K7 Bulletin #5 2016

K7Bulletin Tirsdag 5. april 2016 Årgang 52 Nr. 5 Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

DIN SEMESTERAVGIFT, DERES LØNN OVER EN TREDJEDEL AV PENGENE VELFERDSTINGET DELER UT GÅR TIL LØNN

Nyheter

Samfunn

Syv tatt for juks på NHH

Versus: Sexkjøpsloven

s. 7

s. 16

K7 Magasinet

MIDLENE KUNNE BLITT BRUKT BEDRE, MENER INGVILD KVINNSLAND, KJERNESTYRET NHHS

En kveld med Kakkmaddafakka

s. 28

Portrett: Bjarte Hjelmeland

s. 26

2

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 5. april

An­svar­lig re­dak­tør Haakon Resaland Ny­hets­re­dak­tør Caroline Grundekjøn Ma­ga­sin­re­dak­tør Marie Blekastad

www.k7bulletin.no Hel­le­vei­en 30 5045 Ber­gen Tlf.: 53 05 89 78

Økonomiredaktør Eivind Langdal Sportsredaktør Marie I. K. Borg

Jour­na­lis­ter Emmad Zangani Anna Michalsen Anna Dulsrud Mageli Fabian Johnson Ole A- Øverlamd Antonio Dalla-Zuanna Eskil Forshaug Margit Abel Grape Haakon Møyner Lund Håvard Dobson Fjelde Ellen Lie

Mar­keds­an­svar­lig Benjamin Aanes Øko­no­mi­an­svar­lig Sondre Dahl Lillestrand Fo­to­re­dak­tør Liubov Nikitina Marina Snegirjova Art/Crea­tive Director Rakel L. Harboe

Gra­fisk ut­for­ming Bjørnar S. Tømmerås Vilde Dyrnes Ulriksen Maria Vatnøy Dragana Kulovic Natalia Drozdova Patrick Sattler Maha Malik Fredrik Olsen Audun R. Strøm Viktoria Gaidukova Linus Larsson Thibault van Oost Halvard S. Jansen

Marie I. K. Borg Julija Firsova Stine Vintervoll Henrik Eikefjord

ØMERKE ILJ T M

24

59

1

9

Trykksak

Trykk Schib­sted Trykk

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

Leder Tips: red@k7bulletin.no

«1984» er ofte det dystopiske bildet som blir fremkalt når en person argumenterer mot en økning i statlig overvåkning. De nye overvåkningsforslagene som justisminister Anundsen har foreslått kommer ikke til å føre til en politistat lik den i Airstrip One, Oceania. Tiltakene kan muligens også fungere slik Anundsen hevder, med å bidra til å hindre kriminalitet og hindre terror. Til tross for dette burde studenter og mennesker i hele Norge samles i motstandstog mot disse nye tiltakene. Det å stanse kriminelle ved å gi politiet instrumenter som kan føre til en verden vi ikke vil leve i, men som vi allerede gjennom «1984» er alt for godt kjent med.

Hvis statens overvåkning av innbyggerne virker for urealistisk, er det bare å se til Lund-kommisjonen, som på 90-tallet erklærte at den norske stat med etterrettningstjenesten i spissen ulovlig overvåket og trakaserte kommunister i Norge.

Alt ble gjort for rikets sikkerhet. Tilsvarende argument har blitt brukt av amerikansk etterretning i det 21. århundrets jakt på terrorister. Snowden -avsløringene alene viser en internasjonal trend der rikets sikkerhet brukes til å legitimere fratagelse av personlig frihet, som den Europeiske Menneskerettighets Kommisjonen i 2014 omtalte som «uforenelig med menneskerettighetene» i forbindelse med overprøvingen av datalagringsdirektivet.

Hver gang dette argumentet blir brukt er det en hvis fare for undertrykkelse som kommer med sikkerheten. I hver situasjon kan det være at å velge en liten frihet du ikke tror du vil savne for en sikkerhet du etterlengter føles riktig. Men hver gang litt frihet blir ofret blir det stadig lettere å gi fra seg mer av den. Det kan være at tiden studenter demonstrerte for alt fra Alta til Vietnam er over, men studenter burde engasjere seg for det å opprettholde en stat hvor frihet er det største gode. I bunn og grunn er et demokrati som ofrer sin frihet for å opprettholde seg selv er i faresonen for ikke lengre å være et demokrati.

K. Sy­vert­sen

Kommentar Vi trenger Miljøpartiet De Grønne Det er mye debatt om skatt på Stortinget for tiden. På den ene siden har vi venstresiden, som argumenterer for at regjeringens skattelettelser ikke er effektive for økonomisk vekst. På den andre siden har vi høyresiden, som sier at de er det. Men så er det Miljøpartiet De Grønne, som våger å gå en tredje vei, og sier økonomisk vekst kanskje ikke burde vært et mål i det hele tatt.

Mangfold i politikken er viktig. Selv om flertallet bestemmer, bør mindretallet alltid få en stemme. Det er derfor viktig med småpartier på Stortinget, og det inkluderer Miljøpartiet De Grønne. De er de nyeste spillerne på banen, og bærer preg av å ha sittet på benken en lang stund. De gjør ikke som de andre.

Men velgerne liker det. Det bør de andre partiene ta inn over seg.

Miljøpartiets valgsuksess i 2013 er et signal om at de andre partiene ikke tar global oppvarming seriøst nok. Det er også et signal om at global oppvarming er et biprodukt av økonomisk vekst, og at sistnevnte derfor ikke utelukkende er bra.

Dette er en ny linje. Debatten de siste tiårene har handlet om hvordan man kan øke folks velferd. Så kommer MDG og sier at økt velferd er skadelig. Det er et kraftig budskap, kanskje for kraftig. For som økonomiprofessor William Nordhaus hevder i «The Climate Casino», går det an å bekjempe global oppvarming og samtidig øke folks velferd.

Det Miljøpartiet bidrar med er ikke nødvendigvis god politikk, men heller god retorikk. De har rett mål, men feil virkemidler. Men det behøver ikke å være negativt. Debatten trenger en stemme som roper så

høyt at andre partiene hører etter, og ikke glemmer at klimaet er verdt å kjempe for.

Om politikken til MDG kanskje ikke holder mål, kan de i det minste skryte av å være forfriskende ærlig. Mens politikerne i de andre partiene forfører velgerne med gulrot, kommer MDG med pisken. De sier at det må svi litt om klimaproblemer skal bekjempes. Det stemmer, og noen må si det.

Ta flyseteavgiften. Ifølge motstanderne vil den ta livet av tusenvis av arbeidsplasser, samtidig som den har minimal klimagevinst. Kanskje stemmer det.

Men avgiften ble ikke innført uten grunn, og folket fortjener å høre argumentene som taler for den. At avgiften er skadelig for arbeidsplasser, stemmer nok.

Men på lang sikt er det mulig at gevinstene overstiger kostnadene. Miljøpartiet er rett parti til å si det.

Under den rødgrønne regjeringen hadde vi et debattklima hvor all kritikken kom fra høyresiden, fordi SV var det partiet som var lengst til venstre på Stortinget. Nå er det motsatt. Situasjonen med de rødgrønne kunne blitt forbedret om for eksempel Rødt bare hadde fått én representant. For det å gå fra null til én representant utgjør faktisk en stor forskjell.

Miljøpartiet trenger ikke flertall for å bli hørt. Men de bør bli hørt, og det er vanskelig om de ikke er representert på Stortinget.

Eivind Langdal, redaktør for økonomi og samfunn

K7 Bulletin tirsdag 5. april

NYHETER

3

Briefing Facts and figures bad week Guns N’ Rosesfansen Folk trodde det var en aprilspøk, men 1. april sto Guns N’ Roses på scenen i Los Angeles.

Det var første gang at vokalist Axl Rose og gitarist Slash sto på samme scene siden 1993.

Billettprisen var på bare 80 kr.

Mer enn 150 Ifølge en artikkel i The Sunday Times har legen Mark Bonar hjulpet over 150 profesjonelle idrettsutøvere i å dope seg. Avisen hevder at Bonar hjalp blant annet Premier Leauge-spillere. Flere engelske fotballklubber har tatt avstand fra artikkelen.

«Livet er et lære. Man må alltid lære.»

Paradise Hotel-deltager og sitatmaskin Mayoo Indiran kommer med nye visdomsord.

«Jeg tror du har nordisk rekord i «Luksusfellen».»

Programleder Hallgeir Kvadsheim til deltaker Arni Thor Høskuldsson, etter at sistnevnte klarte å rote bort 1 million kr på nettgambling.

Raymond Johansen

good week

Først fikk han kritikk for å døpe byrådet om til «byrådsregjering». Nå får han kjeft for å bli kjørt med privatsjåfør rundt i luksus-Audi, noe folk mener krasjer noe med hans budskap om at Oslos innbyggere helst bør sykle eller gå.

«Vi skal ikke provosere, og bør heller ikke bli provosert.»

Utdrag fra de hintende vedtektene til Soldiers of Odin, som nå kommer til Bergen.

“That’s the argument of a five-year old.”

Anderson Cooper after Donald Trump said the following about a feud with Ted Cruz: “He started it!”

30 Antallet drept i grensekonflikt i Nagorno-Karabakhregionen. Området som offisielt er en del av Azerbadjshan, men som har blitt styrt av Armenske separatister og militæret siden fredsavtalen i 1994. Eksperter frykter at skuddvekslingen kan føre til en større regional krig i Kaukasus.

«Havforskningsinstituttet skal legge til grunn at det er forsvarlig, og da må de lage modeller som gjør det forsvarlig å nå de målene.»

Per Sandberg, etter å blitt spurt om hva forskere skal gjøre om de ikke mener vekst i oppdrettsnæringen er forsvarlig. Sandberg har tidligere sagt at forskere bør være mer næringsvennlige.

10 Utenriksdepartementet i USA sa nylig at om du ikke er en «10-er» i USA, er du heller ikke det i utlandet. De advarer amerikanske turister mot å bli lurt i utlandet, for eksempel ved at de blir tilbydt dyre drinker de ikke er fine nok til å bli tilbudt.

4

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 5. april

2 200 000 kroner til lønn lønnede studentverv i Bergen er finansiert av semesteravgiften.

– Dette er en direkte overføring av midler fra fellesskapet til enkeltpersoner, og NHHS mener disse midlene kunne blitt brukt bedre dersom de gikk direkte til å utbedre de tjenestene vi bevilger penger til, sier Kvinnsland.

Budsjettkomiteen ville redusert bevilgninger til honorarer På budsjettmøtet skal representanter fra alle utdanningsinstitusjonene i Bergen fordele semesteravgiften til Bergens studenter på forskjellige søkerorganisasjoner. Totalt skal 5,9 millioner kroner fordeles. I forkant av budsjettmøtet gjennomgår budsjettkomiteen alle søknadene, og kommer med en innstilling der en foreslått fordeling legges frem.

Leder av fjorårets budsjettkomité, Serine Jonassen, forteller at budsjettkomiteen ideelt sett ville redusert bevilgningene til honorerte verv, fordi det ville frigitt midler til mer studentaktivitet, men at det i enkelte verv er vanskelig å rekruttere studenter uten lønn.

- Det hadde selvfølgelig vært bra om alle hadde hatt muligheten til å jobbe frivillig, men det er dessverre vanskelig å få til i virkeligheten.

Tekst: Margit Abel Grape mg@k7bulletin.no Foto: Åse Heidi Taule-Aasen og Joakim Bratlie Foto NHHS

Studvest, Velferdstinget, Studentradioen i Bergen, Kulturstyret og BSTV fikk tildelt 3 735 000 kroner fra Velferdstinget i høst. I budsjettene deres er det inkludert lønnskostnader på over 2,2 millioner kroner. Eksternansvarlig i Kjernestyret for NHHS, Ingvild Kvinnsland, mener studentenes semesteravgift kunne blitt brukt på en bedre måte.

Overføring av midler fra fellesskapet til enkeltpersoner Blant organisasjonene som søkte om midler fra Velferdstinget i oktober, hadde fem organisasjoner honorerte verv i sine budsjetter. Velferdstinget, Kulturstyret, Studvest, Studentradioen i Bergen og BSTV hadde til sammen satt av over 2,2 millioner kroner til lønn og relaterte kostnader i sine budsjetter. Ingvild Kvinnsland, eksternansvarlig i Kjernestyret, mener at for mange

Studvest har over 900 000 kr i lønnskostnader Studvest er den organisasjonen med høyest lønnskostnader, og regnskapet for 2014 viser at det ble brukt rett i overkant av 900 000 kroner på honorarer og andre personalkostnader. I Studvests søknad til budsjettkomiteen står at Studvest har fire fulltidsansatte redaktører, en webansvarlig i 50 prosent stilling og en daglig leder i 30 prosent stilling. I tillegg får to layoutmedarbeidere honorar per utgave og annonseansvarlig får provisjon på 7,5 % på alt salg eksklusiv merverdiavgift. Studvests

Innvilget støtte fra Velferdstinget

Velferdstinget Velferdstinget består av 27 representanter fra alle utdanningsinstitusjonene tilknyttet SiB. Formålet med Velferdstinget er å gi studentene i Bergen en felles stemme opp mot SiB og andre aktører i studentvelferdssaker.

Velferdstinget avgjør fordelingen av den delen av semesteravgiften som primært går til studentkultur, studentmedia og studentidrett. Dette skjer på budsjettmøtet hvert år.

søknad viser videre at en tredjedel av medarbeiderne i avisen mottar en eller annen form for honorar.

Mats Arnesen, ansvarlig redaktør i Studvest, mener at det er vanskelig å kombinere redaktørvervet med deltidsjobb og studier.

– Ved å ha fire fulltidsansatte kan vi lage en avis som fungerer som vaktbikkje for alle utdanningsinstitusjonene tilknyttet SiB, samtidig som vi tilbyr en praktisk læringsarena for journalist-, fotograf- og grafikerspirer som gjennom Studvest kan få praktisk erfaring som lokale og nasjonale medier verdsetter høyt, sier Arnesen.

Kvinnsland tror at erfaringen man får av å jobbe i en studentorganisasjon gjør at man blir svært attraktiv for potensielle arbeidsgivere.

– De som er ansvarlige i et styre får i tillegg en ledererfaring som bør være incentiv nok i seg selv til å stille til et slikt verv. Å få utvikle seg selv som leder så tidlig i livet er få forunt, sier Kvinnsland.

Budsjetterte lønnskostnader 2016

K7 Bulletin tirsdag 5. april

Peder Tollefsrud, ansvarlig redaktør i Studentradioen i Bergen (SRiB), sier at journalistmarkedet er et av de tøffeste jobbmarkedene for tiden, og mener ikke at en redaktørstilling i et studentmedium nødvendigvis hjelper fremtidige jobbsøkere.

– Det ville vært umulig å få noen til å ta disse vervene uten at de blir lønnet for det, sier Tollefsrud.

SRiB søkte om midler med et budsjett der lønnskostnader utgjorde i overkant av 410 000 kroner. Dette skal dekke to fulltidsstillinger for ansvarlig redaktør og daglig leder, samt en 50 prosentstilling for teknisk sjef. I følge søknaden er det nødvendig å lønne disse for å kunne opprettholde daglige sendinger over FM-nettet. Det vurderes en overgang til DAB-nettet, men det kommer ikke frem av søknaden om dette vil kunne redusere behovet for kontinuerlig oppfølging og dermed behovet for honorerte verv.

Kulturstyret har kuttet egen lønn Mats Engdal Johansen, leder for Kulturstyret, forteller at de har kuttet i egne honorarer for å kunne dele ut mer midler til de som søker støtte fra Kulturstyret.

– Vi er kanskje den organisasjonen med mest bruk for honorar, sier Johansen. Kulturstyret fordeler over en million kroner til resten av studentorganisasjonene, og Johansen mener at Kulturstyret derfor har et spesielt behov for kontinuitet og stabilitet.

– Et slikt styre kan ikke ligge brakk i en periode.

Alvoret og ansvaret knyttet til vervet gjør at det er viktig å honorere leder og nestleder, som deler på ansvaret, sier Johansen.

I 2015 hadde Kulturstyret 1,2 millioner til utdeling av støtte. Omsøkt beløp som var støtteberettiget var på rett over 3 millioner kroner.

– Det var 2 driftssøknader og 6 prosjekter som fikk avslag i 2015, forteller Johansen.

– Vi har aldri gitt fullstendig avslag fordi vi mangler midler, men får vi større bevilgninger fra Velferdstinget, vil det gi det det gi større muligheter til kulturorganisasjonene. Det er kun et spørsmål om hvor mye stu-

dent-Bergen vil gi til kultur. Det mangler ikke på gode prosjekter, avslutter Johansen.

Velferdstinget kritisk til lave lønnssatser Etter Studvest, kommer Velferdstinget som den organisasjonen med høyeste lønnskostnader, der det for 2016 er budsjettert med omlag 560 000 kr i honorarer og relaterte kostnader.

– Når man ser på lønnen for et årsverk ligger på er lønnsmottakerne i Velferdstinget kraftig underbetalt, sier Sindre Dueland, nestleder i Velferdstinget.

– Selv om arbeidet er regulert til et fullt årsverk er lønnen under 80 % av minstelønn i staten, sier Dueland.

Faktisk ligger lønnen for en fultidsstilling under fattigdomsgrensen etter EU-normen. Om noe burde lønnen vært oppjustert for å motvirke sosial dumping blant studenttillitsvalgte.

Kvinnsland trekker fram at det i de organisasjonene som har lønnede verv finansiert av semesteravgiften er mange andre frivillige som jobber uten å få betalt.

– Vi tror at de som har lønnede verv finansiert av semesteravgiften i student-Bergen i dag er oppriktig engasjerte i arbeidet sitt og organisasjonene sine, men at det skaper ubalanse i organisasjonen å gi noen få enkeltpersoner lønn. Det kan være vanskelig å skille mellom hvem som fortjener og ikke fortjener lønn finansiert av semesteravgiften, og vi mener erfaringene og fellesskapet man får ta del i bør være grunn nok i seg selv til å ta på seg lederverv i studentorganisasjoner.

Urimelig å kreve at studenter skal ta på seg verv på frivillig basis Johanne Vaagland, leder for studentparlamentet ved UiB, mener det er urimelig å kreve at studentene til enhver tid skal ta på seg såpass tunge verv på frivillig basis.

– Vi må ikke glemme at studentene må studere og ha deltidsjobb i tillegg til å inneha vervene sine, sier Vaagland.

– I noen grad tror jeg det er nødvendig med hon-

NYHETER

5

orarer for å sikre god drift av organisasjonene. Fredrik Bødtker, leder for studentparlamentet ved Høyskolen i Bergen tror at lønnede verv er med på å sikre kontinuitet og kvalitet i de organisasjonene det gjelder.

– Samtidig er det viktig å presisere at studentfrivillighet skal driftes av motivasjon og ønske for en bedre studieby, ikke honoraret for innsatsen, sier Bødtker.

Kvinnsland mener at beslutningen om man vil redusere lønnede stillinger noe hver organisasjon må ta stilling til selv.

– Nødvendige omorganiseringer må komme innenfra, sier Kvinnsland.

– Vi håper at organisasjonene selv ser gevinstene av at alle jobber sammen frivillig uten lønn og selv tar tak slik at vi kan få mer ut av semesteravgiften vi alle betaler inn.

Semesteravgiften Hvert semester betaler alle studentene ved institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen semesteravgift for å få lov til å gå opp til eksamen.

Semesteravgiften går til fire forskjellige hovedområder: • Velferdstinget • Tildeling til andre organisasjoner • SiB Helse og Rådgivning • Driftstilskudd til Norsk studentorganisasjon (NSO) Kilde: vtbergen.no

6

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 5. april

Vil avvikle eksamensmiddag Styret i Velferdstinget ønsker kryssfinansiering av Studentens Psykiske Helsetjeneste ved å fjerne rabatten på eksamensmiddagene. SiB mener det går mot grunnprinsippene deres.

Emmad Zangani ez@k7bulletin.no

Foto: Liubov Nikitina, Foto NHHS Ønsker kryssfinansiering: Leder for Velferdstinget i Bergen, Linnea Reitan Jensen, vil ha mer penger til Studentenens Psykiske Helsetjeneste.

PhD Research Scholar Openings If you have a desire to learn more, to explore new ideas, enjoy innovating and to develop insights in the field of economics and business administration, pursuing a PhD may be your next journey!

Fulltime PhD scholarships are vacant at the following departments:

• Department of Economics • Department of Business and Management Science

Please find the full announcements

For more information about the

and online application link at

stipends and admissions please visit

http://www.nhh.no/

our website.

For further information, please contact:

Application deadline: 18. April 2016

Email: Ingrid.spjeldnaes@nhh.no Telephone: +47 55959947

På semesterets tredje møte i Velferdstinget skal det stemmes over en resolusjon som ber Studentsamskipsnaden i Bergen (SiB) om å kryssfinansiere Studentens Psykiske Helsetjeneste (SPH).

- ­Velferdstinget krever at SiB avvikler ordningen med eksamensmiddager i SiB Kafé og bruker overdskuddet generert i virksomhetsområdet til å styrke tilbudet til SPH, heter det i resolusjonen.

Dersom man under eksamensperioden spiser mat i kantinen hver dag i en uke vil man bruke 125 kroner mindre enn vanlig.

Eksternansvarlig i Kjernestyret ved NHH, Ingvild Kvinnsland, mener dette er en liten pris å betale for å hjelpe studenter som har det vanskelig.

- ­Jeg synes resolusjonen som skal opp på neste VT-­møte er interessant. Den forsøker å få VT til prioritere mellom to tilbud man i utgangspunktet er veldig for, men som begge koster penger. Jeg mener at psykiske helsetjenester er det viktigste SiB kan tilby studentene, og selv om jeg elsker eksamensmiddagen, kunne jeg gjerne ofret denne for å hjelpe en student som har det tøft, sier Kvinnsland.

Selv om Kvinnsland er positiv til forslaget, mener hun at man ikke nødvendigvis må avvikle eksamensmiddagen.

- ­Jeg er ikke sikker på at det er mest hensiktsmessig å ta penger fra eksamensmiddagen. Det kan være lurere å ikke låse seg til hvor man skal ta pengene fra, men heller oppfordre SiB til å finne nye måter å finansiere kortere ventetid for psykiske helsetjenester, sier Kvinnsland.

