K7 Bulletin nr 09 - høsten 1989 by NHH Alumni

r::::=======::::::=====================================::::tr:::==::::::::r" . -...~~

Norges Handelshøyskoles Studentforening

Nr. 9

Torsdag 26.oktober 1989

Årgang 25

.' . ::.. .;'

Kr. 3,-

'> ."

KINSERDAL

Etter fire år som skipper på NHH-skuta trekker rektor Arne Kinserdal seg tilbake. Hvem er personen Arne Kinserdal? Bulle har intervjuet ham på side 6

.~~,

MIB-HVA ER DET? SIDE 10

~.-.-.~_~

. . . . . .~ .... _-'k"L~_.=..J...-z-_-1.~.....~!"&II:~_~_.,

-.o-_~_____

IKKE FATT STEMPLINGSKORT?

CHARTER PARTY MIDTSIDENE

. ~_

"~_.

_ _

If--..!.~:t:: .. ~~ -':'.~_~~*~~_....L'''''-fI"

. . . . . , ____

SIDE 15

~_-_

. ___

_ _

..........' . ~~_,... _~,.~:_.,/1i:iII:~:".!a·;--=--i?';;;""~~~A~· ..- ...Ø--" "'-J~...."'JJL.":'!...""''''_",''''

_ 4-

"";.

__ _ ....

~""..........

Torsdag 26.oktober 1989

K7BULLET:IN

Fra byggingen av Berlinmuren i '61. Bildet er hentetfra en offisiell DDRpublikasjon, hvor man sier at " medlemmer av arbe idermilitsen sikrer DDRs ( statsgrense." Sa(cen er den at statuen på toppen i bakgrunnen vender mot fotografen, følgelig peker geværene mot Øst-Berlin. Så kan man gjeiie seg til hvem de

Det stunder mot rektorvalg her på skolen. Arne Kinserdals etterfølger skal tiltre om kort ., tid.

H va er egentli'g en rekt~r? Hvilke egenskaper bør en tektqr ha? Ved s iden av den faglige tyngden han eUer hun selvfølge~g må ha, må personen også ha evnen til å stå frem og representere skolen, være et samlende symbol. Utenfor Breiviksborgen vår . assosieres nemlig Norges Handelshøyskole i høy grad med rektoren: Og det har konsekvenser for den som blir valgt. Gitt at han eller hun kommer fra skolens faglige stab, blir det mindre tid til for eksempel forskning. Mindre tid til det faglige 'arbeid som kanskje interesserer mes t.

flii.l·i _____

-c..-'-;~:i,hit.t

•

I:'.:.;.'.;.:.;.I,I.I.:.:I.:li.

:I. :I.

~I':!I': I ' .,

8~:~!~~d~:~~~~t~~~~:~ ;~~~~~

siviløkonomstudiet gås etter i sØmmene, sannsynligvis med betydelige endringer som resul- '

~~~s~~~ks~~~:~!~~,v:11;:te~~~~~~~s~~~~~-

'I, :~d~ ~~:~!~;::~~~~~~:::t~rl~!~~k_ ·I'!:··,::,' ·.

EN PARTISJEF GAR FRA' BO·R DE Erich Honecker, mangeårig formann i SED, det øst·tyske sosialistiske enhetsparti, har forlatt den politiske arena. Dermed er det skjedd som få hadde ventet: at DDRs ledelse

st~re

Som studenter her nyter vi godt av det.

1:,..I:ij:>,:,.:i.:I.: :..,;i:i.:i..i..:i..:l.::,.1::... • '

Påtroppende rektor har sko å fylle. Arne inserdal har skjøttet sin oppgave svært godt og mestret ovennevnte dobbeltfunksjon på en glimrende måte; I tillegg kommer det faktum at såvel høyskole som omgiyelser har forandret seg betraktelig j den tid han har sittet, og det har krevet evne tir såvel koordinering som

~~~~E!~~;~~~!~::~~?~~:~~~-

I ~:::~::::~~::::~:::n::t~:::~:~-

k.w71

IIl"!

,.:~; :,I.

t:;.:J ..:':!.:'.:'.:'.:.'::":f ..::...:,"'

l:l~~

I (:~)::.~

:f;: : : : ~·:~, ·:· ·:· :, ;:.:.?: :..:::::;::·,:;:·,·':,::',':"" :;Y::'::::: ·:::·:=-:,··:,:::····:::.::-:::\,·:···.';.,:·'···r· ..:,: :·,: ~:,::,:,,·:,::::::::t: : : : ;:

i det hele tatt kan påvirkes av østtyskerne selv. Og dermed er nok en sosialistisk bastion i ferd med å falle sammen. Tilsynelatende.

side om side med en virkelig demokratisk og markedsorientert Forbundsrepublikk? Ingen.

bygging aven ny motorv:ei fra grensen mQtForbupdsrepublikken og til Vest-Berlin, en vei som østHoneckers avgang føyer seg pent tyskerne i høyeste ,grad bruker inn i rekken av høyst overraskenselv. Og hva gjør så øst-tyskerne? de endringer i dagens 0st-Europa. Konsekvensene av dette er i- Ilegger bompenger på v~st-tyske Innsettelsen aven folkevalgt realler høyeste grad interessan- . re somskal til VesteBerlin. Og drar gjering i Polen, oppløsning av det te. De er i korthet de at en i land. en.Pen fortjeneste på det . ungarske kommunistparti og nå demokratisering av DDR vil altså det aller første tegn på at noe være begynnelsen på slutten Men til tross for vestlig økonomj '-'er i ferd med å skje i 0st-Tyskland for staten som helhet og følge- støtte kan ikke. staten overleve er alle begivenheter som ingen lig begynnelsen på slutten for . . sikt når faglært arbeidskraft rØmville ha turt å forutsi for bare et år DDRs maktmonopol. Og merJandet i titusener. Dette gjelsiden. hvem i all verden ønsker fri- der i særlig .grad når Irian tar henvillig å gi avkall på makt? syn til at staten allerede har en . Men det aller mest interessante er Følgelig har DDRs ledelse alt svært høy andel av rent økonomisk hva som vil skje med DDR fremå vinne og svært lite å tape på ~tt uproduktive pensjonister. over. Staten har neinlig ingen ' å holde Irem som de stevner annen legitimitet enn sovjetisk og ikke forsøke på ooen slags ~A1t dette gjør enhver spådom om utenrikspolitikk. Og det innrømdemolITatisering av ,staten. DDRs fremtid som egen stat svært mes, om enn i andre ordelag, også Dette er også særegent for usikker. Men' sikkert er det at endav øst-tyskerne selv. Saken er DDR: de har råd - på kort .sikt ringer - og de må komme - vil nemlig den at alle <le andre øst-eu- . - å la refonner være refonner berøre også oss, gitt Tysklands ropeiske statene vil ha sin eksiså lenge Forbundsrepublik- heit sentrale rolle i Europa. En stensberettigelse også etter innføken av ren ,og skjær medmen- eventuelrøst-tysk tilnænning mot ring av et mer markedsorientert neskelighet for sine lands- Forbundsrepublikken vil nemlig system: Polen vil fortsatt være menn i øst ufortrødent pum- ikke skje uten sovjetiske motkrav Polen, og Ungarn vil fortsatt være per inn milliarder av D-mark mot Forbundsrepublikken, peresUngarn. Men hva vil være begrunhvert eneste ,år. Et eksempel: trojka eller lkke~ perestrojka: Og nelsen for et tenkt virkelig demoVest-tys~erne finansierte det vil få konsekvenser. kratisk og markedsorientr,:t DDR LARS SAU

tl~I\:.~:. :::::.::t~·~·:~::}·\:;~:·;·;~:~t(~\:);:~:;~~t\·::;:tt~.:.: . :;. : . '::.:' .T::·::·:ttt~:::::·: . ~:~:~ ..~:~:~:~:~:;://~~j~i~~~ft~~tfiII~~l~~~:i~:fJ{:i:~f:~t~~~(~:~t~i:Mi:/::iI;

K7BULLETIN Utgitt av Norges Handelshøyskoles Studentforening REDAKTØR: Lars Saunes J REDAKSJONEN: Kathrine Aspaas Lars Kolbjørnsen Endre Krogsrud

Bente Nordby Unn Sjøholt Jon Moxnes Stcineke

FOTO: Hege Marthinussen Baste Amble ØKONOMI ANSV: Steve Anderson

LAYOUT/SATS: Grafisk S,e nter NHHS: Arnt Ove Takvam Per Inge Rygg

ADRESSE: Helleveien 30, 5035 Bergen·Sandviken Tlf: (05) 25 80 07 959208 Telefax: 15 21 84

BANKKONTO: 3624.07.04557

ANNONSEPRISER: Helside kr. 6000," Halvside kr. 3000," Kvartside kr. 1800," Spaltemm kr. 4,.

TRYKKING: Media Trykk

[~7 BULLETIN

Torsdag

26.oktober 1989

o ·

5 PA

KANTEN: o

Side 3 ansv.: Endre

E.T. på charter-party.

HVA SLAGS FORHOLD HAR DU TIL ELI HAGEN?

Svein T. Johansen, 4.kull . (Rødmer) er det? ja. Fint • ellers er forholdet in-

Han var en av de utkommanKKU-Iedelsen, og deres derte på helgens charter-party. budskap var klart: "E.T. Som beskrevet på midtsidene go home". Så tok han taxi hadde KKU lagt opp til en hjem. Vel hjemme fant skikkelig ekspansiv fest, og han ut at han hadde mistet det betyr jo at det blir mye å nøkkelen, og dro tilbake gjøre for de utkommanderte. for å hente kameraten sin. Men E.T. visste råd! Allerede N å hadde ouzo 'en for da de første gjestene ankom, alvor begynt å virke, og hadde E.T. funnet stilen og kameraten måtte følge fremstod som et prakteksemE.T hjem før han i sin tid \ plar på Ola Dunk i syden. tok drosjen til skolen nok Etter å ha kjørt første etappe en gang. Regningen blir på ouzo-stafetten (vinnerlavel kanskje sendt hjem til get), måtte han møte for E.T. - med romskip.

Bård Jessen, 4.kull. Fascinert frisyren. prøvd selv.

E.T iferd med å konsumere en

flaske ouzo.

Pa oppfordring. Espen Brynsrud, S.ku·lI. , litt rødere) fint hår. ubben

.... IIFI.r:I ·: N

Så fint at man i enkelte · land tar seg av . 'studentene sine. Hva . kan vi vente oss . fra Syse ,. og

co.?

. .' ~ -oe,nn~.rna~men,h~g~ttpåskolenirriangeår ,1...), ,,1 ') ....., .,./ te ' • , ' l , 'å" cA o'ld ..,' u~en en .enes gang . 1; l e av seg . I" BULLE~ Dette lovet vi selvfølgelig å gjøre nOe med, og han ble . Så glad at han tOk Jelefonen og ringte hjem "r tij mor med engang.. '\\..) . '

)'lOq .);.

" "

I forbindelse med at UKEN har fått sysselsettingsmidler, innbyr de alle interesserte til aktøropptak for barneteateret. Man har til UKEN-90 bestemt seg for å sette opp "Snehvit og de 160 dvergene".

SI L \)ITTI ~ I l NSLI\I':N ST l I l) l ': N ' 1'1N N I': N l iN \)

STi l l )\:.N TLN ..

Louis William .Marter, 2.kull.

Ingen erfeilfrie~ , ... , ,, ' . . VI. hadde; . en Intern episode I Bulle" her om , , . dagen. SIden v~ er tdhengere av fullstendIg åpenh~t; skal VI fort~lle om hva som hendte .·Baste trrsdag ettermIddag. Han h~dde stresset rundt hele ~~gen og tatt bdder blapt annet av rektør Kinserdal. Så kommer han da stormende inn på Bulle-rommet og er helt fonvilet. Han har nemlig tatt fikserveske på filmene før fremkallerveskel Kjempe klØne.

,Alt for god PR Carsten Beate ringte tirsdag morgen i forrige uke fra Aftenposten og lurte på hvem som var -blitt tatt ut som akt~reptihevyeI'l .. Denne henvendelsen ' førte til voldsom aktivitet på ukerommet, hvor man til slutt fant frem listen og stavet ivei for å få det helt riktig. Sentrale personer spekulerte på hvordan de kunne få lurt med et bilde også, helt til det viste seg at den søte stemmen i telefonen ikke tilhørte Carsten Beate i Aftenpsten, men Rolf Assev (ex ukesjef), som ringte fra eksportrådet i Stockholm.

(Rådvill maten i halsen) Hvem er det?

Renate Ropstad, 2.kull. Hun er mitt forbilde, særlig hva angår hår. Også kan hun ta to telfoner på en gang.

~----~----~------------------~--~~~~~~--K--7-B-U-L-L-E-T-IN~1 Torsdag 26.oktober 1989

VALGTIDER JEG, EN GRIS? På Foreningsmøtet 12. oktober arrangerte Calamare en debatt der stud. NHH ble anmodet om å diskutere og å komme med innspill til NHH institusjonens fremtidige strategi. Misfornøyd! Av emner som ble debatteret var også NHH's undervisningsprofil og faglige styrke. I løpet av debatten kom det frem at stud. NHH, dersom de få tilstedeværende representerte stud. NHH ' s syn, er misfornøyd med fagplanen på 1. avdeling. Av momenter som ble påpekt var blant annet at undervisningsprofilen i de tre første årene ved skolen utelukkende er basert på enveis kommunikasjon, noe forsamlingen mente ikke var tilfredsstillende. Som kjent har denne kommunikasjonsmetode flere svake sider. A vandre momenter som kritisk ble bemerket var forelesernes pedagogiske innsikt, samt våre foreleseres evne til å bibringe den informasjon og kunnskap de faktisk innehar.

