K7 Bulletin nr 07 - våren 1990

Nr.?

Torsdag 15. mars

Årgang 26

Kr 3,-

Norges Handelshøyskoles Studentforening

~kandale Lørdagens "Swingparty" falt i fisk takket være rot og dårlig koordinering fra arrangørenes side.

Side 2

Diplomøk(} Kursvirksomhetens planer om et nytt tre-årig diplomøkonomstudium møter moststand fra studentrepresentantene i kollegiet.

Sid/;! 7

'This might befunny"

Suksess er på alle måter betegnende for årets Uke-revy. Fra en litt forsiktig start tar den seg meget pent opp mot meget stilrene avslutningsnummere. Innsatsen til skuespillerne er imponerende, og de får virkelig an-

Utdanni&g i 90·årenCi

ledning til å spille på alle sine talenter.

Koregrafien gir revyen et spesielt profesjonelt preg, og det er tydelig at valget av instruktør falt heldig ut.

Midtsidene

UtdannlnS!~nlell)a

minister .... .",..~L\ spissen, menæ'uten presentanter; , ble ikke like interessant som man kanskje kunne håpet. Ministeren fikk god anledning til å svare for seg, og han virker forståelsesfull; men det gjenstår å se hvilke resultater som kommer ut av det. ...,"".... ,

~hl &frokost Skidagen ble meget vellykket, ikke minst takket være heltemodig innsats av Halloi, Sølve & Spitfire og brannvesenet.

Side 10

BULLEVUE

Nyheter

2 ; Sagt i MAX - Forhandlinger Kristelig Folkeparti la seg ikke på rygg selv om de var regje" ringskåte. . JØRN ROONES Om sannsynligheten

l: 100000000 Det er sannsynligheten for at Brann skal bli seriemester i fotball ved innkjøp av enda en polsk spiller. ØYSTEIN GJERDE -.- Sterk bedriftskultur Tre stk. fra Hydro holdt sammen hele kvelden. Det underlige var at de også hadde kropper som var begynt å ligne på hverandre ..

ODD NORDHAUG Distriktspolitikk Uten jenter dør landsbygda.

MICHAEL HAGEBERG Løsningsproblemer Jeg har en kjempefin oppgave til høyere avdeling -når jeg bare , får den til.

AGNAR SANDMO Jesus - forbedring Når en får det mye verre og alle andre får det bedre.

BERNT CHR. BRUN , Forandring fryder I dette eksempelet skal vi fak_ tisk følge boken..... :. GEIR EGIL EIDE Filosofen Tenk - det er ikke mer enn 20 bestemødre siden Jesus ble født!

ANDREAS W.FALKENBERG Positiv nåverdi Vi investerer i barn fordi de er potensielt voksne!

INGE LØNNING Oppfinnsom Jeg må jo ha lest det et sted, men jeg hvet ikke hvor, så jeg tror det er jeg som har funnet på det (?)

AGNAR SANDMO Karrieraist En person som er i stand til å gå sist inn en svingdør og komme først ut igjen.

ODD NORDHAUG

FEIL

KURS

Torsdag 15. mars 1990

Skandaløs omrokering!

Den bebudede "swing-~ften" i forbindelse med lørdagens Ukearrangement svarte ikke til forventningene for mange danseglade og festkledde gjester -takket være en omprioritering av programmet som vel må betegnes en skandale.

like før revyen ble opplyst om at "September When" skulle spille i aulaen mens "BBB" var henvist til å spille i Campus.

Riktignok har "September When" økt sin popularitet i den senere tid, men dette forsvarer på ingen måte den beslutning som ble fattet. Saken har nemlig en rekke prinsipielle sider.

Ifølge Lars Petter Hosøy, teknisk sjef for artist, nektet "September When" å spille i Campus. Snakk om viktigpumper! Uansett ble det derfor i god tid før selve arrangeNILS A.T. HOVTUN mentet bestemt at begge innslagene skulle foregå i aulaen. På lørdag oppstår imidlerDa Stavanger-trioen "September When" tid nye komplikasjoner: Søtpop-bandet må først ble booket til arrangementet, var det nemlig ha to timer i forberedelser på scenen meningen at de skulle spille i Campus. - før opptreden! "BBB" blir deretter plassert Aulaen var denne kvelden holdt av for vårt i Campus da visstnok personer i "STUS" eget prominente og profesjonelle storband mener at "September When" er mer popu"Big Business Band". I det offisielle Ukelære. Kan det være subjektive, personlige programmet var etterarrangementet oppført oppfatninger som her gjør seg gjeldende? som "Swingparty".

Det hele virker lite gjennomtenkt og dårMange ble imidlertid svært skuffet da det lig koordinert og er forhåpentlig ikke repre-

sentativt for det man er i stand til å pn~stere_ i artistseksjonen. For det første burde det: være en selvfølge å være bevisst hvilke rammevilkår man arbeider under. For' det' andre virker det tvilsomt å kjøre opp et lokalt pop-band som hovedattraksjon på enkveld som er berammet til "swingparty": Dersom ingen av gjestene forlangte penge-' ne igjen, beror det nok enten på beskjeden~ het eller uvitenhet om de faktiske forhold.

Aller mest grunn til å klage har "BBB" som virkelig hadde gledet seg til å få anledning til å spille opp til dans i aulaen nettqpp denne korhelgen. Selvfølgelig må et-stor: band med tyve mennesker på podiet 'falle igjennom i et lite rom som Campus; men de skal ha all mulig honnør for at de iderhele' tatt gikk med på å spille - selv om det nok gikk ut over deres profesjonelle stolthef.~, Uansett skyld og uskyld får vi håpe og trq. at "BBB" vil møte mer velvillighet ved neste anledning.

-

Orvil skuffet!

Orvil var svært skuffet over at det ikke ble noen fallskjermhopping i forbindelse med UKEN 90.

Værforholdene satte en brutal stopper for den banebrytende

luftferden. Synd for Orvil sompå tross av sin unge alder, hadde fått dispensasjon fra Norsk Aero Klubb til å gjennomføre hoppet (se faksimile).

Sannheten • om swmg JONE FRAFJORD Swing er bevegelse uten dynamikk.

Swing er rytme uten energi.

Swing er harmoni uten estetikk.

Swing er løssluppenhet uten livsutfoldelse.

Swing er kroppskontakt uten sensualitet.

Swing er_en så snill måte å danse på at det kan danses i familieselskaper med slektninger av alle

kjønn, og inneholder så mye ingenting at det får Tomboy til å fremstå som et futuristisk avantgardeensemble.

Derfor: kutt ut planlagte swingkurs. La oss få opplæring i depressiv rock, verdig barokk og heftig tango. Bytt ut denne Miller med the Jesus and Mary Chain, J.S. Bach og Astor Piazolla.

Selv får jeg begynne med å omvende mine vantro redaksjonsfrender.

~p

JfOR"k ..

~ER

'CfQs ~ UBB

Procter & Gamble invites you to

PROJECT DRAGON a marketing case study

We offer 50 students from Sweden, Finland, Norway and Denmark the opportunity to enter the real business world and develop management skiils working with Procter & Gamble Executives through a case study drawn from our experience.

The case study gives you the opportun ity to act as Marketing Manager for an international company covering all aspects of business management Le. advertising , finance, market research, product development etc.

You wililearn a great deal about marketing management and also have a lot of fun at the same time.

Applicants should have the following prerequisites • Qualities of leadership • Outstanding academic record • Graduate in 1990 or 1991 • Good knowledge of English Project Dragon will be held in English at Procter & Gamble Scandinavian headquarters in Stockholm, April 25-26th. Travel and accomodation expenses will be paid for those students selected .

Please send resume with academic qualifications in English before April 1st, 1990 to:

Project Dragon Procter &Gamble Box 7515,10392 Stockholm

BULLEVUE

4

Torsdag 15. mars 1990

E Aktive studenter I en helsides annonse i Dagens Næringsliv for noen dager siden påstod "OH" at de har " Skandinavias mest aktive studentforening". Utsagnet synes temmelig absurd ut fra det kjennskap vi har til omfanget av de utenomfaglige aktivitetene på denne skolen.

Særlig i disse "Uke-tider" kommer påstanden virkelig i latterlig lys, og det sier vi totalt uten beskjedenhet. Hvis noen aktiviteter fra den kanten i det hele tatt skal skal trekkes frem, må det være aktiviteter som går ut på å fremheve sin egen fortreffelighet; i form av gedigne reklamekampanjer full av falske forhåpninger.

Heldigvis skulle det ikke være nødvendig for NHH å hive seg med på slike "dirty triks", men saklig profilering er uansett viktigere enn noen gang.

Eksatnensbesvarelsene fjernet F or tiden er det ingen eksamensbesv~elser å oppdrive på kompendieutsalget. Dette har sin bakgrunn i et vedta1c som ble fattet av kollegiet i oktober i fjor. Vedtaket går i korthet ut på at instituttene skal velge ut to gode eksamensbesvarelser, renskrive disse og kommentere dem. Denne ordningen skulle gjelde fra og med nåværende semester. Ingen av instituttene har til nå fulgt opp kollegievedtaket, med den følge at leder i FU, Per Einar Evensen, har sett seg nødt til å skrive et purrebrev til instituttene.

Tanken bak den nye ordningen er at feil som forekom i de gamle, urettede besvarelsene hadde en tendens til å gå igjen i nye.

Dersom instituttene sørget for å luke vekk disse feilene før de ble lagt ut til salg, ville dette forhindre feillæring. Resonnementet er greit nok, men nå er samtlige av de gamle eksamensbesvarelsene trukket vekk for salg; med den urimelige følge for de kommende eksamenskandidater at ingen besvarelser er mulig å oppdrive. Vi kan ikke skjønne noe annet enn at det fortsatt bør være mulig å kjøpe de gamle besvarelsene inntil et visst lager er bygget opp etter den nye ordningen, og dette vil selvsagt ta noen år. Det er ingenting i kollegievedtaket som tilsier noe annet, og det skulle bare mangle! Dessuten er det vel heller ikke den helt store faren forbundet med mulige feil i åtter eller nier-besvarelser. Slike må det da også være mulighet for å påpeke i margen på de gamle besvarelsene - om det skuile være så farlig.

Hensikten med kollegievedtaket var at studentene skulle komme bedre ut av det enn før. Slik situasjonen er i dag, er altså det helt motsatte tilfelle. Konklusjonen er at instituttene nå må skjerpe seg slik at vedtaket blir fulgt opp, samt at eldre eksamensbesvarelser snarest legges ut for salg igjen slik at studentene slipper å bruke unødvendig tid på å spore opp disse hos hverandre.

SJEFSREDAKTØR: Nih A.T. Hov"", MARKEDSSJEF: EiDar Gisholt

I REDAKSJONEN: Vivian EIkestad Anette Wlederstrøm VldarSchei Maria Stenvold

Jone Frafjonl Ove BrudlØ5 (foto) Elisabeth Sageng (foto) Lars Kolbjørnsen (tegner)

Gud hjelpe vårt dyre fedreland av Lars Sau Olav Gran-Olsson. Skrekkeksempelet på en økonom. Utledd og avkreftet i østerled såvel som i vesterled. Kjent ugyldig og maktesløs av enhver som kan telle til tre eller mer. Det levende bevis på at utdannelse ikke er alt Det vandrende paradoks fra Marienlyst.

Vi ser ham stå der så kjekk og rask, i ulveskinnspels og med mikrofonen i hånd; og med det ene bombastiske feilskjæret etter det andre. Banker, forsikringsselskaper og andre finansinstitusjoner får sine pass påskrevet med store og klossete bokstaver - ingen slipper unna Gran-Olssons skjelende falkeblikk. Med økonomiske resonnementer som gir enhver husøkonom vekselvis tårer i øyekroken, spastisk krampelatter og en lammende avmaktsfølelse felles dommen over det økonomiske Norge.

For en tid siden var det et intervju med formannen i aksjesparerforeningen, og Gran-Olsson fyrte av følgende spørsmål: Det var omsatt relativt få aksjer den siste tiden; var det ikke da på tide at folk begynte å kjøpe aksjer igjen slik at aksjer ikke bare ble solgt, men også kjøpt? Spørsmålet er i seg selv interessant og ble etterfulgt aven talende taushet fra hr. Aksjesparerforeningen. Jeg skal villig innrømme at mine bidrag til mi-

LA. YOUTISATS: Grafisk Senter NHHS: PerFlaata Per Eikrem

kroøkonomien som fagområde har vært relativt beskjedne, men det aner meg at Gran-Olssons vel ikke helt har forstått hva som ligger i et kjØp: at det også innebærer et salg.

Arbeidsledighetsstatistikken er et kapittel for seg. Den kommer en gang i måneden, og helt på egen hånd har Olav Gran-Olsson funnet ut om ledigheten er gått opp eller ned siden sist. Sesongvariasjoner og andre uvesentligheter skyfles ut, her er det de rene tall som teller. Akkompagnert av noen fjollete kommentarer felles dødsdommen over Kongeriket fra NRK-tribunalen.

I nyere norsk historie har arbeidsledigheten stort sett gått litt opp ved nyttårstider. Likefullt blåses det med full basun fra Gran-Olsson hver eneste jul. Verdensrevolusjonen er nær, Fedrelandet henger på siste hengselet, og fra i morgen står alle samlebånd. At det i morgen atter vil opprinne en ny dag synes ganske uvirkelig.

Hvem er så denne utrolige mannen? Hvor kommer han fra? Her hadde det jo vært elegant og smakelig bekvemt å laste BI eller HA for alle synder fra Marienlyst, men det beklagelige faktum er at har støvet rundt i Breiviken og tatt sin eksamen her. Mannen er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Gud hjelpe vårt dyre fedreland. Og lat det som Olav blørna.

Med andre ord - skolen her står ansvarlig for at mannen har fått inn et visst minstemål av resonneringsevne og økonomisk teori.

Han er en av oss.

Nå kan vi selvfølgelig se på del positive i det. Arbeidsløshet blant fremtidige siviløkonomer er pr definisjon umulig når hr. GranOlsson har fått jobb. Særlig når jobben hans går ut på å lære andre økonomi - eller i det minste snakke om det Fra i dag av kan vi sette bøkene i hyllen, lukke igjen penalet, sette kroken på den faglige døren og sitte ute i solveggen istedenfor. Atter smiler livet, alle kollokvier og forelesninger er passe, og livet er i grunn ikke så verst.

Utover det er det meste helsvart.

Alle mine illusjoner om siviløkonomer er på vei ut bakdøren, ettårig driftsØkonom NKl med 16 kursbrev virker plutselig mer fristende, og kanskje de trenger ny medarbeider i ferskvareavdelingen på Nye Fosse. Jeg har noe av den samme følelsen du har når du stolt svinger inn porten med din funklende og flunkende nye Mercedes for så å oppdage at din kjære nabo Glenn-Arnfmn Olsen har fått akkurat maken - fra Blindeforbundets landslotteri. Og du er tilbake der du startet.

Skjebnens nachspiel, kjære venn, Husker du det igjen?

ADRESSE:

BANKKONTO:

ANNONSEPRISER:

Hellevelen 30, S035 Bergen·Sandvlken TIr: (OS) 25 80 07 9592 08 Telefax: 15 21 84

3624.07.04557

Helside kr. 6000,Halvside kr. 3000,Kvartslde kr. 1800,Spaltemm kr. 4,-

TRYKKING: Media Trykk

BULLEVUE

5

Torsdag 15. mars 1990

Kronikk [, ~---------------------

Modern times i "studieveiledning"?

Av Eivind Stensholt Førsteamanuensis, Dr philos

Et case til ettertanke.

Metodekurseksamen, NHH, desember 1989.

En oppgave er å finne inversen (den omvendte funksjon) til f der f (x)= e2x - eX, (x ;:::: In 2). Læreboken er tillatt hjelpemiddel.

