K7 Bulletin nr 12 - våren 1990

Nr.l2

Onsdag 16. mai 1990

Årgang 26

Norges Handelshøyskoles Studentforening

Kr. 5,-

•

BI måtte nok en gang se seg slått av sjonen begynner å bli vel kjedelig. storebror fra Bergen. BI ble nedsab- Skal vi se oss rundt etter en annen let på veien over fjellet og måtte skole å konkurrere mot?

Midtsidene krype til mål. Denne gevinst-tradi m

BULLEVUE

2

Onsdag 16. mai 1990

Sagt i MAX Ønskerepriser fra Sagt i Max Jesus-forbedring: Når en får det mye verre og alle andre får det bedre.

BERNT CHR. BRUN Arbeidsdeling Nå skulle jeg hatt en stipendiat til å tørke av tavlen. ØYSTEIN GJERDE Om løfter .

Sandmo lover aldri noe som andre ikke kan holde for ham.

VICTOR D. NORMAN Om prissetting Disse replikkene kostet meg en napoleonskake sist lørdag. Noe måtte jeg jo gjøre for å få Sandmo blid igjen.

VICTOR D. NORMAN Hevn ...og siden min assistent snakker om åpne økonomier, skal jeg snakke om lukkede.

AGNAR SANDMO

De Irreversible Risikable !

Ekstraordinært foreningsmøte til tross: Revyoppsetningen på Chat Noir går som planlagt!

MARIA STENVOLD Bullevue hadde i forrige uke en prat om revyplanene med Ole Johannes øvretveit og Steinar Hesthammer. Denne fant sted mellom de to begivenhetene "foreningsmøtet vedtok å gi en garanti på 96000" og "ekstraordinært foreningsmøte kreves avholdt".

Nå, etterat det første vedtaket er bestemt opprettholdt, er saken fortsatt aktuell.

"De Risikable" vil ha premiere på Chat Noir torsdag den 21. juni, og vil spilles hver dag til og med den 29. juni. Til sammen, inkludert tid til prøver, vil aktører, musikere og teknikere være i sving i to uker til ende for å få vist hovedstadens 'innbyggere og besøkende at NHH-stugentene kan mer enn å ...regne nåverdier...

Ole Johannes, som er 'fmotoren" bak prosjektet, er begeistret over at det har latt seg gjøre å samle alle de 30 impliserte til innsats i sommerferien. Sommerjobber, repetisjonsøvelser o.l. er blitt utsatt, og alle ser nå entusiastisk fnim'mot noen spennende juniuker. Til tross for at det slett ikke er sikkert

at aktørene vil få dekket inn sine faktiske kostnader, er de villige til å satse (for som det ble sagt fra talerstolen på det ekstraordinære foreningsmøtet De fordelene aktørene får er·mer humane...).

Deler av første akt - de numrene som fIkk dårlig kritikk under Uken - vil bli kuttet, slik at kun det beste tas fram igjen på Chat Noir.

Så det er ikke tvil om at De Risikable vil bli den beste studentrevyen som noensinne er spilt på Chat Noir! For øvrig vil den ifølge ryktene også bli den første .

Steinar Hesthammer nevner at de har fått god respons fra anctre studenter. Blant annet

har flere kommet og tilbudt sin hjelp til oppsetningen, og dette har vært en positiv overraskelse. Utgangspunktet for revygjengen var at de skulle ordne alt selv t men jo flere som hjelper til, dess bedre vil det endelige produktet bli.

Nå er det markedsføring og forsøk på å få tak i sponsorer som står på programmet.

Ole Johannes understreker til slutt at absolutt alle studentene ved NHH, og ikke bare fukensjonærene, vil komme gratis inn i følge med tre betalende gjester.

Bullevue ønsker lykke til!

TllPolen i sonuner av Lars Sau

Har Bullevervet gått til hjernen på Gishoft

Klukkende bølger mot blanke svaberg.

Sol fra en skyfri himmel. Sommer, sol og seiling. Dette er også Polen.

Nå finnes muligheten. I Reval, på kysten ikke så langt fra grensen til DDR er det

startet et nytt sommerhotell.

Sommerhotellet er et tidligere kursted som er pusset opp og satt i stand. Det ligger cirka 50 meter fra sjøen, med glitrende muligheter for blant annet seiling. Diskoteker i nærheten er det forholdsvis tynt med, men i downtown Reval finnes en rekke

Diversifisert bedrift Bulle vil fra nå av satse på en diversifiseringsstrategi. Sjefsredakør Nils A.T. Hovtun sier i en kommentar at hensikten bak den nye strategien er å spre risiko ved at bedriften får flere ben å stå på. Avisdrift vil fortsatt være kjemekompetanseområdet, men Hovtun mener at det kan være store synergieffekter å hente i klesbransjen. Kanskje vil Bulle i fremtiden fremstå som et enda mer stilfullt produkt.

lokale barer av sikkert noe varierende standard.

Adkomst er helt grei. Det går direkte buss fra busstasjonen i Szczecin til Reval, og om sommeren går det visstnok også en direkte rute fra 'Swinouj'scie (der fergene fra Sverige klapper til kai) Og fra busstasjonen i Reval er det 200 meter å gå.

Prisen pr seng er $5 pr døgn, et bra utgangspunkt for forhandlinger. Det finnes både 4-manns og 2-manns rom, og sommerhotellet har et eget, glimrende kjøkken som man om ønskelig kan benytte seg av.

Hvor mange ganger har du vært på badeferie i Polen? Et par dager eller uker i Reval gir deg muligheten til å varte opp med et knippe historier og beretninger det svinger av oppimot juletider. Veldig få har sett Polen, og enda færre har sett Polen på denne måteri.

De som synes dette høres bra ut, bør enten ta kontakt med undertegnede eller ringe Polen nummer 095-48-61-772034, der det sitter en engelsktalende polakk og tar imot bestillinger.

BULLEVUE

3

Onsdag 16. mai 1990

NHH styrker internasjonale allianser NHH har inngått utvekslingsavtaler med fire nye universiteter. Fra høsten av vil stud.NHH kunne reise til Johnson Graduate School of Management, Cornell University i USA, Vanderbilt University i USA, Johannes KepIer Universitat Linz i Østerrike eller til St. Gallen Hochschule i Sveits.

Når disse fire nye avtalene er inngått har Høyskolen utvekslingsavtale med til sammen 16

Foreleserp risen 1989

universiteter og vitenskapelige høyskoleri Europa og i USA. Alle avtalene innbefatter at minst to studenter kan reise på studieopphold av et eller to semesters varighet Tilsvarende vil NHH få tilbake studenter etter samme ordning.

Det er også flere universiteter og høyskoler som har meldt sin interesse for slike samarbeidsavtaler med NHH.

Nå er resultatet av evalueringsskjemaene kommet. De vi satt i Merino-kantina og fylte ut i en eller annen pause, enten med slakt i blikket eller godt fornøyd med tilværelsen ... Resultatet er kommet i form av utdeling av foreleserprisen 1989. Hovedprisvinneren ble Øystein Gjerde, som blant annet har gjort stor lykke med sitt kurs i bed.anal. I. I tillegg fikk Renee Klepsland, fransk, og Willy Rasmussen , spansk, hver sin pris.

Foreningen For hadde stilt 25000 kroner til disposisjon for formålet, og av disse fikk Gjerde 15000 og de andre 5000 hver.

Prisen ble delt ut på NHHs første møte i HØyskolerådet.

Det var til sammen 58 forelesere og 78 kurs som ble evaluert gjennom 2877 evalueringsskje- --..,,/--~" ma .~ " NA S",,"-.!Ec, D€RE.

V/5E

')

NOE. HO<\SOHT ~'

HE."' · ••

~1fi ~ ~

n

HKSF informerer NKSF'S SOMMERKURS - RETTET TIDSPUNKT Vi viser til utsendt informasjon til våre medlemmer, men beklager at det i denne var angitt feil måned. Sommerkurset avholdes fra fredag 15. til søndag 17. JUNI. For nærmere informasjon, ta kontakt med en av oss (evt via posthylle).

Styret.

Øystein Gjerde-mest populær

c

er for 3 kr

Forb Eller kanskje verdien er større. For skol~avisa er vel egentlig verdt adskillig mer enn kr 3. Men når redaksjonen plasserer 70 aviser i Høyblokkas trappeoppgang, er resultatet at mer enn 75% av avisene forsvinner uten å bli betalt. Er Høyblokkmedlemmenes moral virkelig så svak?

Tekst: VIDAR SCHEI Foto : ELISABETH SAGENG Redaksjonen har kontrollert tallene fire ganger ved de seneste utgivelsene. Nedslående lesning; 15 av 66 aviser av siste utgave ble betalt, m.a.o. bare ca 23%. Hvordan kan det forklares?

Kanskje I Kan forklaringen være at HØYblokkas medlemmer rett og slett ikke vet at skoleavisen skal beta-

les? or det første så står det en pris på selve avisen. For det andre henger det betalings bøsser merket med kr 3, og disse henger 25 cm fra avisbunken. Det burde ikke være umulig å oppdage! Muligens er det noen som handler i god tro.

Men at tre fjerdedeler av HØYblokkas avislesere er så sterk i troen, betviles sterkt.

Jeg tror ikke informasjonen er for dårlig

Kanskje Il Er skoleavisa så dårlig at "kjøperne" ikke er villig til å betale tre kroner for produktet? Ingen unnskyldning, i beste fall en forklaring - og uansett en dårlig en.

Undertegnede er inhabil i produktvurderingen, men tre kroner er vel avisa verdt. Det ligger faktisk en del timer arbeid bak.

Jeg tror ikke produktet er dårlig.

tilnærmelsesvis så ille som ovenfornevnte tall. HØyblokkoppgangen er nå likevel ikke den oppgang som er mest traffikert av studentene.

Jeg tror ikke studentene tar så mange aviser.

Dermed er det nærliggende å skylde på manglende moral i Høyblokka.

Kanskje Muligens er problemer som dette for bagateller å regne. Og det er jo så lett å kritisere.

Høyblokka Er bakgrunn av slike holdninger HØyskolen må trekke inn eksterne krefter som gjesteforeleser Inge LØnning i etikk-undervisningen?

STUDENTCHARTER TIL ATHEN l PERIODEN 24.6-/...9.

PRISER FRA KR.

1990,- TfR FRA KR. 600,-

EN VEI

+ Ferieskatt kr. 300,- i fillegg

SKAFF DEG FERIEGUIDE '90. DEN HAR FLERE ALTERNATIVER. INTERNASJONALT STUDIEBEVIS FAR DU KUN HOS OSS.

Kanskje III Det kan tenkes at andre enn Høyblokka stjeler avisene. Studenten er ikke spesielt flinke til å betale de heller, for å si det mildt.

Men studentproblemet er ikke .

Jeg tror denne saken er en bagatell. Men - på samme måte som våre mange økonomiske modeller - gir slike små, enkle fenomener det kanskje mulig å studere virkeligheter i vår komplekse verden.

Selvsagt må det på økonomers vis settes en rekke forutsetninger for at våre modeller skal avspeile virkeligheten. Men det hindrer likevel ikke at disse små fenomener kan gi verdifull innsikt. Slik sett er nok vårt lille problem symptomatisk for den generelle samfunnsutviklingen. Jeg håper vi tar feil.

OSLO

BERGEN

Blindern

Uni ... enilelet (05) 32 64 00

(02) 45 32 00

lNlVfRS R

R

A.S

TROMSØ

AS

Breivi~(J

Moerveie'l 10

(083) 75 620

(09) 94 11 20

BULLEVUE

4

Onsdag 16. mai 1990

B-.l~

E

Fra suksess til suksess?

I

skrivende stund tyder alt på at årets Uke-revyen vil bli satt opp i Oslo i juni. Dette eren meget god ide', og revyen har alle forutsetninger for ny suksess. Vi mener likevel at stedsvalget må vurderes nøye av dertil kompetente personer, og det spørs vel om Chat Noir er den rette scenen for en studentrevy.

For et slikt publikum har nok Grannemann langt større appell enn Hesthammer. Både risiko og fallhøyde virker i utgangspunktet langt mer akseptabel ve:d en oppsetning på for eksempel Black Box. U ansett vil oppsetningen sikkert være glimrende markedsføring for NHH, og vi ønsker revygjengen lykke til!

Takk for

OSS!

M

ed dette nummer har Bullevueredaksjonen gleden av å takke for seg, og'. forhåpentligvis kan vi snart ønske ~n ny redaksjon velkommen til dyst.

Tiden skulle nå være inne for både selvtilfredshet og selvkritikk. Vi er særlig fornøyd med den positive tilbakemeldingen vi stort sett har fått av studentene.

Den skulle tyde på at vi tross alt har klart å skape et ' produkt som verdsettes av kunden, og det må vel være viktigst av alt. Det virker som om den noe mer seriøse profilen vi har lagt oss på, har vært en riktig satsning. Vi har forsøkt å innta en mest mulig profesjonell holdning til oppgaven for derved å lage en avis med gjennomført redaksjonell linje og innholdsmessig verdi. Når det gjelder lay-out er vi også godt fornøyd, og dette skyldes ikke minst et godt samarbeid med grafisk senter.

Vi er på den annen side mindre fornøyd med at vi ikke har presentert et større utvalg av oppsøkende og kritiske artikler.' Vi skulle kanskje flere ganger ha . oppsøkt kildene og vært mer nyhetsakuelle.

Dessuten har humoren kanskje i for stor grad måttet vike for seriøsitet. Balansegangen er ikke alltid like lett.

Til vålt forsvar vil vi si at ressursene er meget .' begrensede og tiden .veldig utilstrekkelig. Likevel bidrar nettopp dette til at arbeidet blir enda mer utfordrende og tilfredsstillelsen av det ferdige produktet desto større. Vi vil derfor sterkt oppfordre andre studenter til å engasjere seg i Bulle til høsten.

Forandringer fryder!

