K7 Bulletin nr 05 - våren 1990

Nr.5

Torsdag 22. februar

Årgang 26

Norges Handelshøyskoles Studentforening

Kr 3,-

e

vor 1 a ver en?

.........

~

Særområde 2. avd.

F.o.m. dette nummeret vil studenter på 2. avd. gi en kort presentasjon av sine respektive særområder. Først ut er regnskap.

Side 3

MIB-student (og gruppeleder) Gunnar Egedius forteller om sine erfaringer med det nyopprettede Masterstudiet ved NHH. Side 8

Ny student-

nattkro

15. mars er fristen for å fornøyde studenter som har relle utbyttet aven slik utvekssøke plass til neste studen- vært på utveksling h.h.v. i ling. Rådgiver John Andersen tutveksling i forbindelse Helsingfors, Stockholm og påpeker at interessen for stumed siviløkonomstudiet. Mannheim. De fremhever dentutveksling hittil har vært Bulle har snakket med tre både det faglige og det kultu- relativt laber.

Side 6 og 7

Mercury Motors spilte sist på NHH under høstballnachspieleti 1988. Denne gangen forespeiles visstnok lettfattelig rock med rikt og variert lydbilde.

Side 11

Nyheter

2

BU L LEVUE Torsdag ·22. februar 1990

Biljar:dturnering Sagt i MAX Kunnskapsnivå Vi venter tross alt ikke all verden av dere til eksamen.

WILLY HAUKEDAL

Torsdag 15{2 arrangerte Pale Riders vårens skolemesterskap i biljard.

De innledende rundene ble spilt med ren utslagning, mens .semifinaler ble spilt best . av (em kamper. Det skuUe vise seg å bli en svært jevn, velspilt og spennende turnering.

Etter at innledende runder var unnagjort var ·det klart for semifinaler, hvor Atle Sebjørnsen møtte Gøran Skaanmø, Det · måtte spilles en tredje og avgjørende kamp i begge semifinalene før finalistene var klar, og spesielt oppgjøret Horyei - Sebjørnsen

må vel kunn-e betegnes som usedvanlig jevnt. Men Horvei, i likhet med RØv, hadde marginene på sin side også i denne runden, og det gikk mot en spennende finale.

Og finalistene skuffet ikke. De viste tildels glimrende biljard, og først etter fem kamper klarte RØv å avgjøre det jevne oppgjøret til sin fqrdel med et fantastisk tre . van ters .slag.

Premie? Biljardkø med koffert, selvfølge. lig.

Vinneren: BjØrn ErikRøv stakk av med seieren i en utrolig jevn og spennende turnering.

Om prioritering Det var ingen som hadde notater som viste hvor langt vi kom forrige gang fordi alle var opptatt med å skrive ned injurierende replikker.

VICTOR D. NORMAN

Om prissetting Disse replikkene kostet meg en napoleonskake sist lørdag. Noe måtte jeg jo gjøre for å få Sandmo blid igjen.

VICTOR D. NORMAN

Nytte Det er tross alt bra å tjene penger, selv om vi må betale skatt på det.

TERJE HANSEN

Praktisk jus

o

Når dere rapper kredittkort, må dere kun bruke det på beløp under kr.

2500,- ellers kontrollringer butikken, slik at dere blir avslørt.

OLE A. BAALSRUD

I stemning Jeg føler meg som en jente som skal på ball.

VICTOR D. NORMAN

En av fordelene med deriverbare funksjoner er at de kan deriveres .

VICTOR D. NORMAN

Revolusjonerende At foreleserne på høyskolen er blant landets ypperste, hersker det liten tvil om. Flere av professorene ved Høyskolen er stadig i nyhetsbildet med sin nytenkning og sine ideer om hvordan økonomien og samfunnet bør være.! disse dager er en annen innen HØyblokkas stab ute med nye og tildels revolusjonerende tanker. Førsteamanuensis Hans Evjen er mannen bak de nye teoriene, og de ble første gang offentliggjort under en spansk-forelesning forleden.

Etter mange års intens observasjon av de klimatiske forhold i vestlandets hovedstad har språkmannen Evjen kommet frem til at "når det regner i Bergen er det ikke sol". På denne måten fikk han på en helt ny måte forklart hvorfor Galicia har et kjøligere sommer-klima enn innlands-Spania.Allsidige Evjen har videre funnet ut at det er stor forskjell på livets solside og skyggeside. Han billedliggjorde en fin påskedag i solveggen på hytta, og kunne fortelle at varmen skyld:

Studentvelferd

Uke~ppI

Som de fleste av dere sikkert har observert er vår alles kjære Kolstad stengt for ombygning. Ryktene vil ha det til at butikken nå er tilsluttet Rema 1000 - kjeden, og den skal åpne igjen i mars ikledd ny innredning og fremfor alt nye priser. Dette kan komme til å bety en radikal bedring i mange studenters levevilkår, men inntil videre må sultne NHH-ere finne andre steder å skaffe det daglige brød. Vi venter i spenning på nyåpningen 8. mars!

Kjæresten min bruker kondom når vi ligger sammen- det er han som betaler. Nå mener han at vi bør spleise. En latterlig diskusjon, kanskje, men vi har begge like dårlig råd (vi er studenter) og mener at du bør avgjøre saken!

tes at solstrålene skinner vannrett på påsketuristene, og konsentreres pga refleksjon i solveggen. I skyggen rundt hjørnet av hytta spres derimot varmen fra solstrålene over et større område, i følge Evjen "kan det faktisk være så mye som 5 grader forskjell i temperatur på under en halv meter".

Teoriene er foreløpig ikke vitenskapelig bevist, men det jobbes med saken ....

.p keklipp Il Diplomati . . .

._

_

"Man kan ikke forstå diplomatiets historie, med mindre man har sett en full diplomat"

Denis Brogan

(BjØrgs hjørne- Det Nye)

-

KÅt6 PÅ VOe~Pl~<__----------c:::.,OO

Tf O .

EI(Tc; NHH ·Ol!. IC.OJfMG-e.. hloOR,

'::ptZ.

HI\l.V / l-

De små gleder Det er hyggelig å kunne briljere med noe ihvertfalL (Om konsumenttilpasningen}.

VICTOR D. NORMAN

Skinnet kan bedra!

Ting er ikke alltid som de ser ut til...

VICTOR D. NORMAN .

I KUJ35€N $

Om NRK's Olav GranOlsson Til vår store skrekk og gru er han siviløkonom her fra skolen.

VICTOR D. NORMAN

Tidsbesparende?

Jeg har fått eksamensbesvarelsene maskinskrevet slik at det blir mindre for dere å lese.

TORE B. HOLMS LAND

()6

rrrfR. Oe-ur~MMI'\AJi)8:::rc:­

S P'L(.~e:.

fOKEe..

I

F=====~,_,---'~_

BULLEVUE

Nyheter

Torsdag 22. februar 1990

3 - Ut mot havet!

R egnskap te, til praktiske kurs innen skatte- og regnskapslovgivning.

av Truls Aanstad På oppfordring fra Bulle-redaksjonen skal jeg fortelle om ett av mine særområder.

Det er ikke gitt at alle vet hva som skjer på 2.avd., så slik foregår det: Alle må velge 2 særområder, og innen hvert særområde må en velge 3 eksamenskurs. I tillegg må en velge minst 2 støttekurs som kan være fra hvilket som helst av særområdene på 2.avd. StØttekursene evalueres vanligvis enten ved eksamen eller ved individuelle innleveringer.

Selv har jeg valgt "økonomisk styring" og "regnskap" som særområder. Det kan sikkert være andre kombinasjoner som gir større synergieffekt, men ut fra egne interesser er det en grei kombinasjon.

Regnskap som særområde er en fortsettelse av Bed.anal 2's finans-regnskapsdel fra l.avdeling. Fordypningen er selvsagt myeswrre, og en kobler teorien mer til praktiske regnskapsforhold gjennom bruk av case og eksempler.

Det er nok ikke alltid like enkelt å få regnskapsinteresserte professorer og tilsvarende til å bli sprudlende forelesere.

Nivået på foreleserne er imidlertid svært bra, og er en grunn til at særområdet bør velges.

Velger en riktige kombinasjoner innen særområdet har en mulighet til å bli helt oppdatert på lovgivning og praksis innen regnskap og skatt, ja en får til og med rede på regnskaps-lover og anbefalinger før de er offisielt vedtatte.

Satser en på høyere revisorstudium (noe jeg ikke gjør), bør en velge regnskap som særområde. En annen grunn til å velge regnskap som særområde er at regnskaps-jobber vanligvis er mindre konjukturfølsomme. Andre jobb-typer reguleres i forhold til etterspørsel og markedsmuligheter, mens regnskapsarbeid på høyere plan må utarbeides "uavhengig" av hva ordrebøkene forteller.

Praktiserbarheten av kursene vanererfrade bek teori~-

Utkonkurrert av skjønnhetsakademiet!

Nll-S A.T. HOVTUN "Nytt navn og ny logo, men det gamle henger fremdeles igjen" kan magasinet for studentforeningen ved en herværende skole i Oslo som visstnok utdanner økonomer, fortelle; og det høres jo unektelig betryggende ut. Men hvorfor endre sin identitet på denne måten? Samme magasin begrunner på følgende måte: "Akademi-betegnelsen er det etterhvert flere som har funnet passen(d)e. Frisørakademiet, Modellakademiet og skjønnhetsakademieternoen av dem. Uten til forkleinelse for disse akademiene, må det vel klart kunne sies at det ikke akkurat er disse vi konkurrerer med."

Bulle-redaksjonen bar full forstå-

else for nødvendigheten av sterke markedsføringstiltak for å gjøre den herværende skole mer attraktiv, men finner begrunnelsen noe underlig.

Riktignok er sikkert akademibetegnelsen inflasjonsrik nok, men "høyskole" er vel ikke særlig mindre befengt; f.eks. landbrukshøyskolen, musikkhøyskolen, sykepleierskolen o.l. Vi kan ikke skjønne noe annet enn at det forhenværende akademi enten håper at noen arme studenter skal forveksle skolen med en annen med liknende navn eller så tror vi rett og slett at det innser nederlaget i forhold til skjønnhetsakademiet.

Bulle har forøvig overhørt følgende navn for å unngå mulig forveksling: "OH" - Oslo Handelsskole "Sjømannsskolen - handelslinjen"

•

Betaling familiedagen Det har oppstått en viss forvirring i forbindelse med betaling til familiedagen 18. mars. Bulle kan herved formidle at den oppgitte pris gjelderJY. gjest. Dersom studentene selv ønsker å være med. betales kr. 25 i tillegg (kostpris for mat).

I BUTIKKEN Vi satser på kvalitet

Fosswinkelsgt.11 5007 Bergen Tlf.: (05) 96 12 20

og SerVICe. I

-

KOPIER ! NG A4 FORMAT .......... FRA KR . 0.80

- .A.TTESTKOPIERING

Du treffer oss 5. min.

frisørsalong

fra NHH, Helleveien 126

TLF.: (05) 258397 HELLEVEIEN 126 .

5000 I;IERGEN

_. FORSTR./FORMII\:SK. -

INNBINDING ........·.......... .. ....... .. .. FRA KR. 15.00

.p

VI KOPI ERE R BL.A.; - SEMESTEROPPGAVER - MELLOMFAGSOPPGAVER

(25 83 92) eller i byen,

.-

HOVEDF.A.GSOPPGAVER

---~-'1-(;......:.~-:::R:-:D:::-~=-=-=;:\:::-.

i3

hLO~> ul

APNI NGSTI DE R:

MAND .-FRED.: LØRD .:

~

\~~~:~

VI LEVERER DISSE FERDIG SORTERT OG INNBUNDET, ALT ETTER ØNSKE.

Starndkaien 2(32 31 51)

....~,

It"

::f-

9.00 - 16.00 STENGT

BULLEVUE

4

Torsdag 22: februar 1990

Debatt

E Brød og sirkus for stud. NHH? Nei, det er ikke kantine meny og korsang under forelesninger vi tenker på denne gangen, men derimot NHH-studentens behov, ønsker og evner. Bakgrunnen for slike refleksjoner bunner blant annet i enkelte reaksjoner som har kommet i forbindelse med denne aVlS. Sant nok harvi fått en god del positiv respons, og det er vi stolte av. På den annen side hevder noen ' at avisen har fått et for seriøst preg.

Disse ønsker mykere nyheter, flere rykter og mer sirkus. Vi har nylig drøftet den redaksjonelle linje og har kommet til at det vil være en kraftig undervurdering av studentene å tro at det stoffet som presenteres, ikke vil være særlig fordøyelig. Vi sliter nemlig fortsatt'litt for å bli kvitt "russeavisstempelet"; Men de markedsføringskyndige vil vel da hevde at målet er å lage et produkt for markedet; ikke et marked for produktet. Dette er et poeng vi har stor sans for, men har vi egentlig gjort tilstrekkelige markedsanalyser til å kunne fastslå markedets reelle behov? En mulighet er at gruppementaliteten krever en type stoff ' mens enkeltindividene egentlig ønsker noe annet.

Det er bemerkelsesverdig hvor mange studenter som reagerer på forhold i miljøet som f.eks. overfladisk tone, lite samfunnsengasJement, pampevelde o.l. Vi er imidlertid ikke så sikre på at disse reaksjonene kommer til uttrykk i de rette fora, og dette burde være en utfordring for både studentforeningen og selvsagt studentene selv.

Dessverre har ikke Bulle p.t. den nødvendige kapasitet til å drive oppsøkende virksomhet i det omfang vi skulle ønske, langt mindre markedsanalyser. Nettopp derfor er vi som før poentert, temmelig avhengig av bidrag fra studentene for å skape et godt produkt.