Tiltro? Min hovedkonklusjon er at det hersker misnøye blant studentene med hensyn til studieopplegg og fagplan på 1. avdeling. Det er etter å trekke denne konklusjonen at min tiltro til stud. NHH svekkes. Hvem er studentene ved denne institusjonen som er misfornøyd med sin hverdag, men som ikke makter å heve sin røst for å forandre på denne? Hvilket syn er det som er dominerende blant den gruppe mennesker som idag får Norges høyeste allmennutdannelse? Er vi kun en gruppe imbesile unge mennesker som tankeløst, og uten noen form for smaksprøve rått og ukokt sl uker den lærdom som kokkene i høyblokka har rørt sammen? Animal Farm Ville vi til sammenligning ha spist alle våre måltider på Mc Kenneth dersom vi ble fortalt, og innbitt var av den oppfatning at burgerne som blir tilbudt der faktisk errepresentative for "cuisine de la France"? Alt går i grisen blir det sagt; er stud. NHH grisen som udelikat glefser i seg potetskrell og skyllevann? Dersom dette er tilfelle er vi nok des verre ikke av samme kaliber som grisene i George Orwells "Animal Farm"; disse grisene gjorde revolt og hevet sin røst for å forbedre sin hverdag. Vi makter ikke engang å gjøre dette, selv om vi tydeligvis går og bærer på en felles misnøye.

Revolt Hvordan heve din røst og påpeke din misnøye, du er jo bare en blant mange? Ja nettopp, siden du er en blant mange kan du jo starte med å engasjere deg i dine fag. Hvor er diskusjonen over kantinebordene som stiller seg kritisk til vår lærdom? Den eksisterer ikke; dersom du går inn i deg selv og minnes hva samtaleemnet over siste kaffekopp var hadde ikke denne stort med din fagplan å gjøre. Du diskuterte derimot kantineprisene som du synes er for høye, men som du heller ikke gidder å gjøre noe med. Du er jo bare en blant mange! Min venn jeg ber deg, dersom du er misfornøyd; vær med og form din egen hverdag, ingen andre gjør det for deg!

Calamare v/Erik øyno

t I

Det går mot valgtider her på bruket. Og ikke hvilke valgtider som helst: Nytt Bulle skal velges, nytt Styre skal velges. Og så videre. Så sier du kanskje til deg selv: Nei, dette er ikke noe for meg. Jeg har jo ikke greie på hvordan foreningen skal drives videre, og dessuten har jeg ik· ke tid. Begge deler er kanskje riktig, men begge deler er helt sikkert ga't. Ja, men nei, med andre ord.

IKlI LARS SAU

For det første kan jeg si at veldig få av de som nå sitter med verv i Foreningen, hadde noen voldsomme visjoner da de gikk inn i dem. Det var vel mer snakk om nysgjerrighet, s!culle jeg tro, og vilje til å tro at dette skulle gå bra. Og bra er det gått. Om det å ha tid kan jeg kort og godt si at alle har tid - det hele dreier seg om å prioritere. For min egen del kan jeg si at fritidsproblemer vel knapt har plaget meg mest i høst, det hele har faktisk vært ganske svett fra tid til annen. Og ikke så rent få ganger har jeg vært den siste som er gått fra skolen om natten, smekket igjen døren etter meg og lusket hjem i nattens mulm og mørke, langs tomme gater og blant skybrudd og kastevinder. Kommet hjem trøtt og sliten javel, men med følelsen av å ha gjort en god jobb, gjort min skjerv! Og det er en god følelse.

Jeg tror det samme gjelder for alle verv. De tar tid. Men uten å prøve å virke som en bokselger vil jeg si at det innebærer en rekke fordeler å ha et. Rent bortsett fra partoutkort og en grei C. V. får man nye venner, blir kjent med andre folk enn de man vanligvis henger rundt med. Jeg medgir at dette ser ut som et knippe feite floskler, mulig det er riktig, men det forandrer ikke det faktum at det er svært givende å aktivisere seg. Og pokker så gøy. Og til de som gransker karakterer som andre gransker trykknappene på frukt- og grønnsakvekten på Kolstad, kan jeg bare si at karakterer ikke er alt. Hvorvidt du har seks eller syv i snitt er revnende likegyldig overfor enhver arbeidsgiver, særlig hvis prisen å betale for det har vært fire års aktiv materiellnedsliting på Merino. Medmindre man da har blinket seg ut en forskerstilling inne på et bakrom på Osterøy som veien til lykke. God tur, forøvrig.

Det å ha hatt verv har ikke så stor verdi i seg selv, om man ser rent kynisk og strategisk på det: det er personen man ansetter, ikke vervene hans. Men det kan være en indikasjon på at man har fått med seg en posjon sosial intelligens og en viss evne til å omgås mennesker utenfor biblioteket. At man har utviklet seg som menneske i løpet av studietiden. Og det i seg selv er langt viktigere enn å kunne derivere rutekatalogen til Fana-Os-Mildebussene eller ramse opp kriteriene for effektivitet i en tenkt, virkelighetsfjern, urealistisk og høyst ikke-eksisterende, men dog perfekt økonomi i Pyreneene. Misforstå meg ikke: teori er greit nok, men teori alene bringer ikke langt. La oss slippe å se glisne valgtavler denne gangen også. La oss kunne passere dem på vei til kantinen uten en pinefull, men akk så talende taushet. La oss slippe suppleringsvalg frem til sommerferien. La Foreningen leve!

~7BULLETIN

"De Bestikkelige" - Fredag 10.11 i aulaen

VI VIL 'S TUDERE! Uansett hvor man snur og vender seg her på skolen, ser man studenter opptatt med ting som er studiet helt uvedkommende. Klubben er full liver eneste helg, halvparten av skolen.s studenter holder på i Uken, synger i kor m.m, .og lysesalene nærmest tøm.;. mes for folk. Er det ikke ' der man skal studere?

fall i helgene. På ukedagene kan den brukes til bedriftspresentasjoner o.l. . Innfør pliktig oppmøte på forelesninger. Dette . kan gjøres ved å krysse av idet'man går inn o.f · La Uken bli et forum for faglig diskusjon mellom høyskolene, et slags studentsymposium. Si fra oss skjenkebevillingeniKlubben. 0lkan man få overalt, og de som vil kaste bort studietiden med å drikke, kan gj øre dette uten å forstyrre de som vil studere!

Er det rart at studentene har vanskelig for å få seg jobb, når så lite tid prioriteres til lesing? Det hele innprentes allerede ra førstekullsuken: her gjelder det å drikke mest mulig og lese minst La oss igjen få stempelet mulig. som det beste studiesteJeg har følgende for- det i Norden! slag: Steng Klubben, ihverArthurL --

.... .

, - " :, , ø

BULLE AN BEFALER

.. PR\SER

:tUOEN\

20%

VIL DU BLI HIPP· SLUTT Å SIPP FÅ DEG EN KLIPP! . - , -. o

-o

JEG TARHARET DITT PA ALVOR HILSEN

ADRESSE: . HAN DE LS HU SET EIDSVAGSVEIEN 31

APN . TIDER : MAND. f RED. 10.00 - 17.00 ONSD. 10.00 - 19.00 L0RD. 10.00 - 15.09

TLF. 953643

Arthur Andersen & Co. har egne avdelinger innen revisjon, konsulentvirksomhet og skatterådgivnin g. Vi er ca , 320 amUlle med kontorer i Oslo', Stavanger , Bergen og Trondheim ,

Vi har et nært samarbeid med Arthur Andersen & Co , 's internasjonale organisasjon som totalt tel/er over41 ,000 personer, Våre ansatte og deres kpmpetanse er vår viktigste ressurs, bygget opp gjennom et systematisert , internasjonalt videreutdanningsprogram og de ltagelse på varierte oppdrag. o

REVISJON OG ØKONOMISK o RADGIVNING

LEDELSESRÅDGIVNING OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

KonSulenLavdelingen besLår av 140 personer og utfører tjenester inn~ n ledelse og bruk av informasjonsteknolog i. Virksomheten er i sterk V~rt primære arbeidsområde er å utføre vekst og vi har bak oss en rekke velykkede lovbestemt revisjon. I tillegg har vi til enhver tid oppdrag for norske bedrifter og organi sasjoner. , . , ' li' løpende en rekke speSialoppdrag. Oppdragene Ca. 40 siviløkonomer fra NHH er blant våre omf~uer vurdering av foretak iforbindelse med " dyktige konsulenter. Vi søker løpende nye fusjqn, fisjon, ' oppkjøp; reørgahiSCrlng ,' akkord; \ ~ >ri ",. kv<tl'ifiserte medarbetdete "'o g tilbyr et meget konkUrs, generasjonsskifte, børsregistrering o.l. omfattende videreutdanningsprogram i et interVi utfører dessuten ulike oppdrag knyttet til nasjonalt miljø. økonomisk styring og internasjonal regnskaps En stor del av våre oppdrag er innen økonomirapportering samt annen rådgivninghjelp på styring, strategisk informasjonsplanlegging, områder der det er behov for kompetanse innen prosjektledelse, utforming og innføring av regnskap, skau, revisjon, økonomi og finans. EDB -systemer, vurdering av maskin- og pakke- løsninger. Våre kunder er innen en Oppdragsmassen er svært variert og våre rekke bransjer, som bank/finans, revisorer vil i løpet av en to-tre års periode få handel/distribusjon , industri, olje/gass og erfaring fra ulike bransjer, små og store offentlig forvaltning . virksomheter, børsnoterte selskaper og internasjonale selskaper

Rcvisjonsavdelingen består av 15 5 personer, i hovedsak siviløkonomer og OH-kandidater.

SKATTERADGIVNING

Skaueavdelingen bistår med bedriftsorientert skauerådgivning på mange plan . Det omfa llcr skauemessig tran saksjonsanalyse og ", " kartleg ging ay , tjlgjeJ)gcl-ig , . årso ppg:jør ~~~. " , . disposisjoner. Skulle ulykken være ute - og uoverenstemmelser med ligningsmyndighetene oppstå - bi står vi med klage og i forhandlingsptosesse'n.", T • .." " , . '\'< " ) l:} nr:) , , I samarbeid med våre tilknyuede kontorer i utlandet bistår vi også med multinasjonale skauespørsmål , hvor man søker å harmonisere norsk og utenlandsk skatterell og anvendelse av skaueaVLaler. Avdelingen beskjeftiger 9 jurister, men i praktisk problemløsning samarbeider vi ofte med økonomene i våre øvrige avdelinger.

-ARTHUR ANDERSEN ~ rn ,

Drammensvn. 134 Postboks 228 - Skøyen 02 12 Osto-2 _.-. Tlf. (02) 46 28 00

K7BULLETIN

Den ubestikkelige?

Med Kinserdal pa kontoret En del andre studenteHekter er her også. Hvordan ha r forholdet til studentene vært I de 26 åren e du har vært ansatt ved skolen?

Bulle snek seg inn på rektors kontor tidlig en morgen før han rakk å stikke av til alle sine gjøremål. I dag, Kollegiemøte. Les om hvordan den avtroppende rektor syntes Bulle og studentene generelt er for snille.

1K7! KATHR INE - Hva gjør en rektor på NHH de 355 dagene det ikke er immatrikulering?

La meg først si at en rektors jobb nærmest virker som en strikk. Man kan la være å tØye den, eller man kan tøye den ganske langt. Det er et spektrum av oppgaver som en rektor kan ta på seg. Det er mye opp til ham selv. Hvis man har føling med hva som rØrer seg totalt sett her i bygget, vil man ikke ha problemer med å få dagen til å gå. Det som slår meg er hvor utrolig mye det er som skjer. Kun som rektor har man den unike sjansen til å få oversikt over alt sammen. I en slik posisjon oppdager man totalaktiviteten . I faglig stab er det så mange ideer, tanker og ønsker, at det ikke er noe problem å trekke videre linjer fra det som kommer. Slik blir det å initiere muligheter på grunnlag av det som måtte komme av ønsker og ideer, en viktig side ved en rektors arbeid. - Hva blir m an som rektor utsatt for av gode og onde dager i jobbsammenheng?

Det er relativt lite onde dager. Som regel er det positive ting som kommer frem når noen kommer på besøk her. Det kan selvfølgelig komme opp kinkige saker rent behandlingsmessig, men slik jeg ser det er det lite ubehag forbundet med jobben.

Egoistiske forskere - Hvordan oppfattet du overgangen fra forskningsog undervisningssituasjon til rektorstilling og administrasjon for 4 år siden?

La meg først si at man ikke kommer fra intet og rett over i rektorposisjon. Man har på forhånd hatt en rekke sentrale verv internt, slik at man har erfaring med sakene og rutinene, samtidig som man har lagt en profil overfor dem man skal forholde seg til i stillingen. Selvfølgelig dukker det opp en hel del nye ting også, for vi som kommer fra instituttene som lærere og forskere har jo ikke spesielle forutsetninger for å gå inn i en rektorjobb. Man kan i grunnen undre seg over at det går såpass bra som det gjør. På instituttene er man ikke ressursforvaltere og

Det har vært utmerket; nesten så smertefritt at jeg spør meg selv om studentene er kritiske nok. Jeg har opplevd så mye positivt og så lite friksjon at det nesten har blitt for mye av det gode. Det er selvfølgelig fint å føle at man spiller med studentene uten de helt opprivende scener, med ønsker som er helt ville i forhold til det Yi ka.~ ~_;lerere. • Du mener at studentene

administratorer, men tvertimot enøyde og egoistiske forskere. Det må jo sies at man som rektor ikke hovedsaklig tar seg av det administrative. Det er mer høyskolepolitikk det dreier seg om; være pådriver, sette igang ting, lede Kollegiet osv. Vi har selve administrasjflnen som et organisasjonsledd ved siden av. - Vil du sl at fagmiljøet på NHH fungerer som en bedrift I henhold til organisatoriske krav om felles overordnede mål etc.?

Jeg vil heller illustrere NHH som et konsern hvor det er mange småbedrifter, i dette tilfellet instituttene. Det er innen hver "bedrift" hver enkelt har sitt nærmiljø. Derfor vil de fleste se sin horisont innen instituttet. Det jeg selvfølgelig merker som rektor er at summen av instituttene utgjør selve høyskolen, og at det innen konsernet kan være mangel på kontakt. Spesielt gjelde dette forholdet mellom Merinomiljøet og Høyblokkmiljøet. Bare en slik enkel ting som at vi ikke treffes i en felles kantine til lunch virker svært dempende på kontakten. Det bringer heller avstand. Rektor ser drømmende ut av vinduet. Det lyser nybygg i øynene. Ingen grunn til ikke å fortse tte med fremtidsvyene.

