K7 Bulletin nr 01 - høsten 1991 by NHH Alumni

Nr. t

lOrsdag 29. august

Årgang 28

Norges Handelsheysko1es Studentforening

Løssalg kr. 3,·

FØRSTEKULLSBULLE

K7-BULLETIN 29.8.l991

BORDETERDEKKETPÅ Førstekullsuken er vel igang, og de første aspiriner er inntatt. De første famlende swingskritt og de første prøvende sjekkefraser er utprøvet, foreløpig med kun haudabelt resultat for de fleste. Eldrekullistene har satt seg vel til rette i sofaene for å observere hver minste kommentar, hver anelse ustøtt gangl~g, og alle håååpløse antrekk dere presterer å iføre dere, for å kjenne seg selv igjen og forsikre seg om at alt er som det har vært: «førstekullistene blir stadigkjipere.,. Tradisjonene og hengivenheten til det som har skjedd før er særdeles viktige elementer på denne skolen. Dette har sine klare fordeler, men også ulemper som det ikke er dumt å være opp merksom på. _ Fordelene opplever dere i fullt monn nå i førstekullsuken. Bordet er dekket på, til og med ganske lekkert dandert, synes vi selv. Ansvaret for aktivitetene ligger hos Styret og KKU som det alltid har gjort, aktivitetene er (for det meste) velprøvde og trygge, og de "eldres,. entusiasme er så rotfestet at de nyes høye forventninger som oftest blir mer enn innfridd. Det innkjørte systemet gjør det lett å bli suget opp i underutvalg og

interessegrupper. Der er veiene godt skiltet og man er i liten grad ute på ' viddene; oppgavene består som oftest i å e r fylle tomrommet etter forrige beset• . rong, med et par halv-,.kræisi,. nye påfunn som krydder. Nettopp denne minimale friksjonen gjør Handelshøyskolens studentmiljø rikere enn noe annet i Norge studenttallet tatt i betraktning. medlemmer. De ferskeste rapporter fra Den som trodde at økonomspirer Ulempene ved opptakskontoret ved NHH bekrefter var bybarn i ordets rette forstand tar tradisjonenes store tyngde det Bulles utsendte på hylla under skammelig feil. Årets tall viser at så sier seg imidlertid også selv: inmatrikuleringen observerte. Det er godt som halvparten av årets studenVeier som ikke er skiltet, flere gutter enn jenter som i 1991 har (47,6%) kommer fra ulike land ter funnet veien til praktbygget i Sandvikanskje ikke en gang asfalkommuner her i Norge. Tru på det ken, faktisk er det her snakk om nestert, blir så uendelig mye sagnet! ten dobbelt så mange, 267 gutter mot Ser en på forholdet alder og mer fristende å unngå. bosted er det faktisk gjennomgående 135 jenter. Rokker noen med en trekk at studenter fra Nord Norge og Årets opptak tilfører m.a.o. nok en UKEN-logo eller spiller fra landkommuner har en lavere gjennegativ utvikling på GUFF"s akkuuvante låter over anlegget mulerte saldo og de av medkmmene nomsnittsalder enn de andre. En muen sen nattetime, ringer det som trodde at nye opptak gav nye lig og god forklaring på det kan jo en varselbjelle hos være at de av naturlige grunner vil muligheter må bare innstile seg på at stud.NHH.: UVANT SIfortest mulig vekk fra der hvor de det her blir snakk om et enda tøffere TUASJON ER MELDT!! Utfordrinbor, uten å gå noe nærmere inn på beite. gen for alle nye studenter som har håp akkurat det Desverre er det også et beklagelig om å aktivisere seg, blir å finne balanse- faktum at bærgensdialækten også i år Hvor gammel er så stud.-91? gangen mellom kreativitet og vil være den dominerende i såvel klub- Snittalderen er ikke overraskende 22 tradisjonstilpasning. Nytt blod, til og ben som i Aud. Max. Hele 116 av år og hele 248 av årets 402 opptatte med nye blodtyper, trengs ustanselig i årets førstekullis.ter er oppvokst med studentene er mellom 21 og 23 år. den kjempekroppen NHHS utgjør; dere skarre «r,.-er, og det kan vi vel trygt si Ellers er det begynt bare 14 tenåringer kan forme utviklingen! ·og det er 9 stykker som er over 30. at er i det meste laget. Ellers er Velkommen tj~rundt regnet) fire søkermassen ganske jevnt forrJ~\t over Den store bøygen på førstekull er i hemningsløse år_~ manges øyne innføringskurset i matevårt langstrakte land, og med Cktig matikk. Heldigvis for Sandal er det i rekruttering skal en forening som år bare 16 språkiinjestudenter som Nordbom ha et potensial til hele 22 skal innføres i Lagranges mystiske nye medlemmer. Trøndermafiaen verden. derimot har et potensial på 35 nye

EINAR GISHOLT (TELEFONSVARER) HEGE SIN DING (MAMMA) LARS MARIUS B. FURU (UKENS RED.DIK) ØVRIGE REDAKTØRER HAR BIDRATT FLITT IG MED POSTKORT FRA ALLE VERDENSHJØRNER, OG FINNES AV DEN GRUNN IKKE VERDIGE TIL Å NAVNGIS I DENNE UTGAVE. V I ER IKKE BITRE.

GRAFISK SENTER (SUBJEKTIVT MAKTSENTER - JA, VI ER R EDDE FOR DERE) : GEIR-AASE «sKINHEAD» HARA LD BENTE «HOBNOB» SKALSTAD JOHN «0-1» MOE

ANNONSER: SIDE SIDE 1/4 SIDE

SPALT EMM.

1991?

... og 8% av de nye studentene har bart...

•

l/l 1/2

Hvem, hva hvor stu d NHH

KR. KR. KR.

6 000,3 000,1 800,KR.

4,-

+ KOSTNADER V/EVT. UFERDIG MATERIALE

K7-BULLETIN 29.8.1991

ROTTERACET

Sykkeloblatsaken Det meldes fra styrehold at sykkeloblat nr. 0001 er delt ut til en søt pike på første kull som vi regner med ikke vil ha sitt navn og bilde offentliggjort. Opplysningene beholdes imidlertid av redaksjonen, til eventuelt senere utpresningsformål. Samme sak skal ha vakt høye bølger i studieekspedisjonen. Personalet, som vanligvis har full kontroll, strakk nervene et par hakk nærmere bristepunktet da sykkeloblatsøker nr. 00001 gjorde sin entre like etter progresjonsinspektør K. Syversens crash-forelesning. «Eg vet sannelig ikkje om det nokken kilometersgrense på sykkel, eg!,. var den bekymrede damens kommentar etter at halve -staben var koblet inn.

Bli kjent kveld 1 vordan bli kjent med noen av de tiehulldre og sytti andre studentene som en aldri før har truffet, og som i følge Kåre Syversen har enda mindre dominerende høyre hjernehalvdel enn en selv. K7 bringer her et lite referat aven samtale overhørt under miljøkvelden. «Å, hei- har ikke jeg sett deg før? H eter ikke du Åse?? «Nei, nei, det $jør jeg ikke, jeg heter He~e!!! , cA, ja, da minner du bare så meget om en som mente het Åse», men den unn- ' skyldningen har du vel hørt mange ganger før .. - og vips var et nytt bekjentskap gjort.

ensuren har kommet! ! 26.august. Gledens dag for førstekullistene. 26.august. Sorgens dag fo r oss andre. Mens førstekullistene satt i aulaen og var storfornøyd over å ha kommet inn på NHH, var atskillig flere eldre kullister samlet rundt sensurtavlen for å se hvordan det var gått i deres krampaktige forsøk på å komme seg ut av skolen. For det er jo det som er vårt egentlige mål. K7 har vurdert endel resultater og eksamensbesvarelser, og sett på hva som ligger bak de ulike karakterene. En eksamensbesvarelse til laud; karakteren «5,.; (det gyldne snitt) krever faktisk færrest sider i statestikk, mens makro som er sett på som et tungt fag, ganske naturlig topper listen. Hele 29 sider må det skrives om de samfunnsøkonom:iske problemene fø r en kan smykke seg med tittelen laudabel, og skal en "bare,. bestå eksamen så må en utrolig men sant skrive mellom 17 og 19 sider. For øvrige fag viser vi til utlagte lister i Studentekspidisjonen.

Wanted - dead or alive NHHS's utsendte i Sør-0st-Asia, med mange og lange verv i foreningen bak seg, er i søkelyset etter grove forseelser på den andre siden av kloden. Ublu godtgjørelse for oppgaven til tross, synes han tydeligvis ikke han kunne ta seg råd til å ~jøpe bøkene han trengte i sitt skrivearbeid. Hva er vel da nærmere enn et bibliotek? Rotteracet har full forståelse for at det kan være vanskelig å få levert boken tilbake før innleveringsfristen er ute, men helt pent var det vel likevel ikke å ta boken med hjem, særlig ettersom H ong Kong Polytechnic Library nå pr. telefaxetterlysning forlanger USD 114,85 i erstatning. Men ta det med ro, Erik, Bulle skal ikke avsløre din identitet!

Sagt i Max ...

Dårlig øl

«Feige padder!,. Kurt Pettersen, studieinspektør (med høyrebenet i 90 graders vinkel og med sidekvinnens hånd over øynene)

Visse rykter skal ha det til at det nye Ringnes ølet holder meget dårlig kvalitet. Et testekorps som mandag kveld foretok omfattende kvantumbaserte kvalitetstester ble tidlig tirsdag morgen sett med meget ustødig gange. Korpset 'klaget også meget over sterk hodepine og ifølge fagfolk må forklaringen på dette ligge i nettopp Ringnesølet.

Hørt i førstekullsuken! - Jøss, får vi ~ her også!

*** - H vor er telefonkiosken? - Utenfor Klubben, du vet vel hvor det er? - Neeiii... *** - Du, er dette Hulen? *** På vei inn i bøttekottet: Er dette toalettet? *** Til Ståle: Hvordan i all verden ble DU valgt til leder i studentforeningen? * **

STYRESIDE

K7-BULLETIN 29.8.1991

STUDENTERLIV « Når natten gjør sitt inntog og byen går til ro, d.rz tennes atter lyset i 'Vår gamle,

kjære kro».

Venne1'! Vi er igang igjen, et nytt semester banker på døren. Lysene er på nytt tent i våre kjære lokaler. Klubben som i vår ;... var «Babylon,. er nå styrt ~ av outsidere, «Sjekkebenken,. har blitt bar, Anne Madam har flyt- _ tet og i Hydrommet har ~ det blitt lys. Sjelden har vel ;... forandringene vært større fra et semester til et annet. ....~ Ikke ser jeg Tone, Arne og Ronny heller, istedet har ' " jeg truffet Camilla, Tore og Nils. Noen kommer, noen går. Noen endte sin studietid i vår, nye begynte i går. Takk til de som forlot oss, velkommen til dere som har overtatt deres plass.

Smitt en medstudent! Vi har fått nye helter 'og heltinner på de nylakkede dansegulv, og ved barene står gamle! og unge i skjønn forening. Ja det er i sannhet en studentforening å glede seg over. J eg undres likevel om vi har fått med alle, har vårt budskap nådd ut til de mørkeste kroker på Merinos

lesesaler, og fått Flittige Lise og Tøffe Tom til å legge bort de matematiske analyser for en stakket stund, og delta i våre sprell til langt uti de lyse timer? Hvis ikke, er det tilbudet som er for dårlig eller mar~edsfører vi det ikke bra nok? Svaret er det bare du som ikke har oppdaget Student fløyens varme ennå, som kan gi. Til dere som allerede er bitt av basillen, «smitt en medstudent i morgen!,.. Det kan faktisk bety forskjellen mellom et ordinært studium og minner for livet.

Bli aktivist! Selv om en også får med seg en faglig ballast når en forlater den trygge studenttilværelsen på NHH, er det likevel det sosiale man minnes og som blir samtaleemne når gamle venner møtes, være seg i Vadsø eller Paris. Sørg derfor for å få med deg din del av det som skjer sosialt også. Nytten vil du innse før du aner det. I begynnelsen kan tilbudet avaktiviteter virke overveldende, husk bare at det ikke er et valg mellom alt eller ingenting. Det finnes et tilbud og et .. .• J: , .,),1 ak tlVltetsmva rol~.

