K7 Bulletin #10 2012 by NHH Alumni

K7 BULLETIN www.k7bulletin.no

- NHH bryter offentlighetsprinsippet

Foto: Joakim Bratlie

side 8 - 9

Foto: Vipul Toprani

Ligger bak på videosatsing

Foto: Kristina Hopland

Tirsdag 9.oktober 2012 • Årgang 48 • nr. 10 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Trekker tilbake stemmenekt

side 7

Bullesamtalen: Europa i krise

Skuffende parkeringstilbud

Ekspert på offentlighetsloven kritiserer høyskolens praksis for journalføring. NHH har ikke oppdatert de elektroniske journalene på sju måneder. Det er langt fra bra nok, innrømmer administrerende direktør Ole Hope.

Urban oppdagelsesferd

Foto: Thor Håkon Ulstad

Norges Mektigste kvinne

Foto: Marte Stabbetorp

side 10

side 4 - 5

Den perfekte middagsdaten

Foto: Kristina Hopland

Foto: Dragana Kulovic

side 14 - 16

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 9. oktober 2012

LEDER Tips: red@k7bulletin.no

Verst i klassen Når den ferske, globale universitetsrankingen til Times Higher Education publiseres, er det uten norske skoler blant de 200 beste. Det er ikke godt nytt for det norske universitetsmiljøet. Samtidig faller NHH tre plasser på Financial Times’ tilsvarende rangering for masterprogram i økonomi og ledelse, og blir forbigått av prestisjetunge skoler i våre naboland. Tvers over dammen foregår det nå en intens kamp om den gjeveste posisjonen av dem alle. Det er Barack Obama vs. Mitt Romney. Den første afro-amerikanske presidenten mot en styrtrik mormon. Kontrastene mellom disse to er store fra før. At de nå representerer hver sin side av den amerikanske politikken – to klare motpoler – gjør kontrastene enda større.

Én mulig grunn kan være mangel på innovasjon. Siden oppstarten i fjor er høyskolens podcast-prosjekt så vidt blitt utvidet. Nå kan man se videoforelesninger fra tre fag på It’s Learning, men studenter etterlyser et liknende tilbud i flere fag. Som Arild Schanke i studieadministrasjonen påpeker, kan vi ikke sammenlikne oss med utdanningsinstitusjoner som Massachusetts Institute of Technology. Men vi trenger ikke se langt for å finne skoler som er bedre. Universitet i Stavanger har allerede publisert videoopptak av forelesninger i tre år. I tillegg til at strykprosenten har gått ned, peker universitetets ledelse på en direkte sammenheng mellom videotilbudet og en hyppigere forekomst av karakterene A og B. Ledelsen hevder samtidig at det er spesielt gunstig med et podcasttilbud i matematiske fag. Det burde ikke være like utenkelig for NHH å sammenligne seg med dette universitetet.

Prognosene før den første TVdebatten viste at majoriteten av den amerikanske befolkningen var pro Obama, og sjansene for et presidentskifte ble ansett som små. Etter debatten har spillet endret seg - «the tide has now changed» - som amerikanerne ville sagt det. Romney henter innpå Obama i meningsmålingene, og hele 67 prosent av landets befolkning mener Romney vant den første TV-debatten.

Universitetet i Stavanger, sammen med andre utdanningsinstitusjoner, slår også NHH på andre områder. Høyskolen har ikke oppdatert sine elektroniske postjournaler, som viser all korrespondanse inn og ut av skolen, på sju måneder. I henhold til offentlighetsloven er høyskolen pliktet til å føre journal og gjøre denne tilgjengelig på internett. Formålet med loven er å tilrettelegge for åpenhet så organisasjoner fremstår gjennomsiktige. For at media og privatpersoner skal ha mulighet til å kontrollere hva som skjer på skolen, er det viktig at postjournalene oppdateres fortløpende. Når dette ikke skjer, faller noe av poenget bort. Muligheten for tilgang på offentlig informasjon legger grunnlaget for et demokratisk samfunn, og styrker informasjonsog ytringsfriheten. Med dagens journalpraksis er det tungvint å få innblikk i hva som foregår innenfor høyskolens vegger. Studenter mister en potensiell mulighet til å undersøke og følge opp hvordan saker som påvirker oss egentlig blir behandlet. Allmennheten trenger innsyn i det som skjer, når det skjer – ikke sju måneder på etterskudd.

K7 BULLETIN www.k7bulletin.no Helleveien 30 5045 Bergen 55 95 92 08 twitter.com/k7bulletin red@k7bulletin.no PFU er et klageorgan oppnevnt Presseforbund. PFU av erNorsk et klageorgan opp-

A ns v a rl ig red a k t ø r

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra almennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og Organet som har medlemmer nettpublikasjoner)

Nyhet sred a k t ø r

nevnt av Norsk Presseforbund. fra presseorganisasjonene

Adresse: Rådhusgt. 17, Pb. 46 0101 Oslo ogSentrum fra allmennheten, Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

T hea Sø r v ig Østbye

Det sies at det er enkelt å være i opposisjon til sittende president. Å pirke på feilaktige valg i retrospektiv har vært en sedvane for opposisjonen, og presidentkampen i de forente stater er selvsagt intet unntak. En amerikansk befolkning som øyner potensielle forbedringer kan trolig henge seg på denne pirkingen, som i aller høyeste grad kan være nødvendig, men

Jou r n a l ister C h a rlot te A a r rest ad I ngeborg St ra nd C h r i stensen L i n n H a lberg C h a rlot te Hof va nder H a nsen I ng r id Hog n a l a nd C i l i a I nd a h l M at h i a s Jue l l Joh n sen Er i k Nordbø Od a A speba k ken Svaeren Jon a s Z ac k r i sson Tor p Hog ne U l l a A r i ld Våg nes

Ti r i l Joh a nsen Gude vold Maga si nred a k t ø r S h re ya Nagot hu

Intersec t ion I r i n a I sa kova Da m l a K ayh a n Ma x i m i l l i a n Sc h i ld heuer Rujut a Va idya Ø konom ired a k t ø r B end i k Nage l Støren Spor t sred a k t ø r Ø y v i nd Fred r i k sen s por t@k7 bu l let i n.no Ma rked sa ns v a rl ig Eiv i nd Hopl a nd Gi m se m a rked@k7 bu l let i n.no

som trolig ikke egner seg godt for fremtidsutsiktene til dynamisk og skiftende amerikansk politikk. Da Obama gikk til valg i 2009 med valgspråket «Yes we can» og «Change», var utgangspunktet svært vanskelig. Nå, fire år etterpå, har den sittende presidenten forsøkt å presse igjennom viktige reformer, men møter utfordringer i et kronglete amerikansk politisk system. Endringene man ble forespeilet i valgspråket har ikke blitt så omfattende som man hadde håpet. For mange vil det da være naturlig å flytte fokuset fra Obama til Romney i håp om at USA opplever progresjonen befolkningen ønsker. For den amerikanske befolkningen holder det ikke med en ny helsereform, en reform som for øvrig en stor del av nasjonen var skeptiske til. De krever mer. Tirsdag 6. november 2012 skal det amerikanske presidentvalget avholdes. Fremdeles er Obama i førersetet, men en sterk TV-debatt av Romney har igjen gitt han haleheng. Den amerikanske befolkingen ønsker endringer. Man bør likevel ikke glemme kontinuiteten.

Ø konom i a nsva rl ig A nd res Da h l oko@k7 bu l let i n.no Fotored a k tører K r i st i n a Hopl a nd foto @k7 bu l let i n.no

Si lje L a ng ø y Ter je Ø yslebø Olga R ad z e v ic h Phu Ng uyen Jens A a s Tr yk k Med i at r yk k

A r t / Creat ive D i rec tor M i k ke l von der Fe h r Myh re Graf isk ut for m i ng M a r t i n a Siebenbr u n ner K at r i n Holter Nat a l i a D roz dova Da n ie l K å rbø

ØMERKE ILJ T M

1 Trykksak

K7 Bulletin - Tirsdag 9. oktober 2012

NYHETER

KOMMENTAR

Arne Birger Cappelen

Lov å tenke stort NHH-Symposiets slipp av tema og fordragsholdere viser hvorfor man ikke bør prøve å gå ut i spagat. I årets første utgave av K7 Bulletin gikk Symposiet, med leder Sigve Garsjø i spissen, hardt ut med planer om hvordan han og nesten 300 andre sympsjonærer skulle lage tidenes beste konferanse. Budskapet var klart; tusenlappene på bunnlinjen skulle ofres for konferanse og bygging av merkevaren NHH. Forventningene til slippet var derfor store i slutten av forrige uke.

Mannshegemoni Lanseringen skapte reaksjoner blant stud. NHH da Symposiet la fram en liste over foredragsholdere utelukkende bestående av hvite menn i dress. I kommentarfeltene på Internett lurte alle på hvor det var blitt av kvinnene. Sigve Garsjø møtte kritikken med lovnader om kvinnelige foredragsholdere,

men hadde ingen gode svar på hvorfor kvinner var utelatt fra plakaten så langt. Ikke rart han manglet argumenter, da ikke det finnes noen gode unnskyldninger for en slik skandale. Kvinnetoget har for lengst forlatt perrongen og skutt fart inn i næringsliv og akademia. Dette burde Symposiet-styret også ha fått med seg, og det er oppsiktsvekkende at man i det hele tatt våget å

dagens unge, som vokste opp uten likestillingsdebatt og kvinnefrigjøring?

Halvhjertet satsing Tema for jubileumskonferansen er morgendagens arbeidsliv med fokus rettet mot vekstmarkedene og BRIClandene. Da er det rart at man ikke velger å hente en eller flere foredragsholdere derfra. I stedet velger Symposiet å

Kvinnetoget har for lengst forlatt perongen og skutt fart inn i næringsliv og akademia.

presentere et rent mannshegemoni i første runde. Symposiets hegemoni står i sterk kontrast til NHHs egen merkevarebygging, der kvinnesatsing har vært en rød tråd de siste årene. Noen skulle ha hvisket Garsjø i øret at; “Dette kommer ikke til å bli godt mottatt, Sigve”. Symposiet burde ha skjønt at det ikke bare er lov, men også forventet at programmet skulle inkludere kvinnelige navn. Men hva kan man forvente av

observere det hele fra utsiden med utelukkende nordeuropeiske briller. Et så spennende tema fortjener også å bli tilført substans fra innsiden av det nye konkurranselandskapet. Russland er tross alt vårt naboland. Hvilke vurderinger Symposiet har gjort i denne prosessen vites ikke, men det burde i det minste ikke stå på midlene når hver av de drøyt 400 deltagerne betaler 8000 kroner for å delta på morgendagens møteplass.

Man skaper ikke tidenes konferanse av å spare på pengene! Garsjø og Symposiets satsing er halvhjertet, og konferansen hadde åpenbart vært tjent med å ofre noen tusenlapper på vei inn i NHHSskutens bunnlinje.

Vond spagat Symposiet har valgt å satse på det kjente og trygge, og tar ingen spenstige veivalg mot det som skal bli tidenes beste konferanse. Dermed ble presentasjon av tema og foredragsholdere en vond spagat. For å styrke merkevaren NHH og lage en god konferanse, må man tørre å tenke stort og ta sats med begge beina. Symposiet tok sats og ville fremover, men aktet kun å se bakover til gammelmodigheter.

Andres Dahl er kommentator i K7 Bulletin

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 9. oktober 2012

– Klart brudd på offentlig NHHs elektroniske postjournaler har ikke blitt oppdatert på sju måneder. Klart brudd på offentlighetsprinsippet, ifølge Institutt for Journalistikk. Tiril Johansen Gudevold nyhet@k7bulletin.no

Dette er svært dårlig forvaltningsskikk, mener ekspert på offentlighetsloven ved Institutt for Journalistikk, Gunnar BodahlJohansen. – Sju måneder uten å oppdatere de elektroniske postjournalene må nesten være en rekord. Dette er overhodet ikke en tilfredsstillende praksis, slår Bodahl-Johansen fast.

– Klart brudd på offentlighetsprinsippet Offentlighetsprinsippet fastslår at en forvaltnings virksomhet er offentlig. Hovedregelen er at enhver person kan kreve innsyn i det offentlige innholdet i en hvilken som helst bestemt sak. Dette betyr at i henhold til offentlighetsloven skal alle statlige virksomheter ha en oppdatert postjournal som viser korrespondansen inn og ut av virksomheten. Formålet med disse journalene er å sørge for åpenhet og innsyn i forvaltningens handlinger. Den elektroniske postjournalen til NHH ble sist oppdatert i mars. – For å si det mildt er dette bemerkelsesverdig av NHH. Når man ikke oppdaterer postjournalene sine, har man ikke skjønt hva som ligger i kravet om offentlighet. Dette er et klart brudd på offentlighetsprinsippet, fastslår Bodahl-Johansen. Bodahl-Johansen legger til at det ikke er godt nok å kun oppdatere de private dokumentsystemene. – Når man har en journal på nettet skal den oppdateres like ofte som den man bruker

Foto: Institutt for Journalistikk kritisk: Gunnar Bodahl-Johansen mener NHH har bemerkelsesverdig forvaltningsskikk.

hjemme, forklarer han.

– Vi følger regelverket Administrerende direktør ved NHH, Ole Hope, mener høgskolen holder seg innenfor rammene i regelverket.

Ikke gyldig grunn Det er ikke akseptabelt, mener Bodahl-Johansen, som ikke viser forståelse for lav bemanning. – Det er tydelig fastslått at for stor arbeidsmengde ikke

Fortløpende må forstås som samme dag eller senest dagen etter.

Ikke oppdatert siden 2009 For flere av NHHs råd og utvalg har heller ikke møteinnkallelser

Når man ikke oppdaterer postjournalene sine, har man ikke skjønt hva som ligger i kravet om offentlighet. Gunnar Bodahl-Johansen

– Servicegraden i forhold til offentliggjøring på nett er for dårlig, men vi følger regelverket for journalføring, sier Hope.

er en gyldig grunn for å avvike fra prinsippet. Da må man organisere arbeidet på en annen måte, sier han.

Hope bekrefter at oppdateringen av skolens elektroniske postjournaler ikke har blitt prioritert og hevder årsaken til det er for lav bemanning. – Det er langt fra bra nok, men dette er et kapasitetsspørsmål, sier Hope.

Selv om det ikke er lovfestet i offentlighetsloven hvor ofte postjournalene skal oppdateres, forklarer Bodahl-Johansen at statlige virksomheter har klare retningslinjer som skal følges. – Postjournalene skal oppdateres fortløpende.

og referater blitt oppdatert på flere år. Det kan virke som om det ikke har vært noen aktivitet i verken Arbeidsmiljøutvalget eller Samarbeidsutvalget siden 2009. – Vi har hatt møter hele tiden, men hvorfor det ikke er journalført på nett, vet jeg ikke. Dette er ikke godt nok, innrømmer Hope. NHH har to ansatte som jobber med arkivering, men

Skal forbedre seg: Administrerende direk

har budsjettert med et ekstra årsverk for å øke bemanningen. – Vi har høye ambisjoner om kvalitet og skal utvide med én stilling, sier Hope.

Offentlige postjournaler • En postjournal er en oversikt over alle inn- og utgående dokumenter til en virksomhet. • Dokumentene skal føres systematisk og fortløpende i en journal. • Alle offentlige virksomheter må ifølge offentlighetsloven publisere postjournaler på nett. • Formålet med loven er å legge til rette for at offentlige virksomheter er åpne og gjennomsiktige. • Dette er viktig for å styrke informasjonsog ytringsfrihet, den demokratiske deltakelsen og tillit og kontroll av det offentlige. Kilde: Offentlighetsloven

K7 Bulletin - Tirsdag 9. oktober 2012

Nyheter

ghetsprinsippet

NHH-student in på stortingslisten

Representantskapet til Bergen Høyre vedtok nylig sitt innspill om hvem som skal stå på de 10 øverste plassene til stortingslisten fra Hordaland Høyre. Listen inneholdt hele tre studentkandidater som alle vant voteringen mot svært meritterte og dyktige politikere som Inge Lønning. NHH-studenten Erik Skutle er plassert på 7. plass, og har etter meningsmålingene å dømme en reell mulighet til å få innpass på Stortinget i 2013. På 3. og 8. plass finner vi henholdsvis studentene Peter Christian Frølich og Charlotte Spurkeland, som i tillegg til Skutle ble valgt inn i bystyret i fjor.

Studenter kan miste Erasmus-stipend

Etter at flere medlemsland i EU har gjennomført kraftige budsjettkutt for inneværende år, står Erasmus-programmet og flere andre sosiale velferdsordninger i fare for å bli konkurs. Nå står studenter i fare for å miste den gode stipendordningen. Alain Lamassoure, fransk medlem av EU-parlamentet og leder for budsjettkomiteen sier til Aftenposten at kassen til det europeiske sosialfondet (ESF) er tom og ikke lenger kan foreta utbetalinger. – Neste uke vil det gjelde Erasmus, neste måned vil det gjelde forskning- og invasjonsprogrammet. EUs program for utveksling mellom europeisk utdanningsinstitusjoner ble opprettet i 1987, og har siden oppstarten gitt støtte til over to millioner studenter. Ifølge den europeiske unions delegasjon til Norge har også mange tusen norske studenter hatt glede av støtteordningen.

18, 5 millioner til oppussing av UMB

Torsdag kunne miljøvernminister Bård Vegar Solhjell love de første millionene til oppussingen av urbygningen ved Universitet for miljø og biovitenskap (UMB) på Ås. Neste års statsbudsjett inneholder en post på 18,5 millioner til første fase av restaureringen – det totale arbeidet er anslått å ha en prislapp på 370 millioner. – Vi er svært glade for at regjeringen vil sette av penger til å starte arbeidet med en omfattende rehabilitering og oppgradering av Urbygningen, sier universitetsrektor Hans Fredrik Hoen til NTB. Han fremhever både bygningens kulturhistoriske verdi og dens nytte i undervisning og service til dagens studenter. Foto: Vipul Toprani

ktør ved NHH, Ole Hope, innrømmer at praksisen er for dårlig, men er ikke enig i at høyskolen bryter offentlighetsprinsippet.

Universitetene knuser NHH Universitetet i Stavanger har som mål å gi best mulig innsyn. – Vi oppdaterer nettjournalene daglig så alle kan se hva som skjer på skolen. NHH har ikke oppdatert sine elektroniske postjournaler på sju måneder. Dette er en tidsramme som avviker sterkt fra de tidsrammene universitetene opererer med. Mens Universitetet i Bergen ikke har oppdatert sine elektroniske postjournaler på to uker, oppdaterer Universitetet i Oslo postjournalene hver uke og Norges teknisk-

naturvitenskapelige universitet omtrent hver dag.

Må være tilgjengelige på nett Også Universitetet i Stavanger (UiS) publiserer sine elektroniske postjournaler dagen etter de har blitt registrert. På den måten kan alle få innsyn i hvilke dokumenter som sendes til og fra skolen. – Det er viktig at alle kan se hva som skjer i statlige virksomheter. For å kunne det må dokumentene være tilgjengelige, og derfor er det nødvendig at postjournalene også ligger ute på nettet, fastslår arkivleder ved UiS, Per Johan Rødland.

Vil gi innsyn Hver postjournal over inn- og utgående dokumenter fra UiS har en gjennomsnittlig lengde på 15-20 sider. Det er en stor, men viktig jobb å publisere

fullstendige lister fortløpende på nett, forteller arkivlederen. – Det er svært ressurskrevende, men vi har et mål om å gi best mulig innsyn. Det er viktig at folk kan se hva som skjer på skolen – når det skjer, sier Rødland.

Publiserer kontinuerlig UiS har seks ansatte som jobber med arkivering. Hver dag settes det av tid for å gjennomgå og legge postjournalene ut på nettet. Arkivlederen ser ingen fordeler med å utsette dette arbeidet. – Arbeidsmengden er den samme enten du publiserer daglig eller samler opp en stor haug. Du må til syvende og sist gå gjennom hele bunken likevel, sier Rødland.

NHH-band til topps

Mash featuring Magne Ludvigsens Blåsergruppe, NHHs nye internband, vant første runde på Emergenza-festivalen på Garage. Emergenza er en kombinert festival og talentkonkurranse for uoppdagede band, og deltakere må gjennom tre runder for å få muligheten til å delta i den internasjonale finalen. Vinnerne får, i tillegg til rikelig med musikkutstyr, en betalt showcase-turné i Europa. Semifinalen, som Mash skal delta i, går av stabelen 18. oktober på Garage.

BT slurver

BT melder om tverrpolitisk støtte i Bergens bystyre for å ta vare på Bergen Handelsgymnasium, angivelig «Bergens viktigste utklekkingsanstalt for mørkeblå økonomer,» som avisen selv skriver. K7 Bulletin fordømmer en slik uttalelse, og tar på det sterkeste avstand fra en slik konkurranseutsetting av vårt hardt opparbeidede rykte. Vi antar dog at BTs redaksjon var svevende høy på faste abonnementsinnskudd og egen skarring i skrivende stund, og at fornærmelsen og misforståelsen selvsagt ikke kan tilskrives eller forsvares av verken NHH alumniene Trine Eilertsen eller Andreas Thorsheim.

100 millioner til brystrekonstruksjon

Mens rosa sløyfe-aksjonen pågår, har den ferske helseministeren Jonas Gahr Støre (Ap) bekreftet at regjeringen bevilger 100 millioner kroner til rekonstruksjon av bryst for kreftpasienter i statsbudsjettet for 2013. Av de rundt 1400 kvinnene som står i kø for nytt bryst, har noen ventet så lenge som åtte år. Ifølge Støre er målet at alle regioner skal ha et sykehus som tilbyr brystrekonstruksjon. Helsministeren har samtidig varslet at det gis 40 millioner kroner til sjekk av tenner for alle over 75 år, samt medisinen dabigatran på blå resept til pasienter med hjerteflimmer.

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 9. oktober 2012

«OUR PROFESSORS ARE EDUCATED AT TOP SCHOOLS FROM AROUND THE WORLD AND PUBLISH ARTICLES AT THE RESEARCH FRONTIER.» Professor Bruno Gerard, Institutt for finansiell økonomi

Handelshøyskolen BI tilbyr masterstudier som gir deg en bredt sammensatt kompetanse som er ettertraktet på det globale arbeidsmarkedet. BI leverer i dag internasjonalt anerkjent forskning innen en rekke fagfelt, og i de fleste masterstudiene undervises det på engelsk av anerkjente professorer og forelesere fra hele verden. Tar du en master på BI får du også muligheten til å ta deler av graden ved en utdanningsinstitusjon i utlandet. Dette gir nyttig internasjonal erfaring som kan være avgjørende i et stadig mer globalisert arbeidsmarked. Les mer om våre 7 ulike internasjonale heltids masterstudier på bi.no/msc

TYNGDEN DU TRENGER

K7 Bulletin - Tirsdag 9. oktober 2012

Nyheter

Foto: Daniel Bernstein rydder opp: Reformgruppen fikk under forrige FM gjennomslag for presiseringen om at utvekslingsstudenter ikke skal ha stemmerett. Nå trekker de tilbake forslaget.

