K7 Bulletin nr 10 - høsten 1990

At studenter har næringsvett tviler ikke UNIC et øyeblikk på.

Derfor tilbyr vi deg en kOlnplett PC/AT til kr 9.900,- inkl. Inva.

Hvordan kan UNIC selge kvalitetsprodukter så rimeligt ! . Stort volum gjør at UNIC kan gå ned på fortjenestemarginen på hver enkelt ma-

skin.

2. Fornøyde kunder kommer alltid tilbake. Og kanskje blir du morgendagens beslutningstaker og vår viktigste kunde .

3. Tilbudet gjelder en maskinmodell. Dette forenkler alle oppfølgingsrutiner. Dette gir mindre utgifter til oss og gevinst til deg. Vi har dessuten samarbeidet med produsenten Acer International som gjennom stort volum har kunnet presse sine priser ytterligere.

4. En standardisert AT-modell forenkler installasjon og serviceopplegget. Igjen; la\ . ere kostnader gir lavere priser. "

~~ !\ .• ~ ,:" .llnl ,

h ; : . '~

:'J' ;..'"

al service (i Bergen), kan du tegne et 72\1. · inkl. mva.

år~

service abonne-

hr.

Blir studiet enklere med egen PCl Neppe. Mer. at det blir mer interessant kan vi love deg . Med eget PC-utstyr får du et verktøy som forenkler arbeidssituasjonen din. Viktig er det også at du allerede i studietiden opparbeider deg kunnskap om EDB. Det er god ballast å ta med seg når du senere skal ut på arbeidsmarkedet.

rr- - -- ·- ---_

UN IC er 1;1rst )g fremst leverandør til næringslivet. Allikevel er universiteter og høyskoler ei viktig satsingsområde for oss.

Hvorfor? Rei t og slett fordi dette er en e nestående sjanse til å sikre seg et godt fo rhold til fremtidige nærings livskunder.

Den sjanse n lar vi ikke gå fra oss.

En PC/AT til kr. 9.900,- inkl.mva.

ACER 915 P e r e n komplett AT med sort/hvitt skjerm, 3,5" d iskettstasjon, 20 MB harddisk og full e utbyggingsmuligheter.

ACER 915 P er cn ve!prøvd modell i UNICs PC-program og vår mestse lgende modell til norsk næringsliv. En sikker investering for fremtiden.

Maskinen leveres med ~;tandard sort/hvitt skjerm . VGA fargeskjerm leveres mot et tillegg i prisen pti kr. 2.2:1O,-.

~

Det unike med UNIC.

",.. 11.< ~

• ''''' hoH'''

'~ w

UNIC arbeider for at brukeren hele tiden skal få mest mulig ut av sin Pc. Denne filosofien går som en rød tråd gjennom alt vi foretar oss.

Enten det er snakk om produktstrategi, løsninger e ller support. Derfor setter vi også PC en i sentrum fremfor å spre oss på likt og ulikt. UNIC er ikke alene om disse tankene.

Men vi har rendyrket de.

Det er slik UNIC på kort tid har blitt et av landets ledende datasel<;kaper.

Send inn kupongen nedenfor, og fu vil motta brosjyre og bestillin :- ~J kJema .

UNIC hereR'fer en ukes le \'uingstid IlLl PC -fif f "'" ti: ~r, . I · 11Icr

Kvalitetsskriver til kr. 2. I 50,- inkl. mva.

Oppgavcr. grafiske framstilling ~ 1 og rapporter. Det er ikke lite du ska l produsere av s"riftllg materiale gjennolll semestrene. OKI I X2 Elite har alle de egenskaper en ;,iI' ' Ii!! skriver· " al ha: den er drifhsikker, hi\ndterer både grafikk og tekst, og kan ~t':1yttes~!:- :: .: li.1 Jataskrift og bre\ok valitet. IUe'art at dette er Norges mest so lgte :;1-. ri ver.

--

--

-

æ !!_!!!!ii---

Få mer ut av din PCI

i Ja:k; ;::-m:; :o;r;-o~;;il~;k;= Du får din egen PC-håndbOk. Våre konkurrenter leverer standardmanualer på et kryptisk dataengelsk og sier "good bye and good iu..:k". Vi i LINIC mener at data sk~1 forklares på en enk~1 måte.

Ikke som en ugjellnomtrengeli).' i(ode forbeholdt fagidIOtlet. Derfor får du dm egen håndbok holdt i et lett og fUI :'\ . ig norsk.

PC-håndboken forklarer deg :. .' dan du best utnytter PC-systemet ditt.

I I I I I I I I

L

=i:ie;"a; -

Navn Adresse Poststed Studiesled Sendes lil: UNlC Nettverk AlS, Poslboks 29, 5032 Minde.

-

-

-

i I I I I I I I I I

------------------------

BUtt~rlN INNHOLD BULLELEI)ER

4 4·" : 5

Hyggelig at så mange stiller... Hva med sensurfristen?

·7:·' "

Et til

PLATEKNUSER'N Denne gang en ny og et par klassikere

MEETINGPLACE EUROPE

VALGSHOW

Stor konferanse i Bergen med deltagere fra 0st- og Vest-Europa

Det sett???

1"' 0·· : ;) ~- : ~':'

du nt:',=ngang har

FJERNPOSTEN

KKU ET VERV TIL BESVÆ.R

.:::.

Om KKU-vervet. Hva'består det i?

.:: '

q

SEMESTERPRØVEN

o

Blir alle fadderne bedt?

'KOLLEGIEVALG Valget er nest e fredag

9

o ,'

• •

Hva vil vi med Uken?

LESERINNLEGG

CUBA Kronikk ved Willy Rasmussen

ARETS KONSERTBEGI VENHET Nattkro med Black Sorrows, Fire Fæle Fyrer og Backstreet Girls

l1 i·.

1:•"•· 4'

1/5·· 1"6

GANGSTERS AND ULTRAVIOLENCE

.':

• • • ' D\ .

2:' 00'

INFOSIDER

2"": 3'"

DIKTSIDEN

',':

.'

.;.i·

:' .

'.:.

o

Ellipse •

.'

1: 9,:0',.:

FORENINGSMØTE

10 12

.:;: ~,-,

.

Student bak jernteppet

',-',-

o

GOODWILL·

fF7l

STYRELEDER

:::.:

"

l,•. ,

.:.

:

" ::

.....: .

..

.

"

"

Et styrealternativ IKAROS * Et til

Filmanmeld€lse

A LA CARTE • Et ukestyrealternativ

Forsiden er ved Maria Soon Berge Kl BULLETIN • Torsdag 1. novemberr

3

•

•••• om Interessen 1(7 for N·HHS

BU11~TIN

c: i i

iii

i

iii

c iii

::=;a

...

D 'et er novemoo'r. Noen har alleTede begynt å få faglig angst. For andre igjen dreier november seg om valgkamp, , lobbyvirksomhet og løse rykter om enda et altenativ som kanskje stiller til valg.

Nok engang viser studentforeningen at den er i bevegelse, at den ikke vil gå i stå. Det er med stor glede vi i redaksjonen følger denne utviklingen. Riktignok 'har vi påpekt en del uedle metoder som har vært brukt i valgkampen. Viktigere er det likevel at så mange har lyst til å ta et tak for foreningen vår.

Floskler om at stud. NHH blir mer og mer faglig penset, og mindre og mindre engasjert i studentarbeide, er nok en gang latterliggjort.

Studentene har, i større grad enn på lenge, muligheten til å velge mellom flere Ukestyreog Kjernestyre-alternativ. Det borger for kvalitet, og det trenger vi helt klart. "

. '

, '

~

La oss derfor håpe at flest mulig benytter seg av muligheten til å'avg{ stemme ved valget 9. ' november. Med på kjøpet, får stemmegiverne et valgshow som tradisjonen tro bør bli bra.

Bulle ønsker alle involverte lykke til videre i valgkampen. Vi kommer tilbake til dere i neste nUllnner.

,

,,0

'

,

DARLIG KLIMA .

.

,

,

,

Meldingsninden på forrige' foreningsmøte var relativt frisk i og med at styret Ol fagutvalget nå har bestemt seg for å kjøre er hard linje i sensurfrist-saken. Ett ester syv måneders uthaling fra vår kjære mOtpartJ side, er studentenes representanter nå lei Det ble også gitt klinkende klar beskjed om al samarbeids-klimaet har vært, og er dårlig Heretter vil studentene hente sin argumentasjon i Norges Lover, noe som burd! føre til at saken om en stund får en lykkelit utgang.

Utdannelse J '" -< I

::=;a iii i

iii

ci i . ::=;a

eg kom i prat med en nyutdannet øko- *å reise til utlandet for videreskolering blir for nom fra T~ekkoslovakia forleden. Han var de fleste kun en drøm, det er altfor dyrt for den vitebegjærlig; lurte på hvordan studiet ved jevne tsjekkers kjøpekraft.

NHH er bygget opp, hvilke *det kreves en god porsjon flaks for å få videreutvekslingsordninger vi har og hvilke stipender utdannelse i jobben. Etter endt skolering blir som gis til utenlandsstudenter. Etterhvert studentene plassert ienjobb, de søker ikke selv. som samtalen skiftet tema fra «studieordningen i Norge» ' til Denne tsjekkiske gutten kunne fortelle at hans «studiesituasjonen i Tsjekkoslovakia» fikkjeg oppgave dette første året ute i arbeidslivet bemer og mer forståelse for hans glødende inter- står i åstemple fakturaer og videresende disse.

En «postmannjobb» var hans karakteristikk. esse for NHH. Hør bare:

*

økonomistudenter i Tsjekkoslovakia har frem til nå hatt 50% - av sin undervisning om kommunismens sentralstyrte økonomi. * de tsjekkiske studentene kan svært lite engelsk, å lese fagterminologi er for de fleste umulig. Oppdaterte bøker om markedsøkonomi er ikke å oppdrive i landet.

4

Noen av oss står på terskelen til å gå ut i arbeidsmarkedet. Vi har god ballast fra vårt siviløkonom studie. Vi har mulighetene fremfor oss til å gå inn i en jobb med relevans til vår utdanning og rom for videreutvikling. Vi er priviligerte.

An~ående de forestående val~:

Det blir:

Valgutspørring i Aulaen onsdag 7. november kLlBOO

Valgshow i Aulaen fredag U.november kl. 1200

Møt opp!!!!!

Actus vi Harriet

, " ., K7 BULLETIN • Torsddg l november

«MEETINGPLACE EUROPE» -en konferanse om økonomi, politikk og menneskerettigheter Alle vet hva Næringslivssymposiet er.

Færre kienner til «Meetingplace Europen. Det er synd, for sistnevnte er kanskie vel så aktuell og interessant. · 1.-4. november skal mer enn hundre toppfolk fra øst- og Vest-Europa diskutere ovennevnte tema. Hele arrangementet foregår på SAS Royal. Avslutningsvis vil Rafto-prisen deles ut. Center for International Business (CIB) er primus motor. Bulle har slåH aven instruktiv prat med Tor Wergeland, Laura E.M. Traavik og Tom Olav Kleppestø om arrangementet.

Bakgrunnen for cMeetingplace Europe. er en solidaritetshelg for Øst-Europa som ble arrangert ifebruar. Blantdeltakerne var de fire Raftopris-vinnerne, representanter for Bor"'t ærum i Tsjekkoslovakia,Neues Forum i DDR~ Solidaritet i Polen. Dette ble gjort for . . rkere kommunismens fall i Øst-Europa. Etav høydepunktene denne helgen var da de ovennevnte fikk sitte i uformelle samtaler med vestlige såkalte ressurspersoner fra forskjellige akademiske miljøer. Her bledet blant annet utvekslet tanker omhvordan et demokrati kanetableres, hvordan en organisasjon kan bygges opp, samt generelle erfaringer.

Disse uformelle samtalene var så fruktbare at ideen om «Meetingplace Europe»ble unfanget der og da. Tor Wergeland startet planleggingen. Senere fikk han med seg Laura E.M. Traavik (MIB) ~Tom Olav Kleppestø (IV). Disse hari lengre tidjobbet full tid med prosjektet. At Laura er engelskspråklig har lettet kommunikasjonen med seminardeltakerne.

Hovedtanken er åkoble sammen såvidt ulike fagfeit sombusiness, politikk ~ menneskerettigheter, å ta til en konstruktiv debatt på tvers av fagfeltene.

CIB har fått med seg Institutt for sammenliknende politikk fra UiB og Christian Michelsens Institutt (CMI) til å gjennomføre arrangementet. Dessuten deltar en del interessegrupper herfra skolen. I utgangspunktet skulle dessuten BI delta. De trakk segimidlertid underveis p.g.a. kapasitetsproblemer! Bortfallet av BI gjorde jobben med arrangementet desto vanskeligere for CIB. Likevel mener arrangørene at res ul tatet er blitt bra. ~•. nomisk er prosjektet gjort mulig p.g.a. bidrag fra forskjellige stiftelser. Det har vist l5 ,. .. vanskelig å ta økonomisk støtte fra næringslivet. Litt merkelig når man tenker på at Øst-Europa er fremtidens marked ~ at muligheten for å knytte verdifulle kontakter med sentrale personer i østblokklander stor. Hvis dette arrangementet blir en suksess håper man å ta næringslivet mer aktivt med fra neste år av. Det ideelle er å gjøre denne konferansen til en årlig foreteelse, ihvertfall i de fem kommende år. Da kan en tenke seg at «Meetingplace Europe. kan bli en nasjonal konferanse der flere institusjoner og mer kompetanse blir direkte involvert i arrangementet. .Meetingplace Europe.s største bidragsyter i år er MIRA (russisk for frihet). Det er en stiftelse for menneskerettigheter, opprettet av Knut Kloster jr. iår. Næringslivet er representert ved Investa, Statoil og DnB.

LITT OM DELTAKERNE I planleggingsfasen for dette arrangementet ble det besluttet at mer enn hundre såkalte ressurspersoner fra Øst-Europa burde delta. CIB brukte sitt nettverk for åkontakte aktuelle deltakere. I tillegg har man benyttet de nettverk Institutt for sammenliknende politikk ~ CMI har i disse landene.

Dette har resultert i en meget sterk deltakerliste. Den består av mennesker med ulikbakgrunn ~ fra ulike samfunnslag.

