K7 Bulletin nr 01 - høsten 1985

Kåre Syversen

BULLE i dag: VALG! Partianalyse for deg som ikke har bestem deg .......... side DIKTSIDE ................... side Glimt fra førstekullsuken ...........

Tøffe tider på NHH ' ........ . .. side

er tilbake . i BULLE!

6 9 4 2

}'s

Den store AIDS-sommeren er over ....... Side 10

,Nr. 1

5. SEPTEMBER 1985

~f •. <j .' . '. )j ~; .... j ~I

I-

Følg med på vår kjære stud.NHH's håpløse eventyr ...

12. ARGANG

Skimngsboller og paraply Glade førstekullister på konditorirunde jubler over Bergen by, regoet og nyfunne venner ...

z

w,,,,,,

FØRSTE KULLSUKEN en sosial· orgasme••• Se reportasje

side 6

118

BULLE M1-REDAKSJ ONE N:.

Gisle Bjørnstad Hugo Lauritz Jenssen Odd Einar Lillebostad Torun Steen Reite Siv Elin Tokle

INTERNT ORGAN FOR NORGES HANDELSHØYSKOLES STUDENTFORENING NHH, Helleveien 30, 5035 Bergen-Sandviken

.->-

Utgiverne fraskriver seg ethvert redaksjonelt ansvar.

Layout, sats og repro: CENTRUM FOTOSATS AlS

EitlsvoO-mennene og de 'velfødde sofa-slitere Velkommen tilbake til slitet og gledene etter en forhå· pentligvis velfortjent, lang og legende sommer! Etter en hek· . tisk uke med førstekullister, forøvrig meget spretne sådan· ne, er det bare å se det i øynene: Semesteret har begynt...

*

Tonnevis av kulørt papir med prangende budskap. Show, markedsføring og salgstriks. Trøstesløse amatør·videoer, hå· pløse T·skjorter og tydelig over·mette aviser. Tryne på try· ne av rikspolitikere, hysteriske og fantastisk kjedelige.

Valget er altså i gang. Denne høsten skal vi sette sammen et Storting på et krone-og-øie-grunnlag_Spennende er det ikke med en valgkamp som er tilgjort hard og bitter, men som likevel totalt mangler ideologiske slagsmåL For det er ikke lenger kamp om de grunnleggende verdier. Arbeiderpartiet har slettet ordet «sosialisme» fra sitt vokabular. Slaget med Høyre blir derfor en grotesk fribryting om skattekroner og oljeinntekter. Alle knep er tillatt, og det er jo rett ut en skam for velrennomerte utdanningsinstitusjoner i Norge å ha uteksaminert politikere med så sprikende kunnskaper om det å regne på tall .. _

*

Hvorfor ta bryet med å stemme? Er det ikke stort sett ett fett om Kåre eller Gro får smykke seg med statsministertittelen? Selv ledere innen næringslivet har jo frimodig uttalt at det ikke vil gå den veien høna sparker dersom Gro skulle knipe seieren denne gang. Mye tyder på at valgdeltakelsen vil bli lav ved dette valget. De store stridsspørsmålene mangler, og sofa-sliterne vil bli flere. Slagord som

«århundrets viktigste valg» blir direkte tåpelige i vår trygge andedam . '

* Til tross for en skrikende tomhet på kampsaker, er det likevel mitt lønnlige håp at folk tar bryet med å engasjere seg såpass at man stemmer. Vi sitter idag i en utopi, en fredelig liten sandkasse der demokratiet fremdeles lever godt.

Men dette folkestyret vil bli et skall dersom «massene» blir såpass passive at de ikke gidder å stemme.

Og massene, det er oss. Noen hevder at de ikke kan, vil eller makter å legge en stemmeseddel i valgurnen, fordi de ikke finner noe parti å stemme på. Jeg mener at det er hver enkelts fordømte ansvar (gjerne «plikt») å anstrenge seg så mye at de finner et eller a nnet parti å stemme på. Alternativet er å lage sitt eget... Det er for 'enkelt, for slapt og for tafatt og sitte hjemme valgdagen fordi politikere og systemet er «pill råttent», osv ... I vår tid har det blitt noe kjekt og ikke så rent lite intellektuelt å fnyse av det som smaker ' av det etablerte demokrati. En doven , cafe-forspist anarkistisk bølge, kansskje?

,

Kjære medstudenter. her kommer pekefingeren. Stem.

Samme hva, men stem. Gjør deg opp en mening om hvorfor og gjør ditt til at demokratiet gå r inn i en lykkelig alderdom mot årtusenskiftet...

Godt valg!

Vel overstått sommer Til/ørstekullistene

HUGO LAURITZ

. . .•

. ------------,LA"~Tf--

ste og peneste hytten i verden . Ingen som har vært der har noen gang angret.

Til alle studenter

Velkommen tilbake til skolen, alle dere som kun har Velkommen til studiene, førstekullister. .vært en tur_hjemom på sommerferie.

Førstekulluken er over for lenge siden. Takk skal Nye fag, nye utfordringer og mye glede venter dedere ha, dere som var med. re i det nylig påbegynte semesteret.

Oppslutningen om arrangementet var større enn noDen første gleden har dere sikkert allerede hatt. Den en gang tidligere, og dette tar vi som et tegn på at deneste får dere førstkommende mandag. For da! For re hadde det moro og at dere er i ferd med å finne deda skulle vi endelig kunne få en lykkelig løsning på re til rette. den efterhvert mer eller mindre berømte skapsaken.

Den første uken fikk dere et visst innblikk i de mer Mandag den 9. september (valgdagen), skal dere få rent festlige aktivitetene her ved skolen. Tirsdag fikk velge nye skap. Foreløpig har vi kun 600 skap til disdere sannsynligvis informasjonssjokk ved presentasjo- .· posisjon , og depositum for nøkkel er satt til 50 kroner. , nen av alle andre aktiviteter dere har muligheten til' Vil du ha skap, så ta med 50 kroner og møt utenfor . å engasjere dere i. kantinen mandag klokken 1600 - 17 .00 .

For å gi dere en grundigere innføring i StudentforTil alle dere interessegrupper som ikke har fått noeningen aktiviteter, inviterer vi dere førstekullister deren melding av oss at dere har fått nye skinnende konfor til Kramboden i morgen. Ile de større underutvalg torer, følger melding om at dere i fellesskap deler et vil her selv gi dere en innføring i sine arbeidsområder, eget kontor på merino. Når dette leses er det sannsynog dere vil få muligheten til å få besvart alle de spørsligvis i bruk av noen allerede, og tellerskrittene på den ' mål dere måtte ha . nyinnkjøpte telefonen er tikket langt. Pass godt på dem Hensikten med turen er i utgangspunktet å få dere så interessert i Studentforeningens arbeid at dere får - og før nøye opp.

Til privatsamtaler innredes nå et eget rom på Merilyst til å ta et tak selv en gang i fremtiden. no. Følg med for nærmere informasjon. , Ut over kvelden vil dere få servert en nydelig mid\ dag, og efter det åpnes for allsang osv .... Høstens første foreningsmøte Benytt denne muligheten til å bli kjent med den størTorsdag om en uke avholdes høstens første fore-

Den gigantiske oversøknin· gen til siviløkonomstudiet på NHH slo i år alle rekorder.

2.249 søkte om opptak, og det er 8 ganger så mange sø· kere som studieplasser.

Opptakskravet ble også skjerpet i år. 80 poeng var nødvendig før du kunne trykke rektors hånd på im- de som kommer direkte fra vi- stekull betår av hele 38% jenmatrikuleringen. Kvinnelige deregående skole. Men i år var ter. Siden 1978 har denne andesøkere med 79 opptakspo· . det ikke mer enn 10% av stu- len økt trutt og jevnt fra beeng ble tatt opp, og guttene dentene som kom direkte inn. , skjedne 19%. som hadde 79 poeng ble satt Med full pott tillegspoeng (Il), Gjennomsnittsalderen for måtte man ha minst 4.6 i snitt på venteliste.

ningsmøte. Nærmere informasjon følger selvfølgelig, men for å gi dere god tid på forberedelser, gir vi dere noen smakebiter her: Haakon Raabe trenger medlemmer til Hytteutvalget. Vi trenger 4 spreke studenter som er glad i hverandre og i dugnadsjobbing i naturskjønne omgivelser.

Til hjelp ved revideringen av Foreningens regnskaper trenger vi en revisor , en siviløkonomistudent som er glad i tall.

Fagutvalget trenger en representant fra 4_ kull som skal sitte høstsemesteret.

Til Campus / Anne Madam foreligger nå tegninger over en ny disponering og innredning av lokalene.

Likeledes presenterer vi en mulig løsning hva an går aulaen og sitteplaser, spesielt med sikte på revyen 86.

Som temadel after foreningsmøtet presenterer vi Helge Gaarder, Odd Gran, Halle Jørn hansen og en representant for Fremtiden i Våre Hender som innledere til debatten «Afrikas tørke dreper, skal vi kunne slukke branner?»

De øvrige representantene kommer fra henholdsvis Forente Artister, Norges Røde Kors og NORAD. Vel , vel.

Ha en hyggelig dag. Titt litt på Styrets nye studentpolitiske tavle og rydd bordene i kantinen. da blir det så mye koseligere der, (Hvis dere rydder bordene.)

Tøffe ,tider på NHH-

REKORD IK

,

OG OPPTAKSKRAV

80 poeng tilsvarer en gjennomsnittskarakter på 5,33 for

for å slippe inn .. .

Jentene kommer sterkere og sterkere etterhvert. Arets før-

årets studenter er 21,6 år. Eldste student er 42.

Talle ~r gøy.

••. stor kø også på BI Bedriftsøkonomisk Institutt har i år tatt opp 270 studenter på siv.øk .-studiet. 30% av disse er jenter, kan studiesekretær Turid Weston fortelle .

Opptakskravet har økt ett poeng fra ifjor også på BI, fra 86 til87 poeng. Jenene kommer inn på 86, og en del gutter født før 1964 kom inn på denne poengsummen. 87 BI-poeng til svarer snittkarakter på 5,4 fra gymnas. Det er alltid morsomt å sammenligne NHH og BI, men når det gjelder opptak blir dette litt vanskelig på grunn av forskjelleige ordninger for tilleggspoengene.

