K7 Bulletin #3 2016

K7Bulletin Tirsdag 23. februar 2016 Årgang 52 Nr. 3 Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Studenter mister tiltro til karaktersystemet • Studenter mottar standardiserte eksamenstilbakemeldinger

Nyheter

Samfunn

Årets første FM

Versus: Kapitalisme

s. 6

s. 16

K7 Magasinet

• Tross mange klager har lite skjedd

Portrett med Kobe

s. 24

Tett på: Dunk

s. 31

2

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 23. februar

An­svar­lig re­dak­tør Haakon Resaland Ny­hets­re­dak­tør Caroline Grundekjøn Ma­ga­sin­re­dak­tør Marie Blekastad

www.k7bulletin.no Hel­le­vei­en 30 5045 Ber­gen Tlf.: 53 05 89 78

Økonomiredaktør Eivind Langdal Sportsredaktør Marie I. K. Borg

Jour­na­lis­ter Emmad Zangani Hanna Haugen Strand Synnøve Hokholt Sagafos Emile Schønsby-Nolet Anna Michalsen Anna Dulsrud Mageli Marcus Lauritsen Lise Gaupset Ellen Lie Olve Hagen Wold Denis Utochkin Alexandra Kosintseva

Mar­keds­an­svar­lig Benjamin Aanes Øko­no­mi­an­svar­lig Sondre Dahl Lillestrand Fo­to­re­dak­tør Liubov Nikitina Art/Crea­tive Director Rakel L. Harboe

Gra­fisk ut­for­ming Bjørnar S. Tømmerås Vilde Dyrnes Ulriksen Stine Vintervoll Maria Vatnøy Dragana Kulovic Julija Firsova Natalia Drozdova Astrid Nygaard Fanni Toumisto Patrick Sattler Maha Malik Fredrik Olsen Audun R Strøm

Viktoria Gaidukova Martina Siebenbrunner Trykk Schib­sted Trykk

ØMERKE ILJ T M

24

59

1

9

Trykksak

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

Leder Grunn til å klage Tips: red@k7bulletin.no

Grunnen til at studenter ber om begrunnelse på eksamenskarakter er for å forstå om de bør klage og hva de kan gjøre bedre til neste eksamen. Uten en personlig begrunnelse vet studenten like mye før begrunnelsen som etter, for enhver student kan sette seg inn i de generiske forklaringene som forteller hva som konstituerer en karakter. Uten utfyllende svar er det umulig å vite om det en burde klage på karakteren eller ikke. Læringsutbyttet forsvinner også hvis begrunnelsene ikke handler om teksten som er levert.

Studenter vil ha gode karakterer. Teori er bare noe av det som studenter blir testet på under eksamen.

Skrivestil og oppbygning er begge viktige faktorer når en eksamen blir gradert. Uten gode tilbakemeldinger er det vanskelig å lære fra sine feil. Hvis en skal forbedre seg er det nødvendig med god tilbakemelding, også hvis en velger å ikke klage. Å kreve at en sensor gir innlysende tilbakemeldinger burde ikke være for mye å forlange.

Dette er ikke et nytt problem. Over flere år har stu-

denter mottatt tilbakemeldinger som ikke gir innsyn. Også i år virker det som skolen ikke tar hensyn til studentenes ønsker. Hver gang K7 Bulletin stiller spørsmål om hvordan dette skal løses er svaret alltid det samme: det skal sees på i framtiden. Det kan ikke være for mye å forlange at sensor skal kunne gi en god begrunnelse til hver karakter han eller hun setter.

K. Sy­vert­sen

Kommentar Studenter skal forstyrre!

Da NHH-studenter åpnet den niende utgaven av K7 Bulletin 1987, ble de møtt av saftig kritikk fra avisens redaksjon. Det manglende engasjementet i saker som foregikk utenfor Handelshøyskolens fire vegger gikk ikke upåaktet hen. Det ble trukket sammenligninger til det mer engasjerte 70-tallet og de første årene på 80-tallet, hvor studentforeningen vedtok resolusjoner på hvert eneste foreningsmøte. Blant annet krevde man NRK-monopolet opphevet (hvorvidt dette til slutt kan krediteres NHHS er en annen sak). Innlegget manet til viktigere diskusjoner enn investeringer i nye trommesett.

Situasjonen over er skremmende lik situasjonen per 2016. Hvert foreningsmøte handler nå kun om hvor mye penger som skal investeres i ditten og datten, samt en forhåndsgodkjenning av interessegrupper som klappes på og av scenen. Oppslutningene på foreningsmøtene i løpet av mine fem år på NHH har vært dalende. Unntaket var da studentforeningen gjorde en helomvending og lot Unge Venstre NHH bli en del av NHHS. Da var plutselig det demokratiske og politiske engasjementet tilbake, og vi fikk en polarisert debatt med flere gode argumenter fra hver side med enorm oppslutning. Dette er noe studentforeningen trenger for ikke å risikere at viktige beslutninger tas fra et sentralisert hold, men via et demokratisk organ som foreningsmøtet vitterlig er.

Høstens flyktningskrise skapte et flott engasjement i studentforeningen jeg ikke har sett siden episoden med Unge Venstre NHH. Det hele ble sparket i gang av en fantastisk ytring fra Jon-Kristian Rydningen, hvor han mente at NHH-studenter må tørre å mene noe om saker de faktisk har et anliggende i og hvor kompetansen

vår kan benyttes. Hvor er dette engasjementet nå? Er borgerkrigen i Syria over og flyktningskrisen avblåst, har andre saker blitt viktigere? Eller er vi engstelige for å ytre noe annet enn konforme meninger; meninger alle «må» si seg enige i? Eksempelet ovenfor illustrerer kjernen i problemstillingen jeg ønsker å adressere: Enten bryr vi oss mer om ting som er nærmere oss, eller så bryr vi oss om å tilfredsstille konformitetens tankegang. Begge alternativene er like skumle.

Jeg ønsker å se studenter ved Norges Handelshøys-

Valgmøte Klubben mai 1967

kole bruke meningene våre til å skape debatt og vise at vi også bryr oss om nasjonal og internasjonal politikk.

NHHS’ samlede stemme er sterkere enn mange tror.

Sekstiåtterne og det politiske 70-tallet skapte bølger i hele Europa. Vi må iallfall kunne klare å skape mer enn en sterk kontantstrøm. Øyvind Fredriksen tidligere nyhetsredaktør

K7 Bulletin tirsdag 23. februar

NYHETER

3

Briefing Facts and figures bad week Hillary Clinton Til tross for at internett har erklært at Bernie Sanders har en sjanse til å bli president i USA, viser Clinton at realiteten er en annen.

Til tross for tapet i New Hampshire ser hun ut til å ha brorparten av de demokratiske velgerne på sin side, og etter seiere i Iowa og Nevada er hun fremdeles storfavoritt til å vinne nominasjonen for sitt parti.

46,6 millioner kr Formuen til Helge Schjøtt fra Bergen, før han vant 4,9 millioner kr på Lotto.

«Nå kommer vinteren.»

Hege Storhaug

good week

Hege Storhaug: har lansert forslag for å bekjempe fundamentalistisk islam, men fikk lite støtte. Ikke overraskende stilte Arbeiderpartiet og Høyre seg negative. Per Sandberg var derimot først positiv, helt til han leste forslagene mer nøye. Nå har han skiftet mening.

«Ser dere folk på denne videoen? Jeg ser bare innvandrere og muslimer.»

«Skyt dem!»

Arne Leonhardsen, leder for Verdal FrP med lite forståelse for hvordan sosiale medier fungerer.

“I use both iPhone & Samsung. If Apple doesn’t give info to authorities on the terrorists I’ll only be using Samsung until they give info.”

Sentralbanksjef Øystein Olsen refererer «Game of Thrones» for å beskrive utsiktene til norsk økonomi fremover.

«Først spør jeg om jeg skal dø. Så spør jeg om jeg skal være naken.»

«Game of Thrones»stjernen Carice van Houten om hva hun spør serieskaperne om før innspillingen en sesong starter.

«Også synes jeg at du skal prøve å suge pikk ti ganger i døgnet et helt år for å se hvor gøy du synes det er.»

Kari Jaquesson på 8. mars­komiteens parolemøte i Oslo.

Donald Trump på Twitter etter at Apple­ CEO Tim Cook nektet å hjelpe FBI med å hacke iPhonen til en død terrorist.

Prisen en hårlokk av John Lennons hår ble solgt for

$35,000 25 teskjeer Mengden sukker i en Hot Mulled Fruit i størrelsen venti fra starbucks.

4

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 9. februar

Foto: Jacob Mørch, Foto NHHS

Studentene fortviler ove

Utfordring: Per Erik Manne mener det er utfordrende med mange studenter som ønsker karakterbegrunnelse.

Studenter har klaget på dårlige karakterbegrunnelser siden 2014, men saken blir nedprioritert av NHH. – Når karaktersettingen på eksamen er som en lottotrekning, mister man tiltro til karaktersystemet, sier Nikolai Belsvik.

Hanna Haugen Strand hhs@k7bulletin.no Flere studenter fortviler over manglende karakterbegrunnelser. Problemet ble allerede tatt opp i 2014, men saken blir nedprioritert.

– Begrunnelsene på eksamenskarakterer er veldig variable. Det er minimalt med tid som går med til å skrive eksamensbegrunnelser. De gir ingen indikasjon på hvordan du har gjort det, og hva du burde gjort bedre. Det er tåpelig, sier Nikolai Belsvik, fagpolitisk an-

svarlig i Kjernestyret ved NHH. Kritisk til praksisen Belsvik er sjokkert over de varierende begrunnelsene på eksamenskarakterer.

– Jeg synes det er dårlig. Ber man om begrunnelse på en karakter, skal man få et svar som klart sier hva man mangler i besvarelsen. I tillegg burde begrunnelsen fortelle deg hvorfor du er vurdert til den karakteren du er vurdert til.

Dekan for Bachelorprogrammet, Per Erik Manne, forteller at utfordringen i denne saken er at det er såpass mange studenter som ber om begrunnelse.

– Hver sjette karakter i bachelorstudiet skal begrunnes, og i enkelte kurs skal det gis over hundre karakterbegrunnelser.

Samtidig er mange kurs svært forskjellig med hensyn på innhold, struktur og eksamensform, og dette må man ta hensyn til hvis man skal lage felles retningslinjer.

Videre sier han at det planlegges å se nærmere på variasjonen i ulike eksamensformer.

– Det vil være naturlig å ta opp spørsmålet om retningslinjer for begrunnelser i forbindelse med det.

Henviser til regelverket Leserinnlegget «Tramper på studentrettigheter», skrevet av Olve Hagen Wold i 2014, drøfter problematikken med dårlige ek-

samensbegrunnelser. I innlegget siterer han en sensors karakterbegrunnelse: «Hole kunne like gjerne bare skrevet at jeg fikk en C fordi det var en C-besvarelse. Det holder ikke.»

Videre skriver han at retten til å få en begrunnelse er en viktig rettighet for studentene. Han nevner også at han har snakket med mange andre studenter, som også har fått begrunnelser som ikke egentlig er begrunnelser.

NHHs eksamenskontor har ingen konkrete svar på problematikken, og henviser til regelverket.

Sensorkrøll Belsvik mener gode eksamensbegrunnelser henger sammen med gode sensorveiledninger, noe det er mangel på.

– Studenter vet lite om hva de faktisk blir målt på. Det er ikke klart om det er skrivingen som

Kritisk: Nikolai B

blir lagt vekt på, flyten i teksten, diskusjonen, eller om det er teorien. Får man da en tilsvarende dårlig begrunnelse på en eksamenskarakter, er det vanskelig å vite hva man burde forbedre seg på.

Manne sier at saken har vært behandlet to ganger i Pedagogisk utvalg.

– Våren 2014 innførte man kravet om at alle kurs skal ha sensorveiledninger som legges ut på itslearning. Da saken kom opp igjen våren 2015 så fulgte man opp vedtaket om sensorveiledninger, men konkluderte ellers med at hvis man skal utarbeide retningslinjer for karakterbegrunnelser, så bør det skje i regi av programutvalgene.

En student sin karakterbegrunnelse fra eksamen avlagt høsten 2014, lyder som følger: «Besvarelsene i skriftlig eksamen var vurdert til C og oppfyller beskrivelsen for karakteren: Jevnt god prestasjon som

K7 Bulletin tirsdag 9. februar

NYHETER

Belsvik, fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret.

er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.»

Personen som mottok karakterbegrunnelsen ønsker ikke å stå frem med navn, av hensyn til fremtidige vurderinger, men synes tilbakemeldingen er lite informativ.

– Den gir meg ikke noe særlig tilbakemelding om hvordan min eksamensoppgave har blitt evaluert da den er svært generell. Jeg kan selv slå opp på NHH sine sider for å finne ut hva en C står for.

Videre forteller personen at sensorveiledning heller ikke ble gjort tilgjengelig, og tidligere sensorveiledninger ikke ble gitt ut i forkant av eksamen.

– Det ble for øvrig lagt ut en generell «sensorveiledning» i forkant av eksamen, men det står ingenting spesifikt i denne som er til særlig hjelp når man

selv skal sjekke egen besvarelse opp mot den gitte karakter.

Fra D til A Belsvik sier det burde foreligge gode og detaljerte sensorveiledninger i samtlige kurs.

– Nå som man har gått over til blind sensur, er det blitt et stort avvik i karaktersettingen. Får du en C og får en tilbakemelding på den at du ligger tett opp til en B, kan du klage og så kan du stryke.

Det har skjedd.

Han sier han også har hørt om et tilfelle der en student gikk fra en D til en A. – Hvis sensor 1 vektlegger en ting, og sensor 2 vektlegger noe helt annet, da er det noe galt med kravene sensorene sensurerer etter. Jeg mener gode sensorveiledninger som sier eksplisitt hva kandidaten skal vurderes etter, er noe alle fag burde ha.

Videre sier Belsvik at dagens situasjon ikke er holdbar.

– Det skal ikke være sånn at

Faksimile

Foto: Åse Heidi Taule-Aasen, Foto NHHS

er karakterbegrunnelser

Generell: Karakterbegrunnelse gitt høsten 2014.

når man klager på en karakter, så er hele karakterskalaen et mulig utfall. Man burde være trygg på at den karakteren man får, er den karakteren man fortjener.

Han legger til at det er vanskelig å vite hva sensorene egentlig ser etter.

– Spørsmålet er hva sensorene egentlig måler. Man mister tiltro til karaktersystemet når du klager og den første karakteren du får ikke er i nærheten av den andre du får. Går man fra C til stryk, da er det noe som er galt.

Manne sier at PBU hadde mange saker i høst, og at saken om klageproblematikk derfor enda ikke har blitt prioritert.

– Vi har diskutert klageproblematikk, men det var med fokus på utslagene av ordningen med blind klagesensur, og hvordan vi sikrer oss at klagesensur skjer under tilnærmet like forhold som ordinær sensur.

I Universitets- og Høgskoleloven står følgende angående begrunnelse: «§5-3. Klage over karakterfastsetting - rett til begrunnelse (1) Kandidaten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse, dersom kandidaten får meddelt karakteren elektronisk og kan fremsette krav om begrunnelse på tilsvarende måte, fremsettes innen én uke fra karakteren ble kunngjort.

Ved annen type kunngjøring må krav om begrunnelse fremsettes innen én uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, likevel ikke mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort.

(2) Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg.»

5

6

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 23. februar

Foreningsmøte Emmad Zangani red@k7bulletin.no Foto: Vilde Fredriksen, Foto NHHS

Foreniningsmøte ved NHH ble ferdig i rekordfart da NHHS Case Club og NHHS Vinum ble innlemmet i NHHS. Instruksendring Studentpolitisk Utvalg Studentpolitisk utvalg fremmet en instruksedring til deres egen instruks. De mener vervet «internasjonalt ansvarlig» burde gjøres om til arrangementansvarlig.

Bakgrunnen for dette er at vervet har hatt for få arbeidsoppgaver. Vervet ble laget for å holde kontakt med andre studentpolitiske miljø. På en annen side har det vært behov for noen som kan ta ansvar for å sette i gang debatter og foredrag. I tillegg søkte SPU om et par språklige endringer i instruksen.

Leder for SPU, Ingvild Kvinnsland er fornøyd med at insruksen ble godkjent. ­-I SPU har vi siden starten hatt et nært forhold til vår instruks, og denne har vært endret etter som utvalget har endret seg. Vi er glade for at det går an å ha en dynamisk instruks slik at den er mulig å oppdatere fortløpende.

Slik har vi sikret at vi alltid følger den instruksen som studentforeningen har vedtatt. Videre gleder vi oss veldig til å få på plass en arrangementsansvarlig som kan være med på å øke det politiske engasjementet på skolen, sier Kvinnsland.

Investeringssøknad it.gruppen It.gruppen la frem en søknad til nye nettverksbrytere og

utvidet nett i kjelleren. Søknaden var på i overkant av 260 000 kroner. De mener dagens nettverk ikke er tilstrekkelig for å møte studentforeningens behov. Ifølge søknaden er feilsøkning og vedlikehold vanskelig fordi det finnes et stort antall brytere spredt rundt omkring.

I tillegg vil oppgraderingen gi NHHS samme operativsystem som det IT­avdelingen på NHH bruker. Dette vil gjøre det lettere å få hjelp dersom det skulle oppstå problemer.­ -Vi har over lengre tid observert behovet for oppgradering. I tillegg er det mye mer praktisk å bruke samme operativsystem som NHH. Vi i it.gruppen er veldig glade for at NHHS viser tillit til oss og den jobben vi gjør, sier Aae. NHH case club Én av de to nye gruppene som ble presentert på Foreningsmøte var NHH case club. Gruppen ble startet av Helge Ratvik og Håkon Halvorsen Wik. ­ -Etter å ha vært i Hong Kong for å representere NHH på en internasjonal casekonkurranse, skjønte jeg hvor langt bak vi ligger når det kommer til casekultur på skolen. Dette tenkte jeg vi kunne gjøre noe med.

Wik forteller at de har ambisjoner om å hevde seg på en internasjonal arena.­ -Vi startet gruppen for å bringe sammen de som synes casekonkurranser er like gøy og spennende som oss, og for å bygge opp casekompetanse så NHH på sikt kan hevde seg i mot de aller beste skolene i verden, sier Wik. Hva slags type medlemmer leter dere etter? ­ -Vi leter etter medlemmer som elsker intellektuelle utfordringer, og som blir gira av tanken på å stå foran store

forsamlinger og presentere uansett om det er på norsk eller engelsk. Hvis du i tillegg er en lagspiller, og er genuint interessert i bidra til å dyrke frem en casekultur på skolen så er du midt i blinken, sier Wik. NHHS Vinum Den siste interessegruppen som ble presentert på FM var NHHS Vinum. Gruppen ble startet av Lena Evensen, Pernille Engebretsen og Emilie Kjøle. Kjøle forteller at de startet gruppen fordi de ønsket å lære mer om vin.

