K7 Bulletin #01 2017

Økonomi Internetts mørke hjørne SIDE 16-17

Intersection New Year´s resolutions: A hopeless task SIDE 20

Sport Møt NHHIs nyeste leder SIDE 22

Magasin Verdens navle: Hokksund SIDE 31

Tirsdag 24. januar 2017 • Årgang 53 • nr. 1 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

K7 BULLETIN HVEM

BLIR VÅR

NESTE REKTOR

?

Tidligere BI-topp Andreassen kan bli den neste NHH-rektoren.

Thøgersen lover gjesteforelesing i alle kull hvis han blir rektor.

Det er også to andre kandidater, men de er unntatt fra offentligheten.

2

NYHETER

K7 www.k7bulletin.no Hel­le­vei­en 30 5045 Ber­gen Tlf.: 53 05 89 78

K7 Bulletin tirsdag 24. januar

Daglig leder Sondre Dahl Lillestrand

Sportsredaktør Søker

An­svar­lig re­dak­tør Eivind Langdal

Intersectionredaktør Søker

Ny­hets­re­dak­tør Erik Bucher Johannessen

Jour­na­lis­ter Anne Lene Asche Carl Bache Ellen Lie Emile Schjønsby-Nolet Federica Fabiano Henrik Hedegaard Jonas Hasle Jonas Ludvigsen

Ma­ga­sin­re­dak­tør Sebastian Valenzuela Økonomiredaktør Audun Flatebakken

Marie Borg Mikhail Eek Mjelde Ole Andreas Øverland Tobias A. Salomonsen Torbjørn Sandmo Øyvind Fredriksen Mar­keds­an­svar­lig Carl Bache Fo­to­re­dak­tør Marina Snegirjova

Art/Crea­tive Director Viktoria Gaidukova Gra­fisk ut­for­ming Audun Strøm Bjørnar Tømmerås Elisabeth Spilde Erik Shikerin Fredrik Olsen Halvard Sandvik Jansen Hanna Reistad Henrik Eikefjord Ingvild Rooth Maria Vatnøy Marie Borg

Natalia Drozdova Natalia Muscher Niusha Baradaran Vilde Dyrnes Ulriksen

ØMERKE ILJ T M

24

59

1

9

Trykksak

Trykk Schib­sted Trykk Forsidebilde Henrik Eikefjord

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

Leder

Tips: red@k7bulletin.no

Donald Trump er nå offisielt leder for verdens mektigste land, og det er vanskelig å være positiv. De få som klarer denne prestasjonen, gjør det med kryssede fingre og forbehold om at ja, dette kan faktisk gå rett til helvete (i mangel og uten behov for andre ord).

Trump har allerede satt i gang sin plan om å fjerne the Affordable Care Act (også kjent som Obamacare). Det er skremmende.

Til tross for at den er langt fra feilfri, er denne helsereformen en monumental politisk seier, siden den har gitt flere titalls millioner amerikanere helseforsikring. Trumps lovnad om at lovens erstatning kommer til å være et bedre, er helt tom.

Alle som har et videregående kurs i mikroøkonomi, bør vite hvorfor. Forsikringsmarkedet er preget av asymmetrisk informasjon (en av flere former for markedssvikt), i den forstand at forsikringsselskapene ikke vet alt om klientene, men klientene vet alt om seg selv (praktisk talt). Perfekt prissetting er derfor svært vanskelig, om ikke umulig.

I markedet for helseforsikring er konsekvensene av dette fatale. Hvis én klient har høy risiko for sykdom og én annen lav risiko, og forsikringsselskapene ikke vet hvem som er hvem, ender prisen for forsikring opp i midten. Klienten med høy risiko ender derfor opp med å betale for lite, og den med lav risiko betaler for mye. Sistnevnte vil derfor forsvinne fra markedet. Og hva skjer med prisen når andelen med høy risiko stiger?

Den går opp. Og sånn fortsetter det.

Selskapene selv vet dette, og prøver til sin beste evne å kompensere. Ved bruk av prisdiskriminering prøver man å skille klientene, basert på hvilken risiko man tror de har. De som har virkelig høy risiko, blir nektet forsikring totalt. En av Obamacares viktigste oppnåelser, er forbudet mot å nekte folk forsikring basert på tidligere sykdommer. De som tror Trump vil kjempe hardt for dette forbudet (noe mange av hans velgere tror og håper på), er latterlig optimistiske.

Hva er løsningen? Vel, et privat marked for helseforsikring vil av forutnevnte årsaker ikke fungere. Obamacare er bedre, men heller ikke perfekt. Mange unge, som har mindre risiko for sykdom, velger å ikke forsikre seg (og betaler heller den boten dette medfører). Akkurat som teorien sier gjør dette at prisen stiger, og de som virkelig trenger forsikring, må betale mer. Derfor må det offentlige tre inn.

Det offentlige vet ikke noe mer om personers risiko enn forsikringsselskapene, og er derfor heller ikke kapabel til å sette rett pris. Men det offentlige kan tvinge en hel befolkning til å forsikre seg, slik at problemet med at folk velger bort forsikring forsvinner. Dette er bakgrunnen for hvordan Norge organiserer helsevesenet.

I USA, hvor markedsliberalismen fremdeles står sterkt, er tanken om at det offentlige skal tvinge folk derimot vanskelig å selge. Valget av Donald Trump har ikke gjort det lettere.

Mange amerikanere har derfor stor grunn til å være bekymret.

Det eneste håpet er at debatten nå foregår på Obamas premisser: Trump og republikanerne må finne en løsning som ikke gjør at millioner mister forsikring. Med mindre de lar Obamacare være i fred (eller innfører et offentlig helsevesen), er sjansen for dette liten.

Det er derfor litt håp.

K. Sy­vert­sen

Kommentar SNØBLIND I GRÅSONEN Det norske demokratiet har talt. Det som blir sagt er straffbart i Tyskland.

Gang på gang blir man fortalt at det norske politiske spekteret er en liten prikk midt på det internasjonale, og kanskje er det bare jeg som ser dobbelt. Men når Kristin Brataas rasehetser Lan Marie Nguyen Berg og roper på tvangsutsendelse av politiske motstandere klinger det ikke moderat. Det har blitt hverdagskost at FrPs representanter flørter med farlige ideologier gjennom sensur, tunge rasehatytringer, sexisme, homofobi og demonisering av minoriteter.

Den første måneden av semesteret tilbringer jeg i kystbyen Kiel, den nordligste av Tysklands delstatshovedsteder. Hver morgen på vei til universitetet blander frostrøyken fra pusten min seg med frostrøyk fra alle slags tyskere: kristne og muslimer, tyrkere og syrere, menn, kvinner, barn og bestemødre. Vi vagler oss sammen i busskuret i ly for den kalde vinden som herjer i Europa og USA. Donald Trump ble nettopp innsatt, Marine Le Pen og Front National er favoritter før valget i Frankrike, og østerrikerne var en hårsbredd fra å velge Norbert Hofer til president, etter en valgkamp sterkt preget av innvandrerfiendtlig retorikk.

I Norge rister vi bare teatralske på hodene våre. Vi er for opptatte med å se ned på resten av vesten til å ense tåken som siver inn over kysten, glir mellom trærne, ned de mørke gatene og forbi vinduene der vi ligger og sover. Bare Arnulf Øverland våkner et øyeblikk for å snu seg i graven. Norske barn sendes til Afghanistan midt på natten og bioingeniørene våre gis som bistand til Djibouti. Mens Mohammed og Fatima har mareritt om IS og Taliban kjemper Ola og Kari en

innbitt kamp mot NOAS og Kristoffer Joner for å få donasjonene sine refundert. Det er smålig, patetisk og under vår verdighet.

Ja, vi har barnetog, vi gir bistand, vi fostret Trygve Lie og vi deler ut Nobels Fredspris, men nordmenn blir ikke født moralsk overlegne resten av verdens befolkning. På samme måte er høyrepopulistene våre like farlige som høyrepopulistene der ute i verden. Per-Willy Amundsen er like desillusjonert og fornektende som Donald Trump. Sylvi Listhaug like redd for muslimske flyktninger som Marine Le Pen. Anders Anundsen laget propaganda for skattepengene våre og sensurerte medier han var uenig med gjennom trusselbrev og avisbrenning. Solveig Horne beskriver transpersoner som pasienter, snakker om lik skyldfordeling mellom voldtektsoffer og overgriper og mener homofile og lesbiskes rettigheter står i konflikt med andres trosfrihet.

Dette er våre folkevalgte. Er vi snøblinde?

I Tyskland husker man fremdeles hvor farlige disse tingene kan være, og som gjest blir man minnet på det overalt. I busskuret i Knorrstraße er det noen ting man rett og slett ikke har lov til å si, og det føles egentlig helt rimelig. Derfor har jeg en melding til de borgerlige partiene som jeg håper flere vil stille seg bak før valget i høst: Jeg tror FrP er et farlig parti og min stemme faller ikke i en blokk som legitimerer deres hysteriske verdensbilde. Europa brenner ikke enda, men det ulmer godt. Om vi skal snu må vi gjøre det til høsten. Godt nytt valgår.

Torbjørn Sandmo

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 24. januar

3

BRIEFING Facts and figures

RUSSLAND

Russland topper den nypubliserte Big Mac-indeksen i The Economist. En Big Mac får du i nabolandet vårt for kun $2,15, eller ca. 18 kroner. Indeksen er en alternativ måte på å måle kjøpekraften til verdens forskjellige valutaer.

MACK

Bull Bear

Mack bryggeri må kutte 30 av 124 årsverk som følge av vrakingen av Rema. Etter bestevennordningen til Rema ble innført har flere lokalbryggerier havnet i trøbbel.

FOTO: HENRIK EIKEFJORD, FOTO NHHS

1 715

«Bytt butikk dersom du er misfornøyd.»

Monica Mælands beskjed til irriterte forbrukere som ikke får det de vil ha av lavpriskjeden Rema.

99,7 % Økningen i oljeprisen siden bunnoteringen i januar 2016.

«Jeg synes det er ganske harry.»

Bellona-Hauge om miljøvernere som er imot vekst i oppdrettsnæringen.

Antall benådninger Obama har gjennomført gjennom sin presidenttid. Dette er det største antallet noensinne.

«We’re going to have insurance for everybody.»

Trump maner til optimisme blant haterne og lover helseforsikring til alle. Men hva er planen?

4 200 Antall jointer som ble delt ut under Trumps edsavleggelse.

4

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 24. januar

MØT REKTORKANDIDATENE Hvem er du?

– Jeg gikk ut fra NHH i 1981. Senere jobbet jeg en rekke år i næringslivet med økonomistyring, markedsføring og ledelse, både i etablerte selskaper og som selvstendig næringsdrivende. Å være gründer er den tøffeste skolen jeg har gått. I 1991 begynte jeg å arbeide på BI og ble en del av akademia. Det betyr at jeg tok videreutdanning i relativt voksen alder. Som forsker og underviser har jeg bred erfaring fra nasjonale og internasjonale universiteter og handelshøyskoler slik som Vanderbilt University og Stanford University i USA. Forskningen jeg har bedrevet og ledet har hele tiden vært orientert mot næringslivet. Jeg har brukt næringslivet som en måte å finansiere forskningen på og for å avstemme at forskningen er relevant og interessant. I 2013 kom jeg tilbake til NHH og ble leder for forskningssenteret Senter for Tjenesteinnovasjon på Institutt for strategi og ledelse.

Hvorfor søkte du stillingen som rektor? novasjon har jeg jobbet for at Handelshøyskolen skal bli – Det var noe ved annonsen som trigget meg da jeg så opptatt av innovasjon og entreprenørskap. Nåværende den for første gang. Etter å ha grublet på dette og forhørt ledelses strategi og satsing på innovasjon og entremeg med familien, konkluderte jeg med at tiden var prenørskap er noe jeg vil utvikle videre hvis jeg skulle få moden for meg – nå eller aldri. Jeg føler meg klar for å tilbudet om å bli NHHs neste rektor. gå inn i en rektorrolle som er veldNHHs videre suksess er basert ig annerledes fra en forskerrolle. på fremragende forskning. FreSom forsker er du primært opptatt mragende forskere tiltrekker seg På masternivå skulle jeg av deg selv, mens du som rekfremragende studenter. Interestor må være opptatt av gjerne sett at vi hadde flere sant og relevant forskning tiltreken hel organisasjon og ker seg bedrifter som blant annet utviklingen av den. En auditorier som var designet kommer for å å ansette våre gode leder må ha stor glede studenter. for diskusjoner. av å se at andre lykkes. Jeg føler at jeg Hvor er forbedringspotensiTOR W. ANDREASSEN er kommet dit ale til NHH? i min egen ut– Utfordringen er å gjøre godt vikling. Samtienda bedre. NHH er en flott skole, dig er rektorrolmen alle kan bli bedre på store og len mer en livsstil – et embete - enn en små ting. Et eksempel er utformingen av klasserom. På jobb, sammenlignet med forskerrollen. masternivå skulle jeg gjerne sett at vi hadde flere auditoMan er en ambassadør for skolen og rier som var designet for diskusjoner. Men det forutsetmåten man utfører den på er veldig vik- ter en fagstab som føler seg komfortabel med denne fortig, i motsetning til rollen som forsker. men. Som en liten skole kan vi være tett på studentene.

Fagpersoner kan i større grad fungere som mentorer for Hvilke visjoner og mål har du for studentene. Dette kan ligne på Oxford-modellen der NHH? hver enkelt student får faglig «mentoring».

– Målet til NHH er gitt av skolens strateFordi verden endres raskere, må vi gire opp vår reaksgi. NHH skal være en foretrukket jonsevne. Mange beslutninger er omstendelige. Vi må skole for studenter og i tillegg evne å fatte riktige beslutninger av høy kvalitet raskere. ledende i Europa. Som Generelt lider akademia av at det tar for lang tid å ansette leder ved Sent- fagpersoner – noe som kan bety at de får minst like gode er for Tje- tilbud fra andre, men raskere. Da kan det bety at de velnestein- ger bort NHH. Det er trist.

TOR W. ANDREASSEN Utdannet siviløkonom fra NHH i 1981 Doktorgrad fra Universitet i Stockholm, handelshøyskolen, i 1997

TOR W. ANDREASSEN Professor i tjenesteinnovasjon og leder for Senter for Tjenesteinnovasjon ved NHH Institutt for Strategi og Ledelse

Professor ved ved Handelshøyskolen BI 2007-2013 Tidligere gjesteprofessor ved Vanderbilt University og University of Maryland Tidligere medlem av det offentlige utvalget «Delingsøkonomiutvalget» Meldem av MIT Sloan Manangement review

FOTO: HENRIK EIKEFJORD, FOTO NHHS

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 24. januar

5

ENGLISH SUMMARY

Frøystein Gjesdal går av til sommeren og en ny rektor skal ansettes. Øystein Thøgersen og Tor W. Andreassen, begge professorer ved NHH, er to av fire gjenstående kandidater i konkurransen om rektorjobben. De to andre kandidatene er unntatt fra offentligheten.

Erik Bucher Johannessen nyhet@k7bulletin.no

Hvem er du?

– Som professor gjør jeg forskning på makroøkonomi, Finansdepartementet og i næringslivet, med særlig vekt bredt definert, med fokus på renter og pengepolitikk, på bank og finans. Det har relevans for en rektorjobb. Som og finanspolitikk. Jeg sitter dessuten i NHHs styre, er rektor ønsker jeg å være synlig internt og eksternt, spesielt styreleder for SNF, som er NHHs arm for anvendt forsk- overfor studentene. Hvis jeg blir ansatt som rektor, lover ning - og er profilkoordinator for FIE-profilen på master. jeg å holde gjesteforelesninger hvert år for alle kull!