Dette behøver på ingen måte å være helsides artikler; tips og forslag kommer godt med og ikke minst leserinnlegg. Opprinnelig var det avsatt en side til leserinnlegg, og SIden ble lagt fremme i avisen for at de skulle bli sett og lest av flest mulig. Tanken var vel også etterhvert å innføre debattspalte. Til vår store forundring ser vi imidlertid at leserinnlegg er stor mangelvare. Enkelte artikler har riktignok ført til noe diskusjon, men det er åpenbart ikke mange som føler det bryet verdt å publisere meninger; eller er det kanskje en utbredt frykt mot å skille seg ut? Uansett vidner ikke dette om særlig engasjement.

N ok kritikk. Avslutningsvis vil vi si at Bulle fortsatt skal inneholde litt kosestoff, litt sladder og åndre myke innslag. En eller annen managementguru har jo sagt at 30% av lesestoffet bør være utenomfaglig relatert(!) Men vår policy er fremdeles å "være en aktiv pådriver når det gjelder å formidle stoff som kan bIdra til å utvide vår horisont og øke bevisstheten om vårt eget miljø og om omverdenen forøvrig" - forhåpentligvis med hjelp fra andre studenter ved NHH ...

Et lite, økonomisk even Det var i dager da verden gikk inn i 90 årene,at verdensbilde virkelig hadde endret seg.De rettroende i Vesten som hele tiden holdt på at markedskreftene var de best egnede krefter til å styre folkene,hadde "vunnet" viktige seire.Blantannet hadde erkefiendene,de vranglærte i Øst-Europa endelig innsett at planøkonomi Ikke førte frem.Folk der var blitt indoktrinert til å tro (etter Platons modell) at partiledernes ord var "Guds ord".AlI kritikk mot disse "hellil1:e menn"(merk; ingen kvinner) ,ble lenge slått ned med hard hånd.Men de opprørske kreftene i øst vant tilslutt,og 90 årene ble sett på som mulighetenes tiår,selv om de korrupte "førerene" hadde vanskjøttet dette fruktbare landområde i lang tid,og blandet forskjellige kulturer og trosretninger sammen.Men nå skulle de få kyndig(kynisk?) hjelp fra de rettroende i vest,som var så godhjertet at de ville strekke seg veldig langt for å få Øst-Europa inn på rett trosretning.Dette skulle skape fundament for den rette trosutøvelse,nemlig ØKONOMISK VEKST.I vest hadde en nemlig lenge brukt BNP som mål for hvor sterkt en utøvde sin tro.De enkelte trosamfunn slo seg på brystet og viste seg fram dersom de kunne skimte med gode tall.De beste i landene ble brukt som gode skoleeksempler på hvordan rasjonelle trosamfunn, med god økonomisk moral,kunne maksimere BNP. Nå tror vel du som leser at dette er som i en drøm,hvor;alle er snille og greie med hverandre,og at alle hjelper og deler lik~ med alle.Men

nei, de hadde dessverre sin problemer den gangen også. De trøstesløse (Uheldig-landene) som ikke hadde funnet den rette tro,hadde lenge skapt hodebry for de rettroende i vest.Alle retttroende var skjønt enig i at tilstanden i Uheldig-landene ikke var sunn. Årsakene derimot til hvorfor disse fruktbare landene ikke oppnådde gode tall,ble gjeme forklart med forskjellige relgiøse tenner som lav arbeidsmoral,svak forståelse for effektivitet. for rask vekst i potensiell arbeidskraft,og dødssynd over alle .Feil verdiprioritering med den følge aten handletirrasjonelt og ulogisk.

Et annet problem var at naturkreftene jobbet imot Uheldig-landene Ørkenspredning, tØrke og vannmangel var utbredt.l vesten derimot hadde en lenge trodd at naturkreften var mindre mektig enn mennesket.Vitenskapen -lå lenge "et steg foran".En temmet,ledet og utnyttet naturkreftene og naturressursene til det mål en lenge regnet for å være hellig, nemlig ØKONOMISK VEKST. I tiden før 90- årene hadde denne strategien båret rike frukter. Den høye materielle levestanderen var et synlig bevis på dette.Enkelte vantro i vest mente riktignok,og denne flokken fikk stadig flere medlemmer,at senere generasjoner ville måtte betale dyrt for den grådighet _en utøvde den gang.Folk var for fanatiske og ensporet i sin tro på det økonomiske underet, mente de.Men kritikerene bie ikke tatt særlig alvorlig i de reuroendes kretser,de ble kalt REFORMISTENE. De ble beskyldt for å ville ødelegge det fine

som de rettroende hadde klart å skape.Blant annet ville refonnistene at folk skulle bruke de frne, dyre og raske bilene mindre til fordel for de store rasjonelle bussene,hvor folk kunne slappe av og kanskje bli nødt til å prate med andre om bagateller og irrasjonelle verdier.

Refonnistene hadde også andre teorier på hvorfor de trøstesløse i uheldig-landene ikke klarte å oppnå samme økonomiske-veks~ som de i Vesten. De pflstod at den vestlige"relgionutøvelse" sin "vellykkethet" skjedde på bekosning av fri "relgionsutØvelse" i uheldig-landene. Nå fikk Reformistene mye kjeft for denne påstanden ,dette var vranglære i de rettroendes øyne.De rettroendi slo seg på brystet og viste ti UKURANT -HJELPEN som de gav de trøstesløse. Disse avlatspengene bøtet på den dårlige samvittigheten hos folk flest,som av og til formØrket det hellige lyset som skinte på den vestlige idyllen.Det var sågar enkelte veldig "ekstreme" retttroende som kalte en spade for en spade.De hevdet at Ukurant-hjelpen var overflødig,og at disse midlene bedre kunne brukes andre steder hvor de gav mer avkasning og nyttemaksirnering.Disse "ekstremistene" ble hysjet på av de mer moderate og liberale rettroende.Men refonnistene derimot som ble stemplet for å være naive ,dumsnille' og virklighetsfjerne kranglet mye med disse "ekstremistene".

Fortsettelse,følger. Otto Thillmann 2 kull

I j !

SJEFSREDAKTØR: Nils A. T. Hovtun ANSV. REDAKTØR VidarSchel MARKEDSSJEF: Einar Gisholt

IREDAKSJONEN Anette Wiederstrøm MariaStenvold JoneFrafjord Ove Brudløs (foto) Elisabeth Sageng (foto) Lars Kolbjørnsen (tegner)

LAYOUT/SATS: j Grafisk Senter NHHS: f

J

Cand.MAC og

ReprograFlSkterapeut~) Per Inge Rygg Pål Stiansen

j

J

ADRESSE: HeIleveienJO, 5035 Bergen-Sandviken Tlf: (05) 25 80 07 959208 Telefax: 15 21 84

BANKKONTO: 3624.07.04557

TRYKKING: MediaTrykk

ANNONSEPRISER: Helside kr. 6000,Halvside kr. 3000,· Kvartside kr. 1800,· Spaltemm kr. 4,·

:eULLEVUE

5

Torsdag 22. februar 1990

Les e.rbr e-v-

evi~~t ~a ot~'e o e~' orm~'on~ Jeg, og mange med meg, rygget bakover i avsky og stumforskrekkelse ,da vi leste artikkelen iDeres konkurrerende organ, "Ukebladet".Artikkelensombardenvilledende tittelen "Galla eller Studentergalla" og var plassertpå en .

fremtredende plass i nevnte tidsskrift, har maktet _å kaste stor skygge, uklarhet og tvil omkring denne så klinkende klare etikette.

Artikkelen, som var usignert, bragte en prangende illustrasjon

(ca. 14,5 x 16 cm) av to personer med to antrekk hver. Det rene galla-antrekket var forsåvidt akseptabelt, (bortsettfraat kår-båndet gikk feil vei, medaljene hang påfeil side, sokkene var hvite og skjorte-brystet ikke var stivt). Det var helt andre ting som skar i øynene. Bekledningen kalt "Studentergalla" var i bestefall etfåfen gt forsøk på en spontan kreasjon av hva man måtte hafor hånden.l verste fa ll var det et hån og desavuering av den institusjon som Studentergalla vitterlig er.

Slik kaster man blår i øynene på oss som i to år har flikket og stelt på våre antrekk for at de skal kunne tilfredsstille de strenge krav som dog stilles til "Studentergalla" .

Her holder det ikke med vage antydninger om "en viss stil" og at det ikke er god tone å overlesse sitt antrekk med speider-buttons og klebemerker. Uke-styret bør kjenne sitt ansvar, og de bør holde segfor gode til å narre uerfarne til å bytte ut smokingen med jeans og t-skjorte. Her må det strenge retningslinjer og direktiver til, så plebs plebis får vite hvilke regler som i realiteten gjelder!

Forarget mlflere Er det slike fremtoninger vi ønsker å se på General-premieren?

Kronikk

Anne Kari Bjørge Amanuensis Inst for språk.

tort sett faller det i undertegnedes lodd å formidle britisk kultur for et norsk publikum.

Derfor er det en interessant oppgave for en gangs skyld å snu på flisa og se på hvor-

dan vi nordmenn tar oss ut i fremmede øyne, nærmere bestemt gjennom de inntrykk som reisende briter sitter igjen med etter et norgesbesøk.

De positive inntrykkene er formulert gjennom uttrykk som legger vekt på beliggenhet utenfor allfarvei, rolig tempo og vakkert landskap, kombinert med nostalgi over en svunnen tid. En reisernedarbeider drar således 'half-way 10 the Arctic circle, and discovers

pre-war England' (Stavanger), en annen reiser til Oslo og oppdager 'an old-world charm that is in ever-shorter supply elsewhere in Europe', og en tredje finner 'Risor' som er 'all any Hollywood director would need 10 film an Ibsen drama'. Samme turist melder med slett skjult sensasjonslyst om farer som lurer langs Sørlandsveiene ('Beware of Eik'), men synes tydeligvis også at det var en smule sårt å få skylden for de fisketomme vannene i egenskap av representant for en forurensende nasjon.

Men ikke alle reiser på ferie for å finne fred og ro, og de kommer ikke like heldig ut. En korrespondent i Financial Times meldte med gru om sin familieferie på norsk hytte (i 'Vradal'), uten tilgang på diskotek for familiens ungdom, og med fryktinngytende avstand til nærmeste vinmonopol.

Eneste aktiviteten var å gå på tur, men det regnet og det var bare grantrær å se på, og nærmeste ' ferieland' var stengt for sesongen. Mistrivselen fant uttrykk gjennom syrlige kommentarer om formynderstaten, som rydder opp over alt, ikke lar fOlk få kjøpe vin for en rimelig penge, setter plastkuler på hornene til kyrne så de ikke skal stange hverandre, og som til og med sikrer varmtvannskranene slik at man ildce kan få skålde seg hvis man skulle ha lyst til det. (Enhver nordmann som har kommet tapende ut av kampen med engelske blandebatterier kan forsåvidt forstå at her har et ve-

ø

sentlig spenningsmoment i hverdagen gått tapt.) Etter to ukers sammenhengende lidelser lengtet familien til og med etter å se litt boss rundt omkring, få puste litt eksos eller i det hele tatt føle at det fantes en verden som ikke var gjennomregulert.

Det norske språket lyder ikke alltid like smukt i britiske ører. Man vet jo at skarre-r ikke regnes for å være spesielt vakker, men føler kanskje at å beskrive lyden av bergensk som 'stein på bølgeblikk' er en smule urettferdig. Eller hva med østnorsk, som lyder 'mistenkelig likt engelsk, men går opp og ned som en jo-jo' ?

Så kommer vi til hovedankepunktet, som vår venn i 'Vradal' fikk så smertelig erfare: alkoholen, eller mangelen på sådan vare til en rimelig penge. Reisernedarbeiderne formaner om at man må for all del benytte seg av den tollfrie kvoten, og kan berette at 'a shot of locally produced whisky' koster i2.50, og undrer seg over at folk kan ha råd til å betale 'ilS for · mediocre white Bordeaux'. Men, som han sier, 'drink they do, in moderation '. Vi føler nok her at prisnivået mer enn moralen får æren for det beskjedne inntaket.

En skribent i The Times prØver å oppsummere det bildet den typiske britiske pakketurist ('the Dordogne and Benidorm sets') har av oss på følgende måte: 'Norge er kaldt og dyrt Det er stort sett umulig å få seg en drink, og om du skulle få tak i en, har du ikke råd til å betale for den. De innfødte be-

gynner å arbeide tidlig om morgenen og gjør stort sett lite annet, og tar bare pauser for å spise sardiner ved skrivebordene sine eller begå selvmord' . Man aner at det vil være vanskelig å vinne innpass på det turistmarkedet.

Reisernedarbeidere form idler stort sett sine inntrykk på en lett polemisk måte og kan tillate seg å være både subjektive og usaklige.

Mannen i 'Vradal' hadde ovenikjøpet betalt for ferien sin og hadde krav på å kunne være misfornøyd. Verre er det når The Economist kjører en artikkel om norske byer som inneholder grove feil.

Eller hva synes dere om en statistisk oversikt som viser at det regner tre ganger så mye i Oslo som i Bergen? Noen utlendinger må iallefall ha blitt lange i maska. Eller at i årets kaldeste måned er gjennomsnittstemperatur.en i hovedstaden -17 grader? Nok til å skremme hven som helst.

Hvordan kan vi oppsummere disse spredte inntrykkene? Er det slik at briter og andre utlendingers bilde av Norge er 'fjords, and maybe sardines' , som det ble uttrykt forleden? Vi er nok dessverre ikke så viktige som vi gjeme vil være, men kanskje disse spredte inntrykkene fra en annen kultur kan vise oss at det ikke bare er vi som ser andre utenfra - andre vurderer også oss. Kanskje våre synspunkt på andre nasjoner ikke alltid er så velfunderte som vi gjeme liker å tro.

Reportasje

BULLEVUE Torsdag 22. februar -1990

Alle med litt eventyrlyst i seg, og alle som har lyst til å oppleve mer enn bare Bergen i løpet av studietiden, bør absolutt prøve seg som utvekslingsstudent.