Har vært oppe før Dette er ikke første gang kryssfinansiering av SPH er oppe til diskusjon i VT. På møtet 5.mai i fjor vedtok VT en resolusjon som ba SiB-styret se på andre måter å finansiere SPH. VTstyret er imidlertid ikke fornøyd med oppfølgingen av dette.

- VT vedtok på møtet 5. mai 2015 en resolusjon som ba SiB om å styrke det psykiske helsetilbudet ved å åpne for kryss-

finansiering av Studentenes psykiske helsetjeneste. Dette er ikke fulgt opp av SiB­styret, og styret i VTBergen fremmer derfor denne resolusjonen med krav om kryssfinansiering av SPH med overskuddet fra kafédriften, står det i sakspapirene.

Det var NHH­ -student og tidligere medlem i VT, Embla Belsvik, som kom med resolusjonen til VT i fjor. Hun er glad for at VT purrer på studentsamskipsnaden. ­ - Jeg synes det er bra at det nok en gang kommer en resolusjon som purrer litt på styret for å få dem til å faktisk gjøre noe med saken. Jeg mener det er på sin plass at SiB tar dette på alvor når studentdemokratiet i Bergen gang på gang sender så tydelige signaler, sier Belsvik.

Prinsippfast SiB-­styre Styrelder for SiB-­ styret, Tor Sivertsen Prestegard, mener krysfinansiering går mot prinsippene til SiB. ­- På generelt grunnlag har SiB et driftsprinsipp om at man ikke kryssfinansierer mellom virksomhetsområdene. Dette er for å sikre forsvarlig drift og kontroll, samt at brukerne av et tilbud ikke skal betale for et annet tilbud. Et eksempel på dette er at baguetten du kjøper i SiB Kafé ikke skal være med på å finansiere treningsavgiften til de som trener. Dette er et viktig prinsipp i dagens drift, sier Prestgard.

Leder i Velferdstinget, Linnea Reitan Jensen mener det er synd at resolusjonen fra 2015 ikke har blitt fulgt opp. Hun er likevel fornøyd med at gjennomsnittsventetiden i fjor.

- ­Resolusjonen fra mai 2015 ber om at SiB ser på muligheten til kryssfinansiering, og vi har ikke fått fremlagt noe av dette.

Det er synd. Men SiB har allikevel gjort flere grep for å gjøre SPH enda mer effektivt, og for å korte ned ventetiden. Gjennomsnittsventetiden i fjor var på 2,8 uker, og det er veldig bra, sier Jensen.

K7 Bulletin tirsdag 5. april

NYHETER

Studenter tatt for juks på NHH Onsdag 30. mars informerte NHH studentene sine på Itslearning om at fem studenter var tatt for juks på eksamen.

Haakon Møyner Lund hml@k7bulletin.no I meldingen «note to students at NHH» på forsiden på Itslearning blir det forklart at klagenemda på NHH har vurdert fem saker knyttet til juks på eksamen og i alle fem sakene ble det konkludert med at studenten hadde jukset. Straffen ble utestengning fra NHH i to semestre, og man mister i tillegg retten til å ta eksamen ved andre universiteter og høyskoler i samme tidsperiode.

NHH er sparsomme på hvilken informasjon de vil gir siden det er strenge personvernhensyn knyttet til slike saker, men kommunikasjonssjef på NHH Kristin Risvand Mo har svart på noen spørsmål over epost.

De mangler tallene fra tidligere år, men i 2014 ble 6 studenter tatt for juks, mens det i 2015 var det 7 studenter som ble tatt for jukset. Det har blitt avslørt juks på både hjemmeoppgaver og skoleeksamen. Mo er imidlertid klar over at det kan være store mørketall.

- Det er naivt å tro at det

ikke foregår juks, derfor er vi veldig oppmerksomme på det.

Gjennomføring av flere digitale eksamener er ett viktig grep for å redusere muligheten for gjenbruk og plagiat.

I posten som ble delt på Itslearning ble det uttrykt at det var studentene som selv er ansvarlige for å sette seg inn i reglene knyttet til juks på eksamen.

Mo vil imidlertid ikke kommentere om dette har vært ett tema i sakene som nå har vært vurdert i klagenemda. Eksternansvarlig i Kjernestyret Ingvild Kvinnsland, som er medlem av klagenemda, tror studentene er klar over reglene som gjelder.

- Jeg tror de aller fleste har lest eksamensreglementet minst én gang, og som studenter står vi også selv ansvarlige for å gjøre oss kjent med disse reglene. Brytes de av en student uten at studenten på forhånd har gjort seg kjent med reglementet må studenten selv ta ansvar for dette.

Ny teknologi gir nye utfordringer Med fremveksten av ny teknologi og digitale hjelpemidler som for eksempel smartklokker vil man møte nye utfordringer knyttet til å avsløre juks.

- Utviklingen går raskt, og det kan være utfordrende å få med seg det aller siste. Vi er opptatt av å holde oss oppdatert, og å sikre god informasjon til studentene om regelverket. Det er verdt å merke seg at alle teknologiske verktøy som kan brukes til juks

er dekket av regelverket, selv om de ikke er spesifikt nevnt. Ønsker å forebygge Mo forklarer at meldingen på Itslearning ble publisert for å informere studentene om vedtaket, gjøre oppmerksom på regelverket og bidra til å forebygge nye juksesaker. Kvinnsland var ikke til stede på møtet hvor avgjørelsen om å publisere ble tatt, men sier at klagenemda har et ønske om at vedtakene de gjør skal bli mer åpne for studentene.

- NHH har sett at det er studenter som jukser og ønsker å sende et signal om at juks blir slått hardt ned på. Personene det angår har blitt anonymisert fordi dette er unntatt offentlighet, men jeg mener det er riktig å offentliggjøre antallet.

Vegard Bækkedal, leder av kjernestyret på NHH er opptatt av de litt mer moralske aspektet - Juks fører til en urettferdig situasjon og skader både de som jukser og de som ikke jukser.

English summary: The Appeals Committee at NHH has recently considered five cases regarding cheating. All of the five students had were convicted of cheated. The punishment was annulation of the exam. The students were also excluded from NHH for two semesters.

NHH’s communication director explains this disclosure by the wish to prevent future attempts of cheating.

Hva som regnes som juks på eksamen blir styrt av forskrift om eksamen ved NHH §§ 9 og 11. Dette noen eksempler:

Fusk ved oppmelding til eksamen og forut for sensur: Studenten kan skaffe seg urettmessig tilgang til eksamensoppgaven eller forsøke å / få til å endre eksamensbesvarelsen etter at eksamen er avholdt, men før sensur.

Fusk i forbindelse med skriftlig skoleeksamen: Det regnes som fusk når ikke tillatte hjelpemidler er tilgjengelige både innenfor og utenfor eksamenslokalet mens eksamen pågår. Ulovlige hjelpemidler kan være: - pensumbøker eller fagbøker som ikke er spesifikt oppgitt som tillatt - kalkulator av ikke tillatt type - “fuskelapper”, innlimte sider med notater eller notater i bøker som er tillatt brukt - ark med tekst som er kladdet på forhånd og som ikke er spesifikt oppgitt som tillatt - mobiltelefon eller andre hjelpemidler som ikke er positivt tillatt.

Fusk i forbindelse med skriftlig eksamen uten tilsyn: Dette gjelder hjemmeeksamen, prosjekter, semesteroppgaver, obligatoriske innleveringer eller utredning individuelt eller i gruppe. Her regnes bl.a. som fusk: - bruk av besvarelser som er utført av en annen person/gruppe ved en tidligere eksamen eller i forbindelse med gjeldende eksamen.

- besvarelse som er utført av en annen person/gruppe for studenten - brudd på reglene om samarbeid - besvarelser hentet fra Internett - sitater fra lærebøker, andre fagbøker og andres oppgaver som er brukt uten at det gis kildehenvisning og klar markering av at disse delene av teksten er sitat.

Kilde: nhh.no

7

8

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 5. april

300 tomme studentboliger i Bergen Det har i flere år vært et problem for SiB at mange studentboliger står tomme i vårsemesteret. SiB har fortsatt til gode å finne en løsning på utfordringen.

Ole A. Øverland oao@k7bulletin.no – Det er rundt 300 ledige studentboliger i Bergen nå, sier Boligdirektør i SiB Bolig, Stein Ove Halhjem. – Tallet er omtrent like høyt som i fjor.

En viktig årsak til de mange tomme hyblene er at det kommer flere utvekslingsstudenter til Bergen på høsten enn på våren.

SiB garanterer bolig til alle internasjonale studenter. Når utvekslingsstudentene reiser hjem ved semesterslutt på høsten, blir hyblene stående tomme.

Dette skjer samtidig som hundrevis av ferske studenter står i kø for å få studentbolig hver høst. I 2015 var køene for å få studentbolig i Bergen klart mindre enn i tidligere år. Likevel var det over 900 studenter som sto i kø for å få tilbud om bolig fra SiB i begynnelsen av august.

Bergen er den av storbyene som har lavest dekningsgrad for studentboliger.

SiB sliter med å rekruttere mange nok nye leietakere på våren, når de fleste allerede har funnet seg et sted å bo. Samskipnaden vet heller ikke hvor mange internasjonale studenter som

trenger bolig for høstsemesteret før i mai. Dermed kan de ikke ta inn for mange nye leieboere på våren, fordi de da risikerer å ha for få ledige boliger når de nye studentene kommer om høsten. Det er likevel å tiltrekke seg mange nok nye leietakere i januar som er den største utfordringen.

Tradisjonelt har en stor andel av de ledige hyblene vært på Hatleberg like ved NHH. I år er bildet litt annerledes.

– Vi har mindre ledighet på Hatleberg i år, men vi har flere ledige hybler på Fantoft. Det er også noe ledighet på Grønneviksøren, forteller Halhjem i SiB. Våren 2014 hadde SiB 268 tomme leiligheter. Dette fikk mange til å reagere. I november i fjor fikk SiB sågar kritikk fra Riksrevisjonen på grunn av de mange tomme studentboligene.

– Har satt i gang tiltak Halhjem forteller at man nå har satt i gang tiltak for å øke belegget gjennom hele året.

– Vi jobber med tiltak som gjør at vi vil få færre tomme

Foto: Vilde Koch Fridreksen, Foto NHHS

boliger til neste vår. Det ene er såkalte vennekollektiv der de som bor i kollektivene selv kan rekruttere nye leieboere. På den måten kan leietakerne få inn folk de kjenner og fortere skape et godt miljø. Dette har vi begynt med på Hatleberg og på Grønneviksøren, og vi ser at det begynner å gi resultater, sier han.

– Vi ser også på muligheten for at studentene kan bo to på samme rom på høsten i et nytt bygg på Fantoft. Når det er færre studenter på våren, kan det bo én student på hvert rom, slik at hyblene blir brukt hele året.

Dette ligger imidlertid fortsatt et stykke frem i tid. Ellers jobber vi også mye med å rehabilitere og forbedre fellesarealene, sånn at folk skal trives enda bedre i studentboligene. På den måten kan vi rekruttere flere nye leietakere i januar.

Halhjem understreker at de som flytter inn i en SiB-bolig på våren ikke må flytte ut igjen til sommeren. SiB forventer å se resultater av tiltakene de har satt inn på våren neste år, slik at det da blir færre ledige leiligheter

enn i dag. Andre tiltak, som for eksempel nye rom med to senger, ligger likevel fortsatt minst et par år frem i tid.

Store tap Tiltakene forandrer imidlertid ikke på den underliggende ubalansen i antallet utvekslingsstudenter SiB er forpliktet å gi et tilbud som følge av boliggarantiavtalen samskipnaden har med utdanningsinstitusjonene.

Antallet utvekslingsstudenter er ikke noe SiB kan påvirke selv, det avgjøres av de ulike studiestedene. Ifølge boligdirektøren er det likevel ikke aktuelt å gå bort fra garantien.

– Boliggarantien er vedtatt av styret, som er studentstyrt.

Vi må forholde oss til den, sier Halhjem.

Imidlertid er det klart at boliggarantien har vært tatt opp på styremøter i SiB, senest i februar i år.

SiB-direktør Halhjem mener uansett at de samarbeider godt med institusjonene, og at han har inntrykk av at disse gjør sitt beste for å redusere forskjellen

i antall utvekslingsstudenter mellom høst- og vårsemesteret. Samtidig er dette noe det er vanskelig å gjøre noe med, da mange land har en annerledes akademisk kalender enn Norge.

Halhjem vil ikke si nøyaktig hvor mye SiB taper på de tomme studentboligene, men det er trolig snakk om flere millioner kroner årlig.

– Det er snakk om store beløp.

Det er selvfølgelig veldig uheldig. Dette er penger som kunne gått ut igjen til studentene.

Summary in English Every spring, many rooms in the student housing facilities in Bergen are left unused. This spring, the number of empty rooms is around 300. This happens even though the Student Welfare Organisation (SiB) has to turn down hundreds of housing applications every fall because of the limited number of rooms.

The problem is mainly due to the difference in the number of incoming exchange students between the fall and the spring semester.

K7 Bulletin tirsdag 5. april

NYHETER

9

Foto: Audun Roald Strøm, Foto NHHS

Brakvalg for Realistlista Uken før påskeferien avholdt Universitetet i Bergen sitt årlige studentparlamentsvalg. Leder for Realistlista er storfornøyd.

Haakon Resaland red@k7bulletin.no Sosialdemokratene beholdt sin plass som det største partiet i studentparlamentet ved UiB til tross for et fall på nesten 6 prosentpoeng, som førte til et tap på to mandater. Det eneste reelle alternativ (DERA) beholdt sin andreplass og sine fire representanter i parlamentet. En av de store vinnerne var nykommerne Realistlista, som gikk fra å ikke være representert på forrige studentparlament til å bli det tredje største partiet.

– Det var vel nesten ren statistikk. Valgoppslutningen har tidligere vært på rundt 20 prosent.

Vi vet veldig godt at på Det samfunnsvitenskapelig fakultet (SV) er mange som stemmer og at på MatNat er det færre. Vi tenkte at hvis vi får opp andelen som stemmer på Mat­Nat med et par prosentpoeng, kan det være nok til et eller to mandater.

Realistlista fikk nesten 600 stemmer uten å drive valgkamp på noen andre fakulteter. Dette mener Olsen er et bevis på at strategien fungerte. Han forteller videre om bakgrunnen for

opprettelsen av Realistlista.

– Tanken var at vi synes det var alt for få realister i Studentparlamentet, og litt for mange som studerte sammenlignende politikk og administrasjon og organisasjonsvitenskap. Ikke at det nødvendigvis er dumt, men det er viktig med mange perspektiver. Så jeg samlet en del folk som jeg hadde møtt gjennom årene mens jeg har vært aktiv på Mat­Nat. – ­Vi har sett litt på historien og vi har sett gjennom årene at det har vært fakultetslister. Det er noen som hevder at fakultetslister ikke har noen plass i studentparlamentet, siden man har fakultetsrepresentanter. Men det er viktig med forskjellige perspektiv. Jeg tror det at vi har fått en fakultetsliste på Mat­ Nat er godt fordi det skaper blest rundt det å være en aktiv student og ser hva studentparlamentet driver med.

En del av grunnen til opprettelsen av Realistlista var ifølge Olsen at Mat­Nat ofte var underrepresentert i Studentparlamen-

tet. Han er imponert over resultatet fra valget.

– Det gikk over all forventning. Jeg er litt realistisk, eller kanskje pessimistisk, av natur, så jeg hadde håpet på to mandater.

Jeg fryktet at vi kun ville få ett mandat, men så fikk vi jo faktisk hele tre mandater. Jeg sier meg veldig fornøyd med det.

Siden realistene ikke tilhører den tradisjonelle politiske akse, kommer realistene til kun å vurdere sakene på faktaen og forskningen på temaet. Olsen for-

teller at dette kommer til å føre til at de jobber sammen med flere grupperinger i studentparlamentetparlamentet.

– ­Det at vi ikke har en klar ideologi er både vår største svakhet og vår største styrke. Jeg mener at som en studentrepresentant så skal velgeren ha tillit til at vi, med vår erfaring, tar de avgjørelsene som er til det beste for studenter.

Olsen forteller videre at de etterstreber ikke å la ideologi spille en for stor rolle.

Studentparlamentet ved UiBs mandatfordeling etter valget i 2016

– ­Jeg synes det er dumt at vi går politikerveien, hvor ideologi styrer beslutningene. Vi prøver heller å la det rasjonelle styre.

Vi kommer til å støtte mye opp mot Grønn liste når det kommer til miljøsaker. En del av tingene DERA støtter kan vi også stille oss bak.

Til tross for en moderat økning i antall stemmer vant Venstrealliansen tre mandater, én opp fra forrige valg.

10

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 5. april

HiB uten studentombud Håvar Dobson Fjelde hdf@k7bulletin.no

Opprettelsen av studentombud for alle utdanningsinstitusjoner i Bergen er nødvendig for å sikre studenters interesser. Spesielt viktig er det for Høyskolen i Bergen, som skal inn i fusjoneringsprosesser. Dette mener leder av studentparlamentet ved HiB, Fredrik Bødtker.

Flere utdanningsinstitusjoner har i nyere tid opprettet studentombud for å støtte elever som trenger rådgivning i saker hvor kompetanse om lover og regelverk kreves. Universitetet i Bergen (UiB) og Norges handelshøyskole (NHH) har ansatt et eget studentombud. NHHs studentombud er dog kun i en 30 % stilling og som en prøveordning. Høgskolen i Bergen (HiB) henger derimot etter, og Studentparlamentet ved institusjonen ønsker etablering av et slikt tilbud så fort som mulig.

Bødtker mener at deres studenter er sårbare uten et studentombud som kan assistere studentene.

– Vi er tre stykker fra arbeidsutvalget til studentparlamentet som jobber fulltid med å løse studentendes problemer, ikke minst når det gjelder brudd på eksamensregler.

– De kommer til oss selv om vi ikke har jurist på kontoret. Vi gjør så godt vi kan, men har selvsagt ikke dyp juridisk kompetanse.

Høgskolen har et eksamenskontor studentene kan oppsøke for klager, men de ansatte her er tross alt ansatte ved høyskolen, og kan lett se ting fra skolens side når studentsynspunkter er i konflikt med skoleansattes syn, legger Bødtker til.

– Trenger et studentombud med dybdekunnskap Selv om mange av problemene som studenter ved HiB opplever er eksamensorienterte, er det også andre saker som blir tatt opp, som trakassering mellom studenter og mellom foreleser og studenter. I de forskjellige situasjonene er det ikke lett å vite hva man skal gjøre, og hvor man kan søke gode råd. Det er her et studentombud burde komme inn med bla dybdekunnskap om relevante regler, mener Bødtker.

HiB kan gå inn i en fusjoneringsfase allerede neste halvår, og derfor mener Studentparlamentet ved HiB at et studentombud bør være opprettet allerede fra 1. august 2016. De er også bekymret for at studentenes interesser kan være i fare når de forskjellige lovene og forskriftene, fra Høyskolen Stord/Haugesund, Høyskolen i Sogn og Fjordane og HiB, skal samordnes.

– Uten et ombud har ikke vi kompetansen vi trenger for å kvalitetssikre de nye dokumentene. Det burde være ganske enkelt å beslutte at en ombudsstilling opprettes, etter mønster av de ombud som allerede er etablert, sier Bødtker.

Lederen for Studentparlamentet ved HiB er ikke kresen på hvilken form et studentombud

kommer i rent praktisk, men understreker at det haster å få dette på plass.

– Mange av forespørslene vi får er på mail, så det viktigste er ikke alltid en åpen dør og lang kontortid, men at gode og grundige svar på henvendelser kommer innen rimelig tid.

– Studentombud er fordelaktig for utdanningsinstitusjonene – Fordelene med å etablere et ombud er mange også for utdanningsinstitusjonene selv, sier Bødtker. Han mener at konstant kvalitetssikring som et ombud vil bidra til, også vil hjelpe skolene til å levere et bedre tilbud som blant annet kan bidra til å gjøre utdannelsen mer attraktiv.

– Det som er en viktig del av mandatet til studentombudene på andre institusjoner, er at de rapporterer direkte til styret .En ombudsordning kan bidra til at saker løses før de vokser seg store og blir en belastning for både skole og student, og kanskje slås opp i media og bidrar til negativ profilering, sier Bødtker, og legger til: – Læringsmiljøutvalget ved HiB har vedtatt opprettelse av ombud, og det er nå viktig at dette faktisk gjennomføres snarest.

Sigbjørn Råsberg, studentombud på NHH Foto: Anne Sofie L. Bergvall

Studentombud ved NHH Sigbjørn Råsberg, som er studentombud på NHH, forteller at hans rolle er å være en rådgiver for studenter som har problemer med studierelaterte saker. Dette innebærer alt fra anklager om eksamensjuks, at høgskolen ikke tar hensyn til dem som trenger spesiell tilrettelegging, eller diverse former for trakassering.

– Min hovedoppgave er å sørge for at studentenes interesser blir ivaretatt, sier Råsberg.

Han mener at studenter kan føle seg som en svak part mot en sterk skole hvis de ikke har tilgang til en nøytral og løsningsorientert assistanse. Men selv om studentens rettigheter kommer først, presiserer han at et studentombud ikke er en advokat. Hvis en student presenterer en sak hvor ombudet oppfatter det som om at skolen har fulgt regelverket, så kan det være noe studentene må finne seg i.

Studenter som er i en vanskelig situasjon kan ha problemer med finne en rasjonell løsning på problemet når de står alene, spesielt i alvorlige tilfeller hvor de for eksempel kan miste studieplassen sin. Her vil et studentombud med sin kompetanse, skille ut uvesentlig informasjon studenten kommer med og hjelpe til med å

formulere det som er viktig, for å gi så godt utfall som mulig.

I tillegg finner ombudet riktig instans hvor man må ta opp problemstillingen. Dette gjør at studentombudet ikke er en sakfører for studentene, men heller en støttespiller, ifølge Råsberg.