Jeg har vært instituttleder på institutt ved samfunnsøkonomi i fire Hvilke visjoner år, hvor vi blant annet utviklet ekog mål har du Hvis jeg blir ansatt som splisitte forskningsgrupper slik som for NHH? Choice Lab. Tidligere har jeg sittet – Målet for rektor, lover jeg å holde seks år i styret for Norges Bank. Det skolen er var spesielt interessant under finan- gjesteforelesninger hvert år a l l e r e d e skrisen. Da fikk jeg testet ut hva jeg gitt av for alle kull! kunne faglig, og jeg utviklet ydN H H s mykhet for hvor modellene begynstrategi ØYSTEIN THØGERSEN ner og slutter. Jeg ledet også et regfor 2014jeringsoppnevnt utvalg (NOU) som 2017: Å så på hvordan vi best praktisere bli en av handlingsregelen i dagens verden. de ledende Jeg har også ledet den årlige vårkonferansen og NHH handelshøyskolene i Europa. Fire summit. Kombinasjonen av faglig arbeid og reell innfly- karakteristika som er viktig for å telse på viktige økonomiske spørsmål er viktig for meg. oppnå dette. Det ene er substans og relevans. Arbeidet på NHH skal legHvorfor søker du stillingen som rektor? ges merke til både i inn og utland. Vi – Jeg søker jobben fordi jeg ønsker å gjøre en forskjell. burde ikke tilpasse trendene, men ligge Det kan jeg gjøre fordi jeg kombinerer høye mål med i forkant av dem. Det andre er speed. Vi kunnskap opparbeidet gjennom både verv og erfaring trenger en skole som raskere tar inn over seg fra NHH og relevant ekstern erfaring. For å kunne gjøre nye ting og presenterer det utad, f.eks digitaliseren forskjell er man nødt for å få med seg mennesker. ing. Hvert semester burde vi stille oss spørsmålet: Dette klarer jeg fordi jeg kan «nuts and bolts» på NHH. hvilke kurs skal vi ha basert på hvordan verden ser Med god forankring i hele miljøet, er det mulig å gjøre ut rundt oss. Det tredje er synlighet. endringer som vil gjøre stor forskjell. Jeg har også et solid Jeg sier «polish your diamonds». nettverk fra mine funksjoner i blant annet Norges Bank, NHH må bli flinkere til å få

K7 Bulletin has interviewed two of the applicants to the position as headmaster, Tor W. Andreassen and Øystein Thøgersen. They are both professors at NHH. There are also two other applicants to the headmaster position, but their identities are not known to the public. Both Andreassen and Thøgersen emphasize the importance of quality research published in top journals as the cornerstone for their vision and goals for NHH.

frem sine «assets». Det fjerde er stil og profil. Vi må være tydelig på hva ønsker å være og prioritere deretter. I dag er verden et sted der Financial Times` ranking teller. Vi kan like det eller ikke, men sånn er det. Derfor burde vi jobbe hardt for å komme opp på rankingen. Å ta FT-rankingen på alvor er er ikke opsjon vi har; det bare må vi.

ØYSTEIN THØGERSEN Siviløkonom fra BI i 1988 Doktorgrad fra NHH i 1995 Professor ved institutt for samfunnsøkonomi 2004Medlem av styret ved Norges Bank januar 2004 - desember 2009 Leder av NOU-en (Norges offentlige utredninger) «Finanspolitikk i en oljeøkonomi - praktisering av handlingsregelen», overlevert til Siv Jensen i juni 2015

ØYSTEIN THØGERSEN Professor i samfunnsøkonomi og NHH-styremedlem Institutt for Samfunnsøkonomi

FOTO: HENRIK EIKEFJORD, FOTO NHHS

6

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 24. januar

STØ KURS I VELFERD En av aktørene som gjennom hele året har en avgjørende rolle, og følgelig også får mye oppmerksomhet, er Velferdstinget i Bergen. Vi blir her bedre kjent med Sverre Hartveit, deres nye leder.

Emile Schjønsby-Nolet esn@k7bulletin.no Det er i grunn overraskende at den jevne studentmassen ikke har større kjennskap til Velferdstinget. Velferdstinget har forvaltet våre felles verdier siden 1997.

Destår på den måten for fordelingen av kultur-, medie- og idretts-potten i studentavgiften. De er i tillegg til dette ansvarlige for å velge halvparten av SIB sine styremedlemmer. Herunder også styrelederen i SIB. Velferdstingets medlemmer er bygget opp av representanter for studenter fra de forskjellige lærestedene. Representantene er fordelt ut i fra lærestedets totale størrelse. I dag bidrar VT økonomisk til en rekke studentorganisasjoner, herunder blant annet NHHI, HiBI, Studentradioen og underskrevede K7 Bulletin.

Den daglige driften av Velferdstinget skjer imidlertid av et arbeidsutvalg. Arbeidsutvalget har totalt fire medlemmer, hvorunder minst to av medlemmene er representanter fra forskjellige institusjoner. Av disse fire er dessuten to lønnede fulltidsverv.

ganske god kjennskap til organisasjonen.

For å få en mer glidende overgang følte jeg derfor at det var riktig av meg å påta meg den rollen.

Bedre samarbeid i nye omgivelser Harveit har klargjort at det viktigste for det nye styret vil være å etablere et bedre samarbeid med kommunen og fylkeskommunen. På den måten får Velferdtinget en større adgang til å komme med lokalpolitiske innspill, men også en sterkere stemme.

– Det er avgjørende at studentene, som utgjør over 10 % av Bergens befolkning, ikke skal måtte behøve å betale for sin egen velferdsstat. Det er derfor helt nødvendig og helt riktig.

Det vil være viktig for organisasjonen å satse på flere studentboliger. Velferdstinget har spesielt fokus på studentboliger i sentrum. Man behøver da et godt samarbeid slik at man får realisert dette tidligere. Også fokus på et bedre tilbud ved psykisk helse vil være et sentralt satsningsområde i VT. Statistikkstudent, bergenser og Et økt fokus på bedre samarbeid vil leder i VT også være viktig sett i lys av at Høgskolen Sverre Hartveit er den sittende lederen i i Bergen nå blir til Høgskolen på VestVelferdstinget, og har derfor måttet ta et landet. Studentsamskipnaden i Bergen år pause fra bachelorgraden i statistikk. vil dermed også ekspandere til å omfatte Fra 1. august 2016 satt han dessuten som den tidligere skipnadene ved lærestedene nestleder i Velferdstinget. i Førde, Haugesund, Sogndal og Stord.

– Velferdstinget er det student- Velferdstinget får derfor ansvar for en demokratiet der man kan jobbe mest enda større studentmasse. politisk. Det omfat– Før hadde ter en del områder velferdstinget i Før hadde velferdstinget i av politisk art – og Bergen én komda fungerte nesBergen én kommune og én mune og én fyltlederstillingen som keskommune å fylkeskommune å forholde forholde seg til. et godt sted å starte før man påtar seg en Nå må vi forseg til. Nå må vi forholde større oppgave som holde seg til fem oss til fem kommuner, og leder, sier Hartveit. kommuner, og – Hvor stor er tre fylkeskomtre fylkeskommuner. overgangen fra muner. Denne nestledervervet til overgangsledervervet? prosessen vil SVERRE HARTVEIT – Lederens opnaturlig nok ta pgave er i større grad en del tid. å arbeide politisk. Lederen reiser mer – Hvordan skal dere sikre resten av rundt, men er også mer i møtevirksom- Vestlandet, som ikke er basert i den kaffe het. I rollen fungerer man dessuten i enda latte-drikkende Bergenshovedstaden, også større grad som en lobbyist. Det er derfor får sine interesser tilstrekkelig vernet? en klart større arbeidsmengde.

– Det hendelsesforløpet jeg ser for meg, For Hartveit var et annet betydelig mo- siden man forholder seg til like mange ment i beslutningen om å stille til leder at institusjoner som tidligere, er at det inman dermed fikk en kontinuitet i organ- stitusjonelle vil stille seg tilsvarende som isasjonen. tidligere. Ved politiske saker kommer vi – Jeg fikk gjennom nestledervervet til å splitte opp møtene, slik at de berg-

Ikke problem med lønn: Velferdstingets nye leder mener avlønning av studentverve ensrelevante sakene reises på et gitt antall møter i året, og saker fra de andre regionene på andre møter. Slik kan de andre regionene selv velge hvilke saker de ønsker å prioritere på sine møter.

Fortsatt stø kurs i kontroversielle saker I fjor reorganiserte Velferdstinget deler

av fordelingsprosessen til protester fra blant annet NHHI. De hadde en semesteravgiftsfordelingsprosesskomité. Denne vurderte semesteravgiftsfordelingen helt særskilt. Som en konsekvens hadde man også et eget møte der man la frem forslag for budsjettkomitéen, slik at budsjettkomitéen kunne komme med innspill.

– På den måten fikk budsjettkomitéen

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 24. januar

7

DSTINGET

FOTO: MARIA NIKITINA, FOTO NHHS

et gir trygghet i organisasjonen. anledning til å foreta mer grundige intervjuer med organisasjonene. Dette vil vi gjerne fortsette med; erfaringene var først og fremst positive. For vår del var erfaringene positive, idet den gav folk god tid til å områ seg med data.

– Du er blant en av de som har lønnede verv. Hva mener du om systemet?

– Min innstilling er at dersom man inn-

tar en rolle på heltid, kan organisasjonen kreve mye mer av den aktuelle personen.

Det gir dessuten god trygghet i organisasjonen at det sitter fast en person i et lønnet verv.

Samtidig som at det er en fin tradisjon at studentorganisasjoner baserer seg på frivillighet, er frivillighetsaspektet etter Hartveits ikke uproblematisk. Utgang-

spunktet blir etter hans skjønn at man kan da gjerne se en variasjon ut i fra hvor engasjerte organisasjonens medlemmer er.

– Problemet er at man, når man overlater et verv til en person uten at man samtidig stiller høye krav til vedkommende, risikerer at dette engasjement dabber av.

Spesielt i velferdstinget vil dette kunne

være avgjørende. Man har mange møter og det er stort fokus på lobbyvirksomhet opp mot andre aktører, og dette kan lett ta en hel arbeidsdag. Hvordan andre løser det med sin økonomi er en ting- det er mange forskjellige modeller, men for vår del syns jeg at lønnede fungerer verv godt.

K7 Bulletin mottar støtte fra Velferdstinget.

8

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 24. januar

FOTO: SVETLANA OLONINA, FOTO NHHS

Doktorgradsstudent: Joel Berge forsker på beslutningstaking blant bedriftsledere.

REKORDMANGE DOKTORGRADER PÅ NHH Hele 26 kandidater oppnådde PhD-grad på handelshøyskolen i 2016.

Ole Andreas Øverland oao@k7bulletin.no – Det er ny rekord med veldig god margin, sier en fornøyd Helge Thorbjørnsen, viserektor for forskning og dekan for doktorgradsutdanningen på handelshøyskolen.

Han trekker frem tettere oppfølging av kandidatene som en viktig årsak til økningen.

– Vi har svært god fart i programmet med veldig flinke studenter og mye tettere oppfølging av dem enn tidligere. Det tror jeg bidrar til at kandidatene kommer gjennom på tiden. Da tenker jeg både på oppfølging administrativt og på de ulike instituttene. Tidligere var kanskje stereotypien at en doktorgradsstipendiat er noen du låser inne på et kontor i fire år, og så kommer de ut med en doktorgrad, men slik er det ikke i dag. Studentene er en del av staben og jobber sammen med forskergruppen, forteller Thorbjørnsen.

Fire års program Alle som tar en doktorgrad på NHH er ansatt i stipendiatstilling med full lønn.

En av dem er Joel Berge, som er stipendiat ved Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap.

– Jeg forsker på beslutningstaking og ønsker å gjøre eksperimentell forskning, men da innenfor konteksten av en organisasjon. Jeg vil se på hvordan bedriftsledere tar beslutninger og hvilke vurderinger de gjør. Det er interessant å studere beslutningene opp mot kostnadsteori og se hvordan man bruker disse te-

oriene i praksis, forteller Berge.

– En doktorgrad består av tre lengre oppgaver som sammen utgjør en stor avhandling. Målet er å produsere tre oppgaver som kan publiseres i en journal eller et forskningstidsskrift, sier han.

De som blir tatt opp på doktorgradsprogrammet har til sammen seks år på å fullføre graden, og får lønn i fire av dem.

Berge er halvveis i det første året som stipendiat. Han begynte på doktorgraden rett etter fullført master, også den ved NHH. Rekrutterer internasjonalt For å tiltrekke seg best mulig kandidater, forsøker NHH også å rekruttere kandidater internasjonalt. Om lag halvparten av PhD-kandidatene ved høyskolen er internasjonale studenter.

– Hvert år får vi mellom 200 og 300 søknader på 17 stillinger, selv om det er klart at ikke alle søknadene er like relevante. Det er attraktivt å søke PhD på NHH, men vi jobber stadig for å få inn bedre kandidater internasjonalt. Norge er et lite land, og NHH er ikke helt i sentrum av Europa og USA, så vi arbeider for å gjøre oss bedre kjent. Vi jobber også for å tiltrekke oss kandidater fra bedre skoler, sier Thorbjørnsen. Han forteller at de ønsker en god miks av norske og internasjonale studenter.

Han anslår at rundt 80 prosent av dem som tar en doktorgrad på NHH fortsetter i akademia etter fullført grad. Mange får

jobb ved utenlandske utdanningsinstitusjoner.

– Vi er ganske stolte over hvor kandidatene våre har fått jobb de siste årene, sier han, og trekker frem institusjoner som University of Oxford, MIT og HEC i Paris.

Større enn BI Thorbjørnsen anslår at mellom 15 og 20 kandidater kommer til å fullføre doktorgrad på NHH i løpet av 2017.

– Det er et mål å få gjennom kandidatene på normert tid, og at det er høy kvalitet på de avhandlingene som leveres.

Men vi klarer ikke øke antallet ytterligere, for det er jo en funksjon av hvor mange vi tar opp i programmet.

NHH tar opp 17-18 nye kandidater hvert år som finansieres av høyskolen.

Det er først og fremst finansieringen som bestemmer hvor mange doktorgradsstipendiater som ansettes. Dersom det skal tas opp flere må hele, eller deler av graden, finansieres eksternt.

Hos erkerivalen BI var det tolv kandidater som disputerte i løpet av fjoråret.

Dekan for doktorgradsprogrammet på BI, Øyvind Norli, forteller at å få gjennom flest mulig kandidater ikke er det viktigste for dem.

– På BI har vi fokus på at vi kun skal ta opp i PhD-programmet de studentene vi mener har gode forutsetninger for å lykkes med en doktorgrad. Programmet er krevende, og vi har fokus på å ta opp

virkelig gode studenter som følges opp tett av våre beste forskere. Det ingen målsetning at PhD-programmet skal være så stort som mulig, sier han.

Thorbjørnsen på NHH bedyrer at det ikke er noe mål i seg selv å være større enn konkurrenten i Oslo.

– Det er et mål å være best. Men det skader ikke å være størst heller.

– Selv om BI er mye større enn oss i antall studenter, så ønsker vi å være forskningstunge. Nå har det blitt en del ganske store institusjoner etterhvert som følge av alle fusjonene, så det er ikke sikkert at vi kommer til å være størst inn i evigheten, men vi skal levere de beste kandidatene, understreker han.

ENGLISH SUMMARY 26 candidates received their PhD degrees at NHH in 2016. Never has the school educated more PhD graduates. Vice Rector for research and Dean of the doctoral programme, Helge Thorbjørnsen, believes the candidates benefit from closer support from the school and increased collaboration with other researchers at their faculties. About half of the PhD candidates at NHH are international students.

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 24. januar

9

FOTO: JULIJA FIRSOVA, FOTO NHHS

Nytt fag: SOL17 - Business Intelligence satser på å bedre NHH-studenters IT-kompetanse.

IT-SATSING PÅ NHH I høst fikk NHH kritikk for å satse for lite på ITfag. Denne våren tilbys for første gang SOL17 – Business Intelligence, som virker å være en liten del av et større svar på denne kritikken.

Jonas Ludvigsen jl@k7bulletin.no Dette semesteret blir kurset SOL17 – Buisness Intelligence avholdt for første gang, og kursansvarlig Trond Vegard Johannessen ved institutt for Strategi og Ledelse forteller at faget blant annet skal lære studentene å innhente og sammenstille data fra ulike kilder på en form som gjør dataene egnet for videre analyser.

Så behovet for mer kunnskap hos studentene En av grunnene til at SOL17 tilbys er at man har sett på hvilke utfordringer studentene møter når de skal håndtere data, selv etter å ha gjennomført det obligatoriske kurset MET3 – databehandling

for økonomer. Business Intelligence bygger videre på det studentene har lært i MET3, og tar sikte på å skape studenter som er mer kompetente til å integrere, behandle og analysere data fra ulike kilder.

Mange oppmeldte Da kurset ble satt opp i kalenderen ble det i utgangspunktet tildelt et rom med plass til ca. 40 studenter. Nå er kurset i gang for fullt, og Johannessen kan fortelle at 99 personer har meldt seg opp til eksamen.

Johannessen er svært fornøyd med dette og sier det viser at IT-relevante kurs ikke bare ropes etter og etterlyses i undersøkelser, men at det også er populært blant studentene allerede første gang det tilbys.

Kurset har to samlinger i uken, fordelt på forelesninger og praktiske øvelser.

Dette for å sikre at studentene som tar kurset ikke bare forstår hvordan data fra ulike kilder kan brukes, men at de også får trening i å bruke dataene. Eksamensformen er den samme som i stadig flere SOL-fag, nemlig en gruppebasert prosjektoppgave.