SJEFSREDAKTØR: Nils A.T. IIov/un ANSVARUG REDAKTØR:

Anette Wiederstrøm MARKEDSSJEF:

Einar Gisholt

·Fra det moderne Amerikas Aandsliv

I REDAKSJONEN: YidarSchei Maria Stenvold Jone Frafjord Ove BrudlØs (foto) Elisabeth Sageng (foto) Lars Kolbjørnsen (tegner)

Av Per Einar Evensen Nye' ord oversvømmer avisene uten på noen måte å berike det norske språk. Spesielt den del av pressen som hevder å ha et godt blikk til det store utland er grobrunn for språklig ugress. Journalistene er moteløver som begjærlig kaster seg over en importert vending, uten tanke om den er feilaktig brukt eller om det finnes noe mer dekl$.ende her hjemme.

Selv har jeg talt fire forskjellige bedrifter som bør " ... komme på banen" i en og samme utgave av "Dagens Næringsliv". Selvsagt spedd opp med et par overskrifter av typen: "Finans-Norge gjør ditt" og "Børs-Norge gjør datt".

En av disse nye motevendingene er "å stresse". "Jeg må få lov til å stresse at våre sjøfolk ikke er underbetalt", sier Anette Olsen.

Hun har sikkert en god utdamlelse og er nok enda bedre betalt. På norsk heter det likevel å understreke, å fremheve eller å påpeke.

På engelsk derimot kan man bruke "to stress".

Hvordan kan det ha seg at særdeises velutdannede mennesker er så til de grader preget av språklige forfall? A v overforbruk og feilbruk av ord og uttrykk?

Hvorifra er vi blitt smittet? Svaret må være at det kommer ovenifra.

Fra de nye viteskaplige retninger

som uhemmet sprer rundt seg med lånord, anglisismer og unøyaktigheter - fremmet med professoral tyngde. .

I Henrik Groths ~omql..entar.fra ..

1975 om denslags het det "Siviløkonomer bør også få sitt: På et av disse overflødige kurser (som hotellene lever av og firmaene betaler for) støtte jeg på følgende programpost Kreativ idekapning.

Vedkommende høyskoleutdannende kursleder burde fratas sitt artiumsvitnesbyrd."

Et av de beste eksmpler på dette er en pensumbok i de såkalte "adferdsfag". Den formlig skvulper over av "commitments" , "push and pull" og annen treffende sjargong. Etter at forfatterene har vært så ivrige i å vise at de har sin doktorgrad fra "over there" , at man gladlig staver "marked" med "t" og preseneterer gullkorn som: "Det er måten vi gjør ting på her omkring", slår jeg opp på side 91.

Denne siden - og det må presiseres - er faktisk tilfeldig valgt.

I linje 10 : "Et sentralt poeng er at det sorn virkelig teller, er hvordan bedriften makter å realisere sine konkurransefortrinn gjennom de ytelser som tilbys markedet."

Lenger ned heter det (husk å trekke pusten): "Ensidig kundefokusering kan eksempelvis føre til at selv om bedriften har kartlagt behov i markedet og funnet frem til ytelser som kundene i første

omgang oppfatter som gode, kan det lett tenkes at nye tilbud fra konkurrentene som kundene opp[a,tter som bedre blir oversett, noe som kan føre til fe~linves~{l~ , underskudd og i verste fan konkurs." .

Det hele avsluttes med: "Ytterligere et viktig poeng er at konkurransen skjer kontinuerlig, noe som tilsier at selv etter en grundig analyse av kunder og konkurrenter, så kan disse ikke glemt>" ' men må overvåkes kontinuerl .

Kanskje går ikke verden av hengslene fordi man ikke uttrykker seg presist? Hvem bryr seg lenger om forskjellen på "mål" og "målsetting", når det er "kompetanseutvikling" som står i høysetet? Det er jo bare pensjonerte filologer som drømmer seg tilbake til den tiden folkeskolelærerne kunne kommareglene. Problemet er bare at en tanke uten språk er som en soft-is uten noe å holde i.

Den renner bort.

La meg avslutte med en gammel historie om Knut Hamsun. Under krigen skrev mange gode nordmenn og ba ham snu om i sitt syn på Tyskland. De fleste av disse gikk rett i ovnen fordi de var for dårlig skrevet. Han ville ikke kaste bort tid på å lese dårlig språk!

Jeg har bestemt meg for å ta samfunn på 2. avdeling.

LAYOUT/SATS:

ADRESSE:

BANKKONTO:

ANNONSEPRISER:

Grafisk Senter NHHS:

Helleveien 30, 5035 Bergen-Sandviken Tlf: (OS) 25 80 07 959208 Telefax: 1521 84

3624.07.04557

Helside kr. 6000,Halvside kr. 3000,Kvartside kr. 1800,Spaltemm kr. 4,-

Pål Stiansen

Øystein Økland lallR 111AAl'A B~rcI Bjølgvrod 7'--~~

Ge ir Hll r ll id R lls e

TRYKKING:

Media Trykk

BULLEVUE

6

Onsdag 16. tmii

1990

NHH VANT BERGENSBANELØPET IGJEN -FOR 4. AR PA RAD!!! o

3 utrolig spennende dager er lagt bak oss, 3 hektiske,sosiale og morsomme dager. I snart et år har vi jobbet med stafetten som mål og nå er det plutselig over. Det har vært utrolig gøy, spesielt p.g.a. den entusiasmen stafetten møter overalt. Og spesielt gøy har disse 3 dagene vært, stemningen i bussen har vært på topp hele veien, alle løpere har gjort en kjempeinnsats og mange har løpt bedre enn noen torde å håpe på og alle har hjulpet hverandre frem . Jeg tror ikke det er mange NHH-løpere som ikke har vært ute og pest andre. Alle har vært villige til å stå på og når vi i staf.kom har hatt behov for hjelp, så har det ikke vært nei å få. Det erle tt at vi i staf.kom trekkes frem etter en seier som nå, men det er alle løperne og medhjelperne som bør trekkes frem. Uten dere hadde vi ikke klart dette! !!

lunsj på Hønefoss, Fina stilte med bensin til bilene, T-skjorter og pannebånd, sam t middag på Gol og GM Norge stilte med de 8 Oplene ingen kunne unngå å legge merke til underveis. Air Europe sponset en tur til London for 2 av løperne, fra NHH fikk Jostein Djupvik denne. Foruten disse større hovedsponsorene, ønsker vi å takke Nidar Bergene for Relax og Laban, Hansa for øl til banketten og Collett-Marwell Hauge for XL-l drikke underveis.

F.v: Grete Fuglem. Kristin B. Lossius. Thomas L. Johansen. Tone Therese Sivertsen, Øyvind Aas, Sigurd T. Knudsen og Henning Dahlen.

mukke. Takk til alle disse, uten dere har vi ikke klart oss. I tillegg takk til alle dere som hjalp til med diverse "småting" underveis som f.eks. kjøring, blanding av XL-l osv.

Det er vanskelig å trekke frem navn uten å glemme noen, men jeg prøver. Sveinung Wersland, Margit Bersvendsen, Astrid Moe, Jostein Djupvik og Jannicke BullFlesland har alle utmerket seg enten ved å hjelpe til, være fotografer eller løpe en hardere etappe enn de var satt opp på uten å

r

o

En stor takk til bankettkomiteen, de jobbet virkelig bra både på forhånd og gjennom

hele kvelden og natten. Vi i staf.kom. var utslitte onsdag kveld og var glad hele arrangementet var i trygge hender, Jan Tore Gjervik hadde full kontroll!!

Til slutt vil jeg takke alle sponsorene som gjorde arrangementet mulig. NSB sponset alle togbillettene, i tillegg l buss for oss og

For dere som ikke var med i år - dere tror jeg kan angre dere. Derfor - gjør ikke den samme tabben om igjen neste år. Neste års stafettkomite er nå i skrivende stund forhåpentligvis valgt - og jeg ønsker de lykke til.

Vi i staf.kom. 89,.90 har hatt det utrolig gøy og vi håper dere fortsetter i samme spor.

Se forøvrig midtsidene for reportasje fra stafetten.

Med sportslig hilsen staf.kom. v/Grete Fuglem

SBT TRENGER DEG!!

BULLE INFORMERER:

Vi i det nve SBT stYret vil allerede nå knvtte til oss medarbeidere til å være med

_ . på arrangere neste års SBT- turnering.

I første rekke er vi interessert i en eller to som kan tenke seg å arbeide først og fremst på marked! salgssiden. Men vi trenger også noen til å være med på å tilrettelegge de praktiske sidene ved arrangementene, til å sørge for litt økonomistyring, og sist men ikke minst til å arbeide med den tekniske (EDB) siden av SBT.

lUE

Noen bedre kombinasjon av faglig utvikling og artig studentarbeid finner du ikke.

Nieren i bed. analog strategi vil ikke lenger være en uoppnålig drøm. Du får arbeide selvstendig, samtidig som du blir en del av et team, du får bli kjent med studenter fra de andre ledende høyskolene i Norden osv osv.

Høres alt dette interessant ut? Legg da en lapp i posthylla vår (under Bedriftsspillet), og vi tar så kontakt med deg!

PS: Vi vil gjeme ha med jenter. SBT har vært og er for mannsdominert. og det kan bare rettes på ved at jenter som synes SBT kunne være spennende å arbeide med, tar kontakt med oss.

HANDELSGRUPPEN ER NHH"'S STØRSTE INTERESSEGRUPPE.

v

i arrangerer spennende foredrag, bedriftsbeSØk og eksursjoner innen temaene handel, markedsføring og strategi.

Vi er et styre på 6 medlemmer som i godt fellesskap setter opp og arrangerer årets program. Vi har nå l stilling ledig som 11 ,0% rente på beløp over kr. 100.000,-, 10,0% fra 20.000 ,- til 100.000,-, 7,0% fra 0,- tii 20.000,-. Høyeste rente av hele innestående beløp. Ingen bindingstid. 8 gebyrfrie uttak pr. år. Pluss ett fritt uttak av tilførte renter.

Velkommen på rentetoppen . Ring ABC Bank Bergen allerede i dag , eller kom innom oss i Lars Hillesgt. 15, så hjelper vi deg med overtøringen. Har du større beløp for plassering diskuterer vi gjerne rentesatsen med deg .

131 81 90

I

Ring oss, eller kom innom i Lars Hillesgt. 15 NB : Banken har egen kundeparkering .

AIB/c

bank

STYREMEDLEM.

Vi kan tilby: - interessant, selvstendig arbeid - sosialt fellesskap - nære kontakter med næringslivet -lønn: "gode" lånemuligheter i Statens Lånekasse!!

Du må ha:

- innsatsvilje og pågangsmot - godt humør

Interesserte kan møte til intervju på Handelsgruppens kontor fredag 18.mai kl.

12.00.

PS: HUSK ÅRSMØTE MANDAG 21 MAI KL.19.00 I M 01

BULLE,VUE

7

Onsdag 16. mai 1990

Ministerkonferansen bare prat!

De færreste kan ha unngått å legge merke til at det arrangeres miljøkonferanse i Bergen i disse dager. Byen er så og si snudd på hodet i det vakre maiværet når verdens miljøelite samles her. Deltakerne er en lite homogen gruppe, man finner prominente personer som Gro Harlem Brundtland side om side med representanter fra hver minste lille miljøgruppe både fra Norge og resten av verden. Konferansen er preget av mangfold, her finnes noe for enhver smak.

ANETIE WIEDERSlRØM FOTO: ELISABETH SAGENG

Spekteret av tilstelninger er bredt og variert, man kan oppleve alt fra De Lillos og Rune Larsen til utstillinger, filmer og ikke minst de utallige konferansene som fmner sted. Mest kjent er nok ministerkonferansen der statsledere fra EF-landene skal følge opp Verdenskommisjonens rapport om jordas miljø og utvikling. med hovedtemaene økonomi, industri, energi og folkelig bevisstgjøring.

En del kritikk er blitt fremsatt mot denne konferansen. Det hevdes blant annet at den er et sirkus uten like der ministerne pendler mellom luksusmiddager og sightseeinger, samtidig som de enkelte

land vegrer seg for å binde seg til noe slik at sluttdokumentet vil bli uforpliktende og tannløst. Noen påstår at konferansen fokuserer på hvordan de rike landene skal løse sine miljøproblemer og fortsatt ha økonomisk vekst, mens viktige emner som for eksempel fattigdom og de globale effektene av landenes politikk overses totalt.

Det var på denne bakgrunnen at norske miljø- og solidaritetsorganisasjoner tok initiativet til SEED-konferansen som tar sikte på å belyse temaene: de industrialiserte landenes rolle i den globale krisen, en ny utviklingslinje og dagens økologiske kamp i de industrialiserte land. SEED (Solidarityt for Equality, Ecology and Development) er kritsk til Brundtlandkommisjonens rapport og til ministerkonferansen, samtidig

Fornøyde FIA-medlemmer etter avviklingen av et velykket arrangement.

som målet er å legge grunnlaget for et nærere samarbeid mellom solidaritets- og miljøbevegelser i Europa.

På denne konferansen vil 500 aktivister og eksperter fra miljø-, freds-, og solidaritetsbevegelser fra hele verden samles for å diskutere miljøspørsmål og konfrontere og sette press på ministerkonferansen.

Bulle var til stede på SEED's første arbeidsdag som var viet til den globale krisen og de industrialiserte landenes rollei den. Innledende foredrag ble holdt i plenum og det var tydelig at dette var miljøbevegelse på grasrotnivå. Det var ikke en dress å se i store auditorium, men til tross for dette fellestrekket bestod forsamlingen likevel av et bredt spekter av mennesketyper. Man kunne se alt fra den typiske radikale student til husmØdre og distingverte professorer.

Surret fra blant annet tyske, polske, russiske, tsjekkoslovakiske, latinamerikanske og kinesiske stemmer gjorde det klart at konferansen har klart å vekke oppmerksomhet utenfor Norges grenser, senere fIkk vi vite at mer enn 40 land var representert.

Etter de innledende fordragene var det på tide å velge dagens "work-shop". Den deltok på ble arrangert av FIA (Forum for Internasjonalt Ansvar) og behandlet øst/vest-spørsmål.Etter innledningen, der en polakk og en litauer

skildret situasjonen i Øst-Europa slik de oppfattet den, valgte man en av tre grupper som diskuterte forskjellige aspekter ved problematikken i Øst-Europa. Under ledelse aven ordstyrer behandlet deltakerne en del relevante spørsmål. S varene ble senere sammenfattet til et innlegg som ble presentert på ettermiddagens plenumssamling.