-Vi har til tider selv erfart at vi ikke har tilstrekkelig med kunnskap innen dette feltet og dette ønsket vi å gjøre noe med. Vi tror at det er flere på vår alder som skulle ønske at man kunne mer om vin og derfor mener vi at gruppen blir et bra tilskudd til NHHS, sier Kjøle.

Hva slags type medlemmer leter dere etter? ­-Vi ønsker oss studenter som deler ønsket vårt om å få et mer opplyst forhold til vin og som samtidig ønsker å bli kjent med mange nye. Vi krever ingen forkunnskaper og studenter av begge kjønn og alle kull er hjertelig velkomne til opptak høsten 2016! V ­ i gleder oss stort til å komme ordentlig i gang og forhåpentligvis så er dette en interessegruppe som kommer til å falle i smak blant studenter, sier Kjøle.

Kjernestyret er fornøyd Leder i Kjernestyret, Vegard Bækkedal, er fornøyd med foreningsmøtet.­ -Årets første FM gikk bra for seg. Det ble stilt gode spørsmål og innlegg til sakene som var oppe, og vi hadde forberedt godt i forkant slik at det ikke skulle bli noen problemer med voteringsregler eller andre aspekter ved loven, sier Bækkedal.

K7 Bulletin tirsdag 23. februar

NYHETER

7

Hodejeger Hild Kinder, parter hos headhunter-selskapet KinderStiff.

Slik sikrer du deg toppjobben De to anerkjente hodejegere Helge Krog og Hild Kinder gir deg råd om hvordan du kan få lederjobb i næringslivet.

Caroline Grundekjøn nyhet@k7bulletin.no Mange studenter drømmer om å få en toppjobb i næringslivet. Flere norske selskaper bruker headhuntere til å besette de gjeveste stillingene nå enn tidligere. Hva er det de ser etter når de skal plukke ut kandidater til ledende stillinger? Og hvem er disse «headhunterne» som bedrifter og andre organisasjoner betror den særdeles viktige oppgaven å være med på å plukke ut nøkkelmedarbeidere?

Helge Krog er en mann som sjelden uttaler seg til media. Han er opptatt av å levere superkandidater til kravstore oppdragsgivere. Han er statsviter med mellomfag i sosialøkonomi av bakgrunn, og han stiftet det anerkjente headhunter-selskapet Krog & Co i 1988. Selskapet spesialiserer seg på oppdrag innen industri, handel, tje-

Det er lov å ha store drømmer i ung alder, men det er kansje litt i tidligste laget å tenke på styreverv allerede i studietiden Helge Krog nesteyting og entrepenør/eiendom. I tillegg arbeider han tett med flere av Norges største familieeide selskaper og bidrar også til topplederrekruttering med styrerekruttering og management audits i forbindelse med fusjoner og oppkjøp.

– Det er lov å ha store drømmer i ung alder, men det er kanskje litt i tidligste laget å tenke på topplederjobb

og styreverv allerede i studietiden, sier Krog.

Han forteller at å bli leder i de større selskapene forutsetter bred erfaring og at du kan vise til gode resultater i jobbene du har hatt. Viktigheten av et godt nettverk er heller ikke noe du skal undervurdere, ifølge Krog. Til studenter som tar sikte på en karriere i næringslivet, anbefaler han at vedkommende skaffer seg bunnsolid regnskapsforståelse så tidlig i karrièren som mulig.

– Ønsker du deg derimot en karriere på markedssiden så vil jeg anbefale at du starter med salg. Da finner du fort ut om det er noe for deg. Lykkes du med salg så klarer du deg godt i livet, sier Krog.

Faglige prestasjoner er viktigst, og det er positivt å se at man fullfører en grad på normert tid.

Hild Kinder Gode karakterer er alltid et pluss Han forteller videre at de som arbeider med toppleder-rekruttering i liten grad har studenter og nyutdannede på radaren. Dette skyldes at det står mange foran dem i køen, og at det som oftes kreves flere års erfaring for å kvalifisere seg til en tung lederposisjon.

– En sjelden gang bidrar vi til at spesielt flinke studenter får internship eller trainee-stillinger. Gode karakterer er alltid et pluss. I tillegg er det viktig å være ærlig, positiv, blid og arbeidsom. Lederstillinger får du om du leverer gode resultater og er på rett sted til rett tid.

Faglige prestasjoner er viktigst Hild Kinder er økonom av bakgrunn og er partner i headhunter-selskapet KinderStiff. Selskapet består av partnerne Hild Kinder og Benedikte Stiff. De jobber etter slagordene «Rekrutteringsfaglig kompetanse kombinert med forretningsforståelse». og «Høye ambisjoner og smittende engasjement». Hennes spesialitet er ledelse med fokus på forretningsutvikling.

Kinders råd til studenter som ønsker seg en lederkarriere i næringslivet er først og fremst å gjøre det bra på studiet. Hun mener at faglige prestasjoner er viktigst og at å kunne vise til A-er på vitnemålet vitner om evne

til å mobilisere ved interesse og motivasjon. Det er slike egenskaper headhuntere ser etter når de skal finne gode kandidater. Engasjement utenfor studiet i form av verv er også noe som kan telle positivt for kandidater, mener hun, men legger til: – Det er derimot ikke så positivt å ta på seg for mange verv om det går på bekostningen av studiet.

Kinder mener videre at det å bli oppdaget av en headhunter handler om å levere gode resultater i den jobben man har. På den måten blir man lagt merke til av de rundt deg, forteller hun. Videre oppfordrer hun alle til å ha en oppdatert LinkedIn profil for å vise til tidligere erfaring og teoretisk utdanning.

Hører CV-en hjemme på museum?

Ikke alle headhuntere er like enige om de synspunkter som Krog og Kinder gjør seg til talspersoner for: seriøst og hardt arbeid, gode karakterer og klatring steg for steg på karrièrestigen ved å gjøre seg fortjent til forfremmelser. Hodejeger Trine Larsen var intervjuet i Dagbladet 15. februar i år, og der sa hun blant annet at «CV-en hører hjemme på museum». Hun mener det må legges mer vekt på personlige egenskaper og at drivkraft og arbeidsmoral er særdeles viktig. Kinder er enig i at personlige egenskaper og drivkraft og arbeidsmoral er noe hun ser etter når hun jakter på gode kandidater, men hun er dypt uenig i Larsens uttalelse om CV-en.

– Jeg stiller meg spørrende til budskapet hennes, da erfaringsbagrunnen du har er relevant for jobben du skal fylle. Det er CV-en din som kan gjøre deg til en relevant kandidat, og man kan derfor ikke se bort fra CV-en.

8

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 23. februar

Debatt Nullresultat for NHHS Eirik Berger, leder in Representantskapet våren 2016

Det er på tide med et prinsippvalg for den økonomiske styringen i NHHS. Det er på tide med en plan.

Jeg foreslår å innføre et veldig enkelt prinsipp: «NHHS bør over en vanlig students studietid ta sikte på å gå med nullresultat.»

De siste årene har det toårige gjennomsnittet for NHHS­resultatet vært positivt. I 2015 og 2014 endte det på henholdsvis 275 000 og 440 000 kroner.

Er stadig positive resultater virkelig den beste måten å skape velferd på? Trolig ikke. Er styringen i NHHS slik at vi stadig leverer positive resultater som ender opp som bankinnskudd i Danske Bank? Svaret er trolig et delvis ja.

NHHS går i dag i overskudd ved å kreve at UKEN, NHH­ Symposiet og Bergen Challenge leverer til dels store overskudd. Rasjonalen er at prosjektene må betale for både finansiell og teknisk støtte som de mottar fra NHHS. Ofte er disse resultatene nok til å vippe det samlede NHHS­resultat over i pluss. Målet bør være å legge oss på det lavest mulige resultatkravet, som samtidig tilfredsstiller NHHS’ behov for likviditet og underskuddsdekning. Økonomiansvarlig i Kjernestyret og Controller NHHS bør én gang i året produsere en analyse av NHHS’ økonomi. Dette for å estimere hvilket inndekningsbehov fellesmassen vil ha de to neste årene, slik at vi vet hvor mye som må dekkes inn fra UKEN, Bergen Challenge og NHH­Symposiet.

Tilsvarende kan Controller Prosjekt produsere en analyse av prosjektenes økonomiske situasjon. Her vil det for eksempel komme frem om UKEN er i en spesielt utfordrende situasjon grunnet dollarkursen eller NHH­Symposiet er inne i en vanskelig periode grunnet nedturen i norsk økonomi. Dette bør danne grunnlag for fordelingen av resultatkravet på de forskjellige prosjektene.

Så hva blir konsekvensene av dette systemet?

Det budsjetterte underskuddet for fellesmassen ligger for 2016 på 400 000 kroner, og omlag 800 000 kroner over to år. Akkumulerte prosjektresultater fra de tre siste prosjektene er 830 000 kroner. Det totale resultatnivået er med andre ord nesten nøyaktig der det skal være.

Fordelingen er ikke like god. Mange vil trolig være enige i at det ikke er rettferdig at Bergen Challenge og NHH­Symposiet skal betale for risikoen knyttet til det som nå heter OBOS-teltet.

Trolig vil mange også være enige i at prosjektene er dyktige til å skape velferd for et bredt spekter av NHH­ studenter. Dette kan tale for å øke kostnadsdisiplinen for fellesmassen, og la mer av pengene bli igjen i prosjektene. Det er viktig at studentforeningen forstår at alle kostnader må dekkes inn, og at det i hovedsak er prosjektorganisasjonene som får sine vilkår endret som følge av økt forbruk.

Et dårlig begrunnet resultatkrav kan gå på bekostning av både motivasjon og samarbeidsvilje. Om vi kan bli enige om en felles forståelse for hvordan resultatkravet skal settes, har vi i stor grad løst denne utfordringen. Samtidig er det viktig at alle ser at resultatet som leveres faktisk gir økt velferd for studentmassen, heller enn å havne på en konto i Danske Bank.

Setter vi et direkte forhold mellom underskudd hos

fellesmassen og inndekning fra prosjektene, slik systemet jeg foreslår gjør, vil vi trolig få en mer edruelig vurdering av forbruk og investeringer. Enorme kostnader til trykk, kopi og print ville hatt en helt konkret effekt på resultatkravet til prosjektene, og kanskje fått noen til å tenke seg om en ekstra gang før de printer ut pensumlitteraturen på en NHHS­printer.

Foto: Marte H Stabbetorp, Symposiet Foto

Hemmelighold av sluttevalueringer Martin Nguyen

Skal nettverket ditt avgjøre om du velger et fag du blir fornøyd med?

NHH nekter å dele sluttevalueringene fra fagene med studentene og Fagutvalget. Er det på tide at studentene boikotter sluttevalueringene og lager sin egen portal?

Viktig med nettverk De aller fleste studentene snakker med hverandre før de velger fag, for å høre om hvordan faget er. Var personen pedagogisk? Var faginnholdet godt? Studenter med størst nettverk har størst mulighet til å finne en person som har tatt valgfaget man har tenkt å ta.

Istedenfor å gjøre sluttevalueringene tilgjengelig for alle studentene, oppfordrer heller NHH oss til å få enkeltes studentenes subjektive meninger. NHH bør heller å gi studenten informasjon til å kunne ta avgjørelsen basert på hva flertallet av studentene mener.

Og hva med studenter som ikke har et stort nettverk?

De må velge i blinde. Håpe at kursbeskrivelsen gir et mer eller mindre riktig bilde av hva faget, under forutsetning om at du faktisk har klart å forstå hva kursbeskrivelsen prøver å fortelle deg.

Har NHH noe å skjule?

For hva prøver NHH faktisk å oppnå ved å skjule sluttevalueringene? Er de redde for konkurranse? Redd for at studenter skal velge bort fag fordi kvaliteten i kurset ikke holder mål?

De aller fleste tjenestene som tilbys i dag har en form for en vurderingsfunksjon. Avisene gjennomfører smakstester, brukere av AirBnb gir tilbakemelding om verten var hyggelig, til og med i akademia blir man vurdert. De som publiserer i anerkjente journaler får kredibilitet og anerkjennelse.

Hva er grunnen til at NHH ikke ønsker at vurderingene på det viktigste NHH driver med, gjøres tilgjengelig? Jeg mistenker at de er redde for at studentene velger bort fag som ikke holder faglige mål (for hvem liker ikke å la andre vite hvis man er flink?).

Heller ikke Fagutvalget får innsyn Tidligere gjennomførte Fagutvalget sine egne slut-

tevalueringer slik at vi fikk sjekket temperaturen på fagene. Dette ble avviklet slik at dette ikke kom i konflikt med sluttevalueringer NHH gjennomfører, men at NHH delte denne informasjonen med oss. Dette er ikke tilfellet.

Man skulle tro at det var i NHHs interesse å la Fagutvalget, som jobber for å forbedre fagene, skulle få tilgang til sluttevalueringene. Sannheten er at det kun er tre studenter (i året) som får tilgang til sluttevalueringene: fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret og bachelor‐ og masteransvarlig i Fagutvalget.

Og det er heller ikke mye de får sett. To ganger i året får de under et møte med programutvalget, under en halvtime til å gå igjennom alle sluttevalueringene for alle kurs, og komme med kommentarer og spørre hva dekanen har tenkt å gjøre for å forbedre disse kursene.

Altså, titalls med sider med tall og kommentarer for alle kurs på bachelor og master behandles på under en halvtime. Med mindre et kurs får særdeles dårlige tilbakemelding, tas dette sjeldent videre.

Er det kanskje på tide at studentene boikotter sluttevalueringene, og opprette en egen portal for å vurdere foreleserne slik at alle studenter kan få innsyn i hvilke fag som er lurt å ta (og ikke)? Noe må i hvert fall gjøres.

K7 Bulletin tirsdag 23. februar

NYHETER

9

Generasjon prestasjon Liv-Christine Hoem Hver femte student sliter med alvorlige psykiske plager.

Omfanget er dobbelt så høyt blant studenter som i befolkningen ellers i samme aldersgruppe. Hvorfor er det slik?

Jeg har alltid vært flink og pliktoppfyllende. Jeg skulle være med på alt, og helst gjøre det så bra som overhodet mulig. Det var ikke nok å få toppkarakterer på skolen, jeg skulle også være flink i idrett, i musikk, i politikk og på andre kreative områder. I tillegg til at jeg selvfølgelig også måtte være aktiv på Facebook, Twitter og Instagram. Tagge venner, sjekke inn på steder, og i praksis sitte med nesa i mobilen. Jeg er en del av det vi i dag kaller generasjon prestasjon. Generasjon perfekt. Internettrevolusjonen.

Studietilværelsen er full av krav og forventninger til oss som elever. Mange vil nok oppleve at det eksisterer et stort prestasjonspress - større krav, ting vi skal være med på og ting vi skal mestre. Dette er nok definitivt et større samfunnstrekk i vår generasjon. Da jeg gikk på videregående fikk jeg merke hvor vanskelig det skulle bli å være flink og pliktoppfyllende, men samtidig føle meg så forferdelig stresset, fordi jeg hele tiden strebet etter det perfekte, og alltid dro meg selv ned hvis jeg ikke fikk bedre enn en 5 på samfunnsfagsprøven. For meg var ikke det godt nok.

Jeg begynte etter hvert å føle meg utilstrekkelig, at jeg egentlig aldri var god nok, fordi jeg, i mine egne øyne,

ikke klarte å gjøre det jeg trodde var forventet av meg.

Dette førte til at jeg begynte å sove dårligere, ikke orket like mye som før og begynte å føle meg deprimert.

Det harde kjøret jeg hadde utsatt meg for i flere år gjennom tre år på ungdomsskolen og to og et halvt år på videregående førte til at jeg ble fullstendig utbrent. Men jeg så ikke da at de altfor høye forventningene til meg selv var et problem. Jeg fortsatte og fortsatte til jeg tilslutt endte opp med å slutte på videregående, fordi jeg ikke orket mer av stresset og presset.

I en undersøkelse gjennomført av TNS Gallup fra 2014, hvor 13 600 studenter fra de tre største studentskipnadene ble spurt, kommer det fram at 24% av de kvinnelige studentene sliter med alvorlige psykiske plager, dobbelt så mange som blant menn. Psykiske plager har virkelig blitt et stort samfunnsproblem, og denne studien viser at flere unge sliter psykisk enn før.

Undersøkelsen TNS Gallup gjennomførte viser også at det er mange studenter som sliter med eksamensangst, sosial ensomhet, lav studiemestring, konsentrasjonsproblemer, dårlig selvbilde, dårlig kroppsbilde og for noen, også høyt alkoholinntak. Dette er nok noe mange kan kjenne seg igjen i. De fleste kjenner nok igjen følelsen av å grue seg litt ekstra til eksamen, føle at man ikke får til noe som helst på studiet, at en ikke klarer å følge med i timene, fordi tankene er alle andre steder eller at man rett og slett føler seg ensom. Noen kan også

ha et komplisert forhold til mat, være misfornøyd med kroppen sin og føle seg utilpass i situasjoner, der man må vise fram de delene av kroppen man misliker.

Jeg tror mange av disse problemene har blitt skapt, nettopp fordi vi i dag blir utsatt for et nærmest umenneskelig press. Ikke bare må vi se bra ut, vi må også få de beste karakterene, den kuleste jobben og de nyeste, og mest trendy klærne. Det er et stort fokus på prestasjon - både på skolen, på jobben og på trening.

Mange må jobbe ved siden av studiene for å få økonomien til å gå rundt, fordi studielånet ikke lenger holder, når utgiftene har blitt så høye for bolig, mat, mobil, sosialt liv og fritidsaktiviteter.

Undersøkelsen som ble gjort viser at studenter sliter mer enn andre i samme aldersgruppe ellers i befolkningen. Noe av forklaringen på dette tror jeg er at studenter ofte er i situasjoner der de blir utsatt for svært stressede situasjoner, og der det kreves enormt mye, både for å komme inn på studiet, men også for å henge med slik at man får gode karakterer.

Kan mange av de psykiske plagene studenter opplever skyldes det økede presset og de skyhøye forventningene venner, lærere, foreldre og samfunnet har til oss om at vi må lykkes?