Etterspurt kompetanse Johannessen understreker viktigheten av et godt datagrunnlag når beslutninger skal tas. Virksomheter omgir seg med, og samler inn stadig mer data – uten nød-

vendigvis helt å vite hvordan dataene kan brukes. Relevante data for en beslutning kan befinne seg i vidt forskjellige kilder, og med dette faget ønsker man å utdanne studentene til å bedre kunne finne disse dataene og sette dem sammen til et helhetlig bilde.

– Kurset skal lære studentene å søke etter, samle inn, integrere, analysere og presentere data på en slik måte at de gir et godt beslutningsgrunnlag, sier Johannessen.

Bedre beslutninger Ifølge Johannessen er et av hovedmålene med faget å lære studentene å sette sammen data fra ulike kilder og presentere dette i et hensiktsmessig format. Forskning viser at det ofte gjøres systematiske feil i beslutninger basert på intuisjon, og samtidig at beslutninger som er datadrevne, er mer effektive. Vi utdanner fremtidige ledere og beslutningstakere, som skal ta gode beslutninger. – Disse kandidatene trenger den kunnskapen som er nødvendig for å utnytte data effektivt, sier Johannessen.

Dette faget er et av flere IT-fag som dukker opp på NHH. Johannesen forteller at det er nedsatt en arbeidsgruppe som jobber med å se på hvilke andre fag som også kan tilbys. Han sier det kanskje var litt tilfeldig at dette faget ble først ut,

og at det er et fag som er veldig relevant for de som ønsker å bedre sine analytiske evner.

– Studenter som velger SOL17 vil ha et godt grunnlag for å sammenstille data som kan analyseres videre, og få et bedre utgangspunkt til det man lærer i analysefag på masternivå, sier Johannessen.

FOTO: JULIJA FIRSOVA, FOTO NHHS

10 NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 24. januar

NY AVTALE MED RINGNES NHHS har inngått ny leverandøravtale med Ringnes. Skal du få tak i Hansa må nå du innom Svæveru’s Maus.

Tobias Apeland Salomonsen tas@k7bulletin.no Audun Flatebakken okored@k7bulletin.no

I desember i fjor startet NHHS forhandlinger til den nye avtalen for leverandør av drikkevarer. Flere leverandører var med i forhandlingsprosessene, og Ringness trakk det lengste strået. Forhandlingene ble ført av tidligere markedsans-

varlig i Kjernestyret (KS) Nora Gedde, barsjef i KKU Hans Falck, og nåværende markedsansvarlig i KS, Christian Zeisler.

Avtalen ble undertegnet nå på nyåret og har allerede trådt i kraft. Leverandørvtalen erstatter den tidligere mellom NHHS og Hansa Borg bryggerier fra 1994. Ifølge Zeisler kommer det frem fra Strategisk Forum at når det gjelder øl er pris det viktigste for studenter. Dette er grunnlaget for at den 22 år gamle Hansa Borg-avtalen ble byttet ut.

– Det er viktig at vi er lojale mot de samarbeidspartnerne vi har, og kundelojaliteten til Hansa ble verdsatt, men ikke til enhver pris. Flere aktører ble kontaktet i forkant av forhandlingene, men det var Ringnes som kunne komme med det beste tilbudet, sier Zeisler.

Kjellergruppene strides om hva som er den rette ølen K7 Bulletin har tatt kontakt med noen av kjellergruppene om deres tanker rundt

den nye avtalen. Big Business Band uttaler at de er positive til avtalen hvis den kan bidra til bedre priser, men har ingen sterke følelser rundt hvilket bryggeri som leverer ølen. eXtravadance er også positive til at den nye avtalen forhåpentligvis gir en bedre pris, men kommer til å savne drikken Shaker, levert gjennom Hansa.

Om Shakeren vil bli erstattet av et tilsvarende produkt fra Ringnes, vil snart bli klargjort. KKU vil i løpet av kort tid komme ut med hvilke produkter fra Ringnes som vil være tilgjengelige i Kjelleren.

Svæveru’ er tro til Hansa, mens Dirmus nå kan drikke Ringnes med resten Svæveru’ og Direksjonsmusikken er to NHHS-grupper med sterke bånd knyttet til hver sine bryggerier. Hvordan vil den nye avtalen påvirke disse gruppene? Oliver Finden fra Svæveru’ sier koret har en historisk tilknytning til Hansa som strekker seg tilbake til 50-tallet. De synger al-

dri uten Hansapilsner i hånden, og eier en aksje i bryggeriet.

– Vi er stolte av tradisjonene vi har med Hansa og vil aldri selge eller distribuere et annet øl på Maus, uttaler Finden.

Ifølge Zeisler er Ringnes inneforstått med Svæveru’s historiske tilknytning til Hansa, og Svæveru’ vil forholde seg til en spesialavtale med Hansa. Direksjonsmusikken, på den andre siden, har sin tiltro til Ringnes. Ivar Lyngedal fra Direksjonsmusikken er tilfreds med forhandlingene til NHHS. – Vi er selvfølgelig veldig fornøyde med at Ringnes er blitt valgt som leverandør i NHHS. Vi ønsker å gratulere resten av studentforeningen som nå får oppdage at ølet faktisk er grønnere på andre siden, sier Lyngedal.

Fra frisk bitterhet til gullgul farge Om ølet, slik som Direksjonsmusikken hevder, faktisk er grønnere på den andre siden, gjenstår å se. Noen mener kansk-

NYHETER 11

K7 Bulletin tirsdag 24. januar

– VIKTIG AT NYE RETNINGSLINJER BLIR FULGT Både det nye kjernestyret og Jens Aarre Seip, som fremmet forslag om alkoholforbud på opptak, stiller seg positive til de nye retningslinjene for rekruttering i NHHS. Erik Bucher Johannessen nyhet@k7bulletin.no

I desember i fjor oppdaterte det daværende kjernestyret, gjennom et nytt vedtak, «retningslinjer for rekruttering til NHHS». Oppdateringen innebærer at personer som vurderer kandidater under opptaksprosessen må avstå fra alkohol. Vedtaket fra KS kom i kjølvannet av høstens debatt om alkohol på opptak til grupper i studentforeningen.

– Skulle ønske vedtaket gikk lenger Student Jens Aarre Seip fremmet tidligere i høst et forslag om et fullstendig alkoholforbud på opptak til grupper i NHHS. Til tross for at kjernestyret ikke innstilte på hans forslag er han fortsatt fornøyd med utfallet.

– Jeg er veldig fornøyd med at kjernestyret har tatt saken alvorlig, og vurdert forslaget mitt på en grundig og god måte.

Jeg skulle ønske at vedtaket hadde gått enda litt lenger, men det er et stort skritt i riktig retning at de som skal vurdere kandidater under et opptak ikke skal være påvirket av alkohol, sier Seip.

De nye retningslinjene innebærer også at det skal stilles strengere krav til informasjon om selve opptaksprosessen og hvilke kriterier utvelgelsen baserer seg på.

Dette er Seip positiv til.

je at pils er pils, mens andre har en sterk mening om hva som er best. Svæveru’ sverger Hansa, Direksjonsmusikken må ha Ringnes, mens ølportalen.no har på sin topp 10-liste over norsk pils rangert Hansa som nummer seks, og Ringnes nede på tiende plass. Så kommer spørsmålet: Vil vi øltørste studenter merke noe forskjell neste gang vi bestiller en pils i Kjelleren? For å finne ut av forskjellene mellom ølene har vi kontaktet øl-ekspert Kai Simenstad, som har fagbrev i øl og jobber til daglig på Vinmonopolet.

– Hansa har en rødlig gullfarge, og litt søtlig maltsmak med et hint av gjær og frisk bittherhet i finnishen. Ringnes Pilsner har en renere gullgul farge, og en litt mer anonym lukt med lett anslag av malt, og en litt friskere humlekarakter med noe mer bitterhet.

Om den renere, gullgule fargen til Ringnes faller mer i smak enn Hansa sin rødlige gjenstår å se. Kommer vi her i Bergen til å takle å drikke øl som ikke

er brygget i regnet? Zeisler gir uansett sin garanti for at den nye avtalen vil komme studentene til gode.

– Jeg kan med hånden på hjerte si at NHHS har inngått en ny og god leverandøravtale med Ringnes, sier Zeisler.

Først Reitan, nå NHHS… Stakkars Hansa?

Ikke nok med at Hansa ikke lenger får være Rema-bestevenn. Nå mister de også sine 22-år gamle studentstøttespillere fra NHH, med unntak av Svæveristene, som følger ølbryggeriet til døden skiller dem ad. Man kan stille seg spørsmål om hvilke konsekvenser dette får for Hansa. Det er ikke utenkelig at den lokale ølhelten nå må kutte i bemanningen. Øl er tross alt tradisjon og mange mener det er vår plikt som bergensstudenter å støtte vårt lokale øl. På den andre siden er NHHS tross alt bestående økonomistudenter, hvilket den nye avtalen mulig er et endelig bevis på?

Nye retningslinjer Seip er også opptatt av at det nye kjernestyret ser til at de oppdaterte retningslinjene blir fulgt, og vurderer hvorvidt de fungerer hensiktsmessig ettersom nye opptak blir gjennomført.

Det nye kjernestyret, ledet av Mats Erik Wøien, støtter opp om vedtaket til det forrige KS. – Kompasset stiller seg bak oppdat-

eringene av retningslinjene for rekruttering i NHHS, sier Wøien Wøien er i likhet med Jens Aarre Seip opptatt av at de nye retningslinjene blir fulgt.

– Fremover er det viktig at gruppene som gjennomfører opptak setter seg inn i gjeldende retningslinjer, og overholder disse, sier Wøien.

Wøien og Seip er også samstemte i viktigheten av at de nye retningslinjene følges opp.

– Frem mot rekrutteringsuken vil vi følge opp vedtaket, og sørge for god informasjon til de nye studentene. Måten vi ønsker nye studenter velkommen til skolen på er svært viktig, og vi vil derfor fortsette arbeidet for at både FKU og rekruttering blir best mulig, avslutter Wøien.

ENGLISH SUMMARY In december last year the executive board, KS, updated the guidelines for recruitment in NHHS. The updated guidelines say that persons who evaluate candidates during the recruitment process have to abstain from alcohol.

Jens Aarre Seip, who put forward the proposition to ban alcohol during any recruitment process, is still happy with outcome. Mats Wøien, the new leader of KS, emphasizes the importance of the new guidelines being obeyed and says that they will follow up on the decision.

Ny KS-leder: Mats Wøien lover at nye Fornøyd: Det ble ikke totalforbud, men Jens Seip er likevel fornøyd. kjernestyret vil følge opp vedtaket.

12 NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 24. januar

LESERINNLEGG

STUDENTLEKENE TIL NHH 23.01.17 Hu & hei!

Studentlekene (SL) i Trondheim gleder seg til å arrangere lekene 22.-26. februar 2017! Her er alle studenter fra Norge velkomne til å delta i 16 forskjellige idretter, eller komme til Trondheim for å være med på en folkefest!

SL arrangeres i samarbeid med Norges studentidrettsforbund og har de siste seks årene gjort stor suksess. Fra og med 2016 ble det bestemt at lekene skal arrangeres to ganger i året, med forskjellige idretter på våren og høsten. Forrige gang lekene ble arrangert i Trondheim, i 2015, deltok 2000 studenter i forskjellige idretter, og SL venter også mange deltakere i 2017.

Idrettene som er mulig å delta i er

basketball, cheerleading, lacrosse field, omfavner idrett for funksjonshemmede. håndball, innebandy, tennis, badminton, Goalball er en idrett for synshemmede, squash, fekting, svømming, SL-trippelen, men i SL vil seende og blinde stille likt. innendørsorientering, romaskin, lan- Deltakerne skal ha på seg briller som er lystette, og kan kun høre hvor ballen begrenn, koie-femkamp og goalball. finner seg ved hjelp SL arrangeren bjelle på inner leker for alle og SL ønsker alle studenter av siden av ballen. SL enhver - både for engasjerer voldsomt toppidrettsutøvere hjertelig velkommen til mange studenter, og mosjonister. I Trondheim - bli med på og vi er stolte av å koie-femkamp stiller kunne skape blest og vennegjengen i alt leken! bevisstgjøring rundt fra stokk-kasting til tandemski, og det blir bål, kaffe og hyg- at idrett for funksjonshemmede er morgelig stemning. Ønsker man derimot å somt, lavterskel og noe alle kan bli en del representere Norge i Student-EM kan av! man delta i basketball og håndball.

Som en ekstra bonus kan man delta på Det er første gang SL i Trondheim åpningsseremoni, rebusløp og bankett! På

banketten blir det servert god mat, priser skal deles ut, og det blir musikalsk underholdning ut i de sene nattetimer. Her er det bare å finne fram finstasen og bli med på tidenes feiring!

Påmelding foregår på www.sltrondheim.no. Fristen for påmelding er 29. januar for lagidretter og 5. februar for individuelle idretter. Informasjon finnes også på vår Facebook side: Studentlekene i Trondheim og på Instagram: sltrondheim.

SL ønsker alle studenter hjertelig velkommen til Trondheim - bli med på leken!

Studentlekene i Trondheim

Engasjement under SL Trondheim: Innebandy er en av idrettene som skal utøves under SL Trondheim 2017.

FOTO: YOUNG KIM, TRONDHEIM SL

Doktorgrad ved NHH Er du kreativ, analytisk og ambisiøs?

Søk PhD-stipend ved NHH. • • • • •

Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap Institutt for finans Institutt for foretaksøkonomi Institutt for samfunnsøkonomi Institutt for strategi og ledelse

nhh.no/phd

Søknadsfrist: 1. februar 2017

Vatn dekkar 70% av verda.

Bulle dekker resten!

Lurer du på hvordan media fungerer? Det gjorde vi også. Så ble vi med i Bulle. Nå vet vi det. Eller ikke.

Det er enda ikke for sent å bli en bullist.

Søk Bulle nå.

Send en søknad til red@k7bulletin.no.

Erfaring er ikke nødvendig.

ØKONOMI & SAMFUNN

K7 Bulletin

tirsdag 24. januar

FOTO: GAGE SKIDMORE

Ingen økonom: Mange mener dårlig økonomi forklarer Trump. Det trenger ikke stemme.

RASISME OG SEXISME FORKLARER TRUMP Mange hevder frihandel er årsaken til at Donald Trump har blitt president.

Forskere hevder derimot at rasisme og sexisme er en bedre forklaring.

Eivind Langdal red@k7bulletin.no

Selvransakelse. Om det er et ord som som kan forklare stemningen på tiden etter Donald Trumps valgseier, er det dette.

De som ikke klarte å spå resultatet, måtte erkjenne at modellene ikke var så solide som de først antok. Spesielt statistikkguruen Nate Silver, som lenge var en autoritet blant valgspåmenne, mistet mye legitimitet som et resultat av valget.

De som stemte på Hillary Clinton, ble tvunget til å spørre seg selv hvordan de tapte. Men også mange av de som ønsket Trumps seier, deriblant Sean Hannity på Fox News, ble tatt på senga.

Blant økonomer har man igjen lagt merke til at temaet handel er blitt reintrodusert i den offentlige diskursen, som følge av valgresultatet. Etter å ha jublet frem frihandel som et gode, tok økonomer på både venstre- og høyresiden seg til å erkjenne at ikke alle som gikk til stemmeboksen, var enige i det.

På et foredrag på Norges Handelshøyskole før jul, var det nettopp dette økonomiprofessor Victor Norman hadde som tema. Norman, som lenge har vært en forkjemper for frihandel, talte nå med mindre selvsikkerhet om dette temaet enn han hadde gjort før.

En annen forklaring Økonomene trenger likevel ikke oppsøke skammekroken riktig enda. En ny studie gjort av statsviterne Brian Schaffner, Matthew MacWilliams, og Tatishe Nteta, viser nemlig at rasisme og sexisme forklarer valgresultatet bedre enn økonomiske faktorer.

Både rasisme og sexisme vanskelige fenomener å måle, og forskerne måtte derfor ty til støttevariabler. For rasisme spurte de hvorvidt de spurte erkjenner og empatiserer med rasisme (en variabel som andre studier viser korrelerer med

faktisk rasisme). For sexisme stilte de spørsmål som hadde som formål å fange opp fiendtlige holdninger mot kvinner.

En gruppe som skåret høyt på begge punktene, var hvite uten høyere utdanning. Blant disse fikk Trump over 70 % av stemmene, og rasisme og sexisme forklarer hele to tredjedeler av dette stemmegapet. Mange hevder at Trumps overlegne seier i denne gruppen faktisk var det som avgjorde valget.