Kramboden-helg! ! Helegen 13.-14 . . september fylles Kramboden til randen av studenter på tur. Styret inviterer tradisjonen tro både til tillitsmanns- og førstekullsseminar, hvor det hyggelige kombineres med det nyttige. Det hyggelige pleier ofte å være framtredende på Kramboden, og denne gangen blir nok intet unntak. Først ute er de tillitsvalgte i Studentforeningen. Fredag ettermiddag skal vi diskutere noe av det som er mest aktuelt for den videre drift av NHHS, deriblant organisering av sponseaktivitetene og utnyttelse av våre nyoppussede lokaler i kjelleren. Etter sommerens ombygging er potensialet på arrangementssiden betydelig øket, og dette vil sette større krav til~,de som skal stå i spissen for aktivitete~.aer er det store muligheter til å komme på

banen for de som brenner inne med ideer og tiltakslyst. På lørdag er det så førstekullistenes : tur. De skal høytydelig innvies i skikk og bruk for Krambode~, og må belage seg på både å inspisere hytta og de nærmeste omgivelser. Dagsorden er ennå ikke spikret, men den vil ganske sikkert kjennetegnes aven noe flytende struktur. Det vil bli hengt opp påmeldingslister hvor «førstemann til mølla-prinsippet» vil bli utslagsgivende D for deltakelse. Avreise skjer fra skolens hovedinngang lørdag 14. september kl. 11.00, og vi er tilbake søtermiddag en gang. Så gjenstår det bare å huske gummistøvler og godt humør, resten forefinnes ved ankomst.

Tittelskifter uten nytte Tittelskifte og massiv reklame krigføring til tross - Oslo Handelshøyskole (HA) og Handelshøyskolen BI taper kampen om studentene. TaUfra drets opptak viser at Norges Handelshøyskole hadde hele 3.459 søkere til Siviløkonomstudiet, og det er mer enn hva hovedstadsskolene hadde tilsammenfor tilsvarende studietilbud.

/K7

CHRISTIAN

Alle skolene økte sitt søkertall fra i fjor, men NHH økte desidert mest både i prosent og i antall. Fra fjorårets søkertaH på 2489 har Siviløkonomstudiet opplevd en økning på hele 38 %. - Søkingen er formidabel, men opptakskravet ser ut til å ligge rundt fjorårets grense. Ved førstegangs opptak ga vil klarsignal til gutter med 80 poeng og til jenter med 79 poeng eller mer. Nei-takkere gjør imidlertid at vi ser ut til å ende opp på 78 poeng som endelig grense, forteller Annfrid Standal, stud. NHH med sommerjobb i opptaksseksjonen. En viktig grunn til . at poengkravet ikke økte, er at antall studieplasser er økt med 50.

Jenteandel opp Forøvrig ser den mannlige NHH-er ut til å gå en lys høst i møte. Jenteandelen

av det totale søkertall ligger rundt 40 %, og av totalt antall førstekullister er cirka 33 prosent jenter. Gjennomsnittsalderen for opptatte studenter ligger noe under 22 år, og en av seks kommer dir,ekte fra gymnaset. Blant gutta er det som vanlig en del befalsspirer, og nær halvparten av de nye fø~stekullistene har DH-bakgrunn og tilhørende fritak.

Bergen er best! Ser vi på distriktsmessig fordeling, troner Bergen suverent på toppen, nær sågt som vanlig. 22,1 prosent av nystudentene kommer fra Hordaland. Men også hovedstaden med omkringliggende regioner er godt representert. Språkstudiene har også merket en betydelig søknadsøkning, og tif disse ettårige studietilbudene tas det opp ca 1 av 9 søkere. Tysk er det mest populære

Rektor Methlie kan glede seg over et økende antall søkere til NHH

språkstudiet med 311 søkere, mens tilsvarende tall forfransk og engelsk er 246 og 150. Til engelsk-studiet kreves grunnfag, mens det for tysk og fransk var vanskelig å komme inn uten et lengre opphold i det aktuelle landet.

på 5,1. Maksimalt kan det oppnås 14 tilleggspoeng, altså tilsvarende som for NHH.

BI 1856 ønsket å begynne studier i glasshuset i Sandvika, og dette bekrefter OHH at BI er i ferd med å prise seg ut av Handelsakademiet, nytitulert til Oslo kampen om økonomistudentene. Handelshøyskole, hadde 1540 søkere til Opptakskravet på 74 poeng tilsvarer sitt 4-årige handelsøkonomstudium, og _ uten tilleggspoeng et snitt på 4,62. Når det ble tatt opp 250 studenter. man i tillegg tar i betraktning at BI gir Opptakskravet lå i år på 82 poeng, som opp til 16 tilleggspoeng, mot OHH og direkte fra videregående tilsvarer et snitt NHHs 14, så vet man hvor landet ligger.

SAIH

K7-BULLETIN 29.8.1991

sronNHH - S TADIG KJIPERE 15 prosent av alle norske studen t er betaler inn 20 kroner t il SAIH hvert semester. På NHH betaler 19 av· IOC. Dette betyr imidlertid ikke at alt er i orden medbetalingsviljen hos oss i forhold til i resten av landet; flere studentorganisasjoner er ikke m edlemmer av SAIH, og har dermed små muligheter til å betale inn. Dessuten er andelen betalende stud. NHH synkende semester for semester. Av oversikten Bulle har fått t ak i går det frem at NHH (19) og Universit.et i Bergen (15) er de kjipeste _~

__ L __ • _ _ _ 1 _ _ _ _ __ .... _ 1 .... __ !

nørre nøyere JiCr C:annaner

hele landet. Få bukt med kremmerånden og snu trenden du også! SAIH -tierne be t ales i studentekspedisjonen - enten i forbindelse med semesteravgiften eller utenom.

TUDENTENES AVLAT OG GODE SAMVITTIGHET? Anne Catb Haugda~ leder i SAIH Hver høst skjer det samme: sommeren er over, brunfargen er falmet av for lenge siden, bankutskriften viser minustall og du ligger allerede i stygg gjeld som følge av helt livsnødvendige forskuddslån . Men før du får hentet det hardt tiltrengte studielånet må du stå i en endeløs betalingskø for å gi fra deg de siste hundrelappene som du fikk lånt av snille foreldre eller triumferende småsøsken med sommerjobb i jordbæråker'n. Semesteravgiften har gått opp i år også, men guderie veit nok at det ikke blir mer studentvelferd ti! vinteren likevel.

av studentene sine. Beløpet er obligatorisk og fastsatt av samskipnaden. Ditt valg er om du i tillegg vil betale tjue kroner ekstra - de såkalte SAIH-tierne. Ja, selv om du ikke blir avkrevd en semesteravgift eller andre skolepenger, har du anledning til å støtte SAIH! SAIH? Jo, du har nok sett forkortelsen før. Kanskje til og med tatt i mot en fargerik løpeseddel fra noen idealister på stands, som sa de var fra Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond. Solidaritetsarbeid og prosjekter i den tredje verden, var det ikke? Sikkert et godt formål, men det er jo så mange som trenger hjelp, og for øyeblikket ikke minst du selv....

Pengemas

10+10-100

Skoler som er medlemmer aven studentsamskipnad krever semesteravgift

Hvor stor andel av studentene som støtter SAIHs arbeid med sitt lille øko-

nomiske bidrag hvert semester, varierer mye fra skole til skole. Gjenomsnittlig betalte omlag 15 prosent av alle studentene ved de høyere læresteder i Norge frivillig de to SAIH-tierne i 1990. Dette er viktige tilskudd til organisasjonen, og dermed til ungdom under utdanning i u- . land som har et helt annet forhold til sin dårlige råd enn noen her i landet. Og det blir virkelig noe av den knappe millionen som norske studenter betaler inn. For hver SAIH-tier studentene avser til solidaritetsarbeid i den tredje verden, spytter NORAD i fire ganger så mye. Midlene går utenom tungvint byråkrati og ambisiøse teknologifrelsetanker til små og mellomstore utdannings- og helseprosjekter i Latin Amerika, det Sørlige Afrika og Eritrea.

SAIH i verden Prinsippedor SAIH's engasjement er

hjelp til selvhjelp, og mottoet er utdanning for frigjøring. Utdanningsbegrepet er imidlertid ganske vidt; SAIH støtter bl.a. alfabetiseringsprogrammer, antiapartheid-organisering, voksenopplæring og stipender til ungdom fra fattige områder som vil ta høyere utdanning. Grundig kjennskap til område, folkeliv, kultur og respekt for mennesker og miljø, er forutsetninger for at utenlandske organisasjoner skal kunne yte god bistand. SAIH har alltid lagt vekt på et nært samarbeid med mottakerlandenes innbyggere og lokale organisasjoner om sine prosjekter.

SAIHpdNHH Vårt lokallag heter FIA - Forum for Internasjonalt Ansvar. Er du interessert i internasjonalt hjelpearbeid, ta kontakt via posthyllen!

REPORTASJE

l. ,Anne Cecilie

Johnsen

Nina Stokke

K7-BULLETIN 29.8.1991

l: Thomas Jørs

Odd Bakken

GÅR PÅ

NHH '91

Il. Asker Har fått det anbefalt IV. Smil og latter V. Vet ikke VI. Det er det samme.

Il. Oslo Ill. Alltid lyst på øk. utdannels'e IV. Ha'kkje tenkt på det V. Ja VI. Ingen betydning for meg

Marius Stormoen

IL Bergen Ill: Alltid interessert, to år på NHHK IV. Svært glad i fester, skaper lett (mis)stemning V. Eneste løsning VI. Ren galskap

Morten

, Il. Melhus. Ill. Søker nytt utfordrende miljø IV. Si det.(er det du eller jeg ' som stiller spørsmålene?) V. Ja VI. Saken volder ingen kvaler

Ka. .. eller ka vadet

1.. Tore Sirevaag Den drlige

"enquete" over førstekuUistenes dypeste følelser, legninger og sorger er alltid etterlengtet. Rer kommer den! Arets spørsmdl:

I. Navn Il. Hjemsted Ill. Hvorfor begynte du pl NHH? IV. Hva kan du tilføre . NHH-miljøet? V. Bør Norge gl inn i EF? VI. Hva synes du om at Per Fosmark er blitt UKE-sjef?

Il. Rjukan Ill. Liker fagene, og de;nange mulighetene '-<../ IV. Spørsmålet er ikke nva NHH kan tilføres, men hva NHH kan tilføre meg V. Ja VI. Dumt, liker Hansa veldig godt (snufs!)

. Il. Stavanger Ill. Beste økonomiske ut dannelsen i Norge IV. Aner ikke, Humor kanskje (ha; ha, ha)V. Ja VI. Ingen kommentar

Kristine Sten Nøkleberg I. Hege Sundheim

Il. Haugesund Ill. Har hatt lyst i så mange år IV. 200 meter butterfly V. Ikke foreløpig VI. Forferdelig, Fosmark er altfor søt

Il. O slo Ill. Litt prestisje, (.. få også med at jeg er veldig glad for å ha kommet inn) IV. Være aktiv og smial (skal vise alle at jeg er glad for å ha kommet inn) V. Ja VI. Samme

Il. Sandei)L.--d Ill. Ville ihvertfall ikke til

NTH IV. Klar for å være med på litt av hvert, sosiale ting V. Ja VI. Det er synd, Hansa er best

Bengt Stal!!r:"land

Il. Ski. Ill. Gått ~o år på NHH~ . IV. Sosialt samvær (med stearinlys og rødvin) V. Ja VI. Helt ok, da føler jeg meg hjemme.(????)

l. Anita

Myklemy r

Il Nedre Eiker Ill: Beste tilbud (øk.) IV. Aktiv både sosialt og sosialt og sosialt .. etc ................ (og faglig) V. Ikke satt meg inn i det VI. No problem

(franskstudiet) Il. Oslo Ill. P .g.a. fransk, miljø, venner som har vært her IV. Store ambisjoner om å tilføre mye. (kor, dirmus, Aisec, FU, Uken, Symposiet,Bulle,Staf. kom" j NU, og det jeg ellers måtte lyst til) V. Kan jeg ikke svare på VI. T rist, Hansa er "bergensk"

Øystein Sehlmann

Il. Oslo Ill. Ord på seg for å være fremst (øk.) IV. Stil, bare vent til høstballet V. Ja VI. Helt topp!!!!

INFORMASTON

K7-BULLETIN 29.8.1991

c..

Life goes on 1. kuUistene har sd langt vært gjennom en hektisk tid pd NHH, men den er ennd ikke over. Torsdag Denne dagen er den eneste «hviledagen». i en svært så travel uke. I kveld kan dere nyte kultur på Den Nasjonal Scene, uten å behøve å delta selv. De av dere som ikke har vært så heldig å få billetter, anbefaler jeg en rolig kveld. Spis godt og legg dere tidlig, for mye mer venter!