Det tror jeg.

Samfunn

Bjart Holtsmark fra SSB mener elbiler bør beskattes, ikke subsidieres. Foto Liubov Nikitina, Foto NHHS

Fortjener elbiler fordelene?

Klimaavtalen i Paris er signert, men global oppvarming er enda ikke forhindret. Et sentralt tema i debatten er subsidiering av elbiler og hvorvidt dette egentlig er effektivt eller ikke.

Eivind Langdal okored@k7bulletin.no Torsdag 11. februar inviterte interessegruppen NHHS Energi til foredrag på Norges Handelshøyskole, med fremtiden til privat transport som tema. Flere sentrale navn fra både forskermiljøet og politikken var tilstede.

Første foredragsholder var Anne Aune, trainee i DNV GL. Hennes hovedbudskap var at om globale problemer skal løses, må bedriftene være med på laget. Hun la spesielt vekt på såkalte mulighetsledere.

– Mulighetsledere er de som ser forretningsmuligheter i det å løse globale problemer. I DNV laget vi en rapport hvor vi spurte flere ledere om de så muligheter i en rekke problemer, og det gjorde de i alle tilfellene, sa Aune.

Aune, som er utdannet sivilingeniør fra NTNU, hadde også lovord til studentene på handelshøyskolen.

– I oktober arrangerte vi en «mulighetsdag» på NHH. Det som er interessant med studentene her, er at de tenker på en veldig systematisk måte.

Skatt fungerer Fra Transportøkonomisk Institutt kom Lasse Fridstrøm, som har en doktorgrad i økonomi. Han hadde en positiv historie å fortelle, nemlig at skatt fungerer når det kommer til å bekjempe forurensning.

– Skatt på kjøp av bil har den effekten

at CO2-utslippene til passasjerbiler reduseres. Utslippene er imidlertid større i virkeligheten enn i laboratoriene. Men USA ligger fremdeles høyest, så kanskje gjør vi det ikke så aller verst i Europa likevel, sa Fridstrøm.

Han la også til at vi må slutte å tenke på «efficiency» og mer på «effectivity».

– Førstnevnte er et økonomisk begrep som handler om optimal bruk av ressurser, mens sistnevnte handler om hvorvidt vi når våre mål. Målet vårt bør være å bekjempe forurensning.

Bjart Holtsmark, seniorforsker ved Statistisk Sentralbyrå, var derimot ikke helt enig med Fridstrøms argumenter.

– Spørsmålet er ikke om elektriske biler er bra eller ikke, for det er de. Spørsmålet er om de fortjener den ekstraordinære politikken de har fått i Norge. Det gjør de nok ikke, sa Holtsmark.

Overvurderte subsidier I Norge har elbiler flere fordeler, blant annet lavere skattetrykk, gratis parkering, tilgang til busstopper, gratis bruk av ferjer, og ingen veiavgifter. Ved å bruke et tilbud og etterspørsels-diagram, viste Holtsmark at disse subsidiene ikke er så effektive som folk tror. For selv om elbiler forurenser mindre enn vanlige biler, er ikke forurensningen null, og ifølge Holtsmark betyr dette at subsidier gir mer forurensning, ikke mindre.

– Løsningen er nok heller å skattlegge all bilbruk hardere, spesielt i byer og i rushtiden. Det bør også vurderes å bruke GPS-basert skattlegging, sa Holtsmark.

Også Ola Elvestuen, nestleder i Venstre, hadde tatt turen til NHH. Han kommenterte at reisen dit og tilbake ikke var uten effekt på miljøet.

– Jeg fløy fra Oslo til Bergen, og jeg skal fly tilbake. Det er 500 km. Det er bare i Norge vi bruker fly på en så kort distanse, og det må vi gjøre noe med, sa Elvestuen.

Han hadde flere meninger om hva som blir viktig i fremtiden.

– Vi må bygge et godt offentlig trans-

portsystem, vi må ha flere gågater, og vi må dele mer på bilene.

Rike elbileiere Elvestuen var også klar på at det er politikk som er løsningen for å bekjempe global oppvarming. Samtidig erkjente han at det er en vanskelig prosess.

– Det som driver forandring, er politiske avgjørelser. Løsningen er grønne skatter, noe alle er for. Helt til noen foreslår dem. Dette er en stor politisk diskusjon. I fremtiden vil det nok også komme et tidspunkt hvor eiere av elbil må betale mer, sa Elvestuen.

Stefan Funk er innholdsansvarlig i NHHS Energi. Han er meget fornøyd med foredragene. I likhet med Elvestuen, mener han elbiler bør bli beskattet og behandlet som andre biler en gang i fremtiden.

– Hvis subsidieringspolitikken skal fortsette, trengs det noen forandringer.

Reguleringene bør modifiseres slik at elbiler erstatter vanlige biler og ikke bare blir et luksusgode, sier Funk.

Funk er klar på hvilke temaer som vil dominere diskusjonen om privat transport fremover.

– Det vil være mest vekt på førerløse biler, bildelingsmodeller, alternativ energi-teknologi og forbedring av offentlig transport. Det foregår mye innovasjon akkurat nå, og mange selskaper prøver å forandre landskapet i industrien. Navn som Google, Amazon, Tesla og Uber er bare toppen av isfjellet.

Han mener måten folk bruker transport på i dag ikke er effektiv.

– Med den befolkningsøkningen og de miljømessige problemene vi har på planeten akkurat nå må det en forandring til.

Dette vil gi mange utfordringer for stater og land, men også muligheter som Norge kan dra fordeler av. Norge er landet med den største andelen av elektriske biler, og bør derfor finne måter å tjene på denne «boomen» i stedet for å bare importere elektriske biler.

Foto: Liubov Nikitina, Foto NHHS

K7 Bulletin Tirsdag 26. januar

ØKONOMI OG SAMFUNN

11

Likevektsfetisjisme Manifest Forlag har gitt ut en bok som kritiserer økonomifaget. For mye matematikk og for lite virkelighet, mener forfatteren. Bulle har anmeldt boken.

Eivind Langdal okored@k7bulletin.no

Gud oppfant økonomer for å gi astrologer et godt rykte, sier ordtaket.

Den britiske økonomen Ronald Coase erklærte en gang at hvis økonomer ønsket å studere hester, ville de ikke gå ut og se på dem, men sette seg inne på kontoret og spørre seg selv «Hva ville jeg gjort hvis jeg var en hest?» Når Manifest Forlag gir ut boken «Hysj, vi regner: Hvorfor økonomer ikke forstår virkeligheten», er det altså ikke i et vakuum.

Boken er skrevet av Roman Linneberg Eliassen, som er utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Bergen, og som nå skriver en doktorgrad om pluralisme i økonomisk tenkning.

Utgangspunktet er finanskrisen i 2008, som Eliassen sier han hørte lite om mens han på samme tid studerte ved UiB. I stedet lærte han om likevekter, det lange løp, Robinson Crusoe­ -økonomien, og andre forenklinger. «Hysj, vi regner» er et oppgjør med ikke bare disse begrepene, men også med økonomifaget som helhet.

En fjerdedels økonom Eliassen starter med å rette en pekefinger mot fagets metodebruk, som han påstår foregår i en teoretisk verden i stedet for den virkelige, altså ikke ulikt hvordan Coase så for seg at økonomers studier av hester ville vært. Spesielt bruken av matematikk trekkes frem: Ifølge Eliassen regner økonomer med tall først og fremst fordi de aspirerer til å være fysikere.

Han siterer John Maynard Keynes – som erklærte at en økonom skulle være «matematiker, historiker, statsmann og filosof» – og mener den overdrevne bruken av matematikk dermed bare gjør dem til 25 prosent økonomer.

Det finnes sikkert tusenvis av økonomistudenter som ville jublet over denne erklæringen, dog mer på grunn av et håp om mindre tallregning, og mindre fordi de er enige. Betyr det likevel at kritikken ikke er berettiget? Det stemmer at økonomer sannsynligvis aldri vil kunne gjøre tallberegninger med like stor nøyaktighet som fysikere; til det er økonomien for kompleks. Men hva ville faget oppnådd ved mindre bruk av matematikk? Og, minst like viktig: hva ville det tapt? Økonomiprofessor og nobelprisvinner Paul Krugman, som selv ikke er ukjent med kritikk av økonomer, har også omtalt denne problemstillingen. Krugman påpeker at selv om god matematikk ikke er ensbetydende med godt økonomisk arbeid – og heller ikke nødvendig for å bedrive god forskning – er det samtidig et uhyre nyttig verktøy. Mattens rolle, men-

er han, er å være økonomens tjener, ikke mester. Akkurat det er det vanskelig å si seg uenig i.

Modeller i pensjonsalder I tillegg til matematikkbruken kritiserer Eliassen også flere ulike økonomiske begreper, hvor betegnelsen «likevektsfetisjisme» er hans definitivt mest kreative. Økonomer, sier han, er håpløst opptatt av de likevektene som oppstår i det lange løp, hvor alt er i orden og kriser ikke oppstår. Men Eliassen unnlater å si noe om det korte løp, hvor arbeidsledighet, inflasjon, deflasjon og andre kriser er standard økonomisk teori. At dette ikke var pensum på UiB – selv i 2008 – virker usannsynlig. IS­-MP, IS­-LM og AD-­AS er alle eksempler på sentrale modeller som enkelt illustrerer hva som skjer når det går galt i økonomien. Interessant nok er dette modeller som i stor grad bygger på matematikk.

Til tross for dette, har Eliassen noen gode poenger. Uttrykket «det lange løp»

er i seg selv naturligvis helt absurd, og som oftest totalt urealistisk. Begrepets plassering i teorien er likevel essensiell, spesielt på grunn av nytteverdien det har som verktøy. Økonomien – den virkelige, ikke den teoretiske – er uhyre kompleks, og fra et pedagogisk perspektiv er slike forenklinger derfor nødvendige. Faktisk kan det argumenteres for at forenkling ikke bare er en nødvendighet, men også et gode. Økonomiske modeller skal representere virkeligheten, ikke være den, og i den forstand kan økt kompleksitet skape distraksjoner. Det er med andre ord ingen grunn til at tilbuds-­og etterspørselsdiagrammet bør gå av med pensjon.

Vært her før I andre halvdel av boken skifter Eliassen spor, og gir en historisk skildring av hvordan makroøkonomisk teori har forandret seg de siste hundre årene, med særlig trykk på hvordan keynesianisme har variert i popularitet blant økonomene.

Dette er bokens beste del, og det kan fak-

tisk argumenteres for at innholdet burde vært pensum. Problemet er bare at dette er langt fra nytt; faktisk er innholdet skremmende likt en artikkel Paul Krugman skrev i 2009, «How Did Economists Get It So Wrong?» Følelsen av å ha vært her før forekommer faktisk ganske ofte i «Hysj, vi regner». Økonomifaget fortjener definitivt kritikk, men resirkulering av gamle ideer kan bare forsvares i den grad leseren ikke er kjent med dem fra før.

Eliassen hevder at medisinen økonomifaget trenger er pluralisme.

Studentene bør lære økonomisk idéhistorie, men også andre retninger, som østerriksk økonomi, marxisme og økonomisk økologi. Dette vil mange være enig i. Boken hadde steget i kvalitet om disse retningene hadde blitt beskrevet i mer detalj, men de omtales dessverre kun på de siste sidene. Kanskje er det stoff for en mulig oppfølger?

12

ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 23. februar

Er det dyrt å dra på festival?

Festivalsesongen er i gang, og billetter skal kjøpes. I media debatteres det om hva en kulturopplevelse skal kose. Er 500 kr for mye? Ikke nødvendigvis.

Synnøve Hokholt Sagafos shs@k7bulletin.no UKEN nærmer seg med stormskritt, og med det er festivalsesongen offisielt i gang. Studentene er klare for uker med konserter, revyer og diverse arrangementer på scener over hele byen. Diskusjon om billettpriser har til stadighet vist seg å være en fellesnevner i forkant av flere festivaler. Men er det egentlig dyrt å dra på festival?

Skal du på konsert, teater, danseforestilling eller festival har alle disse det til felles at du velger å oppsøke en kulturopplevelse. Problemet er at det er vanskelig å sammenligne billettpriser på tvers av kulturbransjen fordi billettinntektene utgjør en varierende andel av driftsinntektene.

I Studvest tidligere i høst, ble det hevdet at festivaldagen med en billettpris på 550 kroner under UKEN er dyrt. Hva er det som gjør at vi oppfatter dette som dyrt?

Mange kulturaktører i Norge er offentlige institusjoner. Tre slike institusjoner er Den Norske Opera og Ballett (2014), Den Nationale Scene (2014) og Bergen Filharmoniske Orkester (2013).

Av driftsinntektene til disse tre kulturaktørene utgjør mellom 5 til 17 % billettinntekter. Resten av pengene kommer hovedsakelig fra offentlige tilskudd.

Tilskuddet utgjør mellom 78 og 86 % årlig hos disse tre og er på 808 millioner samlet. Med 541 000 besøkende til sammen i året er det hele 1485 kroner i offentlige tilskudd per besøkende. Og merk deg at «per besøkende» ikke er det samme som per billett som er solgt.

Er dette høye tall? I Harmonien får du se pluss/minus hundre musikere på scenen ved hvert besøk. Det gir svært høye lønnskostnader. Resultatet du ser på scenen i Operaen innebærer arbeid i mange ledd. Scenografien skal lages, kostymer skal sys og det skal danses, spilles og øves. Tilskuddet gjør det mulig å inneha en profesjonell finkultur i Norge, og det kan være urettferdig å sammenligne dette med festivalbransjen. Samtidig sammenligner publikum prisen på en kulturopplevelse med en annen kulturopplevelse.

Det er mulig at det egentlig

Foto: Maha Malik, UKEN Foto

ikke er dyrt å dra på festival.

Kanskje problemet heller ligger i at prisen på en kulturopplevelse ofte er for billig?

Det er enkelt å få seg en rimelig konsertopplevelse i Bergen med det ypperste byen har å by på av musikere. Michael Barnes er jazzmusiker i frilansmiljøet og er stadig med på å arrangere egne konserter.

– Hvorfor setter frilansmiljøet billettprisen så lav; ofte rundt 100 kroner?

– I dag er det altfor lett for publikum å bli hjemme og se på Netflix. Konsertarrangørene har lave billettpriser så valget om å heller dra ut på konsert skal bli så fristende som mulig.

Minimerer du kostnaden ved å dra på konsert arrangert av lokale musikere, tiltrekker du deg forhåpentligvis flere publikummere. Martin Vinje er også aktiv musiker i Bergen. Han bekrefter Barnes tanker rundt temaet.

– Hvordan er finansieringen av

de rimelige konsertene i frilansmiljøet mulig?

– Frilansmiljøet finansierer konserter ved hjelp av støtteordninger.

En billett hos de tre offentlige finkulturaktørene ligger på mellom 100 og 690 kroner, og

passet koster 2500 kroner pluss.

Som publikummer er det lett å forestille seg at de tar seg godt betalt. K7 Bulletin har henvendt seg til alle tre og det viser seg at billettinntektene hos disse kommersielle festivalene utgjør mellom 45 og 80 % av driftsinntek-

Det er ikke tilfellet at festivalene sitter igjen med et stort overskudd per billett. for studenter er det enkelt å få tak i billetter til en hundrelapp.

Resten av byen tilbyr ofte rimelige og gratis kulturopplevelser.

Og det er her sammenligningen blir interessant, for hva er prisen for å dra på festival? Hos UKEN svinger billettprisene mellom 125 og 590 kroner for enkeltarrangementer. Skal du på flere konserter blir det fort over tusenlappen. Velger du å ta turen til Bergenfest eller Øyafestivalen ligger dagspassene på mellom 750 og 900 kroner, mens festival-

tene. Alle festivalene forteller at inntekten fra servering er særdeles viktig. Hos Bergenfest og Øyafestivalen utgjør det offentlige tilskuddet 5 til 8 %. UKEN får kun en liten støtte direkte til revyen. Det er ikke tilfellet at festivalene sitter igjen med et stort overskudd per billett. UKEsjef Mette Hole forteller hva som er UKENs motivasjon bak prissettingen av billettene.

– UKEN er ikke en profittmaksimerende organisasjon, men vi må forholde oss til re-

sultatkravet som settes av Representantskapet. Motivasjonen bak billettprisene for hvert enkelt arrangement er å sette en billettpris som gjør det mulig å holde arrangementene. Da er det mange faktorer å ta hensyn til, som honorarer, kapasitet og faste kostnader. Vi jobber hele tiden for å holde lavest mulig billettpriser på våre konserter og arrangementer.

Nasjonal festivalstatistikk fra 2014 bekrefter det festivalene opplyser. Festival-Norge i sin helhet fikk 144 millioner i offentlig tilskudd fordelt på 2,2 millioner besøkende i 2014. Dette er lave tall totalt sett i forhold til finkultursegmentet. Rock/ pop‐festivalene har så mye som 80 % egenfinansiering, og er festivalsjangeren som får minst tilskudd. Det gir gode indikasjoner på at arrangørene setter den billettprisen de må ta for å være sikre på at de går i null.

Det er ikke rart det føles dyrt

K7 Bulletin tirsdag 23. februar

å dra på festival for kulturforbrukeren, om man skal sammenligne billettprisen med andre kulturopplevelser. Hvis en 20‐åring prioriterer å bruke 2500 kroner på Øyafestivalen, burde ikke målgruppene til finkulturaktørene ha en høyere betalingsvilje for å se det ypperste Norge har å by på av kulturelle opplevelser? Det er ikke urimelig å anta at disse gjestene jevnt over har en fetere lommebok. Den Nationale Scene, Den Norske Opera og Ballett og Bergen Filharmoniske Orkester har til felles at de har svært godt publikumsbelegg på samtlige forestillinger. På DNS gikk «Hellemyrsfolket» 82

for alle (demokratisering av kulturen). På den andre siden er rettferdighetsmålet knyttet til en strategi om å anerkjenne og støtte ulike former for kulturvirksomhet ulike grupper i befolkningen selv oppfatter som meningsfylte (kulturelt demokrati).»

Er sistnevnte argument oppfylt i stor nok grad for festivalpublikummet som finner popkultur meningsfylt?

I statsbudsjettet er det klare prioriteringer av tilskudd til offentlige kulturinstitusjoner og de smalere kulturtilbudene. Det er stor tilgang til billige billetter på kryss og tvers av kulturbrans-

UKEN er ikke en profittmaksimerende organisasjon...

