K7 Bulletin nr 11 - våren 1993 by NHH Alumni

vårgang " 19~3 , , ", y

( ',

;

•

. : ::'

. ...

Den nakne sannhet

side 8-9

3 avdelin

Studentenes uttalelse

side 6

1 uke igjen!

Vårens sprøeste eventyr

side 20

.. .:

...-.....::. :.

TORSDAG 22. APRIL 1993

. .. ...

{:,,;:i;::U::q~::

Ansvarlig redaktør: Lars E. Girnmestad

Redaksjon:

Engasjementet til studentaneherved

tradisj onar i å uteksaminere leiarar

karakterar som tel?

med engasjement vert lagt merke til.

skulen er det ingen ting å seie på

vore kamp om alle tillitsverv. Men

Ein kan ikkje måle verdien av

NIDIhareitstudentmiljøå verestolt

nei, det ein gjeme ser, er at same

studietida si etter resultatet på vitne-

av i. Få studieinstitusjonar kan vise til ein like produktiv studentmasse. .

person har fleire veJ;V. På NHH er

målet. Det skulle vere unødvendig å

det mange som er engasjerte på fleire

terpe på nytta forei ningsarbeidet har

Georg Skare Lund

Dette er gamalt nytt, men eg vel å

frontar på same tid, noko som gav

når ein kjem ut i arbeidslivet.

oppkøyringa, men ein burde ha i

Halvor Moen

gjere meg opp nokre tankar om det

Arild Valland

likevel.

seg utslag i ein habilitetsdebatt før påske. I lys av den, skulle ein sett

Ein annan ting er det sosiale med å

tankane at dette gjeld neste semester. såtil deg som sit på lesesalen og

Alexander Åbyholm Esben Hanssen , Svein Bertil Rekdal

Grunnen til det er det foreståande

problemstillingar av den typen vart

veretillitsvald. Stikkordaerdei same: aktiv fritid, vener, samarbeid... Sit .

valet på fredag. Etter å ha gått forbi

unngått.

du i eifintervju for din fyrste jobb,

deg: Du veit ikkje kva du går glipp

treng du ikkje berre fagleg intelli-

av. Ser deg p~ uts,/~inga ikv.e~~

fleire ildsjeler i NHHS slik at

Christoffer Vesterheim

DUK-redaksjon:

Det er sjølvsagt enkelt å fortrenge dette v aiet midt i eksamens-

oppslaget over kandidatar siste dag-

Bård Brænde

ane, skuffar det at der ikkje er fleire

Men kva er det som gjer at enkelte

gens, du må ha ein god porsjon sosial

Gorm S. Andresen

narnn. Før kvart valg, burde det ved

vel å halde seg passive i forhold til

intelligens. Ein må og vise at ein er

Siren Solhaug

ein høgsku le s om h ar l ange

studentforeininga? Er det kun gode

ein engasjert person. For personar

seier til deg sjølv at eit tillitsverv i studentforeininga ikkje er noko for

)t / " .~

-1?t:

\ 1 r." / ~1 1~11Z!:O;tft!IA ~~Ii. j

J)~I' I:

I.l

l- "'

Mari S. Furu lov om folketrygd kan brukes. Her finnes en regel om at offentlige orga-

Hauk Landsverk

KRONIKK

Fotografer: Lars E. Girnmestad Unni Børresen

Økonomiansvarlig: Lise Bugge

Layout og sats:

fjratisk --_..Senter _-"._---

:;~ ~--..

Bård Brænde Rune Skjelvan Arne Damvin

NILS J. LANGTVEDT

Kontrollsamfunnet: Hvor går vi - hvem styrer? Av Nils J. Langtvedt, l. konsulent ved Datatilsynets informnsjonsav-

samfunnet. Positivt fordi det kan hindre misbruk, kriminalitet, ulyk-

deling.

ker, snylting osv. Farlig fordi summen av tiltakene kan kvele oss.

I tider med økonomisk knapphet er det naturlig å søke nye måter å spare

Beveger vi oss mot de gode hensik-

ters tyrannni?

på. Særlig viktig synes et være at

for, dernest av avvik fra dette er velbegrunnet. Viharbehovfortrygt

ner skal gi «trygdens organer» de

å kunne henvende oss til et offentlig

opplysninger som er nødvendige.

organ uten frykt for at opplysnin-

Denne hjemmelen gir arbeidskonto-

gene senere skal bli brukt mot oss i

rene lov til å spØrre andre offentlige

sammenhenger de ikke var ment

kontorer om opplysninger om

for. Forvaltningen har en plikt til å

arbeidssøkende som ber om dagpen-

ikke ta utenforliggende hensyn, og

ger, også Lånekassen. Taushetsplikt

med altfor stor tilgang på informasjon til det lett bli tilfelle. Vi skal heller ikke se bort fra at «behovet» for mer informasjon er uttrykk for en beslutningskrise, hvor man leter med lys o g lykte etter det avgjø-

vil enkeltsaker ikke være til hinder for utlevering av opplysninger. Både Arbeidsdirektoratet og Lånekassen forvalter registre som er aven slik

rende argument i en sak. Det er min

Du får ingen dag i morgen

erfaring at for mye informasjon snarere fremmer beslutningsfrykten, heller enn å fj erne den.

Hvem forvalter summen av de gode hensikter?

Deadline:

ingen mottar mer enn sin rettmes-

Vi får flere og flere informasjons-

Stoff må leveres på mac-

sige skjerv fra fellesskapet. Påstan-

registre med personlige opplysnin-

Informasjon som beskriver oss i en

ger. Det er mer og mer interessant å

og en situasjon samles til ett gyldig

diskett til redaksjonen innen kl. 12 mandag før utgivelse. McKinnon gis herved tillatelse til å levere etter hans lyster og behov. Unntak er stoff til infosiden som må leveres før tirsdag kl 10.

Formålet med kontrollen er "ailes beste"

Annonsepriser: l / l side 6000,-

bruke disse til å sette sammen infor-

kvalitet at misforståelser ikke kan

bilde. Hvem du er kan nå bestem-

masjon fra flere kilder og måle dette

forventes å oppstå. I denne sammen-

mes elektronisk - det skal bli slutt på

mot en bestemt norm.

heng regnes fødselsnummer som

blanke ark og fargestifter, du rar

kvalitetshevende. På den annen side

ingen dag i mårå, det har samfunnet

Vurdering brukt på en sak

kan det forekomme tilfelle der

ikke lenger råd til. Du mister din ene

Arbeidsdirektoratet ønsker å finne arbeidsledige (som hever dagpen-

arbeidssøkende tillates å være under

sjanse til å gjøre et godt første-

utdanning.

inntrykk.

ger under .arbeidsløshet) som også . mottar studiefi nansiering fra Statens

Datatilsynet ga tillatelse til koblin-

Hva gjør dette med oss? Fratas vi

Lånekasse: Utgangspunktet er at

gen: Formålet var å avdekke en

retten til å tenke og handle som individer? Økt kontroll innebærer

den er at «Ingen bør ustraffet kunne

den som er under utdanning ikke er

1(2 side 3200,-

snylte på fellesskapet».

De som

arbeidssøkende (-løs), og ikke be-

ulovlig tilstand. Forundersøkelser har vist at ca 1,5% av studielåns-

1/4 side 1700,

forvalter fellesgodene er derfor ofte

rettiget til dagpenger. Statens låne-

mottakere også er registrerte arbeids-

linger, i fremtiden vil vi også være

gitt mulighet til å kunne vurdere om

kas se har taushetsplikt etter

redde for at lovlige handlinger vur-

vilkår for ytelsen er oppfylt, eller at

forvaltningsloven § 13, selv om noen\

løse og mottar dagpenger. Taushetspl ikt var ikke til hinder for

plikter er utført. Samfunnet er inter-

kanskj e vil være uenig i at det å ha

utleveringen, og detvarmulig å oppnå

ha ikke en adferd som kan tolkes

essert i at ingen mottar mer enn sin

lån i Lånekassen er et «personlig

resultat ved å koble de to registrene.

som mistenkelig! Problemet er at vi

rettmessige del. Fordi «alle» kan,

forhold» som omfattes av taushets-

føler noen at derfor må alle overvå-

plikten. Det legges til grunn at taus-

Er dette storebror?

hva kontrolløren tenker, hvilke nor-

kes og kontrolleres. Formålet med

hetsplikt er til hinder for utlevering .

Vi tror ikke det, men vi kan ane

mer han bruker, hvilken vekt vi veies

Bulle pr telefon:

kontrollen er «alles beste». Jobber

til Arbeidsdirektoratet med mindre

konturene av ham. Bruk av elektro-

på. Blir vi en nasjon som evig og

Intern: 208

du svart? Får du dobbel trygd? Sny-

det finnes en unntaksbestemmelse.

niske registre til kontroll er i startfa-

alltid engstelig vil kikke oss vver skulderen?

A visens redaksjon er å treffe hver dag mellom 14 og 20 på Bulle-rommet. Andre henvendelser kan legges i posthyllen.

Ekstern: (05) 25 80 07 Fax: (05) 95 11 21 Teletorg: (020) 49054

ikke bare at vi unngår ulovlige hand-

deres, tolkes og mistenkeliggjøres -

vet hva som er lov - vi vet ikke alltid

ter du på skatten? Har du rent mel i

I forbindelse med dagpenger betrak-

sen, og det er viktig at vi nå holder

posen? Har du flere poser? Overvåkning og kontroll er nye trender i

tes arbeidsmarkedsetaten som trygdekontorets forlengede arm, og

tungen rett i munnen. Det viktigeste ernååsørgeforatopplysningerførst og fremst brukes til det de er ment

lnnlegget er noe forkortet. Red.

/../

kelen var en tabbe, den var tvertimot

rekningen av at "hverken Bulle, un-

slutt nederst på siden at det er

helt bevisst, og i folkeopplysning-

dertegnede eller intervjuobjektet vil trekke fordel av et eventuelt salg som artikkelen måtte ha forårsaket."

Rebekka Glasser fra Styret som har skrevet "artikkelen". Det lille som

mål ved integriteten deres.

For de to første er dette utvilsomt riktig, men når vi vet at "intervjuobjektet" er innehaver av fmnaet med

av Rebekka Glasser" under overskriften. Det «r jo relativt uskyldig, men heller ikke høstens redaksjon

I det hele tatt er det mye i dette svaret

den ,nevnte programpakken, lurer

klarte å unngå overtramp. Det skal

som gjør at Bulle hadde stått seg på

jeg på om vedkommende journalist kan ha blitt tatt inn på NHH på

så lite til for å øke bevisstgjøringen, og jeg foreslår at Studenforeningen

særskilte vilkår. Dette ser jeg også i lys av at man samme dag som avisa kom på gata kunne fInne trapper og

spanderer et kurslhelgeseminar i

ens ånd må grunnene til det være helt åpenbare, ja redaksjonen vil faktisk ha segfrabedt at det blir reist spørs-

LESERBREV Bulles journalistikk I siste nummer av Bulle før påske hadde Tor Helge Midtbø et leserbrev som stilte spørsmål ved avisas integritet. Bakgrunnen var en artikkel om en student som driver et

å holde kjeft og ta kritikken til etterretning. Det ene er eksempelvis å

~~I det bele

tøtt er det mye i dette svøret som gjDr øt Bulle bødde stått seg på å bolde kjeit" diskutere hvorvidt slike dyr som

videre at dette "i beste fall er en stor

Midtbø skal få slippe til med menin-

blunder" fra BuIles side. Alle kan gjøre en tabbe, og det kunne vi nok

gene sine. Ellers får r~aksjonen det som utgjorde størstedelen av tek-

ha slått oss til ro med, hadde det ikk~ vært for det svaret en fInner lenger nede på sida. Her .fjerner Bulleredaksjonen enhver tvil om at artik-

sten, regnskapsprogrammet, til å bli noe som ble nevnt i artikkelen. Som kronen på verket i begravelsen av egen integritet kommer underst-

Se! Alf 'Hansen!!

toer'n på 1000 meter, spiller for såvidt heller ingen rolle ...

Snakk omA kjøre med bind for øya rett i fjellveggen! Helt utrolig!

god i norsk stil.

Frode Stangeland, Il. kull.

sunnmøring med næringsvett) Harselas tilside; jeg synes Bulle har mye bra stoff og journalistene skriver godt, men det kan virke som redaksjonen er mindre bevisst på rammene rundt stoffet. Jeg savner

PS. Jeg kjenner en som kan holde et slikt kurs, han er veldig flink, og vi kan ordne dette for la oss si 4000,kr. See no evil, hear no evil...

tet fra samme nummer. Det virker som om teksten her er en artikkel om foreslåtte tiltak for å redusere antall eksamensforsøk på skolen, men ettersom man kommer et stykke ned i spaltene, fInner man plutselig jegformen og klare meninger om sa-

Ikke alle forstår alt med engang. Derfor gjentar vi gladelig: Hverken Bulle,jorfatteren av den omtalte artikkelen eller intervjuobjektet vil trekke fordel av et eventuelt salg som artikkelen måtte ha forårsaket. Sistnevnte part er ikke innehaver av det omtalte firmaet som levererregnskapsproduktet. Dette har Frode Stangeland sin fulle rett til å la være å tro på. Men likefullt er det slik realitene er. At intervjuobjektet henger opp reklameplakater i skolens lokaler kan ikke Bulle trekkes til ansvar for. Ei heller skulle den omtalte artikkelen være mer preget av snikreklame om intervjuobjektet i eftertid benytter seg av den oppmerksomhet som produktomtalen skapte. Avslutningsvis stiller vi oss uforstående til den forvirreise Frode Stangeland påstår vi bringer ham i. Tekst som ikke er kreditert en Bulle-journalist er ikke .redaksjonelt stoff. Det skulle ikke være vanskelig å forstå. Spesielt ikke når det til slutt står tydelig hvem som har skrevet teksten. Bulle har konsekvent kreditert ikke-redaksjonelt stoff på samme måte som på den omtalte side gjennom hele semesteret. Vi er imidlertid åpne for en diskusjon hvor hensiktsmessig et slikt valg er.

om å kjore

med bind lor DYØ rett iljeliveggen! Helt utrolig!"

Red

ken. Lettere forvirret fInner man til

Ellers vil jeg til slutt få ønske alle lykke til med eksamen! Forhåpentligvis snart Siv.øk NHH

Tor Helge Midtbø

~~Snøkk

journalistikk på hver ny Bulleredaksjon. Det holder ikke å være

klarere skiller mellom reportasjer/ artikler, Bulles og andres meninger og annonser. Et eksempel til er hen-

datafIrma, og en overfokusering på produktet, et regnskapsprogram, mente Midtbø gjorde at artikkelen lignet på en annonse. Han skriver

korridorer fulle av oppslag fra fIrmaet (Ikke dermed noe stygt ord om innehaveren, som er en kjekk, ung

manglet var et tydelig "Synspunkt

Bulle svarer

KONTO - lønnskontoen for deg som vil spare gebyr! • Gebyrfrie kontantuttak i alle miniBanker i Norge • Gebyrfri bruk av kort i betalingsterminaler butikker og på bensinstasjoner. Det er flere fordeler med Økonomi konto - snakk med oss!

Bulleredaksjonen har i en hale på mitt leserinnlegg i forrige Bulle (nr.lO) faktisk bekreftet at tekstreklamen hele denne fantastiske historien handler om (Bulle nr.8, s.6;"EgetfIrma? ..") virkelig ikke er en tabbe!!! Nei, da fInnes det heller ingen unnskyldning lenger. Av og til burde enhver stikke fIngeren i jorda, og se ståa an. Her er Bulle midt ute i myra. At svaret på leserinnlegget mitt kommer som en hale, som til og med er lenger enn selve leserinnlegget, blir i denne sammenhengen av mindre viktig betydning. At hele svaret bærer preg av Alf og Frank Hansen 'i

Tor Helge Midtbø speider etter sin tittel

Bulle svarer Vi noterer oss at Tor Helge Midtbø fastholder at han mener den omdiskuterte artikkel inneholder tekstreklame. Det skuffer oss at begrepet produktomtale synes å være ham ukjent. Ellers gleder det oss at enkelte av våre leserbrev inneholder både geografiske og sportslige bilder på redaksjonens arbeid. Dette ~ver teksten fra det platte og saklige til det noe mer høyverdige. Red.

