K7 Bulletin nr 09 - høsten 1994

Norges Handelsh酶y kole BIBUO.....,,路

NHH Biblioteket

~

Leser;nnlegg

er

Rødstrømper på NHH - Kvinnefronten messet på b øllekurs Dette var over- fronten, og at hun ikke sympatiseskriften til en ar- rer med dem. Det vil altså si at heltikkel i siste ler ikke hun stiller spørsmål ved Bulle. Kan det journalistens premiss for sine spørsvære sant? Fin- mål. Det kan vel tenkes at et mednes det virkelig lem av Kvinnefronten, selv om man rødstrømper på er uenig i det hun står for, er flink NHH? til å holde bøllekurs?

Da jeg hadde Årsaken til at Wille tar avstand fra lest litt mer enn sin kursleders ståsted kan være en overskriften, av to: enten mener hun at vi har viste det seg at .likestilling, slik at det å tilhøre kvinartikkelen hand- nebevegelsen generelt er idiotisk, let om et bølle- eller så er det ikke kvinnebevegelkurs for kvinner arrangert av sen det er noe galt med, men det NSF. Da jeg hadde lest enda litt Kvinnefronten spesielt står for. Hvis mer, viste det seg at artikkelen det er kvinnebevegelsen generelt ikke var om et bøllekurs, men h~n tar avstand fra er hun dessverre en sjokkert og skremt journalists ikke alene om å gjøre det. Det er tanker om dette kurset (Gisle ikke spesielt kult å være "rødBjugn). Han hadde hørt at kurs- strømpe" , og mase og "messe" om lederen kom fra Kvinnefronten, likestilling. "Klart vi har likestilling!", og lurer dermed på om "de (O er refrenget blant jenter. Og da det utVikler en strategi for absolutt på et temaparty i Klubben ble leid samfunnsovertakelse og manns- inn en stripperske av KKU, syntes utryddelse" . Om det er represen- nesten alle at det var greit; "dama tativt for Bjugns syn på Kvinne- vil det jo selv!". fronten vet jeg ikke, men etter å Hvis Wille mener at vi har likestilha lest artikkelen kan det virke ling lurer jeg på hvorfor i all verslik. Det å mene dette er en ær- den hun arrangerer et bøllekurs for lig sak,men en enkel tankegang. kvinner. Samme Wille uttaler forNok om det. Med Bjugns syn på øvrig at "jeg fikk litt sjokk da jeg så Kvinnefronten som utgangs- de som var med på bøllekurset, for punkt er det ikke mulig å kriti- det var litt mange rødstrømper" sere ham for spørsmålene han (hvordan ser man det?). Det virker velger å stille en av kursarrangør- som om det er flaut å ha arrangert ene. Jeg har større problem med et kurs for kvinner der det var med å skjønne kursarrangørens (Ca- noen rødstrømper. Videre sier hun: milla Wille) svar. Hun prøver på "jeg synes ikke det er riktig å fokuenhver tenkelig måte å fortelle sere på guttene. Det er et leseren at det var en tilfeldighet selvhevdelseskurs for jenter", og at kurslederen kom fra Kvinne- "det har egentlig ikke noe med

kjønnsrollemønsteret å gjøre". Hvis grunnen til å arrangere et slikt kurs er at jenter har problemer med å hevde seg i forsamlinger der det også er gutter til stede, hva annet er da det å arrangere et slikt kurs enn likestillingsarbeid? Og er ikke det samtidig en innrømmelse av at vi ikke har likestilling?

Og hvorfor hele denne undertonen av at det nesten er farlig å høre på kurslederen fordi hun er med i Kvinnefronten? Det er nesten surrealistisk å lese spørsmålene Bjugn stiller: "Hvordan markerer foredragsholderen sine holdninger overfor menn?", "Er det noen av kursdeltagerne som har markert seg enig med hennes standpunkter?" og; "Prøver hun å verve deltakerne til deltagelse i Kvinnefronten?" .

Wille kan heldigvis berolige oss med at hun ikke har latt seg påvirke av kurslederens "messing", for hennes vedkommende er det "null kvinnefront".

Vår generasjon jenter bør være uendelig takknemlige for det kvinnebevegelsen har utrettet for oss, og ha skamvett til ikke å latterligjøre den kampen de kjemper. Det som kanskje spesielt har gjort at så mange kvinner tar avstand fra kvinnebevegelsen er "deres holdning til menn", og imaget som "rasende furier" eller "hysteriske kvinnfolk".

Selv om de fleste av oss, deriblant jeg, ikke personlig er villig til å ofre alt for "saka", bør de som gjør det respekteres og ikke minst tas på alvor.

Elen R. Alstadheim

Svarinnle gg til «Bulletin» Andreas Vik forsvarer seg i siste nummer av "Bulletin» mot mine innvendinger. Han tror bl.a. ikke at noen har tatt hans syn for å være "Bulles eller studentforeingens offisielle standpunkt.

Det er ingen tvil om at Vik her er langt borte fra min kritikk. Poenget var at studentforeningen ikke ønsker å ta standpunkt i EUsaken, og at det da er uhørt at organet for studentforeningen da gjør det på lederplass.

I min egen bekjentskapskrets, og blant alle jeg har spurt om dette, har jeg møtt sterke reaksjoner på hvordan -Bulletin. og Vik har

Kl Bulletin 27. oktober 1994 nr.9

opptrådt i denne saken. De mener at det er uhørt at slikt er funnet sted på lederplass i studentavisen.

Da det nå viser seg at det eksisterer betydelig uklarhet omkring lederens rolle i -Bulletin., bør vel i det minste -Bulletin· nå avklare dette. Min debatt med Vik er vel et steg i positiv retning i så måte.

Vik antyder at jeg umulig kan ha lest annet enn siste linje av lederen. Jeg vil avstå fra å kommentere slike arrogante og selvgode påstander.

Videre kan det virke som om Vik undervurderer sine lesere! At lederinnholdet snarere bekrefter gjel-

dende rett, enn representerer et innlegg i den herværende EUdebatten er det nok bare han selv som tror. Endog "Dagens Næringsliv· tolker Vik på samme måte osm oss studenter.

Når avisen velger å sette inn et motinnlegg mot et leserinnlegg i samme avisutgave, viser dette hvordan avisen forholder seg til kutyme og uski-evne presse-etiske regler. At avisen til de grader bryter med gjeldende press-etikk tilsier at det fremdeles vil være nødvendig å stille spørsmål ved .Bulletins» integritet.

JA, til.en profeSjonell .Bulletin.!

Thomas Frantsvold, 1.Kull

flere Leserinnlegg · På tide å våkne opp??

Da jeg var yngre beundret jeg alltid studentene. De var fremtredende i mecUa, de virket intelligente, og de pratet om saker på en måte sO,m virket imponerende.

Jeg følte selv jeg hadde lyst til å bli en slik person. En person som kan ta del i en diskusjon på en positiv måte, gi et bidrag til samfunnsde" batten og påvirke omgivelsene mine.

Etterhvert som jeg nærmet meg studiealder ble dog denne lysten ~vekket, eller forble snarere upåvirket. Hvor var den radikale bidragsyter til samfunnsdebatten?

Hvor var de politiske utspillene?

Hvor var konstruktivismen og optimismen, eller pessimismen? Hvor var studentene?

Da jeg selv ble student ved NHH følte jeg at disse spørsmålene fikk sine svar. På NHH er jo alle engasjerte. Enten synger man i kor, eller skriver i skoleavisen, eller opprettholder gode tradisjoner som UKEN, SBT og Symposiet. Det virket på meg som alle hadde et verv, alle var engasjert. Jeg burde kanskje fått skikkelig lyst til å engasjere meg, men den store oppvåkningen uteble.

Det typiske bildet på en NHH-student var for meg en som enten var tidlig på lesesalen, fikk gode karakterer og som engasjerte seg i foreningen på bakgrunn av ".. jeg må jo snart engasjere meg litt ... ", eller en som rettferdigjorde sin heller sedate studieprogresjon med egenprofilerende aktiviteter. Dette var bilder som ikke umiddelbart vekket min interesse.

Jeg mener det er noe fundamentalt feil når studenter såkalt engasjerer

seg fordi næringslivet vil ha engasjerte studenter. Dette står og faller på sin 'egen urimelighet. En som virkelig er engasjert er en som er genuint opptatt av et problem og som på ideologisk grunnlag ønsker å finne en løsning. Ikke en som engasjerer seg fordi andre sier at man bør gjøre det. Er vi i vår generasjon så til de grader selvopptatte at vi rett å slett ikke gidder å tenke ideologisk? Har vi hatt en oppvekst som har vært så passiviserende som bildet aven student i dag kan gi inntrykk av? Er vi gratispassasjerer som stort sett gir blanke i verden rundt oss? Er vi blitt så tilpasningsdyktige at vi ikke engang orker bry oss med vår egen fremtid? .

Jeg håper og tror at svarene på disse spørsmålene er nei. Det er dog hevet over en hver tvil at dette ikke er langt unna sannheten. Ta en titt rundt deg, se litt på deg selv. Er du en av dem som lar seg rive med bare dersom det skjer noe som påvirker DIN egen hverdag? Er du en a v dem som protestere mot månedlige utbetalinger av studielå:let? Er det noe annet som har engasjert deg ....... ?

Studenter er i dag, etter min mening, i alt for stor grad opptatt av seg og sitt. Jeg er oppriktig bekymret dersom mine medstudenter er de som om 15-20 år skal overta dette landet.

Hvor er vidsynet? Hvor er den konstruktive fremtidsoptirnismen? Hvor er det genuine ønske om å gjøre denne verden til et bedre sted å være?

Er det på tide å våkne opp?

Tom jensen, ''Hvor går Norge?" gruppen

Mere «pepper» til Vik Herr redaktør Det er med undring jeg leser lederen Andreas Vik har skrevet til Bulle nr. 7, der det argumenteres på en slett måte mot norsk medlemskap i den Europeiske Union , Viks hovedpoeng er at man ikke skal godkjenne et alminnelig flertall i folket ved EU-avstemningen, fordi Stortinget mp ve dt a Grunnlovsendringen av $93 med 3/ 4 flertall. Det er tydelig at bakgrunnen for krav til 3/4 flertall har gått Vik hus forbi. De som skrev Grunnloven ønsket å forsikre seg om at Stortinget virkelig representerte folket ved et slikt viktig vedtak. Når folket selv sier sin mening i en folkeavstemning, så er det opplagt at folkets syn er ivaretatt. Om nå et . skuffet mindretall står tilbake og mener annerledes så er det slik et demokrati fungerer.

Vik prøver seg videre med en spansk en som går som følger: "Er vi ikke ganske enige må vel det bety at det er ting som taler både for og imot innmelding i unionen. Det betyr vel igjen at det verken er liv eller død om å gjøre for Norge om vi blir med eller ikke". Dette ser ikke så galt ut ved første øyekast, men hva ville det bety om vi lot slike argumenter styre vår samfunnsdebatt? Det finnes argumenter både for og imot Forsvaret, dødsstraff og forbud mot narkotika.

Er dette i seg selvet argument imot disse institusjonene?

Vi får videre høre at vi har det fint i Norge, og at vi derfor ikke trenger forandringer. Men er det en ting Vik kan være sikker på, så er det at det er forandringer han vil få! Den økonomiske verden endrer seg, den

samme gjør den økologiske og kulturelle verden, Essensen i vårt valg er hvordan vi , vil møte forandringene, Annerledeslandet er ikke noe nytt, det er faktisk prøvd før. Et blikk p å New Zealand fort eller hvilke katastrofale følger det kan ha for et land å gi slipp på internasjonalt samarbeid for å "klare seg selv" , Em ting vi derimot ikke har prøvd før, det er slike verdensomfattende miljøproblemer som nå truer. Derfor er det ikke alle som innser at de ikke kan løses på samme måte som før - innenriks. Problemet er at det er irrasjonelt å for enkeltland å prøve å løse slike problemer på egen hånd. Inntil neste gang det dannes et slikt overnasjonalt samarbeid som EU så er dette vår eneste sjanse til å kunne være med å binde andre stater i miljøspørsmål. Det har tatt EU 37 år å komme dit det er nå. Det er ikke perfekt, mye kunne vært annerledes, men det er altså denne form for forpliktende samarbeid ... eller ingen.

Petter Karal

Debatten går livlig om EU her i Bulle, etter brannfakkelen Andreas Vik kom med i Bulle nr.

7. Det går altså an å provosere også her på skolen. Har du ting du vil ta opp til debatt, så skriv til oss. Her vil dine skriftlige meddelelser til omverdenen komme til sin fulJe rett og få den oppmerksomhet de har krav på.

Fristen er tirsdag klokken 12.00.