Reformgruppen trekker lovendring Reformgruppen trekker tilbake forslaget om at utvekslingsstudenter ikke skal få stemme under NHHS-valg. Tiril Johansen Gudevold nyhet@k7bulletin.no

Under forrige Foreningsmøte (FM) la Reformgruppen fram et omfattende forslag om å reformere og oppdatere lovene og instruksene i NHHS. En del av forslaget gikk ut på å presisere at utvekslingsstudenter som går ett semester på NHH, ikke skulle få stemme under NHHS-valg.

Feil grunnlag Flertallet av deltakerne under Foreningsmøtet sa seg

enig i dette, men nå trekker Reformgruppen tilbake endringsforslaget. – Vi antok at utvekslingsstudenter som går ett semester på NHH, ikke ble regnet som fulltidsstudenter. Derfor trodde vi at de ikke hadde stemmerett, og vi ønsket at dette skulle komme tydelig fram i regelverket. Dette viste seg å være feil, sier leder for Reformgruppen, Saliba Korkunc.

Ny behandling Etter kraftige tilbakemeldinger fra studenter, sjekket Kjernestyret opp informasjonen som lå til grunn for forslaget. Denne viste seg å være feil. – Selv om utvekslingsstudentene betaler semesteravgift til sine hjeminstitusjoner, regner likevel SiB og NHH dem som fulltidsstudenter som betaler semesteravgift til NHH. Derfor fjerner vi denne delen av

endringsforslaget og tar saken opp til ny behandling på neste FM, forklarer Konkunc.

få stemme, og at vi ikke skulle få vite noe om det, forteller masterstudenten.

Ble ikke hørt

– Alle bør få stemme

Flere studenter har reagert sterkt på forslaget som gikk ut på at utvekslingsstudenter ikke har rett til å stemme. Amerikanske Kai Erspamer tar hele mastergraden sin på NHH og ville derfor ikke ha blitt rammet av lovforslaget. Likevel mener han det er kritikkverdig at forslaget ble fremmet på norsk. – Det som omhandler utvekslingsstudenter bør legges fram på engelsk. Hvis ikke, har vi som ikke snakker og leser norsk, ingen mulighet til å bli hørt, sier Erspamer.

Under høstvalget i slutten av oktober vil alle studenter kunne stemme, men utvekslingsstudenters fremtidige stemmerett vil ikke bli avgjort før på FM i november. Erspamer mener det er viktig at utvekslingsstudentene får beholde stemmeretten. – Det er mange utvekslingsstudenter som engasjerer seg i NHHS, blant annet i den internasjonale komiteen som skal representere nettopp utvekslingsstudenter. Hvis ikke disse studentene har mulighet til å stemme på dem som skal representere dem, hvordan vil da disse personene kunne representerer utvekslingsstudentene? undrer han.

Erspamer er glad for at forslaget nå har blitt trukket tilbake, men er likevel kritisk til at KS formidlet denne saken på norsk. – Jeg tolket det som at utvekslingsstudenter ikke skulle

Flertallet bestemmer Reformgruppen, med Saliba Korkunc i teten, er enig i at utvekslingsstudentene bør få stemme. – Reformgruppen er ikke imot at utvekslingsstudenter skal få stemme. Vi ønsket derimot å legge fram et forslag som vi allerede trodde var gjeldende praksis. Nå som vi vet at utvekslingsstudenter også regnes som fulltidsstudenter, mener vi det er riktig at alle skal få stemme. Men det er altså flertallet på FM som avgjør dette, legger han til. Reformgruppen tar selvkritikk på at forslaget ble fremmet på norsk, og på neste FM vil saken tas opp på engelsk. – Vi vil presentere saken på engelsk slik at også utvekslingsstudenter og MEBA kan forstå saksgangen, presiserer Korkunc.

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 9. oktober 2012

UiS slår NHH i videosat NHH håpar å ha klart utstyr til automatisk filming hausten 2013. Då har Universitetet i Stavanger allereie publisert automatiske forelesingsopptak i tre år. Oda A. Sværen oas@k7bulletin.no

– Me publiserer eller «podcaster» minimum 30 timer med ordinære forelesingar i veka, seier Atle Løkken, leiar i NettOp UiS, som utviklar løysingar til nettbasert læring og formidling ved Universitetet i Stavanger(UiS). Løkken fortel at dei har to auditorium, der alle timar automatisk vert filma og publisert for studentane, utan at nokon treng røra ein knapp. Han fortel vidare at løysinga i utgangspunktet vart utvikla for å overføre forelesingar til andre auditorium. – Men etter massivt studentpress avgjorde leiinga, hausten 2010, at desse videofilane også skulle leggast ut for studentane, seier han.

Høgare snittkarakter

– Me har opplevde ein auke i talet på karakter A og B og ein nedgang i strykprosenten etter at me byrja med dette, seier Atle Løkken, men legg og til at dette berre gjeld dei som nyttar dei to auditoria fast. – Det er i hovudsak tekniske og naturvitskaplege fakultetet som brukar desse auditoria fast, og dermed får mest utbytte av dette, fortel Løkken og påpeiker at dei andre fakulteta kjem etter. Han meiner dei berre har hatt gode erfaringar med publisering av video, blant anna har dei ikkje opplevd at studentar erstattar den ordinære forelesinga med den nettbaserte. – Inntrykket er at studentane

PODCASTING: Førstekullist Synnøve Klyve Sunde vil gjerne sjå meir av dette på It’s Learning i framtida.

bruker ordninga som eit supplement og som repetisjon til den ordinære undervisninga, seier Løkken nøgd. På grunn av dei gode erfaringane vil UiS frå neste år ha fire automatiserte auditorium, samt eit studio til andre opptak.

Ynskt av studentar ved NHH Førstekullist Synnøve Klyve Sunde meiner at NHH definitivt bør satse på dette. Synnøve har denne hausten tatt faget IØA010, der dei fleste forelesingane har blitt filma og lagt ut på It’s Learning. – Dette har fleire fordelar, meiner ho og nemner blant anna at det kan vera nyttig å få repetert og friska opp att vanskeleg stoff før eksamen, dersom det er noko du ikkje hugsar eller forstår. – I tillegg går ein ikkje glipp av forelesingar dersom ein er sjuk, eller av ein anna grunn ikkje har moglegheit til å vera

på skulen ein dag, påpeikar Synnøve. Synnøve trur ikkje mange vil droppe dei vanlege forelesingane til fordel for podcastinga, men bruke den som eit supplement. Også fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret Caroline Faannessen Kleiven ser mange fordelar, og eigentleg ingen negative sider, for studentane ved podcasting. – Me har inntrykk av at dette er noko studentane ynskjer, seier ho.

Ikkje samanlikbart med MIT Arild Schanke frå studieadministrasjonen synes ikkje NHH ligg langt etter i utviklinga, dersom ein samanliknar med liknande skular. – Me kan ikkje samanlikna oss med Massachusetts Institute of Technology når det gjeld podcasting, påpeiker Schanke. Schanke meiner at

store universitet med teknisk miljø i både Noreg og utlandet har færre utfordringar enn NHH, deriblant større administrative og tekniske ressursar. Han trur dette er ein viktig årsak til at NHH ikkje har komme like langt som blant anna UiS. – Men det skal ikkje dempe våre ambisjonar på dette området, understreker han.

Fleire utfordringar Schanke fortel at ein av dei største utfordringane er å ha god nok teknisk kvalitet. Det bør også vera enkelt for studentane å få tilgang til podcastane. Samtidig skal sikkerheita ivaretakast, slik at innhaldet ikkje spreiast uavgrensa på internett. – Det er også viktig at kost/ nytte blir vurdert og at alt som blir publisert har ein hensikt, og gjev nytteverdi, meiner han. Caroline Faannessen Kleiven ser også at det er fleire utfordringar ved podcasting av

forelesingar. – Førebels er det ein utfordring at skulen ikkje har automatisk videoutstyr, men dette problemet blir løyst i nybygget, seier ho og legg til at det vil komme nytt videoutstyr i to auditorium allereie frå januar 2013. Verken Kleiven eller Schanke har inntrykk av at mange forelesarar er skeptiske til å legge forelesingar ut på nett, og ser ikkje på dette som ei stor utfordring.

Stor satsing i nybygget – Det er bra dei satsar på dette, seier fagpolitisk ansvarlig om NHH sin prosess med å innføre podcasting, som starta i 2010. Kleiven fortel ivrig om at det skal komme mykje nytt videoutstyr i nybygget, som skal gje gode moglegheiter for meir videopublisering. Kleiven har sjølv vore delaktig i

K7 Bulletin - Tirsdag 9. oktober 2012

Nyheter

tsing

Foto: Aida Vardanyan EVALUERT: Styret i UKEN12 har blitt evaluert av gruppene og underutvalgene og fått kritikk for dårlig kommunikasjon.

Bak fasaden på UKEN12 Foto: Kristina Hopland

satsinga under hennar periode i Kjernestyret, og meiner at målet på sikt bør vera at alle forelesingar, der det er hensiktsmessig, skal publiserast på nettet. Leiar i administrativ og teknisk driftsavdeling ved NHH, Erik Lundberg, fortel at dei i samarbeid med Atea jobbar for å få til ei god teknisk løysing i nybygget, for å betre moglegheitene til filming av forelesingar. Her skal det bli moglegheit for opptak i alle store auditorium. – Intensjonen er at dette skal vera på plass og klart til bruk hausten 2013, når nybygget vert tatt i bruk, seier han. – NHH er ikkje akkurat tidleg ute, er Atle Løkken ved UiS sin kommentar til skulen si podcastsatsing.

UKEN12 har blitt evaluert av berørte interesse grupper og underutvalg. Det er fremdeles forbedringspotensiale, sier UKEsjef. Erik Nordbø en@k7bulletin.no

I etterkant av UKEN12 ble det sendt ut et tilbakemeldingsskjema til samtlige berørte interessegrupper og underutvalg, der alle fikk mulighet til å kommentere forhold knyttet til avviklingen av årets festival.

Nyttige tilbakemeldinger Veldig mange har benyttet seg av denne muligheten, noe UKEsjef Matz Ruud er takknemlig for.

– Vi har fått mye konstruktive tilbakemeldinger, både positive og negative. Vi hadde veldig god bruk for tilbakemeldingene vi fikk fra UKEN10, og håper at neste UKEstyre kan bruke årets tilbakemeldinger når de setter i gang med planleggingen av festivalen i 2014.

Forbedringspotensial Ordningen med tilbakemeldingsskjema ble innført i etterkant av UKEN10, og det var et tiltak som umiddelbart fikk stor oppslutning. Mange problemområder som ble belyst etter forrige UKEN er fraværende i årets evaluering, men det er fortsatt en del tiltak som må gjøres for at UKEN14 skal gå knirkefritt også bak kulissene. UKEsjefen sier seg enig. – Det er helt klart fortsatt ting å ta tak i, selv om vi har tatt riktige steg i forhold til forrige festival på mange områder.

UKEN, men er som regel også representert som gruppeledere og fUKENsjonærer for lyd og lys i revyseksjonen. I dokumentet står det blant annet «I revyseksjonen var det totalt mangel på kommunikasjon, og stort sett kaos» og «Teknikerne ble tatt for gitt, og pålagt en helt annen type arbeidsmetode og ansvar enn tidligere og forespeilet».

Uheldig resultat Revysjefen i UKEN12, Tomas Hansen, synes det er trist at TG sitter igjen med slike følelser. – Sett i retrospekt er det garantert ting vi kunne gjort annerledes, men vi gjorde så godt vi kunne. At det kan bli en stor belastning for teknisk er veldig synd, men det er litt sånn det må bli når vi bruker instruktører som er vant til å jobbe på et profesjonelt nivå.

Dårlig kommunikasjon Den mest eksplisitte klagen i årets evalueringsdokument går på kommunikasjonen i revyseksjonen, og stammer fra Teknisk Gruppe. TG er pliktet til å jobbe med det arrangementstekniske under

Hansen er uenig i anklagene om at det har vært totalsvikt i kommunikasjonen. – Vi har vært tydelige hele veien på at instruktørene strengt tatt har en blankofullmakt til å gjøre det de vil. De stiller de

kravene de gjør for at produktet skal bli så bra som mulig, og det er jo det vi ønsker. At dette fører til mange, tidspressede og tidvis komplekse endringer i program, tidsplan og kjøreplan sier seg selv, det er medaljens bakside når man bruker profesjonelle instruktører.

Uerstattelig gruppe Revysjefen understreker imidlertid at han er veldig glad for at TG gir tilbakemelding, selv om han gjerne skulle sett mer konkrete bedringsforslag. – Vi er veldig glade for tilbakemeldinger på hvordan ting burde ha vært. Det er svært viktig for UKEN at Teknisk Gruppe er tilfredse, da det er hevet over enhver tvil at de er en uerstattelig gruppe med en ekstrem arbeidsbelastning. Vi håper derfor at TG går tidlig i dialog med det nye UKEstyret slik at man kan oppnå enighet om kommunikasjon og arbeidsmetode før revyprosessen starter for Teknisk Gruppe var ikke tilgjengelig for kommentar innen deadline.

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 9. oktober 2012

Foto: Dragana Kulovic Stor konkurranse: Eirik Sandberg Johansen, som har parkeringstillatelse ved NHH, forteller om stor konkurranse etter parkeringsplassene utenfor skolen.

Ønsker flere parkeringsplasser Det blir ikke enklere å finne plass til bilen når nybygget åpnet i 2013. Studenter er skuffet og mener parkeringstilbudet ved NHH er for dårlig. Charlotte Hofvander Hansen ch@k7bulletin.no

Når Merino blir byttet ut med nybygget vil det totalt sett bli færre parkeringsplasser rundt NHH. Studenter som hadde håpet på utvidet parkeringstilbud, er skuffet.

ligger på andre siden av byen, og hun er avhengig av bil for å kunne kombinere jobb og studier. Hun søkte derfor om parkeringstillatelse ved skolen, men fikk avslag. Hun skulle ønske at regelverket ikke var så strengt. – Jeg skulle ønske man ble mer skjønnsmessig vurdert. Jeg mener retningslinjene i dag er litt for rigide.

Strenge retningslinjer Parkeringstilbudet ved NHH er begrenset, og det finnes ikke egne studentparkeringer. Hvis man som student vil parkere, må man ha dokumentert behov. – Retningslinjene ved NHH er at studenter kan få parkeringstillatelse på grunn av helsemessige årsaker eller ved behov for å bringe eller hente barn i barnehage, opplyser Inger Marie Milde, konstituert kontorsjef ved Studieadministrasjonen, om.

Avhengig av bil Marie Guttulsrød, bachelorstudent ved NHH, er fulltidsansatt i Sjøforsvaret ved siden av studiet. Arbeidsplassen

Guttulsrød mener derimot at også andre forhold bør bli tatt hensyn til. – Det å kombinere jobb og

skole blir ikke sett på som noe negativt, og NHH burde tilrettelegge mer for det, forteller Guttulsrød.

– Trangt om plassen Både ansatte og studenter med parkeringstillatelse deler på parkeringsplassene ved NHH. Likevel er det ikke plass til alle med gyldig parkeringsbevis. Om lag 30-40 studenter ved NHH får parkeringstillatelse etter retningslinjene. Én av dem som har fått tillatelse på bakgrunn av helsemessige årsaker, er Eirik Sandberg Johansen. Han kan fortelle at selv om man har tillatelse, er det ikke gitt at man får plass. – Man må som regel være tidlig ute for å få plass, forklarer han. Det er med andre ord stor konkurranse om de plassene som finnes for øyeblikket. – Sånn som det er i dag, er det ikke kapasitet til at flere skal parkere her. Det er trangt nok om plassen allerede, mener Johansen.

Ingen bedring Det vil ikke komme flere parkeringsplasser i forbindelse med nybygget. Likevel vil noen parkeringsplasser bli frigjort når bygningsperioden er over. – Det vil være omtrent 240 parkeringsplasser hovedbygget, noe som er litt mer enn dagens situasjon, på grunn av bygningsarbeidet, opplyser Erik Lundberg, kontorsjef for administrativ og teknisk driftsavdeling ved NHH. Samtidig vil det bli færre parkeringsplasser totalt sett, ettersom at Merinobygget ikke lenger vil bli brukt av NHH. Denne reduksjonen er det i hovedsak de ansatte som vil merke, ettersom at studentenes parkeringsmuligheter allerede er begrenset. – Det er usikkert hva som blir situasjonen etter at nybygget åpner. De studentene som trenger parkeringstillatelse vil fortsatt bli prioritert, sier Milde ved studieadministrasjonen.

Uklare framtidsplaner Til tross for dårlig plass, er

ønsket om parkering sterkt for studentene. – Jeg ser at det ikke er ønskelig at alle studenter skal kjøre til skolen, og at det kollektive tilbudet er godt. Likevel er det ikke alle som kan benytte seg av det, sier Guttulsrød. Hun forklarer at hun må avspasere fra jobb for å bruke tid til å finne parkeringsplass i smågatene ved skolen. – Dette hadde jeg sluppet hvis jeg hadde visst jeg hadde en plass å parkere. Det hadde ikke gjort noe hvis det var litt avstand fra skolen, så lenge man visste man var sikret plass. Flere parkeringsplasser ville derfor gjort hverdagen til flere studenter enklere. Ifølge nettsidene til NHH blir det jobbet med nytt parkeringsreglement, noe som innebærer at det kan komme et nytt regelverk for parkering. Likevel er det usikkert hva dette eventuelt vil innebære.

K7 Bulletin - Tirsdag 9. oktober 2012

Nyheter

Pengepremie gir ikke bedre oppgaver

Foto: Leda Rivero umotiverende: – Dagens ordning har ingen motivasjonseffekt, sier førsteamanuensis ved det psykologiske fakultet ved UiB, Åge Diseth.

Årlig premierer Institutt for samfunnsøkonomi studenten bak beste masteroppgave med en pengepremie på 15 000 kroner. – For lettvint ordning, hevder førsteamuensis. Thea Sørvig Østbye red@k7bulletin.no

Siden 2007 har Institutt for samfunnsøkonomi hvert år kåret beste masteroppgave innen det samfunnsøkonomiske fagfeltet. I tillegg til en anledning til å presentere oppgaven for instituttet, mottar vinneren en pengepremie på 15 000 kroner. – Premien er av moderat størrelse, men gir samtidig stor anerkjennelse, sier Øystein Thøgersen, leder ved instituttet.

Som en respons på at det skrives mange gode oppgaver, ønsker instituttet å stimulere til faglig innsats på høyt nivå. – Selv om en toppkarakter kan være en belønning i seg selv, synes jeg en pengepremie er en god ting for å markere fremragende innsats. Det kan virke som insentivene fungerer.

jo også andre som leverer gode oppgaver. Hvis intensjonen er at gode oppgaver skal resultere i en pengebelønning, gir det begrensede muligheter for det store flertallet å oppnå dette. – Er ikke en toppkarakter en belønning i seg selv? – Jo, det handler om i hvor stor grad en belønning er

Pengepremien i seg selv sier ikke noe om hvorfor og hva som skilte denne oppgaven fra andre. Det er ingenting å strekke seg etter for andre studenter. Penger fungerer generelt sett som en vedlikeholdsfaktor, ifølge Diseth: Man unngår å være misfornøyd om man har nok penger, men blir ikke

Begrenset insentiv Ifølge førsteamanuensis ved det psykologiske fakultet ved UiB, Åge Diseth, er konkurransen en enkel måte for instituttet å markere seg på. – En pengepremie er en lettvint måte å gi en påskjønnelse på. Jeg har ingen tro på at det kan føre til bedre masteroppgaver. I tillegg til at NHH oppnår oppmerksomhet rundt masteroppgavene og spesielt gode prestasjoner, påpeker Diseth at signaliseringen overfor studentene er betenkelig. – Spørsmålet er jo hva en pengepremie gjør med masterstudentenes motivasjon. For vinneren er det utvilsomt en positiv opplevelse, men det er

– En pengepremie er en lettvint måte å gi en påskjønnelse på. Åge Røssing Diseth

kontrollerende eller informativ. Tilbakemelding, også i form av karakterer, er noe av det mest effektive for studenters utvikling. Penger i seg selv kan virke mer kontrollerende enn det gir informasjon om hvorfor akkurat denne oppgaven fortjener 15 000. Diseth mener dette er en svakhet ved ordningen. – Dagens ordning har ingen motivasjonseffekt.

nødvendigvis motivert. – Man risikerer også at andre kandidater opplever ordningen som urettferdig. Man skal være forsiktig med å knytte akademiske prestasjoner direkte til penger, nettopp fordi interesse for faget forutsetter indre motivasjon, noe som ikke er forenlig med penger. Likevel ser vi en dreining mot å knytte pengepremier opp mot produksjon, også innen akademia.

Hadde prisen i bakhodet For årets vinner, Håkon Sæberg, så insentivene derimot ut til å fungere. Han mener høyskolen burde hatt flere liknende tiltak. – For meg lå prisen i bakhodet hele veien da jeg jobbet med oppgaven. Den motiverte meg til å sitte et par timer ekstra hver kveld. Med en topptung karakterfordeling på masteroppgavene, er det også gøy å få ekstra oppmerksomhet. Jobben som gruppelærer ved NHH måtte vike for ekstra arbeid med oppgaven. – Jeg ser på premien som en liten belønning for at jeg heller brukte tid på oppgaven. Det er ikke snakk om en kjempesum. Da får du heller se til større konkurranser. Sæberg får støtte fra instituttlederen. – Det er en liten premie, sier Thøgersen. – Større finansinstitusjoner som arrangerer liknende konkurranser inviterer vinnerne til kontorene sine i London. Her må de nøye seg med å spise kake i fjerde etasje.

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 9. oktober 2012

Foto: Daniel Bernstein Temaslipp: Eierskap, langsiktighet, vekst og «War of Talent» er fire problemområder NHH-Symposiet trekker fram under årets konferanse.

NHH-Symposiet varsler revolusjon Neste år blir Vesten lillebror i verdensøkonomien. Symposiet vil utfordre norsk næringsliv til å tenke nytt. Erik Nordbø en@k7bulletin.no

Stille revolusjon på trappene

Fredag 28. september ble temaet for NHH-Symposiet 2013 sluppet. Denne gangen skal norske og internasjonale næringslivstopper diskutere hvordan Norge best mulig kan forberede seg til et radikalt skifte i verdensøkonomien. Statistikk NHH-Symposiet har lagt til grunn viser at fremvoksende

økonomier vil inneha brorparten av verdens BNP allerede til neste år. NHH-Symposiet har trukket frem fire felter de mener fortjener ekstra oppmerksomhet, og som vil utgjøre fundamentet til innleggene konferansen. Eierskap, langsiktighet, vekst og «War for Talent» er de fire problemområder som knyttes opp mot hvordan Vesten utfordres - og som forhåpentligvis skal sørge for at NHH-Symposiet også denne gang setter dagsorden i samfunnsdebatten.

