K7 Bulletin nr 10 - høsten 1993

".

~

:,

..\/'.

.... c.··

"

" "

,•

~""-~~

"'J ,: ". ~ .... .,

,

,11', ..

,

Arthur Andersen & Co. yter tjenester innen revisjon og økonomisk rådgivning. Flertal/et 'av våre 200 ansatte er utdannet som siviløkonomer.

I

Konsulenttjenester innen strategi, organisasjon og informasjonsteknologi tilbys gjennom vårt søsterselskap Andersel} Consulting . Spesialisert skatterådgivning tilbys gjennom Advokatfirmaet Arthur Andersen & Co. Samlet er vi ca. 500 ansatte med kOllforer i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim .

ARTHUR ANDERSEN ARTHUR ANDERSEN & Co

se

Vi har et /lært samarbeid med Arthur Andersen & Co. 's illternasjonale organisasjon som teller ca. 66.000 personer. Våre ansatte og deres kompetanse er vår viktigste ressurs, bygget opp gjennofn et systematisert, internasjol/alt videreutdanningsprogram og ' deltagelse på varierte oppdrag.

Revisjon og økonomisk rådgivning Vårt primære arbeidsområde er å ulføre lovbes tem t revisjon. I tillegg har vi til enhver tid lØpende en rekke spesial oPlx lrag, Disse spenner over et vidt feIt innen økonomi sk og finansiell rådgi vning og om fatter fu sjon, fisjon, verdivurderinger, oppkjØp, prospekter, børsregistrering, konkurs, fristilling av offentlig virksomhet m.lll . Vi utfører dess uten ulike oppdrag knyttet til økonomisk styring og internasjonal regnskapsrapportering samt annen

rådgivningshjelp på områder der det er behov for kompetanse innen regnskap, skatt, revi sjon, økonomi og finans .

Hovedtyngden av våre klienter er større og ofte børsnoterte virkso~heter innen industri, finans, handel 'og shipping. oppdragsmassen er Imidlertid svært variert og våre revisorer vil i løPet aven to-tre års periode få erfaring fra ulike bransjer, små og store virksomheter, bØrsnoterte og internasjonale selskaper.

Vi rekrutterer hovedsakJig nyutdannede, og har et om fattende prog ram for faglig videreutvikling. Alle medarbeidere deltar jevnlig på kurs og seminarer lokal t og ved våre kurssentre i Nederland, Spania og USA. KontaktOlve Gravråk/Anita Roarsen om du ønsker flere opplysninger.

Arthur Andersen & Co, Drammemv, 134 PB 228 - Skøy~n 0212 Oslo TIe: 22928000

Børsprosjektet ved Norges Handelshøyskole ble startet i 1983. Prosjektet drives av siviløkonomstudenter, ansatt pl deltid. Den faglige og administrative ledelsen ivaretas av professor Ph D Thore Johnsen.

Prosjektet disponerer og ajourholder Norges mest omfattende børsdatabase, med aksjekurser siden 1967. Våre brukere benytter som regel programmet Amadeus. Prosjektet foretar daglig generering av egne bransje- og totalindekser, samt månedlig beregning av Betabok. Mesteparten av prosjektets virksomhet er rettet inn mot forskning .

Prosjektet fmansieres av Høyskolen, Norges Bank og eksterne kommersielle brukere.

Institutt for Foretaksøkonomi søker:

Medarbeider til Børsprosjektet Av hensyn til kontinuiteten i prosjektet bør du ha noen år igjen av siviløkonomstudiet.

Vi krever:

* *

Analytisk forståelse Interesse for databehandling * Lærevillighet * Samarbeidsevne * Ansvarsfølelse Vi tilbyr:

* Interessante og lærerike oppgaver i tilknytning til finans og data * God kontakt med finans- og forskningsmiljøene i Norge * Et godt utgangspunkt for siv.øk. oppgave og karriere i forskning eller finans * F!eksibe! arbeidstid med mulighet til redusert arbeidsbelasting i eksamensperioder.

* Engasjement i 1/4 stilling med fast lØnn For nærmere opplysninger ta kontakt·med Børsprosjektet på rom C-S04, telefon 269, eller mai! til FOR_AS eller FOR_OJW. Søknader sendes Børsprosjektet, Institutt for Foretaksøkonomi.

Søknadsfristen er mandag 22. november 1993. .

[annonse]----------------------

4

Lederside 5 Leserbrev 6 Slyreside

7 Internasjonalt fokus !/looJtdan ~øæ mal!JUga, 9licwtdo.1J ~

8 Omlegging av studiemodellen 1 O Studentopprøret fortsetter .N1,I 6.ludie- CUJ e&~, ~l!tufdwt jJvt, ~iO.øIL

:D.e ~jmuøæ ~.CMia&Wte pLi fzøyden ~tåJt pLi &wtifuulene

12 Grusse

aus østerreich

:Jlalmvt fud ru, ~Jvt gmudlficIi Un ./!in;z

14 Portrettintervjuet 16 Dirmus jubileet :D.m V.åJt S1aude dJøt, ~ine ~ mal ru~, nafme ~.annIret jJta juDilanten

18 Stipend

og legat

'Unngå å 6ii ~~lmæ l'uM (judnuuul

19

Valget er ditt .N1JllDlod tillijempJutopp.m .N3l:JlS

20 Uka i Tro n hjæm SoeJt !ilmJeItapp-OJtt {!ta .NidcutiM

21

På den upopulære siden eIvtiMian WJt uidøæ

22

Børsspill fJ-OJt gutta i ~p.m tæt japp.etitkn aUd ~futt

23 Thorolf

Raflo

!J6æm tJaJt dmtre ~flimzpøæn?

24 26

Bullekullur Slalsraad Lehmkuhl gire ea:cIuutfJ.e ~~ on ltJwt witIi ~ ~~.el

27 Kullurkalender 28 Ukeblad Et åp.ent~.yn pLi UgIi

29 Informasjonssiden 30 Diklsiden

31 Naken neger jager Bulle med øks

KRONIKK There is something rotten in the state of N Ol'way .

dulie Brodtkorb sitter i sentralstyret i EU

dulie .. rodt

Opprørsånd? s~I~,~~nl:p'~'litiisk. e landskap på

NHH, er det et wasteland blant høyskolens Tallene fra

Den tredje verden og EF Når Norge skal ta et standpunkt i EF-saken bør ikke det kun gå på hva som gagner oss, men

fra

å

spilleren u-landene trenger.

verden som helhet, og da spesielt U-landene. Det

EF bygger ingen nye murer langs sine ytre

er et faktum at det daglig dør 40 millioner mennesker "av sult. Det tilsvarer at 300 jumbojet-

grenser når grensehandelen internt forsvinner.

Tvert imot( så fortsetter utviklingen i retning av

fly f~ller " ned hver dag, h;llvparten av passasje-

stadig !!ler liberal handel mellom EF og u-

rene er b;rn. Det er også et faktum at India som

landene. Den såkalte LOme-avtalen mellom EF

har 16% "av verdens befolkning har under 2% av

og de fattige landene i Afrika, Karibien og Stille-

yerdens inntekter. USA med under 5% av ver-

havet er verdens mest onlfattende bistandsavtale.

dens befolkniing har over 36% av verdens inntekter.

EF-innbyggerne kjøper i gjennomsnitt dobbelt så

Det viktigste for u-landene i fremtiden er å bli likestilt med Vesten på verdensmarkedet.

Tross verbal velvilje fra den vestlige verden vil ulandene ha få muligheter til å komme ut av den onde sirkelen de er inne i før de rike i-landene

mye u-lands varer som vi nordmenn, og halvparten av all u-hjelp som ytes j verden kommer fra EF. På Rio-konferansen sommeren 1992 erfarte jeg at EF var u-landenes viktigste allierte i kampen for å få åpnet pengesekken i de vestlige industrilandene.

legger om sin politikk. Det hjelper den tredje

Jeg ser også klart at EF ikke har gjort nok

verden svært lite om Norge øker sin bistand med

overfor den tredje verden, men de vil ihvertfall

noe~ millioner. Mer hadde det hjulpet om alle

ikke gjøre noe mer om land som Norge holder

EF-landene hadde øket sin handel med u-lan-

seg utenfor felleskapet. EFs svakheter vil være et

dene.

stort problem for Norge og verden forøvrig om Norge er medlem eller ikke. Spørsmålet bør

Realteten er at vi har tre blokker i verdens-

derfor være; Blir EF værre eller bedre av at Norge

politikken. Japan, USA og EF. Utenfor denne

blir med? Jeg har tro på våre krefter, og på at vi

blokk-politikken blir u-landene stående. Det er

har mye verdifullt å tilføre EF, og at et norsk

derfor viktig at en av blokkene "spiller på lag"

medlemskap også vil komme den tredje verden

med u-landene. Vi har ved norsk EF-medlem-

til gode.

skap muligheten til å påvirke EF til å bli den støtte

Bulle retter I artikkelen om studieprosjektet i Polen i forrige Bulle ble det feilaktig sagt at rektor Leif B. Methlie var leder for prosjektet fra NHH' s side.

Det riktige skal være at professor Ame Kinserdal står som leder for prosjektet.

"

---------------------------- f~· ~ ~ · ---------------------------

Du skal ikke sove ... . Det er mange tegn i tiden. Ett av dem er de etablertes oppfordring til dagens unge om å engasjere seg.

Tidligere stud.NHH og nåværende president i NHO, Svein Aaser, holdt nylig Lehmkul-forelesningen hvor han etterlyste den rad ikale ungdom. Om han mente radikal i videste forstand er vel heller tvilsomt, men la meg sitere noen av hans ord: .. Jeg oppfordrer dere til i større grad allerede nå å påvirke den offentlige debatt. Finn allierte. Delta i maktspillet. Ungdommens stemme er tung når den organiseres. Men i dag høres den knapt.

Til tross for at det jo er dere som skal arve landet".

Disse ordene falt før

ordføreren i Sogndal ble kidnappet og Lånekassens kontorer okkupert.

Slik sett har ungdommen nå endelig handlet; vi har ved kollektive aksjoner vist vår vilje og evne til å hevde vår nasjonale rett til en levelig studietid.

Det er bra. Men er det bra nok? Eller for å si det annerledes: Har vi talt om de forhold som vil være avgjørende når morgendagens samfunn skal for-

å lølte blikket utover vår egen materi-

eksempel langt fra noen homogen

beke Resland Havre !). Men hva så med

kl ubben tidligere, så unnlater vi å still e

elle sfære.

gruppe.

Vi kan samles om økte

denne andre gangen da? Så vidt jeg vet

opp når det er vår tur. Forstår vi ikke at

stipendandeler, men når fokus rettes

var det bare hengt opp noen reiatM

i forhold til den innsatsen vi legger

mot de grunnleggende spørsmål kom-

anonyme ·streikelapper" innimellom

ned i et par klubbvakter, så får vi igjen

mer uenigheten. Likefullt børvi reflek-

jubilereklarne og andre plakater, samt at

det mangedoblede i løpetav de årene

tere over disse spørsmålene: -Hvi lke

det var holdt noen få appeller i Aud.Max.

vi går her.

verdier ønsker vi å bygge vårt fremti-

Men ingen busser denne gangen. Etter

dige samfunn på? Hvordan skal for-

min mening er dette nokså halvhjertet.

Hvilke rasjonelle argumenter skal kunne motivere til et slikt lølt? De tørre tall forteller jo at

stud enttillitsverv .

rangeres på bånn når kandidater til nye jobber vurderes .

Ungdom s-

arbeidsledigheten er i Norge blant de høyeste i Europa. Fremtiden synes mer usikker enn noensinne. Enhver fornuftig person vil således lære sitt fag skikkelig ("det er jo derfor vi går

klarer å drive Klubben ved hjelp av

delingen av godene være? Hvordan blir fordelingen mellom generasjonene?

Hvordan bør den bli? Hva

innebærer det gode liv? Her finnes selvsagt ikke entydige svar.

Dersom det viser seg at en ikke

Nå skal jeg likevel ikke øse all min

utkommanderte, vil en bli nødt til å

vrede over Styret. Stud.NHH'ere yn-

ansette folk for å drive baren. Vi vil da

der jo å fortelle om hvor sosialt aktive

få en prisøkning som i verste fall kan

de er. Men hvor er så deres engasje-

føre ti l at Klubben mister sin status

ment i en slik viktig sak, som ikke bare

som samlingssted for stud. NHH. Det

På den annen side: av

En ting har vi imidlertid felles, og

ang år dem selv, men også deres nå-

er jo ikke til å stikke under en stol at de

ferdige siv.øk'er fra NHH , er det kun

det er fremtiden. Vi står mellom val-

vær ende og fremtidige student-

lave prisene har sin betydning for Klubbens popularitet.

her") ved å innhalere teppelult.

lesesalens

en prosent som er arbeidsledig etter

get: Enten er vi med på å utforme den ,

koll eger? Er det frykten for å gå glipp

ett år! Dette bør selvsagt ikke være en

eller vi lar være. Velger vi det siste,lar

avviktig tid til eksamensforberedelser,

sovepute, men det gir perspektiver.

vi fremtiden velgeOfor oss. Tør vi det?

eller er det for langt å reise inn til

Det er synd å kaste vekk muligheten til

Hilsen Oskar Bakkevig

en levende studietid for en prosent -

sentrum? Kanskje man tror at dette er en universitetsgreie som de selv fik-

Hva er det så som gjør at så mange av årets førstekullister ikke stiller opp på klubbvakt?

trass våre velkjente risikoaversjoner .

ser uten vår hjelp? Men sannheten er

Det ville være synd hvis du som 50-

vel at vi her ute har det nokså OK sånn

om gjøre stipend om til lån ved faglig

som vi har det, her ute i vår lille ver-

forsinkelse som lurer i bakhodet? En

den, og gidder ikke å bry oss med hva

kveld eller to som klubbvakt har da

åring måtte fortelle dine barn at jo,

Demonstrasjoner er noe dritt!

fargen på lesesalsteppet var det du

Er det Gudmund Hernes' forslag

husket best fra studietiden. Agnar

Fredag 29.oktober var det duket

som skjer utenfor vårt elfenbenstårn -

ikke særl ig betydning for studie-

Mykle sier det slik: Ungdom er noe

for en ny studentdemonstrasjon i Ber-

det holder med jubileer og pen opp-

progresjonen, vil jeg tro. Eller er årets

som bare unge mennesker har, og

gen sentrum. Og atter en gang var

førsel på ball, er det vel ikke? Men

førstekullister en gjeng med ' pugge-

som bare eldre vet å sette pris på.

oppmøtet svært bra, omtrent som den

ærlig talt, det koster ikke så fordømt

hoder" som ikke er interessert i å

første, om enn ikke litt bedre. Det som

mye ta seg fri i 2 timer for å være med

opprettholde det gode studentmiljøet

mes, eller er aksjonene kun et utslag

Kanskje vi burde høyne prisen på

av behovet for å endre det marginale?

var ekstra positivt å registrere denne

å fortelle om hva vi mener om Gud-

vår egen ungdomstid , se på den som

skolen er kjen t for, og at de dertor ikke

gang var at studentmassen var mye

mund og hans hjelpere! Dette er ikke

et mål i seg selv, ikke bare som et middel til noe som skal komme. Det

bryr seg om klubbvaktene?

Jeg tror det er viktig at ungdom-

mer sammensatt enn tidligere. Spesi-

et stort offer i en slik viktig sak - ikke

men generelt og studenter sp~sielt f ' . kommer likevel aldri, ihvertfall ikke disse dager markerer misnøye mot slik prognosene predikerer. de økonomiske realitetene i regjerin-

elt morsomt var det å se at både juss-

kom og fortell meg om noe annet!

gens forslag . Signaleffekten i forsla-

Er det da tidens sofister, de eta-

sine respektive foreningers orkestre.

get innebærer en nedprioritering av

blerte som igjen må vise ungdommen

vårt ønske om mer kunnskap og for-

vei? Felles for

ståelse. Deter en farlig utvikling. Siv.øk

spesielt

og medisinerstudentene stilte mannssterkt opp og hadde også med seg

La meg bare avslutningsvis få un-

uker siden har åpnet øynene på de

derstreke at jeg anser meg selv som

det gjelder, slik at vi unngår flere av

en vanlig stud .NHH som ikke har til

samme typen i fremtiden .

MEN så kommer problemet: HVOR

vane å utagere så voldsomt hva jeg

både Sandman og

var stud.NHH? Jeg kunne knapt se en

føler og mener, men denne gangen

Aaser, er. deres appell til

eneste student fra landets "høie ste

Matz Sand man ønsker likevel en utvi-

ser jeg meg rett og slett nødt til å "ta

ungdommen om politisk engasjement.

høyskole". Det dreier seg altså om en

detfokus når han skriver i DN,30.1 0.93:

bladet fra munnen": noen ganger vir-

Det er, i mine øyne, ikke det vesent-

av de viktigste studentpolitiske saker

"Så må vi bare håpe at kampen mot

ker det som stud.NHH går med sky-

lige. Det vesentlige er at man enga-

i de senere år - studiefinansieringen -

det de kaller A-studenten også med-

lapper i sin snevre pengeverden uten

sjerer seg, enten det er politisk eller

og så gidder ikke dem som angivelig

å bry seg om hva som foregår i virkeligheten rundt dem!

fører at de utvider sitt engasjement til

sosialt, på NHH eller andre steder i

har peiling på økonomi å bry seg. Her

å omfatte noe mer enn smør på ma- '

samfunnet. At man tør å dumme seg

er det vel noe som skurrer, er det vel

ten, renter og stipendandeler" . Dette

ut og tør å bety noe for andre. Eller

er selvsagt lett for Sand man å hevde.

som en ukjent person sa:

Han "besøkte" lesesalen først to år etter avsluttet studium. Arbeidsledig-

Først o g

fremst

er

Kja rta n Berge, Il kull

denne

som jo har det formelle ansvaret for å

hans tid (begynnelsen av 70-tallet) og

Imidlertid vil jeg ta opp hansken til

opplyse om og oppfordre til engasje-

den berømmelige realrenten var posi-

Aaser. Han sier:" Det er paradoksalt

ment i studentpolitiske saker. Men jeg

tiv; det var lønnsomt å være forgjel-

at vi som sier at vi lever i et av verdens

synes det også er på sin plass å rope

det. Likevel tror jeg hans refleksjon

fremste velferdssamfunn, hvor om-

et varsku til den enkelte stud.NHH.

berører noe vesentlig.

tanke og omsorg for unge og gamle

Ja, det kan bli resultatet dersom årets førstekullister fortsetter å unn-

La meg være litt mer konkret. Detvar

late og møte på klubbvakt i samme

Skal ungdommens røst virkelig bli

stjeler ungdommens fremtid". Aaser

prisverdig av Styret å sette opp buss til

grad som hittil. At en representant for

hørt, og nå frem til andre kontorer enn

ønsker en allianse mellom næringsli-

den første studentaksjonen, selv om jeg

KKU må komme til en forelesing for å

regjeringens, så må vi evne å se ut-

vetog dagens ungdom hvor vi i felles-

personlig hadde håpet at det gjerne

skaffe nok utkommanderte er en skam

over oss selv og i det minste lenger

skap tegner et Norge slik vi ønsker at

kunne vært satset litt friskere. Deretter

for oss.

frem enn til behandlingen av neste

det skal fremstå om 15 år.