Avenkeltdeltakere kan bl. a. nevnes en direktør fra det polske industridepartementet.

Amnesty International og FridljofNansens Institutt deltar. En iraker som er økonomiprofessor ved UiB skal holde foredrag om Perestrojka. En representant fra Det Øverste Sov- . jets økologiseksjon kommer. Fra egne rekker har vi AIESEC, IB og Finansgruppen, samt Roger Bivand fra Institutt for økonomisk geografi.

Kort sagt er deltakerlisten meget interessant, temaene som skal debatteres like så.

Konferanseformen er dessuten helt spesiell. Deltakerne sitter ved et rundt bord og prater.

Ved bordet sitter ~å ordstyrer. Langs veggene i rommet er der stoler til tilhørerne. Man kan altså sitte tett innpå konferansedeltakerne ~ følge debatten. Dette vil kunneengasjere tilhørerne i langt større grad enn til~let er når alt foregår på en scene.

Derfor bør studentene legge turen innom SAS Royal imorgen,lørdag ~ellersøndag. Deter interessant. Det er engasjerende. Og det er samtidig faglig relevant. En god og ~elden kombinasjon, synes vi.

RAFTOPRIS-UTDELING En verdig avslutning på konferansen er også sikret. Søndag 4. november deles nemlig TorolfRaftos minnepris ut somiår deles ut til Aung San Suu Kyi fra Burma. Dette er et viktig skritt videreikampen for menneskerettigheter. Tidligere har prisen som kjent gått til østeuropeere. Man ønsker nå å markere at Raftos tanker ikke stopper opp ved Europagrensene, at arbeidet for menneskerettigheter og demokrati må holdefremså lenge der finnes diktaturer, så lenge der finnes undertrykkelse.

Vi sees på SAS Royal i helgen.

Her ser vi La ura E.M.Traavik, Tor Wergeland

TRE HOVEDTEMA

og foran Tom Olav

Idag (torsdag) er det åpnings middag i Kongesalen på SAS Royal. Victor D. Norman holder åpningstalen. Fredag starter selve konferansen. Den er lagt opp med tre hovedtema.

Dissegår paraleIt over tre dager.

Et hovedtema er «The Business Infrastructure». Falkenberg skallede denne delen av konferansen, CIB er arrangør. Her vil mandiskutere lederutvikling i fremtiden. Videre blir spørsmålet om hvordan man kan drive forretning i Øst-Europa tatt opp. Et interessant tema, og dessuten særs faglig relevant for stud. NHH. Et annet tema er «The Political Infrastructure», ledet av Institutt for sammenliknende politikk. Man vil her ta igang uformelle samtaler om hvordan demokratiske institusjoner bør organiseres.

Det siste tema har fått navnet «The Human Rights Infrastructure.. Her står CMI som arrangør. Naturligvis står menneskerettigheter i sentrum. Problemene med etniske minoriteter er som de fleste kjenner til sentralei demokratiseringsprosessen i østeuropeiske land. Det er derfor selvsagt nyttig at man kommer sammen og diskuterer erfaringer og ideer. Dette kan danneen plattform som er nødvendig for åkunne møte slike problemer i fremtiden.

Kl BULLETIN • Torsdag l. novemberr

Kleppestø

5

STYREALTERNATIV NR. 3 !

<

\

FORENINGSMØTETo Ef SUPPERADI At det går an! Nå har jeg hørt det også. Foreningsmøtet har godkjent forslaget om miljøbasert avgiftsparkering rundt NHH. -Det finnes faktisk studenter som er avhengige av bil på denne skolen. Noen har unger i barnehave som skal hentes, andre jobber ved siden av eller pendler mellom NHH og forelesninger på andre institusjoner. Selv er jeg allergisk mot buss.

Her blåses det opp om manglende studiefinansiering og så legger man en ekstra sten til byrden. Det er jo ikke en reallokering det er snakk om slik det burde være når det er snakk om miljøavgifter. Her blir noe dyrere, men ingenting blir billigere.

6

Det er vel enkelt for mange av dere hatlebergboere, som går iløpestreng mellom Aud Max, lesesal og NU romme~ å stemme for noe slikt. wtt åkaste sten på andres glasshus eller hva det nå heter.

Hva med all tjuv-parkering det blir rundt skolen? Vet dere at Falkens . kranbil forurenser noe aldeles jævlig?

Og 1000 kroner i borttauingsavgift er vel ingenting bare 1/40 studielån!

Hvis det skal bli foreningsmøtets oppgave og avgiftsbelegge «farlige ting», har jeg et forslag å komme med: Hva med en feit avgift på hver

halvliter øl som blir solgt i klubben?

Alle veit at alkohol er skadelig, og hvor viktig det er å ta vare på det INDREMIlJØET. (wtt for meg å stemme for et slikt forslag som ikke liker øl).

Nei, la stat og kommune ta seg av slike straffeavgifter. De ser ut til å klare det utmerket godt selv. Personlig trorjegjegparkerer iklubben og begynner å drikke!

Bjørn ErikRøv

K7 BULLETIN • Torsdag 1. november

rn

Så er affer et KKU-semester nesten over, og vi nærmer oss nyvalg. Alcatraz har i Bulle fåff både ros og ris, kanskie spesielt det siste, men som en oppsummering kan en vel si at de har giennomført semesteret på en respektabel måte.

Når en har jobbet i KKU et helt semester kanjobben forekomme en noe trøstesløs.

90% av jobben består av oppgaver ingen legger merke til, og de resterende 10% finnes det alltid delte meninger om. Det åfå uforbeholden skryt for det en har gjort, er det de færreste som opplever. Eldre kullister vil alltid påpeke at det var bedre på 1.-kull.

HARDKJØR· ELLER IKKE?

KKU-Alcatraz har fulgt en litt annen linje enn de KKU som har vært de foregående høst-semestre, tempoet har ikke vært så heseblesende som før om årene.Dette har det selvsagt også vært delte meninger om; skal det stilles spesielle krav til det

Norske Siviløkonomers Forening ble stiftet i 1939 og har i dag vel 8000 medlemmer organisert i 13 lokalavdelinger. I tillegg til å ivareta medlemmenes mer allmene interesser som siviløkonomer, samt generelle hørings- og informasjonsoppgaver, har foreningen to vesentlige satsningsområder: Hovedvirksomheten i foreningen har tradisjonelt vær1 preget av et sterkt faglig engasjement bl.a. med en omfattende kurs- og konferansevirksomhet. Foreningens faglige arra ngement ivaretas av fagutvalg, ad hoc 'utvalg og kurs/kon feransekomiteer.

Foreningen driver dessuten interessevirksomhet for både offentlig og privatansatte medlemmer.

Foreningen administreres av et sekretariat med 14 medarbeidere i et trivelig miljø.

GKONSULENT

For å styrke det faglige tilbud foreningen gir sine medlemmer, skal det ansettes en ny fagkonsulent. Som fagkonsulent får du en unik tilgang på et nettverk med svært mange faglig sterke ressurspersoner. Den ne kontaktflaten skal du bruke aktivt for å løse oppgavene som fagkonsuient.

ANSVAR OG OPPGAVER 11\ Fagavdelingen består i dag av fagsjefen , en konsulent og to sekretærer.

Avdelingen er administrativt ansvarlig for kurs og konferansevirksomheten, fagutvalg, faglig e høringsuttalelser og fo reningens fagtidsskrift. Den nye fagkonsu lenten skal pri mært ha ansvaret for å initiere og gjennomføre kurs med med lemmene som målgruppe. Kursene skal dekke de fl este fagområder som siviløkonomer jobber med . Fagkonsulenten vil også i noen grad ha ansvaret for større konferanser og andre faglige arrangementer. Også sekretæroppgaver for fagutvalg og høringsutvalg er tillagt still ingen.

• tilbudet utvalget skal stå for, eller kan de selv, når de stiller til valg, bestemme seg for hvilket aktivitetsnivå de vil ligge på? Det er for så vidt et viktig spørsmål nå i disse valgkamp tider, og ivrige kampanje-deltakere har sikkert mye å komme med i denne forbindelse. Slik det fungerer nå, har en instruksfestet åpningstid og hva arrangement angår, følger en stort sett tradisjoner. Derfor kan en si at et visst minstekrav eksisterer allerede, og Alcatraz har klarert dette med god margin.

KOM IGJEN JENTER!

Noe som desverre gjør høstens KKU noe utenomdet vanlige, er at det er smekkfullt av freske jenter. Og er det noe studentforeningen på denne skolen trenger, så er det slike. Det er faktisk det eneste utvalget hvor jentene virkelig viser igjen. La oss håpe det er en spire til videre vekst.

-I

< rn

=-a

< -I ---

RESTRIKSJONER

Det å drive klubben er ikke lenger hva det var. Man er nå underlagt en skjenkebevilgning som må følges til punkt og prikke for at klubbkulturen skal kunne fortsette, Dette blir en ekstrabelastning da de som driver Klubben står ansvarlig overfor utenforstående autoriteter som politi og skjenkemyndighet.

Det er derfor svært viktig at interessegrupper forstår hvilken posisjon KKU har og tar hensyn til det når de bruker Klubben.

KKU • FRONTLINE

Etter vedtak på foreningsmøte i høst samarbeider nå KKU og Fronline i størregrad enn før. Sistnevnte gruppe har etter hvert opparbeidet seg et rikt kontaktnett og mye kunnskap som kommer dem til gode ved booking av band. At NHH framstår som mer profesjonell utad i denne bransjen, er en ubetinget fordel. Når det gjelder kulturjobben i KKU er den blitt mindre omfattende og kan derfor være åpen for nye oppgaver alt etter hvor behovet ligger. Det somer viktig er at Frontline med sine rutinerte karer, ikke overkjører KKU som kun er valgt for et semester.

KVALIFIKASJ ONER Vi søker en ung siviløkonom som ønsker en allsidig og utviklende sti lling med bred kontakt både til næringsliv og utdanningsmiljøer, samt offentlig forvaltning. Siden eget initiativer en fo rutsetning , er det nødvendig at du har en aktiv og utadvendt legning . Evne til å arbeide selvstendig er nødven dig.

VILKÅR Vi tilbyr konkurransedyktig lønn med utgangspunkt i NSFs lønnstatistikk og kollektiv pensjonsordning. NSF har fleksibel arbeidstid.

SØKNAD Skriftlig søknad senest 20 . november 1990. Vår fagsjef Jørn Lunde eller Bjørn Stokke gir gjerne ytterligere opplysninger på telefon (02\ 23 43 69 .

Søknad sendes til Norske Siviløkonomers Forening , P.B. 23 Tåsen , 0801 Oslo 8.

TILTREDELSE Fagkonsulenten skal ansettes fra 1.1. 1991.

Norske Siviløkonomers Forening Postboks 23 Tåsen . N 0801 Oslo 8

Kl BULLETIN • Torsdag 1. novemberr

"Æ' 23 43 69

7

VALG TIL KOLLEGIET Av Per Einar Evensen, student·

re~~esentant i Kollegiet 1990.

I forbindelse med valget i NHHS skal det også velges to studentrepresentanter til skolens høyeste organ Kollegiet. Studentene velger to av de 9 medlemmene i Kollegiet. Tidligere satt leder i Fagutvalget og Høyblokkansvarlig som studentenes representanter. Etter at den nye universitetsloven trådde i kraft 1.januar 1990 er dette endret. NHHS har ingen mulighet til å binde opp valget til Kollegiet mot andre valg i studentforeningen. Valget til Kollegiet er uavhengig, og det er nå fritt frem for alle å stille.

Hvilke erfaringer har man så gjort seg etter et år i Kollegiet? For det første ser jeg en klar fordel i at valgperioden er på et år. De første par månedene brukes hovedsaklig til å komme inn i systemet i Høyblokka og gjøre seg kjent med de uformelle linjene. Jeg tror det ville være svært fordelaktig for studentene hvis vi fikk en overlapping av vår funksjonsperiode. Da kunne vi fått utnyttet vår plass i Kollegiet på en bedre måte.

Jeg har tatt dette opp i Kollegiet og også skolen

ser det som en fordel å få til en slik overlapping.

Dessverre kan vi ikke begynne fra nyttår, da valgprosessen er godt igang, men jeg vil på det sterkeste oppfordre kommende styre og Kollegierepresentanter til å få til en overlappingsordning og da helst fra sommeren av.

Hvor stor gjennomslagskraft har vi ? Med den nye Universitetslovenharvifått to representanter med stemmerett av ni totalt. Det betyr at studentenes innflytelse er økt fra tidligere. Vi har absolutt inntrykk av at vi blir lyttet til hvis vår argumentasjon er saklig og forberedt. Særlig er det viktig at studentene, gjennom Fagutvalget, argumenterer for sitt syn på lavere nivå. Det så vi på saken om diplomøkonomstudiet og Økonomisk College.

Tidligere var det , som sagt, FU-leder og Høyblokkansvarlig som satt i Kollegiet. Ved forrige valg ble det lagt vekt på at studentene -ved sin stemmegivning - burde fortsette denne ord-

ningen. Etter dette året er erfaringene litt delte.

Hvis vi utvider det antall personer som jobber mot Høyblokka kunne man eventuellt få gjort enda mer.Jeg er av den oppfatning at FU-leder fremdeles burde være medlem av Kollegiet. Tross alt har FU-leder størst kjennskap til de faglige saker som studentene er opptatt av.

At høyblokkansvarlig også bør være det er ikke gitt. Han/hun kunne f.eks. sitte som strudentrepresentent i avdelingsrådet for økonomiske fag. Høyblokkansvarligvil, som medlem i Kjernestyret og nestleder i NHHS, ha autoritet i seg selv. Utvider man teamet til tre, skulle arbeidsmengden bli mindre og mulighetene for gjennomslag større. Uansett tror jeg at det er viktig ved Kollegievalget at man velger minst en person som har erfaring fra Fagutvalget. Slik blir ikke begge helt uerfarne med Høyblokkas irrganger. Lykke til med valget!

VALGINFO BOKSKAPIBOKSKAPIBOKSKAP Det blir salg av nøkler til bokskapene på Merino i morgen fredag, mellom 10 og 12. på Fagutvalgets kontor, 5. etg.

