K7 Bulletin #2 2017

Økonomi Et blikk inn i 2017 SIDE 14-15

Intersection Addicted to digital technology SIDE 20

Sport Kom på andreplass, rykket ned SIDE 22

Magasin Portrettet: Mystiske rytmer i harmoni SIDE 25-28

Tirsdag 7. februar 2017 • Årgang 54 • nr. 2 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

K7 BULLETIN

– Ikke et mål å

skille seg ut

Digitalisering er ikke bare et «buzzword», sier økonomiansvarlig.

Driften av NHHS går foran hjertesakene til Kompasset.

2

NYHETER

K7

www.k7bulletin.no Hel­le­vei­en 30 5045 Ber­gen

K7 Bulletin tirsdag 7. februar

Daglig leder Sondre Dahl Lillestrand

Sportsredaktør Søker

An­svar­lig re­dak­tør Eivind Langdal

Intersectionredaktør Henrik Hedegaard

Ny­hets­re­dak­tør Erik Bucher Johannessen

Jour­na­lis­ter Anna Michalsen Anne Lene Asche Carl Bache Caroline Grundekjøn Eskil Forshaug Fabian Johnson Fredrik Tonning Jonas Hasle

Ma­ga­sin­re­dak­tør Sebastian Valenzuela Økonomiredaktør Audun Flatebakken

Jonas Ludvigsen Mikhail Eek Mjelde Oda Aspebakken Sværen Ole Andreas Øverland Tobias Apeland Salomonsen Torbjørn Sandmo Mar­keds­an­svar­lig Carl Bache Fo­to­re­dak­tør Svetlana Olonina Francesca Barberio

Art/Crea­tive Director Viktoria wGaidukova Gra­fisk ut­for­ming Anup Kumar Saha Ariola Cela Astrid Nygaard Audun Strøm Björn Langfeldt Dina Mikalsen Elisabeth Spilde Erik Shikerin Fabian Johnson Fawziiyya Muhammad Fredrik Olsen

Halvard Sandvik Jansen Hanna Reistad Henrik Eikefjord Ingvild Rooth Maria Vatnøy Marika Jonnson Mylinh Vu Natalia Drozdova Niusha Baradaran Rebekka Davidsen Sarah Schwind Solène Lerouge

Forsidebilde Åse Heidi Taule-Aasen

Trykk Schib­sted Trykk

ØMERKE ILJ T M

24

59

1

9

Trykksak

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

Leder

BLI LYKKELIG I JUNGELEN!

Tips: red@k7bulletin.no

Donald Trump. Puh. Hva skal man si? Det har gått knappe to uker siden mannen ble president, og det har ikke manglet på overskrifter. Gjennomsiktige løgner om antall fremmøtte på innsettelsesseremonien. Kaos på flyplassene etter innreiseforbudet. Sparking av justisminister Sally Yates. Krangel med Australias statsminister.

Spesielt den siste er bemerkelsesverdig; ikke fordi den er spesielt alvorlig i seg selv, men fordi den signaliserer at Trump ikke en gang er villig til å samarbeide med allierte land. Fra et utenrikspolitisk synspunkt er det skremmende.

Utenrikspolitikk er skitne greier. Enhver som begir seg ut på dette området, må være forberedt på å legge igjen idealismen hjemme. Idealisme er selvfølgelig viktig, men noen ganger må man bare lukke øynene og svelge noen kameler (forhandlinger med diktatoriske land vil vel gjøre selv den mest begavede politiker mett). Den som leter etter perfekte løsninger i utenrikspolitikken, må lete lenge, for normalen er kompromiss.

En støttepute finnes imidlertid i at man har allierte. USA er et demokratisk land med mange meningsfeller, som, til tross for flere uenigheter, klart kan regnes for å være på deres side.

Derfor er det bemerkelsesverdig at Donald Trump starter en krangel med Australia, som lenge har vært en USA-venn (samt en militær alliert i et århundre).

Hvis utenrikspolitikk er en øvelse i evnen til å bite i det sure eplet, hva kan man si om en mann som knapt klarer å smake på et modent et? Hvor lang tid tar det før Trump begynner å krangle med Sverige? Er atomkrig med Danmark bare blitt et spørsmål om tid?

Ok, sjansen for at USA havner i krig med allierte er fremdeles mikroskopisk. Men det er fremdeles grunn til å være bekymret. For hva er det Trump har gjort her? Jo, han har snudd hele den utenrikspolitiske verktøykassen på hodet.

Allierte land skal være tøffe med hverandre, og si sannheten. For tåler man ikke ærlighet, har man ikke mye til allianse. Det er med fienden man skal trå varsomt, for her er fallhøyden større.

Dette forstår ikke Trump. Med en gang en alliert fornærmer han på noen måte, setter han seg på bakbeina. Dette er ikke noen hemmelighet. Det som derimot omtales i mindre grad, er at Trump er så mottakelig for smiger at det ikke spiller noen rolle hva kilden er. Støtten han fikk fra KKK klarte han ikke å ta avstand fra, og forholdet til Vladimir Putin ser ut til å utviklet seg til en forelskelse. Hvis IS lager en fanvideo av Trump på YouTube, blir de «best buds» da?

Hvordan skal USAs allierte (som inkluderer Norge) forholde seg til en slik person? Må vi komplimentere sveisen hans hver gang vi er i forhandlinger? Trenger vi bare skryte litt, også deretter bare plukke vilt fra menyen? I utgangspunktet skulle det være enkel sak. Men hva med Trump selv? Hvordan ser han forskjellen på venn og fiende, når begge skryter av hvor tynn han er blitt?

Jeg gjorde det! I januar i år bodde jeg på en fruktgård i jungelen i Hawaii sammen med 20 andre unge mennesker. Det var mer enn 30 minutters kjøretur fra gården til nærmeste landsby, men også i forhold til levesettet og livsstilen på gården, kan jeg trygt si at vi bodde øde og fjernt fra det øvrige «velfungerende samfunnet» i øyriket.

Hverdagen bestod av selvutvikling og praktisk arbeid på gården. Menyen til det enkelte måltid var enkel, ettersom vi utelukkende kunne spise frukt. Vi gjorde yoga og trente styrke, leste bøker og mediterte. De som bodde på gården var en interessant studie i seg selv, så ulike som de var. De fleste var fra USA, og noen hadde fullført lange utdannelser, mens andre hadde droppet ut av skolen.

Jeg ble spesielt godt kjent med 28 år gamle Bruno, fordi han hjalp meg med noe av NHH-skolearbeidet jeg hadde tatt med meg.

Bruno var siviløkonom. Han fortalte at han etter å ha jobbet hardt i næringslivet noen år, erkjente at han ikke kunne fortsette å leve et slikt stressende liv. Han ville bort fra presset, bort fra de ekstreme forventningene andre hadde til ham og som han selv hadde pålagt seg. Bruno innså at karrierejaget gjorde ham ulykkelig og både fysisk og mentalt syk. Etter måneder med lengsel etter et lykkelig liv, ble løsningen hans å flytte til fruktgården, et sted som hverken har elektrisitet, varmt vann eller muligheten til å steke maten. Bruno fortalte meg at det enkle livet han nå lever gir ham sinnsro og glede, og han mener at det utvikler ham som menneske.

Kanskje vil han tilbake til næringslivet en dag,

men akkurat nå er det viktigste for ham å ta vare på seg selv og å kjenne at han er lykkelig.

Samtalene med Bruno fikk meg til å tenke på fjorårets artikler i både K7 Bulletin og Studvest om studenter som sliter psykisk grunnet press utenfra: fra medstudenter og næringslivet.

Dette presset fører for noen til en fysisk utbrenthet. Noen fortalte at de så seg nødt til å ta en pause fra studiene for å kunne hente seg inn igjen, mens andre opplyste at de hadde bestemt seg for å avslutte studiet.

I Bulle leste vi at mange nyutdannede bør forberede seg på lange arbeidsdager, at sene kvelder ofte er prisen for høy lønn. I den samme artikkelen møter vi Kjell-Ola Kleiven som jobbet 19 timer i døgnet før han møtte veggen og fikk beskjed av legen at han hadde en fysisk alder på 90 år, tross hans biologiske alder på 24.

Kleiven er dessverre en av mange som opplever å møte veggen av disse årsakene. Flere velger å ofre helsen sin til fordel for å levere på jobb.

Men for hva? For å møte andres forventninger?

Penger? Sosial status?

Brunos historie hjalp meg med å innse at å la seg presse av omgivelsene faktisk er et valg som den enkelte selv treffer. Vi kan alternativt velge å ikke la oss presse, vi kan velge å ikke bli deprimerte, vi kan velge å gjøre mer av det som gjør oss lykkelige, og vi kan velge å la vær å slite oss ut i studiesituasjon og senere i arbeidslivet.

Alle behøver ikke å flytte til jungelen, men alle bør være bevisst på hva de ønsker å prioritere her i livet. Don´t worry, be happy!

Caroline Grundekjøn

K. Sy­vert­sen ILLUSTRASJON: ANUP SAHA, GRAFISK NHHS

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 7. februar

3

FOTO: MARIA NIKITINA, FOTO NHHS

UTFORDRER DET ETABLERTE 22. og 23. mars avholdes NHH-Symposiet. Dit kommer både kjente og ukjente foredragsholdere, som alle har til felles at de ønsker å utfordre det etablerte, ifølge programsjef Eilev Haukaas.

Jonas Ludvigsen jl@k7bulletin.no Årets konferanse tar for seg hvordan næringslivet kan holde tritt med den stadig akselererende utviklingen i samfunnet, og utfordre etablerte tankesett. Konferansen tar for seg hvordan næringslivet vil se ut for millenniumsgenerasjonen, og tar utgangspunkt i generasjonens syn på innovasjon og utdanning.

Skal være en utfordrer Ifølge programsjef Eilev Haukaas skal årets konferanse være et friskt pust, sammenlignet med andre konferanser for næringslivet.

– Om vi skal klare å ta opp kampen mot de store norske næringslivskonferansene er vi nødt til å finne en annen vinkling, sier Haukaas.

Han fortsetter med at årets Symposium ønsker å tale de unges sak, både med unge og mer etablerte foredragsholdere.

Ny tilnærming Et viktig aspekt med konferansen er å gjøre næringslivet klar over hvordan mil-

lenniumsgenerasjonen ser på arbeidslivet og mulighetene det byr på.

– Hvordan man tilnærmer seg arbeidslivet og arbeidsmarkedet i dag er svært forskjellig fra hvordan det var for bare 10 til 20 år siden, poengterer Haukaas.

Stor kunnskap fremfor store navn Programsjefen kan også fortelle at de i jakten på foredragsholdere har vært mer opptatt av å finne folk som er dyktige på de tema som ønskes belyst, fremfor store og kjente navn.

Haukaas drar frem J. C. Oliver som et godt eksempel på dette. Oliver var innovasjonssjef i Microsoft, og er ifølge Haukaas en person som virkelig kan utfordre. Blant annet er Oliver kjent i sine kretser for foredraget «Why innovation is wrong».

Flere kvinnelige foredragsholdere Et mål for NHH-Symposiet har vært å øke kvinneandelen blant foredragsholderne. I 2015 var knappe 13 % av foredrag-

sholderne kvinner, mens det i år nærmer seg 40 %.

Programsjef i 2015, Øyvind Fredriksen, kan fortelle at den lave kvinneandelen blant annet skyltes at mange kvinner takket nei til å delta. Økning av kvinneandelen har vært et aktivt mål for årets konferanse, men ikke et lett mål å nå.

– Det er vanskelig å få tak i de gode kvinnelige foredragsholderne, rett og slett fordi de er veldig ettertraktet, sier Haukaas.

Han sier også at næringslivskonferanser fort kan bli veldig mannsdominert, og at det er viktig for Symposiet å markere at man ønsker et skift her. En av kvinnene som kommer er Silvija Seres. Hun har doktorgrad i matematikk, og sitter blant annet som styreleder hos NRK og Nordea.

– Hun er dyktig til å utfordre, og er trolig en av de mest ettertraktede foredragsholderne i Norge nå, i følge Haukaas.

ENGLISH SUMMARY This year’s NHH-Symposium is called ”Keeping Up With The Millennials” and aims to challenge the established ideas in corporations and businesses with those of new generation of millennials entering the job market. Head of programs Eilev Haukaas assures that the speakers attending the symposium are some of the best within their fields, and that he believes they will help contribute to the NHH-Symposium as a competitor to other business conferences. This year’s symposium also has an all time high share of women speakers, which Haukaas says was a goal when they started working on the conference.

FEIL I ARTIKKELEN «NY AVTALE MED RINGNES» I artikkelen «Ny avtale med Ringnes» er det blitt avdekket flere feil. Vi skrev at Hans Falck er barsjef i KKU, når det egentlig er Marius Hauahei. Han var også var en del av forhandlingene som førte frem til avtalen. KKU sier at de ikke kommer til å ha Ringnes pilsner som en del av sitt sortiment, men Carlsberg, 1664 Blanc og Brooklyn Lager på tapp.

Videre ble det inngått et mandat på Strategisk Forum (SF) om å velge den beste økonomiske avtalen, som KKU mener er blitt fulgt. K7 Bulletin beklager feilene som ble gjort.

4

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 7. februar

JA

TIL KONTINUITET NEI

TIL STORE VISJONER

Det nye kjernestyret, Kompasset, ønsker kontinuitet foran store visjoner. De vil videreføre arbeidet til tidligere KS, kombinert med sine egne fanesaker.

Erik Bucher Johannessen nyhet@k7bulletin.no

I fjorårets høstvalg ble Kompasset valgt inn som kjernestyret (KS) i NHHS for 2017. Det nyvalgte kjernestyret har ikke som mål å skille seg ut fra tidligere styrer, men har isteden fokus på å videreføre arbeidet til tidligere KS og sine egne hjertesaker, oppsummert i inkludering, internasjonalisering og digitalisering.

Utvalg for internasjonalisering En av høstens store valgkampssaker for Kompasset, var å bedre inkluderingen av internasjonale studenter. Mats Wøien, KS-leder, ser for seg å sette ned et utvalg på dette området.

– Jeg ønsker å sette ned et utvalg med fokus på internasjonalisering. Det kan bestå av den «norske delen» av studentforeningen og de mer internasjonale delene, slik som International Committee og MEBA. Gjennom utvalget kan vi komme frem til en felles løsning på hvordan best inkludere internasjonale og utvekslingsstudenter, sier Wøien.

Foreningsmøtene (FM) er relatert til dette, da internasjonale studenter ikke får satt seg inn i sakene eller deltatt i debatten. Wøien ønsker at alle sakspapirer skal være på engelsk, men at debatten fortsatt primært skal foregå på norsk.

– I 2016 så vi utfordringer med at deler av FM foregikk på engelsk. Ideelt sett skulle vi gjerne at hele foreningsmøte var på engelsk, men per dags dato er ikke det hensiktsmessig. Det er viktig å ikke ekskludere norske studenter som er ukomfortable med at debatten foregår på engelsk. Både de som er ukomfort-

able med engelsk og de som ønsker engelsk er like viktige, mener Wøien.

masjonen som skal være på ute nettsiden til enhver tid er tilgjengelig og intuitiv.

Hvordan få nok faddere?

En annen utfordring knyttet til internasjonale studenter er fadderrekruttering.

Fjorårets fadderuke i august for internasjonale led under for få faddere. Dette akter Kompasset å gjøre noe med. Prosjektansvarlig, Mari Larsen Sæther, ser for seg en mulig løsning på dette området.

– Når man søker for å være fadder vil man måtte sette opp en prioriteringsliste der man setter opp både norsk og utveksling etter en prioritering. Hvis man ikke blir satt opp som norsk fadder blir man automatisk satt opp som utvekslingsfadder. Man kan fortsatt velge å si nei, men denne løsningen kan være det «pushet» som er nødvendig for at folk tar på seg ansvaret å være utvekslingsfadder.

Under fadderuken for internasjonale i januar, «welcome week», var det derimot stor oppsluting om å være fadder blant både norske og utenlandske studenter.

Sæther roser fadderne.

– Det settes stor pris på den viktige innsatsen som mentorene la til grunn for utvekslingsstudentene.

Når det gjelder NHHS.no er det bare «polish» som gjenstår, ifølge informasjonsansvarlig Joachim Aae. Han roser tidligere forgjengeren sin Linda Roald for arbeidet hun har gjort med nettsiden.

– Nettsiden begynner å bli veldig bra, men det er alltid mulighet for forbedring.

Samtidig er det slik at noe av arbeidet er kontinuerlig, slik som å sørge for at infor-

Vil satse på undervisning På det fagpolitiske området er det undervisning som er hjertesaken til Kompasset.

Frid Helén Hop, fagpolitisk ansvarlig, ønsker insentivordninger for forelesere som formidler god undervisning.

– Det ville vært gøy hvis man kunne publisere en liste over de høyest rangerte kursene hvert år, ut fra kursevalueringene studentene avgir i kursene hvert semester.

På denne måten har foreleserne et insentiv for å bedre undervisningen og noe å strekke seg etter, forteller Hop. I tilknytning til undervisning, er Hop opptatt av den nylig utgitte stortingsmeldingen fra Kunnskapsdepartement om kvalitet i høyere i utdanning. Hun forteller at et godt samarbeid med høyblokka er helt nødvendig for å kunne premiere god undervisning. Hop viser til Universitet i Bergen (UiB), som har opprettet en kompetansegrad for fremragende undervisere. Kompetansegraden innebærer en lønnsøkning for underviserne.

Ny hovedsamarbeidspartner For markedsansvarlig, Christian Ziesler, er det viktig å få på plass en ny hovedsamarbeidspartner (HS) til NHHS i løpet av året. Dette er nødvendig for å sikre økonomien til studentforeningen.