Financial Times til NHH

Programsjef i NHH-Symposiet, Eirik Tonstad, forteller at temaet har blitt til etter å ha spurt og sparret med over 150 representanter i norsk næringsliv. Blant dem som skal reflektere over denne utfordringen, har Symposiet foreløpig offentliggjort tolv foredragsholdere. Blant disse gjemmer det seg flere

spennende navn, blant annet Financial Times’ ledende økonomikommentator Martin Wolf, helseminister Jonas Gahr Støre og konkurransedirektør Christine Meyer. Vesten må tenke langsiktig En gjennomgående påstand hos NHH-Symposiet 2013, er at de fleste bedrifter i dag kun fokuserer på forestående kvartalstall. Programsjefen forteller at påstanden er utvalgt på bakgrunn av empiri og undersøkelser Symposiet har satt sin lit til, og viser til en uttalelse fra Dominic Barton, toppsjefen i McKinsey. Barton ønsker å ta et oppgjør med kortsiktigheten han opplever at mange selskaper drives etter, og heller fokusere på langsiktige mål. Det hevder han vil føre til høyere inntjening på sikt. Han trekker også frem Apple, som etter lanseringen av iPoden, opplevde et kursfall på over 25 prosent grunnet svake salgstall.

Elleve år senere er aksjen verdt 89 ganger så mye som i 2001, et eksempel Tonstad mener illustrerer verdien av langsiktighet godt.

– Ikke feil med professorer

Allerede blant de ni foredragsholderne som ble annonsert på temaslippet finnes to NHH-professorer, nemlig Victor Norman og Øystein Thøgersen. Garsjø mener det er helt naturlig for NHH-Symposiet å bruke interne krefter under konferansen. – Både Øystein Thøgersen og Victor Norman er anerkjente økonomer, ikke overraskende er de også blant de mest populære foreleserne ved skolen. Det er også mange av de vi møter i både tema- og markedsmøter som ønsker å høre foredragsholdere fra skolen, svarer Garsjø på spørsmålet om det er en litt lettvint løsning å la NHH-stab utgjøre en såpass stor del av det

foreløpige programmet.

Overraskelser kommer

Allerede nå har NHHSymposiet flere solide navn på blokken, men Tonstad understreker at det fortsatt er mange foredragsholdere som skal på plass. Her kan det være flere overraskelser i vente, forteller han. Når det gjelder sammensetningen av fagområder, synes programsjefen at de har kommet godt på vei, og funnet et spor det er verdt å følge videre. – Så langt representerer de ulike samfunnsområder som vil sørge for at deltagerne får nye perspektiver fra både nasjonalt og internasjonalt næringsliv. Innblikk fra akademia, frivillig sektor, politikk og myndigheter vil kombineres og gi oss ny kunnskap, avslutter Tonstad.

K7 Bulletin - Tirsdag 9. oktober 2012

Nyheter

Kraftig økning i deltakere Årets Bergen Challenge har over 40 prosent flere deltakere enn fjorårets. – Promotering og merkenavn er grunnen, mener fornøyd leder. Arild Vågnes av@k7bulletin.no

Torsdag 11. oktober starter Norges største studentidrettsfestival, Bergen Challenge (BC). Årets arrangement har over 1500 påmeldte fra hele landet. Det er 41 prosent flere enn idrettsfestivalen i fjor hadde.

Vellykket promotering

Leder i BC, Christian Magnus Knap, mener stor satsing på promotering er en av hovedgrunnene til den store økningen. – Vi har hatt et vellykket

«Road show» hvor vi har promotert selve ideen rundt BC og fristet studentene til å bli med på eventyret, forklarer han. – I tillegg har vi i år hatt mulighet til å spille videre på BC sitt merkenavn, legger han til.

Mange vil delta

Jobben med å fylle deltakerlistene er ikke så vanskelig for et arrangement som BC, forteller arrangementansvarlig for idrettsfestivalen, Mie Dalen. – Vi har hatt flere deltakere på venteliste som vi ikke har hatt plass til, sier Dalen. – Bergen Challenge går ut på ren idrettsglede, engasjement og samhold, og det er det mange som ønsker å bli med på, skyter Knap inn. Hovedsakelig kommer de fleste deltakerne fra Vestlandet, men også Østlandet og Sørlandet blir godt representert under årets BC.

Måtte reise tilbake

Thomas Dahl Andresen fra BI i Oslo fikk vite om BC gjennom de eldre elevene ved skolen som

deltok i fjor høst. I år er han årets lagleder for BI Athletics Cageball og skal delta i futsal-turneringen. – Vi tror det kommer til å bli en tøff turnering sportslig, men vi ser kanskje mer på det som en artig opplevelse med fokus på styrking av samholdet i laget. Det er ingen tvil i at det blir en gøy tur uansett med alt det sosiale rundt og ikke minst banketten, sier Andresen.

Største turnering noensinne

Foruten alt det sosiale som skjer på kveldstid, har BC en rekke idretter som det utdeles gull og sølv av. Det er blant annet mulig å se håndball i Lehmkuhlhallen, sjakk i Aulaen på NHH og lacrosse på Stemmemyren. Den nypopulære sporten lacrosse har fått såpass mange deltakere at BC arrangerer Norges største turnering noensinne. – Alle kamper er åpne for publikum, noe som betyr at alle som har lyst kan oppleve idrettsgleden i hallene. I tillegg har flere lag med seg egne cheerledere, sier Dalen, som legger til at det er mye å oppleve under BC2012.

IS CONSULTING MORE THAN BUZZWORDS? Yes! We offer great opportunities to learn what it is like to be a consultant in one of Scandinavia’s leading management consulting companies. Quartz+Co is looking for highly motivated and ambitious students for an exciting internship at our Oslo office. You will be involved in intriguing projects and be exposed to actual client issues from day one. We also offer mentoring programmes for students to support, challenge and guide you in academic and professional career decisions. Read more about our company and how to apply at www.quartzco.com/career. You can also find us at www.facebook.com/quartzco. Apply no later than October 16, 2012.

Quartz+Co is one of Scandinavia’s leading management consulting companies with 140 consultants across offices in Copenhagen, Oslo and Stockholm.

Foto: Eivind Hopland Gimse Fornøyde: Mange vil delta på årets Bergen Challenge.

økonomi

K7 Bulletin - Tirsdag 9. oktober 2012

BULLESAMTALEN Et samarbeid mellom Studentersamfunnet i Bergen, K7 Bulletin og Tidsskriftet Minerva.

- Europa blør fordi Keyn Hvordan har Europa havnet i en så dyp økonomisk og politisk krise? Hva skal til for å komme ut av den? Bendik Støren bs@k7bulletin.no

Marius Gustavson skriver bok om kriser og stabiliseringspolitikk. Han vil starte med å gi oss en introduksjon om hvor eurokrisen kommer fra. Gustavson: – Eurokrisen er egentlig en kombinasjon av flere kriser samtidig. Det er både en bankkrise, en offentlig gjeldskrise og en realøkonomisk krise. Disse opptrer samtidig, og forsterker hverandre, slik at spørsmålet da blir hvordan vi kan bryte ut av denne onde sirkelen. – Hva er det så som er årsaken til denne depresjonslignende tilstanden? Det har det utviklet seg to ulike fortellinger om, som på et vis representerer de ulike interessene i euroområdet, henholdsvis interessene til landene i nord og i sør. Siden euroen ble innført har landene i nord opparbeidet seg et betydelig handelsoverskudd, fordi de siden innføringen har eksportert både varer og kapital til landene i sør. Landene i sør importerte mer enn de eksporterte, og lånefinansierte mellomlegget. Dermed så vi en veldig hurtig vekst i den eksterne gjelden mellom sør og nord, slik at landene i sør skylder veldig mye til landene i nord. – Fortellingen om hvordan den europeiske krisen

oppstod er først og fremst knyttet til den økonomiske utviklingen i Tyskland. For mindre enn ti år siden ble Tyskland ofte beskrevet som Europas syke mann, med lav vekst som hadde vedvart siden starten av 90-tallet. Tyskland gjennomførte da en del reformer [under navnet Agenda 2010], så når den internasjonale finanskrisen så kom, gjorde Tyskland det bedre enn mange andre land. Dermed har det oppstått en felles forståelse i Tyskland, både blant sosialdemokrater og konservative, om at Tyskland har gjort de riktige grepene, mens man i Sør-Europa har levd over evne, og manglet de riktige reformene. Tyskland krever derfor nå at man tar tilsvarende grep i Sør-Europa. Jeg skal prøve å beskrive hva som mangler i denne fortellingen. – Den tyske finansminister Wolfgang Schäuble skrev i en artikkel i Financial Times i fjor, at ”det for økonomiene i Sør-Europa, er et ubestridelig faktum at overdreven offentlig pengebruk har ført til en offentlig gjeldsbyrde som ikke er bærekraftig”. Det som ligger bak denne vurderingen er at man i sør rett og slett har brukt for mye penger, og ikke klart å produsere nok. – Da vil jeg hente frem en økonomisk tenker som heter John Maynard Keynes. Han levde under en tilsvarende krise på 30-tallet, hvor det også var kraftig svikt i etterspørselen. Det store spørsmålet var også da hva man skulle gjøre. Skulle man stramme inn budsjettene, og spare seg ut av krisen? Keynes skrev da at budsjettproblemene i hovedsak skyldes et fall i nasjonalinntekten. Det er altså at det er den realøkonomiske krisen som forårsaker den offentlige gjeldskrisen. Dette gjelder i veldig stor grad i de

europeiske landene i dag. – Årsaken er det som økonomer i dag vil kalle automatiske stabilisatorer. Når du får et fall i BNP, faller nasjonalinntekten, og dermed faller også skatteinntektene til staten. Samtidig forårsaker produksjonsfallet økt arbeidsledighet, og vi får en veldig kraftig økning i arbeidsledighetstrygd i tillegg. Det forklarer alle budsjettunderskuddene vi har sett fra 2008 og fram til i dag, i USA, Storbritannia, Spania, Irland, og så videre. – Så sier den tyske finansministeren Schäuble, i det som blir kalt Schäuble-doktrinen, at for at landene i sør skal få hjelp, så må de kutte statsutgiftene, de må øke skatteinntektene, og de må fjerne strukturelle hindre, uansett hvor smertefullt det så måtte være. Det jeg prøver å forklare her er at det er veldig vanskelig å gjennomføre slike reformer midt i en dyp realøkonomisk krise lik den man ser i dag. Hvis man gjør disse tingene over for kort tid, vil man skyve økonomien inn i en enda dypere depresjon, som vil gi enda lavere skatteinntekter, høyere utgifter til trygder, og altså enda høyere budsjettunderskudd. Det er en ond sirkel som er umulig å bryte ut av. Dette sa altså John Maynard Keynes alt på 30-tallet, med det er en økonomisk innsikt som synes å ha gått tapt under denne krisen, og det er vanskelig å skjønne hvorfor. – Ser man på Europa i dag ser man dette tydelig. Spania og Irland hadde overskudd på statsbudsjettet i årene før krisen, og ser vi på gjeldsnivå før krisen kommer Irland og Spania godt ut også der, bedre enn for eksempel Tyskland. Det er altså krisen i realøkonomiensom har forårsaket gjeldskrisen, og ikke omvendt, noe som er ganske viktig å få med seg i denne sammenhengen. – Vi har en innleder til, Harm Schröter fra Universitetet i Bergen. Han er professor i økonomisk historie og internasjonaliseringsprosesser, så det skulle jo passe bra. Harm, du har sikkert noen kommentarer til det som er blitt sagt nå, og du har også lest Gustavsons artikkel i Minerva, som dannet utgangspunktet for dette møtet. Schröter: – Ja, og jeg er enig en god del av det du sier og har skrevet. Jeg har likevel merket meg en del punkter jeg vil ta opp. Først vil jeg trekke frem en interessant setning, fra artikkelen din i Minerva. Den lyder: «Skal politikerne løse eurokrisen, må de rette blikket bort fra nasjonale velgere og kortsiktige nasjonale økonomiske interesser.» Jeg er jo enig i det, men det er nok ikke så lett når regjeringene kun er ansvarlig til sine nasjonale velgere, og ikke til Europa. De får krav fra EU, men holdes ansvarlig av nasjonen, det er en miss-match.

Foto: Marie Skjelbred Samtalen: Gratis forkost og løsningen på eurokrisen, Studia på Studentsenteret huset Bullesamtalen, med prosjektleder i Civita Marius Gustavson (f.v), professor i økonomisk historie Harm Schröter og møteleder Bendik Støren.

– En annen ting, er at det er viktig å skille mellom finansøkonomi og realøkonomi. Oss vanlige mennesker er en del av realøkonomien, og det er her

K7 Bulletin - Tirsdag 9. oktober 2012

økonomi

nes er død vanlige folk blir konfrontert med arbeidsledighet og utfordringer i sine liv. Realøkonomien er de pengene vi tjener, det vi spiser, klær og så videre. Så for folk, er realøkonomi mye viktigere enn finansøkonomi. Tidligere har finansøkonomien tjent realøkonomien, men i dag er finansøkonomien blitt helt selvstendig. Det er omtrent 50 ganger mer omsetning i finansenn i realøkonomien i dag. Finansøkonomi er blitt viktigere enn realøkonomi, og det er ikke bra. – Det siste jeg vil trekke frem er systemrelevante banker som må reddes. Andre ting som er systemrelevante er som regel offentlige, som politikk, skattesystem, og så videre, mens disse bankene er private. Vi vil ikke ha privat politikk, så hvor ønsker vi oss private, systemrelevante banker? Jeg kan tenke meg å kutte de store finansinstitusjoner slik at de ikke lenger er systemrelevante. Jeg håper det er provoserende nok. – Gustavson, du har sikkert notert deg en del, men kan jeg likevel sette deg i gang med et oppfølgingsspørsmål. Uten å bli for faglig; burde man i større grad sette realøkonomien før finansøkonomien? Schröter, med flere, hevder det trengs et bedre skille mellom de to. Gustavson: - Jeg mener hovedproblemet er at man har et kunstig skille mellom realøkonomi og finansøkonomi, man må prøve å se økonomien som en helhet. Og så er det en feilaktig forestilling at den økonomiske krisen ble forårsaket at det oppstår noe galt i finansnæringen, som har veltet hele økonomien. Den beste måten å skjønne det som faktisk har skjedd er å se på det som kalles for finansielle balanser, som for øvrig er helt fraværende i mainstream økonomisk tenkning.

Foto: Marie Skjelbred Felles vesen: Skal vi ha en felles valuta, må vi også ha et felles finansvesen, som fungerer mer eller mindre slik som i USA, sier Harm Schröter, professor i økonomisk historie ved UiB.

– Det er en del typiske trekk ved slike kriser, som vi har sett før. Det som skjer er at man først har en periode med kraftig kredittvekst. Kreditt som bankene utsteder er jo gjeld for de som tar opp lånene, så man har en tilsvarende gjeldsvekst. Denne gjeldsveksten virker bærekraftig så lenge forbruksprisene stiger, og forbruksprisene fyres opp av kredittveksten. Begge sidene av balansen stiger altså, både forbruksprisene

i en påfølgende periode må de redusere gjeldsnivået, de har ikke noe valg. Dette kalles Japansyke, og det er det samme som har skjedd i både USA, Storbritannia, Irland, Spania. – Så etter et krakk kommer altså en sammentrekning i privat sektor. Det eneste som kan dekke opp for det, er ekspansjon i offentlig sektor. På grunn av størrelsen på statsbudsjettet og offentlige velferdsforpliktelser, får man fort enorme

Krisen er politisk og kan løses hvis de vil. Men da må man overføre ansvar fra nasjonalt til europeisk nivå Harm G. Schröter, professor i økonomisk historie

og gjeldsnivået, helt til det viser seg at prisene er blitt kunstig høye, og holdt oppe av kredittveksten. Da strammer sentralbanken inn, og man får et krakk. Etter krakket sitter privat sektor igjen med redusert formue, men med samme gjeldsmengde som før. Så

underskudd. Så det er ikke sånn at underskuddene skyldes at myndighetene redder banker, det utgjør en forsvinnende liten del av underskuddet. Målet må være å endre penge- og kredittsystemets virkemåte, slik at man ikke får disse veldig destabiliserende

oppblåsningene av gjeldsmengde i samfunnet, fulgt av en krise. – Du snakket om at lærdommen fra 30-tallet, det at man må ha ekspansiv finanspolitikk for å komme ut av krisen, er blitt glemt. Hvorfor det tror du? Gustavson: – Jeg tror Keynes hadde noen veldig viktige innsikter med tanke på hva myndighetene skal gjøre under en depresjon. Men Keynes var ingen teoretiker, så hans tanker ble videreutviklet av hans etterfølgere, og lagt til et teoretisk system. Dette anvendte man så når man ikke lenger var i depresjon. Man brukte altså keynesianske virkemidler beregnet på depresjon, på økonomier i oppgang. Dette skapte enorme problemer i Storbritannia og USA, som endte i en langvarig strukturkrise som varte fra 60-tallet til et godt stykke inn i 80-tallet. Det gjorde at hele keynesianismen ble diskreditert. Økonomer har hatt lett for å tenke ”enten eller”, og klarte ikke tenke at deler av det en tenker sier kan være bra.

økonomi

K7 Bulletin - Tirsdag 9. oktober 2012

BULLESAMTALEN Et samarbeid mellom K7 Bulletin og Studentersamfunnet i Bergen

Foto: Marie Skjelbred

Endring: Målet må være å endre penge- og kredittsystemets virkemåte, så man ikke får slike destabiliserende oppblåsninger av gjeldsmengde, sier Marius Gustavson.

Vi må snakke litt om hvor veien går videre. Det sies at Europa enten må integrere ytterligere, eller gå ut i oppløsning og kaos. Hva er det man må gjøre? Gustavson: – Jeg håper man vil opprette et såkalt euroobligasjonsmarked, og at man gir den europeiske sentralbanken mandat til å gå inn å kjøpe

fungerer mer eller mindre slik som i USA. Gustavson, du lagde i artikkelen din en fin liten liste over ting man burde gjøre eller innføre før å løse dette. Den lød: en felles finanspolitikk, et felles marked for offentlig gjeld (altså eurobonds), tyske lønninger og priser må opp slik

Tyskland har på mange måter fulgt samme strategi som Kina, ved at man har en eksportdreven ubalansert økonomisk utvikling, som egentlig er ganske skadelig Marius Gustavson, prosjektleder i Civita

så mye euroobligasjoner de vil. Det er et aspekt ved løsningen på krisen, og det vil også gjøre at euroen vil bli en faktisk konkurrent til dollaren. Det at man får flere konkurrenter til dollaren tror jeg også kan bidra til å stabilisere verdensøkonomien, og føre til mindre usikkerhet i femtiden. Ålreit, har vi kanskje et spørsmål i salen? Kjekk ung mann: – Mangler vi en institusjon i samfunnet som utelukkende jobber for finansiell stabilitet? Gustavson: – Det blir jo sentralbanken. Men finansiell stabilitet er ikke forenelig med et inflasjonsmål, slik den europeiske sentralbanken har nå. Inflasjonsmålet vil over tid forårsake finansiell ustabilitet, så lenge det er risiko i økonomien. Schröter: – Jeg er helt enig. Skal vi ha en felles valuta, må vi også ha et felles finansvesen, som

at konkurranseevnen stiger i sør, man må få til reformer i landene i sør, og inflasjonsmålet til den europeiske sentralbanken må avvikles. Da har vi jo løsningen her da. Hva er problemet med å innføre dette? Gustavson: – Ja de har jo hver sine. For å si litt om det med svekket konkurranseevne i sør: Tyskland har jo tjent veldig mye på innføringen av euroen. For det første hjalp innføringen av euroen Tyskland ut av IT-krakket på 2000-tallet. Teknologiaksjene falt med 98 prosent i verdi eller noe slikt, så man fikk da en periode hvor tyskerne måtte redusere gjeldsnivået drastisk. For å komme ut av sumpen fikk tyskerne da drahjelp fra den europeiske sentralbanken, som ville stimulere til vekst i den europeiske periferien, og øke etterspørselen der. Dermed kunne Tyskland eksportere seg ut av krisen, ved å selge til landene i sør. Så tyskerne fikk mye gratis ved at euroen tilfeldigvis

ble innført når de satt i en krise? Gustavson: – Ja. Dessuten, hvis landene fortsatt hadde hatt sine nasjonale valutaer, så ville den tyske marken steget i verdi i forhold til de andre, men siden dette ikke har skjedd har man fått enorme tyske handelsoverskudd. Tyskland har på mange måter fulgt samme strategi som Kina, ved at man har en eksportdreven ubalansert økonomisk utvikling, som egentlig er ganske skadelig. Schröter: – Vi må ikke bare se på Tyskland heller, både Sverige og Nederland brukte samme medisin og eksporterte seg ut av en krise. Gustavson: – En ting som er viktig å få med seg er at hvis Eurosonen hadde vært ett land, hadde det ikke vært noe problem. Det er ikke en økonomisk krise først og fremst, men en politisk krise, som de kan løse hvis de vil. Schröter: – Ja, jeg er helt enig, krisen er politisk og kan løses hvis de vil. Men da må man overføre ansvar fra nasjonalt til europeisk nivå, og det må også medføre en viss mengde demokrati. Det er en forutsetning, men også en utfordring.

Bullesamtalen live 25.09.2012 • Et samarbeid mellom Studentersamfunnet i Bergen, K7 Bulletin og Tidsskriftet Minerva. Innledere • Marius Gustavson, prosjektleder i Civita, forfatter av en kommende bok om kriser og stabiliseringspolitikk, og DJ. • Harm G. Schröter, Dr. phil. Professor i økonomisk historie, og internasjonaliseringsprosesser i et historisk perspektiv.

K7 Bulletin - Tirsdag 9. oktober 2012

økonomi

Kommentar

Foto: Pressefoto

Beating the market: Mission Impossible? It’s every investors dream to beat the market. The idea of outsmarting the market is as old as the financial market itself, but have the technical enhancements of the last decades and the ever surging market appetite for hedge funds made it a game of luck rather than skill? Luck or Skill?

If we look at multimillionaire investors such as Warren Buffett we could say that beating the market is not impossible if you do meticulous analysis and have smart forecasting insights and on top of that a fail proof strategy (and keeping that strategy to yourself). But empirical evidence by Fama and French of 2009 shows that on average portfolios managed by expensive managers don’t beat randomly selected share portfolios. Even so, after deducting fees and costs these funds do worse than the overall market benchmark. These fund managers tend to suffer from what is called the Lake Wobegon Effect or overestimating one’s own capabilities in regard to others. It’s called after a fictive village used in an American radio show. In Lake Wobegon every man is strong, every woman is beautiful and every

kid above-average. Secondly Bloomberg experts argument that we only hear the Warren Buffet stories ex post, and knowing something ex post in the financial market is as good as never. Because investors need to place their bets ex ante and it is impossible to know which manager will possess the necessary skills or right portion of luck in the future to beat the market. We only know that some investors or managers will. So you don’t know who to trust with your money; so should you give it a go yourself as a small investor?

Use big funds or be a small investor?

Over the last fifteen years the number of investment funds has only gone up as shown in a graph provided by Citigroup, one of the largest financial conglomerates worldwide. In the top year of 2005 six new hedge funds were launched every day as capital flooded the market. So it’s getting crowded there and increasingly more difficult to be the first, the smartest and the only one spotting interesting opportunities as a hedge fund. Over the past three years the difference between the return on the best performing funds and worst performing funds has drop to an all time low, writes Dan McCrum in the Financial Times. He also mentions the fact that any business school graduate with the money to pay for it can sit in front of a Bloomberg terminal, having access to years of financial statements, predictions of other analysts, details of a company debt structure as well as that of competitors and peers, making it easier to value

companies but harder to gain an edge over peers by acting faster or more smartly. This leaves only one option open: be a small investor. Doing so will allow you having some more flexibility and liquidity in comparison to the big, unwieldy funds. Forbes.com published an article in September defending the idea of a brigand operating in the fringe of the financial markets. To enhance the tiny advantage you might have you can use low cost funds as the best way to make money is to save money. Secondly establish a clear strategy and stick to it. So taking all this in consideration it could not be impossible to beat the market, but remember that people who seem to beat the market consistently may just have a longer period of luck?

