K7 Bulletin nr 09 - høsten 1993 by NHH Alumni

=Gilde r------------------- _______ , : SAMVIRKE I I

I I I I' I I

flOBOS

NORSK 'NÆRINGSLIV

HVA?

HVORDAN?

HVOR?

It)

HVORFOR?

NBBL

* Hvilken plass, betydning, stØrrelse har SAMVIRKETS bedrifter/organisasjoner i norsk næringsliv * SAMVIRKE som bedrifts- og organisasjonsform * SAMVIRKETS bedrifter som fremtidige arbeidsplasser for siviløkonomer fra NHH Alle NHH-studenter ønskes velkommen til ~

SAMVIRKEDAG

TIRSDAG 2. NOVEMBER 1993 start kl. 1730 i Auditorium B Etter 2 informasjons/forelesningstimer fortsetter arrangementet i KLUBBEN med servering av spekemat, og ostebord - med passende tilbehør - og noen underholdningsinnslag.

PÅMELDING: Til Næringslivsutvalgets NU's postkasser. SENEST mandag 1. november kl. 1200. L __________________________

Alt til minipris

- - - - - - - - - - - [annonse]

4 Lederside 5 Leserbrev 6 Styreside

Leserbrev M BA-forum

~ eItøtuIdannituj

9 1O

KKU -YalhaO II !Jloo,t, langt ~ Mlfæn ~?

Egen Bedrift !JJufk giJi tip-"- om fwoJtdan du fi&øt 6anfæn

•

This is an offer you can't refuse

:Knut (}wtfi ~ & 6øæIføt, om awfapnUuj i mafialand

14 KKU-Cirkus

Merino

:KfuM- og ~ - et utaIlfmmzfig tJØtlt

15 på

den upopulære side

Utwfig,~

16 18 20

fj1øtk danwt Of/ ~btatnnre /lææJt,

Fødehjelp for polske

økono~er

1!ada Of/6iffig V~

Gourmet-Bulle

.&i CUt å gå p.å 6uLp~ ~ lijøIlfæn- og ~ fWmnwt, nred middafJ~~fag

o22Svæveru En ffimfJ med opp-"fvty1te ~ Utdanningsrapport

3 21

Høstballet

gj p.å w.pp- Of/ ti p.å 6unn

Dir.mus. :ilwitwææ?

Bullekultur

9Juf& PJtØlJeJi å tJæJæ ~

27 28

Brannøvelse

Sittudøtt inføtno. p.å .Møtitw-

Kulturkalender

Er valget avgjort allerede? ~ p~

jowttudi6t loddøt ~lmrningm

Informasjonssiden

30 Diktsiden

Naken neger jager Bulle med øks

KRONIKK Høsten er så altfor kort

~~_' .

93.g~~e.r~sjøl1er. " T. - -

Norges, Halridel!~h'~YJ

•

"l'

~)·.:'~·:.~;-··-t

':~;:;='::;

LEDELSE '., EN .

- "

•

-~:

'SAK,: FOR"HODET

,...;

Innen . kono-

· EL1.ERMA\iI!,N?~· ''"

." ,.- .

-'-

'-',

:.-

':':.: : ~~~,~~' , §~~~~~srik~ledere ,h,eYde~ , '~ måter, fo~ eksenipel' i' form " 'åt

når'de ,~ar sine viktigste beslutnin~

,'t~

...

av gi~de,

' ,

irritasjon, oppstemthet " eller ~pti-

[ , ger;' så , sreiler, de mer på '. sin ,SUr;lO.C:: . misme/pe ssimism~. , I:' s~g selv, kan . '

~~n .ifltl:1isjC:~, ' ~,~~,,~~ , ~ha..l>:· :'d~hne 'info rmasjonen være 's vært ver~ prosedyrer og faglig.e vurdedifull, og den b~r u~vilsomt få 't elle

, . fornuft ,og ly tiske

.ri.n~e~ . . «M'a vefø!eIsen;, hevdes å vær.e .vik~ig;e:,e enn ~ere'gninger : av 'be-" driftsøkonomisk optim~m.

ig,e r

'med når beslutninger tas, i k ke minst i prIvatlivet, og det til tross fOr at det

Da Leefinr-;,es matematiske økonomiske mo-

Iacocca d ,rev fram utviklingen. a v

deller fdr optimal tidsbruk ved valg

salgssuksessen Ford Mustangpå 1960-

av ektefelle.

tallet, skjedde dette r å dene

de~vis

~trid

med

fra

b e d r ifte n s ,ma rk e d s -

. analytikere.

Når jeg imidlertid er skeptisk til de

Men Iacocca stolte på

lederne som står fram og sier at

sin «feeling- for markedet, stod på

i ntuisjon er deres viktigste redskap i

sitt, og fikk rett.

«Jeg krangler aldri

jobben, er det av følgende grunn: De

med maven mine, sa tidligere kon-

sier bare dette når resultatet av deres

sernsjef Jan Carlzon i SAS i sin mest

beslutninger gir suksess.

suksessrike periode. ·Min store feil i

leder eller et s tyre har tatt en beslut-

livet er at jeg har hørt , for lite på

ning som gir dårlig e, i verste fall

maven mine, sa en kjent norsk leder

katastrofale resultater, er det neppe

da han giftet seg for tredje gang.

noen av dem som vii tenke på å si at

Når en

de ikke hørte på faglige råd - de Så hvilken konklusjon skal man trekke av dette?

brukte bare intuisjonen sin! Og dette

Bør NHH trene

sier også noe om intuisjonens be-

stude ntene i å .kjenne på følelser.,

gre nsninger - den kan gi tilleggsin-

heller enn i å mestre analytis k e fe r-

f o rmasj o n, men er s je lden d e kkende

digheter?

fo r a ll e sider ved e n sa k . Og e n tin g ti l:

Det førs t e som bør sies er at mave-

intuisjon når de har suksess, og ikke

fø le lse , eller in tu isjon, utvilsomt kan

fiasko, så vil det etterh vert feste seg

ha mye å si oss.

et bilde av at denne kan være mer

I psykologisk fag-

sjargong er intuisjon et annet ord for

og negativ

N år le d e r e b are tre kker fram

enerådende enn den bør være .

ubearbeidet læring; for suksesser,

var skapt for

·A.l!~~~W~i.k~~in

fiaskoer og livserfaringer som enda

Så konklusjonen blir:

Utnytt den

ikke er bearbeidet av hjernen, og

informasjonen som ligger i mave-

s om g ir s eg til kjenne

følelsen, men ikk e la d e n bli for

form av

uforkl a rlige impu lser til å opp leve situ a sjoner og h a ndle p å bes temt e

ene r ådende !

ccFEIL.NFORMASdON n eller

Uprofesjonell

= arrogant?

. Videre fortsetter journalisten med at «denslags feilinformasjon måi beste

Hvordan lure en NHH-student , Jeg kariikkeannet enn ~ imrØl1'VTle feilene. Og selvSagt· ønsker jeg ikke

fall skyldes uprofesjonell holdning til

var

var gale. Jeg presiserer at

. ,-

om hvordan foreleserne på begynne 1-

mindre Aud. Max-forelesninger, mer

sen av 7D-tallet måtte kjempe seg vei

, gruppeundervisning og ny pensum-

linjer for hvilken. type kl/ilsdrakt som

ut av auditori,e t ved slutten av timen;

bok i met!=>.dekurs EDB neste semes-

' var akseptabel og l'kk e ", og "h ~ an d er kommer ikkei nærheten av å~alle inn .

mens studentene bombarderte dem

ter. For;håpentligvis blir det ogsåme.r

med spørsmål. I dag hører vi ikke et

læring av teoristoffet gjennom prak-

en skole med .forstår eller aksepterer •. Nå har je~ : kj~e. (.Antrekket hans var for. . ~ . rig '~lIe 'muligeressurser : utdannings- ~ publikum, en arroganse vi hverken

under dem,· sa de og siktet til min

kny i Aud. Max; NHH er

" aI~reqe , tast,slått atfeilin"form,a~n~ , n6rrp a lt, pe , '[1t og var uten videre blitt . ":' Iå på andre' omr-ådef enn for~ling av' "'g~tatfPå:alle de utestedene vi var

annet heller, for å innrømme feil er, som alle vet; en ærH:Q.sak. UI"iCteI' min c, " .' . . . presentasp, av SiS på:NMH ~ 7 ~. . . ' . :.. oktober det tre OPPlysninger som

I døren måtte Vf imidlertid snu. Vaktkorpset hadde fått ' klare retnings-

semesteravgiften .

m~njeg skal forstå

_, innom nede i

by~n),

Jeg kikket på ,

En uprofesjonell holdning - ja vel- hvis

P!II.kt~~i~e..kal) ~e,gneså,.,m... ~~g. ve. I.~ ," " '

, '

og,skarpe økonom ville vel finne p åå .

nomer bak lyset med regnefeil. Det kan l.mulig være arrogant å gjøre feiL

neteil var disse:

1. Oppbygging av egenkapital (un- " ,

Var det overlagt?

der år~esultatet) Jeg kan leve med at en journalist 2, Overføring til NHHI pr. student 3, Overføring til NHHS pr. student -Underlige

regnskaps-

prinsipper.? SiB fortjener ikke på dette grunnlaget en omtale som sier at vi har «underlige

regnskapsprinsipper- .

- Slurv- - ja -, og gjerne spekulasjoner om at undertegnede kanskje fikk strykkarakter på addisjonsprøven i 4. klasse, men «underlig regnskapsfør-

eller to mener min·presentasjon røpet en uprofesjonell holdning, jeg kan

' .: " j;

' ;-:.len.

doss

. Jkke.• , den siste timen før stengetid eUer er en sak, Dersom retningsfinjer for

.__ best ' . '. ' . "best til å delta i undervisningen. , , ,

>'F;gU~alg~~ har s~tt sP;~i~l~ f~u~ < ,-.til å stille k,:itiske 09 r~l~ante s~r$påkl~dning ~al gjennomføre'~ må ~~I :'~på dette i høst in egen:kbmiie-:. 'med' ~ '(mål o g ~st til' å gi tilbakemelding og '

det heller ikke til en overlagt forbry-

satt ned av Kollegiet med i:!nsvar å

telse, Og uprofesjonell holdning er

meg ' mer er at KKU Cirkus Merino gjennomfører dette uten å ha infor-

etter min mening bevisst å prøve med

mert om det på forhånd . Skal nye

på skolen . Det betyr for det først å

gale opplysninger eller deler aven

tradisjoner for nachspielet innføres,

, lage spørreskjema som alle parter på

sannhet og føre publikum bak lyset,

noe jeg stiller meg svært positivtil, bør

skolen kan stå inne for. For det andre

lage en skikkelig skriftlig evaluering

man kunne si ifra om dette i forveien

å lage et system som gjør at evalu-

uetisk og respektløst.

og ikke sende hjem folk fordi de er

eringen får konsekvenser (f. eks, om

kledd på en måte som i alle tidligere år

en lærebok får dårligere karakter enn

jeg har vært på nachspiel etter høst-

2, så skal den skiftes ut) og viktigst av

ballet, har vært helt greit

Kanskje

alt, lage en incentivordning som pre-

ikke så farlig når man bor på Hatleberg

mierer det å undervise bra. I dag vet

og kan stikke hjem og skifte, men litt

vi at det på NHH nærmest er en om-

verre hvis man bor i byen eller som i

vendt incentivordning. :!:i' ITiån flink til

mitt og andres tilfelle, har besøk

å undervise, får man mer undervis-

utenbysfra, Jeg vil aller først få understreke at

Cecilie Melland, VI-kull

ning og mindre tid til forskn ing. Underviser .man dårlig. får man mindre

jeg er helt enig med dem som hevder at om det skal være noen vits i å

noe som hjelp er den akademiske kar-

arrangere et høstball, bør dette gjen-

ri eren. Dette må forandres, Det må bli

dene i følge mine begreper om stil,

undervisning og mer tid til forskning·

Beste forelesninger på NHH?

•

represeniariter fra faglig stab; studi~l • evaluering på-undervisningen. ' "

det er ikke bare uprofesjonelt, det er

nomføres med sti L Nå tør jeg påstå at

Vaktkorpset skulle gjøre seg ,til dom., '". kunnskapå; - . " . vi kan' 'mere over hvorvidt kjolen minvårpen impulser som ta ' karaktererfr8-videregåendeellerbest å Kl bbe på NHH . .. til ~ driVe stude " ntforening, ,m . en,også å å d . nok til fg ne I u n : _' .' me ,'· ( karrieren. ' ..

noe journalisten antar? eller «har er-

giften

dette vil kreve

dig il hS 'de best*! studfmtene. Od c!fl , mener jeg ikke bar~ best som i be~t

(~ i vår utdanning : å formidle leve.~

fart»? Korrekt fordeling av semesterav-

, 'nødvendig, Men

det slik •..mist~ N._H ,> H sin viktig~te

At jeg synes det er vel latterlig at

eadmini,strasjonen og student~ ; er :

Høstballets nachspiel

man harvilje'riok til å legge ressurser . , ' . . '. c • ., . bak . .målsettingen' . og tøffhet . nok , til å ~a de ubehagelige avgjørelser som ,er

-- , ' ·'· studen~eneDgså. /~n~C!I,ekarJh~ OOkene -pålesesautefJ IilV!'tiNår, mange-r:lQk swænter-føier .. de, '., bf!§te , . fore!esninQene;, . c .. •

funksjonen. Det som derimot irriterer

Birgitte S. Mathiseninformasjonskonsulent i SiB

gar innen· fem 'år. Det krever bare /;it

bøyd nakke' 6Ver

imidlertid ikke være enig j at det har

deres av statsautoriserte revisorer. «Underlig regnskapsførsel»? Er det

, :::

skjedd. En feil er en feil, og tre feil gjør

sagt. Det er ikke riktig . Kort og godt.

regnskapsloven , og regnskapet revi-

:~. , ! "

~gåpåetstortan. tallavfor~sn , in-,

gene. bet gir stll!"re utbytte å sitte ined

kanskje neien inneha .denne kontroll~

sel-? Den kan ikke bli stående uimot-

SiB er underlagt aksjeloven og

Jor "

føre en sal full av potensielle sivil øko-

Punktene der det var trykkfeil/reg:-

å~mål9t:Nciig'es

. somfarele5nintrengs for , NHH har alle ressurser beste

, . ' ,

slippe deg inn 6g".

sorr~trekker til seg h~ kvalifi-

'e'n. av vaktene ', som ". '1 fullt aI'vor ' sa ,a t .:· de . tja, ste,all oss vi ildæ .h,ar noe" igjen .

fordelingen av semesteravgiften - den var korrekt.

administrative fag, prestisje og tradi-

bite i meg. Den ble nemlig avbrudt av , .posisjoner i næringslivet. Likevel føler '

~d.essuten ffiå 'V1.'·,Se. på kjolen <;Iu h,'ar., 'unde-;kåpen-f~'ået kommer På taie å "

, "

Tilbake.1i1 Sandmarin og Insead. NHHmå ikke leve på gammel. storhet.

. sert unde~~ningsperSonelloge'tnett" verk av tidligere studenter i Sentrale'

def: disse ' feilenelå ikke 'har ~ .. " a,t", I109Q'~.' det, ir!n.~ogafl~ sammenheng .m~ oppf!tillingen for ,; nei. :selv ikke' den mest betegnende' ' '

., '~' , ' senter nummer en innen Økonomisk!

sjaner

~tte på ~~.må~(3:oQ .anta ~feilin- . :'kl~ken:~ ~trodge; det hele" var en ' , .. . . fQrmasjol:! er feilinfQ~asjon ~.sett. . 'fleip., ~ latteren min skulle jeg få

tiske eksempler.

vi kan

ikke kreve at foreleserne

skal yte sitt maksimale på forelesningen , mens vi selv ikke har lest pensum til forelesningen, spiser matpakken eller leser avisen. Vi kan ikke kreve av noen at de skal være engasjert, når vi aldri gidder å stille spørsmål. Den sosiale kontrakten kutter begge ender. Til våren bør vi lage Norges beste evalueringssystem for undervisningen. Da skal vi friste skolen til å sette et ambisiøst mål for. forelesningene våre , La det også bli en anledning for oss studenter til å sette et ambisiøst mål for vårt eget engasjement i Aud , Max

Harald Espedal

attraktivt å undervise godt.

Sprog og usprog

I tillegg har vi i FU begynt å følge

Og så til det viktigste: Journalisten

ikke har vært tradisjonen her på sko-

tar altså feil når vedkommende slår

len de siste årene, Derfor ble overras-

For noen år siden satt Insead, den

opp instituttene mer nøye. I høst har

fast at «fordelingen av semesteravgif-

kelsen stor da kjæ resten og jeg ble

søkelyset vært på rettslære og

I forrige Bulle måtte jeg finne meg

anerkjente franske business-skolen,

ten slik den ble fremstilt torsdag var

nektet adgang til Klubben klokken

seg som mål åhade besteforelesnin-

informasjonsbehandling. FU har gitt

i at Merete Vonen svingte pisken over

således helt meningsløs- (min under-

halv to lørdag natt.

beskjed om at vi i vår i metodekurs

min kronikk om slurvete bruk av vårt

gene i Europa. Mange mener i dag at

EDB hadde Aud, Max.-forelesninger

sprog, At der allti d vil eksistere

man nådde målet, ikke minst fordi man hadde noen krevende, nærmest

som de færreste gadd gå på og som

meningsforskjeller om dette emnet er

bortimot alle synes var dårl ige, Videre

åpenbart, men det eiendommelige

uoppnåelig å strekke seg etter. På NHH har forelesningene fått mye kri-

var det nærmest ingelJ som leste pen-

ved Vonens innlegg er at hun erklærer

sum-boken, Nesten alle brukte kvasi-

seg enig med meg i sak. Det er først

tikk i høst. Med god grunn. NHH må

kompendier som sirkulerte rundt på

når

også sette seg ambisiøse mål for kva-

kopimaskinene, I høst har vi tatt dette

sprogferdigheter at hun blir krass i

opp med institutt for informasjons-

tonen. Vonen slår fast at, «før man

strekning). Semesteravgiftens fordeling var og er den samme som det som ble fremlagt 7. oktober, nemlig helt korrekt. Det er derfor også feil at SiB har

innrømmet feil ved denne

fordelingen, av den åpenbare grunn at det ikke er noe å innrømme. Dersom noen ønsker å fortsette diskusjonen om SiB, er de velkomne til det, men hold debatten på et rimelig etisk nivå.

Vi hadde i likhet med mange andre valgt å droppe ballkledd rølp i Klubben til fordel for en hyggelig kveld på byen . Da vi på vei hjem til Hatleberg likevel fikk lysttil å dra innom Klub ben og få med oss siste timen av nachspielet, ville jeg skifte, Kjæresten min var kommet langveisfra og hadde derfor ikke tilgang på ballklær, men jeg fikk da på meg finstasen med kjole og høye hæler.

liteten på sine forelesninger. Men vi må ikke tro at dette ikke også vil kreve mye av oss studenter.

hun

kommer

til

mine

behandling , Fordi nå legges oppleg-

kritiserer andre for deres bruk av det

get for undervisningen i vår. Når un-

norske skriftspråk, bør man helst be-

Når Madz Sandmann besøkte sko-

dervisningen først er i gang er det for

herske det meget godt selv». Påstan

len for noen uker siden, fortalte han

sent å gjøre større endringer. Det blir

-------------[falv]-------------

Fortsettelse side 7

"a, stuØiEltiden c.~--~,g_e,n egenvefd.i

F.lg.nde personer er oppnevnt til medlem-

mer i va'kontH.;.n "si... 1993

.,..' i.

'.'

'1'

'~'.

'.!'-'.

",'

, ._Iiij_ " .:

;,,"-;t.

~...

L·'

2. kuU ,.

Espen Raakil

Jon Gulbr~ar Tone Hegland

. '."'.,

Evaluering av undervisningen

,.,;:

Lars'K. AndreaSsen' .

...

'-''''

...

I den senere tid ~ar fokus stadig oftere .., .' (;.:...• ; . "blitt satt på effektj.v~tet i den offentige . sektor. ~9nq.a.n .- rapporten kom 1l,led følgende . ide : 1. kull . Dersomvi kunne. la end<;l unge få gjennomføre videregåNicOlay Krogh ,~nde sk~ie,på år sam! l;>ygg~ en inse~tivstrukrur somfIkk .t ...' -.~ ' . ,Jeanette Amundsen "

•." >'r-'-,-·,";

' lfr~ner 'og øre. Vi er lei klisjeen om at Norge· - satser på forskning 'og utdanning.' - .Nå vil vi' få de flOe orc;lene konkretisert og få bekreftet atdet.å være student også har en egenverdi. Studietiden er noe mer enn bare en tilpas-" ning til yrKeslivet. Vi studenter har en v~rdi for saoliunnet

studentene. til å ~ruke I1l:indre tid på Sine studier ville nettopp i kraft av at vi .ersu: tudenter:,.,Vår fagl!~~ og re .samfun,netsptl ~H8<: summ~t:.~m kunne~mailokeres : persOnli~ utvikling er bare viktig fordi vI en dag skal til andre Sekto~r av ~konbrnien. " . ut i arbeidslivet roen-også fordid~ngiross livskvalitet og . , niulighet til Selvrealisering. Men blir den totale velferden større . dersom skdle~ '

ikke

•

• .'

•

~.>.