– Jeg vil først og fremst se etter en bank.

Det er også en rekke spennende bransjer som ikke er representert blant våre samarbeidspartnere, for eksempel oppdrett,

som er verdt å undersøke nærmere, sier Ziesler.

Konkurransen om HS-er mellom NHHS og prosjektgrupper, slik som Uken og Symposiet, er i følge Ziesler stort sett uproblematisk.

– Selskapene tilbyr ulike ting til NHHS i forhold til hva de tilbyr prosjektgruppene. Samtidig ønsker vi ikke å kannibalisere på hverandre. Vi er nødt til å se på hva som mest gangner NHHS og samarbeide godt på tvers av prosjektgrupper og innad i NHHS. En av Zieslers valgkampsaker var å undersøke mulighetene for å opprette en felles søknadsfrist for bedrifter som ansetter NHHS. Behovet for en felles søknadsfrist skyldes at bedriftenes søknadsfrister kommer tidligere og tidligere for hvert år.

Ziesler beskriver problemet som et fangens dilemma, der alle bedriftene vil være først ut med søknadsfrist, men der ingen egentlig ser seg tjent med dagens situasjon.

– For å løse dette problemet må vi gå i dialog med andre skoler som NHH-studenter konkurrerer med om jobbmuligheter. Hvis vi først får med oss skoler slik som BI, NTNU og CBS, med på laget, har ikke bedriftene noe valg om de ønsker felles søknadsfrist eller ikke, forteller Ziesler.

Mange uavklarte spørsmål Internansvarlig August Aase Boge forteller at han ikke har fått begynt skikkelig med valgløftene sine, men at han jobber for å nullstille Kjelleren og gjøre eventu-

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 7. februar

5

FOTO: ÅSE HEIDI TAULE-AASEN, FOTO NHHS

elle forbedringer. Et uavklart spørsmål er hvorvidt det skal bli servering i Sjekkbar eller ikke. Både den videre fremtiden til Sjekkbar og Bagatellen vil bli avgjort i samråd med NHH-Symposiet.

Det alkoholfrie rommet i Kjelleren, Edrurommet, har vært stengt siden fadderuken. Wøien kan fortelle at det forelå en driftsavtale med Klubb- og kulturutvalget (KKU), som nå er gått ut.

– En ny driftsavtale vil bli gjennomgått slik at man finner ut av hvem som vil stå ansvarlig for driften fremover.

Kredittkort til hvert enkelt underutvalg har lenge vært etterspurt blant studentene. Håndteringen har lenge vært et frustrasjonsmoment for studentene, der de må vente opp til flere uker før de får tilbake penger for ting de har lagt ut for i studentforeningens tjeneste. Økonomiansvarlig, Andreas Haugsbø, kan fortelle at disse ble bestilt fra Danske Bank av hans forgjenger i KS, men at disse fortsatt avventes.

– Forhåpentligvis vil kredittkortene komme snart. Vi har dessverre ingen bestemt dato for når de kommer, sier Haugsbø.

Kapitalplasseringen til NHHS er også et tema som opptar Haugsbø.

– Per i dag har vi i overkant av 4,5 millioner stående i SKAGEN Fondene, sier Haugsbø.

Det har blitt satt ned et utvalg som skal evaluere NHHS´ kapitalplassering, der Haugsbø og KS-leder Wøien sitter. Wøien forteller at utvalget har to oppgaver – Arbeidsutvalgets oppgave er å se på hvor mye midler som skal plasseres og

hvordan de skal plasseres, sier Wøien.

Haugsbø ønsker ikke å uttale seg om konkrete endringer, slik som hvorvidt man skal ta penger ut av Skagenfondene og plassere de andre steder.

Handlingsplan om psykisk helse Psykisk helse er i vinden over hele studentnorge. Typisk nok er nettopp psykisk helse hjertesaken til Karoline Kongshaug, eksternansvarlig i kjernestyret. Hun forteller at NHH-ledelsen nå er med på laget.

– Vi har fått med oss ledelsen på utarbeide en handlingsplan for psykisk helse som skal se på ulike tiltak.

I den forbindelse ønsker Kongshaug å jobbe med NHH-ledelsen for å flytte rådgivning ogpsykologtjenester fra sentrum til NHH. Arbeidet som eksternansvarlig innebærer også opp mot Velferdstinget i sentrum.

– I dag går 30 % av semesteravgiften til arbeid med psykisk helse. Det er en avveining hvor mye av semesteravgiften man skal bruke på psykisk helse, da det også er andre områder som er viktige, sier Kongshaug.

Lønnede verv er et annet betent tema i studentpolitikken. Kongshaug sier hun kan se behovet for at lederrollen i Velferdstinget er en lønnet stilling, men ikke i Studvest eller studentradioen.

– Arbeidet som gjøres i Studvest og studentradioen ligner veldig på det arbeidet som gjøres i NHHS, påpeker infoansvarlig Joachim Aae.

– FANESAKENE ER VÅR RETNING – Mats, er det problematisk på noen som helst måte at du er den andre KS-lederen på rad (forrige var Vegard Bækkedal, journ.anm.) som har en bakgrunn fra Direksjonsmusikken?

– Nei, det synes jeg ikke er problematisk i det hele tatt. Flere av kjellergruppene er flinke til å støtte opp om sine medlemmer når de ønsker å gjøre noe annet i studentforeningen.

Samtidig kan det like gjerne være en tilfeldighet at man nå har to KSledere på rad fra Dirmus, sier Wøien.

– Hvilken kurs ønsker dere at NHHS skal ta?

– På dette spørsmålet vil jeg vise til våre fanesaker. Det er de som definerer hvilken retning vi ønsker at NHHS skal ta. Innenfor studentpolitikken, for eksempel, mener vi at en viktig retning er å fokusere på psykisk helse.

På det fagpolitiske området synes vi at en viktig retning er undervisning, sier Wøien.

– Hvordan ønsker dere å skille dere ut fra tidligere kjernestyrer?

– Vi har ikke noe mål om å skille oss ut for å skille oss ut. Vi er isteden opptatt av å fremme våre fokusområder. Man ser at de store endringene de får man ofte ikke til på et år, for eksempel innenfor fagpolitikken. Derfor hadde det vært veldig uheldig hvis det hadde kommet et kjernestyre i mellomtiden som hadde et ønske om gjøre noe annet for å skille seg ut. Da hadde man sannsynligvis ikke fått til noe, sier Wøien.

– Hva ønsker dere å bli husket for?

–Vi ønsker at studentene skal huske oss for et åpent kontor der studenten turde å komme innom og at vi gjorde vårt beste for deres saker, sier Wøien.

6

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 7. februar

SKATTEKRANGEL Vi tar ulikhetene på alvor!

Arbeiderpartiet vil ikke gjeninnføre arveavgift. Bergen Sosialistisk Ungdom mener Norges største parti ikke tar ulikhetene i landet på alvor.

Eivind Langdal red@k7bulletin.no Arbeiderpartiet går til valg med å heve skattene. For å bekjempe ulikhetene, velger de å skjerpe formuesskatten. Men arveavgiften vil de ikke gjeninnføre.

Sindre Lysø, leder av NHH Ap, mener moderpartiet godt kunne brukt begge verktøy.

– I Norge har vi de siste årene dessverre ikke klart å gjøre noe med de økonomiske forskjellene vi ser blant folk i dag. Vi støtter helt klart at formuesskatten må økes.

Dette er blant annet fordi det har vist seg å være en særdeles treffsikker skatt og i praksis det beste virkemiddelet for å motvirke at vi får nullskatteytere, sier Lysø.

– Når det gjelder skatt på arv er det en sak Arbeiderpartiet burde løfte høyt.

Vi vet blant annet at mange av Norges rikeste mennesker har arvet sin formue.

Skal vi klare å gjøre forskjellene blant folk i Norge mindre må vi helt klart finne en

måte å skattlegge arv på.

– Har Norge et problem med ulikhet?

– Ja, det er ikke grunnlag for å si noe annet. De økonomiske forskjellene blant folk øker, også i Norge. Blir forskjellene for store truer det velferdssamfunnet, den sosiale mobiliteten vi har og sannsynligvis produktiviteten i næringslivet. Vi skal ikke lenger enn til Tyskland eller England før vi ser at store forskjeller er med å true noe av det viktigste for et land: Tilliten mellom mennesker og samfunnslag.

Kritikk fra venstre Are Bjøru er leder for Bergen Sosialistisk Ungdom. Han synes ikke noe om forslaget til Arbeiderpartiet.

– Vi ønsker ikke å gjennomføre den gamle modellen for arveavgift, men å innføre en ny modell med høyt bunnfradrag, slik at den ikke rammer folk med

Nei, det gjør dere ikke!

lav eller normal inntekt, men at den om- tiden. Norge er ikke rikt på grunn av mye fordeler en del av arven til de rikeste. penger fra oljen, men fordi vi har fordelt Dette er viktig for å utligne forskjellene. de pengene på en måte som har bidratt til Formuesskatten er også viktig, men ikke små forskjeller. Det må vi aldri gi slipp på. noe som kan erstatte arveavgiften, sier Lysø, på sin side, avfeier kritikken fra sin Bjøru. venstrepart.

Bjøru sier Her mener De økonomiske forskjellene jeg– SV forslaget bevisbommer. er at Ap ikke tar blant folk øker, også i Norge. Arb eider par tiet ulikhetene på aljobber for et mer Blir forskjellene for store vor. omfordelende truer det velferdssamfun– De bruker for skattesystem enn få og for små tilthar i dag, et granet, den sosiale mobiliteten vi ak for å utligne tis helsevesen til vi har og sannsynligvis pro- alle, og ikke minst forskjellene. Alt er relativt, men forskole som gir duktiviteten i næringslivet. en alle de samme skjellene i Norge mulighetene til å er alt for store, bli det de selv ønog bidrar negativt SINDRE LYSØ, NHH AP sker, sier Lysø. til verdiskapning – Den største og samfunnsuttrusselen mot vikling. de voksende ulikhetene i Norge er da– Har Norge et ulikhetsproblem?

– Norge har absolutt et ulikhetsprob- gens regjering, bestående av Høyre og lem. Men det største problemet er at da- Fremskrittspartiet, med støtte fra KrF og gens regjering bidrar til å øke forskjellene Venstre, som ikke har gjort stort annet voldsomt. Og når i tillegg Ap ikke øn- enn å kutte skatter og la vanlige folk sitte sker å bidra til å minske de blant annet igjen med regningen. Skal Norge få snudd gjennom en arveavgift, så ser man at det denne negative utviklingen trenger vi Arkan bli en virkelig stor utfordring i fram- beiderpartiet inn i regjering.

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 7. februar

7

PÅ VENSTRESIDEN

FOTO: KRISTOFFER KLUNK, AUF NORGE

FOTO: REBEKKA DAVIDSEN, FOTO NHHS

Mener ulikhet er et problem: Sindre Lysø mener Ap godt kunne brukt både arveavgift og formuesskatt.

Kritiserer Ap: Økonomiprofessor Jarle Møen sier det er viktig å spre skatter på flere grunnlag.

Kritisk mot regjeringen – Vi ville som regjeringen ført en ekOm de ikke blir enige med hverandre, spansiv finanspolitikk som svar på olkan venstrepartiene i det minste forsone jeprisfallet, men i stedet for å tappe olseg med at de begge har en felles fiende: jefondet for fremtidige generasjoners den sittende regjeringen. sparepenger, ville vi heller brukt skatte– Regjerinsystemet. gen har ført en Jeg mener Ap burde protydelig skattepoliHva sier tikk, bestående av økonomiprogramfeste å utrede en ny store skattekutt og fessoren? arveavgift. Hadde vi startet Jarle Møen, proen aggressiv oljepengebruk, som med blanke ark er det åpen- fessor på Norges er med på å true Handelshøyskole, bart at en moderat arveav- har vært en av velferdsstatens bæreevne på sikt. gift ville være del av skatte- de mest markVi ville latt være å erte stemmene i systemet. kutte skattene for debatten om fordem som har mest muesskatt. Han og heller omforsynes ArbeiderJARLE MØEN, NHH delt mer gjennom partiet ikke burde skattesystemet, sier gitt opp arveavLysø. giften.

– Vi ville i stedet også investert mer over – Jeg mener de burde programfeste å offentlige budsjetter, slik at vi med sikker- utrede en ny arveavgift. Hadde vi starthet kunne skapt flere jobber i en tid med et med blanke ark er det åpenbart at en rekordmange arbeidsledige. Å sørge for at moderat arveavgift ville være del av skatfolk har en jobb å gå til betyr mye for den tesystemet. Arveavgift er gunstig både enkelte, men er også helt avgjørende for ut fra fordelings- og effektivitetshensyn.

Norge. Der har regjeringen sviktet.

Som et generelt prinsipp er det alltid be– Hva ville dere gjort likt? dre å spre skattene på flere grunnlag. En

høyere sats på formue bekymrer meg fordi den nominelle satsen nesten bare treffer banksparing. Med det lave rentenivået vi har, gir det middelklassen negativ realrente, sier Møen.

– Arbeiderpartiet sier at den gamle arveavgiften ikke «traff godt». Stemmer det?

– Ja, det stemmer. For de med store formuer var det relativt lett å tilpasse seg.

Men da er løsningen å rette opp reglene, ikke å droppe skatten.

– Vil skjerpet formuesskatt veie opp for tapet av arveavgiften?

Det er det fullt mulig å få til. Slik arveavgiften var utformet ga den små skatteinntekter.

– Du har vært en tydelig debattant i debatten om formuesskatt. Hva synes du om måten skatten er utformet på i dag? Er det rom for forbedringer?

– Det er ønskelig at skatt i minst mulig grad påvirker investeringsbeslutninger.

Det taler for at formuesobjekter verdsettes mest mulig likt. Innføring av skatterabatt på såkalt arbeidende kapital er derfor et skritt i feil retning. Dessuten er unoterte aksjer allerede så gunstig verdsatt at det hemmer børsnotering. Mitt forslag til forbedring er en tidsbegrenset rabatt ved

børsintroduksjoner og økt verdsettelse av primærboliger og fritidsboliger. I tillegg er det behov for en gjennomgang av verdsettelsesreglene for unoterte aksjer. Ligningsverdien av Petter Stordalens formue bommer med 13 milliarder. Det bør være mulig å komme nærmere!

ENGLISH SUMMARY The Norwegian Labor Party doesn’t want to reintroduce the inheritance tax, which was scrapped by the current rightwing government. Instead they want to increase the wealth tax rate. The youth branch of the Socialist Party says Labor doesn’t take equality in Norway seriously. Sindre Lysø from Labor on NHH disagrees. Professor Jarle Møen says the inheritance tax should be a part of the tax system, though not in the same way as it used top be.

8

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 7. februar

FOTO: FRANSESCA BARBERIO, FOTO NHHS

Klar for UKEN: Henrik Lund og Kristoffer Skontrop sier at både effektiviten og ølkvaliteten vil bli bedre på MUF.

MINDRE KØ, MER MORO UKEN implementerer nytt ølserveringssystem i forkant av MUF. Målet er å fullstendig eliminere køene i aulabaren.

Anne Lene Asche ala@k7bulletin.no

UKEN skal i forbindelse med Midtukefesten (MUF) i mars eksperimentere med et nytt logistikksystem for servering av øl i aulaen. Systemet, kalt Bottoms Up, skal i følge UKEsjef Henrik Lund og salgssjef Kristoffer Skontorp bidra til en drastisk reduksjon i køståing under aulashowet.

Målet er at man skal klare å eliminere køene helt.

Konseptet bak Bottoms Up er at man skal kunne automatisere skjenkeprosessen fullstendig. De som står i baren trenger kun sette ølglassene på skjenkesystemet, som da fylles automatisk fra bunnen. I tillegg til at ølet skjenkes 5-6 ganger raskere enn ved eksisterende system vil dette også frigjøre kapasitet hos bartenderne. De vil da kunne bruke tid på andre ting, som å ta betaling.

Kombinert med en mobil betalingsløsning vil dette gjøre at ukeglade sjeler

vil kunne rette sin fulle oppmerksomhet mot revyen Versus, som spilles for siste gang.

at det ikke er noen grunn til bekymring.

Selv om ølskjenkingen går fortere, vil de ikke redusere bemanningen under MUF.

Forberedelser De praktiske detaljene rundt anskaffelse og finansiering av systemet er enda ikke helt klare, men Skontorp er i dialog med både Ringnes og Bottoms Up, og har full tro på at det vil være på plass innen MUF. Den største utfordringen knyttet til systemets implementering er selve installasjonsprosessen, men dette er noe ølleverandør vil stå for. Når systemet først er installert skal det være veldig brukervennlig, og det vil i følge Skontorp være vanskelig å gjøre feil.

For Utkom og KKU-ere som er bekymret for at denne automatiseringsprosessen vil gjøre dem overflødig, melder Skontorp

Ikke bare mindre kø, men også bedre kvalitet Salgssjef Kristoffer Skontrop lover at det ikke bare er effektiviteten som skal økes, kvaliteten på ølen skal også bli bedre.

– Måten man tapper på med tradisjonell tapp har mye å si for hvordan ølen blir, og man får fort brekkøl hvis man ikke gjør det riktig. Nå vil ølglasset fylle seg opp perfekt av seg selv.

Selv om Bottoms Up først vil bli tatt i bruk under MUF, er det åpent for at systemet kan videreføres og tas i bruk under UKEN neste år.

– Vi ønsker nå å bruke MUF som en slags testarena for å gjøre opplevelsen enda bedre under UKEN, sier Skontorp.

UKEN har også vært i kontakt med KKU angående en mulig implementering av systemet fast i aulabaren, noe de har fått utelukkende positiv respons til.

