk til å gi de svarene man selv ønsker, kan eksperter også brukes på samme måte. Uansett hvilken retorisk linje Senterpartiet har valgt, hersker det liten tvil om at det har fungert. Likevel er det et halvt år igjen til valget, og mye kan skje på denne tiden. Jordal mener vinneroppskriften vil være å holde samme linje som nå, fokusere på sakene som alltid har vært viktige for Senterpartiet, og med det skape et enda sterkere sentrum i norsk politikk. Om samarbeid til høsten, sier Jordal at han ønsker seg en koalisjon med Arbeiderpartiet alene, hvor Senterpartiet er såpass store at de kan komme med krav og ikke bare kompromiss.

Sentralstyremedlem i Senterungdommen, Chase Alexander Jordal.

ENGLISH SUMMARY The Norwegian Centre Party has experienced an incredible growth in popularity over the last few months. They believe this has to do with the increasing sceptisism towards supranational trade agreements and rapidly increasing globalization. The Centre Party believes in a solution where those living closest to the problems are best equiped to solve them. Board Member of the Centre Party Youth, Chase Alexander is happy with the situation, and believes that the Party will do well in the upcoming election if they keep the same line. FOTO: VILDE WESTLAND

NYHETER 11

K7 Bulletin tirsdag 21. februar

FOTO: HENRIK EIKEFJORD, FOTO NHHS

NHHS: Studentforeningen er grunnen til at vi er så fornøyde med studiet, ifølge de fire NHH-studentene Michael Lue, Celine Gjerland, Elsa Holten og Karoline Glad.

NHH TILBYR ET YRKESRELEVANT STUDIE

Det mener NHH-studentene. De er generelt mer fornøyde med utdannelsen sin enn studenter på tilsvarende studieprogrammer. Det viser den nylig publiserte undersøkelsen Studiebarometeret. Caroline Grundekjøn cg@k7bulletin.no

29.000 studenter har svart på Studiebarmometeret, som er en undersøkelse gjennomført av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Norges Handelshøyskole skårer svært godt på testen, og over gjennomsnittet innenfor flere kategorier. På en skala fra en til fem får NHH 4,2 på spørsmålet om studiene er stimulerende. Gjennomsnittet ligger på 3,9 i denne sektoren. NHH skårer også betydelig høyere enn gjennomsnittet på spørsmål om hvor fornøyd studentene er med kvaliteten på studiet og om hvor relevant studiet er for arbeidslivet. – Selvoppfyllende profeti Fjerdekullstudent ved NHH, Michael Lue, tror at de stabilt høye inntakskravene gjør at NHH-studentene er mer motivert enn andre økonomistudenter. Lue tror at den høye motivasjonen igjen fører til at studentene ser seg mer fornøyde med studiet. – Det blir en selvoppfyllende profeti, på en måte. Studentene tenker at alt vi lærer på NHH vil være relevant for arbeidslivet, og det gir utslag på tester som

denne. Lue mener at det lenge har vært en trend å si seg fornøyd med studiet, men at trenden nå ser ut til å snu. Han vet at det er flere som er misfornøyd med at skolen ikke følger den teknologiske utviklingen. Den manglende satsingen på IT-fag og gammeldagse eksamensordninger med håndskrevne eksamener, kritiseres av flere studenter og er også et tema under den studentdrevne konferansen Symposiet. – Takket være studentforeningen Ved siden av Lue sitter studentene Celine Gjerland, Elsa Holten og Karoline Glad. De er alle aktive medlemmer av Symposiet 2017. Svaret deres er entydig når vi spør hva de tror er grunnen til at NHH-studenter er så fornøyde med studiet sitt. – Studentforeningen! Helt klart!, svarer de mer eller mindre samkjørt. – Jeg er veldig sikker på at det er takket være Studentforeningen. Gjennom den får man arbeidserfaring og praksis, noe som gjør at undervisningen oppleves som mer nyttig, sier Holten. – Det var først da jeg ble aktivt med i studentforeningen at jeg tenkte at un-

dervisningen ved NHH er relevant for arbeidslivet, bekrefter Gjerland. – En bedre bachelorutdanning NHH-studentene er også enige i at den nye bachelor-reformen har bedret studiekvaliteten, og at dette kan være noe av årsaken til at NHH skårer så høyt på Studiebarmometeret. – Mitt inntrykk er at de som tar master er særdeles fornøyde med fagene og studiestrukturen, men at mange på “den gamle bacheloren” har klaget over alt for mange lite relevante fag. Strukturen på “den gamle bacheloren” var også lite hensiktsmessig. Det er det heldigvis gjort noe med nå, sier Holten. Flere valgfag og en bedre studieoppbygging har bedret bachelorutdannelsen ved NHH betraktelig, enes studentene. De er også enige i at det viser at skolen tar til seg konstruktiv kritikk på en god måte da de gjør noe med den. Dette bedrer studiet og gir fornøyde studenter, mener de. – Motiverte studenter er noe av grunnen Rektor ved Norges Handelshøyskole,

Frøystein Gjesdal, mener i likhet med Lue at motiverte studenter er en stor del av forklaringen på hvorfor NHH skårer over gjennomsnittet på de fleste punktene. – Studentene er svært motiverte når de søker seg hit, og de har store forventninger til det faglige nivået og innholdet. Derfor legger NHH inn store ressurser for å holde høy kvalitet på undervisning og fagtilbud, uttaler Gjesdal i en pressemelding. –Det er veldig hyggelig å se at studentene faktisk blir inspirert av å gå på NHH, legger han til.

ENGLISH SUMMARY A new survey commissioned by Ministry of Education shows that NHH-students are very satisfied with their education. The students find the education given by NHH stimulating, relevant and inspiring.

12 NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 21. februar

ARKIVFOTO: HENRIK EIKEFJORD, FOTO NHHS

Lite gjort: Ved fjorårets siste foreningsmøte prioriterte Kjernestyret andre saker.

DROPPET EVALUERING AV STRATEGI I 2014 ble det utviklet en langsiktig strategi for NHHS som inneholder studentforeningens mest ambisiøse mål. Det ble vedtatt at progresjonen i strategiarbeidet skulle gjennomgås årlig, men i 2016 ble ikke strategiarbeidet gjennomgått. Carl Bache cb@k7bulletin.no

Bakgrunnen for den langsiktige strategien var at man mente at mange av de store utfordringene NHHS sto ovenfor var vanskelig å løse da kjernestyret kun har et ettårig perspektiv. Man så derfor behovet for en langsiktig strategi som kunne være med å lede studentforeningen i en bestemt retning over flere år. Strategien innbefatter flere ambisiøse mål innen kategoriene inkludering, intern organisering og økonomi med en tidshorisont fra 2015 til 2018. Strategien ble vedtatt i 2014 og man har siden den gang jobbet aktivt på flere av disse feltene. Behov for oppfølging For at den langsiktige strategien skulle ha noen funksjon over den lengre tidshorisonten, var et viktig moment at arbeidet med målene ble jevnlig fulgt opp. Dette skulle skje ved åpnende møter, strategisk forum og foreningsmøter. Det ble også presisert at det skulle fremlegges en skikkelig gjennomgang av det strategiske

arbeidet ved årets siste Foreningsmøte (FM). Dette for å gi hele studentforeningen en innblikk i hvordan man lå an i arbeidet for å nå målene man hadde satt. Til tross for at dette ble vedtatt var det ingen gjennomgang av strategiarbeidet ved siste FM i 2016. Prioritert bort På spørsmål om hvorfor denne gjennomgangen ikke ble gjennomført sier daværende KS-leder Vegard Bækkedal at det skyldes kjernestyrets prioritering av andre saker. – Det er uheldig at vi ikke hadde noen evaluering, men vi hadde mange andre saker som vi måtte prioritere denne høsten framfor en evaluering og presentasjon av dette på Foreningsmøte. Men vi har jobbet konsekvent med strategien gjennom hele året. Bækkedal peker da spesielt på arbeidet med internasjonalisering og inkludering. – For eksempel er alt på nettsiden på to

språk, vi innførte tospråklighet på strategisk forum og foreningsmøter og et krav om at sakspapirer skal finnes på engelsk. Arbeidet er viktigst Nåværende kjernestyreleder Mats Erik Wøien beskriver også mangelen på en evaluering som uheldig. – Det er uheldig at den langsiktige strategien ikke ble fulgt opp, men viktigere enn evalueringen av strategien, er at kjernestyrets arbeid har vært i henhold til strategien, noe jeg opplever at det har vært, skriver Wøien. På spørsmål om dette kjernestyret vil gjennomgå strategien ved deres siste FM svarer Wøien: – Den nåværende strategien gjelder ut 2017, og utarbeidelsen av den nye begynner nå. Langsiktig strategi for NHHS vil derfor være på agendaen på flere FM. Vi vil gjennomgå strategien på første FM, og bruke erfaringene herfra i arbeidet gjennom året.

ENGLISH SUMMARY NHHS’ long-term strategy containing the student associations most ambitious goals were not evaluated in 2016’s last Student Union Meeting. This yearly evaluation is supposed to be obligatory but the President of the executive board at the time, Vegard Brækkedal, did not prioritize it. The new President of the executive board Mats Erik Wøien says it’s unfortunate no such evaluation took place, but is pleased with the work that is done to reach the goals in the strategy.

FOTO: AUDUN STRØM, FOTO NHHS

NYHETER 13

K7 Bulletin tirsdag 21. februar

LESERINNLEGG FORAN ENHVER STOR KVINNE STÅR EN MANN I hele vår levetid har det vært bra å være rettigheter som er sårt tilkjempet. Vi må, på en måte som vi ikke er vant til kvinne i Norge. Nå er vi bekymret for hvordan det blir å vokse opp som kvinne i fordi vi har tatt likestilling for gitt, ta opp kampen mot disse holdningene. Likesen verden der Trump er øverste leder. Selv om USA og Trump er langt borte, tilling kommer ikke av seg selv. Menn får fortsatt bedre betalt er holdningene han enn kvinner. De gjør står for farlige også mindre uformelt arher. Norske medier Det skal være like beid, bedre kjent gjør store oppslag som husarbeid og av hver minste, hårselvfølgelig at kvinner barnepass, og de gjør reisende ting Trump hører hjemme i styrer mindre av «rutineopsier. Det er viktig å gjøre folk oppmerk- og lederstillinger som at pgavene» på jobb. I stedet er de målretsomme på hva slags menn gjør det. tede og klatrer på holdninger verdens karrierestigen. De vet mektigste mann står at alt småplukket blir for. Vi må allikevel være forsiktige, slik at disse holdningene tatt hånd om av noen andre, slik at de kan ikke blir aksepterte og får fotfeste også i konsentrere seg om det de syns er viktig. Allerede i studietiden må vi kvinnorsk offentlighet. Kvinner skal ikke først og fremst bli ner lære oss å bli mer selvopptatte og snakket om som en glede for øyet eller selvsikre. For å nå våre egne mål, må vi behagelig selskap. Vi skal først og fremst tørre å sette oss selv først. Menn har gjort ha en naturlig plass i ledende posisjoner dette i tusenvis av år, for som alle vet: bak i samfunnet. Ikke slik som vi ser i USA, enhver stor mann, står en kvinne. Dette der kabinettet til Trump for øyeblikket må vel også bety at foran enhver stor består av 17 menn og to kvinner. Vi kan kvinne står en mann. Selv om verdens mektigste mann snakikke la eldre rike, hvite menn ta fra oss

ker om kvinner som objekter, må vi ikke bli fylt med avmakt. Vi må ta plass. Dette handler om noe mer enn personlig selvhevdelse. Unge kvinner har et samfunnsansvar i å lære oss hvordan vi skal posisjonere oss og nå toppen. En masteroppgave fra BI viser at jo flere kvinner en bedrift har i styret, jo mer lønnsom er bedriften. Forskning fra NHH viser at bedrifter med kvinner i styret handler mer etisk og jukser mindre med regnskapene. Det er nå vi må handle hvis vi skal unngå bevege oss bakover i tid. Du bør som mann oppfordre dine kvinnelige medstudenter eller medarbeidere til å ta lederansvar. Du bør som kvinne tørre å se deg selv som en leder, og ikke vike for en selvsikker mann. Vi må leve opp til den hverdagen som generasjonen før oss har kjempet for, ved å omfavne og beskytte likestilling i Norge. Det skal være like selvfølgelig at kvinner hører hjemme i styrer og lederstillinger som at menn gjør det. I hele vår levetid har det vært bra å være kvinne i Norge. Hvis dette reverseres, kommer hele samfunnet til å tape på det.

