nr. 3
torsdag Il. februar
vårgang 1993
Dalende tillit til økonomene?
Bulle drar på ØVL.
Studenthus i støpeskjeen.
• TORSDAG Il. FEBRUAR 1993
Ansvarlig r edaktør: Svein Bertil Rekdal
:Bryr det oss? En lediggjenger er ikke bare den som ikke bestiller noe, men også den som kunne ha vært bedre beskjeftiget. Sokrates
Redaksjon: Esben Hanssen Alexander Åbyholm Georg Skare Lund Halvor Moen Arild Valland Christoffer Vesterheim "Be'·gensor v fen p araply po ""9 fil arbeid' .. Bergensor v /e n poraply på v"9 frJ orb~id"
DUK-redaksjon: Bård Brænde Gorm Andresen Siren Solhaug Mari S. Furu Hauk Landsverk
Det er vel ingen tvil om at den store arbeidsledigheten er det største samfunnsproblemet i Norge idag. Ved utgangen av januar var det registrert hele 129109 helt arbeidsledige personer her i landet. Dette tilsvarer 6, I
tusen personer uten fast jobb her i landet. Mange registrerer seg imid-
Lars Gimmestad Unni Børresen
Økonomiansvarlig:
4il ,. -.U ,
SVEIN BERTIL REKDAL
kommer inn på arbeidsmarkedet i
det går vel an å strekke seg noe
det hele tatt. Alle kjenner vi noen som er blitt rubeidsløs eller som ennå ikke har fått seg en jobb. Men
lenger enn bare å motta alternative løsninger i øk. pol-forelesningene?
bryr vi oss egentlig om dette problemet? Tar vi opp problemet til diskusjon når vi inntar lunsj i kantina eller
Ikveld arra ngerer Stude ntersamfunnet i Bergen debatt om arbeidsløsheten, med fl ere faglige «tungvektere» i panelet. Samtidig er
treffer en medstudent på bussen? Neppe. Vi er for opptatt med å fortelle oss sel v at «dette går så bra, vi
av arbeidsstyrken.
f'arnokjobb.» Bekymringeneligger mer i å få nok timer på lesesalen slik at vi kan sikre oss et pent karaktersnitt og gli inn i et revisorfIrma etter endt studium. Ikke for det, det står selvsagt respekt av at det jobbes
millioner. Tar vi med alle de som er på ordinære arbeidsmarkedtiltak og
Det handler altså om mye mer enn at du og jeg ikke er sikret jobb etter at
hardt for å oppnå gode resultater. Men det er engasjementet på andres vegne jeg etterlyser. Ingen forventer
på attføring - hvorav det meste jo kan kalles skjult arbeidledighet kommer vi opp i over to hundre
vi er uteksaminerte fra NHH. Hele samfunnet påvirkes av at stadig flere blir oppsagt og permittert, eller ikke
at en NHH-student skal sitte inne med fasitsvaret for hvordan vi skal få bukt med ledighetstallene, men
lertid ikke som rubeidssøkere, så det er nærliggende å tro at den reelle ledigheten ligger på godt over 10 % .
% av en arbeidsstyrke på omlag to
Fotografer:
:t LEDER
det foreningsmøte med viktige saker og en rnteressant temadel her på skolen. Det er jo et luksusproblem å måtte velge mellom disse tilbudene, men benytt ihvertfall sjansen til å få med deg en av delene. Selv om det måtte bety en time mindre på lesesa-
Lise Bugge
Layout og sats:
I K
"Gra/isk --------Senter . _-". .-Helene Blydt-Hansen Alf Inge Riple
Deadline: Stoff må leveres på macdiskett til redaksjonen innen
TORSTEIN DAHLE
Noen teser om arbeidsløshet 1. Den store rubeidsløsheten representerer en enorm sløsing med produktive ressurser og er sterkt tapsbringende, samfunnsøkonomisk sett.
kl. 12 mandag før utgivelse. McKinnon gis herved tillatelse til å levere etter hans lyster og behov. Unntak er stoff til infosiden som må leveres
2. En stund ble det hevdet at veksten i arbeidsløsheten her i Norge var nødvendig for å få til en ønskelig omstilling i fastlands-Norge. I vir-
før tirsdag kl 10.
keligheten har denne argumentasjonen vært et tåketeppe over en helt
Annonsepruer:
annen realitet: Veksten i arbeidsløsheten fra 1987 har i ubetydelig grad vært knyttet til omstilling; i alt ve-
III side 6000,1/2 side 3200,1/4 side 1700, A visens redaksjon er å treffe hver dag mellom 14 og 20 på Bulle-rommet. Andre henvendelser kan legges i posthyllen.
Bulle pr telefon : Intern: 208 Ekstern: (05) 25 80 fJ7 Fax: (05) 95 11 21 Teletorg: (020) 49054
Trykk Mediatrykk
Kronikkforfatteren er siviløkonom NHH og representerer Rød Valgallianse i Bergen bystyre.
sentlig skyldes den nedleggelse og rasering av næringsvirksomhet. 3. Det er både i Norge og i resten av verden store og viktige udekkede behov. Det har aldri menneskehetens historie vært en så skjærende
neskelige arbe idskraft sammen, skulle menneskenes arbeid ha brakt oss mye nærmere «det gode samfunn» . Det er en grunnleggende systemfeil når teknologisk utvikling i stedet benyttes til å gi folk sparken. 5. Teknologien styres åpenbart av krefter som står i konflikt med menneskehetens fellesinteresser . Dette har også ført til en stadig mer truende miljøkrise. Hvis menneskeheten skal kunne overvinne denne miljøkrisen i tide, krever også det en stor og planmessig arbeidsinnsats, dvs. at også på dette feltet er det egentlig et presserende behov for mye mer arbeidskraft. 6. Den historiske erfaring (ikke minst de siste 15 år) viser oss at såkalte «frie markeder» øker disse proble-
7. I den kapitalistiske verden tas beslutningene ut fra investeringskalkyler basert på profIttmaksimer-
nøden i verden til å ~ kraftig i årene som kommer - inntil menneskene klarer å riste av seg dette van-
ing (eller i hvertfall at visse avkastningskrav skal tilfredstilIes). F. eks. har den norske staten i en
vittige (og foreldete) systemet.
årrekke basert seg på et avkastningskrav på 7 prosent (realrente) i sine kalkyler. Hvis alt går som forutsatt i
pleier jeg å møte argumenter av typen «Men se hvordan det gikk i Sovjet - Kapitalismen er tross alt
kalkylene, vil kapitalen få følgende vekst (tar utgangspunkt i 100 milliarder kroner, dvs. litt mindre enn de norske næringsinvesteringene
best!» Et slikt argument holder ikke. Kapi-
1993): 1993 100 milliarder 2013 387 milliarder 2033 1498 milliarder 2063 11399 milliarder 2093 86772 milliarder 21432556027 milliarder 2193 75292900 milliarder Dette er en vanvittig og direkte dødelig utvikling. 7 prosent av 100
mene. Etter hvert som markedskreftene er sluppet mer og mer løs i
milliarder er mye. 7 prosent av 86 772 milliarder er helt ødeleggende. Kapitalens logikk fører etterhvert til
mennesker som ikke en gang har sine primærbehov dekket.
verden, har kapitalismen blitt mer preget av arbeidsløshet og rasering av produkti ve ressurser. Den har ikke
skyhøye profIttkrav som blir en dødelig trussel mot mennsekehetens fortsatte eksistens. Det er disse kref-
4. Det er feil at teknologisk framskritt må føre til arbeidsløshet. Det følger av pkt. 3: Teknologien burde ha satt oss i stand til å tilfredstille de menneskelige behovene bedre. Ved å knytte teknologien og den men-
blitt bedre i stand til å løse menneskehetens brennende problemer, tvert
tene som gjør at teknologisk utvikling brukes til å kassere mennesker-
imot. (De som er uenige med meg, utfordres til å bringe håndfast dokumentasjon på at den kapitalistiske verden nå går i riktig retning.)
for å klare den stadig mer umulige oppgaven med å få profIttmengden til å vokse raskt nok. Derfor kommer arbeidsløsheten og
kontrast mellom menneskehetens produktive evner og de udekkede behovene - i form av milliarder av
8. På dette punktet i framstillingen
talismen er - i likhet med alle tidligere historiske samfunnsepoker - en samfunnsform som det blir tvingende nødvendig erstatte med en mer framskreden form. Det er åpenbart urimelig å hevde at kaptalismen er det endelige høydepunkt. (Argumentet er velkjent også fra tidligere epoker, f.eks. fra føydal-tiden.) 9. Vår største utfordring nå blir å kaste oss inn i debatten om hvordan vi skal skape et samfunn der menneskenes behov styrer beslutningene - noe som er umulig uten at folk flest deltar aktivt i beslutningsprosessen på en måte som menneskeheten aldri tidligere har opplevd. Arbeidsløsheten gjør det desto klarere at vi nå må ta denne utfordringen. Vi har en spennende tid foran oss!
~~CJ)0~
3
TORSDAG 11. FEBRUAR 1993
boligdirektør Jørstad til å forandre
fellesskapsfølelse dette fremmer;
innstilling i denne saken. Hatleberg
ukjente blir raskt fortrolige og selv-
får nå praktisk talt i pose og sekk, og
Stiftelsen BI Handelshøyskolen i
følelsen når stadig nye høyder. La
distanserer samtidig Fantoft ytterli-
Oslo (tidligere regionale BI, BI Sand-
ved BI lever øyensynlig i villfarel-
oss slå fast en gang for alle: Skade-
gere i studentservice".
vika, OHH, OMH og NMH) er ikke
sen om at størst nødvendigvis også
fryd er den eneste sanne form for glede, og intet rykte er så levedyktig
På Norges Handelshøyskole fInnes
er best. Det er imidlertid fort gjort å
handelshøyskolen i Norge. Ja, ikke
sette kaffen i vrangstrupen når den
bare den største i Norge, men faktisk
samme studiedirektøren hårdnakket
den største i hele Nord - Europa (og
hevder at BI har "Nordens og muli-
at de nye telefonlinjene var planlagt
kanskje til og med den største i hele
gens også Europas beste student-
Uro på Hatleberg
lang tid i forveien for og helt uav-
verden?). Ifølge et intervju med
miljø! ". Troverdigheten i dette ut-
hengig av eventuell løsning i resep-
studentavisen INSIDE 26. januar er
sagnet er mildt sagt tvilsom og det
Som hovedtillitsrepresentant på
sjonen. Hatleberg rar derfor ikke i
studiedirektør Olav Digemes ved
hjelper liksom så lite at han tilføyer:
Hatleberg følerjeg det erpå sin plass
pose og sekk, men opprettholder et
den tidligere nevnte utdannings-
"Dette er ikke en påstand fra meg
å komme med noen kommentarer og presiseringer til artikkelen med
tilnærma like godt servicenivå som før til en lavere pris. Og det rar
institusjonen overhodet ikke i tvil
alene, men noe jeg bygger på tilbake-
om at BI nå er det beste alternativet
meldinger fra annet hold" . Fra hvem
tittelen "uro på Hatleberg", som sto
naturligvis beboerne nyte godt av
for siviløkonomutdanningen
da? Hans kone? Nå må noen snart
gjennom økte investeringer på an-
Norge.
i forrige utgave av Bulle.
. resseorganisasjoner, og tilbudene
Det er korrekt at omdisponeringa i
burde således være mange nok til å
resepsjonen vil føre til ei frigjøring
tilfredsstille enhvers 1:x:hov. Likedan krever fagene sitt, lOg om man allikevel skulle ha tid tilovers, har manjo alltids Klubben. Men dette er
av
bringe denne mannen ned igjen på jorden. Det er så pinlig når hovmo-
dre områder.
det en mengde underutvalg og inte-
Nå plages jeg ikke videre av studie-
dige keisere vandrernaken gjennom
At vi distanserer Fantoft i student-
direktørens uttalelser om hvem som
byens gater i nye klær.
av midler i størrelsesorden 1200-
service er heller ikke korrekt. Siden
er størst og best når det gjelder
150000 kroner. De opplysninger
Fantoft allerede har fått rusta opp sitt
siviløkonomutdanningen i Norge.
som framkommer om disponeringa
telenett, innlagt telefon på romma
Det vil uansett være et spørsmål om
Cato Grønnern
pengene er imidlertid direkte
og harde samme åpningstidene som
hvilke kriterier som legges til grunn
student NHH
øyensynlig ikke nok for stud.NHH.
uriktige.
Artikkelforfatter Gorm
før, vil ikke Io:n opprettholdelse av
Det er ting som tiltrekker mye mer
Singsaas Andresen hevder at tillit-
åpningstidene på tidligere nivå
av folks oppmerksomhet enn en fore-
sutvalget har øremerka midlene til
sammen med de investeringer som
lesning i aud.Max og Homecoming
installering av nye telefonlinjer på
er nevnt innvirke på dette forholdet.
Hatleberg. Sannheta er at investe-
Forøvrig ertillitsutvalget av den opp-
Ja, kansIge vi er som en eneste
ringa i ei opprusting av telefon-
fatning atei sammenlikning mellom
tilsammen.
overraskende nå blitt den største tar fullstendig avstand fra. For det
Hanne Jahren
NHH - En eneste stor familie?
Detteerei framstilling tillitsutvalget
for vurderingen. Studiedirektøren
første skulle diskusjonen over vise
som det som sårer.
LES RBREV
Ingen over - ingen ved siden?
Det er utrolig hvilken
stor familie, det gjennomsiktige mil-
systemet har vært planlagt og klarert
to hybelhus med så vidt forskjellige
jøet tatt i betraktning. Men en lykke-
lenge før ei endra resepsjonsløsning
utgangspunkter er irrelevant.
lig familie?
overhodet var diskutert. Avslutningsvis vil jeg si at både
Det er unektelig ganske rørende at folk er så opptatt av andres handlinger at man til enhver tid får høre hva
Det formålet tillitsutvalget ønsker å anvende ressursene på er derimot
tillitsutvalget og boligadministrasjonen selvfølgelig er
man skal ha bedrevet, ofte før man i
installering av telefoner på alle rom
glade for at det skrives også om
det hele tatt har tenkt på å gjøre det
på "gamle" Hatleberg, dvs. i blokk
Hatleberg i Bulle, og forhåpentlig-
selv. Stud.NHHs omorgsfølelse er
A, B og C. Denne investeringa skal
vis hai" ikke kommentarene over
utrolig; hvorfor skal en tenke over
gi beboerne i disse blokkene et
skremt Bulle-redaksjonen fra å fort-
sine handlinger når andre gjør det
telefontilbud på linje med det som
sette med det.
for en? I disse selvsentrerte tider er
per i dag finnes i F-blokka ("nye"
jeg glad og takknemlig over å kunne
Hatleberg).
for tillitsutvalget på Hatleberg
her på NHH, hvor folk er mye mer
Singsaas Andresen skriver videre at
Snorre Storset
opptatt av andre enn seg selv.
"Man kan spørre seg hva som fikk
konstatere at det fInnes miljøer som HTR
Optimum seiret! «Våi, våi!» sang fem grønne optimister på TV2. Og publikum i sal,en belønnet dem med plass i neste runde i «Olympiaden i norsk revy». b
Christoffer F. Vestrheim.
Christiania Hotel var entydig:
par melodier fra sitt nyeste album.
Optimum sikret seg plass i andre
Under første gjennomkjøring var
runde i konkurransen som går etter
Bendik Hofseth ennå ikke kommet
cup-prinsippet.
til Oslo, men av hensyn til lyssetting
De fem optimistene dro til hovedsta-
plasserte man en person i hans sted
den allerede torsdag, for program-
på scenen. Og det skulle vise seg at
gjennomkjøring og generalprøving.
personen som med stor innlevelse
Dan Børge var programleder og le-
spilte luftsaksofon var Backlines
det prØver og direktesending med
store sØnn (eller muligens far), fersk
sikker hånd og talatut. Taleflom-
siv.øk. og artistformidler Eivind
artister, Flax-lodd, storgevinster,
men fra oppunder krøllene fant det
Brydøy.