Turid Weston forteller at mellom LO og 15% kom direkte fra videregående skole. Og studiesekretæren på Bl kan gledesstrålende berette at immatriku leringen var så vellykket...

Kjære Lauritz i BULLE

DEN OPTIMALE OPTIMISME, og andre -ISMER

,

La ikke din . lede lede deg inn i lidelsen, forsøk om enn fåfengt, å få leden ut av livet, slik at denne naturens gave kan bli en glede.

Med gleden som ledsager, får du livet på gli, og levner du så mye som en leiv av leden, "to ·kan den alene hindre gleden. ~ Avær e optiirlistiSk , . store ord er lett å si, henrykkelse og latter hørte mangen dåre til, men prøv, om du vil, og du skal se: Du får det til!

Gledeløst liv har vel selv noen lidesløse øyeblikk.

MEN HUSK! det var mange som gjennom livet, uten både gleden og leden gikk, - disse for meg uadskillelige ledsagere.

Frarøv derfor ikke leden fra livet, men føler du glede: så si det!

Torun Steen Reite

Velg livsstil

Under overskriften «En sørgelig forestilling» gir du uttrykk for hva du mene r om årets immatrikulering og generelt om immatrikuleringer. Det kan være positivt med synspunkter på denne sentrale begivenheten, så tillat meg å komme med et par kommentarer.

Du synes det er ~(vel og bra med stive og formelle høytidsstunder»,_. men spør hvorfor «denne blotte mangel 'på sti l og eleganse». Din hovedkonklusjon er at «det er for lite festivitas, pomp og prakt omkring åpningen». Det er synd at du kommer . .til ovennevnte konklusjon etter årets immatrikulering, når vi i ut- . gangspunktet vel har sam meoppfatning av hva som bør være ' målsetningen for en immatriku· lering. .

Ditt råd er å trekke studentene inn i forberedelse og også det kunstneriske. Jeg skal være den første til å berømme studentenes initiativ, ideer og kvalitet på arrangementer, men stiller spørsmålstegn ved hvor sterkt dere bør trekkes inn ved en immatrikulering. Ved den begivenheten må en ta hensyn både til de nye studentene, pårørende, innbudte -gjester og høyskoleansatte. Da tror jeg at tradisjonene er best ivaretatt av utenforstående krefte, bl.a. Studentersangforenin gen , Studentorkesteret og unge, profesjonelle kunstnere. Studentenes mangesidige og fine underholdningsbidrag bl it det rikelig anledning for de nye studenter og a ndre å møte senere. Det kan derfor nettopp være et poeng å velge ute nforstående krefter ved im matrikuleringen. Ren t praktisk byr det også på problemer når immatrikuleringen foregår en ukes tid fø r semesteret starter.

Jeg er enig i at au laen ikke var (er) verdig nok ra mme. Den må og skal vi forbedre . Her har jeg sans for st udentenes medvi rk ning.

Arne Kinserdal rektor

Hvor du enn i verden er ønsker du å være der?

Gleder du deg nettopp over at du ikke fant deg selv helt alene - uten ære? som i blinde, raskt henover tunge, meningsløse veier uten følgesvenner farer.

Kan du tenke deg å være helt alene· ute ære?

Mens de samme h vileløst oinkring venter på at ting kan skje uten kraft til å forandre . altfor svake til å blande seg med - REVOLUSJONÆRE.

SamfunnsutvikHng

I~

Du snakker om tendensen i samfunnsutviklingen.

Jeg skal si deg en ting om hvor langt vi nå er kommet: Stadigfærre får stadig mer å gjøre mens stadigjlere får stad/g,mindre å gjøre.

Som en-av de stadigfærre skal jeg si deg en ting til: Pokker ta' utviklingen!

. ,

-.

WT.M. aug. '85

1'-'''--'

HUSK:

Orf5 .. . 0 .. O.. ~ Ul\! !-.IS\C YLt) 7\. , J fb TfODP[ . _ c:~ Vt;"f h~ BJN 4- • Kuu... 'A ~

•

.

,o, BERGEN INTERNASJONALE

TEATERFESTIVAL

31. aug. . 22. sept.

...

"',t

lIøUU-E1J1

I

FØRSTEKULLSUKF:N:

I

1) Barbro Lie slår ut håret og ønsker de nye velkommen med åpne armer...

Klubbutvalget har gjort en kjempejobb! her representert ved Kjell og Lasse, som ser svært så fornøyde ut ... med seg selv, sin hansa eller førstekullistene?

2)

I 3~ CRUISE I

KLUBBEN. Sjøvettregler blir observerte, redningsbeltet er på plass i tilfelle forlis, men alkohol og sjøvett hører vel ikke saFmen ...

plaus da de overrakte forundringspakker til Chiang-kaisjekk og Concentus, i takknemlighet over en givende uke.

4) FADDERTILDELING: Tre søte småbarn som venter på far ..• Disse tre høstet sto~ ap-

5)

I

Forventningsfulle faddere.

Blir det gutt, blir det jente, blir det en, er de ålreit •••?

6) FADDERVORSPIEL-VILT OG HEMNINGSLØST Sterimingen står i taket som en champagnekork! Fra venstre: Tore (høyere avdeling!), Kari Petter, Jonas og Kim. Skål!

Hatlebergvorspiel. Lise og Marianne er kjærlige faddere ...

7)

Ellers: Frist for søknad fra registrerte grupper om tildeling av tid iStemmemyrshallen er mandag 9. september kl. 16.00 _ Budsjettforslag fra gruppene må være innlevert senest 10. september.

Vi vil formidle kjøp av NHHI-treningsdrakter senere denne måneden.

Kontortid er tirsdager 08.30-10.00.

Tilslutt. Tren med god samvittighet, betal medlemskontingent!

SPORTLIGHT v/Henrik

9) Omvisning på Hatleberg. Sturøyde nykomlinger gransker kjøkkenet kritisk og lytter, med store øret til jammen. «Er det slik hver dag på Håtleberg •.. :»

OEO

Sportight infonnerer!

Velkommen tilbake til Bergen og til et forhåpentligvis sporty semester. NHHI har et idrettstilbud som burde kunne tilfredsstille de aller fleste, og vi i Sportlight håper selvfølgelig at flest mulig vil benytte seg av dette i løpet av semesteret.

Høstens store slager er selvfølgelig trimserien i fotball. 'Vi tar sikte på avspark mandag den 16. september, og påmeldingsfrist er satt til mandag den 9. kl. 16.00.

Lista henger på oppslagstavla utenfor kantinen, og ved siden av de gamle traverne oppfordres spesielt førstekullistenetil å danne nye lag.

Nytt av året er et forsøk på å bringe liv i jentefotballen. Vi satser på 7 - kvinnelag på en litt mindre bane og også her er påmeldingsfristen satt til mandag 9. kl. 16.00.

Jentene utfordres her til å stille lag slik at vi kan få en serie på lik linje med guttene.

A vandre arrangementer utover kan nevnes orienteringsløp uke 39 og friidrettsstevne uke 40, vel og merke hvis det er tilstrekkelig interesse.

Fadder Preben. Vi sier ikke mer...

8)

OP E R A S J ON

EKS.PORT

OPPD R A G

Hei igjen!

Her følger litt mer informasjon om Operasjon Eksportoppdrag (OEO).

Dette er aktuelt for deg som allerede er begynt på 2. avdeling, og for deg som begynner over jul.

OEO har som formål å imøtekomme noe av eksportindustriens behov for markedsundersøkelser i utlandet, samt å gi økonomistudenter med kursene M0 30, M0 34 og M0 40 mulighet til å få internasjonal erfaring og språkpraksis i forbindelse med skrivingen av hovedoppgaven.

I år vil det bli uttatt 6 studenter om høsten og 5 om våren til å utføre eksportoppdrag. Eksportrådet dekker inntil 10.000 kroner pr. student, og bedriftene forplikter seg til å utbetale kr. 1000,- pr. uke i lønn, samt å dekke alle direkte utgifter.

Det er selvfølgelig ikke lov li. trekke seg hvis en har blitt med og fått oppdrag.

Informasjonsmøte for søkere både i høst og i vår blir arrangert torsdag 18. september kl. 10.00 i Campus.

Videre fremdriftsplan for høstens søkere: - 26. september: søknadsfrist NHH - 10. oktober: 6 + 2 reserver uttatt - 15. oktober ca.: infomøte for de uttatte - 15. november: alle bør ha fått oppdrag.

Søknadsfrist for vårens pulje vil bli i slutten av januar:

Vennlig hilsen Hildegunn (OEO-koordinator)

T

IIllIBUIJ.E1iI1

Skap et ansikt utad skal, skal ikke, eller: hvordan legitimere det å ikke stemme

Nå er vi alle forent --' og vi står sammen om en viktig oppgave: --- ekstern profilering.

Med dette menes, fri tolkning fra undertegnede, å vise et så godt inntrykk som overhode mulig av deg selv og skolen og alle dine/dens iboende krefter og ressurser.

I det siste nummer av BULLE, kom enkelte redaktører med en lang ute livsskildring fra Bergen. Dette var en tildekt oppfording til å drive ekstern profilering.

Vi må begynne i vårt nærmiljø og skape trygghet om· kring siviløkonomtittelen. Be· nvtt din gode sjanse som stu· dent ved Norges Handelshøyskole til å eksternprofilere deg, for på den måten å bevise at vi ikke bare går for å være den sure toppen av fløten i de bergenske omgivelser (for ikke å snakke om på BI), men at vijaktisk representerer krumtappen på den totale Norgesutstillingen.

Siden jeg i så mange år har vært i speideren, vet jeg godt hvordan jeg kan skape meg et ~ godt omdømme og da særlig

ved 'hjelp av.,.gode gjerninger.