DEN USIKRE FREMTIDEN K7 Bulletin tilbyr 7. februar eit blikk inn i framtida – dvs. inn i resten av inneverande år. Professor Øyvind Anti Nilsen seier der at «når usikkerheten øker, bør man avvente for å samle mer informasjon. Samtidig er det slik at i disse usikre situasjonene kan man tjene store penger.» Siste utsagn er rett, utan tvil – og løfterikt. Men det første framkallar tvil. Sei at du i morgon kan motta usikker pris/premie P – eller gå heim med sikker rente/retrett R. Denne opsjonen vil i morgon ha verdi V := max{P,R}. Vil du i dag – som eigar eller seljar av nemnde opsjon – gleda deg over redusert usikkerhet? Eg kan ikkje sjå det. For eksempel: I eit scenarie er P=R pluss/minus 1 med sannsynlighet ½. I det andre, meir usikre scenariet er P=R pluss/minus 10 med sannsynlighet ½. Det siste er meir tiltrekkande. Professor, institutt for informatikk UiB: Sjur Didrik Flåm

FOTO: UIB

FOTO: MARIA NIKITINA, FOTO NHHS

Leder NHH-Symposiet: Margit Abel Grape

AUDUN ROALD STRØM, FOTO NHHS

Leder av Kjernestyret 2014: Dina Mikalsen

K7 Bulletin

tirsdag 21. februar

EN QS-T OPP

UMU FJEL LTIRAN KLET

EDU N TIND IVESAL EN

TIM E EDU S HIGHE CAT ION R -M A

NNE

ØKONOMI & SAMFUNN

SLIK RANGERES SKOLEN DIN – FTs rangering av businesskoler er den minst dårlige, sier Seniorrådgiver ved NHH, James Hosea. Audun Flatebakken okored@k7bulletin.no I desember i fjor gikk BI forbi NHH på Financial Times (FT) sin rangering av europeiske businesskoler. BI kom på 35. plass, og NHH på 38. plass for 2016. Men hva sier dette? Bør NHH-studenter som forventer det beste nasjonale studietilbudet bytte til Handelshøyskolen BI? Ikke nødvendigvis, mener rangeringsekspert og seniorrådgiver James Hosea ved NHH. Mange kriterier måles i rangeringene, og alle kriteriene veies ulikt. Det er ikke gitt at den best rangerte skolen er den beste, for hva som er den beste skolen avhenger av hvordan målinger utføres, og hvilke kriterier som vektlegges. Et hav av rangeringer Hosea forklarer at det ikke er alle rangeringer man kan stole på. – Det finnes mange rangeringer av skoler, og langt ifra alle er troverdige. Kjennetegn ved rangeringer som har kredibilitet er at rangeringene finansieres upartisk, at metodikken og kriteriene er allment tilgjengelige, og at mange skoler deltar i undersøkelsene. Slik er det ikke for alle rangeringer, sier Hosea. Hosea trekker frem Times Higher Education (THE), QS World University Rankings og Shanghai Rankings som eksempler på troverdige kilder. – Britiske THE og QS World University Rankings

baserer sine lister over toppuniversiteter på data fra in- koler og universiteter er den faglige bredden. Institusstitusjonene. Universiteter som møter et minimumsk- jonene gjør i prinsippet det samme. Noen organisasjoner ravet for publikasjoner får delta. Skolenes samlede stiller spørsmål ved om tallfesting av universiteter lever score baseres på faktorer som forskning, internasjonal opp til betegnelsen «helhet». Umultirank og Eduniversal er eksempler på aktivitet, differensiering og læringsmiljø. Høytalternative måter å måle universiteter og scorende universiteter i THE og QS World høyskoler. Hosea synes tanken om en University Rankings er velkjente inannen måte å vurdere skoler på er stitusjoner som Oxford, Harvard, god. og MIT. Rangeringene gir et hel– Det interessante med Umulhetlig bilde av institusjonenes tirank og Eduniversal er at rankvalitet, på tvers av fakulteter geringene ikke baserer seg på og fagfelt. en samlet score. Umultirank – Kinesiske Shanghai Ranklager en såkalt blomst (illusing er også verdt å nevne. trasjon på neste side), der det i Denne rankingen skiller seg stedet for å gi et overordnet tall ut ved utelukkende å fokusdeles inn i ulike kategorier. Den ere på forskning, publikasjoner franske rangeringen Eduniversal og Nobelpriser. Rangeringen får gjør noe liknende. Forskjellen er at kredibilitet fordi metodikken er Eduniversal gir en karakter fra én til lett å etterprøve, og den gir et riktig fem. bilde på hvor god skolene er på nettopp – Problemet med disse rangeringene forskning. En nedside med Shanghai Ranking er at den favoriserer de største Seniorrådgiver ved NHH: er at metodikken er upresis, og den skjer institusjonene. I tillegg er ikke rangerin- James Watt Duncan Hosea lukket. At rangeringen er lukket, vil si at en kommisjon går bak lukkede dører, gen historisk, altså er det kun det inneværende året som teller på sluttscoren. Fordi de største for så å bestemme rangeringen, og det er vanskelig å vite institusjonene har større mulighet til å opprettholde en hvordan de har gått frem. Tanken med å måle skoler på strøm av publikasjoner, vil de store skolene ha et jevnt denne måten mener jeg er god, det finnes bare ingen som gjør det på en skikkelig måte, sier Hosea. fortrinn, forklarer Hosea. Kan den beste skolen tallfestes? Universiteter – fra latinske «universitas», altså «helhet» – er fabrikanter og formidlere av viten. Det samme gjelder for norske høyskoler. Forskjellen mellom høys-

Hvorfor snakker vi oftest om FTs rangering? Når norske medier sammenlikner NHH og BI, gjøres det som regel ut fra FTs samlede rangering over europeiske businesskoler. Den samlede rangeringen er et

ØKONOMI OG SAMFUNN 15

K7 Bulletin tirsdag 21. februar

resultat av fem underrangeringer, som også er laget av FT. Underrangeringene, og deres vektlegging, er vist på illustrasjonen nederst på siden. BI og NHH deltar i fire av de fem underrangeringene. Begge handelshøyskolene mangler fulltids MBA-underrangeringen, som veies 25 prosent av den samlede scoren. BI og NHH har dermed potensiale til å oppnå 75 prosent av den totale scoren. Videre forklarer Hosea hvorfor vi bryr oss om FTs rangering fremfor de mange andre rangeringene som finnes. – Du kan si at FT-rangeringen er den minst dårlige. Det er også den mest relevante av alle rangeringer for NHH. Fordelen med FTs rangering er hvordan skolene selv må aktivt delta. Metodene deres er tydelige, de bryr seg kun om høyskoler og universiteter med programmer innen økonomi og administrasjon og de samler data fra både alumni og skolen selv, forklarer Hosea. NHH scorer høyt på siviløkonomistudiet NHH scorer godt på FT-underrangeringen Masters in Management 2016. Her ligger NHH på 65. plass av 90 skoler på global basis, som er høyest i Norge. BI ligger her på 71. plass. Rektor ved NHH, Frøystein Gjesdal, uttalte til DN i desember i fjor at dette er han fornøyd med, og poengterte at siviløkonomutdanningen er NHHs flaggskip. Kriteriene NHH taper poeng på, sammenliknet med internasjonale skoler, er lønnen til alumnistudentene ved EMBA-studiet, lønnsøkningen de får etter å ha fullført EMBA-en og kriteriet for forskning. NHH scorer lavt på kriteriet som angår hvor mye skolen har hjulpet studentene til å finne arbeid. Hosea trekker frem at dette er fordi Næringslivsutvalget (NU) sitt arbeid ikke teller for skolens score. Hosea mener derfor alumnier bør tenke på NU når de svarer på skjemaet. Til gjengjeld scorer NHH høyt på kriteriene for kvinnelige ansatte, kvinnelige studenter, internasjonale kurs og arbeidserfaring. BI tjener poeng på samarbeid med kinesisk universitet BI ligger som nevnt på 35. plass på FTs samlede rangering av europeiske businesskoler. BI deler 35. plassen med Copenhagen Business School (CBS). Underrangeringene BI scorer høyt på er FTs Executive MBA Ranking

Full-time MBA

og Customised Executive Education Ranking for 2016. Hosea viser til at det interessante her er at BI stiller med to EMBA-studier, mens NHH kun stiller med ett. – BI har siden 1996 samarbeidet med det kinesiske toppuniversitet Fudan University. Normalen for høyskoler og universiteter er å ha oppført kun ett EMBA-studie. Grunnet samarbeidet med Fudan University kan BI oppgi to EMBA-studier. Dette tjener BI mye poeng på. BI-Fudan studiet undervises på Fudan, i Shanghai, og det er for det meste kinesiske studenter som går her. Det er ikke noe galt med et slikt samarbeid, men en kan spekulere i om dette er noe BI opprettholder nettopp fordi skolen tjener så mange rangeringspoeng, sier Hosea. Ta rangeringer med en klype salt – Man skal huske at enhver rangeringsorganisasjon ønsker å selge sine rangeringer. Derfor er det viktig å vite hvem som finansierer rangeringen, forklarer Hosea. Videre presiserer Hosea at man bør være varsom med å stole slavisk på rangeringene. Høyskoler og universiteter er institusjoner med mange funksjoner. Det vil aldri være nøyaktig å sammenlikne skoler med ett tall. Å kalle en skole for verdens beste vil bli som å kalle Microsoft verdens beste selskap. For hvem er i så fall selskapet best for? Kundene? De ansatte? Samfunnet? Hosea mener rangeringsscoren gir et slags gjennomsnitt på skolen som en helhetlig institusjon. Dette gjennomsnittet vil aldri bli fullstendig nøyaktig, siden skoler er unike, og den samme vektleggingen av kriterier ikke vil være like relevant fra skole til skole. Råder studenter til å gjøre egen research Seniorrådgiveren, Hosea, anbefaler studenter som ser etter utvekslingssteder å gjøre sine egne undersøkelser. – Snakk med fagstaben, se på de spesifikke fagene du er interessert i, forhør deg meg andre studenter og undersøk skolenes nettsider, anbefaler Hosea fremtidige utvekslingselever. Rangeringene vil gi en pekepinn for hvor gode institusjoner høyskolene og universitetene er på generell basis, men de vil aldri kunne si hvilket studium som er det beste for deg.

Omfang

Publiseres

NHH Deltar

Vekting

Globalt

Januar

Nei

25%

Financial Times EUROPEAN BUSINESS SCHOOL RANKING 2016 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24. 25. 26. 27. 28. 29. 30. 31. 32. 33. 34. 35. 36. 37. 38. 39. 40. 41. 42. 43. 44. 45. 46. 47. 48. 49. 50.

London Business School HEC Paris Insead IE Business School University of St. Gallen Esade Business school SDA Bocconi Iese Business School IMD Rotterdam School of Management, Erasmus University University of Oxford: Saïd ESCP Europe University of Cambridge: Judge Edhec Business School Vlerick Business School Imperial College Business School Grenoble Ecole de Management Essec Business School Mannheim Business School EM Lyon Business School ESMT Berlin Warwick Business School Tias Business School Católica Lisbon School of Business and Economics Nova School of Business and Economics City University Eada Business School Barcelona Stockholm School of Economics University College Dublin: Smurfit Cranfield School of Management Aalto University WHU Beisheim Kedge Business School University of Strathclyde Business School Handelshøyskolen BI Copenhagen Business School Henley Business School Norges Handelshøyskole Alliance Manchester Business School HHL Leipzig Graduate School of Management Nyenrode Business Universiteit Politecnico di Milano School of Management Vienna University of Economics and Business Antwerp Management School HEC Lausanne Kozminski University Toulouse Business School Lancaster University Management School Durham University Business School Neoma Business School

Executive Education open programes

Globalt

Mai

12.5%

Executive Education custom programes

Globalt

Mai

12.5%

Financial Times har rangert businesskoler siden 1998

Master in Management

Globalt

September

25%

Executive MBA

Globalt

Oktober

25%

Rangeringen baserer seg på de fem underrangeringene, som vist på figuren til venstre.

European Business Schools

2016 er det første året BI forbipasserer NHH på den samlede rangeringen. Europa

Desember

100%

16 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 21. februar

FOTO: MONIKA SIKORRA, FOTO NHHS

Jenny Nygaardsmoen: Ønsker å skape debatt og utforskning av økonomisk teori.

