K7 Bulletin nr 14 - våren 1988 by NHH Alumni

Hva

skjedde se side 6

I Klipp ut og heng opp!- - - I I I I I I I

va s -er?

I I I I

se s ide 8

L_ _

I_________ ~----_ .....: _...:...

/ /

TO PILSNERE lEN SNOR ....

Hva vil skje 17.mai? se side 13

EKSAMEN ELLER LEDER?

HVA HAR VI GLEMT? UTDANNELSE

Jeg vil gjeme sitere studentenes gode venn, Tony Buzan, når han skriver om eksamensangst "Stilt ovenfor denne truselen ( ...) har man en av to muligheter: Enten å studere og ta konsekvensene av det, eller la være å studere og ta helt andre konsekvenser. Studerer man og klarer det dårlig, har man vist seg "udugelig" , "uintelligent", "tåpelig", "jumbo" eller hva nå de tilhørende negative betegnelser måtte være på det tidspunkt. " "Studerer man ikke, blir situasjonen en helt annen. Når man stryker, kan man si at det er rimelig når man ikke har åpnet en bok, og dessuten ikke er interessert i det "tullet". Ved å gjøre dette, løser man problemet på en rekke måter: l. Unngår både prøven og truselen mot selvaktelsen. 2. Får en perfekt unnskyldning for å stryke. 3. Får respekt fra de andre (barna) fordi man våger å gjøre noe . som er skremmende for dem. Det er interessant å se at slike (bam) ofte blir ledere." Hvorfor jeg trekker dette frem nå? Vel, nå i disse eksamens- og valgtider ser vi tydelig hvordan mange velger ett av to. Enten å lese blindt til eksamen - eller å stille til valg, og ta det for gitt at "da måjeg gået semester ekstra her på skolen". De siste skulle altså ha gode forutsetning for å bli lederskikkelser (les: pamper). Vervet blir atpåtil en svært god unnskyldning for ikke å ta eksamener, en fin utvei for dem som er trøtt av å studere. For at vervet skal være en "gyldig" unnskyldning, blir det gjeme fremstilt som forferdelig arbeids- og tidskrevende. Men denne "Enten / eller" - holdningen er trolig med på å skremme folk fra å ta verv i foreningen. Vi i Bulle er vel ikke av dem som har fått gjort mest skolearbeid dette semesteret. Men vi skal ikke skylde på Bulle. Det er ikke Bullearbeidet som tar all tiden, men det er et veldig fint selvbedrag, det å sitte på Bullerommet hver gang leselysten mangler. La dere likevel ikke skremme! Bullevervet står fremdeles åpent på valg-plakaten, 24 timer før valg-utspørringen. Vervet er ideelt, enten du har tenkt å studere eller ikke. Ta gjeme eksamen som normalt til jul, og gjør noe interessant og lærerikt i fritiden.

Bulle trenger en redaksjon! Forøvrig trenger Bulle også mer plass.

I Bullererlaksjonen valgt i høst bestod for det meste av l-kullister. Illusjonsrike og med forventninger kom vi hit. Hvorfor valgte vi NHH? Og med hvilken rett uttaler vi oss om forholdene her på skolen? Si det. Kanskje er vi bare storkjeftede, kanskje mener vi at vanetenkning er en uting, kanskje synes vi at det bør børstes støv av noen av de formuleringer og krav til meddelelsesform som har vært rådende, kanskje er vi konstitusjonelle kverulanter, kanskje følte, og føler vi, en viss glede over å tilhøre et miljø med stor bredde som bør vernes og beholdes? Til tross for mange "kanskje" mener vi å ha oppnådd en del. Nå gjenstår to nummer, diskusjoner har gått friskt om mange temaer i våre spalter, og vi føler at dette har vært meningsfullt. Men vi har vel på sett og vis glemt oss selv, og andre i lignende situasjon. Og det viktigste - vår utdannelse. TEORI Hvordan ivaretaes de potensielle siviløkonomer m.h.t. undervisning og oppfølgning. I hvilken grad er de som skal lære oss opp i stand til å gjennomføre det som er målsettilingen. Og ikke minst, i hvilken grad tilfredsstiller de styrendes målsetting våre behov. Kort sagt det faglige. Samtlige i redaksjonen istemmer i at l.avdelingsstrukturen er noe vi egentlig ikke bør synse for mye om. De fleste medkullister har fått med seg mer enn oss. Men allikevel. Vi vet at det finnes tanker i miljøet som ikke er i tråd med de retningslinjer som blir fulgt av den faglige ekspertise i de forskjellige institutter. Det finnes nok av institusjoner på banen som sulter etter vår plass utdanningssystemet. NHH besitter en stor del av den ypperste teoretisk kunnskap på området økonomisk utdanning i Norge. Men i hvor stor grad er de

lærende krefter i stand til å formidle denne, og i hvor stor grad er all kunnskapen relevant? Bør kanskje en viss grad av pedagogisk utdannelse være et krav til forelesere. Vi vet pr. idag om nok av lærekrefter som egner seg bedre enn faglige tungvektere når det gjelder formidlimgsevne av pensumstoff.

statlige etater sine, og disse trenger ikke være heltkongruente med hva som virker innlysende i et forskermiljø. Vi høres kanskje kravstore ut. Men vi troratNHH's framtidige rykte ikke bare er avhengig av skolens forskning, men også av hva skolens kanditater er i stand til å prestere i et sterkt konkurransepreget miljø. Ihvertfall er det siv.øk studiet som betyr noe for oss.

LEDERE NHH har som mål ikke bare å utdanne økonomer, men også ledere. Det foresvever denne redaksjonen at lederegenskaper her på skolen stort sett blir tillært og testet gjennom verv i studentforeningen. Ikke i undervisningssituasjoner. Her er det mye upløyd mark m.h.t. pedagogikk. Selvfølgelig finnes det mye teori på området. Teori som tilflyter oss gjennom forskjellige kurs, men det er utelukkende i , lærebokform. Vi vet at NHH hal et ~ som "teori høyskole." men bør ~ ikke i større grad tilpasses det virkelige liv gjennom undervisningen? Kan ikke dette gjøres uten at det går for mye utover det teoretiske fundament som faktisk er en nødvendighet?

l. AVD. STRUKTUR

Mye av diskusjonen i dag går på 2.avdeling og strukturen der. Karakterer eller ikke karakterer? Men hvor blir det av de 3 grunnleggende første årene i alt dette? Her har studentrepresentanter og faglige ansvarlige i Høyblokka en stor rolle. Det akademiske liv kan bli for lukket. Vi er avhengige av å holde oss å jour med utviklingen i samfunnet forøvrig. Vi tviler ikke på at dette gjøres når det gjelder forskning. Men det er ikke ensbetydende met at det samme skjer i undervisningssituasjonen. Næringslivet stiller sine krav,

Er en større grad av spesialisering veien å gå? Hvorfor skal bare det siste tre årene være øremerket spesialisering? Kan valg foretas tidligere? Hva er egentlig nytten av ett-semesters kurs i ADB, markedsføring osv .. ?Siv. øk tittelen har ill nå i mange tilfeller vært et skalkeskjul for manglende kompetanse på enkelte fagområder, men når spesialisering stadig tar overhånd andre steder, hva står vi da tilbake med? Litt av alt? Er vi brukbare da?

DEBATT

Dette er en mengde spørsmålsstillinger på ett brett. Vi vet at NHH som institusjon har en god del andre saker å ta stilling til. Saker som må få en løsning innen rimelig tid. Saker vi har tatt opp. Det kan hende NHH står i fare for å bli som "Den Stundesløse", som ikke har tid til noen ting, fordi han har for mye å gjøre. Som en sjonglør med for mange baller i luften. Allikevel, NHH kan klare dette. Hva med en debatt om l.avdelingsstrukturen? Vi vet at vi nok burde ha hengt ut en foreleser ved navn, slaktet en studentrepresentant, hudflettet styret e.l. for å være sikker på å tI respons. Vi har gjort det før. Men nå prøver vi den "milde måten". Tar Lærekrefter, administrasjon eller studentrepresentanter opp Hansken? Tiden vil vise.