Jeg burde heJ:definere speider begrepet: En speider er, kort sagt, en person som til stadighet speider i omgivelsene for å finne ut hvordan han/hun kan optimere sin gunst hos andre.

vel

Skulle du mot all formodning være i tvil om hvordan dine ressurser best kunne utnyttes i det eksterne profileringsarbeidet, kan du bare

NHH et politisk bjørnehi Det var en gang noen små bjørner som pleide å leke sammen i skogen, for det var DERES territorium, siden de var de største og farligste dyrene. En av favorittlekene til de små bjørnene het Politikk, og den lekte de med liv og lyst. Riktignok likte ikke alle denne leken, og disse ble kalt «sauer» av de andre småbjørnene, for det var noen stakkarslige dyr.

spørre en forhenværende eller nåværende speider i kantinen, eventuelt i klubben ~ der finnes mang~ av dem.

Dise vil sikkert, i likhet med meg, kunne bistå med ideer ' om hvordan du rent personlig kan bipra i det generelle eks tene profileringsarbeidet som stadig blir omtalt,.prioritert og utført av såvel enkeltindivid som av mer iimflytelsesrike organ.

TORUN

z

mente at leken som het Politikk var viktig.

Dette var om sommeren, når , alt i skogen var grønt og lyst. større,ut av NHH-hiet sitt.

Men etterhvert begynte vinteren «Ja», ropte noen, «la os leke leå falle på, og bjørnene følte seg ken igjen! Den leken som heter slitne. De krøp inn i hiet sitt for å Politikk». Disse bjørnene tenkte gå i dvale over vinteren. Hiet ble de skulle vise at de ennå kunne lekalt NHH. ke, faktisk BEDRE enn før.

Nå ville bjørnene, som var «Søvnen har sikket gjort meg skogens herskere og de tøffeste godt», tenkte de. og sterkeste dyrene der, hvile seg Noen følte de hade vokst fra etter den harde leken og nyte et Politikk-leken, og brydde seg alPolitikk-leken ble lekt på man- avslappende liv. De følte seg for dri mer med den. De ville heller ge forskjellige måter. Flertallet sløve til å leke Politikk alvorlig, leke nye leker, som blant annet av småbjørnene samlet seg i store så de bare koste seg og pratet om het Børs og Næringsliv. grupper der de talte til hveran- hyggelige ting, før de sovnet inn Noen var helt forundret over dre. Noen var så flinke til å leke for vinteren. at de hadde sovnet; de hadde jo Politikk at andre hørte mer på Noen få greide ikke helt å sove hatt lyst til å fortsette leken selv dem, og klappet. og prøvde å fortsette leken, men om de gikk inni hiet, som de kalte Andre satt sammen i små de var så søvnige at det ikke gikk NHH. grupper, med lysende øyne over så bra. Uten de andre var det ogOg dermed ble leken aldri denstearinlys. A v og til stilte de seg så vanskelig å leke. samme mer. opp i lange tog; ropte og skrek og , Denne dvalen varte en god OPP SOM EN BJØRN brumlet. Da så det ut som om de stund, helt til det begynte å lysne NED SOM EN SKINNFELL... ikke likte leken, men egentlig igjen. En etter en krøp de sm'å . hadde de det veldig gøy. Og alle bjørnene, som nå var blitt litt SIV

Når jeg sier jeg ikke skal stemme, gisper folk og rister indignert på hodet. De formelig kaster seg over meg og beskylder meg for å være både det ene og det andre.

Denne artikkelen er en forsvarstale for alle stakkarne som i denne hektiske valgtid har blitt lemlesta. Det er nemlig ikke sa borti hampen å være hjemmesitter; det er faktisk det eneste rette.

Først vil jeg se på noen grunner til at folk stemmer. Mange går til valgurna fordi de tror alle andre gjør det. Det er noe en bare gjør. Siden stemmeretten ble innført, har slektstreet gått til valgurna, og den tradisjonen har en ikke tenkt å bryte.

I det daglige liv føler mange seg uviktige og umyndiggjort.

De går der grå og unseelige og har liten innvirkning på utviklingen. Hvert valg er derfor en kjærkommen anledning til å markere seg. Med en mild beruselse av makt og skadefryd kaster de lista til AP og SV i søppelbøtta, og legger med viktig mine HØYREs liste i konvolutten. En formelig ser hvordan sjøltilliten' stiger for hvert skritt de tar mot valgurna.

Til sist vil jeg trekke fram den etter min mening, mest inte,fessante grunnen til at folk finner det bryet ,verdt å slepe seg .fram til ' va1gurna.

Dette har nær sammenheng med det bilde vi har sk~pt av HJEMMESITTER 'N HJEMMESITTER'N blir oppfatta som en feit, øldrikkende TV-slave uten ambisjoner og initiativ. Han (HJEMMESITTER'NE er visstnok menn) er uintelligent, likegyldig og arbeidssky. Favorittplagget er en skitten singlet.

HJEMMESITTER'N er en bremsekloss i utviklingen mot høyere velstand. Han er i tillegg en fare for demokratiet, fordi han stort sett gir faen i hvem som styrer og steller. Vi ser på dette umennesket med en blanding av medlidenhet og spott.

Det kan vi gjøre fordi han ikke er som oss. Vi stemmer, det gjør ikke han, ergo er vi gode ansvarlige borgere (logikk i Erasmus Montanus' ånd). Takk og lov og gud i himmelen at vi , ikke er som HAN. Jeg tor at det ofte er en kombinasjon av de ovenfornevnte grunnene som får- folk til å stemme. Det må være slik sidenstemmeprosenten holder seg på et relativt høyt nivå, samtidig med at det stadig skrives om en økenge avpolitisering av den stemmeberettige delen av befolkningen. Som en ser har disse grunnene ingenting å gjøre med interesse for eller kunnskap om politikk. Vitsen med et parlamentarisk demokrati forsvinner når folk velger parti i blinde (AP fordi Gro's kjole er pen, HØYRE fordi skalla menn er søte eller SV fordi Hanna også er feit). Det er for disse menneskene ikke noe mer umoralsk ikke å stemme enn å la være. Tenk om ignorantene skulle gi FrP flere representanter på tinget. En naturkatastrofe av dimensjoner.

Det er imidlertid de såkalte politisk bevisste som kaster seg over meg. De~s-lår meg i hodet med: Når du ikke stemmer kan du heller ikke komme å klage etterpå. De mener at jeg har satt meg utenfor. Argumentets absurditet tar jeg for meg i konklusjonen og skal nå godta det uten forbehold. Greit, jeg har satt meg utenfor. Det er ikke noe koselig å tenke på. Men da kan heller ikke de som stemmer et parti inn i en innflytelsesrik posisjon, og dermed i en slik stilling at det er arkitekt for vår samfunnsutvikling, klage på det dette partiet gjør. Hvis jeg må ta konsekvensen av min handling, må de som stemmer også gjøre det. De har tross alt gitt partiet mandat til å handle på sine vegne. Jeg kan ikke si at det er noe særlig forlokkende å måtte være ansvarlig for APs økonomiske politikk, eller HØYREs utenrikspolitikk. Med slike utsikter er det bedre å ikke stemme. Da gjør en ihvertfall ikke noe galt.

Argumentet at en stemmer på sak faller på sin egen urimelighet. Det er adskillig bedre måter å få gjennomslag for enkeltsaker enn å stemme. Interesseorganisasjonene florerer og øver ofte stor innflytelse. De jobber innenfor et begrensa felt, og en slipper derfor være ansvarlig for et fullstendig politisk konsept.

Interessen for politikk er i dag lav. Så lav at en må spørre seg om det er noe som er galt. Jeg tror at grunnene til den økende apatien er mange, men hovedgrunnen er etter min mening at det er noe feil med det politiske systemet. Det har ikke utvikla seg i takt med resten av samfunnet, men er en etterlevning fra svundne tider, et paradigme som etterhvert har blitt avlegs.

Argumentet om at vi har blitt for velfødde og at det er det som er grunnen til økende apati, er ikke et forsvar for dagens system, snarere tvert imot. Systemet burde forandres slik at det passer velfødde mennesker (Siden vi ikke vil dele med den tredje verden).

Det å ikke stemme blir da et signal om at noe er galt, et signal til de som styrer og steller. For blir oppslutningen om valget for dårlig, kan det bli en fare for demokratiet og det er de ingen som ønsker. Dermed har vi hjemmesitterne ikke satt oss sjøl utenfor. Vi er i høyeste grad med. Det er derfor bedre å ikke gidde å stemme, enn å stemme uten å ha tatt et bevisst valg. Det eneste en oppnår i det siste tilfellet er at et system som engang passa,men som nå er forelda, fortsetter å gå sinskeive gang. Og det er vel ingen tjent med.

6

Enp o enna

•ana yse for 'deg som e har bestemt deg Grunnet en viss mistanke om at det befinner seg en del politisk bevisstløse også ved denne studieinstitusjonen, skal vi her bringe en liten oversikt over hvilke partier det er som stiller til valg og hovedårsaker til hvorfor man bør stemme på dem ..:.. eller hvorfor man ikke bør stemme på ett av disse partiene.

Som velgeren kan se av basse nget befinner DLF seg midt i mellom de to partiene A P og Høire . Pilene ska l illustrere de dynamiske kreftene rettet mot ekvilibrium , dvs. H og AP nærmer seg sentrum fra hver sin side og DLF blir klemt fullstendig sammen .

ser. Sosia,lisme på norsk er et nøkkelord her. SV mener også at de ansatte skal bestemme absolutt a lt. Med en slik solidaritet med vår undertrykte arbeiderklasse er det heller ikke overraskende at SV vil ha en uforbeholden streikerett.

Slik kan de ansatte streike mot sine egne avgjørelser.

DLF er ikke blant de største partiene, men dersom du skulle være så heldig å hete Samfunnspartiet: Etter en Bjorvatn til etternavn er det brå død i de harde 30-åra har store muligheter til å gjøre kardette partiet gjenoppstått ti l riere i dette partiet. årets Stortingsvalg. Øystein Meyer fra Nordland skapte blest om partiet med en del merkelige listenominasjoner.