Mette Hole, UKEsjef ganger høsten 2014, med 100 % publikumsbelegg. Drømmer du om billetter til Nøtteknekkeren i desember? Salget starter 26. mai og det nærmer seg vanligvis få billetter i august/september, opplyser operaen per telefon. Det er enkelt og greit ikke nok billetter til alle.

Problemet med å påpeke at billettprisene er for lave hos de finkulturelle aktørene ligger, ikke overraskende, i tilgjengelighetsargumentet i kulturpolitikken.

I rapporten Kulturutredningen 2014 står det: «Et sentralt argument i den statlige grunngivingen av kulturpolitikken dreier seg om ønsket å oppnå rettferdighet i kulturlivet. På den ene siden er dette rettferdighetsmålet knyttet til strategien om å gjøre kulturelle fellesgoder som teater, opera og orkestre tilgjengelig

jen for forbrukerne. Musikere og kunstnere stiller ofte opp til en billig penge for at du som publikummer skal få tilgang til enda en rimelig kulturopplevelse.

De kommersielle festivalene er av de få som faktisk klarer å gå rundt, ved at de melder utsolgt år etter år. Det viser seg derfor at det er ikke de kommersielle festivalene som er for dyre. De har priset seg riktig. Ut ifra kostnadene de har, er det ikke dyrt å dra på festival. Årsaken til at det føles dyrt er resten av bransjen, som priser seg litt for billig.

Denne trenden gir i stor grad tydelige signaler til forbrukeren om hva en kulturopplevelse skal koste. Slik kommer det til å fortsette å være, med mindre kulturpolitikken revurderer hva de ulike kulturopplevelsene er verdt i kroner og øre.

ØKONOMI OG SAMFUNN

13

14

ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 23. februar

A status update on the negotiations of the controversial Transatlantic Trade Agreement Marius Brand, Global Economic Perspectives

The multilateral Transatlantic Trade & Investment Partnership (TTIP) has divided politics, countries and the business world since its initial launch – supporters and opponents in Europe formulate strong opinions and try to convince the public of their arguments with big campaigns and a high level of media attention.

The 22nd round of negotiations of the trade agreement between the US and the EU will take place next week. Cecilia Malström, the European Commissioner for Trade, plans to complete the lion’s share of the negotiations with the US before late summer 2016. If successfully implemented, TTIP would affect roughly 800 million people on both sides of the Atlantic.

Norway, as a non­-member of the EU, is excluded from the negotiations. The local fish industry is worried about an increasing competitive disadvantage compared to the Scandinavian neighbour countries.

In its core, the trade agreement strives for an exchange of products and services between the US and the EU without any customs duties or other monetary trade barriers. The agreement will also introduce incentives for investments and aims at the creation of additional business opportunities. Furthermore, the two economic regions want to introduce common rules and legislations regarding intellectual property, environmental standards and safety regulations.

TTIP is often seen as an attempt of bringing the US and the EU closer together to create a united force against the stiff competition from the east – economically and politically.

But how is the trade agreement perceived by the public? In this case, opinions couldn’t be more bipolar. The topic is currently not headline-­worthy in the US; the majority of the people has never heard of TTIP and the support for the trade agreement from Democrats and

Republicans in the Senate. In trade barriers would especially the campaigns for the 2016 pres- help small and medium­sized idential election TTIP doesn’t businesses in Europe because play an important role. However, they could export their goods and another trade agreement does. services to the US without paying The attention is still focused on high customs duties.

However, the public opinion the currently completed Transseems to be rather unfavorable. pacific Partnership (TPP) beMany areas of planned cooperatween the US, Canada, Mexico and countries in Asia, such as tion are criticized and opposed by Vietnam and Singapore. There’s a variety of political parties, civil concern that after signing a liberties groups and the public trade agreement with low­cost itself.

The opponents of TTIP pricountries in Asia, a lot of American workers will lose their jobs marily criticize the way the nebecause the manufacturing will gotiations are conducted. They move abroad. The EU countries, are secret, not open to the public on the other hand, are developed and even many politicians from nations with similar wage levels the US and the EU have no perand regulations as the US; there- mission to review the negotiated fore, this concern doesn’t occur documents. On the other hand, activists claim that company repfor TTIP. The situation in Europe is dif- resentatives and lobbyists from ferent. The continent seems to be the US and the EU actively particdivided. The majority of Europe- ipate and shape the trade agreean companies advocate for the ment and make sure that it’s the trade agreement, arguing that it most beneficial for them – which will help the European economy is insupportable for many who to grow further and create addi- are advocating for more transpartional jobs. Plus, the omission ofGLOBAL encyECONOMIC and publicPERSPECTIVES participation.

All in all, the European public and large parts of the political parties don’t seem to be convinced by the benefits TTIP could achieve with the way it is constructed right now. Therefore, the EU commission recently published extracts from the negotiations and made them available for everyone to create more transparency. Plus, the commission now also calls on its member countries to actively advertise the trade agreement in order to lower the level of resistance to an at least maintainable threshold.

The next weeks and months will show if further negotiations and additional changes in the wording and focus areas of TTIP can turn the public opinion in Europe around. Right now, it seems to be an almost irresolvable challenge.

GEP

Kun 1 av 5 har samboerkontrakt Line Torsøe og Sandra Gjester Hoel, Økonomiformidlingen I en undersøkelse av Ipsos MMI kommer det frem at kun 1 av 5 par har inngått samboerkontrakt. Det er lett å vegre seg for å skrive samboerkontrakt fordi man ikke vil gi inntrykk av at man mangler tro på forholdet eller at man ikke stoler på samboeren sin. Når vi samtidig vet at 50 prosent av alle forhold blir oppløst, vil en samboerkontrakt

kunne utgjøre en god sikkerhet for begge parter. Kontrakten er en skriftlig avtale for hvordan økonomiske og eiendomsmessige forhold skal være i samboerskapet. I tillegg omfatter den hva som skjer dersom forholdet opphører. Kontrakten vil skape både økonomisk trygghet og forutsigbarhet, og derfor være til god støtte dersom forholdet

Hva kan en samboerkontrakt inneholde?

- Personalia - Eiendeler som eies alene - Eiendeler som eies sammen - Gjeld og andre forpliktelser - Forsikring - Dekning av utgifter og forsørgelse - Deling ved samlivsbrudd - Endringer - Underskrifter

skulle vise seg å ikke fungere.

Først i kontrakten stadfestes personalia på begge partene. Videre vil det komme frem hvilke av eiendelene som eies alene og hvilke som eies sammen. Gjeld og andre forpliktelser skal også være med i kontrakten. Man har selv eneansvar for gjeld man har pådratt seg. For felles gjeld deles ansvaret likt mellom de to partene, med mindre noe annet er spesifisert. Videre vil kontrakten også dreie seg om forsikringer.

Eventuelle forsikringsutbetalinger er den enkeltes eneeie hvis erstatningen ikke gjelder eiendeler som eies i fellesskap.

Begge parter skal bidra til å dekke utgifter i felles husholdning. Disse kan være husleie, strøm, internett og mat. Ansvarsfordelingen for disse fellesutgiftene vil derfor også være en del av samboerkontrakten.

Deling ved samlivsbrudd kan

være neste moment. Her etableres det enighet rundt hva som regnes som brudd, og hvordan fordelingen blir. Endringer kan være siste del av kontrakten. For mange kontrakter kan avtalen endres skriftlig dersom begge parter er enige i dette. Mal til samboerkontrakt finnes tilgjengelig på nettsidene til flere norske banker og forsikringsselskaper.

I tillegg til en samboerkontrakt er det smart å opprette en konto for fellesutgiftene som begge kan ha hvert sitt bankkort til. Her kan det settes inn et bestemt beløp fra begge parter på for eksempel månedlig basis, med utgangspunkt i ansvarsfordelingen for dekning av utgifter og forsørgelse. Felleskontoen vil da bidra til at det blir enklere å holde seg til ansvarsfordelingen man har blitt enige om i kontrakten

Videre kan det å lage planer sammen i form av budsjett, matplan og handlelister være gode måter å få oversikt over forbruket. Planene kan dessuten brukes som et middel til å prioritere riktig i tillegg til at det på denne måten også blir tydeligere hvor mye man har mulighet for å spare. Til slutt kan det være god praksis å snakke åpent om økonomi, fortelle hverandre om forventninger til styring av økonomien, og løse utfordringer i fellesskap.

K7 Bulletin tirsdag 23. februar

ØKONOMI OG SAMFUNN

15

`Murica Haakon Resaland red@k7bulletin.no

Utsatt dommerdag Den amerikanske Høyestrett kom i fokus nylig da det mest konservative medlemmet av domstolen døde.

Arbeidet med å fylle posisjonen hans har ført til en drakamp mellom det hvite hus og kongressen.

Både i USA og Norge har Høyesterett vært i nyhetsbildet de siste ukene. I Norge ble Toril Marie Øie utnevnt til høyesterettsjustitiarius. I USA døde den svært innflytelsesrike høyesterettsdommen Antonin Scalia.

Mens utnevnelsen av Norges første kvinnelige høyesterettsleder har gått stille hen, har Scalias død blitt forsidenyheter i amerikanske medier, og ble umiddelbart et tema i nominasjonskampen.

De forskjellige reaksjonene kan hovedsakelig forklares med den sentrale rollen høyesterett spiller i amerikansk politikk. Der hvor den norske høyesterett har en mer begrenset rolle, har den amerikanske høyesteretten en lang tradisjon for å slå ned lover som lovforsamlingen har vedtatt.

Bare få timer etter Scalias død ble offentliggjort erklærte den republikanske lederen av senatet Mitch McConnell at de ikke kom til å godkjenne en kandidat før Obamas presidentperiode var over. Republikanerne ville heller ikke åpne for å holde høringer eller intervjue nominerte før den tid. Det er ironisk at republikan-

erne i et forsøk til å bevare minnet av en høyesterettsdommer som hele livet kjempet for at grunnloven skulle tolkes etter ordlyden velger å ikke følge grunnloven når det kommer til nominasjonen av høyesterettsdommer.

Grunnen til at republikanerne har satt seg på bakbena er at de frykter hvordan en slik oppnevning vil påvirke sammensetningen av høyesteretten. De er bekymret for makten en liberal domstol kan utøve. Bare i løpet av de siste årene har den amerikanske høyesteretten lovliggjort homofilt ekteskap, fjernet restriksjoner på pengegaver til politiske handlingskomiteer og opprettholdt at «Obamacare» er lovlig.

I andre land ville disse beslutningene måtte gått gjennom den lovgivende forsamlingen, men ikke i USA. Hvis høyesterett tolker det slik at loven bryter med grunnloven har den amerikanske høyesterett lov til å stryke loven. På grunn av denne makten er høyesterettsdomstolen i USA mer påvirket direkte av det politiske synet til de ni dommerne som utgjør domstolen.

Den amerikanske grunnloven blir ofte tolket på to ulike måter.

Den mer liberale fløyen av domstolen tolker den som et levende dokument hvor ordenes betydning kan forandre seg over tid.

Disse dommerne tar mer hensyn til folketopinion når det kommer til viktige saker. På den andre siden satt Antonin Scalia, som var den argeste forkjemperen for at den amerikanske grunnloven skulle tolkes utifra hva forfatterene hadde som hensikt. Denne måten å tolke dokumentet på er ofte argumentet for den løse våpenlovgivningen i USA. Med en høyesterett med så mye makt er det ikke rart at demokrater og republikanere stadig er i konflikt om domstolens maktfordeling. Selv om dommerne selv ikke stiller for hvert sitt parti, er det klare skillelinjer mellom de republikanerne helst ville hatt på benken og de demokratene ville hatt. Ved Scalias død har dette kommet i enda sterkere fokus enn tidligere, for ved sin bortgang var Scalia den klart mest konservative dommeren i panelet. Han var også blant de mest innflytelsesrike når det kom til å overtale an-

dre dommere til å stemme som ham. Dette er en av grunnene til at republikanerne nekter å diskutere enhver dommer Obama kan nominere.

Det har blitt hevdet i flere nyhetskilder at Obama kommer til å nominere en moderat kandidat istedenfor en som er liberal.

Vise-president Biden har også hintet til dette. Republikanernes problem er at enhver kandidat Obama fremmer kommer til å være mer liberal enn Scalia.

En annen grunn til at republikanske senatorer har satt seg på bakbeina, er at det er nå balanse i høyesteretten mellom de fire mer liberale og de fire mer konservative dommerne. Selv om dette skillet ikke er definitivt, er det antatt at en moderat eller liberal dommer til på benken kan gjøre at høyesterett blir mer liberal i sine dommer. Ifølge Politico er det 40 år siden USA hadde en høyesterett hvor dommerne var hovedsaklig valgt av demokrater.

Det at en konservativ domstol har lovliggjort homofilt ekteskap og opprettholdt at det er lovlig med abort har fått republikanerne til å frykte hva en liberal domstol vil

gjøre.

Republikanerne i Senatet har erklært at det amerikanske folket har en rett til å ha en hånd med i spillet når det kommer til å velge en ny høyesterettsdommer.

Obama ble i 2012 valg til å sitte som president ut 2016. McConnell argumenterer for at Senatet ikke skal gjør sin jobb fordi det er et valg om 1 år.

McConnell og andre motstandere av Obama har argumentert med det at det finnes presedens for at Senatet ikke godkjenner kandidater til livslange stillinger i de siste 6 månedene av en presidentperiode. Denne så kalte Thurmound-regelen har derimot aldri vært ment å vare et helt år.

Kampen om høyesterett kommer til å fortsette utover året. Om senatet fortsetter å kjempe mot Obamas nominasjoner gjenstår å se. Hvis senatorer begynner å frykte for jobbene sine før november kan stemningen raskt forandre seg.

16

ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 23. februar

Kapitalisme Ulikhetene øker. Krisene herjer. Er det på tide med en forandring?

Vi har gått til ytterpunktene i norsk politikk og spurt: Er det kapitalistiske systemet det beste?

Linn-Elise Øhn Mehlen, leder i Rød Ungdom: Er det kapitalistiske systemet det beste? Jeg mener svaret er nei.

Et system som produserer en tilsynelatende endeløs rekke av kriger, som tillater at store deler av verdens befolkning lever i ekstrem fattigdom, og som truer jordas bæreevne, kan selvsagt ikke være det beste vi får til.

Stater som USA, der markedet får herje fritt, er land med større sosiale problemer, mer kriminalitet, mer fattigdom enn stater som i større grad regulerer kapitalismen, slik som de europeiske sosialdemokratiene. Problemet er likevel at enkelte trekk ved det kapitalistiske systemet ikke

fleste tilfeller bukke under i et fritt marked. I dag manifesterer dette seg først og fremst i den globale klimakrisa. Det er jordas måte å si ifra om at den ikke tåler evig vekst.

Kapitalismen skaper kriser.

Fordi evig vekst ikke er mulig i virkeligheten skaper kapitalismen stadige økonomiske kriser.

Finanskrisa i 2008 viser at de store krakkenes tid er langt fra over. Og når bobla sprakk og krisa inntraff, ble regninga sendt til skattebetalerne gjennom statlige krisepakker til bankene. Kapitaleierne som hadde skylden for krisa slapp unna. I krisetider

I krisetider sosialiseres tapene mens inntektene i gode tider privatiseres.

Linn-Elise Øhn Mehlen, leder i Rød Ungdom lar seg regulere vekk. Her er tre gode grunner til at kapitalismen ikke fungerer, og bør byttes ut.

Kapitalismen truer jorda vår.

Fordi kapitalismen bærer med seg en iboende veksttvang vil alltid hensyn til mennesker og miljø måtte vike for hensynet til profitt. Den billigste produksjonsmåten er sjelden den mest samfunnsnyttige, men i et kapitalistisk system er alltid behovet for økt profitt det viktigste. Hvis forurensende produksjon av en bestemt vare lønner seg framfor mer miljøvennlig produksjon, vil det tvangsmessige behovet for økt profitt føre til at kapitalisten må produsere på den billigste måten. Aktører som velger den miljøvennlige måten vil i de

sosialiseres tapene mens inntektene i gode tider privatiseres.

Kapitalismen er grunnleggende urettferdig, og fører til ekstreme forskjeller. Den bygger på klassesamfunnet og forutsetter at det skal være en liten eiende elite og stort flertall som lever av å selge arbeidskrafta si. Fordi kapitalen stadig vokser og samles på færre hender, fører kapitalismen med seg en ekstrem rikdomskonsentrasjon. De 62 rikeste menneskene i verden eier nå like mye som den fattigste halvparten av verdens befolkning: 3,6 milliarder mennesker.

Ekstrem rikdom kan ikke eksistere uten ekstrem fattigdom.

I følge tall fra FN lider 795 millioner mennesker av kronisk sult

– det vil si én av ni på verdensbasis. Forskning viser at økende økonomisk ulikhet har sterkt negative konsekvenser på samfunnet. Det fører blant annet til høyere spedbarnsdødelighet, lavere levealder, lavere sosial mobilitet og mer kriminalitet, også i høyt utviklede land som Norge. Samfunn med små økonomiske forskjeller er bedre for alle.

Sosialister har tradisjonelt regnet kapitalismen som et historisk framskritt.

Kapitalismen har gitt oss fantastiske oppfinnelser og hevet levestandarden betraktelig sammenliknet med de systemene den avløste. Nå er tiden inne for å ta et skritt videre, og skape et system der hensynet til mennesker og miljø er viktigere enn hensynet til noen få enkeltmenneskers behov for profitt. Verden trenger et økonomisk system der økonomien er underlagt demokratisk kontroll; der råvarer, naturressurser og produksjonsmidler tilhører det store fellesskapet. Et nytt, mer demokratisk og mer menneskelig økonomisk system kan gjøre slutt på kriger, kriser, miljøproblemer og fattigdom.

NEI

K7 Bulletin tirsdag 23. februar

ØKONOMI OG SAMFUNN

Arnt Rune Flekstad og Roald Ribe, Liberalistene: Det økonomiske systemet i Norge er ikke kapitalisme.

Norge, og de fleste andre land, praktiserer sterk økonomisk

kontroll, der konkurranse kun utøves innen stramt definerte rammer. Ludwig von Mises kalte det markedsøkonomi, Mussolini

kalte det korporativisme. Den mest nøytrale betegnelsen er blandingsøkonomi.