På s. 289 gir Sydsæter en "oppskrift for å [mne den inverse til y=f(x)":"l. Skriv opp likningen som definerer funksjonen, y=f(x)

''2. Bytt om x og y slik at du får x=f(y)

altså x=e2y-eY "3. Løs den siste likningen mhp.y ...... Da får du en likning av formen y=g(x). Funksjonen g er søkte inversfunksjonen til f'. alls.l: oppstill UDlengn.ddigningen (el')2 - el' - x=O og løs:

eY=l+.LYl+4x, y=ln (.L+.LY1+4X )= g (x) 2 2

2 2

(for x=O .kal vi ha y=O=lnl sl fortegnet ml veI"C +)

Oppgaveteksten i Id) gjenga til og meddefmisjonsegenskapen til inversfunksjonen: "Finn etregneuttrykk foren funksjon g som er slik at g(O)=O og f(g(x»=x og defmisjonsområdet for g blir ( - }, 00)

Hvor mange klarte da denne oppgaven gentlig av standardtype ved metodekurseksamen - med tillatt bruk av læreboken? I en representativ bunke på 73 var det 7 som klarte den. 1 kunne sies å halvklare oppgaven, mens 65 var så godt som blanke.

Hvorfor kan bare 7 av 73 NHH-studenter:besvare oppgaven? Med moderne studieteknikk, inklusive bruk av gul tusjpenn, forstår da vel endelig NHH-studenter å trekke ut essensen, regneoppskriften? Den rommer jo alt man trenger. Bare be oss om en inversfunksjon, så skal vi vise at vi behersker kunsten!

Forklaring? Ja, nettopp det er forklaringen.

Ordet inversfunksjonen var ikke brukt i oppgaveteksten. Dermed manglet et signal som ville ha utløst en feilfri eksekvering av Sydsæters regneoppskrift. Begrepet inversfunksjon hadde de 65 hoppet over i lærebok, forelesninger og øvelsesgrupper.

Oppgaven ble rett og slett ikke forstått av de 65.

Er oppgave Id) utidig? Er begrepet inversfunksjon uvesentlig? Ideen om to stØrrelser som henger sammen slik at den ene bestemmer den andre - og omvendt - dukker opp nær sagt overalt. Den er uungåelig og uunværlig. Mer er neppe å si om den saken.

Sydsæters lærebok gir da også, selvsagt, fullgod informasjon. Men selv en matematikkbok kan studeres etter de prinsipper en kjent personlighet anvender ved sin bibellesning.

Ville det gått bedre om oppgaveteksten hadde brukt ordet inversfunksjon? Sikkert, i den forstand at mange av de 65 ville ha vist at de behersket annengradsligninger. Men det ville - for de 65 - ha vært en helt annen oppgave. Ikke en sensor i verden kunne da ha funnet ut hvem som visste hva en inversfunksjon er, og hvem som ikke visste det.

Eksemplet med inversfunksjon er tilfeldig valgt, men Bulles hyggelige redaksjonsmedlem antydet at jeg kunne ytre meg over en side eller så, ikke en årgang. Så et "case" får greie seg.

Begreper og læring Richard R. Skemp er viden kjent for sin forskning på bams læring av matematikk. Å lese hans "The Psychology of Learning Mathematics", (penguin 1971) var å se egne erfaringer så makeløst treffende beskrevet; akkurat slik skulle jeg sagt det selv, om jeg bare hadde kommet på det!

Her er en passus om begrepsmessig læring.

Det er en læring som bygger på " a scherna ", dvs. en sammenhengende begrepsstruktur som er en forståelsesramme for læringen. Like meget handler det om alternativet: "The central importance of the scherna as a tool of leaming means that inappropriate early schernas will make the assimilation of later ideas much more difficult, perhaps impossible. ' Inappropriate' also includes non-existent. Leaming to manipulate symbols in such a way as to obtain the approved answer may be very hard to distinguish, in its early stages, from conceptual leaming.

The leamer cannot distinguish between the two jf he has no experience of understanding mathematics. And all the teacher can see (or hear) are the symbols. Not being a thought-reader, he has no direct know legde of whether or not the right concepts, or any at all, are attached. The way to fmd out is to test the adaptability of the leamer to new, though mathematically related, situations.

Mechanical computation does not do this.

The amount which a brightchild can memorize is remarkable, and the appearance of leaming mathematics may be maintained until a level is reached at which only true conceptualleaming is adequate to the situation. At this stage the leamer tries to master the new tasks by the only means he knows - memorizing the rule for each kind of problem. This task now being impossible, even the outward appearance of progress ceases; and with accompanying distress, another pupil falls by the wayside".

Dette er ett av mine yndlingssitat. Les det gjeme en gang til! At Skemp skriver om skolematematikk, svekker ikke budskapet Matematikk er matematikk på alle nivå, og budskapet blir bare mer påtrengende jo høyere man kommer.

Forståelsesramm er "Can computers think?" Jeg er aldri blitt overbevist om at formuleringen dekker noen fruktbar pro-

blemstilling. Hva betyr det forresten å tenke, og å tenke på tenkning -og på tenkning om tenkning? I Scientific American,januar 1990, er temaet tatt opp igjen, og den nysgjerrige kan ha glede av å lese John R. Searles "tankeeksperiment" om et menneske som eksekverer et computerprogram.

Det kan da ikke være slikt studenter vil la seg utdanne til!

Analogien mellom computeren og mennesket har likevel atskillig for seg. Skal vi ha nytte av datamaskinen, holder det ikke å laste inn data helt ustrukturert, hulter til bulter. Et operativsystem må til, og et databaseprogram kanskje. Vi trenger alle en begrepsstruktur, en forståelsesramme, som kan organisere kunnskapene og gi dem mening.

Hva skal en matematisk forståelsesramme bestå av? Slik spør kanskje stud.NHH. Det er ikke så meget som skal til, men hva den nøyaktig bør bestå av, avhenger mest av deg selv. Den fås nemlig ikke fiks og ferdig; du må bygge den selv, og kjenne at den duger.

Materialene tar du blant det som tilbys: defmisjoner og resultater støttet opp av eksempler og argumenttyper, visualisering og oppgaveløsningsteknikk.

Man skal aldri diktere andres forståelsesramme i detalj. Matematikkens brukere, i andre fag, bygger sin ('~n forståelsesramme der. Den gir matematikken en spesiell mening for dem, og det er forskjellene mellom mennesker som gjør fremskritt mulig.

Matematikken står i gjeld til nyskapere i brukerfagene for stimulerende ideer og problemer, som bidrar til matematikkens egen vitalitet. Slik er alle brukerfag hjelpefag for matematikken.

Men det skulle også være omvendt. For nye studenter skulle matematikken helst fungere som grunnlag og stØtte i et annet studium.

En samling av "rules for each kind of problem" uten noen forståelsesramme, operativsystem eller database, blir en løsmasse av tvilsom verdi å bygge videre på Men den forståelsesrammen profesjonelle økonomer kan ha bygget seg etter 20 år i sin egen forestillingsverden fungerer i hvertfall ikke for nyankomne. De må bygge sin egen, slik lærebok og undervisning inviterer dem til å gjøre. Motivasjon gjennom eksempler og oppgaver fra økonomien er utmerket, men det er ytterst begrenset hva som kan oppnås med det når det gjelder forståelse. En gradvis påbygging av forståelsesrammen med "byggematerialer" fra økonomien hører fremtiden til, ikke første semester.

Studieveiledning før og nå Før, i gamle dager, var alt så meget bedre da? Slik spurte Odd Børretzen i radio for en stund siden. I hvertfall er mye annerledes nå. Vi har PCer og gule tusjpenner. Hvordan var studieveiledningen før? Varden mer konsentrert om det som ikke er annerledes, om menneskene selv?

Hvordan møter vi problemene nå, når det skjærer seg? Er tre måneder nok til et kurs, når forskjellene i bakgrunn tilsvarer et årskurs eller mer? Når"memorizingtherule", fortoner seg som eneste utvei for dem som selv føler at de "ikke skjønner bæret", hva gjør vi for å lette byrdene? Jo, vi beslutter at man kan ta med bok til eksamen. Så kan man lese hver enkelt "rule" istedet for å lære utenat, og "the appearance of leaming" kan strekkes enda et stykke. Det er kvakksalveri. Det er ikke nok at vi har erstattet faglig forståelse med skuespill (et respektabelt yrke til rett tid og sted, f.eks. om kvelden på

Den Nationale Scene), men vi forlanger ikke engang at man skal kunne rollen. Følgende "remedium" er dessuten foreslått, fra presumptivt kompetent hold og i fullt alvor, om jeg da ikke ble lurt trill rundt Velg eksamensoppgavene ved loddtrekning blant 50 oppgaver studentene kjenner fra før! Gjorde vi slikt mot bama som Skemp taler for, ville det i hvertfall være et barneombud som kunne settes på saken.

Høyskolens opptaksordning gjør at nye studenter starter med forskjeller i faglig bakgrunn som ikke kan utlignes så fort som studieplanen tilsier. Etter min mening bør opptaksordningen legge meget stØrre vekt på at søkerne i videregående skole har vist enten spesifikk motivasjon for Høyskolens hovedfag (og valgt økonomi) eller generell studiemotivasjon (og valgt 3 års matematikk , som forbereder for en rekke studier: realfag, ingeniørfag, samfunnsfag). Da vil vi få to hovedgrupper av studenter, med tilnærmet lik arbeidsbyrde foran seg, og som kan "allokere" sin tid dit det trengs mest. Studenter som har to (eller ett) års skolematematikk og dessuten må ta bokføringsforkurs osv., har ingen mulighet til å gjøre det.

Tid må til for å bygge en forståelsesramme.

Den kan ikke lastes inn fra diskett. Nysgjerrighet må være drivkraften, og en uro i sjelen over å skulle akseptere det man ikke har forstått. Integritet heter det visst, med det høytideligste ord som er gangbart i vår tid. Intellektuell integritet.

Det er kostbart å se på det som unødvendig luksus. Å investere i fasaden og spare på bærebjelker og fundament kan vel til og med være dårlig økonomi.

Studieveiledning består, tildels ihvertfall, av å gi råd om hvordan tid og krefter bør fordeles på fagene. I vesentlig grad formidles rådgivingen via karaktersystemet.

Høyskolen fant for en tid siden at systemet "bestått - ikke bestått" ga gale signaler ved annenavdeling, selv om studentene der velger fag etter interesse og yrkesmotivasjon, og undervisningen er omhyggelig skjermet mot konkurranse fra "O - 9 fagene" i første avdeling.

Derimot konkurrerer metodekursene med "O - 9 fagene" og oppfordringen er sterk til å nøye seg med antatte minimumskunnskaper. En lik behandling av fagene, med "O 9" for alle, vil ihvertfall legitimere at studentene allokerer sin innsats etter eget faglig behov. Egentlig skal man forundres, og gledes over at det faktisk er ganske mange som i dag trosser den nåværende "studieveiledning", og bruker tid på å møte sitt eget indre behov for å gå dypere til verks i metodefagene.

Det som er dypt, er dypt. Det er ikke sikkert det går noen vei forbi. Noen ganger må man streve med "dype ord". Men NHH studenter har all grunn til fortrøstning. De kommer garantert med en god "computer" på skuldrene. Fatt mot, og lytt til en studieveileder av gammelt merke: "Men vil han de Ord forstae, Maa han lære dybt at tænke I hans Barm, fra Troens Blaa, Kraft og Alvor maa sig sænke".

Slik kunne en studieveileder tale før, gamle dager. Hell og lykke i studiet'

6

BULLEVUE

Debatt

Torsdag 15. mars 1990

, UKEN sponser BRANN • Bergensaksjonen under uken 1990 har fått en mildt sagt elendig mottakelse internt. Til tross for dette skal i disse dager alle 700 fukensjonærer ut i bybildet å selge merker til inntekt for aksjonen. De ulike gruppene har fått tildelt salgsdager, og i instruks til gruppelederene heter det at det er ingen unnskyldning for ikke å få solgt alle merkene.

Man kan nemlig selge i bussen, i bilkøer osv, Av Sven Evjenth, fukensjonær og bergenser.

Uken er for de aller fleste synonymtmed NHH og studentmassen ved skolen. Vi har lange tradisjoner i å bruke en del av vår energi og oppfinnsomhet til å gi Bergen noe varig og verdifullt i form aven bergensaksjon under Uken. Dette er forøvrig i tråd med en av hovedmålene for Uken, nemlig å styrke båndene til Bergen og bergenserene. Denne gangen svikter aksjonen sine aller viktigste funksjoner på flere punkter.

1.0bjektet for aksjonen er ikke av varig karakter.

osv.

Jeg ønsker de motvillige selgerene lykke til.

Uken skviser dere mellom to umulige alternativer. Enten selger dere buttons for en sak dere ikke støtter, eller så svikter dere de andre i gruppen som skal til byen for å selge, ødelegger den fantastiske uke/amilie dnden, og er med på å gjøre saken enda mere pinlig for NHH og Uken.

2.Bergen har to l.div. klubber.

Ved å sponse den ene, er prosjektet egnet til å splitte den Bergenske befolkning, fremfor å samle, glede og engasjere.

3.Spilleren som pengene skal gå til er allerede anskaffet!!! Derved har aksjonen preg av å være finansieringsform. Dette står i sterk kontrast til ideen om å skaffe byen noe den ellers ville måtte unnvære.

4.Sportsklubben BRANN har i mange år vært kjent for elendig administrativ og økonomisk styring. Klubben er lekegrind for bergenskesmåpamperogerpregetav interne stridigheter, og ble av Norges Fotball Forbund ikke funnet verdig/egnet til å være med i elitesatsingsprogrammet deres. Er

BRANN egnet/verdig til å bli utplukket av Uken til å bli identifisert med stud NHH? 5.Få fukensjonærer kan identifisere seg med prosjektet, og derved blir det redusert til en PR-flopp som Liseth og Bale arrangerer overfor bergenserene, mens resultatet vil bli identifisert med alle stud. NHH

Beklageligvis ...

På grunn av panisk hemmelighetskremmeri har det ikke vært mulig å få stoppet aksjonen før den var på førstesiden av flere aviser. Derved er vi nå i en situasjon som gir oss få alternativer. Uken har påtvunget NHH miljøet en aksjon som må gjennomføres. NHHS blir identifisert med aksjonen, og hvis vi trekker oss nå blir det svært

pinlig og ødeleggende for studentforeningen. Vi har et ry for å gjennomføre det vi påtar oss på en proff måte som er verd å bevare.

På den annen side står 700 fukensjonærer som er beordret ut i Bergen for å selge andres visjoner... og 200.000 pinlig berørte bergensere. Allerede fredag var det negative leserbrev i B ergens Tidende.(Som Uken neppe har tenkt å henge opp på pressetavlen sin ... )

Saksbehandling En sak som er så viktig for NHH som Bergensaksjonen bør godkjennes av styret NHHS og Ukestyret i samarbeid. Da Liseth her har en dobbelrolle i denne saken kunne det være aven viss interesse å vite om han har unnlatt å informere sine styrekollegaer om saken, eller om Uken føler at den har mandat til å fatte slike avgjørelser på egenhånd.

Hvis denne saken har blitt behandlet av både Halloi, ledelse PR og Ukestyret uten at noen har fremmet motforestillinger eller vært betenkt, kan det være grunn til å stille spørsmålstegn ved nevnte organers vurderingsevne.

Strategi eller rot?

NHHK- iferd med å vokse ut av sitt eget skinn?

Kursvirksomheten ønsker å utvide antall studietilbud. Ønsker NHH å kaste seg inn i kampen om betalingsvillige ungdommer?

Av Ann Elisabeth Svendsen De siste årene har NHHK økt dramatisk, både økonomisk og mht. antall studenter.

