K7 Bulletin nr 03 - våren 1990

-U E Nr.3

Torsdag 8.Februar

Årgang 26

Norges Handelshøyskoles Studentforening

Uklar fremtid for ' NHH ~

Skal hele siviløkono_mutdannelsen på NHH desentraliseres eller skal skolens aktiviteter fortsatt samles i Sandviken?

Dette spørsmålet synes nå aktuelt etter at Økonomisk College i Oslo har henvendt seg til NHH med forespørsel om et !TIulig samarbeid. Saken ~r allerede drøftet i kollegiet, og skolens ledelse stiller seg i utgangspunktet positivt til henvendelsen. Fra et miljømessig synspunkt er det imidlertid en rekke betenkelige sider ved saken som må grundig utredes .

Leder og side 7

Kr 3,-

Arbeids marked rapport Stud. NHH - hvor ble de av? I den nylig utarbeidede rapport som i dag offentliggjøres i Bulle, avsløres et fortsatt relativt godt arbeidsmarked for siviløkonomer fra NHH. Side 8

Korrupsjon På forrige ukes foreningsmøte var korrupsjon temaet for debattpanelet som blant annet bestod av Michael Tetzschner og Erling Folkvord. Debatten var interessant, men temmelig lokal.

Side 13

Vintips Innkjøpssjefen fra Vinmonopolet uttaler seg om amerikanske viner, og gir eksklusive vintips til stud.

NHH. Side 16

BULLEVUE

Nyheter

2

Sagt i MAX: Bra noen forstår - Jeg er helt sikker på at Stensholt ville ha skjønt det jeg sa nå.

VICTOR D. NORMAN Sensasjonell oppdagelse?

- Grunnen til at alle fra Sørlandet langs kysten til Bergen skarrer er at det regner horisontalt- rett inn i munnen. ANDREAS FALKENBERG Pedagogisk svar?

- Nå syns jeg dere kverulerer! (svar når studentene prøver å få en bedre og utfyllende forklaring på et statistsk problem) G.E. EIDE Grunnprinsippet i økonomi - Alt er mulig når man er dum.

VICTOR D. NORMAN Nytt av året?

- Når en bedrift ikke kan tilpasse seg markedet, går det til helsike.

ARENTGREVE Kjære studenter

_ ,Ti h~r i1,lrp. lr-:ln~c,tpt t,l .a gå på alle foreles'ningene, så vi vil gjeme ha inn bidrag til denne spalten!

BULLEVUE- redaksjonen

Volleyballjentene i siget!

Etter å ha vunnet 3 og tapt 2 kamper før jul, ser volleyballjentene nå ut til å ha funnet formen og de rette formasjonene.

27. og 28. januar spilte de seg fram til to viktige seire. Lørdag morgen (27. jan uar) - etter en hard studentnattkro, måtte de ta ut alle sine skjulte reserver. Etter nesten 3 timers hard fight ble Fyllingen slått 3-2!

Søndag var det Seims tur til å bite i gressei. Også da ble resultatet til slutt 3-2 i NHHls favør.

4. februar gikk turen til Voss. Her begynte oppladningen allerede på to-' get, for jentene ventet hard motstand.

Men et godt fungerende forsvarsspill og litt "jum'_ing': og hei' ing knekte Voss-jentene psykisk. De kom ikke igang med sitt spill- og NHHI vant 31.

Pr. idag viser tabellen at NHH! ligger på 2. plass, men de satser friskt på opprykk - selv om de trenger litt hjelp av de andre lagene for å gå forbi ledendeAma.

Bulle presiserer Vi gjør oppmerksom på at overskriften i forrige ukes innlegg "Jævla selvgode drittsekker", ikke var forfattet av Lars Straumann.

Red.

Torsdag 8. februar 1990

Ny universiteteslov

gir tidligere ·sensur Av: Per Einar Evensen /FU

Den 1. januar iår trådde den nye Universitetsloven i kraft. Slik fikk man en felles lov for universitetene og høyskolene i Norge.

Dermed ble bl.a. den gamle loven om Norges Handelshøyskole av 15. mai 1963 opphevet.

En av de viktigste forandringene i forhold til den jevne students hverdag, er at den nye universitetsloven gir klare regler for hvor raskt sensurering av eksamensbesvarelser skal finne sted. Tidligere var det opp til hver enkelt institusjon å bestemme hvor lang frist sensorene hadde på seg.

En av de institusjonene hvor man tok seg lengst tid, var nettopp Norges Handelshøyskole. F.eks. har man måttet vente nærmere tre måneder på sensuren for 1. til 5. semesters fag hvis man var oppe til eksamen i vårsemesteret.

I den nye universitetslovens paragraf 51, 2. og 4 .. ledd heter det Sensorordningen skal sikre en upartisk vurdering av prestasjonene og institusjonenes fagelige nivå.

Så vidt mulig skal det oppnevnes en sensor som ikke hører til ved institusjonen. Sensuren skal foreligge innen tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid.

Loven er med andre ord klinkende klar.

Kun hvis særlige grunner gjør det nødvendig ( det vil i praksis kunne bety akutt personellmangel på et institutt, som vi for tiden har på institutt for rettsvitenskap) kan

sensuren foreligge senere enn tre uker etter eksamen. Det betyr at sensuren på mikro skal være ferdig og slått opp innen l. juli og ikke 1. september som idag.

Høyskolen ikke har ikke tatt hensyn til den nye universitetsloven når man har satt opp eksamensplanen for 1990. Det er utarbeidet en serie overgangsordninger fra departementet slik at man skal får tid til å justere seg gradvis i en overgangsperiode.

Men da det ikke er gitt dispensasjon på punktet om sensur, er det ingen grunn til at man ikke skal forandre praksis på NHH fra den første eksamen som blir avlagt i vårsemesteret, dvs kontinuasjonseksamenene i bedriftsØkonomi og matematikk:. Vi vil ta dette opp i Kollegiet i løpet av uken vil slik at vi kan få en avklaring så fort som mulig.

Et annet punkt i Universitetsloven som angår eksamen, er klageretten. Loven gir rett til å få en redergjørelse fra sensor innen to uker fra sensuren har falt. Når karakteren for eksamensarbeid m.m. er fastsatt , skal studenten etter anmodning få en redergj(Jreisefor karakter/astsettingenfor sine egne prestasjoner. Redergjørelse gis, vanligvis innen to uker, muntlig eller skriftlig. Retningslinjer som er gitt for vurdering og karakter/astsetting skal væØre tilgjenglig etter at karakteren er fastsatt.

Samtidig gir den altså kandidaten rett til å få se sensorveiledningen. Det siste er nytL Sensorveiledningen har ikke alltid studenten fått se, selv om han har bedt om det.

(Sensorveiledningen er de retningslinjene er gm pa lOmana rra msu[Uuet som sensor har brukt for å fastsette karakteren.)

Ved klage på sensuren vurderes prØven av samme sensor på nytt. Etter at resultatet av

klagen foreligger kan kandidaten opprettholde klagen. Da blir prøven vurdert aven ny sensor og resultatet av klagen må foreligge innen 3 uker. Den siste fristen er fastsatt i loven. Det betyr at man unngår episoder som høsten 1988 hvor en student klaget på mikrokarakteren (Som var den eneste som manglet før 2. avdeling) og fikk beskjed at den var hevet fra l til 2 langt ut på høsten når semesteret var nesten over.

Dessverre er det ikke fastsatt noen frist før resultattet av den første klagen skal foreligge. Det var intensjonen for de som var med å utarbeide loven at den skulle ha den samme fristen, nemlig tre uker. Det må nesten karakteriseres som en glipp under stort arbeidspress i Stortinget at 3 ukersfristen falt ut i siste runde. Uansett så har Universitetet i Oslo laget et nytt klagereglement i tråd med Universitetsloven, og her har de satt en frist på tre uker fra første klage til resultatet foreligger. Det betyr at hvis studeneten er raskt ute tar det maksimalt 9 uker fra eksamen til endelig resultat, inkludert to ekstra sensureringer. Omtrent den samme tid som man bruker på l . sensur idag.

For de få tilfeller hvor det leveres inn en klage fra studenter er det viktig at man har klare regler for hvordan behandlingen av klagen skal foregå. I den nye universitetsloven er studentens rettigheter i forbindelse med eksamen styrket. I lys av dette, og den linje man har lagt seg på ved Universitetet i Oslo, vil det være naturlig at man får de samme frister her på Handelshøyskolen.

Uansett sA rnA det gamle regelemeentet skrives på nytt, og vi i FUIKollegiet skal gjøre vårt for av vi får en best mulig løsning for stud. NHH.

DatagruQpen NHHS - for stuaentene Konferansen ble også vellykket økonomisk, og dette har gjort det mulig å avsette et fond til fremtidige IT-konferanser. Vi håper selvsagt at dette kan bli en fast tradisjon, på lik linje med symposiet, uken og Man er nå inne i et UKE-semester, og det liknende arrangementer. Studenter som er ,setter jo visse 'begrensninger for hvor,mye interessert i å være med å arrangere neste man kan arrangere, men vi har følgende IT-konferanse er hjertelig velkommen og umiddelbare planer: bes ta kontakt personlig med en i styret eller - Innføringskurs i Macintosh UKE 8: PC kurs i AUD Ol (skolen vi :v,ia posthyllen.

- InnfØringskurs i PCNAX ,,- kompendie utsalget) tirsdag 20/2 og torsdag': Før jul ble et nytt styre valgt: Datagruppen har fått mange forespørsler fra ' 22/2 kl. l 800 til 2000 begge dager. ' Øystein Økland, leder studenter som vil al vi skal avholde kurs i Apple (Macintosh) og PCNAX som går fra UKE 9: Apple (Macintosh) kurs i Big Ståle Hellesjø, økonomiansvarlig Bjørn T.'Bakken, faglig ansvarlig det absofutt erikle~te og oppover. Det er bare Mac (5 etg. Merino) tirsdag 27(2 og torsdag Hilde Vauerholm, eksternansvarlig 1. og 2. kullet som har fått noen særlig 1/3 kl. 1800 til 2000 begge dager.

Geir Løseth, internansvarlig opplæring i dette. Det ser ut som om det er et stort behov her. Folk begynner å bli lei av Planer for videre aktiviteter er: Det nye styret har avholdt siu første styreå ikke kunne utnytte alle de fordelene som - Bedriftsbesøk/ekskursjoner møte, og en rekke viktige saker ble her tatt ligger i full bruk av disse maskinene.

(Norsk Data/lBM) opp. I forrige semester ble det nesten bare Mange lider aven slags "skrekk" for å inn- Temakvelder (Eksterne Fore tid til IT-konferansen, så vi føler at vi nå bør rØmme at de ikke mestrer maskinene helt. dragsholdere) iverksette andre ting også. Datagruppen Det er jo bare naturlig at man ikke har den - Flere kurs ( Minitab/Nettverk) synes det er viktig at vi nå tar vare på helt store oversikten når man aldri har blitt medlemsmassen og får til et aktivt og krea- IT-Konferanse opplært. Det kan ligge mange timers bespativt miljø der man samtidig som man har det - PC-Messe relser i det å vite litt mer om maskinene og gøy også kan lære noe nyttig. Vi oppfordrer programvarene. For eldre studenter som skriver oppgaver er det nødvendig med Her oppfordres alle medlemmene til åkom- alle til å komme med ideer og forslag til aktiviteter. Ta kontakt personlig med en i grunnleggende informasjon. Her har vi alt- me med ideer!!!! styret eller via posthyllen. Fornye medlemså to separate kurs på gang.

Påmeldingslister henger i vrimlehallen. IT-konferansen var et stort løft i forrige mer er medlemskontingenten for vår-90 på Kursene begynner helt fra "scratch" og man semester, og det ble en stor suksess. Takk til kr 40,- Husk at Datagruppen er til for .ili!.: vil prØve å få med seg alle deltakerne slik at alle dem som var med og gjorde dette mulig. dentene!!!!! !.

Datagruppen NHHS er i gang med et nytt semester med et nytt styre og nye planer og vyer. Vi vil benytte anledningen til å ønske alle et riktig godt nytt år.

ingen henger etter og alle fåret godt utbytte av kursene. Det anbefales ågå til innkjøp av metodekursEDBkompendienedadevilbli en god hjelp under kurset og som senere referanse bok.

PS: Det er et begrenset antall plasser pga. romstØrrelsene. Blir det stor interesse kjører vi et ekstra kurs senere.

-

-

----- ---

BULLEVUE

3

Torsdag 8. februar 1990

I myr og vær Kramboden, vår alles kjære studenthytte, står nå foran en omfattende ansiktsløftning finansiert av Foreningen For Norges Handelshøyskole i Bergen. Nytt av året er også hytteutvalget Sherpa, som består av fem førstekullister. De er godt fornøyd så langt ut i semesteret, både med vervet i seg selv og utnyttelsen av hytta.

