K7 Bulletin nr 04 - høsten 1989 by NHH Alumni

Norges Handelshøyskoles Studentforening

Nr. 4

Torsdag 21. september 1989

Årgang 25

Eksklusivt i B'u e

Martha

Louise 18 år! Bulle har møtt BIdronningen og fått siste nytt fra Sandvika. Side 6

Hvor reiser Carl!., . og hvem reiser han med? Side 14

Husk sø!~aadsfrist for flJKENsjonærer til UKEN: Fredag 22. sep- . tember kl. 17.00.

Kr. 3,-

:z .--------------------~-----------'-TO-r-~-ag--2-1.S-e-~-em-,æ--rl-9-89-'--~~~--~--~--~~-1r-7--B-U~L-L-E--T-I-N~1 'Martha,Lo'uise 18 dr:

Pressens nye "hot-shot"eller pressen i et nøtteskall. FI'eksible betalingsbetingelser

.. :.. I morgen er den sto-

skole og føler seg like ' re og enda friskere enn hjemme i seilbåten, i det noe bilde kan fortelskibakken, på hesteryg- le, sådaerdetjo bare å ta gen og selvfølgelig ute kontakt. påSkaugum. (Hankøe og Tjøme var F.o.m. i morgen kan hun • ikke nevnt, men vi går forøvrig være noe vans• ære. utfra at hun trive ~ der kelig å fa lak i da hun · I= (~='/",-,IB=E'-'-. NT..::.... E _ _ _ _ _ også.) sannsynligvis vil stå til Hvilke aviser kjenner du som kan tilHun er virkelig en aktiv førerprøven på myndigby; lesestoff for kr. 3,- hvet uke, betaprinsesse. For knappe to ,hetsdagen . og ta i bruk • Grunnet noen frihetslingsbetingelser ukentlig, månedlig uker siden sikret hun • søkende opprØrere i sammen med sin grå- , sin nye Pegeaut 205. (Vi eller semesterlig ettersom DU ønsker håper det ikke byr på • Ukraina (som lager uro skimlede hoppe Stains- store problemer når hun det. Kontant eller forskuddsvis beta• i Sovjets politikk), diby Traveller bronseme- ikke lenger kan nyte ling , men ingen inkassovarsel om du • verse uttalelser fra dalje i kretsmesterska- frokosten i baksetet på tar avisen f ørst og betaler etterpå.? . • Høyre, Krf. og Senterpet i sprangridning. Sta- vei til skolen - slik hun Det er ikke mange utenom BULLE! • partiet ang. ny borgerinsby er hennes tredje Prisen er kun kroner 3, men ettersom • lig regj ering ,s amt hest og ganske sikkert har vendt seg til de siste "\ , mange bekker små, osy....... er det .fengselsdtr~k.tøren på , en god 'v enn. (-BULLE årene. (Pe;-son}ig info fra hverdagen oppspdrt ' viktig at du ikke glemmer å legge igjen Ullersmo som igjen vil gratulerer de begge !) aven artig NRK-jourta opp fangenes penni. disse myntene. nalist » sjonsrettigheter, måtte Dette er nemmelig viktig for BULLEs I motsetning til VG og ':'/': bildet -av vår prinsesse og dermed studentforeningens økono':, nøye seg med halve Dagbladet hadde Aften- Kveldens ball er dessmI. posten helt glemt at det verre reservert inviterte • første siden av AftenOm han ved siden av deg i kantinen har er på tide å finne en gjester. (Partoutkort gir • posten sist lørdag. tatt så lang pause at BULLE ligger brudgom til kongerikets ingen adgang srett.). igjen når han går, kan du gripe fatt i det .• Godtvar detiallefallat prinsesse. Som kom- Skulle noen likevel finog lese ivei ...... men vi ber deg likevel avisen spanderte hele mende siviløkonomer ne det litt lenge å vente må nok skolens kjekke helt til neste uke for å få (selvom du ' fant avisen i kantinen) '. forssiden av del to og at ' garde finne seg i å stille " dansegulv" -reportaputte den nesten symbols~ke "LESER• de for en gang skyld litt bak,Danmarks såvel sjene, og ta turen over, avgiften" på bøssen neste gang du går · ikke sparte på farvene. som Spanias aktive ung- så glem ikke smokingforbi. Dermed sikrer du diri gode sam• Hun er SÅ norsk og SÅ karsprinser i tetssjiktet, skjorte og tversover. vittighet, samtidig som du gir oss en • naturskjønn som hun men slaget er så absolutt Æresgjesten selv skal pekepinn om leserantallet. 'k bl' P , . i~~ '~~Re~·~m:sk p~esse nemmelig bytte ut både , Vi håper q~ synes du f<lI" valu~ . fQI: .,_~ . • 3)1 få,.',. ,ltt., ' ~J.er.ln-; erIi61r,kt~f.for:noen his• gen 'kunstig friskhet ,. t " d ' olabuksene og ridehjelpengene dine. •" hennes,c blå · øyne ;~.,og " toner u over en om men 'til , corde ' l for tI' l' . S vi"',,;;.~ ':! '.''': ''' ~ ... .,.kritthv~te .smill r, g~F. Uk) ;! },-~~ ,?~~~/~e.~~~r.. . I; "'! P1nWt~(~1~~ 9?f!~~h ~ . , trykk for. Den allsidige " k - Ingen tvil om at det vil . Id' . tu Detopplysesomatfrø , Jenta er gal na r og ; lf n'1u ft s li V,ski sport og nen fakhsl\.. erenda søte-, glitre i

'.<:

re dagen. ~ Martha • Louise fyller 18 år, • og Olav den femte , inviterer til ball på · slottet til prinsessen

krever oppfølglng

.. ''M

. '

.".

•

'r I

Io.....

.' ,,;, "

K7BULLETIN Utgitt av Norges Handelshøyskoles Studentforening FOTO: Um Sjøholt Hege Marthinussen . Jon Momes Stelneke!lu&e Amble Lars Saunes

REDAKTØR: Bente Norbye

.•.

. Anette Wledentrøm + Ole Mjelde + EIIIIIr FeIrIna

' ,!lEDAKSJONEN: Kathrine AIpaM lMs KoIbjømøen

~e~

LAYOUT/SATS: , Gratisk Senter NHHS:

:'KONOMI ANSV: " .' . ,"" : '.'. ',,:-

SteYe A..aer-

. " ,c

ADRESSE: , HeileveIen 30, SoJ5 Bergen-Saridvlken D: (05) 25 80 07

959201 Telefax: 15 1114

BANKKONTO:

ANNONSEPRISER: Helside kr. 6000,- . Halvside kr. JOOO,Kvartst. kr. 1800,SpalteinlD kr. 4,-

TRYKKING: Media Trykk

IK7BULLETIN

Torsdag 21 .september 1989

E T SilU J CUUV.: UuS Sel"

Fødseldaghilsen 1

Venstre

SPA

KANTEN Du får en kveld med KjellMagne Bondevik, H va vil du foreta deg?

Vi gratulerer med glimrende diktning og interessant versefot : lcryssrim med j ambe som glir mykt over i tro ke' , Stipend er avsendt.

Anne Kirsti Melhus, V

Bergen lokallag av Talentl øse dikte-

Tall ham

res landsforbund.

med på Toppen Bar

og lest høyt fra " Hore og

1. september 1939, kom ei fita jente så blid. På Måsøy hun er født, Randi ble hun døpt. Mye har du slitt , 50 år du har blitt. t Havøysund du får 50 nye å r. Gratulerer med dagen din masse kjemma ' ra familien din.

Madonna".

As trid Angvik, V (Pa....,)

Æh ...kanjeg f1. byuct ham inn mOL

Fødseldaghilsen 2

Vidar , ?. The <Sen

Hvilken dag! Hvilken feiring! Her på skolen har vi Marianne Ryen,

som har bursdag samme dag som ,_ -I\IIanha Louise! Endelig er Bergen kommet pA. verdenskartet! Bulle gratulerer.

Jan Aksel A ngeU vedt, J Har du nocn

, livssynsdebatt med opprivende argumenter, spurt om autografen og ønsket ham lykke til. (Aner vi opportunisme? Red.)

Venstre landsmøte ble avholdt på Osterøy i weekenden, Her sees plenums· salen med samtlige delegater,

BNR roS

Fore/esningsnotat Det største problemet er pengene. ulandsgjelden vokser og vokser mens realitetslønnen blir mindre og mind-

re, så det må jo gå galt. Det er også forferdelig at folkepensjonistene hele tiden skal skjæres ned. Det

eneste vi kan gjøre. er å protestere oss ut av krisen. Alle rnA i gang så hjulene kan komme i sving. Renten bør settes ned, så folk ikke lenger kan leve av bankbøkene sine, men

er·

Bernt Skeie,11 Jeg ville

_ .... ,....". ..-.I" " ....., , "'"

BNR OMFRAMT ARSMØTE -l I A.B Bergen Nordhordland Rut.leg on.d.g 30. august k,. 16.3 0 Stemmemyren Idrettshall, ØyJordavelen 2

Merle Registrering av motedellakarane tek til kl. 15.00. Dørene vert stengde kl. 16 • ,.

RUTER TIL BfRGEN: ~

.... fri~ td.llos.h 00Wdtd. 1110"ll1i1Jl1ol. 13.ll

mye mindre blir pengene stadig mindre og mindre. Til slutt vil vi ha alt for mange tiører. (Kan vi få ta kopi? Red.)

en flaske god vin og lammestek med en eggende russisk krigsmarsj i bakgrunnen.

For så Afrioe ham ul om .

Kristin Stokke, Tysk

~ " IG1d. 1U). "" lor.I. "'h ~

lU5 (W!I v,.I~ oUt 'il FnOd"a.9 'd.

Il00 11r1;nap '*tiI ~ll1~

Nei, det blir ikke så mye a. forela seg. OCI.

må ut og søke jobb. Alle seier det snan blir bedre tider, men ikke desto

budt ham pA

Bergen og Nordhordland rute lag holder årsmørc. For NHH·studenter er del lagt opp til en spesialpak..ke med lett servering av blysuppe med rundstykker og etterfølgende lek i trafikken. Serveringen planlegges avsluttet umiddelbart

før rush-tiden.

K7BULLETIN

Torsdag 21 .september 1989

NHHS"økonomiske.stilling Så mye hadde jeg, så mye ga jeg bort.. Det kommer fra tid til annen, nærmere bestemt rundt semesterets investeringsmøte, fortvilte rop og halvkvalt jammer om forståelse og måtehold fra Økonomiansvarlig i Styret. Jeg kan trygt bekrefte at det n en noe tvilsom fornøyelse å bivåne foreningsmøtets lange, strake hender strukket godt opp i været, og dets elleville jubel når det kan klappe igjennom en investering. Sannsynligvis vet man heller ikke HVA det er man klapper for. Hva gjør vel det? Foreningen er "stinn av gryn" likpv:!... "Stinn av gryn" høres unektelig mye ut, og "andres" penger er det alltid mye lettere å strø om seg med. Merk "andres" i hem tekn. ' Som økoansvarlig i styret føler man nok et nærmere slektskap med disse pengene en den menige stud.NHH. Likevel, det er VÅRE penger; dvs at med en viss porsjon fornuft burde vi være istand til å forvalte NHHS ' tross alt, relativt brukbare formue. Så en liten overraskelse : Dette var på god vei til å bli "nok et surt innlegg" om manglende ansvarsfølelse ..... Trodde du. Saken er ar jeg har full forståelse for stud.NHH sitt noe skjeve forhold til økonomistyringen i NHHS. Så lenge jeg har gått her har det aldri vært en økoansvarlig som har lagt frem en forståelig oppstilling over hva NNHS har, hva vi bruker og hvem som bruker. Selv om regnskapene for hvert semester viser en korrekt oversikt, vet vi alle hvordan den seansen arter seg. Så, for å plassere en liten fjær i min egen hatt, vil d~ et annet stedpå siden finne det du lenge har lengtet etter.. Calamare v/ Hanne

Cruiseindustrien og Kloster cruise Står på timeplanen når Kapitalredaktør og daglig leder i Kloster Cruise, Trygve Hegnar holder den meget ærefulle Lehmkuhlforelesningen tirsdag 26. september.

lære av ledelse, styring og en snu operasjon?

Etter en kort historikk, får vi innblikk i de store perspektivene i cruise, som at næringen "world wide" ikke har flere senger enn Til minne om statsråd Kristoffer det Disney World i Amerika' Lehmkuhl, som var en utrettelig har ... Men om sengenes antall forkjemper for Norges Handels- ikke utgjør de store tall, ligger høyskole, har HØyskolen knytt" næringens nerve i spørsmålet om tet en årlig spesialforelesning til hvor god forretning man kan hans fødselsdag den 26. septem- klare å gjøre ut av cruiseindustrien. Her l~gger ikke Hegnar noe i ber. mellom. Tilhørerne får klare Trygve Hegnar brukte ikke lang svar på hva man har gjort, hvor tid på å takke ja til årets fore les- , mye penger som er tjent og hva ning på NHH. Han brukte der- andre kan lære av det Kloster imot noe lenger tid på å finne Cruise har vært igjennom. akkurat hvilket tema han ville Alt i alt. Det blir en kraftfull konsentrere seg om. Lehmkuhlforelesning med Økonomisk journalistikk har her Trygve Hegnar. måttet vike plassen for en spennende forelesning om Cruisein- Velkommen til auditorium A, dustrien og Kloster Cruise. Som tirsdag 26. september klokken undertittel har Hegnar satt: Noe å 11.15

Studentforeningen har diverse fonds som er plassert gjennom kapitalrneglere. Med en bindingstid på l måned oppnår vi pr. idag ca. 11,25% på plasseringene, noe som tilsvarer markedsrenten. Studentforeningen opererer med to typer fonds: 1)

Frie fonds - disse kan når som helst oppløses.

Bundne fonds - inkluderer likviditets fond UKEN/Symposiet, ~Jckerhetsfond og investerings fond for TG, GS,lokaler og diverse in vesteringer.

