K7 Bulletin nr 09 - våren 1990

Nr. 9

Onsdag 4. april 1990

Årgang 26

Norges Handelshøyskoles Studentforening

Fra sjø

tn-fjells. ••

Kr 5,-

Synergi & stordrift Næringslivsdagen ble i .stor grad preget av disKusjoner omkling fUSjoner og stordriftsfordeler 1 strategisk perspektiv .

Side 6 og 7

Skipsfartskonferansen Store deler av det norske shippingmiljøet var representert på skipsfartskonferansen i forrige uke der blant annet Victor Norman kom med sterke uttalelser.

Side 11

Jorden rundt?

Les i dagens påskebulle om tips og råd som kan være nyttig å ta med seg.

Side 12 og 13

Ukekavalkade Blinkskudd fra Uken og intervju med Uke-sjefen.

Side 18 og 19 #

BULLEVUE

2

Onsdag 4. april 1990

Kurs og annen virksomhet SagtiMAX Rybczynski-teoremet Jeg visste ikke at Rybc_4 zynski eksisterte - før jeg møtte han på et seminar i London. Veldig hyggelig kar forresten.

VICTOR D. NORMAN Ang. knipsing Jeg var gjesteprofessor i England; der sa alle studentene Sir når de ville ha min oppmerksomhet.

AGNAR SANDMO Organisasjon ... ledelsen min, hvem nå det er. Jeg har ikke helt funnet det ut ennå.

JØRN K. ROGNES Dyr PC ... takket være slike dyr som står her nede ... ja, PCer og slikt.

GUNNAR E. CHRISTIANSEN Om Sjøholt "Føde sine bam ved oppvaskbenken" - er kanskje noe SjØholt ville sagt.

MICHAEL HAGEBERG Kosestund?

Og dette som skulle være slik en fin stund ....

AGNAR SANDMO (når mikrofonen ikke virket) Tull Toll er bare tull, som jeg pleier å si på gjesteforelesninger i Sverige.

VICTIOR D. NORMAN Hvorfor Bergen?

Jeg ble headhuntet hit av min kone.

CARLOS JOL Y - Miljøinvest

-svar tll NHHK fra Per Einar Evensen , -stu~entrepresentant i Kollegiet.

Kursvirksomheten er nå plutselig blitt opptatt av å informere om sine planer om diplomøkonomstudium. NHH, og særlig vi studentrepresentanter i Kollegiet har nå behov for "en del vesentlig informasjon". Dette er en ny strategi fra kursvirksomhetens side; i februar ville man banke igjennom et tre-årig studium som hastesak på kollegiets møte. La oss se på den informasjon vi studenter" helt klart mangler".

At NHH-konsernet består av NHH,SAF,CIB,AFF og NHHK og at NHHK's oppgave er å gi videre og etterutdanning; ja, det vet vi. At styret og direktør utnevnes av Kollegiet; det vet vi også.

Det er vår oppgave som medlem av Kollegiet å vite denslags. At styret på kursvirksomheten har gått inn for et 3. studieår er utifra NHHK's ståsted; og bare det. Noe annet går ikke frem av Kursvirksomhetens søknad. Hvis Kollegiet eventuelt går imot er det utifra en samlet vurdering av NHH som konsern. Som konsernstyre er det Kollegiets plikt se på NHH -miljøets samlede virksomhet; ikke bare

om et 3. studieår gir positivt dekningsbidrag.

NHHK er opptatt av å gi utdannelse til "ålmenta" At den gamle Lov om Norges Handelshøyskole påla NHH å spre sin viten til "almenta" , mener kursvirksom,heten legitimerer å etablere et treårig betalstudium. "Kun en liten elite har anledning til å skaffe seg en gratis økonomutdannelse i Norge idag. (..) Spesielt for heltidsstudentene er studieavgiften en byrde - mange har allerede en ganske høy studiegjeld fra før - og de færreste, hvis noen i det hele tatt, har familie som finansierer.

Nå kan man selvsagt diskutere hvem "almenta" er. Jeg vil være på nippet til å hevde at jeg selv representerer "almenta" - og hvis det er den NHH-konsernet skal betjene ,bør vi få et mest mulig fleksibelt overgangssystem til distrikthØYskolene; da dekker vi hele Norge.

Det som er sikkert er at den som har råd til å betale X antall kroner i tre år for å bli diplomøkonom på NHHK i Oslo ikke er den norske almenta. Mitt råtips er at de fleste diplomøkonomer fra Oslo ville

komme fra nettopp Oslo; og ikke sannheten når man ikke har nok fra Kilbelvåg, Flekkefjord eller søkere til å fylle opp alle studieBiri. plassene i Oslo. Har du artium så "Man burde se det positive i at kommer du inn.

NHHK kan tilby studier og kurs Et treårig studium gir NHHK et med Høyskolens kvalitetsprofil -, .tilbud i tråd med konkurrentene. alternativet for studentene er mer Hva vil NHHK ha når BI og HA eller mindre seriøse tilbydere i får 3+2 i Oslo? markedet" Det er morsomt å se at At søkningen fra Oslo til siv.øk.

NHHK i sin iver i å vise at diplomstudiet gikk opp på normalt nivå, økonomstudiet ikke skal trekke etter å ha vært usedvanlig lav i '87 ressurser fra siviløkonomstudiet kan settes i sammenheng med at de har satt opp undervisningsKursvirksomhetens etablering i krefter fra disse "mer eler mindre Oslo, vil vi gjerne ha dokumentert seriøse tilbydere" som forslag nærmere. Det kan også skyldes som lærere på NHHK i Oslo. den usedvanlig milde vinteren på At diplomøkonomstudiet ikke Østlandet det året. er noe alternativ til siviløkonomNHHK er ikke interessert i å la studiet kan betviles. Slik som det markedsføringen av sine studietilser ut nå, vil det tredje år inneholde bud overskygge NHH's ordinære utvalgte kurs fra siviløkonomstutilbud. Er det derfor de rykker inn diets 2. avdeling. En diplomøkoannonser i Oslo- avisene med nom er nettopp med en spesialiseNorges Handelshøyskole med ring lik en siviløkonom. Kall det krigstyper, flotte beskrivelser av en siv.Øk. uten valgfag, mindre det faglig tunge miljø på NHH og samfunnsøkonom og FIN og ØKS NHH - kursvirksomheten nederst som særområde. At det aldri kan på siden og tilbud om ett-og toårig bli snakk om å kjøpe seg en plass studium i an annen by. Hvem på NHH kan være riktig nok, men snakket om seriøse tilbydere? at det kan smake av å kjØpe seg en NHH-tittel er ikke så langt fra

"En kjetters bekjennelse" "S urmaget kritikk" er en samlebetegnelse på de kritiske røster som har hevet seg etter at Bergensaksjonens (BA) målsetting ble offentliggjort: å gi Brann pengestøtte til å kjØpe den 31 år gammel fotballspilleren Marek Filipczak.

Det er helt i tråd med hva en kan forvente: har man først tatt beslutningen å velge ett av flere alternativ, vil i ettertid argumentene FOR alternativet forsterkes, mens argumentene MOT vil tones ned. Det er imidlertid fullstendig uinteressant hva beslutningstagerene synes om kritikken av beslutningen.

Det som ER interessant er hvordan BA kan velge et objekt for sin pengeinnsamling som til de grader vekker negative reaksjoner blant studentene (bla piping i aulaen ved offentliggjøring).

Kan det være at studentene har misforstått formålet med BA? Formålet: å gi pengene tilbake til byen og å oppnå publi~itet kan vanskelig misforstås. Det svares

at formålet ikke nødvendigvis er å gi pengene til et humanitært objekt, men det kan neppe være formålet å IKKE gi pengene til et humanitært objekt. Dersom det er et eksplisitt formål å ikke gi pengene til humanitære objekt, må studentene få anledning til å endre dette. Jeg antar dog at det ikke finnes noe slikt formål.

Tom for gode argument?

Vi er altså kommet dithen at vi KAN gi pengene til et humanitært objekt, men vi MÅ ikke. MEN, sålenge det eksisterer ETT humanitært objekt som samtidig oppfyller kravet om å reinvestere pengene i Bergen, vitner det om en fullstendig mangel på medmenneskelighet å velge et IKKEhumanitært objekt. Argumentet" ja men vi har jo verdens-rekordforsøket, som har et humanitært formål" er like absurd som å si" jeg kan grise til stuegul vet så mye jeg vil, for jeg har jo vasket kjØk-

kengulvet". Men mest av alt tyder det på at man har sluppet opp for gode argument for egen beslutning, i og med man tar andres (fornuftige) beslut~ing til ens egen inntekt Hva med årets objekt?

Oppfyller det vilkårene som stilles? Humanitært er det jo ikke, men det var intet imperativ (utrolig nok).

Reinvesteres pengene i Bergen?

Både og. Pengene overføres til den polske fotballklubben Olimpia Poznan, mens Bergenserene (de av dem som er Brann- supportere) til gjengjeld kan gå på stadion å beskue en fotbalspiller.

Ihvertfall i noen år. Til polakken rett og slett er for gammel til å spille fotball. Kontantene (som IKKE tilfaller Bergen, (og til overmål gjør eksportoverskuddet mindre!» gir oss m.a.o. en høyst tidsbegrenset gjenydelse, som til overmål bare kan betraktes 11

ganger hvert år (hvis polakken får spille hver hjemmekamp).

Skapes publisitet?

Javisst! Men er det overveiende positiv omtale?

Hva om bedrifter sier nei til å støtte BA p.g.a objektet?

Hva med alle de negative reaksjonene blant studentene?

Og, ikke minst, hva ned bergenserenes reaksjoner på at stud. NHH er så TIL DE GRADER selvopptatte og egoistiske at de foretrekker et objekt som gir DEM PUBLISITET, fremfor et objekt som vitner om ALTRUISME og MEDMENNESKELIGHET? Kan det være at man ikke bare har glemt hvem som formante at "Du skal ikke tåle så inderlig vel all den urett som ikke rammer deg selv" men at man også har glemt at dette er mer enn ORD? Rolf Michael Odland

BULLEVUE

3

Onsdag 4. april 1990

Forenin smøtet

En eneste stor familie Dårlig forhåndsannonsering- der kun de ivrigste møtte frem, det er i stikkordsform hva forrige torsdags foreningsmøte var. Det virket som om svært få var klar over at det i det hele tatt var noe møte; så få at det ikke var et beslutningsdyktig forreningsinøte som ble holdt. Var det engasjerte studenter Actus ønsket seg? I så fall var dette en svart dag for dem.

VIVIAN EIKESTAD

S tyret orienterte om at det heretter vil koste 200 kroner å få nøkler til bokskapene, og at disse vil bli flyttet til 5. etasje på Merino. FU kom med melding om at 2. avdelingseksamene vil bli i perioden 28.04.-07.05. Dersom man har spesielt vektige grunner, vil det være mulig å få eksamen tidligere.

Obligatoriske innleveringer Fra forrige foreningsmøte var saken om at FU skal arbeide for flere obligatoriske innleveringer blitt utsatt. Per Einar Evensen fra FU la frem forslag om at denne debatten skulle utsettes enda en

gang, fordi han mente at det ville ikke være rett at så få studenter skulle debattere en slik sak. Dette ble vedtatt. Så får vi håpe at det blir flere som finner veien ned i Klubben 26.04, slik at det blir mulig å få en skikkelig debatt på denne viktige saken.

Støtte til reiser til Tsjekkoslovakia Actus har fått i stand en utvekslingsavtale med "Students' Society in Business and Management Bratislava" i Tsjekkoslovakia, og dette innebærer at 3 representanterfraNHHS får reise til Bratislava for å delta på seminar. I den forbindelse foreslo Actus at de 3 skulle få dekket 2000 kroner hver.

Det ble opplyst på foreningsmøtet at,3 representanter fra East West group hadde meldt sin interesse

for å reise, etter at det hadde vært lyst ut i Bulle. Det ble vedtatt at 3 representanter fra NHHS skule få dekket 2000 hver, men forutsetningen var at det ble lyst utpå nytt i Bulle, slik at alle studentene får sjansen til å søke. Man regnet med at det sannsynligvis ville være flere som ville være interessert i å reise dersom det var mulighet for å få dekket noe av turen.

Diplomøkonomstudiet Peter - Børre Furberg orienterte om arbeidet som han og Per Einar Evensen hadde gjort i saken om ett tre årig diplomøkonomstudiet ved NHHK, og opplyste om at det ikke vil bli et slikt tilbud fra høsten av, slik NHHK opprinnelig hadde ønsket seg. Det vil muligens heller ikke bli fra høsten 1991, og Furberg gav uttrykk for at de håpet at NHH heller ville satse på etterutdanning. Han beklaget også at det ikke hade vært anledning til å ta opp denne saken på foreningsmøtet, men det var fordi den hadde plutselig blitt kjørt frem som hastesak. Furberg ba derfor om reaksjoner på måten de hadde behandlet saken på og fikk

velfortjent stor applaus som eneste reaksjon.

Støtte til Raftoinnsamling Egil Rafto var der og orienterte i forbindelse med en søknad fra Raftoaksjonen "Informasjonsut styr til Romania", om økonomisk støtte. Denne aksjonen går ut på å skaffe PC' er og skrivemaskiner til de de politiske partiene i Romania.

Han fortalte at de i Cluj hadde 4 skrivemaskiner og 1 ødelagt kopimaskin til å drive valgkamp for demokratiet, og at skrivemasiner var svært mye verdt. Videre fortalte han om en by med 500.000 innbyggere, der det ikke fantes program vare i det hele tatt.

Og dette var nok den delen av møtet som skapte størst debatt.

Styret la frem forsalg om å støtte aksjonen med 10000, fordi de mente at dette ikke var den eneste sak som det kom inn søknader om støtte til i løpet av ett år, og som burde støttes. De la også frem forslag om etet tak på 20000 kroner til ulike aksjoner iløpet av ett år. Det ble da lagt frem forslag fra salen om Asette tak: pA JUOUU i Aret. En-

kelte representanter i salen mente at studenterveiferd avr den primære oppgaven til NHHS, og at det ville være bedre å få i stand en kronerulling, slik at studentene kunne gi direkte til Raftoaksjonen selv. Men dette skapte reaksjoner.

Det ble sagt at en det burde være en glede for studentene å gi, og at vi burde ha råd til det, når Uken akkurat var avsluttet med et bra økonomisk resultat. Videre ble det påpekt at 30000 betydde mye mer i Romania enn det ville bety for NHHS å gi bort det samme beløp. Andre igjen mente at om det var noen som hadde bidratt til å gjøre NHH kjent, så var det Rafto, og at vi skyldte Rafto såpass. Til dette ble det stilt spørsmål om det kanskje ble spilt bevisst på at vi er så knyttet til Rafto, og at dette kunne brukes mot oss på en negativ måte.

Til slutt ble det vedtatt at det skal være et tak på hvor mye som skal gis til humanitære formål på 30000 årlig. Det ble også besluttet å gi 10000 til Rafto - aksjonen.

Men som sagt, alt som ble vedtatt på dette foreningsmøtet må opp pa nytt.

Temadelen

Spent i Baltiku1ll Synd for Aarebrot. Synd for Actus. Synd for Baltikum.

Synd for studentene.

Synd fordi antall fremmøtte på foreningsmøtets temadel ikke var større enn antall solskinnsdager i Bergen siste år. De tjue tilhørerne som faktisk var møtt frem kunne likevel glede seg. For professor i sammenlignende politikk vi UiB, Frank Aarebrot, holdt et interessant foredrag om den aktuelle situasjonen i Estland, Latvia og Litauen. <, Tekst: VIDAR SCHEI

Foto : OVE H. BRUDLØS

Aarebrot imponerte med sin enorme kunnskap om Baltikum. Han startet med en nokså omfattende skissering av den historiske bakgrunn i Baltikum. Og historien virker omtrent like brokete som en gjennomsnittlig vestIandsvei. Baltikum har en ting felles. De var Europas siste hedninger, hevdet Aarebrot.

Hva? Utgangspunktet i dag er at Litauen har erklært sin uavhengighet. Vi får dermed "voldsmono-

polproblemet". Et av kjennetegnene ved en stat ernemlig eneretten til å utøve vold mot befolkningen. I en situasjon med to regjeringer stilles befolkningen overfor store problemer. Som eksempel vil en vernepliktig uansett måtte bryte en lov. Hvem skal han høre på? Det er denne situasjonen Gorbatsjov forsøker å utnytte. Baltikum er Sovjets Hong Kong, påstod Frank Aarebrot.

I perestrojkagjennomføringen har Gorbatsjov hatt tre flinke elever i de baltiske statene. Disse elevene har reist seg og vil gå fordi læreren er for dårlig. Men Gorbatsjov ønsker en langsommere utvikling.

Hvorfor?

Hvorfor kommer Litauen med sin uavhengighetserklæring nå?

Iflg. Aarebrot ønsker de baltiske statene å smi mens jernet er varmet. En liberal Gorbatsjov nå er sannsynligvis lettere å forhandle med enn hva en russisk populist som Jeltsin vil være om fem år.

Sovjetunionen har gått inn med militærmakt, men ønsker ingen konfrotasjon. De driver med provokasjon. Dette virker ulogisk.

Hva vil de oppnå? -Sovjetunionen satser på en ydmykelsesstrategi, tror Aarebrot.

Hvordan?

Gjennom stadig å unngå å møte med sine toppledere håper Gorbatsjov å "latterliggjøre" den baltiske ledelse. Veden slik strategi håper Sovjetunionen å skape et deltakerdemokrati. De ønsker at befolkningen skal legge press på myndighetene. Dette fordi et representativtdemokrati er lettere å påvirke.

Alt avhenger av Litauens evne til sivil disiplin.

BULLEVUE

4

onsdåg 4. april 1990

E

Ukeslutt

I

fomge utgave av denne avis ble det i denne spalte påpekt det faktum at Uken '90 ikke har unngått å bli preget aven del rot, misforståelser og kommunikasjonssvikt. På tross av dette understreket vi at arrangementet alt i alt må sies å ha vært svært vellykket.

Uken '90 har vært et kjempeløft for studentene, og det er vel ikke mulig å fastslå hvor mange frivillige arbeidstimer som er medgått i planleggings- og gjennomføringsfasen. Kanskje ikke da så rart at enkelte grupper følte seg uthengt når de ble nevnt i forbindelse med problemer som oppstod under arrangementet. Poenget var på ingen måte å angripe enkeltpersoner, men kun å gi eksempler. Og som sedvanlig i debatt må det skilles mellom person å sak.