Dette

blir det nokså stille om saken, hvis man

statsbudsjett i slutten av november.

utsagnet reiser atskillig fle re spørs-

ikke tar hensyn til litt omtale i Bulle og

Her har alle de andre studentene

Ønskerviåkommevi dere, må vi makte

mål enn det gir svar. Ungdom er for

også et leserinnlegg (meget bra av Vi-

ved skolen tross alt tatt sin tørn i

\

1993, har jeg følgende forslag til Kjetil

ltd.". Forretningsideen er enkel: "NBC

givende tjenester til usikre selskaps-

Marke dspris i Klubben?

står øverst på dagsorden, i praksis

-------------[falv]

Etter å ha fulgt kurset "ØKS 1601 Bedriftsetablering" i vårsemesteret

skal på konsulentbasis selge sine råd-

utblåsningen rettet mot NHHS' styre

gjøre noe og ikke å være noe.

het blant siv.øk· er var en dårlig vits på

NBC Ltd.

- Navystyle Ballroom Consultants

En kan

unngå kritikk ved ikke å si noe, ikke å

.fone Håland, I·kull

Bøhn: Vurder å starte selskapet "NBC

Takk l

ikke?

Ikke vet jeg, men jeg håper at den pinlige forestillingen i Aud. Max for to

arrangører. NBC girogså råd til usikre sel skapsdeltakere ."

Det store antall uopplyste mennesker på selskapsfronten tilsier at NBC her står overfor et stort og umettet marked. Når man i tillegg tar i betraktning at såvel selskapsarrangører som deltakere er svært kjøpesterke grupper sier resultatet seg selv: Suksess.

England, 28.okt. 1993 Espen Marcusen

f

,

I<:AGn AI<:<>K~ FU Stud.NHH ·· en ekte oppvigler?

DEMONSTRASJONER

Over laud i snitt Nye meningsmålinger viser

planlegges i forbindelse

De siste begivenhetsrike uker med

og markere sine standpunkter i en noe mer synlig form enn

med framlegging av Stor-

fremleggelse av statsbudsjettet og påføl-

noen linjer i Bulle. Svaret på min oppfordring var -Nei, jeg kan

over laud i snittkarakter. Av

tingsmelding om høyere ut-

gende demonstrasjoner har medført mang en uttalelse om

ikke gjøre noe - jeg har jo avsluttende eksamen.- Like overbe-

de evalueringsskjemaene

danning. Følg med på opp-

Stud.NHHs manglende engasjement utover organisering av egen moro og jubileumsaktiviteter.

visende virker det å hevde at -Jeg skulle gjeme ha demonstrert,

.som har vært gjenngrngått,

jeg, bare jeg ikke hadde hatt forelesning!- .

har FU hatt en snitt på 5.4.

Bulleredaktører og indignerte studenter har ytret seg i

Dersom vår opprørstrang ikke stikker dypere enn et

overfor stud.NHH ser ut til å

høstens eminente utgaver av vår skoleavis. Temaene har

slikt utsagn skulle tils~ og et kriterium for å gjøre «opprøp. er

ha blitt positivt mottatt.

variert noe, men fellesnevneren har vært en dom over

at vi blir hentet ved døren til lesesalen i buss betalt av

Standsdagen og student-

Stud.NHH som en sløv, seigtflytende masse uten evne til å

Studentforeningen, får vi heller slutte å beskylde hverandre for

panelene hjelper oss til å bli bedre kjent med stud.NHH,

dag 8. november til torsdag

tilpasse seg et samfunn i forandring eller vilje til å protestere . ikke å -gjøre noe- i anledning statsbudsjettet og lignende saker. mot et statsbudsjett som ikke akkurat oppfordrer en ung og Det er mer ærlig enn å være skjønt enige om at -det er

og det er viktig at vi får nye

11 . november i tidsrommet

fremadstormende sjel til å satse på høyere utdanning.

forferdelig at ikke vi også markerer oss i større grad,- og

impulser og ideer fra andre

la det bli med det.

studenter.

slag .

at Fagutvalget har oppnådd

Arbeidet med å profilere FU

Va.l g Hest - 93 Det blir mulig å forhåndsstemme hos Randi fra man-

10.00 til 13.45 ( lunsj 11 .30 - 12.00).

Min egen reaksjon på -fordømmelsen- av NHH er sammensatt. Står det så dårligtil med oss? Er alt detvi bedriver her ute ingen

Utenfor Aulaen er det hengt opp en liste over de kandidater som foreløpig har meldt seg. Ta en titt og

Så får vi heller takke studentene ved de andre lærestedene

ting verdt fordi vi ikke engasjerer oss nok på andre fronter? Hva

for at de gjorde jobben og satse på at vi kan bidra i den store

med dem som kritiserer internt her - hva gjør de selv for å

sammenhengen med høynet eget kunnskapsnivå, i og med

bedre situasjonen utover å forkynne for sine medstudenter

at vi på NHH studerte mens de andre demonstrerte.

har meldt ditt kandidatur enten til en i valgkomiteen, en i valgtyret eller til en i styret vil du bli skrevet opp på lista.

Skullle du ha noen spørs-

samling som skal være brukt på HRS eksamen, og FU

Bør Stud. NHH reagere sterkere? Kanskje burde vi det.

skal få innført en dekkende

Hvorfor gjør vi det ikke? Er vi ikke super-egoister som lar andre

og uniform evaluerings-

okkupere og gå i kø for at vi ikke skal miste rabatt på toget hjem

prosess i både 2. avd. og

eller få studielånet utbetalt månedlig? Har vi det så godt at vi

HRS.

ikke føler behov for å protestere? Eller er vårt helhetssyn så fantastisk godt utviklet at vi forstår at i Norge anno 1993 er det

Ellers er evalueringen av

ikke rom for store krav fra alle samfunnsgrupper?

1. avd. kursene på gang studentpanelene. Har disse

mål er det bare å ta kontakt med en av de samme perso-

mer, to fra 2. avd. og en fra HRS . Vi jobber med å få klarlagt hvilken skattelov-

at -Stud.NHH er så sløv- og -Her ute skjer jo ingenting-o

se om du kan finne noe som passer for deg. Så snart du

Gjennom de siste tre uker har FU fått tre nye medlem-

Jeg skal ikke engang forsøke å besvare disse spørsmålene,

vært synlige i de kursene

men synes det er interessant å observere misnøyen som blir

som du har? Hvis ikke, la

ytret over Stud. NHHs sløvhet og saueflokkmentalitet. Personlig

oss få vite det. De forelø-

Vi minner om at aller siste

oppfordret jeg opphavsmannen til en av meningsytringene til å

pige resultater fra student-

frist for å få sitt kandidatur

la handling følge ord, og få med seg noen av sine medstudenter

nene.

panelene ser gode ut. Er du

med på den skriftlige stem-

fornøyd med det faglige inn-

Ny Studieplan

meseddelen er 48 timer før valget. Kandidater til Kolle-

holdet i kursene dine? Hva syne s du om pensum?

giet og Høyskolerådet må

Mange husker vel behandlingen av ny studieplan fra i vår.

De har også valgt å ta konsekvensen av at markedsfø-

Foreleser(ne)? Har du noen

ha meldt sin interesse til

Mye gikk igjennom den gang (ikke obl. innleveringer i alle

ring normalt har blitt -tvangsflyttet- av studentene, og

konkrete forslag til forbe-

valgstyret før fredag 5. no-

fag), men på grunn av frustrasjoner rundt en vanskelig

ført denne frem til første semester. I Org. og ledelse

dring? Vi i FU vil gjerne høre

vember.

gjennomførbar plan, ble det satt ned en ny komite som

foreslås det obl. innlevering i første semester, og

fra deg - og deretter jobbe

skulle se spesielt på eksamensordningen.

eksamen først i andre semester. 3. semester innebærer

med saken for å få den beste

hard eksamens belastning; studentene skal prøves i

undervisning som mulig her

både bed. øk. , samfunn og før~te valgfag. Derfor er også

på NHH .

Jobbsenter NHH

Hvorfor ny studieplan?

Tanker om et helhetlig Norgesnett; et mer strømlinje-

Heltidsengasjement i

formet utdanningssystem .med klarere linjer mellom de

Studieadministrasjonen for

ulike institusjonene, og Norges Handelshøyskole som et

oppstart av Jobbsenteret er

knutepunkt i det hele, var bakgrunnen for det som senere

unqervisningsbelastningen i dette semesteret blitt lanovember

vere enn i de foregående .

skal

eksamensfordelingen for

den nye studieplanen tas

2. avdeling

opp på instituttene, og så

utlyst. Krevende og spen-

skulle bli konkretisert i en studieplan. I den nye ordningen

Her har komiteen foreslått at fagene Org. og ledelse og

nende jobb i et tiltak initiert

får vi tre avdelinger, og DH - kandidater søker direkte

markedsføring bytter plass, noe som gjør at man slipper å

skal den være behandlet i

dublere undervisningen i disse to kursene for dh -

avdelingsrådene 3 . desem-

kandidatene.

ber. Deretter kommer det

av studentene selv. Se NUs

opptak til nye 2. avdeling. Oppstart: H94.

tavle for mer informasjon.

opp på Kollegiet, antakelig

Komiteens innstilling Innstillingen som foreligger er den første av to, og er et

Tyverier.

forslag til eksamensstruktur. Neste delinnstilling vil ta for

14. desember. FU er repre-

Uttalelse Studentforeningen er høringsinstans i denne saken, og

sentert på innstillings-

seg mer -tekniske- eksamensbestemmelser, som

den vil derfor bli behandlet på førs~ommende Forenings-

komiteen, og sitter også i

Uærlige sjeler vanker blant

kontinuasjonsmuligheter, gjentak av eksamensprøver og

møte. Kom gjeme inn på Styrerommet for en nærmere

alle instituttene. Vi jobber

oss på skolen. Mange tyverier

eventuelle sperrer innen kurssekvenser og mellom avde-

diskusjon og for å se på forslagene som foreligger.

for å få en jevnlig eksamens-

er blitt meldt til oss i Styret i det

linger.

belastning for å sikre et gjennomførbart. studie. Hilsen, .

siste. Vi beklager dette på det sterkeste, og kan kun oppfordre Stud. NHH til å passe på

tinaene sine.

Norton (MIB)

l. avdeling Komiteen har valgt å flytte litt på bolkene fra slik de ble vedtatt sist, hovedsakelig for å lette presset på 3. semester.

--------------:.....-[slks]

Rebekka

us After a Jmonth of intense plann~pg anJ activity 9 AIESEC anJ International COJmJmittee were

F olnu.s at NHH WeJnesJaY9

alble to present Internasjonalt

,

'

Octolber

27 . tho .

Av Sverre Holt It all started with fout seminars. The question

The program was as following:

raised was "which communication-problems do

Latin~America by Bja~e Kill, Institutt for

we face in traveIling and doing business in other

. Organisasjonsfag. • . Japan by Tor H. Wergeland, Senter for Inter-

countries, and why do these arise?"

nasjonal Økonomi .og Skipsfart.

Franee by Hans Aasmund Frisak, Elf Petroleum Norge German byJens Uwe Kumpsch, Translatørservice All of seminars were very interesting, but Frisak talking about Franee and Wergeland aboutJapan were the best ones. The seminar about Latin-America was too general, and Kumpsch talking abolJt Germany was neither very good.

Internasjonal Gate At 8.30 pm the international gate in Campus was opened. This was an international fair where exchange-students from 13 different countries presented theircountries, cultures, cuisine, universities etc ... Severai used music, slides and videotapes to stress the different aspects of interest, as others chose to

cutting the power of at 9.00 pm.

All the AIESECers who helped out doing odd

hand out leaflets and vodka-shots. The Finnish

jobs.

even presented a Santa-Iookalike, in the

Erik Kokk for letting us use the kitchen.

touchingly Flaive conviction that Santa Claus really is Finnish. More than 100 students

Aase Russell-Roberts

visited the stands and most of them were

Leder for org.komiteen i AIESEC

really impressed of all what the exchangestudents had done.

PEMT OG HURTIG BRUN! Supersoler til minipris 25,-kr. i Stemmemyrshallen-' I~ngåpent hver dag!

Samme tilbud også 'Åstv~' ithallen og Sentralbadet.

Ta med 2xlO + hS .kr.kjøp)ollett til solar,'ien'e i:automaten i hallen~

Leve'randør: Sun ny·

We mustreally say that the exchangestudents did a ~ery good job in making . Campus beautiful. Everybody from the c~u.ntries. also.

various

showed great

cooking-skills. All the participants of Internasjonalt Fokus got tota!ly filled. up and , ~~

seerned to enjoy themselves the short time they were there. Unfortunately stud ..NHH left

50

early -it seerned like they only

wanted to eat and drink a couple of beers .'

in Klubben afterwards.

The organizing committee would like to thank the following persons for making Ioternasjonalt Fokus a great success: .' ,

All the exchange-students.

Terje B~rholm, the janitor, for not

throwing us .out of Campus when it got too crowdc:;d .and the fire-alarm went off.

Borger of KKU for talking Terje Børholm into convincing the electricity-guys for not

.l; se·v n ) - - - - - - - - - - - - - f~

,_

~

Ny

~struktur

N orgesnettet m.eJ 3+3+2~m.oJenen i siviRøJkonom.stllllJiet er snart en realitet. Et lllltvaig hall' Jkom.m.et m.eJ en Jehnnstining m.eJ forslag til ~y eJksaJmens- og Jkmrsstll'llllJktllll11'9 og Ellllne hall' fått h~elJP> aven av lllltvalgets m.eJlem.m.ell'9 Jørgen Chll'istiansen 9 foll' å se hva Jenne innstillingen innelbærer.

Av Terje larsen

I forbindelse med opprettelsen av Norgesnettet vil vi få en ny studieplan i siviløkonomstudiet. For lettere å integrere OH-kandidater i sivøk-studiet, må studieplanen endres. To utvalg, kalt henholdsvis Kinserdal- og Johnsenutvalget ble utnevnt for å se på studieplane n for den nye 1. og 2.avdeling. Utvalgene ble siden slått sammen til en komite for hele studietplanen. Dette utvalgets forslag til faglig struktur lå til grunn for arbeidet et nytt utvalg, oppnevnt at Kollegiet 20. august i år, skulle utføre. Det nye utvalget fikk til mandat å utrede eksamensordningen, og komme med forslag til endringer i fagstrukturen for å få "en helhetlig og gjennomførbar studieplan.

Beskrankningene utvalget stod ovenfor, var at de lange kurssekvensene skulle beholdes, altså unngå fragmentering av fagene. I tillegg innebærer det nye Norgesnettet at 150 DHkandidater skal tas inn på ny 2. avdeling. Ny 2. avdeling er altså tenkt å begynne i 3. semester for NHH-studentene, mens folk som kommer fra OH vil begynne i et høstsemester. Det betyr at alle kurs må du bleres, samt at DH-kandidater og ordinære studenter som har fulgt under-

visn ing på NHH skal ha samme kunnskapsnivå når de begynner på 2.avdeling. Utfordringen for utvalget lå da i å spre eksamenene utover slik at studieplanen er virkelighetsnær i den forstand at studentene skal klare å gjennomføre studiet på de normerte 4 år. De var opptatt av å sikre gjennomstrømningen ved å ha en overkommelig eksamensbelastning gitt de beskrankningene som er nevnt, og unngå sperrer.Det betyr at en kunne gå opp til ny eksamen i påfølgende semester, og spesielt e tter det harde 6. semesteret bør det fortsatt være mulig å ta augusteksamen. Et annet utvalg vil imidlertid komme med en delin nstilling der de ser nærmere på dette, men det ble sett som viktig å få vedtatt eksamensstrukturen raskt.

En annen utfordring var at faglig stab og administrasjonen skulle klare å gjennomføre dette ressursmessig. Dublering av kursene på 2. avdeling vil bli en utfordring.

Delinnstillingen skal nå beh andles på instituttnivå og studentforening. Vi skal nå se litt på hvilke endringer som foreslås.

Med eksamensstruktur menes den enkelte eksamensprøves plassering i tid, form, lengde og vurderingsform. På grunn av den foreslåtte eksamensordningen har utvalget kommet med et forslag til endring i kursstrukturen, for å bidra til en jevn eksamensbelastning i de ulike semestrene. Av tabellen ser vi at databehandling flyttes ett semester frem . Begrunnelsen er at eksamensbelastningen slik den forelå i det -gamle. studieplanutvalgets forslag ville bli for stor.

