K7 Bulletin #6 2016

K7Bulletin Tirsdag 26. april 2016 Årgang 52 Nr. 6 Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Sparepolitikken senker Europa

Nyheter

Samfunn

Seier for NHH på NSO-landsmøte

Versus: Israel | Palestina

s. 4

s. 20

K7 Magasinet

Skattene økes Budsjettene kuttes Høy arbeidsledighet Tett på: Aksel L. Mjøen

Portrett: Trine Skei Grande

s. 35

s. 28

2

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 26. april

An­svar­lig re­dak­tør Haakon Resaland

Økonomiredaktør Eivind Langdal

Jour­na­lis­ter Emmad Zangani Anna Dulsrud Mageli Ole A. Øverland Haakon Møyner Lund Ellen Lie Bjørnar S. Tømmerås Marina Snegirjova Alexandra Kosintseva Emile Shjønsby-Nolet Liubov Nikitina

Sportsredaktør Marie I. K. Borg

Mar­keds­an­svar­lig Benjamin Aanes

Ny­hets­re­dak­tør Caroline Grundekjøn Ma­ga­sin­re­dak­tør Marie Blekastad

www.k7bulletin.no Hel­le­vei­en 30 5045 Ber­gen Tlf.: 53 05 89 78

Øko­no­mi­an­svar­lig Sondre Dahl Lillestrand Fo­to­re­dak­tør Liubov Nikitina Marina Snegirjova Art/Crea­tive Director Rakel L. Harboe Gra­fisk ut­for­ming Marte Drager Astrid Nygaard Bjørnar S. Tømmerås

Vilde Dyrnes Ulriksen Dragana Kulovic Natalia Drozdova Patrick Sattler Maha Malik Fredrik Olsen Audun R. Strøm Fanni Tuomisto Linus Larsson Halvard S. Jansen Marie I. K. Borg Julija Firsova Stine Vintervoll Henrik Eikefjord

Martina Siebenbrunner Trykk Schib­sted Trykk

ØMERKE ILJ T M

24

59

1

9

Trykksak

Forsidebilde www.keyinvest.com

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

Leder

Kommentar

Tips: red@k7bulletin.no

Det er sjeldent at en Leder i K7 Bulletin har blitt brukt til å forsvare NHHS fra avisens tidligere redaktører. Den framstillingen av Foreningsmøtet som fant sted på NHH 21. april gjenspeiler ikke det møtet jeg var deltager av. Så langt har jeg lest flere kommentarer og innlegg av personer som hadde stemmerett på FM, valgte å ikke møte opp, for så å kritisere resultatet. Hvis saken skal sees i kun to farger, så er det klart at disse kommentarene har rett. K7 Bulletin har fortsatt en instruks som krever at styret skal være valgt av studentene ved NHH, noe som er etisk feil. Men kritikken som NHHS og FM har møtt mangler nyansene. Da debatten startet var den om det var eksternt valg som var riktig eller feil. Da debatten var avsluttet var det, i hvert fall i mine øyne, klart at hverken NHHS eller K7 Bulletin ville ha eksterne valg, men at forslaget som K7 Bulletin hadde kommet med ikke var det beste alternativet som fantes.

Internvalg burde blitt stemt gjennom som den provisoriske løsningen fram til neste foreningsmøte, men det kommer til å ha null praktisk betydning. Neste valg kommer NHHS til å ha bestemt om de vil en selvstendig avis eller en valg med dagens valgordning. Selv om prinsippet om at eksternvalgt styre burde blitt etablert allere på dette FM, hvis ikke før, så blir det feil å hevde at NHHS kveler pressefriheten fordi de forventer den beste løsningen på problemet. Det kom tydelig frem under debatten at man stemte her for at det ikke var punktum i debatten etter dette FM. Både K7 Bulletin, KS og andre i studentforeningen mente at det burde være en bedre utredning om hva det beste alternativet er når det kommer til valg av redaktør, og at saken igjen burde blitt tatt opp på neste foreningsmøte.

Dette ville også kommet fram i debatten på sosiale medier hvis deltagerene hadde vært på møte.

Det er uenighet i avisen om hvor sannsynlig det er at det på neste FM kommer til å bli stemt gjennom en forandring på § 10, som omhandler valgordningen. Min personlige mening er at dette kommer til å skje. K7 Bulletin er allerede i diskusjoner med lederne av kjernestyret, representatantskapet, samt andre som har vist engasjement angående tema for å finne den beste måten at styret til K7 Bulletin skal bli valgt. Hvis det på neste FM blir stemt for å beholde ekstern valgordning, vil jeg stille meg bak det meste som har blitt ytret på sosiale medier så vel som i konvensjonelle medier om pressefrihet, men det er ingen grunn til å fortvile før man har handlet. Pressefrihet er en sak som er sort og hvit; det finnes bare én nødvendig presse, og det er en fri og selvstendig en. Men i diskusjonen om hva som er skal erstatte eksternvalg er det nyanser. Nyanser som kan gå mennesker hus forbi hvis de ikke hører på debatten, men kun ser på utfallet. Jeg oppfordrer derfor alle som støttet pressefrihet om å gjøre det på neste foreningsmøte, ikke bare på Facebook.

K. Sy­vert­sen

You blew it!

I de siste dagene har det kommet flere innlegg av tidligere høytstående Bullister på diverse sosiale medier og studentaviser. Alle går hardt ut mot at K7 Bulletin ikke fikk gjennomslag for vårt forslag om internvalg på siste foreningsmøte (FM). Men de får høre at siden ingen av dem var til stede, kjenner de ikke hele historien, og dermed ikke kan uttale seg. Vel, jeg var der. Og jeg likte ikke hva jeg så.

Før stemmene ble talt, kom representanter fra studentforeningens kjernestyre (KS) og representantskapet (RS) opp til mikrofonen med en klar beskjed: stem «nei». Joda, praktisk talt alle erklærte at tiden var moden for internvalg; bare ikke så moden at frukten kunne plukkes fra treet.

«Ikke spis den enda, for da blir du kvalm i magen» var alt jeg hørte.

I et nøtteskall gikk argumentet slik: «Vi vil ha fri presse, MEN...». Det siste ordet burde ikke eksistere i den setningen. Grunnen til at avgjørelsen ble forskjøvet til neste FM, hvor vi visstnok får sjansen til å prøve på nytt, var at KS og RS ikke likte ordningen for internvalg vi presenterte. De likte ikke måten vi ville bestemme over oss selv på. Smak litt på den setningen.

Ifjor fikk NHH besøk av Hans Geelmuyden, tidligere redaktør av K7 Bulletin og senior partner i kommunikasjonsbyrået Geelmuyden.Kiese.

Han gikk hardt ut mot studentene. Vi var blitt for konforme, for redde til å ta sjanser. Han refererte til Bondevik-regjeringen, hvor 20 % av politikerne var fra NHH, og sammenlignet det med dagens situasjon, hvor studentenes største drøm er å jobbe i et av de fire store revisjonsselskapene.

Han har selvfølgelig helt rett. Vi er utrolig konforme. En person som drar på vors med NHH-studenter og roper «jeg har aldri gått med en Ralph Lauren-skjorte», vil se bunnen av flere ølglass enn man kan skimte på en typisk nord-

norsk bygdefest. Vi er, for å låne finansfagets sjargong, ekstremt risikoaverse.

Jeg satt på FM med en sterk følelse av å ha tapt. Men jeg kunne ikke helt forstå hva det var motparten hadde vunnet. Jeg forstår hvorfor de tidligere høytstående Bullistene skrev rasende, følelsesladde innlegg, hvor de med store ord og dype fraser kjempet sin sak. Jeg kan ikke se for meg motparten gjøre det samme. Det som på overflaten ser ut til å være vinn-tap-situasjon, er egentlig en tap-tap-situasjon.

Hvorfor? Fordi KS og RS ga fra seg en gylden mulighet. De kunne vært lederne som for første gang på tiår ga NHHS en fri presse. Det hadde vært noe å skryte av. Det hadde vært noe å sette på CV-en. NHH-ere er allerede kjent for å være skrythalser, så noe stort ryktedrap ville det heller ikke vært. Men i dette tilfellet valgte vi å være Bjørn Dæhlie, ikke Petter Northug. Vi kunne vært visjonærene Geelmuyden savnet. I stedet valgte vi konformiteten.

Internvalg er nødvendig for å sikre en uavhengig presse i NHHS. En redaktør må kunne trykke en kritisk sak uten å ha trusselen om utskiftelse hengende over seg. Å si at eksternvalg er det beste alternativet fordi det er demokratisk, er en skremmende misforståelse. I et demokratisk system, hvor flertallet bestemmer, er ytringsfriheten nødvendig for å beskytte mindretallet. Ytringsfriheten kan ikke stemmes over. Den må holdes utenfor flertallets rekkevidde.

Eivind Langdal, redaktør for økonomi og samfunn og potensiell ansvarlig redaktør for høstsemesteret 2016

K7 Bulletin tirsdag 26. april

NYHETER

3

Briefing

Facts and figures

bad week Recep Tayyip ­ Erdogan

Justin Trudeau Den kanadiske statsministeren fortsetter å bryte med forventningene om at han ikke er egnet til å lede et land. Da han fikk et spørsmål om hva kvantedatabehandling er, evnet Trudeau å gi et svar som ekspertene sier stemmer med definisjonen.

«I’m only saying these

things because I’m a corporate whore and want a job with Hillary»

good week

Britiske The Spectator har lovet ut 12.000 kr til den personen som skriver det beste kritiske diktet om Tyrkias president, etter at han ble kritisert på diktform av en tysk komiker.

«Nå kan Trump ta livet av partiet sitt» Aftenpostenkommentator,PerKristianHaugen, om Donald Trump sin presidentskampanje.

«I dag skal jeg sitte på en stol i fem minutter for å virkelig kjenne hvordan de lamme har det» Brynjar Meling på Twitter, etter at Sylvi Listhaug hoppet i havet med redningsdrakt for å føle hvordan flyktningene har det.

An ironic Paul Krugman on why he, a left-winger, is criticizing Bernie Sanders.

61% «Landet vårt har lidd under krigen mot narkotika i 40 år.»

Mexicos president, Peña Nieto, sier det er på tide med legalisering.

Andelen av Nettavisens lesere som stemmer FrP, ifølge avisens egen uhøytidelige måling.

«Krekar skylder Frp 200.000 kr.»

Carl I. Hagen håper Krekar når fram med kravet om 200.000 i oppreisning fra staten, slik at Krekar kan betale tilbake det han skylder Frp.

7000 Antall sivilkledde moralpolitibetjenter som Iran har sendt ut til hovedstaden Teheran for å passe på at folk oppfører seg slik regimet ønsker.

7-11 Donald Trumps forsøk på å hedre frivillige under 9/11 slo feil da han sa feil tall.

4

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 26. april

Foto: NSO

Røde tall for NSO

En av grunnene for å etablere Norsk Studentforening var for å spare penger. Fem år senere viser regnskapene en drastisk økning i kostnadene.

Tekst: Haakon Møyner Lund hml@k7bulletin.no

Fakta Norsk studentorganisasjon (NSO) er en nasjonal interesseorganisasjon for 33 ulike studentdemokrati ved norske universiteter og høyskoler.

Totalt har medlemslagsinstitusjonene om lag 230 000 studenter.

Ifølge NSO sine hjemmesider har de som oppgave å ivareta og fremme studentenes interesser og rettigheter, å fremme engasjement for nasjonale og internasjonale utdanningssaker blant studentene, samt å representere sine medlemslag.

NSO er også partipolitisk uavhengig.

Kilde: student.no

I løpet av de siste fem årene har driftskostnadene til NSO økt med nesten 3,4 millioner, mens driftsinntektene kun har økt med 690 000. Det har ført til 1,2 millioner mindre i egenkapital og en økning i gjelden.

Da Norsk Studentorganisasjon (NSO) ble opprettet ved sammenslåingen av Studentenes Landsforbund og Norsk Studentunion i 2010 var de viktigste argumentene større politisk gjennomslagskraft og reduserte kostnader. Fem år senere har kostnadene økt betraktelig.

Betaler mer i lønn Bak veksten på nesten 3,4 millioner i driftskostnader ligger blant annet en økning i personalkostnader på nesten to millioner. Leder av NSO, Therese Eia Lerøen, forklarer at det skyldes at de har ansatt flere.

– I løpet av de siste årene har administrasjonen økt fra 9,3 til 10,3 årsverk.

Med de målene landsmøtet har satt for organisasjonen opplever vi at de menneskelige ressursene vi har er nødvendige for å få gjennomført disse oppgavene.

Leder av studentparlamentet på UiB, Johanne Vaagland, mener en så stor organisasjon er nødvendig.

– Å drive NSO krever kontinuitet og langsiktig arbeid. Med faste ansatte i tillegg til de seks i arbeidsutvalget som er valgt for ett år av gangen sikrer man kontinuitet i tillegg til å få inn nye krefter som skal representere studentene.

Store beløp på reiser og møter Etter personalkostnader, er det kostnader til møter, reiser, overnatting og diett som dominerer regnskapet til NSO. Totalt utgjorde dette rundt 5,6 millioner i 2015.

Det er særlig landsmøtet som i år ble arrangert 21. til 24. april som trekker opp totalsummen. Landsmøtet for 2015 ble avholdt i Lillestrøm og kostet NSO 1 750 184 kroner. Vaagland mener at dette handler om prioriteringer.

– Dette er et prioriteringsspørsmål.

Møtearenaene i NSO er gode både for politikkutforming, kursing, erfaringsutveksling og rekruttering. Noen ønsker seg nok flere møtearenaer i løpet av året, for eksempel i form av konferanser, men de neste årene må nok NSO kutte i noen utgifter, og da kan møter være et sted å gjøre det. Ett av forslagene som skal opp på landsmøtet neste uke er å kutte i antall delegater.

NSO har for tiden 16 komiteer, som inkluderer blant annet tre politiske komiteer, ni faglige komiteer og fire andre komiteer knyttet til valg og kontroll. I tillegg har de sentralstyret, arbeidsutvalget og kursgruppen som reiser rundt for å holde kurs for NSO-medlemmer.

NSO-leder Lerøen sier at de vurderer hva som er et fornuftig antall komiteer.

– Vi holder for øyeblikket på med en gjennomgang av de faglige komiteene.

Komiteene sitter inne med spesifikk faglig kompetanse som er nyttig for NSOs politikkutvikling. Gjennomgangen skal se på om det finnes en bedre måte å sikre at dette ivaretas.

Har fått gjennomslag Lerøen mener studentene har fått god effekt av pengene som er brukt. På spørsmål om hva som er de viktigste tingene NSO har fått til, svarer hun: – Økt studiestøtte for første gang siden 2002, 11 måneders studiestøtte, doblet antall studentboliger som tildeles, strukturreform og nå en egen stortingsmelding om kvalitet.

Også Vaagland trekker frem 11 måneders studiestøtte og flere studentboliger, men legger til at man har stoppet skolepenger for internasjonale studenter i både 2013 og 2014, samt oppstarten av programmet Students at Risk i samarbeid med SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond).

Har fått det bedre Selv om man enda ikke har fått 11 måneders studiestøtte i praksis, mener NSO-lederen at gjennomsnittsstudenten har fått det bedre.

– Det at studentene får mer penger å rutte med er noe vi går ut fra at studentene opplever som positivt. De siste fire årene har vi også fått gjennomslag for 7.600 flere studentboliger. Dette betyr at flere studenter får muligheten til å bo rimelig, samtidig som det letter presset på det private leiemarkedet.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isak-

sen er enig i at NSO har hatt en effekt på beslutningene han har tatt knyttet til høyere utdanning, men 11 måneders studiestøtte er ikke blant eksemplene han trekker frem.

– Vi har jevnlig møter med NSO, og de er flinke til å kombinere klare standpunkter i offentligheten med klokt lobbyarbeid på møterommet. For eksempel har satsingen på rekordmange studentboliger vært et viktig krav for NSO. De har også vært en veldig viktig pådriver for den kvalitetsmeldingen som kommer i 2017.

Planlagt utvikling Selv om utviklingen i de økonomiske resultatene kan virke dramatisk, mener Lerøen at det ikke er grunn til å være bekymret.

– Utviklingen har vært planlagt og ønsket. Nå er vi inne i en stabiliserings- og modningsfase, hvor det er viktig å unngå å budsjettere med underskudd i for mange år fremover. Det viktigste for NSO er til enhver tid å ha midler til å opprettholde den aktiviteten som landsmøtet ønsker.

English Summary The Norwegian Student Association’s (NSO) results the last five years are showing increased costs, decreased equity and an increase in debt. Both the leader of NSO and the leader of the student parliament at the University of Bergen argue that the costs are necessary and a natural consequence of a growing organization. Among the things NSO has helped to realize are 11 months student loans and more student houses being built.

K7 Bulletin tirsdag 26. april

NYHETER

5

NHH fikk gjennomslag

Foto: Natalia Drozdova, Foto NHHS Fikk gjennomslag: Karoline Kongshaug, Kristin Nordvik, Syver Hanken, Ingvild Kvinnsland og Aida Matre representerte NHH på NSO sitt landsmøte.

Denne helgen ble det avholdt landsmøtet for NSO i Lillestrøm. Her møttes 235 delegater for å bestemme hva NSO skal jobbe for fremover.

Fra NHH reiste 4 delegater.

Haakon Møyner Lund hml@k7bulletin.no

ble stemt igjennom på landsmøtet: – Denne komitéen er høyst nødvendig, og nå begynner jobben med å sørge for at sentralstyret til NSO følger opp handlingsplanen og nedsetter komitéen. Videre derfra må man jobbe for at noen fra NHH blir spurt om å delta i arbeidet.

Dette arbeidet resulterte i at NSO nå har dette punktet i sin handlingsplan for 2016/2017: Utrede hvorvidt organisasjonens kostnadsnivå er fornuftig, og om det er mulig å redusere kostnader i organisasjonen uten dramatiske konsekvenser for gjennomslagsevnen.

Selv om NHH sender en veldig liten delegasjon i forhold til mange av de andre skolene ønsker de å ha så stor påvirkningskraft som mulig. Eksternansvarlig i Kjernestyret (KS) på NHH Ingvild Kvinnsland forteller at de fikk til dette: – Vi er forberedt på mange saker og sørget for å være mye oppe på talerstolen for å snakke om ulike temaer. Det var også viktig for oss å få med oss flere institusjoner på å snakke om økonomi på talerstolen. Vi hadde også sørget for at Aida, Karoline og jeg satt i redaksjonskomitéer på landsmøtet, og disse har mye makt over vedtakene som blir gjort.

Rett på dagpenger Kanskje ikke det mest aktuelle for aktive studenter, men for arbeidsledige er det ett stort problem at man mister retten til dagpenger dersom man tar studier. Dette var NHH-delegasjonen ansvarlig for forklarer Kvinnsland: – NSO mener at man ikke skal miste retten til dagpenger når man ønsker å ta enkeltemner ved en høyskole eller et universitet. Dette er et viktig tiltak for å sørge for at arbeidsledige i Norge kan omskolere seg i et skiftende arbeidsmarked.

Her fikk vi stor støtte, og det er vi veldig fornøyde med.

Økonomien viktigst Det var særlig økonomispørsmålene som var viktige for NHH-delegasjonen: – Økonomistyringen i NSO virker tidvis planløst og det er for oss tydelig at både AU og SST er for rundhåndet med studentenes penger. Dette ble tydeliggjort nok under budsjettbehandlingen i dag. Vi er sikre på at en skikkelig gjennomgang av økonomien vil avdekke store mangler og flere muligheter for forbedring. Forslaget fra UiO om å sette ned en komité som skal gå grundig gjennom NSOs økonomi

Studenter trenger ikke pensjonspoeng En annen sak som kanskje heller ikke påvirker studenter i det daglige er pensjonspoeng. Dette var imidlertid NHH-delegasjonen opptatt av: – Dette er for oss en viktig prinsipiell sak. Vi hadde sendt inn et endringsforslag om å stryke punktet i velferdspolitisk plattform om at studenter skal opptjene pensjonspoeng i studietiden. At man skal få pensjonspoeng for å studere mener vi er fullstendig baklengs.

Man opptjener pensjonspoeng gjennom å arbeide og betale skatt, ikke gjennom å studere. Vi velger å ta en utdannelse fordi vi håper det skal lønne seg i fremtiden når vi får jobb. Dersom man skal få pensjonspoeng for å studere kan man like gjerne studere hele livet. Dette ble vi overrasket over at landsmøtet stilte seg uforstående til.

Flere saker knyttet til økonomi Arbeidsutvalget i NSO kom med ett endringsforslag knyttet til budsjettet som ble behandlet på landsmøtet. De ønsket at man skulle vedta en budsjettramme og ikke et rammebudsjett. Kvinnsland sier at NHH-delegasjonen var svært negative til dette forslaget: – Dette hadde vi snakket mye om i forkant med mange medlemslag, og vi ble svært lettet da dette ikke gikk gjennom.

Inkonsekvent stemming Kvinnsland forklarer at det var mye debatt og argumentasjon både for og imot forslagene deres. Det var imidlertid en ting som var spesielt negativt: – Vi ble likevel oppgitt, som vi har blitt på landsmøtet til NSO mange ganger før, over at folk ikke var konsistente i sine avstemninger. En økning av én post må nødvendigvis føre til et kutt i en annen.

Vi samarbeidet godt med BI her for å sørge for at vedtaket som ble gjort om å redusere antall delegater på landsmøtet også ble fulgt opp i budsjettet. Her vedtok landsmøtet å redusere deler av kostnadene knyttet til landsmøtet, men ikke hele.

Færre delegater neste år Det ble mye diskusjon rundt paragraf 4.3 om delegatfordeling. Det var sendt inn mange endringsforslag på forhånd. Før landsmøte ble antall delegater basert på

at alle medlemmene fikk en delegat per påbegynte 1000 studenter. I år består landsmøtet av 235 delegater, pluss varaer, observatører og gjester. I år regner man med å bruke ca. 2 millioner kroner på landsmøtet.