Det er inntrykket vi sitter igjen med etter å ha snakket med 3 studenter som har vært i utlandet i forbindelse med NHH sitt utvekslingsprogram. Alle tre VIVIAN ElKEST AD

Finland- mer enn badstu og vodka Emma Smeland var utvekslingsstudent høsten 89, i Helsinki ved den finskspråklige handelshøyskolen (HKKK). Dette var første gangen NHH sendte utvekslingsstudentertil Helsinki, og Emma var den eneste som var der. Hun tok det halvåret som 1. semester av 2. avdeling, og valgte kurs som gikk inn som en del av hennes særområde. - All undervisning var på engelsk, men dette kom jeg snart inn i, forteller Emma Jeg tok bl.a kurs i Internasjonal markedsføring, markedsføring i arabiske land og internasjonalisering av flfmaer. Det ble ikke avholdt eksamen i alle fagene, forteller hun, i noen av kursene måtte de isteden for skrive rapporter. - Dette var

forteller at det faglige utbytte var meget bra, men at det ikke er det som var det viktigeste med utenlandsoppholdet. Tvertimot legger alle stor vekt på at de syntes de fikk svært mye igjen ved å lære språket, bli kjent med andre kulturer og andre folkeslag. Og ingen av de tre hadde spesielt mye språk fra før, så det trenger ikke skremme noen fra å søke.

Foto: OVE H. BRUDL0S

ganske tidkrevende, fordi vi i stor grad måtte gå rundt og samle inn informasjon selv, og dette var ikke alltid like enkelt. Ikke var vi kjent i byen og ikke visste vi hvor vi skulle henvende oss for å få de opplysningene vi trengte. Emma var også med på et seminar i Moskva, noe hun syntes var veldig interessant. - Vi fikk tid til både å ha forelesninger, besøke bedrifter og til å se oss om i byen. Turen anbefales på det varmeste til de som kunne tenke seg å være utvekslet i Helsinki!

Det var i alt 19 utvekslingsstudenter i Helsinki, og de kom fra 9 forskjellige land. HKKK skaffet hybler til utlendingene, og hyblene var omtrent som her, både i prisklasse og standard, forteller Emma. Hun forteller ellers om en

aktiv studentforrening, med egne lokaler ala Klubben, der det stadig skjedde noe. Det var mye å være med på i fritiden, både av idrett, sang og musikk. - Jeg var stort sett med på idrett, en del av de andre aktivitetene begrenset seg pga språket, sier Emma.- Vi hadde ikke noen "l. kullsuke", men de fantes en Internasjonal komite som hadde spesielt ansvar for oss utlendinger, sier Emma. - Ellers fikk vi også tid til å være turister mens vi var der borte. Både Helsinki og byene rundt byr på mange severdigheter, og jeg kunne aldri tenke meg å være der uten å få se annet enn hybelen og skolen.

Selv om Emma forteller at enkelte av fritidsaktivitetene begrenset seg en del pga språket, protesterer hun kraftig når hun blir konfrontert med påstanden om at finnene nekter å snakke annet enn sitt eget språk. Hun forteller at de ble godt kjent med de finske studentene, at finnene snakket godt engelsk og at de var veldig interessert i å snakke andre språk, f. eks tysk og fransk. Det var få nordmenn i Helsinki, og dette var på en måte en fordel, mener Emma. Det fantes ikke noe særeget norsk miljø, og dermed måtte jeg oppsøke de andre utvekslingsstudentene og kom på denne måten inn i et internasjonalt miljø.

- Jeg føler at jeg har utrolig mye igjen for det ene semesteret jeg var i Helsinki. Ikke spesielt fagligselv om det også var meget bramen mer språklig og sosialt. Jeg lærte mye om meg selv og spesielt om andre kulturer og tenkemåter.Bare det å måtte klare seg helt alene, var en veldig verdifull erfaring.

Tyskland- et intimt og koselig land

Emma: - Skaljegjørst ut, skal jeg langt, mener mange, men dette er unødvendig. Finland var veldig internasjonalt.

Andre Akse var utvekslingsstudent ved universitetet i Mannheim i Tyskland i 86/87, da gikk han på 3. kull. Han tok dette året som en del av 1. avdeling, og det fungerte meget bra, forteller han. Andre gikk på 2 måneders tyskkurs før universitetet begynte. - Dette var veldig moro og sosialt, og vi lærte en del om samfunnet, noe som var

Andre:- Man setter seg iklæ ned og utdyper dype filosofiske problemer på tysk. Av og til var det godt å snakke norsk. nyttig når jeg senere skulle bo i landet. Dessuten ble jeg kjent med en del andre studenter på dette kurset. Det er en ting som er svært forskjellig på NHH og på universitetet i Mannheim, forteller Andre. - Er man først kommet inn i systemet på NHH, er det ingen som spør om du har plass på markedsføringskurset. Men i Mannheim måtte man gå og spørre professoren personlig om det var plass på det kurset han skulle undervise i. Og da kunne man risikere at man fikk følgende svar: "Nei, det kurset er fullt for 2 måneder siden". Så det lønner seg å være tidlig ute, og undersøke ting tidlig, nesten før du drar, mener han.

Også i Mannheim får utenlandske studenter hjelp med å tilrettelegge kurs og eksamener, og med å skaffe bolig. Men det er ingen automatikk i systemet, så en må ta initiativet selv. - Men det er ikke til å legge skjul på at vi ble bedre behandlet enn tyskerne, sier Andre. I Mannheim er det en norsk "koloni" av studenter som studerer der fast, som holder sammen og som er ganske dominerende i miljøet.- Så dersom en ikke er bevisst på at en vil ha kontakt med tyskere og at en vil ha tyske venner, kan en lett risikere å bli isolert i det norske miljøet.

- Det var et stort internasjonalt miljø på universitetet, og mange gode forelesere på en rekke områder, forteller Andre. Han tok organisasjon og foretaksstrategi, og Høyskolen vurderte dette i meng-

de til å tilsvare et valgfag, pluss at han fikk godkjennelse for de tilsvarende kursene her på skolen.Så dette var veldig gunstig for meg, og det ga meg faglig veldig mye å være der nede. Undervisningen foregikk på tysk, og dette gikk forbløffende lett, synes Andre. Ellers opplevde han det samme som Emma, at de ved eksamener var veldig velvillige overfor utlendinger. - Det er en eksamen i et fag, ikke i språket. Og stort sett forstår de alt i beste mening. Studievanene blir også annerledes der nede.

Det er ingen som forteller deg at pensum er fra side 207-310.

Kanskje får du oppgitt 40 bøker, og så må en selv gå på biblioteket og plukke ut det mest sentrale.

Ikke til Sverige for å treffe svensker Eirik Gaard Kristiansen var i Stockholm høsten 89. Da han reiste dit var han ferdig med ett særområde pc1 2. avdeling, og hadde kun ett særområde igjen. - I Stockholm tok jeg International Business, som var delt opp i mange delkurs, forteller Eirik. All undervisning foregikk på engelsk. De var ca. 70 elever i klassen, og av disse var halvparten svensker.

Den andre halvparten kom fra 11 forskjellige land, så klassen ble meget internasjonal.

Eirik kan også fortelle om en annerledes hverdag når det gjelder studier og forelesninger. - Vi hadde mye mer kommunikasjon internt i klassen ennjeg var vant med fra NHH, for her sitter vi jo stort

BULLEVUE

Reportasje

Torsdag 22. februar 1990

7

• rer1 sett bare og tar notater. Men der nede måtte vi i mye stØrre grad gi vårt syn på forskjellige problemstillinger, og så ble vi evaluert ut i fra det vi sa i plenum. Også foreleserne ble kontinuerlig evaluert, og dersom det var en foreleser som de fleste var misfornøyde med, kunne en være nesten sikker på at han ikke kom tilbake neste år. Ellers forteller Eirik at de hadde besØk av mange gjesteforelesere, både fra kjente universiteter og fra store bedrifter. Både forelesere fra Harward, og toppsjefer fra fIrmaer som Scandia, Volvo og Phillips var "daglig kost".

Også i Stockholm fmnes en internasjonal komite som er til for å skape moro og for å hjelpe de nye studentene til rette. - Vi opplevde og en slags førstekullsuke, og de hadde en fadderordning slik vi har på NHH. Det ble også arrangert en del "studentpuber", og miljøet i klassen var meget bra. Det eneste som var litt dumt, var at svenskene allerede var etablert i et miljø, og dermed ikke særlig innstilt på å bli kjent med oss. - Men man reiser jo ikke for å bli venner med svenskene, heller for å treffe japanere og italienere. Ellers ble alt det praktiske godt organisert på forhånd, bl. a. ble det skaffet hybel til oss, sier Eirik. Han var også på tur til Sovjet, o g besøk te Moskva .School of Management, og syntes dette var svært interessant.

Anbefales absolutt videre Både Emma, Andre og Eirik virker svært fornøyde med de erfaringene de gjorde i den perioden de var utvekslingsstudenter. Og de sier at det de opplevde nok har satt sitt preg på dem, og gitt dem en mererfaring til å ta med seg videre, både i jobbsammenheng og som privatpersoner. Alle tre fremhever viktigheten av å oppleve og forstå andre språk, kulturer og tenkemåter. Kjennskap til andre folkeslags måte å tenke på, kan være avgjørende når man skal handle med bedrifter over landegrensene. Når man får venner med en annen nasjonalitet og- en annen bakgrunn, lærer en å også å tolerere og forstå andre mennesker. De mener at de lærte å ta seg frem, og at spranget ut av fedrelandet og ut i den store verden, er blitt mye mindre. - Norge er ikke verdens nav le, det fInner man snart ut, sier Eirik. Dessuten virker det som om arbeidsgiverne er oppmerksomme på at vi har vært i utlandet. Vi sk iller oss på en måte ut fra "gjennomsnittsstudenten".- Det virker som om dette er et uoppdaget tilbud blant studentene, og det er synd, for det gir utrolig mange fordeler. Og det er lite man taper på å være borte 1 eller 2 semester.

- Egentlig taper man jo ingenting, for man har utrolig mye igjen sosialt, er den enstemmige kon-

lohnAndersen: -Når studentene først er kommet til Bergen. vil de visst være her i 4 år. Er det derfor såfå er interessert i utvekslingstilbudet? klusjonen fra alle tre. - Dette er et fantastisk godt tilbud fra HØyskolen, så bare av den grunn burde en benytte seg av det, avslutter Andre.

Høyskolens intensjoner

Eirik: - Vi måtte til stadighet rekke opp hånden og stille mer eller mindre begavede spørsmål.

John Andersen er den personen her på skolen som har ansvaret for utvekslingen med andre land. Han forteller at de krever at studentene har en viss erfaring og faglig tyngde før de drar, så de må ha studert her i to år. - Det er ikke karakterene som avgjør hvem som får dra, men hvor mange plasser vi har på den enkelte skole, sier han. Men dersom det er for mange som vil dra til et bestemt sted, vil karakterer og studieprogresjon ha betydning.

Til Frankrike vil det i tillegg være etkrav at studenten har fransk som valgfag. - Utvekslingen er basert på gjensidighet, så vi får tilbake like mange studenter som vi sender til et land. Etter at vi fIkk MlB- studiet i 86 har vi hatt vekst i antallet studenter som reiser ut, siden vi kan tilby flere plasser her ved skolen. Vi har årlig ca. 50 plasser til disposisjon i forskjellige land, men bare 30 av dem er dessverre benyttet. .NHH har utvekslingsavtaler med handelshøyskolene i de nor-

diske landene, HEC i Paris, Hochschule St. Gallen, universitetene i Mannheimog Kiel, samt University of California og University of North Carolinai USA. I tillegg arbeides det med å knytte seg til en del britiske universiteter.- Så vi går spennende tider i møte, mener Andersen. Dersom man reiser til nordiske land, er man borte i 1/2 år, og taper ingenting i forhold til normert studietid. Reiser man lenger vekk, er man borte i 2 semester, og "taper" da 1 semester.

- Fleksibiliteten er stor fra vår side når det gjelder godkjenning av kurs som studentene tar i utlandet.

De som reiser ut 3. året er litt mer bundet av hvilke fag vi har her på Høyskolen på 1. avdeling, enn de som reiser ut for å ta ett særområde på 2. avdeling, sier Andersen. - .

Men stort sett er vår fIlosofi at om man først forflytter seg, skal det man gjør kunne brukes som en del av siv. Øk. studiet. - Hovedmålsetningen med utvekslingsprogrammet til HandelshØyskolen er å skape et større internasjonalt nettverk, både når det gjelder studenter og forelesere, poengterer Andersen. Vi er allerede en internasjonal skole, med forelesere som har tatt doktorgrad i utlandet og

deltatt i forskningsprosjekter, men vi vil gjeme bli enda bedre.

Finansiering og mer info.

Når det gjelder fInansieringen av utenlandsoppholdet, er den avhengIg av hvor en drar. I Norden fInnes et felles stipendprogram innen Norpluss,deren får 7000 kr. i kontantstøtte, pluss dekning av reisen. I Tyskland er det etablert et eget Ruhrgas- stipendprogram.

For de øvrige utvekslingene vil Høyskolen gi studentene stipend til dekning av merutgiftene. Resten v il bli finansiert gjennom lån fra Lånekassen.

Det vil bli holdt et informasjonsmøte om utvekslingsprogrammet i begynnelsen av mars, delvis som et ledd i en kampanje for å gjøre disse mulighetene mer kjent for studentene. Det vil i den forbindelse bli utarbeidet informasjonsmateriell, men det er også mulig for de som er interesserte, å få lese studentrapportene som alle utvekslingsstudenter skriver. Ellers kan du henvende deg til John Andersen dersom det er noe du lurer på.

Søknadsfristen til utvekslingsplassene høsten 90 og studieåret 90/91, er 15. mars.

Iftit, L. YO.

keportasJe

8

Master of International Business.

Det lyder kanskje litt eksotisk, litt spennende - og det er det, ifølge Gunnar Egidius. Bullevue har hatt en prat med denne unge bergenseren, som har ingeniørutdanning fra Bergen, bachelor of international business fra USA, og nå tar MIB her på NHH. Internasjonal erfaring er en absolutt fordel, sier han.