Fredag til lørdag - en helhet Fadderaften er kanskje ukens høydepunkt. Da vil de eldre kullistene innvie dere i skolens hemmeligheter, og deretter lage i stand en uforglemmelig aften, alt inkludert! Det eneste som kreves i retur for dette, kalles Reversibel Fadderaften, vi garan1tert vil komme tilbake til. or å få så mye som mulig ut av denne kvelden, anbefaler jeg dere å la fredag bli lørdag - uten stopp. Det skulle dere være uthvilt til om dere følger mitt råd for torsdag kveld. En tur på nachspiel på Hatleberg er absolutt ikke å forakte, før Klubben igjen inntas for å nyte studenttradisjonen PsJidefrokost. Denne

må oppleves, og tradisjonen tro vil DirMus også i år gjøre denne til et måltid utenom det vanlige. .Etter Sightseeingen lørdag formiddag må dere ikke tro at dere har sett alt Bergen har å by på. Et noe snevert utvalg av kjente og mindre kjente steder vil bli vist frem" og det hele foregår med en noe uhøytidelig vinkling. Makan til omvisning tror jeg ikke dere noen gang vil oppleve! Og så spør dere kanskje: Hvorfor gå i Klubben også lørdag kveld, men det skal dere få vite. Denne kvelden får nemlig partyet et noe annet preg enn tidligere. Og grunnen: Jo - de eldre kullistene vil være til stede, og dere vil vel ikke gi inntrykk av å ha gitt opp allerede??

Søndag Formen vil straks bli bedre når dere etter en (relativt) sen frokost leggerut på Fj ellturen. Denne er IKKE hard og lang, men tvert imot en opplevelse for alle. Det går ti·t:A;: med an å snakke sammen underveis, også kan man få sett hveran-

dre i dagslys. Kosdige veier og et par av de syv fjell vil bli vist. frem, slik at dere på egenhånd blir fristet til å legge i vei senere.

Resten av ukeJ"'. Den første «ordentlige,. uken på NHH blir også-noe spesiell.Tirsdag er det Ufag aften, hvor underutvalg og interessegrupper vil presentere seg. Dette vil bli en kortfattet prc~sentasjon med god underholdningsverdi, slik at dere alle får en smakebit årt unike studentmiljø.

IMMATRIKU'LERING --Seanse med tresmak NHH-miljøet vurderer immatrikuleringsdagen som en av de aller mest betydningsfulle i løpet av drE~t. Rektor med tilhørende kollegium tropper opp,ft,nner plassene sine, og alle setter seg. Der blir de ogsd sittende.

)K7

LARtS MARIUS

Først ut er studentsangforeningen. Dette er gutta sine som virkelig får formen opp på en dorsk mandag formiddag. Førstekullistene lyser av begeistring over dette koret; med sin antikverte fasade blandet med nesten gutteaktig iver over å stå foran en slik bråte med kjekk ungdom innbyr de utvilsomt til sympati.

Rettetter Begynnelsen var Ordet Med «Soon ah will be done,. ennå rungende i ørene, opplever forsamlingen sin fø rste tale ved NHH. Leif ønsket velkommen, og var innom alt fra

opptrapping av studenttallet til Gudmund Hernes' Norgesnett, han nevnte NHH-miljøets traumer ved tanken på å bli innlemmet i UiB, men først og fremst ønsket han alle sammen god tur og aktive år ved skolen. Et par elleville studiner ble forøvrig observert under en nødvendig tur umiddelbart etter talen, ivrig gestikulerende: «Denne skolen er helskrudd! Til og med rektor sier vi må være sosiale!,. Do the Catwalk Etter «patetisk sonate,. av Beethoven framført av trofaste Jan Henrik Kayser, var det tid for den viktigste begivenheten. Frenetisk aktivitet på hylla for å finne fram kulloversikten, pennen og

notatblokken og forsøke ' å balansere disse effektene i hcmdene samtidig. Det slår en når en står der oppe - vet disse stakkarne hvordan de blir beglodd? De lot. seg i så fall ikke merke med det; elegant uaffiserte som prinser og prinsesser ble trykket de labben til LeifB. og vandret nedover midtgangen i svært ,variert skrud. Her var slips med blomster og slips av skinn, noen hadde sokker som kunne spille tennis, noen hadde sløyfer i håret, no(!n hadde Petterøes 3 i brystlommen, noe~n gikk i matroskjoler og en ble observert i tights. Fire hundre siv. øk.-studenter samt MIB-studentene og fransk-, engelsk- og tyskstudinene (ingen mannlige observert) tok imidlertid lang nok tid til at entusiasmen dalte noe både nede og oppe etterhvert som minuttene sneglet seg avgårde.

«Vivat Wederwang!»

Arnljot Strømm~ Svendsen holdt etterpå et omfattende foredrag om NHH's første rektor.

Har dere spørsmål eller gjerne vil ha mer utfyllende opplysninger om et par (eller alle) de grupperinger og utvalg som finnes, ja, da er det bare å stille opp på standskvelden onsdag. Her blir det god anledning til å slå aven prat med de involverte, som vil ha egne stands i aulaen. Møt frem og engasjer deg i det som skjer! Og det er ikke slutt med det! Følg med i neste Bulle, avisen som vet hva som skjer!

DEBATT

K7-BULLETIN 29.8.1991

fre , frih Anders C. Sjaastad Stortinget er en stor bygning som ligger pd Øs~landeL Et imponerende eksteriør, uten tvil; sten pd sten med vedtak, voteringer ogforordninger danner en stalut fasade mot alkoholiserte og andre vrak ",ed et stort overskudd av fritid som slenger seg i parken umiddelbart foran Løvebakken. I denne bygningen sitter det me1~nesker hvis gjøren og Laden i hvert faU i navnet har en viss betydningfor bdde det ene og det andre. Bulle va r i sin jakt pd sannhet og innsikt ute etter noen av de som bestemmer, elle,,. prøver d bestemme, i en ~;ak Bulle har hørt om i lang tid. Hva er det med EF? Bør vi med? Er frihandelsøkonomene pd jordet? To bestemmere med vidt forskJeUig utgangspunkt er Ap s ho~repine fra Trøndelag, Ing4~ Sta lvik, og Forsvarsvennen fra Oslo, Anders C Sjaastad.

/K7

fredsbevarende Junksjon. Et EF-medlemskap er videre nødvendig for å sikre nordisk samarbeid i fremtiden. I et Norden med Sverige, Danmark og Finland som EF-medlemmer vil tett norsk samarbeid bare være mulig hvis vi er med, vi også. For det tredje har alle de spennende programmene innen forskning og ut-

har ført til masseinnvandring. Dette er jo til og med de nærmeste vi har! Ser du noen mulighet, i en situasjon der Norge er med, for å utøve dist r iktspolitikk, velferdspolitikk og nær ingsstøtte i den grad vi gjør det . nå? Noe nordmenn glemmer altfor lett er at forskjellene mellom Norge og resten av Europa ikke er så store på de punktene. Distriktspolitikk er viktig for EFlandene og stadig flere programmer og fond etableres. Fordeling kan bestemme~i nasjonalt, dog innenfor visse 1mer. Jeg tror ikke det blir noe s~g flere nordmenn i «svake gruppen. i enn utenfor Europa .... Har du gjort deg opp noen mening om et medlemskaps eventuelle betydning for de bransjemessige krisene i norsk næringsliv, for eksempel bankkrisen? Som jeg nevnte er hovedutfordringen at vi får større konkurransefortere. Dette gjelder i høyeste grad i vårt bankvesen. J eg synes personlig at de bankene vi har i Norge i dag fungerer så dårlig at et marked med utenlandske banker, som vi vil få siden disse vil utkonkurrere norske, slett ikke vil være noen nasjonal tragedie. Nordmenn vil få økt servicf:, bedre banktjenster og konh sedyktige betingelser.

danning, samt prosjektene for miljøvern, så mye i seg at det er trist hvis Norge står utenfor der. En friere flyt av menneskelige ressurser har enorm betydning for utviklingen i de enkelte landene. For det fjerde vil vi utenfor EF mangle all innflytels!,! på politisk utvikling i Europa, noe som ikke vil være gunstig i det hele tatt.

LARS MARIUS

nders Sjaastad, kan du nevne de fire viktigste mulige virkninger av et EF-medlemskap som har gjort deg til JA-mann? For det første er muligheten for utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid mellom landene svært viktig. Vi har sett i det siste at EF har vært en solid part i megling i internasjonale konflikter, deres deltagelse i Jugoslaviakrisen taler for seg selv. EF har altså en

medlemskap kniven på strupen. Strukturendringen vil skje raskere, og for noen mindre smertefritt enn utenfor. Samtidig vil vi kunne få mindre problemer senere. Et eksempel har vi nettopp i landbruket, der motstanden mot medlemskap var enorm i -72. Det ble varslet nedlegging av bruk i stor stil dersom vi kom med. Til tross for at vi

Kan du også nevne områder der du tror Norge eller nordmenn kommer til å få c:n mindre heldig situasjon enn nå, dersom vi kommer med i EF? Det farligste med et EF-medlemskap er at noen vil tro det er en sovepute til fremgang. Disse vil få store vanskeligheter med å klare seg. Det er helt sikkert at noen sektorer i "N"orge ikke vil klare seg like godt som nå. Landbruket må helt klart legges om, det samme gjelder visse industrinæringer som ikke har en sunn økonomi i dag. Poenget er at disse næringene vil måtte endres uansett. Dermed setter et EF-

ble utenfor ble antall bruk redusert med 3000 pr. år i årene etter 1972. Med andre ord kan vi ikke beholde alle sektorer utenfor, heller. Frykter du at ·arbeidsløsheten kommer til å legge seg på EF-nivå dersom vi blir medlemmer? T ror du den frie flyt at arbeidskraft kommer til å gjøre den så mye mer mobil at mange europeere vil komme og søke jobb her? Noe som ofte glemmes er at vi er på full fart mot europeisk nivå nå! Men det største problemet er at nye arbeidsplasser ikke skapes. Jeg ser overhodet ingen grunn til at arbeidsledigheten skulle stige mer enn nå dersom vi kommer inn i EF; motsetningen mellom sysselsetting og inflasjonsrate gjelder ikke i lengden. Når det gjelder den frie flyten av arbeidskraft, er det snarere eksporten av kvalifisert arbeidskraft vi burde bekymre oss over enn importen. Vi har hatt et åpent nordisk arbeidsmarked i flere tiår, med høye lønninger i Norge, uten at dette

Tror du Norge med et EF-medlemsskap eller EØS-samarbeid vil få den etterspørselsøkning som vi så sårt trenger? Det indre markeds prinsipper bygger jo på at etterspørselen vil stige. Hvis norsk næringsliv greier å utnytte fordelene med stormarkedet, vil også vi få den gjennom samarbeid med EF. Hva tror du koblingen NOK-ECU har hatt, og vil ha, å si for norsk økonomi? Selve tilknytningen til ECU har ikke væ~ noen revolusjon i seg selv; vi har jo også tidligere vært knyttet, om enn noe løsere, til europeisk valuta. At vi er tilknyttet andre valutaer har hatt noe å si for stabilisering av kroneverdien. Ettersom europeisk økonomisk politikk setter lav inflasjon høyt, har tilknytningen en gunstig virkning på inlasjon, og dermed på lønnsoppgjørene. Harmonisering gjør videre kronens tilregnelighet større. Ettersom psykologi og forv~ntninger teller med når det gjelder valuta, er en tilregnelig valuta viktig nærmest i seg selv.

DEBATT

K7-BULLETIN 29.8.1991

at ratis? I

Inge Stalvik nge Stalvik, ditt sdsted i EFsaken kan vel neppe betviles, men kan du nevne de viktigste lrsakene til at du er blitt nei-

. mann? Romatraktatens prinsipper gir frihet til den internasjonale kapital og ufrihet til folk flest. Den moralske siden av dette er en ting, resten går på de praktiske utslagene; denne politikken rammer arbeidsfolk, miljøpolitikk og distriktene. Vi kunne godt gå dypere inn det som er skjevt med disse tingene; når det for eksempel gjelder arbeidsfolk er f6 den økonomiske politikken til EF tuftet på at de skal forhindre høy inflasjon og at sysselsettingsmålet dermed blir svekket. Andre utslag skjer bl.a. gjennom anbudsdirektivet; et portugisisk anleggsfirma komme hit og bygge en bru innenfor en tremåneders periode, og de kan gi en tredjedel av normallønnen i Norge. Slike ting gir et betydelig press på norske' lønninger og arbeidsmiljøet, og fagforeningene vil stå svakere enn før. D et vil gå ut over sysselsettingen også.

løpet aven 5-S-årsperiode, og jeg tror vi vil ~ppleve det samme. Men hvorfor får vi økt arbeidsledighet? Ut over det rent generelle med EF's økonomiske politikk, som ikke har sysselsetting som viktigste mål, vil det skje gjennom at vi gir fra oss fiskeriressurser, reduserer aktiviteten i alle primærnæringer, og vi gir fra oss muligheten til å gi statsstøtte

EF i dag opererer med et antall fattige på 45 millioner, og 15 millioner arbeidsledige så må jeg si jeg tror vi vil gå over til en mye vanskeligere tid for fordelingspolitikk enn vi har-nå. Selve målet for EF er økonomisk vekst, og ingen fordelingspolitikk er integrert i det systemet. Har du gjort deg opp noen mening

Tror du det vil bli den «farten,. i økonomien som mange mener at vi trenger, ved et økonomisk samarbeid, slik at arbeidsledigheten kan gl ned? Det vil vel være litt begrenset hvor mye etterspørselen vil ha å si; energi, olje og gass, treforedlingsprodukter, aluminium og fisk er områder som også vil bli etterspurt i fremtiden, uavhengig av de helt store svingninger i Europa. Størst potensiale har vel faktisk fisken, men på de andre vil etterpørselsøkningen være relativt liten med medlemskap.

