K7 Bulletin nr 08 - våren 1988 by NHH Alumni

Gøy o

NHH

NHH FOR

ALLE lALLE ALDRE

LEDER/LEDER/LEDER

GRØNNSKJÆR OVER BREIVIKEN OG HVITSKJÆR ANDRE STEDER

BULLEVARD OG "DEN GRA EMINENSE" Thorgrim Haga retter i sitt innlegg i BULLEVARD nr. 6 "Den grå eminense og en del usynlige" sterke skyts mot NHH's ledelse, og mot Rektor i særdeleshet. Haga ber om å bli korrigert, og vi som har opplevd Rektors engasjement de siste årene føler at en slik korreksjon er på sin plass! Vi vil presisere at vi deler flere av Hagas synspunkter mht. strategitenkning ved NHH, eller mangel på sådan. Derimot mener vi bestemt at han trekker for raske slutninger når det gjelder årsakssammenhenger og ansvarsforhold. Artikkelen inneholder en rekke påstander som vi er direkte ueni~e i. men det vil føre for langt å gå nærmere inn på hver enkelt påstand her. Vi vil fokusere på to forhold: 1. Hagas kobling Rektor - skolens administrasjon 2. Hagas vurdering av Rektors innsats.

Det syder og ulmer innerst i Breiviken for tiden. Det er UKE og hele skolen står på hodet. Stud NHH er i sentrum, all oppmerksomhet er rettet mot UKEN for det som skjer, det er jo UKE. Til forargelse for noen, tIl glede for andre. For de som gjerne ikke akkurat vil stikke seg ut. I UKEvrimmelen er det så lett å bli oversett. For dem som har vært med på noe som kanskje ikke var så lurt likevel. For dem som kanskje burde ha sagt noe. Det har kanskj e ikke passet riktig ennå. Det passer kanskje nå. Det er jo UKE - sikkert ingen legger merke til det. Eh '" hva jeg snakker om? Jo, om dem mange synes har litt vanskelig for "å skilja det svarta från det vita" - AIESEC. Umiddelbart etter foreningsmøtet der AIESEC ble hovedsaken ble en hvit sørafrikaner valgt til president for AIESEC på verdensbasis og en nordmann til president for Nord Amerika og Europa. Ja, av AIESEC blir man ikke mye klok. I lys av sakens natur mente Bulle det kunne være riktig å komme med noen kommentarer fra AIESEC. Det ble '.'isst litt for sterk kost for AIESEC. Vi ble ",tilbudt noen minutter ' behendig etter d~~ciHne'. Pri'pptering! V~ ; første tanke var atnok e-n .gang skulle stud. ' NHH bli inform~rl av Dagblade~ i AIESEC anliggender. Heldigvis. AIESEC fikk kalde føtter, og et hastig intervju følger annet steds i Bulle. Og det er nok ikke siste ord som blir sagt i saken. I mellomtiden; nyt UKEN så lenge den varer - den sure svie kommer alltids tidsnok. Forøvrig mener vi at Bulle bø,r få I?-ye bedre plass. Sveinung

Haga gjør en fundamental feil når han uttrykker "Administrasjonen med rektor i spissen". NHH har en todelt struktur, der Rektor er leder for Kollegiet, Høyskolens øverste organ, og er den fremste tillitsmann for de faglig ansat.te ved NHH. Høyskoledirektøren er øverste leder for administrasjonen, som er ansvarlig for implementering av vedtak fattet av Kollegiet. Høyskolen har med andre ord to ledere; en for den faglige delen, og en for den administrative. Å gjøre Rektor eneansvarlig for situasjonen NHH befinner seg i mht. byggesak o.a. er et grovt overtramp, og et graverende eksempel på hvordan man retter baker for smed. Det burde være enkelt for redaktør Thorgrim Haga å avdekke ansvarsfordelingen på NHH, selv etter et halvt år ved Høyskolen!

Haga fremstiller I sin artikkel Rektor som en tommeltvinnende og uengasjert gallionsfigur, som er mer interessert i fine talemåter og rektorkjedet enn i NHH's fremtid, og særlig studentenes ve og vel. Har man vært på NHH en tid, har man ikke kunnet unngå å registrere at dette ikke er tilfelle. Vår nåværende rektor har stått som en eksponent forvisjoner og fremtidsrettet tenkning ved NHH, og få på Høyskolen har som han støttet opp om studentenes aktiviteter, i nær sagt enhver sammenheng! Rektor har bidratt som støttespiller i Høyskolens ulike organer, og han har stilt opp personlig i nær sagt alle sammenhenger - også på fritiden. Arne Kinserdal er i det hele tatt en usedvanlig aktiv og positiv medspiller for underutvalg og interessegrupper i studentforeningen! Rektor fortjener en helt annen "rose" overrakt fra studentmiljøet ved NHH, enn den redaktør Thorgrim Haga overrakte i Bullevard nr. 6 !

I~ .~~P~ Jorger. Bj0mJ:JJen

VI STØTTER DETTE INNLEGGET

" L~ r {I~~ .Wv~~~X f..

Tore Kristiansen

...

~ I .....{ IJ_~

:..../

r·.:.1

to....

, .... '- j

l...'4..1.....C"1 \

Pil: Fald ,Pederse"

Ro!f As~e\'

Hege NorheIm

Trond Moe

Idar Kreutzer

HVA GJØR STYRET MED AlES EC SAKEN Som oppfølger av foreningsmøte vedtaket vedrørende AIESEC sitt engagement i Sør Mrika arrangerer styret en temakveld som vil ta opp en rekke problemstillinger om forkjellige organisasjoners virksomhet i Sør Mrika.

Vi håper en slik temadel kan få belyst en del kritiske spørsmål om Sør Mrika generelt og om AIESEC sitt arbeidei landet. Vi oppfordrer derfor allerede nå at folk logger inn TORSDAG 24/3 i dagboka.

Panelet består så lanØ; av føl~ende personer: Reidar Andestad Leder Fellesrådet for sørlige Mrika Kaci Kullman Five Stortingsrepresentant Elling 1)ønneland Forsker,Institutt for Fredsforskning

AIESEC jobber nå med oppfølging av foreningsmøte vedta ket. og regner med å ha avklart de fleste spørsmål innen slutten av April.Vi ser det derfor som sannsynlig at saken vil bli tatt opp som foreningsrnøtesak 28/4. Se forøverig annen informasj on fra AIESEC annet sted i Bulle.

Dag Lerond NORAD Sør Mrika ekspert MERKUR v/Nils Ketil

UNDERS~FTSKAMPANJER o

OG SAREDE FØLELSER! Sva rreplikk av T horgrim H aga P t Sogn og Fjordane Meieri omfattar 10 meierianlegg i fylket. Omlag 2.200 med/emer leverte i 1987 94.5 mi!!. I. mjølk til se/skapet ~/skapet sitt formA l er mottak av med/emene s i mjølk og fOrdeling av denne til konsumm;ølkproduk:. os! og smø r. Selskapet er ogsi!l grossist av meierivarer overfor detBljistar og stortJushaldningar. Omsetnad i 1987 "ar 627 mill. ler. og omlag 270 pMSOnar er tilsette. Ved hovudkontoret i Førde er det fy/gjande stillingar 1tKJige:

ØKONOMISJEF Vår noverande økonomisjef har sagt opp stillinga si for å gå. ov er i ann a verksernd . V i søkjer difor hans etterfø lgjar. Økonomisjefen har ansvar for drift og vidareutvikling innan økonomiom rådet med m .a. fø lgjande arbeidsoppgåver: - Finans- og driftsrekneskap - Likviditetsstyring - Budsjettering og oppfø lging - . Økonomiske analysar og utvikling av EDB-rutiner - Drift , . ~."'.

Selskapet arbeider for tida med ny administrasjonsplan og nye arbeidsoppgåver kan bli tillagt stillinga. Økonomisjefen rapporterer til direktør. Til stillinga som økonomisjef ynskjer vi ein person med høgare økonomisk utdanning og noko praksis frå tilsvarande stilling .

REKNESKAPSMEDARBEIDAR Dei vil--1igaste arbeidsoppgåvene vil bli : - Bilagshandsaming - Avstemmil1gar. . - Rekneskapsavslutning I samband med endring av administrasjonsplan kan nye oppgåver bli tillagt stillinga. Til denne stillinga ynskjer vi ein person med høvande utdanning og nokre års praksis innan arbeidsområdet. For nærare opp!ysningar ved begge stillingane, kontakt direktør Jon Holstad eller økonomisjef Frank-Rune ÅS på telefon (057) 23 633. Søknad med kopiar av attstar og vitnemål vert å sende innan 19. mår.s til :

SOGN OG FJORDANE MEIERI Postboks 363,6801 Førde.

J eg vet - og visste - at rektor har en sterk plass i en del st udenters bevissthet. Mitt personlige innlegg går da h eller ikke på rektor som person, h a n er også etter min mening en "likandes" kar. Problemet er å skille sak fra person. At rektor er positiv og studentvennlig er ikke ensbetydende med at tin g blir gjort , og på riktig måte.

ensom og herois k kamp mot alle de andre konserverende elementene på denne skolen . Forøvrig gjen stå r det bare å s i at med den inn sats som her er lagt for dagen for å få fram a t Rektor er Fredet så går vi lyse tider i møte. Bare ved innsamlingen av signaturene, klippin gen og limingen for å få disse ned på et h elt A4 ark, og forfatteisen av brevet, h a r MERKUR og andre lagt for dagen en innsatsvilje som borger for noe stort. Det ble til slutt en meget sterk søknad om* oppta k til Grafisk Senter. De trenger folk som liker å lime og paste. De tte har no k red d e t samarbeid sklimaet m ed Høyblokken. Så venter ihvertfall jeg s peIlt på resultatene.