Pris 50,Depositum 200,-

1. ALLE MEDLEMMER AV NHHS KAN STILLE TIL VALG 2. SISTE FRIST FORÅ STILLE OG KOMME MED PÅ STEMMESEDDELEN ER 48 TIMER FØR VALGET STARTER. ~. ABS01U'IT SISTE FRIST FOR Å STILLE TIL VALG ER 1 TIME FØR VALGET. 4. DU BEHØVER IKKE ÅSTEMME BARE FRA EN BWKK SELV OM STYRENE STILLER I BWKK. 5. HVIS INGEN AV KANDIDATENE VED VALG PÅ LEDER I FORENINGEN ELLER NESTLEDER I FU OPPNÅR ABSOLUTT FLERTALL, HOLDES DET NY AVSTEMNINGMELWM DE TO KANDIDATER SOM FIKK FLEST STEMMER. 6. VALGET STARTER I AULAEN KL.12.00 FREDAG DEN 9.NOVEMBER. GODT VALG!

\ -'

J

REVERSIBEL FADDERAFTEN Lørdag er det klart for den store eksamen for årets førstekullister. Da skal vi få se om de er like flinke til å arrangere fester som oss eldre og om de kan bære tradisjoner som Høstball, Uken og Nattkroer videre. Komiteen har valgt Halloween '-party som tema siden det jo er første helg i november. Ta på deg ditt favoritt-skrekk-kostyme og et gresskar over hodet og still opp! De fadderbarna som enda ikke har bedt sine respektive foresatte må slenge en lapp i posthylla deres snarest. Faddere: Sjekk posthylla!

8

K7 BULLETIN • Torsdag l. november

FORENINGSMØTE 25.

OKTOBER W~tr~~elen om Uken var et vinnertrekk fra Actus side. Delta·

Hansa og Richard fra Ukestyret 1990, Jomar Sel·

1.Mj~ g ken84ogJonMortenMelhus Uken 80. Vi fikk først en \Jll;ØHiPpslllIDeri'l~g om hvordan Uken startet i 1980 og utvik·

idag. Det vari 84 vi fikk noenlunde det organi

På foreningsmøte sist torsdag var det gratis brus og boller, og dermed et brukbart oppmøte. Det ble meldt at komiteen som skulle se på kvaliteten av stillvideokameraet var fornøyd. Investeringen gikk derfor igjennom. FU meldte at de ikke vil gå for et kompromiss med Høyblokka angående sensurfrister. Kompromissforslaget var sensurfrist den I5.januar, I5.juni og I5.august. FU vil heller prØve å få Høyblokka til å følge 3ukers fristen i Universitetsloven. Petter i Styret kom med endel kraftuttalelser om visse personer i administrasjonen. Titler som «8 onge» og «Nessekonge» ble brukt.

Det ble en lengre redegjørelse for Miljøstatus-rapporten ( omtalt i tidligere bulle). Foreningsmøtet stilte seg bak alle forslagene i rapporten.

Alle regnskapene ble som vanlig god-

vi har idag. Dengangvardet500fiJ· H'l~ I 1990 var det ca.200 Iler. Det var geo nØl'i$.U~I~llrh.et i panelet om at antallet funksjonærer . ,.",.,.,., ,', ned. . L.. uttalelser bar tydelig preg av at han

kjent i hui og hast. KKU gikk overaskende nok med et overskudd på nærmere 80.000,-. Det er jo sjelden overskudd for KKU i et Ukesemester. Revi80rene for dette semesteret har funnet det gunstig å lage en mal for føring av regnskap for framtida for å få en noenlunde lik kvalitet på det som leveres inn.

Under behandlingen av NHH-AID kom Styret med en beklagelse for at de ikke hadde satt igang komiteen før. Styrets forslag var å gi 10.000 til prosjektet, men etter endel klabb og babb ble det besluttet å gi 20.000 fra NHHS. Både lovendring og ny instruks for SBTblevedtatt, oginvestering til radioen gikk igjennom.

Semesterprøvekomiteen hadde et topp show som lover meget bra for festen på lørdag! Møt opp i ditt favorittskrekk-kostyme!

ren$iøna~rer.

~~oo;:!~:~=;:rl: ØNSKE R -

VI

.., den annen side mente han at vi sløste bort noncr.... ,· teknisk utstyr. Det viser tydelig at helt forstå: hva en investeringer. Vi inves· teknisk utstyr Ill. ~ideter lønnsomt framfor hver gang! hadde mye mer konstruktivt å komme med. opptatt av at Uken ikke måtte vokse mer, man måtte satse på kvalitet for framtida. også at det vi hadde av informasjonspro· under Uken 90 stort sett var et ledelses pro· un"""J'''" fikkendel kritikkfra salenfor dår· før og under siste Uke. Det var også endel om hvordan vi skal bygge opp en be· kemgomer·sltemllll·lg. Mange mente at Uke· får man først vedå ha mer ågjøre enn bare 3 Jon Morten kommed endel kritikk angå en ;tTm,o,,!, ,<>tIof"";n lYol1 Siv.øk·helgen. Han mente vi kun· mye mer penger av gamle siv.øk'er, hvis vi hadde et ooernem, som var spesielt tilpasset dem (mer Galla·uni·

MED UKE N? .•

Arthur Andersen & Co. har~gne avdelinger innen revisjon. konsulen/virksomhet og shJtterddgivning. Vi er ca. 350 ansatte ~d kontorer i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.

Vi har et nært samarbeid ~d Arthur Andersen & Co. 's internasjonale organisasjon som totalt teller over 47.000 personer. Vdre ansatte og dues kompetanse er vdr viktigste ressurs, bygget opp gjennom et-systematisert, interlUUjonaJt videreutdanningsprogram og tkltage/se pc) varierte oppdrag. o

.

REVISJON OG ØKONOMISK RÅDGIVNING

LEDELSESRADGIVNING OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

Revisjonsavdelingen består av 160 personer, i hovedsak siviløkonomer hvorav 44 fra NHH.

Konsulentavdelingen består av 140' personer og uLfører tjenester innen ledelse og bruk av infolmasjonstclcnologi . En egen gruppe arbeider med oppdrag innen personal og organisasjonsutvikling. Ca. 40 siviløkonomer fra NHH er blant våre dyktige konsulenter. Vi søker løpende nye kvalifiserte medarbeidere og tilbyr et meget omfallende videreutdanningsprogram i et internasjonal I miljø.

Vån primære arbeidsområde er å utføre lovbestemt revisjon. I tillegg har vi til enhver tid løpende en rek.k.e spesialoppdrag. Oppdragene om faller vurdering av foretak i forbindelse med fusjon, fisjon, oppkjøp, reorganisering, akkord, konkurs, generasjonsskilte, børsregistrering o.l.

Vi uLfører dessuten ulike oppdrag knyIlet til økonomisk styring og internasjonal regnskapsrapportering samt annen rådgivninghjelp på områder der det er behov for kompetanse innen regnskap, skau, revisjon, økonomi og finans.

Hovedtyngden av våre klienter er større og ofte børsnot.er1e virksomheter innen industri, handel og shipping.

Oppdragsmassen er svært variert og vAre revisorer vil i løpet aven lO-tre års periode få erfaring fra ulike bransjer, små og store virksomheter. børsnoterte selskaper og internasjonale selskaper

En slOr del av våre oppdrag er innen økonomi· styring, strategisk informasjonsplanlegging, prosjeklledelse, utforming og innføring av EDB -systemcr. vurdering av maskin · og pakke- løsninger. Våre kundcr cr innen en rekke bransjer. som bank/finans. handel/ distribusjon, industri , olje/gass og offentlig forvaltning.

SKATTERÅDGIVNING Skaueavdelingen beskjeftiger 12 juriste~.

Våre arbeidsområder om faller bl.a . sbltespørsmAI av national og intcillational karakter. skatteplanlegging, omstrukturering, kjøp og salg av bedrifter samt generasjonsskifter. merverdi- og investeri ngsavgift~r, bokettersyn og klagesaker, art-ride-giveravgift og trygd, 1011· og særavgifter Vi bistår med rådgivning overfO/ kh~nter i inn· og utland og internt overfor øvrige avdel in ger. Videre utvikler vi doku· mentasjon og avholder kurs for klienter og øvrige avdelinger. \' i har et utstrakt samarbe id med vAre

kontorcr i uLlandcl. I praktisk problemløsing ~amarbeider vi ofte med økonomene i våre .,vrige avdelinger.

ARTHUR /\NDERSEN

&gJ;

Kl BULLETIN • Torsdag 1. novemberr

Drammcnsvn. 134 Poslboks 228 . Skøyen 0212 Oslo 2 Tlf. (02) 46 21! 00

9

I denne kronikk-delen tar Willy Rasmussen for seg utviklingen i den kubanske økonomi i løpet av den revolusionære prosess, og dagens økonomiske situasion.

QUO VADIS, DET PRE-REVOLUSJONÆ.RE KAPITALISTISKE CUBA (1900 - 1959)

KRONIKK

Willy Rasmussen

Da revolusjonen seiret på Cuba i 1958/59, befant landet seg i en økonomisk situasjon som kan beskrives på følgende måte * kubansk økonomi hadde en svært lav vekst og var nærmest stagnert: i 50-åra vokste BNP per capita med ca.1% pr.år; -*landet vari høyeste gradavhengig av ett eneste produkt: inntektene fra sukkerproduksjonenutgjorde ca. 28-29%av BNP, og sukker utgjorde ca. 84% av de samlede eksport· inntektene; -*Cubasøkonomiske avhengighet av USA hadde ført til at kubansk økonomi var blitt en totalt integrert del av amerikansk økonomi: ca. 75%av all kubansk utenrikshandel foregikk med USA (sarrupe forhold som Mexico vis-a-vis USA i dag), den negative handelsbalansen viste at Cuba h.adde en gjeld til USA på USD350millioner i 1959, mens amerikanske selskaper eide eller kontrollerte sukker- og tobakksplantasjer og ·fabrikker på Cuba, jernbanenettet, telefonnettet osv.; * Cuba hadde en voksende arbeidsledighet og et stadig økende antall av deltidsansatte: i 1959 hadde landet en arbeidsledighet på 16%, mens 14% av arbeidskraften var deltidsansatt (ca. 25% av den yrkesaktive befolkningen var sysselsatt i sukkerproduksjonen, som var sterkt preget av sesongarbeid); * en ujevn inntektsfordeling mellom de saliale klassene førte til store sosioøkonomiske ulikheter i samfunnet: selv om Cuba i 1959 hadde en av de høyeste gjennomsnittsinntektene per ca pi ta i La tin-Amerika, var fordelingen av disse inntektene svært ujevn, spesielt i forholdet mellom byog landbefolkningen. ØKONOMISKE STRATEGIER I DET SOSIALISTISKE CUBA

Ett av hovedmålene for den kubanske revolusjon var, naturlig nok, å gjennomføre en økonomisk revolusjon som skulle rette opp de økonomiske og sosiale skjevhetene i samfunnet. Selv om målsettingen for den økonomiske revolusjonen har vært konstant i disse 32 årene: å skape et

egalitært samfunn og å frigjøre landet fra underutvikling og utenlandsk avhengighet og dominans, så har det vært benyttetforskjelligeøkonomiske strategier for åoppnå disse målene. Hovedsaklig har det dreid seg om to forskjellige strategier som har vært utprøvd til forskjellige tider: 1) moralske eller materielle stimuli i produksjonen 2) en sentraldirigert eller en desentralisert økonomisk planlegging .-

den økonomiske målsettingen for dette året var åoppnå en rekordhøst på 10 mill. tonn sukker, men til tross for enorme anstrengelser og en massemobilisering av folket ble ikke?! denne kronikk-delen tar Willy Rasmussen for seg utviklingen i den kubanske økonomi i løpet av den revolusjonære prosess, og dagens økonomiske situasjon. dette målet nådd (dog oppnådde man en rekordhøst på 8,5mill. tonn sukker), og dette førte til en økonomisk, moralsk og I 6O-åra vant Che Guevaras idealistisketeori fram: moral- politiskkrise. ske stimuli ville skape «det nye [revol usjonærel menneske» Til tross for den endrede økonomiske kurs viste 70-åra seg (<<subjektive betingelser kan forandre den objektive virke- " å bli et tiår med økonomisk stagnasjon, noe som hovedsakIighet», hevdet Che), mens fra 70-tallet gikk man over til lig skyldtes sviktende økonomisk planlegging, overbyråden sovjetiske pragmatiske modell:materiellestimuli ville kratiseringav administrasjonen og ineffektivitet i prrvlukøke arbeidernes motivasjon og produktivitet, og en sentral- sjonen. u.:" dirigert planøkonomi ville høyne effektiviteten. Fra 1986 har man foretatt en ny kursendring og er gått tilbake til en 1980-ÅRA: ccFRA DET FRIE BONDEmodifisert Guevara-modell, av flere interessante årsaker. MARKED» TIL ccKORRIGERINGSPROSTRUKTURELLE ENDRINGER I KUBANSK ØKONOMI

Det første tiåret av den revolusjonære prosess kan karakteriseres som en periode hvor entusiasme, idealismeogimproviseringer preget de radikale og dyptgående reformene sc;n ~Ie sua ...;. :; ,et: * to jordreformer (1959,1963) endret radikalt eiendomsstrukturen på landsbygda og opprettet tre forskjelligeeieforhold: statseide bruk (80%), kollektiver (12%) og private småbruk (8% med ca. 71 .000 selveiende småbønder; jfr.

Norge med sine 75.000 bønder, som er «et altfor høyt tall», ifølge våre eksperter!); *en byreform (1960)regulerteeiendoms-Iboligstrukturen i byene; * ekspropriering av alle utenlandske bedrifter (hovedsaklig amerikanskeide: United Fruit, Texaco, Esso alv.) uten erstatning (kun det sveitsiske Nestle-konsernet fikk skadeerstatning) og nasjonalisering av all industri (1959-60); * avprivatisering og nasjonalisering av det private næringsliv.

På den internasjonale politiske arena betyr 6O-åra stadig sterkere konfrontasjoner med USA og en gradvis tilnærming til Sovjetunionen og dens allierte. Dette førte blant annet til at USA gikk til økonomisk blokadeavCuba i1960.