Strategi - Kunne du kort definere hva som er Norges Handelshøyskoles målsetning?

Ja, det utledet vi for en del år siden. Målsetningen er å være kvalitativt ledende innen vårt felt i Norge. Dessuten å holde svært godt nivå internasjonalt. Når jeg sier "vårt felt" tenker jeg på det økonomisk-administrative fagområdet. - Mener du ledende Innen forskning eller ledende mhp. å utdanne de beste siviløkonomene?

Jeg tror ikke det trenger å være noen motsetning mellom de to målene. Har man gode forskere , vil dette slik jeg ser det avspeiles både i bøker og forelesninger. På denne måten vil fagmiljøet og studentmassen virke gjensidig positivt på hverandre. - Det er for øyeblikket mye blest rundt NHH's

er for harmløse?

Bare en slik enkel ting som at vi ikke treffes i en felles kantine ti/lunch virker svært dempende på kontakten fremtidige strategi. Gjør du deg noen tanker I den forbindelse?

Foreløpig har jeg ikke gjort det. Det er oppnevnt adskillige komiteer som jobber med saken. At det er viktig arbeid som er igang her, er imidlertid åpenbart. Problemet er at vi kanskje er litt seint ute mhp. å angi retningslinjer for 1990-årene. Allikevel er det fremdeles viktig å avklare muligheter for en lengre tidshorisont. Det er et stykke arbeid som engasjerer mange. Ikke bare dem som sitter i komiteene, men også hver enkelt medlem 's kontaktflate i instituttene. Det betyr at veldig mange er opptatt av de problemene som er reist. - Hva tror du på lang sikt vil være NHH's størst. fordel fremfor andre økonomiske læresteder I Norge?

Nå er ikke jeg så veldig opptatt av denne stadige sammenligningen. Hvis vi kjører vårt eget kvalitetsløp, vil det kunne stå på egne ben. Selvfølgelig er det viktig å være oppmerksom på den posisjonen disse er iferd med å opparbeide seg, men vi kan ikke la oss styre av dem. Når det gjelder vår styrke, ligger den uten tvil i to forhold: det første er en veldig dyktig faglig stab, det andre er at vi nok har

landets beste studenter. Med disse to forhold i orden, og rimelig tilgang til bibliotek osv. , ligger alt i utgangspunktet til rette for å befmne seg i teten hva kvalitet angår. - Alt avhenger altså av dette dypt savnede nybygget?

Det er ikke tvil om at det er svært avgjørende, nei. Det er absolutt på tide å vri stemningen over på lystigere temaer. Rektors øyne gjenspeiler nå både nybygg og tristesse.

Æres i foreningen - Du er nettopp utne" lt til æresmedlem I NHHS. Kommer du til å benytt. dette"livsvarige partoutkortet"?

La meg først si at jeg setter utrolig stor pris på å bli utnevnt til æresmedlem. Det betyr jo at andre vurderer min innsats som positiv. Særlig er det hyggelig at studentene viser tilfredshet. Nå vet ikke jeg helt hva æresbevisningen innebærer. Jeg antar det betyr at jeg kommer gratis inn på torsdagsarrangementene, hvilket jeg forøvrig alltid har gjørt. He he. Æren setter jeg i allefall stor pris på. - Jeg ser du har den ny. plata til Big Business Band liggende på skrivebordet.

I allefall når de kommer hit, syntes jeg de er søte og beskjedne. Samtidig har de alltid gode argumenter for det de ønsker å legge frem, og det slår meg at uansett hvor stort et arrangement er, så ligger det like mye glØd og entusiasme bak arbeidet med det. Det imponerer meg. Når det gjelder det med snille studenter, tror jeg det går i bølger. Skrubbingen tiltar i perioder med sterkt oolitisk en!!asiement. I begynnelsen av 70-åra var dette stort, med tilhørende temperatur i studentforeningen. Spesielt sitter jeg med inntrykket av at torsdagsmøtene nå, i langt mindre grad enn før virker som diskusjonsforum. Dette er kanskje en utvikling som underbygger utsagnet om snille studenter. Jeg mener ikke å si at uenighet er et gode i seg selv, men man forventer seg mer motstand n r det unge, pågående møter det etablerte. - Har avtroppende rektor noe påtrengende på hjertet før vi avslutter?

Jeg vil gjeme takke for meg. Som sagt har studentene ikke minst vært med på å gjøre perioden så interessant som den har vært. Det er alltid like spennende å ta fatt på nye utfordringer, og stadig like deilig å være ferdig med det. De fleste kjenner nok igjen denne følelsen. • Hva nå?

Jo, nå skal jeg først ta meg et godt hvileår, og reise tilbake til England og USA på gamle studietomter. Det skal bli fint å . komme tilb3ke. Studietiden er tross alt den beste tiden i ens liv. Siden kommer jeg tilbake for å oppta forskningen og undervisningen her ved institusjonen. Det gleder jeg meg til. Slik avslutter rektor, og påpeker lettet at det var svært snille spørsmål. Gad vite hva han hadde ventet seg aven snill NHH-student?

IK7 BULLETIN

"De Bestikkelige" - Fredag 10.11 i aulaen

tenhundre andre også tilhørte gruppe A-med avgang kl kl. 10: 15, så alle forestllinger om sightseeing i smågrupper og liten kø kunne trygd glemmes. De fornuftige trekker seg ved synet av menneskemassen og innser at de vil forlate byen uten å ha opplevd White House, mens storparten (oss selv iberegnet) synes de har stått opp så tidlig og allerede ventet såpass lenge at de kan vente litt til... . Juli er kanskje ikke den beste tid av året for besøket heaer; Det var varmt, veldig varmt, og med den luftfuktigheten som preger USA's østkysts, var det ikke fritt for at folket i køen minnet mer om målpasserende maratonløpere enn turister. Etter en halvannen time lang tur -de siste fem hundre meterene opp til porten-, var målet nådd. En hadde hatt plenty av tid til å lese om det ene og det andre rommet, samt den berømte hagen med Jackie Kennedy's roser og en rekke andre gartnerperler.Så skulle endelig det hele beskues ..

Capitol bygningen ligger øverst på en liten ås og rager hØyt med sin enorme kuppel. På kuppelens innside er landets historie illustrert i form av mange sammenhengengende malerier. Ved siden av å være et byggverk av dimensjoner er det denne som huser alle kongressene og deres medlemmer. Fra "the Capitol" ligger museene på rekke og rad helt frem til Det Hvite Hus. I et gedigent og nyutvidet kunstmuse finner en blant annet en av 7'rdens stØrste impressionist linger. Ellers kan nevnes en rekke historiske og teknologiske utstillinger samlet fra hele verden. Den mer natur og vitenskap interesserte Washington-besøker kan legge turen om hovedkvarteret til National Geographic. Er det noe amerikanerne kan, så er det å lage gode fIlmer og presentasjoner av jordens natur og dyreliv.

"Det hele" er imidlertid litt drøyt sagt. Haven viste seg i sin helhet å være forbeholdt gartnerne, beboerne og deres utvalgte gjester, og den delen av huset, som ikke var avstengt, begrenset seg til en rekke mottagelsesstuer i forskjellige farver og en gang med malerier av presidentfruene.Hvilken opplevelse!? Det var bare alle kommentarene om hvor "beautyfullt" fru ditt og datt hadde valgt ut tepper og gardiner, og de store gispene ved plakatene som fortalte hvem som hadde vært på besøk hvor, som gjorde besøket til litt mer enn en total fortvilelse.

Så kommer en frem til Presidentens bolig da, og er en i byen, bør en jo også få med seg' de få stedene en kjenner til på forhånd- så en formiddag settes av for å besøke vidunderetJeg vil ta med en liten beskrivelse av ~pplevelsen .

amerikansk vis er forholdene lagt til rette.: Huset (vi kommer tilbake til hvor mye av det det dreier seg om) er åpent for turistene mellom 10 og 12 på formiddagen.Et begrenset antall billetter legges ut klokken 08:()() og avhentes i en billettbod i nærheten. (Hver fremmøtte får kun en billett, så en kan ikke snike seg unna.) Da vi, som lenge i forveien hadde bestemt oss for å få tak i billetter, ankom billettlbodkøen en halvtime før åpningen dvs. kl. 07:30,var køen allerede rimelig lang. Hundrevis av amerikanere på "pilgrimstur" skulle inn og besøke Barbara og George.(Enda de to for anledningen befant seg i Polen.) Klokken ble åtte og billettene fordelt. I og med at det var besØkstidspunkt trykket på billetten, gledet vi oss over at kØdelen av besøket var tilbakelagt (?) mens det enda var nogenlunde morgenfrisk temperatur, og tok en tur rundt i området i mellomtiden. Det ventet imidlertid nye overraskelser da vi kom tilbake på "avtalte" tidspunkt. Det viste seg faktisk at en fem-

Capitol bui/ding i Washington DC. Her sitter de høye herrer og "løser" verdensproblemene.

Statenes hovedstad · mer enn jakten på Det Hvite Hus Hovedstaden over der har mange severdigheter å by på. Selvom Hollywoodstjernene holder til på andre siden av kontinentet og New York står i en særstilling når det gjelder både børs, FN og nat· teliv, er det ikke tvil om at også Washington DC er verdt å merke seg. Presidentboligen (kommer tibake til den) og Capitolbuilding er kanskje det en helst forbinder med byen, men ~et er enormt mye mer å få med seg både av "kulturlige" aktiviteter og historiske.om· råder.

Det er nesten flaut at et så bredt tilbud av museer og aktiviteter kan bli tilsidesatt i all verdens brosjyrer til fordel for et hvitt hus med lekre tapeter og malerier, samt montre med fru Johnsons yndlingsservise og Carters kaffekopper...Du store! Men byen er så mye mer.Fra områder med ambassadeboliger og inngjerede privatskoler er det ikke mange hundre meterne til gamlebyen med trange gater, fortausrestauranter og skikkelig uteliv. I området omkring Georgetown University kan en surre rundt i sine egne tanker langt fra presidentboliger, tinghus og turistkøer- det siste kan det jo til tider bli mer enn nok av!. Washimgton DC er så ~absolutt å anbefale, men attraksjonene bør velges ut med omhu!

" De Bestikkelige" - Fredag 10.11 i aulaen

Tør vi håpe pa resultater? IKII BENTE

Det er ingen nyhet lenger at den delen av statsbudsjettkaken som ble tildelt oss her i Breiviken slett ikke sto til forventningene. Brever sendt til den lovende Skauge, og oppmerksomhet har det fått -ikke bare på lokalt plan Umfr. utklipp fra Aftenposten). Det er flere steder enni Breiviken en venter på forklaringen - unskyldningen eller kampropet.! Godt at "vår" mann har kommet seg i en litt mer avgjørende posisjon enn den han tidligere satt i - Nu blir nok alt så meget bedre.

NHH-press på Skauge Td;tg får den nye fi- ?ygget. Skolen har heller Ikke fått tegn på at vi kan nansminister Arne ø~e antall studenter, sier Skauge et forarget Kmserdal. NHH har siden 1979 vært på jakt efter brev fra sin gamle nytt ?ygg til studentene_ Plassltuasjonen betegnes høY5koie i Bergen. som prekær. Planen om å Avsender er NHH- ta opp 450 siviløkonomstu_ denter i 1992 - i stedet for rektor Arne Kinser- dagens 350 - er utsatt. . dal, som forteller . S.tude.ntforeningen setter sm ht til finansministeom sin misnøye ren. Telefax er a llerede sent til Skauges kontor. med det fremlagte Under en valgdebatt på statsbudsjettet. l':I HH ihøst skal han nemANNE CECILIE REMEN

hg ha uttalt: -- Hvis vi k?mmer i posisjon, vil jeg kjempe for nybygget.

Nå håper Kinserdal at ~andelshøyskolen skal bli t~lgodesett i den nye regjeringens budsjett. Skolen har planer om å trappe opp siviløkonomstudiet og trenger nytt bygg.

- Vi kan ikke akseptere at NHH blir neglisjert i en periode hvor statlige bygg.eprosJekter opptrappes, sier studentpolitisk an~varlig, Baard Snekke veik I Stud~ntforeningen. _ Den fYSIske todelingen av høyskolemiljøet er uholdbar.

- Vi er meget skuffet over. at det ikke er gitt klarSignal for å gå i gang med prosjektering av ny-

Studentforeningen satser på at skolen ikke får e~ halvgod mellomløsnmg.

Ukens revyaktører Det har vært aktør opptak til uke·revyen. For nesten to uker siden var det full aktivitet med sang, dans og improvisasjoner i Cam· pus og på Svæveru'rommet. Det var mange om plassene, og "juryen" lovte at avgjørel. sen krevde tid og krefter. BULLE gleder seg til å se resultatet i Uken '90 og gratulerer følgende med plass på scenen:

Aktører:

Dansere:

Kathrine Aspaas Maria Dahle Lars Marius Furu Else Harloff Steinar Hesthammer Mette Lund Hovde Endre Krogsrud Ame Lynngård Lennart Sjøgren Gro Stava Ole Johannes 0vretveit

Tiril Haug Kristine Jensen Elen Sofie Krohn Nina Stangnes

Han ejo kultursjæf i kommuna våres! Fra revy '88

1X:7 BULLETIN'

"De BestiI<kelige" ,; Fredag 10.11 i aulaen

: OL-FORELESNINGER 68 - the summer of love. Det blir temaet når førstekullistene nå skal gjøre rett og skjeI for seg overfor sine faddere. Vi førstekullister kan nemlig også arrangere party, det skal bli en hippie-fest over alle grenser. For er det ikke nemlig slik at studentene på NHH lever på en livsløgn? Vil vi ikke gjeme gi inntrykk av vellykkethet, at vi er the "com ing men and women"? Vi (i alle fall de mest ekstreme av oss) lever et rasjonelt liv under stort tidspress mens det vi egentlig vil er å sette oss ned og bare nyte de myke verdier. Lørdag førstkommende har dere sjansen: Ta på farverike klær, slå dere løs på faddervorspiel, flett en blomsterkrans og sett dere på gulvet i klubben med korslagte ben og filosofer for dere selv. Lørdag kan NHH's unge og fremadstormende kvinner kaste det kunstige skallet av prestisjejag og karrieremas, da blir det frem for blomster i håret og livets myke verdier.