(Iu-spa Ite) -

Hildegunn Naas

Valg Det lakkar og lir mot h aust, og dermed og mot valg. I Fagutvalget skal det veljast nye representantar på dei fl este kull. Eit verv i Fagutvalget er utruleg læ rerikt, og ikkje minst er det inspiterande å sjå at me får sakene våre gfennoq:. Dersom du lurer på å stilla til valg erduyelkomen til å ta kontakt med undeitei.k na på telefon 55 95 74 11 eller ta kontakt med oss på kontoret vårt for meir informasjon.

Dei stillingane som er på valg: - Leiar - 1 representant frå ny 1. avdeling (l. kull) - 1 representant frå ny 2. avdeling (1. kull) - 2 representantar frå 2. kull - 1 rep resentant frå 3. kull - 1 representant frå MIB-studiet

Kontortid Eg vil dessutan nytta høvet til å minna om at Fagutvalget har ope på kontoret utføre lesesalen i 5. etasje på Merino kvar måndag, onsdag og fredag kl 1200 - 1245. I tillegg har leiar kontortid kvar tysdag kl 0900 - 1100. Alle er velkomne til å stikka innom me d store og små sake r, så skal me gjera vårt beste for å ordna opp i deL På kontoret sel me og kopikort for alle dei som har ein viss motvilje mot å gå opp Merino-trappa. Det er og her du kan betala semesteravgifta for bokskapa (sjå nedanfor).

Bokskap VALG

NHH-PAKKEN NHHS tilbyr ' nå den populære NHH-pakken. Denne består av tskjorte, caps, sangbok og NHH-pin.

Pakken er til salgs på kontoret til organisasjonssekretær Marianne for kr. 130,Enkeltvis er prisen T-skjorte Caps Sangbok Pin

kr. 70,kr. 50,kr.20,kr. 25,-

Det blir valg fredag den 4. november.

Stemmegivning foregår på Merino fra kl. 9:00 til kl. 12:00 og på i kantinen oppe på skolen fra kl. 12:15 til kl. 18:00.

Det er mulig på forhåndsstemme hos Randi (studentsekretæ r) fra kl.

10:00 til kl. 13:45 på torsdag den 3. november.

• Kl Bulletin 27. oktober 1994 nr.9

Bulle minner om: DOW JONES konsert Fredag 28. ' oktober vil det være gratiskonsert med Dow Jones. Dow Jones er skolens rock' n roll band, kjent for heftig sørstatsrock med et snev av "cover". Har du hørt band som ZZ Top, Lenny Kravitz, Stevie Ray Vaughan og Jimi Hendrix m.fl. vet du hva vi prater om. Bandet har eksistert i fem år, og er kjent for å dra igang skikkelige fester når de spiller. Kombinert med BILLIG ØL burde kvelden være sikret. MØT OPP!

For alle dei som var så heldige å få okkupert eit av dei nye bokskapa som kom i haust, kan eg no opplysa om at Fagutvalget har byrja å ta imot semesteravgifta for skapa.

Mot å betala eit beløp på 20 kroner får du utlevert em klisterlapp til å klistra på bokskapet ditt. Denne sikrar d eg mot å få hengelåsen din oppklipt seinare i semsteret. Fristen for betaling er den 21. november. Etter dette tidspunktet vil dei bokskapa det ikkje er betalt for bli klipte opp, slik at andre kan få bruka deL Anita Oftedal Steinsland Leiar

-...,- -- - -

.

-

Bulle oppfordrer Bulle oppfo·t drer Bulle oppfordrer .or"

Det er efinaikke for sent å gi -~NHH-aid avsluttes i morgen ., ,

NHH-aid har ikke tatt helt av i år. Resultatet fra 1992 vil ikke bli gjentatt, og arrangørene må slite for åkomme opp på fjorårs-nivået.

/ «Hvis ikke man går med butten på seg, må man tåle å bli spurt 5-10 ganger em penger.»

-Harald Tøsti, leder NHH AID

av Arild Andersen Noen av de mest ekstreme vil hevde at NHH-a id er stud.NHHs måte å kjøpe seg god samvittighet på, eventuelt en måte å få integrert en del l.kullister i stUdentforeningen på et tidlig tidspunkt. I tillegg får jo alle korfolk en ekstra button! Men er det slik det er; går alle omveien rundt bøssebærerne?

Hundrelapper På bordet til NHH-aid komiteen flyter det med hundrelapper; et synlig tegn på at mange har gravd litt dypere i lommeboken enn den egentlig tålte. likevel er det et slit å få inn penger. Givergleden er ikke helt fantastisk, i følge leder Harald Tøsti, selv om bøssene som har gått rundt i Aud. Max blir ganske velfylte. Han vil likevel takke alle de som støttet innsamlingen, men mener at alle på skolen burde gå med button.

Lite mediadekning NHH-aid har druknet litt blant mediene har på skolen. Den herværende avis har ikke spandert mange spaltemeter på saken, og K7 minutter redigerte vekk hele innslaget fra lørdagens innsamling i sentrum. Tøsti virker litt skuffet over dette, men erkjenner at også de kunne blitt mer pågående for å få opp interessen for aksjonen.

Samarbeid med Raftostiftelsen Formålet for aksjonen, støtte til kurderne, er kontroversielt Tøsti tror likevel ikke at dette har hatt innvirkning på innsamlingsresultatet Selv om noen har nektet å støtte formålet, har det også vært mange ~itive reaksjoner. NHHaid skal også være tilstede på utdelingen av årets R.afu:rpris og overrekke pengene til Norsk Folkehjelp der.

Pengene går til: Kurdisk dag Hvis du sitter med en dagsfersk Bulle, kan du ta turen ut i Vrimlehallen og få en smakebit på kurdisk kultur. Der vil det nemlig være kurdisk mat og sang. Man kan selvsagt også fremdeles gi penger, noe alle oppfordres til å gjøre. Aksjonen avsluttes fredag 28. oktober.

Pengene fra årets NHH-a id skal gå til et kvinnesenter i en by kalt Suleimaniyah i irakisk Kurdistan, der enker etter Saddam Husseins utryddelser skal få muligheten til å leve et verdig liv. På senteret skal de få "sosial støtte og lære ferdigheter som kan hjelpe dem å forsørge sin familie".

Et liv i ,frihetens tieneste I tyrkisk Kurdistan brenner landsbyene. Mennesker fordrives, og livsgrunnlaget ødelegges av de militære på jakt etter "terrorister". Men hvem utøver terror når soldatene legger et område avfolket?

Det er et spørsmål vi i ,S tudentenes Støttegruppe for Raftostiftelsen stiller oss, etter i snart to måneder å ha gjort Leyla Zanas kamp til vår egen. Kurdernes kamp for rettferdighet er mer enn berettiget, og at den motstand kurderne møter er grusom, er hevet over tvil. Nå har selv den tyrkiske minister for menneskerettigheter gått ut med kritikk av sin egen regjering. Og de beskrivelser vi har fått fra området, tyder på at kritikken er så mye mer enn rettmessig. Mennesker som våger å stå frem, blir skutt på åpen gate. Meldinger om tortur er blitt

rutine. Og Sivilbefolkningen i de kurdiske områdene føler en stadig sterkere frykt for morgendagen, redsel for når hæren vil jevne deres hjemsted med jorden.

Som en n,!iv og liberal nordmann, roper man på samtale mellom gruppene. Vi inviterte den tyrkiske ambassaden til vår Raftoforelesning, som skal holdes her på NHH den 4. november. Deres svar var at "we see no point in attending" . Kommunikasjon var ikke ønsket. Leyla Zana forsøkte selv å vinne frem gjennom konstruktive kanaler. I dag ser man resultatet. Hun sitter fengslet, tiltalt etter en lovparagraf som bare kjenner en straff, døden.

på ekstremister. Kurderne utgjør i dag ryggraden på den nye islamistiske strømningen i Tyrkia.

Likeledes øker oppslutningen om geriljabevegelsen PKK dag for dag.

Når en parlamentariker risikerer dødsstraff, hvilket håp har da den vanlige kvinne og mann for at deres stemme skal bli hørt uten represalier?

denne høsten valgt å rette søkelyset mot kurdernes situasjon. Vi håper at noe av engasjementet kan bringes videre til den jevne student hei ved NHH. At du tar stilling betyr kanskje ikke mye for deg. Men det at du viser din støtte, vil bringe budskapet videre til et undertrykket folk: Dere står ikke alene, deres kamp er ikke glemt!

For kurderne betyr dette at det ikke lenger er mer de kan tape. Tyrkiske myndigheter tvinger dem i armene

Så i dagens Tyrkia kommer klisjeer igjen til live. Vold avler vold. Såvel Raftostiftelsen som NHH-Aid har

Haakon Solheim, medlem av Studentenes Støttegruppe for Raftostiftelsen

Kl Bulletin 27. oktober 1994 nr. 9

Av Kietil . Bøhn For et og et halvt år siden fikk Victor Norman pennisjon fra sin professorat ved NHH. Formålet var å bygge opp økonomiutdannelsen ved Agder Distriktshøyskole i Kristiansand. Norman likte seg imidlertid svært godt i sin nye stilling, og gav derfor ledelsen ved NHH beskjed om at han ikke aktet å vende tilbake ved pennisjonstidens utløp.

Det falt både studenter og ansatte ved NHH svært tungt for brystet, og ingen har vel glemt studentenes opprop fra i vår. Den gangen var

~'~~, SNACKBAR

~

Tilbud til alle studenter!

- 15 % avslag ved trcmvisning av studentbevis på alle middagsretter

Hjemmelague kjøttkaker Steik med tilhehm Sleikt servelatpølse Karoonader med In~ V, har ogsa hamhurg.ere og hot dog etl.: Delte er bare dder av var meny. så ta turen innom oss

Vi har åpent Mandag - Torsdag

fra kl I I O(J - 2200

Frcdagt'ra kl 11 .00 - 2000

LI1rdag SImdag

Slengt fra kl. 1.1 (lO - 22 00

Tir

552561 55

Kl Bulletin 27. oktober 1994 nr.9 . . 0_.

Normans svar nei, men nå er altså kontrabeskjeden kommet.

Svært glad -Victor Norman har betydd svært mye for NHHs anseelse, og vi er derfor svært glade for at han nå kommer tilbake, sier en meget lettet NHH-rektor.

Sammen med studentene har han engasjert seg sterkt for å få den populære professoren tilbake til Bergen. Det skyldes ikke bare den anseelsen Victor Norman har oppnådd som forsker, men i høy grad også professorens personlige egenskaper.

-Norman er høyt respektert for sitt arbeid, såvel på nasjonalt som internasjonalt plan. Det er imidlertid hans egenskaper som samfunnsdebattant og pedagog, som gjør han så verdifull for NHH, sier Leif B. Methlie.

På listen over positive egenskaper, kunne sikkert rektoren også ha lagt til arbeidskapasitet. For går man noen år tilbake, er Normans navn å finne på listene til omtrent alle de styrer og foreninger som finnes ved NHH. Skal vi tippe, vil nok det bli situasjonen også i fremtiden.

Personlige grunner -Jeg kommer tilbake i den jobben jeg forlot, og da vil jeg sikkert bli engasjert også på flere områder.

Tross alt så har jeg ikke forandret meg så mye på disse månedene i sør, sier hovedpersonen selv, Victor Norman.

Han vil imdlertid ikke fortelle hvorfor han nå likevel har valgt å komme tilbake til NHH og Bergen.

På spørsmål om beslutningen skyldes det sviktende tilbudet hans sønn har fått i Lillesand, svarer professoren: -Til det har jeg ingen kommentar. Beslutningen er fattet ut fra personlige grunner, og da lar vi det bli med det.

Han innrømmer imidlertid at det engasjementet studentene har lagt for dagen i denne saken, har gjort det mye lettere å komme tilbake.

-Ingen kan unngå å bli rørt aven slik oppmerksomhet, som jeg fikk ved NHH i vår. Det satte jeg umåtlig stor pris på, sier Norman, som etter at beslutningen nå er fattet gleder seg til å komme tilbake til NHH og Bergen.

-Det er umulig å bo i Bergen i over 20 år uten å bli merket av byen. Bergen er en spennende by, som alltid har fasinert meg. Jeg har dessuten trivdes veldig godt både blant kolleger og studenter ved NHH, sier skolens mest populære professor, som sikkert får en varm velkomst når vårsemesteret starter etter nyttår.

Ut av dvalen

Som pessimist blir man likevel ofte positivt overrasket, noe som også skjedde lørdag. Konserten fikk en pangåpning med "Some times Serious" og "Villain" fra den siste CDen. Publikum var h~lt med fra første stund. Det ble selvfølgelig mye stoff fra den siste platen, men publikum hørtes ut som om de hadde hørt den en del ganger allerede. Det var nemlig allsang fra første stund, om enn ikke i samme volum som på de gamle slagerne.

Mor, ieg er blitt kysset Etterhvert ble det også spilt mye fra bandets andre plate, "Mother, rve been kissed" . Som vanlig skrek publikum etter "Bullet me", og den fikk vi - denne gang i "Hip Hop"innpakning. At stemningen var høy, var helt tydelig. Til og med medlemmer av Vaktkorpset ble observert rockende i kulissene. At stemningen var høy, var helt tydelig. Til og med medlemmer av Vaktkorpset ble observert rockende i kulissene.