SPAREBANKEN

VEST

TORSDAG 22. APRIL

minst like bra som før, med folk

På den måten vil signalene fra Fag-

utfordring, og det er også gledelig å

tilgjengelig til de fleste av døgnets

staben tilbake til ferske studenter

konstatere at responsen er meget

tider.

kunne bli en oppfordring om å enga-

god der utradisjonelle initiativ tas

sjere seg også i det utenomfaglige,

fra NHHS" side!

Det er til tider frustrerende å være

og listene med kandidater til de for-

koordinerende og styrende uten selv

skjellige verv vil kunne slå imot oss

å ha direkte ansvar for synlige og

med armet enn sin blendende hvit-

målbare prosjekter.

het.

Mye tid og krefter går med til oppga-

:::bW

ye spennende skal skje på ulike fronter frem over.

ver som ikke «synes» umiddelbart,

Mitt inntrykk fra vår offensiv over-

Har du et så utfordrende liv som"

selv om de i seg selv er spennede og

for «HØyblokken» så langt er at kunnskapsnivået om NHHS' mang-

faglig Stud.NHH at du har råd til å la være å se

porsjoner er nødvendig når resultatet ikke alltid åpenbarer seg krystall-

fold, muligheter og omfang,erlavt,

realiseres sammen med likesinnede

Torsdag og fredag ble det årlige

klart og tydelig etter dagens økt! Selv har jeg brukt mye tid, krefter og

RAGNAROK ser dette som en stor

fr. i Studentforeningen? Valget er i morg(Jf}. \~, '

0k.-/Adm. Fagråd holdt her på

utfordrende nok. Tålmodighet i store

4 måneder er gått...... .

1993

dog med gledelige unntak!

egne tanker og ideer

'j(J..l,1 ,,;

skolen. Ca. 20 studenter fra bl.a. T0H, NHH, Uill, UiO, Nm og

tankevirksornhetpåNHHS"forhold

BI deltok på møtet. Torsdag ble

til Administrasjonen og Fagstaben

brukt til å diskutere fagkritikk og

ved skolen.

fagevaluering. NHH ser ut til å

........~ .. og hva har egentlig skjedd?

Hvordan ønsker vi å bli oppfattet i «Høyblokken»? Seriøse? Nyska-

der kursevaluering. En del gode

Har det skjedd noe overhodet? Har

pende?Festglade?Initiativrike?Fag-

tips ble plukket opp fra andre

RAGNAROK utrettet noe?

lig orienterte?Verdensmestre i å

læresteder angående evaluerings-

Valgflosklene var saftige i novem-

kombinere de nevnte?

prosessen. For eksempel ble det

'ber; økonomistyringen skulle bli

Jeg tror vi må være bevisste i vår

nevnt at i ansettelsesprosessen av

bedre, NHHS skulle plasseres på

holdning, og være opptatt av hvilket

nye forelesere kan en prøve-

NHH's organisasjonskart, Økono-

bilde vi gir av oss selv, både for å

forelesning h~ldes der studenter

misk-Administrativt fagråd skulle

bedre samarbeidet i dag, og for å få

og ansettelseskomiteen kan vur-

gjenopprettes på initiativ fra NHHS

være langt framme når det gjel-

aksept for at det arbeidet som ned-

dere kandidatene. Er dette noe

samtidig som den dlaglige drift og

legges i Studentforeningen er utvi-

som kan være aktuelt her på sko-

service på styrekontoret skulle være

klende og verdifullt.

len?

Nice

gian School ofEconomics and Business Administration to be one of the especially selected students'associations applying for

Kno"

hosting the 1994 CEMS Graduate

stort med litt konkurranse. En NHHstudent trives som kjent best med

slagen presentasjonsletterdokurnentasjonsvideo fra Næringslivssymposiet samt offentliggjøring av vårt tema: «The Emergence of Trading Block:s -and

Conference.

konkurranse i forhold til en monopol-

their influence on the world

situasjon, i hvertfall så lenge man

economy».

the clems R gr.adlJlate conference

vet man har en del komparative for-

denne ideen etter å ha fått den

trinn som vil endei seieruansett... ......

.' CEMS Konferanse i .Stockhom - og NHHS best i verden ...

~ aldri har vel NHHS fått så

mye skryt. Nesten hele ver-

Helsinki i februar. Men tiden viste

stor iver hos de to andre sko-

Canada - overgikk seg selv i hygge-

seg å være knapp da konferansen

lene om en slik oppgave, men dog

lige kommentarer. Så får vi bare

dels i Stockholm under et opphold i

19~t4

et var dermed klart ved an komst at vi skulle kose oss

agnarok var allerede tent på

luftet av Kårordførende ved Han-

et viste seg des verre at det var

den - vel, iallefall Europa, USA-og

skulle gå av stabelen IS.april. Så

ikke stor nok til å virkelig «Go for

håpe at forventningene ikke er større

hvordan skulle vi formidle denne

it!» . Vi stod igjen alene som de

enn vi kan innfri!

iveren videre og finne «menneske-

tøffeste i Europa, den eneste student-

lige ressurser» som kunne bli like

forening klar til å ta ansvar! Vi ville

ivrige? Ivrige nok til å ville påta seg

være de eneste i konkurransen når

en slik kjempeoppgave?

det kom til stykket.

tyret mottok følgende brev fra

Det skulle vise seg å bli langt enklere

Handelshøgskollan i Stockholm i begynnelsen av april : BIDDING

enn oss forestilt. Plutelig en dag bare

FOR THE 1994 CEMS GRADUATECONFERENCE. The

kaste seg over oppgaven med en gang. En ekstra flybillett ble bestilt

overbeviste de om at vi kom fra den

1993 CEMS Graduate Conference

og Espen Raakil (slåbrokkIubben)

beste skolen i Norge med den beste

is rapidly approaching and it si time

var innvolvert i en av Student-

studentforeningen i Europa... Det

to think about the continuity of the next years 'conferences. In order to

foreningens største utfordringer dette

skulle ikke ta lang tid før alle visste

året. Vi fikk vite at to andre skoler var

hvem vi var. Til og med represen-

establish the CEMS Graduate Conference as an even t that

blitt forespurt om ainneha vertskaps-

at de var imponert over oss som ville

highlights the partic:ipating schools

rollen for 1994; nemlig HEC i Paris

påta oss ansvaret og utfordringen.

stod han der, ivrig som få og ville

en hvorfor redusere kampan jen på grunn av det? Nei, vi

delte ut buttons til alle vi kom over,

tanter fra HEC og ESADE uttrykte

and CEMS itself, it is of vast

og ESADE i Barcelona. Vi mente

importance to consumtly renew the

selv at vi hadde en del komparative

conference and make it in to a

fortrinn, men innså også at geogra-

recurrent yearly manifestation of stu-

fisk lå vi kanskje noe dårlig an. Så vi

Vi fremførte vår presentasjon for de

g dermed ville alle stemme på oss.

dent initiative and a forum for the

la opp til en offensiv kampanje som

100 deltakerne inneholdende blant

business leaders of tomorrow. We

skulle starte allerede ved ankornsr i

annet; Ukehit '93, introduksjon av

would like to invite the Students 'Association of the Norwe-

Stockhorn.

«theCEMS-feeling»(!!!),rektorsom skryter av NHHS på video, en stor-

To be continued ......

~-;.-~~;.!'; takk til

~1~ som har gjennomført en glimrende Nordisk Finale 3. april! Godt jobbet, We are proud of you!

L ________ ..1

Ellers ble Fagutvalgets arbeid gjennom studentpan .e1ene settpå som en god ordning. Det kan hende noen læresteder kommer til å kopiere dette. Hovedtemaet for konferansen var studiefinansiering, og et panel diskuterte dette temaet. Panelet besto aven representantfor Magistad-utvalget, en representant fra Kristelig Folkeparti, og en studentpolitiker. Det neste møtet i 0k.-/Adm. Fagråd skal være i Oslo. Andre aktuelle saker denne uken er den nye studieplanen. Fagutvalget har vært gjennom den siste versjonen av studieplanen, og skal skrive et forslag og en innstilling til den (se relatert artikkel i denne utgaven).

Hilsen Norton

GRA~~DEFI~ALE o

Arets siste arr;a ngement for det sittende styret ble avviklet første lørdag i påsken. Etter intern og norsk finale, skulle den endelige nordiske avvikles.

5(BT)ØLVE

FOR SBT slutt nr. 4. Synd for arrangøren, som var lovet dekning i Kapital med et

Germ Singsaas Andresen

norsk lag på pallen. Det finske laget Regulus har vunnet fire år på rad, og

SBT-sjef Sølve Nilsen ble grabbet

noen koblet det sammen med finnen

av Bulle to minutter etter finaleslutt,

bak case"ne. Nå tok laget følge med

og kunne gi oss følgende umiddel-

den finske marken og rykket ned-

bare kommentarer:

over, slik at svenske HHGSI vant luksusreisen.

- "Det var et veldig spennende case i dag, det var aldri klart hvem som

SBT93/94

TV2 og butikken

skuIle vinne. I tiIlegg var det artig at

Etter finalen varalleinvolverteinvitert i Håkonshallen, for gallamiddag

det fi nske hegemoniet endelig ble brutt."

med premieutdeling. Og hva blir en fes t uten et vorspiel. BuIle etterlyser delegering av innkjøpsoppgaver, slik

Er du fo rnøyd med arrangementet, spØr vi nokså ledende ?

atmedieansvariig ertilstedenårTV2

- "Vi hadde større problemer nå enn i den norske finalen , men alt sett

kommer. Handle øl i butikken kan

under ett har det gått helt greit. Nå

andre gjøre. Nå kom heldigvis TV2

var vi sterkt plaget av forsinkelser

For lavt for Høegh

tilbake senere, slik at krise ble unn-

og måtte gjøre enkelte ting på nytt.

I selve SBT-salen var det litt mer liv.

gått. Arrangementet var som vanlig

Men det er sånn som skjer i et hek-

Germ Singsaas JI.n.dresen

rtende, intenst solskinn trop

Her fant man datautstyret/mennes-

godt forberedt., og deltakerne virket

tiskmiljø, og det kan vi ikke forsikre

pet Bulles utsendte opp på det

kene som styrte case't., og ga de

fornøyde. "Jeg syntes det var bra. Vi

oss mot", sier Nilsen.

rverdige SAS-hotellet, på le-

forskjellige lagene profitt som for-

har hatt det ordentlig moro her, selv

ting etter dansker, svensker og fin-

tjent. Gjennom de rundene Bulle

ner i ivrige økonomiske diskusjoner. Alt vi fant var matchende SBT-

overvar forsto vi kjapt selve spillet. Lek fabrikkeier og finansmann. Ge-

folk i hytt og pine, som ventet på

nerelt deltakerkriterium: Sunn for-

om vi ikke er helt fornøyd med inn-o satsen", sa R.E. Moldestad fra det norske laget Contract (N.C). Moldestads lag endte på 6. plass, og Bulle

innleveringt:rfradeltakeme, som satt i seperate rom. Publilmmsverdien var virkelig nedprioritert. Dette var

nuft og en dash med økonomisk

Kontrapunkt i sakte ftlm.

teori. I runde for runde kjempet de ti lagene om seieren, med et cruise i Karibien til vinneren. Det norske laget LHC (Leif Høegh) var lenge med blant de tre beste, men ble til-

,ARTHUR

~~NDERSEN ARTHUR ANDERSEN &

Ca se

strødde salt i såret og spurte hva som gikk galt. '~Det er ikke lett å treffe

pris- og etterspØrselskurvene, og der har vi nok bommet litt mer enn vi hadde godt av", klaget siviløkonomen.

Miljøskadet? Med SBT's kontormiljø under stadig sterkstrøm kritikk, lurer Bulle på om Sølve føler seg riktig vel. - "Nå følerjeg at jeg har blitt relativt sløvet (hehe... ), men om det skyldes rommet, eller det at man har kommet lenger i studiene, det skal jeg ikke ha sagt noe om", sier ledel1en, lettere distrahert.

Sløve Sølve

SBT og Uganda Under nordisk finale kom TV2 på besøk, og noen fikk også sneket underutvalget med på på CNN. På lik linje med martyrdagen i Marrokko og frihetsdagen i U ganda sto SBT's finale oppført som en av dagens viktigste hendelser. Hvor mye betyr

markedsføring vin medinfordere? - "Det er alfa-omega at vi får såpass dekning at sponsorene føler at de får litt igjen. Og ikke minst det at vi blir kjent, og da er det j o greit å bli nevnt i nyhetene. Det med CNN var bare et sprøtt innfall, jeg sendte avgårde en fax. Jeg har ikke sett det selv, men har fått det referert av flere sponsorer", sier den nå avgåtte lederen til Bulle.

Arthur AIlderseIl & Co. yter tjellester bli/en revisjon, økonomisk rådgivning og skatt. Flertallet a\' l'åre 185 ansatte er utdannet som siviløkonomer. Konsulenttjenester innen strategi, organisasjoll og informasjonsteknologi ti/bys gjennom Andersen Consulting. Spesialisert skatterådgi\'llil/g tilbys gjel/Ilom Advokatfirmaet Arthur Andersen & Co. Samlet er \'i ca. 440 allsatte med kolltorer i Oslo, Sta\'allger, Bergen og Trondheim. Vi har et nært samarbeid med Arthur Alldersen & Co.'s imemasjonale organisasjon som teller over 61.000 persolIer. Våre allsatte og deres kompetanse ,er vår viktigste ressurs, bygget opp gjenllom et systematisert, imemasjonalt videreutdallningsprogram og deltagelse på varierte oppdrag.

Revisjon og økonomisk rådgivning Vårt primære arbeidsområde er å utføre lovbestemll revisjon. I tillegg har vi til enhver tid løpende en rekke spesialoppdrag. Disse spenner over et vidt felt innen økonomisk og finansiell rådgivning og omfatter fusjon, fisjon. verdivurderinger, oppkjØp, prospekter, børsregistrering, konkurs, fristilling av offentlig virksomhet m.m. Vi utfører dessuten ulike oppdrag knyttet til økonomisk styring og internasjonal regnskapsmpportering samt annen

rådgivningshjelp på områder der det er behov for kompetanse innen regnskap, skatt, revisjon, økonomi og finans. Hovedtyngden av våre klienter er større og ofte børsnoterte virksomheter innen industri, finans, handel og shipping. Oppdragsmassen er imidlertid svært variert og våre revisorer vil i løpet aven to-tre års periode få erfaring fra ulike bransjer. små og store virksomheter, børsnoterte og internasjonale selskaper.

Vi rekrutterer hovedsaklig nyutdannede, og har et omfattende program for faglig videreutvikling. Alle medarbeidere deltar jevnlig på kurs og seminarer lokalt og ved våre kurssentre i Nederland, Spania og USA. Kontakt Olve Glravråk/Anita Roarsen om du ønsker flere opplysninger. Arthur Andenen & Co. Drammensv. 134 PB 228 - Skøyen 0212 Oslo Tlf: 22928000

TORSDAG 22. APRIL 1993

Ny studieplan for Siviløkonomstudiet:

3 avdelinger fra 1994! Som de fleste vel er kjent med arbeides det for tiden med en helt ny plan for Siviløkonomstudiet. Studiet skal splittes opp i tre avdelinger, nåværende første avdeling deles i to, Inens nåværende andre avdeling forblir som den er i dag. Dette er det som omtales som den nye "3+3+2 -.mLodellen", der de to første avdelingene blir på tre semestre hver, og tredje avd~ ling blir, som nåværende andre avdeling på 2 semestre.