LederuMkling Rådgivning OrganisasjonsuMkling Forskning For noen uker siden skrev vi litte gr ann om SAF - Senter for anvendt forskning. Nå er t uren kommet til AFF Administrativt Forskningsfond . For oss studenter kan dette synes som to ganske ensartede ting. SAF og AFF, det går liksom for det samme, men etter å ha avlagt AFF et besøk, er jeg ikke så sikker på at de er så like. FRA BEGYNNELSEN AFF ble startet allerede i 1952, men ikke som en forskningsstiftelse. Det var daværende rektor ved NHH, professor Rolf Waaler, som opprettet et fond. Dette skulle brukes til å stØtte praktisk forskning som igjen skulle støtte systematisk etterutdannelse for personer i høyere lederposisjoner. Waaler hadde vært i USA og fått nye ideer og impulser som han tok med seg tilbake til Europa. Vi har alle hørt om Marshallhjelpen, men visste kanskje ikke at den også omfattet slike ting. Men det var ikke bare mat og klær et krigsslitent Europa trengte, - Hvem hadde vel tenkt på etterutdanning for ledere i høye (sivile) posisjoner under krigen? SOLSTRANDPRoGRAMMET AFF var et midlertidig prosjekt, hvis mål var å kurse toppledere. Man trodde at behovet skulle dekkes i lØpet av noen få år, men i dag, '. 36 år senere, kurses og etterutdannes det flere ledere gjennom AFF enn noen sinne. Solstrandprogrammeter navnet, og dette er et tilbud AFF er alene om å ha. Programmet er anerkjent, og i 198.7 hadde det over 50 deltagere. Deltagerne er gjennomgående mellom 40 og 50 år, og kvinneandelen er fryktelig lav. Det henger selvsagt sammen med at kvinner er i mindretall i denne "yrkesgruppen". Både privat og offentlig sektor har funnet Solstrandprogrammet interessant. Programmet går over ett år, hvor deltagerne samles til tre sesjoner på 3,3 og 2 uker.

rr===================~~========~FORSKNmG

AFF's forskning er i begynnerfasen, og de har til i dag bygget opp en stor da tabase. Denn e innhol.d er opplysninger om administrativ ledelse og flere hundre norske I vesentlig grad er toppledere. materiale fremkommet i forbindelse med gjennomføring av Solstrandprogrammet og i forbindelse med konsulentprosjekter. Dette er et godt utgangspunkt for å drive forskning innen de områder AFF beskjeftiger seg. AFF får, i tillegg til selvgenererte forskningsprosjekter, inn endel eksterne forskningsoppdrag. I 1987 var det f.eks. en stor evaluering av det nye styringssystemet i Oslo. Denne h~lf gitt anledning til å heve kompetansen innen dette området, og AFF håper at dette skal gi mulighet til stØrre engasjement i kommuner og fylker i fremtiden.

Solstrandprogrammet legger vekt på egen lederrolle og personlig utvikling i tillegg til at det er bedriftsorientert. Samarbeid er nøkkelord for godt lederskap og det brukes mye tid på forandringer og

Gruppene av bedrifter har en broket sammensetning, en gruppe består I 1987 var det Norsk ikke f. eks. av 4 EDB-bedrifter. Undervannsteknologisk Senter, Sunnfjord Sparebank, Vestdata og Vestlandske Salgslag som begynte på ODIN-programmet. Sammensetningen var flott og programmet ble derfor meget vellykket. KONSULENTOPPDRAG I tillegg til disse (og andre mindre) programmer, har AFF en god del oppdrag for bedrifter og innen offentlig sektor. Oppdragene har varierer fra helt korte og opp til flere år. De begynner gjeme med at det foretas en analyse i bedriften som gir grunnlag for en rapport eller en strategisk plan. Eller det kan være at SAF arrangere kurs, seminarer, samlinger o.l. Alt dreier seg gjeme om ledelse og ledere i toppsjiktet. I begynnelsen drev AFF individuelt rettede kurs og lederopplæring. I slutten av 1960-årene forandret innholdet seg over mot leder- og organisasjonsutvikling, hele bedriften ble sett på som en deltaker. Fra 1980 har også AFF begynt å satse på forskning, og det er i dag den tredje og siste " hovedbeskjeftigelsen". Dette er ikke like omfa ttende som kursvirksomheten og "konsulent"-oppdragene, men øker stadig i omfan .

AFF markedsfører seg selv og sitt tilbud i liten grad, med unntak av Solstrand programmet. De fleste oppdrag kommer inn "av seg selv", til

~=====================::::.J tross for at det er stor konkurranse i

forandringsstrategier. I sin brosjyre gjør AFF oppmerksom på at det er utfordrende og krevende, til tider slitsomt for deltagerne. Mye arbeid skjer i mindre grupper, og man tar gjeme opp de konkr~te bedrifters og lederes problemer og muligheter. Solstrandprogrammet er en slags analyse av den enkelte deltagers ledersituasjon, delvis gjennomført aven selv. Det at programmet består av tre sesjoner med lang tid imellom, fører til at deltagerne virkelig får trukket sin egen bedrift/jobbsituasjon inn i bildet "Hjemmearbeidet" er nemlig individuelt tilpasset. ODm-PROGRAMMET I 1985 satte AFF igang sitt Odin-program. Siktemålet med Odin er at bedriftene får hjelp til å arbeide med mål og strategi, og i denne sammenheng også hjelp til å utvikle ledergruppen som team for å kunne arbeide med slike spørsmål. Dette er et utviklingsprogram for en gruppe bedrifter - og det må jo sies å være noe spesielt. Dette gir tre fordeler: - bedriften kan få varierte råd, synspunkter og reaksjoner på egne tanker, - bedriften kan få tilbakemelding på forhold som bedriften selv ikke "ser", - ODm-programmet vil danne et miljø og en struktur for både støtte og press når strategier skal gjennomføres.

konsulentvirksomhetsbransjen. Forskningsfondet får sine inntekter gjennom. kursavgifter (44%), konsulentinntekter (38%), forskningsinntekter(11 %) og et lite statstilskudd(0,5%). AFF - NHH Stiftelsen har en viss tilknytning til NHH; vi finner navn fra Høyblokka i både styret og rådet. Ellers har AFF vært litt på sidelinjen i forhold til .Handelshøyskolen, men etter at organisasjonsfagene er blitt styrket ved NHH, er den faglige tilkytningen bedret. AFF er sammen med SAF og NHHK med på Osloetableringen. Siden 1986 har AFF hatt to ansatte i Oslo, men satser på økning til fire innen 1989. I Oslo er beskjeftigelsen stort sett konsulentoppdrag, og på sikt vil markedet for slike øke. Dette er i korte trekk en løs presentasjon av AFF - Administrativt Forskningsfond -. Hvis du vil vite mer kan jeg i første omgang anbefale stiftelsens årsberetning for 1987. Godt skrevet er den, og det meste om AFF står der. For spesielt interesserte produserer AFF godt med trykksaker...

lye

BLE ADAM FØDT MED TALEGAVER? (eller: Hvorfor er 9 av 10 "møteplagere " menn ?) På NHH som i samfunnet ellers er det fortsatt ADAM som dominerer i ulike debatt-fora. I debatter i NHHS som på Parlamentsmøtene på UiB er majoriteten av alle innlegg holdt av menn. De fleste steder er kvinnene riktignok godt representert i salen - men ikke på talerstolen.

Jeg tror ikke lenger på "naturteorien". Talegaver eller mangel på sådanne er neppe kjønnsmessig skjevfordelt. Det er nok heller selvtillit og særlig rolleforventninger som er avgjørende. Som deltager på NSU's "bøllekurs" eller " kast deg fram på " - kurs i helgen, har jeg faktisk fått troen på at taleteknikk kan læres. Dog ikke i en håndvending. Viktig i den anledning er det også å gjennomskue menns virkemidler. Mange er faktisk ganske bevisste.

Ta for eksempel foreningsmøtet den 14/4 : Ingen jenter tok del i røykedebatten. Det skyldes neppe at kvinner røyker mer eller mindre. Under temadelen var det kun 2 jenter som tok ordet. (Merkur tar kritikk på at "drikkekultur panelet" utelukkende besto av menn.) , S~yldes

Nå -mener ikke jeg at alle kan bli spesialister på å tale. M.en alle har et visst , potensiale som kan utvikles.

dette at menn er født med

tal~gaver?

Forøvrig mener jeg at det burde være skuddpremie på Bulle.

Eller skyldes det at menn har mindre selvkritikkk? JfL at 9 av 10 er"møteplagere" er menn.

;

NHHS

akf

MERKUR

'\ TO PILSNERE lEN SNOR ....

VÅ,R 1,988

så tøft. Derfor var det i større grad lyst og interesse avgjorde hva en skulle velge, for det var bruk for uansett. Synes også det virker som at relasjonene ,",,"Ulll' studentene er aven kaldere type i dag. Og det mf~r1vlr\{prl l til at andelen av de som faller igjennom er blitt større.

Egil Wolf er sosialsekretær i Samskipnaden på fjerde året. Velvilligheten var stor da Bulle spurte om å få noen kommentarer om stillingen, og Egil dukket like godt opp på Bullerommet en fredags ettermiddag.

Hva består jobben din i? -Jeg skal være tilgjengelig for alle studenter som er medlem av Samskipnaden. Dvs. at jeg skal fungere som en rådgiver i "alle livets problemer". Noen oppsøker meg for å slå aven prat, men som regel er det et eller annet de trenger hjelp til. Det hender at jeg er et bindeledd mellom studenter og f.eks psykologtjenesten, men en del stopper også opp hos meg. Det er ikke alltid man trenger å koble inn andre instanser, kanskje er det nok for vedkommende at noen har tid og villytte til det han/hun har å si. Jeg er først og fremst et medmenneske, selv om jeg også har utdanning som sosionom. Ellers kan du ta med at det er jeg som behandler søknadene til Helsefondet og administrerer en sivilarbeiderordning for funksjonshemmede studenter. Den ordningen er faktisk unik, og er et tilbud til de som er avhengig av rullestol. Hvordan legger du opp arbeidsdagen ?-Jeg har kontortid fra 8-15 på Studentsenteret hver dag. Ellers er det vanskelig å gi noe bilde aven typisk arbeidsdag. Jeg vet aldri hva som vil møte meg i dag når jeg kommer på jobb om morgenen. Men nettopp det er nOe av utfordringen også.