SEED-konferansens arbeidsmåte er karakterisert ved disse foredrag en og gruppearbeidene.

De forskjellige emnene vil bli behandlet på tilsvarende måte og gruppenes konklusjoner vil bli satt sammen i et sluttdokument som forsøker å gi funksjonelle løsninger på konkrete spørsmål.

AIESEC FRISTER MOSKVA? Vi har fått invitasjon til å delta på et seminar om økonomi, kultur, og språk på Moscow State University of International Relations i august '90.

10-15 stud. NHH får med dette en litt spesiell mulighet til å oppleve den andre siden av et falmende jernteppe sammen med studenter fra Sovjetunionen.

Interesserte kan spørre etter Ståle på AlESECkontoret i S.etg. Merino.

.

~

.. ,

BU,LLEVUE

8

Onsdag 16. mai 1990

Vårt brohode i Oslo - Oslosenteret blir benyttet i alt for liten grad av NHHansatte i Bergen, sier Jørn Bue Olsen, direktør for Osloavdelingen til Norges Handelshøyskoles Kursvirksomhet.

Etter at Bulle dette semesteret til dels har vært preget av artikler og debattinnlegg om NHHKs planlagte diplomøkonomstudium, befinner avisas utsendte seg plutselig i nyoppussede Vika Artium, hvor Kursvirksomhetens Osloavdeling holder hus.

Tekst og foto JONEFRAFJORD NHHK fly ttet inn i de moderne lokalene sommeren 1988, etter å ha fristet tilværelsen i mindre lokaler en tid. Totalt disponeres 3000 kvadratmeter, og mye av senteret kan brukes av ansatte ved NHH når de er i hovedstaden.

Vika Artium ligger plassert vis-avis Aker Brygge, og er lett å nå ved hjelp av de fleste typer kollektivtransport, inkludert fly .

-Når ansatte ved NHH er i Oslo, opererer de fra sentrum, enten de skal til departementskontorer eller større organisasjoners hovedkvar terer som jo i stor grad ligger i sentrum, sier Bue Olsen.

-En av grunnene til at vi ville prØve å finne et sted nær sentrum, var nettopp at vi ville ligge som et

brohode, nær beslutningssentra i landets hovedstad. Men jeg tror at ansatte og administrasjon ved Handelshøyskolen og stiftelsene ennå ikke har fattet hvor stor ressurs dette er.

Bue Olsen viser til at studenter som jobber med oppgaver samt ansatte kan benytte seg av kontorer og annen infrastruktur. Vika Artium inneholder også hotell ("forholdsvis rimelig"), restaurantogkurslokaliteter. -Det er opp til Høyskolen selv hvordan den vil bruke senteret, fremholder han.

Hvem er i Oslo?

I tillegg til NHHK, har også Administrativt Forskningsfond (AFF) og Center for Internatioal Business (CIE) sine Oslo-avdelinger i Vika Artium, mens Senter for Anvendt Forskning (SAF) hører til ved Sosialøkonomisk Institutt på Blindern.

Direktør Jørn Bue Olsen i et miljØf or f å NHH-ere kjenner?

NHHK har på sin side bedriftsøkonom- og foretaksøkonomstudier , samt spesialstudierrettet mot næringslivet. Disse bygger til dels på enkeltkurs i de ordinære studieprogrammene, og også på kurs fra andre avdeling på NHH. Høsten 1989 var det i alt 800 studenter og kursdeltakere, tilsvarende 420 heltidsekvivalenter.

NHH samarbeider med Norges Tekniske Høgskole i Oslo, og NHH/NTH-senteret rommer stiftelser fra NHH i tillegg til institusjoner fra forskningsmiljøet i Trondheim, blant annet SINTEF. Høyskolene har sammen opprettet stiftelsen TEKN0K, eller Teknisk-økonomisk kunnskapssentrum.

Etterutdanning Ved siden av studieprogrammene er det etterutdanningen som er definert som NHHKs primære oppgave. Etterutdanningen organiseres fra Bergen, selv om de fleste kursene går i Oslo.

-Det er et strategisk spørsmål som bør diskuteres - hvorvidt noe av administrasjonen til etterutdanningen bør legges her, mener NHHK -direktøren.

Diplomøkonomstudium?

NHHKs glass- og betongfasade.

-For å kunne tilby kurs på kvalitativt hØyt nivå, godtar vi at noen går med. underskudd. Vi lever imidlertid i markedet, og hvilke kurser vi kan tilby og hva innholdet i disse kursene skal være, må som helhet ikke gå på bekostning av økonomien. Bare et økonomiargument for å kjøre diplomøkonomistudiet er ikke godt nok! sier han og fortsetter: -Da vi skulle se på konsekvensene av forskjellige beslutninger, var økonomien en av konsekvensene som beslutningstakerne burde vite om.

Så kan man vurdere om man skal ta hensyn til den eller ikke, men beslutningstakerne må i alle fall ha all informasjon.

Jeg mener at det faglige må være overordnet økonomien på lang

sikt. Men vi kan ikke drive med underskudd på lang sikt heller, så hvis vi ikke kan drive våre studieprogrammer med overskudd, så må de legges ned.

-Siviløkonomer vår viktigste målgruppe -Selv om det har vært mye fokusert på våre ett- og to-årige studier, er det ikke tvil om at det er siviløkonomer som er vår viktigste målgruppe.

-Betyr det at dere vil satse mer på denne gruppen i markedsføringen?

-Jeg tror at kommunikasjonen mellom siviløkonomene og Kursvirksomheten ikke har vært god nok, og vi får ta vår del av det. Vi sliter litt med den kveldsklirsprofilen som mange siviløkonomstudenter og siviløkonomer regner NHHK for å ha.

Dilemmaet er at si viløkonomer i Norge er en veldig liten gruppe.

Fordi kursene på etterutdanningene er på siviløkonomnivå, vil mange andre også ta disse kursene, og majoriteten (ca 80%) er ikke-siviløkonomer. Det blir dermed et spørsmål om hvor bredt vi skal gå ut i markedsføringen, sier han.

-Det må være Handelshøyskolemiljøets ansvar å tilby programmer fra grunnivå og opp til doktorgradsnivå, men disse ett-årige, to-årige og eventuelt treårige studiene skal være begrenset i omfang. Vi skal delta i markedet med et lite og godt tilbud, men det er ikke der vi skal vokse. Dette er min tolkning og forslag til praktisering av NHHs strategiske ide på dette feltet.

-Mistenkeliggjøring Bue Olsen er ikke fornøyd med måten diplomøkonomdebatten har vært før på: -Beslutningstakerne må ha full informasjon om de beslutninger som skal tas og konsekvensen ne av disse, og det er vår oppgave som saksbehandlere i markedet å skaffe denne informasjonen. Da

forventer jeg en voksen holdning når informasjonen kommer til dem. Hvis vi skal være et konsern som samarbeider og samordner aktivitetene internt, må vi etterstrebe en kommunikasjon som er fruktbar for alle deler av konsernet. Når det gjelder kollegierepresen tantenes svar til oss (per Einar Evensens artikkel i Bulle nr 9), stiller jeg meg litt uforstående til den språkbruk og den, mellom linjene, mistenkeliggjøring av medarbeidere i konsernet som jeg håper vi skal komme vekk fra.

-Det har vært hevdet at dere har forespeilet studentene at diplomøkonomstudiet skal starte fra høsten 1990, for så å kjøre saken som hastesak i Kollegiet?

-NHHK tok selv initiativet til tettere samarbeid med NHH om våre studieprogrammer. Vi gjorde derimot feil ved å ikke begynne diskusjonen med NHH et halvt år tidligere.

Overfor studentene våre som naturlig nok spØr om muligheter har det vært umulig (og galt?) å skjule at vijobbetmed saken, men vi har hele tiden informert om at Kollegiet skal ta beslutningen. At svært mange av Oslo-studentene ville fortsette å studere hos oss, bør vi også ta om et positivt tegn!

Bergenskonferansen Jørn Bue Larsen har også andre jern i ilden. Som styreleder i Fram tiden i våre hender og i Alternativ framtid-prosjektet, vil han være til stede under utviklingskonferansene som Bergen har vært preget av de siste ukene, og NHHK tilbyr i samarbeid med høyskolen for øvrig og Miljøverndepartementet et innføringskurs i miljø- og ressurSØkonomi.

-Hvordan gjøre meningsfull produksjon lønnsom, det er en problemstilling for meg personlig. Jeg er også opptatt av at Handelshøyskolen kan drive forskning og undervisnirig rundt dette, fordi det er økonomien som styrer på godt og vondt.

BULLEVUE

9

Onsdag 16. mai 1990

eIB + SAF + N I

SNF - nok en forkortelse å lære seg. Bokstavene står for Stiftelsen for Samfunns- og Næringslivsforskning, og bak dette runde navnet vil man finne de stiftelsene som nå heter Center for International Business (CIB), Næringsøkonomisk Institutt (NØl) og Senter for anvendt forskning (SAF).

Dersom alt klaffer. Og det ligger det an til.

Planen er å legge ned disse eksisterende stiftelsene for oppdragsforskning og samle virksomheten i en stor stiftelse, som også vil knyttes nærmere høyskolen.

tre stiftelsene til sammen en årlig omsetning på 45 millioner kroner og rundt 100 ansatte. Forventet omsetning for SNF er 100 millioner, og denne økningen vil også

medføre flere arbeidsplasser.

Også for studentenes del mener Methlie at SNF vil skape positive ringvirkninger, selv om ingen umiddelbart vil føle den store forskjellen på kroppen. Oppdragsforskningen er langt mer problemorientert enn den vanlige basisforskningen, men man kan ikke sette noe skarpt skille mellom disse.

En økning i førstnevnte vil naturlig komme sistnevnte til gode - og dermed undervisningen. Særlig på 2. avdeling.

Mulighetene for å skrive oppgaven sin i forbindelse med prosjekter oppdragsforskningen beskjeftiger seg med, vil bli mye større fordi det vil bli en tettere kopling mellom miljøene i Høyblokken og på Merino. Man vil også se seg i stand til å finansiere flere stipendiater.

Organisering

TEKST:MAJUASTENVOLD FOTO: ELISABETH SAGENG

For å få vite mer om SNF har Bullevue vært i kontakt med rektor Leif B. Methlie, som også innehar vervet som form n i Hovedutvalget for planleggingen av Stiftelsen for nfunns- og Næringslivsforskning.

Dannelsen av SNF er en oppfølging av Strategidokumentet som tar for seg NHH mot år 2000 og Forskningsmeldinga myndighetene la frem i 1989. Poenget med å omorganisere oppdragsvirksomheten i NHH-miljøet er først og fremst å forenkle strukturen, slik at den blir mer synlig for omverdenen. Det er altså blant annet snakk om en profilering av NHH som forskningsinstitusjon.

Fordobling Konsekvensene aven slik strukturendring vil være man-

- SNF er av stor strategisk betydning for NHH

Tidspunktet for iverksettelsen av planene er satt til 1.1.91 , men det kan synes noe optimistisk. Når det gjelder NØl må det et stortingsvedtak til for å kunne innlemme det i SNF. Dette forventes imidlertid å gå ganske greit, forslaget har fått tilslutning hele veien så langt. Problemet ligger mer i organiseringen. Den består av tre punkter: Fusjonering, samlokalisering av forskere med felles faglig bakgrunn og fullintegrering av instituttene. Det er fullintegreringen som mest sannsynlig vil være den store bøygen, rett og slett fordi tilsettingsforholdene er forskjellige for Høyskolen og stiftelsene. De ansatte i stiftelsene (fr løsere tilknyttet, og får høyere lØnn som kompensasjon for dette.

Etter vår prat med rektor har saken vært behandlet i Høyskolerådet. Utfallet ble som Methlie spådde: Rådet gikk inn for første og andre punkt, men tilføyde at samlokaliseringen måtte skje over tid. Punktet om fullintegrering ville ikke rådet gå inn for.

geo For oppdragsforskningens del regner man med å øke oppdragsvolumet til det dobbelte og vel så det. I dag har de

[I:I; ;: i;I:'.~!IBI.11 ;::::::::;::::

.. ..... ,:::.:.:;: : : : .. . :::::::; ....:::;:;:;.;.;. ..

::::::::;:;::> .:;-::;.:-.-::;:::::::;:::;.,-:::::=;;:::::::::::::::;

HEI IGJEN!!!

Bestilling hos Bente Salongen Eidsvågstunet (menighetshuset) :

Bentesalongen Dame og JIerre Frisør i Eidsvågsskogen 5 tilbyr Nye Topp Soler fra Wolff.

Tlf. 95 33 50

Alle er hjertelig velkommen til vårt nye solstudio.

o

APNINGSTILBUD: 10 ganger Enkelt time

kr. 295 kr. 35

.salongen

Hilsen Bente og Rita

•

BULLEVUE

10

Onsdag 16. mai 1990

Hurra for 17. tnai

Valg .

Vårens valg har aldri fått den oppslutning man skulle ønske.

Allikevel er Styret fornøyd med at de fleste av vervene ble besatt; med Bulle og Idrettsutvalget som "sedvanlige" unntak.

Spennende ble det ikke. Ingen reelle alternativer å velge imellom gjorde ikke trengselen rundt stemmeurnene ubehagelig stor. Siden

man engang valgte å kjøre et noe enklere valgopplegg enn det som har vært vanlig, kunne man .nok samtidig ha valgt en annen dag enn en fredag.

Styret takker alle avtroppende tillitsvalgte for innsatsen, og ønsker gamle og nye tillitsvalgte lykke til!

Klokken 0745 møter vi friske og opplagte til kransenedleggelse ved Lemkuhl-statuen.

Vi inntar etterpå en bedre frokost ( ny meny av året) i Aulaen.

Det blir underholdning av skolens rikholdige utvalg av kor, der blant annet årets nye Svæveru'kantate blir uroppført. Ca. klokken 1000 går

NHHS~s

Største Is? Vi fikk rett dessverre!

Hurra!