MARIA STENVOLD

Hytteutvalget -90 kaller seg Sherpa, og sammenligner seg dermed gjeme med disse sterke, utholdende, smidige og samarbeidsvillige nepalske menneskene - de som er absolutt uunnværlige på krevende ekspedisjoner i Himalaya. Kramboden skulle med andre ord være i trygge hender. En glede for alle oss studenter som synes det er kos med en liten hyttetur i ny og ne, når forurensningen og lesesalen blir for trykkende.

Den 51 år gamle hytta, som eies av FFNHlllB (Foreningen For), har vært flittig beSØkt i den tid

Milc~

den har vært NHHs studenthytte, både av studenter og dessverre: Innbruddstyver. Nå begynner stedet å bli noe preget av mange og lange fester, men også av vær, vind og vanskelige grunnforhold.

En oppussing er med andre ord helt på sin plass, og Foreningen For har nå bevilget penger til arbeidet.

En prat med hytteutvalgets leder, Svein Morten Skaldehaug, gir informasjon om hvilke planer Sherpa har for året vi forholdsvis nylig har begynt på.

Oppuss_ingen er det viktigste prosjektet iår, ettersom den vil bli ganske omfattende. Myra hytta befinner seg på er ikke det beste underlag en bygning kan ha, og gode, gamle Kramboden er blitt

litt sigen og skjev i det siste. Et grunnmursarbeid er derfor planlagt, og i tlllegg vil særlig toalettforholdene og det elektriske anlegget bli forbedret.

Foreningen For har satt ned et utvalg som skal se på hva som trengs å gjøres. Utvalget består representanter fra av FFNHHIB og tre studenter.

Planene er ikke fastspikra ennå, så ideer er hjertelig velkomne (men trapp opp er ikke aktuelt...). Tidspunktet for når oppussingen skal settes ut i livet er ikke klarlagt, ettersom prosjektet skal settes ut på anbud. Man regner imidlertid med å starte opp i mai en gang. Om bruk av hytta vil bli fullstendig utelukket mens arbeidet står på, gjenstår ennå å se, men Kramboden skal være klar til å ta imot nye og gamle gjester når høstsemesteret setter inn. Fram til påske er det fullt mulig å booke seg inn, i den grad det er ledig.

Mye tom har nemlig ikke

Gruppene som drar opp dit er forholdsvis store, slik at inntektene blir deretter. Sherpa har ikke tatt med svinn (les: innbrudd) i budsjettet, i motsetning til sine forgjengere, og er derfor glade for at mange betalende gjester finner veien dit.

infernaften

Sist fredag hadde Pale iders annonsert miniinternaften. I seneste laget, mente mange. Oppmøtet var ikke akkurat overveldende, og blant de som faktisk møtte opp, var det ingen som kjente hugen etter å eksponere seg selv på podiet i Klubben ...

Husk at du kan leie komplett skiutstyr i Bavalien

menn68ker • Bergensomrldet. Gjennom et .amarbeld mellom Vo..

Skl- og Fjellheisar. NSB

Tekst: MARIA STENVOLD Foto: OVE H. BRUDL0S

Mange sjeler var det ikke å skue i Klubben da Bullevue kom ned dit. Bortsett fra en blek rytter og noen utkommanderte førstekullister (de som med andre ord var nØdt til å være der), var det bare en håndfull mennesker som mente at fredagskvelden godt kunne tilbringes i kjelleren på NHH. Underholdningen bestod ikke av glade studenter som dummet seg mer eller mindre ut, men av Bruce Willis. I "Die Hard". På video. Ellers var det aviser tilgjengelig, vaffeljernet var i sving, og et par-tre liter øl ble konsumert. Vaktene kjedet seg.

Halloi var de eneste som hadde

hytta vært hittil i semesteret, noe særlig Uken har vært årsaken til. Tar man en kikk på bookinglista, som for øvrig henger både oppe på skolen og på Merino, ser man at alle fredager og lørdager, samt en del torsdager, stort sett er opptatt fram til Uken.

= 155

og BHV kan du nA oppleve Fargerike Voss I vinter for

~ ~andag-t~rSdag. og

...

På miniinternaften underholdt man seg selv.

meldt seg på til opptreden, men de dukket ikke opp. Spontanopptrednene var det langt imellom og det var kanskje like bra, da de ikke bestod av annet enn at en annenkullist skiftet plater en gang i blant. Her må nok KKU kunne bli

kritisert for dårlig organisering og alt for lite forhåndsomtale/ annonsering. Skal potensielle aktører få tid til å forberede seg, må arrangementet legges opp annerledes.

både barn

,

voksne)

Fredag-søndag Barn kr1 Voksne kr 200,

(+Vinter- og påskeferie)

Inkluderer: • Lokaltog Bergen-Voss tur/retur • Busstransport Voss St.Bavallsheisen tur/retur • Ubegrenset bruk av alle heiser og trekk (ikkeHangur.>banen )

Billetter og opplysninger ved jernbanestasjonen i Bergen og Arna, ved Informasjonskontoret på Torgalmenningen og i noen reisebyråer.

~------------------------------------------------------------------- ---- -~

~UY: L EVUE

4

Torsdag 8: ·febhiar 1990

E

- .....

k

..~~ - '.

Miljø-

fragtnentering ,,-

..

Som det fremgår aven mer omfatte~d~ artikkel på et annet sted i denne avis, utarbeides det nå planer for om mulig å integrere Økonomisk College i Oslo i Norges Handelshøyskoles samlede utdannelsestilbud. Det er imidlertid en rekke betenkelige sider ved en slik utvikling, og naturligvis må grundige konsekvensanalyser fremlegges i denne forbindelse. Hvilke betenkelige sider er det vi egentlig tenker på? Det er helt klart at dersom det blir mulig å ta de to første studieårene med normal studieprogresjon i Oslo, og deretter fortsette siviløkonomutdannelsen i Bergen i ytterlig~re ·to år, vil dette medføre vidtgående endringer både i strategi og . ikke minst miljø.

For det første kan vi ikke skjønne noe annet enn at en slik oppslitting av miljøet vil føre til en tilsvarende oppslitting av lærekreftene med de åpenbare ulemper dette medfører. I et brev fra skolens ledelse til utdannings- og forskningsdep. angående et slikt samarbeid, hevdes det at lærerstaben på Økonomisk College er godt tilpasset faglig og pedagogisk de to første år på NHH. Vi har indikasjoner om at dette slett ikke er tilfelle, og det skulle da bare mangle! Påstandene som er fremsatt, vitner etter vårt syn om enten en grov undervurdering eller en bekreftelse på nedprioritering av høyskolens 1. avdeling. De mest nærliggende konsekvenser blir altså etter all sannsynlighet større belastning på fagmiljøet.

For det andre vil selve studentmiljøet påvirkes aven slik fragmentering. Det er nærliggende å tenke på dannelse aven "Osloklikk" som fullstendig vil falle gjennom i et allerede aktivt og godt NHH-miljø. Problemstillingen er interessant også sett i betraktning av at vi allerede i dag kan se visse tendenser til "DH-klikker".

Studenter uteksaminert fra distrikthøyskoler, har jo minimalt faglig fellesskap med det kull de sosialiseres inn i, og ofte danner de et slags mellomkull. For tiden er vel ikke dette noe stort problem på NHH, men dersom samarbeidet skulle bli aktuelt, vil nok ikke dette lenger bare dreie seg om symptomer. ' Selvsagt er det også momenter som taler for et slikt samarbeid. Vi"tenker da på de stategiske fordelene forbundet med å ha et slags brohode i hovedstaden. Kontakten med sentrale politiske og økonomiske beslutningsorganer og ikke minst massemedia vil utvilsomt forbedre seg. Dessuten kan fagpersonell muligens foretrekke en slik beliggenhet. Argumenter som at en filial i Oslo vil fange opp studentmasser som ellers ville be' gynt på BI, har vi derimot mindre sans for; da kan vi . likegodt flytte hele NHH...

SJEFSREDAKTØR: Nils A.T. Hov/u" ANSV. REDAKTØR: JOlle Frafjord MARKEDSSJEF: Einar Gisholt

I REDAKSJONEN: Anette Wlederstrøm Vidar Schei Maria Sten vold Vivian Eikestad Ove Brudløs (f%) , Elisabeth Sageng (foto) , Lars Kolbjøhisen (te;:ner) • ,"','

-

'.o.

/,~

-vi må spyle dem avsted UT I HAVET ! av Lars Sau

Fremskrivninger er populære.

Det ser ikke ut til å være den ting som ikke kan fremskrives: Trender, sykler, mopeder, konjunkturer, utviklinger og innviklinger.

For å nevne noe. Steigums aktuelle rapport er spekket med dem, og del~samme kan sies om en rekke . bøker som visstnok er pensum.

Pensum og pensum. Livet er mer enn pensum. Har noen for eksempel forsøkt å frem skrive tilstanden i fedrelandet en tyve års tid når det gjelder den oppvoksende generasjon? Sannsynligvis ikke. Hvordan vil tilstanden være når dagens femteklassinger plutselig blir foreldre selv? Jeg forsøkte meg på en enkel fremskrivning da jeg var sløydlærer for en femteklasse her forleden, og for tiden venter jeg på m in permanente oppholdstillatelse i Albania.

Der står jeg så kjekk, med sløydforkle fullt av hammere og spikre og skal foreta opprop. Fireogtyve elever, ifølge klasselisten, og fireogtyve svarer ja dajeg roper opp. Opptellingen umiddelbart etterpå viser at kun elleve er tilstede, ogto av dem har byttet på å svare for de" andre. Glitrende'. ' Pokkers·snørrunger, og som h.ew fører jeg dobbelt fravær på alle tretten fraværende. ' . . Da jeg er kommet midtveis i dagens tekst, spør en tulle med øyne blå: - Du lærer, vet du hvor Bloksberg er?

- Ja deler...

- Kan ikke d\l reise dit?

Mens hele klassen - eller det ~

~

LA YOen/SATS: Grafisk Senter NHHS:

" 'r ';

;

I!ANKKONTO: 3625. 84 92 603

ADRESSE: HeIleveien 30, 5035 Bergen'Sandvlken Tlf: (OS) 25 80 07 959208 Telefax: 952134

CalUl.MAC: Per Inge Rygg øystein Økland ,

'.

som er igjen av den - vrir seg i fen en stakket stund, og lønnen spastisk krampelatter, forsøker min får jeg likevel. Og begynner jeg å gjenreise respekten for de på Ole Aleksander Filibom-bomeldre. Det blir belønnet med at et bom. Og hva hører mine blomkåannet lite kryp oppholder meg et lører? Ikke en lyd. Kun en rungenpar sekunder med et spørsmål de taushet fra elleve åndeløst lytmens Glenn-Arnfinn og en liketende krapyler, som knapt kan sinnet smyger seg ut døren og vente med å få høre neste side. Og elger avgårde uti det grønne og blå den etter . Utrolig. Tror jeg. For og sikkert smakelig befriende. mer enn fire minutters taushet er Hvorpå jeg parkerer treskoene i tydeligvis nok. "Du lærer, frøken hjørnet og legger meg på hjul. pleier alltid å slippe oss ut tyve Med et krapyl under hver arm minutter før timen er slutt!" OK, marsjerer jeg seierstronende inn i greit, er det sånn de vil ha det. skal sløydsalen igjen noen minutter de i hvert fall ikke få det. Striskjorsenere, og til min store tilfredsstiltenes inntogsmarsj. lelse arbeider alle jevnt og trutt, og Så står jeg der igjen, da, med salen ser ut som et utsnitt aven av forkle, hammere og spikre og skal Margrethe Munthes fortellinger. lære bort sløyd. Jeg finner raskt ut at jeg burde holdt meg til lesingen, Endelig skjønner de hvem som er for med ni av ti mulige tommeltotsjefen, tenker jeg fornøyd med meg selv, setter Glenn-Arnfinn og ter er det begrenset hva jeg kan gi den andre ned, plasserer føttene i råd om. Det blir liksom veldig treskoene og skal gå rundt og hjelgenerelt, som "pass på at det fatet pe. Men så langt kommer jeg ikke. blir glatt og fint!" og " her må du For sent oppdager jeg at den tidlinok pusse litt mer!" Det eneste unntaket er Glenn-Arnfinn, som gere nevnte tulle med øyne blå elskverdigst har spikret fast tresmed stikkende barneøyne ber meg koene mine til gulvet, og elleve om litt hjelp til å pusse bunnen i krapylers latterbrøl.ftr nye og helt bollen hans. Hevnlysten tindrer i mine øyne, og med liv, lyst, fryd uante høyder idet jeg går ned for fulle seil og lander, ja akkurat, på og gammen filer jeg rett gjennom tygga: Og respekten fra de små er bunnen og ut i det store intet, mens vel ikke helt på topp.