Du tror ikke vi ville ha mulighet til

1 løse disse problemene over tid, med omstilling i arbeidsog næringsstruktur? Det er klart at mye kan skje, uavhengig av medlemsskap, men dette vil i så fall stri imot den frie konkurranse som EF er bygget opp om. Fri konkurranse er det viktigste for fellesskapet, så det vil alltid være arbeidstakerne og fagbevegelsen som vil tape på et medlemsskap. J eg bruker å karakterisere EF-modellen som et FrP-system, og det er et samfunnssystem som jeg ikke vil akseptere.

synes imidlertid EØS er et dårlig alternativ selv om virkningene ikke blir så store som de et medlemskap i EF vil gi. Det er mer enn en «midt i mellom,.tilknytning; vi blir knyttet tett opptil når det gjelder økonomi, mens vi får mer handlefrihet politisk, så lenge det varer.

til utsatte næringer i distriktene. Samtidig vil vi måtte svekke den offentlige sektor.

Vi glr over pl distriktspolitikk; ser du noen mulighet for Norge til 1 drive næringspolitikk og distriktspoHar du mulighet for 1 nevne omd- litikk i fremtiden, uansett om vi blir der hvor du tror Norge eller nord- medlemmer eller ikke? Justeringer av enkelte ordninger blir menn vil kunne fl bedre enn i dag i et uansett aktuelt. Men blir vi medlem, vil . medlemsskap? Det finnes pr. i , dag t o vi måtte bøye oss for § 92 i forskningsprogrammer vi ikke har til- Romatraktaten, som forbyr myndighegang til i dag som vi ville kunnet delta i tene å gi statsstøtte til visse typer virksom medlemmer. Videre kan det være somheter i visse regioner . Dette vil en fordel for enkelte eksportnæringer spesielt de hjemmekonkurrerende næsom muligens ikke vil bli rammet av de ringer lide for. samme antidumpingtiltak som de blir Det er mange som mener at gevinnå. Det er her USA som er den største stene ved frihandel er så store at det faren, og disse er mer troende til å bøye uansett vil være mulig å få bedret levekåseg mot en europeisk gigant enn mot et rene for alle, med en riktig fordeling av - gevinsten. Hvordan reagerer du på en lite land. slik påstand? Hvordan tror du arbeidsledigheten Vi må først og fremst sørge for å vil legge seg ved norsk medlemsskap? fordele de ressursene som vi allerede EFTA-landene som gikk inn i -72 fikk har... Problemet er at en riktigfordelinen kraftig reduksjon i sysselsettingen i gen er umulig å gjennomføre i EF. Når

om EF-medlemskap innvirkning på bransjemessige kriser, f. eks. bankkrisen? J eg har ikke satt meg spesielt mye inn i det, men jeg har snakket med en del bankfolk som er bekymret overfor den skjerpede konkurransen de føler de vil bli utsatt for, og de føler en viss trygghet i de fonds og ordninger som myndighetene har satt i verk. Mener du at det kan være gevinster med EØS-medlemsskapet, og hva oppfatter du som forskjellen mellom disse to institusjonene? J a det er klart det er forskjeller; vi knyttes ikke så tett opp til alle de praktiske politiske formålene ved EF. Vi unngår å måtte harmonisere skatter og avgifter og vi unngår til en viss grad tilpassing av jordbrukspolitikken. Jeg

En kanskje begrenset form for samarbeidsavtale er det monetær e samarbeidet, dette at vi har knyttet oss opp mot ECU'en. Hva slags innVIrkning har det hatt og vil U? J eg vil for det første avvise at det har hatt noe særlig begrenset virkning, fo rdi det har betydd ganske mye på det økonomiske området. På den måten har vi blitt veldig avhengige av beslutninger som den europeiske sentralbanken forestår . . Arne Skauges ord var jo at dette var en avtale som ga oss mulighet for å gå ut dersom det ikke tjente våre interesser, og jeg tror det vil være gunstigst for oss, ikke minst tatt hensyn til sysselsettingen, å tre ut av dette samarbeidet . Mener du at opinionen og politikerne ble ført bak lyset ved gjennomføringen av denne avtalen; det skjedde jo svært fort? Det skjedde veldig fort og det er jo nesten så en kan kalle det et kupp. Den forhandlingstaktikken der må han nesten ha gått på kurs for å lære, sier Stalvik, vel vitende om hvilken skole siviløkonom Skauge har lært den på.. ... Stalvik blir med oss ut i solen og tar bilder, som det ikke ble noe av. Så går han inn for å fortsette og slå gnister fra Stortingets talerstol.

REPORTASJE

K7-BULLETIN 29.8.l991

GUTTA PA «G0LVE» NHHS' bidrag på arbeidsmarkedstiltakfronten Ndr nye og gamle studenter inntar NHH i høst, er det skjedd store forandringer med lokalene. Hele sommerferien har det nemlig vært fuU aktivitet, særlig i skolens kjellerlokaler, med hamring og saging fra morgen til kveld. Denne reportasjen er ment som en litenforklaring til nye studenter om hvorfor vdre festlokaler nd er endret sd radikalt og hva som egentUg er gjort.

/K7

HEGE >

ulle har snakket med to av «hovedmennene» bak op' pussingen, nemlig Per Fosmark (sjæfen) og Knut 0lstad, for å få førstehånds informasjon om hva de har drevet med denne sommeren, når det gjelder oppussingen, altså. Noe annet bryr vi oss ikke med, i alle fall i denne omgang... Jeg åpner vår lille samtale med den noe runde formuleringen: Fortell! Dette spørsmålet setter de tydeligvis pris på, for en stund er det vanskelig å skille mellom Campus, forskrifter, saging, bengalack m.v., men til sist blir det

mulig å få en viss struktur på det hele. Bakgrunnen for at det ble vedtatt å se på hva som kunne/burde gjøres med lokalene var todelt. For det første var det et behov for å øke kapasiteten på huset etter at vi fikk en branninstruks å forholde oss til. For det andre var det behov for å øke kvaliteten på lokalene for at disse skulle får et mer variert bruksområde og for at de skulle bli triveligere. 6. desember i fjor ble det valgt et oppussingskomite, og frem til sommerferien var disse opptatt med planlegging, evaluering av tP~~e ideer samt med å se på hvordan oml)~ngene kunne foretatt på en billigst mulig måte. - I begynnelsen av juni ble noen av skolens mest fmger-nemme > personer ansatt som ( )nekkere, og siden har det gått slag i slag, bokstavelig talt. Det ble etterhvert klart at alt ikke var så lett som vi kanskje hadde trodd forteller Per og Knut. (Slik er det jo alltid, spør du meg, men det var det jo ingen som gjorde ..) Ting «ballet på seg « og nye kravoppstod un:derveis, både fra Helsevesenet, Arbeidstilsynet og Brannvesenet. Det meste tok lengre tid enn forventet, og det var koordineringsproblemer med leverandører, entreprenører ' og oss selv, særlig fordi arbeidet foregikk midt i ferien! I skrivende stund er det kun få dager til alt skal være ferdig, og bare

en del oppryddingsarbeid står igjen. Ikke så rent lite forresten, bildene på denne siden viser nok hvilket kjempearbeid det har vært bare å få ryddet opp!

Slutt pd de svette nettene! Når det gjelder kapasiteten på huset generelt, er denne økt ved at det er montert brannvarslingsanlegg. I tillegg kan de to fortelle at vi har fått nytt ventilasjonsanlegg. De sene og klamme kveldene som absolutt hadde sin sjarm, skulle således være over. Knut mener dette vil være en stor fordel for undertegnede som etter aJ-~ får montert varmeanlegget, kan sk!7Je å huske på vannfast mascara i Klubben. Omtenksomt!

Flere sitteplasser I a~ I aulaen, nærmere bestU oppe på hylla, er det montert galleri, noe som øker antall sitteplasser med 175. Dette vil være en stor fordel for eksempel under Uken. I tillegg har vi i fått to nye nødutganger. I gangen utenfor aulaen vil det komme opp en glassvegg. Da vil garderoben i kjelleren (tidligere Sjekkebenken) bli definert som eget rom, med det resultat at flere mennesker kan slippes inn på huset.

Ny Regulerbarbar! Den >tidligere nevnte garderoben er pusset opp fra topp til tå. Vi har fått flyttbare garderobestativ, og en barløsning som kan varieres, nesten i det uendelige. Selv om Sjekkebenken unektelig hadde sin sjarm, er jeg overbevist om at den nye løsningen vil bli satt pris på. Dette rommet er jo blitt et virkelig oppholdsrom!

bokskap med mer eller mindre tvilsomt innhold, ogsom vi bare «raste» gjennom på vår vei fra det ene festlokalet til det andre, er etter forvandlingen virkelig blitt et sted å stoppe opp. Vi øyner et nytt sjekkested, med dempet belysning og benker fra Anne Madam, som her virkelig kommer til sin rett. Campus har blitt et t 1konsertlokale, med ny, større scene og innredning i dansk kro-stil. Lokalet kan deles av med skyvevegg, og vil dermed kunne benyttes til to arrangementer samtidig. Skyveveggen har god lydisolasjon, slik at vi for fremtiden kan oppleve bridekveld i den ene delen av lokalet og skikkelig rockekonsert i det andre. Kanskje. Det nye lokalet kan også trekke ekstern~ til mindre arrangementer som for eksempel visekvelder, diktaftener etc. Å trekke flere eksterne til våre arrangementer har vært noe Studentforeningen har jobbet med. I tillegg kan man benytte «Nye Campus» til temadelene i forbindelse med foreningsmøter .

Takker mor ogfar

VJl1

Til slutt ønsker Per og Knut å takke alle involverte som har jobbet som helter. 7 dagers uke og 12 timers arbeidsdag er bare barnemat der i gården! Det har selvsagt vært noen diskusjoner underveis, men dette betegner de som kreativ uenighet. Det som gjenstår nå, er en knallhard runde med Høyblokken, slik at vi kommer i mål med budsjettene, sier Per med håp i stemmen. Vi ønsker alle nye og gamle studenter velkommen i de nye lokalene, og oppfordrer alle til å ta godt vare på dem. Så fint vil vi nemlig ha det LENGE!

Annemagang Gangen, som tidligere var full av

Hvor er Bengalaeken?

STEKKEBENKEN

K7-BULLETIN 29.8.1991

c..

NHH - et seriøst studiested?

Monumentet over en tapt ungdo~ Symbolet på ledelsens nymoral /K7

ESPEN

«Kjære førstekullisterh. pleier studentforeningens leder å åpne sin velkomsttale med. Det pleide også å være det eneste seriøse elc~vrådslederen sa i sin tale - før i tiden. Nå ble dere møtt med en rad av seriøsiteter fra Hr. Ståle Gjerset. Han snakket om hvordan man må finne balansegangen mellom faglig og sosial innsats. Om hvordan det er lønnsomt å følg rådene fra eldre studenter. Og om hvor viktig det er å engasjere seg, i alt fra faglige debatter til den ukentlige dugnaden der frivillige første~ ~ ullister rydder opp i ~internminnene på PC-rommene. Men det er ikke slutt med dette: Nå vil styret snikinnføre seriøsiteten i Student-foreningen. Via oppussingsprosjektet i foreningens lokaler vil de lure seriøsitet inn bakveien. Og hvem andre enn de mange useriøse studentene går det utover; Sjekkebenken er brutalt fjernet, tilbake står noen kjønnsløse sittegrupper som ikke innbyr til noe annet enn

konversasjon. En liten, men nødvendig historisk oppsummering for nye lesere følger: i tidligere tider, da den gode og tøylesløse stemningen r~det i foreningen, fantes de,r en benk som slyn get seg rundt gar derobeområdet mellom Klubben og Campus. Den lå der som en tredimensjonal me~dersving, og som et symbol på tidligere tiders virilitet og oppfinnsomhet. Sjekkebenken var, og har alltid vært, et langstrakt og liggende, men . slett ikke impotent, fallossymbol. Nå er den borte. Hva skal vi så få i dens sted? Et sjekke-surrogat bestående av sittegrupper med bord og tilhørende stollignende puter? Hvordan kan vi møte de nye studentene med noe slikt? De vil aldri få anledning til å sitte på rad og rekke på innbilte barkrakker, da selv de mest dagdrømmend /~ ant oss får problemer me " ankespranget fra barkrakk til putestol. Dette gir romantikken elendige vilkår. Kjenner jeg den typiske NHH-student ' , vil fraværet av den i sin tid svært så sentrale sjekkebenken legge en ikke

BRUXELLES

NEW YORK

Den internasjonale organisasjonen for økonomistudenter, er verdens største uavhengige studentorganisasjon med over 70 medlemsland. Vårt mål er å bidra til internasjonal forståelse, både på økonomisk, kulturelIt og mennesk:elig plan. Gjennom internasjonale seminarer, jobbutveksling og teamwork gir AIESEC mennesker fra alle verdenshjørner anledning til å utveksle ideer og erfaringer, som kan bli til stor nytte i et stadig mer internasjonalt næringsliv.