Kupper 'n-fansogTV-reklameduk-
forøvrig for godt å sensurere vitsene
ket det opp fem grønne bukser, en
som optimistene hadde planlagt
Neste runde i «Olympiaden i norsk
fane, en barkoffert og firestemt sang
mellom innslagene.
revy» går om noen måneder, og da
dere var fire husmødre fra Skjetten,
Jonas Fjeld var sendingens musikal-
slag om OL på Lillehammer.
og dommen fra publikum på Royal
ske trekkplaster, og han fremførte et
Midt blant Lykkehjul, kjendis-
om OL på Lillehammer. Motstan-
må Optimum presentere et nytt inn-
4
TORSDAG 11. FEBRUAR 1993
RAGnAROK.
~
vegne av alle i s~yret vil jeg takke alle tillitsvalgte for godt oppmøte på tillitsmanns møtet forige torsdag. Vi tror at det er viktig at de tillitsvalgte treffes av og til silk at en kan utveksl e ideer mellom underutvalgene og bli bedre kjent med hverandres arbeidsoppgaver. Vi fikk også vist Rektor og Andersland hvilken aktiv forening vi har. De trodde at det var 20-30 tillitsvalgte i foreningen, men fikk møte godt over hundre tillitsvalgte.
r
NHH har alltid hatt et aktivt studentmiljø. Det tok ikke lang tid fra skolen startet i 1936 til de første foreningene ble startet. Siden har det bare blitt fler og fler. Men på et område er det forholdsvis labert engasjement. Stud.NHH viser et labert politisk engasjement, i hvert fall når de er på skolen. NHHS har seks representanter i Studentparlamentet. Disse plassen har ofte vært vanskelige å fylle opp. Det er gjeme flere grunner til dette.
Den som tier samtykker Det ene er at ikke alle kjenner til Studentparlamentet og hva de driver med. En annen grunn tror jeg er at stud. NHH ikke «gidder» å engasjere seg i studentpolitiske saker. Men den som ikke engasjerer seg har heller ikke rett til å klage når hanlhun får vedtak «tredd nedover hodet».
N
år det gjelder den manglende informasjonen må de som er valgt til studentpolitiske organer, bl.a. undertegnede, ta på seg skylden. Dette må vi prØve å gjøre bedre. Det manglede engasjementet må imidlertid hver enkelt ta på sin egen kappe. Noen vil gjeme si at Studentparlamentet ikke har noen innflytel se. Det stemmer ikke. Det har innflytelse. Og jeg vil si at noe innflytelse er bedre enn ingen innflytelse. Studentparlamentet er tre organer samlet i ett. NHHS er representert i to av dem. Det er Studenttinget og NSU-mØtet. Studenttinget uttaler seg om saker som har med Studentsamskipnaden i Bergen å gjøre. Det er Studenttinget som bestemmer størrelsen på semesteravgiften. NSUmøtet er Norsk Studentunions øverste organ i Bergen . Alle studenter
ved Universitetet og NHH er medlemmer av NSU. NSU blir ofte brukt som høringsinnstans nårmyndighetene kommer med nyeforslag. Gjennom NSU i Bergen eller direkte gjennom NSU har vi muligheten til å påvirke. NSU representerer deg overfor myndighetene. Det kan da ikke være likegyldig hva de sier i sine uttalelser.
R
undt påsketider kommer Stor tingsrneIdingen om studiefinansiering og Studentvelferd. Da må vi alle bruke vår mulighet til å påvirke slik at vedtakene i i Stortinget blir best mulig sett fra vårt ståsted. . Når du er misfornøyd med noe her på skolen må du ikke bare sitte å klage till medstudenter i kantinen i lunsjen. Ta det opp med de studenter som er valgt til å ta seg av det du er misfornøyd med. Hvis du ikke vet hvem du skal snakke med kan du bare ta kontakt med en av oss i styret. Ting blir ikke bedre av seg selv. Prisene i kantinen blir ikke lavere av å klage til medstudenter.Engasjer deg!!!!!!!!!!!!!!!! ørjan
TA VARE PÅ HÅRET DITT VI KAN lUELPE DEG BRUK KMS NATURPRODUKTER
I løpet av uken har tre viktige saker
kommet opp. Den første er resultatet av sensuren i rettslære som viste et karaktersnitt på 3,8 - klart dårligst av valgfagene. Enda verre var særemnet penge- og kredittrett som hadde et snitt på under 3. Vi i fagutvalget tror ikke stbdentene i rettslære er spesielt dårlig, og følger opp saken. Er undervisningen for dårlig eller legges det til grunn en annen karakternorm ved sensurering i rettslære? Den andre saken, gjelder spørsmålet om det skal være tillatt med enspråklig ordbok i valgfag språk. Avstemninger blant studentene arrangeres nå for å undersøke om det
H~H~Y~~~å~~§.\ . . ..
"[lf(05)e? §2~7 ·
Y
$~~cpt~e§7· • • •·
················. 'P!; ~§5)$~j 1 51 .
Den tredje saken forslaget om ny eksamensordning ved skolen. Her har vi to mål : få gjennomslag for kortere sensurtid og s toppe forslaget om at antall eksamensforsøk i et fag skal føres på vitnemålet. Vi håper at alle benytter studentpanelene i fagene de følger til å gi tilbakemelding, både positiv og negativ, om undervisningen og litteraturen.
Hilsen Fagutvalget
Nice Know Mange klager over at studielånet ikke strekker til. Her følger en oversikt over hva en fersk stud.NHH trengte den første måneden i Bergen i 1937: kr.2S0,00 Semesteravgift: kr.1S0,00 Bøker etc.: Pensjon: kr. 100,00 Medl. kort NHH: kr. 4,00 MedLkort Stud.samf:kr. 4,00 Sum: kr.S08,00 «Hertil kommer så lommepenger, eventuell deltagelse i studenterfestlighetene o.s.v.» Dette er jo ikke så ille. Men omregnet til dagens priser får vi følgende :
.·
er støtte for forslaget blant dem det gjelder. Er det flertall, går saken videre til instituttet for språk.
kr.48oo,00 Semesteravgift: kr.2880,00 Bøker etc.: Pensjon: kr.l920,00 Medl.kort NHHS: kr. 80,00 Medl.kort Stud.sarnf.kr. 80,00 Sum: kr.9760,00 Og lommepenger kommer fremdeles utenom. I 1940 kom Studentenes lånekasse ved NHH. Den skulle yte lån til «begavete mindre bemidlede studenter som ikke kan skaffe seg fornøden kreditt utenfor lånekassen». Maks. lånebeløp var 600,- kr pr. semester. Det tilsvarer ca. 12.000,i i dag. ørjan
5
Svake resultater i rettslære Resultatene for eksamen til jul rettslære ble en skuffelse for mange. Gjennomsnittskarakteren havnet på 3,8 noe som er et dårlig resultat sammenlignet med andre år. Dessuten er gjennomsnittskarakteren i relasjon til de andre valgfagskarakterene markant dårligere. Slik har det vært i årevis. Bulle lar her noen av de ansvarlige få uttale seg om situasjonen. b
5,9 Engelsk
5,4
- - - - - Fransk
4,9
-------- Spansk - - - - - - Tysk
4,4
Georg Skare Lund
•
Sensor: -Ikke tilfredsstillende Amanuensis ved Instituttforrettsvi-
personer som daglig er tilstede. -Vi
tenskap og sensor ved rettslære-
gjør vårt beste, men vi er klar over at
eksamen, Ole Tom Ones, er raskt
situasjonen ikke er tilfredsstillende
ute med å beklage eksamensresulta-
sett fra studentenes side.
tene i rettslære. Disse mener han er
• • •w • • ••••••••
Øk. geografi
3,9 - - - - Øk. historie
3,4 CO CO
CO CO
>-
I
O
O)
O)
CO
CO
O)
>
I
>
O
C\I
T"""
T"""
O)
O)
O)
O)
I
>
I
>
C\I
O)
- - - - Rettslære
I
FU: Dette er ikke holdbart !
kommet på et nivå som ikke er ak-
Selv om Ole Tom Ones har forstå-
Snittet på høstens rettslære-eksamen
er
at
årets gjennomsnittHge eksamens-
septabelt. Imidlertid kom ikke ni-
else f or at høstens ek same ns-
ble 3,8. Til sammenligning ble det
sammenligningsgmnnlag er rettfer-
karakter i rettslære påføres vi tnemå-·
kandidater er misfornøyde med resultatene, stiller han seg uforstå-
samlede gjennomsnitt for alle de
dig, og det er nettopp dette vi nå
let.
andre valgfagseksamenene 5,1 2.
stiller et spørsmålstegn ved. Blir det
FU oppfordrer alle misfornøyde kan-
forhold til det inntrykk han hadde fått gjennom retting av innlevering-
ende til at det fra Fagutvalgets side
Dersom denne svært store forskjel-
generelt satt for høye krav til en
didatertil å ta kontakt med sensor for
vurderes å innlevere en kollektiv
len ikke skyldes at studenter som tar
laudabel karakter i rettslære sam-
å få en begmnnelse for den gitte
soppgaver.
klage. Sensorene har denne gang
menlignet med de andre valgfagene?
karakteren - muligheten for at en
Dersom det er tilfellet at rettslære-
faktisk har gjort det dårlig er jo også
-Eksamensbesvarelsene bærer ofte
hatt god tid til å gi et forsvarlig eksamensvedtak vedrørende den
rettslære jobber mindre enn andre valgfagstudenter, er dette en uakseptabel situasjon. Hele poenget med
faget innehar en egenart som rettfer-
til stede !
vået på eksamensprestasjonene som noen stor overraskelse for Ones i
da
en
fo rutsetni ng
preg av at kandidaten har misforstått
enkelte kandidat. Studentene kan
karakterer er at studenter skal kunne
diggjør slike høye krav, bør det etter
Vi vil svært gjeme høre deres me-
den sentrale lovparagraf. Imidlertid
ikke diktere sensorene når det gjel-
sammenHgnes med hverandre. Det
vår mening bli gjeldende praksis at
ninger om saken.
er det ikke bare
d er
s nakk o m ren
fastsettelsen .
ka rakter-
k un ns kap ssvik t.
Skulle det bli re-
Problemet ligger
sultatet, så tror jeg
mer i det at stu-
det i ettertid vil
dentene har pro-
være vanskelig å
blemer med å an-
få sensorer til ek-
vende sine kunn-
samen i rettslære.
skaper på et praktisk problem.
Tidligere instituttstyrer: Undervisningstilbudet ikke godt nok skolen ikke er tilfredsstillende. -Vi
nevnte undervisningsi nstitusj un
rettsvitenskap, Lise Kvinnsland, har
må stille spørsmålstegn om det ikke
undervises det i motsetning til her i
vært nivåkontrollør ved eksamen i
er ønskelig fra NHH' s side å øke
små grupper. Videre benyttes det
Tidligere bestyrer for Institutt for
Ole Tom Ones vil
rettslære. Hun avkrefter kategorisk
bemanningen slik at undervisnings--
universitetslærebøker. Det kan spør-
ta sterk avstand fra
at sensorene har vært for strenge ved
formen kan forbedres. Sjøkrigssko-
res om ikke vi bør tilby tilsvarende
På spørsmål fra Bulles utsendte om
ryktet som sier at de dårlige karakte-
karaktersettingen. Derimot mener
len underviser også i rettslære, men
bøker som juss-studentene leser.
hva som er årsaken til at rettslære-
rene ved eksamen skyldes at de ek-
hun at eksamensresul tatene er et ut-
ved eksamen er resultatene betrak--
kurset gjennomgående har dårligere
sterne sensorene er vant til å evalu-
rykk for atundenlisningstilbudet ved
telig bedre enn ved NHH . Ved først-
resultater enn andre valgfag, er Ones
ere j ussoppgaver ved universitetet
forsiktig med å legge skylden på
hvor kravene skal være mye stren-
Studiesjefen: -Ikke noe probleDl
studentene. Han tror ikke at retts-
gere. -Vi stiller sel vfølgelig ikke like
lærefaget tiltrekker seg mindre tlir.ke
strenge krav som ved universitetet.
og mindre arbeidsomme studenter
Sensorene er klar over at vi ikke kan
Bulle i samarbeid med Fagutvalget
Inntil det foreligger noen dokumen-
ulike fagene imellom. Dette er noe
enn de andre valgfagene. Derimot
stille de samme krav ved NHH som
konfronterte en travelt opptatt studie-
tasjon på det motsatte, akter ikke
studentene kjenner til når de be-
menerOnes at forklaringen delvis er
ved Universitetet. NHH utdanner
sjef med resultatene i rettslære. Kurt
studieadministrasjonen å foreta seg
stemmer seg for valgfag.
at rettslære er et vanskelig fag som i
økonomer med kjennskap til juss og
Petersen vil ikke umiddelbart gå
noe. -Det får eventuelt bH opp til
større grad enn de andre valgfagene
ikke jurister. Forøvrig har tlere av
med på at sensuren over tid har vært
Institutt for rettsvitenskap å gjøre
Kurt Petersen vil allikevel ikke an-
trenger modenhet. Dessuten inn-
sensorene evaluert rettslære-eksa-
for streng selv om gjennomsnitts-
noe i første omgang.
befale studenter å la være å ta retts-
rømmer han at undervisningstilbu-
men ved NHH i mange år.
karakteren over tid har ligget konse-
det kunne ha vært bedre. Undervis-
lære selv
om karakternivået her
kvent lavere enn for de andre valgfa-
-Forslaget fra Fagutvalget om å på-
konsekvent er lavere enn i de andre
ningen skjer i for store gmpper og
-Likefullt har vi våre krav til hvilket
gene. -Årsaken kan Hkefullt være at
føre gjennomsnittskarakteren i retts-
valgfagene. -Rettslære er et meget
studentene får ikke god nok trening
nivå en laudabel besvarelse må ligge
studentene legger mindre innsats i
lære på vitnesbyrdet er ikke aktuelt.
nyttig og interessant fag. Det er vik-
i oppgaveskriving. Dette skyldes i
på. Om da gjennomsnittskarakteren
rettslære enn i andre valgfag. Helt
Informasjonsmendgen på dette pa-
tig at studenter velger kurs efter lyst
hovedsak at
instituttet er under-
skulle bli lavere forrettslære enn for
fra den tid jeg selv tok rettslære, var
piret ville med en s)jk ordning lett bli
og interesse.
bemannet. Til tross for at 6 stillinger
andre valgfag, synes Ones er uten
det kjent at mange leste rettslære
for stor. Karakternivå og krav til
er tildelt instituttet, er det bare 2
betydning
kun i siste semester før eksamen.
arbeidsinnsats vil kunne variere de
6
TORSDAG 11. FEBRUAR 1993
Dalende tillit til økonomiske aktører: Vår utfordring og våre svar.. ? Dette er et utdrag aven artikkel skrevet av Andreas Wyller Falkenberg. Deler av næringslivet har mistet sin troverdighet og tillit i befolkningen. Vi møter stadig en konflikt mellom det norske verdigrunnlaget; «de norske folkeverdiene», og de verdiene som er representert gjennom økonomiske aktører i offentlig og privat sektor. Dette er kommet frem ganske så tydelig i det siste - først gjennom jappe tiden og den påfølgende krisetiden, der meget av det de økonomiske aktørene gjør/gjorde blir oppfattet som svært marginalt - om ikke direkte uetisk. Noe av den samme skepsis møter vi i EF debatten - der noen ser på dette som et fellesskap på økonomiens verdipremisser ~ og kanskje ikke på de menneskelige verdiers premisser.
og de tradisjonelle ideologiene har vi utviklet et sett verdier som har vist seg tjenlige for vår kultur's overlevelse. Noen ganger er vi opptatt av andre, og da er vi relativt egalitære, sosialdemokratiske og viser til tider en viss solidaritet med andre. Andre ganger er vi mer selviske individualister, som nessekonger og verdensmestere. Våre kulturverdier blir programmert inn i våre sinn i meget ung alder. Den fysiske og genetiske arven (maskinvaren) erforsåvidtubrukelig uten den kulturelle sosialiseringen (programvaren). Denne programmeringen er systematisk og blir nesten
Det synes å være en innebyggetkonflikt mellom våre kulturverdier og de verdiene som markedsøkonomien innebærer. Er markeder menneske-
biologisk forankret gjennom vårt neuronsystem: - når noe skjer utenfor oss, tar vi dette inn i hodet og vi føler vrede, glede, skuffelse, indignasjon, lykke osv. Når man i Norge ser en protestantisk kristen, fører
lige? Bør vi forandre de norske kulturverdiene for at de bedre skal passe inn i økonomiens vedier - eller
dette ikke til noen spesielle reaksjoner eller følelser - men det kan det gjøre i Nord Irland. Det er således
motsatt? I en mer integrert verden, der den enes handling har konsekvenser langt utover en selv, utover
forskjell på programmeringen i ulike kulturer - man oppfatter omverdnen ulikt - både følelsesmessig og intel-
bedriften, utover nasjonalstaten - og utover ens egen generasjon - finnes det et sett universelle verdier som vi
lektuelt.
bør enes om og strebe mot? Her ligger det ,en konflikt: lokale
er forskjeller i hva vi defmerer som god og tjenlig adferd, som riktig og galt, som heldig og uheldig, som ven tet og uventet eller som funsj onelt og lite funksjonelt. Våre moralske kompass er delvis basert på samvittigheten og vårt følel sesregister, og delvis basert på logiske resonnementer.