Hvor mange er det egentlig snakk om som " igjennom" ?-Ca 30% av alle studenter har problemer kommer innenfor Qefinisjonen av hva et psykisk er, så det gjelder! i alle fall ganske mange. En av vanligste årsakene er fremmedgjøring, og det at en seg utilpasset.

studenter er en takknemlig målgruppe. -Pd hvilken mdte? -De gir bedre respons, og er lettere å kommunisere med, både som gruppe, og enkeltindivider. Tidligere har jeg vært på et sosialkontor, og det er en lite takknemlig jobb i dag.

Omtrent hvor mange oppsøker deg årlig? -Det har jeg ikke noe tall på, men tendensen er i alle fall stigende. Kapasiteten varierer litt, og jeg vil gjeme understreke at det er ønskelig at studentene tar en telefon på forhånd. _Da kan j~g sette av tid, slik at vi kan snakke sammen i fred og ro.

Hvordan opplever du dagens studentmiljØ i forhold til din -lenge har du jobbet i SIB? - I ftre år, dvs. 'siden · egen studietid? -Har inntrykk av at det er tØffere i dag. Vi var stillingen ble opprettetJeg trives godt i jobben, og synes ikke så resultatorienterte i 70-åra. Dessuten var ikke markedet

Har ikke stud NHH visse/orde/er der? Vi er jo kjent/or ha et godt miljØ? -Jo, det kan du godt si. Miljøet her ute mer konsentrert, og studentene bor i nærheten. På måten har dere en fordel, men jeg tror også at mange slite med det "vellykkede"miljøet her. Og et resultatjag gjør seg gjeldene også på NHH. Ser du o/te resultater av arbeidet ditt,får du respons?og til får jeg tilbakemelding, men jeg kan aldri være på effekten av det jeg gjør. Men mye kommer an personligheten hos den enkelte. Mange er eksklQSiye når det gjelder hvem de vil åpne seg (or, mange ting er det vanskelig-å snakke om. For noen fan da hjelpe å snakke med meg som har tausehetsplikt. jeg har ihvertfall lyst til å tro at det hjelper. Jeg kån leve livet fu! noen, men jeg kan i det minste være medmenneske.

SAMFUNNSLIDELSE NR.1 Fra boka "Det handler om å leve" av Karsten Isachsen I fellesferien om sommeren, i agurktiden, har avisene ofte enqueter. Kjentfolk spørres. De' samme spørsmålene benyttes. Men det er nytt intervjuobjekt hver gang. Det er artig lesing. ProfIlen trer fram. Hjallis ble spurt en gang hva han ville ha vært hvis ikke han var trønder? -"Da vil æ vært skamfoill!", sa Hjalmar Andersen. "Hvilken meningsmotstander beundrer du mest?", spurte avisen Vårt Land i en sommerenquete. "Min samvittighet", husker jeg en svarte. "Min kone når hun er kartleser gjennom Milano", sa Kjell Aukrust. At enqueter er litt håpløse markerte samme Aukrust den gangen han fikk spørsmålet"Hva ville du gjøre annerledes hvis du ftkk leve livet ditt om igjen?" -Etter en lang tenkepause sa fIlosofen fra Alvdal:" Da ville je hatt midtskill. " Hvis jeg måtte svare i en enquete på spørsmålet "Hvilken lidelse er mest utbredt blant mennesker i dag?" er jeg ikke i tvil om svaret. "Ensomhet".

Ensomme mennesker har en ting felles, det er på en måte ensomhetens trosbekjennelse: "Det er ingen som vet hvem jeg egentlig er." Den setningen rommer et hav av smerte. Skjult ensomhet, skjult smerte. Det at ensomheten for enhver pris må skjules øker smerten. Og det hele blir aldeles uhåndterlig. Jeg fryser ihjel med et smil.

Ensomhet ersamfunnslidelse nr.l. I alle mulige varianter og forkledninger. Det er få ting det knytter seg så stor prestisje til som dette at noen skal merke at jeg egentlig er ganske ensom.

En student ble alvorlig syk. Han kom i terapi hos en psykiater. Vi skjønte at det var alvorlig. En dag satt tre andre studenter på legens venteværelse og så på hverandre med rare blikk. De visste hvorfor de satt der. Legen hadde forrige uke sagt til studenten: 'Til neste samtale vil jeg be deg ta med deg dine tre nærmeste venner. Det vil være viktig for behandlingen at de er med da."

Derfor skjules det bestandig. Og ofte med skremmende stort talent. Ensomhet er nesten alltid tapetsert med stolthet. Vi er blitt smilende kjøleskap. Elegante i designet, men dypfrosne på innsiden.

Hver for seg kjente de tre på venteværelset sikkert 100 medstudenter. Noen var de på hils med, noen pleide de å drikke kaffe med, noen traff de jevnlig på avisrommet. Man lærer etter noen semestre ganske mange ansikter og

navn. Vennskap utvikler seg, overfladiske eller nære. De tre på venteværelset satt der med en rar følelse. Skulle en av dem bedt med sine nærmeste venner hadde han som nå var blitt pasient ikke vært i bildet. Ikke engang blant de 20 nærmeste. Knapt nok blant de 50 kamerater. Han kom lenger uti, i kategorien "bekjente". De satt der fordi han skulle ta med seg sine tre nærmeste venner. De satt der med rare, vonde følelser. Og alle tre skjønte noe av studentens problem. Skjønte hvorfor spillet brast, at han ble alvorlig syk. Et liv uten dype relasjoner. Hvor goddagkamerater i lunsjpausen var hans venner. Han visste altså ikke om noe annet.Trodde at det skulle være sånn. Skjult ensomhet er samfunnslidelse nr.l. "- men at hjerte var nær ved å briste det avr det ingen som visste."

Eller den som graver en grav ....

A VÆRE ELLER IKKE VÆRE.... Av : Tormod Sæbø

Harselaset heter Handelsakademiets ekspansive studentavis. Den kommer ut sjelden og dessverre heller ikke særlig godt. For å være ærlig, så har vi bare unntaksvis orket å lese artiklene ferdig. I sitt fjerde -4. -, nummer for semestertkom den imidlertid ut med 36 sider i A4 format. Her jobbes det!! At 21 mennesker kan være så produktive skjønner ikke vi. Selv om flere av sidene var trykket to ganger - for at de lettere skal forstås - var det endelig en artikkel vi tok oss tid til å lese. Men hvis tid er penger vil Harselaset få tilsendt Faktura. For maken til misbruk av vår tid tid er det lenge siden vi har opplevd. I sin artikkel "å være eller ikke være .... , trekker "journalist" Thorbjørn Sæbø opp de historiske linjene i Bergen bys utvikling. At han hadde strøket til sin historieeksamen er en sak for seg. Men når han i sine fattige forsøk på å skape helhet i artikkelen skriver at "så en dag våknet de brave bergenserne" i sin skildring av NHH er han for å si det litt forslitt, til og med på feil villspor. Hvis dette er representativt for HAstudenter's virkelighetsforståelse har de en lang vei fram. Saksopplysning: 1 av 7 NHHstudenter er bergensere. Resten kommer fra alle kanter av landet. Skolen ligger i Bergen, ·men den er faktisk Norges Handelshøyskole. At kompleksene må ligge som store knuter på Handelsakademiet, ser vi tydelig i deres fortvilte forsøk på å bli akseptert som "Handelshøyskolen i Oslo", og i artikkelen til SÆBØ.

Hadde dette blitt gjort ved salg av "Hamburgere og Cola" ville det vært et klart tilfelle av forbrukervilledning. Og i den grad HA-studenter er interessert i å se på seg selv som forbruksvare stemmer det også for dem. Om Bulle skrives det: "Hva den nokså åpenbart mangler i kvalitet, tar den igjen i kvantitet; antallet utgivelser pr. semester er imponerende" Enkelte på vår skole vil nok kanskje også ha sine ikke udelt positive meninger om kvaliteten. Men at HArselas-journalisten ikke har vett til å begripe at ordet "KVALITEY' bør være et tabuord for ham og andre i samme avis, er mer enn vi kan begripe. Bare å bli sammenlignet med lefsa til SÆBØ, ville være forstemmende og nedbrytende for vårt selvbilde. Noe slikt unner vi ikke engang de mest obskure menighetsblad. Det eneste lyspunktet med artikkelen er at den inneholder sitater sakset fra en del forskjellige nummer av Bulle. De leser oss som fanden leser bibelen, men med mindre vett. Sitater tatt ut av sin sammenheng i den grad det her gjøres, kan selvfølgelig brukes til alt. Bullevard ser allikevel på artikkelen som et solid tegn på at NHH er på rett vei. Vi er ikke helt sikre på hva som skjer med en bergenser når han har våknet, men NHH-studenter har våknet for lengst. Så får bare HArselaset og de andre leve i sin egen drømmeverden.