Min koblin ~ rektor - administrasjonen. At Rektor ikke skal kunne holdes ansvarlig for hva som blir gjort her på skolen sier mer om underskrivernes syn på rektor enn mitt. Dette er jo nettopp å redusere ham til en marionettfigur. Det har ihvertfall ikke jeg gjort. Dessuten h ar jeg h eller ikke gjort ha m eneansva rlig for tingenes tils tand her på bruket. Artikkelen fokuserer på Rektor som leder, som fron!figur og det åpenbare . Nå har jeg skrevet en del o~' d~ to misforholdet mellom nettopp "visjoner punktene som for meg egentlig ikke er " og framtidsrettet tenkning her på NHH" viktige! Pooenget for meg er ikke Rektor. Jeg og hva som faktisk blir gjort. skrev for å starte en debatt i et litt Punkt. l kan. heller ikke tolkes anderledes enn at "smeden" i historien offentlig lys og håpet på respons. er ganske lett å finne, etter Grunnen til at jeg gidder å svare ligger i Styrets (og andres) framgangsmåte innsenderenes mening. Samtlige generellt. underskrivere holder annen(andre) Før Bulle nr. 6 kom ut ble det avholdt person(er) i større grad ansvarlig, SlYREMØTE på artikkelen. selvfølgelig uten å si hvem. NHHtradisjonen tro pakkes det hele inn i Konklusjonen på møtet er at MERKUR prøver å få artikkelen fjernet, evt. runde vendinger og ullent språk. trykket som LESERBREV!!!!! De er uenig i innholdet. Det vil skade Min vurdering av rektors innsats! Jeg ba om korreksjon, og har visstnok forholdet til Høyblokka. Først etter flere fått det. Rektor har gjort mye for timer og etter at Studentradioen er studentene, rektor er positiv, rektor infonnert om hva som holder på å skje, stiller opp, men dette er da ikke nytt! snur Merkur på en femøring og sier at etter instruksen har de ikke rett til å Strategiutvalg, nytenkning osv. er ord, sensurere en slik artikkel. Rett og riktig, ord, ord. Det er Resultatene som teller. At Rektor har de rette ideene men ikke omsider. Deretter verver de Skolens tungtvektere får dem utført innad p.g.a. administrasjonen, ville andre steder ha til et innlegg for å markedsføre sitt syn fått konsekvenser. En leder er ansvarlig overfor Høyblokka v /Rektor.Om for å sette hardt mot hardt hvis det initiativet ikke kom fra Merkur, har de stått på for å samle underskrifter. Håper kommer til det. Siden sårheten og den velmenende energien får et annet utløp for forurettelse på en annen parts vegne fremtiden. preger brevet, må Jeg igjen få gjenta: Rektor som person er irrelevant!. Hvis Strøtanke: Hva med en paneldebatt i underskriverne av brevet mener rektor Klubben der H0YBLOKKA er har gjort nok, innad og utad så er det representert i panelet og temaet er noe sånt som: seMøgelig dem fritt å mene det. (Fri meningsutveksling, istedenfor "Studenter, h indrtng eller framtid" sensur I) Så kan MERKUR bruke makten sin på Kanskje vil også Jeg mene det en gang, dersom jeg finner u t at han kjemper en noe annet enn BULLE.

MEN UKEN ER MER ENN REVY ... ..... .. ...... ........... og derfor håper j eg at når vi nå likevel er samlet her en UKEs tid kan prøve å få staten og de til å støtte de der kravene om at vi som idag står her med knuter i dusken (?), er de som vi skal bygge på samfunnet med. Vi må ikke leve som Abraham i Paris, men få snudd Wergeland i graven og bevise at nivåsenkningen er en myte .. ........ .. .... . (som en russ ville ha sagt n.et).

MERKUR

"Annet par utvendig", Barnedag, eldredag; næringslivsdag, konserter, bierstube, poesikveld m. m. m. er bevis nok for at vi tør å kjøpe grønne bananer. Alt er investeringer i oss selv og i vårt forhold til omverden. Et av UKENs hovedformål er å bedre for!lOldet til bergenserne, og det tror jeg vi klarer. Etler IIlfx:1 mening er det imidlertid også viktig å få et forhold til resten av landet, eller rettere sagt la de få et forhold til oss. Etter helgens besøk fra Trondheim, Kristiansand, Ås og Oslo - og deres svar på Sangria, Optimum og Svæveru tror jeg at den myten som stud. NHH ofte har "hengende" over seg er blitt svakere. Jeg hørte flere som var "positivt overrasket over lite yappete miljø .... Det er jo verre på Samfundet". Jeg tror vi tjener på det. Men vårt forhold til medstudenter er bedre enn noensinne, da er det verre med med pressen. Revyen har vært offer for avis- og radio- omtale, på godt og vondt. Hvem som egentlig har rett om hvor god eller dårlig revyen er er det opp til hver enkelt å avg] øre, men dårlig kritikk er bedre enn ingen kritikk. Vi får i hvert fall vist at vi har prøvd oss. Og vi ville gi folk et "trøkk i t!ynet". Om "Ludvig Nessa får seg et slag under beltestedet" (Dagen), eller om det bare dreier seg om "penger, penger, penger" (BT) , så får vi bevist at vi driver med annet enn økonomi på denne fantastiske kulturinstitusjonen - ja for det er det. i hvert f~ll en UKEs tid. Keep up the good work.

NHHS

VÅR 1988

1mb

Telefonintervju med Jon-Ole Skeide . Formann ilokalkomiteen AISEC '

Vi har hørt at AlES EC International har fått ny president og at dette er en HVIT SØRAFRIKANER. Stemmer dette? Ja. Presidenten vil tiltre 13.juli og heter Matthew Devilliers. Hvor lenge har AlES EC visst at noe slikt var i emning. Visste dere noe om hans kandidatur når AlESEC's Sør-Afrika holdning ble diskutert på foreningsrnøtet? Vi visste ikke om den nå valgte kandidatbn før vi kom til Boston etter foreningsmøtet. Deadline for ,forslag ,.går først ut ~nder konferansen og på forhånd var det bare to kandidater. Til slutt ble det seks. Hva gjorde dere med situasjonen som oppstod. Hvordan stemte dere? Det er hemmelig. Derfor kan jeg av naturlige grunner ikke røpe noe. Hvordan ser du på,situasjonen som nå har oppstått? Vil ikke dette

forverre deres stilling? Slik jeg ser det er det ikke tilfelle. Vi har alle stor respekt for Matthew Devilliers og for den nasjonalkomite han representerer. AIESEC Sør-Afrika er den nasjona1ko~te som jobber best. Detø~ ta opp kontroversielle saker, og er modige i sitt arbeid. At Sør" Afrika komiteen nyder så stor respekt- innad i organisasjonen for sitt uredde engasjement, har antageligvis også kommet Devilliers tilgode. ' Det er dessuten godt å få en bekreftelse på at det ikke bare er vi i Norge"som verdsetter AIESEC S-A's arbeid. Hva har dere gjort, og hva vil dere gjøre, for å markedsføre det foreningsmøtevedtaket som dere er forpliktet til å følge opp? Vi jobber på to plan. Det ene er at vi jobber aktivt for å skaffe dokumentasjon om hvordan AIESEC jobber i Sør-Afrika og hvordan de blir sett på innad i landet og blant andre afrikanske stater. men det tar tid å få slike ting skriftlig. Mange er veldig forsiktige med å uttale seg om

disse tingene i -Afrika' g~nerellt. Men det komm~;' 'Her i Norge prøver vi å få Utenriksdepartementet inn på banen for å få en uttal~~e_?m ~E,SEG~s ~lle i.Sør-Afr!ka. ._ ~ _c,..._ AIESEClnternationaler godt klar !>ver vår situasjon i Norge. Den 'hat vi gjortnelt klar. De vethvordan miljøet er som vi beveger QSS l. L

• •

Etter opphevelsen av boikotten, tok dere selvkritikk på informasjonen til studentene. " Har dere tenkt å gå i den samme fella nå? Vi jobber med en rapport om saken og vil komme med en fuldig redegjørelse for I}va som har skjedd, og hva som videre bør skje i neste nummer av Bulle. Mange av nøkkelpersonene her har vært bortreist, derfor kan dette ikke skje tidligere. th

~==~==~===x~==~==~==~c=~~==~==~c=~~==~==~.

- 'l

II ill

- EN BIDRAGSYTER TIL DIN VELFERD

Kjøper du dine bøke r i St udia, støtter d u opp om din egen velferd. Dette fordi overskuddet kanaliseres tilbake som velferdstiltak til studentene.

Jo n-Ole Skeide

Ordet er blitt belastet. Det vekker assosiasjoner som "rødstrømper" . "frusterte husmødre" og "mannshatere" . Markeringen av 8. mars er blitt så dominert av Kvinnefronten og desslike. at de fleste vil nøle med å si at de er opptatt av eller støtter kvinnekampen.

veldig fra mennenes? Ved å kalle det for "kvinnekamp" har man utropt mennene til motstandere. noe som i mange tilfeller er en tabbe. Man kan ikke benekte at nesten halvparten av jordens befolkning er menn! Mitt inntrykk er at det viktigste problemet for kvinner i Norge er å bli tatt alvorlig nok. Den kvinnekampen som . føres gjennom 8. mars-kommiteene løser absolutt ikke dette problemet. Det må bli plass til konservative verdier i kvinnenes kamp. Barna må ikke bli noe man helst skal slippe å føde. og som snarest mulig må stappes bort i en barnehave. Mannshatet må bort. menn er ikke kvinnefiendtlige fra fødselen av. men kanskje dagens kvinner gjør dem slik..?

Hva er så kvinnekampen av idag? Mitt inntrykk er at det er et dårlig organisert sytekor . med dårlig oppslutning. Latterliggjort av de fleste menn. av aviser og vitse-tegnere. og av kvinner som meg. Det er rett og slett blitt umulig å ta kvinnekampen alvorlig. i den form den har fått. Det skal mot til for å stille opp i kvinnetoget 8. mars. Per definisjon må du da være venstreorientert og tilhenger av fri abort. I tillegg vil du skille deg ut dersom du verken er lesbisk eller har blitt voldtatt aven onkel. Tøffelhelter er deriinot velkommen i toget. selv om de nesten er menn. SeMølgelig er dette en overdrivelse. men ikke så veldig .{Jernt fra virkeligheten slik mange oppfatter den. Setter man seg skikkelig inn i hva kvinnesa ks-f orkj em p erne

Det jeg gjeme ville si til "mine medsøstre" i anledning 8 . mars. er: Jente. vær seriøs! Jente. tro på deg selv! Jente. ta ansvar for deg selv! kjemper for. finner man kanskje

Spørsmålet kan kanskje bli: I en

mange viktige ting og gode

tid som vår. når likestillingen

poenger. Det er likevel ikke det " folk * ' flest', får med seg , ay i kvinnekampen. ,'>'

STUDENTKONSERT I GRIEGHALLEN FREDAG 11. MARS (IMORGEN)

KL. 19.30

tross alt er kommet ~rt langt; " filmes det Vtrk~lig behov for e~ egen KVINNE-kamp? Skiller .kvinpenes' problemer seg så

Og fremfor alt: Slutt å tro at alt er mennenes feil. Vel har de sine feil: men vi kan ikke klare oss uten dem. SAMMEN STÅR VI STERKERE! lInn

Indian Summer Som ung - da gjorde jeg til lags hver mann som gikk forbi. Jeg jenket meg og passet straks til mannens teori.

Nu er jeg - mer erfaringsrik min egen rettesnor.

DIRIGENT: ALDO CECCATO GUSTAV MAHLER: SYMFONI NR. 7 I E~MOLL BILL a KR. 15,· o FAESKJ0PTI GRIEGHALLEN o NA!

og liker du meg ikke slik. så dra dit peppem gror!

Generell oversikt over kjønnssituasjonen Hun vil ha monogami; han vil være frank og fri.

Kjærlighet er kvinnens liv;

'-.

Han er hennes alt og ett; tell til ti, og han går trett. Dette må jo ende galt.

