K7 Bulletin #4 2016

K7Bulletin Tirsdag 8. mars 2016 Årgang 52 Nr. 4 Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Nyheter

Samfunn

Studentradio omstridte søknader

Versus: Aktiv dødshjelp

s. 10

s. 18

K7 Magasinet

KARPE-KONSERT SLUKNET

Anmelder: Uken

Portrett: Jan Fridthjof Bernt

s. 28

s. 26

2

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 8. mars

An­svar­lig re­dak­tør Haakon Resaland Ny­hets­re­dak­tør Caroline Grundekjøn Ma­ga­sin­re­dak­tør Marie Blekastad

www.k7bulletin.no Hel­le­vei­en 30 5045 Ber­gen Tlf.: 53 05 89 78

Økonomiredaktør Eivind Langdal Sportsredaktør Marie I. K. Borg

Jour­na­lis­ter Emmad Zangani Emile Schønsby-Nolet Anna Michalsen Anna Dulsrud Mageli Marcus Lauritsen Lise Gaupset Marcus F. Lauritsen Denis Utochkin Fabian Johnson Ole A- Øverlamd Gabriele Lattanzio Eskil Forshaug

Mar­keds­an­svar­lig Benjamin Aanes Øko­no­mi­an­svar­lig Sondre Dahl Lillestrand Fo­to­re­dak­tør Liubov Nikitina Marina Snegirjova Art/Crea­tive Director Rakel L. Harboe

Gra­fisk ut­for­ming Bjørnar S. Tømmerås Vilde Dyrnes Ulriksen Maria Vatnøy Dragana Kulovic Natalia Drozdova Astrid Nygaard Fanni Toumisto Patrick Sattler Maha Malik Fredrik Olsen Audun R. Strøm Viktoria Gaidukova Linus Larsson

Thibault van Oost Halvard S. Jansen Marte Drager Marie I. K. Borg

ØMERKE ILJ T M

24

59

1

9

Trykksak

Trykk Schib­sted Trykk

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

Leder

Kommentar

Tips: red@k7bulletin.no

«Fool me once, shame on you.

Fool me twice shame on me.»

I løpet av det siste året har flere studentorganisasjoner fått erfare konsekvensene av manglende økonomisk styring. I denne utgaven av K7 Bulletin kan du lese om hvordan Velferdstinget (VT) i flere år har godkjent søknader fra Studentradioen i Bergen (SRiB) hvor det blir søkt om avskrivninger, til tross for at avskrivninger ikke er kostnader.

Avskrivninger er ikke utbetalinger et selskap har i fremtiden. Det er en budsjettmessig kostnadsfordeling over tid for å periodisere kostnadene i samme periode som inntektene påløper. Det å søke penger til avskrivninger er derfor ikke knyttet til noen pengemessig transaksjon som radioen har budsjettert med i kommende periode, men heller en betalt utgift som de i ettertid vil ha penger for.

Det er urovekkende at til tross for at tema gjentatte ganger har vært oppe til diskusjon på Velferdstinget, har søknadene fortsetter å inkludere avskrivninger. Hadde Studentradioen i Bergen søkt om avskrivninger en gang hadde det ikke vært problematisk, budsjettkomiteen kunne pekt ut hvorfor dette ikke fungerte regnskapsmessig og neste budsjett kunne blitt forandret. Når det derimot skjer år etter år uten at noen handler er det grunn til å spørre om handling fra budsjettkomiteen.

Velferdstinget deler ut neste seks millioner hvert år. Det er forståelig at de ikke kan gå alle postene til enhver søkerorganisasjon sitt budsjett i sømmene.

Man burde kunne forvente at vanlig regnskapsskikker blir overholdt. Det må kunne være et minstekrav.

Det at SRiB ikke kommer til å endre praksis til tross for at dette har vært oppe til diskusjon gjentatte ganger på Velferdstingmøtet er uforståelig.

Det er greit at de vil beholde frihet til å investere i henhold til skjønn, men i søknaden burde det tydelig komme frem hva pengene skal brukes til.

Ved å forandre søknaden fra avskrivninger til investeringer trenger ikke SRiB å miste retten til å selv ha styring på egne investeringer, men det ville stanse VT fra å bevilge penger til ikke-eksisterende kostnader.

K. Sy­vert­sen

Donald Trump er regelen, ikke unntaket Jo flere stater Donald Trump kaprer, jo flere hår river det republikanske etablissementet av hodet. Det har de ingen grunn til. For som senator Harry Reid nylig uttalte, er han Frankstein-monsteret partiet selv har skapt. De kan protestere så mye de vil på dette, men Trumps retorikk passer omtrent like godt inn i den konservative politikken som Askepott fot passet i Askepott sko.

Hovedproblemet ser ut til å være at Trump ikke sier det han mener på rett måte. Han kaller ikke en spade for en spade; han kaller den en meksikansk voldtektsmann. Fortalte ingen ham at slike budskap skal forkles? Åpenbart ikke. Tiden da Reagan vant valg ved å snakke negativt om trygdefinansierte, Cadillac-kjørende «welfare queens» (les: svarte), er tydeligvis forbi.

Egentlig er Donald Trump bare et symptom på at amerikansk politikk har nådd sitt mest polariserte nivå noensinne. Etter den store depresjonen på 30-tallet foregikk politikken lenge på demokratenes prinsipper, som forklarer hvorfor republikaneren Dwight D. Eisenhower kunne være president med 90 % toppskatt. Men etter at venstresiden fridde til minoritetene på 60-tallet, ble det forandring. Frem til da var det demokratene som var sørstatspartiet. I dag er dette snudd.

I løpet av de kommende tiårene reddet republikan-

erne seg selv ved å appellere til sosialt konservative velgere, blant annet ved å gå hardt ut mot homofilt ekteskap og selvbestemt abort. Så sterk var denne effekten at den tidligere blodrøde, nesten sosialistiske staten Kansas ble ikke mindre enn et konservativt fort. Samtidig skjedde det noe annet.

Sammenpressingen av inntekter og formuer som hadde oppstått under den store depresjonen, begynte gradvis å forsvinne. I tillegg ble toppskatten kuttet betraktelig. Resultatet ble en enorm økning i økonomisk ulikhet. Kanskje er dette den største grunnen til at politikken har blitt så polarisert. Historisk sett er det nemlig stor sammenheng mellom økonomisk og politisk ulikhet.

Donald Trump er det logiske endepunktet på denne utviklingen. Men det er også Ted Cruz, som holdt den amerikanske staten gissel fordi han er imot Obamas helsereform. Marco Rubio er heller ikke den moderate kandidaten media fremstiller han som. Hans syn på innvandring og skatt er ekstremt konservativt, selv for USA. Hadde han fått viljen på sistnevnte, hadde Mitt Romney antageligvis ikke betalt noe i skatt. Så om Donald Trump er en klovn, er det ikke mer som skiller han fra de republikanske konkurrentene enn sminken.

Eivind Langdal, redaktør for økonomi og samfunn

K7 Bulletin tirsdag 8. mars

NYHETER

3

Briefing Facts and figures bad week Robert Eriksson

Erna Solberg Statsministeren er nå mer populær enn Jonas Gahr Støre. I en måling gjort av Norstat for NRK, sier 42,5 % at Solberg er mest skikket til å være statsminister, mens bare 39,8 mener det samme om Gahr Støre. I tillegg ga Frank Underwood fra «House of Cards» henne følgende svar på Twitter: «Beæret over å høre fra deg igjen, Erna. Jeg har ikke glemt deg.»

42 Antall VM-medaljer Ole Einar Bjørndalen besitter.

Forøvrig også alderen hans.

«Ikke katastrofe om Trump blir president.»

Aftenpostens Frank Rossavik, urovekkende optimistisk.

«Støre mener én ting til frokost og en annen ting til middag.»

Siv Jensen til VG om politikk. Ikke mat.

good week

“Whether Donald Trump, Marine le Pen or Geert Wilders — all these rightwing populists are not only a threat to peace and social cohesion, but also to economic development.”

German Vice Chancellor Sigmar Gabriel, jumping on the right wing-hating bandwagon.

«Du hevet din kjeft for høyt der, gutten min»

Tidligere NRKkorrespondent Hans Wilhelm Steinfeld til forsker Lars Rowe i Dagbladet-debatt om Russlandsgrensen.

1/5 (nesten) Andelen Donald Trump-velgere som mener det var feil av Abraham Lincoln å frigjøre slavene, ifølge YouGov og Public Policy Polling.

Den tidligere arbeids- og sosialministeren i FrP er nå blitt arbeidsledig. Eriksson, som tidligere har sagt til arbeidsledige ungdom at de «må komme seg opp om morran», ser negativt på tilværelsen. Han lever nå på tre måneders etterlønn, og har derfor ikke vært nødt til å møte opp hos NAV. Enda.

“I’ve taught immigration law literally to 3-year-olds and 4-year-olds. It takes a lot of time. It takes a lot of patience. They get it. It’s not the most efficient, but it can be American judge Jack Weil doesn’t think young immigrant children need to be defended by adults in courts. Wow.

97 % Donald Trumps sjanse til å slå Hillary Clinton i det amerikanske presidentvalget, ifølge professor i statsvitenskap Helmut Norpoth.

Uttalelsene er basert på en statistisk modell som har predikert presidentvalget riktig i 104 år (med kun 1960 som unntak).

4

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 8. mars

Hodeløs humor endte

Foto: Jacob Mørch, Foto NHHS

Tekst: Caroline Grundekjøn og Emmad Zangani Foto: Audun R. Strøm, Foto NHHS

Konserttilskuere hadde vanskeligheter med å puste etter at en mann gikk amokk med brannslukningsapparat under Karpe Diem-konserten på Koengen lørdag kveld. - Det sved i både halsen og nesen, forteller publikummer.

Julie Enger-Olsen var en av de 4500 som var på Karpe Diem-konserten. Hun stod fremst ved scenen da personen med backstage-tilgang fyrte av brannslokningsapparat ut mot publikum.

– På slutten av konserten kom det plutselig veldig mye røyk. Først opplevde jeg det som en del av sceneshowet, men etterhvert fikk jeg og de rundt meg vanskeligheter med å puste. Dette førte til at flere i publikum fikk panikk.

Vi som stod foran fikk ekstra mye pulver på oss, og det sved i både halsen og nesen, sier Enger-Olsen.

Videre forteller hun at vaktene begynte å dele ut vann.

– Det hjalp å drikke vann, og vaktene gjorde en veldig god jobb. Etter en liten stund kom det en mann opp på scenen og fortalte at showet var avlyst.

Det var ifølge Enger-Olsen vanskelig å komme seg ut.

Hun er ikke fornøyd med antall nødutganger eller størrelsen på disse.

-Det var vanskelig å komme seg ut fordi det var mange som dyttet og presset. Utgangene burde vært flere og større. Da vi til slutt kom ut av teltet fikk vi ingen informasjon, og flere trodde at den dramatiske avslutningen var en del av showet, forteller hun.

Fem sendt på legevakten Mette Hole, leder for studentfestivalen Uken, forteller at hun er fornøyd med måten evakueringen ble utført på og at hun er glad for at ingen ble alvorlig skadet.

– Det ble mye røyk foran scenen. Vi valgte derfor å avslutte konserten og evakuere teltet. Evakueringen gikk fint, og det var ingen alvorlige personskader. Røde Kors var på stedet og tok hånd om de som følte seg dårlige. Det var utrolig leit at konserten måtte avsluttes før tiden, men det viktigste er at det har gått bra med alle, sier Hole.

Ifølge Hole ble fem personer sendt til legevakten for en grundigere sjekk.

Pulverapparat er forurensende Vakthavene sjef hos Bergen brannvesen, Leif Linde, sier at pulverapparat er veldig forurensende.

– Jeg har aldri hørt at det skal være farlig, men det kan oppleves som ubehagelig å puste inn. Det farligste er pan-

ikken som forekommer under en slik hendelse, sier Linde.

Linde forteller videre at det er viktig at publikum gjør seg oppmerksomme på hvor nødutgangene befinner seg, samt beholde roen dersom det skulle oppstå en situasjon som fører til at stedet må evakueres.

Linde legger til at pulverapparat er kjent for å være skadelig for metall og elektronikk. Han kan likevel forstå hvorfor sceneområdet var utstyrt med denne typen brannslokningsapparat.

– Det er de billigste apparatene, og derfor de mest utbredte, sier Linde.

Kostbart utstyr Utstyret i teltet er ifølge NRK verdt mellom 15 til 20 millioner kroner. Hole sier de ikke vet hvor mye av utstyret som er ødelagt.

-Vi kan ikke gå ut med noen estimater enda, sier Hole.

På Facebook-siden til Karpe Diem står det at det meste av utstyret som tilhører dem er ødelagt og at de jobber på spreng med å erstatte disse.

I samme Facebook-status skriver Karpe Diem at de er nødt til å avlyse konserten de skulle hatt i Sogndal som følge av skadene. Konserten skulle vært avholdt på søndag, altså dagen etter hendelsen. Det skal bli satt en ny dato for konserten.

K7 Bulletin tirsdag 8. mars

NYHETER

5

karpe diem- Konsert

Medlem av crewet til Arif Personen som er arrester er medlem av crewet til en av de andre som hadde underholdt under festivaldagen. Mangagementet til Arif, Nora Collective, opplyste dagen etter konserten at en av deres var ansvarlig for handlingen.

“Gårsdagens konsert med Karpe Diem i Bergen endte brått da et brannslukningsapparat ble tømt på scenen. Vi kan bekrefte at det var noen fra vårt crew som stod bak hendelsen, da det som var ment som en morsom idé viste seg å ende i det stikk motsatte,” heter det i statusen.

Videre beklager de også for hendelsen.

Vil ikke refundere billetter Til tross for at konserten ble avbrutt avviser Hole at billettene burde refunderes.

– Det vil ikke bli refusjon av kjøpte billetter. Konserten var nesten ferdig, men vi beklager selvfølgelig at den ble avsluttet på denne måten. Vi har fått svært få forespørsler angående refusjon, sier Hole.

Hun forteller videre at alle Ukens kommende arrangementer vil bli avholdt som planlagt. Ettersom personen som utførte ugjerningene under Karpe Diem konserten hadde tillatelse til å være på scenen, vil det ikke bli innført ekstra sikkerhetstiltak under Axwell /\ Ingrosso-konserten som står for tur i Uke-teltet.

– Sikkerheten vil selvfølgelig være godt ivaretatt på Axwell /\ Ingrosso, både med Skjold Vekterservice og innleid

politi, forsikrer hun.

Vekterselskap: - Ikke vår feil Øystein Ottesen er daglig leder i vekterselskapet Skjold Vekterservice. Selskapet hadde ansvaret for sikkerheten under konserten. Han forteller at sikkerhetsplanen ble fulgt under evakueringen. Ottesen forteller videre at vekterselskapet hadde gjort mye for å forebygge uønskede situasjoner, men at de ikke hadde sett for seg denne typen hendelse.

– Vi har hørt om tilfeller der noen fra publikum har kommet seg opp på scenen, og vi hadde derfor et godt vakthold foran scenen for å forhindre dette. Gjerningsmannen i denne saken hadde backstage-pass som ga han tilgang til scenen under konserten. Det er følgelig ikke noe vi kunne ha gjort for å forhindre det som skjedde, forteller Ottesen.

Politiet opprettet sak Søndag etter hendelsen snakket K7 Bulletin med politibetjent i Bergen, Hans-Eirik Thue. Han fortalte at politiet har opprettet en sak, og at de skal avhøre den tiltalte og vitner i løpet av dagen.

– Videre etterforskning i dag avgjør hva gjerningspersonen vil bli siktet for. Jeg ønsker ikke å utdype nærmere på dette tidspunktet, sa Thue.

English summary: Ukens Karpe Diem consert ended prematurly after a man fired a fire extingusher over the crowd. The tent that was housing the concert had to be evacuted. The person responsible has been arrested by the police and is currently being sued by the police and the company company responsible for the technical equipment. Karpe Diem had to cancel a show they were supposed to have this Sunday due to the damage on their equipment.

6

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 8. mars

And the Norwegian Krone plunged...

Utenlandsstudenter fortvilet over valutajustering Den rekordsvake kronekursen skaper problemer for norske utenlandsstudenter.

De er fortvilet over Lånekassens valutajusteringer.

Marcus F. Lauritsen og Emmad Zangani em@k7bulletin.no Den rekordsvake kronekursen skaper problemer for norske utenlandsstudenter.

De er fortvilet over Lånekassens valutajusteringer.

President i organisasjonen for norske studenter i utlandet (ANSA), Jakob Bergvik Aure, melder at deres sosialrådgiver har opplevd en tilnærmet dobling i antall henvendelser som angår personlig økonomi.

– Jeg hører enkelthistorier om folk som har måttet avslutte studiet, men heldigvis har ikke dette slått ut i statistikken til Lånekassen ennå. Dette vil

tallene som blir publisert i september fortelle oss mer om.

Stadig oftere hører jeg derimot at folk utsetter eller velger bort å ta hele graden i utlandet, forteller Aure.

Konkret opplyses det om at skolepenger og leiepriser har økt i lokal valuta, som følge av relativt sterk økonomisk vekst i spesielt Storbritannia.

– Skolepengesatsene har økt betraktelig i store deler av den vestlige verden, og i Storbritannia har universiteter de siste årene blitt mer avhengig av studenter for å finansiere drift på grunn av kutt i statlige subsidier.

På grunn av høye levekostnader har norske studenter i byer som London har allerede svært små marginer å gå på. Sett i sammenheng med en svekket kronekurs opp mot pund, euro og dollar blir det derfor stadig vanskeligere økonomisk for norske studenter i utlandet, sier Aure.

Skolepengestøtten og tilleggsstipendet blir valutajustert dersom kronen har styrket eller svekket seg med mer enn én prosent fra man mottok vedtaksbrevet. Basisstøtten blir derimot

ikke valutajustert, uavhengig av valutakursen. Når for eksempel pundet har styrket seg kraftig mot kronen, kan det betyr flere titalls tusen kroner forskjell i skolepenger iløpet av et utenlandsopphold.

– Mye tyder på at valutajusteringen fra Lånekassen fungerer etter hensikten. Men den kompenserer kun for endringer innenfor et år og i praksis ofte bare seks måneder. Den fanger derfor ikke opp flere års svekkelse av den norske kronen mot verdens ledende valutaer, som vi nå ser.

Det ville også vært rart å skulle forvente fra den norske stat. Den dekker også kun skolepengestøtten og ikke basisstøtten. Det vil si at levekostnader som mat og bolig ikke justeres. ANSA ønsker at politikerne øker stipendet til å dekke skolepenger for bachelorstudenter i utlandet slik at det blir likt nivået vi allerede har for master og ph.d i utlandet, sier Aure.

Må droppe buss Josefine Kitmitto studerer jus på East London University. Hun forteller at det er vanskelig å

være norsk student nå.

– Hverdagen min blir veldig preget av at kursen er så lav. Jeg må kontinuerlig vurdere hvorvidt jeg kan ta meg råd til ting. Jeg hadde nok ikke hatt råd til å bo her dersom jeg ikke hadde fått penger hjemmefra, sier Kitmitto.

– Man kan naturligvis ikke be om ufattelig mye penger, men jeg tror det ville vært en god idé å valutajustere alt, sier Kitmitto.

Videre forteller hun at hun ser seg nødt til å droppe busskort.

– Det er utrolig dyrt med busskort i London, så jeg bruker to timer sammenlagt hver dag til å komme meg til og fra skolen, sier Kitmitto.

Finne billigere bosted Mattis Røisland bor også i London. Han studerer ved Cass Business School og er enig i at valutajusteringen må forbedres.

– Valutajusteringene til Lånekassen må gjøres noe med.

Jeg tror jeg fikk 1500 kroner mer etter valutajusteringen. I samme periode gikk pundet opp ca. 20 prosent.

Røisland forteller at det spesielt er på skolepengene og

husleien han merker at kronen er svak.

– Vi ble nødt til å se på litt andre og billigere alternativer i år på grunn av kronekursen.

Jeg bor sammen med to andre nordmenn og vi var alle enige om at vi ikke kan gjøre noe med skolepengene, men med bolig kan vi faktisk se etter billigere alternativer.

Røisland mener den høye kursen ikke har så stor påvirkning på hverdagen hans.