Uavhengig stilling Selv om stillingen som studentombud er betalt av høgskolen, så er posisjonen så uavhengig som det går an, igjen ifølge Råsberg. Arbeidsgiver har ikke tilgang til korrespondanse mellom student og ombud, og i tillegg er stillingen pålagt total taushetsplikt. Råsberg forteller at han forventet noen spørsmål om hvor uavhengig han virkelig er ettersom størstedelen av hans stilling er som NHHs jurist i saker som ikke direkte gjelder studenter, men at det virker som om studentene ser at han er hundre prosent studentombud når han er i den rollen. Som en relativt liten skole mener han at det ville være urealistisk å holde en fulltidsstilling uten samarbeid med andre skoler, selv om det hadde vært det optimale for å understreke uavhengighet.

Fredrik Bødtker, leder for Studentparlamentet ved HiB Foto: Jonas J. Eian

K7 Bulletin tirsdag 5. april

NYHETER

11

Rå på viljestyrke: Kjell-Ola Kleiven sier det ikke er noe problem å jobbe lange dager.

19 timer på jobb Noen studenter bør forberede seg på lange dager når de kommer ut i arbeidslivet. Sene kvelder er ofte prisen for høy lønn, spesielt i finansbransjen.

Eivind Langdal okored@k7bulletin.no Året er 2003. Kjell-Ola Kleiven har startet ny jobb. Han sitter i en bil, kledd i mørk dress med hvite striper, blanke sko og gullslips. Plutselig blir det svart.

Han vet ikke hvor han er, eller hvorfor han sitter i bilen. Han åpner dørene og spyr.

Senere drar han til en doktor, som forteller ham at 19-timers arbeidsdager har satt sine spor.

Kleiven er 24 år, men blir fortalt at han har fysikken til en 90-åring.

– Jeg hadde ingen driv eller motivasjon lenger. Jeg var i begynnelsen av tjueårene og følte at jeg hadde opplevd og gjort alt. Fikk plutselig korte hukommelsestap og gikk dager uten søvn, sier Kleiven om opplevelsen i dag.

På den tiden jobbet Kleiven som markeds- og kommunikasjonsdirektør i Dun & Bradstreet.

I dag er han CEO og partner i risikoanalysehuset Risk Information Group. Han forteller at han fremdeles jobber hardt.

– Jeg jobber like mye som jeg alltid har gjort, men er bedre til å ta signalene. Også trener jeg

hver dag, samt spiser riktigere.

Det er faktisk ekstremt viktig. I tillegg styrer jeg i stor grad min egen dag mer.

Ta fri etter midnatt Å tilbringe mye tid på arbeidsplassen kan bety lite tid til søvn.

Kleiven sier derimot at dette ikke er et problem for han selv når han jobber.

– Man klarer alt man bestemmer seg for. Jeg er rå på viljestyrke.

I tillegg forteller han at det ikke er noe problem å finne motivasjon til å klare lange dager.

– Jeg elsker å skape, og det å jobbe mye gir mulighet til å skape en helt unik arena for egen fremtid. Når ting går bra og alt «tar av» er det motiverende, og da merker man ikke at man kjører alt for hardt. Jeg kaller det «å bli fartsblind».

En industri som er kjent for lange dager, er såkalt investment banking, eller bare investeringsbanker på norsk. Disse skiller seg fra vanlige sparebanker ved at de ikke har innskuddskontoer og ikke gir ut private lån. I ste-

det handler de verdipapirer og skriver analyser.

For mange økonomistudenter er dette drømmearbeidsplassen.

Men de som aspirerer til et liv i rikdom bør være forberedt på å stå på, noe flere studenter ser ut til å være klar over, spesielt i USA. Men iblant kan det derimot bli for mye, og noen ganger må arbeidsgiver si ifra.

Et eksempel på dette skjedde ifjor, da den amerikanske investeringsbanken Goldman Sachs delte ut et memo til sine interns hvor de forbød å jobbe mellom midnatt og klokken syv om morgenen. Andre banker, som JPMorgan Chase og Citigroup, hadde en annen anbefaling: ta fri én helg i måneden.

fra investment banking-miljøet.

Han sier lange dager er vanlig i industrien.

– 10-12-timers dager er standard i investment banking. I noen steder og, noen ganger, som i viktige prosjekter med stramme deadlines, er det ikke uvanlig med 14-16 timer. Det er derfor en ung persons industri.

Du trenger mye energi, og det hjelper om du ikke har mange familieforpliktelser, sier Stoja.

– Hvorfor tror du folk i investment banking jobber lange dager?

– Det er ikke bare folk i den industrien som jobber lange dager. Bedriftsadvokater og folk i management consulting gjør det samme. Det er derimot vanskelig å si hvorfor. Kanskje har

Man klarer alt man bestemmer seg for.

Jeg er rå på viljestyrke.

Kjell-Ola Kleiven Lange dager øker sjansen for bonus Evarist Stoja er førsteamanuensis i finans ved Norges Handelshøyskole, med bakgrunn

det noe med hvordan den profesjonelle kulturen i disse miljøene har utviklet seg.

– Er det frivillig?

– Vel, kontrakten sier at arbe-

idsdagen skal være åtte timer, men klientene og selskapet forventer at du ferdigstiller komplekse prosjekter innen stramme tidsrammer. Det betyr automatisk lengre dager. Det er frivillig i den forstand at hvis du vil dra hjem klokken fem, så vil de ikke stoppe deg. Men når tiden for bonuser kommer, vil folk som ikke har omfavnet bedriftskulturen være lengre nede på rangstigen.

Stoja sier at å flytte seg til den akademiske sektoren har gitt ham mer fleksibilitet, samtidig som han understreker at også akademikere jobber lenge. Når det kommer til studenter som aspirerer til en karriere i investment banking, sier han at de bør være forberedt på å gjøre en innsats.

– Lange dager i finansindustrien er en «part of the package».

For hver talentfulle person med mål om å jobbe åtte timer vil det være en like talentfull person som er villig til å jobbe lengre for den samme lønna. Så det er vanskelig å se hvordan det kan unngås.

Økonomi og samfunn

Foto: Timm Graupner, Foto NHHS Kjøp bolig: Eiendomsmegler Sarah Sleeman sier man godt kan kjøpe bolig nå.

Boligpriser til himmels Er det riktig å kjøpe boliger nå som bankene får nye kapitalkrav? Eiendomsmegler Sarah Sleeman og økonomiprofessor Ola Grytten er ikke enige.

Fabian Johanson, Caroline Grundekjøn nyhet@k7bulletin.no Det er stormskyer i boligmarkedet. I media hører man om strengere kapitalkrav for både banker og personer som ønsker boliglån. Samtidig har prisene i Bergen og i mange andre deler i Norge steget det siste året.

grunn til å være fornøyd.

– Når de selger etter denne perioden, sitter de igjen med en gevinst, slik boligmarkedet ser ut i dag.

Strengere krav til bankene Etter finanskrisen ble det i 2009 innført kjernekapitalkrav for å sikre mer stabile banker i framtiden, og for å forhindre en økonomisk krise. Men hva er konsekvensene av å innføre disse kravene for norsk økonomi nå som oljeprisen synker og Norges økonomi sakker ned?

Ola Grytten er professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole. Han tviler på at kapitalkravene har hatt den positive stabiliserende effekten de var ment å ha. I tillegg hevder han at man ikke burde være urolig for innføringen av disse kapitalkravene i seg selv når man kjøper bolig.

– Det blir neppe høyere renter, men det kan være at rentene ikke går ned like mye

Fra desember 2014 til desember 2015 økte boligprisene i Bergen med 6 %. Denne økningen er høyere enn landsgjennomsnittet. Så dersom man investerer i bolig får man med seg en god økning i markedet.

Sara Sleeman, eiendomsmegler Sara Sleeman, eiendomsmegler for Kaland & Partners, sier det er lurt å kjøpe bolig nå.

– Fra desember 2014 til desember 2015 økte boligprisene i Bergen med 6 %. Denne økningen er høyere enn landsgjennomsnittet. Så dersom man investerer i bolig får man med seg en god økning i markedet, i tillegg til at man betaler ned på lån til seg selv fremfor å kaste penger ut av vinduet, sier Sleeman.

Sleeman henviser til tidligere kundenes gode investeringer i boliger i Bergen og sier at hennes tidligere kunder har hatt

som de ellers ville ha gjort, sier Grytten.

Grunnen til dette er at bankene må fylle på kapitalreservene innen deadline 1. juli, når det nyeste kjernekapitalkravet trer i kraft. Det betyr at denne faren er over.

Hva innføringen av kjernekapitalkravene derimot nå sier om regjeringen og statens forståelse for økonomi, er kanskje mer urovekkende en kravene i seg selv, ifølge Grytten.

– Kjernekapitalkravet bør økes i gode tider, slik at man kan senke det i dårlige tider. Det man gjør nå er å si: «Nå går vi inn i dårlige tider, og derfor hever vi det.»

Det er betenkelig. Det er et tegn at de ikke helt vet hva de holder på med.

Egenkapitalkravene har ikke funket Når det kommer til egenkapitalkravene som tidligere ble innført for boligkjøpere, mener Grytten de ikke har hatt den ønskede effekten.

må det komme en utløsende faktor, hevder Grytten. Et eksempel på et slikt sjokk ville kunne være stopp i arbeidsinnvandringen. Strammere flyktningpolitikk kan potensielt også forårsake en boligkrise, og det samme kan en nedgangskonjunktur.

Det kan også komme av fortsatt lave oljepriser i framtiden.

Kjernekapitalkravet bør økes i gode tider, slik at man kan senke det i dårlige tider. Det man gjør nå er å si: «Nå går vi inn i dårlige tider, og derfor hever vi det.»

Det er betenkelig. Det er et tegn at de ikke helt vet hva de holder på med.

Ola Grytten, professor i samfunnsøkonomi – Man satte opp egenkapitalkravene så ikke boligprisene ikke ville stige så vanvittig, og for at folk skal kunne betjene lånene sine. De har derimot ikke bidratt til å senke prisene.

På spørsmålet hvorfor det fortsatt er stigende boligprisene har Grytten en enkel forklaring.

– Jeg tror at boligprisene er kunstig høye fordi etterspørselen i det siste har vært så høyt og tilbudet så lavt. Og det er klart at politikerne er klare over det.

Finanstilsynet er klar over det, Finansdepartementet er klar over det, og Norges bank er klar over det.

Boligkrakk lite sannsynlig Selv om han sier prisene er kunstig høye, tror ikke Grytten boligkrakk er veldig sannsynlig.

– Et veldig nærliggende boligkrakk tror jeg ikke på. Det er veldig sjeldent at det skjer en slik voldsom prisoppgang og at det ikke kommer en korreksjon i etterkant. Myndighetene er også interessert i å stoppe den kraftige prisoppgangen.

For at det skal bli et boligkrakk i Norge,

– Vil folk som kjøper bolig i Bergen tjene på det de kommende seks årene?

– Jeg tror at folk som kjøper bolig i dag kan komme til å tape på det, avhengig av salgstidspunkt. Men de kan også vinne på det. Det kommer en korreksjon. Men jeg vet ikke når den kommer.

Egenkapitalkrav: Egenkapitalkrav for boliglån sier at du selv må stille med 15 % av pengene ved boligkjøp. Før 2011 trengte du bare å ha 10 %.

Kjernekapitalkrav er egenkapitalkrav som staten stiller til bankene. Dette er en prosentandel penger som brukes som en buffer for eventuelle kriser for bankene.

K7 Bulletin tirsdag 5. april

ØKONOMI OG SAMFUNN

13

Mestringsklima – veien til bedre prestasjoner Det nærmer seg eksamenstid, og med den kommer ofte følelsen av å måtte prestere og frykten for å ikke være god nok. I denne kronikken diskuterer jeg hvordan motivasjonsklimaet på NHH kan påvirke både dine prestasjoner og motivasjon for å lære.

Therese Sverdrup Førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole Motivasjonsklima på arbeidsplassen Et motivasjonsklima sier noe om vår opplevelse av krav og utfordringer vi møter i arbeidsmiljøet, og noe om hvordan suksess og nederlag defineres på en arbeidsplass. Motivasjonsklimaet består av to typer klima, et prestasjonsklima og et mestringsklima. Et prestasjonsklima kjennetegnes av at mennesker sammenlignes med hverandre, at det motiveres til intern rivalisering og konkurranse, og der de som presterer best fremheves og står i fokus. Et mestringsklima kjennetegnes derimot av at mennesker sammenlignes med seg selv, og der suksess handler om å utvikle seg, samarbeide og dele med andre, og der man gir alle muligheten til å utvikle sitt potensial (uten konstant sammenligning med andre). Forskning på motivasjonsklima har vist at i arbeidssammenheng har prestasjonsklima en negativ sammenheng med prestasjoner, mens mestringsklima er positivt relatert til prestasjon. Dette betyr altså at det å oppleve et klima der du opplever at du er i konkurranse med andre og at de beste fremheves kan svekke dine prestasjoner.

Motivasjonsklima i skolen I tillegg har det i skolesammenheng blitt funnet at et prestasjonsklima kan føre til negative sosiale relasjoner, det vil si at vi er litt mindre snille med hverandre. Og videre at et prestasjonsklima førte til at man skjulte kunnskap for andre i eget team. Disse studiene tegner altså et bilde av at vi bør fremme et mestringsklima, både for å bedre prestasjonene til studentene, men også for å bedre relasjonene mellom studentene. Spørsmålet jeg får lyst til å stille men kanskje er litt redd for å svare på er, hvilke motivasjonsklima er det vi fremmer på NHH? Motivasjonsklima på NHH Du som student har kanskje allerede gjort deg opp en mening mens du har lest. Nå har jeg ikke jeg gjennomført vitenskapelige målinger på hvordan dere oppfatter motivasjonsklimaet her ved NHH, men av de samtalene jeg har hatt med studenter gjennom min rolle som foreleser i SOL1/SOL020 – Psykologi og ledelse har jeg likevel gjort meg noen tanker. Det jeg har hørt er at man er redd for å fortelle hvilke karakterer man har fått (hvis de er dårlige), og at man kan

bli fristet til å lyge for å ikke fremstå i et dårlig lys. Videre at man ikke deler med andre for at de skal få fordeler som kan føre til at man selv mister en mulighet.

Hvis dette er representativt, så tilsier dette at klimaet heller mer mot et prestasjonsklima enn et mestringsklima, og altså et klima som er ugunstig for læring og gode prestasjoner.

Har karaktersystemet skylden?

Karaktersystemet ved NHH er som ved andre universiteter og høyskoler ment til å skille mellom studentenes prestasjoner, og der bare noen få bør være i toppen, noe som nettopp er med på fremme et prestasjonsklima. Dette er et dilemma når vi ser hvordan et prestasjonsklima er relatert til prestasjoner og villighet til å dele.

I tillegg kan et slikt karaktersystem virke negativt på motivasjonen til å lære fordi det flytter fokuset på læring fra en indre motivasjon for å lære til en ytre motivasjon om å få god karakter. Ifølge selvbestemmelsesteorien er vi indre motivert når vi gjøre noe som er morsomt og interessant, mens ytre motivasjon handler om å gjøre noe for å oppnå noe annet.

Gjennom å lese fagene kun for å få en god karakter, vil en flytte motivasjonen fra å lære et fag fordi det er gøy eller man liker det, til å fokusere på noe utenfor faget.

For å fremme indre motivasjon og glede i å lære må vi, ifølge forskerne bak teorien, skape et arbeidsmiljø der studentene er i stand til å motivere seg selv.

Sammenheng mellom motivasjonsklima og indre/ytre motivasjon I media kan vi i disse dager lese om hvordan enkelte ungdomsskoler har gått bort fra karakterer underveis i semesteret for å unngå at elevene sammenligner seg med hverandre, men heller får hjelp til å utvikle seg selv. Ifølge forskning på indre og ytre motivasjon er det nettopp dette som er veien å gå for å forbedre prestasjonene.

I en nylig metaanalyse gjennomført på elever og studenter fant man at indre motiverte elever/studenter oppnår bedre akademiske resultater enn demotiverte og ytre motiverte elever/studenter. I studier som kobler motivasjonsklima med indre/ ytre motivasjon, finner vi nettopp at et mestringsklima er positivt relatert til indre motivasjon, mens prestasjonsklima er relatert til ytre motivasjon. Dette betyr at hvis vi ønsker at våre studenter både

skal ønske å lære og gjøre det så bra som mulig, bør vi skape et mestringsklima som igjen fremmer indre motivasjon og gode prestasjoner.

Hvordan skape et mestringsklima?

Hvordan skal vi så skape et mestringsklima i et miljø der karakterer er så viktige?

Det enkle, men urealistiske svaret er at vi kvitter oss med karakterene; det kompliserte og mer realistiske svaret er at vi må legge opp kursene med mer tilbakemeldinger til studentene underveis, i tillegg til å gjøre studentene bevisste på viktigheten av indre motivasjon for læring.

En stor oppgave for oss som er kursansvarlige blir derfor å legge til rette for at studentene er i stand til å motivere seg selv, gjennom å lage kurs der studentene både forstår nytten av innholdet i kurset for videre studier/jobb, men også at de kan oppleve at de kan utvikle seg selv positivt. Utfordringen er at en slik oppføl-

ging er ressurskrevende, men spørsmålet er om vi har råd til å la være. Et av tiltakene for å bedre oppfølgingen er å bruke studentassistententer. Min erfaring med bruk av studentassistenter er veldige gode, både ved at de oppriktig ønsker å hjelpe medstudenter i å bli bedre i faget, men også at de selv får en god utvikling i å lede og lære bort til andre mennesker.

Så lenge man som kursansvarlig har tett oppfølging og dialog om hvordan vi skal følge opp studentene, mener jeg dette er en realistisk og god måte å fremme læring og et mestringsklima på NHH. Ved at studentene også blir undervist i fordelene ved et mestringsklima og indre motivasjon tidlig i studieløpet, vil de selv også ha mulighet til å reflektere over egen læring og søke situasjoner der de kan utvikle seg selv. Og klarer vi det, håper jeg vi kan redusere frykten for å ikke være god nok til eksamen.

Motivasjon: Sverdrup mener at mesteringsklima er å foretrekke i forhold til prestasjonsklima.

14

ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 5. april

The 38th – the US and DPRK on the same parallel Ivar Bergem Strand, Global Economic Perspectives

In the aftermath of the Japanese surrender in WWII, Korea was split through the 38th parallel north as a divider between Soviet and American occupied areas.

The question remained of who rightfully were entitled to govern Korea: the North, influenced by communist conviction or the South, influenced by Western paradigm. The fact of the matter is that both sides claimed the governance of the entire Korean peninsula. This did not not quite create a platform for unity. The Democratic People’s Republic of Korea (North Korea – DPRK) decided to invade the South on June 25th, 1950 leading to the more than three year long war between the North Korean Army and the UN resolution based forces consisting mainly of the US backing the Republic of Korea (South Korea).

Two years before, the South had declared statehood under the leadership of the anti-Communist Syngman Rhee. A year after, the US forces largely with-

drew from the peninsula. Meanwhile the North, then under the leadership of the Soviet and Chinese backed “father” of the DPRK – Kim Il-sung – suspected Rhee of planning an invasion of the North. Beating them to the punch, the DPRK was a blitz effort to invade South Korea.

This led to the three-year Korean War. This war ended with the Korean Armistice Agreement on the 27th of July, 1953. Considerations on the end of the war is a study in itself, with a jumble of factors.

Popularly, the border is often called the 38th parallel, although that is somewhat inaccurate.

The actual border is the Military Demarcation Line, which is surrounded by the Demilitarized Zone. Crossing the border from South to North is difficult with strong supervision. Although, it has somewhat of a touristy touch to it nowadays. The controversy is in no way at sleep, and there are frequent skirmishes on both sides of the border leading to a

considerable amount of casualties.

Leading up to the fall of the Soviet Union, they were DPRK’s closest partner in trade. After, the North Korean economy plummeted and went into a coma. Energy supply was cut off and production at the factories stopped. This led to a lack of liquidity to repurchase raw material. The death spiral of the DPRK economy in turn led to the Arduous March, coupled with the great North Korean famine conservatively said to have killed several hundred thousand people.

Estimates of North Korean GDP today ranges short of USD 2000 per capita, meaning it is one of the poorer countries of the world. With little activity at the border, chilling relationships with border countries and the substantial sanctions imposed on the country, it is a surprise to many how they continue to launch enormous construction work and continue to make in-

vestments. It is likely that much of the money comes from the relation to China. China still sits on the “Korean card”. The West relies on China to handle North Korea, and they have the country as an international and domestic buffer-zone, and the last thing China needs is a conflict between them bringing a destabilizing nuclear situation with their closest neighbor.

In a way, the Korean peninsula is also a buffer of conflict between China and the US. Recently the US has been discussing whether to step up their armament of the West Pacific related to the increasing Chinese presence in the South China Sea and claims on territory. China does not want the US forces any closer, and a united Korea would also mean they would probably have US soldiers on their border.

This depicts the complexity of the conflict of the Korean Peninsula.

The West sees the DPRK as a puppet show, and the truth is

that it is something we will likely never understand. After all, how can we understand a philosophy (ie. Juche) that most North Koreans struggle to phrase – maybe it really is a philosophy not to be described, but to experience.

We might need to understand to bring peace. Development might also happen from within.

There are claims of an internal capitalist economy in the DPRK. After the poison of the capitalists has spread into the veins of the people of the DPRK, maybe they will also betray their great marshal like Stalin and Mao’s comrades before them.

GEP

GLOBAL ECONOMIC PERSPECTIVES

Forsikring og irrasjonalitet Martin Borge og Anne Asche, Økonomiformidlingen Har du full oversikt over dine egne forsikringer? Synes du det er vanskelig å vite hva du bør forsikre og ikke? Det finnes en rekke ulike forsikringer på markedet og det er ofte vanskelig å orientere seg. Dette gjør valget om hva man skal forsikre seg mot vanskelig.