Hør bare: Arne Treholt, Li v Ullmann (l Finnmark fy lke!) og kjendisadvokaten Tor ErRød Valgallianse: Dette er ling Staff. Etter at det ble oppet skikkelig friskt og morsom t daget en del falske underskrifparti , som gjør en bra innsats ter måtte partihøvdingen trekmot vårt råtne kapita listiske ke listene i en de l fy lker. Til samfun n. Partiets store svak- NTB uttalte Meyer at «jeg het må sies å være den litt for måtte ta en Spansk en». Polistore avsta nden mellom teori ti kk er sirkus for fo lket... og praksis. Joru nn G ulbrandse n illustrere dette i pa rtilederutspørringen på TV . - De ansatte skal bestemme absolutt alt i en bedrift, utbasunerte hun med stor tyngde. Bjørn Hansen lurte da på om ikke dette gjelder K lassekampen også. Nei, det bli r noe annet fordi Sigurd Allern og de anDet Liberale Folkepartiet: dre lederne i avisen ha r brukt Dette er et bitte lite og gods- så mye tid, krefter og penger lig parti, hvis eneste feil er at på å få dette til å gå at de må Kristelig Folkeparti: Er du de aldri har hørt om Medianha mer' å si enn journalistene snill og synes at alle skal ha det velgermodellen . E t Victor sine. Hva da med andre be: godt på HELE jorden, er Norman-basseng vil illustrere driftsledere som også har lagt Kr.F. partiet som lover deg situasjonen: ned mye tid, krefter og penger mest. Partiet er tuftet på kripå å få sin bedrift til å gå bra? stendom , ekteskap og familie .

Uføret til Kr.F. er at moral blir lett til dobbeltmoral. Og akkurat på det området burde vi vel ikke ha en slik inflasjon? Vi bringer glatt et eksempel: Kr.F. går fremdeles imot selvSosialistisk Venstreparti: bestemt abort, men støtter Partiet for akademiske raddi- Reagan's Star-Wars-program.

Sunnmørspartiet: Tro det eller ei, det finnes fuktisk et part i med' dette navnet.

«Sunnmøre, eige fy lke» er det store slagordet og som innfødt Romsdaling støttet jeg dette kravet fullt ut. Bortsett fra å få mest mulig støtte og bev ilgni nger til Sunnmø re mener det te pa rtiet stort sett ingenting. Dette i kontrast til Sunnmøringer flest som mener det meste om alt.

BV

DL

[EJ

p

H

:\!:

~ DLF

Venstre: Dette er partiet som tre nger deg ... Arbeiderpartiet avviste frierforsøket fra Venstre .temmelig klart. Det gamle Bondepartiet har etterhvert falt langt, og har nå havnet mellom to store stoler. Og der nede i skyggen er det mørkt og trist. Og ensomt.. ...

SV

DEL. GODENE

Arbeiderpartiet: Rasering av velferdssamfunnet og verdivalg er sentrale begreper her.

Sjarmør trollene Gro og Einar F . er ustoppe lige i sin kritikk av den nåværende regjering.

Et godt alternativ for deg som plages av høyt studielån. Med en Arbeiderregjering-vil vi nok få en så høy inflasjon at lånet blir enklere å betale.

Fremskriosparnet - Uw et tryggere Norge.

rfr

Fremskrittspartiet: Dette partiet har programfestet at sysselmannen på Svalbard må gis skikkelige arbeidsforhold.

Vi kan ikke se at dette står i andre partiers programmer.

Høyre: Høy re har kjempefine malerier i sitt partiprogram.

Både Hans Gude, Erik Werenskiold og Harriett Backer er represen tert med nydelige bilder.

Dessuten, det er ingen andre partiprogrammer som har den papirkva liteten man finner i Høyres program. - Med 'si-' · ne 90 sider er kanskje programmet i lengste laget, og her hadde nok forfattere n tjent mye på en litt mer konsis språkføring kombinert med en med en brattere spenn ingskurve.

Sp Senterpartiet: Som et parti med en overveldende majoritet av bønder ka n Senterpartiet kunsten å spre møkk. Med partiets sterke fokusering mot primærnæringne er nok dette et godt alternativ for studenter som har valgt F iskeriøkonomi som særområde.

Til slutt: Har du enda ikke klart å bestemme deg for hvilket parti du skal stemme på, anbefaler vi Kr.F. for de er sikkert veldig snille .. .

På vegne av Bullemis Valgservice ODDE/Lauritz

INBUI .LE~I Det er snart slutt. Snart vil BULLE og alle de andre viktige avisene igjen få et mer normalt preg.

Andres tryner, ikke bare Kåre-Gro, vil pynte opp på forsidene. Poltikerne vil finne igjen vettet og fatningen, og det vil bli færre morsomme skrøner. Men har årets noe slappe og «Kardemommebysnille» valgkamp engasjert folket, her representert ved Kåre Syversen og stud.

NHH, eller virker det hele så meningsløst konfliktfattig at sofaen inntas uten samvittighetsnag? Vi lar en håndfull NH H'ere svare...

7 ler lagt fram det de selv mener.

Helse- og sosialpolitikk og sysselsetting er viktige saker.

Stemmer fra mylderet:

Dvask valgkamp, gett!

- Jeg har på følelsen at man diskuterer bagateller. Personifiseringen av politikken ser ut til å fortsette. Det som avgjør mitt partivalg, er ingen enkeltsak som peker seg spesielt ut. Jeg' er for at folk som vil gjøre noe, skal få lov, mener Nils Ketil.

partiet jeg føler mest tiltrekning til avgjorde.

Unni sier til BULLE at valgkampen har fått et mer amerikansk trekk med fokuseringen av Kåre og Gro.

kunne vært artig å vite hva partiene mener om andre ting enn markedsøkonomi og inntektsfordeling, sier Birgitte.

Hovedtrekkene er viktigst i partivalg, mener sentralborddamen på fjerde-kull. - Stem!

- Men det viktigste er at alle stemmer! .

Helge Orten, I-kull Førstekullisten Helge kommer frisk og opplagt i treni ngstøy ned på skolen dagen etter fadderaft~n. Han har allerede forhåndsstemt, og synes ikke valget var spesielt vanskelig.

- Nei. jeg hadde bestemt meg , for lenge siden.

Hva synes du om valgkampen?

- Politikerne rakker for mye ned' pa motpa rten. De burde hel-

Unni Dalseng, IV-kull - Jeg har stemt allerede! Det er ikke de he lt store sakene og ikke de helt store stridighetene i valgkampen , og da blir det litt kjedelig, mener Unni som også synes det er artig å se tilnærmingen mellom Høyre og Arbeiderpartiet.

- Hva fikk deg til å stemme på ditt parti?

- De t er ingen spesielle saker jeg brenner for. Hovediden til det

Terje Nordnes, Ill-kull Terje skal heller ikke være hjemmesi tter.

- Jeg skal stemme! Valgkampen har vært utrolig mye Carl L Hagen. Jeg tror det skjer en forskyvning mot høyre, de mest blå er misfornøyde . med trepartiregjeringen. Men det vil lekke i begge ender, slik at «trepartisentrum» blir forlatt. Altså en klarere polarisering mellom rød og blå.

Birgitte Holter, IV -k ull På Hatleberg's sentralbord sitter Birgitte. Hun har også stemt allerede, men er ikke spesielt begeistret over valgkampen:

Ni ls Ketil Andresen, Il-kull - Om jeg skal stemme? Joda , og jeg har allerede bestemt meg for hvilket parti, sier Nils Ketil.

Fadderaften er nettopp over (lørdag formiqdag ... ), og Klubbutvalgets Nils Ketil betror oss at han i løpet av den siste uken ikke har ha tt noe særl ig tid ti l å fø lge med det som skjer i valgkampen.

Førstegangsvelgeren Helge mener at helheten i det partiet betyr mye. Og friskt jogger han videre ...

- H va avgjør ditt parti valg?

- - Vel, det har skjedd en liberalisering av samfunnet de siste årene, og det er positivt. Den linjen må fortsette, mener Terje.

LAURITZ

- Den har hverken vært morsom eller festlig . Heller rolig, med tendens mot å være kjedelig.

Det som er synd er at enkelte sake r kommer fram, mens mi ndre sa ker a ldri blir fok usert på. Det

FØRSTEKULL1ST! BORGHILD LEKVE:

ENBLOMST IVÅRT KNAPPHULL Livskraftig og positiv kommer hun med raske skritt inn på BULLE-rommet. Hun er aktiv RV -politiker, sitter fortiden i bystyret, og hun formelig strutter av energi og pågangsmot. Dette er vel nødvendig for å bli hørt i et slikt forum.

Som politiker, mener hun å få større tyngde dersom hun også kan skilte med større økonomisk innsikt.

HVORFOR NHH? «Når en politiker snakker om økonomi, lytter de andre andektig, og tenker at dette er en politiker med tyngde». Hun trekker et par drag av sigaretten før hun

fortsetter: - Etter å ha studert jus, og lenge flørtet med tanken på å studere filisofi , endte jeg opp på NHH, selv om økonomi ikke er mitt interesseområde nummer I. Jeg var ikke klar for å utdanne meg til arbeidsledig.

MITT UTOPIA - Det er vanskelig å uttale seg om hva slags samfunn jeg ønsker, fordi det er nødvendig med en total endring av samfunnsstrukturen. Jeg ønsker et samfunn basert på menneskelige kvaliteter, uten bokholderimentalitet.

I denne sammenheng vil jeg påpeke at det er urealistisk med en væpna revolusjon i Norge idag, men at jeg er villig til å ta' i bruk

utradisjonelle midler og jobbe uparlamentarisk for å gjennomføre dette.

Jeg mener at det er viktig å provosere, og er ikke opphengt i etablerte samfunnsnormer.

I andre land hvor det er nødvendig, støtter jeg fullt ut en væpna revolusjon , f.eks. i Afghanistan og Sør-A merika.

Etter alt dette revolusjonspratet tar hun er pause, og selv vi trengte dette etter å ha vært vitne til et slikt engasjement. Hun legger imidlertid til at hun først og fremst er opptatt av å forsvare de svakere stilte, og til det mener hun vi burde bruke oljepengene.