197G-åra betyr en innføring ogstyrkning av den sovjetiske modell innen nasjonaløkonomisk planlegging og en sterkere økonomisk tilknytning til Sovjet og Øst-Europa (Cuba blir medlem av COMECON i 1972). På det politiske plan betyr 7G-åra en institusjonalisering av revolusjonen: det kubanske samfunn blir omformet etter sovjetisk mønster, nedfelt i Grunnloven av 1976.

Grunnene til denne økonomiske og politiske kursendring (fra «den idealistiske vei. og en relativt uavhengig sooialistisk politikk i balansegangen mellom Sovjet og Kina og til en sterkere tilknytning til Sovjet og Øst-Europa) er mange.

Jeg kan her bare nevne noen få årsaker: * Che Guevaras død i den bolivianske jungel i 1967 var et dødsstøt for -den idealistiske vei. og foro-teorien: eksport av den kubanske revolusjon til det latinamerikanske kontinen~ '. *da Castro etter mye vakling isynet på Praha-våren omsider støtter Sovjets invasjon i 1968, betyr det en konkret og definitiv stillingstagen til sovjetisk politikk;

10

*1970 kom til åbli det store kriseåret i kubansk økonomi:

SESSEN» OG FRA ØKONOMISK VEKST TIL KRISE

11980 forsøkte man å gi den stagnerte økonomien nye impulser ved å åpne opp for det såkalte .frie bondemarked»: alle selveiende "og kooperative bønder kunne selge sine overskudd (etter å ha fylt sine kvoter av forsyninger tilStaten) pa e~ tritt marked til ikkefastsatte priser. Dette førte til en oppblomstring og en revitalisering av jordbruksproduksjonen, men førte også med seg svartebørshandel og korrupsjon, hvor det private initiativ og individuelle interesser kom til å overskygge fellesskapets interesser. En «kapitalistisk tankegang» hadde grepet folk, mens de sosialistiske idealer ble skjøvet til side.

Ikjølvånnetav -Rapporten til den 3. partikongress»(februar 1986),som inneholdt flere kritiske bemerkninge~ . ' -f.~ gative tendenser» i samfunnet, holdt Fidel Castroerr1ale med flengende kritikk av de viktigste feilene som var begått de senere år, og dette førte bl.a. til at «det frie bondemarked»ble stengt i mai 1986. -Mange har ansett dette eksperimentet som en kubansk variant av perestrojka, q: Castro har t.o.m. innrømmet at Cuba ved bitter erfaring vet hva en perestrojka-politikk fører til.

Castros mange og kritiske taler ble utgitt i bokform i april 1987 med tittelen -Por el camino correcto. (.På den rette vei.), og i denne boka uttrykkes Castros svar på GorbatsjoVs perestrojka: «el proceso de rectificaci6n.»Til tross for at Castro og andre politikere ofte refererer til denne -korngeringsprosessen. i sine taler, er denne politikken vagt og diffust formulert. I hovedsak går den ut på en slags moralsk opprustningskampanje mot samfunnssnylterne (mot korrupsjon, spekulasjon og ineffektivitet), samtidig som den inneholder en del selvkritikk av tidligere begåtte feil, først og fremst innen økonomisk planleggingogstrategi. Den betyr også en dreining fra en desentralisert til en mer sentraldirigert politikk, hvor Partiet får en større q: mer direkte økonomisk styringsrolle.

-

Denne nye linja har ført til at man har gått tilbake til en slags Guevara~modell, hvor moralske stimuli skal erstatte materielle fortjenester, altså det stikk motsatte av Gorbatsjovs perestrojka prinsipp, som går ut på å premiere arbeidsinnsats med materielle stimuli. Dette hari sin tur ført til en fornyet revolusjonær offensiv med salial mooilisering på mange områder på grasrotplanet: en revitalisering av det frivillige dugnadsarbeidet i nabolagskomiteene (Comites de Defensa de la Revoluci6n), av mikrobrigadistenes

Kl BUUETIN • Torsdag 1. november

ked. Dermed oppstod det en akutt mangel ~ hard valuta, importen fra Vest ble halvert, og dette førte til økonomiske problemer for Cuba. -Til en viss grad kan denne negative trenden også tilskrives en del indre faktorer: feilslåtte økonomiske planer og flere naturkatastrofer som hjemsøkte øya (sykloner, tørke og plantesykdommer). Og sist, men ikke minst, betviler jeg at «korrigeringsprosessen. har klart å høyne produktiviteten ved å overbevise folk om at moralske og idealistiske stimuli er å foretrekke fremfor materielle incitament i tider med stadig større varemangel og - knapphet og hvor den økonomiske krisen blir stadig større og mer omfattende.

IDEL? innsats i boligbyggingen (mikrobrigadene består av arbeidere som utfører frivillig og gratis arbeid i byggesektoren for åbøte på boligproblemet i byene)og en innføring av den såkalte «familielege»-genesten på lokalplanet. Av de ca.

31.000 legene som finnes på Cuba, tilhører 10-12% de sko «familielegene», som har sitt virke i nærmiljøet istedenfor på poliklinikkene. Deres aktiviteter har vært spesielt rettet mot eldregenerasjonen.

Disse to diametralt motsa tte stra tegiene (en begrenset desentralisert markeds-økonomi basert på materielle stimuli versus en sentraldirigert planøkonomi basert på moralske stimuli) faller tidsmessig sammen med to forskjelli~'lltviklingstendenseri kubansk økonomi i BO-åra, blomngsperioden (1980-85) og nedgangstider (1985/86 1990). Det er dermed ikke sagt at disse to strategiene er årsakene til denne utviklingen. Etter min mening spiller eksterne faktorer en større betydning enn de interne.

Cubas økonomiske avhengighet av Sovjetunionen ~ virkningene av de endrede forhold i Øst-Europa.

Den kubanske økonomi hari de siste 30 år blitt stadigsterkere knyttet til Østblokklandenes økonomi og i særdeleshet til Sovjetunionens. Samhandelen mellom Cuba og COMECON-landene har økt enormt siden 1972 og den økonomiske støtten Cuba har fått fra disse landene har i høyeste grad vært utslagsgivende for utviklingen av den kubanske økonomi.

11988 utgjorde samhandelen med COMECON-landene ca.

80% av den totale kubanske utenrikshandel, derav utgjorde Sovjets andel ca. 70%. Sukker er fortsatt det langt viktigste eksportproduktet for Cuba og utgjør nærmere 80% av landets totale eksportinntekter, og ca: 50-60% av all sukkereksport har gått til Sovjet, som har betalt en 3-4 ganger høyere pris for kubansk sukker enn den som har vært tilbudt ~ verdensmarkedet. På den annen side har importen av kubansk sukker utgjort 75% av Øst-Europas og Sovjets totale sukkerimport.

Cuba er også i høyeste grad avhengig av sovjetisk olje, som utgjør den viktigste importartikkel fra Sovjet. Sovjetisk 01jeerblittsolgt til Cuba for langt lavere priser enn de OPEClandene har operert med, og dessuten har den sovjetiske råoljen blitt raffinert på Cuba og en god del er blitt solgt videre til tredje land, som har betalt i hard valuta.

Den sovjetiske støtten til Cuba i form av kreditter ogsubsidier har vært enorm: amerikanske kilder anslår den nåværende årlige støtten til ca. 5mrd. USD, noe som har utgjort 40% av all sovjetisk støtte til utenom-europeiske land og har tilsvart ca. 10% av det sovjetiske underskudd på hø.ndelsbalansen.

per. Dette fører æs hen til den konklusjon at Fidel Castro sannsynligvis vil fortsette den ideologisk «korrekte vei», muligens med en nedtoning av marxistisk teori og en understrekning av nasjonale anti-imperialistiske tradisjoner (Jose Martis tenkning), en innenrikspolitisk tilstramning og en utenrikspolitisk søken etter nye aliansepartnere, først og fremst i Latin-Amerika og den øvrige 3.verden.

HAR DEN KUBANSKE REVOLUSJONEN OPPNÅDD SINE MÅLSETNINGER?

Den revol usjonære prosess på Cuba har utvilsomt klart å ugevne de økonomiske og sæiale klasseforskjellene i samfunnet og har spesielt ført til en nivelering mellom land- og bybefolkning, ofte på bekostning avbybefolkningens levestandard.Arbeidsl edighet og del tidssysselsetning er praktisk talt ikke-eksisterende fenomen i dag (ca. 3% av yrkesbefolkningen anses som arbeidsledige), men denne situasjonen kan forandre seg raskt i disse tider. Innen helse-, utdanning- og kultursektoren er Cuba blitt et foregangsland i den 3. Verden, og er på mange måter bli tten brobygger mellom u-land og i-land.

Men har Cuba klart å frigjøre seg fra monokultur og utenlandsk dominans? Sukkeret er fortsatt det dominerende eksportproduktet og landet er i altfor høy grad avhengig av sukkerproduksjonen. Men inntektene fra sukkereksporten har vært utslagsgivende for kubansk økonomi: inntektene har blitt investert i en enorm moderniseringsprosess av kubansk industri, slik at sukkeret er idag en lang mer rentabel eksportartikkel enn førrevolusjonen.

Mange vestlige observatører vil hevde at Cubas forhold til Sovjetunionen idag er det samme som forholdet til USA i den pre-revolusjonære periode. Kvantitativt kan forholdet sies å være det samme, men det er viktige kvalitative forskjeller. Mens amerikanerne eide og dominerte en stor del av kubanske bedrifter og forljenesten av sukkerproduksj0nen for det meste ble «repatriert. til USA, har Sovjetunionen verken eid kubanske bedrifter eller direkte dominert og styrt sukkerproduk~onen på Cuba, og følgelig ikke profitert på samme måte som USA gjorde. -Likevel viser det seg at Cuba i altfor høy grad har vært avhengig av de sæialis tiske landenes økonomi og har ført til at landet idag befinner seg i en dyp økonomisk krise, som det i~ke er noen gitt å s~ det endelige utfallet av. - HVOR GAR DU , FIi\~!.s~

Den økonomiske krisen Sovjetunionen befinner seg i, overgangen til en markedsøkonomi i landet og de endrede forhold i Øst-Europa vil få dype innvirkninger ~ den kubanske økonomi. Fra januar 1991 skal all handel med Cuba foregå i form av hard valuta, ifølge Sovjets krav.

I første halvdel av BO-åra opplevde Cuba en rask økonomisk vekst på ca. 7% pr. år, en tendens somståri sterk kontrast til den negative utviklingen i de øvrige latin-amerikanske land. Fra 1985-86 og fram til i dag har imidlertid denne positive trenden snudd, med en gjennomsnittlig årlig vekst ~ ca. 2% fram til 1989, da veksten var på kun 1,5%. I inneværende år befinner Cuba seg i sin verste økonomiske krise siden 1959.

Hovedårsakene til denne utviklingen skyldes en del eksterne faktorer: Fram til 1985 var Cuba begunstiget med utenlandske kreditter, først og fremst fra Sovjetunionen og dens allierte, men også fra en del vestlige land(Spania, Italia, Vest-Tyskland). Handelen med vestlige land utgjorde i denne perioden 25-30% av den totale utenrikshandelen, og sukkerprisene var relativt stabile. Inntekten i hard valuta ble hovedsaklig brukt til åstyrkeindustrialiseringsprosessen i landet og dette førte til økt produktivitet og økonomisk vekst.-Isiste halvdelen av BO-åra skjedde det et drastisk fall i vestlige kreditter, en sterk nedgang i samhandelen med vestlige land (i 1988 utgjorde handelen med vesteuropeiske land kun 15% av den totale utenrikshandelen), ogsukkerprisene hadde sunket på det internasjonale mar-

K7 BULLETIN- Torsaog

J: nove!f1berr

Allerede nå kan man føle virkningene av den nye situasjonen på Cuba. Den sviktende oljeleveransen fra Sovjet på ca. 30% inneværende år har ført til en drastisk energisparing på Cuba: bensinforbruket er halvert, den offentlige transport er sterkt redusert og industriproduksjonen har hatt en drastisk nedgang. Sovjets økonomiske krise og sosiale problemer (bla. streiker) har også ført til sviktende leveranse aven del vitale matvarer til Cuba (spesielt mel og korn), slik at matvaremangelen er blitt påtagelig i landet.

Enkelte produkter som f.eks. smør er totalt forsvunnet fra butikkene, mens andre er overført til listen av rasjonerte varer f.eks. fiskeprodukter, eller rasjoneringen (innført i 1962)er blitt enda strengere enn tidligere.

De endrede forholdene i Øst-Europa har også ført til en drastisk endring i varehandelen med disse landene. Hvor skal man nå henvende seg for å få tak i reservedeler til de ungarske Ikaros-bussene og den polske Fiat, hvordan skal . man erstatte importen av industriprodukter fra det tidligere DDR og Tsjekkoslovakia og jordbruksprodukter fra Bulgaria? På samme måte som de øvrige latinamerikanske land, har Cuba opparbeidet seg en enorm gjeldsbyrde.Ifølge .EI Pais. beløper denne gjelden seg til 6, 7mrd. USD til Vest-Europa 16 mrd. rubler til Østblokken, mens Cuba pr. idag har en valutareserve på 93 millioner USD. Den kritiske økonomiske situasjonen Cuba nå befinner seg i, må nødvendigvis føre til justeringer av landets politikk og økonomi. Hittil hardennejusteringen gått ut på en større innstramning heller enn en liberalisering. Fidel Castro uttrykte nylig ietintervju på svensk fjernsyn: «Mens andre går til høyre i sin politikk, vil vi gå til venstre•. Samtidig omtalte han seg selv som en «fleksibel dogmatiker»: fleksibel i strategi og taktikk, men dogmatisk i politiskeprinsip-

Bulle ønsker å takke hierteligst for bidragene fra Willy Rasmussen og vi er sikre på at deHe har vært en solid motvekt til dagens nærsynte eurosentrisme.

o

ARETS 'KONSERTBEGI~ EHer vår mening var helgens naHkro det største som har skiedd på konsertfronten i Berge., deHe året. Kvelden startet med The Black Sorrows, og ifølge manageren fra Gunnar Eide AS var showet det beste de overhode har giort i Norge. Det syntes tydelig også publikum fOI salen kokte og folk hoppet som om det skulle vært en rockekonsert med AC/DC. AC/DC tak· ter var det også over bandet Fire Fæle Fyrer som spilte i Campus reH eHer Sorrows. DeHe val FFF' s nest siste konsert, da alle skal over i andrE prosiekter. Utpå naHen kom kveldens store sur· prise: Backstreet Girls klokka kvart over tre i en fulisaH Campus!