– Jeg merker egentlig ikke noe særlig til den høye kursen i hverdagen da beløpene er små, men når de store beløpene som leie og skolepenger kommer, så er det ordentlig surt. Jeg hadde gjerne tatt opp mer lån dersom det hadde vært mulig, sier Røisland.

Ville tenkt seg om Kitmitto trives i London, men om hun hadde hatt mulighet til å velge på nytt hadde hun tenkt seg grundigere om.

– Dersom jeg hadde visst det jeg vet nå, hadde jeg nok vurdert det annerledes, sier Kitmitto.

ANSA har tidligere foreslått at lånekassen utbetaler beløpene i

K7 Bulletin tirsdag 8. mars

lokal valuta. Da kan studentene gi fra seg rollen som valutaspekulanter, og staten vil ta over all risiko ved valutasvingninger.

Jan Tore Klovland, professor ved institutt for samfunnsøkonomi på NHH, mener staten fint kunne gjort dette om de ønsket. Han regnes som en av Norges fremste eksperter på valutamarkedene.

– At studenter skal ta valutarisikoen er jo egentlig bare tull, mener Klovland.

I dag justeres utbetalingene kun opp, men ikke ned. Dersom de utbetales i lokal valuta, vil staten kunne høste gevinsten når den norske kronen styrkes.

Klovland viser til at valutasvingninger utjevnes over tid, og at staten derfor ikke vil tape noe på lang sikt.

– På lang sikt er det forventet at om Norge har omtrent samme prisutvikling som andre vestlige land, vil valutakursene være på omtrent samme nivå, Klovland.

Klovland skisserer et forslag der økte utbetalinger som følge av valutasvingninger kan løses med et valutajusteringsfond.

– Hvis kronen blir sterkere enn de har budsjettert med, så vil de jo da betale ut mindre enn budsjettert. Differansen kan avsettes i et slikt fond, sier Klovland.

– Hvordan ser fremtidsutsiktene til pundet ut?

– Nå i det siste har pundet svekket seg noe, og pundet kan fortsette å svekke seg med den usikkerheten som er rundt folkeavstemningen om EU-medlemsskapet. Hvis britene stemmer nei, blir det et sjokk uten like. Den kortsiktige effekten i markedet vil være at ihvertfall en del tror at andre tror at det skaper uro, og det i seg selv er nok til at pundet vil falle, sier Klovland.

Tall fra SSB viser at det mellom 2004 og 2014 har vært størst økning i antall studenter som reiser til nettopp Storbritannia. Her finner vi omtrent en tredjedel av norske gradsstudenter i utlandet. ANSA mener det kan være lurt å vurdere andre land.

– Vi i ANSA anbefaler studenter å tenke på økonomi

NYHETER

før man søker på universiteter i utlandet. I Tyskland er det gratis å studere! Irland er billigere enn Storbritannia fordi der omfattes norske studenter av skolepengesatsene for EU. Med god planlegging er det fortsatt mulig å studere ute, forsikrer Aure.

7

ANSA (Association for Norwegian Students Abroad) : • Over 10.000 medlemmer • Tilstede på 1.200 studiesteder i 90 land

Unisextoaletter Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB) vedtok enstemmig å innføre minst ett kjønnsnøytralt toalett ved hvert av universitets fakulteter mandag 29.01.16.

Caroline Grundekjøn nyhet@k7bulletin.no Resolusjonen ble innmeldt av Arbeidsutvalget, og i resolusjonen står det blant annet at ”de kjønnede toalettene vi har på Universitetet i Bergen er ekskluderende ovenfor personer som ikke identifiserer seg som mann

eller kvinne, som for eksempel transpersoner.”

– Bakgrunnen for resolusjonen er at vi ønsker å ta et lite, men svært viktig, steg i retning av at alle studenter ved UiB skal føle seg hjemme i sitt fysiske studentmiljø selv om de ikke passer inn i hovedkategoriene mann/ kvinne, forteller Tord Bjørnevik, som sitter i Arbeidsutvalget ved UiB. Bjørnevik forteller videre at resolusjonen ikke er basert på konkrete innspill fra studenter ved universitetet. Noe av bakgrunnen til saken er at det jobbes med en ny likestillingsplan for UiB, og Arbeidsutvalget ser på resolusjonen om kjønnsnøytrale toaletter som en naturlig del av dette likestillingsarbeidet, i følge Bjørnevik.

– Vet dere hvor mange transpersoner som studerer ved UiB? – Nei, og heldigvis, vil jeg si.

Universiteter registrerer ikke folks kjønn, seksuelle legning,

etnisistet eller religiøse overbevisninger. Men ut i fra de gjennomsnittstall vi har for den norske befolkningen som helhet, mener vi det er logisk å anta at det finnes transpersoner som studerer ved UiB, svarer Bjørnevik.

– Noen vil hevde at kjønnsnøytrale toaletter allerede eksisterer i form av handicaptoalett. Er det egentlig behov for et eget kjønnsnøytralt toalett?

– I hovedsak er det unødvendig å skille alle toaletter mellom menn og kvinner. Hvor vidt HCtoalettet kan brukes har vi ikke vurdert spesielt, men vi ser ikke hvordan det skulle stå i veien for kjønnsnøytrale toaletter ellers, svarer Bjørnevik.

Studentparlamentet har ikke sett på hvordan de skal finanisere kjønnsnøytrale toaletter, men i følge Bjørnevik kan det være så lett som å skru ned et skilt med ”damer” eller ”herrer” og skru opp et skilt med ”WC.” Bjørnevik forteller at de har vært

i kontakt med UiB, som ikke umiddelbart ser noen store kostnadsutfordringer.

Leder av Kjernestyret ved Norges Handelshøyskole (NHH), Vegard Bækkedal, sier at saken om kjønnsnøytrale toaletter ikke har blitt tatt opp i offentlige forum ved NHH så vidt han vet.

– Hvis det er et ønske fra studentene er det absolutt noe vi vil vurdere i de offentlig forum vi

har, men vi har ikke fått innspill fra NHH-studenter om dette, sier Bækkedal.

Studentparlamentet ved UiB vedtok resolusjonen uten innspill fra studentene fordi de ønsker å være føre-var. Hvorfor gjør ikke dere det samme?

– Jeg synes det er bra at UiB er proaktiv, men her på NHH har vi ikke sett det behovet enda, svarer Bækkedal.

Foto: Ulf Hansen

Voyage@deloitte Bli med på en reise hvor du både vil få faglige og personlige utfordringer, bli kjent med nye mennesker og får bedre kjennskap til en av Norges mest attraktive arbeidsgivere.

Når: 17. - 19. juni 2016 Hvor: Deloittes hovedkontor i Oslo, samt på Christian Radich Hvem: For deg som studerer økonomi, ingeniørfag eller teknologi på 3. eller 4. kull, eller er jusstudent på 2., 3., eller 4. avdeling.

Du vil få utfordret deg med kurs og caseløsning på fredag i tverrfaglige team med andre dyktige studenter, veiledet av ledere i Deloitte.

Caset inneholder reelle problemstillinger du vil kunne møte i vår arbeidshverdag. Løsningen på caset skal presenteres for et dommerpanel – en unik mulighet til å sette kunnskap fra skolen i praksis, samtidig som du får øvd deg til potensielle caseintervjuer i fremtiden. Når denne delen avsluttes, mønstrer vi på skuta Christian Radich. Her venter teamarbeid, god stemning og nye venner fra andre skoler og ansatte i Deloitte.

Søk via www.joindeloitte.no innen 15. mars 2016

Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee, and its network of member firms, each of which is a legally separate and independent entity. Please see www.deloitte.no for a detailed description of the legal structure of Deloitte Touche Tohmatsu Limited and its member firms. © 2016 Deloitte AS

10

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 8. mars

Studentradioen forsvarer omstridte søknader I søknadene sine til Velferdstinget har Studentradioen i Bergen i flere år inkludert avskrivninger i budsjettene. Studentradioen presenterer ikke hvor mye penger som går til nye investeringer, men kun hvilke investeringer de har gjort tidligere.

Ole A. Øverland oao@k7bulletin.no

De siste årene har søknadene fra Studentradioen i Bergen til Velferdstinget inneholdt budsjetter der en av postene er avskrivninger på inventar.

Avskrivningene har historisk ligget på rundt 100 000 kroner årlig. Dette skjer til tross for at avskrivninger ikke innebærer noen utbetalinger. Studentradioen var den eneste av søkerorganisasjonene som inkluderte avskrivninger i budsjettet for 2016.

– Avskrivning er en periodisering av investeringsutgiften for å reflektere periodens bruk av det varige driftsmiddelet.

Således er det en implisitt kostnad og ingen pengetransaksjon, sier professor Kenneth Fjell ved Institutt for Regnskap, Revisjon og Rettslære ved NHH. Fjell presiserer at han ikke kjenner den aktuelle saken, men påpeker at det vanligste er fremadskuende finansiell støtte, selv om det prinsipielt ikke er noe i veien med å gi støtten i etterkant for dekning av periodiserte investeringsutgifter.

Samtidig påpeker han at den som tildeler midlene generelt har større påvirkningskraft og kontroll dersom støtten deles ut på forhånd.

– Insentivene til å investere er kanskje sterkere når man får støtten i forkant. Videre har giv-

er da også større anledning til å påvirke formen på selve investeringsbeslutningen enn etter at en varig investering alt er gjort, sier Fjell.

Budsjettkomiteen – Noe vi var klar over Budsjettkomiteen i Velferdstinget skal vurdere søknadene som kommer inn i forkant av tildelingen. De har imidlertid ikke reagert på søknadene fra Studentradioen, tvert imot fikk radioen ros for å ha levert en god søknad av Budsjettkomiteen 2015. Likevel var komiteens innstilling 200 000 kroner lavere enn beløpet Studentradioen hadde søkt om.

Medlem av Budsjettkomiteen 2015, Sondre Riisøen, forteller at Studentradioen og deres føring av avskrivninger i søknadene er noe som har vært tatt opp i Velferdstinget flere ganger.

– Dette er noe vi i Budsjettkomiteen har sett spesielt på. Det er noe vi var klar over, og som ble gått nøye gjennom i vår behandling av søknaden, sier Riisøen.

Studentradioen har i sine budsjetter ikke ført opp noen investeringer i nytt avskrivningspliktig inventar, selv om de blant annet skrev i søknaden for 2016 at de trenger midler til nye datamaskiner og annet teknisk

utstyr.

– Det stemmer at søknaden ikke angir nøyaktig hvor mye som går til de ulike investeringene, men i forbindelse med behandlingen av søknaden ga Studentradioen oss den nødvendige informasjonen for at Budsjettkomiteen skulle kunne vurdere søknaden deres. Samtidig er dette noe som har blitt akseptert i Velferdstinget i tidligere år, forteller Riisøen.

– I tillegg til intervjuer og gjennomgang av søknadene gikk Budsjettkomiteen også svært nøye gjennom tidligere års regnskaper for å forsikre oss om at tidligere års pengebruk har vært i tråd med intensjonen bak tildelingene. Vi mener dermed at vi har hatt god nok kontroll på hva pengene går til, legger Riisøen til.

Studentradioen i Bergen hadde opprinnelig søkt om støtte på 852 000 kroner, men de ble av Budsjettkomiteen ikke innstilt til mer enn 650 000.

– Søker ikke om penger til avskrivninger Daglig leder i Studentradioen i Bergen, Jørgen Aagedal Sundt, forklarer søknadspraksisen med at budsjettene er basert på Studentradioens regnskaper, og at avskrivninger hører med til god regnskapsskikk.

– Vi søker ikke om penger til

avskrivninger, selv om det står i budsjettet, hevder Sundt. Han mener budsjettet er tydelig på hva pengene går til.

– Vi ønsker friheten til å disponere selv hvordan vi bruker pengene vi blir tildelt, så lenge vi leverer den tjenesten vi søker om penger for å levere, nemlig studentradio. Det er ikke alltid mulig å anslå på forhånd hva ting kommer til å koste, og i tillegg varierer det veldig hvor mye penger vi blir tildelt fra Velferdstinget. Derfor trenger vi å kunne prioritere selv ut fra hvor mye penger vi faktisk har til rådighet. Det er ikke aktuelt for oss å skrive «PC’er: 10 000 kroner, opptaksutstyr: 8000 kroner» og så videre, utdyper Sundt.

Dette innebærer i praksis at Velferdstinget ikke kan vurdere Studentradioens enkelte investeringsprosjekter. Årsaken er at prosjektene, og hva de koster, ikke fremgår direkte av søknadene.

Studentradioens søknadspraksis vanskeliggjør dermed Velferdstingets kontroll over hvordan midlene brukes.

– Vi må rapportere til Velferdstinget hva vi har brukt penger på, og vi har ikke fått noen reaksjoner som tyder på at de har noen problemer med prioriteringene våre, hevder Sundt.

– Vi kommer ikke til å endre praksis med mindre Buds-

jettkomiteen ber oss om det, legger han til.

Studentradioen i Bergen ble til slutt tildelt 450 000 kroner av Velferdstinget for 2016. Dette var det laveste beløpet Studentradioen har fått på flere år, og redaktør i Studentradioen Peder Eckblad Tollersrud uttalte til Studvest etter budsjettmøtet at det nye budsjettet var et massivt hinder for å nå ut til studentene, og at konsekvensen kom til å bli redusert velferd.

Midlene Velferdstinget deler ut stammer fra semesteravgiften studentene ved de ulike utdanningsinstitusjonene må betale ved starten av hvert semester. Velferdstinget, som har representanter fra alle de store institusjonene i Bergen, fordeler disse midlene til ulike organisasjoner som fremmer studentvelferden. Tildelingen bestemmes på et budsjettmøte i november hvert år. For 2016 delte Velferdstinget ut til sammen 5,9 millioner kroner.

For tiden er hele systemet rundt tildelingene fra Velferdstinget oppe til vurdering, for å se om det er mulig å lage en ny ordning som gir større forutsigbarhet for organisasjonene.

K7 Bulletin får støtte fra Velferdstinget, og avisen ble for 2016 tildelt 120 000 kroner.

Avskrivninger Avskrivninger er et uttrykk for verdifallet på varig utstyr, slik at utstyret kostnadsføres utover levetiden, heller enn at hele investeringsutgiften føres for det året der utstyret kjøpes. Dette er vanlig regnskapspraksis og bygger på prinsippet om at kostnader skal sammenstilles med tilhørende inntekt i regnskapene. Avskrivninger innebærer imidlertid ikke noen utbetalinger, i og med at utstyret som avskrives vanligvis er kjøpt og betalt på et tidligere tidspunkt.

K7 Bulletin tirsdag 8. mars

NYHETER

11

Få fart på din politiske karriere Tidligere byrådsleder for Høyre i Bergen, Martin Smith-Sivertsen, gir råd om hvordan du bør gå frem for å bli politiker.

Caroline Grundekjøn nyhet@k7bulletin.no

Politiker på heltid – Du er en sentral og høyt profilert politiker i Bergen. Av utdannelse er du jurist. Vil du si at det å være politiker er din hovedkarriere og ditt hovedyrke?

– I dag er det riktig å si at mitt hovedyrke er å være politiker.

Jeg har i tillegg til rent politiske verv en del noen styreverv, som dels har sammenheng med min tidligere jobbpolitiske bakgrunn. Som du nevner, så har jeg utdannelsesbakgrunn som jurist. Jeg arbeidet i flere år som forretningsmann i en familiebedrift innen eiendomsbransjen.

Så når jeg vendte tilbake til politikken for fullt, var det altså med både juridisk embedseksamen

og praktisk næringslivserfaring som ballast, forteller Smith-Sivertsen.

Representanter for samfunnet – Mener du at man bør se på det å velge politikk som karriereretning som naturlig, eller bør man i utgangspunktet velge et mer «ordinært yrke», og så eventuelt ta i mot politiske verv som en tillit som en ikke direkte skal utdanne seg for og planlegge for?

– Jeg mener det siste. Det å være politiker, som folkevalgt , er basert på dine politiske meninger og tilliten du får i befolkingen. Jeg mener at samfunnet er tjent med at politikere rekrutteres fra ulike miljøer og ulik type bakgrunn. Politikerne er sentrale aktører i styringen av vårt samfunn, og derfor er det viktig at de representerer en bred erfaringsbakgrunn fra samfunnet. Jeg synes ikke generelt det er en god ide at mange «utdanner seg» til å bli politikere.

Det får komme som en følge av interesse for samfunnsspørsmål, den erfaringsbakgrunn man har

og den tillit man gjør seg fortjent til, Smith-Sivertsen.

Engasjer deg i studentpolitikk – Dersom man virkelig har lyst til å bli politiker på heltidsbasis; hvordan bør man legge opp løpet?

– Hvis du vet, for eksempel når du er ny på NHH, at du har lyst til å bli politiker, bør du engasjere deg i et ungdomsparti og gjerne studentpolitikk. Det er uansett viktig å skaffe seg en utdannelse som også kan brukes i andre sammenhenger enn politikk. Ingen har noen garanti for at man kan leve av politikken, og en avsluttet yrkesutdannelse har i tillegg til egenverdi også positiv verdi for å få en god profil som politiker. Mange velgere vil nok være litt skeptiske til politikere uten utdannelse som kun er utdannet og formet gjennom kurs og internopplæring i partiorganisasjoner.

– Venter partiene kun på at aktive og interesserte kandidater skal komme til dem, eller hender det at partiene selv identifiserer personer som de vil forsøke å rekruttere til aktiv tjeneste i parti

og som folkevalgte?

– Det vanligste er at folk har et brennende engasjement, blir med i et parti, og etter hvert blir betrodd tillitsverv og fremmet som kandidater ved valg. Jeg har to ganger vært leder av programkomiteen og nominasjonskomiteen i Bergen Høyre. Den ene gangen hentet vi inn Herman Friele som ordførerkandidat.

Han hadde ikke vært politisk aktiv på over 35 år, og representerer slik sett et av veldig få unntakstilfeller. Som sagt mener jeg at bredden i rekrutteringen til politikerverv er viktig, og næringslivet er klart underrepresentert. Derfor, og fordi Friele hadde riktig personlighetstype til å bli ordfører og «borgermester», gikk vi aktivt ut og hentet ham inn, sier Smith-Sivertsen og legger til: – Et problem med næringslivsfolk og politiske toppverv, er at det kan bli for store lønnskutt om man skal inn i politikken.

Det er imidlertid ofte mulig å få næringslivsfolk til å ta mer begrensede oppgaver, som deltakere i sentrale utvalg og relevant

utredningsarbeid.

Hvordan bli statsminister – Om man har lyst til å bli statsminister en vakker dag, hvordan bør man legge opp løpet for å kvalifisere seg for jobben?

– Erna begynte i Unge Høyre, og var leder av Bergens UH, kom inn i bystyret, satt i skoleutvalget, var leder i Operasjon Dagsverk, og på et relativt tidlig tidspunkt kom hun inn på Stortinget. Hun er veldig flink og kompetent på alle måter, og så har hun gått gradene på stortinget, sier Smith-Sivertsen og legger til: – Jens Stoltenberg har også gått gradene. Han begynte som aktiv i AUF, så ble han valgt inn på Stortinget, og hadde et ganske parallelt løp til det Erna gjennomførte. Kanskje disse to kan være litt rollemodeller for veien til statsministerjobben, men selv om du går på NHH i vakre Bergen vil jeg nok anbefale at man også har en «plan B» om denne karriereplanen ikke lykkes 100%.

Foto: Ala Piotrowska, Foto NHHS

På et spartansk kontor i 12. etasje på Bergen Rådhus møter K7 Bulletin en ernergisk og blid Smith-Sivertsen. Han fremstår som en typisk Høyre-politiker: velkledd, velformulert og bekvem. Etter å ha gått gjennom trivielle hyggeligheter og formaliteter, er han ivrig etter å inspirere studenter til å velge en politisk karriere.

12

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 8. mars

Debatt Konkurs til arbeidstakers besvær Frida Werdelin Bergan ved Jussformidlingen i Bergen Mange arbeidstakere har kanskje opplevd at lønningen uteblir. Allerede her begynner klokken å tikke. Dersom arbeidsgiver ikke kan utbetale lønnen, kan arbeidstakere prøve å få sitt krav dekket i et eventuelt konkursbo eller gjennom Statens Lønnsgaranti. Her løper det imidlertid knappe frister, som kan medføre at lønnskravet går tapt.