Det viser seg at vi er svært irrasjonelle når det gjelder valg av forsikring. Studier viser at folk har vanskeligheter med å vurdere risiko knyttet til ulike årsaker til flystyrt. I studien får de mulighet til å kjøpe en forsikring som gir $100.000 i utbetaling til pårørende om de dør i en flyulykke. I studiene får de tilbud

om å forsikre seg mot enten terrorisme, mekaniske årsaker, eller alle mulige utfall. Resultatet, som er rimelig oppsiktsvekkende, viser at mange er villige til å betale mer for en forsikring som kun dekker terrorangrep, enn et forsikringstilbud som dekker alt. Årsaken til at forsikringen mot alt ikke er så attraktiv, er at den ikke skaper stor frykt hos personen. Folk har dermed lavere betalingsvillighet knyttet til denne forsikringen. Begge de andre forsikringene henviser til konkrete hendelser som skaper en form for affekt.

Denne typen irrasjonalitet knyttet til forsikring finner du

trolig også igjen i vennegjengen din. Svært mange velger i dag å forsikre mobilen sin, og betaler gjerne 100 kr i måneden for å beskytte seg mot kostnader knyttet til uhell og dermed utlegg av ny mobil. Det mange derimot ikke forsikrer seg mot, er uføre.

Dette på tross av at humankapitalen, kontantstrømmen av fremtidig inntekt, er det viktigste vi har. Uføre er et scenario som de aller fleste har vanskeligheter med å se for seg. Om du imidlertid skulle være så uheldig å bli det, vil alternativkostnaden i form av tapt inntekt være langt over kostnadene knyttet til ny mobil. Om du har en årsinntekt

på 600.000 kr og blir ufør, må du klare deg med statlige overføringer på kun 240.000 kr. En uføreforsikring gjennom Econa vil, for studenter uten helseproblemer, koste et sted mellom 35 og 45 kr i måneden. Tatt dette i betraktning kan du både spare kostnader ved å velge uføreforsikring fremfor forsikring av mobil, samtidig som du forsikrer deg mot et mye større tap.

Generell teori tilsier at du skal forsikre deg mot tap av en viss størrelsesorden. Det er riktig at sannsynligheten for tap av mobil er større enn uføre, men størrelsen på tapet knyttet til uføre er mye større. Kort fortalt bør

man forsikre det man ikke har råd til å tape. Når det gjelder uføreforsikring vil det være gunstig å forsikre deg tidlig, mens du er frisk.

Så hva vil du forsikre? Mobilen eller livet ditt?

K7 Bulletin tirsdag 5. april

ØKONOMI OG SAMFUNN

15

`Murica Haakon Resaland red@k7bulletin.no

Donald Trump ligger an til å vinne valget, men tape nominasjonen. På grunn av den arkaiske måten delegater blir valgt på kan stemmene til folket bli overskygget av delegatenes egne preferanser.

Sommerens største show er allerede bestemt. De siste aktørene stiller seg opp og scenen er satt. Det kommer til å by på humor, drama og tragedie. Republikanernes landsmøte i Cleveland ligger an til å gjøre «House of Cards» til en svak skygge av virkeligheten. Det ser nå ut til at ingen kandidat vil klare å vinne de 1237 stemmene som er nødvendig til å sikre seg nominasjonen før landsmøtet.

Hvis ingen oppnår det magiske tallet, blir regelboken kastet og en døren åpnes til en verden av muligheter. Det eneste som er sikkert, er at store deler av befolkningen kommer til å reagere i sinne og skuffelse over hvem som blir valgt.

Donald Trump ligger an til å ankomme Cleveland med flest delegater. Han har i senere tid argumentert med at siden han er den kandidaten som har fått flest stemmer, burde han også vinne nominasjonen. Denne tankegangen har møtt sterk motstand. Til tross for at Trump har mest støtte, er han også den kandidaten som vekker mest avsky blant republikanerne. I meningsmålinger hvor republikanere blir stilt spørsmålet om de er vennligstilte eller fiendtligstilte til kandidatene kommer Trump dårligst ut. Han har støtten til rundt 45 %, men blant de resterende partimedlemmene er han mer avskydd enn noen annen konkurrent. Dette er grunnen til at både John Kasich og Ted Cruz håper å overkomme Trump, enten før eller under landsforsamlingen. Det at over halvparten av republikanere ser på Trump med skepsis kan gjøre ellers uspiselige kandidater som Cruz mer fordøyelig. Begge disse kandidatene har troen på at hvis de står igjen alene mot Trump kan de samle anti-Trump-stemmene, og dermed vinne nominasjonen.

Før republikanernes landsmøte i juli er kommer regelmøte til få mye oppmerksomhet. Delegater fra hver delstat samles for å bestemme spillereglene til lands-

Foto: ASSOCIATED PRESS / J.SCOTT APPLEWHITE

møte. I 2012 var en av disse lovene at kun de som har vunnet flest stemmer i åtte stater eller flere kunne bli valgt til kandidat. Dette var Romneys forslag for å stanse liberalisten Ron Paul fra å splitte partiet på landsmøtet i 2012. Trump sine støttespillere kommer til å prøve å presse gjennom lignende forslag i et forsøk å eliminere Kasich fra å kunne stille i første valgrunde på landsmøtet. Medlemmer av årets komité har fortalt Politico at de ikke planlegger lignende restriksjoner.

Den siste tvisten i dramaet kan skje under selve landsmøtet. Vanligvis er kandidaten valgt innen møtet åpner.

Når en kandidat har vunnet en majoritet av delegatene blir han tilnærmet enstemmig valgt til partiets kandidat.

Men hvis ingen av kandidatene har vunnet en majoritet av delegatene kan det derimot oppstå kaos. I første valgrunde er det obligatorisk for delegatene å stemme for den kandidaten som de er erklært for. Hvis ingen får flertall i første valgrunde vil kandidatene bli fristilt og reglene som ble bestemt i forkant av landsmøtet kastet ut. Det er i dette tilfellet kan virkelig alt skje. Hver stat har forskjellige måter å velge sine delegater til landsmøte, men det vanligvis «establishment»-politikere som blir valgt. Dette gjør at andre valgrunde kan ha svært annerledes resultater enn første. Cruz har ifølge Politico jobbet hard de siste månedene for å sikre seg delegatenes støtte i en eventuell andre valgrunde. Gjennom lokale valg av delegater har Cruz fått innstilt sine egne kandidater som delegater.

Det ligger nå an til at enten Cruz eller Trump blir den republikanske kandidaten. De har klart flest delegater og har begge vunnet nok stater til å hevde at de har legitimitet blant folket. Det som avgjør hvem av de som vinner, er hva delegatene til de andre kandidatene velger å gjøre. Trump har behandlet de fleste andre kandida-

Foto: ASSOCIATED PRESS / JAE C.HONG

tene så dårlig at det er liten sjanse for at han kommer til å vinne over delegatene som han trenger. Cruz, som den mer naturlige politikeren, kan forhandle seg fram til en støtte fra flere de andre kandidatene, noe som kan gi ham muligheten til å ta nominasjonen i de senere valgrundene.

Lite er sikkert, annet enn at det blir spenning og drama.

16

ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 5. april

Sexkjøp JA Mari Bidne Nævdal likestilling- og inkluderingsansvarlig i AUF Hordaland I januar 2009 trådde sexkjøpsloven i kraft. Det er en paragraf i straffeloven som sier at ved kjøp av seksuelle handlinger og tjenester kan man bli straffet med bøter eller fengsel i opp til 6 måneder. AUF i Hordaland ønsker å beholde dagens sexkjøpslov.

I august 2014 la Vista Analyse ut en evaluering etterspurt av justis- og beredskapsdepartementet. Denne evalueringen viste en nedgang i etterspørselen av seksuelle tjenester, samt at det har blitt vanskeligere å drive hallikvirksomhet i Norge. Sammenlignet med året før sexkjøpsloven trådde i kraft har prostitusjonsomfanget i Norge blitt redusert med 20-25 prosent.

Sexkjøpsloven har sammen med hallikparagrafen gjort det vanskeligere å selge sex på hoteller, hospitser og organiserte leiligheter, noe som har ført til høye kostnader og lavere fortjenester for bakmenn. Dette har ført til at Norge er ett mindre aktuelt land å drive hallikvirksomhet i, som har ført til en reduksjon av bakmenn og bedre mulighet for politiet til å hjelpe prostituerte. Den har også ført til at vold mot prostituerte har gått ned, som er en av lovens viktigste mål.

Undersøkelser fra land der prostitusjon er lovlig viser større

tilflyt av menneskehandel sammenlignet med land der det er ulovlig. I land som Tyskland og Nederland der de har ført en legaliseringspolitikk ser man at det har ført til større og mer menneskehandel, barneprostitusjon og vold mot prostituerte.

Sexkjøpsloven er også et svært godt likestillingstiltak. I de fleste tilfeller er det menn som kjøper og kvinner som selger. Å oppheve sexkjøpsloven er skadelig kvinneundertrykkelse i praksis og det er helt uforenlig med et likestilt samfunn og grunnleg-

har ført til en reduksjon i etterspørselen, som igjen er med på å gjøre det mindre lukrativt å drive hallikvirksomhet i Norge.

Evalueringen av Vista Analyse viser at sexkjøpsloven har hatt den virkningen som ønsket.

Sexkjøpsloven har gjort det bedre og lettere for politiet å ha innsikt og muligheten til å gjøre noe med problemene ved menneskehandel og prostitusjon.

Det viktigste i denne debatten er ikke om det burde være lov å selge sex eller ikke, men hva vi kan gjøre for å hjelpe ofre for

Å oppheve sexkjøpsloven er skadelig kvinneundertrykkelse i praksis og det er helt uforenlig med et likestilt samfunn og grunnleggende menneskerettigheter. gende menneskerettigheter. Sexkjøpsloven er et av de viktigste verktøyene for å oppnå likestilling og redusere menneskehandel.

Lovgivninger er med på å skape holdningsendringer i samfunnet vårt. Etter at sexkjøpsloven ble innført ser man endringer i folks holdninger til kjøp av sex.

Ikke bare er det færre nordmenn som kjøper sex i dag, men det er også færre som skulle ønske det var lovlig eller har planer om det. Denne holdningsendringen

menneskesmugling og hva vi kan gjøre for å redusere hallikmarkedet i Norge. Sexkjøpsloven er ett steg i riktig retning for begge disse målene. Etter at den ble innført har det blitt mindre attraktivt å drive hallikvirksomhet i Norge.

Vi må fortsette med tiltak for å fange opp og hjelpe de som er ofre for menneskesmugling, men å fjerne sexkjøpsloven vil være å ta vekk ett av politiet sine viktigste midler for å motarbeide menneskehandel.

Illustrasjoner: Kara Yowell

K7 Bulletin tirsdag 5.april

ØKONOMI OG SAMFUNN

17

sloven Sexkjøploven gjør det ulovlig å kjøpe, men ikke selge seksuell omgang. I denne utgaven spør vi: Bør denne loven fremdeles gjelde?

NEI

Atle Simonsen formann i Fremskrittspartiets Ungdom handel. Loven har ført til mer skade enn gagn.

Vi kan tidlig konstatere at sexkjøpsloven har virket mot sin hensikt. Forbudet har mer enn noe annet skapt utrygghet, avhengighet av kriminelle bakmenn og en høyere terskel før prostituerte anmelder voldelige kunder. Loven er åpenbart problematisk når selv menneskerettighetsorganisasjonen

Amnesty International føyer seg i rekken med oss som er i tvil om sexkjøpsloven i det hele tatt er innenfor menneskerettighetene.

Det er imidlertid liten tvil om at forbudet har etterlatt prostituerte sårbare for myndighetene. Jenter kjeppjages fra hotell til hotell, og forfølges av politiet selv når de ikke bryter loven. Når politiet ikke

Da de rødgrønne innførte sexkjøpsloven i 2009 var formålet å minske etterspørsel av sexsalg, og dermed begrense menneske-

lenger kan beskytte dem er det eneste gjenstående alternativet den relative tryggheten en hallik kan tilby. Vi fjerner ikke pros-

tituerte ved å forby kjøp av tjenesten de tilbyr; vi tvinger dem bak i det skjulte.

På oppdrag fra regjeringen i 2014 gjennomførte Vista Analyse AS en evaluering av sexkjøpsloven hvor det blant annet ble hevdet at sexkjøpsloven hadde ført til mindre kjøp av sex.

Det er i beste fall en påstand. Det er opplagt at det er enklere å registrere lovlig enn ulovlig aktivitet. Sexkjøpslovens fremste seier er å flytte de prostituerte fra våre byers hovedgater til bakgater.

Derfra er veien dessverre kort til ren menneskehandel.

hjelper lite med signaleffekter og gode intensjoner når de som har det verst fra før får det enda verre. Problemet er ikke dem som velger å selge sin egen kropp. Problemet er dem som gjør det ufrivillig.

Individer bør få bestemme over egen kropp mens politiet bør konsentrere seg om kriminelle bakmenn. Det er bakmennene, ikke kvinnene, som bedriver menneskehandel og profitterer på andres elendighet.

Vi bekjemper ikke menneskehandel gjennom kriminalisering av sexkjøp. Vi bekjemper men-

Vi bekjemper ikke menneskehandel gjennom kriminalisering av sexkjøp. Vi bekjemper menneskehandel ved å straffe bakmenn hardt.

Kriminalisering rammer først og fremst de prostituerte selv. Det er fullstendig uakseptabelt hvordan prostituerte i Norge stigmatiseres, trues og trakasseres. Når prostitusjon, vold og menneskehandel har økt ser FpU ingen grunn til å opprettholde en lov som kun bidrar til å forverre prostituertes liv.

Når kriminalisering signaliserer at prostitusjon ikke er ønskelig er faren raskt at kun den groveste og mest organiserte prostitusjon gjenstår. Det

neskehandel ved å straffe bakmenn hardt.

Vi vil antageligvis ikke oppleve noe «red light district» i Norge i nær fremtid, men det ville trolig vært bedre for alle dersom vi anerkjenner at vi heller bør bekjempe menneskehandel enn sexkjøp. Sexkjøpsloven hindrer nemlig ikke sexsalg. Derfor bør vi snu på det og spørre hva vi kan gjøre for å gjøre prostitusjon tryggere. Prostituerte som betaler skatt, har rettigheter og blir beskyttet av politiet, er et sce-

nario å foretrekke sett i forhold til prostituerte i bakgater som vedvarende utsettes for trusler, trakassering og vold.

I debatten om sexkjøp må en heller ikke glemme at noen velger prostitusjon helt frivillig. Det er problematisk å lovregulere moral, og vi kan og skal ikke forby alt vi ikke liker. Loven er bygget på et premiss som tilsier at kjøp av sex og seksuelle tjenester er uønsket. Vi bør ikke akseptere det premisset. Individer må få velge selv hvorvidt de vil selge sex eller ikke. Samfunnets jobb er å redde dem som ufrivillig er blitt tvunget inn i det.

Vi bør være kritiske til å regulere enkeltindividers atferd og privatliv ut fra hva vi til enhver tid tror er moralsk riktig. Vi straffer de vi skulle beskytte og vi ofrer frihet for moralisme. Sexkjøpsloven virker mot sin hensikt og bør avskaffes. Først da kan vi konsentrere oss om å hjelpe dem som er blitt tvunget og å straffe dem som står til ansvar for tvangen.

18

INTERSECTION

K7 Bulletin Tuesday 5. April

My dear son, one day this poverty will be yours!

Text: Antonio Dalla-Zuanna, #temiboreali Poverty, a problem that many claim is exacerbated by the economic crisis, is challenge for many countries in southern Europe. Local programs typically target citizens without a job or without a home: they try to prevent people who are currently poor from staying poor. It is not an easy job, since an indigent person today is likely to be indigent i the future as well. Alternatively, this person could be kept from becoming poor beforehand by investing today and thereby spending less tomorrow.

Contrasting poverty and identifying of its causes have always been hot topics in the economic debate and is one of the subjects discussed by Angus Deaton; he was even awarded a Nobel Prize in October 2015 for his analysis on poverty and welfare. A intriguing question is: Are poor people meant to be poor forever? It is important to answer this question to identify and promote effective solutions to the problem.

One way to address the phenomenon is to question how the parents’ wealth affects the future of their children. Suppose identical income for the parent and child; there would be no chance for the poorer children to earn more and successively climb the social ladder.

To measure this phenomenon, researchers have typically tried to estimate the “inter-generational elasticity”.

This parameter answers the following question: If the parent’s income increases by 1%, how many percentage points will the children’s income increase by? If the answer is “1”, it means that the society would stand perfectly still: parental income would exactly corresponds to children’s income. If the answer to the above mentioned

question was “0” instead, there would be no connection between the respective incomes at all.

The estimation of this elasticity unveiled substantial differences among countries. The table below lists the results of a study conducted in 2006 with same measures and similar data for a list of countries. If we take a closer look at the parameters for males in the United States, we can notice that richer parents tend to have richer children. Imagine two families where one family is earning 10% more than the other family. According to the table, we are expecting the child of the richer family to have a higher salary than the child of the poorer family (of about 5%). The same families in Denmark would expect the difference in wages between their children to be at 0.7%, which point to a difference between these countries. In the case of the US we talk about high or major persistence of entrenched priveledge whereas for Denmark we would use the term minor persistence.

What is determining major or minor persistence?

Why is parental income influencing children’s income differently in different parts of the world? The first answer could be that individual abilities are rewarded in different ways: skilled US workers are able to earn more than in other countries. Hence, if bright parents have bright children, persistence is reinforced across generations. However, in more egalitarian societies (as seen in northern Europe) salaries are very homogeneous and the tradeoff is less clear. Similarly, it could be possible that wealthier families are just able to invest more in the education of their children. In this case, we talk about

inequality of opportunity: a person who is born in a poor family would end up being poor, not because he/she has not the capabilities to earn more, but because he/she does not get the chance to earn more. If this was be the case, it would be no surprise that countries with higher public expenditures on education are the countries with higher social mobility.

A study conducted in Sweden in 2012 showed that both mechanisms help explaining the phenomenon.

In fact, both the direct transmission of parents’ human capital to the children and the financial investment of parents in human capital of the children can explain the future income of the younger generation.

A study using IQ test data from the Norwegian military registry confirms that the parents’ ability is potentially important in explaining childrens’ results. It found a significant positive correlation between the IQ of the fathers and their sons. Again using Norwegian data, the same authors earlier had showed that the increase in compulsory education for Norwegian citizens in the 60s had small effects in reducing inter-generational persistence on the children affected by the reform. These results show that part of parental human capital which is transmitted to the children it mainly innate.

However, other studies confirmed that investments in the education of the kids of poor people results in low persistence in the long run. Enabling more people to get access to university has reduced the persistence in income in the parent-child relationship for the couples affected by the reform. This result can be linked to the recent studies carried out by Chetty and Hendren, who analyzes families in the US who relocated to states with higher social mobility: children of poor families that move to state of higher social mobility improve their social status more than children of families who remain in the low-mobility state. Thus, the persistence of social status is not unchangeable.

This gives hope to society : there is a way out of poverty and it is likely to exist for all. On the other hand, it needs investments and a long-term prospect. Providing people with a home and daily food is a priority that justifies subsidies, but it should not hide the need to protect the young generations from poverty and providing them with the means to surpass their parents.

About the author: Antonio Dalla-Zuanna, is currently PhD student at the department of Economics at NHH where he is part of the Center for Empirical Labor Economics. The projects he is focused on during his PhD deal with the study of the labor market and education policies. The article was posted on the blog #temiboreali, translated at the behest of the MEBA Council and K7 Bulletin by Sebastiano Pescarolo and Patrick Sattler and printed with the authors consent.

K7 Bulletin Tuesday 5. April

INTERSECTION

19

Organ donation cards consent to save lives Would you donate your organs in the event of your own death?

Norway, in contrast to many other countries, have a seemingly informal system for organ donations.

You need to carry a physical or digital donor card for your organs to end up saving someone else.

Text: Fabian Johnsen Photo: Dragana Kulovic, Foto NHHS Last year the transplantation law, Transplantasjonsloven, came into force in Norway. It states that it is the the deceased´s wishes, not the family´s, that should be honored in event of ones death. In practice however, reality does not conform to the law. Theoretically the dependents are in a position to lie about the wishes of the deceased. The hospital will not enforce the law if a family member objects.

Norway does not have a national registry for organ donation. Sweden has had one for 20 years. For Swedes it takes approximately five minutes to register online for an electronic ID. In Norway you have to carry a paper-card or an app on your phone. Thus is the only formal system in place – a system dependent on citizens informing their family or registering their wishes online. Opposed to what one would think, the lack of a registry does not mean that Norway is worse off than other countries.

Norway have nearly twice as many organs available than Sweden (who are one of the worst countries in the EU), according to the international interest group More Organ Donations (MOD). Norway is however still worse off than the global leader – Spain. In Spain 15 % of posibble donors decline to donate their organs. In Norway nearly 25 % of people do the same.

Spain has a so called “opting-out system” which means

that the candidates need to actively say no in order not to donate organs. Norway has an “opting-in system” which means that one actively has to choose to donate one’s organs. Both countries however employ transplant coordinators at hospitals, responsible for finding donors of organs. K7 Bulletin has interviewed the Donation Coordinator, Dr. Gunhild Holmaas, responsible for Haukeland sykehus, the largest hospital in Norway in terms of received patience.

Dr. Holmas, is responsible for finding donors among the patients at the ICU, the intensive care unit, where the “sickest” patients are placed, and coordinate the pickups by surgeons from Rikshospitalet in Oslo (where all transplantations are done). When asked why Norwegians are not better at donating organs than they are, she says that when thr family are in doubt of the deceased’s position on organ donation the answer is usually “no”.

She is of the opinion that Norway can improve their donation rates “if people talk about it and make a decision, possibly with donor cards, but foremost by informing your close family about your stance on donating your organs.”

When asked whether or not this could not be rectified with an organ registry the Dr Holmaas states that such a registry may cause more harm than good. Quoting an official report from 2004, Dr. Holmaas paraphrases “what happened with the number of donors [in these countries who started a registry] was not a good. It turned out that in several countries donations went down. In some countries such as the Netherlands [which has an opting-out system] it was perceived as the government stealing your organs.” She describes that the media storm that resulted from a registry is not unique to the Netherlands and that it was the same in Sweden.

Spain does not have a national registry for organ donors like Sweden, but instead have a system not unlike Norway – with donor cards. There is thus a great reliance, in both Spain and Norway, that individuals inform their family of their position on organ donation (in the event of your death). “If you crash your car it is very unlikely that someone will find your app. Most likely they will not. That you have told your dependents will surface

however" according to Dr. Holmaas. On why the Spanish are are the best in the world,with regards to organ donations, the doctor theorizes sparingly that “it might have something to do with them being more used to authority control than Norway”.