Gutta kan endelig få utløp for all sin oppsparte kjærlighet og sensuali tet (som de bygget opp på befalsskolen?). Macho-stilen kan legges igjen hjemme; Bedre sjanse til å "finne seg sjæl" får NHH's mange gutter aldri. Spørsmålet på sjekke-benken til lørdag blir ikke det vanlige:"Skal-vi danse først eller?". Derimot blir det spørsmål som "Skal vi gå og flette en blomsterkranssammen?",eller"Hardu lyst til å se på Jesus-sandalene . ?" mme .. Semesterprøve-komiteen kan love en kjempefest stappfull av hippie-effekter. Men vi er selvsagt avhengige av alle dere som deltalæiC. D"re må iføre dere noen enkle effekter fra 6O-tallet, så langt det er mulig. Noen måarrangere faddervorspiel, langt flere må komme på disse, og de som verken har faddere eller fadderbarn (=ingen venner) kan arrangere egne vorspiel og kommeallikev~l. Altså lørdag førstkommende: Summer of '68 - The summer of love. SEMESTERPR0VE-KOMITEEN '89 -"

... .

Arrangementskommitteen for OL-ekskursjonen 1990 har gleden av å invitere stud.NHH til tre forelesninger over temaet:

konsekvenser av De Olympiske Vinterleker på Lillehammer 1994 Forelesere Olav Myrholdt Han er prosjektleder for NaturvernforbWldets Prosjekt Miijøvennlig OL. Hans forelesning vil ta for seg de ko~s~vense~ LilIehammer OL vil ha for miljøet på stedet. Han har tIdligere stIlIt seg kritisk til mange av de planer som er blitt lagt for arrangemen tet ut fra et miljøvernmessig synspWlkt. Arild Bakken Arbeider nå i Norges reiselivsråd, men var ordfører på Lillehammer i perioden hvor byen søkte om arrangementet. Han vil ta for seg hvilke virkninger OL kan få for turismen sett både i regionalt og nasjonalt perspektiv. HalIvard Grotli Kommer fra Lillehammer Næringsselskap NS som er et selkap opprettet med den hensikt å skape varige positive ringvirkninger for næringslivet på stedet. Han vil snakke om hvordan de næringsdrivende vil bli påvirket. Arrangementet er åpent for illk skolens studenter. Tid: Tirsdag 31 oktober kl. 1415 Sted: Aud MI0 (Vrimlehallen Merino) Pris: kr O (GRATIS)

K7BULLETIN

"De Bestikkelige" - Freda~ 10.11 i aulaen

lB?

HVA ERE Ja, hva er nå egentlig en MIB? Til tross for at studiet allerede er tre år gammelt, synes uvissheten her å råde blant studentene. Un· dertegnede har hatt· en prat med Andreas Falkenberg for ',å ,klare opp det ,b ele og presenterer herres,~ltatet. '

1K71 LARS SAU -Hva er den faglige forskjellen mellom en MBA og en M'B? Den faglige mengde og tyngde er omtrent den samme, Imidlertid Ef en MIB først og fremst internasjonalt rettet, mens en MBA har en rekke helt generelle kurs. En MBA er mer uspesialisert, på en måte. Og det gjelder alle MBAer. Innholdet i en MBA er fast spesifisert, slik at en MBA på Harvard i utgangspunktet tilsvarer en på Stanford. Vi valgte å avvike fra denne standarden siden amerikansk og skandinavisk virkelighet er forskjellig og det internasjonale er mest relevant for vårt nabolag.

-Hva slags komøetanse gir en M'B·tiffel utover det en siv.øk. gir? Det er kort og godt mer å gjøre på MIB enn på en vanlig 2. avdeling. Kursene er lengre og mer intensive. Dessuten tvinges man til å arbeide på kryss av kulturer og forskjellige bakgrunner idet kun en del av studentene er økonomer. Og det hele foregår på engelsk. På bakgrunn av dette tror jeg man er langt bedie forspent til åjobbe i en internasjonal organisasjon meden MIB-utdannelse.

-Er jobbmulighetene tilsvarende bedre for en uteksaminert M'B-student? ' Det kommer helt an på hva slags jobb man søker. Jeg tror nok at en markedsorientert personalsjef vil åpne døren Jor folk med høyere ~'*" 'tt .. økonomisk utdannelse, det være seg en MBA utenlands, ensiv.øk. herfra, BI eller noe tilsvarende. Men for internasjonale stillinger har vi merket en særlig etterspørsel etter MIB-kandidater, for eksempel til eksportrådets stiper.diatstillinger. Til Torontokontoret var det for eksempel to MIB-studenter som toppet listen.

-Hvilke inntakskriterier har M'B-studiet? For nordmenns vedkommende forutsetter vi en treårig høyere utdannelse, der resultatet er laudabelt eller deromkring. Dessuten må man igjennom en GMAT -test

dette fremover, til nå har vi på en måte tatt for gitt at studentene informerer seg i det miljøet de er i. •

-Hva er b.itt endret i M'B-programmet siden det ble introdusert? Strukturen er ikke endret, men noen justeringer er blitt foretatt. ' Det gjelder for eksempel hva som tas med i de enkelte kurs og eksamensordninger. Ellers er det å si at kursene generelt er lengre og tyngre enn på siv.Øk.studiet, og , man følges også hyppigere opp med innleveringer m.m. Dessuten vil et paper telle som en del av eksamen. Noe som har vært vanskelig i MIB-studiet har vært å løsrive nok ressurser fra spesielt siv. Øk. studiet. Det har tydeligvis vært vanskelig for instituttene å prioritere den oppgaven.

med et resultat på 500 eller mer, det vil si blant de,beste 40%. Studenter har fra skolen kan med andre ord gå rett fra l. avdeling og over til MIB-studiet.

-Hvordan har responsen vært blant studentene her på skolen? Ikke så altfor god, og det er jeg både glad og ikke glad for. Jeg tror det er et fint tilbud til de på l. avdeling som ønsker seg en spesialisering innen internasjonalisering, men på den annen side tror jeg også man har godt av å utsette seg for andre lære forhold etter tre eller fire år her.

-Bør en student herfra velge en M'B her eller en MBA i ut'andet?

-Hva med fremtiden? Vil MIBstudiet over'eve også på lengre sikt? Andreas Falkenberg

Men en utenlandsk student får et Rent faglig vil nok en student inntrykk av hva Skandinavia er, herfra merke aten MBA utenlands , han er -nærmere det som skjer i vil gi mye repetisjon av allerede Europi,'·ikke minst, deJ som begjennomgått pensum. Men den vil gynner å skje i Øst-Europa nå, enn også større arbeidsbel~stning, en han ville være ved et amerikansk større integrering av fagene, større universitet. Jeg.vil kalleMIB-stu, internasjonal erfaring ved at man diet i første rekkeskandin~:visk, så oppholder seg på en internasjonal eu~opeisk og så , internasj~malt. ,_ skole, ha et større miljø enn her og Videre har vi en rekke utveksså videre. En MIB, derimot, er lingsprogIirh:;ner ~ed"andre lære~' faglig \;,i,n klet direkte på interna~te~ef"mI)-qt oili :tE~opiCs~ik at ," sjonale problemstillinger. Og mrislaget av forsk]elhge nasJona', akkurat det tilbys svært få steder. liteter erstort, Detgir andre imR~ :: En MIB her er et slags krysskultuse~, e!ln ved;et amerika~~15. læ,(e, relt minilabonitoritim med stusted. :--, '" denter fra hele verden. Men rent . .... .. generelt vil jeg si at jeg synesdeter -Er studiefkjent i fornuftig, om man skal ta to grautlandet? der, at man kommer seg langt Nei. vekk fra det første lærestedet når man skal gå løs på grad nummer to. , Jeg vil forøvrig nevne at 2. -Hva har dere tenkt avdelingsstudenter kan velge å gjøre med det? MIB-kurs som en Det er en oppbygning som har del av sitt 2. avdelingspensum. funnet sted til nå. Før vi går ut for fullt, vil vi være sikre på at det vi -Hva gir en M'B ved averterer med, virkelig innfrir NHH en utenlandsk forventningene. Så langt har vi sendt ut informasjonsmateriell til student? Hvilken diver:;e utenlandske læresteder og nytte vil hall ha av alle norske ambassader, dessuten nordmenns syn på har vi avertert i tidsskrifter vi vet internasjonale leses av folk av norsk avstamning forhold? i utlandet. Videre har vi brukt våre personlige nettverk. Og nå i det siste har vi også fått " word-ofEn MIB gir ikke et særnorsk syn mouth"-effekten, det at gjetord på internasjonalisering, jeg vil om MIB-studiet er i ferd med å heller kalle det skandinavisk eller spre seg. Men vi er hemmet av et europeisk. Foreleserne på MIB markedsføringsbudsjett som er enten utdannet i utlandet eller langt under det ønskelige. Videre godkjent som forelesere ved de er det å si at høyskolen til nå har aller fleste gode læresteder ute.

værtien slags monopolsituasjon med hensyn til utdannelse av siviløkonomer, mens den nå plutselig måbegynne å være markedsorientert med hensyn til utdannelse av master-studenter. Det vil si at studfestrukturen må omdannes. Den oyergangen har ikke vært lytt.: Men høyskolen er med iet slags konsortium av europeiske økonomiske , høyskoler, nettopp med henblikk på fastlegging av masterstr)ikt ur,e n"og dette vil nok i n~n gi~dhjeHje: "

Ja, det tror jeg. Og en 3+2 form, der MIB-studiet blir ett av flere spesialiseringsområder, er kansk - , je noe so~ h~ f:emticen for seg; j..-oSlik fungerer det for eksempel i ' ' USA.

-Er studentene som har vært gjennom M'B-programmet, .fornøyd med studiet? ' Ja,"sJOri sett. ,' Nå er det slik ar

am'e dkanerne ofte ønsker me oppfølging og hyppigere eksamener enn hva vi har, mens norske studenter gjeme vil stå friere. Og , akkurat de to motsetningene er' , vanskelige å forene. Men jeg ,hår '} inntrykk av at de fleste er godt ; -Hva. slags fornøyd. Jeg vil også fremheve det"' • studenter· ønsker svært gode studentmiljøet vi har dere å na med disse "blant MIB-studentene. De aller fremtidige fleste finner seg svært godttilrette. Jeg har ikke vært på noen skole tiltak? Er det først hvor studentaktivitetene er bedre . og fremst enn her, det tror jeg også er den økonomer? gjengse oppfatning blant MIB'Nei , vi ønsker oss ikke mer enn 40% økonomer. Og heller ikke studentene. mer enn 40% skandinavere. Ellers mister vi de tverrfaglige og krys- -Hva erM'Bs skulturelle aspekter ved studiet. forhold til C'B? Vi vil først og fremst ha tak i flinke eIB er en frittstftende stiftelse på studenter med forskjellig bak- linje med de andre stiftelsene på skolen. Stiftelsen var den ene av to grunn in temasj onaliseringskom ponenter som ble besluttet opprettet, den -Hva er grunnen til andre var MIB-studiet. Videre at studiet er så skulle eIB være en slags pådriver dårlig kjent her på for eIB, drive fØdselshjelp. Den skolen? rollen har ikke eIB lenger, nå er Jeg vet ikke! Vi er ute med noe det høyskolens studieadministrainformasjon til førstekullistene. sjon som er ansvarlig for det hele, Men det er litt vanskelig for meg å og MIB-studiet inngår som et si hva studentene kan og vet noe vanlig studium slik som siv.øk. om. Jeg håper vi kan forbedre Og det var også intensjonen fra begynnelsen av. ..

"Iw~ ,

IL-K......;.;7_B.;......;U;;...L;;;...;..;L.;:.;;E.;;;..;.;;T_I_N _ _ _ _ _ _ _ _..;...~_ _'_'D_e_B _estikkelige"

.; Fredag 10.11 i aulaen

. ~Disse er tremenninger og "får du itte a Berit såfår du kanskje a Brita" .

Disse gutta hadde ikke hederlige hensikter, men så det an litt i Anne Madame slik at jentene skulle rekke å bli skikkelig fulle først.

lubben et . st~d å være glad. Det hele startet meget anstendig på charter-partiet til Take-off på lørdag Skjelden har vi observert så mange glade og fornøyde mennesker i foreningens lokaler. Folk smilte av forventning og glede. Alee spiste seg gode og mette for 75 kr, nøt godt av diverse frynsegoder utover det igjen -og syntes det var helt kult med god plass til å utfolde seg i studenfløyens mange kriker og kroker• .

Noen tok seg en svingom allerede tidlig på kvelden. Sandsørpa på golvet sugde krefter og ellers så vi skuffende lite gjørme bryting.

Så tok det fullstendig Cl"••••••••••••

Per og Erik. Dette er hjernene bak bppl~gget og de dro det hele fint i land. Her overvåker de svineriet. AIESEC var der og spredte glede med sine vinnende internasjonale · smil. Utover kvelden så man mindre til dem.

. " "

1'~2

-'-----------.-....--.. . . -~---...-;....:.---. .',-Tor-sd....- ag-,-2.....9......0-kto-b-er-1-989-",----..-..io.....:;;...;. . . . . . . . . . ..-;.;.------~K~;7~,-.-'O-L-'-Y-Z-,'1f!-,-I-)f--

Charter.

Her var det hårete 3 en kUl!srom~ den bl. ' men brutalteSehardt o'g borr av nsurerr redaksjonen

"Lykke Erik" var strandas desitert mest populære badevakt og nærmest svømte i tilbud.