Emile Lammertyn, Global Economic Perspectives

ØKONOMI

K7 Bulletin - Tirsdag 9. oktober 2012

GJESTEBULLIST K7 Bulletin inviterer til skriverier om det meste mellom himmel og jord - fra et økonomisk perspektiv.

Resultatbasert finansiering skal redde Den fattige delen av verda har ressursar, tid og medisinar til å redde liv. Viss det er motivasjonen det skortar på, kan incentiver og prestasjonslønn vera løysinga. Ein vert både glad og optimistisk av å studera helseutviklinga i fattige land (verre med oss her oppe som blir feitare og feitare). Færre barn døyr, folk lever lengre og har jamt over betre helse. God helse er ein verdi i seg sjølv. I tillegg er det positive vekselverknader mellom helse og produktivitet som kan føre inn i ein god spiral. Betre helse gir betre økonomi som gir betre helse som … heilt til ein blir for rik og for feit. Men sjølv om utviklinga går rett veg er det framleis for mykje unødig liding og for mange som døyr unge i fattige land. Unødig fordi mange av sjukdomane dei døyr av er lette å vaksinere seg mot eller kurere med rett diagnose og adekvat medisin. Generell underernæring og dårleg drikkevatn svekker helsa til born og gjer dei utsatt for sjukdom. Lungebetennelse, diaré og malaria er dei store barnedreparane i fattige land. Dette er sjukdomar som ikkje treng vera fatale om dei vert oppdaga i tide og medisinert på rett måte. Så kvifor er det, trass den gode utviklinga i fattige land, framleis mange som er plaga og døyr av sjukdomar det er lett å kurere? Er det fordi helsesystemet ikkje er godt nok? Sjølvsagt er det difor. Men den kunnskapen hjelper oss ikkje mykje. For å betre situasjonen må vite kva som sviktar. Det vanlege svaret er at det er for lite ressursar; for lite medisin, for få helsearbeidarar, for få sjukehus, for lite kunnskap etc. Fattige land har ikkje ressursar til å levere helsetenester i det omfang og av den kvalitet me er vant med, det er opplagt. Men den samanlikninga er ikkje særleg relevant. Det relevante spørsmålet er kvifor dei ikkje leverer basale helsetenester som i seg sjølv kunne redda mange liv. Fleire nye studiar viser at det er god avstand mellom det helsearbeidarane veit dei skal eller bør gjera med pasientar (kva spørsmål dei bør stille, korleis dei bør undersøke pasienten, kva medisinering dei bør tilrå, kva instruksjonar dei bør gje) og det dei faktisk gjer med pasientane sine. Det er eit «know – do»-gap. Mangel på ressursar kan forklare dette gapet. Det er veldig få helsearbeidarar per innbyggjar i fattige land. Kanskje helsearbeiderane rett og slett ikkje har tid til å gjere det dei veit dei burde ha gjort med pasientane sine? Eg har vore med i eit forskarteam (CMI og UiB) som har prøvd å teste den forklaringa. Me samla inn data frå mange helseklinikkar i det rurale Tanzania. Dersom tidspressforklaringa held vatn skulle me sjå eit særleg stort «know – do»-gap i klinikkar som av eksogene grunnar har mange pasienter. Me finn ikkje det. Me finn ingen teikn til at tidspress forklarer at helsearbeidarane

underpresterer (det er godt mogeleg tidspress er ein faktor for helseinstitusjonar i meir urbane strok). Når dei ikkje manglar tid, kunnskap eller medisin for å kurere basale helseplager - då er det kanskje motivasjon det skortar på.

standarden. Dei tener lite og må ofte ha andre odde jobbar i tillegg for å sikre seg økonomisk, helsesektoren er ofte dårleg organisert med lite systematisk opplæring og tilbakemelding, dei vert sjeldan haldne ansvarlige for resultata dei leverer, det haustar lite respekt sjølv om dei

Når dei ikkje manglar tid, kunnskap eller medisin for å kurere basale helseplager - då er det kanskje motivasjon det skortar på Gaute Torsvik, professor i samfunnsøkonomi ved UiB

Motivasjon er eit touchy tema; helsearbeidarer skal ikkje mangle motivasjon, dei skal vera profesjonelle altruistar drivne av eit indre ynskje om å tilby pasientane sine best mogelege tenester (gitt dei ressursane dei har). Men slik er det kanskje ikkje i den verkelege verda. Og det er i grunnen lett å forstå at helsearbeidarane i fattige land ikkje alltid klarer å leve opp til den profesjonelle

gjer godt profesjonelt arbeid osv. Kva kan ein gjera for å heve helsearbeidaranes vilje – motivasjon - til å prestera? Ein tanke som ligg oss økonomar særleg nær er å la lønna til helsearbeidarane variere med resultatet dei leverer: prestasjonslønn. Denne tanken har blitt ein realitet i mange fattige land.

K7 Bulletin - Tirsdag 9. oktober 2012

ØKONOMI

liv i fattige land

Sidan omlegginga til resultatbasert finansiering er relativt fersk fins det i dag få gode evalueringar av korleis endringa verkar. Ein studie frå Rwanda – med ei god kontrollgruppe – viser stor effekt på dei helsetenestene som vert premiert høgast (fødsler på klinikk auka til dømes med 23%). Men det er for tidleg å konkludere at resultatbasert finansiering er ein generell suksessformel for å betre helsetenestene i fattige land. Det kan vera spesielle forhold i Rwanda som gjer at effekten der er stor, og det kan vera langsiktige uheldige konsekvensar av den typen premiering (andre helsetenester som ikkje vert premiert kan bli neglisjert, på lang sikt kan det svekke andre former for motivasjon osv). Me skal heller ikkje gløyme at det ikkje berre er finansielle insentiver som får folk å jobbe hardare og smartare; meir

merksemd, meir rettleiing, større respekt og status kan også kveikje arbeidslysten.

det er relativt enkelt å hindre eller kurere så vil slike tiltak forsterke den gode utviklinga me allereie ser i helsestatistikken i fattige land.

Det er god grunn til å tru at ein god kombinasjon av finansielle og sosiale insentiver vil motivere helsepersonell til å yte opp til deira potensiale (redusere «know–do»gapet) - og gitt at så mange framleis døyr av sjukdomar

Gaute Torsvik •

Doktorgrad fra NHH 1992. Professor i samfunnsøkonomi ved UiB, og gjesteseniorforsker ved Christian Michelsens Institutt (CMI) – Bergen.

•

Arbeider for tiden med å studere effekten av finansielle incentiver på sykefraværet i en bedrift, og med en studie om misjonseide helseklinikker i Tanzania tilbyr bedre helsetjenester enn de offentlige helseinstitusjonerne.

•

Torsvik fikk i 1998 kr 100.000 fra Meltzerfondet for sin forskninginnsats. Det er økonomen sin det.

Foto: Pressefoto

Ei rekkje afrikanske land (Rwanda, Tanzania, Burundi, Zambia) har innført eit element av resultatbasert i finansiering av helsetenester. Helseklinikkar, og dei som jobbar der, får kompensasjon etter kor mange fødsler (målt i høve til ein standard) det er på klinikken, kor mange barn som vert vaksinert osv.

ØKONOMI

K7 Bulletin - Tirsdag 9. oktober 2012

Deloitte ønsker deg lykke til med studiet på NHH. Your journey@deloitte Du har mulighet til å bli kjent med Deloitte gjennom hele studieløpet ditt. Dette tilbyr vi av muligheter på de ulike stadiene i studiet

Muligheter/studieår

1 år

Skolebesøk Internship Voyage@deloitte ISBF MRR-stipend Talent@deloitte Audit@deloitte Trainee Advokat Skriveplass Advokat

Møt oss på stand og bedpres i dag! Vi sees også på Karrieredagen onsdag 10. oktober Se mer på www.joindeloitte.no

Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee, and its network of member firms, each of which is a legally separate and independent entity. Please see www.deloitte.com/omoss for a detailed description of the legal structure of Deloitte Touche Tohmatsu Limited and its member firms. © 2012 Deloitte AS

2 år

3 år

4 år

5 år

K7 Bulletin - Tirsdag 9. oktober 2012

Verden

Vin og verdensproblemer

Illustrasjon: Rambøll

Det løser seg ikke av seg selv I denne utgaven av «Vin og verdensproblemer» setter vi fokus på klimaproblematikken, og det kjære forholdet vi mennesker har til hitslageren «Det löser sig» av Timbuktu. Vi utsetter problemet og tror at moder jord på mirakuløst vis vil rydde opp i dette selv. «Business as usual» er ikke lengre et alternativ, og vi må lære oss å ta ansvar. For det er faktisk vår feil. Forskere har slått fast at klimaendringene er menneskeskapte og skyldes vårt CO2utslipp. Vi kjenner lite til konsekvensene av vårt eget forbruk og har derfor vanskeligheter med å endre måten vi lever på. Problemet er at det ikke finnes en link mellom våre handlinger og de faktiske konsekvensene. Når vi drikker vin, kjenner vi virkningen på kroppen. Når vi forurenser, dukker konsekvensene opp andre steder i

verden. En økning i havnivået har allerede medført at øygruppen Carteret i Papua Ny-Guinea har måttet evakuere, og det forventes at rundt 30 millioner kinesere og det samme antallet indere vil måtte flytte på seg som følge av klimaendringer. For oss nordmenn derimot betyr klimaendringer økt temperatur og en litt finere sommer. Den menige mannen i gata venter på at næringslivet skal ta ansvar, de venter på politikerne, og politikerne på oss velgere. Vi må stille krav og senke vårt forbruk, men tar ikke problemstillingen helt på alvor, helt ennå. Vi mangler en konkretisering som bevisstgjør oss konsekvensene av våre egne handlinger. En flytur til Gran Canaria slipper ut to millioner tonn CO2, og hver enkelt ombord på flyet er ansvarlig for

150 kilo. Men disse 150 kiloene CO2 sier oss ingenting. Vi trenger en link som ansvarliggjør oss, en kausalitet som forteller at akkurat vår flytur kostet en sydhavsøy sin leverett. At vårt forbruk av CO2 har bidratt til at noen mistet livet sitt som følge av luftforurensning. Vi trenger å se oss selv i speilet å innse at vi er en del av problemet. En del av problemet og en del av løsningen. Men sammensatte problemer lar seg ikke løse ved at de splittes opp og løses bit for bit. Vi opplever at når store samfunnsproblem splittes opp, så prioriteres det ofte feil. Man løser det enkleste først, for å se raske resultater. Et eksempel er FNs tusenårsmål som har skilt de miljømessige målene fra de økonomiske og sosiale. Dette har gjort at man har kommet langt med

utryddelsen av fattigdom, men har utsatt klimaproblematikken. Klima vil alltid være taperen om vi ikke klarer å integrere miljøtiltak langs hele linjen. Og det klarer vi ikke før vi legger fra oss holdningen om at alt vil løse seg. Vi spør oss selv, må Bryggen i Bergen ligge under vann før vi innser at dette er vår tids største utfordring?

Charlotte Aarrestad, student i filosofi og idéhistorie Cilia Holmes Indahl, masterstudent i bærekraftig utvikling

Debatt

K7 Bulletin - Tirsdag 9. oktober 2012

Leserbrev

Vi vil ha dine meninger. Kronikk 600 ord. Deadline til neste avis er torsdag 18. oktober. Send til red@k7bulletin.no

Fem år med NHH i Econometric Game Hvor mye kan man øke salget på det europeiske markedet som følge av direct marketing? Hvilken effekt har helseprogrammer på barnedødeligheten i Brasil? Hvordan samvarierer avkastningen på ulike finansielle instrumenter? Arrangørene av «Econometric Game» har som mål å øke interessen for økonometri, altså det å kvantifisere svarene på spørsmål knyttet til sosiale, demografiske, og økonomiske tema. Et annet mål med konkurransen er å gjøre bruk av økonometri på data samlet inn fra ulike deler av verden. Videre må studentlagene finne et svar i løpet av få timer. Hvert år siden 1999 har studentene ved VU University Amsterdam og University of Amsterdam organisert konkurransen. Konkurransen er blitt utvidet fra å være en nasjonal konkurranse til å være en internasjonal

konkurranse mellom 25 lag fra de beste universitetene i hele verden. Blant disse finner NYU, Harvard, LSE, Cambridge, København, Amsterdam, Berlin, Paris, India, McGill og St Gallen. Og listen av lag som ønsker å delta øker år etter år. Næringslivet viser stor interesse for arrangementet og er derfor tungt inne med sponsing. NHH har vært med fem år på rad. Undertegnede ved Institutt for samfunnsøkonomi brakte ideen til NHH i 2008. Siden den gang har hun, sammen med Øivind A. Nilsen, satt sammen et lag bestående av fem studenter fra master- og PhD programmet ved NHH. Man bygger på de kunnskapene studentene får gjennom de ordinære økonometrikursene ved NHH. Når laget så er satt sammen, jobber man med nye og andre modeller og analysemetoder. Videre fordeler man ulike arbeidsoppgaver, og

jobber med hvordan de ulike delene kan settes sammen til én rapport og én presentasjon i løpet av den tilmålte tiden. Det blir selvfølgelig «brainstormet» om mulige temaer. Men Econometric Game handler ikke bare om data, modellering og konkurranse. Det er også et sosialt arrangement der NHH studentene hvert år har hevdet seg helt i toppen. Både gjennom de faglige og sosiale aktivitetene møter man studenter med høye faglige mål fra hele verden. Disse studentene ender senere opp både i næringslivet og innenfor akademia. Gjennom deltakelse i konkurransen får man derfor et stort nettverk av veldig smarte og motiverte mennesker.

med hva som blir undervist andre steder i verden, både på master- og PhD studiet. NHH har klart dette fordi vi over årene har bygd opp et miljø for kvantitativ og økonometrisk analyse, både av problemstillinger knyttet til finans, nærings-, bedrifts-, og samfunnsøkonomi. Dette miljøet er også internasjonalt anerkjent. Og NHH er veldig stolte av at lagene fra NHH har kommet blant de 10 beste i konkurransen i henholdsvis 2009 og 2011. Våren 2013 vil vi ved NHH sende et nytt lag til Amsterdam. Vi håper derfor at mange studenter melder sin interesse for deltakelse i konkurransen. Astrid Kunze Institutt for samfunnsøkonomi

Når NHH år etter år blir invitert til å delta, viser dette at fokus og retning på økonometriundervisningen ved skolen holder en standard på linje

Best før: 2012 Det finnes mange tanker og ideer om hva vi skal bruke oljefondet på. Min favoritt er en av Øystein Stray Spetalens ideer. Finansakrobaten vil investere i framtiden ved å bruke oljefondet på å hanke inn de beste professorene i verden til Norge. Å få Paul Krugman til å ha SAM020 på NHH vil kanskje ikke være realistisk, men Spetalen har helt klart et poeng som NHH bør bli inspirert av. Flere utenlandske professorer og et større internasjonalt fokus vil forbedre en ellers teoritung NHH-hverdag. Høyblokken forsøker å gi inntrykk av at de prøver å bli mer internasjonale. Men det nytter ikke å skryte av gode utvekslingsmuligheter når en student kan komme ut fra NHH med en bachelorgrad uten å ha snakket et ord engelsk. Et ungt ambisiøst hode som heller søker en karriere i Berlin enn Bjørvika vil ikke velge NHH. Han vil se utover Norges landegrenser for å finne en skole som kan tilby det han vil ha: En utdannelse som gir han internasjonal selvsikkerhet og erfaring som gjør han attraktiv for en utenlandsk arbeidsgiver. Dette kan NHH rett og slett ikke tilby på bachelornivå og kan føre til at NHH vil

miste sin posisjon som førstevalg for Norges unge håpefulle. Det er en tankegang som må endres på høyskolen. BI Nydalen er ikke lengre vår eneste konkurrent, vi har også CBS, LSE og amerikanske businesskoler. Det er disse som nå tiltrekker seg stadig flere unge norske verdensborgere. Derfor er det der internasjonale arbeidsgivere går for å finne motiverte nordmenn, ikke til NHH. En mer internasjonalt rettet bachelorgrad kunne gjort NHH mer attraktiv, både for nye studenter og for utenlandske arbeidsgivere. Men hvordan skal man gjøre bachelorgraden på NHH mer internasjonal? Jeg er for øyeblikket på utveksling i Japan og er veldig imponert over universitetet her borte. Jeg har blant annet The Economist som pensum og gruppearbeid med japanere. Mye av dette kan fint overføres til NHH. Jeg har satt opp fem punkter NHH enkelt kunne gjennomført: 1. Ha obligatoriske fag på engelsk 2. Få flere utenlandske forelesere på bachelor

3. Gi studentene mulighet til et helt år på utveksling på bachelor 4. Ha utvekslingsstudenter i samme klasser som norske studenter 5. Tilby flere valgfag med aktuelle internasjonale temaer Man trenger ikke dra lengre enn til grannlandet for å se resultater av en tøffere satsning. Handelshögskolan i Stockholm har hele tredje året på engelsk og nesten en tredjedel av professorene på bacheloren er ikke svenske. Svenske studenter søker Handels hvis de vil jobbe ute, samtidig som utenlandske selskaper valfarter til Stockholm for å få de beste studentene. Til NHH gidder de ikke engang å sende ansatte med flyers og freebies. NHH-studenter er ikke interessante for dem. Men det er ikke bare utenlandske arbeidsgivere som er interessert i studenter med internasjonal kompetanse. Norge er en av verdens mest åpne økonomier. Resultatet av det er at det norske næringsliv blir mer og mer internasjonalt. Norske arbeidsgivere etterspør studenter som er trygge på engelsk, forstår den globale økonomien og kan jobbe i team

med folk fra hele verden. Da må NHH tilby dette for fortsatt å være den beste og mest prestisjetunge høyskolen i Norge. Man har ingen garanti for at høyskolen skal fortsette å være det, men for å opprettholde posisjonen kreves det vilje til å satse og fornye seg. Denne viljen er jeg dessverre redd er mangelvare på NHH anno 2012. Trygve Lehne (@THLehne) Studentpolitisk Utvalg 3. kullist På utveksling ved Akita International Unitversity i Japan

K7 Bulletin - Tirsdag 9. oktober 2012

Debatt

Leserbrev

Vi vil ha dine meninger. Leserinnlegg 200-300 ord. Deadline til neste avis er torsdag 18. oktober. Send til red@k7bulletin.no

Om disiplinærsaker, faktafeil, og et trygt NHHS for alle I K7 Bulletin 25.09.12 var forsiden og hovedsaken viet til den store økningen i disiplinærsaker denne høsten. Noen sentrale aspekter ved disiplinærsaker kom dessverre ikke med i artikkelen. Dette innlegget vil forhåpentligvis virke oppklarende for de av dere som satt igjen med noen spørsmål etter å ha lest forrige utgave av avisen. Disiplinærprogrammet til NHHS blir regulert av egne retningslinjer fra 2008, som ligger tilgjengelig på på nhhs. no. Hensikten med programmet er blant annet en rettferdig og nøytral behandling av saker, og at NHHS skal fremstå som en ansvarlig organisasjon. Programmet har dessuten i seg selv en preventiv virkning. Eksempler på uakseptabel atferd som kvalifiserer til opprettelse av disiplinærsaker er fysisk vold, sjikane, trakassering, trusler, og hærverk. Kjernestyret (KS) er første instans ved behandling av en disiplinærsak. I de fleste tilfellene mottar KS en vaktrapport fra Vaktkorpset (VK) der hendelsen er beskrevet, samt vitneutsagn fra vakter som har vært involvert i og/ eller observert hendelsen. KS tar da opp saken i et styremøte, og avgjør

om det skal opprettes en disiplinærsak eller ikke. Dersom det opprettes en disiplinærsak, vil KS kontakte personen som ønskes disiplinert, heretter: anklagede, og eventuelle andre personer utover VK som har vært involvert i eller vært vitne til hendelsen. Anklagede får da informasjon om prosessen, eventuelle konsekvenser, og får tilsendt disiplinærprogrammet. Anklagede og andre involverte bes samtidig om å komme med en skriftlig redegjørelse. Etter at KS har mottatt redegjørelsen, får anklagede tilsendt en anonymisert vaktrapport fra VK, der han/hun kan komme med ytterligere kommentarer. Anklagede er utestengt fra alle NHHS-arrangementer inntil saken er behandlet, og saken blir derfor behandlet så raskt som mulig og forsvarlig. På det påfølgende styremøtet diskuteres saken omgående. Dersom det blir vedtatt å disiplinere, varierer straffen fra utestengelse fra én NHHS-fest til inntil ett års utestengelse ved svært alvorlige hendelser. Dersom anklagede mener at saken er behandlet feil, straffen er for streng eller lignende,

har han/hun mulighet til å anke til Representantskapet (RS). Siste ankeinstans etter dette er NHHS’ ankeorgan for disiplinærsaker. Rettighetene til den som blir disiplinert skal derfor være godt ivaretatt. Ingen av disiplinærsakene KS har behandlet i år har blitt anket. KS og VK har ikke en «personlig agenda og [straffer] enkelte hardere enn andre», som den anonyme studenten som er intervjuet i forrige Bulle hevder. Nøytralitet og profesjonalitet skal ligge, og ligger, i bunn for disse sakene, og ankemulighetene hos RS og NHHS’ ankeorgan for disiplinærsaker er sikkerhetsnett som må tas i bruk dersom det er tvil ved dette. Det må også legges til at det er kritikkverdig av Bulle å la en anonym kilde komme med så sterke påstander i artikkelen, når KS og VK på grunn av taushetsplikt ikke har anledning til å forsvare seg mot disse påstandene. I lederen på side 2 blir det dessuten hevdet at «Eksempler på feilsendte rapporter vitner om kluss i saksbehandlingen». Dette er feil. At en så alvorlig anklage ikke er sjekket grundig opp i på forhånd er ikke en

seriøs skoleavis verdig. Mye av årsaken til økningen i disiplinærsaker denne høsten tror vi har sammenheng med de store rutineendringene i kjølvannet av skjenkebevillingssaken. Slike endringer tar gjerne tid, og det er derfor en hyggelig utvikling at det på de siste store festene på NHH, som Internaften og Bierstube, ikke oppstod noen problemer. Snarere tvert i mot – beruselsesnivået var lavt, og stemningen god. Forhåpentligvis fortsetter det slik fremover! VK og KS kommer til å fortsette å jobbe utrettelig for at alle – både gjestene og de som er på jobb – kan føle seg trygge når de er på NHHS-fest. Saliba Andreas Korkunc, leder Kjernestyret

Om rubiner, truser og sex. Og om det å være best. Om du ble hard, og fikk våte drømmer av Uten en tråd, har du ingenting å frykte. Dette skal handle om noe annet. Dog skal jeg være minst like vulgær som Bjørneboe, men langt fra like seksualisert. Som alle dere andre, er jeg stolt av å gå på NHH. Vi som går her er elite, derom er det ingen tvil – selv om det ikke er mulig å si det høyt. I alle fall ikke uten å tilsløre budskapet en hel del. Ironisk nok er det ikke NHHere selv som snakker mest om vår fortreffelighet – det er det andre som gjør. Aksel Sandemose var den som gjorde det best. Ved å bruke negativ form, beskrev han samfunnets topper – de som vet, de som duger, de som er. Med andre ord, oss som går på NHH. For noen er bedre enn andre. Hva om vi faktisk tør si det selv? Jeg sier: hyll dem! Hvorfor ble historien om

Sandemoses flyktning så mye mer utbredt enn den om Mykles rubiner? Takke meg til, jeg velger Mykle! La oss kåre ham, slik mange er kåret før ham – la oss kåre ham til den beste! La oss si: han er skolens beste! Og ikke la det bety noe for Jo Nesbø. For hans tid vil komme. La oss snekre en seierspall, og dytte hverandre frem. De som time etter time står foran speilene i Lehmkuhls hall – fordi de er og ønsker å være – de beste! Eller hva med de som bare ser jævla bra ut? De som på en eller annen måte stikker seg ut? La oss, uten forkleinelse for de andre – åpne øynene – og peke på de beste blant oss. Var det ikke derfor vi begynte på NHH? Kjell Thomas Ring, 5. kull

SPORTEN

K7 Bulletin - Tirsdag 9. oktober 2012

SPORTEN

Har du tips? sport@k7bulletin.no

Divisjonsrestriksjoner skap NHHI FC er klare for 6. divisjon. Spesielle regler kan gjøre gleden kortvarig. Øyvind Fredriksen of@k7bulletin.no

Lørdag 22. september kunne skolens tredjelag i fotball endelig slippe jubelen løs. Etter en sesong med gode resultater og syv poeng unna full pott, er laget nå klare for å møte bedre motstand i 6. divisjon. Skolens tre fotballag spiller nå i tre påfølgende divisjoner, der NHH FK 1 spiller om en plass på midten av tabellen i 4. divisjon, NHH FK 2 leverer en godkjent sesong i 5. divisjon og nå altså opprykk for NHH FC til 6. divisjon. Trener for sistnevnte, Jørgen Tangen, er godt fornøyd med årets sesong. – Vi vant alt på våren, og allerede da lå vi åtte poeng foran nestemann. Vi har hatt en svakere høst, men aldri følt oss særlig truet. For de kommende årene har NHH FC ambisjoner om en årlig opprykksfest. Slik situasjonen er fra neste år, vil dette være tilnærmet umulig.