Glenn-Arnfinn skjønner at de Midtveis i en enetale som får gamle nok er eldst. bilistene utenfor til å stanse og se Uansett hva sløydlærere tjener, seg rundt, og der såvel blOdtrykk- burde de ha tjent dobbelt så mye. som puls ligger' godt over fareDessuten burde de ha risikotillegg for femte klasse og nedover samt grensen min, får jeg spørsmål fra vernesko og pisk. Krapylene bursalen om hvorfor jeg ,går med jakken på innendørs. Om ikke det er . de boltes fast til høvelbenken og høres i salmesang foran hvert frilitt i varmeste laget? Da var det minutt, som det forøvrig bør være bonden beit. Og plutselig skjønner få av, og blod, svette og tårer bør jeg hvorfor det er krig i verden. skrives i blinkende neon'skrift på "Du lærer, kan ikke du lese litt, alle veggene. da? Det pleier alltid frøken å gjøre!" Vel, greit nok, tenker jeg, da Og så skal jeg vurdere returen fra Albania. kniPer de kanskje igjen brØdskuf-

.~

.

.

TRYKKING: Media Trykk

.?

.. ,1"',

"

~_

. .;

ANNONSEPRISER: Helside kr. 6000,· .'

Halvside kr. 3000,· .

Kvartslde kr; 1800,' ' Spaltemm kr. 4;~

BULLEVUE

5

Torsdag 8. februar 1990

Fremtid uten vyer Reiulf Steen måtte melde avbud på grunn av influensa, og selv om de resterende innledere gjorde sitt beste tok ikke "Hva bringer fremtiden?" -debatten på Studentsenteret helt av. Steen var nok ment å være mannen-medde-store-visjoner, og ingen av de andre klarte (eller prøvte?) å fylle denne rollen.

TekstJONE FRAFJORD Foto:OVE H.BRUDLØS I tillegg til de tradisjonelle torsdagsdebattene og U -pop foredragene på tirsdager, arrangerer Studentersamfunnet et par helaftener i semesteret, - helaftener hvor et tema blir forsøkt belyst fra de forskjelligste sider. Ved siden av debatt i Store Auditorium inneholdt kvelden poesi, tysk futurisk 20talls film og musikk av ulik slag.

Debattinnledeme var hentet fra forskjellige miljøer: Jarl Munch, NRK -Dagsrevyen, førsteamanuensis Rolf Brunstad ved Institutt for samfunnsøkonomi, NHH, og sosiolog og ekspedisjonssjef i FinansdepartementetLise Kjølsrud.

Jarl Munch startet med et sitat som nyter stor anerkjennelse i pressekretser: "At noe skjer, betyr ingenting. At noen vet at det skjer, betyr alt." Munchs tanker om fremtiden kom ikke uventet til å dreie seg om frem tiden for massemediene, og han trakk også visse historiske linjer: hvor stor innfly-

ensretting gjennom at eiergrupper kontrollerer flere medier, ogvertikal ensretting gjennom at reklamen bestemmer budskapet og dermed hva som skaI sendes.

Rolf Brunstad tok for seg den økonomiske utviklingen motårtusenskiftet, en utvikling han mente kom til å bli preget av kommunismens totale gjennombrudd, høye arbeidsledighetstall og kamp for miljøet. 90-årene blir markedsøkonomiens ti-år, hevdet Brun-

telse massemedier har hatt, har og kommer til å få. USAs krigføring i Vietnam markerte i denne forbindelse et skille i verdenshistorien, mente Munch, fordi USAs nederlag ble sendt direkte på amerikanske TV-skjermer. Vietnameserenes seier over Frankrike i 1954 var en militærteknisk og taktisk viktigere seier, på grunn av franskmennenes lange nærvær i og kjennskap til området.

Franskmennene led et rent militært nederlag, mens prestisjenederlage~ var det alvorligste for USA. Revolusjonene i kommuniststatene og den palestinske oppstanden på Vestbredden ble nevnt som andre hendelser hvor masssemedienes dekning spilte og spiller en sentral rolle.

At massemediene på denne måten kommer til å påvirke maktkampen i totalitære samfunn, er bare en side av saken, i følge Munch , som advarte både mot tendensen til "Flatlandisering" i europeiske TV-stasjoner og faren for ensretting, - både horisontal

stad, og henviste til frihandelssonene som er i ferd med å bli opprettet i og utenfor EF. Større samarbeid med og bistand til de østeuropeiske land vil sannsynligvis ikke gå utover u-landene, men snarere land som Hellas , Portugal, Irland og Argentina og lignende latinamerikanske land.

Brunstad avviste kravet fra salen om Ny Økonomisk Verdensordning som urealistisk, og fremhevet heller reduksjon av impor-

trestriksjonerpå import fra u-landene som et virkemiddel til å bedre landenes økonomi. Han sammenlignet videre u-landenes situasjon i dag med Norges situasjon tidligere, og hevdet at man i u-landene måtte regne med å jobbe hardt for å bedre stillingen.

Arbeidsledigheten ble forklart som en følge av innstramminger og brudd på linja med kunstig skjerming mot utenlands konkurranse, subsidiering og kunstig lave priser, og generell stor tæring på oljeformuen. Det vil være mulig å bruke oljepenger et stykke ut i neste ti-år, men det er en strategi som ble betegnet som lite ønskelig.

Miljøinnsatsen må være global, sa Brunstad, som ellers håpet at "den velsignede tåken på Hurum redder oss fra den stØrste tabben".

Lise Kjølsrud advarte mot å ta for gitt at alle "norske" verdier uten videre kunne forsvares i fremtiden, og nevnte distriktspolitikken som et eksempel. Hun mente likevel at det var tegn i tiden som tydet på en økende grad av interesse for tradisjonr, språk og historie i landet vårt.

Debatten ble ikke helt vellykket; til det virket panelet for tilfeldig sammensatt Slik sett var det dobbelt synd at Reiulf Steen meldte avbud: i tillegg til å trekke litt større linjer kunne han bundet vyene om media, økonomi og nasjonalisme sammen slik at en kunne unngått det noe sprikende preget debatten ga.

Studentersamfunnet arrangerer imidlertid flere debatter utover våren, som i alle fall i utgangspunktet synes interessante.

-Tiltagende "Flatlandisering"

Kronikk

Forstår norsk næringsliv hva et marked er ?

Lars Mathisen, professor Inst. for Samfunnsøkonomi

Reksten forsøkte tidlig på 70-tallet og Elkem mot slutten av 70-årene å bli så dominerende innen hhv tankfart og ferrolegeringer at de kunne styre prisene og oppnå lønnsomhet.

De mislyktes. Norsk Hydro har de senere år Økt sin markedsandel innen gjødning og vurderer i dag å utvide produksjonskapasiteten for aluminium. Kan Hydro oppnå kontroll med prisene?

Norsk oppdrettslaks har vært og er dominerende i markedet. Pga.

mangelfull organisering avproduksjon og salg har bransjen greidd å redusere prisene så mye over de totre siste årene at man i disse dager blir undersøkt av EF for påstått dumpingsalg !

Forstår norske bedriftsledere og låneinstitusjoner prisdannelsen i slike markeder? Hva karakteriserer markedene og konkurransekreftene, hvilken informasjon er vesentlig og hvordan skal man analysere prisdan nelsen? Økonomisk teori og strategi. Et mål for bedriftens strategiske ledelse er å fInne de markeds segmenter, det være seg produkter, regioner, kundegrupper etc., som kan gi best lønnsomhet. Det å velge hvilke segmenter dette er og hvor mye man skal investere i hvert av disse, er vanskelig; En bedriftsleder som står overfor slike strategiske beslutninger er typisk hemmet av to forhold. For det første vil han føle at han mangler informasjon om konkurransesituasjonen i bransjen. Vel så viktig er imidlertid mangelen på et egnet begrepsapparat som både kan defmere hva som er vesentlig informasjon og i neste omgang hjelpe en å stille sammen informasjon om etterspørsel, kapasiteter og kostnader på en konsistent måte slik at man kan gjøre analyser og trekke konklusjoner .

Her er økonomisk teori nyttig, jeg

vil si nødvendig og vil i denne sammenheng gjøre bankdirektør Tor Moursunds ord til mine: "Jeg får frysninger på ryggen når folk snakker om intuisjon når de skal ta viktige økonomiske beslutninger. Altfor mange bestemmer seg på bakgrunn av synsing. Jeg vil ha satt tall på tingene."

Norske bedriftsledere synes ensidig opptatt av produksjonssiden, av egne kostnader og kapasiteter, og de legger liten vekt på arbeidet med å forstå det som skjer i markedet -de har tro på sitt produkt. Prisanslagene bak inntjeningstallene i investeringsanalysen er som oftest kostnadsbaserte og det legges lite arbeid i å analysere hvorvidt markedet vil avta de planlagte kvanta til den ønskete pris. Begrunnelser for slik innadvendt fokus er at markedet ikke er lett å forstå og at mye uforutsett kan skje. Det er for såvidt riktig, men man kan ikke på denne bakgrunn oppgi å analysere markedets utvikling. Det kan i verste fall ruinere betJriften via dårlig begrunnete investeringer. Man bØr heller satse mer påmarkedsanal yser. Forståelse av prisdannelsen i markedet er essensielt for bedriftens ledelse.

Problemstillingen er neppe mindre viktig for bedriftens lånegiver.

En strategi for lønnsomhet? Selv i markeder hvor man i hovedsak konkurrerer kun på pris og hvor

prisdannelsen tilsynelatende er oversiktlig, er det mye innsikt å hente ved å anvende det systematiske tankeskjema som mikroøkonomisk teori innebærer. La meg gi et eksempel fra norsk virkelighet. Fra en større oppslått artikkel i Dagens Næringsliv 25.11.1987 basert på intervju med daværende adm. dir.

Kaspar Kielland siteres følgende: "Elkem skulle bli så dominerende innen ferro på verdensmarkedet at de kunne styre prisene. Elkem er blitt dominerende, men har ikke klart å styre prisene til et for dem selv lønnsomt nivå."

Første setning oppsummerer Elkems strategi på slutten av 70-tallet, mens den andre påpeker at strategien var mislykket. Var Elkem uheldig eller var strategien fundamentalt feil? Ferro-legeringsprisene var eksepsjonelt høye gjennom hele 1988 og langt inn i 1989. Dette resulterte i meget god lØnnsomhet og reddet Elkem fra en ublid skjebne. De høye prisene var imidlertid neppe Elkems fortjeneste, men heller et resultat av markeds kreftene.

Jeg vil hevde at strategien var dårlig fundert og at den må ha bygget på mangelfull forståelse av det marked man opererer i. Hva betyr det å være dominerende i markedet, og hvilken betydning skulle dette ha for å kunne påvirke prisen? Tillater markedet en slik strategi ? Hvordan

skal den i så fall implementeres ?

Kan man uten videre sette opp prisen? Eller må man redusere produksjon og tilbudt kvantum ?

Generelt, hva er markedet og hvordan fungerer det? Dette er spørsmål som markedsteorien i mikroøkonom~ kan hjelpe oss å besvare.

Analyseverktøy Jeg har lenge vært opptatt av å utvikle beslutningsstøt teverktøy som gjør mikroøkonomisk teori tilgjengelig for markedsanalyser. Et slikt verktøyer MAREQ (MARket EQuilibrium). Innen denne modellrammen kan man beregne hvilke konsekvenser det vil ha for ens egen bedrift at etterspørselen i et segment svikter, at noen konkurrenter inngår kartellsamarbeid, at en konkurrent tar i bruk en kosmadsbesparende teknologi eller blir subsidiert, at det dukker opp en ny konkurrent, at adgang til et segment blir regulert viaavgifter eller kvoter, osv.

MAREQ er anvendt i rekke analyser ved SAF og av studenter i forbindelse med utredninger/spesialoppgaver i 2-avd., Mill-studiet og HA-studiet. Det er også anvendt av studenter ved BI og er i bruk i et par bedrifter.

BULLEVUE

6

Torsdag 8. februar 1990

Anhur Andersen & Co. har egne a vdelin ger innen revisjon, konsulent virksomhet og slwuerådgivning . Vi er ca . 350 ansalIe med k~ntorer i Oslo. Stavanger, Bergen og Trondheim.

Vi har et næn samarbeid med Arthur Andersen & Co. 's interna::.jonale organisasjon som totalt teller over 47.000 personer. Våre ansatte og deres kompetanse er vår viktigste ressurs, bygget opp gjennom et systematisen, internasjonalt videreutdanningsprogram og deltagelse på varierte oppdrag.

Sluker

sivil~konomer

Arthur Andersen & Co. feiret i 1989 sitt 75 års jubileum. En utvandret nordmann startet i 1913 det som i dag har blitt et av verdens største firmaer innen revisjon og ulike konsulenttjenester. Artthur Andersen' s globale organisasjon omfatter et verdensomspennende nett av selvstendig utøvende selskaper. Her i Norge er Arthur Andersen & Co. på kort tid blitt et av de største selskapene i sitt slag. Med kontorer i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger har firmaet god dekning på landsbasis.