'\... "-......

han har annet tidsfordriv.

Slik er status. Ærlig talt:

. \,

"\ J ,

Dorothy Parker (USA) til norsk ved Andre Bjerke

. ",

HELGEN I UKEN

H~r har vi sølvlag~t,. fra NHH naturligvis, før start. Laget var så ivrig at cox Morten Stige måtte holde Igjen båten. NHHs brave gutter gjorde en uforlignelig innsats og vi er stolte av 2. plassen. Universitetets lag gikk det dessverre ikke så bra med nest siste plass fikk de i ~ørdagens store tevling på Vågen. Men gutta fra høyde~ tok nederlaget med et smIl, og slang like gjeme coxen sin i vannet ...

.- ...-.---________

_ _ __

_ _ __ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _---J

... og nå hører vi helt uoffisielt at universitet leder med knappe tredve meter, men hva ser jeg, NHH har byttet båt, og fosser forbi universitet, NEI! øynene har nok spilt meg et puss det var ikke NHH sin båt men en stor oljetankar eller noe, ja det er en oljetankar! Men her kommer NHH , de ligger nå bare 29 meter bak, de har tatt innpå med en knapp meter så vidt jeg kan se herfra men det er som sagt bare helt uoffisielt, og det fosser om baugen til NHH, NEI! jeg tok visst feil, det var bare den oljetankaren vi ~ i sted ...

NHH's cox møtte pressen etter strabasene på havet. Bulle har en liten mistanke om at han saboterte litt, for å unngå et bad i Vågen etter en eventuell seier, det var i alle fall ufyselig kaldt på torget denne mars morgnen.

Midt i uken

Dlidt

i UKEN Hjulene ruller, sulkyen går fremover !! Alle 623 fUKENsjonærene bidrar til at det er mulig å gjennomføre det enorme arrangementet UKEN er. Hver eneste brikke er like viktig for at alt skal klaffe, og klaffe har det gjort til gangs så lang i løpet! Går alt like bra de resterende 11 dagene ..... . Benytt anledningen til å se revyen om igjen, (den blir bedre og bedre for hver gang ), sørg for å få deg noen svette tette netter i fUKEN det er NÅ det skjer .....Stå på l!! Natt til onsdag feiret vi oss selv, det hadde vi all grunn til for vi HAR gjort det bra!!! Salget går strykende! Publikum kjemper om å få billetter - hold deg fast : Vi har allerede solgt for MER enn budsjettert!!! Annet par utvendig! er en god posisjon i travsport - UKEN 88 er på oppløpssiden. De tre hovedmålsetningene for UKEN er l) å bedre kontakten mellom stud. NHH og Bergens befolkning 2) bedre miljøet på NHH på tvers av kull- og gjengbarrierer 3) å tilføre NHHS "midler" - Jeg synes vi ligger godt an i løypa jeg dere!!!!! JÆVLI BRA!! (sitat Rolf) storUKEstyret v/Benedicte

Som dessverre sansynligvis altfor få av dere vet, prøvde UKEN seg på Norsktoppen sist lørdag. Som de patriotiske stud NHH vi er, skar vi rett hjem fra Torgalmenningen og skrudde på radioen. Vi skulle stemme det vi kunne og var litt redd for at det skulle bli dyrt. Men siden Televerket har tilgodesett Bergen med hele 500 linjer over fjellet, er det ikke rart vi fikk opptatt. Dette er jo direkte distriktsfiendlig, en Oslo-borger har lettere for å ringe inn og få registrert sin stemme enn en Bergenser. Drøyt 1000 stemmer kom i hvert fall inn, Murphie's lover slo til, og UKEschlager'n kom på Il. plass, ett hakk under listen ... lY~Wimn

_''(1

Hull

UKEN I HELGEN

Blir det verdensrekord? Skulle tro det, for har du noen gang tidligere hørt om et postkort på 2 x 3 meter sendt i posten? For ikke si 300 stykker på 1 x 1,5 meter? Et anstendig og morsomt Verdensrekordforsøk, vi får håpe Kong Olav også synes det, slik at UKEN 90 virkelig kan bli Norges midtpunkt (også på papiret). Hvis det ikke går, skal ikke opphavet bak årets VRF være misfornøyd, for forsøket er

kjempebra det, - helt topp! Det var bare en ting; hvorfor i alle dager bare 300 (eller var det 250) ut til salg til oss dødlige? Og på toppen av det hele; hvorfor i alle dager la folk få kjØpe 2 hver når det er for få i utgangspunktet? Det kunne da ikke være tvil om at dette skulle bli populært. Men vi kjempet i køen og ble blant de heldige som kan bla opp i Guinnes og si "jeg sendte et slikt", men jeg skulle da ønske at 1000 til hadde kunnet gjøre det samme. Ukesjef Rolv Assev foretar den høy tidlige åpningen av UKEN 88 på Torgalmenningen sist lørdag. Mange Bergensere og enda flere stud NHH'ere hadde møtt frem i kaldt vårvær for å overvære begivenhetene. Et flott program, men det hadde det vært også om Dir mus hadde nøyd seg med 14 numre. VRF og muligheten til deltakelse i det, holdt nok mange på plass, det førte i alle fall til at Bulles utsendte nok en gang fikk anledning til å støtte opp om Bergens slunkne kommunekasse gjennom det elskede Parkeringsselskapet.

Pondus og Pondus var også på UKEåpningen for å presentere årets innsamlingsaksjon. Som vi har fortalt før er målet denne gang å kunne gi Akvariet 10 nye pingviner, og de skal være aven sort som er villige til å gjøre det både her og ..1_-

imn,lye

EF-DAGENE

•l

BODØ 1988

Fagforum for økonomistudenter ved Høyskolesenteret i Nordland arrangerte i månedsskifte "EF -dagene 88". Det var to hovedspørsmål som skulle belyses; "Norge og EF 1972 - 1988. utvikling. forutsetninger og resultater." og "Med EF i utvikling". Arrangørene hadde virkelig lagt seg i selen og laget at arrangement med dimenSjoner., velkjente foredragsholdere og panelledere gledet forsainlingen. Så fikk de da også litt respons utenfra; selv om NRK. VG. Farmand og en del andre var representert. så var økonomistudentene i Bodø skuffet over oppslutningen. spesielt fra lokalt næringsliv og politikere. Målet var vel egentlig ikke å ta opp ja/nei debatten direkte. men heller å belyse forskjellige sider ved EF og Norges forhold til dette fellesskap. Jeg er selv blant den millionen med nordmenn som har stemmerett i dag. men som ikke hadde det i 1972 og er ikke voldsomt engasjert i spørsmålet. Men allikevel var det interessant å være tilstede og få høre forskjellige syn. og ikke minst fakta om EF. Vi har fått følgende artikkel fra en student ved Journalistutdanningen ved Høyskolesentert. lye

Fraforberedelsene; selv Bulles utsendte ble satt til å gjøre i stand permer.

Industrien mot 2. divisjon

Av Tor Ame Ljunggren Norsk industripolitikk fører landet ned i 2 . divisjon. EF-medlemskap kan endre denne uheldige utviklingen. mener Erik Hoff fra Norsk Arbeidsgiverforening (NAF). Handelsminister Kurt Mosbakk mener på sin side at regjeringen arbeider aktivt og effektivt for å sikre norsk innflytelse i EF-markedet. Norge må tilpasse seg de endrede rammebetingelsene best mulig, mente Mosbakk. /

//~ - Rammebetingelsene endrer seg for Norge og norsk industri. når EFs indre marked (EF1M) tar form. Ingen må ha illusjoner om at det vil bli lett å tilpasse seg de nye vilkårene, mange områder vil bli utsatt for hardere konkurdIlse. Vi må handle før det er for sent. mener Hoff. direktørene i NAFs internasjonale avdeling. Mosbakk på sin side påpekte at det ikke er enkelt for medlemslandene i EF å tilpasse seg hverandre. Etter at det ble vedtatt å ~åpne" EF for

medlemslandene, står de nå foran store utfordringer. Regjeringen arbeider nå aktivt for å sikre at Norge som land. og som medlem av EFfA. vil få.tllstrekkeItg innflytelse i EFIM.

HÅP FOR SMÅBEDRIFTER - Et mer enhetlig marked i Europa vil gjøre det lettere for små og mellomstore bedrifter i Norge å tilpasse seg til markedet. Det vil samtidig bli større konkuranse. i og med at andre lands bedrifter vil kunne konkurere under gunstigere betingelser. sa Mosbakk. Han påpekte at EFs interne samarbeidsvilje og -evne ikke må undervurderes, de klarer å skjære gjennom alvorlige saker. Vi for vår del greier ikke å finne ut hvor vi skal legge en liten flyplass. sa han. UTVIKLINGSARBEID I FARE

- Det vil bli vanskelig for norske bedrifter å få delta i utviklings-programmer. EF

har allerede begynt å stramme inn på flere områder. Nå viser det seg at nordmenn slipper sjeldnere inn i toppjobber iinternasjonale.-.organ-isasjoner enn før. hevder Hoff. På denne måte vil vi etter NAFs mening bli akterutseilt i europeisk sammenheng. STABILE MARKEDER

Hoff la vekt på behovet for å ha stabile markeder for våre produkter. særlig siden store deler av Norges produksjon går til eksport. Det vil være kritisk dersom land på andre kontinenter som Asia. Afrika og Sør-Amerika kommer i en posisjon hvor de kan konkurere med oss i Europa. Signaler om en slik utvikling er allerede kommet. Uansett vil det bli økt konkuranse i det europeiske markedet. og denne konkuransen vil det bli vanskelig å møte dersom vi ikke har en mer offensiv politikk mot EF. Medlemskap kan vise seg å være eneste løsning etter Hoffs mening.

KOMPETANSEINDUSTRI

Et av de viktigste satsingsområdene for norsk industri vil være innen kunnskapsbasert industri og telekommunikasjon. Mosbakk mener at de kunnskapsbaserte næringene vil få stor betydning for vår fremtid. Vi har så få naturressurser og så få mennesker. at vi må satse på en type næringsvirksomhet som gjør oss konkuransedyktige. Også i fremtiden . FISKERIENE SPESIELLE

- Fiskeriene står i en særstilling overfor EF. sett i forhold til andre næringer i Norge. Vi har også skilt fangsleddet fra eksportørene. dette setter oss i en situasjon helt ulik andre land i Europa. Fiskeindustrien som skal selge til kunder i EF-markedet merker presset fra handelsbarrierene. mens fiskerne er redde for sin situasjon ved et medlemskap. Dette påpeker Marius Hauge. byråsjef i fiskeridepartementet.

EF·DAGENE '1988 l 29.02, ,·OlO:;;

)(ry)

,~, Jt:. r-

MED EF l, UTVIKLING? ~

HØyskolesenteret i Norldand, holder til i trivelige, tre år gamle bygninger. Her ser vi en av de mange sittegruppene rundt om i bygget. Hvor:for kan ingen gjøre det så koselig på NHH også, litt grønne planter, noen benker, røkeforbud og et bord - vips, så er det hele mye triveligere.