ENGLISH SUMMARY In preparation for the biannual ”Midtukefesten” UKEN is preparing a new system for pouring beer for the bars in the Aula. The new system will completely automate the pouring process, thereby freeing up capacity among the bartenders and reducing the amount of time people will have to spend standing in line.

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 7. februar

9

SAMLET ULIKE KLIMASYNSPUNKTER Concerned Students Bergen samlet eksperter fra flere ulike fagområder for å få frem ulike perspektiver på klimaproblemet.

Ole Andreas Øverland oao@k7bulletin.no

Leder Annika Rødeseike i Concerned Students Bergen var fornøyd med hvordan gjennomføringen gikk. Hun understreket betydningen av å samle fagfolk fra forskjellige institusjoner og kunnskapsområder.

– Formålet med arrangementet i dag er først og fremst å spre kunnskap. I og med at dette arrangementet også var for ikkestudenter, var hovedagendaen vår å formidle kunnskap fra forskjellige perspektiv. Slik kan de som kommer få et godt grunnlag når de skal forme sine egne meninger om klimaspørsmål og se alvorligheten i det fra forskjellige vinkler, fortalte Rødeseike.

Concerned Students Norway er studentsvaret på Concerned Scientists Norway, som er en stor gruppe forskere som har som mål å arbeide for et mer bærekraftig samfunn. Rødeseike forteller at hovedmålet til gruppen er å knytte sammen studenter fra ulike studieretninger og institusjoner for å diskutere klima- og miljøutfordringer.

– Kjernen i Concerned Students er det tverrfaglige. Vi mener at de gode løsningene oppstår når vi kommer sammen fra ulike fagfelt.

For billige klimakvoter Endre Tvinnereim, seniorforsker ved Rokkansenteret ved UiB, presenterte noe

av forskningen sin på CO2-avgifter og klimakvoter. EUs kvotesystem ETS bygger på at forurensende bedrifter ilegges et tak på hvor mye klimagasser de kan slippe ut.

Dersom de slipper ut mindre enn kvoten deres tilsier, kan de selge utslippstillatelser til andre som har behov for dem og tjene penger på dette. Systemet med et utslippstak og mulighet til å kjøpe og selge tillatelser innenfor denne rammen kalles cap and trade. Hensikten med systemet er at man skal kutte utslipp der det er billig å kutte, og så kan man kjøpe kvoter der det er dyrt å redusere utslippene.

– Ideen er å gjøre en sortering, å insentivere til å gjøre de enkle grepene først.

Da kan man gjøre mer og til en lavere kostnad, fortalte Tvinnereim.

EUs kvotemarked har imidlertid ikke fungert som forventet fordi utslippskvotene omsettes til svært lave priser, fortalte Tvinnereim. At det er billigere å forurense fører igjen til at systemet ikke er spesielt effektivt for å få bedrifter til å endre aktivitetene sine.

Ifølge Tvinnereim skyldes de lave kvoteprisene først og fremst at utslippene av drivhusgasser fra industrien er mindre enn kvotene tillater, hvilket i og for seg er positivt.

– Bedriftene slipper rett og slett ut

Mener kvotesystem ikke har fungert: Endre Tvinnereim

FOTO: MARINA NIKITINA, FOTO NHHS

mindre enn man trodde de skulle gjøre da man innførte systemet, sa Tvinnereim.

Trenger et nytt økonomisk system Professor Ove Jakobsen fra Nord Universitet i Bodø snakket om økologisk økonomi, som ifølge Jakobsen ligger i skjæringspunktet mellom økonomi, natur og kultur.

Der Tvinnereims foredrag i all hovedsak dreide seg om eksisterende tiltak og effekten av disse, hadde Jakobsen et mer ambisiøst perspektiv.

– Den viktigste utfordringen i dag er hvordan vi kan utvikle samfunnet på en måte som er i overenstemmelse med naturen, mente Jakobsen, som også understreket betydningen av et mer holistisk syn på økonomien.

Ifølge Jakobsen har det nåværende økonomiske systemet feilet. Han etterlyste et nytt økonomisk system i harmoni med naturen, der målet i større grad er å maksimere «enjoyment of life».

er, spådde Greensight at en større grad av elektrisitetsproduksjonen i fremtiden vil finne sted lokalt og hos hver enkelt i form av solcellepaneler på taket.

Likevel la Hirth samtidig stor vekt på lønnsomhet og industriutvikling i scenarioet sitt. En viktig forutsetning for spådommen deres om et Norge som overholder sine klimaforpliktelser, er at klimavennlig teknologi relativt snart blir økonomisk attraktiv for både bedrifter og husholdninger.

Fremtidsscenario Martin Hirth fra analyseselskapet Greensight presenterte også et fremtidsscenario for hvordan Norges energiproduksjon og -forbruk kan se ut dersom vi skal nå klimamålene vi har satt oss for 2030.

I tråd med professor Jakobsens visjon-

ENGLISH SUMMARY The student initiative Concerned Students Bergen gathered experts from a variety of disciplines for the seminar Concerned Students Day: Climate Perspectives on January 27th. The main aim of the event was to present several different scientific perspectives on the topic of climate change.

Etterlyser nytt system: Ove Jakobsen

FOTO: JULIJA FIRSOVA, FOTO NHHS FOTO: MARINA NIKITINA, FOTO NHHS

10 NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 7. februar

UT AV DEN NORSKE BOBLA Hvert år siden 1984 har et prosjektteam bestående av 12 studenter besøkt områder med økonomiske muligheter for norske bedrifter. I år gikk turen til Marokko.

Fredrik Tonning ft@k7bulletin.no

FOTO: PERNILLE ENGEBRETSEN, FOTO NHHS

FOTO: HENRIK EIKEFJORD, FOTO NHHS

I et nesten tre uker langt opphold har NHH-studentene Dan-Richard Knudsen (29) og Pernille Engebretsen (26) opplevd Marokko på nært hold. Femtekullistene har besøkt en rekke bedrifter og den norske ambassaden, samtidig som de drev førstehånds undersøkelser av utviklingsmuligheter for norske bedrifter.

Sammen med studenter fra BI og NTNU har de utgjort årets prosjektteam, som i løpet av våren publiserer en omfattende rapport om Marokko.

Prosjektet, som i år arrangeres for 33. gang, ble etablert allerede i 1984 av Innovasjon Norge og har som hensikt å finne og etablere markedsmuligheter for norske selskap i utviklingsland.

– En unik mulighet Knudsen og Engebretsen er, sammen med prosjektteamet, nå i sluttfasen av årets prosjekt, samtidig som de ferdigstiller reisemålet til neste års prosjektgruppe. De anbefaler alle som ønsker internasjonal erfaring, muligheten til å arbeide i team og å bygge nettverk, om å søke.

– Dette er en unik mulighet til å reise til mer eksotiske reisemål enn charterreiser, sier Knudsen.

– Man får også enorm kunnskap til et land man ikke nødvendigvis hadde satt seg sånn inn i,

fortsetter Engebretsen.

Selv sier Knudsen at han hørte om prosjektet samme dag som søknadsfristen i fjor. Han angrer ikke og er glad for at han søkte.

– Det er sunt å komme seg litt ut av «NHH-bobla», og få litt andre erfaringer, mener Engebretsen.

Selv tror ikke studentene at det er mange ganger man kan få muligheten til å gjøre noe lignende, verken i jobb eller i fritidssammenheng. Selv om prosjektet ikke har direkte involvering på masteroppgaven deres, mener begge at det også har faglig relevans.

Her peker de på samarbeid, undersøkelse og rapportutarbeidelse som viktige faktorer. De forteller at årets søknadsfrist er 12. februar og oppfordrer alle til å søke.

Andre gang i Afrika Hovedtyngden av prosjektet ligger på bærekraftighet, noe som også er sentralt blant sponsorene som bidrar økonomisk og med veiledning. I år gikk turen til Marokko, som er svært relevant for norske selskap blant annet på grunn av sin GEO-strategiske posisjon og myndighetenes engasjement.

Knudsen forklarer videre at valget av Marokko ble bestemt av forrige års prosjektgruppe og at det bare er andre gang at IB besøker et afrikansk land. Det avgjørende valget baserte seg på flere interessante næringssektorer, samtidig som sikkerheten var på plass.

Prosjektet hadde tre baser, Rabat, Marrakech og Casablanca, hvor spesielt Marrakech pekte seg ut med sine sanseinntrykk. Knudsen forklarer at det er en muntlig kultur i Marokko og at flere av møtene ble satt, mens studentene var der.

– Som nysgjerrige studenter tar alle deg god i mot, sier Engebretsen.

De var ikke redd for at timeplanen ikke skulle blitt fylt opp, men sier at det enklere å ta en telefon der nede enn avtale et møte per e-post måneder i forveien.

ENGLISH SUMMARY Since 1984, 12 students from NHH, BI and NTNU have taken part in a project where the goal is to find business opportunities in other countries. This year it is the 33rd time the International Business Project (IB) is held and the trip went to Morocco. Deadline for applying to next year’s project is 12th February.

FOTO: PERNILLE ENGEBRETSEN, FOTO NHHS

Innovation Day 2017 Én dag for å skape fremtidens løsninger i Nordens største software-selskap Søknadsfrist 12. februar visma.no/innovationday

12 NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 7. februar

HVORDAN SKAL NHH LEDES FREMOVER? Norges Handelshøyskole har fått ny ledelsesmodell. Embla Belsvik forklarer hvordan den fungerer.

Eivind Langdal red@k7bulletin.no

Embla Belsvik er en av to representanter funksjon. I den nye modellen bortfaller for NHH-studentene i skolens styre (den rollen som administrerende direktør.

– Målet er at hele organisasjonen skal andre er Eirik Berger). Den 9. mars skal det ansettes ny rektor, og hun har der- bli mer effektiv og strømlinjeformet med for stilt opp for å forklare hvordan han- en klar toppledelse, sier Belsvik.

Positiv til den nye modellen delshøyskolen skal ledes i fremtiden.

– Før har man hatt det vi kaller en todelt Måten rektor tiltrer på, har også blitt enledelse, hvor administrerende direktør dret siden Frøystein Gjesdal ble valgt for har vært leder for den administrative fire år siden. Belsvik forklarer også hvordelen, mens rektor har vært leder for den dan denne prosessen foregår.

– Det er styret som faglige delen. Rektor Det vil selvfølgelig heller fatter det endelige har i denne modellen vedtaket om hvem vært styrets leder. Nå ikke skade om den nye som skal bli ny rekskal vi få en såkalt enhetlig ledelse. Det rektoren trives i student- tor. Selve rekrutterinnebærer at rektor settinger som kjellerfest ingsprosessen drives derimot av et stort skal ha lederansvar og AULA-show. innstillingsutvalg, for begge virksomhvor de fleste interhetsdelene, mens EMBLA BELSVIK essentene internt på rollen som styreledskolen er inkludert, er tildeles en ekstern representant utpekt deriblant studentene. av Kunnskapsdepartementet, sier Belsvik. Basert på intervjuer og lignende fremmer Belsvik sier at en ekstern styreleder vil utvalget en innstilling til styret, slik at være en styrke for skolen, blant annet for- styret skal kan ta en veloverveid beslutdi vedkommende vil kunne være en vik- ning og ansette den beste kandidaten.

– Hva synes du om den nye modellen? tig sparringspartner for rektor i tillegg til – Jeg er veldig positiv til den nye at han/hun kan inneha en viktig kontroll-

ledelsesmodellen, og det er det flere grunner til. For det første vil man få en enhetlig ledelse, og tilhørende endring i strukturen. Det tror jeg vil styrke organisasjonen og gjøre den mer effektiv. For det andre vil modellen gjøre det mulig for eksterne kandidater å søke rektorrollen.

Tidligere har det vært bortimot umulig fordi man i den gamle modellen velges av sine egne, noe som gjør de eksterne sine sjanser minimale. For det tredje er prosessen innmari grundig, hvor alle kandidater må gjennom flere intervjuer, og lignende.

– Føler du at denne modellen er passende til dagens studenter?

– Ja, det føler jeg. Alle studentene som har jobbet med denne saken har vært gjennomgående positiv til den nye modellen, fordi vi mener den vil være best egnet for å ta skolen fremover. Særlig fordi den kan føre til at organisasjonen blir litt mer smidig.

– Studentene er NHHS største ressurs Belsvik sier hun ønsker en synlig og offensiv rektor som appellerer både til stu-

dentene, de faglige og de administrative.

– I tillegg ønsker jeg meg en rektor som ser endringene utdanningssektoren står ovenfor, og som både evner og ønsker å henge med på den utviklingen. Da vil det også være veldig viktig at den nye rektoren klarer å skape entusiasme rundt nødvendige endringer. Det vil selvfølgelig heller ikke skade om den nye rektoren trives i studentsettinger som kjellerfest og AULA-show, for som vi alle vet: Studentene er NHHs største ressurs.

– Hvilke utfordringer vil den kommende rektoren få?

– Det å lede en kunnskapsbedrift som NHH er i utgangspunktet veldig krevende. Det mest krevende i den kommende periode tror jeg vil bli å gjøre organisasjonen i stand til å henge med på de endringene som samfunnet krever.

Mange store avgjørelser for høyskolen må tas, og det vil være umulig å blidgjøre alle.

I tillegg er det klart at det vil være utfordrende for en helt ny rektor å stå i spissen for organisasjonsendringene. Men jeg velger å stole på at organisasjonen vil støtte den nye rektoren i det arbeidet.

Vet hvilken rektor hun vil ha: Embla Belsvik sier hun ønsker en synlig og offensiv rektor.

FOTO: TIM BOELCKE, FOTO NHHS

K7 Bulletin tirsdag 7. februar

NYHETER 13

Ambisiøse studenter søkes til rekrutteringsarrangementer

The Boston Consulting Group (BCG) har store vekstambisjoner og søker ambisiøse og dyktige studenter. I den forbindelse inviterer vi studenter på 1. til 4. trinn til å søke på våre rekrutteringsarrangementer, som vil gi dere en unik mulighet til å bli bedre kjent med konsulentyrket og BCG som arbeidsgiver.

M&A - Corporate Finance Workshop i Paris, 23. - 25. mars 2017 For studenter som våren 2017 går på 2. – 4. kull. Søknadsfrist: 17. februar BCG Consulting Boot Camp i Oslo, 19. - 23. juni 2017 For studenter som våren 2017 går på 1. kull. Søknadsfrist: 26. februar Studentseminar i Barcelona, 25. – 27. august 2017 For studenter som våren 2017 går på 2. eller 3. kull. Søknadsfrist: 26. februar Les mer og søk online på www.bcg.no/join_bcg

Vi gleder oss til å høre fra deg!

Velkommen til bedriftspresentasjon på NHH 9. februar Ved spørsmål, vennligst ta kontakt med: Silje Torgnes på 958 96 807 eller torgnes.silje@bcg.com

ØKONOMI & SAMFUNN

K7 Bulletin

tirsdag 7. februar

Et blikk inn i 2017 NHH-professor Øyvind Anti Nilsen og Skagen Fondene spår hva som skjer i 2017.

Jonas Hasle jh@k7bulletin.no

Europa forventer å gjøre det bedre i år, men det finnes fortsatt stor usikkerhet rundt følgene av Brexit. Det venter valg i viktige stater i Europa, som Frankrike i april, Nederland i mars og Tyskland i september.

Hovedfokuset vil bli på EU og deres medlemsland, som har politiske røster som ønsker seg, i likhet med Brexit, ut av EU. Le Pen, leder for Nasjonalistpartiet i Frankrike, leder på meningsmålingene, samtidig som andre nasjonalistiske høyrevridde partier i Europa er på fremmarsj. Konsekvensene det vil få dersom disse vinner, eller får politisk innflytelse, kan bli at landene meldes ut av EU og frihandelsavtaler. Vi vil da risikere å få en rekke proteksjonistiske stater hvor den frie handelen som EU verdsetter så

høyt, vil få en stor demper.

Proteksjonismens comeback?

Professor ved NHH, Øivind Anti Nilsen, mener det er innvandringspolitikken som først og fremst vil bli rammet av potensielle maktskifter, men tilføyer dette om utsiktene for samarbeidet mellom Europeiske stater og Nord-Amerika: – Vi så i forhandlingene mellom EU og Canada at en region i et enkelt EU-land var i stand til å velte nesten hele avtalen.

Jeg tror derfor forhandlinger om nye avtaler blir langt vanskeligere, men at eksisterende avtaler blir bestående. Dersom det likevel skulle skje, vet vi som økonomer at det enkelte land og dets innbyggere vil tape på det samlet sett med redusert handel, forklarer Nilsen.

– Spørsmålet er om de som taper på handelsavtalene vil tjene på den økte proteksjonismen. Vil den reduserte handelen skape flere jobber for de lavest kvalifiserte, eller for dem som jobber i sterkt reduserte næringer? Dersom det er moderne teknologi som har fjernet jobbene, ikke handelen, så er det ikke sikkert at de svakest stilte vil tjene på proteksjonisme, men heller tvert om. Med lavere handel vil vi oppleve mindre vekst, mindre skatteinntekter og derfor oppleve at det blir

enda vanskeligere å få til en omfordeling i de hardest rammede økonomiene, sier Nilsen.

Ulogiske markedssvingninger Man har hatt et turbulent 2016 med stor usikkerhet hvor markedene tilsynelatende reagerer ulogisk. Ifølge den kjente økonomiprofessoren Benjamin Graham Situasjonen i USA I USA har man bedre utsikter, hvor sentr- får man kortsiktige reaksjoner basert på albanksjefen, Janet Yellen, har signalisert ren psykologi, mens de langsiktige svingningene forklares ytterligere rentmed fundamenehevinger dette tale data. Dette året, grunnet økt tydeliggjøres ved pengeforringelse og et strammere Vil den reduserte handelen at virkningene av Trumps valgseier, arb eidsmarked. skape flere jobber for de og Brexit-prosDette er til tross essen, ikke har for at den amerlavest kvalifiserte, eller for hatt en reell effekt ikanske sentraldem som jobber i sterkt enda, men man banken lot renten har likevel opplestå uendret i janreduserte næringer? vd stor volatilitet. uar.