Hos Arthur Andersen & Co. blir klientene ved siden av revisjon tilbudt skatterådgivning og konsulenttjenester. Revisjonsavdelingen har 160 ansatte og yter i tillegg til revisjon en rekke tjenester innen finansiell rådgiving. Konsulentavdelingen, som ble etablert i 1973, har vokst til omtrent det samme antall personer og tilbyr bl.å. rådgivning knyttet til ledelse, organisasjon, EDB, samt planlegging og innføring av totale systemløsninger i samarbeid med kunden.

Arthur Andersen & Co. har alltid lagt vekt på å holde et høyt faglig nivå. Selskapet rekrutterer nyutdannede med gode kvalifikasjoner og er blant' de største avtagere av siviløkonomer og sivilingeniører i Norge. Arthur Andersen har en meget omfattende intern opplæring hvor ansatte fra alle verdenshjørnerfår muligheter til å gjennomgå opplæring lokalt eller ved selskapets eget universitet i USA. Den norske virksomheten har vokst kraftig de siste årene. ArthurAndersen & Co. hadde i 1977 honorarinntekter i størrelsesorden 7 milioner kroner. I 1984 passerte man 50 millioner kroner. I 1989 var honorarinntektene på 188 millioner kroner, mens det budsjetterte tallet for 1990 er i størrelsesorden 200 millioner.

Arthur Andersen & Co. reviderer 5 av de 10 største selskapene på Oslo Børs og mer enn 20 prosent av alle de større børsnoterte selskapene innen handel og industri. Organisasjonen i Norge består av 350 ansatte.

Arthur Andersen er stadig på jakt etter dyktige og ambisiøse folk fra høyskolene. Kanskje det kan være av interesse for deg?

Tirsdag 13. februar kl 1830 kommer Arthur Andersen & Co. til SAS-hotellet for å presentere seg for studentene. Påmelding på eget oppslag i vestibylen.

ARTHUR ANDERSEN ~

------

- - - - - - - . . . . . . . . . . . . . . . . . r .-: . . . . . . . . l"yY' ...

~

Y:J"T J

Drammensvn. 134 Postboks 221l . Skøyen 0212 Oslo 2 / Tlf. (02) 4628 ()O /

... .. .. :...- ..... . . . "' .. ' ) ' . T l I • • •

;

.'

".-4 .......

4

. .. .. __ . . . . . . ~

~

BULLEVUE

Reportasje

Torsdag 8. februar 1990

• • 1nn 1

NHH

7

~

•

For en tid siden kontaktet Økonomisk College ( øc ) i Oslo NHH med en forespørsel om et mulig fremtidig samarbeid. Bakgrunnen for denne henvendelsen var at ØC kun kan regne med driftsmidler fra staten dersom skolen er etablert som en avdeling ved en statlig høyskole. NHH stiller seg i utgangspunktet positiv til forslaget, men noe endelig standpunkt er langt fra inntatt. Foreløpig er saken drøftet i kollegiet og som en følge av dette er et brev sendt til Utdannings- og forskningsdepartementet med en forespørsel om modellen overhodet er mulig. Dersom svaret blir ja kan dette bli vårens store stridsspørsmål.

ANETTE WIEDERS1R0M

Ekspansjon for enhver pris?

Da ble opprettet var det meningen at skolen skulle fungere på samme måte som et amerikansk college, og være et alternativ for studenter som ønsket å fortsette sin utdannelse i utlandet Studiet er pr. idag temmelig ufleksibelt, dvs.man har få muligheter til å velge fagkombinasjoner selv, og det er derfor vanskelig å tilpasse to år på til et videre studie på NHH. Man får altså få eller ingen fritak ved overgangen. Dette kan selvsagt endres, men hvor mye vil det kreve? Er lærerkreftene ved gode nok til å opprettholde det kreve? Er lærerkreftene ved 0 C gode nok til å opprettholde NHH's høye standard ? Hvis ikke kan det føre til at lærerne her ved skolen må dele sin tid mellom Bergen og Oslo, og hvordan vil det j så fall påvirke forskningsmiljøet her? Vi må huske at det først og fremst er på forskningskompetanse NHH hevder seg, og ikke i så stor grad på undervisningskompetanse. Forskningsmiljøet her ved skolen har et svært godt rykte, men det kan fort skifte. Et

øc

l'

øc

øc

G

JONEFRAFJORD

Det blir etter alt å dømme det amerikanske bandet Hooters som fyller aulaen torsdag 15 mars.

Andreas Berg i Artist/UKEN sier til Bullevue at Frontline har fått muntlig tilsagn, men at papirene ennå ikke er undertegnet Hooters blir betegnet som et band forankret i tradisjonell rock, men har i de senere år i større grad gått i folkemusikkretning gjennom bruk av akustiske instrumenter som mandoliner o.l. Bandets tekster skal, stadig i følge Andreas Berg, være prima vare, og alt burde ligge til rette for en studentnattkro av det svette slaget.

UKEN folkemusikkfestival?

Med Hooters, Waterboys-inspirerte Black Velvet Band og Pogues-inspirerte the Rovers på konsertmenyen, er det duket for solide doser folkrock. Men hvor er Sondre Bratland?

annet spørsmål er om våre forelesere i det hele tatt er villige til å ha "deltidsstillinger" i Oslo, og om de da eventuelt heller vil bosette seg der, dvs. at vi får en professorflukt til hovedstaden.

Dette er også et svært viktig prinsipielt spørsmål. Et samarbeid med kan bli begynnelsen på en større ekspansjon for NHH. Er vi interessert i det? Er det et mål å bli større for enhver pris? I Handelshøyskolens strategi mot år 2000 heter det at vi skal være" kvalitativt ledende - i voksende omfang ". Er dette mulig i praksis eller vil en ekspansjon skje på bekostning av kvaliteten på forskning, undervisning og fremfor alt miljøet?

Studentmiljøet ved NHH er en viktig årsak til at mange velger å ~luåenUTIlJJøel ved NHH er en viktig årsak til at mange velger å studere her. Dersom det opprettes en avdeling i Oslo vil det sannsynligvis bli skadelidende. Vi merker allerede en viss avstand mellom miljøet på Merino og det oppe på skolen, hvordan vil da en splittelse mellom Bergen og Oslo virke ?

øc

Fordelaktig likevel ?

øc

Utspillet fra har mange interessante aspekter og slett ikke alle ernegative. Under forutsetning av

at "etableringen" tar form av et toårig studium som kan tilpasses siviløkonomstudiet direkte ( dvs. at studietiden blir fire år til sammen ), samtidig som studentene fra må gjennomgå opptak på lik linje med de andre som søker ved NHH vil ikke forskjellen fra dagens opplegg bli særlig stor. Det vil virke omtrent som en utvidelse av den distriktshøyskoleordningen som eksisterer i dag, men fordelen vil være at studentene fra slipper det tidstapet som dhkandidatene opplever .

Med en eventuell etablering i Oslo vil vi stå sterkere i konkurransen med BI i og med at mange studenter fra Oslo som ønsker å studere i hjembyen •da vil ha muligheten til å bo hjemme i lo år studere i hjembyen da vil ha muligheten til å bo hjemme i to år og samtidig slipper skolepenger og studielån i denne tiden. I tillegg slipper de å kjØpe PC. Gitt dette alternativet tror jeg mange vil velge NHH fremfor BI. En negativ side ved dette er atNHHK allerede er etablert i Oslo, og at nyetableringen muligens vil ta studenter og dermed inntekter fra dem. På den annen side gir vil NHHK 's erfaringer i Oslo være nyttige å ha i bakhånd hvis dette samarbeidet

øc

øc

Hoo ers til

blir en realitet.

Det er viktig å ha klart for seg at denne saken på ingen måte er avgjort. Hva som skjer videre avhenger heIt og fullt av departementets svar. Dersom det er negativt er saken sannsynligvis avsi ut-

KEN!

tet, og er det positivt må høyskolen ta stilling til saken på nytt.

Først da blir det avklart om høyskolen ønsker et samarbeid med hvilken form det eventuelt skal få og når det i så fall skal tre i kraft.

øc,

Pae R ide rs • mInner om COWBOY· ~ Y i Klubben lørdag kl 2000.

Servering av mat • vær preSIS. Entre kr 50

VÆ

S !!!

BULLEVUE

Reportasje

8

Torsdag 8. februa! 1990

Godt arbeidsmarked Resultatene fra den årlige arbeidsundersØkelsen har kommet. De viser at de nye siviløkonomene fra NHH har tilpasset seg meget godt de endrede arbeidsforholdene den siste tiden. De fleste kandidatene uteksaminert V89 hadde få eller ingen vanskeligheter med å skaffe seg tiIfredstillende arbeid som siviløkonomer. Bulle har fått en oppsummering av forholdene og refererer de viktigste punktene. .

Tekst:VIDAR SCHEI Foto: OVE BRUDL0S Situåsjonen på arbeidsmarkedet for de nyutdannede NHH-kandidatene kan best karakteriseres ved uttrykkene yrkesfleksibilitet og bransjetilpasning. Fleksibilitet har resultert i en forskyvning mellom de ulike deler av det private næringsliv samt fra privat til offentlig sektor.

Eksempelvis er det registrert at 24 % av 1989-kandidatene er ansatt i det offentlige. Det tilsvarende tall i 1986 var 15%. For sektoren bank/forsikring/finans som tidligere ansatte en relativt stor del av de nye siviløkonomene har også situasjonen "normalisert" seg; 18% av kandidatene er ansatt i denne sektoren mot f.eks. 31 % i 1987.

Mer aktive Arbeidsmarkedssituajonen bærer preg av at kandidatene må være mer aktive i søknadsprosessen. Gjennomsnittlig har kandidatene sendt 12.1 søknader, og er blitt innkalttil4.5 intervju. Dette er høyere tall enn noengang tidligere.

Undersøkelsen viser at kun 11 av kandidatene ikke hadde fått arbeid som siviløkonom. Det tilsvarende tall i 1988 var 9 kandidater. Tatt i betraktning de generelle vanskelighetene som har vært på arbeidsmarkedet for alle kandidatgrupper fra universiteter og høyskoler det siste året, vil vi karakterisere dette som tilfredstiliende.

187.100

Vitnemålet i boks -Idar for arbeismarkedet!

Når det gjelder lønnsforhold, viser undersøkelsen at kandidatene oppnår høyere lønn i det private næringsliv enn i offentlig virksomhet. Det konstateres også geografiske forskjeller når det gjelder lØnnsforhold; lønnsforholdet er høyere i Oslo enn i Bergen. Dette forholdet kan forklares med det relativt hØye antall kandidater i Bergen som blir ansatt i det offentlige; 53 % mens antallet på landsbasis som nevnt er 24%.

Gjennomsnittlig begynnerlønn for alle kandidatene: var 187.100, en Økning på 1,7% i forhold til 1988.

Jøss, der er jo dennefolografen igjen! (Personen på bildet er fingert og neppe særli::identisk.)

Godt samsvar

Undersøkelsen viser videre at det er et meget godt samsvar mellom innholdet i studiene ved Høyskolen og de arbeidsoppgavene som er aktuelle i stillingene som nyutdannet siviløkonom. .

Et poeng å merke seg er at inntrykk ved jobbintervju og særområde ser ut til å bety mest ved ansettelse. Karakterer og valgfag er av mindre betydning.

Rapporten som opplysningene bygger på kan fåes ved henvendelse til Studieadministrasjonen.

Vi krymper .

!

I

.

avstanden ...

På illustrasjonen har vi krympet avstanden mellom Vestlandet og Østlandet ved en brett på kartet.

Så enkelt er det ikke i virkeligheten. Avstanden er der.

Avstand og tid henger sammen også i varetransporten.

Bare ved å effektivisere rutinene, bruke solide transportører med moderne materiell og dyktige, punktlige og serviceinnstilte sjåfører kan vi krympe transporttiden, - ikke avstanden .

Hver ettermiddag forlater vogntogene Linjegodsterminalen i Bergen på vei til Østlandet: Telemark, Vestfold, Buskerud, Østfold, Oslo, Akershus, Hedmark og Qm~land . Partilastene leveres direkte til kundens lager eller hvor varene ønskes levert.

Det samme gjelder for transport vestover, fra nevnte områder til Bergensområdet og Vestlandet forøvrig.

Transportutøver: BNR.

Ønskes nærmere opplysninger, ring 05-32 41 30

LINJEGODS

U

~-:1

_or "t?

~

~

~

... ~ ,.....

BULLEVUE

9

Torsdag 8. februar 1990

EINAR GIS HOLT

tO~ tråtl 'y e1>

Beskriv en siviløkonom med fire ord?