Markedsføring flyttes fra 3.semester til 1. semester, og undervises ut i fra at studentene ikke har forkunnskaper i andre fag i sivøkstudiet. I den -gamle. studieplanen, som utvalget baserte sitt arbeid på, var det foreslått eksamen i samfunn l, nye Bed.anal. 2, markedsføring og databehandling.

2. avdeling Org. og ledelse og markedsføring bytter plass. Dette er av praktisk karakter fordi en slipper å dublere undervisningen for DHkandidatene. Sensurbelastningen for instituttene blir også utjevnet fordi første- og annen-

Forslag til ny studiestruktur

---~---------

[eli] -:-------- -- - - -- - -

som følge av

:o rgesnettet avdelingseksamen i henholdsvis org. og markedsføring kommer i hvert sitt semester. Dette kan i det minste ikke føre til tregere sensur.

særlig omfattende. Det blir sannsynligvis en sperre mellom kurs nummer 1 og 3, og kurs nummer 2 og 4.

Eksamensordningen Når det gjelder se lve eksamensordningen i de enkelte kurs og sekvenser, vil det bli et obligatorisk integrasjonskurs kalt Bedriften i 1. semester. Her foreslås det individuelle og skriftlige innleveringer gjennom hele kurset som skal godkjennes.

Metodefagene vil bli lagt om slik at både kurset i matematikk og statistikk vil få et mindre omfang enn i dag, men til gjengjeld skal eksamen på 5 timer vurderes med karakterskala O - 9. Det foreslås å teste nokså bredt i pensumstoffet i begge fag, og heller ha en mer dyptgående eksamensprøve i det nye kurset som kalles anvendt metode på 2. avdeling.

største samfunnseksamensprøven og andre valgfag. For å sikre gjennomstrømningen i studieplanen, peker studNHH Jørgen Christiansen på nødvendigheten av å kunne gå opp til augusteksamen for å unngå sperrer i systemet, og for at folk skal klare å komme seg gjennom fortrinnsvis på normert tid.

For å integrere DH-kandidatene fullt ut innebærer det at de må ha .augusteksamen. i januar. Det betyr at det blir avholdelse av 4 eksamener i året i hvert av de avsluttende 2. avdelingsfagene, og det kan blir en stor utfordring for administrasjonen å håndtere. Spørsmål kan stilles om de har ressurser til dette .

Et annet åpent spørsmål er pensum og om pensummengden vil bli større. Dersom den blir det vil gjennomstrømningen også bli skadelidende, og Gudmund Hernes mindre blid. Det blir 12 flere eksamenstimer enn i den nåværende studiepfanen for nåværende 1. avdeling, og det sier seg selv at pensumstørrelsen må legges opp så arbeidsbelastningen blir realistisk. Overgangen vil også bli en stor utfordring for instituttene med dublering av undervisning og eksamener. Kan hende må de k.ryJ>e til myndighetene for å 'b e om flere midler for å makte løftet.

Databehandling vil fortsatt vurderes bestått/ikke bestått, men alle øvingsoppgavene gis i første semester, og må være bestått før eksamen i 2. semester.

I org. og ledelse på 1. avdeling, forslås det at en har obligatoriske innleveringsoppgaver som må være innlevert og godkjent før en kan gå opp til eksamen. På 2. avdeling foreslås en 4-timers eksamen.

Bedriftsøkonomis k analyse vil legges om kraftig, og sekvensen vil ha fire skriftlige eksamensprøver: 2. semester: 5 timer, 3 . semester: 3 timer, 4. semester: 4 timer og i 5. semester 4 timer. De sensurtekniske forholdene i dagens sekvens, der en blant annet har finans og regnskap i samme eksamensprøve, anses som et problem, og utvalget anser denne inndelingen av kurssekvensen som m e r formålstjenlig. Det påpekes i innstillingen at prøven i 3. semester, som sammenfaller med bl.a . første valgfag, ikke bør være

Norgesnettet er vedtatt, og NHH er tidlig ute og tilpasser seg for å være i forkant av utviklingen og opprettholde sin status som den ledende høyskole innen økonomisk-administrativ utdanning. I mørke kroker i Kafe Kopp murres det om at .NHH legger seg vel mye på knærne for DH-systemet, og kanskje bør stille litt mer krav selv. Studentene bør i aUe fall være oppmerksom på hva som skjer, og komme med forslag og påvirke når innstillingen skal ut til høring i, studentforeningen.

Jørgen Chrstiansen satt i utvalget

I samfunnsøkonomi-sekvensen opprettholdes få og store eksamener.

I den nye 2. avdeling får vi tre integrasjonskurs: anvendt metode, produksjonsledelse og foretaksstrategi og -etikk. Her ser en for seg en mer praktisk vinkling på problemstillingene.

Ser en nænnere på tabellen finner en at eksamensbelastingen i nye 2. avdeling er hard de to siste semestrene, da spesielt i siste semester. En har der 4 eksamener med den

----~--------:---,-....,-.---

[naln] - - - - - - - - - - - - - -

Studentopprør '93 At stlUldentene li Bergen ilklke el' fer~ig ll1ffied&ll1ffiarlkeJre seg? er en sannhet 'uien ll1ffiodifilka sjoneJr.

F Jredag lkR. 10.00 val' :iigj~n~ver

tusenv:iis av stlUldenteJr

ll1ffi~tt opp på

MlUlsepRass foll' å vise sin avslk y ll1ffiot statsråd Hernes og hans 16lUlJsjettforsRag.

Av Monica Pamer

La oss brenne Hernes' overlegne makt-markering, (Foto: Chatrine Hansen)

i>i ~. l i ..· ~' ..

I

Det var denne gangen oppfordret til en to timers

forsinkelser i studiet. Folk var blitt anmodet om

derholdning når vi studenter går i gatene og

streik fra studentenes side for å markere mis-

å forlate forelesninger, lesesaler og kantine r. Og

demonstrerer. Dette kan vi ikke akseptere, ble

nøyen over forslagene mot raseringen av fødsels-

det gjorde de. Mellom 6000-7000 aggressive

det ropt fra demonstrasjonslederne.

stipendet og at stipend skal omgjøres til lån ved

studenter møtte opp på

. .

"

.

.

~all I~

.

!Mf

.'.

..

"

... '

19 .

'

. .'

.:',::'

le :all !t .

.

:.

:',

"

.

:

Etter innledende appeller beveget studentSelv på den tie nde

eilIll i.! ., ,.; ..

:~.

:.

A4-studenten

Museplass.

.

, , ' .

.

::.

..

.:::

:': .

'.' li:!:[( irs i6~ 6.+1 })

dag i studentopprøret va r

massen seg nedover mot sentrum og Tårnplass under taktfaste kamprop "Nei takk" og "Hernes

fo lk fr e mde les k a mp-

må fjernes".

villige og klare til innsats .

På Tårnplass, utenfor Tinghusets maktvegger,

Denne gangen er det er-

ble det nye apppeller:

klært at studentene vil fo rt-

- De ~il fjerne den indivuelle student, forme oss til en A4-student som går gjennom systemet

sette aksjonene heitt il kravene er innfridd fra regje-

uten å skape problemer, og som kommer

ring og Storting. - Det er

strømlinjeformet ut på andre siden. De ser på oss

en fornærmelse Hernes og

studenter bare som biologiske maskiner. Jeg tror

hans menn viser oss stu-

ikke de er ute etter å straffe. Jeg tror de bare ser

denter ved å legge fram

oss som et sted å

hent~

pengene fra!

dette statsbudsjettet. Og yne rligere fornærmende

- Vi skal ikke få lov til å være sosialt

er det når Hernes går ut

engesjert. Vi skal ikke få lov til å være politisk

og sier at det er god un-

engasjert. Vi skal bare bruke tiden til å studere og

--------------------------[len]----------------------------

til å jobbe deltid ved siden av studiene.

. Spontan abort

utvalget fram en sto rtingsmelding om forslag ti nye studiefi-

Flere av studentene, både mannlige og

nansiering.

- Statsbudsjettet er bare en del

kvinnelige, hadde puttet puter og gensere under

av det som vil endre på våre

genserene for å symbolisere graviditet. - Ap gikk

studievilkår. Vi har mer å kjempe fo r. Magistad-utvalgets forslag er

til valg på parolen; valgets viktigste velgere er ennå ikke født. Sannheten er at valgets virkelige

svarte re, og hvis dere liker stats-

tapere ennå ikke er født.

budsjettet, vil dere elske stor-

Ifølge beregninger fra Statens Lånekasse vil kvnnelige studenter som får barn studietiden få

tingsmeldingen, var beskjeden fra Aksjonsgruppa.

kr 23.000 mindre å leve for i året. Som symbol på hva som kan bli konsekvensen dersom politi-

Løftebrudd

kerne velger å rasere fødselsstipendet, foretok

- Før valget sa bl.a. Krf. at det

studentene en kollektiv abort ved å rive bort

var deres ønske å heve stipend-

putene under magen.

andelen til 40% over en fireårsperiode. På andre side n av

Ledighetskø Deretter beveget studentene seg mot Ar-

valget går politikerne ifra løftene sine, og sier at stude ntene ikke

beidsformidlingen. Det var et utrolig syn å se 6000 studenter i køformasjon rudnt Lille Lungårdsvann, samlet mot et felles mål. Så utrolig er det derimot ikke når en vet at arbeidformidlingen var målet, og at arbeidsledighetskø kan bli en realitet for mange studenter hvis regjeringen

må være storforlangende. En økning fra dagens 14% til 24% stipendandel må vi finne mer enn rimelig, hevder de. Politi- ~_ kerne har tydeligvis dårlig hukommelse, men dette ska vi konfrontere dem

gje nnomfører forslaget om å omgjøre stipend til

med.

sjonen på nullpunktet. Det er flaut å konstatere at mindre enn 30 personer stilte til demonstrasjo n

lån for dem som ikke fullfører studiet på normert

i allianse med de andre studentene i Bergen.

Ansatte i streik

tid. - Ca. halvperte n av studentene opplever at de

N ye aksjoner

stryker minst en gang i løpet av studietiden, noe

-De ansatte ved Universitetet sier at de t er

som i stor grad skyldes at vi ikke kan væ re

hyggelig at vi demonstrerer. Men de har et

Aksjonskomiteen har satt opp to nye datoe r

helstidsstudenter, men må ta oss arbeid ved siden av studiene.

JobhsølmaJ

ansvar, og de skal få ta dette ansvaret. De skal ut

for studentaksjoner. Den neste aksjonen blir

i streik. Hvis de ikke gjør det, er det en klar beskjed om at disse tidligere radikalere er for-

allerede fredag 5.november, dage n da Magistad-

nøyd når de har fått sin egen karriere.

sie ring. De n neste aksjonen blir 24.nove mber,

Ve d arbe idsfOrmidlinge n overleverte Ak-

utvalget legger fram sitt forslag til ny studiefinandagen for frarnleggelsen av utdanningsdelen i

Sivil ulydighet

sjonskomiteen 4.500 symbolske jobbsøknader

statsbudsjettet i Stortinget.

fra studentene. - Jeg håper dere får de samme

Studentene har i dette opprøret tydd til ek-

- Vi har ganske mye tørt krutt vi kan sette ild

mulighetene som vi i foreldre generasjonen.

streme aksjoner. I Bergen okkuperte studentene

til , men la oss spare p å kruttet framfor å te nne kina putter, og derfor ha få, store aksjoner framfor

Dere representerer en kompetanse som ikke

universitetets lokaler etter sist demonstrasjon,

fortjener å havne i arbeidsledighetskø, var kom-

mens Hedemarkstudentene gikk til det skritt å

mentaren fra distriktsarbeidssjefen.

stoppe toget på Rena-bane n. Studentenes sivile

mange små , sier Helge Danielsen i Aksjo nsgruppa.

ulydighet er et uttrykk for mistillit til de p o liti-

f lere slag Neste fredag legger det såkalte Magistad-

kerne som styrer. Det vi gjør er å vise vår vilje til kamp og vilje til motstand mo t en sak vi ikke kan akseptere at går igjen-

, Aksjon i morgen .

nom. Men hvor mange

.

prinsipper må vi bryte i rettstaten for at vi skal få igjennom våre

Fredag 5.november blir det ny felles akjson for studentene i Bergen. Det skal være brenning av Lånekassens gjeldsbrev.

Disse har vi så mange av, og flere får vi, så de kan ofres.

Aksjonen vil foregå kl.17 .00 utenfor Tornøebygningen. Der vil det også bli tent levende lys som minne over heltidsstudenten!

krav?

flaut N HH Fra Bergens nest s t ørste

Møt opp og støtt kampen for student ens framtid!

h øys ko le

(NHH) var oppslutningen rundt demonstra-

- - - - - - - - - - - - - [ l l l e v n ] - -- - - - - - - - - - - -

Studentorkestrene ledet an med Chopins dødsmarSj

Die Vårt lille hybelintermesso er heldigvis like lite typisk for Linz som regnværsfrie dager er for Bergen i februar. Hybelsituasjonen ordnet seg også etter at vi tok i bruk litt tyngre skytts (les: En forbannet Normann fra Steinkjer), og vi er nå trygt og godt forvart i en kontainer å la Hatleberg rett ved ]KD.

Politistat?

På oss nordmenn kan østerrike virke som et evig langt byråkrati. Utallige formularer skal fylles ut i x antall eksemplarer, lege-erklæringer er nødvendig for å få hybel og for å bli immatrikulert, og et ·Ausweis· (les: kort med bilde og navn på) må man ha for å få lov til noe som helst her nede. Aldri har mitt forbruk av passfotos vært høyere enn de første ukene her i Linzz. Dette evindelige maset er heller ikke noe som er forbeholdt utlendiger.. østerrikerne selv må også igjennom samme kværna. De fleste

rister bare på hodet av det hele og mumler svakt et eller annet om politistat.

Som veJ NHH? De fleste østerrikerne er imidlertid mege imøtekommende og hjelpsomme. Er det noe man ikke skjønner eller ikke vet hvordan skal gjøres er de på pletten med en gang og tegner og forklarer. Overraskende nok er det heller ikke vanskelig å bli kjent med de innfødte. Det eneste problemet er å skjønne hva de sier. Det er et godt stykke fra Gerdas Hochaeutsch til Insbriikdialekt.

I begynnelsen kunne de like gjeme ha snakket gresk. Vi skjønte ingen ting likevel.

Alt ordner seg I Østerrike, i motsetning til Norge, er alle studiene åpne. Det vil si at hvem som helst kan begynne på universitetet bare de har generell

Zum glOck gibt's Osterreich!

studiekompetanse, noe som for utenforstående kan

virke som nesten hva som helst. Det er

imidlertid ikke gitt at d<';. kommer inn på de kursene/seminarene de ønsker. I mange fag er

Av Halvor Moen og Kristin Normann

det nemlig opptaksprøve r. Her er gjeme hele fagets pensum prøvestoff, så pensum må i mange tilfelle r leses før semesteret begynner. Faller man

Slik tar de altså i Inot utvekslingsstudentelI' fll'a N oll'ge

igjennom her er det bare for østerrikerne å prøve igjen neste,semester. Utvekslingsstudentene slip-

ved Johannes KepielI' Univell'sit,e tet (JKU) i Linzo Vi

per disse prøvene det første semesteret, så for oss er det bare å boltre oss i kurs mens østerrikerne

hadde blitt tildelt husvæll'e på et hybelhus foll'

prøver å regne ut alternativkosten på enda et semester på ]KU.

industll'iall'beidell'e og asylsøkeJre 45 Jminuttell' fll'a JKU , '.y '

og undell'tegnede hadde væll't så fll'eidig å spøll'll'e OIn Jet

Små grupper Kristin og jeg studerer begge samfunn her ned, og der foregår undervisningen på en helt

kanskje fantes andJre Jmulighetero

annen måte enn på NHH. Gruppene her nede er meget små, ingen har over 20 deltakere, og interaksjonen mellom studenter og lærer. er til

--------------'----'-'-----:--.:...·ltwe Ili] ----'------------'--------

studenten haben

Prioritat! tider meget aktiv. Mange av kursene er delt opp slik at teorien blir gjennomgått først og så blir

å

drive med om kvelden, er det også andre

disse festene til å

motbevise ryktet om at

muligheter å komme i kontakt med lokalbefolk-

drikkekulturen i Mellomeuropa er så forskjellig

sentert. Studiet i Unz er følgelig ganske praktisk

ningen på for å forbedre din allerede, etter 4 uker, ...-markanteInsbriikdialekt. Hvert studenthjem

fra den hjemme på berget. Hvis man ikke bare ønsker å omgås med studenter en torsdag, eller

rettet og dermed en fin overgang fra l.avd. ved

med respekt for seg selv har en -Heimbar- der

NHH.

de innfødte møtes for å diskutere livets realiteter

en hvilken som helst annen dag for den saks skyld, er det bare å gå til -Altstadt-. -Altstadt- er to kvartaler i sentrum av Linz med små, koselige

den praktiske virkeligheten utenfor kurvene pre-

Det å kjøpe bøker er noe østerriske studen-

over en halvliter lokalt fludium til meget lave priser, mens enkelte utvekslingsstudenter til sta-

ter bare gjør i meget beskjeden grad. Her nede er

dighet må snakke om fotball. Dette gjelder

copyrightloven et fremmedord. Alt kopieres etter at det først har blitt lånt på ]KU' s bibliotek ogJKU

som ikke er fra Trøndelag

stiller lydig kopimaskiner fmnes over

kneiper overalt. Her er det noe for en hver smak, og første -Strassenbahn- går ikke hjem før 04.15, så man har god tid.

land. øster-

NasjonalJag

til disposisjon. De

I Norge hører man ofte at 17.mai er noe helt

alt og er hyppig i bruk. Meget

spesielt og at ingen andre land feirer nasjonal-

studentvennlig.

dagen slik som vi. Det stemmer ihvertfall hvis man skal sammenligne med øster-

Skal man lese her ved JKU er det

rike. 26.oktober

som i EF' s navle en støyende afære. I

er nasjonaldagen. i

Østerrike. På denne dag i 1955, trakk de siste russiske troppene seg ut av

biblioteket som må fungere som stitutt for lesesalen på Merino.