På bakgrunn Det skal også av dette anbefales legges til at man ØYVIND ANTI NILSEN det å ikke la seg forventer en styre av kortsik«Trump-effekt», tige markedssvhvor deregulering ingninger og ikke av bankene og kutt basere sine invesi selskapsskatten ligger i planene. Det som derimot er be- teringer på disse. Dette er det stor enighkymringsverdig, er hvorvidt Trump vil et om blant fremtredende økonomer, til gjennomføre proteksjonistiske tiltak for å tross for at Warren Buffet angivelig skal begrense den frie handelen mellom USA ha investert 12 milliarder dollar rett etter at Trump ble valgt som president. og utlandet.

ØKONOMI OG SAMFUNN 15

K7 Bulletin tirsdag 7. februar

Det oppfordres altså til å ha en robust Det vektlegges at en handelskrig stater investeringsprosess basert på fundamen- imellom vil slå ut negativt og at veksttale tall. Volker Engelbert, en leder i det markedene vurderes som attraktive på kjente tyske forvaltningsselskapet Ling- grunn av lav verdsettelse, høyere etterohr, peker på at småinvestorer ikke skal spørsel, samt økt inntjening. Store valubry seg om de aktuelle svingningene i tabevegelser ga utslag i fondets avkastmarkedet. På midning og bidro til at dels til lang sikt Russland og Bravil fundamentale sil toppet vekstNår usikkerheten øker, bør nøkkeltall funmarkedene i 2016. gere som en vekt Skagen har også man avvente for å samle som går opp og et glimt i øyet til mer informasjon. Samtidig f i n a n s s e k t o r e n ned, men til slutt stabilisere seg, og som følge av situer det slik at i disse usikre føre til realistiske asjonen i USA. stuasjonene kan man tjene Håpet om lavere verdsettelser, forteller han den tysselskapsskatt, store penger. ke avisen Handelsøkende økonoblatt. misk vekst, stiØivind A. gende inflasjon og ØYVIND ANTI NILSEN Nilsen deler høyere rentenivå, samme oppfatning førte til at mange om den nåværenkjente amerikande situasjonen, men mener det fortsatt ske banker gjorde det godt i siste kvartal finnes muligheter i dagens marked. av fjoråret.

– Når usikkerheten øker, bør man avHvis disse faktorene realiseres, spår vente for å samle mer informasjon. Samti- analytikerne oppgang i sektoren, der Citidig er det slik at det er i disse situasjonene group og AIG trekkes fram som gode anman kan tjene store penger. Usikkerheten befalinger. driver prisen på mange aksjer ned. Så dersom man lykkes, eller har flaks, er det Kortsiktig bilde mulig å tjene store penger i et slikt usik- For oss NHH-studenter er det kanskje kert marked, sier NHH-professoren. mer aktuelt å følge med på hva som skjer på kort sikt i Norge, da aksje-NM startet Skagen Fondenes markedsrapport forrige uke. Det er som sagt stor usikkerSkagen Fondene, som har levert gode tall het i dagens marked, men det er noen lyfor 2016 med åtte av elleve fond foran sglimt i norsk økonomi. På kort sikt komreferanseindeksen, ser inn i 2017 med et mer Nilsen med anbefalinger. optimistisk syn. Hovedsynet i rapporten – Akvakultur og våpen gjør det sterer at det kommer til å bli et spennende år, kt om dagen. Sistnevnte vil, gitt terrormed mange momenter som kan påvirke frykten og ustabiliteten vi opplever, gjøre verdensøkonomien. det bra fremover. Oppdrettsnæringen er

selvsagt særs avhengig av markedstilgang.

Jeg tror likevel at på kort sikt vil ikke handelsbarrierer bli bygd, spår Nilsen.

Energien kommer tilbake Professoren mener også at energi blir viktigere og viktigere. Videre mener han pessimismen vi har opplevd overfor oljenæringen og leverandørindustrien er overdrevet.

Vi har oljeressurser, og ikke minst gassressurser, som skal utvinnes i flere årtier fremover. Og spesielt gass vil frem- Høy risiko, høy gevinst? deles være en viktig energikilde i Europa Om man derimot ønsker å sikre store til tross for de nødvendige restriksjonene gevinster på kort sikt, er det mest naturlig i etterkant av Paris avtalen. Olje og gass er å satse på aksjer med høy volatilitet, noe også innsatsvarer, ikke bare energibærere. som kan medføre store tap. Dette har lite å Jeg tror derfor vi ikke skal avskrive olje-og si når det satses fiktive penger på en nettgassindustrien og leverandørindustrien i side. Investtech trekker fram Funcom, Norge, selv om kostnadsnivået har vært Seadrill, Targovax og SD Standard Drillhøyt. Dette er jeg sikker på at næringen ing som gode kandidater hvor risikoen er får kontroll på i årene fremover, sier han. over gjennomsnittet høy.

DNBs anbefaling Vi går altså en av Salmar og Kongsspennende tid i berg Gruppen, akmøte med mange tører i henholdsvis hendelser som kan Det gjenstår å se hvoroppdrettsnæringen prege verdensøkondan eventuelle maktskift omien. Vi komog våpenindustrien, u n d e r by g g e r A n mer fra en hard tid vil påvirke den globale ti Nilsens påstand. med lave oljepriser, handelspolitikken, men Videre trekkes BW lave renter og stor LPG fram, som misnøye. Det gjendet virker som flere og er verdens største står å se hvordan operatør av store flere begynner å se lyset i eventuelle maktskift gasskip. Dette selvil påvirke den enden av tunellen. skapet har en anbeglobale handelfaling både fra DNB spolitikken, men og Nordnet. det virker som flere Olje- og gassektoren trekkes altså frem og flere begynner å se et lys i enden av som gode muligheter. Tommy Hansen i tunellen. Det anbefales generelt å beholde Norsk olje og gass mener at bunnen nås roen. Som vi vet fra Erik og Kriss: etter i 2017 for sektoren, og viser til anslag fra regnet synger fuglene.

Økonomiprofessor: Øyvind Anti Nilsen sier det er mulig å tjene store penger i usikre markeder.

FOTO:WWW.NHH.NO

SSB. I tråd med hva Nilsen sier om næringens framtid, sier Det Internasjonale Energibyrået (IEA) at olje og gass fortsatt vil være en svært viktig del av energitilbudet.

Det er altså muligheter for å investere i lavt prisede aksjer og tjene mye penger, dersom man er heldig. Om denne oppgangen eventuelt realiseres i den nærmeste framtid, er derimot vanskelig å si, men i det lange løp vil vi mest sannsynlig se en oppgang.

16 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 7. februar

TRE NHH-LAG VIDERE I CASE-NM Delfinalen i Case-NM for Bergen, arrangert av Norges Bank, gikk av stabelen på NHH sist torsdag. Tre lag fra NHH går til finalen i Oslo.

Audun Flatebakken okored@k7bulletin.no

FOTO: LIUBOV NIKITINA, FOTO NHHS

Høy konsentrasjon: Caseløsing på gang.

Dette er andre året Norges Bank holder Case-NM. Vinnerne av konkurransen får plass ved sentralbanksjefens årlige tale neste år. Det var åtte lag påmeldt i delfinalen i Bergen, hvorav ett lag kom fra BI, og resten fra NHH. Petter Meyer, fra Rekruttering i HR-avdelingen ved Norges Bank, er tilfreds med årets arrangement så langt.

– Delfinalen har hittil gått veldig bra. Vi ser frem til å komme tilbake neste år, sier Meyer.

– Det er ikke til å legge skjul på at vi arrangerer konkurransen for å rekruttere til Norges Bank. I stedet for å holde en tradisjonell bedriftspresentasjon, med gratis mat og reklame, får vi gjennom denne konkurransen silt ut studentene som virkelig er interessert i å løse oppgaver. Jeg oppfordrer dem som er interessert i å jobbe i Norges Bank å lese mer på Facebook-sidene våre, forteller Meyer.

Ser etter de aller beste – Vi ser etter kandidatene som klarer å samarbeide, og som gir tydelige anbefalinger på problemstillingene. Det er viktig å huske at det ikke finnes noen klare fasitsvar i flesteparten av oppgavene. Derfor legger vi størst vekt på måten teamene argumenterer for svarene.

– Våre dommere ser etter kandidater som klarer å knytte relevant teori til caset.

En god løsning klarer også å bruke det relevante nyhetsbildet til besvarelsen av caset, sier meyer.

– Samtidig som vi ser etter de aller beste kandidatene, oppfordrer vi alle som har lyst til å delta å melde seg på. Norges

Bank ønsker å bidra til å skape interesse for makroøkonomifaget i Norge. Jeg mener denne konkurransen er lærerik for alle økonomistudenter. Deltakerne får svare på utfordrende problemstillinger, i et høyt tempo, for deretter å presentere innholdet muntlig etterpå. Disse ferdighetene er gull verdt i arbeidslivet, mener Meyer.

Fjorårets vinnere tilstede 4. kullistene fra NHH Bendik Liland Pedersen, Anders Torsetnes, Fredrik Jacobsen og Kristian Betten, som vant CaseNM i 2016, fungerte som meddommere i årets delfinale i Bergen.

– Vårt tips til årets deltakere er å være

strukturerte, og klare å følge godt med på tidsbruken. At lagene klarer å skille de viktige momentene fra hverandre, og ta vare på tiden, er et viktig moment, sier Pedersen.

– Vi ser frem til å delta ved sentralbanksjefens årstale i Norges Bank, den 16. februar. Vårt fokus frem til den tid er å stryke finskjorten perfekt, sier vinnerne av fjorårets Case-NM. Ydmyke vinnere Alle de 3 vinnerlagene kommer fra NHH. På førsteplass kom Generation QE, fulgt av NHHS Case-Club på annenplass, og på tredjeplass kom Risky Business. De tre lagene kommer videre til finalen i Oslo, i mars. Her skal de kjempe videre mot vinnerlagene fra Oslo, Trondheim og Stavanger. Vinnerlaget Generation QE ser frem til det.

– Vi er svært fornøyde med å vinne delfinalen i Bergen. Det var over all forventning. Det er høyt nivå i konkurransen, med mange gode deltakere, så det er svært morsomt å vinne denne delfinalen. Nå kommer vi til å lese masse makroøkonomi, sier Edvard Kvalø Holter, sammen med sine lagmedlemmer Ove Hogneland og Vetle Rotlid.

Siste medlem, Yngve Rubi, kunne ikke være med på premieutdelingen, siden han måtte rekke et fly.

Generation QE spekulerer i hva som kan bli temaet til finalen. De tror temaet er relatert til Norges Banks pengepolitiske rapport, men ønsker ikke å gå mer i dybden enn det. De vet i hvert fall sikkert hvordan de skal feire seieren i delfinalen: – Vi skal feire seieren med makroøkonomiforelesning kl 08.15 i morgen!

Risikabel Business Tredjeplassen gikk til Risky business.

Lagmedlemmene Christopher Poots, Pirasant Premraj, Håkon Tronvoll og Johannes Bjørnstad Tyrihjell er fornøyd

med sin innsats. De skal sammen med de andre lagene fra NHH konkurrere om den gjeveste tittelen i Oslo i mars.

NHHS Case Club videre Laget fra NHHS Case Club er fornøyd med sin prestasjon i delfinalen. Noen av medlemmene var med i fjor også, men dette er første gang de stiller med navnet NHHS Case-club.

Lagmedlemmene fra NHHS Case Club er Torbjørn Solevåg, Ellen Bugge Lyche og Benjamin Bjorvatn Øien, og de hadde god hjelp fra eksterne Vibeke Sørum på laget.

– NHHS Case Club startet opp i januar 2016, så vi er en relativt fersk gruppe.

Vi ønsker å promotere, slik at vi blir mer kjent både lokalt på skolen og regionalt.

Konkurranser som dette er en ypperlig måte å gjøre nettopp det på, sier lagmedlemmene.

– Klubben er åpen for studenter fra alle kull. Vi skiller oss typisk fra de andre lagene ved at vi har medlemmer fra flere kull, som går ulike linjer. Dette ser vi på en fordel, siden vi får inn bredere kompetanse, og personer med ulik erfaring, forteller medlemmene av klubben. Ønsker å fronte skolen - mangler støtte – Vår visjon er å skape et casemiljø på NHH. Vi har mye å lære, og det er en lang vei for å komme på toppnivå i internasjonale konkurranser, der vi konkurrerer mot prestisjetunge og erfarne caseløsingsmiljøer fra blant annet Hong Kong, Singapore og Berkeley.

NHHS Case Club ønsker å fronte skolen og studentene, både nasjonalt og internasjonalt.

– Vi får dessverre ingen pengestøtte og har ingen penger på bok per i dag, men håper på at gode resultater fremover vil gi oss sponsorer, avslutter lagmedlemmene.

Fornøyde: Vinnerlagene avbildet med NHH-professor Thore Johnsen og visesentralbanksjef Egil Matsen.

FOTO: FREDRIK TONNING

ØKONOMI OG SAMFUNN 17

K7 Bulletin tirsdag 7. februar

FALSK LIKHET Media har et problem. De tror to veier like mye som fire.

Eivind Langdal red@k7bulletin.no

Lyset senkes. Kameraet er på. I midten er programlederen. På hans ene siden sitter en forsker med doktorgrad og tiårmed ekspertise. På hans andre side sitter en fyr med et diplom som beviser at han har bestått videregående. Velkommen til debatt.

Denne beskrivelsen er kanskje en karikatur, men det er likevel mye sannhet her.

Fenomenet som beskrives kalles falsk likhet, og er kanskje det største problemet med media i dag.

Global oppvarming Falsk likhet er troen på at alle saker har mer enn én side, og at de sidene er likeverdige. I mange tilfeller stemmer det.

Men ofte ikke.

Debatten om global oppvarming er et godt eksempel. På den ene siden har man en armada av forskere som hevder at global temperatur stiger, mens man

på den andre har et par forskere som er uenige, samt en rekke konspirasjonsteoretikere og lobbyister.

Hadde media gjort jobben sin, ville disse to sidene ikke blitt likestilt. I frykt for å bli beskyldt for å være partisk er det nettopp det som skjer.

Skapet fullt av skjeletter Den nylig avsluttede presidentvalgkampen i USA illustrerer problemet godt.

Mange velgere fikk inntrykket av at valget mellom Hillary Clinton og Donald Trump var et valg mellom asken og ilden.

Det var det ikke. Joa, skapet til Clinton har aldri vært helt tomt for skjeletter, men det er flere i Trumps. Langt flere.

Leste man amerikansk presse i 2016, kunne man likevel få et inntrykk av at begge kandidatene var like skandaløse.

Det er et inntrykk media selv har skapt, og har lite rot i virkeligheten.

Tenk på det. Hver gang Trump skapte overskrifter, følte pressen et selvskapt behov for å lage en lignende overskrift med Clinton.

Problemet var at Clinton, i motsetning til Trump, klarte å gå lengre perioder (for eksempel en uke, og noen ganger en hel måned) uten å lage en skandale.

Skitt, hva gjør man da? Jo, man repeterer gamle saker. Eller mer riktig: én gammel sak.

For Clinton ble det den beryktede e-mail-saken. At det ikke hadde vært noen betydningsfull utvikling siden sist det ble skrevet om denne halvveis skandalen, spilte ingen rolle. For frykten for å bli beskyldt for å være partisk var nemlig blitt større enn frykten for å ikke ha en ryggrad.

Sannhet og løgn Ikke alle er enige i at Trump og Clinton er

ulike, noe valgets utfall godt illustrerer. Så lenge politisk uenighet eksisterer, er det liten grunn til å tro at falsk likhet forsvinner. Og det er forståelig at media er redd for å velge side.

Problemet er at sidene media må velge mellom ikke er venstre og høyre side, men sannhet og løgn. Og når man ikke klarer å se at de politiske sidene er ulike, er det sannhet og løgn man ender opp med å balansere.

Og hvis media faktisk ser forskjellen, men ikke bryr seg nok, har demokratiet som styreform et stort problem.

For ja, det sies jo at et demokrati uten en fri presse ikke er noe særlig til demokrati. Men hva med en fri, men feig presse?

Hvor mye skade vil det gjøre?

Det kan vi raskt ende opp med å få svaret på. Dessverre.

18 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 7. februar

B O R G E R FOR — borgerlønn Den norske modelen v2.0

Øyvind Steensen, kontakt- og talsperson for interesseorganisasjonen Borgerlønn BIEN Norge

Den norske modellen har fungert. Borgerlønn er den naturlige fortsettelsen.

Norge har i det 20. århundre vært et foregangsland i utformingen av en moderne velferdsstat og håndteringen av oljealderen. Med en riktig utformet borgerlønnmodell vil vi kunne gå foran også i det 21. århundre.

Utfordringer i kø De økonomiske forskjellene øker, både i og utenfor Norge. Barn og unge blir fattigere i vårt rike land. Vi ser effekter som sykdom, samfunnsuro, vold og kriminalitet, og det er dårlig for økonomien om penger ikke sirkulerer via hendene til forbrukerne.

Antall faste arbeidsplasser minsker, mens det blir flere korttidskontrakter, deltids- og oppdragsbaserte jobber.

Mange oppgaver overtas av maskiner og kunstig intelligens, og henviser oss mennesker til de som krever vår hjerne og hjerte: ekspertise, omsorg, intellektuell og kreativ virksomhet. For mange blir terskelen som gir trygghet for høy.