Fra en av paneldebattene fra venstre; Marius Hauge (jlSkeridept), Ivar JachWitz (Industriforbundet), Bjørn Hansen (panelleder), Nils Valla (Gjensidiges landbruksdiv.) og Svend Kraemer (EF-kommisjonen)

forts. fra side 8 og . Norges forhandlingsleder fiskerisaker overfor EF. Hauge setter denned fingeren på en av de viktigste problemstillingene under EF-dagene i mellom Bodø; Motsetningene industrien. og hensynet til primærnæringene. NORSKE SÆRINTERESSER

Spørsmålet er nå om det er rom for norske særinteresser i EF. slik at vi som et lite land kan bevare noe av vår særegenhet. Problemene med samordning av våre næringsinteresser ble understreket ved at Nils Valla. tidligere leder av Bondelaget. og Ivar Jachwitz fra Industriforbundet presenterte ulike syn på uMkltngen siden 1972. Valla mente at lite hadde endret seg. mens Jachwttz på sin side påpekte at vi nå er mer sårbare enn noen sinne rent økonomisk. Blant annet har overføringene til jordbruket økt dramatisk siden vi valgte å stå utenfor fellesskapet. OWEPENGER BORTE

Jachwitz la mye av skylda for uMklingen på ensidig satsing på oljeindustrien. På den måten vil vår handel med utlandet være avhengig av god eller dårlig pris på oljs. sa Jachwitz. -God pris på oljen ga oss overskudd på handelbalansen helt fram til prisfallet forleden år. Vi har allerede begynt å betale prisen for ensidig satsing. hevdet Jachwttz. Nå må vi låne penger for å finansiere vår velferd i motsetning til tidligere. Dette er etter Industriforbundets mening en uMkling som kan snus dersom vi blir medlemmer i EF.

~ ,.q; .- - .-

Vi har gjennom spørreskjemaene formidlet en del av stud NHH's syn på statuen utenfor skolen. Det er ikke lOOOA> enighet om at det er et vakkert stykke kunst vi har. men det er da tross alt en del som liker den. Etter å ha besøkt Høyskolesenteret i Nordland har imidlertid jeg fått et helt annet syn på vår statue. den synes nå faktisk å være meget vakker. Ja . slik kan det gå når sammenligningsgrunnlaget blir endret. Siv øk studentene i Bodø blir møtt av et langt mer skremmende syn enn vi hver morgen. "Havet. håpet og heimen" heter rukleverket til 300.000 kroner. Bodøstudentene rister også på hodet. og vi møtte ingen som likte skaperverket. Ikke vet jeg. men det kan virke som Norges økonomiske utdanningsinstitusjoner har en uoffiSiell konkurranse seg imellom om det styggeste kunstverket. Vi venter selvsagt i åndeløs spenning på hva BI kan svinge opp med ved sitt gedigne nybygg i Bærum. Vi kunne kanskj e snart lage et nytt arrangement på linje med 0VL hvor vi kåre.r de økonomiske u dannin gs institusj on'ers styggeste /fineste/merkeli~ste / morsomste osv. kunstverk?

HåWt. eller heimen. ikke vet jeg. Dettte vakre stykket forvridd metall er malt i en ekkel. blå farge. De med skarpe øyne får også med seg den stilig detaljen at det er banket små hull i de lett svugne bena (hvis det er ben da). Oppå denne flotte metallrammen har kunstneren lagt inn noen gedigne . rosa marmorblokker. Altså et stykke kunst i klassen for "moderne". Det mest fornøylige med Håpet (eller Heimen hva vet vel jeg?) er historien om hva som skjedde på avdukingsdagen. . Hvordan avdukeingen fysisk gikk for seg. vet jeg ikke. monstrumet (ellermonstrumene) er i alle fall for stort til å dekkes aven duk. Prominente gjester var samlet. og selvsagt kunstneren (for ham/ hun måtte jo dette mølet utgjøre en god årslønn). alt lå til rette for en høytidelig seremoni - hadde det ikke vært for den studenten som hadde låst fast sykkelen sin i "skolens nye sykkelstativ"! lye

HOGSKOLE

SEI\fTERfT I fIIOR[)I ANn

ET APROPOS TIL DEBATTEN ne-ir:..:

.!.~f l

ne .:..r. E-IOC ine j n E i ne !nt- i r.'= ~

:'::f j : JE i

c(:n~i~e~~~l~ ! lnF i ~tine i ~flnt:nt l nejne~

D~ ir. e i!'!~ ';'r..elr.r€i n ~ i~.c; l :'" ?int: "-neinei nei n~

O~in€in ei nfineinEinein~ ineinei np~ neinel

ne i n E.i ne i r.€' ine int i::;e i ne Ine ir~e ine i ne i

r.~.i

neineineice ineinFinei nfine iLe.infinei~ei nei~ ei n~ine i nein ei n€ infi ne~nflneinei! Jei

neinei~eln~iL.ine!nein€~nejn~i~ein€infi n~ine in~lnei [ €l~.c;in€inel neln ~in!i ~€ in~i nelr.ei~elr..ei~eineintin~inein€in~j~einEi

nf i ne i ne l r,e i co::i ne lce 1 D<:' i De i ne ir;€" ~ ne 1 ~.f ~ neine~n€i~Ei n ei~elnein€ipei~ein€i~el~~i :lE':nEi~ ~ inElr:

i:l e ir.

ne lOt' i

:-.~

iue ir.

O€lnflnelnfl~

nEinei~f j ~ e ln

De !D€"

(]E

iDei e InE

i~Ej

nf inei

nfloe i ne! elnel~~i

ein e in~j

einel

Dein t inEineine ! ne i n!inelne l nei~ e inei n e i ne i nel n~ in € j~einelnf i neinel ~e inEinein e j

ne i ::! e i ne i rJE i

: lE l !:o f

u:e i f.e l :,,,=" i nt'.' rE' 1:"'2 l fJ<:':

n ei ne i r: e l~ E l ~ei ~ e i~ ~in~l~~ l~ e : n~l~ejn~l

oei nel ne :n elnei nelO€ : ne ine in e ln e ine inei n elnEi~€ineinelneine~ n ej~el~el D einEin~i

r..e ':"'r.E'::" nei r.: e i ne i ne i ne i r.e i ut' :.:.t:i r.€ ine i;;>;; l neiD e lneICElntl n eineinelnE:::!~!ne l n€lnei

ne j n e i e e : . Cf' HIt'

Hi €

lr:.t

j rl~

i f. e i f.e inel

r.' t:

Jan Erik Vold,

fra diktsamlingen Kykelipi (1969)

i !"l ei

Havet. en svart betongklump. Den observante leser skjønner straks hvorfor dette elementet må være havet. - Akkurat. du så relieffet aven fisk og en sjøstjerne. Pene dyrefigurer har jeg alltid likt. Hvis du lurer på hva det hvite feltet på skråflaten er for noe. så tror jeg det er inntrykket aven bølge. skapt av marmorplater. (hvis ikke er det bare sne)

STOR KUNST DET ER BRA!!

BODØ

STUD. NHH SKRIVER I~B~§gml

BULLE

Norge, Europa og USA. Et trekantdraDla ? For en måned siden. i Bulle nr. 4. skrev Labbetuss Tolabbus at han lot seg imponere over mennesker med dårlig tid. Det er et flott syn når travle studenter kommer for sent til forelesningene fordi de nettopp har fattet viktige avgjørelser i opphetede møter. Og alle data noteres elegant i loggen med Parkers nyeste glinsende gull-penn. Ekstra stilig er de ' med Dagens Næringsliv under armen. Morgendagens ledere!! Nå skulle jeg selvsagt ha svart før. men jeg har bare ikke hatt anledning. For jeg har brukt tiden langt mer fornuftig enn å gå på Time Management kurs. Jeg gått inn i meg selv. Grublet. tenkt. fIlosofert i EN MÅNED. og funnet ut at landet trenger flere filosofer. Disse jappene som jobber 60 timer i uken har aldri tilført samfunnet noe mer enn stress. jag og mas. Nei. vi trenger mer fri. Tid til å fIlsofere . 6 timers arbeidsdag. 52 ukers fødselspermisjon. 6 uker sommerferie og gratis barnehage. Det passer det meg fint. og vi har råd. Jeg er mektig lei av disse 'viktig-perene" som bruker dagen på å vise seg frem i skolens korridorer. SeJor eksempel på disse i styret. På kontqret sitter. de og drikker kaffe. og straks,de kommer ut av styrerommet. vifter de med manageren og sprinter avgårde til neste kaffemøte. og hva med Bulleredaksjonen som ikke gjør annet enn å syte og klage over at det er,så mye å gjøre? Mitt forslag er å gå over til løsbladsystem uten system. Da kan dere ihvertfall ikke skylde på systemet! NU er verst. De gjør ikke annet enn å arrangere bedrifts-presentasjoner for skolens japper. To ganger i uken nyter de gratis pizza og øl. Når jeg - grublende på vei til yatzyklubben - møter slike pamper. stopper jeg opp. ser de rart inn i øynene og sier:

"Du skal ikke tro du er noe" "Du skal ikke tro du duget til noe" "Du skal ikke tro du kan lære oss noe" "Du skal ikke tro du er klokere enn oss" I høst studerte jeg filosofi . Jeg strøk. men det gjør ikke noe. For dama liker ikke japper. Dessuten er jeg bare en grubler. Vel. grublere og tenkere er bra det. men fIlosofer er nå engang best. Spesielt de med skjegg. og så sosionomer da. De må ha røde strømper. Det er de flinkeste. De med størst innsikt. Forståelse. Fornuft. InnSiktsfulle mennesker tar aldri feil. Det sa ihvertfall Platon. og ham tror jeg på. For han var innsiktsfull. og visst var Platon stor. men jeg holder nå likevel en knapp på Aristoteles. Han kom frem til det faktum at ting består av både "former og stoff'. Interessante greier. og matnyttig. Selv moderne kunstmalerier med de lekreste firkanter og sirkler. må melde pass mot slik en visdom. For egen del har jeg kommet til at hvis alle fIlosoferer ~ går alt så mye bedre. Jeg memorerer tilbake til de glade -68 åra. Det var tider det. Våre pop-idoler visste virkelig hva som betød noe i livet. . ' Peace and love. And drugs.:Jeg falt for Beatles. John. Paul. Ringo og George. Jeg elsker dem alle ': høyere enn homser elsker rævhøl. De satte seg inn i østens mystikk. Filosoferte. Gikk inn i seg selv. Oppnådde Nirvana. Ekstase. Fikk utløsning. Hinduismen er interessant. sa de . Spesielt det der med at kua er hellig. Helt enig. SETT KUA I SENTRUM I