Burde ikke vært en overraskelse I tiden etter valget har det blitt brukt mye blekk på å prøve å forklare hvordan Donald Trump kunne bli USAs neste president. Mange har gitt venstresiden skylden, og sagt at de skulle stilt med en annen kandidat enn Hillary Clinton. Det er en forklaring som passer dårlig, spesielt nå som vi vet at hun fikk nesten tre millioner stemmer mer enn Trump, og

dermed ikke er så upopulær som mange skal ha det til. Andre, som økonomene, skyldte på handel.

Den beste forklaringen ser derimot ut til å være den mange pekte på før Trump vant, nemlig at mange velgere likte det han sa om meksikanere, muslimer, og kvinner. Flere studier ser ut til å underbygge denne påstanden.

En av disse studiene viser for eksempel at hvite som ble fortalt at de vil bli en minoritet i 2042, hadde større sjanse for å stemme Trump. En annen viser at selv om Trump-velgere ikke nødvendigvis ønsker mer tradisjonelle kjønnsrolle, skårer mange av dem høyt på kvinnefiendtlighet.

I tiden fremover vil det sannsynligvis komme mange flere forklaringer på hvorfor Trump vant valget. Hvor mange av de som støttes av et godt tallfundament, er vanskelig å si. Forklaringene kan det derimot svært verdifullt å sjekke.

ØKONOMI OG SAMFUNN 15

K7 Bulletin tirsdag 24. januar

REMARABALDER FRA PROFESSORKONTORET Markedsføringprofessor Tor W. Andreassen har gått hardt ut mot Rema 1000 i både DN, Aftenposten og Dagsnytt 18.

Her kommer han også på banen i K7 Bulletin.

Audun Flatebakken okored@k7bulletin.no

Remas nye app «Æ» ble som kjent lansert onsdag 4. januar. Appen er en del av butikkjedens omstillingsprosess. Denne prosessen startet med den mye omtalte «bestevenn«-strategien, lansert 16. oktober i fjor, og implementert nå i 2017.

Rema har vært ute i hardt vær i media den siste måneden. Kundereaksjonene har vært sterke og mange. De utelatte leverandørene føler seg snytt. NHH-professor i markedsføring og strategi, Tor W. Andreassen, mener Rema 1000 har undervurdert kundene sine, og er skeptisk til om Remas strateger har tatt det riktige valget.

Kundekaos – Når du ser på kundenes uttalelser i media, har Rema pådratt seg betydelige mengder kundeirritasjon. Kundene mister nå eksempelvis Lærum syltetøy, Mack øl og Kims potetchips på landsbasis. Jeg er bekymret for at Rema setter seg i en dårlig situasjon med vareinnskrenkningen, fordi de har undervurdert kundenes preferanser. Dagligvarekjeden kutter ut flere store leverandører, og erstatter dem med lokale aktører. Varesortimentet skiller seg dermed ut fra eksempelvis Kiwi eller Coop Extra, forklarer Andreassen.

– I seg selv er ikke dette noe problem.

Det eneste problemet i mine øyne er vaneargumentet - nemlig når kunden ikke finner Colgaten sin, eller Kimsen sin, så gir dette et insentiv til at kunden må supplere listen sin et annet sted. Dette gjør at kundene tvinges til å endre sitt kjøpemønster, eller at de må handle et annet sted. Dette skaper en transaksjonskostnad for kunden, hvilket de kunne vært foruten, forklarer Andreassen. «Æ» er ikke noe spesielt Bestevenn-strategien er ikke det eneste Andreassen stusser ved. Professoren mener at «Æ»-appen ikke er så stort som Rema skal ha det til.

– Man kan dele hva Rema 1000 ønsker å få ut av appen i to deler. Det første aspektet er imaget butikkjeden ønsker å fronte, nemlig at de holder en lavprisprofil. Ap-

FOTO: SVETLANA OLONINA, FOTO NHHS

Rema 1000 Helleveien: Vil «Æ» bli en suksess? pen gir disse 10-på-10 rabattene på de mest kjøpte varene, samt 10 % priskutt på frukt og grønt. Disse kampanjene matcher Kiwi og Coop Extra med en gang. Så det er ikke egentlig noe spesielt med prissettingen deres.

– Det andre elementet med «Æ» er kundedataene Rema nå kan dra inn.

Dette vil jo være fordelaktig for Rema Men igjen; dette er ikke noe unikt. Både Kiwi og Coop har gjort dette lenge. Så dette er ikke noe med Rema 1000 skiller seg ut med. Så når prisen ikke er betydelig billigere enn konkurrentene, og appen ikke gjør noe som ingen andre allerede gjør fra før, da kan man begynne å lure på hva som er nettoeffekten av det hele.

Og det er noe av hva jeg har stilt spørsmål ved, sier Andreassen.

Maktmisbruk fra trønderne Det Andreassen synes Reitan-gruppen har skilt seg ut med ved «Æ», er marketing-gimmickingen rundt lanseringen av appen. Det er sjeldent sett i Norge en lansering og en markedsføringskampanje av denne størrelsen, påpeker Andreassen.

Det han derimot misliker sterkt er måten Rema 1000s fremgangsmåte kan minne om maktmisbruk.

– Rema gjør disse endringene for å øke sine marginer. Rema 1000 har fått dårligere marginer, siden de har falt i markedsandeler. Fall i markedsandelene betyr

mindre volum, ergo så får de dårligere betingelser fra leverandørene, som gir dem dårligere marginer. For å få opp marginene igjen så sier Rema slik: «Skal du levere til meg, så må du faktisk gi meg mye bedre betingelser.» Dette medfører at de leverandørene som ikke klarer å tilfredsstille Remas krav, mister en betydelig del av sin distribusjon. Dermed må de tidligere leverandørene kutte arbeidsplasser, forklarer Andreassen.

– Jeg mener at en betydelig del av samfunnsansvaret til norske bedrifter nettopp er å sikre arbeidsplassene i landet.

Så siden Rema hverken skaper mer nytte for kundene sine, og heller ikke er med på å sikre arbeidsplassene til sine utelatte leverandører, kan man si at dette minner om maktmisbruk. Og uavhengig av om omstillingen er lønnsom for Rema eller ikke, så synes jeg det er noe vulgært over det hele, sier Andreassen.

Mulig samarbeid med Lidl?

NHH-professoren avslutter med å spekulere i hva som kan kunne skje videre med selskapet. Han presiserer at det er for tidlig å konkludere hva som blir resultatet av det hele.

– Min hypotese er at Rema vil fortsette å falle i markedsandeler på grunn av kundevandring. Jeg tror at kundeirritasjonen og frustrasjon fra leverandørene vil skade dagligvarekjeden på sikt. En ting man

kan spørre seg om nå, det er om Rema legger til rette for et samarbeid med den tyske dagligvaregiganten Lidl? Lidl eren «hard discounting»-kjede, med egne produkter og lave priser. De har tidligere prøvd å komme inn i Norge, men aldri fått fotfeste. Når man har er en kald økonom, hvilket Odd Reitan er, og det største formålet er å maksimere profitten, er det ikke utenkelig at Rema åpner opp for et importsamarbeid med Lidl. Da kan de få enda lavere priser. Dette er jo bare ren spekulasjon, men dersom man skal være litt frekk kan man kalle dette slangen i paradiset for Rema 1000, avslutter Andreassen.

Tor W. Andreassen: Skeptisk.

FOTO: NHH

16 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 24. januar

ØKONOMI OG SAMFUNN 17

K7 Bulletin tirsdag 24. januar

At internett inneholder mye drøyt, er ikke bare noe bekymrede foreldre tror.

Det er virkeligheten. Dette kan et enkelt Google-søk lett bekrefte. Men ikke alle internetts kroker er tilgjengelig via tradisjonelle søkemotorer. Faktisk er «dypnettet» (den delen av internett som tradisjonelle søkemotorer ikke når) estimert å være hele 400 til 550 ganger så stort som «overflatenettet».

Dypnettet blir ofte forvekslet med «mørkenettet» («dark web»), men det er en distinkt forskjell. Mørkenettet er en del av dypnettet, og krever spesiell programmer (som Tor og I2P) for å nås. Disse programmene er allment tilgjengelig.

Men om allmennheten har interesse av å bruke dem, er ikke like sikkert.

Silkeveien Mørkenettet ble opprinnelig skapt av den amerikanske staten, som hadde behov for et nettverk hvor anonymitet var garantert. Det var bare et problem: Så lenge kun offentlige ansatte hadde tilgang, var anonymitet umulig, siden man alltid visste at alle brukere jobbet for det offentlige.

Løsningen? La alle få tilgang.

Hvorfor dette ikke er en perfekt løsning, er ikke vanskelig å forstå. Lovnader om anonymitet har nemlig en tendens til å tiltrekke seg personer med tvilsomme hensikter. Det er noe mørkenettet definitivt kan bekrefte.

Et eksempel er nettsiden Silk Road, som har blitt omtalt som «narkotikahandelens eBay». Siden oppstarten i 2011, har siden visstnok hatt inntekter på hele 1,2 milliarder dollar.

I juni

samme år ble den omtalt i diverse nyhetssaker, noe som hadde en enorm effekt på antall brukere av Tor-nettverket: På bare noen dager steg antallet fra litt under én million, til rett under seks millioner.

Silk Road er blitt stengt flere ganger, og operatørene er blitt arrestert av FBI. Likevel lever den videre. Hver gang én versjon av siden blir stengt, dukker en ny opp. Og den er langt fra den eneste siden med en slik funksjon.

Mord og barneporno En annen type side av mørkenettet er de som selger leiemordstjenester, som Hitman Network og C’thulhu. Hvor ekte der er, er derimot usikkert. En av disse sidene, Besa Albanian Mafia, ble gjennom hacking av flere mailer avslørt å være falsk.

I disse mailene viser det seg at selv om administratorene får mange henvendelser, videresender de dem alle til politiet.

Om dette er helt sant, er derimot ikke garantert. Administratorene selv hevder at sidens intensjon er å svindle penger fra kriminelle.

Det finnes derimot sider man vet er ekte, og innholdet på disse er ofte like ubehagelig som en forventer de er. Noen av dem inneholder bilder og videoer av dyr som blir seksuelt torturert og drept, mens andre har uante mengde barneporno.

En side, Lolita City, hadde i 2013 hele 14.994 brukere, og 100 gigabyte med materiale. En annen side er Playpen, som hadde 60.000 medlemmer bare en måned etter oppstart, og svimlende 215.000 et år senere.

Tortur... og bacon Mørkenettet har gjennom tidene også blitt gjenstand for

INTERNETTS MØRKE DYP

Narkotikandel, barneporno og leiemordere.

På mørkenettet finner du visstnok alle tre, og mye mer.

Eivind Langdal red@k7bulletin.no

flere my t e r, hvor den kanskje mest kjente er såkalte «red rooms»: direktesendte videoer av personer som blir torturert og drept. Ifølge myten er disse videoene også interaktive, i den forstand at man kan sende inn instruksjoner.

I 2015 dukket en link som lovet et ekte «red room» opp på flere mørkenettsforum. Ofrene skulle være fangede IS-medlemmer, og det ble lovet masse grusom vold. Men når videoen startet, ble seerne møtt med et mørkt rom og... en tallerken med bacon.

Historien underbygger det mange mistenker om mørkenettet, nemlig at det er et samlingssted for samfunnets mørkeste synder. Sannheten er derimot noe mer komplisert. For selv om undersøkelser viser at godt over halvparten av sidene inneholder ulovlig materiale, er det bare 3-6 % av brukerne som bruker disse sidene.

De fleste på mørkenettet bruker det for anonymitetens skyld.

I tillegg er det også mange sider som gjør viten om nettet noe enklere å fordøye. Blant annet gir det folk som lever i diktaturer muligheten til å unnslippe sensur. Personer med hemmeligheter å avsløre («whistleblowers») kan også bruke mørkenettet til relativt trygg kommunikasjon.

Blant sidene med mindre dydelig materiale, er det heller ikke sikkert at alt er så mørkt som det ser ut til å være. I flere tilfeller kan en side bare være et skalkeskjul for helt vanlig svindel,

eller u n dercover-agenter som forsøker å arrestere kriminelle. Mange sider er derimot bare tull.

For det er ikke bare marihuana som selges mørkenettet. Også helt vanlige gulrøtter og pretzels finnes å få kjøpt.

Mørkenettet forsvinner ikke Selv om myndighetene i mange tilfeller har arrestert personer som har brukt mørkenettet til å bryte loven, er det praktisk talt ingen sjanse for at mørkenettet i seg selv blir lagt ned. Grunnen er enkel: Man kan ikke hindre kriminelle å bruke nettet uten å samtidig hindre lovlydige muligheten til å være anonyme. Det er derfor kommet for å bli.

Det er viktig å huske at det var den amerikanske staten som initierte prosjektet til å begynne med. Deres behov for anonymitet har enda ikke forsvunnet, noe som er åpenbart når man ser på hvem som finansierer nettet. I 2007 kom 100 % av finansieringen fra den amerikanske staten. I 2013 hadde tallet falt noe, men bare til 94 %.

18 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 24. januar

ULVEDEBATTEN FOR — ulv

Siri Martinsen, veterinær og leder av NOAH - for dyrs rettigheter

Er ville dyr en «kostnad» som mennesker ikke skal akseptere? Skal de som mener vi skal dele naturen med andre dyr betale til de som vil utrydde? Økonomien er gjerne sentral i menneskers holdninger til hva som er «nyttig» og «bra» eller «meningsløst» og «dårlig». Når sentrale politikere uttaler at det «koster samfunnet mye penger» å sørge for de få ulvene som lever i Norge, blir det nok oppfattet av ulvemotstandere som et godt poeng. For hvorfor skal vi betale for noe vi ikke tjener på?

Men ulvene i seg selv koster ikke penger, de krever ikke noe annet enn å få være i fred. Ulvemotstanden, derimot, er kostbar. Kostnadene som Senterpartiet og andre ulvefiendtlige politikere tilskriver ulv, er for en stor del knyttet opp mot at vi i Norge legger opp til en totalkontroll av denne dyrearten og baserer oss på at alle tiltak som iverksettes for å tilfredsstille motstanderne av rovdyr, er et felles samfunnsansvar.

Jeger- og fiskerforbund i sakens anledning. I tillegg får Statens naturoppsyn overføringer øremerket styrking av ressursene til felling av rovdyr. Potten som går til skyting av rovdyr skjuler seg under posten «Førebyggjande og konfliktdempande tiltak i rovviltforvaltninga» i Klimaog miljøverndepartementets budsjett. Men hvor konfliktdempende er det egentlig å skyte et kritisk truet dyr i norsk natur? Blir pengene virkelig brukt forebyggende når tiltakene er innrettet på å definere ulv og andre rovdyr som problemer vi må «håndtere»?

Forskning og forvaltningsmerking på det detaljerte nivået som ulv og andre rovdyr er utsatt for per idag er også svært kostnadskrevende. Hovedgrunnen til den intensive overvåkningen er ikke - slik man skulle ønske å tro - en intensiv innsats for å bevare rovdyrene, men snarere en kontrollpolitikk basert på negativ innstilling Erstatningsutgiftene kommer fra til rovdyr. «Ulvesoneutvalget» anbefalte eksempelvis kjøttproduksjon at flere ulver radiomerkes fordi «samlet belastning for Selv om noen få av de flere hundre millionene som går berørte lokalsamfunn og kommuner er stor.» På samme til rovdyrforvaltning årlig går til rovdyrsentre som skal måte begrunnes radiomerkingen av ulvene som nå pågår «formidle objektiv informed at "skadepotensialet" masjon», går det meste av deres skal gås nærmere etter Skal storsamfunnet som følger pengene til tiltak forbuni sømmene. det med misnøye med ulv, internasjonale forpliktelser betale ikke beskyttelse av den. I Skal man kompensere lokalsamfunn som ikke ønsker å 2013 gikk over halvparten for ulvens selvfølgelige gjøre det, for å holde liv i ville dyr rett til å leve? av rovviltbudsjettet - 150,7 millioner - med til erstatsom burde hatt en selvsagt rett til Mens andre land med langt ningsutbetalingene til husmindre penger i statskassen eksistens? dyrholdere. Andelen av beitansetter skogvoktere for å edyr tatt av ulv er 5-10 % av beskytte truede dyr mot jakt, alle beitedyr tatt av rovdyr. Samtidig er det bare 20 % blir pengesekken i Norge primært brukt på tiltak som av dødsfall av dyr på beite som er rovdyrrelatert. Erstat- ikke tjener dyrene eller naturen. Ett av klima- og milningspengene er ikke en utgift forbundet med å ha ulv, jøvernministerens 12 forslag som ble lagt frem i Stortindet er en utgift primært forbundet med å ha kjøttpro- get i forsøk på å blidgjøre de som ønsker å skyte ulv, var duksjon på sau drevet på den måten at sauene forventes «kompensasjon» til de kommuner som har ulv. Skal storvære uten tilsyn store deler av tiden. Utgiften er knyttet samfunnet som følger internasjonale forpliktelser betale til en form for matproduksjon som man ikke trenger lokalsamfunn som ikke ønsker å gjøre det, for å holde liv mer av, men mindre av. Miljødirektoratet uttaler at et i ville dyr som burde hatt en selvsagt rett til eksistens? av de mest effektive klimatiltakene er nettopp å redusere Det er ikke gitt at ulver og andre ville rovdyr skal ses forbruket av rødt kjøtt - til fordel for plantebasert mat. på som utgiftsposter. NOAH arbeider for ville dyrs rett til eksistens for deres egen skyld - men flere aktører påSkattebetalerne betaler for ulvejakten peker at det også er økonomi i vern av levende dyr: På Kostnadene knyttet til selve jakten på rovdyr betales samme måte som hvalsafari i andre deler av verden har også av skattebetalerne. Det kan utbetales inntil 1.400 erstattet hvalfangst og kombinerer hensyn til frittlevende kroner per jeger/dag for jegere som er med på skyting dyr med menneskers ønske om økonomiske utbytte fra av rovdyr. Millioner av kroner er også utbetalt til Norges naturen, presenterer økoturisme med skandinaviske

rovdyr seg som en alterantiv næringsvei hvor næringsdrivende ønsker at rovdyrene skal leve også av økonomiske hensyn.