Jaggu sa jeg liv!

Actus gikk til valg på økt aktivitet i foreningen og større deltagelse på foreningsmøtene.

Det ble aktivitet på det siste møtet; men på hvilken måte og i hvilken sak? Engasjementet eksploderte i revysaken. En skulle tro det " var ølpriser som ble diskutert.

I ett semester har vi slitt med våre valgløfter: Hvordan få flere på foreningsmøtene?

Hvordan få mer debatt?

Vi tør påstå at aktuelle og interessante temadeler er blitt arrangert. Litauens historiske bakgrunn appellerte tydeligvis ikke, ei heller Polens økonomiske rammebetingelser.

Hvor var folket?

Er stud.NHH seg selv nok? Er det kun saker der våre egne penger står på spill som fenger?

Er det fåfengt å engasjere stud.NHH med seriøse temadeler? Vi vet ikke. Vi vil legge alt til rette for et så godt som mulig tilbud ihøstsemesteret. Dere avgjør.

Til Stud.NHH; Lykke til med eksamen og god " sommer!

Hilsen Actus.

Semesterets "siste foreningsmøte blir tirsdag 23.05 k1.1800 i Klubben.

Gjør deg opp en mening om nok en økonomisak. Ta deg en velfortjent pause i lesingen og kom og gjør rede for ditt syn. Du skal godkjenne de enkelte budsjetter i NHHS! Etter møtet blir det trolig kåseri og visning av den siste utgivelsen fra «NHHS Video Productions Inc.» Sikkert er det at du vil kunne nyte NHHS sinkjempeis, samt kaffe og WaltDisney.

Høyskolerådet, Kollegiets rådgivende organ, hadde konstituerende møte, tirsdag 8.mai. Dette innebar valg av ordfører og behandling av opprettelse av SNF; Stiftelsen for Samfunns- og Næringslivsforskning.

I debatten om SNF var mer enn 50% av innleggene fra stud.NHH. Disse ble arrogant avvist fra vitenskapelig hold, med det argument at studentene ikke vil bli berørt av en slik omlegging.

Dette rådgivende organ med en

Fadderaften

Fredag 31 august er det duket for . en tradisjon vi alle kan være stolte av. Vi skal vise nye studenter at NHH studenter er kjent foren ting, nemlig å studere ...

Det er hevet over tvil at å bli tatt godt imot i et faglig pulserende miljø er selve bærebjelken for trivsel.

Det er opp til oss alle å være med på å nå det mål å få disse nye uvitende studenter til å forstå at vi ikke leker student på NHH.

Med dette oppfordrer jeg alle studerende kollegaer om å opparbeide strategiske allianser innen 31 august , skri ve seg opp på allerede opphengte lister, og være med på semesterets første felleskollokvie i praktisk sosial atferd. Dersom deter spørsmål omkring kveldens innhold kan disse rettes til ACTUS: .

Tidspunkt for faddertildeleIsen vil bli annonsert etter samråd med skolens kulturelle miljø, KKU:

majoritet av vitenskapelig ansatte, viste allerede i begynnelsen sin utilstrekkelighet.

For fremtiden får man håpe at Høyskolerådet kan fungere som et organ for meningsutveksling mellom skolens ansatte og .studen_ J$ ne. Men, for å få dette til kreves d'€t" vilje blant høyskolerådets medlemmer.

Det børnevnes som positivt at Ole Berrefjord ble valgt til ordstyrer.

Han er kjent for å være interessert i studentforeningens arbeid.

Byggesaken: Hva skjer?

Hvor er NHH, hvor er Rektor?

Nå har det vært miljøkonferanse i Bergen. Man har knapt kunnet bevege seg en meter uten å bli minnet om dette faktum. Ministre og andre internasjonale størrelser avla byen en visitt med ekstatiske pressefolk som eskorte. For eksamenslesende NHH -studenter var det hele å betrakte på en bussturs avstand. Ut til Breiviken beveget "miljøfeberen" seg ikke.

Når selv konditoriene klarer å gjøre sine ellers delikate marsipankaker grønne og selge dem som miljøkaker, kan man undres hvordan NHH så grundig klarte å unngå å vise ansikt. Hva med et lite seminar her ute, eller kanskje kun et besøk aven alternativ foreleser?

Igjen må man søke i studentmiljøet for å finne noe som monner i denne sammenheng. Dctomdøpte u-landslaget - FIA, sto for 3 av de . 9 workshops under den al ternati ve

SEED-konferansen. Kollegiet støttet økonomisk, men må det alltid være studenter som tar initiativet og setter prosjekter ut i livet?

Dette bringer meg til artikkelens kjerne. Hvilke oppgaver har NHHs rektor og øvrige administrasjon? Hvor godt gjør de sine oppgaver? Tilbakemelding har hittil mest kommet innad i miljøet: Holder du på med det gamle, glir det lett og lekende videre - prØver du å ta kampen opp møter du først en kald skulder, deretter veggen.

Spesielt med en såvidt ustrukturert og rigid (!) administrasjon, er det nødvendig med en engasjert rektor på fulltid med evne og ikke minst vilje til nytenkning. Det er på mange måter uinteressant å trekke sammenligning med de andre økonomiske høyskoler på dette punkt: NHHs ledelse har nok med sin egen administrasjon, samt

miljøets politiske tommelfingerregler.

For et par dager siden snakket jeg med en jente som hadde søkt MIB fra høsten av. Hun var bekymret for at hennes søknad var kommet bort i posten. Da kunne jeg rolig " forklare at det tok sin tid på NHH, og at bekreftelsesbrev ikke alltid ble sendt med det førSle : Det var ihvertfall min erfaring fra tidligere.

Det er fra dette grunnleggende nivå at administrasjonen må se på sine funksjoner. Studenterie Ønsker ikke mer enn et godt fungerende skjelett, så har de nok initiativ til både samarbeid og nye jdeer.

Byggesak, annonsering, internasjonale kontakter og fotfeste i Oslo: Studentene følger med, og ønsker å være med. Når man skal utiarbeidlivetoffi ett år godtas det ikke at man tar tiden til hjelp.

BULLEVUE Onsdag 16. n.W 1990

Møteplagernes orgie. --, eller irreversible risikable.

Det skal i rettferdighetens navn innrømmes at det kanskje ikke er rette tidspunktet å sitte og skrive referat etter to foreningsrnøter på kvelden etter at det siste har vært avholdt. For da er man ganske feedup av hele greiene, i alle fall var undertegnede og mange med meg det. Maken til flisespikkeri er det lenge siden vi har hørt , og jeg håper det går lenge til vi hører noe lignende igjen. Det er greit nok at dette var en stor og viktig sak for NHHS, men likevel burde det være fullstendig unødvendig for så mange debattanter å gjenta seg selv så mange ganger.

Tekst: Vivian Eikestad Foto: Ove H. Brudløs Det andre foreningsmøtet vedtok akkurat det samme som det første, nemlig at aktØrene skal få garanti fra NHHS på 96000 kroner. I tillegg er det gitt en garanti fra Foreningen For på 100000. Men å komme frem til disse vedtakene var på begge foreningsrnøtene en lang, omstendelig og til tider veldig kjedelig debatt.

På det første møtet ble det av Ole Johannes 0vretveit orientert om og fremlagt planene aktørene hadde om å sette revyen opp på Chat Noir. Han presenterte også budsjettet deres, og det viste seg da at de trengte 96000 kroner til dekning av kostnader, uten at aktørene da hadde fått noe som helst i lønn eller til refundering av reelle utgifter. Han mente imidlertid at det ville være naturlig at aktørene fikk minimum 5000 hver til dekning av forskjellige utgifter, men de var villige til å diskutere dette.

Det ble etter dette en lang debatt.

Både aktørene og styret ble sterkt kritisert, hhv for at de drev med eventyrtenkning og var altfor optimistiske, og styret for dårlig

håndtering og for lite info. Det var også diskusjon på om en garanti var det samme som en investering og om man kunne gå over investeringsgrensen på 30000 på et foreningsmøte. Vedtak slo fast at en garanti ikke er det samme som en investering. Black Box og ABCteateret ble også lansert som alternativ, men begge ble forkastet.

Styret gikk inn for at NHHS ikke skulle gi garanti. Begrunnelsen for dette var at når man i regi av NHHS gjennomfører et prosjekt, kan ikke studentene stilles personlig ansvarlig for et eventuelt underskudd. Dermed kunne garantien bli mye større enn 96000. På hele foreningsmøtet var det de som var mot en garanti, som tok ordet oftest, men på stemningen i salen lå det hele tiden i luften at aktørene ville få støtte. Og dette ble som nevnt den endelige vedtaket. Foreningen For skulle først få dekket sine 100000, deretter NHHS sine 96000, og til slutt skulle aktørene få inntil 5000 hver til dekning av reelle utgifter, om det var penger til det. Det ble også vedtatt at et eventuelt overskudd etter dette skulle gies til et veldedig formål.

Så langt syntes alt greitt, men

fredag ble det levert inn krav om ekstraordinært foreningsmøte, begrunnet med at det var mange som ikke visste at saken var oppe på foreningsmøte, fordi informasjonen var for dårlig. Og så var vi i gang igjen. Første spørsmål var om dagsorden kunne godkjennes, hvis ikke ville hele saken stå som vedtatt torsdag. Det ble da opplyst fra O. J. 0vretveit at om revyen ikke ble satt opp, ville vi måtte betale 50000 i avbestillingsgebyr.

Dette resulterte i en lengre debatt om hvem som hadde kontakt med hvilke revysjefer i Oslo, navngitte eller hemmelige, og hvem som hadde de beste bekjentskapene blant spesialistene på kontraktsrett. Det ble satt frem krav om at hele saken skulle bli avvist- men dette ble nedstemt. 5 timer senere viste det seg at det som man vedtok på dette møtet, var akkurat det samme som avvisningsforslaget tidligere på kvelden. Det ble derimot vedtatt en dagsorden, der man først skulle ta stilling om vedtaket var reversibelt. Etter mye om og men, att og fram, hit og dit, ble det omsider vedtatt at det var irreversibelt. Men så kom problemene: Hva var irreversibelt? Vedtaket om garanti, beløpet, prirekkefølgen, ja, hva hadde man egentlig stemt over og vedtatt? Og hva med Blackbox? Etter at debattantene hadde fått gjentatt seg selv og sine argumenter 17 ganger hver, ble beløpet på 96000 vedtatt. Dette ble vedtatt på det grunnlag at aktørene skulle komme som 3. pritrodde mange, andre visste ikke.

Men plutselig ble det sendt sjokk gjennom forsamlingen: Aktørene ville ha 5000 hver uten å måtte vise kvittering, ellers vii le de ikke sette opp revyen. Slik ble det i alle

fall oppfattet av mange, og så var cirkuset i gang. Det ble krevd at hele saken skulle tas opp på nytt, fordi garanti spørsmålet nå stilte seg helt annerledes. Men når alle hadde fått forklart hva de egentlig mente, helst 3 ganger hver, ble det omsider vedtatt samme prirekkefølge som sist: FF, NHHS og aktørene; med revisjonsplikt.

Det hele tok 5 timer, da hadde man vedtatt akkurat det samme som på torsdag.

Det ble ellers sagt og gjort så mye rart på de to møtene, at man kunne begynne å lure på om folk snakket bare fordi de likte å høre sin egen stemme. Debattantene gjentok argumentene sine til det kjedsommelige, andre gikk tilbake på det de først hadde sagt: Da det ble debattert om man skulle gi garanti eller ikke, sa en av aktørene: Greit nok at vi har rett til å få refundert penger, men vi plikter vel ikke å ta imot? Dette står unektelig "noe" i

kontrast til det krav som ble lansert 2 timer senere. Styret bør kritiseres for å ha kunnet informere noe bedre, og dessuten burde de ha holdt noe bedre styring over begge møtene. Skjønt, men en slik gjeng av møteplagere, var det vel ikke så lett. Og så var det folk i salen da: Kanskje det av og til er litt lurt å følge med i hva ordstyrere leser opp, og hva det skal stemmes over.

Slik det var nå visste en del folk hverken hva de stemte på, eller hva konsekvensene av det de stemte var.

Men nå er altså revyen på Chat Noir et faktum- forandre gang. Og det brukte man 5 timer på. Men det var enda en post igjen på dagsorden. Bullevues utskrernte måtte gå for å skrive, ellers hadde det ikke blitt noe 17. mai Bulle. Så kanskje de sitter der enda? Å trekke ut foreningsrnøter er jo så gøy ..... .

Vårens valg Pga plassmangel og stor spalteplass til revysaken, får dessverre valget bare dette lille hjørnet her. Men så var vårens valgshow heller ikke så mye å skryte av. Få stilte til valg, og få var igjen etter foreningsmøtet for å overvære valgutspørringen.

Det morsomste innslaget kom selvfølgelig til slutt- ved Aiesec, parodien deres på Melodi Grand Prix var fin- men da var det kun 10 sjeler igjen i salen.