Pr. idag har NHHS følgende økonomiske stiUing : Diverse fond i Elcon Finans 840.000 Likviditetsfond i NEVI 322.899 Overskudd fra Symposiet '89 510.000 1.672.899

Totalt

Av dette er NEVI-fondet, sikkerhetsfondet samtkr. 161.078 bundne fonds øremerket henholdsvis UKEN/Symposiet og investeringer; totalt ca 650.000. Jeg har i tillegg laget en oversikt over netto tilførsel til foreningen samt investeringer foretatt hvert semester: Netto tilført Investeringer Nto tilført elinv. Vår 87 480.946

271.950

Høst 87 305.315

149.500

Vår 88 832.200

167.500 '664.700

Høst 88 1.850

189.300 -187.450

208.996 ' 155.815

Vår 89 183.200 Som oppstillingen viser er det vårsemestrene som tradisjonelt har vært NHHS' melkeku. Høsten mangler store inntektskilder. Høsten 87 var i så måte et unntak med unormalt store overskudd fra

KKU og NU. Slike tall er det dessverre ikke realistisk å regne med. Sviktende annonse og sponseinntekter har ført til at mange underutvalg strever med å gå i balanse fordi de samtidig skal yte studentvelferd; dvs operere med rimlig~ priser. Det er likevel på tide å kreve balanse i regnskapene til de fleste underutvalg. Slik som det fungerer nå legger Studentforeningen som helhet et altfor stort press på UKEN/Symposiet om store positive resultater. Man kan bare tenke seg følgen av at det ikke stillernoe ny Symposietkomite nå i høst. For å tallfeste dette kan det nevnes at Foreningen som helhet i høst vil gå med ca 180.000 kroner i underskudd mR investeringer. Inkluderer man investeringsforslagene nærmer underskuddet seg kr. 400.000. M.a.o Symposietoverskuddet er allerede nesten "spist" opp. Oppstillingen viser også hvor mye det brukes på nyinvesteringer hvert semester. Hittil har dette blitt kompensert med tildels meget store overskudd fra UKEN og Symposiet. Om UKEN/Symposiet-overskuddene uteblir, vil dette medføre et drastisk innhogg i foreningens pengekasse. Dette kan illustreres ved at overskuddet fra UKEN 88 står for halvparten av samlet formue. I realiteten er det ingen andre underutvalg i foreningen som bidrar med positive resultater. Så en liten oppstilling over hvem som er de 'største mottakerne når stud.NHH lar seg rive med i inves-

teringsgaloppen : På l. plass TEKNISK GRUPPE - og ikke uventet!! Forøvrig kommer Bulle og Grafisk like bak. ' Dette ilIusterer trenden med Økte investeringer i teknisk utstyr. Foreningens tekniske utstyrspark har etterhvert blitt bygget opp til et meget akseptabelt nivå. Vi er stort sett blitt selvforsynt med det vi trenger av teknikk. Selvfølgelig finnes det alltid bedre utstyr på markedet, og som !:;~.. ~ blir enhver nåverdiberegning når det gjelder investeringer positiv. Likevel er det kanskje nå på tide å satse på andre deler av studentforeningen. Bl.a er lokalene i kjelleren i en relativt begredelig forfatning. En noe mer omfattende ansiktsløftning enn den årlige klattingen er nødvendig. En slik oppgradering vil bli kostbar og vil sannsynligvis kreve at andre investeringsønsker legges på is. En gruppe som skal utrede saken er forøvrig nedsatt. _ Jeg håper dette virket klargjørende og ~e minst at det gir deg litt mer grunnlag for å avgjøre hvor mye som realistisk kan brukes dette semesteret når man tar hensyn til de relativt store utleggene som må komme og samtidig ønsker å sikre en god økonomi i foreningen i fremtiden. J Calamare v/Hanne

-• IK7BULLETIN

TOfsdag 21 .september 1989

Frokostmøte 18.09.89 Tidlig mandag morgen hadde styret innkalt alle tillitsvalgte til møte. Hensikten var i første rekke å fremme liu infomasjon om hva de forskjellige utvalgene har på planen utover hØsten. Det meste av det som ble nevnt, vil bli annoser! i Bulle i god ~, men det kan kanskje være verdt å merke seg for le-

Studentservice Enklare for deg som har anna enn pengar å tenkje på

serne at; -Kramboden ston sett er fullbooke t hver helg, også torsdag til fredag, men ledig på søndager! -Uke-styret prØver å fl

tur til Trondheim. Gruppeledere vil bli pnoriten, men det er ogsA mulig al

noen til får være med. -og at dere bør være lin snille med Grafisk for ti l . De har stor utskiftning av staben. og driver med mye opplæring. Studentforeningens investeringer beløper seg på ca. kr 400 000,·. l tillegg kommer det faktum at mange av underutvalgene budsjetterer med underskudd. Vi er derfor avhengige av å dra inn ca. kr 500 000,- i året for å ikke måne tære på reservene. TG og as har hittil trukket mye i investeringer. Vi må kanskje se på om vi burde prioritere litt anderledes. oppussing i klubben står b.la.for tur, påpekte Hanne

For å spare den "vanlige" student for kjedelige diskusjoner og detaljer, tok vi til slutt for oss en del av investeri ngsforslagene som vil bli presentert på foreningsmøtet i dag.

Studentservice i Fokus Bank gir deg ekstra mykje for pengane når du må leve på lån. Du får ein brukskonto med høve til gebyrfritt Smartkort til minibankar og betalingsterminal ar, og dessutan interna· sjonale betalingskort som Visa og Euro· card. Du får også betre rente, kan få for· skotslån mens du ventar på utbetaling frå Lånekassen, tilleggslån på slutten av semesteret og gunstig PC· lån. Du kan dessutan få lån til din første bustad når studia er over. Same kvar du buset deg etter studia, kan du rekne· med at det er eit Fokus Bank·kontor innanfor rekke· vidde. Ein bank som kjenner deg frå før om du skulle trenge kjente i banken.

Bank

K7 BULLETIN

Torsdag 21.september 1989

•

BI på nye veier Bedriftsøkonomisk Institutt er inne i en interessant utvikling. Institusjonen er nå etablert som fagøkonomisk lærested. I stadig sterkere grad skjeler BI mot NHH-for å lære av våre mulige feil. Bulle har intervjuet lederen for BI's Studentforening i Sandvika, Marianne Lefdal, for å høre nærmere om hva det er som egentlig foregår.

11rlHJON Marianne. Lefdal er i hovedsak opptatt av å markedsføre BI -dagene 1989. Dette er en BI-kombinasjon av NHH's 'Næringslivssymposium' og 'Uken' ,alt lagt til BI's storslåtte nybygg i Sandvika fra fredag 13.10 til lørdag 21.10. K7Bulletin vil komme tilbake med en nærmere forhåndsbeskrivelse av dette arrangementet i et senere nummer. Allerede nå er det all grunn til å merke seg dette studenttiltaket.

være i minst 4 år. Han er gammel NHH-student og en internasjonal fagkapasitei. Hjelper det på markeringsmulighetene for Bl ? - Ja, helt klart. Lorange har som mål""iullg å få BI inn i det europeiske toppsjiktet. Han ~il øke arbeidsintensiteten for det faglige personale på BI. Slik det er nå, så er det lite faglig markering utenom selve BI-strukturen. Både personalet og studentene ønsker etterhvert å skape et bredere faglig miljø. Til det vil vi framover f. eks. bruke flere gjesteforelesere.

- Målet er atflere og flere faglige

Bulle var mer interessert i BI kapasiteter skal bli klar over hva Sandvikas faglige og sosiale proBI er for noe? fil generelt, spesie~t ettersom Ma- , - Ja, det kan man si. Og det er ideer rianne Lefdal konsekvent omtalte som har tent studentmassen vellærestedet sitt som 'Handelshøy- dig. Alle er veldig opptatt av å skolen' i Sandvika. Vi intervjuet jobbe ' mot denne målsettingen. henne derfor i umiddelbar nærhet Det er både moro og spennende. av Torgalmenningen lørdag - NHH er svært observante over16.09. Samtalen ble'bare av og til for denne utviklingen. og følger av~tt av NHHS ' markering i med. sentrum . Dirmus' haglesoli bryter - Ja det kan jeg tenke meg ! som kjent gjennom det meste... Vi aner en aldri så liten triumf i stemmen.

Større lokaler gir ny giv

- Er dreis Bl-dager de første som foregdr i nybygget til Bl ? - Det er det. Vi håper jo at vi etterhvert får utnyttet dette til fulle. Vi har fått dobbelt så store kjellerlokaler som før. Samtidig har vi en glassoverbygd gate på 120 meter. Den virker som en møteplass for studentene, og blir innmari mye brukt Vi håper å kunne trekke den inn i det sosiale programmet etterhvert. Det skal vi forsøke også under BI-dagene. - Har de utvidede lokalene virket

inn på studentmiljøet? - Jeg synes at det har blitt bedre. Folk oppholder seg mere på skolen.Det er blitt koseligere å være der. Når man ligger så nær Oslo er dette viktig for innsatsen for miljøet.

Rektorvalg og framtidsvyer • På NHH vil det ; oktober .av.ItoI-

, ~ .;'. \ . ." ~s~I,~",e.og prorelaor:.l.

En kompleks organisasjon Marianne Lefdal er i Bergen på BI-studentenes landsråd.

-BI er jo spredt utover hele landet etterhvert. Hvordan går samarbeidet lokalt. sett mot hovedaktiviteten i Sandvika? Vi har jo registrert enkelte gnisninger tidligere? - Det er sant at det har vært tilfelle...

_ Vil ikke målsettingen om stø"e satsing på Sandvika-avdelingen kunne bidra til et stemningen forsures ytterligere? _ 'HandelshØyskolen' skal v~re flaggskipet i BI-organisasjonen. Samtidig må vi være klar overforfordelingsfaren, og gi andre lokalavdelinger ressurser, slik at man sammen beveger seg mot det langsiktig.e målet. Marianne Lefdal ønsker tydeligvis ikke ·å forfølge deDne saken videre, og styrer samtalen OY«

organisasjonen, det er det bare løse tanker omkring for øyeblikket Lokal 'bruksrett' pågjesteforelesere er ikke vurdert ennå. Vi ønsker iallefall hyppigere debattmøter i Studentforeningene, hvor man knytter til seg eksterne innledere! Samtalen dreier mot det mer uskyldig studentikose.

Hva kan NHH tilføre BI ? - Hva kan så NHH tilføre BI ? -Deterganske myeLDeter møter mellom styrene i studentforeningene våre, og derifra kommer det mange innspill. Samtidig ser vi at det er en helt annen jobbkultur i Bergen. Det skyldes vel slike ting som at dere har et eget hybelhus, og at studentene ikke betaler så høy semesteravgift lOIIl oss. Det

...

tor. Tomt har vi allerede, så nå håper vi på offentlig støtte. Hvis dere vil ut av Samskipnaden i Bergen, har vi endel råd å komme med. - Og de sosiale studenttradisjonene ønsker dere sterkt å fA etablert

oss... - Hvordan Det? - Det går forlydender om at NHHS' forhold til Studentsamskipnaden; Bergen ikke er det beste. Vi har holdt oss utenfor Samskipnaden i Oslo. Det gjør at vår Studentforening både har ansvar for velferdsarbeid generelt og studentaktiviteter spesielt. Dette gir oss heltandrerammebetingelser i arbeidet vårt. For eksempel ønsker vi oss akkurat nå voldsomt et hybelhus av HaaJebergtypen.

- Ja, det gjør vi . Derfor er det slikt som BI-dagene blir arrangert. Det bidrar til å forme miljøet, og får studentene til å arbeide for felles be~teuf f!n ny måte. De,forejikl::e et økonomisk overskudd for dette arrangementet det viktigste. Vi håper bare vi kommer i balanse.

* ...

BI-dagene har igjen glidd inn i samtalen. Marianne Lefdal avslutter samtalen med en siste promotering. før hun forsvinner ut i flere BI-møter.

'. . --"'p"V fall· ·......

_d1I1.:. ,.br •• _,-,,:;~

I..t"'''I'._....(...I...........'..'....··..,';..' ·..··'..·..? ..' ·iIii!'~_·..' .· ..$ e.,.., ....1 . . . . . ._ _....._ _ _. . ._ - _......(..•· _ _ _......~...._ _ _............-

" .J!~ "" k J. '~ .~"~ >~ .• '.' ~"l .f_ _

aiot' Studentforeoiacatrivireter..· bIir~~~"--~""' . ~dlessbp~,~øten ser· . DelwnelA ~ spredt~ beIe

, t ............ e, 73 ~v_ . . .,,.,,,,.......... faIdc.Iere sbl . . . . . . . . Il·

p ;;. ; .•. . .r,.c./'<•..~"rr. .'*.f.*' ,·~

arbeide i studietiden for å finansiere studiene. Da blir det også et mål å gjøre seg ferdig på normert studietid! ViskjelermyemotBergenforåse hvordan dere stimulerer det sosiale miljøet Der lærer vi mye. Samtidig kan vel dere lære noe av

..~

........_1\!I!2$lI"Ii"' i . """"~tl'!,"' .,,.,.;"!'$~ ..... . 4"'$~ : t . .,. , "' " ~."!' . ~..0~ .•~ . .!"".$!'l" .\'"',~ .•."'!'.~$,. .';-'"' , .~ "" , \., ... .'.. ' ! "

"•

IK7 BULLET IN

Torsdag 21.september 1969

Feil markedsføring fra markedsføringsskole. I lØpet av de senere år har det vært en eksplosiv utvikling innenfor pri vat utdanning. Spesielt innenfor økonomi og data er tilbudene mange. Med økt konkurranse om studentene har også markedsføringen blitt mer aggresiv. Dette fører til at de forskjellige pri vate undervisningsinstitusjonene balanserer på grensen av det som er lovlig. ID IENDRE Siviløko nomforeningen

i.:Jetar siviløkonomers rettl'lheter. I den senere tid har dette blant annet beslått i å

holde et godt øye med priva· te utdanningsin stitusj oner som skal selge seg til unge håpefulle studenter. Om det er i mangel på kreativitet eller etter nøye overveielser

:_ -'JGU være wagt. fak tum er ihvertfall at markedsførin gen ofte har godt utpå å skape en følelse hos leserne av at deres utdannings- tilbud er en parallell til statlige og velrenomene studier innen

samme fagfelt. I tillegg kan det være meget effektiv desinformasjon til det norske folk som tradisjonelt er vant til at utdanning er noe universelt og entydig som alltid vil være det beste "staten Norge" kan tilby innenfor de respektive fe lt. Først var det Handelsakademiet i Oslo som fant ut at de ville hele Handelshøyskolen i Oslo. Allerede da reagen e siviløkonomforening, som men te at dene var et forsøk fra HA IS side på å gi seg selv en NHH status i Oslo. Det viste seg i midlertid at denne

betegnelsen ikke var beskyttet i )ovverketog dermed var det egentlig ikke noe me r å gjøre for NSF i denne saken. I sommer har det vært et nytt markedsføri ngsfremstø t i den samme stilen. Denne gangen tra Markedsføring s-

høyskolen som skal begynne å utdanne noe de kaller "sivilmarkedsøko nomer" . Bulle har snakket med representantene for Norges sivil-

økonomers forenin g (NSF) her på skolen og fått siste nytt om hva som skjer i forbindelse med denne siste saken.

DET KOH<iIEUGIE K U LTU R ' OG VITt:N$K AP'SOE:PART IEIOoIIEI'fT

r N"u ke

s,v,'.k,,~<>.c"

P O'''~,k.