Det synes å være en innebygget konflikt mellom våre kulturverdier og de verdiene som markedsøkonomien innebærer. kulturelt baserte verdinormer, markedsøkonomiens verdigrunnlag og et sett universelle verdier - eller en universell etikk. La oss se på noen av sidene ved de tre verdifundamentene.
Nasjonal kulturarv: Norske verdier? Gjennom vår geografi, vår historie
Vi har ulike moralske kompass. Det
Etikk: Universelle verdier?
Andreas W. Falkenberg, førsteamanuen sis Ph.D., institutt for markedsøkonomi.
trovt;rdighet er bra. Dette er ikke lett, for det kan lett bli en konkurranse mellom verdi systemer - og vinneren blir ikke alltid «det riktig-
eller hvor de skal leve, om de er geriatriske eller på fosterstadiet, om de er fattige eller rike, menn eller kvinner, arbeidsløs eller ikke, pene eller fete, brune eller blå. Men, etter
man ved trekningen ikke ville risikere å bli tildelt et ulevelig liv. På denne måten ville fortidens, nåtidens og fremtidens generasjoner fra hele verden være med panelets tan-
at de er ferdige med sin oppgave, vil de være med i en trekning og bli tildelt et tilfeldig liv, i en tilfeldig kropp på et tilfeldig sted, med tilfeldige talenter osv. Så - en kunne bli en gammel, kvinnlig gjeter i Nepal for 4000 år siden, eller et barn i
ker. Dette er jo en av svakhetene i et demokrati - der lover og regler lages av og foren liten gruppe; fire millio-
være en etikk for alle - på tvers av nasjoner og på tvers av tid.De er imidlertid ikkealltidenigeom hvilke
ste», men «det mektigste». En annen måte å finne frem til slike verdierpåer å ta utgangspunkt i en teori, og så søke å finne frem til et sett universelle verdier. Jeg skal ta for meg et eksempel på den siste frem-
verdier som er etiske.
gangsmåten.
Det er i alle fall to måter å søke etter uni verselle etiske normer. Man kan
La oss tenke oss en forsamling av individer, et panel, som skal lage et
Somalia idag eller en ørkenvandrer i Brazil i år 3500.
nermenneskerinnenforet lite stykke geografi i 1993 med et meget kort tidsperspektiv. Eventuelle negative konsekvenser av våre beslutninger vil vi kunne ignorere så lenge de ikke føles av oss selv hei og nå.
enten ta utgangspunkt i de verdiene som ulike kulturer synes å ha til felles, slik som at drap, løgn, lureri
sett etiske verdier og regler for oss alle. (se John Rawls: A Theory of Justice, Harvard University Press 1971) I denne forsamlingen er det ingen aV deltaketene som vet om når
Deltakerene ville således måtte konser.~:::x seg om verdier som var grunnleggende for å kunne overleve, for å holde livet igang, slik at
Hva ville så dette panelet komme frem til? Man kan kun spekulere. Ville de finne at nasjonale grenser er umoralske? Om en skulle «trekke»
De fleste etikere mener at det bør
og tyveri er ille og at ansvarlighet, ærlighet, kjærlighet, pålitelighet og
IIt,iU::/f1d',
7
TORSDAG 11. FEBRUAR 1993
talere, ikke fremtidige generasjoner osv.,kunde to partene som viimplisit
veltet inn i bankene eller til sist hos
kunne aksepteres i vår kultur.
skattebetalere som må hjelpe ban-
eller gjennom kutyme har gitt full-
kene.
Bedriftsøkonomien, eller Økonomifagene mer generelt, er ikke verdiløse (=uten verdimessig forankring).
makt til å ta beslutninger. Dette vil eventuelt bety en noe mer omfat-
Om vi skal ta for oss bedrifts-
Insentivene i et marked er ikke tilfel-
tende beslutnings fonn enn det vi
økonomien og det vi der anser som
dige; markedets «usynlige hånd» er
idag praktiserer, både offentlig og
«godt resultat», så er det det kun
ikke alltid så usynlig. Ingen «viten-
indirekte spor av hva vårt panel ville
skap» er verdi-løs. Sakharov har
ønske som fonnål med økonomiske
minnet oss om det.
privat Hvilkeinsentiverharsåøkonomiske
organisasjoner; produkter eller inn-
aktører? For det første, er sannsynligvis insentivene konstruert aven relativt liten gruppe ressurssterke
teksstrømmer. Vi er opptatt a v å øke
individer, hankjønn, i sin beste al-
slik at de så riktig som mulig reflekterereierenesfonnueogunngårskatt,
der; menn (eller kvinner som er lik
markedsandeler, lage effektive organisasjoner, føre våre regnkaper
menn) mellom 40 og 50 år. De har
vi måler bedriftens godhet gjennom
laget disse reglene ut fra egne inter-
utbyttets størrelse og aksjenes ver-
esser, enten de er politikere, regulatorerellereierelledere i økonomiske
dier. Det er med andre ord eirenes interesser som blir ledestjernen for
organisasj oner.
de metodene vi utvikler innen bedriftsøkonomien. Dersom eier-
Men kanskje bedriftsøkonomien ikke helt er tilpasset hverken våre kulturverdier eller bedriftenes etiske raison d"etre.
et li v i dagens Somalia - uten mulig-
effektivt som mulig - uten at proses-
Insentivene hadde kanskje vært noe
ene er kortsiktige, så blir da også
het til å flytte på seg, til for eksempel Norge, så ville nok panelet ikke risi-
sen forringer overlevelses-mulighe-
forskjellige dersom de skulle konstrueres av vårt fIktive panel. Vårt
bedriftens verdiskapning tilsvarende
Hva så med troverdigheten? Der-
tene. (effektivitet innen rammen av
korsiktig fokusert.
som økonomiske aktører handler
kere dette. Nasjonale grenser er nok
sosial rettferdighet og frihet
panel ville nok søke å øke skjebne-
den
viktigste
fellesskapet mellom beslutnings-
systematiske
diskrimineringsfaktoren i vår tid, og det er spørsmål om de ville overleve panelets diskusjoner. Om man kunne velge seg et liv, ville nok de fleste valg være basert på valg av sted sikre seg at en blir født på et sted, av utvalgte foreldre, der man har det godt. Burde stedet en er født, være den viktigste faktoren for et liv leveverdighet? Sannsynlig vis ikke.
Vi tror også at vi kan stimulere til effektivitet gjennom konkurranse eller frie markeder.
kortsiktig og delvis etter egen-snekredeinsentiver, og i troen påatdetde
takerene og konsekvensene av be-
Bedriftsøkonomien legger opp til å gi eierene råd om hvordan bedrifter
gjør er verdinøytralt, så er ikke dette
slutningene. Når en bedrift er eiet på
skal drives, om man eventuelt skulle
egnet til å skape tillit. Man venter at
børsen av korttidsorienterte investo-
slakte bedriften, når en burde hoppe
økonomiske organisasjoner er til for
rer, så er det ikke lett å få disse til å
inn eller ut av bedriften og eventuelt
å fremskaffe produkter og inntektsstrømmer og derfor er de også Ønsket og får lov til å operere blandt
ta oppgaven som eiere og verdi-
til hvilken pris. Vårt panel ville nok
forvaltere i bedriftene alvorlig. De kan være med et par timer - eller et par år, og er interessert i l) at det finnes andre som er villige til å betale mer for aksjen enn det de selv gjorde og 2) at bedriften betaler så
søke å utvikle andre målenheter på det gode og veldrevete foretaket i tillegg til de vi har idag.
oss. Her er nok våre forventninger
N år vi sier at beslutningene er tatt på «bedriftsøkonomisk grunnlag», el-
en diskusjon av etikk. Men kanskje. bedriftsøkonomien ikke helt er tilpasset hverken våre kulturverdier
ganske så godt i samsvar med det man kunne komme frem til gjennom
Økonomiske verdier
Hvordan skal man så sikre seg at
meget utbytte som mulig. Dersom
Hva ville et slikt panel si om markeds-
det byr seg andre og bedre mulighe-
ler på et faglig grunnlag, så er ikke dette ensbetydende med at det er en
økonomien som en praksis og et
effektiviteten blir stimulert i økonomiske organisasjoner? Vårt panel
ter hjemme eller i andre land, vil
moralsk beslutning, en etisk beslut-
Vi bør se på dette - som økonomiske
verdisystem? Man ville nok i første
ville være meget opptatt av dette.
man hoppe fra å være eier eller leder
ning eller en beslutning som som vil
aktører, som studenter av økonomi.
rekke være opptatt av å fremskaffe
Problemet blir da hvilke insentiver;
i en bedrift til å være eier eller leder
nødvendige produkter for overle-
hvilke pisker eller gulrøtter skal vi
i en annen bedrift.
velse. Gitt en befolkning på rundt
plassere hvor, for å oppnå målene
fem milliarder,
ønske å gjøre dette så effektivt som
for økonomiske organisasjoner. Hvordan skal vi forvalte våre sam-
mulig - å bruke så lite ressurser som
funns verdier (asset custodianship)
ville man videre
mulig og å få frem så tjenelige pro-
slik at vi oppnår våre mål? Vi har
dukter som mulig. Dette vil gjøre
erfaring for at de med lite eller intet
produktene billige slik at mange kan anskaffe det de har behov for, og
å tape - og uten meget å vinne,
gjøre at bruken av naturressurser blir så liten som mulig. Dette betyr at vi må spesialisere oss. Noen lager sko - og andre dyrker
sansynligvis ikke legger seg noe særlig i selen. Derfor tror vi at private eiere vil passe bedre på sine verdier enn det offentlig forvaltere
mat; skomakeren blir ved sin lest,
vil. (se autokratienes nomenklatura i øst). Vi tror også at vi kan stimulere
for det gjør han best De som lager
til effektivitet gjennom konkurranse
sko, må således ha en inntektsstrøm
eller frie markeder. Da blir det ikke
slik at dekan kjØpe mat. Det vil også være viktig at vi har tillit til at pro-
så lett å sovne hen i ineffektiv latskap.
Når vi sier at beslutningene er tatt på «bedriftsøkonomisk grunnlag», eller på et faglig grunnlag, så er ikke dette ensbetydende med at det er en moralsk beslutning De «ansvarlige» (kapteinene) er idag ofte de første til å forlate skuta - det
duktene er tjenelige og tilgjengelige og at inntektsstrømmene er pålite-
Vårt panel vil sansynligvis hevde at
være seg eiere eller ledere, snarere
lige. Hvis denne tilliten ikke er tilstede, vil vi alle måtte ha en jord-
de som blir berørt aven beslutning
enn de siste som går fra borde. De
skal ha rett til å delta i beslutningen.
flekk i reserve, samt evnen og mu-
Dette ville i så fall begrense de ret-
har bedre informasjon enn andre og vet når de må hoppe - i livbåten eller
ligheten til å kunne fremskaffe de
tigheter (gulrøtter) som er forbundet
i fallskjennen. Konsekvensene av
nødvendige produktene selv. Dette
med eierskap, og bringe oss i retning
dårlige beslutninger blir da ikke sit-
er ikke effektivt. Økonomiske organisasjoner ville da ha to primærformål: fremskaffe 1) produkter og 2) inntektstrØmmer så
av Økonomisk demokrati på linje
tende hos de som tok beslutningene,
med politisk demokrati. I «Pareto
men hos tidligere ansatte som ikke
optimale bytter» er det ikke alltid (sjelden?) at alle berørte parter er tilstede - ikke ansatte, ikke skattebe-
hadde noe å hoppe til, hos lokale samfunn, hos b&nk.kunder som må betale høyere renter etter at tapene er
,
,~.
\~
~\'
' \ ~ >'
, 1'\
, ~
~I
"---y
eller bedriftenes etiske raison d ' etre.
.....:.::; :.:.:..:...... .
8
TORSDAG Il. FEBRUAR 1993
, ·} ;/ i7·~;{
Il ~tW5~J .Ditt seminar?
Fredag 26. februar starter Project Europe, et seminar tilknyttet Næringslivssymposiet. NHH får den helgen besøk av 25-30 studenter fra minst 10 europeiske land. Vi vil også ha med norske studenter, både som verter og som aktive deltakere på selve seminaret, som har tittelen "Achieving European Citizenship" Gorm Singsaas Andresen
innta et enkelt måltid i Campus, før noen
På dagen lørdag og søndag vil vi diskutere forutsetningene for en felleseuropei sk identi-
kanskje vil blande seg med NHH-massen senere på kvelden. Lørdag forflytter hele seminaret seg til Schøtstuen, for en slags galla-
tet, og blant foredragsholderne er professor Svein Mønesland (UIO) med "Balkan - a part
middag i hanseatenes gildestue. Søndag kveld blir det mer uformelt i Villa Skjoldnes, og
of Europe" og Carlos Joly (Scandia Fonds)
studentene kan være litt mer uforsiktige da
som vil fortelle om "Volatility, Disintegration
mandagen går med til sightseeing, shopping
and the Dream". Fra Universitetet i Bergen
ellerhvamanmåtteønske. Tanken med Project
kommer professor Henry Henne med foredra-
Europe er at studentene skal tilbringe mye tid
get "Integration and the linguistic universe" .
sammen, slik at hele seminaret til slutt blir en
være flere workshops, samt debatter med
stor fin gjeng. Mange av de besøkende vil også bli i Bergen helt til Næringslivssymposiet er
300,- til Project Europe, som vil stå for all bevertning under seminaret. Vi er veldig av-
Tror du dette kan være noe for deg, skriver du
Mellom og etter foredragene kommer det til å
hengige av norske verter, og for hverinnlosjert
- og leverer det på Symposiekontoret på Me-
mulighet til innspill og spørsmål.
ferdig onsdag.
person får man kr. 150,- i kostpenger, som hovedsaklig skal dekke frokostene. Project
rino. Påmeldingsfrist er onsdag 17. februar kl. 16.00. Vil du vite mer, arrangerer vi infomøte i Campus, mandag 15. kl. 19.15.
--- -
.. Forrige Project Europe på foredrag.
Sosial del
Norske deltakere
Europe-deltakere har også på lik linje med
Som tidligere nevnt i Symposten, vil studente-
Vi har 10-15 ledige plasser som går til norske
andre mulighet til å skaffe seg studentbillett til
nes første kveld iNorgeh~teIntemaften . Vi vil
studenter. Disse må imidlertid bidra med kr.