Kapitalisme forutsetter frie individer, frivillig handel og eiendomsrett. Frihet for individer er fravær av tvang så lenge de er fredelige, altså at de tilkjenner andre fredelige individer gjensidig fravær av tvang. Frivillig handel er transaksjoner som gjennomføres uten hindringer påført av entiteter som ikke eier det som byttes. Eiendomsrett er retten til et fysisk område eller objekter utenfor egen kropp, som man oppnår enten gjennom arbeid eller som gave.

Et individ, en arbeider, kan ikke omtales som fri, da det er en kjensgjerning at vedkommende blir fratvunget opp til og av og til forbi 70 % av sin brutto inntekt i avgifter og skatt, etter at vedkommende har byttet til seg varer basert på arbeidet det utfører. Da man kun får mat og klær for sin tid heter «arbeidsforholdet» slaveri. Hvor stor del av egen verdiskapning skal individet sitte igjen med før det slutter å hete slaveri? Ti prosent? Femti prosent? Nitti prosent?

Hundre prosent?

Effektiv frivillig handel kan ikke forekomme med toll og andre handelsavgifter.

Så fort en entitet som ikke er eier av de verdiene som bytter hender har «rett» på en andel av transaksjonen, er handelen ikke fri. Det fører

17

JA

til skjevheter, juksing, korrupsjon og generelt lavere effektivitet i markedet. Det er en ulempe for alle, spesielt for de som har minst å rutte med fra før.

Eiendomsrett betyr full kontroll over objektet som eies.

Hvis man gjentatt må avgi noe

tenkningen, at det har full suverenitet over eget liv, kropp og eiendom. Konsekvent liberalisme, frivillig egeninnsats. Den rene økonomiske definisjonen er at produksjonsmidler omfattes av eiendomsrett, at markedet er fritt for statlig eller annen tvun-

Kapitalisme er et hittil ikke observert ideal; et samfunn bestående av frie mennesker som samarbeider med hverandre gjennom et fritt og fredelig marked.

Arnt Rune Flekstad og Roald Ribe, Liberalistene relatert til et objekt så eies det i praksis ikke, det leies. Formue og eiendomsskatt forteller at det ikke er individets egen eiendom det forvalter, den leies fra andre.

Begreper som inkluderer kapitalisme i navnet, som «statskapitalisme» og «crony capitalism» slynges rundt stadig oftere, og er selvmotsigelser. Slike grupperinger eller organisasjoner representerer ikke kapitalisme i det hele tatt, men derimot korporativisme.

Det bør fra disse definisjoner gå klart frem at dagens system ikke er kapitalisme, og ikke har noe med kapitalisme å gjøre.

Det er ikke dagens system som her forsvares. Ingen land eller områder har i nedtegnet historie fullt praktisert kapitalisme. Kapitalisme er et hittil ikke observert ideal; et samfunn bestående av frie mennesker som samarbeider med hverandre gjennom et fritt og fredelig marked.

Den vide filosofiske definisjonen av kapitalisme er at individet er utgangspunktet for

gen innblanding, at målet for økonomisk handling er fortjeneste, at effektivisering er ønskelig for å øke kvalitet eller redusere pris, noe som kommer alle konsumenter til gode.

Kjært barn har mange navn.

Kapitalisme, laissez-faire, (klassisk/konsekvent) liberalisme, voluntaryisme, osv. De betyr alle i praksis det samme. De gir alle det samme resultat: et system som gir individer, familier, samfunn og nasjoner rammeverket for fredelig og produktiv sameksistens.

De som ikke ønsker kapitalisme forfekter og praktiserer samfunnsystemer som baserer seg på tvang under konstante trusler om vold. At de mest aggressive og voldelige sine ønsker og vilje skal overstyre andres.

Jungelens lov skalert opp til å omfatte hele samfunn, nasjoner, forsøksvis hele jordkloden.

Kapitalisme er det rasjonelle og fredelige målet. Desverre er det fremdeles langt igjen dit.

18

INTERSECTION

K7 Bulletin Tuesday 23. February

Journey

A Beginner’s Guide to Video Games In the previous edition Alexandra Kosintseva told you about e-sports. Truly majestic at their best, they are overly esoteric experiences. But this isn’t true of the wider medium. In fact, video games are something anyone can enjoy.

Text: Denis Utochin The medium we have come to call “video games” has been subject to a woefully inaccurate understanding of the general public for decades now. Partly it was due to older media trying to discredit the newest contestant for consumers’ limited leisure hours. Partly – because of a few video game publishers embracing the “no such thing as bad publicity” formula. The misleading term “video games” did not help to create a positive image either.

It was a fitting name for the arcade hits of the ‘70s, but many industry darlings of recent years do not share anything beyond their digital nature and a degree of interactivity with “Pac-Man” or “Space Invaders”.

Times Are A-changin’ That is not to say video games, as of 2016, need anyone advocating for them. Games’ worldwide annual sales more than doubled since 2000, reaching USD 100 billion in 2015, which makes the video game industry bigger than its music or cinema counterparts. The US government recognized competitive gaming as professional sport in 2013. In April, BAFTA will hold its 12th annual awards ceremony honouring “outstanding creative achievements in games”.

And yet, many misconceptions about video games live on and keep people who would otherwise enjoy playing from even looking in the general direction of a gamepad.

If you’re one of them, read on – and, hopefully, by the end of this article you will be willing to reconsider your notion of video games. Let’s get right down to it, shall we?

Busting the Myths Video games are for kids. Wrong! According to a 2015 study, the average American gamer is 35 years old.

Around 15 % of games released every year are classified as mature and are not to be played by individuals younger than 17 years old – this mostly happens when a game contains sexual themes and/or realistic portrayal of violence. Which leads us to the second myth.

Video games are violent. Many of the best-selling games

do indeed task players with killing hordes of enemies.

However, I would argue it is symptomatic of our culture in general: a cursory glance at the list of highest-grossing movies at any season of the year will reveal at least a couple of big-budget titles featuring a protagonist spending more bullets than a small country’s military forces possess to save the world, help out a damsel in distress, or deal with a midlife crisis.

There are games that do not feature confrontation at all. In fact, a genre coined “walking simulator” has recently seen a rise in popularity (“Dear Esther” and “Gone Home” are notable examples). Generally, the only means of interacting with the world in a walking simulator is, well, walking. Other games do require you to become a war machine, but are self-aware and use violence as a backdrop for character development or philosophical reflections (see “The Last of Us” and “Bioshock”).

From A to Z So you are ready to give games a try, but have no clue where to start? Here’s a selection of games for different tastes that are accessible to inexperienced players.

“Until Dawn” (PS4) entrusts you with controlling eight teenagers in a familiar setting (secluded cottage, psychopath lurking in the shadows), making you a director of your very own horror movie. You can stay true to the slasher films genre and make characters act like light-hearted, irresponsible jerks – or help them cooperate, evade danger, and live through the night.

In “Portal” (PC, Mac, Xbox 360, PS3), you wake up in a sterile cubicle and discover you are a test subject in a facility studying teleportation. Witty writing, impeccable voice acting, and intricate puzzles make for a memorable experience, while measured gameplay ensures that non-

gamers do not feel overwhelmed by controls.

“Journey” (PS3, PS4) is a stunningly beautiful meditative experience that has you traverse a mysterious desert on your way to a distant mountain. This game tells its story through magnificent visuals, atmospheric soundtrack, and smart design, without having as much as a single line of dialogue.

“Civilization V” (PC, Mac) is an expansive strategy game that lets the player assume full control of a nation, leading it from prehistoric times to the first expedition beyond Solar System. It’s a game where you can witness Mahatma Gandhi conquering the entirety of China, Eiffel Tower being erected in Cairo, and Aztec launching the first spacecraft. Though playable as a single-player experience, “Civilization” is at its best when you have a bunch of friends join you in the race to world domination.

“Rocket League” (PC, Mac, PS4) is a proof that literally anything is possible in games. It’s essentially football… with cars. That can jump and fly. Sounds like fun, right?

“Rocket League” rewards skill, but makes for an equally enjoyable experience if you can’t understand where the ball is half of the time.

A Hobby for Everyone Despite some of the “cash cow” game franchises using the same tired formula over and over, video games arguably constitute the most diverse medium there is. Their graphics can range from low-fi pixel art to photo-realistic 3D-models, their soundtracks vary between moody 8-bit chiptunes and full-blown scores by Oscar-winning composers. Their storytelling tools are limitless. Some feel that this medium is about to enter its golden age – and this is the most exciting time to join it.

Until Dawn

K7 Bulletin Tuesday 23. February

INTERSECTION

19

Grieg is all around How often do we get a chance to see the same landscapes almost as untouched as they were when they inspired great pieces of art?

Bergen is one of such places pictured in Edward Grieg’s beautiful compositions.

Text: Alexandra Kosintseva It took me a while to realize why the melodies I love and cherish in my heart since I was a kid go together so well with those rocky routes I am taking on my every hike in Bergen. The melodies I am talking about are pieces of Edward Grieg’s music, magically intertwined with Norwegian nature, folklore and people.

Before you turn the page, thinking that you already know that Grieg comes from Bergen and even visited his house in Troldhaugen, care to find out something about the famous composer that you might not know.

Fun Facts Grieg came from a musically gifted family. The talent ran in the family. Grieg’s mother, Gesine Hagerup, taught him how to play piano from when he was four, which is also not very unusual for a well-off merchant family of 19th century. What is interesting, however, is that Gesina was remarkably talented herself, having been accepted to the Hamburg Conservatory, which only accepted men at that time.

Once giving a concert in Oslo, Grieg played one of

Beethoven’s pieces in the end. The concert received an unpleasant review from one of the critics, which was obviously not a great fan of Grieg’s. The awkward part of the review was that he particularly disliked the last piece. In response to this Grieg called the critic from the name of Beethoven’s spirit to inform him that he was the author of the last piece performed. Poor guy had a stroke because of that call.

Grieg, unlike many geniuses, was actually married with the woman he loved (and who also shared his passion for music). Nina Hagerup was an extraordinary singer. However, even this love story had an unexpected twist. Edward and Nina were growing up together as kids and reunited after many years in Copenhagen. The families were very much against their union and even stop communicating with them because the young musicians were cousins. Grieg and Nina married anyway.

Best Fit Love for music is very individual, but if you hike in Norwegian wilderness with Grieg in your earphones once you would probably find it incredibly fitting. As you start your trip early in the morning you can actually see how the forest awakens under the sunrise with the Morning Mood prelude from

«Peer Gynt». To me personally it sounds very pastoral and utopian, so every time I take the next step in the forest I am expecting Bambi to come out of the woods.

When you suddenly meet a beautiful stranger on the trail and your eyes meet, this is the time for «Anitra’s Dance». Anitra was a girl Peer Gynt met during his longsome travels and felt affectionate towards her. Unlike «Morning», which starts with tender winds, this suite is built on strings and tends to create an eastern atmosphere.

As you have reached the top of the mountain and you take selfies feeling like the king of the world, listen to the «Peer Gynt» final suite as it embraces the true folklore spirit and the diversity of Norwegian nature. It can carry you to the shore, to the fields, or to the most isolated village where you can easily imagine yourself dancing joyfully among people dressed in traditional costumes.

Edward Grieg’s music is an anthem of Norwegian nature. It can be a conductor between what you see and what you feel. Honestly, you probably will not find music that better reflects this beautiful country that we are very lucky to visit or live in.

Sport

Å løpe til banen Norges handelshøyskole sitt årlige skolemesterskap ble nettopp arrangert. Det var spekket av høy hastighet, spy og en engasjert heiagjeng.

Marie Borg red@k7bulletin.no

NHH i Bergen og BI i Oslo er bitre fiender. Spesielt tvistes det om å være høyest på Financial Times-rankingen, som viser de beste handelshøyskolene i Europa. Men det er annen konkurranse som også er viktig. I april skal det for 44. gang duelleres om hvem som er den sprekeste av NHH og BI, gjennom et av Norges eldste studentarrangementer, Bergensbaneløpet.

Stafetten foregår årlig. Annet hvert år går løypen fra Oslo til Bergen og Bergen til Oslo. Løpet arrangeres av skolene sine stafettkomiteer, bedre kjent som Stafkom. I løpet av skoleåret arrangerer de også felles løpetreninger.

Full blest Gjennom en rekke kvalifiseringsløp tidlig på våren avgjøres det hvem som skal få representere

Foto: Marius Brand, Foto NHHS

sitt studiested i løpet. Det pleier å være 250-280 tilsammen som deltar på uttaksløpene. I år er det 104 deltagere som skal få være med på laget til studiestedet sitt.

Under uttakene løper herrene 4,1 kilometer og damene 2,4.

Kravet for å bli kvalifisert varierer ut i fra nivået på kvalifiseringsløpene. De siste årene har kvalifiseringstiden gått jevnt nedover på guttesiden. For jentene har den variert mer. I 2015 var kvalifiseringstiden for guttene på 15.29, mens den var 11.43 for jentene. I 2014 var den rekordlav for jentene på 10.11.

Det mest begivenhetsrike av uttaksløpene er skolemesterskapet, hvor skolenes sprekeste mann og dame kåres. På NHH ble konkurransen avholdt tirsdag 16. februar. Trettitre spreke studenter trosset kulda og voldsom vind for å delta på løpet. Stemningen var preget av konkurransesituasjonen.

Det syntes på deltagerne at de var spente. Tilstede var også NHHs heiagjeng, ASAP («Alltid Seier, Alltid Promille»), som sto klare ved start og sang: «Lynrask og listig, topptrent og dristig, vågal og sexy, du vet hvem det er, NHH vinner, BI forsvinner».

Spy bak målstreken Løpet var preget av et høyt tempo allerede fra startskuddet.

Blant publikum ble det uttrykt en tvil til om tempoet ville opprettholdes mot målgangen. Til tross for den harde åpningen var farten inn mot mål overraskende

høyt. Det var tydelig at flere av deltagerne virkelig gav alt. Løpet resulterte til og med i spying for enkelte.

Skolens raskeste mann ble Martin Finne. Han kom i mål på 12.53. Dette utgjør en gjennomsnittsfart på 19 km/t.

– Vi ble møtt av noen skikkelige vindkast på tilbakeveien det gjorde den siste delen tøff.

Jeg ble litt redd for at jeg kunne bli tatt igjen, men heldigvis ble det tøft i vinden for gjengen bak også, sa Finne.

Vinneren blant kvinnene ble Eivor Stølen, som dermed kunne legge fjorårets 2. plass bak seg.

Hun løp på 9.17, altså med en gjennomsnittsfart på 15,5 km/t.

Hun klarte å holde en jevn fart på tross av motvinden.

– Til tross for forholdene og at jeg holdt på å blåse bort på tilbakeveien etter vending, var jeg ellers passe fornøyd med løpet.

Da jeg endelig kunne skimte heiende ASAP i det fjerne, føltes det ut som jeg hadde vinden på min side og jeg fikk satt i støtet opp den siste bakken. Hadde ikke klart det uten jublende ASAP, forteller Stølen.

Etter løpet var det kveldsmat og premieutdeling til de tre beste av hvert kjønn.

Går for 15 på rad På NHH er to kvalifiseringsløp igjen i tillegg et uttak til sykkeletappen som også er en del av løpet. NHH har gått av med seieren 14 år på rad nå. Ifølge Martin Finne skiller NHH

og BI seg fra hverandre ved at NHH har en stor bredde og alle løperne holder høyt nivå. BI har derimot noen løpere på ekstremt høyt nivå som kan måle seg med NHH sine beste, men

på bredden er det NHH som er overlegent best. Det er dette som har sikret NHH seieren flere år på rad. Om BI klarer å slå NHH denne gangen og bryte rekken blir spennende å se.

Foto: Marius Brand, Foto NHHS

Pallplasseringer Kvinner: Eivor Stølen 9:17 Sigrid Brynestad 9:21 Anne Hansen 9:23

Menn: Martin Finne 12:53 Knut Olav Øygard 12:59 Andreas Ree 13:09

K7 Bulletin tirsdag 23. februar

SPORTS

21

Kunstløp Jeg har testet isdansing, så du slipper.

neren. Egentlig skulle det være tre trenere, så jeg også kunne få instrukser, men det var bare én fordi en annen av trenerne hadde falt og slått hodet i isen og var på sykehus. Min kontaktperson bedyret at det egentlig ALDRI skjer. Betryggende.

med den ene skøyten og lande på piggene på den andre. Etterpå lot hun meg øve på egen hånd, mens hun gikk tilbake til sin rutine.

Det var klumsete, men etter en del forsøk begynte jeg å få dreisen på triksene, dog det er år til jeg kan gjøre det med samme grasiøsitet som jentene jeg trente med. Hvor gikk veien videre?

Vel, hjem. Jeg måtte bare vente til fotografen var ferdig med å ta bilder.

Skjeggete Bambi Etter å ha surret rundt på egenhånd en stund, var det en av jentene som tilbød seg å vise meg noen enkle triks. Hun demonstrerte hvordan jeg kunne gå på piggene på tuppen av skøytene, hvordan jeg kunne gjøre noe hun kalte «kringle», der jeg sklir ut med skøytene og så samler dem, forlengs og baklengs, og et slags hopp der jeg skulle ta sats

Stil over substans Mens jeg ventet, satte jeg meg på rekkverket og observerte.

Jentene fortsatte å trene hver for seg, men iblant ble isen ryddet, så en av dem kunne øve på en hel rutine, med musikk. De skal ha for at det er fascinerende å se på. Kunstløp dreier seg primært om to typer triks. Det ene er piruetter, der de spinner på et ben og holder balansen mens de

Olve Hagen Wold ohw@k7bulletin.no Tror du kunstløp er noe for deg?

Vel, glem det. Jeg har vært på trening med Bergen Kunstløpklubb. Det er ikke noe for nybegynnere. Nivået er mildt sagt høyt. Dem jeg trente med var jenter tidlig i tenårene som driver med kunstløp på konkurransenivå. Grunnen til at jeg ikke fikk trene med de mer uerfarne var min egen sikkerhet: Disse er så gode at de kan snu på en femtiøring og unngå kollisjoner hvis jeg skulle drite meg ut.

Da jeg kom, fikk jeg et par skøyter og beskjed om å ha det gøy på isen. Utover det var det ingen oppfølging. Jentene suste rundt og trente individuelt på piruetter og hopp og fikk sporadisk tilbakemelding fra tre-

Foto: Ada Miko, Foto NHHS

beveger kroppen i ulike positurer, gjerne flere i samme piruett.

Det andre er hopp, der de tar sats, spinner rundt og lander. I pardans kan du også legge til alskens løft.