OBO '

..." . . n,nq

U un

051.00'

_---

""U/BOU

GUI "M ~

OB " "

.ulu.- <> ~ v1t~n.k~p.d e p . ,u . ~~te~ . , ... . t . l "<ev} .uVuot " n _e.l . "".0.1 "'" b ' uk ~v hueien ·Hv ll .."kood •• kon.,.' lIe".,n.,un.n e ' n den un l n'! o. den n~vnU ti t UI e r e n ovl ~ dnin'l ov ,!I •• l. n . , •• hk"n"" ~k .. a.n .loven . I 2. , , ·1 " . , ott • • f" , bud aot l b'uH ~~ .. t ui o>'I~ ' SOll ~d ~n'" "H~I, ..,d alnd, .. d~t ., qlt~ lO" ui l ~,,,~e ','l.n .e.I ",e_cl • d~nne luv .11 •• P".Uh.ys kGI.l"von ru b.uk . . titt~lu • . .. ' i .....«IU.,,"".· .~n a d ."" . . .. ,d

.. • .O'

,I l\o< u

5". . . .... , •• "a ~..d . ' ~n~ ' n. " ll ~ r bu oy . . . i , • • v , .t1e. _ ed ~ o,q n 1\.> ••• d . h.yOko l .. ~,, ~ . F"utlt. vo k,, ' .loven. I Hl lo.n .., ~lit. U vu,d" ••,-, ~" e , et k.~ s . ol c ~ ' .ks. ." o . . . . r . tu. """ .. ....., l " v.n. I t

..<4k ,.",

Leder i studentrådet for

NSF Hans ""ner KvaaJ fO!· teller at sivil-tittelen oppstod i forbindelse med at man innenfor økonomiske og tekniskefag begynte å utdanne fo lk også utenfor det mil itære. Etterhvert har

det fe stet seg et kvalitetsstempel ved utdanningen og siviløkonom, sivilagronom , sivilarkitekt og si vilin gingenØr er alle titler som er beskyttet i ek samen sloven . Ordlyden i loven spesifiserer også at det ikke er lov til å bruke tittelen som en del av en annen tittel. I brev fra Det kongelig kultur -og vitenskapsclepanement har NSF få tt bekreftet dette i fonn av et notat (fak simile) som også er sent til Markedsførings· høyskolen.

Gd r Sevuinsen (l.v.) sjuer som representant/or stutknttne på NHH j NSF's hovedstyre, mens Hans Pettu Kvaa f er leder i studentrddet for NSF som u en sammensfulnjn g av siv øle studentene i ANSA , i Bodø og her j Bugen. Han u ogsd leder j den ny oppretttde undergruppen av NSF hu på skolen.

Mange vii vei undre seg over at økomomer fra BI får siviltittelen når ikke andre private utdann ingsi nsti tusjoner friu kan ta de n i bruk. Dette har sin naturlig forklaring i Privathøysko leloven s paragraf 9, som det også er referen til i eksamensloven, hvor det er krav til skolens

eksamener og kvaliteten på det faglige miljøet som vil avgjøre om en privat skole kan bruke denne tittelen. En annen sak er om noen i det hele tau, etter å ha få n litt innsikt i det økonomiske miljøet, vi lle hete " sivilmarkedsøkonom" . Det blir jo omtrent som om man i militæret skulle hete "Generalsersjant - klossmajor". Siviløkonomer er vel kjent for å kunne e n del marked sføring og mye annet i tillegg. Inn trykket av bredde som tittelen gil ,;, Ilgså en av fare ne man står ovenfor hvis man ikke for fremtiden kan unngå denne typen aggresiv og misvisende markedsføring. Norges siviløkonomers forening sier at de i tiden frem ~ over vil følge sakens videre utvikling.

K7BULLETIN

Torsdag 21.september 1989

Bulles reiseguide:

POLEN Internasjonalisering er i skuddet - også i Bulle. Nå reiser vi også til Vaksdal mølle og Indre Arna og bringer markedet inn i butikken, for så å bringe butikken ut i markedet. Og for å hjelpe akkurat deg vil vi fra dette nummeret av og fremover ta for oss diverse land, fortelle deg hvorfor du bør reise akkurat dit og hvordan samt gi deg en del tips omkring oppholdet. 1~11 LARS SAU

Som de fleste vil vite, ligger Polen mellom Sovjet-Unionen, Tsjekkoslovakia og 0st-Tyskland. Landet har siden etter siste krig vært en del av Sovjet-Unionens bufferstater og er medlem av Warszawapakten. Landet flkk under krigen gjennomgå mer enn de fleste, store deler av landet ble kort og godt lagt øde. Polen, hva er nå det? vil du kanskje spørre deg selv, hvorfor i all verden skal jeg rei~ til Polen? Et lite, nøttete Østblokkland hvor ingenting er å oppdrive, hvor jeg må stå i kø for å kjØpe bussbillett og jeg attpåtil ikke skjønner en meter av språket? Alt er like riktig - og galt. Jeg er den første til å stadfeste at landet er en katastrofe. Knapt noen økonomi - med et mulig unntak for Romania - er så knekjørt. Knapt noe land kan fremvise et så imponerende forurensningsnivå. Knapt noe land er så utskjelt.

Som Polen. Og ~;";c,is med god grunn. Og knapt noe land kan fremvise en lignende svartebørsøkonomi - og det legalisert. Og akkurat dette er med å gjøre Polen til et for oss mulighetenes land. Det bisarre i hele situasjonen ligger i det at jo verre situasjonen er, desto høyere drives svartebørskursene på valuta, og desto billigere blir det for oss på denne siden av gjerdet. Med andre ord: jo verre for Polen, desto bedre for oss. Rent isolert sett. Polens valuta, zloty, er ikke konvertibel mot vestlig valuta. Den offisielle kursen ligger i dag på rundt 1000 1500 zloty pr dollar, mens man på gaten glatt får 12000. I skrivende stund stiger gatekursen med 200300 zloty pr dag på grunn av inflasjonen. Den offisielle kursen betyr ingenting som helst, bortsett fra at det er hva man får igjen om man veksler til seg zloty til offisiell kurs. Vekslig på gaten er forøvrig fullt lovlig. Prisnivået i Polen er ganske beha-

gelig for oss - sær..ig ved veksling p'å gaten. I juleferien leiet vi for eksempel en seter l Zakopane for syv kroner døgnet, og en togbillett fra grensen mot 0st-Tyskland til Warszawa kommer på et par kr0ner. Det eneste som kreves for å reise til Polen, er et gyldig visum. Det fåes på den polske ambassaden i Oslo og koster rundt 100 kroner. Og det er det hele. I visumet er det stemplet at man må veksle 100 svenske kroner pr dag man er der - 50 hvis man kan fremvise internasjonalt studentkort. Det kan jo selvfølgelig fØles som en hemsko, men faktum er at man stort sett kan la være å tvangsveksle i det hele tatt, all den tid polske grensevakter ikke legger for dagen en altfor stor flid.De ser sjelden spesielt nøye på stempelet for foretatt tvangsveksling. Og skulle de begynne å bråke, vil en fem- eller tidollarseddel diskret få deg forbi de aller fleste vanskeligheter. Akkurat dette med korrupsjon gjelder for flere enn grensevakter.

Anug alle kan bestikkes. Blir d~ tatt, så kjØp deg fri. Militsiaen, kelnere, dørvakter. Dollar snakker overalt.

A reise rundt i Polen er intet problem. Ata taxi er selvfølgelig mulig, om enn noe hårete. Toget går overalt, og haiking går glimrende. Selv har jeg haiket flerfoldige mil i baksetet på en Fiat 126, og etter flfe timer der er det en god følelse å stige ut og vite at man har spart femten øre. A reise

til Polen er heller intet

problem. Enten tar man fly fra København direkte til War"uwa, tog fra Berlin eller ferge fra Ystad i Sverige til Gdansk. SiSblevnte kaster 350 kr tur/retur, noe billigere om man har internasjonalt Sludentkort. Hva angår innkvartering, vil jeg så langt det er mulig - og det er langt - anbefale privat. Det vil si at man møter noen som tilbyr seg å huse en. Det går stort sett problemfritt på grunn av et utstrakt polsk gjest-

frihet. Og en liten gave blir sall stor pris på. Språk er sjelden noe problem. Selvsagt er det aller best med litt polsk, all den tid polakkene ko; kan sies å være direkte språkme tige, men tysk og til dels engelsk kommerman et stykke på vei med. Russisk går overalt, men bør brukes med forsiktighet. Norsk er faktisk veldig bra, men bør suppleres med litt fmgerspråk. Hva bør man så se i Polen? Landet kan knapt sies å være direkte vakkert, men følgende byer bør man få med seg: Warszawa med den gamle bydelen, Gdansk, Gdynia, skisportsstedet Zakopane, Krakow og den tidligere konsentrasjonsleiren Auschwitz, nå kalt Oswiecim. I alle fall. Så kom deg avgårde! Du vil få en tur du aldri kommer til å glemme, landet er en sjarmerende katast fe.

Kan du godta at staten slår ihjel En mann har brutalt voldtatt og drept en 14-årig pike. Skal han selv slippe unna med å sone noen år i fengsel? Debatten i Studentersamfunnet i kveld tar opp dødsstraff som tema. I en fingert rettsak skal Høyesterettsadvokat Tor Erling Staff prØve å overbevise juryen om at gjerningsmannen bør dømmes til døden. Hvor lett lar vi oss rive med av våre følelser? Er vi bevisste dødsstraffmotstandere? I Norge ble dødsstraff i krigstid endelig opphevet så

sent som i 1979. De fleste vest-europeiske land har opphevet den i fredstid pr. idag, men ennå er det tillatt å henrette mennesker i over

100 land. Flertallet i Norge er motstandere av denne straffemetoden. Debatten på Studentsenteret arrangeres i forb41delse med Amr.esty Internationals verdensomspennende kampanje mot dødsstraff. Amnesty tar betingelsesløs avstand fra all bruk av dødsstraff da de mener det er det mest graverende brudd på menneskerettighetene en kan tenke seg. Ifølge Amnesty er det en grusom og nedverdigende straff; det er den verste

fonn for tortur et menneske kan utsettes for. Dødsstraff er ugjenkallelig og ingen stat kan gardere seg mot at uskyldige blir dømt. Heller ikke skremseleffekten har latt seg påvise stat!3tsk. Det blir ikke begått færre mord i samfunn hvor dødsstraff praktiseres enn i samfunn hvor den er avskaffet. øye for øye, tann for tann! Skal den som selv har tatt liv bøte med sitt eget? Lærer vi folk at det er galt å drepe ved å drepe dem? Har dødsstraff

'1 •

noe å gjøre i et moderne humanistisk samfunn? Har du meninger om dette, eller synes temaet høres interessant ut bør du møte på debatten i kvt"1r Torsdag

21/9 i Store auditorium på Studentsenteret kl 19 - i regi av Studentersamfunnet og Amnesty International. Ragna Fidjestøl

•

IK7 BULLETIN

Torsdag 21.september 1989

e · e

Su t er

O Itl

- I Norge har vi lenge væn plaget av at bistanden skal være politisk nøytral. Men bistanden er ikke politisk nøytral. Bistand har med utbytting, ressursforvaltning, Økologi og miljøvern å gjøre. Bistand har med politikk å gjøre, sier informasjonssjef Thor UUerØ i Kirkens Nødhjelp. Bistandsorganisasjonene tr~nger en ny strategi • vekten flyttes fra ensidig vekt på prosjektarbeid ute til holdningsskapende arbeid hjemme. Norge bruker over 6 milliarder kroner i året på bistand. Sjel-

den spør vi oss sjøl hva som s kjer med disse pengene. Det

er ufattelig al Norge - som en bistandspolitisk stormakt mangler bistandspolitisk debau. Delte kan føre til stillstand og manglende nytenkVi kan fortsette ti kjørt mat inn i AfriM de Mne 50 dra lUe,. at sitlAaSjOM" bedrtS dersom ilke de ,konomisu og politisu systemene som tapper ressurunefra Den tredje verden endres. sier Thor VIIer" .

ning. Består norsk bistandsmiljø av idealister som ikke vil di . 'tete ?

Apropos høstens humanitæraksjon. som går til ZIMFEP i

Zimbabve, bringer vi her en artikkel med nye og friske synspunkter i bistandsdebatten. Artikkelen e r hentet fra Redd Barna avisa og skrevet av Jo Randen. Saksing og bearbeiding: Gunnar Birkelund, Humaniucraksjonen.

Thor Ul1erø mener at det tradisjoneUe bistandsarbeidet har spilt falin. -Dersom du ser på hjelpearbeidet i et mikroperspektiv, er det klan. at mange mennesker er bliu hjulpet opp igjennom årene, og mange mennesker blir hjulpet i dag. Men ser du på hjelpearbeidet i makroperspektiv, har vi ikke kommet noen vei. Ny rolle -Den viktigste årsaken til at kløftcn mellom Sør og Nord fonsatt eksisterer er at det finnes økonomiske og politiske

systemcr som tapper ut ressursene fra Den tredje verden. Uten at disse strukturene forandres, kan vi fonsette å kjøre mat inn i Afrika de neste 50 årene Ulen at situasjonen bed-

res. Thor UJlerø understreker at delte ikke betyr at Kirkens NØdhjelp som en kristen hjel peorganisasjon, vil eUerkan fri seg fra ansvaret for å hjelpe mennesker i nød. Men han er opptatt av at bistandsorganisasjonene må være seg bevisst sin nye rolle pa vei inn i 9O-åra. -Vi må være bevisst på om det vi driver med tjener målgruppcnevåre. Harkløftenmellom Sør og Nord blitt større eller mindre? Har den bUlt større og det har den - må vi ga. i oss selv. vi må vurdere om vi har brukt de riktige veric.tøyene.

Økonomisk utbytting Thor Ullcrø og Kirkens Nød-

hjelp fikk seg en bistandspolitisk vekker da en omfattende afrikansk tveJT:-kiric.elig kornmisjon la fram en rappon. om sultens årsaker i Afika høsten 1985. Konklusjonen var al verdens kristne bør omprioritere bistandsarbeidet. Kampen mOl de vestlige og internasjonale økonomiske og politiske strukturene som fører ul utbytting av Afrika, må intensive-

res. -Konklusjonen var på mange måter et slag i ansiktet på oss bistandsarbeidere. Våre samarbcidsparblcre i Afrika vil at vi skal presse våre politikere til å innta andre standpunkter. De vil at bistandsorganisasjonene skal prioritere lobby-virksomhet og holdningsskapende arbeid her hjemme. Og disse kravene må vi ta konsekvensene av. Forholder vi oss ikke seriøst til disse kravene, vil vi miste vår troverdighet, sier Ullerø.

Tilslørerkonnikten Ullerø mener at norsk bistand delvis har bidraU til å tilsløre konflikten meUom Nord og Sør og vån. ansvar for å endre de internasjonale økonomiske og politiske strukturene. Samtidig tror han al vi vil se e n endring i årene fremover der prioriteringen i bistandsarbeidet vil forflyues fra ensidig vekt på prosjeklartx:id i Den tredje verden, til ho ldningsskapende virksomhet hjemme. -Kirkens NØdhjelp skal ikke drive parti-politikk. men vi skal bli politisk synlige. Vi skal være den tredje verdens advokater i norsk sammenheng. Vi s kal være vaktbikkjer som sikrer at sammenhengen mellom Den tredje vcrdens fattigdom og den rike verdens rikdom settes på den politiske agendaen. Vi skal få fram at Vestens utVikling og Den tredje verdens utvikling er at resultat av en internasjonal økono-

misk ordning der den tredje verden er blitt utbyttet. Det er dette som kreves av våre samarbeidspartnere i Den tredje verden.