KJEMPER FOR PLURALISME I ØKONOMISTUDIET

Rethinking Economics Bergen har sett seg lei på det de betegner som indoktrineringen av nyklassisk teori på økonomistudiene. De vil skape en plattform for å utforske andre teorier og skape debatt. Caroline Grundekjøn cg@k7bulletin.no – Vi vil jobbe for å endre pensum i økonomi, forkynte Jenny Nygaardsmoen innledningsvis under presentasjonen av Rethinking Economics Bergen onsdag 8. februar. Møtet fant sted i en fullsatt Speilsal på Det Akademiske Kvarter. Nygaardsmoen er styremedlem i Rethinking Economics nasjonalt, og leder for lokallaget i Bergen. Nygaardsmoen beskrev Rethinking Economics som en del av en større bevegelse og fortalte at organisasjonen ble opprettet av engelske økonomistudenter, ved blant annet Cambridge i kjølvannet av finanskrisen i 2008. Studentene var frustrerte over at teorien de lærte på studiet ikke kunne forutse eller forklare

finanskrisen, og de begynte derfor arbeidet med å endre pensumet til økonomiutdannelsene gjennom blant annet debatter og forskning på flere økonomiske teorier. Undervises i kun én teori Nygaardsmoen uttalte at Rethinking Economics er kritiske til at det ved universiteter og høyskoler i all hovedsak blir undervist i én økonomisk teori, nemlig den nyklassiske. Organisasjonen mener at det er problematisk at denne blir presentert som en entydig sannhet, og etterlyser pluralisme i økonomifaget. – Det finnes mange ulike økonomiske teorier i dag som det ikke undervises i. Blant annet kan jeg nevne marxistisk og feministisk økonomi, som begge har grunnleggende ulike tilnærminger for å forstå økonomifaget. – Vi ønsker oss også en økonomiutdannelse der perspektiver som historiske, politiske og feministiske inngår, legger hun til. – Økonomifaget bør ikke forbeholdes en elite Nygaardsmoen opplyste at de ønsker å gjøre økonomisk teori og forståelse tilgjengelig for alle. – Vi ønsker ikke at økonomisk forståelse skal være forbeholdt en elite. Ved å spre kunnskap og forståelse, vil vi styrke demokratiet.

– Bare tull Økonomiprofessor ved Norges Handelshøyskole, Jan Tore Klovland, er uenig i at økonomisk teori og forståelse er forbeholdt en elite. – Det er rett og slett bare tull. Økonomisk forståelse har ingenting med en elite å gjøre. Det blir det samme som å si at medisinsk vitenskap er forbeholdt en elite grunnet at det er vanskelig å komme inn på medisinstudiet. Alle kan lære seg matematikk, lese seg opp på økonomisk teori og ha en mening om hvordan økonomien fungerer. – Marxismen var et blindspor – Hvorfor undervises det kun i nyklassisk økonomisk teori? – Det skyldes at det er den teorien vi oppfatter som mest relevant. Jeg kjenner ikke mange som tror at verden blir så mye annerledes av å analysere den gjennom andre briller, understreker Klovland og legger til: – På 1960/70-tallet gjorde man forsøk med den marxistiske økonomiske teorien, noe som senere viste seg å være et blindspor. Klovland er derimot enig med Rethinking Economics om at det vil være nyttig å sikre at økonomisk historiske perspektiver inngår som en obligatorisk del av økonomipensumet. – Vi må vite hvordan økonomien var i går for å forstå hvordan den er i dag. Ved

å ha en historisk innfallsvinkel, vil man få et videre økonomisk perspektiv som vil være mer lærerikt for studentene. – For mye matematikk? Under møtet til Rethinking Economics Bergen var også matematikkbruken i økonomifaget et tema. Det ble av foredragsholderen Michael Alvarez, som er professor i sammenliknende politikk ved UiB, stilt spørsmål om det egentlig er nødvendig med så mange matematiske formler. – Er det for mye matematikk i dagens økonomiutdannelse? – Overdreven matematikkbruk kan være unødvendig. Mattebruken i økonomifaget har historisk sett gått i bølger, og det var nok en større hype om veldig mange matematiske arbeider for 30 år siden, bemerker Klovland. – Nå har jeg inntrykk av at økonomisk metode har gått mer i retning av å være mer intuitiv og forstå verbalressonementer, selv om det fortsatt anvendes matematikk for mest mulig presist å uttrykke visse sammenhenger og analyser, avslutter professoren.

ØKONOMI OG SAMFUNN 17

K7 Bulletin tirsdag 21. februar

HUNDEFLØYTEPOLITIKK: EN GUIDE Tror du politikere snakker i kode? Du har rett. Eivind Langdal red@k7bulletin.no

Å skrive om politiske utsagn i media er ikke helt ulikt å tolke sangtekster: Man må lese mellom linjene. For det er nemlig slik at bak de innøvde frasene ligger det gjennomtenkte ordvalg, som ofte har til hensikt å engasjere kjernevelgerne, uten at allmennheten merker hva som egentlig foregår. Det høres kanskje ut som en science fiction-inspirert konspirasjonsteori, hvor statlige ansatte «aktiverer» den hypnotiserte massen ved bruk av subtile kodeord. Men dette er faktisk en både velkjent og velbrukt retorisk teknikk. På samme måte som at høye nok toner bare kan høres av hunder, er det visse politiske fraser som bare kan tolkes av den rette velgergruppen. Fenomenet har derfor fått navnet «dog-whistle politics», eller «hundefløytepolitikk» på norsk. Hva mener de egentlig? Republikanske politikere i USA er eksperter på hundefløytepolitikk, hvor frasen «family values» er et klassisk eksempel. Generelt sett, er det å stå opp for familieverdier noe de fleste vil stille seg bak, og er derfor et naturlig standpunkt å

ta. Men de som vet hva politikerne egentlig mener når de snakker om familieverdier, er mer skeptiske. Av god grunn. I bibelbeltet vet alle konservative kristne hva «family values» egentlig betyr: anti-homofili, anti-abort, og skolebønn. De vet at en politiker som snakker varmt om kjernefamilien, er en av dem; en de kan stole på til å utføre deres agenda. Folk fra mer urbane strøk, spesielt i nordstatene, er mindre bevisst tvetydigheten. Når man ser for seg alternativet, altså at politikerne tok i bruk mer eksplisitte bibelreferanser, er det ikke vanskelig å se for seg hvorfor hundefløytepolitikken foretrekkes. De fleste liker familien. Ikke alle liker Gud. Kriminalitet i storbyene Det finnes andre eksempler. Frasen «inner cities» er velbrukt, ofte med negativt fortegn. Politikere i USA elsker å snakke om kriminaliteten i bykjernene. De som leser mellom linjene, vet derimot at det er snakk om en spesiell type kriminelle, nemlig de med over gjennomsnittlig mørk hudfarge. Ronald Reagan var i sin tid glad i å spille

på slike toner. Mange av hans taler omtalte «welfare queens», altså damer i byer med store trygdeytelser og luksuriøst forbruk. Det deles ikke ut bonuspoeng for de som tror damene Reagan refererte til var lyse i huden. I slike tilfeller kan rasisme forstås som et nært darwinistisk beist, med evne til å tilpasse seg tiden og overleve selv når mange tror det er dødt. En politisk gullgruve Grunnen til at hundefløytepolitikk har blitt vanlig praksis, er selvsagt: Etterhvert som minoriteter og andre utsatte grupper har fått flere rettigheter, har den offentlige diskursen som konsekvens blitt mer politisk korrekt. De som har motsatt seg denne utviklingen, har derfor fått et behov for et kodespråk. Fra et politisk ståsted er denne gruppen velgere en gullgruve, noe som gjør hundefløytepolitikken verktøyet som får gullet opp fra bakken. Å bruke kodespråk er derfor helt optimalt fra et politisk ståsted, fordi det maksimerer antall personer man appellerer til, samtidig som det minimerer antall personer man fremmedgjør.

Hva med venstresiden? Er dette en teknikk eksklusivt brukt av høyresiden? Naturligvis ikke. Men av naturlige årsaker er det her man ofte finner den. Det gjelder spesielt i USA, fordi det er på høyresiden der de konservative kristne og rasebevisste har bosatt seg. Og siden det er slike grupper som har tapt terreng i verdipolitikken de siste tiårene, er det her hundefløytepolitikken har fått sin base. Er det grunn til å tro at denne teknikken fortsatt vedvarer? Definitivt. Selv om Donald Trump ikke er like skolert i politisk kodespråk, og selv om han foretrekker å bare si rett ut hva han mener (til stor suksess), har også han i tilfeller tatt i bruk høye toner. Det seneste eksempelet er uttalelsen han ga på minnedagen til Holocaust, hvor ordet «jøde» ikke var nevnt en eneste gang. Ifølge Politico fantes det et utkast laget av utenriksdepartementet hvor dette ikke var tilfelle, men som ikke ble brukt, noe som gir grunn til mistanke. Så neste gang du hører politikere snakker, lytt godt etter!

Hundeteknikk: Hvordan Rick Santorum (og andre republikanere) bruker politisk retorikk.

ILLUSTRASJON: FRANCESCA BARBERIO, FOTO NHHS

18 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 21. februar

JOBBUNDERSØKE Den årlige jobbundersøkelsen blant nylig utdannede NHH-studenter er ute og vi gir deg den viktigste informasjonen.

2016

86,7% Jonas Hasle jh@k7bulletin.no 90%

2015 2014

Sysselsetting

2016

86,7%

Årets undersøkelse viser at 86,7 % av kandidatene er ute i arbeid 6 måneder etter de er ferdige med studiet. Dette er en nedgang fra 90 % for to år siden, og 87,9 % i 2014. Resten av kandidatene er jobbsøkende eller går andre studier.

2015

90%

2014

87,9%

8,4%

7,6%

87,9%

8,4%

7,6%

8,1%

4,9%

I jobb (inkludert PhD)

2,4%

Jobbsøker/arbeidsledig

3,6%

Videre studier på NHH eller annet studiested

I jobb (inkludert PhD) Jobbsøker/arbeidsledig

Type stilling

Videre studier på NHH eller annet studiested

Man ser altså små tendenser til lavere etterspørsel mellom 2015 og 2016, noe som kan skyldes nedgangstidene vi opplever i dagens marked. Når det kommer til hvilke type stillinger man har blitt engasjert i, er det ikke store forandringer fra de foregående årene, med unntak av konsulenter. På toppen kommer revisjon med 24,2 %, andreplass konsultering med 23,8 %(Opp fra 17,4 % i 2015), og bank/ forsikring/finans på tredjeplass med 17,4 %.

Lokasjon

Hvis du lurer på hvor i landet du kommer til å ende opp, er det Oslo som dominerer med 64,8 % blant kandidatene. Traskende bak ligger byen vi bor i nå med kun 17,8 %, og Stavanger på 3. plass(6,5%). 8,3 % har valgt å la seg ansette utenlands, et tall som har holdt seg stabilt de siste årene.

24,2 %

Revisjon

23,8 %

Konsultering Bank/forsikring/finans

17,4 %

Inntekt Gjennomsnittsnettoinntekt ligger stabilt på rundt 450.000 kr for 2016 og 2015, omtrent 6000 kr over BI.

Suggestion: use the people?

87,8%

Antall som har valgt å bosette seg utenlands

600 000

300 000

200 000

50%

8,3 %

100 000

30%

452.764

2015 0

Antall NHH-studenter med jobb innen 6 måneder etter endte studier

500 000

80%

450.857

2016

400 000

86,7%

ØKONOMI OG SAMFUNN 19

K7 Bulletin tirsdag 21. februar

ELSEN 2017

ARBEIDSMARKEDSUNDERSØKELSEN

Undersøkelsen ble foretatt mellom 15. Desember 2016 og 15. Januar 2017. 310 av 497 kandidater, altså 62,4 % deltok, alle med fullført masterprogram. Alle respondentene er representative for masterkandidatene både i form av kjønn, alder, nasjonalitet og fordypningsemne.

Jobber ikke i eget selskap

94%

Jobber i eget selskap

Antall kandidater som jobber full tid i egen virksomheter etter endt utdanning. De fleste studentene velger altså trygghet framfor risiko.

Gründervilje

BIs

jobbundersøkelse Handelshøyskolen BI har også fremlagt en arbeidsmarkedsundersøkelse for 2017. Av siviløkonomene har antall studenter som jobber utenlands doblet seg til 15 %. Av alle studentene fikk 82,4 % jobb etter endt studiet, omtrent 4 % under NHH. Bi-studentene, med en mye større bredde av studielinjer, skiller seg ut med en dobling av it-relaterte jobber med en dobling far foregående år. Dette tallet ligger på 15 % i forhold til NHH´s 6,8 %.