-Vekt på pedagogiske evner hos plenumsforelesere: Studentene mener at det er nødvendig at alle plenumsforelesere, nåværende og nye, som ikke har pedagogisk utdanninglbakgrunn, får det. Det blir da viktig å ftnne relevante kriterier og gjennomførbare former for utvelgelse av plenumsforelesere.

n av årsakene til dette er å lette overgangen mellom Distriktsh ø yskol e ne o g

. NHH. Med den ny,e ordni ngen er det tenkt at DH-kandidater, forutsatt riktig fagkombinasjon, skal gå rett inn på nye andre avdeling. Dette er i tråd med planene om Norgesnettet, der NHH skal fremstå som den ledende offentlige institusjon på det økono-

Eksamener:

misk-administrati ve fago mrådet. /' Den nye ordningen planlegges inn-

Studentene ser med skepsis på den

ført fra og med høstsemesteret 1994.

foreløpige planen om fag, vektlegging og re kkefølge (p k t 4 ).

Studieplanko mite en for NYE

Eksamensfordelingen virker svært

Siviløkonomstudi,et har nå lagt frem

skjev, og vil foreslå en jevnere for-

en foreløpig plan for studiet til alle

deling av eksamener på de forskjel-

institutter, administrasjonen og

lige semestre. Eksempelvis virker

NHHS for å få innspill på de planer

det som at det i 3.semester (høst) skal avholdes eksamen i Metode

som er lagt. Denne komiteens arlJeid

EDB, Markedsføring, BedriftsøkonomiskAnalyse, Samfunnsøkonomi

skal tas opp til debatt på Foreningsmøtet torsdag 22 April, og Fag-

Opptaksprøve for plenumsforelesere ?

og første valgfag; altså 5 fag. Til

utvalget foreslår i den anledning at følgende kommentar sendes til

til å utjevne de enorme forskjeller i

-NEI til obligatoriske innleveringer

rett og slett fordi oppgavearbeidet

sammenligning ser det ut til at det i

komiteen fra NID-IS :

forkunnskaper studentene sitter inne

i alle fag: Studentene ser helt klart • fordelene med tilbud om innleveringer i alle fag, og går inn for å styrke dette tilbudet. Vi tror imidlertid ikke at tilbudet blir styrket ved å gjøre disse innleveringene obligatoriske. Stor nytte av innleveringsoppgaver har en først når en får god, individuell feedback på det en har produsert,

ikke da nødvendigvis er prioritert i

4. semester kun skal avholdes en

med i faget før undervisningen star-

Studentenes uttalelse:

ter. Dette vil bidra til at langt flere vil

''Etter å ha gjennomgått de forelø-

få større utbytte av forelesningene i

pige skisser til ny studieplan for

matematikk, og det vil bli lettere å få

siviløkonomstudiet, har studentene

studentene opp på det ønskede ni vå.

-Forkurs i databehandling er også nødvendig siden metodekurset ikke starter før i andre semester. Studen~~A'EI ter som ikke har kunnskaper i enkel bruk av EDB vil da kunne benytte seg av det tilbud som fmnes ved skolen også i første semester ved NHH. Også her vil forkurset redusere problemet med forskjellene i studentenes forkunnskaper slik at flere får stØITe utbytte av forelesnin. gene. Det vil også da bli unødvendig å bruke tid av metodekurset til relaved skolen en del kommentarer til . tivt elementær opplæring.

til oblig~rJtoriske innlev~~ringer

i ølle løg"

det studieplankom~teen har kommet frem til. De foreløpige phmene inneholder svært mye bra, og studentene vil

tiltak for å heve kvaliteten på siviløkonomstudie't. -Forkurs i matematikk er et svært bra tiltak, da dette utvilsomt vil bidra

eksamen, nemlig i Informasjonsbehandling. Studentene har full for-

egen læring". Studentene går på dette

ståelse for at planen må tilpasses

grunnlaget mot obligatoriske innle-

DH-kandidatene som tas opp, men

veringer i alle fag.

det må gjøres på en måte som også tar hensyn til arbeidssituasjonen til

-Litteraturaltemativer: Flere alter-

-"Introductory to business" er positivt da det vil bidra til å øke studentenes motivasjon i de forskjellige fag.

gjerne merenn kun etkarakteranslag.

som positivt. Tidlig i studiet (nye

Timetall - "Credits"

Med innleveringer fra alle studen-

1.avd.) anbefaler vi likevel at det

Med den nye studieplanen ser det ut

tene tror vi dette blirvanskelig, pres-

foreligger anbefalinger fra foreleser

til at antall timer med forelesning!

set på vitenskapelig personell ved

eller eventuelt andre instmser, da

gruppeundervisning de 6 første se-

høyskolen er allerede stort, og når

forutsetningene for å velge "riktig"

mestrene øker .med 10 timer, fra

alle fag på den kommende 2.avde-

bok ikke er de aller størslte når en

dagens ordr ing med 82 timer, til 92

ling skal dupleres antas ikke dette

kommer rett i fra videregående skole.

timer med den nye ordningen (in-

presset å avta . Stor nytte av

Senere i studiet bør valgfriheten økes

kludert totirnerskurset "Introductory

innleveringsoppgavene vil en også

da studentene da har forutsetninger

dem. Det vil de som gjør dem være,

tilsvarer 2/3 semester, og dette ser

og disse vil da, under forutsetning av

~~Eksømen~t

ikke ut til å være kompensert i lengre

lordelingen v~;rker svært skje,,"

medføre større belastning på stu-

få bedre feedback på det arlJeid som er utført (bedre tid på hver enkelt besvarelse). Kvaliteten på oppgavene vil sannsynligvis også være

.....

............... -

dentene ? Vi ser det som positivt med enkle forholdstall for å lette overgang mellom læresteder, men pålegger studentene uforholdsmes-

het, enn i et system basert på tvang. I et frivillig system unngår man

normert studietid. Vil disse timene

dette må ikke gjøres på en måte som for å velge mer kritisk. Studentene

sig mange undervisningstimer, noe

oppgavebesvarelser preget av

vil på dette stadium også i større

som går på bekostning av tid til

hastverksarlJeid, noe som vil fore-

grad være i stmd til å innhente pre-

selvstudium."

komme i et system basert på tvang

feranser og anbefalinger på egen-

Fagutvalget '93

hånd. ....

to Business" som ikke er tatt med i summen for nye l-avdeling). Dette

først ha når en er motivert for å gjøre

bedre i et system basert på frivillig-

-Løpende kvalitetsoppfølging: Studentene vil fremheve viktigheten av at systematisk kursevaluering i alle fag blir gjennomført hvert semester.

studentene på nye 1. avdeling.

nativer til litteratur ser studentene på

at innleveringene er frivillige, også

spesielt trekke frem punkt 3 i den foreløpige planen, som tar for seg

stor nok grad. Studentene f:r voksne mennesker som kan ta "ansvar for

...... -

. . . . 100

................

,Il

.a ..

.....

Il ... Ilo "

,., ....

il. •

III . . . Il III 11 ill lO •

III . . . lO •

Il •

It "

_-o::::; -:::;:_;

-_:~_:_::

:;_;_;_

_:_;;;:::

},;:::::;'r"~<}qW,,

TORSDAG 22. APRIL 1993

AlESECs Englandsekskursjon:

NHH-versjonen av Det Gylne Triangel; Merino-REMA-Hatleberg mister litt av glansen utpå vårparten. Antall timer med data innleveringsoppg~tlver tar helt av, det drypper fortsatt fra en heavy himmel, utskeielsene i Klubben er blitt farlig rutinepreget. MILJØFORANDRING er cluet. Og så dro vi. Det er ikke noe eksepsjonelt i å reise til England. 25 timer med Color Line, og du er der. Newcastle er en by som alle andre, litt gråere enn Oslo, litt større enn Bergen. Når du skal ha øl, ber du om "dog", kjælenavnetpåinnbyggemeer"geordies", og dersom du er den stolte innehaver aven passe porsjon dannelse, snakkerduomengelskfotball.Helstmed en ydmyk, beundrende undertone. Da er du prins. Klarer du å tyne inn noe passe lidenskapelig om ''The black&white Anny", Geordienes eget fotball-lag, er du konge. Eller ihvertfall en av gutta. Det er omtrent det samme.

mellom studenter i krigende land.

være live bed-show i Soho. Too bad.

Klump i halsen og tåre i øyenkroken .

Følgende bedrifter ble besøkt:

Den påfølgende fest kan kort betegnes som internasjonal. Stud.NHH

Coopers&Lybrand: Klar favoritt, får

ble observert i heftig disku;;jon med

top score, Unilever: Selger Timotei

stud. Ghana, minst like heftig dans med stud. Irland og ivrig sk(r)ålende

IBM: Skoletime i informasjonstek-

I ettertid har samtlige 37 deltagere

MER INTERNASJONALT

med stud. Italia. Den avanserte, nor-

nologi, UFFE: Futures- og opsjons-

på ekskursjonen detaljkunnskap om

Brighton: Gigantisk kongress med

ske drikkevisen "Også svinger vi på

børsen i London.

Jaguar-produksjon, samt en dypere

1400 deltagere fra omkring 80 for-

seidelen igjen, hei skål!" var en klar

forståelse for problemene i luksus-

skjellige land. International Congress

slæger. Delegater fra hele kloden

Slik foregår verdipapirhandel: l.

bil-industrien, og for trusselen som

er et årlig AIESEC fenomen, der

kunne faktisk denne før de kom.

Deltagerne tar på seg jakker i en

de hyper-effektive japanske konkur-

studenter fra hele verden møtes. Vi

temmelig ugly knall rød, blå eller

Den norske delegasjonen på internasjonal kongress

renter representerer. For ikke å

mene, fIngrene eller begge deler og

strøkne modeller er klistret fast på

slår seg i pannen. 3. De skriver på

netthinnen. En dag blir en av dem

små lapper, river noen av disse i .

min.

stykker og hiver dem på gulvet. Kort sagt uhyggelig avansert. I enkelte

INTERNASJONALT

situasjoner virker forskjellene mel-

AIESECsinternasjonalenettverkga

lom mennesker og andre dyrforbausende små.

full uttelling under organiseringen av ekskursjonen. I Newcastle, Coventry og Oxford ordnet lokalkjente

Back to Norway. Under returen var det hverken kuling eller storm, oppholdet på "Venus" ble ergo en beha-

Sånn sett er det greit i Coventry. Der

ting og kulturelle sprell a la Laser Questog besøki Shakespeares fødehjem. Fett å være reiseleder i sånne

har de en kjekk liten fabrikk hvor de

situasjoner. Våre engelske venner

deltok på åpningsplenum; en 8 ti-

STRØMLINJEFORMEf

orange farge. 2.De vifter med ar-

glemme: Bildet av et par klassiske,

studenter billig eller gratis overnatVi dro ikke bare for å snakke fotball.

og Jif, BBC: Litt større enn NRK,

gelig opplevelse. Prisene i baren og på taxfree var om mulig enda mer

DYRISK

behagelige.

produserer Jaguarer - delikate, stil-

overtar ansvaret, mens du slipper

mer lang innledning der samtlige

Omstreifertilværelsen ble avsluttet

fulle utgaver av Automobilen. Har

inngangs-fee på museene. Dessuten

deltagende land fikk tre minutter til

med tre dager i London. Shopping-

Til slutt en stor takk til COLOR

du penger, får du Jaguaren din akku-

får et utenlandsopphold en ny dimensjon, når du blir kjent med urbe-

å presentere seg. Spekteret av opp-

entusiastene fikk frie tøyler og gikk

LINE og Kollegiet: Begge har

tredener var bredt - her gikk det i alt

fullstendig berserk på Oxford Street,

dratt til sterkt reduserte reise-

ken en Barbie-rosa sak, som skulle brukes i markedsføringen av nett-

folkningen på stedet, rar inside in-

fra ikke navngitt japansk kampsport

kostnader. Vi er åere evig takknem-

formation om deres liv, diskuterer,

til thai-dans, norsk halling og mer

teater-interesserte nøt "Phantom of the Opera", mens de mest sexfIkserte

opp Barbiedukker. Lekkert.

og innser at jøss, de er ikke heeelt

patetiske innslag. Typisk for sist-

like som oss likevel, gitt. .

nevnte kategori var full forening

Da vi kom til Amsterdam gikk selv-

Fri hasj og bystrukturer

rat som du vil- nylig leverte fabrik-

uka før påske reiste et celebert

utvalg fra øk. geo. valfag på 8 agers ekskursjon til Belgia,

Nederland og Frankrike. Et negativt

sagt turen rett til Red-light-district. Denne bydelen har som kjent en interessant bystruktur. Det var like-

ble snytt for både 40 pund og action under et intenst forsøk på å få over-

vel ikke den faglige delen som opp-

Og Dimmen i sjappa han trådde.

Og av andre ufor-

tok vår husdikter. Det som fenget var mer de levende utstillings-

Knapt fram til disken han nådde.

glemmeligeinntrykk:

jenter og 24 gutter, derav 2 professo-

Hamstra så rått

Prof. Hageberg: Vi

rer var det spennende utgangspunk-

dukkene under røde lanterner som

I gult og i blått

kjører nå gjennom en

tet. For jentene. Av fryl<1 for å kjede

solgte noe helt annet enn undertøy.

og Norge i EF vi spådde.

typisk belgisk lands-

aspekt ved turen var det skremmende lave antall kvinnelige deltakere. 2

by. Dere får bare

leseren med egne ferieminner er innPåhavnaiAntwerpenfikkviomvis-

kikke ut og suge inn-

som nesten fikk meg i ei felle.

ning i et bananlossingsannlegg aven

trykk.

Eg tilbydde ti.

kar som jentene ~skrev som "sååå

Ho: sekstini.

skjønn". Sjelden har vi sett piker så interessert i bananer før. Vår hus-

Søt pike bakerst i bus-

dikter var av denne mening:

Det har jeg aldri gjort

trykk fra de forskjellige byer som

Eg møtte ei søt lita snelle

ble besøkt referert i korthet og foreviget av vår limerick-ansvarlig. Dette ærefulle, men dog ufrivillige verv ble pålagt av vår vennlige men

Så eg lurte på kva ho sku' selge.

bestemte kvinnelige overhode på turen. Husdikteren oppfattet utnev-

EF-souvenirbutikken i Brussel satte

nelsen slik:

før ..."

griller i hodet på EF-tilhengerene

På havna dei bøyer bananar.

Femte dagen låg eg i svime

som var med, og Visa-kortene glø-

Vårejenterdei måparog glanar.

og jenta kravde eg måtte rime~

det. Bildet taler for seg.

Ikkje på oss,

Eg bante og svor,

men på vår boss.

ville heim att te ' nwr.

Dei går glipp ut av meir enn dei anar.

Gid nokon kjeften att ville lime.

sen: "Suge inntrykk?

Stig Leiknes

griller i

lige. AlESEC v/Caroline Heitmann

TORSDAG 22. APRil.. 1993

Arets desidert siste fest ble avholdt i klubben denne lørdagen. Temafesten hadde denne gangen navnet "Beachparty", og mange hadde visst å kle seg etter forholdene. Hauk Landsverk

For å få den rette strandstemningen og sommerfølelsen hadde BullejournaHsten denne gangen valgt å møte opp før festen startet. ForbredeIsene til "the big bang" ble fulgt med iver og beundring idetklubben ble forvandlet. På få timer ble Valhall til en blanding sydendisco, sigøynerleir og sauna. Før åpningen hadde den intense varmen og atmosfæren preget samtligeKKU'ere. Man kunne ikke la være å bli revet med av dette.

Gran Canaria Oppfinnnsomheten hadde vært stor i planleggingen av dette

partyet. Klubben var fylt opp av effekter som tilsammen utgjorde en artig helhet. Parasoller så langt øyet kunne se(alter relativt med Shell-banspå!), bananer, papirsoler og masse rødt lys. For de som ble for vanne, fantes det badebasseng i sjekkbar med kaldt vann. Denne formen for kreativitet gjorde at alt lå an til ei skikkeligrotbløyteilettkleddtilstand.