Skapedebatt Thor Ullerøerikke i (Vil om at dissse synspunktene vil skape debatt og at det til tider kan komme ul å gå varmt for seg. Men det ser han bare som positivt. -Dct ernoe tragisk ved at norsk bistand alltid har væn holdt utenfor den politiske debatten. Enten h:'\r bistanden bare væn. dritt. eller så har den væn forerdelig bra. Men det er viktig at vi revurderer og ser kritisk på hva det er vi gjør. Det er viktig at vi får en debatt i hele det bistandspolitiske miljøet der vi ser på delte med nye

øyne.

10--------------------------~~------------~ Torsdag 21.september 1989 K7 BULLETIN I

Klubb eller kultur? U takk: er verdens lønn. Man jobber og sliter, puster tK7 ! KATHRINE og svetter for at alt skal klaffe. Rebusløp, Homeco- Med betydelig og sikker sans for roing, Valgvake og antenne. Alt skal man dessuten effekter har KKU båret 5 tonn tåle av motgang. Gnsete Bed.øk-studenter som flydeler inn gjennom dobbeltdørene, meldes det fra pålitelig kilde. aldri rydder, svinaktige førstekullister som skulker Klubblokalene er på denne måten mer gjennomførte, og ikke minst utkommanderinger. Og hva er takken?? hyggeligere enn på lenge. Her kan B uUe frotser i fete typer: "S lapp opp for Hansa-øl", små Twin-Ottere lande trygt på "Vinlistaoppskrytt" etc. etc. Vifter man med nese- hverdager for å spise pølse, ta seg grevet må man tåle å få det amputert. Slik er loven en øl og spille Othello. Her er plass nok til stØrre inaskiner som trenher i jungelen. Til tross for dette - noen må uttale det: ger lengre rullebane, men som har Høstens KKU har sålangt gjordt 'e n glitrende jobb. stor drivstofftank og holder det

program, må være at høstens KKU er mer preget av Klubb enn av Kultur. Tre f~tsatte studentnattkroer er færre enn vanlig, selv om Mikael Wiehe nok løfter for to. Endel hull er det fremdeles i party-

kalenderen, men man venter seg stote ting her også. Alt i alt bekrefter KKU min teori om å "La dem arrangere fest som feste kanl". Dette lover godt!

gående når de først har tatt av. For dem med sans for tidlige landinger har man anrettet en liten "hangar" i Kafe' Kopp med dempet, rØdlig belysning og myke møbler. Her er rom for små sprell og store rystninger.

Skal det ingen ende ta? De avmålte kvadratmeterne er utnyttet til fulle. Sannelig har de ikke fått dyttet inn et digert beist av et biljardbord uten at noen må holde inn magen av den grunn. Godtgjordt

Her ser vi noen av høstens KKU-medlemmer. Lederen Passopploran med Ørene ned, lover fritt salg av Snaskis hundemat og utvidet løpetid.

Klubb eller Kultur? Konklusjonen, etter inngående studier av både klubbstemning og

Arthu; Andersen & Co. har egne avdelinger innen revisjon, konsulentvirksomhet og skallerådgivning . i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Vi har et nært samarbeid med Arthur Andersen & Co. 's inlernasjonale organisasjon som IOlalltelier over 41.000 personer. Våre ansalIe og deres kompetanse er vår vikligste ressurs, bygget opp gjennom et systematisert, internasjonalt videreutdanningsprogram og deltagelse på varierte oppdrag.

REVISJON OG ØKONOMISK o RADGIVNING Revisjonsavdelingen består av 155 personer, i hovedsak siviløkonomer og DH-kandidater. Vårt primære arbeidsområde er å utføre lovbestemt revisjon. I tillegg ~ vi til enhver tid løpende en rekke spesialoppdrag. Oppdragene omfatter vurdering av foretak i forbindelse med fusjon , fisjon, oppkjøp, reorganisering, akkord, konkurs, generasjonsskifte, børsregistrering o.l. Vi utfører dessuten ulike oppdrag knyttet til økonomisk styring og internasjonal regnskaps rapportering samt annen rådgivninghjelp på områder der det er behov for kompetanse innen regnskap, skatt, revisjon, økonomi og finans. Oppdragsmassen er svært variert og våre revisorer vil i løpet aven to-tre års periode få erfaring fra ulike bransjer, små og store virksomheter, børsnoterte selskaper og internasjonale selskaper

LEDELSESRADGIVNING OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

SKATT ERADGIVNING·

Konsutentavdelingen består av 140 personer og utfører tjenester innen ledelse og bruk av informasjonsteknologi. Virksomheten er i sterk vekst og vi har bak oss en rekke velykkede oppdrag for norske bedrifter og organisasjoner. Ca. 40 siviløkonomer fra NHH er blant våre dyktige konsulenter. Vi søker løpende nye kvalifiserte medarbeidere og tilbyr et meget omfattende videreutdanningsprogram i et internasjonalt miljø.

Skatteavdelingen bistår med bedriftsorientert skatterådgivning på mange plan. Det omfatter skattemessig transaksjonsanalyse og kartlegging av tilgjengelig årsoppgjørsdisposisjoner. Skulle ulykken være ute - og uoverenstemmelser med ligningsmyndighetene oppstå - bistår vi med klage og i forhandlingsprosessen.

En stor del av våre oppdrag er innen økonomistyring, strategisk informasjonsplanlegging, prosjektledelse, utforming og innføring av EDB-systemer, vurdering av maskin- og pakke- løsninger. Våre kunder er innen en rekke bransjer, som bank/finans, handel/distribusjon, industri, olje/gass og offentlig forvalUling.

I samarbeid med våre tilknyttede kontorer i utlandet bistår vi også med multinasjonale skattespørsmål, hvor man søker å harmonisere norsk og utenlandsk skatterett og anvendelse av skaueavtaler. Avdelingen beskjeftiger 9 jurister, men i praktisk problemløsning samarbeider vi ofte med økonomene i våre øvrige avdelinger.

ARTHUR ANDERSEN

Dranunensvn.134 Postboks 228 - Skøyen 0212 Oslo 2 __~____________________~~__~___________________________ ~ __~___ TI_f._(0_2)_4_62_8_00 _______________

•

I~Jr~7~B~U~L-L~E~T~I~N~---------------------T-o,-~~a-g-2-1.-~-~-em~re--'1~9~69~-------------------------------1 1

Show i sentrum Lørdag fonniddag var det grønt lys for NHH-show på Torvahnenningen. Direksjonsmusikken og alle korene var representert, og med god hjelp fra teknisk gruppe tryllet de fram et innholdsrikt og fengende underholdningsprogram. Med Preben som programleder og luskende skyer i det fjerne kunne alt gå galt. Men det var bare i teorien.

I K7 IHEGE Preben innledet med at "vi lager litt show for oss selv og andre som måtte finne del morsomt å se på." Og bergenserne kjøpte

studentsang og musikk. De s(tØmmet til, smiltcog ropte på mer. Del hele utviklet seg til

Preben var til sd at enkelte "pene" mennesker rynket

rene 17.mai stemningen. Direksjonsmusikken var først ute. Deres styrke ligger j å kombinere ab~gØyer og til dels god hornmusikk, noe de nok en

gang mestret til publikums SlOre

pd nesen ...

fornøyelse.

Deretter overtok Sangria scenen. Pene sanger og søte jcmec faJt også i smak. Men Breiviken Skyline impomcne mest når det gjaldt kvalitet.Med sine skotske· eUer var det irske - 'folketoner viste de lUngeferdighctcr der selv en fi rfirsle må mel!!::: påS..:. Opumum satset som vanlig på kvantitet. men begrenset seg så· pass at det hele ble særs vellyk.

kel Gullkornet her var Endres stev med en lokal Gyri under armen. Han avsluuet med et imo pomerende haJlingkasl SOS· koret markene seg også på TorvaJmenningen. Disse "nye" sangfuglene har liu problemer med ~ :1I11}C sin egen stil, men er tydeligvis tøffe nok til å utfordre skjebnen i el ellers så proft sangmiljø som vi har på skolen. Siste kor ut var som van lig Svæveru. Mannskoret slår alltid an hos publikum med gode. aktuelle vers med snen og varig poeng.(Men sA hadde jo også pils· kantaten egen supponer blant publikum!) Til tross for at noen av de eldre tilskuerne tydeligvis var bekym. ret over ungdommen ·for ikke å si " framudens ledere"· sin holdning ul piker, vin og sang, mener jeg bestemt at showet på Torvalmenningen ga bergenser· ne et positivt inntrykk av NHH· miljøel

hl> ""ar...:,," :..~,.

Støtt meg sd jeg ikke fal/er!! WflS · I~n"atende Optim . nas Il ~J lIer te ni bIlr ppdrageise. appe gode o

Torsd ag 21.september 1989

K7BULLETIN

Halvfull studentnattkro men helklaff i Campus

Høstens første studentnattkro ble avviklet i ordnede former lørdag 16. september. Take Off's første styrkeprøve etter førstekullsuken . ble en sen festforestilling for 8-900 utvalgte.

Take Off hadde lagt forholdene til rette for en lang natt, med intens forhåndsomtale av 4 ganger 60 minutters levende musikk. At det ikke ble mer enn knapt 220 minutters musikk til sammen, var en aldri så liten strek i regningen for de aller fleste.

Blodfattig i Aulaen I aulaen fikk Wentzel Band store problemer med å få temperaturen til å stige. Lokalet var fra starten av bare halvfullt. Siden konserten startet allerede 21 :30 ble det raskt sterk sirkulasjon i publikumsmassen. Mange foretrakk Check-In -skrankens flytende føde nede i Klubben. Noen tilhørere holdt som sedvanlig ut, og viste at man kan danse til alt. De dansende ble en vel-

kommen buffersone mot artistene, som foredro coverlåter med grei rytmefølelse men skremmende likegyldighet. Eneste minneverdige publikumskommentar etter konserten : "Men han er jo så skrekkelig stygg !"

Karismatisk vekkelse i Campus Intimkonserten med Silver King Band i de fem kvarterene etter midnatt ble en opplevelse aven helt annen verden.Endel driv~ods

fløt stadig rundt sjekkebenken, men hoveddelen av de levende tilstedeværende klynget seg rundt de tre på Campusplattingen. Konserten bl~ en humoristisk gjennomgang av rhytm' n blues fra Mississipideltaet. Kommunikasjonen gikk hele tiden mellom scene og sal, med lette, artige grove og enkelte spy-

[,,-gen buffersone i Campus denne gangen. [ natt ~år det meste rett hjem !

dige kommentarer. Man merket seg spesielt en engasjert tilhører i aller fremste rekke, som flere ganger og på sitt beste engelsk salvet de tre på scenen med et intenst "F... you!". Dette virket bare som en spore til sterkere innsats fra scenen. Publikum ble etterhvert mer og

Wentzel Band ved den eneste synlige av deforhåndsannonserte 5 blåserne. Tørrisen hjalp noe.

mer med, og ble flere gan- r kl. 03, og klokken OS ble ger truffet av uventede . de siste gjester skysset på tørrvittigheter. dør. Vaktkorpset gjorde Konserten må betraktes hele natten igjennom en som en innertier for KKU. nennsomjobb,sammen med utkommanderte på Nattkro i sin vante gang jomfrujobb. Det er godtå Etter konsertene tok nattse at det ennå kan lyse i kroen sin vante form for øynene på noen! de 700 som ennå var igjen. Det hele tapte seg noe fra

Wenzel skapte ingen alterstemning i aulaen lørdag kveld. Ogfå ble frelst av musikken.

K7BULLETIN

TOI"sdag 21 .september 1989

Trio på trivselstur "The Sil ver King Band" er på sin andre Nor~estume. Lørdag 16.09 slo de til på studentnattkroen på NHH. Bulle benyttet anledningen til et aldri så lite intervju. Huskes dere fra forrige gang dere var i Norge? Gruppa er en trio som består av St. Petey " Barry euda" Twig - pianist og

"talsmann, vaskebreuspesi:tlislen Flo Mingo og munn-

spilleren Rock Bonom. De skal være tilsammen 5 uker i Norge , og skal gjøre meslepanen av landet i en rolig rundtur fra Vestlandet, via Oslogryta til Nord-

norge. - Kom dere over i ens ærend for a. besØke Norge? Dere gjorde dere jo sterkt bemerket på den første turneen deres for noen år siden ? Det er gruppas pianist som

svarer. - Vi k om sammen for å

jobbe en to måneders tid i Europa. Først var vi på Jazzfestivalen i Lugano, Sveits. Deretter har vi satt av brorparten av tida Jberover for Ajobbe i Norge. Det blir SIl kort tid her j Europa, (ordi vi alle har andre ling å holde på med i Statene. - Så dette er bare en slags "gjenopptreden" fra Deres side ? - Del kan du godt si. I USA er vi spredd rundt i Chicago, New York og California. Da opptrår vi sjelden sammen. Får vi god respons her, kan det hende vi samles igjen. Bullefotografen gjør sin entre, og Twig får på sin smale, karakteristiske bart i sakens anledning. Ønsket om et Muddy Waters liknende surrogat blir raskt oppfylt, og Barry Cuda er født.

- Det tror jeg. Det er mange unge som husker oss fra krokonserten som ~!e sendt i NRK. De er på våre konserter nå. De synes vel vi er litt eksotiske. I Sarpsborg, helt i starten av turneen vår , var det derimot overvei· ende eldre folk tilstede.Folk var mest i 30- og 4Oårene. Da tok det sin tid før det hele løsnet. (Gruppas andr e medlemmer humrer opp· gitt). Men de slapp seg løs de n este liI slutL - Ja, for dere bryter vel de fleste musikkonvensjoner i Norge?

• Del skal være sikkert. Det er litt gøy når unge oppflasket på Heavy Metal oppsøker våre konser· ter. Det skjer ikke så ofte i USA. Der opptrer Ao i San Fransisco-området, mens Rock har sitt Rock Bottom-band som han turnerer med. Han har forresten vært nere gan· ger i Norge på egen hånd. Rock bryter inn for å for· telle at han sist va r i Ber· gen med sin gruppe SIl

TM Silver King Band trakk opp snittet på de senere års studentnaukroer.

sent som i juni. Da var Exodus stedet.

det rent musikalske. - Ja, det er utvilsomt noe spesielt i Norge?

-Hva i all verden er det så dere framfører fra scene n ? - Det er det som før ble

kalt for Jug Music. Del ,er en levning fra den tiden da man s pilte med det man hadde for hånden, før bass/trommer/gitar og liknende var blitt etablerte konstellasjoner. Det hele dreier seg om en slags useriøs framføring av gamle rhytm' n blues slagere.Det er befr iende å kunne spille litt utover

ag _

4.2

-Det er derfor vi er her. I Statene er det minst 20 andre grupper som oss. Her har vi hele området for oss selv, og det er nok 11 gjøre. Responsen kan vi hener ikke klage på, SIl vi

liker oss godt her. Vi tar oss tre dager fri ette r denne konserten, fo r .A gjøre dette til den ufor· pliktende trivselsturen vi ønsker oss. Trivelig ble det. Se anmeldelse annet sted i Bulle.