Totalt har NHH-miljøet i løpet av 80-årene utvidet antallet studieprogrammer fra to til ti, inklusive utvidelser i NHHK, og de siste forslag til tilskudd på denne stammen er: opprettelsen av diplomøkonomkurs og revisorstudium innunder NHHK. Jeg ønsker i dette innlegget å fokusere på utvidelsene i NHHK sett fra et rent strategisk utgangspunkt for NHH, og lar de andre programutvidelsene i fred for denne gang.

Er NHHK eneveldig og selvforsørgende?

Kort forklart er NHHK en privatfinansiert stiftelse som ligger innunder NHH-paraplyen. Rent praktisk styrer stiftelsen seg selv, men formell godkjennelse for nye studieprogrammer må innhentes hos Kollegiet, som er NHH-konsernets valgte styre. Arsaken til denne strukturen er ganske enkelt at NHHK er helt avhengig av fagressursene ansatt ved NHH ved utviklingen og tildels

gjennomføringen av sine studieprogrammer.

Omtrent siden opprettelsen av NHH har NHHK drevet sine kurssekvenser på elementære nivå av større og mindre omfang, og har også tydelig funnet et marked for denne type kurs. Parallelt med den store studentilstrømningen til de økonomiske fagene og våre konkurrenters økonomiske suksess med lignende programmer, har også NHHK utvidet sine studieprogrammer, tilsynelatende uten at noen rammer har blitt satt, og det siste forslaget er et ledd i denne raske markedsbegrunnede utvidelsen.

Den vesentlige forskjell fra våre private konkurrenter på området er imidlertid at "gratisressurser" trekkes ut av NHH-miljøet i et stadig økende omfang.

Privatfinansiert "siv-øk" -NHH???

NHHK' s søknad om opprettelse av de nye studietilbudene ligger som nevnt i et stort markedspotensiale, samtidig som de ønsker å ha videregående kurs å tilby sine foreløpige to-årige kandidater. Hvis denne begrunnelsen får gjennomslag ser jeg i bunn og grunn ingen formelle problemer ved at det i NHH-systemet snart utdannes fireårige kandidater omtrent på siviløkonomnivå, men selvsagt innenfor en privatfinansiert ramme!!!

Artikkelens hensikt. ..

Denne artikkelen ble skrevet for vel en uke siden. Hensikten var da å prØve å begrense skadene Bergensaksjonen kan påføre studentmiljøet ved NHH, samt å gjøre det lettere for fukensjonærer som ikke støtter aksjonen å la være å delta.

(Til tross for press fra gruppeledere og andre.)

Da det ikke ble utgitt noe Bulle forrige torsdag, og store deler av aksjonen allerede er vel overstått, kommer dette som et P.S . til Bergensaksjonen. Vel berettiget, og egnet til å lette litt på de mange fustrasjoner som har fremkommet i løpet av de siste ukene.... altforlenge har debatten vært preget av krampaktige forsøk på å forsvare og rettferdiggjøre fadesen.

Dette brevet ble i sin opprinnelige form overrakt Ukestyret. Svaret fra det hold var omtrent som ventet: Et belærende kåseri om ukefø-

lelse, solidaritet ogfantastisk innsats fra HALLOI. Vidre ble jeg overrakt en pose med ti( 1O) jakkemerker, og beordret ut på byen for å selge ....

Fremtidig valg av profil

Det som får meg engasjert i denne saken er Den markedsnisjen jeg mener NHHK bør den tilsynelatende mangel på helhetlige og satse helt og fullt på og som også vil styrke langsiktige planer for NHH's profil, og NHH's posisjon som landets ledende instisærlig i forholdet til NHHK. Jeg nevner i tusjon, er innenfor etterutdanning på høyt nivå. Som et av Europas største samlede fleng: -Med et vell av DHer og Bi's landsomfat- fagmiljøer, innehar NHH og dets stiftelser tende opplegg synes det meg noe sent at her et klart konkurransefortrinn. I en tid NHHK oppdager at det er penger å tjene på hvor det stilles stadig større krav til økonostudieprogrammene, og kaster seg inn i mer,ledere og andre med høyere utdannelse,ligger det her et stort markedspotensiale kampen om et stadig minkende antall stusom tildels er lite utnyttet. Tilbud av ulike denter.

-NHH, som landets ledende institusjon Master-programmer er bare en av mulighetene. burde holde seg for god til ytterligere å kaste Strateginotatet til NHH setter fokus på slike seg inn i tittelkampen og jakten på kjØpemuligheter i fremtiden, og avtroppende disterke studenter.

-Et nylig forslag om å overta Økonomisk , rektør for NHHK, Åge Garnes, fokuserer Collage i Oslo for å tilby de første årene i også på at det er her potensialet for NHHK i fremtiden virkelig ligger (Silhuetten). Tatt siv-øk-studiet i Oslo for deretter å gi overi betraktning de positive ringvirkninger gangsmuligheter til NHH, ville konkurrere dette ville få for miljøet, er jeg ikke i tvil om i et marked sammen med NHHK som ønsker kjøpevillige studenter til sine 2-og 3- hva NHHK og NHH-konsernet som helhet bør sette fokus på ; faglig tyngde der vi er årige(og 4-S-årige ?) programmer. Det kan best og ikke bredde i den forstand å tilby alt her opplyses at etterto år hos NHHK kan du fra A-Å. Det har vi ikke ressurser til, og vi nesten begynne direkte på 3. året i siv-øk. blir da heller ikke best på hva vi har poten-NHHK som en økonomisk selvstendig stiftelse kan bruke store ressurser til å markeds- siale i. I tillegg skal vi ikke se bort ifra at den tid brukt for NHHK av personer i miljøet går føre sine studieprogrammer, og med den ut over deres pålagte forskningsvirksommanglende vilje i NHH-administrasjonen het. til å prioritere ressurser til markedsføring av NHH' s ordinære studietilbud (i offentlig reEt lite håp! gi), er det ikke vanskelig å tenke seg hvorSiden store deler av høsten gikk med til å dan markedet vil oppfatte "NHH's" studiejobbe med strateginotatet for NHH i ulike tilbud i fremtiden.

-Med hensyn til fremgangsmåten til NHHK organer, skulle jeg tro at tanken om helhetlig og fremtidsrettet tenknilJg ikke skulle i denne saken er den også kritikkverdig. V89 gikk NHHK ut og fortalte til sine studen- være ny på en økonomisk høyskole. ter at en tre-årig modell etter all sannsynlig- Jeg setter derfor min lit til at Kollegiet før en ny behandling aven ytterligere utvidelse av het ville påbegynnes H-90. Ved nærmere konfrontasjon fikk NHHS da vite at saken NHHK fremlegger en detaljert oversikt over strategien for NHHK, innbefattet satville bli gjenstand for grundig diskusjon singsområder, ressurstilgang og resursstjeførst, noe som ikke skjer før saken for fullt ling. ble kjØrt inn for kollegiet i februar. En kjapp motaksjon fra våkne studentrepresentanter fikk imidlertid utsatt saken for nærmere Innlegget er forkortet. Red. drøfting.

!d.J

BULLEVUE

Reportasje

Torsdag H . mars 1990

7

·D iplollløkonolllstudiUlll i strid med NHHs strategi?

Styret i Norges Handelshøyskoles Kursvirksomhet ønsker nå å etablere et tredje år i forlengelse av bedriftsøkonom- og foretaksøkonomstudiet, men møter motbør fra studentrepresentantene i Kollegiet. Det tredje studieår er begrunnet ut fra konkurrans~ituasjonen i forhold til bl.a. BI. Studentenes representanter hevder på sin side at en fokusering på et lavere studium er i strid med høyskolens erklærte strategi.

Tekst JONE FRAFJORD Foto: OVE H. BRUDL0S

Kollegierepresentant og faglig ansvarlig i Styret i NHHS, Petter Børre Furberg, ser ikke med blide øyne på kursvirksomhetens planer.

-Det er nedfelt i strategidokumentet at vi skal være kvalitativt ledende, dvs. vi skal ha det beste siviløkonomstudiet og vi skal satse mer på studier utover siv.øk.nivået (høyere avdeling og doktorgradstudiet). Da virker det litt selvmotsigende at kursvirksomheten etter at stategidokumentet er lagt ut kommer og kjører frem et studium på et lavere nivå.

-Er dette enformfor suboptimalisering fra NHHK's side?

~

-Ja, det kan du godt si. Problemet med kursvirksomheten er at den har tått regjere amor mye alene, uten å måtte følge opp NHHs strategi som sådan. De har ikke vært tilstrekkelig styrt fra sentralt hold. Det er heller ikke heldig at studentene vedkursvirksomheten nærmest er blitt fore, speilet at et diplomøkonomstudi\ um vil komme, uten at saken er behandlet i de respektive organ.

-Er ikke kursvirksomheten de nærmeste til vite hva de burde satse på?

a

-Det er NHHs strategi at vi må trekke en vei som etkonsem. Uten styring kan ikke målene oppnåes.

-Kontinuerlig oppfølging av siviløkonomer nødvendig Per Einar Evensen er leder i

Fagutvalget og er den andre Kollegierepresentanten for studentene.

-Vi har flere konkurrenter som lenge har tilbudt det samme av økonomiske program på lavere nivå, og det er ikke på disse områdene vi bør konkurrere. For 20 år siden var det ingen siviløkonomer som trengte etterutdanning, men nå forandrer rammebetingelsene seg så raskt at du må ha kontinuerlig oppfølging. Dette har BI nå innsett og begynner å avvikle sine lavere studier til fordel for etterutdanning, - og så skal vi hoppe på det som konkurrenten er i ferd med å forlate etter å ha melket penger ut av markedet?

-Nå er det velførst og fremst de lavere studier også kursvirksomheten tjener mest på?

-Man har gjort det, men nå er studenttallene på vei ned. I fremtiden vil det nok være mer å hente på å etterutdanne betalingsdyktige lederere og mellomledere.

-Vi er i ferd med å skaffe oss en base innenfor etterutdanning sammen med NTH, skyter Petter-Børre Furberg inn, og det er et samarbeid vi absolutt må aksellerere så lenge BI er på defensiven økonomisk.

Han er også opptatt av det han kaller et synliggjøringsproblem, som i og for seg ikke er av ny dato: -Kursvirksomheten vil kunne bruke masse penger på markedsføring av et studium som alle konkurrenter allerede har, mens høyskolen som offentlig skole ikke disponerer de samme midler.

-Du er reddfor at effektiv markedsføring av diplomøkonomstu-

-Vi må konkurrere på etterutdanningen.

Kursvirksomheten har ikke vært tilstrekkelig styrt fra sentralt hold. diet vilfåflere til å tro at høyskolen primært tilbyr relativt kortvarige studier?

-Ja.

-Fattige ved ensidig satsing på etterutdanning I tillegg til de markedsmessige betraktninger, begrunner direktØr Åge Garnes ved NHHK et diplomøkonomstudium med hensynet til de studentene som i utgangspunktet ikke ønsker å binde seg til et lengre studium.

-Diplomøkonom studiet er også et tilbud til studenter som ønsker å fortsette utover foretaksøkonom-

nivået, men som ikke nødvendigvis hadde nok poeng i utgangspunktet til f.eks. å begynne på siv.øk.studiet

ser til markedsføring og utarbeiding av et diplomøkonompro gram som kunne vært satset på etterutdanningen?

-Ligger det noe ifremtiden som innebærer en styrking av etterutdanningssiden?

-Det kan du si, men hvis vi bare hadde satset på n siden hadde vi vært fattige. Den stØrste inntjeningen har vi på de lavere studier.

Etterutdanningen går også med overskudd, men vi måtte redusert staben ganske betrakteli~ hvis vi bare skulle satset på den biten.

Hadde vi vært på statsbudsjettet, hadde jeg derimot ikke hatt noe problem med resonnementet om ressurser.

-Jeg håper det. Skal høyskolen vinne på lang sikt, så bør de ha med alle bitene: doktorgradprogrammet, for da reproduserer de seg selv; de posisjonerer seg når det gjelder lærerere vis-a-vis de andre skolene. Markedet for etterutdanning har BI ennå ikke klart å opparbeide, og der har vi kontroll.

-Vil det ikke gå med mye ressur-

TGI 28& AT MASKIN DATAREKVISITA PRINTERE PLOTTERE Spesifika sjoner: Prosessor 80286 - 12MHz 1 Mb - 4 Mb Ram Max på hovedkorfet 20 Mb - 330 Mb Harddisk Valgfri Disketstasjon 1.44 Mb 3.5" eller 5,25" 1.2 Mb Monochrom skjerm 14" Sokkel for 80287 - 8

,

--

----

Priser fra kr. 12.000,- inkl. mva.

MS - DOS 4.01 kr. 800,- inkl. mva.

Tillegg for ekstra di skettstasjon kr. 1200,- inkl. mva ~

Tillegg fo," VGA skjerm og kort k r. 4.500,- inkl. mva.

Tillegg for 40 Mb Harddisk kr. 1.700,- mva.

-Håper på styrking av etterutdanningen!

BERGEN DATA FORUM DATASENTERET I BERGEN

.

BULLEVUE

Reportasje

Torsdag 1. februar 1990

8

Norsk næringslivs muligheter i Øst-Europa

Kommunismens død den annens brød?

Av Eli Longva, NU Næringslivsledere skolerer seg på seminarer og kurs, politiske eksperter analyserer endringer i samfunnet, journalister forsøker å få noen til å spå om framtiden og ikke minst; økonomer boltrer seg i modeller for internasjonal handel.

Alle er de opptatt av de store endringene som pågår i Øst-Europa.

Hva med stud.NHH ? Hva med deg? Er du interessert i å være i forkant av utviklingen?

Er du opptatt av hvordan endringene i forholdet til Øst-Europa kan komme til å påvirke din tilværelse i framtiden.

Enkelte norske bedrifter er allerede inne på det Øst-Europeiske marked. Kværner har investert i et skipsverft i Gdynia i Polen.

Hans Jørgen Frank, adm. dir. og medlem av konsernledelsen i Kværner leder forhandlingene i Polen. Han vil sette oss inn i situasjon og utsiktene fremover. I forbindelse med satsing i Øst-Europa er det oppstått et stort marked for konsulenttjenester.

En av de store kontrakt-formidlerne l Norge er International Business Consulting. De er i panelet representert ved Alf Lasse Kopperud.

..

den rette skoleringen av ledere til slike oppgaver? Dr.Ing. og tsjekkiskfødte Eva Karat vil hjelpe oss å besvare denne type spørsmål..Dagens situasjon i Europa minner mye om tidsbilder vi har sett tidligere.

Kan historien gi oss noen holdepunkter for å vurdere den fremtidige utvikling eller til å identifIsere sentrale faremomenter? Helge W. Nordvik fra Inst. for Øko. Historie vil sette Øst-Europa-utviklingen inn i et økonomisk-historisk perspektiv.

Hva blir så de handelsmessige konsekvenser? Hvilke typer handel vil oppstå? Vil utviklingen få konsekvenser for "Vår lille åpne økonomi"? Prof. Victor D. Norman gir oss svar.

~.J

NU invitere næringslivet og stud.NHH til aktuell debatt.

Det blir som alltid anledning til å nyte en ny, god vin i pausen !

ØKONoMisK

Hvordan går så nordmenn frem i nye markeder? Tilpasser vi oss landets kulter? Har vi

FORUM~

Dato: 3.april-90 Tid: 18.00 Sted: Aud. C

-~

Særområde 2. avdeling

Økonomisk Styring Av Anne Britt Fagerli Økonomiske styring er et særområde som paradoksalt nok er både populært og relativt arbeidskrevende. Grunnen til dets populari~ tet er sannsynligvis at kursene betraktes som "jobbrelevante" , og arbeidsmengden er direkte relatert til fagenes metodiske/analytiske aspekter.

I Studieplan for 2. avdeling ståi: det blant annet at kursene er rettet mot de som tar sikte på å arbeide med bedriftsøkonomiske analyse og planleggingsproblemer, og at særområdet er viktig i forbindelse med arbeid innen bedriftens økonomifunksjon.