Symposiet.
litt om deg selv - og hvorfor du vil være med
.Europeiske studenter - foren eder! Dette studentnettverket har sitt ut-
mån~,dersenere,ogsådaiNijmegen
Architecture of Europe». Krigen i
løse Europa er fri flyt av mennesker
spring i en årlig studentkonferanse
hvor et av medlemmene harioreldre
Jugoslavia hadde nå brutt ut, men
nister Hans van Aacht, nå EFs am-
(eller arbeidskraft, som vi sier på
som arrangeres av studentene ved
som eier et hotell, Hotel Erica -
med hjelp av kontakter innen diplo-
bassadør i Washington. Han snak-
En av defire[riheteridet nye, grense-
søk av Nederlands tidligere statsmi-
NHH). Dette gjelder også studenter,
Princeton University,lJSA,nærrnere . derfor ble det opprinnelig kalt «The
matietklarte vi å få ut en jente fra
ket bl.a. om utvidelsen av EF, og
og i den senere tid erdet opprettet en
bestemt den som var i november
Erica Initiative». Dengang disku-
Slovenia, som kunne gi øyenvitne-
ønsket Norge velkommen - han
rekke studentnettverk rundt om i
1990. Da var det også for første gang
terte man bl.a. faren for krig i Juga-
skildringer. av det som skulle vise
trodde vi snart ville bli medlemmer,
Europa. Vi ønskeri d~nne lille artik-
studenter fra Øst-Europa;til stede,
slavia, lenge før dette var ansett som
seg bare å værebegynnelsen på denne
at «fornuften ville seire».
og Tom O. Kleppestø var NHHs med det lite prete~siøse n~vnet «Eu- . representant. Her samlet man 200 engasjerte studenter fra hele verden, . ropean Students Leadership.Forum».
en reell trusel. En rekke av delta-
forferdelige
Dette avholdtnyligmøtei Nijmegen, .og en gjeng som ble godt kjent, ble Nederland, der det var to represen- - enig om å treffes igjen og igjen, for
også Symposiet), der temaet var
hadde blitt utvidet enda mer gjen-
Project Europe ved NIDI (se annen artikkel i dette Bulle). Da vil det bli
kultur og utdanning. Her ble nye
nom de enkeltes personlige kontak-
nok en mulighet til å etablere venn-
tanter fra NHH tilstede; Karoline
å diskutere spørsmål angående ut-
kontakter 0PPI;ettet, og i juli samme
skap over lande- og kulturgrenser,
Aasgaard og Tom O. Kleppestø.
viklingen i Europa, vår egen ver-
Hvordan kan så DU bli medlem av
densdel. Dette ·skjedde første gang allerede i januar 1991, altså bare to
ill' møttes en rekke studenter til et lignende seminar, denne gangen i Wien. Temaet her var «The New
for nokef<<Erica. ter, var det duket . Initiative» på .gode, gamle Eriea Hotel. N~ var vi hele 24 deltakere fra ' 10 land; ikke alle erstudynt~r lenger,
rende nettverk - enkelte av studentene fra samlingen i Nijmegen kom-
kelen å fortelle deg om ett av d~sse -
dette uformelle studentnettverket?
~gen .
.
keme var to måneØer senere med på
Om noen få uker er det på nytt
Project Europe 1991 (og dermed . Så, i januar i år, etter at nettverket
-.
~
<
og til å bli med i nye eller eksiste-
J
og noen hadd y tilmed med seg barn, men det var en ·, u.t~reget · student~
. mer qgså, og de vil gjeme bli kjent med -fle~t mulig stud. NHH. Ta der-
atmosfære o,:,er Q~t hel~: Og for en ar vi fri' for «hovedgangs skyld v,.
for vel imot dem og alle de andre
. sponsorer» som pøste mange pen-
studentti:.ne som kommer hit fra hele
sine mer eller mindre kommersielle
Europa; ne~t~,gang kan det være DU som blir invitert til å delta på et seminar arrangert av «European
budskap; hotellet ble stilt gratis til
Students Leadership Forum» eller
ger inn for å få -komme og formidle
vår disposisjon (takket være snille
andre slike grupper. Hvorfor ikke
foreldre), Bank AustIia ytte et nær-
starte ditt eget nettverk, dersom du
mest anonymt bidrag - resten betalte studentene selv, etter evne. De som
blir kjent med mange spennende mennesker? Det er ofte slik det
tjener mest, betalte mest, og de som
begynnner, og fortsettelsen begren-
tjener minst, mottok subsidier fra de
ses bare av din egen (eller andres)
andre. En slags Marshall-hjelp, med andre ord ....
fantasi. Hvem vet, kanskje var det
Vi c !$k uterte denne gang «A Common European Foreign and Security Policy», og hadde bl.a. be-
Av KarolineAasgaard (Leder Project Europe) og Tom Olav Kleppestø (Etterutdanningen, NHHK)
slik Frimurerlosjen startet, også.....
::::::' ii[bl:
.g
TORSDAG 11. FEBRUAR 1993
Hvem gjør hva med , loe eD er? Torsdag 4.februar 1993 var det duket for historiens første møte i studentforeningens økonomikomite. Komiteen (som ble opprettet ifjor) omfatter leder og økonomiansvarlig i samtlige underutvalg ved NHH, og skal i utgangspunktet møte en gang per semester. (6 Esben Hanssen
holdskomiteen bør nok være mer
sitt underskudd). Den relevante dis-
"nøytral".
kusjonen i så måte er om studenter
Fonnålet er å overføre innvester-
som ikke ønsker å lese Bulle også
ingsforslaglbudsjettbehandling fra
Backline Music var først ut og pre-
skal delta i subsidieringen av avisen.
forenings møtet til
senterte et budsjett som også inne-
Dette er en diskusjon som hører
komiteen, og at foreningen således
holdt kostnader/inntekter i.f.m.
hjemme på foreningsmøtet da
oppnår en mer effektiv behandling
konsertarrangementer. Dissehartid-
økonomikomiteen ikke er beslut-
av økonomiske saker.
ningsdykltig i den grad at enhver
økonomi-
Møte-
ligere vært ført i KKU sine regn-
deltagerne hadde på forhånd mottatt
skap, men er nå rettmessig overført
samtlige underutvalgs budsjettfor-
til Backline Music.
slag, som for anledningen var påført
seremonierbleBM sitt budsjett god-
styrets innstilling.
kjent.
Uten videre
ØnskervietBULLE til kr 10,-?
Nøytral?
Bulle opp i pris?
Møte var organisert slik at hvert underutvalg lafrarn sitt budsjett, som
Bulles budsjett ble det derimot
gjørelser overfor foreningsmøtet
adskillig heftigere dikusjon om. Sty-
så ble gjenstand for diskusjon, og til
ret hadde nemlig i sin innstilling
Bulle jobber forøvrig med en omlegging av salgsrutinene, og vil for-
slutt enten godkjent eller forkastet.
anbefalt budsjettet "ikke vedtatt",
håpentligvis inngå en avtale med
Et "simpelt flertall" sørget for god-
og samtidig antydet en mulig pris-
kjøkkensjefen om salg av avisen ved
kjennelse av de respekltive budsjett.
økning på vår kjære skoleavis.
kantinen i Aula'n og Merino, dette
semester. Bulle fant likevel gruIm til
I ettertid er det derfor noe betenkelig
Bulleredakjonen stiller seg svært ne-
for å sikre oss at alle betaler. Etter litt
å ta et kritisk overblikk på budjettet;
velferd" er det ting som tyder på at
at representanten fra vedlike-
gativ til en prisøkning ogmerier at
diskusjon (samt en lang leksjon fra
Pkt. 1
man har-vært klar over denne posten
stud.NHH kan anke eventuelle av-
Økonomikomiteens leder, Torstein Berntsen
holdskomiteen også sitter i styret, da
avisen ideelt sett burde vært gratis. . leder for Symposiet i hvilke ned-
Budsjettet inneholder en utgiftspost
hun ved stemmeavgivning alltid
Kostnaden for stud.NHH er og blir
gangsti der trykkeribransjen befinner
på kr. 10000,- merket Symposievel-
fulgte stYrets innStilling. Her kan
den samme enten vi betaler kr.5,-
seg i, og at trykkeriprisene således
ferd. I notene til budsjettet begrun-
det lett oppstå konflikt og en fremti-
eller kr.O,- (i sistnevnte tilfelle er det
kanskje kan presses ned) ble bud-
nes posten med Syinbioses mål om
dig representant fra vedlike-
studentforeningen som dekker Bulle
sjettet godkjent.
øklt studeritvelferd og engasjement. Økonomiansvarlig i Symposiet
IU/KKU
. Symposiet har et reisebudsjett på kr 110.000
(A.N.Lepsøe) opplyser om at disse.. pengene går uavkortet til de som et
lenge. Eller har man bestemt seg for
budsjetter godkjent i tur og orden.
ansatt i Symposiet. Bulle undres
åøke"deltagervelferden"underveis?
ru sine budsjett ble
noe over ordbruken i Symposiets
ikke vedtatt. Førstnevnte fordi
budsjett, og ville sett det mer natur-
PkIt.2
økoansvarlig i KKU ikke hadde snø-
lig dersom man brukte ordet
11991 klarte komiteen å hente delta-
"deltagervelferd"istedetforstudento .
gere til Symposiet fra .alle kanter av
velferd. En uvitende student kunne
kloden ved hjelp av reiseutgifter på
Etter dette ble ulike underutvalgs Bare KKU og
ring på hvor store innteklter semeste-
KKU har liten snØring på semesterets billettinntekter
Økonomiansvarlig i Symposiet, Anders Nome Lepsøe
biose gikk til valg på øklt "deltager-
komme til å tro at Symbiose ønsket
kr.72029,-. Symbiose har et reise-
å bidra til øklt studentvelferd ved å la
budsjett på kr.110000,-, og Bulle
flere studenter få oppleve arrange-
undrer således hvor i huleste årets
mentet til en billigere penge, noe
deltagere skal hentes fra? Vi håper
som slett ikke er tilfellet. Symbiose
for Symbioses del at de har et par
har nemlig opprettholdt forrige
gjester som setter hr.Dunkel i den
rets bilettsalg vil innbringe, og sist-
arrangements studentpris påkr.500,-
totale skygge.
nevnte fordi styret ønsker en nær-
, men har samtidig senket prisen for
mere debatt om hvorvidt ru burde
deltagere fra næringlivet med
Møtet måtte des verre avsluttes før vi
omorganiseres til et idrettslag.
kr. 1400,-.
hadde fått behandlet investerings-
Etannetmomenter: Hvorforerikke
forslagene, og vil således bli
Symposiet
denne utgiftsposten med i hverken
gjennopptatt torsdag i denne uken.
Store deler av Symposiets budsjett
budjettet som ble fremlagt på
Vi gleder oss!
ble godkjent allerede forrige halvår,
forenings møtet 6.februar 1992 eller
dette fordi Symbiose j obber over tre
15.september 1992? Dersom Sym-
.. .. .......:...;.......:::.-
; ; ;
10
TORSDAG I l. FEBRUAR 1993{r: t:)ij~
KOLOSSALE (l:n
Unni BøITesen og Siren Solhaug
Egentlig burde vi være glad i forskjellene våre. Vi passer jo så perfekt sammen! Fysisk. Men vi tenker ogkommunisererulikt, noe som ofte fører til misforståe\serogkommunikasjonsproblemer mellom kjønnene.
Den lille forskjellen er faktisk ikke så liten likevel. Man kan endog gå så langt som til å si at menn og kvinner lever i to vidt forskjellige verdener, og snakker to forskjellige språk. Mange vil ikke akseptere at vi er så forskjellige som vi er, og hevder at det kun avhenger av miljø og oppdragelse. Men nyere forskning viser at det også er biologisk betinget.
mønsteret en biologisk forklaring. Forskjellen ligger i hjernen! I dag vet vi at gutte- ogjentehjernen utvikler seg forskjellig allerede tidlig på fosterstadiet. Det er altså ikke tilfeldig at pikebarn både går og prater tidligere enn gutter. Visse pedagoger hevder at piker og gutter egentlig ikke burde begynne på skolen samtidig fordi pikehjernen utvikler seg
Kjønnsobjekt og drittsekker
Jenter har en bedre utviklet venstre
raskere.
Riktignok har likestillingen nådd
hjernehalvdel, og mestrer derfor
langt. Tidene har forandret seg, men
språk og grammatikk bedre, mens
deturgarnle rollespillet mellom mannen og kvinnen er det samme. Og i
halvdel, den delen som løser prak-
gutter har sin styrke i høyre hjerne-
dette spillet trekkermannen absolutt
tiske og matematiske oppgaver.
det lengste strået. Kvinnen vil alltid
Menn er dermed også bedre egnet
først og fremst bli vurdert ut fra en skjønnhetsbetraktning, deretter som
som kartlesere. De kan gjeme lett ftnne fram i en fremmed storby,
kjønnsobjekt og eventuelt senere ut
allikevel er det dem komplett umu-
fra andre kvaliteter. Menn beskyldes ofte for å være drittsekker mot
lig å finne sokkene sine. Den darwinistiske forklaringen på dette noe latterlige fenomenet kan
kvinner, men dette bunner kanskje egentlig mest i mangelen på forståelse for forskjellene mellom oss. legne rollen - men det er ikke bare på grunn av mannens sj åvinisme . Mange av årsakene ftnnes hos kvin-
føres tilbake til huleboerne: Mennene jaktet, beveget seg over store avstander og måtte like fullt finne tilbake til hulen (uten kart). Kvinnene passet barn og plukket bær, og deres horisont begrenset seg til de
nen selv, i signalene hun sender ut
nærmeste ti trærne rundt hulen. Der-
og i måten hun kommuniserer på.
for legger kvinnen også mye bedre
Kvinnen spiller stadig den under-
II
DRAR DU TIL BY'N FOR A
II
BtTALt GIRO ...
merke til detaljene rundt seg. Hun
Flinke piker og rotete gutter Nyere forskning gir kjønnsrolle-
"DET ER UTROLIG TUNGVINT Å VÆRE STUDENT VED NHH UTEN Å VÆRE KUNDE I SPAREBANKEN VEST"
SPAREBANKEN~ VEST HOVEDSPONSOR FUR NÆRINGSliVSSYMPOSIET
har en mye bedre visuell hukommelse. I videre forstand betyr dette at det til enhver tid er kvinnen som
......
:::::::
. .';'.
;:;:;'::;"::;;::::: ';'
:.:......
· · ·······' i1~'
II
TORSDAG Il. FEBRUAR 1993
LILLE FORS
ELLE totalt likegyldig: "Så gå til frisøren, da!" Hun, dødelig fornærmet: "Du syns jeg er fæl på håret, du!?" Han ... osv. Mannen prØver bare å løse hennes problem, men i virkeligheten sårer han henne, fordi de har så ulikt kommunikasjonsmønster.
Veike kvinner? Kvinner har også en tendens til å undervurdere sitt eget intellektuelle potensiale. Kvinner mener det de sier blir ignorert - fordi de er kvinner. Men dette har gjeme mer med hvordan de fremlegger en sak enn at de tilhører det svake kjønn. Typisk for kvinnen er å presentere ideene sine i spørsmålsform, bruke kortere taletid, snakke lavere og med lysere stemme. Følgelig virker hun veik og usikker. Dette stiller kvinner i ledende posisjoner i et dilemma: Hvis de snakker Behersker jenter grammatikk bedre enn tall?
holder styr på hvor sin manns sokker befinner seg.
det ydmykende å bli behandlet som et!
Vennskapsforhold
Sees, men ikke høres
Vi lever i hver vår verden. Mens menn er veldig opptatt av status og lever i et slags hierarki i forhold til andre menn - enten et trinn over eller et trinn under - er følelsen av tilhørighet og fellesskap det viktigste for kvinner. Dette ser man allerede i barndommen: For guttene er det om å gjøre å være leder. All lek er konkurransepreget og skaper vinnere og tapere. Jentene på sin side har sin bestevenninne, og deres vennskap bygges og opprettholdes ved å utveksle hemmeligheter. Forholdet mellom kvinner baseres hele livet gjennom på et slikt evig bytte av hemmeligheter.
Kvinner har alltid blitt beskyldt for å være forferdelig skravlete og masete. De fleste mener instinktivt at kvinner og barn bør sees, men ikke høres. Ironisk nok, med tanke på at det som regel er menn som snakker høyest og mest i det offentlige liv, på møter, i diskusjoner og i skolesammenheng. Dette forklarer forskni ngen med at kvinner "kontaktsnakker", mens menn "rapportsnakker" . Menn snakker for å utvise kunnskaper og ferdigheter, formidle informasjon eller for å gjøre seg til midtpunkt ved å fortelle historier og vitser. Språket blir et middel til å få og beholde oppmerksomhet. Kvinner snakker først og fremst for å etablere fellesskap, og føler ofte at menn ikke viser vilje til å kommunisere. Dette kan også forklare hvorfor jenter oftere baksnakker: ved å snakke om noen som ikke er tilstede, knytter en kontakt med de som er tilstede.