Smoking og lambada: på sjekker'n; å jacfa!

«Og så ga jeg ham en reit•••••••••• " Ung rocker prøver å imponere gammel pamp.

Backstreet Girls salte fart i store deler av KKU-gjengen, og resten av salen med.

12

The Black Sorrows var i storform de de ankom NHH etter en bedre middag på To Kokker. Bandet startet litt før 22.30, siden de måtte avgårde tidlig neste morgen til Tromsø. Det var tilløp til kaos rett etter at bandet var gått på. Da kom alle vorspielene fra Hatleberg på en gang. Vaktene kunne ikke gjøre annet enn åstoppe folk idøra til gjeste-navnene var skrevet ned. Dermed ble det mye press ved inngangen.

Joe Camilleri har etter 6 LP'er med The Black Sorrows nok å ta av. Denne gang var hovedvekten lagt på materiale fra den nye «Harley & Rose», men slagere fra den forrige ble også servert. Rett før konserten fikk Joe inn et ønske om å spille en bl~eslåt «Corinne»fra en av de første platene. Den slo an som bare det. Korsøstrene Linda og Vika Bull setter en ekstra spiss på dette bandet. Soullåten «Never let me go» var vel den de fleste kjente best fra den nye LP'en. Vika Bull fikk vist til fulle at stemmen er av ypperlig klasse. Mange var vel redd for at Country-stilen skulle prege denne konserten slik at det ikke ble noe særlig stemning, men der tok vi kraftig feil.

Vi får si det som gitaristJeffBurstin:»Wow, what a crowd».

Rett etter at Sorgene var ferdige, startet Fire Fæle Fyrer i Campus. Fæle Fyrer er faktisk

ganske så fæle av utseende (se bilde). Nils Aune fra Raga Rockers setter sitt pregpå dette bandet. Han har kanskje blitt lei av at Raga har kjørt en litt snillere stil de siste årene.

Bandet var til vår overraskelse mye bedre enn de har vist på LP'en. Kanskje hjalp det å få fyllt inn med en ekstra gitar. .~, Klokka kvart over tre hadde KKU og Fror,&j<le gjort det igjen! Backstreet Girls dukket opp og gjorde et sett av knall-låter. Innen den tid hadde folk kommet fra Svæveru-jubileet. Aldri har vi vel sett en slik kultur-kollisjon på NHH. Noen kom fra Hulen, og bar preg av det, noen kom i ballkjole og galla. Ingen syntes å merkes~ lY) y~ +iJie:~c : no', _,:,rk~ !ige blandingen, og alle rocka like mye. En kan si hva en vil om Backstreet på plate,men live er det bare topp! Dette bandet satte prikken over i'en og gjorde denne nattkroen til noe av det største som har vært her på bruket.

Festen varte lenger enn lenge, og det sier ikke lite! På Norge var det ioverkant av 30 perR(\!1Jlr på frokost, og etterpå ble det sendt en~ ~~­ gasjon til Akvariet og Wesselstuen. En stooor takk til KKU (forøvrig det FØRSTE hvor alle har orket å jobbe på nattkroene) og Frontline for prikkfri gjennomføring av arrangementet.

Det var ikke mye sorgfyllt i denne forestillingeni

K7 BULLETIN • Torsdag 1. november

ET!

Vika Bull er en soul-sangerinne av klasse, og beviste det for en fullsatt aula.

Black Sorrows gjorde sin beste konsert

Fire Fæle Fyrer.

her på lørdag.

K7 BULLETIN • Torsd(]g l. novemberr

13

ll.LIPS,

ELLIPSE - STYRET NHHS 1991

ELI LONGVA IV LEDER

BÅRD OVE MOLBERG III STUD.POLmSK ANSVARLIG NILS A.T. HOVTUN III EKSTERNANSVARLIG JONE FRAFJORD III HØYBLOKKANSVARLIG ELIN BØE ELGSAAS Il INTERNANSVARLIG TOR HELGE MIDTBØ I ØKONOMIANSVARLIG

Ellipsen er en av naturens grunnleggende figurer. Planetene beveger seg i ellipser, som har Solens sentrum som ett av sine to brennpunkter...

Våre ellipser skal knytte sammen og øke samarbeidet mellom skolens ulike miljøer, både faglige og sosiale. Ellipsen er oval og sluttet. Dette uttrykker fleksibelt og helhetlig foreningsarbeid.

ROS

Hver ellipse representerer en styrefunk~on. Ellipsene overlapper hverandre, noe som symboliserer koordinering og kommunikasjon i studentforeningen. Vil du vite mer om våre ellipser, kan du ta en kikk i valgbrosjyren vår, gripe fatt i oss eller komme på valgutspørringen.

Godt valg 9. november.

-GLØDENDE ENGASJERT! sette sammen et styre med bakgrunn fra og kjennskap til forskjellige miljøer. Vi tror det vil være en styrke, fordi vi ikke vil favorisere noen særinteresser, og fordi vi lettere kan utfylle hverandre. Siden Ikaros ble klar for godt og vel en måned siden, har mye tid og krefter gått med til åsette oss inn i styrets oppgaver. Dette har bare økt motivasjonen til å ta fatt på den utfordringen som et år istyret innebærer. Den positive mottakelsen vi har fått har også overbevist oss om at det er riktig ågjøre dette. Ikke minst er det hyggelig å høre at de sakene vi vil prioritere blir verdsatt selv av ferdige siviløkonomer.

Noen vil kanskje spørre seg hva som får sindige siviløkonomstudenter til åbruke så mye tid og energi på åbli valgt til en ubetalt jobb som kanskje endatil forlenger studietiden. Det viktigste er ønsket om å bringe studentforeningen et skritt videre. Vi vil at det at det skal være synlige resultater etter Ikaros sitt år på styrerommet. Ved ålegge til rette forinnsats og samarbeid blant underutvalgene, tror vi de beste resultatene kan nås. Det er derfor viktig at styret er aktivt og synlig i foreningen, slik at dere kan bruke oss til informasjon og koordinering.

Vi legger stor vekt på at samarbeidet skal fungere godt -både innad i styret og mellom Ikaros og underutvalgene. Ved sammensettingen av styret har vi hatt nettopp dette for øyet. Vi håper og tror at dere har lyst til åjobbe sammen med oss i året som kommer.

9. november er det valg i Studentforeningen, og interessen for dette er større enn på mange år.

Brosjyrer og plakater i alle regnbuens farger florerer. Noen studenter leser ivrig gjennom informasjonen, andre tar bare en titt på brosjyrene, mens atter andre nøyer seg med valgflesket (les: snittene).

Uansett hvilken kategori du tilhører, er det et viktig valg du står overfor. Di:! stemme kan avgjøre hvem som skal tale din sak.

Styret NHHS 1991

Vennlig hilsen Ståle Gjerset, leder Anita Bemer, økonomiansvarlig Erik W. Jakobsen, studentpolitisk ansvarlig Elin Dahlen, internansvarlig OlafJ. Styrmoe, eksternansvarlig Jostein Djupvik, høyblokkansvarlig

Ikaros stiller til valg som styre i Studentforeningen. Vi har lagt vekt på å

K7 BULLETIN • Torsdag 1. november

I,

Endelig har den k ommet, filmen som det er knyHet store forventninger til og som skapte furore under filmfestivalen i Venezia. Filmen det er snakk om er Goodfellas eller Mafiabrødre som er den norske tiHelen, regissert av ingen ringere enn M a rtin Scoreese.

Det var forventet at denne filmen ville oppnå den prestisietunge «Gulløven». Forventningene ble ik ke innfridd og iuryen måHe tåle mange og kraftige mishagsytringer, særlig fra det italienske filmpublikum.

AV JAN PETIER STIFF Tough Guys?

Regissør Matin Scoreese

GANGSTERS AND Kanskje ikke så rart all den stund filmen inneholder alt det som det italienske filmpublikum vet å sette pris på; en historie omet mafiasyndikat (med italienske aner!), penger, makt og ikke minst vold! At Robert De Niro er en av hovedrolleinnehaverne gjør ikke akkurat suksessannsynligheten mindre. Også i USA var skuffelsen stor da filmen ikke nådde opp underfilmfestivalen i Venezia verken som beste film eller pris for beste mannlige hovedrolle (Robert De Niro). Der i gården synes det som om man aldri blir lei gangsterfilmer.

Med amerikanske og italienske kinogjengere som viktige målgrupper er det ikke til å undres over at volden er en viktig bestandel i denne filmen. Filmen gikk da også gjennom filmsensuren med knappest mulig margin, men greidde tilslutt å passere usensurert (5 stemmer mot 3). Dessuten er ikke Martin Scorcese kjent for å spare på effektene, i to av hans mest kjente filmer Taxi Driver ~ The Raging Bull (begge med Robert De Niro i hovedrollen) kommer råskapen frem i usminket utgave.

Mafiabrødre er en skildring av et beryktet mafiasyndikat i NewYork. Historiensomspenner over 30år blir fortalt av en viss Henry Hill (spilt avRay Liota)som i 1980 var påtalemyndighetenes hovedvitne i en sak mot mafiaen. (Han er en eksisterende person og lever idag på et hemmelig sted under falsk identitet). Hans far var ire ~ moren italiensk og han vokste opp i forholdsvis kummerlige kår i bydelen Queens i New York. Der erfarte han raskt hvilke mennesker som kommer seg opp ~ frem her i livet, nemlig de med makt og penger.Ærlige arbeidsfolk som hans far var taperne. Derfor bestemte Henry seg allerede som liten gutt for å bli en gangster.

Henry begynner gangsterkarrieren som løpegutt for en 1<>-

Kl BULLETIN • Torsdag 1. novemberr

kal mafia-bæs, en herre ved navn Paulie. Han er lærenem og han får stadig nye ~ større oppgaver. Anerkjennelsen blir endelig bekreftet etter at han blir stilt for retten ~ dømt for ulovlig salg av sigaretter uten åangi noen av sine medsammensvorne. Han holder tett, prøver ikke å redde sitt eget skinn og respekterer gjennom de~te den helligste av alle mafialover -loven om lojalitet!

Etterhvert danner det seg en trio som sammen gjør det meget bra. Utenom Henry som er yngstemann igjengen er det Jimmy (Robert De Niro) som er hjernen, samt en liten rabiat italiener (Joe Pesei) som gjør unna -the dirty work. bådekaldt og effektivl Sammen spesialiserer disse tre seg på ran av trailerforsendelser, ~gjennom en utstrakt bruk av bestikkelser går alt lekende lett. De soper inn gode penger både for seg selv og syndikatet ~ oppnår en viss pæisjon i systemet. Men ting utvikler seg ~ mafiabrødrene blir etterhvert trukket inn i alvorligere ting. Fra «uskyldige. ran er ikke veien lang til drap og mer alvorligeforbrytelser, ~ ettersom makten til de tre øker synker~å lojaliteten til deres egentlige oppdragsgiver, Paulie. Etter et kortere opphold i kasjotten må karene ligge lavt i terrenget. Imidlertid føler særlig Henry at det er tungt å gi opp luksuslivet selvom det bare er for en kortere periode, ~ han prøver å finne andre måter å gene penger på. Svaret finner han i narkotikahandel og sammen med sine to kompanjonger går han nok en gang bak ryggen til Paulie ~ starter med kokainsalg.

Dette er i grove trekk story 'en bak Mafiabrødre. Og nettopp story'en blir offer for min første kritiske bemerkning filmen inneholder til tross for vågale påstander som .beste gangsterfilm noensinne., ikke noe nytt og orginalt innenfor genren gangsterfilm. Seeren får liksom på følelsen av at dette harjegsett flerfoldige ganger før. Likevel må det inn-

rømmes at filmen på sett og vis greier å holde spenningen oppe, ikke minst gjennom vekslingen mellom handling ~ fortelling. Volden grenser til det spekulative og selv om filmrådets beslutning om åla filmen passere usensurert er grei nok,kan det likevel settes spørsmålstegn ved hvorvidt alle detaljer er nødvendige. Ingen av skuespillerprestasj<>nene fortjener spesiell omtale, de er stort sett OK, men heller ikke mer. Robert De Niro har ihvertfall ikke gjort seg fortjent til noen utmerkelse av noe slag, rollelikheten med rollen j Ondt blod i Amerika (Sergio Leones kjente gangsterfilm) var nesten pinlig.

Summa summarum vil jeg karakterisere filmen som en helt OK forestilling. I forhold til forventingene som er skapt er dette en klar nedtur -filmen er ikke det mesterstykket man får inntrykk av gjennom forhåndsomtalen.

Man dør absolutt ikke av kjedsomlighet, selv om enkelte sekvenser utvilsomt er for drøye. Etter dette kommer det vel neppe som noen stor overraskelse at filmen blir plassert midt på treet uten at jeg derved fraråder å gå på filmen.

Mafiabrødre er vel verdt en kinokveld i løpet av høsten, men skru ned forventningene!

Vurdering:*** Poengskala: ••***. -plagsomt bra! ***** -Oscar, Gullpalme, Isbjørn!

•••• -.... .Amanda!

••• -ålrei~ men.......

•• -NRK kjøper'ngarantert!

• -spar penga, eller kanskje gå på Exodus?!

15

Intet er umulig!

Store ord? Ja Har «Å la Carte» blitt stonnannsgale og fullstendig mistet bakkekontakten? Nei Vi synes bare at nå, halvannet år før UKEN, bør vi fokusere på mulighetene og ikke begrensningene. Tro ikke av den grunn at vi ikke tar de nye rammebetingelsene (i første rekke brannforskriftene) alvorlig. Vi vet at organisasjonen må tilpasses, og det vil på godt norsk si at den må bli mindre.

Fordi «Å la Carte» (med to fra STUS '90) kjenner UKEN's rammer og begrensninger, våger vi nå å presentere litt av våre vyer og visjoner.Vi ser ikke noe motsetningsforhold mellom nøkternhet og høye ambisjoner. Møter vi uoverstigelige hindere er det bare å redusere ambisjonsnivået. Vårt poeng er at vi ikke skal gi opp før vi har forsøkt.