- Hvordan har turneen deres blitt mottatt så langt ? a comment jor in the

"You peoplejrorn Bergen should appreciate being eal/ed Bergeners! Wefrom Tampa, Fia. are cal/ed tampOns!"

1,,---------------------------------To-r-~-.g--2,-.~-~-e-m-~-r-,-98-9----------------------l{~7~B~'U-L--L-E-T--I-N-,1

FOR CARL I. REISER SNART og flere enn Eli tar han me.d seg I K7 ] LARS SAU Valgkampen er over. Valget er over. Tallenes tale skulle være tindrende klar, (ie borgerlige har flertall og skulle derved ha dannet regjering. Men ikke i Nor-

ge. Her styres nemlig ikke med demokrati, men med

særinteresser. Av politikere med en tilsynelatende så stor kjærlighet for hjertesaker og sære standpunkter at

hensyn til alt annet er underordnet.

Konldusjonen av valget er at ekstremistpaniene på ~gge sider har fåu økl oppslutning. Dene er et helt vanlig fenomen i krisetider og skulle således ikke

gi grunn til ~kymring . Del som gir grunn til bekymring, derimot, er måten

man forsøker å hanskes med deue på, særlig på den borgerlige side. Generell politikerhets bør man unngå. PA. den annen

side kan jeg ikke fø le annet enn en lett oppgitthet når jeg ser Aftenspostens forside. med fullt oppslag og bilde av Jan P • en vekkelsespredikant fra More og

en havrenakke fra SørTrøndelag. Alle smiler, og l;-sn P. lover al, joda. nå ~k:11 vi snan gjøre n~. RepreSl;:ntan ten fra Møre er helt enig, likeså representanten fra Sør-Tmndelag. N:' skal det l.ikje. Snan. Men ikke ennå. Først skal man forhandle om det man har forhandlet om et ukjent antall ganger før. Talløse forhandlinger om regjeringsspØrsmålet - og det uten et eneste resultat - har ikke ført til noe som helst. På toppen av det hele sitter Carl I. med sin intellektuelle og vakre kone Eli og bivåoer det hele med ska-

defryd - og med ministerpiasser og bispestoler skrevet i neon skrift over begge øynene. Jeg husker spesielt godt en episode med dem i fjor. Etter diverse demonstrasjoner i Oslo fulgte løpesedler med oppfordring J:n å gjøre det av med de verste politikerne. sAnn at Blitz endelig kunne få pengene våre og finansiere deres selvfinansierende kafedrifl og suppe salg. På skjennen så vi hele folkets Carl I, som med sin hulkende kone i armen utefor Løvebakken forlangte en slun på del hele og en års fengsel for alle med lætjakke og hår over ørene. Eli fikk hulket frem et par ord, og det var ikke den mann som ikke ble grepet om hjeneroten. Bingo. Hvor langt er vi kommet? På spørsmål om hvem som erter 'Elis syn er den største statsmann, er svaret :" Hvem tror du? Carl, selvfølgelig. Han er fenomenal. Dessuten aner du ikke hvor fli nk han er med barna." Aden auer og Gerhardsen må bøye seg i støvet. Jeg aner lntegriteten~ og intellektets inntogsmarsj. Endelig skjønner jeg grun~ nen ril at Eli cr blitt så populær' Hun er seg selv. Gud hjelpe meg. Uansett, Carl [ og hans disipler er på fremmarsj. Og uansen hva vi måtte mene om de som faller for hans vel avveide og intellektuelt !,regede løsninger, er de blitt en maktfaktor i landet. Hvordan de er blitt det er et helt annet spørsm;U: jeg håper det er et rop om hjelp heller enn en indikasjon på reell politisk oppfatning. På den annen side hersker det vel knapt noen tvil om

al Carl I og Elis beste valgkampmedarbeidere er nettopp Jan P, en vekkelsespredikant og en havrenakke. Ja til EF, nei til EF, ja til nei ril kanskje på melodi "mot i brystet" kunne knapt ha vært fremføn bedre. Jan P ~· ;' ;' l;. n , havrenakken vil være ute mens vekkelsespredikanten sier ja til livet. En flerstemt fryd. Jan P sier Ija til Carl I og Eli, de 10 andre får pustevansker og blodtrykk på· elleve ganger faregrensen bare de ser en dårlig tråkket høysåle med Dovrodia-

lekt og kvinnelig røst. Elis inntogsmarsj. På dette punkt kan jeg nesten - men bare nesten - være tilbøyelig lil å forstå dem. Del siste nå er at Carl I vil ha den 23-årige Tor Mikkel Wara som fmanspolitisk talsmann. G!ir.1Tende. Med erfaring fra grunnskole ( valgfag volleyball), bestån eksamen i kjøpmannsbokføring fra ungdomsskolen og tre juletrefester i Alta Ungdomskor er jeg overbevist om at mannen er vel skikket Tor Mikkel, la de små komme til deg! Og la

I \

)

meg få en enveisbillett til Tripoli. RøykereNorge er i ruiner. Fedres og forfedres slit ligger som en rykende haug. Del ligger en rungende taushet i den tette luften. På den største ;,.:..;gen sitter statsmini!;ter Carl I og kultunninister Eli og leser Donald, spiser popcorn og diskuterer barnepass. Carl skal passe barna i kveld. Han er fenomenal.

Herre, gi meg ven til å bruke min frihet!

•

IK7BULLETIN

T()(sdag 21 .september 1989

UKEN 90 Jobb for alle! Mandagen s infonnasjonsmøte om jobb i Uken hadde utvilsomt stor oppslutning. Monen Stige, PRsjef Uken 88, holdt et slående kåseri om Uken (selvfø lgelig). Uke-sjef Hans.A.

Bale slo et slag for Uken 90, som selfølgelig skal bli den beste noen sinne. 650 fukensjonærer skal gjøre

siu for å skape revy. gjøre Uken-sangen til en slager (kanskje på no"ktoppen .. ), arrangere kon sener, sette verdensrekord og kort sagt farge byen grønn!

Effektivt og infomativt presenterte alle i Uke- styret seg, krydret med et par humoristiske innslag, og viste med deue at de behersker arrangering til fulle. AUe gruppelederne stil.te opp med stands, og fo lk kunne spørre og grave alt de lystet. Interessen var stor, og gruppelederne drev PR-virksomhet til den store gullmedaljen Uke-styret behøver nok ikke å bekymre seg for at de ikke skal få nok fukensjonærer. Det er nok heller en del som må ut å kjøpe seg hund ....... . Med disse kjekk kareM er del sikkert gjevl djobIM. men/ør du lover deg bort til Men; husk. d leu den fille teksten pd kanten all arket ... .)

Et symbol står for fall

Vil Pinochet miste sin posisjon i Chile etter presidentvalget 14. desember 1989 ? Heman Btichi kan stå som et symbol for den politiske utviklingen i Chile i dag. Han er 40 år, har langt hår og stiller til presidentvalget som Pinochets kandidat.Borte er generalens stramme uniformer og kjempehøye hatter. Presidentvalget i Chile 14. desembe r i år kan gi militærdiktaturet et mer menneskelig ansikt.

myter, me n samtidig er det blant dagens ungdom en linneroptimis· men , troen på fre mtiden og politisk organisering.

Av Trond Berget, SAIH Valget stAr mellom Pinochets ka nd idat og Opposisjonens kandidat. Hernan Bi.ichi har vært finansminister i Pinochets regjering siden 1985. Han er tilhenger aven ultraliberal økooomi. Hemån Bilchi kan komme ul å danne en sivil utgave av Pinochets mililærdiktatur I med den gam le generalen som ubesuidte militære leder i landet. Det forventes at Henån Buehi vil videreføre militærregjeringens politikk. Lederen for kristlig-demokratenc. Patricio Ay Iwin, sti Iler som opposisjonens kandidat til presidentvalget. Han stiller foren 17-paniers koalisjon, Samlingen av Panier for Demokratiet. Patricio Ayl-

win har uttalt at han vil sørge for frigive lse av de n este politiske fangene. Det er knytlet mer usikkerhet om den økonomiske politikken som vil bli føn. Dagens ultra-liberalistiske økonomi vil f.eks kunncoverleve i beste velgående selv uten Pinochet ved makten. Den "konomiske situasjonen i C ill.e i dag. Finansminister Heman BOChi har fåu æren for den økonomiske oppgang Chile har halt i del sisle. Chile harvært det eneste landet på ko nti nentet som har betalt sin utenlandsgjeld. Den økonomiske politikken er godt kjenL Det offentliges utgifl.er er blitt sterk redusert, skoler, sykehus. og all annen offentlig eiendom er bliu privatisert. Samtidig har kopper-

prisene væ rt høye på det internasjonale markedel Fortjenesten er imidJenid bare bliu forde lt mellom landets nyrike og utenlandske banker. Men samtidig har realloonen for arbeidere, bønder og middelklasse vært uendret siden kuppet i 1973. Fattigdom er i dag svært utbredt i Chile, innenfor langt fl ere grupper cnn tidligere. Det er ingen tvi l om at mange i Chile ønsker en kraftig forandri ng avpolitikken i landet,de fleste tror da også a t Pauicio Aylwin vil vinne valget Kan et militærd iktatu r velges

bort? Overgangen fra militærdiktatur til et levende demokrati er vanskei ig. Det eksisterte en optimisme i mange latin-amerikanske land i begynnelsen av BO-årene om at demokrati var en mer levedyktig styrefonn enn militætdiktatur. I dag er erfaringer.~ i ,,"!' .-amensaLt. General Noriega i Panama vil ikke gi fra seg makte n etter at han tapte det nylig arrangerte valget. I Argentina har militæret beholdt svært stor makt selv etter fire år med demoknltisk valgte presidenter. Mi litæret i Chile har giLt klar beskjed om at de ikke vil godta endringer av mi lilærets egen lov om amnesti for morderne fra militærjuntaen . Detskal bli spennende

å se hva kristelig-demokraten Aylwin eventuelt kommer til å gjøre med representantene militærjuntaen som har vært ansvarlig for lrtur. bortføring og mord i stor .I.

ror

Det ude mokra tiske valget_ Pi nochet-administrasjonen har fått forberede seg til valget uten for mye innsikt ute nfra. I Chile går en til valg elle r den politiske konsti tusjooen fra 1980, der militæret allerede er garantert 1/3 av mandatene i parlameoctet etter valgel Det er med andre ord bare 2/3 av mandatene som skal velges. Den demokratiske koalisjooen må derfor gjøre et svært godt valg for 3t ikke høyresida skal fA flertall i parlamentet. Opposisjonen får en vanskelig tid foran seg.

1973 kommer aldri igjen Det har skjedd store forandringer i Chile siden m:litærkuppet i 1973. Et demokratisk Chile i 1989 vil måtte bli annerledes enn under Allendes regjeringstid. Det vi l ta tid å gjøre bOl for folks opplevelser av 16 m militærdiktatur. Misuohet, biUCrhcl, mangel på Sosialt neLtverk og fattigdom har preget utviklingen under PinochelS vanstyre. l CI" le er det nå vokst opp en hel generasjo l for hvem Allendes reformer bare er

•

Demokratiske tradisjoner . folkelige organisjoner Det har funnet sted en stor grad av alternativ, parale ll organiseri ng på lokalplan som har bygget videre på chilenernes erfaring og kunnskap om slikt arbeid. Det finnes nå en reide fo lke lige organisasjoner i Chile som arbeider med utdanning, folkeopplysning, alternauve overlevelsesstrategier og politisk bevisstgjøring. Det er ingen grunn til å troatdeuearbcidet vil bli mindre relevant i tiden som kommer. Det vil ta tid før en eventue ll nyetablen demokratisk stal igjen kan overta ansvaret for utdanning og organisering. Folkelige, ikke-statlige organisasjoner er kommet for å bli i Chile. Slike u.g"llisasjone r hat' vanskelige økonomiske forhold å arbeide under og kan i stor grad trenge økonomisk støLte utenfra. Der har vi al le et ansvar.

2_ til 6. oktober arrangerer SAIH og NS U en Chile-kam· panje. Nærmer e opplysni nger vil komme senere.

16--------------~---------------=~--~ Torsdag 21.seplembe<1989 K7 BULLETIN I

Konferanse om informasjonsteknologi PROGRAM 0945

Datagruppen NHHS er en interessegruppe bestående av siviløkonomstudenter

ved Norges Handelshøyskole. Gruppen har som fonnål å

fremme interessen for og brukcn av EDB. slik at studentene bedre er i stand til å mØte næringSlivets krav. Vi ønsker å knytte det teoretiske grunnJagel studiet ved Høyskolen gir i fagområder som forelaksstra tegi. organisasjon og ledelse. samt de Økonomiske fag til informasjonsteknologi og bru-

ken av denne. IT-KONFERANSEN Aldri før har en konferanse om informasjonsteknologi bliu avholdt på Høyskolen. og Datagruppen harderfor satset mye påå fylle dette tomrommclBetydn ingenav konferansen understrekes nårman vet hvor viktig IT er i næringslivel, samt HØyskolens uttal!e saLS-

ning på området. IT-konferansen har som formål å fremmcforståclsen for og interes-

sen av informasjonsteknologi blant studenlCne og den faglige Staben ved NHH . Målet er å prescnlere IT sen på bakgrunn av Høyskolens fagområder og ikke på teknoklgenes premisser.

Det blir rikelig anledning til meningsutveksling både under selve arrangementet som avsluttes med en paneldebau, og under den avsluttende middagen. MEDARBEIDERE Dalagruppcn trenger flere medarbeidere til konferansen. BenYII denne sjansen til å få erfaring fra arrangeringementav denne typen. Vi Irenger:

2 fotografer

FOREDRAGSHOLDERE Gunnar E. Christensen er førsteamanuen sis og instituttstyrer ved institutt for infonnasjonsbehandling ved NHH, og er formann ' i IT-utvalget. Han er utdannet siviløkonom og har en doktorgrad i Management fra UCLA. Christensen har brederfaring fra undcJ'\'isning, seminarvirksomhet og rådgivning innenfor informasjonsreknok>gi og ledelse. Åge Borg Andersen er direktØr i Avenir AS med ansvar for forvaltningssiden. Han er Cand. real. fra Uni-versitetet i Oslo og har bakgrunn som administrer-endc direktØr i Stalens Datasentral. Borg Andersen har skrevet flere bØker, den siste " I Forkant - Konkurransefordeler ved strategisk bruk av infonnasjonsteknologi" kom ut i 1989.

har hau professorat ved Handelshøgskolan i Stockholm. Han har internasjonal erfaring med profes· serat både i BrUssel og USA. Thomas Falk ble tildelt Ahiseilprisen i 1980. Bjørn T. Tandberg er assisterende direkl0t i Elkem AS med ansvar for informasjonsteknologi. Han er utdannet Diplom-økonom fra BedriftsØkonomisk Insututt i Osio og har bakgrunn som offiser i Forsvaret. Tandberg har vært ansatt i Elkem siden 1970. Bent Nordbe er utdannet ingeniØr og er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole 1982. Han har bakgrunn fra VIP Scandinavia og er nå daglig leder for Aftenpostens Eletroniske lnfonnasjons-tjenester.