Jussformidlingen får mange henvendelser der arbeidstakere ikke har fått utbetalt den lønnen de har krav på. Ofte lever de i håpet om at pengene kommer, etter lovnader om dette fra arbeidsgiver. I mange tilfeller har det allerede gått et par måneder fra lønnen skulle vært utbetalt til vi blir kontaktet.

Dersom Jussformidlingen beslutter å kreve utestående lønn, sendes et kravbrev fra oss til arbeidsgiver. Hvis arbeidsgiver ikke svarer på våre henvendelser eller ikke vil utbetale det vi mener våre klienter har krav på, kan vi i de fleste tilfeller klage arbeidsgiver inn til forliksrådet, for å få et tvangsgrunnlag, som innebærer at et krav kan fullbyrdes uten den ansvarliges medvirkning. Med et tvangsgrunnlag kan våre klienter fremsette begjæring om utlegg for Namsmannen.

Konkursprosessen Nevnte tvangsgrunnlag er imidlertid ikke mye verdt dersom arbeidsgiver er insolvent. Insolvens innebærer en manglende evne hos en skyldner til å betale sin gjeld eller oppfylle sine forpliktelser for øvrig. Ved mistanke om insolvens må arbeidsgiver slås konkurs dersom det skal være en mulighet for arbeidstaker å få utbetalt lønnen sin. Og hvem er det som kan begjære noen konkurs?

Jo, den som har uoppgjort krav mot skyldneren. Dette kan både være offentlige organer, som for eksempel skatteoppkreveren, og privatpersoner som ikke har fått utbetalt lønnen sin. Ettersom en manglende lønnsutbetaling vil ramme arbeidstaker kraftig, blir arbeidstaker ofte være nødt til å ta saken i egne hender. Ansvaret for å ta steget og faktisk slå arbeidsgiver konkurs vil derfor i praksis falle på arbeidstaker.

Prosessen mot å slå arbeidsgiver konkurs ofte vanskelig. Det er tidskrevende, og det er mange frister som skal overholdes og formaliteter som skal gjennomføres. For mange privatpersoner er dette en prosess som er vanskelig å håndtere på egen hånd, og å søke bistand hos en advokat kan fort koste dyre dommer. Et annet problem er at

mange arbeidsforhold er sammenblandet med vennskap og familie. I slike situasjoner er det vanskelig for den enkelte arbeidstaker å begjære sin tidligere kollega, eller kanskje en venn eller et familiemedlem, konkurs.

La oss si at arbeidstakeren faktisk får slått arbeidsgiveren sin konkurs. Det er som regel mange krav som gjøres gjeldende ved konkursåpningen. Hovedregelen er at det bare er lønnskrav som har forfalt i løpet av de siste fire måneder før fristdagen, dagen konkursbegjæringen kom inn til tingretten, prioriteres i boet. Det er heller ingen garanti for at det i det hele tatt er dekning for lønnskravet i konkursboet.

Statens ordning Er det ikke dekning i boet, kan arbeidstakeren søke dekning hos Nav Lønnsgaranti. Lønnsgarantiens dekning er imidlertid alltid begrenset til maksimalt 2 ganger grunnbeløpet i Folketrygden for den enkelte, noe som per dags dato utgjør totalt kr 180 136. Deler av arbeidstakers lønnskrav kan allerede avskjæres som følge av denne reglen. Regelen er imidlertid praktisk og lett anvendelig, og skal begrense utbetalingene for staten.

Mer problematisk er vilkåret om hvor langt tilbake i tid Nav Lønnsgarantien dekker utestående lønnskrav.

For dekning hos Statens Lønnsgaranti må lønnskravet ikke være forfalt lenger tilbake enn 12 måneder før fristdagen. Denne fristen er absolutt. Jussformidlingen opplever stadig vekk at når arbeidstaker først har gått gjennom prosessen for å slå arbeidsgiver konkurs, blir store deler av kravet avslått hos Nav Lønnsgaranti, nettopp fordi lønnskravet er forfalt lenger tilbake enn 12 måneder før fristdagen.

Det er ingen tvil om at mens denne prosessen pågår, befinner arbeidstaker seg som regel i en aldri så liten økonomisk knipe. Så, etter en lang runddans for å få lønnskravet sitt dekket, kan utfallet være at kravet ikke blir dekket i det hele tatt.

Ut i fra dette er det kanskje på tide å spørre om det er riktig at ansvaret for å slå arbeidsgiveren konkurs i praksis skal falle på arbeidstaker?

Reell lønnsgaranti?

Jussformidlingen har tidligere tatt til ordet for at det skal opprettes et arbeidstvistutvalg. Arbeidstvistutvalget vil kunne behandle omtvistede lønns- og feriepengekrav, og vil på den måten frigjøre ressurser for forliksrådene.

Dersom bedriften er konkurs, kan utvalget foreta konkursbehandlingen og sende eventuelle krav videre til lønnsgarantifondet. Prosessen vil på denne måten gå raskere, og arbeidstvistutvalget vil overta mange av oppgavene som i dag faller på den enkelte arbeidstaker. Jussformidlingen mener det fortsatt er et behov for et slikt arbeidstvistutvalg.

Uavhengig av om et slikt arbeidstvistutvalg opprettes eller ikke, kan en stille spørsmål ved om 12-månedersregelen hos Nav Lønnsgaranti bør endres. Hensynet bak regelen om at lønnskravet ikke må ha forfalt lenger tilbake enn 12 måneder før fristdagen, antas å være at arbeidstakeren skal ha en oppfordring til å handle raskt idet lønnsutbetalingen uteblir. Spørsmålet er imidlertid om regelen medfører et uheldig resultat, ettersom arbeidstaker må gjennom den tidkrevende prosessen å slå sin arbeidsgiver konkurs først. Hva med for eksempel å si at rettslige skritt for å inndrive et krav, skal være utgangspunktet for 12-måndersregelen i Lønnsgarantien?

Løsningene kan være mange, men det er i hvert fall på tide å innse at dagens ordning stiller arbeidstakeren i en vanskelig situasjon.

Enn så lenge er ordningen imidlertid slik at ansvaret i realiteten hviler på den enkelte arbeidstaker. Derfor er Jussformidlingens oppfordring til arbeidstakere å handle så raskt som mulig når lønnen uteblir. Her kan hver uke og hver måned være avgjørende. Før du vet ord av det, er boet tomt og dine hardtopparbeidede penger forsvunnet.

K7 Bulletin tirsdag 8.mars

NYHETER

13

Svarte tjenester: Er det så farlig?

Benedicte Ekman, psykolog, leder i For Freedom Maria Ekman, økonomistudent, informasjonsansvarlig i For Freedom

Moderne slaveri er en økonomisk kriminalitet, men det er først og fremst et brudd på menneskerettighetene.

Hvordan kan bekjempelse av svart økonomi også bidra til bekjempelse av menneskehandel og moderne slaveri?

Moderne slaveri kan bredt defineres som all utnyttelse av mennesker til tvunget arbeid med liten eller ingen personlig gevinst for den som utnyttes. Dette innebærer både menneskehandel (eng.: human trafficking), tradisjonelt slaveri slik man finner det i enkelte land i Afrika og Asia, gjeldsslaveri, barnesoldater og barnebruder.

I løpet av de siste årene har menneskehandel blitt avdekket i følgende bransjer i Norge: bygg, steinlegging, restaurant, renhold, bilpleie, og dagligvare. Dette er bransjer som tilbyr nødvendige og lovlige tjenester, men som dessverre også er preget av svart handel og, i økende grad, menneskehandel.

I Norge er vi vant til at priser på varer faller, men på grunn av lønnsveksten gjelder ikke dette prisen på tjenester. Til tross for gode lønninger vil nordmenn ha stadig billigere tjenester når vi skal vaske bilen eller pusse opp. Dette skaper etterspørsel etter billig arbeidskraft, noe man kan få ved å bruke tvangsarbeid. Tvangsarbeid er lettest å skjule i svart handel. Rent samfunnsøkonomisk kan vi alle være enige i at svart arbeid ikke er ønskelig, men i vårt privatliv er det lett å falle for fristelsen når entreprenøren spør om vi virkelig trenger den kvitteringen. Det er jo så kjekt å slippe alt papirarbeidet, og det er jo billigere, ikke sant?

Ikke alt svart arbeid er menneskehandel. Det er mange

trivelige naboer som gjør hverandre tjenester. Det er fortsatt ulovlig, men ingen slaver utnyttes i prosessen.

Det er slik at svart arbeid ikke alltid er moderne slaveri, men moderne slaveri er som oftest svart arbeid. I hvert fall i Norge. Hvis du skal skjule utnyttelsen av en albansk arbeider som får lite eller ingen lønn på bakrommet, er det lurt å sørge for at det ikke finnes noe papirspor. Ute i butikken står imidlertid du og jeg og tenker at «neimen, 200 kroner for bilvask, det er jo kjekt!» Vi er så fornøyde med det gode tilbudet at vi ikke spør oss selv hvordan bedriften kan overleve med så lave priser. Og er det noe som skurrer, bortforklarer vi det fordi det er vanskelig å tro at slaveri kan foregå på Eidsvåg eller i Fana.

Vi liker ikke å reflektere over det faktum at skjorten vi har på oss kan være sydd av en slaves hender, eller at den billige bilvasken utføres av menn som er fratatt passet sitt. Det rokker ved selvoppfattelsen vår, ved vårt selvbilde som rettferdige og gode mennesker som holder menneskerettighetene høyt. I psykologien kalles dette kognitiv dissonans, og vi beskytter oss selv mot kognitiv dissonans ved å tilføre en akseptabel forklaring; «Denne skjorten er sikkert sydd under ok forhold. Kanskje ikke perfekte forhold, men greie nok. Det er vel bedre at disse folka har en lavt betalt jobb enn at de sulter?»

Det er lett å si at det er slavehandlerne som er onde og må tas, men sannheten er at det er vår etterspørsel etter svart arbeid som driver moderne slaveri frem. Samfunnsøkonomiske teorier tilsier at dersom vi etterspør svart arbeid – fordi det er ekstra billig – kommer noen

til å møte den etterspørselen. Desverre for enhver pris.

Kevin Bales er professor ved Universitetet i Hull og en av verdens fremste eksperter på moderne slaveri. I sitt foredrag ved den første årlige Rafto Challenge på NHH i 2015 kalte han moderne slaveri for en økonomisk kriminalitet, og han oppfordret publikum til å reflektere over hvordan vi passer inn i produksjonskjeden. Med andre ord: Hvilke rolle spiller vanlige nordmenn i moderne slaveri når vi benytter svarte tjenester? Kan vi påstå at vi er bedre enn slavehandlerne?

For Freedom er en kampanje mot moderne slaveri som siden 2011 har jobbet for å forebygge menneskehandel og moderne slaveri i Norge ved blant annet å drive informasjonsarbeid på skoler og studiesteder. Vi tror det er avgjørende for at moderne slaveri skal opphøre at vi som er helt vanlige mennesker må begynne å tenke over hvem som har laget skjorten og skinnskoene, hvem som har utvinnet mineralene i laptopen og iPhonen, og ikke minst hvem som pusser opp badet og vasker bilen vår.

Den 8. og 9. april kan du delta på den årlige For Freedom Aksjonen i Bergen. Ønsker du å lære mer om sammenhengen mellom menneskehandel og svart økonomi, inviterer vi til foredrag og debatt fredag 8.april med Speaking For Freedom. Se forfreedom.no for mer info Svart arbeid er ikke alltid menneskehandel, men menneskehandel er svært ofte svartarbeid. Ved å slutte å kjøpe svarte tjenester kan vi fjerne grobunnen for bruken av moderne slaveri i Norge. Ola og Kari Nordmann må innse at gode intensjoner ikke lenger er nok.

Økonomi og samfunn

Foto: Benedicte Desirée Bosse, Foto NHHS Utfordret skattemyter: Ingar Haaland holdt foredrag om skatt på Norges Handelshøyskole.

Skattekutt skaper ikke vekst NHH Ap ønsker å gjøre noe med det norske skattesystemet. De vil ha et system som er mer sosial utjevnende, klimarettet og næringslivsvennlig.

Eivind Langdal okored@k7bulletin.no Da de blåblå partiene entret regjeringskontorene, var det med et mål om å redusere skattetrykket. Det greide de.

Satsene på inntektsskatt, bedriftsskatt og formuesskatt ble satt ned. Arveavgiften ble fjernet.

Ikke alle ble fornøyde. I mediene kunne man lese om at storparten av kuttene gikk til de rike, og på meningsmålingene dalte regjeringen i oppslutning.

Flere ønsker nå et alternativ. Blant dem er NHH Ap, som på mandag 29. februar inviterte til foredrag om skatt og sosial ulikhet.

Foredragsholder var Ingar Haaland,

For det andre synes mange det er urettferdig at arv, og ikke talent eller hardt arbeid, avgjør hvem som når toppen av samfunnet. Sist har vi at ulikhet kan være et demokratisk problem. Konsentrasjon av penger gir nemlig konsentrasjon av makt, sa Haaland.

Gini-koeffisient? Hæ?

Haaland sa at selv om det er flere måter å måle ulikhet på, er ikke alle like lette å formidle. Spesielt Gini-koeffisenten ble trukket frem som vanskelig å kommunisere.

– Gini-koeffisienten er effektiv, men samtidig er det vanskelig å si hva den forteller deg. Du blir ikke sint om den går fra 0,3 til 0,4 hvis du ikke forstår hva det betyr. Da finnes det bedre mål, som for eksempel mål på formue- og inntektsulikhet som tar utgangspunkt i toppinntektsandeler.

Når det kommer til utviklingen av ulikhet i formuer, refererte Haaland til økonomiprofessor Thomas Piketty og hans berømte ulikhet, r > g, som viser at avkastningen på kapital er blitt større enn økonomisk vekst. Han påpekte også at utviklingen i inntektsulikhet ikke har vært like sterk som for formuer, men at den

Fattige har mer nytte av penger enn rike, så samlet velferd er størst når inntekten i samfunnet er jevnt fordelt.

Ingar Haaland som er doktorgradsstipendiat ved Norges Handelshøyskole. Han åpnet med å gi tre grunner til hvorfor folk skal bry seg om ulikhet.

– Den første handler om avtakende grensenytte. Fattige har mer nytte av penger enn rike, så samlet velferd er størst når inntekten i samfunnet er jevnt fordelt.

samtidig ikke har vært ubetydelig.

– Den ekstreme inntektsulikheten i USA er drevet av økte topplederlønninger. I 1965 var de 20 ganger så høye som for vanlige arbeidere. I dag er de 273 ganger så høye. Mulige forklaringer bak denne utviklingen inkluderer skattekutt, svekkede fagforeninger, og endrede

normer for hva som er akseptable topplederlønninger.

Haaland var heller ikke redd for å utfordre økonomiske myter, spesielt ideen om at kutt i toppskatt automatisk skaper høy økonomisk vekst. På tavlen viste han en graf som illustrerte at ikke var noen korrelasjon mellom disse. Han kunne derimot påpeke at det var en sterk korrelasjon mellom skattekutt og økninger i ulikhet.

Haaland mener det er flere virkemidler som kan tas i bruk for å motvirke økende ulikhet. Han la spesielt vekt på økt skattelegging, tiltak for å redusere topplederlønninger og avkastning på kapital før skatt, tiltak for å øke formuen til de som

til Norges nye skattesystem, sier Lysø.

Han sier det er lenge siden det har vært en stor endring i skattesystemet, og tiden for utbedring er kommet.

– For Arbeiderpartiet på NHH er det viktig at et nytt skattesystem virker sosialt utjevnende, bidrar til reduserte klimagassutslipp og fremmer næringsaktivitet.

Blant annet ser vi at store verdier hopes opp i eiendom. Det er et område der vi kommer til å foreslå endringer med sikte på å dreie investeringer over til mer verdiskapende næringer. I tillegg kommer vi til å diskutere hvordan vi bør håndtere det faktum at Norge har fjernet skatt på arv, som vi vet har stor effekt når det gjelder å utjevne forskjeller.

Den ekstreme inntektsulikheten i USA er drevet av økte topplederlønninger. I 1965 var de 20 ganger så høye som for vanlige arbeidere. I dag er de 273 ganger så høye.

Ingar Haaland har lite i dag, samt generell vekstøkning.

Han la også vekt på at det er viktig å kommunisere hvor kraftig ulikhetene er til velgerne.

Savner ikke flere partier Sindre Lysø er leder av NHH Ap. Han er fornøyd med Haalands foredrag, og mener stipendiaten har mye god kunnskap å dele.

– Det han peker på med økte ulikheter er noe vi bør ta på alvor. Vi vet at konsekvensene ved å la være trolig vil bety dårlig bruk av ressursene, flere verdier som inntar arverekker og på sikt også demokratiske utfordringer, representert ved at kapitalakkumulasjonen fører til konsentrert makt. Her skisserte Haaland spennende løsninger som vil bli en viktig del av vårt arbeid med å legge opp forslag

NHH Ap har vært aktive siden april 2015. Lysø mener det så langt har gått bra, og kan vise til medlemsvekst. Men han sier han ikke savner andre partier på handelshøyskolen.

– Det savnet får dem som føler vi ikke strekker til, føle på. Det jeg derimot hadde syntes vært gøy, var hvis enda flere tok ordet og engasjerte seg i politiske saker.

Arbeiderpartiet kommer til å spille med relativt åpne kort når vi utvikler ny politikk, så vi ønsker alle velkommen til å være med på det arbeidet vi gjør for et mer rettferdig Norge.

K7 Bulletin tirsdag 8. mars

ØKONOMI OG SAMFUNN

15

Delingsbanden Delingsøkonomien er overalt for tiden. Men hva er det? Tor W. Andreassen har svarene.

Marie Blekastad magasin@k7bulletin.no

Tor W. Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole, forteller at media har misforstått.

– Når media sier delingsøkonomi, mener de egentlig noe annet. Det de egentlig mener er tilgangsøkonomi eller tappekransøkonomi, sier Andreassen.

Tappekransøkonomien har, i motsetning til delingsøkonomien, profesjonelle aktører og et økonomisk motiv, kan professoren fortelle.

– Den beste definisjonen på delingsøkonomi er «konsumenter som gir hverandre midlertidig tilgang til underbrukte eiendeler, muligens mot betaling».

Fører til innovasjon Ifølge Andreassen fungerer tappekransøkonomien som en omstillingsagent som presser de etablerte aktørene til å innovere, dersom de fremdeles vil være en del av markedet.

– Delingsøkonomien kan gjøre Norge mindre avhengig av olje, noe vi skriker etter. I dag er syv av ti gründere ute av markedet i løpet av tre til fem år etter etablering. Dersom man går inn som aktør gjennom tappekransøkonomien har man 100 prosent sikkerhet for å lykkes.

Til tross for høy sikkerhet til å lykkes viser Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) i en rapport at kun 16 prosent av nordmenn har vært i markedet.

– Det har med modenhet å gjøre.

Mange har en stor affeksjonsverdi til eiendelene, og ser ikke på de ubrukte ressursene som død kapital. Men straks man gjør det, kan man være en kandidat, sier Andreassen.

Han spår at dagens unge generasjon kommer til å endre denne modenheten på grunn av nytt syn på det å eie noe.

– Min generasjon er mer opptatt av å eie. De unge opplever en større grad knapphet på tid samt at de tillegger tid en større økonomisk verdi. Da er det å eie ting som må vedlikeholdes ulogisk.

Samtidig ser vi mer fokus på det grønne argumentet. Bedre ressursutnyttelse appellerer mer til dagens unge.

Videre forteller Andreassen at ved å leie ut ubrukt kapasitet som arbeidskraft eller eiendeler, opplever utleieren en ren superprofitt. Data fra USA viser at de som leier ut eiendeler i gjennomsnitt tjener USD 314 i måneden for dette. De som leier ut ekstra arbeidskraft har ingen netto økning i månedsinntekten siden de velger å jobbe mindre for sin hovedarbeidsgiver.

I et oppslag i Dagens Næringsliv 3. mars viste de til tall fra Airbnb Norge hvor utleiere i gjennomsnitt tjente kr 22.000 i året på utleie.

– Disse lave prisene, som kommer av at alt over marginalkostnadene er ren profitt, utfordrer de etablerte aktørene ved at de mister omsetning. Presset de etablerte selskapene føler er grunnen til at de møter tappekransøkonomien med motstand og har lett for å løpe til myndighetene for hjelp. Kanskje er det viktigere å beskytte de nye fra de gamle?