Kulturtanker: - «Å la Carte» vil jobbe for en klassisk konsert i Grieghallen.

- Får vi tak i «tidenes rockeband» kan f.eks.

Stemmernyren vurderes.

Revy: -Det er ingenting i veien for at revyen med unntak av instruktør og koreograf kan bli 100 %vår egen.

Nye prosjekter: - Vi kan godt sette i gang med «UKEN-hjelpen» (F.eks. til eldre og handicappede) selv om organisasjonen skal reduseres.

Målsetting: Informasjon til alle bunner ut i motivasjon. En god leder skaper lilotiverte medarbeidere. Nøkkelen til suksess her ligger på mellomlederskiktet; Dyktige gruppeledere som selv er motiverte vil få med seg ruKEN sjonærer som er innsatsvillige ' og informasjonssøkende.

RESULTAT: Den UKEfølelsen som alle snakker om, men ingen kan forklare.

UKESlYRET 92?

lJKE.sjef

Øko

Arr.

PR

Revy

Info

Nils Ove Kjerstad Høyde: 182 Vekt: 73 UKEN '90: Ass. PR-sjef

Ragnhild Jacobsen Høyde: 165 Vekt: 55 UKEN '90: Halloi

Per Eikrem Høyde: 180 Vekt: 75 UKEN '90: Foto

Espen Marcussen Høyde: 187 Vekt: 75 UKEN '90: Program

Hann-Christian ToIden Høyde: 180Nekt: 76 UKEN '88: Scenelkuliss UKEN '90: Ass. revy-sjef

Camilla Lie Høyde:172 Vekt: 56 UKEN '90: Vertskap

16

K7 BULLETIN • Torsdag l. november

Business and pleasure ken '92 skal bli en GLAD Uke. Regner man timebetaling pr. fUkensionærtime, ser man fort at hele Uken er bortkastet dersom fUkensionærene ikke har det gøy mens de iobber. Det viktigste for å skape en god stemning er gode ledere og et høyt velferdsnivå. .

STUS og gruppelederne skal sørge for motivasion, oppfølging og feedback,

og er de som seHer tonen for Uken. Omtanke og grundighet er derfor uhyre viktig i a nseHeisesprosessen, vi kan ikke la deHe styres av tilfeldigheter.

Likevel, Uken skal tiene penger. Skal vi nå et rimelig

profiHnivå, kan vi ikke ha huset fullt a v bare fUkensionærer. En trimming av Ukeorganisasionen er nødvendig, både av trivsels- og økonomihensyn.

For å oppreHholde (eller gienskape) Ukefølelsen er det meget viktig å ikke senke velferdsnivået til fUkensionærene. Vi skal fortsaH komme gratis inn og kiøpe billig øl i fUken.

Uken '92 skal bære preg av kvalitet, som ikke nødvendigvis er det samme som kvantitet.

Økonomi ("'I:: :il ken '~~ '90 gi~ begge med overskudd som var betydelig høyere enn de.budsjetterte 500 000. En lb;&l halv nnlhon er hkevel et godt utgangspunkt for Uken '92, ~ bør være et mmstemål.

Sponsorvirksomheten er kanskje den delen av øk~seksjonen som har mest direkte innvirkning på resultatene. Koordinering avsmåsponsorer på tvers av seksjonene kan medføre store kætnadsbesparelser, og sparer dessuten Uken for en del unødvendigbadwill. Hovedsponsorenefikk enmeget fineksponering under forrige Uke, ogdetskulle væremuligå strekke betingelsene litt her. I sponsorvirksomheten vil vi satsepå ådra nytte av gamle studenters erfaringer og kontaktnett.

Ukebussen haretstort potensiale som PR-senter for Uken,og bruken av denne må op~deres/utvides.

r:;f:~il hat Noir-oppsetningen viste oss meget tydelig hva gode lyd-og lysforhold betyr for en revy-opplet·

t::;&~ ning. Aulaen er så uegnet som revysal somdet vel går an, og noen enkle "inngrep" kanbedre dette betraktelig. Heving av taket innei scenehuset vil bedre både lyden og effekten fra lyskasterne, og skikkelig blending vil gi oss godt lys også på matineene. Tepper hengende fra taket i salen vil også virke pæitivt på lyden. Revyenl988~1990 viste ossogsåforskjellenpåendårligogen godinstruktør. Ansettelseavinstruk­ tør ~ koreograf er utrolig viktig for et godt sluttprodukt. Dette krever massetid -og kanskje ~ en god del penger. Ansetter man f.eks en skuespiller fra DNS, må man kunne kjøpe denne helt fri frajobben, slik at han ikke som i '88 reiser på turne med DNS likefør vår egen premiere.Dette er kanskje den viktigste investeringen man gjør under Uken.

Bedre sitteplass-løsninger er også viktig. Det er en skandale å plassere betalende publikum på plasser hvor debareserhalvpartenavdetsomskjer.DetMÅjob~fremenløsningsomgirossflere(ogbedrelsitteplasser i aulaen, f.eks. balkonger eller et sammenskyvbart amfi (de finnes!). Det som da måtte gjenstå av dårlige plasser, far stå til dispæisjon for fUkensjonærene.

1:::: 11. nproffPR.~ksjon har kolossalt m~e hi foreksponerin~en av Uken utad: Verdensrekordfo~ketog l!!'~b

Bergensaksjonen er av stor betydmng for folks oppfatnmg av -og goodWIll overfor -Uken. Disse ak· sjonene bør derfor være resul tatet avenomfattende idegenerering,der hver enkelt fUkensjonæri større grad enn før blir engasjert. Avgjørelsen bør likevel fortsatt ligge hæ Halloi1STUS. For åoppnå en god mediadekning er dyktige folk i Presse-gruppen en nødvendighet, men ikkealene tilstrekkelig.Demå ha konkrete saker å ta opp, med en viss nyhetsverdi. I tillegg til VRF og BAer Uke-hiten et viktig stikkord. Den er nøkkel til mange dører, spesielt innen radio/tv.

192 ønsker vi ~ åforbedre salget av program og Uke-effekter. PR·effekt har kapasitet til ålage flere effekter, ~ vil under Uken sammen med Program kunne gjøres omtil et drevent og pågående salgskorps.

Jl: ::J Ile sna~er om den gode Ukefølels.en, men en av bet~ngelsene for a,t .alle skal.føle at "dette gjør vi i'€:'......1 sammen ,er at folk vet hva somskjer. Problemet er Ikkemangel pa mformasJon, det er mangel på

interesse.Ansvaret for dette ligger hos seksjonsledere/gruppeledere. Det må derfor være et mål åøkeledernes engasjement hva gjelder info.

Viktig for utformingen av Ukener ~ åpne informasjons/feedback-kanaler oppover i organisasjonen. fU· kensjonærene skal ha lov til åkritisere~ komme med forslag ellerønskerom hvordanting skal gjøres.Større åpenhet vil være med ågi oss "den gode følelsen".

Aldri er vel grunnlaget for et sensasjonsspekket ~ innholdsrikt Ukebladstørre enn under selve Uken,og vi satser derfor påflere utgivelser da. Dette vil ~å være enekstra motivasjonsfaktor for fUkensjonærene under Uken.

Pers. sos. gjorde en kjempejobbunder forrige Uke, ~ dette er en viktig faktor for miljøet blant fUkensjonærene. Vi vil fortsatt satse sterkt på denne form for fUkensjonærvelferd.

Arrangement Irr~l valitet blir stikkordet for arr?ngement-seksjonen i Uken '~. Kr~ati.ve romløsninger for aula ~

,::;"'~h:.".! Campus må vurderes av foremngen.Som eksempel nevner VI gallenerl aulaen (bedre konsert og revysal), og skyvedør-opplegg mellom Campus og Anne Madam (bedre konsert- og barneteaterlokalel.I og med at man må vurdere å redusere antall fUkensjonærer vil et fast antall rabatt·billetter,for stud.NHH til hvert konsertarrangement være riktig.

Store arrangementer i helgene, der konsertene matcher temaet for kvelden, skaper et godt inntrykk. Fordi publikum har lite igjen for å kjøpe nachspiel-bil etter, ønsker vi åkutte disse ut. Dette er alle parter, både Ukenog gjester, ljent med. Barneteateret kan brukes mer eksPansivt enn tidligere. Vi tenker oss et opplegg

Kl BULLETIN • Torsdag 1. novemberr

med Barnematine, der foreldre som ikke far barnevakt går på revymatine og deponerer barna hæ .tanterog onkler» som tar dem med på barneteater ~ mini-barnedag i kjelleren. Ikke bare vil dette gi æs goodwill, vi når også et større publikum.

Uken Garnes er et arrangement som vil gi publikum en idrettslig innfallsvinkel til Uken, og vil trekke flere folk hit fra andre skoler.

To forhold trekker bergenspublikumet hit under Uken; Revy og konserter. Kulturnivået under Uken hår vært jevnt stigende, ~ dette er mye av kvaliteten ved Uken påNHH. Et sterkt konsertprogram er viktig både for eksponeringen av Uken, ~ for å trekke folk til huset. :

17

ABSOLUTE BLUES ....

Dette er en fin samleplate for æs studenter som ikke har råd til kj~pe alt. Vi i bulle er generelt sett ikke særlig glade i samleplater for det er alltid mye fyllmasse og et par bra låter. Her er det derimot jevnt over god kvalitet. Både JeffHealey, Gary Moore, John Lee Hooker og Bonnie Raitt er med her. Det som må settes fingeren på, er at skal man f~rst lage en blues-LP med de beste artistene, så nytter det ikke å utelate Robert Cray. Han får vel tr~steseg medatBB Kingikke er med heller. Forde av dere som ikke er så bevandret innen blues må vel Etta James være en positiv overraskelse. Hun har også en forholdsvis ny LP ute «Stickin' to my guns>. Den er det verdt å h~re på.. Fjorten sanger av elleve forskjellige artister er det på CD-en.

Denne uke har det ikke kommet så mye nyH i platesiappene, så vi får gå tilbake et par uker eller år med noe vi ikke har rukket å få med i denne spalten. I Oslo skier det store ting om dagen, blant annet skal JeH Healey og Wildlife spille på Rockefeller lørdag. Her i Bergen er det ikke så mye skryte av, bortseH fra The Blues Brothers Klassiker til glede for nye Klassiker til glede for nye som skal på Maxime den 14. nolesere lesere AC/DC: IF YOU WANT THE CLASH: LONDON CAL· vember. Det ryktes at store saker BLOOD..... YOU"VE GOT IT UNG· .. •.. kan dukke opp her til våren, men London Calling kom ut helt på tampen av AC/DC er et av de s~rste gruppene innen 1979. Plata markerte avslutninga på et Frontline holder som vanlig muntungrock-genren. Selv om de spiller hard tiår der ~nken snudde opp-ned på roc- nen lukket og vet ingenting... Jeg rock, er det ikke tungmetall li la Def Lep- ken, og det markerte også avslutninga på gientar skalaen igien for de som pard, Metallica og Iron Maiden. ACIDCs Mnken som levende musikkform i Engmusikk ligger faktisk nærmere bluesen og land. The Clash var et av de ledende ban- ikke har lest denne spalten tidligeLed Zeppelin. Ifyou want blood, som kom dene innen ~nken, og deres farvel med re: ut i 1978, er en av de få gode live-LPene. Mnken blei oppfattet som et enda s~rre Plata har meget god lyd. Produsenten har svik enn at de blei kj~pt opp av CBS i +77. ****** -Udødelig, gå over likl også klartå overf~reenergien fra scenen til London Calling viste vei for 8O-åras band, ***** _Meget bra, spring i butikplata uten at det er blitt polert i nedrnik- og markerte gjennom det også begynnel: kenl sen. Den skjemmes heller ikke av milelan- sen på 80-åra i rocken. Mange har da også Bral ge gitarsoloer som er så typisk for livepla- tatt plata med blant åttiåras beste, enda **** ter, enten det er blues eller rock. Låtenepå den vitterlig kom ut i 1979. Nåvel. Plata, *** Joda, grei nok! denne plata er hentet fra gruppas fire eller platene, er knallende bra rock fra beNei takk! gynnelse til slutt. London Calling er nem- ** f~rste LPer. Disse inneholder en haug med gode låter, og de kan derfor fylle denne pla- lig dobbel til prisen av en. F~rste side har * Pukel

......

ta med knallende bra musikk. En klassikertil50krona~er. 4Pogkj~p!

innslag av både jazz ogrockabilly. De tre neste sidene er stort sett vanlig rett fram rock. Tekstene er preget av et radikalt grunnsyn, for åsi det mild~ og blant annet Coca-Cola får sitt pass påskrevet. Et annet eksempel er -Guns of Brixton», som går rett på raseoppt~yer som fant sted utenfor London på denne tiden. Uansett hva man måtte mene om tekstene (Bulle synes de er bra), så er dette en av de aller st~rste klassikerne innen rocken.

VALG ER ET VALG ET VALG ER ET VALG ER VALG ER VALG ER VALG ER u

~ Ull#, ~ at et fI4lt fJ4 '1t1l1l ~Ht ~ edeIt~, d ~ hit /lit. ~et et åa ~ dMt '~ til f#Is t til fQUtl.. 11tu lIå fIItM, tit et

u

9'~ ~ Ull#, 1M 'IrÆ"N ~ ew StM-

fill9dual9d tit '- ~. St~ /'t41tk '" ~ ~ ~.at ~ ~ t lIØIte 9'#4 ~9U'tit til 1m.

t ~ 4Idau4, ~ et ~ tit åa "9~' ~ åa ~ 4IIIItIt fUWllM '-1Ii fJ4 '1Ittwø fM ~. ~911M '" d et lftItttt tit ltl4å M et åa dMt '- ~ U9 ed t åa. la, ~ '}fM

~!

18

K7 BULLETIN • Torsdag l. november

lO) a man til sveveru-jubileet trengte noen scene-rekvisitter til et tryllen ummer for åsprite opp showet litt, kjøpte man inn en levende gås. Denne viste seg etter hvert ikke å være så veldig samarbeidsvillig.