-Effektiv, økonomisk, hyggelig og lyslugget (Det var i alle fall han som jeg traff der ute.)

Hva er Uken?

-Eh ... det er noe årlig på NHH, som går til inntekt for noe -er det noe med valget?, eller er det noe med en revy?

Hvilke tre ting ville du tatt med deg på en øde øy?

-En bok (Woodhouse), en radio og kjæresten min.

Hvem ville du plassert på en øde øy?

-Enkelte fremstående politikere i fremmskrittspartiet (hØrt det før?(deI2», men jeg vil helst slippe å nevne navn.

Hva er likhetstrekkene mellom deg og Blitzungdommen?

-Tja... , sans for de ikke-materielle verdier, forhåpentligvis.

Ditt yndlingsplagg?

-Ja, det må bli skinnjakka mi det.

Sist sette skulptur?

- Den så jeg i dag -Ibsenstatuen utenfor DNS. Hva husker du best fra 80-årene?

-Gymnastiden -hadde en veldig artig tid.

Hvem er Kåre Syvertsen?

-Pass (kontant svar).

Hva brenner du for?

-Jeg brenner for miljøvern, men det sier jo alle nå, det er jo nesten blitt en klisje.

Beskriv en mislykket kveld for deg.

-Gå på kino for å se en film jeg lenge har ønsket å se, for så å oppdage at det blir utsolgt i det jeg kommer frem til luken, (for det har hendt en del ganger).

Hvem ville du gitt en ørefik?

-Jeg deler ikke ut ørefiker.

Beste film?

-Cinemao Paradiso.... eller Amadeus.

Din yndlingskake?

-Napoleonskake, helt klart, det er det beste jeg vet Hvem er Leif B. Metlie?

-Eh ... jeg har hørt navnet, men vet ikke hvor.

Din største tabbe?

-Tror j~g har gjort få store tabber, men til gjengjeld har det vært uttallige små. Har en stygg uvane ul å bare buse ut med det jeg har på hjertet, uten å tenke meg noe særlig om. Feil ord, feil tid, og attpåtil på feil sted.

Hvilk.en film går du og ser alene, og når tar du med deg Sigvart Dagsland?

-Skal Jeg se en fIlm med dypere mening, så går gjeme alene, men går jeg på en såkalt morsom film, kan vi gjeme gå sammen .. Når en skalle så er det fint å ha med andre. F.eks.

Politiskolen X. Hva kan vi lære av deg?

-Nei, det synes jeg det var vanskelig å svare på.

Din livsfilosofi?

-Jeg arbeider for tiden med saken.

I

JeppesKro & Pizzeria

- på gateplan .... l.

3.

4.

5.

etg. etg. etg. etg.

LA BERGENSMESTRENE TA SEG AV HARET DITT (~nten du har mye eller lite)

.GA TIL

TIJIJS .DU OGSA Våre premier din garanti

Hydranten Røkfritt Røkeriet Paraploksen åpnes mars -90 til møter/uformelle selskap

Jeppes Bergens Pizzahus Chris t iesgt. 9 5015 Bergen Til (05) 31 8808 - 31 72 76 Dommere og deltagere i nasjonale og internasjonale mesterskap

-

- -- ------

- - - - -- --c --- :.--- f

BULLEVUE

10

Torsdag 8. februar 1990

vI Vmterells store kalas for NHH, BI, og HA gikk av stabelen nå i hel~en, på AI i Hallingdal. Hotellet som for tredje gang tok sjansen på å I?nkvartere 280 galne økonomistudenter, heter Actif, og ligger nydehg plassert tett ved Hallingdal Skisenter. Om det var de sportslige eller de mer sosiale aktivitetene som stod i sentrum kan diskuterestrolig var det de sistnevnte. Mange timene sØvn bie det i alle fall ikke noe de fleste bar preg av på toget hjem igjen. '

Livets glade gutter koser seg på vei til Ål

lEKST: VIVIAN EIKESTAD FOTO: SVEIN MORlEN SKALDERHAUG

den i år.. Vdere holdt direktøren for hoRundt 80 forventningsfulle NHH- studenvedsponsoren til 0VL-Togliatti- tale. Han ter reiste fra Bergen fredag formiddag. De prøvde å forklare hvorfor de hadde vært fleste hadde så mye bagasje med seg at sponsor for 0VL i flere år.Han mente at det så ut som om de hade tenkt å være vi måtte tro at de enten var dumme eller borte i flere uker. Bager, ryggsekker og ikke fulgte med.Hva vi mener om den kofferter var fylt til randen av saken, skal være usagt, men når han ser på skiutstyr,gallaantrekk og ikke minst drikoss som et kommende stormarked- ja da kevarer. Alt lå med andre ord til rette for kan man jo begynne å lure. ' en flott weekend.

E~ers så fikk vi under middagen enda et Stemningen på toget var upåklageligbeVIS på at BI og HA folk vet å drite seg noe Erik Valen og Espen Halvorsen skal ut på de rette stedene. En HA student ha mye av æren for. De stod for utdeling hadde fått i oppgave å holde takketalen.

-' av forskjellig snacks, og bidro med andre Og om 0VL står uten støtte fra Togliatti gøyale innslag. De fleste begynte også å neste år, tror jeg den karen kan ta sin del sm~e på de medbrakte drikkevarene, noe av æren for det. Om man synes en tale er som ikke akkurat bidro til at stemningen ctID:lig, så er det greit nok. Men å pre re ble spesielt laber. Vel fremme på hotellet, å SI at en tale er et makkverk, ja- d~e~~~~~:i ble vi innkvartert på fine rom, og så var prestasjon i seg selv. Spesielt når det ut for å beskue BI og HA studentene nen som får talen sin karakteri som ankom litt etter oss. Var det noen direktØr for hovedsponsore~~~M5I».rtl. ___ , kjekke BI-økonomer eller søte HA- jenter Når middagen omsider var~~~~ som kunne gjøre helgen ekstra spennendet klart for fortsette. ~'-'1!011 de? Om vi ble betatt av utseende deres enten på rom ~~1!m eller ikke- en ting slo oss i alle fall: Stud. halvlite stel'W1~.ø~ NHH hadde begynt festen på reisen opput i dl~~~~~~~P~~~~_~ over, slik som østlendingene tydligvis så tåi1....."..n m,..!ri også hadde gjort Men forskjellen var likevel . stor. Mens vi var småbrisen,fomøy klar for kveldens ne rundt bankett, gikk BI og HA s og støttet hverandre, noen var gr e i trynet-andre spydde, og mange av de ut som om de helst ville gå og legge (og ikke høre snakk om alkohol på tid). Var det noen som sa feste m Da vi skulle spise middag om var spenningen stor: Hvem sk bordkavaler/borddame i kvel ge av guttene ble nok bordd en en skuffelse- hun var nemlig han. Med 200 gutter og 70 jenter et klart at det må bli en del skuffe e ~~~~~~~~~~~~::~~~ jenter burde situasjo i tgangspun et se lys ut. Men det var i utgangspunktet.

Mange av jentene kom i alle fall etter banketten og hadde kjedet vettet av seg fordi de var så "heldige" at de fikk en bordkavaler fra BI eller HA. Konklusjonen var temmelig entydig: Vel var de pene å se på, men under topplokket var det temmelig tomt. Er det rart de ikke kommer inn på NHH? Under middagen var det som det pleier ved slike maratonmåltider mange som ville si noen ord. Ho",,,,, miteen tellets di/ hadde helrektør digvis skjønt ønsket velat det måtte kommenog være en NHHba blant annet student som de 12 som ikke skulle holde takkklarte å holde på formaten- talen denne middagen ifjor, om å Og Jan Aksel Ankvelden. fmne et annet sted å gjøre av

~

Det tok av allerede på toget ...

BULLEVUE

11

Torsdag 8. februar 1990

mest fest. • • • • • •

Hansaflaskene gjorde det sterkt også i bakken geltvedt holdt en glimrende tale, sendte sleivspark i både den ene TlO" rulI:lT'e retningen og høstet forr applaus for talen sin. tter iddagen var det konsert , 'FABULOUS .........LI'-'I!~HAvE BEE~S " og tqfJlSk0te ,onserten var meget , det bare synd at de ikke spilte len ut over natten.

Nachspiele e varte enda lenger derine natten r skulle ingen gi seg på tap. O rfor kom nok søndagen som aksmell på de fleste, det var fæ folk å se i bakken søndag en lørdag. Men for de av dere som e var der, kan vi fortelle at dere · glipp v noe stort. I kostyme net

bli vanskelig å få billett Og som vi alle en eller annen gang har i barneskolen har avsluttet en fortelling om en reise, avsluttes også denne beskrivelsen av 0VL: OG ALLE VAR ENIGE OM AT DET HADDE VÆRT EN FIN TUR!

RESULTATLISTE Storslalom, herrer, ikke aktiv 1. Erik Hermanrud Storslalom, herrer, aktiv 2. Per Eikrem Telemark, herrer 3. Erik Hermanrud

}~ rd:~~:::rnv~~il flaske pnenn , s og .....[;>,<'I~ger h ik og ikke å e "De 3 som reos", ir elig tok kaka. Ståle arald Eide- Fredriks ar Valderhaug slet og kjempet seg gjennom løypen, og sjelden har vi sett noen ha stØrre problemer og samtidig glød i en skibakke enn de guttene hadde.

De stod nemlig alle tre på ett par ski! Det er i grunnen rart at de ikke gav opp, men det var vel premiene som fristet. Derfor var det synd at ikke alle tre kunne få hovedpremien, en reise til Moskva. Hvem som skulle få turen ble avgjort ved at de tre skulle drikke en halvliter "på styrten", og Harald vant med glans. Var det trening gjennom hele helgen som gjorde utslaget? Vi gratulerer i alle fall, og ønsker god tur!

Men helgen var etterhvert over, og selv om alle hadde hatt en kjempeartig tur, var de fleste utslitt etter en helg med 4 timers søvn, og glade for å få komme hjem for å sove ut. 0VL gav mersmak, så til neste år kan det

Uten tvil: Disse guttene har pågangsmot og en vilje av stål

Telemark, damer 5. Hege Mossing 6. Hanne Rieker

med

Langrenn, herrer, aktiv 3.Thomas Lie Johansen 4. Haavard Bruland Langrenn, herrer, ikke aktiv 1.Thomas Middelthon 2. Stig Johannesen Langrenn, kvinner, ikke aktiv 3. Marianne Skjelbred TOTALT: HA (OHH) 125p.

BI 98p.

NHH 55p.

- Det viktigste er ikke å vinne. men sølv er heller intet nederlag (bankettens store taler)

Moden kvinne. vond å vinne???

,

Styret

':.

Ef'dY i -L:EoVti"krz

--.

Torsdag 8. februar 1990

-

.

Æres den som æres skal.

STYRET NHHS

SAMMARBEIDETS o MANED? Det kommer vel ikke som noen bombe når jeg forteller at Uken starter om 26 dager,men det er kanskje Ikke alle som er klar over alle andre aktiviteter i denne perioden.

S.B.T. arrangerer norsk finale 16/3, Skipsfart og Transportgruppen har en skipsfartskonferanse 28/3 og Navigatørene står for et seminar 27/3.

Som dere sikkert skjønner går vi inn i semesterets mest aktive (kaotiske ?) periode. Det har vært endel snakk om at man må passe seg for underutvalg ikke overkjører andre i sine aktiviteter. Dette er etter min mening å snu problemet på hodet. F.eks; i stedenfor at S.B.T. skaI passe på at Uken blir for kravstore, skal S.B.T.spørre seg hva de kan gjøre for at Uken -får best mulig arbeidsforhold. Dette gjelder selvfølgelig også andre veien. Stikkord for kommende måned er sammarbeid og informasjon. Det er mitt håp at informasjon mellom underutvalg og interesegrupper vil være på topp nå fremover. Det er bedre å informere en gang for mye enn en for lite. På den måten reduserer man muligneten for kjedelige kollisjoner og dermed endel irritasjon.

En liten digresjon helt til slutt. Det finnes vel ikke noen vitenskap eller fagområde som er så turbulent som. økonormske fag akkurat nå. Tenk på alt som skjer i Øst-Europa, . internasjonalisering etc, men det VIrker ikke som dette op~tar stud. NHH. Er pensumet oppdatert, er vi (og Høyblokka) forberedt på de krav som vi kommer ul å møte i fremtiden? Disse spørsmål + endel andre i denne forbindelse hadde det vært interessant å få en debatt rundt. Vi finner kanskje ikke noe svar, men bare det å bli bevisstgjort er viktig i denne sammenheng.

Vel, vel mye skjer og jeg håper alle klarer å henge med.

Høsten 1989 ble det vedtatt at Klubben skulle pusses opp.