Nussebass September When framstår nå i en mer rocka utgave enn tidligere, noe som muligens kan skyldes utskiftningen av et av bandmedlemmene nå i høst. Bassist Gulleiv Wee har sluttet i bandet for å fullføre siste året på videregående, og blir på denne turneen erstattet av Torkild Viig. Viig har tidligere spilt i "Mo ds" og "Leif og Kompisane", og var med på September Whens første plate.

Den nye bassistens musikalske stil er muligens noe annerledes enn Wees.

Ny image?

Tidligere har bandet virket noe "dødt" på scenen, og man har hatt en ganske stor avstand mellom bandet og publikum. Morten Abel ser nå ut til å forstå at publikum kanskje ikke blir helt tent av hans tidligere ''] eg-gir-da-vel-faen-i-dere"holdning. Mannen hadde også tid-

Av Ingvild L lohansen .

ligere et aldri så lite snev av dyrisk utstråling selv om han oppførte seg som en "gud" på scenen. Nå ser han likevel ut til å innse at publikum liker å føle en viss nærhet når de er på konsert, og flørtet tidvis med sitt publikum. Dette hevet stemningen flere hakk, og gjorde konserten til en av bandets beste på lenge.

The Alarm so m oppvarming I forkant av konserten gikk ryktene om at Brannvesenet skulle gjennomføre en gedigen kontroll under lørdagens nattkro. Ryktene var stekt overdrevet, men Brannvesenet var riktignok på plass for å sjekke at ting var som de skulle, noe de faktisk var. På grunn av røyken som inngikk i showet til Sep-

tember When var noe av det mest sensitive alarmanlegget i Aulaen koblet fra, og vi unngikk falsk alarm under konserten. Men i god gammel tradisjon løste alarmen seg ut en gang tidligere på kvelden.

Høreapparat ønskes Vaktkorpset kunne ellers melde at alle oppførte seg forholdsvis pent, og at kun en person måtte kastes ut. Han var likevel så trøtt at det ikke så ut til å plage ham nevneverdig. Lyden var meget bra under hele konserten, om enn noe høy.

Bulles utskremte hadde verken lesesalspropper eller tyggegummi for hånden og hadde øresus helt til tirsdag. fikk et lite kabelproblem et stykke ut i konserten. Dette var det likevel bare bandet som så ut til å merke.

Bulle " har ~ fått· rapport ,fra r

•

apanturen .

• • • • •ren ·1994

Av Ingrid-san (Fjeldsendenl, Ingvald-san (Kaldhussæter), Lars-san (Andersen) Vi var 10 studenter som sommeren 1994 foretok en 5 ukers ekskursjon til Japan. Norges Handelshøyskole hadde velsignet oss med økonomisk støtte, og noe støtte hadde vi også fått fra et fond ved navn Sasakawa. Turen var inndelt i 2; det begynte med ei uke i Tokyo der vi besøkte diverse bedrifter, og deretter var vi i Kyoto i 4 uker og gikk på språkskole.

hadde funnet ut at den kun var fylt med 1,499 liter. Derfor ble hele handelsavtalen forkasta.

Vår eminente lærer i japansk, Benedicte Irgens, var med oss denne første uka. Hennes flytende japanskkunnskaper var en enorm støtte for oss på bedriftsbesøka og

noen bodde i "normale" japanske leiligheter. En familie på 4 bodde på 60 kvm., dette pga skyhøye tomtepriser.

Skolen vi gikk på hadde en lærerstab som virket meget profeSjonell, og opplegget for undervisninga var bra. De hadde også gjort en meget

Under bedriftsbesøksuka innstallerte vi oss på Yoyogi Youth Hostel. Dette var en svært heit erfaring. Ungdomsherbergets air<;ondition anlegg kunne ikke, pga et interessant japansk lovverk, tas i bruk før 14 dager etter at vi hadde vært der.

Og for oss nordboere var en temperatur på 37C, samt en enorm luftfuktighet, ikke akkurat hva vi hadde ønsket oss mest.

Av bedrifter vi besøkte denne uka kan nevnes ambassaden og det norske eksportrådet, Mitsubishi, Falconbridge, det enorme oljekonsernet Idemitsu , YKK og shipping-konsernet Stolt-Nielsen. Besøken_e var svært interessante; vi lærte mye både om bedriftene og om japansk bedriftskultur generelt.

Hvis vi ønsket å satse på norske produkter på det japanske markedet, måtte det være av høy kvalitet. Japanere er svært kvalitetsbevisste . Vi ble fortalt om en flaske vann som var tappa i Norge. Den skulle inneholde 1,5 liter rent fjellvann, men noen smarte japanere

ellers i dagliglivet. Hun tro støttende til der våre egne språklige evner ikke strakk til, og det var ganske ofte. Japanere er heller ikke videre flinke i engelsk. I tillegg var hennes kunnskap om japansk kultur i dagliglivet god å ha - hun visste om alle de "uskrevne lovene" i mellommenneskelige relasjoner.

Etter bedrifts besøk a reiste vi til den tidligere hovedstaden Kyoto, ca. 50 mil sørvest for Tokyo. Byen har ca.

2 mill. innbyggere, og rett utafor stuedøra ligger Osaka, som er en liten by på størrelse med Norge. I disse byene ble vi innstallert hos forskjellige vertsfamilier. Som regel hadde familiene hus på størrelse med norske standarder, men

Kl Bulletin 27. oktober 1994 nr.9

god jobb med å skaffe familier. Det var ingen s om hadde noe særskilt utsette på å boforholdene og vi ble alle tatt godt imot av familiene.

Det er alli'kevel ikke bare-bare å skulle tilpasse seg det å bo i en ny familie. Den største bøygen var nok det å bo midt oppi en familie etter så mange år som ale-

ne boende studenter. Vi ble noe overraska over at japanske hjem var såpass like vestlige hjem. Noen av oss opplevde store problemer når det viste seg at familiemedlemmene ikke kunne noe engelsk.

Det er vondt å innrømme, men vi kunne ikke formidle særlig mange tanker den første tida . Vi lærte mange nye ord, og noen ganger var det lett å forveksle ord som for oss hørtes like ut. F.eks. ordene for billig og grønnsak, hhv. yasui og yasai.

Når det en sjelden gang var grunn til å uttrykke glede over hvor billig noe var, ble det gjerne: "Å, så grønnsak!" Imidlertid hadde vi nordmenn en fordel i at vi turde å prøve oss med å snakke japansk, så etterhvert gikk det bedre og bedre. På en måte får vi vel være glade for at japanere ~ke innehar denne egenskapen, sånn at vi kunne prøve oss på den lille japansken vi kunne.

Vi hadde lært japansk i ett år. På dette tidspunktet var våre skriftlige kunnskaper på nivå med en l.klassing, og det muntlige nivået var på

2-3 årsstadiet. Japanere som prøvde ~ Det generelle prisnivået i Japan var å snakke engelsk, måtte ha lært det svært høyt sammenlikna med hva i 10 år før de våga å praktisere det. vi hadde fått ide· om på forhånd . .

Grunnen til dette er at yenen har vokst seg SV;æ(t st~r~foy,et: d.e siste .' ;, ."", . ,:' .' åf~": ' F~r7, 4 ; år~ siå var ....- - - - . . . det 250 yen til en dollar, og nå ligger dollaren på under 100! Dette betyr at kjøpekrafta til vestlig valuta har sunket kapitalt, vi fikk nærmere 3 ganger så mye for krona for 4 år siden. (Det siste er tatt med for dumskaller som ikke skjønner valutasvingningenes følger.)

og sjeldent viste følelser. Vi møtte en arine~ virk('!lighet. ·:pet vi~teseg .at det er stor variasjon 'på dette området. Noen passet selvfølgelig inn i våre;: forestillinger, men stort sett var •.de sv~rt åpne og viste stor interesse for oss.

Ekskursjonen kan kuakteriseres som en ubetinget suksess. Vi lærte mye om både språk og kultur. Vi

vil med dette takke NHH for støtr

~~n vi fikk, og samtidig rette en stor takk til vår lærer, Benedicte, som har lagt ned mye arbeid i å muliggjøre turen. Uten hennes frivillige innsats ville det aldri blitt noe av .

Vi sitter igjen med minner fra en opplevelsesrik sommer, og gleder oss til valgfagseksamen om en måneds tid!

Vi dro fra]apan med et godt inntrykk av folket. De var svært høflige, spanderte mye på oss og tok oss med på mange . utflukter. Vi dro fra Norge med en ide om at alle japanere var reserverte, kalde

Arthur Andersen yter tjenester innen re\'isjon og økonomisk rddllivning, Flertallet al' våre 200 ansatte er utdannet som sM/økonomer· Konsulenttjenester innen strategi, organisasjon og informasjonsteknologi tilbys gjennom l'drt søsterse/skapAndersen Consu/ting. Spesialisert skatterådgivning tilbys gjennom Advokatfirmaet Arthur Andersen & Co. ANS. Samlet er vi ca 550 ansatte med kontorpr; · Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.

·: ARrHUR :

ANDERSEN . NuHUR ANDERSEN &. Ca

SC

Vi har et nært samarbeid med Arthur Andersen & Co, SC's internasjonale organisasjon som teller ca. 70.000 personer,fordelt på 320 kontorer i 72 land. Våre ansatte og deres kompetanse er l'år viktigste ressurs, bygget opp gjennom et systematisert, internasjonalt videreutdanningsprogram og de/tage/s,e på varierte oppdra,g.

Revisjon og økonomisk rådgivning v årt primære arbeidsområde er å- utføre lovbestemt revisjon. I tillegg har vi til . enhver tid løpende en rekke spesialoppdrag. Disse spenner over et vidt felt innen økonomisk og finansiell rådgivning og omfatter fusjon, fisjon, verdivurderinger, oppkjØp, pro~pekter, børsregistrering, konkurs, fristilling av offentlig virksomhet m.m. Vi utfører dessuten ulike oppdrag knyttet til økonomisk styring og intern~jonal regnskapsrapportering samt annen

rådgivningshjelp på områder der det er behov for kompetanse innen regnskap, ,skatt, 'revisjon, økonomi og finans.

Hovedtyngden av våre klienter er større og ofte børsnoterte virksomheter innen industri, finans, handel og shipping.

Oppdragsmassen er imidlertid svært variert og våre revisorer vil i løpet aven to-tre års periode få erfaring fra ulike . bransjer, små og store virksomheter. børsnoterte og internasjonale selskaper.

Vi rekrutterer hovedsakelig nyutdannede. og har et omfattende program for faglig videreutvikling. Alle medarbeidere deltar jevnlig på kurs og seminarer lokalt og ved våre kurssentre i Nederland, Spania og USA. Kontakt Anita Roarsen/Jon Steinar Danielsen om du ønsker flere oppI ysninger.

(]lID OD OD OO

Arth" Aod, ",o &Co Drammensv. 13-l PB 228· Skoyen 0212 Oslo fIf: 22928000

Kl Bulletin 27. oktober 1994 nr.9

•. . .

Kantlna ·· . · I·g len .

,..

Av Andreas Vik

mente kunne være med på å presse prisene i markedet nedover. Det eneste problemet Pedersen sa med en slik ordning, var at det i følge han da ville bli så lønnsomt å i Bergen at studentene måtte stå i lange køer. Pedersen forstod altså ikke hvordan vi studentene kunne være imot dette.

Torsdag 20.10. var det duket for en debatt på studentsenteret om SiB. Endelig skulle vi få svar på hvorfor middagen må koste nærmere 40 kr, eller få hengt de syndebukkene som ikke svarte.

IISimpelt" å snakke om priser Men den gang ei. Kantinepriser ble nærmest et ikke-tema. Det var ikke så interessant å snakke om SiBs prispolitikk. Her var det de store ~isjonene som stod i fokus. Pedersen, adm. dir. i SiB, var raskt ute med å drømme om alt det SiB kunne utrette dersom semesteravgiften ble økt til 1000 kr. Da skulle vi få billig mat da, da skulle velferdstilbudet ha hatt helt andre dimensjoner og da skulle det ha vært billig f:. leie SiBs hybelhus, noe han

SiB konkurransedyktig?

Det var ikke bare en drømmende Pedersen som møtte de vel 15 i salen, men også en fornøyd Pedersen. Da Bulle fikk dratt debatten tilbake til kantineprisene var han rask med å påpeke at SiB stort sett ikke har hatt en prisstigning de siste 3 årene. ' Han mente kantineprisene ligger godt under liknende tilbud i samfunnet, og følgelig at SiB er konkurransedyktig. -Det er ikke noe mål for SiB å drive med virksomhet som tilbys billigere andre steder i samfunnet.