40°C Allerede før åpningstid hadde man ved hjelp av luftesystemet oppnådd en temperatur på omkring førti grader i klubben. Svetten piplet, og det eneste som hjalp mot varmen var øl. Noen hadde litt problemer med

I tillegg hadde klubbstyret leid inn en kvinnelig danserinne/ stripperske.

å forstå at øl er til invortesbruk, men stort sett havnet drikkevarene på rett sted. Etter et par timer begynte undertegnede å bli bekymret for oppmøtet. Riktignok var stemningen enormt bra, men klubben var jo bare halvfull ennå. Løsningen var selvfølgelig å kontakte samtlige nærradioer i Bergen og omegn. Som sagt så gjort, og en times tid senere var det stappfullt. Bra trekk KKU!

Varmen steg og dansegulvet fyltes fullstendig. Hva kunne passe bedre enn Gyldne Tider og BeachBoys på et party som dette?

Stripp og forargelse Som kronen på verket og for å legge ytterligere press på gradestokken hadde KKU gått til det dristige skritt å vise erotiske fIlmer i Kafe Kopp. Et glimrende tiltak som oppfor-

drer til sosial omgang både på og utenfor skolens område. I tillegg til dette hadde klubbstyretleid innen kvinnelig danserinne/stripperske. Tina, som hun het, hadde planlagt et langt og grundig innøvet show. Det startet også bra, med raffmert undertøy og skinnklær som ble fjernet i takt med musikken. Det var mange fornøyde ansikt av begge kjønn som sto samlet rundt dansegulvet. Halvveis i

,akten ble stripperen avb~tt av at noen kastet ethalvlitersglass etterhenne.CJjerningskvinnen viste seg å være en ung dame som ikke er student her ved NHH. Beklageligvis klarte ikke jenta å finne seg i at naturens veier er uransakelige, og

å få et par ord med Tina for å høre litt om heJ,llles arbeid og om det som hadde skjedd. Hun hadde mot all forventning masse fornuftig å si. Tina var en "helt vanlig oslojente på 20 år" som hadde fått jobben gjennom kjente. På spørsmål om

har vi kvinner i mange størrelser og fasonger, blant annet en dame på godt over hundre kilo.", sa den unge damen før hun ble eskortert ut for å unngå eventuelle sammenstøt og slibrige tilnærmelser.

Beklageligvis klaJrte ikke jenta å finne seg i at naturens veier er uransakelig~~, og at alle er skapt forskjellig... . Dette overgår alle mine våteste drømmer!!!

...ogfesten varte helt til mandag.

at alle er skapt forskjellig. Protesten så i første omgang ut til å være harmløs. Det viste seg imidlertid at den samme rabiate personen hadde sparket inn et vindu ved studentinngangen i Høyblokka. Dette førte til at politiet ble kontaktet, og dro herfra med en ekstra passasjer i bilen.

Kvinnesyn Bulle klarte etter alt oppstyret Hva sier dere? Begge på en gang?!

episoden i klubben hadde skremt henne, svarte hun at dette desverre var vanlig kost i bransjen. Videre mente stripperskenatnoenjenterikke klarte å se underholdningsverdien i slike show. "Å betrakte dette som kvinneundertrykkelse er helt usaklig. Jeg gjør dette frivillig, får godt betalt og liker det jeg driver med. Idealdyrkelse er det hel.:. ler i..lck:e snal<.k om. I mitt byrå

Hæla i taket Minutter etter var alt som normalt i klubben. Ingen skikkelig NHH-fest uten knusing av halvlitersglassog sjekking hvor enn en ser. På dansegulvet og de nærest liggende bordene så detutsomenmiddelsstorsaueflokk på kjempefylla var i ferd med å je,me inventaret med jorden. Fine greier. Når festen var over var det etter sigende full fart overalt på Hatleberg, og det ryktes at "stayerne" ikke ga seg før langt utpå søndagen. De personer Bulle har vært i kontakt med har sagt at dette var semesteret beste party, og at KKU hadde gjort en bra jobb. Hyggelig for klubbstyret å ha i minnet når de takker for seg og sender stafettpinnen videre .

• • _ -_ o _. _- __

=:- __ "'- =__-_ -_ " :-_-

=.:

0'_

= .::.

_o _o o

:~. ~

___

,'':

.oo-0:

=.::.:-. , " =,

.' _

:::::-::;:;:":::::.:.:.::.;.-.

TORSDAG 22. APRIL 1993

::::::

t:::I m:::? ': ~M;"

I DISSE EF· OG MUSIKKTIDER:

«Hallo, dette er administrerende, forøvring også koordinator i Valdres Marsj og Kompetansesenter. Det er nå fri flyt, mine Direktører, damer og herrer.» Direksjonsmusikken og Big Business Band opplevde Karma i Østerrike i påsken, og «wir hatten einen sehres gutes stunden zusammen.» -

Bård Bræn d e

Torsdag l . april opplevde DirMus og BigBizz VM i se-å-få-rumpatidlig-ut-av-senga. Avreise fra sko-

Råll? <Jeg er såny, ass. Virkelig

bestilIt og planlagt, så synes værgu-

Såhvamed BigBizz da? Alle spille-

grossesen fatbier haben mit der

såny. Men jeg satte meg inn i ei taxi, og spurte' a om hu hadde spana ei norsk buss ... Såny, ass. Hu visste

dene at Direksjonsmusikken hadde drekka nok. Så man pøste på med fågg. Men DirMus trosset alle farer

oppdragene raknet et etter et, men til slutt flk de faktisk æren av nærmest å innvie et nytt utested i byen, og da

goldenes farbe und der dunkles haar.» Bartender: «Jaha, ja. Just preeis. Det blir unifær 18 kronor,

ikke. Så dro jeg til dette hottellet, da.

(og fedre) og dro til en koselig hytte

- da blomstret virkelig spillegleden. Full trøkk. Anders sang, og publi-

eller her som man sejer: trettiofæm sehilling, då taek.»

len var 0800 ogja - folk var stort sett på plass (man må da alltid regne med litt svinn?). NS HeisaTours (Asle

kum jublet med.

Språket

Rønning og Vegard Finstad) ønsket allesammenzusarnmen velkommen, wir skullen nå til der alpen, og wir

Et av poengene med å dra til Alpene må jo være å få praktisert all den tysken som høyblokken har forsøkt

hatten dieser zwei lusuriøsen bussen. (Abereinen buss varein bissehen mebr luksuriøsen.)

å stappe i oss. Så da man går til bardisken, og smeller unna: «Davs. Ich møchte sehr bitte gern einen

Og selvfølgelig ble vi stående fast på fjellet. I tunellen. Man koste seg i 5 timer inne i en eller annen tunnel. «Selvfølgelig kommer danskebåten til å vente på oss ...?! » Vi overnattet på kaia, i bussen, og Ole Plump sang sagbrukssang på sin egen,

Koffår har du forlatt meg, beibi... ?

Regna med at dere var dratt fra meg, serru. Nei, fytte rakkern som jeg er

tete måte. Heldigvis hadde da man

såny. Men der tok de ikke VISA' n min, såjeg kun'ke værrader. Og da

alle drukket seg til mot

tenkte jeg jo at jeg måtte dra med

kontintnuerlig, littensfonnig og grø-

på vidda. Se på Ole Joh, så skjønner du for en koselig ferd vi hadde over vidda. Og vi ble varmt mottatt. Koselig at vi kunne spille. «Her hardere litt lettøl og noen klistremerken.»

ccDavs.lch møchtesehr bitte• gern elnen grossesen fatbier haben mit der goldenes farbe undder dunkles haar.»

toget ass, så da drojeg'n dit...» Klokken 05.30 fant vi Eger Båll, sittende

God tur hjem.

på en benk på Kiel Hauptbahnhof. Stemningsfullt.

Senere fant vi ut at et sted ved navn Bierkeller skulle få lov til å æres

Og etter 5 «PISSEPAUSEEEH» og 3 «W ollen Sie Senfhaben urn deinem

med et besøk. Og her fikk vi en hel fatøl hver. Wow. Det som allikevel var gøy, var jo at vi var det desidert

person. Og her hendte det noe morsomt. Vår alles Roger Bill. skrudde sjarmen og kranene på fullt, og ble sjekka opp aven tysk .snelle.

kleinen Bratwiirster?» var vi nede i Zell am See. Turen tok ikke mindre enn 64 timer. Så da vi kom ut av

største reisefølget i Zell i påsken, og at vi således mer eller mindre styrte utelivet i den vetle alpebyen.

bussen, brukte man minst en 1/2 .time på å brette seg ut igjen. Og så rett på byen. (Hvor er Helga, Hilda,

Ingen over, ingen ved siden... Direksj onsmusikken mot nye høyder...

Hjem på besøk. «Alle må være tilbake til bussene klokken 03.00, for da kjører vi!» Og hvor var Biger

Dorthe, Henk~n og Klaus? (Klaus?!» Vår alles medbrakte Pål var så gira at han på glimrende

KVEN HAR TEKE srØVLANE MINE?

Deuteh bestillte drosje for 15 personer - til seg selv.

PISSEPAUSEEEHII På vår vei ned til Zell, stoppet vi i Kiel for å plukke opp Direksjonsmusikkens utenlandsfraksjon i egen ~

Og forholdene var glimrende. Null snø nede i dalen, og snapsevær på verandaen. 40 cm nysnø på toppen av bakken, og powderskiing. «Dette er pokkers meg bettreensex!!» skrek Liv og satte utfor. Og hele bakrusmusikken satte seg på huk baketter, og kluta til. Bilder og video. Fall og knall. Gliihwein og Jagermeister. Bulahatter og epleknickers. Og der skulle være Bierstube. Det var bare det at den dagen stuga var

Und einen mal for der multer...

Ellers var været elendig 3 dager, og glimrende i 3 dager, så noen ble brune, noen ble røde, noen ble fulle, noen ble betafset, andre bare tafset, og noen ble høye på <<.Johnny Filter», den eneste røykpakka i verden med en rompe i Jeans avbildet på pakka. Og alle frydet seg over 2 liter vitvin til 12 kroner literen. Og når alt kostet 1990 kroner? Var det rått? «Hadde dere det fint i Alpene?» MmmMm! (øynene-Iukketog-nikke-med-hodet-Iyden.)

'Tema II

ære ra oe ? an e ra e

aren for en fullstendig øko logisk kollaps er med andre ord en opplest og vedtatt

sannh~t

Mange snakker imidlertid

om ødeleggelsen av miljøet som en trussel en gang i fremtiden. Men det

FNs Verdenskommisjon for miljø og utvikling, den såkalte 'Brundthllldkommisjonen, oppfordrer i sin rapport «V år felles framtid» landene i verden til å gjtennomføre institusjonelle forandringer for miljøets skyld. I rappojrtens siste setning heter det: «Vi er enstemmige i vår overbevisning om at sikkerheten, velferden og vår klodes muligheter til å overleve avhenger av slike forandringer-nå.»

Miljø-Bulle!

om den observante leser har merket, er Bulle denne gang trykket på et mer miljø-

vennlig papir. Det skulle da også bare mangle, når vi inviterer fire av de største miljøorganisajonene i landet til å komme med bidrag til avi-

er ikke slik. Det blir ikke noe kjem-

sen. På de neste sidene kan du lese

pesmell, sammenbruddet kommer

om litt av hva Naturvernforbundet,

ikke som lyn fra en grå-gul, giftig himmel. Sammenbruddetforegårnå.

Overforbruk

et er i hovedsak industri produksjonen og det store overforbruket i de rike

landene som har skapt miljøkrisen. Vi som bori disse landene er ansvarligeformesteparten av den hensynsløse utnyttelse av jordens ressurser. Vårt høye forbruk og enorme mengder avfall eri ferd med å undergrave livsgrunnlaget for menneskene. I da-

__ (" NEI!

...------v-r---~---- .,..--...

DeNNE.. bANbf3. N GJd>KJ L V l PEl UTf,N M ENNES/<E r< I~ , \.J '---'---' ~ ~ - . - /

'-\JJ~

Natur og Ungdom, Greenpeace og Fremtiden i våre hender er opptatt av for tiden. Vi har gitt organisasjonene heIt «frie tøyler» med hensyn til emne å skrive om, men det viser seg at de har konsentrert seg mye om de samme sakene. Helt enige er de likevel ikke...

~ Jorden på kollisjonskurs -Minst 140 plante- og dyrearter dør hverdag.

gens verden kan ikke noe land skille sin egen skjebne fra utviklingen i

-Atmosfærens nivåer av drivhus-

resten av verden. Hvis vi ikke klarer

gassen karbondioksyd (CO) ligger

å håndtere problemer som klimaforandringer, tap av dyre- og plantearter, uttynning av stratosfærens

nå 26 % over konsentrasjonen i førindustriell tid, og de stiger fortsatt.

ozonlag og befolkningsveksten, be-

-Skogen forsvinner i en takt på om-

tyr det at alle land vil lide.

kring 17 millioner hektar i året - et område på størrelse med Finland.

Økt miljøbevissthet?

åde individuelt, lokalt, na sjonalt og intemasjonalt

c Verdens

befolkning vokser med 92

har det nå vokst fram en

millioner mennesker i året, noe som rundt regnet tilsvarer ett nytt Mexico

mye større bevissthet når det gjelder

pr. år. Hele 88 millioner av veksten

vern av miljøet. Men ennå er det

skjer i Dell tredje verden.

dessverre ingen grunn til å være optimistiske på miljøets vegne. Noe

-Hvert år produserer de kommersi-

av det vi fortsatt har store problemer

elle atomkraftverkene i verden 9000 tonn radioaktivt avfall.

med, er å slutte å fornekte virkeligheten og erkjenne de økolo~~skerea litetene. Det holder ikke at vi kjøper noen ruller med miljøvennlig toa-

-Ørkenen sprer seg med 60 000 km2 i året, et areal større enn Danmark.

lettpapir en gang i blant, eller sender en bunke avispapir til resirkulering.

-I industrilandene reduseres årlig de

Selv om dette er gode eksempler på

beste jordbruksområdene med 5000 km2 til fordel for byutvidelse, veier osv.

miljøtiltak vi lett kan gjøre til vaner, er det langt ifra nok. Vi m.li bli flinkere til å se konsekvensene av våre handlinger, og ikke rettferdiggjøre

-Hvert år går 17 milliarder tonn frukt-

miljøfiendtligehandlingerfordi «alle

barmatjord tapt gjennomjorderosjon.

andre gjør det.»