Landsmøtet endte med å stemme gjennom en ny ordning for å regne ut delegater til landsmøte som er proporsjonal, etter St Laguës metode med ett tak på 181 delegater.

– Med endringen i antall delegater vil NHH miste én delegat. Dette er selvsagt et tap, særlig siden hver ekstra person betyr veldig mye i den salen. Men alle andre mister jo også, og vi har sett på prosentsatsen av antall delegater som avgjørende. Utfallet ble ikke det verste blant alternativene og var et av de beste blant de «realistiske» alternativene til modell for utregning av delegater. Det var mye snakk om å kutte antall delegater i forkant, og vi var fornøyd med at dette ble resultatet til slutt.

English Summary This weekend the Norwegian Student Association (NSO) held their annual general assembly. The NHHS-delegation consisted of five members of the student union. In spite of being a relatively small delegation they had significant breakthroughs in cases regarding among others: the economic control of NSO and unemployment benefits for people who chose to take additional education while trying to find a job. The leader of the delegation, Ingvild Kvinnsland were happy with their achievements, but frustrated over other schools not being consistent in their voting.

6

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 26. april

Vil feste studiestøtten til 1,5 G Norsk Studentorganisasjon og flere studentpartier ønsker å feste studiestøtten til 1,5 G for å bedre kjøpekraften til studentene. Kunnskapsdepartementet mener på sin side at studentenes kjøpekraft er opprettholdt ved dagens studiestøtte.

Foto: Skjalg Bohmer Vold, NSO

Caroline Grundekjøn nyhet@k7bulletin.no – Studiestøtten har som formål å gjøre høyere utdanning tilgjengelig for alle uavhengig av deres økonomiske bakgrunn.

Slik situasjonen er i dag, ser vi at den ikke er tilstrekkelig for å gi studenter en akseptabel levestandard, sier nestleder i Liberale Studenter, Tobias Bashevkin.

Han mener at kjøpekraften til studenter over tid har svekket seg. Årsaker til dette er ifølge Bashevkin at studiestøtten ikke har fulgt inflasjonen i samfunnet og kronesvekkelsen det siste året. Kårene har rett og slett blitt trangere for studenter flest, mener han.

– For å følge lønnsutviklingen ellers i samfunnet, ønsker vi å sette studiestøtten til 1,5 G. Vi ønsker å feste studiestøtten til et lønnstrinn sånn at utviklingen blir mer forutsigbar, mer stabil og mindre utsatt for politiske prioriteringer, legger han til.

Norge trenger verdens beste studenter – Norge står overfor kjempeutfordringer med oljekrise, flyktningkrise og klimautfordringer, så vi trenger verdens beste studenter. Det får vi ikke når de må jobbe timesvis i butikk ved siden av studiet, sier leder av Sosialistisk Ungdom, Nicholas Wilkinson.

Wilkinson mener at det er viktig å legge til rette for at alle studenter gis anledning til å være heltidsstudent. Sosialistisk Ungdom mener i likhet med Liberale Studenter at å feste studiestøtten til 1,5 G er løsningen på problemet.

4.000 kroner i underskudd hver måned Norsk Studentorganisasjon (NSO) ønsker også å feste studiestøtten til 1,5 G. – Studentene går i snitt om lag 4.000 kroner i minus hver eneste måned. Når vi vet at 9/10

studenter får økonomisk støtte hjemmefra eller har deltidsjobb ved siden av studiene, så er ikke dagens nivå tilstrekkelig. Med en økning til 1,5 G vil studentene fremdeles gå om lag 800 kroner i minus, men det er betydelig mindre enn i dag, sier leder av NSO, Therese Eia Lerøren.

Lerøen forteller videre at studiestøtten ikke har en fast regulering knyttet til verken konsumprisindeksen eller andre justeringsmekanismer.

– Dette bestemmes politisk hvert år over statsbudsjettet. Det er nettopp dette som er årsaken til at vi ønsker å knytte studiestøtten til G for at den automatisk skal justeres, sier hun, og legger til: – NSO har valgt G fordi den justeres i takt med den generelle velstandsutviklingen i samfunnet. Under denne regjeringen har studiestøtten blitt justert over prisvekst hvert år, men det er ingen selvfølge. Dette var for eksempel ikke tilfellet under den forrige regjeringen, da den ble justert lavere enn prisvekst.

Kjøpekraften opprettholdes I løpet av de åtte årene med rødgrønn regjering, så ble studiestøtten prisjustert hvert år. Dermed ble kjøpekraften opprettholdt, selv om de ble hengende etter i forhold til G, skriver kunnskapsministerens statssekretær, Bjørn Haugstad i en mail til K7 Bulletin.

I mailen skriver han videre at det står skrevet i regjeringens nåværende politiske plattform at de skal «justere studiestøtten utover pris- og kostnadsvekst.»

Det har vi gjort hvert eneste år. Basisstøtten økte med 3,65 prosent fra 2013-14 til 2014-15, et løft utover forventet prisvekst (1,7 prosent) og forventet lønnsvekst (3,5 prosent). Dette var det største løftet i støttesatsen siden 2002-03, skriver Haugstad.

Leder av Norsk Studentorganisasjon, Therese E. Lerøen, ønsker også å øke studiestøttens stipendandel til 60 prosent.

Han skriver videre at regjeringen bidrar til studentenes kjøpekraft gjennom en sterk satsning på studentboliger. Det blir bygget 2200 nye studenthybler hvert år, noe som bidrar til å holde prisene på studenthybler nede også i det private markedet, mener Haugstad og regjeringen.

Statssekretæren unnlot å sva-

re på spørsmålet om hvordan Kunnskapsdepartementet stiller seg til forslaget om å feste studiestøtten til 1,5 G. NSO ikke imponert NSO-lederen er ikke veldig imponert over Kunnskapsdepartementets svar.

– Det kan ikke være en politisk

seier å prisjustere studiestøtten, det burde vært en selvfølge.

Hun legger til at NSO er glad for at regjeringen bygger et høyt antall studentboliger og setter i gang opptrappingen mot 11 måneder studiestøtte, men NSO skulle gjerne sett at de også økte basisstøtten betraktelig.

K7 Bulletin tirsdag 26. april

NYHETER

Studentbudsjettet 2016 Hva Mat og drikke Klær og sko Personlig pleie Reise

Kostnad pr. mnd (2016) kr 2 515 kr 815 kr 635 kr 414

Andre dagligvarer

kr 240

Husholdningsart.

kr 360

Møbler

kr 350

Mediebruk og fritid Studierelaterte utgifter

kr 2 060 kr 637

Husleie

kr 6 290

Sum

kr 14 316

Studiestøtte pr. mnd

kr 10 395

Differanse

- kr 3 921

Studiestøtte pr. måned 1,5 G over 10 måneder Differanse (1,5 G 10 mnd) Studiestøtte pr. måned 1,5 G over 11 måneder Differanse (1,5 G 11 mnd)

kr 13 510,20 - kr 806 kr 12 282,00 - kr 2 034

Tall er hentet fra SIFOs referansebudsjett for 2016, SSBs levekårsundersøkelse for studenter (prisjustert fra 2010-tall) og SSBs leiemarkedsundersøkelse for 2015.

Studentbudsjettet 2016: NSO har satt opp et budsjett for den gjennomsnittlige studenten. Budsjettet viser at studenter går ca. 4.000 kr i minus hver måned.

Fakta: Grunnbeløpet G Grunnbeløpet i folketrygden (G) benyttes ved fastsettelse av pensjonspoeng og beregning av pensjoner fra folketrygden. Grunnbeløpet justeres hvert år. Grunnbeløpet er per 1. mai 2015 kr 90 068. 1,5 G tilsvarer derfor 135 102 kroner.

7

NHH-studenter vant NM i økonomi NHH-studentene Magnus Berg, Daniel Håpnes og Helge Ratvik vant årets NM i økonomi. De tre vinnerne etterlyser mer bruk av case i undervisningen ved handelshøyskolen.

Ole A. Øverland oao@k7bulletin.no Trioen, som sammen utgjorde laget NHHS Consulting, gikk seirende ut av finalen i Bergen den 7. april, foran HiB-laget Team Økomagi. NM i økonomi arrangeres av Econa en gang i året, og årets konkurranse hadde rekordmange deltakere. Over 600 økonomistudenter fordelt på 327 lag var med og kjempet om seieren, noe som var en kraftig økning fra forrige gang.

Avsluttet sterkt Vinnerlaget lå ikke så godt an før finalen og startet som nest siste av ti lag.

De hadde imidlertid forberedt seg godt, og visste at det var det avsluttende caset som betydde mest. Der var de ifølge juryen klart best.

– Selv om vi lå litt bak fra start i finalen, visste vi at det var gode muligheter.

Vi hadde fått med oss at situasjonen var den samme for NHH-laget som vant i fjor, forteller Håpnes.

NM i økonomi består av tre runder. I første runde må lagene svare på rene fagoppgaver. De 70 prosent beste lagene går videre til andre runde, der de må løse caseoppgaver. De ti beste lagene kvalifiserer seg for finalen i Bergen, der de må bryne seg på både fagoppgaver og case. Her var det altså Berg, Håpnes og Ratvik som utmerket seg.

– Ifølge dommerne var det caseoppgaven som skilte oss fra resten, sier Ratvik.

– Det var casene vi hadde forberedt oss mest på, og vi håpet at det var der det var mulig å utgjøre en forskjell. Fagspørsmålene er såpass brede og varierte at det er vanskelig å forberede seg spesielt til dem, fortsetter han.

– Ellers arbeidet vi også mye med presentasjonsteknikk i forkant, slik at alle detaljene satt perfekt da vi skulle presentere oppgaven, utdyper Berg. Ønsker flere case Som lagnavnet antyder, er alle de tre aktive i konsulentselskapet NHHS Consulting ved siden av studiene, og Håpnes er også leder i selskapet. Ellers er Ratvik blant annet Head Coach i den nystartede studentgruppen NHHS Case Club. Alle tre er enige om at case bør spille en større rolle i undervisningen ved NHH enn tilfellet er i dag.

Det en del forelesere på NHH kaller case er i realiteten ofte en serie oppgaver knyttet sammen av en eller annen historie. Det innebærer at det er tydelig hva man skal gjøre hele veien, mener Ratvik.

– Min erfaring er at studentene kan få bedre øvelse i å anvende teori i praksis gjennom bruk av åpne case. Jeg tror også at det vil kunne forberede studentene bedre på det som møter dem etter studiene, fortsetter han.

Alle de tre har tidligere studert utenfor NHH. Ratvik tok bachelorgraden sin ved Sauder School of Business i Canada, og forteller at man der brukte case langt mer aktivt enn tilfellet er ved NHH. Berg og Håpnes tok sine bachelorgrader ved henholdsvis NMBU og Høgskolen i Nord-Trøndelag (nå Nord Universitet). De forteller at bruken av case ved andre norske høyskoler og universiteter basert på deres erfaringer minner mye om slik den er på NHH.

8

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 26. april

Het debatt på

Foto: Marina Snegirjova, Foto NHHS Foto: Marina Snegirjova, Foto NHHS

Det var høy temperatur på debatten under semesterets andre Foreningsmøte. Tre grupper fikk søknadene delvis avslått eller utsatt.

Emmad Zangani ez@k7bulletin.no Instruksendring Global Economic Perspectives (GEP) Underutvalget Global Economic Perspectives ønsket å utvide styre med én stilling samt å oversette instruksen til engelsk.

Kjernestyret innstilte negativt på søknaden.

– Det er viktig at det ikke går inflasjon i antall tillitsvalgtstillinger. Vi ser ikke behovet for en økning. Det skal være mye å gjøre som tillitsvalgt, sier leder for Kjernestyret, Vegard

Bækkedal.

– Hvordan kan dere bestemme hvorvidt grupper har nok å gjøre?

– Vi prøver å basere oss på antall medlemmer og deres arbeidsoppgaver. Vi ser ikke at GEP har et stort nok behov for dette.

Videre forteller Bækkedal at Kjernestyret får en pekepinn på aktiviteten til gruppene under budsjettforhandlingene hvert år.

– Ved hver budsjettforhandlingene får man i tillegg et greit overblikk over aktiviteten til gruppene. Vi har også et tett sammarbeid med gruppene i NHHS så vi har god innsikt i arbeidsmengden innad i NHHS, sier Bækkedal.

– Hva gjør man dersom man føler at man trenger flere i styret?

– Vi anerkjenner at grupper forandrer seg over tid, og at styret får behov for å utvide seg, men vi råder folk til å se på en omorganisering først. Da vil man få en bedre oversikt over arbeidsoppgavene og organisasjonsstrukturen, noe som vil være til hjelp dersom man etterpå finner ut at man ønsker å utvide styret, sier Bækkedal.

– Er det dumt å øke antall tillitsvalgte?

– Det er ikke nødvendigvis dumt å øke, men det er viktig å utforske alternativene først, som å omorganisere styret for å lage en bedre fordeling av arbeidsoppgavene, sier Bækkedal.

Det endte med at et benkeforslag utarbeidet av Kjernestyret og GEP ble vedtatt. Her ble alt unntatt den ekstra styrestillingen godkjent. Benkeforslaget fikk 96 stemmer for, 17 mot og tre avholdende.

– Vårt eget benkeforslag, i kombinasjon med innspill fra leder av Kjernestyret, gikk heldigvis gjennom. Det er deilig å kunne legge denne saken bak oss, og fokusere på veien videre, sier leder for GEP, Ivar Bergem Strand.

Debatten skled ut Under diskusjonen så den internasjonale studenten Kadir Keles seg nødt til å be forsamlingen holde seg til instruksendringen.

Han mente debatten hadde sklidd ut, og at man diskuterte andre ting enn det som var rel-

evant, blant annet hvorvidt GEP burde være et underutvalg eller ikke.

– Studenter ved en av de fremste universitetene i et av de fremste landene i verden bruker så mange timer på å diskutere små detaljer. Vi burde heller bruke energien på å spre positivitet, produktivitet og respekt. Vi gjør en god jobb, men vi har fortsatt et langt stykke å gå, sier Keles.

Han legger til at det er viktig at man husker at alle på Foreningsmøtet er dine medstudenter, og at de fortjener respekt.

Leder for GEP, Ivar Bergem Strand, mener det store engasjementet i studentforeningen kan føre til at debatter sporer av.

– Først og fremst vil jeg si at engasjement er positivt, og det er morsomt å se at det er stort engasjement i studentforeningen. Resultatet av stort engasjement kan derimot utspille seg i forskjellige retninger, og det synes jeg FM2 bar preg av. Til tross for at man tillot debatten å spore over på noe annet enn sakens anliggende, forsøkte jeg

etter beste evne å respektere de spørsmålene som kom, og å følge opp med saklig argumentasjon, sier Strand.

Kjernestyret synes det er synd at debatten til tider skled ut, og berømmer Keles for at han turte å si ifra.

– Det er veldig bra at han turte å si ifra. Det var flere som påpekte retningen debatten tok under Foreningsmøtet, og noen har kommet til oss i etterkant. Vi sa også ifra til ordstyrer under debatten, sier Vegard Bækkedal.

Master of Economics and Business Administration (MEBA) Foreningsmøtet valgte å utsette MEBAs instruksendring til neste FM. Begrunnelsen for dette var blant annet at instruksendringen ville påvirke andre grupper i studentforeningen.

– Det er hensiktsmessig at gruppene som blir berørt av slike endringer blir konsultert på forhånd. Dette hadde de ikke gjort, sier Bækkedal.

I innstillingen står det blant annet at Kjernestyret ikke støtter

K7 Bulletin tirsdag 26. april

NYHETER

9

generalforsamlingen

Foto: Marina Snegirjova, Foto NHHS Foto: Marina Snegirjova, Foto NHHS

at MEBA vil øke antall medlemmer i styret fra sem til seks.

– Vi annerkjenner at grupper får forskjellige behov etterhvert som de utvikler seg, men vi ser ikke behovet for en ekstra stilling hos MEBA. Vi mener de burde prøve å omorganisere styret, slik som Foto NHHS har gjort, sier Bækkedal.

Forslaget om å utsette søknaden ble stemt igjennom med 90 for, 39 mot og 16 avholdne.

Instruksendring Foto NHHS Instruksendringen til Foto NHHS ble klappet gjennom uten debatt. De ønsker å endre styret slik at stillingene Head of marketing and PR og Head of systems blir til Head of Information. Både Kjernestyret og Representantskapet innstilte positivt.

– De lagde en utrolig god søknad. Vi liker veldig godt at de omorganiserte styret uten å øke antall tillitsvalgtstillinger, sier Bækkedal.

Forslaget gikk gjennom med

104 for, én mot, og ingen avholdende.

Instruksendring Næringslivsutvalget(NU) NUs instruksendring gikk også gjennom uten debatt. Ifølge instruksen til NU skal stillingene HR-ansvarlig og presentasjonsansvarlig skal velges om høsten, mens bookingsansvarlig og IKT-ansvarlig skal velges om våren. Det som imidlertid har blitt praktisert er at HR-ansvarlig og presentasjonsansvarlig velges om våren og bookingsansvarlig og IKT-ansvarlig velges om høsten. NU ønsket å endre instruksen slik at det stemte med dagens praksis.

Forslaget gikk gjennom med 122 for, 3 nei og to avholdende.

NHHI Triathlon Det nye tilskuddet til idrettsforeningen presenterte seg på FM2. Gruppen heter NHHI Triathlon. Triatlon er en idrett som innebærer svømming, sykling og løping. Kjernestyret berømmer gruppen for at de er åpne for alle.

– Det er veldig bra at gruppen er åpne for alle. Vi håper de får til et godt og tett samarbeid med de andre idrettsgruppene så vi ikke får en interessekonflikt, sier Bækkedal.

Lederen for Triathlon, Thomas André Hansen, sier de skal hindre interessekonflikt ved å blant annet arrangere treningene på tidspunkt som ikke kolliderer med de andre interessegruppene.

– Vi ønsker å samarbeide med de andre idrettsgruppene ved å bidra med nye medlemmer fra treningene i de tre disiplinene.

Hvis vi har en såkalt kombinasjonsøkt hvor vi trener felre disipliner, så vil vi for eksempel ta medlemmene fra sykkeløkten med på Stafkom-treningen etterpå. Dette kan gjøre at både vi og Stafkom får flere medlemmer, sier Hansen.

– Må man ha drevet med idrett fra før av for å bli med på treningene deres?

– Treningene våre vil være for alle, uavhengig av nivå. Fordi triatlon er en individuell sport, vil nivået variere. Dette vil vi

løse med et variert treningsopplegg, sier Hansen.

Hard kamp om plassene i NHH-styret Etter instruksendringene ble valgvinnerne annonsert. Det var kun konkurranse på stillingen som kvinnelig representant til NHH-styret. Embla Belsvik vant over to andre kanditater med litt over 46 prosent av stemmene.

– Jeg er veldig glad og takknemlig for at jeg vant valget, og vil takke alle som har stemt på meg. Jeg har jobbet beinhardt for å være så forberedt som mulig, og for å vise at dette er noe jeg virkelig er motivert for. Nå er jeg klar for å brette opp ermene og jobbe på for å få gjennomslag for sakene mine, sier Belsvik. Hun legger til at hun hadde to gode motkandidater, og at valgkampen var tøff.

Valgoppslutningen endte på 19,16 prosent. Kjernestyret trekker frem at det er vanligere med lavere oppslutning på vårvalget.

– Det pleier å være lavere valgdeltagelse på vårvalget sammenlignet med høstvalget. I tillegg

var det lite konkurranse, da blir det lavere valgdeltagelse, sier Bækkedal.

– Hva synes dere om den nye valgordningen?

– Det er vanskelig å si. Det gjenstår enda å se den fulle effekten av endringen. Vi har fått fylt opp mange av stillingene, for eksempel ble en av stillingene hos Næringslivsutvalget fylt av en ekstern, sier Bækkedal.

Fornøyde Kjernestyret er fornøyde med hvordan Foreningsmøtet gikk for seg.

– Det var et bra FM. Debatten var god, som førte til at forslagene ikke bare ble kjørt gjennom. Vi gleder oss til FM3, sier Bækkedal.

K7 Bulletin kom også med en instruksendring på FM#2, men grunnet habilitetsårsaker er den ikke omtalt i artikkelen.

10

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 26. april

Foto: Vilde Nakkim, Foto NHHS Olden stortrives som doktorgradsstipendiat, og anbefaler flere studenter å vurdere å ta en PhD.

PhD på NHH Det er en del feiloppfatninger ute og går om PhD. Noen tror at vi er nerder som sitter alene og jobber på et vanvittig snevert område uten lønn. Det er ikke sånn, forteller doktorgradstipendiat ved NHH, Andreas Olden.

Caroline Grundekjøn nyhet@k7bulletin.no Olden startet arbeidene på sin doktorgrad i fjor høst etter en endt mastergrad ved NHH. Temaet han har valgt å fordype seg i, ligger innenfor skatteøkonomi.

Nærmere bestemt skal han estimere størrelsen på svart økonomi i Norge. Olden er tilknyttet Senter for skatteøkonomi og har også bånd til Choice Lab og et prosjekt om skatteetterlevelse.

– Som doktorgradsstipendiat samarbeider du tett med kolleger, så en blir på ingen måte sittende og jobbe alene. Du blir en del av et arbeidsmiljø, og mottar faktisk en lønn på 430 000 kroner mens du arbeider med doktorgraden. I hvert fall i Norge er slikt arbeid en slags hybrid mellom å fortsette studietiden og fortsette å lære, samtidig som det er lønnet jobb, utdyper Olden.

Fordeler med å velge doktorgrad I dag tar 118 doktorgrad ved NHH. Mange av disse er utenlandske, og Olden oppfordrer derfor flere NHH-studenter til å søke om å ta PhD etter endt master.