Da Bulle påpekte at brusen faktisk er billigere hos Narvesen som er profittmakSimerende, enn i SiBs kantiner, hadde dette selvsagt også sin forklaring. Enkelte produkter skal visst nok subsidiere andre, uten at Bulles utsendte

K7 Bulletin 27. oktober 1994 nr. 9

med sikkerhet kan si hvilke produkter som mottar disse subsidiene.

Brukerstyrt og brukerdrevet?

Under møtet kom det også opp et forslag om å prioritere studenter ved alle ansettelser der det er mulig i SiB. Det som kjent mange studenter som ønsker seg en deltidsjobb. Dette ville gi dem en jobb nær lærestedet som derfor lett kunne kombineres med studier. SiB ville også få en mye mer fleksibel arbeidskraft på denne måten. Man kunne f.eks. la enkelte bare jobbe i middagsrushet. Slik ville man altså kunne regulere bemanninga i kantina helt etter behovet til enhver tid.

Dette var et forslag som ble positivt mottatt av panelet, men man påpekte også at studenter allerede blir brukt av SiB. 10% felleskostnader NHH-kantinene har et budsjettert overskudd før sentral-fordeling i 1994 på 285.000 kr. Imidlertid blir de tilsammen belastet med 393.000 kr. i felleskostnader, som er mer enn 10% av omsetninga. Dette er altså ikke snakk om en subsidiering av andre divisjoner, men penger som går til administrasjon av cateringdivisjonen og administrasjonen sentralt. Det budSjetterte underskuddet på 108.000 kr. i NHHkantinene dekkes inn av andre deler av cateringvirksomheten. Dette er ikke tatt med i budsjettet, men

Bulle har inntrykk av at for våre kantiner dekkes dette av inntekter som våre kantiner har f.eks. i forbindelse med bed. pres. o.l. for liten .. _ . Merinokantina ..

Et problem for kantina på Merino er at den er underdimensjonert. I utgangspunktet skulle den kun servere kaldretter, men ha mulighet for enkle varmretter. I dag er omsetninga på Merino-kantina nesten 2 ganger så stor som i aulaen som klart har størst kapasitet. Derfor må i dag en del mat lages i aulakjøkkenet og kjøres ned til Merino.

Sentralt håper man at kantina i nybygget vil "ta" en del av omsetninga fra Merino-kantina, slik at den får en omsetning nærmere det nivået den er bygd for.

Cateringutvalg Men SiB driver også litt nytenking.

Det er blant annet satt av 2 mill til er prosjekt som skal se på prisfastsettelsen i kantinene og andre sider av kantinedriften. Her skal man i praksis se om en prisreduksjon fører til økt volum og om det kan veie opp for det tapte dekningsbidraget. Man skal også se på om det er ønskelig å konsentrere virksomheten mer rundt middagsmat. Det er altså mulig vi i nærmeste framtid vil se forandring i kantinene våre dersom NHH-kantinene blir tatt ut i prosjektet, men dette er ikke avgjort enda. Uansett kan vi håpe dette vil føre til forbedringer på sikt.

HarSiB ell . framtid? . Akadcmika i Oslo. Pedersen sk)rl~ ' . der her på bindende bokhandler. avtaler og "uheldige omstendigheter". "Vi jobber kontinuerlig for å være konkurransedyktige" hevder han.

Dårlig velferdsstat?

Guri Warpe, leder for NSU, har et annet syn på saken. Hun hevder at SiW s organisering er avlegs. Studenter må betraktes som enhver annen gruppe i samfunnet. I praksis betyr det at staten skal ta hånd om studentenes behov. Det gjør de i for liten grad i dag etter hennes oppfatning. Som eksempel benytter hun SiB tilbud om barnehageplasser, som ved lover et kommunalt ansvar. Grunnen til at SiB må trå til her, er at velferdsstaten svikter.

Av Vebiørn .. Foss Utdannelsesinstitusjonene har ansvar for studentvelferd, og SiB ble opprettet for å ivareta dette ansvaret. Skolene har ansvar for å stille skikkelige lokaler til fri disposisjon.

Vi er kollektivt og tvungne medlemmer av SiB, i egenskap av å være studenter ved NHH. Å melde seg ut må gjøres kollektivt og kan vel kalles praktisk umulig.

Organisasionen SiB er i dag en organisasjon med over 200 ansatte. Styret består av 10 medlemmer; 5 studenter, 3 ansatte og 2 fra institusjonene UiB og NHH. Et interessant poeng er at det er studentflertall i styret, og SiB er derigjennom brukerstyrt. Vi har altså stor mulighet til å påvirke.

Målsetningen Organisasjonens målsetning er utelukkende å drive velferd for Bergensstudentene. "Vi skal per definisjon, ikke drive med annet enn velferd, eller ting som andre

gjør billigere", sier Reinertsen, student og styreleder i SiB. Men gjør de utelukkende det?

Tienestene Blant de ting som SiB mener de gjør biligst og best for oss fmner vi bokhandel, kantinedrift, og hybelutleie.

Videre drives det barnehager, psykisk helsetjeneste og idrettshaller. Du kan også få dekket egenandelen ved legebesøk. Men drives tjenestene effektivt nok? Er Studentsamskibnaden det rette fora å drive velferd?

Ledelsen fornøyd Ja, mener Pedersen,adm. dir. i SiB. "SiB dekker studentenes reelle behov i dag. Vi har en fristilling fra offentlig virksomhet som gir oss mulighet til også å drive ren forretningsvirksomhet". Videre peker han på studentenes reelle innflytelse i SiB, med sitt styreflertall. "Eventuell kritikk av SiB koker som regel alltid ned til prisene i kantina".

Dyre bøker Prisene i Studia har også vært gjenstand for kritikk. Til dette er det å si at Studia skal følge markedsprisene, noe de gjør til overmål.

Studia er som kjent dyrere enn

Riktig prioritering?

SiB har idag altså tilbud på områder hvor velferdsstaten fungerer bra. Er virkelig dekning av den allerede lave egenandelen.ved et legebesøk noe som bør prioriteres?

Def mener Studentsamskipnaden i dag. Men, Warpe er enig i at det å tilby barnehageplasser i regi av SiB, kanskje virker som en "sovepute" for kommunen.

En videre utbygging av staten som substitutt for SiB, som Warpe gjør seg til talskvinne for, er vel neppe representativt for NHH-studenters syn på saken. At SiB også i framtida kommer til å drive våre kantiner er ganske sikkert. Men; både studenter og SiB-Iedelsen påpekte det manglende engasjementet fra brukerne som et hovedproblem.

Det er en reell mulighet til å påvirke organisasjonen. Synes du prisene er høye? Servicen dårlig? Klag, og muligheten er i følge Pedersen stor for at noe blir gjort.

Dette er Studentsamskipnaden i Bergen (SiB): SiB er studentenes egen velferdsorganisasjon. Formålet er å gi tilbud til studentene der hvor den kan gi et bedre tilbud enn samfunnet kan.

• 155 mill. i omsetning • En boligdivisjon (Hatleberg, Fantoft m.m) • En cateringdivisjon (driver kantiner på NHH og UiB) • En velferdsorganisajon (diverse velferdstiltak) • Studia-bokhandel (subsidierer velferdsdivisjonen)

K7 Bulletin 27. oktober 1994 nr. 9

CEMS GraduateC n erence

av Vibecke Viul

De utenlandske deltakerne var kommet fra Europa, USA, Canada og Japan for å delta på et 5 dagers arrangement med både faglig og sosialt program.

Faglig program Temaet for årets CEMS Graduate Conferenee var "The Emergence of Trading Blocks - Threats and Opportunities". Den faglige delen av konferansen gikk over to dager og presenterte problemer og muligheter for uliKe handelsblokker sett fra fire perspektiver.

Bakgrunn De siste tiårene er en rekke handelsblokker og frihandelsområder blitt til. Hvem er pådriverne? Hvilke følger vil handelsregionaliseringen få for GArn Når det gjelder EU har de viktigste forandringene skjedd mellom medlemslandene og ikke mellom EU og resten av verden,

..

mener David Hudson fra Europa Kommisjonen. EU driver ingen kategorisk proteksjonisme overfor resten av verden og har spilt en viktig rolle i GATIs ulike forhandlinsrunder.

uavhengige enkeltstater. I så måte vil GATI være et brukbart medium for kontakt mellom de regionale handelsblokkene.

Sidney Weintraub tar for seg NAFTA, frihandelsavtalen mellom Canada, Nord-Amerika og Sør-Afrika. NAFTAs medlemsland er mye løsere knyttet til hverandre enn EUs medlemsland. Heller ikke i fremtiden vil det være ønske om større byråkratisering eller politisering av denne avtalen. Sidney Weintraub mener det ikke er noe motsetningsforhold mellom en utvidelse av NArrA og en øket tilslutning til GATf.

Internasionale krav Hvordan møter den enkelte bedrift de økte kravene til internasjonalisering? Workshopene ga oss konkrete eksempler. Norsk Hydro etablerer for tiden joint-venture prosjekter i Kina. Ofte kan adgangen til asiatiske markeder være vanskelig pga. proteksjonisme ·og kulturforskjelle r. Dette gjelder både for Japan og Kina - begge med sterke røtter til konfusianismen - et annet verdigrunnlag enn det vi er kjent med fra den vestlige del av verden.

Ved inngang i slike markeder er det viktig å forstå disse kulturfoskjellene.

Eksistensen av sterke regionale handelsblokker betyr ikke at blokkene utelukker handel med den øvrige verdensøkonomien. Men global handel vil i større grad bestå av handel mellom blokker fremfor handel mellom

Fremtidsperspektiver Professor Marina Thorborg ved Universitetet i København var den eneste kvinnelige foredragsholderen under konferansen. Med asiatiske markeder som ett av sine forskningsfelt, falt det naturlig å gi oss en nærmere presentasjon av ASEAN, Association of South East Asian Nations.Særlig la hun vekt p~ Kinas økende økonomiske betyd-

Kl Bulletin 27. oktober 1994 nr.9

ning. Dette tidligere så lukkede landet åpner etterhvert opp for handel med andre asiatiske stater. Her er det økonomiske krefter som leder an - ikke det politisk~ system.

Et litt mer nærliggende terna er EUs fremtid, og særlig unionens forhold til Sentral- og Øst-Europa (CEECs).

John Kjær fra Europa Kommisjonen viste til områder hvor EU bistår CEECs. Prioriteringssektorene spenner fra utdanning , helse og nødhjelp til utvikling av infrastrukturen og den private sektoren.

"Alt dette er vel og bra, men har vi som EU-borgere plikt til å bistå CEECs og gi til dem fra vår lommebok?" spurte endel av studentene.

Spørsmålet ble stående åpent.

Engasjert Sutherland Konferansens største navn var Peter Sutherland, generaldirektøren i GATI, og han skuffet oss ikke. Han holdt et engasjert og reflektert foredrag om den nye "World Trade Organisation"(WTO) som han har vært en av initiativtakerne til. WTO vil i større grad enn GATI forsøke å innlemme utviklingslandene i verdenshandelen. Men dette vil kreve overnasjonalitet over de etablerte handelsblokkene. Landene som skrev under Uruguay-runden har gitt klarsignal til å opprette WTO. Hvilken rolle ønsker vi at WTO skal ha? Hva er nødvendig

for at organisasjonen skal fungere i praksis? Dette var hovedemnene i Peter Sutherlands foredrag.

Lunsi i Håkonshallen Det var med en smule opprømthet og forventning i blikket vi inntok Håkonshallen. Her serveres kun selskaper med prominente utenlandske gjester og! eller gjester med blått blod i årene. Ingen av gjestene var av kongelig herkomst, men med Peter Sutherland omkranset av ivrige NRK fotografer blant oss, følte vi oss fine nok til å spise kanapeer i de ærverdige lokalene.

Sosialt Ingen internasjonal sammenkomst i norsk regi uten vikingparty - later det til. Koblingen nordmann - viking synes ubrytelig.

Nær 200 festdeltakere ankom Aulaen - for anledningen dekket til vikingskrud med en stor treseilbåt på scenen og servitører kledd i vikingmote. Med spekemat og mjød(?) som stemningsskapere nådde festen straks uante høyder.

3 av skolens kor opptrådte for gjestene, og det var meget vellykket.

Etter det var ikke scenen tom en eneste gang. Bade amerikanere og europeerer syntes mikrofon og scene innbød til ad hoc opptredner, om ikke alle like imponerende. Etterpå trakk selskapet ned i Klubben og holdt det gående riktig lenge.

Vikingparty er vel og bra, men nordmenn kan også kjøre stil. Ballet lørdag kveld var konferansens sosiale høydepunkt.

Deltakerne Noe av det mest interessante med slike konferanser er deltakerne. Her var representanter fra vårt høyskolesamarbeid med Polen og her var MBA studenter fra USA og Canada.

3 japanere hadde også funnet veien

til NHH. De øvrige deltakerne var en broket forsamling europeere med økonornibakgrunn til felles. I tillegg kom de alle fra CEMS skoler. Og det er nettopp meningen med CEMS Graduate Conference å skape samhørighet mellom CEMSstudentene. Hva er prototypen på en CEMS-konferanse deltaker? Jeg vil si en samfunnsbevisst student! studine som ikke er redd for å ta ordet i forsamlinger. Bortsett fra det var deltakerne en nokså heterogen samling av mennesker og kulturer.