CAIRO

ubetydelig demper på førstekullsuken. Tapet av sjekkebenken etterlater seg et historisk tomrom større enn noen sittegruppe kan fylle. Derfor har jeg følgende appell til de utøvende, lovgivende og dømmende myndigheter i Studentforeningen: bytt ut inventaret som aspirerer til omtale i «Bonytt,.! Gi oss tilbake det vi vil ha: En usminket benk ien nymoralsk frisone. .

J eg minnes de tider da vi satt øynene, grep hverandres henså sjekke benken tidlig i fest- der og sang med Ketil Stokkan: fasen og utvekslet adresser og «HER STÅR VI PÅ bekjente. Jeg minnes de litterære stundene da festen var noe SJEKKEBENKEN vÅR, mere fremskreden. Jeg minnes HAND I HAND SOM OM dansen med de famøse . DET VAR I GÅR.,. hoftebevegelsene oppå benken da festen var inne i sin· mest kritiske fase. M~n 'mest a~ alt minnes j~g da vi reiste oss opp Eksempel på bruk av sjekkebenken før festen har kommet s~ikkelig i på sjekkebenken tidlig om - gang. morgenen, så hverandre inn i

- BERGEN - CASABLANCA

VI TILBYR

VI TRENGER

-kontakt med næringslivet -ledertrening og prosjekterfaring -et internasjonalt kontaktnett -muligheten til å fremme internasjonal forståelse og samarbeid -deltagelse på internasjonale seminarer og konferanser -krevende arbeide i et spennende miljø -fest og moro med de som virkelig kan det

mennesker som kan jobbe med næringslivskontakt, prosjektarbeide, mediekontakt og journalister.

Dersom dette høres fristende ut, kontakt AIESEC på tlf 951130, eller se etter oss i Vrimlehallen.

BUDAPEST

Vi trenger DEG hvis du har pågangsmot og et ønske om å utrette noe i studietiden. Vi lover Deg arbeidsoppgaver utenom det vanlige og utfordringer av klasse/

DJAKARTA

PARIS

Tøffe førstekullister, det vil Bulle påstå vi har i år! Eller visste de ikke bedre? Hadde de kanskje så stor respekt for arrangørene at de ikke turde å gjøre opprør? For hvem går frivillig gjennom en krypetur inn i det store mørket - et mørke fylt av fisk og skjeletter, tang, tare og vannfylte kondomer innsmurt med honning og det som verre er? Ikke en ville vi i Bulle ha trodd, men den gang ei. Samtlige av ferskingene bøyde seg på sine knær - og krøp. Med redselsfulle skrik og klokkeklang i b akgrunnen. ~~.uten muligheter til å snu! Fle~ilte til og med da de kom ut. Godt luktet de heller ikke etter den strabasiøse turen. Men - det var jo likt for alle, ja, kansk jp_til og med en fordel for enke Og det var ikke slutt med det. KKU hadde virkelig lagt sin sjel i å gjøre dåpen til et minne for livet. Før småkullistenevartrygt inne i Klubben, var de gjennom øldrikking rett fra kranene, stafett, sminking og punsj, hva nå den inneholdt. De fleste ble til og med våte i håret etter å ha blitt døpt av Døperen Rebecca. Bu!le hadde nektet, men det gjorde

«IDIOT

AMMAT INNT

ikke de! Mye kan tyde på at det var dette som skulle til før årets kull kunne slippe seg løs, for stem- · ningen stod etter hvert i taket. Det-ble danset-på bardene - uten at noen hadde oppfordret til det,

~ . . . . . • . . .~. ~~ L&··f"·f~

og vi så flere eksempler på gruppedans. Sent ble det også, j:a faktisk så sent at selv de ansvarlige Outsiderne ikke er helt sikker sikker på klokkeslettet. Dette lover bra, vi venter spent på fortsettelsen!!

Med disse vakre og veIval ord ble førstekullistene mano,lgl kveld ønsket velkommet NHH-miljøet av skolens unge Kåre Syvertsen. kommer ikke til å by på enn skuffelser de neste fire årene, og jeg er glad for at jeg kan fortelle dere hva det . vil si å være student. Og dermed var tør·ste.k«'j)Jke~ igang!!! Innmatrikulering er ikke bare ensbetydende vannkjemmede gutter og

(

UNNELEN • • • ,.RER!

~NER!!! » taler, men også med fest og «Miljømøte,.. Det sto faktisk~ så i NHHS . sitt førstekullsukeprogram , og da ' Bulles utsendte trådde inn i den nyopppussede Campus kunne en nesten tro at en var kommet på et møte i ordets rette forstand. Her satt førstekullistene pent og pV'1tlig rundt bordene, og selv . de J t danselystne, som om to måneder ville danse så bordene i klubben gynger, turde såvidt å lee på venstre foten . Om dette skyldtes det at det bare var mulig å få Ringnes i glassene, er usik-

kert, men det virket som om det var noe som manglet. De alvorlige og forsiktige innmatrikuleringsmaskene var fortsatt på plass og det så nesten ut som om folk diskuterte de valgfag og kollokviegrupper Så kom redningsmannen: Kåre Syvertsen, løsnet på de fleste smilebånd, fortalte om hvordan det virkelig er her på NHH og det virket en stund som om festen var reddet Stemningen i Campus steg nesten til gamle høyder, og det virket som om «miljømøte,. allikevel skulle ta av. Men den gang ( /pa Kåre takket for seg og foisvant, så forsvant også stemningen og folk forsvant forsiktig hjem ener inn i Klubben !! Og der ven 'nok et gamle travere, les styret, domikultursjokk. ABBA. Stakkars nerte dansegulvet i sine rød lekre de 14 som er kommet rett fra pysjamaser~ sto førstekullistene gymnas og russetid med hip hop forsiktig rundt og bivånet det ogflipflop.D] -Eide-Fredriksen hele mens de nippet forsiktig til viste ingen barmhjertighet med ølglasset. « Se og lær« var mandade forsiktige førstekullistene og gens motto, og først etter en1iten presset dem ut på dansegulvet til halvtime dukket det opp noen ukjente fjes på dansegulvet. Også lO tallets fengende? rytmer. (M.C Hammer og Vannila lee har og de preget av forsiktighet. «Gjør vil aldri bli spilt i klubben)Dette . vi det re~t??,. Fort lærte de at det ikke er måtte bare skjære seg og det gjorde det også. Mens skolens noe som heter rett og galt i klub-

benrU etterhvert som klokken skredmot midnatt ble ABBA musikken. godtatt av f"rstekullistene og flere og flere listet seg ut over dansegulvet. Men med aller største forsiktighet. At slikt ikke er nødvendig på denne skolen fikk de som var igjen til slutt oppleve da Uken i tretiden kjørte sin meget så avanserte akrobatiske stollek uten antydning til forsiktighet. Vel klokken fire kunne KKU jentene ta av seg sine stilige 60tallskjoler og og gutta i gjengen tørke svetten av kotelettene sine, hvis det i det hele tatt var noe. Det virket som om KKU hadde en relativ rolig dag, men det blir nok tøffere tak for den gjengen nårførstekullsuken går mot slutten og forsiktigheten har sluppet taket på førstekullistene.

INTERVJU

K7-BULLETIN 29.8.1991

VELKOMMEN TIL

B ERGEN! De )teste av dere som er

legge studentene på hjertet? -Ja, kommer det høylytt og kontant fra Berntzen. -Det er imidlertid en ting som bekymrer meg. Mange so~ slår seg ned i byen skaper en forferdelig krise når det gjelder å ta vare på tradisjoner. I så måte vil jeg referere en devise jeg har laget selv: Fortiden må fylle seilet p skuten som skal videre frem. Nå er det er nemlig slik at gamle handelshus blir kjøpt opp og styrt utenfra. Man skal være forsiktig med å røre ved tradisjonene her i Bergen. Det er OK at regnskapet skal gå opp, men det er andre ting som på sikt betyr noe også. Berntzen og retter en skarp advarsel til de av studentene som har tenkt å sko seg på kaldblodige fina,.nstransaksjoner uten omtanke til andre ting enn å tjene penger. -De må passe seg. Hvis ikke skal de få med oss gamlingene å gjøre, sier han strengt.

nye her pd skolen skal ha Bergen som deres hjemsted i minst fire dr fremover. Bulle slo aven prat med "erkebergenseren "fremfor noen, Rolf Berntzen. Berntzen er byens nestor innen teaterlivet, med 50 dr pd Den Nationale Scene bak seg, og med rike kunnskaper om hva som rører seg i denne vestlandets hovedstad. -Hva særpreger Bergen by, Rolf Berntzen?

IK7

PER

NHH-miljøet

Velkommen til Bergen! Skuespiller Rolf Berntzen mener g,~ studentene ve,d NIjH er spesielt velkomne til Bergen, og håper de vil ta for seg av de rike tradisjonene som byen har å by på. (Foto: Per Eikrem)

-B

ergen er en fantastisk rik by med rike tradisjoner. Navn som Ludvig Holberg, Ole Bull, Edvard Grieg, Christian Mikkelsen, Nordahl Brun og Handelshøyskolens egen statsråd Lehmkull, for å nevne noen, bærer bud om en rik forti d. Bergen har jo vært, og .er fremdeles en typisk kj øpmannsby. Tidligere var den "den by som hadde samkvem med utlandet". For øvrig er Bergen en veldig gjestfri by, og bergenserne et veldig gjestfritt folkeslag. Jeg tror vi fortsatt har en viss svakhet for handelutdannende folk, og kanskje er studenter fra Norges Handelshøyskole enda mer velkommen enn andre til byen, sier Berntzen - gestikulerende som bare kunstnere kan.

De helvetes svenskestrilene skal være forsiktig med å rokke for mye ved tradisjonene ved Hotel Norge, sier Berntzen i dette Kl·intervjuet.

Tradisjonene md bevares! -Det er altså de rike tradisjoner du vil

RolfBerntzen har fulgt NHH-miljøet fra første stund, og husker godt den tiden da skolen var lokalisert pt~ Museplass 1 på Nygårdshøyden. - ~Min kone og-jeg var ofte i klubbl9kaIene på NHH. Jeg hadde mange omgangsvenner i det førte kullet der. Blant andre Agnar Mykle, Preben Munthe og Harald Olav Jensen. For øvrig bodde jeg den tiden på Skansemyren, hvor også professor Thorolf Rafto ved NHH bodde. Hans arbeide for menneskerettighetene var fantastisk, og Thorolf har betydd veldig mye for meg. Jeg forsøker etter beste evne å leve opp til hans prinsipper, og føre hans arbeide videre, sier skuespilleren med tydelig respekt i stemmen. Av sine meritter er Berntzen spesielt stolt av å inneha rekorden i å ha spilt en rolle flest ganger ved Den Nationale Scene. Rollen som Herwitz i stykket "Jan Herwitz" har han hatt over 500 ganger. -Et stykke som egentlig er et angrep mot Bergen by, men som etter hvert har blitt byens "N asjonalkomedie" , sier Berntzen. Samfunnskjemperen som har spist skillingsboller med Kong Olav, og som nå er bosatt midt i Gamle Bergen. Der han selvfølgelig er borgermester.

INTERVJU

K7-BULLETIN 29.8.1991

Intervju med Ola HUs Bergh, reiselivsdirektør i Bergen

BYEN

MITT HJERTE

Regnet øser ned og skodden ligger lavt over de syv.DelL Vi er pd vei til mannen som elsker Bergen by over alle andre byer, mannen som aldri bruker paraply og .som bar sengpdkontoret.