Hans Geelmuyden, tidligere NHH-student og nåværende ledende seniorpartner i Geelmuyden.Kiese, mener disse stillingene en god start på karrieren, men at det er viktig å tenke framover. — Det er lærerikt å starte karrieren i en profesjonell, veldrevet organisasjon innen revisjon eller consulting. Men så snart du er flygedyktig, bør du forlate det trygge redet, og se hvor langt du kan ta det, sier Geelmuyden Han har i nyere tid vært på NHH og holdt foredrag hvor han har kritisert NHH-studenter for å ikke tørre å ta det neste steget. Geelmuyden startet selv i sin første jobb

ved IBMs hovedkontor på 80-tallet, men tok steget videre og ble sjefsredaktør i Morgenbladet noen år etterpå. Senere dro han den enda lenger og var med på å starte PR-byrået Geelmuyden.Kiese. Tidligere har han også kritisert gründerviljen blant NHH studenter. Av undersøkelsen fremgår det at kun 6 % av kandidatene jobber med egen virksomhet. Geelmuyden virker derimot nå å ta lett på det med et glimt i øyet. — 6% er lavere enn jeg hadde trodd. Om det kan være noen trøst var tallet 0 da jeg forlot NHH i 1979. Min spådom er at tallet

INTERSECTION

K7 Bulletin

Tuesday Febuary 21

MOVIES UNDER TRUMP WILL BE DARK If the past is a good indicator, movies during Trump’s presidency will be pessimistic and dark. Eivind Langdal red@k7bulletin.no

Those who watch so many movies that being called “Mr. IMDB” is a compliment, have a tendency to notice that sometimes, movies tend to reflect the general mood in society. Just look to 1958. McCarthyism is rampant, and Americans see communists everywhere. Meanwhile in theaters, “Invasion of the Body Snatchers” is playing. Even then, the movie’s plot, about aliens secretly using human beings, was a clear allegory for the Red Scare. Ten years later, George A. Romero’s zombie classic “The Night of the Living Dead” becomes a strange metaphor for the civil rights movement, and in the 1970s, grim horror movies like “The Texas Chainsaw Massacre” and “Halloween” artfully capture life in Richard Nixon’s post-Vietnam USA. Batman, the joke During the 90s, when the sax-playing Bill Clinton was president and economic growth was good, movies turned more idealistic. Take Batman, for instance. In the comics, “the caped crusader” was the archetypical grim anti-hero. But in the movies,

he increasingly became a tame, safe-for- Batman to his roots, meaning its tone children superhero; an evolution that cli- reflecting society’s mood was simply an maxed in the universally hated “Batman accident. and Robin” (1997). However, the same can’t be say for the Then, less than five years later, terror- divisive Superman film “Man of Steel” ists hit the World Trade Center, and the (2013). The movie’s dark tone was at odds world was turned with Superman on its head. Soon in the comics, enough, the US who usually was During the 90s, when the was embroiled in more idealistic not one, but two sax-playing Bill Clinton was than Batman. In wars, and when that sense, “Man president and economic Batman finally reof Steel” was an turned in cinemas even purer regrowth was good, movies with Christopher flection of the turned more idealistic. Nolan’s “Batman American society Begins” (2005), than Nolan’s films were. he was back to his But what about dark roots. Obama? Wasn’t The movie’s sequel, “The Dark Knight” (2008), was an USA’s first black president a beacon of even darker movie, as well as more suc- hope? In a way, yes. But it’s important to cessful. To say that it struck a chord with remember that Obama also presided over audience at the time, is a major under- the worst economic crisis since the Great Depression. That tends to put people in a statement. shitty mood. Superman and Obama A small caveat: It could be that Nolan’s Movies under Trump films simply was an attempt to return This brings us to Trump. While many

economists consider the crisis to be over, with production and unemployment reaching their natural levels, both the USA and the rest of the world find themselves being ruled by a president that inspires little love. At the time of writing, Trump has already managed to engineer a series of political disasters. Very few people believe that this is going to stop in the future. What does this mean for the movies? On one hand, the recovered economy might inspire filmmakers to rediscover idealism. But on the other, the idea of Trump having access to the world’s second-largest nuclear arsenal (USA has 6800 warheads, Russia 7000) might be less inspiring. So we might just have to get used to Batman and Superman becoming all-out villains, accidentally (or intentionally) turning Earth into a radiated desert. On the other hand, it might be that filmmakers turn to idealism for the sake of escapism, meaning Batman will become the “scarf-knitting crusader” and Superman a noble and honest postman. But don’t count on it.

INTERSECTION 21

K7 Bulletin Tuesday Febuary 21

Franziska Sophie Martens, Social Activities

Maria Nikitina, Operations

Lea Melpignango, President

Francesca Accerbi, Vice President & Corporate Relations

Anni Erkinaro, Marketing & IT

RETHINKING RESOURCES When companies meet CEMSies to explore opportunities. Federica Fabiano ff@k7bulletin.no

Every 4 years, NHH hosts a committed, passionate and international group of people, gathered together to discuss current business topics. The Nordic Forum is held on a rotational basis in the Nordic schools which are part of the CEMS global alliance for management education: Aalto, NHH, CBS, SSE. The student-run conference will take place on April 25th, ending with a bang on April 28th, with a Gala night. The purpose of the forum is to promote the knowledge transfer between corporate partners and students by giving participants topics and ideas worth sharing. The 2017 Bergen edition will explore opportunities of the ever-changing era we live in by addressing the topic "Rethinking Resources". The organizing committee explains what it means: Lea Melpignano, as president, was deeply involved in the process of brainstorming behind the theme. – It took us some time before reaching our final topic! We played around with quite a few ideas, actually. Our aim was to find something relevant for students that are going into the world to start their first job. This topic is representative of real challenges companies face, and it is rel-

evant to, NHH and Norway, says Melpignano. Rethinking resources in 3 pillars But the realm of resources is too vague, so the Nordic Forum will mainly deal with three pillars, namely natural, human and technological. These are somewhat more specific subject areas, which will grant a much more organic discussion. Natural resources – Norway is rich in natural resources. However, with availability comes responsibility! The main challenge is to find the balance between consumption today and tomorrow, says Maria Nikitina, Operations. She believes sustainability can be achieved through cooperation among countries, industries and firms within industries. – Once people know that they are being watched, they tend to perform better, so dialogue with shareholders and sustainability reporting play an important role as well. Human Resources – Attitudes and expectations about work

have changed considerably, explains Anni Erkinaro, Marketing and IT. – Internationalization has brought about increasingly diverse teams, while remote work challenges the traditional perception of a “workplace”. Us Millennials are not necessarily looking for a nine-to-five job in a reputable company; instead, many seek for career opportunities that support personal growth, enable flexible ways of working, and foster an entrepreneurial mind-set, says Erkinaro. – Hence, retention of skilled employees is becoming increasingly difficult. At the Nordic Forum, we are eager to learn how our corporate partners experience and tackle these contemporary challenges. Technological Resources Franziska Martens, in charge of Social Activities, looked at technological resources from a consumers’ perspective. – Consumers demand more. We can see that technology is being innovated to specifically satisfy these consumer wants. For example, people are asking for cleaner energy, so tidal energy is being researched on more! says Martens. Businesses can no longer lock themselves into their labs until they come up

with something that is so great that everyone needs to have it. Innovations need to be based on an exchange of ideas between many individuals, and of course this needs to be reflected in new business models, which integrate and engage consumers. How can businesses adapt to these changes while keeping their competitive edge? Managing corporate relations, Francesca Accerbi had to sell the topic to companies operating in various industries. – Was it hard? – The theme is very current and as such it immediately caught the interest of many companies. Through the 3 pillars, companies with profoundly different core operations can contribute to the discussion. This makes the Nordic Forum suitable for students with the most diverse career ambitions, Accerbi says. If you are able to talk conventional resources in unconventional ways and want to contribute with a different line of reasoning, these seminars will be a perfect arena of discussion.

SPORT

K7 Bulletin

tirsdag 21. februar

FOTO: ALBERTO CIMADAMORE

Brødre: Bruno (til venstre) og Guido Cimodamore er klar for student-EM i Madrid.

GULLAMBISJONER I STUDENT-EM

Bruno Cimodamore, førstekullist på NHH, vant fjorårets tennisturneringen i Bergen Challenge og er dermed klar for student-EM. Han har en klar målsetting: gull! Fredrik Tonning ft@k7bulletin.no

For omtrent seks år siden flyttet Bruno Cimadamore (19) og familien fra Buenos Aires i Argentina til Bergen. Han har siden oppveksten drevet med rugby og tennis, men valgte tennis i 12-årsalderen. Sammen med tvillingbroren Guido (19) har de satset mye double (partennis, journ. anm.) og spiller i dag for Paradis Tennisklubb. Han trives godt i klubben og forteller at det til tider var hans andre hjem. Videre forteller han at det var har vært stor endring i tennismiljøet i Bergen, blant annet med baner og trenere. Han mener spesielt Antonio Riviera (43), en svenskchilensk trener, har vært en viktig støtte for han og broren. – Han har hevet nivået i hele regionen, sier Cimadamore.

FOTO: ALBERTO CIMADAMORE

Greit nivå på Bergen Challenge Cimadamore var lenge usikker på om han skulle melde seg på Bergen Challenge, men angrer ikke i dag på at han ble med. Han forteller at det var gøy og at det var et greit nivå på turneringen med 22 spillere. – Det var spesielt morsomt å spille første kampen mot en argentiner, sier Cimadamore. Spesielt trekker Cimadamore frem finalekampene med gode

motstandere. Her møtte han tidligere bekjente i 4. kullist ved NHH, Jonathan Raa (23) og Noah Hadju-Andersson (21) fra BI. Begge har spilt college tennis i USA, men greide likevel ikke matche Cimadamore. Går for gull Satsningen i fjor ble lavere enn forventet, delvis på grunn av skader og sykdom, men opptreningen er nå i full gang. Generalprøven før EM kommer i NM for lag i juni, men målsetningen for EM er klar. – Det blir vanskelig, men vi går for å vinne, sier Cimadamore. Prosessen fremover blir tung, med planer om seks ukentlige treninger. Han tror idretten er forenlig med full skolegang og mener at resultatet faktisk kan bli bedre når man må være mer effektiv og strukturert i løpet av en hektisk hverdag. Student-EM er i motsetning til Bergen Challenge for lag. Dette betyr at det vil være to single kamper og en double kamp. Til tross for at laget ikke er helt satt enda, forteller han at en person skal med. – Jeg må ha med meg min double partner Guido og kan da få en del poeng på double kampene, sier han. Sistemann er ennå ikke satt, men Cimadamore forteller videre at det er et bra nivå på NHHs tennisspillere. Han trekker tilslutt frem mangeårige tennisspiller og førstekullist ved NHH, Audun Flatebakken (20), som en mulig reserve.

Student-EM i Madrid European Universities Championship (EUC) eller, Europamesterskapet for studenter, har siden 2001 avholdt årlige mesterskap for studenter. I 2012 endret man til en toårig syklus, hvor University Games avholdes i partallsår og EUC i oddetallsår. Kvalifiseringen til de ulike mesterskapene under gjøres gjennom fjorårets Bergen Challenge og årets studentlekene Trondheim. Siden begynnelsen har det vært en drastisk økning i antall øvelser og det er nå 11. gang tennis er med. I år er totalt 19 ulike idretter som vil avholdes i 14 ulike byer rundt om i Europa. Årets tennisturnering vil avholdes i Madrid i perioden 23.-29. juli.

ENGLISH SUMMARY On the 23rd to 29th of July the biannual is the European Universities Championship (EUC) in tennis held. This is the 11th time the Championship is held in tennis and the winner of last year’s Bergen Challenge, Bruno Cimadamore will attend with his team. He believes that a gold medal will be tough, but achievable.

SPORT 23

K7 Bulletin tirsdag 21. februar

TIDENES STØRSTE

IDRETTSARRANGEMENT

Denne høsten kan det mest spektakulære og dramatiske idrettsarrangementet noensinne bli avholdt i Bergen. Ekspertkommentator Johan Kaggestad mener sykkel-VM kan bli tidenes idrettsarrangement i Norge. Fredrik Tonning ft@k7bulletin.no

I september i år avholdes det årlige verdensmesterskapet på sykkel i Norge. Totalt vil det være 12 ulike ritt med deltagere fra over 80 nasjoner. Johan Kaggestad, med aktiv bakgrunn fra friidrett, fotball og langrenn, har i de siste årene vært mest kjent som ekspertkommentator på TV2. Han tror sykkel-VM kommer til å bli spektakulært og krevende. Kaggestad mener tempoavslutningen opp Fløyen blir utrolig morsom og kan få verdens beste bakkeklatrere til byen mellom de syv fjell. tørre enn vinter-OL S Arrangementet forventer 500.000 tilskuere, og store deler av bykjernen vil dermed stenges av. – Det kommer til å bli tilstrømning deluxe, sier Kaggestad. Kaggestad selv stilte seg tidlig bak Bergen som Norges arrangørby, til tross for søknad fra hjemfylket Buskerud. Han sier Bergen har et strålende kulturtilbud og er en idrettsby også utenom Brann. Samtidig mener han at Bergen 2017 er større enn vinter-OL på Lillehammer. – Det er det største noensinne, sier han. Likevel mener Kaggestad at Bergen ikke er for lite. Han tror en situasjon med delvis avstengt sentrum avhenger av inn-

stilling og henviser samtidig til mindre byer som tidligere har avholdt VM. – Største siden OL-floka I forkant av og under VM har arrangøren en rekke planer for å aktivisere publikum. Kaggestad tror denne helhetstanken kan gjøre Bergen til tidenes beste VM-arrangør. En av tiltakene arrangørene gjør før VM er folkehelseprosjektet «Sykle til VM», som vil være en 21-ukers oppladning til starten på verdensmesterskapet. Prosjektet er appbasert og har flere likhetstrekk til fjorårshiten Pokemon GO, blant annet premiering av mosjon. Løsningen vil ha fem mosjonsnivåer og har som mål å aktivisere hele landet gjennom ulike geostasjonære poster. Prosjektet, som er et samarbeid mellom Bergen 2017, TV2, Norges Cykleforbund og Transportøkonomisk institutt, vil være tilgjengelig for alle. Guri Brekke, prosjektkoordinator for kampanjen, understreker at all aktivitet er positivt og har store ambisjoner. – Målet er å bli den største folkehelsekampanjen siden OL-floka i 94, sier hun. Uvanlig målgang På tross av det som kan bli tidenes folkefest, er det flere utfordringer. En av de viktigste er målgangen, som er av den

uvanlige sorten. Vanligvis avsluttes fellesstarten ute i forstedene for byene. Årets målgang er derimot i hjertet av Bergen, nemlig Festplassen. Arenasjef for Bergen 2017, Marius Jørgensen, innrømmer at det kommer til å bli en utfordring. Han vedgår at det vil være vanskelig å ikke påvirke folks liv i perioden under VM, men også han tror innstilling er viktig. – Det er store utfordringer med målgang i sentrum av Norges nest største by, men vi får det til, sier Jørgensen. Han forteller at man ønsker å gjøre mange ting som ikke er mulig å gjennomføre. I tillegg byr blant annet murfaste lyktestolper til uventede utfordringer. Byrådsleder Harald Schjelderup (Ap) kritiserte forrige uke regjeringen for manglende ressurser og sa til NRK at regjeringen må forstå for stort dette er. Ifølge Jørgensen skyldes de økonomiske utfordringene at man har estimert kostnadene seks år før arrangementet avholdes. På tross av risikoanalyser viser det seg nå at estimeringen har vært gal og at statlige garantier om ressurser ikke er overholdt. På tross av den økonomiske situasjonen ønsker Jørgensen å takke offentlige etater, fylke og kommune for deres vilje til å få til arrangement på en best mulig måte.