Østerrike. I TV ble dagen markert ved at en av filmene til Østerrikes

godt substitutt er det egentlig ikke.

store sønn, Arnold, ble vist. Ellers dagen som en helt vanlig søndag.

Det er varmt og kamt der inne, folk snakker høylydt og også her har ]KU vært så elskverdige å utplassere en bråte med kopimaskiner.

Elskverdig, men meget støyende.

Midt i Europa I helgen er det relativt dødt i Linz,

Noen m& man jo gjøre

men det gjør egentlig ikke så mye. Hvis man fortsatt har krefter til overs etter en

Siden forholdene ved]KU ikke ak-

hektisk uke, er det bare å dra til en qV Europas

kurat inviterer til lesing, må man jo bare ta konsekvensene av det og gjøre andre ting. Der

nærliggende metropoler. Wien er halvannens

er et meget rikt og relativt rimelig idrettstilbud

time unna, Pragh tre timer, Venezia seks timer og

vedJKU.For 50 NOK kan man drive med alt fra innebandy til yoga via tradisjonelle idretter som

tene er mange så det er ingen grunn til å sitte

basket, fotball og håndball. Hvis man ønsker å bedrive litt mer ekstravagente sysler, tilbys det både fjellklatring, elvepadling og dykking.

nærmeste alpeby er bare to timer unna. Mulighe-

Hilsen fra en nordmann som prøver å lære seg kontinental drikkekultur. (Hvis han ikke allerede kan deL.)

hjemme å tenke på sneen som faller i Tirol.

Her nede har det, etter de første innkjøringsproblemene, ikke vært noe problem å

Hvis idrett ikke er det første du kunne ønske rikerne selv hevder også at de er gode i en og

finne seg til rette. Alle er meget hjelpsomme,

annen idrett, men det virker på

og selv om vi nok lider litt under det faktum

oss som de lever på gamle minner og gale oppfatninger av

at NHH's tidligere kontaktperson har fått seg

hva som er toppidrett. Det er

være noe problemfylt å finne seg til rette rent

godt å være norsk sportsidiot

faglig . Østerrike er et flott land, og det finnes

i utlandet.

mye mer her enn høye fjell og dype glass. Det er bare å komme innom og hilse på, så får du

Fakta om JKU og Linz: JKU: -15000 hyggelige studenter -4 fakulteter -kjent i Østerrike for å være gode på markedsføring - 60 utvekslingsstudenter - O leseplasser - 100% formell - 4 nordmenn

lLinz is los

jobb i Berlin, og at det derfor til tider nok kan

se selv.

Langt de fleste som stu~ derer ved JKU kommer ikke fra

Servos, cha o, vierti euch!

Unz, men fra områder rundt byen og fra andre delstater.

Disse har ikke noe lyst til å være borte fra mor mer enn 5 dager

Linz: - 220.000 innbyggere (tredje største by i Østerrike) - Biskopsby (meget viktig i Østerrike) - Den største ki rken i Østerrike (meget, meget viktig) - Har mye forurensende stål- og kjemiindustri

av gangen, så de fleste drar som oftest hjem i helgen. Følgelig er torsdag den store dagen ved JKU. Da er det fest i kantinen.

Det er fulle hus og god ste mning. østerrikerne benytter også

- - - - - -- - - - - - [.9E :Iti:n] - -- - - - - - - - -- -

Vår Staude: Ung, Det finnes vel nesten ingen personell' SOlID er oftere på TV ~slkjell'lIDen enn nyhetsll'epoll'tell'~. En av de yngste sOJrn hall' denne jobben er Vår Staude. Hun hall' vært med på TV2~Jkjøll'et siden starten i septelIDber i fjoll' og fått til dels rosende Jkll'itiJkJkell'. Det SOlID gjør henne spesielt interessant er hennes journalistutdanning sOJrn nesten er enestående blant norske nyhetsll'ep~rtell'e. spesielt, da jeg var en av de første i Norge med

tiden kunne få ansiktet ditt på skjermen?

en slik bakgrunn. Det er nok vanligere med en . filologisk bakgrunn. Det finnes dessuten folk i

sendt inn en søknad om jobb i 1V2. Jeg så på det

høyskolen i Oslo, men ingen av dem jobbet

dette yrket med veldig ulik bakgrunn, det være

som en spennede ting å være med på, uten å

spesielt med radio og 1V, og jeg ville jobbe med

seg alt fra siviløkonomer til teologer.

brenne noen broer. Jeg hadde ikke noe å tape, og visste at veien tilbake til NRK ville være kort hvis

Hvordan er du blitt så ulidelig opptatt av

1V2-prosjektet hadde båret galt avsted. Jeg er

Hvorfor valgte du å studere i USA?

Det var ikke noe å velge mellom her i Norge.

Man har distriktshøyskole i Volda og journalist-

radio. Det blir ofte mye tilfeldigheter, men jeg bestemte meg til slutt for å dra til Oregon. Dessuten

Nei langfderifra , da hadde jeg nok i det minste

radio spesielt og journalistikk generelt?

opprinnelig nyhetsreporter, og dette med at jeg

kunne blitt der. Jeg måtte ikke dra ut, men jeg var

Jeg jobbet fire år i NRK Dagsnytt før, under og etter USA-oppholdet. Radio var "tingen", jeg

skulle lese opp nyhetene kom inn i bildet senere.

Det var en ny utfordring, og noe helt annet enn

veldig ung og ville oppleve noe mer, som f.eks.

jobbet i Radio Nova mens jeg gikk på Blindern ,

å lese nyheter på radio. Det var ikke noe mål å bli

å lære et språk og å bo i et annet land.

og der fikk jeg det virkelige .kicket•. leg har alltid

noe tryne på skjermen.

hadde jeg veldig lyst å dra ut av Norge. Jeg hadde på dette tidspunkt allerede jobb i NRK Dagsnytt, og

hatt lyst til å bli journalist, og i tillegg er det mange i familien

"ammen Vår, det har du jo blitt?

som jobber med dettte. Det falt

Jeg opplever det ikke slik, og jeg blir like

seg derfor naturlig å bli journa-

overrasket når folk sier "det er jo Vår Staude jo".

list.

Jeg har oppriktig ambisjoner om å komme langt

Hvordan fikk du jobben i

det interessant for folk hvordan vi ser ut.

som journalist, men aven eller annen grunn er NRK DagSnytt, du var jo bare

så vidt ferdig med

Finner du dette rart ?

Det er rart hvis det blir det primære. Jeg blir fornærmet når folk legger mer vekt på ditt Jeg fikk et 15 dagers engasjeutseende enn på dine faglige kvalifikasjoner.]eg ment i Dagsnytt i en tid det var har alvorlig talt aldri følt meg veldig krise i :·iiiiii . . NJ..U(. Da var det . noe spesielt pen eller ekstraorgud, er dinær i så måte. Dette er ikke bare opp til meg noe tema, det er det jeg gjør som .selv å vise at jeg tenårene?

Ahh

var den rette for jobben. Jeg ringte Tenkte du på karrieremulighetene innen

jeg kanskje litt kjedelig?

journalist som er det primære.

Når folk spør om jeg har fått

å hørte om de hadde behov for

joumalistyrket da du valgte å begynne på

hjelp, og allerede neste dag begynte jeg å jobbe.

jobben pga. utseende håper jeg at jeg har over-

studiet i USA?

Dette ville jeg vel ikke ha gjort om igjen i dag,

bevist alle om at det ikke er tilfellet.

Veldig mange journalister har ikke noen formell utdanning i det hele tatt. Det å ta . en

men det var veldig spenriende å jobbe i Dagsnytt som er landets ledende nyhetsredaksjon. Jeg

Kvinneandelen i NRK og TV2 er forholda-

utdanning innen journalistikk fører ikke direkte

kunne lite, men var veldig interessert i nyheter og

vis MY, er dette et resultat av kj..-skvo-

Hun elsker nyheter til bedre karrieremuligheter. Det jeg gjorde er litt

samfunnsliv og kunne vel kanskje mer enn mange på min egen alder.

tering?

Når det gjelder kvinneandelen i NRK og 1V2 , håper jeg virkelig ikke man er blitt ansatt på

Hvorfor begynte du i

grunn av sitt kjønn. Hvis jeg noen gang hadde

TV2 når du allerede

blitt ansatt i en jobb fordi jeg var kvinne, ville

hadde fått et navn i

virkelig vurdert å finne noe annet. Da bærer det

NRK, og mulighetene lå

nemlig galt av stee!.

åpne der?

Ca. to år etter at jeg var ferdig i USA, registrerte jeg at

Du er blitt et forbilde for mange, hvordan opplever du det?

1V2 søkte etter folk, men jeg

Å gud, jeg håper da ikke at jeg blir sett på som

hadde det bra i radiojobben

noe forbilde. Nei dette er så me.rkelig, . det er jo

og synes det var toppen. De

bare en helt vanlig jobb jeg har.

ringte og spurte om j~g ville komme til .en uforpliktende

Men Vår, tenkte du aldri på.at i det du sa

samtale, og når det først ble

ja til å bli nyhetsoppleser så ville du

et alternativ tenkte jeg at det

komme i en helt ny situasjon?

ville bli en spennende utfor-

Egentlig ikke. Det å plutselig bli et forbilde,

dring å starte opp med noe helt fra bunnen av, noe histo-

"himmel og hav" ...... , det viktigste er å formidle

risk.

om og blir oppdatert på nyheter. Jeg må inn-

et budskap, og ellers at folk forstår h\,a vi prat,er rømme at jeg får noen brev, og folk sendte kort

Tok du. jobben i TV2 m.d

med ønske om god bedring da jeg brakk finge-

tanke på at du med J,

ren ...

og

Av Gunnar Børresen og Sverre Holt

fremadstonnende Du er k-Iar over hva slags

Det høres' ut som du har

inntrykk den almenne TY-

gjort alt det "riktige" her i

seer har av deg som

livet. Yar du en streit A4-

nyhetsoppleser?

student?

Jeg har alltid vært veldig

Jada, det folk er opptatt av er at man leser nyhetene, og

ordentlig, og det har alltid vært

ikke at man går rundt og bru-

. viktig for meg å gjøre det bra .

ker masse tid på å lage disse

Jeg e r nokså målbevisst, og har

reportasjene. Alle spør, "hva

en plan med det meste. Dette

gjør du hele dagen, kommer

har no k medført at jeg aldri

du fem minutter før sending, .

kunne ha flippet ut på bekost-

og får en bunke som skal leses .

ning av utdanning eller jobb.

opp?" Dette er til og med noe min egen familie tioi. jeg b ru- .

Jeg er nokså bestemt på at man

ker utrolig mye tid på å lese

(tepkep~ttse) Åhh" gud er jeg kanskje litt kjedelig.

ikke ,må sose bon livet sitt.

aviser, og det kan fort bli nærmere 10 hver dag. Det å samle info rmasjon og lese nyhete( er

Hva vet du om studen-

nærmest blitt en livss til. På

tene fra NHH? .

For det første vet jeg ikke

denne måten er man med på å forme nyhetene.

engang ~vor skolen ligger. Jeg er nemlig overhodet ikke kjent

Hv. _ det _st INIrrI_

i Bergen, og går for det meste bare mellom leiligheten og

brytende du har gjort det

klatre i Kolsåstoppen. Da var

TV2-studioet (Mediahuset) Men jeg har selvsagt hørt mye om dere. Siv.øk.-studentene går

jeg kjempemodig, mye modi-

jo ikke for å være spesielt

siste ha've året? '

Det er jeg ikke i tvil om: Å

gere enn å: sitte å lese opp

revolusjonære av seg. Dere er

nyheter. Man kunne jo død av

typene til ikke å gå i bvite tennis-

det.

sokker. (I det hun ser ned og finner ut at en av Bulles utsendte

Har du noen visjoner,

sitter i hvite tennissokker.) OK,

eller er det noe du bren-

det er mulig jeg tar litt feil på

ner spesielt for?

Nyhetsgliset i TV2

tive tror jeg dere er.

Jeg brenner for jobben min, å gjøre den best mulig, dvs. å få ut informasjon.

dette området, men konserva-

Blindern, og å bo hjemme . Du har mange flere

Det er en opplysningside jeg har. Det e r viktig at

muligheter i USA. Det var mye mer tilrettelagt for

Til s'utt: Har du noen gode historier fra

folk følger med, og forstår og føler at nyhetene angår dem. Hvis man kan få folk til å forstå noe

studentene utenom selve studiene . Alt Var lagt til

studio?

rette for å kunne underholde seg selv. Man

Her er det sirkus hver dag. Alle som har sett tv2 har

mer av den store sammenhengen i verden rundt

kunne f.eks. dra med bil i et par timer i en retning

vel fått sin dose med våre tabber. Det er vanskelig å

dem, så e r det e n visjon god nok.

for å kjøre på ski, eller to timer i den andre

komme på noe sånn i farten, men det var en direktør

retningen for å komme til havet. Det var selvføl-

fra et forsikringsselskap som ble intervjuet i en

Hva er forskjellen i måten å presentere

gelig også kjempespennende å treffe nye folk fra

nyhetssending. Selve intervjuet ble ganske hett, og r~xl

nyheter på i hhv. USA og Norge?

mange nasjoner.

i toppen forlot han studiet etter å ha blitt intervjuet l

Norske nyheter er mye mer folkenære enn i

det jeg begynte å lese opp andre nyheter hørtes et

USA. Vi er langt mindre overfladiske her enn de

fryktelig smell i det direktøren gikk rett i et glas.windu

der borte. Dette kommer helt klart av kultur-

Yi har hert du traff en norsk gutt i 'epet

forskjeller. Men det var veldfg lærerikt å se

av studietiden i USA. Stemmer dette?

hvordan de lagde nyheter i USA. Nyhetene både i NRK og lV2 er veldig bra og opplysende og til en stor grad forståelige . I USA bærer nyhetene

over og blir liggende på gulvet ved siden av der jeg

Nei, han traff jeg tidligere, så han var med på

sitter, mens jeg fonsener å lese videre! Ellers har vi de

"lasset" over, vr &0 over for å studere begge to

klas.siske tabbene med å sende gamle vænnelclinger

ofte preg av skandale.

og hadde allerede vært sammen veldig lenge. Det var ingen' som

Studenttlly.re'. .n, Vir. Hvordan opp-

skole, men det passet jo bra at vi

leYlledullen?

havnet samme sted. Han er sivil-

bestemte over den andres valg av

Savner denne tilværelsen som en gal. Jeg har

bak der nyhetsoppleseren sitter. Mannen faller bak-

Jeg har aldri , følt meg spesielt pen

ingeniør, master i "datagreier". Forresten en

eller samme episode i en serie flere ganger. Når slikt skjer og man sitter der alene i studio med ansvaret overfor seerne ·gjelder det å holde maska selv om de andre skrattler og du se~ har lyst

til å bryte ut i krampegråt Men det er vel nøe av det

nettopp kikket på bilder fra den tiden og fikk helt

meget ambisiøs ung mann som ikke prioriterte øl ' - mest spennende ved å jobbe i et hektisk radio- eller

"hjemlengsel-. Det er ht!lt annerledes enn ~ gå på

foran skolen, men en god dose ay hver.

lV-studio: Det skjer llVentede ting heie tiden. ,

- - - - - - - - - - - - - [iflf1ti:nl---------------

,

-.

I,.!I.

,

InfernOav lEn levende legende i svall't og hvitt dell' sex? øl og hOll'nJmlusiJkJk utgjøll' viJktige ingll'edienser - sliJk ynder IDireJksjonsJmlusiJkJken å se på seg selv o Ovennevte eJmlnell' stod også sentll'alt i 30-åll'ingens ju1bileuJmlsshow «Infell'no i svall't og hviH»»o Foll' å låne et Jmlotto fll'a en annen Jkuhmrell <dungvelktell'»: « Vi nøt deJml SOJml de

nyte~ seg selvo»

Som representant for skolens største avis, var undertegnede en av mange forventningsfulle som fredag kveld hadde tatt turen til Aulaen. Alt fra aerobic til bridge hadde vært forvist derfra i over to uker, så samtlige var nok svært spente på hva de svarte og hvite skulle varte opp med. Med planlegging som startet allerede i vår, med intens jobbing og markedsføring den siste tiden, med pent pyntet Aula, med bord som bugnet av kjeks, ost og vin osv. fantes det i hvertfall ingenting å utsette på forberedelsene.

Pang!

Etter et gigantisk lysbildeshow der direktørene presenterte seg selv, akkompagnert av storslagen musikk, braket det løs med hornmusikk med det tradisjonelle hagleskudd som avslutningen. Trass i at publikum på forhånd var blin

varierende kvalitet på en del av sistilevte under-

kjempegodt laget og full av bra poenger. Publi-

advart angående høye lyder og at det ble ymtet

holdning, noe var kanskje litt for mye .typisk

kum fikk et innblikk i hvordan det er å reise på

frampå om at eventuelle høreapparater burde

Dirmus-, men langt mellom latterbrølene var det

Smash. Like bra var imidlertid ikke alle de berøm-

justeres, var det ikke fritt for at størstedelen av publikum hoppet på stolene, og satte brien i

likevel ikke. Et nummer som pulikum syntes å vise særlig begeistring for, var bl.a . et forrykende

melige kelnervitsene. Man må kanskje ha nær

halsen når Espen fyrte løs.

bowlershow der hatten tilslutt ·was taken

virkelig morsomme. Espen Kristiansen er for-

completely off-o Bildet vitner om hva som skjulte

øvrig et uforglemmelig syn når han sitter sam-

seg under.

menkrøpet i et kjøleskap, utkledd som spjåkete dame. Samme person hadde også en sesjon der

...... not leave yom hai on .....

Musikk og hagle preget også resten av showet - sammen med et stort antall vitser, sketsjer og gags i beste Dirmusstil. Riktignok var det nokså

Smittsomt?