{K7

HEGE

rf-

sjoner som i alle fall utlendinger finner mest interessante, nemlig Trollhaugen, Fantoft Stavkirke og Gamle Bergen.

an har vunnet prisen «European Tourist Jeg lukker vinduet for jazz Til glede både for oss studenter og Officer of the Year 199Q,., og er en travel andre kan han fastslå at Bergen nå også mann. Likevel tar han seg mer enn gjerne er blitt en uteby. (Det regner nemlig tid til å ønske nye studenter velkommen ikke alltid her). For tre år siden var det 16 uterestaurantstoler i byen, og nå har til Bergen. vi bortimot 2-3000. Det spilles jazz sånn Selv om intervjueren, som er av den at jeg må lukke vinduet her oppe på oppfatning at man ikke har vært i Norge kontoret om kveldene for å få konsenuten at man har vært i Bergen, ikke er trert meg om jobben, ler han~ r i tvil om at vår kjære byer noe helt spesielt, blir første spørsmål: Hvorfor Før:. vil jeg ba 10096 pd aUe bør nordmenn som er vant med fjord og botelleneU - Det kommer stadig flere turister til fjell, dra til Bergen? Berr en. Ser du noen ulemper ved dette? Kar rgen miste sin sjarm? «.Jeg pk/er jo aldri d skryte, - For det førSte er det jo min oppgave forleUer bare fakta» Når det gjelder dette spørsmålet blir å få flest mulig til å komme til Bergen, og Hiis Bergh absolutt ikke svar skyldig, noen form for masseturisme slik vi som han selv sier, jeg har et godt produkt kj enner det fra Mallorca og andre steder å selge, som jeg · også har personlig i Syden, vil vi aldri oppnå i dette land, til kjærlighet til, uten det hadde jeg ikke det er her for dyrt, heldigvis kan vi si. Men, det er klart at vi kan komme til et kunnet klare jobben mi·n så bra. At Bergen er et utmerket reisemål punkt hver det blir for mye, men dette også for nordmenn er han ikke tvilom. punktet har vi ennå ikke nådd. Først For det første er det jo ikke alle nord- skal jeg ha 100% belegg på alle hotellene! Hiis Bergh kan også fortelle at Bermenn som er vant med de virkelige fjordene, de viltre fjellene og de store genserne qar ulike oppfatninger når det fossene, det er nå helt klart, sier han gjelder folketilstrømningen. Det har stolt. Videre forteller han at de nord- vært innlegg i en av byens aviser fra en menn som kommer hit, synes at Bergen som var trøtt av å gå i kø med alle disse er en sjarmerende by, og når en spør tu~istene nede på Torget, han gledet seg hvorfor, trekker de frem: beliggenheten til september måned. På den annen side ved sjøen omkranset av syv lett tilgjen- hører Hiis Bergh ofte kommentarer som gelige fjell, et konsentrert sentrum med . «Gå, kor gøy det e' i Bergen no for tiden gangavstand fra den ene attraksjon og med alle disse turistene og alt det som .ikke minst den ene pub/bar til den skjer.,. andre. De synes det er en passelig blan. Du erjo bergenser, og kjenner vel en del ding av ny og gammel arkitektur og de elsker den atmofære osv. som de finner av dem. Har Bergensere et særpreg som særlig på Torget og på Bryggen. Og selv folk? -Ja, absolutt! Vi er jo kje!lt for å være er han fullstendig enig. Når vi så kommer inn på hvilke at- veldig patriotiske og veldig spesielle. I traksjoner han selv vil fremheve, er han . tillegg er bergenserne kjent for å være vanskelig å stoppe, som han selv sier: utadvente, og det har etter min n ing Det finnes ennå ikke noe legemiddel en histOl ; bakgrunn. Det er jo ikke ~ lenge siden vi fikk forbindelse mot mot munndiare .. Han nevner i fleng: Bryggen, Østlandet, tidligere var det enklere for Fisketoget, Bergenhus, Haneatisk Mu- oss å benytte sjøveien til England, Tyskseum, Bryggen Museum og andre mu- land etc. seer og samlinger for ikke å glemme Akvariet. Tar man turen litt utenfor Snyltere! - Opplever du denne patriotismen som selve byen, kommer man til de attrak-

en støtte i markedsføringen av byen? - I mange tilfeller, spesielt ved større arrangementer, men jeg kunne godt tenke meg å oppleve mer av den · patriotismen når det gjelder medlemskap for firmaer etc. som har stor glede av den jobben vi gjør ved felles markedsføring av byen. Det er veldig mange snyltere. -Er det en myte at Hansatidens skikkelige kremmerholdning sitter i fremdeles? - Etter det jeg har sagt, er vel denne kremmerholdningen kanskje litt for sterk hos enkelte. -Finnes det nOf? )j,ativt i Bergen? - Det er helt kr.J{ at mange ting kan forbedres også her. To hovedinnsatsområder så langt for å kunne konkurrere internasjonait, har vært å få det ren pent her og å sørge for at folk kan føle seg trygge på gaten enten de er ute og går om dagen eller om natten.

Jeg er blitt en klagemur Etter «Tidy City»-konkurransen er I:Iiis Bergh blitt en klagemur for hele byen. Folk ringer til hans kontor og forstyrrer ham for de rareste ting! Han kan fortelle om flere episoder: -Hvis det er en som tegner et hakekors på Fløybanen så ringer de hit, hvis det mangler flagg i stangen på Fløyen er jeg den første som får høre det, en huseier i Kong Oscars gate ringte meg og sa «Kom her og se på disse fyllikene som de griser til rundt Korskirken», er det dårlig merking til Fantoft og Trollhaugen får jeg skylden for det og er det for varmt på Bergensekspressen og sjåførene ikke stopper når folk holder på å besvime, ja da kan dere være sikker på at noen ringer og klager til meg!

«Vi skal ta det igjen ndr dere kommer tilbake!» -Ser du ne :n målgruppe i folk utenfra,

"ikke-turister», som kommer til Bergen for å studere eller jobbe? - Vi ser det veldig positivt at vi har et godt studentmiljø og ikke minst at den eneste skikkelige Handelshøyskolen i Norge ligger i Bergen. Dette betyr mye for byen og da særlig for restauranter og underholdning. I tillegg lager dere liv i byen med orkestre og kor. Vi håper og mener at mange av dem som har bodd her noen år, har de et godt inntrykk av Bergen, slik at de kommer tilbake senere i livet og i tillegg at de er ambassadører for Bergen ved at de forteller om byen hjemme. Det betyr også veldig mye at disse som er i Bergen og ikke har så mye penger til å gå på restauranter og hoteller, får et positivt inntrykk - også kommer de igjen når de har full lommebok, og da skal vi ta det igjen!

NHH - HoteU Club 33 NHH med sitt opplegg for 1. kullsuken kan for noen ligne mistenkelig på et internt hotell Club 33 hvor en finner alt en trenger innenfor triangelet NHH - Hatleberg - Minimat. Hvordan vil Hiis Bergh friste studentene til å gjøre mer bergensere av seg? -Jeg ser ikke dette som noe problem. For det første tror jeg ikke de klarer å holde seg så mye der ute at de ikke får oppleve Bergen, det nekter jeg å tro. De blir fristet til å komme inn til denne byen og oppleve den, ja ellers har de ikke sans for det verdifulle i livet! Det er bare koselig at dere har et greit miljø, og det er fint at dere også åpner miljøet til andre som vil komme ut på konsertarrangementer og revyer. Han legger til at han aldri har hatt noen negative erfaringer/opplevelser med NHH st udentene, og avslutter med å si: Jeg tror dere har et velclig positivt miljø, ja ,jeg kan jo ikke si noe annet, min datter skal begynne der ute om en uke.

SØNDAGSTURER Tips til hvor en kan dra og hva som er fint å se i Bergensområdet kan en fl ved å henvede seg i Turistinformasjonskiosken på Torvalmenning. Der finnes også en masse brosjyremateriell, kart etc. som deles ut GRATIS. Hva venter dere på: Bergen er full av opplevelser!

Hvorfor har ingen fortalt han Olll skoletilbudet på Toshiba's bærbare? KIart du vil ha nytte aven PC i de praktiske studiene. Dessuten vil du sannsynligvis disponere en PC når du kommer ut i arbeidslivet. Jo før du blir fortrolig med alle mulighetene, jo bedre! Men sørg for at du velger en PC som er lett å ta med seg. Toshiba's bærbare er både like kraftige og minst like raske som de større og tradisjonelle bordmodellene. ~ Dermed blir deri største forskjellen at du uten problemer kan bruke din bærbare oshiba hvor og når du vil. å lesesalen, under forlesninger, i ferien, i båten eller på hytta. For å gjøre valget enda lettere, gir vi en helt spesiell pris til deg som studerer på våre mest populære PC'er, og på våre printere.

Begrenset antall. /

TOSHIBA - STØRST

IMPORTØR:

pA BÆRBARE -

o ESSELTE KONTOR & DATA Forhandler:

==_I.llil. III.~I. Parkveien 1 - 5007 Bergen Tlf. (05) 545000/5451 74

K7-BULLETIN 29.8.1991

ukenes uke...

UKEN for meg, UKEN for deg - He~, begI

mars neste år braker det løs. UKEN 92 er igang. En verdenssensasjon i Bergen - og Arna. 18 dager bever veggene og taket truer med å lette når det arrangeres revy, konserter, eldredager, barnedager, korhelg, korpshelg, forventningsshow i byen, skidag på Torgalmenningen, verdensrekorder etc. etc. 600 studenter får i år sjansen til å være med på dette gigantarrangementet. I løpet av 18 bevissthetsutvidende-dager flytter vi begrepet .studenterløyer. inn i en transscendental dimensjon. I et nirvana av

studentergalla, gratis champis og billig øl/brus flyter vi rundt i skolens for anledningen mystifistisk utsmykkede lokaler, ,/ tar kål på studielånet og mormors sparekonto og koser oss gløgg ihjel. Og pengene bare fosser inn. Det spesielle og helt utrolige er at vi trenger hjelp fra DEG for å få til dette arrangementet. UKEN ligger i startgropen, og godt og vel 550 fUKENsjonærer skal ansettes de kommende ukene. Mang en hyttetur er avviklet, mang en gledestår er felt, mang en halvliter/brus er tømt, . mang en kosekveld i Klubben

har festet seg i internminnet, mangt et livslangt vennskap er sluttet før startskuddet går 5. mars neste år.

ved NHH. Assistenter og gruppeledere er allerede i full sving, men det er først nå når reste:l av fUKENsjonærene knyttes til UKEN at arbeidet virkelig begynner.

Noe for deg? Har du skuespillertalent kan Th-sdag 10. ·september ardu brukes i revyen. Er du rangeres et eget info-møte om regnskapsgeni kan du holde styr på alle millionene. Er du en UKEN. i Aulaen. Her vil hver sjarmør sender vi deg ut til spon- . eneste gruppe bli presentert, sorene. Og er du ingen av de- og du kan besøke hver gruplene har vi fortsatt bruk for deg. pes (!gen stand for mer inforUKENs mangfold er resultatet masjion og en hyggelig prat. I av de individuelle forskjeller som mellomtiden kan du kose deg fUKENsjonærene besitter. I med de neste to sidene! UKEN er det plass for enhver. Vi håper du vil være med på å Velkomrr . ! arrangere nok en vellykket UKE

K7-BULLETIN 29.8.1991

Hva = Uken

Hva gir Uken?

• Arrangeres hvert 2. år • Varer 18 dager, 5-22 mars '92 • Fem seksjoner (Arr, Info, PR, Revy og Øko) med flere undergrupper • Sysselsetter totalt 600 fUKEnsjonærer • Målet er å styrke - det interne miljø og kulturtilbud - foreningens økonomi - forholdet til bergenserne - forholdet til tidligere studenter • Glitrende arrangementer (eldre- og barnedager, barneteater, stafett, poesikvelder, kor-helg og orkesterhelg m.m.m.) • Konserter (klassisk, blues, jazz, rock, visekvelder m.m.m.) • Revyen - alltid en suksess • Interne arrangementer for fUKENsjonærer • Kulturbegivenhet • Lærerikt

Iflg. tidligere studenter, folk i næringslivet og skolens administrasjon er ikke studietiden kun pensum og kamp med sider, men en unik periode av ditt liv hvor du har anledning til å ta deg visse friheter, selv disponere din lese- og fritid og engasjere deg i det sosiale fellesskap. UKEN er din desidert beste inngangsbillett til et slikt sosialt fellesskap. Du vil jobbe sammen med og bli bedre kjent med medstudenter fra andre miljøer og på tvers av kullene. Du vil lære og oppleve en masse, og husk at det ikke bare blir jobb - mesteparten av tiden har du faktisk fri til virkelig å ~yte alt som skjer rundt deg. Som fUKENsjonær kommer du selvfølgelig gratis inn på det aller meste som skjer! UKEN må simpelthen bare oppleves.