RV - et parti for arbeidere. Mange mener at RV har utspilt sin rolle som politisk parti, fordi de

hevder at vi ikke lenger har noen arbeidsklasse i Norge.

- Dette er fullstendig misforstått, og det er viktig å kunne se bort ifra den tradisjonelle myten om arbeideren, og heller betrakte arbeiderklassen i utvidet forstand. Personlig inkluderer jeg i arbeiderklassen alle de svakest stilte gruppene av befolkningen, deriblant studenter, enslige mødre, eldre og småbarnsfamilier.

POLITISKE MERKESAKER: Jeg brenner spesielt for ungdoms- og kvinnepolitikk, noe som det er vanskelig å få gjenomslag for i kommunestyret hvor de fleste politikerne kun er opptatt av prestisjesaker. '

6-timersdagen må opprette!

K vinner i ledelse er vel og bra, men vi mp ikke glemme at disse bare er en del av et priviligert utsnitt av befolkningen.

HARISUPPEN Borghild bare ler av at det kan være frustrerende å være ekstremist.

- I kommunestyret blir jeg ofte sett på som et «hår» i suppa», men det tar jeg som et komplement! Andre politikere smykker seg med en RV-politiker som med en blomst i knapphullet, som bevis på det norske demokrati og deres store toleranse . Og nå kan jo NHH glede seg over det samme i fire år framover.

Siv Tokle og Torun Steen Reite

1111 BUl

Christian Syse, leder i Konservativ Gruppering: ,

'Norske studenter har det usedvanlig bra - Sett i forhold til hvordan studenter i andre land har det, må jeg si at norske studenter har det usedvanlig bra. Vi trenger ikke gå lenger enn til Sverige før vi møter på et system som er både hardere og mindre liberalt.

Dette sier Christian Syse, ledet av Konservativ Gruppering. l forbindelse med valget har vi fått Christian til å si litt om hva Konservativ Gruppering, er, og hva de står for.

- KG skal være et samlingspunkt for konservative studenter fra ulike borgerlige partier.

Dette er ingen interesseorganisasjon i vanlig forstand, men er tIltenkt rollen som et debattorgan hvor konservative studenter kan komme sammen for utveksling av ikke-sosialistiske ideer og tanker. KG er tilknyttet NKSF, som er en landsomfattende forening servative studenter også her på skolen er kanskje ikke alle så aktifor konservative studenter.

BtJLLE: Det er vel ingen tvil ve som vi skulle ønske. om at NHH fortsatt har en maioritet av konservative studenter.

BULLE: Radikal Fellesfront Rekruttering er vel derfor ikke (RFF) er en svært mektig organinoe problem for dere? sasjon i det norske studentmiljø- Vel, vi ønsker fortsatt økt et. På hvilke områder er det dere -rekruttering, noe vi også kom- skiller dere fra RFF når det gjelmer til å arbeide for i tiden fre m- der studentpolitiske saker? over. Selv om det er mange kon Når det gjelder RFF er vi stort

sett uenige i alt disse kommer med(!). Jeg personlig mener at den nye låneordningen er bedre enn den vi har hatt tidligere. Renten er forsåvidt relativ høy, men i dag er det en bedre fordelingspolitikk i den forstand at de som kommer fra steder langt unna studiestedet får gunstigere vilkår enm tidligere på bekostning av de som bor nærmere.

BULLE: Hva synes dere om forslaget om inntektsavhengig tilbakebetaling av studielånet?

- Innenfor KG er det nok en viss uenighet, men personlig er jeg imot.

Jeg kan ikke se at det skal være riktig at høytlønnede skal finansiere mindre matnyttige studier.

Det er selvfølgelig bra man kan studere latin osv., men de må da også være villig til å ta den kostnadsbelastningen dette medfører.

Bulle takker for disse ytringene. Men i dag er jeg egentlig mer opptatt av hvorfor jeg bare fikk kr. 10 000 i studielån for høstsemesteret, men det skyldes sikkert ikke den nye låneordningen ....

-

ODDE

NEI! NEI! NEI! Politikk-ideologi, pragmatisme, opportunisme - hvor går grensene? Begrepene glir over i hverandre som NHH's sjatteringer av blåtoner.

Med handelshøyskolens grunnverdi om profittmaksimering svevende i bakhodet, skjelner vi i valgtider knapt idealisme fra opportunisme, og omgjør så gjerne vår boklige lærdom til politisk overbevisning. Eller omvendt.

Som de ekte rasjonelle empirister vi er, begraver vi oss i nyttemaksimeringens intuitive sannhet, og nikker medgjørlig når et politisk parti ber oss stemme på individet. Og stemmer på oss selv. Begrepet som solidaritet, uegennytte og idealisme har kun en symbolsk gjenklang innen NHH's fire trange vegger.

Profittmax for staten.

Nyttemax for stud.NHH. Men beror en oppfatnings sannhet på om den er nyttig?

Empiristene har talt. Se på Norge idag, se på hva folk vil ha.

Frihet, likhet, broderskap?

Frihet, ulikhet, bars~ap?

Sør-Afrika:

Demokrati H vis vi bevilger nok til u-hjelp - måtte teknokrater lage bøsseaksjon til inntekt for romfart.

Hvis vi bevilget nok til medisinsk forskning - måtte generaler selge lodd til inntekt for våpen.

H vis vi bevilget nok til handikapomsorg - måtte byråkrater lage tombola til inntekt for trafikkmaskiner.

H vis vi bevilget riktig nok - måtte sterke menn stå med luen i hånden og banke forsiktig på demokratiets dører.

SIDSEL MØRCK

RASIST-SVIN PÅ SKOGEN overfor de fargede, er at mennesker her nektes grunnleggende rettigheter pga. sin hudfarge og «De fargede sør· rasetilhørighet. Det er, etter min afrikanerne vil aldri - i likhet mening, bare av begrenset trøst med sine brødre i andre afri· at en farget sør-afrikaner kan spikanske land - kunne styre se seg mett og bo relativt bra når sitt land uten at det oppstår han/hun ikke har rett til å delta i ikke får den utkaos og massakrer. «Dette er styring av landet, som landets hvite boret argument «om apartheid»· dannelsen gere nyter godt av, bare får de motstanderne stadig står dårligste jobbene, blir utsatt for overfor. Det er nettopp her VI de simpleste og mest nedverdikan bidra positivt. gende tiltak for fremming av seDen siste tiden har dagspres- parasjon av fargede og hvite. sens nyhetsoppslag vært rettet Dette er en politik som minner mot situasjonen i Sør-Afrika. sterkt om de «ideologiske» prinGjennom gripende bilder og -re- sippene i Hitlers jødeforfølgelse, portasjer har vi fått oppleve og hvem av oss tør hevde at de hvordan et autoritært styre som prinsippene ikke var fornuftsstristår for den mest fullkomne for- dige? Det er også av liten trøst at men for rasisme behandler lan- folk i andre land utsettes for tildets undertrykte fol kegrupper. svarende trakassering som de farGjennom sine arrogante taler gede i Sør-Afrika. Apartheid og gir regimets leder, Botha; lite håp rasisme MA ALDRI kunne om at myndighetene vil lempe på forsvares!

Sør-Afrika er apartheidens åket som landets majoritet - de fargede - utsettes for. Det hev- høyborg, og nå har verdensopinides at de fargede i Sør-Afrika har onen mulighet til å tvinge og påbedre leveforhold enn det man virke landets myndigheter til å fipå sitt umenneskelige finner i andre afrikanske land. re Godt mulig, men det som er styresett. grunnen til at vi alle bør ta kraftig Verdensopinionen har sine avstand fra regimets styreform midler til fremme sine syn; øko-

Bjørn Hansen

l.EæI

Muligens kan opportunisme omskapes til ideologi, hvis bare folk tror sterkt nok på den . Men det kan aldri bli idealisme.

Likevel lever NHH's yndlingsmotto fremdeles i våre sinn - «Survival of the fittest». «Damoklessverd. For vi kan ikke ALLE være sterkest - eller kan vi det? Vi på NHH. Idealisme er en drøm, verken målbar eller ønskverdig for frihetselskende næringslivskloner. VI vil ha frihet for de sterke, for de fortjener det.

Er vel alternativtenkende så mye mer altruistiske og uegennyttige?

Nei. Vi er alle egoister.

Men skal vi også stemme på egoistiske partier?

SIV « Folk I!fIJ~sa mrr sliklul rllil! ,nakk. lor dr haddt, .iusl lenkl 1ft'! 'all1l' sj"!.,, 01.11 \)UUII

nomisk og kulturell boikott har vært nevnt som mulige tiltak.

Motstanderne av apartheid møter alltid argumenter som at «de fargede er ikke' istand til å styre et land», «se på Uganda under Amim>, osv. Vi nærmer oss grunnen til mitt engasjement.

Som studenter vet vi hvor mye utdannelse har å si for vår egen karriere og personlighetsutvikling. For de undertrykte folkeslagene i Sør-Afrika vil ikke utdannelse bare være av personlig karakter. Utdan nelse vil sette de fargede i stand til å tre inn i styrende organer når det engang åpnes for dette. I lys av de fargedes begrensede mulighet til å oppnå fullverdig høyere utdannelse, ser jeg det som et mål til å bidra positivt og direkte i arbeidet for å avskaffe apartheid. NHHS bør etter min mening ta initiativet til å opprette studieplass(er) for representant(er) for de undertrykte folkeslagene i Sør-Afrika. NHHS _ bør videresikre at det gies full finansiering av studieplassen(e) enten med egne midler eller ved å legge press på bevilgende myndigheter. Videre bør NHHS starte_en kampanje rettet såvel mot norske som utenlandske studiesteder for at disse skal fatte lignende tiltak. Bare ved å møte apartheidregimets argumenter mot å gi rom for fargede i landets styre, vil de fargede settes i stand til å hamle opp med S-Afrikas rasist-regime. Her er, etter min mening utdannelse nøkkel-ordet, og her kan vi hjelpe de undertrykte direkte: Hjelp til selvhjelp! j

Ideen er lansert - jeg venter på feedback!