Men viktigere enn selve triksene er utførelsen. Med en ballettaktig eleganse glir forlengs og baklengs, fra triks til triks, med rak rygg, utstrakte hender og rolige, kontrollerte bevegelser. De var utrolig dyktige. Men som nybegynner kan du selvsagt ikke trene med dem. Kunstløp tar lang tid å bli god i, og mesteparten av den tiden går til å øve alene, selv om du trener i samme hall som andre. Og selv om min kontaktperson fortalte at det finnes flere som begynner med kunstløp som voksne, sitter jeg igjen med et inntrykk av at dette er noe du bør ha drevet med siden du var barn for å få stort utbytte av.

Foto: Ada Miko, Foto NHHS

Små sjanser Det hindrer deg dog ikke i å prøve. Bergen Kunstløpklubb arrangerer også introduksjonskurs for voksne, hver mandag og onsdag. Men grunnet stor pågang og lite halltid – kunstløperne deler hallen med det meste som rører seg av ishockeylag i Bergen – må du regne med lang ventetid.

Og uansett, å gå på skøyter suger. Det er kjedelig. Det er vanskelig. Skøytene er ubehagelige. Det er kaldt. Det er vanskelig å holde balansen. Det er lett å slå seg skikkelig når man faller.

Det har aldri skjedd at noen har spurt om du vil være med å gå på skøyter på en rolig fridag. I hvert fall ikke innendørs. Skøyter er døvt. Se kunstløp på tv i stedet.

Moments Grønn Aften 2016

4

1

5

2

3

6 Foto: (1) Natalia Drozdova, Foto NHHS (2-6) Julija Firsova, Foto NHHS

K7 Magasin

Bergensrap p책 fremmarsj Ekteskapsloven - Til staten skiller oss ad Anmelder: The Life of Pablo

Vinter og vår Tekst: Lise Gaupset Foto: Natalia Drozdova, Foto NHHS

Under et Star Wars-klingende alias sikter bergensrapperen Kristoffer Uthaug i $ushi X Kobe mot stjernene. Likevel spiser han ikke sushi og synes norsk musikk er dritkjedelig.

Kobe-Wan Kenobi er ingen enkel fyr å få tak i eller å avtale et møte med, selv etter gjentatte forsøk via agent og purring på mail. Til slutt tok desperasjonen overhånd.

Det ryktes at han ofte er å se på Cafe Legal, så turen gikk dit nærmest på måfå. Etter tips derfra ble en klassisk facebookmelding brukt som siste utvei. Da tikket det inn et svar etter to minutter, halv tre på natten.

Ny EP Rapduoen $ushi X Kobe, bestående av Onge $ushi Mane (Emir Hindic) og Kobe-Wan Kenobi (Kristoffer Uthaug), ble nylig omtalt i NATT&DAG blant bergensartister som vil sette agendaen i 2016. Selv er Kobe aktuell med ny EP, «Kobes vinter». Den vil komme ut under «$ushi X Kobe» på Spotify, men det er først og fremst ham selv, og ikke Emir, som har stått for musikken.

– Emir preiker litt på den ene låten, men ingen av låtene vil være med oss to sammen, forklarer Kobe.

Samarbeidet «$ushis sommer» var på samme måte Emirs EP. Chris Lee, som ga ut 2009s store sommerhit «Talk to the hand», samt up-and-coming Kong Makko Makeba er derimot bidragsytere på «Kobes vinter». $ushi og Kobe er fortsatt et team og gode samarbeidspartnere, men noe ulike musikkpreferanser har gjort at de har bestemt seg for å lage noe egen musikk parallelt med samarbeidet som utgjør $ushi X Kobe.

Kobe sitter i baren med ryggen til da vi møtes på hans stamsted, Cafe Legal. Det er her han tilbringer mesteparten av tiden når han ikke er i studio. Som enhver rapper viser han ikke mer følelser enn et absolutt min24

MAGASIN

imum. Han virker ikke å være i direkte dårlig humør, men overmåte pratsom er han ikke. Kobe fremstår noe lukket i begynnelsen av intervjuet. Han tenker seg godt om før han svarer på samtlige spørsmål, og av og til er det tydelig at han holder en del tilbake.

Hvis hip-hop-Norge tar seg sammen i løpet av 2016 er det meg og Emir, og ikke Unge Ferrari, som spiller under neste års Spellemann.

Rap og rape Rap-duoen har lovet at «Kobes vinter» skulle slippes når hiten «Tenker feil» nådde 500 000 spillinger på Spotify.

Grensen er nådd, og det er snakk om kort tid før den siste miksingen til «Kobes vinter» blir ferdigstilt i studio i Oslo. «Tenker feil» fra «$ushis sommer» har mot alle odds blitt nokså populær på tross av at P3 nektet å spille låten (fordi en av linjene i den visstnok skulle oppfordre til voldtekt). Kobe avfeier at låten er «rapey». Han utdyper at han opplever en høyere takhøyde for engelske sangtekster når det kommer til hva slags språk som anses som passende. Ting blir plutselig grovere når det er på norsk, eller bergensk i dette tilfellet. Dette fenomenet gjør det ikke akkurat enklere for artister i et allerede lite musikkmarked. Da spesielt for et såpass begrenset samfunn som norsk rap utgjør, med alle sine undergrener.

Snevert norsk musikkmarked Kobe mener det norske musikkmarkedet er snevrere enn det trenger å være, og at denne prosessen blant annet skjer gjennom radio.

– Mesteparten av musikklyttere i Norge er ikke 22 år og hører på hip-hop, de er mellom 30 og 110 og hører på det som spilles på radioen. Her kommer Kristine Dancke og Marie Komissar (programledere i P3, red.anm.) inn og styrer hva som skal spilles. Da får vi mye folkelig indie med svevende tekster og fin gitar med ekko på.

Uansett virker det som om Kobe trives med tingenes tilstand. Hverken han eller $ushi har noen gang prøvd å lage låter som er typiske hitmaskiner.

– Målet er ikke nødvendigvis at alle skal sluke det vi lager og at folk skal like det første gang de hører det.

Trap rap, eller? Å beskrive radiokommers musikk gjør han med letthet, men Kobe vegrer seg for å beskrive egen musikk. Han mener folk hører musikk på forskjellige måter og synes ikke noe om at han selv skal bestemme hva musikken deres er.

– Jeg vet da faen. Jeg tror ikke vi vet det selv engang.

Den må bare høres.

Likevel er det flere som bruker trap rap som merkelapp på musikken til $ushi X Kobe. Det er en undergren av rap med tilknytning til amerikansk sørstatsrap, mer spesifikt fra Atlanta. Trap kan sies å være en slags hybridsjanger innenfor hip-hop, med innslag av crunk og selv dubstep. Internasjonalt er Gucci Mane den viktigste representanten. DJ Snake og Lil Jons platinumvinnende «Turn Down For What» er nok en låt mange drar kjensel

K7Magazine tirsdag 23. februar

Jeg gjør ingenting.

Jeg bare er.

For det meste på Legal. på som har trap-elementer i seg. Tradisjonelt har norsk hip-hop, særlig fra Østlandet, hatt sterke bånd til amerikansk østkystrap med Tommy Tee i spissen. Rapmiljøet i Bergen skiller seg på denne måten ut i norgessammenheng. Kobe avfeier at han tråkker vei for trap som sjanger.

– Jeg synes vi baner vei for noe nytt heller enn en bestemt sjangergren. Jeg synes ikke det vi lager har vært gjort i Norge før. Det likner ikke på noe, og det er ikke meningen heller.

Bergensrap skiller seg ut stilmessig, men Kobe trekker også frem dialekt som element, og på hvilken måte det kan påvirke hvilke ord som brukes og hvordan språket høres ut.

– Dialekten kan gjøre at noe rimer og flyte fint etter hverandre på én dialekt, men få det til å høres helt annerledes ut på en annen dialekt.

En ny type bergensrap Så hva er det som gjør at $ushi X Kobe skiller seg ut fra resten av bergensrapen? Yoguttene, med alle sine etterfølgere, har på mange måter stått for en ny bølge innenfor bergensrapen og utfordret etablerte bergensartister som A-Laget og Lars Vaular. Selv om $ushi X Kobe ble til i kjølvannet av Yoguttene, er det ikke store likhetstrekk å spore musikkmessig, sett gjennom en hip-hop-lupe.

Kobe tror balansegangen mellom å bli inspirert og det å imitere andre er essensielt. Selv har han nemlig hørt veldig lite på rap, spesielt norsk rap. Derimot har han hatt interesse for rock og metal. Kobe tror dette har hjulpet ham i å unngå å lage nærmest identisk musikk til det som allerede finnes fra før, en felle han mener alt for mange musikere går i.

Rock som inspirasjonskilde – Siden jeg har hørt på og hører på litt annen type musikk føler jeg at jeg kan ta ting derfra og bruke det som inspirasjon og gjøre hip-hopen litt mer spennende og annerledes. Jeg er veldig for forandring, i alle fall innenfor norsk musikk. Jeg synes generelt norsk musikk er drittkjedelig.

Det er et noe aggressivt preg på musikkrepertoaret til $ushi X Kobe. Det er ikke en like krass tone å spore i Onge $ushi Manes nye samarbeid med Hester V75.

«Playaz» bærer slik preg av at Kobe ikke er med.

Derimot, når duoen samarbeider til vanlig balanseres den noe tunge hip-hopen med lettere asiatiske toner, derav det japanskinspirerte navnet $ushi X Kobe og deres «Japan EP» fra 2015. Kobe antar det asiatiske temaet kommer til å gå igjen, selv om det ikke er noe de nødvendigvis har bestemt seg for å satse på eksplisitt. Deres nye og Spotify-aktuelle «Brenner ned alt» bærer preg av dette.

Ser mot Danmark og Sverige Kobe liker utviklingen av bergensk hip-hop, men tar igjen opp problemstillingen med snevert norsk musikkmarked. $ushi X Kobe har derfor sett seg ut Danmark og Sverige. I fjor spilte de blant annet under Roskildefestivalen. Slik situasjonen er i dag mener Kobe at våre nærmeste naboland er flinkere til å produsere musikk og har kommet lenger i musikkveien enn Norge.

– Jeg tror spesielt danskene er åpnere og har lettere for å forstå min og $ushis musikk enn det nordmenn gjør.

Et lite, men stort rapmiljø Rapmiljøet i Bergens to mest kjente fløyer er Yoguttenes selskap YGMG (som $ushi X Kobe er tilknyttet) og NMG/G-huset (med blant annet Lars Vaular og Kamelen). Kobe avviser konflikt mellom disse partene. Rapperen legger heller vekt på at han liker utviklingen som

foregår, blant annet med den relativt nye gruppen Hester V75. Likevel liker han ikke alt som lages for tiden, og synes mye av musikken er lite utfordrende.

– Hvis hip-hop-Norge tar seg sammen i løpet av 2016 er det meg og Emir, og ikke Unge Ferrari, som spiller under neste års Spellemann.

Som tidligere nevnt hører han ikke mye på hip-hop, og innrømmer til og med å ikke holde seg spesielt oppdatert omkring eget rapmiljø i Bergen. Da kan man lure hva han fyller dagene med.

Gjør ingenting, spiser ingenting Kobe lever nemlig ikke som bergensere flest. Han har en omvendt døgnrytme. Rapperen legger seg på morgengry mellom klokken fire og seks og står opp mellom tolv og fire på formiddagen hver dag. Han er en motkulturs svar på dagens generasjon perfekt, der alt skal gjøres ned til minste detalj og helst samtidig mens du gjør noe annet.

– Jeg gjør ingenting. Jeg bare er. For det meste på Legal.

«Wasabi til frokost, sashimi til kvelds» høres i «Wadadadeng›. Selv liker han ikke sushi.

– Nå er det ikke jeg som er Onge $ushi Mane, heller.

Jeg spiser ingenting. Hvis jeg absolutt må spise går det i grønne epler og taco.

Kobe studerer ikke, men leser litt nyheter og bok i ny og ne. For tiden holder han på med «Moby Dick», hvis ikke leser han Vice News. 730 mener han derimot «er noe dritt».

«Si ingenting» For øvrig er det samme produsent, TNB, som står bak beaten til «Wadadadaeng» og «Si ingenting», singelen Slim Kamel rakk å gi ut før han ble fakket av politiet etter en stund på rømmen. Kobe bekrefter sitt vennskap med fengselsaktuelle rapperen, men har enda ikke besøkt Kamelen.

– Jeg har kompiser som har hatt kontakt med ham, så jeg vet han har det bra. Skriver musikk og gjør det man ellers gjør i fengsel.

Kamerasky På tross av at Kobe har null problem med studioinnspilling og det å stå på scene er det lett for oss å merke at han blir ukomfortabel når bildene skal tas på slutten av intervjuet. Han løsner heldigvis opp og smiler til og med når han får posere med hånden på rumpen til en plastikkdukke.

Neste store event $ushi X Kobe spilte i fjør under Øyanatt, i tillegg til nevnte Roskilde. I år står SPOT-festivalen i Århus for tur, danskenes svar på by:Larm. For deg som gikk glipp av seneste gig på Vibbefest 19.februar er det bare å beklage.

Ikke fortvil, gutta har flere bangers på lur. Selv om våren kommer snikende til Bergen by er det nok en god del som likevel lengter etter «Kobes vinter».

K7 Magasin tirsdag 23. februar

MAGASIN

25

Ekteskapsloven – Til Ekteskapsloven fungerer på to plan. Juridisk og kulturelt. Men er det hensiktsmessig a for en institusjon som i sitt vesen er av kulturpreget karakter? Spørsmål rund

Emile Schjønsby-Nolet esn@k7bulletin.no I første rekke er det nødvendig å utrede og forstå terrenget. På den ene siden av debattens boksering står Vedbjørn Selbekk. Han er tradisjonalist, og mener dessuten at dagens ekteskapslov fungerer etter sin hensikt.

– Jeg er ikke moralrelativist personlig, jeg mener at man skal kunne si som stat at et utgangspunkt er bedre enn et annet. Og jeg tror at statens utgangspunkt for ekteskapet er god. Derfor ønsker jeg å beholde dagens system. Det har fungert i århundrer uten at det er et problem. Det ser heller det ut til at det er et massivt folkelig opprop for å få fornyet ekteskapsloven.

På motstående hjørne står Ole T. Hoelseth. Han er, som liberalist, overbevist om at staten ikke har noe med menneskers privatliv. Derfor mener han at ekteskapsloven i juridisk forstand bør opphøre. For å erstatte institusjonen ønsker 26

MAGASIN

han at borgerne på egenhånd skal kunne inngå avtaler om hvordan man skal organisere samlivet.

– Jeg har mislikt ekteskapslover og alle dens formater siden 1260, da man snakket om «kvinnekaup», hvor kaup betyr handel. Jeg mener gjennom et langt liv å ha sett at ting handler om fokus. Og statens fokus bør ikke ligge i at folk gifter seg.

Jeg mener kort og godt at en stat skal ta seg av basisoppgaver også kan vi ellers ha

er at folk som regel ikke tenker når de inngår dem. For det er slettes ikke sikkert at statens forhåndsbestemte avtale passer for deg. Jeg tror at man derfor må være så uromantisk at man bør gå til advokaten først, og så etterpå om du vil ha Gud inn i bildet kan du ha en symbolsk vielse.

I en slags posisjon mellom Selbekk og Hoelseth er Andreas Halse, fra Human-Etisk forbund. Hans innstilling er at dagens ekteskapslov bør endres, men ikke

for religiøs vielse.

– Det er litt bakvendt. I praksis betyr det at jeg som representant for humanetisk forbund også går mot min egen organisasjons kompetanse til å vie. Poenget er at ekteskapet bør ligge til staten. Det å skille seremonien fra det å få en rekke juridiske rettigheter bør ikke være et problem. Jeg er av den mening at man kan, og bør, gjøre ekteskapet så uromantisk som at man signerer et papir på Altinn.

Problemet er ekteskapet i dag er en rekke ridiske og økonomiske rettigheter som er kamuflert av gliter, champagne og prinsessestøv.

Ekteskapet: juss eller kultur?

Et aktuelt spørsmål er om det store problemet ikke nødvendigvis ligger i den praktiske jussen. Selbekk sitt syn er at jussen her i seg selv representerer et relativt lite viktig moment i inngåelsen av ekteskapet – Jeg ser personlig ikke hvorfor vi skal gå inn for å forandre noe som har fungert så bra over så lang tid. Vi må huske

Andreas Halse, Human-Etisk forbund avtalefrihet. Gjennom statlig moralisme har man skapt en standardavtale. Og det som skremmer meg med standardavtaler

fjernes. Ekteskapet som intuisjon fungerer godt, men det er grunnleggende galt med en sekulær stat som legger til rette

K7 Magasin tirsdag 23. februar

staten skiller oss ad t staten, i det multikulturelle lappeteppet av et samfunn vi har skapt, setter premisset t dette ble diskutert på det Akademiske Kvarter i regi a Studentersamfunnet.

MARC CHAGALL, The Couple of the Eiffel Tower (Bride and Groom of the Eiffel Tower), 1938-1939 Musée National d’Art Moderne, Centre Georges Pompidou, Paris

latelse fra fylkesmannen om å gifte seg.

Samtidig vil dette systemet tvinge folk til å sette seg inn i kontrakten de faktisk er i ferd med å skrive under.

at utgangspunktet i en rekke kulturer alltid har vært religiøst. Dette er ikke unikt for kristendommen. Det er også tilstede i alle andre store verdensreligioner; tradisjonen som binder to mennesker. Og sånn har det alltid vært, og det er naturlig at den koblingen skal fortsette. Jeg gleder meg til å ta datteren min ned til alteret.

Jeg tror definitivt det romantiske aspektet må forbli, og at det er det sterkeste momentet i ekteskapet.

Det er nærliggende å anse det sentrale i den kulturelle vielsen at man gir et løfte ovenfor hverandre og ovenfor Gud. I lys av dette har Halse problemer med å se statens rolle i et sånt løfte. Det er etter hans syn ikke slik at det at en tar gud ut av det praktiske bildet. Så lenge ektefellene beholder løftet ovenfor hverandre vil det ikke skape spesielt mye dramatikk ved frikoblingen av jussen.

– Om man frikobler ekteskapet tror jeg det dessuten vil gi en bedre overordnet forståelse for hva ekteskapet er. Problemet er at ekteskapet i dag er en rekke juridiske og økonomiske rettigheter som

er kamuflert av glitter, champagne og prinsessestøv. For det først er det et problem fordi små jenter fra de er i stand til å se på prinsessefilmer på Disney lærer at det største målet i livet er å finne en ektemake i romantisk forstand. Man lærer imidlertid ikke det økonomiske og ju-

Skattelette for gifte, er det kjipt?