M0ØØØØØHHH ..... le Fwnier

JK skriver i (ad th-s syn på sikkerhetspolitikk - Bulle nr. 6) så fint at mine syn på maktkonstellasjoner er foreldet. Å si at vi vil være - og har vært - en brikke i de to supermaktenes spill får stå forJKs regning. Jeg kan bare si at ikke alt nytt er framgang. JK tar ihvertfall mer enn ett skritt tilbake. I hvilken grad han tror Europa vil føle et så utstrakt behov for å ta seg av Norges ve og vel. sier han ikke stort om. men viljen bør være stor. og evnen! Underlegenhet kan. hvis man støter på en passe hensynsløs motstander. føre til to ting. Enten krav om lydighet og derav tap av frihet. eller en direkte knock- out og voldtekt - i bokstavelig eller overført forstand. og her kommer mitt resonnement om Sovjet inn i bildet. Denne staten er det Europa generellt og Norge spesielt må forholde seg til. Noe annet er etter min mening farlig blåøyd. NårJK sier at denne maktonstellasjonstankegangen er foreldet. er det ikke annet enn lettvint lek med teoretiske floskler. Sovjet ligger der. med en styrke som er mange ganger større enn den Europa kan mobilisere. militært sett. Gorbatsjov prøver også å gjøre det samme med sovjets økonomi. Motivene for dette er egentlig uvesentlig. I Sovjet forsvinner partiformenn. mens statssystemet består. og heri ligger et meget vesentlig poeng. Diktaturer har ingen innebygde bremser. de vil lettere kunne bli offer for et maktbegjærlig styre. Sovjet i dag og Sovjet i morgen kan være to forskjellige ting med hensyn til politikk. Alt som trengs er en passe gal mann med støtte av de riktige. maktsyke menneskene. Europa kan aldri gi Norge de garantier vi trenger. Bare USA kan gi en slik. Dette kom da

også tydelig fram på foreningsmøtet den 25.2. og dette innebærer ikke at vi må godta alt USA gjør. og jeg holder JK mistenkt for å skrive mot bedre vitende når han sier at Norge må forsvare "SD I. Nicaragua . bombing av Libya. våpenhjelp til Iran etc." Har det ikke fra Europa i mange av disse sakene hevet seg et massivt kor av fordømmelser. fra mange leire? Har Norge noen gang måttet forsvare USKs politikk? Jeg er ikke av den oppfatning at samarbeid med Europa er en uting. Men å spissformulere det som et valg mellom Europa/USA er i beste fall skjødesløst. Samarbeidet med Europa kan. hvis vi vil. fortsatt utbygges. men bare USA kan garantere vår sikkerhet. JK-s avslutning som in M.h.t. EXTENSO lyder slik "La ikke Th-s gufs fra den kalde krigen få overbevise oss om at bare USA er frihetens beskytter og at alle kommunister er slu djevler." Er det ett å si: Jeg kan ikke tolke den som annet enn et forsøk på å likestille de to supermaktene og minimalisere trusselen fra øst. Selvfølgelig er ikke alle kom un ister slu djevler. Det ikke JK har fått med seg av historieleksen sin. er at Sovjetsystemet har en lei tendens til å avle sådane. Ikke er USA alltid frihetens beskytter. men en sammenligning disse to stater imellom faller helt i fisk for meg. Norge har tatt et valg. og tatt det riktige. Det har garantert oss fred etter 2. verdenskrig. og jeg fatter ikke hvordan JK kan få seg til å kaste vrak på denne garantien for en livsfjern drøm. th

5 PA VEG UT -om revyen

JA TIL FLERE ØKONOMER

ANNE GRETE SETRA Jeg

den var ~empefin. Jeg hadde . ikke forestilt meg at den

Høyskolesenter i Oslo? Ypperlig. Nærlingslivet skriker etter økonomer. Det som er bra for norsk n æringsliv, er bra for Norge - eller noe sånt. Men hvorfor denne småligheten? Vika Terrasse er for dårlig. Aker Brygge derimot, er midt i blinken som Oslos svar på Merino - intet mindre!

kunne vere så bra i det hele tatt. Helt supert. Alt var bra.

Men vi trengerjlere økonomer. Høyskolen burde utdanne minst 3000, nei 10000 siviløkonomer i året. Lokaler til lesesaler og undervisning er knapt noe problem. Tilbudet av ledige fabrikklokaler ser bare ut til å øke i tiden fremover. Hva med et høyskolesenter i Tyssedal? Der skal det visst bli et ledig lokale snart. Statsraad Lehmkuhl vil også kunne bli et fantastisk skoletilbud. Siviløkonomutdanning å lå "den reisende folkehøyskole"! Da vil vi kunne raske med oss alt fra ADH-ere i sør til Bodøsiv.økere i nord. Med Statsraaden vil NHH og Bergen bli representert i hver eneste avkrok i det ganske land. Da vil skipet i sannhet bli skoleskip. og tenk tittelen: Statsraad Lehmkuhløkonom NHH! Med skyhøy studieavgift og knallharde opptakskriterier vil studiet få prestisje og være garantert suksess. Personlig ivrer jeg også etter ennå sterkere internasjonalisering av NHH. Vi er jo blant de beste i verden. Hva med egen avdeling i St. Gallen og universitetsbyene i USA? Tenk ekspansivt - norsk kompetanseimperialisme er på fremmarsj! Alle har bruk for økonomer. Særlig fra NHH. For økonomer, og spesielt siviløkonomer kan jo som kjent brukes til alt. Først når vi kan lese følgende annonse i avisen: -Oppvaskhjelp søkes til kantinen på BI. Ønskede kvalifikasjoner: Siviløkonomjra NHH.

da skal ~ være fornøyd. Tolabbus

synst

ANDERS

Jeg synst den var veldig gøyal. Det var litt opp og litt ned. Godt sammensatt. Veldig dumt å si at det var noe bestenummer. Jeg synst det var en del ganske frigjorte skuespillere, f.eks. hun som sang den trailersjåfør-visen - og han som spillte gjennomgangsfiguren var veldig god også.

MARJAN

2.akt var veldig bra. Kjempebra. Jeg splst det med Per Aabel var veldig bra, og så synst jeg Tande -P . var morsom.

Også har det skjedd, det alle ventet på ,men ingen ønsket. Avisene har skrevet om det, departementet har uttalf seg om def, me~ intet har hjulpet. . . Jeg snakker

selvfølgelig om begrepet 'HANDELSHØYSKOLEN'.

Handelsakademiet er Handelshøyskolen i Oslo, BI er førløpig fortsatt BI, men hva er NHH blitt? Det var vi som het 'Handelshøyskole', og hva heter vi nå? Jo : Handelshøyskolen 1 Sandviken', ikke en gang 'l Bergen' "" Det var i hvertfall det som ble sagt av Ukesjefen lørdag 5.3.88 ca kl 1200. Han, av alle, kaldte oss for 'Handelshøyskolen i Sandviken'. Det neste blir vel 'Sandvika'. Stod på

ARILD KLEMP fr. I

Skal du ta en omtli bilde av meg? Synst den er bra. Kjempebra. Andre avdeling er selvfølgelig best. men begge er veldig gode. Beste nummer? Hugo Boss , Gamle-hjemmet, Sissel den er j o fantastisk bra, og Mork/lønning er også kjempeartig . Det er flere ..... .

GERD KNUTSEN

Du, den var alle tiders. Den kan konkurrere med hvilken som helst annen. De var så gode alle sammen at jeg kan ikke si noe bestemt bestenummer . For det første liker jeg show i det hele tatt, og den friske opptredenen var virkelig fantastisk. Og vi også, vi går j o run dt og synger, men ikke sånn full fartsom dokke, vet du.

[Ol [Ol [Ol [Ol [Ol ~tOJ

Skipsfartskonferansen 88

"Fra depresjon til optimisme" Onsdag 13. april 1988 Utvikling i verdensøkonomien frem mot århundreskiftet. Foredragsholder: Tor Werg eland

Ar/hur Andersen & Co. har egll{, (ll'delingcr inncn f<' I'i.ljon, konsulC'llfl'irk.\ omhel Ol< skallerådl<im/l7g Vi er ca. 300 amalie med kOlilor i Osi", SIQvanger, Bergen og Trondheim. Vi har el nærl sa m c rbeid med Arlhllr Andersen & Co. '5 inlernG.ljonale organisasjon som lalall tel/er Ol'er 39.000 personer. Vare ansalIe og deres k{lmpetanse er \'år l'iktigste re.lSllrS, bygget opp gjennom et systematisk, internasjonalt l'idereutdannin!?sprogram og de/tagelse pti varier/e oppdrag

• Implikasjoner for shipping markeder. • Hvordan bør næringen tilpasse seg?

REVISJON OG ØKONOMISK RÅDGIVNING Re .. isjonsa \'delin ge n består av 130 personer i ho\cdsa l.. siv iløkonom er og DH kandidater. Vi løpend e nye kvaliri se rte medarbeid e re og l ilr-y r cl megct omfa ttende vidc rt:utd anni ng.... p rogram ! et intt!masjonalt miljø .

~kcr

Våre pnmær~ arbeidsom råde r er å utføre lovbestemt re""lsjon . I tillegg ha r vi til enhver tid løpende en rekke spesIaloppdrag. Oppdragene omfatter \"'J rdering 3" foretak i fo rh indeIse m ed fusjon . fisj o n. o ppkjøp. reo rganisenng. akkord. konkurs. genera;Jonsski fte . børsregistrering o.l. De~ s ulcn oma rhelde r \' i regn skap til amerika nske eller internasjonale pnnsippe r. reorga ni se rer regnst..aps· og styri ngssystemer. utarbe Ide r hjelpem idle r i den økono mi ske styr ing og yder rådgi\". ningsh.lelp på cmrådcr der det er behov for kompet ansr innen regnskap. revi~jon . øk o nomi og finans .

Er det plass for det familieeide rederi?

Oppdrags massen er svæn va rien og våre rev isorer \ il i IOp<'1 a\ en to-tre års perio de få erfaring fra ulikl' bransjer. sm~ og store virkso mheter, børsnotene selskaper og internasjo nale selskaper.

Innleder: Alf Clausen

LEDELSESRÅDGIVNING OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

Shipping er en kapitalintensiv næring. • Kan familieeide rederier overleve? • Er eierfamiliene villige til å oppgi kon trollen? • Alternative egenkapitalkilder til aksjemarkedet?