Skaper komplikasjoner

Med lagenes plassering slik den vil være i 2013, med tre lag i tre påfølgende divisjoner, vil det potensielt sett skape problemer ved et eventuelt nedrykk. Dersom førstelaget eller andrelaget skulle rykke ned fra sin divisjon, vil dette få konsekvenser for skolens tredjelag. To ulike lag under samme idrettslag har ikke lov til å spille i samme divisjon. Skulle NHH FK 1 rykke ned fra 4. divisjon neste år, vil de to andre lagene, gitt at de holder seg i sine divisjoner, måtte tvangsflyttes én divisjon ned. Lagene er med andre ord avhengige av hverandre. – Man er en i utgangspunktet ekstremt stor klubb, og vi har vært i dialog med de to andre lagene. Dersom lagene behøver folk,

Optimistisk: Jørgen Tangen, trener NHH FC, er ser lyst på fremtiden på tross av at divisjonsregler kan sette en stopper for fotballagenes progresjon.

så stiller man opp for NHH, sier leder Tangen, og legger til at han tror at lagenes plassering vil holde seg slik den er fra neste sesong. Per dags dato står ingen av lagene i direkte fare for nedrykk. Et annet problem er at opprykk også vil være en umulighet for skolens andreog tredjelag, gitt at lagene blir i samme divisjon som i sesongen 2013.

Lagene imponerer

Leder for NHHI, Anna Sandli

Danbolt, er stolte av lagenes prestasjon, og gleder seg over enda et opprykk. – Jeg syns det er imponerende at alle de tre fotballagene tilknyttet NHHI klarer å hevde seg i sine respektive divisjoner. Spesielt gøy er det med NHH FC og deres opprykk. Sandli Danbolt er likevel klar over den noe spesielle situasjonen som vil oppstå fra neste år, og ser med bekymring på kommende sesong.

– Lagene settes i en sårbar situasjon med tanke på eventuelle opp- og nedrykk, så det finnes ulemper med lagenes plassering slik den er i dag. Lederen av NHHI legger til at det finnes måter å omgå problemet på. Alternativt kan et av skolens lag trekke seg ut av NHHI og spille under et annet idrettslag. Et slikt utfall vil føre til at laget mister støtten skolens idrettslag kan gi det, men omgår altså

problemet om å ha tre lag i tre påfølgende divisjoner. Dette er selvsagt ikke gunstig.

– Kan ikke gjøre noe

Hordaland Fotballkrets, representert ved serie- og kampkonsulent Signe Bødtker, bekrefter at regelen er et faktum. På grunn av potensielt fordelaktig samarbeid mellom to lag under samme idrettslag, har man satt restriksjoner for å forhindre situasjoner der dette samarbeidet om resultat kan forekomme.

K7 Bulletin - Tirsdag 9. oktober 2012

SPORTEN

per trøbbel

Solide seriemestere NHH FC 3–1 Nordnes 2 NHH FC sikret opprykket til 6. divisjon på en av årets (trolig) siste solskinnsdager, da de beseiret Nordnes 2 3-1 på Myrdal kunstgress. Samtidig ble de også seriemestere i årets 7. divisjon, og for andre år på rad har et fotballag fra NHH kunne løfte en pokal over hodet. Opprykkskampen åpnet i et rolig tempo, der Nordnes trillet ball i midtbaneleddet. NHH FC var flinke på sideforskyvningen og hindret at rommene åpnet seg. Med få muligheter til å spille ballen fremover, ble Nordnes-forsvarerne presset i pasningsspillet, og gjorde feil gjentatte ganger. Dette forsøkte de vordende økonomene å utnytte, men det ble bare nesten. NHH FC hadde flere halvsjanser, men manglet ekstra presisjon i avslutningsøyeblikket. Midt i første omgang kom likevel 1-0, da en meget god Hadi Farran tok med seg ballen i godt driv fra sin indreløperposisjon, passerte flere motstandere og sentret lekent til FCs poengkonge, Truls Thorgeirsson, som satte ballen kontant i mål. Kampen fortsatte i samme spor, der Nordnes fremdeles trillet ball uten resultat. Kampens andre scoring var nærmest identisk med den første. Farran var igjen på vei fremover, og sentret ballen perfekt igjennom til Thorgeirsson. Et svakt skudd og påfølgende svakt keeperspill gjorde at NHH FC kunne gå til pause med 2-0 og en eim av opprykk i septemberluften. Andreomgangen forløp som førsteomgangen, og Nordnes fortsatte med resultatløs balltrilling. FC jobbet hardt kollektivt, og nektet motstanderne rom. NHH FCs bakre 4-er, med kaptein Sjur Resaland i spissen, hadde god kontroll kampen igjennom, og nektet Nordnes å sette keeper Morten Stensland på prøve. Spikeren i kista ble satt da et langt innkast fra Espen Teigland havnet hos Torje Hegna, som på halv volley banket ballen i mål. Nordnes reduserte like etterpå på frispark. Kampen ebbet ut i et spillemessig overtak fra NHH FCs side, og seieren kunne trolig vært større. Med 3-1 i bagasjen kunne guttene slippe jubelen og champagnen løs. Neste år venter 6. divisjon. Foto: Stein Ola Driveklepp

– Det kan kun ligge et lag fra en klubb i en divisjon. Det vil si at lagene ved NHH kan ligge i 4.-, 5.- og 6. divisjon. Skulle NHH FK 1 rykker ned fra 4. divisjon, vil lagene ligge i 5.-, 6.- og 7. divisjon, sier Bødtker. Også ho legger til at det ikke finnes noen måte å omgå problemet på så lenge alle lagene tilhører NHHI.

Vil samarbeide

Arild Vågnes, trener og lagleder for NHH FK 2, ser ikke på dagens situasjon

som veldig dramatisk, da han mener skolens førstelag på papiret skal være mer enn godt nok for 4.divisjon. Vågnes tror derimot at fremtiden ikke er like sikker for fotballagene. – Ulempen med studentlag er at det blir lite kontinuitet innad i laget, sier han. Trener for skolens førstelag, Peer Lea, vet at de to andre lagene er avhengige av at hans spillere leverer ute på banen. NHH FK 1 ligger per dags dato femte sist, men er, på grunn av omstendigheter

i 3. divisjon, i utgangspunktet ikke sikret mot nedrykk. – Vi gjør alt vi kan for å unngå nedrykk. Det er veldig jevnt, men jeg tror vi vil ende rundt midt på tabellen, sier Lea. For fremtiden understreker alle trenerne at de tre lagene samarbeider godt og at de vil hjelpe hverandre slik at ingen av lagene rykker ned. Foto: Joakim Bratlie Kjekke gutter: NHH FC - klar for kamp!

SPORTEN

K7 Bulletin - Tirsdag 9. oktober 2012

Kronikk

Foto: designbolts.com

Et spill uten tilfeldigheter Det er ti korte sekunder igjen av kampen. Sju meter skiller deg og målvakten, og alt du foretar deg vil ha en innvirkning på om dere vinner kampen eller ikke. Du velger høyre, keeper går riktig – og du har tapt kampen for laget ditt. Fra potensiell helt til syndebukk på de ti sekundene. Dette er et faktum de aller fleste med erfaring fra lagsport har opplevd. Straffekast, straffeslag eller straffespark er den ultimate mentale prøvelsen for straffetakeren, og presset man opplever under disse situasjonene er til tider brutalt. Mange tror at tilfeldighetene bestemmer hvorvidt ballen går inn i målet eller ei. Så enkelt er det ikke. Nullsum-spill Spillteori er et velkjent tema for økonomer og samfunnsvitere, og selvsagt også i idrettens verden. Intet annet sted blir spillstrategier testet ut oftere. I idrettens verden, og spesielt i straffesituasjonene der det kun er én motspiller og én keeper, vil dette spillet alltid

være et nullsum-spill. Enten vinner du (+1 i din protokoll, -1 i keeperens protokoll), eller så vinner keeperen (og motsatt utfall hender). Til sammen danner dette summen null. Begge kan ikke vinne samtidig. Velger det rasjonelle Som i alle andre spill, finnes det ingen perfekt strategi for hvordan du kan vinne kampen om straffesituasjonen. Velger du konsekvent venstre, vil keeper etter hvert lese strategien din. Tilsvarende vil keeper gjøre om du konsekvent velger høyre. Nøkkelordene i disse situasjonene er blandete strategier. Forskning har vist at vi unngår disse strategiene, og om man tar i bruk blandete strategier, tenderer man til å bytte side annenhver gang i form av høyre, venstre, høyre, venstre inn i det endeløse. Dette er den mest rasjonelle strategien et vanlig menneske vil ta i bruk, og påfølgende vil keeper forstå mønsteret. Langt ifra en perfekt strategi. Det finnes bedre alternativer.

Avslørende statistikk Det har blitt forsket på straffespark og uttelling ved valg av side før. Statistikere har regnet seg frem til at spillere bør plassere skuddene på den naturlige siden (høyresiden for høyrehendte, og venstresiden for venstrehendte) 61,5 prosent av gangene, og den unaturlige siden 38,5 prosent av gangene for å maksimere scoringsmulighetene. For å maksimere keepernes sannsynlighet for å redde, bør keeperne slenge seg til straffetakerens naturlige side 58 prosent av gangene og til den unaturlige siden 42 prosent av gangene. Dette er statistikk man ikke kan huske på i kampens hete. Tok i bruk jukselapp I praksis vil det selvsagt ikke være så satte tilstander som i statistikken ovenfor. På tross av dette finnes det mange historier om at statistikk virkelig er anvendt i sportsverdenen. De fleste husker Jens Lehmans oversikt over argentinernes straffepreferanser i 2006.

Med denne vant Tyskland straffekonkurransen, og avanserte så til semifinalen i verdensmesterskapet. Færre vet nok at Chelsea brukte samme analyse mot Manchester United i Champions League-finalen i 2008. De hadde samlet statistikk over keepernes bevegelser under straffer, og brukt denne aktivt under finalen. Keeper Edwin van der Saar slenger seg tilnærmet alltid til skytternes naturlige side. Dette fikk Chelsea-spillerne beskjed om før kampen. Under straffekonkurransen ble samtlige Chelsea-straffer utenom én satt på skytternes naturlige side, og hadde det ikke vært for at John Terry sklei under sparket, ville Chelsea vunnet. Strategien var bare et sleipt gress ifra å fungere. Straffer er altså ikke bare basert på tilfeldigheter. Det finnes måter å analysere situasjoner til bruk for egen fordel. Likevel er det psykologiske perspektivet fremdeles til stede.

Usikkerheten rundt hvor keeperen slenger seg og hvor straffetakeren plasserer ballen vil uansett oppleves i selve situasjonen. For å runde av med en kuriositet, skal det fortelles om en kamp i Argentina, der ett av lagene fikk en straffe imot seg 20 sekunder før slutt. I alt oppstyret gikk spilleren på det «bortdømte» laget løs på dommeren. Dommeren endte opp på sykehus, og det ble bestemt at de resterende sekundene skulle spilles om neste uke. Situasjonen straffetakeren endte opp i da, er trolig den mest prekære situasjonen han har opplevd på en fotballbane. Med én ukes betenkningstid hadde han god tid til å planlegge hvor straffen skulle gå. Tilsvarende hadde keeperen samme betenkningstid. Tenk på det neste gang du står på syv-meteren. Øyvind Fredriksen er sportskommentator i K7 Bulletin

K7 Bulletin - Tirsdag 9. oktober 2012

SPORTEN

Vi søker flere dyktige

Brand Managers Vi søker flere ambisiøse og dyktige medarbeidere som har lyst til å skape resultater i hjertet av Orkla og Stabburet sin virksomhet. Hos oss får du muligheten til å jobbe med sterke merkevarer i et av Norges beste Marketingmiljøer. I tillegg får du opparbeidet unik og ettertraktet kompetanse ved å jobbe med lønnsom vekst gjennom hele verdikjeden. Vi har også flere tilbud innen videreutdanning - blant annet gjennom Orkla Brand Academy. Ansvarsområder: • Resultatansvar for ett eller flere av våre kjente merker • Aktivt forbedringsansvar – du skal sørge for lønnsom vekst gjennom bedret inntjening, økt salg, og styrket markedsposisjon for dine merker • Følge opp og forstå merkets lønnsomhet, og ansvar for å initiere nødvendige forbedrende tiltak gjennom hele verdikjeden Hovedarbeidsoppgaver: • Arbeide tverrfaglig med forbrukerforståelse og konsepter • Utvikle reklame, kampanjer, promotions og PR for merkene • Lede og/eller delta i innovasjonsprosjekter • Økonomisk og markedsmessig oppfølging og analyse • Utvikle nye forpakningstyper og design

Ønskede kvalifikasjoner: • Du har en Mastergrad fra høyskole/universitet med gode resultater • Du tar selvstendige initiativ, er nysgjerrig og ser nye kreative løsninger • Du har stor arbeidskapasitet kombinert med lyst til å skape endring og resultater • Du har god forståelse for tall og økonomi i kombinasjon med en sterk interesse for marketingfaget • Vi legger vekt på at du har gode samarbeidsevner og gjennomslagskraft overfor dine omgivelser • Du må være ambisiøs, like utfordringer og ha lyst til å strekke deg for å skape fremgang for virksomheten

Nærmere opplysninger fås på www.stabburet.no/Stabburet/Karriere, alternativt ved henvendelse til HR Konsulent Marta H. Rasmussen på telefon 66 81 61 00. Søknad sendes via www.stabburet.no/Stabburet/Karriere, innen 21. oktober 2012. Søknader uten vedlagte vitnemål fra og med videregående skole vil ikke bli vurdert.

news

K7 Bulletin - Tuesday 9. October 2012

intersection The Hitchhiker’s guide to integration

Foto: Daniel Bernstein Voting rights: MEBA is the voice of the international students, represented by leader Kai Erspamer.

You may not know this yet, but most of the big decisions concerning NHHS are to be settled at “The General Assembly” which is mostly attended by the leaders of the student groups. While these issues are usually either financial or legislative (hence sound dreadfully boring), they might still start important discussions from time to time. Damla Kayhan dk@k7bulletin.no

With the elections drawing near, one of the topics which was opened to discussion at the last General Assembly

was voting rights of one-semester (or in other words: exchange) students. A proposal was made to remove exchange students from the electoral list, arguing that they were not regarded as full-time students by university administration, hence should not be a part of the list (which allows them to vote by ballot) either. The reasoning behind this argument was the fact that exchange students have never been able to vote electronically through “itslearning” like the rest of the student body. However this turned out to be a rather technical issue, and consequently the proposal was withdrawn. Of course, this incident brought forth many more arguments with itself. One of the most significant supporting arguments was based on vested interest concept, highlighting that exchange students will not be here to see the fallouts of their decisions. It was also suggested that most of the time exchange students have little interest in administrative issues of NHHS since getting more involved in the student union can be very demanding in terms of effort

and time; and they would like to spare some of those for travelling and other extracurricular activities. While these are very solid arguments, Kai Erspamer, the leader of MEBA, approaches the matter from another perspective: “I realize that most of the exchange students have little interest in these issues. However, I also see that there is a minority genuinely enthusiastic about being here and being a part of NHHS. This is their chance to make a difference, too. I believe they have a lot to offer, so I do not want to see them silenced. Maybe including them to elections is really not the best way... However, a solution should be discussed in an environment where they have a chance to speak for themselves as well.” Now, the interesting fact is, according to a very simple survey we have conducted, it seems like international students cannot come to an agreement within themselves either when it comes to the voting rights of exchange students. Furthermore, we know that very few of the exchange students have actually used their voting

rights in the past. Joakim Bratlie, the PR of IC, says that he sees voting as a natural second step rather than a tool of integration. As the international students become better informed and integrated, they will also grow more interested in these matters.

The biggest problems is information. Joakim says that a survey which was conducted by IC last year revealed a devastating situation in terms of information flow between Norwegian and exchange students. Consequently, International Committee has initiated an action-plan in cooperation with PU and KS. According to Joakim, IC is now putting much more effort and time in order to keep exchange students updated about NHH and NHHS: Apart from having an explanation in English for almost all student events, little flags (English and Norwegian) on event posters are aimed to guide international students to the ones that are held in English. Furthermore, “Guide to NHHS” brochures are given upon arrival in order to help them pinpoint the organizations they can participate. As Joakim states, “There

K7 Bulletin - Tuesday 9. October 2012

News

Please answer this question only if you Please answer this question only if you areare anan international internationalstudent: student: Would Would you you say that you would like to be more say that you would like to be more involved involvedininNHHS? NHHS? Yes,Yes, I strongly agree. I strongly agree.

2020

I am Isatisfied withwith thethe current situation. am satisfied current situation.

1919

Yes,Yes, I agree. I agree.

47 47

No,No, I disagree. I disagree. 5 5 I strongly disagree. 2 2 No,No, I strongly disagree.

Would yousay saythat thatinternational international students students Would you who are hereonly onlyfor forone onesemester semester should should who are here havevoting votingrights? rights? have Yes, I strongly agree.

Yes, I strongly agree.

Yes, I agree.

Foto: Erik Hapnes

Neutral.

No, I disagree.

No, I strongly disagree.

are a lot of areas that you can attack the problem, and most of the time you see that little efforts create huge differences.” There has never been a better time for being an international student at NHH. According to our survey, a total of 42% thinks the student body of NHH is better integrated than their previous institutions’, while 39% disagrees and states exactly the opposite. Rest of our respondents find no difference in between. So, the situation might not seem very satisfactory at the first glance. However, as it was pointed out in the General Assembly, it is definitely getting better and better every day. There have been many improvements over time in favour of all international students: For the past two years MEBA students are mixed together with Norwegian master students in Welcome Week groups, which makes the experience even more unique for them. Furthermore, more student groups are opening themselves to international students every day. For example, basement groups and

Næringslivsutvalget, which are known to be very traditional and rather close, have also started to accept international students recently. All in all, it is fair to say that there is always room for further discussion and improvements when it comes to integration. However, it is important to note, as Kai Erspamer points out, diversity has become one of the most important assets of any competitive business school around the world. Nevertheless, it is impossible to create value through it without integration. It is a process requires effort, patience and understanding from both sides. However there is no doubt that, in the end, benefits will be well worth the effort.

Hopeful: – I believe everything will be in English eventually, says Tobias W. Munter.

Interview with Tobias Wichstrøm Munter, the PR of the Executive Board Did you have any specific goals about the integration process of international students when you were running for the elections as KS? – Yes! I tried to find one of our leaflets for you, but I am afraid we do not have any left since it has been a long time. We said we wanted to create a more equal ground for international students: We wanted to make it easier for them to get information, and we wanted to see more of them in the student groups. Evidence shows that we have reached both of these goals. Of course we have worked together with IC, MEBA and PU in order to do so; and they all did an amazing job. When I was talking to Joakim from IC, he told me that one of the biggest issues at the moment in terms of information was NHHS’ website. – Yes, unfortunately... When you go to the website you will see that while there is some content in English, it is not possible to have both language options for every page. However, we are working on it! We are also working on the translation of NHHS laws so that everybody can understand the dynamics of NHHS better.

Do you think there is a solution which would make it possible for more international students to participate in the General Assembly as well? – This is one of the issues we are discussing at the moment, but I am afraid we have not been able to come up with a good answer yet. We are on very good terms with the student union of Stockholm School of Economics, and we have actually talked about this particular issue. They said that they started to have their assemblies entirely in English as a solution, but unfortunately they observed a decline in participation afterwards: Even though Scandinavians are the best among Europeans in terms of speaking English, this does not change the fact that it is still a foreign language, and there is a significant group who is not comfortable with expressing themselves in it – We cannot overlook that. For what it’s worth, I do believe that we are going to a point where everything will be in English eventually. However, it is an organic process, and we will have to wait for it to develop itself gradually. In the meantime, we see that some international students are such strong candidates that they find their ways into NHHS despite of these barriers. That always makes us happy, and motivates us to work harder on these issues.

news

K7 Bulletin - Tuesday 9. October 2012

intersection

St. Petersburg – the city that takes y There is a nice Russian saying: “It’s better to see something once than hear about it a hundred times” (“Seeing is believing”, as the Englishmen would say), this is also true about Russia in general and St. Petersburg in particular. Irina Isakova ii@k7bulletin.no

As National Geographic points out, “the combination of the imperial and cultured, refined and rugged, traditional and advanced, gives St. Petersburg an aura all of its own”. Since every standard city tour or online travel blog will take you through Winter Palace, Palace Square, Nevskiy Prospect, Peter and Paul Fortress,

Kazan and St. Isaac’s Cathedrals, Church of the Savior on Blood and many other exceptional historical sites, let us present the locals’ view on major tourist destinations and must-do’s in undoubtedly one of the most amazing cities in the world. Don’t Miss Having visited Moscow and St. Petersburg you will, of course, grasp the idea of what Russia, Russian culture and people are like. But being the largest country in the world, territory-wise, it has a lot more to offer than just these two cities. A unique place that has only opened its doors for visitors this year called “Grandmaket Rossii” is an interactive museum with an 800 sq.meters model of the entire country – from Kaliningrad to Vladivostok – including major metropolitan tourist attractions, gold mines in Siberia, plants and farms in the central part of the country and the extensive railroad system that can be operated by visitors. One can even observe how day gives way to night over 9 time zones.