• Spennvidden i kursspekteret tilsier at det her skulle være noe for enhver smak. Det fmnes skikkelige

•

de, har det blitt meg fortalt.)

"tal1knuserkurs" som f.eks. ØKS 1100 BedriftsØkonomiske beslutningsproblemer og ØKS 1400 Investeringsanalyse, og kurs som er mer rettet inn mot å gi oversikt og oppøve evne til å se sammenhenger innen store/internasjonale konserner, ØKS 1500Økonomisk styring av store foretak og ØKS 1700 Økonomiske styring av internasjonale foretak. Nytt dette semesteret er også et kurs for den som har en liten griinder i magen, ØKS 1600 Bedriftsetablering og utviklingsprosesser.

Personlig har jeg valgt å bygge min 2. avdeling på kurs som har tilknytning til store konserner, ledelse samt en viss internasjonal vinkling. Jeg tok ØKS 1500 og ØKS 1700 i høstsemesteret, og er av disse spesielt godt fornøyd med det siste. Kurset var nytt i høst og foreleser skal ha mye ros for den planlegging som lå bak og for den praktiske gjennomføringen. Det var 3 relativt arbeidskrevende gruppeinnleveringer.

Også her var det 3 passelige innleveringer på gruppebasis.

Bindingen mellom Økonomisk Styring og de andre særområdene på 2. avdeling er sterkest til Strategisk Analyse. ØKS ' feUeskurs er strategikursene sm 1300 Konsernstrategi og sm 1700 Prosjektanalyse. (Sistnevnte har hele 7 innleveringer, men de er til gjengjeld ikke spesielt arbeidskreven-

ØKS 1500 foreleses både høst og vår, og jeg trornokjeg vil anbefale dette når det ikke er lærebokforfatteren som foreleser. Terje Hansen har skrevet hovedpensum (Emner i'økonomiske styring), en lettlest og grei bok, men forelesningene har som kjent en tendens til å bringe lite nytt i slike tilfeller.

Det 3. kurset mitt er sm 1300, et kurs med greit pensum (artikkelsamling) og engasjert foreleser.

Gruppeoppgaven bygges opp gjennom kurset i godt samsvar med den faglige utviklingen, og endelig presentasjon og innlevering foretas i slutten av kurssekvensen.

Alt i alt er jeg godt fornøyd med valget av dette særområdet, og jeg antar absolutt at kursene vil kunne anvendes i en fremtidig arbeidsituasjon. Det er selvfølgelig vanskelig for meg å si noe konkret om de kursene jeg ikke.har snust på, • men ut fra hva andre sier, tror jeg i alle fall det er bred enighet om at Økonomisk Styring kan anbefa- . les!

BULLEVUE

~

Torsdag IS. mars 1990

VIVIAN EIKESTAD

9

--

Beskriv en siviløkonom med 4 ord?

- De er vel , ...æhh, kloke og kjekke, nei, jeg vet ikke. (Er det det man kaller å prøve"å være på godfot med journalisten?)

Beste minne fra 80- årene?

- Det må yære cupfmalen i 84

Ditl' yndlingsplagg? ' - Dqngeri '

H va er det verste du vet?

- Jenter som røyker på gata!c'

Den beste filmen du har sett, hvilken er det?

'- jeg går sjelden på }tino, og det er så mange 'som er gOde, så ingen h~ festet . . . seg spe,Sielt. ~.

Hva er ditt-livsmotto?

- Si det! For øyeblikket har jeg ikke lioe -spesielt, ,tror jeg.

Hvem ville du gitt en ørefik?

- Ingen; er snill av natur.

Hva synes du om Bergensaksjonen ?

- Veldig fint tiltak! .

lk){e for patriotisk?

sitte ofte hjemme, må han ha mange mislykkede kvelder her i Bergen.... )

du , sånn med nøtter. Nøttekake heter det, tror jeg.... , ja det er det.

3 ting som du ville tatt med deg på en øde øy? .'

- Det må være Maldivene.

Hvor er ditt drømmereisemål?

- Min samboer, min lille sønn og lT)at:

fl va ,e r eJ1~ buUasjonssyklus?

-Nei.

Hva kan vi lære av deg?

Beskriv en 'mislykket kveld for deg?

-'En bulla.... , nei,~ha'kke peiling!

- At man skal prØve å være hyggelig' og blid.

- Det må være en kveld hvor jeg er nødt til å sitte hjemme, det regner, og det er ingenting på fjemsynet(dersom han må

. Din størstetabb~? ';' -.Ingen spesiell, gjør så mange tabber.

Din yndlingskake?

- Det må være sånn med smØr oppå, vet .

."

Arthur Andersen &. Co. har ,egne avdelinger inflen revisjon, konsulentvirksomhet og slcallerddgivning. Vi er ca. 350 ansatte med kontorer ; Oslo, Stavanger, Bergen' o~ Trondheim. .

Vi har et nart samarbeid med Arthur Andersen & Co. 's internasjonale organisasjon som totalt teller over 47.000 personer. Vdre ansatte og dues kompewase er Mr- villigste rusUTs,.bygget opp gjennom et systematisert, internasjonalt viderelIIdanningsprogr()ITI og deltagelse pd varierte oppdrag.

REVISJON OG ,ØKONOMISK o RADGIVNING Revisjonsavdelingen bes lAr av 160 personer, i hovedsak siviløkøngroer hv~av 44 fra NHH. Vårt primære,' arbeidsområde er å utføre lovbestemt re~isji>~':J 'tillegg har vi til enhver tid løpende en rekke ·sPesialoppdrag. Oppdragene omfatter vurdering' ~ foretak i forbindelse med fusjon, fisjon, oppkjØp, reorganisering, akkord, konkurs, generasjonSSkifte, børsregistrering o.l.

Vi utfører dessuten 'ulike oppdrag knyttet til økonomisk styring og intem.lsjona! regnskapsrapportering samt annen rådgivninghjelp på områder der det er behov for kompetanse innen regnskap, skatt, revisjon, økonomi og finans.

Hovedtyngden av våre klienter er større og ofte børsnoterte virksomheter innen industri, handel og shipping.

Oppdragsmassen er svært variert og våre revisorer vil i løpet aven lO-tre års periode få erfaring fra ulike bransjer, små og store virksomheter, børsnoterte selskaper og internasjonale selskaper

o

LEDELSESRADGIVNING OG .

INFORMASJONSTEKNOLOGI .

Konsuleillavd~lin~en~ består av; 140 pernoner

og utføI~rlje~ester inner{ ledelse og bruk av informasjbnsteknologi. En egen gruppe arbeider med oppdrag innen personal og organisasjonsutvikting. Ca. 40 siviløkonomer fra NHH er blant våre dyl<tige konsulenter. Vi søker løpende nye kvalifiserte medarbeidere og tilbyr et meget omfattende viderc-' utdanningsprogram i et internasjonalt miljø.

En stor del av våre oppdrag er innen økonomi- _ styring, strategisk informl\sjonsplanlegging, prosjektledelse, utforming og innføring av EDB-systemer, vurdering av maskin- og pakke- løsninger. Våre kunder er innen en rekke bransjer, som bank/finans, handel/, distribusjon, indur-IIi, olje/gass og offentl ig forvaltning. .

.SKATTERÅDGIVNING .~

...

~

S'katteavdeliogen beskjeftig~rJ2JIJCi~te~.;, •

•

_~

"

.. . . , "..."'l.~

..... ~-

~; ~

,- I

~ . . . . .",ø-

Våre arbeidsområder omfatter bl.a. skattespørsmål a'l national og international karaklCf, skatteplanlegging, omstrukturering, kjøp og salg av bedrifter samt generaSjonsskifter,merverdi- og investeringsavgifter, bokettersyn og klagesaker, arbeidegiveravgift og trygd, tol1- og særa'vgifter.

Vi bisIAr med rådgivning overfor kiienter i inn- og utland og · internt overfor øvrige avdelinger.

Videre utvikler vi dok umentasjon o~ ::lvholder kurs for klienter og øvrige avdelinger.

Vi har et utstrakt samarbeid med våre kontorer i utlaridet. I praktisk problemløsing samarbeider vi ofte med økonomene i våre øvrige avdelinger.

ARTHUR ANDERSEN

&ID

Drammensvn.l34 Postboks 228 - Skøyen 0212 05102 TIr. (02) 462800

,

10

BULLEVUE

Uken

Torsdag 15. mars 1990

Tidlig en·lørdagstllorgen...

Lørdag morgen inviterte Pers. sos. til skifrokost i Klubben, før den tradisjonelle skidagen. Frokosten startet klokken 10.00, og da klok-

ken var slagen var det ikke mange sultne studenter å se. Noen syntes kanskje det var for tidlig, man hadde jo nettopp gått og lagt seg.

Tekst VIVIAN EIKESTAD Foto: UKEN- FOTO

Sølve & Spitfire gjorde en kjempeinnsats

Men sakte, men sikkert kom folk sigende, de fleste litt "trøtt i trynet". Frokosten smakte godt, det ble servert ferske rundstykker og grovbrødskiver, og av pålegg fantes det litt av hvert å velge mellom. Så dette var noe annet enn en ukes gammelt brød på hybelen. I tillegg hadde man til en forandring selskap av andre enn P2s morgenradio ved frokostbordet Dette var mao et koselig og sosialt opplegg som gjeme må gjentas ved en annen anledning.

Etter frokosten ble vi transportert inn til sentrum med tog- jada, du leste riktig! Du vet det heter i reklamen: Det går alltid ett tog. Så også under Uken. Dessverre viste Bergensværet seg etterhvert fra sin "beste" side, og jeg er enig med følgende uttalelse fra første benk i fremste vogn: -Jeg er glad vi ikke skal til Oslo med dette toget.

Om deltakerne på Skidagen på Torgalmenn ingen var født med ski på beina kan ,

Halloijentene gjorde sitt beste, men det hjalp så lite diskuteres, men de viste alle en utrolig innsatsvilje. Her var det blod, svette og tårer for å prøve å sikre seg førstepremien; en blåbærtur på Finnmarksvidda. Det stilte lag fra Brann, Fyllingen, BA, BT, Ukestyret, Halloi, siv. øk. utdanningen i BodØ- og selvføl-

gelig fra brannvesenet. Sistnevnte gikk til slutt seirende ut av konkurransen, for 5. gang på rad. Mye folk var samlet på Torvalmenningen, stemningen var bra og Halloi skal ha all ære for et vellykket arrangement.

Vått og kaldt o g

Halloi overalt!

Pangstart på Uken-90

På torsdag ble den offisielle starten på Uken-90 markert med åpningsshow på Torgalmenningen. Til tross for at bergensværet viste seg fra sin vanlige side var det bra frem møte av både NHH-studenter og andre. Selv om lyden til tider var dårlig, og Orvils fallskjermhopp ble avlyst var det i det store og hele et vellykket arrangement.

Tekst: ANETTE WIEDERSTR0M Foto:ORVIL FOTO

Kristin Clemet stilte i studentergalla og erklærte Uken for åpnet, hun mimret litt om den gang hun var med på å starte Uke-tradisj<r

nen og lot seg villig avbilde sammen med ·ti år gamle Orvil. Halloi og andre grupper presenterte sine ulike arrangementer, vi fIkk: en prøvesmak på VRF da de strakk en klessnor tvers over Torgalmenningen (den så fryktelig tung ut) og litt pr for skidagen og bar-

nedagen hørte også med. Et par brannspillere var der for å reklamere for Bergensaksjonen, men det må sies at de kunne ha gjort en bedre innsats - de var for slappe.

Dirmus og Optimum hadde diverse opptredener i kjent stil, de var gode å ty til når de annonserte innslagene ikke var på rett sted til rett tid. De hadde likevel vært fmt om det hadde vært mulig å høre det de fremførte. Salutt fra Skansen "avfyrt" av STUS var virkngsfullt nok, selv om koordineringen var dårlig. Smellet kom lenge etter at "detonatoren" var utløst.

Gledelig gjensyn mellom Kistin og Orvil

Men det var selvsagt noe som fungerte som det skulle. Ballongslippet var både pent og effektfullt, og konferansierene var flinke til å ta ting på sparket. Såalti alt må det allikevel sies at arrange-

mentet fylte den funksjonen det skulle. Uken ble profIlert blant bergenserne, vi hadde en høytidelig åpning og skapte litt show og glede på en grå, våt og kald torsdag..

BULLEVUE

Uken

Torsdag H. mars 1990

11

For store og små barn. •• Søndag ble Ukens første barnedag arrangert. Borte var halvliterne, discomusikken og halvfulle studenter. I sted en for var Klubben og Aulaen fyllt av elleville barn og like ivrige NHH- studenter. Man kunne begynne å lure på om det var 4- åringene eller de kommende siviløkonomene som hadde det mest gøy. Og hvem kunne tro at de samme lokalene bare ett par timer tidligere var blitt forlatt dunstende av Øl, sigarettrøyk og det som verre er? Ingen!! Skolens lokaler var knapt til å kjenne igjen.

- Mmm., pepperkakedeig er godt!!

Tekst: VIVIAN EIKESTAD Foto : UKEN- FOTO

I Aulaen fikk ungene bake pepperkaker til den store gullmedaljen- stakkars den eller de som hadde bakt all den deigen. Hos studenter fra Sykepleierskolen kunne ungene få bandasjert armene, noe som tydeligvis var gøyalt. Avandre aktiviteter fantes bilbane, rutsjebane, lKEA- baller og malesaker.

Ungene så virkelig ut som de koste seg, det gjorde også de fleste som jobbet på barnedagen. Men enkelte av studentene hadde visst etterhvert fått nok av å skjære ut navn i pepperkakemenn ...

I Klubben var det 2856 byggeklosser ut over ett bord, og her trivdes ungene godt, kanskje spesielt guttene. Jentene plasserte seg ett par meter lenger borte, hos frisørda-

mene. Her fikk de sprayet håret i alle regnbuens farger. Og endelig kunne de få lov til å bli sminket både med lebestift og muge, uten at mamma kom springende hysterisk for å redde det som var igjen av sminkesakene sine. Her var "smådukkene" i sitt ess. Det var også Knabel- kameratene, som holdt "konsert" i Klubben. Her var det ingen tvil om at de som stod på scenen hadde det vel så moro som barna som så på. Vi studentene som så på hadde det i alle fall veldig moro.

Populært var det også at noen av ungene fikk spille på tromme sammen med KnabeIs. I tillegg fikk de besøk av tryllekunstner.

Barneteateret ble presentert i Campus, til stor begeistring for både barn, foreldre og de av fukensjonærene som var så heldige at de slapp inn. Skuespillerkunstene var nesten like store her som i revyen, og ungene var ivrige sufflører. Her kunne man ikke ha prøvd å forandre mye på Askepotts historie, for ungene kunne eventyret omtrent bak-

Vi på NHH ogor pa O

lengs. Innlevelsen til barna var det i alle fall ingen ting å si på. Følgende kommentar falt forresten da Preben satt som konge på tronen da stykket begynte:- Han der var med

Askepott ble gøyalt fremført i Campus

DATAPARKEN Spesialistforhandleren innenfor undervisning og forskning.

46% undervisningsrabatt på IBM PS/2 til NHH-studenter frem til ukeslutt (25. mars).

Du finner oss på stand på Merinobygget 21. og 22. m3rs kl. 10 - 14.

Dataparken er Universitetet i Bergen sin egen IBM PS/2 forhandler .

Dette sikrer deg en 'amarbeidspartner på edb:siden med:

lY'!

Høy kompetanse.

lY1

God service og oppfølging.

[Yl'

g [ti

OLE BULLS PL/\SS

både forrige gang vi var her med ungene og gangen før der igjen. Han blir visst aldri ferdig med skolen.