Arrangement Jo mer usynlig, jo bedre må være motto for enhver arrangementsstab.

Alt skal liksom skje av seg selv.

Kaffen serveres når den skal og de bestilte bussene kommer til riktig tidspunkt. I så måte var konferansen en suksess. I den grad det var skjær i sjøen var ikke disse synlige for konferansedeltakerne. Både faglig og sosialt program ble nokså strømlinjeformet flettet sammen. Og av den grunn bør medarbeiderne ha mye av æren for at konferansen

Hva er CEMS? Community of European Managemant Schools er en assosiasjon av ledende universiteter og høysko ler innen økonomisk-administrativ utdanning i Europa. CEMS-master er en slags felles europeisk grad i økonomi og administrasjon. For å kvalifisere til denne graden må studentene ha en nogenlunde sammenfallende fagkombinasjon og beherske to språk foruten morsmål. CEMS-studentene studerer i tre måneder ved en av de andre CEMS-skolene. Deretter vil han/hun jobbe tre måneder som praktikant i en utenlandsk bedrift.

ble vellykket. Mange av dem jobbet 16 timer i strekk og fikk dessverre ikke anledning til å bli kjent med hverken konferansedeltakerne

eller få med seg det faglige programmet. Men antakelig tok de skikkelig igjen for dette på avslutningsballet.

Q/"~:

PlJøI f - QYC7 ..muu-~/; (IIS-M) PlJel2 - C#~I-~.9/; (20 ~e !lodø ?nVwnene PlJøl3-~~.9/;

(20"';")

- dJ!::Ukk/J<al'ørb - QY~lUXXM'rUn;;

-~ - 70-taÆfUM'~

-oY~ -~~~~ - oYPl504»'~4U> QYCd/

- 0'Vattbc m/a9'~ 0J!f//wn - ~/~~~ ~ ~(S-M)

~en~~-videoen ~4.n<YV).

Kl Bulletin 27. oktober 1 994 nr. 9

Mannen -llak masken'

-Knut Arild

av Gisle Bjugn

Han vokste opp i havgapet, i den lille vestlandskommunen Bømlo.

På tross av sin desentraliserte oppvekst, fikk han med seg fotballspill, orienteringsløp, skoleavis, speiding og TenSing. I dette lille miljøet, blant skarve 10.000 innbyggere, var han yngst av fem brødre med en far aktiv i Senterpartiet og en mor i Kristelig Folkeparti. Tidlig måtte han lære stå opp for sine meninger.

Dette gav resultater. Det var ikke bare på skolen han utmerket seg, knapt 18 år gammel ble han valgt inn i kommunestyret.

Der har han plass til 1995.

- KrF er det største partiet på Bømlo, men jeg hadde ikke ventet å bli valgt inn i kommunestyret. Det var bare de fremste som var nominert, resten gikk på alfabetet, og jeg var litt overrasket over å bli foretrukket fremfor eldre kandidater.

Organisasjonskarrieren fortsatte da han begynte på NHH. Under ekstraordinære omstendigheter for fire måneder siden, ble han leder i styret etter å ha vært studentpolitisk ansvarlig et halvt år. Han innehar nå begge vervene.

- Da styrets første leder trakk seg, diskuterte vi om det skulle trekkes inn et nytt styremedlem og om hvem som skulle ta ledervervet. Vi kom etterhvert frem til at det ikke ville være hensiktsmessig å ta inn nytt medlem ettersom vi allerede hadde rutiner og jobbet bra sammen. Så ble det til at jeg ble leder samtidig som jeg ivaretar oppgaven som studentpolitisk ansvarlig. Det merkes riktignok at vi er en mindre om oppgavene.

Opprørsk parlamentariker ' Som studentpolitisk ansvarlig er Knut Arild en av seks representanter fra NHH i studentparlamentet, det øverste organet for studentene i Bergen. Parlamentet, som politisk har et radikalt flertall, påvirker budSjettet til sm, bestemmer nivå og bruk av semesteravgiften, samtidig som det tar stilling til utdanningspolitiske spørsmål.

NHHs representanter har liten innflytelse i dette selskapet, men Knut Arild er ikke uten håp.

- Jeg regner med å fortsette i parlamentet etter at perioden i NHHSstyret går ut dette semesteret. Der

Kl Bulletin 27. oktober I 994 nr. 9

håper jeg å kunne bedre vårt forhold til SiB og um, samt øke den økonomiske støtten til NHHS. Det har de siste årene hvert sterke markerin'g er fra studentorganisasjonenes side. Også her har Knut Arild vært med å marsjere i takt med bl.a. politisk radikale.

- I år demonstrerte vi bare mot forslaget til statsbudsjettet. Det var viktigere i fjor da vi demonstrerte for hva som skulle være målene for utdanningspolitikken, som f.eks. 30 prosent stipendandel.

Hva har så Bømlos store sønn gjort i byen, og hvorfor har han gjort det?

- Arbeidet i organisasjonen er utfordrende og gøy. I ettertid ser jeg også at det har gitt meg gode erfaringer. Parlamentgru ppen har gjort en god innsats, styret har videreført arbeidet i studentorganisasjonen, fagutvalget har fått til statsbudsjettdag, pedagogisk gruppe som vurderer forelesere før eventuell ansettelse, Normann kommer tilbake, forenings møtene har gått greit, og vi har fått representert skolen i ulike sammenhenger. Det er snart valg på nytt styre, og jeg kan bare si at i det året som har gått, har jeg fått oppleve mye, Autoritet og religion Med sin politiske bakgrunn kjenner vi Knut Arild Hareide som den diplomatiske, omgjengelige og omsorgsfulle lederen, som tar seg tid til alle. Med sitt omsorgsfulle vesen legger han en arm på skulderen din og hører på hva du har å si. Er han den ultimate lederen?

- Jeg er nok for lite autoritær som leder. Jeg er litt for sjør. Lederstilen min hadde nok vært noe annerledes hvis jeg hadde vært leder fra starten av styreperioden. Da kunne jeg trukket linjene med en gang.

."

Hareide, .hvem er ha..?

Knut Arild er "navigatør", avholdsmann og røykfri. Han har faktisk aldri smakt alkohol. Prøver han å misjonere sitt budskap til andre studenter?

- Jeg er glad for at andre godtar at jeg ikke drikker og røyker. Derfor føler jeg det riktig å respektere andre for sitt valg. Ellers må jeg si at det var på tide at en navigatør kom inn i styret. Vanligvis har det vært andre interessegrupper som har dominert i de plassene.

Abort og homofili Er denne mannen feilfri? Undertegnede konfronterte ham med kontroversielle temaer som abort og homofili.

- Når det gjelder abort, så er jeg mann og sitter ikke med fagkunnskaper. For meg personlig er abort en løsning som ikke jeg kan stå inne for, men jeg vil også si at jeg reagerer sterkt på de som besøker sykehus med slagord og dukker og angriper den svake part kvinnen. Hva homomi angår, vil jeg ikke stille meg til dommer over deres valg, men det er et alternativ som ikke er aktuelt for meg.

Planløs leder Med god oversikt over organisasjonen og sin egen posisjon, leder han styret på en konstruktiv måte, men hva med ham selv? Hvordan disponerer han sin egen økonomi, og hvilke yrkesplaner har han for fremtiden?

- Jeg vet ikke. Det får tiden vise.

Det blir spennende når jeg skal velge fagfelt, men akkurat nå må jeg innrømme at det er for lite planlegging og strategi i egen fremtid.

Jeg har ingen politiske ambisjoner.

Jeg vet bare at jeg vil gjøre meg ferdig med militærtjenesten før det siste studieåret. Jeg planlegger ikke mer enn et semester om gangen, samtidig som jeg vet at jeg bare har et og et halvt år igjen på NHH. Likevel ser jeg lyst på fremtiden.

Bor i horehus sponset av mamma Sammen med tre kamerater bor Knut Arild stilfullt i et designerhus.

Under den siste krigen fungerte det som gledeshus. Med vegger i naturstein og kraftig tømmer minner det litt om et godt gammelt gårdshus.

Det er endog et lite tun like utenfor gatedøren, og en liten bekk som buldrer som en foss på andre siden av den smale veien. Hvordan har så en "fattig" student råd til slik luksus?

- Akkurat nå lever jeg på studielånet og støtte hjemmefra. Det blir gjerne litt ekstra fra "mammo" siden jeg er den yngste. Jeg må innrømme at jeg spiller litt på det.

Dessuten er vi fire som bor sammen, og det går veldig fint. Vi var til og med på seiltur sammen i sommer.

På tross av at Knut Arild bor i et hus hvor det tidligere var hektisk aktivitet, og at han stort sett er omgitt av menn, må mange kvinnehjerter skuffes. Han kommenterer: - Jeg har ikke tid til noen jente nå.

Det går for mye tid til organisasjonen. Dessuten må jeg lese litt også.

Vi er likevel privilegerte på NHH med så mange jenter med fart i som nesten overstyrer oss. Det kunne likevel vært flere. Jeg har fremdeles ikke møtt kvinner i fagstaben.

Jeg er for kjønnskvotering, men ikke for enhver pris. Prinsippet må være at den beste kandidaten skal få plass .

Om NHH-miliøet Styrelederen karakteriserer miljøet på høyskolen som godt, men likevel hjerterått i blant. Hvorfor?

- Miljøet på NHH er stort, men lite nok til at den enkelte engasjerer seg i det. På denne måten er det likt mitt eget hjemsted. Riktignok så markerer studentene det kraftig når noe går galt, men likevel er det et fair miljø. Selv er jeg ikke tilhenger av verbal hudfletting. Det er bedre med konstruktiv kritikk. Jeg trives i miljøet, og er godt fornøyd med tilværelsen.

Med syltetøy på notatene er det heller ingen tvil om at Knut Arild selv er en pådriver for det gode miljøet. Med deilige bondevafler innenbords, og verbal tyngde i sekken, takket undertegnede for seg og intervjuet. Gutten kan lage gode vafler.

K7 Bulle.in 27. oktober 1994 nr.9

Studieveilederne

=:II_~·, ~"'I·"

holder informpsjonsmøte om 2. avde-

viktigste ressursen i INFOKAMPANJEN .

ling (gammel .studieplan) for studen-

1995 er informatøren selv.

av~eling

ter som skal begynne på 2.

.~

.'. ..,.,;" . ~- .. .

v.oren· 1:9r5 ·····

t:31'

.,-Tid:

-c.'

.,

v'

staf. kom_

gene til morkedsføringen av NHH. Den .

trening tirsdag 01.11 og torsdag 03.11 . kl.--19.30. Grupper på 30, 45 og 60 min.

TILBUD TIl "ElDREKULlISTER"

Tirsdag blir det også intervalltrening.

-

.'"

~

tors.d~·g 3. ~~vember '1994 kl.

"

~

Vi ønsker studenter som kon pr~ent~re .-.. '. '. e'l bredest mulig bilde av studiene og"

Bli kient med NU

16.15

miljøet på NHH, og derfor henve~der vi '

I forbindelse med valget vil vi i NU få pre-

Sted: Aud.A

oss til deg som er 2. kullist eller Nei_ :

sentere oss, og komme i kontakt med de

dre". Benytt juleferien din til å profi-

som ku'nne tenke seg å være med ass

lere ditt studiested overfor elevene på

neste år. Derfor inviterer vi til sosialt

din" gomle" videregående skole.

samvær i Anne Mogang (gongen inn til

PÅSKJØNNELSE

Campus) fredag 28. oktober klokken

Alle er' hjertelig velkommen!

K7 minutter

- Informerer du på en skole er godtgjø1. kullister: Vi trenger tips om vorspiel

relsen en NHH-genser.

2000. Vi spanderer pizza og kanskje hor vi noen øl på lur. ........... .

til reversibelt fadderporty 5. nov., hvor vi skal ho en spesial reportasje for somlevideoen. Hor dere et kuult opplegg, legg lapp med tema, navn, adresse og tlf. nr . i posthyllo eller ring vår tipstelefon 55

- Informerer du på to skoler kon du velge mellom en NHH-klokke, N'HH-ryggsekk eller en onnen premie av tilsvarende verdi (ikke klor ennå).

- I tillegg vil olle informatører få hver

25 66 25.

sin NHH l-shirt.

Kl kavalkade (se annanse i dette num-

- Full informasjone om premiering vil bli

mer av Bulle): Bestillingsfrist er tors. 3.

gitt på det obligatoriske møtet for informatører som vil finne sted tirsdag

nov:

15. november (Sted og tid vil bli gjort kjent senere).

HVA DU MÅ GJØRE

NU Følgende bedriftspresentasjoner vil bli or"

rangert neste uke (uke 44): Denofa lilleborg

Canadisk lesb~film, fredag 28.10.94 på møterom 1+2 på studentsenteret, kl 19.00.