•

.systemet strØrnl,in~fonnes ? Risikerer vi ikke årnist~ evner 63 millioner kan synes som ert liten sum, men signal- . til ~tivitet .og nytenknin~, . evner samfunnet' i aller ' , effekten er stor... høysete grad har bruk for? Er ikke muligheten stor for at de verdier og ideer vi swd~!1ter tilegner oss, kanskje gjennom faglig fordypning eller. rett og slett sosialt samvær . . * i. kantina, oppveier kostnadene, ved at endel studenter '. bruker mer tid på studiet,enn absolutt nødvendiS ?

Fra tirSdag til ,fredag i " denne- uken ' fo'r~gåi .det . skriftlig evaluering i følgende fag: Inf. i -BA,; metodekui'S i matematikk, BAli, mikro, ma-' kro og·org . H. Administrasjonen vil ta imot 500 skjema til

vurdering og gjennomgang.

. Det vil i'tillegg bli foretatt en grundigere evaluering av· økonomisk geografi og rettslære.

3. kull ErikLoy Ingunn Brunstad

I Japan ser man i dag resultatet av • pugge - skolen -. Evnen til annet enn å reprodusere hva man har lest svekkes på et tidlig tidspunkt. Dette går igjen utover grunnforskningen og Japan ser mot Vesten for å lære hvordan oppfinnervilje skapes,

Nå

Merete Bugset

eksamens-

fordelingen i den nye studieplanen lagt. Det vil ikke bli sperre mellom nye 1. og 2.

4. kull Sølve Nilsen

avd., men det vil bli sperre

Studentopprøret 1993 forteller resten av Norge at vi studenter ikke lenger vil finne oss i å være salderingsposten i ethvert budsjettoppgjør, men det handler ikke bare om

på de enkelte fagene lignende dagens ordning. Det vil bli innført karakter i metodekurs i matematikk og hvert fag vil ha ordinær ek-

Ta kontakt dersom du skulle ha noen spørsmål!

samen hvert semester. Dette skal opp i institutt- og avdelingsrådene i november

GaUupkorps! For første gang på mange år ser det ut til at en lang tradisjon ikke blir opprettholdt. Gallupkorspset har hver høst arrangert det beryktede valg showet. Det som tidligere var en stor ære, blir kun sett på som et ork. Kun 3 personer har meldt seg, men det er for få! Får vi ikke tak i flere, blir det for ';;ye arbeid på disse t~e . Hva skjer med valgshowet høsten 1993? Skal vi klare oss uten? HVem tar ansvar? Skal Valgshow på NHH bli historie? Dette er for dårlig! ! !

NHH-kN. .t serien av~' NHHI NHHS-effekter "flar vi nettopp fått i(l~ . første kolleksjon av dehelt spesielt hånt1:lagde keramikkrus. Prisen'er !<t,. 80,-09 bør være en selvfølge på enhever hybel 00 lesesalsolass.

Skal vi kreve mer? Studenter over hele landet har gjennomført demonstrasjoner i forbindelse med fremleggelsen av forslaget til statsbudsjett. I Oslo demonstrerte ca. 15000. Dette er den største demonstrasjonen i Oslo på 20 år.. Her i Bergen var ca.5000 studenter ute og demonstrerte. Reaksjonene kom

og desember.

andre jobber for å unngå å ta opp lån. For mange betyr slikt deltidsarbeid forlenget studietid. Det betyr at de tar opp plasser som andre studenter kunne ha fått. Og det betyr samtidig økte utgifter for staten. Staten burde vise mer vilje til å gjenreise heltidsstudenten.

I januar blir det populærforelesning med Arne Næss.

fordi det ble foreslått endringer i forhold til dagens støtteordninger som ville gå utover de svakeste gruppene av studentene.

Mange har problemer med å betale tilbake studielånet. Det viser de mange inkasso sakene Lånekassen har og at . Lånekassen har akkumulerte tap på ca. 1,4 milliarder kroner. Denne situasjonen kunne vært bedre hvis renten Endringene fører til at staten kommer bedre ut i 1994 i hadde vært lavere og stipendandelen høyere slik at samlet forhold til i 1993. Dette reagerer også studentene på. gjel~byrde og renteutgifter hadde vært lavere. Studenten kr<:;ver å få mer. Høyere- stipenda..ndel, lavere Den høye renten de siste årene har også ført 'til stor rent~ og helst' også høyere ko~t~adSnonn. Er det ~iktig at stUdentene' hevere å få mer mens de alle fleste ,andre usikkerhet for studentene. En føler seg ikke helt trygg på grupper i samfunnet klare seg med mindre i fra staten.. hva man virk~lig må betale tilbake. En ordning som skulle gi studeneten større trygghet har i stedet ~kapt usikkerhet for mange studenter p .g.a et varierende rentenivå. Studenter er en ressursrik·gruppe. Men hvilke' ressurser er det studentene har. Først og fremst kunnskapstørst, For Me!l tilbake til utgangspunktet. Har vi rett til å kreve må " at studentene skal få utnyttet ,si~ .kuIU?SkapsPQtensiale . -.., mer? Jeg me~r at vi bør kreve mer så lenge vi kan finne . forholdene legges til rette. Bedre til rette. Det er ikke tvil om norske studenter hai det br-t i fothOli;l.til ·stude~er · i - gode gnl,nnet; for at vi bør få mer. Så får det bli stortingsmange· andre ~~;i:~en~t~.helrer.· ridce'ctvil om ar , politik~~ne :~in oppgave å prioritere mellom de ulike forholdene ·~m1?liitfed:re. :.• -,~_ '{', .,' " : , _. , ",:.!'gqlppene som alle !<rever mer.

Vi har en del andre aktuelle navn og forsøker å få til en populærforelesning før jul også.

rna

;:'... ' "

I',~":t..,.-,

' ..

"!"

~·$fua~rifJ~~:&~itias:i~ia'v~dsid~n

'::' - "

p.; -

":':..~,.-"

av'shloierie~Nden "'''" ~".". ":,:.

gjør dette fordi støtten fra lånekassen ikke strekker til, mens

~~~

'--",

.....

Nina

.Vi takker alle som deltok på evalueringen av FU på standsdagen forrige torsdag, .

'~'.

Åpent brev til alle f.rstekullister

,Fortsettelsedra side 5 ~ . ' ,'" . <

",c",

"~,/', .

den er særdeles interessant: Før , j man harrett til å mene noe om eri sak,"

't,

Etter-endel negative reaksjoner på

vår' hoe upsykologiske

Opptredeli" i'~-:-,~,~

30k,; for 't. >'" ' topper.~ Davfi dag i~~er i:et'samfunn Forleden onsdag var 'det en stor halvliteren etter styrt av kapitalen, vil disse mennesstud~nt~~~i',~t[<!.~j9"Js~~tru~: ~~H nyttårl , , ', , kenefå stor innflytelse pol~is,~ ",~e.~t: , 'o st~dentene "gjo;-dei~~:,j~~~ di(~kt~ f

;

",'

d~tsom skI~r ut~~fu;~;~~~ "" noeJ.si, var at det var en universitets "' kont6rVindlJer: SeN om 'da 'fleste på' akSj~n, og at disse ikke inviter.t,e NH~ '

, ; må man ikke bare kjenne den, }nan o, ' AUd:Maxforrige t:Jke;' beklager jeg ' ' tilHH:'students dppmerksomhef?<;;''-; ,,:

~ må t?ehers~e: d,en rnegfittgodt. ~~er '<-herved deh litt for autoritære fremire-- .' " )oneflsegmeningSberettigl?tqnT,noe

"' d~rlen. Denvar'imidlertidultrykkcfor ~'

J,S,o.r:phelsti v~rt:l!am{UAnSIiv?cHv~~om,'''', 'stOrfrusfrasjon o~tfornilelse blant oss ' " ' ienn,.er .h~rt:u..n

åpenb~~ stQ!ke~ me-

,1 ninge~ommjn krooikk, Menbar; hun':

~;stilt 'cO!:: ,saoarne

.>, :,_0,,"" ,,'

,;J-., ";tfenn~ :skoleri f6rtTåpentligvi~" slippe/ '; stud~ntene til å,~.e~a..t~ dåQ;ep i for~ ,

' .• "

,,>: , "

,. - , , ' ,

tii ~t iC\nt~ti~'k år vedNH'H, både'når "':<angår'o'ss i alfer høye'siegr~ci'! I sPliIEl ""

rnon*tra~~n ~<>,r s.~,ud~nt~r~, Vi,er stu~;

av hverandre. Skal en prøve å fremme

'eis~r '~s~mt~en utviklende debatten som 'et mangfold av

:; ferdigl')eter'?, Jeg J\(.iler , pA ,det ':Hun

understreke vårt budskap:,

: Jeg ser ikke noe problem i at vi har to" 'offisielle skriftsprog, Men jeg ser· hel-

d~,

o~ pengerieer'aile' p~rteriivriengige"i ' dent~r på>'lik linje med dem:' End~

studentene ved NHH, Jeg må derfor

'" klassitLseres , ~omsidemåls",' undervl'snl'ng". Enig, med hvem?Jeri '" , har aldri skrevet eller ment noe slikt.-

'stått" Univernitetet arrai'lgerteen

endel,arbeidi-å få-Kllibben'tiI,å1un- } d~tgj~[dtstudi~ne,desosialefornøygere som et hyggelig tilholdssted for, "

} slår tidlig fast at, ... jeg er også:: helt , :, enig i.,at undervisning Lnyno,rsl{ bør

veie~: En slik holdni~g e~he{miSfo~i

'å gåårbeidsledige, tSetyr ikke' det a.i'

~rtI ~tU'cfent ved F;N så;jeg f~'ern' ,',' arbeidsleåigheteni~ke-angåtbs'i!ben

; ferdighetE!r, ' spm til mine, skrive-

krav, tij-, sine

I~se-

/ 'KKU"ere;' som tross ' aIHtedleggev '"

bet er'dElrfo-rviktig at disse~:et~v(s~t~;~)emerket her. Grunnen til dette, vil

,c , . " ,/,

'cEllertlva må;man skrivEffor'å få;en ,-" innbifkk1 i

" ••

medføre, Når d~t gl'elci~r de to' f~r~t~

'bredt'sPekteråspillepå,Dette krever ' ', momentene har l'eg på' ingen niåte '~ 'af riæringslivstoppene' ikke bare har

Det er din plikt somførstekullist å

burde vist vår solidaritet overfor den

J' 'sak ~e kjemper for, da gett,e i alle~ ,. 'blitt s~uffet: '~en dettredj~ ~omente~ dfdenpåeget kontor' i ' toppetasjen, ' ; høyeste grad er v~rs?kogså, God tig ' ) " I"forvel'en burde"det vært hengt opp mangler totalt bet virker som om stu- ' men at de også vet' hvordan forhol~ langfflere plakater angående demon~ dentene ved denne skol~nhar mer ~~ ' ' dene er' (de nedre etasjene, Man

• ·møte til vakt i Klubben et par ganger i året, og det har alle eldr,e kLJlli~ter her • , '" ,,' ':, " , ved skolen gjordt før- d'~~ ' , < , ' L " ~'c ":<" "

Hva er grunnentil'a'tendel av de;~ "..-;nok med å studere og ha det gøy, Når velger å ignoref!i~~tte? ,

tåpe~gere er det å si at vi ble invite~:

st~d~nt~'r ~~~ , ~rsartiflJn-~ 'sOm ir bestr'n'uiig' f61' alle '';; for sfint Det skulle slett~s ikke vær~ f~i~kj~lIige tanker og m~~iri~~r ville ' > parter, 'mi de: I~deride: Pårter:'ha et ,',. :nød'1ndig med noen invitasjon, Vi

strasjonen, Grunnen til manglende

, sitter alle i et og samme hus, og raser I

de bærende etasjer sammen er det

informasjon er kanskje at det ikke

,,;" - " , ' '~', på det som man oppfatter som en -Synes dere'at det er greit å la dem '., ! ' . " " ' direkte avkobling fra studine, I form av ' Det Eir skrernmende ' å se hvor lite nede inkludert, har problemer nok som møter på vakt '" f k 'kkv'Irksomhet ,sam' t' engasjement det haf vært på NHH '~, .e ssang-ogmusl , få et kjempestort arbeidspress? med å lære ett av dem til det fullangående statsbudsjettet De fleste " ' " ,.' , .. ,,' , festing, Dette er aktiviteter som absokomne, Vonens påstand om at jeg ,,- ." , ' , ~ o" , studentenr landet over er i opprør -Tror ,dere at I(i iKKU her tatt pei - " ru~ kan virke utviklende, og som jeg , - ' 'c, • ~ , ' . ikke skriver riksmål/år stå for hennes grunnet et absurd statsbudsjett når miSjer; fra'studi~ceJne;j'full lønn, ~ik, !Jeilv setter stor pris på. Men dersom det gjelder ' studentenes ' forhold, På egen regning, Jeg skal ikke henge, at vi ,alene kan drive Klubben? Nei, ; en k~~ : iYlI$r 'fritiden si~ med slike meg opp i alt hennes flisespikkeri, ' " , ' akt,ivitetef.m " i~ter man en viktig dimen- ' NHH derimot er studentene mer opp. ", sånn funger.er det ikke, -og ,vi er helt , derimot vil jeg dvele ved ett av hen- ' '",' "" ' , ~ tatt av ' Uken og øldrikking , Hva er avhengige av deres hjelp for at Klubsjon, og man kan bli nde ensporet. nes poeng, nemlig sprogets utvikgrunnen til dette? Har studentene det Den mer indirekte avkoblingen man ben skal kunne drives videre, Vi driver ~ ling. At et sprog som ikke utvikler seg så godt økonomisk at de rett og slett får ved å engasjere seg f,eks politisk" tross alt studentvelferd, og for å holde vil bli et dødt sprog, el' ganske sikkert gir faen? Det tviler jeg på. Er så årsaeller i form av allmenn diskusjon av prisene nede, må all drift baseres på ~ korrekt. Bokmålets tragedie er i,midKen at.de ikke har hatt tid til å sette seg aktuelle tema, ser jeg på ' som like ulønnet intern drift, . lertid at det ikke har fått utvikle seg inn i det nye statsbudsjettet, da all viktig, Sorn student har man en unik naturlig, men tverfimot gjennom ofderes'lid går med til studier samt "å Du skal ha en veldig g~d gr~n!l f?f.. mulig~et ti,l ~utvide J1orlsonten gjen; • fentligevedtak, Myndighetenesmotiha det gøy-? Antageligvis ja. En prioå ikke stille på klubbvakt, og jeg neknom samtaler og diskusjoner med ver var i sin tid å føre de to Skriftsprog ritering som i første rekke virker egoter å tro at det er så vanskelig å bytte medstudenter fra forskjellige miljøer. sammen, og jeg har med gru lest istisk, men som i realiteten er idiotisk vakter som endel av dere uttrykker Spesielt erdetviktig åfåsamfunnsde-

finnes noe organ på NHH som får

'_ jeg skriver .. å ha det gøy", tenker jeg

,ler ikke noe poeng i at vi skal !ære

de på toppen som slår seg styggest. "

dem begge, når de fleste, underteg-

eksempler på hvilket sprog dette ga

det.{Jeg har rilottatt diverse lange brev

batten i gang på en merkantil høy-

som resultat Denne linjen er heldig-

og håpløse utredninger!!) Det er ikke

skole. Mange av studentene ved NHH

vis forlatt, men visse meningsløsheter

grusomt og forferdelig å jobbe i Klubben, Du kommer i snakk meO,Vlaog6

vil bli blant fremtidens næringslivs-

sliter vi med ennå. Vonen trekker frem ordet verken, som i følge henne mis-

mennesker, både på ditt eget' og an-

tet sin stumme h for mer enn ' ti år

dre kull , og du er med på å gjøre en'

siden , Den dag i dag finner Tanum

innsats for NHHS.

det nødvendig å ta med den gamle " stavemåten hverken, med henvisning

Jeg håper dere skjønner hvor vik-

til det korrekte verken. Denslags re-

tig det er at dere møter opp, og hvor

former må Vonen gjerne få rette seg

mye lettere vår jobb blir dersom vi vet

, etter, jeg gjør det ikke, Dersom Vonen satire oftere, ber jeg henne ta seg , bryderiet med å lese hva jeg faktisk skriver, fremfor å tillegge meg meninger jeg aldri har hatt eller ,hevdet.

Dersom du bytter vakt med en medstudent, så tar jeg ansvaret for å

utkom~~nderedeg

'når vedkom:

ende diverse jubileer og andre festlige arrangementer. Det har heller ikke vært noen allmenn debatt omkring årets statsbudsjett på skolen,

Dett~

burde, jo i aller høyeste grad enga, sjereeleveneved en handelshøyskole, men det er kanskje ikke gøy nok å bruke fritiden sin til dette? Vibeke Flesland Havre, FFN

da dette går inndirekte' går ut over

.Kodak ",

.9i.

To store bla'nke , fargebilder fra,' hvert negativ

men de 'du har byttet med egentlig

KUN '24 bilder lilbudet gjelder negativ farvefilm i format135 (24x36) oQ bildene ,t:>lir 10x1~ crp,

.....

skulle hatt vakt!!

Christian H ....rd.... " , NB! En ,STOR TAKK til alle som

ut opptatt med å skrive plakater angå-

' studentene selv.

at dere møter opp på vakt.

vil gjøre meg til gjenstand for sin

hånd om slike saker. De fleste er fullt

Totgalmeilningen' 12 - Arken ' .1

. .J.

"':

•

";' i

jobbet på ,høstballet.cDeregjorde eJ;\>. . kjempeinnsats!.

Mo~a Oldeide ~' Utkommanclering_nsv. ;. .. :......

' $- .... :.

MBA-studier

•

.,?

:Lørdtlg 23. oktobcr gikk førstt" {ReI i'lY j~l[]BA-lo1'11.111ll7l §Jk~l!ldålMVi& '93 av sta]bcIcJn ll}å Sas lRoyaI ]f-l[o{cL ]\lstede :på 1'o['l1ll1wt Ytl[' ['t"]prt"sent,antt"l!' og tidligerc shullcntcr fra de mest allllcrl,-~cllllte M(BA-skolcllllc

Av Edle Blomquist l tilkgg til pr:lktisk info rmasjo n til pot<.'nsidle

Euro]pa. ner og forandringsprosesser.

Dessute n egner studiet seg kanskje best for

~!BA-studenter, txxi fo mm<.'l P;I innsikt i Ilen: forskjdlige interessant<.' emner: Et av temaene

Et siv .øk.-studium ble karakterisert som en

nomer må være spesielt nøye og velge prog,Jm-

som bk d<.'batt<.'rt i pknum var ·· Manag<.'ment

grunnutdannelse med et operativt og analytisk

me r so m gir de m e kst,J verdi. De kan nærmest f:i

bL'vo nd 2000 - Trends in mod<.'rn nungement and man:lgem<.'nt educatio n". D<.'t var ogs:i mulighet

p<.'nsulll; e n nødvendig bakgrunn som man kan

fritak for de fagene de kan ganske godt, f.eks.

bygge videre p:i ved :i tilegne seg de kunnska-

regnskapsanalyse og finasiering, og dermed kon-

til

:1delu

i workshops .

studenter uten økonomisk bakgrunn. Siviløko-

pene en Ml3A kan gi. Gjennom et MBA-studium

sentrere seg om andre omdder. Dersom man har

f:ir man bedre innblikk i tealllwork, kompleksitet

en siv.øk.- utdannelse, bør man he lle r ta

Prog,..llnansv:.lflig Glen L. 13jornholt oppsum-

og forandringsperspektiver. Mange av de e uro-

til den internasjonale sammensetningen av

merer dagens begivenheter slik: - En del . av

peiske skolene synes å fokusere på dette, i motsetning til de amerikanske hvor finansiering,

studentkullet, til språk, kultur, prosjektarbeid og

temaene som ble tatt opp på siviløkonomkonferansen tidligere i host, so m trender i utdan-

markedsfø ring og typiske tradisjonelle e mne r

g rupper. En ingenør som satser på en MilA-

nelse og i næringslivet, stod også på dagsordene n

som bedriftsøko no mi ve ktlegges.

utdanne lse, vil få de grunnleggende kunnska-

he r på SAS-hotellet. Det kom fre m at gruppearbeid st;lr helt sentralt, og man understreket betyd-

- Det lø nner seg å ha litt yrkeserfaring før man

ningen av mellommenneske lige forholdlrelasjo-

starter på e n MBA-tittel. Da får man større utbytte.

h e n~;yn

undersøke hvilken vekt som legges på case og

pene so m en siviløkonom har, men ikke noe sæ rlig mer. Som regel stre kker et MBA-kurs seg over et eller to år, men i den senere tid er det utviklet de ltids- og fje rnundervisningsprogrammer. Trenden beveger seg vekk fra de lange, dyre progammene og i retning av mer intensive, spesialiserte programmer av executive-typen, som forsåvidt også er dyre . Man deltar i et executiveprogram samtidig som man fortsetter å jobbe i en bedrift . Programmet kan enten være et samarbeid mellom bedriften og skolen, eller deltakerne er borte fra jobben og følger undervisning et par uker på en institusjon . Stud.NHH var langt fra godt representert på fommet. Glen tror at den relativt lave oppslutningen skyldes at MBA ikke er så i skuddet som tidligere, at det er blitt for mange MBA etterhvert og at verdien aven MBA ikke er så stor for en siv.øk. som for en ingenør. I USA er imidlertid interessen for MBA på vei oppover. - Tror du ikke målgruppen for forumet er de som har jobbet noen år fremfor stud. NHH?

-Jo, helt klart, og vi har også rettet oss mot de menneskene som allerede har yrkeserfaring. Noe av poenget med forumet var å få klarlagt om det i det hele tatt er verdt å gjøre en MBA, når man bør gjøre den og hvor aktuelt det er for den :enkelte. Reaksjoner og vurderinger av arrangementet, Som Bulle har innhentet fra Handelshøyskolestlldenter som deltok, er for det meste positive, men noen synes bLa. at paneldebatten var litt .:

.::,;~~~:,\ ;. .

{;; \~\~)::~ I.:~.: ,:;. "

tam. Enkelte fremhever dessuten at et MBAstudium virker en smule uaktuelt for dem som

.'. ,

.~::...;.,..".-

siv.øk.-studenter og at det ligger for langt frem i tiden til å ta stilling til det allerede nå. De fleste skolerepresentantene gav nemlig uttrykk for at

ARTHUR ANDERSEN Aln HL'R A!\:DERSl' 6< ('( l .. "'.l .

ANDERSEN CONSULTING ,\I( IIiU< ,\ '\;1 1I .IlS!:' &

co.. ~.c.

det er ikke noe særlig poeng i å begynne på et MBA-program uten to-tre år med yrkeserfaring. De som likevel var interessert fikk imidlertid tilstrekkelig med opplysninger gjennom samtaler med tidligere studenter og ansatte fra skolene. Sistnevte var forøvrige svært tilfredse med opp-

Drammensveien 134 . Postboks 228 Skøyen, 0212 0510 Tlf. 22 92 8000

legget. Arrangørene bak forumet fortjener derfor ros for et informativt og bra gjennomført arrangement.

- - - - - - - - - - - - - [e'.t] - - : - . - - - - - - - - - - - - -

Di·tt t il-I< l lsverv 6iU CUMlJ.Wt?

-men

Når en hall' fåt t verv i Studentforeni ngen forventes det at JIllan er Slin oppgave voksen og sitt ansvar b evisst. Hvor langt JIllå det gås føll' Jet rea geres?

Av Monica Parmer Ved offentliggjøringen av underutvalgenes regn-

Fra en rettslig synsvinkel , er det

skap for våren 93, ble det klargjort at det hår foregått

helt åpenbart at det har dreier seg om

en del klanderverdige forhold på hvordan KKU

straffbare forhold, og saken har gått til

.valhall. er blitt styrt. At det foreligger et så omfat-

politiet for etterforskning og avhør. Men

tende

på kr 75 938,- kan virke

rl.et er lite styret kan utrette på egen

bekymringsverdig i seg selv, men KKU har da også

hånd. - Vi kan ikke gå ut og drive vår

underskudd

tidligere semestre . gått med underskudd av store

egen private etterforskning, sier

størrelser. Også høsten-92 gikk KKU med et under-

økonomiansvarlig i styret, Torstein Bernt-

skudd på kr 67.000,-. Men det som reelt sett bør bli

sen. Vi prøver nå å rekonstruere det som

gjenstand for nærmere iakttakelser, er de konkrete

har skjedd. Men det er mulig vi burde

forhold som i dette tilfellet som er skyld i regnska-

gått mer aggressivt til verks for å få

pets graverende underskudd.

oppklart forholdene. Foreløpig har alle medlemmene av KKU -Valhall- gitt en

Tyveriet

skrift1ig forklaring til styret omkring de

I løpet av perioden har KKU pådratt seg et svinn

omdiskuterte forholdene, men det er

som økonomiansvarlig har beregnet til kr 44.562,

ikke noe spesielt vi kan trekke ut av

hvorav kr 33.000 skyldes tyveri fra KKU's safe.

disse rapportene. Etterforskningen og oppfølgin-

seg om folk går til sine tillitsverv med ansvarsbe-

Hvordan kan imidlertid et tyveri av denne art

gen av saken er på ingen måte slutt men det er en

vissthet? Hvordan få tillitsvalgte til å ta sitt ansvar

oppstå? Hvilke forhold lå til rette for at det var mulig

svært vanskelig sak å forholde seg til.

alvorlig og utvise den solidaritet som er nødvendig for at vitalt studentmiljø kan bestå? Dette er et

å hente ut kr 33.000 fra KKU' s bakrom uten at noen av KKU' s medlemmer er i stand til å forklare det. Det

Saken er av både prinsipiell og praktisk bety-

problem som alltid vil gå igjen når det gjelder

er nærliggende å anta at det foreligger en sammen-

ding. NHHS har sine retningslinjer å gå ener for

frivillig organsisasjonsarbeid. Det hele vii til sist

heng mellom KKU' stillitsvalgtes manglende ansvar

undreutvalgsarbeid, og den forutsigbarhet og sik-

falle på den enkeltes holdning. Hver enkelt velger

og det konkrete forhold som gjorde det mulig å

kerhet som disse gir, har vært rammen for at NHHS

sin egen moral. Men 'når: de går inn i frivillig

stjele fra KKU-safen. De alminnelige retningslinjer som KKU-medlem-

har kunnet drive fram sine mål. Men hva skal vi med retningslinjer hvis de straffefrin kan &avvikes? Hvis

organisasjonsarbeid som her, går de inn p å å spiIlle på lag med omgivelsenes premisser og målsetnin-

mer vanligvis bruker å følge, er at når kveldens

ikke noen stilles til ansvar i denne saken, kan det

ger. - Organisasjonssystemet er for så vidt godt nok,

klubbansvarlige går av vakt, og det er kommet inn

danne presedens for at også andre kan ignorere

det gjelder bare å gidde å følge opp, sier Berntsen.

store pengebeløp i 1øpet av kvelden, skal pengene

rettningslinjene.

legges i bankens nattsafe. Det er påvist at det i enkelte tilfeller har blitt liggende større pengebeløp "

Hoveda.nsvar .

. Det ei på langt nær'ønskelig å 9ømrne .enkelt-

personer uten at det ligger åpenbare ·fakta og bevis

Det er nødvendigvis ikke hele KKU som har vært

i klubblokalene uten å bli brakt i nattsafe. Det 'er '

på at deres handlinger har .vært avvikendefr2 det •. uarisvarlig. HovedansYaret må hvile på lederen. Det

ingen andre enn KKU som skal ' ha nøkler til de"

som

ansees .som ansvarlig, -og derved er ~. her

er han som står med det formelle ansvar og skal

lokalene KKU disponerer, men dette er allikevel . vanskeligåsettepersoriligansvarpåenkeltpersoner

kunne svare på vegne av hele gruppen. I dette

ingen garanti for at andre folk enn medlemmene

i KKU .Valhall-. Men at enkelte personer i løpet"av

tilfellet bar det imidlertid forværret.oppklaringen av

også faktisk har tilgang til klubbens nøkler. I så måte' . semesteret har gått langt utover .det de har hatt

saken da 'lederikk,denger er student ved skolen.

må kontrollrutinene for underutvalgenes nøkkeJ- . rettslig disposisjon til som tillitsvervet, er så avgjort

Menøkonomiansvarligmå også kUnne stå ansvarlig

disposisjon kunne sies å være for dårlige. Altfor

for en del av de uheldige forholdene . Selvsagt kan

.et faktum,

mange går rundt med nøkler til de ulike utvalgene

også etter at de er ferdige i underutvalget. Og dette gjør at kontrollen over hvem som faktisk kan har

tilgjengelighet til de ulike rommene nesten umulig.

ikke øko.ansVarlig svare for at hans medarbeidere

La~det~s1ure Det'er ingen tvil om at det har rådet en dårlig

-haren slapp holdning til åfølge opp grunnleggende . rutiner. Men som øko.ansvarlig i KKU sitter man

kommunikasjon innad i KKU-styret, og at åpenbare ' med styring og kontroll over store verdier, og det

Det må dessuten være et minimumskrav at nøklene

. feilvuderinger har blitt truffet. De klandermessige

.må sies å . være en del av hans ansvar å presisere

til bakrommet ikke blir oppbevart i klubbens loka-

forhold er en konsekvens av forholdene innad i

viktigheten av at de andre medarbeiderene følger

ler, men at den blir overlevert personlig til den som

KKU-styret. Det virker som det her har vært ' en

opp grunnleggende rutiner, som brok av-nattsafe .

går på vakt.

blanding av naivietet og lite ansvarlig holding fra de

og vareopptellingskjema når det merkes at de andre

tillitsvalgtes side. Kulturen innad i KKU har sklidd ut

tar lett på

Svinn

disse oppgavene. De mer praktiske

og det har vært en rådende la-det-skure holdnirig.

retningslinjer er ikke opptegnet i formelle instruk-

Grunnen til det resterende svinnet blir oppgitt til.

Det er mulig å peke på en rekke konkrete ting som

ser, men underutvalget må selv være oppgaven

å være -varer som er forsvunnet-o Hvordan kan det

skulle vært gjort annerledes. Det er en realitet at ting

voksen til å utarbeide de retningslinjer som er må til

så forklares at varer for kr 11.000 bare forsvinner

som er viktige og riktige enkelt og greit ikke er blitt

for at driften skal få den styring og kontroll som er

uten at noen har oversikt? Et annet spørsmål er

uført .. Mange burde sett, og mange har uomtvistelig

nødvendig.

hvordan et svinn aven slik størrelse og med et så

sett at det har foregått uheldige forhold i -Valhall-.

diffust forklaringsgrunnlag godkjennes uten at noen

Men intet ble gjort...

semesteret. I)et . ny~ KKU har arbeider nå etter

blir stilt nærmere til ansvar for forholdene? Det ble i forrige semester avholdt flere interne arrangementer etter at klubben var formelt stengt.

Som følge av hendelsesforløpet har KKU dette semesteret fått en mye tenere oppfølging dette

Holdninger og ansvar Det som det i det store og hele dreier seg om,ef .

retningslinjer hvor de t skal forelegge klare ansvarsfc;>rhol<:ifor varer og penger. Ansvar og myndighet skal følge hverandre, og det skal være mulig å spore

Men styret vet ikke nok om hvilken vareflyt det har

den enkeltes holdning til den oppgaven de påtar seg

vært på disse "gratisfestene" . -Forholdene rundt

som tillitsvervet. Men hvordan kan NHHS, hvor alt

tilbake til en konkret person som hadde ansvaret for

arbeid som nedlegges er frivillig og ulønnet, forsikre

den konkrete kvelden.

disse festene er vanskelige å bevise, sier Berntsen.

----------------------------[naln]-..--~------~~~~~--~~. i

Mer fest enn styring i KKU Valhall?

Ta sjansen-skall

Følg Bulles serie om 2.avdeling Q) .

Det er liten tvil om at Norge trenger siviløkonomer med ukremmersjel" og stå-på-vilje. Blant

. ~ skolens studenter finnes det helt sikkert noen som kunne ·tenkesegåstartøsin egen bedrift', men' usikkertJeten, samt "papirtigeme'~ i det.offentlige,tc1r a'ntageligvis'mange til å skjelve 'i ', . buksene. Bulle har vært lkonlaktmed,tigrene og bringer'ber,informasjon ,nrde . -

' .

,:, '.: .wiIdigsIe .. . .' .~ _ vere 'o. ppmeIbam pi:ved · ..,.labIering~ -. .

··. ..ffft .. · dI~ySbp~.. ~.·· ~ . ~ , . . . .. - ... ... .·i

. ., '

3j ' Yurder ~~, ~ . · ··. a)Anmriwe~ '

.,.~

.:","

--.-

. ", 'I .,. .

. -;

",' : .

""_~'

,; ~, -

- !

• manta:æt llepl:tav de fi.re å~ .~ftWkeuwlef·

'ire; .-"

.... , .... ,

· · ·: ;i.~~;;. '

" i; ~~

'. :"'

.. ':_ '. ," _.: l·... -,

' . <- 0 -

" o ",

~ ' . ' . - • '.', . :

' ~1t."

.::. .

Iikv~. .,.voi ·~ kapilal bar dU' behov '

':. '-, ~. - . .--

'.rre ......

' . A••

Da NHH ble lagt til1krgenhå~debPåaldeue,

.. ' .

: ~~