En av de dømte i høstens KKUAlcatraz

---

-

-----~-~--~--

BULLEVUE

12

Onsdag 16. mai 1990

Onsdag 7. mai: Tre testløpsdager gjenstår. Stafo Kom. mangler over 70 løper ker opp en ny bok på pensumslisten. MEN SA. Til tross for Ukesemester med NHH til live i siste øyeblikk, og da startskuddet gikk i Sandvika mandag 7. n stillingen. NHH hadde et virkelig godt lag på papiret, og det lå mange ventest

Med løpsstrekning Oslo - Bergen var starten naturlig nok lagt til Sandvika torg, og de utenforstående som tilfeldigvis hadde forvillet seg inn på torget mandag formiddag, fikk høre studentorkester/sang på sitt nest beste. BI's svar på Dirmus og S væ verud gjorde sitt

5e~~e~

S f'l/N. 55 ~~K...

turlig sted for å få bekreftet eller avkreftet om Staf.Koms treningspro-

~amsomlåi delta-

ikke til vanlig er de største gastronomiske

~~~~~~~~~~~. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .~,

it

AA\JqA$lØt-

s '''\lN.'~ Se&<.. nytelsene, gikk nå ned på en-to-tre, og med lett tafgerfelmusikk i bak~unnen av jsgmbfsljx maptror jeg alle som en koste seg. pene God og mett, med fulle veskela~e og hadde vært velmed utvilte pesere var vi atter klar til lykket. Og det hadde dyst. Turen gikk nå i retning Flå, og det det.. Etter at Runar var en flott tur . I et herlig sommervær Pedersen og Inger fikk vi oppleve norsk natur på sitt vakresNOR.DHel~lJN D Hegstad hadde te : knall blå himmel og takket være den beste 2'" IN. lr ~. sprottet lett opp til toppen, tidlige våren var det fint og ~ønt overfor å trekke til seg folk, men det kunne vi slippe oss nedover mot Hønealt. Når åppatil Bnøpere måtte gi tapt for hjalp så altfor lite. Tilskuermassen bestod foss i klar ledelse, og selv om BI ettervåre løper og avstanden bare økte, var det for det meste av solbrente "bergensere" hvert begynte å spise opp forspranget var ikke rart at stemningen i såvel bussen som etter helgens høydetrening på Finse, og det ingen tvil om hvem som ville komme i vekslingsfeltene var på topp. ,en og annen Bi- student som hadde I følge Staf.Kom sine papirer skulle lagt veien til skolen om torget. egentlig BI ha bedre mannskap en oss , Stor stemning ble det først når vår 1. dagen, men det viste seg altså bare å være på papiret. Og grunnen alles kjære Sølve (jmfr. SkidagUken) dro igang NHH's pep-talk. I til at det ikke gikk som Staf.Kom. motsetning til sin navnebror i fryktet og Bi håpet, vet ihvertfall alle de som var med. Mens BI's løpere Sportsrevyen viste han nok engang store taleferdigheter og serverte den hadde et sted mellom null og en peser , alt avhengig av hvor sprek han som ene morsomheten (les BI-hetsen) etter den andre. NHH hadde det løp etappen før var, så fikk samtlige NHHere skikkelig drahjelp av sine p'~y}cisk~ overtaket alt fra start.

-VI er I gang . medstudenter . Til taktfast heiing av Litt forsinket kom stafettpinnene den tredvetalls store heiagjengen løp , endelig avgårde, og etter en liten omtrent samtlige over evne, og selv svipptur rundt Kalvøya ventet pliktom en egentlig ikke bør trekke frem løpet gjennom glassgangen på BI. enkeltpersoner så fortjener Trond At BI naturlig nok hadde toppet Skjei bred å få sitt navn på trykk. Han laget slik at de kunne ligge i tet viste skikkelig fIgtherånd, og passerte vekslingsfeltet i samme stil som en forbi skolen plaget ikke oss NHHere noe særlig. med Willy Railos viss maratonløper under OL i 1984. gjesteforelesning friskt i minne Sjanglete ble pinnen overlevert, og visste vi at det var viktig å opprettderetter inntok han horisontalen på asholde troen på oss selv, selv om det falten. Kroppen var tømt for krefter, i perioder virker litt mørkt.- og og da han etterpå skulle gå til bussen ganske riktig. Vi hadde ikke beveget var det som tatt ut fra den berømte oss mange meterene vekk fra Mr. scenen i" Bambi på glattisen". Trond ble da også belønnet med Fina's utL'oranges glass-slott før den hvite NHH- trøyen hadde funnet sin rette matteisespris. posisjon. I tet.

Stillingen;på Flå var nå 6.25 i favør Dermed var det hele igang, og NHH, og det skulle derfor egentlig være unØdvendig å si at stemningen VSE- kortesjen var på vei mot Berrundt kveldsbordet var upåklagelig gen ,bading av Cato og bankett. På rekke og rad ålte vi oss avgårde, og sett med bergensøyne. Dette luktet den uvitende østlending som tilfelNHH-seier.

Hansa lesker tørre struper. _Tirsdag digvis klippet plenen i hagen da VSE- toget passerte, kunne like gjerne trodd at det var Kong OLav som var på tur Tidtakerbil, pese-bil, skiltbil, utkjøringsbil, fotobil, stappfull NHH-buss ,og tom Bi buss gjorde seg virkelig bemerket der de sakte men sikkert beveget seg vestover.

I alle langdistanseløp som f.eks VMmaraton og OL-50 km. er utgangsfarten ofte en god indikasjon på dagsformen, og så også på VSE. Sollihøgda var første virkelige styrkeprØve og dermed også et na-

først til Hønefoss. Gjennom gågaten hadde vi full kontroll, og etterfulgt av 30 gærne pesere kunne May Britt Holstad l~ NHH inn til 1.40 ledelse og lunsj.

-ute til lunsj Uten mat og drikke duger NHH-ere ikke, og ihvertfall ikke når en vekselsvis løper, peser, sitter i bussen som i perioder minner om en finsk badsue, eller bare står og koser seg med 25 ~ader i skyggen.

NSB' s såkalte "plastmat" som ihvertfall

Ny dag, nye etapper, nye muligheter til å løpe fra BI og nok en gang knallblå himmFor den vanlige bergenser, her også innbefattet bergensstudenter, er ikke to soldager på rad noe en opplever så altfor ofte. (imfr Henriks tale for damene hvor han påpekte at det siden jul har vært fire solskinnsdager i Bergen. ) Sol eller regn, aklimatiseringsproblemene var unnagjort på et blunk, så det fine været er vel en heller 'en dårlig unnslcyldning for at BI kuttet ned på forspranget oppover Hal-

BULLEVUE

13 -

Onsdag 16. mai 1990

og stemningen er omtrent som når det dagen før eksamen plutselig duk!Uerell formforingelse og eksamensangst av dimensjoner , våknet Stud kunne Stafo Kom. leder Grete Fuglem skotte fornøyd ned på lagoppp på &.OL Jf MIN.106CK. BI i luften.

:ll...O f'\C.~

,/~.

lingdalen.

Ellers var situasjonen uforandret: NHH i tet, og BI bussen like tom!!!

Fina stasjonen på Gol var neste stopp og der vartet hovedsponsoren opp med mat og leker i god gammel 17. mai stil. Hesteskokasting( BI seier),farrisstafett ( med moralsk NHH seier da BI's eneste finaledeltager fordelte farrisen 50/50 inni og utenpå magen), tautrekking og den litt utadisjonelle baderingoppblåsningskonkurrans en for firemannslag (BI seier). Tautrekkin,gskonkurransen endte med at begge lag gikk i bakken (tauet røk), og at hjernekapasiteten svekkes ved store fysiske anstrengelser fikk vi et klart bevis for da samtlige deltagere på begge lag stilte opp igjen i den samme konkurransen, med det samme tauet og på den samme harde asfalten.

Selvsagt gikk de, til alle deltagernes store forbauselse , i bakken så det sang også denne gangen .

Turen gikk nå videre i retning av Haugastøl, ( NB:med mennesker i BI bussen) for deretter å sette seg få toget til Voss. Tiltross for sterkt NHH-lag på papiret viste det seg at Catos killer-team ble for sterkt, og ved ankomst Voss hadde de tatt inn over et minutt av forspranget. Underveis hadde vi da vært vitne til bl.a et kjempelØp av Jostein Djupvik som på kort varsel steppet inn på en knallhard etappe, og gjennomførte den med stil. Takket være sin sportye innstilling og sportslige innsats ble han på banketten tildelt Air Europes førstepris nemlig en Londontur.( Ryktene har allerede begynt å svirre om at den godeste Jostein planlegger å stille i London Maraton neste år.

ren opp, og i BI bussen, som nå var blitt full i dobbel forstand, men var stemningen og optimisstor .Naturlig nok ble vår mann grundig slått, og differansen .var nå nede i under tre minutter .Spørsmålet alle nå stilte seg var om det var Staf.Kom. BI eller Staf.Kom N,HH som hadde disponert sine lØpere best.

Til frustrasjon og fortvilelse for etter-

-Innspurten

05.30 er i utgangspunktet ingen "stå-opp" tid for Stud.NHH, snarere tvert imot, og det er ikke fritt for at det var endel morratrøtte fjes som stilte til start siste dagen. Men med banketten og vorspiel blinkende i det fjerne, kun 14 mil unna, kom stafetten seg avgårde på det som skulle vise seg å bli en nesten like spennende stafettt som VM stafetten for menn på ski i Oslo i 1982.. I løpet av de 11 første etappene kuttet BI innpå hele tre minutter av vårt forsprang, og når appåtil ryktene om at BI skulle få flybåret en landslagsløper i friidrett og at vår nest siste mann ikke var observert, var det ikke fritt for at det for noen og enhver begynte å gå hardt. utover såvel negler som hjertefrekvens.

Men selv om siste ordinære veksling gikk greit kunne det fort ha skåret seg. Steve Anderson kom nemlig intetanende ut fra en sidevei akkurat idet Håvaard passerte, og fikk dermed en flying start på sin etappe.

For oss i følgebilene så det virkelig proffesjonelt ut!!!

Tiltross for glupe TV-komentatoreres gullkorn som "stafett er stafett", og" i stafett kan alt skje" var igrunn stafett i realiteten nå avgjort. De siste kilometerene inn til Torgalmenningen ble en parademarsj for NHH, og det var virkelig et syn da Eli Lungva og hennes 40 pesere sprang opp Kaigaten til Torgalmenningen hvor Dirmus og overraskende mange tilskuere ventet Av resultatlisten forøvrig kan vi lese at Bi tok en meget sterk andre plass, bare slått med 5.55 av NHH, og dermed var det bare en ting å gjøre for killer-Cato . Kaldt, miljøuvennlig Vågenvann ventet og sammen med NHHs sisteetappeløper fikk han seg en dukkert han sikkert sent vil glem· me. .

Dermed var del en av VSE over for denne gang, og nå ventet bankett i klubben. Som de toppidrettsutøverene vil alle er, ble det selvsagt lagt stor vekt på å gjennoppta full væsekebalanse i kroppen ,og kranene i klubben gikk som aldri før. I Aulaen, under kontroll av Per Fossmark og hans svepe, gikk middagen sin vante . gang med prisutdelinger, takketaler, i bølgen og en meget god damenes tale av Henrik l.

-BI sovnet først

Stor i ord liten i handling er karakteristikken for BI-IØperenes bankettinnsats. I tre lange dager til endede pratet om denne banketten som de ihvertfall skulle vinne, men når så hvil. endelig dørene til klubben ble åpnet var det for det meste NHHere som fylte dansegulvet. Nok engang dro NHH iland en lagseier, og som naturlig etter en slik stafett lovet samtlige at "til neste årda skal jeg trene enda mer og være i enda bedre form" I

Velfortjent

hvert temmelig sinte lastebilsjåfører sneglet VSE-toget seg gjennom Grime- . svingene, og NHH støtteapperatet vokste seg bare større og større.Et ti-femtentalls privatbiler samt en stappfull buss gjorde sitt beste for å heie frem sine løpere, og da Sylvi Bjørslett regelrett knakk BI's løper på den fjerd siste etappen var NHHjubelen enorm. Kun Birkelundsbakken gjensto, og der viste neste års Staf.Kom.leder Håvaard Bruland at han var en figther.

Tekst Einar Gisholt Foto Sveinung Vers land

Miraklenes tid er ennå ikke forbi!

Komplett PCIAT til 12.750,· inkl•.mva.

Acer 915Ps viktigste ytre egenskaper kan vi oppsummere slik: den har nøkkel- og funksjonsbrytere plassert i fronten, og den er liten og kompakt og dermed lett å flytte. Alle grafiske fremstillinger får du gjort på den høyoppløselige sorti hvitt-skjermen som er inkludert i tilbudet. Mot et tillegg i prisen kan du få EGA-fargeskjerm isteden for sort/hvitt-skjermen.

Skriver til kr 2.580,· inkl. mva.!

OKI 182 EP: Fagoppgaver. Grafiske fremstillinger. Rapporter.

Som student vet du hvor mye og hvilken spennvidde det er over alt materiell du produserer gjennom semestrene. OKI 182 EP er en kvalitetsskriver, spesielt velegnet for studenter: Solid. Funksjonell.

Tåler stor belastning. Du kan skrive ut i høy hastighet ( dataskrift ) eller lav hastighet' (brevkvalitet).

Oppgaver og grafiske fremstillinger skrives ut enkelt og greit på vanlig datapapir.

AGER 915P og OKI 182 EP - kvalitetsprodukter fra UNIG

Nå kan du endelig få fullverdig PC-utstyr til en pris du ikke trodde var mulig.

Tilbudet gjelder kun en maskin pr. student og bestilling blir effektuert mot oppgitt studienummer.

EN PCI AT til kr 12.750,· inkl. mva.!

Acer 915P er samme type maskin som foretrekkes av norsk næringsliv. Du er sikret en maskin som er profesjonell og tilfredstiller de krav arbeidsmarkedet stiller.

Acer 915P er en AT. Det betyr at den arbeider langt raskere en en tradisjonell standard PC. Acer 915P er utstyrt med det nye 3,5" diskettformatet. De nye 3,5"-diskettene er mer kompakte, tåler røffere behandling og lagringsmulighetene er langt større.