Ko nsulenta\drhngen bcst!1r a\' 130 personer og utfører tjenest er innen ledelse og bruk a\ infc.)r· ma sjo n s tet..nolo~ i . Virk s.omheten er i sterk vekst og \'1 har ha~ oss en rekke \'cll~ kkede op pd rag for no rske bedrifter og organisasJoner. Ca . 40 siv iløkonomer fra NHH er blant våre dyktige kon· !)ulenter. VI søker løre nde nye kvali fiserte medarbeidere og tilb yr et meget o mfatt ende \"idereut· danningsprogram i ct in te rnasjo nalt miljø. En stor del a\ \An: oppdrag er mnen øk o no mi styring. strategisk info rma Sjons planlegging. proSJektil-de-ise. utform lll g og m nføTing. 3 \ ED B-sysle mer. vurdering. .1' ma skin · og pakkeløsninger. Våre ~undcr er Innen cn rekke bra nSjer, so m banl' flnans . handd / dl s tTi hu~jon , mdustri. olje/ga .. . . og ofTon thg forvallning

SKATTERÅDGIVNING bedTln~(l~lcnten sk atl'-'r~dgl\ fl Ull-' r~ mange plan. Det omfatter og. kankgglng a\ lt!tJ~n~l'll~ års0rpgl .~ r<;dlspo~l~joncr. Sk!llk være utt' - og uo\'ert;nsSlcmm clser med ! Ig n l ng~rn~ ndlg.hct en\: oPPsiå - blSI:lf \- j mo.:J klagl' forhandlingsrr\.'se!'> , cn

Skaltcavdt'imge'l hlstår med

s ~ a !lt'me::s~]!? tran~~sj n !1\anal)!)e u l ~k.)..t'Ti l lg. 1

I s.<Jrrl o iht'I J mt'd \ ,he ! !l k. n ~ttt::Je k.,Jntofcr I utlandet f\ b tår \1 og.\~ ml:d mul!ma~jon~k skatit:~ ~~r-.m !1 l. h \ o r man ~~kc:- å harm ,-)n l~rc norsi.. ,) ~ utc nld r.J ... k sl..a:h' re!! o g a n \ c ndcbl· a\ 3)..dllt:d \'ialer

-\\ dt.:l'n~t:n heskJt.::jl gcf 10 Jun"'l: r. mt.: n 1 prak.tl 3k pr llh!::m k""nmg 'Odmarht: ldt: f \'~~H1l'ml'rH:

~rl' ~ \

\ !

o ftL m t.:J

Skipsfartens bunkerskostnader økonomisk styring og strategi for risk ored u k s jon.

rl !!l' d" lit: "'j.!,: r

ARTHUR ANDERSEN

Foredragsholder: Th ore Johnsen

&g);

Drarmn<:n<,\ n . I J 4 Po,,;t'>ok~ 22X - Sk",,,cn 0212 O~lo 2 • Tel efon . {02l 4 ~ 28 00 Teln 7fliQ7 T eklax : ({I21 4b 8 7 14

Mur..egt l 4005 Sta\angcl

Telefon. (04) 5)

• Hvordan og i hvilken utstrekning kan bunkerstransaksjoner organiseres med sikte på å redusere prisrisiko.

Bradbcnken I Pos tbo lo. ~ 4~

Telt:" 30JJJ Tek-Ca>. : (04) ~3 69 9~

4092

5023 Dreggen, Berge n Telefon . (Q;) ~2 JR RO Telefax . (05) J2 39 :U

O lav Trygg\ason sgt 70 11 Tro ndhcln'

Telofon ' (0 71 , I l ~ 44 Telefax · (0 71 52 JQ 94

Strategier for vekst. Innleder: Lars Patterson

JOURNALIST SPIRER NHH-SILHUETTEN som kommer ut 4 ganger i året fra Høyskolen med et opplag på 8 000, søker en stud.NHH tlll/5 stilling. Arbeidet som består i å dekke student arrangementer samt andre evenementer er normert Il l dags arbeid i uken. Det vil bli betalt ca. 30.000,- kr. i året, dvs ca . 7000,kr. pr nummer. Erfaring fra journalistisk arbeide nødvendig. Interesserte bes henvende seg til informasjonskonsulent Helge Skår, C Ill.

....' ..... .

MERKUR

Med utgangs pukt i markedsmuligheter og kapitalbehov i internasjonal shipping reises spørsmålet om norske rederier har en størrelse og selskapsstruktur som gjør dem i stand til å møte utfordringene. Kan norske rederier styrke sin konkurranseevne gjennom internasjonale bedriftsoppkjøp og fusjoner.

ET STG PRODUKT

Søndag bar det barnas dag på Handelshøyskolen og for dem som ville få med seg alt ble det mye å gjøre. Rundt skolens lille andedam kunne de håpefulle få seg en liten ridetur på snille ponnier før det bar inn i Aulaen til andre aktiviteter. Der ble det bakt og malt og undervist i diverse førstehjelps triks. De mer fartsglade holdt på med raser biler eller vågde seg opp i rutsjebanen.

I Campus ble det spilt barneteater med stor suksess og i Klubben var det barnedisco, utkledning og tegnefilmer.

Måndag var det tid for den UKENtlege Eldredagen. Bergenspensjonistane set tydeleg pris på dette tilbodet, og ca 300 fann seg plass ved langborda i aulaen. Her blei dei servert eit variert program. Først ute var Frode Sævik og Lars Saunes på henholdsvis fiolin og piano.Vi fekk også eit par smaksprøver frå revyen før det var pause. Kaffe, kaker og allsang. Etterpå fekk vår hustryllekunstner Jon O. Christensen verkeleg opp stemninga. Hans offer /

medhjelpar denne gongen var æresfukensjonær Jakob Skarstein. EU populært val. Så marsjerte Svæveru inn i velkjend stil. Også "disse sjarmerende guttene" gjorde suksess hos publikum med sine kantater. Dei som orka å vente ein times tid, fekk også revyen med seg før dei returnerte. Og alle var vi enige om at dette hadde vore ein koseleg kveld

.. . ............... t

langt ut på ettermiddagen hadde Ole og Pernille fått med seg det meste og begge var skjønt enige om at Handelshøyskolen var en langt bedre barnehage enn den de gikk i nå .. ... .

•

' . ~.

•

..'

......

........................

• ............... t., •• '.' .•. ' ..... ','

"Bergen is a good town to party!!!!!"

Ord blir fattige! Bortsett fra at regnmakere er malplasert i en by som Bergen. så var det også det eneste mal pl as erte ved "Rainmakers" Dette var en konsert som vil gå over i historien som den beste i manns minne på NHH. Disse ordene er ikke bare mine. mange mente det samme! Bandet og publikum drev hverandre opp i en tett og forrykende konsertstemning. Salen levde og bandet levde med. Hele tiden føltes det som om krem kom ut av høyttalerne. Bob Walkenhorst. vokalist og låtskriver ga det meste på scenen. Steve Phillips trakterte gitaren suverent. Ja at fire mennesker kan produsere en slik vegg av vellyd er utrolig. Om musikken er det ikke annet å si enn at de som ikke har platene. bør kjøpe. ~øpe. kjøpe. Hadde det ikke kommet annen musikk over høyttalerne da bandet gikk av scenen for tredj e gang. hadde publikum stått der ennå. og skreket til stemmen forsvant: "We want more!! .We want more!! .... " Etter at salen var ryddet for publikum. snek redaktøren seg inn igjen og fikk noen ord med Steve Pillips - sologitaristen. som satt på scenen og var så fornøyd. så fornøyd. Sett i lys av rykter om en bortimot umulig kontrakt. inneholdende sære klausuler. kom samtalen svært overraskende. Vennlig og imøtekommende ble det svart på alt som Utsendte i forbifarten klarte å komme på. Her kommer noen utdrag fra Steve Phillips. Turneen begynte i Stockholm. videre til Helsinki og så til Oslo. Etter to dager i Oslo havnet de her. Etter Steves mening er publikumet og stemningen her på scenen det beste de har opplevd "so far". Rainmakers kjører aldri mer enn to sett ekstranummer. På NHH ble det tre. Bandet kommer fra Kansas City USA. De kjente ikke hverandre annet enn ved navn før de begynte å spille i 1985. Siden det har det

blitt to plater. og den tredje erpå trappene. sånnomkrtngjuletider. De har fremdeles en lang og hard turneseanse foran seg. med England.Frankrike. Tyskland. Belgia osv. "Life is hard for a working man." Som Steve sier. Da Utsendte bemerker at de ikke er noe "Beerdrtnking band". og at vi har hatt noen sånne på skolen. gliser Steve rått. "Vi gj orde det før. Tok pils før. under og etter. og vi gjør det nå også. Men bare på mindre viktige arrangementer. Dette er tross alt en jobb der vi er forpliktet til å gi publikum det vi har. "And you know how you get when the Beer takes over". sier han og imiterer en salig rus. . Mixen var kjempefin. Mixeren kommer fra Missouri. Like ved Kansas City ( virker som det borger for kvalitet) Sangene lages av Bob: "we finetune them. and set the arrangements. I also make an occasional song." Vi er et lag. og i dag var det gøy! Det var en fantastisk "feedback" og det er det vi spiller for. Redaktøren sier rett ut : "Platene lyder bra. men som konsertband er dere fantastiske. " Steve: "Vi har alltid sagt at folk bør høre oss "live". Vi har først og fremst vært et live band. Å være i studio blir mye et press for perfeksjOnisme. på scenen er det energien som teller. And we've got a lot of energy! " Vi håper å komme tilbake til sommeren og helst til Bergen for å spille på en festival. Steve ser faktisk skuffet ut når redaktøren forklarer ham at Bergen ikke har noen sommerfestival. Kanskje det hadde vært på tide å starte en. RAINMAKERS kommer. Bankers!

ro slutt en stor takk til "artist/disco" v/Hans-Petter og Svein for ufattelig god jobbing så langt. Rainmakers var et kupp. th.

TIBlJE Well I am the son of the Wild, Wild West and I know the earth is flat so I was sailing my prairie schooner one day When I fell of the edge of the map.

in concert

SNAKEDANCE The sky started faUing, it landed so loud I covered my ears as the dust rose in clouds When everything settled the airwaves were jammed now words mean nothing I talk with my hands I TALK WITH MY HANDS.

r------------------·,~.-li -~l.

A l S Inve5ta er er børsnotert investeringsselskap med 69 ansattc. Selsbpcr er organiscrt i firc di\'isjoner; in vcstcring, finaIlS , eiendom og shipping.

KAPITAL~ I

MARKED

Finansdivisjonen i Al S lnvesta er en aktiv deltager i det norske kapitalmarkedet og forv alter en porte- ' følje på ca. 4 mrd. kroner. Til vår pengemarkedsgruppe søker vi en siviløkonom/ handelsøkonom. A rbeidsoppgave ne består av:

!l f !

i i

IQ Vedl ikeh old av d agens innlånsportefølje. li Utvikling av nve rentesikrings- og innlånsinstrumenter. R! Likviditetsforvalming.

Still ingen krever en utstrakt kundeko nt akt og der legges derfor vekt pa personlige ege nskaper som utadvendthet, selvstendighet og initi at iv.

Ytterligen;~ opp)ysn'inger'kan fåes ved henvendelse t il Henning Lorentzen, telefon (05) li 14 80 eller Erik Bøckmann, telefon (05) 17 16 27. Søknad merket .Pengemarked" sendes innen 21. m ars 1988.