~~~:(sM>i.:C;;'~~i.~ ,' neuesunt'av S,8 nIId. '~~ 'Noen a~ ~ 'kaR'bli

.. ', - . .- .', !

)' ~Seuqpp _. . ~'~ .' ' .' . '. ' ~<li.'bed .· · ': i . .. _ > ;:,:

.,','.. D)~ '

" . ,.

.;""':: ·':·.::;?,;.:",5.t2$!.S~S'::!:t0E~5t:<.?~ ~7~:~2:};

'.' ~· • ·. =·E;'3;· ~~23;, sr"2=":::~

Odd .~ ~. en, ~ a. en· ~ , paM' bl~3(h3ri· "." . ~.. ~er·~..oOo~.11f:6·t-s4,7l10~· . ~,bn·det~q-~ha~~f~: etl'· .turde i'~ med Rema 1000;, var. • .han ikke"hadde " <:) ' Andre. ((;aftsIije.hat dU ~ lJ'Or . ' teknisk -ekspert pi Omddet.. Bankens . pcniQneIl er

.'.

Jqenre..n

noen fonnell økonomis~. utdannelse 08' følgelig ikke . pi ideen dbt og et' villig tot i satse pi det du vil -swte . . hadde hørtom hvoi"farlig ddvarå Slarte en dagligvare- . med? Det fInnc:s nok av kapital'. rund! omkring. _ '

tiulildldjk~l 'er kil:m'i dag JOd for ftCn: htindæ . l"nlbIceineI er bare t. ftnne dcin. . . _ ., . : S) ' loegisIIalni fØIaende lIiedI:r: '

'.'

I. ' •

fIiøre tilIvamlde ulalbølaeller som du hat øjort. ' " :

' 11)

~ ... : .

.fin etdirif: mOO~ for 'i ,1Il2rfe cnbedrift? a)" ; II.eaIisere';en-~viSjOn ':";'''; ,",,:'; 'c'.',

c.nq,: iDOmS oø ~'.

~~(::.>

. t)

UrlderscIk forsilaingsordninger.~,,' bo vztIt:

;' b)~ '

. ~)

.. su,,,l;

<'of;;,,"

StA dafor p l . iIdGe ..- et-ftei- for cl'-net-. ForJØk , ' llllaeCliltpltlaJtiI .... ~ me4 pa.anell ...· .'

RegisUeilng Horeta~i 8nannøy

' . "~ "" ;,"'~ ,"", ';. ": ", ' .

a) , " ~r.øl~in& "'''

" ""'.j

' t.'"

b)A~

' -.24-; '

.;,y,·,-j~ ~rr.nerY9 .•J

(,g ,de f~er cJeri~ i

stand til å.vurdere bv.ilketpore,nsiale dit. prodUla.h:l~..,'

. miIJionefkJoner: ; ..

~. Hvis du kanskje 'kurne.enk~ 'deg .j stade en . ,bedrift bør du tenke gjennomIgjØri:(øJaende:'(Bulle står ikke · inne .for al .deue er.. "ak", . men det ~

gjeme siviløkOOomet eJ.

c) .

' :'. . - , '. ' / -

~.'

K~~;',}, ' '.Lu-".;,,:~...~;.-,·

,""

,l,,' e) , MCIdiftg'tiI~dret(bl~;~for lrieIdirig 12) Fenta fonJøpaj19C:~~~' '"' b) ' ',PJø~'oes Serv, Ulfordring; '~ , . , " tY',: Ha·<id søY,:6ppJeVe sjieruling"'" .:: ( ~',' ;:".' , ;'c til' ~~ 'Oift arbeiaSaali:ere): t. , ~. HarqendretsegQg"~ ,kaogiøres ; ,: d)''- Utn'!ttenoe ~Ikllt·; vise at du 'duger,'hØsle ' .)'". ~,;, ~tding iihJet';lOkåJei~'<'''''~k' . ~~~~'S~ , r~fi.L~~ ~~;;i\:' l~~~Sf~~·(i:~~t~:· -;~i%~ ~

. ''-':''':,· .. ·iinerltjC1inelse , < ';'... '.:.~

.:', )Ø" Me1ding' ~,~vea~pSpfikL '.'-

")~j ">, " '.'. :i'jo>, ,\·

. :,1, e)'V~seMiendig1tiavhehgig' ,.~

'<'"

.... ,',j,.

' RCvisjonsplilåen'~ ·ildte"'dersrim. salg.'S\

". .' .

}', f) " ' HøilHJijlUene aV '~ ':arbi:id: 'bed~;diri" ~'~- . \: ';,." ;-, jfthtekteld'Ai8l1dtb~21rii1t'bofter.

. ' " ~.," :,*~e'siiU;asjori~J'J"" . . ,

. 'i,.f"'j?<';-F'odiksjtSeISlt2~'og·;~~'~Pet :_

om dli'faYduliJer ett eller-fk!reav'd~

.r iclie er' bppiitarting' åv~egen&dnft'nnsk;eJ'ide"fdr.

'deg og dU:børieSe iridere>5.~;1 ",;'.·; ',<',""'ii . " ",--, "c'

. . 2)

.. '','',;

~....

,t,;.

. .", '...

.' ;_. : '{;': g;CldI:r~~liktlm ':ilhid. ~": '!::,.;;"-". ~i:',

' >-

lf)" !E~. \lOdlakt ;~~:;~~f"

<A" ~;

''C:/

- j'

-',';.l ,·,.

. '''<. ' .

'-6):0" Finnes dCtfiOen' (omH6F' opplzrintfbfaht<

For:reuungside. Har du terikt li, 'Slårte en .

'",c. o.

. handels- e1leren industriOOdrift? For de fk:ste sivi1ø- . ".

nyetablerte?" SrtakJ( ,ine<r:iibeidSkoOtOrel. 'fo:

.-.: '.

:.'),' • l,'

.',. " __ '

i , "".:,

;J(~i:t&'~'nns'y'iU}gvis'tneiit :ilrtuett'iSl2ithl1 ~'?''::;'; ~i'':' Ug ~ 'tondilingsplm,oen" bØi"'jnnehol~/

'ilaooe1sbedrift..om man har kjente, f.eks. pi NlH,er · "

. -3f

'det mulig.a t di~haik~~kap til folk på deres ~k~\

~lned gode ideere11e;JppfinnelSer: ~~ Itte 'Peiling på . ~lldsjetter,regilskåper og markCdsføring; En direkte '

', Ge~~iie opplysninger om deg og di!! be'1: ~rJ ~dresse, J1)<lt)ver fJ. å 'Sl2rte ~.~i) " :: ~ I~grtJnnl~8et(f.~ks. om speskile ~ge~k:

drift(f1l11i2riavn, sebkips(onri,cleæ:.s .

' fienverldeIse til enr9I'1iknjttWliii5tii~jOn.-1<'an ' pgs,i ,;:: ".' .: ,' peI' ved pr~ktet), ', '.

bringe~~:et srykke~i v~i. ~ fi~~i~ s~rt

"; c)' ,

~ange riø~enn so!iiturskrlvebc;>rdsldee('som'det ;Udri

~~'blitt, noe ~;r ' av,

fordi de

~;:. ~redden for

I~~r~ seg uansett å' snakke med ekspett~~ PÅ ,~~ej, som kan ~rdere ' p~uktet,

økonomi. .

bransjeh' og markedet.

' .

'.'::,

~~rii~?' '~~.~~: f}:~ ·~~~/~

, O) {)en dagen du hatiå&(lil{f~ silitwf'CIi

Sl2net din egen virIcsomhet. :~:'tr ' ': Målet' er idmskjeikke-j',bygge 'Opp'efriytt NO(Sk HydttN~ller,'f:1ketn, men .;ftelleråt. persoriJig"UUot-

dring'for::U:'t'Oideptn1ed.nOedti,sYi;es er·spennende·· . ~,som ,gjørlwetdagen mer VarieJ't;enn' detman4lar, i'en,="vanlig~' jobb'. Hvis du· driVer.i

en vekstbransje" .'

k/enneJ"denne-'godl oihatde-riktige, ~pdie ' : kan :, ~lighetene Iigge, g'6dt : til'iJ'ettciioi: . a~' 'ogsi " .,

~gene etterhvert vil tlYteihn i Jcass.a-;. Samtidig får du, muligheten til a praktisere Store deler. aV: den ' teorien du har lært i løpet 'av studietiden på' NHH. Bulle-mener tlere tiurde ta denne sjansen. Det firmes forøvrig tlere studenter på skolen som driver egne

Muli~~~ri ~kedet' (størrebe, kunde

bedrifter. Å ta kontakt en av dem hadde kanskje vært

gr\in~ag 08 inngangsstrategier)

interessant.

Bed.arial (budsjetter og forventet

reS.; f.eks.

for første halvår)

Lykke til!

e) ' Finansieringsplan (lån og garantier). Det stør ste problemet i oppstartingsfasen er gjerne

--------------------------[len]----------------------------

".ids])la,s!

'"S

,_';'

:. ,",1 . '

.; '. ~ .

..'~

.'"

'::-

12%., Re!)ta;p,å kass~ditt~n vlltie~i ~å~h,v_?t

lån~fOJ;espø~c:;l.,~~enu;q~~g:!ngen. har , føjit, lil ,;It

godt en bedrift går. Vinwis fM ~oo"QOO~P1Wr i kassakreditt og 'de første 60.000 ligger gjeme 2

mye~~~lystenJ;>la9Jf9lk har~~getJgje,gt~"~ ,fra nyetableringer er det også, mange~~t

. de dårlige tidene vi har Vært igjennom har ventet med •

)n~~

t .~ye•.:~ø.ter. ~a ,~ ~ -æg

.:<. ~ / i "

-), t ..

'.~

f . ~.• "

.. " , ... .

". ,

'lo

,- ,i. .

•

~ ,,,,.

t ,.