I stedet for å innta forsvarsposisjon burde det være nyttig å trekke lærdom av mulige feil og misforståelser som kunne vært unngått. Vi vil peke på følgende forhold: For det første er god kommunikasjon en forutsetning for både motivasjon og effektivitet. God kommunikasjon forutsetter igjen blant annet god ledelse og vissheten om at det å delegere ikke nØdvendigvis vil si li gi f ra seg lederansvar. Dernest er planlegging viktig nok, men svært ofte forsømmes selve gjennomføringen - gjeme som en følge av altfor kortsiktig planlegging. Til sist vil vi nevne at det neppe er noen grunn til å utestenge studenter fra fukensjonærarbeid til neste Uke slik tilfellet var denne gang - det er nok bruk for alle og enhver, eller var det noen som ikke hadde nok å gjøre?

Det er vanskelig å trekke frem enkeltgruppers innsats, men ingen kan vel være uenige i at'Pers. sos. gjorde tilværelsen lysende gul i mer eller mindre tunge stunder.

Om det ikke ble så mange middagsmåltider på den enkelte fukensjonær, var vafler o.l en utmerket kompensasjon - godt tiltak!

... og fremover

S

nå

tud. NHH valfarter til all norges kanter for å tilbringe en høyst velfortjent (?) påskeferie til fjells eller andre lure steder. For mange blir det sikkert en kjærkommen anledning til å prøve skiene for første ' gang iår, mens andre nok har mindre preferanser for snØ og kulde og derfor velger å hold~ seg mer i ro. Det er visstnok også en god del som har forsetter om å vie påsken til forsømt studiearbeid - hørt den før? Vi anbefaler: Ta ferie uten dårlig samvittighet eller les med god samvittighet. Det fInnes ingen vellyst i å velte seg i samvittighetskvaler. ' God påske!

SJEFSREDAKTØR: Nils A.T.lIovtun ANSVARUG REDAKTØR: Anette Wiederstrøm MARKEDSSJEF: Einar Gisholt

I REDAKSJONEN: VidarSchei Vivian Eikestad MariaStenvold JoneFrafjord Ove Brudløs (foto) Elisabeth Sageng (foto) Lars Kolbjørnsen (tegner)

Kommentar

En kveld i Warszawa Andreas Falkenberg Førsteamanuensis Ph.d Inst.for markedsøkonomi

Det var kaldt på kirke-trappen.

Stjerneklart og kaldt, men med en gjennom trengende mennesklig varme. Faklene og bannerene svaiet i takt med sangen. Tusner hadde møtt frem for å være med på et lite stykke historie. Ansiktene til deltagerene var alvorlige og håpefulle. Ikke sinte, ikke kuet, men , kjærlige og barkede på samme tid, etter mange års lengten etter selv å kunne ta fatt på å bygge liv i frihet uten uønsket autoritet. "Bekjemp det onde med det gode"lød det fra . talerstolen, der det ble manet til tålmodighet, kjærlighet og tilgivelse. De fleste stod ute i kulden," inne var det fullt.

Under Stor applaus ble brødrene fraulike deler av landet ønsket velkommen til dette lelle fristedet, ingen ved navn, bortsett fra en utlending som politiet ikke kunne nå. Et par kvartaler unna stod busser med soldater klare til å rykke inn "dersom ikke ro og

LAYOUT/SATS: Grafisk Senter NHHS: ReprograFlSkterapeut: John Christian Løvaas Cand. MAC: Arnt Ove Takvam

orden ble overholdt". Men roen var stor, glØden i brystet var varm og spenningen mellom det rettferdige og det urettferdige og urimelige var nesten uutholdelig.

Her holdt fortiden møte med fremtiden, og en fIkk glemme nåtiden for en kveld. Fortiden som stolt nasjon, med selvstendighet, frihet og storhet gjenopprettet for 70 år siden. En fortid med stolthet og gjestfrihet, med store forfattere og komponister, med ærverdige universiteter og kirker - kanskje noe av det fIneste i europeiske kulturarv. Men også. en vanskelig fortid, der fremmede inntrengere har plyndret nasjonalhelligdommene, myrdet millioner av foreldregenerasjonen og voldtatt nasjonens suverenitet.

I kveld så. husket man alt dette.

Gamle som unge sang salmer og sanger om Jesu kjærlighet og nasjonens frihet mens de rakte hånden frem med V tegnet slik de hadde gjort det for en mannsalder siden.

En martyr skulle minnes i kveld.

En av det beste som hadde nok med å dØ. En som kanskje nå etter fire år betyr mer enn han selv kunne fatte mens han var i live:.

Hans minne, hans kirke og hans graver blitt et fristed, noen hellige kvaderatmeter der soldater ikke kan trå, som myndighetene ikke kan nå. Hans bilder finnes overalt her, som St. Georg til hest som dreper den røde dragen, som fredsfyrste og som martyr.

Her brenner stearinlys og faklene, her vaier bannere med budskap . om frihet i nasjonalfargene og her beskytter kirken sine landsmenn i en underlig oase. Hit valfarter venn er fra fjern og nær, og her knelte'paven: Jerzy Popieluszco lever fremdeles.

Og her står man vakt om oasen.

Trauste arbeidere fra tyve til sytti passer på ro og orden. Det var disse som martyren tjente, og nå

ADRESSE: Helleveien 30, 5035 Bergen-Sandviken Tlf: (05) 25 80 07 959208 Telefax: 15 21 84

BANKKONTO: 3624.07.04557

TRYKKING: Media Trykk

tjener de ham og gjennom ham tjener de nasjonen .. Og om vaktene svikter og menneskemassene mister roen i all denne spenningen, da kommer soldatene for å "gjenopprette ro og orden". "Bekjemp det onde med det gode".

Og her er et snev av fremtiden, en smak på firhet og nasjonal stolthet anført av arbeidere og kirke. De står sammen denne gangen. En for alle, og alle for en. En stolt fortid og en rik kuturarv som Ønsker seg en fremtid der de kan fInne frem igjen sin kultur med desentralisert sll.\(e(etl.ttetQg 'lh.!.!:'!lis.'!.'!!..

Tanken går vidt denne kvelden.

Mon tro det var noc.ay .~~~.... foreldre følte mot slutten av krigen? I min generasjon har vi ikke opplevet noe slikt på kroppen.

Følelsene minner om demonstrasjonene mot Kamputchea invasjonen under Vietnamkrigen i 1970. Der var det bare de ung med, og V-tegnet betydde fred.

Selvom politi.og soldater var synkige, så var det bare en liten del av livet de berørte, for de av oss som ikke ble sendt av sted.

Hvor lang er veien frem mot målet til de som var i oasen denne kvel- . den? Hvilke friheter må komme først og hvordan vil man venne seg til forandringene? Klimaet på innsiden og på utsiden er så fors- . kellige at en vanskelig kan forestille seg hvordan en skal kunne åpne vinduene uten å forårsake lidelser i omstillingen ..

"Vi må verne om verdiene", "frihet, likhet og brorskap" og "kjær- . lighetens evangelium". De slitte frasene har en merring i Polen, mens vi ikke har tid til å ta de alvorlig i det effektive albuesamfunnet. Kunne vi ikke la de små stridigheter ligge en stund og. sammen finne en farbar vei ut av våre egne problemer og kanskje derved være et eksempel forandre ? "Bekjempe det onde med det gode"

ANNONSEPRISER: Helside kr. 6000,Halvside kr. 3000,Kvartside kr. 1800,Spaltemm kr. 4,-

BULLEVUE

5

Onsdag 4. april 1990

2.avdelin

Dagens særområder: SAMogINT av Lars Sau Begge disse særområdene regnes for "harde" da de helt klart krever en del arbeid. Det skjer i form av forelesninger, kollokvier, innleveringer og lesing generelt. Sam er på mange måter en fortsettelse av kursbolkene i samfunnskonomi på første avdeling, særlig makrodelen, og det er en stor fordel om man er relativt sterk i dette fra før. Til forskjell fra mikro- og makrokurset på første avdeling gjennomgås forholdsvis lite renspikket teori, men det legges relativt mer vekt på

anvendelsen av det teoretiske grunnlaget man forutsettes å ha. Om man for eksempel husker IS-LM-modellen klokkeklart eller ei spiller forsåvidt liten rolle, men implikasjonene av den bør man ha rimelig klart for seg.

Man kan velge blant en rekke kurs innen Sam; et av de mest populære er nok Sam 1500, der S teigumrapporten om norsk Økonomi i omstilling er sentral. Dette delkurset gir et ganske oversiktlig bilde over rikets tilstand.