Maskinen _er også klargjort for det nye operativsystemet OS/ 2.

== == i~§i -!i! == 1aæ

- =

~=P - -~-~i!!!EE

Få mer ut av ditt PC-system! p----_._-----------------------~ Ja takk, send meg bro~yre og bestillingssIQema umiddelbart!

NAVN

ADRESSE

POSTSTED

STUDIESTED

Kontaktpersoner: Terje Slaathaug o ellerMay Britt Nielsen pa tlf.: OS/27 01 30.

STUDENTNUMMER

Sendes til: Conrad Mohrsvei 23 :. 5032 Minde

~------------------------------~

i

l

i

BULLEVUE

15

Onsdag 16. IDai 1990

-

.

urt1 ruta over oarsir een Mangel på penger, og mangel på tid, kombinert med et brennende ønske om/erie, førte til at jeg valgte en ny vri på min velkjente reisestrekning Tromsø - Bergen. Jeg benyttet meg av den, for kystbefolkningen, så kjente og kjære, og for mange andre, svært så omstridte Hurtigruta. Denne verdens vakreste sjøreise, som i løpet av 11 dager tar deg med på en reise gjennom verdens desidert vakreste natur, nemlig strekningen Bergen - Kirkenes tur-retur er en opplevelse.

Strekningen er 2500 nautiske mil en veg, og skipet er innom 36 havner. Jeg var innom 22 havner (Tromsø og Bergen inkludert), og jeg reiste ca 2/3 av strekningen.

Av Grete 0wre Sørgående Hurtigrute går fra Tromsø kl 01.30, så jeg avsluttet sommerens siste

discotekbesøk i Nordens Paris akkurat tidsnok til å rekke å klatre opp leideren før de kastet loss. Etter en rask runde gjennom alle salongene fant jeg ut at det var bra med folk ombord. En kort og smal sofa var det mest bekvemme jeg kunne finne å sove på! Det gikk på et vis, selv om jeg på ingen måte kan si at jeg sov godt I Harstad møtes sørgående og nordgående Hurtigrute tidlig om morgenen, noe som resulterer i ekstra intensiv bruk av skipsfløyta. Så var det på tide å ta en titt på sine medpassasjerer. Jeg hadde jo visse forestillinger om hvordan det hele ville være, men det viste seg at forsamlingen var mer uensartet enn jeg noen sinne ville trodd! Middelaldrene tyskere og hvithårete amerikanere var det selvfølgelig massevis av, de kommer man stort sett ikke utenom noe sted. Men det var nesten like mange unge blant turistene, noe jeg ikke hadde ventet. En del norske studenter tilbrakte hele, eller deler, av ferien sin på Hurtigruta. Flere europeiske ungdommer kombinerer Inter Railen med en tur til "the land of the midnight sun", og da er Hurtigruta uovertruffen. Og, stikk i strid med hva politikerne sier; lokalbefolkningen benytter seg av skipene!

Vi er nå på veg til Vesterålen, det kommer stadig flere folk på dekk, og superlativene hagler. Første stopp er Sortland. Vi fortsetter sørover til Stokmarknes, et litt større sted. men ikke mere livat av den grunn! Mens jeg går og rusler på land begynner jeg å prate med to andre jenter som også reiser med Hurtigruta.

Det viser seg at begge to er økonomistudenter, og plutselig er vi i gang med å prate om felles kjente, studenteruker, arbeidsmarkedet og andre ting som opptar oss unge fremadstormende. Nå står et av turens høydepunkter foran oss; Raftsun-

det inkludert en tur innom Trollfjorden.

Dette må være en av de vakreste og villeste strekningene langs hele norskekysten. Det begynner etterhvert å bli folksomt på dekk, alle venter på Trollfjorden, og litt vind og regn skremmer ikke en ekte Hurtigrute-turist. Hurtigruta er et av de få (turist)skipene som tØr å ta turen inn i den utrolig trange Trollfjorden hvor l000m høye fjell stuper rett i havet. Det klikker i fotoapparater og surrer i videokameraer, mens superlativene strømmer på. Du føler nesten at du kan ta på fjellveggen, og det er ikke store plassen vi vender på! Jeg er utrolig imponert, har knipset masse bilder og er så stolt av å tilhøre denne landsdelen!

Vel ute av Trollfjorden rusler alle inn igjen, og jeg blir sittende å prate med noen av mine nye bekjentskap. Blant annet er jeg kommet i prat med en ung, amerikansk pilot som har med sykkel, sovepose og telt og reiser rundt i NordNorge etter innfallsmetoden. Under stor latter forteller vi han om vårt bilde pi'! den typiske amerikanske turist; nemlig høyrøstede og overstrømmende hvit/blåhårete gamle damer kledt i fargesprakende gevanter med sine litt roligere ektemenn på slep! En gjeng med italienske gutter sitter ved nabobordet, og snart prøver vi å føre en samtale med de og. Når vi nærmer oss Svolvær speider vi etter Svolværgeita, som vi jo har sett avbildet flere steder. Til slutt får vi øye på den, nede fra kaia ser den ikke særlig imponerende ut.

Skuffelsen er stor! Så ønsker vi var ame~kanske venn god sykkeltur i et skikkelig grisvær, vi misunte han ikke å sykle i det været!

Snart skulle jeg ønske at det var jeg som trygt befant meg på sykkel, i telt, eler hva som helst, bare jeg befant meg på landjorda! Vestfjorden skulle nemlig vise seg fra .sin stormfulle side denne fredagskvelden.

Det var en del bØlger og mye vind da vi stampet oss ut mot Stamsund. Men som barnebarn aven yrkesfisker fra Senja tålte · jeg da dette! Folk rundt meg gikk og la . seg, men jeg var standhaftig.

Det er ikke beregnet at sørgående og nordgående Hurtigrute skal møtes i Stamsund, men de gjorde det. Nordgående var nemlig nesten tre timer forsinket pga styggevær over Vestfjorden. Og siden det bare er plass til ei Hurtigrute av gangen ved kaia i Stamsund ble vi liggende og stampe i nesten en halv time. Omsider kom vi oss til kai, og det kom masse folk på, etterhvert ble det dårlig med liggeplasser. Jeg tror den turen over Vestfjorden er de lengste fire (fem?) timene jeg har hatt i hele mitt liv. Det var første gang i mitt liv at jeg var skikkelig sjøsyk, og jeg håper inderlig at det også var siste gang. En mager trøst er det dog at jeg var i godt selskap! Så snart vi kom inn i litt roligere farvann trakk jeg ut på dekk for å få litt frisk luft Da jeg så Bodø i det fjerne utbrøt jeg: "Bodø, mitt elskede Bodø!", for første og siste gang i mitt liv. Tanken på å få fast grunn under beina gjorde meg totalt salig! Grønn og skjelven sjanglet jeg på land i Bodø, og var så glad for at jeg ikke skulle videre før om drøyt et døgn.

Lørdag natt (evt søndag morgen) kl 5.00 entret jeg neste Hurtigruteskip på veg sørover. Mellom Ørnes Og Nesna krysser man Polarsirkelen, og selv om turistene allerede har passert den på veg nordover er det mye ståhei, og det knipses og filmes i vilden sky. Skipet gir signal i skipsfløyta akkurat i det vi passerer, og så er vi ute av midnattsolens land.

Når vi nærmer oss Sandnessjøen skuer vi De sju søstre, kjent fra geografien på barneskolen. I Sandnessjøen er jeg en kort tur på land, og jeg rekker en liten tur bortom statuen av Petter Dass, prest og forfatteren av "Nordlands Trompet". På turen videre sørover leia passerer vi Alstahaug, hvor Petter Dass levde hele sitt liv.

Etter et kort stopp i Brønnøysund tar skipet en ekstra sving for å få god utsikt til Torghatten. Når utsikten til hullet er aller best uler det i skipsfløyta, og alle turistene, meg inkludert, knipser villig i veg!

Neste stopp er Rørvik, det eneste anløpet i Nord-Trøndelag. Et lite og koselig sted, hvor stedets ungdom benytter sommerkvelden til å cruise rundt stedets gatekjøkken med sine respektive kjøretøy.

Senere på kvelden kommer jeg i snakk med flere norske studenter som har feriert i Nord-Norge. De fleste har benyttet seg av Hurtigrutas ungdomstilbud, Coastal Pass, og har nå reist rundt i snart tre uker.

Billetten koster kr 1500,- og er et utmerket tilbud til den som ønsker å stoppe flere steder på turen. Klok av skade har jeg kjøpt en køyeplass til den nette som av

70 kronerslik at jeg skal få sove godt på

turen over Folda. Jeg deler lugar med ei koselig bestemor med flyskrekk som kom på i Brønnøysund og som skal besøke barnebarn i Alesund. Tidlig neste morgen blir vi vekket i god tid før ankomst Trondheim kl 6.30. I Trondheim stoppa jeg et døgn for å besøke flere kjente, og neste morgen entret jeg neste skip i ruta.

Vi stevner ut Trondheimsfjorden i bra vær, og jeg rusler stort sett rundt på dekk og prater med andre turister. Vi har forlatt den storslåtte nordnorske naturen, og skuer nå utover de litt flatere Trøndelagsbygdene. Nå er det lengre mellom hvert stopp, det er tydelig at Hurtigruta har størst betydning i Nord-Norge. Vi anløper i rask rekkefølge de tre mørebyene og skal så rundt Stadtlandet. Det er blitt sent, og været er ikke det beste, så jeg legger meg ned til å sove. Jeg sover meg forbi de tre neste anløpsstedene som er Torvik, Måløy og Florø. Vi passerer innløpet til Sognefjorden og er snart over i Hordaland. Nå er det bare snakk om timer før vi er fremme i Bergen, og det er tydelig at de aller fleste bare venter på å komme frem. Sola er forsvunnet, og etterhvert går duskregnet over i skikkelig Bergensk regnvær. Vi passerer oljernottaket Sture ytterst i Øygarden, og jeg begynner virkelig å lengte "hjem" til Bergen. Så plutselig får vi øye på noen av Bergens minst pene og mest malplasserte byggverk, Lønborgblokkene. Så passerer vi Sandvikens "fallos" som Høyblokkajo · er blitt kalt, og jeg føler at nå er jeg hjemme. I sakte fart tøffer vi videre innover og legger til kai på Møhlenpris. Det er utrolig godt å kjenne fast grunn under beina igjen, og vite at det er lenge til neste gang jeg skal ut på en lengre sjøreise! Men turen angrer jeg ikke på, og snarest mulig skal jeg ta den tredjedelen av turen som går nordover fra Tromsø!

Kultur

BULL .E VUE .

Onsdag 16. mai 1990

17

All compositions by an Garbarek -Vi kan møtes på Kafe Felix klokka elleve, sier Garbarek i telefonen.

Man danner seg uvilkårlig et salgs bilde av musikere man lytter til, forfattere man leser, regissører, skuespillere,... Jeg vet ikke hva jeg hadde ventet meg, men et røykfylt lokale hvor innehaveren setter stoler på bordene klokka fire på morgenkvisten, bare distrahert av pianistens siste blåe toner, var i alle fall ikke det første som ville ha falt meg inn.

JONE FRAFJORD Så var det da også et formiddagsmøte saksofonisten og komponisten foreslo, og intervjuet måtte finne sted på Samsons Bakeri på Frogner fordi vi var så tidlige at Felix ennå ikke hadde rukket å gni sØvn og rØyk ut av øynene.

Garbarek hadde derimot rukket å spille inn deler av sin musikk til Anja Breiens Smykketyven, som får premie ved årets filmfestival i Haugesund. -En film fra våre dager som handler om å få og å gi kjærlighet, sier han da vi ber om en karakteristikk av filmen.

Verdensborgeren Men det er ikke som filmkriti-

ker Garbarek er best kjent. I 20 år har hans karakteristiske musikalske uttrykk vært pensum for musikkelskere og -kritikere kloden over, entet han har jobbet med jazz eller med mer personlig og mindre klassifiserbar musikk. Samarbeidsmusikerne har kommet fra de fleste verdensdeler, og sett over tid er det påfallende hvor forskjellige disse har vært. Garbareks saksofoner og fløyter har således latt seg høre ved siden av latin-amerikanske rytmer, kirkeorgel, akustiske gitarer, melodiøse basskulpturer, indiske fiolinvirtouser, geniforklarte amerikanske pianister, samisk joik og bitende elektriske gitarer med hardtslående trommekomp.

På Dis fra 1976 er Nordsjøvinden (!) en fin støttespiller, og på den siste utgivelsen

Rosens/ole har han arrangert en

rekke norske folkesanger som blir fremført av Agnes Buen Gamås til Garbareks synthesizerdominerte akkompagnement.

Til tross for store forskjeller i arrangementene føles utgivelsene ikke innbyrdes sprikende; til det skinner Garbareks særpregede tone for klart gjennom.

Tarkovskij På albumet All those Born with Wings tilegnet Garbarek en av komposisjonene den avdøde sovjetiske regissøren Andrej Tarkovskij, kjent for filmer som Stalker og Offeret.

• -Jeg synes Tarkovskij har betydd ganske mye, men det er veldig vanskelig å påvise hvordan det eventuelt har gitt seg utslag.

Jeg er veldig glad i film, og Tarkovskijs filmer er noe av det fineste jeg har sett. Man føler et fint løft hver gang man ser noe som er bra, og da kommer det en skal gjøre selv også lettere. Det går ikke å overføre direkte fra et medium til et annet, men noe av feelingen i filmene går det vel an å jobbe med også i musikk, sier Garbarek over kaffe og smultring, og fortsetter: -Det var synd Tarkovskij gikk bort så tidlig. Bergman lager heller ikke noe lenger, men det skal bli spennende å følge med på Cannes-festivalen til uken der Fellinis og Kurosawas filmer skal være veldig bra.

Musikk og ord På syttitallet rakk Garbarek å spille inn en håndfull LP-er hvor Jan Erik Vold leste egen poesi, og på It's OK to Listen to the Gray Voice fra 1985 er samtlige titler hentet fra Thomas Transtromers dikt.