Postboks 3541, 5033 Fyllingsdalen

l t

En Dåres Avskjedstale. En samling tanker og følelser. BIKKjELUFTING Livsr.Josofi Mens bikkjene snuser på hverandre tekkelige og utekkelige steder og logrer variert eller reiser bust står deres eiere fortapte i den ensomme enden av halsbånd og lenker og ser en annen vei.

Sannheten om min bærende ide, jeg aldri kan klare meg uten. V ær du hellig og vis meg veien fram til de evige jaktmarker. La meg aldri mer svike ideen!

Renhet Frisk og urørt som en hestehov mellom isflak, skal purheten igjen tre fram. Samling om de gamle normer innbakt i nye tenkemåter. Først da vil den fundamentale tillit flyte utover sine bredder og skape nye idealer. Egoismen vil gravlegges under høye fanfarer.

Tone Schwarzott

" r

, Vyer

Lykke Den følelsen inne brystet som gjør at du flyter rundt i rommet på din egen sky av gull. Alle brikker er på plass, og tiden som en vill vindkule, løper nesten fra deg. Følelsen av velbehag varer lenger enn et øyeblikks orgasme. Forlat aldri følelsen . La den finne oss og sluke deg og meg!

Nå da mannen din er borte kan du lage middag hos meg hver dag så fint vi skal få det, sa min elskede og mente det.

Annie Riis

Kjærlighet Komplisert er verden, enkelhet er forbilde til kjærlighet. Stort enklere kan det ikke bli! Å leve i denne verden er umulig. Bildet av verden må syes e tter følelsen og intuisjonen som driver den: -Lenge leve den velvalgte intuisjon! _'

DET SKOTSKE HØYLANDET

Oter i et hi uro i dens glødende øye når den ser ut gjennom en glassvegg En majestetisk hjort som later som den ikke merker at du tar bilder av den. En Øm som feller fjærene. Laks i et bur spiser seg fet på fremmed mat. Villkatt en tidsinnstilt bombe som brenner i et hjørne av sitt minkende kongerike. W.T.M. mar '88 (Oversatt fra "The Highlands", av den gælisk-skotske dikter Derick Thomson)

Rasjonalitet

De små, rasjonelle dam~r er e~ klisje! Halleluja! Verden overlever aldri uten Dere. Deres framtid er så lys og klar som i en fullmånenatt. Foenuften seirer, men ikke tråkk på oss mer! Kanskje også vi vil oppnå den evige rasjonelle tilstand"

Asfalt Gå -bak unge gutter se på lange skritt tatt av unge ben kraft i hasene under knærne svai i ynglingehofter det går som en plystretone langs lange unge lår et stykke natur, helt gratis å se på.

Siste salutt og testament Til lykke med dagen alle studenter! Måtte lesesalen alltid være åpen. Måtte kunnskapens tre vokse og spre sine søte frukter like inn i himmelen. Måtte alle finne sin bærende ide. Og alt dette gir jeg nå til dere! We'lI meet again some sunny day.

Magli Elster

Askeladden

Vennen Vi satt der ved bordet.

han sa, skjær hendene av deg. de plukker alltid på ting. på meg også. jeg sa ja. Maten ble kald på bordet. han sa, brenn kroppen din. den er uren og lukter kjønn. den er en plage. jeg sa ja. Jeg elsker deg, sa jeg. ja, det er bra, sa han. jeg liker det, det gjør meg lykkelig. Har du skåret av hendene nå? Marge Piercy (USA) til norsk ved Merete Alfsen

Sometimes it is said that men cannot be trusted with the government of himself. Can he, then, be trusted with the government of others? THOMAS JEFFERSON

1801

3. plass Dirmus. At Dirmus mange ganger spiller hett og varmt vet vi. Men under Sangrias jubileumsfest I Gamle Bergen klarte smellet til Disimi.lis - Unnskyld- Dirmus å få brannalarmen til å spille med. Til slutt fIkk initiativrike personer kverket lyden, men politiet og brannvesenet kom fort på plassen allikevel. Hva det korpset gjør for å trekke folk er helt utrolig.

., I I1

MENY I KANTINA 10/3 - 16/3 ~€EP... B.V.

2.plass Fuken Vin på tilbud. opprinnelig kr.40,- NÅ KUN kr 70,Plinkortfantomet slår til igjen. 1 flaske vin er ca. pling,pling,pling,pling,pling,pling,pling=70,På polet koster Feteascaen som er plingevin pling,pling,pling,pling=40,Studentvelferd på UKENvis. PLING i bollen.

1. Plass Gaute G - sjef Halloi For å ha "holdt vakt" over Sentralhallen, på en sofa utenfor Aud A hele natten, helt til Borge kom og "tok over". Ble så spurt om han ikke burde ta med seg ranselen, og G tok tak i den gjenglemte eiendelen. Først på bussen står det klart for Gaute at han kom til skolen UTEN ransel. Ergo fløy det en fortvilet elev rundt og lette etter sin. Sterkt, meget sterkt. Selv i Uken tider.

G.G.

Sveitzersteik m/grønsaker Fiskegrateng m/råkost

kr 32,kr 30,50

Freda2: Biff m/lØk

kr 40,-

Manda2: Benløse fugler m/stuing Sprøbakt torsk m/råkost

kr 32,kr 34,-

Tirsda2: Kalvefrikasse m/gr.bl. Seibiff m/råkost

kr 38,50 kr 30,50

Vossakorv m/kålrotstappe kr 30,kr 28,50 Fiskepudding m/råkost

Sandnes kommune Sandnes Rådhus , tlf. (04) 665080 Postboks 583 Krosseo, 4301 Sandnes

Sandnes kommu n e h ar 43 000 innbyggere og ligger geografisk og kommunikasjonsmessig sentralt i Jær-regionen med 200 000 innbyggere. Kommunen har en årlig folkevekst på ca. 2% og har et budsjett på vel 750 millioner kr.

P LANLEGGER· - ØKONOMI Rådmannskontoret har en egen plan- og bu dsjettavdeling med 4 stillinger. Avdelingen h ar ansvaret for kommuneplanleggin g, langtidsbudsjett og årsbudsjett. Stillingen som planlegger - økonomi er nyopprettet. Arbeids-området vil være økonomistyring, budsjettarbeid, økonomisk saksbehandling og kommuneplan. Søkere må ha høyere økonomisk/administrativ utdanning (siviløkon om, sosialøkonom o.l.). Stillingen lønnes som førstekonsulent/spesialkonsulent. ltr. 27 - 33 (kr. 19 l. 064 - 244.307). avhengig av utdanning og praksis. Flere opplysninger om stillingen kan fåes ved henven delse plan- og budsjettsjef Kjell Arvid Berland eller kontorsjef Erik Tjemsland, tlf. (04) 665080.

søknad sendes rådmannen i Sandnes, Postboks 583 Krossen, 4301 Sandnes. søknadsfristen er 6. aprll1988.

. . ~~~l dfæ'c.i.n6..Mi.~~~

GJESTENDE BEDRIFTSLEDER VAREN 1988 o

TlOUOERE. EKKO •

'lItvalaet V

NORGES HANDELSHØYSKOLE STUDENTFORENINGEN

BEDRIFTSPRESENTASJON IDAG Rå dmannskontoret i S andnes kom mune har behov for en økonom- planlegger, se annonse annet sted i Bulle, og NU arrangerer bedriftspres entasjon torsdag 10/3 kl. 1800 i aud Il. Vi ønsker alle velkomne! NU v/Ole KONSERNSJEF KJELL ALMSKOG EB-KONSERNET Onsdag 1 6. og torsd ag 1 7. november vil Igell Erik Almskog gjeste høyskolen som'vårens "gjestende bedriftsled er".

Hvert s em ester inviterer Næ ringslivsutvalget i samarbeid med rektor en b edriftsleder til å oppleve NHH i 24 timer. Kjell Erik Almskog vil være den 10. næringslivsleder som skal være "student for en dag". Av tidligere gjestende bedriftsledere kan vi n evne Arve Johnsen, TeIje Løddesøl, Rolf Skår, Ragnhild Sohlberg og nå i høst Jan Erik Langangen. Hvem er Kjell Almskog?

Kjell Erik Almskog er til daglig konsernsjef i det nye EB- konsernet. Almskog er siviløkonom fra University of Kan sas 1964. Han gjennomførte Advanced Management Program ved Harvard University, 1974-7 5 og International Execu tive Program ved CEI Geneve 1982. Kj ell Almskog kom til EB-Gruppen som adm. direktør i 1986, og ble konsernsjef i EB-konsernet i forbindelse med sammen-slåingen av EBgruppen og Elektro Union 1. januar 1987. Han har også vært adm.dir. i National Industri og National Elektro.

Arrangementet "Gjestende Bedriftsleder"

Hensikten med an-angementet er å skape kontakt med sentrale personer i næringslivet, NHH og studentene. Almskog vil oppleve student-tilværelsen fra innsiden ved å bo på Hatleberg under oppholdet. og han vil få møte representanter fra ulike underutvalg i studentforeningen. Det vil bli lagt vekt på å få presentert UKEN på en skikkelig måte og Almskog skal selvfølgelig se revyen. Almskog vil også få møte representanter fra staben ved NHH og stiftelsene ved en tilstelning på Stupet. bli vist høyskolens lokaler i Merino-bygget. og ellers få en orientering om de aktiviteter s om foregår. Vi ber deg spesielt å merke deg KJELL ERIK ALMSKOGs gjesteforelesning som vil være åpen for alle interesserte.

Hva skjer i EB?

For kort tid siden fusjonerte som kjent EB med Asea Brown Boveri og næringsdepartementet har n å gitt konsesjon til Asea for overtakelse av 63% av akSjene i EB-konsernet. Samtidig har EB fått konsesjon på overtakelse av aksjemajoriteten i NEBB og Asea Per Kure . Dermed har myndighetene gitt grønt lys for etableringen av det nye utvidede EBkonsernet som dermed vil inngå som en del av den internasjonale Asea Brown Boveri Gruppen (ABB) . ABB er en ledende virksomhet i verden innen elektroteknikk og har 180000 ansatte og en omsetning på 120 milliarder NOK. InnenforABB vil EB-konsernet få internasjonalt ansvar for forretningsområdene vannkraft, telekommunikasjon og olje/gass/ maritime aktiviteter. EB blir Norges nest største privateide industrikonsern med 15 000 ansatte og en omsetning i inneværende år på ca. Il milliarder kroner.

Tid: TORSDAG 17. MARS kl.12.15-14.00 Sted: Aud Max

NU v/ Frank

K U R

S E

Omstrukturering"av selskapet

Den nye s elskapsstrukturen innebærer at konsernet ledes fra et holdingselskap med konsernledelsen og en liten konsernstab. Konsernet består ellers av 17 aksjeselskaper. Sammenfallende virksomheter i EB, NEBB og Asea Per Ku re er samlet i aksjeselskapene. Det enkelte aksjeselskap er ment å skulle h a en stor operativ frihet og fullmakt til å bygge opp sin egen organisasjon. En mest mulig effektiv, rasjonell og konkurransedyktig struktur, som samtidig er tilfredstillende tilpasset den internasj onale strukturen til ABB, har vært vesentlige forutsetninger for den modellen som er valgt.