•••

. ' I

kan ·v~re fruktbar for ,~en, Det er-pgs;,\.viktig.at ' personen har sikkerhet, helst i.fast ,eiendorn,,'meO· ,også maskiner, biler eller vårelagerer ml.llig. Etter ~va ' en har sikkerhet i, hvor stor sikkerhet en har (helst 2030%) og hvor stor lånesum en er ute' etter, blir lånerenta regnet ut. Den nominelle renta ligger for sikkerhet i fast eiendom i øyeblikket rundt 8-10%. Om en har sikkerhet i varelager kan renta krype opp mot

. FORDEPR/S· ,,OG KVALIrETS· BEVISSTE"

.."."

"· R }!EN.~;J4 LEDEN.D·S c.. • -.~l',

man lar seg overbevise om,at denne fdr,etningsideej:l •

,benverXler· sq ~ ~·~e~ ',!}ar, no.enr-erfacU)g .f ra , bransjen eller Q~ ~·eqUldfe tin&-SQm.kav'gjøre,at

··".,~.. MATSEN1'.RE '-l

, -,-. "OSS + OS+OPDA."

J ••••

.. \

~. J

,'"

•

Etter tre og et halvt år veJ HeUeveien 30 fant NHH Jet forsvarlig å senJe oss til Jet store udando Dette bør Jman selvsagt benytte seg av, og vi havnet i Italia, nærJmere lbesteJmt veJUniversitA Conunerciale Luigi Bocconi,

SOIn

ligger i Mi1anoo

Av Knut Grotli, Paul Midling Larsen o'gOlav Tanbelg. Forde aller fleste stedene man. kan søke utveksling, krever NHH en relativt høy beherskeIse av det lokale språket. Dette gjelder imidlertid ikke for Italia. Universitet der går for å være . meget internasjonalt, og en skulle greie seg med ' By:

Milano

....... .

1 515 200 (Italias nest største)

""'1Universitå • L Commereiale Luigi Bocconi Sentralt plassert i sentrum av Milano. 10 min gange til et yrende natteliv.

Levekostnader: Abo er noe dyrere i Norge. Leve kostnadene er ellers er rundt halvparten. FiWOii~'"

Chianti

språkkurset alle utvekslingsstudentene ' ved , . . Bocconi får tilbud om. Dessuten er det ikke så mange ved NHl-I som snakker italiensk...

Italia! Som de fornuftige mennesker' det forventes at vi skal være, hadde vi selvsagt lært en masse om Italia før vi dro fra Norge. Denne halvøyen har stått i sentrum for store deler av Europas historie helt fra gammel tid. Landet er proppfulIt av gamle

slett ikke har. I tillegg møter en problemer slik som ved byggingen av undergrunnen i Roma. Der finner de hele tiden nye historiske gjenstander ~om ligger begravet under byen, og dette gjør .at byggearbeidet følllr.omtrent samme takt som NHH;s .nybyggrTettheten av arkeologer i Roma er faktisk av den grunn også høyere enn det er for vaktmestere på NHH . Romerrikets velmaktsdager er definitivt forbi for den italienske halvøy. Italia er idag gjensøkt av mafia og konupsjonsskandaler. Det sies populært at grunnen til at Italia er fonnet som en støvel er at en ikke klarer å få så mye dritt i en sko!

kunstskatter, og enhver by med et minimum av respekt for seg selv har flere museer. De mest

Milano!

kjente historiske byene er vel, foruten Roma, Venezia, Firenze og Pisa. Gamle kunstskatter er

Korrupsjonsskandalene har vært størst i Roma, hvor de statlige institusjonene holder til. Men

vel å bra, men de skaper også problemer. Det koster mange penger å holde alt ved like, slik at ikke noe går tapt. Og dette er penger som Italia

elendigheten har også krøpet nordover. Deler av tiden vi var i Milano var ikke bystyret i byen beslutningsdyktig fordi så' mange av medlem-

------------[twelv]-------------

. lJI. "

mene var arrestert - siktet for korrupsjon! Og hele

noen skikkelig lesesal (her leses det ved små

"'~' ,-~':"

en suge inn byens inntrykk fullt ut. D'aJår:errinecl ' "

tiden foregikk det nye arrestasjoner. Det var ikke

bord som står i gangene og på kantinen!). Og

seg både"d.,ethe.\gis.l<e·rnarkedslivet-omformidda- .,.

få politikere .soI? tok livet av seg enten fordi de

enda verre er det med tilbudet på datasiden.

gen Qg

d~t'i>ul~er~bd~~eSt~~nt 'dt~r1i~et,::om

var avslørt. ~lIer fordi deyar, redde for å bli det: .,. Datamaskiner.!,det. ~kjøI}?!!-L ~e ita li e I1c;:.rne ~g ' .. ky+t;t9.~n.:;""·~- ."~: ,,:,~',,!_: . på! For de få d~tamaskinene som var til studenMilano er en storby på godt og ondt. Omtalt " ·tenes disposi$jon, måtte "Word Peaect" med-

"':::' -" -~~:- ' ',.. ,-'

Utvidet borisont!

som Italias dynamo er den mest kjent for fashion, bringes. Vær denor fornøyd neste gang du har finans og industri. Kulturtilbudet er utrolig bra, ' . JtskrlftSkrn:sj pi NHH, problemer',m ed'ny t~knO- ' , : "' Når en er på utveksling studerer, fester ' og' Iogi ,er fak!isk langt mer fre~tredenae:~ i Qliv,ews, ~~i~r man sa,mmen med andre studenter fra alle , hjemland. ' k~hter av verden. Dette er utrølig spennende, og, ~rii~ av det vi ser tilbake på med størst glede.' sagt oppsøi<t av ,de kulturelte nordboere. Det ' Opplevelser! anbefales! Folk fra forskjellige verdenshjørner ' kap, 'være

.og to ting må nevnes spesielt -La Scala og San Siro. Det berømte operahuset La Scala ble selv~

En litt anderledes opplevelse kan få ved å være tilskuer (sammen med over ~O . OOO andre)

Men Jor å si som enhver utvekslingsstudent sier med jevne mellomrom: ,Man er ikke på

når et av byens forballag spiller. Der-dreier seg da om AC Milan ellr Inter Milano. Derte er obligatorisk for alle fotballelskende utvekslingsstudenter, ikke minst når billetter på svartebørsen (ganske

' utveksling for å studere fag! Dette kan vi slutte oss til. Ønsker man å lære mest mulig te,?ri etc., så er det helt greit, men bli da i Norge! Selv om utvekslingsskolene er meget bra, medfører situa-

mye av Italias verdiskapning skjer nettopp svart) ikke er dyrere enn å se Brann i aksjon. Valget er enkelt!

veldig forskjellige. For eksempel har sør' amerikanere en annen oppfatning av tid og , punktlighet enn det som er vanlig her oppe i; nord. Fra et par brasilianere lærte vi at trikset med å komme for sent er å ikke la seg bli stresset. Dette regner vi med at de fulgte opp da de senere glemte å gå på muntlig eksamen!

sjonen som utvekslingsstudent at det er mange andre ting som opptar en mer enn nettopp lesing . .

Veldig hektisk, men utrolig gøy og lærerikt må bli en ikke så alt for original, oppsummering på En og annen' fest hører naturlig med. Det va: vårt opphold i -Italia. Språket var . helt klart en for oSs tre som var deri vårsemesteret vi ikke alene om å mene. Utvekslingstudentene . begrensning .. ,

Selv om Milano i seg selv ikke er verdens mest sjarrnerendes by, er del! et aldeles glimrende utgangspunkt for reising både i Italia og i i~sten av Europa. Meget bra togforbindelse gjøt det enkelt å nå de fleste byene i Nord-Italia. For eksempel er det ca. 3 timer med tog til Venezia og Firenze, mens det er 5 timer til Roma (det siste med hurtigtog). Dette benyttet vi oss hyppig av, /

1993. D~i gåt qra uten å kunne så 'mye italiensk, fester, og inviterte man en italieQer kom det ro. ~. men det er mye artigere når' en behersker lit! av

fikk etterhvert iykte på seg for ,. å arrangere bra . Greit nok, det. Normalt varte. festepe til ca. klokken to om 'natten. Da ringte naboen til politiet som-kom og kastet ut alle sOm ikke bodde i leiligheten. Disse fikk istedet en passende bot.

og de fleste helgene var vi på farten. Selv om det er endel en "må" se, er det den spesielle stemningen på markedsplasser og i bakgater en husker best.

For vår del ble det mye reising, hovedsaklig i Nord-Italia. Dette er muligens det aller beste ved utveksling til Italia. Det er utrolig mange byer å besøke. Kjente "klippekort" - steder som Venezia og Firenze hører med, men det kan være minst

Og her kommer vi!

like minnerikt å besøke mindre og mer ukjente italienske byer. Verona, hjembyen til Romeo og ]ulie,er verdt et besøk, og vi anbefaler på det

Vårt første møte med Italia var Residence Ripamonti hvor vi skulle bo, i seg selv en , bekreftelse på at landet er korrupt. ' Foi 'ert'må

varmeste en fottur langs "Via der~more" i "Le Cinque Terre", et orru::ide soinliggerved nord-

være både gal og korrupt for å finne på å bygge noe slikt! Ryktene sa da også at stedet var et gammelt mafiamøtested, og at det siste mafia-

vestkysten av Italia, mellom Genova og Pisa. En helt fantaskisk naturopplevelse, og litt utenfor menneskestrømmene man møter i de mer kjente

drapet i Milano skjedde akkurat her i 1992. Ikke vet vi! Stedet var i ane fall kjempestort og la litt for langt fra skolen og sentrum til at vi kunne like det. Men svært 'god standard og " subsidiering av husleien (det er dyrt :l bo i Milano!) fra skolen '

turistfellene.

gjorde at vi allikevel valgte å bH boende. Første skoledag stod det italiensk språkkurs på programmet, og vi 'møtte opp med en følelse

Språket. Terskelen for ~ pli forst:itt<er imidlertid' ikke høy: Italienereflest.eruiroligp<5sitive hvis en: prøver å kommunisere på deres ·språk. En kom e. , . mer dessuten langt med fakter og fingerspråk. Vr' ønsker eventuelle Italia-farere lykke til! Gled: dere!

En helt spesiell tur må nevnes. Like før påske dro Paul til Roma, siden han og Siri -skulle gifte seg def. Også ' de resterende to norske reiste til Roma, saminen med et par brasilianske venner som ville oppleve et norsk brullup. Det ble en fantastisk fin dag, med picknik i parken og middag om kvelden, pluss en, million lykkeøn-

av å være førstekullister igjen. Skolen er et typisk eksempel på fascistisk byggekultur og derfor verneverdig. Skolebygningen var stYgg å se på utenfra, men desto finere inni. Høydepunktet må

sker fra italienere (aguri ...aguri .. !). Benissimo!

være baren, der middelaldrende og svært så myndige menn med hvit skjorte og svart sløyfe (i Italia er det å jobbe i bar en status jobb)serverer alt fra whisky til esspresso. Otalierne drikker ikke "kaffe", men cappucino morgen og kveld og

en dag. Det ble derfor mange av nettopp slike dagsturer. Dette har likevel en tendens til å bli

espresso midt på dagen). En sjokkerende opplevelse for enhver Merinosliter er mangelen av

at vi burde satset mer på overnattingsturer. Først når en oppholder seg på et sted et døgns tid vil

Siden Milano ligger så sentralt plassert på kartet, kunne vi som sagt nå en rekke steder på

noe stressende, og skulle noe negativt sies om reisingen vår, bortsett fra at en i ettertid alltid vil angre på at en ikke reiste enda mer, må det være

t- ~ ...~ .. ' .- ", ...z

-------------r:(f&':-lfi:l1;}~'----""-·_ - -_ ·~-'---':-....:.... -' :"....:.::. :··~ .:::.... . ~'.:;;.... . , ....:........:.~--...::..-

Kollokvie i Italia

Mye hall' væll't sagt og ikke rminst rmye hall' væll't skll'evet (i B"UJlHe) orm dette "UJlndell'"UJltvalget. Uansett orm de g~ør ting godt ener dåll'lig blir det fok"UJls på deres arbeide. Stoll't sett ane hall' en rmening

0lI:ll

derma

Av Gunnar Børresen Bulle møter en usedvanlig frisk og o pplagt

konserter. Først og fremst i avviklingen av selve

sirkusdirektør på hans egen hjemmebane mane-

arrangementet har KKU en sentral rolle, men

har i den anledning klart å knytte til seg Erling Kagge. Han vil komme å holde foredrag der tema

sjen. Vi setter oss godt til rette inne hos alle

også i valg av band har de en finger med i spillet.

blir -spreng grenser, ta utfordringer•. KKU vil ved

dyrene. Bulle har til hensikt å finne ut hva

Andre festligheter som temaparty, jubileer, intern-

dette arrangementet gå ut eksternt til andre

klovnene i KKU driver med i sitt arbeide for å

undervisningsinstitusjoner i byen. Still derfor opp

lage en god forestilling, som skal tilfredsstille et

aftener eller forskjellige underutvalgs arrangementer, må KKU stille opp for å være med å

i god tid, dette er en -happening. du ikke bør la

særdeles kravstort publikum. Man kan kanskje

avvikle. Aktiviteten er som kjent høy her ved

gå fra deg. Nærmere info kommer senere.

lure på hvorfor det heter Klubben eller Klubb og

skolen, og KKU-medlemmene har ikke så rent

kulturutvalget. Har det å gjøre med den gamle

sjelden sene kvelder.

KKU teller pengeJlle nøye

gutteklubben som regjerte på skolen dengang underutvalget ble stiftet og i så fall er det ment å være et eksklusiv tilbud for de ganske få eller den store masse?

Samlingspunkt Leder i KKU dette semester Borger Magnussen har ingen spesiell formening om bakgrun-

Det kjøres knallhardt på øko. siden i KKU om

Høsten

Denne høsten har KKU vært utsatt for endel kritikk av skolens avis . Dette har gått både på at det har vært få arrangementer, og på selve avviklingen av arrangementene. Borger mener denne kritikken kommer som et resultat av at KKU de to første ukene av semesteret ikke hadde

dagen. Ikke så rart kanskje etter hva som er avdekket fra enkelte tidligere KKU' s befaring med pengesekken. La det være sagt med en gang, dette semesterets KKU ligger godt an. De har i utgangspunktet bare budsjettert med en nattkro, men siden det skal avvikles nok en nattkro senere i høst betyr det ekstra penger i kassen. Det er

nen for valg av navnet og hva som ligger i det,

noe spesielle tilbud på kjøreplanen, men at dette

nemlig klart at vårt ynglingsband her ved skolen

men påpeker at det overhodet ikke er snakk om

til de grader er blitt tatt igjen senere. Han sier at

De Dærre entrer intime Campus 20.november.

en ekskluderende klubb forbeholdt en liten

det ikke har vært noe mindre aktivitet fra KKU' s

KKU, en nyttig erfaring

gruppe mennesker. Klubben skal være et sted

side dette semesteret sammenliknet med

hvor folk kan møtes, ta en duggfrisk og utveksle

tidligere. Problemet ligger i konsertene, som har

Sirkusdirektør Borger er overbevist om at den

sladder. Klubben er naturlig samlingspunkt hvor

vært vanskelig å få booket inn, og dermed at den

tiden og det arbeidet han og hans klovner har lagt

underutvalg og interessegrupper har møtevirk-

generelle planleggingen er blitt vanskeliggjort.

somhet.

Hans inntrykk er at folk generelt er veldig for-

igjen i Klubben er nyttig erfaring å ta med seg. Han sier videre at arbeidet er lærerikt, og det å til

nøyde med det som er blitt gjort i KKU denne høsten, og at mye av den kritikken som er

at en innehar et sentralt verv. KKU- medlemmene

Gjørem~l

enhver tid å stå midt oppe i miljøet får en til å føle

S oppgave ved siden av selve driften av

kommet ikke er berettiget. Det at folk ikke møter

har en unik mulighet til å treffe medstudenter på

Klubben er å samarbeide tett med Backline om

opp på de forskjellige arrangementene er en

tvers av kullene. De som ennå er i tvil om de bør

kombinasjon av for svak markedsføring fra KKU,

stille KKU-alternativ til valget i høst kan ta en prat

og at mange studenter allerede bruker mye av

boks)

med noen av de som sitter i høstens utvalg. (Se

sin tid på andre aktiviteter i stude ntforeningen, eventue lt p rioriterer å bruke tiden på lesesalen.

Sirkus Merino

Nye tilbud Dette semesteret har KKU startet opp med spillkvelder. Det har vært riktig så vellykket. I tillegg arrangerer de filmkvelder, noe som for øvrig er tradisjon fr tidli-

En alltid smilende sirkusdiriktør

gere KKU.

Disse sitter i KKU høsten 93 Leder Borger Magnussen Økonomi Martin Mølsæther Bar Mari Sofie Furu Musikk Jon Gulbraar Pr/salg Vidar Thorvik Vaktansv. Christel Ottesen Vedlikehold Heidi Olufsen Eric Haugen Kultur Mona Oldeide Utkommandering Teknisk Sigbjørn Birkeland

4. november kjører de igang med temakveld, og

- - - - - - - - - - - - - [ . f 3 :lti:n1 - - - - - - - - - - - - -

9Jui1e p~otWteJt: !J>-å ckn up.opulæJæ 6kk:

Busskildring fra ·Guatemala .Det er sjynt å kjøra huss, Jet Iinin~s · i kkje he~ligare skyss. Det kosta litt ~g hum.pa gjør Jet titt, m.en Jet tar ingen kånehag så tritt . . Av Terje larsen sin egen periode i grønne klær for å leske seg, som nærmest

Å kjøre buss i Guatemala kan være en traumatisk opplevelse.

sjåføren. Og motorkassen. Før avgang kan en observere livet

Transporttilbudet består så og si utelukkende av utrangerte

på plassen, og hvis det er markedsdag vil mange av de

lyser opp blant de fillete etuiene til soldatene, kan en ikke

skolebusser fra barneskoler i USA, og

mannlige guatemaltecos benytte anledningen til å skjenke

se bort fra spørsmål om hvor en har fått tak i denne. Er en

følgelig. er sete-

avstanden tilpasset denne aldersgruppen. For en storvokst skandinav kan dette by på problemer når reisetiden strekker .

seg på god rom. Dette kan gi opphav til god buss-

ikke for tørst kan det være en hyggelig gestus å forære denne

underholdning med heftig munnhuggeri og håndgemeng,

til en av soldatene. Imidlertid er det ikke backpackerne disse

seg over flere timer. Det er over dette spennende temaet ukens upopulære side skal spinne, og det gjør formodentlig

etterfulgt aven resolutt avslutning av oppstandelsen av et alltid tilstedeværende politi. Denne lovens vokter går ofte

karene er ute etter. Kjøreturen fortsetter en stund til, før bussen stopper i

at en del lesere frafaller allerede her.

ikke av veien for å ty til kølla som henger ved hoften for å

ingenmannsland, og tømmes for folk. Hva som nå skjer må

roe gemyttene. Det kan være effektivt.

en pent spørre de andre passasjerene om, og vil få til svar at

De fleste som reiser til Guatemala tar fly til Mexico City, for derfra å kjøre buss de 19 timene til Tapachula på grensen

Når bussen setter seg i.bevegelse, er det en lite morsom

bussen ikke lengerkan komme fram på veien på grunn av

til Guatemala. Andre setter seg på feil buss allerede i Mexico

opplevelse å oppdage at den første riktig fetladne

vann og for store hull. Derfor venter lokale helter som er så

City, og reiser i feil retning de 19 timene, men de lærer som

guatemalteco du har sett til nå, har valgt vindusplassen ·i ditt

man lever. Klimaet i Crist6bal Colon-bussen blir merkbart

sete. Bussetene er nemlig dimensjonert etter barnes.tørrelse

heldig skodd at de har pick-uper. Passasjerene stuer seg da samrrlen på lasteplanet, og starter på en tur som får den

klammere ettersom den durer sørover og gradvis kommer

også i bredden, og det overlater din ene skinke til sin egen

forrige etappen til å fortone seg som Business Class. På

lavere i antall meter over havet. Skjorten kleber seg til

skjebne utenfor setet. Velvel, verre har en kanskje vært med

grunn av veiens tilstand får en ikke et sekunds ro. Kroppen

kroppen, og grensenytten til 2-litersvannflasken til den

på, kneet og hånda støttes mot motorkassa for å gjøre

er i halvspenn, og dingler fra side til side, ettersom sjåførens

rutinerte meksikaneren i setet ved siden av blir stadig

sittestillingen behageligst mulig. Men etter tyve minutter er

tid er penger. Solen steker fra en skyfri himmel, det er

høyere. Som en kamel kravler en ut av bussen da ------ den endelig

motoren ulidelig varm, og stillingen forandres. En mulighet er da å legge armen bak sidemannen, og dra seg vekk fra den

lummert. T-skjorten kan nå gjeme forflyttes fra leggen til hodet. Tiden er inne til å forbanne sin manglende rutine, som

stopper ved en småby. To liter agua pura innkjøpes fluksens, før oppmerksomheten rettes mot et vendt og oppvarmet søplekasselokk, der tortillas og kjøtt av ukjent opprinnelse oppvarmes og selges. Tidligere globetrotteres visdomsord om varsomhet i kostholdet hvisker i bakhodet, mens magens rumling tiltar i styrke og tarmtottene skriker etter arbeid. Forsiktighetsprinsippene kastes til hundene, og niste innkjøpes. Så lenge som mulig står en ute i den svale kveldsluften, før sjåførens utålmodige rusing av motoren tvinger en inn igjen i den stillestående klamme luften, og skjorten

uutholdelige heten fra en gammel motor. Dette går greit en times tid. helt til ryggen, hånden og hele armen er It::mster fra sittestillingen. Det er da et alternativ å kaste skjorten, og bruke den som mellomlegg mellom leggen og motorkassen, og på denne måten alternere mellom de to sittestillingene. Veien er av jord og grus, og overfylt av dype hull, som bussjåføren med stor dyktighet manøvrerer seg gjennom. Hastigheten

overstig~r

20 kilometer i timen kun på korte

har ført til at væske ikke er innkjøpt. Hjernen går over i en trancetilstand der tiden kobles ut til bilen ruller inn Sayaxche.