The only drawback is the location of the museum – it is outside the city centre, but can be reached by subway (station Moskovskie vorota).

If you are a fan of pastries, try one of the cute little cafe-bakeries that are scattered throughout the city – Bushe, Sladkoezhka, Sever.

One of the most popular ways to spend a romantic evening in St. Petersburg is to climb up the roof of one of the houses in the city centre. One can not only enjoy a spectacular sunset, but also observe all the tourist attractions at once. For safety reasons, most of the roofs are locked, but there are opportunistic locals who might take you on a “roof excursion” for a reasonable fee (see www.sptnik.com, www.rooferok.ru – use google.translate for Russian websites to find the contact information)

In café Zoom one can always find information about city events, its cultural and night life, as well as great food and good company. So if you can’t figure out your plans for the night, just stop by and ask friendly Zoom’s staff for advice! (m. Sennaya Ploschad’, Gorohovaya st., 22)

Food: locals’ choice Loved by many of those living in St. Petersburg, restaurant “Teplo” with a cozy “family” atmosphere where you can enjoy European cuisine while reading one of the books from its in-house collection. (metro station Nevskiy Prospekt, B. Morskaya st., 45)

Finally, to enjoy some Russian cuisine, go to “Elki-palki” (Nevskiy Prospekt, 88) that offers almost every traditional Russian dish one can think of, “Pirogoviy dvorik” (m. Nevskiy Prospekt, Griboedov canal, 22/5) or “PirOGI” (m. Mayakovskaya, Fontanka, 40) to enjoy homemade “pirogi” with various stuffing and “Teremok” to try some delicious pancakes with a glass of “mors” or “kvas”. After Dark “Purga” is a unique bar where every night is a New Year’s Night with snow, costumes

K7 Bulletin - Tuesday 9. October 2012

News

DOs and DON’Ts

Foto: Darya Rudakova

Introduction to Russian social norms and taboos

Foto: Darya Rudakova

your breath away (you don’t need to bring your own, they’ll find something for everyone) and crazy partying! (subway station Gostiny Dvor, Fontanka 11) “Money-Honey” is a place for rockn-roll lovers with good live music and occasional concerts (subway station Sennaya Ploschad’, Sadovaya st., 28) “Dacha” is one of the most popular bars with students with very simplistic interior, cheap drinks and a dance floor that gets rather crowded by 11 p.m. (metro station Gostiny Dvor, Dumskaya st., 9) Next to “Dacha” there is another very popular bar called “Fidel” where everyone from a business school student to an arts professor feels at home. This place is always crowded, dark and yet it has its unique atmosphere that makes you want to come back (metro station Gostiny Dvor, Dumskaya st., 9) Budget Tips A group of initiative-taking and open-

minded young people can take you out on a free (or reasonably priced) tour around the city (the possible themes vary from traditional food, vodka-drinking culture and flea markets to Dostoevsky, revolution and modern art). Don’t forget to book ahead at www.sptnik.com. The biggest flea market with tons of authentic soviet-era trinkets, clothes, works of art is called “Udelka” and is also outside the historical centre (subway station Udel’naya) but can be a valuable source of souvenirs for your friends and something memorable for yourself.

For those of you going on a Russian trip: embrace the indescribable atmosphere of St. Petersburg and don’t forget to drop a coin in one of the many fountains or canals, which, as Russians believe, ensures that you will come back one day.

DO smile when you are on a subway or any other public transport and don’t be afraid of the trademark Petersburg sternness. You will probably reveal yourself as a foreigner by your sincere happy smile, as most of the people you will see will be too tired, bored or upset with the rain (yes, Petersburg is the rain capital of Russia!) to look happy. But, who knows, maybe you’ll make someone’s day by giving him/her your precious smile! DON’T toast with “Na zdorov’ye!” (!!!) This literally means “For health!” in Russian and is used to reply back when somebody thanks you for the meal. Russians like their toasts to be rather long and complex. If you still want to impress the locals with your knowledge of Russian drinking culture, you can go with Za vas! (To you!), Za druzhbu! (To friendship!), Za lyubov’! (To love!), and (overly egalitarian Norway, hold on!) Za milyh dam! (Roughly translated as “To dear ladies!” but actually meaning “To all the girls and women!”). DON’T complement Moscow to your St. Petersburg friends and vice versa. There is an ongoing battle between the two cities for the title of the capital (Moscow is the actual capital, while St. Petersburg is called the cultural capital) and heart of Russia. DON’T be afraid to dress up. Wearing a dress and heels for women and a suit (or at least nice pants and a shirt with a cardigan) for men will be absolutely appropriate in most of the places that you will go to, as even a restaurant, theatre or a concert hall are considered festive occasions in Russia.

DO leave tips (around 10-15%) if you feel that the service deserved this money. It happens that people don’t tip if they find that they haven’t been served properly. DON’T come to visit empty-handed. If you happen to have Russian friends and decide to surprise them with a visit while being in the country, you should consider bringing something small as a gift (a box of chocolates, flowers or a bottle of wine will do). Being overly hospitable, Russians will probably dress up for the occasion, cook the best food, serve their best wine, so a little token from you as a guest will be appreciated. DON’T go Dutch (in the meaning of equally sharing the expenses of something). Most of the Western world is far ahead of Russia in feminist movement and equal rights for different social groups. On the other hand, the word chivalry still exists in Russian’s dictionary and it’s not uncommon to see a man give his seat to a woman on a bus or help her lift a heavy bag up the staircase. So if you ask a lady out, you can, of course, suggest that she pays, but that usually rules out the possibility of seeing her again. DON’T overlook the elderly on public transportation. This also relates to equality issue. In most of western cultures the elderly might be offended by your offering them your seat on the bus, whereas in Russia not offering a seat to a 60-year-old lady is considered impolite, if not criminal. P.S.: Please, keep in mind that all of the “rules” mentioned above are, of course, generalized and may vary depending on a particular situation/region/person.

news

K7 Bulletin - Tuesday 9. October 2012

intersection How to spend 10 Minutes on the Internet.... wisely! There are 555 Million Websites on the Internet but only selected few of them are worth visiting. Maximilian Schildheuer ms@k7bulletin.no

When was the last time you wondered how fast your time flew after checking Facebook newsfeed? Probably yesterday, right? According to “Times Higher Education”, average student spends 30 hours a week on internet, but only uses 8.6 hours of this to actually gather information for his studies. So let’s forget about Facebook, Twitter and Youtube for a second and see what else is there to discover in 10 minutes of your internet spare time! A great website to start with is ted.com. The goal of this website is it to inspire people and raise simple ideas which are not just about the latest Premier League results, but actually matter. Scientists, business men as well as entertainers try to provide us with information on specific topics that range from “the global food waste scandal” to “why videos go viral”. This website also incorporates a “surprise me function” in which you can adjust the amounts of minutes and the topic TED talk should focus on. So for the purpose of this article, put the time on 10 minutes, choose your favorite genre, and there you go! Some people say that “you aren’t as honest

to someone as you are to the Google search engine” and assuming that there is some truth in this, the next website on which one can easily spend 10 minutes becomes even more interesting. Google Zeitgeist enables you to access Google’s database to a limited degree and grants you access to country specific facts from the last years. You can see when and how often people searched for specific words/names and compare them among other countries. For example Norway’s number one in the Food category 2011 was “low carb diet” whereas the Italian number one was “cheesecake”. Does this reveal something about culture? Of course not, but it is still fun to compare different categories among countries or just to check out what people were searching for last year. Finally, what makes this website educationally valuable is the fact that without even noticing it, one informs oneself about the last year and what happened not just in one’s own country but all over the world. However, don’t take everything for granted; because after all, it is just Google. Another very interesting homepage is howstuffworks.com. If you ever wanted to know how a diesel engine works or why snow is white than this is exactly the page you were looking for. It takes advantage of many different media to explain complex technical processes and natural phenomena as easy as possible. Children as well as students can fulfill their hunger for information and finally receive scientifically proven answers to one of the hardest questions possible: “How does it work?” Finally, the last page that this article is

Foto: Daniel Bernstein GET Inspired: Fill your head with TED!

pointing out is visitnorway.com. It provides plenty of information on activities, trips and how to realize them. Too expensive? The website contains a section “Norway on a

budget” in order to help everyone to realize their own unique experience of travelling Norway.

News in English? Really? Do you find yourself unconnected to the day to day affairs of Norway? Fear not, for we have prepared a handy little list which will guide you to the exactly right places! Rujuta Vaidya rv@k7bulletin.no

Do you feel like you don’t know anything about what is happening in the country? Shocking disappearance and murder of young Sigrid, Statoil’s LNG expansion being dependent on new gas discovery or Norway’s supporting Turkey after shelling of the Turkish border town of Akcakale by Syrian forces on Wednesday? Do you blame the lack of Norwegian media in English for this oversight? It is a common myth in Norway that there are no English newspapers to be followed. Well, consider that myth busted! There are numerous newspapers

available online for perusing. Anything and everything from current events to lifestyle and sports news of Norway are available in English. 1. Nortrade: News, articles and databases about Norwegian business and trade. 2. The Oslo Times: Daily business, entertainment, lifestyle and sports news from Norway. 3. The Nordic Page: The ONLY printed newspaper in English of Norway. 4. Views and News from Norway: News site, a blog, a medium for sharing the top stories being reported on

Norwegian news media. 5. The Norway Post: News about Norway in English. Stay away from the travel section though, it connects you to the “Visit Norway” site instead! 6. The Local: Not very good since it is updated rather late, but still relevant information. 7. Norway News: Relevant news despite of the horrible layout ―Gives the information needed in small bites, and keeps it updated.

Vil du jobbe som prosjektleder i Visma sommeren 2013?

K7 Bulletin - Tuesday 9. October 2012

News

Visma tilbyr et spennende summer internship til talentfulle og motiverte business studenter som har 1-2 år igjen av sin utdanning. Internshipet er prosjektbasert, og du som intern vil være prosjektleder fra dag én i et Visma-selskap. I løpet av sommeren vil du få en prøve-smak i hvordan livet er som Management Trainee. Er du nysgjerrig på mer informasjon om Visma Summer Internship? Kom og prat med oss på stand på Karrieredagen 10. oktober 2012.

Vi gleder oss til å møte deg på Karrieredagen! Søknadsfrist 14. oktober 2012

www.visma.no/karriere/student/summer-internship/

magasinet - tirsdag 28. august 2012

Konserntrainee i SpareBank 1 Gruppen Kom og snakk med oss på karrieredagen på NHH! ”Som trainee i SpareBank 1 Gruppen har jeg erfart at det er rom for å være folkelig, og samtidig dyktig og fremadstormende. Kulturen i selskapet er jordnær og hjelpsom, og det sosiale samholdet mellom tidligere og nåværende traineer er uvurderlig. Jeg har gjennom min periode som trainee fått en sterk faglig og personlig utvikling gjennom utfordrende arbeidsoppgaver, kurs og personlig coaching.” Konserntrainee Hilde Vartdal

Se www.sparebank1.no/trainee

Foto: Thor Håkon Ulstad

magasinet - tirsdag 7. februar 2012

Der solen aldri skinner

Bulle utforsker byens mørkere sider.

35 på Kristin Skogen Lund • Middagsdaten • Kjellergruppeshow • Sex og samliv • Quiz • Bullet • Tett

magasinet - tirsdag 9. oktober 2012

Hvem: Kristin Skogen Lund Alder: 46 år Jobb: Konserndirektør for Digital Services

i Telenor. Administrerande direktør i NHO frå 1. november Aktuell: Årets Lehmkuhlforelesar

magasinet - tirsdag 9. oktober 2012

Næringslivets Forsvarar Kristin Skogen Lund har følgd impulsane til topps. No er ho Noreg si mektigaste kvinne. Tekst: Ingrid Hognaland | Foto: Marte Stabbetorp

Det er tysdag ettermiddag og Kristin Skogen Lund sit avslappa i eit møterom på NHH. Ho har akkurat halde årets Lehmkuhl-forelesing og har deretter møtt den eine avisa og tv-stasjonen etter den andre. Telenor-direktøren må snart hasta vidare for å nå ein båt til Hardanger, men ho verkar ikkje det minste stressa. Ho har nettopp fortalt ein fullsett aula om kor viktig det er med endringar, også i tider der ting går bra. – Har nordmenn sin velstand gjort oss for sjølvtilfredse og fornøgde med ting slik dei er? – Når det går så bra som det gjer er det naturleg at det medfører tilfredsheit. Det er greitt, men me må ikkje slutta å forbetra oss. Me må erkjenna at ting ikkje kjem av seg sjølv og tenka framover. Me lever i konstant endring og noko me må bli betre på i Noreg er innovasjon, å forvalta kompetanse og skulesystemet.

Året før blei eg nummer to, så eg tenkte jo at det kunne vera mogleg å rykkje opp ein plass.

Den påtroppande administrerande direktøren i NHO er engasjert når ho snakkar om utfordringar i det norske samfunnet, og ho beveger hendene opp og ned for å understreka poeng.

– Kva har den internasjonale utdanninga di betydd for karrieren din og val du har tatt? – Det fine med å reisa ut er at ein blir kjent med seg sjølv. Ein reiser frå familie og venner og må gå opp løypa på ny og finna ut kven ein er. Eg meiner at det også er sunt å sjå heimen utanfrå og i perspektiv. – For min del passa det amerikanske skulesystemet veldig bra. Der tar ein mange fag og ein får hyppig feedback, også frå professorane. Det er sterk konkurranse og det gjorde meg innstilt på å halda oppe nivået. Det fekk meg nok til å jobba hardare enn eg elles ville ha gjort.

Trudde jobbtilbod var spøk Når utdanninga er fullført er mange nordmenn raske med å returnera til Noreg. Kristin Skogen Lund valde å bli i utlandet. Ho jobba som produktsjef i Unilever, først med ansvar for Sverige og så for Europa, og seinare som direktør i Coca-Cola Beverages Sweden. – Eg har fleire gongar flytta til eit nytt land. Det har bidratt til å gjera meg sjølvstendig og det har gitt meg styrke til å ta eigne val og stå for eigne meiningar. Eg har aldri vore ein ein-i-mengda-person. – Under Lehmkuhl-forelesinga fortalde du at du har vore heldig og fått mange moglegheiter i livet, men at dei har kome i uventa form og til uventa tid. Kan du fortelja om ei slik oppleving?

Fekk stipend til å studera i utlandet Betydinga av internasjonalisering var noko Kristin Skogen Lund la vekt på under Lehmkuhl-forelesinga, og ho framheva at det er viktig at studentar reiser på utveksling i løpet av studietida. Sjølv har ho bachelorgrad i «International Studies and Business Administration» frå Universitetet i Oregon USA og MBA frå INSEAD i Frankrike. – Det var nok to ting som fekk meg til å reisa ut for å studera. Eg har alltid hatt ei utruleg reisetrong. Heilt sidan eg var liten har eg vore veldig interessert i å reisa, men som mange andre var det ikkje noko familien min tok seg råd til altfor ofte. – Under krigen var far min med i motstandsrørsla. Eg og søskena mine fekk difor stipend frå Norge-Amerika Foreningen, som gjorde det mogleg for oss å studera i utlandet. Mine eldre søsken valde å studera i Amerika og eg følte nok at det var litt forventa at eg skulle gjera det same, difor drog eg til USA først.

kontoret og frå 1. november får ho det øvste ansvaret for å forsvara næringslivet sine interesser. Ho tar då fatt på jobben som administrerande direktør i NHO, ein organisasjon ho kjenner godt etter først å ha vore visepresident i styret i to år, og deretter president frå 2010 og fram til i haust.

Nordmenn elskar Lotto-millionærar og sportsutøvarar, men ikkje gründarar.

– Å jobba i eit børsnotert selskap som Telenor og å jobba i ein interesseorganisasjon som NHO er to heilt forskjellige ting. Det har vore krevjande å ha to roller, både direktør i Telenor og president i NHO. Det vil bli ein annan kvardag når eg tar over som administrerande direktør i NHO, men det vil ikkje bli nokon åtte til fire jobb det heller.

Vil heia fram dei som tar risiko Sjølv om ho ikkje har starta i jobben som NHO-toppsjef ennå, har Kristin Skogen Lund allereie greidd å «erta på seg» SV. Snorre Valen i SV reagerte på ein kommentar ho kom med om at me ikkje må straffa dei som er blitt rike her i landet. Mette Hanekamhaug i FrP gjekk då ut på Twitter og inviterte Kristin Skogen Lund til å vera med på å brenna jantelova. – Kva forhold har du til jantelova?

Før det hadde karrieren ligge litt foran sjølvtilliten. Då eg var rundt 30 blei eg trygg på leiarrolla.

– Ja, eg kan fortelja om fleire, smiler Kristin Skogen Lund og ler. – Då eg blei tilbode visepresident-stillinga i NHO kom det heilt ut av det blå, og eg trudde at dei spøkte. Og då Telenor kontakta meg om konserndirektør-stillinga der, tenkte eg at dei trong ei kvinne på lista og tok det ikkje heilt på alvor med ein gong.

– Eg er ein stor tilhengar av dei norske likskapsverdiane. At alle skal ha like moglegheiter meiner eg har vore viktig for norsk suksess. Men me må heia fram dei som tar risiko og skapar verdiar. Nordmenn elskar Lotto-millionærar og sportsutøvarar, men ikkje gründarar. Ho bruker igjen hendene for å understreka poeng. – Du har arbeidserfaring både frå ulike bransjar og frå ulike land. Kva lærdom har det gitt deg?

I 2010 tiltredde Kristin Skogen Lund i stillinga som konserndirektør i Telenor, først med ansvar for Norden og seinare blei ho leiar for Digital Services. Ved utgangen av oktober slukkar ho lyset for siste gong på Telenor-

magasinet - tirsdag 9. oktober 2012

Foto: Kristina Hopland

– Det har vore nyttig. Når ein kjem som ny inn i ein jobb så evner ein, i alle fall ei stund, å sjå ting utanfrå og på ein annan måte enn dei andre gjer. Gjennom jobbskifta har eg også fått utvida kunnskapsbasen min. – Kva utfordringar har jobbskifta medført? – Det er alltid litt tøft. Når ein har vore i ein jobb ei stund blir ein komfortabel. Når eg har kome dit at eg har blitt komfortabel har eg ofte hoppa vidare, noko som har medført ein slags konstant diskomfort. – Eg var litt nerd.

blei eg trygg på leiarrolla. – Hadde nokon sagt til meg for 20 år sidan at eg skulle bli NHO-leiar så hadde eg aldri trudd det. Ting har kome etter kvart, eg blei gitt leiarmoglegheiter i jobbar eg hadde og etter kvart fann eg ut at eg hadde anlegg for det.

Avslappa forhold til makt-kåringa Både i år og i fjor kåra bladet Kapital Kristin Skogen Lund til Noreg si mektigaste kvinne. Ho er også med på Fortune si liste over dei femti mektigaste forretningskvinnene utanfor USA, og CNN si kåring «10 global women on the rise».

si liste som ikkje er politikar eller offentleg tilsett. Kva meiner du det seier om norsk næringsliv? – Det seier at det finst mange dyktige kvinnelege leiarar, men få i næringslivet. Kvifor det er slik veit eg ikkje, seier ho og flyttar seg litt fram på stolen. – Eg håpar det ikkje er næringslivet som hindrar dei. Eg har i alle fall ikkje sjølv opplevd å bli hindra, eg har heller opplevd å bli heia fram i næringslivet. Eg trur fleire kvinner kunne ha gjort det bra i næringslivet, og det kan vera at det som held dei tilbake sitt i hovudet på kvinnene.

Ikkje opptatt av å følgja hierarki Kristin Skogen Lund har hatt mange toppstillingar, både i Coca-Cola, Scandinavia Online, Scanpix, Aftenposten og no sist i Telenor, og interessa for å leia andre oppstod tidleg under oppveksten på Østerås i Bærum.

– Vil du få meir eller mindre makt når du går over i jobben som administrerande direktør i NHO?

Eg gjer ikkje val basert på korleis det vil slå ut på Kapital si liste.

– Eg dreiv skule i gata då eg var 6-7 år gammal, og eg tok til og med betalt, fortel ho og ler. – Eg var litt nerd og var interessert i blant anna geografi og astronomi, så eg starta å forelesa allereie då, smiler årets Lehmkuhlforelesar. I løpet av skuleåra var ho også med i både elevråd og i russestyret. – Men det var først då eg var rundt 30 år at eg erkjente at leiareigenskapen min er ein bra eigenskap å ha, og at eg kunne bruka den til noko nyttig. Før det hadde karrieren ligge litt framfor sjølvtilliten. Då eg var rundt 30

– Korleis opplever du det å bli kåra til Noreg si mektigaste kvinne? – Året før blei eg nummer to, så eg tenkte jo at det kunne vera mogleg å rykkje opp ein plass. Eg forsøker å ikkje tenka så mykje på det, og å ha eit avslappa forhold til det. Det er rolla mi i næringslivet som gjer at eg vinn, ikkje meg personleg, og eg synest det er ei flott anerkjenning av Telenor og NHO. – Først rundt 20. plass finn ein neste kvinne på Kapital

– Eg har høyrt at Hegnar meiner det ikkje vil vera til hjelp for plasseringa på Kapital si liste, på grunn av at kombinasjonen av Telenor og NHO har hatt stor betyding i den kåringa. Men eg gjer ikkje val basert på korleis det vil slå ut på Kapital si liste. Som administrerande direktør i NHO vil eg ha meir makt i den daglege drifta. Ho tar sine eigne val, slik har det alltid vore, men mange har hatt ei meining om avgjersler ho har tatt. – Då eg slutta som administrerande direktør i Coca Cola for å bli salsdirektør i SOL var det mange som sa at det var eit dumt val. Eg har ikkje vore prestasjonsorientert på den måten at eg har vore opptatt av å følgja hierarki. Eg har følgd impulsar, og det er noko eg meiner har betalt seg i ettertid.

magasinet - tirsdag 9. oktober 2012

Mørk sjokolade og rødvin – hvordan gjøre middagsdaten til en suksess, en guide for fortapte gutter Tekst: Jonas Zackrisson Torp | Foto: Kristina Hopland Hjertet banker nervøst og du begynner å angre på hva du har begitt deg ut på. Svette håndflater og bekymring som ikke lar seg jage bort. Samtidig som dette blandes med en merkelig form av gode forventninger er du nå nødt til å planlegge middagsdaten du har avtalt i morgen kveld. Det er ingen grunn til å la panikken overta på tross av dine manglende kunnskaper hva gjelder matlaging, rødvin og levende lys. Du trenger bare passe på et par ting, og her får du fasiten. Så, senk skuldrene, stress ned og følg tipsene. Og resultatet, ja det ligger vel litt i kortene?