Et annet høydepunkt var en Smash-video -

tilknytning til Dirmus for å synes at disse er

diverse småsykdommer ble ramset opp. I følge ham er Optimum og Svæveru' så vel som Torstein

Dirmus med det de kan aller best

-------------[.siklsti:n]-------------

tradisjonell hornmusikk Av Edle Blomquist pen fra salen var stor når sangen ble fremført, og gaven - et ekslusivt innrammet eksemplar av sangen - ble tatt vel i mot.

Maskot?

En annen bursdagsgave som vakte oppmerksomhet, var en (Dit)mus fra Sangria. Det stakkars lille krypet, som egentlig er en hamster,

ble

overlevert i et bur og Sangria hadde også sørget for at gaven ikke skulle sulte i nærmeste fremtid.

Undertegnede frykter likevel at musen går en ytterst usikker skjebne i møte. Dens liv blir nok både kort og hardt. Det kan virke som om Direksjonmusikken også har fors tått dette , og ifølge sikre kilder Bulle har vært i kontakt håper jubilanten å finne noen som er interessert i å overta den lille hvite. Hvis ikke, er utstopping et alternativ.

Diverse Ellers fikk jubilanten flere klokker, en pepperbørse, en trehjulsykkel og et kasseapparat. Korene underholdt på tradisjonelt vis. SOS var sterkt redusert (kun to personer) og dette kan brukes til deres forsvar. Svæveru ' h adde laget egen jubileumskantate; Fra Oslo var det en gjest ved navn Tom (var han r.ett og slett for fuJI?) som forsøkte seg både på tale, dikt og sang - uten særlig hell.

KnnholJsrik helg Leave your hat on - NOT! .

Etter showets slutt ble det spilt utmerk,et jazz

Bertnsen sykdommer på lik linje med fotsopp,

det enkelte ganger kunne minne om et -o ne-

i Campus, mens i Klubben forgikk alt på -vanlig

Aiesec, ryggsekk: og avbrutt framleie (det verste!). Om

man-show-.

måte-, og Dirmus kunne fornøyd konstantere at første del av jubileumsfeiringen var vel overstått.

de er smittsomme eller ikke, sa han ingenting om.

Gamle Griser Showets stjerne

Resten av helgen bestod av spilling på Ole

Blant publikum var ex-dire~ørene, eller Gamle

Bulls plass, jubileumskonsert i Danseteateret,

Kunstnerisk leder Anders var den som i

Griser som de kalles, forståelig nok de mest

champagnemottakelse med påfølgende galla-

særlig grad utmerket seg. Med en flott sang-

dominerende. I annen .akt stod gratulasjoner, gjesteopptredener og gaveoverskrifter på pro-

middag i Aulaen for ca.IOO innbudte gjester deriblant Mange Gamle Griser, swingnight med

de synes hans deltakelse var i største laget og

grammet. Først ute y<!r Rolf Eønning og Bjørn R. Berntsen som til Direksjonsmusikkens 3 års jubi-

trenger vel nå et lite pustrom før det på nytt

på bekostning av de øvrige direktørene, og at

leum laget sangen -Direktøren-. Jubelen og hjel-

braker løs med Punsj og musikk 8.desember.

stemme som et av mange talenter, hevet han showet flere hakk. Noen har gitt uttrykk for at

BBB, nachspiel og psildefrokost. Selv Dirmus

En gjennomgangsfigur: kunstnerisk leder Anders

--------------[.sevn1ti:n] - - - - - - - - - - - - -

Håper alle husket å holde seg for ørene ...

Gratis penger -en Det eksisterer drøyt 2000 ulike stipendier og legat i Norge. En rekke av disse er tilgjengelige for NHH-studenter. Dersom du ofrer noen timer på søkeprosessen, et faktisk sansynligheten stor for at du om noen måneder vil motta en brukbar sjekk i posten.

Første skritt er å skaffe seg Legathåndboken.

Her finner du en systematisk oversikt over alle stipendie{'og legater som tildeles i Norge.

Stipendiene/legatene har ulike formål. Det betyr at det legges forskjel-

frøavl og gartnerbruk. kan være et eksempel på dette.)

Slik gjør du

Grovt sett grupperer Legathåndboken stipendiene/legatene slik:

frem til alle de stipenier/Legater du har mulighet 1) Geografisk begrensende stipendier og lega-

til å søke på. Sjekk hver av de nevn et gruppene

ter (Her forutsettes det at søkeren kommer fra et

nøye. Når du leter blant geografiske betingede

helt spesie lt geografik område.)

legater, sjekk da under kommune, distrikt, fylke

2) Lærestedsorienterte stipendier og legater

osv, med andre ord alle geografiske 'områder du

(Her forutsettes det at søkeren er utdannet ved en

kan tenkes å komme inn under. Hvis du 'har væh

spesiell institujon, eller at støtten skal brukes til

bosatt mange forsk jellige steder, øker som regel

studier ved en slik institusjon.)

mulighetene. For lærestedsorienterte stipendier,

2) Fagorienterte stipendier og legater (Det

vært inpom, inkludert grunnskole. For fagrelat-

innen et konkret fagområde .)

erte stipendier, sjekk også tilgrensende fagområ-

4) Forskningsstipendier (Vanligvis et forbehold om av la gt høyskoleeksamenn.)

universitets-

eller

der, feks under journalistJkk eller unde;"isning.

Når du så har, funnet frem til de stipendier/ legater det er mulig å .søke på, ta kontakt med

5) Utenlandsstipendier (Forutsetning at stipendiet skal benyttes i utlandet.)

.legatforvalter for å få tilsendt eventuelle

gen, og her e r

6) Andre stipendier (Samlegruppe for stipen-

frister og om eventuelle nødvendige vedlegg, oL

spenvidden stor. I

dier og legater som ikke kan plasseres i en av' de

noen tilfeller er det

nevnte ·grupperie.)

søknadssje~a, samt opplysninger om søknads-

Det er viktig å være .nøye med søknaden.

Dersom du "s.lurver, utel~ter en post, eller glemmer et vedlegg (ligningsattest, studiebevis, 01.),

å søke at du' stude-

For en vanlig NHH-student er størsteparten av

går søkna,den som regel rett i søppelkassen. Ofte

rer ved NHH, f!1ens

de tilgjerigelige stipendiene åfmne' i de tre første gruppene. Utvekslingsstipendier har også:mulig-

må du ~~tte opp e~ spesifisert budsjett for neste års forbruk og inntekter. Her gjelder det å være

het til å søke utenlandsstipend. Noen vil dessuten

troverdig. Men ikke Så troverdig at du spesifiserer 15.000 kroner som ølutgifter, selv om dette skulle være tilfellet.

andre legater stiller spesielle krav om feks

oppvekst-

fmne muligheter i siste gruppe.

kommune, familiesituasjon, økonomisk situasjon, osv.

Mange legat er av meget gammel år-

Stipendienes størrelse varierer fra kroner 300 og oppover til flere hundre tusen. De tleste aktuelle stipendier for NHH-studenter ligger i intervallet 2000-5000 kroner. Sjansene er som

gang, og stiller ek-

studenter som, årlig mottar over 10.000 kroner

nevnt gode, og Bulle kjenner til mange NHH-

stremt sære krav til søkeren. (·M.H.Larssens legat

hver i stipend og legat, bare fordi de er flinke til

til barn av klokkestøpere som studerer innen

å søke og utnytte·mulighetene. Det er denor god

Når alt dette er gjort, og søknaden er avsendt, er det bare å vente. Og en vakker dag ligger

Martin

stipendiet før jeg hoppe, ha ha!). Jeg har kone og to barn, kona er grei og heter Louise, ungene har jeg et solid grep på (helt militæ rt), og jeg I

elsker alt som heter militære. Jeg drømmer militære drømmer, spiser militære koteletter og ser på militære kinoer. Legatet skal brukes slik :

og frekt spørsmål - men siden Departementsonkel spør såpass dumt,

Når jeg har mottatt Deres æ rede legat, vil jeg straks kjøpe en pappeske

skal han få svar. Jeg skriver: 20 bussturer fram og tilbake til Leknes,

full av bibler. For det overskytende beløp , som kanskje ikke blir så

20 kasser øl, åtte par selbustrømper, to nye skoleransler, 10 tuber

gigantisk, men likeve l stort nok - går jeg til anskaffelse aven solid

kaviar, diverse Østby skismøring, 50 pakker sport knekkebrød, en

Haubitser fra siste krig. Den skal stasjoneres i noen kratt nær Fredrik-

øks, et spett, 40 bøker av ymse, soppkniv, bærplukker - osv. - slik

stad, og når fienden kommer den veien (russerne), vil jeg stmks fyre

redgjør jeg i detalj for hvordan mitt mulige fremtidige stipend vil bli

av alle seks kanonkulene jeg e ier. Jeg regner med å treffe seks russere,

brukt. Departementsonkel vil vite. Depanementsonkel skal få be-

midt i pannen - før jeg selv muligens blir truffet aven russisk kule, midt

skjed. Godt.

i hjertet. Når jeg så er død, regner jeg med å få en militær begravelse

Nå syns jeg selvfølgelig det meste med stipend er passe dumt og

i en militær kiste av militær størrelse og format . Amen, og hands up. På

kultent. Men når vi først har ordningen, hvorfor omfatter den nesten

forhånd takk og fyr av. Om mine kvalifikasjoner ellers er å si at jeg kan

bare kunstnere? Hvonor ikke alle andre, for eksempel det militære?

to ord på finsk-ugrisk, men det teller kanskje ikke? I det militære, mener

Så kunne det militære søke på denne måten: Jeg, Johan KrahgJørgensen søker med dette Konrad Mohrs legat. Jeg er en god militær,

jeg? Nei vel. Amen, og hands up engang til. Tre av og puss geværl

rettskaffen og ærlig, jeg har skutt ti menn (av papp), jeg kan åle600 meter gjennom gjørme og regn, og hvis noen kommanderer hopp fra Rådhuset! så hopper jeg fra Rådhuset! (men jeg vil gjerne ha

~.

t-

.'

Bulle ønsker deg lykke til.

Hvert år, seint på høsten - setter dikter Arild Nyquist seg ned med grønne papirgreiene må han redgjøre for sitt liv, sin bokproduksjon

.l

kansje bonusen i postkassen.

en bunke skjemaer foran seg: han skal søke stipend. På de gule og - og hvordan sti pendiet er tenkt brukt. Dette siste er jo et passe dumt

: I'

sjekk mulighetene for alle de institusjoner du har

forutsettes her at støtten skal brukes til utdanning

eneste kriteriet for

,. .

Sjansene til å motta stipend eller legat øker hvis du er omhyggelig i søkeprosessen. Finn først

grunn 'for tildelin-

lige betingelser til

Gjør som Kåre, søk om stipend.

grunn til å ofre Legathånboken litt tid.

Arild Nyquist

- - - - - - - - - ' - - - - - - - - - - - - [Iellti:n] - - - - - - - - - - - - - - -

plassene i Kollegiet og Samskipnadsstyret. I

Svein Aaser

Matz Sandmann

I hvilken grad dannet engasjementet i student-

Det snakkes mye om verdien av å engasjere seg

foreningen grunnlag for din I.pebane?

i utenomfaglige aktivitete r . H va er din mening

Arne A. Jensen Var du engasjert i studentforeningen?

om dette?

I ettertid vurderer jeg det slik at mye av det jeg har gjort

Jeg tror det er positivt, og jeg gjorde det dessverre altfor

Ja, jeg var formann i det som het EKKO-utvalget, det

ble preget,a v de engasjementene jeg hadde utenom det rent

lite. Som bergenser og studerende på NHH ble man mye

undervalget som hadde konto.kt med næringslivet, og på

eksamensrelevante. Det at jeg lærte å arbeide i organisa-

værende i sitt gamle miljø. Hvis mine barn en e1le; annen

sjoner, formu lere meninger, stå på talerstolen og ha ledende verv i underutvalg har selvfølgelig bidratt til hvilken

gang skulle studere, ville jeg anvefale dem ikke å studere

det tidspunktet var ikke det helt enkelt. Jeg satt i tillegg som styremedlem i studentforeningen i to perioder, og

i sin hjemby. Jeg tror det er viktig at man prøver, selv om

disse vervene var en

vei jeg har gått.

man jobber hardt med studiene, å ikke bli fagidiot.

interes~ant

---------------[.n~II1.I-'til~] --------~------

utfordring.

rapport fra T ronJhjem. er en "happening?? "by i Jisse Jager . B lUlHes lUltsenJte t ok tlUlren til HeHige O l avs "by og fikk op]p>leve et hektisk og heHer uvant ,T ronJhjem.sliv. Kongelig ~ og islanJsk ]p>resiJentvisitt sam.t trønJerstlUlJenters op]p>rør m.ot Her nes og stats"blUlJsjettet satte sitt preg på "byen? Jrllen selvfølgelig var Jet. UKA

v93

SOJrnl sto Jrnlest i foklUls. Av Vibeke Rosset

Den ærverdige StudenterUKA i Trondhjem går i

. utmerkelser da de tidligere UKA-pampene svirret

år av stabelen for 37. gang. Det hele startet i 1917 da Studentersamfundet i Trondhjem var i en

rundt i salen for å gjøre seg en "smu le" bemerket.

alvorlig økonomisk krise og noe måtte gjøres for

Etter hvert som det medaljebehengte publi-

å berge studentenes tilholdssted. Siden dengang

kummet fant sine plasser, kom endelig UKA '93

har UKA og Samfundet vandret hånd i hånd og

revyen, Fabula, igang. Revyen bestod av mange

vokst til å bli et av Norges største kulturarrang-

innslag av dagens aktuelle teamer, og da kan

menter.

selvfølgelig hvalfangst, minstepensjonistene, etc. etc. nevnes. Revyen var i helhet bra, men det var

UKA'93 - Mot nye høyder?

Det heter seg at gjøglergleden var UKAs mor

først i andre akt det ble litt mere liv over

og pengenøden dens far. Opprinnelig bestod

oppsetningen. Det morsomste innslaget var nok

UKA kun av revy, men i 1993 har UKA fått en

en parodi over 90-årenes hip-hop trend. I det

enorm spennvidde som blant annet omfatter

hele tatt, UKA skal berømmes for deres aktøren-

barnedager, litteraturdager, film og konserter,

semble. Noen av disse vil vi kanskje høre fra igjen

gudstjenester, konfereanser, house-party og mye,

ved senere anledninger. ..

mye mer. Og kanskje enda viktigere - masse fest

Det Røde Runde Hus

og moro!

Houseøparty Et av arrangmentene det var mest forventning til i trønder-hovedstaden, var house-partyet torsdag 28. oktober. Med 1600 helfrelste techno-fans til stede, gikk Trondhjems desidert største house-

Etter endt revy, åpnet endelig dørene seg til det det Røde Runde Hus' uendelig mange ganger og rom. For en festglad student er Samfunder i Trondhjem et rent paradis. Hvor enn man snur og vender seg, er det band, kor og gjøgler virksomhet. For en person som vanligvis ikke vanker mye

party av stabelen med stormende suksess. Det

i Samfundet, gir UKA en enestående mulighet til

ble en meget kokende og het opplevelse. Idretts-

å bli litt bedre kjent med trønderstudentenes

bygget ved NTH var fyllt til randen av et svettende

hoved-tilholdssted gjennom studietiden. Et til-

og techno-dansende publikum. Og alle ventet

bud veldig mange ser ut til benytte seg av. Huset

store-~,~kk­

er et fyllt med mennesker i alle aldre, og studen-

plaster - The Prodigy. Etter flere laaange timer

ter fra de fleste studieinstitusjoner tar turen

med de samme dunkende house-rytmene, entret

innom for å overvære noen av begivenhetene.

endelig the britiske bandet scenen. En knapp

UKA er ganske enkelt SHOW!

med kribling i kroppen på kveldens

time med Prodigyshow var alt publikummet fIkk

Entusiastiske UKA-tilhengere

oppleve, men det var nok til at de fleste tok helt

UKEN '94 Forventninger Tilbake i Bergen og med intense UKA '93

av. Etter endt show tuslet mange slitne og dampende, men svært fornøyde dansere ut i den

opplevelser friskt i minne, slår det meg hvor stort

forfriskende, kjørlige oktobernatten. Bulles ut-

forventningspress det egentlig ligger på NHHs

sendte var så heldig(??!) å bli invitert av Prodigys

UKEN '94. Riktignok kan ikke UKEN i noen

manager til nachspiel med det populære bandet,

målestokk sammenlignes med UKA, men likevel

men en iskald dusj virket da mye mer forlok-

henger det over oss - vi vil skape et like vellykket

kende, så Prodigys etter-konsert-tendenser for-

og prestisjefyllt arrangement. Med like stor inn-

blir ukjent...! Tar man arrangementets enorme

sats og engasjement som UKA-folket i Trond-

publikumsskare i betraktning, er House ganske

hjem er det vel mulig ...en gang i fremtiden?

klart blant det store i Trondhjem for tiden. og UKA '93 kan brife med et vel gjennomført og "dampende" bra rave!