Huelmetenango - T odos Santos For å komme til fjellbyen Todos Santos, som ligger høyt oppe i fjellene vest i Guatemala, må en ta en av de to bussene i døgnet. Dersom en er et typisk A-menneske, tar en den tøffe avgangen som går halv fem om morgenen. Etter å ha virret

strekninger. En kan begynne å lure på hvorfor en valgte denne reiseruten sørover. Innpiskeren er en ung gutt som for

rundt i byen på dette ukristelige tidspunktet for å finne

Natten faller på. øynene hviler over det ukjente landska-

det meste henger ut av døråpningen og som haier inn

Kneskålene gnus godt inn i setet foran til en har .oppnådd en slags fosterstilling.

klistrer seg til ryggen før første seterad passeres. pet. Palmetrær. Babyen til familien i setet foran skriker

passasjerer og tar seg av billettsalget. Han gjør grovjobben.

utrøstelig. Søvn er utelukket. Tankene flyr i takt med timene,

Når bussen kommertil en husklynge i jungelen, stopper den,

alt tøy på kroppen er ufyselig klamt, og et tørk over ansiktet

avgangsgaten, tar en nok en gang plass i den trange bussen.

Ettersom bussen kryper oppover i høyden, blir den kalde

med t-skjorten etterlater en stripe. Det er ikke brunkrem.

kauker med hornet og venter på reaksjon og passasje1"er.. . _natteluften mer framtredende. Den nyinnkjøpte ponchoen Dette er service. Andre steder hopper innpiskeren opp på kan da være god å ty til. På veien plukker sjåføren opp

Solen begynner å stige i horisonten, det er aktivitet i bussen.

taket og kaster ned en kurv med saker som tydeligvis er

Vi nærmer oss Tapachula. På hovne føtter som knapt passer

bestilt.

forfrosne sjeler godt innpakket i ull. Det er langt mellom husene på denne veien. Åssidene er grønne og frodige, og

i skoene, venter en på at bagasjen skal utleveres. Ventetiden

Etter noen timer med intens kamp for sitt eget velvære,

utnyttes med å utføre morgentoalettet på et toalett som

blir bussen vinket inn til siden. En gruppe med småvokste

ende stup ned i vegetasjonen under.

venter på bedre tider. En vanesak.

og unge soldater entrer bussen, og kunngjør at alle menn må komme ut a v bussen. Dersom en mener at en faller innenfor

Det er stille og frooelig i bussen, faktisk slik at det er mulig å tuske til seg noen minutters blund. Når Todos Santos

kategorien følger en ordre. Som alltid er det en litt uvirkelig

nærmer seg, begynner det å bli liv langs veien. Arbeidska-

Tiden er inne til å skifte transportmiddel. Etter en periode

følelse, litt ubehagelig selv om en vet at en har sitt på det

rene, med sine hakker, spader eller annet verktøy og

på tidligere nevnte skolebusser skal vi nå forflytte oss over i en minibuss. Flores ligger nord i Guatemala, nær den store mayabyen Tikal. Belize er det samme som gamle British

tørre. Det er på en måte som når en blir vinket inn til kontroll av onkel politi i Norge, men her er det tungt bevæpnede

karakteristiske antrekk, er klare for en ny arbeidsdag, og ser ikke ut til å fryse nevneverdig under sine ponchoer.

soldater. Grunnen til oppholdet er at de skal sjekke identitet-

Honduras, og den greieste måten å komme dit er med

spapirer. Geriljaen skal ha sine skjulesteder i jungelen i dette

En kvinne .med en stor kurv og to høner kommer på bussen. Hønenes føtter er sammenbundet, og den plasseres

minibuss. Men alle kan nok forestille seg hvordan det er å

området, og hæren har kontrollposter jevnt fordelt.

gjeme foran føttene dine. Solen begynner å vanne litt, og når

Flores - lBelize City

kjøre en minibuss til Belize, så den skildringen utelates.

Flores - Sayaxche

veien snirkler seg fram langt oppe i dalsidene, med faretru-

Mennene stilles på en rekke utenfor bussen, og en soldat

bussen tuter inn i Todos Santos, er det en behagelig

kontrollerer papirene. De vier ikke turistene synlig opp-

temperatur. Det er en liten og spartansk by, men når en

merksomhet, men ser på datoen for oppholdstillatelse. En

følger etter bUSSjåføren og hans innpisker på diskret avstand,

For å komme sørover fra Flores, kan en ta den vanlige og

får som regel 30 dager fra innreisedato. Litt ubehagelig kan

er det godt å vite at det er en god frokost i vente. Og har du

kjedelige ruten 11,led en god.og komfortabel Greyhound type

det være når soldateI}". ~ar åpenbare hull i elementær matematikkunnskap, og stiller spørsmål på hurtig spansk og

lest så langt, så har du bevist for deg selv at eksamensangst

peker på stempelet i passet ditt. Med hjertebank og svette

Det er sjynt å kjøra buss, det finnes ikkje herligare skyss.

buss, eller en kan velge en annen rute gjennom regnskogen på elendige . veier. Før avgang fra Flores står den gamle

er for deg et ukjent begrep.

skolebussen på torget og venter på å bli fylt opp. For å riktig

armhuler teller en da på fingrene for soldaten uten å være

Det kosta litt og humpa gjør det titt, men det tar ingen

tyne rumpeskinkene se.tter en seg inn i bussen i god tid for

overbærende, og overbeviser denne om at en fortsatt kan

kånebag så tritt.

å sikre seg en plass, gjeme på setet umiddelbart til høyre for

oppholde seg i landet. Har en til alt overmål en feltflaske fra

- - - - - - - - - - - - r. f l f 1 t i : n l - - - - - - - - - - - - -

t høsball

•

LøJrdag vaJrdet attelI' lklaJrt foll' åJrets høsthaU på NHH. Kvelden dell' hillJrllllJrllelen eJr fylt av hlinlkende stjeJrneJr og et høstlkjølig dJrag lkan lkjennes

luften. Kvelden unge håpefulle ølkonollJrllispiJreJr lIJrlløtes idelkadansens sløJr? fJrislke og nyfJriseJrte? for å dislkuteJre litteJratul' og ovel'fladislk politilklk.

Av Thomas Bjørnskau Kvelden hvor stud. og studine NHH ankommer skolen i taksameterautomobil, etter et kor~ rekt vorspiel der Hansa og potetgull er byttet ut med musserende vin og canapeer. Hvor man etter litt innledende småprat i Klubben (som forøvrig ingen enser er Klubben da klientellet denne kvelden har en helt annen innpakning enn ved en vanlig klubbkveld)" med enda mer musserende og de nødvendige frasene: "så fin De er på håret" og "så stilig De er", finner sin bordkavaler og setter seg til bords. Aulaen, for anledningen i sin fineste høststas, med ferskt løv og dunkel belysning medvirkende til at vi ikke føler vi sitter og spiser nistepakken vår. Taler, mer vin, intellektuell konversasjon med bordkavaleren, polonese og dans til storbandmusikk uti de små timer. Joda, det ble ball i år også.

Vel gjort, KKU KKU Cirkus Merino hadde gjort jobben sin, og både markedsføring, organisering og gjennomføring (flotte ord og av genuin betdydning for en NHH-student) oppfylte våre forventninger. Vi ble møtt av smilende utkommanderte og fikk utlevert glasset med de brusende bobler, de som ønsket fikk sågar annengangs servering. En time senere var alle introdusert til kveldens bordkavaler, og de fleste så en fornøyelig kveld i møte.

Ved bordet Skal denne refereres, og det skal den jo, gjorde Knut Arild Hareide slettes ingen dårlig jobb som toastmaster, dog var han en anelse for mye møteleder en enkelte anledninger. Vi måtte sitte

Unge herrer med en strålende fremtid.

Koneemner 1

litt lenge og betrakte de fire-fem rekene som lå

Brita Steinestø talte til herrene (jf any), men hvem

og duvet i cocktailen, før vi fikk mulighet til å

som hadde den største gravemaskinen på NHH

hugge innpå forrett og borddame. Erik Kokk

fikk ingen vite. Etter et fyrverkeri aven dessert

hadde byttet ut svin med lam, men ellers var alt

med iskake å la Diplom-Is, rundet Harald Eide-

ved det vante (les: babygulrøtter og rosenkål).

Fredriksen (hvem?) av seansen ved bordene, og

Espen Raakil talte til damene, og starten skal

dansen kunne snart begynne.

visstnok ha vært bra (er meg fortalt i etterkant).

- - - - - - - - - - - - - - [ . s i k 'sti:n1 - - - - - - - - - - - - - -

oberkvel

~n o

~ftuwt ~1JiJUWt ~1åJt fuut ~1Jdt

en 1tUld ung mann

igjen

mM fmuwt fulL CUt fwintwt

:Ingen fuvt lian 6iden 6Æ

lian ~ pAi ruu:fijpiel 1tdt Off dett Wul..N:Jl!Jl jiIdi endelig Itdt et frØdt6all - iMu leng.e!t. en oUuwt,

det er mulig å oppnå i våre egne lokaler, men det er allikevel synd at ikke flere av studentene har skjønt dette.

Hvor bliver l.kullistene? Noen glimret .med sitt fravær mer enn andre ved høstens ball, noe sohl bare bekrefter de mistanker Bulleredaksjonen sitter inne med. Siviløkonornkullet1993 er antagelig det slappeste og minst takknemlige kull denne institusjonen kan skilte med på svært lenge. Aldri har det vært gjort mer for at de nye studentene skal finne seg til rette sosialt, både gjennom l.kullsuken og andre" ablegøyer, men allikevel ... aldri noensinne har l.kullistene i så liten grad stilt opp på arrangementer og festligheter i tradisjonens ånd. Høstballet er nest siste spiker i kista. 480 studenter begynte på siv.øk.-studiet denne høsten. Var det virkelig under 5% av disse som deltok på ballet? Bulle kan ikke gjøre annet enn å spørre, ... og å kondolere. Vi kan i det lengste håpe på oppstandelse ved reversibel fadderaften (noe som virker umulig da temaet er "Mellom himmel og helvete").

Eksternt Når alt dette :er skrevet og sagt, mener denne artikkelforfatteren at et høstball er et høstball, og skal det først være ball, er ikke skolens lokaler mer enn såvidt egnet. Derfor bør neste ball igjen legges eksternt. De fleste kan ta seg råd til å betale en 50-lapp mer, om nødvendig, og blir øvrige fester og arrangementer i KKU-regi drevet bra, bør KKU ha råd til eventuelt å subsidiere deler av gildet.

li salen

motvillig?) kunne man spille opp til polonese, og

Mens noen få ble sittende å drikke opp det

siden gikk det slag i slag. KKU hadde heldigvis

som måtte være igjen av vin, foretok Big Business

både sett verdien av å la BBB holde på til nesten

Band lydsjekk, og de utkommanderte, som ingen

stengetid og å nekte ubehøvlede nachspielgjester

i sin villeste fantasi kunne tenke seg at ikke fikk

som hadde planlagt å snylte seg inn på festen i

70 kroner timen for innsatsen, gjorde Aulaen klar for dansemoro. Etter en liten kunstpause (noe

dongeribukser. " Alt i alt var høstballet en så stilfull affære som

Koneemner 2

l.sevn ti:n1 - -- - - -- - - - - -1

ehjelp or·

NHH,·haJd.e i forrige ulke besølk av Zhigniew T urowski, direktør for husiness.;.studiet .ved· Polens største tekniske høyskole i Warszawa. ·Dette studiet er resultatet av ef ]prosjelktsaJmarheid llleHoJm L ondon Business School, Hautes Etudes COJmJmerciales (HEC) u tenfor Paris og NHH.

---

Av Edle Blomquist des m.h.p . ingenører som vil spesialisere seg på industrielt relatert handel

- Hvord.n vII du k.r.kterlse re s.m.rbel d et m e d de .vrlge

med utlandet. Prosjektet vil ikke noe til-

undervisningsi nstit usjonene?

felle forbli slik som det fremstår i dag, selv om det fungerer perfekt. Vi har tatt

- At fire skoler fra så varierte 'kultur-

mål av oss å skape en skole med et godt

områder samarbeider om et slikt prosjekt,

rykte, en skole som alltid vil være sterkt

er temmelig uvanlig, Selv om det er en

knyttet til sine tre partnere som var med

sjanse for et vellykket samarbeid, var det

på å grunnlegge den.

vanskelig å tro. Men det gikk bra, og det beste beviset på det er de diplomene som

- Kan du fortelle litt om bakgrunnen

ble utdelt i høst. Jeg vil gjerne understreke

din og hvordan du fikk denne jobben?

at alle partene viste et enormt engasjement

Zbigniew Turowski Bulle tok en prat med Turowski for å hans

når det gjaldt å gjøre prosjektet til en suk-

- Jeg er ingenørutdannet og har ingen

sess. Hver gruppe var forskjellig og hadde

økonomisk bakgrunn, og er følgelig ikke et

ulik betydning. Nordmennene var usedvan-

typisk eksempel på en leder ved et slikt

lig godt organisert og ville ha alt planlagt

studium som nå er opprettet. Forsknings-

helt ned til minste detalj - fra dag til dag og

prosjekter har alltid interessert meg, og jeg

vurdering av samarbeidet sålangt. Han ut-

nesten fra time til time .

trykker forbauselse over at studentene ved

Av og til kunne det være

NHH tydeligvis ikke vet noe særlig om dette

en smule overdrevet, men

prosje kte t h vor Høyskolen har spilt e n fre m-

likevel viktig ettersom vi

tredende rolle, men på o p pfordring forteller

også måtte o rganisere og

han likevel engasjert om det som han kaller

planlegge nøye for å til-

"a successful initiative".

fredstille de norske repre-

har ledet mange ved WUT. I

"Bergen er en usedvanlig vakker by. Alle som her må være svært stolt av den."

oppstartingsåret, som hovedsaklig

bestod

av forberedelser og planlegging, var Roger Bivand

(førsteamanuensis ved Insitutt for

nisk direktør ved e t av instittute ne . Jeg har i tillegg fulgt kurs i management på Harvard Business School, som vi nå har innledet et

sentantene. Franskmennene derimot, var - Det hele startet for to år siden . I

tre år var jeg dessuten tek-

samarbeid med.

totalt forskjellig. De brydde seg ikke om planer o.l., men var desto mer

Videre mener Turowski at det er uhyre

kreative og flinke til å tenke ut nye ideer

viktig å tilpasse prosjektet innenfor struktu-

og komme med nye forslag.

ren til WUT, og det er en vanskelig oppgave

geografi) prosjektdirektør. Både han og NHH

å vise andre deler av høyskolen at dette

var utrolig engasjerte og opptatt av at pro-

- H vord.n tror du dette prosjekt e t

initiativet er viktig. Han forteller at be-

sjektet skulle bli vellykket, forteller Turowski.

vil utvikle seg I fremtiden?

slutningen om å la en med teknisk bak-

Bivand måtte returnere til Norge i slutten av

grunn få stillingen som prosjektdirektør

juni 1992, og jeg overtok derfor stillingen

- Jeg vet at det finnes liknende pro-

ikke ble tatt uten diskusjon. Enkelte hevdet

som direktør f.o.m l.september. Undervis-

sjekter ved tekniske høyskoler/univer-

at en økonom ville gjøre en bedre jobb,

ningen startet en måned senere og dette ble

siteter som har utviklet i s'.'ært positiv

men til slutt bestemte man seg for å satse på

markert med en åpningsseremoni der

retning, bl.a. til nærmest selvstendige

en ingenør. Turowski begrunner det slik: -

ambassadørene fra Norge, Frankrike og England var tilstede. I høst har de 49 første studentene mottatt sine diplomer som bevis på at de fullført "Master of Science in Business"-programmet. Det dreier seg

"A gi

men nesker som all erede ha r utdannelse på et høyt nivå nødve ndig tilleggskunnskap i management, var en fabelakti g muli ghet."

omett-årig etterutdanning-

institutter, og det er slik

Det finnes mange konkurrerende økonomi-

vi ser for oss fremtiden

skoier i Warszawa og det var viktig for oss

til det nåværende heltidsstudiet i busi-

å skille det nyopprettede studiet ved WUT fra disse. Vår skole har til hensikt å konsen-

ness ved "The Warsaw

trere virksomheten til en bestemt nisje -

Universityof

nemlig

Technolygy"(WUT) .

ingenørutdannelse, og da er det nyttig å ha

For øyeblikket er flere

en med ingenørkunnskaper i lederrollen .

p ro g ra m mer

økonomi

kombinert

med

på

sprogram på heltid for unge sivilingenører,

planleggingsstadiet. Et spesielt program

• Fortell litt om den økonomiske SItUllSJo-

særlig rettet mot spesielle segmenter i mar-

omhandler "business information tech-

n... I Polen I dag.

kedet. Å gi mennesker som allerede har , . utdannelse på et høyt nivå nødvendig tilleggs-

nology", og vi har en stor gruppe vitenskapsmenn og forskere som uten pro-

- Først og fremst må vi ta i betraktning at

kunnskap i management, som i dag er svært

blemer kan videreutvikle dette viktige

landet har vært inne i en lang overgangspe-

viktig, var en fabelaktig mulighet.

emnet. Andre programmer skal utarbei-

- - - - - - - - - - - - - - [ l e I1ti: n] - - - - - - - - - - - - - -

økonomer riode . Nå først ser vi signaler på at økono-

grammer, blir det problematisk å involvere

mien begynner å bevege seg i riktig retning

Norge i realiseringen av prosjektet.

- både når det gjelder handelen med utlandet så vel som industrien. Den polske in-

· Tror du Pol.n no.n gang vII bli

dustrien har gjennomgått viktige, men dra-

m.dl.m av EF?

matiske forandringer som følge av at all offentlig beskyttelse og kontroll ble fjernet.

- Polen er bestemt på å gjøre alt som er

Det å skulle forholde seg til regler og betin-

mulig for å bli EF-medlem . Et nært samar-

gelser som var fullstendig forskjellige fra

beid er med EF er den eneste muligheten for

det man tidligere var vant med, har vært

oss .

ekstremt vanskelig og medført at utviklingen har gått veldig sakte. Privatiserings-

· Har du noen råd til studenter ved

politikken har muligens vært en smule over-

NHH som I fremtiden kunne tenke

dre vet, men nå ser det ut til å gå i riktig

seg å Jobbe I ell.r gJ.re forretnln·

retning .

ger med Pol.n?

. Er du .nlg I d. politisk. b.slut· nlng.n. som blir tatt?

- Forretningslivet er godt organise rt. Det er mange business-klubber der studenter kan innhente informasjon om forskjellige

- Det er virkelig nødvendig å ha en fri

entreprenører og bedrifter, finne ut hvilke

markedsøkonomi for å kunne konkurrere

som egner seg best for dem osv . Det er

med I:esten av verden. Men noen av de p olske sektorene trenger likevel en viss grad av beskyttelse fordi det er så mange varer som importeres til

Kom gjerne og studer et år i Polen, oppfordrer Turowski.

svært viktig å skaffe

"Den polske industrien har gjennomgått viktige, men dramatiske forandringer som følge av at all offentlig beskyttelse ble fjernet."

seg et n e ttverk , og man kan få lett adgang .t il og data om dette nettverket gjennom business-klubbene . Forøvrig vil jeg

landet, og simpelthen "dreper" enkelte bran-

på det sterkeste anbefale nors ke studenter å

sjer. Vi kan ikke bare åpne opp overalt.

komme til Polen for å følge et ett-årig undervisningsprogram . Dersom man velger

. Hva gJ.r, og hva kan d. v.stllg.

denne lansiktige strategien, får man en ene-

land.n. gJ.r. for å hJ.lp. Pol.n?

. stående sjanse til å være sammen med mennesker som har vokst opp i det polske

- Et av de gode eksemplene på prosjekter

samfunnet. Undervisningen foregår på en-

som er under utvikling, er et prosjekt som

gelsk, men de aller fleste studentene er

Finansdepartementet står bak og som tar

polske . Et slikt opphold vil være utrolig

sikte på å restukturere det allerede eksiste-

lærerrikt og utvikle nde , og man får ma nge

rende banksys te met. Bankene h a r et stort

muligheter til å møte b e drifter.

a nta ll p roble mer å løse, men klarer ikke å fi nne ut av alt på egen hånd, utelukkende

· Du har nå tilbragt fire dager i

ved hjelp av lokale ress urser. Me ningen

a.rg.n ........ .

m ed prosjektet er å gi de ansatte i denne se k to ren en grundig opplæring samt assis-

Turowski avbryter meg før jeg får fullført

tere de ansatte i industrien som ikke alltid

spørsmålet, og utbryter med entusiasme: -

e r i stand til å forstå de økonomisk e proble-

Bergen er e n u sedvanlig vakke r by. Alle

mene s om o ppstår under de n nye samfunns -

som bor her må være svæ rt sto lt av den .. Og

strukturen. Erfarne krefte r er allerede. hen-

jeg overdriver ikke! Jeg ble forbauset over

tet in n, og særlig Norge spiller en betyd-

å se hvor godt d e n e r vedlikeholdt - man må

n ingsfull ro lle i dette arb e ide t. En ulempe

bruke mye re ssurser p å holde den i god

med det norske samarbeide t er imidlertid at

stand . The loeal governme nt must be very

Norge ikke er medlem av EF. Ettersom det

powerful, avslutter Tuowski.