Video y zoomer inn alle UKENs begivenheter rundt om på huset og i byen. Gruppen sørger også for opptak av den eminente revyen for å selge kopier etter UKEN. (4 fUkensjonær . NB! Her trenger vi gruppeleder ogs .

Sekretariatet

. har 5 hyggelige altvitende sekretærer, en for hver seksjon. Alle er ansatt.

UKEblad

UKENs interne avis med utgivelser helt frem til og under UKEN. Redaksjonell frihet innenfor saker som angår UKENs forberedelser, begivenheter og skandaler. Ansvarlig

fo r minneboken som gis ut til aUe fUKENsjonærene etter UKEN . (5 fUKENsjonærer).

Grafisk bistår alle grupper med lay-out og setting av trykksaker som UKEblad, Program, div. invitasjoner og b:osjyrer. Benytter seg av Grafisk Senters utstyr. (5 fUKENsjonærer). Form og farge er UKENs kunstneriske senter og lager illustrasjoner til og utforming av UKENs PR-effekter, invitasjoner, brosjyrer m.m. (5 fUKENsjonærer). .

Øko-seksjonen Økonomiseksjonen er UKENs minste seksjon, men med et stort ansvar og mange og utførdrende arbeidsoppgaver. Et høyt overskudd og en svimlende omsetning på kort tid krever et velsmurt apparat med dyktige fUKENsjonærer med sans for tall og klingende mynt. Mesteparten av aktivitetene skjer i løpet av UKENs 18 hektiske dager, men forberedelsene og etterarbeidet gir også sosialt og faglig utbytte. Debitører består av fire fUKENsjonærer med ansvar for hver sin seksjon. Alle fire er allerede ansatt.

Foto er alltid tilstede der det skjer og når det skjer for å forevige alle UKENs begivenheter til filmrullen. Skaffer de avslørende bildene til bl.a. UKEblad Program og Presse. (9 fUKENsjonærer).

!nfoseksjonen har ansvaretfor infoflyten innad i UKEorganisasjonen og til resten av studentene ved skolen . Seksjonen har 9 grupper med spesialkunnskaperpå sittfelt og yter seroice til de andre seksjonene.

Personal-sosialen Hovedoppgaven er å motivere og skape trivsel for alle fUKENsjonærene ved å stå bak servering og arrangementer forbeholdt fUKENsjonærene. Gruppen har også noen personaloppgaver som f.eks . anskaffelse av de ettertraktede UKE-medaljene til alle fUKENsjonærene. (19 fUKENsjonærer) .

På disse kan du lese fem seksjo kort beskl deres r~ grupper d med i. Gå il av . sjanse1 JUKENsjon

Hovedsponsoransvarllge 2 personer som skaffer UKENs livsnødvendige hovedsponsorer og derigjennom viktige inntekter for studentforeningen. Begge er allerede ansatt. UKE-bank

er vår egen bank på skolen under UKEN og er et service-tilbud for alle gruppene og de besøkende. (7 fUKENsjonærer). Billett har en sentral plass i UKEN ettersom den tar seg av hele salget av revy- og etterarrangementsbiJIetter. Salget foregår på Torgalmenningen i UKENs grønne toetasjers buss uten motor... Gruppen er ansvarlig for utsmykking, op-

Transport besørger all transport av artister, gjester og fUKENsjonærer når det måtte trenges. Du behøver ikke være en Martin Schancke, "lappen" og et smil duger. 09 fUKENsjonærer). EDB anskaffer og driver vedlikehold på alt EDButstyr. Gir brukero p plæring til fUKENsjonærer og utvikler egne programmer for UKENs bruk. (2 fUKENsjonærer).

HAR U

pussing og drift av bussen. (25 fUKENsjonærer).

Sponsegruppen En meget viktig gruppe for UKEN . Sponsegruppen skal ta seg av all småsponsing til hele UKE-organisasjonen, vedlikehold og bruk av sponseregisteret og er også ansvarlig for å sørge for gjenytelser til sponsorene i form av fribilletter og annonser i programmet. UKEN 92 oppgraderer gruppen i forhold til tidligere, og gruppen er derfor fordoblet i størrelse. Gruppen mangler gruppeleder og vi søker derfor også etter en til denne jobben, en med salgsteft, kreativitet og som liker å prate for seg. En interessant jobb med mulighet for gode kontakter i næringslivet. (8 fUKENsjonærer + gruppeleder).

AnSE

Besk

K7-BULLETIN 29.8.1991

to sidene ~omUKENs

oner og en ~rivelse av r-espektive du kan bli ikke glipp til d bli

Arrangetnent-seksjonen Arrangementseksjonen ørgerfor at det er fullt liv på huset utenom revyen. All mat og drikke samt all underholdning ligger under oss. UKE-gjestene skal trives på huset, og det sørger vi for! Aula har ansvaret for barsalg, tema ogutsmykking i skolens Aula, i tillegg til litt arbeid ifb.m. revyforestillingene. (29 fUKENsjonærer).

Campus Ansvarlig for drift, tema og utsmykking i rockebulen Campus/Anne Madam og Hydromet. (19 fUKENsjonærer).

XSTPÅ

5:G '~ datoef ~gaften

der også :ENpresenteres. ')øk UKENs stand på rmingens stands-kveld ulaen. ENs egen info- og nd,$-kveld i Aulaen der ~ t informeres om alle .tppene. 'znadsfrist kl. 16.00! ,kjed om intervjuer i .thyllen. 'fJKE-jobb intervjuer. :settelsene er klare. 5kjed i posthyllen.

(nattkroer), Campus (viseaftener/rock/ jazl/blues), swingaftener i Klubben og Aulaen m.m. (23 fUKENsjonærer) .. Catering er arr.-seksjonens største gruppe. Har ansvaret for all mat og drikke på huset, det være seg innkjøp, lagerhold, oppfølging av barene, servering m.m . (49 fUKENsjonærer) .

Prosjekt står for de mer spesielle arrangementene under UKEN; Næringslivsdagen, Politisk Temakveld og Eldredagen. (7 fUKENsjonærer) .

Klubben finner tema, utsmykker og driver både Klubben og Garderoben som vil koke under UKEN. (34 fUKENsjonærer) .

Vertskap sørger for at UKENs gjester får en uforglemmelig opplevelse når de besøker oss. Har ansvaret for VIP- og Siv.øk. kveld og Urpremieremiddagen, samt drift av garderoben. (24 ~KENsjonærer) .

tlJKEN er fUKENsjonærenes eget Mekka med ultrabillig drikke og bånn gass døgnet rundt . fUKEN er forbeholdt fl T1(F.Nsionærene kun! Grunnen fmner et ~g~~~-~'-;g- 'sørg~~'f~; -;t •absolutt ' alle fUKENsjonærer vil flytte inn her. (19 fUKENsjonærer) .

UKENGames har heldigvis våknet til live igjen etter en UKE i dvale. Ivaretar UKENs sportslige profil med påføl8ende bankett. Det kommer tilreisende lag fra alle landets h0ysko- ler - som tør å ta imot utfordringen. (4 fUKENsjonærer).

Konsert/Booking har ansvaret for hele konserttilbudet under UKEN 92. Booker band til konserter i Aula

Vaktkorpset ivaretar sikkerheten både inne og ute rundt skolen under UKE-arrangementene.

Bli med og slå et slag for UKEN! (45 fUKENsjonærer). Barnegruppen er helt ny. Arrangerer barneteater, barnematine og barnedager. (14 fUKENsjonærer) . Håndtverk er ansvarlig for alle ombygginger i fu.m. UKEN og styrer alt innkjøp av materiell og verktøy. Fungerer også som konsulent og snekker for romgruppene. (9 fUKENsjonærer) . NB! Her trenger vi også gruppeleder.

Bedriftskampanjen har som formål å trekke folk fra bedrifter, organisasjoner, idrettslag o.l. til UKEN ved å tilby en -alternativ firmafest. bestående av vorspiel, revy og etterarrangement. (9 fUKENsjonærer) . Forvalter holder rede på UKENs etterhvert mange effekter og eiendeler. (2 fUKENsjonærer)

PR-sek,s jonen

Revy-seksjonen

PR-Seksjonens primære mål er å markedsføre UKEN. Vi skal gjøreBergensere, studenter og resten av Norge og verden forøvrig oppmerksomme på at det er UKE ved NHH i mars 92. Markedsføringen skjerpå mange måter, men felles for alle er at det er mye gøy. Gags, show, plakater og blæst rundt UKEN av alle slag. Fritt spillerom for ideer og kreativitet.

Revy-stonen erfylt av hamrende, syngende, dansende og skapende jUKENsjonærer. Folk i seksjonen kan ha ganske varierende oppgaver, men alle har et felles produkt: REVY! Den felles innsatsen mot dette målet binder seksjonen sammen på en helt spesiell måte, og skaper den tette og intense atmosfæren som skal tilfor å skape verdens beste studentrevy.

Effekt Har ansvaret for valg av UKE-effektene som f.eks. buttons, klistremerker osv. Gruppen står selv for kontakten med produsentene og for salget av effektene. (4 fUKENsjonærer) .

Kapellmester er ikke ansatt. Leder revyorkesteret og arrangerer musikken. Eget opptak. (1 musikalsk fUKENsjonær).

Halloi UKEN's livligste gruppe! Står for show og skaper blest om UKEN rundt i Bergen. Verdensrekordforsøket og Bergensaksjonen inngår som del av dette. I Halloi får du utløp for kreativitet og gale ideer! (24 fUKENsjonærer).

Media Arrangerer pressekonferanse(r) og har ansvaret for all kontakt med aviser, tidsskrifter, radio 'og tv. Målet er å skaffe bredest mulig dekning om UKEN. (7 fUKENsjonærer) . Profilering En helt ny gruppe som skal sørge for mest og best mulig profilering av UKEN. Målet er å få plassert UKE-logoen på plastposer, bosspann, Hansa-etiketter, kinoreklame m.m., samt fmne på noen nye brakende PR-gags ... (3 fUKENsjonærer) . Program Samler inn og redigerer alt stoft' til programmet. Gruppen skaffer også annonsører, står for kontakten med trykkeriet og selger programmet før og under revyen. (lO fUKENsjonærer) Ukeradio Lager og sender innslag om UKEN over egen frekvens på nærradio i Bergensområdet. C9 fUKENsjonærer)

Aktører til revyen blir tatt ut på et eget opptak. Usannsynlig moro! fUKENsjonærer).

ex antall

Lyd Denne gruppen har ansvaret for lyden under revyen, herunder selve lydmiksen. Gruppen skal også være parat til å hjelpe til med lyd til andre arrangementer som f.eks. show på Torgalmenningen og konsertene på skolen. (5 fUKENsjonærer).

Lys skal lyssette revyen og kjøre lyset under alle forestillingene. Også lys må bistå andre arrangementer ved behov. (6 fUKENsjonærer). Kostyme/design fremskaffer og syr de kostymer som man blir enige om å bruke i revyen. Instruktør/koreograf vil komme med ønsker, men mye avgjøres av egen kreativitet og fantasi. (14 fUKENsjonærer) .

Scene/Kulisse skal skaffe eller bygge alle nødvendige kulisser. Gruppen vil ta aktivt del i utformingen av scenebildet og evt. også forandringer av scene og garderobe. (9 fUKENsjonærer). Forfatterstaben skal fungere som et ideforum.med tekstforfattere. Iderike, kreative og høytflyvende personer med begge beina trygt forplantet i skyene vil fungere godt her. Drar veksel på skriveglade NHH -sdudenter og gamle slitere utenfor. (7 fUKENsjonærer) .

INFO SIDER

CALI FO-RN IAUlVEKS LI NGEN

DVASKINGER, Opp AV SOFAEN!

TIL ALLE UNDERUlVALG OG INTERESSEGRUPPER:

Det er på tide å redde kroppen fra det totale forfall, å få fjernet den verste dissinga. Skal dere holde ut det første semesteret (og forhåpentligvis lenger) må du tvinge deg selv til et minimum av fysisk aktivitet. Stafo kom. arrangerer felles løpetrening på alle nivåer, to til tre ganger i uken . Her løper såvel gamle friidrettsstjerner som slitne og avdankede barslitere. Flere grupper med forskjellig fart og distanse gjør at alle finner et tempo som passer for nettopp sin kropp. Treningene vil antaglig begynne i uke 37. Se opp for mer info, den kan ødelegge ditt liv

Frist for innlevering av stoff til semesterrapport er 15. september.