Det var en gang en by som het Bergen. Bergen var en rik by. Bergen var en handelsby' -I Bergen spiste kjøpmennene seg store og feite . På arbeidsfolkets bekostning . Men så en dag kom noen ekle menn fra Kongens råd til Bergen. De hadde lest tykke bøker skrevet av fran ske og skotske filosofer. "La oss oppheve Bergen bys privilegier", sa de. "La oss fjerne kjøpmennenes konsesjoner, !a oss fjerne autorisasjoner og laugsvesen , la oss avskaffe statsbeskyttede monopoler". "Fjern skatter og avgifter", sa de. "Bort med privilegiene", sa de. Og slik ble det. På hvert nes dukket det nå opp folk som snakket strilamål og nordnorsk, og de kjøpte og solgte som aldri før. Aldri har Finnmarken opplevd en økonomisk vekst som i de dager. Bergens makt var brutt. For alltid , trodde man . Men bergenserne er noe for seg selv. De er Norges sanne aristokrater. I Statene har man Boston. I England har man Oxford. Og i Norge har vi Bergen . I Bergen ligger det en handelshøyskole. En privili gert handelshøyskole, må vite . En stats beskyttet handelshøyskole. Så en dag våkner de brave bergensere

opp og oppdager at historien er i ferd med å gjenta seg. Kongens menn svikter dem. En gjeng oppkomi,ng er har fått lov å slå seg ned utenfor byporten. Og verst av alt, de frekke proletarene ser slett ikke ut som om de misunner dem som bor trygt innenfor Bergens murer. Verden har ikke blitt så rystet i sine grunnvoller siden barbarene beleiret Rom .

"Private institusjoner som BI og HA vil ALDRI fremme forskning og utdannelse av lærekrefte: ". 'De t er jo ganske ubegripelig at en institusjon som er i besittelse av store deler av landets ekspertise innen strategisk analyse og implementering ikke for alt iverrien er i stand til å ta vare r;å sin egen strategiske planlegging og posisjonering" . "Hva med å innse at vi har fått konkurranse og erkjenne at konkurrentene har kommet som større eller mindre Dovreekspresser bakfra og nå er i ferd med å legge oss igjen i grøfta".

Aristokratene griper til sitt lokale svar på The Times, en frynsete utseende publikasjon som bærer det velklingende navnet Bulle. Hva den nokså åpenbart mangler i kvalitet tar den igjen i kvaniltet ; antallet utgivelser pr. semester er imponerende. Fra dette organ siterer vi i fleng : "At både BI og HA markedsfører seg som handelshøyskoler vet vi godt. Men jeg tviler på at den vanlige nordmann ser noen forskjell. Vi NHH 'ere er vel såpass stolte ;av oss selv og vår skole at vi ikke vil bli forvekslet med hvem/hva som helst"

"Vi har stilltiende sett at Siv. øk. studiet er blitt klattet rundt i Breiviken , og at professorer med tid til studenter er blitt sjeldnere enn isbjørner i Sahara". "Forøvrig mener vi at NHH må få nybygg". Og alt sammen supplert med en indignert, men dog dannet fnysing over den forræderske oppførsel til Kongens menn, hvor KVD fremstilles som Goliat og NHH som David. For ikke å snakke om den behandling de gir sine egne, som nedlater seg til å ta kampen opp med bermen , ved å ekspandere i retning "Oslo og andre tettsteder". Det må være en brutal opplevelse å • våkne opp fra sin tryg~e

fortsettelse fra forrige side

Tornerosesøvn og møte den harde virkelighet. Mon tro om bergenserne er i stand til å heve seg over sutrestad iet og hevde seg i den frie konkurransen? En

aristokrat egner seg dårlig til bikkjeslagsmål. Likevel, et par av dem later til å ha erkjent at "noe er råttent i Bergen". Og selv den sløveste engelske lord pleier å

ha en ekte viking blant sine stamfedre. Hvem vet hva som kan skje med en bergenser når villdyret våkner? A være eller ikke være , det er spørsmålet.

Etter det ~tore gildet i mars hadde den jamne student fått nok av både fest og fyll for ei stund og trakk dyna godt oppover øyrene for å ta igjen det tapte både av nattesømn og pensum. Men no var altså reservane oppbrukte, og for den som ikkje klarte å halde seg til l7.mai var blueskvelden einaste lyspunkt i eit elles så magert tilbad. Endeleg var det på tide for den festglade stud.NHH å krype ut av hiet. Med solbriller. Med sleik. Med sans for blues. Daktari!! Skulens svar på ..... spørsmålet? Ikkje så mykje som ikkje har vore sagt før. Alle veit at dei kan musikk. Superlativa har vore brukt før. Når ein så dyktig gjeng verkeleg får sjansen til å slå seg laus må det berre bli bra. Og det blei det. Med god hjelp frå andre av skulens talent: Lennart, Ole Johannes _og ei vi dessverre ikkje veit namnet på.

Jepp! Han hadde pene bein (øj Kari! Kva er "sexy" på nynorsk?)

KKU ALT. HØSTEN

~88

HR v RNG Din stemme vil gjøre den HEL!

LEDER: Truls t\,anstad, KASSERER: Anne Britt FagerIi, KULTUR: Bjørn Helle, Ragna Alstadheim, . SALG: VAKT: Arild Klemp,UTKOMM.: Haakon Bondø, BARSJEF: Anne Kirsti Melhus, DISCO: Thomas Tønseth, TEKNISK: Erik 0yno, VEDLIKEH.:Nina H. Johannessen, t

Il Il I IV I I III I I IV

Fauske Hokksund Bærum Stjørdal Kristiansand Drammen Halden Tønsberg Porsgrunn B~rgen

Sammen har vi 20 års erfaring fra Klubben! Men det som kanskje er enda viktigere er at vi er uhyre motiverte for et semester som K1ubb- og Kulturutvalg. Klubben er det viktigste sosiale samlingssted for stud. NHH og vi vil gjøre den til et hyggelig "være"-sted også på hverdagene. Vi tenker oss kvelder med yatzy- og ludoturneringer, egen aviskrok med dagens ferske nyheter + din egen lokalavis (dog med forbehold! l), og kvelder med småvarmt (som ikke kommer i pølse- eller vaffelform). Vi vil selvsagt også arrangere de tradisjonelle helgefestene utover høsten, kanskje med en ny og spennende vinkling på noen av dem. Studentnattkroer blir det også - antagelig tre i tallet.

"Halv stang" . .; Vi går til valgpå annet enn selvlØlgeligheterIhøstkanstud.~fåmerenndefastearrangementene som

'Høstball", ''Internafteri'i,''Int.nightclub'' osv. å glede seg over. I tillegg til 3 studentnattkroer blir det:

VARE FEM HOVEDPROSJEKTER ER: - En hyggeligere og mer funksjonell løsning på Kafe Kopp - Ikke mer enn 1000 solgte billetter til studentnattkroene - Full dekning av sommer-OL i Seoul - Faste videokvelder med annonserte filmer og temaer. - Stud. NHH til teateret og teateret til NHH, med etterfølgende nattmat

*Bierstube *Jazzkveld,(f.eks. Caledonia Jazzband) *Poesikve1d

. Engelsk pub på onsdager vil gi førstekullisteneogoss andre flere muligheter til å bli kjent med hverandre ! *Dartturnering: onsdags-ogsemesterchampionkåres. "Guiness-øletkommer!! "Toasten og Sandwichen kommer også. Helgetur til England med Ferje og overnatting. Hjemmesittere trenger ikke fortvile; allikevel fullt liv i klubben. Rockekurs arrangeres tidlig i semesteret og vi Følger opp med 50talls party og rockekonkurranse. Innhold, u tføre1se, antrekk etc.

...... Swin2stan2 eller ei - det er opp til de2!! •

•

gettil topps!

STUD. NHH SKRIVER I~nlegg honoreres i~e. Redak~jo~en forbeholder seg retten til å forkorte innlegg og

tIl å kaste anonyme mnlegg. VI mmner derfor om at innlegg skal leveres under fullt navn, sel:- om de k~ trykkes under pseudonym. Redaksjonen vil også sette pris på ?m lesennnlegg blIr levert på diskett, selv om alle leselige leserinnlegg vil bli tatt Imot.

reformvennlige ideer. Denne tykkfalne, smilende mann med brede bukser virket mer komisk enn krigersk. Etter å ha forhandlet om gjenforening av Tyskland, reiste han Berlin-muren. Etter en bevisst sjarmoffensiv mot Vesten, sørget han for væpna revolusjon i Ungarn. Etter å ha talt nedrustningens sak, forsøkte han å opprette en rakettbase på Cuba. I den forbindelse viste Nikita den godmodige sin humor ved å hamre skoen i bordet i FN.

, MARSJ -MARSJ •

Kamerater! Foren eder. l. mai er her. Det er tid for å gå i tog igjen. Samhold og kamp gir resultater, det vet vi. Vi har klart det i Sovjet og Kina. Vi har klart det i Polen, 0stTyskland og Ungarn. Vietnam er jordens Paradis. Vi har klart det på Cuba. Vi har . klart det i Tsjekkoslovakia og Etiopia. Og vi skal klare det i Norge. Here we come i Mikhail Gorbatsjov er på vår side. Han er mektig populær ute i den store verden. Han vekker tillit.

Klipp ut og heng opp!

I I I

Han taler med mot og autoritet Han representerer håpet, den nye Sovjet-lederen. Han er den som tiner isen og gir verden fred. I gledesrusens navn har han fått tilnavnet Gorbie. Onkel Gorbie. Det kan jeg like. Men dessverr~ - mange har tidligere toppledere i mente. Det hele begynte 28. november 1943 i Teheran hvor Stalin, Roosevelt og Churchill diskuterte en eventuell invasjon av Frankrike. Onkel Joe stod på rett side og ble svært så populær. Men hans popularitet avtok med tiden, og da ,han døde, ove~tok Nikita Krusjtsjov. En ny mann med nye,

Felles for disse store statsledere er deres idol Lenin: "Så snart vi er sterke nok til å bekjempe kapitalismen i sin helhet, skal vi ta den i nakkeskinnet" Godt sagt. Kamerater! Jeg har en drøm. Vi skal nå vårt endelige mål. Taktikken er klinkende klar.