Desperat rop om hjelp Oscar Hellenes har nylig fullført en bachelor ved Norges Handelshøyskole. Han er gründer av tappekransfirmaet Lotel, som tar seg av hele utleieprosessen av leiligheter når folk er bortreist.

Lotel er blant flere selskaper som har fått hard medvind av de etablerte. Hellenes forteller at dersom de skulle brydd seg om hva alle mulige motstandere og forståsegpåere mener, hadde ikke selskapet blitt startet.

– Vi, delingsbanden som de kaller oss, er mest opptatt av hva kundene mener. På bakrommet er konkurrentene som vi tar markedsandeler fra hyggelige og oppfordrende til innovasjon, men ut i media opplever vi et desperat rop om hjelp.

Gründeren sier at bedrifter i bransjen bør skattelegges som alle andre selskaper, og at de teknologiske platformene de bruker gjør prosessen enkel.

– Det viktigste er at skatten ligger på et nivå slik at vi får utnyttet ubrukte ressurser. Fordi Norge som helhet tjener på å bruke boligdeling istedenfor hotell bør vi bruke skattesystement til å insentivere dette. I UK oppfordrer myndighetene til bruk av delingsøkonomien. Alle transaksjoner er digitale, så svart økonomi er umulig hvis det er lov å kontrollere.

Jeg tror ett enklere og mer dynamisk regelverk vil fremme innovasjon og utvikling.

Utfordringer Mange har lurt på hvordan denne type økonomi skal beskattes. Professoren forteller at dette ikke er noe vanskelig.

– Jeg har snakket med skattedirektøren.

Han er veldig komfortabel med at man vil finne en enkel måte å beskatte de lokale aktørene, enten i et maks kronebeløp eller i et maks antall ganger. En brukervennlig app vil gjøre det lett for folk å betale sin skatt. Det som derimot er problemet er beskatning av globale selskaper. Av de 24 største selskapene innenfor tappekransøkonomien er 80 prosent i San Francisco. Dette gir et problem som må løftes opp på EU-plan for å finne en global beskatningspolitikk. Men dette er ikke et unikt tappekransproblem.

Selv om tappekransøkonomi kan føre til innovasjon og bedre ressursutnyttelse, påpeker Andreassen at den også har skyggesider.

– Noen vil i forbindelsen med omstillingen av Norge bli presset ut av arbeidsmarkedet, blant annet som følge av tappekransøkonomien. Da forsvinner de regulerte arbeidstidene, forsikringer og pensjon. Det er mye billigere for arbeidsgivere å ha ansatte på tappekran, sier Andreassen.

Andreassen sier at i dagens Norge jobber LO, NHO og myndighetene sammen

og finner blant annet frem til vår lønnsevne år for år. Dersom LO-medlemmene blir en del av tappekransøkonomien føler de seg ikke nødvendigvis som en del av LO. Dette kan fører til en uheldig svekking av trepartssystemet.

– Den positive siden er som et kinderegg. Tappekransøkonomien er grønnere, gir oss bedre ressursutnyttelse samt innovasjon. Det er på en side veldig spennende, men samtidig må vi tenke oss om: er det denne type samfunn vi ønsker oss?

Oppklarende: NHH-professor Tor W. Andreassen forklarer tappekransøkonomien.

Foto: Liubov Nikitina, NHHS

16

ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 8. mars

Driving Solar Energy into the Future Rebekah Weston, Global Economic Perspectives

Photovoltaic panels are one of the world’s most developed and cheapest forms of renewable energy. A recent innovation has taken solar energy production to a level which could change the shape of the industry. Recently a company called Colas has developed a photovoltaic tile that can be fitted over an existing road surface and meet all safety and structural requirements of a regular road.

The significant difference of this technology to standard PV panels is that just 20 square meters of this road can power an average home. The French Minister for Ecology, Sustainable Development and Energy, Ségolène Royal, made the announcement in mid­-February, to commit to building 1000 km of solar energy producing roadways. During this announcement Royal predicted that “the maximum effect of the program, if successful, could be to furnish five million people with electricity, or about eight per cent of the French population.” Combining this project with the country’s already solid nuclear energy industry, will be a key contributor to France being able to achieve its renewable energy target.

The technology, named “Wattway” by Colas, is said to provide

power to a town of 5000 people with just 1 km of road not including heating and based on 1000 sun hours per year. The French based company recently won a “Climate Solutions Award” at the COP21 UN Climate Change conference for their Wattway project and was an official sponsor for the proceedings. The roadway is constructed by laying 7 millimetre thick polycrystalline silicon solar panel material atop pre­ -existing roads. The panels are strong enough to withstand heavy transport trucks and are skid­-resistant to reduce car accidents.

The PV roadways project emerged from a 2005 Colas initiative to “broaden the use of roads.” Engineer Jean­-Luc Gautier observed that “roads spend 90 per cent of their time just looking up into the sky. When the sun shines, they are of course exposed to its rays. It’s an ideal surface area for energy applications.”

Gautier began experimenting individually back in 2010 before Colas adopted the project to determine how to adjust a fragile solar panel into a surface durable enough to drive on. Accrediting to a multilayer substrate composed of resins and polymers, the company says their high­-yield solar panels can now

be used on all types of road infra- Wattway initiative which, if sucstructure. cessful, could eventually be rolled Eco­-Watch notes that “the solar out across the globe and have a roadway concept isn’t new.” This drastic impact on the world’s reis in reference to the 230 foot So- newable energy sector. Colas also laRoad bike path in the Neth- hopes this is “paving the way to erlands that has been in place intelligent roads” which would since November 2014 and is improve traffic management, “already generating more pow- charge electric vehicles, eliminate er than expected.” As well, they black ice and host self­-driving vemention the Idaho­ -based Solar hicles.

Roadways project, which is a It has been reported that there’s crowd­founded project. no indication just yet, of which Still, these efforts hardly com-GLOBAL roadways will actually be covered ECONOMIC PERSPECTIVES with Wattway, or of how much pare to the scale of the French

exactly the project will cost. Despite this, the French government has announced that installation tests are scheduled to begin in the spring and will be at least partly funded by increasing taxes on gas.

ferien lett kan bli dyrere enn forventet dersom man reiser «feil».

Turer til land som England, EU, og USA er mye dyrere i dag enn for et par år siden, pga. endringer i valutakurser i forhold til den norske kronen.

Et spennende alternativ til dyre utenlandsopphold er ferier i Norge. Dette er spesielt gunstig når kronen er svak. Her skiller spesielt Den Norske Turistforeningen (DNT) seg ut som gunstig alternativ. Som medlem i DNT får du tilgang til alle hyttene deres for en billig penge per natt. Du kan da låne nøkler på ditt lokale DNT­kontor, og gå fra hytte til hytte i fjellet hele sommeren og nyte Norge.

Det har altså betydning for feriens kostnad både når vi reiser, hvor lang tid i forveien vi bestiller, og hvor vi reiser. Videre finnes det en rekke hjelpemidler man kan bruke, og gode nettsider som kan være nyttige.

GEP

Rimelig ferie Martin Borge og Anne Asche, Økonomiformidlingen Som studenter kan vi alle ha bruk for noen gode og enkle råd når det gjelder ferie. Med begrenset budsjett er det lurt å se på forskjellige alternativer for å finne en god, men rimelig ferie.

Bruker man mindre penger på selve reisen og hotelloppholdet, kan man bruke mer penger på opplevelser på ferien.

Det kan være store prisforskjeller for samme reise avhengig av når du velger å ta den. Det kan dermed være lurt å tenke over når du velger å reise, og benytte deg av den fleksibiliteten du har som student. Å reise på såkalte «ugunstige tider» er ofte billigere, dvs. at du unngår fellesferien og diverse offentlige høytider.

Når det er mest gunstig å reise vil selvfølgelig også avhenge av destinasjon, og det kan være lurt å skaffe seg oversikt over lokale høytider o.l.

For å få billigst mulig ferie er en viktig faktor når du bestiller reisen. På en side kan det være rimeligere å bestille ferier lang tid i forveien. Spesielt risikerer man at billetter og opphold blir dyrere jo nærmere man kommer avreisetidspunkt dersom etterspørselen viser seg å være stor.

På den andre siden kan man også spare mye penger ved å bestille reise sent. Man kan spare betydelige beløp ved å bestille turer gjennom restplass.no i siste liten, fordi selskapene naturligvis øn-

sker at hotellrom og flyseter blir brukt.

Som nevnt er restplass.no et nyttig verktøy man kan bruke for å finne billige ferier, dersom man er komfortabel med å vente til siste liten. Et annet nyttig verktøy man kan bruke er nettsiden flybillig.no. Her finner man en oversikt over hvilke måneder det er billigst å reise til flere populære destinasjoner. Momondo, Finn.no og Hotels.com kan også være gunstig for å finne billige reiser til deg som student.

En ting man kanskje ikke tenker på å sjekke før man skal reise er hvor sterk den norske kronen er i forhold til landets valuta.

Den svake norske kronen gjør at

K7 Bulletin tirsdag 8. mars

ØKONOMI OG SAMFUNN

`Murica Haakon Resaland

Hvem er det egentlig som stemmer på dem?

De viktigste kandidatenes hår gjenspeiler deres valgbase skremmende godt. Her er en overfladisk oversikt over de forskjellige kandidatenes kjernevelgere.

Demokratene Som parti baserer demokratene seg på støtte blant minoriteter, kvinner og unge velgere. De siste valgene hvor demokratene har vunnet har vært preget av sterkt oppmøte av disse gruppene.

Obama seilte inn både til nominasjonen og presidentskapet mye på grunn av et historisk høyt oppmøte blant både svarte og unge.

Med den endrende demografien i USA blir disse bautaene til det demokratiske partiet stadig sterkere.

Hillary Clinton: Hillary Clintons hår er likt som hennes kjernevelgere, tydelig farget og godt dekkende. Clinton ser nå ut til å ha sikret seg et sikkert grep om nominasjonen. Til tross for Bernie Sanders seier i Kansas og i Nebraska, leder Clinton suverent med delegater. Hun har allerede samlet inn halvparten av delegatene som er nødvendige for å sikre nominasjonen. Hennes sterke posisjon blant minoriteter har ført henne til sterke seiere i sørstatene.

Tidlig i nominasjonvalget var det rapportert om panisk stemning i Clinton­leiren etter Sanders sitt sterke resultat i Iowa og New Hampshire. Disse statene har en blendahvit befolkning. Men frykten har stilnet etter Clintons suverene seiere i sørstatene. Hun har nå vunnet samtlige av disse, med unntak av Oklahoma, som er en stat så hvit at den er best kjent som en musikal.

Foto: REUTERS / Brian Snyder

Bernie Sanders: Bernie Sanders sitt hår er hvitt, ugjevnt fordelt og ofte oppsiktsvekkende ustelt, akkurat som hans støttespilere.

Det eneste som er mer populært blant unge, hvite menn enn Bernie Sanders er sex. Hvis kun Oscarnominerte skuespillere kunne stemme, ville Sanders uten tvil vunnet. Hvorfor Sanders presterer så dårlig blant minoriteter er usikkert, men flere politiske eksperter har pekt på hans kritikk av Barack Obama som en kilde til upopulæriteten. Også Sanders tidligere støtte for immunitet for våpenprodusenter fra sivile søksmål kan ha svekket ham blant urbane minoriteter.

Sanders ligger også langt bak Clinton blant kvinner.

Dette er kanskje ikke så overraskende med tanke på at Clinton har mulighet til å bli USAs første kvinnelige president.

Selv om Sanders har liten sannsynlighet for å vinne nominasjonen, kommer han ikke til å forsvinne med det første. Hans støttespillere har donert nok penger til at han kan fortsette å være en torn i Clintons side. Ved å fortsette valgkampen kommer Sanders til tvinge Clinton til opprettholde sin nyfunnede kritikk Wall Street. Dette alene er god nok grunn til at Sanders vil fortsette kampen.

Republikanerne Det ser nå ut som det republikanske nominasjonsvalget står mellom Ted Cruz og Donald Trump.

Marco Rubio og John Kasich har begge mulighet til seiere i hjemstaten, henholdsvis Florida og Ohio, men ikke en gang dette vil gi dem særlig til sjanse å vinne nominasjonen. Valgbasen til republikanerne har lenge vært hvite, men i dette valget er det mulig at denne trenden forsterkes betydelig.

Donald Trump: Både Trumps hår og velgere er noe media ikke tar seriøst. Utrolig som det kan virke, Donald Trump er populær.

I løpet av valgkampen har han blitt dømt nedenom og hjem så ofte at det ikke lenger er interessant å gjøre det lenger. Trump har kapret det som er å kapre blant republikanske kjernevelgere: eldre hvite menn. Til tross for at han også vinner de andre demografiske gruppene, utgjør disse en relativ uviktig del i det republikanske partiet. Ifølge Politico må Trump vinne syv av ti hvite velgere for å ha sjanse til å vinne valget i november. Han har muligheten til å kapre det som ofte kalles «Reagan»­ demokrater, altså hvite arbeidsklassemenn uten sterk ideologisk tilknytning til det demokratiske partiet. Dette kommer derimot antageligvis ikke til å veie opp for den avskyen resten av USAs befolkning føler for ham.

Hans stadig rasistiske utsagn, blandet med hans nektelse å avvise støtten fra en tidligere leder i Ku Klux Klan har ikke hjulpet saken.

Ted Cruz: Ted Cruz sitt hår er som hans velgere: ingen i media bryr seg om dem. Det virker til tider som Cruz går for de samme velgerne som Trump, men de statene hvor Cruz har prestert best, er ikke de tradisjonelle sørstatene som overveldende har støttet Trump. Cruz har derimot prestert å få svært sterke resultater i statene vest for Mississippi. Det er de mest tradisjonelle konservative som støtter Cruz. Hans syn på abort, homofilt ekteskap, Bibelen og den amerikanske grunnloven er sterkt konservative. Det at han sliter med å tiltrekke seg velgere med latinamerikanske aner, skyldes trolig at Trump har skremt de langt vekk fra det republikanske partiet. Cruz er mindre populær blant republikanske senatorer enn Donald Trump. Det alene sier sitt. Dette er en person som har jobbet i Senatet i tre år uten å ha fått en eneste venn.

Likevel stanser ikke det amerikanere fra å stemme på ham.

Selv om Rubio og Kasich har liten sjanse til å vinne nominasjonen har de muligheten til å stanse Trump fra å vinne en majoritet. Hvis Trump ikke vinner mer enn halvparten av delegatene, vil nominasjonen bli avgjort på landsmøtet i sommer. Etter første valgrundene er delegatene frie til å stemme på andre kandidater enn de ble stemt frem av. Da kommer endelig Kasich og Rubio til å ha noe å si hvem som kommer til å tape mot i Hillary Clinton.

17

18

ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 8. mars

Aktiv dø Per dags dato er aktiv dødshjelp ulovlig i Norge. Vi har gått til to organisasjoner som står på hver sin side av saken og spurt: Bør det legaliseres?

Maria Victoria Kjølstad Aanje, Informasjonsansvarlig i Menneskeverd

NEI Tilhengere av dødshjelp begrunner ofte sitt syn på aktiv dødshjelp (eutanasi) med de to følgende premissene: Selvbestemmelsesrett og at lidelse er en subjektiv opplevelse.

Tar vi utgangspunkt i dette og sier at mennesker bør ha selvråderett over dødstidspunktet, får man fort et problem. For hva med de som ikke er «gamle nok» eller de som har kronisk sykdom med store plager, men ikke er nær nok døden? Hvis man avgrenser dødshjelp til kun å gjelde gamle og døende, er ikke det å ta fra andre friheten til å råde over eget liv? Mener man at folk skal få bestemme over sin egen utgang, kan vi ikke sette opp grenser for kun terminale syke/døende. Det vil innebære en diskriminering av store pasientgrupper som kan mene at de også bør ha rett på en slik «helsehjelp». Premisset om selvbestemmelse leder til langt mer radikale – og problematiske – konklusjoner enn mange medgir. Hvor skal grensen gå? Overlege og humanetiker Morten Horn har tidligere uttalt at han ikke kan se hvordan det er mulig å avgrense dette på en forsvarlig og rettferdig måte.

I den amerikanske delstaten

Oregon kan en pasient be om legeassistert selvmord dersom vedkommende har en uhelbredelig sykdom og mindre enn seks måneder igjen å leve. De samme kriteriene skulle gjelde i det britiske lovforslaget som ble nedstemt i parlamentet høsten 2015. 330 stemte i mot og 118 stemte for. I Norge har heller in-

– Legeassistert selvmord har vært ødeleggende for pasienter. Det har senket kvaliteten på helsetjenester og gått på akkord med legeyrkets integritet. Syke og døende fortjener bedre enn Oregons feilgrep. De fortjener leger som støtter dem gjennom sykdomsperioden, og ikke bare tilbyr dem en snarvei ut

Når noe blir legalisert, er ikke veien lang før man ender opp på et skråplan der man ikke lenger har kontroll I krisetider sosialiseres tapene mens inntektene i gode tider privatiseres.

Maria Victoria Kjølstad Aanje gen dødshjelpforkjempere klart å komme fram til et forslag som på rettferdig vis regulerer kriteriene for hvem som skal få hjelp til å dø. Det er fordi det er uhyre vanskelig å lage kriterier som ikke går på bekostning av andres frihet til å leve.

Oregon­ legen William L. Toffler advarte de britiske parlamentsmedlemmene mot å si ja til lovforslaget. Han kaller legaliseringen i hans egen delstat «en katastrofe».

av lidelsene. Er det å gjøre slutt på livet ved hjelp av sovepiller en mer verdig død enn det å dø naturlig? spør Toffler.

Når noe blir legalisert, er ikke veien lang før man ender opp på et skråplan der man ikke lenger har kontroll. I Nederland i dag får unge mennesker som sliter psykisk, hjelp til å dø. Det er sterkt urovekkende. I Belgia har man gått enda lenger. De ble i 2014 det første landet i Europa som åpnet for at barn også kunne

få innvilget aktiv dødshjelp.

Det viser seg også at flere med depresjon og personer som ikke befinner seg i en terminal fase får aktiv dødshjelp i Belgia. I 2012 fikk de døve tvillingene Marc og Eddy Verbessem (45) innvilget sitt ønske om å dø fordi de begge var på vei til å bli blinde. Byrden av å ikke kunne se eller høre hverandre var for stor til at de ønsket å fortsette å leve. Det hører også med til saken at antall dødshjelptilfeller har fordoblet seg i Belgia de siste fem årene. Å få hjelp til å dø, er blitt en vanlig måte å dø på.

Ved å gjøre dødshjelp tilgjengelig for noen, vil det trolig endre hvordan syke og eldre ser på seg selv og sin verdi. Dermed ser det ut til at noens frihet til å velge døden ikke kommer uten omkostninger for andre. Bør en være fri til å gjøre det en ønsker selv om det setter andre mennesker i fare?

I stedet for å åpne opp for «lettvinte løsninger», må vi våge å møte mennesker der de er – med sin lidelse og frykt. Moderne lin

drende medisin har nå blitt så avansert at smerter og annen lidelse som regel kan lindres ganske bra. Ved hjelp av god behandling, pleie og omsorg, kan vi bekrefte hverandres verdighet når vi ikke klarer å kjenne på den selv. Livet har alltid verdi, uansett om vi er syke eller friske.

Døden bør aldri være svaret på sykdom og lidelse.

K7 Bulletin tirsdag 8. mars

ØKONOMI OG SAMFUNN

19

ødshjelp Olav Weyergang-­Nielsen, Organisasjonssekretær i Foreningen Retten til en verdig død

JA For meg er det a l l e r viktigste argumentet for selvbestemt dødshjelp at voksne mennesker somlider av utålelige smerter og alvorlig, uhelbredelig sykdom, får rett til å søke medisinsk hjelp til å ende sitt liv. Selvbestemt dødshjelp bør være en legal mulighet til å forlate livet på en, for den enkelte, mest mulig smertefri og verdig måte. For enkeltmennesket er dette retten til å råde over egen kropp og selv få være den som kan bestemme når nok er nok.

For å få til en slik mulighet er det nødvendig med en endring i straffeloven som gjør det legalt å hjelpe et annet menneske å avslutte livet.