Utenfor skolen kunne ungene også ri på ponny. Ellers var det gratis is, boller og brus til alle, og i Anne Madam kunQe de voksne slappe av med en kopp kaffi. Barna som var til stede var fra Otil lO år, og det var tydelig at de koste seg og syntes dette var moro. Og det så ut som de fukensjonærene som var på jobb syntes det var en fornøyelse å være der.

Kanskje de heller skulle blitt barnehageonkler?

Kvalitetsprodukter Gunstige priser.

(40 % u .• dervisningsrabatt for skole- og forskningssekloren.

Gjelder også studenter og ansaIle.) En forhandler med kjennskap til undervisningssektoren.

DATAPARKEN - EDB-senteret Universitetet i Bergen HØgteknologisenteret Thonnøhlensgt. 55 Tlf.: (05) 544012/ 5008 BERGEN 544011

BULLEVUE

12

Torsdafl H. mars 1990

4 , TOR

LITE RJ Revyen, Ukens største • og best bevarte • hemmelighet, er nå endelig vist for både fukensjonærer og andre som lenge har ventet i spenning. I den anledning vil jeg bruke et gammelt og forslitt ordtak: Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves! For inntrykket som har festet seg når man lar seg drive med strømmen ut av aulaen, er glimrende skuespillerprestasjoner, bra musikk og treffende tekster. Dog må første akt sies å være noe ujevn, og lyden burde absolutt vært bedre slik at man unngår å miste poengene i unødvendig støy.

Tekst: Maria Stenvold Foto: Uken-foto De siste par månedene har aulaen vært hyllet inn i et mystikkens slør på kveldstid. Mørke draperier foran alt 'av vinduer har sørget for null innsyn for nysgjerrige sjeler.

Kun de få innvidde har sluppet inn

bak forhengene, og lite informasjon har sluppet ut. Man har ant hektisk aktivitet og lange kvelder.

Fortsatt henger de mørke draperiene der, men nå slippes spente og feststemte publikummere inn på innsida for å oppleve det revyseksjonen i Uken-90 har fått til. Og det er ikke lite! Til sammen 30 innslag er det blitt i det endelige produktet, fordelt på to akter og 14 aktører.

Man trenger ikke å være i besittelse av spesielt livlig fantasi for å

oppdage at årets revynavn, "De risikable", ligner på det navnet Victor Hugo i sin tid (nærmere bestemt i 1866) satte på ett av sine teaterstykker. Åpningsnummeret bærer da også preg av denne likheten, ettersom musikk og koreografi nærmest er identisk med åpningen på "Les mis6rables". Denne utgaven er imidlertid mer dagsaktuell; siden .de stakkars miserable her befinner Seg på Arbeidsformidlinga. Dette nummeret .I1:1ir over i det neste, "En handlevogn

Revyens største fiaJespil/ertoJenJ.

Steinar Hesthammer. forteller eventyr med innlevelse

Ingen a/minnelig bygdetulling.

Kathrine Aspaas har mange ta/enter - hun kan spille fløyte også.

0

BULLEVUE

13

Torsdaa 15. mars 1990

~UKSESS,

[S I

ELT •• "Flaggermusen", eller Batman som det etterhvert heter på norske barns tunger, er søt. - Særlig søt, ifølge et redaksjonsmedlem, når han snurrer på det ene øret sitt.

Han står for "De Risikables" mest risikable innslag: Tarzan-kunstene over hodet på nervøse publikummere. Vil man oppleve tomme seter i denne delen av salen framover?

Inspirasjon fra Halloi?

1.1 J....,.

,IT.

Arve sangfugl er blitt tØffere enn toget.

til begjær", ved at 24601 i Ole Johannes 0vretveits skikkelse får jobb som kassedame på Mekka.

Fargesprakende og godt koreograferte aktører får her svinge både handlekurv og -vogn til drivende musikk (dette er nok revyens mest urealistiske innslag, ettersom det neppe ville blitt plass til slike sprell mellom reolene på virkelighetens Mekka). Sammen utgjør disse to første numrene en knallstart på revyen. Stemningen i salen er sterkt stigende.

Glimrende parodier Dermed er det duket for en av revyens gjengangere, Mr. David Attenborough, som med sin uortodokse entre får dem som var raskest inn til å virre usikkert på hodet, søkende etter hvor stemmen kommer fra. Steinar Hesthammer har rollen som engelsk utforsker på jakt etter sannheten bak bergensk humor, og dette er en av de mange rollene han behersker med bravur. At denne mannen har språkøre og skuespillertalent heves over enhver tvil i en senere sketsj, "Grovinnen og hovmesteren", der han kjapt skifter fra Tor Mikkel Waras tynne finnmarkingstemme til Jan Peder Syses noe slepende tale - og oppnår trampeklapp. "Grevinnen og hovmesteren" er da også en takknemlig sketsj å lage parodi på forutsatt at man har store nok skuespillere til å fylle rollene, for når kulissene

består av et rovdyrskinn strategisk plassert på gulvet og et bord dekket til fem, sitter allerede publikum og vrir seg på stolene av forventet latter. Sammen med "Spelemann på taket" rangerer jeg dette nummeret høyest hva morsomhet angår. Parodiene her er geniale. Man er nesten på vei under setet av bare latter når 3 Små Kinesere stavrende, Ole Paus vaklende, Lune Larsen scenevant sprettende, Dollie de Luxe dårlig samstemt og Dum Dum Boys (en av dem) kaotisk springende kommer inn etter tur... Alle tatt fullstendig på kornet

Risikabelt Andre sketsjer som sørger for å åpne latterdøra er "Knektens nye klær" og "Flaggermusen". I førstnevnte er Lennårt Sjøgren sangfuglen Arve Moen Bergset i pubertetskrise. Unge Arve har byttet ut bunaden med MC-jakke og vannkjemmet-looken med årntli rockesveis. Av mangel på annet framkomstmiddel har han hengt de obligatoriske plysjterningene på seg selv. Rulletobakk har han også ervervet seg siden sist vi så han, men han må nok Øve litt mer på rullingen skal han klare å få filter på røyken også. Når også Endre Krogsrud entrer scenen får vi oppleve et opprocka stev med hallingkast til. Nummeret sitter selvfølgelig ekstra godt de gangene Endre får sparka ned hatten.

At revyen skulle hente ideer fra Halloi var vel uventet for mange, men det kan faktisk se ut som om de har gjort nettopp det i "Snehvit og de 7 spydige". Uskylden Trine var som mange husker gjennomgangsfigur i Hallois.ukesemesterstartshow i januar... Kvaliteten på denne utgaven av frøken Solberg var unektelig noe bedre, men poenget var det samme.

Første akt inneholder tre innslag som med fordel kunne vært byttet ut med noe annet - hva som helst.

Disse kommer attpåtil rett etter hverandre. Numrene jeg snakker om er "Fatter courage" (den med likkista), "En folkefiende" (Ceaucescu) og "Vinn eller forsvinn" (Knut Bjørnsen), som alle er p0engløse og platte.

"Når et nytt svin blomstrer", parodien på Evy'en, er heller ikke strålende, men det kommer mye av at det er umulig å høre hva Gulars sier - og det irriterer.

Eventyret om Raudhette er det nærmeste man kommer en rød tråd gjennom revyen. Den er ganske morsom, men man når fort metningspunktet

Flotte sangnumre "Samfunnets støtter" eller Studentenes sang er bare nydelig. Undertegnede får frysning e r

på ryggen. Teksten ser på studenter i et videre perspektiv enn vi vanligvis gjør "i en studenterukes tid" ... og gjør det uten å bli banal.

Kathrine Aspaas' fløyte er prikken over i'en. Strålende!

"Et midtsommernatts trauma" ser på forurensingsproblemet fra en ny vinkel - noe som er virkningsfullt og på det nærmeste makabert. Kontrasten mellom teksten og Maria Dahles sommerkjole er meget bra.

Fellesnevneren for alle sangnumrene er gode sangstemmer.

Det er nok ikke for ingenting at flesteparten av aktørene sogner til skolens ·kormiljø. Alle innslagene er også preget av god koreografi, noe som sikkert mye er instruktøren Anderz Døvin~s fortjeneste (det er jo også hans spesialområde).

Alt i alt er "De Risikable" en revy NHH virkelig kan være stolt av. Videre risikabelt kan jeg imidlertid ikke se det var (med unntak av ett nummer). Man har spilt på de ulike aktørenes sterkeste sider, og med så talentfulle mennesker sier ikke det lite! Og hva tekster og replikker angår, kommer vi nok til å høre brokker og biter av dem i gangene framover ...

14

Styret

BULLEVUE Torsdag 15. mars 1990

Tilbud - kun denne uke:

Bli økonom du også Full rulle ...

Kjøret eri gang. Orvil råder grunnen i Helleveien 30 i disse dager. Over 1/3 av HHH's studentmasse løper omkring i gangene, alle med sine klare oppgaver; en siste finish før Uke-gjestene ankommer, eller kanskje opprydding etter disse dagen derpå. Vi har fått oppleve Aulaen fullsatt i flere anledninger, og vi fryder oss: HNN har i gjen greid å lokke bergenserne ut til vår lille oase i Breiviken.

Spekteret av gjester er vidt: Vi har hatt våre forgjengere på besøk, tidligere Uke-styrer, festkledde mennesker har kommet og gått og fått med seg revy eller konsert, barna har fått sluppet til på skolen 1 dag, og den eldre del av befolkningen har besøkt oss. Og de smiler, takker, og virker svært så fornøyde med det de har fått oppleve innenfor våre fire vegger. Med stolthet kunne vi presentere smakebiter fra vår studenteruke for gjestende styrerepresentanter fra innog utland. De var alle imponerte over det høye aktivitetsnivået vi kan vise til på skolen, og den store andelen av vår studentmasse som er engasjert i ukearbeidet. Det er nok et bevis på at vårt miljø er unikt.

Vi håper fortsettelsen av Uken 90 blir like vellykket som det den hittil har vært, og ønsker uke-styret og alle fukensjonærer fortsatt lykke til!

Polenutveksling Lars Sau gjør igjen oppmerksom på øst-vestseminaret som arrangeres ved Szkola Glowna Planowania i Statystyki i Warszawa fra 25. april til 2. mai. Tre studenter fra NHH er invitert, og det blir full pakke med gratis kost og losji og det hele. Hvor mange ganger får du anledning til å være med på e~ slikt arrangement? Og det gratis. For de interesserte kan jeg fortelle at Warszawa er litt aven by og Polen litt av et land, og at reisen tir Warszawa koster svært lite. Dessuten er det ikke av veien å få noen personlige kontakter i Polen i tiden fremover. Benytt sjansen, og hiv dere på!

Henvendelser til meg personlig eller via posthyllen.

I en jungel av over 40 ulike økonomi titler er det ikke rart at gymnasiaster blir forvirret. Enda verre er det når også representanter fra næringslivet ikke lenger vet forskjellen på Norges Handelshøyskole og nydøpte Oslo Handelshøyskole hva angår kvalitet, faglig stab og utvekslingsprogrammer. Jeg sikter til representanten fra NHO på politisk temakveld tirsdag , i regi av UKEN 90.

Egentlig burde slik mangel på informasjon og kunnskap virke alarmerende på oss alle, både ansatte og studenter på NHH. Mange av oss har kanskje hatt den oppfatning at "alle" vet hvem som

er best når det kommer til stykket.

Det er bare det at vår søvnige tanke er i ferd med å føre oss ut av sentrum og når topper i næringslivet begynner og tro at private skoler som OHH og NMH kvalitativt begynner å komme på høyde og kanskje forbi oss, er det på tide å reagere.

Selv om statsråd Steensnæs utrykte beskymring med henhold til den agressive markedsføringen som pågår betyr ikke det at unge gymnasiaster utrykker den samme beskymring. Vi venter i spenning hva det neste blir.

På Norges Markedsføringsskole er ikke bøker viktig, men kontakt

med næringslivet og lederegenskaper.

På Oslo Handelshøyskole har de Scandinavias mest aktive studentforening, og Nord-Europas mest annerkjente MBA. Videre har de Doktorgradstudiet Ph. D. og også de har en bred sammensatt faglig stab med representanter fra såvel næringslivet som fra topp universitet rundt om i verden.

Disse uttalesene er hentet fra norske aviser, så kjøp deg en økonomitittel du også. Blir du ferdig innen 92 får du en doktorgrad i posten til uforpliktene gjennomsyn. lykke till!

NESUStudentenes Nordiske Supperåd Fredag 9.mars var Peter på Unionsmøte i NESU i Århus. NESU står for Nordiska Ekonomie Studerandes Union og har som formål å bedre samarbeid og kontakt mellom de økonomiske høyskoler i Norden.

De praktiske resultater som er kommet ut av denne organisasjonen de siste årene (eller noen gang?) er svært lite synlige, om slike i det hele tatt eksisterer. A v denne grunn meldte NHHS seg ut av NESU i 1982. I noen år ble vår observatørstatus benyttet, men snart ble hele vårt forhold til denne union lagt fullstendig på is.

Calamare var de første som igjen tok kontakt med dette organ som egentlig burde være det fremste forum for utveksling av ideer, samt både sosial og faglig utveksling i Norden. Målet var å undersøke ønskeligheten av igjen å bli medlem. Til tross for en beskjeden observatØrstatus, var det NHHS som tok initiativet til forandring av hele NESU-strukturen. Som betingelser krevde Calamare vi Petter og Anders, at NESU bl.a. måtte få en mye sterkere posisjon ved den enkelte skole. Hittil hadde NESU vært styrt av egne lokalkomiteer med en altfor svak binding til den øvrige studentmasse. Dette skjedde første gang i Trondheim for ett år siden.

Etter flere Unionsrnøter og adskillige lovnader om målformulering, samt endring i struktur og lovgivning, skulle dette endelig legges frem og vedtas på møtet i Åihus.

Dette skjedde ikke. Kun et fåtall

av de punkter man var blitt enige om på Gøteborgs-møtet i høst, kan sies å være utført av det sittende styre.

Hva nå, Actus?

Peters inntrykk er at det i NESUs styre enten l) ikke er tilstrekkelig kompetanse for å drive en såvidt stor organisasjon, eller 2) ikke eksisterer vilje til å gjennomføre de vedtatte endringer. Av denne grunn virker en søknad om nytt

medlemskap for NHHS fjernere enn noensinne. V i vil som en følge av dette meddele vårt syn en siste gang før det ekstraordinære møtet i Stockholm i april. Uansett utfall synes det allikevel svært usikkert hvorvidt et medlemskap er tjenlig for NHHS. Kanskje er våre muligheter best utenfor denne store byråkratiske organisasjonen. Actus har allerede kastet sine øyne på fruktbare alternativer.

VERDENSREKORDFORSØKET '90

HJELP! VI TRENGER HJELP TIL VERDENS LENGSTE KLESSNOR. FINN FREM NOEN PLAGG DU ALDRI BRUKER OG BLI MED OG KE, TYNNE,

sm VERDENSREKORD. TYK-

sMÅ, STORE, HELE OG RENE - ALT

HJELPER. KLÆRNE LEGGES I KASSEN UTENFOR AULAEN INNEN SLUTTEN AV FREDAG 16/3.

NB STILL PÅ TORGET 17/3 KL 14.00 OG OVERVÆ.R BEGIVENHETER o

o

KOMMER VI I GUISN.ESS I AR OGSA? .

Alle som bruker data i forskning og studier.

II

X o

vet liva P 12 er!

jøpe en vanlig PC i dag er som å satse på dampmaskin når andre har gått over til bensinmotor. PS/2 er IBMs nye familie av personlige datamaskiner.

En ny måte å tenke produktivitet på.

Med en PS/2 kan du gjøre det samme som på en vanlig Pc. Men du kan i tillegg gjøre mye mer tryggere, enklere og raskere enten du bruker datamaskinen til tekstbehandling, regneprogram mer, arkivering eller hva som helst.