Tekst: MARlA S1ENVOLD Foto: OVE H. BRUDL0S

De fleste har nok sett disse menneskene som hopper av heisen i fjerde etasje på Merino, disse MIB'ene av ymse nasjonaliteter.

Mange har kanskje ikke akkurat glassklare forestillinger om hva MlB går ut på, bortsett fra at det er noe internasjonalt, så for å lette litt på uvitenhetens tåke har Bullevue snakketmeden av dem, Gunnar Egidius fraBergen.

Individuelle forskjeller Det første som slår en, er at miljøet på MlB er svært heterogent. Ikke bare kommer studentene fra forskjellige land, som Kina, Ghana, USA, Polen, England og Norge, ;nen utdannelsesbakgrunnen spenner også over et vidt spekter, fra psykologi via ingeniørstudier til økonomi. Dette er slett ikke tilfeldig, det er bevisst politikk fra skolens side. Karakterer og poeng er ikke utslagsgivende i samme grad som ved opptak til siv.Øk.-studiet. En kvoteordning sørger nemlig for heterogen fordeling, noe som er nØdvendig for å få et så internasjonalt og differensiert miljø som mulig.

Mye av undervisningen er lagt opp som diskusjonsmøter mer enn forelesninger.

Deltakerne kommer der med sine egne oppfatninger og innspill om det aktuelle emnet.

Ofte er det like mange måter å se et problem på som det er mennesker i salen, men det er ikke noe mål å komme fram til et felles fasitsvar - for de finnes ikke!

Studiet, som er toårig, bygger på en fire års grunnutdanning fra universitet eller høyskole (imidlertid kan man begynne rett etter 1. avdeling på siv.Øk.-studiet). Oppbygningen av MlB-studiet går etter " lack step"-prinsippet, som vil si at fagene må tas

Torsdag 22. februar 1990

i en bestemt rekkefølge, og at man må være ferdig med ett trinn før man kan ta det neste.

Det er lagt opp til valgfag også, og de kjøres stort sett som spesialseminarer. Valgfagemnene varierer fra semester til semester, avhengig av hva det er interesse for.

SQSial gruppe De fleste fagene tas altså samtidig av alle studentene på årskullet, og det er en stor fordel for utviklingen av det sosiale miljøet, mener Gunnar. Med mye felles undervisning tilbringes også en del av fritiden sammen med andre MlB ' er, og det utenomfaglige samværet med mennesker fra andre kulturer er minst like verdifullt som det faglige. For noe av det viktigste er å bli mer internasjonal i tankegangen, prøve å komme ut av den vanlige, fastkjørt nasjonale måten å oppfatte problemstillinger på.

Med flyttingen ned på Merino er MIB blitt mer isolert fra resten av miljøet på skolen, noe som er beklagelig. "Selvfølgelig finnes det en del "sosiale løver" som kjenner annet hvert menneske her på skolen, men de fleste kjenner nesten bare de andre MlB 'ene", sier Gunnar. Språket føles også som en kontaktbrems for mange som ikke har lært seg norsk. Norskkunnskaper er nemlig ikke nØdvendig for å følge undervisningen, da den foregår på engelsk.

- Det utenomfaglige er minst like lærerikJ som det faglige.

PROGRAM OVERVIEW Spring semester

Fall semester

Ne store UnJene

Vi på NHH går på

Fagene heter stort sett det samme som de vanlige økonomiske fagene, eneste forskjell er prefikset "international"... Innholdsmessig er imidlertid fagene mer ulike, ettersom "international business" tar for seg de aller videste begrepene. Siv.Øk.-studiets mikro og makro er mer rettet inn mot de norske særtilfellene. Spesielt viktig er det å innse at de teoretiske modellene, som nesten utelukkende er laget i i-land, sjelden problemfritt kan brukes på u-Iandsøkonomier. Det å forstå at andre land har en annen kultur, og denned nonner som får folks oppførsel til å avvike fra det vi er vant til med vår kulturbakgrunn, er sterkt vektlagt.

Personlig internasjonal erfaring er nesten et "must", for uansett hvor internasjonal man måtte føle seg når man sitter her på berget, vil man ved å bo i utlandet oppdage at enkelte holdninger kanskje må revideres likevel. Det er også en fordel å ha praksis fra arbeidslivet, da det gjeme gir nyttige knagger å henge det teoretiske stoffet på. Gunnar mener at han med sine nesten tre år på UniversityofTexas at Austin hartilstrekkelig internasjonal erfaring til å ha fullt utbytte av å ta MlB i sin fØdeby. Stud.NHH vil han imidlertid ikke anbefale å ta programmet her, da det ville være mer verdifullt å ta det i utlandet med de nye aspekter det ville bringe i utdannelsen. Men står valget mellom å ta MlB i Bergen og å ikke ta det i det hele tatt, er saken klar for Gunnar: MlB er gøy, spennende og utviklende, og bØr derfor tas av så mange som mulig ...

Mas!er's Thesis

International Markets: Research and Analysis 3 er.

International Stra.t.egy

9 er.

3 er.

EJective

EJective

3 er.

3 er.

YEAR 2

Summer internship or elective

International Economics

AnaJysis of International Competilion

3 er.

International Organization

Inlernalional Marketing

3 er.

3 er.

I=-,J

International FinanciaJ Management

Eavironmelll ol

OLE BULLS PLASS

3 er.

Int.emational Business I . 3 er.

3a

Enviroamentol

Inletllalional . Business li 3 er

YEAR l

BULLEVUE

9

Torsdag 22. februar 1990

Hvem ville du plassert pa en øde øy?

- Nei, jeg har ingen jeg interesserer meg så meget for at jeg ville giddet å bruke tid på å sende dem på en Øde øy. - Jo, forresten.

Wenche Frogn Sellæg, hun som maser om at vi skal tenke nytt. Hun kunne dratt på en Øde øy med sin barne- og eldrepolitikk og prØvd å tenke nytt.

EINAR GISHOLT

Ditt beste minne fra 80-ara?

- Jeg har tre gode minner: Alle barnebarna mine.

Ditt yndlingsplagg?

- Jeg har en mørk rosa kjole av bomull som jeg trives veldig godt i, sånn til hjemmebruk.

Hvem er LeifB. MethIie? - Methlie?? - Me thli? Nei, det vet jeg ikke.

Hva brenner du for?

- For at vi skal støtte mer opp om de svake og de som har det vanskelig her i livet.

Hva er likheten mellom deg og Sissel Kyrkjebø?

- Vi har begge vært uskyldige - vært.

Beskriv en siviløkonom med fire ord!

- Hm, hm - en siviløkonom - tja, praktisk, ikke så teoretisk som en sosialøkonom. Og så er han en ung, fremadstrebende mann!

Sist sette skulptur?

- Sist sette som jeg studerte virkelig, var "liggendekvinne" av Moore. Den hadde jeg lest og hørt så mye om på forhånd.

Ditt livsmotto?

- Du skal ikke gjøre noe mot andre som du ikke vil andre skal gjøre mot deg ... Nei , forresten: Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett..

Beste bok?

- BrØdrene Karamasov av Dostojevskij.

Hvem ville du gitt en ørefik?

- Æ slår ikkje.

Hva er det beste teaterstykket du har sett?

- Har ikke sett så mange teaterstykker som jeg husker. - Det beste må vel være noe av Ibsen - Et dukkehjem, tror jeg.

Din største hobby?

- Lesing - liker veldig godt å lese, spesielt skjØnnlitteratur og historiske verker.

hjemme og sturer og ikke finner på noe.

Hva kan vi lære av deg?

- Lære å ikke tåle urett som ikke rammer deg selv. Folk i dag er likegyldige, og har mer enn nok med seg selv.

Hva er din yndlingskake?

- Spiser ikke kake.

Hva er arbeidsledigheten 31.12.90?

- Tror i hvert fall ikke den går ned. Den vil nok heller stige opp mot 180.000.

Hva er UKEN? - Studenteruke i Bergen. Skal ikke den være i m~s?

Hva er det styggeste du vet?

- Jo, det er når unge mennesker går til angFep på eldre og svake mennesker. Uprovosert vold.

Drømmereisemål?

- Jeg skulle gjeme dratt tilbake til Victoria Falls. (For de som ikke er helt sikre i geografi, ligger de i Zim babve, på grensen til Zambia.) ,

Hva er en mislykket kveld for deg? ' , - Nei, det må være en kveld hvor jeg sitter

Arthur Andersen & Co. har egne avdelinger innen revisjon. konsulentvirksomhet og skatterådgivning. Vi er ca, 350 ansatte med kontorer i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.

Vi har et nært samarbeid med Arthur Andersen & Co. '$ internasjonale organisasjon som totalt teller over 47.000 personer, Våre ansatte og deres kompetanse er vdr viktigste ressurs, bygget opp gjennom et systematisert, internasjonalt videreutdanningsprogram og deltagelse pd varierte oppdrag. " - ' .

o

REVISJON OG ØKONOMISK" o ' RADGIVNING

LEDELSESRADGIVNING OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

Revisjonsavdelingen består av 160 personer, i hovedsak siviløkonomer hvorav 44 fra NHH.

Konsulentavdelingen består av 140 personer og utfører tjenester innen ledelse og bruk av informasjonsteknologi. En egen gruppe arbeider med oppdrag innen personal og organisasjonsutvikling. Ca. 40 siviløkonomer fra NHH er blant våre dyktige konsulenter. Vi søker løpende nye kvalifiserte medarbeidere og ' tilbyr et meget omfattende videreuldanningsprograni' i et internasjonalt miljø.

V årt primære arbeidsområde er å utføre lovbestemt revisjon. I tillegg har vi til enhver tid løpende en rekke spesialoppdrag. Oppdragene om faner vurdering av foretak i forbindelse med fusjon, fisjon, oppkjøp, reorganisering, akkord, konkurs, generasjonsskifte, børsregistrering o.l.

Vi utfører dessuten ulike oppdrag knyttet til økonomisk styring og internasjonal regnskapsrapportering samt annen rådgivninghjelp på områder der det er behov for kompetanse innen regnskap, skatt, revisjon, økonomi og finans. , Hovedtyngden av våre klienter er større og ,ofte " børsnoterte virksomheter tnnen industri, 'handel , ,og shipping~ ,,"

En stor del av våre oppdrag er innen økonomistyring, strategisk informasjonsplanlegging, prosjektledelse, utforming og innføring av EDB-systemer, vurdering av mask~n- og pakke- løsninger. Våre kunder er irlnen en .. rekke ' bransjer, som bank/finans, handel!" distribusjon, industri, olje/gass og offentlig forvaltning.

o

S,katteavdelingen beskjeftiger 12 jurjster.

- , Våre arbeidsområder omfatter bl.a. skattespørsmål av national og international karakJe(, skatteplanlegging, omstrukturering, kjØP"ogs~lg Jv bedrifter samt generasjonsskifter, merv erdi~ ,6g investeringsavgifter, b6h~tters'yn og ' klagesaker, arbeidegiveravgift og trygd, toll- og særavgifter.

Vi bistår med rådgivning overfor klienter i " inn- og utland og i,nternt overfor øvrige . avdelinger. ; Videre utvikle, ; Vi: dO)c.u · .~ mentåsjon og a~holder kurs for klienter og :øvrige avdelinger: , : , ;:".: >

.!

,i

Vei

,'-

•

~,

... -

•

,

'h~r , et , ut~tra~.~ ~arriarbeid

~

~

~

med,',' våt e

l{-on!oj.erji utlallget.;,Apraktisk problemløsing "sarnattJeider" vi ofrer med økonomene i våre øvrige aVdelinger:;"' " ,:,' 1' -

; Oppdragsmassen ,er svært variert 'og våre , revisorer vil';4 iØpel av "en' to~tre års periode få erfaring fr~ ulike br,a nsjer, små og store virksomheter, børsnoterte selskaper og internasjonale Selskaper

"

SKATTERADGIVNING

• . _~

-

4 '...

.f." . ;l"·...

., ,

-

> ,

Drariune~'vri. 1:34 ' ~ , Postboks 228 . Skøyen 0212 Oslo 2 Tlf. (02) 46 28 QO .

BULLEVUE

10

Torsdag 22. februar 1990

Ost og pils i Mistanken som oppsto forri ge helg, ble bekreftet nå: det er sant at folk sparer sine krefter til UKEN. Men hvem .har sagt at det er ønskelig å fylle Klubben hver helg?

JONE FRAFJORD

Foto: OVE H. BRUDL0S ' Heller ikke ost & vin arrangement var det som skulle til for å fylle korridorene med frisk, positiv ungdom på søken etter lærerike opplevelser, på flukt fra hverdagens forbannelser, på jakt etter livets innhold, på fylla etter nok en ukes (?) lesing, på randen av et nervøst sammenbrudd, på feil sted til rett tid, på skråplanet, på egen hånd eller på lag med andre. Men det spiller ingen rolle.

Det som spiller noen rolle er at Klubben er der, som en oase for tørste ørkengjengere. Oasen trenger slett ikke være fylt til bristepunktet hver helg for å ha en misjon; det er jo greit å ha anledning til å gjøre akkurat det en gjør hjemme et annet sted: se på TV, spille kort eller biljard, spørre etter vafler, prate med likesinnede eller hØre på barnepop. Det er greit at det av og til er så få medmennesker til stede at det er mulig å snakke med hverandre, så slipper man å måtte rope ut gryntende ordsubstitutter, man slipper å føre håpløse samtaler med øynene (men det var kanskje det som manglet?), man slipper å snakke

om hvilket studium/kull man regner som sitt og hvordan man ligger an i forhold til normalplanen og hva man egentlig synes om metodekurset i matte eller tysk grammatikk.

Viktigst av alt: sikten er såpass god, synet såpass i orden og hjernen såpass klar at man kan rekognosere en smule med tanke på senere stunder; undersøke hvordan sammenhengen mellom de forskjellige rommene er, se hvor de forskjellige korridoren~ fører hen, undersøke høyden på de forskjellige dørterskelene og bredden mellom dørstolpene og komforten på stolene/sofaene.