Studenter ønsket I tillegg til 500.000 tilskuere er det ventet 300 millioner TV-seere. Etter både OL i Sochi og Rio er Kaggestad ikke i tvil om at TV2 vil levere et godt produkt. Likevel er man avhengig av frivillige for at arrangementet skal bli vellykket. Arrangøren selv melder at de vil trenge mellom 1500-2000 frivillige. Administrasjonsleder i Bergen 2017, Eli Orre, håper på tett kontakt med studenter, for eksempel gjennom å være frivillig.

ENGLISH SUMMARY In September 2017, Bergen will host the annual UCI World Championship, which possibly could be the biggest sporting event ever held in Norway. Towards the Championship the organizer will arrange different events to increase the visibility nationwide, amongst others a public-health project called “Sykle til VM”. Even though the Championship may be grand, there are still skeptics, for example due to the financial cost and the closing down during the Championship.

I farta: Fra starten av tredje etappe av Tour of Norway i Skien 2015.

FOTO: FREDRIK TONNING

24 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 21. februar

Kulturkapital

I hver utgave av K7 Bulletin anbefaler våre journalister både nye og gamle album, bøker og filmer vi mener det er verdt å få med seg. Lytt, les og se!

The Weeknd - Starboy (2016) Sebastian Valenzuela magasin@k7bulletin.no Du har hørt «I Feel It Coming», «False Alarm» og «Starboy». Etter albumet «Beauty Behind the Madness» fra 2015, ble The Weeknd erklært kongen av alternativ R&B. Artisten stadfester kongetittelen med sitt siste album, «Starboy». I sangen «Reminder» synger The Weeknd: I just won a new award from a kids show/Talking ‘bout a face numbing from a bag of blow, som er et direkte nikk til den tidligere hiten «Can’t Feel My Face». «Can’t Feel My Face» tok verden med storm da den ble sluppet, og la grunnlaget for kongetittelen. Om en ser bort ifra hyllesten av sin tidligere karriere, er det ikke mye nytt The Weeknd har å komme med. Te-

maene som gjorde «Beauty Behind the Madness» så attraktive går igjen. Kjærlighet blir nok en gang utforsket som enten en destruktiv interavhengig affære, eller som en simpel byttehandel av skruppelløs sex. I tillegg er det ikke til å legge skjul på alt skrytet som tvinnes inn i sanger som for eksempel «Starboy». Med sanger som «Secrets» og «Party Monster» får man følelsen av å gå i en mørk undergrunn, men samtidig på en ekstrem kul måte. «Sidewalks», med Kendrick Lamar, tar deg med ut av denne undergrunnen, for å cruise rundt i verdens feteste bil. For det er dette Starboy er – et tvers igjennom fett album, som vil gjøre deg til den kuleste på enhver fest om du er ansvarlig for musikken.

Die Leiden des jungen Werthers (1774) Torbjørn Sandmo ts@k7bulletin.no Til tross for sitt beskjedne ytre ble Goethes brevroman i sin samtid regnet som så farlig at man forbød lesning både i Danmark, Italia og hjembyen Leipzig, som følge av flere Werther-inspirerte selvmord. Jeg klarer følgelig ikke helt å bestemme meg for om dette er den mest eller minst passende romanen å skrive om dagen etter valentinsdagen. Det kommer nok an på øyet som ser. Handlingen går som følger: Den unge kunstneren Werther flytter ut på landet og treffer sitt livs kjærlighet, Lotte, som er lovet bort til en mann ved navn Albert. Det som skulle bli en ny begynnelse for sarte Werther ender dermed i en romantisk besettelse som kaster ham ut i fortapelsen. Brevromanen var en relativt vanlig sjanger på 1700-tallet, men det gjør ikke sjangervalget mindre imponeren-

de. Brevene kommer med en naturlig intimitet som lar leseren ta del i vårens vakreste øyeblikk, men som også tvinger ham/henne til å se en fortrolig venn gå til grunne i desemberkulden. Datoene som nådeløst tikker mot vinter ligger som en deterministisk skygge over Werther mens han prøver å unnslippe sin egen skjebne. Napoleon skal ha lest den syv ganger. Kanskje tenkte han med uro på Werther da de første snøflakene la seg på hans hvite hest i 1812. Snøen som faller rundt dagens ryttere er derimot harmløs, men de flykter ivrige likevel, med små guttebrøl. Kroppspresset inn i vaffelrutede rustninger sveiper de desperat til høyre og venstre for å glemme fortidens riddere som turte å sette seg mål. Jeg foretrekker Werther over verden på valentinsdagen.

Podcast - Pod Save America Carl Bache cb@k7bulletin.no Pod Save America er en nyoppstartet politisk podcast produsert av Crooked Media. Podcastvertene består av tidligere taleskrivere og politiske rådgivere for President Obama, og ville nok ikke tvile med å beskrive seg selv som en demokratisk elite. Et av hovedtemaene podcasten tar opp er hvordan det demokratiske partiet skal finne finne veien videre etter det slående valgtapet den 9. november. Vertene har regelmessige intervjuer med de største og nye fremadstormende profilene i det demokratiske partiet. Pod Save America hadde også æren av å ha det siste intervjuet med President Obama, før han gikk av som president. Hvis du forventer en nøytral analyse av den politiske situasjonen i USA, må du nok lete et annet sted. Alle vertene kan beskrives som erkedemokrater med en sterkt

kritisk holdning til den nye presidenten. Likevel får man en oversikt over de viktigste nyhetene fra den nye administrasjonen, ispedd en god dose humor på Trump og republikanernes bekostning. Det sistnevnte er nok noe av grunnen til at den siden oppstarten har vært blant de mest nedlastede podcastene i USA. Kanskje det mest interessante aspektet med podcasten er at man gjennom anekdoter fra valgkampen og livet i Det hvite hus, får et menneskelig innblikk i hvordan det er å være et tannhjul i det massive politiske maskineriet i Washington. En menneskelig side ved det politiske systemet som man sjelden får innblikk i fra tradisjonelle medier. Podcasten kan anbefales på det sterkeste hvis man ikke har stukket hodet i sanden på grunn av en Trump-overdose man fikk under valgkampen.

K7 MAGASIN HITMASKINEN BESÃ&#x2DC;KER NHH

26 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 21. februar

ARIGATO, JULIE BERGAN! Sebastian Valenzuela, Audun Flatebakken magasin@k7bulletin.no, okored@k7bulletin.no

I år er det selveste Julie Bergan som er booket til MidtUKEfesten. I den sammenheng måtte K7 Bulletin ta sjansen på å bli litt bedre kjent med artisten bak bangersene «Blackout» og «Arigato».

Vi går inn i en avsidesliggende krok av Norges Handelshøyskole hvor vi har reservert et rotete møterom. «Enda godt vi ikke møter henne personlig her», sier vi til hverandre, før vi gjør klar taleopptakeren og PC-en som skal brukes for å ta notater. Rommet er såpass rotete at det ingen ære ville gjort for denne banebrytende artisten som blant annet har varmet opp for Justin Bieber på Telenor Arena, og nylig var nominert til Spellemannsprisen for årets låt med storhiten «Arigato». Smånervøst taster en av oss inn nummeret vi har fått,

og blodtrykket øker i det vi hører kun stillhet fra telefonen. Omsider får vi derimot svar, og Bergan hilser med en småtrøtt stemme. – Jeg er egentlig et morgenmenneske, selv om dere kanskje ikke har fått inntrykk av det nå, sier hun og beklager seg ved å fortelle at hun hadde hodetelefoner på. Bergan forteller at hun overhodet ikke er et B-menneske. Telefonen blir stille i tenkepausen hennes, og ventilasjonsanlegget markerer seg med suselyden sin. Alt dette før hun forteller om hennes litt spesielle rutine om

morgenen. – Jo, nå skal du høre! Morgenrutinen min er at jeg liker å ha veldig god tid. Da lager jeg meg noe frokost og sitter kanskje en times tid i sofaen og bare ser på «The O.C.», forteller hun. Det virker som om ventilasjonsanlegget venter på hennes neste setning. Hun sier at det viktige for henne er å ha en behagelig start på dagen. – Det er sånn noen ganger at selv om jeg skal opp veldig tidlig, så står jeg likevel opp i god tid så jeg kan se en time med serier, forteller hun videre.

MAGASIN 27

K7 Bulletin tirsdag 21. februar

Hun meddeler at det kan være litt stressende dersom hun for eksempel skal reise klokken seks om morgenen, men at det lille avbrekket om morgenen gjør henne klar for å ta fatt på dagen.

Drømmesamarbeid og konsertopplevelser Stemmen til Julie Bergan fylles med iver da vi spør henne hvem hennes drømmesamarbeid kunne vært med. Som journalister titter vi begge opp fra skjermene våre og ser på hverandre og smiler, for det er sjeldent en kan merke at et intervjuobjekt fylles med såpass engasjement uten å ha personen ansikt til ansikt. – Jeg synes det hadde vært utrolig fett å lage en låt med Major Lazer! Jeg har også alltid vært stor fan av Chris Brown og DJ Snake. Som nordmenn flest, er Julie Bergan en festivalentusiast. Attraktiv som hun er i popmiljøet, er hun også booket til en del festivaler den kommende sesongen. Lyden på telefonen senker seg en smule, og vi lener oss framover for å kunne høre

Chainsmokers. – Det var ikke spesielt dårlig, for de har masse bra musikk, men det var heller det at det ble litt for DJ-aktig. Det var litt som å være på et russetreff, men det kan hende at jeg ikke var helt «up for it» akkurat da, sier hun.