Ved å betrakte ville rovdyr som en «kostnad», skaper vi en fattig fremtid også for oss selv. Hvor lenge kan Norges status som naturnasjon opprettholdes når vi insisterer på å redusere naturen til et minimum?

ØKONOMI OG SAMFUNN 19

K7 Bulletin tirsdag 24. januar

MOT — ulv

Emilie Enger Mehl, jusstudent ved UiO og stortingskandidat for Senterpartiet i Hedmark

Da klima- og miljøminister Vidar Helgesen satte en stopper for lisensfelling av inntil 32 ulv i ulvesona, gjorde han i praksis Hedmark til et ulvereservat.

Etter vedtaket har protestene vært voldsomme mot Helgesen, som har møtt massiv motstand fra sentrale politikere i nesten samtlige partier i Hedmark. Til og med representanter fra SV og Venstre har protestert.

Høyre i Hedmark har opplevd en stor medlemsflukt og protest i egne rekker. Vedtaket føles som et overgrep mot oss som bor i ulvesona og mot den demokratiske forvaltningen av ulven.

Ulveforliket i Stortinget hold lenger, fordi ulven tar så mye sau at det ikke blir Historien begynner med ulveforliket. Et flertall i Stortin- noe igjen til å leve av.

Hvordan dette fungerer i praksis ble illustrert sist get har blitt enige om et bestandsmål som skal gjelde for sommer i Rendalen, som ligger rett utenfor ulvesona. ulv i Norge, et kompromiss som bestemmer at det skal Der skal det i prinsippet ikke være ulv, men alt for mye være 4-6 ynglinger (kull) i Norge hvert år, hvorav 3 helulv innenfor sona gjør at den trekker utenfor. Av 2000 norske. Noen ønsket mer ulv, andre ønsket mindre, men sau som ble sluppet på beite, ble 560 sau tapt til ulv dette var altså det man i fellesskap kom frem til i Norges hele 25%.

Ved å legge opp til et frislipp av ulv innenfor øverste demokratiske organ. Dessuten er det bestemt at ulvesona, vil skadepotensialet bli enda større. ulv kun skal være innenfor den såkalte «ulvesona». Dette Annen potensiell skade skal også vurderes etter loven, er en viktig faktor i debatten, fordi det innebærer at en herunder økonomisk og sosial påvirkning for befolkninveldig liten del av befolkningen tar belastningen for hele Norges ønske om å ha ulv i norsk natur. gen. Også her er det grundig hjemmel for felling, blant annet vurdert og anerkDe regionale rovviltnemndene har ansvar for jent av svensk høyesterett at bestandene av rovvilt 30. desember 2016. Ulven holdes på det nivå som fortrenger næringsgrunStortinget har fastlagt. nlaget i ulvesona. I tillegg Av 2000 sau som ble sluppet på Dette innebærer å vedta skaper den frykt og svekbeite, ble 560 sau tapt til ulv - hele ket livskvalitet når den felling av ulv dersom det er mer ulv enn bestandsniv25%. Ved å legge opp til et frislipp blir stadig mer nærgående mot bebyggelse og folk. ået tilsier, og var årsaken av ulv innenfor ulvesona, vil skadetil at rovviltnemndene ga fellingstillatelse på inntil Ikke en ulvekonvenpotensialet bli enda større.

32 ulv i ulvesona. sjon Bernkonvensjonen er ikke Bernkonvensjonen og en ren ulvekonvensjon. naturmangfoldsloven Den skal også beskytte anDet var etter en vurderdre arter som Norge har et ing i Justisdepartementets særlig ansvar for å ta vare lovavdeling at Helgesen vedtok å trekke tilbake felling- på. En rekke planetarter som er helt avhengige av fortsatt stillatelsen. Han hevder å være bundet på hender og føt- beitebruk – altså dyrehold – er listet opp i konvensjonen. ter fordi han mener at det ikke er påvist nok skadepoten- Dessuten har Klima- og miljødepartementet selv slått siale til å ta ut ulven med hjemmel i Bernkonvensjonen fast at fellingen ikke vil true den norske ulvebestandens og Naturmangfoldsloven. overlevelse.

Vedtakene fra rovviltnemndene var ikke i strid med De som ønsker mer ulv i Norge sier ofte at ulven er en Bernkonvensjonen og naturmangfoldsloven. Det er fullt utrydningstruet art, noe som ikke er tilfelle. Det finnes mulig å finne hjemmel for felling. Ved å gå bort fra all ulv i tusentall, også ulv med den samme genetiske samfelling i ulvesona, har Helgesen nå i praksis gjort den til mensetningen som vi har i Norge og Skandinavia på et reservat for ulv som vi ikke har noen mulighet til å finsk-russisk territorium. Ulven er ikke utrydningstruet forvalte. Det er uakseptabelt. på den internasjonale rødlista (IUCN).

Mange som vil ha mer ulv i Norge hevder at ulven Så lenge vi velger å beholde et ukontrollert antall ulv, skader stadig færre sau og at de aller fleste dyr som ofrer vi en rekke andre interesser og arter som vi også går tapt på beite blir drept på andre måter. Det er en har ansvar for. Helgesen legger opp til en enartsforvaltomgåelse av sannheten. Ulvens inntog i Norge, som for ning av ulv, i stedet for en forvaltning som ivaretar både øvrig har skjedd først de siste 10-20 årene, har gjort at biologisk mangfold, næringsgrunnlaget i distriktene og 65 % av alt sauehold innenfor ulvesona i Hedmark er sosial trygghet. avviklet. Det er rett og slett ikke mulig å drive med saueUlveforliket må følges opp, og det haster!

INTERSECTION

K7 Bulletin

Tuesday January 24

How Is Your New Year’s Resolution Doing?

The gyms are packed, the sale of nicotine chewing gum is at a yearly high. It is the season for implementing all of our New Year’s resolutions. How are yours doing?

Henrik Hedegaard hh@k7bulletin.no

I think we can all agree that 2016 was a pretty rough year for the human race as a whole. A year of refugee crises, stupid election results, celebrity deaths and increasing signs of global climate change didn’t exactly inspire massive optimism for times to come. However, as we have left that bastard of a year in the rearview mirror, it is time to focus on what to do differently in 2017.

Even though our Gregorian calendar is simply a result of an arbitrary count from the supposed time of birth of a carpenter from the Middle East, tradition dictates that a new year marks a chance for a fresh start. While we may not have much influ-

ence on global geopolitics or the health of famous people, this is an opportunity for all of us to institute change on a personal level.

To strive for betterment in any aspect of our lives in which we feel that we could stand to improve. Some might want to kick a nasty habit, some may desire to further their skill in a subject with the ambition of achieving mastery, and some could simply endeavor to become better people.

New Year’s resolutions are a bewildering concept Personal growth is certainly achievable.

In fact, most people are capable of accomplishing more than they might think.

However, fundamental, long-lasting progress does not come easy. It takes hard work, persistence and time. There are no quick fixes or painless solutions and nothing happens overnight.

This is why New Year’s resolutions are such a profoundly bewildering concept, when you stop to think about it. While we long to introduce change to our lives, we also desperately lean on the symbolic passing of one year to the next in order to actually go through with it. We impose ourselves with the familiar construct of a line separating the before and after, believing that such structure is needed for any transition to really take effect.

We set ourselves up for disappointment by committing all of our resources to pursuing a radically new lifestyle starting January 1st, only to find that the motivation to uphold the promises made to ourselves begins to fade after only a short time. This scenario occurs every year, repeating a cycle of initial determination and inevitable failure (in fact, according to a study from the University of Bristol,

88% of all New Year’s resolutions fail).

Aspire to change however you want, whenever you want So New Year’s resolutions are clearly not the answer to all of our problems. They simply do not work most of the time. We put too much pressure on ourselves, as humans are prone to do, setting goals that are either too ambitious or too great in numbers to realistically achieve and then beat ourselves up when we eventually fail.

However, this should not discourage us from possessing the willingness to change.

Having the desire to better yourself is a commendable purpose and should be an aspiration for everyone. A quick Google search will tell you that experts say that having realistic, tangible and public goals will increase the chances of your New Year’s resolution being successful.

This is sound advice, but I feel that I must add an additional dimension to really make it click: Forget about New Year’s resolutions and change however you want, whenever you want. Just always aspire to change for the better. Here’s to a fulfilling 2017!

INTERSECTION 21

K7 Bulletin Tuesday January 24

FOTO: SAMUEL SÁNCHEZ, FOTO NHHS

Philosopher: Professor Bauman has taught us that humans embrace those who put words to difficult societal questions.

– I Wish You Lived in Interesting Times A goodbye to the Polish philosopher who read our society.

Federica Fabiano ff@k7bulletin.no Known to the most for his powerful explanation on the social drivers of the holocaust, Zygmunt Bauman left one of the deepest contribution to the contemporary philosophy and sociology. His works are building blocks of the modern literature on social dynamics and the concept of “liquid fear” is probably one of the most fascinating of his thinking. It was January 9th when a rapid and sad eco crossed the globe to announce his death.

The liquidity of our times stems, according to Bauman, from the blurred lines we can trace around our fears.

Hence, the human being of the XXI century is beaten by a perpetual feeling of anxiety, which stems from the primordial soup of undefinable fears: a conglomerate of unpleasant happenings of which we can foresee the likelihood but not their spatiotemporal domain.

"Till death will tell us apart" In an interview with the broadcaster Al

Jazeera, Professor Bauman made a parallel between his analysis of modern social dynamics and the Chinese curse “I wish you lived in interesting times.” In his speech, he referred to the modern era as a battlefield where soldiers will by any chance succeed to predict the explosion.

He claimed people are on the hedge of a reality where, on a macroperspective, governments are not strong enough to deliver security, and on a micro-perspective, modern relations are just cheap bonds till further notice. There is no such solid ground as there used to be in the concept of “till death will tell us apart.”

But is the present era so profoundly different from what it used to be in the past?

You might argue Professor Bauman was over pessimistic. Yet, he knew. He knew how the deepest feeling of uncertainty would have led to change and discontent both in Europe and in the US. What is reshaping the political scenario of our time is, according to the philosopher, a reac-

tionary force to the precariousness we face. Indeed, populations endorse political power to those who dare to give definitive answers to liquid dilemmas. For this reason, if societies are built around the dichotomy between freedom and security, the human being is now giving up part of its freedom to cancel out the burden of insecurity. And whoever might be capable of facing the discontent and giving simple solutions will be considered proper leader.

Knew Trump would win It was June when the Polish philosopher knew Trump would have won the presidential battle. His explanation laid in the concerns felt by the so-called “precariat”: those with pronounced job-insecurity, who stumble and fall when facing issues like that of integration. To put it blindly, for Bauman, immigration is one of the current drivers of modern social fears. It requires a deep analysis to tell separation

has been the guiding strategy of integration throughout history. In fact, groups of people had to identify and point at a common enemy to find the strength and, mostly, the willingness to join their forces in a process of mutual social integration.

Today, we are all forced in a globalized environment. We are no more able to point at a joint stranger and we still need to find a new integration method that could work in an environment where we are supposed to be the single humanity.

Fearing the insecurity, we build walls.

Even better if our neighbours will bear the construction costs.

SPORT

K7 Bulletin

tirsdag 24. januar

Lover mer av det samme Den nye NHHI-lederen satser på å videreføre det forrige styrets arbeid.

Ole Andreas Øverland oao@k7bulletin.no

– Det er en del som har vært på reise og litt diverse de første ukene av semesteret, men nå begynner ting å falle på plass. Vi planlegger å ha de første møtene veldig snart, forteller Jørgen Kjos, som tiltrådte som ny leder av Norges Handelshøyskoles Idrettsforening (NHHI) i januar.

Tre hovedmål Han og resten av NHHI-styret ble valgt ved høstvalget i studentforeningen i oktober, og skal nå i gang med å lede Bergens nest største studentidrettslag.

Arendalitten forteller at han gleder seg til oppgaven.

– Jeg ser på dette som et veldig spennende verv, og jeg gleder meg. Vi har et bra sammensatt styre, samtidig som vi har god støtte fra det gamle styret nå i overgangsfasen. Jeg tror det blir et spennende, lærerikt og givende år, sier han.

Kjos, som blant annet har NHHS-erfaring fra Finansgruppen, UKEN og Bergen Challenge, trekker frem tre saker styret kommer til å jobbe for det neste året.

– De tre hovedmålene er å vokse, å inkludere internasjonale studenter og

å sørge for at åpne treninger fortsetter å fungere godt fremover, forteller han.

NHHI har vokst mye de siste årene, og teller nå ifølge Kjos rundt 1400 medlemmer. Nesten alle er studenter ved handelshøyskolen.

– Ett av målene til styret er at vi skal vokse, så vi har lyst til å bli flere. For at vi skal kunne fortsette å vokse er hallkapasitet viktig, og vi satser på å kunne optimalisere bruken av Lehmkuhlhallen. Når noen melder avbud og ikke skal bruke hallen, så ønsker vi å kunne hive inn et nytt lag i stedet, sier Kjos.

For å inkludere flere internasjonale studenter, nevner Kjos NHHI Internationals, som er en åpen gruppe rettet mot internasjonale studenter. Gruppen ble startet av det forrige styret i fjor høst.

Kjos legger også vekt på åpne treninger, et tiltak som ble startet av styret i 2015, som viktig for å inkludere flere studenter, både norske og internasjonale. Han varsler i tillegg at de vil gå gjennom systemet for åpne treninger for å se på hva som har fungert og hvordan opplegget kan forbedres.

I likhet med sin forgjenger, Petter Tegle Skjærvø, trekker også Kjos frem muligheten til å starte sitt eget lag innenfor NHHI. – Alle har mulighet til å starte et lag. Jeg var selv med på å starte Løkkefotball, og siden har det blitt startet flere nye lag. Jeg synes det er et veldig godt tilbud til dem som kanskje ikke er med i NHHI i dag, i tillegg til åpne treninger, mener Kjos.

Mer penger NHHI fikk tildelt 400 000 kroner fra Velferdstinget i Bergen for 2017. Det er en økning på over 100 000 sammenlignet med fjorårets støtte. Kjos forteller at han regner med at mye av de ekstra pengene blir brukt på nytt utstyr og materiell. Han utelukker heller ikke at det kan bli aktuelt å øke reisestøtten til lagene som må dra langt for å spille kamper og turneringer.

Like før jul vedtok kjernestyret også nye retningslinjer for opptak av nye medlemmer til ulike grupper i studentforeningen.

Ifølge de nye reglene skal personer som er med på å vurdere kandidater ikke nyte alkohol under opptak til gruppen.

– Vi skal selvfølgelig tilpasse oss de nye retningslinjene. Vi kommer ikke til å gå rundt på de enkelte opptakene for å se hvordan det er, men vi vil informere om de nye retningslinjene på lagledermøtene fremover, sier Kjos.

NHHI-STYRET 2017 Jørgen Kjos, leder Jakob Myking, økonomiansvarlig Oscar Gunnholt Hvalbye, hallansvarlig Anine Angell-Hansen, markedsansvarlig Lars Bråten, informasjonsansvarlig Kristin Aspvik Johansen, arrangementsansvarlig Kilde: NHHS.no

Ny leder: Jørgen Kjos foreslår få radikale endringer for NHHI i 2017.