Man legger i det hele tatt forholdene til rette for et tidspunkt hvor man ikke er i stand til å orientere seg, men til gjengjeld har behov for akkurat dette.

Men så var det forskjellen mellom teori & praksis: rekognosering fant ikke sted på lørdag, og konsekvensene vil vise seg allerede under neste studentnattkro, hvor rådløse mennesker vil svirre hvileløst omkring på jakt etter et stille og rolig sted med god belysning.

Men det er neste helg: fra denne helgen kan man oppsummere at ost er godt, kjeks er godt og happy hour er heller ikke å forakte.

Noen wl JO alltid ,Iare tll stede når det er Hc.PrY

j1 d .

BULLEVUE '~01'Sdag

11

22. februar 1990

This is Mercury Motors!

Forrige gang Mercury Motors spilte på NHH var på høstballnachspielet 1988, da smoking- og festkjolekledde studenter fikk en leksjon i presis og effektiv rock som ennå ikke er glemt. Nå er de her igjen, og alt ligger til rette for en like suksessrik studentnattkro som Black Sorrows-konserten.

JONE FRAFJORD Norsk rock er som kjent i vinden som aldri før, og blant styrmennene finner vi Mercury Motors.

Bandet debuterte i 1988 med This is ... • og høstet umiddelbar suksess blant såvel kritikere som publikum, ja, til og med svenskene skjønte at dette var greier.

Selv om bandet altså er ganske nytt, har musikerne erfaring tilbake fra den forrige kreative bølgen i norsk musikkliv på begynnelsen av 80-tallet. Gitarist og vokalist Jørn Christensen deltok blant annet på Block to Block med DePress fra 1981, og musikerne har for øvrig deltatt i band som Cirkus Modem, Veslefrikk og Can Can. Av disse bandene var det vel egentlig bare DePress som fIkk noe særlig til, og Block to Block ble faktisk kåret tilsO-taiiets beste LP (ilV norske & internasjonale utgivelser!) aven gruppe norske mu-

sikkjournalister. Jørn Christensen har for øvrig en meget allsidig bakgrunn, noe norgesmestertittel i seiling og suksess som hovedrolleinnehaver i tidenes beste norske film (X av Einarsson) vitner om.

Mercury Motors har også helt klart fått det til, og årets Smash the Moon har fått like god mottakelse som debuten.

Dans til musikken 40-åringen Per Vestabyer bassist, og sammen med trommeslager Øyvind Hansen skaper han sannsynligvis det tetteste og best artikulerte kompet i norsk rock noensinne. Legger vi så til Jørn Christensens melodiøse gitarspill og lett hysteriske stemme (tenk deg en livredd David Byrne), får vi rock som appellerer til det man måtte ha av rytmer i kroppen. Dessuten er tekstene mer ettertenksomme enn vanlig rocke-lyrikk, hva nå enn det måtte være. Styrken til

bandet er imidlertid hverken bandets individuelle kvaliteter eller tekstene, men rett og slett de gode melodiene. Til tross for fortid i typiske undergrunnsband, serverer musikerne lettfattelig rock med et rikt og variert lydbilde.

The Moon is a Harsh Mistress Og hva ligger det så i tittelen på Lf>;en? Vestaby og Christensen sier i et intervju at sommeren 89 var tiden for de spruk-

ne hjerter: forholdene musikerne var involvert i sprakk, og Smash the Moon var en måte å ta igjen på. Ved å knuse månen gjenopprettes balansen , sier de og Bulle kan jo ikke si annet enn "du verden ". -Kreativiteten blir imidlertid styrket av å være i ubalanse, sier Vestaby, man er mer åpen da.

Dette blir en kjempekonsert, et giganlisk gilde, en kunstnerisk happening, et musikalsk fyrverkeri, et kvalitativt høydepunkt, en artistisk megainnsats og en

melodiøs killer. Vi lover.

Hue uten sanser I Campus spiller det norskamerikanske bandet PanikFabrik, som fIkk sin vinyldebut på Hulens jubileums-LP. Presseskrivet tyder på at vi har med et typisk Campus-band å gjøre: energisk, drivende, tett elC. etc.

Med tanke på at Motors spilte i Campus etter hØslballet sist, er det kanskje bare et tidsspørsmål før vi får se PanikFabrik i Aulaen?

UKEN: Black Velvet Band + Tall Gators instrumental (for "Guitar Army"). Trommeslageren Gary "Mud Cat" Smith har bakgrunn bl.a fra Charlie Sexton and the Teddy Boys.

La oss håpe at det etter konserten fredag 23.3 er flere enn Billy Gibbons fra ZZ Top som vil si: "My favorite American band! ".

av Andreas Berg

The Black Velvet Band Fredag 16.3 får vi beSØk av The Black Velvet Band fra Irland. Musikalsk sett kan man vel beskrive de som en mellomting mellom The Waterboys og The Black Sorrows. Gruppen er svært populære hjemme i Irland, men ble først lansert internasjonalt rett før jul i fjor med albumet "When Justiee Came".

Det var Larry Mullen i U2 som oppdaget The Black Velvet Band da de spilte på en klubb i Dublin. Bandets første singel ( Old Man Stone) ble spilt inn på U2s plateselskap. Låta gikk rett inn på topp 20 listene i Irland, og der har bandets musikk vært ofte siden.

Frontfiguren Kieran Kennedy har laget et herlig knippe svært varierte og til tider poetiske låter på "When Justiee Came".

Det er lett å høre bandets irske røtter i musikken, selvom låtene spenner fra folkemusikk, rock og blues til mer countrypregete låter. Dette er en plate som bare blir bedre og bedre for hver gang du hører den. Spesielt Maria Doyles kraftige korstemme gir gruppen et særpreg. Heldigvis har de lagt inn et stopp på NHH på deres Europatume !

The Tail Gators Trioen fra Austin, Texas spiller Swamprock swinger! Dette er virkelig musikk til å bli i godt humør av . The Tail Gators har tidligere gitt ut 3 LPer og en EP, før deres 4 album slippes nå i disse dager.

Gitarrock fra Austin, Texas har blitt et begrep etter band som ZZ Top, The

Fabulous Thunderbirds og Omar and the Howlers.

The Tail Gators følger opp disse rocktradisjonene til fulle! Bassisten Keith Ferguson spilte i 10 år med The Fabulous Thunderbirds før han i 1985 dannet The 'Gators sammen med vokalist og gitarist Don Leady. Disse to ble også nominert til "Grammy"-prisen i 1986 for beste rock-

Andre Konserter: Det er ikke mulig å dekke hele spennvidden i alle konsertene under UKEN på liten spalteplass. Fullstendig omtale står i UKENs program. Sett allikevel et kryss i margen ved The Teeneats fra Elverum den 9.3 (hvis du liker gammelrock), Tre Små Kinesere 13.3 og Øystein Sunde 18.3. Lørdag 17.3 får vi også et spennende møte med det garvede Notodden Blues Band som for anledningen vil bli forsterket med 4 blåsere og 2 kordamer slik at hele 11 musikere kjører Blues-show i aulaen. Mange spennede lokale band vil komme (som f.eks De Musikalske Dvergene).Norges nye internasjonale popfenomen September When kommer 10.3. osv. osv. l neste Bulle håper jeg å kunne presentere de to nattkro-bandene. Frontline Music jobber i skrivende stund på spreng for å finne erstattere for Hooters og Godfalhers.

12

BULLEVUE

Styret

Torsdag 22. februar 1990

Hva har vi, hva kan vi bruke Og så er det torsdag igjen Tiden er inne for semesterets investeringsmøte, og vi har hver især våre mer eller mindre velbegrunnede meninger om hva Foreningens kroner bør brukes til. På kveldens foreriingsmøte skal vi også få se hvordan den økonomiske "stoda" er etter at høstens regnskaper er gjort opp, samt bli presentert for vårsemesterets utsikter for tilførseljbruk av midler. Størstedelen av foreningsmøtet vil dermed omhandle stud. NHH ' s felleskasse. Og dette er viktige saker; det dreier seg om mange penger og vi skal i fellesskap bestemme bruken av dem.

Men det er også en annen del av kveldens begivenheter som er viktig å få med seg, minst like viktig som våre foreningsmøtebeslutninger. Det er tema-delen: Bærekarftig økonomi. Vi beveger oss her inn på et område som for mange fortoner seg abstrakt, noe langt mindre håndfast og konkret enn det vi til daglig sysler med av inte~nrenteberegninger og optimalt produksjonsvolum, som vi kan finne ett riktig svar på og sette to strek under. Hva står nå Brundtlandrapporte-ns prangende uttrykk " bærekraftig næringsutvikling" egentlig for?

Er det mulig å slakke på tempoet for den ressursbruken og veksten i denne, vi har i dag? Erdet vilje i de industrialiserte landene til å: legge om den økonomiske politikken overfor den 3.verden slik at de fattige landene ikke blir tvunget til å drive rovdrift på naturressursene for å kunne overleve?

Spørsmålene er mange, og svarene er ikke enkle og entydige. Vi:Slår overfor problemer der vi må foreta prioriteringer! Er vi villige til å ofre noe i dag for å investere i leveverdige vilkår for kommende genera~ sjoner? Kanskje kan vi driste oss til å spørre: Er det egentlig et offer om vi reduserer takten i forbruksøk. ningen, er dette nødvendigvis nedgang i levestandard?

Ifølge en forsker fra "Fremtiden i våre hender" som nylig presenterte sine forskningsresultater i media, er der ikke positiv sammenheng mellom vår materielle levestandard og enkeltmenneskets livskvalitet. ' Vi, som fremtidige økonomer, har muligheten til å kunne påvirke denne prosessen. Nettopp vi har et ansvar for at disse hensyn blir tatt på alvor, og at vår handlemåte avspeiler en langtidstenkning, ikke bare en' kortsiktig resultatoppnåelse. Pr. i dag blir det i siviløkonomstudiets 2. avdeling tilbudt et kurs i ressursforvaltning. Det er nytt av året, og oppslutningen er for'holdsvis god. Kurset tar bl.a. for seg miljøproblemelj utviklingslandene. Det gis også to andre -kurs , som behandler u-landenes økonomi. Forøvrig blir det jobbet med en' utvidels~ av dette tilbudet, og et ~get særområde i u-Iandsøkonomi er omdiskutert. Nåitilbudene ligger der, er det opp til oss å benytte oss av dem og, vise at dette er felt innenfor økonomien vi er interessert . i å ha: kjennskap til.

Studentforeningen har diverse fonds som er plassert gjennom kapitalmeglere. Med en bindingstid på 1 mnd. oppnår vi pr. i dag vel 11 % på plasseringene, som tilsvarer markedsrenten.

Penger plassert i fonds pr. dato: kr 1.316.000 Likviditetslån til Uken/Symposiet fra Nevi-fond kr 270.000 Av fondsplasseringer er ytterligere kr 402.600 bundet i sikkerhets-, av~mvnings-, og Symposie-fond.

Når det gjelder nettotilførselen til Studentforeningen, er den for

de siste semestre som følger (etter investeringer, før avskrivninger) : Vår -88: 664.700 .

Høst -88: -187.450 , 670.500 Vår -89: Høst -89: -273.800 (før resultat KKU) Ca. kr 565.000 er det budsjetert med som netto tilførsel for vår 90. Videre er det fremlagt investerinsforslag som beløper seg til ca kr 65.000. Oppussing av Klubben vil også i hovedsak: til bli belastet i vårsemesteret En Øvre ramme er satt på kr 200.000. Derav er kr 130.000 hittil brukt I tillegg til investeringene, er det foretatt en ekstraordinær investering i nødutgang

I tillegg til Uken, er Symposiet en stor inntektskilde. Symposiet -89 kunne skilte med et overskudd på kr 577.000. SBT kan også vise til gode resultater, og i visse semestre har KKU vist seg å være et respektabelt overskuddssenter. Det bØr være et klart mål for de øvrige underutvalg å gå i balanse eller vise til positive resultater.

Utveksling tned Øst-Europa Tross vekslende resultat, ønsker Styret å fortsette utviklingen av skolens kontaknett i Øst-Europa.

"Sosial utveksling" er i utgangspunktet tenkt som en ordning der en gruppe studenter fra NHHS deltar på et seminar i et øst-europeisk land, samt opplever studentenes studiemiljø og levevilkår.

Ved økonomisk støtte gir deretter NHHS en gruppe øst-europeiske' studenter muligheten til å besøke

NHH i forbindelse med f.eks.

Symposiet/Project Europe.

Et slikt opplegg mener vi kan bidra til forståelse av den situasjonen som Øst-Europa befinner seg i. Som et bilde på utviklingen, kan det nevnes at det også i studentorganinsasjonene har foregått store utskiftninger. Den økonomiske høyskolen i Bratislava, Tsjekkoslovakia, er etter det vi har forstått, etg~t eksempel på dette.

.........

~

Saksliste: Godkjenning dagsoren og referat Meldi~ger

-Nye krav til økonomisk politikk

, .

TEMADEL på fore~ingsmøte torsdag 22.02.99 "

InstrukSendring NU Godkjennfitg:,av.-tt(gnskapR-.8 ? .-, ~< Reviderte budsjetter V ~90' . ,C. ' .: l?æreIcf.iftig Økonomi: . ,' Investeringsforslag . . • Prioriteringsliste FFNHHiB Vanskelig for norge,nødvendig ' . for U.-l~d .. .

Suppleringsvalg Bulle , Valg av vararepresentant til styret " '\-MiljØbevisthet:(el1 pOlitisk motebØlge?) i SiB Obligatoriske innleveringer på 1.

-Øko-Katasrofe:(en realitet for avd. . våre ~am?) "

•

Rundt 25.april arrangerer The Students Society in Business & Management, Bratislava School ofEconomics, et Europa-seminar.

I den forbindelse ønsker vi å sette sammen en gruppe på 2-6 studenter som i første omgang vil reise til Tsjekkoslovakia. Senere vil disse sørge for mottagelse/opphold for den tsjekkiske gjenvisitt.