Misforståtte gentlemen Feministene på 70-tallet ble rasende hvis en galant ridder holdt døren åpen eller skjøv ut stolen for dem. Hvorfor? De tolket det som et underliggende budskap om kontroll fra mannens side. Ubevisst var det nok også det: kvinnen slipper foran fordi han tillater det og ikke fordi hun har rett til det! Han ville neppe likt det motsatte, at kvinnen varden beskyttende parten. En mann skal være beskyttende og sterk overfor kvinner. Men en beskyttende kvinne blir som regel forbundet med barn - og mannen finner
Likegyldige menn? Menn og kvinner snakker også veldig forskjellig om problemer. Menn er problemløsere, mens kvinner gjeme prater rundt problemet og reagerer med å fortelle om sine egne tilsvarende problemer. En klassisk misforståelse: Hun utbryter: "Å nei! Jeg er så fæl på håret!!" Mannen,
slik det forventes av kvinner, møter de mindre aksept som ledere. Og snakker de slik det forventes av ledere, møter de mindre aksept som kvinner.
Banalt For noen er forskjellene vi her har belyst ikke annet enn banale selvfølgeligheter og innlysende sannheter. Men det er viktig å være klar over dem for å kunne forstå hverandre, og særlig for kvinner er det nyttig å være seg bevisst svakhetene i deres kommunikasjonsmønster. Uansett - den eneste sikre konklusjonen vi tør trekke her, er at det eneste menn og kvinner har til felles, er motsatt kjønn.! Hei, la oss gå å nyte den lille kolossale forskjellen!
12
TORSDAG Il. FEBRUAR 1993
BULLE
o
Hvert år samles studenter fra BI, OHH og NHH på fjellet for å finne ut hvem som er best på ski. Vi legger vekk bøkene og drar til fjells den første helgen i februar.
(6
Alexander Åbyholm
Årets skibegivenhet fant også i år sted på Actifhotell på Ål. Forventningene var enorme foran årets arrangement som var det tiende i rekken. Det er noe helt spesielt når økonomistudenter samles til dyst på fjellet. Skulle årets komite klare å overgå det svært vellykkede arrangementet fra 1992 ?
Komplikasjoner Det var ikke bare enkelt for stud.NHH å karre seg til fjells denne gangen. Diverse transportmidler måtte taes i bruk for å sikre vestlandsk deltagelse. Etter å ha tatt i bruk tog, buss og båt ankom NHH til Ål noen timer forsinket fredag kveld. De var i svært «godt» humør - nå kunne lekene begynne.
n.....Ili.·..I~; ... ·II •• u. n,~; ••••••••••........ ,~~ .. ..tl'. .. . . ..... . ....
t
\1.1\.. , . .... .... . .. . .. . . :. .('tl . . . . I..1\' '..1'1 .· . .. . .U)l~l . . . ... . <.... . . .J ., ,\ ..
....
'.ul' ~ ·· 'If" . .
I
........ . . ... .... . . . ... . . .. . ,.. . .. . ... . ... ... . .. .. rl,r*Sl.
..
. .
..
j f , ( 'J~l! t ·\ ·' 1 h.., .. . . • .\. .'.
.
>1.
. .. .,
Flott åpning Lekene ble åpnet med fakler, fyrverkeri, tenning av den olympiske ild, tale fra årets president(ORR) og til slutt langrenn. Deretter ble fjellbunaden spent på, og vi satte oss til bords og koste oss med spekemat og rømmegrøt. Stemmningen var upåklagelig og NHH "erne var allerede godt i gang med de edlere dråper.
Godvær
En Hansa Six-packjra Bergen.
Lørdag morgen startet med knallblå himmel og hodepine. Selve konkurransen kom litt sent i gang, men etterhvert ble det konkurrert i telemark, storslalom og trippelslalom. Speaker var Ame Hjeltnes og Co(ref. på sengekanten intervju i siste Bulle). Vi Bergensstudenter gjennomførte lekene på den vanlige laid back måten og vi lot ORR få vinne det eneste de noen gang kommer til å vinne - nemlig trippelslalomkonkurransen. Bankettenervår! I bakken ble det servert grillpølser,
BULLE
13
TORSDAG Il. FEBRUAR 1993
hamburgere og iskald Munkholm.
Trond Aslaksen som innehadde ver-
Hyggelig var det også å se at så
vet. Bra var det ihvertfall at NHH
mange hadde tatt turen ut i bakken.
hadde sikret seg begge toastmas-
Det ryktes at aktiviteten var stor
terne. Jeg kommer aldri til å glemme
også i boblebadet og i svØmme-
Ketil Jørgensens erotiske vise. De
bassenget - som etterhvert fikk en
som satt oppe undermiddagen hadde
litt brunaktig farge.
gleden av å høre Per starte med «Jeg heter Per, ogjeg er nervøs». Deret-
Lørdag kveld
ter gikk det slag i slag.
Lørdag kveld var det duket for ball. Nå tok vi ut det vi ikke klarte i bakken(husk å ta med ski neste gang).
Topp betjening Det er ikke bare enkelt å huse 300
Trange smokinger og vakre kjoler i
gale økonomistudenter. Actifhotell
skjønn forening - for en kveld! Bul-
på Ål som også ved en rekke tidli-
les utsendte medarbeidere ble spesi-
gere anledninger har huset ØVL
elt imponert over alle de fi ne melo-
gjorde en utrolig innsats.
B e~eni n
nene. Det eneste som under midda-
gen og ledelsen er alltid like blide,
gen trakk kraftig ned var pikekoret
selv når noen av oss (de) tydeligvis
fra OHH. Det varrett og slett redsels-
burde vært et helt annet sted. Bulle
fult å høre på BBB sikret oss imid-
har fra sentralt hold fått opplyst del-
lertid den store musikkopplevelsen
tagerne i år oppførte seg et hakk
senere påkvelden. UFDAgiddervi
bedre enn i fjor.
ikke skrive noe om.
forstå annet enn dette skyldtes væ-
Bulle kan ikke Ø(v)l på båt gjør deg vill og kåt.
ret
Bra
for manfoldige tusen kroner. Som
vesentlig flere effekter enn de hadde
årets komite med et meget vell ykket
vanlig kom de flotteste premiene fra
når de kom. NHH gjorde det bedre
arrangement. Spesielt var vi glade
Premiebordet fløt nesten over - her
Sportslåven. Det var nok mange
enn på mange år. Mest respekt står
over å se hvordan et perfekt marked
var ski, sykler, klær og sportsartikler
som denne helgen reiste hjem med
det imidlertid av Bullemedarbeider
fungerer i praksis ....
Det har seg slik at presidentvervet
Premier
for De Økonomiske Vinterleker går på rundgang. I år var det OHH og
Lise Bugge sin 1. plass i klassen telemark, aktiv. Petter Raadal vant
Nei
langrenn, aktiv gutter - en utrolig
Det ryktes at fusjonen mellom BI og
sterk prestasjon som vi er stolte av.
OHH kan føre til at BI ønsker å få
2. plass i langrenn, passiv for jenter
full kontroll over lekene slik at NHH
gikk til Mari Furu og hvordan komi-
kan bli stående utenfor. Slike gru-
teen klarte å premiere Mari med en
somme tanker mangler selvfølgelig
l3 plass i tillegg i samme klasse
enhver forankring i virkeligheten,
vites ikke. Sannsynligvis er det den
men Bulle ønsker å gjøre den ski-
nye splittetpersonlighetsmorsom-
interesserte masse oppmerksom på
prermenngen som er i gang.
Avskjed Søndag var det kostymerenn og avsluttende premieutdeling. Det var litt vemodig å reise fra de nye vennene våre, spesielt din kjære borddame som glemt hva du het minst 10 ganger og spurte om du skulle opp på hotellrommet å lese snart. Bulle Siamesiske tomater fra NHH.
benytter anledningen til å gratulere
at det finnes røster som i verste fall kan dele opp og ødelegge lekene.
14
TORSDAG 11. FEBRUAR 1993
EIrsportrådet:
«Beslutningen om å oppta vågehvalfangsten er det rene vanvidd» $:n Georg Skare Lund Finansgmppen fikk under sin tur til
ressurskrevende. I så fall måte TV-
Når det gjelder amerikansk protek-
fordi alle de største amerikanske
mediumet tas i intenst i bruk for å
sjonisme, er Forfang mer optimis-
miljøorganisasjonene har valgt at
spille på følelsesfulle scener som
tisk. Amerikanske forbrukere er blant
konsekvensene kunne bli enorme
New York anledning til åfå besøke
1993 skal bli hvalens år. Disseorga-
motvekt til de emosjonelle innslag
verdens flinkeste hva angår pris- og
Norwegian Trade Council som er
nisasjonene er efter Forfangs opp-
motparten kommer med.
kvalitetsbevissthet. Av den grunn
det offisielle navnet på Eksportrådets kontor i USA. Norwegian Trade
fatning så kyniske at de bare velger å kjempe mot hvalfangst i naturens
Dessuten står Norge svakere så lenge
AMERICAN» kommer til å få be-
Council har til oppgave å profilere
navn fordi dette er en lettvint finan-
landet ikke er tilsluttet seg det Euro-
grenset gjennomslagskraft så lenge
norsk næringsliv overfor det ameri-
siering av driften forøvrig. Tidligere
peiske Fellesskap. Dumping-
utlandske produkter er konkurran-
anklager fremsettes så godt som al-
sedyktige.
tror Forfang at slagordet «BUY-
kanske markedet. Dette er ifølge
harden da så sterke tunfiskindustrien
Bjørn Forfang ved Eksportrådet
i USA måtte gi tapt mot de samme
dri mot land som er medlem aven
fortelle ikke alltid er en like enkel
krefter som nå utfordrer hvalfari-
handelsblokk. De land som er hyp-
Som konklusjon fremholder Bjørn
oppgave.
geme. Eksportrådet gjennomførte i
pigst er utsatt for slike anklager er
Forfang at norsk næringsliv må bli
fjor en annonsekampanje i USA for
Canada, Taiwan, Sør-Korea og Ja-
flinkere når det gjelder markedsfø-
Beslutningen om å oppta kommer-
åfremstillehvalsakenfranorskside.
pan. Av den grunn er det sett fra
ring. Dette gjelder ikke bare bedrif-
siell vågehvalfangst oppfattes ved
Selv om annonsen høstet god kri-
norske eksportinteressers side ikke
ters aktivitet rettet mot kunde-
kontoret som det rene vanvidd. Rent
tikk, mener Forfang at dette ikke er
tilstrekkelig kun med en EØS-av-
markedet. Også norske politikere
for i hvilken grad utlandet kommer
økonomisk har fangsten lite å bety,
veien å . Til det er oppgaven med å
tale.
må huske at den måten Norge opp-
til å velge norske produkter i frem ti-
men til gjengjeld vil de negative
påvirke folkeopinionen i USA for
fattes på i utlandet er utslagsgivende
den.
Bjørn Forfang (Eksportrådet) uttaler seg omfremtidsutsikter i USAfor norsk næringsliv.
Produktiviteten i USA bedre enn sitt rykte enn i f.eks Japan. For å forbedre
beidskraft er utnyttet i sammenheng med andre innsatsfaktorer (herefter
viste seg i undersøkelsen å spille en
produktivitet. En dyktig ledelse vil
overraskende liten rolle. Derimot
derfor bli fremtidens viktigs te
USA' s produktivitet, er det følgelig
Under Finansgruppens besøk hos
kalt arbeidskraftens organisering).
fremgikk det at hvordan arbeids-
konkurransefortrinn.
i myndighetenes interesse å øke kon-
McKinsey, New York, fikk delta-
Stordriftsfordeler, arbeidskraftens
stokkelll er organisert er en viktig
kvalifikasjoner og kapitalintensitet
forklaringvariabel for forskjeller i
$:n Georg Ska re Lund
kurransen i de ulike markeder.
director of the McKinsey Global
Todeling av fremtidens arbeidstagere
Dessuten er industrien helt avhen-
Institute. Han hadde nettopp ført i
Bill Lewis illustrerte betydningen
gig aven servicesektor som funge-
pennen en rappoI1tom service sektor-
av ledelse i forhold til utdannelses-
rer. Og innenfor denne næringen er
ens produktivitet. For det første ble
graden av ansatte ved å trekke frem
produktiviteten i USA overlegen den
vi vi st diagramrner som viste at brutto
hvordan
verdiskapning per capita i USA
hamburgerkjeden McDonald's dri-
at servicesektoren i Japan har lav
(GDP) overgår både tilsvarende tall
ver. Takket være en nøye planlagt
status i forhold til industrisektoren.
for Japan, Vest-Tyskland og Frankrike. Dette kan forklares ved at
produksjonsprosess og tilrettelagte arbeidsomgivelser, er produktivite-
av å klippe håret på hverandre er
sysselsettingsgraden i USA er høy-
ten høy selv om arbeidskraften ikke
med andre ord fremtredende. Dette
ere enn i de andre OECD-landene.
har spesielle kvalifIkasjoner. Bill
ble illustrert ved et uttalelse styre-
DerimotharbådeFrankrikeogTysk-
Lewis gav derfor et bilde om at
formannen i Nippon Steel, et av
land høyere produktivitet når en ser
fremtidens arbeidsmarked ville være
Japans største konsern, hadde kom-
påGDP pr arbeidstime. Når det imid-
dominert av to grupper arbeidstagere;
geme møte Bill Lewi s som var
den
suksessfylte
japanske. Dette henger sammen med
Holdningen om at vi ikke kan leve
lertid gjelder Japan, er ytelsene her
de med høye kvalifikasjoner og de
betraktelig dårligere enn i De For-
uten spesielle kvalifikasjoner. Spe-
met med: «Business that produce m goods are a parasite in Japan ') economy.» For USA's vedkom
ente Stater.
sielt innenfor servicesektoren ville
mende, vil den effektive og høY!
Ledelse som komparativt fortrinn
antallet lavt-'Jtdannede ansatte bli
utviklede servicesektoren såvel som
høyt i fremtiden.
den intense konkurransen blant ame· rikanske firma være et viktig for-
Konkurranse gir komparative fortrinn
Mulige forklaringsvariabler er mange, deriblant tilgjengelig teknologi, stordriftsfordeler, arbeidsstokk-
Amerikas høye produktivitet ble for-
enskvalifikasjoner,kapitalintensitet,
klart ved at den innenlandske kon-
produksjonsmiks og hvordan ar-
Dominic Cassely (McKinsey) "Financialjirms mus/ go helter skeI/er s/raight for risks. ....
kurransen har vært mye tøffere her
trinn i konkurransen med den japan-
ske industri.
:?~r: ::} ::::;-:-:-::~, 't)' :::17i.~ '
-;r-:::::\~
15
TORSDAG 11. FEBRUAR 1993
Studenthuset i emning Tirsdag var Bulle og stud. NHH invitert til informasjonsrnøte av Organisasjon Studenthus (OS). På studentsenteret møtte mange fra Høyden, Bulle og to stud. NHH opp, og fant ut at de flire år gamle planene om et studenthus begynner å nærme seg en realitet. h
Gorm Singsaas Andresen
foreningene. Her finner vi eneste
Huset, som Hgger i Olav Kyrres gate
stud. NHH i hele organisasjonen: Cato Bruareid. Under kommer sty-
49 og 53, ble kjøpt av Universitetet
ret, som velges av generalforsamlin-
i Bergen (UIB) for 6 milHoner alle-
gen (alle brukere av huset). Lenger
rede i jan. 1992 og er delt i to: En frittstående villa og Hovedhuset. OS
sitt arbeidsområde, f.eks. teknikk,
tror den første halvHteren vil være skjenket i hovedhuset neste februar.
nede finnes underutvalg med hvert kafe og PR. Alt arbeid er til nå utført av ulønnede ildsjeler.
Villaen kan komme til å være klar førstkommende august.