Han mener at det er flere fordeler med å gå veien om doktorgrad.

– Akademisk arbeid er normalt fleksibelt, og kan lett kombineres med familieliv. Du kan for eksempel jobbe sent på kvelden og begynne igjen senere på morgenen eller motsatt. Den klassiske grunnen til at folk velger akademia er

nok særlig at de vil ha den akademiske friheten. Du blir målt på det du produserer av forskning, så du kan jobbe hvor du vil, når du vil og så og si med hva du vil, forteller Olden og utdyper: – Som forsker konsentrerer jeg meg for eksempel om en problemstilling. Jeg er nysgjerrig på hva den har å si for samfunnet. Hva er sant/usant? Jeg begynner å gjøre research, og gransker deretter om problemstillingene er sanne. Ingen legger føringer, noe som jo er unikt, forteller han engasjert.

Godt arbeidsmarked Det er et god arbeidsmarked for akademikere med doktorgrad, og det er for eksempel stor etterspørsel etter forskere i store selskaper, som Telenor, konsulentselskaper og generelt i offentlig sektor, forteller Olden.

– Det er behov for tung analysekapasitet i nesten hvert eneste departement og selvsagt innenfor akademiske institusjoner som det blir flere og flere av også i Norge.

Problemstillinger og analysebehov er generelt mer komplekse i dag enn tidligere, og behovet for stor analysekapasitet øker. Denne type kapasitet utvikles bla gjennom å ta doktorgrad. Hvis du har lyst til å gjøre noe annet enn å lage kakediagrammer, så er doktorgrad veien å gå.

Olden mener også at doktorgradstudiet er fremtidsrettet. At det ikke er en kjempeetterspørsel nå, betyr ikke at det ikke vil være det i fremtiden, mener han.

– I mange land er det tradisjon for at en stor del av studentene med toppkarakterer velger å ta en doktorgrad, og den tendensen er i ferd med å komme til Norge også. Det er ofte de dyktigeste utlendingene NHH-studentene skal konkurrere med, og da er det naturlig at vi også begynner å ta doktorgrad.

Utdanningsnivået vil presses opp – I land som Tyskland og USA har det blitt mer og mer vanlig at ansatte og tildels ledere i næringslivet har doktorgrad.

I Norge er ikke dette like vanlig enda.

Hvorfor ikke?

– En av grunnene til det er at større land har større konkurranse om toppjobbene. Vi er lille Norge som kommer litt sent etter. Situasjonen til nå har vært preget av at arbeidsmarkedet i Norge ikke har hatt særlig sterk konkurranse fra utlandet, men dette er i ferd med å endre seg. Utdanningsnivået her hjemme vil måtte presses opp. Vi ser jo allerede i dag at mange av de store selskapene i Norge har personer med doktorgrader i sentrale stillinger. Jeg tror derfor at de akademiske institusjonene fremover vil bli dyktigere på å markedsføre doktorgradsstudier.

Tre grunner til at du bør velge doktorgrad Olden vil altså på det sterkeste anbefale studenter å ta doktorgrad, og gir avslutningsvis tre gode grunner til hvorfor studenter bør vurdere å ta en doktorgrad: 1) Den akademiske friheten.

2) Veldig gode muligheter for utenlandsopphold.

3) God investering i ens humankapital.

– Hvis du flyr med British Airways, kan du dessuten skrive «dr.» på flybilletten, legger Olden til med glimt i øyet.

Fakta, PhD på NHH: NHH har 118 kandidater i PhDprogrammet. Du må ha B i snitt og minst B på masteravhandlingen for være aktuell som søker. Du blir ansatt for fire år, der 25 prosent av tiden skal brukes til undervisning og andre oppgaver. Du velge mellom seks spesialiseringer: Accounting, Business and Management Science, Economics, Finance, Professional and Intercultural Communication og Strategy and Management

K7 Bulletin tirsdag 26. april

NYHETER

11

Debatt Bulle gjør jobben Håkon Block Vagle Ansvarlig redaktør 2013 Styremeldem STOFF

Nå må studentforeningen bli en profesjonell eier.

Forrige utgave av Bulle var god. Forsidesaken satte dagsorden i studentbergen og startet en viktig debatt: Millioner av studentenes penger går til å lønne tilfeldige studentledere i sentrum. Gevinsten er tvilsom. Bulle hadde saker for alle de store institusjonene, både NHH, UiB, HiB og BI. Dette er viktig, fordi det viser at avisen er et velferdstilbud til hele Bergen. Dette bør kritikerne i Velferdstinget (VT) merke seg. En kulturell pakke i magasinet med blant annet plateaktuelle Kakkmaddafakka er også et stort pluss.

Utgaven redaksjonen har levert, har overbevist meg om at det helt klart er

rom for en avis i Ytre Sandviken. Derfor er det viktig at studentforeningen nå gjør sitt. NHHS må opptre som en profesjonell medieeier og følge styringsprinsippene til Medieeiernes Landsforbund.

Det innebærer at Bulle må få en adskilt økonomi og et uavhengig styre. Det må være styret som ansetter redaktørene.

Fordelene er åpenbare: • Separat økonomi er ryddigere. VT, Bulles hovedsponsor, ønsker det.

• Et uavhengig styre vil være et effektivt kontrollorgan, både for økonomien og presseetikken.

Ordningen med direktevalgte redaktører fungerer dårlig. Den eneste formelle påvirkningskanalen NHH-studentene har i dag, er å stille til valg som redaktører og overta avisen selv. Når det har vært forsøkt, har utfallet vært dramatisk og lite konstruktivt.

Heldigvis finnes det en bedre ordning.

Bulle kan drives som en vanlig avis med et kompetent styre. Jeg foreslår at styret får syv medlemmer. NHHS utnevner flertallet: to vanlige studenter og to med kompetanse fra eksterne medier. Bulles ansatte utnevner mindretallet: tre medlemmer fra redaksjonen.

Både Bulle og Studentforeningen fortjener velfungerende institusjoner. Derfor er det viktig at denne endringen blir gjort nå.

Mann på kvote Margit Abel Grape Leder NNH-Symposiet 2017

For at et demokrati skal fungere må kandidater velges fordi de har best forutsetninger, mål og ideer.

Det er vårt felles ansvar å jobbe for at valg i NHHS ikke handler om hvem som er mest populære, eller andre irrelevante kvaliteter. Derfor er kjønnskvotering dårlig politikk.

Det har nettopp vært vårvalg i NHHS. Engasjerte studenter har stilt, og blitt valgt til forskjellige verv hvor de skal gjøre vår kjære studentforening enda bedre.

Forskjellige mennesker har forskjellige talenter, meninger og drømmer. Det at alle stud.nhh, uansett kull, erfaring eller karakterer kan stille til valg, er en av NHHS sine store styrker.

I år hadde vi fire fantastiske kandidater til NHH-styret. Dessverre kunne vi bare velge to av dem. Samtidig var en av dem sikret plass, fordi han hadde «riktig» kjønn. Det er ingen tvil om at alle kandidatene vil gjøre en fantastisk jobb, men valgsystemet burde uansett endres.

NHH-styret er det øverste organet på skolen vår. Det er de som tar de langsiktige avgjørelsene som bestemmer hvordan NHH skal være i fremtiden.

Derfor må studentrepresentantene i NHH-styret være de beste kandidatene.

Noen ganger vil det være en gutt og en jente, andre ganger to gutter og andre ganger to jenter. Derfor må vi slutte å ha en jenterepresentant og en gutterepresentant.

Kjønnskvotering er noen ganger nødvendig. Det er aldri bra hvis et kjønn monopoliserer en stilling. Gutter og jenter må ha like muligheter til å stille,

og bli valgt til posisjoner. Heldigvis har vi på NHH gode tradisjoner for at begge kjønn blir representert. Det er bare å se på de siste ti årenes storstyrer hvor vi har hatt jente- og gutteandeler som representerer kjønnsfordelingen i NHHS. Det har dessverre ikke vært nok kvinnelige ledere, men med kvinnelige ledere for både UKEN 16 og NHH-Symposiet 2017, ser det ut til at også den barrieren er brutt.

Alle stud.nhh lærer at konkurranse på like vilkår gir det beste resultatet. Jo flere stud.nhh som stiller til valg, jo bedre studentforening får vi. Derfor burde vi fjerne den siste resten av kjønnskvotering valgsystemet, og velge våre representanter til NHH-styret basert på deres forutsetninger, mål og ideer. Ikke basert på hvilket kjønn de har.

Økonomi og samfunn

Foto: Timm Graupner, Foto NHHS

Foto: Nacho Doce, Reuters Ekstremisme: Forskning viser at mangel på tilhørighet er en viktigere faktor i dannelsen av ekstremisme enn religion.

Integrering hemmer ekstremismevekst Hvor viktig er egentlig religion i dannelsen av terrorister? PST arbeider med en rapport som viser at sosiale årsaker har større betydning enn religion.

Marie Blekastad magasin@k7bulletin.no ISIL har flere ganger truet vestlige land.

I Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sin trusselrapport for 2016 kommer det frem at ekstrem islamisme vurderes til å gjøre den største terrortrusselen mot norske interesser. I rapporten står det også at ISIL og al-Qaida anses til å være den største inspirasjonskilden til angrep.

Terrorforsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus Lars Gule forteller derimot at vi ikke trenger å ha stor frykt for et angrep.

– Trusselen i Norge er ikke stor. Den er ikke null, men svært beskjeden. Vi ser en økning i ekstreme miljøer, særlig på internett, men det er ikke det samme som at den terroristiske eller voldelige trusselen øker veldig mye, sier Gule.

Kartlegger terrorister Tidligere denne måneden hadde analysesjef i PST, Jon Fitje Hoffmann, en åpen høring på Stortinget om hvordan vi kan forebygge ekstremisme. PST arbeider

nå med å lage en rapport for å kartlegge bakgrunnen til terrorister. Den er antatt å være ferdig til sommeren.

Hoffman la frem at enn så lenge viser resultatene fra deres undersøkelser at flertallet av de registrerte voldelige islamismer i Norge er «sosiale tapere». I arbeidet er 137 individer undersøkt, og blant dem er det en klar overvekt av personer som har falt ut av samfunnet med mangel på utdannelse, høyt kriminelt rulleblad og rus- og voldshistorikk. Flere har også tilfeldige jobber eller ingen jobb. Gule sier seg enig i Hoffman sine utsagn.

– Forskningen fra ulike land viser at det ofte, men ikke alltid, er andre årsaker eller motiver enn religion/religiøsitet som fører folk inn i ekstreme posisjoner. Erfaringene fra Norge, egen forskning inkludert, bekrefter i stor grad dette bildet. Her ser PST noe riktig og viktig.

Mangel på tilhørighet I 2014 utarbeidet Felles kontraterrorsenter (FKTS), en underavdeling i PST bestående av personell fra PST og Etteretningstjenesten (E), en rapport om norske fremmedkrigere i Syria. Her blir det også lagt frem at terroristene har en svak tilknytning til det norske samfunnet.

Ved å reise ned til Syria opplever noen å få en status og identitet, mens andre har opplevd en sårbarhet som har ført til radikalisering.

– Det er svært vanskelig å peke på felles trekk ved terrorister. Derimot finnes det noen overordnede felles faktorer som kan være med på å forklare hvorfor noen blir

voldelige ekstremister, men det handler ikke om felles trekk ved terroristene, men ved de prosessene de går gjennom, sier Gule.

I rapporten om Syria-sendingene er motivasjonen varierende og til dels usikker hos enkelte. Lite tyder på at motivasjonen er svært religiøs, men heller et utspring av mangel på tilhørighet eller statusbelagt. Deres lave alder gjør dem dessuten utsatt for å være lettpåvirkelige.

Til tross for dette bruker media og terroristene selv ofte religion som begrunnelse.

– Religion kan brukes til å legitimere vold. Derfor er det enkelt å henvise til bestemte tolkninger av Bibelen, Koranen eller andre hellige tekster når man vil begå overgrep mot andre, forteller Gule.

For personer dette gjelder kan skole og arbeid være forebyggende, da det skaper en tilhørighet. På den måten kommer de i faresonen også i kontakt med radikaliserende miljøer. PST legger frem at svak tilknytning til samfunnet fører til en sårbarhet.

Gule legger til at det å forhindre ekstremisme er en lang prosess.

– Det er vanskelig å forebygge ekstremisme, men det handler om å skape et godt og inkluderende, altså ikke-diskriminerende, samfunn. Om å utvikle respekt for menneskeverd og menneskerettigheter, om å utvikle evnen til kritisk tenkning – for å gjøre ungdom i stand til å vurdere informasjoner blant annet fra Internett. Å forebygge alle former for ekstremisme er et langsiktig arbeid. Her finnes ingen «quick fix».

Lytt til ekspertene Nicholas Wilkinson, leder av Sosialistisk Ungdom, forteller at Norge kan minke ekstremisttrusselen ved å satse mer på utdanning og stille strengere krav til dannelsen av radikaliserte grupper.

– Skolen er det eneste steder der alle møtes. Flere og bedre lærere med en mer motiverende skolehverdag vil gjøre Norge tryggere. Vi må sikre alle arbeid og utdanning, styrke ungdomsarbeidet og nekte utenlandske stater å radikalisere folk gjennom økonomisk støtte og krav til norske trossamfunn, for å nevne noe.

– I media får vi ofte høre at religion er den viktigste faktoren for å rekruttere til islamistiske grupper. Mener du dette er misforstått?

– Det er delvis misforstått, men ekstrem radikalisering krever også en drivkraft.

Islamistiske fundamentalister er en trussel for oss som ønsker et inkluderende samfunn, akkurat som høyreekstremister er det.

Når det kommer til PSTs rapport om bakgrunnen til ekstremister sier Wilkinson at den gir verdifull informasjon.

– Politikere skal lytte til ekspertene. De vet best. Dette er det samme SV har sagt i årevis. Nå håper vi de andre partiene begynner å lytte. Sosial likhet gir tryggere samfunn og mindre radikalisering. Derfor er regjeringens angrep på vår felles velferd, og de store skattekuttene for millionærene, ikke bare direkte dårlig for oss, det gir oss et svakere fellesskap, dårligere integrering og et dårligere samfunn.

K7 Bulletin tirsdag 26. april

ØKONOMI OG SAMFUNN

13

Høyresidens talerør Fox News er i flere år blitt anklaget for å ikke være en nyhetskanal, men heller et propagandaapparat for den amerikanske høyresiden. De har et overtall av republikanske gjester, flere opinionsbaserte program, samt en visepresident som daglig gir ut memoer med marsjorder til nyhetsankerne.

Eivind Langdal okored@k7bulletin.no Fox News ble startet i 1996 av mediemogul Robert Murdoch, som leide inn den tidligere republikanske mediekonsulenten Roger Ailes til å være administrerende direktør (en stilling han fremdeles besitter). Kanalen har senere vokst i størrelse.

Den er i dag tilgjengelig for over 94 millioner husholdninger i USA, og er landets desidert mest sette nyhetskanal på amerikansk kabel-TV. Slagordet til Fox News er «fair and balanced», altså «rettferdig og balansert».

Det er en påstand som har blitt utfordret utallige ganger. Den mest sentrale kritikken er at kanalen har en konservativ agenda, hvor høyrevridde saker blir presentert til seeren gjennom diverse subtile, og noen ganger mindre subtile, virkemidler. Som David Frum, en taleforfatter for George W. Bush, sa i 2010: «Republikanere trodde i utgangspunktet at Fox jobbet for oss, og nå oppdager vi at vi jobber for dem.»

Hold kjeft!

At Fox News er en konservativ kanal, er en påstand som har blitt støttet med mange argumenter. Da den progressive media kritikk-organisasjonen Fairness and Accuracy in Reporting (FAIR) gjorde en 19-ukers studie av «Special Report with Brit Hume» i 2001, oppdaget de at det var åtte ganger så mange repub-

likanske gjester som demokratiske på programmet. I tillegg ble det vist at de demokratene som møtte opp, ofte var moderate og tilbøyelige til å støtte konservative synspunkt.

Talspersoner fra Fox, inkludert Robert Murdoch selv, har benektet kritikken. I flere tilfeller har de påstått at de ikke bare er en politisk balansert kanal, men også den eneste balanserte. Samtidig er det flere av deres ansatte som er åpne om sin politiske orientering. Nyhetsanker Chris Wallace har sagt at nyhetene Fox presenterer er høyreorienterte, men at dette er legitimt, fordi de fungerer som en motvekt til NBC News, som ifølge Wallace heller mer til venstre. I tillegg er Sean Hannity, som leder programmet «The Sean Hannity Show», samt mange andre, en åpen konservativ.

Hannity representerer en side av Fox News som er mindre opptatt av nyheter, nemlig opinionssiden. Kanalen har flere programmer som bevisst er designet for å de fremme politiske synspunktene til programlederne, hvorav «The O’Reilly Factor» er det desidert mest populære.

Det ledes av Bill O’Reilly, som har påstått at han ikke tilhører noen ideologi, men som frem til 2000 var en registrert republikaner (har er nå selverklært uavhengig).

O’Reilly har den kanskje mest aggressive intervjustilen på Fox News, og er ikke

Programleder: Sean Hannity. Foto: Fox News

ukjent med å be gjester holde kjeft (for deretter å benekte at han har gjort det), kutte av mikrofonen deres, og i noen tilfeller gå til personangrep, når han møter meninger han ikke liker. Hans unike kommentatorstil ble senere inspirasjonen til parodiprogrammet «The Colbert Report» med Stephen Colbert.

Marsjordrer fra sjefen Det kanskje sterkeste argumentet for at Fox News ikke er politisk uavhengig, er det daglige memoet som John Moody, kanalens visepresident, distribuerer til nyhetsseksjonen. I disse memoene gir Moody klare instrukser om ikke bare hvilke nyhetssaker som skal dekkes, men også hvordan de skal vinkles. For eksempel ble nyhetsankerne i Fox spesifikt instruert til å omtale «snipers» som «sharpshooters» under Irak-krigen, fordi sistnevnte ga en mindre negativ assosiasjon. Generelt sett har memoene en klar konservativ agenda. Tidligere Fox News-produsent Charlie Reina har sagt at hvis det virker som nyhetsankerne prøver å presse frem en spesifikk agenda, er det fordi de har fått instrukser om å gjøre det via memoet.

Det er gjort flere undersøkelser som har hatt til hensikt å finne ut om Fox News er mer høyreorienterte og mer opinionsbaserte enn andre kanaler. I 2006 ga The Project on Excellence in Journal-

ism ut en rapport som viste at 68 prosent av sakene Fox presenterte inneholdt personlige meninger. Til sammenligning hadde MSNBC, som typisk er en mer venstreorientert kanal, 27 prosent, mens CNN hadde fire. Det er derimot ikke bare kanalen selv som er blitt studert, men også deres seere. Studier viser at personer som ser Fox News under Irak-krigen var mer tilbøyelige til å tro at Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen, at de er mer mistroende til global oppvarming, og at de er generelt har mindre tiltro til vitenskapsmenn.

Disse tallene ser tilsynelatende ut til å bekrefte en nyere trend i USA, hvor folk ikke ser nyheter for å bli informert, men for å å få bekreftelse for sine politiske egne holdninger. Dette strider med medias oppgave, som er å informere folket, ikke å være et talerør for programlederne og ledelsens synspunkt. Fra et politisk synspunkt er USA på sitt mest polariserte på flere tiår. Det er usikkert om dette er et resultat eller en årsak til at nyhetene også er blitt mer polariserte, men det er uansett en faretruende trend. Politiske meninger er til for å utfordres, og utfordrende meninger er en av de viktigste oppgavene mediene har. Når en nyhetskanal mislykkes på dette området, har man et alvorlig demokratisk problem.

Programleder Bill O’Reilly. Foto: Richard Drew, AP Photo

14

ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 26. april

REGNEFEILEN SOM

Flesteparten av de europeiske landene har lenge slitt med enorm arbeidsledighet. Budsjettkutt og skatteøkninger har blitt brukt som medisin. Men den økonomisk studien som sparepolitikken ble bygget på, ble avkledd etter at det ble oppdaget flere betydningsfulle feil.

Eivind Langdal okored@k7bulletin.no Rop «Matematikk er kjedelig» i et klasserom, og sannsynligheten er høy for å bli møtt med erkjennende applaus fra elevene. Men i tillegg til å være kjedelig, kan faget også være farlig. Dette gjelder spesielt hvis man ikke regner riktig, som da en mikroskopisk regnefeil i 1962 ødela navigasjonssystemet til raketten Mariner 1, som følgelig måtte ødelegges. Fordi noen hadde glemt å sette en enkel strek over en bokstav, ble et fartøy som opprinnelig var ment til å fly forbi Venus, skutt ned etter knappe 4 minutter og 53 sekunder.

Lignende feil er også begått av økonomer, som da Carmen Reinhart og Kenneth Rogoff fra Harvard i 2010 lanserte sin studie «Growth in a Time of Debt» (ofte bare referert til som Reinhart-Rogoff). Temaet for studien var sammenhengen mellom tre variabler: offentlig gjeld som en andel av bruttonasjonalprodukt, økonomisk vekst, og inflasjon. Det Reinhart-Rogoff viste, var at hvis den offentlige gjeldsandelen i et land steg til 90 prosent, ville den økonomiske veksten bli negativ, mer spesifikt –0.1 prosent.

Reinhart og Rogoff hadde opprinnelig ikke lansert datasettet som studien deres var basert på, men etter flere forespørsler, ble den etter hvert gjort tilgjengelig for økonomer fra University of Massachusetts Amherst. Det skulle vise seg å ha enorm betydning. Da disse økonomene

prøvde å gjenskape studien ved hjelp av datasettet, var de ikke suksessfulle. I stedet avslørte de flere metodefeil, blant annet at Reinhart og Rogoff hadde gjort flere selektive utelatelser av gjeldstunge land, samt at de hadde brukt en type statistisk vekting som i beste fall kan omtales som «ukonvensjonell».