Fabula Drar man til ~ i Trondhjem, MÅ man jo ha med seg hovedattraksjonen - revyen. Fra fredag 29. til søndag 31. var det H-helg, med andre ord hus-folkets helg. Revy-billettene var hovedsaklig

Mr. Vokalist i Prodigy - Ville housetilstander i Trondheim

avsatt til tidligere UKA funksjonærer og salen var . derfor fyllt med et gallakledd og mer voksent publikum. Det blinket og klirret i medaljer og

-------------[Itwentll~------------

9JufLe p~~: !f.å den up,øpulæJæ ~ide:

Et

n~,,/taffJ.i,,/fi

tif6afie6fifili p/å

Rå makt som drivkraft K serllen

OIJlJl. kOIJlJl.IJIJl.ll.llnikasjonsmuiJler verden over? tall' Bll.llHe denne ulken foll' seg et av de eldste og

IJIJl.est IJIJl.ihøvennlige trans]J}ortIJlJl.iJler nasjonen kjenner? neIJlJl.lig ro1b~teno Kntet er i den anledning IJIJl.er natll.llrlig? enn ~ 1beskrive en av de vilktigere ro1b.~trll.llter ]J}~ sørlandskysten? fritt etter hll.llkoIJlJl.IJIJl.else n o

Christian Haraldsen I kveldingen når vi Brekkestø, nok et populærtferiesentrum. Vi går

I god tid før solen dukker ned bak Donsensheia, lastes rosjekta opp

kjenner ikke dens lumske skvalpeskjær og forræderiske underst-

med de nødvendige forsyninger. Turen tillillesaTId er beregnet å

rømmer. Før Kvisen passerer vi Torsøya, med den hytta farfar

inn i ei lun bukt på utsida, godt avskjermet fra hyttefolket.

ta tre dager, skjønt i et knipetak skulle det være rom for å forsere

kunne kjøpt like etter krigen, men som han ikke ville ha, fordi han

Målkonflikten mellom ønsket om ferskt brød til frokost, og kravet

det skjemaet dyktig. Men det er det ingen som vil. Bunkringen

var båtmann. Og de andre lytter gjenkjennende tillegenclen, og

om å unngå feite hyttekakser, løses på den måten fortreffelig. En

utføres raskt og sikkert av vante hender, og snart kan Kjell skyve

nikker forståelsesfullt på hodet. De forstår vemodet i stemmen,

kjapp dukkert etter dagens slit gjør godt for kropp og sjel. Vannet er ennå behagelig varmt etter en solrik sommer, og sola står ennå

fra. Jeg og Morten tar første tøm på årene. Teknikken er viktig,

men kanskje forstår de farfar enda bedre, han som ikke ville sitte

viktigere enn de fleste er klar over, og krever litt repetisjon i

lenket til ei hytta på Torsøya. I det vi tar de første tak inn på fjorden,

høyt nok til at vi kan soltørke på fjellet etterpå. I blant gripes det

begynnelsen. En åre går litt dypt her, enn annen litt høyt der, men

glir ei plastsjekte opp om styrbord, det hilses fra plastsjekta, og

etter håndklær idet illevarslende motordur varsler selskap, men "

snart sitter det. Vi faller inn i takten, det begynner å bruse foran

nølende løftes hender til gjenhilsen, litt nonchalant. Rorskarer

ingen fumer det for godt å trenge seg innpå. Så regjerer vi vårt lille

baugen. Det er godt sig i sjekta, og når vi først har fått opp farten,

hilser ikke plastturister i utrengsmål. På innfødt tungemål kommer

paradis i ensomhet, og hogger inn av provianten. Teltet får ligge

er alt bare et spørsmål om å beholde den og kursen. Så snart

spørsmålet om vi vil ha et tau? Et tau ja. Det veies for og imot.

ifredikveld,ogvisovnerinnunderåpenhimmel.Strengttattskulle

Batteriodden er passert o m babord, høres den umiskjennelige

Hvordan vil det ta seg ut å henge etter en motorbåt, som noen

man alltid ha det slik. Neste dig ror vi. imJ. til Brekkestø, og spiser

lyden aven kork som jekkes, fra aktre tofte. Det er stynnannens

andre dåsemikler? Me n Kvåsen e r lang, og strengt tatt en

frokost på bl)'gga. Avisene overses glatt, har man fri fra verden, så har man fri. Tolv-øres og melk glir ned på høykant, og etterpå

privilegium å kunne nyte en liten grønn en (som faktisk er grønn).

transportetappe kun. Tilbudet blir for fristende, og en tamp settes

En av de som viser innseilinge n til en sørlandsk småby på etiketten.

over. Så dormer vi litt i solsteiken, med en rullings i munnvika og

bunkres tobakk. Eventyr tre er en sikker vinner. Bort.sefi fra Kjell

Men etter at en eller annen offentlig etat slo alann, lar det seg ikke

ei øl slapt hvilende i neven. Dunk-dunket fra båten foran er til å

da, han tar ingen sjanser og kjøper nummer to. Den er grovere i

lenger gjøre å navigere etter etiketten. Kartet måtte nemlig

leve med, og vi synger og forteller skrøner vi har hørt før. I

snittet, og kan tjene som pipetobakk, hvis det skulle bli smått med

speilvendes, og holmer og skjær fordeles tilfeldig, for å hindre

U1vøysund får vi nok av den ydmykende tauingen. Vi takker for .

Capstans Navycut. Vi har kommet lenger enn planen Vill , og ser

misforståelser. Men innholdet er det samme, og det er det viktigste.

hjelpen og hiver oss på årene igjen, skuler innover mot de gamle

Dessuten skal det ikke være behov for kart i denne båten . Vi er

fIskerhusene på begge sider, der det ennå finnes fastboende. Vi

oss tid til en tur bortom hytta til Vabo. Bare onkel Yngvar er der . nå. Han som ruller 8 Tiedemanns rød før han legger seg, ogvåkner

sjøvante må vite, og skulle vel kjenne hvert lille skjær rundt oss.

aner vel ett og annet anerkjennede nikk under ei skipperlue der

når det ikke er flere igjen. Onkel Yngvar spør nytt fra leia, og fu

Vestergabet krysses, vi kommer i le av Flekkerøya, og bestemmer

innefra, og her og der føles det korrekt å la styrmannen heve neven

vite at det er som alltid. Intet nytt under solen i Blindleia. Detaljer

oss for å gå mellom Risøyane. Best å unngå åpne farvann så sant

til en hilsen. I dette selskapet hilser ungdommen først, det skulle

om turen sålangt må også forklares. Vi gikk innsida der og utsida der. Detvar blega ett sted og skvalpete et annet. Og Yngvar nikker

det er mulig. Morten minnes for n''te gang Rogerbåen. Skvalpe-

da også bare mangle. Leirskolen ytterst i sundet hilser oss med de

skjæret der ramme-Roger gikk på for full maskin seinsommeren

sedvanlige afrikanske flaggene. Vi hat vel våre minner fra dette

og ønsker god tur vi~ere, og mens gloa eter seg inn mot leppene

i fjor. Trafikken er liten så sent på året, ennå ser man en og annen

arkitektoniske misfosteret alle tre, guttis-turerog konfinnasjonsleir.

ser han robåten skyte fart mot leia igjen. Værgudene har vært med

middagsseiler, og noen særinger har lagt fe rien utenom fellesen,

penne gangen mumles bare noen ukvemsord over mangelen på

oss så langt, meni dag tar de skjeen i en annen hånd. Mørke skyer

men det yrende livet har vi unngått. Sola står merkbart lavere i det

fintølelse hos ·de som plantet disse kassebygningene i dette

siger mot oss fra nordost, og snart har vi regnet over oss. Sydvester

vi begynner på Byfjorden. Det er drøyere over til Randesunds-

landskapet. Vi fu Skottevig om babord like etter, og strekker .

på og klær av, så er vi propert antrukket. Det holder til et par bilder

landet enn en skulle tro, og dessuten begynner det å skvalpe litt.

halsen etter lettkledde ungpiker, men i dag er intet annet enn

fra forbipasserende, men så blir det for kaldt. Styrmannen gir seg

Tunge havdønninger som spisser seg litt pitoppene. Etterhvert blir

nakne svaberg å se. Blindleia begynner vel egentlig med Gamle

først naturlig nok, og om ikke lenge er vi ' godt pakket inn i

tørsten for stor, og ryggen er vel heller ikke helt vant med dette

. Hellesund. Der bare gamle Marta holder ut året rundt, i butikken

ullgensere og oljehyrer. Forandring fiyder og ingen klager over

arbeidet. Så må Kjell overta på forre tofte, og jeg slanger meg

hvor en fu Evergood-kaffe, Hennig-Olsen-is, Marie-kjeks og ellers

guffent vær. Det er bare å konsentrere seg ekstra hardt om roingen ,

På sjøen. Rundt bukta ligger alle husene, der

og slik går det til at nye fartsrekorder settes i det vi fosser under

man kan gjøre seg det. Med en eventyr i den ene neven, og ei pils

det tidligere bodde fiskere, men som idag okkuperes av kakser fra

)ustøybrua. Bakfra kommer "Øya" i enda større fart, og uler iltert

i den andre, synes Nirvana å rykke farlig nær. Randøyane rykker

fjern og nær. Det blir en liten meningsutveksling i båten over emnet

til den lille farkosten, som presser seg &jennom det lille sundet etter

også nærmere, men akk så sakte. Morten begynner vel å merke

feriehus kontra fastboende. Pragmatismen står mot tradisjonelle

brua, uten hensyn til nyttetrafikken. Denslags gjør lite inntrykk, og

åran i nevane han også. Så er det på an igjen da, såsnart gla"nista

verdier, og enige blir vi ikke, men stemmevolumet holdes på et

det hyttes med never i det rutebåten buldrer forbi og hevner seg

er fortært. Den første dagen er alltid den verste, det er noe alle vet.

behersket nivå, slik det sømmer seg sagtmocllge sørlendinger. Vi

med krappe og sinte bølger. Ved nonstid bryter sola frem igjen, det

akterut. Tresmaken er vel den samme, men du verden så bekvemt . alt Som kan treriges

Så blir vi enige om å gi oss litt tidligere enn vi hadde tenkt. Det er

merker snart at Blindleia er et yndet feriemål for båtfolk. Trafikken

tas lettelse i sjel og antrekk, og i det (ikke altfor fjel11e) fjerne skimtes

ei lun vik innepå militærområdet på indre Randøya. Den ligger

tar seg opp; og snart begynner også de forhatte østlendingene å

Lillesand, målet for ferden. Det jekkes flasker og innvilges en kort

godt til, med le i allslags vær. Inn dit ror vi, og trekker båten opp

gjøreseggjeldende.lsineoverdimensjonerteoghesligePrincess"er,

pause midt i skipsleia, for å feire at vi ganske så snart er fremme.

på den lille stranda innerst i vika, akkurat i det sola går ner. Snart

fosser de gjennom trange sund, uten hensyn til møtende trafikk.

Tankene kretser rundt porker og ram kaffi på Oles Konditori, og

putrer kaffi-lars over bålet, Kjell byr på en liten hjertestyrkerf og

Bare unntaksvis stopper yachtene opp, og slackskledde landkrab-

,:andring i gågata .o g langs brygga, med seierssikker mine. En skål

det spikkes pølsepinner så flisa fyker. Vi blir ikke så gamle den

ber brøler mor opp på flybridgen med kamera. Gutta i robåten må

utbringes for de tre s' er, sommer, sol og sørland, før vi atter tar

kvelden, litt kosesnakk, noen erfaringer fra rotoftene utveksles, og

foreviges, slik at ekte sørlendinger kan vises frem til venner og

årenefatt, og gir oss i kast med den siste lille strekningen. Humøret,

så er bikkeposen god å krype inn L Neste morgen kommer med

familie. Slike farkoster hilses det ikke til, det burde være unødven-

som aldri har vært laber, svinger seg opp i nye sfærer, og det ros

stekende solskinn og måkeskrik. Sjøen ligger blikkstille, og lukta

dig å nevne. I høyden kan man nikke diskret, dersom man skulle

med ekstra dyktige t;lk. Lange og sugende, slik at siget i sjekta

av hav, tare og tang gjør morgenoppleveI.sen perfekt. Gårsdagens

støte på en østlending med sjøvett. En slik politikk fører ~e til

utnyttes perfekt. Ikke en muskel ødsles på feiltak, og stynnannen

slit er glemt, igjen sitter erindringen om stillheten som bare brytes

nakkesleng, selv i det lange løp, og vi venner oss til å overse A-

kan nøye seg med å kortjgere kursen i ny og ne. En passbåt hviner

avskvulpingenfrabaugen Herer ingen tid å miste. Foran oss ligger

registrerte båter, uten persons anseelse. Utpå dagen begynner det

forb~

Kvisefjorden, sjømannens skrekk gjennom århundreder. I dag

å trekke litt opp, og et lite seil heises. Deterkjærkommentålaarmer

bekvemmeligheten der borte i pIastmonstrumet etterlater heller

ligger den blega, og kan vel knapt skremme noen landkrabbe.

.og rygg få hvile, og selv om rosjekta ikke just er bygd for seiling,

intet savn. Arbeidet adler mannen må vite.

de

fu Vi god bør, og spiller neppe nOe tid på åta naturkreftene til hjelp.

Skjønt lan~bre-' har vel~dri latt seg.skremme av Kvisen,

og det vinkes kjekt. Fra robåten kommer intet svar, og

- - - ' - - ' - - - - - - - - - - - [.lwenU ·WAn] - - - - - - - - - - - -

9JØJt6~haier

med .

Finansgruppen har nå awiklet halvannen runde av Børsspillet, der studenter satser 100 000 fiktive kroner på børsen. Bulle har kontaktet Christian Omang for å få vite mer om dette spillet.

"

·

Bakken ved inst. for infonnasjonsbehandling sammen med Oskar Dag Sylte. Disse har ikke sett

noe

lignende, og hevder at det er det eneste

børsspillprogrammet i Norden.

På spørsmål om hvordan interesserte kan tilegne seg kunnskaper på dette området, henviser Omang til Finansgruppens Børs ABC-kurs, eller en brosjyre fra Oslo Børs som pussig nok heter Aksjer og børs, og som gir en innføring i dette.

Rundene som foregår dette semesteret er å regne som en innkjøringsperiode, sier Omang.

Rundene er korte, og resultatene mye preget av

BørsspiIlet er en konkurranse som er åpen for

he ll. Personene på he nholdsvis første og siste-

alle studentene på skolen. Det er bare å registrere

plass i første runde, hadde begge handlet i

seg hos Finansgruppen, og betale kr 50,- for en

samme aksje, men til forskjellig tid. Etter jul skal

konto med 100 000 kroner. Da kan en logge seg

de arrangere en mer langsiktig konkurranse,

inn på en av skolens maskiner, og kjøpe og selge

hvor rent hell blir mindre utslagsgivende. Finans-

aksjer ved hjelp av brukerveiledningen. Vinne-

gruppen håper på et samarbeid med stiftelsen

ren er den som har oppnådd høyest realisert

Aksje-Norge, som er en rekke børsnoterte bedrif-

fredag, og neste runde starter mandag. Det er

gevinst i perioden.

ter som har gått sammen for å øke interessen for

fortsatt anledning til å være med på den siste

BørsspiIlet foregår i tre runder i dette semes-

å sette pengene i aksjer fremfor banker. Disse vil

runden . Resultatene fra 2. runde offentliggjøres mandag, og Bulle kan røpe at Hans Ivar Kvernmo

Christian Omang

teret, og vinne ren av hver runde får en premie.

sannsynligvis ha e n innføring på Høyskolen etter

Omang forteller at det er rundt 100 deltagere, og

jul, og kanskje bidra til at flere deltar i spillet i

i øyeblikket ligger best an, med en realisert

disse er jevnt fordelt mellom medlemmer av

vårsemesteret. Omang tror at det er mange som

gevinst på kr 9 375. Det er nesten 10 % gevinst på

Finansgruppen og andre studenter. Escape skal etter det Bulle erfarer ha vært lite fornøyd med pågangen fra deltagere som har hatt problemer med innloggingen.

Programmet er utviklet av stipendiat Bjørn

er interesse rt i børs og aksjer, men få studenter som følger virkelig med. Han håper at en med

14 dager, og det må sies å være bra. Tenk om du hadde satset studielånet, Hans!

Børsspillet kan øke interessen og kunnskapen til studentene.

Den andre runden i spillet avsluttes i morgen ,

Terje Larsen

Hvem var T oroU Rafto ble i løpet av si~t relativt lkorte liv en høyt alktet Jrlla~n: blant de SOJrll lkjempet for frihet. Hans ',,:

.

arbeid .for menneslker.e ttigheter 9 og hans lkaJrllp Jrllot 1

dilkt&tu~er lkan for Jrllange fo~tone seg som JDon Quixotes lkaJrllp mot vindJrlløHene 9 men han 'inspirerte tusenerer av men~eslker. K Jag slkal fredsprisen SOJrll bærer hans navn deles ut til Jose RaJrllos Horta 9 og det lkan være P& sin plass & forlklare hvem T oroU Rafto var.

Av Svein Hedels Torolf Rafto var og er trolig eneste personen

undertrykkelse og trakassering. Han foretok en

som har vært et positivt korrektiv til folks oppfat-

rekke reiser til satelittstatene i Østblokken og

ning av Norges Handelshøyskole. Hans engasje-

kontaktet forfulgte og undertrykte. Han ble med

ment for menneskerettighetene har fått folk til å

i Charta 77 i Norge og satt flere år i styret for

forstå at det NHH-miljøet ikke bare dreier seg om

denne organisasjonen. Under unntakstilstanden

kroner og øre.

i Polen var han med å organisere hjelp til innbyggerne i landet, og var selv med lastebilene

Torolf Rafto ble født i Bergen i 1922 og begynte sine studier i 1942. Han var aktivt med i motstandsbevegelsen, og reiste så til England.

Her ble han tilknyttet det norske flyvåpen, og tjenestegjorde fra 1944 frem til krigens slutt i 1945. Hjemme i Norge fortsatte han sine studier,

med mat og medisiner.

og ble cand. philol. i 1950. I de følgende år skrev og publiserte han flere historiske avhandlinger.

Han var ikke av dem som snakket uten å gjøre noe. Han holdt jevn kontakt med dissidenter i Østblokken og reiste flere ganger ulovlig inn og ut av Satelittstatene. Under en av disse reisene fikk han selv føle diktaturet på kroppen. Han ble arrestert og mishandlet av det hemmelige politi.

Han arbeidet som lektor i sin hjemby før han i

Han overlevde og kom hjem til Norge, men ga

1957 ble stipendiat ved Norges Handelshøy-

likevel ikke opp.

Toralf Rafta hans ledelse ble økonomisk historie et populært valgfag ved NHH. Det han eventuelt manglet av faglig kompc;;ranse tok han igjen som i fremleggelsen av stoffet. En forelesning med Torolf Rafto var aldri kjedelig, sier de som fulgte dem. Som idrettsmann var han aktiv i ti-kamp, og hans innsats i idrettslaget Norrøna både som klubbleder og trener betød meget.