In a country where few reject transplantation themselves that the statistic of them is not readily available to the public it is not yet a fully established norm to donate organs in turn. Norway still has a system where you as an individual have to actively choose to donate your organs in the event of your death.

Dr. Gunhild Holmaas

20

DEBATT

K7 Bulletin tirsdag 5. april

Debatt Sluttevalueringene viktige for studiekvaliteten Per Manne, Dekan for bachelorprogrammet Ved slutten av hvert semester ber NHH studentene om å evaluere alle kurs de har tatt. Flere tusen skjemaer blir fylt ut. Forelesere, pensumlitteratur, kursoppbygning, obligatoriske aktiviteter og mye annet blir vurdert og kommentert. Martin Nguyen beklager (Bulle 23.2.2016) at ikke all denne informasjonen er tilgjengelig for alle studenter. Han mener dette ville vært verdifullt ved valg av fag, og mistenker at når NHH ikke deler denne informasjonen med studenten så er det for å hindre at studentene skal velge bort fag som ikke holder faglig mål. Han stiller spørsmålet om ikke studentene burde boikotte sluttevalueringene og lage sin egen portal.

For å ta det viktigste først: studentenes sluttevalueringer er et av de beste verktøyene vi har for å vurdere studiekvaliteten ved NHH. Kursevalueringene blir lest, og de blir brukt. Det er ingen kursansvarlige som ikke bryr seg om hva studentene synes om opplegget han eller hun er ansvarlig for. Instituttlederne føler et sterkt ansvar for at instituttene skal levere kurs med gode kvaliteter. Dekanene og programutvalgene representerer etterspørselssiden, og er de som godkjenner eller underkjenner et kursopplegg. Studentenes vurderinger av tilbudet de har fått veier tungt i alt dette arbeidet.

Behandlingen av sluttevalueringene er som følger: kursansvarlige, instituttledere

og dekaner har fri og uhindret adgang til alle resultater. Kursansvarlige leser evalueringene nøye, og trekker sine egne konklusjoner. De skriver også en egen kursrapport, der de gir sin egen vurdering av kurset, inklusive studentenes vurderinger av det. Programutvalgene behandler kursevalueringer og kursrapporter, og her spiller studentrepresentantene en svært viktig rolle. De har god tilgang på alt materiale i forkant av møtene i programutvalgene, og de har også innspill de har fått direkte fra studenter. Hovedfokus i programutvalgene er på å identifisere kurs hvor det er påkrevd med handling, og å diskutere mulige tiltak. Dekanene har etterpå dialogmøter med instituttlederne, hvor enkeltkurs blir diskutert mer inngående. Til slutt har instituttene ansvaret for oppfølging og gjennomføring av tiltak.

Hvorfor deler vi ikke all denne informasjonen med studentene, slik Nguyen ønsker? Det er flere grunner til det.

Den viktigste er at prosessen beskrevet ovenfor fungerer best med en viss grad av fortrolighet, hvor ikke alt skjer i full offentlighet. Vi mener også at denne informasjonen er et dårlig grunnlag for å vurdere om man bør ta et kurs eller ikke, til det spriker tilbakemeldingene for mye.

De kan brukes til å si noe om hvordan studentene har oppfattet et kurs i gjennomsnitt, men mindre om hvordan en en-

Per Manne, dekan for bachelorprogrammet. Foto: Jacob Mørch

keltstudent vil oppfatte kurset. Vi mener at man bør velge kurs ut fra en vurdering om det faglige innholdet passer med ens egne interesser og planer, heller enn i hvilken grad andre studenter har funnet at kurset passet med deres interesser og forutsetninger. Her bør kursbeskrivelsene være bedre hjelpemiddel enn kursevalueringene.

Til slutt: det ville vært uakseptabelt for NHH å tilby kurs som ikke holder faglig mål. Vi mener at våre kurs er gode faglige tilbud, og det mottar vi bekreftelser på i flere sammenhenger, for eksempel

gjennom Studiebarometret, der NHH skårer svært bra sammenlignet med andre lignende studier. Det betyr ikke at kursene eller studiene alltid er organisert optimalt, eller at de ikke kan bli bedre på andre måter. Men da må vi få gode og konstruktive studentevalueringer av våre kurs. Hvis studentene skulle finne på å boikotte kursevalueringene og opprette sin egen portal, så ville NHH miste et viktig verktøy i sitt arbeid med studiekvaliteten. Både studenter og høyskole ville tape på en slik utvikling.

Et papirløst NHHS Linda Roald, IT-entusiast og informasjonsfanatiker Informasjonsansvarlig Kjernestyret

Foto: Åse Heid Taule-Aasen

Ironisk nok skriver jeg dette i et papirmedium, men det er mye brukt i NHHS i dag. Vi lager svært mange informasjonsblekker og magasiner som blir sendt i trykken. Vi printer og trykker blant annet kandidatblekken, valgmagasinet, FM-magasinet, FM-vedlegg, rekrutteringsmagasinet, FKU-avisen med flere.

Listen er lang, trenger vi egentlig dette?

Kvaliteten på magasinene er knallbra!

Grafisk, Profileringsutvalget og alle andre som lager utgivelsene legger ned mye arbeid og har mye kunnskap. Informasjonen er god og blekkene er tradisjonelt en viktig informasjonskilde i NHHS. Når det er sagt, hvor mange andre har så høy grad av informasjon på papir i dag? Trenden er at mer og mer informasjon er på internett. Hvorfor henger ikke vi med på denne trenden? Jeg tror vi har lett for å gjøre det samme som vi gjorde i fjor, og det er helt naturlig. Tillitsvalgte sitter gjerne i, et år, og med opplæring, eksisterende rutiner og hjelp fra tidligere tillitsvalgte får man hjelp til å gjøre mange oppgaver likt. Det resulterer fort i at vi gjør det samme om og om igjen. Kanskje det samme som vi gjorde for 10 år siden. Én million kroner på lydbord kan virke som mye penger, men når vi i fjor brukte svimlende 600.000 kr på trykk utenom

prosjektorganisasjonene, er det lett å se hva alternativkostnaden er ved å droppe trykk. Studentforeningen vokser og er mer kapitalkrevende for hvert år som går.

Vi bør heller bruke penger på nyskapende idéer, gode investeringer og på å gjøre studentforeningen enda bedre enn den er i dag!

Nhhs.no er i dag svært lite brukt, og det er ingen hemmelighet eller overraskelse.

Når all relevant informasjon kommer i papirformat og blekker, er det naturlig at mindre legges på nettsiden. Hvis alle timene og jobben med å lage utgivelsene kunne kanaliseres på å lage relevant lesestoff på nettsiden, ville verdien av nettsiden økt betraktelig! Jeg mener nhhs.no burde være den naturlige plassen å lete etter all relevant informasjon om NHHS, ikke i et magasin eller på facebook.

Noen utgivelser er verdt å beholde i papirform. Velkommen til NHHS-magasinet sendes for eksempel ut med opptaks-

brevet til NHH, og dette er noe det vil være relevant å bevare. Det er kanskje ikke all informasjon som blir like stilig på nett som i et vellutformet magasin, men det er flere egenskaper man mister på papir. Utgivelsene må lages så tidlig at man rekker å sende det i trykken og få det tidsnok. Endringsmuligheter blir få og informasjonen kan fort bli utdatert. Tekst og informasjon blir heller ikke alltid søkbart i en PDF og er vanskelig å finne tilbake til senere. Jeg elsker CTRL + F og savner å kunne bruke det.

Med ny nettside rett rundt hjørnet vil det finnes mange nye muligheter å få ut både oversiktlig og estetisk fin informasjon. Dette bør vi utnytte og kutte så mye som mulig av de 600.000 kronene vi bruker årlig. Jeg stemmer for et papirløst NHHS!

K7 Bulletin tirsdag 5.april

DEBATT

21

Semesterets viktigste valg!

Vegard Bækkedal, Leder Kjernestyret Kjære medstudenter! Tirsdag 19. april begynner semesterets viktigste valg, nemlig Vårvalget i NHHS. En rekke tillitsverv skal på valg, og NHHS er avhengig av å få engasjerte og dyktige kandidater til å stille til valg på tillitsvervene. Å ta på seg et tillitsverv gjør at du får muligheten til å bidra til verdens beste studentforening, samtidig som du får venner for livet. NHHS trenger engasjerte tillitsvalgte for å fortsette det høye aktivitetsnivået vi har idag, og spesielt hvis vi skal bli større i fremtiden. Sammen med de hundrevis som engasjerer seg i interessegrupper, prosjektorganisasjoner og underutvalg er de tillitsvalgte viktige i å styre de mange underutvalgene som er viktige for å drifte NHHS. Å være tillitsvalgt er en erfaring for livet, hvor du får ansvar og utfordringer å bryne deg på. Det er, i likhet med ethvert engasjement i NHHS, en fantastisk måte å praktisere det vi lærer om i forelesning.

NHHS er en arena hvor vi utvikler oss både faglig og sosialt, og som forbereder

oss på livet etter NHHS. Mange av oss kommer til å ha lederposisjoner, og være prominente figurer i norsk samfunns, nærings, - og kulturliv.

Vi er ressurssterke, går på landets fremste høyskole for økonomi og vi har et sterkt engasjement som manifesteres i alt det fantastiske vi gjør i NHHS. At vi kommer til å bli en sterk stemme i fremtiden er jeg overbevist om.

Derfor er det viktig at vi vender blikket innover og ser på oss selv, og hvordan vi organiserer oss. Mye er bra, men noen ting kunne nok vært bedre i NHHS, for eksempel bedre integrering av internasjonale studenter, enda flere åpne grupper og tilbud som flest mulig kan ta del i. I disse valgtider er det imidlertid en ting jeg vil sette fokus på, og det er kvinnelige ledere.

Ifølge tall fra SSB i 2014 var 35 % av lederne i Norge kvinner. De kvinnelige lederene jobber for det meste i offentlig sektor, nærmere 70 % og betraktelig få av dem sitter i topplederstillinger.

I NHHS er derimot er 45 % av alle til-

litsvalgte kvinner, og vi har kvinnelige ledere av både UKEN og Symposiet som fronter kvinner i topplederstillinger på en god måte. Selv om det er mange lyspunkter er det fortsatt betraktelig færre kvinner i lederposisjoner i styrene i NHHS, faktisk er kun 34 % av alle lederene av underutvalg er kvinner.

Derfor kommer jeg med en oppriktig oppfordring til alle dere flotte, dyktige og driftige kvinner i NHHS, still til vårvalget. Det er på tide at dere kommer på banen og viser hva dere er gode for. Jeg tror ikke at noen tviler på evnene deres, og nettopp derfor er det synd at ikke flere tar en lederposisjon i NHHS. Hvis du ikke kan søke deg til en lederposisjon i en studentforening, når skal du få det til ellers?

Så, til alle dere flotte kvinner i NHHS, vis oss hva dere kan og hvilken retning dere ønsker at NHHS skal ta, og still til Vårvalget!

Foto: Åse Heid Taule-Aasen

Norskregistrert utenlandsk foretak – et rettssikkerhetsproblem for arbeidstakere?

Maria Bjørgo, Jussformidlingen EØS-samarbeidet, med sitt overordnede mål om å fremme fri bevegelse i eurosonen, harmedført en rekke endringer i Norge. En av dem er endringen i lovverket som gir adgang til å etablere utenlandske filialer i andre EU- og EØS-land. Etableringsretten ble slått fast av EU-domstolen i 1999, og siden har antallet utenlandske filialer i Norge eksplodert.

Utenlandske filialer som blir opprettet i Norge kalles Norskregistrert utenlandsk foretak (NUF), og tall fra Foretaksregisteret viser at det i utgangen av 2011 var hele 16 610 registrerte NUF i Norge.

Fordelene ved å opprette et NUF er tilsynelatende mange. Slik det følger av aksjeloven, må for eksempel norske aksjeselskap ha minst 30 000 kr i aksjekapital ved oppstart. Norske AS er videre underlagt en revisjonsplikt, som innebærer en lovpålagt plikt til å få årsregnskapet revidert av en ekstern revisor.

Et NUF er derimot unntatt både kapital- og revisjonskravet. For små bedrifter er dette utvilsomt en fordel, og det er lettere for mindre aktører å etablere seg. Adgangen til å etablereNUF er videre i tråd med våre EU-rettslige forpliktelser gjennom EØS-avtalen. Ettersom et NUF kun er en filial av et utenlandsk foretak, blir det ikke definert som et selvstendig rettssubjekt etter den norske lovgivningen. Et NUF har derfor i utgangspunktet ingen partsevne i en sivil- eller strafferettslig tvist.

NUF i Norge kan på denne bakgrunn også gi grobunn for useriøsitet og brister i rettssikkerheten. Disse bristene vil særskilt kunne ramme arbeidstakere, og kommer til dels av at norsk prosessrett ikke er tilpasset en slik form for virksomhet. Dette gjelder spesielt adgang til å få tvangsgrunnlag for sine krav fra forliksrådet, samt adgangen til å slå et selskap konkurs.

Behandling i forliksråd Ved utestående lønn- og feriepengekrav, vil en arbeidstaker ha en svært snever adgang til å behandle saken i forliksrådet, da et NUF ikke er et selvstendig rettssubjekt. Arbeidstaker mister følgelig muligheten til å få hjelp til å inngå forlik med arbeidsgiver, og mister videre muligheten til å få tvangsgrunnlag for sine krav. På denne måten tvinges arbeidstaker til å ta saken for retten, noe som både er kostbart og tidkrevende. Dette kan også bidra til et utilsiktet økt konfliktnivå mellom partene. For de svakeste i samfunnet vil i tillegg saksanlegg kunne være en umulig oppgave, og arbeidstaker risikerer å bli sittende igjen med store tap.

Unntaket er hvis det utenlandske morselskapet, klages inn. I slike tilfeller må alle prosesshandlinger skje overfor morselskapet, som ofte er plassert i utlandet. I realiteten er det imidlertid små sjanser for at forliksrådsbehandling finner sted i slike saker. Jussformidlingen har gjentatte ganger erfart store vanskeligheter med å finne både navn og adresse til det utenlandske morselskapet, noe som umuliggjør behandling i forliksråd.

I realiteten vil derfor en arbeidstaker i et NUF i mange tilfeller være avskåret fra den rettssikkerhetsgarantien forliksrådet representerer. Jussformidlingen er av den oppfatning at dette er problematisk.

Konkursbehandling Neste steg i en inndrivelsesprosess av lønnskrav er vanligvis konkursbehandling i tingretten. Heller ikke her er en arbeidstaker i et NUF likt stilt som en ansatt i et norsk aksjeselskap.

Utgangspunktet er som nevnt at et NUF ikke kan ha partsevne. Dette utgangspunktet er imidlertid moderert i rettspraksis, og i kjennelse fra lagmannsretten 4 ble det

slått fast at den norske domstolen både har kompetanse til å åpne konkurs, og er rett verneting for selskap som har sitt hovedforretningssted i Norge.

Problemet oppstår imidlertid der det foreligger tvil om i hvilket land selskapet har sitt hovedforretningssted.

I slike tilfeller vil det være arbeidstaker, som rekvirent av konkursbegjæringen, som har bevisbyrden for at arbeidsgivers hovedforretningssted er i Norge. For en alminnelig arbeidstaker kan dette være en svært vanskelig oppgave, noe som gjør prosessen til ytterligere en belastning.

Arbeidsgiver står imidlertid nærmest til å inneha slike opplysninger, og i dom fra lagmannsretten ble det lagt til grunn at debitor oppfordres til å utlevere disse.

Konkursrådet har i sin uttalelse lagt tilsvarende oppfatning til grunn.

Oppsummert Jussformidlingens erfaringer med regelverket knyttet til NUF, er at arbeidstakere ofte kommer svært dårlig ut. Vi anmoder derfor lovgiver om å komme på banen.

Slik rettstilstanden er nå, har arbeidstakere i slike foretak en svakere rettsstilling enn arbeidstakere i norske selskaper. Vår erfaring er i tillegg at arbeidstakere ikke har kunnskap om selskapsformen, og at problematikken knyttet til inndrivelse av lønnskrav kommer som en stor overraskelse. Vi etterlyser derfor en vurdering av om daglig leder eller en kontaktperson i NUF kan stilles personlig ansvarlig, eller om den norske representanten kan stille i forliksråd på vegne av det utenlandske selskapet.

Sport Reisebrev Grensemarsjen 2016 NHHS Ekspidisjon har brukt påsken på noe uten om det vanlige. Fra Treriksrøysa til Grense Jakobselv gikk turen.

Dag 1 – tirsdag 15. mars. Vi startet Grensemarsjen seint en tirsdag ettermiddag etter en lang transportetappe. Startskuddet for Grensemarsjen tok sted ved Treriksrøysa, som er grensepunktet mellom Norge, Russland og Finland. Derfra gikk vi en knapp mil før vi slo leir for natten.

For flere av deltakerne på turen ble det en ganske ny erfaring å sette opp telt og slå leir i vinterlandskap, noe de etter hvert skulle bli ganske gode på.

Dag 2 – onsdag 16. mars. Dagen startet med nydelig solskinn og ordentlig påskevær. Etter cirka 7,5 km tok vi et lite stopp for å fylle opp lagrene med energi. Det var tungt å komme i gang, og kilometerne gikk sakte. Dagens lunsj bestod av taco, noe som gjorde veldig godt. Vi gikk videre langs elva og utover ettermiddagen og kvelden med skiftende vær. Både tett snø og vind møtte oss før vi utover kvelden fikk mer klarvær og nordlys. Da klokken nærmet seg 21.30 slo vi opp teltene, åt rester fra lunsjen og la oss til å sove.

Dag 3 – torsdag 17. mars. Dagen startet med delvis sol og overskyet vær. Været lettet utover dagen og vi fikk etterhvert flott påskevær. Vi startet med å gå langs isen før vi gikk videre inn i et skogpreget område. Under denne dagsetappen var det flere på laget som valgte å gå strekninger til fots og legge skiene på pulken. Denne kvelden hadde vi noe ekstra å se frem til.

Vi skulle nemlig få ta badstue og sove inne hos noen venner av en av deltakerne på turen. Det var koselig å prate med noen lokale, og alle satte pris på ferdiglaget pizza når vi kom frem og en god varm seng å sove i.

Dag 4 – fredag 18. mars. Denne dagen startet vi med å gå 14 km på ski langs elva med bare et par dagstursekker, og det var kjempemotiverende å se at kilometerene gikk radigt unna. Disse kilometerne gikk unna i skiftende vær fra solskinn til tett snø og dårlig sikt. Vi tok en lengre lunsjpause og spiste en bedre lunsj bestående av pølser og pasta. Det smakte helt himmelsk. Herifra spilte været på vår side med nydelig påskevær og knall sol. Vi gikk nye 17,5 km før vi kom til en demning og skjønte at rett frem her kunne vi ikke gå. I etterkant kan man se på kartet at grensen tar en krapp sving her. Det endte med at vi måtte gå en liten kilometer tilbake før vi gikk opp en bratt fjellside med mye løssnø. Det ble en veldig tung strekning med løssnø til knærne. Kvelden var fin med vakker himmel og vi trasket videre både i oppover og nedoverbakker og på flater. Når vi endelig kom frem til Elvenes, som var dagens mål, var klokken 20.40 og vi campet like ved Elvenes militærstasjon.

Alle var blide og klare for å sette opp telt

og spise middag. Dette var den lengste etappen vi gjennomførte under marsjen, og ble 41 km lang.

Dag 5 - lørdag 19. mars. Dagens etappe startet fra Elvenes langs hovedveien og opp til Storskog grensestasjon. Deretter tok vi inn i skogen og gikk et par kilometer i veldig løs snø før vi kom inn på scooterløypen som gikk langs grensen. Da klokken tikket 13.30 var det tid for en porsjon «real turmat» før ferden gikk videre. Etter vi hadde gått et lite stykke møtte vi en militærscooter som advarte mot sterk vind og dårlig sikt. Vi tok en pause og vurderte situasjonen. Etter litt om og men og ringing til Kirkenes hvor været hadde begynt å roe seg valgte vi å gå videre. Nytt mål for dagsetappen ble nå å gå over to fjell før vi slo leir. Været ble bedre og med kun litt snøbyger og vind var vi fremme ved dagens etappeslutt når klokken var 19.40.

Her slo vi leir og lagde deilig Toro middag med spagetti og kjøttdeig.

Dag 6 – søndag 20. mars. Vi våknet til en ny dag i nedsnødde telt. Lite visste vi da om at dette kom til å bli den kanskje fineste dagen på turen med solskinn og godt skiføre. Etter frokost og nedpakking av telt spente vi på oss skiene, som vi så mange ganger tidligere hadde gjort. Vi befant oss nå i fjellterreng, der flotte nedkjøringer gjorde opp for tunge motbakker.

Etter noen timers vandring kom vi frem til Korpfjell Grensestasjon hvor vi stoppet for en kopp kaffi og oppdatering på resultater fra Merseyside og engelsk fotball. Da vi gikk videre fra grensestasjonen stod himmelen i brann over de snøhvite slettene i det solen gikk ned. Under lekende nordlys og nydelig måneskinn tilbakela vi noen herlige kilometer før vi igjen slo oss til ro for kvelden.

Dag 7 – mandag 21.mars. Vel vitende om at turen gikk mot veis ende, var det med både lettelse og vedmod vi pakket campen sammen for aller siste gang på denne turen. Mange såre bein og kalde kropper hadde allerede flere dager drømt om et latmannsliv på sofaen med påskegodt og fyr i peisen. Selv om det ikke var langt igjen, skulle de siste knappe tre milene også tilbakelegges. Da vi kom til Grense Jakobselv grensestasjon, en drøy mil før Grense Jakobselv og Barentshavet, tok vi en god pause der. Vi fikk legge fra oss bagasjen, og den virkelige sjarmøretappen kunne starte. Uten pulker og tunge sekker gikk det fort unna, og vi nådde Grense Jakobselv akkurat i tide til å se solen gå ned i Barentshavet. Turen var over, og hele den 196 km lange norsk-russiske grensen var tilbakelagt. For å sette et verdig punktum på turen gjennomførte vi et iskaldt bad i Barentshavet, før vi vendte nesen mot Kirkenes, en varm dusj og store mengder pizza.