Bandet var vettskremt og holdt seg lenge tilbaketrukket i en krok. Tilslutt kom de likevel inn i klubben. Hvordan de spilte? - vet ikke.

bildet ble tatt rommet/or pornol erj:",,J, ....,,ter. Men noen tenner bare " på ekte og hårete , mannfolk .

.. ... .

• ~.

TorSCilag 26.oktober 1989

'p arty I overkant av 200 studenter hadde funnet frem Hawaii-skjorta og tatt turen til klubben på lørdag_ Take-off NHH Airlines laget et kjempe opplegg og ha dde fortjent litt st ørre oppslutning. Uansett spilte de som var de r meget bra i rollen som ekle, fulle, høyrøstede og små kåte normenn.

1::1.(:11 ENDRE Ethvert KKU med respekt for seg selv har sitt tema-party. Det er denne festen de skal huskes for. Take-off hadde lagt mye arbeid i å lage en artig fest. Men hvor blir det av kreative stud NHH som elsker å kle seg ut? Det er ikke noen hemmelighet at det de siste semestrene har vært vanskelig å få god oppslutning om interne arrangementer som dette. Uansett så er det de som ikke var der som betalt regning og mot alle prinsipper synes Bulle det er helt riktig. Ca 15000 kr i underskudd er da heller ikke så ille - det har vært verre før, og kunne nok blitt mer hvis ikke helikopterturen hadde blitt avlyst pågrunn av dårlig vær. Tilbudene var for enhver smak som det seg hør og bør på en chartertur. Man kunne bedrive tiden med alt fra rulett og hardporno show i videohjørnet til Hula-Hula dans i klubben som for anledningen var sandbelagt og med godt over 30 grader i skyggen. Noen benyttet seg da også etterhvert av mulighetene til å kaste klærne. Riktig grisete ble det til tider og da mener jeg ikke bare på grisefesten, hvor tomatene suste i lav høyde. Men det er jo slik vi vil ha det, vilt og hemningsløst Alle jeg kjenner mente det hadde vært en bra fest.

Hvorfor kom det så ikke flere? KKU hadde gjort en rimelig god jobb med å gjøre arrangementet kjent og grunnen ligger nok mer i at en del trofaste klubbgjengere var på UKA i Trondheim og at noen allerede(!) har sett eksamensspøkelset. På lørdag er det Hippie-party og da er vi igang igjen med et nytt umoralsk kapitell iden lurvete NHHS historien. Semesterprøven er som regel en sikker suksess og alle de som tok seg fri denne helgen kommer sikkert sterkt tilbake. To utkledningsfester på rad kan nok bli for mye for mange. Omgivelsene kan jo komme til å tro at man er sånn.

Ouzo-stajfeten ble nok en tapper mann og kvinnes bane. Her er vi inne under forbredeisene og reglene forklares til de tre deltagende

Vanligvis så kommer jo alle eller ingen på klubben arrangmentene. Dette regulerer seg vanligvis helt automatsk og er et ganske fantastisk fenomen. Denne gangen ble et li~ untak siden det k~m 200, hverken spesielt mange eller spe.sielt få. De som var der laget liv for 500 - minst, og her kan du oppleve eller gjenoppleve noen av høydepunktene. Bare et råd helt til slutt til de som gjenopplever: Vask Hawaii skjortene deres før neste helg for da kommer alle, og man kommer til å oppleve en noe større grad av trengsel.

Jentene tok rotta på kaptein-laget, men gutta var det ingen ting å gjøre med. De var ferdig før vi rakk å ta bilde av dem.

,......

Ruletten gikk hele natten og som vanlig var det KKU som tapte mest.

. '.

:": . '

1 LJ-,------------------------~-------,-,D-e-B-e-s-ti-kk-e-h-·g-~,-,-~-F-re-d-a-g-l-O.-l-l-i-au-I-ae-n-------------j{-7--B--U-L-L--E-T--I-N-.~ -.

Charter-party: -så var det

kræsjlanding:

Disse ryddet opp på taxe-banene i klubben . og for dem var det en sann tragedie

Ingen

drepte

denne gangen heller.

- NHH's svar på Frimure'rlosjen.

. D~t er mye hemmelighetskremeri i forbindelse Direksjonsmusikkens forbrødringen som går av stabelen en gang hvert semester. Det eneste som er helt sikkert er at mange gruer seg som hunder, og at alle blir kanon fulle.

l K7 j ENDRE

Bulle har nå likevel fått greie på litt av det som skjer på en forbrødring, Først og fremst drikkes det hovedsakelig akevitt og øl. Det siste er frivillig og fungere som noe å svelge ned med. Videre er det noe som heter tronkering og av dem så har man hele, halve, kvarte osv. Det dreier seg vel egentlig om en real dram og det er disse tronkeringene man ikke bør få for mange av. For utenforstående kan det hele høres ut som en gedigen drikkelek der det blir lagt stor vekt på høflig-

het og respekt for tidligere direktører som kommer tilbake og leder hele show. Det gjelder å holde hodet klart ellers så blir det bare mer og mer dram helt til rullgardinen går ned for de fleste, og da er leken slutt.

/>c

Bulles medarbeider prøvde å kom me seg inn under selve arrangmentet forrig lørdag, men ble høflig avvist. Det enest vi ser til direktø- . rene på dager som dette er når de skal ut pådo (jentene påguttedoen og omvendt) og når de ligger og sover i dynger inn på rommet sitt etterpå.

HØY stemning utenforjentedoen. Så går de syngende på en rekke ned i "/osj-rommet sitt igjen" .

K7BULLETIN

"De Bestikkelige" - Fred2g 10.11 i aulaen

Lars Holm (26) er nyutdannet siviløkonom fra NHH. Han har søkt fi re-fem jobber hos ulike arbeidsgivere på forskjellige kanter av landet., men er usikker på hvordan han bør gå fram i fortsettelsen. Han henvender seg på telefon til interesseavdelingen i Norske Siviløkonomers Forening (NSF), hvor han har vært studentmedlem i to år. Denne artikkelen er utarbeidet av NSFs jurist Tove Storrødvann, i samarbeid med advokat Christian Schjoldager og informasjonssjef Tom Dalbak i Norske Sivilingeniørers Forening.

- Jeg er innkalt til konferanse i * Nei der tar du helt feil. Sel-, om neste uke hos AlS Bedriftsconsult det er veldig lenge til du blir ali Lillevik. Hva bør jeg gjøre før derspensjonist, så må du huske på konferansen? at pensjonsordninger f. eks gir rett * Ved AlS Bedriftsconsult har vi til uførepensjon. , en aktiv kontaktperson - Kari ÅS. - Jo, dette har jeg ikke tenkt på? * Videre bør du undersøke om u bør kontakte henne for å forhøe deg nærmere om hvordan det er bedriften har fellesferie eller åjobbei bedriften. Hun vil også gi eventuell ekstraferie, hvilke dietdeg en del opplysninger om NS ter bruker, har bedriften bilordninBedriftsconsult. ger, dekkes et visst antall teller- Hvor høy lønn kan jeg forvente? skritt ved bruk av egen telefon, * NSF utarbeider hvert år en lønn- kan bedriften betale for en dagsstatistikk. Vi vil ved å sammenavis? holde forskjellige elementer av - Dette er mye å huske på. lønnsstatistikken kunne gi deg en * Ja, men husk at det er en viktig anbefaling om hvor du bør lønnssak for deg at du føler deg sikker plassereS. D~t er ftest lUrt å for~ på at du vil jobbe ved AlS Behandle seg fram til lønn etter endt driftsconsult. prøvetid - en såkalt etablert be- . - Hvorfor kan jeg ikke vente med gynnerlønn. Dette er spesielt vik å ta opp disse tingene til etter at jeg tig i år da vi har en inntektsTegulehar begynt i bedriften? ringslov som begrenser bedriftens * Nei, det er viktig at du tar opp mulighet til å gi deg den lønn som disse spørsmålene før du akseptedu mener du må ha. Du vil få en rer stillingen. Det ernemlig meget mer detaljert forklaring om denne vanskelig å få endret lønns- og arloven fra oss hvis du ønsker det. Vi beidvilkårene etter at de er avtalt. . ar erfaring for at en bør avtale .. aste tidspun.\cter fot lønn~regule--.' Pet ~r ~~da'-fleie ~ting t:.ars H~U;n ring. • ", . måværeoppmerksompå:Dersom - Er det ellers nøe jeg må huske å konferansen resulterer i at han blir spørre om. tilbudt stillingen og får seg fore• Ja, du bør - og her kan Kari ÅS lagt et kontraktsformular, bør han ~jelpe deg - skaffe d.eg en.·qel be om tid til å vurdere tilbudet. )pplysninger oin bedriften. Siste Han bør studere alle vilkår nøye, rrsberetning ernytiig åha. Hvis du .og eventuelt kont~rere myd NSFs Interesseavdelingdersom han er 'år reiseutgifter tir konferansen, >Ør du påforhånd avtale at bedrif- . usikker på rioe. Hvis Lars Holm en dekker dine utgifter. har andre stillingstilbud eller regHva bør jeg spørre om når det ner med å få slike, bør han avale jelder lønns- og arbeidsvilkår? hvor lenge han får ha tilbudet for ' Egentlig mange ting. Det er hånden. 'iktig at du får en oversikt over Ile de vilkår som gjelder i bedrif!n, personalreglement o.l. Husk t lønnstilbud du vil få, må ses i ammenheng med det som ellers flåtte være av goder. Kan du nevne viktige momenter ler? 'Ja, lønn er allerede nevnt, og så >Ør nevnes arbeidssted og arbeidsid (sommertid og flexitid), overidsbetaling, lØnn under sykdom, >ensjonsordning og forsikring . -101m bryter inn: - men pensjons>rdning er da bare interessant for :ldre siviløkonomer?

Umiddelbart etter intervjuet. F.v. Kari ÅsLars Holm

Hjelp • jeg skal på konferanse!

16 ------------~~~--------------------~---"De Bestikkelige" - Fredag 10.11 i aulaen K7 BULLETIN

Hå nei, vi leser så mye vi bare kan , vi! Frainfoka~anjen-88

INFOKAMPANJEN 1989 Vi er nå i full sving med å planlegge årets store begivenhet: INFOKAMPANJEN 1989!! I forrige uke ble det hengt opp påmeldingsIister på Merino. Har du glemt å melde deg på, må du vær rask med å skrive deg på listen. Ellers kan du risikere å gå glipp av denne fantastiske muligheten til å fortelle andre om studietilbudet og studiemiljøet ved NHH!

Tidligere informatører Alle førstekullister har fått brev fra oss, men som vi presiserte i brevet er alle kullister velkommen til å delta som informatører. Vi mener det er viktig - og setter også stor pris på - at tidligere informatører deltar på årets kam: panje. Dere har vært med på dette før, og vet også litt mer om studi~pplegget.

Nye slides For tiden jobber vi med å oppdatere slidesserien som benyttes i forbindelse med kampanjen. Gjennom slidsene presentere vi studietilbudet ved NHH. Vi legger hovedvekten på siviløkonomstudiet, men sier også litt om de andre studietilbudene. I tillegg prøver vi også å formidle inntrykk fra studiemiljøet ved Høyskolen.

Ettårige språkstudenter Da siviløkonomstudiet er hovedstudiet ved Høyskolen, er det først og fremst siviløkonomstudentene vi har henvendt oss til når det gjelder verving av informatØrer. Dersom det er ettårige språkstudenter som ønsker å delta for å presentere sitt studium, kan dere henvende dere til studenten som er oppført som kontaktperson ved den skolen dere kunne tenkt dere å besøke (se påmeldingslisten på Merino). Så får dere i samarbeid bli enig om hvordan dere vil legge opp presentasjonen .

Besøk flere skoler Dersom dere er flere informatører som melder dere på samme skole, er det fint om dere samtidig avlegger naboskolen et beSØk.

Påmelding Påmeldingslistene vil bli tatt ned ca 1. november og i midten av november inviterer vi til motivasjonsseminar. Her vil 'v.l presente-

:~~~~;}'

',;i15'J /,

re den nye slidesserien. Utdeling av slides og genser + trekning av sydentur vil også stå på programmet denne kvelden. Videre vil vi gi dere noen gode råd med på veien og gå gjennom en del pratiske ting i forbindelse med skolebesøkene.

rådgiver. Elevrådene ved skolene får også brev om infokampanjen. De blir bedt om å ta godt vare på dere, samt sørge for at møtet dere skal holde blir kunngjort på en skikkelig måte. Innlegg som kan rykkes inn i skoleavisen blir lagt ved, og vi henviser også til det materiell som rådgiver har fått fra oss.

Selve kampanjen Frem til l. november prØver vi å få flest mulig til å stille som informatØrer. Deretter kontakter vi de videregående skoler for å fortelle om de får besøk eller ei. Til de som får beSØk opplyser vi at studenten/ene vil kC:ltakte rådgiver direkte for å avtale tid og sted. Dere venter med å kontakte skolen til etter motivasjonsseminaret. Videre får skolene beskjed om at infokampanjen pågår i vår juleferie mellom 15. desember og 15. januar. Når tiden nærmer seg, sender vi ut in formasjonsmateriell'til den enkelte

Til slutt sier vi:

TA IMOT UTFORDRINGEN· BLI MED PÅ INFOKAMPANJEN 1~89!!

Studieadministrasjonen v/ Klas og Nina Gry

IK7 BULLETIN

"De Bestikkelige" - Fredag 10.11 i aulaen

Lytter studentene på Studentradioen? Etter å ha holdt på med sin nærradio·virk· somhet i 7 år, ønsket man å gjennomføre en lytterundersøkelse blant studenter på Uni· versitet og på NHH for å få tilbakemelding om:

* Hvilke andre radiostasjoner de evt. lytter på. * Når man lytter på Studentradioen. * Kunnskaper om Studentradioens sendeti· der. , * Studentenes mening om Studentradioens valg av stoffl emner. For at undersøkelsen skulle ha størst mulig verdi, fikk Studentradioen den gjenn. omført av et salgs· og markedsinstitutt. I alt 348 ble intervjuet, 236 på telefon, 112 personlig.18 % var NHH· studenter, mao. re· lativt representativ. Disse ble oppringt via Hatleberg Studentby fordi det ikke var tilgang på navneliste over NHH·studenter

!~ ( IUNN

mer de på 3.plass etter NRK og Puddefjord når det var spørsmål om hvilken radiostasjon studentene lytter på, med en lytterandel på 17%, men Studentradioen sender tross alt langt færre timer i uken.