MILJØ · ENVIRONMENT · ENVIIIONNEMENT · UMWELT · MILJØ

12 Tema

TORSDAG 22. APRIL 1993

•

Mi Av Dag Hareide, generalsekretær i Norges Naturvernforbund Det hersker en utbredt oppfatning, i Norge i dag, om at det er en direkte konflikt mellom

ru:beidsplas~r

miljøvern. Det blir hevdet at Norge taper konkurranseevne og d~rmed hardt tiltrengte arbeidsplass~r ~xj ~ vi tar for strenge miljøhensyn, '" Naturvernforbundet mener dette i vesentlig grad er misforstått og . denne artikkelen prØve å hvorfor.

ern og

som et tankeeksperiment se hva som

at den tilsynelatende overskygger

Dette er omtrent 1 % av hele arbeids-

faktisk har skjedd. Det betyr at opp-

kan skje hvis vi gjør det siste.

mulighetene som ligger i omstillin-

styrken, og den står for ca. 1 % av

samlingen i atmosfæren gjør det

Hvis norsk industri slipper utslipps-

gen. Praksis viser imidlertid at mil-

BNP i regionen. (EF 1990)

påkrevet med sterkere tiltak jQ len-

reguleringer og miljøavgifter vil det

jøtiltak alene enda ikke har vært

Siden 1975 da 3M-selskapet startet

gertid som går. Det internasjonale

kunne gi en økt konkurranseevne på

grunnenfornedleggelser av arbeids-

sitt 3P (pollution Prevention Pay)

klimapanel slår f. eks. fast at C02

kort sikt. Vi antar nå at dette fører til

plasser. Derimot girrniljømarlcedet

program i USA, har selskapet gjen-

utslippene på verdensbasis må redu-

en økning i sysselsettingen. I løpet

seres med ca. 60 % for å oppnå en

av de neste 10 årene får vi en gradvis

stabili~ring i atmosfæren. Da er det

forverring av miljøet på kloden og

fomuftig for norske bedrifters del, at

plutselig blir det internasjonal kone

} Qmstillingene blir satt i verk gradvis

sensus om et krafttak for miljøet ,

.qg såtidlig som mulig slik at den kan

Det innebærer vesentlige krav tjl / industrien. For det første er norSk ·.,.,.

i~kj~~kc.+lengre tid.

iTL::%=:,~-:

«know how» på området forsvin T '· . den innenlandske

Ilil!rl;~:;::'ligger

n~~lliilllll~SI~ik~:tekIioIOgi må inn-

i front hva miljø-

i il.rav;;wgår når en internasjonal av:::··::~:k§huner i stand, så vil norske tpfter ha et konkurransemessig fortrinn på utenlandske bedrifter. Merkostnadene ved en «cleaning up» omstilling vil allerede være tatt.

betingelsene for industrien at vi vil

Dessuten vil norske bedrifter være

få: «Akslererende endringer, større

ledende «know how»-leverandører

ustabilitet og uforutsigbarhet. Be-

på hvordan man bør tilpasse seg.

driftene må stadig endre seg for å

overleve.» Naturvernforbundet de-

MarkedSføring. Den jevne for

ler i stor utstrekning NHOs syn om dette. Vi mener imidlertid at det på et punkt hersker stor grad av usikkerhet når det gjelder utviklingen. Miljøet blir ikke bedre. Det blir bare verre hvis vi fortsetter med «busi~ ness as usual». Det er ettertrykkelig slått fast aven rekke vitenskapelige miljøer, bl.a. av FNs klimapanel. Det er også bred aksept for dette i norske forskningsmiljøer.

Et tankeeksperiment Problemet blir da hvordan vi skal angripe dette. Skal vi være «best i klassen» eller skal vi «sitte på gjerdet» til andre tar initiativet? La oss

bruker blir stadig mer miljø-

bevisst og bedrifters markedsførings-

sjonen.

gevinst ved såkalt «green image» er

·To perspektiver

som røft kan opp-

La oss si at Norge ikke vil «sitte på ' gjerdet», men ta utfordringen og være blant «de beste i klassen». Hva kan .

miljørelaterte arbeidsplas

da skje? Det er viktig at man har to \.'.}• • • •

;:;'~'~~;;'. Strenge miljøkravførertil at

nomført mer enn 2500 prosjekter

sterkt økende. Vi har mange eksem-

som i følge selskapet selv har spart

pler på bedrifter som bygger hele sin

dem for mer enn 500 millioner dol-

markedsførjng på dette, som f. eks.

lar.

The Bodyshop. Dette argumentet er det eneste som synes å være aksep-

perspektiv. Naturvernforbundets an-

. som gir arbeidsplas-

kepunkt mot norsk industri er at den

prooduksjon av miljø-

ling

tenderer til å tenke for kortsiktig. På

og salgbar «know how».

Som nevnt over vil en internasjonal

vet hva vi har, men ikke hva vi rar.

kort sikt vil noen norske arbeids-

Labour Office)

omstilling komme før eller senere.

Det er min påstand at hvis vi tar et

tidsperspektiver; et kort og et langt

et hjemmemarked for

Strenge norske miljøkrav gir bedriftene bedre tid til omstil-

tert fra norsk næringslivs side. Gjeldende regel innenfor norsk næringsliv for tiden synes å være at vi

plasser i tradisjonell norsk industri

.••' i en ny bok at «landene som

Hvor drastisk den blir, avhenger av

tidsperspektiv som strekker seg len-

gå tapt som følge av strengere miljø-

varde første til å implementere miljø-

hvor raskt den trer i kraft. Jo lenger

ger enn de første tre årene, så kan

in9ti~trter ~,r · ~~.":. oe r.•.·~l~t5'~.' ..· ee.•. e,i.r•••.e..•·ti1[. l. •. ·v. •.••,·e..•. n.,~•. .••. ,·~fu

man venter med å iverksette påkreve

man faktisk si at man heller ikke vet

tiltak for å nå en bærekraftig utvik-

hva man har. Det hersker en nær-

krav og det er dette norsk .• . ,.• . .",e..,,,• .•.s."•. r' g,•. . ,'.•'.. .• .• .• •nm . .•·. redde for. Denne recls~i~hii s~istøf mu uu

r---------------------'-----C..,'>-:·,-·'-"c-·-,~.~;}t· •

•

ur.· .••. ·.•. ]· •.

{t .·.•••

.d·.

all . • e.·••.·••.·••.•.••. ·.,L ...•...•..• ·. ,.•,.. ""''''

m.~:

.. gjeriviririirigsoinbådekiin væieIønn-

NORGES NATURVERNFORBUND

somt og skape arbeidsplasser.

ling, jo mer drastiske må disse tilta-

mest paranoid stemning innen næ-

kene være for at vi skal kunne snu i

ringslivet når det gjelder beskyttelse

tide. Grunnen til dette er bl. a. at

av tradisjonell industri. Man kan fak-

nedbrytingen av ozonødeleggende

tisk si at norsk næringsliv er villige

Estimater anslår at rundt 1,2 til 1,5

gasser og drivhusgasser i atmosfæ-

til å ofre mange fremtidige «grønne»

millioner menneker er direkte sys-

ren er en treg prosess som gjør at

arbeidsplasser for å beholde noen få

selsatt i aktiviteter som er relatert til

virkningene av utslippene kan

«gråe» i dag.

miljøhensyn bare i EF-regionen.

komme opptil 30 år etter utslippene

•

Tema' 13

TORSDAG 22. APRIL 1993

og va angst Av Heidi Sørensen, leder i Natur og Ungdom Natur og Ungdom har et prinsipielt

hvalsaken ser økologien ogmennes-

Nå har sprengharpunen og sterkere

blitt brukt til å skape ett bilde aven

med stor sorg vi meddeler at vår

kenes samspill med naturen til å ha

liner forbedret fangstmetodene, og

. superhval som ikke eksisterer. Han

venn og bror V ÅGEHVALEN, et-

forsvunnet.

tallene fra forskningsfangsten som-

skriver:

ter et brutalt mord har gått bort.

Det er ikke tilfeldig at vi har dise

meren 1992 er oppløftende. 50 pro-

«Vi får vite at hvalen er verdens

Istedet for blomster og kranser send

meningene. Økofilsofen Sigmund

sent av hvalene som ble skutt døde

største dyr (blåhvalen), athvalen har

penger til hvalrettighetskampanjen

Kvaløy Sætereng har prøvd å: defi-

momentant. Et av hvalfangst-

den største hjernen (kaskelott-

til miljøvernorganisasjonen Green-

hvalen), at hvalenhar en stor hjerne

peace.» Dette er hverken dyrevern

ifomold tilkroppsvekteneøresvinet),

eller miljøvern. Det har ingenting

syn påhval-og seU'angst. Siden 1983 . har vi stått for følgende: (Niertil~ .....

med en Økologisk helhetstanke å

at hvalen synger pent og variert

hengere av en n""rP"....'->f1~'i,oci .• •_"":."'.;= .,"",.".," ning av sjøpattedyrene hlfjgs'J(ylS+mmm I

( (p9lc1celhvalen)~ atb~alenharb<U1le

. gjøre . .vi i Natur og Ungdom er

· (1JlåhvaJ~Tethv~n)>>.

.. me1I6marteI i naturen, og å redde som er truet. Vi er ikke interes-

+ hag~~ogsitterb<U1levakt fOI hveranq;e(delfindi)ogat.hvaieJ.l~r~~t

ten.» Vågehvalen er en ressurs soti( 't;åij· høstes bærekraftig. Sålenge beslfåij;mm:}'1

. . ..

. opptatt av å verne om samspillet

. arter

ut en art av økosys-

den tåler det kan det fanges

at den er så hellig, har

i Norge. Den Nordøst-Atlantiske vågehvalbestanden

og er så intelli-

ikke

utrydningstruet og derfor mener vi at en begrenset fangst kan tillates.

,,i'

Dette burde ikke være noe OP1Jsilcts.'i?J vekkende standpunkt for en organisasjon. En lettere nVF'rr"drp

som oss og den lever i

journalist fra BBC stilte meg føl-

bånd. Den er som Greenpeace Dan-

" ~Q;slaJantropologen

markskampanjele9~mothv~~gst

and Eriksen mener at den norske

gende spØrsmål om hvalfangst:

skriver: «Den6.ih~vets me~~~ke.»

- Er dere en miljøivernorganisasjon

Når hYaleri lik~stilles med et menQ~E~6U; det mord å drepe en hval, {

somgårinn for hvalfangst,jeg trodde miljøvernere elsket hvalen?

: : : : ij~ hvalfangerne

Thomas Hyll-

regjeringen har gjort en latterlig figuri hvalfangstsaken. Han mener vi må respektere andres symboler og

blir mordere. /g~

følelser, og at nordmenn er verdens-

måten som vi elsker reinsdyr, kua vi

.~~~.~,""'~.' århunJ~{

har i fjøset, grisen, rådyret og elgen.

Dette har

metre i moralsk fordømmelse og selvforherligelse. Vi forlanger at fat-

Dette er alle dyr som ikke er truet av

eller øko-

tige malaysere skalla være å hogge

utryddelse og som vi ikke jakter eller slakter. At vijakter på dyr betyr

ned regnskogen, mens vi selv driver en hvalfangst som vi kunne klart oss

- Ja, vi elsker vågehvalen. På samme

..)

ikke at de er mindre verdt enn dyr vi

nere hva som er spesielt med den norske miljøbevegelsen: «Det er vern

M".iii·,f+,\iaJt,mg;ernle beskrives som

ikke jakter på. Vi elsker elgen like

om menneske i naturen.» Han sikter

motstanderne seg som de gode men-

Norge kan da klare seg uten hval-

høyt som kongeørnen.

til kamp om å bevare lokalsamfunn, og til en bevegelse som har fomtt at

neskene. «Vi presser på for fred -

fangst, hvorfor lage så mye bråk for

fremstiller hvalfangst-

uten.

ikke smerte, for omsorg og kjærlig-

så lite penger? Dette er som å snu

det er en sammenheng mellom natur

med elgjakt er ikke

het - ikke nedhugging og dreping,

og kultur. Tar du kulturen fra et folk

spesielt ille. Un-

for godhet - ikke ondskap,» skrev

spørsmålet på hodet. Hvorfor skulle vi ikke fange hval når det ikke truer

Natur og Ungdoms meninger går på

vil også naturen og miljøet bli ska-

10-30 prosent av

tvers av «den eUlJOpeiske vernet-

delidende.

Bærekraftig bruk vs. fredning

anken», og representerer et brudd med de deler av miljøbevegelsen

Dyrevern

som setter totalfredning høyere enn

Vågehvalvern er dyrevern, og dyre-

bærekraftig bruk. Vi arbeider for et

vern kan være en del av miljøvernet.

liv i samspill med naturen, ikke

hvalfangerne av-

. .;:::."

utrydningstruet

vågehvalen blir påført Kritikerne av

legge skytterprøve før fangsten tar

nen et forbud mot bruk av kald-

Den danske sosialantropologen Arne

stor symbolverdi og er så hellig, at

harpun, Norge reserverte seg bekla-

Kalland har sett på hvordan egen~

den overhodet ikke skal skytes. I

gelig nok fra dette vedtaket.

skaper fra forskjellige hvalarter har

sagt at den er så intelligent, har så

•

ba om penger.

gammel tradisjon? Det er fristende å

Greenpeace i østerrike satte i okto-

spørre sosialantropologen om han

ber i fjor inn en større dødsannonse

mener vi burde slutte å spise storfe-

i de store avisene der det sto: «Det er

kjøtt fordi kua er et hellig dyr i India.

~:~~:~~~~I~: il~!!ill~illIlIlIlIlIlIlIlIlI1t~-'''~JI~;;:;~~;;~-;~~~~-'~~~~:-----l NATUlO;

ner at avlivningen tar lang

plukket ut hvalen av økosytemet og

bestanden? Er hvalen som urbant totemdyr så viktig at vi bør gi opp en

symbolvern avarter som ikke er Den vestlige miljøbevegelsen har

sjefen for International Fund for Animal Welfare i et julekol1 der han

•

UN;DOM

::::::.: :;:;: :.;.

14 Tema

TORSDAG 22. APRIL 1993

::';':-

:;:

~::::

~:::::;::::

:\:L ~h

e va en o Av St:intr'~:~s~~, Greenpeiee Norge ..•.............:;:;:.;.".... .... .

vot~h~ ' il&~ godkjent av IWC. Kvotene er ikke blitt utregnet av IWCs Viten-

4. desember 1992 ble det klart at hvalfangerne vil få tillatelse til å ta mellom 259 og 775 vågehval i Nordøst-Atlanteren i 1993 uansett om de har godkjennelse fra den Internasjonale Hvalfangstkommisjonen (IWC) eller ikke, en organisasjon for internasjonale avtaler som Norge var med å starte og er betalende medlem av

pet IWC eri ferd med å utvikle nye regler for regulering av hvalfangst. Dette inkluderer matematiske metoder for å bestemme fangstmetoder (noen ganger kalt den Reviderte Forvaltningsprosedyren, eller RMP),

skapskomite og er ikke blitt aksep-

kommersiellehvalfangstenstartetfor

ske regjeringens argumenter om at

skuffelse» over Norges ensidige av-

strenge reguleringer for å sikre effektiv internasjonal overvåkning av

tert av IWC. IWC opprettholder et 'verdensomspennernde moratorium

50 år siden. I 1991 var Viten-

denne bestanden ikke er sterkt redu-

gjØrelse, og sin bekymring for at «en

hvalfangstaktiviteterog strenge krav

skapskomiteen enige om, etter li ha '

sert.

slik oppførselkan seriøst undergrave den eneste internasjonale organisa-

om innlevering av data fra hvalfangerne til den internasjonale organi-

sjonen med autoritet til å regulere

sasjonen. En resolusjon som vedtok

på kommersiell hvalfangst, som

analysert eksisterende data, at denne

Norge riktignok har en formell innvending mot, og har ikke tatt noen

bestanden av vågehval hadde vært i nedgang i de 30 årene før moratoriet

Norge annonserte ved åpningen av

hvalfangst.»

dette totale «Reviderte Forvaltnings-

bestemmelse om å løfte dette.

på hvalfangst ble bestemt.

IWCs 44 årsmøte i juni 1992 at Norge ville gjenoppta den kommer-

IWCs Vitenskapskomite var i 1992

systemet» (RMS) i prinsippet, ble

Uvanlig sterk protest

fattet på møtet i 1992. Norge var det

Fredet vågehvalbestand

eneste land som stemte imot

Norge klaget også på en avgjørelse i IWC, fra 1985, hvor den NordøstAtl antiske vågehval-bestanden -

Detaljer i RMS, som inspeksjons-

bes anden Norge ønsker å gjenoppta

av Kommisjonen.

systemet, er ennå ikke blitt vedtatt

hv. lfangst på - _ble fredet (<<a pre ected stoc1o». Under IWCs re-

I 1992 bekreftet videre analyser ut-

sielle hvalfangsten i 1993 i et om-

gle gjelderdetatenhverhvalbestand

ført av medlemmer av Viten-

fang som ennå ikke var bestemt.

beregnes hvis ikke komiteen bes om

sippet om at ingen fangst skal tillates

sor finnes å være under 54 % av sin

skapskomiteen nok en gang ned-

Annonseringen provoserte frem en

0Pf :i nnelige størrelse, må fredes fra

gangen i bestanden. Norges forskere

på bestander som er redusert, dvs. de bestandene som er under 54 % av sin

fan st. Norske hvalfangere har tatt

var ikke i stand til å komme opp med analyser som viste det motsatte, og som kunne ha underbygget den nor-

uvanlig protest fra lederne av 17 nasjonale: delegasjoner ved konfe-

å gjøre dette av Kommisjonen. En slik anmodning er ikke blitt fremmet.

opprinnelige størrelse.

me enn 100 000 hval (offisielt antall) fra denne bestanden siden den

ransen. I en felles erklæring uttrykte de 17 kommisjonærene sin «dype

enig om at ingen fangstkvoter bør

De nye reglene opprettholder prin-

Nye regler fastholder 54 %-prinsip-

~arlig

arbeidsledighet g farlige løsninger

A Tor Traasdahl, d~ ~lig leder i FremtidE i våre hender

....;

.....:.::::.:.;.;.......•.