Bo Hjort Christensen er studierektor ved BI og arbeider parallelt med rådgivingsvirksomhet mot slOreorganisasjoner innen offenLlig og privat sektor. Han er sivilingeniør fra NTH og bedriftsøkonom fra BI og spesialområdene er "strategisk ·bruk av IT' og " introdusering av EDB-basene økonomisystemer i store organisasjoner".

Gunnar Ramdahl er direktør i Scanvest Ring Data AS med ansvar for salg av løsninger til det private markedet. Han er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Gjennom 20 års erfaring fra databransjen har han introdusef\ bank- og "point of sales" systemer i Norge.

Marianne Mithassel Aamodt er senior økonomikonsulent I Hydro Aluminium AS og har Master of Business and Admini· stration in Managment Information Systems fra University of Minnesota, USA 1987. Hun har væn system-ansvarlig for ØkonemirapponeringssyslCmet i Hydro Aluminium .

Bjørn har Dantelsen er partner i Arthur Andersen & Co og er utdannet sivilingeniør ved NTH i Trondheim. Han har ansvaret for Advanced lnfonnauon Technology i Arthur Andersen Seandinavia og har ledet store systemintegrasjonsoppdrag, herunder ogsAGods-transponlnformasjoosyslem (G11) for Norges Statsba·

Innledning og introduksjon GIWIlU E. Chrisrensen , NHH STRATEGI OG ORGANISASJON

1000

':Samspilletmellom roretaksstrategiog ff-strategi" Age Borg Andersen, Avenir AS

IOJO

"IT-støttet fkonomistyring i 9&-Arene" Bo Hjon Christensen, BHC AS

1100

Pause

lll5

CAS E:"'O.. 6renes øk.onomistyring" Marianne Mithassel Aamodt, Hydro Aluminium AS

1145

" ff - rolle i verdikjeden" SteinE. Gr,nland, NHH

1215

CASE: "IT-samarbeid mellom nyselskaper" SAS

1245

Lunch

1345

Bedrirt .. It - Organisasjon - Strategi Thomas Falk., Cap Gemini Sverjge

1415

"Styring og iedctse av IT-runksjonen" Bjlrn T. TandMrg, Elk.emAS

1445

CASE: " Ledelsens bruk av IT" Bent Nordb;, Aftenpostens Eleluronisiæ Informasjons..

tjenester

1505

Pause

LEVERANDØR-STRATEGIER

1525

Introduksjon Gu.nIUU Chrislensen, NHH

1535

''Fra tradisjonell leverandør til rremtidig sam .Ilbeidspartner" Gu.nIUU Ramdahl, Scanvest Ring Data AS

1605

"Synspunkt pi systemintegratorrollen" Bj,rn Ivar DOllie/sen, Anhur Andersen & Co

1635

Pa"",

1650

" Friheten til Avelge .. 90-Arenes virkelighet?" Elisalxth Sivertsen, Digital Equipment Corporation

oer. l vidcooperatør l Lydtekniker 2 sekretariat ansvarlige 2 catering ansvarlige 2 kommunikasjonsansvarlige

2 garderobe ansvarlige 4 resepsjonister I mOllagere 1 guide

Ta kontakt via poslhylla dersom du er inleressert. PÅMELDING For de som er interessen i a. delta på selve konferånsen vil det bli hengt opp påmeldingslisu:r pA Merinoogpåskolen. Prisen vil bli sall til variabel selvkost.. og en kan velge om man vil hamed eller uten middag.

Stein Erik Grønland er professor Il ved Norges Han· delshøyskoleog daglig leder i eget konsulentfinna. SITMA AS. Han er utdannet sivilingeniør og daklOr ingeniør ved NTH og har bakgrunn som Utviklingsdirektør i Norerna Konsernet og i Aker Gruppen. Grønland har skrevet bøker og en mengde artikkr innen logistikk- og operasjonsanalyse. Thomas Falk er leder for Business Development i Cap Gemini, Sverige. Han er utdannet ved Handelshøgskolan i Stockholm og har doktorgrad derfra Falk har hau ledende stillingerinnen Svenska Handelsbanken og DigitaJ Equipment AB og

Elisabeth Sivertsen er markedssjef for offentlig sektor i Digilal Equipmem Corporation AS. Hun har væn ansau i Digilal siden 1979. Ove R, Methlie er bedriflStådgiver i CAP GEMINI Data Logic AS og er utdannet sivilingeniør fra University of Durham i England. Han har i over 20 år arbeidet med infonnasjonsteknologi i inn- og ulland, og har fungert i forskjellige funksjoner fra produksjon av EDB-utstyr til oppbygging og ledelse av databedrifter. Methhe leder rådgivingstjenesten i CAP GEMINI Bergen Branch.

AS i 720

"Fra programmerer til sparringpar;ner" Ove R. Methlie, Cap Gemini Data Logic AS

1750

Pa"",

PANELDEBATT

1800

Panel med rordeserne

1845 1900

Middag

------~~---------------------------------1~ K7--BULLETIN Torsd~g 21 .september 1989 ~~ ,ved NHH presenterer pensum for studentene - da er det grunn til å lure. Selvfølgelig eksi~terer det mange utmerkede forelesere Victor Norman er ikke den eneste - men det finnes skremmende mange dårlige forelesere. Dårlige forelesere ser ut til å være et digert problem på l.avd, og det ser ikke ut til at NHH har tenkt å gjøre noe som helst med problemet.

"Men Studentmiljøet er veldig bra!"

Noen tanker omkring mål og strategi. av John Ole Skeide I Bulle 14.september skisserer Anders Berggren en del spørsmål av avgjørende betydning for NHH's fremtid. Det følgende er noen tanker om NHH' sproblemer idag, ført i pennen aven fjerdekullist med håp om at 2.avd. om et års tid skal gi ham det han (så langt) har savnet på 1.avd.

Mål og strategi Anders Berggren oppfordrer til en strategi-diskusjon. Etter min mening kan man ikke foreta en slik diskusjon uten å klart definere hvilke mål NHH har for sin virksomhet. Er målet å drive "best forskning i Norden", "utdanne flest siviløkonomer i Norge", "være den ledende institusjonen innen høyere økonomisk utdannelse i Norge", "slå BI" eHer "være mest kjent i utlandet"? Dessverre kan ikke jeg si hvilke uttalte målsetninger NHH bygger sin virksomhet på (bortsett fra at NHH skal være en ledende institusjon for høyere utdanning - en målsetning som etter min mening ikke siernoe som helst). Hva er det egentlig man driver på med? Inntaket på siviløkonomstudiet øker, nye studietilbud blir opprettet, man etablerer seg i Oslo, forskningen skal ikke nedprioriteres. Som Anders Berggren enkelt og greit skriver: "NHH står overfor en rekke vanskelige prioriteringer." Unnskyld uttrykket; men visst faen gjør NHH det Resultater NHH må idag bestemme seg for hva man skal prioritere. På samme måte som alle andre organisasjoner står NHH overfor et valg mellom (I) konsentrasjon på mange områder med (sannsynligvis) middels resultat, eller (2) konsentrasjon på få områder med (sannsynligvis) godt resultat. For meg, en fjerdekullist med begrenset innsikt i Høyskolens interne diskusjoner, virker det som om NHH er i ferd med å velge alternativ (1). Dessverre. Det ser ut som om NHH idag måler resultater blant aimeti antall

søkere på siviløkonomstudiet, antall studenter på siviløkonomstudiet og hvor mange ulike studium som tilbys av Høyskolen. Spesielt fornøyelig er sammenligningen med BI som foretas i august hvert år ("Ærta bærta, jeg har flere søkere enn deg, så!)oOg selvfølgelig forskningen, som er meget viktig., ' Men for en vanlig stud.NHH er det ikke disse tallene som teller. , Jeg gir blanke i hvor mange som søker NHH (ofte fordi en kamerat har fortalt om det utrolige studentmiljøet), eller hvor mange "papers" NHH-ansatte bidrar med til konferanser i utlandet. I et større perspektiver selvsagt disse tallene uhyre interessante, men for en student er som regel kvaliteten på ens egen undervisning det som opptar en aller mest. Forslåelig nok. Skal NHHvære en ledende utdannings-institusjon i Norge, må man i mye sterkere grad se på kvaliteten av se1ve undervisningen og lytte til studentenes ønsker og behov. Det nytter ikke å referere til gamle rangeringer og nye studietilbud når man skal forklare 350 nye siv .øk.studenter hvilke undervisningsformer man kommer' til å benytte de tre første årene av,studiet. Back to basic Enhver organisasjon har en grunnleggende forretningside som virksom heten bygger på. Forretningsideen kommer til uttrykk i forskjellige aktiviteter. NHH's grunnleggende forretningside kom fra begynnelsen av til uttrykk i det som senere skulle bli siviløkonomstudiet. Med all mulig respekt for samtlige av studentene på NHH -det er på tide at NHH foretar en grundig oppdatering av sitt opprinnelige tilbud: SivilØkonomstudiet Undertegnede skal egentlig holde kjeft om dårlig kvalitet på undervisningen etter å ha benyttet tiden på NHH til mange andre aktiviteter enn de rent faglige. Men etter et comeback som flittig student er jeg mildt sagt skrem t over mangelen på skikkelig undervisning på Lavd. i siv.øk.-studiec Det er i første rekke forelesningene jeg er rystet over. Når man vet a~ forelesningene stort sett er det eneste stedet hvor den faglige stab

Flinke forelesere? Problemstillingen er gammel, men dessverre svært aktuell: En siviløkonom må, såvidt jeg har forstått, ha pedagogisk seminar for å få fast jobb i den videregående skolen idag. Men en ting er å undervise i et klasserom med 30 gymnasiaster, en helt annen ting er det å stå i et fullt Aud. Max. Likevel er det ingen krav til pedagogisk utdannelse når man skal forelese på NHH. Hvor er logikken? Jeg, i mm uvitenhet, har alltid trodd at det eksisterte en sammenheng mellom hvor mange som satt i rommet og hvor lett det var å undervise (en slags '~o flere, jo verre" - sammenheng). ' Siden det ikke stilles noen krav til pedagogisk utdannelse, burde det være uhyre viktig å la dyktige forelesere ta seg av undervisningen. A v og til skjer dette, av og til ikke. Men hvordan skal man bestemme hvem som er gode og hvem som er dårlige til å forelese? -Bla gjennom en hyppig studentevaluering og et aktivt fagutvålg. En god foreleser som tar oppgaven alvorlig, forbereder seg godt og er flink til å kommunisere med elevene har gang på gang vist seg å være avgjørende for studentenes forståelse av pensum. 2.avdeling redningen? Etter mange traumatiske opplevelser med dårlige forelesere håper jag al 2.avd. skal bli redningen. Men følgende lille historie servert fra en mannlig 2.avd.-student gjorde meg betenkt: I et kurs hadde siv.øk.-studentene en fellesforelesning med studenter fra et annet studietilbud på NHH. Foreleser henvendte seg kun til disse andre studentene i sin forelesning. Overhodet ikke noe galt i det, men en felles-forelesning er og blir en felles-forelesning, så i pausen henvendte en av siv .øk.-studentene seg til foreleser og bad om at man tok hensyn også til denne gruppen (med tanke på bakgrunn fra l.avd.). Foreleser var forbløffet over at det var siv .øk. -studenter her - før han reis~ til USA for 3 år siden var det nemlig ikke det. .. Det hører med til historien at det ikke ble noen særlig forandring i forelesningen etter pause. En annen historie fra 2.avd. går ut på at en av foreleserene der holder den samme forelesningen i tre forskjellige kurs. Sikkert bare løgn og tøv, men jeg holder det ikke for helt usannsynlig - jeg har alltid hau en livlig fantasi. Var det forresten ikke en "Vi Menn"-re-

Kommentar til

Rebusløpet og KKU I

Undertegnede har ved flere anledninger, både her ved NHH og andre steder, vært deltager i rebusløpet Jeg har likevel aldri opplevd at den såkalte juryen har drevet noe i nærlleten av slik spesialoppvartning for seg selv som her ved NHH lørdag 9.9. i år. Ethvert rebuSløp har jo (eller bør ha) en del praktiske oppgaver av mer eller mindre oppfinnsom art. Så også her - men, med den store forskjell fra tidligere opplevde rebusløp, fikk lagene ikke igjen de fremskaffede effekter etter at arrangememet var avviklet. Av"overtramp" kan det for vår del (Norbom) trekkes frem tre ting: I.Mht. oppgave 3 hvor deltagerne ble bedt om å få tak i den styggeste souvenir fra Aøien, fikk vi låne, jeg understreker LÅNE siden juryen ikke lot til å forstå dette, 3 ting med nordnorsk tilknytning. Etter en del krangling fikk vi tilbake nesten en av de tre tingene, men resten kunne vi "desverre" ikke få siden juryen enten-" brukte det" eller "ill~ ViSSl~ hvur lI~l var". 2.Angående oppgave 13 "Vi mangler noe i Klubben-skaff oss dette" var vi så intelligente/naive - stryk det som ikke passer- at vi tok med oss en kasse øl ( det var Hansa - jfr. ,siste Bulle) siden KKU tidligere denne høsten hadde vist sin inkompetanse mht. lagerstyring, og, med den moral for øyet at skulle vi ha pils å drikke' måtte vi ta den med oss selv. Til alt overmål drakk juryen opp ølet vårt, slik at det kunne vi i hvertfall ikke få igjen. Vi i Norbom vil derfor gi juryen en sjanse til å rette opp inntrykket

klarne som sa at "virkeligheten er mer fantastisk enn du aner',? NHH - Best kun på party? I) NHH må på kort sikt opprioritere siviløkonom-studiet ved å satse på økt kvalitet fremfor økt opptak. Det~ kan skje ved økt lJiuir.: av gruppeundervisning, økt bruk av innleveringer og case-løsninger, og ved å bruke dyktige forelesere både på l. og 2.avd. BI, som NHH blir sammenlignet med enten man vil eller ikke, har et mye sterkere fokus på studentene. Det faglige nivået blant den akademiske staben er kanskje ikke like høyt, men gjennom fagoppgaverog hjemme-eksamener får stu-

ved at de betaler KKU for pilskassen, slik at vi kanskje får noe å drikke ved en senere anledning. En eventuell tilbakebetaling ser vi gjeme skjer i Norboms påsyn - gjeme en lørdagskveld med mye folk . Juryen kan køntakte undertegnede for å avtale tidspunkt. 3.Adoppgave 14 " Brann mot Europatoppen - det vil vi se " . Billetten vi hadde med oss fikk undertegnede i hende sist fredag to dager etter at kampen gikk på stadion. Klubben er kanskje ikke det beste stedet Jor svartebørssalg av fotballbill~lLer

Vi har heller ikke observert noen av de forskjellige effektene med tilknytning til " flymiljøet " de andre lagene hadde med seg denne septemberlørdagen. Kanskje jurymedlemmene har pyntet opp hyblene sine? Til slutt vil Norbom vise sin" dårlig-taper-innstilling" ved å IKKE gratulere DGV/ Dirmus med seieren, siden de ikke klarte å fremskaffe de nØdvendige vbrunerpoengene r~1 1.1. 23.45 llt:llllt: l11'lllag:skvelden, ca 4 timer og 3 kvarter etter at tidsfristen løp ut. Hva med dem som ble diskvalifisert for å komme to minutter over syv? Dette var for dårlig T AKEOFF, lørdagskvelden i Klubben tok langt fra av. Jeg håper neste rebusløp igjen vil nå gamle høyder, men det betinger at neste høsts KK-U klarer å stille med en representativ jury , forllåpentligvis med mer enn ett objektivt medlem (takk, Per Martin). for Norbom Per Helge Hansen PS. Hvor er Trøndermafia'n ?

dentene ved disse lærestedene mye stØrre trening i å løse realis- ' tiske oppgaver - noe som etter min mening er som regel det samme som å bli en flinkere student. Denne form for undervisning og evaluering krever større ressurser enn det man idag U! U1(er på siv .Øk.-utdanningen på NHH ... Er NHH villig til å bruke det det koster for å utdanne de beste siviløkonomene? 2) På lengre sikt må NHH beternme seg for hva man egentlig vil. Til forskjell fra Ole Brumm må NHH velge: Enten melk eller honning, eller litt av begge deler.