Ikke-angrepsavtaler løser problemet, bare se på statistikken:

Lenge leve bilen.

I 1939 hadde Sovjet ikkeangrepsavtale med Finland. Året etter kom innmarsjen. I 1955 hadde Sovjet ikkeangrepsavtale med Ungarn. Året etter marsjerte de igjen. I 1967 hadde Sovjet ikkeangrepsavtale med Tsjekko. Året etter - la oss marsjere! I 1978 hadde Sovjet ikkeangrepsavtale med Afghanistan. Året etter tok de en liten marsj. Estland, Latvia og Litauen har også fått fred - i frihetens navn. Fredsmarsj kalles det.

Våren er over oss. Solen skinner, det er snart blitt så varmt at en kan være ute, og forhåpentligvis er alle kommet i et mye bedre humør.Noen har kanskje også opplevd årets første vårforelskelse. Men det all har eller vil få oppleve er det verst en kan tenke seg.

Kamerater! Foren eder. La oss feire 1. mai på skikkelig vis. Marsj-marsj. Kjemp for alt hva du har kjært. - En ikke-angrepsavtale med Sovjet for eksempel.

Tenk å måtte sitte inne og lese når alle andre 'normale' er ute og koser seg. Husk mai kan ofte være reneste sommeren her i Bergen. De aller fleste av oss må nok nøye seg med å nyte solen i pausene mellom lesingen. Men hvor skal vi nyte solen? Universitetet har Nygårdsparken, det samme har BI her i Bergen, men alt vi har er parkeringsplassen på Merino.

le Fumier

---==---

Ulvik herad

I I I

I I I I I I

I I I

i________________ ~

Ulvik ligg sentralt i Hardanger. Heradet har 1200 innbyggjarar - dei fleste bur kring Ulvikpollen. Køyreavstand til Bergen er 2~ time og til 0510 5 timar. Heradet har god økonomi og dei viktigaste næringane er landbruk og reiseliv med 50vernattingsverksemder i Ulvik sentrum og 2 på Finse. Heradet har vedteke å Satse på næringsutvikling og det største prosjektet er eit næringsbygg med kursog konferansesenter som er rekna å stå ferdig i 1989. Ulvik har gode aktivitetstilbod både sommar og vinter. Til alpinsenteret på Voss er det ca. 45 min. køyring. Vi har rimelege tomter og full barnehagedekning frå hausten 1988.

Næring~jef Ulvik herad har vedteke å satse på næ'ri~utvikling og har oppretta eigen etat med hovedutvaJ frå 1.1.88. Stillinga som næringssjef er ledig. Nærinpsjefen har rådmannen som næraste overordna. I tilleøg er det oppretta ei . "h kontorassistentstilling ved etaten. ARBEIDSOPPGAvER VERT: " • Samordning og planlegging av tiltaksarbeidet i heradet. • Styrka noverande verksemder og bidra til å oppretta nye. • Rettleiing i nærings- og sysselsetjingsarbeid. Vi ynskjer søkjarar med høgare utdanning, økonomisk/administrativ eller samfunnsfagleg. Den som vert tilsett må vera resultatorientert, ha evne til å ta initiativ, vera pådrivar og ha ei brei kontaktflate. Søkjarar med relevant yrkeserfaring vil verta føretrekte. VI TILBYR: • Gode arbeidstilhøve. • Stønad til etterutdanninglvidareutdanning. • Husvære til rimeleg leige. . • Dekking av flytteutgifter etter kommunalt regulativ. • Gunstig etableringstån til heradstilsette. Stillinga er løna etter lønssteg 28, kr 201.462,- eller lø.n~steg ~9, kr 209.736,- pr. år, etter kvalifikasjonar. For stllhnga gleld elles vanlege kommunale viiUr. Nærare opplysningar om stillinga kan du få ved å kontakte rådmann Margrete Axelsen, eller ordførar lars, Sponheim tlf. (05) 52.61 50. Søknad med attestar og vitnemål vert å senda Ulvik her~d, 5730 Ulvik, innan 20.5.88. ,

Kva skjer med røykesaka? På forrige Foreningsmøte blei det vedtatt røykeforbod i fellesareala og røykesoner i kantinene vedskulen. Men før dette kan settast ut i livet må det bli vedtatt av KoItegiet. Styret ved Hans Christian Kjelsrud skal fremme~aka på neste Kollegiemøte. Uansett vil Stortingets vedtak om røykeforbod

~~q~~an~~YiliM~~~~~~i~~t~.------~---~------------~---~

Rundt 17. mai dersomJ~lt går etter planen. . ,_~, : \ .' Så ~enstår det berre l ~j. om stud.NHli()g-tilsette vil overholde

f<Jrbodet.

-'-, '

. -

' , '.'-'

RETT FØR VALGET

For Your

Il nr arma tian ~

Det går mot valg her på det lille bjerget vårt. Med mye show og ratzamatazz. Har DU tenkt å sterrime ? Tror du at alt oppstusset og styret omkring valget kanskje kan skremme noen fra å stille ? Interesserer valget deg, har du noen mening om ..... . ...... si noe da vel

HELENE RAA Il

Torsdag 28/4:

]Lørdag 30/4:

BULLE!!!!

14.00 Intet nytt fra Vestfronten Filmklubben

18.00 Foreningsmøte Klubben

18.30 - - - - - - - - -

Valgutspørring

Klubben

Yes, jeg skal stemme. Jeg tror heller valgshowet bidrar til å skape interesse for de forskjellige vervene

20.30 Kenneth Sivertsen Band Bergen Jazz

19.00 Den nye utlendingsloven Store aud., Forum Dragefjellet

Tirsdag 3/5: Fredag 29/4:

18.00 Kina-dag Studentsenteret

12.00 Valgshow Aula

Torsdag 5/5:

20.00 Valgbløyte Klubben

RANDI MYHRE I

BULLE NR. 15!!!

Ja. Jeg tror det har noe for seg med alt dette showet. Gøyer det, men det skremmer kanskje noen fra å stille opp. MRNDR62/5:

MACINTOSH-DAG

~~dp~~~~h:~er

==================~_ VFinansiering

Mac Plus Mac SE Macintosh II

* "Apple Multi-media Demos"

E M M SMELAND Il

Spill

KL. 10.00. VISNING AV VIDEO I AUD. MAX.

Jeg tror det at hvis folk har løst til å stille så gjør de det sjøl om de må gjennom utspørring og valgshow. Du kan åpne øynene nå, Emma sw

I Aus~ _ _~__,A---,

KL. 12.00. APPLE PRESENTASJON I AUD.' MAX. - Innledning av EDB-avdelingen - "Apple Computer - En innovatør" PAUSE

(15 min.)

- Visning av "84-videoen" - Produktpresentasjon av Apple Macintosh - Demonstrasjon av programmer på STORSKJERM - Bergen Bank presenterer et finanseringstilbud - Spørsmålsrunde

KJERSTI VATSHELLE Il Nei jeg kan ikke være med i 5-på spalten denne uken for jeg skal klippe håret i morgen. Det er ikke rettferdig ! OK da, jeg har tenkt å stemme .

KL. 10.00. til 15.00. .. KONTINUERLIGE AKTIVITETER: (Disse aktivitetene vil foregå utenfor kantinen)

* Demonstrasjon av hardware (Macintosh Plus, SE, 11,+) * Demonstrasjon av software * Apple-video vist på TV-skjerm i hallen

* "Musikkvideo" på Macintosh Il * Du kan få leke med forskjellige spill! du kan finanserere din Macintosh * Et EPLE?

•

••

•

* Bergen Bank informerer om hvordan

•

SIRI SUND N'te KULL1ST Det tror jeg nok. Det vil si hvis det er noen jeg har peiling på. Kan'ke stemme på fremmede mennesker sånn helt uten videre. ...

"~ :

. " ,~ r;:Ji "

BLIZZARD ON SANDVIKSFJELL

nI I

LEPSØY Whathave I done to deserve this glitter of sun flicker on new green juniper, birch and pine, heather and mossed stOne and on me, going not alone but with these latest to love, granddaughter and grandson, and April sun?

DI K T KOMMUNIKASJON Du sier ikke "Hei, du!" til en pensjonert biskop med mindre du selv er pensjonert bISkop. ' Du sier ikke "Hei, prof!" til en tilårskommen proefessor hvis ikke også ditt hår er grånet i Akademias tjeneste. Du sier ikke "Hei, baby!" når det er opplagt at vedkommende er en lady. Slikt går ikke an, mann.

It wasn't the winter's kindest snowfall. It howled for two days, with swirling driving sheets of snow that whited out all time all place. All? The third morning, on the overcrust of the soundless glittering enlessness not two metres away in the blinding light there crawled a black glistening speck, pinhead, nonchalant, determined, knowing the way. A stone age mammoth would have startled me less.

NORTHERN LIGHT Magnetised by light this clear winter day polarised by gold I can no more resist this crystalised north than that needle there swinging wildly round to the pull of an iron pole.