De viktigste resultater undersøkelsen frembrakte, er følgende:

Redaksjonen fornøyd

* Vel halvparten av studentene lytter fra tid til annen på studentradioen. * NRK (plog P2 ) er absolutt den dominerende radiostasjon studenter lytter på. * Puddefjord Radio får høyere lytterandeler enn Studentradioen ( utrolig nok, Lars!) * En l/4-del av studentene lytter mellom kl.07-09 . * Nesten 2/3-deler av de som fra tid til annen lytter på S,tudentradioen, lytter ukentlig eller oftere. * Morgensending er mest hørt på av alle sendingene til Studentradioen. Vel halvparten av dem som lytter kjenner til denne sendetiden, men over 20% har ingen formening om når radioen har sine sendinger overhodet. * Musikk og generelt studentstoff er de programtyper studentene liker best.

Hele 8% av studentene eller ca. 1000 stk. lytter daglig på Studentradioen, og det har de all grunn til å smile av, mener redaktøren i Studentradioen her på skolen, Arne Nesset. Sendetiden er ennå knappere på NHH enn på høyden, og det satses vel ikke fullt så mye på å skape en god radio her på skolen.l tillegg er sekretær etc. på Høyden, noe som medfører at disse godene ,ikke ~lir .~rukt av NHH-radioen. Arneharsommålå bygge ned skillet mellom Universitet og NHH, og mener at vi begge har noe å tilføre hverandre. I Studentradioen går de aktivt inn for dette ved å ha møter, fester osv. sammen. Redaktøren i radioen her på skolen er dessuten automatisk med i redaksjonen på Høyden.

En uavhengig radio Studentradioen satserpåå være.en uavhengig radio med aktuelt stoff for studentene både mht. infoog

Studenradioen er fornøyde med undersøkelsen. Riktignok kom-

"" \tO',... ~ ... ;r-._ ...... _

..L. . _ _ _ _ _ _

.......... _

- , . .......

politikk. Selvsagt blir det også mye musikk, det er jo stort sett det studer.tene vil ha, men de vil ikke ha stempelet et " Komersielt plateprogram". Radioen ønsker å _ _ _• •_ _. . . . være et aktivt forum, og ønsker å bli brukt! Akkurat som Bulle har sin informerende misjon her på Apropos valget skolen, kan Studentradioen nå ut med info som gjelder alle studen- Både "redaktØren" og teknisk tene i Bergen. Studenradioen har ansvarlig er tillitsvalgte for et også aktu~Ue temakvelder på semester, hvis noen skulle være mandageft,~vor " alt fra Uken til interessert . Som redaktør kan du liVSSYIl,~: ~ar, vært på tapetet. Har regne med 3-4 timers jobbing i folk noe på hjertet, så må de for all uken + sending.( På høyde~ ofrer del selv ta initiativet. de gjeme et semester på Radio-

...

.:.....

_,-..._-........-

............ ___

........

. ' ,

-lo.

'."-

_~~...,-~~

•

;r= . . _

'""'

.... ~

en .. ) Nå som en har fått bekreftet at studentere virkelig lytter på Studeritradioen, så klinne det kanskje ikke være 'så dumt å stille ·til valg ...Eller skru på radioen neste gang Studentradioen har sending.

18--------------~~~--------------------~ "De Bestikkelige" - Fred~210.11 i aulaen K7 BULLETIN --------------~~~~~~

NORSK HYDRO II

Bedriftspresentasjon 31.0ktober

Norsk Hydro a.s. tilbyr trainee·stillinger som organisatorisk er knyttet til konsernets økonomistab, men opplegget er relatert til hele konsernet. I løpet aven to-års periode vil kandidatene bli tilbudt følgende opplegg:

I I

* 12-18 mnd. innen konsernets - og leller divisjonens økonomi staber med rotasjon innenfor enkelte av fagfei tene: controller, finans, regnskap, budsjett, skatt, intern revisjon.

* 6-12 mndr. i operativ virksomhet, fortrinnsvis i utlandet

DATAGRUPPEN

Bridgeklubben 24.20.89 Det vil bli årsmøte i Datagruppen onsdag 8. november kl. 19.00 i Campus.

1. Valg 2. Oppsumering av IT-konferansen 1989. 3. Strategi for 1990. 4. Eventuelt.

Det blir gratis servering av pizza og øl.

net.

TID: Tirsdag 31.0ktober kI.19:00 STED: AUDB PÅMELDING: Innen fredag 27.0ktober k1.12:00 INTERVJUER: Onsdag l.November

Styret i Datagruppen består av leder, økonomiansvarlig og 3 styremedlemmer. Interesserte kan ta kontakt med valgkomiteen for flere opplysninger. Datagruppens ITkonferanse var meget vellykket, og bidro til å styrke økonomien, slik at det nye styret har meget gode forutsetninger for å fortsette Datagruppens arbeid. Valgkomiteen vlAme Nesset

WILHELM WILHELMSEN AlS Dette burde bli en meget interessant bedriftspresentasjon, og alle studenter som er. opptatt av strategitenkning, snuoperasjoner og ledelse oppfordres til å møte opp! Representanten fra bedriften vil spesielt ta for seg snuo~rasjo nen som ble påbegynt i 1986 og som nå er i ferd med å fullføres gjennom ny toppsjef og endret konsernstruktur. Bli med på eventyret om familiebedriften som utviklet seg til storkonsern innenfor et stort internasjonalt markedsapparat! Det tilbys ikke konkrete stillinger i forbindelse med presentasjonen, men ikke minst p.g.a. omstendighetene rundt Wilhelmsen Lines, vil nok noen stillinger bli aktuelle på sikt. Bedriften vil gi en oversikt over hvilke stillinger som i tilfelle kan være aktuelle og er interessert i å komme kontakt med potensielle søkere.

1. Barbro - Stein 2. Bjørn Henning - Petter A. 3. Ketil- Per Helge 4. Hallgeir - Stein Atle 5. Bjørn Mikal- Jostein 6. Eivind - Roar 7. Marius - Petter F. 8. Anders - Morten 9. Ole Johannes - Preben 10. Jarle - Odd Rune 11. Bjørn Andre - Ragnar 12. Steinar - Wilfred 13. Andreas - Karstein 14. Hans - Geir 15. Lena . Ma."ic 16. Elisabeth - Endre

280p. 249p. 237p. 236p. 235p. 231 p. 225p. 222p. 21Op. 209p. 194p. 192p. 182p. 164p. 156p. 138p.

fiJ.67% 59.29% 56.43% 56.19% 55.95% 55.00% 53.57% 52.86% 50.00% 49.76% 46.19% 45.71% 43.33% 39.05% 37.14% 32.86%

Barbro - Stein smurte med grønn Swix, og suste inn til en klar Lplass. Vi gratulerer!

OPPGAVE

W. WILHELMSEN

32 deltakere mØtte opp til en hyggestund rundt det grønne bord sist tirsdag. Resultater:

Program:

* Bidra faglig i økonomisk utredningsarbeid innen konser Selskapet og stillingene vil bli ytterligere presentert på presentasjonen.

BRIDGE KLUBBEN

International maling als søker noen studenter som kan foreta en markedsanalyse, samt se på distribusjon.

Kopi av oppgaven finnes på

NU-kontoret.

BJØRN HENNING er i kjempeslag for tiden, og sikret seg en meget god score og 2.plass sammen med Petter A. Forrige helg spilte han ÅSANE CUP sammen med STEIN ATLE, og de spilte så godt at de til slutt endte på en glimrende 2.plass av 46 par - en MEGET STERK prestasjon i godt selskap. BK NHH K7 tar av seg hatten og GRATULERER! !! Forøvrig hadde Ketil- Per Helge en god dag, og sikret seg hårfint en god 3 plass med sin "Blue Club". Marius gjorde et godt "come b~t;k" i. k!!!t-be::, vg sammen med Petter F. meldte de lekende lett en glimrende 6 hjerter som eneste par i salen og ren topp. BRA! Steinar - Wilfred gjorde en hederlig debut, og snek seg foran Andreas - Karstein i Universitetets interne oppgjør. Elisabeth og Endre går forsiktig ut av startblokkene, men kommer sterkt tilbake! for Bridgeklubben Stein S. Aker

Dato: Torsdag 2. nov 89 Tid: 1915 Sted: Aud. C (med forbehold om endring) Påmeldingsfrist: Tirsdag 31 okt

UKEN 90

-må overholdes av hensyn til bevertning etter presentasjonen (]PIZZA)

AIESEC

Bli en lotte!

PRESSEGRUPPEN SØKER INFORMATØRER

Sponsegruppen består idag av 5 tapre herremennesker som har tatt på seg den utakknemlige oppgaven å skaffe gratis

Pressegruppen, et av PR-seksjonens underbruk, arbeider med å spre den glade nyhet om UKEN 90 til media over det ganske land. Vi vil ha presseom tale av UKEN, vi vil ha den ofte, vi vil ha den grundig og vi vil ha den overalt.

~~tilUKEN~~cr~andre~~~cr~~

INFORMASJONSMØTE FOR UTVEKSLING Det vil bli avholdt informasjonsmøte om AIESEC's utvekslinger tirsdag den 31.oktober klokka 1715, i "uditorium C (oppe på skolen). Det vil der bli informert om utvekslingen, som vil finne sted i februar 1990. Dette er den største utvekslingsomgangen, hvor de fleste av jobbene isommer-hal v året vil bli fordelt. En AIESEC-jobb er en kjempeutfordring, som vil gi deg erfaringer og minner for resten av livet! Så hvis du kan tenke deg en "annerledes" sommerjobb, i et helt annet land, KOM PÅ INFORMASJONSMØTET!, så får du vite mer. : tiesec

ansikt utad til det bergenske næringsliv, og det er vi som får føle på kroppen den intense kampen som virkelig foregår der. Skulder mot skulder må vi slåss for selv det minste malingspann -og det kan til tider gå temmelig hardt for seg. Omsorg, kjærlighet & medmennesklighet er til tider ukjente begrep i yrkeslivet, men ikke for oss. For ~I. vi skal holde ut og klare oss gjennom de 5 månedene til Ukenstart, trenger vi nå å opprette vår egen lotteklubb.

For å greie dette, er vi helt avhengige av kontaktpersoner i forskjellige media - folk vi kan gå til når VRF, prosjektdagene, konserttilbudet og revyen begynner å bli klare, når Halloi har noe baluba på gang og ting begynner å skje. Vi jakter på et godt nettverk av presse-kontakter. Vi vet at noen kan hjelpe oss. Vi tenker oss at du, som kjenner Noensom-kjenner-noen, .eller som har hatt et bein innenfor, eller som aven annen grunn har mulige innfallsporter å bidra med,

Så er du "arbeidsløs", full av omsorg, kjærlighet & medmenneskelighet som du ønser.å dele med andre er det ingen grunn til å nøle. Daer sponse"lotte"gruppen akkurat det du trenger. Legg en lapp i Sponsegruppen hyllen på Ukerommet. Så kontakter vi deg!

tar kontakt med Pressegruppen (gjentar: Pressegruppen) snarest.

Sponsegruppen

FBI-metodene lenge leve!

(Vi har vårt eget posthull på UKE-kontoret)

Velkommen til in/ormatØrenes vakre verden!

~----------------~~~~~~----------~19 K7 BULLETIN "De Bestikkelige"- Fredag 10.11 i aulaen o

FINANSGRUPPEN

KKU· TAKE OFF

FRANKFURTEKSKURSJON 6.-14. JANUAR 1990 Temaer:

2. Tysklands inyesterin2er i øst-blokk landene

*Deutsche Bundesbanks rolle i utviklingen aven sentralbankiEMU. *Tysklands investeringer i østblokk-landene. *Nye maktkonstellasjoner i EF. *Bank-Forsikring. *Tysk finans/børs. *Privatbanker. *Næringsliv/finans generelt.

Bedriftsbesøk: Deutsche Bank AG , alternativt: Com-

Pris: kr 2000,-

SØKNADSFRIST I.NOVEMBER Legg søknad i finans gruppens posthylle, og legg ved en begrunnelse om hvorfor du ønsker å delta. Eks.kom.

TEMAFORSLAG FRANKFURT EKSKURSJON 6.01.1990 - 14.01.1990 1. Deutsche Bundesbank's rolle i utviklingen aven europeisk sentralbank i EMU Bedriftsbesøk: Deutsche Bundesbank

merzbankAG Dresdner bank AG 3. Nye Maktkonstellasioner i EF Inter organisatoriske relasjoner Fusjoner,Samarbeidsavtaler med andre bedrifter innen EF Bedriftsbesøk: Commerz-eller Dresdnerbank AG eventuelt: større aktuelle bedrifter

5. Tysk Finans/Børs Bedriftsbesøk: Frankfurter WertpapierMrse

6. Priyatbanker Tyske privatbanker tilhørende større adelsfamilier Bedriftsbesøk: Bank Castell, Wiirzburg

Deutsch-Skandinavische Bank ?

FAGURVALG

INFORMASJONSMØTE OM 2.AVDELING

2. avdeling: FU infor~erer !!!

For studenter som skal påbegynne 2.avdeling våren 1990, blir det informasjonsmøte TORSDAG 2. NOVEMBER kl. 16:15 i Aud. Max.