Oljeøkonomien skal snart erstattes, men hvordan får vi det til å spire og gro godt nok? Er det slik at vår oljerikdom legger lokk på vår innovasjon? At vi liker tanken på kreativitet, men frykter endring?

Om vi vil eller ikke: Verden forandrer seg, fortere og fortere. Tilpasningsdyktigheten vår avhenger av hvor fleksible vi er som samfunn. Vi må motstå fristelsen til å tro at vi kan – eller burde – prøve å kontrollere alt gjennom offentlige programmer, for komplekse systemer er dømt til å skape problemer. I dataprogrammering er det slik at jo mer kode og argumenter man skriver for å dekke ulike situasjoner, jo flere elementer kan kollid-

ere og «bugs» oppstå. Hvis ikke mekanismene holdes enkle, er det lett å miste oversikten, og vanskelig å få programmet til å fungere slik man ønsker. Vi burde modernisere og forenkle Norges programmering til å bedre utnytte vårt individuelle mangfold og gi oss mer frihet til å velge hvordan vi bruker vår arbeidskraft.

alle voksne under pensjonsalder 2G (ca. kr. 190 000) i året, kan det gjøre norske lønninger mer konkurransedyktige, og dermed bremse de negative effektene av både globalisering og automatisering uten at netto inntekter i gjennomsnittlige norske husstander blir lavere eller inflasjon oppstår. Det stimulerer til entreprenørskap og utdannelse og vil være Snu organisasjonskartet på hodet en enorm hjelp for norske små og melGodt lederskap er å snu organisasjon- lomstore bedrifter – som sliter i konkurskartet opp-ned og gjøre staten til en ranse med etablerte, mektige aktører. tilrettelegger istedenfor en «mikroman- Borgerlønn blir både en velferdsytelse ager». Borgerlønn kombinerer det beste og en universalsubsidie. Innsparingene fra venstre og høyre, og forkaster det dette vil føre til hos selskaper som alleredårlige. Den vil skape et stort, fritt spil- de går godt, bør skattlegges. Nylig foreslo lerom for individuell utfoldelse, samtidig EU skatt på den økonomiske veksten fra som den løfter og solidifiserer gulvet. Vi automatiseringen og fordele dette som har alltid fått et bedre samfunn når vi har borgerlønn blant innbyggerne – derav de tatt vare og stolt på hverandre. Vi trenger mange som får mindre arbeid. å stabilisere kursen mot disse idealene – Forsøk med borgerlønn har vist å gi mot en tillitsreform. færre ulykker og sykehusbesøk, minDet er dre vold noe spesihjemme og elt med en generelle idé som går Borgerlønn kombinerer det beste fra b e d r i n g e r i en linje i helse – venstre og høyre, og forkaster det spesielt den fra Thomas Paine, dårlige. Den vil skape et stort, fritt p s y k i s k e . via Milton Innsparingspillerom for individuell utfoldelse Friedman er fra helseog Martin og rettsvessamtidig som den løfter og solidiLuther King en vil trolig fiserer gulvet. til Thomas øke over tid Piketty og gjennom senest var et tilvenningshett tema under World Economic Forum fasen. Forøvrig møtte 70-tallets borgeri Davos. Økonomiprofessor ved UiO og lønnprosjekter motstand fordi skilsmisekspert på utviklingsarbeid, Kalle Moene, setallene økte, ettersom kvinner med foreslår en global borgerlønnordning garantert minsteinntekt ble mer selvstenhvor innbyggerne i hvert land mottar en dige og frigjorde seg fra dårlige forhold. andel av landets BNP. Men det er aldri feil å frigjøre mennesker fra maktstrukturer sårbare for misbruk.

Universal stimuluspakke Psykologiske og økonomiske insentiver Opptil flere av velferds-, subsidie- og for verdiskaping vil alltid eksistere. Det er tilskuddsordningene kan erstattes med de som er nedkjørt mentalt, fysisk eller en borgerlønn. Hvis staten garanterer ressursmessig som havner på sofaen.

Vi må tilbake til prinsippene som lå bak velferdsstaten. Istedenfor å mistenkeliggjøre hverandre, må vi investere i hverandre – i å bygge en moderne norsk modell som vil gi oss økt livskvalitet, tiltrengt fleksibilitet, og stimulere til konstruktiv aktivitet og nytenking. Norge er i unik posisjon til å gå foran også denne gangen.

ØKONOMI OG SAMFUNN 19

K7 Bulletin tirsdag 7. februar

L

Ø

N

N

SKEPTISK — borgerlønn Money for nothin' and chicks for free Jon Refsdahl, fylkesleder Liberalistene Hordaland

Hvem kan vel si nei til en fast strøm av penger inn på kontoen hver måned uten å måtte yte noe som helst tilbake?

Med borgerlønnssystemet også kjent som UBI (Universal Basic Income), vil innbyggere motta en standard pengesum fra staten, uavhengig av inntektsstatus.

Tanken er at det vil sørge for at folk ikke havner utenfor. Borgerlønnen betales til alle på individuell basis, uten økonomisk prøving eller arbeidskrav.

Er vi i Liberalistene for borgerlønn?

Nei. Men under riktige forutsetninger, ja.

ningen er en utgift på minus 23.000 kr hvert år for menn, og 99.000 kr hvert år for kvinner, regnet fra null-års alder. Det ville gått imot både Liberalistenes prinsipper, og sunn økonomisk fornuft, å permanent øke utbetalingene i et system som allerede går i minus på denne måten.

Å ta vare på seg selv skaper velferd Dessuten er borgerlønn et signal om at det Borgerlønn er ikke et nytt er greit å ikke jobbe. Et signal om at noen fenomen passer på deg, og at andre skal betale for Liberalistene er for å senke skatter og av- det. Det har vist seg over tid i historien, gifter, og minske offentlig forbruk. Og i de og senest ved det såkalte «jobs miracle» fleste modeller for borgerlønn i dag, kom- i Storbritannia under Nick Clegg, at den mer utbetalinbeste måten å gene på toppen skape velferd av et allerede og verdier på er Hadde man innført borgerlønn at folk skaffer ikke-bærekraftige statlig seg arbeid, og i Norge oppå alt annet statlig ove r for br u k . klarer å ta vare forbruk, ville de statlige overBorgerlønn på seg selv. er ikke et nytt «Jobs miraføringene til nordmenn vært et fenomen. Det cle» ble skapt er prøvd ut i enda større tapsprosjekt enn de av å stille strentestprosjekter ifølge Brochmann-rapporten er gere krav til i USA og Canstatlige velferdi dag. ada (negativ sytelser, slik at inntektsskatt). det skulle lønne Iran har et sysseg å jobbe. tem som har vært under utvikling siden Å begynne utbetalinger for å ikke gjøre 2010, og det foregår tester i Namibia og noen ting, vil være det motsatte av en slik India. strategi, og dermed bidra til å passivisere Vår nabo Finland tester i disse dager velferdsskapingen i befolkningen. Dette ut et begrenset system på 2000 deltagere, er ikke noe Liberalistene ønsker å bidra som får 5000 kr i måneden. Sosialistene til. i Frankrike ønsker nå å innføre et borgerlønnssystem som gir hver innbygger Det finnes likevel en måte de anretten til 750 euro i måneden. Prislappen dre partiene kunne fått Liberalisher er stipulert til mellom 300 og 480 mil- tene til å stemme for borgerlønn liarder euro i året.

Ifølge vårt prinsippprogram skal det allHadde man innført borgerlønn i Norge tid stemmes for større individuell frihet oppå alt annet statlig forbruk, ville de for enkeltmennesket. Denne friheten statlige overføringene til nordmenn vært skal selvfølgelig ikke gå på bekostning av et enda større tapsprosjekt enn de ifølge andre mennesker, for eksempel ved økte Brochmann-rapporten er i dag. Befolk- skatter og avgifter.

Om man da hadde kuttet i skatt, slik at innbyggerne fikk beholde borgerlønnen på den måten, og dermed aldri hadde trengt å betale de inn til staten i det hele tatt, hadde vi hatt et utgangspunkt vi kunne levd med. De som ikke hadde jobb, kunne fått utbetalt det de har krav på av helseytelser, med krav om å kjøpe forsikring og behandling for dette selv, enten hos det offentlige eller private markedet. Slik kunne vi brukt borgerlønnsordningen til å fremme større frihet for individet, og til å slanke omfordelingsbyråkratiet.

Dette måtte da vært som en overgangsløsning mot en videre liberalisering, og nedbygging av tvangsforsikringen vår i det norske statlige velferdssystem. Under disse forutsetningene kunne Liberalistene ha stemt for en overgangsordning med borgerlønn (om de andre partiene hadde foreslått det). Men vår egen løsning er fortsatt den man vet fungerer best for å skape jobber og velferd: Å senke skattene drastisk både for bedrifter og enkeltpersoner. I Norge i dag, med et samlet skattetrykk på rundt 70 %, har vi masse å gå på før vi trenger å betale ut andres penger til folk, som om de skulle ha vunnet i flaxlodd.

INTERSECTION

K7 Bulletin

Tuesday Febuary 7

FIGHTING THE DIGITAL REVO No more mindlessly staring into the comforting light of my phone.

I tried shaking my addiction to the digital technologies that threaten to consume our lives. Here’s Henrik Hedegaard intersection@k7bulletin.no

Last semester, I wrote an article outlining the value of putting your electronic devices down once in awhile. I was getting frustrated with the increasing impact that smartphones, social media and 24-hour newsfeeds have on the way that we behave and interact with one another, and decided to vent my grievances through the primitive medium of a newspaper.

However, as good as it felt bringing attention to this depressing phenomenon, it helped little with my own struggles to break free from the anxiety that accompanies an ever-connected lifestyle. While I strongly believe that you should not check your phone at the expense of being present in the real world, I was having a hard time following my own principles. Like so many people today, I was addicted to the usual allures of the Internet: checking Facebook, Twitter and news sites whenever there was nothing else to distract me.

Although constantly keeping myself updated gave my brain a steady supply of dopamine (the chemical transmitter connected to reward-motivated behavior), it ultimately left little actual satisfaction in my mind.

Mind Change Finally, in the beginning of January, I had had enough. I was tired of being a slave to the little device in my pocket as well as to the empty temptations to which it provided access. I became determined to actively distance myself from the object of my addiction.

I decided to start reading a book, thereby giving my mind an alternative option for distraction whenever the craving to stare into the cold light of my smartphone came calling. After finishing the only book in the house (an easily digested Lars Kepler novel), I went to the public library to obtain more literary nourishment and, as fate would have it, came across the excellent “Mind Change” by British neuroscientist Susan Greenfield.

In the book, Greenfield describes how the unprecedented connectedness of the Digital Age affects our minds more than we would perhaps care to think. Supported by scientific studies, she argues that excessive Internet and social media use can lead to narcissism, lack of empathy, loneliness and low self-esteem. Needless to say that I was now even more motivated to break free from the hold that digital technologies had over me.

ILLUSTRATION: VIKTORIIA GAIDUKOVA

Three Dimensions, Not Two To make the process more tangible, I made some ground rules for myself: 1.

INTERSECTION 21

K7 Bulletin Tuesday Febuary 7

OLUTION how it went.

I was not to use the Internet to simply fill time. 2. The only social media allowed was the Messenger app (a direct texting tool) 3.

I could only keep updated with the news through the daily TV newscast on NRK or TV2.

While adhering to these simple rules definitely presented a challenge initially, I found that as the days wore on, the desire for digital distraction became less and less.

Rather than mindlessly browsing through the web on my smartphone, it was now much more appealing to simply “stay put” in the real world, whether I was in conversation with another person or alone with my own thoughts.

I know that it sounds horribly cliché, but prioritizing life in three rather than two dimensions gave me a feeling of contentment that got lost somewhere along this digital revolution of ours.

The Results?

So how is this small attempt at self-improvement doing now? Well, in the last 30 days I have been on Facebook less than a handful of times (all to keep up with group-related activities in real life).

In addition, I have not visited Twitter, Reddit, VG or had any online activity not linked to a concrete purpose in mind (like school or other activities).

Finally, according to my limited memory, I now spend the smallest amount of time on my phone on a day-to-day basis since at least 2012.

All in all, the benefits of this experiment are certainly more pronounced than I had anticipated. My productivity has increased manifold from what I suspect is a result of both a better ability to concentrate and the time saved from not constantly checking Facebook.

Moreover, I am certain that not being bombarded with depressing world news around the clock or comparing myself to other people’s screen personas on social media has lessened the anxiety in my life.

After only a month, I feel like a more relaxed and content person reacting to what is in front of me rather than escaping the real world through various digital devices.

While I recognize that a person can be perfectly happy regardless of his or her level of technology use, I am convinced that being online in moderation and staying aware of the potential consequences that digital technologies have for our minds is the way forward for me.

It has certainly changed my life for the better. I recommend you to try it and see if it works for you.

POLYGAMY, MAYBE? In Norwegian marital law it says that you cannot marry more than one person. Recently, youth leagues of large political parties in both Sweden and Denmark have suggested that polyandry, the marriage between more than two people, should be legalized.

Fabian Johnson fj@k7bulletin.no In the perfect liberal paradise, everyone would be free to do what they wanted on a personal level as well as on a economical level and everything would work marvelously for everyone. But as much as one would like this to work, it usually does not. Economists will tell you about how pollution will not necessarily be incorporated in the price of a good and philosophers may tell you that your freedom should be limited to the point that it’s a hindrance to other people’s freedoms.

The debate about marriage among multiple people raised the issue of to what degree one would like the state to intervene in its citizens’ lives and the right to love whoever you would like. Furthermore, the discussion has to a large degree been centered on the principle that all citizens should be treated equally and have the right to the same protection under the law. But the problem with polyandry is that it is not always polyamorous. Maybe, it would be worse to create a situation where people could be forced into polyandry (or polygamy) than it would be to deny those who live in plural love situations to marry.

The general assumption is that these marriages would be between equals. Empirical data suggests that may be a false assumption. In most notable examples in history and today there has been a hierarchy and power imbalance. In North Africa and the Middle East there traditionally is a patriarchy, and women have little or no say in their choosing their “sister wives”. Even in Tibetan history, one of the few historical examples of polyandry with two men and one woman, the husband has been dominant in the relationship. And so, the problem is that people will be taken advantage of.

Even if the existing marital laws would be extended to grant protection from outright spousal abuse, guarantee the right to divorce and so on, these laws are not perfect. Polygamy and polyandry would probably further complicate

something that already is very complex. There would still be external factors such as dependency, cultural or religious pressures. There could be shadier tactical marriages for immigration and economic reasons. Immigrating polygamists could potentially create situations where “the partnership” is unable to provide for a humongous family. The legalisation of polyandry and polygamy may, without the creation of additional laws, violate the UN Child Convention which states that children have the right to know who their parents are.

The foremost argument for polyandry and polygamy is that, if we can accept the love between people of different sexes and that people can have another gender than their bodies are born with, it should not be considered so very unlikely that people can love more than one other person.

The reasoning that we should accept love in all its shapes is a nice one, but there is love that is harmful either to society or one of the parties.

THE VOCABULARY Polyamory: To want an intimate relationship with more than one partner (with the knowledge and consent of all said partners).

Polyandry: Marriage between more than two people of different and the same gender.

Polygamy: The marriage of one man to multiple women.

SPORT

K7 Bulletin

tirsdag 7. februar

KOM PÅ ANDREPLASS, RYKKET NED Nedrykk fra FK 1936 tvinger skolens tredjelag i herrefotball, NHHI FC, ned i syvende divisjon. Nå sikter laget på seriegull.

Oda Aspebakken Sværen oas@k7bulletin.no

– Fjorårssesongen gikk egentlig veldig bra, 2. plass i 6. divisjon er den beste plasseringen laget har hatt noensinne, forteller Sindre Kolnes Eriksen og Kristian Spetalen, ledere i NHHI FC. I fjorårets seriespill skilte ett lag seg ut, Gneist, mens NHHI FC vant en jevn kamp om andreplassen framfor Trane og Bergenskameratene. Erik Hagen ble lagets toppscorer.

– Dritkjipt med nedrykk Likevel blir laget flyttet ned til 7. divisjon, det laveste nivået i Hordaland Fotballkrets, før neste sesong, fordi det ikke er lov med flere lag fra samme klubb i samme divisjon.

– Helt ærlig, så er det dritkjipt at vi rykker ned. Vi liker det ikke. Det er ikke noe å legge skjul på, forteller Eriksen og Spetalen.

En pågående omlegging av seriesystemet, med reduksjon av antall lag i andre og tredje divisjon, bidro til at FK 1936, skolens andrelag, rykket ned fra 5. divisjon selv om de kom på 9. plass og hadde tre lag bak seg på tabellen. Ønsket internkamp NHHI FC synes ikke reglementet er rettferdig, og ønsket egentlig å spille en intern NHH-kamp om plassen de mistet.

– Vi skulle gjerne hatt et internoppgjør med andrelaget, i og med at begge lag egentlig var kvalifisert for 6. divisjon, sier lederne, som mener FK 1936 og FC er ganske jevngode lag.

Hovedårsaken til at lagene i følge reglementet ikke kan spille i samme divisjon er spillere i samme klubb kan flytte spillere mellom lagene.

– Vi har lånt spillere noen få ganger,

Går for seier – Målet for sesonger er å vinne serien og kretsmesterskapet (KM), forteller Eriksen og Spetalen. De håper på at FK 1936 rykker opp, slik at de med seier kan kommer tilbake til 6. divisjon.

FC har en gang tidligere spilt i 7. divisjon, da laget var nyoppstartet, og vant den gang både serien og KM. De satser på å gjenta bedriften, selv om nivået i divisjonen kan være uforutsigbart.

– Faren med å spille i 7. divisjon er at det kan komme nyoppstartede lag som satser for fullt, slik at det blir vanskelig å vinne serien.