Et så alvorlig område kan

selvfølgelig ikke stå uregulert, og det må bygges et regelverk på området som hindrer misbruk, og som er i samsvar med hva som er akseptabelt i det norske samfunn. Regelverket må inneholde rammene for hvem som skal kunne motta slik hjelp og ha bestemmelser om kontrollorganer og overvåkning

erfaringene i det store og hele positive, og det sees lite til det misbruk og utglidningseffekter som motstanderne hevder er en stor fare.

Også i Norge forekommer det tilfeller av aktiv dødshjelp i dag, men det foregår i det skjulte og bare for de som har særlige kontakter. Det må være

I de landene som praktiserer ulike former for i dødshjelp er erfaringene i det store og hele positive, og det sees lite til det misbruk og utglidningseffekter som motstanderne hevder er en stor fare.

Olav Weyergang-Nielsen av området.

Gjennom et slikt regelverk vil vi ikke kunne hjelpe alle som måtte ønske hjelp til avslutte livet, men det at vi ikke kan hjelpe alle må ikke forhindre oss i å kunne hjelpe noen. Det vil alltid være noen som synes at reglene er urettferdige fordi de ikke faller innenfor, men slik er det jo på de fleste lovregulerte områder i samfunnet.

I de landene som praktiserer ulike former for i dødshjelp er

vesentlig bedre å få dette inn i åpne og regulerte former, med like muligheter for alle. Respekten for at mennesker har ulike vurderinger av smerte, verdighet og hva som er meningsfylt, må etter min mening tillegges stor vekt i denne debatten.

Selvbestemt frivillig dødshjelp skader ingen utenforstående og angår i utgangspunktet bare den som ønsker å dø og den som sier seg villig til å hjelpe.

Dette er noe som burde bli en

mulighet i Norge, slik at alle kan vurderes likt og ikke slik at de få som har anledning til det «sniker» seg vekk til Sveits for å få den hjelpen de ønsker.

Det kommer stadig mange motforestillinger mot dødshjelp, men med gode regler og kontrollsystemer vil dette kunne elimineres. Systemet må f.eks. sørge for god kontroll i forhold til ingen skal presses til å motta dødshjelp mot sin vilje og at ingen assisterer for egen vinnings skyld.

Motstanderne trekker ofte frem mangler og svakheter ved systemene for dødshjelp som praktiseres i andre land, en kritikk som etter min mening i stor grad mangler rot i virkeligheten.

Alt er kanskje ikke ideelt i andre land sett med våre øyne, men det er viktig at vi ser på alle de gode erfaringene og lager et system for norske forhold og normer. Muligheten for selvbestemt dødshjelp kommer sakte, men sikkert i andre land. Sist høst fikk USAs mest folkerike stat, California, sin lov, og i år blir det åpnet opp i Canada.

Vi vet at det er et solid flertall i befolkningen for assistert selvbestemt dødshjelp i Norge.

Det er et relativt lite antall

mennesker vi snakker om.

WHO anslår at vi på en akseptabel måte kan smertelindre 97 % av pasientene hvis de kliniske retningslinjene for smertebehandling følges. En lov som åpner for dødshjelp medfører ikke at flere dør, men at færre lider.

Jeg ser at et motargument kan være det store etiske dilemma som enkelt vil kunne kjenne på.

Lindring, frivillighet og selvbestemmelse er helt sentrale begreper i denne sammenheng og det er viktig å ha med seg den fundamentale forskjellen mellom det tradisjonelle selvmord og selvbestemt assistert dødshjelp i vurderingene.

Jeg respekterer de som ikke vil være med på den lovendring jeg ønsker, og for meg er reservasjonsretten for helsepersonell en del av det hele.

Men jeg forventer da også respekt for de mennesker som tenker annerledes og som ønsker en lovendring velkommen.

20

INTERSECTION

K7 Bulletin Tuesday 8. March

Consciously arm or reasonably disarm ourselves?

Tekst: Gabriele Lattanzio, #temiboreali

In the famous series by Douglas Adams, “Hitchhiker’s Guide to the Galaxy”, the spaceship Heart of Gold goes through the universe pushed by the revolutionary Infinite Improbability Drive. The same physical principle can be used to explain the evolution of the political debate in some countries, such as Italy, on the regulation of arms control. Both sides have ventured in recent months in fantastic dialectical discourse, often bringing improbable arguments in support of impossible conclusions.

Before entering into the matter, I would like to introduce myself: I have been living in Oklahoma for about six months, where I am pursuing a Ph.D. in Finance.

In recent months, I had the opportunity to make new friends; both people against and in favor of holding weapons. What really surprised me was that the majority of them claim the right to arm themselves as the ultimate and essential fortress to prevent a government from taking too much power. This idea is largely accepted in the United States and became the argument of discussion in the US presidential primaries, because of a statement by the Republican candidate Ben Carson (“If the Germans had been armed, Nazis would not have done what they did. [....] the first move of any dictatorship is disarm the citizens, to avoid any form of resistance “).[1] In the following part of the text, I ask you to give up your positions, your preconceptions and your culture to try to approach this delicate issue critically. A serious economist is a social scientist. Sometimes the media bewilders the first dimension with something populistic, but scientific methods are critical in assessing facts: if a hypothesis is contradicted by data, data (the real world) is always right. In addition, a hypothesis which is not confirmed by empirical evidence is spurious, not conclusive. I will try to analyze the main arguments of the two parties, focusing less on the imaginative and improbable ones.

The US is a particular microcosm. While representing only 4.4% of the world’s population, its citizens hold about 42% of world’s firearms owned by civilians belong to US citizens. This has some tragic consequences. On average crazy armed people shoot at unarmed crowds almost every day (an average of 355 cases per year) in the USA, while more than 33,000 people died due to ballistic traumas in 2013 alone. These impressive figures have

sparked a debate in the country with important international repercussions that will lead, in one way or another, to a reform of legislation on arms control during the next presidential term.

Despite the majority of the population (about 80%) being in favor of a reform to reduce the number of weapons in circulation among civilians, it is hard to find a common idea on the way to limit the purchase of weapons. Opinions range from requests of slightly more stringent control to an outright ban of the purchase of certain weapons.

Supporters of the “gun ban policy” claim “clear” evidence of the superiority of a world without weapon: they often claim evidence that countries with more fireguns are affected by a high crime rate and a high number of murders and suicides carried out with guns or rifles.

However, these arguments are much weaker than one might imagine. Can we really say that a greater spread in ownership of firearms takes to a higher crime rate? Not really. There are substantial differences between European countries and the US that could justify this difference without necessarily bringing up the possession of weapons. To simplify, take the following simple example: whenever my friend Luca puts on the jersey of Napoli, Naples’ football club, Napoli wins. Nevertheless, if Luca stops wearing Napoli’s jersey on game day, would chances of victory of Naples change? Obviously not. Proving a causal link between crime rate and diffusion of fire guns is therefore necessary before using this argument: in this sense, studies that are more independent are needed.

INDEPENDENT studies. In fact, often the parties mention self-produced sources.

Regarding the relationship between homicides and fire guns, Australia has recently limited the issuing of gun licenses in order to reduce the number of murders in its cities. The result? No statistically significant reduction in the homicide rate. Again, that’s not how we can justify a restrictive policy on arms control. However, this Australian reform achieved another result: a drastic drop in the number of suicides. The explanation is very simple: on average, only 5.5% of suicide attempts through cutting weapons were fatal, versus a 96.5% rate of fatalities if one uses fire guns. We can therefore confidently say that limiting the number of firearms in circulation results in a

reduction in the number of suicides.

Let’s now move to the other side of the fence. The advocates of the right to arm themselves typically use a strong argument. The crime rate in the US has been greatly reduced by the diffusion of firearms among civilians: they work as an effective deterrent against minor crimes. It might be true, but we could also support the idea that the crime rate has been reduced by the improvement of economic and social conditions of the poorest in the population, by an easier access to secondary and university education and through renovation of the suburbs of big cities. Again, no evident causal link.

The lack of conclusive arguments makes it therefore very difficult to take a position on this matter. Even if we had clear evidence, what should be the criterion to take a decision? Keeping a scientific cynicism, the answer is as simple as strong: how many lives are we willing to sacrifice to ensure the benefits of ownership of firearms? For the most liberal the answer is zero. Indeed, each of us has a different value. Do you find this shocking? Well, the same principle is applied in order to justify or prohibit everyday potentially dangerous behavior, such as the consumption of alcohol, drugs and tobacco. Smokers around the world, what is your figure?

About the author: Gabriele Lattanzio is an Italian NHH alumnus currently pursuing a Ph.D. in Finance at University of Oklahoma, USA. The article was posted on the blog #temiboreali and translated at the behest of the MEBA Council and K7 Bulletin by Sebastiano Pescarolo and Patrick Sattler and printed with the authors consent.

K7 Bulletin Tuesday 8. March

INTERSECTION

21

The Business of Play Despite management science’s zeal for classifying business practices, it’s really the bold, inimitable moves that make for the most valuable case studies – and there hardly is a better place to look for those than in an eccentric firm from a young industry.

Text: Denis Utochin Video games developer Valve Corporation is about as extraordinary a company as they get. Founded in 1996 by two ex‐Microsoft employees, Valve has delivered, over the span of nearly two decades, some of the most critically acclaimed and commercially successful games.

In 2003, Valve released Steam, a digital distribution platform that has effectively become the first truly mainstream online software marketplace – 5 years before Apple’s App Store. A week ago, Valve opened pre‐orders for Vive, the main competitor of the sensational Oculus Rift VR headset. The privately held company employs around 400 specialists and is more profitable on a per‐employee basis than Apple or Google. Valve co‐founder and current CEO Gabe Newell is one of the most adored figures in the gaming community, which very rarely roots for the corporate big shots.

However, it’s not Valve’s incredible financial success, over 125 million active Steam users, or extreme popularity of practically every game the company launched I want to talk about, but the way that Valve does business.

Defying Animal Farm As with any other firm, much of Valve’s identity can be attributed to its organizational structure. Or rather, in this particular case, to complete absence thereof. Growth of the hi‐tech industries has made flat organizations more commonplace, but few enterprises embraced the concept as fully as Valve did.

Instead of cutting out the middle management layer, Valve had no managers at all from the day of studio’s

inception. Newell is listed as Valve’s managing director, but he really is just another contributor to Valve’s activities. There are no job titles at the company, and credits in every game released by Valve simply list people who helped create it alphabetically. With no titles setting Valve’s personnel’s responsibilities in stone, everyone is free to do what they see fit. A programmer is welcome to propose a new pricing strategy; an economist can partake in a game’s level design. Every desk at Valve offices has wheels, allowing anyone to switch project teams in a matter of minutes, taking their workplace with them – a testament to Valve’s incredible flexibility.

Does such freedom not lead to most projects being abandoned halfway through and employees, liberated from vigilant surveillance of the corporate Big Brother, not getting any work done? Not if you play your cards right, according to Valve.

Centre of the Universe ‘Playing cards right’ mostly implies having a workforce solely comprised of highly motivated, creative, talented people. But finding such individuals is easier said than done, which if why Valve pays a lot of attention to recruiting. ‘Hiring well is the most important thing in the universe,’ states Valve’s handbook for new employees.

Much like everything else at Valve, hiring is a collective, decentralized process. Someone decides that there aren’t enough concept artists or software engineers in the company and sends their colleagues an email proposing that a search committee be formed. After the candidates are interviewed, a discussion takes place determining whether the interviewees are a good fit for Valve. If no one vetoes hiring this person, a new wheeled desk is rolled into Valve’s offices.

Roots in the community Video game industry is notorious for being hard to get a job in. The competition for limited openings is fierce and most positions require a track record of successfully shipping major titles. Valve’s priorities are different here, too.

There is a hobby called game modding. A mod is an unofficial, player‐created alteration of a game’s content.

These vary from something as small as improved weather effects to essentially new games built on the foundation of existing ones. The modding community is where

Valve is looking the hardest for new blood.

Not a year after publishing its first game, Valve offered a job to creators of a Quake mod Team Fortress. In 1999, the title was released as an official Valve game. Its 2007 sequel is now in the top‐3 played games on Steam out of roughly 8,500 titles. Counter‐Strike, one of the most popular esports today, was originally created as a mod for Valve’s own Half‐Life. Dota 2 with its dozens of millions players emerged after Valve made a job offer to one of modders curating the original DotA – a mod for Warcraft 3.

Digital design students is another source of Valve’s creative energy: both Portal and Portal 2 are based on proof‐of‐concept mini‐games created by DigiPen Institute of Technology students hired by Valve.

Hat-based economy In all the above cases, Valve essentially acts as a patron and a colleague, adding top‐notch art assets and writing to a core gameplay idea conceived by the community.

But the company takes the idea of community involvement even further.

Both Team Fortress 2 and Dota 2 are free‐to‐play games, with no part of gameplay hidden behind a paywall. The way Valve makes money on these is by selling what players have named ‘hats’ – visual modifications of in‐game characters’ clothing. The catch is, more than 90% of the ‘hats’ in both games are community‐created.

Anyone can upload their creation to Steam Workshop, where players get to vote on which sets ‘hats’ they want to see in‐game. The sets creators then get a portion of the revenue from their hats’ sales – enough to make a living out of it.

One way to look at it is that Valve is exploiting their games’ player bases to get maximum profit for minimum effort. Another is to see it as letting the community decide in which direction it wants to grow.

Full steam ahead In 2016, Valve is becoming larger than ever, handling a huge digital marketplace, two game engines of its own, a number of complex in‐game economies, several esports with multimillion prize pool tournaments, and now a number of hardware products. All of these major, and so far highly successful, developments happened with Valve remaining true to its peculiar culture and business model. The most important lesson here, I think, is that following the road not taken by anybody else makes for the most exciting journeys.

Sport

Foto: Josefin Styve, UKEN Foto

– Føler ikke at vi har gått glipp av noe.

Andrea Hestdal (21) har svømt to ganger om dagen størsteparten av livet.

Maren Nessen Byrkjeland Nessen (21) flyttet hjemmefra som 16-åring for å satse på skisporten. I fjor la de to jentene hardtreninga på hylla til fordel for studielivet på NHH. Hvordan har overgangen vært?

Anna Dulsrud Mageli adm@k7bulletin.no En travel hverdag –Nå svømmer jeg bare én gang i uka – eller kanskje til og med mindre enn det, forteller Hestdal og ler. Hun og skiløperen Maren har én viktig ting til felles.

De har begge lagt et stort antall timer i trening og konkurranser, men bestemte seg i fjor for å ofre sportskarrieren til fordel for en litt annen.

– Vi hadde svømming to ganger per dag. En gang fra seks til åtte på morgenen og så en gang til på ettermiddagen. Det var liksom trening - skole - hjem og så trening og så hjem for å sove, forteller Andrea som har svømt siden hun var seks år gammel.

På ungdomsskolen hadde Maren en del fravær på grunn av mye reising og treningsøkter.

– Det er ikke så tilrettelagt for skisporten her i Bergen, så jeg måtte flytte hjemmefra. Jeg startet på en videregående på Geilo for å kunne stå mer, forteller Maren.

Hun satset fullt og helt på idretten i to år etter videregående, og brukte mellom femten og tjue timer i bakken hver uke.

Sosialt samvær Selv om dagene var fylt med trening og reising angrer ikke jentene ett sekund på det de har gjort.– Man gikk jo kanskje glipp av en del festing og det å være sosial, men det er jo ikke som om vi har vært helt isolert. Det er for eksempel også veldig sosialt å være på reise! Vi dro mye til Østerrike og Frankrike og var

der i over to uker av gangen. Når man er rundt folk hele tiden, da blir man kjent på en helt spesiell måte. Jeg har hatt det veldig gøy, forteller Maren Andrea sier seg enig.

– De beste vennene jeg har er fra svømmemiljøet mitt. Vi var på en del stevner rundt i Norge, men det aller beste vi visste var å dra på treningsleir til Syden.

Der var det svømmebasseng ute, og vi kunne sole oss hele dagen, forteller Andrea og ler.

Føler du at du har måttet ofre mye annet?

– Sånn på ungdomsskolen og på begynnelsen av videregående da folk begynte å være litt på fest og sånn så følte jeg at jeg mistet det å ikke kunne være sosial der og da. Men når jeg ser tilbake på det nå i dag så angrer jeg ikke på det jeg har gjort. Sånne fyllaturer til Syden og sånn, det er ikke noe jeg angrer på at jeg ikke var med på.

Et nytt liv Etter å ha fullført videregående på et topppidrettsgymnas flyttet Maren til Lillehammer hvor skilaget hennes hadde base. Ett av kriteriene for å kunne være med der var at hun tok noen fag på Høyskolen, og hun bestemte seg for å ta litt økonomi.

– På Lillehammer gikk skitreningene på bekostning av studiene, og jeg klarte ikke å kombinere det like bra som på

videregående. Da bestemte jeg meg for å satse på ski i stedet, forteller Maren. Men valget om å slutte med skisporten og å begynne å studere var ikke vanskelig, det kom ganske naturlig.

– Det var mange av de jeg var på lag med som sluttet eller så dro de til USA hvor man kan kombinere idrett og skole på en litt annen måte enn her i Norge.

Det var også noe jeg vurderte sterkt, men jeg kom liksom til det at jeg var litt ferdig med ski og klar for å gjøre noe helt annet.

Hva med de som fortsatte?

– De som har fortsatt har gjort det såpass bra at de kjører Europacup eller Verdenscup. Selv om både svømming og ski er individuelle idretter så er man jo avhengig av å ha et lag rundt seg.

Og når man ikke føler at man har det laget så er det vanskelig å pushe seg så hardt som man må, forteller Maren.

Andrea kjente også på det at lagkamerater falt fra, og etter å ha prioritert svømming fremfor studier i to år bestemte hun seg for å sette seg på skolebenken i stedet.

– Jeg husker at det var en periode da fem av mine beste venner sluttet, da hadde de fått nok!

Jeg holdt ut litt til, men det var et skikkelig generasjonsskifte i klubben, og det var ikke like kjekt å komme på trening og trene med folk som var 96-ere

og yngre liksom.

Det siste året Andrea prioriterte svømming var ikke helt slik som det tidligere hadde vært.

Motivasjonen forsvant litt.

– Jeg så på klokken for å bli ferdig på trening. Og så visste jeg liksom at det var «så og så» mange tusen meter igjen til jeg kunne gå opp, og det var jo ikke riktig motivasjon for å bli ferdig på treningen.

At det ble NHH var litt tilfeldig. Det stod mellom økonomi og arkitektur i Trondheim, men Andrea ville teste økonomistudiet først. – Jeg er ganske hjemmekjær.

«Det gode liv» Begge jentene konkluderer med at noe av det beste med å ha lagt hardtreningen på hylla er det å føle seg mer opplagt. Man skulle kanskje tro at man fikk mer energi av å trene, men de kan begge bekrefte at det er omvendt.

– Jeg var aldri opplagt før. Jeg er faktisk et skikkelig B-menneske, så jeg var alltid helt borte da jeg kom hjem fra trening om morgenen, forteller Andrea.

Maren sier seg enig.

– Før var det sånn at når jeg ikke trente så spiste jeg eller sov.

Nå sover jeg mindre og har mer overskudd. Og er man trøtt og sliten en dag så går det an «å bare være det».

K7 Bulletin tirsdag 8. mars

SPORTS

23

Fra skolebenken til håndtering av 350 millioner kroner Tidligere økonomiansvarlig i Studentlekene Bergen Challenge gikk rett fra skolebenken til å styre de økonomiske spakene i Ungdoms-OL. Han mener erfaringene i studentforeneningen er til stor hjelp i arbeidslivet.

Emmad Zangani em@k7bulletin.no Jørn Valgermo landet drømmejobben som prosjektcontroller i Ungdoms-OL på grunn av økonomivervet i Studentlekene Bergen Challenge. Han mener erfaringene han fikk i løpet av studietiden var gull verdt når han ble satt til å balansere et budjsett på 350 millioner kroner.

– Jeg var økonomiansvarlig for Studentlekene Bergen Chal-

mentene var størrelsen. Dersom det ikke hadde det ikke vært for SLBC2012 hadde jeg aldri jobbet for Ungdoms-OL, sier Valgermo.

Kombinerer teori og praksis Kombinerte teori og praksis Valgermo mener kombinasjonen av teori og praksis gjen-

Selv om det ved flere anledninger har vært skremmende, har 5 år på NHH forberedt meg godt nok til å takle enhver situasjon.