Regnefeil endret konklusjonen Den viktigste oppdagelsen var derimot en kodefeil som hadde enorm påvirkning på studiens konklusjon. Da feilen ble rettet opp, forsvant 90-prosentsgrensen. Det viste seg at vekst på dette gjeldsnivået ikke var –0,1 prosent, som tidligere hevdet, men heller 2,2. Feilen var betydelig, fordi den slo hull i teorien bak sparepolitikken. Ifølge det opprinnelige argumentet var sparetiltak nødvendig for at den økonomiske veksten i Europa ikke skulle stoppe opp. Men det studien egentlig viste etter at kodefeilen ble fikset, var at land faktisk kan ha stor offentlig gjeld, uten at det har noen kraftig påvirkning på veksten; altså det motsatte av den opprinnelige påstanden.

For å forstå hvorfor dette har betydning, er det viktig å vite hvor kraftig innflytelse studien har hatt på offentlig budsjettpolitikk. Da Paul Ryan, den republikanske lederen av budsjettkomiteen i Representantenes hus i USA, la frem sitt

kontraktive budsjettforslag i 2013, var Reinhart-Rogoff den eneste siterte studien i forslaget. For mange høytstående politikere i Europa, inkludert EU-kommisær Olli Rehn og den britiske finansministeren George Osborne, ble den brukt som begrunnelse for den enorme sparepolitikken som har blitt ført i Europa.

Sparepolitikk, på engelsk bare omtalt som «austerity», er virkemidler som har som formål å redusere offentlige budsjettunderskudd. De mest sentrale av disse virkemidlene er kutt i offentlig forbruk og skatteøkninger. Ifølge flere høytstående politikere i Europa i de siste årene var dette ikke bare det beste virkemidlet for å reversere den pågående krisen, men også det eneste. Men som regnefeilen avslørte, ble disse tiltakene solgt på falske premisser. For det teoretiske fundamentet de hvilte på, var mildt sagt vaklende. Økonomene som oppdaget feilene og dermed slo hull i dette fundamentet, kunne derimot ikke skryte på seg den samme enorme innflytelsen som Reinhart-Rogoff opplevde. Europa stilte seg likegyldig. Kuttene fortsatte, skattene økte ytterligere, og målet om budsjettbalanse var fremdeles gjeldende. Resultatet var katastrofalt. Sparepolitikken har hatt liten effekt annet enn å forlenge jobbsøkerkøen. Per dags dato har Hellas – et av de kraftigst rammede landene – en

arbeidsledighet på over 25 prosent, som er høyere enn under den store depresjonen i USA på 30-tallet, mens arbeidsledigheten blant unge i Spania er på nesten 50 prosent.

En økonomi er ikke en husholdning I 2010 skrev Erling Røed Larsen, professor i samfunnsøkonomi på BI, en kronikk med tittelen «Gjeld er bra», hvor han sa følgende: «Å være opptatt av budsjettbalanse når arbeidsledigheten er skyhøy, er som å uroe seg over en flekk på skjorten når du har mistet kontrollen over bilen på ren is.» Det Larsen mente, er at selv om budsjettbalanse er viktig i det lange løp, finnes det et unntak i krisetider. Hvis man er i en resesjon, kan det faktisk gjøre situasjonen verre.

Det som er viktig å forstå om sparepolitikken i Europa, er at den lenge har hatt en undertone som er like mye basert på moral som økonomi. Velferdskutt og skatteøkninger har blitt presentert som nødvendig medisin for land som har levd for lenge over evne. Av sentrale europeiske politikere ble sparepolitikken solgt som et smertefullt, men nødvendig tiltak for å seile tryggest mulig gjennom den verste økonomiske stormen på årtier.

Dette var et budskap som ble understreket kraftig i 2010, da den italienske arbeidsministeren Elsa Fornero brast i gråt på

K7 Bulletin tirsdag 26. april

ØKONOMI OG SAMFUNN

15

SANK EUROPA

Diskreditert : Harvard-økonomene Kenneth Rogoff og Carmen Reinhart skrev i 2010 en studie som ble brukt som forsvar for sparepolitikk. Senere ble det oppdaget at de hadde gjort flere betydningsfulle feil.

TV mens hun annonserte sparetiltak på svimlende 30 milliarder euro. Italias innbyggere, som på den tiden ble ledet av en teknokratisk regjering, ble bedt om å ofre seg.

Etikk og moral er derimot en lite signifikant del av økonomifaget, som i stor grad er mer opptatt av matematiske modeller. De som er villige til å åpne lærebøkene, oppdager at dette er modeller som gir liten grobunn til å kutte offentlig forbruk i krisetider. At dette i liten grad ikke erkjennes av Europas politikere, ser i stor grad ut til å skyldes en kraftig misforståelse av en grunnleggende makroøkonomisk sammenheng. Økonomien slik forkjemperne for sparepolitikk ser den, er ikke veldig ulik en husholdning: man har et inntektsog forbruksnivå, og hvis sistnevnte blir høyere enn førstnevnte i én periode, blir det nødvendig å spare i den neste. Slike metaforer kan ved første øyekast virke banale, men de er nyttige for å forstå en økonomi. Virkeligheten er ikke bare uhorvelig kompleks, men også fulle av distraksjoner som god modell evner å viske bort. Men metaforen er feil. En økonomi er nemlig ikke én husholdning, men heller flere. Dette er en betydelig forskjell som til syvende og sist er viktig, fordi den avslører en sentral, men ofte misforstått økonomisk sannhet: én hush-

oldnings forbruk er den andres inntekt, og den andres forbruk er den førstes inntekt.

Av dette kan det utledes at hvis det oppstår en situasjon hvor alle reduserer forbruket samtidig, vil det også da bety at alles inntekt reduseres, noe som skaper en depresjon. I verste fall blir ikke en gang målet om reduserte underskudd nådd, fordi skatteinntektene øker som en følge av den økte arbeidsledigheten. Innbyggere som blir beskyldt for å leve over evne, blir fratatt evnen til å forsørge seg selv, noe som igjen påvirker staten negativt.

Spareparadokset I makroøkonomi er denne sammenhengen, best kjent som «spareparadokset» (på engelsk: «paradox of thrift»), ikke nødvendigvis en selvfølgelighet. Blant økonomer som tilhører flere skoler, blant annet den nyklassiske og den østerrikske, er den bestridt.

Det hevdes blant annet at paradokset ikke vil holde i et land med en åpen økonomi, fordi sentralbanken vil senke renten og bidra til et valutakursfall. Dette vil igjen øke eksporten i økonomien, fordi varene landet tilbyr vil bli billigere i utlandet. I teorien kan dette være veien ut av krisen. Men her er euroen et problem.

Hadde landene i eurosonen hatt hver sin valuta, kunne de svake landene, som

Hellas, devaluert seg mot de litt mindre svake, som Tyskland. Per dags dato er det derimot dårlige odds for at noen land forlater euroen.

Det er også et annet problem: ingen europeiske land har egentlig noen andre velfungerende økonomier å devaluere seg mot, siden praktisk talt alle fører sparepolitikk. I tillegg er de nominelle rentene i Europa historisk lave (og i noen tilfeller negative), slik at rentenedsetting blir vanskeligere, eventuelt umulig. Pengepolitikken kan med andre ord ha utspilt sin rolle i Europa.

Et annet argument mot paradokset, er at den reduserte etterspørselen som følger av sparingen vil resultere i lavere priser, som kan ha positiv effekt på forbrukt. Dette forutsetter derimot at priser er fleksible. I virkeligheten kan de være trege, for om sparepolitikk er vanskelig å selge, er lønnsreduksjoner praktisk talt umulige. Den beste måten å senke dem på i en krisetid, er å holde dem stabile og la inflasjonen redusere den reelle kjøpekraften. Problemet i Europa er derimot at håpet om inflasjon er svakt, og at deflasjon er mer sannsynlig.

Religion, ikke vitenskap Flere år etter at Reinhart-Rogoff ble diskreditert, er sparepolitikken fremdeles gjeldende i Europa. Den største pådriv-

eren har vært Tyskland, som ofte viser til egen suksess som bevis for politikkens suksess. Men tallene viser at tyskerne faktisk er blant de mindre sparsomme i Europa. Faktisk er det en sterk, negativ sammenheng mellom hvor mye europeiske land har spart og hvor høy den økonomisk veksten innad i landene har vært.

Korrelasjon er ikke lik kausalitet, men hvis forkjemperne av sparepolitikerne skulle hatt et godt argument, burde ikke sammenhengen gått den andre veien?

Reinhart-Rogoff var ikke den eneste studien som argumenterte for sparepolitikk. I 2009 ga økonomene Alberto Alesina og Silvia Ardagna ut «Large Changes in Fiscal Policy: Taxes Versus Spending», som viste at reduksjon av offentlige budsjettunderskudd ofte blir fulgt av økonomisk vekst. Også den studien har blitt kritisert, uten at det har hatt noen markant effekt på Europas politikere. Faktisk ser det ut til at sparepolitikkens forkjempere har bundet seg til masten med nærmest religiøs dedikasjon, mens europeere flest har blitt kastet til sjøs.

16

ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 26. april

Welcome to the Dismal Science Bjørnar Schjelderup Tømmerås bst@k7bulletin.no

Economists are often criticised for their focus on money, profits and egoistic motives, but it was the part they played to emancipate the african slaves that made economics the “dismal science”.

Students studying to become economists should already know that economics is “The Dismal Science”. And most of us would be nodding in agreement when told that the name was inspired by Thomas Malthus’ prediction that population would outgrow food production and ultimately dooming mankind to unending hunger and hardship. But while most students would recognise this story – which is as famous as Malthus’ prediction is grim – it is also wrong.

When Carlyle (1795-1881) originated the phrase in 1849, he didn’t concern himself with the hunger and destitution of the masses, but with the emancipation of the African slaves. In fact, economics was given its name, not because Malthus (1766-1834) had predicted our lives to be poor and nasty and short, but because the economists of the day had been long standing supporters of liberty and equality for all. Carlyle, on the other hand, believed in a complex evolutionary process, where history evolved into a hierarchical society, where “great men should rule and that others should revere them”.

Thomas Carlyle (1795-1881). Scottish philosopher, satirical writer, essayist, historian and teacher.

The Beneficent Whip The classical economists, all the way from Adam Smith (1723-1790) to John Stuart Mill (1806- 1873), believed that men were more equal than unequal, and that it was institutions and incentives that explained why some nations had grown rich while others were poor. Carlyle, an essayist, historian and the greatest speaker for hierar-

chy in his time, rejected this and believed the success of Great Britain and the concurrent poverty in the rest of the world could be traced to the unequal abilities of the different races of people. To Carlyle, it was in the nature of “sub-human groups”, such as the blacks and the Irish, to be lazy and apathetic; and to him this explained why Ireland and Africa were poor. Unlike the English, these people were born without the abilities for improving their conditions. For that reason, it was for the good of society and in the enslaved’s best interest that slavery should be reinstated.

It was Carlyle’s paternalistic view that Africans should be subjected to the tutelage of whites wielding “the beneficent whip” and that slavery again should be recognized in the British colonies.

The Anti-Slavery Coalition Today, it would seem strange that anyone in Britain could take Carlyle seriously. After all, the slave trade had been outlawed since 1807. It would also seem strange that he would target the political economists. Could the tiny academic elite of laissez-faire economists have anyinfluence in Britain at the time? We don’t have to look further than to the essay where he first labelled economics the “The Dismal Science” to answer these questions: in his 1849 essay “Occasional Discourse on the Negro Question”. It contains this follow paragraph: “Truly, my philanthropic friends, Exeter Hall Philanthropy is wonderful; and the Social Science—not a ‘gay science,’ but a rueful—which finds the secret of this universe in ‘supply-and-demand,’ and reduces the duty of human governors to that of letting men alone, is also wonderful [He is being sarcastic]. Not a ‘gay science,’ I should say, like some we might have heard of; no, a dreary, desolate, and indeed quite abject and distressing one; what we might call, by way of eminence, the dismal science. These two, Exeter Hall Philanthropy and the Dismal Science, led by any sacred cause of Black Emancipation, or the like, to fall in love and make a wedding of it,—will give birth to progenies and prodigies; dark extensive moon-calves, unnameable abortions, wide- coiled monstrosities, such as the world has not seen hitherto!”

Carlyle, 1849, Occasional Discourse on the Negro Question, pp. 672-73 It is clear to see what Carlyle’s argument entails: Bad things will happen when the

political economists join Exeter Hall in support of black emancipation.

The Exeter Hall that Carlyle was writing about was a building in London where the Anti- Slavery Society held their meetings. At the time, these meetings were so significant in British politics that the word “Exeter Hall” became a synonym for the Anti-Slavery lobby. These abolitionists consisted in large parts of evangelical Christians who believed in the literal interpretation of the Bible. They, like the economists, believed that slavery was wrong because Africans are humans, and that all humans have the same rights.

But unlike the economists they drew this conclusion from the assumption that all people are brothers and sisters descending from Adam and Eve.

The Negro Question By attacking the classical economists, Carlyle had wisely chosen to target the scientific branch of the anti-slavery movement. Smith, Mill and other economists believed that all people shared a similar human nature and treated characteristics as race as analytically irrelevant.

Now, he only had to show that it wasn’t so.

By laying out the arguments against the economists Carlyle revived the pro-slavery movement and fired the opening salvo in a battle that raged for another fifty years The ammunition he had gathered for this attack was what had happened in the British West Indies in aftermath of the Slavery Abolition Act of 1833. Carlyle complained that the emancipated slaves, with their ungodly attitude towards work, now were unwilling to produce the sugar and spices that were necessary for British civilization.

“Sitting yonder with their beautiful muzzles up to the ears in pumpkins, imbibing sweet pulps and juices; the grinder and incisor teeth ready for every new work, and the pumpkins cheap as grass in those rich climates: while the sugar-crops rot round them uncut, because labour cannot be hired, so cheap are pumpkins;—and at home we are but required to rasp from the breakfast loaves of our own.”

Carlyle, 1849, Occasional Discourse on the Negro Question, p. 671

Carlyle believed it was “the everlasting duty of all men” to labour according to their abilities, and that there was no other reason why men were sent into this world.

If a man, for any reason, were prevented from fulfilling his “sacred appointment” with labour, all men should be called upon to do what was in their powers to rescue him from it.

“If it be his own indolence that prevents and prohibits him [from working], then his

The Gay Science When Carlyle wrote his essay, the skills required for writing poetry were referred to as the “gay science”, so when he named economics the “dismal science” it was a clever turn of phrase.

own indolence is the enemy he must be delivered from: and the first ‘right’ he has,— poor, indolent blockhead, black or white, is, That every un-prohibited man, whatsoever wiser, more industrious person may be passing that way, shall endeavour to ‘emancipate’ him from his indolence, and by some wise means, as I said, compel him to do the work he is fit for.”

Carlyle, 1849, Occasional Discourse on the Negro Question, p. 673 And if it wasn’t clear how this should be applied to the British colonies, Carlyle wrote this:

“...it may be laid down as a principle, which no eloquence in Exeter Hall, or Westminister Hall, or elsewhere, can invalidate or hide, except for a short time only, That no Black man who will not work according to what ability the gods have given him for working, has the smallest right to eat pumpkin, or to any fraction of land that will grow pumpkin, however plentiful such land may be; but has an indisputable and perpetual right to be compelled, by the real proprietors of said land, to do competent work for his living.”

Carlyle, 1849, Occasional Discourse on the Negro Question, p. 673

Carlyle believed the slaves belonged to a subhuman race. Here is a Jamaican slave portraied with “animal-like” features holding a torch and a sword, dancing upon the corpses of white plantation owners. The text saying: “The Black Question. Am I a man a brother?”

K7 Bulletin tirsdag 26. april

Mill, 1850, The Negro Question, p. 30 Slavery, in Mills view, wasn’t only not sanctioned by differences in race or abilities, but could never be sanctioned, for any reason, whatsoever. As Mill had done before, he also condemned what he called “the vulgar error of imputing every difference which he finds among human beings to an original difference of nature.” And he went on to point out that Carlyle,

John Stuart Mill (1806-1873). English philosopher, political economist, feminist and civil servant.

So although Carlyle begins his arguments for reintroducing slavery by pointing to its importance for Britain, it is really in the interest of the enslaved themselves that slavery should be adopted.

Mill’s Response It didn’t take more than a month before John Stuart Mill published his rebuttal “The Negro Question” in response to Carlyle’s essay. In it he refuted both Carlyle’s assumptions about slavery, race, work and civilization.

“It is curious, withal, that the earliest known civilization was, we have the strongest reason to believe, a negro civilization.

The original Egyptians are inferred, from the evidence of their sculptures, to have been a negro race: it was from negroes, therefore, that the Greeks learnt their first lessons in civilization; and to the records and traditions of these negroes did the Greek philosophers to the very end of their career resort (I do not say with much fruit) as a treasury of mysterious wisdom.”

Mill, 1850, The Negro Question, p. 30

The Gospel of Work Mill, which today is mostly known for his utilitarian defence of limited government, was an early defender of individual rights and a committed abolitionist. Bothered by how Carlyle, his earlier friend, had made himself into an instrument for a “true work of the devil”, he continued by pointing out that there couldn’t exist a moral defence of slavery.

“But I again renounce all advantage from facts: were the whites born ever so superior in intelligence to the blacks, and competent by nature to instruct and advise them, it would not be the less monstrous to assert that they had therefore a right either to subdue them by force, or circumvent them by superior skill; to throw upon them the toils and hardships of life, reserving for themselves, under the misapplied name of work, its agreeable excitements.”

“...incessantly prays Heaven that all persons, black and white, may be put in possession of this ‘divine right of being compelled, if permitted will not serve, to do what work they are appointed for’. But as thus cannot be conveniently managed just yet, he will begin with the blacks, and will make them for certain whites, those whites not working at all; that so ‘the eternal purpose and supreme will’ may be fulfilled, and ‘injustice’, which is ‘forever accursed’, may cease.”

Mill, 1850, The Negro Question, p. 27 This inconsistency in Carlyle’s application of “the gospel of work” led Mill to question the gospel itself. Does work, to Carlyle, mean everything people do; or does it mean laborious exertion, useful exertion or making a living?

“Work, I imagine, is not a good in itself.

There is nothing laudable in work for work’s sake. To work voluntarily for a worthy object is laudable; but what constitutes a worthy object? On this matter, the oracle of which you contributor is the prophet

ØKONOMI OG SAMFUNN

17

“The difference of natural talents in different men is, in reality, much less than we are aware of… The difference between the most dissimilar characters, between a philosopher and a common street porter, for example, seems to arise not so much from nature as from habit, custom, and education.” has never yet been prevailed on to declare itself. He revolves in an eternal circle round the idea of work, as if turning up the earth, or driving a shuttle or a quill, were ends in themselves, and the ends of human existence. Yet, even in the case of the most sublime service to humanity, it is not because it is work that it is worthy; the worth lies in the service itself,” Mill, 1850, The Negro Question, pp. 27-8

As Mill predicted would Carlyle’s paper going to be widely circulated in the southern states of America. His ideas also went on to inspire the establishment of the eugenics movement and fascism in Europe. Mill continued to influence political philosophy, ethics, economics, and feminism, and is regarded as one of the most influential English-speaking philosophers of the nineteenth century.

Finally, Mill turned to Carlyle’s claim that the emancipated blacks were wasting the land by growing food for themselves rather than sugar and spices for the British and Europeans. What, Mill asked, was the right crop to grow in the West Indies? “Is what supports life, inferior in dignity to what merely gratifies the sense of taste?”

Carlyle, T. (1849). Occational Discourse on the Negro Question. Fraser’s Magazine for Town and Country.

Levy, D. M., & Peart, S. J. (2001). The Secret History of the Dismal Science. Library of Economics and Liberty. http://www. econlib.org/library/Columns/LevyPeartdismal.html Mill, J. S. (1850). The Negro Question. Fraser’s Magazine for Town and Country.

Afterthought As we can see, Mill’s response was that of the economist, who supposes that all people share the same behaviour and abilities to make competent choices.

Those in support of free trade were usually in support of free people as well. This is from a meeting of the Anti-Corn Law League in Exeter Hall in 1846.

18

ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 26. april

GEP Conference Write-Up

GEP

Jacob Wain-Lowe, Global Economic Perspectives GLOBAL ECONOMIC PERSPECTIVES

Tackling crisis or seizing opportunity? On April 4th Global Economic Perspectives (GEP), the most internationally clad forum at the Norwegian School of Economics held a conference shedding light on economic crisis in the twenty-first century.

Guest speakers included Øystein Thøgersen and Gro Skaaren-Fystro. Øystein Thøgersen is one of Norway’s leading economists.

He is the holder of the DNB chair in Financial Economics and from 2004-2009 was a member of the Executive Board of Norges Bank. Professor Thøgersen spoke on the current economic ‘crisis’ in Norway, with a focus on global turbulence as well as the “ultra-low oil price”. Drawing a comparison between the varying economic climates within Norway it is clear that a weak-

ening Norwegian Krone has lead to a boom in certain industries, such as tourism.

The overcapacity issues facing the Chinese economy were discussed alongside steady recovery of the US from the 2008 financial crisis as well as the varying economic states of the Eurozone.

Professor Thøgersen concluded his presentation with a positive outlook as to where the Norwegian economy will be heading; emphasizing that while the last oil price crash lead to stagnant growth past performance is no indicator of future growth.

Skaaren-Fystro is a special advisor at Transparency International Norway and worked for the UN Development Program (UNDP) in Geneva, New York and Jakarta. Skaaren-Fystro discussed anti-corruption policy in Norway versus other nations,

covering topics such as the Resource Curse, Business Integrity and Red Flags when analysing companies for corruption. The presentation was concluded with

an overview of Corporate Social Responsibility, highlighting that a worthy reputation should be earned by doing well and doing good.