Laget har hatt sin første trening for semesteret og fått inn noen nye spillere i

løpet av vinteren. Før sesongen går i gang deltar de vinterserien for 6. og 7. divisjon, der laget allerede har spilt sin første kamp som resulterte i 5-2 seier over Trane.

ENGLISH SUMMARY When the school’s second best men’s football team, NHHI FK 1936, was relegated from the 5th division, the third team, NHHI FC, who played in the 6th division was forced down to the 7th.

This happened even though FC had their best season ever with a second place. For the 2017 season, FC’s goal is to win the league and move up one level again.

Frustrerte: NHHI FC er lite fornøyde med dagens praksis, som gjør at de rykker ned til tross for god prestasjon.

Tabell 6. divisjon menn, avd. 3 2016 LAG

men vi kunne godt ha spilt i samme divisjon uten denne muligheten. Men reglene er som de er, mener Eriksen og Spetalen.

S

P

1

Gneist 2

18

43

2

NHH 3

18

31

3

Trane

18

29

4

Bergenskameratene

18

29

5

Myrdal

18

26

6

Rubbestadnes

18

26

7

Sleipner

18

25

8

Kalandseid

18

19

9

Sandviken 2

18

16

10

Bjarg 3

18

13

BILDETEKST ????????????

FOTO: TROND GAUSEMEL

SPORT 23

K7 Bulletin tirsdag 7. februar

FOTO: HENRIK EIKEFJORD, FOTO NHHS

Tremålsscorer: Navpreet Kahlon og resten av NHH FK 1936 ble for sterke for BIs FK Tyngden II i forrige ukes treningskamp på Stemmemyren.

NHH SLO BI I SNØEN NHHs nest beste fotballag ble for sterke for BIs nystartede andrelag i snøen på Stemmemyren Ole Andreas Øverland oao@k7bulletin.no

Rivaliseringen mellom NHH og BI utspiller seg på mange fronter. Onsdag 1. februar møttes erkerivalene til treningskamp mellom NHHs andrelag FK 1936 og BIs nystartede andrelag FK Tyngden II i sludd, vind og snø på Stemmemyren.

Det var laget fra Marineholmen som kom best i gang, og kantspiller Herman Bauge ga gjestene ledelsen da han ble spilt gjennom bak FK 1936-forsvaret etter rundt fem minutters spill.

Hjemmelaget tok gradvis over mer og mer av spillet, men det tok rundt en halvtime før de fikk hull på byllen. Da stakk FK 1936-spiss Navpreet Kahlon inn bak Tyngden-forsvaret og satte ballen sikkert i lengste hjørne.

Kampen ble etter hvert stadig mer preget av baneforholdene, som ble dårligere og dårligere etter hvert som snøen lavet ned. Med en temperatur på anslagsvis én plussgrad ble kunstgresset gradvis dekket av et stadig tykkere lag med glatt og ujevn slaps.

– Det var litt dårlig føre, konstaterte målscorer Kahlon etter kampen.

Og med et underlag som minnet mer og mer om skiføre, måtte begge lagene etter hvert innse at hurtig pasningsspill langs bakken ikke var en suksessoppskrift denne gangen.

FK 1936 klarte likevel å etablere et visst spillemessig overtak utover i omgangen, og Kahlon scoret sitt andre for dagen før Kjetil Eide fikset 3-1 like før pause.

I andre omgang ble det etter hvert klart at FK 1936 hadde spilt sammen en stund, mens dette var Tyngden IIs første kamp.

Et tydelig mer samspilt FK 1936 hadde full kontroll, og gikk opp til 4-1 etter at en Tyngden-spiller satte ballen i eget nett etter en corner.

For Tyngdens del var målscorer Herman Bauge den største trusselen fremover, og han var farlig frempå ved et par anledninger, dog uten ytterligere resultat.

Dessverre for gjestene måtte Bauge gi seg med skade etter et voldsomt sammenstøt med FK 1936-keeper Fredrik Tonning etter rundt en times spill.

Trygve Vik ordnet 5-1 for NHH, før Kahlon ble tremålsscorer da han satte inn

en retur fra kloss hold. Magnus Syverinsen la på til 7-1 omtrent ti minutter før slutt.

Trass i at sifrene etter hvert ble ganske stygge, var Tyngden-trener Herman Lundberg fornøyd med lagets innsats.

– Jeg synes vi gjør en god kamp, i hvert fall i første omgang. Gutta er dårlig trent, så vi sliter litt med å henge med i andre omgang, særlig med få innbyttere og noen skader. Til slutt sitter vi igjen med bare én innbytter. I tillegg synes jeg NHH gjør en sterk kamp og løper mye, mente Lundberg etter kampslutt.

Det nystartede Tyngden-laget skal spille vinterserie de kommende ukene, og Lundberg håper også at laget blir å finne i 7. divisjon når den ordinære serien starter i april.

FK 1936s tremålsscorer Navpreet Kahlon var også godt fornøyd med kampen.

– Det ble bedre etter hvert. Vi kom jo litt seint i gang og får 1-0 i sekken, men så våkner vi litt av det. Derfra bare kjørte vi på, sa Kahlon.

KAMPFAKTA NHH FK 1936 – FK Tyngden II: 7-1 Stemmemyren, 01.02.2017

0-1 1-1 2-1 3-1 4-1 5-1 6-1 7-1

Herman Bauge Navpreet Kahlon Navpreet Kahlon Kjetil Eide Selvmål Trygve Vik Navpreet Kahlon Magnus Syverinsen

24 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 7. februar

Kulturkapital

I hver utgave av K7 Bulletin anbefaler våre journalister både nye og gamle album, bøker og filmer vi mener det er verdt å få med seg. Lytt, les og se!

Twenty One Pilots – Vessel (2012) Sebastian Valenzuela magasin@k7bulletin.no Før radiohitene «Stressed Out», «Ride» og «Heathens kom ut, bygget duoen Twenty One Pilots sin vei til topps med albumet Vessel. Det var dette albumet som definerte musikkstilen deres, og etterhvert begynte de å bli viden kjent i USA. «Vessel» lever opp til varemerket Fueled By Ramen prøver å fronte, nemlig punk inspirert rock/pop, og uttrykker allerede med første sang, «Ode to Sleep», hvilket spekter musikken deres består av. Åpningssangen framstår som en slags medley, hvilket kan minne om «Bohemian Rhapsody» av legenden Queen.

Det aller fineste med dette albumet er samspillet mellom vibbene dens og teksten. Alle sangene er åpne for tolkning etter hvor en selv skulle befinne seg i følelsesregisteret, og en melodi trenger ikke nødvendigvis å være

trist for alle.

Morsdag er rett rundt hjørnet, og sangen «House of Gold» passer perfekt til anledningen. Andre gullkorn fra albumet er nedtonede «Car Radio» og livlige «Guns for Hands». Om en skulle føle hverdagspress og har lyst til å sette ord på akkurat den følelsen, så er «Migraine» perfekt for deg. Ikke bare uttrykker den i rytmisk takt hvor turbulent hodet ditt kan være, men den biter fatt i hvor tungt det kan være i lengden. Sangen «Holding on to You» tar dette temaet opp tidlig i albumet og befester hvor viktig det er å ha et fast holdepunkt for slike situasjoner.

«Truce» avslutter albumet på majestetisk vis, noe Twenty One Pilots har vært god til på alle deres album.

«Vessel» er et album som passer til både hverdag og helg, noe vi alle trenger en gang i blant.

1984 - George Orwell (1949) Carl Bache cb@k7bulletin.no 1984 er en dystopisk framtidsroman skrevet av den engelske forfatteren George Orwell i 1949. Handlingen er lagt til et fiktivt totalitært regime kalt Oseania, der innbyggerne blir undertrykket, kontrollert og overvåket av eneherskeren Store Bror. Gjennom boken følger vi hovedpersonen, Winston Smith, i sitt forsøk på å frigjøre seg fra statens kontroll over hans kropp og sinn.

Inspirasjonen til 1984 kom fra de totalitære regimene fra Orwells egen samtid. Kun fire år etter Nazitysklands fall og med Stalins Sovjet i øst ville Orwell advare om totalitære regimer på begge sider av det politiske spekteret.

Boken gir leseren et sørgelig innblikk i hvordan livet er under et totalitært regime som kan kontrollere sine innbyggere ved hjelp av overvåkning, sensur og hemmelig

politi.

Det er ikke tilfeldig at denne boken, 68 år etter at den først gikk i trykk, fortsatt kan klatre til topps på Amazons bestselgerliste. Ved å kutte bort referanser til datidens politiske situasjon og fortelle historien fra et vanlig menneskes perspektiv skapte Orwell en tidløst advarsel om totalitarismens farer. Uken etter at Donald Trump ble innsatt som president fikk boken en salgsøkning på 9500 %. Det er nemlig noe orwellsk over Kellyanne Conways uttalelse om «alternative facts». En av grunnene til at jeg vil anbefale å lese 1984 er at selv i 2017 refereres det fortsatt til denne boken i den offentlige debatten. Enten temaet er ytringsfrihet, overvåkning eller sensur.

The Thing (1982) Eivind Langdal red@k7bulletin.no Drit i «Love Actually», «Flåklypa» eller «Reisen til julestjernen». Skal man benke seg ned i sofaen på en sen desemberkveld med kakaoen i hånda og pleddet hvilende rundt skuldrene, er det bare John Carpenters eminente skrekkfilmklassiker «The Thing» som gjelder. En vinter uten minst én gjennomkjøring av denne filmen (som mange hevder er tidenes remake), kan ikke fullverdig kalles en vinter.

Konseptet er enkelt, men briljant. En amerikansk forskningsbase på sørpolen får besøk av en helt spesiell gjest, nemlig et utenomjordisk vesen med evnen til å perfekt imitere andre livsformer. Det som bare skulle være en koselig tur til verdens sørligste punkt, blir derfor raskt en paranoid kamp for å overleve. Uten evne til å skille venn fra fiende, blir mannskapet raskt grepet av panikk, og blir

stilt overfor et simpelt valg: kjemp eller dø.

«The Thing» har flere elementer som gjør den til et mesterverk, inkludert Rob Bottins ekle, men realistiske spesialeffekter; John Carpenters stødige regi; og ikke minst Kurt Russells skjegg. Men best av alt er premisset. Mens andre filmmonstre skjuler seg i mørket og venter på det rette øyeblikk til å slå til, har romvesenet i «The Thing» et annet mål: forbli gjemt. Det gir handlingen en spennende vri, siden den fratar karakterene muligheten til å stole på hverandre. Hvem som helst kan være en fiende, og en person som for bare litt siden var en venn, kan nå stå klar til å svelge deg hel.

Så glem de trygge vinterfilmene. Slå heller av lyset, og sett på «The Thing». Helst før våren kommer.

K7 MAGASIN 9 GRADER NORD: DIREKTE OG NÆRT

26 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 7. februar

FOTO: NATALIZA DROZDOVA, FOTO NHHS

JAFFNA, SRI LANKA + BERGEN, NORGE

=

9 GRADER NORD Sebastian Valenzuela, Tobias Apeland Salomonsen magasin@k7bulletin.no, tas@k7bulletin.no

Et Bergensband som spiller en blanding av blant annet baila, flamenco, karnatisk og jazz?

Disse måtte K7 Bulletin snakke med!

9 grader nord for ekvator finner vi byen Jaffna, på øyen Sri Lanka, hvor halvparten av medlemmene i bandet 9 Grader Nord stammer fra. Vi befinner oss nå 60 grader nord for ekvator, i et øvingslokale på Florida i Bergen.

En cajon, bassforsterker, bambusfløyter og et par mikrofoner er noe av det man får øye på når man kommer inn.

Hadde man kommet inn i dette lokalet helt tilfeldig, er det nok få som hadde klart å gjette seg til hvem som øvde her. Få hadde i tillegg klart å gjette at de nettopp kom hjem fra spillejobb i Oslo, hvor de varmet opp for Razika på Parkteateret, hvor det var stappfullt.

–Vi har jobbet hardt, og nå er det gøy! svarer Jakob Sønnesyn når vi spør hvordan det føles å være et up and coming band fra Bergen.

Sammen med Jakob Hamre og Mira Thiruchelvam sitter de i en sofagruppe og snakker med journalistene fra Bulle. Et lite intervju, så er det tilbake til øving. Dette er

– Jeg håper folk tenker «shit, den låten vil jeg hjem og høre på Soundcloud» når de hører oss på konserter. tydeligvis noe de har blitt vant til. Og berømmelsen de har fått i det siste? Sønnesyn smiler bredt og setter seg litt opp i sofaen.

– Vi synes det er dritgøy! Så håper vi at folk ikke bare liker det fordi det er nytt for norske ører, men på grunn av musikken.

– Jeg håper folk tenker «shit, den låten vil jeg hjem og høre på Soundcloud» når de hører oss på konserter fortsetter han.

– Det er flott at vi kan spille på steder som for eksempel Østre, og tilby noe helt nytt. Vi synes jo det er gøy å servere publikum fremmede toner, legger Dipha Thiruchelvam til.

Hun kom nettopp inn døren, direkte fra jobb.

– Nå må du ikke lese rett opp fra presseskrivet! sier Mira, med en humoristisk, men likevel seriøs tone.

Mira og Dipha er søstre, og representerer den tamilske

MAGASIN 27

K7 Bulletin tirsdag 7. februar

– Mira, du er tekstforfatteren: Dere synger altså sangene på tamilsk?

– Jeg synes det klinger bedre på morsmålet mitt, jeg klarer ikke å skrive på norsk. Den første låten vår, Victoria, har en feministisk tekst, og handler om at man ikke alltid må se på livet som en utfordring. Men tekstformidling er ikke det viktigste med låtene, så jeg prøver å unngå å ha med mye tekst. Det er faktisk en del «tralling» i mange av tekstene. Det er litt gøy, for det norske publikummet tror vi synger noe på tamilsk, men av og til synger vi ikke om noen ting!

– De fleste låtene handler bare om hva Mira holdt på med da hun skrev de, forteller søsteren Dipha. En låt handler for eksempel om chai-te, og en annen om at hun hater å stå opp om morgenen. Som lillesøster følger hun godt med på hva Mira gjør.

halvdelen av bandet. Det var Mira som tok initiativet til å starte bandet. Hun har drevet med musikk siden barndommen. De spilte først som duoen «Søstrene Thiruchelvam», og startet sin tidlige karriere i bydelen Laksevåg, hvor de hadde et par spillejobber.

Fra Laksevåg til klubbscenen i Bergen – Shoutout til Laksevåg Kulturkontor! sier Dipha. Selv begynte hun bare med musikk fordi: – Noen måtte jo kompe søsteren min når hun spilte fløyte! Neida, det er ikke helt sant. Jeg spilte en del fra før av.

Mira gikk i klasse med Jakob Hamre på videregående, og kontaktet han et år etter for å høre om han ville bli med å starte band. Hamre var litt skeptisk. Etter et år i militæret, og med trommer kun som en hobby var han usikker på sine egne ferdigheter. Derfor svarte han ikke noe på meldingen.

– Til slutt ringte jeg moren hans, og spurte gjennom henne. Begge journalistene tillater seg å le høyt, men det er tydelig at dette faktisk var tilfellet. Hamre kjente Sønnesyn fra ungdomsskolen, og foreslo å ta han med på bass. Plutselig hadde de startet bandet 9 grader nord.

Blods- og navnebånd – Jeg går hvis dere sier noe slemt nå! roper Dipha og hopper opp fra sofaen og ser strengt på resten av bandet.

Det blir et sekunds stillhet, og Jakobene snur seg mot Mira. Det er tydeligvis hun som må svare på spørsmålet. Hun sier ingenting, bare flirer. Det ender med at Dipha faktisk går ut, men kommer raskt inn igjen, og latteren bryter ut. Humoren er i hvert fall på plass i gruppen. Mira uttaler seg til slutt.

– Det er helt supert å ha med søsteren sin i bandet! Hun er den administrative sjelen i bandet.

Jeg er veldig vimsete. I går fikk jeg en forespørsel fra en arrangør på mail. «Jeg bare videresender denne til min disiplinerte søster,» svarte jeg på mailen.

– Det hender det blir bittelitt søskenkrangling, legger Jakobene til. Vi vet aldri helt om det er tull eller ikke, så vi tør ikke legge oss opp i det. Vi bare fortsetter å spille.

– Men det kan bli litt vanskelig ellers når det oppstår uenigheter. Vi er et demokrati, noe som er lite optimalt når vi er fire stykker, fortsetter Sønnesyn. Vi løser konflikter med å være åpne. Vi er ofte uenige, men legger ikke lokk på det, vi vil ikke ha det liggende og la det vokse.

Det er et bands største fiende.

Dipha jobber innen matservering, og fikk med seg litt rester fra jobb. Det har hun kuttet opp i små biter og dandert fint på et fat som hun setter på bordet mellom sofaene.

– Dere må bare ta! sier hun vennlig til to journalister som beskjedent forsyner seg.

Det er ikke ofte man som journalist får servert mat av intervjuobjektene.

– Må alle sitte i samme sofa? spør Mira, som synes det er litt trangt å ha en Jakob på hver sin side, og en lillesøster som vipper på den ene sofakanten.

Hamre reiser seg og setter seg på en stol ved siden av. I mellomtiden har fotografen gått rundt og tatt bilder av de. Det blir en liten pause i intervjuet, mens de stiller seg opp for å bli fotografert.

Intet rom for slurving De begynner å spille noe som høres ut som en nøye gjennomtenkt låt, men som viser seg å være ren improvisering. Det er energisk og rått.

– Kanskje dere bare kan late som om dere spiller? spør fotografen etter gjentatte forsøk på å «fange» bandet mens de spiller.