Etter dagens system gir staten en del skattefordeler til par som velger å gifte seg ved å plassere de i en særskilt skatteklasse.

Tanken er nettopp at staten ønsker å gi enkelte insentiver for borgerne til å gifte seg. Hoelseth har kategorisert dette som at ”staten bedriver økonomisk diskriminering” ovenfor de som bor i samboerforhold.

– Staten går inn og gjør at det skal lønne seg å gifte seg. På denne måten tvinger man de resterende skattebetalerne som ikke velger en ekteskapelig samlivsform til å subsidiere de som følger statens modell. Men hva har en stat med å avgjøre om du skal leve alene eller sammen med noen? Det er en type moralisme vi som samfunn burde ha kvittet oss med for lenge siden. Dessuten er det helt klart at den ikke har fungert. Det er flere enn noen sinne som skiller seg, og færre i prosentandel som blir gift. Så lenge staten blander seg inn i ekteskapet, blander den seg dessuten med kirken. Slik jeg ser det burde alle gode kristne være mot statlig innblanding. Staten vil etterhvert gjennomregulere noe som burde ligge til kirken selv å avgjøre. Nærliggende er her å se til spørsmålet om homofil vielse. Og for det første så virker det ikke. For det andre er det slik at staten har mye viktigere ting å diskutere.

Halse sier seg klart enig i at det ikke burde være konkrete skattefordeler med å være gift. Etter hans syns har det en snev av statsmoral, hvor staten forteller deg hvilken samlivsform som er best. Han argumenterer for at om vi skal bevege oss den retningen, møter mange prinsipielle problemet med ekteskapet som institusjon. Men også som forventning, hvor kvinnen tradisjonelt sett alltid har vært den svakere part.

– Det er dempet ned at ekteskapet har vært en metode å få kontroll over kvin-

Den beste samlivsformen er ekteskapet. Mest på bakgrunn av barnet, som tross alt er et produkt av samlivet.

Vedbjørn Selbekk, redaktør i Dagen ridiske, fordi det romantiske står i fokus.

Det romantiske har en verdi. Det er derfor viktig at man er klar over hva slags kontrakt man inngår i det man gifter seg.

Dette synet har vært helt sentralt også for Hoeseth. Nettopp at ekteskapet bør bli en privatrettslig kontrakt man først konsulterer advokaten sin med, medfører at man først som 18‐åring kan gifte seg. På denne måten slipper man problematikk med 16‐åringer som ber om særskilt til-

K7 Magasin tirsdag 23. februar

nelig seksualitet. Jeg tror at selv i dag vil en ugift kvinne med barn i ganske mange steder i Norge møte flere sosiale sanksjoner enn det en ugift mann med barn møter. Men man må anerkjenne at ekteskapet som institusjon har eksistert til alle tider og at den kommer til å brukes i fremtiden, uavhengig om staten legitimerer den eller ikke. Og da er det et pragmatisk poeng å gjøre den ordningen så god som mulig for begge parter.

Samtidig er det viktig å huske at skatteklassene også gjelder for samboere med felles barn. Kjernen i skatteklassene er nettopp at staten ønsker at folk skal bo sammen for å ivareta barnets beste. Nettopp dette er helt sentralt i Selbekk sin argumentasjon for at burde beholde også dagens skatteklasser.

– Grunnen til at man har innført dagens system er at man vil ivareta barnet.

Og der mener jeg at det helt klart er et poeng. Fra en statlig, ikke bare religiøse og moralske synsvinkel, er det bra at to mennesker som har fått barn sammen også sammen tar økonomisk ansvar for disse barna. Den beste samlivsformen er ekteskapet. Mest på bakgrunn av barnet, som tross alt er et produkt av samlivet.

Full liberalisering å gi de konservative overhånd?

Halse retter imidlertid en bekymring mot de faktiske konsekvensene av den liberaliseringen av ekteskapet som Ole Hoelseth argumenterer for. Det vil kunne medføre at folk inngår polygamiske forhold. Etter hans syn er dette problematisk.

– Det er, spesielt i innvandrerfamilier, et faktum at det er store interne maktforskjeller. Polygami vil uten tvil gå ut over kvinnene, og om vi ved en liberalisering legitimerer polygamiske forhold beveger vi oss som samfunn i feil retning.

Her er Selbekk på linje med Halse.

– Resultatet av en liberalistisk tilnærming, er at man får stokk konservative kvinneundertrykkende ordninger som vi i dag har i muslimske samfunn. Og det er skummelt om de også får legitimitet i den vestlige verden. Mange av disse er land hvor man oppfordrer til polygami og hvor religionen legitimerer dette. Og det er ingen tvil om at dette vil ramme kvinnene og derfor er til skade. Et tankekors må være at resultatet av den liberalismen er at man ender med konservative ordninger som i tillegg skader likestillingen mellom menn og kvinner. Hoelseth er imidlertid uenig i denne kritikken. – Jeg mener at hele spørsmålet om ekteskapsloven tilhører en annen verden. Man kan i dag uansett bo sammen på denne måten som samboere. Som samboer vil du kunne velge den samlivsformen du ønsker, enten det er med flere koner, færre koner, eller menn og kvinner. Men likevel ser vi at folk ikke gjør dette. Normen er fremdeles at folk bor sammen i i det man vil kalle et normalt forhold.

Avslutningsvis presiserer Hoelseth at han ikke ønsker at ekteskapet skal forsvinne, utover å være et ekteskap i den rene statlige juridiske konstruksjon.

– Personlig anbefaler jeg alle å gifte seg i den de er glad i. Det er nettopp det som en part i kritikken. Jeg anbefaler imidlertid at ekteskap i religiøs forstand skal bestå. Du må gjerne gifte deg i kirken, men her har ikke staten noe med å si hvem du skal gifte deg med.

MAGASIN

27

Electric Eye Anna Michalsen am@k7bulletin.no

Torsdag 18. Februar gjestet Electric Eye Hulen. Med et nytt album ute, som virkelig har fått gode tilbakemeldinger i norske medier, var dette en konsertopplevelse jeg så frem til.

Jeg fikk snakket litt med Øystein Braut, gitarist og vokalist, før konserten. Han forteller at det er Hulen som er bandets favorittscene i Bergen, både når det kommer til å spille selv, og å dra på konserter. Det er også den første scenen bandet spilte konsert på. Når det kommer til å oppdage ny musikk kan han anbefale den lille, men personlige konsertscenen.

«Ellers er det bartenderne på Muskedunder, de spiller ofte kul musikk, å sitte der og bare lytte med en øl liker jeg veldig godt,» forteller han.

Han kan dele at den morsomste konsertopplevelsen han har hatt også tok sted på Hulen. Dette var med et band som heter Catastrophes hvor vokalisten klatret opp i taket, og han som spilte tamburin fant frem et brannslukningsapparat, mens han selv bare sto og så på samtidig som han spilte gitar.

Det han liker best med å spille i Bergen er hvor mange kjente som dukker opp og støtter bandet. Også denne gangen er det en god gjeng som ser ut til å ha et nært forhold til musikken som har møtt opp.

«Det er alltid gøy, og litt skummelt å spille for venner,» sier han med et smil. Publikummet denne gangen er tydelig engasjert, og alle ser sånn akkurat passe kule ut med en øl i hånden mens de nikker engasjert til tonene fra scenen.

Vi snakker litt om det å være en del av Bergensmusikken. Braut kan dele at de trives godt med stempelet som «Bergensband». Han bor for tiden i Oslo, men synes at musikkmiljøet i Bergen har en

Tekst: Caroline Grundekjøn

helt annen stemning. Det er mye mer blanding av sjangere i det sosiale rundt musikken. Folk er venner helt uavhengig av hvilken type musikk de spiller, og det er noe de trives godt med.

Når jeg spør om fremtidsplanene deres er det tydelig at de går en travel tid i vente. De reiser nå rundt i Norge for å promotere det nye albumet, før de i mars skal til Texas og spille på South by Southwest.

Så reiser de på en ukes turne i Japan, før de skal reise rundt i Europa utover våren.

I sommer blir det flere festivaler som avsluttes med Øya i Oslo.

Bandet har en helt egen kommunikasjon seg i mellom. Braut kan fortelle meg at de har spilt sammen siden de var 15/16 år, og gikk på skole sammen i Haugesund.

Dette er musikere med veldig ulike bakgrunner som kommer sammen, og du kan høre det på lydbildet de produserer.

Det som kanskje skuffet meg litt var hvor ulik musikken var på studioalbumet og live. De beskriver musikken sin selv om psykedelisk rock. Det psykedeliske preget som albumet mestrer så godt, føler jeg at druknet litt på scenen. Jeg kjente også litt på savnet av mer vokal. Likevel er det umulig å ikke bli revet med når så flinke musikere går på scenen og virkelig gir av seg selv.

Electric Eye hadde en tilstedeværelse som virkelig gjorde inntrykk. De kommuniserte godt med publikum, og du følte deg som en del av deres lille boble som ble skapt på scenen. Når du trodde du visste hva som kom, skjedde det gjerne noe uventet, og musikken tok en ny vending. Det var absolutt en konsert verdt å få med seg, og et band vi kan forventes mye av i fremtiden.

...Men vi er jo bedre!

Jeg ble veganer av helsemessige årsaker. Etter hvert ble det å være veganer et moralsk betinget valg. Nå er jeg veganer kun for å irritere folk.

En ting er sikkert: folk lar seg virkelig irritere. For eksempel var jeg på en date her om dagen. Stemningen var god, praten gikk lett og jeg fikk inntrykk av at han likte meg. Jeg følte meg trygg nok til å komme ut av grønnsaksskapet, og jeg fortalte ham at jeg er veganer. Med ett endrer alt seg. Ansiktet hans vrengte seg i en slags grimase og avsky lyste fra øynene hans. Det var som om jeg hadde fortalt ham at favoritthobbyen min er å kjøre over katter, eller noe. En time tidligere hadde han sagt at han studerer historie, men nå snakket han til meg som om han hadde en doktorgrad i ernæring. «Hvordan får du i deg proteiner?,» jamret han. Et typisk kjøtthue-spørsmål vi veganere stadig blir spurt om. At planter inneholder proteiner og at «proteinmangel» ikke er et fenomen, nytter det ikke å fortelle disse menneskene som går hardt inn for å være ignorante.

Kjøttetere blir altså ofte provoserte når det snakkes om veganisme. De føler seg angrepet, og går rett i forsvarsposisjon. De langer ut om at det er sunt å spise kjøtt, og at de aldri i verden kunne vært foruten kyllingvinger og bacon. At kyllingen hadde en mamma den ble revet bort fra og at den levde et uverdig liv fylt med smerte og redsel før den ble drept bare noen måneder gammel, vil ikke kjøtteteren vite noe om. Kjøtteterne vil ha seg frabedt ubehagelig fakta, og hevder at vi veganere tror at vi er bedre enn dem. Det skjønner jeg egentlig veldig godt at de tror, fordi vi er jo faktisk det. Om man spiser et sunt vegansk kosthold, vil man blant annet lukte bedre. Svetten lukter plutselig frukt og blomster, det samme gjelder avføring. Vi lever lenger, og er generelt i bedre humør. Dette i kontrast til kjøttetere som har svette som lukter av død og fordervelse. De dør av hjerte- og kar-sykdommer, får diabetes type 2, bærer mange kilo ekstra på kroppen og er generelt sinte og gretne. Både sykehusene og fengslene er fulle av dem.

Men å løse alle disse problemene ved bli veganer og i tillegg gjøre noe bra for dyrene og miljøet, det blir for drøyt.

Stemningen på daten ble klein, og han prøvde å komme seg ut av situasjonen ved å si at han egentlig ikke har et problem med veganere. Derfor syntes han at veganere/jeg til gjengjeld må respektere at han spiser kjøtt. Jeg kunne ikke dy meg for å tenke at wow – så utrolig storsinnet av ham å ikke ha et problem med at jeg er mot tortur og drap av forsvarsløse, uskyldige dyr. Når han tolerer min etiske livsstil, må jo jeg tolerere hans uetiske. Det er jo sånn verden fungerer, ikke sant? Hvis en IS-kriger respekterer at du er mot halshugging, må du i gjengjeld respektere at det er en del av kulturen hans. NEI. Jeg skjønte der og da at han var en lost case, og at han ikke var noe for meg. Det er det som er problematisk med å være veganer – vi må lete lenge og vel etter en partner som er like bra som oss selv.

Foto: Njål Clemensen

28

MAGASIN

K7 Magasin tirsdag 23. februar

Hvilket tall vile du hatt sex med?

Er det den kommende juristen eller økonomen som skårer høyest?

NHH vs Juss

Ada Gjedebo Hetland NHH-student

Yen

TJA

Volkswagen

JA

Mmm, å den vet jeg egentlig.. skal vi sjå... Voyager 1

NEI

NEI En fisk

TJA

Yeng, nei det er kinesiske Yen

JA

Volkswagen

Hva het den første menneskeskapte satellitten som ble sendt opp i 1957?

NEI

Ehmm... nei jeg husker ikke

Hva slags dyr er en «steinkobbe»?

NEI

En fisk

Hvilken valuta benyttes i Kina?

Hvilken bilprodusent sto bak den såkalte utslippsskandalen i 2015?

NEI Kleint å ikke vite det da, men det veit jeg ikke

NEI

NEI

Midt nedi Europa der er jo helt krise, det er bare et hav av land.

Belgia og Moldova? De ligger sikkert to forskjellige steder!

Neste gang noen spør hvilke tall du helst ville hatt sex med, så vet du hva du skal svare.

Team Alpha

K7 Magasin tirsdag 23. februar

67

Fyllingsdalen...NEI det er vertfall ikke sant, hahah jo Gudbrandsdalen!

I hvilken dal ligger Ål, Gol og Geilo?

Fridtjof eller han andre...

Nansen!

K 11/2 2 3 4 5

Anna Emilie Maud Senewald-Holtermann Jusstudent

Versus

NEI Dette er så kleint å ikke kunne, ehmm hva er det han heter igjen a?

Hvem kom først til Sydpolen?

NEI

NEI Liechtenstein ligger mellom hvilke 2 land?

Eehm, Nederland og Belgia

K 11/2 2 3 4 5

67

Quiz­mas­ter: Ellen Lie

1. Kinesisk Renminb 2. Volkswagen 3. Sputnik 1 4. En sel 5. Hallingdal 6.

Roald Amundsen 7. Sveits og Østerrike

La oss gjette. Du svarer «seks» fordi du tenker at det spiller på aktiviteten og tallet? Eller «tre», og understreker at det er maks antall personer du kunne tillatt i din egen sengehalm? Kanskje nevnes «69» i det stille og det fjerne, uten at noen ønsker å nærmere inn på hvorfor?

ALLE DISSE SVARENE ER KJEDELIGE OG UORIGINALE. De spiller på dobbeltbetydninger og sengekutyme fra tidenes morgen. Nå skal dere høre hvilke tall vi ville tatt med oss på en date som rundes av med den lille gangetabellen.

Først ut er tallet e (naturligvis), selve grunntallet til den naturlige logaritmen. Eulers tall, som det også heter, dukker opp flere steder i det matematiske univers. Blant annet finner man e dersom man tar grenseverdien av (1+(1/n))n og lar n gå mot uendelig, eller som den uendelige summen av (1/n!).

Ekstra pirrende er det at e også er et irrasjonalt tall.

Her er det mange spennende muligheter.

Med oss under dyna blir også den imaginære enhet i. i er et komplekst tall med egenskapen i2=-1.

Denne overrasker oss alltid med sin enkelhet, men også med sin utrolig praktiske egenskap, nemlig at ethvert komplekst tall z kan skrives på formen z=a+ib, der a og b er reelle tall. Den imaginære enhet i sørger for at dette er mulig. Ekstra spennende er det at potensene (I SEE WHAT YOU DID THERE) av i gjentas i en syklus – i1=i; i2=-1; i3=-i; i4=1, før vi vender tilbake til start igjen.

Vi kan naturligvis ikke stoppe der, for π skal med.

Det sagnomsuste, transcendentale tallet er helt essensielt i geometri, trigonometri og i analyse av komplekse tall. En slipper heller ikke unna π i normalfordelingens tetthetsfunksjon, så hver gang du hyler litt på grunn av en litt kjip karakter på eksamen, spiller π en viktig rolle. Dette er naturligvis med på å pirre oss.

Tallet 1 skal være med på vårt lille abenteuer.

Dette tallet er så omfangsrikt at du ikke aner. 1 er kvadrattallet av 1, og ethvert tall multiplisert med 1 eller har 1 i potens er det samme tallet. 1 er også 1 i binær-, oktal- og heksadesimaltall. Og som om ikke det var nok, er 1 det eneste tallet som ikke er et primtall eller et sammensatt tall.

Men nå må vel arsenalet av tall være brukt opp?

Heldigvis ikke. Vi mangler fremdeles det mest spennende tallet, nemlig 0.

0 er det nøytrale element, og kan legges til hvert tall uten at summen blir noe annet enn tallet vi valgte for å legge til 0. Samtidig er et hvilket som helst tall med 0 i potens lik 1, og dersom vi velger å ha 0!, ender vi også opp med 1. Er det ikke helt utrolig?

Ekstra spennende er det at divisjon med 0 som nevner er udefinert, hvilket betyr at vi ikke kan dele denne kvelden med 0 alene :( Det beste med disse tallene er å dele kvelden med alle, i en og samme ligning. Så hvorfor ikke bruke tre av de grunnleggende aritmetiske operasjonene addisjon, multiplikasjon og potenser, og la disse forekomme én gang hver? La oss presentere Eulers likhet: eiπ + 1 = 0

MAGASIN

29

Kulturkapital Med Marcus F. Lauritsen & Eivind Langdal

ALBUM The Life of Pablo (2016) - Kanye West Åpningssporet på det selverklærte gospelalbumet «The Life of Pablo» gir den eksentriske stemningen bare en afroamerikansk kirke kan gi. Fra å sammenligne seg med Jesus på forrige album til apostelen Paulus (Pablo på spansk), viser Kanye hvordan man viser fingeren til janteloven. Noen linjer ut i albumet undrer han på hvordan det er å ha analsex med en modells blekede kroppsåpning. Sex og bibelreferanser går om hverandre i den evige kampen mellom begjær og det religiøse.

Albumet er en hyllest til Kanyes kreative frihet til å skape. På «Feedback» sammenligner han seg med Pablo Escobar: «Seem like the more fame / I only got wilder.» Det er en lekende og ustabil Kanye som jager etter å flytte grenser.