··:·:::~:::::;;~;;t~~t/;t;)J

nemlig EF - tenkt å gjøre med sa-

tjenesteyting trenger rett og slett ikke

skulle det da gått med C02-målset-

ken?

så mye folk. Effektivt utstyr og et

tingerogandremiljømål?Dessverre

bedre tid framfor høyere lønn. Lig-

konstant press for å rasjonalisere

er det fortsatt uhyre vanskelig å styre

ger det en politisk åpning her? Etter-

Den foreløpige ideen er gigantisk både i omfang og i fantasiløshet:

gjør at de aller fleste bedrifter i dag

en voksende økonomi og et vok-

kan holde produksjonen oppe - eller

sende forbruk i en miljøvennlig ret-

hvert som situasjonen blir dramatisk, tror jeg et politiske grunnlaget

Man skal sprøyte 400 milliarder kroner inn i veibygging og annen infra-

endog øke den - med bruk av stadig

ning.

færre folk. Hvert år elimineres minst

struktur. Man skal altså vokse seg ut

20.000 årsverk i Norge på denne

Omfordeling

nytiltrådte leder Thorbjørn Jagland i

av ledigheten. Vil dette lykkes? For

måten. Når vi legger til den årlige

Hva må gjøres? Hvis det nå etter-

sitt foredrag for LO-organiserte i

åforstå hvor håpløs denne oppskrif- . økningen i arbeidsstokken - ca.

hvert kan sive inn i de politiske

staten nylig også tok til orde for å

store grupper nå faktisk prioriterer

vil tvinge seg fram. Det er iallefall lovende at Arbeiderpartiets

ten er, trenger vi ikke gå utenom

15.000 personer pr. år de nærmeste

miljøer, sysselsettingsutvalg og -

fordele arbeidet. et er også oppmun-

Norge: Det er ikke tvil om at det i dag

kommisjoner at vekststrategien både

trende å se at et «fornyet» SV -

gjøres en betydelig innsats for å

årene - må vi altså skape ca. 35.000 nye årsverk pr. år, bare for å holde

er miljøfarlig og ineffektiv, så kan

dempe ledigheten både fra offentlig

ledigheten konstant. Skulle vi redu-

man angripe den egentlige oppga-

ihvertfall om vi skal tro Solheims landsmøtetale - nå faktisk går inn for

og privat side. Like sikkert er det at

sere den så det monnet, måtte vi

ven: Omfordeling av arbeide:t.

ingen vesentlig bedring er i sikte.

skape rundt 50-60.000 nye arbeids-

Men er vi villige til det? I en under-

plasser pr. år. Selv i våre sterkeste

en omfordeling av arbeidet. Men hvordan skulle en slik omfordeling organiseres, styres og stimuleres?

vekstperioder (med 5-6% BNP-øk-

søkelse som MMI gjennomførte for Fremtiden i våre hender i januar '92

beidsledighet kan føre til,

Trenger 35.000 nye årsverk pr. år!

ning pr.år) tidlig på 70-talIet var vi

sier hele 77 % seg villig til en 10%

trenger - både blant EF-tilhengere

ikke oppe i slike tall. Det viktigste vi

reduksjon i lønn og arbeidstid - for-

og -motstandere - ikke nye miljøødeleggende vekstfantasier.

va langvarig masse ar skal ikke utbroderes her.

Hvorfor er oppgaven så vanskelig?

Ti.

har vel de fleste nyere eUT<r

Etter mitt syn er det to grunnleg-

derfor nå kan gjøre er åpent å innse

utsatt at det kan gi arbeid til flere.

pel

~ historieforfriskti minnet. Hva

gende forhold som ikke tillegges

at vi ikke makter å få til en slik vekst.

Andre undersøkelser bekrefter at

har len viktigste aktøren i Europa -

nok vekt: Moderne produksjon og

Og hadde '"i greid det - hvordan

Det er denne dabatten vi nå sårt

MEDIO AMBIENTE· KANKYO · AL'BIAH· SREDA PRIRODY

·;.;.;.;.... ..;.;

...;.;.;.;:;:::

...

;.:.;.;.;.;.

J:::~::,:~U~:;,

TORSDAG 22. APRIL 1993

HYGGELIGE BI-DAGER! I disse dager, nærmere bestemt 16. april- 1. mai går BIdagene av stabelen. Bulle har vært .innom for å få en smakebit på hva studenteruken i Sandvika kan tilby. hAlexander Åbyholm

Revyen var meget hyggelig. En intim forestilling i to akter med mye humor, veldig mye humor. Her var stor variasjon i temaer som bl.a Erling Kagge, «Fremskrittsparty» , «en kugutts betraktningeD>, moro med EF debatten og mye annet å.le seg dønn i hjel av. Kun 10 skuespillere sto for innsatsen på scenen. Verdt å merke seg er at 80% av de mannlige skuespillerne er med i UFDA, The Choir Boys. Sammenlignet med NHH - revyen må BI sies å ha valgt en betydelig enklere løsning hva kulisser angår. Her var spart på alt ! Etter revyen på Fredag, da vi varder, entret «The September When» scenen og dro en rekke slagere til stor applaus fra et begeistn~t publikum. The September When Frode Alnæs

Halvliterne fløy avgårde i ekspressfart og BI studentene så ut til å storkose seg. På lørdag var vi vitne til en enonn <<jamsession» på 5 timer med navn som Frode A1næs, Bendik Hofseth, Freddy Dahl, Knut V æmes og andre syltetøygutter. Det var stort. I dagene som kommer skjer der en rekke spennende ting i Sandvika. Bulle nevner i fleng; 01festival i Harnangfjellet, erotisk aften, konsert med «Tre Små Kinesere» og «Pogo Pops», gamblingaften, vinseminar og ikke minst avslutningen på«V årens sprøeste eventyD> i Sandvika Lørdagl.mai. BI - stiftelsen feirer sitt 50-års jubileum i år og det er femte gang skolens siviløkonomstudenter og revisorstudenter arrangerer BI-dagene. Ledelsen for dagene består av en styringsgruppe på 7 personer. Nænnere 200 medarbeidere og 250 funksjonærer deltar. BI - symposiet går under tittelen

«Næringslivets muligheter mot år 2000» og starter 27.april. Jan Carlzon(SAS), Helge Kvamme (Gjensidige), Gerhard Heiberg (LOOC) og en rekke andre kjente fjes blir å finne i Sandvika de nærmeste dagene. For første gang inngår et eget Studentseminar som en

del av BI - dagenes faglige tilbud. Man ønsker å tilføre studentene aktuelle temaer som vil være et tillegg til den ordinøre utdannelsen og samtidig ha studentvennlige priser. Hurra! Bulle anbefaler en tur innom!

18 Uglesett

Staf.kom

Homodagene-t3

2/5

Trenger du noe annet å tenke på enn eksamen og jobbsøking? Uglesett (Lesbisk og Homofil Studentgruppe)

Kl. 21.00 Skuespiller Bjarte

Hjelmeland underholder på Fincken. 3/5

for homoseksuelle og andre som har interesse for tema som er knyttet opp til homoseksualitet.

Kl. 19.00 Seminar: "Fri(sk)-

6/5

gjøring og psykiatri" på Studentsenteret (Store Aud.).

Brandtsæter (sosiolog) og Arild Utaker (filosof) om psykiatriens forhold til di

"skapet" ved å kunne tilby et godt sosialt miljø. Du vil finne programmet utlagt på Cafe Opera, Fincken,

7/5

verse undertrykte samfunns grupper.

Her kommer noen smakebiter av det vi har å tilby deg:

Løperkveid

Kl. 10.00" Født sånn eller

Vi minner om at det i kveld, torsdag 22. april 1993 kl. 19.00 vil bli arran-

blitt sånn?" Seminar om essensialisme/konstrukti -

STED: Fincken

visme. Innleder: Karin Lutzen. STED: Bergen Ka tedralskole.

Kl. 21.00 Film: "Victor og Victoria" Engelsk komedie

Kl. 21. 00 Kvinnefest. STED: Berits selskapslokaler

Kl. 19.00 Seminar: "Men

gert løperkveld i Klubben. Alle som skal være med på stafetten MÅ møte oppder. De forskjellige etappene vil bli fordelt, og det vil også bli gitt endel viktige opplysninger i forbin-

VELKOMMEN!

Børsgruppen Generalforsamling

8/5

5/5

9/5

STED: Thalia selskapsloka ler.

Kl. 21.oo"Midt-uke -deppedag" Triste historier og dikt.

om en kvinne som gjør stor suksess som mannlig kvinne imitator. STED: Student senteret (Stort Aud.)

Innledere: Svein Haugsgjerd (psykiater), Marianne C.

Vi ønsker å synliggjøre vår eksistens, og hjelpe alle som fortsatt er i

Bergen Hovedbibliotek og på kontorene til Homofil Bevegelse i Bergen og Lesbisk Bevegelse i Bergen.

der: Kim Astrup (prest i Den Norske Kirke). STED: Allegt. 40

idrettsleker.

har sammen med tre andre organisasjoner satset på å gjøre første uke i mai til en eneste lang "happening"

Kl. 11.00 Tur fra Ulriken til Fløyen med med påfølgende

delse med stafetten. Vel møtt . Åpningen av Bergensbaneløpet finnersted på Torgalmenningen, torsdag 29. april kl. 09.00. Vær med å gi NHH-studentene en god start.

I dag er det 7 dager igjen til Vårens Sprøeste Eventyr.

Kl. 21.00 Avsluttningsfest.

neske først og kristen så ... "

Underholdning med Anders Rogg, "DRll.LARGURl in

Årets siste møte og generalforsamling avholdes torsdag 22. april

Er Grundtvigs tanker frem

show" og lokale stjerner.

kl.16.15 i Aud M31.

Grafisk senter

deles kontroversielle? Innle Saker;

For intern revisjon av våre regnskaper, søker vi herved

2 revisorer

Norges HanileIshøyskoles Studentforening

(studenter)

2. Valg av nytt styre (formann, ek-

Husk alle sammen!

stern, øko, konkurranse).

Møte fredag 23.4 kl 15.15 i kantina på Skolen.

3. Investeringer med tanke på utviklingen fram til neste semester.

for snarlig tildtredelse. Søkere bør ha god innsikt i regnskapstekniske forhold, men konkret revisjonserfaring er ikke påkrevd.

HeUeveien 30, 5035 Ber~en·Sandvilen

Medlemsmøte

1. Kåring av børskonkurransevinnere.

Merk tidspunktet!! Lokkemiddel: Sjokolade

Det blir servering av pizza og brus! Styret

Revisorenes oppgaver vil være å bistå I}I1derutvalgene ved regnskapsavslutning for våren 1993, samt revidere disse. En av revisorene vil bli trukket inn i arbeidet med å utvikle regnskapsrutiner for UKEN 94, og den andre vil få hovedansvar for revisjon av Næringslivssymposiet 1993. Arbeidet vil være avsluttet

Uken

primo oktober 1993. Brutto godtgjørelse pr. revisor er kr. 5.000,Skriftlig søknad rettes til Styret NliHS ved økonomiansvarlig Torstein Berntsen.

Tennis

Jobb-søkere

Turnering

UKEjobb-søkere: Sjekk posthylle fredag morgen kl

Søknadsfrist: 30. april 1993 IMORGEN (FREDAG 23. APRIL)

0800.

spilles vårens siste midnatts-

.~!!!~s, .MØBLER • HVITEVARER • KLÆR PRIMA RINGPERMER kun kr.

pr. stk

turnering. Framm~te på skolen kl. 2030 (felles kjøring) eller på Paradis SportsSenter kl. 2100. Vel møtt!

Staf.kom Ekstraordinært testløp

Neste uke (uke 17: 26.04.-30.04.) er siste spilleuke dette semesteret. De som ønsker det kan selvsagt fortsette spillingen, men timene må da betales selv.

Stafettkomiteen trenger fremdeles løpere til stafetten mot BI!! !

Nye kontaktpersoner for Tennis-

Ekstraordinært testløp arrangeres torsdag 22.4.93 kl. 14.30.

gruppen til høsten blir Tone Fladmark og Knut Erik Sørseth.

Slik vil Bulle ha disketten til INFO-siden: 1. Bare en fil på disketten.

Oppmøte som vanlig utenfor aulaen. Gå ikke glipp aven unik mulighet til å slippe unna lesesalen, få gratis kost og losji i inntil tre dager i tillegg til at det hele er en fantastisk stor sosial happening. UNIKT!!!!!!!!

2. Filen må være i format WP

1.0.x eksport. Dette formatet [mrullemenyen «Format» nes på

Og . detb.e~te

av alt. Du hjelper andre!

etter at

du har klikket på

«arkivert som». 3. Bulle refuserer filer på andre format.

': . . _:. =.: --- . . - : --- - .. =.: -

'!. ..... - -..... .:. -".; ...... .:. .; ..... -

Glem for all del ikke løperkvelden torsdag 22.4.93 kl. 17.00 i Klubben. Helt nødvendig for å få vite etappetildeling, få løper- T-skjorte og all annen illformasjon.

TORSDAG 22. APRIL 1993

Bulle tar tempen .på Indokina. • •

side 21

Noe Mere Hårete?

Plate anmeldelse side 21

Norges Markedshøyskole er den skolen i landet med lekrest jenter, flest kreative oppkomlinger og mest penger i baklommen? Dette måtte jo undersøes... ~

Bår d Brænde

I utgangspunktet var tanken bak denne i historien å dekke alle våre konkurrende institusjoner, men som man allerede vet... Påsken er en deilig tid, og siden NMH var først... Nok prat.

Dovregubbens hall side 18

Norges Markedshøyskole er nå «en del av BIstiftelsen», men bærer på ingen måte preg av dette. Skolen har sin egen rektor, sine egne opptakssjemaer, egen studieadministrasjon og egen

studenforening,

MØSS

(MarkedsØkonomisk StudenterS amfunn) , som på mange måter er vel så aktiv som

Vi er ihvertfall like sossete. Tror kanskje at

begynner å komme litt opp i systemet,

NHHS. Problemet m ed NMH's studenter og

NHH'ere bruker mye sterkere lesebriller; har

SivilMarkedsfører osv., så er gutta i flertall . «

miljøet erjo nettopp dette at de aller fleste erfra

litt inntrykk av at man leser som hesten der.»

(SivilMarkedsfører?)

Oslo, og drar hjem for å gjøre sitt når foreles-

Og er vi i Bergen arrogante? «Nei, ikke

ningene er slutt.

i noen større grad. Tror veldig mange av oss her på NMH kunne likesågodt

....