"FORBIDDEN LOVE - lhe unasharned stories of lesbltJn lives"_ Dokumentar med portrett av lesbisk seksualitet i Canada på 50-60 årene, da les. bisk kjærlighefvar ~the love that deor not

·

speak its nome". Filemn hor fått meget god kritikk. VElKOMMEN!!

Er det noe du

1~ler

på så to kontakt med

Ida 5531 2453/ Erik 55 16 09 91.

gående skoler som i år skal få besøk aven informatør. Det betyr altså at vi

Mandag 31.okt.:

·

DGV

,

har bruk for 110 informatører dersom

Det administrati~e arbeidet ifm høstjakten

alle besøker 2 skoler. Her gjelder det å

i Kenya er nå inne i sin sluttfase, og det ser

være tidlig ute! Påmeldingen til INFO·

ut til at vi blir,46 deltagere. Prisen pr del-

KAMPANJEN 1995 skjer ved at du skri·

tager blir latterlige 3.494.000 Kenyanske

ver deg på listen som blir hengt opp i

padler. Vi hor greidd å kapre den beryktede

Vrimle hallen mandag 31. oktober. lis-

jaktguiden AI Slim Aslam, som er spesialist

tene vil senest bli tott ned igjen fredag

på jakt av svor~e og hvitstripede sebroer og

11 . november. Snakk med oss dersom

andre broer.

det er noe du lurer på.

november, og vi regner med å være hjemme

Tradisjonen tro arrangerer Norges Han-

Rune Skjelven

igjen dagen før konte-eksamen i dato be-

delshøyskole en informasjonskampanje

Erlend Loppegard

handling. Infomøte holdes på M94 klokka

Aud B, kl. 19.15 Onsdag 02 .nov. : Norske Skogindustrier Aud B, k1.19.15 HUSK PÅMElDING VIA NUs POSTKASSER

Infokampanien 1995

i

Vi hor valgt å prioritere ca. 220 videre-

UgleZ

·

~vreisedatoen

;

for elevene i den videregående skolen. studieveileder Kampanjen er et av de viktigste bidro-

..

eksternansvarlig Sisyfos

er satt til 24.

~' "

1315. DGV medlemsmøte finner sted på Rum onsdag 2~ november, klokka 1930.

." , a ,.0" Represen IV

.

I' c " ·" UI"G g-: ·L ·"

..•

~>

. Mere valg selvfølgelig, b~re en lende sosial status, og alminne- . litsverv i Studentforeningen. Vi og gikk til kildene. Hør også hva . drøy uke Jgjen nu ..........Sikker lig fråtsing i frynsegoder er jo ønsket imidlertid ytterligere inn- et tilfeldig utvalg 1. kullisterhar suksess i arbeidslivet, svim- velkjente bivirkninger av et til- sikt i motivene til de tillitsvalgte, planer om ......

Høstballet nærmer seg.

Bulle gir deg herved en beskrivelse av hvordan man . tilnærmer seg denne høstens store begivenhet. Vi tar for oss historien til den . erfarne student, Kaare von Syversen, redersønnen, og . de uerfarne student Kåre ..

Syvertsen•.

Av Svein Hedels 14.35: Kaare henter smokinge n hos skredderen. Han har lagt jakken ut over skuldrene.

Sommerens rokonkurranser har satt sine spor.

Kaare elsker følelsen av den tettvevede, lette kashmirullen.

15.07: Vel hjemme i Fjellsiden henger han smokingen opp og fmner skjorte n. Han fukter den lett og stryker den deretter.

15.59: Kaare inspiserer fluen, mansjettknappene, bukseselene og sokkeselene. Fluen og bukseselene har det samme diskre mønsteret, mansjettknappene har familiens monogram og sokkeselene er fra Turnbull & Asser (Shirtmakers since 1859).

16.17: Kaare ordner skjorten. Til tonene fra Antonin Dvoråks pianokonsert (Opus 33, i Gmoll) går han i dusjen - nynnende.

16.32: Ha n barbe rer seg fo rsiktig.

Efterbarbeingsvannet på påføres og Kaare sette r seg på d ivanen . And re sats (Andante sostenuto), har beveget seg fra den uklare starten og mot en full skjønnhet. Kaare blander seg en tynn gin-tonie.

17.04: Pianokonserten er avsluttet og Kaare er

Hv or an I-e seg lufttørr. Han tar på seg en silkeunderbu kse og går igjen ut på badet. Han grer sitt hår med litt hårvann og en fintannet tysk frisørkam , og pusser så sine tenner.

17.10: Kaa re inspiserer sine hvite te nne r. De er jevne, han har aldri hatt bruk for regulering.

17. 11 : Kaare finne r fn:m sine lakksko og pusser dem en smule. En lisse er røket, men han har reserve. Han tar på seg sokke ne, fester sokkesele ne oppunder knærne og fester så sokke ne i disse. Så tar han skoene på.

17.17: Kaare tar skjorten på og knyter flue n. Et par forsøk foran speilen og Kaare er riktig så fornøyd. Deretter kommer turen til benklærne .

Skal en beholde pressen i buksen må en ta skoene på først. Dette er barnelærdom for Kaare.

17.23: Bukseselene justeres foran speilen og Kaare smiler fo rnøyd til seg selv. Han fyller sigarettetuiet, inspiserer Dunhillighteren og tar på seg jakken. I sin kjære smoking blander han seg nok en tynn gin-tonie, drikker denne mens tonene fra en Straussvals fyller dagligstuen. Han er klar.

17.45: Drosjebilen er presis, og Kaare setter seg inn. Vorspielet skal være et stykke lenger vest i fjellsiden, og Kaare liker å kjøre drosjebil.

17.57: Bilen svinger inn i den trange oppkjørselen og Kaare betaler sjåføren. Han tipser ikke, sjåføren har vært uforskammet. Han spaserer opp stentrappen med smijernsgelenderet og ringer på. Gustafs vertinne lukker opp. Hun smiler og utbryter på kav bergensk: -Nei no var dokker pen. Kaare smiler tilbake og ko mplimenterer enkefru Clausen så hun rødmer der hun står.

Hun viser ham inn i stuen hvor piperøken allerede er tett. Hans venner og venninder er alle tilstede og Kaare hilser dem med et kjekt: -Mårn.

18.03: Snart snakker Kaare, Gustaf og de andre om lunsjen med Sutherland. Det faktum at Gustafs svoger er Sutherlands kones lillebror, ve kke r allmen munterhet i forsamlingen , Sutherland er jo - naivt nok - for frihandel.

19.26: liselotte, en bergenspike med ane r tilbake til både Martens, Irgens og Kroepelien, ønsker sterkt å få Kaare på tomannshånd. Hun hevder bestemt at Kaare har lovet å vise henne de gamle gårdstuftene innerst i Hardbakkdalen, men det Kaare ikke lenger ønsker å tilbringe så megen tid med henne, lover han intet. Slik går vorspielet videre, og Kaare drikker et par syltynne gin-tonies til før det blir tid for å bryte o·p p.

20.07: En smule forsinket ankommer følget Hotel Norge, hvor champagne-mottagelsen er i full gang. Kaare får sitt glass og bl ir en stund stående sammen med noen bull ister. Etter litt skryt er de såpass mØre at Kaare finner tiden moden for å fortelle dem en nødløgn om et lite lykkelig forhold i hovedstaden, og de nikker forstående.

Nå har Kaare ryggen fri , uansett hva han gjør i kveld vil han ha ryggen fri.

20.31: Kaare sjekker bordplasseringen og oppdager at han trolig har havnet ved siden aven pike fra Universitetet. Det gjør ham en smule s pe nt, e n vet jo aldri hvordan de bn være.

20.36: Kaare sirkulerer og hilser på de fleste.

Noen minutter her og der, ingen skal føle seg forbigått. Snart blir han presentert for sin borddame, Anoushka Hardy Mustad. Hun har følge med en førstekullist. Snart tilkjennegir hun sin interesse for fransk litteratur fra mellomkrigstiden og Kaare nikker gjenkjennende. Han lar henne snakke seg varm og styrer så inn på Celines revolusjonerende fornyelse av de franske sprog. Fulltreffer, Anoushka Hardy Mustad simpeltehen elsker Louis-Ferdinand Celine.

Førstekullisten forstår ikke hva de snakker om, og går til flasken med sin sorg.

21.03: Etter en berikende konversasjon geleider Kaare sin borddame inn i Spisesalen. Han hjelper henne med stolen, og presenterer henne for de andre ved bordet. Samtalene pendler mellom børs og katedral, Kaare som er andreavdelingsstudent med hjemstedsadresse Oslo og Vettakollen, er velutdannet på begge områder. lO

Kl Bulletin 27. oktober 1994 nr.9

Når et te ma e n sjelden gang for ham er ukjent, nikker han smilende og penser over på et annet tema. Han skåler med sin borddame og gir henne .de oppmerksomhet hun fo rtjener. Ha n innrømmer ta ktisk be leve nt at e n kvinne hø r se på et besnærende fornavn som et fortrinn. Anoushka blir en tanke rød på halsen, men smiler og klemmer hånden ha ns lett.

21.39: Da e n elev fra Sjø krigsskolen uthringe r Hans Majestet Kongens skål er Kaare stram.

Anoushka kan ikke unngå å legge merke til det og Kaare innrømmer sånn passe beskjemmet at han er rojalist. -Jeg vet det er helt passe, sier han avvæ pnende, -men min oppdragelse er jo gammeldags.

22.15: Studentersanger synges, og på anmodning fra toastmasteren forteller Kaare forsamlingen om Johann Herman Wessel og det Norske Selskab i København. Folk lytter henført til en slik fantastisk ad-hoc tale, uvitende om at Kaare og toastmasteren avtalte dette for tre uker siden.

2245: Middagen er over og Kaare fører sin borddame bort til baren.

-Det er kaffe og cognac vi trenger nu, jeg fatter ikke at de ikke kunne gi oss det ved bordet, sier Kaare, og Anoushka er saktens enig.

22.50: Førstekullisten som hadde invitert Anoushka på ballet blir ikke servert i baren, og Kaare er oppriktig løgnaktig bekymret for hans tilstand, han er en smule vinglete. Anoushka beklager det ikke, og Kaare erfarer at han trolig har noe og hente. Han smiler varmt.

23.17: Salen er ryddet og Kaare fører sin borddame i en av kveldens få valser. Han beklager sin kunnskapsløshet på området (en løgn), og komplimenterer Anoushka for hennes dyktighet (også en løgn). Dansen fortsetter.

23.32: Ener to valser og en swing blir Kaare sjanghaiet av liselotte, og takker Anoushka for dansen. liselotte vil vite hvem hans nye erobring er, men Kaare er tilbakeholden. -Søt pike, sier han, -me n det kommer bare pad der ut av munnen hennes.

23.34: Liselotte sparker ham godmodig i leggen.

-Hadde hun visst, hadde hun sparket høyere opp, tenker Kaare smilende.

23.37: Under slowfoxen smyger liselotte seg inntil ham og Kaare erkjenner at han raskt må få samtalen over på noe annet en ham og henne: Hvordan var bordkavaleren din da? Liselotte trekker seg raskt litt unna, ikke synlig fo r de andre, men Kaare merker det: -Han het faktisk Kåre, men utover det har dere nok ikke så meget til felles. Han var fryktelig sjenert og ...

23.38: Kaare biter he nne av, han er ikke interessert i tapernes skjebner, om de er fra Biafra eller Bærum er ett fett, han kjenner ingen av dem.

23.42: Musikken skifter, en raskere rytme tvinger Kaare og Lise lotte fra hverand re og etter ko rt tid kjenner de begge seg en smule varme. K;iare følger Liselotte til hvilerommet og går selv til baren.

23.45: [ baren står førstekullisten fortsatt. Kaare føler et øyeblikks medlidenhet med den unge mannen, og sjokkert over sine egne følelser kjøper han en kaffe til ham. Den unge mannen takker og presenterer seg som Kåre et-eller-annet.

23.50: Kaare introduserer ham fo r noen viktige, om enn ikke vittige, unge menn med tunge verv og matchende mansjettknapper. De u nge herrene forklarer hva, hvem og hvor de er her i verden, og førstekullisten følger med .

23.58: Kaare smyger seg vekk.-Førstekullisten vil neppe spise middag med de høye herrer m.e d det første, men han kan jo lære noe av dem, tenker Kaare, fornøyd med å ha kvittet seg med to problemer i en smekk.

00.03: Gustaf er ivrig opptatt med å gjøre sine hoser grønne hos en blond bombe fra førstekull, og Kaare ser at han trolig kommer til å klare det. De presenteres for hverandre, og Kaare må innrømme at han misunner Gustaf en smule.

00.07: En av disse som aldri gir opp, en lang hengslete siddis, byr den blonde bomben opp

til dans, og Kaare og Gustaf er ikke de eneste som stirrer mens hun svinger seg på gulvet.