Jørn Valgermo lenge 2012 (SLBC2012), og fikk gjennom dette mange nyttige erfaringer som jeg senere har dratt med meg inn i Ungdoms-OL. I praksis har jeg tilsvarende stilling som jeg hadde under SLBC2012, ved blant annet å danne og følge opp budsjettet, samt kjøre hele den økonomiske driften. Den eneste store forskjellen mellom de to arrange-

nom sine fem år på Norges Handelshøyskole har gjort at han kunne gå rett fra skolebenken til en krevende stilling. Stillingen fikk han etter å ha blitt tipset av en venn.

– Det føles helt fantastisk å kunne hoppe rett inn i arbeidslivet. Jeg er utrolig heldig som har fått denne muligheten. Selv om det ved flere anledninger

•

Ungdoms-OL ble avholdt fra 12.-21. februar 2016 på Lillehammer, Hamar, Gjøvik, Øyer og i Oslo.

•

Det var totalt 1100 utøvere i alderen 15 til 18 år som konkureete i 70 øvelser fordelt på de 15 olympiske vinterdisiplinene.

•

Kultur og lærling står like sentralt som idretten under Ungdoms-OL.

Illustrasjon: www.lillehammer2016.com

Ungdoms-OL

Foto: Jørn Valgermo

har vært skremmende, har 5 år på NHH forberedt meg godt nok til å takle enhver situasjon.

Ved å ha kombinert teori fra skolen og praktisk erfaring fra studentforeningen har jeg sørget for at Ungdoms-OL blir et arrangement som holder budsjett med god margin, sier Valgermo.

– Har du noen tips til studenter som ønsker å jobbe innenfor sport?

– Det heteste tipset er å engasjere seg via Studentlekene Bergen Challenge. Vi på Norges Handelshøyskole er utrolig heldig som har en slik unik mulighet til å skaffe seg både kontakter og erfaring gjennom dette arrangementet. Her får man anledning til å jobbe med hele studentidrettsnorge, som har tette bånd

Det føles helt fantastisk å kunne hoppe rett inn i arbeidslivet. Jeg er utrolig heldig som har fått denne muligheten.

Jørn Valgermo med Norges Idrettsforbund, sier Valgermo.

– Hvor går veien videre?

– Til sommeren drar jeg videre til Oslo, hvor jeg er på søk etter en Prosjektcontroller-stilling.

Studentlekene Bergen Challenge Studentlekene Bergen Challenge (SBC) ble stiftet i 2010 av blant annet daværende

NHH-student Martin Schütt.

Han ble leder første gang det ble arrangert i 2011. SBC har siden blitt arrangert hvert år. På SBC sin hjemmeside står det at det ikke kun er et idrettsarrangement, men en studentidrettsfestival. Utenom idretten er det kan deltagerne og funksjonærene få med seg et aulashow samt en åpningsseremoni.

MARS MARS på Det Akademiske Kvarter på Det Akademiske Kvarter

±

TIRSDAG 01.03

SØNDAG 06.03

TIRSDAG 15.03

Siste åndedrett for selvrådrett

Embrace of the Serpent

Byer og det grønne skiftet

Tirsdagsimpro

TIRSDAG 08.03

TORSDAG 17.03

Upop, kl. 17:00

Impro, kl. 19:00

ONSDAG 02.03

Bergen Improbattle

Workshop, kl. 18:00 Impro, kl. 20:00

Filmvisning, kl. 19:00

Rekrasjonell og kreativ matematikk Upop, kl. 18:00

ONSDAG 09.03

At the Doorstep of the 20th Century

Det litterære kvarter: Fem år etter

Deres kongelige overflødighet

TORSDAG 10.03

RELEASEKONSERT:

Atlanter Konsert, kl. 20:00

Debatt, kl. 18:00

Up & Coming Konsert, kl. 22:00

FREDAG 11.03

Hurra Torpedo Konsert, kl. 22:30

LØRDAG 05.03

TEPPEFALL:

Hypotetiske situasjoner Teater, kl. 19:00

Velferdspraten Debatt, kl. 18:00

Åpen scene/ Open mic Filmvisning, kl. 20:00

Storm Weather Shanty Choir Konsert, kl. 22:00

Kulturmøte, kl. 18:00

Konsert, kl. 20:00

TORSDAG 03.03

Upop, kl. 18:00

LØRDAG 12.03

HELHUS: St. Patricks Kvarteret, dørene åpner kl. 21:00

20. - 28. MARS

STENGT

Huset tar påskeferie

ONSDAG 30.03

Fascisten Filmvisning, kl 19:00

Bergen improbattle Workshop, kl. 18:00 Impro, kl. 20:00

Mer informasjon om arrangement?

Gå inn på www.kvarteret.no

FAST PÅ KVARTERET

ÅPNINGSTIDER

FORESTILLING

Man: Mikromandag og brettspill

Man – ons: 11:30 – 01:00 (mat 11:30 – 21:00)

Immaturus sin 1.produksjon denne våren heter Hypotetiske Situasjoner. Den blir i mars spilt fra 01. - 05. kl. 19:00.

Tirs: Quiz

Tors – fre: 11:30 – 03:30 (mat 11:30 – 21:00)

Ons: Brettspill Tors: Ost & druer Fre:

Stjernegulv og Halvtimen

Lør:

Klubb, Halvtimen og *Helhus

Søn: Åpent *Filmvisning ved arrangement * Utvalgte lørdager

Lør: 14:00 – 03:30 (mat 14:00 – 17:00) Søn: Åpent når arrangement

K7 Magasin

My Pain My Rebellion Tett p책 Anna Eitrem Portrett med Jan Fridjof Bernt Vi anmelder UKEN-konsertene Foto: Natalia Drozdova, Foto NHHS

Navn Jan Fridthjof Bernt Alder 72 Fra Bergen Hvem Jurist, professor i juss og tidligere rektor ved Universitetet i Bergen

Forvaltningsrettslig supermann Sentral juridisk teoretiker, fortid i politikken, fast spaltist i ukeavisen Kommunal Rapport samt rektor ved Universitet i Bergen. Bernt er en aktiv mann, også etter at han egentlig skulle gått av med pensjon.

Tekst: Emile Schjønsby-Nolet Foto: Chloe Liew Foto NHHS – Jeg er egentlig ikke ferdigopppakket ennå. Du får unnskylde alt rotet, sier Jan Fridthjof Bernt mens han tillater meg å lese gjennom en trykket utgave av Rettens Gang fra 1999.

72-åringen ble for to år siden professor emeritus. Som en følge av dette måtte han bytte kontor. Kontoret er likefullt ikke spesielt rotete. Et mer passende ord er kanskje fullt. Bokhyllene er stappet med artikler, en lovsamling og utallelige bøker. Alt er med andre ord som forventet hos en universitetsprofessors kontor.

Studietiden Bernt er i all hovedsak kjent som en sentral juridisk teo-

26

MAGASIN

retiker ved Universitetet i Bergen. Det er som jurist Bernt har etterlatt seg fotavtrykk i samfunnsdebatten, og det er som jurist han blir kontaktet som aktør i forskjellige debatter.

– Hvordan endte du opp med å studere juss?

– Jeg startet å studere tilbake i en tid der jeg var ung og visste ganske lite om verden. Men jeg tror det hadde sammenheng med at jeg var samfunnsinteressert. Jeg hadde en fornemmelse av at jussen hadde noe med hvordan samfunnet var organisert og fungerte, sier Bernt.

Han ser med dyp konsentrasjon mot boksamlingen over hodet mitt, før han smiler.

– En enkel antagelse jeg har hatt med meg, fra jeg

begynte å studere til jeg skrev doktoravhandlingen, er at både økonomer og samfunnsvitere er flinke til å finne ut av hvordan samfunn bør være, men det er bare juristene som kan si noe om hvordan de skal få det til. Du må ha rettsregler for å styre samfunnet. Jeg valgte å studere rammeverket av det regelsystem som vårt samfunn i bunn og grunn er forankret i.

I tråd med engasjementet for hvordan samfunnet er organisert har Jan Fridthjof Bernt i all hovedsak jobbet med offentligretten. Dette er rettsområdet som omhandler nettopp hvordan staten har organisert seg internt i forholdet mellom stat og individ og eksternt i møte med andre stater.

K7Magasin tirsdag 8. mars

Forvaltningsretten – Hvorfor valgte du offentligretten?

– Som mange ting i livet var det nok litt tilfeldigheter inne i bildet. Da jeg begynte å studere juss, var jeg ikke helt klar over hva jeg kom til å studere, og da jeg var ferdig hadde jeg ikke noe klart bilde av hva jeg skulle bruke utdanningen min til. Jeg trodde nok jeg skulle bli advokat. Men etter åtte måneder som dommerfullmektig i Bergen fikk jeg forespørsel fra den juridiske seksjon ved UiB. Bernt gnir seg i hendene og ser med skarpe øyne på pennen min der jeg noterer.

Jeg valgte å studere rammeverket av det regelsystem som vårt samfunn i bunn og grunn er forankret i.

– De lurte på om jeg ville komme innom Universitetet, som da startet opp et jusstudium, og undervise. Her ble jeg fanget opp av Arvid Frihagen, som var en dyktig og kjent teoretiker i forvaltningsretten. Dette var like etter ikrafttredelsen av den nye forvaltningsloven i 1969, og det et stort behov for kunnskap om og formidling av de nye reglene, både i studie og hos praktikere. Jeg ble trukket inn i dette fra starten av og syntes raskt at dette var veldig interessant.

Rettskritikeren – Jeg oppholdt meg så et år ved University of Michigan, mest fordi Frihagen mente jeg burde komme meg ut i verden. Jeg tok en mastergrad og fulgte en rekke kurs i amerikansk offentligrett. Dette var kunnskap jeg aldri kom til å bruke direkte - men det fikk meg til å forstå norsk stats- og forvaltningsrett mye bedre. Du får dermed evnen til å se på ditt eget rettssystem med et mye mer kritisk blikk.

Det er et problem når vi stadig opplever at de svakeste og mest sårbare skyves bakerst i køen når det gjelder bruke av samfunnets ressurser.

– Vil du si du er kritisk til hvordan norsk forvaltningsrett er organisert?

Bernt setter seg opp i stolen, krysser det ene beinet over det andre.

– Jeg er ikke kritisk i den forstand at jeg synes det norske rettssystemet er dårligere enn andre land. Men jeg ser klare svakheter i systemet. I mitt fagområde, forvaltningsretten, klargjøres det at rettigheter er noe som først og fremst kommer de ressurssterke til gode.

– Litt tilspisset vil jeg si at rettsikkerhet er noe av det mest systematisk sosialt skjevfordelte vi har i landet. Her er nok likevel det norske rettssystemet bedre enn i de aller fleste andre land. Men det er et problem når vi stadig opplever at de svakeste og mest sårbare skyves bakerst i køen når det gjelder bruke av samfunnets ressurser.

og samfunnsmessig prosesser har jeg fått et annet syn på mange spørsmål. Kanskje ikke minst etter oppholdet i USA hvor jeg så hvordan økonomisk makt brukes som maktmiddel. Jeg hadde blant annet et kurs i amerikansk arbeidsrett. Her fikk vi se systemets teknikker for å til størst mulig grad knuse fagforeningene. Og etterhvert som jeg også begynte å engasjere meg i velferds- og sosialsrett ble jeg mer og mer klar over at vi har et samfunn med en mye større fordelingsproblemer enn de fleste av oss er klar over.

Bernt var likefult ikke en aktiv arbeiderpartimann.

Slik han ser det ville det være problematisk for hans faglige arbeid å ha sentrale verv i AP. De som har fulgt ham i mediene vet at hans kritikk har vært like rettet mot Arbeiderpartiet som andre politiske partier.

– Du bør ikke være sterkt profilert som partipolitiker når du er rettspolitikker.

Rettspolitikeren – Føler du at du gjennom rettspolitikken har fått formet enkelte politiske områder?

– Jeg tror jo at den juridisk fagligkritikken av ulike sider av rettssystemet og forvaltningen har hatt positiv betydning. Men det er ikke slik i Norge at hvis man skriver en utmerket artikkel med kritikk eller forslag, så retter politikerne seg straks etter denne. Men jeg har vel vært en av flere som har vært delaktige å påvirke debattklimaet om enkeltspørsmål.

–I Norge er det heldigvis en god samtale mellom det juridiske fagmiljøet på universitetene og politikere og byråkrater. Bedre enn i nære land som Danmark og Sverige. Jeg har blant annet engasjert meg og bidratt til diskusjonen i saker som rimelig tvangsbruk i psykiatrien, dårlige rettsikkerhet for sosialklienter og fattige barn og offentlig innsyn i virksomheten i statlig og kommunal forvaltning. Dette er områder jeg tror jeg har vært delaktig i å forme debatten rundt.

Vi har imidlertid blitt relativt høytsvevende og fagtekniske i løpet av intervjuet. Da dette blir poengtert uttaler en lattermild Bernt: – Jaja, høytsvevende har vi blitt - men det kan vi sammenfatte med det at det nesten er umulig å stille meg konkrete spørsmål. Du vil uansett stadig få svar som reflekterer et helt livs engasjement til ulike rettsspørsmål.

Tiden som rektor ved UiB Bernt satt også som rektor ved UiB i perioden 19961998. Før han tok fatt på denne oppgaven, var han prorektor under Ole Didrik Lærum i en treårsperiode.

Denne rollen mener han at han fikk som en konsekvens av sitt engasjement i debatten om organiseringen av universitetene.

– Tiden som rektor og prorektor var selvsagt veldig

morsom og lærerik. Men så blir det slik at når du bruker for mye tid på andre ting så mister du faget. Jeg følte meg ikke moden for å skifte over fra forskerrollen til administratoransvar.

Som en konsekvens av dette anså Bernt sin verneplikt som gjennomført etter tre år, og tok ikke gjenvalg.

Da Lærum gikk av etter sin andre periode ved rattet, ble han imidlertid spurt om han ville stille som kandidat ved rektorvalget.

– Jeg følte at jeg kanskje var litt forpliktet til å ta ansvar og påta meg den rollen. Det er en fordel at en som rektor tidligere har vært inne i systemet og forstår prosessene.

Vervet er jo også svært interessant, og jeg sa ja til å stille, på betingelsen av at jeg satt én periode.

Bernt vedkjenner seg at det pinlige at ved valget stilte det ikke noen motkandidater.

– Noen av studentene spurte hvorvidt dette egentlig var et demokratisk valg, når man ikke hadde alternativer, sier Bernt og ler.

Pensjonen Bernt skulle i prinsippet ha gått av med pensjon for noen år tilbake. Likevel tilbringer han dagene slik han har tilbragt dagene i hele sitt yrkesliv: på et kontor på Høyden begravd i juridiske fagartikler og bøker.

– Når har du egentlig planer om å gi deg?

Til dette spørsmålet lyser Bernt opp. Den 72 år gamle professor emiritusen får et gutteaktig blikk før han proklamerer: – Når det ikke lenger er gøy.

– Jeg har i prinsippet normale arbeidsdager. Jeg jobber mye, skriver mye og reiser mye og deltar i ulike faglige aktiviteter. Dette gjør jeg fordi jeg vet jeg har mye jeg må lære og forstå bedre, og ikke minst fordi jeg rett og slett liker det jeg gjør. Men dagen jeg enten ikke lenger gleder meg til en ny arbeidsdag, ikke lenger synes det jeg gjør ikke er godt nok, eller merker på andre at de mener så

Jeg vet jeg har mye jeg må lære og forstå bedre, og ikke minst fordi jeg rett og slett liker det jeg gjør. at nå er jeg ikke lenger på høyden, er tiden inne for å gå hjem. Det er en bro man krysser først når man kommer til den, men det er viktig å oppdage i tide at nå er man kommet dit.

Politikeren Bernt er for mange også kjent som arbeiderpartipolitiker. Dette til tross for at han aldri påtok seg større verv innad i partiet.

– Det er i grunn en interessant historie. I mine studiedager var jeg aktiv i Konservative Studenterforening.

Jeg var også fast inventar og debattdeltaker på Studentersamfunnets møter. Den Konservative Studentforeningen var en ganske grei gjeng av engasjerte og tenkende studenter, og var preget av å være blant de «lyseblå» innen Høyre.

Likevel ville ikke Bernt forbli i de blå rekker. Senere skiftet han syn.

– Etterhvert som jeg har fått mer kunnskap om politiske

K7 Magasin tirsdag 8. mars

MAGASIN

27

Herlig på kanten

Foto: Krysta Alexa Singh, UKEN Fotoo

UKE­revyen 2016 leverte morsomme, samfunnssatiriske sketsjer på løpende bånd, til publikums elleville begeistring.

Caroline Grundekjøn nyhet@k7bulletin.no

Skuespillerne var gode, danserne var eksellente, koreografien super og musikken av ypperste klasse. Men av og til druknet noen tynne poenger og barnslig på-kanten-humor i gode skuespillerprestasjoner og publikums gode humør.

Et entusiastisk publikum tok i mot UKErevyen 2016 med åpne armer på urpremieren 25. februar. Stemningen stod i taket. Revyen var høyst relevante og i tiden, men måten sketsjene ble presentert på var ikke alltid like reflektert.

Av og til satt publikum undrende igjen etter et nummer og lurte på hva som egentlig var sketsjens budskap.

Mye av det som ble presentert var, for å bruke terminologien fra en av sketsjene, helt klart svært bra og «innafor», mens 28

MAGASIN

noe var i forhold til budskapet helt på kanten eller endog «uttafor». Et lengre innslag om «fisen» var for eksempel lite givende, selv om en «forfattergris» hadde funnet frem til ca. 100 rimord på «fis».

Innslag om Palestina-/Israel-konflikten hadde heller ikke meget å gi, utover å minne om at denne tragedien ikke ser ut til å ha noen ende.

Den røde tråden i revyen var at ulike parter, interesser eller adferdsmønstre blir satt opp mot hverandre i sketsjene, derav tittelen «Versus». Den trege og lite serviceinnstilte behandlingen en møter på offentlig legevakt ble på morsomt og illustrerende vis satt opp mot luksusbehandlingen en kan få på private Volvat. Her ble det skapt en tankevekkende kontrast, og revyens tema skinte gjen-

nom: god service og fet lommebok, eller tålmodig venting og «ta hva du får»­service og minimal betaling. I enkelte av de andre sketsjene ble det derimot litt vagt hva som var «versus»-­problematikken.

Kjendishysteriet og medieprofilering ble behandlet i et par av innslagene.

Sketsjen der en student oppgir til sin studieveileder at hun vil slutte på studiet fordi hun «ikke kan noen ting» og da rådes til å bli «kjendis», en yrkesgruppe hvor 96 % har nettopp dette faglige utgangspunkt, var særdeles morsom og treffende. En annen vinkling på kjendishysteri er jenta som nærmest får i 16-­ årsgave fra sin mor å bli «voldtatt av Karlsen» på TV. Her gikk revyen vel langt i å ilustrere poenget, og sketsjen ble «uttafor».

Revyens høydepunkt var etter anmelderens syn definitivt innslaget om TRUDO, der tidligere ordfører «Trude Dreveland» sang om et liv i sus og dus, til det hele ble spolert med litt for mye cruise til melodien «Stole the show» av Kygo.

Her traff manusforfatteren spikeren på hodet, og skuespiller Birgitte Nergård leverte en strålende imitasjon av Drevland.

Skuespillerne leverte godt, og briljerte med sine ferdigheter. Selv om ingen av

dem fremstod som sangstjerner, var de særdeles flinke til å formidle budskaper også gjennom sang. Blant de dyktige stjernene skinte Birgitte Nergår mer enn de andre. Hun utmerket seg ved sitt gode skuespillertalent, sin humor, sine gode dialektimitasjoner og sine sangferdigheter.

Sammenlignet med andre revyer hardde UKErevyen 2016 et svært lite orkester. Tross få musikanter, leverte bandet likevel utrolig god musikk.

Bakgrunnsangerne hadde klare, lyse stemmer, og gjorde også en god jobb som statister. Revyens dansere er særdeles talentfulle. Dette kom godt til syne under solonummeret deres, hvor de var kledd i hvite drakter og masker. Lyd­- og lys­teknikerne må også berømmes for sine prestasjoner, da de var med på å lage et formidabelt show.