Det virker som om Torolf Rafto klarte å gjøre meget mer ut av de 24 timene døgnet består av enn oss andre. Han ble en aktet person i Bergen

skole.

Han talte jødene i' Sovjetunionens sak. Han

også utenom hans akademiske, menneskerettslige

arbeidet for at forfølgelsen av disse måtte opp-

og idrettsmessigC'l innsats. Hans kontaktflate var

studiet i økonomisk historie ved NHH. Studiet ble

høre, og han arbeidet for å gi dem utreise-

stor, og det var hans venner og kolleger som

i løpet av kort tid meget populært.: .Rundt Rafto

tillatelse. Hans kontakt med jødene Sovjet var

dannet det seg et forskningsmiljø i faget og han ble snart en samlingsfigur for studentene. Da et

bred, han kjente både vanlige arbeidere og forskere i toppklasse. På grunn av sitt arbeid fikk

siden opprettet stiftelsen som deler ut prisen i hans navn. Stiftelsen deler ut prisen til mennesker

professoriat ikke ble tildelt Rafto med den be-

han Ben Adamsprisen av det mossaiske trossam-

grunnelse at han ikke hadde formell kompetanse

funn i Danmark.

I 1960 fikk han ansvaret for å bygge opp

som arbeider for menneskerettigheter; et verdig ettermæle for en mann som aldri gav opp.

nok, tok studentene affære. En studenteraksjon \ hvor blant annet NHO president Svein Aaser

Torolf Rafto var og meget engasjert i arbeidet

deltok fikk Høyskolen til å bøye av, og Torolf r Rafto fikk sitt professoriat i 1972.

I

mot Sovjetunionens invasjon av Afghanistan .

Han tok til orde for at Norge skulle boikotte

Da sovjetrussiske stridsvogner rullet inn i

Sommer-OL i Moskva i 1980. Blant de som fikk føle tyngden av hans engasjement var nåværende

Praha høsten 1968 var han i fremste rekke

miljøvernminister Thorbjørn Berntsen. Under

internasjonalt i fordømmelsen av Sovjetunionens

debatten om norsk OL-boikott ble han kledt av til

handlinger. Som nær venn av Alexander Dubcek

skinnet aven rasende Rafto. Engasjementet for

og Ota Sik fulgte han opp kritikkene m.ed et engasjement som var uvanlig for akademikere,

Afghanistan skulle også bli hans siste. På vei til en Afghanistan-høring ble han skadd i en trafikku-

selv i 1968. Han arrangerte en solidaritets-

lykke og han kom seg aldri ordentlig igjen. Han

konferanse ved NHH, hvor blant annet Ota Sik

døde 64 år gammel den 4 november 1986.

var deltager.

Torolf Rafto var en ispirasjonskilde både som Torolf Rafto var generelt meget engasjert i

menneskerettighetsforkjemper, foreleser og

arbeidet for dissidentene i diktaturstater. Han

idrettsmann. Han var en sprudlende foreleser

kjempet både i skrift og tale på barrikadene mot

som virkelig fikk med seg studentene. Under

Malge1itten Alt i blomster Gled deg seil' og andre med blomster Daglig utsending

MARGERITfEN BLOMSTER Hel/el'n.263 5035 SamJ)'iken

TIr. 5595 1746

[.twentl Bri:] -'---~----------

u

u

e-ur

Teater

Hvem er Ernest?

Studentteateret Studentteateret, den ferske teatergruppen ved Universtietet i Bergen, viser i disse dager stykket "Hvem er Ernest?", av Oscar Wilde. Vi blir tatt med tilbake til slutten av forrige århundre, hvor vi får en satirisk stilstud ie av den engelske overklassens liv. Hovedpersonenejack og Algemon, to unge menn som begge har funnet hvordan man løsriver seg fra familiens til tider akk så kjedelige plikter. De har funnet opp en person som til stadighet trenger trøst og hjelp. jack drar derfor inn til byen for å hjelpe sin "bror" Emest, mens Algemon har en -venn- ved navn Bunbury, som har en evne til å bli dødssyk på kort varsel. Dette opplegget kaller Algemon for Bunburisme, og de trives tilsynelatende fortreffelig med denne ordningen .

Men nå er jack blitt forelsket i Algernons kusine, Gwendolyn, som kjenner ham som Emest, og Algerno n som er blitt betatt av jacks myndling, den bedårende unge Cecily, til hvem han har presentert seg som j acks bror EmesI. De to pikene treffes og finner ut at de begge er forlovet med Emest. Dermed er det duket for forviklinger. Dessuten nekter Gwendolyns mor å gifte bort sin datter, da jack ikke har den rette familebakgrunn som kreves for å gli inn i overklassens kravfulle sfærer. Men jack har sine kort på hånden for å vinne sin kjære Gwendolyn.

Det er en varm og frodig satire over det danderte selskapsliv, som gir et sjarmerende og vittig innblikk i overklassens problemløse og gåtefulle liv. Et stykke fylt av artige replikker og treffende karakterer, som Studentteateret gjennomførte på en frisk og hederlig måte.

Monica

CD Concrete Blonde

SOFA

Mexican Moon

ST LDE:\ TOR GA :\I SASJO \'E\'E S F ELL ES ARB F.ID.-'l lT\" ..\ LC

Concrete Blonde, navnet minner om en

SOFA h;jr til fo rmål ;) ..;amk Jlk s[ Udentl)rg~ni ~a sJo nen~ rii .::[ , amarbei pa [vers ;J\ goegrJfi:-.ke \ )~ re mati ske .~ kilidinJr!f ~· Sli k vil \ ' j ... k<.tpe en felk s ., mden tidem ilet Hg gi e t bedre aktivitet stilbud til studentene .

kloning av det forferdelige bandet 4 Non

dansende skjeletter, og død og fordervelse går igjen

Blondes som har plaget oss med singelen

som tema i flere av sangene. I .JoneslOwn- synges det

-What's up- i hele høst. Heldigvis er det

om religiøse fanatikere, og sangen innledes passende

omvendt, Concrete Blonde har vært leverandør glimrende musikk siden midten av

nok med sektleder Jim Jones tale til sin kult i Fransk

STILLI:\G LEDIG

Coveret er dekorert med diverse tegninger av

Guyana før den groteske massakren på 70-tallet.

BO-tallet, og 4 Non Blondes prøver (uten Vi søker en økonomiansvarlig til styret i SOFA. Vedkommende vil få ansvaret for ;1 sette opp budsjett. søke om midler og holde orden på våre utgifter og inntekter. Tidligere studentorganisasjonserfaring er ikke nødvendig. Det er derimot godt humør og samarbeidsvilje.

SOFA har pr. dag dato 48 medlemsorganisasjoner. Vår oppgave i styret er å holde i gang et kontaktnett mellom disse slik at vi kan få et større samarbe id mellom organisasjonene. Dette vil føre til at de tilbudene som fmnes for studentene vil komme tydeligere frem gjennom felles PR .

Vi skal også sørge for at de mindre organisasjonene blir hørt når det er snakk om noe som skal bestemmes.

Har du lyst til å være med på dette er dette vervet noe for deg. Vi tilbyr givende arbeidsmiljø. store og små utfordringer, organisasjonserfaring og mulighet til å knytte mange nye personlige kontakter.

Utfordringen er din.

Vi har møte på Landskapet. Studentsenteret hver tirsdag kl. 16 - 18. så Mf er bare å møte opp.

særlig hell) å kopiere dem .

-Mexican Moon- er ikJ<e bare desperat. Det melankolske tittelkuttet er en vi rkelig vakker ballade,

Concrete Blondes nye CD, Mexican Moon, er bandets femte, uten at det høres slapt ut

og burde bli en hit i både Klubben og nærradioene. Det

av den grunn. Bandet har en heller grøssende sound, og tekstene handler som regel

ms, og deres marketingbudsjett er neppe stort. Det er

blir den neppe, bandet er på det relativt lille selskapet synd, for Concrete Blonde er virkelig verd å lytte til,

om de mørkere sidene av tilværelsen. Voka-

selv om de il\ke bruker grungeluer og har videoer på

list og bassist Johnette Napolitano har en

MTV. Et godt kjøp, som både varmer og grøsser i

dyster; men vakker stemme, og hun skriver

høstmørket.

gode låter. Gitaristen holder seg for det meste i den laveste delen av skalaen, og kombinert med en forholdsvis aktiv bass

Svein

innbyr Concrete Blonde til gode frysninger på ryggen.

Spørsmål - ring: Kristin Walter 55 31 55 12 Kjetil Eriksen 55 31 61\ 76 el.

5521 3564.

Skriv: SOFA. Studentdemokratiet. Parkvn. 1. 5007 Bergen .

l.twent. f3:] ----'----------~

CD delillos, Neste Sommer, Sonet, 1993.

Denne CDen er langt røffere enn de tidligere utgivel-

på tiynet/ for stygge gutter

sene til delillos. Dette skyldes for det første at unge

er det/ værste som jeg vet.-

Lars Lundevall med sin Angus Young-aktig spillestil har

-Søvn- er også en søt !;it som

kommet til på gitar. Lundevall har riktignok spillt med delillos' i to år, og var bl.a. på scenen i Aulaen høsten

handler om en dame som

-91 da deLillos gjestet NHH sist. Men han har tidligere

mene, en dame han ikke vet

hjemsøker Lars Lillo i drøm-

ikke vært med på plateinnspillingene .. Dessuten er

hvordan ser ut, men en dame

denne CDen innspillt live, dvs at deLillos har gitt blaffen i å finpusse detaljer. Med live-innspilling og

han er sikker på at han har sett, -i drømmen, altså.

Lars Lundevall på gitar har dermed Neste Sommer et

Etter den forrige utgivel-

trøkk som ligger langt nærmere konsertene. Det er bra.

sen Varme Mennesker, var

Låtene har beholdt sitt kjente naive, undrende særpreg. Noen låter har en mer umiddelbart fengende

det enkelte som hevdet at deLillos hadde utspilt sin

melodi, enn det vi er vant til . Dette gjelder blant annet

rolle i norsk rock. Det er

-Glemte Minner- og tittellåta -Neste Sommer-o Først-

derfor ekstra deilig å kunne

nevnte, som er skrevet av pappaen til Lars Lillo (Per

bekrefte at dette ikke har

Lillo-Stenberg) , har en pålagt Shadows-gitar, og det fungerer bra. Tittellåta lyder mer i retning av Travelling

blitt tilfellet. Med Neste Sommer er deliIlos tilbake i det

Wilburys, og er kanskje litt kjedelig. Men her er nok av

absolutte tetsjiktet i norsk

andre godbiter. -Kokken Tor- har en merkelig, men

rock.

typisk deLillos-tekst: -Hei du jeg elsker deg din jævel/ du har så mye sensualitet/men snart skal du få deg en

Martin

Bok

Bok

Hans-Wilhelm Steinfeld

Siri Hustvedt

Fremover mot fortiden

Med bind for øynene

Cappelen 1993

Aschoug 1993

Vi har nylig vært vitne til den rå maktkampen som utspilte

Siri Hustvedts nye roman er delt opp i fire deler, hvor den

seg i Moskva. President Boris Jeltsin mot det russiske

fjerde og siste delen blir tre ganger så lang som de

praiament. Det nye mot det gamle. Økonomiske og

foregående. Del fire samler og setter på en måte de andre

sosiale forhold er katastrofale og borgerkrigen raser i flere

delene i ethelhetsperspektiv. Hver del består av et intenst

av de tidlige re sovjetrepublikker.

og facinerende møte med ulike personer som gjør uutslet-

Mot hvilken fremtid eller mot hvilken fortid går

telige inntrykk på Iris, hovedpersonen i boka .

Russland? Hans-Wilhelm Steinfeld formulerer i denne

Iris' Vegan er en blakk litteraturstudent som er på

boken noen mulige svar. Han søker forutsetningene for

leting etter seg selv i New York. l del en trenger Iris

dagens situasjon i arven fra 74 års kommunistisk styre. Og

desperat penger, og snart får hun ekstrajobb hos forfatte-

det bildet som frambringes av den russiske folkesjel, gir ikke grunn til optimisme. Med sine store kunnskaper

ren Mr. Morning. En jobb som viser seg å få uhyggelige

bringer Steinfeld leseren ubønnhørlig tett på tre generasjoners erfaringer med Sovjetregimet. Steinfeld uttaler seg

der som har tilhørt en myrdet pike. Spørsmålet er om denne forfatteren er den som har myrdet piken.

med stor tyngde. Hans mange reportasjer fra sovjetisk politikk og samfunnsliv har vakt internasjonal oppsikt og

som blir sentrum for Iris's tilværelse. Han fotograferer

er vist over hele Europa. Gjennom sin posisjon som

henne, og dette bildet innvirker på livet hennes og blir

konsekvenser. Hun skal lese inn beskrivelser av gjenstan-

I del to er det en eksentrisk og kunstnerisk fotograf

jMoskva-korrespondent, og sin beherskelse av det rus-

nærmest en besettelse. Men like før det skal utstilles

siske språk har han et helt unikt kontaktnett for innsyn i sovjetisk politikk.

forsvinner bildet sporløst.

"Framover mot fortiden" er et historisk oppgjør med sovjetepoken og en kritisk vudering av de to årene som har gått siden Jeltsin kom til makten og optimismen rådde.

De andre personene som får innflytelse på Iris, er en medpasient ved nevrologisk avdeling og en eldre professor som Iris får et erotisk og litterært forhold til.

Også hovedpersonen i en bok som Iris skal oversette får

Siri Hustvedt gir oss en uhyggelig følelse av at det er noe usagt. Boken avslutter med et spørsmål. Og du har ingen svar. ..

dominans over hennes liv; en tiårig gutt med sansen for det å Odd Arild

foreta seg makabre og grusomme ting med andre mennesker.

- - - - - - . - - - - - - - Ltwentl -falv1 - - - - - - - - , - - - - - -

Monica

ae

futur.

Once upon a tiJrlle 1 dUll"ing a cold dall"lk winter night 1 a groupe of people from. different countries ~eciJed to m.eet on a ganey. A.nd what a ganey it W,a,81 ll"ather a space Hight ship. One 'm.oll"e' tim.e we well"e "baclk

to the 'futull"e. W e c'a n also im.agine

the stories with the pirots 1 the fili"bustiell"s1whi~h fascinate us 1 anJ th~ ~ilkings1 who ,

,

well"e foll" the fill"st (the last) tim.e poweirful and fll"ightening.On the old gaHeons 1 the y well"e fig~6ng together foll" tll"easull"es during the last c~ntull"ies1 «aH ovell" the sea».

By Pierre Nicalek ' This ship called Statsraad Lehrrikuhl,an old ' Chinese food and the Danish Stand - except their woman who is almost 80 years old, goes on to video maybe)~ The examples are innume~ble make young people dream about the past by her

and this page is not big enough to list them.

stories. Magnificent and lofty, it will never go to Jupiter but

Thedinnerwasalsoexcellent. Refinedfood as

surely much

salmon with sauce and some cake interupted by

more further.

different funny speeches ( who did not make our

Close your

digestion easier). Special prize to Ines - a great

eyes

and

toastmaster, and Halil. In general, to all the

imagine her

students who have been working on the different

sailing across sea. Built in

events. Finally, the last but not the least, the greater moment of the night was the show of the

Germany, she belonged to

Svæveru' . We can read so many expressions on their faces that make us understand the norwe-

the

before having

gian. Even if they had song in chinese we would have understood something. Even if, during their

been bought by the minis-

siness, they certainly could change their

British

ter Kristoffer

occupation and work as singers, actors, or

Lemhkuhl.

comedians ........ No worries about their future.

She has been cruising all

Thjs even ing allowed us to know each other different cultures, we can understand why people

went five ti-

act or react the way they do. Whatever we will do

mes to the

later, it will hel p us to work abroa? or also deal

U.S.

with same foreign people. The European Community is not only a ' .

This night occasion for all the students (representatives of

The toastmaster of the evening.

a bit better. Observing the way of life, and the

around the world, and

was a special

Statsraad Lehmkuhl.

lives, they will have nothing to do with showbu-

Halil from Turkey.

word, a dream or , simply some politician ideas. It is a fact, a reality which works every day

arfCi ' we .

Austria, Australia,J~f~gi.U 9~h~~~adfl, ~pina,R~t;, ,>, have had multiple examples i~ our . mark, France, ihl1:i1l'<{,·(#€rmlltI'Y" ,G},ah'a',.Jri1r,;, ,., d;;i1y life. (I hope Norway will join

, ::

'. 'o ' ~.)

.<

.

Norway, Romania, Spain, Turkey, U.S.A., New

us very quickly on this vesseland

Zealand ....... .I hope that I have not forgottten any) to celebrate her memory and her 80'years'

not on the slave ship, as people usually consider it here. Even if we

we

birthday in advance. Special occasion also to do

do not have the same values,

one of the last parties all together (hard times are

can share so many thing~, tdeas and

approaching), and certainly to. congnl~yl~te Ca- . miHa;'Caroline, Fredrik and Ingunn of the International Comitee for their tremendous and fantastic

exchange some parts of ourculture, which transform our future :We not live in the same way anymore.

work. Without them, we would, not have been

This mel ting pot brings an

la).owing each other s9 deeply. They gave us the

incommensurate wealthy to ea'ch of

desire and the need to spend more time together.

us, open wide horizons that we are ' looking forward to discovering. That

We could not have been discovering ihis ,wild

will

Norway in the mountains or on a boat ( big thank

is why we look back to the future

you to Stig and his mother). We wouldnot have

this evening.

had the opportunity to taste the food from so many different countries ( s pecial price fOT for the

- - - - - - - - - - -""':".:-. '· l,~tw~nll~·.~I~S]-----------t

.

.

,.

_ /.'