Kommentar ·Warszawa~prOsjektet viser både alvor og dybden i vår internasjonaliseringsprosess her ved NHH. Ikke bare etablerer vi en utdanning ute, men i samarbeid med veldig gode partnere fra London og Pars, som lærer oss bedre å kjenne. Vi synes det er kjekt at vår innsats på vegne av de tre skolene blir satt pris på." Rektor Leif B. Methlie Leder for prosjektet fra NHHs side

.. NHH tjener på engasjementet i Polen på mange måter. Ved at mange fra staben har vært med i planleggingen, og har fore lest i Warszawa, har vi et oppdatert bilde av den polske økonomien, og også av markeder som grenser med dette landet. Studentene kommer sikkert til å lede viktige foretak i fremtiden , og våre personlige forhold til dem, tror jeg, kan bli en gullkantet investering. " Professor Ame K inserdal

er mange fond som stammer fra EF-pro-

-------------[lnarn1ti1n] - - - - - - - - - - - - - -

--, '" . '~

~:-.

,_. ,;.

~.}~{:~~~~~'V~!.~~;~~,~~~~da~. ,Qg brødskiver til dessert o Dette er hverdagen for fattige s,tudenfer ett~rhvert som rest~ne 'av studielAnet skrum.per inn :mot slutten av ;.

•

_ .

'-.

seJmestereto Likevel er det m.ahge ahenativer for en fattig student. BuUe

har

studert noen, og håper disse tipsene kan '~n'inge litt glede lLnn lL en' 1birødtørr ~verdag.: .

, Av BullesKjøkken-og Kjøkkendesk Stekte rypebryst med saus Man tager hva man haver, er mottoet. Og det man ikke har, må selvfølgelig anskaffes. Ryper finner man på fjellet. Dersom man benytter snare eller østeuropeisk ammunisjon, er ryper blant de aller billigste alternativene på middagsbordet. Ingredienser 4 personer: 4 ryper Til 'sausen: 1 boks viking melk 1/2 I seterrømme 1/2 l fløte 1 gulrot 1 løk 5 knuste enebær 2-3 geitostskiver litt rognebærgele/portvingele sukkerkulør salt og pepper 1/2 I vann Tilbehør: Mandelpoteter Margerter/Russiske erter Rosenkål Rørt tyttebær Ved tilbredning beregnes altså en rype pr. • person. Rypene flås, inrlVollene fjernes, men ta godt vare på lever, hjerte og krås. Kråsen. må renses. Lårene legge~ også' til side. Bryststykkene rypeskroget, , . . skjæres utav -,.. ,. . og settes. . til sisie. .; Tør~ blodet av skroget, dette er nemlig ~

•

. basisen for sau,s en. Legg skroge.ne i en gryte med guleroten, løken og pepper. Hell over 1/2 I vann. Dette skal småkoke i 30-45 minutter. Sil deret~er kraften slik at grønnsakene og små ben og annet slums kan kastes. Peil av kjøttrestene (som etter kokingen er lette å fjerne) på skrogene, og legg kjøttrestene i kraften. Brun lever, hjerte, krås og lår i et lite minutt, og ha dette i gryten. Tilsett vikingmelk ogrømme. Sausen skal dessuten inneholde fem-seks knuste enebær og et par-tre geitostskiver. Dette skal småkoke i 12 timer. Undervei har vi i litt portvinsgele/

Man tager hva man haveL. ~. -

• rognebærgele, og pepper/salt etter smak. Mot slutten tilsettes fløten. Et godt tips er også å ha i litt sukkerkulør, som gir sausen en bedre farve. Husk at øyet er et smaks-

Grandiosa-kveld Dette måltidet passer til enhver mellomfestelig anledning. En sixpack og en grandy er 'basisen i måltidet som gjør tfppe-

organ. kampen eller voldsvideoen til en fes~. GrandRett før servering stekes halvparten (re- .' yen' får du o~eralt, slxpacken er enklest å sten til andre børdsetting) av l?ryststykkene på ganske kraftig vanne, men ikke lenge. Bryststykkene serveres sammen med poteter, erter, ' rosenkå( tyttebær/rognebær og selvfølgelig saus. Til ryper er det best med en kraftig rødvin.

kjøpe på Rema,. Mekka eller sjappa på hjørnet. Ingridienser 1 person: 1 ' Gran~liosa . . litt ost 1 stor potetgullpose , '2 store six~pacl<s Slik går du frem:

Spagetti Caloria En smaksrik, mettende og utfordrende spagettirett som gleder og vanner i høstmørket. Sausen krever litt tid, så det er best å servere gjestene en aperitiff mens de venter. Ingredienser (3-5 porsjoner) 1/2 kg spagetti 300 gram bacon 300 gram chapignonger 300 gram blåskimmelost 7-8 hvitløksfedd litt melk

Kjøl pilsen mens ovnen vannes opp. Rens pissan for paprikabiter. Legg gjerne ekstra ost på pissan, men pass på at den er gul. Stek piss an i tretten-og-et-halvt-minnutt på 230 grader. Legg pissan nederst i ovnen, slik at bunnen blir sprø. Server med Frydenlund el. lign. som garnityr. Dessert; potetgull med dillsmak og en ny sixpack. Husk å ha kanal~ velgeren i umiddelbar nærhet og glem ikke askebeger.

Malauke Et slunkent studentbudsjt!tt innbyr til kreativitet når maten skal anskaffes mot slutten av semesteret. I denne anledning har Bulles noen enkle tips:

1) Lan:-estek . Lån en bil. Vent på nattens mulm og mørke. Kjør til Sotra. Kjør på måfå til du treffer en sau, Legg sauen i bagasjerommet og kjør hjem . Flå og rens byttet. Stekes hel i 2 1/2 time over kraftig varme (bål). Serveres med kokte poteter og hjemmetappet rødvin. Husk å vaske støtfangeren og bagasjerommet rent fQ( blodsøl og ullrester før bilen tilbakeleverses. 2) Laks Dette trenger du: Kajakk Tørrdrakt Nattsynsbriller Hov/fiskestang Dette gjør du : En mørk natt legger du ut fra Helleneset. Beveg deg oppover langs kysten til nærmeste mær. Legg forsiktig til, etterat du har kontrollerert at vakten sover. Dypp hoven ·i mæren og fyll opp kajakken med sprellende fisk. Legg ut igjen . Rsken sløyes og saltes før.den legges i fryseboksen . Fisken kokes hel, og serveres med poteter og agurksalat. 3) Duer Dette trenger du : Oppsmulet brødskalk Fiskehov Liten kølle Slik gjør du : Sett deg på en enslig benk i Nygårdsparken. Kast ut litt brødsmuler. Når duene er kommet tilstrekkelig nærme slår du til : Snapp duene med hoven, knus hodet med klubben, og røm stedet. Duene flås, renses og stekes hele i ovnen. Tilbehør: Makaroni og ketshup.

litt smØr litt hvetemel

Romantjsk tilbredning av sau.

salt pepper

Spagetti Spagettien kokes i rikelig med lettsaltet vann til den er passe hard (al dente). Vannet helles deretter av og spagettien kan serveres (ha gjerne litt olivenolje O. Saus

Skjær bacon opp i cm-brede 'strimler, stek til det blir lysebrunt'. I.egg til side, og gjør så det samme med champignongen. Sauter fmhakkedehvitløksfedd i en liten gryte. Bland deretter i litt mel. Rør om til hvitløksfeddene, smøret og melet har blitt en velling. Hell i melk.. Rør om til alle klumper er borte. Spe på med melk eller mel etter eget ønske. Ha i blåskimme osten og rør forsiktig om til den er smeltet. Ha i bacon og champignonger og gi sausen et lite oppkok under omrøring. Salt og nymalt pepper tilsettes i moderate mengder. For ' den som vil sette en ekstra spiss på smaken er litt muskattnøtt å anbefale. Server i separat gryte sammen med spagettien. Bruk gjerne tomater i båter som garnityr. Pariserloff med hvitløkssmør er godt til, og til drikke anbefales en lett rødvin, gjeme italiensk.

l.tweoll · W A O ) - - - - - - - - - - : . . . . . - -

En fryd for -ør'-

Me1l6~ ·'førge og andre forestilling var d~

.: ~om aV:S.lutning på sin;.t>.r iljante scenekunst,

klart for '; '~~;f~ '.e~{: ·· , nti;;~~;,o (~:.~ ~~L-t~. svæ~:t~}.Z~f.de~j~_ plassene i korTorsdagvaratmosfærens 02... , 0il. .... :;>' "c" " ~ o., -.,. ~ ~*'" .;....,A ~'<4 ° o'"I'1ge Mtstatisti kk . 't;gw> v;rl er f ra sa Ien. En kveld da Svæve ru , inviterfetil Medlemmene av denne tradisjonsrike forening gammttlt-Svæveru'·dirigør Jg nåværende prohadde lange og mange konferanser med Institutt fessor her ved høyskolen hadde nå også tatt plass «Svævaristforenkveld.>>.. Det , , )o'r-; S~~t~st!kk\ '~i k~,nne,. s~lt!.d~~. !~g$e' fr~qJd~;" , i: ~!~, ,.?&.; ~an~.~~~OI?~t.T fe / . ~~~dens srste -Ø'",

a~t~

øF.i:Or~mg';':--;;W! kR~e H~ ~~J,t .... !'Ik.-"

;.':.

,~..

•

I..

Jo'

'..

p" ' ....

-.:.

mest dyptgående ana-

ble ~nrdyptI9~d~n~lJ.rafftQe.J1 ogsprudlend.eintimtshowfra ". ·"r-·;'~ _~:'~; ;-:""-(::-''';;-::~J:~ [:.;' ':",.~ 4:;~:_: ~ -'" scenen i Campus." '. •

•

'{...

••

•

'<; '.-

~--:

• . ',1, -t"~,

1,;,\,

fine

r for

va r Uke-sjefe n, Be nt Gjelldllin,øg.;Qetogjr;tlet .

benket , Camptrs4 e·iSte' seg! Jr:!' 'srrteip l:asser.,, ~g hyBet ~5vævetu !00; Hl r) a'~ ·eflw~,:pod1:et.·~ E-tter~ ;at

at · deA~e ·.mafl;n~n ~ ~så · .

ttyggen66J ·.\l{ty~k'; ,f ofl,.:' 1t:i!n:;~hn,. · ,g()~ ,;;lJt~h~r..···

kl11li.a te~v af' Tæ mføh·~. rej,s,~el e[p 31' kvrn.

temperatu ren

en ~'garig" fØn'€å

oppe hos ..!}.ubljk.um,

nedb ø rstipping . Den . s~m- hada6~~J;fhåf~ " r l-.

etter,·de,~føl'ste-"'væ l~je n &e ,r:mte-IW, "flg ' e t.. full'"

ner.seg foiah 'i",salen-,;aUtN'

o, '.

:Ly&-,~r -" J a r i:'~5~;t'~ 'J

Den gode stemningen var et faktum alle rede

fø r'S.t;e

.h<)lde

fot

mi:riidisse:må

,;l; ··pdkk~dl}l1 ·!lk en ,

Hke:igodt,

,",-i"" h ..

imidlertid bli betraktet som inhabile i denne

~ k.~'Qf.aW hø_s~~. Q~si(;terU{v~~ge.ns ~~sqpOl1t~~~. ,;" ~,olen~.,cbr.mører- v a.r.~.dt:.lig4)~ O.(((lAID- >,,,, estn klll!~'lIt~j(u:pS!~p.,diLd.eJ) .s.~~.Q1~.lq~n!1C:,:j~~~ " ven, og med sinJ;' I:mge'"håls'e;:···Ogg e f;(j II e / u ;Jror&s, .rå~ste·4· og·i:flreSE ~usrepl'te,. stemme1" J~~ _. ~pp.l~uoØ~ri!l'g: <: ~ .:.,.,;. :~_"'> a,.- ;' ',"C ~:'o ol blikk sendt Gulbraar, tro t.lhil'e4 ,· ~'tn:i~etanica låt. r "'""":':..j {).ef med .g*:Is.,SY~veJI,I.:.JI'" Sc~p~ r,u: , . my!:! ~r inviterte alle' hjertelig inn i Ma tisol~etJo.r vip.e.!~ .~~tr:?l t_ ,J~"'.:_ "~-.:~z..~)oY~.~'T~~~-F~lJ ~-i

De-J:)este og mest 'henrivendekarlfatene'~ n~k

, åwt:Ld~l. hIY~9& sJflg,.•Æ9 anle<!l}ing, som~ange

frem(~rt i første del av ~howet s0'!l et piihHk~lI~s'.:... . ..-":. ' .. ..,. . :-

grep, da det bare er en ga ng i året at alle og

friert, 'Men tempoet,-hos Svæv.eru' ;o~o hu inø ret hos piJ:tiHkum ga aldri ~iter, faktlsk ,f)Ii-'dC 'S"pdn-

tane~f.plausene ba~ .hYPPi~~~W~~,,:~ .~y~i9~~,

av k:in"··rte r , ' :fl kk 7'':'.~. ,_... ....

.;;...:

enhve;f fo rc;fomsfritt tillates fri a dgaongj nn i disse hellige sfær~r . " ,

noe ,s~ilY muligens "j)gså kan skyldes. !de; ~$:t hyggelige prisene i':1iartn. ':~";·'·' it.;" o

-_,J~, _

,..,-".

._.;,.:.,..,

'~ ~lI!ort:

-:-• .;ø,.-,>_.~~

'14i::!' -~~"._

..... ,:~~ ........ -f-~

-'1("':

'-'"",

',' <:: ._....~ ;', :-}~ :•.-~.~ ;r~ ; "~" ":.

......,

~ ~~

'l_,

_~; ~

. '. . . . .

~ -:~ •.'«"~' '!~;;, __<", ,_

•

. .. .10 .~-).,,\,",~~./.;:\,, ~. ~;'r~'~' 2'~"l" ,

'~l -

. ,o"·l':. :t~. ~,: .("-~~'

b å d e l

.v.g.r me".• J:t&,

~ '/..r:..'

-:;" ' . '_ f

. ,;

'• ,

""'h "aedig'e" ..- ;~;:r~\e f~~:;~ - f ~"r"-;'lm f unn s- j o g·i~6:::'~~~.g:~~~·~',~ ~; f-u{,~~:~,~ ~~g;j:;";:' ~ill;:~

'l im '.".

· ~;:' ::.. ·lf'.6un,'!~ri: for Research in Ecoitomk~'åiifMJoSli~ ÅdmfrJ~StTat~~~" 'r~'~o" ~l. ~c' .

,.i~: ,"-o~--'l' ti . '. ~.

•

.·f ,'-

',I;

. ".

I':

}, • .'.~\;.!j_~.: , ~ ,'~ ,

c,~

:, . '.' . representater ifo.r ,4e~

•

.1.

"t.~.~",

.:'; .,

~.,

~ .......

køpdfsjonerte ilasse. ' , , ... -..

' : : ; , • ...,:...-

t,··

',~

.... ,

o • ,.:

-:. '. . utt.rykk .for b~,~~ne~j'S~.n~P·ri!er,; ~st:;, ' ' Men so~ alti~~t s(,)mkfel)~~r slH; JSW>lil{,~';~e~:';':5 .

;~,'.';.~:.-~ ,;

~ ""'~

jO• •~.~.i!';;-.',

..... .'.

.... ~

~.,

I.•

!,l,~~"

~)~ I"., ; ."

',~;',

...

~,.

~/,.

;

•

Disse

::-.

,! ," .,

',' -:-;}'~~-1 '; ......

;L··.\

:- +

~kviperte' ii~}~e~ "vl'sti

--f •

oss

'etter~

,hvert veienbå:de"til y'isdom og Jettsinpighet,..Vi fikk en bred gjehno'mg'ali:g av .. kil'rtiser<og knep på hV.o rdan man'-ta:kl~"r defie~~beregneiig~ feno-· , men QUinden'oE n sati re som var muntert lattervekkende me n også iblant beskt avslørende , Satiren stod imidlertid tilbake.. for det_..sværmeriske, . '

q.:~~.Ju''.n' 1/i2b81t~.ifuks1i'~SiO;'Æ.~riift1. tSN ... '"'"~ 'i?t;t::

IrittstJendestiftel~opp1eitet-ftilÆriYtiflirg fifNotge$-Handelshitir- .

.:, ". .', "

•• 0

o'" "

'11f!rge,. oger4~de1inpo.ta,..Tptalth:li'SNF:Qdo'4Ui$nSøttf:.J'igr~·; ~..

,.'

. -:

kr. h(S'~; 'il:-~i '\"~; ~o....' . , -

" :; -~ ·'~~.~-~·,Z.: ~ I

~l'i!!'i "~;

•

, .....~ _ ': ....-'

. ' ."

~-.

:." f. .;'-

o'" " " ,,"-rr":: '",

-~;

' .

.f':"'.: "~;~'::';~':!~:

:.... t .. >. -'

~Ved SNF, sep-ter for'St~tegibg ledelse <SOL) vilde'rbIHe(Jigstilfifl~som p'røsje1CtkrlOrdiAaror:;

~', Q[,~gaye~~;p y~re m~8eaftede, og vil blant annet ~ l å koordinere'de største prosjektene:;' ved sentHet (teleøk'6nomi~ls: forskning, r~iseliv, ltorunirranSctlyktige.tikspo rtbedrtfter,-etc),

· .pop pfølging 6 g rai;porterln~'i forhold til vare oppdrågsgivere;" samt'væte ansvarlig fo r.en del"' , . f~lle~;;.i<ti~ite~er på ~~eret.·

Iudenne stillin~en ønskervi en utadvendt siviløkonom med initiativ; •

og evne til å arbeide selvstet1dig. Kandidater som' er i ferd

meda avsh1tte 2.:'ll'vdeIing'kan også

søke. Qppiysnin'ger om stillingen kan fås ved henvendelse tilHånne røken LaTsen; tlf: '959720 . eller Syein Ulset, tlL 55959714.

og det ble således framført en følsom og gjennomreflektert ka nta te .TiI Quindens pris<,

." ,

-' . Jling ved å utvi kle,?$. formtdlel oTsknjngsliaserr lfunnskap, i .' . ".:" '·,:~m'medNoig~s?l~J~jtø~i>ritgspsfi1ifk6it75o/.iSkin$~'" ., .• ' . . . fute i Oslo" 'vutsemli'eterniidr8;fflls1liil syVfoiskJiiitil§s-tn-rz.e, f :: .

l~~:~:., ,;~:' .~:~;;: ~:': :-::~~.~: .;sivi løkonoll:i~ :,:~'. ::~~\:"~$~~;:':o::~~::~,:,,:<:

l.'

:,:>. -

S.'tiltels,en lO.

~1iiJ

0~,~F;~~'~ekt.tcoordb1am[:;,:;,',·.· .·

f"r

'C'.

~ ~.,t,f·tt., LJ.;',i;'1itt"!--I}.,dsjettert 0 _ _tiiin8 i 1993 erpi 7() mill. . "i:i' .. ' '"

/ , '

de at norske s~p1 ,~j ~~ må ,yi h~ e~}~UHlrn~fld..e M:; : ~n foran oss Uøse: op~1 sP:ont2nitets.~ idet. , . '.,;.~,

...

~: ":~~l~;:~~,~'~t~<;~~: ~'~::~~,:'~'[:~:)~~:;::"'~:~:>;:;f~<:!:Ji; ;~:;.

. .' ~~ , s~oIe~Soswøkono~~t(.-SNF$lW~~e~·~rdisbp"> ',~ ,,:" .. ' . ,. . ;,~. ~8Je~0m, ~dTFpe~p'!~R.S$!lm.Jl~8;flJ,~ffll~~~~.p8!?1p.{~~'..""

..,, . .. "'" ~um.. til i _fin~ reien) •. ,di~, ,~orhoJd~ på pri! fOf " ~L" ,.. 1",..\,,:1, .. J- ., -'! ,o , ' ,fl;' , drikk.~ med. qg~,yt~: 1~oh9! slQ,Jl~ yel ,øi:_~t .~ ._;:~,

lO '

•

~'"

't,.-

,'.,r'.

.•

:.1. ,-l ':' !~, . ;;, ,', . . df;r spente p:U~I~~, ble dCt~fri cUrigørens side '\(" ,påpekt at de,t )~rspel!ielt ~yggelige Svzveru'" ":'. '. priser driki~ Jn. ~.(en, 'og oppfordret publi-· \ ! . .l

;',

·.

>.".s,t år 'som

,::~;"". ~nered~:f~r først~ k'~!1tåte,cble- frigjort for'

,,." " .. '

~:, ~

l;'

:.,;

Søknad med attester og vitnemål sendes innen 4. novembe r 1993 til forskningssjef/professor Torger Reve, SNF, Breiviken 2, 5035 Bergen-Sandviken. o

- - - - - - -- ---,-,-[.twentl tU:] ---~--------

S'N -rapport: fij-

(ut) -

',' .""·1 en nylig titkø~ef forskningsrappo~t:-f~a ' SNF, håre forskerne" Dal~lKristiansen/ ' ."

" ..• Esp~dal sett pA hvor :14~gog,' hva '~l~~s ~td~n~i~g''frilk :i Norg~i~r iivhe~gig av

· : 'hostedskomm:une. ·R~ppø..t~n~ .. 'kalt "Region~le utdanningsprofiler".