NMH er kanskj e en skole å se litt opp for, Økonomisk Rapport hadde i høst en undersøkelse blant landets ledere, som hevdet

Velkommen som Student!

ha kommet inn på NHH, men grun-

Under min «tour-de-house~> på NMH, snappet

nen til at vi er her, er at vi har valgt

atNMH var foretrukket foran NHH

jeg med meg inntaksbrosjyren fra NMH, og

en litt annen studievinkling.» (Stil-

akkurat når det gjaldt markeds-

denne trykksaken var som natt og dag i forhold

ler jo oss liitt tvilende her da... Et

J til den som NHH leverer fra seg hvert år. (En

helt karakterpoeng i forskjell i .

førere. Men ellers var NHH foretrukket. Og etter en forelesning på

opptakskravene ...) «Men for de

NMH (med en engelsktalende dame

og lager ny hvert år...) NMH 's var nesten litt

fleste her på NMH, er NHH i Ber-

som snakket 5 meter over hodet på

for glorete, men allikevel kilometer mere ap-

gen, folk lærer sikkert noe, og that' s

salen) så skal ikke vi ergre oss altfor

pellativ til en ung student, enn det tørre svart-

it. Vi vet veldig lite om skolen, student-

mye der vi sitter i AudMax.

hvitt heftet NHH har levert ut i alle fall de siste

foreningen og studentene generelt. K7

5 årene. NMH har ikke spart på blekket: Pene

hvafforno'? Aldri hørt om... »

vesensforskjell er jo også at NMH oppdaterer

trasjonen virkelig har behov for nytt blod og -

fjes og fete typer, skrikende fjes og kyssemunner. Det er tydelig at staben tør satse litt

Konklusjonen må bli at NHH-adminis-

}enteryktet

mer kreativitet. Alt

MÅ ikke nødvendigvis

Man skal ikke fornekte at en tur i kantinen på

være traust, grått og saklig. Men NMH har

skolen klokken 11.30 var fritt for forlystelser,

langt igjen for å nå NHH's faglige styrke og

NMH/NHH

her var det mange jenter med utseendet med

kompetanse ...

For man satte seg jo ned da. Og pratet med de invidde. «Hva vi synes om stud NHH7NeJ...

seg. «På grunnfagene i markedsføring er det

friskere - eller kanskje den må det?

opp~ ~~% jeIl~er, det stemmer, men når du

side 24

TORSDAG 22.

•

APRIL 1993 .,i\: ~.

DOVREGUBBENS HALL Serpentiner, 17.mai-fløyter og klassisk musikk. UKEstemning og Grieghallen. Vanskelig for å se dette for deg i skjønn forening? 5 stud.NHH har siden i vinter arbeidet med planlegging aven promenadekonsert a la Last Night of the Proms, 8. Oktober i år, der publikum med ballonger og hjalla-galla skal få stemningen i taket til musikk som man vanligvis forbinder med det å sitte pent og stille og lytte oppmerksomt. Bulle har møtt lederen for prosjektet "Dovregubbens Hall", Erlend Lappegard og blitt overbevist om at dette kan bli en av høstens store begivenheter. Øn

Mari

Furu

Studentene i Oslo har gjennomført slike prosjekter 4 ganger, og de har blitt kjempe-

•

suksesser. I fjor ble to konserter holdt, en i Chateau Neuf og en i Spektrum, hvor de greide

serten blir det nachspiel, stilen skal holdes og her blir det også en form for arangement. Når vi spør om hvordan han tror klassisk-elskere vil reagere på fremstilling av klassisk musikk i slike omgivelser, sier Erlend at han ikke tror de vil oppfatte det som noen slags spott, men

tuKENsjonær i 3 uker. Dessuten vil mange funksjonærer tas fra andre institusjoner i Bergen, så kun et lite antall potensielle

kan ikke dy meg for å spørre om dette er fordi de ikke vet hva de går til. Til svar får jeg bare et lurt smil, og aner en viss motvilje mot å

tuKENsjonærer vil bli engasjert.

kommentere det nærmere. Jeg lover Erlend å stå først i køen (evnt.ligge, i soveposen) når billettsalget starter i midten

å samle 5300 mennesker! Erlend var med å arrangere i Chateau Neuf og er initiativtakeren

at de vil like stemningen som skapes.

Styret har fåtten underskuddsgaranti av NHHS, men ligger godt an i forhold til diverse kultu-

til å få det til i Bergen også. Målet er at det skal bli et årlig arrangement og arrangeres av stu-

Da prosjektet "Dovregubbens Hall" ble vedtatt på FM i februar, var de eneste innvendin-

relle fond, og de regner med balanse allerede ved 1000 solgte billetter. Og med salg både her, på Høyden, andre studiesteder i Bergen og

av september, sier takk for praten og trekker meg tilbake mens jeg forsøker å se meg selv for meg, syngende i munnen på solister på

denter fra hele Bergen, ikke bare Nlll-I. Grunnen til at det er bare oss fra Nlll-I i styret i år, er at ideen kom herfra, og det er lettere å

gene spørsmål om økonomi, og redsel for at et

i sentrum, vil det overraske oss stort om ikke

scenen i Grieghallen. Vel tilbake i redaksjonen finner jeg en oppfordring fra "mister Dovregubben himself' skri-

planlegge når man studerer på samme sted. Når det er gjort noen ganger kommer man til å få mer rutine på det, og da vil vi at det skal bli

blet på notatene lnine: KLe deg begeistret, glem Lånekassen og studier, ta med ballonger og serpentiner og ta del i en strålende fest til studentenes ære!!!

et samarbeidsprosjekt. Ved siden av å fremme Nlll-IS somkontaktskaper, er en av målsetningene å bedre miljøet mellom studentforeningene

Enkelt og betegnende ...

i Bergen, sier Erlend. Han tror det vil være mulig for Bergens studenter å samle seg om et helt nytt og tverrfaglig studentarrangement som dette.

BLI MED!

Hva selve arrangementet egentlig går ut på? Man satser på å skape en helhetlig kveld, som begynner med fakkeltog og mottagelse i Grieghallen. Antrekket kan være studentergalla eller karneval, bare det er "annerledes" . Stemningen skal opp, opp , vi ønsker cupfirialestemning og skal sørge for underholdning hele veien. Konserten har orkester, kor og solister. Koret blir lOO-manns, sammensatt av sangere bl.a fra Høyden, Konservatoriets kor og Lærerhøyskolens kor, som faktisk er landets beste. Konserten vil vare ca. 2 timer og endelig skal folk få lov til å kaste alle hemninger og kaste seg ut i allsang i Grieghallen (uten at dette skal forveksles med "Syng med oss"). Etter kon-

nytt stort studentarrangement ville ta sponsorer og menneskelige ressurser fra UKEN. Er-

det blir nødvendig å ta med seg sovepose og termos og rigge seg til kvelden før billettsalget

lend sier at profIleringen de har overfor sponsorer er utelukkende av kulturell art, og at det

starter for å sikre seg en av 1500 billetter.

derfor fmt vil kunne la seg gjøre å skaffe

positiv respons. Særlig Lærerhøyskolens stu·· denter ser med blide øyne på et prosjekt som kan føre studenter fra ulike læresteder nærmere hverandre. SOFA har tatt' imot ideen med åpne armer, deres innstilling er kanskje hjulpet på av løftet om at ha!vparten av et eventuelt overskudd vil gå til det nye studenthuset. Den andre halvparten får Nlll-IS, mens

sponsorer til begge arrangementene samme studieår. Når det gjelder funksjonærer vil de fleste oppgavene være direkte knyttet til gjennomføringen selve kvelden, og vil derfor ikke kunne sammenlignes med å være

De andre studentforeningene har gitt udelt

komiteen for neste års "Dovregubbens Hall" må starte på null som Lappegard & co. gjorde. I Oslo h~ alle arrangementene gått bra, unntatt det i Spektrum hvor det er plass til 10 000 mennesker, vi skal nok også greie oss, sier Erlend. Da ideen ble presentert for Harmonien, var de positive med en gang. Det tok ikke lang tid før de viste seg behjelpelige med programsammensetning og musikkarrangement, og de vil utvilsomt gi konserten stor kunstnerisk tyngde. Erlend påstår også at det ikke var noe problem å få leid Grieghl'.l1p'1. Jeg minnes det som tidligere ble sagt om CupfinaIestemning, og

Nå har du sjansen til å ta en spennende utfordring. Styret for "Dovregubbens Hall" -prosjektet består av 5 personer, og 7. mai skal en ny stilling, salgssjef, tiltredes. Dessuten skal nachspielsjefen på utveksling, og trenger en t'l å ta over stillingen Øn Mari S . Furu ~--------------------------Dette er en utfordring til deg som har lyst til å jobbe med en ny type kultursatsing som når utover Nlll-I. Salgssjefens hovedansvar vil være kontakt og markedsføring overfor andre studentforeninger i tillegg til ansvar for salg av 1500 billetter. Søknadsfristen er 29. april, og valget vil altså foregå så raskt som mulig. 4 assistenter skal engasjeres i

slutt~n

av mai,

men disse skal fortrinnsvis rekrutteres fra andre læresteder enn NHH. De 60 - 70 funksjonærene som trengs til PR og salg og til selve arrangementet skal komme til i september, og skal være plukket jevnt fra alle lærestedene.

TORSDAG 22. APRIL 1993

Søndag 18 april var det duket for årets skolemesterskap i squash. 26 NHH -studenter hadde funnet veien til Bergen Squash Senter (dvs. minus to stykke'r som 5 min. før turneringsstart ringte fra o Le Gym i Asane og lurte på hvor alle andre var blitt av). $:n

Seier i trøstetumeringen gikk til Pål Harv etter at Ola Grøndahl kom til kort i finalen og tapte i to strake sett.

BERGEN

~SQUASH

SENTER Johan Berentsensvei 63. 5031 Laksevåg. tlf. (05) 34 30 77

,I NFORMASJON

Esben Hanssen

pillerne var på forhånd fordelt på to klasser hvori den ene klassen besto av

Pål Harv vinner av trøstetumering

gutter som har spilt squash i 2 år eller

mer. Den aildre klassen var sammensatt av de

Klasse 2

resterende guttene i tillegg til 4 jenter. Først-

Her var det på forhånd usikkert om guttene

nevnte klasse spilte ren cup, hvor taperne i

som hadde spilt squash i ett år kunne hamle

første runde gikk til trøstetumering.

Den

opp med de mer erfarne jenten, og at klassen

andre klassen spilte innledende puljespill før de kom fram til sine respektive semifinaler.

således ville bære preg av et ustabilt squash-

FAST BANELEIE en eller flere '12 timer i uken kr 70,- som Inkluderer racketleie (kr. 20,- pr. stk.). Formiddag/ helg pris kr 50,STUDENTER spiller for kun kr 40,- pr. bane pr. '. '2 time pa hverdager før . kl. 16.00 og i helgene, hverdager etter kl. 16.00 kr 60,-. SKOLEUNGDOM spiller for kr 25,- pr. gang (inkludert raCket og ball) pa hverdag før kl. 16.00 og hele helgen. VIDEREGÅENDE SKOLEIVERNEPLIKTIGE spiller for kr 30,- pr. gang (Inkl. racket og ball) på hverdager før kl. 16.00 og ~ hele helgen. Racket-leie kr 20,-.

Her var det m.a.o. lagt til rette for at alle skulle få spille så mye som mulig.

Ved kjøp av klippekort

a 10 klipp

"'10%

Klasse 1

ÅPNINGSTIDER

Herfantvi spillere som hadde alt fra 3-9 år med

Mandag Tirsdag/torsdag Onsdag Fredag Lørdag Søndag

squash på baken, noe som skulle vise seg ikke å ha betydning for turneringens endelige utfall. Mang en "erfaren" spiller ble nemlig slått ut i første eller andre runde, og det ble tidlig klart at kampen om turneringsseier skulle stå

~2.00 -22.00 07.00 -22.00 09.00 - 22.00 09.00 - 21 .00 12.00 -18.00 14.00 - 21.00

mellom Jon Vagle og Arent Anfinsen. Sistnevnte med en backhand som ikke befinner seg i undertegnedes verden. Etter en meget velspilt finale kunne Arent Anfinsen ta imot en velfortjent applaus som årets vif.lner av NHH squash-cup. Premien var en squash racket av

Arvid Vamråk vinner av Klasse 2

JOHAN BERENTSENSVEI 63 - 5031 LAKSEVÅG - TLF. 05 34 30 77

nyere modell, noe som kom godt med da Arent var så uheldig å ødelegge sin egen racket i de

nivå. Det skjedde imidlertid ikke og i serni-

innledende runder.

fmalene hadde vi følgende kamper: Hilde Rønnevig - Morten Forevåg og Arvid Varnråk - Karianne Knudsen. Førstnevnte semifmale ble en ren maktdemonstrason fra Hilde RØnnevigs side som kvalifiserte seg til fmalen gjennom å vinne i to strake sett Den andre sernifmalen ble imidlertid mer velspilt og ble til slutt vunnet av Arvid Varnråk. Utfallet hadde muligens blitt en smule annerledes dersom unge frk. Knudsen hadde levd et litt annet liv lørdagskvelden i forveien. I fmalen tok derimot Arvid en velfortjent seier og ble premiert med både ny racket og T-skjorte. Da gjennstår bare å takke Bergen Squash Senter for en vel gjennomført turnering, og

Arent Anfinsen vinner av Klasse 1

håpe at vi kan gjenta bedriften til neste år. Vel møtt da!

PENT OG HURTIG

BRUN! Supersoler til MINIPRIS 25 kr! Stemmemyrshallen langåpent hver dag! Leverandør: SUNNY

TORSDAG 22. APRa

1993';~

?? e e DirMus kommer! Sangria kommer! Arne Hjeltnes kommer kanskje? BI kommer helt sikkert! Men kommer du????? Åpning av VSE Torsdag 29 april 1993 kl. 09.00 bør du befinne deg på Torgalmenningen. Da er det nemlig tid for åpningen av Vårens SprØeste Eventyr 1993, det 21. i rekken. I likhet med de fleste andre aktiviteter andre aktiviteter, både faglige og utenomfaglige, er starten av BERGENSBANELØPET spesielt viktig, klart vi ønsker å vise BI-studentene at vi har overtaket allerede fra begynnelsen av .... Men til det trenger vi din hjelp. Jo flere NHH- studenter som støtter opp om startarrangementet, jo bedre utgangspunkt får de stolte løperne fra NHH. Bli med og støtt opp om dine egne medstudenter, og ønsk dem lykke til med ferden over fjellet til Sandvika Vis BI-løperne at NHH er best, allerede før startskuddet er gått.

Bergensbaneløpet Som kjent er Bergensbaneløpet en av mange

med "Vårens sprøeste eventyr" .Stafetten er en

viktige begivenheter på NHH. Hver vår løper

opplevelse man ikke bør gå glipp av. Stemnin-

NHH-studentene mann av huset for å delta på

gen i bussene som følger løperne er på topp fra

Stafetten, og ikke minst være med å slå BI-

første dag. Etterhvert som vi nærmer oss mål,

studentene. Stafetten oppstod som et anti-

tar den fullstendig av. Samholdet blant NHH-

eksamenstiltak i 1973, og feiret i fjor sitt 20-

studentene blir stadig bedre, og konkuranse-

års jubileum, forøvrig med brakseier. Vi vant

iveren stadig større. Vi teller sekunder. Vi skal

med hele 25.05 minutter- vår største seier

vinne! Vi skal slå BI! Høydepunktet nåes på

siden 1977.

banketten. Da er sekundstriden over, og stu-

Seire er det blitt mange av for NHH- av de 20

dentene på begge sider av fjellet er verdens

stafettene som har vært avholdt, har vi distan-

beste venner. Og hvem vinner banketten?

sterkt

Apning av VSE 1993

Løperkveid Stafettlaget er nå tatt ut. Stafettkomiteenharde siste ukene arrangert 15 testløp. Innsatsviljen

Konferansier: Bård Brænde

Minuttplan:

blant NHH-studentene har vært på topp, for

veteranlag, bestående av tidligere NHH-stu-

hvem vil vel ikke være med på Stafetten ?