E R

S A

T T

3. - 20. MARS 1988

SKIDAG

lørdal! 19. mars kl. 1200 på Torgalmenningen ... gi meg snø fra Foll!efonna til en skItur midt på ""Torget gi meg verdens beste glI .....

Skal du leie bil i Bergen ?

STAFETT KOMITEEN

Da bør du sikre deg

___ Ui!1L/t;, - - 1

l'f<:LEF()N (OS) J2 7920

BERGEN BONUSKORT _ _ 'll~- _ __

Kan fås på UKErommet, eller ved henvendelse direkte til

Nygårdsgt. 89 - 5008 Bergen - Tlf. (05 ) 32 7920

U K E N

Sla2ordkonkurranse: Vi utlyser nå en liten konkurranse for å øke spenningen under selve stafetten. NHH har aldri hatt noe kort og fyndig slagord som senker BI verbalt under selve stafetten. Det trenger vi. Vi håper at det er flere kreative sjeler her på skolen som føler inspirasjonen komme når de leser dette. Vi lover en Peppes pizza til vinneren.

T R I M M E

Rankin21øp til VSE 1988: Vårt aller første uttakningsløp for Vårens Sprøeste Eventyr, som går fra 9. - 11. mai, vil gå av stabelen imorgen, fredag 11. mars kl. 14.30. Start utenfor kantina på NHH. Dersom det blir flere enn 10 startende, vil vi lodde ut en Peppes pizzapå startnummeme. Benytt sjansen til å teste formen før påske. Tirsdag 22. mars, k116.30, vil vi også ha et rankingløp. Ytterligere 10-12 vil bli arrangert etter påske. Husk at det er 32 jente- og 88 gutteetapper som skal besettes.

Minnemedalje for VSE:

N Fikk du ikke meldt deg på UkenTrimmen? Fortvil ikke, du har fortsatt sjansen!!! Tirsdag 15 mars kl 1600-2000 og onsdag 16 mars fram til kl 1630 er det mulighet for etteranmeiding,vi sitter da oppe på skolen.

Husk at alle som løper VSE fire eller flere ganger fra og med i år, vil få vår nye fantastiske medalje til odel og eie, som et evig,minne om de fantastiske dagene i mai hvert år når VSE går av stabelen. Så ønsker du å få en slik medalje, så bør du tenke på å begynne å trene litt allerede nå. VSE er ikke så altfor langt unna. Og husk at dersom du ikke liker å løpe alene, så har vi i Staf.kom. fortsatt fellestrening tre ganger pr uke. Du er hjertlig velkommen uansett formnivå.

Utdeling av startnummer skjer i samme tidsrom, og vi ber så mange som mulig om å hente sitt startnummer på tirsdag.

Hilsen fra Staf.kom vi Ulf

Da sees vi onsdag 16. mars kl 1700!

_.Løpe!tllsen frra Uken Games

STUDENTUTVEKSLING

RUHRGAS

STIPEND

OGSÅ FOR FERDIGE KANDIDATER Høyskolens studentutvekslinger kan søkes av studenter som blir ferdige med 2. eller 3. studieår av siviløkonomstudiet vårsemesteret 1988.

... '"

Et annet sted i dagens BULLE er det redegjort for student-utvekslingene til Kiel og Mannheim (Ruhrgasstipend-programmet) for NHH-studenter.

For tiden har Høyskolen samarbeidsavtaler med flg . . læresteder i utlandet: .

Stipendprogrammet er også åpent for ferdige kandidater . Dette innebærer at kandidater som avslutter siviløkonom-studiet vårsemesteret 1988 er en aktuell kategori.

- HADELSH0GSKOLANISTOCKOLM - HELSINGFORS HANDELSH0GSKOLER · - HEC, Paris UNNERSITETENE I MANNi-IkIM OG KIEL

Studiemulighetene er gode; det er spesielt 3 studieprogrammer som skiller seg ut

( I tillegg kommer University of Californi~ og University of Oregon, men utlysningen for disse utvekslingene kommer i September.")

- INSTITUT FUR WELlWIRTSCHAFf, KIEL ettårig studium i ..Advanced Studies in International Economic Policy Research". Studiet er engelskspråklig.

Et stpdieopphold ved et lærested i utlandet vil utvilsomt gi deg store faglige og sosiale utfordringer. Erfaringene hittil har vært svært gode, og Høyskolen vil satse på å utvide tilbudet om studentutveksling de nærmeste årene.

- UNNERSITAT KONSTANTZ Aufbaustudium, Internationale Wirtschaftsbeziehungen. Ettårig studium på tysk.

De kurs/eksamener som gjennomføres ved det utenlandske lærestedet vil kunne brukes som en del av studiet ved' NHH. Det er også nyttig å vite at det er knyttet stipend til de ulike studentutvekslingene.

- UNNERSITAT MANNHEIM, Aufbaustudium, Internationale Wirtschaftsbeziehungen. Ettårig studium på tysk.

Høyskolen har hittil hatt 3 studenter på studieprogrammet i Kiel. De to·andre studier "et" " relativt nye og har hittil ikke vært søkt av NHHstudenter.

FREpAG Il. MARS KL. 12.15

Ruhrgas-stipendet er svært gunstig i kandidat kategorien. Kontantstipendet er på DM 2.000,-~ pr.mnd. Itillegg dekkes reiseutgifter og utgifter til språkkurs.

AUDITORIUM C

Et studieopphold i Vest-Tyskland bør absolutt vurderes som et alternativ til å gå ut som nyutdannet siviløkonom på arbeidsmarkedet, eventuelt Masterstudies i utlandet.

STUDIEADMINISTRASJONEN

Nærmere informasjon vil bli gitt på orienteringsmøtet om studentutvekslingene

Jm@IW])1ffi~~®® IrJmW@~æÆill ~

FREDAG I

Il. MARS

KL. 1415

MØTEROM Ol

TIRSDAG 22. MARS

John Andersen Studieadministrasjonen

ARRANGERER NORDNORGE EKSKURSJONEN TEMADAG I AUD.A. POLITIKERE OG REPRESENTANTER FRA NÆRINGSLIVET, DEPARTEMENTENE OG HØYBLOKKA VIL DISKUTERE AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER FOR NORDNORGE. ALLE ER HJERTLIG VELKOMNE, OGSÅ DEM SOM IKKE SKAL VÆRE MED PÅ EKSKURSJONEN l!!!! NÆRMERE INFO I NESTE BULLE.

r-------------------------, :

HUSKELAPP ! !

(NOTER OG RIV UT ! )

I I I I I I :

I I I I I I I

L_________________________ J

KORT ORIENTERING OM

INTERNATIONAL

CONGRESS 1988 Alle delegater fra Norge er ikke kommet tilbake fra kongressen ennå, men j eg ville gi en kort orientering om hva som skj edde på valget til nytt Executive Body for AIESEC International 1988/89. Resultatet ble som følger: President AIESEC-International: Matthew, AIESEC Sør-Afrika. Director Asia / Pacific: , Cecile, AIESEC Filippinene.

Director Latin America: Gaby, AIESEC Argentina. ",

D,irec,tor Africa~: ' ' ," Thomas, RDO Africå '(tidl. AIESEC Negerlapdl. Director Europe '/ North 'Ameriea: Ulf, Aiesec Norge. o

En kort kommentar når det gjelder valget av Matthew som president: AIESEC Sør-Afrika har vunnet stor respekt internasjonalt for sine aktiviteter. Få andre land innen A:IESEChar vist større bevissthet , n~ det. gjelder seminarer og programmer nasjonrut. Matthew har utført et svært bra arbeid for AIESEC Sør-Afpka, 9g valget av ham viser klart at også den øvrige AIESEC-verden anerkjenner innsatsen som er gjort av: AIESEC i ' det oSøF-Afrikanske- ' samfunnet. Når det gjelder ~ informasjon om hva"som har skjedd på kongressen vedrørende AIESEC SørAfp.ka, viljegvente med dette - mye informasjon kommer nemlig med Ulf, som kommer tilbake til Norge søndag 6/3. Med hilsen AIESEC-NHH

,.D ET ER SNART. PASKE ..... "

';!Kvamskogen lokker med snø' og hytteliv. "

, Stud.NHH disponerer 5 plasser t Studentsam~skipnadens hytte - hvorfor ikke bruke dem? .' , ~

:_Påskeferien deles. i to:

Fredag 25.03.

onsdag .30.03:

Onsdag 3Q.93.

mandag 04.04. .

·,;Enten,du' velger den første eller andre delen, må 'du sende skriftlig s øknad til Idrettsavdelingen, Studentsamskipnaden i Bergen INNEN Il. MARS

Du får svar umiddelbart. BSI stiller som hyttevakt i påsken. Hilsen RANDI

•

i!SE PA. MIN lillE TEDDY DU ~

Bullevard

Jing jing - Hallo. er det hos Televerket? Jeg har snakket med dere-før. og nå skulle jeg gjerne ha lagt inn en telefon i den nye leiligheten min. - Ja. det var deg. ja. Joda. vi skal komme og montere den om et par uker. Men du må sørge for å være hjemme når vi kommer. - Dere gir vel bes~ed før dere kommer? - Jada. vi ringer. - Nå tror jeg du har misforstått: Dere skal altså komme og montere en telefon hos meg. Hvordan har dere tenkt å ringe på forhånd da? - Vi pleier alltid å ringe først. det er nå slik vi gjør det! - Jajaja. men når jeg nå ikke har telefon ennå. da. kan dere ikke sende et kort eller noe slikt? - Nei. det er ikke vanlig. Vi pleier alltid å ringe. - Vel.. .. .. kan ikke jeg ringe dere om et par uker da. så får jeg vite når dere har tenkt å komme? Det må da gå an ..? - Du kan da ikke ringe og mase her støtt og stadig! Det er j o mye enklere at vi b are ringer deg. Det må du da forstå? - Jeg forstår ikke hvordan dere har tenkt å ringe meg på den telefonen dere ennå ikke har montert! - Ikke vær så vanskelig da mann! Vi ringer deg! Slik har vi alltid gjort det! (klikk) (basert på en sann historie)

. d fra mor di. Det er bes\qe står \-\0 har s\itt seg Ogr tang. . "æra og ete ned \ Il

-ztoW

...... ...... :::l al

~ Q~

. _

;

_ - ' .,.

-.., "',; ,-

~:':- .

~ '''~::'}~-

...

('I)

o::

.. .

.....,-~

------------~--~

r------

::==. ~

Wc-

=; .t

B Ul

-- --- ------ -- -

.......

en w

>, <C

:J:

------- ~~ ~/

.' ,, -,--

-------'