Foto: Aleksandra Kosintseva, Foto NHHS

Studielånet: Hva skjer etter du er ferdig med studietiden?

Martin Jøndal Digranes, Økonomiformidlingen Den 15. i hver måned tikker det inn en gledelig sum på de fleste studenters konto. Som de fleste også vet, er 40 % av summen ”gratis penger” som staten kaster etter oss, slik at vi kan leve etter en viss standard gjennom studietiden. De resterende 60 % blir imidlertid et lån som må betales tilbake til vår gode venn Lånekassen, i henhold til den betalingsplanen vi velger.

Et gjennomsnittlig studielån etter endte studier i Norge var i 2013 på underkant av 250 000 kroner. Det er altså tale om en betydelig sum som vi alle må betale tilbake. Som vi også vet er det trange tider i norsk økonomi, og det er ikke gitt at vi umiddelbart sklir inn i en jobb med begynnerlønn på 600 000 kroner. Spørsmålet blir derfor hvilke muligheter har vi til å utsette nedbetaling og renter etter utdannelsen?

Noen enkle søk på Lånekassens tildeles oversiktlige hjem-

mesider gir oss raskt et inntrykk av at lånet skal nedbetales, men at du ikke skal ende på gaten som et resultat av vanskelige betalingsforhold. Etter du er ferdig med ditt siste semester som student, tar det hele 7 måneder før den første regningen kommer i posten. Rentene har imidlertid allerede begynt å løpe i månedsskiftet etter ditt siste semester ved NHH. Fiktivt scenario: Du er ferdig på NHH og har levert masteroppgave i finans. Du var heldig å få jobb rett etter ditt store øyeblikk på NHH-trappen, men begynnerlønnen var skuffende lav. Du trenger en enklere økonomisk situasjon. Samtidig henger studielånet over deg. Hva gjør du?

Svar: Hos lånekassen har du hele 36 betalingsutsettelser som en får innvilget etter søknad, men uten behov for begrunnelse. Du får tre ekstra år uten nedbetaling på studielånet og mer tid til lønnsforhandlinger!

Hva med renten, sier du?

Frykt ikke! Renten på studielånet ditt er relativt lav. Grunnet studietiden med lån uten nedbetalinger har den flytende nominelle renten ligget godt under 3 % de siste fire årene. Den effektive renten derimot, er lavere enn den nominelle. Skulle det likevel bli for mye renter, har du mulighet til å søke sletting av renter, men denne gangen må du dessverre ha en god grunn!

•

• •

• •

OBS: Skaff deg umiddelbart e-faktura, så slipper du 18 kroner i fakturagebyr!

•

Etter siste semester som student, går det 7 måneder før den første regningen på nedbetaling av studielånet kommer i posten.

De første rentene påløper allerede ved månedsskiftet, etter endt utdanning.

Etter endt utdanning kan du søke 36 betalingsutsettelser, uten krav om begrunnelse.

– Konsekvens: Normalt fører utsettelse til lenger nedbetalingstid, eller i noen tilfeller at fremtidige terminbeløp blir høyere.

Har du en god sosial eller økonomisk begrunnelse, kan du også slette renter.

Nominell flytende rente på studielånet: mindre enn 3% siste 4 år

– Effektiv rente større enn nominell rente

K7 Bulletin tirsdag 26. april

ØKONOMI OG SAMFUNN

19

Pest, kolera eller Trump Haakon Resaland red@k7bulletin.no

Det er nå tre kandidater som har muligheten til å bli USAs neste president. De er alle mislikt av mer enn halvparten av befolkningen. Uansett hvem som vinner kommer valget til å være en skuffelse.

Demokratisk dilemma I det demokratiske partiet leder den svært etablerte og nasjonalt upopulære Hillary Clinton. Hennes motkandidat er den klart minst upopulær, men sliter med at han ikke er populær nok blant kjernevelgerne til det demokratiske partiet. I de siste «gunstighetsmålingene» er Sanders den eneste kandidaten som flere velgere har en positivt anseelse av enn negativ, republikaneren John Kasich er lik andel. Til tross for dette er det ikke Sanders som kommer til å være demokratenes kandidat i november. Han har ikke den etablerte basen i partiet som Clinton har bygget opp. Hans populæritet i landet er mer blant sterkt liberale demokrater og selvstendige velgere. Denne gruppens mistillitt til Hillary Clinton og de etablerte politikerne har ført til grunnleggelsen av «Bernie-or- Bust»-gruppen. Denne ad-hoc gruppen vil nekte å stemme for Clinton hvis hun blir demokratenes kandidat, noe som ser høyst sannsynlig ut.

Borderline personlighetsforstyrrelse Der hvor demokratene har et dilemma har republikanerne en borgerkrig. Det er tre grupperinger som kjemper om «sjelen» til partiet. Det tre gruppene kan generelt bli delt i tre hovedgrupper, den sterkt sosialt konservative grupperingen som støtter Ted Cruz, den populistiske, sinte og grenseland rasistiske som har flokket til Donald Trump som den moderat sosial konservative og økonomisk liberalistiske etablerte delen av partiet som har sett hver sin kandidat slått ut en etter en.

Uanset hvem enn av de to ledende kandidatene som vinner ligger de dårlig an. Donald Trump har prestert å bli første presidentkandidat som har to tredjedeler

av den amerikanske befolkningen mot seg siden David Duke, den tidligere lederen for Ku Klux Klan, som også har gitt Trump sin støtteerklæring. Det Trump har er en gruppe kjernevelgere som kommer til å støtte han samme hva som kommer ut munnen hans. Trump er så klar over dette at han tidligere i år hevdet at han kunne stått på hovedgaten i New York City å skutt en person, uten at det hadde kostet han en stemme. Dette ville utsagnet virker ihvertfall ikke til å ha kostet han noen.

Den andre kandidatene med sjans til å vinne nominasjonen er Ted Cruz. Han har bittersøte gleden å være både mindre populær og mindre upopulær enn sin motkandidat. Der hvor to tredjedeler av USA mener Trump er uegnet til å være president, mener kun 54 prosent det samme om Cruz. Dette hjelper ikke Cruz stort når ikke han ikke greier å slå Trump i nominasjonsvalgene. Den eneste sjansen Cruz har til å bli republikanernes kandidat er at delegatene som stemmer på landsmøtet mener at han er mindre avskyelig enn Trump.

Den siste gruppen med republikanere er de folkevalgte, rike og ellers moderate konservative. Denne lille gruppen som har sett hver og en av sine fortrukkede kandidater blitt knust i løpet av nominasjonsvalget. Sakte men sikkert har denne gruppen oppfattet den eksistensielle trusselen for partier som Trump er. Dessverre for dem har denne forståelsen kommet etter alle deres foretrukede har mistet sjansen til å vinne nominasjonen. Det har vært nevnt at Paul Ryan, lederen for House of Representatives, kunne vært en samlingskandidat hvis landsmøtet ikke greide å komme til enighet. Han har gjentatte ganger erklært at han har ingen intensjoner om å stille til kandidat. Som et resultat av mangel på alternativer har det

vært en stødig men sikker strøm av politikere som har stilt seg bak Cruz, i håpet om at han kan stanse Trump.

Denne motvilligheten til å støtte Cruz kom tydelig fram i CNNs intervju med senator Jim Risch. «Så klart, Kasich er så langt bak at det er vanskelig for han å samle inn nok støtte. Med elimineringsmetoden blir du sittende igjen med Cruz. Akkurat nå er det ingen andre valg.» Ikke det man kan kale en overbevisende støtteerklæring.

Lesser of two evils Trump og Sanders er symptomer av den politiske forakten som er forankret i det amerikanske folket. Hver av de tre sannsynlige kandidatene kommer til å øke denne følelsen. Da Barack Obama vant valget i 2008 var det en ny følelse med håp som hadde spredd seg over landet.

2016 kommer til å være annerledes. Den som inntar Washington D.C. den 20. januar kommer til å møte et land som forakter dem. Real Clear Politics samler statistikk om hvordan amerikanske politikere blir ansett av befolkningen. Både Cruz og Clinton har opp mot 55 prosent mot seg i spørreundersøkelser. Trump har i snitt 64.5 prosent som har et ugunstig syn på han. Valget kommer ikke til å basere seg rundt «Yes we can» eller «Hope». 2016 kommer til å være et valg hvor det fokuset er «The lesser of two evils».

20

ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 26. april

Israel-­Pa Conrad Myrland­ daglig leder i Med Israel for fred For to til tre tusen år siden var det en jødisk statsdannelse i området mellom Middelhavet og Jordan­elven gjennom en rekke århundrer.

Administrasjonsspråket var hebraisk og hovedstaden var Jerusalem. Her ble den jødiske kultur og religion født. Romerriket la de siste rester av den jødisk stat i grus, og gav det geografiske området navnet «Palestina».

Siden den gang har en rekke eksterne herskere kontrollert området. Det kom på muslimske hender da araberne erobret Midtøsten og Nord­Afrika på 600­tallet, men det ble aldri etablert noen lokal arabisk eller muslimsk stat. Jerusalem ble styrt fra byer som Damaskus, Bagdad, Beirut og Istanbul. Sist ble «Mandatområdet Palestina» styrt fra London, i perioden 1917 til 1948. Allerede fra midten av 1800­tallet var flertallet i Jerusalem jøder.

Jødene hadde aldri mistet sin religiøse lengsel tilbake til Zion (Jerusalem). På slutten av 1800­tallet, århundret for nasjonalstatene i Europa, var det mest naturlig for jødene å rette sine nasjonale og politiske ambisjoner mot området hvor de hadde sine historiske røtter.

Dermed var zionistbevegelsen født, og jødisk innvandring til området begynte for alvor.

Jødenes situasjon i Europa og arabiske land gjorde utsiktene til et eget hjemland svært for-

lokkende. Som minoritet hadde de som hovedregel blitt kraftig diskriminert og forfulgt gjennom århundrer. Under første verdenskrig gikk Storbritannia inn for å opprette et jødisk hjemland i deler av området som de erobret fra det ottomanske imperium. Det var svært naturlig å opprette en jødisk stat i dette området hvor jødene var en urbefolkning.

Forståelsen for jødenes nasjonale agenda ble kraftig styrket i verdenssamfunnet etter Holocaust, da seks millioner jøder ble drept av nazistene, og ingen land ville gi en ny framtid til de overlevende jødiske flyktningene.

I november 1947 vedtok FN å dele det britiske mandatområdet i en jødisk og en arabisk del.

Arabiske ledere avviste resolusjonen, og intensiverte krigen mot jødene. Det kunne ikke hindre jødene i å erklære staten Israel for opprettet i mai 1948.

Til tross for liten og ingen støtte fra vestlige land, seiret den nyfødte jødiske staten i viktige militære slag.

Israel seiret også i 1967, da naboene stod klare til utryddelseskrig. I løpet av seks dager vant landet kontroll over Sinai, Golan­høydene, Gaza og Vestbredden. Etter krigen tilbød Israel å trekke seg tilbake fra det aller meste av de erobrede områdene i bytte for en varig fred. Det var åpningstilbudet,

som det skulle forhandles om.

Men araberne samlet seg til toppmøte i Khartoum i Sudan, og svarte med tre nei: Nei til å forhandle med Israel, nei til å anerkjenne Israel, og nei til fred med Israel.

Siden den gang har Israel trukket seg ut av Sinai og fått en kjølig fred med Egypt. Landet har også trukket seg ut av Gaza, og fått raketter og granater i retur fra Hamas.

Til tross for dårlige erfaringer med tilbaketrekninger, er israelere flest villige til å forlate nesten hele Vestbredden dersom det kan skje i bytte mot en ekte og varig fred. Israel kan ikke risikere rakettregn ned mot sine storbyer fra høydedragene på Vestbredden. Derfor må en palestinsk stat være demilitarisert, uten mulighet til å ruste opp med tunge våpen og til å inngå militære allianser med land som Iran og Syria. Israel erobret Vestbredden i en forsvarskrig, og har som seierherre rett til å sette vilkår for å hindre at det kommer ny aggresjon fra området.

For et stort flertall israelere er det uaktuelt å annektere hele Vestbredden og Gaza­stripen og gi palestinerne statsborgerskap i et «Stor­Israel». Dette vil medføre at jødene kan komme i mindretall i sin egen stat.

Denne demografiske situasjonen er en viktig grunn til at de fleste israelere støtter en eller

annen form for selvstyre eller egen statsdannelse for palestinerne.Den store hindringen for en løsning er at palestinere fortsatt avviser at Israel kan forbli en jødisk stat. Det finnes kun 1 stat i verden med jødisk flertall og identitet. Det finnes 22 arabiske stater og 57 muslimske stater. Palestinske myndigheter definerer seg som en arabisk og muslimsk stat. De avviser samtidig at Israel kan være en jødisk stat! For et hykleri!

Etter 1948 er nesten én million jøder blitt presset og jaget ut av de arabiske landene. Nesten ingen er igjen. Israel er blitt

nødhavn for de fleste. Jødene ble jaget først, nå i 2016 blir de kristne og andre minoriteter jaget på flukt. Historie og nåtid skriker om behovet for at jødene har sin egen stat ­Israel.

K7 Bulletin tirsdag 26. april

ØKONOMI OG SAMFUNN

21

lestina I semesterets siste Versus tar vi for oss Israel­Palestina­konflikten, og spør: Hva er den beste løsningen på konflikten?

Kathrine Jensen­ leder i Palestinakomiteen i Norge

Palestinakomiteen er blitt spurt om hva vi mener er den beste løsningen på konflikten mellom Israel og Palestina. La oss da først spørre: er det en konflikt, eller en okkupasjon?

Bruken av ordet «konflikt» gir et inntrykk av at det dreier seg om to likeverdige parter og at maktforholdet mellom disse er balansert. Det vi har her er et militarisert samfunn rangert som verdens fjerde sterkeste militærmakt, med atomvåpen, som står overfor et folk uten tillatelse eller mulighet til å ha en hær. Vi har en part som har frihandel-

savtaler med mange land, blant annet Norge, mens den andres muligheter for handel er pålagt strenge restriksjoner og følgelig svært begrenset.

En part ble i 1948 anerkjent som stat med de rettigheter og plikter det innebærer, mens de andre fortsatt kjemper for å få anerkjennelse, ikke bare for en egen stat, men også for selvbestemmelse og grunnleggende menneskerettigheter.

Det er en part som forsyner seg av den andres livsgrunnlag og krever sin frihet på bekostning av den andre.

Det er altså ikke to likeveld-

ige parter som har en konflikt om retten til jord, vann og rettigheter. Det er okkupasjon.

For palestinerne betyr okkupasjonen blant annet at de drives bort fra sine hjem og jordbruksområder for å gjøre plass til israelske kolonier og industrisoner. Ved å flytte egen befolkning inn på okkupert område og etablere industrisoner bryter Israel den fjerde Genéve-konvensjonen.

Bygging av mur og opprettelse av kontrollposter, både permanente og tilfeldige, hindrer fri ferdsel for palestinerne inne på deres eget territorium og dette bidrar til å kvele deres muligheter for økonomisk utvikling.

I landsbyen Hizma utenfor Jerusalem mistet 90% av landsbyboerne livsgrunnlaget sitt da Israel konfiskerte jorda for å etablere den ulovlige industrisonen Mishor Adumim. Palestinske bønder som dermed må finne arbeid i kolonier, bidrar paradoksalt nok til sin egen undertrykking fordi selskaper som har produksjon i industrisoner skatter til bosettingskommunene, skaper økonomisk utvikling i disse og sementerer bosettingene, som er det største hinderet for fred.

Israel tjener gode penger på å produsere varer på palestinsk jord, som de til alt overmål også merker som israelske og dermed unndrar seg avgifter ved eksport. I tillegg er Israel i stor grad eneste tilbyder av var-

er til det det palestinske markedet. Eksempelvis er det israelske bedrifter som tjener på gjenoppbygging av Gazastripen etter Israels stadige angrep.

Okkupasjonen er også svært kostbar for Israel, som bruker stadig større deler av sitt budsjett på militæret og sikkerhet og stadig mindre på velferd. Likevel ser de seg mer tjent med å fortsette okkupasjonen for å oppnå sitt mål om å overta landet og drive palestinerne bort. Økende økonomiske forskjeller innad i Israel skaper også mer ekstreme posisjoner politisk, og det er palestinerne som betaler prisen. Verdensbanken estimerer at Israels restriksjoner på palestinernes bevegelsesfrihet bare i C-området på Vestbredden koster den palestinske økonomien 3,4 milliarder dollar hvert år.

En løsning ligger i okkupasjonens opphør og at palestinerne gis retten til selvbestemmelse og grunnleggende rettigheter. Så lenge verdenssamfunnet ikke setter foten ned og stanser Israels straffefrihet for brudd på folkeretten og menneskerettighetene vil ikke forholdene endre seg for palestinerne, og heller ikke for israelerne som opplever stadig større moralsk isolasjon.

Gjennom tidene har ikke undertrykkerne gitt opp sine privilegier uten press. Vi mener derfor at BDS (boikott, deinvesteringer og sanksjoner) er veien fram mot målet om en løsning, som er avslutning av okkupas-

jonen og Israels rasistiske statsprosjekt.

BDS representerer en ikke-voldelig linje i kampen for like rettigheter, er et initiativ fra det palestinske sivilsamfunnet og har med tiden oppnådd bred støtte, ikke minst fra fagforeninger og i universitetsmiljøer i USA. Israel er i økende grad ute av stand til å rettferdiggjøre sin bosetterkolonialisme overfor det palestinske folk og vi ser nå hvordan de ikke lenger klarer å argumentere mot BDS og derfor søker å forby boikott av Israel gjennom angrep på lokaldemokrati.

Da bystyret i Reykjavik 15.9.15 vedtok å boikotte israelske varer og tjenester ble de umiddelbart utsatt for trusler og massivt press fra Israel og USA. Sammen med anklager om antisemittisme bidro det til at majoriteten i bystyret valgte å gå tilbake på vedtaket.

Den britiske regjeringens har i et forsøk på å skjerme Israel fra kritikk, foreslått å gjøre det ulovlig for offentlige institusjoner å boikotte og deinvestere i selskaper som er involvert i Israels undertrykkelse av palestinere.

Alle forsøkene på å delegitimere og kriminalisere støttespillere av BDS viser hvor effektiv og viktig BDS-bevegelsen er.

22

INTERSECTION

K7 Bulletin Tuesday 26. April

Erdogan Text: Haakon Resaland, red@k7bulletin.no Foto: Mathias Kollros, DeviantArt

What is the similarity between a sheep and freedom of speech in Turkey? President Erdogan is fucking both of them. Well at least according to Jan Boehmermann.

On the 31st of march he performed an absurd poem about the Turkish president having sexual intercourse with goats. Futhermore the poem critized the regimes mistreating of minorities. Only one of which Erdogan is commonly believed to have done. The show outraged the Turkish president to such a degree that he filed a complaint with the Germany courts. Mr. Bohmermann stands accused of breaking a 19th century law that makes it illegal to offend a foreign head of state.

This is just the latest in a string of arrests and prosecutions. Or should I say persecution, of people who have offended the thin-skinned politician. Since becoming president two years ago, more than 2000 charges have been filed for offending the head of state. I 2015 a man was charged with insulting Mr. Erdogan by posting pictures of the Lord of the Rings character Gollum next to images of the president. The trial of the offender turned from a tragedy to somewhat of a comedy when Peter Jackson, the director of the Lord of the Rings movies, stated that the pictures were of the kinder alter-ego of

Gollum, Smeagol.

As Turkey slowly slips down the into the abyss that is censorship, the country’s position is becoming more importaint in Europe. Many have claimed that the recent agreement between the EU and Turkey concerning return of refugees is the reason that Germany is willing to prosecute a man for satire. It is hard to imagine a modern democracy enforcing laws that criminalize the act of ridiculing public figures. The 24th of april the dutch journalist Ebru Umar was arrested in ger vacation home in Turky by authorities.

The only way forward is more mocking. The modern world can not stand back and let thin-skinned tyrants dictate the limits of free speech. A British satirical newspaper has recently promised a £1000 reward to anyone who sends in the most insulting poem about President Erdogan. Though it may not be constructive, or in any way stop Erdogan from chocking the freedom of the press, just knowing that it will irritate him is enough of a reward. Freedom of speech and freedom of the press should not dependent on conditions. Any modern democracy should stand up for it, defend it, and never back down from it.

TEDxVilnius 2016 Two representatives of TEDxBergen travelled to Vilnius, Lithuania, to get behind the scenes of TEDxVilnius 2016 and share the experience of a large-scale conference with rest of NHH community.

Text: Marina Snegirjova, TEDxBergen Ideas worth spreading At first glance, the motto of TED - Ideas worth spreading - may seem snobbish, as if they would evaluate every idea and see, if it is good enough to be presented to the rest of the world. Yet TED represents the exact opposite ideals.

Funded in 1984, TED focused on Technology, Entertainment and Design, gradually expanding to an open arena for scientists, philosophers, musicians, business and religious leaders, philanthropists and many others.

In 2006, TED Talks was launched online, providing free access to inspiration. In just four months TED Talks surpassed one million views, proving that global audience was hungry for inspiring ideas from world’s brightest minds.

By 2009 TED talks gathered so much popularity that they launched the spin-off TEDx, the ever-growing community of local TED events around the globe. There is a TEDx event happening somewhere nearly every day, which gives a fair opportunity to any striking idea to reach the audience and find support.

Roads worth taking TEDxVilnius 2016 theme was “Hide & Seek”. The conference was not only about the “games people play”, but also about restricted topics and taboos, intimate personal stories. Another dimension was devoted to the future ideals of humanity: trends, innovations, environmental

changes etc.