Spellemannsnominasjon i lag med Astrid S. Nominasjonene for Spellemannsprisen for årets låt sto Jeg synes det hadde vært utrolig sterke i år, hvor Julie Bergan sin låt «Arigato» sto samfett å lage en låt med Major Lazer! men med blant annet Astrid S’ låt «Hurts So Good» og Dagnys låt «Backbeat». Bergan uttrykker at dette var en Jeg har også alltid vært stor fan av ære for henne, og at hun ikke kan sette ord på hvor stort Chris Brown og DJ Snake. det føltes å bare bli tatt med i nominasjonene. – Det er noe som man ikke helt tør å tro kan skje, før en virkelig ser at det skjer. En føler at det er en slags bekreftelse på at man har gjort noe riktig når en har jobba Hennes beste konsertopplevelser henter hun raskt såpass hardt for det, sier hun med et hint av yr i stemmen frem fra minnet, og ikke bare bretter hun det ut, hun sin. omfavner det som en varm mariusgenser på en iskald For de fleste som har fulgt med på Julie Bergan, vinterdag. Det er nemlig ingen ringere enn rapartisså er det ikke ukjent at hun bor sammen med ten Arif som får hennes gunst. en annen artist, nemlig Astrid S. For dem – Jeg har vært på mange bra konserter, som følger ekstra godt med, så kan en men det har vært mange Arif-konserter. på Twitter finne bilder av hvor glad Jeg har kanskje vært på 14-15 av hans Bergan ble da det ble annonsert at konserter, hvor jeg bare har digget roomien hennes vant Spellemann musikken og danset, sier hun med og Gramo-stipend for årets nyflamberende energi i stemmen. kommer. – Det føltes jo litt ut som Hvem ville du tatt med deg til en øde øy? Gleder seg til MidtUKEom jeg hadde vunnet en – Jeg ville tatt med meg Astrid! festen Spellemann kan du si, sier Julie Bergan legger ikke hun med et hint av grenVille det vært vanskeligst for deg å introdusere en ny forventningene lavt for landsmål fra Skien. kjæreste til foreldrene dine eller Astrid S? byen mellom de syv fjell. Hun forteller videre – Nå har jeg aldri hatt kjæreste da, men Astrid og jeg snakHennes inntrykk av Berker om alt sammen, så det ville vært vanskeligst å introdusat hun syntes det var gen er at det er en svært ere en kjæreste for foreldrene mine. utrolig fortjent og at kulturell by med et stort hun var veldig glad på og åpent musikkmiljø. Hva er din favorittfilm? Astrid S’ vegne resten Hun trekker skilnad – Forrest Gump, den er så fantastisk fin! av dagen. Selv om Julie mellom Oslo og Bergen Bergan og Astrid S bor ved å si at kanskje pubGo to fast food? sammen, så betyr det likum er mer reservert i –Spiser lite fast food, så det blir heller acai bowl, som kan ikke at de legger hinder hovedstaden, mens det minne litt om en slags smoothie. på hverandres kreative i Bergen virker som om prosess. det er masse folk som digDabbe til «Panda» av Desiigner, eller slå deg løs med – Akkurat skrivingen ger både musikk og kon«Running man challenge»? er hun ikke med på, men vi sertlivet. – Dabbe til «Panda». viser jo hverandre låter som – Jeg har ikke spilt så mye i vi har laget, og gir hverandre Bergen før, men jeg har mange Ville kvelder på Ibiza, eller rolige dager i Karibien? innspill etter det, forteller Bervenner som er derfra. Det virk– Late dager i Karibien. Lett! gan. er som om det er skikkelig kult musikksted, sier hun og legger til at Bergans genesis for musikk hun er spent på publikum og hvordan Ventilasjonsanlegget i rommet har endeenergien på konserten vil være. lig roet seg, og vi ser ned på hver vår skjerm, Roen senker seg over intonasjonen hennes, PC-en og mobilen. En av oss merker at mobilen og hun legger ikke skjul på hennes begeistring som tar taleopptaket muligens er plassert litt for langt over Norges plassering i den internasjonale musikfra den snakkende telefonen Julie Bergan prater ut ifra karenaen. Bergan er jo blitt en del av norsk musikkekmed sin komfortable stemme. sport, og forteller gjerne om hvorfor norsk musikk er Den andre av oss registrerer at Bergan tar seg en slurk bedre. blitt så attraktiv på den internasjonale arenaen. av noe, men vi trodde et lite øyeblikk at telefonsamtalen Plutselig virker det som om noen tar proppen av høyt– Jeg tror Norge er litt eksotisk og at vi i utgangspunkhadde stanset. taleren og vi blir overrasket av hvor nærme ørene våre tet har en liten musikkindustri sammenlignet med – Oi, unnskyld, jeg måtte bare ha meg litt vann, fork- egentlig var telefonen. En av oss trykker lett på mobilen, Sverige, for eksempel. Vi tenker vel kanskje på en litt ankun for å forsikre seg om at vi ikke hadde mistet popst- nerledes måte i den kreative prosessen, sier hun. jernen på andre enden av linjen. Bekreftelsen kommer Hun mener også at Norge er ledende på streamingtjeendelig da Bergan forteller om hennes erfaring med nester og at det blir en slags dominoeffekt når en norsk Morgenrutinen min er at jeg liker Slottsfjell. artist gjør det bra. – Jeg er veldig spent på Slottsfjell, fordi det var kanskje – Hvis det først blir lagt merke til noen, så er det letå ha veldig god tid. Da lager jeg den første festivalen jeg var på, og jeg tenkte da: «En dag, tere for oss andre å bli lagt merke til. Noe som er veldig meg noe frokost og sitter kanskje så skal jeg framføre der». Det er en drøm jeg har hatt bra for alle, bekrefter hun i telefonen. Det rotete møterommet markerer sitt nærvær ved en times tid i sofaen og bare ser på som endelig går i oppfyllelse, sier hun med et engasjert stemmeleie. slutten av intervjuet. En av oss skyver en ubrukt kontor«The O.C.» Artister er kjente for å være aktive i musikkmiljøet, stol for å strekke på bena. Ventilasjonsanlegget våkner til og møter gjerne opp for å se på ulike konserter. Hun har live igjen. Et lukket kjøleskap begynner også å summe, larer hun, til vår store lettelse. mange fine minner fra konserter, men de dårligere kon- som om den vil være del av samtalens line-up. Vi tar en Bergans interesse for musikk ble vekket av hjemmet sertopplevelsene låser hun ute. lynrunde med popstjernen Julie Bergan før vi takker for hennes, hvor hun først ble introdusert for barneviser og – Jeg har en tendens til å glemme dem hvis de ikke har oss. deretter alt ifra Abba til Hellbillies og Beatles, samt en gjort noe særlig inntrykk på meg, sier hun betenkelig. Hennes syngende intonasjon takker for seg, og det god dose «Hits for Kids». Det var umulig for henne å Etter en liten tenkepause klarer hun å hente seg til- virker som om alt blir stille i det anropsskjermen på mounngå musikk, forteller hun, og spørsmålet lå heller i bake fra memory lane, med et minne i kofferten. Hun bilen lyser rødt. Til slutt går vi endelig ut, og gleder oss hvilken grad hun kom til å bli interessert i det. tar den frem og presenterer det som ikke den aller verste til vi endelig får sett Julie Bergan live i Aulaen på Norges – Det var vel mest slik jeg ble introdusert for pop, leg- opplevelsen, men heller som en skuffelse. Bergan tørk- Handelshøyskole. ger hun til. er støvet av minnet og legger det ryddig frem med The

Lynrunde

28 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 21. februar

«LA LA LAND» Retro, morsom og full av kjærlighet. «La La Land» er Hollywood sin nyeste store musikal, og er dømt til å få selv ikke-musikal-elskendeseere til å smile. Mikhail Eek Mjelde mem@k7bulletin.no

«La La Land» er en film av de sjeldne. I en tidsalder hvor filmer handler mer og mer om hvor mye man klarer å sprenge i løpet av to timer, velger «La La Land» å gå tilbake til filmhistoriens røtter. Regissør Damien Chazelle tar på seg det ærefulle oppdraget å gjenskape den fantastiske musikalfilmfølelsen fra 1930-40-tallet. Resultatet er en enestående film full av farger, musikk, sang, dans og humor. En ekte kjærlighetshistorie «La La Land» handler om Sebastian (Ryan Gosling) og Mia (Emma Stone), to personer med hver sin artistiske drøm. Begynnelsen av filmen er todelt, og tar for seg en separat oppbygning av de to hovedkarakterene. Sebastian drømmer om å åpne en nostalgisk jazzklubb, i håp om holde liv i den dødende musikksjangeren, mens Mia ønsker å bli en filmstjerne. Selv om de to overhode ikke opplever kjærlighet ved første blikk, får vi tidlig inntrykk av en skjult kjemi mellom de to. De første ordentlige tegnene til følelser dukker først opp etter to mindre suksessfulle, ikke-planlagte møter; mer nøyaktig når Sebastian og Mia slår følge etter en fest. I en fantastisk scene med sang og dans er det liten tvil om at det ligger kjærlighet i luften. Dette mener jeg til tross for at den hyppigste sangtekstlinjen er: «What a waste of a lovely night.» Sangteksten er trolig en form for forsvarsmekanisme, og avspeiler at ingen er villig til

å dele sine følelser først. Det er kanskje ikke så rart siden begges artistiske hverdag er under konstant press, slik at avslag og nederlag har blitt en gammel vane. Det er tydelig at Los Angeles sin nådeløshet gjennom årene har gjort at begge ønsker å minimere skuffelseseksponeringen andre steder i livet. En komplett kinoopplevelse Selv om «La La Land» er unik er det vanskelig å sette ord på hva som gjør den så fantastisk. Filmen oppfyller utvilsomt de vanligste kriteriene etterspurt fra en god film slikt som et velskrevet manus, gode skuespillerprestasjoner og driv. Det som imidlertid gjør «La La Land» historisk er filmens fryktløshet. Som en moderne musikal har filmen den effekt på seerne at man til tider ønsker å danse i kinosetet. Legges det til at filmen gir oss en av tiårets vakreste kjærlighetshistorier kan man begynne å forstå hvor komplett kinoopplevelsen er. Enorm dedikasjon av Gosling og Stone Når det kommer til skuespillet er det nesten ubegripelig hvor mye hardt arbeid som ligger bak. Ryan Gosling beviser at han mestrer piano i lange scener uten redigering, et instrument han knapt hadde rørt i forkant. I tillegg viser han tilsvarende musikalske ferdigheter innenfor sang og dans. Emma Stone settes under liknende press når det

gjelder den ikkeinstrumentale delen, og rollen som Mia er sannsynligvis hennes beste. Til tider er nivået hennes så høyt at øynene alene leverer en bedre rolleprestasjon enn mange Hollywood-skuespillere klarer ved hjelp av alle kroppslige virkemidler. Enten dådyrøynene hennes er fylt opp med tårer, utstråler med intelligens eller ser på Sebastian med stormforelskelse, ligger det en ekstrem realisme bak. Det skal nevnes at dette er Ryan Gosling og Emma Stone sin tredje spillefilm sammen. Uten at det skal ta bort noe av æren, kan det forklare hvorfor formidlingsevnen deres er så overlegen. Ikke minst hvorfor de to gjør hverandre så mye bedre. Ulik tradisjonelle Hollywood-filmer Med 14 Oscar-nominasjoner og rekordknusing på årets Golden Globes er det ikke stort mer å si annet enn at Hollywood trenger flere mennesker som Damien Chazelle. Visjonærer som ønsker å lage filmer som frir seg fra Hollywood-oppskriftens stramme lenker. Filmer som engasjerer, overrasker, sprer glede og har dype budskap. Kjærlighetsfilmer med pene skuespillere uten et behov for toppløs-scener eller vill sex. For hvis kjærligheten er ekte og troverdig er dette bare overflødig. Filmen satte dype spor i meg, og i dagene etter kinoen har jeg hatt musikken på evig rundgang. Hvis det fortsatt skulle være noen tvil får filmen toppkarakter av meg.

MAGASIN 29

K7 Bulletin tirsdag 21. februar

VINUMSPALTEN Pernille Engebretsen & Alexander Dvergsnes NHHS Vinum

VI DRØMMER OSS BORT TIL RIOJADISTRIKTET... I Vinum drømmer vi oss stadig bort til stekende sol, grønne åskammer og bugnende vinranker. Fra tid til annen har vi også ulike vinregioner på menyen for vinsmakingene våre. Sist ut var det kjente vindistriktet La Rioja, som ligger nord i Spania. La Rioja er omgitt av de vakre Cantabrian-fjellene, som sørger for et

skyfritt og solrikt klima. Noe av årsaken bak Rioja sin suksess skyldes blant annet svikt i fransk vinetterspørsel, noe som fikk mang en rik investor til å slå seg ned nettopp her (ja, du leste riktig; man kan bli rik på vin). Resultatet er at det nå finnes over 540 vingårder i Riojadistriktet.

VINUMS ANBEFALING:

LAR DE PAULA CRIANZA 2012/2013 Dette er en god vin til en overkommelig pris, og er blant en av mange perler innenfor studentens økonomiske rammer. Pris: 129,90 Alkoholprosent: 13,5 Land og distrikt: Spania, La Rioja

Friskhet

Vinums vurdering Smak: Vin for pengene:

Fylde

Garvestoff

7/10 8/10

Preg av mørke bær og urter over eikefat. Denne var vår favoritt på forrige vinsmaking! Vinen er laget på druen Tempranillo, som har fått sitt navn av druetypens tidlige (temprano) modning.

LYSTEN PÅ EN TUR TIL RIOJA?

Et kjapt søk på internett viser oss at billetter tur/retur til Bilbao (nærmeste storby 1,5 time kjøretur fra Rioja) ligger på rundt 1800 kr. Smak deg gjennom de lokale vingårdenes deilige dråper og nyt den lokale tapasen, som visstnok skal være blant landets beste. Når bør man dra? Høsten er best. Det er da innhøstingen og vinproduksjonen skjer.

FOTO: LARIOJATURISMO.COM

VINUMS VINTIPS I hver spalte vil vi komme med nyttige tips for en vinfylt hverdag. I forrige vinspalte kunne du lese om den optimale serveringstemperaturen, men hva om du har glemt å legge hvitvinen til kjøling og gjestene står på døren? Slapp av, det er mulig å få kald vin på 1-2-3! Alt du trenger er en bøtte, noen isbiter, kaldt vann og en håndfull salt. Ha isbiter (jo flere, jo bedre) i bøtten, fyll på med kaldt vann og ha oppi en neve salt. Saltet hjelper isbitene å løse seg opp raskere, slik at vannet blir iskaldt på et blunk. Legg vinflasken i vannet, og rør litt. Omtrent 5 minutter senere er den klar til servering!