Revysjef Jon Trygve Hegnar lovet en nyskapende revy, og han innfridde i forhold til denne ambisjon. Alt i alt var revyen et humorshow som bærer preg av at regissøren, Rasmus Wold, er standup­ komiker. Revyen trekkes for noen umodne og ureflekterte sketsjer, men var alt i alt svært vittig.

K7 Magasin tirsdag 8. mars

Hvordan jeg ble forelsket i Ary På konserten der de fleste kom for å se Carl Louis, var det Ary som skinte i lyset.

Fabian Johnson fb@k7bulletin.no Fredag 26. februar spilte Carl Louis og Ary UKEN 2016 sin første konsert. Det må ha vært en tøff uke for publikum, som virket slitne. Til å begynne med så det ut til at aulaen ikke ville fylles helt opp, men da Ary snek seg inn på scenen, ble stemningen plutselig god.

Med sitt unike nærvær stjal hun hele publikums oppmerksomhet, for deretter å stjele showet. Fokuset flyttet seg under konserten fra den relativt kjente Carl Louis til Ary, et nytt navn for mange. Ary viste seg å være en særdeles god liveartist.

I rampelyset sto den unge, pene og litt mystiske kvinnelige vokalisten som, i takt til den relativt rolige elektromusikken, krommet seg på scenen som en fusjon av Lana del Rey og Alice Glass (fra Crystal Cas-

tles). Ary trollbandt publikum, og det ble vanskelig å få fokuset vekk fra den magiske stemningen hun laget med Carl Louis.

Da Ary forlot scenen, omtrent midtveis i konserten, kunne man nesten høre et kollektivt sukk fra publikum. Alene slet Carl Louis med å holde entusiasme oppe. Heller ikke da enda en vokalist gjestet Aulascenen, en skjeggete Pav kledd i hvit lin fra topp til tå, kom stemningen på samme nivå som første del av konserten.

Et godt forsøk på å få stemningen tilbake ble gjort med en tilbakekomst av Ary. Her ble det tydelig for alle hvem som var kveldens favoritt hos publikum. Mens Carl Louis var gjennomsnittlig som liveartist, utmerket Ary seg med sin scenepersonlighet.

Alt i alt var konserten interessant og atmosfæren i aulaen var i det store og hele bra. Høydepunktet var da Carl Louis med Ary spilte «Human Again». Ellers ble musikken til tider for eksperimentell, og stemningen falt av ved de mer avanserte elektro­-house-­musikk delene. Under visse deler slet mange derfor med å danse til musikken, noe som la en demper på opplevelsen.

Foto: Audun Roald Strøm, UKEN Foto Foto: Valentine Latiff & Melissa Rame, UKENfoto

Ein leksjon i å lag fæst Lørdag 27. februar kom DDE tebake te UKEN. Det va rått!

Eivind Langdal okored@k7bulletin.no

Foto: Audun Roald Strøm, UKEN Foto

K7 Magasin tirsdag 8. mars

Før skinnvæstn kvile på skuldran og nettisæksern romle i magan, lære vi trøndera å hør på D.D.E. For mæ skjedd herre i barnehagen, kor CD’n te «Det går likar no» (1996) vårt spælt oftar enn æ på denj tida kunn tæll. At æ voksen alder sku møt Namsos sine stolte sønna på kapitalismens høgborg (av aill plassa), hadd ætj trudd. Men som tidligar statsminister, nåværende NATO-sjæf og sjølærklært D.D.E-fan Jens Stoltenberg fer længst hi ferstått, e det nåkkå magisk med herre bændet.

E det eitt ord UKEN-styret ælske å bruk, e det «sinnsykt». Iblant grense det faktisk på sjølparodi. Men etti å ha sjett D.D.E. i aula’n på handelshøgskolen, er det likevæl vanskele å finnj et meir beskrivanes ord. For det va verkele sinnsykt. Ja, det va show. Det va stæming. Det va deili.

Sjøl om D.D.E. hi skapt heidundranes liv heilt sia dæm oppfant fæsting på startn av netti-tallet, va itj det gitt at ein konsert på NHH sku bli nån suksé. Folk som kan tækstn te «Rompa mi», hi næm-

le skamvætt nok te å itj ta på sæ Ralph Lauren-skjort. Det had derimot få av de som møtt fått med sæ, for dæm stilt forberedt nok te å ta æksamen. Bandet kun pøs slagere som «E6» og «Vinsjan på kaia» uten å bekjømer sæ for at ingen sang.

Koffer ingen tok på flytvæst på konsertn, nei, det finns itj det nå ferklaring på! Å stå mett blant publikum mens landets mæst berømte «one pack» glinsa på scenen, va næmli langt fra trygt. Folk hoppa, skubba, og sølt så my øl at æ mått ta ein lang og god dusj når æ kom heim.

Va det sløseri av god drikke? Seff, va det det! Men når søringa inviteres te trøndersk fæst, må’n bærre rækn med sånt. Ingen hi no påstått at Oslo væst e mester i drekking heller. Æ va der med pressepass, som betydj at æ itj kun drekk. Det e ein regel oppfunni av nån som itj veit ka e D.D.E-konsert e for nå. Det e og ein regel æ ignorert. Itj at det gjør my, for trønderrock hi som kjent en berusende effekt. Ja, fer jo længer konsertn foregjekk, jo meir energi fekk æ! Hi vel sannsynligvis itj kost mæ så mye sia sist æ såg dæm! Og da dæm ætti ei falsk avlutning drog igang «Det går likar no», som ætti mi meining e det bæste sangen dæm hi, va det nok te å minn mæ på det telepatiske båndet som bette oss nordtrøndere ilag. For som derre Bodø-jentan æ møtt på ætti konserten kunna sagt: Herre va fætte bra.

MAGASIN

29

Fasit Anna Michalsen am@k7bulletin.no

På tross av en relativt kort karriere har Fasit fått gjort mye. De har spilt inn en EP sammen, og noe de selv kaller et minialbum. De var også aktuelle som urørtfinalister i finalen i helgen.

Fasit består av fem gutter som spiller pop­punk. 5. mars kjempet de om å bli årets urørt. Det gikk ikke veien denne gangen, men de kan likevel være stolte av å ha kommet så langt. Før finalen på lørdag spilte de også på by:Larm, og nå skal de en tur til England for å spille inn en singel. Etter det er målet å lage et album, men når det skjer kan de fortsatt ikke si sikkert. De har dessverre ikke planlagt konserter i Bergen enda, men lover at det kommer til å skje om ikke alt for lenge.

Guttene i fasit begynte med musikken på ulike måter.

– Min bror fikk trommer da han var 4 år gammel, og da var jo jeg 2 år. Så fikk jeg gitar da jeg var 4 år. Jeg har ikke spillt aktivt så veldig lenge, men det har alltid vært en del av livet mitt, sier Snorre Mukisa Kilvær, gitarist og vokalist i Fasit.

Adrian Seim og Jarle Vik Trones kan fortelle at de startet med musikk fordi en felles venn av dem spilte bass, og ville starte band. Etter å ha vært en del sammen på øvingslokalet plukket de opp hvert sitt instrument, og siden har de drevet med musikk.

Bandet møttes via felles venner. De endte opp med å bruke samme øvingslokaler og ble enige om å starte opp med et felles sideprosjekt. Alle likte pop­punk, og plutselig var de et band, kan Snorre fortelle. De ble uoffisielt et band på nyttår-

Tekst: Eivind Langdal

saften til 2013, men først i 2014 begynte det å bli seriøst. I 2015 kom den første EP-en, som de spilte inn i et studio i England.

Selv definerer bandet musikken de spiller som rock, eller «pop med rockegitar,» som Christer Dyngeland sier. Det som inspirerer dem er gjerne nye impulser. Deres største inspirasjonskilde viser seg etterhvert å være Katy Perry.

– Gode låter som aldri blir svake, som du kan høre om igjen og om igjen og fortsatt digge, det er låter som inspirerer, forteller Snorre.

Deres morsomste konsertopplevelse er de sikre på at kommer til å bli en av de store konsertene de skal spille i løpet av den kommende tiden. De kan også fortelle at både Slottsfjell og release­ konserten de spilte på Østre står som sterke konsertminner.

– Første gangen man ser folk man ikke kjenner som synger med er en spesiell opplevelse, sier Snorre.

Jeg spør dem hva som inspirerer dem.

Det er tydelig at Jarle er den som bruker mest tid til å lete seg frem til ny musikk.

– Jeg søker aktivt etter ny musikk å høre på hver dag.

Han forteller at han har tatt rollen som bandets «sil» så de andre kun får det beste av det han har hørt seg gjennom.

De avslutter med å takke alle som har stemt på dem under Urørt. En ting er sikkert, og det er at de er klare for å jobbe hardt fremover. Dette er et band man definitivt bør følge med på videre.

Techno på nachspiel Tidligere på kvelden har du fylt kroppen med nok alkohol til å sysselsette hodepineprodusentene i flere år fremover. Du vet at du kommer til å spy nok til å få déjà vu til UKEcruise. Men natten er ikke over. Du er ikke mett. Du vil på nachspiel. Der skal du drikke mer. Du skal fortsette festen til soloppgang. Det trenger ikke en gang være den neste soloppgangen. Kanskje skal du få deg noe. Du har ikke funnet noen heldig nok enda, men det er bare et spørsmål om tid. Du blir tross alt kjekkere enn en supermodell på denne tiden av døgnet.

Nachspiel er derimot en risikosport. Det som i teorien kan bli en orgie i fyll og sex, ender dessverre ofte opp i den samme bedrøvelige situasjonen: techno på TV-en. Æsj! Fysj! Jeg grøsser og vrir meg ved tanken! Hva er det som gjør at folk vil se videoer av Tomorrowland og annet kukinfisert oksedritt klokken fire på natta? Det burde vært ulovlig. Det burde straffes med strekkbenk, avdradde fingernegler og waterboarding. Det burde være grunn til å skrifte hos en katolsk prest. Gapestokk ville vært nåde.

Folk som hører på techno er retards. Ikke mindre. Og ja, jeg driter om det egentlig heter house eller electronica; kumøkk trenger ikke synynomer. Det er ikke bra. Det er heller ikke musikk.

Hvis du må avlyse verdensturneen fordi du mistet USB-en med alle «låtene» dine på flyplassen, er du ikke musiker. Jeg bryr meg ikke om du er skolert pianist (noe jeg på flere nachspiel har fått hørt er tilfelle for flere av disse capskledde dritungene). Om du står bak en PC og veiver med hendene fortjener du ikke plass på Spotify. Jeg har vært på nachspiel hvor folk satt på videoer av biler som burner og skrenser på grus- og asfaltbaner. Det var sinnsykt høl i hodet, men bedre enn techno. Hvis et politisk parti noen gang stiller med mandat om å gjøre det ulovlig, får de min stemme med en gang. Jeg vil til og med verve meg; noe som sier sitt, for jeg har null interesse av å være med i et politisk parti. Jeg vil spamme facebookveggen din. Jeg vil lage propaganda som viser at techno på nachspiel gir deg tarmkreft og AIDS. Jeg vil photoshoppe grafer som viser at det er korrelert med å få tungekreft, hvor R2 = 0.98.

Jesus sa at kun den som er uten synd, kan kaste den første steinen. Det få vet, er at Jesus kastet mange steiner. Han kastet dem folk som setter på videoer av technofestivaler på nachspiel. Jesus hatet det. Han overbeviste nesten Gud om å gjøre det til den åttende dødssynden. Jeg er skråsikker på at det ellevte bud, «Du skal ikke lytte på techno på nachspiel» ligger gjenglemt igjen på Sinaifjellet.

Visse ting gjør du ikke på nachspiel. Du spiller ikke gitar. Du stikker ikke gulrøtter opp i rumpa di (eller i andres rumper, for den saks skyld). Du svelger ikke påtent fyrverkeri. Du inviterer ikke svigermor og har sex med henne mens andre ser på, filmer det og legger det på YouPorn. Og du setter ikke på videoer av technofestivaler!

Du kan ikke respektere både det og deg selv samtidig.

Foto: Wiliam Glandberger

30

MAGASIN

K7 Magasin tirsdag 8. mars

Det skjedde i de dager hvor jeg var møkka dritings, og gikk inn på et rom hvor en kompis og en fortreffelig brunette konverserte på et soverom. Glad i samtaler som jeg er, valgte jeg å slå meg ned ved dem, med det håp om å få meg litt fitte. Fremdeles tørst etter en kveld med mye drikke, valgte kompisen min å forlate rommet i jakt på alkohol. Jeg ble igjen, og vekslet et par-tre ord med brunetten før vi startet å danse tungetango. Kort tid etter var vi igang med en annen dans. Puledansen, altså.

Har du noen ganger prøvd å tre på en kondom mens rommet spinner like mye som når Sarumann forhekset Gandalf i «Ringens brorskap»? Det krever en stor mengde selvkontroll, noe jeg på det tidspunktet ikke var i besittelse av. Men alle hoder trenger hjelm – også kukhodet – og etter en del famling kunne jeg heldigvis erklære oppdraget for fullført.

La det bare bli sagt: Om norsk politi noen gang trenger et alternativ til blåseapparat for å sjekke alkoholnivå, kan de bare måle treffsikkerheten til en kuk på vei inn i en fitte. Hadde politiet vært til stede for å observere meg denne kvelden, hadde jeg mistet førerkortet glatt. For kuken ville bare ikke inn, og til slutt ble jeg så utålmodig at jeg heller løftet brunetten over meg, så hun kunne ri meg.

Yeehaw, liksom.

Det var da det skjedde: broren hennes kom inn på rommet. Den feite broren som hadde lite sansen for at den sexavhengige lillesøstera var cowgirl mens en fire år eldre gutt var hest. Han ga meg et slag som visstnok sendte meg i gulvet. Jeg sier ”visstnok” fordi jeg ikke husker alle detaljene. En kompis av meg ble gjenfortalt hendelsen av filippereren som leide huset dette skjedde i: He smacked him down so hard he went to the floor, man. LOL! Reaksjonen til broren var helt naturlig. Men det som skjedde etterpå hadde jeg ikke ventet: han ba meg om å ringe søsteren hennes neste dag. Eller, rettere sagt: han kommanderte det. Tenk på det!

Problemet hans var ikke at jeg pulte søstra hans, men at jeg gjorde det uten å ha tatt henne med på middag først. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å ikle et glis jeg umiddelbart ble fortalt at jeg skulle tørke av meg.

Jeg besluttet at det beste å gjøre på det tidspunktet var å bare vandre hjem. Jeg hadde derimot ikke gått mer enn et par hundre meter vekk fra huset før en dame tok tak i skulderen min. «Er du klar over at du er på et åsted?» sa damen, som viste seg å være politi. Jeg tok en forvirret blikk blikk rundt meg, og oppdaget at jeg hadde fortumlet meg forbi en politisperring. En fyr hadde visst blitt knivstukket her, ble jeg fortalt. Ja, dette var en kveld med mye stabbing.

En time senere kom jeg meg endelig hjem, og tok av klærne for andre gangen den kvelden, klar til å sove etter en fest jeg sent vil glemme. Og da oppdaget jeg noe som gjør at jeg for alltid kan kalle meg risikoavers: jeg hadde glemt å ta av kondomen.

Victor Norman og Per Manne er kjent for å være to smarte karer, men hva kan de egentlig om hovedsteder?

Victor Norman Professor NHH

Per Manne Professor NHH

Versus

Det må være i Afrika, Zanzibar? NEI

Det finnes en hovedstad i verden som begynner på Z, hvilken?

NEI

Det finnes en del merkelige hovedsteder i Afrika. Jeg går for Zambezi.

Sài Gòn

JA

Hovedstaden i Sør-Vietnam fra 1954 til 1975 heter i dag Ho Chi Minh.

Hva het den tidligere?

JA

Sài Gòn

Kunne du ikke sagt Dehli?

NEI

Hovedstaden er Dili, hva heter landet?

JA

Øst-Timor

Dette var forferdelige spørsmål.

Et land i Sør‐Amerika sikkert?

NEI

Hvilken hovedstads navn blir direkte oversatt “Hvite by”?

NEI

Jeg gjetter Bangkok

Det er hovedstaden i Bolivia, La Paz.

JA

Hvilken hovedstad er verdens høyestliggende?

JA

La Paz i Bolivia

Pretoria, Johannesburg og Cape Town.

TJA

Sør-Afrika har 3 ofisielle hovedsteder, hva heter de?

NEI

Johannesburg må være en...

Ingen har lyst utenom diktaturstater, og av disse har ingen råd. Så jeg vil si det ikke blir noen OL i 2020.

NEI

Hvor vil Sommer-OL 2020 avholdes?

NEI

Det er nødvendigvis en hovedstad, Seoul?

K 1 22/3 3 4 5

67

K12345

67

Quiz­mas­ter: Marie Blekastad 1. Zagreb, Kroatia 2. Sài Gòn 3. Øst-Timor 4. Beograd 5. La Paz (Bolivia) 6. Cape Town (lovgivende), Pretoria (administrativ) og Bloemfontein (juridisk) 7. Tokyo

K7 Magasin tirsdag 8. mars

MAGASIN

31

Kulturkapital Med Eivind Langdal, Haakon Resaland & Fabian Johnson

ALBUM Tigerdrottningen (2014) – Kent Ett gäng grabbar från Eskilstuna som gått från målbrottsbrölande 90-tals pop, till mainstream rock, och elektropop och tillbaka igen. Kent er är Sveriges största rockband Kent chansar. De gör inte samma musik med nya texter som många andra. De reser världen runt för att hitta inspiration. Till Berlin för “Röd” till exempel och till LA för “Tigerdrottningen”. Musiken är annorlunda och ofta tycker jag att Kent från skiva till skiva nästan helt byter genre.

Mångfalden är på gott och ont. Även som ett passionerat Kentfan kunde jag inte lyssna igenom deras näst sista album ”Jag är inte rädd för mörkret” mer än två gånger för det var helt värdelöst. I kontrast lyssnade jag nästan exklusivt på ”Tigerdrottningen” under våren 2014.

Kent låter dock fortfarande som Kent i “Tigerdrottningen” som då är elektropop igen. Deras sångare låter likadant, deras ljud är unikt Kent, samma med det känslosamma bildspråket och metaforerna i deras texter. För mig har Kent texterna alltid varit upp lite till personlig tolkning, lite som en expressionistisk tavla. Æven før Tigerdrottningen är detta fortfarande sant. Detta är dock en del av charmen med Kent. Det har gjort att bra låtar man kan lyssna på hur mycket som helst nästan.

Kent sjunger om filosofi, tragik, kärlek och död. Sånger sätter sig djupt och stannar. Det finns inga bra kulturguider till vad Sverige är men om du frågar mig är Kent den svenska kulturen. Läs inte en sed och kultur avhandling om Sverige köp en Kentskiva istället men inte ”Jag är inte rädd för mörkret” utan “Tigerdrottningen”. Sockersött, oljigt svart, tragisk satir – Kent representerar svenska samhället bra. Kent är något djupt, intressant och aktuellt, så lyssna på dem igen, och om du mot førvæntan trøttnar på Tigerdrottningen i vår lyssna på deras gamla album igen før musikalisk variation i din vardag.

BOK To Kill a Mockingbird (1960) – Harper Lee Den amerikanske forfatterene Harper Lee døde nylig, 56 år etter hennes mesterverk «To Kill a Mockinbird» ble utgitt. Boken forteller en ung jentes opplevelse over tre sommere i den søvnige lille sørstatslandsbyen Maycombe.

Da hennes far, Atticus, blir bedt om å forsvare en svart mann anklaget for å voldta en hvit dame blir hennes verden forandret.

Hele boken er fra en ung jentes synspunkt. Hennes nysgjerrighet og uskyldighet skaper mye humor, til tross for den til tider tragiske handlingen. Sammen med sin bror, Jem, og venn Dill, er det evig en barnlig undring om hvordan «gale» Boo Radley ser ut. Ønske om å lære mer om nabolagets innlåste monster fører barna ut på en vei i den virkelige verden.

Boken avbilder rasisme og fordommer i sørstatene i USA på 30-tallet. Boken har satt sitt preg på amerikansk kultur siden den kom ut. Det at boken kom ut tidlig på 60-tallet gjorde den også svært aktuell i borgerrettsbevegelsen.