Among the seventeen speakers, there were bright minds both from Lithuania and abroad, with ideas ranging from stunning presentations of outer space projects on global level (#AsteroidDay) to a very touching callto-action for improving the Lithuanian society’s attitude and media coverage of suicide. Norway was represented

by Erlend Moster Knudsen who talked about the “Pole to Paris”-challenge, a marathon run from Tromsø to Paris to promote climate awareness.

The diversity of topics and unexpected discoveries highlights how little is known to each individual separately, how many valuable ideas are outside our dayto-day focus and interests, how many areas other than business may be in need of management professionals to apply their skills and knowledge and make the world

a better place.

Network worth reaching out The organizers made sure that the spreading of ideas didn't end even during the coffee breaks. Everything around the event was set to encourage communication and interaction among the attendees. Even during the talk sessions, attendees were asked to strike conversations with strangers sitting next to them, exchange opinions or just give a hug.

There was also a chance to approach the speakers for the sharing of thoughts and ideas, and exchange contacts. For many participants, networking sessions were one of the highlights of the event that lead to new partnerships and collaborations.

Foto: Dimtrij Matvejev, TEDxVilnius

K7 Bulletin Tuesday 26. April

INTERSECTION

23

Cold Wind Arising?

In the last couple of years the term “new cold war” has frequently been used to describe the atomsphere surrounding Russia and NATO, particularly concerning Russian involvement in the Ukraine. Is it justified?

Text: Aleksandra Kosintceva

The first time the term “cold war” was used, George Orwell wrote it in the article “You and the Atomic Bomb” in 1945.

It gained its current geopolitical status concerning the East-West tension from Bernard Baruch’s speech in 1947. It implies that the “cold” accounts for the absence of actual military conflict between the leading states of the two blocks: the USA and the USSR, but rather through puppet states. Let us look at the main characteristics of the Cold War through today’s lens.

A Bipolar World In the Cold War period (approximately 1947-1991) the world was divided into zones of influence with the two power blocks of the USA and the USSR as the leaders of each block. Today it is hard to call the current geopolitical scene bipolar, since there are at least three major actors on it apart from the USA: Russia, China and the EU. The tension between Russia and the West is still present, but at the same time it is not the only central issue.

The rise of the Chinese economy and the military conflicts in the Middle East are possibly more influential in the geopolitical game, than the conflict between Rus-

sia and NATO. In case of the latter Russia and some Western countries even work together. In particular Russia participated in Iran nuclear program negotiations and cooperated on the subject of Syria civil war together with the other P5+1 countries (this includes China, France, Russia, the UK, the USA and Germany).

Military organizations Another central element of the Cold War was the creation of two opposing military alliances: NATO and the Warsaw Pact. These alliances were composed of the countries that adhered to the conflicting ideologies: capitalism and communism. The latter was disolved due to the demise of the Soviet Union. From the Russian point of view NATO’s advance towards the Russian border today is seen as a menace. The reasons behind that might be multiple: partly due to the historical role of NATO, partly due to the willingness to search for an external enemy and partly due to arms disposed at those countries adjoining Russia. Since the annexation of Crimea in March 2014 the relations between NATO and Russia became less trustworthy. NATO sees Russian activities as “the gravest threat

to European security since the end of the Cold War”, according to Anders Fogh Rasmussen, former Secretary General of NATO. Thus there is mutual mistrust between Russia and NATO, which has historical roots and is largely spurred by today’s actions of the two.

Arms race Next feature is tightly connected with the mutual distrust discussed above. Intense militarization and huge investments in the military force were the attributes of the Cold War policies both in the USSR and the USA. It arguably destroyed the Soviet economy and caused some effects on the allocation of resources in the American economy. According to Global Fire Power site, which ranks countries according to the nations’ Power Index consisting of fifty various factors, the US is the largest military power in the world, with Russia and China in the second and third places respectfully and really close to each other. Another important factor today is the rise of terrorism. It appears that power asymmetry between the countries and the terrorist organizations is sometimes not enough to prevent accidents.

Ideology The last most crucial feature of the Cold War was the fight of two opposite ideologies: communism and capitalism, and the loss of the former. Today there are only five states in the world that still pursue the socialist political system. The crash of communism in Russia and the proclamation of democracy should eliminate the ideological element in the Russian-Western tension. In the meantime, some people argue that democratic outview in Russia only applies to the economic system, not the political rule.

Hard economic times often lead to an increase in political and military tensions.

This was not new for the Cold War times and is not new now. Is it the New Cold War all over again? Though the relationship between the Russia and the NATO countries may be at its frostiest since the fall of the Iron Curtain, it has not decended into a cold war. Nevertheless, the current situation on political arena has many challenges that do not look like ones that can be solved overnight. Maybe someone will argue for the new term for it such as the Chill War, for instance.

Sport NHHI satt på benken av Velferdstinget I Velferdstingets tildeling for 2016 får NHHI klart mindre penger per medlem enn de andre studentidrettsforeningene. NHHI-leder Petter Tegle Skjærvø forteller at idrettslaget sliter med å gi studentene et godt nok tilbud med dagens ressurser.

Ole Øverland oao@k7bulletin.no Fire studentidrettslag, Høgskolen i Bergen Idrett (HiBI), Bergen Studentidrettslag (BSI), BIS Bergen Idrett (BISI) og Norges Handelshøyskoles Idrettsforening (NHHI) fikk tildelt midler fra Velferdstinget for 2016. Tallene viser at NHHI fikk tildelt klart minst penger per studentmedlem.

– Vi i NHHI skulle selvfølgelig gjerne sett at vi fikk en større del av VT-kaken, sier leder i NHHI, Petter Tegle Skjærvø.

– Dersom vi hadde mer penger kunne vi lagt bedre til rette for at lagene skal få drive idrett, gjennom støtte til utstyr, reise og deltakeravgifter. I dag er vi svært presset på ressursene, noe som gjør terskelen for å drive studentidrett i NHHI høyere for de enkelte lagene. I dag er etterspørselen etter å være med i idrettslag så stor at vi med dagens ressurser sliter med å gi alle studentene et tilstrekkelig godt tilbud, fortsetter han.

NHHI er over dobbelt så store som både HiBI og BISI, målt etter medlemstall. NHHI fikk tildelt 295 000 kroner fra Velferdstinget for 2016, mens HiBI og BISI fikk henholdsvis 230 000 og 210 000.

Basert på oppgitt medlemstall i søknaden deres, får NHHI 295 kroner fra Velferdstinget for hvert medlem. Tilsvarende tall for HiBI og BISI er 575 og 525 kroner. Dermed får de andre idrettslagene

opp mot dobbelt så mye penger tildelt per medlem som NHHI. Ingen av de tillitsvalgte i noen av idrettslagene som støttes av Velferdstinget mottar lønn eller honorar for arbeidet de gjør, og alt gjøres på frivillig basis.

Trenger penger til vekst HiBI er det av idrettslagene som får mest penger fra Velferdstinget, målt per medlem. Leder Sondre Urbye Kjelsrud forteller at HiBI har vokst mye i senere tid, og at dette har medført at de trenger mer støtte.

– HiBI har vokst enormt de siste årene, og det er en av årsakene til at vi har søkt om mer midler fra Velferdstinget.

Medlemstallene har stabilisert seg en del nå. Pengene vi får har blant annet gått til oppstart av nye lag. Det er dyrt å starte et idrettslag, og vi har blant annet trengt veldig mye nytt utstyr. Ellers arrangerer vi også Idrettsdagen under Fadderuken på HiBI. Dette finansierer vi selv. Fremover øker også kostnadene til vedlikehold av utstyr og fasiliteter. I tillegg går en del til deltakeravgifter ved arrangementer og turneringer som for eksempel Studentlekene Bergen Challenge, forteller Kjelsrud.

– Dersom støtten ble redusert, ville vi måttet øke medlemskontingenten. Dette ville vært en stor ulempe for den enkelte student, og vi ville også risikert å miste medlemmer til andre idrettslag, fortsetter han.

BSI er det klart største av idrettslagene, og det av studentidrettslagene som får den klart største tildelingen fra Velferdstinget. BSI har imidlertid en betydelig andel medlemmer som ikke er studenter.

Dette medfører at tildelingen per studentmedlem er klart høyere enn hva tilfellet er for NHHI. Beregnet per studentmedlem får BSI 553 kroner, mot 295 kroner til NHHI. BSI får også tildelt mer midler per medlem enn NHHI dersom alle medlemmene, også de som ikke studerer, tas med i regnestykket.

BSI har tradisjonelt hatt medlemmer fra flere av studiestedene i Bergen, selv om de ikke har nøyaktige tall på hvor mange av medlemmene som kommer fra

hver utdanningsinstitusjon. Her skiller BSI seg fra NHHI, der de aller fleste medlemmene er studenter ved handelshøyskolen. HiBI og BISI er i samme situasjon som NHHI, da medlemmene deres i all hovedsak studerer ved henholdsvis Høgskolen i Bergen og BI. – Når det gjelder hva forskjellene i fordelingen skyldes, så er begrunnelsen såvidt meg bekjent at NHHI ikke tildeles mer midler fordi organisasjonen allerede drives på en effektiv måte. Dette argumentet synes vi naturligvis er litt pussig, sier Skjærvø i NHHI. – Jeg vet ikke hvordan vi driver sammenlignet med NHHI, men det skal også sies at HiB har en del flere studenter enn NHH. HiBI arrangerer flere arrangement for hele skolen i løpet av et år. Uansett vil jeg anta at det ligger gode grunner bak Budsjettkomiteens innstilling og bak Velferdstingets vedtak, mener Kjelsrud i HiBI. Får 92 prosent av omsøkt beløp Leder av Budsjettkomiteen 2015, Serine Jonassen, påpeker at komiteen i sin innstilling anbefalte å gi NHHI hele 92 prosent av beløpet de søkte om. Det var en like høy andel som for HiBI og BSI, og høyere enn for BISI. Velferdstingets endelige tildeling til NHHI ble også lik innstillingen. Budsjettkomiteens innstill-

ing innebar også en økning av støtten til NHHI og HiBI, sammenlignet med fjoråret, samt en reduksjon i tildelingene til BSI og BISI. – Budsjettkomiteen tilstreber en likest mulig fordeling per medlem. Likevel er det to hovedgrunner til at man ikke har satt tildelingen likt per medlem i innstillingen. For det første har idrettslagene ulike kostnader knyttet til leie av hall, utstyr og så videre. For det andre må endringen skje gradvis, slik at idrettslagene får muligheten til tilpasse seg den økonomiske situasjonen, sier Jonassen.

Hun forteller også at den sterke medlemsveksten er en av årsakene til at HiBIs tildeling er såpass høy, målt per medlem.

– Hovedårsaken til at HiBI fikk økt støtte til tross for få registrerte medlemmer er at idrettslaget opplever en sterk vekst i antall medlemmer og idrettslag etter at de flyttet til Kronstad. Det er forventet at denne veksten fortsetter i 2016, sier Jonassen.

Foto: Marina Snegirjova, Foto NHHS Foto: NHHS Ekspedisjon

K7 Bulletin tirsdag 26. april

SPORTS

25

Foto: Jule Mienert, Foto NHHS

Seier: NNHs heiagjeng, ASAP, peser en løper i Bergensbaneløpet.

Ingen på NHH vil jo være dårligere enn BI I april ble Bergensbaneløpet arrangert nok en gang, og Norges Handelshøyskole stakk nok en gang av med seieren. Leder for stafettkomiteen ved NHH er fornøyd, men sier det ikke er noen grunn å hvile.

Eivind Langdal okored@k7bulletin.no Siden 70-tallet har Bergensbaneløpet avgjort hvem av NHH og BI som har de sprekeste siviløkonomistudentene. Hvert år deltar over hundre deltakere fra hver handelshøyskole for å løpe mellom Oslo og Bergen. I 2016 gikk starten i Oslo, og da første løper krysset mållinjen i Bergen, var det NHH som stakk av av med seieren.

NHH vant med 15.47 minutter i år, som er en kraftig nedgang fra ifjor, hvor de vant med 44.50 minutter. Wangsness sier NHH må fortsette å stå på, og at de ikke kan hvile på laurbærene.

– Ingen på NHH vil jo være dårligere enn BI. Så dette handler om ære. Men det at det ble så jevnt i år, kan samtidig være med på å hjelpe rekrutteringen

Det føles veldig bra å vinne. Vi har jo jobbet med dette helt siden vi ble valgt for et år siden.

Ellen Wangsness, Stafkom NHH

Årets seier er den 15. på rad for handelshøyskolen. Dette er noe Ellen Wangsness, leder for stafettkomiteen ved NHH, er veldig fornøyd med.

– Det føles veldig bra å vinne.

Vi har jo jobbet med dette helt siden vi ble valgt for et år siden.

Samtidig visste vi at kom til å få ekstra motstand i år. BI har rekruttert godt, sier Wangsness.

for oss.

En vennskapelig konkurranse Wangsness mener stafettkomiteen ved BI har gjort en god jobb det siste året.

– De har vært veldig flinke på rekruttering, som forklarer hvordan de klarte å kutte en halvtime siden ifjor. I tillegg har

de jo mange flere studenter og dermed flere å ta av. De må bare gjøre BBL mer synlige. Men de er på sporet av noe nå.

– BBL er jo en konkurranse mellom dere og BI, men det er vel ikke akkurat dårlig stemning mellom skolene?

– Nei, jeg vil si det er en vennskapelig konkurranse.

Alle løperne har god stemning med sine motstandere. De varmer opp sammen, klemmer hverandre og stiller opp på bilde etterpå. På etappen er det full konkurranse, men etterpå er det klapping på skulderen og ros for innsatsen. Så det er god stemning.

Det prøves stadige nye ting på Bergensbaneløpet. Blant annet har det i senere tid kommet en sykkeletappe, og i år kunne K7 Minutter, TV-kanalen for studentforeningen på NHH, skilte med livedekning.

– De hadde egen mediebil, la ut flere filmer om dagen, og det har vi fått god respons på. Det er også noe jeg tror kan hjelpe vår rekruttering, fordi nå får «stud. nhh» se den gode stemningen på stafetten, sier Wangsness.

Bergensbaneløpet avsluttes alltid med en bankett, som arrangeres av det laget som har skolen i byen hvor løperne kommer i mål. I år var dette Bergen, og det var derfor NHH sin tur til å lage fest. Wangsness er fornøyd med resultatet.

– Vår bankettansvarlig, Eivor

Stølen, gjorde en utrolig jobb.

Hun hadde til og med stelt i stand en overraskelseskonsert med Infinity, som fremførte

at vi har jobbet godt gjennom hele året for å få flere folk på treninger og uttaksløp, og skape et godt BBL-miljø på skolen.

Fortsetter vi trenden fra de foregående årene, hvor vi kuttet rundt 45 minutter i fjor og 30 minutter i år, bør NHH passe seg.

Marte Lunde, Stafkom BI ”Happy”, en klassisk BBL-sang.

Det var helt konge.

BI lover jevnt BBL i 2017 Marte Lunde er leder for stafettkomiteen på BI. Hun er imponert over innsatsen hennes medstudenter hadde under løpet.

– BI løpernes innsats har hatt en ny vending fra tidligere år.

Motivasjonen for å gi alt og laginnsatsen har vært enorm og det har vært utrolig gøy å se på hver enkelts prestasjon, sier Lunde.

– NHH vant med mindre margin i år i forhold til i fjor. Hva tror du det skyldes?

– Jeg tror grunnen til at BI har tatt såpass mye innpå i år er

Lunde tror det er fullt mulig at BI klarer å bryte seierrekken til NHH i den kommende fremtid.

– Det tar tid å bygge et vinnerlag, men fortsetter vi trenden fra de foregående årene, hvor vi kuttet rundt 45 minutter i fjor og 30 minutter i år, bør NHH passe seg.

– Hva synes du om banketten?

Banketten var som vanlig veldig bra på NHH, så all honnør til Eivor som lagde en fin avslutning på årets BBL. – Har du noe du vil si til NHH angående neste års stafett?

Vi på BI har allerede begynt treningen og gleder oss til et jevnt BBL 2017!

Bergensbaneløpet * Løpestafett som ble arrangert for første gang i 1973 * Går mellom Oslo og Bergen * Starter i Oslo på partallsår, og Bergen i oddetallsår * NHH har vunnet 35 ganger, mens BI har vunnet 9

Moments Grafisk NHHS i Amsterdam

1 2

3 4

5

6 Foto: (1-4) Dragana Kulovic, Foto NHHS (5-6) Natalia Drozdova, Foto NHHS

K7 Magasin

«Katter er grunnleggende liberale dyr. Det elsker jeg» – Trine Skei Grande Foto: Jo Staube, Venstre

På lag med framtiden Trine Skei Grande har som partileder for Venstre en maktposisjon i den norske rikspolitikken. Hun er samtidig langt mer enn politiker. Vi har møtt House of Cardsfanen og kattemennesket Trine Skei Grande.

Tekst: Emile Schjønsby-Nolet E-post: esn@k7bulletin.no Foto: Bård Ek, Venstre

Det er sol, vår, og Skei Grande skal innom det juridiske fakultet. En strålende Trine smiler blidt mot meg og trykker meg varmt i hånden. Vi passerer Audun Hugleiksson-hallen. Trine ler og begynner straks å fortelle om aristokraten og juristen Hugleikssons betydning for dannelsen av den norske rettsstaten allerede på tolvhundretallet.

– Men det gikk ikke bra for ham. Som andre fremoverlente i sin tid fikk han svi for ambisjonene sine. Han ble hengt her i Bergen da maktstrukturene forandret seg.

Stud.Grande – NSO og Unge Venstre Vi setter oss ned ved et bord. Trine har allerede vakt noe oppmerksomhet, og enkelte peker. Blygt ser hun ut av vinduet og nyter utsikten. Omringet av studenter glimter noe i øynene hennes. Utdanning er kanskje det politiske temaet Trine har engasjert seg mest i. Det er tydelig at utenfor Stortingssalen, er nok studiesteder blant områdene der hun kan føle seg mest hjemme.

– Hvordan var din egen tid som student?

– Da jeg var ferdig med studiene ble jeg lærer. Men jeg

28

MAGASIN

har ikke lærerutdannelse. Jeg har bakgrunnen min fra Universitet i Oslo med statsvitenskap, sosialøkonomi og historie. Her lærte jeg en del av grunnegenskapene jeg har bygget på senere i livet, også i politikken. Men studietiden lærte meg mye om det å være menneske.

– Hvordan hadde studietiden innvirkning på deg senere som politiker?

Trine fester blikket på pennen min som noterer, i det hun smiler og sier: – Jeg tror nok at interessen min for skole, utdanning

man kan løse med kunnskap. Det å satse på forskning og kunnskap har vært en viktig del av min personlige politiske drivkraft.

– Hva gjorde at du begynte å engasjere deg politisk i utgangspunktet?

Trine mumler et «hm» og tar blikket opp fra pennen og ser undrende ut i luften.

– Engasjementet var nok i stor grad et resultat av spetakkelet rundt Alta-utbyggingen og miljøvern. Men Alta-utbyggingen handlet om veldig mye mer enn bare

Å være liberal betyr å ha rett omtrent ti år for tidlig. og forskning er veldig preget av rollen min i Elevorganisasjonen og Norsk Studentorganisasjon. Både som student og ikke minst som lærer. Det er noen som sier at hvis det eneste redskapet ditt er en hammer, så fortoner alle problemene dine seg som en spiker. Og for meg fortoner de absolutt fleste problemer seg som noe

miljøvern. Det handlet om det lille mennesket som ble tråkket på av det store samfunnet, det at man ikke lyttet til dem som bodde i området da man skulle bygge ut.

Dette vakte selvsagt mye følelser og derfor også et ønske om å bidra.

K7Magasin tirsdag 26. april

– Hvorfor ble det Unge Venstre som du falt på?

– Jeg meldte meg inn i Unge Venstre da jeg var 13. Jeg var veldig ung. I hjemkommunen min var det Senterpartiet som satt med flertall i kommunestyret. Ingen stod i vinden mot Senterpartiets konservative forslag med unntak av én gruppe. Den eneste opposisjonen var en gruppe kvinnelige politikere fra Venstre. Det syntes jeg var kult. Derfor ble dette partiet jeg først la merke til, og som en konsekvens av det også det jeg meldte meg inn i. Jeg var senere i Unge Venstres landsstyre og etterhvert sentralstyret. Som voksen har jeg sittet i kommunestyret og fylkesstyret. Men det som virkelig slo mynten var da jeg ble valgt som leder i Venstrekvinnelaget. Jeg var bare 21, og som konsekvens av ledervervet fikk jeg også plass i sentralstyret. Dette ble veien min inn på det nasjonale nivået.

Den videre politiske karrieren Trine var altså lenge aktiv lokalt.

– Hvordan skilte dette seg fra å være aktiv i hjemkommunen?

Oslopolitikken. Men den kanskje viktigste lærdommen kom gjennom omorganiseringen av Osloskolen, både organisatorisk og innholdsmessig. Tidligere argumenterte man ikke med at Osloskolen var sterk fordi den bestod av alle de ressurssterke. Heller omvendt - Osloskolen lå langt etter nasjonalt fordi alle de ressurssvake også bodde i byen. Å se endringen av Osloskolen under perioden min som skolebyråd er nok det jeg har hatt med meg mest fra inn på Stortinget.

Trine på tinget Trine har sittet åtte år i tomannsgruppe på Stortinget, noe som få andre har gjort. Faktisk mener hun selv at hun er ganske alene om det.

– De første åtte årene var nok de viktigste for meg.

Når du er nesten alene på Stortinget blir du tvunget til å bli en god ”allround”-politiker fordi du må bry deg om så mye forskjellig. Når det kun er to i en stortingsgruppe, er det bare to å dele fagfeltene på. Derfor må du også følge ganske mange debatter. Det er en ypperlig øvelse. Du blir dessuten kjempegod til å prioritere det som er viktig, for

Tidligere argumenterte man ikke med at Osloskolen var sterk fordi den bestod av alle de ressurssterke.