I tillegg til de faste delkursene på Sam kan man velge blant en del kurs som foreleses på andre særområder, som økonomisk styring. Øks 1800 er blant dem. Her står mye mikro-

~~~~~~~~~~I

Hva

Roger Bivand førsteamanuensis Ph.D Institutt for goegrafi Koker man de fleste aktuelle etiske og politiske spørsmål ned til essensen, ville det vise seg at de bestemmende ledd er bygget av forholdsvis fåtallige og enkle kriterier. Det samme antageligvis også gjelder for spørsmål som oppstår i ledelsen av organisasjoner av både økonomiske, politiske og sosiale art. Det ville være tåpelig å påstå at man arver slike kriterier uten videre. De læres i nærmere bestemte kulturkrets under påvirkning av miljøet, erfaringer, og kretsens evaluering av disse. Hvorvidt de preger handling i løpet av det senere liv, og hvorvidt de lar seg forandre, har nok både med personlighet og styrken med hvilke kriteriene har festet rot - jeg velger å hevde at dette har med viljen - å gjøre. Årsakene til at mange diktere og forfattere kom i berøring med kommunisme i Sovjetunionen og i Spania under borgerkrigen l

•••

teori i fokus, eller kanskje heller anvendelsen av den. Prissettingsmekanismen under fullt eller delvis monopol er et eksempel på sentrale temaer.

Int er et relativt omfattende særområde, med mye å velge imellom. Det foreleses alt fra ren markedsføring i utlandet til internasjonale valutamarkeder. Et forholdsvis godt kjent kurs er Mar 1800, internasjonalisering. Det dreier seg mye om en bedrifts internasjonaliseringsprosess, skruene og boltene i hvordan man man skal eller bør gå frem ute på markedene. Strategi mot EF '92 står meget sentralt i kurset. Dessuten omfatter kurset en rekke case-innleveringer. Et

Kronikk

felleskurs med særområdet Finansiering er internasjonal finansiering. Her går det mye i valutamarkeder og finansieringsaltemativer, effektiv rente ved finansiering i ulike valutaer og mye annet matnyttig. Selv om kurset inneholder en del tall og formler, trenger man ikke være noen tall- eller formelknuser for å komme ut med æren i behold. Litt kjennskap til hvordan valutamarkeder er selvfølgelig er fordel om man skal ta dette kurset.

Kombinasjonen Int og Sam har for mitt vedkommende fungert meget bra. De utfyller hverandre og dekker på mange måter to sider av samme sak .

~I~~~~~~~~~=

i våre hjerter?

1930-tallet kan vere mange. De erfaringer de gjorde ble for enkelte alt for tidlig avkortet; for andre, som George Orwell, kom refleksjonene de hadde gjort seg til syne i deres senere skrifter. Man kan allikevel fortsatt spør seg: hvor sannsynlig er det at vi ville ha gjennomskuet spillet på dette tidspunktet? Er ikke det lokkende å tilby et tros system som forklarer hvorhen verden skal, samt bortfeier eventuelle tvilsmomenter som det gamles etterlatenskaper? Hva kan føre til at kriteriene for valg av adferd blir lagt hen?

Blant flere av dem som har brettet ut sine følelser angående erfaringer med det kommunistiske trossystemet er Orwell.

Hans beretninger fra den spanske borgerkrigen "Homage to Catalonia" preges av episoder, som etter hvert gjentar seg oftere, der hans personlig bedømmelse trekkes i tvil av Partiet. Leseren får klart inntrykk av at dette ville Orwell ikke svelge, det sitter i halsen. Det som avkreves ham er at han avstår fra grunnleggende kriterier, også under trussel. Som mange før, og mange siden, ville ikke han gi seg, og rØmmer landet.

Dei er mulig å komme nærmere disse avvisningsprosesser ved å se på meningsytringer fra Øst-Europa. Jeg tenker her på Igor Newerlys "Zostalo z uczty bog6w" (Etter gudenes fest), utgitt i 1981 - "Jeg husker ikke, og det er forresten uten betydning, om vi i våre samtaler begrunnet vårt valg utifra ideologiske eller politiske argumenter - den vesentligste drivkreften lå et annet sted, i følelsessfæren, ... egentlig kastet vi oss ut i handling fra et overmål av avsky, kvalme og motvilje ..." I en bokanmeldelse av Newerlys selvbiografi skrevet fra fengsel, identifiserer Adam Michnik seg nettopp med disse ordene. Michnik er

nåen av de viktigste skikkelser i samarbeidet mellom reformvennlige krefter i flere Øst-Europeiske land. Jacek Kurons nylig utgitte selvbiografi "Wina i wiara - do i od komunizmu" (Skyld og tro - til og fra kommunismen) også åpenbarer lignende kriterier for valgene som han traff, og som gjorde ham etter hvert til en av Europas best kjente samvittighetsfanger. Det var Kuron som forfattet parolen "Brenn ikke komiteer, dann dem! ", og som nå er Polens arbeids- og sosialminister.

men nekter nå å innrømme at hans fremskriving av systemets maktutvidelse har slått feil. I et brev til Besancon offentliggjort i Gazeta Wyborcza av 22. mars, anklager Adam Michnik ham for å ha gått i sin egen felle, ved å tilskrive sine ~eorier mer troverdighet enn virkelighet "Du har tapt, Alain. Kommunism løser seg selv opp etter andre oppskrifter og prosesser.

Du har tapt på samme måte som kommunistene, som hevdet gjennom mange tiår, at de satte inn med viten om hvordan kapitalism ville oppløse seg selv. Akkurat som kommunistene er du redd for å innrømme dette hØyt."

I Ole Michael Selbergs gjendiktning, fmner vi samme sentimentet i Zbigniew Herberts dikt, Smakens makt:

Spørsmålet på dagsorden nå er altså: hvordan kan man som individ høste noe av verdi fra de utvilsomt viktige hendelser som omgir oss? Hvordan kunne man finne frem til andres erfaringer og meninger som kunne bidra til å danne kriteriene for adferd i tiden fremover? I hvilken grad kommer tidsskiftet til å påvirke '89-erne? Hadde jeg kunnet ytre et ønske, ville det ha berørt en demokratiforståelse som er alles ansvar, som hverken kollektivet kan trygt ta seg av for oss, eller som er en myte i hendene til kyndige og kyniske politiske spillere. Forfatter Andrzej Szczypiorski, iet brev til statsminister Tadeusz Mazowiecki i Gazeta Wyborcza av 19. mars, hevder: "Det er ikke på flertallets styrke, heller ikke på avgjØrelser fattet av flertallet, at demokrati er tuftet, men på den aktelse som staten viser for individets rettigheter, på vern om ethvert minoritet, på moralske prinsipper og bevissthet om rettferdighet." Slike utsagn innbyr til drøfting av kriteriene som ligger til grunn for vår handling; sammen med andre viktige innspill som Krzysztof Kieslowskis film rekken om de ti bud, kan man ane konturene av vår tids egentlige spørsmål.

Den krevde slett ingen stor karakter vi hadde det grann av mot som skulle til men i grunnen var det et spørsmål om smak Om smaken som får en til å gå med en grimase en spotsk bemerkning om det så skal koste kroppen dens dyrebare kapitel hodet Kommer man noe nærmere vår tid, til dagens herskere, '68-eme, finner man en del lignende trekk hva angår '30-tallets berøring med allmene teoretiske og organisatoriske løsninger for verdens problemer. Mens de tidligere har etterlot seg forutsetninger om de kollektive løsningenes overlegenhet i alt fra arbeidslivet til familien, '68-erne ser nok omfattende muligheter for politiske manipulasjoner, både i andres handlinger, og nå ofte i sine egne. Alain Besancon var i mange år annerkjent blant opposisjonelle i øst-Europa for sine analyser av kommunismen som en teoretisk trosretning,

6

BUL LEVU E

Reportasje

Onsdag 4. april 1990

, "Strategivalg mot år 2000" var det meget aktuelle og interessante spørsmål på næringslivsdagen som ble arrangert av "prosjekt" under Uken. Det var flere sentrale deltakere fra norsk næringsliv, og foredragene kom i stor grad til å ta for seg nødvendigheten av stordriftsfordeler for å kunne hevde seg i et stadig mer internasjonalt konkurransemiljø.

Tekst: NILS A.T. HOVTUN Foto: UKE-FOTO , Forventningene til "minisymposiet" næringslivsdagen var store"og deltakerlisten bestod aven god del prominente og oppdressede gjes~ ter fra næringslivet - men også mange studenter hadde funnet det bryet verdt å ta med seg litt praktisk strategi.

Rektor Leif B. Methlie innledet seminaret med å påpeke at produktivitetsutvikling er avgjørende for NOrge i ~}o-årene. Han nevnte spesielt at avkastningen på risikokapital i dag erfor svak i forhold til våre konkurransepartnere, og at lønnsomhetsbetraktninger må bli en viktigere faktor. Methlie har tro på næringslivsforskning og bedre markedsorientering som midler i omstillingsprosessen.

$ og Zloty Etter denne noe kortfattede og generelle innledningen, tok førsteamanuensis Falkenberg opp temaet "et Europa i ekspansjon", og naturlig nok var øst/vest-problematikk her sentralt. Falkenberg brukte Polen som eksem~1 på den vanskelige situasjon Europa står overfor. - I Polen er det ingen bedriftskultur. Det eksisterer ingen regnskapsstystemer, ingen kjØpslov og de ansatt går med dollar i den ene baklomma og Zloty i den andre. Falkenberg fremhevet også kostnadene frihet egentlig medfører, blant annet langt større ansvar for egen velferd. Han konkluderte med at 0stEuropa nok villeoppleve et brutalt møte med det frie markedet.

Interessant nok kunne Falkenberg vise til vesentlige kontraster mellom 0st og Vest idet utviklingen i 0stgår mot desentralisering, nasjonalisme og uavhengighet, mens det motsatte faktisk i dag er tilfelle i d'et "Euro-istisk"-opptatt Vest-Europa. Han avsluttet et forholdsvis underholdende og uformeltforedrag med å sitere en toppleder i Mitsubishi: "Vi produserede vokte museum".

Ny vekst?

Underholdende kan vel knapt adm. dir. Reidar Michaelsens inn-

legg kalles. At han er toppleder i det halvoffentlige Norsk Vekst som skal bidra til nyinvesteringer i norsk næringsliv, overrasker dessverre ikke. Michaelsen var svært opptatt av at norges forhold til EF blir avklart så raskt som mulig slik at vi ikke opplever at både Sverige og DDR kommer oss i forkjøpet. Han viste til at tidligere' erkefiender nå samarbeider mens norsk europapolitikk fremdeles er preget av mangel på mot, vilje og evne. Ellers etterlyste Michaelsen holdninger som går på bevisst bruk av offentlige midler, og han freml)evet at langsiktig bedring av konkurranseevnen avhenger aven lavere lønnsutvikling enn hos konkurrentene. SOf!! ledd i å skape varige konkurransemessige forbedringer pekte Michaelsen på blant annet størrelse, ledere med bred internasjonal erfaring, politisk stabilitet, bedre transportvesen og fornuftige skattereformer. Avslutningsvis nevnte han at vi stadig sliter med enighet i Norge: - Kanskje er det på tide at f.eks. vårt olympiske blikk heves over et opplandsk kretsmesterskap.

Tankene til Michaelsen er viktige nok, men neppe særlig revolusjonærende, og han virket forferdelig bundet til manuskriptet slik at det hele fikk en noe teoretisk, akademisk vinkling. Forventningene til neste foredragsholdet, EB-sjef Kjell Almskog, var noe større. Dessverre virket Almskog for anledningen forholdsvis spak, og hans betraktninger over "strategiske allianser i norsk perspektiv"kom i stor grad til å kon sentrere seg om integrasjonen med ABB-konsernet. Han innledet caset med å påpeke at det er størrelse som teller for å oppnå posisjoner, og at ABB er et nødvendig redskap for at EB skal kunne realisere egne mål og ambisjoner.

Konkret nevnte Almskog følgende fordeler ved fusjonen: - Vi ble kvitt vår viktigste konkurrent, fikk tilgang til teknologi og dessuten tilgang til nye markedskanaler.

Fusjon som strategi Foredragsholder over temaet "fusjon som strategi i finansmarkedet" var adm. dir. Bjørn Elvestad i Vital Forsikring som er en

blant annet med at ledende foretak pr. bransje blir færre og færre med mer spesialiserte produsenten heter. Grunnen til dette er ifølge Linden stordriftsfordeler og stadig større investeringer i FoU. Han nevnte Carls berg og Tuborg som gode eksempler når det gjelder utnyttelse av volum, flere markeder og større konsentrasjon.

På spørsmål fra Bulle om Procordias på lang sikt vil kjøpe opp hele den norske bryggeribransjen, svarte Linden: - Spørsmålet er feilaktig; her er det ikke først og fremst snakk om oppkjøp, men om sterke strategiske allianser og konsellasjoner. Han mente imidlertid at Tou og Hansa har mye å vinne på synergieffekter, og at Procordiakjøper hvis Tou er villig til å selge.

Adm. dir. i Hansa, Tore Berg, snakket deretter på en ijformell måte om "erfaringer fra nordisk samarbeid". Også han var svært opptatt av stordriftsfordeler, først og fremst innenfor produktutvikling og markedsføring. FQr~~l

ningene forsainarbeidetvu~~

Onarheim bemerket et stort norsk ølkonsumpotensiale.

sammenslutning av NKP og Hygea. Han tok utgangspunkt i at norske finansinstitusjoner er for mange og dessuten for små. Som fusjonsdrivkrefter nev,nte han blant annet endrede rammebetingelser, behov for kompetanse og vekstambisjoner. Prinsipper for vellykkede fusjoner er ifølge Elvestad felles utgangspunkt, at ' prosessen er offentlig og pragmatisk og ikke minst klare ansvarsforhold. De viktigste beslutningene i forbindelse med Vital-fusjonen ble foretatt høsten 1988, og omfattet blant annet organ isasjonsplanlegging, personellgaranti i form av at ingen oppsigelser ville finne sted, bruk av konsulenter, logovalg og lanseringsplaner samt kortsiktig markedsstrategi.

IT-spørsmål var noe senere av sentral betydning. Fremover i 90årene tror Elvestad på flere store fusjoner der aktørene selv vil flytte grensene. Bjørn Elvestad holdt et uvanlig strukturert innlegg som nesten kunne minne om en forelesning av Reve.

Berg at Hansakurine opprettholde sin selvstendighet, gjennomføre langsiktige investeringer, sikre en viktig franchiseavtale med CocaCola samt mulighet for stØrre grad av "internasjonalisering" - det vil for Hansas vedkommende visstnok si å selge over hele Norge og kanskje litt i Sverige også! Erfaringene med samarbeidet er så langt gode. - Tross alt er det lettere å kommunisere med svensker enn franskmenn.

Norsk industristruktur Så var det lunsj og forsamlingen Tredje innspiller i bryggeridevirket noe mellomfornøyd med batten var Nora-direktør Leif Frodet som hittil hadde blitt presen- de Onarheim. Utgangspunktet for terte Stemningen ble ikke akkurat innlegget var na~rlig nok utdrag bedre av at de ellers utmerkede fra Noras egen strategi: " ... for å arrangører nok hadde undervur- sikre en norsk industristruktur i dert tidsforbrUket.pet mann ved å fremtiden~'. Onarheim fortalte på forsyne seg fra et fristende koldt- en engasjerende og folkelig måte bord, og fikk etterhvert satt opp et , om viktigheten av stordriftsfordeeks~bord som bedret si~uasjo~ lerfor~tnorskebedrifte!idethelt? neri. Eflers' kunne det ha vært en· tatt skal kunne overleve som selvfordel å ha reservert kantinen stendige foretak - vel vitende om underlunsjen. Sjefitnerinokanti- ' , at prisdirektør Egil Bakke' satt j nen h~dde visstnok nektet dette, ' salen. S,om årsaker til en stadig men da han kun låner lokalene fta ' større fusjonsaktivitet trakk Onar: skolen (gratis), har han neppe noe heim frem EF'92"uutnyttede syhan skulle ha sagt. netgieffekter, mer homogen internasjonal smak og mer liberalland~ Bryggeridebatt brukspolitikk. MarkedsmuligheTemperaturen i salen steg be- tene innenlands er visstnok heller traktelig etter lunsj da blant annet ikke dårlige, tatt i betrakting av at tre sentrale personer i norsk bryg- det norske gjennomsnittlige årlige gerivirksomhet fikk anledning til konsumet er på 521 målt mot 136 å uttale seg. Først ut var Visekons. I for danskene! sjef Gøran Linden i svenske Procordia som nylig har kjØpt opp vår egen kjære Hansa. Linden frem- Hafslunds erobringer hevet nØdvendigheten aven norInnimellom all nytelsesmiddeldisk struktur og underbygget dette problematikk snek kons. sjef i

BULLEVUE

--

•

~

7

R~portasje

Onsdag 4. april 1990

Hafslund Nycomed seg inn med et innlegg om "industriell modenhet". Aaser viste seg som et ordentlig sjarmtroll der han triumferende kunne fortelle om Hafslunds erobringer på den internasjonale arena. Det langsiktige målet for Hafslund er en årlig gjennomsnittlig 25 % vekst i fortjeneste pr. aksje, og det oppnås ifølge Aaser gjennom konsentrasjon om et fåtall virksomhetsområder. Hafslund Nycomed er også et resultat av en sammenslåing der poenget var at konsernets samlede styrke måtte bli større enn summen av de enkelte enheter. Også Aaser har forstått verdien av strategiske allianser, og Nycomed har blant annet et lisenssamarbeid med sin sterkeste konkurrent Schering. - Det er viktig å bryte tradisjonelle tankemønstre og å øke satsningen på FoU gjennom en strategi basert på ti til femten års horisont.

Ingen arrestasjon Etter en kort og beleilig kaffepause var det dir. Egil Bakke fra prisdirektoratet sin tur. Han innledet foredraget med å understreke at myndighetenes oppgave såvisst

ikke er å "heie på konkurrentene og arrestere vinnerne". - Vinning ved vekst og vinning gjennom fusjon må vurderes forskjellig.

Fusjonsgevinster vil likevel kunne aksepteres dersom det kan påvises teknologiske forbedringer. Bakke trakk blant annet frem SAS som eksempel påatmarkedsmakt ikke alltid gir forbrukergevinster. Han mente videre at volumvurderinger har slått ut rene lønnsomhetsvurderinger, og at vedtak om fusjoner og oppkjØp ofte "skjer på golfbanen". Egil Bakke har tro på pluralisme med vekst nedenfra der myndighetene må sette nøytrale spilleregler for effektiv ressursanvendelse og derved sikre en rimelig fordelig mellom forbruker og produsent.

Bulle spurte om han var betenkt over utenlandske oppkjØp i Norge. - Nei, i prinsippet ser jeg ingen forskjell på en norsk eller en svensk kapitalist. Han ville heller ikke være med på at han var negativ til at de store blir større. - Forutsetningen er at de ikke vinner for mye markedsmakt.

Feilprising Gen. dir. i Norsk Hydro Torvild

Reserve for Aakvaag. - Jeg ville skrevet foredraget uansett.

Aakvaag måtte dessverre melde avbud til seminaret, men til gjengjeld stilte Info. dir Odd Gullberg opp, og som han sa det: - Jeg ville ha skrevet foredraget uansett!

Gullberg mente at IT-teknologien ikke hadde ført Norge videre slik meningen var, og at Norge i dag sliter med liten avkastning på investeringer, dårlig utvikling i produktivitet og høyere lønnsutvikling enn konkurrentene. Han påpekte det paradoksale som ligger i frikonkurrans innen et lite marked kombinert med internasjonal konkurransedyktighet, og dette var nok et av flere spark til Bakke.

Gullberg la også vektpåatstørrelse er av betydning for FoU og muligheter for strategiske disposisjoner. Ellers angrep han prising av offentlige tjenester med kraftprisene som et naturlig eksempel.

- Prisene stiger i Norge og forbruket minker. Deretter selges kraften til spottpris til svensk industri som deretter kjøper opp norsk industri.

Morsom paneldebatt Den siste timen av seminaret var viet til en paneldebatt under temaet "90-årene - næringslivets besøkelsestid". Det var litt synd at debatten ble såpass kort for her var det hØY temperatur og mange vittige kommentarer. Panelleder Ole Berrefjord tok utgangspunkt i den store arbeidsledighetsøkningen og overlot ordet til Nestlederi LO, Esthyr KostØI. Hun fremhevet at full sysselsetting fortsatt måtte være et overordnet mål, men også et virkemiddel. Etter at norsk industri forsømte seg i gode tider, mente hun at det var på tide å satse på vekstnæringer i et fremtidig Europa med miljøprodukter som et naturlig industrielt satsningsområde.

Etter KostØIs innledningsinnlegg, var det fritt frem for de andre paneldeltakere. Michelsen fremhevet at målet måtte være å skape ny optimisme og tro på fremtiden.

Det var bare ordene "ny giv" som manglet. Bakke angrep tankemønstre som "nå slo vi Sverige" i stafetten - i virkeligheten er det jo bare frre mann som vinner. Deretter pekte Onarheim på et ømt punkt i norsk økonomi: - Reallønnen til en industriarbeider er uendret de siste ti år mens kostnadene er doblet. Målet må være å oppnå høyest pris til minst mulig innsats.

KostøI ville tilbake til arbeidstakerproblematikken: - De ansatte må betraktes som medspillere og ikke som motspillere. Aaser kjente seg ikke igjen i denne beskrivelsen. Han mente atlavere pensjonsalder kombinert med lengre arbeids~d er rette veien å gå.

··· ··· s

Prisdirektøren mener at volumvurderinger har slått ut lønnsomhetsvurderinger.

Stort utland Gullberg benyttet etter dette anledninger. til nok en gang å angripe det offentlige: - All vekst i sysselsettingen skjer innen den offentlige sektor. Vi må ikke glemme at jo mindre land,jo større utland! Onarheim tilla at Idunketchup aldri blir noen slager, og atdet gjelder å skape internasjonale merkevarer. Linden avsluttet debatten med å konkludere at hjemmemarkedet er for lite, og at konkurransebestemmelser som gjelder i USA ikke fungerer i Norden - med klar adresse til Bakke.

Fornøyd Bulle benyttet anledningen til å få en kommentar tillønnsoppgjøret fra Esther Kostøl: - Vi er godt fornøyd i forhold til utgangspunk-

tet. Vi satte en økonomisk ramme på 4 ,42% og endte opp med 4,10%. Hun kunne også si seg enig med Victor Norman som har argumentert for at økt sysselsetting må skje i omsorgssektoren uten tilleggsinvesteringer. - Vi har gått inn for økt satsning på omsorg og infrastruktur.

Alt i alt må næringslivsdagen sies å ha vært et meget vellykket arrangement som arrangørene skal ha all ære av. Ofte er det vel slik at planlegging-og gjennomføring ikke alltid står i stil, men her ble slike antakelser med unntak av lunsjen gjort til skamme - middagen var desto bedre.

8

Reportasje

BULLEVUE Onsdag 4. april 1990

Da russerne kotll til Bergen Som en gjenvisitt besøkte 4 medlemmer av AISEC Moskva Norge midt under Uken. Besøket var deres aller første i utlandet. De ble vist rundt på NHH, deltok på noen forelesninger, besøkte noen bedrifter og fikk nyttig informasjon om or.ganisasjonen AlESEC. ELISABETH SAGENG Før jul hadde noen medlemmer fra AIESEC et besØk hos AIESEC i Moskva Sovjet. Et gjenbesøk var så avgjort på sin plass, så til Bergen kom de, 4 unge menn fra Moskvas NHH, med kultursjokk i magen, åpne blikk og et program i Bergen og Oslo som kunne skremme hvem som helst.

-Hvordan er dette besøket blitt mulig, spør jeg. - Åhh, du skal spørre om Gorbatehov nu!! Vi brukte de halt vanlige rutinene for utreise-tillatelse, men det var selvsagt til stor hjelp at AlES EC-Norge hadde tatt initiativet og invitert oss.AIESEC-Sovjet er en ung organisasjon, knapt et år, så vi er her både for å lære mer om organisasjonen og selvfølge-