Også karakterene har satt sitt preg på amerikansk kultur og historie. Atticus Finch, Scouts far, har blitt et synonym for rettslig integritet og ideell advokat i amerikansk kultur. Hans moralske parabler gir en religiøs undertone til hans budskap om likhet foran loven og forståelse for andre mennesker. Tittelen til boken er fra en av disse fortellingene, hvor han forklarer til sin sønn Jem som nylig har fått et gevær «Shoot all the bluejays you want, if you can hit ‘em, but remember it’s a sin to kill a mockingbird.» Scout sin nabo forklarer videre “Mockingbirds don’t do one thing but make music for us to enjoy. They don’t eat up people’s gardens, don’t nest in corncribs, they don’t do one thing but sing their hearts out for us. That’s why it’s a sin to kill a mockingbird”

FILM Hearts of Darkness: A Filmmaker’s Apocalypse (1991) Filmproduksjon er ikke lett. Det fikk «Gudfaren»-regissør Francis Ford Coppola lære da han reiste til den filippinske jungelen for å lage Vietnam-dramaet «Apocalypse Now». Idag er den en klassiker, men for Coppola ga den ingen indikasjon på å være i nærheten av det. «Hearts of Darkness: A Filmmaker’s Apocalypse» er dokumentaren om denne produksjonen, og den er kanskje den beste i sitt slag.

Filmen gjengir alle problemene som oppsto under produksjonen. Hovedrolleinnehaver Harvey Keitel blir erstattet med Martin Sheen, som senere får et hjerteattakk (i en alder av 36). En tyfon ødelegger ikke bare hele settet, men også hjemmet til utallige filippenere. Helikoptere som Coppola har fått låne av hæren blir utkommandert for å bekjempe lokale geriljasoldater. Marlon Brando, som har fått avtalt en millionavtale for bare tre ukers arbeid, møter opp overvektig og uten kjennskap til handlingen. Manuset har han ingen intensjon om å følge, og han velger heller å improvisere sin egen dialog.

Til konen innrømmer Coppola at han ikke har noen tro på prosjektet. Han er overbevist om at han lager en dårlig film. Manuset skriver han om, igjen og igjen; han klarer ikke å lage en bra avslutning. 238 lange dager etter at filmingen starter, kommer han likevel i mål, og i 1979 kan han ta med filmen på Cannes-festivalen. Der vinner den Gullpalmen, hvor han proklamerer: «Min film er ikke om Vietnam. Den er Vietnam.»

«Apocalypse Now» ble laget i en tid hvor makten i Hollywood fremdeles lå hos regissørene, som ble tildelt millioner for å bringe store visjoner til lerretet. På en side er «Hearts of Darkness» en dyptgående skildring av hvor vanskelig denne prosessen kan være. Men den er også en film som viser hvordan Coppola overvant både sin egen usikkerhet og alle utfordringene som ble kastet mot han, og kom ut i den andre enden med en av tidenes beste krigsfilmer.

32

MAGASIN

K7 Magasin tirsdag 8. mars

Kunst må ikke være vakker Lisa Gaupset lg@k7bulletin.no Foto: Natalia Drozdova, Foto NHHS

Kvinnedagen er her, og hva er vel ikke mer naturlig enn å feire den med et besøk til Sükran Morals mørke og feministiske univers?

En oppvekst i Tyrkia preget av kvinneundertrykkelse og frihetberøvelse er lett å spore i den drapstruede Sükran Morals kunst. Den internasjonalt anerkjente samtidskunstneren har valgt ut Bergen og KODE-museet til å huse sin største separatutstilling hittil i sin karriere: «My pain my rebellion».

Tar aktivt del i kunsten Moral er for tiden en av samtidskunstens viktigste stemmer. Utstillingen «My pain my rebellion» inkluderer alt fra videoverk, bilder og skulpturer. Verkene er varierte i form og fasong. Fellesbetegnelsen for dem er at de er et talerør for flere av samfunnets marginaliserte grupper, enten det er snakk om kvinner, båtflyktninger, transseksuelle eller psykiatriske pasienter. Kunsten er eksplisitt, usjenert fremstilt og med et krystallklart budskap. Noe annet man merker seg er kunstnerens egen delaktighet i verkene.

– Det spesielle med Moral er at hun faktisk går inn og fremstiller seg selv som en del av kunsten. Hun tar aktivt del i verkene i stedet for å stå utenfor å kommentere som en kunster ellers ville gjort. For Moral er ikke kunst noe man kun stiller ut i et rom, men noe man gjør. Hun lever kunsten sin, forklarer Anette Basso, kommunikasjonsrådgiver i KODE. Kastet til hyenene Dette har kunstneren fått gjennomgå for. Sükran er heftig kritisert, sensurert, lynsjet og truet på livet. I 2010 måtte hun avlyse en utstilling i Istanbul som et resultat av dette. Et av verkene på KODE-utstillingen viser hvordan hun personlig opplevde mottakelsen av kunsten.

Det er en støpt versjon av hennes egen arm i munnen på en hyene. På skjermen ved siden av det groteske synet vises en like grotesk, rullende tekst. Den viser sitater hentet fra trusselbrevene kunstneren har fått. Selv om Norge må sies å være et fritt og åpent land, gjenspeiler

dessverre verket noe kvinner i norsk offentlighet også kan oppleve.

– Mange av de samme ordene går igjen. Det at truslene er såpass seksualiserte og voldelige er gjerne noe kvinner spesielt opplever, uttaler Basso.

15 års aldergrense Tilfeldig er det nok ikke at Moral har valgt Norge som tilholdssted for storsatsingen. Kunstens vilkår i ytringsfrihetens Norge er bedre enn i mange andre land, og ytringsklimaet gjør at Moral står mye friere til å vise frem kunsten sin enn andre steder. Demokratisk, fritt og åpent, likevel har utstillingen fått 15 års aldersgrense i Norge. Det kan trolig knyttes til at kunsten er ganske eksplisitt.

Like mye kan man stille seg spørsmålet om det er fremstillingsmåten som gjør at man som tilskuer kan føle seg overveldet og «mettet». Særlig i det omdiskuterte «Vagina Room» er kvinnelig seksualitet fremstilt på en annen måte enn man kanskje er vant til, noe som kan oppleves som voldsomt for mange, selv i dagens «seksualiserte» samfunn. Moral tar et oppgjør med oppfatningen om kvinnen som et seksuelt objekt. Utstillingen baner heller vei for at det er kvinnen selv som bestemmer over egen seksualitet. Det hele er vist frem på en mer naturfaglig måte, og denne fremstillingsmåten er nok uvant for mange.

Moral et like sterkt budskap som hun fremmer gjennom å snu dette ellers kjente fenomenet på hodet. Det gjør hun i videoverket «Married with three men», der hun iscenesatt gifter seg med tre mindreårige gutter. Moral tilfører på denne måten innslag av absurditet og humor.

Det at tilskueren kan senke skuldrene og le litt i blant balanserer utstillingen på en fin måte.

Aktuell også i Norge Utstillingen er aktuell med tanke på kvinnedagen og de felles problemstillingene som opptar vanskeligstilte grupper i hele verden, i Norge som i Tyrkia. Noen fryd for øyet er det ikke nødvendigvis, men det er noe av bakteppet til utstillingen. «My pain my rebellion» er ikke hverdagskost, selv for demokratiske og liberale Norge. Som Sükran Moral selv har uttalt, «Kunsten er ikke alltid vakker, men den kan hjelpe oss å forstå mer av hva som skjer i verden.»

Utstillingen vil holde til på KODE 2 frem til 3.april.

Giftet seg med tre unge gutter Selv om Moral vanligvis holder tett rundt egen person, er det kjent at hun vokste opp i en konservativ tyrkisk familie, der vold i nære relasjoner, tvangsgifting og utdanningsnekt var en del av hverdagen. Det at hun ble forsøkt giftet bort som ungdom er blant opplevelsene som har preget kunsten hennes.

Akkurat dette temaet gjør utstillingen desto mer relevant i forbindelse med debatten omkring flyktningsstrømmen her i Norge og balansegangen mellom aksept og krav til tilpasning. Som ventet har enkelte av flyktningene vist seg å være mindreårige barn med voksne ektemenn. Med verk som «Child Bride» er Sükran Moral like krystallklar i sitt standpunkt som Sylvi Listhaug. Bildet illustrerer et barn med et tomt blikk i en blodflekket brudekjole, foran en like blodig madrass med form som Tyrkia.

Flerkoneri er et annet tema som tas opp. Her har

K7 Magasin tirsdag 8. mars

MAGASIN

33

Moments

Foto: (1,2,5) Marina Snegirjova, Foto NHHS (3,4) Liubov Nikitina, Foto NHHS

UKENs vennehelg 2016

1

2

3

4

5

Anna Eitrem Hun er redaktør i Stoff, har en ting for menn med sixpack og er sammen med en eks-svæverist.

Bulle har møtt Anna Eitrem.

Tekst: Eskil Forshaug Foto: Marina Snegirjova, Foto NHHS

– Jeg har blitt fortalt at du kom til NHH for å møte likesinnede samfunnsengasjerte og beleste folk. Hvordan funket det for deg?

– Haha! Jeg ble litt skuffet i starten. Jeg håpet å møte mange samfunnsengasjerte folk som ville krangle om politikk og feminisme. De fant jeg etter hvert i Bulle.

Ellers var jeg også ganske pretensiøs og ville diskutere klassiske forfattere i lunsjen. Det var det ingen andre som ville.

– Hvordan var det egentlig å starte en ny avis fra scratch?

– Det var kjempeskummelt. Å starte Stoff var jo som å starte en bedrift. Vi var en liten gjeng som hadde lyst til å skrive, men manglet lokaler, grafikere, utstyr og penger. Og nettverk. Det har vært mange nye erfaringer og veldig spennende. Jeg fikk ikke tatt bacheloren min på normert tid, men Stoff har åpnet mange spennende dører. Jeg gir meg som redaktør til sommeren, men det er mange igjen til å ta det videre.

– Du har en fascinasjon for hippe indiemusikere med sixpack og tynne bein, stemmer det?

– Jeg ser at det i ettertid kan se slik ut. Men det har ikke vært med intensjon. Virkelig ikke. Men jeg har nok alltid vært veldig guttegal.

– Og du har jo hatt stort suksess med å jakte dem ned, har du ikke?

– Hahaha, faen... Åhh. Ja. Jeg er veldig fornøyd med han siste i hvert fall.

– Har du noen tips til jentene der ute om hvordan man jakter ned musikere?

– Nå var jeg i utgangspunktet veldig ferdig med indiemusikere da jeg møtte kjæresten min. Men ja, jeg tror Stoff hjalp litt på draget. Såå jeg vet ikke. Tips? Start en avis. Ikke vær en groupie.

– Du er jo sammen med en musiker nå. Hvordan møttes dere?

–Første gang jeg så han ble jeg ikke akkurat overbevist. Han satt på Ujevnt med fire blondiner på hver side av seg. Shagha, venninnen min, kommenterte at han var ny leder av Kulturstyert, og ganske kjekk, men jeg syntes han så arrogant ut. Det var vel egentlig ikke noe møte?

Men så bestemte vi oss for å starte Stoff, og da trengte vi litt drahjelp i kulturdelen. Det at han var leder av Kulturstyret gjorde han veldig relevant for rådgivning av kulturarrangementer. Jeg solgte tydeligvis både Stoff og meg selv over den kaffen.

– Trekker det opp at han er eks-svæverist?

– Han var jo den første som sluttet på tjue år da. Men han har jo den svæverist­sjarmen. Jeg ser ironien der.

Han var med lenge nok til at han kan sånn tjue kantater med tretti vers hver. Så når han er sur på meg synger han kantater. Høyt.

– Og så over til noe litt annet. Du har aldri hatt sex med

noen som ikke har sixpack, stemmer det?

– Herregud, hvem er det du har snakket med? Dette ble veldig klein mimring. Ja, enten så har de hatt det eller så har de fått det? Men det er helt tilfeldig. Jeg har aldri vært spesielt opptatt av utseendet til folk. Det er sinnsykt mange som er kjekke og dritkjedelige liksom.

– Og enda en for jentene der ute, hvordan filtrerer du vekk de uten sixpack?

– Ligg med dem på første date. Ikke ligg med folk fordi de har sixpack? Ikke ligg med folk som refererer til sommerkroppen?

– Hvordan var det på kopirommet egentlig?

– Jeg har skrevet mange morsomme spalter for Bulle i min tid. Hva kan jeg si?

– Du har tydeligvis hatt noen opplevelser på Lysverket.

Hva skjedde egentlig?

– Jeg var der etter Kakkmaddafakka 10 år­konserten.

Jeg holdt på med å prøve å sjekke opp en sånn Indiemusiker med sixpack og tynne bein, samtidig som jeg drakk av en drink som ikke var min. Husker ikke hvor jeg fant den. Uansett, jeg ble plutselig kjempedårlig, gikk på do og mistet tale­og bevegelsesevnen. Jeg klarte ikke å snakke. Shagha fikk meg ut av doen, bar meg hjem og ringte legevakten. Det var skikkelig ekkelt. Men nå er det en litt LOL historie. «Den gangen Anna ble dopet, og Shagha mistet henne ned en steintrapp».

– Hvis jeg sier Brannmann, hva sier du da?

– Det var samme kvelden. Jeg satt på et bord og ramset opp alt jeg kunne om band ingen har hørt om til folk fra band ikke så mange har hørt om. Jeg syntes jo at jeg var veldig kul og oppdatert til å være blond NHH­student.

Også sitter Matias Tellez ved siden av meg, han som vant Spellemann i kategori Indie et år tidligere. Jeg hadde jo hørt om han, men visste bare ikke hvordan han så ut. Så etter å ha holdt et lite foredrag om hvor kult Electric Eye er, snur jeg meg til han spør hva han driver med. Alle rundt bordet bare flirte. Han svarte at han var brannmann, og jeg kjøpte den forklaringen med en gang. «Sykt

K7Magasin tirsdag 8. mars

kult at du er brannmann liksom». Det var jo litt kleint.

Kanskje like greit at jeg litt senere ble dopet og kom meg hjem. Det var liksom den kvelden alt gikk skikkelig dritt.

Fem kjappe: 1. Alder: 22 2. Favorittalbum: Går det ann å svare 2? «Are you alone» med Majical Cloudz og Emilie Nicolas, «Like I’m a Warrior».

3. Karakter i GoT: Jeg liker å sjefe, og er ikke redd for å ta upopulære beslutninger. Så sikkert hun Daenerys.

4. Favorittforfatter: Ian McEwan! Han har skrevet «The Atonement», som er verdens beste bok.

5. Plan B: Musikerfrue.no

CV i NHHS: • • • • • • • • • •

Journalist Bergen Challenge høst 2012 Journalist NHH­Symposiet 2013 Markedsgruppen NHH­Aid 2013 Journalist K7 Bulletin 2013­2014 Nyhetsredaktør K7 Bulletin høst 2014 Foredragsholdervert NHH­Symposiet vår 2015 Leder NHHS Hispanohablantes vår 2015 Medlem Arbeiderpartiets studentlag NHH 2015­ Kulturkomiteen i Studentersamfunnet i Bergen 2015 Ansvarlig redaktør Stoff 2015­

MAGAZINE

35

Tirsdag 8. mars 2016 Nummer: 2:10, bedre neste gang Løssalg: en kvinne, takk!

Antall lesere: UKE-styret

Hva sier din masterprofil om deg?

Glem personlighetstester i SOL1.

Ditt valg av masterprofil på Norges Handelshøyskole er alt som trengs for å avsløre din personlighet. Fortell oss din profil, og vi forteller deg hvem du er.

Etterbørs: Eskil har operert

Spank that arse

MMR: Du starter dagen med å synce klokken til Greenwich Mean Time, før du dusjer i nøyaktig 2 minutter og 37 sekunder. Du blir varm i genseren når balansen går opp, og får utslett av skrivefeil. Trygghet verdsetter du mer enn Kanye verdsetter Kanye (på en god dag). Du skal jobbe i en av de «fire store», og ikke bare fordi alle andre gjør det. Økonomisk styring: Du er dame. Garantert. Utrolig mange kvinner søker denne profilen, muligens fordi man lærer detaljstyring og kon­ troll. Selv damer som sier de ikke skal gå denne profilen, ender opp med å gå denne profilen.

Ja, jeg leser dette!

Annonser: kass?

Under dynen: til Øyvind...

Nyheter: Astrids kne er skadet

På tide å erstatte konfirmasjonsbuksa?

Samfunnsøkonomi: Det er ikke det at privat sektor skremmer deg, altså. Det er bare det at en trygg jobb i det offentlige hvor du er ferdig klokka 4 (halv 3 på fredager, så du kan rekke hyt­ ta) virker så utrolig forlokkende. At du ikke tjener så jævlig mye har ingenting å si, for penger bryr du deg da ikke om (selv om du er økonom). Dessuten synes du vekst i konsumprisindeksen faktisk er et interessant tema å diskutere.

Energi: Gjør lesesalen deg sliten? Vil du heller

Leo Sverige House of Cards Øyvind Øko

Crotch blaster activated!

Nøkkeltall

Bergen

Bergen

- Trude

+ Trudo

+ Oscar ­ + prins + ny sesong + kuk + Marie

sitte og lese i en skog, langt borte fra urbant bråk og forurensning? Da er du en Energi­student, og tar fag som hjelper deg å bekjempe global oppvarming og biler! Du har jo allerede innsett at dine sympatier til Miljøpartiet de Grønne gjør deg til en outsider på Høyre­ infiserte NHH, så du tenkte: «Hvorfor ikke gå all out?»

Strategi og ledelse: Du valgte NHH fordi du hadde gode karakterer, men har ingen interesse for verken økonomi eller matematikk. Du klarte å komme seg gjennom tre år på bachelor fordi du ikke turte å innrømme dette. Denne profilen er den belønnin­ gen du fortjener, for her slipper du tall og andre nerdete interesser. I stedet lærer du å bli sjef. I dress og slips. Eventuelt pants suit.

Skatteøkonomi: Du er liberalist, og alle klassekameratene dine er det også. Denne profilen ble opprettet for å hjelpe økonomer å forstå skatt, men er blitt et tilholdssted for de som mener skatt er tyveri. Når du skal ut i jobb, er det med et formål: å sørge for at bedriften du er ansatt i bidrar så lite som mulig til det offentlige, akkurat som din gudinne, Ayn Rand.

Markedsføring: Når reklamepausen kommer på TV skrur du opp lyden. Du så «Mad Men» og har villedet deg selv til å tro at du er en mastergrad fra å bli Don Draper (egentlig er du Peter Campbell). Ikke bare forsto du markedsføringsfaget på

Republikanerne UKEN Valutaspekulanter Marin Harvest NHH

+ penisdebatt + 500 korister + IS - 8,4 % John Fredriksen + skaptrøndere

bachelor, men du likte det så godt at du kontet det, bare for moro skyld. Faktisk ga du pensumboka til familien i julegave (selv har du den på lydbånd). Økonomisk analyse: Et mattestykke er ikke et mattestykke før du har brukt to timer på det og revet ut nok hårstrå til å lage en parykk. Enig? Da har du sannsynligvis valgt økonomisk analyse, eller kommer til å gjøre det. Her er «fritid» et banneord, og forskjellen på å være «dropout» og det å mangle dok­ torgrad er null. De som tar dette deltar i kollokviegrupper hvor det å gå hjem fra salen før solnedgang straffes med piskeslag og repriser av «Two and a Half Men».

Finans: Du er typen som får spørsmål om å kjøre over en hund og svarer: «Hva får jeg for det?» På innsiden av rumpa har du ta­ tovert et dollartegn. Du har samme neg­ ative syn på regulering av banker som du har på regulering av tennene. Til og med pysjamasen din har hest på brystet. Du har også overbevist deg selv at det å flytte papir faktisk er verdiskaping, selv om du ikke har de verbale evnene til å for­ mulere hvorfor. Er du mannlig ekstern masterstudent, er denne profilen oblig­ atorisk.

International business: Ingen tar dette.

Tredjekull Bulle Eivind Cider APs oppslutning

+ SOL040-case (igjen) + trøndersk - skjegg - drikkbarhet - halvt prosentpoeng

MS

Eventyrere

Oljefondet

Bjarne

Tiril

Oslo

+ Barillos

+ Andreas Orset

- penger

- Skjorten sin

+ Gull

+ VM