30 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 21. februar

FOTO: AMC

VERDENS MEST POPULÆRE SERIE ER TILBAKE «The Walking Dead» er tilbake med andre halvdel av sesong 7. Klarer serien å leve opp til forventningene? Eivind Langdal red@k7bulletin.no

Ifjor gikk «The Walking Dead» på en smell. Serieskaperne skulle avslutte sesong 6, og var klar for å gjøre det med et heidundrandes brak. Etter å ha brukt åtte episoder til å bygge opp sin nye skurk, Negan (Jeffrey Dean Morgan), var det tilsynelatende ingenting som kunne stoppe dem fra å høste fruktene av hans etterlengtede introduksjon. Ingenting; bortsett fra dem selv, så klart. Da Negan endelig entret serien, var det bare et kvarter igjen av sesongfinalen. Og innen den var over, hadde han allerede rukket å slå inn hodet til en av hovedkarakterene. Men hvilken hovedkarakter det var, fikk publikum ikke vite. For i stedet for svar, måtte folk nøye seg med spørsmål. Det som åpenbart hadde vært et forsøk på å holde interessen i serien i live mens den var borte fra TV-skjermene, endte opp med å bli et massivt frustrasjonsmoment. Fra seerrekord til nært bunnivå Fra debuten i 2010 har «The Walking Dead» klart å kjempe seg forbi en gedigen mengde problemer bak kamera (inkludert lave budsjetter og skiftende serieledere), til å bli verdens mest populære serie. Hvordan en historie om en gruppe overlevende i en zombieapokalypse kan bli så forferdelig populær, er ikke helt lett å forstå. Men populær har den blitt uansett. Inntil sesong 6. For sesongens siste episode ble nemlig møtt med knallhard kritikk. AV Club kalte den ma-

nipulativ, og Vox erklærte den til å seriens dårligste noensinne. Alan Sepinwall, en av verdens mest betydningsfulle TV-kritikere, meldte at episoden fikk ham til slutte å omtale serien helt. Et halvt år senere dukket «The Walking Dead» opp på TV-skjermen igjen, nå med sin syvende sesong. Sesongpremieren ble sett av svimlende 17 millioner seere i USA alene, og slo derfor alle seriens tidligere rekorder. Men i løpet av bare noen episoder sank antall seere til et nivå de ikke hadde vært på siden sesong 3. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. «The Walking Dead» har alltid vært en ujevn TV-serie. Men sesong 7 var rett og slett konsist kjedelig. Serien er på sitt beste når den presser karakterene opp i et hjørne og lar dem klore seg tilbake, noe som gjør det forunderlig at serieskaperne valgte å la dem forbli i hjørnet. Det er lett å skjønne hva de prøver seg på. Skal seerne få noe glede i at karakterene reiser seg opp mot Negan, må de først holdes nede. Det er grunnleggende historiefortelling, og lett å forstå. Men at det skal være så forbaska kjedelig, er ikke like logisk. Rick er klar til å kjempe La oss bruke noen ord til snakke om seriens hovedperson, Rick Grimes (Andrew Lincoln). Dette er en mann som har hatt mange roller gjennom årene. Rick har vært nobel sheriff, brukket mann, og karakterenes soleklare

lederfigur. På sitt beste er han når han tar kontroll over situasjonen han befinner seg i (i stedet for å la situasjonen ta kontroll over ham). Som den gangen han beit den fyren i halsen. I første halvdel av sesong 7 var Rick på laveste nivå noensinne. Han hadde endelig møtt sin overmann i Negan, og i stedet for å ta igjen, valgte han å heise det hvite flagget. Det skulle heldigvis ikke vare. I sesongens åttende episode (som også var finalen til sesongens første halvdel) var Rick tilbake, mer klar enn noensinne for å kjempe. Dette har ikke endret seg på de månedene serien har vært borte fra skjermen. I sesongens nyeste episode, «Rock in the Road», er Rick fremdeles målbevisst på hevn. Og hadde det ikke vært så tidlig i sesongen, hadde han kanskje hatt flere på sin side. Men det er enda uker igjen før sesongfinalen, og serien er ikke videre travel med å la Rick få det som han vil. Det er derimot håp. Selv om «Rock in the Road» starter treigt, tar den seg raskt opp. «The Walking Dead» er kanskje ikke god på karakterstudier, men serien kan actionscener. Episodens midtpunkt, en scene som best kan beskrives som «to biler og en ledning», er noe av det mest spennende serien har skapt. Og måten scenen avsluttes på, er rett og slett fornøyelig. Episoden gir også håp om at andre halvdel av sesong 7 vil bli mindre kjedelig enn den første. Den som tror noe annet, trenger kun å se de siste fem sekundene.

MAGASIN 31

K7 Bulletin tirsdag 21. februar

PASS INN ELLER FORSVINN: NHH-ERES UTVIKLING Visste du at det er stor sammenheng mellom Pokémon og NHH-ere? Eivind Langdal red@k7bulletin.no

Studenter som går ut av Norges Handelshøyskole, er ikke som de var når de gikk inn. De er blitt annerledes. I løpet av årene på skolen utvikler de seg; faktisk ikke ulikt måten Pokémon utvikler seg. Alle vet at Squirtle blir Wartortle, og senere Blastoise. Men hvordan er utviklingen for NHH-studenter? Les videre, og du vil få svaret. Squirtle-fasen Konformitet. Er det et ord som beskriver NHH-studenter når de gjør sin entré i kapitalismens høyborg, er det dette. Her er det ikke så mye «survival of the fittest» som «survival of fitting in (by way of poloskjorte)» som gjelder. Budskapet er klart: Pass inn eller forsvinn. Litt som den unge Clark Kent, må studentene raskt lære seg å tolke mange sanseinntrykk samtidig. I forelesningspausene bombarderes de for eksempel av selvpromoterende grupper, og lærer derfor fort at dopauser må gjøres før forelesning (eventuelt etter, eller midt i). Å være en Squirtle er spennende og vakkert, men helst noe man bare vil bli ferdig med. Litt som å miste jomfrudommen. Wartortle-fasen Ettersom månedene går, utvikler studentene seg, først å fremst ved at de lærer at poloskjorter faktisk ikke er et krav for aksept. Hettegenseren og kosebukse kommer kanskje ikke ut av skapet enda, men tanken om å bytte klesstil begynner å ta rot her.

ILLUSTRATION: ALEXANDER RIVAS

På hvilket tidspunkt folk blir Wartortles, varierer. De som tidlig blir en del av NHHS, lærer raskt språket og kulturen, og slipper derfor stresset med å stå utenfor. De som må vente eller aldri blir med, blir derfor raskt hengende etter. Det finnes de som forblir Squirtles for alltid, og mange av dem lærer faktisk å leve med det. Blastoise-fasen På masternivå begynner NHH-studentene endelig å gi litt faen, hele tre år etter resten av studentbergen. Noen få sverger fremdeles til poloskjorten, men det mistenkes at dette først og fremst er en lettvint løsning: Hvis alternativet er mellom å kjøpe nye klær eller øl, er jo sistnevnte det optimale valget. Og ja: når Blastoise-fasen er nådd, er ordet «best» for lengst byttet ut med «optimalt». Ellers er dette fasen hvor studentene generelt begynner å finne seg til rette. Man har lært at Internaften ikke nødvendigvis er verdens kuleste ting, og at det å campe for å få billetter definitivt ikke er nyttemaksimerende. For første gang på lenge føler studentene tilfredshet med å være seg selv. Ikke at de begynner å engasjere seg for noe. Skulle en

engasjert NHH-sjel stå opp for noe i et Facebook-innlegg, vil vedkommende få et tresifret antall liker-klikk. Og null kommentarer. Hva med de eksterne? Til slutt: De eksterne masterstudentene. Disse er unike, i den forstand at de er nye til skolen, men ikke som studenter. De har derfor like mye innsikt som førstekullistene om NHH, men har fått nok livserfaring til å ikke la seg blir oversvømt av konformitetspresset. Eksterne ender derfor ofte opp med å danne egne klikker. Iblant er det derimot flere som raskt finner seg til rette blant interne, og får derfor muligheten til å bli Blastoise uten først å måtte være Squirtles. Man får altså både pose og sekk.

32 MAGASIN

SEX & SAMLIV

K7 Bulletin tirsdag 21. februar

BULLET

KAN PORNOFILMER ANMELDES? Det er verdt et forsøk. Vi drar til Pornhub, nærmere bestemt «Hottest»-seksjonen. Det viser seg at publikum digger incest for tiden, så vi sjekker ut en video med det kreative navnet «FamilyStrokes - Seduced By Slutty Stripper Sister», og håper på det beste. Hovedpersonen er en søt, rødhåret jente ved navn Hailey, som kommer hjem om morgenen med sedler i hånda. Hun mister dem på gulvet, noe som vekker stebroren hennes, Brandon. Brandon, som til nå har sovet på sofaen, sier han alltid har mistenkt at hun var en stripper. Han truer med å si det til moren deres. Hailey får panikk, og lover broren at hvis han ikke sier noe, vil hun gi ham en lap dance. Ikke overraskende takker han ja. Men under dansen lever han seg litt vel mye inn i det, og begynner å ta henne på puppene. Hun liker det ikke, men han truer med å sladre igjen. Fordi stripping tydeligvis er verre enn incest, gir hun etter og kysser ham. Han svarer med å klaske henne på rumpa. Smack! Plutselig kommer moren ned fra trappa, og lurer på hva faen det er som skjer. Plot twist! Hailey improviserer en unnskyldning: Hun har et dansestykke på skolen, og den kåte stebroren hennes hjelper henne bare. Moren synes de er søte, og går opp igjen. Hailey smiler til Brandon, og sier at nok er nok. Hun forlater ham for å gå opp til rommet sitt. Men hun ser ikke helt misfornøyd ut. Det gjør ikke Brandon heller. Han følger etter henne til rommet med en bunke sedler, og spør hva en slik sum vanligvis ville gitt ham. Zing! Hailey smiler, og de begynner å kline på senga hennes. Deretter drar hun av ham buksa, og suger kukken hans. De tar av mer klær, og han kaster penger på henne, bokstavelig talt. Hun liker det. Etterpå rir hun ham. Hun stønner. Deretter er han oppå henne. Klippingen er rask og posisjonene skiftes ofte, og det blir raskt åpenbart at dette er en kortversjon av en lengre film. Til slutt kommer han på trynet hennes. «Wow, I was not expecting that,» sier hun, med et smil. Så, er «FamilyStrokes - Seduced By Slutty Stripper Sister» en god pornofilm? Tja. Skuespillet er helt greit, men handlingen er så som så. Morens entré er med på å gi handlingen en uventet vending, men filmen mister en gylden mulighet når hun går opp igjen. Sluttreplikken er også helt standard, og kunne gjerne trengt et ordspill, som for eksempel «Cum by the strip club sometime.» Handlingen kunne trengt litt rom til å puste. Vi lærer egentlig aldri å kjenne karakterene. Hva er det som motiverer dem til å bryte samfunnets tabuer så lett? Hva skjer videre? Og hva er greia med moren? Skjønner hun virkelig ikke hva som skjer inne i sitt eget hus? Eller gjør hun det? Dette er store spørsmål filmen aldri svarer på. Alt i alt: en helt grei film. Den gjør det den skal, men ikke mer.

NEDDRITNE DOER, HVORFOR GIDDE? Klokken er bikket 14.00. De fleste forelesningene er over, og utenomfaglige aktiviteter er begynt for fullt. Etter hvert går veloppdragne menn (som er det jeg har kjennskap til) gjennom en radikal forvandling. Den mest tilpasningsdyktige blir den som overlever, for på toalettet er det ikke lenger anledning til å ta seg en rolig nummer to. Vaskepersonalet har som oftest tatt dagen, og students with attitude mister all etisk holdning. Hva er det de egentlig gjør? Når naturen kaller, er det selvsagt lov å belage seg på sitt dyriske instinkt for å gå på toalettet, men akkurat her på NHH gjør de det på en brutal måte. Herretoalettet blir transformert til en arena for eksperimentelle surrealister med brune pensler, der artistene egentlig burde holdt seg til shady regnskapsanalyser. Jeg tipper ikke engang Kunst - og designhøgskolen tar seg tid til å utføre dette på toalettet. Jeg forstår nå hvorfor kollektiver kan være fylte til randen med konflikter, og hvorfor enkelte ikke trives der. Det er med baken som med smaken: En får ikke sansen for konseptet kollektiv om dassen er konstant bombardert. Når jeg tenker meg om, så har jeg ikke hørt særlig om dette problemet innad i kollektiv. Det må ha noe med nærhet å gjøre. Så lenge du er i et bygg med 3000+ studenter, så er sjansen for å bli gjenkjent som grisen som forlot bingen nokså liten. I et kollektiv med 3-5 personer, tar en noe som heter hensyn. Lurer du på hva hensyn er? Kom an, folkens, vi har hatt etikk. Fra både et utilitaristisk og nytteetisk synspunkt er det uetisk å la nuggatien være smurt over hele tronen. En kan argumentere imot meg her med at en faktisk nyter å sette seg på et orgie av bakterier, men da skal en være rimelig spesiell. For alle som vet litt om teamarbeid og hvordan lede, så er det viktig å kunne øve på å være god til å formidle kommunikasjon. Avsendere sender ikke akkurat de hyggeligste signalene for mottakeren, som i dette tilfellet enten skulle være nestemann til å sette seg ned eller vaskepersonalet. Hvordan skal det da gå videre? For førstnevnte vil reagere med gjensidighetsprinsippet: «Gjør ikke noe mot din neste noe du ville mislike dersom det ble gjort mot deg», og for vaskepersonalets del, så minker viljen deres til å i det hele tatt sette fot inn på hannkjønnets regjeringsområde. Fundamentet i problemet ligger ikke i at vi som besøker monarkens sete i det hele tatt gir etter naturen, men at vi ikke klarer å bevege den veltrente armen vi har for å gripe tak i toalettbørsten og gjøre livet litt lettere for dem som kommer etter oss. Det er ikke alltid nødvendig heller. Kun et ekstra trykk på snoren er oftest nok. Vanskeligere enn det er det ikke. Så å drite ned doen er ikke kult. Bare ikke gidd. For all you english speaking students trying to read this: This is about uneducated male students who experiments with the brown brush on the toilet and don't clean up after themselves. Seriously, guys, be a little considerate.