Det hersker endel forvirring om hvilke regler som gjelder på 2.avdeling nå som det er innført karakterer. Her er de harde fakta

Studieadministrasjonen

- Støttekurs: Foreleserne gir kursgodkjenning på grunnlag av oppmøte, innleveringer, aktivitet i timene, en mindre skriftlig prøve ( "eksamen" ) m.m. Oppmøte er m.a.o en del av kursgodkjennelsen, men praksis blant foreleserne varierer! Hvis en student ikke får godkjent en innlevering eller prøve skal vedkommende ha mulighet til å gjøre et nytt forsøk. Snakk med foreleser! Hvis man ikke får godkjent et støttekurs, har man de samme klagemuligheter som til eksamen.

Handelsgruppen inviterer til høstens siste ordinære møte: TEMAMØTE MERKEVARESTRATEGI Tid og sted: Onsdag 1. november kl 17.15 i Aud B. Vi tar opp et svært aktuelt tema innen MARKEDSFØRING, nemlig MERKE VARESTRATEGI. Til å diskutere dette emnet har vi fått tak i Produktsjef Nina Skage, Toro Salgssjef Gisle Tunold, Tiedemand Tobak Roald Pedersen, Eksportavdelingen i Toro Undervisningsleder Bengt Axelsen, NHH

Fra tiden med Hoola Bandoola Band via kabaretorkestere og fram til 80-årenes varierte soloalbum har han samlet et repertoar som rommer både skarpe, politiske rockelåter, poetiske betraktninger samt en og annen svensktop-hit I høst slipper Mikael Wiehe en live-lp spilt inn under fjorårets konserter med "Basin Street Blues"-band, der Grieghallen også ble besøkt. Endelig har turen kommet til oss! FREDAG 27. OKTOBER har vi æren av å kunne presentere Mikael Wiehe her på NHH. Take-Off har foruten forsalg på Platon og Apollon billettsalg ,her pl\ ~HH.Qet foregår onsdag, torsdag og -hvis det er billetter ·igjen- iiedag. Disse dagene selges billetter i vrimlehallen på Merino 11-13 og i "Gamlekantina" 13-14.

NSF JOBBSØK

Jobbsøkerseminar Arr: Norske Siviløkonomers Forening Tid: Fredag 27. oktober kl. 9.00-13.00 Sted: M32, Merino i tredje etasje

Program 9.00 9.15

- Eksamen: Dersom man ønsker å ta avsluttende eksamen om igjen, har man mulighet til dette tidligst neste semester. Et forslag går ut på at man ikke kan ta eksamen omigjen når man har tatt ut vitnemålet. Idet vitnemålet tas ut, regnes man som uteksaminert. ( Dette er ikke fomelt avklartennå ). "Nærmere regler for behandling av klager på sensur .... " fås i Studentekspedisjonen.

- Oppgaven: Man kan klage på karakteren (samme regler som for eksamen). Det er ikke mulig å levere inn forbedret utgave hvis man har fått ståkarakter. Ved karakMøtet er en oppfølging av Gisle Tunolds gjesteforelesnIng , terfastsetteisen legges det også vekt på sel ve arbeidsprosesi Markedsføring samme dag. Vi vil analysere ulike stratesen, det er ikke bare det ferdige resultatet som teller. Se gier innen markedsføring av forbruksvarer ved å sette forøvrig det nye heftet om utredningen som kan hentes i stuTiedemands produktmarkedsføring opp imot Toros merdentekspedisjonen. kevarestrategi. Noe dere ellers lurer på ?? Ta kontakt!! I pausen blir det enkel servering. FU

Påmelding via Handelsgruppens posthylle eller på plakat på Skolen eller på Merino .. (Pris for ikke-medlemmer kr 30,-)

Det er neppe noen tilfeldighet at Mikael Wiehe tidligere i år ftkk en Grammy Award som beste tekstforfatter. Like selvfølgelig er denne artisten en av de få som kan fengsle et større publikum uten annen støtte til stemmen enn en akustisk gitar.

Orienterin2 om nærin2slivlfinans 2enerelt

Bedriftbesøk: Frankfurter Allgemeine Zeitung GMBH

HA NDELSGRUPPEN

MIKAEL WIEHE KONSERT 27. OKTOBER

4. Bank - Forsikrin2 Nye grenseoppganger. Banker danner egen forikrings virksomhet Bedriftsbesøk: Deutche Bank AG Banker inngår samarbeidsavtaler Bedriftsbesøk: Allianz, eventuelt Dresdner Bank AG

STUDIE ADM.

Klubb- og kulturutvalget ønsker å takke de utkommanderte fra lørdag 21 . oktober for en fantastisk jobb!

10.15

11.30 11.45

12.15

Registrering Steinar A. Hopland, daglig leder i Hartmark-IRAS, Bergen. "Hvordan skjer utvelgelsen til en stilling?" Prøveintervju Intervjuer: Stinar A. Hopland Intervjuobjekt: ?????????? Pause med enkel bevertning Anne Skøyen, NSF Din ansettelseskontrakt Presentasjon av NSF Fokus på søkerprosessen og første jobb Nyutdannet siviløkonom fra NHH forteller om sine

13.00 Slutt

Seminaret er åpent for alle studenter, men 2. avdelingsdstudenter har fortrinnsrett. Påmeldning ved oppmøte. . Seminaret koster kr. 30.-, som dekker våre utgifter til servering.

NB. Det vil ikke bli arrangert jobbsøkerseminar til våren

20 --~~~--~------------------~--------~ "De Bestikkelige" - Fredaf;!10.11 i aulaen K7 BULLETIN

Mennesker bak gittergjerdet i "The/amily o/man"

PROFESSOR THOROLF RAFTOS PRIS 1989: LYS I UNGARN· MØRKE I ROMANIA for både studenter og annen ungdom. pen er også blitt knyttet til saker som engasjerer langt ut over det tradisjonelle miljøet av opposjonelle. Høsten 1988 tokFIDESZ del i den såkalte Donau-konfaransen og i kampen mot et kjempemessig vannkraftprosjekt. Det ble en kamp som engasjerte p1ennesFIDESZ representerer en utvikker i titusener, og saken ble symling som ingen trodde var'mulig. ' bolet for demokaii-bevegelsen i Ungarn. Når ungarere neste år går Organisasjonen startet som en til frie valg for før~te gang på opposisjonsgruppe i mars 1988: generasjoner, v~l FIDESZ være Organisasjonens første måneder ungdommenes innslag i kampen. var preget av politi inngrep, arrestasjoner, innkalling til forhør, For Doina Cornea og for det ruog etter hvert som den vokste, menske folk er det lite håp i syne. også hatefulle angrep i de statsdiTvertimot, undertrykkelsen i rigerte ungarske medier. Det unRomania er verre enn noen gang. garske telegram byrået MTI, som Nicolåe Ceausescus Romania er i dag sender ut organisasjonens en økonomisk ruin',' et torturkamsanne historie, er det samme som mer for alle dem som forsøker å ' våren 1988 forsøkte å bekjempe vinne politisk og religiØs frihet, en de unge demokratene. konsentrasjonsleir for in!1byggere . i de landsbyene som'Hiktlttbrenvil FIDESZ er blitt en organisasjon

ThorolfRaftos Fond for Menneskets Rettigheter ble opprettet i 1987, og har allerede rukket å markere seg sentralt .i nnenfor sitt arbeidsområde, nemlig menneskerettighet~ne,.i ~~"" '9vjj~~C\I,9~in~rte del av ,verden_

j ~

!K7dHEGE

Den første pris - 1987 - gikk til den kjente tsjekkiske Charta 77-leder, Jiri Hajek. I fjor gikk prisen til en av de viktigste lederne i selvstendighetsbevegelsen i Estland, Trivimi Velliste. Styret i Thorol Raftos minnefond har i år besluttet å dele ut to priser, en til den ungarske ungdomsorganisasjon FIDESZ, og en til den rumenske menneskeretts-forkjemper Doina Cornea.

jevne med jorden, uutholdelig for de ungarsættede i Transsylvania som prØver å flykte til Ungarn. Doina Cornea selv sitter innestengt i husarrest, slik hun har sittet i mer enn et år. Væpnet politi vokter utenfor:og de som forsøker å nærme seg henne risikerer å bli arrestert og prylt! For~ker og

lærer Doina Cornea er selve symbOfei'på qen mest nattesvarte l"ldert:ry~elsen vi kjenner i . Europa. Men hun viser at ikke alle vil bØye nakken for tyranniet. I 1982 skrev Cornea et åpent brev til statssjefen der hun advarte mot den katastrofen som ventet hennes land under diktaturet. Hun ble avsatt, men fortsatte sin modige kamp for stØrre frihet. Når Cornea ikke har delt skjebne ' med de mange imdre som er arrestert eller bare forsvunnet, er det på grunn av press og oppmerksomhet

fl)

utenfra. Hun ble invitert til en konferanse holdt av det polske Solidaritet, hun ble invitert til Pariskonferansen for menneskerettigheter og til Europaparlamentet i :Brus~ , sel. Hun har mottatt en dansk menneskerettighetspris, . og ~r nominert til flere. Men hun har ikke fått lov til å motta prisene. Heller ikke vil hun få anledning å komme \il .Breget:t f<?JiA-,ta Raftoprisen. ' .' ,

irnmJlJ

Prisene vil bli delt ut ved den tradisjonelle tilstelling på Thorolf Raftos dødsdag 4.november, ved Norges Handelshøyskole. I denne anledning vil Per Ungs relieff av professor Thorolf Rafto bli avduket. Alle er hjertelig velkommen til høytideligheten, som er lørdag 4.november kl. 17.00 i NHHs aula.

"De Bestikkelige" - Fredag 10.11 i aulaen

IK7 BULLETIN

-. 2 -1 -~'

6-1 Feilmelding Det er viktig at du straks gir tilbakemelding til Bits & Pc's eller ESC hvis noe ikke fungerer som det skal, ellers kan vi tro at det fungere tilfredstillende. Vi arbeider for tiden med å øke kompetansen på Bits & Pc's slik at veilederne kan løse enda flere typer problemer.

Investeringer Høyskolen har gjennom de 3 siste år blitt tilført betydelige investeringsmidler for å ta igjen et enda mer betydelig etterslep på investeringssiden. Dette har medført store investeringer i infrastruktur som legging av et heldekkende ethernet nettverk som dekker både høyblokken og merino. Rent arkitektunnessig har det også skjedd betydelige endringer. Terminaler er i stor målestokk byttet ut med IBM kompatible pc'er eller Macintosh. Disse kan benyttes som terminaler mot hovedanlegget, eller de kan benytte lageringsplassen på hovedanlegget til å hente ut eller legge inn data. Videre kan man skrive ut på en hvilkensom,!teIst skri ver som er tilknyttet nettlerket uansett hvilken type datamaskin du arbeider med. Avveining Det er dessverre umulig å bygge nye " motorveier" uten at det påfører traffIkantene visse ulemper i byggetiden. Det har alltid vært og vil alltid være en konflikt mellom de som alltid vil ha det siste og nyeste og de som synes at det vi hadde i går fungerte utmerket og at alle endringer er av det onde. Det er EDB-avdelingens svøpe at vi må prØve å tilfredsstille begge parter, balansere på eggen og verken ta for lange eller for korte skritt ad gangen. Dessuten, som forskningsinstitu. , "jon har vi plikt til å følge med i tviklingen og prøve ut den nye teknologien som tas i bruk. Vi kan ikke alltid ligge i siste rekke og bare bruke gjennomarbeidete og trygge løsninger. IT koster mer og mer jo flere som skal ha utstyr. Vi må velge løsninger som gir stadig lavere driftskostnader pr arbeidsstasjon, akkurat som SAS må ha lavere kostnader pr personkilometer for å kunne konkurrere.

Nettverket Det har i høst i perioder vært betydelige problemer med- edb-utstyret på Høyskolen. Dette har ulike årsaker, men en hovedårsak er at hele nettverkssystemet er blitt omkonfIgurert. EDB-avdelingen beklager inderlig alle de problemer dette har medført for brukerne. Dog har nettverket fått skylden for mye som ikke har vært nettverksfeil, men brukerfeil eller annet. Informasjon Vi henstiller brukerne om å lese den informasjonen som blir gitt

Driftsproblemer Vi håper på bakgrQnn av overstående redegjørelse at du har fått et innblikk i våre utfordringer og forståelse for dem. Problemet for EDB-avdelingen er imidlertid at selvom vi har fått mer edb-utstyr har vi ikke fått mer penger til drift. Dette gir seg konkret utslag i at man må basere brukerstØttedelen på timelønnede studenter som nå og da også må prioritere studiet. Da blir det lite kontunitet, lang ventetid for utbedringer og dermed brukerfrustrasjon. Vi søker forståelse for at det innen for de rammebetingelser som er gitt oss er det vanskelig å kunne yte en fullgod service.

ved oppstart av maskinen og de oppslag som står. Disse er til for at du skal få den informasjonen som er nødvendig for å bruke utstyret slik at du blir tilfreds med resultatet. Nettverket har imidlertid blitt den store syndebukken uansett hva som har vært galt. For en konkret gjennomgang av endringene av nettverket se til slutt i innlegget. Macintosh Utskrift Når det gjelder Mac-siden har vi installert 16 MA en med harddisk i 5. etasje på merino. Disse er koblet opp i lokalt Appletalk nettverk og det er også blitt installert en laserskriver i forbindelse med disse. Man kan også skrive ut fra de bakerste maskinene på MacDriveln direkte på laseren. I og med at disse maskinene er koblet opp i lokalt nettverk vil en her kunne få laserutskrift selvom ethernet nettverket skulle være ute av drift. Disse Mac 'ene vil også bli kOJlet opp i Ethemet nettverket når vi får midler til å kjøpe det nødvendige tilkoblingsutstyret.

lageret på maskinen. Hvis du får spørsmål om størrelsen på RAMdisken skal den være på 800 K, slik at man får plass til hele disketten. Fordelen ved RAM-disk er at du slipper å sitte som en "discjockey" å ta inn og ut disketter. Maskinen vil etter oppstart kaste ut disketten og du trenger den ikke før du skal starte maskinen på ny. Enkelte maskiner har dessverre RAM-problemer, disse er merket og her må du bruke en oppstartsdiskett uten RAM-disk, ellers låser maskinen seg. De diskettene du skal bruke til maskinene med RAM-problemer er også merket.