-Det henger litt sammen med måten jeg liker Tarkovskijs ting på , og det har også gjøre med de formene jeg jobber i musikalsk: mindre stykker, forholdsvis nakne, ikke overlesset av arrangementer og ikke svære symfonier eller verk. Det har litt til felles med en poetisk uttrykksform, tror jeg.

-Det viktigste er kanskje assosiasjonene som blir skapt?

-Positivt at musikken kan brukes i sammenhenger hvor man søker etter noe grunnleggende. (Foto : Statsviterstudent Martin A. Hanssen)

-Det kan jo oppstå nye bilder og tanker i hodet av noe en annen har skrevet. Ikke det at jeg

Statsmannen og kunstneren (Foto : Jone Frafjord

holder meg orientert om alt som skjer i Norge og verden, - det går mer etter innfallsmetoden, hvis jeg for eksempel går inn i en bokhandel som jeg liker å gjøre, og finner noe som får meg til å tenke at den må jeg ha.

Når det gjelder Transtromer, mottok jeg i samme uke bøker av ham fra to venner - en i England og en i Tyskland - uten at de visste om hverandre og uten at jeg kjente Transtromer på forhånd.

-Heller Sosialkanalen enn Norsktoppen!

Garbarek snakker lenge om gangen; uttømmende, reflektert, -også på de mest upresise spØrsmålene. Han ga ut sine første plater mens Jimi Hendrix og Jim Morrison fortsatt var i live, og ble norgesmester i jazz før den første månelandingen. Omtrent like lenge har spesielt utenlandske kritikere krydret anmeldelsene med ord som isbreer, fjorder og vidder i forsøk på å beskrive musikken.

-Mye av musikken din er ganske melankolsk?

-Det sies det, men jeg tenker ikke så mye over hva slags grunnstemninger som ligger i den. Melankolske folk vil sikkert synes den er melankolsk, smiler han med et illesvarslende glimt i øyet.

-Det har blitt brukt noe musikk i Sosialkanalen, 'Dødetimen' liksom, men det synes jeg er veldig fint, og jeg trives godt med det. Heller det enn Norsktoppen. Det er positivt at musikken kan brukes i sammenhenger hvor man søker etter noe grunn-

leggen de, og så lenge den blir brukt til noe som har med menneskelige forhold , mennskelige følelser eller med naturen å gjøre, så kan ikke jeg klage.

-Hva er det som/år deg selv til å stoppe opp når du hører musikk eller leser eller ser film?

-Det er vanskelig å si. Jeg er ikke på jakt etter noe, men jeg vet det når det er der.

Folkemusikk Mye av musikken har hatt innslag av folkemusikk.

-På Rosensfole jobbet jeg med tradisjonell folkemusikk, der min oppgave var å arrangere stoffet som var der - folkemusikk ikledd en drakt. FØr har det mer vært abstraksjoner med moderne instrumenter. Agnes (Buen Gamås) synger veldig rent innenfor den tradisjonen, og det hun gjør er ganske puritansk.

Det jeg gjør er ikke så puritansk.

-Er dette noe du vil jobbe videre med?

-Det kommer alltid til å være elementer av folkemusikk. Hvert annet til tredje år har jeg pleid å sitte en fjortendagers tid i Folkemusikksamlingen i Oslo for å skrive ned ting jeg liker, og det kommer jeg til å fortsette med.

Men bare folkemusikkplater, det blir det ikke!

.

-BUL.LEVUE

18

Onsdag 16. mai 1990

va ar menn som Det har i dette semesteret vært skrevet spalter opp og ned i vår avis om frustrerte siv. øk. studenters problemer med de modne kvinnene. Vi jentene i Bullevue mener imidlertid at det ikke alltid er så greitt med det sterke(?) kjønn heller. Så derfor presenterer vi her noe som vi har funnet i et ungdomsblad som visstnok- etter eget utsagn- er gått over fra tenåring til ung (moden?) kvinne.

Fordelene ved menn:

...

Menn er bedre enn hunder fordi: 1. De koster ingenting. En mann kan du som regel plukke opp gratis på nærmeste gatehjørne. Eller hvorfor ikke prøve en bardisk i nærheten? De pleier å være rene guttekenneler nå for tiden.

Når du kommer dit skal du være klar over at mange menn sikkert kommer stormende med en gang og klatrer på deg.

Visse kommer tU å prøve å slikke deg i ansiktet. Men fall for all del ikke for så enkle triks uten å ta deg god tid når du velger. Vær nøye så du velger en som ser frisk ut og som virker godlynt.

2. Velger du en mann fremfor en hund, har du ingen problemer med vaksinasjon eller børsting av pelsen. Ikke med uklarheter med stamtavlen heller. Du trenger ikke en gang betale skatt på han.

3. En mann er som oftest husren når du får han hjem til deg. Selv om mange kvinner mener det motsatte.

4. Menn står ikke ved døra og bjeffer hele dagen mens du er borte.

5. Bare i unntakstilfeller biter han i stykker møbler og sko.

6. Menn hopper ikke opp på alle dere møter i byen.

7. Menn kan gå ut på egen hånd. De klarer det faktisk helt utmerket.

8. Derfor trenger du ikke stå opp klokka halv sju om morgenen og trosse rykende snøstormer hvis din mann skal på toaletc tet.

9. Menn eter med kniv og gaffel og sitter ved bordet. De slafser ikke i seg illeluktende grå mølje på kjøkkengulvet.

10. Din mann jager ikke andre jenters menn rundt i parken til han får tak i den minste og biter ham i nakken.

Il. En mann kan både vaske, rydde og ta oppvasken. Vis meg den hund som kan bytte sikring eller som i det hele tatt finner frem til sikringsskapet.

12. Menn tigger ikke ved matbordet 13. Menn kan åpne kjøleskapsdøra selv.

14. Menn må ikke gå tre ganger rundt senga før de legger seg.

15. Menn blir ikke tisse trengte etter å ha sett et naturprogram på TV. 16. Du kan låne klær aven mann. Hva har din hund som du kunne tenke deg å gå med?

17. Du kan gå på kino med en mann.

18. Hvis din mann springer bort, kan du som regel stole på at han kommer hjem selv. I taxi.

19. Han kommer så godt som aldri slepende hjem med en kvist som kan nekter å slippe .

En langhåret labrador på to ben ?

20. Skal dere ut og reise, behøver du ikke bedøve ham og stappe ham i en veske.

21. Menns revirområde er mye mer sofistikert enn hunders. De knurrer ikke hatefullt så snart dine gjester kommer borti en gammel filt på kjøkkenet.

22. Menn begynner ikke å hyle når det ringer på eøra.

23. Menn :d arer sin hygiene selv. Du trenger ikke bli klissvåt sei v om din kjæreste s:cal bade.

24. Menn trenger ikke så mye ros som hunder. Som oftest holder det med takk en gang. Eller kommentarer som "hyggelig av deg at du fikset den tette vasken".

25. Menn kan gå på polet for deg når det er lang kø.

26. Menns syn på å ha det gøyer mer lik din egen. Deres oppfatning aven helaften er ikke en kjempelang tur i marka og å lukte på noen lyktestolper på vei hjem.

27. Menn røyter ikke ned sofaen du akkurat støvsuget.

28. Menn blir ikke deprimerte fordi det gamle kjøttbeinet er borte.

29. Blir du lei aven mann, er det bare å gjøre det slutt. Hva gjør du når du ikke orker kjøteren mer?

Fordelene ved hunder: Hunder er bedre enn menn fordi: 1. De motsier deg ikke.

2. Er ikke kresne på maten.

3. Må ikke alltid se Sportsrevyen, Dagsrevyen og tippekampen.

4. Strør ikke sure strømper over hele leiligheten.

5. Hundere leser ikke avisa akkurat når du vil ha den.

6. En hund nøyer seg med del to i gårsdagens avis. Til å tygge og bite i.

7. En hund prøver aldri å flørte med veninnene dine. Den foretrekker deg fremfor alle andre.

8. Du akn alltid prate med dine veninner om hunden din uten at den blir sur.

9. En hund gir deg masse mosjon og frisk luft.

10. Det kunne aldri falle en hund inn å si "at i år blir det ingen tur til Kanariøyene fordi vi må understellsbehandle bilen".

11. Din hund har sjelden meninger om din musikksmak. Og han utgir aldri pikante detaljer om privatlivet.

12. Hunder er betydelig lettere å dressere enn menn. Og mer lærenemme. De kommer når du roper. Bare en ting som det.

13. De krever mindre oppmerksomhet og tilsyn enn menn.

14. Hunder har aldri kamp i kveld.

15. En hund kommer aldri beruset hjem midt på natta med en slapp grillpølse i hånden i presang til deg.

16. Hunder leser til og med dårligere enn menn, og har derfor ingen synspunkter på hvilket TV-program dere skal velge.

17. Hunder drar aldri i vei med en masse penger til Klosterskogen travbane.

18. Hunder klager aldri på at de har det kjedelig.

19. De blir aldri sure over at du bruker de siste pengene dine på et par blå vårsko.

20. En hund lytter alltid til det du har å sL Og synes du er det herligste som finnes. Å ha en hund er å være sikker på å bli beundret.

21. Din hund blir bare glad hvis du treffer andre hunder.

22. De nøyer seg med billige presanger på fødselsdagen.

23. Hunder blir kjempeglade om de får sove i senga di, men de krever det ikke.

24. Med en hund får du ikke hodepine.

25. Hunder sier aldri "sånn gjorde aldri mora mi".

26. En hund går aldri inn med skoene på.

27. Hunder stiller alltid opp. De ringer ikke et kvarter før avtale og sier de ikke kan komme.

28. Deler du leilighet med en hund, er det aldri opptatt på toalettet.

29. Hunder lar aldri tannbørsten og tannkremen ligge i vasken.

30. Hunder tar aldri med seg walkman når dere skal til fjells en uke. Uten å spørre om lov.

31. Hunder stikker aldri til fjells uten deg.

32. Hunder blir aldriuvenner med dine kompiser.

33. Hunder er aldri allergiske mot mennesker.

34. Ingen hunder skaffer seg håpløse hobbyer som fallskjermhopping eller å bygge fyrstilckrniniatyrer av berømte katedraler.

35. Din hund ville aldri drømme om å kritisere måten du kjører bil på.

36. En hund synes aldri synd på seg selv fordi du skal ta en langhelg med foreldrene dine.

37. Hunder er trofaste på en måte menn aldri kan bli det. For de har kalde snuter og varme hjerter. Med menn kan du aldri være sikker.

38. Hunder blir ikke sure fordi du treffer andre menn iblant. editert av VIVIAN EIKESTAD

BULLEVUE

.19

onSdag H;: mai 1990

VITALT PÅ ISLAND Lørdag 28.. april ble årets nordiske finale i Scandinavian Business Tournament arrangert i tildels vinterlige og forblåste omgivelser i Reykjavik. Der konkurrerte de to beste lagene fra hvert land om å lede en fiktiv bedrift frem til størst mulig resultat. Begge de norske lagene, "Zodiak" fra Vital Forsikring og "Janus" fra NTH, hevdet seg ikke overraskende i teten i en turnering som viste seg å bli svært jevn.

Tekst: Kathrine Kloppen Foto: Ottar Grindheim

semifinalene og de nasjonale finalene var tidspresset og derved faren for å gjøre en tabbe stor.

Etter å ha solgt stresskofferter i de innledende rundene, bildekk i semifinalen og batterier i den nasjonale finalen skulle "bedriftene" denne gangen selge frossenfisk. Finalen gikk over seks omganger, så her som på

Begge de finske lagene var tidligere nordiske mestere og gjengangere i finalesammenheng, med deltagelse henholdvis tre og seks ganger før, så de var som vanlig favoritter i

Finske gjengangere

Premieutdeling for definske mestrene, som sikret seg en tur til Paris. konkurransen.

Det var heller ikke første gang Vital Forsikring var med i den nordiske finalen. "Zodiak" fra tidligere NKP Forsikring var deltager også ifjor, men laget måtte da vike plassen for finnene pga en utslagsgivende tabbe tidlig i løpet. Dette hensatte "Zodiak" til en fjerdeplass, og laget var derfor forberedt på en revansje denne gangen.

Nykommere i finalesammenheng var derimot "J anus" fra den forholdsvis nystartede linjen for industriell økonomi ved NTH. Laget, som aldri har væ:t med i Scandinavian Business før, vant den norske finalen i mars, og satset selvsagt også på å vinne den nordiske konkurransen.

to og fire. Disse fire lagene skulle gjennom resten av turneringen ligge helt jevnt, med det svenske laget som en mulig utfordrer.

Uten sjanse i det hele tatt var danskene og islendingene, som konkurrerte om jumboplassen.

Sluttresultatet snudde dessverre opp ned på resultatet fra første omgang. "Zodiak" måtte som nummer to igjen se seg slått av "Regulus" fra Finland, mens det andre finske laget og "Janus" til slutt havnet som henholdsvis nummer tre og fire. Lagene fra Vital Forsikring og NTH satser imidlertid på å knuse finnene på hjemmebane neste år. da den nordiske finalen arrangeres i Helsinki.

Jevn konkurranse

Resten av SBT-arrangementet på Island ble om mulig enda mer vitalt..

Etter første omgang så det bra ut for Norges vedkommende. "Janus" ledet og "Zodiak" lå på tredjeplass, mens finnene var nummer

Vitals lag: Tom Furuhovden. Martin Rimmereide. Ola Lauvstad. Tor Atle Jensen og Jan Gilbert.

AIESEC SEMINAR I BUDAPEST 1\ KE 1990 O

Hva gjør man som fattig NHH student; lei av skolen og studiene, når påskeferien melder seg? Som i alle andre år; reiser på hytta sammen med familien, kanskje? Nei, hytta frister ikke lenger som feriemål.

Den såkalte "familiekosen" avbrytes stadig av krangler, og hverken yæret eller føret er så bra som man håpet på. Ja, hva er da bedre enn å ta seg en tur utenlands for å delta på AIESEC seminar? av Rigmor Eik Hodet var fullt av tanker og forventninger om den forestående uken der jeg stod og ventet på toget som skulle bringe meg til Budapest og en ukes AIESEC seminar. Etter hektisk pakking natten i forveien var jeg endelig klar for "take-off'.