F. eks. om du utvikler dine egne programmer.

Har du noen gang hatt behov for å gjøre flere ting på en gang?

Denne menneskelige begrensningen har også en vanlig Pc. Men ikke PS/2.

En PS/2 kan gjøre mange ting på en gang. Mens regneprogrammet kalkulerer og du taster inn nye data, kan maskinen samtidig sende eller motta data fra en annen maskin. At skriveren samtidig holder på med en større utskrift betyr ingenting.

Med PS/2 er ventetiden over.

PS/2 er rask, og langt mer driftssikker enn den gamle PCstandarden. Risikoen for tap av data eller feil på datamaskinen er minimal.

PS/2 kan benyttes med operativsystemene OS/2, DOS eller AIX PS/2 (UNIX). La ikke de tekniske betegnelsene skremme deg. Dette betyr nemlig at du kan få løsninger

til alle tenkelige formål, og de fleste programmer er enkle å lære.

"Kan jeg ikke klare meg med en vanlig PC foreløpig?", spør du kanskje.

Spør heller: Hvorfor satse på en vanlig PC når PS/2 kan gjøre alt det en PC gjør - og i ti Hegg gi mange fordeler i dag og i fremtiden?

40% rabatt Nå får du sjansen til å kjøpe IBM PS/2 til spesialpris dersom du: - Studerer på full tid for å oppnå universitets/høyskoleeksamen (og ved tilsvarende studier som bygger på videregående skole), - eller er ansatt ved en slik undervisningsinstitusjon for primært å undervise.

_-...- ------- -- ----

-

- -- --------, -

16

BULLEVUE

Info-

Torsdag 15. mars 1990 «

STIPENDIAT

STUD. LIB. Stipendier til utlandet sommeren 90?

Via Insti~utefor Humane Studies ved George Mason University., kan Stud.lib. formidle søknadspapirer for to spennende stipendier for studenter på "graduate" nivå (2 avd, MIB og Bøyere avd). '

(;raduate ' student summer fellowship in ltong Kong , . , '

,"I) •

f

A

~ '1

-

, er et G.T. ManageVlent (Asia) fellowship ~om gir studenter anledning til å tilbringe sommeren i Hong Kong for å , forske i ,asiatiske pengemarkeds trender og skri xe publiser,; bare artikler. Stipendiater vil arbeide ved kontorene til, og under veiledning fra seniorstaben hos G.T. Management.

'.

Stipendiet er verdt $ 7,500 og inkludererreise og oPPhold.

SATSING I REISELIVS0KONOMI Nytt stipendiatprogram for studenter

2) Austrian Economics Seminar, New York er et ukelangt seminar arrangert av Austrian Economics Program at New York University i samarbeid med The Foundation for Economic Education (FEE). Det vil finne sted ved FEE i tiden 24.-2.9. juni 1990.... ,', '

som ønsker å gjennomføre høyere avdelings studium

. ,Reiselivsøkonomi er et .,satsingsområde ved ,Senter for anvendt forskning_ Som en del av dette satsingsområdet De som blir tatt ut for å delta får dekket alle oppholdskosthar Næringsdepartementet bevilget midler til et stipendiatnader og studiemateriell, men ikke reisekostnader. Prioritet program i reiselivsøkonomi. Satsing i Reiselivsøkonomi er vil bli gitt til fakultetsmedlemmer og doktorkandidater som beregnet på studenter som tar sikte på' å gjennomføre ikke har hatt formell anledning til å studere "the Austrian School" innen sosialøkonomien. høyere avdelings studiuri1/doktorgradsstudiet og som spesielt ønsker å arbeide med problemstillinger relatert til reiseliv. Stipendiatene som tas opp i progarmmet får full - Søknadsfrist for begge stipendiene er l. april 1990. lønn mens de gjennomfører høyere avdelings studium.

-i',~.

'.

.

!

for nærmere infoITl)asjon, se oppslag oppe på skolen, evt ta kontakt gjennom 'stud.lib.'s posthylle. ' .,

AMNESTY

BORDTENNIS

Stipendiatprogrammet startet opp i januar 1990 og det er ansatt stipendiater som er i gang med høyere avdelings studium. Videre er det ledige stipendiatstillinger beregnet , ' . påstudenter'som av'slutter-sivilØkonomstudiet våren 1990 og som ønsker å påbegynnehøyi re avdelings studiuin/doktorgradsstudiet ",/- ."' .' !.~ . høsten, 1990: . '-

AKSJON AMNESTY 1990 . 17. Mars starter en ukelang landsomfattende aksjonsuke vi har kalt Aksjon Amnesty 1990. Aksjon Amnesty er en verve- og innsamlingsaksjon som vi har satt ambisiøse mål for. Vi håper på 4000 nye støttemedlemmer på landsbasis, og 500 av de bør vi få i Bergen. Et støttemedlemskap innebærer ganske enkelt at man betaler en kontingent på kr. 200 pr. år, kun 100 kroner for ossstudenter,og får tilsendt medlemsavisen Amnesty-nytL StØ.ttemedlemmene er viktige for oss fordi de er en påliteleg inntektskilde, og ikke minst fordi vi har pålagt oss selv svært s.u-enge regler for hvor Amnestys inntekter kan komma fra. Det innebærer blant annet at ingen Amnesty'--.sekSjon i noe land tar imot statsstøtte. Dette er fordi Amnesty' e! en politisk nøytral og uavhengig organisasjon - og det vil vi fortSette med å være. . .

Vi minner om treningstiden: Hver fredag kl 15.00 - 16.00 iStemmemyren.

Ta gjerne med racket hvis du har.

,o".

'i.~ '.

"'~" . . ~

',It

.~ ~

.~ .~ ~',';:..'

","

."

"o

Jobb iVerdensbanken - ,n oe for deg?

r~

.. _ · ' : ; "

~.

'"

1: : c:~r~rl

Tysdag10,mars .. ,.: "r' , • Oppfølging av fj(men med debatt om Kambodsja kl. 19.00 i Auc! . .l RealfagbyggeL I panelet: Henry Henne (Ui,.ED, Fritz Nilsen (NRK) og Hil~e Johnson (UD).

.

For studenter som avslutter siviløkonomstudiet våren J 990 er søknadsfristen for opptak til programmet 30. mars 1990. ~ærmere opplysninger om Satsing i Reise-livsøkonomi gis av professor Sigurd V: Troye, Institutt fot markedsøkonomi, tlf. 95 94 66 og forsker Sven A. Haugland. Instituu'for organisasjonsfag, tlf. 95 94 64. '

U-LANDSLAGET

Mandag 19.mars Filmklub\>en viset '~l(i11ing Fields" kl. 19.30.

Bill. kr. 50 inkl. medlemskort , eller kr. 20 for medlemmer.

,

Stipendiatene i Satsing i Reiselivsøkonomi gjennomfører ordinært høyere avdelings studium, men ved siden av å lære teori vil de også utføre forsknings- og utrednings-oppgaver innen reiselivsøkonomi. Videre vil stipendiatene bli "adoptert" av reise-livsbedrifter og studiene gjennomføres i nært samarbeid med disse bedriftene.

aks

'av

••••• -

,

Alle er hjertelig velkomn~!

Amnesty International vil i tiden 19.-24. mars ha en del · arrangemynteT med * tuell,, · menneskerettigtIetsreJaterte , .\·:temaer~Sel.vorn< jOltsuka faller sammen med iI:\nspiuten UKEN så~erk (ølg~n~e program: '~'" : ' ',: ' ;

' .'

.

. Onsdag, 21. marS Foredrag ved Eva Irene Tuft (CMI) kl. 19.00 i HF-kanti- . nen, Sydneshaugen. Tittel: "Brudd på menneskerettighetene - en saga blott etter Berlinmurens fall? Statlig vold og undertrykkelse i Latin-Amerika". ' Torsdag 22. marS Frode Rasmussen Jeser dikt i kantinen på Studentsenteret kl. 13.00. " Mandag 26. marS Informasjons møte om Amnesty på Studentsenteret kl.

19.00.

For at DU skal kunna verve deg som medlem vil du finne løpesedler på lesesalen med svarslipp klar til avsending.

Kanskje får du besøk på Hatleberghybelen din også. I alle fall: benytt sjansen nå og bli Amnestymedlem!

(For Aksjonskomiteen, Berit Kvinge)

.. I.,

,

Sjef for Verdensbankens Europa-kontor; direktør Luis Olivares, holder foredrag , mandag)9.mars kl. 15.00, i Aud. C. Han vil bl.a. orientere om Verdensbankens juniorkandiqat-program og om forutsetriingene for å kunne bh ansatt under dette programmet. Han vil også gi ti'ps om hvordan man eventuelt kan legge opp studlet for å ligge bedre an i søknadsbunKen.

Program: ' ÅJ)ning.

vi Rektor Leif B. Methlie, Norges Handelshøyskole.

,

Verdensbankens virksomhet og rekruttering av norske kandidater'. .

vi I)irektør Luis Olivares, Verdens bankens Europa-kontor.

.

Tips til norske kandidater til stillinger i andre internasjonale organisasjoner.

vi Generalkonsul W. G. Solberg, Utenriksdepartementet.

Er du interessert i å søke, nå eller senere? Kl. 17.00 - 18.00 vil dir. Olivares ha en kort, individuell samtale med interessert personer. Ta med CV! Sted: Møterom Ol. Hvis du er interessert i et kort "intervju", skriv deg opp på liste ved Aulaen eller ring tlf. nr. 95 18 82 innen fredag 16.mars kl. 12.00. '

BULLEVUE

17

Info

Torsdag 15. mars 1990

,

STUDIEADM

I

INTERVJUER

Stresset før eksamen?

FINANSDEPARTEMENTET

Velkommen til miniseminar på NlllI Tid: Onsdag 28.03.90 kl. 1830 Sted: Campus Tema: Mestring av stress og prestasjonsangst i forbindelse med studier og eksamen.

Finansdepartementet har ledig stilling for siviløkonom/siviløkonom HAE. Det stilles høye faglige krav. For nærmere informasjon se oppslag. Intervjuer avholdes på NHH fredag 16. mars 1990 - grupperom 3. Påmeldingslister henger på NU~tavla oppe på skolen.

Psykologene Anne Mangset og Anle Ringstad holder innledning og gir gode råd.

Enkel serviering.

Alle studenter er velkomne!

Arrangør: Studentsekretariatet - SIB/Studieveiledere ved NHH

ØKONOMISK FORUM Tema denne våren er norske bedrifters muligheter i ØstEuropa.

Debatten går av stabelen : tirsdag 3. april, kl. 18.00, i aud. C Påmeldingslister vil bli hengt opp på skolen og på Merino.

Fri entre og vinsmaking i pausen.

Se forøvrig presentasjon av paneldeltagerne annet sted i avisen!

IDRETTSUTVALGET Fotball l.divisjon

Tabell:

Ikke lett Aforutsi utfallet av kampene. Møreekspressen begynner imidlertid !kjenne duften av pizza; men først skal Real Merino og Rogaland Oilers beseires ....... .førstnevnte har vist imponerende defensive kvaliteter - og Oilers akter neppe Agi fra seg seriemestertittelen uten kamp! I bunnen skjer det også saker og ting.

Nordbom har trukket laget, og er dermed klare for 2. divisjon neste semester. Videre vil laget som kommer pA 6.plass måtte spille kvalifisering mot 2.divisjonstoer om l.divisjonsspill høsten 1990. Vi minner om at innbyrdes oppgjør teller før mlliorskjell ved poenglikhet mellom ett eller flere lag.

Møreekspressen P$K Børselona Rogaland Oilers Real Merino Bergen BeIsen Kølle Nordbom

Resultater:

En total fiasko - i det tre av de sju lagene rett og slett har meldt seg pA uten Amene det; dvs. de møter ikke opp hverken til kampene sine eller som dommere. Disse lagene v/kontaktpersoner kan umulig ha forstAtt at en p!melding innebærer visse forpliktelser.

Lagene, som ikke fortjener A bli nevnt med navn, er herved ekskludert fra serien.

Men: fire lag er fortsatt med. Opprykket avgjøres i oppgjøret mellom SAP og Strikers. Dersom begge lag oppfyller sine resterende dommerplikter. vil SAP klare seg med uavgjort. De vant· forøvrig tilsvarende oppgjør i Apningsrunden i høst 9-5. Vi spATen jevnere og mer " gjerrig" kamp denne gang ............. .

KØLLE - BERGEN BELSEN 4 - 3 Kølle fikk her revansjert seg for semifmaletapet i cupen i høst.

Bergen Belsen skal visstnok ha vært i mindretall i denne kampen - og dette kan ha vært lagets skjebnekamp ...... .

MØREEKSPRESSEN - BERGEN BELSEN 9 - 3 Her viste Møreekspressen, anført av et par glimrende midtbanespillere, klare mestertakter. De kjempet bedre enn sine motstandere, og vant først og fremst pA det. Møreekspressen har forøvrig spillere eller gode kontakter i Bulle/Grafisk Senter. Ved forrige anledning bie !U's resultatrapport supplert med et selvskrytende avsnitt om laget. Dukker det opp flere "hemningsløse" rapporter fra Møreekspressens kamper - anes det kanskje hvor disse kom. mer fra. ............ .

NORDBOM - REAL MERINO l - 5 Kampen lA lenge og vippet, men mot slutten mAtte nordlendingene kapitulere - sluttsifrene taler for seg .... Nordbom er nA 2.divisjonsklare - men har potensiale til Aklatre opp igjen ved første anledning. Real Merino viser stadig framgang, og ville avgjort vætrt et lag for fremtiden dersom ikke bedriftsøkonomstuØiet hadde vært en!rig ............ .

P$K BØRSELONA - REAL MERINO O - O Vi vet fra før at P$K har et meget gjerrig forsvar. Men dette resultatet fmner sin forklaring pA motsatt side av banen. Her var det til enhver tid smA marginer; stØdige stolper samt gode og heldige spillere pA egen m!lstrek ga Real det ene poenget. Men P$K. som dominerte kampen fullstendig, kan vel ikke gi uflaks og Real-spillere skylden i hele 60 minutter.......... .

ROGALAND OILERS - NORDBOM BERGEN BELSEN - NORDBOM P$K BØRSELONA - NORDBOM MØREEKSPRESSEN - KØLLE

BRIDGE

I

w.o. Rogaland Oilers

w.o. Bergen BeIsen w.o. P$K resultat mangler!

•

S

V

U

T

3

3

O

O

4

2 2 l 2 l l

l l 2 O

l

3

O O

2 5

3 4 5

3 6

O l

MAl 19- 6 4- l 4-2 7- 5 8-17 5-10 9-15

Poeng 6 5 5 4 4 2 2(-6)

2.divisjon

Resultater: STRIKERS - LEDERNE

w.o. Strikers

LOS AMIGOS - STRIKERS 2 - 5 En merkelig kamp. Los Amigos stilte bare 7 spillere og fikk derfor "lADe" dommeren (en habil Kølle-spiller). Og 8 mot Il ledet de 2Oved pause!! Ærgjerrige Strikers angret bittert sin "veldedighet" (ikke enstemmig!). Mot slutten av 2.omgang klarte de imidlertid å putte fem baller i Los Amigos-mAlet. slik at seieren havnet der den skulle. Inge'Il av lagene har noen ære av denne kampen.

Strikers ' elendige spill medførte ikke bare dATlig internt samarbeid, men ogsA en av Los Amigos' beste spillere fikk føle deres "vrede". Han ble ved en anledning tatt svært stygt ned. NAT det er sagt: Los Amigos' argument for A"lADe" dommeren var "A få litt mer spill... ". Dessverre fantes ingen ballgutter til Ahente ballen nAT den ca. hvert tredje minutt tilfeldigvis havnet nede pA grusbanen etter Aha vært i kontakt med et Los Amigos-bein ..... .