Det er ingen overraskelse at albumet preges av mesterlig sampling. En av de sterkeste låtene, «Famous», er et svar til de tidligere låtenes søken etter frihet. Den innledes av Rihannas tolkning av Nina Simone og avsluttes med originalversjonen på utsøkt vis. Når Sister Nancy-låten «Bam Bam» samples mot slutten er det ikke annet å gjøre enn å bryte ut i ekstase.

Like vanskelig som spørsmålet om han er gal eller et geni, kan man lure på om enkelte låter er unødvendige eller essensielle; om de er herlig provoserende eller frustrerende uryddige. Låtene er like kaotisk som albumcoveret. Om det er nøye gjennomtenkt eller om albumet ble ferdig i siste liten vites ikke. Det som er sikkert er at det er Kanye fordi ingen andre lager slik musikk.

Kanye gir rom for å la gjestene (spesielt Weeknd, Rihanna, Frank Ocean, Chance the Rapper, og Kendrick Lamar) skinne. Det er symptomatisk at albumets beste låt, «No More Parties in LA» (produsert av Madlib), ble spilt inn i 2010 til «My Beautiful Dark Twisted Fantasy». Likevel er det ingen tvil om at «The Life of Pablo» vil bli stående som et av årets mest spennende album.

BOK Homicide: A Year on the Killing Streets (1993) - David Simon Visste du at folk faller når de blir skutt kun fordi de har sett det på TV? At bevis på utallige åsteder blir forkludret lenge før mordetterforskeren ankommer, og ofte av ansatte i politiet? Dette er flere av mange forunderlige fakta som kommer frem i «Homicide», en skildring av året da krimjournalist David Simon fikk være med mordetterforskerne i Baltimore, USA. Boken ble senere brukt som inspirasjon til TV-serien «Homicide: Life on the Street» (1993-1999), samt Simons egen serie, kritikerroste «The Wire» (2002-2008).

Etterforskerne i «Homicide» er ulik de man ser på TV. Simon har lagt stor vekt på å vise at de ikke er helter, men heller vanlige folk med et uvanlig yrke. De motiveres mindre av moral og mer av et ønske om å vise at de er smartere enn forbryterne. Simon følger dem på utallige besøk til Baltimores diverse barer, hvor de ved flere anledninger beviser at å arbeide med døden ikke er et hinder for humor. På et punkt drar en av etterforskerne hjem fordi han har fått en telefon om at en mus terroriserer huset, et problem han løser ved skyte den med en Colt .38, før han lar liket ligge som en advarsel til andre mus.

«Homicide» gir et usminket portrett av hvordan det er å bruke alle årets arbeidsdager på å etterforske mord. Den er detaljert, og alle fasettene av yrket blir belyst. Leseren får vite hva som foregår i hodet på etterforskerne når de avhører mistenkte. Vi får vite hvor tynn linjen er mellom hva som politiet får lov å gjøre og hva de faktisk gjør. Vi lærer hvordan det er å jobbe på et likhus. Til tross for at flere av etterforskningene ender opp i blindgater, er hvert kapittel like engasjerende som det neste. Boken er altså ikke bare et godt stykke journalistisk arbeid, men også god underholdning.

FILM 12 Angry Men (1957) - Sidney Lumet En tenåringsgutt fra slummen er tiltalt for å ha knivstukket og drept faren sin. Rettssaken er allerede over, og alt som gjenstår er å avgjøre om den tiltalte skal dømmes eller ikke. Erklæres han skyldig, får han dødsstraff. Ansvaret for denne avgjørelsen er gitt tolv jurymedlemmer, som alle er overbevist om at gutten tok livet av faren; alle, bortsett fra jurymedlem 8 (Henry Fonda). I likhet med de andre, ser han liten tvil i skyldspørsmålet. Men samvittigheten plager han. Han klarer ikke å sende en tenåring til døden uten å være helt sikker på at han er skyldig, og han krever derfor en diskusjon.

Forslaget blir møtt med ville protester fra de andre jurymedlemmene, som ikke ser poenget med å sitte innestengt i et rom på det som ser ut til å bli årets varmeste dag. En av dem har billetter til en baseballkamp han helst ikke vil gå glipp av. Andre, som en aksjemegler som foretrekker å gå logisk til verks, har mer konstruktive argumenter. Men #8 nekter å gi seg, og før dagen er omme, er det åpenbart at saken ikke er så enkel som den først virket å være.

«12 Angry Men» er anerkjent som en av tidenes beste filmer. Den er svart-hvitt-filmen for de som trodde de ikke likte svart-hvitt-filmer. I snart 60 år har den trollbundet publikum, noe som er ytterst besynderlig med tanke på at handlingen er begrenset til ett enkelt rom. Action er det også lite av.

Filmen er en mindre enkel enn den ofte fremstilles. Den retter et kritisk og avslørende blikk mot det amerikanske rettssystemet på en måte som fremdeles er relevant den dag i dag. Samtidig stiller den spørsmål om rasime, rettferdighet og ansvar. Men det er også en spennende film med engasjerende handling. Dette er ekstra imponerende siden all handling er dialogdrevet (takket være dyktig skuespill og god regi, får den likevel aldri et teatralsk preg). En sann klassiker.

30

MAGASIN

K7 Magasin tirsdag 23. februar

Dunk

Tekst: Marie Blekastad Foto: Liubov Nikitina, Foto NHHS

Jon-Kristian Rydningen, bedre kjent som Dunk, kuttet nesten av seg hånden på Kramboden. Han gikk også en uke uten å spise mat.

– Hvorfor kalles du Dunk?

– Jeg var på hyttetur med to venner i 9. klasse. Vi satt og så på film og spiste godteri da han ene kaster papir i hetta på genseren jeg hadde på meg. Dette syntes han var veldig gøy, så jeg fikk navnet Jon-Søppeldunk. Navnet ble med ned fra hytta og jeg har vært Dunk siden.

– Er dette ditt første kallenavn?

– Nei, Jon-Kristian er et jævla langt og slitsomt navn å si. Før Dunk ble jeg kalt Hummern ettersom jeg er veldig god til å få blod i ansiktet. Dette ble jeg kalt frem til Dunk ble etablert, kun avbrutt en kort periode med navnet “Sønnen-til-treneren”. Det var greit å få skifta ut det navnet i hvert fall.

– Hadde du et håp om å få en modellkarriere?

– Du tenker vel på Høyer Humans sin kampanje. Det var ikke noe jeg meldte meg på egentlig. Det var noen venner som sendte inn en søknad. Jeg kom til siste runde, måtte lage video og alt mulig. Men jeg tror det ble litt for sjukt. Hun dama som vant hadde jobbet med kreftsyke barn blant annet, en helt annen greie enn min tullefilm. De fleste påmeldte var dønn seriøse, så folk ble nok litt irritert over at jeg og min humor kom så langt.

– De fleste har hørt om slankekurer – du har testet fetekur?

– Det stemmer. Jeg likte veldig godt å trene før, jeg trente veldig mye. Så gikk jeg egentlig bare lei og bestemte meg for å bli feit, for å føle litt på det. Det ble et slags sosialt eksperiment ut av det. I løpet av et år gikk jeg opp 15 kilo. Jeg spiste omtrent til jeg spøy hver dag. Kroppen jobbet ekstremt imot.

– Hadde du en spesiell avslutning på eksperimentet ditt?

– Til slutt ble jeg relativt feit. Jeg begynte på 73 kilo og da jeg kom opp til 90 kilo spiste jeg ikke på en uke. Jeg drakk bare vann i 7 dager og gikk ned 7 kilo. Dette var i eksamensperioden, det måtte jo være en tid hvor det ikke skjedde så mye annet. De tre første dagene var jævli dritt, jeg fikk sultekramper hele tida. Men dette gikk over. Det ble som en slags meditasjon for kroppen, jeg følte meg veldig klar. Jeg fikk også en C på den eksamen, tror ikke jeg hadde klart noe bedre uansett. Jeg tror kroppen helt fint kan klare 10-15 dager uten at det får helseproblemer.

Men jeg testet å trene litt etter dag 6. Da holdt jeg på å svime av etter 100 meter.

– Hva var det største problemet med å være på fetekur?

– En ufrivillig konsekvens av eksperimentet, var at jeg ble oppmerksom på hvor helt sykt mye fokus det er på mat, på VG, på Facebook, overalt. Deilige bilder og artikler av deilig mat dukket opp hele tiden. Jeg hadde mye vann i munnen den perioden. Det var også første gang ever i historien det var vaffeltirsdag i kollektivet. Vafler er en type lukt man blir så utrolig fristet av! Høydepunktet i uken uten mat var enten da jeg kom hjem på kveldene og kunne ta meg en kopp med varmt vann eller da jeg pussa tennene. Det var deilig med en annen smak i munnen.

– Du låste deg også inne på rommet ditt i to dager?

– Ja, jeg er ikke helt sikker på hvorfor det ble en greie.

Jeg har bare hatt noen sånn ideer hvor jeg kommer på

ting jeg burde gjøre. Det endte med at jeg satt inne på rommet i 48 timer. Jeg hadde noen flasker, så gikk ikke på do eller noen ting.

– Hvordan kommer du på disse ideene?

– Det vet jeg ikke. Noe av det er fordi jeg føler noe er galt med samfunnet, en reaksjon på det. Men det å låse seg inn var bare noe jeg hadde lyst til å gjøre. Egentlig hadde jeg tenkt til å skrive veldig mye, se hva som kom ut av det. Men det fungerte ikke så bra, så til slutt ble det egentlig bare en jævla merkelig greie.

– Hvordan endte du opp med å nesten skjære av deg hånden?

– Det skjedde på Kramboden. Jeg og en venn bestemte oss for å finne på en lek. Selvfølgelig hadde vi to kniver lett tilgjengelig. Da ble det naturlig med en knivlek.

Når man setter en kniv i en madrass går den veldig lett igjennom, men når man setter den i et trebord stopper den og hånda forsvinner nedover knivbladet. Så det var korrtenkt. Mens kompisen min hadde en liten speiderkniv med stopper mellom knivbladet og skaftet, hadde jeg en skikkelig samekniv.

Jeg ga masse trøkk i det jeg smalt den ned i bordet. Det endte med et par dager på sykehus.

– Du har vært på utveksling i India, har du noen spennende historier derfra?

– Jeg har mange, men få egner seg i en avis. Turen startet med at jeg og tre kompiser kjørte motorsykkel i Kashmir. Kun to av oss hadde kjørt motorsykkel før.

Dette regnes som en av verdens farligste veier å kjøre på med et av verdens nest høyeste veipass. Jeg og et par andre NHH-ere leide også en kar som kjørte oss rundt i 4 dager. Vi var bøtte dritings hele tiden. Det er veldig lite drikkekultur i India, og jeg hadde ikke drukket på nesten en måned eller to. Det ble fort mye nakenbading.

Det blir også veldig mørkt i India, og man skjønner ikke nødvendigvis at man ikke er helt alene.

– Du tok med deg et tau på UKEcruise14. Hvorfor?

– Kan ikke gå så veldig mye inn på historien, det kan bli en ganske lei sak for den andre som er involvert. Jeg hadde en maske og et tau som var ment å bruke på et soverom, men så falt ikke det helt i smak, så da ble jeg kasta ut. Jeg tror jeg kom litt for aggressivt på den personen som lå i senga, lettere skremt vil jeg tro. Resten av kvelden husker jeg egentlig ikke, men jeg tror jeg endte på dansegulvet.

K7 Magasin tirsdag 23. februar

– Du hadde også en sketsj på Grande Finale?

– Ja, under UKEN14 spurte Andrea (Sørum, red.anm) om jeg ville ta en sketsj. Hun sa det var relativt fritt frem.

Jeg tenkte det kunne vært greit med et introduksjonskurs for mannlige sexleketøy. Jeg var veldig sliten på selve dagen, og da jeg skulle drikke meg i ekstra godt humør gikk det rett i fletta. Jeg hadde et manus, men fra første ord snakket jeg om noe helt annet. Jeg ødela en av mikrofonene med glidemiddel. Glidemiddelet brukte jeg på en lommemus som jeg hadde i nærheten av mikrofonen så lyden skulle komme frem. Det hele gikk litt skeis og VK kastet meg ut av bygget.

Fem kjappe: 1. Alder: 26 2. IQ: e=Mc2 3. Karakter i GoT: Han dvergen, ser ikke på serien 4. Mental Alder: Varierer litt, fra uke til uke. På fest er jeg ung 5. Plan B: Skrive filmmanus

CV i NHHS: • • • • • •

NHHS Jakt NHHS Svømming UKEN12 Idégruppe UKEN14 Gjestekomite UKEN16 Gjestekomite Marked og journalist i K7 Bulletin vår 2015

MAGASIN

31

Tirsdag 23. februar 2016 Nummer: Halvveis Løssalg: Valutaspekulasjon Antall lesere: Stadig færre

NHH inntar Paradise Hotel Paradise Hotel introduserer et nytt konsept. Etter å innsett at de unge og solbrunes tid er forbi, har produsentene nå heller valgt å rekruttere akademikere. Første runde preges av et mannssterkt lag fra Norges Handelshøyskole.

Etterbørs: Da er UKEN igang

Finansprofessor Tywin Lannister Johnsen stirrer så intenst inn i kamera at man kan høre crewet bak bli nervøse.

– Min taktikk er basert på «Game of Thrones». Du trodde «Red Wedding» var brutalt? Hvis jeg må backstabbe noen i ryggen for å vinne, vil jeg ikke nøle, sier Lannister Johnsen.

Mens Lannister Johnsen primært er opptatt av å si hva han skal gjøre, legger andre vekt mer vekt på hva publikum ikke får se. Blant disse er Mor Therese Sverdet, førsteamunensis i psykologi og sånt.

– Jeg har ikke tenkt å ha sex altså, i hvert fall ikke første uka. Det er ikke bra for fremtidige jobbmuligheter, sier Sverdet

«Jeg liker det! Jeg liker det!

Jeg liker det!»

P(Utstemt) = 0.00 En annen deltaker er Jarlen av Mø, som i motsetning til Johnsen er mindre opptatt av taktikk. Sverdets begrensninger gir han heller ikke noen indikasjoner på å dele, for allerede ved første kveld viser det seg at han har gått til sengs med alle jentene på hotellet.

– Gutter blir økonom av samme grunn som de begynner å spille gitar: fordi de vil tap that ass, sier Mø, og kaster et startrucked blikk i retning av programleder Triana Iglesias.

Leser noen dette?

Annonser: Alt for få Under dynen: Masse tall

Nyheter: Emmad forsinker avis

«Jeg liker øl! Jeg liker øl! Jeg liker øl!»

Si ;D: Hege Storhaug Jan I. Haaland Game of Thrones Fan Club NRK NRK

«Æsj, jeg vil ha cider!»

Nøkkeltall

Optimum

Ål

+ Grønn Aften

+ BC

+Olve ­ - Kjetil Rolness + 1 år + Øystein Olsen - Lisens + Medieskatt

Ukepunkt + Forfryste fukensjonærer

Paradise Hotel er derimot ikke bare fryd og gammen, og det taktiske spillet tar seg til raskt. En av de som tidlig utmerker seg, er lord Per Money, dverg.

– Jeg klarte å overbevise Mor Therese Sverdet om å ha sex med Triana, noe som ikke bare skadet hennes renommé, men i tillegg hadde den effekten at jarlen av Mø ble misunnelig. Nå er de to blitt bitre fiender, så sjansen for at de nå stemmer ut meg er lik 0. Ellers har jeg ingen taktikk annet enn å være meg selv 110 %, sier lord Money.

– Jeg må innrømme at det er noe fisk i mosen her. Men jeg vet ikke noe om det, sier Lannister Johnsen.

Siden det mangler en deltaker, har parseremonien derfor ingen funksjon, så deltakerne får feste i stedet. Sverdet har sex igjen, samtidig som klippet hvor hun sier hun ikke skal ha sex, ruller over skjermen.

Tavlevask Tema for første uke er «tilbake til skolebenken», hvor deltakerne skal testes i skoleemner. Det viser å bli lite suksessfullt. Deltakerne får korrekte svar på alle spørsmål, og ender til slutt opp med å heller lage oppgaver til hverandre, for å finne ut hvem som er den smarteste kniven i skuffen. Master of Coin, Jahn Bø, må fort se seg slått.

– Jeg ble satt fast av Per Money på et spørsmål om fjortendegrads vakuuminfiserte asymptoteligninger. Det var jo litt irriterende, for det er jo egentlig et ganske basic tema. Men jeg fikk lov å vaske av tavlen etterpå da. Så jeg bærer ikke gnag, sier Bø, mens han drar to svamper over tavlen en gang til.

Når parseremonien trer igang neste kveld, er derimot moroa over. Det viser seg nemlig at Jarlen av Mø har forsvunnet, og det eneste som ligger igjen på rommet hans er et utskrift fra DN hvor professoren uttalte seg positiv til formuesskatt.

Finale Som ved hver sesong kåres vinneren av Paradise Hotel med troskapstesten, hvor de to gjenværende deltakerne skal holde hver sin gullkule. Hvis en av de slipper kulene, får vedkommende hele premien på 300.000 kr. Hvis ingen slipper, deles premien.

Denne gangen er det derimot gjort noen forandringer. Den første er at ingen av finalistene får se hva den andre gjør.

Den andre er at hvis begge slipper kulen, vinner de bare 10.000 kr hver.

– Dette er jo et klassisk «fangens dilemma». Det paretooptimale vil jo være å holde kulen, men det som er individuelt rasjonelt, er å slippe den, sier lord Money.

De gjenværende finalistene er Tywin Lannister Johnsen og Mor Therese Sverdet.

– Jeg har ingen intensjoner om å dele premien, sier Lannister Johnsen.

Det trenger han heller ikke, for i en uventet vending kommer Jarlen av Mø overraskende tilbake som en White Walker og backstabber Lannister Johnsen i ryggen. Mor Therese Sverdet vinner derfor på walkover.

Paven Høyesterett The Revenant Carl I. Hagen Norske gater

Canada BBL Carolines Kjøleskap Bulle Høyesterett

- Donald Trump­ + 1 år + DGA - Gullpensjon + Odins soldater

- Marie + Skolemesterskap + Død - Sider + Kvinnelig leder

Ukebartender

Hamburg

NHH

Bulle

Klubben

- Chill stilling

- Kaffekapsler

- Skolearbeid

+Budsjett

+ Maling