91

Jeg gikk inn i det store rommet - inn i et mylder av mennesker som for enda en gang var gjenforenet.

Alene stod jeg ved baren'da han kom mot meg.

- «Hvordan har du det?», sa jeg.

- «Hva mener du?», svarte jeg.

- «Jeg bare sa noe», sa han .

- «Å ja, jeg har det OK», svarte jeg da jeg for· stod at han egentlig ikke var interessert i å lytte.

- «Javel , jeg tror jeg tar en runde i rommet», sa han - og gikk.

Jeg stod tilbake, tankefull, og følte meg gjenglemt, passe.

Men min forakt for selvmedlidenhet meldte seg, så jeg gikk besluttsomt ut på dansegulvet.

Hete slagere og sødmefyllt melodier trengte seg inn mot trommehinnene.

- «På rock 'em?», sa jeg til en annen danseløve.

- «Det var godt å se deg», sa denne.

- «Hvorfor det?» svarte jeg, og da snudde han seg og danset tydelig i retning av et nytt ansikt.

Atter en gang etterlatt, avskåret fra kommunikasjon.

Hva gjør jeg galt, tenkte jeg. Det' var nok forres· ten godt å se meg.

Jeg gikk mot den styggeste fyren i det store rommet.

Han som har mage, leker intellektuell, er for ær· lig, og aldri svarer på fraser.

- «Hvordan har du det egentlig?», spurte han.

- «Som larven i puppem>, sa jeg. Jeg måtte jo være dyp.

- «Du er et levende eksempel på det uforløste», sa han .

Med akti v gestikulering fortsatte han med å utdype betydningen av de skjulte krefter, og det enorme potensiale jeg var i besittelse av. Min kunstnersjel kunne ikke overleve i denne - de rasjonelle menneskers hule.

Endelig forstod jeg hvor godt det var å bli holdt utenfor, og hvilket kompliment jeg indirekte fikk av de som ignorerte meg. Det slo meg også hva for en stor individualist jeg var.

Så går jeg stadig rundt i det store rommet og spør hva folk mener og hvorfor de er glade for å se meg - mens jeg dyrker min storhet og min fantastiske KUNSTNERSJEL!

Anekdote om menneskets høyeste

målsetting Den gang kroppen ble skapt, ville alle kroppsdelene bli sjef. Hjernen sa: Ettersom det er meg som kontrollerer kroppsdelene og tenker for alle, skal jeg være sjef.

Føttene sa: Det er vi som bærer mennesket dit det vil, og utfører det hjernen sier, og derfor vil vi være sjef.

Slik fortsatte øynene, hendene, hjertet, lungene og alle de andre organene med samme påstand om at de skulle bli sjef.

Til slutt sa rasshullet at det burde være sjef. Alle lo og sa at ideen var fullstendig absurd. T~ nk å få et rasshull til sjef. Rasshullet ble meget fornærmet, snørte seg sammen - og nektet absolutt å ·fungere.

Som følge av dette, fikk hjernen feber, øynene skjelte, bena skalv og hendene hang slapt ned. Ja, selv hjertet og lungene hadde store problemer med å fungere.

Til slutt ba alle hjernen om tross alt å la rasshullet bli sjef, og slik ble det.

Alle de andre utfører nå arbeidet, melis rasshullet bare sitter og lager en masse dritt.

TUSSAND

Velkommen til et nytt studentpolitisksemester. Det vil bli et hektisk og forhåpentligvis ' engasjerende, og hvor de viktigste sakene vil bli: - Vårt forhold til den nye loven om velferd for elever og studenter. I denne sammenheng kan det bli aktuelt med en oppsplitting av samskipnaden i en kommersiell del og en ikke-kommersiell.

- Helsetilbudet vårt endres fra gratis konsultasjon hos lege til en egenandel på kroner 100,-.

Dette medfører at de to første legebesøkene må en betale for og deretter er det gratis. Om det er pr. semester eller år vites ikke i skrivende stund. Vi må selv passe på at vi får tilbake våre pen ger ved å samle på kvitteringer og henvende oss til et kontor på Studensenteret for å få utbetalt det man har tilgode.

- Bedring av bolig-tilbudet.

Forholdene på fantoft er visst uholdbare. Dessuten flytter Boligavdelingen til Fantoft.

- Studenttinget vil sette igang arbeidet med å skaffe et eget Studenthus i bergen, etter mønster av samfunnet i Trondheim.

benyttes til sudiet. Her er de in teressert i et samarbeid med stud. NHH for om mulig finne oppgaver hvor en kan trekke inn flere fagområder. Studenter som kunne tenke seg å være medlem aven slik prosjektgruppe bes melde seg til undertegnede .

- I løpet av høsten skal NSUOslo ha klar en folder som presiserer våre rettigheter ved eksamen. Dette vil vi purre på slik at de forhåpen tligvis kan legges ut ved oppmeldingsskranken før oppmelding starter.

- Studentenes sosiale sikkerhet ved sykdom og arbeidsløshet om sommeren og i andre situasjoner vil bli klarlagt. I sommer har studenter vandret mellom sosialkontor og arbeidsformidling når de ikke har klart å skaffe seg som- . merjobb uten å få noe hjelp.

H vor hører vi hjemme i en slik situasjon?

I løpet av høsten vil det komme en mer utførlig utredning om hvert av disse emnene, så følg . med i dette forum. Et annet sted det også vil være info tilgjengelig, er på den nye Studentpolitiske tavle rett overfor Styrerommet. Skulle ikke dette være nok er jeg takknemlig for ale spørsmål jeg får.

- Studentrådet arbeider med et prosjekt som kan være interessant for eldre studenter. De prøver å få koordinert arbeidet for å skaffe hovedfagstudenter-opp- Med hilsen Stud. Pol. Ansvarlig Thomas H ojem gaver fra næringsivet som k~n

AU kan forvandles til BU når hun bare vil CU er bestandig snill EU er hemningsløs vill FU er snart nær og snart fjern GU er et bunnløst tjern HU bare smiler og ler IU hater mer og mer JU elsker det hun ser KU tygger stadig drøv .L U gjør en stein til støv MU er en terrorist NU smiler alltid sist O U er et vergeløst vesen PU har den peneste nesen QU erl en nådeløs dommer RU er en endeløs sommer SU er kun + en i massen TU er best på madrassen UU er bestandig på bunn VU holder aldri munn WU er uendelig klok XU får sinnet i kok YU klarer aldri å stoppe ZU er snart nede, snart oppe ÆU vil ustanselig elske Ø U vil bestandig elskes . Å U kan si ' nei og nikke men D U finnes visst slett ikke

EROT

<<PER TALK» -dikt Jeg husker det tydelig Akk: Hvor bange jeg var Man kan ei slik ryste og skjelve kun når man drikker den bar.

Verden har ikke vært god mot meg jeg har hverken husrom eller penger Hvor hardt er det ikke å føle man taper Aååh, hva har jeg vel her å gjøre lenger.

Andre er lykkelige, jeg ser det på dem Fjorden raser, bølgene slår hvorfor er jeg jeg, og ikke deK Det er jo bare meg de når.

Du arme sjel, hør på meg Hei! La det fare Det er ingen snare Det er ingenting du ikke kan klare.

Nå når du endelig erkjenner din lott Du vet at du selvsagt er ingen dott En gang Du skal bukke å si ditt amen Men det blir ikke før du har din eksamen. cheerio 1

[10

LIKERDUIS

OG

<

GE

TRIKOTER? (UTI. TRIKÅTIER) Et gammelt mareritt er iferd med å gå i oppfyllelse; Bergen skal få sin første Norgesmester på skøyter. Under

mottoet «Slå trønder'n» skal vi ikke prøve oss på lengde løpere, for slike motto og slike målsettinger fører bare For noen (surmagete, negati · ve pessimister) kan kanskje grunnlaget virke noe spinkelt og uttakningen noe tilfeldig.

Om det første er det ikke stort å si, annet enn «å ja?», om det an net bare «slett ikke», da det ved nærmere undersøkelser viser seg at den forhåndsuttatte 3-mannstroppen er identisk med UK, og det vel neppe skyldes tilfeldigheter, eller hva?

dessuten med kartotek over alle andre kunstløpklubber i landet hvor det kanskje vil være lettere å kvalifisere seg og UKene dessuten " er garantert ukorrumperte.

Det vi har å tilby deg som medlem er gratis medlemskap, noe vel de færreste idrettsklubber i landet kan skilte med pr. i ben tyder på en viss kunstnerisk BERGEN KUNSTLØPFOdag. Du vil dessuten få et med- · legning, og dess ute n er ha n utR EN IN G har til hensikt å øve lem skort med ditt eget navn på vilsomt den av oss (.. . og nåluopp skøyteferdigheten hos (dersom ikke forvekslinger rer dere kanskje på hvem !oss! medlemmene, melde disse på til Det vi ønsker med denne an skulle oppstå). er) - som vil gjøre seg best i triNo rgesmesterskapet i kunstløp nonsen er, foruten å oppnå en Det vi krever av deg som kot (utt. trikått) . og vinne dette. Dette høres jo smule respekt for idretten vi medlem er i grunnen bare at du ganske lett ut , og det hyggelige Det beste som kan sies om driver, å invitere nettopp deg er nettopp det, men at du til er a t det er det faktisk også. Sætredjemann i "troppen av forgjengjeld er det fullt og helt, ik· (Nei, ikke du , du litt til venstre ærlig fordi vi først og fremst har hå ndsuttatfe er at hans bestefar der. ..du med armen i fatle ... ke bare stykkevis og ... nuvel. · tenkt å melde oss på i herreklaspå morssiden i sin tid var ene- deg, ja!) til å melde deg på enten Poenget er at du som registrert sen. Og enda særligere fordi forhandler av de berømte djesom aktivt støttemedlem eller medlem i foreningen er med å forhåndsuttatte Jens Petter 01- . velluene på rausand i Nesset som fullverdig med lem. H ar du fylle den minstekvote Norges sen spilte indreløpe r på Read ys kommune, mest kjent som stelyst til selv å kunstløpe og prøve Idrettsforbund setter som kra v 12-14·års-lag i bandy og derfor det hvor .tljøn~jerne ·Bjørn ... - å kvalifisere deg f{)f - NM (og • for å oppta nye klubber som har skøyter hjemme som mam: altså ... akkurat, man har altså medlemmer , et medlemskap dermed kanskje skyve noen av . ma ska l sende over til Bergen så slekt å ... slektes på . Nuvel, enn som igjen er forutsetningen for forhåndsuttatte ut av tropde snart Jenser'n får ringt hjem og den uforli~ne1 i g- legendarisk- pen!) kan vi a nbefa le en rekke å få delta i NM . ... nuvel , flere detaljer følger sem u Iti talen ta It-faa n tommagisk - . idrettsgrener som gir den sa mSkjønner? Neivel, men bare nere. Forhåndsuttatte Espen fe nomenal- jegtro kanskjeun- " me fysiske og psykiske trening kom til oss og si at du vil bli Larsen vet vi san t å si lite om , derskjønnerh vemjegmener og medlem og a t du love r aldri å ta P. Olog velvære, kon takt Jens men hans temperamentsfulle forholdsvis habile skøytegjenpå deg skøyter med det mål for sen for nærmere info.