MENY I KANTINA 28/4 - 4/5 Torsdag: Winerkotelett Panert torsk m/råkost

kr 32,kr 33,-

Fredag: Biffm/løk

kr 45,-

Mandag: Benløse fugler m/risbl. Røket blåkveite

kr 32,kr 35,-

Tirsdag: Hamburgerrygg m/gr.bl Fiskegrateng m/råkost

kr 40,kr 30,50

Onsdag: Røkepølse m/mos Stekt ørret m/rømme

kr 30,kr 40,-

WILLIAM TULLOCH MCKINNON

Giver: Nord Sone: Alle Turnering: Par

"Sammenlagt"

Hvordan vil De, ærede leser, spille den nette kontrakt

l. Asle-Stein 2. Odd R.-Jarle

266p.-63,23 % , 262p.-62,38%

9. Ivar-Marius

203p.-48,33 %

10. Øystein-Kjell Ove

199p.-47,38%

3. Rolf-Kim

242p.-57,620/0

11. Bjørn M.-Jostein

197p.-46,90%

4. Olav-Ørjan

235p.-55,95%

12. Morten-Ulf

192p.-45,71 %

5. Dagfinn-Trond

226p.-53,81 %

13. Elisabeth-Berit

185p.-44,05%

6. Solveig-Stein A.

22Op.-52,38%

14. Synnøve-Aud

181p.-43,10%

7. Geir-Per

219p.-52,14%

15. Jørn-John

171p.-40,71 %

8. Anne Marie-Torkel

204p.-48,57%

16. Endre-Bjørn E.

155p.-36,90%

Kommentarer 1. divisjon Asle og Stein drog frem en toppscore i sin siste runde, synd de ikke fortsetter. Odd R.- Jarle finner stadig nye argument for sinnsvake kontrakter, men det går . jo bra, så da så! Olav og ørjan slår til igjen, og er det eneste paret, utenom Odd R. og Jarle, som har spilt alle kveldene over middels. Bra! Det går stadig fremover med de fleste, bortsett fra Geir og Per, Solveig og Stein og kanskje Morten og Ulf. Stein hadde forresten kveldens mest sinnsvake motspill-hjerter fra konge, knekt! Uff! 2. divisjon Stova som forrige uke!

av 7 Hjerter? (For ordens skyld skal De få se kortene til NIS .)

K 9 3 KKn7 EK8 E K 9 5 N

E 5 4 ED10864 53 2 4

Vest spiller ut kløver Dame. Løsninger mottas med takk, og legges i posthylla til Stein A. Juvik. Premiering. En nøtt om dagen, gjør godt for blind-tarmen! Stein

RUBRIKKNNONSER

lom

N.ORGES RØDE KORS ASYLSØKERVIRKSOMHETEN

Hommune

Ved administrasionen i Drammensveien 130, Oslo, er følgende stillinger ledige: L.om kommune i h;art.a av Jotunheimen er inne i ei god utvikImg med sunn og solid økonomi. Med status som eit nas;onah naturog kultursenter er kommunen for tida mest opptelcen av pros;ektet «Privat tenesteyting i distrikta., der Lom er midtpunktet i KomtnCJ(KJldepartementet sitt prøvepros;ekt. Den kommunale organisas;onen er analysert og utvikla i samarbeid med KDØ-r6dgivning. Vi stiller g;erne v6r video til disposiS;on for presentas;on av v6r kommune.

ØKONOMI-SJEF

HPI2e mistet ved Sjekkebenken. Misteren ønsker å være anonym. Eventuelle finnere bes henvende seg til Bulleredaksjonen.

VED ADMINISTRASJONEN Økonomi-ansvarlig er deltaker i den sentrale ledergruppen for hele virksomheten, og rapporterer til leder O$ylsøkervirksomheten.

ØKONOMISJEF

Oppgaver: -

Fotoapparat (RICOH AF 50) forsvunnet fra styrerommettorsdag 14. april. Henvendelse styret eller Bottolf Stolt-Nielsen tlf privat 95 03 87

Resultatansvarlig for utvikling av systemer for økonomisk kontroll og evaluering. Data-kontakt for merkantile rutiner og systemer. Organisering av registreringsarbeid rOOIsatt etter de tid5rammer som til enhver tid gjelder. Overv6king av økonomisk resultat for de enkelte prosjekter og delaktiviteter; med avviksrapportering. Ansvarlig for utarbeidelse .av økonomiske total-rapporter om virksomheten til leder asylsøkeravdeingen, samt andre overordnede organer. Deltakelse i utvikling av standard økonomiske kontrkater for leie av utesteder, og kontroll-funksjonen i forbindelse med etablering av disse. Hoved-ansvarlig for andre økonomiske kontrakter innenfor virksomheten med unntak av statlige kontrakter.

Da økonomisjefen vlJr tiltrer tilsvarande stilling i ein stor komm~, søkjer vi etterfylgjaren hans. Stillinga blir ledig fra 1. luh 1988, men kommunen er interessert i tiltreding snarast. Fullstendig annonse stlJr i Dagningen/Gudbrandsdølen og Kommunal Rapport den 22/4 og i Norsk lysingsblad den 24/4. . Ytterlegare opplysningar flir du av rådmannen eller økonomisjefen pl:! tlf. (062) 11 007. Søknaden kan du sende til Administrasjonsutvaiet i lom kommune, 2686 lom, innan 16. mai 1988.

Rådmannen

LOM - ElT NASJONALT NATUROG KULTURSENTER

Personalansvar: Personalansvarlig for ansatt personell innenfor økonomi-sektoren i administrasjonen. Til stillingen er også tillagt ansvaret for opplæring av ansotte innenfor økonomi-sektoren i praktisk regnskapsarbeid og veiledning av utestedsledere i økonomiske spørsmlJl.

Garderobeskap i laminert furu til salgs. Halvparten av skapet er så stoit at det går an å gjemme seg i det, men du må kjøpe hele - for en aldri så liten bunke hundrelapper. Kontakt Lars Yngve Ege på Bullerommet eller i posthyllen (Nei, jeg bor ikke 1 posthyllen!)

Vi har til disposisjon moderne datautstyr i det praktiske arbeidet. Økonomi-ansvarlig skal delta i felles utviklingstiltak for desentralt plassert personell.

Oslo Høyre er landets største politiske fylkesorganisasjon med nærmere 2S ()()() medlemmer. Vårt sekretariat består av 20 personer, og har til oppgave å yte se rvice overfor de flere tusen tillitsvalgte Oslo Høyre har på ~ _ _ _ _ _ _ _ forskjellige plan i partiet. .

lønn etter avtale.

ØKONOMIKONSULENT Oppgaver: - Ansvarlig for markedstiltak i forbindelse med forlegning. - Hovedansvarlig for utarbeidelse av standard-kontrakter med forlegningssteder i samarbeid med økonomi-ansvarlig. - Forberedende kontraktsforhandlinger med forlegningssteder, og oppfølging/evaluering av slike kontrakter. - Kontraktsforhandlinger i forbindelse med leveranser og service-tjenester til større forlegningssteder . - Ansvarlig for registrering og forvaltning av varig · utstyr innen virksomheten.

ANMELDELSE Livets uutholdelige letthet. - En herlig utfoldelse i kjærlighetens mystikk. - En fantastisk film. Mork / Lønning

Økonomikonsulenten rapporterer til økonomisjef administrasjon. lønn etter avtale. Søknad sendes snarest til:

P.S. For de som har sett filmen - I was wrong. I should have been a doctor. Johan Dahle

NORGES RØDE KORS Personalkonsulenten Boks 6875 St. Olavs plass, 0130 Oslo 1. For nærmere opplyminger, ta kontakt med: Jan Borgen, tlf. 02/55 20 25 eller . Unni Green, tlf. 02/11 29 50 eller Per Sivertsen, tlf. 02/11 29 50.

Ny Bulleredaksjon ønskes. Bullevard Bill.mrk. HASTER

Til våri sekretariat søker vi etter

ØKONOMISJEF

Økonomisjefen har en selvstendig stilling i Oslo Høyres sekretariat med ansvar for våre økonomi- og regnskapsfunksjoner. Hovedelementene i økonomisjefens arbeidsområde er: - Ansvar for Oslo Høyres samlede økonomiforvaltning, likviditetsstyring og regnskapsfunksjoner_ - Ansvar for budsjettutarbeidelse og oppfølging. - Ansvar for oppfølging og gjennOJ;nføring av Oslo Høyres inntektsgivende tiltak. - Sekretær for Oslo Høyres finanskomite. Oslo Høyre er dessuten involvert i flere forretningsmessig baserte virksomheter, og økonomisjefen vil ha en sentral plass i oppfølgingen overfor disse . Nye enheter er under utvikling med mulighet for betydelig deltagelse fra vår økonomisjef. Også i vårt markedsføringsarbeid vil økonomisjefen ha en plass. Vi søker en sivil- eller bedriftsøkonom elle r en person med relevant tilsvarende erfaring. Den rette person må ha stor arbeidskapasitet. arbeidslyst og vilje til å ta i et tak når oig hvor det trengs. Arbeidsmiljøet er hektisk og preget av team-ånd i en entusiastisk tone. Vi tilbyr gode lønnsbetingelser for den rette person. Bilordning og pensjonsordning inngår i dette . Eventuelle spørsmål kan rettes til sjefsekretær Reidar Gjærum. - tlf. 02/429420. Søknaden sendes:' Oslo Høyre v/sjefsekretæren Postboks 1536 Vika - 0117 Oslo 1 Søknadsfrist ~ 10. mai 198~

*.····················......... SPESIALPRISER PA STUDENT OG UNGDOMS FLY •E •• STUDENTCHARTER JORDEN RUNDT •• kr 9.275,- • OSLO-ATHEN fra kr 1045,• k 11 470 • OSLO-ISTANBUL kr 1095,• r • ,• KØBENHAVN-TEL AVIV fra kr 1.340,•• kr 12.280,. . . .1. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

• • •

en vei (inkl. ferieskatt)

Amsterdom-Von,couver -Honolulu-Fiji -Sydney-Københovn Oslo-New York/Los Angeles-Honolulu-Tokyo-Hong Kong Toiwon-Singopore-Københovn-Oslo Amsterdam-Sri Lonko -Nepol-Bonk0k-To iwon-TokyoHonolulu-Los Angeles/New York-Reykjavik-Oslo

fra

en vei.