lig for å besøke våre gode venner. Folk er veldig hyggelige og vennlige. Og det vi har sett av Norge er meget vakkert, slett ikke så ulikt Sovjet. (Intervjueren stiller seg undrende til dette.)

En uke senere treffer jeg dem igjen.

Kultursjokket er blitt noe mindre men øynene er ikke på langt nær så våkne som sist. Programmet er gjennomført og hva er deres inntrykk? - Vi har overvært en forelesning på MiB-studiet som var utrolig bra. Foreleseren engasjerte studentene, det ble diskutert og det så ut til at alle deltok i diskusjonen. Helt ulikt en vanlig forlesning i Sovjet. På MiB er det få studenter, hos oss er det rundt 300. Det er mer rettferdig å sammenligne det "ordinære" siv.øk.studiet hos dere med vårt ordinære. Seminarer hos oss tilsvarer

JeppesKro

- på gateplan ....

I . elg . elg.

4. elg .

S. etg. ~.

Hydranten Røkfritt Røkeriet Paraploksen apnes mars -90 til møter/uformelle selskap

Jeppes Bergens Pizzahus

--..........

gruppeundervisning hos dere, der studentene deltar mer aktivt, stiller spørsmål og diskuterer. Selvom det er altfor kort stund til å kunne sammenligne noe som helst, ser det ut til at basismodellene er de samme. Men de blir brukt forskjellig til de ulike problemene. Dessuten inneholder våre studier andre verdier enn deres, f.eks. det som har med etikk å gjøre. Og vi er mer opptatt av den marksistiske tilnærmelsen enn dere, den representerer en viktig side ved økonomien. Noen professorer er mer opptatt av den marksistiske tilnærmingen enn andre. I motsetning til hva dere i vesten ofte tror, stiller vi fullstendig fritt til å tro hva vi vil . Vi er i Sovjet!!! Professorene oppmuntrer oss til å finne andre tilnærminger enn det de selv har, og til å ha forskjellige meninger. Det er viktig å ha et innholdsrikt og variert studium.

I samtalene med rektor Methlie skal dere diskutere samarbeid mellom NHH og deres universitet. Hva vil dere spesielt ta opp? - Vi håper at universitene skal få bedre kontakt og bli mer bundet til hverandre. Og vi både tror og håper dette kan gjøres ved studentutveksling og professorutveksling. Våre professorer er veldig dyktige og de kan ha mye å tilføre NHH uten at dette må taes negativt opp! Vi har lærekrefter som har lang erfaring både i internasjonal økonomi og fra internasjonale, Økonomiske organisasjoner. Det vil være utrolig nyttig for dere og for oss å finne nye tilnærminger til problemer og til å tenke litt anderledes enn det vi og dere er vant til. Og det vil ikke minst være nyttig for dere å lære vår måte å løse problemer på. Å diskutere felles problemer i fellesskap er også meget nyttig.

Den sovjetiske økonomien og markedet er langsomt i ferd med å åpne seg, og det å få kjennskap til dette markedet og til våre synspunkter er viktig om dere ønsker innpass. Når dere siviløkonomstudenter kommer uti arbeidslivet som politikere,

advokater og økonomer er det veldig godt å ha kjennskap til hva som skjer i vårt land og hvilke muligheter dere har der.

Norge har i flere år prøvd å handle med Sovjet, men med vekslende hell. Hva tror dere hovedproblemene er og hva skal vi gjøre? - Hovedproblemet er i aller høyeste grad byråkratiet og COMECON generelt (kommer det kontant). Når dere skal handle med Sovjet må dere først slåss gjennom 70 år politisk kamp mellom øst og vest, og selvom vi idag er på god gli, blir de ikke borte over natten. Valutaproblemer er også viktig, men det er et langt lettere problem å løse. Vi håper det vil være borte i løpet av noen få år.Dette kan høres ut som rent tekniske problemer, og det er flere andre faktorer som gjør Sovjet og Norge svært forskjellige Skal NOIge handle med Sovjet er det avgjort en fordel å kunne sproget, men også det er et relativt en.kelt problem. Kulturen og de sosiale forholdene er vidt forskjellige. I Sovjet har menneskene en annen psyke og helt andre moralske verdier. Det er vanskelig å lære på skoler og universiteter, men er nØdt til å bruke lang tid, være i landet og lære. (Selv ikke vi kan alt om den russiske folkesjel...mumles det rundt bordet..)

Hvilket sosialt liv har dere ført her i Bergen? Hva har dere gjort? - Vi har lært veldig mye om AlESEC, og håper å kunne fortsette det nære samarbeidet med organisasjonen efter at vi kommer tilbake til Sovjet. Videre har vi besøkt flere bedrifter både i Oslo og Bergen. Bergen Bank her og Norsk Data i OSlo hadde laget veldig organiserte og godt forberedte møter. Banken fortalte om den nært forestående fusjonen med DnC. A v rent sosiale aktiviteterhar vi spist norsk mat... ..Fårikål var veldig godt, men de potetene (raspeballer, sier en i AISEC NHH med et tilfreds smil) var slett ikke noe særlig. Kan det være nødvendig å ødelegge potetene slik? Norsk øl smakte vi bare en gang (ville protester fra nordmennene).

Også har vi vært på konserter !! Dance With A Stranger vasr skikkelig gøy!!

Folk var ganske ville her.! ( (Han danset hele natten med en eller annen norsk jente, blir det berettet under vill jubel så han hørte ikke så mye ... ) Det har vært flere sammenkomster og fester alle dagene, også ahr vi selvfølgelig vært på sightseeing i Bergen. Det aller beste var kanskje å gå rundt på egen hånd. De uformelle møtene og de sosiale sammenkomstene har vært god grobunn for å snakke og diskutere senere på mer formelle møter, blir jeg fortalt før de går til møtet med Methlie.

BULLEVUE

9

Onsdag 4. april 1990

VIVIAN EIKESTAD

Beskriv en siviløkonom med 4 ord?

- Nei, det kan jeg ikke.

H vern ville du plassert på en øde øy?

- Noriega, men han sitter vel i fengsel. Men kanskje han slipper ut en gang, så jeg sier han , er i alle fall en sterk kandidat

Hvem er Leif B. Methlie?

- Hakke peiling!

Hva er likheten mellom deg og Sissel Kyrkjebø?

- Det må være at begge liker å stå på scenen.

Hva er det styggeste du vet?

- Det som gjør meg mest vondt, er forurenset natur.

Livsmotto?

- Gjør mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg.

-

Hvilke 3 ting ville du tatt med deg på en øde øy?

- Min kone og en seng ....

Din største hobby?

-.Tegning. '.

Beskriv en mislykket kveld for deg?

- En kveld jeg har store forventninger til, og der forventningene ikke blir innfridd.

samtidig, og det hadde ikke han fått beskjed om at skulle skje. Da ble han ganske irritert

Hva brenner du for?

- Miljøvern! (unØdvendig spørsmål, svaret var vel gitt på forhånd)

Hva er meningen med livet?

Hva forbinder du med ordet bullasjonssyklus?

- For meg er det å leve et liv i samsvar med Gudsord.

- Ingenting!

Hva kan vi lære av deg?

Hva gjør du når du slår ut håret?

- Har ikke behov for det.

- Jeg tror jeg har evne til å se positivt på det meste, det er kanskje noe å lære bort.

Den største tabben du har gjort?

Hvem ville du gitt en ørefik?

- Det var en gang jeg skulle opptre med en kjent norsk artist, vi skulle ta radioopptak

- Alle som med viten og vilje forurenser miljøet.

Hva synes du om revyen på NHH? - Har dessverre ikke fått sett den, men har hørt at av de revyene som har gått i byen nå, er deres den beste. (når han blir fortalt at revyen kommer på video, svarer han følgende:)- Gi beskjed til folka der ute at jeg måfå se den. Det burde jeg få siden jeg har stått "modell" for en av rollene der.

Arthur Andersen &: Co. hor ~gne avdelinger innen revisjon, konsulentvirksomhet og sJcallerddgivning. Vi er ca. 350 ansalte ~d lontorer i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.

Vi har et nÆrt samarbeid ~d Arthur Andersen &: Co. 's inlernasjonale organisasjon som lotailleller over 47.000 personer. Vdre ansalIe og deres kompetanse er Mr villigste ressurs, bygget opp gjennom et systematisert, internasjonalt viderellldanningsprogram og deltagelse pd varurte oppdrag.

REVISJON OG ØKONOMISK RÅDGIVNING

LEDELSESRÅDGIVNING OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

Revisjonsavdelingen bestAr av 160 personer, i hovedsak siviløkonomer hvorav 44 fra NHH.

Konsulentavdelingen bestAr av 140 personer og utfører tjenester innen ledelse og bruk av informasjonsteknologi. En egen gruppe arbeider med oppdrag innen personal og organisasjonsutvikling. Ca. 40 siviløkonomer fra NHH er blant våre dyktige konsulenter. Vi søker løpende nye kvalifiserte medarbeidere og tilbyr et meget omfattende videreuldanningsprogram i et internasjonalt miljø.

Vårt primære arbeidsområde er å utføre lovbestemt revisjon. I tillegg har vi til enhver tid løpende en rekke spesialoppdrag. Oppdragene omfatter vurdering av foretak i forbindelse med fusjon, fisjon, oppkjøp, reorganisering, akkord, konkurs, generasjonsskifte, børsregistrering o.l.

Vi utfører dessuten ulike oppdrag knyttet til økonomisk styring og internasjonal regnskapsrapportering samt annen rådgivninghjelp på omrMer der det er behov for kompetanse innen regnskap, skall. revisjon, økonomi og finans.

Hovedtyngden av våre klienter er større og ofte børsnoterte virksomheter innen industri, handel og shipping.

Oppdragsmassen er svært variert og våre revisorer vil i løpet aven lO-ue års periode få erfaring fra ulike bransjer, små og store virksomheter, børsnoterte selskaper og iOlernasjonale selskaper

En stor del av våre oppdrag er innen økonomistyring, strategisk informasjonsplan legging, prosjektledelse, utforming og innføring av EDB-systemer, vurdering av maskin- og pakke- løsninger. Våre kunder er innen en rekke bransjer, som bank/finans, handel! distribusjon, industri, olje/gass og offentlig forvaltning.

o

SKATTERADGIVNING Skaueavdelingen beskjeftiger 12 jurisaer.

Våre arbeidsområder omfatter _bl.a. skattespørsmål av national og international karakter, skataeplanlegging, omstrukturering, kjøp og salg av bedrifaer samt generasjonsskifter, merverdi- og investeringsavgifter, bokettersyn og klagesaker, arbeidegiveravgift og trygd, toll- og særavgifter.

Vi bistår med rådgivning overfor klienter i inn- og utland og internt overfor øvrige avdelinger.

Videre utvikler vi dokumentasjon OL jvholder kurs for klienter og øvrige avdelinger.

Vi har et utstrakt samarbeid med våre kontorer i utlandet. I praktisk problemløsing samarbeider vi ofte med økonomene i våre øvrige avdelinger. .

ARTHUR ANDERSEN ~CQ;

Drammensvn.l34 Postboks 228 - Skøyen 0212 0s102 TIf. (02) 46 28 00

BULLEVUE

10

Onsdag 4. april 1990

Påskeferie er en pust i bakken, etter faglige bestrebelser og ikke minst etter UKEN. Det er tid for å sette opp en faglig status, og for å legge opp en eksamens-strategi. Jeg vil be deg se et halvt år lengre, og tenke på hva du skal gjøre til høsten.

Etter påske blir det tått opp nye medarbeidere i Næringslivsutvalget for høsten, til de oppgavene hvor gamle medarbeidere slutter. Dette vil være forskjellige oppgaver - noen prosjektorienterte og noen preget av mer kontinuitet. NU's oppgaver er som følger: Tommy Olsen leder NU vår 90

Bedriftspresentasjoner Oppgavene vil her være å arbeide med rundt to presentasjoner i semesteret, der du er ansvarlig for en av dem og medhjelper i den andre. I tillegg er det innbooking av nye bedrifter i slutten av semesteret.

Trainee-prosjektet Som medarbeider her vil du være

med på MF av stud NHH som jobber endel av studietiden i en bedrift, og også rekruttering av interesserte studenter til dette.

Jobbsenter Her vil du jobbe med å finne ledige stillinger fra avisene, og kanskje også bygge opp en database og lage små hefter fra disse som distribueres ut.

Ekskursjon Som medarbeider her blir du med

Vi på NHH gar pa ,

O

O

på forberedelse, markedsføring, finansiering, gjennomføring og etterarbeid med ekskursjonen som går av stabelen over nyttår 1991.

Det er også vanlig å arrangere en temadag i den forbindelse.

Gjestende Bedriftsleder Her vil en student bli vert for den bedriftsleder som blir invitert til NHH i høstsemesteret. Den inviterte deltar på forelesninger, besøker instituttene, deltar på sosiale

arrangementer på kvelden og gir en gjesteforelesning neste dag.

Etter påske vil vi holde et informasjonsmøte og rekruttere de nye medarbeiderne det er behov for til høsten. Nærmere info kommer!

Økonomisk Forum Dette arrangeres hvert semester og har en debatt over et aktuelt økonomisk tema med kapasiteter fra NHH og næringslivet som debattanter. »F må markedsføres, finansieres, debattanter må hentes inn osv.

Tekst·lV

Tillitsverv

t

Eksamenstid er også tid for valgshow , og til Næringslivsutvalget skal det velges 3 nye inn i styret. Disse vervene varer to semestre, med forskjellige ansvarsom råder i hvert. En skal velges inn som nestleder, ogblir leder våren 1991. De to andre som blir valgt er med på fordelingen av ansvarsområdene Prosjekt, Markedsføring, Bed. pres og Annen arb. markedsvirksomhet (Trainee). Still til valg - du har garantert utbytte av det!

PR PR-arbeidet er blitt lagt større vekt på i år, og vi vil trenge folk til foto, brosjyrer, plakater osv. Her er oppgavene nye og utfordrende.

Media på besøk Vi pleier hvert semester invitere en avis/annet massemedium til omvisning og deltagelse ved NHH for en dag.

K

I BUTIKKEN, Fosswinkelsgt.11 5007 Bergen Tlf.: (05) 961220

. -KOPIER!NG A4 FORMAT ••....••. ~FRA KR. 0.80 - A.TTESTKOPIERING -

FORSTR.lFORMINSK.'-

-~'1b..~RP::x;.~·

VI KOPIERER B L. A .: -- SEMESTEROPPGAVE R

-

-

1. ~

~~-il \e 0-

HOVEDFAGSOPP.GAVER

lIl{r

j

VI LEVERER DISSE FERDIG SORTERT OG iNNBUNDET, ALT ETTER .ØNSKE. APNINGSTIDER:

MANp.-FRED.: _LØRD.:

.::>

... .)0-

.~:+o~. b"f.

- MELLOMFAGSOPPGAVER .-

4

~

-:!>":\. ~ ,

OLE BULLS PL/\SS

...~,;p

_ INNBINDING .•.••.• : ••..•....•.••.•.•.•.••• FRA KR. 15.00

~

9.00 - 16.00 STENGT

-

t-l~.\\ •

BULLEVUE Onsdag 4. april 1990

Reportasje

11

-Friere handel etler 1992 kan gi mindre varebytte!

Professor Victor D. Norman slo an tonen foran et aud. A fylt til randen under Skipsfartskonferansen '90 som ble arrangert forrige onsdag.

Skipper Worse var dessverre forhindret fra å komme, men ellers hadde Skipsfarts- og Transportgruppen klart å samle store deler av det norske shipping-miljøet, og professor Arnljot Strømme Svendsen fikk være konferansier for en lydhør forsamling.

Tekst: JONE FRAFJORD Foto: STO-FOTO

Norman begrunnet sin tilsynelatende paradoksale uttalelse med å dele dagens markedshindre inn i to: offentlige hindre på den ene side, og hindre skapt av bedriftene selv på den andre. Bedriftene forsøker å drive pisdiskriminering ved å segmentere markedene, og man regner med at gevinstene for EF er størst ved å fjerne dette hinderet. Mye av det mternasjonale varebytte har imidlertid sitt opphav i nettopp markedssegmentering som gjerne følger de nasjonale grenser, og full markedsintegrering gjør det umulig åkreveforskjellige priser fra forskjellige kjøpere innen Europa. Handelen kan dermed gå ned.

-"Fortress Europe" neppe noen realitet

Holmgang om KISjormen. BØe (t. v.) vs. Sørensen. Bøe karakteriserte KIS som penger og stål.

For skipsfarten er det likevel ikke den inter-europeiske Beslutningstaking i fremtiden slagferdig Bøe, men skipsverdier og fraktrater ligger allereArlie G. Sterling, president i Marsoft Inc., mente intuisjon de på et meget høyt nivå, og potensialet for kortsiktig asset handelen som er av størst interesse, men snarere handelen mellom Europa og resten av verden. Norman pekte på at vil måtte vike plass for regler og kvantitativ analyse i beslut- play er derfor kraftig redusert. ningstakingen, og fremhevet at beslutninger som til nå har Japan får en mindre andel av et større europeisk marked, og En ikke mindre slagferdig direktør Håkon Sæterøy fra Fivært tatt på ukentlig basis om ikke lenge må fattes daglig. at det derfor ikke trenger bli mindre handel i absolutte tall nanshuset avviste at transaksjonskostnadene i tilknytning Sterling tok videre til orde for et portejøljesyn i skipsfarten, mellom verdensdelene. En eventuell sterk vekstimpuls som til KIS-er er høyere, blant annet med henvisning til de følge av 1992 vil på sin side gi en kraftig langsiktig stimu- grunnet de store variasjonene i kapitalavkastningen. gunstige skattereglene. Han hevdet videre at KIS-formen Tor Wergeland, direktØr ved Center for International hadde gjort det mulig å kjØpe verdens største tankskip på en lans til Europas handel med resten av verden.

Business ved NHH, slo fast at mannskapskvalitet er halv time, og at vi må sørge for at vi i Norge kan bruke den Direktør JarIe Hammer fra Fearnleys AlS mente at et østeuropeisk importbehov for eksempelvis korn kunne peke i utfordringen innen shipping de neste tiår. I tillegg frem he- . enestående muligheten til å kombinere AlS og KIS ved vet Wergeland forståelse for strukturelle forandringer i den finansiering. retning av større sjøtransport, og pekte videre på at problemer i Sovjets oljeproduksjon samt enorme miljøproblemer globale økonomien og markedsinnsikt som sentrale for skipsfaitsledelsen. pga. utstrakt bruk av brunkull, kan forsterke utviklingen Strategi .~c mot mer oljeimport fra fjerntliggende områder. .: ~ Profe.sso! Torger Reve skisserte en strategi mot år 2000 Norman skildret et scenario der Øst·Europa erstattet USA . Opphugging i stor stil? som gikk Ut på å styrke den strafegiske kjerne. Han så videre m nettoimportørland; og ' at effekten for shippingens . Amanuensis Siri Pettersen Strandenes ved Senter for tor seg en videreutvikling av netJverksledelsen, og en utvikvedkommede var negativ. Han hevdet avslutningsvis at anvendt forskning, NHH har foretatt undersøkelser som 1ing mot enkelte megabedrifter og i enda stØrre grad mot et reformene i Øst-Europa neppe vil gi særlige utslag i verdens konkluderer med at stor opphugging som følge av miljøhen- globalt virkefelt. syn- eksempelvis 30% av den totale flåten - kan føre til at produksjons- og handelsmønster før om noen tiår.

Reve karakteriserte skipsfartsnæringen som en sterk kontraheringens (bestillingenes) andel av flåten stiger fra 2- næring, på grunn av den maritime' kompetanse, den høye 3 % til 5-5.5 %. En effektivitetsøkning i den resterende flåten grad av fleksibilitet (som gjelder både organisering og invil altså fange opp det meste av virkningen av opphuggin- vesteringssiden), det totale transportsystem og' ikke minst gen, i følge Pettersen Strandenes. Sivilingeniør Petter Har~ på gninn av den posisjonering som finner 'sted på de den fra Bergesen d.y. mente imidlertid at i alle fall flåten av internasjonale markeder. Som negative faktorer trakk han de store råoljetankskip (VLCC) allerede er utnyttet maksilikevel fram en tendens til flokkmentalitet, en tendens til malt pr. mars 1990. spekulasjonsøkonomi (jfr. ass et play), den risikooverføring Enkelte næringslivsdeltakere stilte spørsmålstegn ved til staten..som nnner sted ved hjelp av skattesystemet og verdien av den brukte modellen, men da mobiliserte forskendelig næringens .fragmentariske karakter. ningsmiljøet ved NHH på bred front og rodde det hele -Det ennye fettere å snakke strategi ex post enn ex ante, reativt greit i land. Det var interessant å få anskueliggjort mente skipsreder Peter T. Smedvig, i virkelighetens verden avstanden som kan være mellom praktikerne i næringslivet er det en evig prøving og feiling som må til. Vårt overonlog de teoretiske akademikere: NHH er kanskje først og nede strategiske mål er ikke å maksimere gevinsten, men å fremst kjent for sine modellbyggere, og det kan tenkes at overleve på lang sikt i de markeder vi har valgt, være bygdenne måten å tenke på ikke blir utviklet så mye som den gende samfunnsborgere og utvikle OS$ ' gjenoOIp. lønnsom burde ute i 'virkeligheten'. vekst når, markedssituasjonen gjør det mulig.

Skipsreder Tharald Brøvig trakk særlig frem troen på -KiS uten fremtid shippingen som næring og det norske KIS-markedet som de -KIS-formen kan ikke møte utfordringene i 90-årene, sa norske ko~kurransefortrinn, -Det norske A-laget slåss mot den tidligere KIS-forkjemperen Øystein Bøe. Bøe er nå B- og C-laget fra andre l;.md, mente Brøvig, som altså også adm. dir. i det børsnoterte Sandefjords-rederiet Ambra, men mente at KIS-ordningen representerte en tilgang på egenkajobbet tidligere i Pareto Finans hvis spesialitet nettopp var pital som også i fremtiden kommer til å spille en rolle. kommandittselskaper.

-I perioden 1986-1990 hadde KIS -markedet en fenomenal Utmerket debattform utvikling, sa Bøe, og Norge fikk som klare vinnere i skipsNok en konferanse har gått av stabelen. Spesielt vellykket farten tilført formidable reelle gevinster, som ville vært syns vi meningsutvekslingen fungerte: foredragene varte i utenkelige uten KIS-ordningen.

25 minutter (i utgangspunktet...) før en på programmet Peter T. Denne perioden var imidlertid preget av lave skipsverdier fastsatt 'opponent' opponerte mot eller utviklet hovedinnSmedvigpå som steg meget raskt, noe som muliggjorde skyhøye gelederens synspunkter fra sin egen innfallsvinkel. Etterpå var vei inn i et vinster på asset play, dvs. hurtige kjøp og salg av skip. det fri tt frem for salen. Dette er et opplegg som vi uten videre for Fraktratene var lave, og det var lav fokusering på driftskvaoppfordrer Oluf og de andre i Symposiet om i alle fall å v.ieærb-Ø:æs litet og driftsoptimalisering. vurdere! skyld tomt Rammebetingelsene og mulighetene for skipsfart ved Og så sender vi imaginære (og derfor rimelige) blomster auditorium. inngangen til90-årene synes gode, mente en kamplysten og til STG.

BULLEVUE

12

Onsdag 4. april 1990

Lei av å studere? Forsvant inspirasjonen sammen den elendige eksamenen i Bed Anal Il ? Stadig flere velger å ta et halvt eller ett år fri, og samtidig realisere en gammel drøm om å få se litt av verden utenfor vår egen navle. For de fleste er det et positivt minne for resten

av livet. For noen få kan det være kilde til irritasjon og problemer fordi flyreisen ble unødvendig dyr, eller fordi man glemte et par enkle ting før avreise. Bulle har undersøkt priser og satt sammen noen gode råd ..

Dramatikk i Lhasa høsten 1987. Kinesiske soldater skyter fra hustakene inn i den demonstrerende folkemengden. Omkring 10 mennesker blir drept. mange av dem ~r barn. I bakgrunnen skimter.man ~å vidt Potala palasset hvor Dala! Lama bodde før han flyktet til India.

En reise verden rundt:

Mellom terror og trivsel Av Geir Olav Håland Petter hadde kjøpt billett verden rundt. Det lille reisebyrået i London hadde lagt opp turen: London-Manila-Lhasa-BangkokFiji-Sidney-Hawai-New YorkLondon. Alt lå til rette for en trivelig tur. Strender, god mat og spennende kulturer. Men Cory Aquino satte en stopper for trivselen i Manila. Omfattende demonstrasjoner og opptøyer.

Og i Lhasa fikk de buddistiske munkene nok etter flere tiår med kinesisk terrorvelde. En rekke mennesker ble drept. Politiet drev klappjakt på turistene om nettene. Og Petter måtte forlate Lhasa i all hast.

I Bangkok var det fredelig.

Endelig. Og hjemme kunne man endelig puste lettet ut. Krigstyper i Dagbladet og VG om unntakstilstand virket ikke direkte beroligende på bestemors dårlige

hjerte.

Men det var før Petter landet på Fiji. Til en ukes badeferie.

TroddePetter. Men der var det også uro. Og badeferie ble det dårlig med. Derimot ble det hurtigste fly til Sidney. Til fred og ro og fordragelighet.

Ja, og hva så ? Det er en sann historie. Med visse subjektive modifikasjoner. Den skriver seg tilbake til høsten 1987, og den illustrer ganske godt hverdagen for en "uheldig" globetrotter på reise gjennom verden. Men den forteller også historien slik de der hjemme oppfatter den.

Usikker. Farlig. Og det er en reise verden rundt nØdvendigvis ikke. For verden er som en elv.

Ute i strømmen er det turbulent.

Inne på bredden går livet sin vante gang. Og der velger de fleste ryggsekkturister å oppholde seg.

Men det stiller også endel

spørsmål om hvordan vi, du og jeg, oppfører oss på den store reisen verden rundt. Hvilken forståelse vi har for lokale problemer. Og hva ufattelig fattigdom og undertrykkelse betyr for oss såsnart vi blir vant til det. I land som er så fattige at folket bare har råd til et usselt skur, og et TV til å ta inn reklamen fra The Coca Cola Company. Eller når man spiser Pizza Milano på en restaurant i Nepals hovedstad Kathmandu, samtidig som landet beveger seg på grensen av totalt sammenbrudd.

Da blir man lett distansert fra dagens trivialiteter. Og så priser man seg lykkelig over hvor godt vi har det i Norge. For det er det jo..

God reise. Mange har sagt det før, det kan lyde patetisk, men jeg skriver det likevel: Du er ikke den samme når du kommer hjem.

BULLEVUE

13

Onsdag 4. april 1990

1

re1se Verden A" la carte TOG

6 Gode råd på veien

FLY

Transsibirske lavsesong Transsibirske høysesong Interrail "nterrail med båt Interrail over 26 år Peking-Xian (Rimeligere hvis man får kinesiske jernbaner til å akseptere lokal valuta)

4900,6800,1560,1870,2490,:" 300,-

BUSS Lhasa-Kathmandu ca 300,Golmud(indre Monggolia)-Lhasa ca 200,Thailand: Svært rimelig å ta buss.

Gode bussforbindelser.

U ten ansvar for høyere eller lavere priser. Prisene kan variere endel avhengig av sesong og flyselskap. o

REISEBYRAER Blant rimelige reisebyråer kan nevnes Univers Reiser i Bergen. k Reisebyrå i Oslo og David Reisebyrå i Drammen. OBS! "Kvaliteten" på reisene som formidles her er ikke alltid den beste.

Dvs at man flyr flyselskaper som kan være litt fremmedartede f.eks pkistanske PIA og Bangladesh Biman. Det finnes dessuten en rekke rimelige reisebyråer i London som kan skreddersy meget rimelige jorden rundt reiser. Man finner reisebyråer både på Earl Court Road og Bromton Road. Du finner adressene i South East

Oslo-Bangkok tir Bangkok-Oslo Bangkok-Singapore London-Bangkok Oslo-Bombay tir Oslo-New Delhi tir Bangkok-Kathmandu tir Oslo-Hongkong Oslo-Jakarta tir Oslo-Peking tir Oslo-Tokyo tir Oslo-Karthoum Oslo-Manila tir Oslo-Amman Oslo-Guatemala tir tir Oslo-Mexico C. tir Oslo-Barbados Oslo-Managua tir Oslo-Caracas tir Bergen-Rio tir Oslo-Santiago tir Oslo-Montevideo tir tir Oslo-Istanbul Oslo-New York Oslo-Los Angeles tir London-New York Oslo-London-Paris-Oslo Oslo-Paris-Barcelona London-Oslo Oslo-New YorkLos Angeles-Oslo Jorden rundt Oslo-BangkokKuala Lumpur Los Angeles-Oslo

5700,2100,500,. 2400,6700,6700,1500,7000,8000,6000,?900,3700,7800,3600,5400,5400,5400,5400,5400,7800,8500,7900,3000,1700,3800,1000,2400,3000,-

Den Gule Bibel er den blitt kalt, Tony Wheelers berømte bok "South-East Asia-on a shoestring" Boken er meget viktig, ja nærmest en total nødvendighet for budsjettbevisste ryggsekkturister.

Boken inngår i en serie fra forlaget Lonely Planet. Men les gjeme enda flere bøker f.eks om kultur og språk. Det gir en uvurderlig innsikt i de områdene man besøker. For dem som ønsker å dra til latinamerikanske land er boken " Southamerican handbook" svært nyttig.

Malaria.

Det kan være et styr uten like å holde rede på hvilke vaksiner og tabletter man skal ha. Kontakt Infeksjonsfore- byggende. kontor ved Haukeland Sykehus. Tlf 973350. Og smØr gjerne litt tykt på når de spØr hvor du skal reise. Så kan man legge om reiseplanene uten å måtte tenke på japanske hjernehinnebetennelser og andre ubehageligheter.

Penger.

Er kjekt å ha. Men ta ikke med deg for mye kontanter. De er så greie å stjele. Reisesjekker og VISA-kort er bedre. Du kan f.eks. bruke VISA-kortet ditt i minibankene i Thailand og Singapore. Men reiser du til Nord-Thailand kan det være en fordel å legge igjen verdisaker før man reiser inn i jungelen.

5000,-

Reiseforsikring.

9500,-

Det kan være en fordel å være forsikret i et selskap som yter skade hjelp på stedet. Noen forsikringer kan det være hØY egenandel og vanskelig å få tilbakebetalt noe ved tyveri av f.eks. fotoapparat.

Studentkort.

Meget anvendelig. Særlig hvis du skulle stå overfor en kineser som mener du per definisjon cr millionær. Dog; det er ikke alltid det virker. Men ta likevel med INTERNASJONALT studentkort.

Sommeiferien i Thailand ?

Interrail er billig og Thailand blir dyrt. Det er en vanlig oppfatning. Men er det egentlig slik? Et lite eksempel kan kanskje rokke ved denne holdningen: 4 uker Interrail 7000,4 uker Thailand m/fly 8000,Forskjellen er bare 1000 kroner. Mindre enn du trodde ???

I

I I

Post.

Etter noen måneder på reise synes selv den tøffeste i klassen at det er stas å å få bekreftet at man er i live. I de aller fleste byene verden over kan man sende brev fra Norge til hovedpostkontoret som vil oppbevare brevene i noen uker eller ~å­ neder. Adressen i Bangkok er f.ekS": Ola Normann General Post Office (GPO) Bangkok Thailand

14

Uken

Etter 17 daget med mer eller mindre intensiv festing (helst mer), var Uken -90 over. Plutselig var alt man hadde gledet og forberedt seg til gjennom lange vinterkvelder tilbakelagt. Borte. Men før det var helt slutt gjenstod grande finale - med alternativrevyen "Ris i Kabel" og konsert med svenske kryp som hovedattraksjoner. Ølet fløt, og luften lå som grå grøt over en studentmasse som var fullstendig klar over at dette var siste sjanse på en evighet til skikkelig røl p.

Tekst: MARIA STENVOLD Foto: OR VIL FOTO Siste punkt på aktivitetsplanen for mange av gruppene i Uken var vorspiel før alternativrevyen, så det var en allerede noe animert forsamling som styrtet inn i aulaen for å kapre plasser med god utsikt til scenen. Både forventningen og støynivået var høyt. Hva hadde revyseksjonen tenkt å stille opp med? Tangatrusene var jo allerede integrert i den opprinnelige revyen ...

Det hele startet uskyldig nok med en reprise på Batman, til ære for tv-kameraene. Ingen endringer der. Etter hvert som det skred fram ble det imidlertid både kostymebytter og rollebytter, forandret progresjon i handlingene og stripping. (Ingen internunderholdning på NHH uten sistnevnte).

Fire nummer som var blitt tatt ut av revyen før den ble vist for allmennheten ble i dag tatt fram igjen. Minibanksketsjen, der Lennart blir offer for de reneste "1984"-tilstander ved at minibanken på hjørnet har fullstendig oversikt over all hans gjøren og laden i tillegg til de finansielle detaljene, satt godt. Den burde ikke vært fjernet i utgangspunktet.

De bergenske uteliggerne sjarmerte også, med sjelfull blues og ditto munnspill.

Alternativrevyen ga ikke bare aktørene muligheten til å gjøre sprell, de andre gruppene i revyseksjonen fikk også lov til å kjenne rampelysets svette varme. Dette var noe de fleste benyttet seg av.

Lyd var først ut med babysangen.

Et søtt, om ikke alltid like vellydende, hjertesukk fra den gruppa som antakeligvis har fått slengt mest dritt etter seg under Uken.

Kostyme/design stilte opp i Barbie-nummeret. Ikke tilfeldig, vil

jeg tro, ettersom disse kostymene nok hadde kostet en del timers arbeid. Mye arbeid hadde også scene/kulisse hatt med den håpløse sketsjen med vikingskipet, ifølge ryktene. Kulissene var der det eneste som var verd å se på. Uansett var det det eminente ukeorkesteret som stod for det beste innslaget fra den kanten. Faktisk etav de beste i hele "Ris i Kabel".

A capellaen med Øystein Økland som forsanger var glimrende. At de også eksponerte kroppene sine både i dette innslaget og senere, var muli!!ens:et utsla!! av behovet fo r il komme mer i søkelyset.

Kapellmesteren kastet endog alle plagg til ære for publikum. For å sitere en eller annens uttale, var det heldig for han at han spilte gitar, og ikke tverrfløyte.

Eksponert seg selv fikk også en av aktørene fra revyen -88, nemlig Lars RØnning, der han stod og imiterte Anderz Døving to meter fra .originalen. Originalen forlot for øvrig salen etter dette innslaget, etter å ha blitt uthengt mer enn hva som kan kalles akseptabelt.

Vel har en instruktør en utsatt posisjon og bør derfor stå for et hugg, men en så ondskapsfull latterliggjøring var unødvendig.

Ellers var revyen mye preget av mannfolk i kjoler og kaotiske tilstander. Akkurat som forventet.

Vi fikk enalternativrevy som drev gjøn med alt. Og publikum var i det store og det hele godt fornØyd - og la etterpå veien strakt ned i Fuken for å få brukt opp plingkortet. Tidsnød var det imidleltid neppe noen som fikk, ettersom The Creeps ikke entret scenen før klokken halv fire ... Riktignok spilte Auctioneers i Campus i mellomtida, og ølet rant til tider gratis i Fuken, men for mange slitne fukensjonærer ble ventetida lang.

BULLEVUE Onsdag 4. april 1990

BULLEVUE Onsdag 4. april 1990

Uken

15

r

r

Stor stemning i salen p책 Creeps!

Alle menns store skrekk-책f책 tingen fast i en stubbe?

BULLEVUE

16

Onsdag 4. april 1990

Tre dager i Oslo Solskinn, lange dager og studentpolitikk STYRET NHHS

Står vi på barrikadene?

I sin kritikk av revyen skriver Studvest at det er flaut at studentene på NHH synger om solidaritet studenter i mellom,fordi studentene på NHH aldri har stått på barikadene. Denne leder skal ikke bli en kritikk av kritikken ,dels fordi UKENer et tilbakelagt stadium og dels fordi alle har rett til å si sin mening. Grunnen til at jeg likevel nevner Studvest er at det som stod i kritikken avspeiler endel holdninger som ligger gjemt,og nøkkelordet her er samarbeid og respekt.

Vi er alle flinke til å påpeke feil ,og da særlig hos andre. Det er vel i og for seg greit nok, verre er det når jakten på feil fullstendig overskygger observasjonevnen for det som er bra.

Det er ganske symtomatisk for hele vårt samfunn, vi sitter på hver vår haug (ofte bokstavlig talt) og kritiserer alle andres aktiviteter .. Politikere er ubrukelige, studentene på "høyden" er manisk depresive og tiltaksløse,innvandrerne er snyltere osv. Det kan fortsettes i det uendelige, og vi er alle eksponenter i mer eller mindre grad. Se bare under UKEN. Jeg er sikker på at mye irritasjon og åpenlys krangel kunne vært ungått med mer samarbeid og respekt for hverandres arbeid. Problemet er bare at dersom man jobber på et prosjekt så er det lett å få skylapper for alt annet, samtidig som kolliderende interesser ofte oppstår.og dermed gjør sitt til at konflikter oppstår.

Nå er det et ord som kanskje også er dekkende for endel av de problemene som skisseres opp, misunnelse.

Det ordet vil jeg ikke trekke for mye inn fordi det er irrasjonelt og er dermed uegnet for debatt. Men vi må være klar over at mye kritikk nok har sitt utspring i misunnelse. Så jeg oppfordrer alle stud.NHH til å synge "studentenes sang" så mye de orker, og samtidig oppfordrer jeg om å benytte samarbeidets linje i foreningen.

Vi er nemlig bare en av flerehauger og bør vise respekt for hverandre,og andre.

ACTUS v/ Henrik

ANNONSE

Vi satser på kvalitet og service.

Du treffer oss 5. min fra NHH, Helleveien - 126 tlf.: 25 83 92 eller i byen, Strandkaien 2, tlf.: 32 31 51

.-

frisørsalong 'I

TlF.: (05)'25 83 07 ' ,

" HELLEVEIEN 128, . 5000 IlSERCi~__ _ ___

Det begynte så bra med en god natts sØvn over hardangervidda og frokost på "Royal Christiania". Etter det brast mange av mine høye tanker om norske studenter, og norske studentpolitikere i særdeleshet.

Selvfølgelig kan du ennå ikke gjette deg til hva som skal bli fortsettelsen av dette, men det er altså et forsøk på å få deg som ikke er interessert i studentpolitikk til å lese litt om det likevel, fordi du kanskje kan få interesse for det etter å ha lest de etterfølgende linjer.

Iallefall bør du få opp øynene, om ikke før så iallefall når du en dag ikke får plass på lesesalen, selv om du kommer klokken 08.00!! Jeg tuller nemlig ikke når jeg sier at det kan bli resultatet hvis våre "ledende studentpolitikere" får det som de ønsker det. Nå snakker jeg selvfølgelig ikke om studentpolitikere i våre politiske partier, ieg snakker om de som styrer din fagorganisasjon (NSU). Åpning av all høyere utdanning er nemlig et av mange krav som fikk bred tilslutning un Norsk Studentunions landsmøt Oslo 29. - 31. mars.

Hvorfor blir så slike krav ved spør du deg kanskje, en av grunn ne er at du og dine like ikke s' deres mening om det, fordi interessen for studentpolitikk er så liten blant den vanlige student at radikale element kan kontrollere organisa sjonen gjennom udemokratiske valgordninger. Eller hva sier du til en valgordning der den grupperingen som har simpelt flertall får all makt, rettferdig?

Har du lyst ut i Europa kanskje?, et 1/2 år i et annet land med andre undervisningsmetoder, ny kultur og

nye venner. Flott at du har lyst, men du må nok fortsatt finne deg i hard konkurranse om plassene og stipendene, Norge bør nemlig ifølge NSU ikke bli medlem av Erasmus programmet som er EFs program for studentutveksling i Europa. EF har nemlig bare et mål med dette programmet og det er å øke sin egen produktivitet og studentenes "markedsverdi", de har med andre ord bare økonomiske målsetninger med programmet. Noe som beviser dette er at det så langt er hovedsaklig studenter ved økonomisk/administrative- og tekniske studier som kan benytte tilbudet, og vi er jo som kjent bare interessert i penger, prestisje og produktivitet. Tror du det ikke?, hadde du bare hatt rett, men det er dessverre slik radikale studentpolitikere tenker og argumenterer.

Nå har du sannsynligvis enten funnet ut at dette var en dårlig artikkel likevel, eller så har du kanskje 1yst til å vite mer om hva som skjedde på NSUslandsmøte. VisomvardeThar iallefall lyst til å fortelle deg med klare ord hva som ble vedtatt og hvem som ble valgt. Vi har også lyst til å vise at disse vedtakene ikke gir uttrykk for den vanlige norske students holdning, for at det skal kunne gåanmådu ta deg tid til ålese den informasjonen som vi vil distribuere, eller aller helst komme på Foreningsmøte og diskutere disse viktige spørsmålene. Du kan også gi faen og la det skure og gå til Aud Max er fylt av 500 siv. øk. studenter og det står 1500 på parkeringsplassen og får overføring på storskjerm. Før det er jeg ferdig sier du kanskje, det er jeg også! men jeg kan likevel ikke sitte stille og se på at det skjer.

BULLEVUE

1

Onsdag 4. april 1990

S

ret

.

.

Il

.

Ord og handling er også nødvendig. Totalt tror jeg ikke dobbeltverv har noen særlig praktisk innvirkning. Det blir litt skjev arbeidsfordeling en periode, der de langsiktige strategiene kanskje blir litt neglisjert.

Det er vel hovedkonsekvensene. Men de andre får svare for seg selv.

Store ord og tomme løfter? Eller har Actus klart å realisere noen av sine visjoner? Er studentene engasjerte? Er foreningsrnøtene bedre? - og har styret klart å tenke langsiktig midt oppi all Ukejobbing?

VIDARSCHEI Bullevue har snakket med leder i styret, Peter Torgeir Nylund, for å høre hva han selv mener Actus har fått utrettet i lØpet av noen hektiske vårmåneder..

Foreningsmøtene Ett av styrets kanskje viktigste mål har vært å skape engasjerte studenter.

Skal vi dømme etter oppmøte på foreningsrnøtene, så er vel resultatet heller dårlig. (Skjønt det vil være for enkelt å gi styret all skyld for dette; det fins nok mange studenter som burde ha dårlig samvittighet.) Men hva har Actus forsøkt?

-Det er ikke lett å trekke folk til foreningsmøtene. VG-syndromet gjelder.

Foreningsrnøtene må være underholdende. Vi har jo forsøkt å prøve noe nytt, bl.a suppeservering. Vi har også

forsøkt småbord, men det fungerte ikke. Generelt er det vel spesielle saker og kjente personer som trekker folk.

-Dere fortalte i Bulle før jul at dere gjennom en undersøkelse ville forsøke å finne studentenes meninger om organiseingen av forenigsmøtet ?

-Ja, men det har vi ventet med fordi det forrige styret hadde gjennomført en lignende undersøkelse.

-Hva med velferdssekretæren som det skulle jobbes med?

-Vi har fått ansatt en sosialrådgiver som arbeider noen timer en dag i uken.

Pågangen har ikke vært så stor, men stor nok til at behovet eksisterer.

Dobbeltverv -Mange i styret har hatt "tunge" ukeverv som aktør og gruppeledere. Er ikke et slikt dobbeltarbeid betenkelig?

-En slik sak har to sider. Man kan naturlig nok ikke yte så mye i en av

Peter Torgeir Nylund jobbene som en kunne dersom man unngikk dobbeltverv . Et annet poeng er at man opptar en fukensjonærjobb.

Samtidig er det viktig å være engasjert i det som skjer her på skolen. Og en synliggjøring/integrering blant studentene

S m osiet

Planer og ord Symposiet er i rute. Symposiekomiteen har jobbet med planleggingen siden november i fjor, men noen navn og tema vil ikke leder OlufUlseth ut med ennå. Men skal vi tro Oluf - og det er jo ingen grunn til noe annet - så blir Symposiet 4. og 5. mars-91 absolutt noe å være stolt av.

personaldirektØr når jag kom hem, att når vi skall anstella civiløkonomer, så tycker jag vi skall komma ihåg de som kommer från Norges Handekshøgskola, darfor att de har gjort ett gott intryck på mig".

ressurspersoner som vi prØver å trekke veksler av . I rådet har vi fått Victor Norman, Tor Maursund (adm. dir. Kreditkassen), Egil Abrahamsen (styreformann i Norsk Hydro/Veritas), Knut Kloster sen., Egil Gade Greve (adm. dir. i DnB) og Helga Hernes (inst. for samf. forskn. i Oslo).

Disse personene vil vi samle en gang vår/høstfor å få inputs og for å bedre vårt kontaktnett.

-Hvordan er innstillingen til symposiet blant næringslivstoppene?

-Stort sett får vi god respons. 89komiteen har gjort en glimrende jobb, noe som letter vårt arbeid voldsomt. Og det er viktig at vi er profesjonelle i alle ledd. Det betyr mye for NHH's stilling generelt.

Hør bare hva Bo Berggren (Stora fra Sverige) sendte i brev etter forrige symposium: "Jag måste, utan några som helst forbehåll, tilIstå att det var i sitt slag ett av de mest velarrarrangerade symposier jag deltagiti. .... jag sade till min

Økonomi -Er hovedsponsorene klare?

-Ja, de kan faktisk akkurat bekreftes. Vi får 100 000 fra henholdsvis EB, Kreditkassen, Digital og Norsk Hydro. Det økonomiske fundamentet skulle derfor være i orden.

-Har dere lært noe organisasjonsmessig av Næringslivdagen?

-Ja, jeg var imponert over hvor bra organisering de hadde opprettet på forholdsvis kort tid. Det samme gjelder Skipsfartskonferansen.

-Til slutt; har det vært et tungt arbeid til nå?

-Tja, det er en fin gjeng, så det går stort sett bra. Mye av arbeidet går på å organisere seg sel v.

Vi ønsker og håper at symposiegjengen klarer å organisere både seg selv og andre.

Tekst: VIDAR SCHEI Foto : OVE H. BRUDL0S

i"'-

I

1

Bullevue har møtt en opplagtsymposileder som gjeme fortalte om planene for et av NHH' s største og mest prestisjetunge arrangement.

-Hva har dere kommet i gang med?

-Det første vi gjorde var å gjennomgå hvilke mål vi stilte oss. Vi kom frem til tre hovedpunkter : Folk skal ha lyst til å komme. Folk skal ha lyst til å komme igjen, og vi ønsker å engasjere studentmassene. Det neste vi gjorde var å finne ut hva vi ville med tema.

Men det kanskje viktigste vi har gjort er å kontakte mange mennesker; tidligere arrangører, ledere og andre som har kunnet bidra med gode tips.

Symposieråd -Nytt i år er at vi har forSØkt med etsymposieråd hvor det sitter seks

Langsiktige mål -Hva blir hovedoppgavene i tiden fremover?

-Målene er forsåvidt de samme som før. Vi ønsker å få foreningsrnøtene til å fungere skikkelig og å engasjere folk.

Viderevil vi jobbe for å få en "helhetlig profil" på studiene. Særlig vil vi forsøke å etablere et kontaktnett med utlandet. Konkret vil dette si bl.a. planseminarer og sosial utveksling. På kort sikt håper vi at alle verv blir besatt ved valget 11. mai, og et godt informasjonsopplegg i samarbeid med høyskolen om fremtidig profilering.

Bullevue ønsker Actus lykke til i arbeidet med å skape engasjerte studenter!

"

18

Uken

BULLEVUE Onsdag 4. ap ril 1990'

Fra en svunnen tid. ••

Hvem koser seg mest?

. Notodden Blues-ga alt.

BULLEVUE

19

Uken

Onsdag 4.aprll 1990

Det ligger dobbe/spent bak når NHH går foran.

Kom melkesyre, kom!

Ville gjort det samme en gang til.

UkesjefHans Atle Bale er bare full av lovord om erfaringene som sjef for 692 fukensjonærer, nå når det hele er over. Og det eneste han er villig til å si at han er misfornøyd med, er at han ble syk på Grande Finale. Ellers er Hansa totalt sett fornøyd med Uken, og for han er det helhetsinntrykket som teller, enkelte småklikk som har skjedd underveis blir uvesentlige.

Tekst: VIVIANEIKESTAD Foto : OVE H. BRUDL0S

Hansa forteller at det er litt rart at Uken er slutt, at hver spiker rives ned og at det som han har jobbet med i ett og ethalvtår,plutseliger ferdig. - Det har vært lærerikt, interessant, morsomt men også slitsomt å ha ansvaret for alle fukensjonærene. På spørsmål om hva det har kostet av tid og krefter, forteller Hansa at med det samme han var valgt, var det mest jobbing på kveldstid. I høst begynte arbeidet å gå ut over både fritid og fag, da jobbet han på heltid.- Og nå på slutten var det kun Uken. Men jeg gjorde meg ferdig med l. avdeling til vanlig tid, og fant ut at jeg heller ville