Tabell: SAP Fotball Strikers Los Amigos Lederne

2 2 2 2

2 2

O O

O O O O

O O 2 2

9- 64 5- 24 5- 9 O 3- 5 0(-2)

BRIDGERESULTATER 13.3.90 Bridgekvelden på tirsdag ga en del uventede resultater, både i topp og bunn. Den relativt ferske konstellasjonen Elisabeth - Jostein tok sin første kveldsseier. Spesielt gled motspillet deres godt, noe spesielt herrene Bjørn M. - Bjøm H. fikk merke ( l av 18 p). Forøvrig noterte vi ingen bord under middels for vinnerne. Imponerende!! Bridgeklubben gratulerer!

Hallgeir - Stein Atle fortsetter sin rekke med 2.plasser, og overtok med det teten sammenlagt. Men, - det er jevnt i toppen.

Karstein - Andreas og Ketil - PH har visst fått litt mere orden på tingene siden sist, og fikk således en etterlengtet plusseore igjen. Det ga delt 3.plass.

"Team Bear" må trene på det meste - eller ble de rett og slett offer for glimrende motspill??

Odd Rune og Hans spilte sammen for anledningen og klarte seg bra.

Anders - Morten fortsetter å gå bet i NT-varianter. Denne gangen ble det tre sonebeter i 6 NT (rolig, CueBlix),forøvrig behørig doblet av kveldens vinnere.

Stein må igjen beherske seg. Denne gangen førte en del kluss i styrke- og fordelingskastene til unødig høy temperatur til sine tider. Dette gjorde nok sitt til at makker mistrivdes, og selve kortspillingen kom i andre rekke.

Eivind og Roar må hjem og Øve -MYE! Eivind lurte imidlertid PH fuulstendig med sitt "fordelingsutspill" av damen fra KDxxx i kløver mot 2 spar, og kunne således notere en delt topp på spillet. Men, så var det resten da, gutter....

Neste spillekveld: Tirsdag 20.3 kl. 18.00 på Hatleberg.

MERK TIDSPUNKTET(Jarle)!! .

RESULT ATLISTF.N: l. Elisabeth- Jostein 2. Hallgeir- Stein Atle 3. Andreas- Karstein Ketil- Per Helge 5. ''Team Bear" 6. Odd Rune- Hans 7. Morten- Anders 8. Barbro- Stein 9. Eivind- Roar

89 61.81% 79 54,86% 78 54,17% 78 54,17% 72 50,00% 70 48,61% 68 47,22% 62 43,06% 52 36,11%

UKEN

~90

ORVIL INFORMERER Vi er nA igang med UKEN 90 og ting glir som de skal . .

Det beste av alt er at revyen har fått glimrende kritikker.

Generalpremieren og urpremieren pA henholdsvis onsdag og torsdag ble spilt for fulle hus og stemningen var pA topp.Både fUKENsjonærer og statsråder var ellevilt begeistret.Spesielt annen akt er meget bra.

Urpremieremiddagen ble inntatt i Haakonsnallen med historisk sus og festbrus.

PA lørdag spilte 'The September When" i Aulaen. Det kokte(?)

Søndag var det barnedag og de smA ble frisert og de bakle kaker og hoppet i baller.

Kvelden var stille med taffelmusikk i Anne Ml!dam.

PA mandag var det eldredag med diverse underholdning og bevertning,De storkoste seg.

PA tirsdag spille suksessbandet "Tre små kinesere" og i dag kommer "Dance with a stranger".

Fredag er det klart for "Black velvet band" og lørdag spiller Notodden Blues Band.

Det er solgt mye billetter både til revy og etterarrangement, mer enn pA samme tid i 88.

Vi ønsker alle ikke-fUKENsjonærer hjertelig velkommen!!!

Hilsen Orvil og venane hans.

FUKENSJONÆRBEVIS: Beviset mistes hvis: - du lADer det bort, du er full på vakt, du unnlater Agjøre jobben din skikkelig Det har allerede forekommet noen tvilsomme tilfeller. så i fremtiden er vi harde !!!

•

18

BULLEVUE

Uken

Torsdag 15. mars 1990

Så vanskelig Utdanning i 90 årene er et så omfattende tema at det vanskelig kan gå bra å gjennomgå det på en time eller to.Det gjorde det da heller ikke. Utdanningsdebattten ble som naturlig var fragmatisk og etterhvert nokså langdryg. Noen poenger kunne vi spore. Men de var ikke mange. Det meste har vi hørt før mange ganger.

Tekst: VIDAR SCHEI Foto : ORVIL FOTO

Fornøyd Steensnæs var fornøyd med utdanningsutnyttelsen på høy-

Og veldig rart, hvorfor var ikke NHH representert i panelet?

Undervisningsminister E. Steensnæs har mye å henge fingrene LHan ser utrolig mye (iflg. han selv) - og godt er det. Det kan være verre å få gjort noe med det.Du kan hvis du vil heter det.

Mon det.

skolene og mente at forskningsaktiviteten er avgjørende: Betenkelig da at grunnforskningen får så lite midler å rutte med. Og Steensnæs måtte virkelig svare for seg i løpet av den 2 timer lange debatten. Særlig etter at

P2 ' s direktedekning var over og salen fikk stille flere spørsmål. "Nedskjæringsministeren" som Teo Koritzinsky spøkefullt kalte Steensnæs fikk mange utakknemlige spørsmål. Og som man spør får man svar. Men ikke av politikere. Og det er faktisk forståelig.

Karakterer.

Karakterer er alltid et populært tema. Så også for dette panelet Teo Koritzinsky (SV) ville gjeme gå gjennom vurderingskriteriene - og det er vel egentlig mange positive til. Men; hva er alternativet? Arve Monsen i NSU forsøkte seg på et forslag. Tanken var å finne en evalueringsform som er prosessorientert.

Ulv. Ulv?

NHH måfå økonomisk mulighet til å konkurrere med de andre høyskolene, mente Koritzinsky.

Debattleder Herman Smidt Sivertsen spurte Monsen om ikke NSU hadde ropt for lenge og for høyt om nedskjæringer og raseringer. "Har dere ropt ulv, ulv?"

"Tja skulle likt å se ul ven" , svarte Monsen og skyldte på myndighetene. Han mente videre at "når myndighetene skal tenke seg om bruker de veldig kort tid" - og henviste til Hernesutvalget som bare fikk ett år til sine utredningsarbeider.

Utdanningsministeren haddeforståelsefor def/este problemene. men kunne gi liten trøst.

Endringer?

Rektor v/ Universitetet i Bergen, Ole Didrik Lærum hevdet at undervisningsinnholdet må endres. Vi må se mer på de personlige aspektene og få frem en positiv læresituasjon, hevdet Lærum. "Behovet for akademisk utdannelse i 90- årene vil være stort l". Ellers var panelet opptatt av finansiering og fordeling. Det som virker helt klart er at næringslivet etterhvert må ta en større del av belastningen hvis vi skal kunne klare oss i den internationaliseringsprosessen som pågår. Uansett er det et spørsmål om prioritering - og da er det vanskelig å oppnå full enighet i de styrende organer.

statsstøtte reklame som tilfaller privatskoler som f.eks Oslo Handelshøyskole og Markedsføringshøyskolen. Jørgen Bjelke (NHO) hevdet da at NHH måtte finne seg i konkurranse. Men Teo Koritzinsky stilte spørsmål ved om det ikke var mer et spørsmål om fair konkurranse.

Og det kan vi vel være enige om.

Sex og natur Fra salen ble det påpekt at økologi og etikk måtte komme med i planleggingen Med våre profittmaksimerende holdninger repre- . senterer vi kommende trusler.

Og som det ble hevdet; "Noe av det beste i livet er faktisk gratissex og natur." Kanskje det.

Fri eller "fair" konkurranse.

Studentforeningens Henrik Lisæth stilte spørsmål ved den

, ran o et Lørdag 10.3.90: Nok en glimrende revyforestilling, The September When i Aula, Big Business Band i Campus og en hel haug med folk over alt. Og det var det som hendte den kvelden.

Staute, rake. norske unge menn ....

TEKST: VIDAR SCHEI Litt flere spaltmillimeter fortjener vellørdagen likevel. Swing-kveld og greier.

Skjønt når Big Business Band måtte spille i Campus, så begrenset et tresiffret antall ivrige swing-kurs-utlærte studenters utfoldelse seg av helt naturlige grunner. Og det var synd. Men all ære til BBB

som gjorde en fin innsats likevel. For de er dyktige.

The September When Kveldens eksterne bidrag ble ivaretatt av Stavangerbandet The September When. De gjorde et jevnt godt inntrykk.

Det var faktisk godt å se et band i popt rock-genren som oppførte seg tilnærmel-

sesvis naturlig på scenen. Og det var fint med det forholdsvis store innslaget av rolige sanger. Bandet har tydeligvis funnet seg en form de trives med.

Men en ting har jeg aldri fattet; hvorfor decibelgrensen må overskrides på hver eneste aula-konsert

Mange - veldig mange Ellers krydde det av folk. Eksterninnslaget virket stort. Intert eller eksternt -pengene rullet inn. Og det er vel det viktigste for oss profitt -og nyttemaksimaliserende individer. Kanskje.

BULLEVUE Torsdag 15. mars 1990

19

Uken

,

re loner ra o ro ass Så var de her da: norsk musikk og kulturlivs nåtid og fremtid; det hotteste navn siden DeLillos slo igjennom for fire år siden og det endelige bevis på at tiden med rock som generasjonsfenomen er forbi. Men rock?!

Tekst JONE FRAFJORD Foto: UKE-FOTO Det er selvsagt helt umulig å forholde seg noenlunde normalt til Tre små kinesere, som det er umulig å forholde seg til andre poets & painters i vårt lille samfunn. Når noen først får suksess, er det ikke legitimt å rokke ved deres geniforklarte stilling, og derfor kommer Tre små kinesere til å dominere musikksidene i avisene en tid fremover. Men siden det bare er plass til et navn om gangen, gjelder dette bare til Dance with a Stranger har gjort sitt neste trekk. For da er det deres tur igjen.

Poesi og pinlige plattheter Men man kan gjøre verre ting enn å geniforklare Tre små kinesere. På sitt beste snekrer de sammen iørefallende sanger med smakfulle arragementer som virkelig er hevet over tid, rom og snevre musikalske båser. Selv om jeg synes at sangen er noen titalls oktaver for høyt oppe, er det ikke til å komme forbi at flere av melodiene er riktige perler. Det viktigste er likevel instrumenteringen: øystein Hegges fine detaljer på piano og trekkspill, frontfigur Ulf Risnes' syngende gitarspill og ikke minst Baard Slags~ Jlds gyngende bass skaper i heldige øye-

blikk en spennende helhet, der europeiske musikktradisjoner møter oppjusterte stemninger fra 1960-tallet; Django møter

XTe. I sanger som 365 fri, Kjærlighet og Sorte Tyv ga Tre små kinesere oss eksempler på dette, men konserten i aulaen ga også eksempler på det verste ved gruppa: sanger på det helt primitive nivået, hvor banale arrangementer bare ble overgått av melodiene de var ment å støtte opp om. Også i Tre små kineseres repertoar er det en hårfin balansegang mellom det som er enkelt og bra og d~t

som er enkelt og billig, og en smule selvkritikk vil være på sin plass fra tid til annen ..

Personlig rekord Stemningen i salen varierte fra det avventende til det stille nytende, og de fleste var nok svært fornøyde med hva de fikk skue. Fornøyde var også musikerne, som aldri før har samlet så mange mennesker!

Tre stnå kinesere, ved to av detn Etter konserten snakket vi med d'herrer Baard Slagsvold og øystein Hegge, to musikere med et ydmykt forhold til det de holder på med.

-I et intervju med Dagbladet sa en av Tre små kinesere at det var viktigere å bliforstått aven 70 år gammel mannfra Trøndelag enn aven 29-åring fra New York. Er dette med identitet og tilhørighet til en nasjonal tradisjon viktigere enn å nå det typiske rockepublikum?

Baard: -Når du skal spille musikk og skrive tekster for folk, så må det være troverdig" og for at det skal være troverdig må du ha en ståplass å si det du vil si fra. Det er greit å ha i bakhuet at du er norsk, så du ikke begynner å rote deg ut på cowboyland. øystein: -Det klarer cowboye-

ne å gjøreselv .

-Hva er det dere ønsker å formidle med tekstene og musikken deres? Øystein: -Ulf (Risnæs) tar ofte utgangspunkt i hverdagslige ting, små tin o som en får inn i en større samrr. _nheng. En kan si han peker på store ting med små ord.

Baard: -Fo" å få folk til å skjønne hva du snakker om er det for eksempel mye enklere å beskrive de tankene og følelsene du har mens du er forelska enn å snakke om forelskelse generelt.

-Hva er bakgrunnenfor at dere spiller akustisk?

Baard: -Grunnen til at vi har valgt å fortsette med det er at det er jævlig praktisk. Du slipper å kjøpe bassforsterker, sanganlegg og mikrofoner og alt. Trommer er forferdelig bråkete, så det har

vi aldri orka å begynne med.

-Det er kanskje også det mest praktiske når dere skal omforme fra komposisjon til ferdig produkt? Øystein: -Ja, ikke minst. Det er bare å spille direkte, i stedet for å oversette. ' -Dere har begynt så smått i studio igjen?

Baard: -Ja, vi er iferd med å spille inn vår andre LP, som vi håper å slippe i løpet av 1990.

Det blir en litt kvikkere stemning, men i og for seg innenfor det samme formatet.

-Hvor er Tre små kinesere om fem år? Øystein (fotballpasjonert): -På Wembley.

Baard: -Det er umulig å si. Vi tar en dag av gangen, vi. Vi vil prØve å utvikle oss musikalsk; prøve å ikke gå tomme.

Velkommen til en trivelig handel!

Vi kunne !orta.lt deg om våre lave priser, om fin butikk og god service.

Men dette er tmg VI synes du skal oppleve og vurdere selv. Derfor ønsker vi deg bare velkommen, og lover at vi skal gjøre alt vi kan for at du skal trives i vår butikk.

Rema 1000 åpner i dag kl. 10.00 I tidligere Kolstad Kolonial AfS lokaler i øyjorden.

HER FINNER DU OSS: ~ANE fI{)fVM -

TI#IIE1J.EJI

øYJORDEN Iifl4AlctXJ

HELLEVEIEN

KORSKIRKEN

DANMARKS PLASS

FYLLINGSDALEN

OS

IIMAtll1 Prøv oss og sammenlign!

Du fi nner oss på følgende steder: (Tallet bak stedsnavnet viser a.ntall butikker). Tromsø 3, Bardu,. H~rstad, Narvik, Sortland, Leknes, Bodø 2, Mo i R~na 4,.Mosjøen 2, Brønnøys~nd, Namsos, Steinkjer 2 Verdal Levanger Stjørdal,Trondheim 10, Melhus, Buvika, Orkanger, Oppdal, Røros, Kristiansund N. 2, Sunndalsøra, Molde 2,Vestnes, SPJelkavik, Alesund 2, Ulstelnvlk,Volda, Florø, Førde, Berg~n 5, Os: Odda, St~rd 2, Haugesund 3, Karmøy, Stavanger 6, Jørpeland, Sola, Sandnes 3, Bryne, Egersund, Ma!1 dal , Kristi~ nsand 2, Larvik, Sandefjord,Tønsberg, ~o~gsbe~, Drammen, Halden, Fredrikstad, Sarpsborg, Moss 2, Askim, Vestby, Nesodden, Jevnaker, Oslo 5, Skårer, Strømmen, Skedsmo, Jessheim, Kongsvinger, Hamar, Elverum, Lena, Raufoss, GJøvik 2, Lillehammer 2.

BULLEVUE Torsdag IS. mars 1990

Kultur

21

MIL]ØVETT Av : Bjørn Mikal Henriksen

Undersøkelser tyder på at vi i Norge hvert år kaster husholdningsavfall til en verdi av minimum en kvart Milliard kroner.