INTERNASJONALT STUDIEKORT FAR DU BARE HOS OSS. BERGEN As STAVANGER

•

OSLO

•

Tlf. , (02) 45 32 00

TL (05) 32 64 00

Tlf. , (02) 9411 20

en vei (i nkl. fe r;eskatt\

Tlf. , (0 4) 55 6013

TROMSØ Tlf. , (083) 84 820

I.•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• R E

E R

A.S

MELDING

SØR-AFRIKA Hya har skjedd siden foreninl!smøtet 10.februar? Nasjonalt: - En omfattende debatt om Sør-Afrika saken har foregått internt i AlESEC. Debatten res ulterte i vedtaket 19.april. Videre har vi kontaktet: - Utenriksdepartementet: Det har så langt vært umulig å få UD til åkomme med en offisiell uttalelse i denne saken. - Fellesrådet: De ønsker offisielle uttalelser fra progressive organisasjoner, fortrinnsvis UDF, i Sør-Afrika. - Andre organisasjoner, så som Rotary, Lions, Speiderbevegelsen 'og Røde Kors: Vi ønsket å få mer kunnskap om disse organisasjoqeries forhold til tilsvarende organisasjoner i Sør-Afrika.

Internasjonalt: - På International Congress: - Grundig informasjon til AIESEC International om s;lken, der vi ba 9m en skriftlig uttalelse fra AIESEC International. . ~ , Informer.r AIESEC Sør-Afrika om forholdene i Norge, og vi har bedt om mer dokumentasjon, dvs. uttalelser om AIESI;C Sør-Afrika fra personer og organisasjoner i Sør-Afrika. - Gjennom AIESEC International, og senere via telex/telefon bedt om uttalelser fra de ,afrikanske medlemsland vedr. AIESEC Sør,Afrikas me,dlemsskap. Foreløpig har vi kun fått,et svar. .-.Hatt kontinuerlig ko~takt med AIESEC Sør-Afrika når det gjelder innhenting av uttalelser og dokumentasjon fra progfessive personer/ .o.rganisasjoner i Sør-Afrika. - I kraft av vår B-status i UNESCO, deltok AIESEC på en konferanse arrangert av UNESCO i Paris 11.-15. april. Spørsmålet om AIESEC Sør-Afrikas medlemsskap ble tatt opp med UNESCO, og UNESCO godtar AIESEC Sør-Afrika som medlem av AIESEC International.

Status id3l:: Vi har vel forstått at ting har tatt, og vil ta, mye lenger tid enn det vi trodde på forhånd. Spesielt gjelder dette det arbeidet som skjer i SørAfri ka når det gjelder uttalelsene vi har ønsket om AIESEC SørAfrika. Etter hvert har vi vel også blitt mer kritiske til saken, og føler sterkere og sterkere behovet for informasjon og dokumentasjon om AlESECs virksomhet i Sør-Afrika. Vi etterlyser mer informasjon! dokumentasjon, og vi ønsker at AIESEC International tar større del i arbeidet med å få tak i dette enn det de hittil har gjort. Vi ser også nødvendigheten av at AIESEC-

VEDTAK FATTET AV AIESEC-NORGE NAS.lONALKOMITE-M0TE 19,APRIL 1988 AIESEC er en upolitisk, idealistisk og uavhengig studentorganisasjon. I 40 år har organisasjonen arbeidet for å fremme respekt og forståelse mellom mennesker, uavhengig av rase, farge, kjønn, religion, samt nasjonal eller etnisk bakgrunn. Dette arbeidet foregår også i Sør-Afrika; til tross for apartheid, et system i direkte konflikt med AlESECs prinsipper. AIESEC SørAfrika arbeider for å bryte ned de ulikheter som systemet i SørAfrika skaper, samt å utdanne ledere for et ikke-rasistisk samfunn gjennom et aktivt samarbeid mellom sorte, fargede og hvite studenter. AIESEC-Norge vil følge norske myndigheters retningslinjer ved ikke å foreta studentutveksling med Sør-Afrika eller avholde arrangement hvor sørafrikanere er representert. AlES EC-Norge vil kontinuerlig vurdere AIESEC Sør-Afrikas virksomhet og søke informasjon og dokumentasjon fra interne og

STYRET SKAL I FORBINDELSE MED INFO-KAMPANJEN 1988 LAGE EN PLAKAT MED MASSE BILDER IFRA STUDENTFORENrnNGEN SOM SKAL RETTES SPESIELLT MOT POTENSIELLES0KERE TIL NHH BLANT JENTER. TIL DETTE ARBEIDET TRENGER V EN LITEN KOMlTEE PÅ CA. 2 STK. SOM KAN PÅTA SEG ANSVARET FOR Å LAGE DENNE PLAKATEN. VI KAN LOVE DERE MYE FRI KUNSTNERISK SPILLEROM OG ALL ÆRE. TA KONTAKT MED HEGE I STYRET.

Tone Aalvik n B ed.kampan s varlig: Anne Kristin Uuuse I Markedsføringsansvarlig: Ingunn A. Wergeland I For det kommende året ønsker vi:

* å bedre informasjonen om hva vi står for og aktivitetene våre overfor våre medstudenter. Denne har til nå åpenbart vært altfor dårlig.

å skaffe flere jobber til utenlandske studenter, slik at flere fra NHH kan reise ut på AIESEC-jobb. Dette blir forsøkt gjort ved å legge om bedriftsen, som til nå hovedsaklig har foregått . brev og telefonsamtaler. Vi vil det kommende året satse på langt flere bedriftsbesøk, som har vist seg å være svært For å klare dette, vil vi ta opp tre nye ekstra til høsten, slik at Praktikantutvalget (P U) består av 14 personer.

* å prioritere innhenting av og uttalelser fra IprogJ'Css,lve organisasjoner i Sør-Afrika om AlESECSør-Afrikas arbeid og stilling - hele tiden med et kritisk øye.

Høsten 1987 mottok NHHS ved styret en henvendelse ifra Handels Akademiet om en felles Humanitæraksjon . . De ønsket et samarbeid med oss, BI, T0H og Bodø-studentene om en felles aksjon i 1988. NHHS samt BI takket nei med den begrunnelse at vi allerede har egne Humanitæraksjoner som var godt i gang å planlegge 1988- prosjektene.

I februar i år fant så det første plan-seminar mellom disse skolene sted, hvor bl.a. felles humanitæraksjon igjen ble diskutert. Konklusjonen på denne debatten ble at vi skulle diskutere spørsmålet innad i de respektive foreningene og komme med tilbakemelding til ' BI som skal arrapgere det neste planseminar i september 1988. Det vil altså si at vi nå bør vurdere et samarbei d med disse skolene og at VI har alle muligheter til selv å legge premissene f()f et slikt pr9sjek~.

karakter. Vi har ikke ønsket å profilere oss på noen som helst måte i forbindelse med prosjektet. Det har vært et prinsipp nettopp å unngå" Se hvor flinke vi økonomistudenter er!". Dette vil også være en forutsetning ifra vår side at PR-effekten av de enkelte skolene må minimeres. Det er ikke dermed sagt at vi ikke kan gå ut til bedrifter, etc. å skaffe penger, men de t er AKSJONEN som må profileres, IKKE skolene. En felles aksjon vil medføre at NHH-AID vil måtte "nedlegges'" evt. komme innunder en felles aksjon. Derimot vil Uken' s veldedighets aksjo n for Bergen gå uansett samt at SAIH vil fungere uansett. Det vil ikke komme i noen konflikt med en evt felles aksjon.