Oppussing dekkes av
vm
En stud. NHH i OS
Villaen vil stort sett stå som den er,
ble stiftet sist oktober med et representantskap på toppen, bestå-
og skal brukes til kontorlokaler. Hovedhuset kan gjøres om, vegger kan flyttes, og endel bill helt nytt.
os
ende av 15 personer fra student-
Av de tre etasjene er det kun første som virkeHg trenger ombygging.
varklarover.Enavdetilstedværende
ste etasje da tregulvene i de to andre
NHH'erne, Olav Berg, ble nærn1est
ikke tåler dans i jevn takt. Lokalene
Oppussingen bHr dekket av UIB, men kostnadsrammen er ennå ikke
shanghaiet, da han viste sin økOlno-
vil antakelig romme 1000-1500
miske dannelse i et kritisk spørsmål.
mennesker, avhengig av Brannve-
klar. UIBs arkitekt har kommet med
stud. NHH er helt klart velkommen,
senets forskrifter. Huset skal i følge
en foreløpig skisse (illustrert) som
ønsket og behøvd i studenthus-
OS-representantene bli: «kaotisk,
OS i løpet av kort tidmå ta stimngtil.
prosjektet!
åpent, mangfoldig og med en lav terskel». Studenthuset virker nå vel-
Innbo, teknisk utstyr, innredning og muligens drift, må OS ta på egen
Lav terskel
dig spennende, og bill uten tvil et
kappe. De håper på støtte fra Stu-
Hovedhuset er tenkt som Bergens
skikkelig kulturhus. Foreløpig står
dentinget, og har før åpningen en million kroner fra semesteravgiften.
største studentsted med alle slIags
NNHS praktisk talt utenfor. Er stud.
aktiviteter. Organisasjon Studenlhus har store planer med huset som både
NHH tjent med det?
NHH'er shanghaiet
konsertlokale, pub, debattsal ,
Den økonomiske side av planleg-
kabaretscene, diskotek, forenings-
gingen virket under informasjonsmøtet litt nedprioritert, noe OS også
lokaler, øvingsromog kafe. Konsertstedet og diskoteket må legges i før-
Onarheim ny rektor ved BI Leif Frode ()narheim er valgt til ny rektor for BI stiftelsen for en 4-års periode. Han etterfølger Peter Lorange, som avslutter sin rektorperiode til sommeren. Bård Brænde
oversendt et bilde. «Onarheim er
føring, livslang læring og utbygging
tross alt en veldig hyggelig fyr, han
av partnerskapet. Styrking av fag-
Onarheim er i ngen lettvekter i norsk
er bare så fryktelig opptatt!» bHr vi
miljøet er også en viktig forutset-
næringsliv. Ved siden av hans enga~ sjement ved BI, er han visepresident
fortalt av Margrete Jæger, ansvarHg
ning for å heve kvaHtetsnivået i BI-
for pressemeldingene i forbindelse
stiftelsen. «Rektorstillingen ved BI
i NHO, og styremedlem i en rekke norske bedrifter. Onarheim kommer
med rektorskiftet. At han er travelt
stiftelsen eren stor utfordring, ogjeg
opptatt er dog ikke vanskeHg å for-
gleder meg til å bH del i et miljø med
fra stillingen som konsernsjef for
stå Etter sanJffienslåelsen omfatter
sterke akademiske fagressurser og
Nora Industrier, og han har også
nå BI-stiftelsen 14.500 studenter, og
kunnskapstørste studenter fra inn-
vært president i Norges Industrifor-
en stab på 640 mennesker, pluss 600
og utland.» uttaler Onarheim
bund. Da Bulle ringte rektors forvæ-
timeforelesere, fordelt på 18 lære-
avrundingsvis i sin presemelding.
relse ved BI for en samtale med
steder. (Noget større enn Agder
Nåværende rektor Peter Lorange
Onarheim, fikk vi beskjed om at han
DH ...) I pressemeldingen uttaler
satt i pressekonferanse for landets
Onarheim at hans satsningsornråder
overlater stolen til Leif Frode Onarheim den 1. august i år.
studentaviser (!), men vi kunne få
vilbliintemasjonaHsering,markeds-
Stud.NHH: -Leif Frode har en solid bakgrunn som ledere for NHHS i '59.
.1&
TORSDAG 11. FEBRUAR 1993 . 1 '
Hvorfor gå ·over vann etter bekken - eller STG"s USA ekskursjon 92-93 Helt siden salig Leiv Erikson 's tid, og hans desperate jakt etter druer, har vi nordmenn valfartettil det som skulle bli USA. Folks motiver for å dra ut på denne lange, ofte farefulle ferd har nok endret seg gjennom tidene, men det amerikanske ølet har nok ikke lokket mange, DaAbraham Lincoln F.eks etter en av sine utallige Europa-turer ble bedt av en amerikanskTV-j oumalistom åkommentere forskjellen mellom amerikansk og europeisk øl, sa han bl.a.: "It's like making love in acanoe, It 's fuc. __ . close to water." Han ble skutt like etter dette, og resten av verdenshi storien kjenner vi jo.
"Hvorfor?", spurte folket
annonserte med "Slurping Sounds". "Me ha'kje slikt på Stranda, veit du", sa jenta.
Snøras i Odda? Den andre dagen under besøket vårt tok borgermesteren oss med til en gate, så liten at selv det hjemlige Wesenbergsmauet arter seg som den bredeste avenue. Men gatens navn og innhold gir unektelig bedre assosiasjoner enn vårt lokale "smau' s" tilsvarende.Vi ble vist rundt i denne lill e gaten, og etter åhahørtgjennom en prefabrikert informasjon på japansk og sett på denne indexen til han Don Johnson, fIkk vi endelig dra tilbake til hotellet. Der hadde New York' s innbyggere stelt i stand et
STG 's motiver for å dra til USA var
kjempestort "surprise party" for oss. Alle som betyr noe var der, til og
denne gang ikke bare av faglig karakter, og de ek:sekusjonsansvarlige (skri ves det ikke slik?) hadde til fulle
med Kristian Flaten som for en gangs skyld var våken etter kl. 22.00. "Partyet" ble bra, og det brølet som
lykkes i å sy (Tonje?) sammen et interessant oppllegg.
åpenbarte(?) seg for oss da vi kom ut på balkongen for å vinke til folket kl.
24.00 var bare fantastisk. Denne Den første uken tilbrakte vi i New York, og allerede fra vår ankomst auditive opplevelse, en opplevelse den 30. desember var de innfødte . som får lyden fra et middels snøras i Odda til å virke som et lite barns helt i ekstase, Og responsen vi fIkk var enorm, spt:sielt responsen på fornøyde rap etter å ha fått pupp fra mor, preger nok forsamlingen i noen glassperlene våre ! grad ennå, men vi er på bedringe~s New York har som kjent en rekke . severdigheter og begivenheter å by på. Høy forurensing, knivstikking, Frank Sinatra, Home Alone 2, og en mann som heter Hallstein S. Inke som kan synge "Internasjonalen" på URDU, er bare et par av de attraksjonene denne meteropolen kan ~y på. Vi i S~G fOJrsynte oss begjærlig a valt dette og mere tiL Jentene f.eks likte spesielt godt den kinoen som
vei. Not!
Kuul~tur! "D~t er mye mat i god drikke" varet
Etter mye undergrunnsbanekjøringjant vi endelig "vegg gaten".
senere til sjømannskirken. Museet bør virkelig forbigås i stillhet, eller som Odd Nerdrum sa det da han ble bedt om å kommentere Jørn Hoel 's
vitjinger? Selvsagt var vil det. Besøk hos Star Shipping, American Ma-
forsøk. Etter å ha besøkt RCCL og Kloster Cruise ltd. i Miami (gjengi-
rine Advisors, Stolt-Nielsen, Eksportrådet og Den norske Bank ble
musikk: "Når et lite barn lager en tegning som bare er en krusedull, synes vi dette er utrolig vakkert. Når en voksen mann gjør det samme ,er det derimot bare patetisk. Hva mer
det tid til, men det er det jo ingen av "BULLE" sine lesere so>m er interessert å lese om. Spesielt interesserte kan deimot henvende seg på STG's kontorpå"Merino>. Dette er et
velse av Knut Utstein Kloster's tale fås påSTG 's kontor), dro vi selv på cruise med MlS Sunward. Artig var det, men langt fra stilfullt. Amerikanske pensjonistdamer med blått hår, og menn i klasse +150 kg har
bør sies?"
eksempel til etterfølgelse!
Sjømannskirken anbefales derimot . på det varmeste. Aldri før har de undertegnede sitt~t så godt i en kirke, og i en kirke med Jocca-palmer i krokene; kioskined ukeblader til
. ordtak flere av oss farende prøvde å '. ,~algs og varme vafler med syltetøy føler en seg med en gang hjemme. etter~omH?e, men ånd~lig føde må Takk! også til. Etter påtrykk fra Hauges.u nds-fløyen . i reisefølget (hørte jeg bedehus?); dro vi således på "Museum of M~em Art" og
. Derfor! Var så STG på noen bedrifts-
Ingen ,sokk.~r?
gjorde hederlige forsøk på å oppnå. Etter at Eksportrådet hadde forklart · Alle kom hjem med skinnet helt, om oss hvordan vi burde gå frem der-
enn for enkelte i noe tilbaketrukket
som vi ønsket å selge resten av glassperlene våre, samt atKj1etil SjurSen flkkkjøpt seg et større parti T-skjor- . ter, dro vi videre. Miami var reisemålet, og i enhver by som like etter
stand.
nyttår kan by på sol (ca. 27 varmegrader) og vakre eksempiler av begge kjønn kan STG trives i. Varmen var meget uvanlig for de flesteav oss, men aldri har vel Miami sett en person beherske heten samt fuktigheten, også den på flaske, i samme grad som de reisende fra Haugesund. Spesielt Karl Heine Ulvebne imponerte da han i et forsøk på "å eige" seg inn på et Iysebrunt kvinnebein sa at han behersket hennes språk, hvorpå han la seg på kne, holdt pekefingrene ut fra pannen, mens han til stadiglhet gjentok "Inkatha, Inkatha ..." . No Socks Ulvebne rir igjen!
Skyt ikke Bjørn, før .....
Det "dårlige" amerikanske ølet smaktejaktisk ganske bra i boblebadet.
aldri falt i smak hos oss, men over en Ringnes forenes selv de underligste skapninger, noe flere i reisefølget
Vi i STG har vel aldri før blitt beskyldt for å ha stil, og etter denne turen blir vi det nok heller aldri, men vi gjorde et tappert, om enn desperat
Hovedflyplass Etter tre fuktige dager ombord i et skip hvor det var lite sjø i rommen vår, bar det atter på land. Helt utkjørt sluknet vi ved bassengkanten, og da vi våknet var vi midt oppe i fotograferingen til neste års BIK BOK kata· log. Selv trodde jeg at jeg var kommet til himmelen, for så vakre darnet fInnes jo bare der, samt i eventyre~ men da jeg så ~enneth Thorstved med sitt "morratryne" komme im meg ,havnetjeg kjapt på jorden igjtl Solen gikk til slutt ned, detblekvel og atter en gang måtte vi dra. De gang måtte vi desverre dra hjem,l mens vi bar bagasjen inn soloppgangen,var vi alle enige Ol at det var bra at hovedflyplassen ~ vedtatt bygget på Gardermoen. A v Kjetil Jørgensen, med god hj~ av Per Grøsvik.
17
TORSDAG 11. FEBRUAR 1993
B.rsklu....en Prolram februar I ttJ
Jobbsøkersemjnar
Vi minner om:
Torsdag Il.februar k1.16.15
Norske Siviløkonomers Forening ar-
Bedrift: Phillips Petroleum
Dato: Tirsdag 23. februar 1993
§ 17. Førstekullistene pliIcter å holde
aud.M3I;
rangerer jobbsøkerseminar.
Dato: 1512
Sted: Aud. B
seg orientert om når de skal møte.
Tema; Oljemarkedet før og etter
Tid: Mandag 15. februar kl. 1230-
Sted: Aud B
Tid: 19.15
Hvis en utkommandert ikke kan stille til vakt, er det den utkommandertes
OPEC-møtet 13/2 -93.
1700 .
Tid: 19.15
Påmelding via NU 's postkasser
Påmelding til NU"s postkasser
innen fredag 19.2.93
plikt å få en annen til å møte i sitt
Nils Hovtun fra Norwegian Oil
kl. 12.00.
sted. Hvis stedfortredeir ikke kan
Trading.
telle om utvelgelsesprosessen til en stiJIingsansettelse, forteta et "prøve-
innen: 11/2 I tillegg til presentasjon vil div. tema
Price Waterhouse tar sikte på å an-
vedr.
sette ca 15
Utkommandel~jnl
Foredragsholder: Oljeanalytikker
Sted: Aud. A Tema: PA-ConsultingGroup vil for-
BedrjfupresentasJoner'
Bedrift: Price Waterhouse
skaffes, skal søknad om å slippe vakten sendes til utkommanderings-
Torsdag IS.februar k1.16.15
intervju", og gi tips og råd om utfor-
jobbsøking bli tatt opp.
medarbeidere.
ansvarlig i KKU i god tid. Søknaden
aud.M3I;
ming av søknaden.
Pizza etter presentasjonen!
NB! Søkere må ta med ferdigskrevet
kmå være velbegrunnet.
Tema; Norsk Shippings konkurran-
Gunilla Obert, vår forhandlingssjef
seevne.
vil bl.a fortelle om ansettelses-
Bedrift: AlS Denofa og Lilleborg
presentasjonen. Det vil bli holdt in-
§ 18. Ett fravær uten innvilget søknad gir en ekstra utkommandering. De som ikke møter i det hele tatt etter
En oversikt over den norske shippingindustrien i et "Porter-per-
kontrakten, og hvilke krav man bør
Fabrikker
tervjuer dagen etter
stille til denne. En nyansatt siviløkonom vil fortelle
Dato: 16/2 Sted: Aud B
presentasjonen, d.v.s onsdag 24. fe-
advarsel, utestenges fra NHHS' ar-
Foredragsholdere: SIS-kandidatene
om sine erfaringer i jobbsøker- og
Tid: 19.15
Det blir bevertning etter presenta-
'rangementer og aktiviteter de to påfølgende semestre.
Ann Elisabeth Svendsen og Pernille
ansettelsesprosessen.
0stensjø.
Etter seminaret blir det bevertning,
Påmelding via NU ' s postkasser innen: 11/2
sjonen.
og anledning til å prate med senior-
Bedriften har ledig stilling(er). Se stillingsbeskrivelse på plakater i Vrimlehall og utenfor NU-rom. Det
Alle som skal på intervju med Andersen Consulting:
spektiv".
Man.-fre. vakter møter k1.16.30
Torsdag 25.februar kl.17.00 Ber-
siviløkonomer som kan svare på de
lØrd. vakter møter kl. 19.00
gen Fonds, Olav Kyrresgt.22,
spørsmål du måtte ha.
søknad og CV på
bruar.
5.etg;
Pris: NSF-medlemmer gratis, andre
Squash
Ekskursjon til Bergens Fonds -
kr. 100. Priseninkludererkursmate-
Selskapsanalyserogkjøps- og salgs-
riell.
Lyst tU å spille s·Cluash1
anbefalinger. Det blir dessuten omvisning og innsyn en
Påmelding på våre oppslagstavler.
Dato: 17.februar 1993
finansanalytikker og meglers hver-
Det gjelder din fremtidige karrieretør du la være?
ønsker å delta må hver gang skrive seg opp på en av listene som henger i Vrimlehallen på Merino og utenfor Aulaen på skolen. Listene tas ned
dag. Frammøte ved bussholdeplassen ved NHH kl 16.25 eller ved Olav Kyrresgt.22 (Det "nye" bygget til Uni-Storebrand og DnB). Bevertning.
Sted: Aud. B Tid: 19.15
torsdag kl. 12. Spilleavgiiften er usle 20 kroner pr. gang. I tillegg kommer
NB! Skriftlig påmelding i Børsklubbens posthylle innen man.22/2
Det blir ikke trening i kveld, torsdag 11/2/93 p.g.a. Foreningsmøte.
Squashgruppen påNHH spiller hver søndag mellom k1.14 og 16 på LeGym i Åsane (buss 250). De som
semesterkontingenten til
ru
som
betales ved første oppm!llte ( 80 kr).
S~a'.
kom.
Tren'nl
Påmelding via NU's postkasser innen mandag
Slik vil Bulle ha disketten til INFO-siden:
15.02.93 kl. 12.00. Presentasjonen av IBM tar for seg
l. Bare en fil på disketten 2. Filen må være i format WP
situasjonen nå og fremtidsutsikter. Det skal ikke 1taS inn nye medarbeidere
1.0.x. eksport. Dette formatet finnes på rullemenyen "Format" etter at du har klikket på "Arki-
I uke 7 trener vi som alltid;
nå, men rekruttering er en kontinu-
vertsom".
mandag kl. 19.30 (intervalltrening)
erlig prosess.