0900 Dirmus spiller

denter som var med og løp den aller første

Guttene har vært gjennom 4,3 kilometer, mens

0920 Åpning av leder staf.kom.

stafetten. De gjorde en glimrende innsats,

jentene greide seg med 2,3.

særlig siden de fleste av dem løp mellom fem

I kveld, 22 april kl. 17.00 i Klubben, vil de

og åtte etapper hver.

enkel te etappene bli fordelt. Alle som er kvali-

0955 Start av O-etappe løpere

fisert til stafettlaget må møte opp. Det vil bli gitt

1000 Start av VSE-93

løpet av tre dager. Denne distansen er "noe fra Voss til Haugastøl. Til tross for den store distansen som tilbakelegges, er det ofte veldig jevnt mellom lagene .. Seiersdifferansen har

0930 Sangria synger 0945 Intervju av løpere på O-etappen

en rekke viktige opplysninger. (PS! Dirmus stiller med startpistol)

hvert lag, og tilbakelegger tilsammen 43 mil i kortere" enn Bergen - Oslo, siden vi tar toget

VI KAN IUELPE DEG BRUK KMS NATURPRODUKTER

Torgalmenningen torsdag 29/4 kl.

På fjorårets jupileumsstafett deltok også et

122 løpere, 38 jenter og 84 gutter deltar på

TA VARE PÅ HÅRETDIIT

0900

sert BI hele 16 ganger. Å vinne er blitt en tradisjon, på en skole hvor tradisjoner står

Alle dere som ikke skal være med å løpe. Ta utfordringen, og møt opp på Torgalmenningen

Strandkaien 2 Tlf (05) 32 31 51

neste torsdag kl. 09.00. Vær med å gi NHH en god start, det kan komme godt med. Slagordet vårt er som alltid:

Helleveien 126 Tlf (05) 25 83 97

tidligere hvert nede i under minuttet, noe som tilsvarer 2-300 m. I 1991 vant NHH med vel 3 minutter, med andre ord ca 1.5 sekunder pr.

Gi meg enN. GimegenH. GimegenH. Hvem venter vi på ? BI

DAME-HERRE

etappe. Men selv om det er artig å vinne (i følge sikre kilder på BI er det ok å tape også),

For Stafettkomiteen 1992193

er det det sosiale aspektet som er det viktigste

Anna Silje Andersen.

BI-NHH OSLO-BERGEN

hår og trivsel ;= din personlighet

<,~

TORSDAG 22. APRIL 1993

========~~~~~~~--------------------------------------------------------------------------

Vakkert

av Vincent Perez; og hennes forhold til datte-

ro-

ren blir satt på harde prøvelser når Camille

mantisk, spennende, historisk, den

forelsker seg i samme mann. Camille drar etter

handler om konflikter både mellom

ham nordover og opplever sult, menneske-

som har det den trenger - den er

mennesker og mellom Vietnam og

handel og undertrykkelse. Hun gjennomgår en politisk bevisstgjøring, og lever på evig flukt

Bedre går det i saksofon-tolkningen av et

kolonimakten. CatherineDeneuve som Elaine Devries lever på farmen på

fra myndighetene.

klaverstykke fra Griegs Opus 12. En enkel, liten melodi, som Garbarek spinner videre på

landsbygda og har forlengst har innstilt seg på å leve alene. Det eneste som betyr noe for

Deneuve gjør en strålende tolkning av hovedrollen, og inntrykket forverres ikke av Perez'

og ornformeri stadige tema-

henne er adoptivdatteren Camille. Hennes fø-

tolkning av Jean- Baptiste. Oscar for beste

tiske repetisjoner. Skjønt!

lelser vekkes til live aven fransk offiser, spilt

utenlandske film var virkelig vel fortjent.

Plateomslaget beskriver meget godt de stem-

tone. Resultatet er imidlertid skuffende flatt.

ninger Jan Garbarek formidler på sitt siste album. En ensom og vemodig saksofon leder lytteren gjennom et tilsynelatende kaldt og goldt musikalsk landskap, som haren slags arktisk stillhet og ro over seg.

Vakkert - men er det

Garllareks medmusikere er

eksperimentelt?

stort sett de samme som på

Det er nettopp denne evnen til repetisjon av enkle temaer som gjennomsyrer

hans forrige plate, og et enkelt, men

Garbareks lettere komposisjoner. Til tider er

samtidig fyldig komp, beståene av

både tema og arrangement på grensen til det

Der elven renner.... .

piano, bass og perkusjon støtter på en

banale og forutsigbare, men på en besynderlig

Skal man følge de sikre og tradisjonelle spor

fin måte opp under stemningen.

måte vender musikken i siste liten og kommer

og leve slik at folk ser på en som et respekta-

«Twelve Moons» viderefører på flere

med et nytt inntrykk. Vi savner imidlertid de

belt menneske, eller skal man følge sine

måter de signaler Garnarek ga med «I

dristige, eksperimentelle sidesprangene, som

lyster, og leve fort og farlig? Denne

took up the runes», og som gjorde ham

det tross alt var endel igjen av på «I took up the

fIlmen tegner et vakkert bilde av to brø-

Presentert av Erik Kokk

spiselig for en større del av det musikk-runes».

dres li v - den ene gjør karriere, mens den

mandag:

lyttende publikum. Blant annet kommer hans

Men bevares, Garbareks lange, stødige

andre lever et utskeiende liv. Hvem er

Benløse fugler

fasci?asjon for samisk musikkarv og lydbilder

saksofontoner på «Twelve Moons» er ganske

lykkeligst? Filmen gir ikke noe entydig

Røkt torsk

fremdeles klart til uttrykk. Mari Boine har

enkelt vakre, til tider vemodig vakre, og vel

svar på dette, men kan sette igang endel

tirsdag:

også denne gang bidradd med en komposi-

verd å låne et øre.

tanker hos den som ser på.

sjon, og synger selv i en spennende vokal-

CFV

Rammen rundt det hele er guttenes barn-

Svinestek Nordsjøruller

instrumental duett med Garbarek.

domshjem, med elven de har elsket å fiske i

Garnarek har også nærmet seg den norske

onsdag:

siden de var små, som kjerne i de trygge

folkemusikk-tradisjonen, og samspiller med

Ostesnitzel

omgivelsene. Naturen er vakker, mennes-

Agnes Buen Garnås' stemme i en norsk folke-

TorskefIlet creme fraiche

kene er pene, alt ligger tilrette for en god

torsdag:

kinoopplevelse. Problemet er at det vakre og

Pastadag

idylliske blir overdrevet, nesten til det

fredag:

kjedsommelige, alt går for sakte til å holde

Burritos

interessen oppe. Hvis man ikke er fiske-

Grøt

Bllle tar Fosskokende Heit

tempe n

å se på forsøk med ulike fiskemetoder, selvom det hjelper et stykke på vei at landskapet

Romtemperatur

Bulle tar tempen på alt mellom himmel og jord.

Tinende

Ingen plate, bok eller film er for god eller dårlig til å bli sørnfart av Bulles

Frysetørr

interessert, er det ikke så fryktelig spennende

utsendte kulturmedarbeidere. VELBEKOMME!

I tillegg serverer vi en rimelig formiddags rett på Merino.

får en til å tenke på Paradis. De tankene som dukker opp i forbindelse med dette emnet, forsvinner mens man lurer på om ikke filmen

- Smil til be~eningen

med fordel kunne vært kortet ned en halvtime.

og de smiler igjen!

Men vakkert var det altså...... .

- - - -._- -

---- - .. -- - -

BERGEN ITillærn ]

Obs: Kinoene stengt søndag. 3 dagers forsalg til alle fIlmer. Billett: kr. 50,-. Rabatter gis ved kjøp av kinokort. Telefonbestilling fra kl . . 11.30-20.00. Tlf: 05232315

Torsdag 22

DUBLINERS.

...

...- ...-

..... _..... - _.. - .. ..

TORSDAG 22. APRIL 1993

BERGEN

----~

Torsdag 22.04 kl. 19.30 Morderne er blant oss Fredag 23.04 kl. 19.30 Fitzcarraldo

<E~

_. -

In the soup 11.40 (ikke søn), 16.30, 19.15

lri-the Soup

Konsertpaleet Jungelboken 11.00, 16.30

kl. 22.00 BurdenofDreams

Som navnet forteller, kommer denne gruppen fra Irland, den ble dannet for 28 år siden og er oppkalt etter en James Joyce bok. Da de opptrådte første gang på Edinburghfestivalen, ble

Lørdag 24.04 kl 19.30 Fitzcarraldo kI.22.00 Burden of Dreams

de Britisk folkemusikks new wave, og siden har de blitt kjente: både hjemme og i utlandet. De har gjestetde størstekonserthallene i Europe

Søndag 25., Mandag 26. og Tirsdag 27.04 kl. 19.30 The Color of Money

og resten av den engelsktalende verden, og spilt inn over 25 plater. De har vært oppvarmingsband for U.2. og spilt med The

Onsdag 28.04 kl. 19.30 Saken Gleiwitz

Hoffa 13.45, 21.15 Peters venner 11.15 (ikkesøn), 14.00, 16.45, 19.00,21.15

Pogues, og det blir sagt om dem at deres popularitet har fremmet folkemusikk på en unik måte.

t;\ Fredag 23

KATHLEEN YEARWOOD En kanadisk artist som har trollbundet publikum og høstet gode kritikker av kritikere takket være sin klokkeklare stemme med enorm spennvidde. Hun gjestet Hulen for to år siden med sitt akustiske band Cheval de Guerre, og sto for en av sesongens beste konsertopplevelser. Hennes genre er kalt samtids folkemusikk, artisten har et sjarmerende og vinnende vesen, skal man tro kritikerne, er dette virkelig noe å få med seg.

lHlISikselskabet

WHARMONIEN Torsdagskonserten, 22.04 kl. 19.30 i Grieghallen

Sommersby 18.50,21.15 Champions 11.00(lør), 13.30 (lør., søn)16.00 Fryktens spill 18.20,20.40,23.00 .

: Joseph Haydn - Symfoni nr. 83, g-moll, "La Poule" og Gustav Mahler - Das Lied von derErde Solister: Delores Ziegler og Thomas Moser

Telegrafisten 13.15 Public Eye 19.00,21.00,23.00

IOIN ~IONAlI SCINt:I

Duften av kvinne 11.00(ikke søn), 14.15, 18.15,21.15

Lørdag 24

SENSELESS THINGS. Dette 6 år gamle bandet gjorde raskt sterkt inntrykk i Londons publklubbkretser med sine rå og melodiøse tJ:.:nåringssanger om kjærlighet. De utviklet en sound som ligger et sted mellom trash og pop, og har kunnet glede seg over en stadig økende popularitet. De siste singlene, "Homophobic asshole" (november) og "primary Instinkt" (februar), og platen "Empire of the senseIess" har gitt bandet defmitivt gjennombrudd, og de har flere ganger figurert på Top of the Pops. Disse følelsesløse er i ferd med å bl i store. På lørdag har du muligheten til å se dem i intime omgivelser, med oppvarm ingsband fra Bergen: "Plastie Papa".

Barnetyven 11.15 (ikke søn), 14.00, 16.45, 19.00,21.15

Skraphandlerrock, Hovedscenen, kl. 16.30 (Lørd. 16.00) Titus Andronicus, Lille scene, kl. 19.00

Intet sted å nykte 11.00(lør), 13.00, 15.00 (lør,søn)17.00, 19.00,21.00,23.15 Kjærlighetens smerte 11.15 (lør), 14.00 (lør,søn)16.45, 19.15, 21.45

En ganske alminnelig helt 11.00, 13.30, 16.15, 18.45,21.15 Tom & Jerry setter 11.40(ikke søn), 13.45, 16.30 Nådeløse menn 18.15,21.00

Døden & Piken, Hovedscenen, Kl. 20.00 (t.o.m. lørd) Premiere: Ut på tur, aldri sur, en komedie av Cecilie Thorud, fra lørdag kl. 20.00 Vår mann i Washington 18.40,21.15

"ET SKRED AV LATTER. Kjærlighetens smerte

Dette er Eddie Murphy fra "Rollehytte" og "48 timer'.'. Dette er den Eddie Murphy vi elsker." • GOOD MO.NlM; AMERKA

EDDIE

Monnor og de 8 ungene 11.00(ikke søn), 13.00(lør,sønd),16.00 Indokina 13.00(ikke lør,søn), 18.00,21.10 Bodyguard 13.1 <; . 16.00, 18.40, 21.15 California man 11.00(ikke søn), 17.00

MURPHY J'.il __ Vår'__ ,_~~

Mann iWashington Kapring på åpent hav Førpremiere fre.,løe., søn. 21.00, 23.10

H wdikt ti

r() 1

Jeg satte meg ned for å Og ha i seg ord og tanker Som gjør at du føles så nære

Jeg satte meg °ned, men gløden Da jeg innså realiteten For diktet ble vagt og med usikker Ved å gjenspeile virkeligheten Jeg skrev noen ord som du aldri får Du vil nok helst ikke høre At jeg tenker på mye mer enn det Jeg gir inntrykk til deg av å gjøre

~!.

Det bole. .:. rhemmelig dikt fra meg Om tmrm ingen bør vite Fordi det-er skrevet nettopp til de; . Og for

. ,

~".t

Svimlende o"e~

•.betyr dette så lite

(\C~Se

galsl<ap

. - -- . 6...$!

simpelthen tatt ut av verden forløsende, lettsindig drap av knugende, plagsom fornuft vil ikke stoppe nå klarer ikke tenke på at annet ekstisterer -

o, '

TORSDAG

22~APRIL 199~~·

TypiskHøyden-argumentasjon! Godtdratttilbake på kjøkkenet, ble rypene utsatt for det største anti-sjekketrikset Bulle har opplevd: «Hør her jenter, nå har vi invitert dere hit og spandert vin og gin. Da venter vi selfølgelig noe tilbake.»

KKU nok en gang

'. •

••

',' ... Som alltid er medlemmer av KKU represen- , '.' "'tert i :atiild~zer. Hva er dette fb~ ~l~gs &ie~g " .

•.

I.".

"';',:"';' ,.p'.'

~otorsagrnassakren En øk.pol.-foreleser ble en sen nattetime observert utenfor skolen, bevepnet med en motorsag. Hva han skulle er ikke kOf!imet på det rene, men i disse lønnsforharidlingstider penser:våre tanker seg inn på trusler om sabotasje-' ~joner o.l. , Å sage tre sorterer jo ikke inn under:Insti~~ '(~" ~sØkononti.

kuppe. I et ubevoktet øyeblikk tok de TV'n ullder armen og løp mot utgangen: «Skal d.1?J:Y Ødelegge apperatet, kan vel vi heller få d~~;

med lavp~t:?':' Tabbekvoten deres burde ' herved være oppbrukt idet.vi bringer en ,s øt liten historie fra Hatleberg. For å hoide seg til

Ville du strippet i Klubben?!

terminologien: Et medlem av Kl,(U .~ed nykrøllet hår måtte et ærend ut på gangen, og selvsagt bare i pysjen. Gjett... joda, helt korrekt. Døra gikk i lås, og hun stod der uten nøkkel. Selve hendelsen er ikke unik i seg

Lise Marit, Engelsk for Næringslivet

liten pusekatt klarte å snike seg inn døren før

-Jaa!!

den smalt igjen. Vi ser for oss denne piken

selv, men grunnen til at vi tar den med, er at en

hengende over rekkverket med en Heineken i hånden, søkende etter en ung, barsk mann i Tskjorte. PUSS! Psssst... Vi sier ikke mer.

Casting i B-blokka Juel Rye, 2.kul1 -Ja! -

På et Hatleberg-nachspiel fredag gikk en TV buldrende i bakken fra 6. etasje. Da de to 4. kullistene påtenkte TV nr. 2 samme skjebne, fant to universitetsberter ut at her kunne man o

TRÆVELLS AND KROPPSFlXERING AKKARDING TO KAARE

Leif Tore Træen,

HAS -JA,JA!

Susann Hessen, Fransk for næringslivet -Ja!!!!!!

Lokal patriot, -Ja, det er klart!