FOTO: MARIA NIKITINA, FOTO NHHS

SPORT 23

K7 Bulletin tirsdag 24. januar

FOTO: MORTEN BUJORDET Klar for studentleker: Mads Tomasgård Bjørgan er leder av Studentlekene Trondheim.

Tror ikke Bergen slår Trondheim

Snart går Studentlekene Trondheim 2017 av stabelen. I år satser de ekstra hardt på idrett for funksjonshemmede.

Eivind Langdal red@k7bulletin.no – Det kan nok hende at et par medaljer som en bare finner under studentleker, glipper her og der for trondheimsstu- sier Bjørgan.

Han legger til at Studentlekene har amdentene, men til syvende og sist tror jeg neppe NSI (Norges studentidrettsfor- bisjoner om å vise frem Trondheim som bund, journ.anm.) trenger å regne over studieby.

– Vi går inn for en sportslig gjennomhvem som blir beste klubb. føring på høyt nivå, Dette sier Mads noe tidligere StuTomasgård Bjørgan, Organisert idrett er for dentleker i Trondleder av Studentlekflere en hjørnestein for heim har blitt godt ene Trondheim husket for. Vi ønsker 2017, når han blir egen psykisk og fysisk også å skape mer og spurt om bergenserengasjement studenter som drar helse, og da ser vi det som nytt nordover kan for- viktig å kunne inkludere så rundt parasport, sier Bjørgan. vente konkurranse mange som mulig. i år.

Han mener folk Flere stuhar noe å glede seg dentleker i Norge Mads Tomasgård Bjørgan, leder av til.

Studentlekene i Studentlekene Trondheim 2017 – Først og fremst Trondheim gjorde kan folk forvente sitt inntog for første en enestående sportslig gjennomføring. gang i 1999, da NTNUI arrangerte for Studentleker defineres som en idrettsfes- 800 deltakere. Etter det ble lekene arrangtival - så her legger vi i tillegg opp til mye ert en håndfull ganger, før det virkelig tok moro, nytt vennskap på tvers av lag og av i 2010. Siden det har det vært en årlig klubb, på toppen av en magisk atmosfære begivenhet.

NTNUI og NHHI var i mange år alene om å arrangere studentleker i Norge, før Tromsø kom på banen vårsemesteret 2016. Nå har også Studentspretten i Sogndal blitt tildelt Studentlekene høsten 2017.

Bjørgan sier Trondheim SL har flere ambisjoner for fremtiden.

– Vi håper blant annet at en fremtidig arrangør tar seg til mot og inviterer til Nordiske Studentleker, da dette kan by på mange gode og nye muligheter som kommer deltakerne til gode. Våre nordiske venner har heller ikke tilbud om et nasjonalt arrangement på linje med Studentleker i Norge.

Satser på funksjonshemmede Trondheim SL satser i år mye på idrett for funksjonshemmede. Bjørgan forteller at bakgrunnen for dette er manglende fokus på temaet blant studentidrettslag.

– Vi håper med Goalball å kunne skape nytt og større engasjement rundt det.

Gruppen «NTNUI Parasport» har nylig blitt opprettet, og vi håper således at SL

skal gi grobunn for et stort og energisk miljø i gruppen. Organisert idrett er for flere en hjørnestein for egen psykisk og fysisk helse, og da ser vi det som viktig å kunne inkludere så mange som mulig.

STUDENTLEKENE TRONDHEIM Arrangeres for tusenvis av studenter fra hele Norge.

Starter torsdag 23. februar, og avsluttes med bankett lørdag 25. februar.

Påmeldingsfrist for lag er 29. januar. Deltagerfrist er 5. Februar.

Slagord: «Bli med på leken».

24 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 24. januar

Kulturkapital

I hver utgave av K7 Bulletin anbefaler våre journalister både nye og gamle album, bøker og filmer vi mener det er verdt å få med seg. Lytt, les og se!

America – Homecoming (1972) Ellen Lie el@k7bulletin.no America. I disse dager er dette en rekke bokstaver som til sammen utgjør en litt vond bismak i munnen. Vel, jeg er her for å forflytte dine assosiasjoner over til noe ytterst positivt (i hvert fall for et øyeblikk).

«Homecoming» (1972) er nemlig artisten America sitt fineste album, spekket med nydelige californiavibber. Det er så overbevisende at du aldri ville trodd at disse tre mennene egentlig er briter! Dette er bandets andre album, og er rett og slett en melodisk gave for øret. Man skulle ikke tro de ville klart å toppe debut albumet som ga oss den internasjonale hiten «A Horse With No Name», men det greide de med glans.

«Homecoming» inneholder massevis av fengende folkeviser og nydelige harmonier. Ikke rart at utgivelsen av albumet hjalp America med å vinne en Grammy i 1973, for beste nye gruppe Gerry, Dewy og Dan serverer deg harmoniske folk rockeballader med en ungdommelig og noe uskyldig tone. Det er derfor bare å lene seg tilbake, og kjenne på at du befinner deg på 70-tallets romantiske vestkyst. Dette er America på sitt beste!

Neste gang du setter deg på et transportmiddel oppfordrer jeg deg til å sette på sangen «Ventura highway» og kjenn på hvordan «the free winds blowing through your ear.»

Ragnar Hovland - Sveve over vatna (1982) Tobias A. Salomonsen tas@k7bulletin.no

«Sveve over vatna» er en av Ragnar Hovlands mest kjente romaner. Til tross for at den ble utgitt i 1982 og handlingen foregår på slutten av 70-tallet, får man en følelse av at dette kunne ha skjedd nå. Vi møter en ung mann som flytter fra en liten vestlandsbygd for å bli student i Bergen. Boken har på ingen måte hensikt å skildre livet til en flittig student som har planer om å gå på forelesninger, få greie karakterer og fullføre studiet på normert tid. Å våkne opp med skallebank i en ukjent hybelsofa. Å bli full i parken med lugubre, alkoholiserte menn som mener at verden kan reddes med skrujern og kommunisme, er noen av erfaringene til hovedpersonen.

Boken har et lite persongalleri. Hovedpersonen forelsker seg i forskjellige jenter, som kaotisk går inn og ut av livet hans. I til-

legg møter vi Munk, en lystløgner som mener han har svaret på alt, en selverklært filosof og hobbypsykoanalytiker. At boken introduserer ganske få personer, gjenspeiles med at hovedpersonen er beskjeden og tilbaketrukket. En tafatt fyr som naivt stoler på det alle andre gjør.

Språket i boken er minst like viktig som handlingen. Kjappe, humoristiske replikker får deg til å tenke over livet og verden, men også små og absurde ting. Dybden i språket gir handlingen mening, og kan forklares med undertegnedes favorittsitat: «Verten skjenkte oppi ein kopp av den typen som er så liten at når du har drukke han så hugsar du det ikkje, og når dei krev betaling av deg tar du det for ein spøk, og når du ser at det er alvorleg meint begynner du å reflektere over kor absurd verda er og kva som er meininga med alt saman.»

Whiplash (2014) Mikhail Eek Mjelde mem@k7bulletin.no «Whiplash» var en av 2014s store filmoverraskelser. Filmen tar for seg Andrew (Miles Teller), en talentfull trommeslager, i hans dager på Schaffer Conservatory of Music i New York.

Schaffer er den beste musikkskolen i landet, og det er tydelig at Andrew har ambisjoner om å bli nåtidens beste trommeslager.

Dette er Teller sin gjennombruddsrolle, men den ville ikke vært noe uten J.K Simmons sin Oscar-vinnende prestasjon, som den Gordon-Ramsey-liknende mentoren hans, Fletcher.

Fletcher er alltid presis, har et steinansikt og han presser elevene sine på ubeskrivelige måter. Noen av karaktertrekkene til Fletcher, for eksempel at han alltid kommer inn i klasserommet på slaget ni, kan virke klisjeaktig. I en hvilken som helst annen film hadde jeg trolig irritert meg over det, men i denne

filmen er det fullstendig i tråd med karakteren. Så istedenfor at dette får seeren til å rulle øynene, så mangedobler dette karaktertrekket intensiteten i klasseromscenene. Jeg husker selv at jeg fikk et behov for å sette meg opp i kinosetet.

Selv om Fletchers metoder er langt på siden av skolens reglementer, er de i mentorens egne øyne velment. Fletcher har en filosofi om at de to mest ødeleggende ordene i det engelske språket er: «good job». På mange måter er dette relevant for de aller fleste av oss, og filmen viser den brutale virkeligheten bak ønsket om å bli best i noe.

Filmen får høyeste karakter av meg, og for de interesserte så slippes «La La Land», en film av samme regissør med Ryan Gosling og Emma Stone i slutten av februar.

FRØYSTEIN GJESDAL Avtroppende rektor ved NHH

K7 MAGASIN

26 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 24. januar

MAGASIN 27

K7 Bulletin tirsdag 24. januar

FIRE ÅR VED RORET Sebastian Valenzuela magasin@k7bulletin.no Foto: Henrik Eikefjord, Foto NHHS

Rektor Frøystein Gjesdal er nå på innspurten av sin periode som rektor. I denne utgaven blir vi kjent med mannen som tente på fakkelen på NHHS’ 80-årsjubileum.

Det er en typisk vinterdag i Bergen by. Landskapet utenfor Norges Handelshøyskole bærer gråfargen av himmelen med trist stolthet, og restene etter tidligere snø har gitt vei for en blanding av hardpakket is og slaps. I første etasje av Høyblokken er det derimot tørt og varmt og rektor Frøystein Gjesdal byr på kaffe før vi går inn i det nokså store kontoret hans.

– Nå er det på tide å overlate til yngre krefter, sier han og tar en slurk fra den hvite kaffekoppen. Fra begynnelsen av hadde Gjesdal sagt ifra at kun én periode som rektor var aktuelt for ham. Rektorstillingen er en krevende stilling med sine langvarige prosesser, men han har følt at noen av målene hans har blitt gjennomført sakte, men nøyaktig og sikkert.

Under hans tid ble blant annet Nybygget åpnet og høyskolen ble endelig samlet rundt campus. Fra 2013 av ble det ikke lenger lange køer med studenter som kavet sin vei oppover trappene fra Merinobygget.

– Det er ikke min fortjeneste i det hele tatt, sier rektor.

Likevel er det noe av det han husker best fra sin periode som rektor. For endringene som har vært hans fortjeneste ble gjennomført sakte men sikkert.

– Strategien til administrasjonen vår var å bygge sten for sten, og det føler vi har ført frem. Rektor påpeker skarpt at det uansett er mer å gjøre.

En nedside med hans tid som rektor sier han er tidsbruken ved beslutningsprosessene. Slikt er uansett ikke til å unngå når en har forskjellige parter en må ta i betraktning.

– Studentene og de ansatte må bli hørt, sier han. Rektor er en reflektert mann, bemerker jeg meg. For når jeg som journalist stiller ham et spørsmål, bruker Gjesdal tid på å tenke og gi et velartikulert svar.

Bachelorløft og forskning Som mange vet er bachelorutdanningen nokså forandret. Ulike kurskoder, videoopptak av forelesninger og mer aktiv undervisning er del av forandringene som tiltrådte fra 2015.

– Det har vært litt prøving og feiling, sier Gjesdal og tar en slurk av kaffen sin. Han sitter på andre siden av bordet, mens klikkelydene fra kameraet overdøver pausen mellom svaret til rektor og spørsmålet mitt. Fotografen ser på kamera og setter seg ned. Rektor benytter sjansen til å rette litt på ermene på dressen.

– Vi evaluerte masterutdanningen også, men der ble det få endringer, sier han med et smil om munnen.

Frøystein Gjesdal er kjent for å være framtredende innen forskning. Under hans tid som rektor er det blitt opprettet flere internasjonale forskningssentre for NHH. Forskningssiden av høyskolen har vært gjennom en spisningsprosess, der nivået er blitt høynet, forteller han.

– Vi innser at det er en mindre del av våre studenter som satser på forskning etter endte studier, sier han og innser nå at kaffekoppen er tom. Likevel er det blitt opprettet et forskningsrettet prosjekt på masternivå.

– Det er viktig for det internasjonale renoméet vårt, og

vi prøver jo å øke antall publiseringer i tidsskrifter som er på den internasjonale toppen. Videre forklarer han at samspillet mellom rykte, forskning, utdanningstilbud og arbeidstilbud etter studietid er viktig.

Selv har rektor Gjesdal forsket mye på problemstill-

Det er viktig for det internasjonale renoméet vårt, og vi prøver jo å øke antall publiseringer i tidsskrifter som er på den internasjonale toppen. inger innenfor incentiver.

– Det var «hot topic» på 70-80-tallet, sier han og smiler bredt. Fotografen legger merke til den økende entusiasmen og reiser seg med fingeren klar på utløserknappen. For spørsmålet om hvordan en forsker på noe innenfor regnskap og revisjon er noe Gjesdal er vant til å besvare. Denne forskningen er ganske praktisk, forklarer han og forteller om at hans oppgave var å undersøke hvordan en gir ansatte de ønskede incentivene for å unngå uetiske handlinger innenfor arbeidsfeltet deres. Til sist legger han til sitt siste forskningsfelt, som gikk ut på lønnsomhetsmåling i regnskapsanalysen, som også er et tema som kan anvendes i praksis.

28 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 24. januar

FRØYSTEIN GJESDAL Periode som rektor: 1.august 2013 31.juli 2017 Siviløkonom fra NHH i 1971 Ph.D fra Stanford University Har vært gjesteforeleser ved Stanford University, Yale University og London School of Economics.

Professor ved institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap.

Studentlivet Som 18 år gammel ungdom tok Frøystein Gjesdal fatt på utdanningen i økonomi. På videregående hadde han gått naturfagslinje, så noen aspekter ved økonomifagene var nye for han. Interessen hans førte ham videre til Stanford University i USA, hvor han tok Ph.D. – Hvilke forskjeller så du mellom amerikanske og norske studenter?

– Størst forskjell så jeg i undervisningsmiljøet sier han.

Gjesdal ser til siden der glassdøren som fører ut til skulpturparken befinner seg. Han lar det tilbakeskuende blikket føre ham tilbake, og forklarer at i USA er det større krav for å være aktiv under forelesningene. I USA er det også større vekt på bruken av case i undervisningen. I Norge er det mer passivt i auditoriene, forteller han, noe enhver som har sittet i Aud.Max en mandag morgen kan si seg enig i. Hans synspunkt er at en får mer utbytte av å være aktiv i salen, noe en professor i finans fikk bronsesvampen for, ettersom hun krevde at studentene skulle være aktive i hennes undervisning. - En har absolutt mye å vinne på ved å være aktiv, sier han.

Det å være bergenser hadde sin innvirkning på Gjesdals tilknytning til studentforeningen.

– Jeg hadde venner i Bergen, men ble likevel med som journalist i en av studentavisene ved NHH på den tiden, sier Gjesdal og smiler lurt til meg. For denne anekdoten sikter spesielt til hvordan en vinkler saker i tidsskrift.

Han kom nemlig i konflikt med en professor fordi han ved en misforståelse skrev noe professoren likte lite.

Dette førte til at rektor Gjesdal fikk opplevd professorens irritasjon.

– Av dette lærte jeg at en må være tydelig som journalist, og at en må tenke gjennom hvordan det en skriver blir oppfattet.

Framtidssyn for NHH – I framtiden blir det viktig å rekruttere like gode studenter som vi alltid har gjort, sier han med hendene foldet på det runde bordet. I Norge er det over 20 institusjoner som tilbyr bachelor i økonomi, og dette poengterer Gjesdal.

– Om en samler gode studenter på et sted, så er det en forutsetning for god utdanning, sier han. Han påpeker særlig at studenter har rett til å kreve fra studiestedet sitt, og at det er viktig å holde seg i konkurransen om å være en god utdanningsinstitusjon.

Gjesdal retter seg i stolen sin og puster ut.

– Mer konkret må vi fokusere på innovasjon og entreprenørskap. Akkurat nå er det en utfordring å kombinere økonomi med teknologi, sier han. - Dette er noe som ligger i tiden, og oljen kan vi ikke leve av for evig understreker han.

– Trump er en amatør Som mange andre, har rektor Frøystein Gjesdal også en mening om USAs president Donald Trump. Hvert syvende år har Gjesdal sabbatsår, og disse årene har han brukt på å dra til USA og være tilknyttet ulike universiteter.

– Det er jo skremmende, sier han. I blikket til den sittende rektoren ser jeg speilbildet av det grå været utenfor. De grå rullegardinene bidrar til å male gråtonen enda dypere og jeg retter meg i stolen.