Interesserte bØr ta kontakt med Henrik i Styret så snart som mulig.

,

Eventuelt

"

K~eld~ns temadel er det U -landslaget som står for: og ' ,'·vi. tiller dem for .initiativet de har vist og arbeidet de . hai lagt 'ned. Måtte vi få en velfylt sal og engasjert debatt både på foreningsmøtet og temadelen.

i Aula. Denne kan beløpe seg opptil kr 30.000.Summa summarum ligger det i de tte semesteret an til å bli en nettotilførsel etter investeringer på ca. kr 270.000 til Foreningens kasse. Det er uke-semester, og tradisjonelt er dette det mest inntektsbringende semesteret.

'.'

r'

.'.

-,:

'

,

Panelleder Per Inge Andresen ( Student NHH ) Reidar Andestad (Daglig leder,Framtiden i våre hender) Peter Sjøholt (Professor,lnstitut for Geografi) Anniken Fris ( Fylkesmannens miljøavd, Hordaland) . .

Edle Skjæveland ( SV ,Hordaland)

But:tEV".

13

Torsdag 22. februar 1990

Gull og grønne skoger. •••• FU ønsker å få igang diskusjon og meningsytring, bli med!!!

I forrige Bulle ble studenten og undervisningsprofilen diskutert. Denne delen tar for seg undervisningskvaliteten.

Av Morten Hellevang og Erik Hermanrud FU

3. Undervisningskvaliteten sitat: -Studietiden ved NHH skal styrke studentenes motivasjon for Cagene.

-Undervisningen skal stimulere kanditatens kritiske, analytiske og profesjonelle legning.

-Undervisningen skal holde høy kvalitet -Nye pedagogiske metoder skal utprøves og introduseres til studentenes beste, og den pedagogiske kompetansen hos den vitenskapelige staben skal styrkes.

-Undervisningsopplegget på l.avd skal forbedres.

-Pensumlister skal aujourføres kontinuerlig.

-Hjemmeoppgaver, gruppear" beid, intensivkurs mv. skal inngå som supplement til de tradisjonelle forelesningsrekkene.

-Tilbakemelding fra studentene skal tillegges avgjørende betydning.

-Undervisningsevalueringen skal gies enda høyere prioritet, og skal presenteres i åpnere form i de enkelte fagmiljøene og debatteres der i samråd med studentene.

-Studentpanel er tiltak for å høyne effektiviteten i undervisningen.

Medhjelpere Her er det mange gode lovord.

Lovord som må følges opp, ikke bare i Høyblokken, men også blant studentene. Det må understrekes at flere av disse punktene lettere kan oppfylles hvis studenteneeraktivemedhjelpere. Detvil være til fordel for oss i vår nåværende studie-situasjon. Våre etterfølgere skal, ifølge strategidokumentet, blant annet ikke få oppleve et begrederlig og lite motiverende første år, faglig set Idag er det hovedsaklig de utenomfaglige aktiviteter som motiverer studentene. Utenomfaglige aktiviteter er ikke bare tilknyttet NHH, men også aktiviteter utenfor Helleveien.

Studenter tyr til dagbokskriving og leserinnlegg, som havner i bosskorgen, for å stimulere skriftlige fremstillingsevner. Andre tar fag på universitetet eller involverer seg i all slags forskjellige aktiviteter. Dette er vel og bra! Men det blir kjekt når landets beste kandidater også kan føle seg motivert, stimulert, profesjonell og kritisk i forhold til selve studiet

Undervisningen Det er absolutt posetivt at også Høyblokken forstår hvor landet ligger...

Undervisningskvaliteten er idag meget varierende. Pedagogisk seminar skal være innført for våre forelesere. Merkes dette? Radarparet Norman og Sandmo har tydeligvis spesielle evner innenfor dette området. Sånn skal det gjøres! Andre i den vitenskaplige staben prioriterer også den vordende student høyt På den annen side er det en rekke forelesere som absolutt ikke kan ha dratt nytte av noe pedagogisk opplæring. Synd at forelesere ikke kan sparkes og nye tilsettes. (De har til og med problemer på BI hvor studentene selv betaler mangfoldige tusen i året). Spesielt foventningsfulle første kullister får kort og effekti vt ødelagt sine fme tanker om NHH. De fatter raskt hvor landet ligger.

Noen tyr til og med til et motivasjons år etter det første året. Et fåtall slutter tvert.

Pensum/oppgaver Det blir trist når "generasjonsbøkene" forsvinner fra NHH. Forhåpentligvis er det ikke bare sidetallene som stokkes om i statistikk og bedriftsøkonomiske bøker. Actus har også understreket at pensum må aujuorføres.

Savner vi mer praktisk relatert pensum og evt obligatoriske innleveringsoppgaver? Hva sier du til mindre mattematikk i samf.øk. evner? Er Lagrange ut av mote'!

Det er diskutert om obligåtoriske innleveringsoppgaver bør innføres for å legge mer press på studentene. Kanskje femte semesters studenter, allerede neste høst, må levere inn minst en obligatorisk oppgave i markedsføring

3

2

4

6

5

NHH-versjon 1. Det strategene foreslo 2. Detfagpanelene beordret 3. Det administrasjonen for i det hele tatt å få lov til å ta eksamen? Ja, hva sier du til det??

Bedre integrering av kursene på første avdeling er nødvendig.

Spesielt er dette tilfellet på første året Et generelt og motiverende innføringskurs i økonomi kan kanskje være en god ide? Det hadde vi før. Ønsker vi mer gruppeundervisning og intensivkurs? Det finnes flere stipendiater med undervis-

konstruerte 4. Det sekretariatet laget

5. Det kollegiet vedtok 6. Det studentene ville ha ningsplikt som ikke blir benyttet.

Er vi villig til å bruke mye tid på å skrive oppgaver og avhandlinger om problemstillinger som den vitenskaplige staben arbeider med, og eventuelt kan dra nytte av?

Men har vi nok datamaskiner til flittigere studenter? Er studentene interessert i populær forelesninger på kveldstid? Hvis ja, er den vit. staben villig til å stille opp? Vi har allerede fått posetive signaler fra Høyblokken!

Studentpanel

((e\f .. \

vi serverer varmretter len,g e etter at d:u egent'l ig burde vært i s,e ng

':,) . :, ',C. ; :

., (

Idag må 300 studenter nesten trues for at 3(tre) skal frivillig være med i et studentpanel! Studentpanelene bør være en av grunnpilarene i arbeidet med å forbedre forelesninger, pensum, forskjellige innlærings metoder, studieopplegg og kommunikasjonen mellom studentmassen og Høyblokken. Evaluering av forelesere er svært viktig. Både de og vi trenger feedback. FU arbeider nå med en bedre og åpnere evalueringsform. FU oppmuntrer også til flittig bruk av studentpanelene.

Dette er konkrete ting som vi kan arbeide med. Andre viktige kommunikasjonskånaler er Bulle, FUs oppslagstavler og forslagsboks (kommer!) og øvrige student representanter.

Hypoteser? .

cafe Opera mer enn bare mat

Det er med glede vi leser om hvor høyt studenten skal prioriteres i fremtiden. Store forventninger stilles til både student og foreleser. Studentene skal bli faglig profesionelle, kritiske, motiverte etc. Nivået på forelesere og studieopplegg skal bli langnt bedre.

NHH skal bli kvalitativt ledende i voksende omfang! Er dette ønsketenkning og hypotetiske modeller, eller er også vi fanget i revolusjonens fangarmer?

LURKEN

ARRANGØR

ORVIL INFORMERER

STED

Lørdag 24. febr (Vossatoget 08.30)

LURKEN

Voss

Søndag 4. mars (Vossatoget 08.30)

LURKEN

Voss

Lørdag 17.mars Voss Telemarkslag (Norgescup, Vossatoget 09.30)

Voss

Uke 13 etter UKEN Skidag m.m

Voss

LURKEN/Idr.utv.

Lørdag 21. april . og søndag 22. april GALDHØPIGGEN UTFOR!!!

Sesongens desidert beste, morsomste, spennende O.S.v renn!!!!

Søndag 6. mai (NSB 07.30)

Bjørgvin Telemarksvingere

Torsdag 22. februar 1990

UKEN 90

VÅRENS SAMLINGER FOR NHHs SKIENTUSIASTER !!!!! (merk av!)

TID

BU LL EVUE

Infortnasjon

14

Finse

Lørdag 30.juni LURKEN+BI+Juss stud.

Juvas/ Stryn og søndag 1. juli Ingen bedre avslutning enn sommer-telemark og tur på piggen!!!

Det er nå 6 dager igjen til fUKENåpningen og 14 dager til selve UKEN 90 braker løs.Ting er i rute og aktivitetsnivået er høyere enn noensinne.

Bilettsalget internt på skolen starter idag i Aulaen.Dette gjelder for alle skolens studenter.

Det er anledning til å kjØp 10 stk. pr arrange-ment Detaljert dag-til-dag plan foreligger nå.Det kan nevnes atbåde TheCreeps og Øystein Sunde tar turen til NHH i mars.Ellers fristes det med Bierstuber (m/Dirmus) og Næringslivsdag der bl. a. ThorvildAakvaag skal holde foredrag.

For en fullstendig oversikt;se Ukebladet nr. 4 og UKENs oppslags-tavler på skolen og på Merino.

På Urpremieren 8/3 er antrekket Galla,mens det i helgene er Studentergalla.(Se illustrasjon under).

Onsdag 7. mars er det Generalpremiere på revyen og forestillingener forbeholdt fUKENsjonærer.Husk ruKENsjonærbevis og Studentergalla.

28. februar er det fUKENåpning.Dørene åpnes kl. 2200 og ved mid-natt offentliggjøres Verdensrekordforsøket og Bergensaksjonen.

I tillegg spilles også et revynummer,UKEhit'n spilles og navnet på revyen gjøres kjent.

·- f~'.

r; i

.,

,

"

" •., . '

27. februar skal bokskapene i kjelleren flyttes opp i kontorlandskapet.Vi ber dere derfor flytte ut sakene deres innen den tid.

Stor grønn UKEhilsen fra Orvil og venane hans.

Bli med, gammel som ung, dum eller deilig, dårlig eller god!!!!!!! LURer du fremdeles? Kontakt en i LURKEstyret!

Erik H.

Her ser vi det/atale eksempelet på hvordan det ikke skal være (se side 5).

SULKYEN

FOTBALLSERlEN 2.diyisjon:

"Sulkyen" er en ny interessegruppe ved NHH som ble stiftet 07.12.89. Formålet med travgruppen er, og jeg refererer fra pkt.2 i vedtektene, å styrke travinteressen på NHH.

V årens fotball serie startet opp i forrige uke. De fleste lagene skulle ha spilt, men slik ble det dessverre ikke ......... Det forventes at lag som ikke klarer å stille lag i en kamp gir motstander beskjed før kampen!!!

Vi er foreløpig to personer som driver gruppen. Vi går nå aktivt ut for å få flere medlemmer.. Årsaken ligger i den store interessen det er for travsport her på skolen (jfr. "Årets hest 89" avstemming). N·år travsportinteressen er så levende mener vi det er grunnlag for å organisere oss i en interessegruppe. Da kan medlemmene utveksle erfaringer og synspunkter, og det er meningenå starte en del prosjekter.

Men noen kamper gikk etter planen, slik at noen lag allerede har tatt steget i retning av sine mål ...... Avgjørelsen faller like før påske, dersom ikke værgudene lager vinter i Bergen. Under UKEN er det spillefri.

Resultater I.divisjon:

Blant de tiltak som vi kommer til å sette igang med utover i semesteret er videokvelder med travsport (løpene til Woodpecker og andre topp internasjonale løp), ekskursjoner til travbaner i innog utland, profesjonelle spillelag i V 6, studere en del av de negative sidene ved travsporten og vi planlegger et pyramide spill denne gang med utgangspunkt i miljøet rundt Bergen Travpark. Vi er selvsagt åpen for forslag fra våre nye medlemmer.

Å bli medlem av "sulkyen" er ikke dyrt. Vi har i styret kommet frem til en engangsavgift på kr. 20. Denne er av symbolsk art da vårt mål er å holde entrybarrierene så lave som mulig.

Har du spørsmål angående "sulkyen" ta kontakt med Hans Atle Bale (V) eller Terje Iversen (Il). Vi har foreløpig engasjert oss i et konkret prosjekt, nemlig at Woodpecker skulle bli Årets hest 1989 gjennom Trav- og galoppnytt sin avstemming. Nå lykkes vi som kjent ikke i den avstemmingen, men vi fIkk fantastisk støtte fra mange studenter her ved skolen. Derfor ønsker vi deg velkommen i travgruppen "sulkyen" og vi har ikke gitt opp vår kamp motTrav- og galoppnytt Styret i "sulkyen"

P$K Børselona - Bergen Beisen 4 - O I dette prestisjetunge åpningsoppgjøret ble høstens cupfinalist totalt overkjørt av sine motstandere. P$K, som ikke var blant de "målfarligste" lag i høst, laget to flotte mål i hver omgang, mens Bergen BeIsen overhodet ikk produserte målsjanser. Merk at dette kan ha vært et slags toppoppgjør (Rogaland Oilers er ikke glemt!)

Kølle - Rogaland Oilers O - 2 Nyopprykkede Kølle kom som ventet til kort mot seiersvante "rogalendinger", men bør ikke fortvile av den grunn.

En noe brutal start knekker vel ikke den fIne lagånden som råder i dette førstekullslaget. Laget kan rose seg med å ha spilt helt jevnt med regjerende seriemestre i annen omgang . Rogaland Oilers virker solide, men bør vel vente litt til med å planlegge pizza-kveld på Peppe's ...... .

Real Merino - Bergen Beisen O - 2 Real Merino har med dette fått sin ilddåp i l.divisjon, og vil vel neppe kjempe i toppen. Laget vant faktisk bare en spilleseier i høst (rykket opp fordi Ballabar ønsket å forbli i 2.divisjon), men har alle muligheter til å beholde l.divisjonsplassen. Bergen BeIsen har vel satt seg noe høyere mål, og vi er spente på fortsettelsen!