Det enkle er oftest det beste Middagsdater er ofte mer komplisert enn de trenger å være. Det ligger i guttens natur å imponere, men ofte ender det med overvurdering av kokke-evner, skuffende dårlig mat og en jente med vondt i hodet klokken halv ti. «Planlegg å lage god mat, med minst mulig arbeid og mest mulig kos.»

Ikke gjør dette! Det eksisterer en god del fallgruver, og jeg har skuffende nok sett altfor mange eksempler på hvordan man ikke skal oppføre seg når man inviterer til middag. En venn av meg hadde kjøpt inn et dusin østers til sitt stevnemøte, (vi har jo alle hørt historien om at østers er et afrodisium som øker sexlysten). Han var lenge fornøyd, men det var frem til han skulle åpne de, for en østersåpner ligger ikke naturlig i kjøkkenskuffen hos de fleste. Resultatet ble et dårlig forsøk med kniv, halvknuste østers med små skallbiter og definitivt ingen sengekos. Uansett, nå følger et par retningslinjer du burde tenke over.

Mat som krever for mye Flamberte bananer, åtte ulike retter, 14 gryter som koker og grønnsakskutting i flere timer er heller ingen suksess. Mat som krever for lite Posesuppe, frossenpizza, gryteklare kjøttkaker og fløtepoteter fra Toro imponerer ingen! Mat som spises med fingrene Jenter er litt sære der, de tenker overraskende mye over hvordan de spiser, spesielt i situasjoner hvor de er i fokus. All datemat bør spises med kniv og gaffel, til nød skje, men da kan det oppstå slurping.

Planlegg å lage god mat, med minst mulig arbeid og mest mulig kos Jonas Zackrisson Torp

«imponerende» ferdigheter. Ha alltid en flaske rødvin på lur Tenk igjennom hvor du kan ha en hvilepause, eller finn på en unnskyldning underveis. For eksempel at kjøttet trenger å hvile eller at sausen trenger et par minutter til før den er perfekt. «La oss åpne flasken med rødvin». Geleid din utkårede til en komfortabel sitteanordning og elegant fyll opp en god rødvin. Matlagningsmusikk Som nevnt, ingenting blir for klisjé når du lager mat. Fyr opp Norah Jones, Jamie Collum eller Michael Bublé, det vil virke som den mest naturlige ting i verden. Smaking underveis Det er viktig at du underveis får daten til å smake på sausen, dressingen eller noe annet. La det gjerne mangle litt salt i sausen, kanskje jenta påpeker det og føler at hun får bidra.

Bonuspoeng!

Men hva skal jeg lage!?

Like viktig som tingene du må unngå er de du må passe på å ha med. Noe av det beste med matlagning, er at det som vanligvis ville vært fullstendig klisje, vil i denne settingen falle helt naturlig.

Selv om du har en del regler å følge, finnes det ufattelig mye god mat du kan lage. Jeg har mange tips på lur, men de fleste vil jeg nok beholde for meg selv, og skal deles med spesielt utvalgte.

Lukt av mat når jenten kommer Sørg for å ha noe i ovnen, eller i en gryte som lukter godt. På den måten har du allerede skapt et godt inntrykk fra hun kommer inn døren.

Et tips skal dere allikevel få. Her er en enkel meny bestående av to retter, hvor alle tar forbehold om både fallgruvene og tipsene. Selvfølgelig beregnet til to personer.

Del på oppgavene Spar alltid litt oppgaver til jenta har kommet, det er alltid en ice-breaker å lage mat sammen, selv noe så enkelt som å be henne lage en enkel salat – gjerne mens du steker kjøtt, lager saus eller viser frem andre

Hvis dere nå ikke allerede har spist dessert av samme tallerken, startet på en ny flaske rødvin og fortsatt kosen kanskje et annet sted, så ikke skyld på maten, musikken eller vinen. Den skal definitivt ha gjort jobben sin.

Hovedrett Lammefilét, norske rotgrønnsaker og rødvinssaus

Det er høst, det er høysesong for verdens beste lam og norske grønnsaker er på sitt beste. Nesten alt kan gjøres klart på forhånd, og det smaker fantastisk!

Lam

La økonomien velge enten ytrefilet eller indrefilet til to personer. Salt og pepper Godt smør Hvitløk Rosmarin • Gni inn med salt/pepper. • Brun i stekepanne i rikelige mengder godt smør. • Gni inn med rosmarin og hvitløk. • Stek i ovn, 150 grader, 15 min. Bruk steketermometer, ta ut når den viser 65 grader. La kjøttet hvile under folie 7 min.

Grønnsaker

En blanding av ulike rotgrønnsaker, f.eks sellerirot, potet, gulrot, jordskokk osv Løk Purreløk

Dessert Olivenolje Smør Friske urter (f.eks timian, rosmarin, oregano) Salt og pepper • Kutt grønnsakene i like store biter, bland alle ingrediensene i en ildfast form og stek på 180 grader i 1 time. (Når du steker kjøttet, lar du grønnsakene stå i ovnen, men da på 150 grader)

Rødvinssaus

Enkel og god saus, og kun 3 ingredienser mer enn posesausen! 3 dl rødvin 1 sjalottløk 2,5 dl lammekraft/buljong 50 gram godt smør • Ha finhakket løk og rødvin i en kjele, kok til en tykk konsistens. 30 min på lav varme. • Tilsett lammekraften og reduser til halvparten. • Sil sausen, tilsett romtemperert smør i terninger. Smak til med salt og pepper.

Mørk Sjokolademousse med krem

Latterlig godt, utrolig enkelt og ingenting sjarmerer mer enn mørk sjokolade og vispet krem! 25 gram sukker ½ dl vann 2 eggeplommer 2 dl fløte 70 gram mørk sjokolade • Kok opp sukker og vann, la det boble til en tykk sirup. Avkjøl. • Pisk eggeplommer, tilsett sirup. • Pisk 1,5 dl av fløten til krem. • Resten av fløten varmes opp, med knuste biter av sjokoladen. Rør jevnlig på svak varme til sjokoladen er smeltet. Avkjøl litt. • Rør inn eggeplommer for hånd, og vend til slutt inn kremen. (Viktig at du bruker en slikkepott og vender kremen forsiktig inn) • Avkjøl i minst en time. • Server med vispet krem

magasinet - tirsdag 08. oktober 2012

Det er mer ved Bergen by enn Bryggen, Fløibanen og fylla på Feliz. Bli med på en guidet tur til forfalne bygg, tunneler og bunnløse hull. Ikke på noe tidspunkt forlat gruppen.

Tekst: Mathias Juell Johnsen | Foto: Thor Håkon Ulstad Bergen er i forfall. Det som tidligere var en stolt del av bybildet, står forlatt og vanskjøttet. I flere tiår har alt fra villaer i Forskjønnelsen på Kalfaret til sykehus og malingsfabrikker kjørt sitt eget løp uten hverken å bli pusset opp eller revet. Underveis har vandaler, uteliggere og gatekunstnere satt sitt preg. Resultatet er både skremmende, tankevekkende og tidvis vakkert.

Postapokalypse nå!

Entusiastene har en kort og konsis forklaring på det hele: skjønnheten ligger i forfallet. De kaller seg «Urban Explorers», og deres hobby er selvsagt «Urban Exploring», forkortet UE. Gjennom å utforske den forlatte menneskeskapte villmarken som befinner seg over og under bakken i verdens byer, tilegner de seg kunnskap om sider av samfunnet som ellers ikke blir sett. De bryter seg aldri inn, tar ikke noe mer enn bilder, og legger kun igjen fotspor. I Damsgårdsveien 57-59 ligger turens første destinasjon. Et massivt, forfallent og, ved første øyenkast, lite innbydende bygg. En gang i tiden skal det angivelig ha vært en malingsfabrikk, men siden 1999 har det kjørt sitt eget løp. Jeg har slengt meg på Thor Håkon Ulstad, en kjent skikkelse i UE-miljøet i Norge, som har tatt seg turen til Bergen i anledning helgens ekskursjon. - Hallo, sier han spørrende for hver nye dør som åpnes. På spørsmålet om han tror vi kommer til å treffe på noen, kommer et lite hyggelig svar: vi må passe på at vi ikke overrasker noen, sprøytespisser kan være farlige. Mørke ganger, forlatte rom og uvissheten om hva som skjules bak neste hjørne gjør sitt til å sette stemningen. Det hjelper lite at advarsler som «I´ll fucking KILL you» går igjen på veggene. Her inne er det ingenting som tilsier at man befinner seg i trygge Norge. Videre innover i bygget åpner det seg, nærmest som en postapokalyptisk katedral. Gatekunsten pryder gulv til tak. Her finnes ingen sensur, og alt fra banale utsagn til sitater fra kjente revolusjonære skikkelser møter en

De bryter seg aldri inn, tar ikke noe mer enn bilder, og legger kun igjen fotspor. overalt. Andre har tatt seg god tid og laget kunstverk. Kunstverk med budskap, sjel og nerve. Det som skulle vært en forfallen skamplett på bybildet, føles plutselig

som en utstilling man kunne gått rundt og beundret, mens man nipper til litt vin. Dog akkompagnert av støvet i luften og lukten av råte og urin. Husokkupantene har lagt igjen flere spor enn veggmalerier.

sannsynligheten er for å treffe på tog den dag i dag. Også her er veggene grundig dekorert. Enten for å markere territorium eller for å få frem et budskap. Det blir mørkere og mørkere.

Bak lukkede dører

Et stykke lenger inne i tunnelen er mangelen på lys total. Det eneste som kan høres er et svakt ekko etter egne skritt, og lyden av dråper som faller fra saltkrystallene i taket. Selv her er sporene etter mennesker mange. Tomme hermetikkbokser ligger slengt her og der, og en loslitt sofa står ved siden av skinnene. Korte, private historier står skrevet i fjellet, der sjansen for at mange får lese dem er liten. Midt i tunnelen kryper en lysstråle ut gjennom et nøkkelhull. Døren er låst. Gjennom en liten glippe kan vi skimte noe, men ikke mye. Er det noen hjemme? I så fall har de gjemt seg.

Kjelleren ser ut som om den er tatt rett ut av en skrekkfilm. Forfallet er ekstremt. Ubeskrivelige absurditeter som en gigantisk stein midt i rommet, en varmtvannstank i tre og utallige rørgater med tilhørende måleinstrumenter man umulig kan skjønne funksjonen til, får det hele til å virke mer som settet til en ny Saw-film enn et bygg i Bergen By. Vi blir ikke lenge. Kjellerens ubehag til tross, det er i toppetasjene av bygget at samfunnets skyggeside virkelig kommer til syne. Her har byens mindre heldige borgere bygget sine reder. Sprøytespisser og redskaper for å koke heroin ligger strødd overalt, side om side med råtne matrester

Vi må passe på at vi ikke overrasker noen, sprøytespisser kan være farlige.

I andre enden av tunnelen finner vi avleggs anleggsmaskiner og flere sekker med ved. En over to meter høy stålport blokkerer utgangen, men selv med middels gode eller dårlige klatreevner kommer man seg over. På utsiden: legevakta. Med andre ord en grei rute om du trenger å komme deg fra Møhlenpris til medisinsk personell uten paraply på en regntung dag.

Fra Nordpolen til New Yorks kloakk og menneskelige ekskrementer. Bak lukkede dører ligger de, tuklet inn i det de måtte ha av tepper, noen av dem halvveis oppå hverandre. Det er umulig å si om de sover eller er rusa, men de enser i alle fall ikke nærværet av fremmede i rommet. Ute på gaten igjen suser bilene forbi som vanlig. Livet går sin vante gang, og ingen ser ut til å bry seg om det som skjer og ikke skjer i det forlatte bygningskomplekset. Inntrykket man sitter igjen med er blandet, men ekte. Uansett hvor mye en snur ryggen til, vil samfunnet alltid ha sider man ikke ønsker å se. Noen er kommunister, andre anarkister og andre narkomane uten kontakt med omverdenen. I en forlatt fabrikk er alle velkomne. Ved porten henger det et improvisert skilt hvor det står «Nabolag».

Sentrum på tvers, under bakken

Det er ikke bare bygninger som blir forlatt i Bergen, men også tunneler. Langs O.J. Brochs gate, ikke så langt fra Møhlenpris, kan man finne en inngjerdet inngang til en stor underjordisk snarvei gjennom sentrum. Gjennomrustne togskinner indikerer dens tidligere bruksområde, men sier også noe om hvor liten

Det er ikke bare de uten midler og evne til å utforske andre steder i verden som kryper ned i byens

Undergrunnen reflekterer på sin måte samfunnet på overflaten, på godt og vondt.

Erling Kagge

undergrunn. Erling Kagge, den første mannen i verden til å krysse både Nordpolen og Sydpolen, samt nå toppen av Mount Everest, er beviset på dette. Han ga nylig ut boka Under Manhattan: en reise til New Yorks indre, som dokumenterer hans ferd fra Bronx via Manhattan, ut til Long Island og tilslutt Atlanterhavet. Alt under bakken. Hvordan var overgangen fra fjellklatring og åpne vidder til avløpsrør og trange rom? Kagge svarer over telefon fra flyplassen i Stockholm.

magasinet - tirsdag 08. oktober 2012

Erling Kagge •

Norsk advokat, polfarer, kunstsamler, eventyrer, forfatter og forlegger. Den første i verden som nådde Syd- og Nordpolen samt toppen av Mount Everest. Har studert filosofi ved Cambridge University. Har vært modell for klokkemerket Rolex i over et tiår og har vært på forsiden av TIME magazine. Er i disse dager aktuell med boka Under Manhattan: en reise til New Yorks indre. Eier en Rolls Royce med en dildo laget av kunstneren Franz West festet på panseret.

• • • • •

– Det handler egentlig mye om det samme. Det å være nysgjerrig og utforske den verden vi lever i og deg selv som person. Man tenker kanskje at det ikke er noe igjen å oppdage, men så finner man ut at det er masse å oppdage i sitt eget nabolag.

lokalbefolkningen faller han ned i et hull oppe ved Fløyen, før han til slutt deiser ut av det som på folkemunne er kjent som Mareminehollet. På veien skal han ha funnet mengder av verdener med rare vesener med enda rarere skikker.

Kagges ferd under Manhattan skulle i utgangspunktet ikke bli en egen bok, og han sier selv at han dro dit for turens skyld. Sammen med kjentmannen Steve Duncan karret han seg gjennom kloakken med alle de møtene og raritetene det medførte.

De litteraturinteresserte, eller de få som fulgte med i grunnskolens norsktimer, vil kjenne igjen referansen. Ludvig Holbergs historie om Niels Klims reise til den underjordiske verden, regnes som Nordens første science fiction-roman. Hulen det refereres til finnes faktisk i Sandviken. Hva finnes der inne i virkeligheten?

I bunn og grunn så handler det uansett om det samme, og det er å komme seg et sted for så å finne veien hjem igjen. Erling Kagge

Bilder Mange av vinduene i den forlatte malingsfabrikken ga assosiasjoner til de man finner i kirken. Det ser ut som man er på vei til Dovregubbens Hall, men i realiteten befinner man seg under Nygårdshøyden. Det som en gang fungerte som et behandlingshjem ved Kalfaret er i dag lite annet enn et forfallent spøkelseshus. Over ti år uten rengjøring og vedlikehold setter sine spor. Råtne matrester og ekskrementer ligger strødd. Kjellere blir sjeldent mindre koselige enn dette. Steinen til høyre fungerer neppe godt som lenestol. Erling Kagge har fått mye oppmerksomhet for sin reise gjennom New Yorks undergrunn, og lanseringen av boken Under Manhattan: en reise til New Yorks indre. Foto: Lars Myhren Holand

– Undergrunnen reflekterer samfunnet på overflaten, både på godt og vondt. Vi møtte folk som bodde der nede og hadde det like greit der som det de ville ha hatt på overflaten. De utgjorde en egen kultur, med en stemme som det var verdt å høre på. Selv om turen bød på mye bra, var det tidvis strabasiøst. – Av og til kunne mengdene dritt i forhold til volumet på rørene gjøre konsentrasjonene av gasser så stort at det ble farlig. Vi var imidlertid godt forberedt på dette, og hadde med luftmålere slik at vi ikke skulle bli tatt på senga.

Historiene om Mareminehollet er mange. Det skal angivelig ha bodd både havfruer og hekser der, i tillegg til at en hund som forvillet seg inn i hulen i 1722, skal ha kommet hårløs ut oppe ved Svartediket et sted. Følger man tunnelen vil man ifølge myten ende opp ved en hemmelig utgang på Fløyen, samme sted som Klim falt ned. Altså er dette også mer som en tunnel å regne, snarere enn en hule eller «et holl».

Inn i mørket

I samarbeid med to brannmenn skal Bergensavisen og NRK ha forsøkt å nå enden av hulen i 1964. Da ble det hevdet at hulen ender et stykke inne på grunn av tilfluktsrommet som er sprengt inn i fjellet ved Skutevikstorget. Thor Håkon Ulstad kunne ikke dy seg. Selvfølgelig var hulen verdt en titt. Det gjorde ingenting at den var full av gjørme og at han måtte reise alene inn i mørket. «Er sjukt trangt her! Ikke bli bekymret før om et par-tre timer hvis du ikke hører fra meg!», tikker

Uansett hvor lite hyggelig dette måtte høres ut mener Kagge selv at dette er turer verdt å ta. Flere og flere later til å synes det samme, ettersom fenomenet UE ser ut til å øke i popularitet både i media og blant folk flest. Kagge mener dette kan ha noe med hobbyens demokratiske appell å gjøre. Alle kan være med siden det er billig og enkelt å få til.

Hva han da vil finne der inne, er vanskelig å vite. Kanskje rare vesener og underlige verdener. Kanskje seg selv.

– I en tid hvor det virker som om det er om å gjøre å reise lengst mulig bort, er det flere og flere som skjønner at det kan være like hensiktsmessig å granske

det inn på mobilen under en middels interessant mandagsforelesning på Norges Handelshøyskole. Et par-tre timer senere står han der, UE-entusiasten, dekket i gjørme. Han nådde ikke enden, men kom mye lenger inn enn inskripsjonen til Bergensavisen fra 1964. Til slutt kunne han ikke fortsette uten noen til å holde et tau, ettersom det ble litt som en vannsklie videre innover. Turen er med andre ord ikke for de med klaustrofobiske tendenser eller et svakt hjerte. Sprekker som er så små at de kun kan forseres på utpust, og uvissheten om hva som finnes på andre siden, er ikke for hvem som helst.

Er sjukt trangt her! Ikke bli bekymret før om et par-tre timer hvis du ikke hører fra meg! SMS fra Thor Håkon Ulstad

de mørkere områdene ved sine egne hjem. Det finnes skjønnhet der og, den er bare litt vanskeligere å finne. I bunn og grunn handler det uansett om det samme om reisen er kort eller lang: å komme seg et sted for så å finne veien hjem igjen.

En underjordisk verden

Bergen, 1664. En nylig uteksaminert naturvitenskapsmann returnerer til sin fødeby fra sin utdannelse ved universitetet i København. I et forsøk på å imponere

Ulstad er sikker: hulen er lang, deler seg i flere deler, og han skal prøve igjen for å se om han kommer til bunns i mysteriet. Forutsatt at han får noen med seg. Hva han da vil finne der inne, er vanskelig å vite. Kanskje rare vesener og underlige verdener. Kanskje seg selv. Før den tid får vi nøye oss med bildene han tok, og vi råder ingen til å prøve noe på egenhånd. Skulle du allikevel ønske deg en klaustrofobisk opplevelse, er det bare å melde seg frivillig til å akkompagnere den unge urbane, oppdagelsesreisende fotografen.

magasinet - tirsdag 09. oktober 2012

Bierstube, Svæverist for en kveld og 70-tallskveld med BBB 1. 2. 3.

Opp-ned i lederhosen. Foto: Leda Rivero Svæveru’ synger kantaten om alle kantaters kantate. Foto: Marie Skjelbred Extravadance limited edition. Foto: Dragana Kulovic

4. 5.

Vikingarna spiller opp til dans. Foto: Dragana Kulovic «Hvis jeg blåser hardt nok, kommer spyttet ut i andre enden». Foto: Leda Rivero

magasinet - tirsdag 09. oktober 2012

6. 7. 8.

Diana Ross sings the blues. Foto: Tone Mari Måseidvåg NHHS Gospel bidrar på BBBs 70-tallskveld. Foto: Joakim Bratlie Et innslag av husmorgymnastikk. Foto: Kai Erspamer

9. «Er det noen som vet hvor smurfefesten er?». Foto: Valeria Shuvatova 10. «Jeg har sunget masse SingStar for å øve meg». Foto: Joakim Bratlie 11. That ‘70s Show. Foto: Kai Erspamer

magasinet - tirsdag 9. oktober 2012

Strutt av skam Klokken er sju, og du har akkurat innsett at du var ute i går. Hodet verker, den rennende maskaraen gjør synet slørete, og gutten ved siden av deg puster tungt. Hva nå? Jenter – det er på tide å komme seg tilbake på hybelen. For at navigeringen hjem skal gå så smertefritt som mulig, merk deg følgende: 1. Du lurer ingen. Kjolen du har på så kanskje søt ut i går kveld, men i dagslys er den upassende. Vaklende hæler eller lånte klær som er et par størrelser for store, gir også grunnlag for mistanker. Det beste du kan gjøre er å bære antrekket med stolthet, smile og vinke. Plutselig føyes du inn i rekken av kvinner med offentliggjorte affærer. Hvorfor ikke gjøre det til en «strut of shame»? 2. Fresh deg opp. Du er naturligvis en mannebedårer, men hvorfor ikke vaske ansiktet og pusse tennene med fingeren før du går? Du kan jo risikere å løpe rett på en professor på veien, og vil heller ikke bli tatt for å være hjemløs eller prostituert. 3. Ikke glem noe i elskovsredet. Selv om fristelsen for å legge igjen noe minneverdig er til stede, må du ikke tro at gutten egentlig ønsker å huske deg. En hilsen i form av en etterlatt truse eller et portrettbilde fra videregående er ikke et ønsket syn på morgenkvisten. 4. Legg likevel fra deg en lapp. Søndagsmorgener er alltid kleine, og ønsket om å stå opp og forlate stedet er instinktiv. Likevel er en enkel post-it en høflig måte å takke for kvelden som var, og fortelle hvordan du ønsker at forholdet skal fortsette. I slike tilfeller er det alltid lettere å uttrykke seg skriftlig. 5. Vær ærlig mot deg selv. At du har tilbrakt natten i en gutts leilighet er ingen garanti for at dere skal lese sammen på biblioteket, spise middag sammen eller veksle blikk i forelesninger. For alt du vet kan det være han ikke vil anerkjenne deres kjennskap offentlig. Ikke kast bort tiden med å tenke hva som kunne skjedd dersom det hadde blitt dere to. «What ifsetninger» er forbeholdt dataforelesningene.