1~------------------------------~T~~-~~ag-2'-.~--,e-m~~-r-'9-8-9--------------------~Jr~7==B~U=L~L=E~T~I~N~1

HANDELSGRUPPEN

UKEN 90 OBS

Husk søknadsfrist i morgen (2219) K1.1700 OBS

Søknadsskjemaer utlagt i Vrimlehallen på Merino og i gangen utenfor Aulaen på skolen.

Handelsgruppen NHH innbyr til

"Fra ide til konlmrs?"

Jobb i UKEN sikrer din fremtid! PS: Alle søkere må sjekke posthyllen på mandag!

AIESEC

Temakveld om nyetablering.

Seminarer høst 89 for stud. NHH: GOUingen (BRO):

Gr;nn UKE-hilsen fra Orvil!

prosess.

Gdansk/Szczecin: International Baltic Seminars. N 04.-08.11.89 i Gdansk. 08.- 12.11.89 i Szczecin. Tema: "Duty free ZOfles and special economk:aI areas."

Odd Stenberg, Småbedriftsfondet Eivind Nyhus. Norges Eksportråd

Merino aud. M 10 den 26.9. k.I.l6.15. Len bevertning. . Velkommen!

SISTE NYTI FRA UKEN 90

For de som kjenner noen der oppe, er det en fordel hvis de fi~ e r bilkIler fa- deg. Dermed kan flere få muligheten til å reise oppover.

. De som aldri har opp\cvd noen studenterUKE før, bør

absolul1 ta turen It!t!! Vi garanterer deg en tur du sent vil glemme. Nænnere informasjon om UKA-turen kommer i slut1efl av september! begynnelsen av oktober når antall billetter er klarlagL

Pozna 'n (polen): The Open Poland Seminars.

23.-

26.11.89. Tema: l) Aktuelle forandringer i polsk: økonomi. 2) Joint-ventures i Øst-Europa. 3) Små og mellomstore bedrifter i Polen. 4) Liberalisering i polsk utenrikshandel. SD

Tema: En bærende utvikling - SØkelys på en mil_vennlig økonomisk utvikling i verden, Europa, EF og Middelhavs1andefIe.

BLÅTUR

Oxford: "OPJXvtunity South - Latin America & Business." 17.-21.1 2.89.

LIIrrt.aP er eler RI .Å11 JR Rilll'.nP;r ~Igp_'i ril C'ij7 nw.rl i Rl".lIt torsdag. Billettprisen herersar.t til kr. 150,- (Panoutlcortgir IKKE rnbatt), og vi kan love full valuta for pengene. Oppmøte for tW"en er ved NHH lørdag ettermiddag klokken 16.00, og en regner med å være tilbake til nachsptel i Klubben rundt midtnatL

Nærmeremrormaspn ras t -semmar-permen" pa. AlESECKONTORET. Ta evt kontaktmedMonen HaUemker-2. kull.

Det haster!!

Klubben åp..... lørdag kveld klokken 23.00. H0STBALLET

VINKLUBBEN

Ballet 30 september 1989 skal bli det mest stilfulle hØStbaIlet i NHH's historie. Det blir derfor denne gangen lagt til restaurant Banco RotlO. Kl. 19.00 møtes vi til champagne- mottakelse på skolen.19.30 bærer det avsted med buss til Banco ROlIO hvor vi spiser en bedre middag. Menucn vil være: Viltspyd m/fløtestuede p:xeter og salat. Isparfait Banco RatIO Karre

I glass vin

Deue skulle være de datoene og arrangementene som kan være av interesse for dette semesteret Dersom det skulle forekomme ('ndringer i programmet., vil informasjon om dette komme.

BRO.

29.11 .-02.12.89.

- 25 mars 1990.

Helgen 20 - 22 oktober er det åpningshelg for UKA i Trondheim. Vi 8lbeK1er med en akbi så liten pakkeløsning for de som måtte være interessert. Hvor mange billetter vi får til revyen og til "festspillet" er foreløpig uklart. Deue får vi desverre ikke oversikt over før i slutten av september. Torsdag 19 oktober planlegger vi å ta Hurtigruta oppover.Ankomst Trondheim er lørdag fonniddag. Overnattingsmuligheter prøver vi å ordne på en skole i nærheten. Hjemturen går vi ut fra at de fleste vil ordne med selv. Avreisedato og reisemiddel vil vel variere (ra person til person .

Tema: Tymsk: økonomisk utvikling og tytteres arbeid i

Milano:AIESEC Global Seminar Series: "Is the future brighl?"

UKEN er i stor forandring l! !!! l morgen er deadline for A hive seg med i det unike 17- dagers arrangementer. som studenterUKEN på NIDI er. Datoen for UKEN er sau. ul8 Utover søknadsfristen i morgen kI.I?OO er det et par andre datoer du bør bile deg merlee i. For de som kunne tenke seg å stille på aktøropptaket., er dalOCn for det sau til 14 - 15 oktober.

01.-

-Hvilke vanskeligheter mØter et nyetabien n.nna? -FaUgruber pA eksportmarltedel -Finansiering av nye prosjekter. -Markedsføring som en nØdvendig del aven etablerings-

Deltagere: Sven AmLZen. Springer AlS Rasmus Fa1ck, Næringslivets Hovedorganisasjon

Husk søknadsfrist ror rukensjo~rer til ubn ~I 22.09 kl. 1700.

International Symposium

04.11.89.

Vi avslutter besøket på Banco Rouo med noen swingenc rylmer fra Caledonia Jazzband. Kl. 24.00 kjører vi tilbake til skolen hvor dansen fortsetter i Aulaen og i Klubben.

Stor gr;nf! UKE- hilsen /ra Orvil.

Skjecl:ejevilgningen er utvidet til kI.Ol.30.

NYBEGYNNERKURS IVINSMAKING Vinklubben arrangerer også i år nybegynnerkurs i vinsmaking. Onsdag 27. sptember kl. 17.30. Teori , samt smaking av hvite viner. Onsdag 4. oktober kl. 19.00. Smaking av rØde viner. Pris kr. 100,-

Påmeldingsliste på oppslagstavlen i vrimlehallen på Meri-

no. - IINGEN FREMTID I NÆRINGSUVET UTEN ~KLUBBENSNYBEGYNN~?KURS-

Billetter selges fra kl.12.00 fredag den 22. september i kantinene på skolen og på Merino for den nette sum av Kr.300,-. Vær ute i god tid. Det er ca. 300 billetter som legges ut for salg, og tradisjonen tro blir dct meget stor rift omdisse. Hversom mØter fårkjøptto billetter. Panoutlconinnehavere betaler full pris da denne bare såvidt dekker de variable kostnadene. Nachspielbillener selges i dØren for Kr.5O,- fra Id.DO.OO.

, ,.

TAKE OFF ønsker alle hjertelig velkommen.

---

----

-- --

-• ~---------------------------------------19 IK7 BULLETIN Torsdag 21.september 1989

SQUASHGRUPPA Nybegynner kurs i squash med instruktør På søndag 1.oklOberkl13-tS vil det blj mangen nybegynnerkurs for alle interessene. Kurset krever

selvsagt ingen forkunnskape r. og utstyr som racken og sko med hvite såler kan du låneeUer leie der. Stedet er LeGym. Liamyrane 8; dit kan du kom me med buss

BRIDGEKL UBBEN

STAF. KOM. Idrettsdag

Meget bnI oppm0te på bridgekJobbens siste spillekveld tirsdag 19.09.; hele 8 bord. Men - vi har god plass til enda flere!

I tradisjonen tro planlegges det ogsA i år idrettsdag. Tidspunktet er fredag 22. september, stedet er som vanlig Fana stadion. I tillegg ril individuell 5-kamp (med øvelsene 6Om. lengde, 100m hekk.

Li\'ft f r kort· spill bridge!!

250. Aaktvedt (bla. fra byen/skolen). Vi kommer

også til å organisere kjøring fra skolen. så si ifra hvis noen har bil. Møte opp med innsatsvilje og godt

humør. AUe er velkomne. både jenter og gutter! ! Stigespill i squash Selvfølgelig blir det også mulihct til å teste squashformen for de med Iiu erfaring også. Vi deler inn i divisjoner. slik at aUe får spiUe mOl folk på sin eget nivå. Dene er ikke bare for eliten; sist deltok. nybegynnere • og alle fikk spille minst 3 kamper. Såvel gamle som nye medlemmer ønskes velkomne til

stigespiU på søndag l .oktober kl 15·J7, som vanJig på LeQym. Medelemsavgiften til idrettsutvalget kan betales >(Ed rremmØte eUervia bankgiro. og gir mulig. heten til både å være med på alle stigespiUenehøs189/ vår 90 samt alle andre idretter ved skolen. Hvis det er noe du lurer på, kan du ta kontakt med Kirsti HeUesylt eIJer Unn Sjøholt ( ev. via posthyllen.)

MBA - forum 1989. MBA - forum trenger medarbeidere! Vi uengerhjelpav ca. 3Opersooer fredag 6. og lørdag 8.ok· tober. Arbeidet blir l

dekke bord. servere, stA i resepsjonen,

ryddina. osv. Medarbeiderne vil bli delt i to pupprs slik al det stadig er 15 på "vakt".

Hønes det kjedelig ut? Feil - selv om det kan bli litt a. gjøre de Limene du er på vakt, vil du få med deg store deJer av forumet HELT GRAns !!!

I. Odd Rune-Jarle 2. Hallgeir - Stein Atle 3. Benle - S\'en 4. Sol\'eig - Rolf 4. Peller F.- Øystein 6. Gudrun· Bjørn A. 7. Lena· Marie

267 p. 63.57% 245.4 p. 58.43% 244 p. 58.10% 243 p. 57.86% 243 p. 57.86% 234 p. 55.71 % 231 P. 55.00% 8. Eivind - Roar 215 p. 5l.t9% 207 p. 49.29% 9. Anders - Morten 10. Ketil - Per Helge 204 p. 48.57% Il. Bjørn MikaI - Jostein 193 p. 45.95% 12. Ole Johannes - Preben 189 p. 45.00% 13. Berit - Elisabeth 175 p. 41.67% J4 Rarbro - Slein 171 .6 p. 40.86% 15. Petler A. - Bjørn H 169 p. 4lJ.24% 129 p. 30.71 % 16. Mooen - Ole

32 klubbp. 22 klubbp. 15 klubbp. 10 k1ubbp. 10 k1ubbp.

kule og spyd) arrangeres det lOOOm stafen! Denne beStår av 4 etapper med etappelengder på 100m. 200m. 300m og 400m. Skrap sammen el lag og slill opp! Spesielt oppfordre~ undergrup-

per til å utfordre hverandre og stilJe lag. Både kampen og stafetten burde gi øveJseslllvalget i SM rom for show. Påmeldingslister henger på Merino. Avreise fra skolen (foran hoveddinngangen) med buss kl. 12.15. De som kjører selv møter på Fana su~ciion senest kl. 12.45

Trente og utrente: Hold av neste fredag og bli med

Odd Rune og Jarle feier all mOlStand til side og sikrer seg overbevisende I. plassen med god margin. Vi gratulerer!!

på Fana stadion!

Ellers er vi nå godt i gang med høstens fellestreninger.

Hallgeir og Stein gjør sine saker bare bedre og bedre og knep 2. plassen denne gang. 1. plass neste? Bente og Sven kom inn som en friskt pust, og token meget sterk 3.plass i høstens første forsøk.. BRA! Forøvrig ogsA god innsats a\' Gudrun - Bjørn A. og Marie - Lena. Sistnevnte par fant lekende leu motspillet mot Barbro - Stein i 3 grand, og sørget for 2 bet og en ren topp på spillet. Slik skal det \'ære! l den nedre hal vdelen merker vi oss at Berit og Elisabelh er på rett vei. Barbro - SLein er nede i en bølaedal forøyeblikkel- hjem og øve? (for eksempel sammen med Peuer - Bj0m H.?) Morten - Ole går rolig ut i deres høstdebut. men kommer sterkere tilbake.

Vi minner om treningstidene: mandager 19.30 onsdager 19.30 lørdager 14.30

Her er det rom for alle nivåer. Følerdu de~dorsk og slapp: Møt opp på staf.kom.-treningene og kom i fonn!

•

Til slutt minner vi om As·stafetten lørdag14. oktober . Vi planlegger å srille flere lag, så det er bare å legge seg

Slein S. A.

i trening. Vel møn på treningene!

Hvis du er interessen - påmeldingslisler vil henge i Vrimlehallen og på skolen pl Næringslivsulvalgets tavler.

Staf.kom. ved Henning Jlj~" MBA

• forum.

ØKONOM SK FORUM NORGE OPP AV BØLGEDALEN? -Hvordan skape ny vekst i norsk økonomi?

ØKONOMISKE VINTERLEKER 1990 o

STUDIE ADM.

AL RIGHT ! Igjen ska1 vi mØte BI og HA ti l \'interleker på ÅL. Det blir lek med Langrenn. Slalom, Trippelslalom og Telemark og selvfølgelig bankeuer, fest og moro. Datoen er satt til 1-4 rebruar 1990 -ÅL RIGHT!

INFOMØTE OM O<:N SKRIITLIGE UTREDNING I ANNEl, AVDELING Torsdag 28. seplember kl. 16.15 i aud. MAX

Vi trenger hjelp lil annonser i programmet. Gjør en uken, sA reserverer vi en billen til deg. Det kan bli kamp om pla.~sene ....... .så benYIl sJansen!

iMS:US denne

PANELDELTAKERF.: Ingvar Stmm (DNC) Terje Han'iCn (NHH) JuuIBjerltc(LO) Erling Sleigum (NHH)

pcrsonlia·

• Oncnh:nng fra en veileder

0VL·komitcen '90 Hans Jørgen Christiansen 11, William Hlrter 11. Hege Messel DI og Benle Norbye II

TORSDAG S. OKTOBER STED: AUD. C TID :

..-

Innl..:dnlOg og ~cncrcll on~(iU'nng \..:d studK·vciledcrn.:

Ta komakl med OM i dag ! Enten ... ia posthyllen elk~1

• Næringsllvsul\'algeLs oppga\'eformidling

Gnois adgang.