Morten to lkning av «Jumpin ' Jack gere n: Underskrevne. øye å dunke de fo rhåndsuttatte Gjelten, vår sekretær, sitter F lash» på dansegulvet i klub·

til hånflir og tenners gnidsel på oppgjørets dag, og dessuten ... nuvel! Det vi (... og nå lurer du sikkert på hvem «vi» er) derimot tar sikte på er å starte eller rettere sagt stifte, Bergens første kunstløpforening som vi, innlysende nok, har tenkt å kalle BERGENS (... nei, ikke FØRSTE, men bare:) KUNSTLØPFORENING. -

ut av troppen, og vi skal ta oss av det administrative. Ja, og forresten kvalifiserer medlemskapet automatisk for vår l4-dagers treningsleir i Rio i januar, sponset av rausand Djevellue A/S, hvor foajeen i Cea's ar Hotel på Copacabana for anledningen vil islegges og man i den valgfrie delen av si tt program kan velge om man vil kunst løpe med eller uten trikot (utt. trikått) , og det blir servert forfriskninger i ... akkurat. Det mangler imidlertid ennå et par praktiske detaljer før vi har dette opplegget helt i boks.

Inntil vidiere håper vi derfor at oppriktig kjærlighet til isbal lettkunsten og et ønske om .å bringe denne idretten også til denne dele n av la ndet, v"il væ re

de motiverende faktorer som vil samle oss om denne historiske oppgaven som naå ligger foran oss; å skaffe Bergen NM· medalje på skøyter. Takk!

Jo Nesbø Styremedlem i Bergen Kunstløpforening

Den store AI IlS-sommeren Gudskjelov. Nå er den endelig AIDSover, den store sommeren. Pressen har deklamert et vendepunkt i verdenshistorien. Tidsalderen vi nå vakler inn i, er nemlig begynnelsen på noe enda frykteligere enn svartedauen på 1300-tallet, som la Europa øde etter bylle- og lungepest. ..

til fra ellers sindige bedehuspredikanter og sogneprester. AIDS er nemlig Guds straff over et lastefulIt og ulydig folk , bare så dere vet det.. ..

Hyle- og hallelujakoret har blitt stort og mektig etterhvert. Hysteriet har også nådd NRK og mer saktmodige publikasjoner udi dagspressen etter at Dagbladet har trampet over alle mulige an stendige grenser i jakten på opplagsøkningen. Trofaste lesere av det tidligere, og nå vel begravede, kulturorganet med den hissige lemen på fo rsiden som ST AR P A, må vende seg bort i avsky Dagbladet har i ellers så lyse og fine og kvalme.

Denne bokstavelig talt SY KELIGE sommermåneder feiet bort absol utt all tvjl: A visen ha r bemektiget seg posisjo- interessen og utmaling av et fenomen nen som den første blant som AIDS er nok dessverre ikke et særnorsk trekk. T vertimot har nok de flitti søppeljournalistikk-blekkene.

Med smell-feite typer har Dagbladet annon - ge Dagblad-korrespondenter i det store utland maktet å overføre den ko ntinensert verdens undergang på grunn av tale søppel/bou levard- pressens enkleAIDS i digre fø rstesideoppslag nærste kjennemerker ti l vå r hjemlige andemest annenhver dag. Under vignetten dam. Og det lukter jaggu like fordømt «Den nye Pesten» har Dagbladet lystig ille! fråtset i lidelseshistorier til filmstjerner Dagbladets redaktører/skribenter og homser. Den ene forsker etter den har prostituert seg for godt. De driver a nd re har stått fra m og slynget ut sine stadig mer svartmalte dystre spådom- hor med sin fordømte plikt .som folkemer hentet fra mer eller mindre tvil- opplysere. At de ikke skammer seg er ytterst merkelig. A lese Dagbladet "i somme kilder. Smørja har blitt tjukk sommer har vært som en vond bakrus som graut. Og ny næring har kommet

hver gang. AIDS-avisen med de hysteriske artiklene om en dødelig sykdom, som iallefall foreløpig er ubetydelig på dødsstatistikkene, viser egentlig bare et a ltfor sant ansi kt. Verden forøvr ig kan gjerne sulte, tørste, tørke og krepere for Dagbladets del. Skremmende sykdommer i den vestlige verden er bedre stoff, og vi rkelig lekkert på trykk blir det når noen B-stje rner fra film og TV bukker under for dævelskapen .

Men hva skal Dagbladet finne på nå?

Hva gjør de kreative journalister når forsiden blir for liten for overskrifter verre enn «AI DS-HORE», «DØDSANGST FOR AIDS» og lignende uhyrligheter? Her ska l oppkast-organet i Akersgata få endel fo rslag, selvfølgelig til fri avbenyttelse: «AIDS-EPIDEM I DAGBLADET» «RONALD HA R AIDS» «KA RE HAR AIDS» «G RO HADDE AIDS» Vi vasker henda med sterk såpe, og tørker de godt etter å ha lest Dagbla *.

For hvem vet, kanskje finner en avisgluping ut at AIDS kan man bli smittet av gjennom avissverte ... ?

LAURITZ

ul

-IIIlBUI.I.E1II Klær som uttrykksmiddel

Vi overlevde 1. kulluken - takk for detf Innsatsviljen' til enkelte av 1. kullistene og 5. kulls-gutta er upåklagelig. Men vi gir oss ikke før i begynnelsen av' desember. Så hold utf

Nå i disse valgtider, må vi jkke glemme hvilke vese ntlige valg vi daglig tar om de enn ikke ved første øyekast synes å utrykke vår personlige policy.

Hver dag, om vi ikke er nudister, må vi velge hva i alle dager vi skal ha på oss, hvordan andre vil oppfatte oss dersom vi velger det ene fremfor det andre, og om vi er fornøy de med dette synlige (i større eller mindre grad) uttrykk .

Særlig for de aller ferskeste på skolen, kan klesvalget væ, re vanskelig.

Du må ikke være for pen , for eksentrisk , for laidback, for sløsete med farger, for kjedelig, for dyr eller fretex. Da vil nemlig denne eminente forsamling føle seg forsmådd .

Tenk om de forhenværende blink ble oversett til fordel for en ny , bedre utgave.

Tenk om .... ... ikke lenger var den peneste, mest fashion på skolen.

Hva er dette for noe PISS? • The/rna Tha/oid

Analytiker: GISLE

En velgenmalyse Livet er komplisert, og det ikke så ofte en kan være kategorisk uten å ta med visse modifikasjoner.

I beskrivelsen av FrPs velgermasse, kan en uten fare kategorisere i vei.

Den består nemlig kun av fire typer mennesker (bare Pensjonistpartiet har en mer homogen velgermasse:) I . De som ikke fo rstår noen , ting men allikevel stemmer.

2. De som ikke forstår noen ting, men tror de gjør det.

3. De som er ' in telligente, men som av tragiske grunner har blitt skakkkjørte og som derfor ikke skjønner noe n ting.

4. De som gir fae n, og som tar det å stemme som en fleip .

Dermed sku lle de t meste være sagt om FrPs velgermasse.

Terminlisten blir hengt opp i gangen utenfor kantinen. Høydepunktene blir som følger: lørdag 7. september Studentnattkro.

Bag of Rhytm, Kevin Coyne.

Helgens arrangementer:

lørdag 14. september: Vestlandstur • Stavangerensemblet. fredag 20. september: «Norske Mænd»

TORSDAG 5. september: «Video-kveld». Vi viser en bra film i Campus. Se eget oppslag.

Start kl. 20.00.

FREDAG 6. september: «FREDAGS-CAFE». Nye muiigheter til å treffe gamle og nye venner! Nå burde alle 2., 3., 4.,5 .,6 ..... kullister være kommet vel tilbake. Vi åpner dørene kl. 20.00.

LØRDAG 7. september: «STUDENTNATTKRO». Høstens første store eksterne arrangement. Alle studenter ved universitetet og høyskoler i Bergen blir invitert. I aulaen vil «Bag of Rhytm» skape stemning.

Kvein Coyne vil spille i Campus. Dette er litt aven begivenhet: Se omtale ....

Innslippsreglene er slik at alle stud. NHH kan ta med seg en gjest. Ønsker noen å ha med seg flere må disse skrives opp på gjesteliste ved forsalget.

Forsalg i kantinen på skolen torsdag og fredag kl. 15.00-16.30.

lørdag 21. s'eptember: Rebusløp fredag 27. september: Fredagscafe Lørdag 28. september: Studentnattkro Lava, CanCan, 'Nissa Nyberget frdag 4. oktober: Filmkveld lørdag 5. oktober: Bangkok -party fredag 11. oktober: Internaften. lørdag .12. oktober: «Etiopia-konsert» fredag I8.··oktober: Fredagscafe, teater tr. A I'

lørdag 19. oktober: Høstball

Utkommandering Noen praktiske opplysninger angående UTKOMMANDERINGEN .