Heller omvendt – Osloskolen lå langt etter nasjonalt fordi alle de ressurssvake også bodde i byen.

– Det er noe annet enn å sitte på Stortinget. Du har ganske små forhold, så du har virkelig muligheten til å påvirke. På den annen side er det ofte en bruk av hersketeknikker i kommunestyrene som jeg ikke håper at så mange unge jenter opplever i dag, selv om jeg mistenker at dette fremdeles lever i beste velgående. Jeg lurte ofte hvorfor jeg i det hele tatt gadd, men det har vel vært andre drivkrefter. Jeg har alltid følt meg hjemme i Venstre. Jeg husker at noe av det første jeg deltok i utover deltakelse på lokalt nivå, var på fylkesårsmøtet i Nord-Trøndelag Venstre. Da var jeg kanskje 16 år og var den klart yngste der. Jeg var omringet av masse «kæller» som da fortonet seg som eldgamle for meg. Og de var kjempeliberale. De stod for de samme verdiene som meg, og var ikke motstandere av verken innvandring, rovdyr eller noe av de andre tingene jeg hadde vokst med at gamle «kæller» er mot.

Trine tok over som partileder etter et katastrofevalg for Venstres del i 2009. Partiet var nede på knærne, og mange spådde en dyster fremtid for partiet. I hennes periode har imidlertid partiet reist seg igjen, og er i dag et mer eller mindre etablert parti på Stortinget. «Å være liberal betyr å ha rett omtrent ti år for tidlig.»

– Føler du at du i din periode som partileder har sett partiet utvikle seg?

– Ja, jeg må jo si at jeg føler at Venstre har forandret seg en del. Men jeg håper at jeg også har medvirket til utviklingen av partiet. Venstre har siden etableringen alltid vært i stadig utvikling. Selv om grunntanken altid er tilstede, så er det nødvendig å være dynamisk i tråd med tiden. Det største problemet til Venstre er nok at vi til enhver tid er før vår tid. Jeg tror det var min kollega Sveinung Rotevatn som sa at å være liberal betyr å ha rett omtrent ti år for tidlig.

Trine flyttet tilbake til Oslo etter en periode som lærer og lokalpolitiker hjemme i Nord-Trønderlag etter endte studier. Da hun kom tilbake til Oslo ble hun raskt valgt inn i byrådet i Oslo, hvor hun blant annet satt som skolebyråd.

– Hvordan var tiden din i byrådet?

– Tja, jeg lærte mye der. Byråd er på mange måter en lekegrind for parlamentarismen. I lys av dette lærte jeg nok mye om det parlamentariske systemet gjennom

du kan ikke gjøre alt. Og ikke minst blir du god til å se hvilke ting du kan få gjennomslag for.

– Hvilke erfaringer hadde du utover det politiske livet på Stortinget?

Trine humrer litt og tilstår at hun på tross av politiske uenigheter har sans for nesten alle politikerne privat. Et resultat av at alle politikerne på Stortinget besitter så mye politisk kapital er de ofte er imøtekommende.

– Den største overgangen fra kommunalt og fylkeskommunalt politisk engasjement, er at i det du kommer inn på Stortinget er stortingsmedlemmene allerede så «store» at andelen hersketeknikker faller dramatisk.

Satt opp mot fylkestinget i Nord-Trønderlag er det et gigantisk steg. Det handler om at Carl I. Hagen er så stor og kjent at han ikke har et behov for å bruke hersketeknikker. Jeg ble kastet inn på Stortinget litt ut over hva jeg hadde forutsett, og jeg syns det var litt urettferdig plutselig å måtte være parlamentarisk leder for et regjeringsparti med null erfaring i baklommen. Jeg er nok blant de yngste som noensinne har hatt den jobben, men

med verre. Frank Underwood vet i det minste hva han skal si i det åpne rom, og så kommer Trump og skaper en realitet som er totalt bortenfor den fiksjonen dramaet klarer å lage.

– Men på det faktiske plan klarer jeg heldigvis ikke å se noe av House of Cards i Norge. Jeg tror for det første at norsk presse hadde klart å avsløre alt Underwood hadde gjort. Det som gjør politikk morsomt for min del er jo at det er så langt unna matematikk. I politikk kan du presse grensen innenfor de oppsatte rammene. Dette er nok det nærmeste House of Cards kommer norsk politikk. I politikken er grensene uendelige, og basert på psykologi og hvordan mennesker måler seg mot hverandre. Det avgjørende er ikke tyngde i tall.

Andre mørke sider ved den politiske tilværelse er hetsingen. Trine ble utsatt for en ekstrem mengde med hets da det ble vedtatt flyseteavgift som ville kunne resultere i nedstengningen av Rygge flyplass. Personhets er et svært tilgjengelig og mye brukt verktøy rettet mot norske partiledere.

– Hvordan føler du dette preger norsk politikk, og ikke minst ditt eget forhold til politikk?

– For meg personlig betyr ikke dette så mye. Jeg har holdt på såpass lenge at jeg vet hva jeg skal ta meg nær av. Jeg tar meg mye mer nær av å få kjeft av folk internt i partiet enn av en gruppe som demonstrerer mot en miljøavgift.

Trine trekker pusten og retter seg opp i ryggen før hun tilstår at hun imidlertid kan se enkelte negative sider ved det politiske klimaet. Spesielt rettet mot kvinner.

– Det er nok dumt. Og det er mulig det truer rekrutteringen til norsk politikk. Jeg tenker at dersom du er 17 år og aktiv i et ungdomsparti, så er det nok lett å tenke at man i hvert fall ikke skal bli partileder. Rett og slett fordi man risikerer så mye usaklig personhets. Om noen kvier seg for å engasjere seg, fordi det betyr at du må bli hardhuda, så står vi overfor store problemer. Det at man har dårlig debattkultur fører til at du får dårlige politikere.

Jeg vil heller ha masse politikere med masse forskjellige meninger og livserfaringer. Og da kan vi ikke ha dem som bare tåler alt.

Trine er per i dag ikke gift, men det tilsier ikke ensomhet. I leiligheten hennes i Oslo bor det nemlig en katt.

– Hvor kommer denne fascinasjonen din for katter fra?

– Katter er grunnleggende liberale dyr. Det elsker jeg.

De bestemmer selv, og det er ikke mulig å dressere dem.

Realiteten er at du ikke eier katten, det er den som eier deg. Jeg mener forsåvidt at alle dyr er fascinerende. Jeg kunne sikkert hatt en hund, men det hadde vært helt min hund. Jeg syns det er kult at man har et dyr som har vært temmet av mennesker i 8000 år, men likevel er det helt tydelig at du bor med et rovdyr. Og det liker jeg.

De som velges inn på Stortinget er som regel ganske likandes personer. Du må jo tross alt bli valgt av noen. det var så mange hyggelige folk at arbeidsoppgaven ble betydelig lettere. Det er jo et faktum at du liker de aller fleste der. De som velges inn på Stortinget er du som regel en ganske likandes person. Du må jo tross alt bli valgt av noen.

Politikkens mørke side – Kan norsk politikk på Stortinget sammenlignes med House of Cards?

Trine tar en dyp slurk av en kaffekopp. Deretter setter hun koppen fra seg og sukker.

– I første rekke må det sies at jeg synes Donald Trump har ødelagt House of Cards. Utgangspunktet for at House of Cards var så gøy var jo nettopp at det var så langt vekk fra virkeligheten at det ble morsomt. Men så kommer Trump; og det er like koko som på TV, eller kanskje til og

K7 Magasin tirsdag 26. april

K7 Bulletin presiserer at journalisten er medlem av Unge Venstre.

Navn: Trine Skei Grande Alder: 46 Fra: Overhalla Hvem: Partileder Venstre Aktuell: Stortingsrepresentant fra Oslo-vagkrets

MAGASIN

29

Kulturkapital ALBUM Sturgill Simpson – A Sailor’s Guide To Earth (2016) Tekst: Ole A. Øverland Sturgill Simpson startet solokarrieren med klassisk retrocountry på albumet «High Top Mountain» fra 2013. Det store gjennombruddet kom med kritikerfavoritten «Metamodern Sounds In Country Music» som kom året etter.

Simpson gikk fra å spille for et hundretalls hipstere og pensjonister på Madam Felle i september 2014 til grammy­ nominasjon og øyabooking et halvt år etter. Plutselig var Simpson countryens redningsmann, og den som skulle berge en klisjépreget og uglesett sjanger.

Simpsons svar på hypen er et album som tidvis ikke er country i det hele tatt. Han fortsetter eksperimenterin­ gen fra psykedeliske «Metamodern Sounds», og trekker til tider langt mot både rock og soul. Imidlertid er de merkeligste elementene luket bort, både i tekster og lydbilde. Åpningssporet «Welcome to Earth (Pollywogg)» forandrer seg plutselig midtveis, og minner brått om tidlig Springsteen, komplett med piano, strykere og blåser­ rekke. Singelen «Brace For Impact (Live A Little)» er streit rock over samme lest som Simpsons themelåt til HBO­ serien «Vinyl», som dessverre ikke er på albumet. Simpson overrasker også med et følsomt cover av Nirvanas «In Bloom».

På «Sea Stories» er det likevel tydelig hvilken tradisjon Simpson kommer fra, og her er pedal steel’en tilbake i forgrunnen. Plata avsluttes med den uptempo protestsangen «Call To Arms», som musikalsk kan hevdes å ten­ dere mot dansebandfest.

Simpson har vært gjennom mye, blant annet tre år i den amerikanske marinen etterfulgt av ødeleggende alko­ holisme. I en alder av 37 har han for første gang suksess og familie. Åpningslinjen «Hello, my son. Welcome to Earth.» gjør det tidlig klart hva som er albumets gjennomgangstema, og sønnens fødsel brukes flere ganger for å knytte sammen presise fortellinger og dyrekjøpt lærdom. «A Sailor’s Guide To Earth» er skarpe og velskrevne tekster, fremført av en sjeldent god vokal. Sturgill Simpson anno 2016 kan og bør appellere til et langt større pub­ likum enn den typiske countryfansen.

Simpson kommer for øvrig til Roskilde 2. juli.

BOK La meg synge deg stille sanger – Linda Olsson (2008) Tekst: Anna Dulsrud Mageli La meg synge deg stille sanger er debutromanen til forfatteren, Linda Olsson. Hun kommer opprinnelig fra Sverige og jobbet som jurist, men er nå forfatter og bosatt på Auckland i New Zealand.

I La meg synge deg stille sanger møter vi Veronika, en 32 år gammel dame fra New Zealand som flytter inn i et lite hus på et tettsted på landet i Sverige. Med andre ord gjør hovedkarakteren det omvendte av forfatteren, men i likhet med Linda Olsson er Veronika skribent. Etter å ha mistet mannen sin i en dykkerulykke ønsker hun å være på et sted hvor alt er rolig, hvor hun er isol­ ert, og hvor hun kan kjenne på ensomheten og stillheten. Hun har bestemt seg for «å skrive for å kommer over sorgen.»

Veronikas ankomst i bygda registreres av Astrid, en 81 år gammel dame som bor i nabohuset. Astrid er ikke bare en hvilken som helst eldre dame, hun blir kalt «Heksa» blant de lokale i bygda og lever selv et isolert og rolig liv. I begynnelsen av boken betrakter Astrid den nyinnflyttede jenta som en «forstyrrelse.» Men litt etter litt begynner de å nærme seg hverandre.

La meg synge deg stille sanger tegner et bilde av et helt spesielt vennskap. De to damene deler historier fra fortiden, og det skal vise seg at de begge to bærer på store sorger. Ved siden av denne beskrivelsen tar forfatteren seg god tid til å skildre vakker, svensk natur, stillhet, små lyder og rolige samtaler. Dessuten inneholder boken en god del ord til ettertanke, enten i form av monologer eller tanker de to damene bærer. «Det korteste streif av ekte kjærlighet kan gi næring til et helt liv. Det må vi alltid huske.»

Det er kanskje ikke handlingsforløpet i seg selv som burde trekkes fram, men Olssons språk og ikke minst evne til å trekke leseren inn i annen verden. Romanen egner seg som godt som lett sommerlektyre, men er man er glad i bøker der det skjer mye kan man vurdere å styre unna.

FILM Kung Fury (2015) Tekst: Eivind Langdal Skal 31 minutter brukes på noe her i livet, bør de definitivt brukes på «Kung Fury». Dette er filmen som startet som en trailer, fikk finansiering gjennom Kickstarter, før den premierte på Cannes­festivalen, og senere ble et internettfenomen.

Den er skrevet og regissert av svenske David Sandberg, som også spiller hovedrollen. Sandberg kastet seg inn i prosjektet med endeløs dedikasjon, og kom ut av den andre enden med et produkt som opplevde en suksess han aldri kunne sett for seg. Sannsynligvis var det heller ingen andre.

Handlingen, som er en halvveis parodi og en halvveis hyllest av 80­tallets mange kung fu­filmer, forteller historien om Kung Fury, en rød bandana­og skinnjakkekledd politibetjent som må reise tilbake i tid for å stoppe Hitler. Det viser seg nemlig at sistnevnte har et desperat ønske om å bli tidenes slåsskjempe, og har stylisert seg selv med navnet «Kung Führer». Men noe går fryktelig galt under tidsreisen, og Kung Fury blir kastet i en alternativ vikingtid hvor dinosaurene aldri ble utryddet.

Iblant dukker opp det en film som bryter med forventningene og blir ikke mindre enn noe man bare må se. «Kung Fury» er en slik film. Høydepunktet er en slåsscene som tilsynelatende ble gjort i én tagning, fra en 2D­vinkel som ikke legger skjul på at dataspill definitivt er en av Sandbergs sterkeste innflytelser. Men det finnes også andre godbiter. For i «Kung Fury» finner man alt: arkadespillmaskiner som blir levende, tanks som brukes som våpen, maskuline barbardam­ er, tidsriktig synthesizermusikk og dinosaurpoliti. Ja, du leste det siste riktig. Det finnes mange uforglemmelige karakter i filmhistorien, men man skal bli slått rimelig hardt i hodet før man glemmer Triceracop, spilt av Triceratops.

«Kung Fury» kan sees på YouTube, hvor den er gjort tilgjengelig gratis av filmselskapet, Laser Unicorns. Øl, popcorn og godt humør anbefales som tilbehør.

30

MAGASIN

K7 Magasin tirsdag 26. april

Sen kveld på Lyst til å holde deg oppdatert på det amerikanske valget uten å måtte lese innviklede avisartikkeler? Bulle har samlet de fem beste talkshowene som er tilgjenglig på Youtube, for den fattige student.

Haakon Resaland red@k7bulletin.no

The Daily Show with Trevor Noah Da Jon Stewart forlot The Daily Show etter 17 år som programleder tok den ukjente Sør-afrikansk komikeren Trevor Noah over. Noah har ikke nådd opp til forgjen­ geren, men etter en treg start har showet igjen blitt verdt å se på. Selv om showet til tider kan falle i fellen å velge det vulgære og kontroversielle over det morsomme, er det fortsatt verdt et par minutter om da­ gen. Programmet har fått et mer internas­ jonalt fokus etter at Noah tok over, men det gir fortsatt en grei oversikt over amer­ ikansk politikk. Til tross for at Noah har en tendens til å fokusere på det smålige istedenfor det store bildet er programmet bra. Ikke Jon Stewart bra, men bra.

Late Show with Seth Meyers Den tidligere sjefsforfatteren til Saturday Night Live har etablert seg blant de beste Late Show-vertene. Hans segment «Clos­ er look» gir et godt, men veldig partisk, innblikk i det amerikanske samfunnet.

Meyers reportasjer er sterkt kritiske til det amerikanske samfunnet, samtidig som de er fantastisk morsomme. Selv om Meyers sine reportasjer nesten alltid omhandler amerikansk politikk er det samtidig lett forståelig hvis en ikke har fordypet seg i clusterfucken som er amerikansk poltikk.

Reportasjene hans vil appellere sterkt til nordmenn som føler det amerikanske samfunnet er sterkt preget av urettfer­ dighet.

Real Time with Bill Maher Bill Maher er allmenn kjent som en drittsekk. Dette blir formidlet meget godt gjennom hans program. Selv om Maher er et nesten ufattelig «asshole» er pro­ grammet hans morsomt. Monologene hans er underholdene, hvis for sterkt partiske til å ha veldig mye interesse i en debatt. Hans kritikk av det republikanske partiet er til tider for usaklige, men det er når han kritiserer demokratene eller de liberal at han har interessante poeng.

Hans kritikk av «Bernie or Bust»-bev­ egelsen, en gruppe Sanders-supportere som planlegger å ikke stemme i novem­ ber hvis ikke Sanders er demokratenes kandidat, er logisk og godt argumentert.

Problemet er at hans konfronterende stil vil aldri overbevise noen. Som en ateist misliker han sikkert sammenligningen, men Maher er som en prest som snak­ ker til kirkeforsamlingen, det er kun de troende som kan svelge det. Til tider er det morsomt, det er alltid kontroversielt, men det er fortsatt interessant.

K7 Magasin tirsdag 26. april

The Late Show with Stephen Colbert Den tidligere Daily Show korrespondent­ en forlot sitt eget program på Comedy Central for å ta over etter legenden David Letterman tidligere i år. Det er trist å se hvor langt fallet har vært. Da han frem­ deles var vert på Colbert Report var det en satirisk avbilding av den amerikanske høyresidens Bill O’Reiley. Colbert var i sitt ess da han pekte ut de republikanske politikernes hykleri ved å selv hevde å stå for det samme. Når han tok over etter Let­ terman er det tydelig at han skiftet fokus til en større målgruppe. Humoren er blitt billig og safe, mens den skarpe satiren er borte.

Last Week Tonight with John Oliver Enda en Daily Show alumni, John Oli­ ver sitt show har vært arvtakeren til Jon Stewart. Mandag morgen kommer det ut nye klipp på Youtube av Olivers in-depth reportasjer. Hver uke velger han et spe­ sifikt tema i det amerikanske samfunnet som virker mer absurd enn avslutningen til Lost. Blant de mest kjente episodene er en hvor han beskriver FIFA sin korrupte tilstand med fantastisk humor og dyb­ de. Selv om en må abbonomere på HBO for å se hele episoder, er mesteparten av programmet på Last Week Tonights sin Youtubekanal. Det at det kun kommer en episode i uken gjør det lett få med seg hver episode.

Full frontal with Samantha Bee Samantha Bee er den eneste kvinnelige late-showverten på en stor tv-kannal.

Som enda en alumini av Stewart sitt Daily Show har Bee lang erfaring fra senkveld­ humoren, hun ble til og med nevnt som en mulig arvtager til Stewart før Noah tok over. Nå har hun et eget show, men det sliter med å leve opp til konkurransen.

Programmet forsøker å være et kvinnel­ ig alternativ i det ellers mansdominerte senkveldscenen. Full frontal with Saman­ tha Bee kan til tider være nytenkende i måten det fremstiller saker og samtidig fokuserer mer på temaer som omhandler kvinner. Dessverre er det ikke morsomt, et av hovedkravene til et senkveldspro­ gram. Det følelses som Bee prøver for hard å være edgy, uten å få humoren til å stemme. Hun var tidligere en svært mor­ som korrespondent for the Daily Show, så det er bare å håpe at programmet tar seg opp når det har kommet over nybegynner fasen.

MAGASIN

31

dePresno Bjarte de Presno Borthen (19) var gutteromsmusiker og egentlig ganske fornøyd med det. På juleaften for tre år siden fikk han en gave fra broren sin: han skulle få spille inn én låt i et ordentlig platestudio. Slik startet livet som en ekte musiker.

Anna Dulsrud Mageli adm@k7bulletin.no I platestudioet på Verftet traff Bjarte produsenten, Geir Luedy fra Made Management. Luedy likte det han hørte, og i etterkant har de to samarbeidet tett. Per dags dato har den unge sangeren holdt konserter i Tyskland, England og Nederland. I fjor sommer spilte han på Bergensfest, og i september varmet han opp for sin venn og kollega, AURORA på Rockefeller.

– Det var helt fullsatt med tolv hundre mennesker. Ingen visste egentlig hvem jeg var, og de fleste var kun giret på å få høre AURORA synge.

Midt mellom to sanger presterte jeg å si «Oslo suger, Bergen er best!», forteller Bjarte og ler.

– Jeg har en tendens til å snakke litt før jeg tenker. dePresno henter inspirasjon fra alt og ingenting. Og noen ganger er nettopp det han selv sier utgangspunktet for sangene han skriver.

– Det kan være sånne sykt rare og subtile greier. I en sang som kommer på den nye EP’en min synger jeg for eksempel: Where are we gonna now, straight ahead. Den frasen kom da min nåværende produsent, Askjell Solstrand kjørte meg hjem til kjæresten min. Askjell visste ikke hvor vi skulle, så han spurte «hvor skal vi?», og jeg svarte «rett frem». Dagen etter ble det en låt.

Mål Selv om De Presno til tider også kan bli inspirert av andre artister, presiserer han at han ikke har noen spesielle idoler «han vil bli som».

– Jeg har ikke noe behov for å være noen andre.

Men det er veldig mye andre gjør som jeg har lyst til å gjøre. Spille på visse festivaler for eksempel, sånn som Kakkmaddafakka som skal spille på Roskilde. Men det betyr jo ikke at jeg vil være som dem.

Akkurat nå for tiden er det én eneste ting dePresno vil: nemlig få gitt ut den første EP’en sin.

Tekst: Eskil Forshaug

– Det klør i fingrene! Jeg skal i studio på Nordnes nå etterpå, forteller han og hamrer med fingrene i bordet. EP’en skal inneholde fire låter og kommer forhåpentligvis ut i løpet av året.