Det ble nedsatt en gruppe bestående av 6 personer som skulle sepå mulighetene man hadde. Etter en del frem og tilbake vi ut at vi skulle bygge baren og Care kopp. Det som er blitt gjort er følgende: Taket er tatt ned og byttet ut, hele det elektriske anlegget er enten skiftet ut eller kontrollert, baren er revet ned og bygd opp igjen fra grunnen og til slutt Care kopp ble revet bed og endret. Når jan. kom og arbeidet skulle

ACTUS v/Knut

begynne var gruppen blitt reduser til Per Fosmark, Bård Bjølgerud og undertegnede. I og med at gruppen nå bare bestod av 3 personer fikk vi et stort tidspress. Per og Bård jobbet i snitt nesten 13 timer om dagen de siste 10 dagene. Dette gjorde med en slik arbeidslyst,humør og entusiasme at det var en å jobbe sammen med dem. Actus vil t>å denne måten få takke både Per og Bård for innsatsen ,og vi håper de fortsatt vil stille opp for foreningen.

Actus v/Knut

INTERN AKTIVITETSPLAN o -NHHS VAREN 1990 o

. Norges Handelsh!,yskoles StudentforenhlgO NHHS, Hellevn. 30, 5035 Bergen - Sandviken, Tlf 9594 56 UKEN 90

8/3

Urpremiere/ Oild;gger/ OffesielI åpning av UKEN 90 Korhelg/VIP-helg:

,

!

9/3 10/3 " , 11/3 0, C' 12/3 . 13/3 ~ 14/3 15/3

l'HEXAGONE ,, 9/2 21/2 26/3

The Teencats/ Babysisters/ VIP vorspiel Swingaften BBB/ skidag Taffelmusikk/ Barnedag Taffelmusikk/ Eldredag Debattkveld/ Tre små Kinesere/ Bedriftsvorspiel Bierstube/ Good Time Charlie' Bedriftsvorspiel Nattkro/ Fagdag

april april . 10/2 16/2 17/2 24/2

•

22/3

Siv.øko.helg: Black Velvet band/ Diddy.Wah-Diddy/ Fagdag Notodden Bluesband/ K/ Daktari/ Juboshow Øystein Sunde/ Barnedag Eldredag Arild Nyquist! Bedriftsvorspiel The Godfathers/ De Musikalske Dvergene/ Næringslivsdag Bierstube/ Bedriftsvorspeil

23/3 24/3 25/3

The Tailgators/ Major Maraccas The Rovers/ Diving Ducks/ Avslutningsshow The Creeps/ Audioners/ Grande Finale

SBr

16/3 28/4

Norsk Finale (Bergen) Nordisk Finale (Reykjavik)

NU

22/2 3/4

Jobl>-m ...... Økonomisk Forum + JEVNLIGE BEDRIFTSPRESENTASJONER

STAF.KOM.

Vinsmaking Vinmonopolet Champagne-smaking

STG

- 16/3 17/3 18/3 19/3 20/3 21/3

2/3 10/5

Filmkveld .Klassisk Gitarkonsert SpråkskoleiOfoo Fransk aften Cowboy-party T.BA

T.BoAo Nattkro

BULLE

UKENTLIG SKOlEAVIS

STUD.RADIO

SENDING FRA NHH MANDAG 20-21000, ONSDAG 08-09000

NAVIGATØRENE 10/2 13/2 16-18/2 27/3 24/4 17/5 2/6

Smash.helg:

VINKLUBBEN

Ost & vinaften

AIESEC

15/2 15/3

mars april april 7-9/5

SOS ho!; lørn Kristen Slv.øk•• en utfordring Vinterw""kend på Geilo Kristen o.nsvar under frihet Den gam 1,-/ den nye pakt 17.mai f..", Avslutningsfest Søknadsirist jobbutveksling Søknadsfrist jobbutveksl ing Divo arrangemanger ToBoAo Internasjonal dag NHH-stafett Sprøeste Eventyr"

"V~rens

(Osl~Bergen)

28/3

Skipsfartskonferansen T.B.A ~ To be announccd

o

BULLEVUE

.Reportasje

Torsdag 8. februar 1990

13

Actus: Pers.sos. for en dag Dominert aven debatt om øl priser ble Actus' første foreningsmøte avviklet med brukbar oppslutning. Det en og en halv timer lange møtet nådde ikke å behandle alle sakene på saklista, ganske enkelt fordi ordvekslinga i noen saker nådde store høyder. Klirringa av skjeer mot tallerkner fortalte at suppa slo godt an hos sultne økonomistudenter.

Tekst: MARIA STENVOLD Foto: OVE H. BRUDL0S Årets første foreningsmøte trakk flere mennesker enn det som har vært normalt i det siste. Skal man dømme ut fra det engasjementet som ble vist fra talerstolen, var det verken suppa eller temadelen som hadde dratt folk opp fra Merino, ned fra HatIeberg eller fra der de vanligvis har befunnet seg når det er møte i Studentforeningen. Sak ff 1)()4/90 skapte på det nærmeste ~askrik. Hva vi snakker om?

Fastsettelse av ølpriser, selvfølgelig. Dette sirkuset har vi overvært før. Argumenter til fordel for studentvelferd (men hva er det??), melking av eksterne gjester og

re flertall med seg under avstemmingen. For finurlig oppbygde argumenter til tross (NHH-miljøeteren del av den norske kultur - det blir jo skrevet bøker om det Derfor må vi ha øl til kostpris!), de fleste hadde forståelse for Pale Riders' ønske om en noenlunde presentabel økonomi.

underskudds-KKU florerte. Som før.

"Himmelen for jurister"

01 -.ti1 hvilken pris?

PÆe Riders hadde lansert prisøkninger på alkohol og tobakk for å følge opp Statens avgiftsøkninger. På møtet forandret de imidlertid forslaget fra foreningsmøteinfoen, slik at prisen på pils ikke ville bli berørt I en stadig hetere debatt kom det etter hvert til sammen seks forslag på bordet. Spennvidden var stor.

Et forslag gikk ut på å senke intemprisene til sju kroner flaska og 10 kroner halvliteren (og la KKU gå med underskudd), mens et annet ville øke eksternprisene til henholdsvis 16 og 25 kroner. .• .

KKU gikk hardt imot disse forsla- Varm suppe gjør godt nar regnet pisker gene, som ventet. Og fikk det stoute ...

Neste sak som provoserte folk opp på talerstolen var investeringsforslaget til ny glassdør i aulaen. Ikke fordi det var uenighet om behovet for denne investeringen (den prateglade vaktmesteren hadde innimellom sine livsbetraktninger gjort det klart at ny dør var nødvendig ifølge brannforskriftene), men fordi foreningsmøtet ikke hadde anledning til å bevilge nok penger uten å bryte instruksen. 30.000 er nemlig grensen for hva som kan bevilges på et

enkelt møte, og styret ville gjerne ha 50.000 til disposisjon. Forslaget om å omgå instruksen, ettersom det i alle fall var det samme organet som hadde vedtatt den for å ødelegge muligheten for kupping - ble tatt ille opp. Ordvekslingen som fulgte gikk på hvorvidt man kunne bryte instrukser i hytt og vær. "Himmelen for jurister", mente noen.

Andre trakk inn spørsmålet om instruksene bare gjelder for noen (TG), og ikke andre. Saken løste seg imidlertid ved at styret fikk 30.000 til disposisjon foreløpig.

Holder ikke det, må det innkalles til nytt foreningsmøte.

Da denne saken var vel overstått, var det fint lite tid igjen, slik at de som hadde kommet ens vei kun for å stemme for NUs instruksendringsforslag må belage seg på å møte neste gang også.

Dermed var det en kort pause, som for eksempel ble forsøkt benyttet til vaffelkakekjøp for de med ennå ikke fornøyde mager.

Kra

om korrupsjon Foreningsmøtets tema debatt om korrupsjon ble ingen stor forestilling. Dette på tross av at Styret hadde fått tak i svært kjente navn fra Oslo kommunes korrupsjonsskandaler. Eller kanskje nettopp derfor. For verbalt sett var debatten frisk nok -men det ble vel mye krangling om problemene i hovedstaden.

Tekst: VIDAR SCHEI Foto : OVE H.BRUDL0S Men noe annet var kanskje ikke å vente, når to av deltakerne var Michael Tetzschner (Byrådsleder i Oslo, H) og Erling Folkvor (Bystyrerepresentant i Oslo, RV).

De var svært opptatt av å diskutere tidligere Byrådsleder Hans Svelland. Uten at det ble noe særlig resultat av det. Og enige blir de gutta aldri.

Panelet bestod f.ø. av Jens Andvik, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt og Cato Schiøtz, advokat og forsvarer til det korrupsjonsmistenkte firmaet Myhre & Storli. Andvik innledet med å sette korrupsjon inn i en større sammenheng. -Korrupsjon illustrerer spenningen mellom egen -

og organisajonsinteresser, sa Andvik, og mente videre at problemet også har moralske sider.

Overreagerer?

Advokat Schiøtz hevdet at korrupsjon har et helt annet omfang enn vi drømte om for bare ett år siden. Han var likevel mest opptatt de farer som ligger i dagens situasjon. -Vi må ikke gjøre en mus til en elefant, sa Schiøtz, og kritiserte pressen for å overreagere. -Vi må unngå krigs typer i overskriftene. Avisene må ha en edruelig desksjef, og ingressene må være mindre sensasjonspreget. Injuriesøksmål er vanskelig, poengterte Schiøtz.

Tetzschner mente imidlertid at vi ikke måtte ta for lett på det kvalitative. -Korrupsjon må oppkriminaliseres, velgerne har krav

Korrupsjons-debatten klarte ikke å skape det helt store engasjementet.

på å få vite hvem som betaler politikerne, sa Tetzschner. På spørsmål om han hadde rådet noen politikere i Oslo til å trekke seg, svarte Tetzschner et noe oppsiktsvekkende ja

Amnesti for "småfiskene"?

Debattantene hadde ulike syn på hvordan korrupsjonsproblemet kan løses. Schiøtz mente at vi måtte satse utradisjonelt. Han tenkte seg en egen korrupsjonsavdeling med utvidete fullmakter.

Schiøtz foreslo derfor garantert anonymitet og amnesti for "småfiskene", slik at disse kunne drive tips-virksomhet tilsvarende den vi ser i narkotikasaker.

Tetzschner mente vi burde oppheve skattemyndighetenes taushetsplikt. -Det bØr være rapporte-

ringsplikt ved mistanke, sa Oslo's Byrådsleder.

Korrupt kultur?

Folkvord hevdet at vår korrupte kultur burde skiftes ut. Han anså økt innsynsrett og muligheter for arbeiderkontroll som fruktbare midler i kampen mot korrupsjon.

Panelleder avsluttet debatten med oppfordringen: -Kast alle · korrupte politikere. Da blir det ikke mange igjen, hvis vi skal tro Folkvord.

Michael Tetzschner:-Vi må ikke bagatellisere det som skjer i Bergen.

Medlell1smøte tirsdag 13. feb kl 1930, aud. C NHH. "Fra festplass til parkeringshus?" • åpen høring om trafikksituasjonen i Bergen. Ordstyrer: professor Victor D. Norman. Påmelding til NHHs sentralbord innen kl 1100 møtedagen.

.

BUL~EVOE

Informasjon

14

-

BRIDGE

Bridgeklubben NHH-K7 151 p. 62.92% 148 p. 61.67% 136 p. 56.67% 130 p. 54.17% 128 p. 53.33% 126 p. 52.20% 122 p. 50.83% 116 p. 48.33% 113 p. 47.08% 105 p. 43.75% 102 p. 42.50% 100 p. 41.67% 83 p. 34.58%

Rolf gjorde et kjempemessig "come-back" i Bridgeklubben, og knuste all motstand sammen med Frits, som gjorde en strålende DEBUT i Klubben.

Bridgeklubben tar av seg hatten og GRATULERER! Ketil og Per Helge satte til livs en god porsjon av Per Helges bursdagskaker, og seilte lett inn til en meget score og 2.plass med sin "Blue Club". Bra! "Team Bear", B. Mikal og B. Henning, holder seg som forventet i toppen.

Per Anders gjør det godt, og tok 4 .plassen sammen med ringreven Odd Rune.

Det begynner å bli mange bjørner i klubben; tirsdag dukket 4.mann opp, og gjorde en god debut sammen med Steinar.

Stå på !

Neste spillekyeld: ben.

Video på storskjerm i Klubben fredag 9/2.

Black Adder del III sendes.

Begynner kl. 20.00.

Resultater fra tirsdag 06.02: 1. Rolf - Frits 2. Ketil - Per Helge 3. "Team Bear" 4. Odd Rune - Per Anders 5. Anders - Morten 6. Hallgeir - Stein Atle 7. Eivind - Roar 8. Andreas - Karstein 9 . Bjørn Andre - Ragnar 10. Bjørn - Steinar 11. Bente - Sven 12. Ivar - Geir 13. Liv - Hans

KKU ·

Torsdag 8. februar 1990

SERIESTART NESTE UKE (uke 7)!