Hva slags prosjekt skulle en slik aksjon gå til? Derfor har styret hatt møte med 0nsker vi å gi penger til SAIH, UKEN samt NHH-AID Kreftforeningen eller for å høre litt synspunkter ifra HJerteforeningen,etc, eller de som pr . . idag driver skal pengene øremerkes ett humanitær:- aksjoner i NHHSprosjekt i den tredje verden regi av forskjellig art. Dessuten som vi har muligheten til å få har styret, behandlet saken. en tilbakemelding på. Det vil Dette er altså mbnt. som en kanskje også være en ide å orientering saml et forsøk på å forsøke å velge prosjekter som skapeendiskusjoni'foreningen studentene kan identifisere om dette ~maeL .' .,'- . • _ seg , med SQm f.eks. andre • studenter, kvinners situasjon, etc. Den aksjonen som vi takket nei Vil vi studenter være i stand til til i 1987, gikk av stabelen 22.å administere 800.000,- kr. på 24.april 1988. Det endte opp en slik måte at de kommer med at HA, T0H og SiB frem dit de skal? Eller hadde samarbeidet om aksjonen. det vært mulig å bruke Aksjonen gikk til "Operasjon DagsverkKreftforeningen i Norge og modellen"? Dvs. at de store basert på pengestøtte' ifra hj e lpeorgani sasjonene i bedrifter og næringsliv. HA Norge søker til oss om disse arrangerte bl.a. en artist-kveld midlene, og legger da frem me:cl manl!e !!ode artister SO{Jl konkrete proSjekter som ne stilte opp gratis hvor inntektene ønsker å bruke pengene på. naturligvis gikk til aksjonen. Dessuten kidnappet de en del Organiseringen aven felles bedri ftsled ere hvorpå aksjon må vi også ta for oss. bedriftene måtte betale Jeg tror vi alle kan være enige løsepenger til aksjonen for å få om at det må være en sine ledere tilbake. sentralkomitee hvor alle skolene er representert samt Ellers kan vi nevne at det er f.eks. lokale komiteer på de rimelig grunn til å tro at en avt. respektive skolene. Vi bør felles aksjon ville kunne samle også diskutere hvorvidt man inn beløp opp imot 7 skal sette rammer for 800.000,- kr. BI samler pr. idag komiteenes arbeid eller ikke inn ca. 400.000,- kr. på sin eller evt. i hvor stor grad. Vi årlige humanitæraksjon. må ikke fjerne initiativet, men bør kanskje allikevel ha en Det er klart at det viktigste for viss innflytelse på en slik evt. felles aksjonsformen, prosjekt-type, humanitæraksjon må være at etc. den er bedre enn de vi allerede Men nå er vi altså spent på hva har idag. Deretter er det Stud. NHH mener om dette. viktigste ved en slik aksjon at vi Skriv i Bulle, kom innom samler inn mest mulig penger, styrerommet. Saken vil at den bidrar til å øke interessen selvfølgelig bli tatt opp på et blant studentene på de forenings møte til høsten slik respektive skolene samt at den at vi kan reise til neste planorganiseres på en måte slik at seminar med foreningens alle skolene er likeverdige synspunkter i ryggen. samarbeidspartnere. Hittil har humanitæraksjoner på NHH vært aven intern

Hege, MERKUR

PROFESSOR JENS CHR. HANSEN, GRAFISK INSTITUTT, UiB

" BEFOLKNINGSSITUASJONEN I KYST - NORGE" 1EMADAGEN BLIR SOM TIDLIGERE ANTYDET I MAI, NÆRMERE BESTEMT S

: AUDB : 11.00 NB!!! DELTAKERE HAR I TIDLIGERE BREV BLITT FORTALT KL.12.00. DET1E KLOKKESLET1ET MÅ FORSKYVES PGA FOREDRAGSHOLDERNES STRAMME TIDSSKJEMAER.

DET VIL BLI HOLDT FEM , INNLEGG OM AKTUELLE EMNER. SPØRSMÅL FRA STUDENTENE VIL BLI BESVART ETrERPÅ.

INNLEGGENE ER VED : STORTINGSREPRESENTANT ODDRUNN PETTERSEN, LEDER I SAMFERDSELSKOMITEEN " SAMFERDSEL I NORD - NORGE" AKTUELLE MOMEN1ER ER SAS SIN SATSING PÅ KORTBANENET1ET I NORD - NORGE OG HVILKE KONSEKVENSER DET KAN FÅ FOR WIDERØE. VIDERE SAMF.DEPT BEBUDEDE FORSLAG OM Å KUT1E SUBSIDIENE TIL HURTIGRUTA SØR FOR ' BODØ. ER JERNBANE-PLANENE NORD FOR FAUSKE LAGT PÅlS ?

HOVEDPROBLEMET LANGS KYST-NORGE OG I NORD-NORGE SPESIELT, ER FRAFLYTTING. DET FINNES BLANT ANNET IKKE JOBBER TIL UNGE JENTER.

SENIORFORSKER PER HEUM, INDUSTRIØKONOMISK INSTITUTT " OLJESATSINGEN I NORD -NORGE"

UTVIKLINGSLEDER BJØRN ENG ÅS, KOMMUNAL- OG ARBEIDSDEPT.

IØI OG PER HEUM LAGET I 1984 EN RAPPORT SOM KONKLUDER1E MED AT DEN STORE OPTIMISMEN I TILKNYTNING TIL OUEN I NORD-NORGE VEL VAR LITT FOR ROSENRØD.

" NY UTVIKLING/ OMMLEGGING AV DISTRIKTSPOLITIKKEN

" AKTUELT VIL VÆRE DEN PÅGÅENDE DISTRIKTS KAMPANJEN OG FORSØK MED SÅKAL1E "FRIKOMMUNER".

. "

, ,..:'

SIV. ØK FORENINGEN I NORDLAND "HVILKE UTFORDRINGER FINNES FOR SIVILØKONOMER I NORD-NORGE? " DETTE VAR I KORlli TREKK NOEN AV 1EMAENE. vr GJØR OPPMERKSOM PÅ AT TEMADAGEN ER ÅPEN FOR AUE, DELTAKER ELLER IKKE. DELTAKERE PÅ NORDEKS 88 ; VÆR VENNLIG OG LEVER INN SVARM.H.T. OVERNATTING I TROMSØ. SNAREST l!!

Sakkeus Klubben informerer: " Torsdag 28.apri1 kl. 16.15: Andakt i MIl Onsdag 4.mai kl. 19.00: Navigatørene har bibelgruppe i Biskopshavn Kirke

Meldinger fra Bulle Deadlines. Innleveringsfrister for Bulle nr. 15 er tirsdag kl 12 for info på diskett og kl 17 for innlegg. Bulle nr. 16,somkommerut 17.mai,hardeadlineONSDAG 11. MAI KL 1700 for alle typer stoff.

Billettsal2 freda2 29.april fra kl.ll00 ved Aulaen Billettpriser: Frokostarrangement 80 kr Aftenarrangement

180 kr

Macintosh for alle Ryktene begynner å spre seg, og vi kan nok en gang bekrefte at det er sant Det står nå en Macintosh på rekrutterings senteret, som fritt kan benyttes av alle. Vi oppfordrer dere alle til å bruke denne når dere har stoff til Bulle. Macintosh er meget enkel å bruke, og vi på Bullerommet er behjelpelig med rask opplæring og bistår gjeme om du får problemer.

Etter å ha skrevet stoffet legger du det i mappen det står Bulle på. Du må imidlertid sørge for å gi redaksjonen beskjed om hva du har lagt inn, slik at vi får planlagt avisen. NB! Husk å slå ned skjerm lyset etter bruk. Hent diskettene dine Alle som leverer innlegg på diskett, må selv sørge for å hente diskettene igjen. Vi begynner å få mange nå, men da vi ikke har samvittighet til å stjele dem, ber vi om at de snarest blir avhentet. Vi spanderer litt spalteplass på de glemske, her er det vi har (skriv i Bulle så får du navnet din i avisen du også): Stafkom, Erik Villum, Tysklandsekskusjonen, N-S, Idrettsutvalget, NU, Sverre Hartmann, Dag (petrohøringen), U-landslaget, Kristine Molvig, Harald E, Stafkom og WP-hoveddiskett (!)

: _ Jeg synes du burde reise deg og ,,:: tilby den gamle konen din plass!

Klassen kom inn elter et friminutt , og frøk en ropte sint ut til klassen : -- H vern er det som har tisset på gulvet her '! Ingen meldte seg. - Javel, sa frøken, - nå kommer den som har gjort det, frem her og tørker opp. Alle vi andre lukker øynene . Da hørte de en som tasset frem , en som skrev på tavlen, og nne som SI ld ret. Da de lukket øynene opp igjen , så så de to dammer til fremme ved kateteret. Og på ta vlen sto det :

TISSEFA NTOM ET SLÅR TIL IGJEN .

.-+

»7' .-+

< OO

OCD

c:::t

I • I ... •

~c:::t

:.t" <:" ~.

-' ,r:

-IlC

E "

"(i; ~

-.-

::2' G;

"= ~

....C

E Q) 1;1) ~

.. ..,-

--: Q.)

I-

e -

-e ~

~ -,

1;1) 1)

'i?

o;t1

NOVELLE 'L ET TRENaT HJØ:R.N

:Bertram het han og var født. I Sjarsjb~rr. Bare dtt er et handicap som må overvinnes. ' · Men-Bertram var usedvanlig skoleflink, og svaksynt var han ikke, så da gikk det jo på et vis. Selv om lillebroren alltid klemte midt p~ tannkremtuben. Og så spilte han tuba. Det finnes ikke bauekorps i' Særp, se. Egenrlig finnes det ingenting i Særp, men det tør \ ~eg ikke ~ skrive her.

nen

gikk det ikke bedre enn at Bertram fikk hønt ,y æmleldingen, og fjellregel tre sier at man skal vise respekt for vær og værmelding.Nå er vi ute og ror, det er Bertram som er Cox. I motsetning til kull, som er noe man bare har her på Handelshøyskolen. Bertram hadde vært borti de fleste av den sorten.

IllklM [h)(g],lfæ ~daa rÆælf i Gjø lf V1J({])æ i

I K7-BULLETIN

NORGES HANDELSHﾃ郎SKOLE

NR 14VAR/88

'r\

~,L

Q<),

'-'=-

, \\\\\ \1

\\1

窶｢

KAR E SYvERTSEN .. {

.~ .

.L.