L.rdag 6.november

~:!J:'i',':!I,!,-'

41111 "H,,2!"-,

Konsertpaleet

Torsdag 4.november kl. 20.00

I

.. Hvem er Eme.t'" av Oscar Wilde

Studentnattkro:

Konsert med Raga Rockers

Blodets bånd - drama

Sweetie: Australia

Dennis - komedie

Sweetie, en halvgal, impulsiv jente i 20-

Firmaets mann - drama/action

En satire over livet i den engelske overklasårene, som snur opp ned på familiens tilsyneiatende ordnede tilværelse.

Hjerter i chili - kjærlighetsdrama

sen i slutten av forrige århundre. Et stykke preget av varm humor og mange vittige kommentarer

Regi:Jane Campion, 1989 Billettsalg i klubben og Vrimlehallen kl. 11 -12.30

Hodet over vannet - svart komed ie

Naken - drama 100 billetter holdes av for salg i døren

Stykket spilles 4., 5., 6., 7., 10., .11 ., 12., og

Jurassic Park - Dinosaurus

L.rdag 6. og sendag 7.november

18. november. Lørdag 6. november spilles

kl. 20.00

det kl. 19.30. Alle andre dager kl. 19.00.

Forsalg på Studentsenteret. Pris kr. 50.-

Pesten - drama Sliver - thriller

Highway 66 Revisited Stor ståhei for ingenting - drama/komedie Terrakottakrigeren - action/drama

Dolwmentar film om livet langs den legendariske Route 66. Vi møter de levende

Tina - drama

spøkelsene som framdeles bor langs Ame-

Ville netter - drama

rikas fordums hovedgate, de som fremde-

• Torsdagskonsert 4.november

kl. 19.30

Forum

les eier «drive in cinemas» , bensinstasjo-

Nye Carte Blanche framf.rer

ner eller moteller.

H.stvisitt

Regi: Thomas Repp

Jaget - thriller Borealsi Kammerensemble

3.-6.november og 10.-13.november

Tirdag 9.november kl. 20.00

hverdager kl. 20.00 lørdager kl. 18.00

Dirigent: Christian Eggen

Lokale produksjoner

Solister: Anne Gjervang , alt Billett bestilling via DNS"s billettluke tlf: 55 Harald Bjørkøy, tenor

90 1790

Onsdag 10. og torsdag 11.novernKulturuke:

ber kl. 20.00

PropIIm: ergen Filmklubb Oas Lied von der Erde (Mahler)

Torsdag 4.november

Harlan County: USA

Shimmer (Berge) og Mozarts kvintett for klaver og båsere

k1.21.00 Leningrad Cowboys og Arne Hjeltnes

En dokumentarfilm om den 13 måneder lange streiken i en lien gruve by i USA.

......... a.november kl 14.30 . .

Streiken utviklet seg etter hvert til åpen

17.00

kl. 22.00 Matti Røssland

kamp. En film om klassekamp. Oscarvinner

kl. 24.00 Trang fødsel

77. . Regi:Barbara Kopple, 1977

.......: StortbrJFransk

Fredag 5.november En kontinental film om en sagnomsust og

kl. 22.00 Matti Røssland .

vakker by. Filmen legger for dagen en kl. 24.00 Trang fødsel

sensualitet som grenser til det erotiske, og

Fredag 5.november

utmerker seg ved den humanistiske ide om

L...dag 6.november

Fotoutstilling .

Regi : lan Sellar.1991

Det britiske indiebandet Euginius.

Oppvarmingsband - Velouria Dørene åpner kl. 21 .00 .

at mennesket er godt.

kl. 14.00 Forfatteren Jan Kjærstad kl. 20.00 Forfatteren Arlid Nyquist

Hihtway 6& Revisited

Mandag a.november

Fotografier fra Route 66, strekningen som er en del av myt~n om Vesten; besunget,

, kl. 22.00 Back stage - jam session

ikonifisert og elsket.

Swoon: USA Drama om to unggutter som i 1924 begikk en forbrytelse . De blir satt til doms for sin

Onsdag 10.november Mighty Dogfood - Stavangerband som spiller kjekk rock"n roll

Visningsrommet USF

ugjerning, og anklagen inkluderte ikke bare deres handlinger, men også deres status

Konsert med Mariah McKee

2.-9.november

som avvikere; guttene var homofile.

------------[.twentl·sevn]------------

UGh, UGh .

.

~

på at det skjer mye i UKEN-organisasjonen, men Bulle mener

Vi registrerer at UKEN 94"s

Sjefs-Bent har fått vel mye oppmerksomhet da han er

gjorde for mange år siden. Har den teknologiske utvikling gått dere hus forbi? Oss bekjent er i hvertfall Sjefs-Bent en

plagiat av Bune er ute JmeJ sitt

hovedpersonen på 2 1/2 av de sju første sidene. En slik

år reit mann bak et tastatur og med en mus i nærheten. Det

personfokusering i et prosjekt med "700 ivrige studenter",

eneste som kan komme i nærheten av betegnelsen "proft" er siden med intervjuer av ti fUKENsjonærcr. Hvis noen er i tvil:

s.om det står i lederen, kan lett tolkes som høy grad av maktsentralisering og et meget bratt, pyramideformet hi-

Av Sverre Holt Mandag kom UGh. Forhåpningene var der (om de dog

Konseptet er "lånt" av Bulle, dvs. UGh brukte det først og

erarki i UKEN. Det er også notert at Ingunn i sitt historiske

spurte etterpå. (Når Elisabeth og Une intervjues er det fint om

blikk på UKEN, ikke klarer å spandere et eneste ord på UKEN 92. Dette virker nok motiverende på dem som også

vi får vite hvem som sier hva, dvs. "maSse gøy" og "mye gøy".)

ikke var store) til at gruppen Ukeblad skulle klare å finne på

var med og gjorde en stor innsats den gangen, Ingunn. At

et bedre avisnavn enn forgjengernes pUKE. Det klarte de

Dir.Mus-jubileet har fått en hel side ser Bulle på som et

Ellers bærer avisen tydelig preg av hastverksarbeid og mange skrivefeil. En regel Ukeblad burde plukke opp er at

ikke. UGh og en masse sludder og vås om "Back to Basics"

latterlig og desperat forsøk på å være aktuelle. Dere vil aldri

og urbefolkninger, tyder på at unge frøken Andersen og

klare dette, UGh. Slutt med slikt tøv mens leken ennå er god.

hennes medhjelpere totalt mangler innsikt i vår kostelige

Slikt stoff hører heller ikke med i en info.avis for UKEN. Siste

kulturarv. Hvem, bortsett fra Ukeblad, ville finne på et slikt

delen er mye preget av uoversiktelige småartikler som

Bulle velger å slutte her. Det var ikke meningen å slakte

navn når det kun cr rundt 100 dager igjen til startskuddet går .

kuliminerer i noe som skal tilsvare Bulles sladreside. Histo-

dere, men vi vil i det minste komme med et godt råd til slutt: Kom aldri ut med flere nummer. Ingen vil tape på det.

på Lillehammer (og deretter UKEN), og vi alle bør være

riene er dårlige, og ærlig talt; selv Bulle holder seg for god

opptatt med å profilere det norske? I så henseende må

til å kommentere studenter med forhold <?g som ikke klarer

"Raaap", "Ante" eller "TorCd) (T)UKEN" være bedre lyder og

å "holde seg på matta". Skjerp dere, slikt er ikka morsomt for

navn fra fortiden.

noen.

innhold Rent innholdsmessig spriker artiklene mye. Dette tyder

det ikke er mellomrom mellom parentesen og første bokstav inne i den.

Layouten Utseendemessig ser store deler av avisen ut som Bulle

Anl11eldelse av ukeblad

- - - -- -- -- -- - l.twentl elt] ----~-------

Deadline for stoff til infosidene er som vanlig tirsdag kl. 10.00. Lever helst innlegget i WP 1.0.2.-format, og unngå tabulatorer, innrykk, store bokstaver og lignende.

41: i jol i\,i

'yt.] iMtt..; i i'.\Il·~

~ii:i:I'J':;i __

Husk informasjonsmøte om 2.avde-

EDBERG ACED IT HOME IN

ling for studenter som planlegger å

THE NHH OPEN

Medlemsmøte fredag 5.11 kl. 14.15 i kantina på skolen.

påbegynne 2. avdeling v årsemesteret 1994. I dag (torsdag 4_november) i aud. A kl. 16.15.

Det ble en finale som bar preg av tung prestisje.

Med Courier og

Sampras fraværende, fikk Edberg

OBS!

dominere som han ville. Fotfeilen Velkommen!

og volley'en satt som den skulle, og med et avsluttende kast av racketen i bakken, måtte Roar innse at

Studieveilederne

Edberg hadde spilt finalen hjem med seier 6-3.

The Patrick Bateman Society, avd .

NHH , avholder ekstraordinært medlemsmøte fredag førstkommende uienfor P&P kl. 23.15. Platinakort samt skjæreredskaper må medbringes. Baste Larsen oppforsdres

Etter det tradisjonelle pizzainntaket

spesielt til å møte. Antrekk: Armani

Reversibel fadderaften går av sta-

var det duket for høstens store

el.I.

belen lørdag 13.november under

doubleturnering. I finalen fikk Roar

mottoet "Når pengene i kassen klin-

og Tone sin revansje - med knall-

ger, sjelen ut av skjærsilden sprin-

harde

server

og

dødelige

ger".

passeringsslag ble EdbergINils

Salg av billetter, til den symbolske

Jørgen feid av banen.

Kodak

Duplaprint

To store blanke fargebilder fra hvert negativ

·/ KUN

kI.11.00.

Til alle medlemmer:

Torgaimenningen 12 - Arkel'1

Styret v/Craig

PS: Etter møtet møtes vi på Dorsia .

Fortsatt god

spilling på Paradis. Vi sees igjen til

Temaet er "En reise gjennom him-

våren!

mel og helvete" og alle 1.kullister oppfordres herved til å invitere sine faddere på vorspiel før dere setter kursen mot Klubben.

Deres """gave

er 8 sør ge

for

at

dette blir en skikkelig skjærsild, det være seg i form av oppgaver og

Polferd i Aulaen!

tester, eller noe annet jævlig. Så still opp på REVERS IBEL FADDERAFTEN. Dette er faktisk din eneste

Torsdag 4. november kl. 17.00.

mulighet til hevn/gjengjeld. En himmelsk aften loves og ønskes ... nå blir det helvete her!

Erling Kagge holder i kveld foredrag i Aulaen om sine pol-ekspedisjoner. Billettsalg i Vrimlehallen kl. 11.30 - 13.00 og i døra.

Spillkveld

Listene tas ned fredag 5. Januar.

Det er fortsatt noen ledige

På mandag har du absolutt siste

skoler. Har du ikke meldt deg på

sjanse til å spille TPlPictionary i

enda, har du det travelt. Svært tra-

Klubben, og hvis det er nok interes-

velt!

serte, kjører vi en omgang Pictionary parallelt. Husk at til Pictionary kan dere stille lag også. Det er gøy!

Kriteriene er: - Besøker du en skole får du en bestefarsgenser med NHH - logo.

- Besøker du to skoler får du enten en NHH - klokke eller en annen '

.John Cleese-filmkveld

tilsvarende flott premie.

Onsdag 1O.november viser vi først Det blir arrangert et OBLIGATO-

"Whoops! Apocalypse", og deret-

RISK

ter "Monthy Pythons Meaning of

motivasjonsmøte

for

informatørene i uke 46.

Life".

Studieveilederne

Velkommen!

-----------'--=--:..-~--"'--

~,24 bilder

Tilbudet gjelder negativ farvefilm i format135 (24x36) og bildene blir 1Ox15 cm .

sum av kr 50,-, starter i Vrimlehallen onsdag 10.november

"".

[.Iwentl na In] _._ -...;......;;.--i:•.."...,..~-.-;;,,-"",. . , ; , . , - . , - - - - - - -

"

___________[IOE:ti]----------

Hvordan ser man forskjellen mellom en eldrekullist og en 1.kullist? Ferskingen leser avisen side for side, mens den rutinerte eldrekullisten med skjelvende hender og fråde rundt munnen raskt lokaliserer Bulles skandaløse sladderspalte. For her er den nemlig; siden det går gjetord om både i inn- og utland, f ryktet, hatet og e lsket blant sensajonshungrige studenter. På denne siden helliggjør målet middelet, og middelet er ofte målet. Bulle har tatt konsekvensen av at studentene ved Norges høyeste høyskole, Helleveien Videregående, faktisk drikker seg overstadig beruset på fest, raver rundt i gatene og enda verre; utøver vill og hemningsløs sex når og hvor anledningen måtte by seg. Bulle har ingen skrupler med å smøre ut de slibrigste detaljer fra ditt privatliv over disse s idene, sel v om utenforstående som tilfeldigvis skulle lese avisen, måtte få unde rbygge t sine verste fordommer om økonomistudentens holdninger. Bulle kan ikke ta smålige hensyn. Ingen sak er for sensitiv, intet lys s k al stille s under en skjeppe. De tte er fjær leredaksjonen, og _6,0.;;; .. ' :':':':11:: _ fab ri kert h istorie den som har venner

~~IJII~~ttt'l,j';~nhindrer oss i å til ,~ for å inspirere

bruke ditt navn, men lang og tro tjenest e i NRK. Så fukt øynene oa[ QJlor

. _ ,•

. ' O:;. . .. .. . . ,.... ~._

«The Show •• for

aen Sex , $øl

kasje ble skan-

og $V.-

ner.

hi?tori e kan ikke fortelles for

PÅ ET HEMMELIG

en fjerdekullist og Ko lbotn-

STED(Bulle): At visse in-

g~!~II~~~1~~1;~.~~~~-han som tok -Hansen-trikset- midt

divider i Direksjons-

U.

.

En ganske guffen historie,

musikken har hang til å

ni~~ij JQ~t er forsåvidt greit sålenge historien

elr.sponere seg selv, i utfordrende, og gjeme støte n~ posjtur er noe de fleste har fått med seg.

b le det imidlertid d a Ko lbotngutten p lutselig oppdaget at d et var et tilgrensende pomo-me kkaet København. Filme n VIser aktsekvenser med utsikt o ver Høyblokka og Askøy. Noen av scenene er

kvi nnelig øre so m vo kste seg sto rt etterhvert som historien vo kste fra det allm innelige til det perverst groteske. At det vo~enge øret tilhørte dama til historiens hovedperson ,

åpenbart :: !Y~j"";l;Jl blokka, ptf)",'i,ilm tydelig syB~g; æiøspulllkl:et gen er

irri.lW~mØ

Dugg på lerretet KONSERTPALEET(Bulle): Et tidligere omtalt forestilling på Konsertpaleet sist fredag. Etter

n;yt::t~p,:a:r~3iiii.:~~lii!~~ Ilt~I~ ; .~~r~~l~'~~~[~II:::.:li;~I\~ • . •

ble de værende i kinolokalet, og kunne senere ikke for handli ngen i filmen de nettopp hadde overvært. Del \/ kunne heller ikke noen av de andre tilstedeværende,

ettt~ r.«:':\':'/:::::

som det gikk så hett for seg at lerretet og fremv iseren bq~ge ))) var gjengrodd av du gg.

kvinner, som med alvorlig mine og ' p enn i hånd, tro pper o pp på Bullekontoret og forlanger intervju. Godt, intervju kan vi ikke love , men publisite t, se det får dere mer enn gjerne.

- - - - - - - - - - - - [ I B t : t i WAn] - - - ' - - - - - - - - - - - - -

_.. l:

er

I:::r

CD ::I

Høflige tyver på Kramboden Vår alles kjære Kramboden har gjennom lengre tid vært plaget av innbrudd. Motivet bak disse ulovlighetene er behovet for øl. Riktignok er dette et behov stud.NHH synes å ha svært god kjennskap til, men Bulle håper og tror at dens lesere ikke tyr til slike dratiske og ulovlige tiltak . Men det gjør de altså på Bontveit, og derfor har man sluttet å oppbevare alkoholholdig drikke på vårt -rekreasjonssted-o Tyvene ser likevel ikke ut til å miste håpet, selv om veien opp e r både bratt og tung, så den ølen de eventuelt får tak i, går

Hva ville du sagt til Gudmund Hernes dersom du fikk sjansen?

nok med til å slukke tørsten. Sist gang de var -innom-, hadde de dessuten på elskverdigste måte tatt seg tid til å signere i hytteboken. Under Internasjonal Komite sitt besøk i begynnelsen av september, ble følgende hilsen oppdaget: Me har vare her. Men me fann ingenting. Sony. Underskriften er uleslig, så tyvene har tydeligvis lagt vekt på ikke å røpe sin identitet. Bulle setter pris på høflighet og dette viser at tyvene tross alt har

Olav Berg IV Skal studentene straffes for forlenget studietid, bør statsråder straffes for brutte valgløfter.

fått god oppdragelse på enkelte områder.

sa:: Gudmund "

BuJle20år.

-for Siden Så går det altså nok en gang mot valg her på skolen.

Studiefinansieringen må ikke bli en subsidiertegotnpp. V

Foreløpig er det bare kamp om to utvalg, nemlig Klubb-

kal passe oss for at det eneste vi lærer av hverandre so

utvalget og Hytteutvalget. Det som vi for vår del synes er

tudenter er å spille yatzy bedre.

særlig merkelig, er den manglende interessen for plassene Espen

i redaksjonen i Bulle. Bare et team stiller opp. Hvilken

Kristiansen III

skandale! SituaSjonen er faktisk så kritisk at sittende

Kan du låne meg 100oo,-? Du får dem igjen neste gang vi treffes.

redåksjon etter utallige oppfordringer har begynt å over-

Gudmund Hernes

veie et nytt valgkupp.

Kristin Gulliksen IV NEI TAKK!!

UÆ!LH~ Petter Karal Il Du er en feiging!

Beue.

-fr<- lAke.r

-1;( K/u hbel1

5f<e.nqe~'d

Roar Takle Olsen IV Du burde få fingen ut og få ned renten snarest mulig.

~~"