Lyssettingen er ikke helt optimal, så med et så ivrig og bevegende band blir bildene ganske skurrete. Man kjenner fort at dette er et band som gir alt hele tiden, ikke bare på konserter. Etter et par bilder går fotografen, og bandet setter seg ned igjen. Imens får

vi inntrykket av at 9 Grader Nord er et veldig samkjørt band, men hvordan går de egentlig frem når dere lager låtene?

– Jeg spiller inn en liten demo inne på rommet mitt.

Deretter viser jeg det til resten av bandet, så kommer de med deres tolkninger av materialet, sier Mira.

– Mira koker låtene, mens Sønnesyn krydrer de og gir de smak, legger Dipha til. Mira er ideen, bandet er viljen.

– Jeg vil ikke være blindtarmen! skyter Jakob Hamre raskt inn, når han ser at de metaforiske allusjonene

kommer fram.

– Over til noe helt annet: Har dere en backstageraider når dere har spillejobber?

Hele bandet tenker litt, før Mira svarer: – Vi pleier bare å spørre om vann og noe mat.

28 MAGASIN

– Vi er ikke så veldig varme i trøyen på det punktet enda, så vi er ikke veldig kravstore. Vi fikk en del ølbonger da vi spilte på Verftet. Jeg drikker ikke så mye øl, så jeg spurte om jeg kunne få en brus i stedet. Da måtte faktisk arrangøren begynne å lete. Men til slutt fant de en Cola Zero til meg.

Av og til får Jakobene noen av ølbongene til Mira og Dipha. Men de er alltid forsiktige med drikking før jobber.

– Det er viktig å være «uptight». Det er ganske teknisk musikk, og mye motorikk i bildet, understreker Sønnesyn.

Før måtte de jobbe mye med det tekniske, men det har blitt lettere for dem etter hvert. Det ble mye øving, men nå har de større kapasitet til kunstnerisk utvikling.

Bandet har spilt mange konserter i det siste, blant annet spilte de i vinter tre konserter på en dag .

– En konsert er det samme som ti øvinger, så vi fikk mange øvinger den dagen! sier Sønnesyn, som med litt enkel hoderegning fant ut at det tilsvarer 30 øvinger.

– Dere sitter virkelig igjen med mange erfaringer! Og som vi vet holdt Dipha og Mira på med et duoprosjekt før.

Men hvor lenge har dere drevet på med musikk hver for dere? Man lærer seg vel ikke bass, trommer, bambusfløyte og gitar på en dag?

Alle fire tenker seg grundig om, før Mira svarer.

– Pappa spilte bambusfløyte, men han måtte spille i skjul fordi foreldrene hans ikke likte det. Han er ikke så god, men er en dyktig lærer. Derfor overførte han det til oss. Før spilte vi bare klassisk indisk musikk, men foreldrene våre var åpne for at vi tok inn andre impulser

K7 Bulletin tirsdag 7. februar

også. Nå har jeg bambusfløyte som en sidejobb. Jeg spiller inn fløytespor til folk i utlandet som vil ha det med i musikk. Blant annet ble jeg nå spurt om å spille inn til soundtracket på en indisk dokumentar. Akkurat det ble for omfattende, så jeg takket nei.

Studier og veien videre Jakob Hamre spilte i rockeband med Sønnesyn på ungdomsskolen, men trommingen dabbet litt av etter hvert.

Sønnesyn selv begynte å spille gitar i 10-årsalderen, men gikk etter hvert over til bass i stedet. Etter hvert som samtalen går, er det klart at dette er en gruppe som driv-

En konsert er det samme som ti øvinger, så vi fikk mange øvinger den dagen! er med mye forskjellig. I tillegg til å spille bambusfløyte i 9 grader nord og som soundtrackartist, studerer Mira molekylærbiologi på Universitetet i Bergen.

Hamre sier han prioriterer musikken fremfor alt, men at det er lurt å ha en utdanning på siden. Derfor går han også på Høyskolen i Bergen og studerer til å bli lærer i samfunnsfag og historie. Dipha studerer markedsføringsledelse på Bi. Sønnesyn, derimot, studerer ikke. Han er fulltidsmusiker, og spiller blant annet i rockebandet Dobbeltgjenger og er bassisten til DePresno.

– Av og til er han skikkelig opptatt, og vi må planlegge

9 Grader Nord: Bandet består av Jakob Sønnesyn, Jakob Hamre, Mira Thiruvhelvam og Dipja Thiruvhelvam.

når vi kan øve nøye, sier resten av bandet.

– Men av og til sitter jeg bare på ræven og venter på neste gang jeg skal øve også, legger Sønnesyn spøkefullt til.

De har i løpet av kort tid oppnådd en del positiv omtale innenfor musikkmiljøet i Bergen. Veien videre med bandet ser de klart for seg, og deler gjerne visjonen sin med K7 Bulletin.

– Vi skal øve. Både i dag og i morgen, svarer Dipha fornøyd.

– Det hadde vært gøy å kanskje lage en musikkvideo, sier Sønnesyn og ser drømmende ut i rommet. Kanskje de skal satse på å få laget noe kult 9 Grader Nord-merche. I år blir det uansett spilling på by:Larm, Vinjerock, Rabalderfestivalen og Bergenfest.

Det ultimate målet deres hadde vært å få turnere rundt på Sri Lanka, forteller Mira Thiruchelvam, noe hun understreker at hun har tenkt en del på. Likevel erkjenner hun at det kan være vanskelig å få til. Hun har også tenkt på at hun kan nå ut til et publikum i England hvor den tamilske minoriteten er ganske stor.

I det journalistene skulle til å takke for seg, foreslår Dipha at vi må leke en runde med gjemsel.

– Hæ? Skal vi leke gjemsel? Gjør dere det ofte? spør vi, noe forvirret.

– Ja, det er kjempegøy! Vi gjør det nesten hver gang vi øver. Det er totalt fire etasjer i dette bygget, så av og til er det skikkelig skummelt, spesielt hvis man er helt alene på loftet eller i kjelleren, sier Hamre svært lidenskapelig.

Mira melder seg frivillig til å telle, og resten av gjengen løper hver sine veier for å gjemme seg.

MAGASIN 29

K7 Bulletin tirsdag 7. februar

VINUMSPALTEN Sondre Nes NHHS Vinum

DYR OG BILLIG VIN – SMAKER MAN FORSKJELL? Forskning viser at folk flest ikke er i stand til å skille mellom dyr og billig vin ved blindtesting. Får man derimot se flasken, vil de fleste foretrekke de dyre alternativene.

Erfarne vindrikkere og vineksperter klarer i større grad å smake prisen, men selv de vil kunne ta feil. Dette kan blant annet skylles at økende pris ikke alltid har sammenheng

med økende kvalitet. De fleste vindrikkere vil altså være tjent med å følge sine personlige preferanser, fremfor å være veldig opptatt av pris. Her presenteres et eksempel på en vin der noe høyere pris fører med seg kvalitet. Vinen falt i smak hos Vinums testpanel, uten at prisen var kjent.

VINUMS ANBEFALING

I hver utgave av avisen vil Vinum komme med en spesielt anbefalt vin. Dette vil være en god vin til en overkommelig pris, og det finnes mange perler innenfor studentens økonomiske rammer.

CAFAGGIO SANGIOVESE 2014 Pris: 129,90 Alkoholprosent: 12,5 Land og distrikt: Italia, Toscana

Vinums vurdering Smak: Vin for pengene:

7/10 7/10

Smak av røde bær og urter, med litt sødme. Mye vin for pengene.

Nykommer på vinmonopolet.

TRIMBACH GEWURZTRAMINER 2014 Pris: 184,90 Alkoholprosent: 13,5 Land og distrikt: Frankrike, Alsace

Vinums vurdering Smak: Vin for pengene:

8/10 7/10

Fruktig med smak av modne frukter, blomst og et hint av krydder.

VINUMS VINTIPS

Vinums vintips: Når vinen er åpnet Det er ikke alltid man drikker opp hele flasken på én kveld, derfor er det nyttig med noen tips om oppbevaring av åpnet vin. Smaken foringes relativt fort etter åpning, men dette varierer avhengig av type og embalasje. Holdbarhetsvinneren er kartongvin, fordi denne embalasjen nærmest er lufttett etter åpning.

Musserende vin: 1-3 dager i kjøleskap med champagnestopper (spesialkork som holder boblene i flasken) Rosévin og lett hvitvin: 5-7 dager i kjøleskap med kork Kraftig hvitvin: 3-5 dager i kjøleskap med kork Rødvin: 3-5 dager på et mørkt og kjølig sted med kork Sterkvin: Opptil en måned på et mørkt og kjølig sted med kork Kartongvin: 1-2 måneder i kjøleskap

30 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 7. februar

TEORIEN

Har du noen gang lurt på hvorfor det ikke er noen mennesker i «Cars», eller hvorfor dyrene i Pixar sine animasjonsfilmer kan tenke?

Mikhail Eek Mjelde red@k7bulletin.no

Pixar Animation Studios har gjennom årene skapt en rekke enestående animasjonsfilmer, med tidløse karakterer. Det jeg elsker mest med Pixar er at filmene underholder meg like mye i dag, som da jeg vokste opp. Historiene har dype budskap, og de er spekket med referanser som barn ikke har forutsetninger til å forstå. Dette skal imidlertid ikke handle om min kjærlighet til Pixar, men om Pixar-teorien. En teori som innebærer at alle Pixar sine karakterer eksisterer i ett og samme univers.

Teorien prøver å forklare hvorfor leketøyene i «Toy Story» kan snakke og føle, hvorfor Pixar sine dyrekarakterer deler så mange av våre menneskelige egenskaper og hvorfor det ikke er noen mennesker igjen på jorden i «Cars».

Grunnene skiller seg helt fra hva man originalt har trodd – altså at dette simpelthen er originale ideer som er ment å underholde barn (og voksne). Skal man tro teorien, er forklaringen langt mer kompleks: Filmene bygger sakte men sikkert opp en maktkamp mellom mennesker, dyr og maskiner; en kamp som i sin tid vil tvinge menneskeheten til å forlate jorden.

Den siste setningen er mye å fordøye uten ytterligere forklaring. Så hvordan kan man forsvare dette? Hva er logikken?

La oss ta det fra starten Det hele starter med «Brave». Dette er den første filmen kronologisk, satt mellom det 14. og 15. århundre. Her observerer vi de første tegnene til personifisering av dyr, og det skyldes magieksperimentering. Århundrer senere har dyrene som ble utsatt for heksekunst forplantet seg.

Hekseriet har skapt en populasjonsfremvekst av dyr med voksende intelligens, og menneskelige egenskaper. Dette understrekes i filmene «Finding Nemo», «Ratatouille» og «Up», som er satt i moderne tid. I «Ratatouille» følger vi rotten Remy, som drømmer om å bli en kokk. Drømmen til Remy er uskyldig og tyder ikke på at dyrene snart skal gå til opprør mot

menneskene. Det er først i «Up», når oppdageren Charles Muntz bruker dyrenes intelligens som et våpen, vi får en følelse av at dyrene potensielt utgjør en trussel.

Gitt dyrenes stadig voksende intelligens tar det ikke lang tid før de forstår at menneskelig forurensning truer alt liv på jorden.

Menneskene dør akdri i en episk fullskalakrig mot dyrene.

Krigen ville funnet sted en plass mellom «Up» og «Cars». Det vet vi, fordi «Wall-E» viser oss at menneskene befinner seg på romskipet Axion, som svever rundt i verdensrommet.

Grunnen til at menneskene vant krigen mot dyrene, skyldes fremveksten av teknologi og roboter. Teknologiutviklingen foregår parallelt, og maskinene kommer menneskene til unnsetning.

De første tegnene til kunstig intelligens kan observeres i «The Incredibles», satt i perioden 1950-1960. I filmen skapes en såkalt «omnidroid», som tar opp kampen mot datidens superhelter. Maskinen er høyintelligent og klarer hele tiden å tilpasse seg superheltenes bevegelser.

Omnidroiden går til angrep på den sivile befolkningen mot slutten av filmen, noe som avslører et programmert hat overfor menneskene. Men hvorfor misliker maskinene menneskene?

«Toy Story»-filmene er ment å underbygge dette poenget. Til tross for at leketøy ikke er maskiner, så forklarer teorien en «zero point energy» som gjør det mulig for objekter å få liv. I «Toy Story»-filmene opplever lekene et holdningsskift der de går mer og mer lei av menneskene. I den første filmen i serien reiser lekene seg opp mot Sid, den slemme nabogutten, og i «Toy Story 3» er det liten tvil om at Lotso Huggin’ Bear hater mennesker. Til og med Buzz og Woody blir lei av at Andy

aldri leker med dem.

Leketøyene er med andre ord langt fra tilfreds med nåsituasjonen, og maskiner er tilsvarende misfornøyd med at det moderne «bruk-og-kast-samfunnet» fører til stadig hyppigere utskifting.

Dette gir grunn til å tro at maskiner og objekter sammen har et ønske om å ta over. Grunnen til at lekene og maskinene ikke bare utrydder menneskeheten er forklart i «Toy Stor y»-filmene.

Her understrekes det at leketøy (og maskiner) høster energi gjennom menneskelig interaksjon. Dermed må lekene finne seg i å leve med menneskene, i og med at de paradoksalt ikke kan leve uten dem. Dette er også årsaken til at maskinene tar menneskenes side i kampen mot dyrene.

Så maskinene hater ikke menneskene, men de er lei av at alt skjer på menneskenes vilkår. Så spørsmålet er: Hvordan skal maskinene klare å endre menneskenes holdninger? Maskinenes løsning er å opprette et ansiktsløst selskap, Buy n Large (BnL). Selskapet drives av mennesker, men gitt maskinenes intelligens oppnår de en ganske direkte innflytelse på selskapets retning. Fra BnL blir introdusert i «The Incredibles» har bedriften en solid utvikling, og i «Up», satt mellom 2011-2016, har selskapet opparbeidet seg et slags verdensmonopol. Denne ekstremversjonen av konsumerisme skapt av maskinene, er en del av deres utspekulerte plan om å tømme verden for ressurser, samt føre til et ulevelig forurensningsnivå.

Av bildene kan man forstå hvilken markedsdominans BnL hadde, og de kontrollerte alt fra satelitter til olje- og avisproduksjon. Så BnL, sammen med bilene fra «Cars», ødelegger

planeten.

Det tvinger menneskene til å forlate jorden med romskipet Axion.

Maskinene sørger deretter for at menneskeheten ikke kan returnere før alle de som husker en tid hvor menneskene styrte over maskinene har dødd, for å bli erstattet av mennesker som har blitt oppdratt på Axion under en robotisk autoritet.

Et viktig spørsmål Da gjenstår bare ett spørsmål: Hvordan passer insektene fra «A Bug's Life» og monstrene fra «Monters Inc.» inn i tidslinjen? «A Bugs Life» kan umiddelbart minne om Pixar sine andre filmer med dyrekarakterer, og vi møter på småkryp med velutviklet intelligens. Likevel er det en stor forskjell. Det finnes veldig få (muligens ingen) mennesker. Mennesker nevnes ikke engang blant truslene Flik må passe seg for når han skal begi seg ut på en lang reise. Insektenes småsamfunn er dessuten de desidert mest velutbygde og komplekse blant dyresamfunnene i Pixar-filmene.

Insektene har egne maskiner, små byer, barer, ja til og med sirkus. Alt dette peker i samme retning. «A Bug's Life» må altså være satt i en postapokalyptisk tid. I tillegg

MAGASIN 31

K7 Bulletin tirsdag 7. februar

ser vi fra rulleteksten i «Wall-E» et bilde av Wall-E og Eve foran en tjukk trestamme. Dette treet har slående likhetstrekk med treet vi ser i begynnelsen av «A Bug's Life». Dermed er grunnen til at det ikke snakkes så mye om mennesker i «A Bug's Life» simpelthen at det ikke er veldig mange mennesker igjen.

Teorien gjør filmene bedre Dette etterlater monstrene fra Monstropolis. I «Monsters University» nevnes det at universitet ble etablert i år 1313. At monstre levde på jorden 200 år før «Brave» virker lite sannsynlig. Hvor ble det i så fall av alle monstrene? En mer naturlig vinkling vil være å tenke at monstrene er personifiserte dyr som har mutert som følge av at jordas overflate har blitt bestrålt i over 800 år. Det er også lett å forestille seg at monstrene startet sin egen kalender, noe som vil si at «Monsters Inc.» finner sted cirka 1500 år etter «A Bug's Life».

Men BnL sin plan var hele tiden å returnere menneskene til jorden. Hvorfor finnes det da ingen mennesker i Monstropolis? Dette er et punkt hvor teorien tar to ulike tilnærminger. Enten så glemmer maskinene og monstrene hvor avhengige de er av menneskene, eller så er jorden blitt så radioaktiv at menneskene ikke klarer å leve der lenger.

Uansett så opplever monstrene en energikrise fordi de (som maskinene) høster

energi gjennom menneskelig interaksjon. Dette fører til at monstrene utvikler tidsreising via dører. Denne teknologien tillater monstrene å reise tilbake i tid for å fange energi fra barns skrik. Maskinene og monstrene forstår imidlertid at det å tukle med tid bærer en risiko for deres egen eksistens, fordi en høy grad av interaksjon med menneskene potensielt vil kunne endre fortiden.

Dermed skaper grunnleggerne av Monstropolis en løgn om at mennesker er giftige og fra en annen dimensjon.

Det finnes selvsagt en haug av detaljer jeg har utelatt, men dette fanger essensen bak Pixar-teorien. Jeg har i tillegg valgt å holde Pixar sine nyeste filmer, «Inside Out» og «A Good Dinosour», ute av analysen.

I mine øyne er teorien tankevekkende, og bidrar til å gjøre Pixar sine filmer enda bedre.