Møreekspressen - Nordbom

!J -.3

SAF - Los Amigos 4 - 3 I følge høstresultatene skulle dette ha vært rått parti, men det ble det slett ikke. Har "spanjolene" hevet ambisjonsnivået? De ledet faktisk 2-1 ved pause, men "forskerne" visl tyngde mot slutten. SAF blir helt klart å regne med U kampen om l.divisjonsspill tilspisses i april.

Strikers - Ozonlaget walk-over Strikers Førstekullslaget S trikers hadde fIn progresjon i resultatene i høst, og er en mulig opprykkskandidat nå. Ved denne anledningen måtte de imidlertid nøye seg med en treningsøkt. Ved kampstart opplevde de å bli konfrontert med nøyaktig samme Ozonlaget-mannskapet (les: spilleren) som da disse to lagene "møttes" i høstens cup-turnering!

RESULTAT MANGLER!

Ballabar - MIB

Hvis dommerne er flinke til å levere inn resultater med kampkommentarer, blir det mye interessant fotball-stoff i Bulle framover!! Fra neste uke vil ogå serietabellene fInnes i denne spalten. Dessuten vil resultater/informasjon bli å finne på oppslagstavlene!

VI ØNSKER ALLE LAG LYKKE TIL MED FRAMMØTE OG SPILL I FORTSETTELSEN! IDRETISUTV ALGET "Walk-over"

VINKLUBBEN o

NYE VINER PA POLET Fredag 2/3 arrangerer Vinklubben smaking av nye viner fra Vinmonopolets mars-liste. Påmeldingsliste og informasjon om tid og sted blir hengt opp i vrimlehallen på Merino i neste uke. Dette blir en ypperlig mulighet til å fInne ut hvilke av de nye vinene man liker, uten å måtte kjøpe en hel flaske av hver. Alle interesserte er hjertlig velkommen.

B -ULLEVUE

15

Informaslori

Torsdag 22. februar 1990

BRISEN MO I KNÆRNA - SKJELVEN I RØSTEN? NSF NHH har gleden av å tilby medlemmer og ikkemedlemmer kurs i KOMMUNIKASJONS- OG PRESENTASJONSTEKNIKK. Kurset er to-delt Første del vil være i form aven fellesforelesning.Denne.går av stabelen fredag 02. mars, og vil omhandle bruk av kroppsspråk, forbedredeIser, bruk av visuelle virkemidler samt andre viktige momenter.

Del to utgjør den praktiske delen av kurset. Vi kan dessverre kun tilby 20 studenter denne delen i første omgang. Her vil hver enkelt deltager få prØve seg foran video-kamera, med konstruktiv respons fra kursleder og gruppemedlemmer. Del to går over to dager; tirsdag 13.mars og lørdag 17. mars.

Prisen på "hele" kurset vil være kr. 250.- formedlemm~r av NSF og kr. 420.- for ikke-medlemmer. (Dette er pnsantydninger).

Forelesningsdelen vil være GRATIS for medlemmer, andre betaler kr.30.'l>

Kursledere er Tone Sandmo og Ida Elstad. De er begge logopeder, og har avholdt tilsvarende kurs bl~. for NlllIK. Da vi er avhengige av et visst deltagerantall for at kurset skal kunne arrangeres, ber vi interesserte medle seg via posthyllen til NSF NHH i løpet av denne uken. Ønskes mer informasjon er det bare å kontakte undertegnede.

Bli med til Rivieraen!!

I oktober arrangeres det et studentmesterskap i havseilas ved den franaske riviera. Deltakerene representerer de fleste europeiske land samt Australia og USA. Seilasene (tre på olypisk bane og en havseilas) seiles i 8-manns regattabåter fra Benetau-verftet, sannsynligvis First Class 12.

Arrangørene tar ut et lag fra hvert land, ifjor var Norge representert med et lag fra NTH, så vi må ~ø~ge for ~ va: re bedre enn dem skal vi komme med. De vikugste kritener lagene må oppfylle er: -hele laget må komme fra samme skole.

-alle må være født etter 010164.

-det må være minst to jenter på laget, så jenter komm igjen og still opp.

Det kan synes lenge tiloktober,men av hensyn til påmelding, uttak av besetningen, uttak av det .norske .laget (oss foran NTH, BI, HA etc) og sist men ikke mmst felles trening, så er det viktig at interesse.rte meld~r si!l interesse snarest, og senest innen 10. mars ul Styret l Bnsen.

Dette blir gøy, og ikke så uoverkommelig dyrt V:i må betale l 000 FF pr person for mat, opphold og leIe av båt.Resten av kostnadene sponser arrangøren inn. Itillegg kommer reisen ned.

, ,

STAF.KOMM.

BEDRIFTSPRESENT ASJON FORUM TOUCHE ROSS Revisjonsselskapet Forum Touche Ross er på jakt etter 10-15 siviløkonomer som revisjonsmedarbeidere, og avholder i den forbindelse bedriftspresentasjon i neste uke.

Dato: Torsdag l. mars Sted: Hotel Norge Tid: 19.30 Påmelding: Innen tirsdag 27.02 kl 12.00

BRIDGEKLUBBEN

Med vennlig hilsen, InaEldøy, NSF NHH P.S. Tid og sted vil det bli opplyst om i neste Bulle.

ÅRHUNDRETS KVELDSMAT !

MANDAG 26 FEBRUAR KL. 19.30 I ANNE MADAM. VI BYR PÅ PIZZA OG NOE Å DRIKKE. NYE TRENINGSTIDER. VI MÅ FLYTTE LITT PÅ TRENINGENEP.G.A. UKEN.

FRA 00 MED FØRSTKOMMENDE MANDAG(26/2) 00 TIL OG MED LØRDAG 24 MARS HAR VI FØLGENDE TRENINGSTIDER: MANDAG 00 ONSDAG

18.00 18.30

TORSDAG (JENTETR1M ) : LØRDAG

: 15.30

EUROPEISK UNGDOM - SIKKERHETSPOLITISK SEMINAR Europeisk Ungdom kommer her med noen spørsmål til alle dere som er fasinert av de vårlige "winds of change" som nå blåser over hele Europa.

I Øst-Europa faller det kommunistiske styresett i land etter land og Comecon oppløses. Senest i forrige uke kom Sovjet med en prinsipperklæring om å trekke alle sine tropper tilbake til egne genser. Hva og hvem vil fy Ile det økonomiske og forsvarsmessige vakum som nå oppstår? Hvilken rolle vil EF spille overfor Øst-Europa?

Et "Stortyskland" står for dør. Kohl setter som betingelse NATO-medlemskap for den gjennforente tyske stat og EF aksepterer at Øst-Tyskland kan bli det trettende EF-medlem. USA lover tilbaketrekning av tropper og flere mener at NATO har utspilt sinrolle. Vil det gryende forsvarssamarbeidet innen EF - Vesumionen - videreutvikles for så å overta NATO's plass? Hvilke problemer vil dette kunne skape for de nøytrale EF-medlemmene og de Øst-Europeiske land som ønsker en nærmere tilknytning til Fellesskapet?

Norge søker nærmere økonomisk kontakt med EF, men vi

er ikke sikkre på om medlemskap er tingen. Har vi tenkt lenger enn lommeboken vår?

Stillt overfor nedrustning og blokkoppløsning spør Europeisk Ungdom, mot "hvor går Norge og Europa ?"

i eller ut av Svaret på kryssordet kan du få på vårt "SikkerhetspOlitiske Seminar" i Bergen, 9-11 mars. Blandt innlederne får vi Anders C. Sjaastad, tdlg. Forsvarsminister og leder i Europabevegelsen og Erna Solberg, Stortingsrepresentant (H) og medlem av Forsvarskommisjonen. Deltagelse kr.

50 for seminaret eller kr. 100 for seminar, måltid og fest!!! Ønsker du mer informasjon legg en lapp i EUs posthylle eller kom på vårt informasjonsmøte 27. februar k1.1800 i aud. 23. Der vil du få vite mer om EU og vårt tilbud her på NHH. Se også etter oppslag rundt om på skolen.

BRIDGERESULTATER 20.02.90 l.Hallgeir - Stein Atle l.Rolf - Frits 3."Team Bear" 4.Jostein - Elisabeth 5.Barbro - Stein 6.Morten - Anders 7.Ketil - Per Helge 8."Strong Pass" 9.Karstein - Andreas 1O.Odd Rune - Jarle ll.Steinar - Bjørn

142 59.17% 142 59.17% 135 56.25% 132 55.00% 130 54.17% 123 51.25% 110 45.83% 107 44.58% 104 43.33% 102 42.50% 93 38.75%

Hallgeir og Stein Atle er omsider tilbake i godt gammelt "gjenge", men tapte internoppgjøret mot Rolf-Frits, hvilket førte til at begge parene delte Lplassen med en god score.

Bridgeklubben gratulerer!!

"Team Bear" 6ar litt problemer med å innfri forventningene. Ny 3.plass er vel litt i underkant, Bjørn Henning?

Kveldens store positive overraskelse var Jostein og Elisabeth, sOll) lett tok to strake topper mot Ketil-PH. Fortsett slik! ti Barbro og Stein sliter litt for tiden, men har sikkert mer på JagerJ Barbro sto likevel bak kveldens vakreste spilleføring/ da hun hentet hjem 9 stikk i lNT.Alle andre måtte se seg klart slått idet de bare hadde klart å skrape sammen 4 og 5 stikk. BRA, Barbro!!

Klubbens mest variable par, "Strong Pass", hadde den tvilsomme ære av å notere 12(40%) bunner på kveldens 30 spill. Riktignok dro de hjem 8 topper også, men kanskje er det på tide å revurdere systemet som fører til høyst variable NT -kontrakter i ca. 50% av spille føringene, gutter?

Også Morten og Anders er noen haier etter NT -kontrakter, hele 46% av spille føringene foregikk uten trumf.....

Hverken Odd Rune-Jarle eller Ketil-PH var helt på høyden tirsdag kveld, men kommer sikkert sterkere tilbake. Også gutta fra Universitetet må visst hjem å Øve litt. .....

Til slutt: RYDD OPP pA BORDENE ETTER SISTE SPILL! !! Da sistemann(nesten) hadde forlatt åstedet så det ut som om det hadde vært gjort alt annet enn å spille kort der. Vær så snill å bring tomme flasker og glass tilbake til Klubben, og KAST resten av bosset, slikat vi som blir igjen til slutt slipper å rydde opp etter dere HVER gang!!

TAKK....

Nok en gang har vi giort det umulige mulig! Nå har vi gleden av å tilby en COPAM PC 386SX med l Mb Intemminne, 40 Mb hanldlsk og en flat YGA sortihvIt skienn til kun kr. 14.580,- (stud.pris) Den koster litt mer enn en vanlig A T, men til gjengjeld får du en datamaskin med 80386SX CPU, 16 Mhz, AT-BUS, 40 Mb harddisk og I Mb internminne! COPAM PC 386SX-160 er en ypperlig allround-maskin som egner seg til krevende programmer somf.eks. DeskTop. Dette tilbudet er nok et eksempel på at vi setter deg som kunde i høysetet. Men riktige produkter til riktige priser og kvalitet er bare en liten del i vår omsorg for deg. Vi har hele tiden lagt stor vekt på servicebegrepet i ordets videste forstand. Det er dette som er nøkkelen til vår suksess. En av våre oppgaver har vært å forenkle din tilværelse som PC-bruker.

Dette har vi blant annet gjort ved å utvikle Norges proffeste datakatalog.

Tilgjengelighet er et annet stikkord: Du finner oss sentralt plassert over hele Norge! Informasjon er en annen viktig del i det å ta vare på kunder.

Derfor utgir vi vår egen avis 6 ganger i året i et opplag på over 200.000 eksemplarer! Vi har en egen sentral serviceavdeling, DV-Service, med grønt nummer (050 30365) hvor du k\ln ringe og få hjelp til alt du måtte lur.e på . Og da spør vi vår vane tro: Hvorfor skal du betale mer for datautstyr enn du må, når du får alt du trepger og mer til hos oss?

..

OK-

rl

VELKOMMEN!

-'-J::il-;rn:::S:; ~;;6~1:; ~ -Ring meg for nærmere avt'ale - Send meg den nye

-

-

-

-

-

--,

COPAM

I

O

I Firma: • DATAKATALOGEN ' .

O I Gate vei: - - - - - - - - - ' - - - - - - ' - - - - - Postnr. sted: I Telefon: _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _.,..-_ __ I Kontaktperson: - - - - - - -- - - --'-;--- I I DATAYAREHUSET ·AS - vi tar vare på Norges PC-brukere!

I

I I

I PC 31811-110 I stud.pris I KUN Il. 14.580,I Alle priser er eks. mva.

I I Datavarehuset Bergen Besøksadresse: Midtunheia 22. 5051 24 00_ _ .J L.. ...... _ _ _ _ __ _Nesttun .- Ordretelefon: _ _ (05) _10....... ~

~

~~

Her finner <!lill oss også: Oslo (02) 32 10 25 - Drammen (03) 89 32 95 - Hamar (065) 59 244 - Stavanger (O 4) 630844-Trondheim (07)9147 II-Bodø(081)80480-Tromsø(083)75750

750

BULLEVUE

17

Torsdag 22. februar 1990

•

n re1se

Det var 16 forventningsfulle ekskursjonsmedlemmer som møtte opp på Flesland tidlig en lørdagsmorgen i januar. Målet for ferden var Vest-Tysklands finanssenter Frankfurt, og formålet å bli bedre kjent med tyske finansinstitusjoner, å komme nærmere inn på gjenforeningsproblematikken og å lære tysk kulturliv bedre å kjenne.