- 0415 natt til fredag passerte tilfeldigvis en fullastet bil med sveverister REMA, og så til sin store forskrekkelse deres nyinnkjøpte gås spankulerende utenfor ferdigmaten, hvor den med den største sinnsro observer. te omgivelsene. Da den oppdaget sin eier, spaserte den hovmodig og med imponerende verdighet i retning NHH. Eieren, en snarlig kommende sjettekullist ( ikke den langhårede bergenser,ei heller formannen i slankeklubben, men den siste), beordret sinepassasjerer iro, hvorpå han utviste en imponerende gåserøkting med vellykket resultat. Imidlertid glapp gåsa ut av eierer..:; favn da bildøren skulle åpnes, eg semtidig svingte en politibil inn på plassen.

I..cvens voktere fikk observere et usedvanlig dramatisk basketak hvor bl.a. eierens briller knuste, men gåsa ble fanget den.

Eierens påfølgende forklaring til politiet ble neppe mer troverdig av at passasjerene krøket seg ut av bilen og havnet på asfalten , fvor de holdt seg på magen ~ lo så tårene ·llet. Politiet godtok visstnok til slutt at

gåsa ikke var lånt fra Gamle Bergen og kjørte derfor noget forvirret videre.

O nde tunger hevder at fredagens sveveru-show utviklet seg til å bli den verste internaften i manns minne. Vi vet ikke for vi var ikke tilstede, men vanskeligheter med å tro at så er tilfelle, har vi ikke. Det som imidlertid er sant er atshowet, som var berammettilåslutteruntti-ellevetiden, varte til ca. halv to med den følge at folk reiste seg fra salen og gikk. Kanskje ikke så rart når når alle årganger av koret siden 50årene var oppe på scenen og trallet.

Enoverivrig representant fra studentradioen med mikroskopisksosial radar, brøt de fleste normer for presseetikk i et miserabelt forsøk på å drive med oppsøkende journalistikk på lørdag. Han brøytet seg forbi KKU og banet seg vei inn igarderoben til Black Sorrows hvor han plantet seg ned og tvang i gang en samtale med en av kordamene (vi kan tenke oss hvem av dem det var ja). Denne karen ble naturligvis bedt om åforlate romme~ noe han ikke var særlig interressert i, og startet derfor en krangel med KKU, hvor han tilkjennega sin bitterhet over avvisningen. Den australske

manageren var for åsi det mildt, ikke videre fornøyd med oppførselen, spesielt siden denne karen måtte geleides ut fra garderoben ~å sist gang Black Sorrows var her på besøk. Vedkommende kordames karakteristikk av personen sier det meste. Hun mente han måtte være en av de mest evneveike personer hun hadde møtt! Vi spør om det er slike folk som bør sitte i KKU til våren.

Til en forandring, og kanskje til forløsning for noen, har vi denne gang med minimalt om Grenlandskameratene. Ikkefordi vi ikke vil, men fordi vi desverre ikke har noe særlig å rapportere. ( dette skyldes sannsynligvis at det er vi som ikke har vært flinke nok til å få tak i stoff, ~ ikke at de har tatt ferie). En søt liten sak har vi i~~~!2rtid. En av cz-.'elkjer.:_':arfortidr:: problemer med å kurtisere det annet kjønn, men fant erstatninger og alternative løsninger for dette en dag i forrige uke.

Han gikk likså godt i gang med å kysse og kline med statuen utenfor den Nationale Scene. Dette er et glimrende eksempel på hva en for avvisende holdning fra kvinner kan føre til.

Da sveverister i 40 år hadde gåH rundt å siklet eHer å hylle seg selv og siH langvarige virke på underholdningsfronten, håper vi at de fikk feiret seg og siH på verdig v is nå i helgen. Vi er glad for at det er 5 år til neste siøldigging av denne art.

StudentnaHkroen på lørdag, var etter vår mening

et voldsomt kos~Hg :Jrrangement med mange fulle folk, og da blir det io som kient morsomt.

BULLE • KRITISK FOR ENHVER PRIS? Etter å ha lest samtlige utgaver av Bulle i høs~har jeg gjort meg en del tanker om det å skrive en studentavis.Bulle-redaksjonen har fremhevet viktigheten av det å være KRITISK.Hva innbefatter så dette begrepet?

Min oppfatning av dette fenomenet er,naivt nok,at en skal se objektivt på enhver fremleggelse av en sak.Man skal ikke sluke rått det man blir fortalt.I tillegg medfører en slik holdningat en gir uttrykk for upopulære standpunkt man måtte ha etter å ha foretatt en saklig vurdering av fakta. Med andre ord ,en kritisk holdning er i utgangspunktet en beundringsverdig Kl BULLETIN

fl

Torsdag 1. novemberr

formålsparagraf.

Men Bulle tolker visst ikke begrepet på samme måte. Høstens Bullerepresentanter tar tydeligvis ikke skyggelandet mellom konstruktiv kritikk ~ drittslenging! uthenging så nøye.

Hvorfor bry seg med ÅTENKE så lenge det en skriver er morsomt?

Hvorfor bry seg om at en skriver angår navngitteJikke navngitte personer?

Hvorfor være POSITN når en etter mye om og men kan grave frem noe NEGATIVT? Erdet virkelig så vanskelig åkombinere en kritisk men positiv holdning med det å væ-

re morsom og underholdende?

Kjære Bullerepresentanter: Ikke appeler tiljantelov ~skadefryd!SE &HØR-kulturen er faktisk ikke så rotfestet at vi passivt godtar alt ~ ler med.Vi har et intellekt!

Stud.NHH

ANN- MARI HARAM

19

A la Carte ÅLa Carte oppfordrer alle til å møte i Vrimlehallen tirsdag 6.nov kl 12.00 for å ta dekketåndelige og fysiske behov. Vær der-det lønnerseg!

AIESEC INFOMØTE OM UTVEKSLINGEN 1991

BED.PRES. POSTSPAREBANKEN. DAG: Onsdag7.novemberkl.1915 STED: Aud.B Ingenledige stillinger for øyeblikke~ menmuligens innen kort tid vil det bli ledige stillinger innen regnskap og revisjon. Se nærmere info!

Bevertning i Klubben etter presentasjonen.

MEETINGPIACE EUROPE AIESEC NHH står som medarrangør av CIB's konferanse Meetingplace Europe 1-4 nov.

Aiesec'sdel er kalt «International Educational Opportunities» . ett tema somburdevære interessant for stud. NHH. Seminaret er 3.nov kl 1600 -1900 på SAs.hotellet.

.

~m:

*The Firm's Process ofInternationalization BED. PRES. UTENRIKSDEPARTEMENTET

Bjarne Bakka Ph.D. marketing NSEBA

UTVEKSLINGEN AVTRAINEESIDPS FOR ØKONOMISTUDENTER TIL 70 LAND OVER HELE VERDEN NÆRMER SEG. KORTIDS. OG LANGTIDSJOBBER FOR VÅREN, SOMMERENOG HØSTEN 1991 VIL BLI FORDELT PÅ SÅKALTE UTVEKSLINGSRUN AV AIESEC INTERNATIONAL UTOVER vÅREN. SØKNADSSKJEMAER UTDELES PÅ INF~ M0rET, OG ALLE SOM HAR TENKT ÅSØKE BØR MørE OPP.

Dato:6november Sted:Aud.B Tid: kl. 1915 Bevertning i Campus Påmelding viaNUs pætkasse innen 2. november Det vil bli gitt informasjon om 2-3 ledige stillinger

*Student Exchange Contribution

TID OG STED: ONSDAG 7. NOV. KL. 1915 I AuD. M33 søKNADSFRIST: TIRSDAG 13.NOV KL. 1600. søKNADENLEVERESAIESEC-KONI'ORET5.ETG.MERINO.

BED. PRES. VITAL FORSIKRINGA7S

*AIESEC Seen from EAstern Europe

NB! DETI'E VIL BU ENES1'E SØKNADSOMGANG OG U'ITAKDETI'E SKOLEÅRET.

KJÆRE TIDliGERE KKU MEDLEMMER !

Dato:Mandag 5november klokken 1915.

Sted:Auditorium B Stilling: Finansanalytiker Påmeldingsfrist innen fredag2november klokken1200.

VÆLKØMMIN! KKU -ALCATRAZ

På møtet vil vi fortelle litt generelt om kampanjen. Vi vil presentere og dele ut lysbildeserien og ellers gi de opplysninger som måtte trenges.

Vi tror dette kan bli en hyggeligettermiddagsstund, og håper alle påmeldte stiller opp. Det er fortsatt ikke for sent når det gjelder å melde seg på. Påmeldingslisten tas ned fredag 2. november. Er odin» skole opptatt, er det kanskje en annen i nærheten du kan besøke.

Vel møtt! Henrik, K1as og Nina Gry.

. RAFTO

Den årlige utdelingen av Thorolf Raftos pris for menneskerettigheter vil finne sted søndag 4. november på den Nationale Scene i Bergen. Årets pris er gått til den burmesiske opposisjonslederen Aung San ,Suu Kii, som nå sitter innesperret for sin politiske virksomhet ! tillegg til den formelle utdelingen vil detbli diverse underholdning fra tildels svært kjente artister og krefter, som alle opptrer vederlagsfritt i denne anledning.

Programmet starter kl. 1700 og varer til 1930. Alle stud. NHH ervelkommen, og entre er gratis.

20

Jætein Bjøndal Student, MIB programme, NSEBA

Torsdag8. november 1990

Vi oppfordrer alle som har lyst til å være med å fortelle om NHH, om å møte opp. Glem eksamenslesinga for nuen timer, og kanskje nettopp du vil gå fra møtet med en sydentur «i lomma».

mOROLF RAFfOS STIFTELSE

* Experience from aTraineeship in Eastern Europe

FIN. GR UP.

Vi møtes i Klubben for å utveksle erfaringer og til sosialt samvær.Alcatraz håper at så mange som mulig ønsker å komme. Vi vil henge påmeldingslister på KKU tavlen.

KKU ·ALCATRAZ

Tom Dzieciol Student;MIB programme, NSEBA

MOTIVASJONSMØTE:

søNDAG 11.11.90 KL.19.30

DERE GJORDE EN KJEMPE INNSATS!!!

IngunnBrandvoll ex.AIESEC International

Seminaret er GRATIS. Interesserte kan skrive seg på liste på AlE· SEC· tavlen, 5.etasje Merino. .

Så er det igjen tid for informasjon og motivasjon i forbindelse med høstens store seanse. Vi tenker da se!yfø)~lie- på INFOKAMPANJENl990.

TAKK!!!!

ALCATRAZ RETTER EN STOR TAKK TIL DE UTKOMMANDERTE PÅ SVÆVERU'-JUBILEET OG BLACK SORROWS NATTKROEN.

Roger Absalon EC TEMPUS programme

INFOKAMP

Tid og sted: kl. 18.00 i aud. A ALCATRAZ INVITERER TIL TRADISJONELL KKU MIDDAG

*International Organizations' Contribution

VINKLUBBEN

INVESTINCr lN EASTERN EUROPE Vi minner om at vi som en del av CIB's storsatsing Meetingplace Europe 1990 arrangerer konferansen INVESTING IN EASTERN EUROPE Sted: SAS Royal Hotel Tid: fredag 2.november k1.1600 ·1900 Pris:kr.50 FG-medlemmer gratis Vi belyser sentrale aspekter rundt det å investere i Øst-Europa.

Blant deltakerne er proC. Thore Johnsen, Erik Holtedah~ tidligere adm.dir i GlEK, samt lederne for DnB's Internasjonale Di· visjon; Jens Ulrik Holst og Sverre Nygaard.

Påmeldingslister i Vrimlehallen samt oppe på skolen.

Det er anledning til å betale ved oppmøte.

Vi lover dere en ny og anderledes vinkling på Øst· Vest utviklingen, med en livlig debatt mellom noen av våre største kapasiteter på området!

Vinklubben arrangerer smaking av tysk hvitvin onsdag 7/11 kl.

18.00.

Vinklubbens deltakere på «det norske OL-laget i tysk vin., Andre Akse og Henrik Solberg.Johansen presenterer viner fra de viktigste tyske vinområdene.

Arrangementet kæter kr. SO,- (Inkl. vin).

Alle vininteresserte er hjertlig velkommen.

NSF INFO: Generalforsamling tirsdag 1.nov i Aud.12, K1.18.00 Jobbsøkerseminar for 2.a vdelingsstuden ter fredag 2.nov kl.1 0.15· 15.00Aud.C

Påmeldingpå gul plakat i «vrimlehallen. på Merino..

K7 BULLETIN • Torsdag 1. november

,

BBB SWING-AFfEN!!!!!

Etter utallige forespørsler avholder BBB en Swing-aften lørdag den 10111 i Aulaen på skolen, .

Dette blir en god anledning for dansegladeder ute til å få praktisert sine kunster. Vi satser på en ganske uformell linje hvor det viktigste blir musikken og dansingen. Kom som dere føler det -. ingen grunn til å få panikk og ligge våken om nettene på grunn av innkjøp av ny kjole eller begynne med vorspiel i firetiden for å «komme i form» eller æ ødelagt hele den påfølgende søndag av et enormt kuppelhode!!!!

Vi begynner å spille ca. halv-ti ~ spiller ca 2timer pluss en pause i mellom. Etterpå vil det bli mer swing-musikk ncle i Klubben for dem som klarer mere -dog fra plater denne gangen .....

Kom ~dans ~ hør på god musikk og få en bra anledning til et lite . avbrekk i eksamensoppkjøringen. Hvem er det vel som sitter og le- ' ser på en lørdagskveld allikevel? Vi håper på en ~svett» kveld med . masse danseglade folk - ta gjerne med dere eksterne yenner ~. kjente.

OUR NAME IS BAND· BIG BUSINESS BAND

BRIDGE BRIDGE 30.10.90

SEMESTERPRØVE KOMITEEN 1. Kullister Og alle andre...

Husk det er Reversibel fadderaften lørdag 3.november. Gi din fadder et skikkelig vorspiel Og ta dem med på Halloween-party i Klubben fra kl. 20.00. Vell møtt til en skummel affærebåde faddere og fadderbarn. Billettpris kr.50,-

STUD.ADM. ORIENTERINGSMØTER OM 2. AVDELING Torsdag 1. november k1.16.ooi aud.A vil studieveilederne holde et generelt orienteringsmøte for studentene som skal begynne på 2. .avdeling våren 1991.