– Allerede i perioden 2003-2004 kunne en se tegn til polarisering i USA, sier han. En kunne merke at det var to grupper som ikke var, ja, helt på talefot, fortsetter han.

Videre bemerker Gjesdal at når en kommer til et punkt at noen folk må ty til profesjonell hjelp etter et valg, så er det ikke sunt for et samfunn.

– Å være president er ikke en jobb for amatører, sier rektoren. Det har seg slik at når en strømning av polar-

Jeg har klart å holde vekta på et stabilt nivå. isering er begynt kan en se tegn til det over flere steder, til og med i Norge. Da Gjesdal blir spurt om hva han synes om at Carl I. Hagen støtter Trump, synes han at det er veldig rart, i og med at selv en gjennomsnittlig FrP-er ikke ville støttet «The Donald». Profesjonell som rektor er, krysser han armene og begynner å forklare hvordan de økonomiske forutsetningene for USA og Norge har definert den polariserende konsekvensen for begge land.

– I Norge har vi hatt en jevnere fordeling av oljens verdi utover befolkningen, avklarer han.

– Det er viktig å la befolkningen ta del i den økonomiske utviklingen, avslutter han.

Master i mosjon For mange studenter ved NHH er det et velkjent fenomen å se rektoren på en aldri så liten joggetur utenfor handelshøyskolen.

– Å trene innendørs blir for billig, ler han. Frisk luft er vesentlig for å klarne hodet etter en lang dag innendørs mener han. Da han var student fantes ikke stafetten mellom Bergen og Oslo, men det fantes en bergensstafett som han deltok i. Dette legger for øvrig ingen hindring for ham til å delta som ansatt. NHH har vunnet Bergensbaneløpet i minst 15 år på rad, hvilket gir en pekepinn av innsatsen til både ansatte og studenter. Offisielle tall fra Stoltzekleiven Opp viser også at Gjesdal ikke viker unna motbakkeløpet med en personlig rekord på 11 minutter og 38 sekunder.

– Jeg har klart å holde vekten på et stabilt nivå, flirer den spreke rektoren.

Studentmiljøets tveeggede sverd –Vi vet at studentene våre er veldig aktive i NHHS, sier han og ser lurt på meg. Gjesdal fremhever at samarbeidet med studentene har vært god i perioden hans, og da særlig med tanke på prosjektgruppen Avbrekk som jobber for å bevisstgjøre studenter angående psykisk velvære. Arbeidsmengden til studentene har økt fra omtrent 30 timer i uken til litt over 40 timer i uken, om en baserer seg på det undersøkelser tilsier.

– Det er en dramatisk økning og det viser at denne generasjonen stiller store krav til seg selv, sier han med bekymret stemme.

– En må sørge for å få balanse og at summen ikke blir mer enn en kan takle, fortsetter han.

Over bordet er det likevel ikke bare utfordringer i tankene til Gjesdal en kan betrakte.

– Symposiet og Uken er jo spennende ting studentforeningen gjør, sier han. For rektor Gjesdal innebærer stillingen også det å være representant for NHH. Både utfordringer og bragder venter den kommende personen som skal representere skolen. Frøystein Gjesdal reiser seg og takker for intervjuet. Til slutt går vi ut glassdøren og trasker videre til statuen av Kristofer Lehmkuhl.

– Det ryktes at frakken hans fikk ham til å se lavere ut, sier Gjesdal og krysser armene bak seg mens han skuer utover fjorden. Fra august av er det en annen som overtar det gule kontoret hans, noe Frøystein Gjesdal synes er greit.

MAGASIN 29

K7 Bulletin tirsdag 24. januar

ANMELDELSE:

Carl Bache cb@k7bulletin.no

Spillet er utviklet av Martin Knutli, en tidligere samfunnsøkonomistudent ved UiB og Yik Wong. Idéen til spillet ble unnfanget over en runde Monopol en romjulsdag for to år siden. Grunnen til at spillet ble laget var irritasjonen over mangelen på gode alternativer til Monopol, hvis man ville spille et brettspill med økonomi som tema. To år senere og spillet er klart til å lanseres.

Dårlig spillmekanikk Økonomispillet er et spørsmålsspill der spørsmålene i hovedsak er hentet ut ifra økonomiens verden, fordelt utover seks kategorier. Spillet lover spørsmål for alle og enhver enten du liker regnskap og revisjon, matematikk og statistikk eller økonomisk historie. Kursen på aksjen din går opp hvis du svarer riktig og ned hvis du svarer feil.

Spillet avsluttes når en spiller får aksjekursen helt til topps på poengbrettet eller når alle bortsett fra en spiller når bunnen på poengbrettet. Det er denne spillmekanikken som er spillets bane. På den ene siden er det mulig å vinne spillet i løpet av 10 minutter med litt flaks og 4-5 riktige svar.

Mer sannsynlig er det at man blir sittende å spille i en liten evighet. Målstreken er rett og slett ikke godt definert, en mekanikk som man finner i stort sett alle andre spørsmålsspill.

Ett spill, fem spillestiler I stedet for å utvikle et spill som har en god måte å spilles på har utviklerne heller bestemt seg for å komme med fem forslag på hvordan man kan spille spillet. Disse fem spillemåtene kan til dels kombineres og settes sammen slik en vil. Tanken med dette er at spillet ikke skal bli repetitivt, dessverre er variasjonen i spillestilene såpass liten at det ikke oppnår ønsket funksjon. Jeg skulle ønske utviklerne hadde fokusert på å lage en god spillestil som involverte de gode elementene fra hver spillestil. Flere av funksjonene har potensial, men slik det står nå,

er det opp til hver enkelt å sette de sammen til en morsom måte å spille spillet på.

For de spesielt interesserte Spørsmålene i spillet er varierte og gode, men holder en relativt høy vanskelighetsgrad. Dette gjør det lite sannsynlig at man kan spille det sammen med noen som ikke har utdannelse eller en spesiell interesse for økonomi. Det er ikke nødvendigvis noe galt med dette, men det setter sine begrensninger på når man kan ta frem Økonomispillet og spille en runde.

Dette er som sagt ikke et spill for alle, til og med blant økonomistudenter er man nok nødt til å ha en interesse utenom det

vanlige for å virkelig sette pris på dette spillet. Hvis du og vennene dine faller inn i den kategorien er dette muligens spillet for dere.

Det er vanskelig å se for seg at dette spillet kommer til å dukke opp på et vors nær deg. Mest sannsynlig er det å finne under juletreet, fra en slektning som feilaktig antar at siden du studer-

er økonomi, så kommer du til å digge Økonomispillet. Så feil kan man ta. I verste fall kan du bruke spørsmålskortene som jukselapper på eksamen i revisjon.

Terningkast:

30 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 24. januar

VINUMSPALTEN Sondre Nes NHHS Vinum

NHHS Vinum har fått æren av å publisere en vinspalte i studentavisen. Vinum er en interessegruppe for studenter som er over middels glad i vin og som ønsker å lære mer om vinens verden. Vår vinspalte vil ha et studentvennlig preg, og i dette første innlegget er det naturlig å gi en rask introduksjon til billig vin.

Det er en kjent sak at alkoholutgiftene er en viktig, men også stor del av studentbudsjettet. Derfor er det fordelaktig å få mest mulig alkohol for pengene. Samtidig må man ikke glemme at vi går på NHH, hvilket fører med seg visse forventninger til våre

drikkevaner. Spørsmålet blir følgelig: Hvordan kan man drikke med selvrespekt, uten å bli både illikvid og insolvent? Svaret finner man i vinens mystiske verden.

Vin er nemlig ikke så dyrt som mange tror. Sammenlignet med en rimelig øl, for eksempel vår kjære Hansa, som koster ca 18 kroner per enhet alkohol, ligger den rimeligste kartongvinen på fattige 14 kroner per enhet. Vinum presenterer her to av de aller billigste kartongene som er tilgjengelig på vinmonopolene i Bergen.

VIÑA MAIPO MI PUEBLO SAUVIGNON BLANC 2016, 300 CL Pris: 318,90 Alkoholprosent: 11,5 Land og distrikt: Chile, Central Valley

FRISKHET

FYLDE

GARVESTOFF

VIÑA MAIPO MI PUEBLO

CABERNET SAUVIGNON 2013, 300 CL Pris: 324,90 Alkoholprosent: 11,5 Land og distrikt: Chile, Central Valley

FRISKHET

FYLDE

GARVESTOFF

VINUMS VINTIPS

VINUMS ANBEFALING

I hver utgave av avisen vil Vinum komme med en spesielt anbefalt vin. Dette vil være en god vin til en overkommelig pris, og det finnes mange perler innenfor studentens økonomiske rammer.

LUPI REALI MONTEPULCIANO D’ABRUZZO 2014/2015

Pris: 114,90 Alkoholprosent: 12 Land og distrikt: Italia, Abruzzo, Montepulciano d’Abruzzo

FRISKHET

FYLDE

GARVESTOFF

I hver spalte vil vi komme med nyttige tips for en vinfylt hverdag. Denne gangen er temaet serveringstemperatur. Her syndes det mye, og det typiske er at rødvin serveres for varm og hvitvin serveres for kald. En vanlig misforståelse er at rødvin skal holde romtemperatur. Dette stammer fra romtemperaturen man fant i Frankrike på 1800-tallet, da adelen satt i sine kalde, trekkfulle slott og gjorde livet levelig med edle dråper. Dagens romtemperatur er betydelig høyere. Generelt bør hvitvin serveres med en temperatur mellom 8 og 12 ˚C, mens rødvin bør ligge mellom 12 og 18, og man kommer langt med å huske dette.

Vinmonopolets mer utfyllende oversikt ser slik ut: • Musserende viner: 6–10 ˚C • Tørre, lette hvitviner: 8–10 ˚C • Kraftigere hvitviner: 10–12 ˚C • Rosévin: 8–10 ˚C • De aller letteste rødvinene: 12–14 ˚C • Middels kraftige rødviner: 14–16 ˚C • Kraftige og tanninrike rødviner: 16–18 ˚C • Tørre sterkviner: 14–16 ˚C • Søte viner: 10–12 ˚C • Søte sterkviner: 16–18 ˚C

MAGASIN 31

K7 Bulletin tirsdag 24. januar

ANMELDELSE: FLUKT (NRK) Marie Borg mb@k7bulletin.no Flyktningkrisen har preget nyhetsbildet de siste årene. Mange har kanskje glemt den litt nå som det har gått over tre år siden det hele startet. Andre er kanskje litt lei av å høre om den. En ting er i hvert fall sikkert, og det er at den fremdeles preger verden. Med sin nye dokumentarserie «Flukt» gir NRK innblikk i hvordan det er å være flyktning.

Programleder Leo Ajkic reiser rundt og viser oss ulike ledd i flukten og hvordan samfunnet håndterer situasjonen. Samtidig drar han paralleller til sin egen historie som flyktning.

Serien er utrolig innholdsrik og ærlig.

Den skildrer sterke historier samtidig som den også viser glede. I tillegg får seerne servert interessante fakta og

tankevekkende refleksjoner. Leo sier selv at han ikke bare ønsker å vise at at det er 34 000 nye mennesker hver dag som er i nød, men også at det hver dag er 34 000 nye muligheter. Det er nettopp dette som får meg til å synes at «Flukt» er en særdeles bra serie. «Flukt» får deg ikke bare til å la tårene trille, men også til å trekke på smilebåndet.

Personlig synes jeg serien gir meg verdifull kunnskap og innsikt i flyktningsituasjonen i tillegg til å gi meg noen tankevekkere om det å være menneske.

Dersom du er samfunnsengasjert er serien perfekt for deg, og om du ikke er det, så tror jeg også at du kommer til å like den.

FOTO: NRK

MITT FERIEPARADIS:

HOKKSUND Øyvind Fredriksen of@k7bulletin.no

Etter en lang og regntung eksamensvår i Bergen er jakten på sol og sommer i gang.

Om du av en eller annen merkelig grunn skulle forville deg nedover Riksvei 35 i retning Drammen på vei tilbake til Oslo etter en eksamensfest, treffer du på byen Hokksund i en rundkjøring (merk deg dette ordet). Med sine 9000 innbyggere, kan Hokksund rettmessig kalles en by.

I rundkjøringen kan du velge mellom en matbit på veletablerte Esso eller ta turen innom «Stig Inn» avdeling Hokksund. Da jeg antar eieren heter Stig og har forsøkt å gjøre noe gøy ut av navnet sitt tar jeg en råsjanse på at du blir servert lokale varianter av matretten hamburger. Tar du til venstre i denne rundkjøringen kommer du inn til byen Hokksund.

Broiler-offer Noen av leserne kjenner kanskje igjen Hokksund fra DJ Broiler-låten med samme navn. Inntrykket av Hokksund farges derfor kanskje av denne sangen.

DJ Broiler kan ikke sies å være ordekvi-

librister, men det kan derimot Jonas Lie, som innregnes blant de fire store norske forfatterne. Sammen med Paradise-Ole Fredrick er han Hokksunds store stolthet.

Hokksund er også kjent for å ha en enorm tetthet av store og små rundkjøringer.

Hele fire store rundkjøringer er plassert på en strekning på 500 meter. I tillegg har man funnet ut at bittesmå rundkjøringer også skal være med på å definere bybildet. I 2015 så man på muligheten til å tjene noen kronasjer fra disse rundkjøringene i form av kunstprosjektet «Kunst omkring i ring» som handler om utsmykning av rundkjøringer.

Fordums dager Selv om Jonas Lie og rundkjøringkunstprosjekter gir et bilde av en levende by som vet å ta vare på tradisjoner, har også Hokksund en mørk fortid.

Tidlig på 2000-tallet var Hokksund kjent for sitt nynazistiske miljø. Tidligere Vigrid-leder Tore Tvedt ble regelrett jaget ut av Øvre Eiker, mens platebutikken Boot Boys Records også knyttes til nynazistmiljøet, selv om tidligere innehaver nektet for å ha noe med miljøet å gjøre (skjønt, platesjappa delte navn med den beryktede Bøler-gruppen Boot Boys). Hokksund skal ha stor honnør for å ha tatt et kritisk

oppgjør med dette miljøet, og den dag i dag er fortiden kun av historisk interesse.

Alt i alt har Hokksund nok av historie og severdigheter, og Valuta Grill og Pizza har servert mang en Paradise Hotel-deltaker. Dersom du er sulten eller har en fascinasjon for rundkjøringer er Hokksund et ok sted å besøke.

Trivia om Hokksund: Kjører du forbi Hokksund kommer du til Vestfossen, en selverklært kulturhovedstad (omtrent). Det første som møter deg er egentlig en nedbrent silo.

En som gikk på samme videregående som meg kom fra Hokksund. Hun kjøpte det hun trodde var hasj fra noen lokale gangstere fra Hallingdal. Det viste seg å være mel, og svindelen ble naturligvis meldt til politiet. Sakens utfall var en saftig bot til jenta. Det er tross alt ikke ulovlig å selge mel. Plot twist: Kjøperen gikk på Restaurant og matfag-linja. Needless to say – hun var ingen stor kokk eller baker.

32 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 24. januar

BULLET NETTAVISEN av Eivind Langdal

Bergen Realistforening Jonas Ludvigsen jl@k7bulletin.no Denne våren kan musikalske talenter få prøve seg på en større scene. Bergen Realistforening arrangerer «Up & Coming», som er et lavterskeltilbud for musikere som ønsker å vise frem sitt talent.

I løpet av en kveld er det flere ferske artister som får forsøke seg på en scene, og for mange kan dette være et springbrett videre. Liv Vethe Bryn i Bergen Realistforening forteller at band som Seven Impale og Snö tidligere har spilt på «Up & Coming», og gjort det godt i ettertid. Årets første arrangement går av stabelen 26. januar på Kvarteret. Dersom du ønsker å høre ny musikk anbefales det å ta turen, og dersom du ønsker å delta bør du skrive litt om musikken din og sende det på mail til rf.booking@kvarteret. no jeg tro at de fleste ble – og fortsatt blir – overrasket av scenene som følger.

FOTO: NATALIA DROZDOVA, FOTO NHHS

Åh, så dårlig. Saker uten bilder. Annonser. Overskrifter med pronomen, så du må gjette hvem det handler om. Reklame som ser ut som saker. Saker som ser ut som reklame, skrevet avfolk som ikkekan bruke space knappen. Annonser. Blogger. Fuck, så mange blogger, og av folk som Bruker caps Lock på feil stEd. Annonser. Dumme tester. En redaktør som skryter av sitt eget ræva håndtverk. Annonser. Polls som skal gi sideklikk.

Artikler om ting som «tar internett med storm». En utenriksseksjon som jeg er rimelig sikker bare består av en fyr i USA. Ja, det er Nettavisen jeg snakker om (såpass burde vært åpenbart, overskriften tatt i betraktning). Blant riksdekkende aviser er dette den absolutt verste. Den er så ræva.