ANETIE WIEDERS1R0M

De store planene om å møte tysk kultur på nært hold ble lagt på is den første dagen, da flertallet valgte å innta sin middag på McDonalds,deterbeståholdesegpåkjente områder når man er sulten. Likestilling til tross, forskjellen mellom kjønnene viste seg også tidlig. Etter ankomst styrtet jentene ut på byen for å se om det fantes noe å kjøpe (resultat: ni flasker vin li kr.20,-), mens guttene startet på sin første kneiperunde.

Etter å ha brukt helgen til å bli kjent med byen var det tid for det første bedriftsbesøket mandag morgen. En liten krise oppstod da vi ikke kunne finne vår faglige veileder, men etter å ha utviklet flere fantasifulle planer om å f.eks. kle ut en av guttene som professor, klarte vi å lokalisere ham og det hele gikk som planlagt. Bedriftsbesøkene var svært interessante, og vi ble utrolig godt mottatt over alt. Vi lærte mye om tysk finansvesen generelt, de enkelte fumaene, gjenforeningsproblematikken og EF-spørsmålet.

Gammeldags, men trygt.

Det tyske bankvesenet er temmelig umoderne sammenliknet med det norske. Bankgiroer eksisterer ikke, all betaling skjer via sjekk og tar derfor lang tid. De fleste banker har en eller flere personer hvis eneste oppgave er å hente sjekker på den lokale "sjekksentralen" tre ganger om dagen. Det er vanlig å beregne fem til åtte dager når man skal overføre penger fra en bank til en annen. Banksystemet er altså lite automatisert, kredittkortbruk er lite utbredt, men til gjengjeld har folk svært stor tillit til bankene og til den tyske marken. Det er svært viktig for tyskerne å holde marken stabil på grunn av de to store inflasjonene de har opplevd.

Dette gjenspeiles både i den økonomiske og den industrielle politikken.

Ett Tyskland?

Det eksisterer ikke noe enhetlig syn på gjenforeningsspørsmålet i Vest-Tyskland i dag. De fleste politiske partiene er i utgangspunktet positivt innstilt, spesielt fordi tanken om ett Tyskland er nedfelt i grunnloven. Men, politikerne innser at det haster, de menneskene som har et opplevd et samlet Tyskland dør, og etterkrigsgenerasjonen føler ikke et like stort samhold med østtyskerne som dem. Dessuten vil det være de unge som må betale prisen for å bringe østtysk levestandard opp på vesttysk nivå.

Dette fører til misnøye, spesielt blant mennesker med lite utdannelse og lav levestandard. De føler at østtyskerne får alt opp i hendene. Enhver østtysker som bosetter seg i Vest-Tyskland får automatisk vesttysk statsborgerskap med alle de plikter og rettigheter det medfører.

Det finnes også andre syn på saken.

Mange mener at gjenforeningen kommer, at det bare er å vente, mens andre tror at det er um ulig. Stormakter som f.eks. Frankrike vil føle seg truet av et sterkere Tyskland, gjenforeningen vil bli svært dyr å gjennomføre, de to landene tilhØrer forskjellige forsvarsallianser og de har en kort felles historie.

Det andre store spørmålet som ble debattert på de fleste av besøkene var hvor Europas finansielle senter skulle plasseres etter at det indre marked blir en realitet i 1992.

Tyskerne håper selvsagt at det blirJFrankfurt, men London og Paris har minst like god sjanse til å bli valgt.

Kulturliv...

Men ekskursjonen var langt fra bare faglig.

Den tyske matkunsten ble ikke studert særlig nøye, men som alle gode tyskere fant vi fort en stamkneipe, nemlig "Blaue Bart". Et forsiktig forsøk på å prØve noe nytt og finne en ny "Bierkeller" ble ingen ubetinget suksess, da vi nesten ble kastet ut fra to kneiper. I Frankfurts ~'Red lightdistrict" ble vi kjapt klassifisert som turister aven eldre dame. Hun observerte "gutta" som stirret storøyde inn i et utstillingsvindu der diverse "herligheter" var å skue og nølte ikke med å fortelle oss hva hun syntes om oss "bønder på byen".

Den sistø arbeidsdagen besøkte vi en nydelig by i Bayern, Wiirzburg. Her fikk vi den absolutt beste mottakelsen av alle bedriftsbesøkene. Omvisning i vinkjeller, smakipg av årgangsvin og nydelig middag i en skikkelig "Weinstube" hørte til. Vi kan trygt" si at det var en verdig avslutning på ekskursjonen. Det var ikke lett å vende tilbake til klubbenvinen etter det nei!

18

Kultur

BULLEVUE Torsdag 22. februar 1990

RUKLETUKU ..

~"

":

'

Fighting J u s t i e e Men selvfølgelig, man må ha litt sansen for rettsprosedering i ekte amerikansk stil for å like filmen. Ellers blir man skuffet. Det ble ikke vi.

~I

Revisjonsselskapet Colleglum og PSO- Coopers &: Lybrand er norske selskaper som arbeider tnnenfor omrldene revisjon og rAdglvntng. Totalt antall medarbeidere er ca 350. VI er medlemmer av Coopers &: Lybrand International, en av verdens største organisasjoner tnnen revisjon - og Iedelsesrldglvntng

REVISJON VIDARSCHEI

"A good fight is one you win". Mulig det.

Skuddet er en slik kamp.Den er faktisk god.

Rammen rundt filmen er tradisjonell. Den tidligere landskjente advokaten Eddie Dodd (James Woods) har gått lei, og bruker tiden på å forsvare små narkolangere. En dyktig jusstudent (Robert Downey) får arbeid hos Dodd, og klarer å tenne gnisten hos han. Sammen får de i oppdrag å forsvare en morddømt koreaner som har vært fengslet i åtte år. En tilsynelatende håpløs oppgave. Men bare tilsynelatende.

Handlingen er forutsigbar. Men det er den 'i nesten alle filmer i denne genren. Og dem er det mange av. Skuddet hever seg imidlertid over gjennomsnittet. Her fremstilles ikke helten som den uslåelige. Advokaten Eddie har nemelig sine laster og svake sider.

Og menneskelige helter -det liker vi. Den hestehalepregede James Woods har klart å gi Eddie et troverdig om en noe karikert preg, uten at det har gått på bekostning av spenningen. Ellers er ftlmen tidvis morsom, og musikken er bra.

SKATT o

RADGIVNING SPESIAL OPPDRAG Bergen, Bryne, Drammen, Egersund, Førde, Hamar, Hammerfest, Kongsvinger, Mo I Rana, Oslo, Sandnes, Tromsø, Trondheim, Tønsberg, øystese

Collegium Coopers I &Lybrand I

Havnelageret 0150 Oslo 1 TLF.: (02) 42 07 34

MEDLEMMER AV NORGES STATSAUTORISERTE REV1S0RERS FORENING

BULLEVUE Toritdag 22'; februar1:990 :

Kultur

. ~ $f" -~:.~,

â&#x20AC;˘

:~

WhiteLiJy

"!-,-'

WhatFassb' The One-ar lnder is it? comes . med man . and mto the fl says' owersh Whatflo' op expresse wer And the/ days go by ;ZZ;~ssly. JOSt keep g~ing by .

Da g Yoo into th E Ys go by. e fOtore ndlessly . !=1JdlesSl . ,. mto the POlJing Yoo -.

And th otore.

11, e flo o .

YYhite Lily. OSt says:

l

LaiJrie A ' nderson

.

"'"

o

PA KORNET Hva er 3+2 modellen?

Har dere noe bedre spørsmål?

Miniskjørt i måneskinn Denne uken skulle det ha handlet om Norgesmesterskapet i kinnskjegg på , ' " '( I \ f ' restauranten "El Paso". Mesterskapet : \ : ' I : I , , ( i I I I '. ble imidlertid avlyst på grunn av dårlig. ( I, ffi ( f ( ( I I vær. Regnvått kinnskjegg har nemlig t. \ ( I «t ( I ( I f ( I I ( I ( : ( I

•

t

I

,-

(

t

I

l \ " ,C \ ' \ \ ,( ( . ((,

\

{\

~

I I \ I \

(

I

I

l

I

, ( ( \

q ri {( ( \' . r ( ""' \ ,\, \ , . \' « \ ((! I ( f -( \ \ . \( « i ~ (

Ir

I I •

((

r (

(I \ ( ( ( ."

I \ \ l ( ,

I,' . \

/I

"

II

( (

en tendens til å bli litt pistrete og falle I \ l \ • ( (I ( \ I I f ( ) ; , \ r I ' f' ( f , ( ,~; sammen. Dermed blir det meningsløst \ :' \ \I I I ( (I ' I I I I ' I' I \ I l I ( , (( / r ( \ I " r ( (~ ( å måle lengde og volum av kinnskjeg- I I, l \ , I I I f I \ I f ( I ,' , I ( ( ( ~ I (( \ ', I I , r . ,~\ ( : ( II r ( ( \ I ' i \ \ I i \ ( " \" ( get, så hele poenget med konkurransen I \ ( • I ( I (I ( I • \ \ ' (r " : I ' I l ' ( ( ( f l bo f l \ ,' , I \ , I I J\ I I, ( \ ( I I \ (. ( a~ . ~. . d h l kal' ' I ( 1\ , \ \ I I ( I (\ l ' I .,' ( ' 1\ ! (I (( ( I I' : (( (, (( (( VIS Jeg I et e e tatt s skrive om I \ f I I \ I « I I ( ' I j ( ! { ( ( I " \ r ( ( ', I I Il , I l (l ( ( "El Paso" denne gangen, må det derfor I , I (i . , I (I ( J l ' ! ' I' \ ( ( '1 1 I I / , " ,,/ , ' ! ~ , r' I (" t , bli damenes uoffisielle Norgesmester- ;" " ', : I, ; . I,' ( , , r' / f ; . • ' . , ·1 " l : ( \l .

• k . .. k ' H ll ' . " f, i ( , 'I' , , ( s ap I mlms Jørt. er sku e ikke væ- I, I ' l' I ' I: \ I ( I ( i (. t tI r { ( I ' ret spille noen rolle, bortsett fra at I I I I I J I\ I , ' I I \ ( I III ({, I I I ; : ' I " , , I I I "gutta" håper på regn, slik at det blir I , " , I I \ I , ' I ,(I 'I I l' I1 I l ' I1 I I I I I I1 I (I I I l I I ( , I I / "Wet mllll-S . . k'1ft. " M en det ViSte . seg at ' .

I , ,I I I I I I II , I I , \ , I ( II , I I disse uavhengige kvinnene var avhen- I t I I I I ', ' , I I , ' ' ( I , gige av noe annet, nemlig mannlig , , ' I I { , ( I , deltakelse. "Vi er solidariske. Ingen ' '''[ I I miniskJ'ørt-konkurranse uten kinn, I I ' / . I I skjegg", uttaler "Doris Lillian" til I Bullevue. Hun vant forøvrig fjorårets ' ," ~ skjørtesplittkonkurranse suverent Da I ; \ ( hadde hun mere splitt enn samlet \I I I I I mengde skjørte-stoff, nærmest som et I' I: ('\ 'I l' bastskjØrt av bare to strå.

Nei, denne uken skal vi ta for oss det : " I II som veltet både kinnskjegg- og skjør- " I I I1 tesplitt-konkurransene på "El Paso" , ,I I altså Bergens-været. Ingen steder jeg I I I I I II kjenner henger regn og vind så uadII I1 ,I { I skillelig sammen som i Hansa-staden. (I Kombinasjonen normal vekt, en litt I I iI stor paraply og disse skumle vindene, I I forårsaker det kjente "Bestemor Skog- ' I , I I I mus-syndromet". (Jeg går ut fra at I ingen har glemt Hakkebakkeskogen, I men for sikkerhets skyld: Bestemor I / // I Skogmus er ute og går med paraplyen ' I I sin da hun møter reven. Og akkurat i I det reven skal spise henne, blir hun tatt I I I av et vindkast og seiler avsted og i vanesak. Nei, det man virkelig blir frusdøren? Regnet øser ned og månen er sikkerhet). trert av er noe jeg personlig har erfart like fraværende som en Blitz'er på Vi kan altså slå fast at paraply - det er fali ' d((t. Eneste haken er at regntøy opp til flere ganger: Jeg har vært stor kar Handelshøyskolens høstball. Da er det i klubben og imponert en mer eller jeg virkelig hater Bergens-klimaet. ikke er særlig effektivt heller. Disse mindre umoden kvinne (fra universitetet) nevnte vindene gjør nemlig at regnet Og da hjelper d~t ikke en gang å med historier fra befalsskolen og forbanne været, se piken dypt inn i presser seg både mellom støvlene og regnbuksa, og ikke minst opp under Bed.Anall . øynene, skue ut over regnet igjen, og Når jeg så foreslår en liten månejakka slik at både magen og ryggen fortelle den gode, gamle historien fra skinnstur, ser jeg stjernene tindre i øynemilitæret da det var 20 kuldegrader blir våt. mens det regnet i bøttevis ..... ne hennes, og vi jogger sammen opp Men det er ikke regnet som er det mest frustrerende med Bergens-været. trappen - mot frisk luft og romantikk.

All denne fuktigheten er jo bare en Men hva får jeg se når jeg kommer ut av I

(r

'.'r' ,"

f

,

,

•

I,

((

4

l' {. .. ", , I

,

•

I

(

,

I

'

l

Det er den internasjonale modellen for denne typen studier,med et bachelor og et master studie.

'I'

'.l I1

l

I

,

'\

I

II I

l .avd + 2.avd skal gi til s varende MBA.

II

I

ft6K .

III Hæ? -Har det noe med mikro å gjøre ... ???

3 år 1.avd + 2 år 2.avd .Leste det i Bulle!!!

I

I

I(

!r;:!!!::==========================:::::::::!5:==========:::====::::

Skriv til og i Bulle!

N

DØdslinja må overholdes. Infostoff som skal inn i nesteutgave må være redaksjonen i hende senest

TIRSDAG KL 12.00 Innlegg forøvrig må leveres senest

MANDAG KL 1200 Absolutt alt stoff skal leveres på diskett (helst MAC)!