Reisen tok sin tid (bortimot 40 timer l), så det var ikke fritt for at ledd og lemmer føltes en smule støle da jeg tittet ut av "min lille hule" (les: kupeen) vel fremme i Budapest. Utenfor ventet det meg et sjokk; det regnet jo her l Jeg som hadde forestilt meg denne uken som en god erstatning for påskesolen ... Kanskje skulle jeg ha valgt hytta likevel? Været slo imidlertid om like fort som skuffelsen min og holdt seg bra resten av tiden.

Etter å ha trengt meg gjennom menneskemylderet og alle svartebørsvekslerne (dvs. folk med $ i blikket som på dårlig engelsk spurte: "Do you want to change money?"), møtte jeg velkomstkomiteen fra AIESEC og noen av de andre seminardeltakerne, som hadde kommet med samme tog. Det viste seg at jeg var eneste norske representant blant deltakerne som ellers kom fra Tyrkia, England, Tyskland og Frankrike. I samlet tropp dro vi til innkvarteringsstedet; et lite pensjonat som lå idyllisk til 10 trikke- og 2 buss stopp utenfor sentrum.

Seminaret hadde ikke noe gjennomgangstema, men var mer lagt opp som et sosialt og kulturelt treff. Imidlertid ble det i løpet av de første dagene avholdt et par foredrag, der vi ble informert om turismens betydning for Ungarn. Overraskende for mange er turismen en av Ungarns viktigste inntektskilder. Hvert år strømmer rundt 18 millioner turister til dette lille landet som selv har en befolkning på 10 millioner. Etter dagens faglige innslag ble det servert lunsj med ungarske spesialiteter (nydelig, spør du meg l) før de kulturelle gjøremålene fant sted. Her var det ikke snakk om vanlig sightseeing, men derimot "skattejakt" i gamle borger og slott.

Hva er et AIESEC seminar uten fester? Selvfølgelig var det nok av dem.

Det er jo her selve kontaktene knyttes ...

Det ble blant annet arrangert et internasjonalt party, der de ulike lands delegasjoner skulle gi de andre deltakerne en smakebit på deres nasjonale spesialiteter.

Spekematen og flatbrødet som jeg hadde tatt med falt godt i smak, men akevitten gikk det dårligere med. Dagen etter satt jeg fortsatt igjen med 3/4 av litersflasken.

(Tydelig at det ikke hadde vært noen andre nordiske tilstede...)

En kveld fikk vi innføringskurs i ungarsk folkedans. Morro nok, men jeg tror ikke at noen av oss ville ha gjort en lysende "karriere" i den "bransjen". Å holde kontroll over både armer og bein

under dansingen ble for mye for de fleste.

De fire siste dagene dro vi på studietur rundt i den vestlige delen av Ungarn. Vi besøkte Balatonsjøen, Europas grunneste innsjø med en dybde på 2-30 m, små landsbyer langs grensen til Østerrike og badet i de berømte naturkildene med 25 grader varmt vann. Dessuten tror jeg, at jeg nå med sikkerhet kan påstå at jeg har sett alle slott og borger i Ungarn som det er verdt å se l Underveis hadde vi "bare" ett uhell. Det var da motoren på bussen begynte å brenne l Selv om ikke det ungarske kjøkken er så berømt, er den ungarske maten virkelig å anbefale, - så lenge det ikke dreier seg om fiskesuppe: Den koselige fiskerestauranten med utstoppede fiskehoder (l) lå idyllisk til ved en liten innsjø. Bare så synd at idylle,! ble brutt. I vannkanten lå

nemlig døde fisker og fløt sammen med plastavfall og utskylt oppvaskvann. Kan ikke si at suppen fristet mye etter det . synet.

Ja, alt godt har sin ende. også dette seminaret. Tilbake i Budapest var det på tide å bytte adresser og ta farvel med alle vennene. "Vi møtes igjen på neste seminar l" AIESEC arrangerer hele året seminarer rundt om i Europa og ellers i verden . Så for deg som har lyst til å gjøre noe nytt, få mange nye venner og samtidig sett deg om for en billig penge (penger er ikke det en student har mest av) er delte en ypperlig mulighet. Enda en fordel er at du kan reise alene, uten å føle deg alene l Gjør da som jeg gjorde, benytt deg av de gode tilbudene fra AIESEC og meld deg på seminar l For dette er virkelig gøy l

BULLEVUE

20

Onsdag 16. mai 1990

Beskriv en siviløkonom med fire ord?

- Nei, nei ... intelligent, utadvendt, kunnskapsrik og med selvtillit.

VIDARSCHEI

Hvem ville du plassert på en øde øy?

- Erik Solheim.

Og hvorfor det?

- Tja, han er litt for mye interessert i å dele godene, i stedet for å skape dem.

Ditt beste minne fra 80-åra?

- Hawaii. Der hadde jeg et sabbatsår i 81 82.

Og det anbefales?

- Absolutt. Anbefales for studier av fors.kjellige slag ... (?)

Hvem er Leif B. Methlie?

- Det må du spØrre andre om.

Hva brenner du for?

- Akkurat nå er jeg opptatt av NHH. Det er mange store saker å ta stilling til. Det tar (dessverre) mye tid.

Hva er likheten mellom deg og Sissel Kyrkjebø?

- Begge er seriøse, innen hvert vårt fag.

Det beste teaterstykket du har sett?

- Hamlet, med Jarl Kulle (Dramaten i Stockholm) Hva er det verste du vet?

- Jeg synes det er ille når folk baktaler andre.

Ditt livsmotto?

- Tja, kanskje at man får løse oppgavene etter beste evne.

Hva er en mislykket kveld for deg?

- Når jeg går hjem med vondt i hodet, og føler at jeg har kastet bort noen timer. Enten det er nå hjem fra fest eller arbeid.

Har du sett revyen-90?

- Ja, og jeg synes den var bra.

og har kanskje litt liten omstillingsevne.

Hva gjør du 17. mai?

- Spiser frokost her på skolen. Ellers blir det en rolig dag sammen med familien.

Til slutt; hva med studentene på NHH? - I studentforeningssammenheng er studentene kreative. I studiesammenheng er de kanskje litt for verbale i forhold til analytiske.

H va kan vi lære av deg?

- Jeg tror jeg er samvittighetsfull.

To stygge ord om NHH? - Hmm ... Skolen er litt for tilbaketrukket,

Fosswinkelsgt. 11 5007 Bergen Tlf. : (05) 96 12 20

-

KOPIER ! NG A4 FORMAT .......... FRA KR. 0.80

-

A.TTESTKOPIERING

Spesialforretnzng i blomster

_. FORSTR ./ FORMii\: :';K. -

INN31NDINC3 .... ... : .. . ....... ..... ....... . FRA KR . 15.00

?tikftar6

VI KOPIERER BL. A . .

- SEMESTEROP-PGAVER .-

ME LLOMFAGSOPPGAVER HOVEDF.tl.GSOPPGAVER

~I LEVERER DISSE FERDIGSORTERT OG INNBUNDET, ALT ETTER ØNSKE .

APNINGSTIDEn :

MAND.-FRED.: L0RD . :

9.00 - 16. 00 STENGT

~uuft[

GARTNERI OG BLOMSTERHANDEL NYGÅRDSGATEN 4 - 5000 BERGEN TELEFON 32 50 82

cr

interflora

BULLEVUE

21

Onsdag 16. mai 1990

Bullevues avslutningsmøte var naturlig nok lagt til Bellevue, og takket være velvillig sponsing fra deres side kunne det hele gjennomføres uten de største innrykkene i studielånene.

I ekte bergensvær viste Bellevue seg fra sin beste side, og skue fra terassen ut over Bergen var så nydelig at til og med Bulles utenbys studenter måtte vedgå at det kan være fint i Bergen Maten var naturlig nok av første klasse, og særlig den helkokte laksen vakte ~tor oppsikt hos de etterhvert så matkyndige avismedlemmene. Nykokt laks ul tross prikken over i-en var uten tvil de ferske jordbærene, og hadde vi ikke fått . sommerstemningen allerede så fikk VI den da.

God og mett og vel tilfreds med e~ h~vt års innsats kunne vi med trygg forvlssmng utbringe såvel Bullevues som Bellevues skål, og bare ønske våre etterfølgere lykke til.

(Foto: Ove H. Brud/øs)

STUDENTPRISER HVER DAG

Vi på .

NHH gar .

.

O

O

pa ~E~ APN. TIDER: MAND. FRED.

10.00 - 17.00

o

ONSD. 10.00 - 19.00 LØRD. 10.00 - 14.00

o

VI TAR HARET DITT PA ALVOR

OLE BULLS PL/\SS

BULLEVUE

22

Onsdag 16. mai 1990

Konserter: Nygårdsparken '2b.Cf) Dance With A 8tronger !)il!. fl kr.75.- i Grieghallen

..

Nattjazz: (Utdrag:) 23.Cf) Phillip Catherine/Olav Dale etc.

Bratland/Vaæoncelos/Kleive/Ofsdal 27.Cf) Mari Boine Persen Poems for Trio {!J frode Rasmussen

Kino: Konsertpaleet.: (utdrag) Coq Rouge Min venstre fot Mord og andre misforståelser

1939

Tealer,

~.

.

WfJ5 Jan Erik Vold Hot Cargo 0106 Masqualero 03.06 Anne Grete Preus · An Evening With Monk .

&rraquinia-krigerdronningen Vinn eller dø . .

The raboubus Baker Boys

Grønt-for på Slaktebenken Som sistemann i Bullevues prøvespisende redaksjon falt ikke . valget av restaurant så veldig vanskelig. Som avrunding av Bullevues lille matguide var det Slagteriet som enten skulle slaktes eller få sin velfortjente ros.

sikk, er Slagteriet Music Pub absolutt et alternativ, men for de som vil nyte maten sin i fred og ro er det kanskje bedre steder.

Vi bestemte oss for å prØve noe som for oss begge var helt nytt, nemlig en vegetarrett. To Vegetar "Texas" . med champignoner, blomI

kål, tomat, maiskolbe, broccoli, bakt potet som hovedingredienser ble bestilt. Dette var tydeligvis ikke den vanskeligste retten å tilberede, for det tok ikke mange minuttene før grønnsakene var servert på bordet. Nå , kan man kanskje si at det ikke er så veldig spennende å bare spise grønnsaker, men

en gang i blant har vel alle godt av å få i seg litt grønt. Men bevares så glade vi er for at vi ikke er vegetarianere, det var liksom noe som manglet. Neste gang faller nok valget på en av husets spesialiteter, nemlig kjøttretter. Slagteriet er jo først og fremst kjent for sine gode kjøttretter. Selv om retten bestod av "bare" grønnsaker var den usedvanlig mettende. Verken min bordvenninne eller jeg klarte og komme helt til bunns i alle ingrediensene, dette tross dyp konsentrasjon, noe som skulle tyde på at porsjonene er store nok til å bli mette av.

Prismessig ligger Slagteriet sånn midt på treet, rundt en og en halv "Camilla" for en stor biffrett.

Det som er så fint med Slagteriet er at de serverer mat til langt på natt. Åpningstiden er fra 19.00 til 03.00 hver dag, eller rettere sagt hver natt. For de som skulle få lyst på noe å bite i sånn etter kveldsnytt, men ikke nøyer seg med å "stappe en puck i trynet" (spise hamburger), er det et alternativ å la valget falle på Slagteriet, som du finner i Walckendorffsgate 1, vis il vis Torgalmenningen.

LARS KOLBJ0RNSEN

Utstyrt med det lille magiske middagskortet var det ikke behov for å ta i bruk de helt store talegavene for å få henne med seg ut for å spise denne ellers så strålende søndag ettermiddag. Grunnet det flotte været og den fine temperaturen fant vi det naturlig å stikke innom et av byens utesteder for å få oss noe skummende drikke før vi skulle gi vår dom over Slag- . teriets gastronomiske evner.

Da vi omsider entret restauranten rundt kvart over elleve ble vi møtt med levende musikk og en hyggelig betjening som viste oss til et fi nt lite bord. Et par bord bortenfor satt noen i Brannledelsenog surmulet etter tapet tidligere på dagen, men da ingen av oss er utpregete Brannsupportere betydde ikke dette tapet så mye.

Omkranset med gamle reklameskilt og andre antikviteter på veggen fant vi fort tonen i kjellerlokalene hos Slagteriet. For de som liker å innta sin rett i ungdommelige omgivelser og til akkompagnement av heftig rock eller annen levende mu-

BULLEVUE TESTER:

fY Q9)1I Kortet kjøpes: !

OK Team, Torgalmenningen6 .• 5014Bergen tlf. 32 7975

l.

Eli

\1~ olJand p~ en j Eli Vinte olJand k Iam. rOrk o sOm ~et kaos anene. ;: rett i h van]" kevel av lJedb :§ g~d ælene . sPiret Og ::;e lekte Om r, e VI 2. Sko nterstumm Stret som Over Uland e mØll van natte ene sa til dIet n ble ngo en e gamle nSte StOr p~ EdinbUrgh osOm SVaj r alt varet i en m.l kelilje fo _ o at Sel s~ sal I d v~ , Smile. Veste l(~dUftende ind fra 3 bad Og fri havet . No de v~ skt Ma. rge . 'get ~

men;~

\..esesa\el' tø{t\{t\es

fote\esl'il'ge~~u~!\ {t\iddagel' b\\! e

'li f\o\C\<.et oss rul'dt 1:'1'l' .

Det et SVel'l'\l'g, 'iJOVvel' siUef

i~lSte

o~

f,l'gas)e{t\el'tet et V~ toVV glede i det el'e sil'l'e i det at\dte ø'leb\\Ø.

o,

i F/;>~eksPloa Pa,A etLU.dan h 'ger erte b Som om. av . rTUk aldri s ve ISfjelJ 'g gult elIte fj . nnlige . ,som og grø llU ,JOrd smilt ni, Wr nære· ' eoo..AI. levjghete o nShØYde

lYS~mget aa: .bl~u ~hagene f~r

1-Æel' a\d<-,

'o/~eguttet

s~uffet oss

'li ,ig)el' el' f,_nas)on.

Du Vustet oss i nakkel', (\rivet osS {t\ot mhlet.

Dagene bur tul'ge, . slitsOmme,uuthOldelige.

Men hva hadde studentlivet vært uten deg'? llvem hadde gitt oss i1\sViras)on og stYtke'?

1:akk,ekSatl\enss\lØkelSe .

DUe Rose med dr .skjønn vel dUftm Sterk endekr,e,

Din ,._ one "UO . ang S 'PPer full av 'Pensti velfo liv g, rmet 1

Dine · ' UUry Ord enn nOe kkerm erp A n andr: a sek Du. es. under ,mm rOse 0./1.8. .

....

u

PA KORNET Hva ville du ha sagt i max?

Agnar Sandmo Jeg synes jeg har fått sagt det meste.

ERØR

Jeg ville ha forklart hvorfor Adam Sm iths hånd egentli g er usynlig,

Gjesdahl , Bed.anal. er for hjem~n hva løping er for hjertet. .

n Gjerde Etter endelig å ha fått foreleserprisen, skal jeg nå trappe ned. Stipendiatene skal få lov komme til ordet.

(jod sommer!!!

:Jiifseri -'l3u[[e