Eirin Rabben og Stine Rajala Granerud -NHHS Ekspedisjon

Foto: NHHS Ekspedisjon

Foto: NHHS Ekspedisjon

Foto: NHHS Ekspedisjon

K7 Bulletin tirsdag 5. april

SPORTS

23

Volleyballopptur for HiBI Volleyballsesongen er nesten slutt, og flere av studentidrettslagene kan melde om gode resultater. Størst var kanskje fremgangen for lagene fra HiB. Samtidig merker BSI tøffere konkurranse fra de andre idrettslagene.

Ole A. Øverland oao@k7bulletin.no Etter samlingen av høyskolen til ett campus på Kronstad har HiBI opplevd en enorm vekst og mangedobling av medlemstallene. Denne fremgangen kom til de grader til uttrykk på volleyballbanen, der HiBIs lag 2 vant bedriftsseriens 2. divisjon, med HiBI 1 på plassen bak. HiBI 3 og 4 kjemper også om opprykk fra 4. divisjon.

Leder i HiBI Volleyball, Eivind Holsbrekken, er godt fornøyd med sesongen.

– Prestasjonsmessig har vi nådd mange av målene vi ble enige om i forkant av sesongen.

Sesongen har også vært veldig god med tanke på vekst i antall medlemmer og organisering av HiBI Volleyball, forteller han.

HiBI Volleyball har på kort tid gått fra å slite med å klare å

stille nok folk på kamp, til totalt 48 aktive spillere fordelt på fire lag. Ifølge Holsbrekken er det enda flere som ønsker å spille, men at tilgangen på treningstid i idrettshallene dessverre begrenser hvor mange som kan være med.

Veksten hos volleyballagene gjenspeiles også ellers i HiBI. På halvannet år har idrettslaget gått fra 60 til omtrent 450 medlemmer. Leder Holsbrekken i HiBI Volleyball er i tillegg nestleder i idrettslaget. Han forteller at det også for andre idretter er hallkapasiteten som skaper utfordringer.

– Det viktigste for oss er å gi et fantastisk idrettstilbud til så mange studenter i Bergen som overhodet mulig. For å sikre kvalitet til lagene våre som driver

med disse idrettene, er det viktig at medlemstallet i disse lagene ikke overstiger kapasiteten til idrettshallen de bruker. Å finne balansen mellom medlemstall og treningstid er en utfordring, sier han.

Etter opprykkene skal HiBIs første- og andrelag spille i bedriftsseriens 1. divisjon neste sesong. Der kommer de blant annet til å møte Juridisk Volleyballklubb, som havnet midt på tabellen i sesongen som gikk.

HiBI og jussens lag spiller i bedriftsserien, der alle lagene må være mixed. BSI og NHHI har sine lag i det ordinære seriesystemet, der det er rene dame- og herrelag. BSIs kvinnelag er det laget som spiller på høyest nivå.

De havnet denne sesongen på femte og nest siste plass i kvinnenes 1. divisjon avdeling 1, som er en nasjonal serie med lag fra hele landet. BSI kvinner har også to lag lenger ned i divisjonssystemet.

Tøff sesong for BSI På herresiden var det NHHI som stod frem som Bergens beste studentlag i sesongen som gikk. Økonomistudentene fra Ytre Sandviken tok en fjerdeplass i 2. divisjon, etter å ha vært med å

kjempe om puljeseieren lenge. I 2. divisjon menn spilte også BSI 1 og 2, som havnet henholdsvis nest sist og sist i avdelingen.

– Klubben har hatt en vanskelig sesong. Vi har ikke helt nådd målsetningene vi hadde for de forskjellige lagene. Ett av herrelagene i 2. divisjon har rykket ned, og andredivisjonslaget for damer har også rykket ned i 3. divisjon. Damelaget i 1.divisjon kjemper mot å rykke ned. Siste rankingturnering som blir spilt 2. og 3. april blir avgjørende her, sier leder i BSI Volleyball, Svein Gunnar Bolstad.

Bolstad mener dette til dels har sammenheng med tøffere konkurranse om spillerne fra de andre studentlagene.

– HiBI spesielt har en del gamle BSI-spillere som vi gjerne skulle hatt med oss videre. Men de har heller valgt å spille bedriftsserie for HiBI enn å spille vanlig serie med oss eller andre lag. Der får de spilt sammen som lag, men motstanden der er nok noe svakere enn i vanlig serie. I tillegg har flere tidligere BSI-spillere på damesiden som kunne vært sentrale på vårt førstedivisjonslag valgt å melde overgang til Nyborg for å ta steget opp i stallen til elitelaget

deres, forteller Bolstad.

Denne utviklingen bekreftes av Eivind Holsbrekken i HiBI. – Jeg opplever at mange av de tidligere aktive spillerne våre har spilt for BSI før de byttet, sier han.

BSI håper uansett å komme sterkere tilbake, og de planlegger å stille med seks lag også neste sesong.

Fremgang på BI Det er ikke bare HiBI som opplever fremgang og medlemsvekst blant studentidrettslagene. Nystartede BISI Volleyball fra BI Bergen har ifølge leder Stine Rognsø på kort tid fått nesten 80 medlemmer, og de planlegger å melde på lag i 3. divisjon til høsten.

– Frem til nå har det gått veldig bra med BISI Volleyball. Oppstarten for jentelaget var høsten 2015, og siden har vi fått inn 40 medlemmer. Ferdighetsnivået er blandet, og laget er åpent for alle som ønsker å spille. Guttelaget ble startet i år, og det har vært stor interesse blant guttene på BI. I dag er det 37 medlemmer på guttelaget.

I april skal vi delta med fem lag på bedriftsturnering, forteller Rognsø.

MARS MARS på Det Akademiske Kvarter på Det Akademiske Kvarter

±

TIRSDAG 01.03

SØNDAG 06.03

TIRSDAG 15.03

Siste åndedrett for selvrådrett

Embrace of the Serpent

Byer og det grønne skiftet

Tirsdagsimpro

TIRSDAG 08.03

TORSDAG 17.03

Upop, kl. 17:00

Impro, kl. 19:00

ONSDAG 02.03

Bergen Improbattle

Workshop, kl. 18:00 Impro, kl. 20:00

Filmvisning, kl. 19:00

Rekrasjonell og kreativ matematikk Upop, kl. 18:00

ONSDAG 09.03

At the Doorstep of the 20th Century

Det litterære kvarter: Fem år etter

Deres kongelige overflødighet

TORSDAG 10.03

RELEASEKONSERT:

Atlanter Konsert, kl. 20:00

Debatt, kl. 18:00

Up & Coming Konsert, kl. 22:00

FREDAG 11.03

Hurra Torpedo Konsert, kl. 22:30

LØRDAG 05.03

TEPPEFALL:

Hypotetiske situasjoner Teater, kl. 19:00

Velferdspraten Debatt, kl. 18:00

Åpen scene/ Open mic Filmvisning, kl. 20:00

Storm Weather Shanty Choir Konsert, kl. 22:00

Kulturmøte, kl. 18:00

Konsert, kl. 20:00

TORSDAG 03.03

Upop, kl. 18:00

LØRDAG 12.03

HELHUS: St. Patricks Kvarteret, dørene åpner kl. 21:00

20. - 28. MARS

STENGT

Huset tar påskeferie

ONSDAG 30.03

Fascisten Filmvisning, kl 19:00

Bergen improbattle Workshop, kl. 18:00 Impro, kl. 20:00

Mer informasjon om arrangement?

Gå inn på www.kvarteret.no

FAST PÅ KVARTERET

ÅPNINGSTIDER

FORESTILLING

Man: Mikromandag og brettspill

Man – ons: 11:30 – 01:00 (mat 11:30 – 21:00)

Immaturus sin 1.produksjon denne våren heter Hypotetiske Situasjoner. Den blir i mars spilt fra 01. - 05. kl. 19:00.

Tirs: Quiz

Tors – fre: 11:30 – 03:30 (mat 11:30 – 21:00)

Ons: Brettspill Tors: Ost & druer Fre:

Stjernegulv og Halvtimen

Lør:

Klubb, Halvtimen og *Helhus

Søn: Åpent *Filmvisning ved arrangement * Utvalgte lørdager

Lør: 14:00 – 03:30 (mat 14:00 – 17:00) Søn: Åpent når arrangement

K7 Magasin

ÂŤNavnet har blitt en styrkeÂť -Kakkmaddafakka

Navn Bjarte Hjelmeland Alder 45 Fra Bergen Hvem Skuespiller, sanger, regissør og tidligere teatersjef Aktuell med «I lånte fjær» og «Å være»

Velsignet med godt humør Det er ikke mange som kan skryte på seg å ha sluttet på videregående for så å ha begynt på folkehøyskole i en alder av 17. Vi har møtt en av dem.

Tekst: Marie Blekastad Foto: Alexandra Kosintceva Foto NHHS Vi møter Bjarte Hjelmeland utenfor hans andre hjem på Ole Bull Scene, hvor han setter opp en forestilling. Vi drar han motvillig vekk fra jobben og tar turen forbi Den Nationale Scene, hans tidligere arbeidsplass, til Café Opera. Hjelmeland ønsker en kaffe med melk. Deretter setter vi oss på et vippende bord med rolig loungemusikk pulserende over høytalerne.

Allerede tidlig i 20-årene hadde Bjarte Hjelmeland blitt et kjent navn, med hovedroller i stykker som «Kirsebærtreet blomstrer i mai». Hvordan det hele startet, er han derimot usikker på.

– Jeg har alltid vært glad i å opptre. Siden jeg var ung har jeg alltid vært glad i oppmerksomheten det gav meg, og likte å få folk til å le. Jeg så en forestilling som het «Arabiske netter» på Den Nationale Scene. Den gjorde virkelig inntrykk på meg. Kostymene var enkle, og skuespillerne brukte hverandre som rekvisitter. Etter forestillingen gikk det opp for meg at det var dette jeg ville. Da jeg begynte på folkehøyskole fikk jeg lekt meg med teater. Jeg likte det veldig godt og ble bitt av basillen, sier Hjelmeland.

Stakk av med sirkuset Hjelmeland smiler og tar en slurk av kaffen. Han forteller at han sluttet på videregående, flyttet hjemmefra allerede i 16-års alderen og begynte på dramalinje på folkehøyskole. Senere flyttet han til Sogn og Fjordane og fikk jobb 26

MAGASIN

på et teater.

– Jeg stakk av med sirkuset, som de sier. I Sogn og Fjordane leste jeg manus med en av skuespillerne og kom deretter inn på teaterhøyskolen i en alder av kun 17. Det var egentlig litt for tidlig.

Hjelmeland sier at det å flytte hjemmefra var en stor utfordring. Heldigvis hadde han støtte fra familien hele tiden. Dette til tross for at det ikke var noen familiære årsaker til at han havnet i teaterfaget.

– Jeg visste ikke hva det ville si å være voksen, så jeg synes ikke det gikk så veldig bra. Det har jo gått helt greit nå, men jeg var ikke noe flink til det. Men jeg tror ikke det hadde blitt noe bedre om jeg hadde ventet to år. Jeg var en slask, sier han og ler.

Ikke alt vises på CV-en Når man titter på CV-en til Hjelmeland kan det virke som at hele hans karriere har vært en uavbrutt suksesshistorie. Han begynte i yrket allerede tidlig i 20-årene og fikk fort store roller. Selv forteller han at karrieren hans kom litt tregere i gang enn klassekameratene sine.

– Karrieremessig har jeg vært veldig heldig. Jeg har vært med i mange gode sammenhenger. Jeg har vært med på mye dritt også, men det kan man liksom ikke se på CV-en. Ofte handler det om å være rett mann, til rett sted, til rett tid.

Hjelmeland beskriver seg selv som en veldig udisiplin-

ert person på teaterhøgskolen.

– Jeg var både veldig moden og umoden på samme tid. Veldig veslevoksen i måten jeg snakket på. Samtidig var jeg 17 år og skulle gjøre det man gjør når man er 17.

Nettene gikk for det meste uten søvn, så jeg forsov meg dagen etterpå. Det er vel ikke å legge skjul på at jeg fikk mye kjeft på teaterhøgskolen, sier han med et lurt smil.

– Etter teaterhøgskolen var jeg den eneste i klassen uten jobb. Dette gav meg et «wake up call». Ting hadde kommet lett tidligere. Men jeg ble egentlig ikke så stresset av det. Jeg tenkte at det må jo komme et-eller-annet på et tidspunkt. Så jeg begynte å jobbe veldig hardt.

Jeg la inn et racer-gir jeg ikke visste jeg hadde.

At jobbingen gav resultat er det ingen tvil om.

Hjelmeland forteller at situasjonen har snudd seg siden da han gikk ut fra teaterhøyskolen. Nå handler det mye om å si nei til store roller og demme ned.

– Jeg elsker det jeg holder på med, men samtidig er jeg ikke 25 lenger, så jeg må innse at jeg ikke har det trøkket jeg hadde da jeg var midt i 20-årene. Da kunne jeg jobbe hele dagen, spille hele kvelden, være ute til hele natten og gå på prøve dagen etter. Å jobbe i en kollektiv kunstart som teater handler ikke kun om skuespillerferdighetene, forteller Hjelmeland.

– Hvis du er kjempegod, men vanskelig å jobbe med; sur, eller negativ, så velger man heller den nest beste. I know because I’m casting. Når du står med valget mellom

K7Magasin tirsdag 5. april

en som er kul eller en som er litt mindre kul, så velger du den som er kul, for de er som regel omtrent like gode.

– Jeg tror jeg raskt klarte å bygge meg opp et renommé som både en bra skuespiller og en bra fyr man kunne stole på. I tillegg er jeg velsignet med godt humør, som gjør at jeg tror det er ganske «all right» å jobbe med meg.

Countrymusikk, teater og homogreier For tiden kan vi se Hjelmeland på TV i serien «Å være».

Her etterligner Hjelmeland kjendiser, for så å bli intervjuet av dem. Han setter seg inn i de kjente rollene ved å finne det komplekse mennesket. Dette er en metode han også bevisst bruker når han setter seg inn i alle roller han spiller. Vanligvis leser han seg nøye opp på manuset, før han deretter setter seg inn i alt som er knyttet opp mot rollen, for eksempel litteratur som er relevant for perioden og biografier om personer.

Ofte handler det om å være rett mann, på rett sted, til rett tid.

– Basert på den informasjonen, samt mitt eget følelsesliv og intellekt, begynner jeg å dikte opp rollen.

Det blir litt som å fylle opp en flakse med informasjon.

På et tidspunkt snur jeg flaksen og ser hva som kommer ut, sier han i det han gestikulerer en tenkt flaske.

Denne kompleksiteten er også en del av Hjelmenes utenfor skuespillerrollene. Han tegner et slags kart for oss på bordet, med countrymusikk i en retning, teater i en annen og homogreier i en tredje.

– I midten står jeg og prøver å få alt til å henge sammen. Jeg føler mitt liv går litt i alle retninger på den måten. Og jeg har bestemt meg for at det er greit.

Ibsen foran pyramidene Hjelmeland er kjent fra mange store roller, men når han blir spurt om sin favorittrolle, blir han svar skyldig.

Det er vel ikke til å legge skjul på at jeg fikk mye kjeft på Teaterhøgskolen.

– Det er et spørsmål jeg har fått mange ganger, men jeg har aldri klart å svare på det. Selvfølgelig er det veldig gøy å gjøre store roller som Peer Gynt og Jeppe i «Jeppe på Bjerget», som jeg tidligere har sett store skuespillere

gjøre. Men jeg klarer ikke peke på en favoritt. Jeg tror jeg må stjele Wenche Foss sitt svar der, og si at «den beste rollen er min neste».

Hjelmeland spilte Peer Gynt i oppsetningen i Egypt, i forbindelse med Ibsenåret i 2006. I ettertid fikk stykket kritikk for å ha vært veldig dyrt og rettet mot nordmenn.

Hjelmeland forteller dog at synergieffektene til forestillingen har hatt stor betydning.

– I kjølvannet av oppsetningen ble hele Ibsens produksjon utgitt på arabisk for første gang. Når man tenker på den store rollen som Henrik Ibsen spilte i forhold til vår egen kvinnefrigjøring, og hvordan vi vet mange kvinner har det i Nord-Afrika, mener jeg det var veldig viktig. Etter min mening bruker vi altfor lite penger på kultur og kunstprosjekter, så jeg vil definitivt forsvare sånne typer prosjekter.

en bratt læringskurve. Det var egentlig en solskinnsperiode med veldig mange dyktige skuespillere.

Telefonen ringer og Hjelmeland snakker en blanding av dansk og østlandsk, samtidig som han gir oss et beklager-for-avbrytelsen-uttrykk.

– Der takket jeg nei til en stor rolle, sier han og ler lett i det han legger fra seg telefonen.

– Kunne du tenkt deg å tatt en slik rolle som leder på et teater igjen?

– Jeg elsker å kunne spille på en scene, så jeg er ikke klar for å legge opp det enda. I min tid som sjef over Den Nationale Scene brukte jeg meg selv i stykker samtidig som jeg hadde en administrerende rolle. Jeg jobbet fryktelig mye og kunne ikke fortsatt på den måten i flere år.

Enn så lenge har jeg mange ideer og mange ting jeg skal få gjort før jeg går tilbake til en slik rolle.

Sjef på Den Nationale Scene Fra januar 2008 til 2012 hadde Hjelmeland stillingen som teatersjef ved Den Nationale Scene i Bergen. Han forteller at til tross for at han fikk mye kritikk for å ha vært for kommersiell på hovedscenen er dette et av valgene han er mest fornøyd med.

– Hvis du ikke klarer å få hovedscenen til å rulle å gå, er det vanskelig å få krave til inntjening til å gå opp. For å få dette til må du ha mer enn 10 000 mennesker på hver satsing. En suksess krever omtrent et dobbelt antall til-

Spiller sin tenkte sønn For tiden er Hjelmeland aktuell med «I lånte fjær». Forestillingen spilles på Ole Bull Scene og har gjort stor suksess, med over 25 000 solgte billeter.

– Jeg blir like ydmyk og overrasket hver kveld når jeg kommer opp til scenen og ser publikum. Det var første gang etter påsken i går, nå er det vinterferie i Bergen, så det var 150 mennesker til stede. Men det blir intimt og fint. Latteren varte ikke like lenge og gjennomsnittsalderen var rimelig høy.

Forestillingen er mer personlig enn det forrige soloshowet. Hjelmeland spiller blant annet sin egen tenkte syv år gamle sønn, som er oppvokst med to fedre. Han forteller at publikum er nysgjerrige på hvem som er bak kostymene og ønsket å lete etter en link mellom han selv og personene han spiller.

– Denne forestillingen er mer inspirert av mitt eget liv enn den forrige, noe jeg tror publikum setter pris på. Det gjør at de ikke kun ser en kavalkade av ting. Jeg er veldig opptatt av at det skal ligge en «twist» et sted og jeg vil ha noen numre med dypere mening. Jeg føler jeg har har kommet enda lenger med det i denne forestillingen enn forrige.

Bjarte Hjelmeland er en travel mann og har et tettpakket program fremover. To år frem i tid er allerede planlagt.

– Jeg planlegger nok lengre frem enn de fleste andre jeg kjenner. Jeg liker å kunne vite. På den måten kan jeg også planlegge ferieperioder i mitt hus i USA, som ligger som gulrøtter og lokker meg videre.

Det er enkelt å forstå at Hjelmeland er en person det både er lett å jobb med og gøy å se på. Han har en smittende entusiasme som gjenspeiles i hans repertoar. Det er lite som kan stanse en mann med godt humør.

Jeg tror raskt jeg klarte å bygge meg opp et renommé som både en bra skuespiller og en bra fyr en kunne stole på. skuere. Dette klarte vi mange ganger, og hadde dermed større spillerom til å lage smalere prosjekter. Disse var gjerne rettet mot visse grupper som helsevesenet, studenter og goth-rockere.

Hjelmeland forteller at da han overtok lå teateret økonomiske, kunstneriske og publikumsmessige med brukket rygg. En av de viktigste sakene var å få publikum tilbake inn i salen igjen. Etter to år, halvparten av forutsett tid, var målet nådd.

– Det viktigste for meg var å snakke med skuespillerne.

Det synes jeg var veldig greit, for jeg skjønner hvordan de tenker og kan ligge i forkant på hvordan de kommer til å reagere på forskjellige valg jeg tar.

– Derimot å fortelle ubehagelige nyheter så jeg på som en stor utfordring. Dette jobbet jeg bevist med og hadde

K7 Magasin tirsdag 5. april

MAGASIN

27

Nytt album: Navnet kom først, så kom gruppa. Guttene i Kakkmaddafakka har holdt på siden 2004 og ga denne måneden ut sitt fjerde album.

I opposisjon mot Oslo – Det går jo bra med oss, men tenk på alle de som ikke har de samme ressursene og som ikke har møtt Erlend Øye.

Marie Blekastad og Anna Dulsrud Mageli magasin@k7bulletin.no Foto: Linn Heidi Stokkedal

Den 18. mars 2016 slapp Bergensbandet Kakkmaddafakka sitt fjerde album, «KMF». Kvelden før møtte vi tre av bandets medlemmer, samt deres gode venn Simen, bedre kjent som Z-One, på restauranten Kolonialen i Skostredet. Senere samme hveld hørte vi to av dem, brødrene Pål og Axel Vindenes i samtaleserien «Sangene: Kakkmaddafakka», et arrangement på Litteraturhuset. Serien tar for seg sanger og albumer som treffer en tidsånd. Det er det ingen tvil om at Kakkmaddafakka har gjort. I alle fall i utlandet.

Et norsk lite indieband?

Kakkmaddafakka var for oss begge et kjent navn, men utover litt tilfeldig lytting til et par sanger, ikke et band vi hadde hørt særlig mye på. Vi hadde med andre ord ikke spesielt mye kunnskap om hverken musikken eller historien deres. Låtene deres har ikke blitt spilt særlig mye på radio, og de har heller ikke fått mye spalteplass i avisene, i alle fall ikke i de norske. Det skal vise seg at det er en grunn til dette, og det forteller Axel oss mye om.