Eksempelvis kaster hver nordkvinne (Og -mann) i gjennomsnitt 15 kg glass og 120 kg papir i året. Det aller meste av dette kan brukes om igjen.

Denne situasjonen kan bedres ved å endre forbrukskjeden fra: Produksjon - Bruk - Avfall, til: Prod. - Bruk - (Gjenbruk) Avfall- Resirkulering.

Resirkulering I prinsippet kan følgende typer avfall resirkuleres: * Papir * Glass * Tre * Matavfall (Kompost) * Batterier * Metall * Plast

Nå da Uken 90 er godt i gang og opptar m:ye av vår tid er jobben slutt for andre. Bulles utsendte rakk akkurat å få et kjapt intervju med revyinstruktør Anderz Døsvig før han skulle reise hjem og begynne på sitt nye prosjekten ballett.

Tekst ANE'ITE WIEDERSTR0M Foto: ORVIL RITO

Hva mener du om revyen?

-Jeg er svært fornøyd, dette er den beste revyen jeg har laget. Responsen har vært utrolig bra og kritikkene positive. Et gammelt Ukestyre innrømmet til og med at "De Risikable" er bedre enn den revyen de hadde og da må det jo være noe i det!

Hvorfor tok du oppdraget?

-Jeg har flere gode venner som studerte ved NHH i 1982-84, og i den tiden var jeg mye i Bergen. Jeg liker byen og miljøet ved skolen og har mange gode minner herfra. Da jeg så oppslaget om at Uken-90 trengte en instruktØr følte jeg at jeg var klar for å jobbe med revy igjen. Jeg startet scenelcarrieren min med revyer, men har jobbet mest med balletter i de siste årene og følte trang til å arbeide med noe morsomtJeg hadde mange ideer til sketsjer og andre nummer som ikke ble realisert Dessuten var jobben godt betalt.

Hvordan har det vært å jobbe på NHH? -Folk har vært utrolig flinke, spesielt vil jeg fremheve orkesterleder Per Stornes og sjefen for forfatterstaben, Sven Erik Dahl.

Disse to sitter inne med en kompetanse på sine områder som jeg ikke hadde ventet å fmne her. Jeg er også meget fornøyd med aktørene og synes at de enkelte har fått roller der de kan bruke sine spesielle talenter, noe som også bidrar til å heve kvaliteten på revyen. Jeg synes i det hele tatt at samarbeidet i revyseksjonen har vært svært bra, alle har stått på till tusen, både de på og de bak scenen.

Noen problemer underveis?

-Nei, jeg vil ikke si del Harm-Christian og Christl har vært flinke til å gi meg arbeidsro, de har hatt tro på meg og stolt på at"resultatet Yille bli bra. Jeg tror ellers at jeg kan være vanskelig å samarbeide med, jeg står på mitt og må tro på det jeg jobber med for at det skal bli bra. Jeg har hele tiden nektet å "prostituere" meg, dvs. å gå på akkord med det jeg mener er riktig. Jeg føler allikevel at folk har godtatt mine ideer etterhvert som de har sett at de fungerer, selv om de var skeptiske i begynnelsen.

Hva er de største rorskjellene på å jobbe med amatører og proresjonelle?

-De profesjonelle tar ting fortere og kan gjøre flere ting på egenhånd. men de jobber fra ni til fire og har ikke den samme entusiasmen som amatørene. Amatører har en tendens til å være slappere med å lære seg tekster osv., man alle aktØrene i

"De Risikable" vært svært "proffe" i sin innstilling. De har ofret alt for revyen fordi de har synes at det har vært gøy, og dermed har jeg jobbet langt utover min arbeidstid. Det er kjempegøy når aktører som man har hatt store forhåpninger til klarer å innfri disse.

Hvis du kunne gjort det igjen, hva ville du hatt annerledes?

-I dag kan jeg ikke peke på noe som burde vært endret, men hvis du spør meg om et år vil svaret kanskje være et annel Rett etter premieren må man bare stole på at avgjørelsene som ble tatt var de riktige, selv om man tvilte da det stod på.

Ditt neste prosjekt er en baUett, blir det vanskelig å omstille seg?

-Når jeg er ferdig med en oppsetning føler jeg meg helt tom, og det har også skjedd denne gangen. Vanligvis har jeg en måneds ferie etter hvert stykke, men prøvene til den nye balletten starter på tirsdag og kan ikke utsettes~ Det kommer til å bli hardt å gå fra denne morsomme revyen som jeg har laget sammen med en gjeng festglade mennesker til en seriøs ballett om uteliggere, men til tross for det gleder jeg meg til å ta fatl Selv om det er gøy å jobbe med revyer det ballett som ligger mitt hjerte nærmest og det er det jeg vil arbeide med fremover, sa Anderz før han gjorde sin sorti.

Kildesortering Den absolutt beste måten å gjennomføre dette på er ved kildesortering. Dette innebærer at forbrukerne selv sorterer ut sitt avfall, istedet for at det gjøres ved søppelmottaket. Fordeler ved dette systemet i forhold til mottakssortering og søppelforbrenningsanlegg: - Enkel teknikk - Få investeringer - Enkelt og billig i drift - Fleksibelt - Mer effektivt - Holdningsskapende Hva gjøres?

Bergen kommune har startet glass og papir innsamling. Dette er en prøveordning som vil utvides dersom den er vellykkeL. (Skjønner' u hintet, eller.... ?)

Hva kan leveres ?

I glasscontaineren kan legges : - flasker - syltetØyglass - glasskår - vindusglass Porselen, krystall og laminert glass kastes i bosspannet ditt sammen med flaskekorker og lokk.

1papirbeholderen kan du legge : - aviser - ukeblad/tidsskrifter - reklame Melkekartonger, plastbelagtpapir og bøker skal ikke tas med.

22

BULLEVUE

Kultur

Torsdag 15. mars 1990

KLE QUKUTU

Teater Den M8tiamIe ~ &ore ~ Muliabn 1b-ålbI i våre hptcr', urpCllliåe f'redBa 16.3

U 19.00, WJere hver hdd li 1J8~ tid

•

Kino

Konserter:

Xoneertpll6et. (ukhg): - lAmaen .ro ~ -BkIe

NHH: Tcndeg: ~ Vrth A &nma::r, Doo.viIe r.roag: BBcl: Velvet Bend, Dkkf,.

Bo,..

- Hurm<Jj:..den - I>rofetcIl Brians &v -DBa:n er din - Du åa! ille Ml mp

WaJilliddy.

Ierdøg: Motodden Bila Bend, "tiJ/

Ide ~ 1tiindk::n - Athen·, pemiere ØåIg 17.3 kl. 19.00, vidae hver hdd U 70.00.

raua

~ .~y

- War c:J the Rae& (pCllic':le ta&deg 15.3)

VaIen!n:'U 19.30 (ØdDg U 18.(0).

NHH: Revyen "De RW1:able·,U19.00

(EØlldog 18.00. Inaen fOl'e.'ltilling tort.dog 15.3 og lIIIfIdog 19.3).

Beraen 1i1mkIulD:

D8ktari.

&mag: Øyåeit &nde.

0nøcBg: Wid&fe, De Mu!ibIMe Dvergene.

Hulert

- Tokyo &!:ry, kzrdeg 17.3 U1!3Q og 17.00.

- 'The KiDing rlekk lIJIIfIdog kl. 19.30.

r.roag:

"'*'

&tudentersamfunnet: Debatt.: Kulturlivet brød eller sirkus~ (Torsdag 15.3 kl. 19.(0) U-POP-foredrag: Kampuchea år 15 - hva nå~ ('flfSdag 20.3 kl. 19.(0)

Nixon {?$ &id ~

Griegimiert T~rt

U 19.30: R&pheeI fuvleDbIe sp1Ier Bech, f'>rehms og

Med hår som gutta i 50- årene hadde og musikk som fikk folk i Høyblokka til å drømme seg tilbake til den tiden da de var unge, inntok The Teencats scenen i Aulaen fredag kveld. Det var tydelig at en del NHH studenter var utslitt etter torsdagens Håkonshall middag, og at de ladet opp til lørdagen, for så veldig mange kjente fjes var ikke .å se.

Tekst: VIVIAN EIKESTAD Foto :UKEN-FOTO

De fleste som var på dansegulvet var ikke fra NHH, men bl. a. fra swingklubben inne i byen.

Hvor var det blitt av alle de som gikk på swingkurs i Klubben før UKEN? Turde de ikke prøve seg blant de mer "proffe" og erfarne, eller syntes de ikke det var noe å danse side om side med de

mange foreleserne som svingte seg i dansen? Dette var i alle fall tydligvis kvelden da "alle" i Høybloldca skulle se revyen og deretter menge seg med studentene i studentenes favoriuauditorium: Klubben og Campus.

Enkelte av instituttene var sterkere representert i skolens natteliv enn andre, 9. etasje var blant dem ...... Det må i rettferdighetens navn innrømmes at det er ganske moro å se foreleserne stå

med halvliteren sin ved Sjekkebenk- baren, eller se dem komme gående like (les: mer) blank i blikket som deg selv. Det blir ikke helt det samme som å høre dem prate om offentlighetsloven i auditorium C. Men over til1be Teencats: De kommer fra Elverum og har gitt ut tre Lp· er med 50- talls rock.

De holdt en konsert som det virkelig swingte av, det var rock for alle pengene. Det var god

plass på dansegulvet, og for alle som liker swing var musikken midt i blinken. Ikke bare spilter de selvlaget musikk som hørest ut som den virkelig var fra 50årene, de så også ut som de var tatt rett ut fra en konsert 35 år tilbake i tiden . Det som gjorde det hele ekstra gøyalt, var at man skulle tro at dette var en gjeng med 40-50 åringer som levde på minnene og vare på den muskken de elsket da de var

"*

unge. Men disse guttene var på alder med oss, og gikk i klær og hadde hårfrisyrer som fedrene deres hadde. Lurer på hvor lang tid de bruker på å få håret til å stå som det gjør og hvor stort brylkrem budsjettet er?

I Klubben var stemningen nesten bedre enn i Aulaen. Her spilte de både swing og disco, og dansegulvet var fullt hele kvelden. Det var ingen tvil: UKEN 90 er i gang!!!

BULLEVUE

Kultur

Torsdag 15. mars 1990

Over fremmed jord

23

Vårt Autarki

Jeg har sluppet noen hårstrå over fremmed jord.

Latt vinden ta tak i de løse og bare sendt dem av sted.

Av ordets visdom har jeg fått at lukket land har lykken nådd når autarki er der de møtes skaperen og målets mann I denne skjæring vil så være nyttens høyborg, dem til ære som tok konsekvens av ønsker, muligheter, midler, mål

Slik svevde de som kvinnelige former.

Som noteark i hissig bris

Da alt her skapes absorberes alle ønsker vil lanseres er autarki et paradis for menn av likhets lov

slapp jeg noen gylne lokker tilfeldigvis.

Tove Myhre

En likhets lov som innebærer fellesskap, i felles sfærer bot og bedring, alt her deles vekst og glede, sorg og savn

Et lukket land, min likhets venn er disse ord fra denne penn De prøves gitt til deg av glede oppriktighet og kjærlighet Så stjeler jeg fra egen hånd men fattiggjør ei våre bånd for dette syn jeg innehar at ærlighet gir vekst Og skaperen må være dette: Egen drøm er kun det rette Ta hva innerst er å hente Gi! Og se ... du får igjen

Våkenatt

Et annet ord som og er viktig Tro deg selv og vær oppriktig Skaper, se ditt eget ønske Se, det speiler målets mann!

Om du våkner en natt av blafrende gardiner med en sitring i kroppen du ikke forstår, og det strømmer imot deg odør av syriner som bringer i minne duften av hår.

Det er drømmene mine som endelig når deg de har sildret som bekker ned ukjente fjell.

Nå kjæler de hud som en hilsen ifra meg like ømt, like varlig som jeg gjorde det selv.

Om du ligger der stille, med en uro i sinnet med en lengsel du ikke helt vet hva er.

Da har det jeg en gang ga deg som kvinne satt spor dypt, dypt inne: Det kalles begjær ...

Bilde æ har ei nestendobbelseng med to pute og ei flat dyna om natta bruke æ begge puten under hodet

Tove Myhre om dagen legg æ dem ved sia av hverandre så føle æ mæ ikkje så frøktelig aleina T ove Myhre

Ja,denne tro må skaper ha ønske = det jeg ga Slik du ærer hest din leser Stjel og gi, i autarki Dagfinn Sæther

o

PA KORNET

rus s

Hva irriterer deg mest ??

Mikrogruppeundervisning tidlig fredag morgen ...nei,det kan jeg ikke si .. De dyre kantineprisene, det iriiterer meg veldig l!!

Løgn!!! ... og statistikkX

At det er få siviløkonomjobber i Bergen.

Og alle de sure og irritable ~._(vill

latter fra bordet)

Miljø og forurensning, ihvertfall tenker jeg på det av og til...Og urettferdig behandling!

"Er disse grønnrussene gått helt av sporet ?", undret en eldre dame da hun iforbifarten fikk med seg Halloi's åpningsshow av UKEN på Torgalmenningen forrige torsdag. "Det er for galt", fortsatte hun, og tok et kraftigere tak rundt paraplyen, "at disse russearrangementene skal ta fullstendig overhånd. I min tid .... ." Men her var Bullevues representant nØdt til å bryte sitt prinsipp om å vise eldrf; mennesker respekt; Jeg forlot den gamle damen midt i en setning til fordel for Dirmus-gags og Halloi's mer eller mindre avanserte humoristiske utgytelser.

Ukeradioens medarbeider var ikke stort heldigere i sitt møte med en av Bergens mange eldre, paraplybærende damer. Han ønsket bare et aldri så lite intervju. Svaret var ikke fullt så vennlig: Et godt innøvd høyrehånds paraplyslag

med halv skru og håndleddsknekk.

Ukeradio-mannen droppet visstnok standard-avslutningen på intervjuene: "Takk for hjelpen. Kunne De til slutt tenke Dem å støtte Bergensaksjonen?".

Men vi får tro at disse uvennlige bergenserne til~ører en minoritetsgruppe (og minoriteter bør som kjent undertrykkes). På UKEN's første lørdag hadde i alle fall horder av.både bergensere og andre funnet veien til Handelshøyskolen. Køen for å komme opp trappen fra Klubben minnet om en god, gammeldags polsk matkø. Med den forskjell at de færreste polakker i matkø har sløyfe og stivt skjortebryst.

Hvis man i tillegg skal prøve å få med seg et plastglass med pilsnerøl opp den samme trappen, må det utvises smidighet og balansekunst av verdensklasse.

Uansett klasse kan det være greit å trek-

ke litt lærdom av "den risikable" Sir David Attenborough's mange og vel uttalte unnskyldninger. "Sorry Sir - Excuse me, madam - Sorry love". Dette er (som kjent) replikkene hans i revyen der han kommer til syne for første gang, og bukserer seg vei mellom stolradene.

Hvis man fremsier disse unnskyldningene sammenhengende på veien fra fUKEN til Klubben, legitimerer det at store deler av et nylig realisert "pling" . havner på damenes ballkjoler.

Selv om den grønne rusen skulle ta helt overhånd for russen, er det en ting som står klippefast: UKEN for meg

u:~

Jørn Aage Johansen 2 kull Folk som ikke møter opp som avtalt når de har klart å få meg utav sengen tidlig om morgenen.

Skriv til og i Bulle!

BULLETIN

DØdslinja må overholdes. Infostoff som skal inn i nesteutgave må være redaksjonen i hende senest TIRSDAG KL 12.00 Innlegg forøvrig må leveres senest MANDAG KL 1200 Absolutt alt stoff skal leveres på diskett (helst MAC)!