bruke ekstra tid på 2. avdeling.

Hansa er enig med lederen i forrige nr. av Bulle,atdetharvært en del kommunikasjonssvikt i Uke- organisasjonen, og at en del av all den hemmeligholdelsen som har vært, kan skape problemer. Det må nesten bli en del problemer når det er 700 fukensjonærer og omtrent kun en oppslagstavle til å informere på. Men jeg tror at det at en del ting skal være hemmelig, er med på å skape gruppeidentitet, og fungerer som motivasjonsfaktor. Og det er mitt inntrykk at det er en del av gleden og spenningen at konseptene til de ulike gruppene holdes hemmelig. Men disse problemene er noe neste Uke- styre bør være obs på.

Når det gjelder økonomien, er

- Det gjelder å gi alt, og dajeg ble sykpå Grande Finale, tok jeg det som et tegn på at jeg hadde gitt alt ... ikke Hansa villig til å gå ut med noe tall, fordi dette vil bli ren spekulasjon. - Men vi budsjetterte med 550000 i overskudd, og det regner vi med skal holde.

På spørsmål om det er noen erfaringer han har gjort som han setter særlig pris på, svarer han at det er vanskelig å skille ut noe

spesielt. - Men det er noe eget å lede en organisasjon der alle arbeider gratis og der alle har tro på det de driver med, og går inn for det med en slik glØd som fukensjonærene gjør. Ellers forteller Hansa at han også har lært litt om seg selv, blant annet hvordan han reagerer i stressede situasjoner.

Under Uken 88 var Hansa infosekretær og det syntes han var gøy. - Men da fIkk vi rammene ferdig servert, ogjeg hadde lyst til å være med å legge rammene og skape et fundament for Uken. Det er som å sette opp en forskaling, og så ha sement opp i og se om det står For Ukekonseptet, den ånden og Ukegløden som fInnes er helt spesiell. Den engasjerer mange forskjellige mennesker, mange av dem har aldri sett hverandre før, men de går sammen og får noe til.

- Hvilke egenskaper har Hans Atle Bale som gjorde at han kunne ta denne jobben, spør jeg. - Jeg gjorde meg opp en del erfaringer og meninger forrige gang det var Uke, og det mener jeg er viktig.

Man bør ha litt erfaring med Uken for å kunne ta en slik jobb. Videre

hadde jeg rikelig med motivasjon, og det bør man ha- både ekte og stabil motivasjon. Dessuten må en være klar over at det koster, både ovenfor studier, familie og venner hjemme. Og så tror jeg at jeg har evnen til å kommunisere med andre mennesker og at jeg har ganske høy toleransegrense.

Det er også viktig å lære seg å slappe av om ting ikke funker, og å innse at dette tross alt bare er en studenteruke- ikke hele verden.

Om ting går litt galt er det bare vi innad i organisasjonen som vet det - ikke bergenserne, så sant det det gjelder ikke er offentliggjort.

Da er det bare å stikkehodet opp om kanten og si til seg selv at dette er en studenteruke.

Som avslutning ønsker Hansa å påpeke at det er viktig å takke alle fukensjonærene, og at alle fortjener å bli trukket frem. - Dette høres sikkert lettkjøpt ut, men det er slik det er. I Uken er det en for alle- alle for en. Og vi fikk bevist i en par situasjoner, at når det virkelig kniper, er alle med og gjør en innsats. Det er vel noe av det som gjør Uken så spesiell- at vi er en gratisarbeidende horde.

. . . . . . . . . . . . . ._ - - - -- - - - - - _.,- ----

'r ~-'-"==~~ - ~========-

BULLEVUE

20

Onsdag 4. april 1990

FINANSGRUPPEN

BRIDGEKLUBBEN

Børs·90

BRIDGERESULTATER 27.3.90

KPMG PEAT MARWICK Bedriftspresentasjon avholdes 24 april i aud B kl 1900.

Påmelding innen fredag 20 april.

KPMG PEAT MARWICK er 100% norskeiet, men medlem av KPMG som er verdens største revisjons- og rådgivningsselskap med mer enn 50.000 ansatte i over 100 land. De tilbyr tjenester innen revisjon, bedrifts, skatte-, og EDB-rådgivning. KPMG PEAT MARWICK har ca 250 ansatte i Norge, og har kontor i de største byene.

De har ca 15 ledige stillin ger innen revisjon.

Intervjuer blir avholdt 25 april.

Bevertning i Anne Madam etter presentasjonen.

BEDRIFfSPRESENT ASJON CONOCO vil avholde bedriftspresentasjon onsdag 04.04.90.

De har 2 ledige stillinger for nyutdannede siviløkonomer i Administrasjons- og Finansavdelingen.

Arbeidsoppgavene vil hovedsaklig bestA av: - Økonomisk planlegging og analyse av ulike prosjekter og forretningsområder - Investeringsanalyser - Budsjetteringsarbeid, henmder utarbeidelse av driftsbudsjett og investeringsbudsjett - Kostnadskontroll - Regnskapsføring - Rapportering til ledelsen i Norge og hovedkontoret i USA'CONOCO har i tillegg behov for 2 sommervikarer i Administrasjons- og Finansavdelingen.

Disse stillingene vil passe best for 3.kullister.

Tid: Onsdag 04.04.90 klokken 1900 Sted: Aud. C Påmeldingsfrist: Mandag 02.04.90 klokken 1200.

Det vil bli bevertning i Klubben etter presentasjonen.

Intervjuer vil bli avholdt torsdag 05.04.90.

På grunn av manglende oppslutning ble vi dessverre nødt til å avlyse børs spillet dette semesteret. Men muløigheten er til stede for at vi gjør et nytt forsøk til høsten igjen, og da bør NHH -studentene kjenne sin besøkel· sestid!

Børs-90 er et spill hvorlagene, som bestAr av 1-3 personer foretar fiktive plasseringeri verdipapiremotertpå Oslo Børs. Det lagetsom oppnår høyest avkastning, mottar derimot en høyst ekte premie.

Bor det en spekulant i deg, bør du ha øynene åpne til høsten!

HANDELSGRUPPEN Vi har ennå et par arrangementer før semesterslutt. Den 24. April er det bedriftsbesøk hos TORO. Det blir foredrag over temaet "Fra ide til produkt", det blir en liten omvisning i fabrikken og vi får selvfølgelig smake av Toro's sortiment.

Godbiten i vårt program kommer den 10.-11. mai. Da reiser vi til Hardanger, nærmere bestemt til Kvam kommune for å se på næringslivet der. Vi skal besøke Kværner Fjellstrand (produserer hurtigbåternylig blitt en del av Kværnerkonsernet), Bjølvefossen (en FeSi - bedrift, Elkem har stor eierandel). Vi skal også få representanter fra reiseliv til å uttale seg om utviklingen i den bransjen. Vi skal overnatte på Hardangerfjord Hotel, et av de fineste i området. Så sett av disse to dagene, og bli med Handelsgruppen på blomstringstur til HardangerI Prisen er kr. 300, og da er reise, middag, overnatting og frokost inkl. 1 Handelsgruppen ønsker alle sine medlemmer en riktig GOD pASKE!

SAKKEUS

l. Ketil - Per Helge 2. Barbro - Stein 2. Stein Atle - Ole Johannes 4. Odd Rune - Jarle 5. "Team Bear" 6. Morten - Anders 6. Rolf - Frits 8. Hans - Liv 9. Eivind - Roar 10. Bodil - Per Anders 11. "Strong Pass" 12. Elisabeth· Jostein

130 125 125 122 120 114 114

108 101 96 84 81

59,09% 56,82% 56,82% 55,45% 54,55% 51,82% 51,82% 49,10% 45,91% 43,64% 38,18% 36,82%

Ketil· PH dro endelig hjem en etterlengtet kveldsseier, forøvrig den første siden debuten høsten 88! Selv om undertegnede klarte å passe(1 I) makkers 1ID (det ble 12 stikk...)etter opplysende dobling(rned 15 hp) etter motpar· tens åpning i 1KL, ble det i all hovedsak meldt og spilt bra ved bord nr.l.

Barbro· Stein er iferd med å fmoe igjen formen. Igår ble det kun fem spill under middels, hvilket er meget bra. Hadde ikke Barbro vært så pågående i sin "cornpetitive bidding", ville resultatlisten sett enda bedre ut for paret.

Ole J ohannes er ferdig med UKEN's aktiviteter, og spilte i går sammen med Stein Atle. Det viste seg å være en vellykket konstellasjon. Selv med noe ujevne meldingsforløp klarte de nok poeng til å dele 2.plassen.

Odd Rune· Jarle spilte som vanlig jevnt bra, denne gangen holdt det akkurat til å holde Barbro - Stein bak seg i sammendraget.

Morten har virkelig spilleformen inne for tida, noe han fikk vist ved flere anledninger (de langt fleste selvfølgelig i NT...). Cne-Blix dobler derimot for mye på mistanke, og taper en del på det. For sikkerhets skyld redoblet Jostein denne gangen.

Eivind· Roar befmoer seg fortsatt et stykke fra formen . Ambisiøse er de imidlertid, men det ble ·1100 ut i lNT doblet ....

Hans • Liv begynner å få orden på sakene etterhvert, og med litt mer meldetrening vil nok også Bodil· P er Anders gjøre det bra framover. STA pA!!

Ragnar· Bjørn Andre TRENGER et bedre meldesystem ....

Elisabeth · Jostein må Øve på spilleføringen i NT. 7 stikk i meldt 5NT gir dessverre ikke så mye poeng ....

CAFE SAKKEUS For bridgeklubben TEMA: GUD -

AIESEC Den største utvekslingen er gjennomført og vi kommer i neste nummer av Bullevue tilbake til dette. Da kommer også mer informasjon om når neste mulighet er til åfå seg AIESEC-jobb.

I den tida som ko~mer er det flere interessante seminarer i utlandet på internasjonale tema. Selvsagt dominerer "East-West" og det nye Europa, men vi har også et par sportsseminarer og noen store symposier. Du som ikke er for hardt presset av eksamenereIler andre ukoselige ting oppfordres . til å søke så snart som mulig om du er interessert:

HV A ER DET?

I PANELET: Arild Haaland (filosof/oppvigler) Lars Gule (Ateist/religionsforsker) Per Lønning (Biskop/allviter) Knut Osland (Lekpredikant/trosforkynner) TID: Fredag 20. april, kL 19.30 STED: Klubben BEVERTNING: Kaffe og kaker + div. (kr. 10,-)

BADMINTON

BK-NHH K7 I KRETSTURNERING Tre par fra skolen stilte torsdag 29.3 opp i barometatumering pl studentsenteret.

Våre gratulasjoner går i første rekke til Barbro· Odd R une som like godt vant hele greia med over 50 poengs margin. Stein Atle spilte sammen med Bjørn Henning, og de tok en respektabel 9. plass.

Verre gikk det med herrene Stein og Per Helge; de klarte sisteplassen (nr. 30! I) med like klar margin som vinnerne hadde andre veien.

For bridgeklubben Per Helge

Sosiale og faglige seminarer som' enhver stud.NHH ,kan reise pl: - Studietur til IsraeL(16.-26.04.9O.) - International Student Festival In Trondheim (ISFIT) (17.-22.04.90.)

- East-West Cooperation (Torino, 24.-28.04.90.)

- East-West: Eastem Europe Tomorrow Warsczawa, 25.-30.04.90.

- Worker Shareholding & All About Solidarity Gdansk,29 .04. -03.05.90.

- Seminar on Food Industry (Parma, Italia, 02.-07.05.90.)

- Golf-seminar (Biarritz, Frankrike, 05.-08.05.90.)

- European Friendship East-West: The Danube - Link or Border ?

(Budapest-Bratislava-Wien-Melk -Linz-Passau, 04.-12.05.90.)

- Stuttgarter Unternehmungsberatungserninar (StUnt) eller Stuttgarter Consulting Seminar (09.- 11.05.90.)

- 21st International Management Symposium ved University of St. Gallen , Sveits (27.-29.05.90.)

Essaykonkurranse for å bli kvalifisert til deltakelse.

- International Marketing Seminar (LMS) På et slott ved Bamberg, Vest-Tyskland, (2S.06"{)1.07.90.)

- InternationaIk Business Seminar (Malta, 06.-15.07.90.)

- Regatta den 11. -15.09.90. i Praha - East meets West (Praha, Oktober 90) Faglig meget sterkt.

STUD. LIB. Gratis abbonement på ''Laissez-Faire'' Hver måned utkommer FUl -organet "Laissez-Faire" med interessante artikler om bLa. internasjonale problemer og norsk politikk. "LaissezFaire" gir deg også informasjon om alt nytt innen liberalistisk litteratur, om seminarer og konferanser, samt en rekke stipendier som tilbys studenter.

"Laissez-Faire" sendes gratis til alle interesserte. Du kan bestille abbonement gjennom Stud.Lib.' s posthylle eller direkte på telefon'02-41 03 24.

Innbydelse til studentmesterskapet.

Badmintongruppa NTHI innbyr til årets studentmesterskap som vil bli arrangert 28-29. april i idrettsbygget, NTH. Påmeldingsfrist: 4. april. Sendes NTm-badmintongruppa, Stud. post 222, 7034 Trondheim. Startkontigent kr 100 over bankgiro 4200.07.01895.

For ytterligere informasjon, kontakt Nils A.T. Hovrun eller rumeringsan· svarlig Tom A. Thorstensen (07) 588309.

BORDTENNIS Vi minner om treningstiden: Hverfredag kl 15.00 • 16.00 iStemmemyren.

Ta gjeme med racket hvis du har.

Alle er hjertelig velkomne!

FOTBALL RES UL TATER FOTBALLSERlEN ROGALAND OILERS - P$K 1-O REAL MERINO -MØREEKSP. 5 - 1 ROGALAND OIL. - BERGEN B. 5 - 1 Etter en ineffektiv l. omg. sto det 2-1 til Oilers. 2. omg. var fullstendig overkjøring, da BB kun hadde ett skudd på mål. Det meldes om ny publikumsrekord : 1 tilskuer hadde funnet veien til Stemmemyren !

SAF -STRIKERS 1-7 Strikers hadde full kontroll hele veien, med unntak av begynnelsen, av andre omg. Da hadde SAF en god periode med flere skudd på mål, og de fikk til slutt uttelling på et meget klart straffespark. Mange lange pasninger og rotete spill, men god uttelling på sjansene hos Strikers. Veien opp til 1. div. kvalitet er lang, og det må nok <muligens satses på nyrekruttering fra høsten av.

REAL MERINO -KØLLE 8 -4 En dårlig kamp som ble spilt i enda dårligere vær. Det sto 4-0 til Real M . ved pause. Til Kølles "forsvar" kan det sies at de manglet enda flere spillere enn Real M. Vi mangler res. fra LOS AMIGOS - LEDERNE og fra KØLLE - P$K. Ellers vil vi beklage om dere har hatt problemer med banemesteren. Vi kommer ikke så godt overens med ham selv.....

Påmeldte lag i CUPEN er hittil : Kølle, SAF, Møreeks., P$K, Strikers og Nordbom. Vi setter ny frist til 18. april og håper på to lag til.

SULKYEN Viktig melding til alle medlemmer: Torsdag 5 april avholder vi konstitu· erende generalforsamling i aud.B kl. 1415. Alle har møteplikt!

Agenda er distribuert til hvert medlem via posthyllen. Ta ikke påskeferie før dette høydepunkt i et ellers kjedelig semester er unnagjort.

Ellers må jeg få trekke frem Woodpeckers overlegne seier på Biri fredag 23 mars. Neste start er planlagt på Bjerke Travbane onsdag 11 april. Da har dere som er i Oslo en fm anledning til å oppleve denne "talentfulle 4åringen" (sitat Trav- og Galoppnytt).

SAF selgernå en del rapporter fra 1981 -88 svært rimelig grunnet lageropprydning. NHH -studenter som henter rapportene selv kan få dem gratis.

Rimeligere forskning enn dette får du ikke i Norge!

,

ill ... ..

BULLEVUE

21

Onsdag 4. april 1990

Bulle - Hva innebærer det ??

De to siste semesterene har det vært temmelig glissent på valglistene til noen av de gjeveste tillitsvervene her på skolen, og senest til jul ifjor hvor en opplevde stor interesse for såvel styre som symposietvalget, var det dessverre tomme felter i Bullekolonnene. H va er så grunnen til at stud. NHH ikke tar pennen fatt og stiller Tekst: EINAR GISHOLT Foto: OVE H. BRUDL0S Etter selv å ha trasket inn og ut av bullerommet i godt og vel et halvt semester skal jeg prøve å beskrive hva som egentlig skjer på det "kaotiske "rommet innerst i kontorlandskapet.

Allerede en uke før våre trofaste lesere hoper seg opp rundt avis stativene og roser/riser oss for fulle mugger, blir de første ideene til avisen fØdt.- og selv om den ope'. rasjonen som regel går greit, er det enkelte gangersnakk om en heller trang fødsel. Det er ikke alltid bare bare å hoste opp 24 sider med spennende stoff, og såfremt en ikke har en "kor-reportasje" eller egenprofilering alla denne så må en til tider virkelig vri de små grå for å få nok stoff. Merkelig nok så blir avisen alltid full, og etter et par timer m/intense diskusjoner, brainstorming og svetting er tankene satt på papiret og det eneste som gjenstår er å skrive artiklene.

- og det går fort.

B~lle

til avisvalg? Er det virkelig noe sant i det FU har hevdet om at siv.øk studenter kun kan notere stikkord, og ikke er i stand til å skrive en sammenhengende artikkel/ oppgave, eller er det fortsatt myten om at Bulleverv er synonymt med konteeksamen som eksisterer?

Takket være det korte men nyttige LFT -maskinskrivningskurset (let-finn-trykk) vi fikk av grafisk ved semesterstart behersker vi nå Macene like godt/dårlig som sel v vår alles kjære frk.

Fugleseth.

Bulle-har vi tid til det da?

Folk flest tror nok som jeg trodde før jul at Bulleverv er ensbetydende med sene nattetimer krumbøyd over mac'en i en uendelig kamp mot å få skrevet nok til å fylle ens nøye tilmålte sider - men det er heldigvis nesten helt feil..

Som regel fylles avisen forholdsvis greit og som den observante student kanskje har lagt merke til har det til tidere vært opptill flere bullemedlemmer til samme tid i Aud max. Selv om det som regel går greit ,er det ikke til å komme vekk ifra at motivasjoenen og kreativiteten etterhvert synker, noe den ofte gjør om vendt proporsjonalt med antall utgitte nummer.Trøsten eratdet da sitter

to andre på de andre maskinenene med samme problem, og med den koselige atmosfæren som regjerer på bullerommet, gjør det ingen ting om klokken passerer både tolv, ett og to.

Det aller beste sosiale miljø, de beste Ilye vennene.

Bulle= allvitende student Er du interesset i å få mer kunnskap om hva som skjer innen høyblokkens fire vegger, -lurer du på hva FU egentlig driver med, har du lyst til å gå sm mer i sØmmene, eller har du lyst til å være med på alt som fins av arrangementer her på skolen - ja da er Bulle tingen for deg Alle nevnte tilbudene får du lagt opp i fanget ditt som avisrnedlem, og på et hvert møtet arrangement her på skolen har avisen møterett. Takket være Bullerommets ytterst få men er det koselige kvadratrnetre umulig å ikke få med seg alt det de andre driver med. Dermed blir en enkelts kunnskap i lØpet av noen få strakser alles kunnskap, og det en da ikke vet om det som skjer på skolen , er ikke verdt å

vite.Bullerommet er også, uten forkleinelse for andre underutvalgs rom, det mest sentrale her på skolen. Alt fra styret og foreleseren til enkeltpersoner kommer innom med ting de vil ha i avisen, og en kommer dermed i kontakt med en rekke nye menesker.

Bulle = egeneksponering Behovet og ønsket om selveksponering har gjennom valgshow , Uken og andre festivitas vist seg å være stort her på skolen. Stud.

NHH liker tydeligvis å være i søkelyset,og elsker å bli lagt merke til. Tillitsverv i Bulle gir deg utmerkete muligheter til å drive akkurat del r"ormforegen-PRsom du selv må : ønske. Vil du offentliggjøre di ' syn på hva som

virkelig er en moden kvinne, eller hvilket forhold du har til hovedflyplassen på Hurum, så bør en ikke nøle Selvsagt kan en gjøre som Espen og Lars, men da går en jo glipp av det sagnomsuste partoukortet og alle de andre frynsegodene en får (jfr..genJors.)- og hvem vil det?

I tillegg kan en gjennom Bulle få fritt spillerom for det en måtte ha av kreative ideer og lystige påfunn. Sist men ikke minst er avisarbeid utrolig gøy, og følelsen av å se sitt eget produkt i avisstativet hver torsdag er en følelse jeg unner alle og enhver.

-Og stiller ikke dere til valg så gjør vi det.

på by'n

Tekst: EINAR GIS HOLT Foto : OVE H. BRUDL0S På lik linje med endel andre underutvalg! grupper her på skolen valgte også Bullevue å kjøre stil på årets Generalforsamling (påskenummerets brainstormingsdag). Som vorspiel til fukensjonærnatten entret vi et av byens mest fasjonable hoteller, Hotel Neptun, i tilnærmet gallaantrekk. Noe annet vil vært et hån mot hotellets innrednig og utsmykking.

En kunstsamling uten like preget veggene og etter en kort innføring av hotelldirektøren i vinhistorie og overlegen studentadferd ( dere utnytter bare næringslivet og tilfører det ingen ting) ble vi henvist til et bord som like gjerne kunne stått i Drammensveien 1. Hotel Neptuns særegenhet er å anrette og servere utradisjonelle retter, og ikke 'kjøre safe a la carte menyer.

1. punkt på dagsorden var en kort meldingsrunde, og det eneste vesentlige som kom frem der, var at hotell direktøren ikke ville røpe hva menyen var.

Spenningen var derfor stor da forretten kom, forøvrig et så lekkert syn at det nesten var synd å brutalt ødelegge den med kniv og gaffel.At det smakte godt skulle være

unødvendig å si , og det er ikke fritt for at det var endel overraskede fjes da en av våre fire kelnere fortalte oss at vi hadde gasset oss med kalve brissel. (for uinformerte studenter kan det fortelles at det er et kjøttstykke.(kjertel) i halsen!! l).

Under sak 01.90, som forøvrig var kveldens eneste tale,hevdet sjefsredaktøren at ' årets Bulle var det beste sålangt i 90 årene og det ble selvsagt klappet igjennom i god gammel foreningsmøtestil.

Hovedretten var fisk, og redaksjonens nordlænding utløste fort spenningen og fant ut at det her var snakk om skate En ukjent fisk for dem fleste av oss, men ukjent eller ikke- sammen med broccolisaus og hvitvin smakte det fortreffelig, og på daværende tidspunkt var alle som en enige i at et Bulleverv var tingen.

Siste ordinære punkt på sakslisten var desserten, og om innholdet var tradisjonelt så gjorde utformingen og serveringen den til noe minneverdig. Fylte annanas med fruktsalat og krem samt en meget god hvitvin( ifølge redaksjonens vinkjenner) var et verdig punktum. Da det ikke kom opp noen saker under eventuelt, takket vi våre fire kelnere for glimrende service, forsikret oss om at det ikke lå en edderkopp under isbjørnskinnet slik at påskenummerets innhold ikke kom ut før tiden, og erklærte møtet for hevet

Hva trengs for å stille til valg i BULLE? Årets redaksjon har bestått av ti stk, 2 fotografer: Ingenting er kjedeligere enn å være på mørkerommet alene, derfor 2

stk(fortrinnsvis gutt/jente) 1 tegner: Her kreves bare litt forkunnskaper, og gode ideer til Kåre 1 økonomiansvarlig: Bulle bærer seg økonomisk av annonser, og de kommer ikke alltid av seg selv.

5 journalister: ingen avis uten tekst, og d~ det ike alltid kommer 20 sider fra lli1derutvalgene må de av og til skrive litt 1 redaktør: en som trekker i trådene og holder styr på oss når vi ikke klarer det selv ++++ masse godt humør

BULLEVUE

22

Onsdag 4. april 1990

Lesevettsregler i påsken. n ~ ]

~

f§

Les ikke alene.

(Det er greit å ha noen å snakke seg vekk fra pensum med.)

Lytt ikke til erfarne forelesere.

(Ingen kjenner bøkene dårligere enn de som tjener penger på dem.)

Les ikke i tide og utide, det er ingen skam å stryke.

(Det er bedre å lure andre ved å vise seg belest enn å lese seg vis.)

Vær rustet mot forstyrrelser selv på korte leseøkter.

(Ha alltid klar vann, kakao, påskeegg og annen mat som uventete gjester krever.)

Meld fra hvor mye du har lest straks du kommer tilbake fra ferie.

(Og overdriv selvsagt med minst det dobbelte.)

CID Sats ikke på eksamen uten å ha lest.

(Det-er ingen grunn til å lese hvis du ikke skal opp til eksamen.)

1/

Spar ikke på notater.

(Det er helt sikkert noen som har skrevet bedre og de kan alltid kopieres.)

~ Lytt til dagsnytt og ukeslutt.

(Der finner du gullkorn som sensor ikke har hørt.)

® (Slik Husk kart og kompass. at du finner tilbake til lesesalen når den tid kommer.)

f!\~/~

lik ~'