00.10: Ano ushka ha r kommet tilbake etter å ha pudret nesen, og lYdde Kaare og Gustaf må medgi at hun er vakker. Hun blir introdusert fo r Gustaf, som stra ks biter seg me rke i Hardy-navnet (flu efiske e r en av hans pasjoner) . Anoushka innrømmer at slekten på en måte lever av fiskerie ne, men hu n vil likevel ikke stemme nei.

00.17: Den blonde bomben ko mmer tilbake, tydelig fornøyd med å ha sluppet unna bengele n fra Rogaland.

00.20: Ve rts kapet signaliserer at det er tid for oppbrudd, og Anoushka, Gustaf, Kaare og den blonde bomben tar en drosjebil ut til etterpålaget i Klubben. I det sjåføren, som Kaare synes å dra kjensel på, rykkstarter bilen, oppdager de Kåre utenfor. Sjåføren stanser ikke, og Kåre må hoppe unna.

00.37: Vel fremme ved NHH får sjåføren driks.

00.42: I klubben er det fullt av folk som danser og koser seg, men våre venner går heller inn på Jalmar Ladens Mausoleum. -Svæveristene er, om enn noe selvhøytidelige, noen knakene kjekke karer, sier Gustaf.

00.46: Anoushka som ikke vet hva en Svæverist er for noget virker en smule betenkt, men så blir hun presentert for en skjeggete liten fyr i kjoleog-hvitt og lyser opp, hun har truffet ham før.

00.47: Den skjeggete lille fyren, en direksjonsmusiker og tidligere bullist, har intervjuet Anoushka for studvest, og han er meget fornøyd med at noen husker ham som noe annet en direktø r. Heldigvis for den lille fyre n har han kjæreste, Kaare har aldri likt rivalisering.

00.52: Etter å ha lurt en tre-fire elg i Anoushka glemmer hun den lille fyren, blir mer interessert i Kaare og Celine. Debatten blir etterhvert mer vovet og Kaare blir en smule overrasket når det er Anoushka og ikke ham som penser inn på Ana'is Nin. Innertier, hole-in-one, fulltreffer.

01.34: Kaare foreslår at de tar en dans, men Anoushka sier at hun er trett, hu n vil hjem. Kaare setter opp ett trist ansikt, og gjør mine til å følge henne opp for å finne drosjebil.

01.37: I garderobekøen oppdager Kaare liselotte, som har ankommet sammen med Kåre.

Raskt unnskylder han seg overfor Anoushka og løper inn på herretoalettet.

01.41: -Faren er over tenker Kaare, og går ut.

Det viser seg å være riktig, og han får Anoushkas arm under sin og følger henne til drosjeholdeplassen. Der er ingen drosjebil.

01.47: Fortsatt ingen drosjebil, og Anoushka begynner å fryse. Kaare legger armene rundt henne, og dermed går det som det alltid går i slike historier.

01.59: Drosjesjåføren synes det er noe kjent med paret i baksetet , men lar seg ikke affisere av de t.

Han prater ivei om dette og hint , og får ikk e drikkepenger.

02.31: Kaare går til sengs i en ukjent leilighet i på høyden, men av opplagte årsaker føler han seg ikke alene.

04.40: Kaare er oppe og tisser, og i medis inskapet finner han en del barbiturdter og andre sentrdlslirnulerende medisiner. Denslags er Kaare lite begeistret for, men han går likevel og legger seg.

04.44: Anoushka har sovnet, og i søvne nynner h un noe helt ufortåelig, denslags liker han enda mindre, men sovner likevel.

09.45: Uten kuppelhode våkner Kaare og vekker den unge brukte. Han forklarer henne at han må på tur med sin bror. -Et løfte er et løfte kjære deg, sier han. -Frokost sammen er et forhold, tenker han. Han lover å ringe.

10.13: Hjemme i Fjellsiden igjen ringer han liselotte. Hun orker først ikke å gå tur, men er egentlig ikke vanskelig å overtale.

10.59: Etter en lengre dusj og meget tannpuss kler Kaare på seg turklærne og henter liselotte.

Hun er spent på å få vite hans mening om gårsdagens ball, og Kaare må bare innrømme at det var så kjedelig at han dro tidlig hjem.

pa

En revidert klassiker til glede for nye lesere

Majeste t Kongens skål. Kåre reiser seg o pp på ve r gatelangs med en Vogue-forside ved sin side. sto len og begynner med Kongsvingers su pporterDe ha r ikke sæ rlig ann et å snakk e om e nn sang. Ingen blir med ham på refre nget.

Anoushkas frustrasjon over Kåre som tabbe22.15: Toastmasteren introdusere r denne von ma ker.

Syversen, Anoushkas bordkavaler, som helt spon14.35: Kåre drar møysommelig den nyinnkjøpte 18.28: De ankommer vorspielet. Verten, en betant skal avholde en tale o m Johan Hermann smokingen opp av Fretexposen. Han gliser stort kjent av Kå re på førsteku ll , men som allerede Wessel. Kåre tenker i sitt stille sinn at dette er når han lenke r på hvil ket ku pp han gjo rde. Spehar rukket å markere seg som kommende pamp, avtalt spi ll og tale n kanskje ikke er s:i spontan siell med tanke på de n arkaiske ullbuksen han lukker pent opp og slipper inn Kåres følge. Han likevel. Me n det virker som spillet fungerer, og spør høflig Kåre hva i all verden ha n gjør der. fikk for 75 kroner.

Liselotte snur seg mot Kåre, legger en vennlig 14.39: Kåre skjønner nå at han skulle prøvd den 18.33: Etter litt tum ulter, en del kremting og rødhånd på underarmen hans og forkynner: "Er han ming, og noe mumling i skjegget finner Kåre arkaiske ullbuksen han fikk for 75 kroner. Han ikke skjønn?", med blinkende øyne. Kåre gremsetter sin lit til høyvannsbuksers tidsriktighet. det for godt å ofre sin medbragte, 10 år gamle mes.

14.47: Kåre sverger død og forbannelse over sin maltwhisky som gave til verten. Verten glem22.45: Middagen er over. Toastmasteren deklamer fort alle styggord som er blitt ytret, og geleihybelsamboer, Ame Geirulf, som absolutt måtte merer at kaffe og cognac kan he ntes i baren. vaske sine røde fotballstrømper sammen Kåres der Kåre inn døren og ned i stuen.

Kåre følger horden av smokingkledde, korthårete 79~ kroners smokingskjorte.

18.50: Vorspielet går i høylydt dur. Kåre sitter unge menn til baren.

15. 12: M+d grå sokker og røde binderser som på en trekrakk innerst i hjørnet, spiser tørr blom22.50: Kåre prøver å overbevise den feminine mansjettknapp.~r betrakter Kåre seg selv i speikål med rømmedip og tenker tunge, triste påbarvakten om at han faktisk ikke har drukket let. Det eneste som gjenstår før den store sjartrynet tanker. seg utørst på alkoholholdige drikker. Han må møren er klar for å innta høstballarenaen er en 19.03: En fmsk utvekslingsstudent setter seg ned nøye seg med svart kaffe. Barvakten blir ikke fjong tversover. Det eneste..Kåre mangler i sin ved siden av Kåre. Han snakker kun finsk, men særlig blidere når Kåre demonstrativt holder lilleellers fullkomne garderobe e~ nettopp en fjong trekker opp en vodka flaske i dyp forståelse for fmgre ne ut når han løfter opp kaffekoppene. tversover. , Kåres tørste. De drikker en tår og er snart gamle 22.53: Liselotte er heller ikke spesielt blid for å 15.58: Med en del av hybelvertinnens b lQmstbusser. måtte nøye seg med kaffe. Heldigvis for henne rede gardiner, en rød syltetøystrikk, en Iit~(l 19. 12: Kåre løfter glasset i en skål og utbryter sitter det en ridderlig herremann i kongens galla nuppedings, litt fmgernemelighet og en stor por- ~:: , ~et e neste fi nske uttrykket han kan: "Ei saa ved hennes side, og ofrer cognacen sin til fordel sjon tålmodighet er den mest distingverte sløyfen peittllå". Finnen repliserer med den eneste norfor Liselotte. Kadetten sender Kåre et blikk som på denne siden av fjellet et faktum. ske serniR&en han behersker: "Hvor mye koster levner liten tvil.

16.23: Etter at kroppen er påført den nødvenet ligg". - ~'" 23.17: Det spilles opp til polonese. Kåre tar et dige aroma for at kvinner i hans nærvær skal 19.43: Det er oppbruddsstemning på vorspielet. fast grep om liselottes hånd. Etter noen runder i Verte n erklærer at _ ikke kan ankomme et falle brunstig om, tar han en slurk polsk ettersalen, er det klart for kveldens store styrkeprøve barberingsvann og manner seg opp til å ringe høstball gående, selv om ~,,~un er en kort spa- vals med borddamen. Kåre har på dette tidssertur til Hotel Norge. Taxi besuH~s. sin date for kvelden. punktet drukket av seg tidligere tilegnet kunn16.35: Kåre stirrer på det brune tastafon19.51: Kåre oppdager at det ikke er~ til ham skap o m valsefø ring. Heldigvis erindrer han apperaturet. Han tar en ny slurk etterbarberingsi taxiene. Han ser imidlertid løsningen i ~n 'Piratva nn for å gutte seg opp. drosje et kvartal unna. Kåre hiver seg inn i bi·, Ro nnys tips.

16.47: Det brune apparatet er fortsatt like brunt. len. Det er en Volvo Amazon. En odør av "2-l. 23; li~lotte deler ikke Kåres begeistring for 16.58: Kåre løfter av røret. Før han slår nummeWunderbaum velter mot ham. Ronny fra Sotra So~Val.sen. rer forsøker han å erindre om den unge skjønnsitter i forsetet. Han har stripet hår som stritter ut 23.36: De'r-er tid for slowfox. liselotte unnskylheten han traff i pianobaren på Zachen sist lørav den sorte Esso-cap'en med gullbroderte flamder seg pent 6g-&ier hun må ut å pudre nesen.

Kåre ser sin dag heter Anishka eller Anoushka. Han minnes mer på skyggen. ut i horisonten med stor fornøylighet, i det minste bruddstyk19.54: Ronny blir plutselig interessert når Kåre og tenker i sitt stille er alt håp svunnet. Han søker sin trøst til ker av, hvordan dette skjebnens møte oppstod. nevner at han skal på ball. Han har selv lang Om hvordan Kåre tilfeldig sjanglet borti gorilerfaring med dans på lokalet og kan gi Kåre en 1.3.45: Kåre avslutter sin tredje cola på 7 !aen som holdt et fast, om enn noe påtrengende, del matnyttige tips. minutter. Plutselig kommer Anousbkas vaIer bort til baren. Han spanderer kaffe på grep om denne damen like ved bardisken på 19.56: De ankommer hotellet. Ronny krever 200 Zachen. Om hvordan Kåres nærkontakt autokroner. Kåre finner det lite formålstjenlig å klage og viser seg å være aven helt annen karakter matisk trigget gorillaens slåssrefleks. Og om hvorpå service- og prisnivå, men setter heller øyenn Kåre trodde tidligere. Kåre presenterer seg. dan Kåre kom seirende ut av due llen med blått nene mot neste mål - champagnemottagelsen.

23.50: Etter litt vennskaplig prat om engasjement i foreningen, blir Kåre introdusert til flere av øye og damens gunst.

19.57: Kåre tramper oppi fakkelen på utsiden skolens helter og tillitsvalgte. De har alle like 17.01: Kåre hører en yndig pikestemme fra den av hotellet, varm stearinvoks brer seg oppover mansjettknapper og snakker verdensvant om andre siden av linjen replisere "Håe Mustad, sokkene og den nakne leggen. værsegåe".

20.04: KKU-lederen kan med et høflig, men avkarriereveien i Studentforeningen. Kåre nikker 17.01.30: Kåre prøver å fortelle piken i den anvi~ende smil fortelle Kåre at det dessverre er slutt forståelsesfulIt når en hårete fyr i livkjole forteller at Hytteutvalget er det beste springbrettet for dre enden at han heter Kåre og ikke Kjell Vikpå champagnen. Men det er fortsatt rikelig med et styreverv. tor.

Mozel!.

17.03: De blir enige om å møtes ved bymuren i 20.21: Kåre sluntrer rundt i mottagelsesarenaen.

00.04: Kåre morer seg i selskapet til de livkjolesentrum klokken 17.45, for å spankulere sammen Han nikker svakt til kjente og ukjente fjes. De få kledde. Han blir tilbudt både det ene og andre til vorspielet på Nordnes. han kjenne r litt mer enn litt, står i veletablerte fra lommelerker.

17.23: Kåre løper heseblesende etter l'em. Idet klynger og rungende laller danner en mur rundt 00.06: Den hårete fyren smiler ikke spesielt blidt han er på høyden med bakhjulet rulle r bussen ko nve rsasjonssirkele ne. når Kåre avle verer en porsjon fruktsalat på mansakte framover. Vannpytten som lå i veikante n nens jakkeerme.