1992/93 Californiautvekslingen er et samarbeid mellom UiB/ NHH og University of Calironia om utveksling av studenter. Utvekslingen gjelder samtlige campuser som er med i UC-området, bl.a. UCLA, Berkeley, Santa Barbara etc. Californiautvekslingen kan søkes av studenter i siviløkonomstudiet som er ferdige med to års utdanning før avreise til California. Søknadsfristen for studieåret 1992/93 er 10. september 1991. I tilknytning til søknadsfristen vil det bli arrangert et informasjonsmøte for NHH-studenter torsdag 5. september kl. 10.15 i M33 (Merino) Studieadministrasjonen

Handelsgruppen er ette; hvert blitt en av de største og mest aktive interessegruppene ved NHH. Målsettingen vår er å styrke interessen for handels- og tjenesteytende.næringer, samt fagområdene markedsføring og .strategi.

K7-BULLETIN 29.8.l991

Hilsen styret v/Jostein

OUTSIDERS Følgende arrangementer er klare nærmeste måned:

For at vi skal hå treninger og ikke minst for å kunne sette opp den årlige ydmykelsen av BI, trenger vi en førstekullist til å gjøre jobben. Fra før er vi seks andrekullister som har ofret oss, men vi er såpass .uduglige at vi må ha hjelp. Du som er førstekullist, bruk derfor denne fantastiske sjansen til å engasjere deg i studentforeningen. Vi lover mye moro, men kan dessverre hverken by på alt for mange frynsegoder eller drepende arbeidsmengder. Det er en fordel at du har hatt på deg joggesko tidligere. Forinen har imidlertid liten betydning. For å få levelige arbeidsforhold vil vi foretrekke en jente. Men, alle dere som har 'valgt dere et annet kjønn: søk allikevel.

Fre 30.08 Fadderaften Lør 07.09 Homecoming Lør 14.09 Caledonia Jazzband (Campus) Lør. 21.09 Rockefestival (GREENONRED, Mick Ronson/Casino Steel, Campus: TBA) Fre 27.09 The Cosmic Dropouts (Campus) Lør.28.09 Temaparty KLUBBEN er forøvrig åpen alle dager unntatt søndag fra kl. 17.00. The OUTSIDERS ønsker nye og gamle studenter velkommen i Klubben som i høst stiller med utvidet meny og hårete effekter.

Er du interessert, vil du vite mer? Legg da en lapp i stafettkomiteens posthylle, stikk innom rommet vårt i kontorlandskapet eller huk ta~ i en av oss.

For at studenter ved NHH skal ha mulighet til å feste litt" kjøtt på teorien", arrangerer vi en rekke fagtreff, hvor nettopp du har har noe å hente. Her er et utdrag fra høstens program:

. besøk hos reklamebyrået BSB Bates Bergen

FFJRIB

- "Cola krigen" sett fra Pepsi"s synsvinkel. - markedsføringskampanjen! tanken bak Jordan "Le Brush" - Krambodenseminar i markedsføring-få en eminent og komprimert gjennomgang av markedsføringspensumet. (begrenset ant.) , - Fremtid for norsk næringsmiddelindustri? Hva har industrien gjort for å tilpasse seg tiden foran oss?

Djupt såra og vonbroten. Av: Generalsekretæren

BULLE

Det skjer en rekke andre ting også, og du blir som medlem informert direkte via posthyllen. Som medlem i Handelsgruppen er du også kollektivt medlem i Salgs og Reklameforeningen i Bergen og Bergen Næringsråd. Her har du muligheten til å delta på foretningslunsjer/terna-Iunsjer sammen med bedriftsledere i Bergen. Du kan også her delta på temamøter, kurs, frokostmøter ute på bedrifter m.m. Handelsgruppen kan med andre ord tilby deg en unik mulighet til å skape kontakter og kunnskap utover det høyskolemiljøet kan tilby. Vi ønsker velkommen til faglige, lærerike møter!

BULLE søker enda flere redaksjonsmedlemmer, da enkelte allerede har benyttet stillingen som springbrett til ..høyere» verv i foreningen. Vi er ute etter: En (kvinnelig) førstekullsrepresentant med tegneferdigheter En fotograf Evt. en ekstra uspesifisert skribent/skribinne Ta rotta ved hornene og meld dere via posthyllen eller direkte til oss.

r - - - - - .~ - - - - - - - - - - - - - -,;..;... - - - I I II

I I

Ja, jeg har lyst til å bli medlem i Handelsgruppen.

......................................................... ,.......................................... . . Fornavn . Etternavn

FfJRiB (foreningen for Julia Roberts i Bergen) er utrolig skuffet over at ikke ble representert i publikasjonen ..Vi begynner på NHH 1991». Organ~asjo nen hadde til sitt ytterste trodd at dens interesser ville blitt sterkere ivaretatt og ikke kuttet ut på den måten som nå ble tilfellet. FfJRiB er en hederlig seriøs organisasjon som arbeider etter de strengeste moralske og etiske prinsipper som hever den over andre grupper. Julia Roberts er sentrum for vår interesse 'og vi arbeider sterkt for å få henne til å avlegge Bergen BY og NHH en aldri så liten visitt. Foreningen trakl;t ett lettelsens sukk i sommer da nyheten om hennes utsatte brylupp ble gjort kjent: Informerte kilder som står henne svært nær antyder at det kan bli lenge til hun beveger seg ut på gifteplaner igjen. Dette til stor henrykkelse for ffJRiB selvfølgelig.

-. : .............

Kull

Lappen legges i posthylla til-Handelsgruppen oppe på hovedbygget. Bankgiro på Kr.100, vil bli tilsendt, og dekker 1 års medlemskap.(2.sem).

Velkommen som medlem!

L _________________________

I I I I

Eksklutivieten til ffJRiB blir ivaretatt av strenge opptaksvilkår som fastsettes av foreningens presidium. Kjønnsfordelingen skal selvfølge helle helt over i den mannlige siden, men på grunn av forhold som vi ikke var herre over ble en jente fra Bergen ved en alvorlig feiltakelse opptatt som medlem. Dette skal selvfølgelig aldri gjenta seg. Leve ffJRiB, leve erotikken og mystikkens forening.

ALT .FOR KRONA NORGE har merket forskjellen på "Alt Til Lavpris" og "Noe På Tilbud. " . En fersk, landsomfattende spØrreundersøkelse viser at REMA 1000 er butikken flest mener har de laveste prisene, totalt sett. Over dobbelt så mange som vår nærmeste konkurrent. Vi takker for tilliten, og fortsetter kampen for lavere priser. REMA 1000 er nå landets største og hurtigst voksende dagligvarekjede: De fleste større steder fra Lindesnes til Nordkapp har fått sin REMA-butikk. Vi åpner mer enn en ny REMA-butikk i uken, og vil bli ca. 160 innen året er omme. Da er Norge samlet til ett rike med lavere priser.

ALT TIL LAVERE PRIS ER BILLIGERE ENN NOE PA TILBUD REGION VEST: Bergen: Nesttun, N. Korskirkealm. Danmarksplass, Fyllingsdalen, Kalmarhuset, Helleveien. Os: Idrettsveien, Stord: Heiane, Bjelland. Odda: Folgefonnsgt., Haugesund: Kvalamarka, Raglamyr, Haralds gt., Karmøy: Akrehamn, Florø: Evja, Førde: Haf~tadveien. .

BOKANMELDELSE-

K7-BULLETIN 29.8.1991

LITENJENTE MØTER STOR SKOLE /«7

omtales som en orgie i trøtt og statusorientert konversasjon. Hele rukla er så statusorientert at virkelige venner virker vanskelig å vinne. «Med hånden på hjertet» bidrar til ettertanke om oss selv, miljøet (virker vi slik på andre? Hvorfor skulle vi ha forandret oss?) og selvfølgelig alle de andre momentene Vigdis fletter inn i sin historie. For dette er naturligvis ingen bok utelukkende myntet på stud. NHH, den er også en ellevill beskrivelse aven lettere impulsiv og spontan jentes syn på alt fra krigsreportere i Latinamerika til størrelsen på søsterens BH'er. O m ikke livsviktig, så i hvert fall ikke bortkastet tid.

LARS MARIUS

Tenåringsjenta Frøydis møter høyskolemiljøet fra utsiden i Vigdis Hjorts «Med hånden på hjertet,.. Hun forelsker seg brutalt og ydmykende i en av de virkelig store macho-gutta ved NHH, denne utgaven lyder navnet Harald Ekre. Unge hr. Ekre viser seg å inneha en soli~ posisjon på skolen; han er veltalende, velsyngende, deltar i de fleste «ordflommer,. rundt valgte temaer på foreningsrnøtene, har hybel på Hatleberg og dame på franskstudiet! Det er et miljø det ikke umiddelbart er lett for en «inside.,. å kjenne se igjen i, som Vigdis beskriver. Vi er kjønns-fascister, sosio-fascister, og til og med studie-fascister (undertegnedes definisjon på en som diskriminerer på grunnlag av valg av studium). Heltehistoriene om «Hatleberg-rekorden,. på godt og vel 200 bergenserinner som må labbe ned fra syvende etasje, for å hente klærne som helten har kastet ut, fortelles med begeistring. Høstballet

Vigdis Hjort: «Med Hånden På Hjertet,. 264 sider - Gyldendal 1990

AsK BURLEFOT, DEN ØKONOMISKE

OGDiU

L -

AKTIVITETENE /K7

EINAR

Et medfødt naturlig menneskelig innstinkt er 'at det som er forbudt og/eller farlig er både spennende og fristende å prøve. Samme enn hvor sure eplene i naboens hage er så smaker de utrolig godt hvis de er tatt på «slang». Slik er det også med bøker: En forbudt bok blir selvsagt en «killer,. når den endelig frigis på markedet, og det ble også tilfelle med Agnar Mykles internasjonalt berømte bok «Sangen om den røde rubin,. I 1938 setter den sjenerte nordlendingen Ask Burlefot seg på Hurtigruta med kurs for Bergen og Den Ø konomiske. Fire år i vestlandets hovedstad står for døren, og de fire årene skal brukes til to ting. Skaffe seg en utdannelse, og finne (eller skape) den røde rubin. Ask tror ikke at denne livets skjønneste skatt kan bo i noen kvinne. Hans mål er derfor å finne den riktige kvinne for så og sammen med henne finne de vises sten. Denne jakten er lang, uhyre lang, og vi følger Ask fra soverom til soverom, og fra skuffelse til skuffelse. Ting er ikke alltid som på film, og drømmekyinnen en dag er langt fra drømmekvinnen dagen derpå. Et gammelt ordtak sier at «Det skal ti tapere til for å skape en vinner,., og det passer godt på Ask's kvinnesyn. I sin etterhvert så desperate jakt på Henne må adskillig andre ta kåpen med seg og gå. Her vises det ingen nåde. Boken skildrer også det livet som foregår på

«jappeskolen,. i Bergen: førstekulliste ns pensumfrustrasjon, alle de nye kontorene og stedene og ikke minst usikkerheten om hvordan en skal oppføre seg. Vi følger Ask gjennom hans første høst ball m.m, og første gang han tar mot til seg og går på talerstolen i Studentsamfunnet. Viktige milepeler i enhver students liv. «Sangen om den røde rubin,. har ikke overraskende vært pensumslittf~ratur til kurset GUFF 1990. Den inneholder nemlig rikelig med skildringer om hvordan en bør gå frem om en ønsker seg goodwill hos det motsatte kjønn, og selv om den til tider underbygger dagens bruk og kast mentalitet så kan den ihvertfall gi endel greie og praktiske tips. Til slutt kan det nevnes, som det står i forordet, at boken bør leses to ganger, den har nemlig et budskap også, i tillegg til det den ble forbudt for. Så falt hans hode nled, og hun snudde ansiktet mot veggen, og hun lå stille, og han kjente henne, og langsomt trakk han hennes silketruse av, og hennes duft var varm og fuktig og sterk, en drivhusduft. Jeg sier som Øyvind Blunck: GOD BOK !/!!!

!fl

DET SPRUTER! Bildene taler for seg selv!

Spruten før...

Hvem hadde trodd at den lille «pytten,. med varierende vannstand og futt ville kunne bli en virkelig fontene?! Etter fornyelsen vil vår . alles kjære «Sprut» bli et landemerke - et valfartssted for småfugler og familier på søndagstur og ikke minst ·en stor glede for alle oss som passerer den til daglig. Spruten kan nytes både på dag- ogkveldstid. Da jeg omsider ruslet ut fra Klubben i går kveld, holdt jeg på å gå rett i bakken: «Niagarafossen, Lon,don og Paris - Ka e' det mot Bergen, nordens Paradis?,. Vi er stumme av beundring!!!

... og etter