KRONOLOGI UTGIVELSE

FAKTISK 14-15. århundre

1995

1950s-1960s 1998

1997-1998 1999 1999 2001

2003 2003 2007 2004

2010 2006 2011-2016 2007

2100-2200 2008 2100-2200 2009

2800-2900 2010 2898-3000

2011

4500-5000

2012 2013

4500-5000

32 MAGASIN

SEX & SAMLIV

K7 Bulletin tirsdag 7. februar

BULLET

HISTORIEN OM JOHN HOLMES Størrelsen telles ikke, sier de. John Holmes var sannsynligvis uenig. Selv om et objektivt tall ikke finnes, er det liten tvil om at den legendariske pornoskuespilleren var godt utstyrt (estimatene varierer, men de fleste lander på over svimlende 30 cm). Penisen til Holmes var så stor, at det ofte ble vitset om at han aldri kunne få en full ereksjon, fordi det ville lede så mye blod fra hodet (det mellom skuldrene) til penis at han ville besvimt.

På høyden av karrieren var den forsikret til hele 14 millioner dollar.

Under 70- og 80-tallet var Holmes en produktiv skuespiller, og spilte inn over 2000 pornofilmer (med begge kjønn). Livet hans, som mildt sagt var preget av turbulens, har inspirert flere filmer, blant annet den ujevne «Wonderland» fra 2003 (med Val Kilmer som Holmes) og mesterverket «Boogie Nights» fra 1997 (hvor Mark Wahlberg spilte den Holmes-inspirerte Eddie Adams; senere Dirk Diggler).

Holmes’ karriere tok av i 1971, da han for første gang bekledde rollen som privatetterforskeren Johnny Wadd, en karakter som raskt ble en av pornoindustriens største ikoner. Det var på denne tiden at pornosjangeren var på sitt nærmeste til å bli en del av allmennkulturen, mye på grunn av suksessfulle filmer som «Deep Throat» (1972), «Behind the Green Door» (1972) og «The Devil in Miss Jones» (1973). Selv om allmennkulturen aldri helt godtok sjangeren, var det god grunn til å tro det da, siden pornofilmer på denne tiden var mer ambisiøse, og hadde mer fokus på historier enn de har idag (ikke at produksjonskvaliteten var mye høyere).

På slutten av 70-tallet var nedgangen derimot allerede i gang. Holmes selv var for lengst blitt avhengig av narkotika, med forutsigbare konsekvenser (i filmen «Insatiable» fra 1980 klarer han ikke en gang å få en ereksjon). Med fallende inntekter og økende heroinavhengighet så han seg nødt til å finansiere livsstilen ved å bli kriminell. Brorparten av 80-tallet ble brukt til å selge narkotika, selvprostitusjon, og kredittkortsvindel.

Holmes nådde bunnen i 1981, da hans tilknytning med den heroin-avhengige «Wonderland»-gjengen i Los Angeles resulterte i flere brutale mord. Gjengen skal visstnok ha truet Holmes med livet, og for å overleve, ga han dem adressen til dophandleren Eddie Nash, som hadde store mengder narkotika, penger og juveler. Kort tid etter brøt de seg inn i hjemmet til Nash. Holmes var ikke med selv, men ble likevel avslørt av Nash, som tvang ham til å avsløre sannheten. Et par dager senere ble fire «Wonderland»-medlemmer funnet brutalt drept. Holmes var tilstede under hendelsen, men det er ikke bevist at han tok del i drapene.

Holmes returnerte senere til pornokarakteren, dog uten mye suksess. Utbredelsen av video hadde gjort det billigere å spille inn filmer, som resulterte i en overflod av titler og lavere kompensasjon for skuespillere. I 1986 testet Holmes positivt for HIV. Hans siste film var «The Devil in Mr. Holmes», som ble produsert uten viten om Holmes’ tilstand (noe som mildt sagt skapte store kontroverser). I 1988 døde han av AIDS, 43 år gammel.

DUODĒCIM (XII) EX DEUS Torbjørn Sandmo Vår arts mørkeste øyeblikk var da urmennesket begynte å telle på fingrene. Hadde han heller telt ribbein kunne verden sett ganske annerledes ut. La meg forklare.

Dersom du ikke har rotet dem bort skal du ha 24 ribbein, tolv på hver side. Urmennesket hadde visstnok 25, men mistet ett under det historiske medisinske eksperimentet som gav oss både det kvinnelige kjønn og fagfeltet kirurgi i én og samme smekk. Eksperimentet har vist seg vanskelig å rekonstruere, og er følgelig omdiskutert den dag i dag. Forskeren bak oppdagelsen er dessuten vanskelig å kontakte. Derfor er det uvisst om det var Prof. Dr. Guds intensjon å fjerne et ribbein fra Adams bryst eller om dette var en uforutsett bivirkning, (noen kilder hevder at Gud kan skape det meste også uten tilgang på ribbein, og at han tok ett fra Adam mest som en spøk) men vi kan uansett prise oss lykkelige over at utfallet ble som det ble. En asymmetrisk brystkasse ville vært til stor belastning for ryggen og sett rar ut i taket på det sixtinske kapell. Det viktigste poenget er kanskje likevel dette; 24 er et mye bedre tall enn 25. På samme måte er tolv et mye bedre tall enn ti.

Ti kan deles på én, to, fem og seg selv forutsatt at man vil ha et heltall som svar. Tolv kan derimot deles på én, to, tre, fire, seks og seg selv. Dvs. at du kan telle opp både en tredjedel og en fjerdedel av ribbeina dine uten problemer, mens fingrene må du kutte opp i oppmålte biter og spre utover i små hauger. I tilfellet tredjedeler får du til og med et uendelig antall desimaler, ikke bare med ti i teller, men for 66,66666666666666666 666666666667 % (rundet opp) av alle «runde» tellere herfra til evigheten (10, 20, 40, 50, 70, 80, etc…).

Ta romerne, for eksempel! De brukte titallssystemet, og bare se hvordan det gikk! Riket falt i grus og vi ble kastet inn i den mørke middelalderen. I dag huskes de primært for å ha henrettet Jesus foran hans tolv disipler. Hovedstaden deres Roma var en gang verdens navle. Nå er den full av lo og turister som vil se stamfarens finger, hans navle og hans ribbein. Michelangelos hvelving minner oss på hvordan Adam kastet oss ut i fortapelsen med sine egne hender.

Siden den gang har vi spist av kunnskapens tre. La oss ikke lenger leve i mørket! La oss kaste lenkene! La oss lede menneskeheten inn i en ny æra!

Tolvtallsystemets tid!

Hvordan? spør dere. Ved å bruke tolvtallsystemet på alle V17-eksamener så klart! Vi innfører herved ξ og ϖ som nye sifre for dagens ti og elleve. Vi skal dessuten insistere på at vi er tenåringer frem til vi fyller 24 og behandle 100-lappen som om den var verdt 120 kroner. Vi vil møte motstand i begynnelsen, som alle pionærer før oss, men dette er til det beste for menneskeheten. Den vet det bare ikke selv enda.

Spre ordet: #tolvforalleallefortolv

MAGASIN 33

K7 Bulletin tirsdag 7. februar

BULLEQUIZ Lederne for NHHS’ to blodseriøse medieorganisasjoner møtes denne uken for en nådeløs kamp.

Det er K7 mot K7, og temaet er utenrikspolitikk.

EIVIND LANGDAL

ANSVARLIG REDAKTØR, K7 BULLETIN

JA

Ojj ... Norge. Æ tippe Frankrike. Og Storbritannia.

VERSUS

HENRIK FOLLESØ LEDER, K7 MINUTTER

Nevn tre europeiske land der det er valg i 2017.

Jeg føler Frankrike og Tyskland har valg. Jeg får også gå for Estland.

TJA

Hvem var USAs 41. president?

Hmm... Jeg tenker de er på 44 nå. Og da er det Clinton som er 41. #Believe.

NEI

JA

Trump var 45. Da blir det Bush den første.

TJA

Marine le Pen må jo være en. Ikke Sarkozy. Kanskje Hollande stiller igjen?

Nevn to franske presidentkandidater for valget i 2017.

Jeg føler at Hollande stiller valg. Og hun der koselige høyreradikale damen.

Hun blonde.

TJA

NEI

Herregud. Ka han hete? Æ har itj peiling.

Hva heter Kinas president?

Det blir Deng Xiaoping versjon 2.0.

NEI

NEI

Har itj peiling.

Hvem er Sigmar Gabriel?

FrP Strongman fra Tromsø.

NEI

NEI

Sveits og Tyskland.

Hvilke land inngår i Visegrad 4?

Jeg vil ha Polen, Tyskand, Tsjekka og Østerrike.

TJA

3,5 av 7

Mike Pence.

Hva heter USAs visepresident?

Michael Pence.

JA

2,5 av 7 QUIZ­MAS­TER: ESKIL FORSHAUG 1. F. eks: Norge, Nederland, Tyskland, Frankrike, UK (lokalvalg) 2. Bush senior 3. F. eks: Hamon, Macron, Le Pen, Fillon 4. Xi Jinping 5. Tysklands visekansler 6. Polen, Tsjekkia, Ungarn og Slovakia 7. Michael «Mike» Pence

JA

Francesca Barberio Foto NHHS f/20 ISO 400

1/30 s 35 mm

MAGASIN 35

K7 Bulletin tirsdag 7. februar

Margit Abel Grape Studentsymposiet har gått sin vellykkede gang, og Symposiet nærmer seg med stormskritt. I denne utgavens Tett På får du innblikk på Margit Abel Grapes persona.

Anna Michalsen am@k7bulletin.no

Hva vil du bli når du blir stor?

– Først og fremst bli lykkelig. Jeg ønsker meg en jobb der jeg føler at jeg kan redde verden litt. Kanskje mest generalsekretær i Røde Kors. Dessuten så har jeg ikke lyst til å bli så veldig stor når jeg blir stor.

Hvilke erfaringer som leder av Symposiet tror du at bli mest interessante å ta med seg ut i arbeidslivet?

– Den viktigste erfaringen er at jeg føler at jeg kan stole veldig på folk, og når du stoler på folk, så gjør folk stort sett alltid sitt beste, og det er mer enn du noen gang kan forvente. Jeg har også lært å gi slipp på mine egne ideer, og la andre sin kreativitet få slippe helt.

Hvem ville du tatt med deg på storbyferie, død eller levende?

– Beyoncé! Hun er et forbilde for alle, både jenter og gutter. Jeg tror det hadde vært utrolig gøy, og tror vi hadde ledd hele dagen. Det hadde vært spennende å se verden med hennes optimisme og tro på seg selv. Jeg tror jeg hadde fått et nytt verdenssyn av det. Dessuten hadde hun vært den beste partneren til shopping og champagne.

Hva kunne du ønske at du hadde mer tid til å gjøre?

– Gå og stå på ski. Det er ikke snø i Bergen, så det å gjøre det tar så mye tid. Det hadde vært fint å kunne reise et sted og gjøre det man liker best.

Hva er den flaueste sangen du har i din spilleliste?

– «Girls» av Markus og Martinius. De kommer fra samme sted som besteforeldrene mine, så første gangen jeg så dem var de ett år gamle, så da føler jeg at jeg har lov.

Hvilken offentlig person ser du mest opp til?

– Tenker umiddelbart på Hadia Tajik,

hun er classy og selvsikker. Jeg synes hun har gode verdier og er ikke redd for å fremstå som litt idealist, det synes jeg er ganske beundringsverdig når man skal krangle med for eksempel FrP-politikere.

Hvilken SKAM-karakter ser du mest av deg selv i?

– Noora. Hun er litt «besserwisser», og kan bruke litt lang tid på å gjøre ferdig en stening, men jeg faller ikke like mye for bad boys som hun gjør. Jeg har en mye snillere kjæreste enn William.

Stemmer det at du laget en UKEN-blokk på TG-jubileum før ukenstyrevalg?

– Ja, det stemmer. Vi var et veldig hyggelig bord som satt sammen, og med et veldig hyggelig alkoholkonsum. Vi skulle drikke hver gang et eller annet teknisk utrykk ble brukt. Jeg skulle være øko, og valgkampløftet mitt var «beyond budgeting».

FOTO: MARIA NIKITINA, FOTO NHHS

Er du god i Bezzerwizzer?

– Ja. Mine beste kategorier er «mat og drikke» og «mennesket». Jeg vinner når jeg spiller Besserwisser. Design er nok den dårligste kategorien, men også næringsliv, men det er litt pinlig å innrømme.

Er det noe du ikke er god til?

– Jeg er ekstremt dårlig i ballsport. Null håndkordinasjon. Jeg er også lettlurt, så om noen prøver å lure meg så går jeg på det.

Hvor henter du all kunnskap fra?

– Jeg kunne mye mer før, men hjernen min er som et bibliotek, så jeg kan liksom hente ut bøker og bla opp i boka, også er alt i rekkefølge, så det er veldig strukturert.

Er boken du har på nattbordet ditt Wikipedia?

– Trenger ikke Wikipedia.

FOTO: MARIA NIKITINA, FOTO NNHS

CV I NHHS Symp 17 Symp 15 Symp 13 Representantskapet Fagutvalget Studentpolitisk utvalg NHH Aid K7 Bulletin NHHT

FEM KJAPPE Alder: 24 Mental alder: 74 og 8 om hverandre IQ: Nok til å forstå at jeg ikke kan svare på det med æren i behold Plan B: Bli rik Forbilde: Mamma

Tirsdag 7. februar 2017 Nummer: 2 Løssalg: prostituerte journalister Antall lesere: Sean Spicer

KJØLESKAPTRØBBEL

Ankle breaker

Flere grupper på NAAAH har måttet gått en hel dag uten kjøleskap. Det er med andre ord totalt krise.

Etterbørs: Fuk ye SCAN FOR SEX

Annonser: Faktisk Under dynen: Kosebamse

Nyheter: KS

Hvorfor får jeg aldri ballen?

Hendene rister. Huden er blå. Øynene er store som tinntallerkener.

– Jeg klarer ikke mer. En hel dag uten kald øl; hvordan går det an? spør lederen for Bæveristene, skolens knullegruppe.

Han er ikke den eneste som har det fælt. Panikk preger gangene på skolen.

Det har ikke vært så jævlig siden forslaget om å stenge lesesalen ett par minutter på natten (for å spare strøm for barn i Afrika).

– Jeg har faktisk prøvd å drikke varm øl. Det smakte urin, sier lederen for Utennoenformfordireksjonsmusikken.

– Hvordan vet du hvordan urin smaker?

– Vel, når lysten til å fortsette festen etter at drikken er tom er større enn evnen til å gå på butikken, da blir du jo løsningsorientert!

Kneggende pamper NAAAH-studentene er, sytinga til tross, ganske løsningsorienterte. For å bøte

Hvor er ballen?

Nøkkeltall

Usain Bolt Trump KS EPA Rektorkandidater

- gull - abort + lunsj + sensur -1

på kjøleskapsproblemet, har de derfor engasjert førstekullister til å lagre ølen hjemme, samt kjapt bringe den til skolen når de diverse gruppelederne er tørste.

– Det var ikke vanskelig en gang. Vi bare lovet fancy titler de kan sette på CV-en. Da skjønner de ikke at de er slaver som lever for å tjene oss sjefene, sier lederen for Bæringslivsutvalget.

Han knegger og tar en slurk kald vin, mens en førstekullist med tittelen «Director of social affairs» fungerer som stol.

– Jeg kommer til å få fet jobb i næringslivet. Jeg kommer til å få fet jobb i næringslivet. Jeg kommer til å få fet jobb i næringslivet, repeterer hun til seg selv.

MR = MC Mens noen tyr til menneskerettighetsbrudd, har andre valgt en mer naturlig løsning: å tjene penger på problemet.

– Vi er jo en av de få gruppene som fremdeles har kjøleskap. Det gir oss markedsmakt, og dermed mulighet til å heve prisene, sier en representant for Økologiformidlingen, og tar imot penger bak ryggen.

– Ikke skriv det, hvisker hun, ganske høyt.

– Nei da, of course not.

Svartebørsen har faktisk nådd nye re-

Obama USA 1984 Kvinner Kvinner

+ ferie - Sally Yates + salgsrekord - rettigheter - fremskritt

korder på NAAAH. Den har blitt så utbredt at Norges skattekontor har måttet ta turen innom skolen.

– Vi visste ikke hvor avhengige vi var av skatteinntektene fra NAAAH. Vi har tapt dritmye. Det er jo egentlig helt sjukt.

Våre estimater viser et tap på hele 75 %, sier sjefen for skattekontoret.

[REDACTED] – Hva var det du kalte det? Lesesal? spør en Lacrocs-representant.

En av flere bieffekter av mangelen på kald alkohol, er en kraftig økning i bruk av lesesalene. Grupper som KUken, Pimposiet, KUK, Bergen Not-That-Muchof-a-Challenge, Daffkom og Nedoverbakke, oppdager i disse dager salene for første gang (eksamensresultatene er derimot upåvirket).

Noen har likevel ikke gitt opp flaska, og lar ikke et par celsius stoppe dem fra å svelge litervis med væske. De mest alkoholiserte gruppene, Gravfisk og Foton, har faktisk økt mengden alkohol fra et allerede høyt kons-...

[Dette får dere ikke skrive. Hilsen de som virkelig styrer avisen. PS: Journalister, det er både lov og mulig å skrive artikler og ha på klær samtidig.]

Hansa Michelle Linus Grafisk Kjøleskap

- 13,5 millioner liter + Tiffany + Barcelona + kurs + somling

Nikita

Spellemann

Oscar

Nordlys

TV 2

USA

Kim K.

1

+ Patrick

- damer

+­ svarte

+ Pravda

+ 1,6 millioner

- Aylar

+ statistikk

+2=3