~~~~~~~~~~

-

Dinner for nothing and chicks for free ...

Bak denne noe kryptiske overskriften skjuler det seg en ypperlig mulighet for den økonomiske student til å få seg en billig middag. Bulle lodder nemlig ut fem "Dinner for Two"-kort, og alt du trenger å gjøre er å finne ut hvor mange av de fem kyllingene vi har spredt rundt i avisen. Hvis du fyller ut vedlagte svarslipp og leverer den til oss innen fredag 2004 er du med i trekningen av de fem kortene og har dermed sjansen til å spise ute for halv pris i et år fremover. ( 1 1

Ja, jeg vil gjeme vi:e et "Dinner fO;\1 Two"- kort og har funnet disse kyllingene: 1

1 1 1 1 1

Victor Anna Mette FrØystein LeifB.

,,-Gerda ~

Antall ..... ................. ...... ................ ............ .... ...... ......................

~.=.=.=.~

1 1 1 1 1

__ ..J

tt;eU"

BULLEV UE

23

Onsdag 4. april 1990

Sagt i BULLE <... ~4

it ~7 ) 1 .

.

Ved datamaskinen: Flytt på musen (ogjentengikk). }(OFFERTIENKER

~~

I telefonen Jippi-han skal ta meg bakfra (etter samtale med fysioterapeuten) .

Littsenere ...Nei, nåmåjeg gå, jeg klarer ikke å (?) stå i søvne.

ANONYM

Return to EDEN '.

Alt godt har en ende, så også påskeferier. Her er imdlertid en liten trøst, det er mye som venter deg etter påsken:

* du oppdager at du i grunnen ikke hadde lest ett ord før Uken - i alle fall ikke fått med deg noe av essensen. * det er slutt på gruppeundervisningene i alle de fagene du skal ta eksamen i. * notatene dine- de få du har kopiert av den største gruppen i Uken: . "ta- forelesningsnotater-gruppen"- blir stjålet aven sleip 6. kullist

* til din fortvilelse innser du at det er 7 uker igjen til eksamen, skal du ta valgfagseksamen er det ca. 5!! dager. * det ervår, solen skinner-men du må tilbringe dagene i 5. etasje på Merino * det hjelper ikke hvor vårkåtog yr du er, her må energien brukes på faglige aktiviteter. * vårgarderoben må fomyes- men hvor skal du ta pengene i fra?

* badesesongen nærmer seg, men om du viser deg i all din "vinterprakt" , vil du ikke bare skremme vettet av deg selv. * Klubben er stengt, KKU er nærmest avgått ved døden. * alle sommerjobbene er fullsatt hvordan skal du nå få tjent penger til 3 uker i syden? * det eneste positive er at Bulle kommer ut med 3 nummer etter påske. Fatt mot venner, gled eder!!!

Lett på tråden?

Jeg er veldig lett å få kontakt med. -Bare spØr fysioterapeuten.

DEN SAMME ANONYME Selvhjelp Det er utrolig hvor mye man kan klare selv.

(Kommentar til "Anonyms" replikk).

Utbrudd Jeg finner ikke tingen!

FORTVILET UNG PIKE Livsglede: Den er liten, lei av livet..