MAGASIN 33

K7 Bulletin tirsdag 21. februar

BULLEQUIZ Det er Kjernsestyret mot Representantskapet. Hvem kan mest om egen skole?

MATS ERIK WØIEN LEDER FOR KJERNESTYRET

NEI

1936

Terje Hansen

VERSUS

EIRIK BRAATEN BROSE LEDER FOR REPRESENTANTSKAPET

Når ble NHH grunnlagt?

1. September 1936 etter stortingsvedtak i 1917.

Jan Mossin og Terje Hansen. Hvilket auditorium er nærmest nykantinen?

Jan Mossin

Det er en statue nært hovedinngangen. Hvem avbildes på den?

Orvil

Hahaha, neei! Jeg er fargeblind. Blå.

Hvilken farge er interiøret på sal 6?

Lyseblått

TJA

2013

Når ble nybygget ferdigstilt?

Lurer på om det var helt ferdig i 2014?

NEI

Jan I. Haaland

Hvem var rektor før Frøystein?

Jan I. Haaland

5 av 7

2000, stemmer det?

Når var sist gang NHH tapte Bergensbaneløpet mot BI?

2001

5,5 av 7 QUIZMASTER: ESKIL FORSHAUG

1. 1936 2. Jan Mossin 3. Orvil 4. Blå 5. 2013 6. Jan I Haaland 7. 2001

NEI

Jakub Letovanec Foto NHHS f/2 ISO 100

1/640 s 50 mm

MAGASIN 35

K7 Bulletin tirsdag 21. februar

Henrik Lund Vi venter alle spente på UKEN18. Heldigvis er det mindre enn en måned til MidtUKEfesten. Men hva foregår egentlig i tankene til sjefen for det hele? Tobias Apeland Salomonsen tas@k7bulletin.no Gleder du deg til midtUKEfest? – Veldig. Det er det desidert største høydepunktet dette semesteret. Det er ikke så mye annet som skjer i studentforeningen, bortsett fra Symp. Det blir den første ildprøven for oss som jobber med UKEN18, så det blir veldig spennende å få testet om alt fungerer. Hva er det sykeste minnet du har fra tidligere UKENer? – Jeg var gruppeleder i UKEtelt forrige gang, så for meg var det sykeste som skjedde under den uheldige hendelsen da noen tok frem et brannslukningsapparat under en konsert. Da fikk vi virkelig testet oss på sikkerheten, mediehåndteringen og alt annet dette medførte. Bortsett fra det, var Grande den desidert mest morsomme festen jeg har hatt på NHH. Hva synes du er den kuleste bookingen UKEN har gjort tidligere? – De hadde jo White Stripes i 2002, det var kult. Ellers var det i 2010 da 50 Cent spilte i Aulaen. Det var egentlig en alt for stor booking til å ha der. Det var jo helt sinnssykt! Jeg var der ikke selv, men ryktene sier at han kom hit med 13 trailere, og at det tok over halve Kjelleren å arrangere den konserten. Du stilte til UKEvalg sammen med gruppen din SUS & DUS. Hvor fikk dere ideen om å kjøre sydentema? – Kaja (Røttingsnes, red.anm.) var i Spania mens vi andre var sammen på sommeren og planla valget. Vi hadde henne mye på Facetime da, og hun elsker spanske ting og sånn. Så det var hun som startet det. Vi andre ble gira, fikk litt overtenning og bestemte oss for at vi like godt kunne lage en TV-serie. Vi begynte bare å spille inn, og brukte egentlig alt for lang tid på det, men det var kjempegøy. Jeg håper folk likte det. Du driver for tiden og booker store musikere som skal komme til UKEN18, men spiller du noe selv? – Jeg spilte gitar da jeg var liten. Jeg gikk på kulturskole noen år. Jeg var aldri ski-

kkelig flink, men fikk prøvd meg. Det teiteste jeg gjorde, når jeg ser tilbake på det, var et par låter av Bjørn Eidsvåg jeg covret. Det er vel det nærmeste jeg har kommet å spille musikk. Du får en hel søndag fri, hva gjør du? Serier på Netflix, eller tur på Fløyen? – Det kommer an på hva jeg gjorde på lørdagen! Jeg må innrømme at det blir noen kvelder på sofaen med Netflix, men jeg er veldig glad i friluftsliv. Så hvis jeg kommer meg ut på fjellet, er jeg veldig fornøyd. Hvis du måtte bo ett sted resten av livet, hadde det vært hybel på Hatleberg eller kjelleren til foreldrene dine? – Det ville nok ha blitt hybel på Hatleberg. Jeg er alt for glad i Bergen og studentforeningen på NHH til å kunne flytte tilbake til Larvik.

FOTO: MARIA NIKITINA, FOTO NHHS

Lar du alarmen slumre mange ganger om morgenen, eller står du rett opp med én gang? – Jeg står rett opp med en gang. Jeg tror det er bra med en sånn sjokkbehandling. Man må bare komme seg opp. Hva er det gøyeste faget du har hatt på NHH? – Jeg synes faktisk MET30 (nå MET3) – Databehandling for økonomer, var det gøyeste faget. Vi hadde det første året, og kunne jo egentlig ingenting om økonomi, men det å sitte og fikle med Excel var overraskende givende. Hvis du ikke hadde gått på NHH, hva hadde du gjort da? – Jeg tror jeg hadde drevet med industridesign eller noe, det var andrevalget mitt. Jeg har alltid syntes det virker spennende å lage telefoner og andre estetiske, kule tekniske greier. Hvis du kunne reist tilbake i tid og hentet en avdød artist til UKEN18, hvem hadde du valgt? – David Bowie.

FOTO: TOBIAS APELAND SALOMONSEN

CV I NHHS Mellomleder i BC 14 ASAP 15 Leder i KKU-styret 15-16 Gruppeleder UKEtelt UKEN16 NHHS Case Club

FEM KJAPPE Alder: Alder? 23. Nå måtte jeg tenke meg om! Mental alder: Jeg har alltid vært ganske veslevoksen, så du kan hele tiden legge på ti år. Plan B: Jeg har ingen plan B. Vors eller nach? Definitivt nach. Sjokolade eller banan på lesesal? Sjokolade.

ILLUSTRASJON: SVETLANA OLONINA, FOTO NHHS

Tirsdag 21. februar 2017 Nummer: 3 Løssalg: Prostituerte grafikere Antall lesere: STOFF

HVA SKJER MED STOFF FREMOVER? Bergens selverklærte beste studentavis har rukket mye på kort tid. Vi har titta i krystallkulen og brukt fortiden til å spå fremtiden. Det startet med et ønske om å være kritisk og uavhengig. Den gamle redaksjonen i K7 Bulletin var redd for at den nye redaksjonen skulle gjøre den til en russeavis, kommunikasjonsblekke, eller noe å tørke seg i rumpa med etter bæsjing. Derfor sluttet de, og startet Stoff. I starten var det mye eksperimentering. Ingen visste egentlig hva det var man hadde, eller hva man ville ha. Det ble skrevet artikler om John Maynard Keynes og forsvar av frihandel, før turen gikk til Legal for å drikke øl. Man skulle være kul, men opplysende. Feministisk, men ikke masende. Engasjert, men samtidig laidback. Stoff var et paradoks i blekkform. Første utgave var bekledd med ordene «Jomfru og ekstremist». Til tross for det, var det enda lite sex. Les mellom linjene Det som tidlig var tydelig med Stoff, var at engasjementet var høyt. Når man leser Stoff da, og når man leser Stoff nå, får man inntrykk av at det ikke finnes grenser for hva man kunne skrive om. På godt og vondt. Avisen fikk raskt etablert identitet; en som var svært preget av holdningene til redaksjonen og journalistene (samt skrivestilen til NATT&DAG). For det er og forblir en sannhet at nesten alle, om ikke absolutt alle artikler i Stoff, egentlig handler om den som skriver den. Det er ikke alltid like tydelig, men det er nesten alltid like sant. Sjekk selv. Avisen er også svært preget av dualitet (et ord vi tror vi bruker rett, men ikke

GI OSS KJØLESKAP!!!

Etterbørs: srøbrettE

Når det du ønsker å fremheve er baken... Annonser: Faktisk ikke Under dynen: Feminist

Nyheter: Lørdag ble stress

Når det du ønsker å fremheve er skoene...

Når du ikke har noe å fremheve...

Nøkkeltall

Aulaen Stoff Michael Flynn Menn Facebookveggen

+ Julie Bergan + diskusjon - jobb + stemmerett + UKEN

helt kan verifisere). På den ene siden har man forsidesakene, som tar for seg alvorlige tema som voldtekt, pedofili, og flyktninger. På den andre siden har man de sakene som skal være «lættis», som omhandler hi-fi-avhengighet, musikkintervjuer og den bergenske studentkroppen (både mannlig og kvinnelig, because likestilling). Sistnevnte var veldig morsomt, spesielt i de tilfellene hvor illustratøren så ut til å ha tegnet virkelige personer man faktisk kan møte på i student-Bergen. Også Instagram da. Ja, for i Stoff er de sosiale mediene et kapittel for seg selv. Ikke at det er så veldig komplisert: For det meste går det i å sarkastisk kommentere nyhetsoverskrifter på VG, samt gjøre navn av bedriftsreklamer, mest i et forsøk på å bevise at å gå på NHH ikke betyr at man går på NHH (forstå det den som kan). LOL! Hvite rappere og sædmåltid Men nok tomprat. Hva skjer med Stoff fremover? Hva kan man si om avisens fremtid, basert på fortiden? For det første: Det kommer til å bli mer sex. Og ikke bare skriving om det. Det kommer til å bli faktisk sex på sidene. Hvordan funker det? Jo, først leier man strippere fra Dreams til å pule på en scene, som forøvrig er brobelagt med siste utgave. På soundtracket vil det brøle en slitsom hvit rapper, fordi rapping er kult, men Tupac er skummel. I publikum vil det stå skribenter fra NATT&DAG, dog bare ironisk (hvordan man står ironisk, er det forøvrig og Lothepus Johaug Latinos Kvinner Kvinner

+ seier + 13 måneder + røde øyne - rettigheter - fremskritt

selvfølgelig bare NATT&DAG som vet). Avisen vil fremdeles være både dyp og lættis, men fra nå av skjer begge deler samtidig. Det vil derfor ikke være forsidesak om terrorisme og midtsidesak om en artist du ikke har hørt om. Nei, alt blir klæsja sammen i en diger smørje. Forvent derfor artikler som «Intervju med en sædspisende feminist», «Hvilken fredsprisvinner er du?», «En LOL guide til flyktningeleirer», og «Hvordan kveling av kjæresten kan være bra for dere begge, spesielt om foreldrene hennes er invitert». Mannedrap og analsex Stoff vil også selvfølgelig bli mer hipster. Glem intervjuer med artister du såvidt har hørt om. Om mindre enn et år kommer det kun til å være artister som er mindre mainstream enn Kystpartiet. Du vil bli kjent med rappere som kun gir ut album på floppy disk, metallband som synes alt over to strenger på gitaren er én klisjé, samt gatemusikere som kaster myntene du gir dem tilbake i trynet ditt. Avisen blir også mer hyklersk. Lederen vil bli så feministisk at den tar mannedrap som standpunkt, samtidig som keege artikler om hvorfor analsex er kult (samt progressivt) vil prege midtsidene. Hvordan analsex er mulig i en verden uten menn er forøvrig ikke et spørsmål de vil svare på. Kanskje dildo? Faen!

Malawi Bulle Søppelpost Bergen Kjøleskap

+ roser + ØF + Viagra - trafikk + somling

- kjøleskap