Følg med på tavlene (skolen + Merino) !

Følgende lag er påmeldt: l.divisjon: Bergen Beisen Kølle og kameratene hans Møreekspressen Nordbom P$K Børselona Real Merino Rogaland OiJers

2.divisjon: Ballabar Lederne Los Amigos MIB Fotball Ozonlaget SAF Fotball Strikers

SemesteretS største begivenhet fmner sted i Klubben lørdag:

COWBOYPARTY! Mat og annet på billetten, levende og god musikk, poker,etc.

Overraskelser og premier i fleng.

Dørene åpner kl.20.00. Da blir mat og nogot attåt servert,så vær for all del presis!!

Kontaktpersoner! Husk "koordinerings møtet" I MORGEN (fredag 9.februar) KL. 1015 , Aud. 13 på skolen.

Idrettsutvalget "WALK-OVER"

Pale Riders.

NÆRINGSLIVSUTVALGET . :;;'1c~ . . ~~ -~

'~~~ ~f~!~:

',.;~ .;~\~~-1,

;;

BEDRIFTSPRESENTASJONER

Tirsdag 13.02. klokken 19.00 i KlubVel møtt, gamle og nye Brid-

ge-entusiaster!

KRAMBODEN Den semestervise KRAMBODEN-TUREN vil bli avviklet siste helg før PÅSKE, dvs. 30.03-01.04. Mer info. senere!

For Bridgeklubben Ste i n

ORKLA BORREGAARD Orkla Borregaard vil avholde en presentasjon førstkommende mandag. De tilbyr en ledig stilling innen konsernplanlegging. Intervjuer vil bli avholdt dagen etter oppe på skolen.

TID: Mandag 12.02.90 kl. 1900 STED: Aud. C PÅMELDING: Innen torsdag 08.02.90 k1.1800

JEN TE TRIM TORS DAG (ER) KL. 1700

DETTE BLIR ROOOOOOLIG TRENING l!!

VESTA Vesta vil avholde en presentasjon av bedriften førstkommende onsdag. De har en ledig stilling som porteføljeanalytiker. Ytterligere informasjon finnes på NU-tavlen.

Etter presentasjonen vil det bli bevertning i Klubben.

Intervjuer vil bli avholdt på Vesta. De tar kontakt med aktuelle kandidater. Alle interesserte ønskes hjertelig velkommen.

MØT UTENFOR AULAEN! !!.

••• "

.......... c ••

TID: Onsdag 14.02.90 k1.1900 STED: Aud. C PÅMELDING: Innen mandag 12.02.90 k1.1800

ARTHUR ANDERSEN & CO AA avholder bedriftspresentasjon på SAS-hotellet på tirsdag. Bedriften vil holde en generell informasjon om bedriften og om de to stillingene bedriften har utlyst. AA har behov for en ny medarbeider innen revisjon og en til sin konsulentvirksomhet. Etter presentasjonen vil det bli servert en enkel varmrett og det vil for de sudentene som er interessert bli anledning til å avtale intervju påfølgende dag.

Tid: Konsulent: 130290 kl 1900 Revisjon: 130290 kl 1930 Sted: SAS-hotellet Påmelding: på oppslagstavle innen 1202 klokken 1200

B "U li 'L 'E V .U E

Kultur

",Torsdag. .8. februar 1990

Med hard valuta i østen';

ff ø

Hvorfor i alle dager skulle man velge Iran som reisemål? Svaret er egentlig ganske enkelt: Min svoger jobbet som ambassadesekretærvedden norske ambassaden i Teheran og hadde allerede bodd der i to år. I den forrige artikkelen skrev jeg om Moskva. I denne artikkelen tar jeg for meg det virkelige formålet med rei" sen, nemlig Iran.

Av Francoise og Morten Bergsjø

DEL 2: IRAN Det er vannt i Iran. Det merket vi da vi steg ur av flyet på flyplassen i Teheran. Damene, som måtte kle seg etter muslimsk lov, merket spesielt dette. 140 varmegrader steg de ut av flyet iført regnkåper og skaut. Denne uken var det visst i tillegg en kuldebølge! Øystein ventet på oss på fly, sen og kjØrte oss til "residenn". Der ventet Berit på oss med champagne og persisk kaviar. Øystein hadde laget et tettpakket program for oss. På en uke skulle vi gjøre stort sett alt det som han ikke hadde hatt tid til å gjøre på de to årene de hadde vært der.

Allerede morgenen etter bar det ut på flyplassen igjen. Vi skulle til Shiras som ligger lenger sør i landet Formålet var . å se Persepolis. Persepolis ble bygget av perserkongen Darios den Første og senere ødelagt av Alexander den Store.

Persepolis ligger i ørkenen utenfor Shiras, og for å komme dit måtte vi leie taxi. Sjåføren fikk beskjed om å være med oss hele dagen. Ca en time tok kjøreturen, og da vi om frem, ble vi ikke skuffet over å ha blitt med. Akropolis i Aten virket plutselig som en steinrøys i sammenligning. Dessuten fantes det ikke en eneste vestlig turist utenom oss.

Etterpå kjørte vi et par kilometer for å se på gravene til de store perserkongene. Gravene var minst .like imponerende som Persepolis. De var hugget inn i en fjellvegg. Rundt inngangen til selve gravene var det hugget ut enorme figurer som forestilte store bragder som kongene

hadde utført. Besøket ved gravene ble naturlig begrenset i tid, fordi det hadde blitt så vannt at vi begynte å se syner. Spesielt damene, som var kledt for en middels bergens vinter, påstod at de så både badebasseng og coctailbarer i horisonten.

Så bar det tilbake til Shiras.

Meningen var at vi skulle videre til Isfahan, den gamle hovedstaden, samme kveld. Vi hadde fremdeles god tid, så vi leide et hotellrom for å vaske oss og slappe av et par timer. Shiras var en velordnet by i forhold til Teheran. Det var grønt over alt, og folk virket tilfredse. På en måte følte vi oss mere trygge der enn i Teheran. Øystein forklarte det med at jo lenger en kommer bort fra hovedstaden, jo mere avslappet er folk til både det ene og det andre.

Vi reiste med fly til Isfahan om kvelden. Formålet med å dra til Isfahan var å besøke de kjente basarene der. I tillegg skulle vi innkvarteres i luksussuiter i Irans beste hotell, Hotel Shah Abas.

Hotellet var som å-komme til tusen og en natt. Selv om det bar preg av ti års forfall, var det en fantastisk opplevelse. De ansatte var sannsynligvis de samme som før revolusjonen, og de var tydelig stolte av arbeidsplassen sin. Sannsynligvis fordi Isfahan også ligger langt fra hoved sta- . den, hadde de klart å bevare hotellet slik det var da det ble oppført av Sjaen. Til og med veggmalerier av nakne damer fantes det.

I og med at vestlige turister var et sjeldent syn, ble vi gjort stor stas på. De dekket på bord til oss i det beste hjørnet i hagen, og tre kelnere stod hele tiden parate.

Som de ansatte ved hotellet, var også menyen fra før revolusjonen. Selv om det var minst 40 retter å velge mellom, var det eneste de kunne tilby kebab.

Men hva kunne man egentlig forlange i et land som hadde vært ti år i krig?

Til vår skuffelse var basaren stengt pga helligdag. Vi slappet derfor av det meste av tide~ på hotellet før vi tok flyet tilbake til Teheran.

Teheran er en kaotisk og forurenset storby. Det meste av for urensningen skriver seg fra biltrafikken. Det hadde vært importrestriksjoner på biler helt siden krigen brøt ut, og drivstoffet som ble brukt må ha vært av tredjesortering. Det var nok å kjøre forbi en lastebil med fri eksos for _ å bli skikkelig bil syk.

Selve trafikken var anarkistisk.

Etter revolusjonen hadde iranerne mistet den lille respekten de . . hadde for politiet, og de kjØrte,,;/ på den siden av veien som det · behaget dem. Berit og Øystein

fortalte at det hadde vært spennende å kjøre bil i begynnelsen, fordi trafikken fortonet seg som jungelkrig. Etter hvert hadde det allikevel blitt litt for slitsom t. Øystein fortalte at hver morning på vei til jobben (som tok ca en halv time) så han minst to bilvrak i veikanten.

I Teheran fikk vi anledning til å slappe litt av etter den slitsomme reisen til Shiras og Isfahan.

Teppeselgeren Sion, som bare ble kalt for "The Running Jew" kom innom med en kolleksjon persiske tepper. De var dyre, og kunne bare betales i dollar. Vi var interesserte i å kjØpe, og Sion garanterte at vi kunne få minst det dobbelte for det i Norge. Han ofret også en hel dag for oss for å ta oss med til teppemuseet. Det var litt aven opplevelse for oss å ha med en så kunnskapsrik guide. Han forklarte at noen av teppene vi så i museet kunne ett menneske ha brukt opp til 30 år på å lage.

Andre ting som er verdt å få med seg fra Iran er eksotisk krydder: Safran er spesielt billig i forhold til i Norge. Det er mulig å selge safran i Norge med god fortjeneste. Bearbeidet gull er også rimelig, men ulovlig å utføre..

Den iranske myntenheten er rial. I likhet med rubelen er den ikke konvertibel. I tillegg er den offisielle kursen grovt overvurdert. Et eksempel på dette er prisen på turen som vi hadde til Shiras og Isfahan. Omregnet i kursen på svartebørsen kostet hele herligheten ca 340 kr pr hode.

Vårt generelle inntrykk av iranerne var at de var svært åpne og vennlige. De var nysjerrige på hvor vi kom fra, og alltid parate til å yte en tjeneste. Vi ble allikevel advart mot å si ja takk til alt.

Iranerne ser nemlig på en tjeneste som en investering. En nordmann kan tråkke skikkelig i salaten hvis han tror at iraneren yter gratis tjenester bare for å være hyggelig.

Jeg har fått et mye mer nyansert bilde på Iran enn det jeg hadde før vi reiste nedover. Olas inntrykk av Iran er at det er befolket aven flokk med ensrettede fanatikere. Det vi så, var at landet hadde full religionsfrihet, noe som Sion var et levende eksempel på. Sjaens utsvevende liv hadde ikke vært noe godt eksempel for et fattig land, og selv om de fleste hadde vært med i revolusjonen, var slett ikke alle enige i den kursen lederne hadde staket ut etterpå. Øystein påpekte også at de rike hadde mistet det meste, men de fattigste hadde fått mere velstand. Noen virkelig nød så vi ikke.

L ;c

4 .. ..:

.

.

....

utluftin~ave~

..... · · · · BegreIlS rom til5minutter. Dafårdu utden dårligelufta, og veggene ···· rek, <ker ikkeåbli1cjØlt •

i~~!~~~~~~a·v.·.•>•·· ><»>«< 1 Iranerne er åpne og gjestfrie; ,

· · rnenåidu··.• ·• • >·forlater H .. ldllsjcll ~I) .•. pl~~tclings

Selv om vi var positivfc5ver- "' rasket over Iran, merket vi at det murret under overflaten. Vi følte en generell utrygghet, og jeg grep meg i å kikke over skulderen flere ganger. Denne utryggheten skyltes i første rekke alle de bevæpnede kontrollpostene som fantes over alt. På flyplassene måtte vi gjennom kroppsvisitering både når vi skulle om bord og når vi kom ut. Langs veiene kunne en risikere å bli stoppet av både politi, militære og religiøse garder for kontroll. Vi ble heller ikke mindre nervøse av å se antivestlige paroler over alt.

Berit forklarte at disse slagordene egentlig var myntet på muslimer utenfor Iran og var rent politiske, men vi følte oss ikke helt betrygget.

Alle kontrollene langs veier og på flyplassene var under påskudd av at landet fremdeles lå i krigsberedskap. Dette var bare delvis sant, ble vi forklart. Nettopp fordi krigen var over hadde det begynt å murre under overflaten, og man var i virkeligheten forberedt på terroristangrep.

For de som er leie av å reise på ferie til Mallorca for å treffe naboen, er Iran et spennende reisemål. Har man i tillegg sansen for spenning, er Iran et ypperlig reisemål. Landet holder på med å åpne grensene for flere turister, . men for øyeblikket er det en ganske møysommelig prosedyre å søke om innreisetillatelse. I til' legg sliter landet med en rendyrket byråkratisk administrasjon, hvor funksjonærene skiftes ut så ofte at ingen får tid til verken korrupsjon eller å lære oppgavene sine.

De som ønsker å titte på det ' motsatte kjønn vil oppdage at våre etniske stamfedre slett ikke er så verst rent fysisk. Fran~oise pekte seg ut et par reservemenn.

For oss gutta er det litt verre, men etter litt trening oppdager man at damene slett ikke er kalde. Etter min mening er de også så vakre at det ikke er noe rart at de må dekke seg til. "'- ....

t.