Afrodite

Studentregisteret Like barn leker best, og NHH-studenter er intet unntak. Når du med et smell våkner til blåmandag og forelesning i Aud.Max klokken 08.15, låter ofte sjekkereplikkene fra helgen som en ustemt gitar. Din utkårede falt kanskje for den «festlige» Moods of Norway-dressen din, den korte kjolen med enda dypere utringning eller sjarmbryteren som ble utløst når du sprengte promillebarometeret. Hvem er egentlig herr «Ta meg nå»? Tåler nattens fristerinne å bli eksponert i dagslys? Hvor bor Sørlandsprinsen som lokket deg hjem med rekesmørbrød og beskuelse av bildet med ham selv og rektor som nattens grande finale? Hvem er det egentlig som bør få følge deg hjem? Svaret finner du på studentforeningens egen LinkedIn, søkemotoren «Min Side». Med navn, adresse, telefonnummer og NHHSCV, er det bare kjønnssykdommer som ikke er listet opp i skolens eget folkeregister. Det er åpenbart gitt etter for press fra en gruppe med langt sterkere lobby enn skolens utvekslingsstudenter: de transseksuelle. Kvinner som passerer terskelgrensen for testosteron, blir naturligvis stemplet som menn. Dessverre bør du helst ha fattet interesse for en student immatrikulert før 2010, for å få glede av dette

fantastiske galleriet av morgendagens fyllesyke ledere, som etter slepphendt forvaltning ikke er blitt oppdatert siden. De blant oss som vet hvordan man bygger seg et omdømme, har også benyttet seg av sin reservasjonsrett for å hindre innsyn fra medstudenter som stalker, og tatt bort både bilde og info om seg selv. Hvis snokingen på Facebook går i stå, har du bare ett alternativ bortsett fra ikke å gjøre noe: Inviter den utkårede for et tilslørt intervju, det vi kaller et skikkelig gammeldags stevnemøte. Nei, det er ikke meningen at noen skal slepes over fotgjengerfeltet til Barillo eller tvangsfores med Jorges gyros på Merino: bare være hyggelig. Pakk piknikkurven og dra til Mon Plaisir på Meyermarken, eller gå på innerestaurant om været skulle være dårlig. Analyse er viktig for å unngå investeringer dårligere enn Baa/BBB. Better safe than super sorry.

Herzogin Bayreuth

magasinet - tirsdag 9. oktober 2012

Det er høysesong for kjellergruppeshow, og én etter én spiller de opp til fest for stud.nhh. Men hva kan de egentlig om musikk? Quizmaster: Shreya Nagothu

Foto: Kristina Hopland

Linn Halberg Masterstudent og nyansatt konsulent

Men hva lærer vi egentlig?

Nicholas Roberts Dirigø® i Svæveru

Jeg visste det kom sånn her. Det betyr å legge den en tone høyere eller lavere.

Bomfunk MC’s, Finland

Bjørn Ove Kristiansen Vokalist i Big Business Band

Vs.

Legge opp eller ned en tone eller en sang. Eller egentlig tonearter.

Hva betyr å transponere?

Hvem hadde en hit med sangen «Freestyler», og hvilket land kommer de fra?

Det er fra 2000/2001, jeg kan sangen. Det eneste navnet som kommer opp høres ikke TJA riktig ut. Bomfunk MC’s. Men jeg sier det. Vet ikke hvilket land.

Voi Voi

1960? Det er for tidlig for La det swinge, la det rock’n roll. Vet ikke.

NEI

Med hvilken sang representerte Nora Brockstedt Norge i Melodi Grand Prix i 1960?

Den kan jeg, David Bowie.

Hvem er Ziggy Stardust bedre kjent som?

David Bowie skrev vel en låt med det navnet? Da sier jeg David Bowie.

Det er et musikkstykke.. type, klassisk musikkstykke.

NEI

Hva er et requiem?

NEI

Et klassisk musikkstykke, litt usikker på hvordan jeg skal beskrive det.

Vengaboys

Hvem spilte på UKENs Grande Finale i 2010?

NEI

En gang til? Nei, jeg har ikke snøring.

NEI

Hva betyr uttrykket «Andante»?

NEI

Jeg husker at Jahn Teigen har spilt der. Og Boney M? Boney M.

Har ikke peiling.

Det er en kjent sak at «alle» NHH-studenter vil bli konsulenter. Allerede fra første dag på skolen Iyser denne bransjen opp som et neonskilt, og i gangene på skolen snakkes det om McKinsey, Deloitte og BCG. CV-byggingen starter tidlig, og verv, karakterer og gode søknadsbrev kan sørge for at du er blant de heldige som sitter klar til dyst i lobbyen til en av «de fire store» til førstegangsintervju, en regnfull fredags formiddag i august. Disse elementene gir deg også gode poenger, relevante erfaringer og kanskje en og annen spøkefull historie som skal overbevise enhver manager om at du har de rette kvalifikasjonene. Men det stopper også her. For er du blant de heldige som faktisk klarer å sjarmere representanten fra KPMG i senk, må du være inneforstått med at du helst bør ha lest casehåndboken to ganger. Minst. Og er du ikke blant de få lesesalstudentene som kan Case Interview Secrets på rams kan du mest sannsynlig vinke farvel til drømmejobben og ta hatten din og gå, for caseløsning er ikke lært på en dag. Det skal nemlig mer enn et fast, dog svett, håndtrykk, inspirerende studentforeningshistorier og en stor dose motivasjon til for å overbevise en partner om at nettopp du er klar for drømmejobben. Det store caseintervjuet er ikke bare en skummel affære, det kan bli skikkelig kleint også. Ikke bare skal du kunne pensum på rams (SWOT, Porter, K-er, P-er, regnskapstall og lønnsomhetsanalyser er bare fornavnet), men du skal også kunne presentere løsninger på en strukturert og hensiktsmessig måte. Hadde NHH lært oss opp i denne metodikken, kunne vi kanskje dratt det lengste strået, men når blondiner fra BI presterer bedre enn oss, er det på tide å vise hvem som virkelig besitter tyngden som trengs. Så kjære førstiser, og eventuelle trege bachelorstudenter: caseferdigheter kommer ikke av seg selv, og er heller ikke noe man får nok opplæring i på Norges aller høyeste. Jeg foreslår at dere alle toger bort til Studia og bruker noen høyt verdsatte hundrelapper på Casehåndboken og Are You Smart Enough to Work at Google?, det kan faktisk vise seg å bli en god investering. Når nerden som pugget Chengs gode råd får McKinsey-jobben, mens du, som drakk Hansapils i stedet, ender opp som revisor, er det lett å se hvem som ler sist, og best. Men for all del; glem ikke CV-pynten eller karakterene heller, du må jo tross alt komme deg inn på førstegangsintervjuet. Og du; hvor mange pianostemmere finnes det egentlig i Bergen?

K 1 2 3 45 6 7

K 1 2 3½ 4 5 6 7

Svar: 1. Å legge om til en annen toneart 2. Bomfunk MC’s, Finland 3. Voi Voi 4. David Bowie 5. Dødsmesse 6. Vengaboys 7. Tempoangivelse – «gående»

magasinet - tirsdag 28. august 2012

Kursdagen 9. oktober arrangeres av NU:

Foredrag me d Adm. dir. i Schibsted Forlag, Christian Aass: Hvo rfor MBA? Aud Karl Borch kl. 10.15 - 12.00. Caseløsningskurs me d Del oitte Aud. Terje Hansen kl 12.1 5 - 14.00

Karriere da gen 10. oktobe r

Stand s, inte rnship- presentasjo ner og populærfo re dag me d Olav Thon.

Førstemann til mølla!

Studentlekene Bergen Challenge 2012, 11.–14. oktober

Åpningsseremoni 11. oktober med

fyrverkerishow på Festplassen

Svæveru’-opptak

mandag 15. oktober

klokken 20:00 på Maus. Skriv en sang om deg selv!

Vinterkvad

I skugge dal lang s tåkeheim Luktar skog, okto bereim Me d lufta rå og vinden stiv Granskogen er fu ll av liv Bekken fr ys, blå og lang So la syng si sis te sang Bakken gjer seg klar for is Tåke, snø Fros t og dis Øyvind Fredriksen

Hørt i Merin obakken: « Jenter bu rde allti d gå me d høye hæler. Da få r de så lang e, fine bein og d igg ro mpe !» Gutt 89

Foredrag på

ger Mo vember tren NH H. ambassadører på ed å engasjere Vil du være m for å sette NH H-studenter me menns fokus på å frem resse kan vi helse? Ve d inte ntakt med de sette dere i ko ansvarlige.

Studentersamfunnet:

Kapitalens krokodiller Torsdag 18. oktober, kl 16.00

Sted: Tivoli,

Det Akademiske Kvarter

magasinet - tirsdag 28. august 2012

Dykk i arkivet

- et historisk tilbakeblikk i K7 Bulletins arkiver

BULLETIN K7 Bulletin • Nummer 3 • Våren 2005 • 42. årgang

«Årets førstekullister er de mest bråkete og uoppdragne kullet foreleserne har sett.» Det manglet ikke på fyord når foreleserne hadde fått nok våren 2005. Man skulle kanskje tro at tretten års skolegang hadde stimulert til sin andel av folkeskikk, men førstekullistene i 2005 klarte som Dagfinn Lyngbø ikke å holde kjeft. Hver forlesning ble gjerne ti minutter forsinket på grunn av støy og kjas fra studentene.

Foreleserne Jan «Aerobic» Ubøe og Per «Super» Manne i henholdsvis statistikk og matematikk hadde ikke uventet gjort et regnestykke, og funnet ut hva forsinkelsen ville ha kostet – og regningen var høy. 1,2 millioner var svaret fra foreleserne etter at to strek var satt under følgende regnestykke (se bildet): 1/6 undervisningstime x 500 kroner x 400 studenter x 36 undervisningstimer. «De første ukene var jeg rimelig het om ørene. Når det gjelder uro er dette det verste kullet noen sinne» uttalte en oppgitt Ubøe til Bulle. Han hadde selvfølgelig funnet noen skoleflinke studenter som hadde «klaget på at de ikke får med seg undervisningen på grunn av all støyen.» FOLKESKIKK: Uoppdragne førstekullister var hovedoppslaget denne utgaven.

Per Manne hadde også sine meninger, og la vekt på klangen i Aud Max:

De første ukene var jeg rimelig het om ørene. Foreleser Jan «Aerobic» Ubøe «Folk tar med seg dårlige vaner fra videregående skole. Uro gjør ikke så stor skade når man er 20 stykker i klassen, men blir fort et stort problem når det er 400. Man skal også huske på at akustikken i Aud Max er meget god».

DYR MORO: 1,2 millioner kom støyregningen på.

Som vanlig hadde Bulle innhentet eksperthjelp. «Hvordan få bukt med urokulturen?» spurte journalisten rektor ved Åstveit ungdomsskole, Harald Haugsvær. Det er nok flere, og særlig sanginspirerte, grupperinger ved skolen som kjenner seg igjen i første påstand (gjør ikke de det vil i alle fall vi andre): «De elevene som bråker mest har ofte et markeringsbehov». Videre kommer et moment fra ungdomsskolerektoren som passer særdeles godt til høyskolekulturen. «Elevene kommer som regel fra ulike skoler noe som kan skape problemer når de slås sammen i en ny klasse.» Og for å treffe hodet på spikeren: «Problemet med uro kan

skyldes at fagene blir for teoretiske, med lite praktisk læring».

Man skal huske på at akustikken i Aud Max er meget god. Førsteamanuensis Per Manne

Tradisjonen tro smelte Bulle til med sin versjon av psykiatri: La morgensure Bullister ta pennen fatt og tømme seg for frustrasjon. Her er noen sitater: «Folk som sender hverandre til legevakten, vil velte biler og blotter seg, har vært deler av en lang rekke uakseptable hendelser i NHH-miljøet, men det har i det minste foregått utenfor auditoriet.» «Det er tomme tønner som ramler mest og de som har en personlighet som er mindre synlig enn merkeklærne de bærer må kunne regne med ønsker å kompensere for dette.»

Problemet med uro kan skyldes at fagene blir for teoretiske. Ekspertkommentator og ungdomsskolerektor Harald Haugsvær

«Men at en muggen spalte fra en fjerdekullist skal endre verden, har jeg ingen forhåpninger om. Snørrungene bryr seg ikke likevel.» En annen artikkel tok for seg sangfuglene (urokråkene, journ.anm.) i Svæveru’. Under studentuka på Ås kom NHHS eneste guttekor i trøbbel. Det var høsten før at alle NHH-korene var på korhelg under Ås-Uka. «Enkelte Svæverister dro til studentbyen og gjorde ugang. De oppførte seg uhøvisk, forteller en medlem av fjorårets korkomité.» Bulles gravende journalister kunne også bekrefte at Svæveru’ ble stoppet i forsøk på rekord i den noe mer ukjente sporten bilvelting. Administrør i koret, Børge Angelfoss, SELVKRITIKK: Svæveru’ måtte legge seg flate etter bråk under Uka befrektet at koret på Ås. var innblandet i noen hendelser. «Det kan stemme at Svæveru’ var delaktig i noen hendelser, men vi synes det var sterkt overdrevet. Vi følte at for mye ble lagt på oss.» Etter flere klager, samt «at det var mange på Ås som helst ikke ville se dem der mer» fikk også koret tilsendt et brev. Kopi av brevet ble sendt til andre studenteruker, og Svæveru’ sendte et brev med selvkritikk og beklagelser til korene på Ås. En vittig uttalelse kom fra en av mottakerne av brevet: «Det var påfallende mange skrivefeil i brevet. Det stusset jeg over.» Spørsmålet var vel heller om bøndene ikke kunne lese moderne norsk.

Arkivert og skrevet av Hogne Ulla 49

magasinet - tirsdag 28. august 2012

g limt* FOTOGRAFENES FAVORITTER

50Bernstein - Vesterøy, Hvaler - Canon EOS 5D Mark II - ISO 320 - EF100mm f/2.8L Macro IS USM @100mm - f/8,0 1/2500 Daniel

magasinet - tirsdag 11. september 2012

Hektisk: Det baller på seg i forkant av BC, men Christian Magnus Knap er klar til dyst.

Fotball-EM og London-OL var bare oppvarming – denne uken arrangeres Bergen Challenge for andre gang, og leder Christian Magnus Knap er klar til dyst. Tekst: Jakob R. A. Fuglseth og Shreya Nagothu Foto: Kai Erspamer Idrettsfest og høstvær i Bergen er ikke nødvendigvis en sikker vinner. Hva gjør dere om den bergenske syndefloden åpner seg? Heldigvis har vi det meste inne. Det kan hende de som skal løpe halvmaraton og i motbakkeløp kan bli litt våte, men det er jo viktig å føle seg levende. Jeg pleier å si at historisk sett, så har det aldri regnet under BC. Vi krysser fingrene. Er det noen gren du gleder deg spesielt til? Har du drevet med noen sport selv? Jeg er veldig fan av sjakkturneringen, så jeg gleder meg til å se det i Aulaen. Det er en spennende idrett som ikke så mange har et forhold til og som krydrer BC. Selv har jeg har spilt fotball, bandy, tennis, squash og nå innebandy. Også driver jeg halvaktivt med langrenn, og jeg har prøvd meg på Birken før. Bulle erfarer at du i hvert fall har drevet med e-sport i dine yngre dager. Stemmer det at du har vært med i dataspill-NM? Det var ikke akkurat NM, det var litt uoffisielt,

tror jeg. Men jeg har jo en mørk fortid da, jeg skal ikke nekte for det. Jeg var yngste deltaker i Halo-NM i 2003. Da var jeg 13. Var du arvelig bestemt for å ende opp på kapitalismens høyborg NHH med tanke på at tippoldefaren din var på 1000-lappen? Ja, jeg ble jo oppkalt etter han, Christian Magnus Falsen, grunnlovens far, som han kalles. Tror nok ikke jeg blir politiker. Men det er kun ett riktig sted å gå, og det er jo her. Alle med en viss fartstid i NHHS blir vant til raske måltider på skolen. Har du noen favoritter i SiB-kantinen? Gyros-tirsdag er en klassiker – det er favoritten. Jeg tror kanskje jeg har spist ordentlig middag hjemme maks en gang i uken dette semesteret, jeg bor praktisk talt i SiB-kantinen. Å være leder for en festival krever sin mann. Men det blir vel bare barnemat for en som har invadert Russland med våpen? Det var et lite feiltrinn – et arbeidsuhell oppe i nord i førstegangstjenesten. Læreriktid, men i BC lærer man enda mer. Det er krevende, men givende, og jeg føler meg heldig som har fått den muligheten. BC-dilemma: Springe halvmaraton i støvler eller gå naken på banketten? Halvmaraton i støvler. Litt gnagsår og beinhinnebetennelse har aldri drept noen.

Sikre kilder skal ha det til at du alltid ender opp med brunetter, selv om preferansene ligger hos blondinene. Kan dette stemme? Jeg må tenke litt på om jeg skal kommentere denne her. Ja, det er vel en viss trend at jeg ender opp med brunetter. Innebærer det at du ville havnet i Marit Bjørgens faste grep selv om Therese Johaug var klar for noen heftige intervaller? Hvis jeg hadde drukket kraftig mye i klubben vet man aldri hva som hadde skjedd, men Johaug er mange strå vassere. Kan du tilslutt lage et lite limerick om deg selv? BC gutt med mye krutt Stort engasjement, det tar aldri slutt Shakerinntaket det er høyt I Klubben blir det nesten drøyt Livsglad gladlaks- absolutt

Christian Magnus Knap Leder Bergen Challenge 2012

CV i NHHS

Leder Bergen Challenge 2012 UKEbank UKEN 2012 Assisterende økonomiansvarlig BC 2011 Mediekontakt NHH Symposiet 2011 Støttemedlem NHHI Squash i 2011/2012 NHHI Innebandy siden 2010

Fem kjappe Estimert IQ:

– Kommer an på dagen.

Beskriv deg selv som et dyr:

– Gladlaks! Ikke bare laks altså, men en glad laks.

Beste NHH-fest:

Finding Colorland i UKEN12 med vorset i Finanshuset.

Plan B:

– Da skal jeg bli økonomilærer på videregående skole, det hadde vært lættis.

Mental alder: – Forever 21!

Morgendagens Næringsliv www.mn.no

Kurstirsdag Nr. Neste Årg. Halvveis Løssalg: Et brett sushi Antall lesere: Du och jag, Støre!

Foto: Kai Erspamer

That ‘70s show

Foto: Joakim Bratlie

How you doin’?

Foto: Tone Mari Måseidvåg

Far out man…

Den lille havfrue

#Alluminati

Nyheter: Gode Annonser: Tull Under dyna: Varmeflaske EtterBørs: 14

Synagogiet styrer verden I den senere tid har Morgendagens Næringsliv blitt oppmerksom på en rekke mystiske hendelser på Norges Aller Aller Høieste. Manglende oppdatering av postjournaler, mistenkelige avstemminger, og ikke minst at en lang rekke fremtredende maktmennesker ankommer NAAH i midten av mars og gjør minuttlange stålkoreograferte håndhilsener i dypt alvor, er bare noen av mange hendelser Morgendagens Næringsliv har bitt seg merke i. – Dette er gammelt nytt. Selv da jeg studerte på NAAH visste jeg om dette, sier Hans Gårder, konspirasjonsjeger og redaktør for verdenerkjedeligherharduennyenpåsyre. com. Hva sikter du til? – Leser du mine artikler i K7 Speglet fra 80-tallet vil man se at NAAHS er de facto styrt av Alluminati, en lukket liten gjeng gamle grinere som runket i kryss og sang jødiske salmer. I tillegg har jeg en teori om at NAAH Synagogiet egentlig er et skalkeskjul for Alluminati, for å skaffe penger til det nye NAAH Tempelet, midt i hovedstaden Oslo, som forresten er samme by som Kongen bor i. Hva bunner disse teoriene ut i? – Se på kullene fra begynnelsen av 80-tallet. Alle har kommet i fremtredende stillinger, til tross for at de brukte all sin tid på å sitere Pelle og Proffen og spille tuba i Diktatormusikken. Det ville aldri skjedd hvis ikke Alluminati var involvert. Du tror ikke disse kullene var flinke generelt sett? – Nei. Ta meg for eksempel. Ingen av disse kappekledde blotterne har ansatt meg til direktør ennå, hvor jævla flink er du da liksom? Men jeg avslørte jo Alluminati, kanskje er det en sammenheng her. Under en samtale med Martin Vullf, foredragsholder under Synagogiet 13, blir sammenhengene enda tydligere. – NAAHS vet jeg ingenting om, men Synagogiet derimot... Det er jo en

NØKKELTALLENE

«næringslivskonferanse». Her legges framtiden for verden. Hva trodde du egentlig «Vendepunktet» handlet om? Er dette en konferanse for Bildebergergruppen? - Hm? Hva sa du? Exi bildi semper phi, tre troll i en eske, nå skal du forsvinne, lille journalist. Vullf mumler noe om at dette vil han ikke kommentere før han kaster på røret. I en e-post-samtale med konspirasjonsforsker Dan E. Brown får MDN sjokkerende innsikt i Alluminatis forhold til NAAH. Brown forklarer inngående om sammenhengen mellom Merinobakken og pyramiden på dollarseddelen. Nyere forskning Brown selv har foretatt viser at helningen er lik; en sammenheng Brown mener ikke er tilfeldig. Vi vender tilbake til Gårder, som blir SAMMENHENG? Dette tilfeldige bildet, datert søndag kveld, forstyrret under ble tilfeldigvis funnet på kontoret til adm. dir. Bobby Hope. innspillingen av Ukjent fotograf. riksskittkastingens TVprogram NAV-kontoret der han beretter Red.anm.: Her slutter endelig tekst. om kartleggingen av de mistenkelige Tre journalister og en fotograf har på sprengningene som foregår ved NAAH. mistenkelig vis forsvunnet fra redaksjonen. Hva tror du om Browns uttalelser? Det eneste sporet man har å gå etter er - Dette er gammelt nytt. De forkvaklede en Ica- og en Rema-pose, der sistnevnte kapitalistene ved Norges Aller Aller Høieste var vrengt og lagt ved siden av den har selvsagt hatt interesser i dollaren, og andre. Vi valgte likevel å trykke saken, Merinobakken er ment som en hyllest fordi vi mener at leserne fortjener å vite til den amerikanske økonomien, sier sannheten. Gårder med en uklar stemme i telefonen. Forbindelsen blir dårligere og dårligere, men vi hører ord som «chemtrails», «komplott» og «forfalsket månelanding» før det til slutt bryter.

er r ø l s v MDN a

MDN kan ikke konkludere med annet enn at...

1. Kullister + IØA-panikk

NHH + Acne-skjerf

BBB + Lagerbeholdning med 70-tallsklær

Symp-program - Kvinnekvote

Foto NHHS - 1/4 tann

Rubens Varme Gleder - Lagerbeholdning med blåmaling

Norge Universitas Norge Sigbjørn Johnsen Utvekslingsstudenter

Vi søker nettredaktør!

1,618

- Seadrill + morkake - reptilforbud + en hatt + stemmerett

BC Romney Hegnar Rema 1000 Flatland

+ deltakere + vinner + PFU-klage + Julebrus - 170.000,-

K O N S P I R A s j o n

BULLE-VOLUM

Vil du bidra til å avdekke sammenhenger ingen andre ser? Vil du spre frykt i befolkningen? Søk innen 21.12.12

- se igjennom illusjonene og bli fri