Presentasjon av de enkelte særområdene ved faglærere vil avliol- . des etter følgende plan: Tirsdag 6. november 12.15-14.00 M33.

Internasjonalisering og internasjonal økonomi Santfirnnsøkonomi

Kjemien stemmer bra fo~ Barbro og Stein for tiden, så de seilte inn til nok en «high score» etter fullstendigå ha knust kveldens . toere i internt oppgjør. Sammenlagtlisten begynner etterhvert å bli uinteressant med sikte på den øverste plassen. Bridgeklubben gratulerer med nok en kveldsseJer!! .

Torsdag 8, november 12.15-14,00 M33, Organisasjon (Inst. for organisasjonsfag 12.15 -13.00) Strategisk analyse Markedsøkonomi (Inst. for markedsøkonmi 13.15 14,00)

Bak disse to viser Ketil· Per Helge fortsatt stablllorm, og på tirsdag imponerte Ketil med et par glimrende spilleførioger i IDe: =tsvette kontrakter. «Big hand,.· Stein Atle som vanlig solide, men de fikk uventet hard kamp fra Anders· Morten.

Tore og Wegard ser ut til å ha havnet i feil sone fortiden -er det slutt på nybegynnerflaksen m Ragnar· Bjørn Andre viste gode takter i sitt «come-back- for kvelden.

Fredag 9, november 10.15-12.00 Aud C, Finansiering og finansiell økonomi Regnskap Økonomisk styring Fredag 9. november 12.15·14.00 Informasjonssystemer,

M33,

Vel møtt! Studieadministrasjonen Forøvrig viser listen at de fleste havnet under middels. Noen må nok hjem å trene, deriblant Bente· Odd Rune som for ofte går11 00 ut i delkontrakter.... ,Trond bør vel gi kortene en noe nøyere vurdering før han henter fram tilleggene....., Elisabeth· Jostein har fortsatt ikke .reelingen. i NT-spilleføringer ~ Lars Ame· Arnstein bør vel ikke la motparten (BIS) spille 2KL i ro ~ fred m Andreas· Karstein ??

1.

2.

3.

5.

6.

7.

8.

10.

Il. 12.

13.

Barbro -Stein Per Helge -Ketil .Big Hand- -Stein Atle Morten -Anders Ragnar -Bjørn Andre Tore· Wegard Elisabeth -Jostein Trond -Gottfred Lars Arne -Arnstein Kjell Ove . Petter Kenneth -Liv Bente -Odd Rune Marius -Thomas Andreas -Karstein

197 63,14% 186 59,62% 183 58,65% 183 58,65% 171 54,81% 148 47,44% 147 47,12% 145 46,47% 145 46,47% 143 45,83% 138 44,23% 136 -43,59% 131 ~ 41,99% 131 41,99%

For bridgeklubben Per Helge

ELLIPSE ElliPSE BEKLAGER... ... at det til vår valgkampbrosjyre ble brukt en lite miljøvennlig papirtype.

Vi var så til de grader opptatt av brosjyrens innhold at vi ikke var kritiske ved valg av papir.

Dette var forhåpentligvis siste gang hvitt, glinsende papir ble brukt iNIllIS.

ARENDALS PILSENS VENNER (APV)BERGEN APV e ein frittstående, upolidisk ørganisajon, som hær som eineste ærmål å drive me sosial verksomhed for Arendalitter. Mi blei konstituert i-begynnelsen av juni, og mi hadde vårt første årdinære møde for ein seks uger sia:..

APVe åbent for alle som komme' fra Arendalsdestrektet, eller hær . ein teknøtning te å~rådet (åsså pilsen au da!), og som nå arbeier eller studerer hæri Bergen.

APVblir leda a' cin sentralkomite, me"ein president på tOpp. For tia'edetFinn Thorkilsen, ViB. . . , Mi skal ha et nytt møde igjen neste tårsda' (8/1 Ol, kjåkka ijUe. Møde' kommer te åvere på Bergen ingsjeniørskole, nee i kjelleren der mi va sist. Mi ær selvfølgeli' tesent opp ein del kasser a' dei brune vennene våre, slig at mi kan få slukket tørsten på mød~t.

Ellers ska' de' va!re nyvalg på Sentralkomite, å mi ska diskutere: Åe' de dei gø.r me' Pollen? ' E' detnoedulurerpåang,mødet, kandubæreringe234637, hvor sentralkomiteen hålder te', .

Velrnødt!!

HG& FIA «MILJØ +PROFITT =

KONFLIKT?» Handelsgruppen og Forum for Internasjonalt Ansvar arranger: Paneldebatt torsdag 8, nov,kl. 18.00 AudB .Miljø+profitt=konflikt?

Hovedinnleder: Carlos Joly, adm. dir. i Miljøinvest Øvrige paneldeltakere: Steinar Fræta, miljøsjefved Hydro Årdal Sjur Rosholt, markedssjefi Norsk Viftefabrikk Bent A, Sæther, rådgiver i Miljøverndepartementet Steinar Lem, informasjonsleder i FIVH. Følgende problemstillinger blir belyst: «Miljøvern som forretningsidb> «Hva er en miljøvennlig bedrift?»

«Hvordan få til en miljøvennlig produktlivssyklus?»

«Hvordan ljene penger på miljøteknol~ - nye muligheter markeder.» «Økonomiske virkemidler i miljøpoli tikken» «Er profitt-tankegang forenlig med miljøansvar?»

Panelleder: Førsteamanuensis Ph,D, Andreas W, Falkenberg Det blir servert forfriskninger i pausen.

Entre kr! 0,Gratis for medlemmer i HG og FIA.

Kl BULLETIN

e. Torsddg

1. novemberr

~

HULEN PROGRAM FOR RESTEN AV SEMESTERET: Etter en knall-uke med både Mercury Motors og Backstreet Girls går ikke Hule-boerne i dvale. Neida, november byr på mye spennende i det mørke hullet under nygårdshøyden. Det starter opp allerede idag, torsdag med amerikansk vise-rock med broren til Steven van Zandt (Little Steven) Townes. Lørdag 3. og onsdag 7. kommer også et par amerikanske rocke-band; Ed Kuepper og Giant Sand. Så-får vi et møte med Terje Rypdal & the Chasers torsdag den 8. november.

alle andre, snarere tvert imot, men Dette preger hele bandets kropper de er forhåpentligvis kjente for endel (og sjeler). De hoster opp en genial av leserne. blanding av blues, rock, punk og co- . untry. Bestetning i bandet er tromFredag den 16/11 kommer en spen- mer med en stikke, maracas, orgel og nende gruppe fra Sør Afrika; skjærende sang. Absolutt verdt et Shikisha. Dette er tre damer som besøk! synger og spiller afrikansk musikk.

Ellers kan vi vel nevne at Lørdagen etter får vi et møte med et bergensbandet Barbie Bones, som nyere finsk rocke-band som det skri- gjorde stor suksess på Teknikerkroen ves mye om for tida; 22 Pistepirkko onsdag dukker opp igjen på Hulen - .

(22 Skjønnhetsflekker ). Bandet fredag 30/11. Hulen har sin siste _~ kommer fra en ruinert, miljøvernka- åpningskveld 8/12 med Herbst in . tastrofe aven landsby i Finland, hvor Peking. Det er et band som... ja, . Vi hopper raskt over bergens-ban- drikkekulturen kun kan betegnes høres ut som om det er fra Tyskland dene, ikke for det de er dårligere enn som masseinsemina sjon av vodka. eller Kina ...

Z

1&1 ...Il

::::)

MEETI GPLACE East-West

Conferenee in Bergen, Norway November 1-4 1990

MEETINGPLACE EUROPE Idag starter øst-Vest-Konferansen .Meetingplace Europe på SAS-hotellet i Ber gen. Stu den ter, akademikere, menneskerettighetsaktivister og forretningsfolk fra øst- og VestEuropa møtes for å drøfte de utfordringer Europa nå står overfor. Hovedtemaene for konfereransen er menneske rettigheter, politikk og business. ~rn

~~~;;;;;;;;;;;; .

22

E

Dette blir ingen vanlig konferanse; forelesninger erstattes med debatt deltagerne imellom. Målet er å gi deltagerne en større forståelse for hvilke utfordringer Europa nå står overfor. Vi starter kl. 9 fredag morgen med tre forskj ellige workshops. Etter lunsj arrangerer v( mindre seminarer med temaer som pressefrihet, studentutveksling og eksport til østEuropa, for å nevne noen.

Center for International Business

Deltagelse koster kr. 100 pr dag (50 på søndag), og inkluderer materiell og kaffe. Lunsj tilbys i Cafe Royal til kr. 140. Billetter selges ved inngangen frem til kl 8.45.

He

CTIIB3

Center for International Business

K7 BULLETIN • Torsdag 1. november

LYKKE :~';;. v

:'>k,,'

"4H$~~

:

·h

å spise risvelling med yoghourt og skiver med fersk fisk. å skjære bort unyttige kvister fra trærne. med hagesaks å klippe røtter i bambuslysninger. å drikke vann fra en bekk i urskogen. å lese bøker. å skrive dikt. om kvelden å få skjenket tre fulle skål med sake. noen ganger fire. kan ikke dette betraktes som. lykkens høydepunkt.

WfM okt '90 (Gjendiktet fra en engelsk versjon av et dikt av Kusano Shimpei, en av Japans mest elskede nålevende diktere.)

,t

'

DIE UBENDE Das ist mein Fenster. Eben bin ich so sanit erwacht.

Ich dachte, ich wurde schweben.

Bis wohin reiht mein Leben, und wo beginnt die Nacht?

Ich konnte meinen, alles wahre noch ringsum; durchsichtig wie eines Kristalles Tiefe, verdunkel~ stum.

Ich konnte auch noch die Sterne festen in mir; so groB scheint mir mein Hertz; so gerne lieB ihn wieder los.

Wenn ich viellecht so lieben, viellecht so halten begann.

Fremd vie nie beschrieben siet mich mein Schickal an.

Was bin ich unter diese unendlichkeit gelegt, duftend wie eine Wiese, hin und her bevegt, Rosen zugleich und bange, das eine den Ruf vernimmt und zum Untergange in einen andern bestimmt.

Rainer Maria Rilke (1875-1926)

.HÅLFE DES LEBENS Mit gelben Birnen hanget Und voll mit wilden Rosen Das Land in den See, Ihr holden Schwane Und trunken von Kussen Tunkt ihr das Haupt Ins heilignuchterne Wasser.

Weh mir, wo nehm' ich, wenn Es Winter is~ die Blumen, und wo Den Sonnenschein Und Schatten der Erde?

Die Mauern stehn Sprachlos und ~l~ im Winde Klirren die Fahpen. /

Friedrich Holderlein .

ODE TIL APPLE Andre november -Osalig glede Mac 'en blir frigjort fra Sotra CD! Jan H. Natlandsmyr

~~ M~ .J~ ~t..i i-E.1eV,)\~ ME" YJ f.D~""~JI\\JE:.~! o

A

~

PASIDEN

\ (~,,})E" - 'Pi~

E 'Pc.~ 'F~-H PtNtf~

Synes du at Bulle er for kritisk og negativ?

Jone Frafjord III kull: Generelt nei, men av og til står ikke kritikken i forhold til sakens betydning. /

'M~

b\)VV\

.)((/\.

+tit-e EDB ..~t e~(K ~

Magne Ludvigsen I kull: Nei, jeg mener at visse underutvalg ikke tåler kritikk. De klager jo allerede før de har kommet i Bulle!

Dere kan gjerne være slemme, men dere burde skrive mer seriøse artikler.

f,~t AI:V':'

!v, ;:;t) I~

1'... 11.\ } C,V-Ck: 5 (.. i;~S<

' :" ( ' ,

c

v 'fiV) 4 / 1,/ :;O V/: Ca. (;.~"

,j E ~l

r- , Iv 1I/,7',:!,

r LYTTE!"

V 1,:[ ' fe

.A1/ / V

ii Il ..5/1 ItT

j~v'~(C: C"I':

De li

I'/ f

j t- ei

r/(~ i,

II( J(

/-/'("ltS~,

5,.1

_S KAL

Lc"I\/:.,1:.

tJ [r! c:.E/v~~' i ,," L: ei,

Ol. '

E

!

f-'(."' o/

Il

HvIS

F /,J {i("

r'I 'F IV..vC .~-t~",,/":-

{l/ y'6-

r-øi ::

t.' v '

I =-~/:. (2f1/<",;~'~-

tJ ,,'

'f

.t?[T

(6'1\/ JL"6"

«' ()fo.-'t

c:-'J (;, ~'i:~ øt/;t "

, ,S.,"-7 It-c r o ; r r

en.

/(' ; (It)

.'f/\/,V;{A/

7'"

OV /IVei

.SC' ,''''''',

(-{/lr{

/-IL Af,j E I\./ i.~r(

jf

IfE'-'

r-

c,~,

;';:f... t( .0 :' 1-1 '::' i ,

Nei,jeg synes det er positivt at dere kritiserer det som forljener kritikk.

Nei, men dere kunne godt signert artiklene, slik at jeg kunne hengt ut artikkelforfatteren.

JE ';;;

.~f(fl~

..50'/~c..('

Fe",

/,1;-

/YPc " /V

.:.;9?? C/\! [ /tv ;...1t. ,~:. """1/f/J .< Ø17CfI.,"[ , i (. .SC'_'{ lfL 1- ' u~ S) -- 1(f::I"~! l·) C ,r?: /1L T

Nå begynner det virkelig å bli farlig å -bevege seg ned på lesesalen. Det er derfor du sjel(len ser noen fra Bulle-redaksjonen der nede. Dette'notatet burde være et godt Skriv tilogi Bulle. Dødslinja må overholdes. InfostolTsom skal med i neste utgave må være redaksjonen i hende senest tirsdag kl 1000.

Innlegg forøvrig må leveres senest mandag 1200, Alt stolT skal leve-

,r:;, v ,_Oro( /('/2l61 /' .

y ; 1 /\/

'Fo,'(

I

bevis. Har ikke dere yngre-kullister forstått at lesesalen ikke har noe som heter «RESERVERT». Verden er fri for alle, så slutt og klag!

res på diskett med utskrift. Helst Macintæh