•

Pl- '1·p,.MrblirbcnclewiV. ." t ' .... Mcr*'01

•

".--

...

__________________________________~__' _ ' ~ !!________________t~·______~ ?I

_ _ _ _ _ __ '

____

~~~_ _ _ _~_ _ _ _ _ _ _ __ __ _ _ _ _ _ _ _ . ~.~

••

20 --------------------------------~----~ To,sdag 21.septembe" 989 K7 BULLETIN I

~~. _.Q 'lIivalpt

Du-en trainee

•

Dette spørsmålet har nå hengt rundt om på skolens vegger og andre dertil egnede steder i vel en uke. og mange har gått rundt og Iurt på hva nå dette kan være for noe, og da vil vi bare si: Dette kan være nettopp noe for deg -Erdu blant dem som hadde en dag i uken utplassert i en bedrift da du gikk på ungdomsskolen. og som lengter tilbake til det? -Eller"erdu blant dem som synes det blir lange dager nede på Merino, og som kunne tenke deg en avveksling i hverdagen? -Eller er du blant dem som slett ikke leser. fordi du mangler alt som heter inspirasjon? . -Eller er du en av dem som tenker litt langsiktig. og som bare venter på muligheten til å få et ben innenfor? I så fall har vi gleden av å presentere Næringslivsutvalgets nyeste prosjekt. som hittil har hatt tittelen "Trainee-prosjektet" ! Hva er "Trainee· prosjektet" ? Det det hele går ut på er å la stude nter ved sivøk-sludiet

være urplassenen dag i uken gjennom skoleåret hos en bedrift i Bergen, der man

arbeider innen områder relaten til studiet. Dette er ikke ment å være en jobb man gjør for pengenes skyld, det

er helt opp til den enkelte bedrift hvorvidt de vil gi

mange kan det rett og slett være et første ben innenfor, eller være nøkkelen til oppgaven på 2. avdeling. Det vil også være helt opp til studenten og bedriften sammen å bestemme hvor ofte og hvor lenge man skal jobbe, og man hår muligheten for å intensivere i perioder og å ha helt fri i andre perioder, slik at det passer med eksamen etc.

noen fonn for lønn eller ei.

Det er i stedet ment å væreen mulighet for studenten til å koble lilllCOri og praksis, få lin "kjøtt på beinet", som mange har sagt. Vi har gAn Ul til en rekke bedrifter her i byen. og fått en overveldende positiv respons. Mange av bedriftslederne vi har vært i kontakt med har etterlyst delte lenge, sier de , mens andre spØr om studentene virkelig har tid til det her? Delte er noe du som student må avgjøre selv, men vi tror etter våre samtaler med bedriftene å dømme at de fles le vil tjene på delte, ja for

Hvem kan bli en trainee ? AUe er i utgangspunktet velkommen ril å søke, men vi tror dette passer best for 2. og 3. kullister, eventuelt 1. kullister med noe annen utdanning eller praksis fra før, og de på 2. avdeling som synes at de har tid og lyst til dette midt oppi oppga veskrivning og del hele. Hvordan blir man utvalgt? Noen av bedriftene vil selv velge blant søknadene, og for de andre vil det være en komite fra Høyblokka som står for soneringen. Det leg-

ges vekt på å oppnå best mulig samsvar mellom bedriftens krav og studentens ønsker og kvalifikasjo ner.

DYRisti MANN

Hvilke bedrifter er med ? Norsk O lje AS, Norges Hypotekin stitutt, Nystad Shipping , Revisjonsselskapet Collegium, Bergen Skillingsbank, BMV Laksevåg, EB Nera, Hansa Bryggeri, Bro- og Tunnelselskapet, Bergen Kreditorforenin g, Vestlandske Boligbyggelag, og STATOIL. Hvordan får jeg vite mer? Kom på vån informasjonsmøte mandag 25. september klokken 19.00 i Aud. B på skolen! SØknadsfristen er fredag 29. september, og vi satser på at alle er i gang i sine jobber i løpet av uke 42.

Hilsen NU - som er til for deg ....

ÆRINGSLIVET ER INTERESSERT - ER DU ?

••

IK7 BULLETIN

Torsdag 21.septcmber 1969

Aqua - kultur Hei! Hvorfor dasker Finnbeck Fia i hodet med en sild? Og der kommer sannelig Finnemann vraltende og klyper Ulrikke i stjerten. Det unevnelige skjer på Nordnes. La det skje. De er jo bare små, dumme pingviner, eller hva? I K7 IKATHRINE Sild skal det være! Studemene ved NHH har i

lang tid hatt et spesielt forhold til de små. kjolekJedte fuglene i Akvariet i Bergen.

Al lerede i 1982 rakte Pondus pent til rektor ved imo

vingen

maLrikuleringen. idel han ble

tall opp som srudent ved skolen. (Pondus brukte bare 4

år på sin siv .Øk. diplom, han ... )

Gamle og sterile. Uken-8S ful gte opp forbindelsen med Akvariet I romjulen -89 ankom 10 virile ungpingvincr direkte fra fannen i Edinburgh. De eldre

hadde fo rlengst takket rarvel til siu eroliske liv, og nektet a.

fonnere seg. Gaven ble moUatt med skrik: og skrål fra Akvariet (mens

Galleriet toet sine hender i vrede over ikke

a ha kommet

på ideen først..) Hvordan lever de så, våre små VCfUlCr'!

På sjekker 'o i bassenget Padlende rundt finner de

hverandre i søLenighet om at "dette skal vare livet ut". Pingviner er trofaste dyr som lever i parforhold. Nok kan de "svinge litt pa foten" som andre. men det ender som regel med tilgi vesle og gOOJy· der. sa en dag skal mor ha egg!!!

Noen barn er gamle Hvis ingen av vare pingvinvenner ramler ned fra fuglefjeUet før tiden. kan man om 20 ar, nar man besøker stu-

diebyen igjen med barn og barnebarn, fremdeles nyte synet av de stolte

Gcntoo-pingvinene fra UKEN-88. Da er de ogsa sværl gamle.

og bassenget ledes av et nytt kull elskovssyke dyr. Denne gangen som gave fra Galleriet?

Kraftig kost for en liten kropp? Og siden vil jeg bade! Slik lever de, pingvinene i Akvariet. De spiser seg gode og fete, vralter sa fornøyde rundt. og tar seg cn svømmetur na og da for a sjekke fonnen og vaske seg liu. En gang fo r året skifter de fjær. og ser bokstavelig talt ribbet Ul I denne Li-

den nekter Pondus å vaske seg. og omgi r seg med ubeskrivelige lukter. Besøkende m å allSå ikke la seg skremme av små fjærløse fuglckrek . De har det

bra inni .

I begynnel.<ren var egget. Vel ute av skallet ser liDe pingvin lyset for første gang •... og mamma ...,eUer var det pappa? Dene er ikke godt a vite for lille pingvin, for mamma og pappa er like som to egg selv. Dessuten ruger de lill hver, slik at den lille pa ingen mate kan ta det som nocn selvfølge at det er mor som siuer pa toppen av egget. Siden skal man ha mat, og det er ikke snakk om morsmelk.

Sq ueeeeek!

Søt og naturlig . Inge,. nykker her i damr>jen. (Endre ville gjerne være med på bildet)

•

~~---------------------------------To-,-~-ag-21-.~ -p-te-m-æ-'-1-98-9----------------------~1{=7~B~U~L~L~E~T~I~N~1

Hulen - ikke bare for villmenn. Sammen med en liten ·delegasjon NHH-studenter våget jeg meg inn på det som ofte blir betegnet som uni versitetsstudentenes enemerker. Mitt inntrykk er at hulen med sine artige lokaler og overkommelige ølpriser (25 kr pr. halvliter) er et verdig alternativ hvis man skulle ha lyst til å se litt andre ansikter en gang i blant. slutten slappet av og ftk1c det til fl. I K7 [ENDRE fungere sammen. Som halvsøsken

Fredag var del Dark rose and eat· hel som spilte. De Ctre halvsøsknene kom rimelig godt fra det i møte med Huleboerne som for anledningen var langt fra fl. fylle opp lokalitetene. Sjangeren var liu ubestemmelig, og det skal sies at bandet hadde særpreg. Bulles ulsendte ble spesielt impollCrt av spillet til den kvinnelig bassisten,

og den felespillende gjesteartisten Jåt også bra når de mOL slutten lc1ane Akoordinere og slippe seg løs i den Lin merkelige kombinasjonen. Ikke vel jeg om hulen publikumet pleier å være slemme med sine musikaJskegjester, fak-

tum er ihvertfall at Dark rose and cathaJ virket forferdelig nervøse i begynnelsen. og at de først mot

EJ'o/pr,W", ~K~L JEG. ~..c. UTVIKLE

tI,TT jAJTEL-t.Ek.T

burde de jo ha hau Lid lil fl øvc. Euerhven begynte vi vel i andre senå kjenne igjen en del av låtene, men baJK'l:-l har potensiaJe og kunne væn moro å se i Campus en gang i fremtiden. På mange måler kan man si at Studentnattkroer på NHH og Hulens konsentilbud utfyller hverandre. På hulen har de ikke kapasitet til å ta de helt store attraksjonene, men de har mange mindre kjenteog interessante, kommende band. Likevel viljegsi almansom regel får mer forpengene både bak disken og fra scenen på en naukro her på huset Billenen på Hulen koster som regel fra 50 lil 80 kr0ner for et Cam?Us band.

NHHiere som V'lnker pil Hulen.

Torsdag 21 ,september 1989

IK7BULLETIN

Den store flerfargede paraplyen ble brukt som parasoll p~ solvarme fenestrender. Hver gang jeg n~ ~pner den i høstens'isnende byger drYsser det ned noen korn aV sommerens varme gull.

w:r.}A· sept.'89

llvemh ar det travelt Vel I regnvrer v' lrker all '

Det fortapte Bn hØstdag, til fots gjennom det nesten ubebodde industrilandskapet. l luktene av diesel, tjære og v~t jord kulet sm~ bakketrOpper med h~aktig, gulbrunt greSS hvor regndrl-pene perl~t seg· Og jernbanesklUner , ' gle <:.,:~t lysende, lnn 1 , mørke haller. Foran en skitten bekk hang en skjeV jernport , vels med nettingveven halv tært vekk av rust , som en utvi))~et ga~.mel tekst. Vinden løftet, en hvit plastSek}(, den raslet , ', . " . mot sanden. ' , 'B~ se utover \~riS sporft, bare 'se ' .' '. ~ : , at ingen er her, ingen mat, ingen søvn, ingen vhl<enhet. 'Tomme - tanker i luften. V ære et øye, fjernt fra din egen larm·

gr~tt tIng stØVet p~ In bort asfalten Det gen and er sØnd re er Ute Ogd agklokk Hvem har et er stille a ~tte det vel Det e travelt .. T vann' , l turnsk ~ Det er k mme o ne anskje t; , Je g~ i ordl at ' A Kg har ikk gresset jeg ~Ylen akk e flere s' d urat n~ 19areuer ] em je er det ikk eg har det~vner e Jeg har det ~ tr~velt N~' reit jegkommer h' , s~· P,usser t !jem o g møter je ennene som h g samm , v.er d a fYlie . ' n~ ' agelJ n Ei-h jeg gjø ' ers ,an glad r det , - , .. erd ' Er han ' kjemi er-bare hantriSt er det b ' " , Jeg h g~ alene h ~e fordi Jeg harar det ikke !jem det alldel tr~velt Vasker

Til deg! DET BEGYNT~ I FEBRUAR som alt annet gikk det opp og ned aldri hl men forsvant , e t,' Jeg prøvde men åldri h~dt nok, selv om jeg visste innerst. ' DET ENDER I SEPTEMBER ikke straks ' gradvis litt vem'odig, men aldri sårt , og ikke bittert det er godt å vit~ at du vet. DET BEGYNNER I SEPTEMBER som før, men bedre. Det blir en god høst!

Aquarius

es gre'

Jartan

Kri stian Sen

Det siger i Bergen. KINO,

Hulen: 21.09 The WeU

Konserlpaleel KP.I: . ,- lmet hørt intet setl. Kl. 1300. 1640, 1845,2050,2300. · Nabohysteri,Id.2300 KP2: -Landstrykere. Kl. 1100, 1340. 1830. Norsk etter Knut Hamsuns roman. · Dykket Norsk Thriller. k1.2 100, 2305.

23.09 Jon Eberson m/Stash 28.09 Fmn Coren

Vold, Olav HaDge.

KP3: • Dombo. Kl. 1630.

- Skandalen. ProfumolKeeler-saken. - Sprengte murer. Nick NoJte. kl 1315. 21 KP4: -Den andre kvinnen. Kl 1115. - Distant voices still . 2050,2240.

Teater: DNS: Store Kent: Mascarade - Holbergåpning på FcsrspiJlenc. Kar\soon pl1akct. Premiere 16,9. Ikke lørdag"'. SlIIIisceHII: Visiuid. Siste 3 gang~. LiUescene: Natt og Dag.

Stieven Spielberg. Kl.I8IS, 2100.

Filmklubben: L",,1. 23,9 kl.l43O og 17000 Casablanca. Stardust Mcmories. Solo-eller sodomas 120 dager. Man. 18/9 kl. 1830: Døden er et kjænegn.

Grieghallen : "Festsprell i dizze tider", GjesleSpill med Dizzie Tunes. HoielI Neptun: "Hiroshima min elskede" av Margoerite Dwas, brs-fre Id. 2OJO, Iør kl. 1900

Sukk... I K7 IBENTE Del er så håpløsl. De som er sånne som gjør noe ulovlig, som velal de gjør noe ulovlig for å oppnå litt bedre likvidilet, litt flere ting å samle på, en litt bedre rus enn den vanlige, kjedelige, lovlige - eller kanskje litt bedre yteevne og dermed litt bedre idrettsresulla-

ter enn det som hadde vært mulig uten å gjøre noe ulovlig, blir oppdaget !

Og da setter de oss vanlige, uskyldige ærlige, som ikke har gjort noe ulovlig, i en

sånn vanskelig situasjon ved

ha gjort noe galt. Det virker

jo ikke som noen tror dem enda de sier at de ikke har gjort noe ulovlig.

lyst hår og blå øyne representerer, og at alle husker å la kontakt og si unskyld når

saken er over....

å utgi seg for å være akkurat

som

oe~ .

Da er ." jo ikke saken så enkel for Frederik i Bellona som tilfeldigvis har rasket med seg noen gram hasj før han dr!' ut på reise, eller for hele Norges Trine som gir positiv doping test UTEN å

H,'d:gvis har Fred:r'J:: kommet seg ul av det. V, håper bare det blir enighet

mellom de 4-5 vennene hans som alle hevder å eie hasjpakken. Og for Trine sin del får vi håpe at folk snart får øynene opp for den ærligheten

•