3. Filer som ikke er på dette .
tirsdag kl.19.30
Mulig bevertning, følg med på oppslag.
formatet vil bli refussert.
torsdag kl.19.30
Årsmøte
See you på Voss!
Bedrift: mM
kl.16.00 eller på medlemsmøte den 18/2.
er bevertning i Klubben etter presentasjonen.
Sjekk posthyllen!
Ymse
Tid: Tirs 16/2-93 kl.18.00
Kurs i layout med Grafisk Hus fre-
Sted: Aud. 12
dag 12.02. klokkei115.15 i møterom
PEN OG BURTIG BRUN!
Vanlige årsmøtesaker. ~SF-leder
Ol på skolen (ved siden av ESCbrukerstøtte). Grafisk fest fredag 12.02. klokken 19.00 i Campus. Ta med deg en font ener to. Neste medlemsmøte er fredag 19.01. klokken 15.00. i Aulaen.
, Supersoler til minipris 2S,- kr. iStemmemyrshallen langåpent hver dag! Samme tilbud også i Åstveithallen og i Sentralbadet • Ta med 2)(10 + 1xS kr. - kjøp polleH til solariene i :Iutomaten i hallen. leveran.ør: SU~IIIY, tlf. OS 28 33 30
Stein Bjømbekk holder innlegg om og viser lysbilder fra Midt-0sten. Både nye og gamle medlemmer er velkommne. NB! Sigrid (nestleder) har lovet å lage noe godt å bite i.
Velkommen!
HJemmekamp Håndball (herrer): Hjemmekamp iStemmemyren Idrettshall: Søndag 13.02.93 kl. 1300 Støtt opp om "laget vårt"!!
KBO E-Klro Ils Midtunhaugen 6 - Postboks 175, N - 5051 Nesttun
18
TORSDAG 11. FEBRUAR 1993
Studenter inn i Dovregubbens Hall! Foreningsmøtet vil i kveld bli forelagt forslag om opprettelse aven ny interessegruppe ved NHH. «I Dovre-gubbens Hall» arbeider med planer for en promenadekonsert i Grieghallen 8. oktober.
engasjeres, og et stort, sammensatt
h Christoffe,r F. Vestrheim Seks studenter ved NHH danner prosjektkorniteen. Planene omfatter en promenadekonsert etter engelsk mønster, og man bygger på erfaringer fra tilsvarende arrangementer i Oslo de siste tre årene.
Samarbeidspartner er
Musik-
selskabet Harmonien, og konserten vil inngå i orkesterets regulære høstprogram. På den musikalske menyen vil man stort sett finne kjente stykker i den klassiske genren. Mer og/eller mindre kjente solister, både instrumentalister og sangere, skal
kor skal på scenen som forsangere.
således gi en pent overskudd ved utsolgt hus. Promenadekonsertene
Thomas forsvarer disponeringen med at en hovedintensjon bak kon-
Rammen om konserten blir feststemtle, utkledde studenter i fakkeltog frem til Grieghallen, mottagelse
i Oslo hadde sin debut på Chateau Neuf i 1990, med Studentersamfundet som arrangør. Billettene ble da
serten er å samle studenter fra ulike miljøer i Bergen om et arrangement og skape et samarbeid på tvers av
i foajeen med underholdning av musikkrefter i studentmiljøene, og et stort fellesnachspiel etter konserten. De foreløpige tall viser at break-
revet bort iløpet av kort tid. Gruppen søker NHHS om likviditetslån på 15.000 for å komme igang med prosjektet Dessuten ber man om at studentforeningen stiller
studieretninger. Et rent NHHS initiativ der overskuddet går tilbake til NHHS ~ener ikke dette formålet. Ragnarokk er positiv til opprettelsen av «I Dovregubbens Hall» og
even vil nås ved 1000 solgte billetter. Thomas Bjørnskau i prosjektgruppen antyder en billettpris på 150 kroner for en helaften, nachspielet inkludert. Grieghallen rommer ca 1500personer, og arrangementet kan
en underskuddgaranti på 30.000. Eventuelt overskudd deles imidlertid likt mellom NHHS og StudenthusetiBergen. Enmildesttaltusymmetrisk fordeling av risiko og gevinst!
anbefaler at likviditetslån blir gitt og at underskuddsgaranti blir stilt. Foreningsmøtet vil i kveld ta den endelige avgjørelsen.
Møte for tillitsvalgte h
Mari S. Furu
Styrets tiltak: for å bedre kontakten mellom underutvalgene på skolen ble iverksatt forrige torsdag, da det første møte for tillitsvalgte gikk av stabelen. Om det var løftet om servering som lokket, vites ikke, men med 105 oppmøtte av 120 inviterte, var det ingen ting å si på responsen. Behovet for en slik mulighet til direkte kontakt mellom utvalgene er tydeligvis til stede. Møtene vil også være kontaktledd mellom studentene og ledelsen på skolen, et kjærkomment sådan ifølge rektor. Han innrømmet at dette var den nærmeste kontakten han hadde hatt med en større forsamling av studenter foruten immatrikuleringen. Til-
rektør, Geir Kjell Andersland, og for Foreningen For NHH holdt CarlPetter Hansen innlegg. Han inviterte bl.a alle studenter til å melde seg inn i foreningen, først som sist, og understreket at vi må bli flinkere til å søke dem om midler. De stiller ikke urimelige krav, og det skader ikke å forsøke. Her er det penger å hente! Andersland imponerte stort da han inviterte seg selv til neste staf.kom.trening. Denne uttalelsen var sprekere enn noe både staf.kom. og ru greide å komme opp med. Alle utvalgene fikk muligheten til å presentere seg kort, og alle de tilstedeværende fikk en oppdatering av hva utvalgene bedriver. Vi håper at Styret holder sitt løfte om at det ikke blir det siste møtet av denne typen.
stede var også administrerende di-
Sangria jubileum Mari S. Furu
ket i V rirnlehallen på onsdag. De glade oranges påfunn på
En gang skal de små bli.... større
ARTHUR ANDERSEN ARTHL.:R ANDERSE' &
co.. " .L.
ANDERSEN CONSULTING ,\1{ I"U{ ,\\:IJI.RSE' &
Drammensve ien 134 . Postboks 228 Skøyen , 0212 Oslo Tlf. 22 92 8000
co. ~ . c.
ihvertfall, og endelig de orange sangfuglene våre 10 år. De skal feires, og lørdag er Aulaen festpyntet og klar til å ta imot de mange som kommer for å ta del i de store hendelsene. Ifølge Bulles (usillcre) kilder blir det litt av et s~emedryss på gjestelisten - kor og korps, fjerne og nære, kjente og kjære. Deltagelse er ikke forbeholdt de aktive, billetter . blir solgt til hylla fo! 50 kroner styk-
flertallige fester vet vi å sette pris på. Men hvor spontane er egentlig disf.e innslagene? Etter at det har kommet oss for Øre at en spontanfest er planlagt på fredag, ser vi god grunn til å stille oss dette SpØrsmålet. Vi regner med at dette var en glipp, satser på at de er impulsive bare de får tenkt seg om, og gleder oss til å sette oss godt til rette på lørdag og nyte en kveld i sangens ånd.
19
TORSDAG 11. FEBRUAR 1993
Bulle slakter Paul McCartney. • •
side 21
< c
o
PA BØLGEN I BERGEN
På glattisen med Fisken... side 20
Selv om Bulle absolutt er det vesentligste informasjonsorganet her i Bergen, er det andre formidlere av debatt og kultur som også seiler i Bergensbukta. Jl:n
Bård Brænde
1 likhet med bulletinens kontorer, har Radio l også lagt seg på en ryddig linje med lys og smakfull innredning, røykefortlUd og det nyeste nye innen moderne datamaskiner. En bølge av glede og velvære strøk meg over pannen der vi ble mottatt i resepsjonen, og ført innover i lokalet. Vi skulle snakke med Håkon og Tommy. De 2 store gutta på lufta i Radiol, og alles helter: «Programlederne». (Radiol har gått bort fra den vanlige, norske termen «Pl ateprater» ...) «Det som er så utrolig deilig med Radio l fremfor f.eks. NRK, er at vi ikke trenger å følge noenfastoppsatt sendeplan med middagsstunden, fiskebankværmeldinger og
sarniiradio. Skjer det noe spennende, så er vi der med en gang, og går på lufta på direkten.» (Akkurat som k7 bulletin.) «Der og da. Dessuten er vi som programledere veldig frie i hvor-
Atle lager plateoversikten, og printer den ut på et ark, så har Radiol en fast ansatt (også kalt Atle) til å hente ut disse platene. Så går de inn i studio, hvor de blir svidd rundt i ca. l
dan vi skal legge opp sendingene... » (Akkurat som k7 bulletin.) «Sist, men ikke minst, så er man på Radio l også godt betalt for sin kreati-
minuttog37 sekunder, og mere prat. «Folk vil vi skal være morsomme, og det er vi.» Tommy Programleder er ansatt primetime. Folk rin-
vitet.» (Når kommer fusjonen Radiol - Bulle? Vi kjenner jo oss så godt igjen!)
gerinn som gale. Fanbrevog giftemål. Tommy er minst gift 36 ganger, uten å være klar over det. Lever av å være vittig og intervjue seg selv. Smart!
Studioene var også eventyrlige. Som alle andre private platesamlinger, har ikke bare Radiol sortert på etternavn, men på hvor mange dager låta lå på hitlisten, hvor lang tid det går i sangen før den når klimaks, hvor lenge siden vi sist spilte den, og hva slags instrumentering, åpning og avslutning låten har. Datamaskinen
Klatremus ...
side 21
'-m~!:#g
side 24
Så hvordan går det egentlig med Radio l ? «Vi klarer oss godt.» Radio l kan avsløre at det detter inn ca. 60-70 annonser i måneden. (Her kommer disse analoge tilfellene med Bulle igjen ... ) «I tillegg kommer andre typer sponsing, plater, CD'er, klær og diverse VIP-kort.» Wow. Det kan således i denne forbindelse nevnes at interesserte kan kontakte Bulle-redaksjonen for å motta fredagsfreepass til Maxime. Vi har fått et skrell. Sponsorer lenge leve. Bli sponsor du også, så går det godt med Bulle og Radiol, også i fremtiden.
~ a
FMfq5,g· {06,7· ro 7,1
r~$
20
TORSDAG 11. FEBRUAR 1993 .,~c-
Ie hopper og spretter rund i hjørnet sitt, imiterer treneren og forhører seg om det beste stedet å spise i Bergen. Etter 20 minutter med relativ stillhet blir det formye for Marius Rath. Bryan Adams dundrer ut av gettoblasteren. Endelig er det som på fIlmene.
Matchen Bergenshallen er proppfull. Stemningen er ekte bergensk. (Jimmæren, Jimmæren, ... ). Fedre med små barn, menn i alderen 20-35 år og en og annen medbrakt venninne, som aldri
J
har vært så nærme så mange neandertalere på
n
en gang. Det er duket. Norge fører kampen i første periode, men er tragisk ineffektive. O-O etter første periode. Stemningen i pausen
e~
høy, «...dette tar vi». Midt i andre periode brister alle forhåpninger om norsk seier. Canada scorer. Når snudde et norskt landslag sist en kamp? 0-1 etter to perioder. Det hersker en resignert stemning i pausen, en forvirret teknikker har satt påRosenborgsangen, «...skal vi stikke?». 7,49 ut i 3. periode, skudd på mål, retur, opp i nett-taket, Arne Bilkvam scorer, l-
Halvor Moen
det er mer igjen i gutta, på tross av lang reise og
Norge mot Team Canada i Bergenshallen.
mye mas på vei over fjellet. Tore Jobs, assisterende landslagstrener, mener at ingen norsk ballidrett trener så bra som norsk hockey.
Canada, en av ishockeyens stormakter skal
I, « ...nå tar vi dem». Kort tid senere er Erik
nødvendig utvikling i følge Fisken , men de må få istid, hvis ikke har de det bedre i vår hjemlige serie, sier Fisken.
Kristiansen fri, han vipper over keeper, mååål, « ... seier'n er vår!» . Norge fører kampen, men
Gutta selv er også fornøyd. Tonen etter kam-
en forsvarstabbe gir Canada 2-2,« .. .f... ». Det er en resignert, men fornøyd holdning å spore
spille i Bergen, litt b-pregetja vel, men spille
-De [spillerne] er seriøse, presiserer han. På
pen er grei og avslappet Det knaskes druer og
skal de. Norge møtte det samme laget før Jul
de 5 årene Jobs har reist med landslaget har det
gomles bananer. De eldre gutta er rolig, de har
i det vi forlater Bergenshallen,« ... vi tar dem i
bare vært ett opptrinn, det synes han er bra.
vært med på dette før, og får adrenalinet fortere
OL.»
i Canada 4 tap og en seier ble fasiten da. Har
ut av kroppen enn de yngste. De, derimot,
Norge noe mer å stille opp med denne gangen?
Ute på isen -Bra grabbar, skriker Jobs, mens Fisken står rolig og beskuer det hele. Arbeidsdelingen er klar, Jobs oppmuntrer mens Fisken kommenterer resultatet når hvert trekk er kjørt ferdig . Intensiteten er høy og den innbyrdes konkurransen synes hard, men fair. Treningen pågår i to timer, smilet henger hele tiden løst, tonen er kameratslig og meldingene hagler. Det virker som om de fleste trives. -Vi har hatt samme laget en stund, så tonen er god, sier landslagskaptein Petter Salsten. Treningen avsluttes med intervall på kryss og tvers av isen. Høyt tempo og skarpe svinger. Innsatsen er god og balansen upåklagelig, En glad laks ?
kanskje et opphold på hockey landslagethadde
Svensken
vært noe for Ådne Sønderål?
-I Canada møtte vi dem på deres premisser.
Pust i bakken
Banene der er smalere og vi spilte 5 matcher på rad, uten hvile, hverken etter flyturen eller
Fisken er fornøyd med dagens trening. Han
mellom kampene. Det er tøft, sier Bengt «Fis-
synes nivået i norsk ishockey blir bedre og
ken» Olson, Norges svenske landslagstrener,
bedre, men det er langt igjen ennå.
rolig mens han tygger en drue og hviler utetter
-Vi ville ha OL i '96, men det var vanskelig å
treningen. Fisken mener det er letter å ta dem
flytte.
her. Norge stiller med et tilnærmet komplett
Etter Fiskens mening må spillerne først og
landslag, banene i Europa er større og Norge
fremst bli kraftigere. Det har blitt installert
har publikum i ryggen.
vektrom i alle norske i shaller denne sesongen,
-Alt dette teller til vår fordel, sier Fisken.
nå må spillerne bare begynne å bruke dem. -Det er ingen styrketreningskultur i Norge,
Seriøse?
sier Fisken litt oppgitt. Flere av spillerne på
Treningen foregår i et høyt tempo. Det var full
landslaget har hatt eller har spilleopphold i Sverige. Dette er en positiv og
runde i serien kvelden før, men det ser ut til at
L"'",:;
... :/) ..... I"l>I.',..'~e
Jimmæren - Norges redningsmann ... },',
21
TORSDAG 11. FEBRUAR 1993
Saga - The security of illusion
\Il TAR TEHP'EN pA
BøKER
Sarons Ham av Ingvar Ambjørnsen
BULLE TAR TEMPEN
lAmbjørnsens 2. roman, en av hans
Fosskokende
aller mørkeste, møter vi Saron som etter en dårlig syre-tri p beveger seg inn
Heit
i en flytende tilværelse. Bare en ting er
Romtemperatur
sikkert; han vil ha ruse - et evig savn.