... .

" ' .

". . .. A. ;......,. It, ,

-.'

'· ';',· f~,.·•·S:-i;:SE·: S~:?æli '•.'· ·. ··,· ·.,.,"

;:-'.'; . nivl)ClØ~ l rø;~~ avCJiue.a"l~ · .- ir,,~vien~~~(BuUeS

''',har~;iil ar~gC'menniIdr,C har.~. ,

.::.,.~ ~.~~æ5S1' ~li~~ . i.w~.~~~!es~~.: :.~. '«: (l~i(l~~for de Som

bol: i utkan~{

:::.:::X>f~:Ø~.~·~il>Yer)~'atdet' tilbyst1ere . . " ~ for ~. utdannede personer i senime. ,: 5tl0k (mer tjenesteytende jobber). Ved a f~ en ~ing ~v komm~ har man fitt tydeIiggiort

nettopp detæ. "

.-anpåtopp": . -

"",

" o",

12',12 '

12,00 .

25,73 8)~ (s-F) . 24,92 ,9) Arendal . . 23,33 .

10) St8vanger

11,17

.. ' . : ·· BdeJiIDaft Norges ltOmmuoer inn eUl:uzrinø , .,7':' '.,Immmer man oøså frem til ~ ........." , . I

1 )VænlV (~.):.~ 5;41 , /~'. 2) Kar-.y (TrømsJ.';

6:87.' '. :

11,33 11,56

. 3) Rest (Nor(JJ;). · ::, '6 ,'13

11 ,52

· 5) Mosvik (N) T.) }>~.. 6 ,18

11 ;32 11,16

6) Berg (NOni1:): - . 6 ,28 ' , 7) Nord-Odal~f :6.33 ",: ' 8) BåIsfjord~~>. : :e;67 . ' 9) Hasvik ( T~) '~,' '10) Heray (M':~:)'v ' <

4) E'1dskog (~<) :6;,16

. 11,Q3.. ' 10,94

23,øs

'"Ti ·på"bunn": , .

7) I-tis.y{A-Agd.)

,1~,02

~7~~===:==~E~F~~~:;~;~~~~~~t~~~*J ,'

*,1t:.tppodIeIl er,det.foretatt en·inndeling' i ni ulike . . ~der det

Fra ~e: ~~ ~ ~ høy ut~lning (faogering)ogutdanni~lengde:

<i)~~Ak.er.)æ.26 .

, ~ .JGammIJl!C!l'

..,

,Denoe Il$ien ~ øwr de ti kommunene der det er hhv. høyeSt og &vest andelsamtar høyere utdanning..

· 1) ø.n.n (Nr.8rsh.) . »,00 ' AnddPe'soi.er med høyCæ ~(198n: .. 2) AJ;;/JlM (Akarsh.) . 36,60 3)0sI0 . ' 29,10 4) Ås (Akersh;) . ,28,91 TypiflSeting . I. 5) Oppegård (Aker.) ~,53 ..

18,48

'/ ..

Rankingliste

1 .

Påntadsk<Xl'llliuner

...

;

bl.a. viser s4:g at fOlk som bm i .