Studiotid – Det å lage noe som jeg synes er fett er en skikkelig morsom prosess. Ikke minst det at jeg får gitt det ut, men også at noen kan få noe ut av det etterpå. Det trenger ikke nødvendigvis være at folk tolker tekstene slik jeg har ment det. Tvert i mot håper jeg noen tolker det på en helt annen måte, men at det samtidig betyr masse for dem. dePresnos musikk er rolig, og selv mener han at den kan være fin å høre på når man ligger på sengen og «gjør kjipe skolegreier».

– Eller når du lager frokost en lørdag morgen.

Da kan den spille i bakgrunnen, sier han og smiler.

Gitar og piano Å putte musikken til dePresno i en egen sjanger er - som med mye annen musikk - utfordrende.

Men Bjarte har til gjengjeld en klar idé om hva utgangspunktet for enhver låt skal være: – Målet er å lage en singer-songwriter-sang dratt inn i et elektronisk preg. Så låten skal alltid kunne spilles på gitar eller på et piano før vi trekker inn masse lyder og synther.

Når dePresno opptrer på scenen har han med seg gitar, og i bandet bak ham står blant annet produsenten Askjell på keyboard.

– Han er også med på å skrive låtene. Sammen tester vi ut masse forskjellig greier i studio og prøver å finne ut hvor vi vil være i dette massive lydbildet.

Folk som ikke bruker blinklys Tips: Lag en drikkelek hvor noen leser denne teksten høyt og alle drikker hver gang ordet «blinklys» dukker opp. Jeg lover deg: Dere blir kanonfulle.

Jeg forstår folk som sniker på bussen. Blir du ikke tatt, kan du jo spare penger. Jeg forstår folk som spiser godteri.

Det er jo jævlig godt. Men jeg kan på ingen måte forstå folk som ikke bruker blinklys. Hvorfor i helvete skulle man ikke det? Det er jo drit-fuckings-mye gevinst sammenlignet med innsatsen. Tenk på hvor snedig det er for alle oss andre at du signaliserer hvilken retning du skal kjøre. Tenk på hvor mye bedre trafikken flyter om du setter blinken på. Og sist, men ikke minst: Tenk på hvor liten innsats det krever.

Jeg vet ikke hvilke aktiviteter som krever minst antall kalorier. Jeg antar at blunking er høyt på listen. Tygging, kanskje. Muligens også å sitte i ro. Uansett: Å bruke blinklys må definitivt være høyt på listen. Jeg nekter å tro noe annet. For hvorfor skulle det ikke være det? Du har jo hendene på rattet allerede. Alt du trenger å gjøre, er å løfte pekefingeren. Bare bitte litt, til og med. Og når du gjør det, gjør du alt bedre. Ja, kanskje redder du et liv også, eller deg selv fra å få en bot. Fakta: Å ikke bruke blinklys kan straffes med opptil 2000 kr.

Selv folk som ikke bruker blinklys, hater folk som ikke bruker blinklys. Det er jeg sikker på. Det er av de tingene man ikke gjør som man får dårlig samvittighet for ikke å gjøre. Broren min er notorisk dårlig på å bruke blinklys.

Eller, jeg tror han var det (det er mer dramatisk å skrive i presens). La meg forklare. Det startet med at han kjørte bil og jeg satt på. Jeg begynte å kommandere han om å bruke blinklys, for han kjørte sving etter sving og rundkjøring etter rundkjøring uten å gjøre det (og det sier en del, da det i Trøndelag er flere rundkjøringer enn hjemmebrentmaskiner).

Broder’n adlyd kommandoen. Han fliket i spaken. Men hva skjedde da? Jo, plutselig ble ruta veldig ren. Tenk på det. Han bruker blinklys så sjeldent at når han først skal bruke dem, vet han ikke hvor den er. Alt han kan gjøre, er å gjette. Og når han gjetter, tar han feil. For i stedet for å sette på blinklys, setter han på vindusviskerne.

Tenk på de gangene du kunne kjørt inn i en rundkjøring, men nøler fordi en mister med IQ på nivå med en ufødt sædcelle ikke gidder. Hva er det som foregår oppe i hodet til denne avskyelige personen? Hvordan lærte han å kjøre bil? Ble han plassert i en trillebår og fortalt at dette var et ordentlig kjøretøy? Hvor mange flere ganger måtte han ha kjørt over lillesøstra før foreldrene hadde skjønt at dette kreaturet (som jeg forøvrig er skråsikker på er en frekvent bruker av Nettavisens xenofobe kommentarfelt) kanskje ikke skulle blitt plassert på en bilvei?

Hvis slike personer ikke tilbringer livet etter døden med en dildo festet i trynet, finnes det ingen rettferdighet her i verden.

Foto: Dragana Kulovic, Utetrend

32

MAGASIN

K7 Magasin tirsdag 26. april

Det var en vakker høstkveld i den velkjente Kvamskogen. Kjent for løsslupne fester og heftig erotikk. Jeg var på hyttetur med en nokså ukjent gruppe studenter fra en av UiBs mange studentorganisasjoner.

Akkurat denne gruppen er særdeles kjent for kåtskap og mangelfull kondombruk.

Flørtingen gikk fram og tilbake, men beruset som jeg var, innså jeg at blodgjennomstrømningen til kjeppen ikke var tilstrekkelig. Det var null håp for å krølle laken i sengehalmen. Kanskje det var bedre å gå til sengs og gjøre en innsats på morgenkvisten?

Jeg våknet, eller, morgenbrødet våknet, som strebere på jussen våkner klokken 07 hver morgen.

Rett opp og steinklar. Mitt eneste problem var at beruselsen fortsatt stod ved like. Ved siden av meg lå det en tilsynelatende mottakende kvinnekropp som åpenbart hadde opplevd ferskt brød på sengen før. Hun både kjente og skjønte hva som var i ferd med å skje. Duften av marihuana, svette og varmt hvetebrød la seg i rommet. Det eneste som manglet var lukten av reke på loffen. Etter litt pjusking på tungetippen og lek ved hoftepartiet reiste imidlertid kvinnen seg fra sengen. Hun skulle bare ha litt vann. Greit tenker jeg, og falmer tilbake til bevisstløshetens verden.

Plutselig kommer det en kvinne inn i rommet og legger seg i sengen. Endelig, tenker jeg i det hendene mine automatisk føres mot brystene hennes. Endelig er dekselet tatt av frontlyktene og jeg blendes av synet. Jeg befølte henne, kysset meg nedover overkroppen hennes sakte og ankom skranken i rekedisken, trusekanten. Jeg dro av henne trusa mens jeg kysset innsiden av lårene hennes overbevisende og bestemt. Jeg rekker akkurat å begynne rekedansen med tunga før det kommer noen inn døra. Faen tenker jeg, kan ikke folk forstå at maten skal spises mens den er varm?

«Hva? Hvem er du? Kom deg ut av sengen min!» lyder det fra døråpningen. Jeg løfter hodet fra matskålen og får øyekontakt med inntrengeren. Det var noe så alt for kjent med henne, og hun pratet ikke til meg. Hun pratet til kvinnen som hadde tatt sengen hennes. Våt rundt munnen og flakkende i blikket skjønner jeg plutselig at kvinnen som først ble invitert til dans har blitt forlatt på gulvet til fordel for en annen kvinne. Hvem er det jeg har gått ned på? Hva i helvete gjør jeg nå? Hvor har det blitt av undertøyet mitt?

Gentleman som jeg er stod jeg opp av sengen og spaserte naken ut av rommet med hodet høyt mens jeg sa: «Ikke vær så sur, alle kan ta feil i blant.»

Begge er de vinnerne av Universitetsstyretvalget, men hvem vinner quizzen?

Jin Sigve Mæland

Johanne Vaagland Versus

Hva heter verdens beste restaurant som ligger i København?

Jeg går for Noma.

JA

Eh, det er svart, rødt og grønt, men, så eh, ja faen da. Er det sånne gule greier som skiller de fra hverandre kanskje? Eh, nei, svart rødt og grønt.

NEI

Hvilke farger har det sørafrikanske flagget?

JA

Det er jo Marokko.

JA

I hvilket land ligger byen Casablanca?

JA

Marokko.

Pass! Helvete altså, norsk tvhistorie kan jeg ikke. Espen, Pål og Askeladden.

NEI

Hva het de tre Brødrene Dahl til fornavn?

JA

Åja, Gaus, Roms og Brumund.

Tenkte på Brødrene Løvehjerte først men det blir feil.

Er det Osteoporose?

JA

Hva er det andre norske ordet for benskjørhet?

NEI

Nei, det husker jeg ikke.

NEI

C-vitamin.

JA

Sognefjorden.

Jeg har gått dramalinjen så har ikke hatt naturfag. Hm, mangel på Pokémon i blodstrømmen din.

Å, herregud, hahahah. Bare fordi jeg er fra Hordaland går jeg for Hardangerfjorden.

K12345

67

NEI

NEI

Anemi er forbundet med mangel på et mineral.

Hvilket?

Hva heter Norges lengste fjord?

NEI

Ehh, det husker jeg ikke.

Ehm, svart og gult og rødt og blått og grønt og hvitt. Blir det riktig? Er det svart? Det er i hvert fall mange.

K12345

67

Quiz­mas­ter: Ellen Lie

1. Noma 2. Rødt, grønt, blått, sort, gult og hvitt 3. Marokko 4. Gaus, Roms og Brumund 5. Osteoporose 6. Jern 7. Sognefjorden

K7 Magasin tirsdag 26. april

MAGASIN

33

Text and photo: Liubov Nikitina

Warm plum salad with parma and blue cheese

30 min

Easy

Per 1 portion • • • • • • • • • •

3 slices of parma 20-30 g blue cheese 2­3 plums cut in half, stones removed Half a red onion 2 Tbs olive oil, divided 1 ts honey A handful of fresh salad leaves 1 Tbs balsamic vinegar Pecan or pistachios for serving Salt, peper

1. Preheat oven to 230 °C. Place plums cut­ side up and onions circles on an oven tray lined with baking paper, drizzle with 2 tbsp oil, season to taste, roast until tender (20 minutes) and set aside.

2. Meanwhile, serve the plate with fresh salad and rocket leaves 3. When plums are half­done take half of them out and all of the onions out of the oven and put them into the sauce pan with 1 Tbs of olive oil. Stir slowly for 2 minutes, add

34

MAGASIN

K7Magasin

1 teaspoon of honey, pepper, and salt. Sauté for 1 minute and add 1 Tbs balsamic vinegar. Wait for the liquid to evaporate, turn the heat of and close the pan. Let it rest for one minute, then put it into the food processor and mix until smooth.

4. Take the rest of the plums out of the oven and begin serving the salad leaves with parma ham and blue cheese, baked plums, nuts and plum sauce.

tirsdag 26. april

Aksel Landsem Mjøen Han har hatt flere verv enn man kan telle, ligner oppsiktsvekkende mye på Kristofer Hivju og har et problem med spiselyder. Bulle har kommet tettere på svæveristen, Aksel Landsem Mjøen.

Tekst: Ellen Lie Foto: Ellen Lie, Foto NHHS

Du har kalt deg selv for «statsministeren av NHH», hva kommer dette av?

– Hahaha, nei, det er ikke jeg som har kalt meg det! Det var noe som dukket opp på en fest på Maus en gang da kjæresten min var møkk lei av at jeg hadde så mye å gjøre. Det er egentlig litt flaut da, de gjør det for å gjøre narr over at jeg har litt for lite fritid og kanskje litt lite fokus på kjæreste og sånn.

Men det er ikke noe jeg selv ville kalt meg, nei.

Du studerte jo medisin i Polen og gikk på Polsk språkkurs før NHH. Hva kan du på polsk?

– Jeg kan alle standard åpningsfraser på polsk. Også kan jeg si «skljfgafbglkagalgjn Aksel», det betyr «du heter Aksel» faktisk, for jeg kan ikke si «jeg heter Aksel». Jeg var der jo bare en måned eller noe sånt, rakk å bruke hele studielånet på party og lærte noen fraser polsk, før jeg innså det at å gi meg en skalpell er litt som å begå selvmord egentlig.

Kan du fortelle om den gangen du mistet mobilen din i Polen?

– Vi var i Gdansk med koret. Jeg drakk meg hinsides drita, og noen ganger får jeg sånn egen agenda, så jeg sprang alene i byen og endte opp på et nachspiel i et bygg som var under oppussing sammen med en gjeng polakker som bare var der og koste seg. Lars Joakim som var ansvarlig for turen ble jævlig bekymret, så han ringte til meg.

Jeg skjønte ikke hvor hen jeg var, visste ikke helt hvem jeg var med, og trodde jeg hadde mistet telefonen min fordi den sto jeg og snakket i.

Kan du fortelle om da du skulle bygge en ballbinge til barnedagen på NHH?

– Det som var, var at det nok en gang var litt alkohol inn i bildet. Vi har en sånn greie at på barnedagen under Uken så skal vi ha ett eller annet på Maus. Det viktigste er at det skal være bjørnen sover, så en av guttene skal drikke seg helt dritings og så sovne i et bjørnekostyme. Han er da «bjørnen sover» på ordentlig. Men da hadde jeg egentlig fått litt overtenning og tenkte å insje på at vi skulle ha litt mer da, vi skulle lage ballbinge. Så jeg snekret min egen ballbinge over natta, men jeg hadde bare en stor slegge og spiker, og så måtte jeg i tillegg brekke materialet fordi jeg hadde ikke noe sag. Så det som endte opp med var at jeg lagde en sånn ramme da, men den så jo ut som en dødsfelle. Det var spiker i alle kanter og skarpe kvister og alt mulig.

Jeg satte den opp og helte over sånne McDonalds baller jeg hadde fått tak i, og så la jeg Snickers oppi. Det var jo dødsfarlig. Etter å ha bygd den så sovnet jeg forsåvidt i hoppeslottet, og de som arrangerte barnedagen fant meg etterpå og måtte slepe meg over gulvet fra beina for å få meg ut, fem minutter før barna skulle komme.

K7Magasin tirsdag 26. april

Hvorfor smatter og slafser du så høylytt?

– Det er faktisk litt morsomt, for det er det jeg absolutt ikke gjør. Jeg har kanskje de beste matvanene i verden.

Jeg og søstersen har sånn at vi ikke klarer lyder. Jeg takler det ikke, Sånn slafsing og sånn. Verste jeg vet. Jeg blir altså så sint. Jeg klarer ikke holde meg igjen engang. Kanskje under selskaper hvis det er ytterst fint, men jeg må si fra og kjefte på folk som sitter og slafser for det ødelegger hele dagen min.

Jeg har det så ille at jeg nesten må spise like lenge som alle andre så jeg kan sørge for at jeg og har et eller annet å konsentrere meg om.

Vil du si at du er opptatt av likes?

– Hehe absolutt. “A like a day keeps the doctor away!” Det er viktig det.

Neida, det er artig. Jeg bruker å spille det ut litt. Jeg er veldig oppmerksomhetssyk til vanlig, og det er jeg jo veldig klar over selv og. Jeg klarer liksom ikke helt å temme det. Så da tar jeg liksom litt å spiller det ut på Facebook.

Jeg pleier å fiske etter likes og sånt, så da har det vel blitt en liten greie.

Fem kjappe: Alder: 24.

Mental alder: Det varierer veldig. Jeg tror jeg ligger en plass mellom 50 på enkelte ting og 12 på det meste.

Karakter i GoT? Giantsbane, når jeg har langt skjegg så ligner jeg litt på han.

IQ: Høyere EQ enn IQ. Plan B: Hadde vært artig å prøvd en sånn teaterdrøm.

CV i NHHS: • • • • • • • • • • • • •

Eksternansvarlig Aksjonsuken Prosjektansvarlig NHHAID2013 Baluba BC 12 Platttttø(R) i Svæveru Salg-ass UKEN14 (halvveis) Aktø(R) UKEN14 Mausolø(R) Sosialansvarlig i Parkettgutta Mellomleder Baluba/Aulashow BC14 Leder Hytteutvalget Representant i Representantskapet Sø(R) Aktø(R) UKEN16 Internansvarlig Kjernestyret 16

MAGASIN

35

Tirsdag 26. april 2016 Nummer: 1-800-UAVHENGIG Løssalg: 59 mot Antall lesere: Bergen og omegn

MN søker nye inntektskilder Morgendagens Næringsliv er ikke økonomisk avhengig. Studentforeningen som avisen hele tiden ønsker å kritisere, er nemlig en av deres viktigste inntektskilder. Nå prøves nye finansieringsmuligheter.

Etterbørs: Tomme pizzaesker

– Jeg har holdt et øye med MN i lang tid. De har en medievisjon som ligner min egen. Så jeg ville løyet om jeg sa jeg ikke var interessert i å kjøpe, sier Rupert Murdoch.

Murdoch, som eier et helt medieimperium, sier at avisens redaksjon ikke vil ha et signifikant behov for å endre sine retningslinjer når de skal inngå dette partnerskapet.

– Morgendagens Næringsliv har lenge omfavnet de samme verdiene som meg: kapitalisme, korrupsjon og kakebakst.

Jeg tror det blir et langt og trivelig samarbeid.

MNs redaksjon sier Murdochs tilbud er manna fra himmelen, og at det ikke kunne kommet tidligere.

– Vi har prøvd alternative finansieringsmodeller, blant annet deltakelse i medisinske eksperimenter. Dette er veldig godt betalt arbeid, men risikoen for å bli steril er betydelig, for å si det mildt. Jeg skulle bare ønske vi visste det tidligere, sier en anonym representant for avisen mens han klør seg i skrittet.

COOL party!

Ja, jeg leser dette!

Annonser: harru lyst harru lov Under dynen: Studdvest

Nyheter: Mange bra saker

Allow me to break the ICE

ICE to see you!

Nøkkeltall

måtte én representant nesten betale med sin egen frihet.

– Det ble påstått at jeg solgte kokain ved Den blå stein, men det stemmer ikke. Det var på brygga, sier framsideredaktøren.

– Men var det egentlig ikke bakepulver som ble solgt?

– Jo, faen, det stemmer også. Jeg glemmer det hver gang. Det skal sies at det opprinnelige målet vårt faktisk ikke var å drive med salg av falsk narkotika, altså. Men det er kanskje en grunn til at bakepulver selges i butikker og ikke langs fortauet.

Andre eksperimentalle finansieringsmodeller ble også prøvd ut. Blant annet forsøkte kulturedaktøren seg på aksjespekulasjon, som ikke gjorde annet enn å bekrefte hvorfor han har ansvar for kulturseksjonen.

– Jeg veddet på et oljeprisfall. Trodde $20 var høyt, jeg. Det stemte ikke helt i en sånn der historisk kontekst, sier kulturredaktøren.

Han ruller en utgave av avisen til en tjall som han røyker. Reaksjonen kommer umiddelbart.

– Har røyket mange aviser ass. Studpest varer lengst, mens PT gir meg skikkelig surrealistiske visjoner. Prøvde Tøy og Stoff et par ganger, men endte bare opp med å ringe søskenbarnet til eksen og grine i fistel. Etterpå hadde vi derimot en god diskujon om hvorvidt det er riktig med sparepolitikk i Europa eller ikke.

Vet ikke helt hva det er, men jeg tror jeg hadde noen gode argumenter for. Eller var det imot?

Journalist nesten arrestert Muligheten for å få etterkommere er ikke det eneste journalistene er villige til å si ifra seg. For knappe to dager siden

BDSM Luksusprostitusjon ble også prøvd, og både avisens mannlige og kvinnelige medlemmer ofret seg for den gode saken.

– Vi fant ut mange høytstående medlemmer av NAAHs er villige til å betale svimlende summer for en reell omgang

Den norske stat Paradise­bassenget James Franco AC/DC NHH­styret

Rema Bergen Steinkjer E24 Facebook

+ søksmål + salt + litt homofili + Axl Rose + smisking

­- søndagsstengt ­- Eivind + Eivind + ku + virus

eller to på lesesalen. Men kontorene er den virkelige juvelen. Jeg har pult på kontorene til Nymfosiet, rUKEN og Tøysestyret, sier en av de mannlige journalistene, med et lurt smil om munnen.

– Det er ikke litt skittent å hore seg ut til NAAHS da?

– Det er jo egentlig det vi gjorde før da.

Den eneste forskjellen er at det ikke er figurativt lenger.

– Men hvordan kan studenter ha råd til luksusprostistusjon?

– Dette er jo folk som, når de ikke er kåte på sex, er kåte på makt. Så de har bare tatt opp gigalån som de forventer å kunne betale tilbake når de får den toppjobben de sikler på hele tiden.

– Sikler de?

– Ja, med gagballs blir det mye sikling, dessverre. Men NAAHS bestemmer jo over MN, så de må jo få det de vil ha.

Underoverskrift I den siste tiden har det vært en enorm mengde tyverier på NAAHs lesesaler.

MN bekrefter at det er de som er ansvarlige.

– Ja, vi har solgt pensumlitteratur på svartebørs. Det er svært lukrativt. Vi solgte en bok om internasjonal handel og økonomisk vekst til en nyankommen flyktning som ikke kan norsk, sier avisens finanssjef.

– Er ikke det litt kynisk da?

– Hallo? Vi går på NAAH. Hvis man tror man tjener penger på å gi flyktningene klemmer, kan man jo stemme et kommunistisk parti, som Venstre eller noe sånt.

– Venstre er jo et sosialliberalt parti.

Burde ikke en avis vite sånt?

– Vi sliter med kompetansen for tiden.

Hva mener du med «liberalt»?

– Å være liberal betyr at man tror på frihet.

– Nei, det har vi ikke på NAAH. Mener du frihandel?

Pesto Svømmejentene Marie FM Verden

+6 + Patter ­- latskap ­- internvalg ­- Prince :(

Vårvalg

Republikanerne

Bulle

Westerdals

Eivind

FM

Skam

Game of Thrones

+ kakekilo

-­parti

­- care

- sympati

+ Bonanza

- skam

+ ny episode

+ ny sesong