Hvis Nettavisen var en kondom, ville det vært typen som ga deg trillinger og kjønnssykdommer. Hvis den var en farge, ville den vært spygrønn. Hvis den var en TV-karakter, ville den vært Lori Grimes i «The Walking Dead».

Av en eller grunn har dette makkverket av en «avis» klarte å overleve i to tiår, sannsynligvis helt og holdent på grunn av et kommentarfelt drevet av AP-hat, fremmedfrykt, og en egentlig ganske imponerende evne til å snu hvert emne til å handle om innvandrere. Å lese kommentarfeltet til Nettavisen er som å dykke uten surstoff; så dypt at du når de skumle fiskene som har lykter på ryggen, døde øyne, og skarpe tenner. Å faktisk engasjere seg er ikke veldig ulikt å debattere en vegg, for deretter å tape.

Det sies at man ikke skal argumentere med idioter, for de tar deg ned på deres nivå og slår deg med erfaring. Dette ordtaket fantes visstnok ikke før Nettavisen.

Avisens egen redaktør, Gunnar Stavrum, er et kapittel for seg selv. Dette er mannen som bruker lederen sin, «Nett på sak», til å raljere mot statsstøtte til aviser. Det er en unødvendighet, hevder Stavrum, og peker på Nettavisen som bevis. Helt uten ironi. Ja, du har rett, Stavrum.

Uten statsstøtte ville nok mange aviser blitt som din. Men det er et argument for statstøtte, ikke imot.

Stavrum gir sjeldent inntrykk av å være dum, noe som vil overraske mange. Mannen stemmer Venstre, og er nok derfor mer positiv til innvandring og rent miljø enn mange av sine lesere (som definitivt ikke er på nippet til å starte en fanklubb dedikert til Trine Skei Grande). Hva han gjør som redaktør av Nettavisen, vet jeg ikke. Kanskje skjøt han gullfuglen (avisens årsresultat er faktisk jevnlig godt), og bestemte seg for at, ja, prinsipper er vel og bra, men kanskje ikke så lønnsomt? Hvem vet?

Hvordan vet jeg alt dette om Nettavisen? Hvorfor har jeg ikke for lengst gitt opp? Det er et godt spørsmål, artikkelforfatter. Kanskje er det fordi jeg trenger et avbrekk fra en ellers intelligent hverdag. Kanskje jeg trenger noe å se ned på. Selv mistenker jeg at det er på grunn av nysgjerrighet. For hva? Den andre siden av det politiske spekteret For det finnes folk som forguder Nettavisen. Og disse folka stemmer.

MAGASIN 33

K7 Bulletin tirsdag 24. januar

2016 har ryktet som det verste året på lenge. Bulle sjekker hvor mye to NHH-studenter egentlig husker av det.

EN GANSKE KOSELIG KVELD De møtes på dansegulvet på en klubb, en sen fredag kveld. Han hadde på seg en hvit skjorte og jeans, hun det samme. De danset litt sammen, og hver gang øynene deres møttes, smilte de. Etter litt konversasjon bestemte de seg for å dra i en taxi sammen.

Der kysset de; litt med tunge, litt uten. Taxisjåføren holdt øynene på veien, i frykt for å kjøre av den.

De endte opp hjemme hos henne. Rommet var rotete, men ikke så mye. Det lå noen klær her og der, dog ikke mer enn det som må anses som vanlig. Høflig spurte han om de skulle ha sex. Hun sa ja. De tok av klærne sine og la dem på gulvet. Han skallet hodet i det lave taket hennes. Det gjorde litt vondt, men det var egentlig mer morsomt enn flaut. Hun klappet ham på pannen og sa: «Så, så.»

Han startet med å sette kondom på tissen sin. Han passet på å holde i tuppen, slik at risikoen for at den skulle sprekke ble minimert. Deretter puttet han tissen sin i vaginaen hennes. Han tok den ut og inn, i rytmisk takt. Han startet i rolig tempo, for deretter å gå litt raskere. Etter litt senket han tempoet igjen, for variasjonens skyld.

Etter en stund skiftet de posisjon. De gikk fra at han var på toppen og hun på bunnen, til at han var på bunnen og hun på toppen. Det var greit, syntes han, for han var litt sliten. De holdt seg i denne posisjonen i syv minutter før han kom. Hun kom ikke, men det gjorde ikke noe, sa hun. De kysset litt, før han gikk og kastet kondomet i søpla. Etter det kom han tilbake og la seg ved siden av henne. De var begge enige i at sexen de nettopp hadde hatt var bra. Før de sovnet, snakket de litt om diverse småting. Det var ganske koselig.

Når de våknet, bestemte de seg for å møtes igjen senere. De utvekslet telefonnummer, og la til hverandre på Facebook og Instagram.

De ga hverandre en klem (av den typen man gir når man har hatt sex med noen, men egentlig ikke kjenner vedkommende så godt). Deretter kledde han på seg, gikk ut av rommet hennes, og vandret ut på vei til busstoppen. Han tok bussen hjem. Der laget han frokost: brødskive med skinke, ost, tomat og salat. Han drakk også melk.

Mens han satt ved kjøkkenbordet, tenkte han på at han hadde hatt en ganske koselig kveld. Han håpet neste fredag ble like bra.

PETER JAN SVARSTAD TREDJEKULLIST NHH

VERSUS

TOR SALVE HALVORSEN KONNESTAD MASTERSTUDENT NHH

JA

Theresa May

NEI

I februar i fjor?

Eeeehm, ebola?

NEI

Var det ikke to sølv og tre bronse? Så fem?

David Cameron gikk av som statsminister etter at Storbritannia stemte for Brexit, hvem overtok rollen som statsminister?

I februar erklærte verdens helseorganisasjon en global helsekrise grunnet utspredelsen av hvilken sykdom?

Theresa May!!

JA

Zika

JA

Hvor mange medaljer tok Norge under sommer-OL i Rio?

3 eller 4, 3 eller 4.

Ett sølv, to eller tre bronse? Tre medaljer

NEI

JA

Rodrigo Duterte

Hvem ble i år valgt til president i Filippinene?

Aaah, vet jo hvem det er. Nei, kan ikke navnet hans….

NEI

JA

Italia

Hvilket europeisk land ble i høst rammet av kraftige jordskjelv?

Italia

JA

JA

Colombias president Manuel Santos

Hvem ble tildelt årets fredspris?

Colombias president

JA

JA

Canada

CETA er en frihandelsavtale mellom EU og hvilket annet land?

Eeeh, CETA? Tipper China

NEI

5 av 7

3,5 av 7 QUIZ­MAS­TER: ANNE LENE ASCHE 1. Theresa May 2. Zikaviruset 3. 4 medaljer (alle bronse) 4. Rodrigo Duterte 5. Italia 6. Juan Manuel Santos 7. Canada

SEX & SAMLIV

BULLEQUIZ

Julija Firsova Foto NHHS f/3,2 ISO 100

1/320 s 78 mm

MAGASIN 35

K7 Bulletin tirsdag 24. januar

Petter Tegle Skjærvø Avtroppende leder i NHHI Petter Tegle Skjærvø erstattes av kommende leder Jørgen Kjos. Han stiller til semesterets første utgave av Tett På.

Audun Flatebakken okored@k7bulletin.no

Hva synes du om at NHHS inngår avtale med Ringnes?

– Hva skal jeg si? Ringnes har godt øl, men det har jo Hansa og! For meg personlig kommer det nok ikke til å spille en så stor rolle. Jeg ser heller på dette som en strategisk løsning fra NHHS’ side. Når det er sagt så har jeg en tendens til å velge Hansa, i hvert fall her i Bergen. Det er kortreist øl og det er greit å støtte de lokale aktørene synes nå jeg.

Hva anser du som dine største bragder i NHHI? – I 2016 fikk vi større medlemstall enn noensinne. Medlemstallet ligger på rundt 1400 studenter! Vi nærmer oss halvparten av alle NHH-studenter, hvilket er fantastisk. Så veksten i NHHI er noe av det jeg er aller mest fornøyd med i året som har gått.

– Ellers ønsker også å trekke fram at NHHI ble kåret til den beste klubben under fjorårets Bergen Challenge. Jeg er ganske sikker på at det er første gang dette skjer, hvilket jeg selvfølgelig er svært stolt av!

Hva mener du NHHI må fokusere på fremover?

– Det samme som tidligere egentlig.

Det vil si å engasjere studentene til å drive med studentidrett. Legge til rette for at flest mulig kan være med, samt å styrke samarbeidet med Stafkom.

Samarbeidet med Stafkom er en nøkkelfaktor for å få flere til å delta, og dette må det jobbes videre med. Dette er som sagt hva vi har fokusert på tidligere, men det er fremdeles noe vi må fortsette å vektlegge videre fremover.

Er det noe som kan holde deg våken om natten?

– Det er ikke så ofte det skjer, altså.

Men de gangene jeg ikke får sove er det

FOTO: PAUL RUPPRICHT, FOTO NHHS

som regel fordi jeg er sulten. Når det skjer så lunter jeg bort til kjøleskapet og fikser meg noe nattmat. Det hender en sjelden gang at jeg feilberegner på kveldsmaten. Ellers så har jeg et godt sovehjerte! Det er bare ikke alltid sovemagen min henger like godt med.

Hvilken bok ligger på nattbordet?

– Akkurat nå så er det «Bli Best» av Bertrand Larsen. Denne har jeg lest flere ganger, og den dukker stadig opp på nattbordet igjen.

Du har tidligere drevet aktivt med idrett, særlig håndball.

Hvilke idretter driver du med nå?

– Jeg er nå medlem av NHHI Langrenn og Sykling. Egentlig så er jeg jo fotballspiller og håndballspiller av naturen, eller fra ungdommen av. I det siste har jeg også drevet med triathlon, men det har vært utenfor studentforeningen.

Har du et siste ord om fjorårets rabalder om alkohol på NHHIopptak?

– Jeg mener det er et slags I-landsproblem. Det viktigste tror jeg er at arrangørene bruker sunn fornuft, slik som ellers i livet. Hvis folk bruker sin sunne fornuft og er greie med hveran-

dre, så burde ikke saken rundt alkohol på opptak blitt noe styr. Det er hva jeg har å si om den saken.

Har du en spesiell ting du setter pris på?

– Jeg setter veldig pris på en solskinnsdag. Ja, det gjør jeg oppriktig. Særlig her i Bergen når været er... ja, det er som det er.

CV I NHHS Tidligere styremedlem i Stafkom (markedsansvarlig) Tidligere leder for jentemiddagen, Start NHH Funksjonær under UKEN

Har du noen snåle ting som du irriterer deg over?

– Hm... Det er vanskelig å komme på noe helt konkret. En ting som kan irritere meg er folk som går på gaten og tar seg altfor god tid, slik at det er umulig å komme seg forbi.

– Ellers så kjenner jeg meg igjen i sketsjen til Atle Antonsen om ting som irriterer. En sketsj som forøvrig er å anbefale.

Hva er dine fremtidsutsikter på NHH? – Dette er er jo det første semesteret i mitt NHH-liv at jeg ikke har verv i studentorganisasjonen. Jeg ser ikke bort ifra at jeg en gang kommer meg tilbake. På den andre siden skal det bli litt deilig å få mer tid til andre ting. Nå kan jeg for eksempel fokusere mer på skolen, hvilket er viktigere nå som jeg er masterstudent.

Leder NHHI fra januar 2016

FEM KJAPPE Alder: 25 Mental alder: Enten 5 eller 40, avhenger av dagen IQ: Above average Plan B: Pakke sekken og dra på vidda på ubestemt tid Hva spiller du på Nach? Er skaptrønder, så det blir fort DDE eller Åge Aleksandersen

Tirsdag 24. januar 2017 Nummer: 1 Løssalg: via stativ Antall lesere: alle

Illustrasjon: Svetlana Olonina

HVA HAR SKJEDD SIDEN SIST?

Etterbørs: Hva er dette?

You merely adopted whiteness.

I was born in it, molded by it. I didn't see a black dude until I was already a man.

FÅ 110 % RABATT

Annonser: Dødt marked Under dynen: La meg sove

Nyheter: Dumbledore

All hail the God of tits and wine!

Mye har skjedd siden sist. Morgendagens Næringsliv oppdaterer deg.

Professorer er som kjent allergisk mot ferie, og på NAAH har foreleserne brukt fritiden til å lære smartboards.

– Jeg har lært å viske, samt skifte farge og tykkelse på tusjene. Har også lært å skifte slides, så nå slipper jeg å presse to timer med forelesning inn på én slide, sier en professor som ikke kan stave navnet sitt.

NAAH har hatt et godt år, og setter rekorder i antall PhDs, hvor den siste er «Optimal mengde ståpenis i turbulente tider». De har også fått inn en svart student, Robert Mugabe.

Studentene har heller ikke ligget på latsiden. En våt fadderuke er nok en gang over, og for første gang har en faddergruppe vunnet tur til New York.

– Har alltid villet dra til USA, sier en lettkledd og jublende studinne.

Bak henne står fadderne og kniser.

Ikke alt er fryd og gammen Men ikke alt er fryd og gammen. Studentforeningen NAAHS har i julen stilt krav om kompetanse hos alle grupper.

Det er derfor ikke lenger lov å bruke grupper som påskudd for festing.

I'm like the Sopranos, except less guns and more soprano.

Nøkkeltall

NHHS NHHS Havregryn Symp Rektorkandidater

- kjøleskap + kjøleskap + grillpølser + sympsjonærer -2

Nyheten har skapt panikk blant mange.

Fotballgruppene har begynt å arrangere treninger, Bæveristene har meldt seg på sangkurs, og pistolgruppen Pangria har begynt å stå opp om morgenen, og i egen seng. Her i Morgendagens Næringsliv er rettskrivingsprogram installert.

Vaktgruppen og heavy metal-bandet Guard Corpse har også hatt en travel tid. Ved siste fest klarte de å kaste ut seg selv ved et uhell, etter at kjellergruppene blandet blandingsforholdene til drinkene.

Det har også vært valg, denne gangen med konkurranse. Kjeglestyret-gruppen Kartet ble utfordret av to aper og en uteligger. Det ble veldig jevnt. Opptellingsansvaret ble gitt til apene, og er derfor ikke klart enda.

Mer generøse i julen Noen er blitt mer generøse i julen. En av dem er professor Viktoria Nordame.

– Vi bør slippe inn to milliarder flyktninger, jubler Nordame.

– Har vi råd til det, da?

– Ja, selvfølgelig! Vi må bare kutte litt i kostnader. Uken kan jo bare bli Dagen, eventuelt Halvminuttet. Det går fint; artistene må bare spille litt fortere.

Det er ikke bare økonomene som er blitt mer generøse i julen. På jussen er det oppdaget en student som faktisk ikke er så douche.

– Jeg har faktisk hele to venner på HF. Det er gøy, for jeg er mye bedre i golf enn

Disco Rema Lille Marius Oslo Oslo

+ headset - Mack­ - media - diesel + diesel

dem, sier studenten som faktisk ikke er så douche, mens han gliser så bredt at spyttet renner ned langs rumpehaka.

Reaksjonene har ikke latt vente på seg.

– Barbarisk. Rett og slett barbarisk.

Vi har standarder, liksom. Skal vi hindre Capitalistisk Folkeparty fra å få sitt syvende strake gull i Norway’s Biggest Penis Faces, må vi skjerpe oss, tordner lederen for jusstudentenes sutreforening.

Studenten som faktisk ikke er så douche nikker, for å vise at han er enig.

Våren nærmer seg Vinteren er snart over, og våren nærmer seg. Det betyr at NAAH skal konkurrere mot PI, Private Investigators, i stafettløpet som går mellom hovedstaden og Oslo, Vårens Litt Vakre Eventyr.

Etter 43 strake år med seieren, er NAAH derimot blitt noe tiltaksløse. For å utjevne mulighetene, er treningene byttet ut med tur til bensinstasjonen og bingo med eldre.

Når PI får høre dette, blir de sure.

– Vi trenger ingen utjevning av muligheter! Vi kommer også til å bytte ut treningene med tur til bensinstasjonen og bingo med eldre. Under stafetten skal vi løpe med knyttede skolisser, så NAAH har en sjanse, sier en representant fra PI. Representanten fra NAAH, som heldigvis hørte alt sammen, rister på hodet, for å vise at han er uenig.

Henrik Grafisk Vinum NHH MS

+ bilder - penis + spalte + Snapchat + incest

NHHS

NHHS

Bulle

NHH

Rema

USA

USA

Downstairs

+ Ringnes

- Hansa

+­ redaktører

+ PhDs

+Æ

- Obama

+ Trump

+ tåregass