Selv ble vi faktisk introdusert til bandet gjennom en tysk venninne. Hun snakket svært engasjert om dette norske STORE bandet som har gjort en enorm suksess i Tyskland. Litt flaue måtte vi svarer henne at; «Joda,

28

MAGASIN

Kakk har vi hørt om, men ikke så særlig mye på.» Med det i bakhodet var det naturlig å starte intervjuet med et spørsmål om hvordan det kan ha seg at et norsk Bergensband kan være mye større i Tyskland og i Spania enn i sitt eget hjemland?

– Vår tidligere produsent Erlend Øye hadde mange Berlin-baserte kontakter. Vår første plate ble gitt ut på deres label i Berlin, med hovedfokus på Tyskland. Vi fikk suksess der først, så Spania og Nederland. Deretter kom Norge som kanskje nummer fem. I Norge er vi fortsatt bare et indieband, forteller de tre guttene.

Navnet har skapt mange komplikasjoner. Vi føler oss faktisk navndiskrimert.

sten. Det har gitt oss en slags styrke, forteller Axel.

– Det er litt som å gå med en ryggsekk opp trappene, legger Pål til.

–Den som går med motstand blir mye sterkere og får lårmuskler! Men nå har vi de lårmusklene som trengs og vi har tenkt til å bruke «KMF» for å gjøre sekken litt lettere. Da vil foreldrene deres enklere svelge navnet og vi kan komme på «God Morgen Norge».

Guttene forteller at før de fikk såpass stor suksess som de har i dag skapte navnet en del utfordringer. Gruppen opplevde at de ikke ble tatt seriøst og de hadde problemer med å få spillejobber, særlig i England. Men nå er det heller ikke bare navnet som har skapt komplikasjoner for musikerne. Kakkmaddafakka har aldri følt seg som en del av den «kommersielle sjangeren», og med det forteller guttene at veien til suksess har virket urettferdig hard.

Navnekomplikasjoner Når vi spør guttene om hvordan det kan ha seg at de ikke er enda større i Norge, svarer de først med at det er navnet, Kakkmaddafakka, som har stått litt i veien.

– Navnet har skapt mange komplikasjoner. Vi føler oss faktisk navndiskrimert. Men nå er det blitt litt av kun-

Karakterløs musikk Axel forteller at Kakkamaddafakka har tatt et bevisst valg, ikke føyd seg etter «de uoffisielle reglene» som de kjører i hovedstaden og som de fleste band i Norge prøver å overholde.

For noen som ikke har fullt innsyn i musikkbrans-

K7 Magasin tirsdag 5. april

jen er det litt vanskelig å forstå hvilke regler Axel sikter til. Etter litt research finner vi frem til en mann som har hatt mye makt opp gjennom årene, Håkon Moslet.

Moslet opptrådde som musikksjef i NRK P3 fra 2002 til 2009. Han ble omtalt som en av de mektigste mennene i musikknorge av Morgenbladet. I 2003 bestemte Moslet og kanalsjef Marius Lillelien at P3 sin musikkprofil skulle omgjøres til en mer «lyttervennlig linje». Dermed måtte alternativ musikk vike for de mer kommersielle artistene. Handlingen har i senere tid blitt svært kritisert.

Den kommersielle kulturen har blitt liggende igjen i radiokanalen, til tross for at Moslet ikke lenger bestemmer musikken. Dette har ført til at at musikknorge i stor grad styres av en kommersiell makt som kontrollerer både anmeldelser og spilletid.

– Det er vanskelig å komme inn i musikknorge dersom man ikke er en del av den kommersielle musikken. To menn har styrt P3 de siste femten årene, man kommer til å se tilbake på det hele gremmes på samme måte som man ser tilbake og på hårsveisene på 80-tallet og tenker faen så teit.

At bandet ennå ikke har blitt booket til Øya-festivalen reagerer også Axel sterkt på.

– De er stuck! Hva er det som skjer? Vi er ett av Norges største band og vi har ennå ikke spilt der!

– Har dette ført til at dere har slitt med å holde motivasjonen oppe med tanke på at dere ikke har fått så mye gratis?

– Vi hadde ikke noe valg, forteller Axel.

– Jeg kunne ikke gjort noe annet enn å drive med musikk, jeg kunne ikke hatt noen annen jobb. Derfor har det vært utfordrende når man i flere år har måttet dra til et annet land for å kunne «make a living». Tenk om det var sånn det var å være økonomistudent? At hvis du hadde studert i Bergen, nei, da fikk du ikke noe jobb i Oslo. I tillegg sitter vi med en følelse av at vår tidligere utrendyhet i Oslo kan ha forsinket markeder i land som England og Danmark også, sier Axel med et smil.

Kritikken stopper ikke der. Axel stiller seg videre kritisk til at avgjørelsene om hva slags musikk som skal spilles blir tatt i Oslo, av alle steder.

– Med A-laget, Great News, Vilde Tuv, Electrick Eye og Hester V75 har vi en bra sirkel av ting som skjer i Bergen nå. Og Kygo, han er jo også en «tjommi». Han er en verdenssensasjon! Alt som er fra Bergen er bare gledens!

I Oslo har de ikke et slikt musikkmiljø, jeg kjenner faktisk ingen som driver et band på en normal måte der.

Derfor er det litt merkelig at noen i Oslo skal ha så mye å si for kulturen i hele landet!

Konkurransedreven musikkindustri Med konsepter som «Urørt» og «Idol» mener guttene at hele musikkindustrien blir svært konkurransebasert.

Band som deltar her får mye oppmerksomhet og spilletid, men utvikler ikke nødvendigvis noe nyskapende.

– Tenk på de som vokser opp med det der? At man skal dømme hverandre på den måten, det er helt sykt. Det var ikke sånn på 90-tallet da jeg var «teenager». Da handlet radio om musikk, ikke om hvem som spiller den. Det er sånn det burde være nå og.

Men for guttene er det ikke bare et vanskelig navn og en konkurransedreven musikkindustri som har vært problemet. Vi blir selv svar skyldig når Axel begynner å kritisere norsk kulturjournalistikk – har vi egentlig gjort det forarbeidet som Kakkmaddafakka fortjener?

– I Norge har vi en overfladisk kulturjournalistikk over hele linjen. Det er ingen som går dypt i noen ting. I Tyskland, uansett hvem du er, så kan journalisten alt om deg. De vet hva du har gjort, de kan omtrent akkordene i låtene dine. Det å drive med kulturformidling er en viktig jobb som folk setter pris på. I Norge har vi Vinni som bedømmer folk på fredagskvelden på «Idol».

Da er det kanskje heller ikke så rart at de turnerer såpass mye i Tyskland som de gjør. Men til tross for mye motgang i bransjenorge har de nå fått en litt større plass enn hva de hadde tidligere. Låta «Forever Alone» er en soleklar publikumsfavoritt i Norge, og den ble faktisk spilt på P3.

Ferske låter på nye eventyr – Hvordan tror dere låtene på «KMF» blir mottatt?

– Her er det låter til enhver kakkfan. Alle kommer til å ha kanskje to sanger de ikke synes er bra, men vi tror alle kan finne ett eller annet de liker der.

Pianisten, Sebastian Kittelsen, legger til: – Musikken blir gitt ut i mange forskjellige land, og det som er spennende er at i noen land så bare digger man noen låter, og i andre land digger man noen helt andre.

Hvordan sangene blir mottatt er vanskelig å si, men også noe guttene synes er svært spennende. Pål forklarer oss hvorfor: – Når man slipper låtene så lever de plutselig sitt eget liv. Det blir kanskje noe annet enn det du hadde tenkt deg. Det er mange som tenker «Er dette bra nok?» og sånn før de gir den ut, men når du er midt i den så kan man ikke reflektere rundt det. Man trenger historien for å klare det.

For noen som aldri har gitt ut musikk kan dette være

Man kommer til å se tilbake på det hele gremmes på samme måte som man ser tilbake og på hårsveisene på 80-tallet og tenker faen så teit. litt vanskelig å skjønne hva Pål egentlig mener, men han kommer med en enkel metafor for å understreke poenget sitt.

– Man kan si det sånn som at du bygger et hus innenifra og gjør det kjempefint. Og så går du ut og blir oppmerksom på små ting og tenker: «Åja, den tingen jeg holdt på med der var faktisk skikkelig kul.» Selv om du

liksom ikke hadde sett det da du bygget innenifra. Du er bare vant til å være inne i huset, men når du slipper en låt er det som om du får se huset utenifra, sånn som alle andre ser det.

Når man ser for seg guttene jobbe på detaljnivå på denne måten er det kanskje ikke overraskende at det er rike og kreative låter som kommer ut på den andre enden. De tre forteller at noen ganger starter låtskrivningsprosessen deres med utgangspunkt i en farge, en krangel eller et vennskap. Andre ganger kan det være helt andre inspirasjonskilde. Låta «Forever Alone» ble for eksempel rett og slett skrevet med et behov for å lage en «Winner takes it all»-låt. En låt som begynner veldig sakte og som «ender veldig festlig.»

Med penger kommer...

Om noen av låtene på den nye skiven vil nå like langt som «Forever Alone», vil tiden vise. Heldigvis har guttene fått stor nok suksess til at de ikke er avhengig av å bli godkjent av «jævlene» i Oslo. I dag lever de fullt og helt av kunsten, og med suksess kommer også penger.

– Har dette gjort noe med musikken deres?

– Pengene har ikke noe innvirkning på musikken, men med en gang du tjener penger får du respekt. Sånn er det.

Alt er bygget opp etter dette prinsippet, forklarer Axel.

– Det burde vært sånn at hvis du er blid så får du respekt. Men i dagens samfunn så er det penger som gjelder, og det spiller ingen rolle hvordan du har tjent dem.

Axel rister på hodet før han med et smil legger til: – Vel, det spiller litt rolle, du kan få respekt på ulike kule måter, og den kuleste er å få det via et band.

Anmeldt: «Vårformatert godlyd som vaker mellom det inspirerte og det intetsigende.» skriver Nrk P3 om den nye plata.

K7 Magasin tirsdag 5. april

MAGASIN

29

Kulturkapital Med Eivind Langdal, Anna Dulsrud Mageli & Ellen Lie

ALBUM Brother Ali – The Undisputed Truth (2007) Brother Ali, den muslimske albinorapperen fra Minnesota, er etter min mening en av de mest talentfulle artistene innen moderne hiphop. Ali er en ærlig rapper, og på hans album «The Undisputed Truth» legger han ut om spørsmål vedrørende rettferdighet og menneskeverd.

På overflaten er han hard. Stemmen hans er sløv og han kan virke noe brysk. Men hør litt nærmere, og du vil merke at han er en torturert sjel som synger om livets problemer. Sangen «Walking away» tar opp følelsene rundt hans siste skilsmisse, og er et åpent brev som han direkte adresserer til sin eks. Sangen er ærlig og følsom, og med en langsom melankolsk beat kombinert med fløytespill, blir Alis noe brutale tekster lettere å svelge.

Hans mesterverk i albumet er etter min mening den bitende kritiske sangen «Uncle Sam Goddamn«. Han spytter ut linjer som «Talking bout you don’t support a crackhead/What you think happens to the money from your taxes?/ Sh*t the government’s the addict/With a billion dollar a week kill brown people habit«. Som kontrast til den brå og samfunnskritiske teksten rapper han til en varm og sexy bluesgitar kombinert med et overraskende innslag av munnspill og gospelstønn – noe som fungerer på et helt magisk vis. Bare hør.

Ali er en genuin rapper, og hans tekster får frem problemene han personlig står ovenfor, svakheter i samfunnet og hans håp for fremtiden. Han serverer sosial elendighet kombinert med oppløftende og fengende rytmer. «The Undisputed Truth» er et album som beviser Brother Ali sin verbale overlegenhet. Med sine intrikate tekster og intelligente rim som får pulsen til å øke, blir det klart at Brother Ali er en av de beste i gamet.

BOK Ut og stjæle hester – Per Petterson (2003) I romanen «Ut og stjæle hester» skildrer Per Petterson livet til en godt voksen mann som flytter til en gammel, nedslitt hytte i skogen. Menn som flytter alene ut i naturen er det skrevet mange bøker om, men i denne romanen nøster forfatteren også frem historier fra et barndomsliv. Trond er femten år gammel og på sommerferie med faren sin. Det som tilsynelatende starter som en sommer fylt med lek og moro, blir så akkompagnert med tragiske hendelser – hendelser som vil prege Trond i lang stund framover.

Hvis boken skal beskrives med ett ord, er «mystisk» passende. Uten noe form for krimplott klarer Petterson likevel å skape et spennende og rikt univers der leseren blir sittende med mange løse tråder. Hvorfor flytter denne mannen ut i skogen? Og hvem er nabomannen som er ute og roper etter hunden sin? Kjenner de hverandre fra en annen tid?

«Hele livet har jeg lengta etter å være aleine på et sted som dette. Sjøl når det var på det fineste, og det har ikke vært sjelden. Så mye kan jeg si. At det ikke har vært sjelden. Jeg har vært heldig.» Petterson bruker et enkelt språk med konkrete, men også svært vakre beskrivelser. Leseren blir trukket inn i lyse, klare sommerdager med samvær, hester, grønt gress og stekende sol, men også mørke, dysterhet og ensomhet. Dette, kombinert med troverdige dialoger gjør boken lettlest og god.

«Ut og stjæle hester» har blitt oversatt til femti språk, og fått svært gode kritikker i både inn- og utland. Den har blant annet ligget på New York Times’ bestselgerliste og vant Kritikerprisen og Bokhandlerprisen da den kom ut i Norge i 2003. NRK meldte nylig at produksjonsselskapet 4 ½ ønsker å filmatisere boken og manusforfatter Hans Petter Moland mener historien vil egne seg godt som film også.

FILM Once Upon a Time in America (1984) Det føles nesten obligatorisk å presisere at denne anmeldelsen omhandler den originale, europeiske versjonen av «Once Upon a Time in America». Opprinnelig premierte filmen på Cannes-festivalen med en spilletid på 229 minutter, men i USA ble den kuttet ned til bare 139 minutter. I tillegg ble scenene stokket om, slik at den ukronologiske handlingen ble kronologisk (noe som, interessant nok, gjorde historien vanskeligere å følge). På Cannes ble den møtt med 15 minutters stående applaus; i USA ble den en flopp.

«Once Upon a Time in America» var Sergio Leones siste film, og muligens også hans beste. Leone er mest kjent for sine spaghetti-westernfilmer (som «The Good, the Bad and the Ugly»), men i denne valgte han heller å rette fokuset mot gangstersjangeren. Handlingen spenner over flere tiår, og forteller historien til en gjeng med gutter som vokser opp i New York på 1920-tallet og senere slår seg opp under forbudstiden. Samarbeidet faller derimot sammen da et fatalt bankran tar livet av alle unntatt én, Noodles (Robert De Niro), som forlater byen med et stempel som forræder. Alt er derimot ikke så enkelt, og lenge senere (nærmere bestemt i 1968) får Noodles et mystisk brev som bringer ham tilbake til New York for å ta et oppgjør med fortiden.

Det er vanskelig å finne en film som er så vakker, men samtidig også så brutal som denne. På den ene siden er den et visuelt mesterverk, og kan skimte med Ennio Morricones kanskje beste filmmusikk noensinne. Men på den andre siden er det ingen tvil om at den også skildrer gangstervold på sitt mest brutale, og det er flere scener som vold mot både kvinner og barn. For tilhengere av gangsterfilmer er den derimot ikke mindre enn obligatorisk visning. Faktisk er det vanskelig å tenke seg en film – uansett sjanger – med så mange minneverdige scener som denne. Spilletiden er heller ingen hindring.

Til tross for at filmen nesten spenner hele fire timer, føles det ut som bare halvparten.

30

MAGASIN

K7 Magasin tirsdag 5. april

Foto: Ellen S. Lie, Foto NHHS Oppfordring: Keder av Kulturstyret, mats Engdal Johansen, mener studentene ikke benytter seg godt nok av kulturtilbudet i Bergen.

Ta kulturoverdose i Bergen Kultur er å dyrke noe, eller å oppleve det andre dyrker. Om det er musikk, teater, gaming, kunst, øl eller dans så finnes det noe for deg å dyrke i Bergen. Byen som ikke bare drukner i regn, men også i kulturtilbud.

Mats Engdal Johansen Leder av Kulturstyret Med sitt trange sentrum med flere barer enn man noensinne får sjansen til å gå innom før den ene er lagt ned og en ny er åpnet, har Bergen en atmosfære som gjør at kulturtilbudene alltid er rett rundt hjørnet. Men det er lett å gå seg vil.

Ikke bli en av dem som flytter til Bergen, studerer deg ferdig, og reiser videre uten en gang å ha opplevd byen utenfor studiestedet. «Hæ? Finnes det en nasjonal scene i Bergen?»

Det er lett å glemme at i Bergen utgjør studentene ca. ti prosent av befolkningen og en enda større del av kulturlivet.

Hvis Slottsfjell og Øya er dine kulturelle høydepunker i året, så husk at du kan se

mange av de samme artistene på mer intime scener i Bergen, året rundt. Det er veldig mye musikk i denne byen. Du har for eksempel de essensielle studentorganisasasjonene som Realistforeningen, Aktive Studenters Forening og Borg, plasser som Hulen, NHH og Kronstad og et hav av kor, korps og ymse sammenkomster av studenter som på høyt og lavt nivå bidrar til mangfold.

KODE og Bergen Kunsthall er gratis hver torsdag. Kom gjerne innsmurt i ironisk distanse de første gangene, men etter hvert skal du se at det faktisk er mulig å la seg utfordre og bli inspirert av kunst. Kanskje finner du også noe du vil henge i stua når du er ferdig med doktorgraden din?

Om du ikke har tid til kunst, og heller vil feste, kan du gå på utstillinger (som også er fester) på Kunst- og designhøgskolen eller Bergen Arkitekthøgskole og la studentene snikkultivere deg underveis.

Og slapp av, du blir ikke hipster av å gå på en kunstutstilling i ny og ne. Kanskje bare et bedre menneske.

Det er fort gjort å bo i Bergen i flere år uten å ha vært innom det turister betaler tusenvis av kroner for å se. Bymuseet i Bergen lar deg se Haakonshallen, Rosenkrantztårnet, Bryggen Museum, Lepramuseet, Hordamuseet, Damsgård Hovedgård, Alvøen Hovedgård, Gamle Bergen og Skolemuseet/Holbergmuseet.

Det koster deg 35 kroner som student.

K7 Magasin tirsdag 5. april

Universitetsmuseet i Bergen er gratis.

Det er ikke bare å gå forbi det hver gang du går på høyden. Gå innom! Det er en av de bedre og billigere datetipsene jeg kan gi.

Men om du er så kjedelig å tar med daten på Bergen Kino og ergrer deg over at de ikke har studentrabatt, fortvil ikke! En av mine beste filmopplevelser var da Harmonien spilte musikk til Charlie Chaplin-filmen «Modern Times», og det kostet meg kun en hundrelapp. Du kan se Harmonien spille mer eller mindre hver uke.

Ikke glem Den Nasjonale Scene (150 kr), Bergen Nasjonale Opera (under 30 år: 150 kr), eller Carte Blanche, Norges beste kompani for samtidsdans (som jeg kan love deg imponerer, selv om daten ikke skjønner bæra av hva dansen går ut på).

Bergen Filmklubb koster deg 100 kr for et medlemskap. Etter det kan du se filmer som får ditt kulturelle og intellektuelle beger til å renne over for bare 50 kr.

Studentersamfunnet, Immaturus, Realistforeningen og Aktive Studenters Forening har så mange arrangementer hver måned at om du påstår å få med deg alt. Da har du ikke mye tid igjen til å studere. Om du derimot påstår at du ikke har tid til å få med deg noe av det, kan du stikke på Helhus på Kvarteret som arrangeres én gang i måneden; der får du med deg alt på en kveld.

Jeg anbefaler å oppleve det kulturber-

gen har å by på, men jeg anbefaler enda sterkere å bli med skape det.

Det er mulig jeg er bittelitt inhabil når jeg sier dette, hehe, men for alle vervsultne studenter der ute: velg kulturverv.

Det gir både erfaring og muligheten til å oppleve kultur helt gratis, om det ikke var billig nok fra før. En av Bergens beste konsertarrangører, Hulen, trenger for eksempel økonomiansvarlig. Meld ditt kandidatur før 13. april, valget er 27. April.

Om økonomi ikke er din sterke side, hvorfor ikke stille som barfrivillig, eksternansvarlig eller nestleder, som også er oppe til valg?

Stereotypen er nok litt sann, mange kulturintresserte har ikke den største økonomikunnskapen, og mange økonomistudenter er ikke så godt representert i kulturorganisasjoner. Jeg sier det med grovt forbehold om at det ikke gjelder alle. Min oppfordring er at flere økonomistudenter stiller sin kunnskap til rådighet og blir med på å gjøre studentkulturen i Bergen enda bedre, om det er gjennom studentpolitikk for å skaffe flere midler eller rabattordninger for studenter, eller om det er å bli med i kulturorganisasjoner for å styrke driften.

MAGASIN

31

Heather Jeg møter Amund Stenbråten og Isak Meland Johannessen på Apollon en onsdags ettermiddag. De representerer post-punk-bandet Heather, som for tiden jobber seg oppover i musikkmiljøet her i Bergen.

Anna Michalsen am@k7bulletin.no

Bandet består av fire kompiser: Amund spiller bass, Isak tar seg av vokal og litt gitar, Jørn Erik Børlie spiller trommer og Kevin Maung Aye spiller gitar. Amund, Isak og Jørn møttes på folkehøyskolen Manger i fjor, og dannet bandet allerede da. Kevin kom inn i gruppen da han flyttet sammen med Isak. Nå prøver de å få til noen øvingsdager i måneden på tross av at de bor litt spredt rundt på vestlandet.