"Forsvunnede" oppstartsdisketter Et hovedproblem er imidlertid at oppstartsdiskettene blir stjålet en mass. Vi forstår frustrasjonen ved at det ikke er systemdisketter og at du for å sikre deg tar med en systemdiskett fra MacDriveln slik at mangel på systemdisketter ikke skal hindre deg i å bruke maskinen. Men da ejør du j;) problemet desto mer akutt for neste mann. Hvis du ønsker å ha din private systemdiskett ta med en diskett til Bits &Pc's og de vil kopiere en til Oppstarts disketter MacDriveIn deg. Uansett kan du gå til Bits & Problemet på MacDrivln har vært Pc's hvis det mangler systemdisketter, de har ansvaret for at det at folk har endret på oppstartsdisalltid skal forefInnes tilstrekkelig kettene slik at maskinene ikke antall systemdisketter tilgjengelenger fungerer slik de skal etter lig. Men vær så snill: IKKE oppstart. Det er innstallert en såkalt "RAM-disk". Det denne gjør . ST JEL SYSTEMDISKET er at den legger alle fIlene fra TER!! Om det ikke blir en radikal bedoppstartsdisketten inn i direkte

ring når det gjelder "forsvunnede" systemdisketter må studentene holde systemdisketter selv.

PC Når det gjelder pc-siden har vi nå fått bedret stabilitet selvom vi av å til har problemer med utskrift. Vi har nå satt opp en skri ver på Bits & Pc's rommetpå skolen som ikke er koblet opp mot nettverket. Hvis du ikke får utskrift pga nettverksproblemer kan du derfor gå dit å få utskrift på matriseskriver.

Fremtiden Når <let gjelder fremtiden er det vanskelig å si noe bestemt før statsbudsjettet er vedtatt. Imidlertid har vi et plassproblem, på hvilke rom skal eventuelle nye pc ' ert mac 'er settes?

wps.o

Mer om nettverket Høyskolens 2 Vax'er er sammen med 2 mindre Vax stations blitt koblet slik at de bruker de samme diskene. Fordelene ved en slik konfIgurasjon er at selvom en maskin skulle bli tatt ned for vedlikehold fungerer fremdeles nettverket som før. De 2 mindre Vax stationene brukes for å starte opp pc'ene og det gjør de på en mye mer effektiv måte enn de 2 andre Vax maskinene. Dette medfører at det går raskere å starte opp pc 'ene i tillegg til at de er mer stabile. Alle nodene i nettverket har skiftet navn fordi vi har koblet oss opp i et nasjonalt nettverk hvor våre gudenavn allerede var i bruk. TOR og BALDER er derfor historie og heter nå henholdsvis DEBET og KREDIT. De 2 Vax stasjonene hP-tr:-PLUSS 0g MINUS. PC'ene heter NH etterfulgt av 4 bokstaver som angir plassering, maskintype m.v.

Når det gjelder WP versjon 5.0 fungerer ikke den tilfredstillende ennå, men det er en høyt prioritert oppgave å få den til å virke etter hensikten. Alle andre programmer skal fungere m.h.t. utskrift, om du erfarer det motsatte ta kontakt så vil vi prØve å løse problemet.

Alle disse betydelige tekniske endringene har ført til at vi har et nytt nettverk og jobbe med som vi må skaffe oss kompetanse på før vi kan garantere god stabilitet. Vi har kjØpt inn programvare og utstyr for lettere å kunne se hva som skjer på nettet.

Utskrift Problemet med utskrift kommer gjeme av at programmet man bruker ikke er tilpasset nettverket. Dette gjelder særlig programpakker som ikke er innstallert på anlegget og som derfor ikke er beregnet for nettverk. Ta kontakt med Bits & PC's eller ESC for å få lagt inn programvare som ikke fInnes på anlegget og som det er relativt stor etterspørsel etter. V~ vil da kunne teste systemet ut slik at det virker tilfædsillende i nettverk.

;.( 'I

i ; i

{

"De Bestikkelige" - Fredag 10.11 i aulaen

"Krittringen" av Bertoldt Brecht Fredag 27.oktober blir det premiere på "Krittringen" av bertol~t Brecht på Store Scene, DNS. Regi er ved Kjetil Bang-Hansen som for første gang setter opp et stykke av den tyske dramatikeren. Sammen med scenografen Helge Hoff Monsen har han skapt se· songens mest storslagne oppsetning, Med seg på laget har de også oversetteren Edvard Hoem, mas· køren Håkan Hede og Guttorm Guttormsen som er mus i kk·ansvarl ig.

VK71 LARS SAU "Krittringen" er en av verdenslitteraturens enkleste og derfor vakre ste fabler. Det handler om to . kvinner som sloss om retten til et lite barn. Histosien er blitt fortalt over hele verden, og i Brechtversjonen foregår handlingen under et opprør i fyrstedømmet Kaukasia. En guvenørfrue må rømme og forlater sitt barn. Det lille guttebarnet blir tatt vare på aven

rammeforestil!i~gen hos

Brecht.fornyer

B!'xht, der to kollektivbruk krangler om retten til et dalføre, er dessuten tatt vekk. Kjetil Bang-Hansen lar heller en kvinnelig sanger være publikums ledsager inn i legenden. Sangeren er samtidig kjØkkenpiken Grusches alter ego hennes tanker, følelser og samvittighet.

Itillegg til sin vakre fabler er "Krittringen" spekket med folkelig komikk og utstyrt med et rikt korgalleri som Kjetil Bang-Hansen vet å utnytte. Den litt avlegse

I den store hovedrollen som Grusche møter vi den unge skuespilleren Liv Heløe (26).

kjøkkenpike som utsetter seg for store påkjennelser for å redde det gjennom krigen. Når freden kommer, krever den biologiske moren foreldreretten til barnet. Den fordrukne dommeren Azdak må ta stilling til hvem som kan beholde gutten.

Ensemblet

~..:

L..----=------~ .

. ,.,'~

----

---

...

Mange vil sikkert huske hen "c fra ungdomsstykket "Edle har fest" og fra Sverre Udnæsstykket "Visittid". Liv Heløe er rekruttert fra friteater-miljøet, og nå har hun for alvor markerte seg som et stort talent på institusjonsteater også. I en annen stor kvine-rolle møter vi Kristin Kajander som sangeren. Her får hun til fulle vist sin musikalske styrke. "Krittrigen" består av 32 sangere, og er nesten for en musikal å regne. Rollen som guvenørfruen Nate/-

la Abaschwilli spilles av !<mty Hoff Brekke som igjen står på den scenen der hun fikk sitt første engagement etter teaterhøgskolen. I spissen for et ellers velopplagt ensernbe som løper inn og ut av utallige roller i det rene sirkustempo, møter vi Frode Rasmussen som den forfyllede dommerenAzdak.

L .__________________________________________________

____________________________

______________________

. ',

--------~

~----------~--~~--~~~~~~~~~~'~'D~e~B~e~st~i~kk:e~l;ig=e~"~-~F~r:e~d~a:g~l~O~.l~l~i~a~U~I=ae:n~~~--------------------~~

Gjensynets prosa En pike du elsket som 18-års gutt i skjønne, avmektige stunder, kan siden besørge fortryllesen bruttpå mindre enn tredve sekunder. Du tenkte jo dengang at grensen var nådd for hva man kan tåle å lide, fordi du var dypt nede i støvet forsmådd, som bara en yngling kan bli det! For den som er yngling av år og av smn, er avstanden en diktninges kilde: All jordens deilighet dikter du inn . i hennes utopiske bilde. Så møter du drømmen på vei til kontoret en morgen i Pilestredet. " Nei, morn, du!"" Nei, morn!" Og gjensidig og stor er partenes gjensyns-Iede.

Å, Gud - var det henne, hvis hender du strøk og sønderrev dine klær for? Hvis fortrinn du så soni enskarpøyet høk, og hvis feil du ,:ar blind som en stær for? Dessverre. " Erindringen er en poet", , ·men gjensynet er prosaisten! Som (Irøm var hun elsket. Som vir"kelighet ..legges~un dermed i kisten ..... ,

lren distraksjon " Du tror det er deg jeg gjerne vil deg?" Da tar du nok skammelig feil!" Og inn i hans håndflate stakk hun en flammende langfingernegl. " Du tror at jeg gjerne vil se deg? Nei, deg viljeg slett ikke se!" Det sa hun - og presset tilfeldig et knitrerde kne mot hans kne. " Så glem at jeg har en adresse! Og g1em at jeg har telefon!" Det sa hun - og bet ham iØtet i absolutt ren distraksjon. " Jeg liker deg ikke, " sa hun, og kysset hans mnn:'! en passant. " Kan simpelthen ikke fordra deg." Hun satte seg opp på hans fang. " Jeg elsker deg ikke det minste. Jeg er ikke engang din venn!" erklærte hun fast - idet hun i ren distraksjon gav seg hen.

Skriv til o Dødslinja må overholdes. Stoff " må være sentralredaksjonen i TIRSDA

,og a,~ (helst MAC)!

Det skjer i Bergen. Konsertpaleet :

Filmklubben:

- Landstrykere, Kl 18.30, 2UO ' Etter Knut Hamsuns roman. Malerisk men ujamn. - Fisk kalt Wanda, K1.13.10, 18.30,20040, 22.50(ikke fre,lør,søn) Hysterisk morsom film med Oscarvinneren Kevin Kline i en av rollene. - Lillefot og landet F, Kl.11.00 , 12.30,14.00,16.30.Søndag kun kl. 14.00,16.30 Tegnefilm for dinosauruselskere. - Dykket: Norsk thriller. K1.16.30,18.35,20A5,i tillegg:fre kI.22.50,lør kl.11.40,13AO,22.50,søn kl. 13040 - BATMAN.,18.50,21.15 Flaggermusen flyr stadig videre. - Eksperten:19.10,21.20 - Dumbo. Kl.11.00, 16045 sØn kun k1.l6A5 Som Lillefot,men med elefanter. -En håndfull tid KI:16.50,lu ...J""~v. kl.11.00,13.00,22.50,søn k1.13 Meget god norsk 13.30 -Verdens

28.10: Runaway Train 30.10 : Douglastrilogien

Studentersamfunnet: 26.10 : :s tal:sleclemløte 02.11 : Ludvig

01.10: Håkonshallen, Beethoven, Verdi m.m Universitetets Symfoniorkester

Hulen: 23.00, i tillegg lør 11.15, 13.30, sØn 13.30 18.30,21.00 som vant juryens spesialpris i Cannes. - Intet hørt Kl. 18045,20.50 - Utroskap-det skj~r i de beste familier Kl. 19.00,21.15 5 siste dager

26.10 : The Jazz Police 02.11 : På roteloftet ml 0lgrim & Ormestad

TEATER DNS:

Forum: , - Indiana Jones.Steeven Spielberg. K1.18.15, 21.00 Samme mølet som før men Sean Connery gjør faktisk filmen severdig. , - Dødelig våpen 2. Norgespremiere tors. Kl. 18045,21.10

Store Scene: 27.10: Premiere på "Krittringen" av Be~lt Brecht. "Karlson på taket". Ikke lørdager. Lille Scene: "Natt og dag" av Lars Vik. MAXIME: "Mann overbord".

Bombadilla Bergen mens de traller med i den nye tids poesi. Bom-bom-bom-bom... Gi podene noe uforpliktende å tusle med. For all del, kokosnøttrær er vel deilig uforåliktende! Verden er voldsom nok fra før. Tenk hvor deprimerte alle norske barn ville ha blitt om Margrete Munthe hadde dukket opp på Ti I Skuddet igjen! Prestasjonsangst og tvang ville ha presset de unge sinn sammen og omskapt fri barnlighet til gråt og tænders gnidsel. Det er så mye, mye bedre nå som ungdomsskoleaspirantene stuller rundt på Torgalmenningen mens de forklarer hverandre: "BOM -

De små barna tusler rundt på fisketorget og synger bergens-sanger: Daddy's in the jungle in the coconut tree ... . Jaha. Og hva gjør han der? Henter han mango til de små? En Bergensduo kan fortelle mer enn ti vise vil høre på. Så også . ,med bykometene 'Franklin'. De har begått den sterkeste tankeflom '- m er kommet fra Bergen siden Georg Johannesen satte seg fore å analysere Åge Aleksandersens " tekster. Resultatet har blitt at nesten alle ukonfirmerte nordjenter og -gutter soser rundt kwettspilleren og leter etter jungelf~ene sine, "

'" V " " ~

~ .•

.....

.. ' ~ ~ .

~ "' • • • • •

..... ~

•

(

•

BOMBADlUA!" Se over fjellet Det er likedan med de fullt utvokste. De trenger også 'ro i en vanskelig tid. Da er det godt at det finnes klar og ren pleie for øregangene. Harmoniske Monn-Iversenklanger . dominerer eteren. Ubesudlet og nett vellyd har gode tider. Himmelharper og symfomiorkestre smØrer lett et utslitt hode. Slik kler musikktapet ethvert oppholdsrom, umerkelig og svakt i pastell toner. . Tenk for meg! roper tilhøreren som blir forfulgt av de hundrede fioliner mens den ufarlige sopranen smyger seg rundt i supermarkedene. Tenk

for meg! roper barna mens de . bom-bom-bom'er seg gjennom bygatene. , "

Brått stopper de alle opp. Hva var det? Bak hjørnet er det dukket opp noe annet. Ikke er det motorduren som bedrar. En ny lyd: Den klangen er ukjent, ny, vanskelig å gripe fatt i. Hvilken forstyrrelse! Hvem i all verden er så outrert at de kan få seg til å lage noe slikt. For - hvor er melodien? Helt borte vekk! Og vante treklangen er kastet på bå:' ten for en syvklang som ikke ligner grisen. Umerkelig vokser det lyttende øre litt. Nye sporer har kommet til. En ny og annerledes leting er i gang. Godjak,t!

•• •