20.25: Endelig finne r han igjen Ano ushka. De forplanter seg oppover Kåres sko og smo kingsjekker bordplasseringe n sammen. Kåre har hav00.08: De t blir litt oppstyr. KK U-lede ren, som er sitt ansvar lx:visst, oppdager tumultene og gejakke. net ved siden aven bergenspike på andre kull, leider Kåre ned i bussen, som nå er ankomme t 17.28: Prustende setter han seg inn i en Liselotte med et fiint Bergensnavn. Anoushka taksameterautomobil. Kåre bestemme r seg for å har fått e n-eller-anne n von Syversen til bord~. og skal bringe de festglade til nachspielet i Klubvente med det store taxi passasjer-spørsmåle t: 20.36: Anoushka blir introdusert til sin bordkaben.

"Hvor mye er' n oppstilt i, å?" til Skoltevaier. Han er enda mer strømlinjeformet enn Kåre 00.37: Vel fremme ved NHH finner Kåre det best grundskaien. hadde forestilt seg. De vikler seg inn i en konå dyppe hodet i spruten. For sent oppdager han at vaktmesteren har tømt det lille bassenget pga 17.34: Kåre spør taxisjåføren hvor mye bilen hans versasjon om fransk litteratur fra mellomkrigstier oppstilt i. Han mottar et snerrende grynt i den. Når han overhører at de snakker om et høstkulden. Med en pen liten kul i pannebrasken ruter. vakler han inn og ned i kjellerlokalene. eller annet "revolusjonært", utbryter Kåre brautende "Vive lå Revolution". De andre stirrer dumt 00.42: Nede i Klubben er det full fart. Kåre be17.43: Kåre ankommer bymonumentet på Torgalmenningen. Anoushka er der ei. på ham. Kåre lusker bort til bardisken. gynner å livne til han også. Han finner seg et 18.05: Fortsatt ingen Anoushka. Det regner mye.

21.03: Man setter seg til bords. Kåre introdusebord innerst i hjørnet og forsyner seg av det han 18.15: Kåre finner plutselig ut at.bymonumentet fmner av slumper i glass og flasker. rer seg til sin borddame, Liselotte. Hun er ikke på Torgalmenningen ikke er det samme som så billedskjønn som Anoushka, men hun har et 01.07: Kåre får øye på liselotte. Heldigvis for bymuren. Han tar bena fatt. søtt lite smilehull.

Kåre har Dren begynt å spille fem-på-tre-sanger. Usclotte akspeterer Kåres tilbud om dans.

18.16: Kåre ankommer bymuren. Anoushka er 21.04: Kåre er hodestups forelsket i Liselotte. der. Hun er våt og pen, men smiler ikke spesielt 21.10: Kåre har alltid hatt problemer med å sam01.12: Tett omslynget til toner av "Love Is All blidt. I sin dyprøde taftkjole og pent sminkede tale med jenter han finner spesielt sjarmerende.

Around" lar Kåre seg sjarmere stort av Liselottes Etter inn1edningsspørsmål som kull og fødeby Eileen Ford-ansikt framstår hun som ballets dronto store blå øyne. Han føler tiden er inne for å spørre henne om de skal gå en liten tur i det ning fra første stund blir Kåre svært taus. Borddamen henvender seg 18.18: De vandrer sammen bortover til vorspiestraks til gentlemannen ved hennes høyre side. regntunge høstværet. let i Nykirkealmeningen. Kåre føler at han sve21.39: En elev ved Sjøkrigsskolen utbringer Hans 01.37: I garderobekøen oppdager Liselotte

Av Thomas Biørnskau ..

Anouskas bordkavale r, von Syversen, som forsvinn er. Del virker som hu n plutse lig ko mmer på andre tanker. Hun fo rteller Kåre pent at hun dessverre ikke kan være med ut på en liten p rome nade. Han finner seg et hjørne i garderoben og slukner.

03.15: En nreebku ldrel fyr i burgunde rrød genser med 4 bokstaver skrevet på brystet griper falt i Kåres smokingkrage. Kåre kvikne r fort til.

Men hans eplekjekke kommentarer om feriepenger og "he-lå le-lå-le", får en svært uheldig utgang.

03.25: Kåre følge r etter et lystig lag opp til Hatleberg. Det er næsj på gang.

04.12: Kåre sitter på et kjøkken i B-blokka. Han introduseres til en fransk MlB-studine, og forlanger prompte at hun skal framvi~e det sorte blondeundertøyet man kjøper i Paris.

04.13: Umiddelbart kastes han ut på gangen. Kåre øyner likevel en mulighet idet han skim ter et lysglimt fra dubletten i enden av gangen.

04.20: Det viser seg at revi~orparet ikke er særlig interessert i å høre eventyret om dådyret Bambi.

04.25: De larmende diskusjonene som oppstår, gjør at en japansk utvekslingsstudent kommer tuslende ut på gangen. Kåre inviterer denne sporenstreks til sumobryting.

04.28: Etter to sekunder flyr Kåre ut av det åpne vinduet.

04.28.15: Kåre lander på asfalten utenfor. Han priser seg lykkelig over at nachspiele t var i l.etasje. Han blir ikke fullt så glad når han ser opp og oppdager en uniformskledd politimann.

12.12: Etter en god natts søvn i kasjotten lover Kåre se~ at han aldri i~jen skal visitere NHHS høstball.

K7 Bulletin 27. oktober 1994 nr_9

~------------------------------------------------------------~""

McKinsey & Company, Inc. Ønsker velkommen til presentasjon av "Summer internship 1995" og "Junior Associate" . o

. . ..

- '"

Nar: Torsdag 27. oktober kl.ok~en 18:00 .,' Hvor: Hotell SAS Royal, Bryggen -

.';

.

Alle som er i ferd med å avslutte 3. og 4. året i siviløkonomstudiet er hjertelig velkommen. Enkel bevertning og diskusjon etter presentasjonen.

Påmelding skjer via studieveileder Rune Skjelvan.

Kl Bulletin 27. oktober 1994 nr.9

Av Lars KAndreassen

senest i 1967-74 et militærdiktatur.

Livet på fastlandet Det er en svært avslappet atmQs- Det er noe av årsaken til at mye er fære en trer inn i idet man kommet , så kaotisk. Men Hellas har i etterut av flyet. Den vante "i morgen"- krigstiden opplevd vekst igjen, etunnskyldningen blir flittig brukt. ter 2000 års sammenhengende nedDet kan være frustrerende i begyn- gang, så tilbud på materielle goder nelsen, men når en får en v-anen mangler ikke. selv, så er de are stresslindrende.

Feriering '"'Det er ikke så farlig om ting tar tid, det. ordner seg engang allikevel. Dersom en ikke ønsker 14 dager Men grekerne er ganske tempera- standard øyferie med bare sol og mentsfulle. Det gjenspeiler seg i tra- festing, da er det ideelt å legge feftkken; da er det om å gjøre å presse rien i fastlands-Hellas like i forkant seg frem. Dette resulterer i den eller bakkant av sesongen. Da er høyeste ulykkesstatistikken i Eu- været fremdeles varmt og fint, og ropa, og det er lett å skjønne når en går heller ikke å trakker i heen ser langs vegene hvor tett ka- lene på andre turister hele dagen. I pellene etter trafikkoffer står. Og parkeringer er helt vilt. En bil inne på fortauet, en like ved siden av og en nesten midt i vegen. Og står bilen din innesperret er det bare å stå på fløyta til de andre kommer å flytter seg. Alt dette er mest moro.

Men temperamentet fører til arroganse, og en går nesten alltid og irriterer seg grenseløst over den totale mangel på service en opplever.

tillegg får en et kjærkomment avbrekk i semesteret, det er langt nok som det er. Motivasjonen er rimelig laber uti oktober, men etter en slik tur er ikke det noe problem.

Og det er svært billig å farte rundt.

Fine hotellrom får en for 150 kroner døgnet, og velger en de badestedene som først ble åpnet for turister etter diktaturet, og som nå ikke er så "hotte" , da kan en bo nesten gratis. Og i de små landsbyene blir du veldig godt mottatt dersom du er den eneste turisten, det er lett å få kontakt med lokalbefolkningen, selv om de er dårlig i engelsk.

Opplevelser Det er en mengde arkeologiske utgravningssteder å besøke, som Akropolis, Delfi, Sparta etc. Men dette har alle hørt om, så dersom en vil besøke litt andre ting også, så er områdene i nord både spennende og ukjent for folk flest. Der er livet i svært liten grad påvirket av turisme, slik at en kan vandre rundt å oppleve ting alene. Og så er det to store byer en kan oppleve mye i, Athen og Thessaloniki. DisSe er spennede og utelivet florerer, men de er ganske forurenset, så det er ikke verd å benytte hele ferien der. Det er ingen grunn til å kjede seg.

Historisk grunn Allerede 6000 år før kristus begynte Hellas å utvikle et organisert samfunn, og de hadde mer eller mindre fremgang nesten til år O. Spesielt i den klassiske perioden 500-300 f.Kr. var blomstringen stor. Dette gjør at det er et veld av historiske severdigheter en kan besøke. Også liker grekerne å skryte av 2500 års demokrati. Det er i beste fall en drøy overdrivelse, og landet var

--

lO Bulletin 27. oktober 1994 nr. 9 )

27/10

All About Eve

28-30-10 Prosessen . 1-4/11

Mannen som skjøt liberty Valanee

den nationale scene (bill. kI.09-20: 55-90 17 90) 'Speed STORE SCENE Sanne løgner Brødrene østermanns Huskors .Uten sminke Blown away Even Cowgirls get the Blues Jakten på Dodger Og musikken spiller videre ... (førpremiere)

Dyrene i hakkebakkeskogen

grieghallen 20/10 Torsdagskonsert m/ Harmonien

bergen Filmklubb (Studentsenteret, fredager og mandager) 28/10 Man Bites Dog 31/10 Amigomio

SMÅSCENEN Sivert Skuteløs 27/10 Jakten på det per fekte mennesket, .

Store Aud. 1/11

sardinen USF 22/10 Sarina Nut Company 27/10 Formers Morket/Cocoon Kl Bulletin 27. oktober 1994 nr.9

Arven fra Bysants, lille Aud, SV-bygget

Kl Bulletin 27. oktober 1994 nr.9

,

Sagt i Aud. Max. A.W.Falkenberg ser "Baywatch" sammen med sine barn: - Man må jo forklare barna hva som skjer.

- Du får ikke ungdommer til å kjøpe gebisslim. Med mindre de bet,'Ynner å sniffe det.

Andreas Falkenberg . - Han med 8,97 i snitt ville ikke jeg ha ansatt.

Han passer bare som professorspire.

- MBD - Minimal Brain Damage som vi kaller det. Vi har jo en hel avdeling som jobber med det.

Tore Nepstad, assisterende direktør Haukeland Sykehus

Kometkarriere I siste nummer av Inside, skoleavisen til BI, presterte en av journalistene å forveksle rektor Methlies immatrikUleringstale med NHHSleder Hareides. Man gjør tydeligvis kometkarrierer borte i Sandvika, fra halvferdig i studiet til rektor på to måneder.

Rampunger på BI? BI er i turbulens om dagen. Studentavisa Inside melder at "flere av de fremste akademikerne forlater skolen". Men man bekymrer seg ikke bare om lærerkvaliteten. Hør BI' s studiesjef Trond 1. østgaard generelle betraktninger over fjorårets kull: "Det er med beklagelse vi har registrert tilbakemelding fra bl.a flere av foreleserne om skuffelse over fjorårets nye kull på siviløkonomstudiet, dvs det kull som nå skal opp i 2. klasse. Det er åpenbart enkelte studenter som ikke forstår hva det betyr å være student, og som tror at de fremdeles er elever i videregående skole. Når enkelt-studenter finner det formålstjenlig med tiltak som minner om mobbing av medstudenter og forelesere, mangel på forståelse for at et siviløkonomstudium er like mye en trening i å kunne omgås mennesker på en positiv måte som ren tilegnelse av faglig kunnskap, generelt dårlig oppførsel og mangel på vanlig .dannelse og høflighet, er dette observasjoner som minner om umodenhet. Fjorårets kull ser ut til å nådd et bunn-nivå, og dette er rekorder vi setter meget liten pris på. Slik umoden oppførsel er ikke akseptabelt for oss, og vi ønsker ikke å sende slike studenter ut i næringslivet og omverden med "BI-stempel" i pannen".

Sitatet er sakset fra SR-nytt, en ~ntern informasjonsbulletin for BI's siviløkonomer/ revisorer. Men humøret beholder man ihvertfall. østgaard runder av med å sende . en varm og vennlig sommerhilsen til leserne.

Vi ønsker ham lykke til med oppdragelsen

3Y~

]1119 \~

Kl Bulletin 27. oktober 1994 nr.9

o

/rvJ\ t'V' f