Heather representerer en sjanger som ikke er så godt representert i musikknorge i dag. De beskriver musikken som kontrollert støy hvor de selv tidvis mister kontrollen. De har tidligere blitt beskrevet som «barn av 80-tallet, født på 90-tallet». Bandet har valgt å prøve å gå bort fra hele «flinkis»-trenden som for tiden er stor i Norge, og satser heller utelukkende på å ha det gøy på scenen. Dette kan man se i ting som at Amund velger å stille i kjole på konsertene deres. Selv om de er musikere med både utdannelse, og mye talent er det viktigste for dem å formidle noe de

32

MAGASIN

tror på selv. De jobber mot heldige uhell, og de små øyeblikkene som er spesielle for hver enkelt opptreden. De inspireres av band som Sonic Youth, The Birthday party og Bauhaus.

Isak beskriver dem som et litt pussig boyband helt utenfor boybandsjangeren. På scenen har de selv sin helt egen måte å være på, med Jørn som har en bakgrunn i metall, Isak som jobber for å se kul ut og Kevin som kjører en litt mer vill tilnærming til det hele. Det viktigste for dem er at konsertene de spiller er en opplevelse både for dem og for publikum.

De har laget en EP som ble produsert i løpet av folkehøyskoleåret deres. På tross av den relativt korte karrieren fikk de nylig en sjanse til å opptre på by:Larm. De fikk spille hele to ganger, både på Mono og Revolver, som er to ulike scener på festivalen. Å få gå rundt på festivalområdet som artist med bånd rundt halsen var noe de dro frem som en morsom opplevelse; følelsen av å være litt mer «viktig» enn alle som kom for å se på. På den entusiastiske tonen de har når de snakker om opplevelsen er det sikkert at det ga mersmak.

Etter by:Larm bestemte de seg for å ta det litt mer med ro, men siden intervjuet startet har de allerede rukket å spille konsert i Flekkefjord. Videre håper de på å kunne booke flere konserter fremover. De er så klart innstilt på å spille lokale konserter også. De føler seg heldige som har kommet så langt på kort tid. Å være en del av Bergensscenen ser de på som en fordel, ikke minst fordi de representerer en liten sjanger.

Heathers musikk kan du høre på Spotify og andre store streamingtjenester. Søk opp «Heather EP» og lytt til en dyp vokal som trollbinder sammen med forvridde toner og en følelse av dystopi. Stem på dem under Urørt. En ting er sikkert, og det er at de er klare for å jobbe hardt fremover.

Dette er et band man definitivt bør følge med på videre.

Tekst: Eskil Forshaug

Parfymehelvete Parfyme er egentlig ganske flotte greier. Det lukter greit og kan til og med maskere dårlig kroppslukt. Et fåtall har misforstått og bruker det som erstatning for deodorant, men heldigvis greier de fleste å bruke noe så enkelt som parfyme på rett måte. Det finnes også noen som ikke greier det, og denne Bullet’en handler om dem. For det er dessverre en “fine line”, som britene ville sagt, mellom det å ha en behagelig mengde parfyme og det å overdrive. Noe jeg var så uheldig å oppleve for ikke så alt for lenge siden.

Hendelsen fant sted på en av NHHs lesesaler. Vanligvis er dette ganske trygge og greie omgivelser, men dessverre ikke den dagen. Jeg hadde gått inn med store forhåpninger om å få gjort ferdig noen oppgaver i matematikk, men skjebnen ville ha det annerledes. Jeg satt der og ante fred og ingen fare, men etterhvert kom eimen fra sidemannens lite smigrende parfyme snikende opp gjennom neseborene.

Snikende blir kanskje også en litt for mild beskrivelse. Det var mer likt en horde barbarer som bryter opp skallen min og torturerer og dreper hver eneste stakkarslige hjernecelle. De mattestykkene jeg holdt på med, som på forhånd virket relativt overkommelig, var nå blitt til hieroglyfer som svømte fremfor øynene mine. Jeg kjente mer og mer på desperasjonen og smerten etterhvert som lukten sakte men sikkert svidde vekk store deler av hjernebarken min.

Det var riktignok ille, men jeg hadde aldri i min villeste fantasi kunne forestilt meg hvor mye verre det skulle bli.

For tror du faen ikke det kommer enda en og setter seg ned, som luktet akkurat like sterkt. På dette punktet visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre. En var ille nok, men når det plutselig var to av dem ble tilværelsen mildt sagt uutholdelig.

Luktesansen ble angrepet fra begge sider av to sterke og konkurrerende dufter, som sammen skapte en dødelig cocktail. Det var som i en kryssild. Det flashet fremfor øynene mine og akkurat i det øyeblikket skjønte jeg hvor jævlig vestfronten må ha vært for 100 år siden. Sennepsgassen var byttet ut med parfymestanken fra de stakkars sjelene på hver side av meg, brannsår og lungeblemmer erstattet av hjerneskaden jeg garantert fikk i løpet av de 10 minuttene jeg holdt ut. Heimbrentfylla har behandlet meg mer skånsomt enn det lesesalen gjorde den dagen.

Når jeg endelig hadde kommet meg ut i trygghet til Bergens kanskje ikke helt friske luft var jeg helt ør. Noen større kognitive utfordringer ville nok blitt vanskelig å begi seg ut på resten av dagen, men jaja, jeg hadde i hvert fall overlevd. I etterkant sliter jeg med å forstå motivasjonen bak å bruke så enorme mengder parfyme. Synes de det er digg?

Tror de at andre synes det? Er det bare et uhell som skjer av og til? Jeg vil uansett komme med en oppfordring til dere som failer på dette ofte: ta en lukttest før dere går ut eller få en roommate til å gjøre det for dere. Hvis du bare rett og slett liker å lukte som en utbrent kjemikaliefabrikk, vær så snill, gjør oss alle en tjeneste og hopp midtfjords med blylodd om bena.

K7 Magasin tirsdag 5. april

Unge har for vane å avlegge saftige rapporter om helgens våte møter. Voksne også, absolutt, men da ofte historier av en mer utarmet og ordinær, litt deprimerende, natur. Unge guttevalper har for vane å pynte disse historiene til det absurde, hvor klein og hverdagslig sex transformeres til timeslange orgier med frekke modeller, med en uendelig tilførsel av kokain og vodka. Man vil jo gjerne skryte litt.

Det ligger i vår konkurransebaserte natur. Men det finnes grenser.

Den episoden jeg nå skal fortelle om er like fullt absurd og latterlig som enhver fantasi som minner om avviste manuser til billige pornofilmer.

Skam og idioti er kjernen i min historie. Det startet med en telefon fra mamma, som lurte på om jeg kunne hjelpe stedatteren hennes å flytte. Hun hadde blitt singel og skulle flytte i egen leilighet men kjente ikke så mange som kunne hjelpe. Vi hadde møttes omtrent fire-fem ganger før, under familiemiddager og kaffeslabberas. La aldri merke til noe spesielt annet enn at hun hadde et fint glis og tilsynelatende stramme bryst. Hun var hyggelig også. Jeg har, på overflaten, et sunt og uformelt forhold til stefamilien min, opparbeidet etter flere år som enkeltbarn i et samfunn hvor skilsmisser og single foreldre er helt normalt. Så klart kunne jeg hjelpe å flytte.

Uttallige pappesker, kofferter, søppelsekker, bagger, ransler og, ikke minst, møbler. Seng. Skrivebord. Puter. Tepper. En hel IKEA-katalog komprimert i en lastehenger. Utrolig hvor mye saker og ting et menneske kan finne på å eie.

Vi gikk omtrent 20 turer opp og ned fra hengeren til leiligheten hennes i tredje etasje. Vi hadde det gøy under lossingen. Vi lo og tøyset. Jeg tenkte dog for meg selv at dette var tyngre enn jeg hadde forutsett og ønsket meg tilbake til senga hjemme. Hun snakket veldig mye om hvor digg det var å endelig være singel igjen. Og selv jeg, med mine stusselige sosiale antenner, oppfattet dette som litt i overkant for hennes del. Jeg mener, hvor interessant tror hun egentlig det er for en person hun ikke kjenner så godt å høre om samlivet hennes?

Så var det et par poser samt senga som sto igjen.

Vi fraktet denne siste lasten opp og etterpå slengte vi oss ned andpusten i hver vår krok. Drakk vann. Lo litt. Hun lurte på om jeg ikke kunne hjelpe henne å montere senga, så tok hun resten selv senere. Ja ja, seff. Når senga var ferdigmontert sto vi der og bare så på den. En stund. Plutselig sto hun faretruende nært trynet mitt, og foreslo å teste senga. Kleint svarte jeg, ja, du har jo fått skrudd opp senga, så hvorfor ikke. Så vi testa senga. Det var en svett affære uten sidestykke. Uten laken og uten noen som helst tanker for konsekvensene. At det var min mors manns datter falt meg aldri inn før etter det hele var over etter omtrent tre minutter. Så dro jeg i en fei.

Vi har ikke pratet i ettertid og jeg går rundt og bærer på en bombe. Hverdagen min er delvis preget av angst og en kolossal skam. Det er ikke like ille som incest, i det minste. Er det? Det er uansett liten tvil om at jeg sliter hardt den dagen stefar får vite dette. Jenter sladrer mye. Faen, jeg vurderer å forsvinne til Thailand eller noe snart.

Hvem kan mest om andre verdenskrig?

William Brekke Leder NU

...

NEI

Jeg har fremdeles ingen anelse, men får bare si 1941.

NEI

Det er et godt spørsmål. Jeg vet ikke svaret.

NEI

Jeg er fortsatt blank.

NEI

Jeg svarer Polen jeg.

JA

Belgia.

NEI

Pearl Harbour.

2020.

JA

K12345

67

Margit Leder NHH-Symposiet

Versus

NEI

Jeg må svare et eller annet.

Eneste jeg har er U2, men føler at det er en ubåt.

TJA

9. april, 1941.

En kjent alliert statsleder døde under 2. verdenskrig. Hvem var det?

JA

Var det han Roosevelt?

Hvem ledet de tyske styrkene under slaget om El Alamein?

JA

Det er han der Ørkenrotta. Eller, Ørkenreven.

JA

Jeg sier Polen, jeg.

NEI

Jeg sier Frankrike.

JA

Pearl Harbour.

Hva slags kjent kampfly benyttet britene under slaget om Storbritannia?

Hvilken dato ble Norge invadert?

Hvilket land var det første til å bli invadert under 2. verdenskrig?

Den største stridsvognoffensiven i historien fant sted under 2. verdenskrig. I hvilket land?

Hva var det som førte til at amerikanerne ble aktivt med i krigen?

K 1 2 3 41/2 5

67

Quiz­mas­ter: Eskil Forshaug 1. Spitfire 2. 9. april, 1940 3. Franklin Delano Roosevelt 4. Erwin Rommel, kjent som ørkenreven 5. Polen, 1 September 1939 6. Sovjetunionen. Slaget om Kursk.

7. Pearl Harbour

K7 Magasin tirsdag 5. april

MAGASIN

33

Audun Roald Strøm, Foto NHHS Lisbon, Capital of Portugal f/5,6 1/3200s ISO 160 70-200@ 190mm

Mats Nesset Busæt Bulle har kommet tettere på romantikeren og livsnyteren Mats Nesset Busæt.

Tekst: Ellen Lie Foto: Liubov Nikitina, Foto NHHS

– Du har arrangert veldedighetsopplegg for vanskeligstilte barn i Ålesund, kan du fortelle litt om det?

– Det startet egentlig med at jeg og en kompis satt og filosoferte i ei flaske vin under jula 2013, og så fant vi ut at vi har det veldig bra, og at vi hadde lyst til å tilby barn og unge i Ålesund det vi har. Ikke vin da, men gode omgivelser, mat, drikke og aktiviteter. Ting som vi tar for gitt. Det er et tilbud som er til alle, men vi prøver å vinkle det mot de som kan ønske det i større grad. Og det har gått bra, vi har hatt to arrangement fra vi startet. Vi sikter oss inn på tredje arrangement denne jula her.

– Du har jo bodd både i Spania og Italia, vil du si at du har et stort internasjonalt nettverk?

– Altså der er det to interne historier da. Jeg bodde i Spania før jeg begynte på NHH, da tok jeg meg et friår der jeg bare skulle lære spansk og gjøre noe litt annet enn skole. Italia har jeg egentlig ikke bodd i, men folk har bare fått inntrykket fordi jeg snakker veldig mye om Italia. Jeg er glad i italiensk mat og drikke, og så har jeg en eks-kjæreste fra Italia. Og det internasjonale nettverket mitt er enormt altså. Det var en morsom kommentar under NHH­-Symposiet 2015.

– Du og gjengen din fra Ålesund kaller dere selv for «Eliten», hva kommer dette av?

– Ja dette er en misforstått historie. Her må vi ta en litt lengre historie bare for å utdype. Det viktigste å presisere er at det ikke er vi som kaller oss for eliten. Ålesund er ikke den aller største plassen, så det som har vært vanlig på nyttårsaften er at vi har stått på en parkeringsplass i regn og feiret nyttårsaften. Telt ned de ti siste sekundene, og så har det liksom vært over. Så for to år siden så kom en kompis av oss på en ide om at vi skulle arrangere nyttårsball. Vi var fire gutter som sto bak i kulissene og som prøvde å lage et ordentlig arrangement, hype det opp og få mye oppmerksomhet rundt dette her. Så vi var på en måte anonyme i begynnelsen, og så lagde vi en stor greie ut av det. Som med alle arrangement må det på en måte begrenses til venner av venners venner. Vi inviterte 200 stykk til et ganske fint lokale mitt i sentrum i Ålesund. Av naturlige årsaker må man ha en begrensning. Så har det på en måte kommet oss for øret at når folk har snakket om dette her nå, var det liksom sånn et «eliteball». Og det er jo skikkelig uheldig da, for det er dødskleint ettersom vi ikke arrangerer eliteball enda – det får vi starte med i fremtiden.

at jeg ikke er inspirert av studentforeningen. Med den måten å organisere med leder, øko, arrangement, intern.

Så eh, ja.

– Eliten er bygget opp etter en slags NHH­ -struktur, stemmer det?

– Ja så nå skal jeg på en måte passe på å ikke bruke betegnelsen ”elite”, for det er jo ikke noe vi ser på oss som. Men når man skal arrangere for 200 stykk så er det ganske greit å ha litt definerte roller, kan ikke nekte for

– Hvis du skulle markedsført deg selv til alle single jenter der ute ved hjelp av tre ord, hva ville du sagt?

– Hmm, nei, jeg ville sagt: Jeg bryr meg.

– Hva er ditt forhold til ost?

– Dette er et langt svar altså. Det enkle svaret, det er jo at jeg elsker ost. Veldig glad i ost og vin. Det er en ganske uheldig historie bak spørsmålet. Jeg var jo med i NHH­ Symposiet 2015, også fikk jeg ansvar for å holde damenes tale under sympsjonærbanketten, som var heller uheldig. Jeg vil jo si at jeg var morsom, og mange lo. Men altså, jeg sammenlignet jenter og ost da. Det var veldig mange som tok det litt feil, som ikke så helt humoren.

Det er forståelig, jeg skulle gjerne gjort det på nytt litt annerledes. Men veldig glad i ost, og jenter forøvrig.

– Jeg har hørt at du er tidenes romantiker, stemmer det?

– Nei, for tida er det ganske kjedelig altså. Så skal ikke skryte på meg det, dessverre. Men hvis jeg først har muligheten, er det viktig å sette pris på ei jente.

Fem kjappe: Alder: 24 IQ: Sal 1 Karakter i GoT? Jeg har slutta med Game of Thrones, egentlig Mental alder: 18 Plan B: Kokk. Nei, baker. Nei, mat!

CV i NHHS: • • • •

Samarbeidssjef for NHH-Symposiet NHHI Motbakke NHH­Aid International Committee

-Er du for tiden singel?

-Ja. ;)

K7Magasin tirsdag 5. april

MAGASIN

35

Tirsdag 5. april 2016 Nummer: 666 Løssalg: Betalt for å jobbe Antall lesere: SOL1-studenter

Studentparlamentsvalget Vår er synonymt med hodeløse kyllinger. MN har tatt en titt på studentbergens fremtid.

Sosialdemokratisk liste: 20,5 % (4 mandater) Dette er de som er for merkelige til å få lov å være med i AUF. De vil bygge opp studentsamfunnet basert på Gerhardsens idealer om likhet og solidaritet. Det betyr ikke noe om en studerer samfunnsvitenskap på SV eller litteraturstudier på HF; alle skal få være med i budsjettkomiteer.

Valgkampstrategien til Sosialdemokratisk liste har vært å forsøple skolen med valgkampmateriell, for så senere å late som forsøplingen har vært et uhell, litt som listekandidatenes foreldre sitt forhold til barna sine. Blant hovedsakene deres er et ønske om å sikre studentene reell innflytelse på UiB, noe studentene får ved å stemme et parti til et parlament som sitter med null innflytelse på UiB (utover å bestemme når man skal spise kjøtt i kantinen, og hvorvidt du har tilgjengelig te i kaffeavtalen til SIB).

Etterbørs: Oscar uten Leo

DERA: 17,5 % (4 mandater) En liste som sikkert hadde beskrevet seg selv som «Lol sykt lættis da». De anser seg som partipolitisk uavheninge og satser i større grad på hva studentene kunne ønske seg, som slutt på 08.15-­forelesninger, studiefri i fadderuken og eksamensfri 18. mai. Populistisk og småsjarmerende, altså. Litt som om Donald Trump skulle danne egen valgliste, bare på universitetet. I likhet med Tump sin kamp for å kaste ut meksikanere av USA, har DERA i år hatt satsningsprosjekter som «Kast BI ut av SiB». Dette er noe en studentavis som tradisjonelt sett har vært tilknyttet Norges eneste egentlige bedriftsøkonomiske utdanningsinstutisjon kan sympatisere med.

Man realizes his mistake

Ja, jeg leser dette!

Annonser: NHH Ph. D Under dynen: Shaghas gave

Nyheter: Betalte verv

Man makes big mistake

Fotballandslaget for herrer Tesla NHHS Hispanoablantes NSO Vardy

Man finds way out of loveless marrige

Nøkkeltall

­- gøy + folkevogn + Barcelona + FIFA­-tendenser + party

Realistlista: 16 % (3 mandater) Nykommerne til årets parlament gjorde et meget sterkt valg. Kjennetegn ved denne gjengen med NTNU­ -rejects er en uniform bestående i Fjellrevensekk, turutstyr og en medfølengde kontinuerlig lukt av bål og granbar. Man kan gjerne anse denne gruppen som en gjeng hipstere, bare uten tilstrekkelig skjeggvekst til å gjennomføre looken fullt ut. Ved å se på programmet blir ingen overrasket at dette prinsipalt er kalkulatortastere.

Realfagene står sterkt i denne gruppen, og enda sterkere i språket, for eksempel ved konsekvent bruk av ordet «riktig», som i «riktig utveksling». Dette er en særgruppe som prinsipalt lobber for det realfaglige faktultetet.

Grønn liste: 10,7 % (2 mandater) I likhet med Venstrealliansen kan du lukte det når du er i nærheten av Grønn liste. Plutselig blir nesa din slått av lukten av hamp og økologisk fis. Velgerbasen består i all hovedsak av middelklassens dårlige samvittighet ovenfor kloden, materalisert til en partiliste. Deres agenda baserer seg på å overbevise studentene om at verdens største utfordring kan løses ved å... øh, spise salat i SiB­ kantinen hver mandag. De er alle veganere, så eneste den eneste proteinkilden de har er blowjobs som i desperasjon gis til potensielle velgere. Dessverre ser de noe ekstreme metodene ikke ut til å øke oppslutningen merkbart.

Liberal liste: 8,1 % (2 mandater) Listen kan kjennetegnes ved at en gruppe caffé latte­ -slurpende, innvandringselskende, sushispisende, avantgarde, hasjrøykende, el­ bilkjørende, nasjonalsvikende, urbanistfremmende, kollektivtransportbrukende mennesker gikk sammen for å fremme liberale idéer for studentene. Mange av idéene er riktignok gode, men som sitt moderparti i Stortinget, Venstre, mener de mye om alt og får mye gjennomslag for nesten ingenting. Medfølgende er en stadig laGuns N’ Roses Cuba Rolling Stones Haakon Bergen

+ reunion + Obama + 500 000 cubanere + restskatt + Soldiers of Odin

vere oppslutning i valg. Den dårlige valgoppslutningen kan også delvis skyldes mistanken om at valgkampsflyerne blir brukt som rullepapir.

Blå liste: 5 % (1 mandat) Det gikk dessverre nedover med den blå listen. Listekandidatene består klassisk av strebere med bakgrunn i pappas bank eller Unge Høyre­medlemmer med høye ambisjoner og lettere psykiske problemer. Anoreksi passer heldigvis naturlig godt med et studentbudsjett. De jobber for å få et tettere bånd mot næringslivet, noe som vil bidra til at studentene får bedre informasjon om potensielle karrieremuligheter. Dette dreper dessverre hele oppslutningen deres, da HF heller vil ha skylappene på og leve i en drømmeverden der de ikke ender opp som trygdesnyltende samfunnstapere etter endt studie.

Videre ønsker de økt konformitet på campus og RL­-uniform på universitetet.

De har også en våt drøm om at alle skal studere jus. Ideelt sett ville de utført et holocaust på HF også, men innser at HF-­studentene greier fint å gasse seg selv ihjel med ekkel kroppslukt ved å unngå dusjen over lengre perioder.

Venstrealliansen: 12,4 % (3 mandater) Det går et spøkelse gjennom Høyden.

Spøkelset ble forsøkt drept av jappetiden.

Det er spøkelset etter 68­-generasjonens raddiser. Dette er litt som om AKP­-ML fikk et barn med Rød Ungdom og de bestemte seg for å danne en studentliste.

Venstrealliansen er ikke kjent med konseptet såpe og kan derfor lett samle sympatistemmer på HF. Men vinneren av valget, med nesten 75 % av stemmene, er likegyldigheten.

Som i de fleste studentvalg var det «Don’t give a fuck» og «Hva er det?» som vant.

Men selv om oppslutningen falt fra 78 % til 75 %, er det fortsatt en sterk seier.

Donald Trump Donald Trump Donald Trump Emmad Olve

- abort +abort - abort - MS tilgang - Kaffekopp

Per Sandberg

Aftenposten

MS

MS

Symp

Noora

Porno

stud.NHH

+ salatstamping

+ skup

+ mac­fest

- gammel cider

- s­ taveevne

+ William

+ VR

+ juks