Tinende
Hun vil sloss, kues, misbrukes og manipuleres. Sarons jakt på nise-ikonet er Se for deg guttevorspiel, pils rett fra flaska, Pizza Grandiosa, «fytte-helsikes-så-mange-berter-vi-skal-sjekke», og Boss aftershave. Se for deg en liveDet er virkelig mange måter å lage
konsert med 1432 lyskastere og 23
musikk på - og dette er en av dem.
etasjers-scene, hvor gitaristen vasker
Techno-Heavy med melodiøs sang og
gulvet med bakhodet idet han spiller solo.
artige effekter. Dette er ikke vakkert,
Dette er illusjonen, og du verden hvor deilig
men grådig artig og fengende. Jeg hadde
det er å pilse med gutta innimellom ...
henne, tynes hun til siste dråpe. Men offeret stikker av - med blodhunden Saron (bokstavelig talt) i hælene. Romanen er ikke like lett tilgjengelig som senere lA-b Øker. Språket er
BB
faktisk sansen, men så var jeg også
mer konser-
blant de som likte real, real, real, real, real. BB
Bulle tar temperaturen på alt mellom himmel og jord. Ingen plate, bok eller film er for god eller dårlig til å bli sømfart av Bulles utsendte kulturmedarbeidere. VELBEKOMME!
vativt,
Genesis Live - The Way We Walk, Vol. 2: The Longs
Ambjørnsen har her ennå
Paul McCartney - Off the ground
som
ga
ham
gjennombruddet.Sarons Ham dirrer ikke av
Klapp, klapp, AHHH, Lalalalala, Crash ~ bang wallop, you make me happy,
spenning, men griper tak i leseren der han følger Saron gjennom pur, hodeløs galskap.
dance, baby, aren't we having such a
~:s:~:~7u~:~::~~;;r=; It penger, og littforlite nye ideer. Dette er
Frysetørr
djevelsk og kynisk. Når han først får fatt i
Verdt å få med seg altså.
Internturnering i fotball Nu er tiden inne! Tør dere utfordre veteranene? Skrap sammen
(I)
av alt som kan krype & gå: Still lag i interntumeringen i fotball!
dagmamrnamusikk.
Start: 22.02.93
BB
Varighet: 2-3 UKER
Presentert av Erik Kokk
Jonas Fjeld - Texas Jensen
Kampene spilles på dagtid på grusbanen ved Stemmernyren idrettshall. Vi satser i utgangspunktet på å dele inn i to
setter pris på Genesis - helst av eldre
puljer, der de to beste fra hver pulje går videre
årgang - er denne plata verdt å skaffe
til semifinale og finale.
seg. Den starter med en glimrende medley av 70 'talls syrnforock, med
Nytt av året: Dommeren skal være fra et tredje
bedre lyd enn originalen, og kjører
lag, helst fra den andre puljen. For å motivere
løpet fram til siste LP's "Driving the
lagene til å stille med dommere, vil det bli
last Spike". Dette er altså mer instrumentalt og
poengstraff for å "glemme" dømmingen.
råere enn MTV -Genesis, og bare en sjelden gang stikker P.C seg fram og ødelegger stem-
fredag:
ningen. Men bak trommesettet er han suveren.
moussaka med salat og brød
GSA
risgrøt/rømmegrøt
ges i posthylla snøggast råd
Med fare for å herpe hele bilettsalget til KKU, må jeg si DiDærre er virkelig hovedattraksjonen for NHH' ere på den
Sangria Ut av Skapet, Opp i Trærne
mandag: middagspølse med surkål
kommende konserten. I hvertfall hvis
10 år har de blitt, men ikke for gamle til
denne skiva er representativ for Jonas
å klatre i trær. Og hva har Sangria gjort
Fjeld. Tittelen på skiva «surns up» mitt
inne i skapet i 10 år?
inntrykk - jeg kunne faktisk ikke sagt
Jubileumskassetten gir ikke noe enty-
lammestek med grønnsaker
det bedre selv. Jonas er sikkert best live...
dig svar på dette. Den inneholder bare
fiskeboller i karrisaus
BB
torskefilet med creme fraiche
7 sanger, som etterhvert er blitt godt seg. Sangene er bra de, lyden er bra, ogkasset-
onsdag: italiensk meny
ten er billig (50 kroner). Det totale inntrykket er at de høres ut som om de liker å synge, og de
torsdag:
stereotypiske, med feit syngedame, og
kan det, men likevel bør Sangria tross alt helst
kjøttkaker med ertestuing og fløtesaus
neger med små runde solbriller. Var
oppleves på scenen. Dette er en forsmak til
seibiff med løk
nesten fristet til å heve den til 2"em
hva vi kan vente oss på lørdag.
Omph-omph-uh! Rap på sitt mest
fordi at rapper' n har en «snadderhi pp»
MSF
Småretter som forrniddagstilbud fra kl.II.OO
stemme. Men det har faktisk alle de andre rappere med platekontrakt også... BB
Vi satser friskt på en turnering uten om det vanlige trøbbelet med lag som glemmer å komme etc.
tirsdag:
kjent, her er jentene som vet å begrense
Arrested Development 3 years, 5 months ... osv
Påmeldingsfrist: 15.02.93 Forslag til forandringer/forbedringer kan leg-
- Smil til betjeningen og de smile; igj~n!
22
TORSDAG Il. FEBRUAR 1993 " ,------ - .
-- -
- - - ----, I
BERGEN' Torsdag 11. februar Kl. 20.00 Submarine Sunflowers. Et band i Seattle-stil, som legger an til villpoging og tenna i tapeten. Lyst til å frike litt til et band som har fått gode kritikker? Go...
Nei. Det er ikke det du tror. Det er ingen OffRoad-kveld. BMX-Bandits er et av Skotlands mest populære band, som Hulen har klart å få innpass hos. Lette tekster og vrengt rytmegitar. Nå vet du hva du skal på Fredag.
Sardinen USF: Kl. 20.00 Jazz-Jam 20. Bergen Jazzforums historiske jam..
Kl. 13.00 og 15.00 Eksamen Kl. 19.30 Åh,jul med din glede Sardinen USF: Kl. 20.00 Blues Company (BJF)
Kl. 19.30 Åh,jul med din glede Sardinen USF:
degen bayer, og u tny tt hele dansegulvet. Kr.20 for studenter. ~_ -" ,/'"
Kl. 20.00 Kirsten Bråten Berg/Arild Andersen. Symbiose av tradisjonell folkemusikk og
()f(JCcf-tr!Cf
? : f f ! i f : n:II?Il '! Il! JI:!'IIl'I Ji CORON A REtEASE · I AN Z
~AT!NO
" TRAN5ATtANTICO " DANIEl AMARO IN (ONCfRT
;' lACO - RAHY " GR!NGOS " . HX-MEX IN CONCERT AHERBURNER • TANZ lAilNO
AFTfR S URNER . TANI ABSURDO
Tirsdag 16. februar Sardinen USF: Kl. 20.00 Vestkystensensemblet. Slagverkskonsert
FORFRISKNI N GER MW LIME I TUTE N !
Telefon: 05 23 23 15.
Lørdag 14. februar på formiddagen Blues/Jazzcafe med Harald Dahlstrøm som vert. Søndag IS. februar kl. 22.00 Fake it or leave it.
Konsertpaleet Bram Stoker's Dracula. 16.10, 18.40,21.15 Døden kler henne. 11.15, 13.45, 16.15, 18.50, 21.15 Sister Act. 11.00 (lørdag), 13.00 (helg), 15.00 (helg), 17.00, 19.00,21.00,23.00 Skjønnheten og udyret. 11.00, 13.00 (helg), 14.45 (helg), 16.50 Et spørsmål om ære. 13.00, 18.35, 21.15
Knakende god Beatles-irnpersonasjon!
Lillefotogvennen.l1.00, 13.00 (helg), 13.00 (helg), 16.50
Mandag 16. februar kl. 22.00 Latinsk med Malku.
Skinke, skinke. 11.15 (lørdag), 13.45 (helg), 16.00, 18.20,20.45,22.50
Feiende latinamerikanske rytmer
California Man. 11.00, 13.00, 15.00, 17.00
med fullt band.
Bitter Hevn . 13.00, 18.30,21.15
Alle arrangementer på Den Stundeløse har fri entre.
Familien Krumme. 11.40, 13.30 (helg), 14.50, Boxcar Bertha. Torsdag 20.00 BeetIejuice.Fredag 20.00, 22.00, Lørdag 20.00
16.45 Caprinos klassiker. 11.40, 13.30, 15.45
BaUaden om Narayama. Lørdag 20.00
En vakker historie. 17.10, 20.40 Alene Hjemme 2. 11.15, 13.45, 16.15, 18.50,
Fjeldeventyret. Søndag 15.00, 20.00 Who's that knocking at my door. Onsdag 20.00
21.15 Telegrafisten. 11.00, 13.15, 16.30, 18.50, 21.00,23.05
Onsdag 17. februar Scenen USF:
Kl. 18.00 Eksamen Kl. 20.00 Åh,jul med din glede Sardinen USF: Kl. 20.00 Fana Storband
Torsdagskonserten 11. februar kl. 19.30 i Grieghallen
HOT ME N Y - NACHOS &
Telefonbestilling fra klokke 11.30 - 20.00.
Forfatterkveld med Reidun Norseth
jazz. Cinemateket USF: (Anledning Bergen Jazzforums 20-årsjubileum) Kl. 15.00og20.00Fjeldeventyret. Stumfilm med levende musikk.
" KIT(HEN GO GONZAH$ " 'El HOM aR. ' LESER EVfNTYR
kr 50. Store rabatter gis ved kjøp av kinokort.
Søndag 14. februar
Kl. 20.00 ROCK PUB Møt nye mennesker og lytt til god musikk, ta
\"~~-ZC~_
:ag= fo"rug til rule filme" Billettprise,
Fredag 12. februar kl. 20.00
virkelig får svingt seg.
Scenen USF: Kl. 18.00 Eksamen, av Menn i Dress Friteater.
I iBERGEN rrmæW I
EI
Fredag 12. februar
Scenen USF: Kl. 13.00 og 15.00 Eksamen
":\ t:
I
og Else Karin Bukkøy. Hør kvinner med blink i øyet debattere og kåsere og aktuelle tema, før kvelden
Lørdag 13. februar
r-----(i .
DEN STUNDES LØS
Billetter i Kulturhuset USF og på Konsertpaleet tlf. 05 23 23 15
Lørdag 13. februar Scenen USF:
Fredag 12. februar Kl. 20.00 BMX-Bandits.
I
Hele uken Visningsrommet USF: Torill Nøst: «Landskaper» - fotografier
Kammerorkesteret Trondheimsolistene Kunstnerisk leder: Bjarne Fiskum Solist: Mona Spigseth, klaver Verker av bl.a. Mozart og Tjaikovskij
EN FILM AV ERIK aUSTAVSON
«TELEG RAFISTEN»
~~ ~ mlllCUlU IWlIE RCH~SOH IUERSn HOUIEH OLE ERNST
En forføl"ende komedie .
BJØRN FLOBERG
Blade Runner. 13.30, 18.35, 21.15 Besatt. 23.05 (førpremiere i helgen) Siste stikk ved ... 17.15,19.15, 21.15,23.15
På stram linje. 19.00,21.05,23.10
Lille Scene: Søndag 14. februar
Et fandens fruentimmer
Åpningstider hverdager kl . 17.00 - ca. kl.
TOM and the TOMTOM. En smeltedigel av rythm'n blues, rock, funk
mandag - lørdag kl. 19.00
24.00 Herer en oversikt over fIlmene som blir vist på
og soul, fremført av 8 personer som virkelig
(t.o.m. 04.03) Teatergarasjen: _
vet å ta vare på det spontane! Ta deg et trøkk! (Kr. 100,-)
HeUemyrsfolket fredag kl.16.00/lørdag kl.15.00
Mandag IS. februar BACKSTAGE er tilbake!! Opplev Norges mest oppegående jam-session, med både lokale og internasjonale artister. (Kr. 30,-)
Vinterhjerte. 13.15, 18.50, 21.00,23.10 Lek med døden. 23.15 (førprerniere i helgen) Chaplin. 13.00 (førpremiere søndag)
onsdagene framover: 17.02 Den hvite viking 24.02 De dødes ljem
(t.o.m. 27.02) Hordaland Teater, gjestespill: Vinden har så mykje å fortelja
03.03 Eric the viking
mandag - fredag (ikke onsdag)K1. 12.00
24.03 1984
lørdag kl. 13.00 (08.02 - 19.02)
31.03 Fjols til fjells Alle filmene starter klokken 20.00
10.03 Ringenes herre 17.03 Stop making sense
Bodyguard. 18.45,21.15
BERGEN FILMKLUBB Tvillingskjebner. Lørdag 14.30, 17.00 Vaeas. Mandag 19.30
TORSDAa' 11. FEBRUAR ) 993
;23
_. di:
rÆI..l
24
TORSDAG 11. FEBRUAR 1993 "~~
.' ... . . .
'.. . . .
.rE
BattE'!E(fEIIC!A{){)ERSPAi· ~ _~'-.. l
pa
5PÅ
Forskjellen på mann og kvinne? Frode Hogstad
Advarsel til alle Hatlebergs beboere med vindu mot syd: Vennligst trekk for gardinene når dere sprader nakne rundt på hybelen. Er dere klar over at slik blotting faktisk er straffbart? Men noen setter åpenbart pris på dere: En henrykt tysk-studine også kalt Gyda skrøt forleden dag av å ha sett 5 nakne menn (hhv. rom nr. A103,B 618,B 222,B 707, A 306) fra sin utkikkpost i blokka ovenfor. Hun lover imidlertid å ikke anmelde dere, og oppfordrer til villere og mer hemningsløs blotting. Stå på, gutter!
3. kull:
Som et veloppdratt barn a v
fullstendig ut. Det er det vi alltid har sagt: Det er ikke størrelsen det kommer an på!
er jeg forpliktet til å si - ingenting, men det mener jeg egentlig ikke.
L-_..;;:;Ilio;o;:,._...
kjenner virkelig ikke sin egen begrensning.
Ukefyll Med buksene nede
Vi kan opplyse om at tre representanter fra det
De kjernesunne 0VL-deltageme, som ynder å se på seg selv som kremen av norsk ungdom, levde opp til dette ved å starte de fysiske
4. riket definitivt ikke var sjåfører tirsdag kveld.
utskeielsene med vorspiel kl. 08.00 før avreise. Som man reder ligger man. Det var en tissetrengt gjeng som dro av gårde, og turen utartet seg til å bli en evig stafett mellom busssetet og toalettet. Men alle er ikke like sportslig anlagt. Vi husker jo alle den ynkelige stakka-
Sagt i Klubben:
ren som gang på gang ble tilovers i gymtimen.
'68-generasjonen,
Kristin Mæhlum 2. kull: Menn er primitive, generelt sosial t laverestående vesener som alltid går i den retning deres ereksjoner peker.
Blott tillyst
Slå ned de som er større enn deg!
En av disse hadde forvillet seg med på 0VL (ikke alle kjenner sin egen begrensning), og
Den vevre, spinkle, lille slåbbberråkkk-gitaristen kom i klemme med en innpåsliten bokser på nattbussen lørdag. Mannen prøvde å imponere henne, og skrøt uhemmet av at han var norgesmester i boksing og i tillegg hadde sittet i fengsel. Men dette skremte ikke vår heltinne. Da han begynte å bli plagsomt nærgående, ga hun ham en uppercut som slo ham
hun nådde aldri fram til toalettet. I vill desperasjon fikk hun til slutt stoppet bussen ved en Statoil-stasjon. Men akk - også her måtte hun se seg forbigått i køen. Noen mennesker blir alltid sistemann. Da Merete til slutt kunne åpne slusene, oppdaget hun at bussen hadde kjørt. Gråtkvalt, med hi vende pust og buksene nede prøvde hun å ta igjen bussen. Noen
- Jeg er inkarnasjonen på meningløs fyll. Anonym - Det finnes to veier å komme til himmelen på. Bare hos meg rar dere returbillett. Durkdreven kvinnejeger, nylig hjemvendt fra utveksling - Jeg er prinsipelt i mot brenning av negre og kirker. KKU-medlem - Tettheten til en stjerne er større enn den til en bærsjeklump. Liten mann i stor frakk
Corr~nt ivents akk(irding to Kaare
Christian Henriksen l.kull: Intellektet.
Camilla Lie 4. kull: Menn er stort sett dummere og svakere.
Merete Nilsen TFN: Menn er psykere.
\,
" S,\JAVc/(u SLIte..
TDRt; SOf,IVSFCSr S~ ~(" ti.~R(~ j)c/1
I
,
•