· flr'

•

...••... '.

} (D4sjsparer .· .•• •.. .

.h()s) lysverket}rnonteres; .' .·.&iøråt·. du.·sParer /> •.••.• ·. varmtvann. .: ~ . ,: : : : ;./:» Yask :opp::t~~n1 ~)kke :' . ·. ullderrenriende > vann, .•. .• · ~Rds\med····\.·mus1ceIkraft eller ~qll~Istiy(~åidet erm ulig.

!JII[~' ;ljL

N()rgeerehuiikt land i eflergisam~ ) nenheng;; Vi har masse fosser og st()re olje og gassressurser. Dessutener.detetenormt potensiale for å utnytte bølge- og vindkraft. · Siden -73 har energibruken i Norgeøkt med 30 % (mot 3% i resten av Europa). Samtidig er energibruken per hode 70 % høyere enn i resten av Vest-Europa. ','.'.';',

,.....

",

Hvorfor er det dumt at vi bru, ker mye kraft ' De viktigste energikildene er ikke-fornybare: naturgass, olje, kull og konvensjonell kjernekraft. · Vi har også fornybare energikilder så som fosser,jordvanne, sol-, flo & fjære-, vind-, bølge-, og mus~ kelkraft.

På makroplanet bør. vi få til en vridning for ikke å gå tomme.

Ved forbrenning dannes C02 og energi blir frigjort. C02 bidrar til drivhuseffekten som på sikt vil bidra til en varmere jord. Kanskje ' er det . drivhuseffekten vi kan · takke for at skiføret har glimret med sitt fravær noen år ..

Selv de mest "skånsomme" elkraftutbygginger forandrer livsbetingelser for planter og dyr.

64% av deri nyttbare vannkraften i Norge erbygget. ut. , • .l, '

.Men jeg? . Hver enkelt av oss kan forsøke · å bli vårt forbruk bevisst. 60 % av det samlede el.kraft forbruket i hjemmet, går med til romoppvar- ' ming. Oppvanning av vann tarJ 520%. Det er altså her det kaster •mest av seg å Økonomisere. .. Trenger du råd fra fagfolk, kan dllhenvende: deg · til lysverkets ENØK~avdeliI)g. Den driver med giatisrådgiving for husholdninger ()gnæringsli v. .'

18

BULL'EVUE

Kultur

Torsdag 8. februar 1990

KLTQKUUUE

t " .;

Teater~

Den Nationale Scene StorsceneI! : Den tapre soldat Svejk kl !9?O /, ) SlJl책sc~~t)}l: ': .. " ~~""

fra meg?::

,;.

18QQ"t ,.

Lille . '~ ' '.""'....

Vi p책 NHH ogor pa O

Fosswinkelsgt.11 5007 Bergen Tlf. : (05) 96 12 20

-

KOPIER'NG A4 FORMAT .. ... ..... FRA KR.

-

.A.TTESTKOP l ER I NG

0 . 80

- , FORSTR ./ FORMIf\.: :j K. -

INNBINDING ....................... .... .. .. FRA KR . 15:00

-""'1,;..~qD:::x;...\. ~

Vi KOPIERER BL.A ..

-

SEMESTEROPPG .Co..VER

-

MELLOMFAGSOPPGAVER

-

HOVE OF .A,GSOPPGAV E R

~~o~~

~

--::t .\ ' . _

APNINGSTIDER:

M A ND. - FRED.: L0RD. :

I.

1~ ~ bi.

l~ g ul

VI LEVERER DISSE FERDIG SORTERT OG INNBUNDET, ALT ETTER 0I'JSKE.

1= o-::D<D'

fl'

r

~~.\\

:1"-

9 . 00 - 16. 00 STENGT

OLE BULLS PLASS

". -

BULLEVUE

Kultur

Torsdag 8. februar 1990

Dommen

(MatteUS 25.3 4-4

19

6' 'J

Jeg var syk dere reduserte og h sbudsjettet syke u 'U'oner kroner. med 30.5 ml l . og i nød Jeg var fatug . dere satte l gang og l dsomfattende. en an \. skafllpanle. innsaID mg Jeg var i fengsel komite nedsatte en og dere "l ~ granske med manfda~~ldet i bele landet. fengsels or Jeg var sulten te FN-komite og den relev~ ukalt ble i aU bast .ln rt krisemøte. til ekstraordlnæ Jeg var fremmed de myndighemen de bestem~en d ikke l stall ter s~ se~ pboldtiUatelse. til ~ bevilge op

W.TM. des '89

OSuperman ( for Massenet) O Supennan. O Judge. O Mom and Dad. Mom and Dad. O Supennan. O Judge. O Mom and Dad. Mom and Dad. Hi, I'm not home right now. But if you want to leave a message, just start talking at the sound of the tone.

HeIlo? This is YOUT Mother. Are you there? Are you cominghome?

HeIlo? Is anybody home? WeU, you don'tknow me, but I know you.

And I've got a message to gi ve to you.

Here come the planes.

So you better get ready. ready to go. you can come as you are. But pay as you go. Pay as you go. "

She said: It lOOk Do' ". . . '. :' ," He 'd' , . s. n t you th'nk . sru . Isn t ItIsn 't ' .

I ItlOOks a lot r .

She said: It's h d ' It.Just. Isn't itj'ustl'k ike ram?

R ' ar .Itsjusth d ' I eawoman? e srud: Isn't it Isn't' ; ar. It s just kind of .

She said: It goe Th ~t JUSt. Isn 't it just lik hard to say.

He said' I ' . s. at s the way it e a Woman?

Sh .' sn tIt. Isn 't just lik goes. It goes that W e srud: It takes It . ' e a Woman? ay. know one He . . takes one. It takes on " She said. She :dd:.lsn 't it j~st like a womeant~. It takes one to Isn't' I ' .. I It. She sald . .

It. sn t It just? I ,.

It to no. She said' . . sn tjust like a Woman? It to no one. y Our eyes. It' s a da ' . y Our eyes. It' s a da Y, s work ~o lOOk imo the Y s workjuStlooki . m.

Laurie And ng mto them. erson

And I said: OK. Who is this really? And the voice said: This is thehand, the hand that takes.

Here come the planes.

They're American planes. Made in Ameriea.

Smoking or non-smoking?

And the voice said: Neither snow nor rain nor gloom of night shall stay these couriers from the swift completion of their appointed rounds.

'Cause when love is gone, there's always justice. And when justiee is gone, there's always force. And when force is gone, there's always Mom. Hi Mom! So hold me Mom', in YOUT long arms, So hold me, Mom, in yOUT long arms.

In your automatie arms. YOUT electronic arms.

In yOUT arms.

So hold me, Mom, in YOUT long arm s.

YOUT petrochemical arms. YOUT military arm.,.

In your electronic arms.

Laurie Anderson

)

o

PA KORNET Tror du at korrupsjon er et utstrakt fenomen i Norge?

Per Kristian Holte Il kull

_ _-=-'

Ja, i stØrre omfang enn vi harseu hittil,men ikke så mye som i resten av verden. Dette er et økende problem i et komplekst byråkratisk samfwm.

Anita Nergård IV kull Ja,svært utbredt. Det har foregått i det skjulte.Ikke offentlig , godkjent,men offentlig praksis.

Utvilsomt,men i mindre målestokk i Norge forøvrig enn i de store byene.Kan være en del kameraderi og annet "smågrurns."

r---,-;:-,-;:=:----,

=-c=~-'

Ja,men ikke så utstrakt som det kan synes i Dagbladet...

Korrupsjon er et resultat av de barrokke strømninger som i løpet av de siste 7 år har gjennomsyret det Europeiske sivile samfunn.

Utenfor mitt erfaringsområde...

Korrupsjon er en viktig sak,skummel, og som det bør gjøres noe med. Viktig å være obs intert

Våre navler - andres øyne Mange utenforstående mener tydeligvis mye om det uskyldige, lille miljøet her ute i Breiviken. Om den jevne student på HandelshØyskolen er navlebeskuende vites ikke, men interessen for våre navler blant utenforstående synes ikke ubetydelig.

Denne gangen tar jeg utgangspunkt i køen utenfor Amorini - et av byens mange avslappede og lite støyende utesteder. Jeg og en medstudent kom rett fra Voss, (via "After-ski"), og en ung Bergensjente viste rørende interesse for oss. Nå viste det seg at hennes oppmerksomhet ikke gjaldt vår person, men antrekket vårt; Hun forstod ikke helt at vi gikk i knickers og anorakk ved midnattstider en lørdag. Lystløgnerene i oss våknet, så vi forklarte henne at vi var arkitektstudenter. Når vi i tillegg pekte illustrerende opp mot skolen vår oppe på Fløien, som for anledningen lå badet i et trolsk og intenst månelys, ble hun fort overbevist øm at vi studerte arkitektur.

"Det var enda bra et dere ikke går på Handelshøyskolen", fortsatte vår unge Bergens-venninne, "for guttene derfra er noen bortskjemte pappa-gutter". Hun hadde flere og enda sterkere synspunkter på NHH også, og alle disse meningene hadde hun gjort seg opp den ene gangen hun hadde vært her ute - på en student-nattkro. Noen verdig representant for opinionen i Bergen var forhåpentligvis ikke dette tilfeldige kvinnelige bekjentskapet Uansett kan det være en oppgave for den nystartede seilgruppen "Brisen", å vise hvor folkelige vi tross alt er (jfr. konstituerende innlegg i forrige Bullevue, der Brisens formann understreker at "DETrE IKKE ER ET SOSS OPPLEGG").

Meninger om studentmiljøet vårt har også blitt utgitt i bokform. Sist ute var Vigdis Hjorth. Hun driver stadig og fIkler med hånden sin, og denne gangen havnet den på hjertet.

Når hun skriver om denne Øystein som vår "en rev med damene", skjønner vi at dette ikke har rot i virkeligheten. Øystein oppførte seg nemlig lite galant mot den piken som representerte hans 167 hakk i pistolskjeftet - han kastet klærne hennes ut fra 5. etasje på Hatleberg, slik at hun måtte

løpe naken ned trappene. Jeg går ut i fra at hverken kvinnelige eller mannlige studenter kjenner seg igjen i slike eller lignenede situasjoner. Dessuten er det jo stort sett dekketøy og stereoanlegg som blir kastet ut av vinduene på Hatleberg, og da fra etasjer som ligger høyere enn femte.

Nei, en av de få eksterne som har forstått oss er Agnar Mykle. Hans roman "Sangen om den røde rubin" handler om den unge studenten Ask Burlefot som kommer til Bergen for å gå på "den økonomiske" i 1938. Ask er den typiske HandelshØyskole-student, og selv om handlingen foregår før krigen er jeg sikker på at de aller fleste kan identifIsere seg med Ask også i dag. Dette hadde jeg tenkt å vise med noen sitater fra boken.

Mykle beskriver Ask som "en høy vadefugl-lignende nordmann"." Ask blir etterhvert kjent med en ung Bergens-pike: "Han så inn i hennes store, rene, vidunderlige blå øyne, hennes øyne i hud-brun innfatning, kvinnelighetens modne dødsinnfatning, han slo blikket ned. Han var en amatør." Siden ble Ask forelsket i en annen kvinne. Hun var sosialist og meget frimodig, og over sengen på hybe-

len hadde hun et skilt som Ask likte så godt Der stod det: "Billetter løses ' ved påstigningen". Om ikke Ask alltid hadde like stor suksesss hos pikene på hans egen alder, var det en annen gruppe som satte svært stor pris på denne typiske økonomistudenten: "Der hang i ham en viss redsel for å se på unge piker, han var reddfor å se medlidenhet eller avsky i deres blikk. Etterhvert var der også kommet i ham en viss angst for å se på middelaldrende kvinner; hos dem leste han noe helt annet; middelaldrende kvinner kunne ha det med å få en slags fuktighet i blikket når de så på ham; hvorfor?"

Jeg avslutter med en situasjon som er helt typisk for stud.NHH. Dette er også slik Agnar Mykle avslutter studietiden i Bergen for Ask Burlefot: "Han så opp. Han var alene. Han stod ene på fisketorvet, i smoking, en grytidlig forsommermorgen, ..... "

~(in , ~ -_

," ,

'\ ~ -- , ' "

" I "

,,~ , ,(

,

~,

,

, /

~' " l-

~~y

"

~ ." ;

~

,.'

ri

--~ , f' -~ i- -

.'

.~

,

Skriv til og i Bulle!

B

N

Dødslinja må overholdes. Infostoff som skal inn i neste utgave må være redaksjonen i hende senest TIRSDAG KL 10.00.

Innlegg forøvrig må leveres senest MANDAG KL 1200.

Merk: BULLE forbeholder seg retten til å forkorte stoff.

Abwlutt alt stoff skal leveres på diskett ( helst MAC ) sammen med utskrift!