FORTVILET UNG PIKE ETIER A HA FUNNE1 TINGEN Trusler Pass på tingen din, ellers setter jeg den fast.

SINT UNG PIKE

GODPASKE!!!!!

';)Q,. <.EN6.~ AlL~~pe­

E'l'1e~ M~').)cPVLT'QN J..(IIJ

24

BULLEVUE Onsdag 4. april 1990

Et 5-kroners kræsj-kurs i markedsføring

-det gjelder å tilpasse produktet til markedet! .. ~ .. eller var det omvendt.. ?

Dot felgondo .. mul;g.n. vInskei.

I forst' for dim som ikke kjenner oldtiden.

forr.tningsliv. Idig . er ,likt uunkefig. I dag vil selvsagt ingen dr. mm. om I selge totalt unyttige

ting . . .

BLACK BOX (Unmodeled intervening proeesses)

CONSUMER RESPONSE

.'Customer order

Checks

'lequlslllon Il' Jurchased Dre'llouslyJ Cnosen bldder nOlllled

~~

' Drilis in "use

MODI Fl ED REBUY

STRAIGHT REBUY

o

Design englneers

•

Dratting

•

Shops

Production O, order person •

Planner

•

Buyer

•

Tool design

.

"e

' Potential suppliers

Lev.el of Cause Ci

Chosen supplier

Demand as a function of its callC;pc;

L

o

3

2

4

5

I ;" '

Months

~'igure 3-9. A decision-making network

Intentions to Buy

or the purehase of industrial drills A X-B

x

Desired Reliability

x

BULLEVUE

25

Kultur

Onsdag 4. april 1990

Påskefilmene:

I love th e smell of napalm in the morning Etter uttallige oppfordringer (til avisa? fra undertegnede? begge deler?) trykker Bulle nesten svaret på det som har forvirret opplyste mennesker siden tidenes morgen: hva er det egentlig Marlon Brando - under psevdonymet Colonel Kurtz snøvler om, dypt inne i jungelen i Coppolas 'Apocalypse Now!'? Svaret på dette evige spørsmål er vi i all vår visdom fremdeles ikke sikre på, så vi trykker selve snøvlingen i stedet.

JONE FRAFJORD Men først litt GPP: Apocalypse Nowl (1979) er en estetisk orgie av dynamikk, farger, lyd, spenning, vold og fllosofi/kvasifilosofisk vissvass.

Filmen er Francis Ford Coppolas foreløpig siste store øyeblikk, og løselig bygget etter Joseph Conrads "Heart of Darkness" (1902) er det en film som i aller høyeste grad kan nytes på de fleste plan.

It smeUs like ...victory "Part ofme was afraid of what I wouldfind, and what I would do when I got there. I knew the risks, or imaginedI knew. But the thing I felt the

Colonel Kurtz: I've seen horrors - horrors that ~you 've seen. But you have no right to call me a murderer. You have a right to kili me, you have a right to do that, but you have no right to judgeme.

It's impossible for words to describe what is necessary to those who do not know what horror is.

Horror. Horror has a face, and you must make a friend of horror.

Horror and moral terror are your friends , - if they are not, then they are enemies to be feared. They are truly enemies.

Iremember when I was with SpecialForces, -seems a thousand centuries ago. We went into a

most,muchstrongerthanfear · - was the desire to confront him." Året er 1968. Captain

Willard er på vei oppover en skummel vietnamesisk elv, med det formål å utrydde landsmannen Kurtz som bruker usunne metoder i den pågående krigføringen. The mission is classified, må vite - Kurtz har trukket krigens redsler, galskap og metoder ut i den ytterste konsekvens og fører en destruktiv kamp uten annet mål enn kampen selv.

Vi går inn i handlingen i det Kurtz skal til å fortelle Willard (Martin Sheen) hvor skapetskal stå, og blir videre med .til den bitre ende.

Snurr film.

camp to inoculate some children.

We left the camp after we had inoculated the children for polio, and this old man came runn ing after us, and he was crying, he couldn't see. We went back there, and they had come and hacked off every inoculated arm. There they were, in a pile. A pile oflittle arms.

And Iremember .. .1 .. .1 .. .1 cried, I wept like some grandmother. I wanted to tear my teeth out, I didn't know what I wanted to do.

And I want to remember it, I never want to forget it. I never want to forget And then lrealized - like I was shot, like I was shot with a diamond, a diamond bullit right through my forehead, and I

Colonel Kurtz: -Mye vold sier du? Her er volden skikkelig godt begrunna - nødvendighetsvold vil jeg kalle det.

thought: My God, the genius of that. The genius. The will to do that. Perfeet. Genuine. Complete.

Crystable. Pure - then lrealized, that they were stronger than me, because they could stand that.

These were not monsters. These were men, trained cart race. These men who fought with their hearts, who have families, who have children, who are filled with love, but who have the strength; -the strength to do that. If I had ten divisions of those men, then our problems would be over very quickly.

You have to have men who are moral, and at the same time are able to utilize their primordial instinets to kili, without feeling, withoutpassion, without ... judgeCaptain Willard: -] needed amision, andfor my sins they gave me one.

ment, withoutjudgement! Becau-

se it's judgement that defeats us.

I worry that my son might not understand what I've tried to be.

And if I were to be killed, Willard, I would want someone to go to my home and tell my son everything.

Everything I did, everything you saw, - because there' s nothing that I detest more than the stench of lies . .And if you understand me, Willard, you will do this for me.

Captain Willard: They were gonna make me a major for this, and I wasn't even in their fueking army anymore. Everybody wanted me to do it - him most of all. I felt like he was up there, waiting for me to take the pain away. He just wanted to go

out like a soldier - standing up, not like some poor wasted ragg-assed renegate. Even the jungle wanted him dead, and that' s who he really took his orders from anyway.

(The Doors: The End) Colonel Kurtz: We train young men to drop fire on people, but their commanders won' t allow them to _write 'fuck' on their aeroplanes - because it's obscene.

(The Doors: The End) Colonel Kurtz: ... theHORROR ... theHORROR ...

26

BULLEVUE

Kultur

Onsdag 4. april 1990

.

"

.,

..

arme Dich, meIn Gott ;: .

JONE FRAFJORD Johann Sebastian Bach og påske . ører uvegerlig sammen, og da får det ikke hjelpe at man i Johanneskirken salte opp Handels 'Messias' simultant med konserten i Domkirken.

Matteuspasjonen ble første gang oppført langfredag 1729 i Leipzig, og med sine skjelvende, melodiøse arier og mektige korpartier er verket den fremste årsaken til at Bach også er ateistenes og agnostikernes yndlingskomponist. Som religion er musikk først og fremst følelser, og mens troen-

de kan bruke Bach til å forsterke troen, kan ikke-troende bruke Bach i stedetfor troen: ikke musikk som emosjonelt surrogat, men musikk som selvstendig .kilde.

Teksten til Matteuspasjonen er for det meste hentet fra lidelses-

historien i evangeliet med tilnærmet samme navn, men noe er skrevet av forfatteren Christian Friedrich Henrici, bedre kjent som Picander. Bach bruker en rekke resiterende partier til å føre handlingen frem - det musikalske uttrykk i disse resitativene forandrer seg

lite, selv om tenoren som spiller evangelisten 'suppleres av kor (folkemengde), Judas, Jesus, Pilatus og andre sentrale personer. Resitativene er på denne måten med påå skape et helhetlig verk, men det er på ingen måte disse som gjør Matteuspasjonen til et så sentralt verk i vår musikkarv og generelle kulturhistorie.

Skjønnheten i ariene, inderligheten i koralene, dramatikken i korpartiene og. ikke . minst den utsøkte instrumenteringen - dette er grunnene til at man . vender tilbake til det 2-3 timer lange verket igjen og igjen. Man kan rett og slett ikke gjøre seg ferdig med et arbeid av slike dimensjoner, og derfor var det med store forventninger vi gjorde vårt inntog i Bergen Domkirke søndag første april. Forventningene ble langt på vei innfridd. Solistene gjorde en kjempejobb (tenoren må fremheves, selv om han i og for seg ikke er-tildelt de mest spennende partier), orkesteret lød balansert og friskt, og koret (Bergen Oratoriekontor, som detheti programmet) lØd fyldig, sterkt og klart - avslutningsnummeret Wir setzen uns

et spanske kjøkken i Bergen

Mektig Matteuspasjon i Bergen Domkirke mit Tranen nieder var eksempelvis glimrende. Altstemmen forsvant enkelte ganger i den store kirkesalen under avsynging av enkelte arier, og den raske Sind Blitze, sind Donner har nok -vært spilt raskere før, men dette er bare for småplukk å regne.

En verdig opptakt til påskeferien.

BULLEVUE TESTER:

Kong Oscar er navnet og restauranten er spansk! Vi ankom en eftermiddag med sol. Utenpå ganske anonymt og i vanlig hotellstil, men inni var interiøret som skapt for en spansk aften (hva nu det innebærer... ).

ELISABETH SAGENG (rigsmaal)

JONE FRA FJORD (bokmål/spansk)

PelS med levende ild, store kaktuser, hvitkalkede vegger, vinflasker innpakket i strie og på veggen et kuskinn. Joda, til tross for at kelnerne ikke var farvet av det spanske klima, klarte de å skape den rette stemningen! Det skal dog innrømmes at herren i utslitt joggedress med en flaske cola ødela noe.

Menyen var delt inn i hovedbolker som spesialiteter, kjøttretter, og fiskeretter, samt de vanlige forog efterretter. Fra den relativt rikholdelige menyen bestilte vi Filete riajano - solomillo de cerdo con sal sa riojania og Langostinos a la cocinera, langostinos con beico y queso al homo (hvilket er utlagt grillet indrefilet av svin med riojanasaus og kjempereker med bacon og ost), noe som passet både lommebok og mage. Kongerekene ble servert innrullet i bacon og ovnsstekt med ost, ris, spansk salat ml oliven, mens indrefileten ble ser-

vert med friske grønnsaker, den bebudede riojanosaus, som smakte fortreffelig, samt en bakt potet inneholdende et noe med en smak i det særeste laget for denne skribent. I tillegg fikk vi ferske, hjemmebakte rundstykker med alioli, en herlig hvitløksmajones. Maten smakte nydelig, men ikke fullt så spennende som ventet. Hun bestilte suffle til dessert, som besto av sitronformkake og is innbakt i marengs. Et syn for øye og gane! !

Sitronformkaken lettet det søte inntrykket. Han bestilte pyjamas, som ganske riktig inneholdt is, karamellpudding og frukt i minimale størrelser. Men godt var det.

Hva priser angår er Kong Oscar en relativt rimelig restaurant, i alle fall hvis en bruker et "Dinner for Two"- kort. Da holder det lenge med godt under en hundrelapp pr pers, riktignok uten å forsyne seg fra det meget imponerende vinkartet. Det er jo noe man burde

Salvardor Dali: Vanligfranskbrød med to speilegg, uten panne, som forsøker seg på sodomi med en skalk portugisisk brød (1932)

klare, selv på slutten av et vårsemester.

Kong Oscar er for øvrig et lite velegnet navn på en spansk restaurant - vi foreslår at man skifter

navn til Rocinante eller Sancho Panzaeller Den Grillede Tyr eller noe sånn. Hyggelig betjening og koselig interiør skapte imidlertid en fin ramme rundt måltidet, uten

at vi tØr vedde på at en spanjol vil la seg lure av de miljømessige omstendigheter.

BULLEVUE

27

Kultur

Onsdag 4. april 1990

DU ord smil klemmer tanker fra deg er langt på vei hva jeg trenger

Tør jeg i dag det jeg torde i går...

En liten stein i veien å sparke til.

I natt er alle våpen ute.

Jeg skyter vilt men bare himmelens sorte mørke aner hvor jeg vil

jeg

Hadde du bare, de gangene allting var de stundene livet levde.

Så lenge siden endatil da uten svar.

Noe gir seg aldri.

Noe vil alltid gripe til.

La meg da få være den den som vet - og vil.

Hun rotet ustanselig i noe, og han sa at finner De det ikke, så skal jeg klippe for Dem. Hun sa at det går vel an å glemme noe i farten. De hadde ikke truffet hverandre før. Han svarte at det går selvfølgelig an.

Og nå faller sannelig vesken fra meg,sa hun og lo. Han sa at et fall ofte trekker et annet med Der kan De se vi er enige, sa hun, og nå skal jeg nesten av.

Iallfall ved Rosenkrantzgaten, sa han.

Barndom eventyr drømmer håp glede lyst etterhvert illusjoner

Jeg vet virkelig ikke om det går an, sa hun. Men han svarte, at vi kan ikke vite alt.

For hvordan skulle det da gå, sa hun, skai De oppover eller nedover?

Jeg også, sa han.

en som ennå håper

\ \

\

o

PA KORNET H va skal du gjøre i påskeferien ?

v·

/J!~~yGå på ski, bli brun. Jeg skal hjem til Oslo, gå på Karl Johan og nyte solen, ihvertfall vekk fra dette regnet i Bergen.

Ikke så veldig mye, det nærmer seg veldig makroeksamen.

Kanskje jeg skal jobbe litt...hmm, det er stort sett detheleXX

Slappe av, ha ferie ... nei, jeg skal lese, Ta igjen alt jeg ikke fikk gjort, jobbe og komme meg efter Uken ...

Jeg skal hjem og gå på ski! !!

Også skal jeg skrive særoppgaven.

SkjØnner du at det ikke blir mer tid ?!

~"'-Y~

Skal til Sverige for å feirde storfamilie bursdag. Hva med å lese økonomisk geografi?? Og hvis det blir mer tid, skal jeg slappe av .....

y~

;lo

Står verden til påske Mange mennesker i turbulente strØk av verden er like mye i tvil om dette i 1990 som de har tvilt i alle år; Står verden til påske? Spørsmålet gir kanskje mening i Libanon, i de baltiske statene, i 0 st-Europa, i Sør-Afrika og i Colombia. Men her i Bergen?

Her er det vel ingenting som ikke står? Nei, her er ikke spørsmålet om verden står til påske, ~ gl!!. vi står til eksamen.

Mitt plutselige alvor skyldes det akutte "Post-UKEN" syndromet.

Dette rammet meg (og mange med meg) mandag 26. mars med full kraft.

Panikk er dog et for kraftig uttrykk for sinnsstemningen min. Det var mer som en isnende (men heldigvis ikke lammende) følelse av at etter så mye søt kløe, må det komme en svie som er surere enn selv den mest uvennlige sentralborddame i en offentlig institusjon.

Men er det bare eksamen som gjør at studenten som for to uker siden hadde en lett usammenhengende gange, litt rødkantede øyne og en anelse grøtete stemme, nå raser avgårde i korridorene med et målbevisst blikk og snakker fag med klokkeklar røst? Er økonomi plutselig blitt festlig? Eller er det tilværelsens uutholdelige letthet som tynger?

Vi lever (stadig) i en ulvetid. At flere studenter nå er blitt både mer alvorlige og tungsindige enn for bare få uker siden, kan nettopp skyldes at mange opprivende verdensproblemer oppleves som deres egne. Tenk bare på storflyplassen som egentlig ikke skal bygges, men deles, og hvis den

skal bygges allikevel så blir det delt løsning. Hvis da ikke Kjekstadmarka skal utredes først. Og hva med Flesland som Hordaland KrF foreslo?

Man kan bli deprimert av langt mindre enn dette.

All korrupsjonen blir man heller ikke i godt humør av. Samfunnsmoralen er nede på et nivå under frysepunktet, og politikerne er visstnok de verste. De konservative er de mest korrupte (i følge de radikale).

Kanskje ikke så rart at samfunnsviter Gudmund Hernes beskylder politikere for å være "mennesker som er så tykkhudete at de ikke trenger ryggrad/or å holde seg oppreist". Politikerne på sin side beskylder NRK for en venstrevridd dekning av valget i 0st-Tyskland, mens NRK beskylder TV-NORGE for å sende fordummende og demoraliserende programmer. Ikke til å undres over at man blir litt trist... ..

Men det er flere som sliter med problemer. I Setesdal skriver Valle KrF i et innlegg i avisen "Setesdølen": "Argument nummer/em/or ølmonopol: Ø/omsetning gjennom monopo/utsa/g vil også/orhindre impulskjøp av øl " . Ja, hvordan ville verden ha sett ut hvis alle kunne impulskjØpe øl så mye de ville? Nøden vil tydeligvis ingen grenser ta.

Men heldigvis kommer det noe positivt ut av all elendigheten. Nød lærer som kjent naken kvinne at hun bør forbli naken, i alle fall til hun har lært å spinne. Innen den tid har hun sikkert oppdaget fordelene ved å gå

Rigmor Eriksen Il kull ,----,,=

(

~----~

•

naken gjennom livet, og alle parter er fornøyd .....

Det stØrste sjokket da jeg våknet etter UKEN var det Brs internavis "Inside" som sto for. En undersøkelse som den dyktige, oppsøkende og nyhetsbevisste "Inside-redaksjonen" gjennomførte, slo fast at siviløkonomer fra NHH har dårligst begynnerlønn. Diplomøkonom-studentene (3 år - på BI) kom best ut, siviløkonom~ntene samme ssed fulg~ nummer to, mens stud. NHH havnet på en hederlig sisteplass. Konklusjonen burde være klar: Følg NKl's assorterte kurs i økonomi pr. brev, og få en begynnerlønn du tidligere bare kunne drømme om .....

"Inside's" undersøkelse rystet NHH ~ i sine grunnvoller. Dette på toppen av at kursvirksomheten vil innføre treårig diplomøkonom-studium også på NHH, samtidig som kantinepersonellet streiker mot studentenes innflytelse i Samskipnaden, kan lett forandre NHH's hØyblokk fra Breivikens mest gedigne Fallos-symbol til det skjeve tårn i Pisa. Vi får håpe denne utviklingen ikke går stort fortere enn miljø-trusselen, slik at NHH (be)står også etter påske.

Under slike omstendigheter er det kun samhold som gjør sterk. Ta derfor med dere følgende budskap til hyttene på fjellet, palmehyttene ved Stillehavet, huset i bygd eller by, eller rett og slett med hjem på hybelen: "Enig og tro til høyblokka faller!"

GOD OG FREDFULL P ASKE!

~

Skriv til og i Bulle!

N

Dødslinja må overholdes. Infostoff som skal inn i nesteutgave må være redaksjonen i hende senest TIRSDAG KL 10.00 Innlegg forøvrig må leveres senest

MANDAG KL 1200 Absolutt alt stoff skal leveres på diskett ml utskrift (helst MAC)!