I. Alle MA møte når man blir utkommandert. Hvis bytte skal foretas , så gi beskjed til meg.

2. De utkommanderte møter i Klubben kl. 1600.

3. Man vil få en lapp i posthyllen om utkommandering i god tid . I tillegg henger en liste over de utkommanderte på KK U's oppslagstavle.

4. Jeg har kontortid i Klubben fra 1530-1630 hver onsdag. Der kanman melde bytte, sti lle spørsmål evt. bare slappe av.

Jeg ser frem til å samarbeide med dere, og håper at vi kan løse eventuelle problemer. Vi snakkes!

Jørgen Utkom.sjef

Så er Kevin Coyne tilbake i Nor· geo Mange vil huske hans siste tur· ne, man glemmer ikke Kevin Coy· ne så lett. Denne gangen har han med seg Martin Malone på gitar.

som har sett ham på konsert kan underskrive på at hans skarpe penn bare blir understreket av hans me· get sterke scenepersonlighet

Kevin -Coyne er ingen uerfaren herremann . I to tiår har han gjort både plater og konserter. Kevin Coyne huskes ikke først og fremst på grunn av det han har fått presset inn på vinyl, men på grunn av hans enorme kvaliteter som sceneartist.

Han huskes og er fortsatt ytterst aktuell fordi han gjennom sin uttrykksform og sceneopptreden viser en ærlighet som både er kompromissløs og ekte. Kevin Coyne h ar ikke blitt identifisert med mote· retninger, han er definitivt ikke trendy. Han har engasjert seg i så· vel individuelle problemer som problemer aven mer global ka rak· ter. Dyptpløyende t~ster ofte

Kevin Coyne føler en ansvar for å konfrontere sine lyttere med vir· keligheten . Bare uinteresserte er uberørte etter en konsert med Ke· vin Coyne. Han får en konsertgjen· ger til å si til seg selv at det stemmer det han sier. Ikke alle tekstforfatte· re i .dag har den ambisjonen.

COYNE fremført kraftfullt, overraskende og spontant.

Han er i besittelse av en observasjonsevne og kritikk i forhold til si· ne omgivelser som uttrykkes meget sterkt i tekstene. Hans penn er ska rp og dyktig. Kevin. Coyne lar det ikke bli med tekstene. Enhver

Kevin Coyne kan uttrykke en skremmende realitet, han er imid· lertid også våken for de vare melo· diske stemningene. Konsertene va· rierer mellom stille refleksjoner og saftige utbrudd. Han er kort sagt en gigant aven liten mann . Man glemmer hverken mannen eller teksten etter en konserlopplevelse som vi endelig ka n oppleve igjen!

Dypt og sårt savnet Fotogruppa savner sin lysbildeframviser, som sent i vår ble «lånt» uten deres samtykke og viten. Vil vedkommende som har den i sin besittelse øyeblikkelig levere den tilbake ...

Per Kulseth eller Bjørn Eriksen

IRJBULLEli]]

KJENDISTOPPEN

Kontrast

Marianne hadde brukt litt av den gufne som meren i Arendal til å lære seg bilkjørin gens edle kunst. Førerkortet var hennes sam me morgen som hun tok flyet tilbake til sitt kjære Bergen for et nytt semester.

På F lesland hadde gode veninner parkert en blå Volvo stasjonsvogn , og gitt bakkemanskapet beskjed om at de må tte overrekke den nyba kte bilføreren nøk lene tii vognen .

Etter lykkelige meter alene bak rattet, forsvinner jommen c1utch 'en for Marianne ...

Men damen var ikke tapt bak en stasjonsvogn En time senere ankommer hun HatIeberg i en diger Falken -bil , med Volvo'n på slep ... Falkens sjåfør hører vi ler ennå ...

- møtes hver mandag kl. 16.00 på HYLLA. - arrangerer NATTCAFE onsdag kl. 23.00 i CAMPUS Laidback stemning.

STUD.INVEST Er du interessert i analyse, kjøp og salg av verdipapirer?

Vi kan tilby I. kull ister et par ledige plasser i vår investeringsklubb.

Interesserte er velkommen til en nærmere orientering tirsdag 10/9 ca. kl. 15.30' - møterommet ved kompendieutsalget. . .

Vennlig hilsen Harald Moræus Hanssen formann i Stud.Invest

FM 101 MHZ

SENDETIDER: Hver morgen (unntatt lørdag og søndag): 7.30- 9.00 Onsdag: 17.00-20.00 Fredag: 19.00-22.00 & 24.00-04.00 Søndag: 12.00-13.00 & 19.30-23.00

Kvinnegruppa Hei -

Velkommen tilbake og til vårt første møte etter ferien.

Tirsdag 10. sept. kl. 20.00 i Campus.

Velkommen til alle nye og gamle medlemmer!

I. kullister: Vi ser dere gjerne på møtet!

Kvinnegruppa.

1. plass: ERLING JOHANSEN Førsteplassen på denne ukens oversikt over de loka le stjerner var det egentlig ingen kamp om. Vår saksofonspillende andrekullist, med den blide sørrrrlandsstemmen, dalte bokstave lig talt ned fra oven og inn på kjendistoppen. Erling delte i sommer skjebne med en del a ndre av «gutta» på NHH : Resttjeneste i det militære kom man. bare ikke utenom. For å få tida til å gå litt fortere , meldte E rling seg på kurs i FALLSKJE RMHOPPING. Et kjapt lite teorik urs (etter fransk modell) , og så steg vår venn til skyene i et propellfly med skjerm på ryggen. Vel oppe i et par tusen fot kastet han seg fry ktløst ut i sitt jomfruhopp.

Og nå tror dere kanskje a t vi skal berette om, skjermen som ikke åpnet seg? Så makabre en vi dog ikke. Neida, skjermen foldet seg pent ut den, en såkalt firkantskjermso m kan presisjonsstyres med litt trening ...

Femti meter over bakken dro Erling til i st yresnorene, med det fatale resultat at den fine glideflukten fikk en brå stopp. Erling stakkar, han gikk rett i bakken i en vond steinrøys.

Ha n landet på hælene, og det straffet seg.

Brudd på ryggsøylen, og uker i strekk ble fasit for sommeren.

Velkommen tilbake, Erling!

2. plass MARIANNE JOHANSEN Det å komme tilbake til nytt semester må gjøres originalt og med sti l dersom du er en EKTE NHH-student.

Høstens beste så langt står Ma ria nne på andre-k ullet for.

Helikoptre, limousin eller ku -slede blir rent triv ielt satt o pp mot doningen vår studine på Hatleberg ble fraktet i...

5. kull Red .an mrk .... Beklager! Selvfølgelig' KONGEBLÅ ... Bek lager samtidig at 5.ku llistene måtte avsløre sin fargeblind he[. men men høy re er jo et blått parti. så for all del...

Kantinerydding Husk at dersom tilbudene i kantinen skal opprettholdes til de samme priser vi har i dag, så er vi avhengig av at hver og en rydder opp etter seg.

Vær snill mot deg selv og andre, RYDD KANTINEN Coricentus

Ulovlig parkering på NHH Parkering på NHH er kun lovlig på de oppmerkede Concentus feltene. Husk det.

Sist mandag var det åpning av førstekullsuken , og da et av våre Bullemedlemmer nærmet seg skolen utpå kvelden , ventet hun seg stille og fredelige nybegynner-tilstander. Det første som møtte øyet var derimot en enorm blodpøl på trappen , og vår nyskjerrige reporter fulgte blodige, klisne fotspor inn i sko lens lokaler. På en stol finner vår medfølende kvinnelige Bullist en hardt såret, men likevel lystig førstekul!.ist, omgitt a v fle re Florence Nightingaler. Bernt Christian fra Bergen hadde etter eget sigende hørt stemmer tale til seg, og fø lte dermed at han måtte bade naken i det . lille plaskebassenget stud.NHH har til disposisjon for slik t. Under «svømmeturen» kom han til å skjære seg kraftig i foten. Etter å ha blitt forbundet etter alle kunstens regler av Klu bbutvalget, ble han transportert til Legevakten, hvor han fikk sydd ni sting. Knallåpning med krykker for freske førstekulli ster ...

(Men vær glad du bare skar opp foten, Bernt Christian ... )

4-9. plass:' ATLE AI KJERNESTYRET En formiddag under førstekulls uken kom Atle Askeland springende inn i Kantina , og grep tak i alle eldr~ kullister han så: «Vil du være gu ide, konditorirunde, kjempegøy. Avmarsj om en time! «Han kunne videre fortel le at Styret hadde a nnonsert en konditorir unde helt som e n fle ip, og nå hadde nesten 200 førsteku ll ister meldt seg på.

4.-9.- plassen går til Atle & Co. for utrolig organisering og planlegging, dette virker lovende for høsten ...

(Men vi hører at konditorirunden var riktig vell ykket, og at forventningsfulle I. kullister ikke ble skuffet.)

I ØYEBLIKKET

Kjempetabbe av Bulle!

Tenk å skrive at 5. kullistene har grønne caper!

For all del, de har kongeblå.

,3. plass: .

BERNT CHRISTIAN BRUN

-

har vi alt annet enn plassmangel (bortsett fra på BULLErommet) diskuterer vi en istykkerrevnet side fra Høyres valgavis adskillige strykkarakterer og mangen slukøret bullemiker vil Jo Nesbø ha sisteside for seg sjøl er Odd-Einar ferdig med sin matorgie er vi alle sultne er vi glad for at førstekullsuken er over stinker det av strebere i kantina har vi ikke noe vi skulle ha sagt

..·.NESTE BULLE! Deadline må overholdes! Alle annonser og faste spalter SKAL være oss i hende SENEST MANDAG kl. 12.00. På alt som ikke faller inn under ovenfornevnte kategori, er det deadline TIRSDAG kl. 12.00.

I neste BULLE lover vi å ha med kulture,lt stoff.

Send inn noveller, dikt og bokanmeldeiser.

TRYKK: AlS DAGBLADET DAGEN