.~. ~:Ib:~~~~7' . . :i~erilommuner{hhv"H ;t1og 9;6):DetVi&cr«g,

~~~;L~d~J;"

. ~eqk~,{h.hv".25 'OJ- ,~)~; t~-:,~ ,lt;komrnuner:er·det'forøvrtg· ;Øere'binD,er·enn menA..?~ . ~

.~rned

høy utdanning.

. " . ' .,~ ,,, ' ',':" 'c.,: , :.", , >. "';:. ~'.,~,'Y ,.A

~-~

økclnorniallsv~lrl''I'i!! ill:~i~-::t(s6-';Xi: '~ddk~JTime~dt~i1

.•søke'&n"midJer' og 'nbfd~ oi-d~Jf på .v;\ie

\.,., Gjermondt5Ø~~~iii

~t.udent~rganisasjonsenaring~- ~....

~perioden 1980 til 1990 blitt teIl;jIeI!e. "! ~,

3,',..at undersøkelsen bare OITafailreflper~~j aJ(I~~~~l~~ .... ~' " ;(Z-2Q.69.år: Den eldre delen av befolkningen som er ,, ' . . .•~ f~nnet .ut a:v tallmat~ har/hadQe. lav~ .. r utda~ eru'l- de unge wm er k~ inp i .~ undersøke~n. EUers 'har kvinnene tatt inn på

"mennene og det :var 1990 faktisk flere kvinner enn menn som tok.e n høyere utdanning (22 mot 21%). ' Dette er dog ikke tilfellet ved NHH. Tallene viser fQl'Øvrig følgende mtp. gjennomsnittlig utdannings- . lengde: År

Totalt

Kvinner

Menn

1980 1990

10,30

1O,OS

10,45

11,14

11,00

11,26

--'"_ o

c'" '"

~lør\.'illl s~idsvjljt,;" "_';"''';' ''..' '.. medlelmsclrg3i11js:aS'joner. Vår oQpgaye i slik" åt VI' kan ( å . organi!~j'Jnelf\e Dette 'vU 'føre til lltde tiIQu~~e ", .•...,....... _ tydeligere f~m gjennom felles PR. orgl!l1isasjonene ' bHr ' hørt. ' når 'det ." " . '... . : - o,,:. : ".' •. ";-'\.:.r",' om noe som ska(.lj;iste~nm,~~ . Har du lyst til·å være . pii ,dette -er dette ' vervet· noe for deg: tilbyr givende a~idsmiljØ\ store , og . små organisasjonserfaring og mulighet til å .,knytte m~~ge kontakter. . Utfordringen er din. Vi har møte på Landskapet, Studentsenteret hver tirsdag kl. 16 · 18. så er bare å møte opp, Spørsmål· ring: Kri stin Walter 5.5 3 \ 55 12 Kjetil Eriksen 55 3 1 68 76 el. 55 21 3564. Skriv: SOFA , Studentdemokratiet. Parkvn. 1,5007

[.twentl Bri:]

.' ri "",i, 'i ~;...,:-:·":'

u j

Hornmusikk, latter og festligheter. Unike gitarnummere og atter hornmusikk. Dinnus vil glede mange og forarge noen med sin langspill-CD, og således fremmer de sin dishannoniske ide. Orkesteret er samspilt, lyden er god , og de mer løsslupne innslagene innimellom er tildels kostelige. Selv mennesker som ikke liker ompaompa vil her finne noe å glede seg over. For anmelderen var -Balladen om Ola Slåttsveen. det absolutte høydepunkt. Odysseen om Brummunddalsgutten med slekt på Sotra egner seg både som vorspielhumor og som underholdning når folk er så fulle at de le~ av alt. Direksjonsmusikkens 30 års jubileumsplate anbefales på det varmeste (annet tør jeg ikke) og skulle du mot formodning ikke like den, er den en ideell gave til en villfaren bror eller søster som vil begynne på BI. Som en ekstra bonus kommer coverheftet, en meget morende og opplysende liten pamflett.

Svein

~~t~"~~~~~~~~

DpII'!!i!~;l "Alminnelig, Olympia"

~r&jtm~ Danseteatret i~l!l•.u'.U~~r",'r

21. - 23.

~ober

1993

siden er de også formet etter menns drøm eller

"Alminnelig Olympia" foregår i slow-motion

visjon om det sofistikerte og elegante hos kvinnen.

tempo og gir et inntrykk av behagelig ro over dansen. Stillheten i dansen er på en måte overvel-

Koreop-afien . Det bergenske publikum fikk nyte en ren,

Sofistikert Kvinnedans "Alminnelig Olympia" er en danseforestilling av og med Ingun Bjørnsgaard Prosjekt~ Dette er årets store, nordiske satsing på ,samtidsdansen. Etter å ha.vunnet den første nordiske koreografikonkurransen forsamtidsdans i København 1992, ble Ingun Bjørnsgaard lovet støtte .til en større produksjon dette året. "Alminnelig Olympia" er resultatet av denne satsipgen. qruppen som består av seks danse~samt ITIOsikere, har ~ ol ,. _ tidligere i høst gjestet Københayn, Stockholm og

fire

eQkel og elegant danseforestilling. Seks vakre kv~er, som med minimal hjelp av scene-rekvisitter, bergtar ~ fleste med sine myke bevegelser. Koreografien bygger på ideel\ hvor scenebildene og bevegelsesforløpet er doblet. To og to kvinner 'danser synkront,kvinnen møter nærmest sitt eget speilbilde. Dette gir en helt spesiell . effekt og forsterker temaeU dansen. En kvinnes "alminnelighet" blir gjennom dette poengtert, . fokusert og viktig, samtidig som de doble beve-

vende, til tross for strykekvartetten som spiller i bakgrunnen. Helhetsinntrykket av -Alminnelig Olympia" er styrke, .eleganse og kvinnelighet. Det unike ved.stykket er at det også fremhever en kvinnes skjøihet, ynde og nakenhet. Dansen har på mange måter .· et poetisk og skulpturelt bevegelsesspråk, og erotikk er et ord som gjentatte ganger slår deg gjennom hele forestillingen. "Alminnelig Olympia" er en danseopplevelse som får deg til å tenke: "kvinnelighet er vakkert!"

Vibeke

gelsene gir tyngde ~ver dansen.

Helsinki. Forrige uke fikk Bergen gleden av å oppleve denne forestillingen . ."Kvinnelig Væren" "Alminnelig Olympia" er en dokumentasjon over kvinnelig Væren. Forestillingen fremføres av seks vakre kvinner som virkelig har taket på dansekunsten. Temaet i forstillingen er altså "kvinnelig væren". Underlagt det vil "Alminnelig Olympia" vise kvinnen sett i mann~ns bilde, samtidig som den viser kvinnens ·egen fornemmelse av seg selv. Kvinnene speiler seg i deres egen verden, lukket om seg selv. På den andre

- - - - - - - - - - - - - - - . ., [.twenta 1:1:] - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

-e-ur

Bok: Tove Nilsen øyets sult Oktober 1993

-Jeg har væ rt for ubeskjede n. Det e r min forbrytelse. Jeg har villet for mye, like mye som de store o ppdagelsesre isende, de som ikke ga seg, selv om risikoen underve is var å tippe ute nfor horisonte n.Ho ve dpe rsonen er en inde r, som etter re iser via Napoli, Hamburg, Odense og Svinesund e nder o pp i Norge. En familie venn fra ha ns barndom i India, en gal prest fra Norge so m a lltid går med en pocketutgave at bibelen stikke nde opp av lo mmen, og som satser sitt liv ved å gå baklengs på togskinner, vekker Shabaz' trang til å oppleve snø. Han begir seg derfor ut på en oppdage lsesreise gjennom Europa. Det ha ndler om et menneske med et sug i seg, som ønsker noe mer ut av sitt liv e nn de trange rammene som samfunnet synes å stille o pp. Shabaz beveger seg ut av sine gitte forutsetninger, og opplever hvordan vi ser på verde n, hvordan vi ser på hvera ndre. Det er en historie om forskjellige kulturer, om mennesker som møtes og om menneskers trang til å oppleve verden. I Norge blir Shabaz imidltertid arrestert. Bokas åpningsreplikk "Noen må ha tystet på meg" gir leseren av "øyets sult" assosiasjoner til Kafkas

"Prosessen". Først og fremst er dette en absurd historiebvor et menneske blir fengslet uten å vite hvorfor. Leseren blir aldri riktig klar over hva Shabaz er fengslet for, og han vet tilsynelatende det heller ikke selv. Boka åpner med et mysterium, men det er ikke et mysterium som blir nøstet opp og oppklart. Tvert imot sitter man igjen med flere spørsmål enn svar etter å ha lest boka.

Monica

Promotion CD Svæve ru sitter fint i det

Svæverus nye (og første) promotion CD er et faktum, og e kstranummeret «Julekveld i Skogener i seg selv verdt svartebørsprisen. Svartebørs blir det nemlig, for verket er ikke lagt ut til salg. Korets glade versjon av Otto Nielsens klassiker (spilles bittelille julaften hvert år) skjemmes dog noe aven bullists vel markante stemmebruk, men utover dette får gjennomføringen all mulig applaus. Sine egne kantater klarer koret også godt, enskjønt valget virker noe uo ppdatert. Kantatene som synges, Hybelvertinnekantaten, Pilsnerkantaten og Tonale Differensiale, er alle forfattet før jappetiden , og gir således et lite representativt bilde av korets bravader i de siste ti år. Klassikere er vel og bra, men et aktivt kor har og et ansvar

DAME OG HERREFRlS0R 0YJO RDSVEI 2 - 5035 BERGEN-SANDVI KEN TLF.: 25 81 17

STUDENTKUPP KR l1Q-

for samtidsmusikken, dog vil denne væ re å fInne i Svæveru's normale plate produksjon - neste

plate kommer til 45-årsjubileet i 1995.

Svein

------------[.twentrfa·lv] ---------...:~-.:....:....-...:....---

Toppmøte pa BI ;,'; Staf:kom NHH og Statkoin·Bf~,~~,::{".', " .

t~;.;. ~)\···"",,,,,:),

har avholdt sitt første møte for å forberede den årvisse ~:':~:'

. '.,_ .... ,.... t..( .• - -:'- ,; ?-:!:

''' ': ,f , f..

"t,:;"

',- ;..

,'l

stafetten mellom BI og NHH .

.... ", .~'

r;-

Som vent~t ble det en del diskusjon angå~9de .. " statuttene for vårens sprøeste eventyr. Hvor mange studenter som kan delta fra 'de forskjeifige 'sk6- '-

,._",

; . ~':.,

i ....._ ....

' ... _ . Ie~e,.oghvemsomfårdelta. Rykter har.svirq:t om ville fa 15.000 studenter a hente løpere fra. Som de , fleste andre rykter angående motstanders styrke på stafetten var de'tte sterkt ' overdrevet. Foruten studentene i Sandvika og BI-Schq!lf Qslo. vir<i~ ','ttef s~t~ '~. kullene på tidligere OHH nå h~ ~ulighet 'til delta. Dette som en .overgangsordning før alle siviløkonomstudentene i Oslo blir samlet i Sandvika. Totalt vil da BI ha~a. 3.300 sni'dentei' so~ rekrutteringsgrunnlag til våren, sammenlignet med NHH's 2.400 potensielle løpere . .,.' . 'Et annet punkt som 'ble tatt opp var at kun

.. ~ . ...:_ ".'~;f':~. :;:.:1<>.: ;- ;;J". -;"~''';F..!; • ._ ";<.: . <';""";"'1 J~ . ~ ".~',;j:: ~;;":';":""Jh .. -,,,",-:ti]3I>.et!er ' fusjonen , . - .... .. ,•.<., x,,,....~; ~ .......:..t",. -.~ .' '<

• •

•

studenter sO,m tok siv.øk studiet på normert tid skulle få rett til å delta, det hadde nemlig versert _ rykter i BI kretser om enkelte fantomløpere som gikk igjen på stafetten år etter år ikke var reelle heltids-studenter. Poenget er at enkelte studenter , ..' h~r I>~ s~olen bare er deltidsstudenter ved.NHH, ved siden av å ta andre fag på Universitetet, eller omvendt. BI's utdanningsprogram gir ikke på samme måte åpning for å sjonglere med studieprogresjonen da hvert semester over normert tid koster studentene dyrt i form av semesteravgift og eksamensavgifter. Etter å ha diskutert saken kom en frem til at dette egentlig ikke var noe problem, og det ble de'rfor ikke noen endringer på dette punktet. ,E n annen sak ,er at dersom kun

To helsprøe ledere

studente~

sOm tar siv. ~k snidiet på normert tid 'j" . kan delta, ville ,dette ekskluder~ halve Staf.kom NHH ... "

.:..

•

~_.,t";";

....."

1:-~

J;'

~-~

.,!

Mandag kloklS,en ' 1245..:;gikJf brannalarmen Merinobygget,'Su'ne er glad for' ~ kunne avsløre at det var ens~~gig .;Buli~joufnalist som oppdaget røku~iIclidg<:,~,A;;;Sbl~it iverksatte utløsning av afu!niert:'~'.');)' :, '~:,~~ Knappe :4 :iniiurtg 5e!lf~ ' dundret ulende brannbile~ 'ilin"~ik~ki{rhigspla~sen. Fra lesesa-

l' ~.

.f?

,bta'~flmester var relativt tilfreds, men hadde ikke bare blant brannmannskapene, men også blant øesto mindre enkelte kritiske bemerkninger. studenter og ansatte som holder til i Merino-Sel:v. om evakueringen foregikk ,raskt og di$i- ' "bygget. Rømningen f<:>regikk ~ed stoisk ro? og for de fleste var vel hendelsen et kjærkomment! plinert;: var det et mindretall som ikke forlot irriterende avbrekk i arbeidet. KursvirkSomhetbyggeiJør de' ble anmodet om det. En person ,eJlS Ole Bjarte HjertakeC" skal hah~iinli?r ~or 'sin ' nektet/~mgivelig å gå. ut fordi .d~t regnet, '"og .ble~, ,.innsats som brannoffer. Takket være ham ble no~ert"f9r det. Vedkommende har forøvrig en noe oppholdet i regnværet mer underholdende enn ann,c:'!y ersjon av saken. ,videre avdekket man at .

len i 5. etasje lød I]Je,#eskjærende rop om hjelp fra et offer for deJ{~~ip.ære ildebrannen. I der " det il{~e eksisterer r;utiner for, evakuering av rJ > "'<:".-1,.. , ' i·, "t·. ' brannmann,sl(a~e~teå.:kjøre opp sin stige " ruJlestolbrukere.4vsIutningsvis ba m~teren Bulle , for å" r~ij'ti'~kkil~'ii~'~~~'~'ne :.andr~ 'evakuert. '. om å ~øi-e våre . I~ser~ .- ~pp~~~k~mme på, ',' ~ -' , Kort"i[&·:etter :k~rto:~;~~~trs'tÅe ?studente!" igjen , man .i~ke ' skal ";a~~ ~g. ~Il)i~!~rt ,~t~~or . ' trekke ' inn fra~gnei§i>i ;o:rse~e sitt arbeide: utgang~ne. ~tte skaperprolJlemer (Qr brannb~Bulle tok en prat med ifunnmester Fonnes for å ' lene, ~g sinker 'de~ ~m er på , vei ~t. BulI.es .,

"ii.<~.>t>:"'''',~, '~>'"'~-''''~~''' "·~,,,~',J;iA}ans,~"Qrnm.etjlteret'...t;l,~e~ .-J~Q;J~~ ,.~~Qykk er at øvelsen bar preg av rutine, ikke

-.;',1,-

. . ..

,'Christian

4I"'fm:!§@'Ma-. •

:~n%+§# . . L ,

.',. .

....

,I.:....g

30. oktober ~1.1~~~og ,

28. ~tober til .øndag

De,hhis - -Koinedie

Ti."..... . . . U.............LeH-

...

~_...

o."

•

• • .,' >-

............ Warrants tremskritt ,1'! 0'0

. ..

. .. .. \.~

Skygge påsnøen - 1991

'Drama som fokuserer på erotisk og per-

,",~ .: ,.'

Aukten 'gjennOm. Kalahari - Drama • Fryktens spill - Drania

. 'Fir~aets mann - br~a/Action

Torsdag 28. og fredag 29. ·oktober :;':;' .. ''''

2O..DO ,';. '/',.

31. oktollerJd.

.1 7.00

Hjerteri Chil: - Drama

Bamemord - 1993

Hodet over vannet - Komedie

Dagbok for min mor og far ~ 1990

I Skuddlinjen - Actionrrhriller

Video Blues - 1992

'.~'" . ':8i1lettsalg Kulturhuset USF og Bergen Kino (tif: 55232315) Bill. kr . 90/70 (stud.mod)

,sonlig spenning mellom menl)esker. Hand- . ' lingen foregår i tiden omkring den russiske invasjonen av Tsjekkoslovakia i:1968. Ung lege og kVinr'lenedle,gger, 'inf1le~I"':f;rh~ld>. :' , til en landsens kvinne. Samtidig oppretthol-

Made in Amerika - Komedie

der han et forhold til en annen kvinne .

Pesten- Drama

Torsdag 28. oktober

Filmen omhandler legens personlige og politiske utvikling som skjer gjennom for-

Sliver - Thriller

Tim Scott (fra Havalinas'

holdene til disse to kvinnene.

Stor ståhei for ingenting - Drama/Komedie

Regi:Philip Kaufman. USA 1987

Søvnløs i Seattle - Romantisk komedie Tala! Det er så mørkt. - Drama

Vokalistfra eks-Havalinas inntar Hulen. Stor

Torsdag 28. og fredag 29. oktober

suksess påNHHvåren 1992 -Get readyfor fengende rock/cow-punk!!

'Terrakottakrigeren - Action/Drama Tina - Drama

Konsert med Mari Boine - i ferd med å bli en

Fredag 29. oktober

verdensartist innen den såkalte .World

......... t. novtIfIIber kl. t830

Music- - genren. Gode kritikker for sine

KatOnoma

konserter i bl.a. Danmark og London det siste året.

WIIt~.'n

'En reise gjennom den opprørske filosofen

Fransk overraskelse!

Førpremiere fredag 29•••øndag

31. oktober

Jaget - Thriller mlHarrison Ford

Wittgensteins turbulente liv. Hovedtema er filosofens homofile legning som er en sen-

Den Uskyldiges Rukt - Spenningsfilm om

tral del av hans kvaler, tanker og intellektu-

to kidnapper-bander i dagens Sør-Italia

elle utvikling. Regi: Derek Jarman. Storbritannia 1993

Forum Jurrasic Park (Kort tid)

~d"j'$~ .. Hvem er Ernest? .. av O.car

Wilde

En satire over livet i den engelske overklas-

.~'Hh1ff'%" Lerdag 30. oktober

sen i slUtten av forrige århundre. Et stykke preget av varm humor og mange vittige kommentarer

Premiere lørdag 30. oktober kl. 19.00. El-

Hulen har den store gleden å kunne pre-

lers spilles stykket 2.,4.,5.,6.,7.,10., 11.,

sentere britiske The Prodigy - for første

12., og 18. november. lørdag 6. november

gang i Skandinavia . .Prodigy er et av de

spilles det kl. 19.30. Alle andre dager kl.

sterkeste'

19.00. Forsalg på Studentsenteret. Pris kr.

sjangeren. Har hattflere'låter på de britiske '

Ii~s..bimderie innenfor Techno-

50.-

---------~--[.Jw,eJltl, '.s~!lll------------

:- - - - - - - -

Pampenes rotterace Det stunder atter mot valg i vår kjære studenterforening. Datoen er satt til 12. november, og naturlig nok har rykter om forskjellige kandidater og konstellasjoner. ~ ,..

,,7

BullesJx>litiske kommentator har lusket litt rundt og innhentet informasjon ,der den. måtte by seg. l følge våre kil~, som ønsker å uttale seg anonymt, begynner det nå å tilspisse seg hva angår kampen om Kjemestyret, Symposiet og Kollegierepre5entantene. S~t

Ikke overraskende har de konservative kommet best i gang med sitt Styrealtemativ. Bulle kan ikke på det nåværende tidspunkt røpe navn, men det er på det rene at det dreier seg om en engere krets av velkjente foreningspamper. Det: har lenge'vært tysCnindtde radik:ile, og intet tyder på at vi står foran noe kupp fra den Kanten. ,

..;~~~ :~:i\~~;.. ....<

... \1....., ... -.,".

""":'

.......;

_:~

;.'.

Srmposiet Hva angår Symposiet later det til at Capitalistisk Folkeparti har"satt seg' fore åta 'kontroll også denne gang. Det er vel ikke mer enn naturlig at C$Ferne ønsker å ha foreningens profittmaskin i sine klør. Bulle har imidlertid grunn til å tro at det ' arbeides seriøst med alternativer. Som en anonym kilde sier til Bulle, - det ville være uheldig dersom en frimureraktig subkultur ved høysko-

len skulle få monopol på Symposiet. Bulle slutter seg til denne advarende kommentaren, og hilser velkommen partipolitisk uavhengige alternative r. Kollegiet

' en Bulleredaksjon. Dette fordi ønsket om å overgå forrige redaksjon hva angår kvalitet, nå synes mer uoppnåelig enn noensinne. Fra flere hold har det blitt ytret ønske om at dagens redaksjon i sin helhet skal stille til gjenvalg, men det synes lite trolig at dette ønsket skal bli noe mer enn utopi.

Plassene i kollegiet har de siste årene vært gjenstand for bitter maktkamp. Så også i år. Etter det vi erfarer vil begge de sittende rep resentarini everduelle k_ndidalter tene gå for gjenvalg. Uten at det overrasker ·' Vi "antar at det finnes fkere kandidater til . insidere i det politiske miljøet på høyskolen, er " forskjellige verv enn de vi er kjent med i skridet-nå klart at en av de hemmelige frontfigurene vende stund. Styret vil med det første hange opp i C$F også vil stille. Vedkommende har gått sin en oversikt over kandidater utenfor aulaen. De ' læretid i fagutvalget, og har i den senere tid som måtte ønske å få sitt navn på denne listen, oppnådd pressedekning gjennom Bulle. Erfarne kan når som helst, men fortrinsvis i god tid før , kampanjemakere .er imponert over hvor profevalget, ta kontakt på styrerommet, om ikke annet, sjonelt mannen har gått frem. - Den PRen han har så for å ' få tips om aktuelle verv. Valget har oppnådd kan ikke verdsettes i penger, fremholtradisjonelt forløpt som valg mellom blokket, , der folk Bulle hal' vært i kontakt med. - En t<r men vi presiserer at det formelt dreier seg om . " ~iders' flerfarget annonse i Bulle, noe de færreste personvalg . Det betyr at det er fullt mulig å stille ser seg råd til, kunne nok gitt sterkere oppmerk- . til valg, selv om man ikke er del aven blokk, og for all del; om der fInnes et komplett alternativ til somhet, men ikke på langt nær samme kredibilitet. et utvalg, er det inte t i veien for å ,stille sitt kandidatur uavhengig, og således bli valgt inn i KKU denne blokken. Vår-KKU som faller sammen med UKEN, har tradisjonelt blin drevet av driftige førstekulJister. ~ ~, .. (..~~ .';~::. Vi kan til vår tilfredsstillelse konstatere at et Den .P.~·v.teka~> ,~,,"~;. knippe førstiser ,allerede er i god gang med å Valgkampen antas bli inteI)Sivert i uken før samle et alternativ. Når ballffi f~st .9arbegy!lt ""'-< ;'::SC;lY~ valget. Gallupkorpset vil i den anl~ng rulle, vil det erfaringsmessig;bfr kamp' Qm pla5'- · -~· 'tilgjengelig for assistanse hva- angår alle sene, så interesserte bør ta kontakt med former for kampanjevirksomhet, Korpset skal initiativtagerne jo før jo bedre. _,ener .det vi erfarer besidde en . ~tydelig spissk.ompetanse innen person profilering og Andra utv_lg -: virk~lighetsfotdreifling'.. Bulle er ikke kjent med kandidater til andre utvalg på det nåværende tidspunkt. Det har blitt antydet at det i år'vil bli ekstra vanskelig å samle

være

- - - - - - - - - - - - - l.twentl e l t ] - - - - - - - - - - - - -

Deadline for stoff til infosidene er som vanlig tirsdag kl. 10.00. Lever helst innlegget i WP 1.0.2.-format, og unngå tabulatorer, innrykk, store bokstaver og lignende .

FILMKVELD

. . i'SMh-

I forbindelse med Raftopris-utdelin-

Kurs i Photoshop fredag 29.10

gen viser vi onsdag 3. novem-

kl. 1..,15 på MacDrivaln;

underholding i klubben etterpå . Merk tidspunktet! Se forøvrig egen annonse i dette Bulle. Det blir vanlig medlemsmøte i Børsklubben torsdag 28.1 O kl 16.15.

på M32.

Bedrift: Morgan Stanley Internatio-

ber kl. 1900 Max Stahls film fra

nal

S~ntC! Cruz-ma~s.akren

Jack Lemmon og Siss~ Spacek.

,'. '. . ' 'Sted: Aud B ' , inrihEmtet' fra D(lBfonds og denne

k~~

I;>li ·· bruk til å

. ' -.

:.'-'

.flikk~

b!?r~-,

på

'.l'.',.

.'.,.

.' Tid: Kl. 19:15

...)<lut;>bens PQrtef~lje.

Påmelding :' In",en mand_g..

·, 01.11IJI.

"~;s'k·'.::

Timor, pg dere.tter :«Missing» med

Dats>: ønsdag 03.11.93

En kort mar.kedskomme~ta;~· ~i( 61i ' '~-,'

på'

14:~

•

OBS! Filmk~eld Onsd~g 27~ ,o~~·~" tober ble flyttet til torsdag 28. ·kl. 19.00 g(unnet ·kållisjon ·

t.:" ~. ..

:fli nfu H!if HHM! _ . .'

. , ..... ' ORIENTERINGSMØTE OM :: . . SI-VIL:ØKONOMSTUDIETS 2~

.. ' med ' Internasjonalt Fotum.

Det .~ærri1er segdessLiten slutten

AVDELING '

på sem~ste'ret; O"g de som har'å[ri: ' ':':-Morgan' Stanley. er ' globait firma

.?~sf'J1~r·~m·å vinne:den ~~rtsiktige

- ,innen

. bØrskonkurransen bør møte opp for

. ; åforet~:de~~i~t.ige kj~p~"~ell~rs~il.gs~ .. ~

,..

•

b~slutnin~ene. _:

•

., " .:10,.<

-I~vestrne(lt B~nki~g-

som

ønsker å ansett~ skandinavei ved

.. : 'Sitt

,:.

PENT OG HURTIG BRUN!

•

, 801\1' :sk!l>s-ert :,( -

. i

siv:ilø~o~~stuc;li~ts, ~. avdeling ~o.r<;.

ansette 1 - 2 siviløkon0IT,ler .fra NHH. .-

.,' 'SlYREr '

. -: > '- ,:.

, Det bW trenjng i " v e id, og ti~ . .

november (se plakal ) Det vil bli

dag 2 oktober klokken t 9.30, ".

. ståendebuffel utenfor Aud. B med

som vanlig utenfor aulaen. Tregrup- ,

: I~r , pres~nt?Sionen . .lnterVjuer vif :'foreg5j Stockholm og London.

{je studenter sbm pli,inlegger'å på-

;

. SøkQad + CV sendl')s innen . 29. .

, '. ' mulighet for en uformell samtale el-

?~ienter ~ ngsmøte ... om

et .

I~ndonkontor: De lar Sikte på å -..!.

~ndierVjiSni rg!?- .. '

katalogerrvil studieveilep~rn~p.olde

tiegYnne·2. avdeling vårsemesteret . ' 1~4 . Møtet ',{ifbli avholdt: ',... , i

per på henholdsvis 1/2: 3/4 Og "t· . . ' E" ' . ttfS . d ag, Invi " 1erer' ' . . ,Tid: lime, "er Irenlng ' " .Torsdag ., , -4. , --novembet . .' kl. " Stat .kom ' : pc\

kveldmat ..

l . '...1~.1~

: . '''' , • , •. ', " , , • . , ' ..

t .'

Bedrift: Midelfart & Co. NS

.',. Oato; .lNIndag01.11.93 ,. .

:~' ,~ ,.<.~. ........ &6,11,14 ..-....: ,.. · ~ _ _ 1111 11.----

.. ....:.". _.~

AnneMagang: ,

"'" I.,"

'. I,. ,'"

t··

", •

Gullring funnet på Høsl ballel.

Tid: Kl. 19:15 Påmelding: In~n . . . .,~.10

kl. 1~:Oo

Kontakt:~nut ,. Halteberg

::t.,,:,

Studieadministrasjonen

Sted: Aud. B

.....t •.•

Velkommen!

.'.,

.•

•

I',. "

A-50s .

TIl: 55957451

Intervju: Tirsdag 02.11 .93

En k oks grå ullfrakk har hengt på Finansgruppens kontor siden

Midelfart & Co. NS er morselskap i

Fadderaften. Bes hentet snarest før

et konsern hvor også Herman

den havner som premie i Børsspillet.

Lepsøe NS inngår, Konsemet er en

Kontortid: Man-ons·fre 14.15-

hovedleverandør av hygiene- og

15.00.

kosmetikkprodukter til dagligvaresektoren, apotek, parfymerier og varehus.

Midelfart & Co. NS skal ansette en produktsjef innen nær fremtid ,

Resultater for 1. omgang Børsspillet Nortrade:

Stillingsbeskrivelse finnes på plakatene.

1. Sigmund Sletvold, kr 108.833,18

Tamed kort søknad, CV og karakter-

2. Martin Mølseter, kr 107.238,15

utskrift på presentasjonen. Intervju-

3. Ivan Vindheim, kr 106.772,12

Iister vil bli hengt opp utenfor NUs konto r

08:00

tirsdag Vi gratulerer!

02.11 .9 3 .

Ny runde er igang, og avsluttes 5. november. Bli med du også! Bedrift: Samvirkeorganisasjonene i Norge Dato: tirsdag 02.11.93 Sted: Aud B

Billettsalg, RAGA ROCKERS

Tid: Kl. 17:30 Påme ldi ng :

Hver kveld i Klubben

Innen mandag

01.11 Kl. 12:00

Merino: Mandag·fredag, kl. 11.30·13.00

Det blir en orientering med vekt på siviløkonomens

muligheter

Billettsalg, ERLING KAGGE

samvirkeorganisasjonene i Norge

Hver kveld i Klubben

og samvirkeorganisasjonenes plas-

Merino: M andag·torsdag, k l.

sering i næringslivet. Bevertning og

11.30.13.00

- - - - - - - - - - - - - [ . t w e ntl nam] - - - - - - - -- - -- .... .., "

Supersoler til minipris 2S,-kr. i Stemmemyrshallen- langåpent hver dag! Sam·me tilbud også Åstveithall.en og Sentra Ibadet. Ta med 2xl0 + lxS kr.kjøp pollett til sola'. ri.ene i automaten i hal·Ien·. . . . . ~ever~nd•.r: Sunny

----------[18E:ti1 - - - - - - - - - -

Hvordan ser man forskjellen mellom en eldrekullist og en 1.kullist? Ferskingen leser avisen side for side, mens den rutinerte eldrekullisten med skjelvende hender og fråde rundt munnen raskt lokaliserer Bulles skandaløse sladderspalte. For her er den nemlig; siden det går gjetor:d om både i inn- og utland, fryktet, hatet og elsket blant sensajonshungrige studenter. På denne siden helliggjør målet middelet, og middelet er ofte målet. Bulle har tatt konsekvensen av at studentene ved Norges høyeste høyskole, Helleveien Videregående, faktisk drikker seg overstadig beruset på fest, raver rundt i gatene og enda verre; utøver vill og hemningsløs sex når og hvor anledningen måtte by seg. Bulle har ingen skrupler med å smøre ut de slibrigste detaljer fra ditt privatliv over disse sidene, selv om utenforstående som tilfeldigvis skulle lese avisen, måtte få underbygget sine verste fordommer om økonomistudentens holdninger. Bulle kan ikke ta smålige hensyn. Ingen sak er for sensitiv, intet lys skal stilles under en skjeppe. Dette er fjær lIeredaksjonen, og den som har venner n fabrikert historie er vel så bra som den hindrer oss i å n for å inspirere til bruke ditt navn, men ""~"'\j},r,'t lang og tro tjenest e i Nijjiij~·.'~ ·a eeThe Show» for NRK. Så fukt øynene

aen Vokalist ~'.~"I("== tKC@ijnEN(Bliti~)itdh,der førstekullsuken i år hadde en

list i skolebandet Dow Jones har fått seg dame. Og som

MAUSOLEET(Bulle): En kvinnelig studentleder fra

ticlligere omtalt Sandefjord-håndballfan besøk aven venn fra

det ofte er i rockebransjen, er offeret også i dette

Olrud på Hedemark var i helgen vertinne for et tyvetalls .

nevnte sted. Vår venn tok selvfølgelig besøket med ned i

tilfellet en groupie, dvs et medlem av konsertlbooking-

styremedlemmer fra studentforeninger ved andr!! uni-

Klubben. Da besøket etter noen ensomme timer ymtet

gruppen. Sjekkingen tok til umiddelbart etter Dow

versiteter og høyskoler i No.rden. For å bli bedre kjent

frempå om han kunne få noe oppmerksomhet fra kameraten

Jones-opptredenen i klubben tidligere i

$~m~~$t,eI

disse

sin som han hadde reist så

Etter dette har vokalisten blitt observert

langt for å treffe fikk han

Strømgatenområdet hvor det nye reiret lig$~i;;,'gH:ncle skal han ha trasket rundt i ferd

denne; -stikk av, hu dama

Men om eggproduksjonen er i

her har jeg jobba lenge for!.

g~*it ~(

vet.

.II ;!

Gjesten måtte pent trekke

seg tilbake, men lovte hevn ved en senere anledning.

Mltsike.r oppfo skjenking

Anledningen kom forrige helg da han tok turen over fjellet nok en gang. Etter å ha

elt ut håndball-

tiltlliijig<iir#(tten på kjøkkenet, forøvrig uti middagen:

et hyggelig kvinnebesøk

til unge frøken .........•.

med disse ordene; -du, jeg må visst stikke jeg!.

Branntillør i Chateaue

KLUBBEN(Bulle): En tidligere Bullejournalist hadde

, 11~~I,~r~t:tpll~!~' i·I·I·'t~!~!~k:j~~ ~:,~d~71~" I:J

CHATEAUET(Bulle): De unge slottsherrer i Søre 0yjorden avholdt Halloween-

mru

studentleder stor glede av akevitt og samtidig godt

m}n ~~llsk:1P av elgen. ,.på fredag før ballet. Men helgen var

fest fredag. I den anledning

~liiliiE:jlilillll!.I!i~:

var stuen dekorert med sorte

over med dette. Etter ballet på lørdag endte han som mange andre opp på nachspiel i Chateauet. Etter-

plastsekker og levende lys. Uke etter midnatt var det duket for

hvert som kreftene tæret på begynte søket etter

diverse premieutdelinger. I det

nattens hi, som han fant i selskap med en førstis med storesøster i Sangria.

en av d"herrer (han med det lange håret), var i ferd med å lire av seg dårlig svada, brøt en inn:brenne unnskyld eg bag mannen? Det gjorde av gjestene avbryde, men detatikkje

'''jlilllr!~lllt

S!~~:I~:~n~~~!~~!~g~ "l;!~r~til_~~glli

'~~~~~I~~~~I

}. KremSprøyte ble

:~.iilll;··::Xleketøy

med erklært høyt hårfeste, ble observert på toget til Oslo n~~~ til

fredag sammen med støyende studenter på vei til demonstra- /

KORROMMET(Bulle): En stjålet kremsprøyte fra KI\U fikk anvendelse på Korrommet natt til lørdag. En optemist ble på fersken tidlig lørdag morgen iferd med å slikke en

uidentifisert kvinnes brystparti rent for krem. Medlemmene av kremslikkergenerasjonen forsvant i hui og hast vekk fra

sjon i Oslo. På forespørsel om formålet med turen ble det

lørdag natt ble han stoppet av vaktkorpset i et forsøk på å

skolens område for å fortsette leken hjemme. Om den sultne

henvist til eksportoppdrag-utredning på 2.avdeling. En dårlig

komme inn på nachspielet etter ballet. Angivelig skjedde

optemisten ble mettet forblir derimot uvisst.

unnskyldning for å unngå radd is-stempelet som sint Hernesfjerner spør du oss.

dette pga. manglende strait ekvipering, men det kan jo også ha vært andre momenter inne i bildet

------------r-øE:ti WAn] - - - - - - - - - - - -

c.n

Noen verre?

Kapital siterer Bulle

Club Jur (jusstudentenes svar på Klubben) har fått trussel-

Finansbladet Kapital har fått snusen i at profitthungrige

brev fra dens naboer som har sett sett seg lei på jusstudentenes

NHH-studenter skor seg på eiendomsmarkedet i Oslo. Kilden

ville og hemningsløse festing. Naboene har fått nok av at

til denne viten er ikke uventet Bulle. I en liten spalte siterer

studentene på nattestid synger og skriker i gatene, og knuser

Kapital fra en Bulleartikkel 23.09.93, der Bulle rapporterer om

både flasker ogblomsterpotter. Etter å ha fastslått jusstudentenes

at eiendomsspekulasjon igjen er blitt populært. Kapital bar

festing som rene slagfylla, er det imidlertid påfallende å

spesielt merket seg at -Reidar- (anonymitet pga ønske om

registrere at disse tilstander ikke er det verste en vanlig

skjerming fra profittbegjærlige damer) har gjort det godt. Og

bergenser kan tenke seg. En kategori 's tudenter forventes

Bulle kan nå fortelle at pengene fremdeles stømmer inn i form

imidlertid å ha en enda værre framtoning når de er i feststem-

av postanvisninger i -Reidars- postkasse. Månedlig mottar han

ning, nemlig NHH-studentene ...

nemlig 3000 spenn i leieinntekter etterat han kjøpte en liten leilighet i Oslo for 190.000 kroner. Bulle kan også fortelle at

Hva synes du om KKo dette semesteret?

Jeppe Amtz~ I Egenlig dårlig. Hadde ventet meg mer driv og flere konserter.

de kom.,,':1 Ul er at det er studenter. Poenget er at . jusstudenter. i og med at de kommer fra det huset. Det er deres rykte som bhr ødelagt». _ Tror du jusstudentene et verre enn andr; studenter som har tilsvarende arrangementer . «Nei. jeg tror Handelshøyskolens studenter er

Hr. Sandman er for øyeblikket meget fortørnet navn Alf Hildrum. Biblioteket vil ikke t3. inn flere nummer av kapital, da NHH-studenter ikke leser Kapit3I, fordi de leser Bulle.

Marit Kristoffersen I De er flink til å koke pølser, de blir akkurat passe kald inni. Men jeg er for Whiskey i baren.

Kjetil J.rgensen

Il Øknomistyringen er bra, men savner nattkroene.

I:...-"'=~=='-==""

Idar Johan Eng I Klubben er bra, men jeg synes de skulle servert Irish coffee.

ikke regnskapsføres i det hele tatt. Dette skulle i det hele tatt være et bra case for innleveringsoppgaven i etikk, en oppgave som -Reidar- foreløpig ikke har lagt mye arbeid i. (Se faksmile.)

Bulle for 20 år siden: over ved Dir.mus.-jubileet å ha fått en borddame ved

John Ame Sæthre IV Bra, men litt for Borgerlig og Jonært

disse inntektene regnskapsføres -kreativt-, på den måten at de

Studietiden kan være en kilde til rikdom. Så i hvertfall for siviløkon?mstudentene i Bergen. Studentav~sen "Bulle" kan nå rapportere at elendomspekulasjon igjen er.i ferd.med li bli populært. Avisen har mtervJuet de " Reidar", "Jens" og for å